diff --git "a/data/2017-09/0045.json" "b/data/2017-09/0045.json"
new file mode 100644--- /dev/null
+++ "b/data/2017-09/0045.json"
@@ -0,0 +1,1000 @@
+{"url": "https://elektronik-lavpris.dk/p135905/17w-5r6-ax-modstand-56-17-w-10-kh218-8-10b-5r6/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00406-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:45Z", "text": "| Resistans        | 5.6 Ohm        |\n| Nominel effekt   | 17 W           |\n| Tolerance        | \u00b110 %          |\n| Temperaturomr\u00e5de | \\-55...+200 \u00b0C |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "478b4aa5-eb00-438e-9cf9-8863277751a4"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/34309-Ny+funksjonalitet%3A+Deltager+p%C3%A5+fest.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00507-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:02Z", "text": "# Ny funksjonalitet: Deltager p\u00e5 fest\n\n (mann 52 \u00e5r fra Oslo)  ti. 1 jan. 2008 23:05  Privat melding \n\nJeg synes det hadde v\u00e6rt fint med en mulighet for \u00e5 se hvem som var p\u00e5 festen vi netop var p\u00e5, snakkede med mange, men og noen som jeg fikk snakket litt for lite med, blir litt vanskelig \u00e5 huske alle og derved kan man jo miste kontakten til noen man gjerne ville ha hat mer kontakt med. Det kunne jo v\u00e6re en s\u00f8kefunksjon som kun gjalt de som var p\u00e5 festen f.eks.\n\n (kvinne 48 \u00e5r fra Oslo)  ti. 1 jan. 2008 23:06  Privat melding \nSUPERT forslag\\!\\!  \n  \nNatti natt Cino\n\nSkjult ID med pseudonym Felix ti. 1 jan. 2008 23:10  \n\nGlimrende, forslag :-)  \n  \nGod natt til dere alle.  \nJeg skal tidlig opp i morgen og langt av g\u00e5rde p\u00e5 jobb.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "280f147b-518e-46ef-b14f-1b964f57de2c"}
+{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/far-ikke-fjernet-lastebilene/19.4122", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:17:47Z", "text": "## F\u00e5r ikke fjernet lastebilene\n\n\n\n\u00a0\nFortsatt parkeres det trailere og lastebiler i stort antall p\u00e5 innfartsparkeringen til Mariholtet i \u00d8stmarka, samt p\u00e5 n\u00e6rliggende veier. Parkeringsplassen p\u00e5 Ellingsrud er tiltenkt brukere av marka, men er blitt et hvile- og stoppested for trailersj\u00e5f\u00f8rer. Leder av Alna bydelsutvalg, Knut R\u00f8li (Ap), er oppgitt over at myndighetene etter s\u00e5 lang tid ikke har klart \u00e5 finne egnede hvilesteder for sj\u00e5f\u00f8rene.\n\nSkrevet av:  \nCaroline Bremer\n\nPublisert:  \n26.07.2013 kl 16:00\n\n\\-\u00a0N\u00e5 er jeg frustrert. Dette har g\u00e5tt over s\u00e5 lang tid, og ingenting har blitt gjort. Man burde funnet en l\u00f8sning p\u00e5 problemet til n\u00e5, sier Knut R\u00f8li oppgitt.  \n  \nSelv om han forst\u00e5r at sj\u00e5f\u00f8rene trenger et sted \u00e5 v\u00e6re, mener han at det ikke burde v\u00e6rt lov \u00e5 parkere lastebiler p\u00e5 plassen. P\u00e5 parkeringsplassen st\u00e5r det flere store lastebiler. Noen med gardinene for og p\u00e5 tomgang. Det indikerer at det sover noen inne i bilen. Andre steder st\u00e5r det gjensatte tilhengere. S\u00f8ppel er ogs\u00e5 str\u00f8dd langs gresset.\n\n### \\-\u00a0Det er forferdelig, og de som parkerer her har jo ingen fasiliteter. Det er satt opp noen s\u00f8plekasser, men de blir ikke godt nok brukt. Lastebilene st\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5 tomgang, og det er et milj\u00f8problem, sier han.\n\n### Forst\u00e5r sj\u00e5f\u00f8rene\n\nR\u00f8li mener det har g\u00e5tt s\u00e5 langt at han n\u00e5 har satt bydelsoverlegen p\u00e5 saken.  \n  \n\\-\u00a0P\u00e5 grunn av manglende sanit\u00e6re forhold kan det v\u00e6re en smittevernsak, sier han.  \n  \nBU-lederen skj\u00f8nner at lastebilsj\u00e5f\u00f8rene m\u00e5 ha et sted \u00e5 hvile. Men han mener de burde f\u00e5 det tilrettelagt.\n\n### \\-\u00a0Det er systemet i bunn jeg mener m\u00e5 finne tilpassede steder med serviceanlegg. Oslo kommune og Statens Vegvesen, sier han.\n\nSaken har flere ganger v\u00e6rt p\u00e5 trykk i Akers Avis Groruddalen. Fra f\u00f8r av har Knut R\u00f8li ytret sin bekymring, sist var det beboer Alf Paasche som bor i omr\u00e5det. Han sa til avisa fredag 12. juli at omr\u00e5det dekkes til med store biler.  \n  \n\\-\u00a0Veien ved broen, som er like ved fotballbanen, er ganske smal. Her kj\u00f8rer det da store lastebiler, og det skaper ikke akkurat noen god trafikkflyt.\n\n### For lang tid\n\nSeniorr\u00e5dgiver Odd Olav Brattebakke i Bymilj\u00f8etaten ytret seg ogs\u00e5 til avisa om saken. Han mener folk b\u00f8r ta kontakt med Bymilj\u00f8etaten og legge fram sine saker.  \n  \n\\- Jeg vil r\u00e5de beboerne til \u00e5 henvende seg til Bymilj\u00f8etaten og legge fram nye momenter i saken, slik at man kan vurdere dette p\u00e5 nytt.\n\nBU-leder Knut R\u00f8li mener at en l\u00f8sning burde allerede v\u00e6rt p\u00e5 plass for lenge siden.  \n  \n**-\u00a0Poenget er at bydelsutvalget har i lang tid pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 til en l\u00f8sning, men det er ikke oss det st\u00e5r p\u00e5. Vi har ikke den makta. Jeg skj\u00f8nner at det vil ta tid \u00e5 utrede en l\u00f8sning p\u00e5 hvor lastebilsj\u00e5f\u00f8rene kan parkere, men vi har et akutt problem her som vi vil ha stoppet, understreker Knut R\u00f8li.**\n\n### Skummelt m\u00f8te\n\nSenterdirekt\u00f8r p\u00e5 Alna senter, Hans Georg Helberg, er ofte ute og sykler. Det hender han svinger innom veien mot Mariholtet. For ikke s\u00e5 lenge siden fikk han et ubehagelig m\u00f8te med en stor lastebil.  \n  \n\\-\u00a0Jeg svingte inn p\u00e5 siste sving inn mot parkeringsplassen. Den er veldig krapp og for smal, men jeg klarer \u00e5 se traileren som kom mot meg. Derfor tr\u00e5kker jeg rolig fremover og ante fred og ingen fare. Men jeg s\u00e5 ikke hengeren bak, som kuttet svingen slik at jeg m\u00e5tte bykse unna og ut av veien. Det kunne g\u00e5tt veldig ille, sier han.  \n  \nHelberg skrev derfor et brev til bydelen.\n\n### \\-\u00a0Jeg skrev utifra et sikkerhetssynspunkt. Her er det stor trafikk, og jeg s\u00e5 en kvinne med barnevogn komme over veien. Det er ogs\u00e5 mange barn i omr\u00e5det, samt ridesenter. Det er ikke slik at trailertrafikk h\u00f8rer til et utfartsted for rekreasjon, sier han.\n\n### Har absolutt blitt verre\n\nBente D\u00f8rum eier Ellingsrud g\u00e5rd og har bodd der omtrent hele livet. Hun mener lastebilparkeringen ved markabommen har tatt fullstendig av den siste tiden.  \n  \n\u00a0  \n  \n\\-\u00a0Jeg har bodd her store deler av mitt liv og det har absolutt blitt verre. Langs Karolinerveien parkeres det tilhengere og det har aldri v\u00e6rt slik det er n\u00e5. Samtidig kj\u00f8rer tunge trailere gjerne med stor fart p\u00e5 veien, sier hun frustrert.  \n  \nHun har sett flere flere nesten-ulykker med sm\u00e5 barn.\n\n### \\-\u00a0Det er ikke en vei som er laget for lastebiler og tungtrafikk. Det forbauser meg at det skal satses s\u00e5 mye p\u00e5 Groruddalen, ogs\u00e5 \u00f8delegger kommunen en perle som dette.\n\nI lang tid har hun og flere skrevet til Bymilj\u00f8etaten og Friluftsetaten.  \n  \n\\-\u00a0De fraskriver seg alt ansvar, og jeg lurer p\u00e5 hvem som kan gj\u00f8re noe med dette. Det er ikke riktig at Oslo er eneste hovedstad som ikke har ordentlig rasteplass for trailersj\u00e5f\u00f8rere. Det finnes uendelige muligheter, men kommunen virker handlingslammet, sier hun.\n\n### Frustrerende\n\nHun har ogs\u00e5 v\u00e6rt i kontakt med politiet flere ganger, som mener det ikke er et stort problem.  \n  \n\\-\u00a0I et brev fra politiet st\u00e5r det at de har talt opp ni trailere og at det ikke er mye. Men hvor g\u00e5r egentlig grensa?, sp\u00f8r hun.\n\nHun har selv opplevd flere nesten-ulykker p\u00e5 hesteryggen i m\u00f8te med tungtrafikken.  \n  \n\\-\u00a0Jeg red ut av all\u00e9en og s\u00e5 kommer det en trailer i full fart. Jeg kom bakfra, og tenkte at jeg kom til \u00e5 d\u00f8. Det er veldig smalt der, og hester er levende dyr. De skvetter. Ved et mirakel sto hesten helt stille, og traileren sneiet oss omtrent. Det er stusselig at det skal g\u00e5 s\u00e5 lang tid f\u00f8r noen gj\u00f8r noe med problemet, fastsl\u00e5r hun.\n\n### *Akers Avis Groruddalen har v\u00e6rt i kontakt med samferdselsbyr\u00e5d Ola Elvestuen (V). Han skal se p\u00e5 saken og komme med tilsvar. Oppf\u00f8lgerartikkel kommer i neste utgave av Akers Avis Groruddalen, onsdag 31. juli.*\n\n## Siste nytt i Nyheter\n\n\n\n\n\n## \u2013\u00a0Det hadde blitt et himla br\u00e5k\n\n  - Groruddalen\n  - \nCarl I. Hagen (Frp) fikk tilsendt kronikken til Pihl fra undertegnede. Han er enig i at vestkanten mest sannsynlig hadde satt alle mann p\u00e5 dekk om Statens vegvesen bestemte seg for \u00e5 utrede forslag om \u00e5 bygge ut en motorvei der istedet.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Tegn p\u00e5 at vi m\u00e5 begynne \u00e5 br\u00e5ke mer\n\n  - Groruddalen\n  - \nDa Roger Pihl skrev kommentaren \u00abLegg dritten til Groruddalen\u00bb ante han ikke at han skulle f\u00e5 s\u00e5 stor respons. Artikkelen er en av de mest delte i avisens kanaler p\u00e5 nett. Pihl mener det er et signal om at Groruddalen m\u00e5 begynne \u00e5 st\u00e5 opp for seg selv.\n\n\n## Vil verne om Fossumbekken \u2013\u00a0og Groruddalen\n\n\n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\n\n## ...vent med applausen\n\n  - Aker sykehus\n  - \nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n  - politih\u00f8gskolen\n  - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\n## Eiendomsskatten \u00f8ker mest p\u00e5 \u00f8stkanten i 2017\n\n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n  - Eiendomsskatt\n  - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n  - Oslo kommune\n  - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf223352-3e4a-4c99-b87c-1026cb221a29"}
+{"url": "http://canariajournalen.no/Verdt-aa-se/Fortidsminner/Enda-ett-kjempeegg-funnet-paa-Lanzarote", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00538-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:12Z", "text": "\n# Enda ett kjempeegg funnet p\u00e5 Lanzarote\n\nI den fjerde utgravingskampanjen i Famara-massivet p\u00e5 Lanzarote er det funnet et fossilt kjempeegg. Det er det \u00e5ttende egget som er funnet siden utgravingene startet i 2010.\n\nUtgravingene p\u00e5gikk denne gangen fra 4. til 24. august, skriver \u00f8yr\u00e5det i en pressemelding.\n\nEgget har beholdt formen og volumet, men mangler en bit.\n\nForskerne har forel\u00f8pig ikke kommet til enighet om hvilken type fugler eggene stammer fra. Noen mener de er fra en gigantisk strutseart. Andre mener at de er fra en sj\u00f8fugl.\n\nDet er heller ikke kjent hvordan kjempefuglene kom til Lanzarote, hvordan de levde, og hvorfor de forsvant.\n\n# Karneval i Maspalomas\n\n03.03.2017 21:00 - 12.03.2017 23:55\n\n\n\n# En komplett ferie\u00f8y\n\nGran Canaria byr p\u00e5 dramatisk og vakker natur, interessante fortidsminner, spennende arkitektur og trivelige bymilj\u00f8er.\n\n# Yrende kulturliv\n\nDen musikk- og kulturinteresserte har mye \u00e5 glede seg over p\u00e5 Gran Canaria. Nesten hver dag er det konserter, opptredener og utstillinger et eller annet sted p\u00e5 \u00f8ya.\n\n# Uts\u00f8kte r\u00e5varer\n\n\n\nGode r\u00e5varer, originale oppskrifter og smakrike retter preger matkulturen p\u00e5 Gran Canaria. Flere retter er enkel, god og n\u00e6ringsrik husmannskost.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1929225a-8205-419c-a589-235bb7285406"}
+{"url": "http://www.klikk.no/incoming/article1582495.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00218-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:08Z", "text": "# BRUDEKJOLEN\n\n## Finn brudekjolen til din kroppsfasong\n\n### Er du usikker p\u00e5 hva slags kjole som passer din kroppsfasong? Vi har tatt en prat med brudekjole-ekspert Sandra Calder\u00f3n fra Kristins Brudesalong i Oslo som gir deg sine beste tips.\n\n\n\nDet er ikke lett \u00e5 vite hvor man skal begynne, eller hva man skal se etter n\u00e5r man skal finne den rette kjolen.\n\nCharlotte Morits,\n\nOppdatert 21.5.15\n\nPublisert 21.5.15\n\n\n\n \nAmerikanske Sandra jobber i Kristins Brudesalong i Oslo og har over ti \u00e5rs erfaring i bransjen. Hun har blant annet jobbet for TV-sensasjonen \u00abSay Yes To The Dress\u00bb som ogs\u00e5 vises i Norge.\n\n**Dr\u00f8mmer du om en tubekjole med stort tyllskj\u00f8rt, eller en brudekjole med havfruesilhuett? Du har kanskje funnet dr\u00f8mmekjolen utstilt i et butikkvindu eller i et magasin, men hvordan vet du om denne kjolen passer nettopp din kroppsfasong?**\n\nOfte er det slik at kjolen du har sett for deg ikke sitter like godt p\u00e5 din kropp som p\u00e5 modellen. Det gjelder \u00e5 finne den kjolefasongen som passer din kropp. Vi har spurt Sandra fra Kristins Brudesalong i Oslo om noen tips til hva man b\u00f8r tenkte p\u00e5 ved ulike kroppsfasonger.\n\n**Fremhev det som er bra. Er du spesielt forn\u00f8yd med for eksempel midjen din, kan du bruke et belte med sl\u00f8yfe her. Det trekker blikket dit.**\n\n**Det viktigste er selvf\u00f8lgelig at du f\u00f8ler deg vel i kjolen, men her er noen r\u00e5d som kan hjelpe deg i riktig retning:**\n\n**Tynn:** Her kommer det an p\u00e5 hvor h\u00f8y du er. Hvis du er veldig h\u00f8y kan du g\u00e5 i nesten alt. Hvis du er lav kan en kjole med tynne stropper og A-formet skj\u00f8rt med naturlig liv v\u00e6re fint. Tettsittende kjoler og havfruefasong kan ogs\u00e5 fungere godt, s\u00e5 lenge de kuttes ved hoftene eller kn\u00e6rne.\n\n\n\n \nHvis du er lav kan en kjole med tynne stropper og A-formet skj\u00f8rt med naturlig liv v\u00e6re fint. Denne er Jesus Peiro 2015.\n\n**Formfull:** Har du timeglass-fasong kan du bruke nesten alt. Mange med mye former er redde for\u00a0\u00e5 vise seg frem og pr\u00f8ver kjoler med mye stoff for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 gjemme dem bort. Dette gj\u00f8r bare at du ser st\u00f8rre ut enn du er. Velg heller tettsittende kjoler i myke stoffer som fremhever de vakre formene dine. Se etter kjoler som gir deg en fin silhuett. Litt drapering p\u00e5 magen, kan b\u00e5de gi form til silhuetten og kamuflere det du eventuelt vil skjule. Hvis du liker prinsesse-looken b\u00f8r du velge en A-formet kjole med et langt sl\u00f8r, gjerne med blonder.\n\n\n\n \nDu kan gjerne velge tettsittende kjoler selv om du er formfull. Det er bare fint \u00e5 fremheve dine naturlige former. Velg gjerne blonder og mye stoffer. Denne heter Laren og er fra Pronovias 2015.\n\n**Store bryster:** V-utringning er ofte fint p\u00e5 de med store bryster. Men her er det ingen regler, s\u00e5 ikke heng deg for mye opp i det. Er kjolen godt laget kan en stroppl\u00f8s kjole v\u00e6re vel s\u00e5 komfortabel og sitte like fint. P\u00e5 den andre siden; hvis det ikke er en kjole av god kvalitet, kan den fort skli ned. Men \u00e9n ting du kanskje b\u00f8r unng\u00e5 er h\u00f8yhalsede kjoler.\n\n\n\n \nHar du store bryster kan en kjole med v-utringning v\u00e6re fint. Denne heter Ocumo og er fra Pronovias 2015.\n\n**H\u00f8y eller lav:** Er du ekstra h\u00f8y, er det lurt \u00e5 h\u00f8re med brudesalongen om de har kjoler som kan bestilles med ekstra lengde eller kan tilpasses, og hva det eventuelt koster. Det samme gjelder om du er veldig lav. Bare s\u00f8rg for at kjolen kan gj\u00f8res kortere uten at du \u00f8delegger fasongen.\n\n Del p\u00e5 Twitter \nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60dcb253-e387-499f-ac71-f114a1a504aa"}
+{"url": "http://www.alassiodonna.com/?lang=da", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:39:19Z", "text": "## Alassio Donna pr Ussita\n\n\n\nDen Alassio Kvinder Association arrangerer 26 November p\u00e5 Hotel Aida am 21.00 arrangementet \"Sammen at genopbygge ... sammen til Ussita\". Efter middag med s\u00f8de, bobler og musikalsk bingo. L\u00e6ge Marco f\u00f8rer med musikalsk underholdning af Master Umberto Benny. Performance i hj\u00e6lp af de jordsk\u00e6lvsramte by Ussita (MC) g\u00e5. Provenuet vil helt og direkte blive doneret til byen Ussita. G\u00e6st af aftenen borgmester Ill.mo Ussita Mr.. Marco Rinaldi. Vi venter. **Info og reservationer 018260011 \u2013 3468268530 \u2013 kontante donationer til fordel for byen Ussita.** Hvem \u00f8nsker at donere midler til befolkningen i Ussita, h\u00e5rdt ramt af jordsk\u00e6lvet i 24 august 2016 og senere de af 26 e 30 Oktober 2016, Du kan g\u00f8re det ved bankoverf\u00f8rsel ved hj\u00e6lp af f\u00f8lgende koordinater: ****NUOVA BANCA DELLE MARCHE SPA \u2013 FILIALE DI USSITA(MC) IBAN: IT60P 06055 69230 000000000948 BENFICIARIO: COMUNE DI USSITA CAUSALE:**** Emergenza Terremoto Ussita Tutte le spese effettuate con i fondi verranno puntualmente rendicontate. Si ringrazia tutti coloro che vorranno dare il loro contributo in questo momento di cos\u00ec grande difficolt\u00e0. Popolazione: 444 abitanti (Istat 01/01/2016). Superficie: 55,30 kmq.**  \n## Evento Benefico all'Hotel Aida di Alassio\n\n\n\nAlassio riscopre il piacere del divertimento e del buongusto. Sar\u00e0 un'estate ricca di appuntamenti e di colpi di scena con i \"DINNER SHOW\" nel suggestivo Garden dell'Hotel Aida di Alassio, con la partecipazione di grandi artisti della musica Italiana. \"EVENTO BENEFICO\" gioved\u00ec 30 giugno ore 21.00 \"ALASSIO DONNA\" a favore della Associazione Italiana per la lotta al Neuroblastoma del Gaslini di Genova con il concerto di FRANCO FASANO & Friends. Sar\u00e0 un viaggio nella musica d'autore con le canzoni pi\u00f9 significative della sua carriera. Come non ricordare: \"Mi manchi, Ti  \n## Concertango l\u00f8rdag 12 December til Alassio\n\n\n\nDen almennyttige forening \"Alassio Woman\" organiserer, l\u00f8rdag 12 december 2015 pm 21.00, ved \"L Palalassio. Ravizza \"Via Giovanni Battista i Alassio, showet for velg\u00f8renhed \"Concertango\". Den foresl\u00e5ede show, Form\u00e5let er at sprede den musikalske og litter\u00e6re kultur knyttet til tango. Det er en bred anvendelighed koncert (st\u00f8rstedelen af \u200b\u200bde udf\u00f8rte melodier er kendt for offentligheden) kombinerer sofistikerede de optr\u00e6dende og fremragende behandling til en stor f\u00f8lelsesm\u00e6ssig kraft. Jeg Piu celebre tanke argentinske (da Villoldo til Gardel og Piazzolla) De er pr\u00e6senteret med\n\n## Vi taler om adoptioner\n\n\n\nForeningen Alassio Kvinde i partnerskab med \"For\u00e6ldre bliver Onlus\" (adoptivfamilier) e G.I.C.A. (Herunder for\u00e6ldre Alassio Udvalg) arrangerer 29 Maj 2015, p\u00e5 konferencesalen af \u200b\u200bHotel Corso Alassio, Alle malm 21.00, et m\u00f8de \u00e5bent for alle p\u00e5 vedtagelse. Pr\u00e6sentation af bogen \"Projekt Aranjuez, dagbog af en plejemor \"af Paola Minussi, forfatter og guitar l\u00e6rer p\u00e5 konservatoriet i Basel. En chance for virkelig at tale med forfatteren af \u200b\u200bbogen, mor to gange gennem vedtagelsen, at han gennem sin musik vil fort\u00e6lle' stien til tider tragikomiske at ankomme til at vedtage en s\u00f8n. for information, tel. 0182.642494 Hotel Corso Alassio - Gratis adgang \u2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5f9948b-af4c-442f-9a81-145fd4763a63"}
+{"url": "http://docplayer.me/187551-Rapport-fra-arkeologisk-registrering-i-forbindelse-med-reguleringsplan-for-svultningasen-hyttefelt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00218-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:46:26Z", "text": "1 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED REGULERINGSPLAN FOR SVULTNING\u00c5SEN HYTTEFELT Rendalen kommune, Hedmark fylke Gnr./Bnr. 10/6 m.fl F.komm. saks nr: 08/27711 \u00d8K-kartblad: CT Tidsrom i felt (dato): , Tiltakshaver: Timer i felt: 18 timer Deltakere: Timer for- og etterarbeid: 5 timer Rapport skrevet May-Tove Smiseth av/dato: Statskog SF & Svultning\u00e5sen Sameie Ove Holseng May-Tove Smiseth Konklusjon: Ingen automatisk fredete kulturminner ble funnet i unders\u00f8kelsesomr\u00e5det. Et kulturminne utenfor unders\u00f8kelsesomr\u00e5det (id.nr:121069) ble registrert. Vernestatus er forel\u00f8pig uavklart. Bilde 1: Panoramabilde av Svultnings\u00e5sen. Foto tatt av tiltakshaver.\n\n3 1.0 Bakgrunn for unders\u00f8kelsen Tiltakshaver \u00f8nsker \u00e5 tilrettelegge gjeldende omr\u00e5de til hyttebygging. De n\u00e6rmeste kulturminnene vi kjenner til er kullgroper, jernfremstillingsanlegg og fangstgroper i omr\u00e5det Holla-Gr\u00f8ndalen i nord\u00f8st, og en del kullgroper i hytteomr\u00e5det ved \u00d8stvollen i s\u00f8r. Ut ifra omr\u00e5dets topografiske forhold vurderes deler av omr\u00e5det \u00e5 ha til dels stort potensial for utmarksrelaterte kulturminner, og da spesielt med tanke p\u00e5 jernfremstillingsanlegg og kullgroper. Navn som J\u00f8nnbekken like s\u00f8r for omr\u00e5det styrker denne antagelsen. Begrepet kulturminne/kulturmilj\u00f8: -grunnlag for registreringsarbeidet Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i v\u00e5rt fysiske milj\u00f8, herunder ogs\u00e5 lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmilj\u00f8 er ment omr\u00e5de der kulturminner inng\u00e5r som en del av en st\u00f8rre helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven er det skilt mellom automatisk fredet kulturminner (fornminne) og kulturminne fra nyere tid. Begrepet automatisk fredet kulturminne og fornminne brukes ofte synonymt. Kulturminnelova inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er \u00e5 oppfatte som automatisk freda i henhold til lova, jfr. 4. Dette er kulturminner som er beskytta p\u00e5 grunn av sin h\u00f8ye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, dvs. kulturminner som er eldre enn reformasjonen, (fra f\u00f8r 1537). Loven inneholder ogs\u00e5 egne fredningsbestemmelser knyttet til samiske kulturminner og skipsfunn. Denne typen kulturminner faller utenfor dette utredningsarbeidet. 2.0 Unders\u00f8kelsesomr\u00e5det/topografi Unders\u00f8kelsesomr\u00e5det er ca 2 km langt og varierer fra ca m bredt og ligger ca. 3 km \u00f8st for Ren\u00e5vangen i vest. Unders\u00f8kelsesomr\u00e5det best\u00e5r stort sett av blokkmark og myrlendt omr\u00e5de ispedd t\u00f8rre furumoer. 3.0 Tidligere funn N\u00e6rmeste funn ligger ved Holla s\u00e6ter, nesten 5 km fra planomr\u00e5det. Funnene inneb\u00e6rer slagghauger og kullgroper. 4.0 Metode Registreringen ble utf\u00f8rt ved overflateregistrering. Overflateregistrering benyttes for \u00e5 p\u00e5vise kulturminner som er synlige p\u00e5 overflaten. Metoden foreg\u00e5r ved s\u00f8k gjennom terrenget for \u00e5 visuelt p\u00e5vise strukturer som f.eks. gravminner, rydningsr\u00f8yser, kullgroper, fangstgroper, mm. I tvilstilfeller benyttes jordbor for \u00e5 p\u00e5vise eventuelle kull eller steinstrukturer i grunnen. P\u00e5viste automatisk freda kulturminner blir kartfestet ved bruk av GPS og beskrevet p\u00e5 registreringsskjema. I f\u00f8lge Kulturminneloven 4 er kulturminner eldre enn \u00e5r 1537 automatisk freda. Nyere tids kulturminner er ikke omfattet av den automatiske fredningen, med unntak av samiske kulturminner eldre enn 100 \u00e5r som ogs\u00e5 er freda. I hovedsak omfatter derfor registreringen ikke nyere tids kulturminner, men i en del tilfeller er det likevel vanlig \u00e5 gi nyere tids kulturminner en enkel stedfesting samt en kortfattet dokumentering uten at disse blir freda.\n\n\n\n4 Lokaliseringsfaktorer Vurderingen av et omr\u00e5de for funn av kulturminner, bygger p\u00e5 den tilgjengelige informasjonen om landskapet, naturforholdene og kulturhistorien p\u00e5 stedet. Denne informasjonen settes i sammenheng med kunnskap om hvor det kan forventes \u00e5 finne et gitt kulturminne eller en kulturminnekategori. Gjennom analyser av arkeologiske funn, er det etablert en kunnskap om hvilke faktorer ved landskap, natur og kulturspor som mest sannsynlig m\u00e5 v\u00e6re til stede for at bestemte kulturminner skal kunne finnes innenfor et omr\u00e5de, ogs\u00e5 kalt lokaliseringsfaktorer. Ser vi p\u00e5 det regulerte omr\u00e5det, vil spesielt t\u00f8rre furumoer, samt h\u00f8ytliggende og selvdrenerende flater fremst\u00e5 som et s\u00e6rpreget omr\u00e5de. Her kan vi statistisk sett forvente \u00e5 finne utmarksrelaterte kulturminner s\u00e5 som fangstgroper/anlegg, kullgroper, kullmiler, tj\u00e6remiler eller jernutvinningsanlegg. Ser vi p\u00e5 jernrike myromr\u00e5der, kan det v\u00e6re at stedsnavn og navn p\u00e5 elver i omr\u00e5det kan gi oss en pekepinn p\u00e5 om det i tidligere tider har blitt drevet jernutvinning i omr\u00e5det. 5.0 Unders\u00f8kelsen Unders\u00f8kelsen ble p\u00e5begynt den Dette var det f\u00f8rste sn\u00f8fallet som la seg. Unders\u00f8kelsen ble p\u00e5begynt, men avbrutt etter et par timer p\u00e5 grunn av for d\u00e5rlig sikt. Sn\u00f8dybden i seg selv var ikke spesielt stor. Unders\u00f8kelsen fortsatte en uke senere, den Mildv\u00e6ret hadde da p\u00e5g\u00e5tt en uke, og det var opphold. Sn\u00f8en som fremdeles l\u00e5, var ikke til hinder for at unders\u00f8kelsen kunne gjennomf\u00f8res. Kartmaterialet vi hadde tilgjengelig var noe ukorrekt med tanke p\u00e5 myr/bl\u00f8tomr\u00e5der og fast grunn. Dette bidro til \u00e5 innskrenke unders\u00f8kelsesomr\u00e5det noe. De bl\u00f8teste partiene ble unng\u00e5tt. Sjansen for \u00e5 gj\u00f8re funn i s\u00e6rdeles v\u00e5te omr\u00e5der er sm\u00e5. Kanten av myromr\u00e5det ble unders\u00f8kt n\u00f8ye. Her kan man p\u00e5 t\u00f8rre furumoer vente \u00e5 finne jernfremstillingsanlegg og kullgroper, om myra er jernholdig. De t\u00f8rre flatene litt lengre i \u00f8st ble n\u00f8ye unders\u00f8kt, her er mulighetene st\u00f8rst for \u00e5 finne utmarksrelaterte kulturminner. Ingen funn ble derimot gjort innenfor unders\u00f8kelsesomr\u00e5det. Et funn ble derimot gjort utenfor unders\u00f8kelsesomr\u00e5det. En hule l\u00e5 p\u00e5 nord\u00f8stsiden av Svultnings\u00e5sen (se bilde 2). Man m\u00e5 kunne anta at en slik hule kan ha v\u00e6rt brukt som ly og generelt oppholdssted over kortere tid. Hulen ble derfor innm\u00e5lt inntil en n\u00e6rmere unders\u00f8kelse kan gjennomf\u00f8res (id.nr:121069). Vernestatus er midlertidig uavklart. I s\u00f8r, ved vei gjennom unders\u00f8kelsesomr\u00e5det ligger en laftet koie med jordgulv. Denne er ikke automatisk fredet. Det er f\u00e5 gjenv\u00e6rende koier av denne typen, og det bes om at det tas hensyn til dette under den videre planprosessen.\n\n\n\n R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKEE REGISTRERINGER Svege Gnr 66 Bnr 15 og 18 Flekkefjord kommune Figur 1: Steinalder lokaliteten. Bilde tatt mot s\u00f8r\u00f8st.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "625f9825-19c5-48d8-8924-5d88c1a241d1"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/debatt-og-samfunn/rettferdighet-er-bare-et-ord-kjetil-stensvik-%C3%B8stli-9788202411268", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00366-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:53Z", "text": "| ------------- | --------------------- |\n| Forfatter:    | Kjetil Stensvik \u00d8stli |\n| Innbinding:   | Heftet                |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2013                  |\n| Antall sider: | 160                   |\n| Illustrat\u00f8r:  | N\u00f8st, Arne            |\n| Forlag:       | Cappelen Damm         |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                |\n| ISBN/EAN:     | 9788202411268         |\n| Kategori:     | Debatt og samfunn     |\n\n##### Omtale Rettferdighet er bare et ord\n\n Aftenpostens prisbel\u00f8nte journalist og forfatteren bak den Bragepris-vinnende dokumentaren *Politi & r\u00f8ver*, Kjetil \u00d8stli, fulgte rettssaken mot terroristen Anders Behring Breivik n\u00e6rmest fra f\u00f8rste rad. Hver l\u00f8rdag de ti ukene saken p\u00e5gikk, trykte Aftenposten \u00d8stlis tanker rundt dramaet i Oslo tingrett. Sammen med et nyskrevet forord samles her alle \u00d8stlis artikler fra sal 250.  \n  \n  - ### Politi og r\u00f8ver\n    \n    Kjetil Stensvik \u00d8stli\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83c7ff36-3e2c-4933-a819-27f3bc63336e"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sergipe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00507-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:07Z", "text": "# Sergipe\n\n**Sergipe** er den minste delstaten i Brasil og ligger i den nord\u00f8stre regionen i landet. Den grenser til nabodelstatene Alagoas og Bahia, hvor elva S\u00e3o Francisco definerer grensen mot Alagoas. Delstatshovedstaden ligger i Aracaju. Sergipe hadde i 2015 et beregnet folketall p\u00e5 2\u00a0242\u00a0937.^(\\[1\\])\n\n\u00d8konomien i Sergipe er dominert av sukkerindustrien.^(\\[*trenger referanse*\\]) Store felt med sukkerr\u00f8r gj\u00f8r at delstaten produserer over 1,4\u00a0millioner tonn sukker hvert \u00e5r. I tillegg dyrkes det en god del cassava samt appelsiner.\n\nEn annen kommende n\u00e6ringsgren er oljeindustrien, hvor oljefelter utenfor kysten bidrar til \u00f8konomien. Et av oljefeltene er Piranema-feltet. I delstaten finnes det ogs\u00e5 litt l\u00e6r- og tekstilindustri.\n\n## Geografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nGeografisk er Sergipe veldig lik de andre statene nord\u00f8st i Brasil. Kysten preges av sandstrender samt en del mangroveskog. Rett innenfor kysten ligger en sone som opprinnelig var dekket av regnskog, men som n\u00e5 brukes til landbruk. Lengst inne i delstaten ligger det halvt\u00f8rre omr\u00e5det *sert\u00e3o*.\n\nSergipe er et ord fra tupi-indianerne, og betyr krabbe. Den f\u00f8rste portugisiske kolonien i Sergipe var bosetningen S\u00e3o Crist\u00f3v\u00e3o.\n\nP\u00e5 samme m\u00e5te som de andre delstatene nord\u00f8st i Brasil, ble Sergipe p\u00e5 1600-tallet invadert flere ganger av nederlendere samt at franskmenn flere ganger gjorde raid i delstaten. I denne perioden var delstaten ber\u00f8mt for det kostbare trevirket kingwood. Treslaget var hovedgrunnen til de franske raidene, og antakelig en viktig faktor for nederlandske milit\u00e6rekspedisjoner.^(\\[*trenger referanse*\\]) Portugiserne klarte \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 disse piratlignende raidene tidlig p\u00e5 1700-tallet.\n\n1.  **^** Estimativas da popula\u00e7\u00e3o residente no Brasil e Unidades da federa\u00e7\u00e3o com data de refer\u00eancia em 1\u00ba de julho de 2015, Instituto Brasileiro de Geografia e Estat\u00edstica, 2015.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61b87150-0203-4972-aa13-2bcd98ad45bf"}
+{"url": "http://lavendellykke.blogg.no/1346403091_june_7_r.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00343-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:41Z", "text": "## June 7 \u013ar\\!\n\nHer kommer berevet til v\u013ar kj\u0107re June. Hun ble 7 \u013ar i g\u013ar :)\n\n\u00a0\nKj\u0107re June.\n\n7 \u013ar\\! 7 \u013ar siden en nydelig liten velskapt pike s\u013a verdens lys for f\u0159rste gang, 10 dager p\u013a overtid. Det er vel den eneste gangen i livet vi har m\u013attet vente p\u013a deg June, for du er alltid f\u0159rst ut gjennom d\u0159ra n\u013ar vi skal noe, du spiringer fort, spiser fort, kler p\u013a deg fort og alt handler om konkurranse\\! Du har et voldsomt konkurranseinstinkt\\! Og er en veldig d\u013arlig taper\\! Hele verden kan faktisk rase sammen om noen av dine s\u0159sken vant veddem\u013alet om \u013a komme seg i nattkl\u0107rne f\u0159rst, da er det t\u013arer og tenners gnissel, mens du pr\u0159ver \u013a finne ut hvordan dette kunne skje\\!? Om du l\u0107rer deg \u013a bruke dette instinktet rett June, kan du komme langt, men lar du det hemme deg blir det mange skuffelser fremover. Ingen vinner hver gang, men du er akkurat like god selv om du ikke vinner\\!\n\nTante Hanne skrev; Hurra hurra for v\u013ar lille Pippi\\! Ja, du ligner kanskje litt p\u013a henne. Litt uoppmerksom, veldig glad, veldig sint, snakkesalig, gavmild, liker \u013a gj\u0159re folk glade, rettferdig, selvstendig og ikke minst er du sterk\\! Dog er du nok mer ryddig enn Pippi, du rydder og rydder og vil helst ha et system p\u013a alt. Det er bra June\\! Vi trenger en som er ryddig i dette kaoset\\!\n\nN\u013ar vi skal beskrive deg, s\u013a kan vi bruke alle ord, du er liksom alt du June, du dekker hele spekteret av adjektiv. Det er bra, \u013a v\u0107re mangfoldig er en styrke. Vi setter stor pris p\u013a deg, og er veldig glad for at vi har deg, du setter oss p\u013a plass om du synes vi er urettferdig og du skinner som ei sol tidlig om morgenen. Du er veldig snill og rettferdighet st\u013ar h\u0159yt hos deg. Du krever at vi er tilstedet i \u0159yeblikket.\n\nPappa beskriver deg som de 4 \u013arstider; glad som sola en vakker sommerdag, sint som den verste h\u0159ststorm, stille som en stjerneklar vinternatt og vakker som v\u013arblomsten som titter opp av smeltende sn\u0159. \u0139, s\u013a glade vi er i deg\\!\\!\n\n\u0139 v\u0107re ute i naturen er det beste du vet. Du gleder deg til vinteren, det er nok \u013arstiden din. ?N\u013ar bli det vinter da mamma?? \u0139\u013a, da ska oss t\u013ak heisen te topps \u013a su?us nedover bakkinj\\!\\! D\u0107 gl\u0107 e me te\\!? Ja, jeg tror deg s\u013a gjerne\\! Ski er din store lidenskap, vi skal nok f\u013a v\u013are timer med ski p\u013a beina denne vinteren ogs\u013a, v\u0107r du trygg. Men f\u0159rst er det b\u0107rplukking, du ble nesten sur n\u013ar mamma tok seg en tur mens dere var p\u013a skole og barnehagen. Du liker ikke \u013a g\u013a glipp av en tur. Vi er heldige som har slike turglade barn\\! Det gir s\u013a mye\\!\n\nI ferien i \u013ar l\u0107rte vi at du er veldig omgjengelig, og kommer i kontakt med andre barn med en gang. Samme hvor vi stoppet fant du noen \u013a leke med. Alder bryr du deg ikke om, store og sm\u013a barn, du leker like godt. Det er godt \u013a se.\n\nN\u013a er du alts\u013a blitt 7 \u013ar, vi gleder oss til \u013a f\u0159lge deg videre inn i ditt 8 \u013ar, vi er sikker p\u013a at du gir oss mye glede og latter dette \u013aret, og kanskje litt hodebry ogs\u013a? Vi skal uansett kose oss og sette pris p\u013a hverdagen og hverandre\\! M\u013atte du f\u013a et fint \u013ar, med mange positive \u0159yeblikk June, vi er veldig glad i deg og setter pris p\u013a at du er akkurat den du er, glem aldri det\\!\u00a0 P\u013a veien inn i det neste \u013aret vil vi minne deg p\u013a en ting: ?Gj\u0159r man s\u013a godt man kan, har man gjort det godt nok\\!?\n\n\u00a0\nGratulerer med 7 \u013arsdagen din\\!\n\n\u00a0\nStor klem fra mamma og pappa.\n\n\u00a0\n  \n  \n  \n### 2 kommentarer\n\n\n\n#### Kirsti L\u013anke\n\n31.08.2012 kl.12:13\n\nBlir helt r\u0159rt av disse brevene dine jeg\\! Virkelig en fantastisk gave til ungene, som de kan lese n\u013ar de blir voksne\\!\\!\n\n\n\n#### sweetie94\n\n31.08.2012 kl.22:34\n\nfint bilde :) Gratulerer til henne :) blir glad for en kommentar tilbake p\u013a bloggen min? :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65d342a2-d96e-4f3a-aca7-b1ac957df6ac"}
+{"url": "http://sveinnyhus.blogspot.com/2011/12/snill-utgitt-i-india.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:46Z", "text": "    \n\n##  17. desember 2011 \n\n### \u00abSnill\u00bb i India\n\n***Summary in English:*** Norwegian children's picture book \"What a Girl\\!\" (original title \"Snill\", 2002) by writer Gro Dahle and illustrator Svein Nyhus was recently launched in India as part of World Girl-Child Picture Books Project; \"Sheelu (the main character of the book) is a good girl, too good a girl. She does exactly what she is expected to do. And then one day she decides to be herself, and frees all the women in the family, trapped in the wall of tradition.\" The book is translated into both Hindi and English by Arundhati Deosthale with Mira B Laurantzon, with subsidies from NORLA (Norwegian literature abroad).  \n  \n **\u00abSnill\u00bb utgitt i India**  \nNylig kom bildeboka \u00abSnill\u00bb ut i India, b\u00e5de p\u00e5 hindi og engelsk. Selv om opplaget er lavt, fortjenesten minimal, illustrasjonene besk\u00e5ret feil og boka et lite hefte uten stive permer, synes forfatteren og illustrat\u00f8ren dette er moro. Ekstra hyggelig er det at utgivelsen er del av et idealistisk prosjekt der bildeb\u00f8ker i skolene skal styrke jentenes selvtillit og stilling i samfunnet.  \n  \nArundhati Deosthale har oversatt, og NORLA, som hjelper til med \u00e5 markedsf\u00f8re og utgi norske b\u00f8ker i utlandet, har gitt penger. De indiske utgavene koster 60 og 80 rupier, alts\u00e5 sju og ni kroner. Fint.  \n  \n **Engelsk oversettelse**  \nFin og imponerende er ogs\u00e5 tittelen \u00abWhat A Girl\\!\u00bb. Den er i alle fall ikke s\u00e5 forvirrende som \u00abSnill\u00bb, et ord som kan tolkes ironisk og misforst\u00e5s av sm\u00e5 barn; boka handler om ei jente som ikke bare er snill og stille, men *altfor snill*, ja, selvutslettende lydig og grei. S\u00e5 det er fint at barn er snille, selvsagt, bare de ikke forsvinner helt. I tidligere pr\u00f8veoversettelser til engelsk har \u00abSnill\u00bb blitt \u00abNice\u00bb og \u00abGentle\u00bb.  \n  \nHovedpersonen Lussi har forresten f\u00e5tt navnet Sheelu: *\u00abSheelu is a good girl, too good a girl. She does exactly what she is expected to do. And then one day she decides to be herself, and frees all the women in the family, trapped in the wall of tradition.\u00bb* En uvanlig oppklarende baksidetekst. Fint det ogs\u00e5.  \n  \nDet var ellers morsomt \u00e5 sjekke oversettelsen der Lussi blir s\u00e5 h\u00f8yr\u00f8sta at \u00abdu kan h\u00f8re henne helt til Finland\u00bb og gjesper s\u00e5 h\u00f8yt \u00abat du kan se helt til Kina\u00bb; i India har det blitt til \u00aball the way to Nepal\u00bb og \u00aball the way to the Andamans\u00bb. Et geografisk navnebytte skjedde ogs\u00e5 i den svenske oversettelsen av \u00abGod natt, natt\u00bb  \n  \n**Lansering**  \nBildene under er fra boklanseringa p\u00e5 en skole i India 13. desember 2011.  \n  \n   \n  \n**Tidligere utgaver**  \n\u00abSnill\u00bb kom f\u00f8rste gang p\u00e5 norsk i 2002. Den har siden ogs\u00e5 blitt utgitt p\u00e5 svensk (i 2008), polsk og dansk (begge i 2011). Og for ordens skyld: Fargene p\u00e5 forsidebildene er likere enn p\u00e5 de sm\u00e5 kopiene her.  \n  \n#### 2 kommentarer :\n\n1.  \n    \n    brudeblogg17. desember 2011 kl. 22:57\n    \n    Gratulerer med bokutgivelse i Kina\\!  \n    Det m\u00e5 v\u00e6re morsomt \u00e5 f\u00f8lge med etterhvert som boka kommer ut p\u00e5 forskjellige spr\u00e5k og i forskjellige kulturer og se hvordan de l\u00f8ser utfordringer i oversettelsen.  \n    Morsomt at du deler med oss som leser bloggen din\\!\n    \n2.  \n    \n    Svein Nyhus17. desember 2011 kl. 23:12\n    \n    Takk. Dette er ingen stor ting i det hele tatt, bare kuri\u00f8s kulturutveksling. Men kjempebra om boka kanskje, kanskje kan inspirere ei indisk jente til \u00e5 v\u00e6re litt mer seg sj\u00f8l :-)\n    \n## TREIGT NETT?  \n\u00abBildebokskolen\u00bb er sm\u00e5 tips og tanker om \u00e5 lage bildeb\u00f8ker. Det viktigste er \u00e5 leke, v\u00e5ge og f\u00e5 ting gjort. Fint om tekst og bilder er tydelige, om de vekker f\u00f8lelser, er vesentlige, personlige og skiller seg ut.\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "674a98d5-a4a2-47fe-bdee-cf9a19247eef"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Brun_b%C3%A5ndm%C3%A5ler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00366-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:33:44Z", "text": "Palearktis\n**Brun b\u00e5ndm\u00e5ler** (*Xanthorhoe quadrifasiata*) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige m\u00e5lere (Geometridae). Denne arten er funnet nord til M\u00f8re og Romsdal i Norge.\n\n## Utseende\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEn middelsstor (vingespenn 25 \u2013 32\u00a0mm), slank, mest brungul m\u00e5ler. Den er st\u00f8rre enn de fleste andre artene i slekten *Xanthorhoe* og kan kjennes p\u00e5 at forvingenes grunnfarge vanligvis er markert brunlig, ikke n\u00f8ytralt gr\u00e5 som hos de fleste andre. Hannen har smalt fj\u00e6rformede antenner, hunnen tr\u00e5dformede. **Forvingen** er vanligvis lyst brunlig (kanelbrun), med et bredt, lyst til m\u00f8rkt gr\u00e5tt, tverrb\u00e5nd rundt midten. Dette b\u00e5ndet er kantet med hvitt p\u00e5 begge sider, innerkanten er fint b\u00f8lgete mens ytterkanten i midten er trukket ut til en skarp tann. Utenfor ytterkanten har forvingene vanligvis bare utydelige flekker og striper, men de kan ha en markert, smal, hvit tverrstripe. **Bakvingen** er gr\u00e5hvit med utydelige, gr\u00e5 tverrb\u00e5nd. Larven er brun p\u00e5 ryggen, gulhvit p\u00e5 buken. Den har korte, men kraftige, oppst\u00e5ende b\u00f8rster og virker derfor mer \"piggete\" enn de fleste andre m\u00e5lerlarver.\n\n## Levevis\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBrun b\u00e5ndm\u00e5ler lever hovedsakelig i skog. Larven kan leve p\u00e5 mange ulike lave urter, blant andre maurer (*Galium* spp.). De voksne m\u00e5lerne flyr i juni \u2013 juli, fra skumringen og utover natten. De kommer av og til til lys.\n\n## Utbredelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nArten finnes i nesten hele den palearktiske region, men synes \u00e5 mangle i Nord-Afrika og deler av S\u00f8r-Europa. I Norge er den p\u00e5truffet nord til M\u00f8re og Romsdal, men den ser ut til \u00e5 v\u00e6re mindre vanlig enn mange av de andre *Xanthorhoe-*artene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f77da52-69c1-4f28-b38b-0956fcf3dea9"}
+{"url": "https://no.games-for-smart.com/quests/1243-cryptic-kingdoms-hd-v11.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:37Z", "text": "# Cryptic Kingdoms HD V.1.1\n\n2013/01/19\n\n\n  \n**Cryptic Kingdoms HD** - tre verdifulle stykker ble \u00f8delagt eller stj\u00e5let. Vi m\u00e5 bare g\u00e5 gjennom de ulike kongeriker for dem og vende hjem. Vi forventer ulike situasjoner og spennende puslespill. Stor plass til \u00e5 distribuere sine reiser for utvinning av elementer. Vakker grafikk og tegning format HD.\n\nMERK: HD versjonen er anbefalt for tabletter og smarttelefoner (1 GHz +)\n\n**01/01 Version:**\n\n**Video:**\n\n**Rating: 41%**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d99d1cee-8f7b-440c-bfbc-ff068a169587"}
+{"url": "http://hvisvokser.com/article/london-for-nybegynnere", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00081-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:06Z", "text": "# London for nybegynnere\n\nDesember 22, 2015 Aisha Aune Underholdning 0 4\n\n\n\nLondon er hovedstaden i England og samtidig ogs\u00e5 det finansielle sentrum av Europa. Tenk p\u00e5 Big Ben, Tower Bridge, den britiske kongefamilien og selvf\u00f8lgelig den umiskjennelige r\u00f8de dobbeltdekkerne. G\u00e5 blant vakre, gamle bygninger, imponerende museer og vakre parker. For en vellykket by er bare noen f\u00e5 m\u00e5-se severdigheter p\u00e5 rad.\n\n## Reise\n\nOg fra London  \nDet er mange muligheter til \u00e5 reise til og fra London. Valget av hvilken modus for transport er ekstremt per person og per budsjettavhengig. Reiser med fly er den raskeste m\u00e5ten og kanskje den enkleste m\u00e5ten \u00e5 komme inn i London. London har fire flyplasser, med London by og Heathrow er n\u00e6rmest sentrum. Andre flyplasser er plassert litt lenger fra sentrum. Vennligst betale en ekstra reisetid p\u00e5 ca 30 til 45 minutter i forhold til London City og Heathrow.  \n\n#### Flyplasser i og rundt London\n\nLegendaA Heathrow  \nB Luton flyplass  \nC London city airport  \nD Gatwick flyplass  \nEt annet alternativ til \u00e5 reise til London med b\u00e5t. Stena Lines bringer dere alle for 45 euro per person til sentrale London. For omtrent det samme bel\u00f8pet ogs\u00e5 det er et tog fra Nederland eller Belgia til London. Fra enhver stasjon i Nederland m\u00e5 f\u00f8rst bli reist mot Brussels-Midi stasjon. En gang kom det venter Eurostar, som knytter Brussel Midi stasjon i sentrum av London.  \nI London selv  \nOyster Card er langt den enkleste og billigste m\u00e5ten \u00e5 reise for et par dager p\u00e5 offentlig transport over London. Dette kortet kan plukkes opp p\u00e5 hver stasjon etter \u00e5 ha betalt fem pounds innskudd. Dette bel\u00f8pet er \u00e5 gjenopprette n\u00e5r kortet eksempel ved avreise er overlevert igjen. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at mindre enn 5 pounds p\u00e5 kortet, s\u00e5 alt nemlig direkte kontakter for \u00e5 komme tilbake. Per tur samles, en standard mengde av Oyster card, men med et maksimumsbel\u00f8p per dag - den s\u00e5kalte pristaket. Prisene varierer etter \u00e5r, noen ganger m\u00e5nedlig.  \nDet andre alternativet er et reisekort, er dette et papirkort som gir ubegrenset hele dagen gjennom London reise regime. Prisen er n\u00f8yaktig den samme som den pristak p\u00e5 et Oyster Card. Ulempen med reisekort er at hele bel\u00f8pet skal betales p\u00e5 en gang, selv om det er bare reiste med en eller to ganger.  \nEnkeltbilletter er selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 tilgjengelig, men dette er mange ganger dyrere enn en \u00f8sters kort eller reisekort. Dette er ikke anbefalt.  \n\n## Hoteller\n\nI London er det i hver prisklasse for \u00e5 finne mange hoteller og herberger. Se spesielt p\u00e5 sammenligning omr\u00e5der som Booking.com eller Expedia.nl \u00e5 finne en god deal. Jo lenger utenfor sentrum, jo \u200b\u200bbilligere hotellet. Men reisen g\u00e5r til sentrum - et gjennomsnitt p\u00e5 30 til 40 minutter - eller i det. S\u00e5 ha dette i bakhodet. I nabolag som Marylebone og Bayswater er rimelig rimelige hoteller i kort avstand fra sentrum.  \n\n## Severdigheter\n\nDet finnes en rekke m\u00e5 sees i London. Nedenfor hoved som absolutt ikke b\u00f8r g\u00e5 glipp p\u00e5 rad.  \nTower Bridge.  \nDet var opprinnelig et palass, men er kjent for sitt fengsel. Blant annet kronjuvelene er utstilt her.  \nLondon Eye. Den ber\u00f8mte pariserhjul for en fantastisk utsikt over byen. Hold opp utseende, men billettene er veldig dyre og k\u00f8ene er lange. For en bedre oversikt, ta t-banen til Primrose Hill. Disse \u00e5tti meter h\u00f8y fjelltopp ligger like nord for Regent ?? s Park og er lett tilgjengelig med t-banen.  \nWestminster Abbey og Big Ben.  \nDen mest kjente kirket\u00e5rnet i London.  \nBuckingham Palace.  \nSlottet der flagget blir hengende n\u00e5r dronningen er hjemme.  \nHarrods / Selfridges.  \nDe beste butikkene fra London for \u00e5 beundre alle de beste tingene.  \nEn spasertur langs Themsen  \nNyt vannet i kombinasjon med alle de vakre severdigheter som London har \u00e5 tilby.  \nHyde Park.  \n\u00c5 flykte fra travelheten i London og bare samle med venner i solen med en drink og en matbit.  \nPass ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 ogs\u00e5 tidvis ta buss eller g\u00e5 gjennom byen for \u00e5 ta i stedet for T-banen. Tips: buss 24 g\u00e5r rett gjennom sentrum og stasjonen p\u00e5 kort tid sightseeing som Trafalgar Square og Big Ben. Billigere enn noen hop on - hop off buss.  \n\n## Mat og drikke\n\nI London, til innenfor hver priskategori finne gode restauranter og barer. Her er noen tips:  \n\n  - Princi, 135 Wardour St. italiensk restaurant, drevet av italienerne. For en deilig tiramisu og en lasangne \u200b\u200bdette er det rette stedet. Det er ofte overfylt og reservasjoner er ikke et alternativ, s\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 gang. Hvis mislykket, ikke fortvil: kvelden i trinn for en deilig kake og cappuccino er ogs\u00e5 anbefalt.\n  - Wahaca 80 Wardour St. En meksikansk restaurant over fra Princi. Her ogs\u00e5, noen ganger venter p\u00e5 et sted, men er nede en bar hvor du kan vente til et sete blir tilgjengelig. Anbefaling: tapas.\n  - Sophies steakhouse, 29-31 Wellington Street, Covent Garden. Guddommelige steker, som ikke er for dyrt.\n  - Pizza Express. Selv om en kjede, men pizzaer er utmerket.\n  - Comptoir Libanais 65 Wigmore Street, London. En libanesisk lunsjrommet ved siden av Oxford Street. Til n\u00e5 ogs\u00e5 tilgjengelig p\u00e5 Gatwick flyplass. Anbefaling: de kipwraps med salat.\n  - Dirty Martini, Covent Garden. En kjede der de serverer deilige cocktails.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25ae766f-fa64-4726-b4f0-afb056ccd6cf"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Far-beholde-fodestue-i-Lardal-525265b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00538-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:23Z", "text": "# F\u00e5r beholde f\u00f8destue i L\u00e6rdal\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:25\n\nPublisert: 14.jan.2004 17:21\n\n  \nF\u00f8deavdelingen ved L\u00e6rdal sjukehus i Helse F\u00f8rde blir gjort om til en forsterket f\u00f8destue. Det avgjorde Helsedepartementet med minister Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten (kr.f) i spissen onsdag.\n\nHelse Vest skal sikre permanent beredskap for \u00e5 kunne utf\u00f8re n\u00f8dkeisersnitt.\n\nI et m\u00f8te med Helse Vest og Helse F\u00f8rde er det ogs\u00e5 bestemt at det nye f\u00f8detilbudet skal starte s\u00e5 fort som mulig, melder NRK.\n\nP\u00e5 kort sikt er det jordm\u00f8dre og gynekologer i vikariater som skal jobbe ved f\u00f8destuen, men helseministeren h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 ansatte i faste stillinger s\u00e5 fort som mulig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95bb5a2d-0834-453d-984d-a464f2501455"}
+{"url": "http://www.dinside.no/data/dette-ble-for-sterkt-for-facebook/62092959", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:45Z", "text": "## Dette ble for sterkt for Facebook\n\nBilder ble sensurert og brukere kastet ut - ammende m\u00f8dre godtas ikke p\u00e5 Facebook.\n\n24\\. september 2007 kl. 15.05\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nHvor g\u00e5r grensen mellom hva som er naturlig og hva som er uegnet?\n\nDet er det mange som setter sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved n\u00e5r Facebook n\u00e5 har begynt \u00e5 fjerne bilder av nybakte m\u00f8dre som ammer sine barn; som jo i utgangspunktet er grunnlaget for menneskehetens eksistens.\n\n### Ammende mor kastet av fly\n\n\"Photos containing an exposed breast do violate our Terms and are removed\", sier Meredith Chin p\u00e5 vegne av Facebook til Sydney Morning Herald.\n\nDette har satt sinnene i kok hos en rekke av Facebooks brukere, og i l\u00f8pet av bare noen dager, har gruppa \"Hey, Facebook, breastfeeding is not obscene\\!\" (Oversatt: \"\u00d8y, Facebook - amming er ikke uanstendig\\!\") vokst fra 7.000 medlemmer til 22.000 medlemmer.\n\n### Henger ut norske jenter p\u00e5 nett\n\n### Stein i glasshus\n\nLaktivistene, som de kaller seg, er ogs\u00e5 irriterte fordi Facebook tidligere har kj\u00f8rt annonsekampanjer der toppl\u00f8se jenter har reklamert for datingtjenester p\u00e5 nett. I Australia har en kvinne ogs\u00e5 f\u00e5tt $40.000 i oppreisning etter \u00e5 ha blitt nektet \u00e5 amme barnet sitt p\u00e5 en offentlig arena.\n\n\n\n  \nKaren Speed opplevde \u00e5 bli stengt ut fra Facebook p\u00e5 grunn av ammebilder hun hadde lagt ut av seg og barnet sitt, og fikk beskjed om at den avgj\u00f8relsen ikke ville bli gjort om da hun spurte om hun kunne f\u00e5 \u00e5pne kontoen sin igjen. At hun hadde satt sikkerhetsinnstillingene slik at bildene ikke var \u00e5pne for alle, hjalp ikke.\n\n\"Hvis kvinner hadde ammet mer i det offentlige, ville det ha blitt en helt normal greie, og ikke noe kvinner kvier seg for \u00e5 gj\u00f8re\", sier hun til den australske avisen.\n\n### Forbyr Facebook p\u00e5 jobben\n\n*Kilde: The Sydney Morning Herald*\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e094ce0-fbc4-4343-87ac-802c0967622a"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/lund/nordan-ber-ansatte-ta-med-stovler/19.18251", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00218-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:14:29Z", "text": "## NorDan ber ansatte ta med st\u00f8vler\n\n\n\nNorDan ble rammet av flommen. FOTO: Peter Monstad\n\nFlommen har satt sine spor p\u00e5 Moi. Vindusgiganten NorDan ber sine ansatte forberede seg p\u00e5 det som kan bli en fuktig mandag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9df4b930-0ceb-4a60-90ac-72cebc762063"}
+{"url": "http://norsk-fartoyvern.no/stotte-til-vern/hvordan-soke-midler/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00343-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:10Z", "text": "\u00c5 s\u00f8ke om \u00f8konomisk st\u00f8tte til et fart\u00f8yvernprosjekt er ikke gjort p\u00e5 fem minutter. Bruk god tid. Etter hvert blir man mer dreven og s\u00f8knadsutformingen g\u00e5r lettere.\n\nUlike fond, stiftelser, fylkeskommunale eller statlige organer \u00f8nsker \u00e5 forvalte sine midler p\u00e5 en god m\u00e5te. De er avhengig av den informasjonene og det inntrykket du gir dem for \u00e5 kunne fordele midlene sine p\u00e5 en god m\u00e5te.\n\nDet er selvf\u00f8lgelig mange m\u00e5ter \u00e5 skrive en s\u00f8knad p\u00e5, og det er vanskelig \u00e5 si hva som er korrekt og hva som er helt galt. Her f\u00f8lger noen forslag til hva som kan v\u00e6re lurt \u00e5 ta med. Lykke til\\!\n\n## Hvor kan vi s\u00f8ke?\n\nSe oversikt under \u00abst\u00f8tteordninger\u00ab.\n\n## Kriterier\n\nF\u00f8rst og fremst m\u00e5 du sjekke om prosjektet du representerer tilfredstiller de kriteriene som stilles av den som gir tilskudd og tydeliggj\u00f8r dette i s\u00f8knaden. Det kan ofte v\u00e6re praktisk \u00e5 dele opp arbeidet med fart\u00f8yprosjektet inn i flere mindre prosjekter og s\u00f8ke om deler av restaureringen for seg. Det kan v\u00e6re enklere \u00e5 forklare, enklere \u00e5 skaffe midler til og virker mer gjennomf\u00f8rbart, noe som igjen virker positivt for de som sitter p\u00e5 pengesekken.\n\nSkill mellom s\u00f8knader til stiftelser og til det offentlige. Stiftelser vil nok ha en kortere s\u00f8knader enn offentlige instanser hvor det er fagpersoner som er ansatt for dette arbeidet, mens det i stiftelser i stor grad er frivillig arbeid.\n\nLes informasjon om de ulike tilskuddsgivere n\u00f8ye. Her ligger mye informasjon om hva du b\u00f8r legge vekt p\u00e5 i s\u00f8knaden. Ta eventuelt ogs\u00e5 kontakt.\n\n### S\u00f8knadsform\n\nNoen krever at det brukes eget s\u00f8knadsskjema, mens andre vil ha s\u00f8knad i brevsform. Finn ut hvilke vedlegg som kreves og skaff deg eventuelt disse vedleggene f\u00f8r du sender inn s\u00f8knaden.\n\n### S\u00f8knadsfrister\n\nS\u00f8rg for \u00e5 sende inn s\u00f8knaden innen fristen. Sendes s\u00f8knaden inn f\u00f8r fristen kan saksbehandler bruke bedre tid p\u00e5 s\u00f8knaden og evt. rettlede slik at mangldende opplysninger kan innhentes. Hvis man m\u00e5 ettersende vedlegg s\u00e5 s\u00f8rg for at dette er avklart med saksbehandler.\n\n### S\u00f8knadsskjema\n\nEt s\u00f8knadsskjema kan oppleves som b\u00e5de skummelt og uoversiktlig, men her er det bare \u00e5 brette opp armene og sette i gang.\n\nOfte ligger det ved en veiledning til skjemaet som sier noe om\u00a0 hvordan dette fylles ut eller det ligger et ferdig utfylt skjema som eksempel. V\u00e6r n\u00f8ye med \u00e5 sende ved alle vedlegg det blir bedt om. Om s\u00f8knaden skal sendes i flere eksemplarer m\u00e5 det gj\u00f8res. Hvis s\u00f8knaden oppfattes som ufullstendig, behandles den ikke av tilskuddsgiverne. Og du har gjort en jobb til ingen nytte.\n\n### S\u00f8knad i brevs form\n\nUtformingen av s\u00f8knaden er viktig fordi den gir et f\u00f8rsteinntrykk av prosjektet. Bruk god tid. V\u00e6r kort og konkret. Ikke bruk for mye tid p\u00e5 \u00e5 fortelle om fart\u00f8yet. Den som skal bevilge midler vil vite hva du s\u00f8ker midler til og hvorfor dette er viktig. Hva vil midlene du s\u00f8ker tilskudd til si for prosjektet? Utfyllende informasjon som historikk, vedtekter osv legges ved s\u00f8knaden som vedlegg. Generelt sett er det viktig \u00e5 vise i s\u00f8knaden at man har troverdighet og at prosjektet er gjennomf\u00f8rbart.\n\n#### Innhold\n\n  - Avsender/kontaktadresser, kontonummer, evt. organisasjonsnummer osv.\n  - Overskrift i brevet skal si hva dette er for noe: S\u00f8knad om midler til\u2026\u2026..\n  - Kort presentasjon av fart\u00f8yet\n      - Hva gj\u00f8r fart\u00f8yet spesielt? (sjeldent, spesiell historie, opplevelse og formidlingsverdier, lokalt engasjement)\n### Budsjett og finansieringsplan\n\nS\u00f8knad om tilskudd m\u00e5 inneholde et budsjett som gir en oversikt over hva tiltaket vil koste og hvordan og hvor mye prosjektet forventer \u00e5 skaffe inn av midler. Se eget eksempel p\u00e5 budsjett og finansieringsplan.\n\nEksempel p\u00e5 budsjett og finansieringsplan\n\n### Vedlegg\n\nVedlegg til s\u00f8knaden kan v\u00e6re:\n\n  - Anbud som er gitt p\u00e5 arbeidet som skal utf\u00f8res\n  - Ev. besiktigelser som er gjort\n  - Rapporter over arbeid som er utf\u00f8rt\n  - Tegninger\n  - Historikk over fart\u00f8yet\n  - Vedtekter\n### Underveis\n\nSkjer det noe underveis i prosjektet som forsinkelser eller andre endringer, er det bra \u00e5 informere de som har gitt tilskudd om dette.\n\n### Oppf\u00f8lging\n\nBer bidragsyter om tilbakemelding p\u00e5 hvordan midlene er brukt som rapporter og regnskap, m\u00e5 dette oversendes. Denne typen rapporter er ogs\u00e5 dokumentasjon for ettertiden og kan benyttes i en ny s\u00f8knad som dokumentasjon p\u00e5 hva som er utf\u00f8rt av arbeid p\u00e5 prosjektet. Her handler det om seri\u00f8sitet igjen. Man m\u00e5 vise til at man b\u00e5de har benyttet seg av midlene slik forutsatt, og ogs\u00e5 vise bidragsyter at pengene har gjort en forskjell for prosjektet. Alle vil gjerne v\u00e6re med \u00e5 gj\u00f8re en forskjell\\! God rapportering \u00f8ker kanskje muligheten for\u00a0 f\u00e5 midler igjen et annet \u00e5r?\n\nOm bidragsyter ikke \u00f8nsker en egen rapportering, kan man kanskje sende et kort, fortelle om framdriften og takke for innsatsen eller invitere til arrangement, sende en julehilsen eller lignende?\n\n## Andre alternativer\n\nHvis en ser bort fra fond og stiftelser som deler ut penger, kan kanskje lokale firmaer eller entrepen\u00f8rer bidra med andre typer ressurser. Her er det kanskje mulig \u00e5 utvide s\u00f8kegrunnlaget? Tenk kreativt. Kanskje kan et lokalt reklamefirma gratis utarbeide plakater, annonser, t-skjortetrykk ? Jernvarehandelen kan bidra med maling, verkt\u00f8y osv. Kommunen kan kanskje bidra med gratis kaiplass, gratis parkering osv. Lokalavis setter inn annonse gratis osv.\u00a0 Matbutikker bidra med gratis grillmat man kan selge p\u00e5 arrangement?\n\nTenk ogs\u00e5 igjennom om prosjektet har noe \u00e5 tilby en sponsor? Guidet omvisning eller turer? Reklame i nyhetsbrev? Sommeravslutning for ansatte?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c639071-5894-438a-a8df-7a6e5253a84b"}
+{"url": "http://norsk-fartoyvern.no/stotte-til-vern/anders-jahres-humanitaere-stiftelse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00081-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:04Z", "text": "Du er her: Hjem \u203a St\u00f8tte til vern \u203a Anders Jahres Humanit\u00e6re Stiftelse\n\nAnders Jahres Humanit\u00e6re Stiftelse har som form\u00e5l \u00e5 st\u00f8tte tiltak av humanit\u00e6r, kulturell og sosial art i Norge, med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 virksomheter i Sandefjord og Vestfold fylke for \u00f8vrig.\n\nOrganisasjoner, lag og foreninger kan s\u00f8ke. S\u00f8knader utenfor Vestfold blir bare unntaksvis vurdert.\n\n**Mer informasjon** om st\u00f8tte, s\u00f8knadsskjema og kontakter se stiftelsens hjemmesider.\n\n**S\u00f8knadsfrist** er 15. april hvert \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a19eb304-35ca-4dec-a407-1a4359585e96"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fem-ungdommer-kjorte-av-veien-i-Porsgrunn-484736b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:19Z", "text": "# Fem ungdommer kj\u00f8rte av veien i Porsgrunn\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:38\n\nPublisert: 16.okt.2004 23:01\n\n\u2014 De fem ble kj\u00f8rt til legevakt og sykehus for sjekk, men ingen fikk alvorlige skader, sier operasjonsleder Leif Myrtvedt i Telemark politidistrikt til NTB.\n\nMyrtvedt sier at utforkj\u00f8ringen skjedde i en sving. Ingen andre biler var involvert.\n\nUlykken skjedde p\u00e5 gamle E18 i Lilleg\u00e5rdskleivane utenfor Porsgrunn like f\u00f8r klokka halv \u00e5tte l\u00f8rdag kveld.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0b397e9-8fe0-4029-ac2b-c8df12992007"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Pasig_(elv)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:29Z", "text": "# Pasig (elv)\n\n\n\nKart over Pasigs l\u00f8p, med markering av broer over elven.\n\n**Pasig** er en filippinsk elv. Den er ved en kanalforbindelse utl\u00f8p for Laguna de Bay, den st\u00f8rste innsj\u00f8en p\u00e5 \u00f8ya Luzon. Den er 25\u00a0km lang og renner gjennom Manilaomr\u00e5det (Metro Manila), som den deler i to halvdeler. Den munner ut i Manilabukten i vest.\n\nElven har de to st\u00f8rre sideelvene San Juan og Marikina, og det \u00f8vre l\u00f8pet ved innsj\u00f8en Laguna de Bay er blitt justert ved en bred kanal.\n\nElven var lenge en av de viktigste transport\u00f8rene i omr\u00e5det. Siden 2007 har et passasjerfergeselskap trafikkert langs elven.\n\nForurensningen av Pasig er s\u00e5 sterk at den regnes som \u00f8kologisk d\u00f8d (2008).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b981506b-7282-463e-bd60-e520c24d2612"}
+{"url": "http://elvirasdrops.blogspot.com/2013/07/omsider.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00302-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:18Z", "text": "\n\n \n## tirsdag 16. juli 2013\n\n...har eg f\u00e5tt festa endane p\u00e5 desse lappane\n\nsom skal bli til eit teppe.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nHar hatt lappane liggande lenge no,\n\ns\u00e5 det er verkeleg p\u00e5 tide.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nSkal hekle lappane i hop,\n\nnoko eg aldri har gjort f\u00f8r.\n\nWish me luck;-)\n\n  \n23:50           \n\n#### 16 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Alva17. juli 2013 kl. 00:31\n    \n    \u00c5 feste endar er litt av ein jobb\\! Har hekla masse oldemorsruter f\u00f8r og d\u00e5 byrja eg med \u00e5 feste endane etterkvart for det var s\u00e5 kjedeleg \u00e5 ta alt tilslutt. Vart gjerne liggjande lenge f\u00f8r eg tok fatt. Har b\u00e5de hekla og sydd i hop - likte best \u00e5 sy, synest det vart finast. Men det er no ei smaksak:)  \n    Vert nok eit kjempefint teppe uansett med slike herleg fargepalett:) LUKKE TIL\\!\\!\\!  \n    Ha det fint - det er sol i sikte:D  \n    Klem.\n    \n2.  \n    \n    Bl\u00e5b\u00e6rtua17. juli 2013 kl. 05:52\n    \n    Masse lykke til med monteringa av teppet,blir s\u00e5 fint\u2764flinke du har v\u00e6rt\\!  \n    Nyt dagen\\!  \n    Klem fra Lillian\n    \n3.  \n    \n    Elv's17. juli 2013 kl. 08:17\n    \n    That looks so wonderul... looking forward to see the result\\! good luck :-)\n    \n4.  \n    \n    Lillian17. juli 2013 kl. 08:23\n    \n    aah, aldeles nydelig - \u00e6 trur alt du tar i bi te gull, Mari\\!\\! :-) Gleda m\u00e6 te \u00e5 se ferdig resultat\\!\n    \n5.  \n    \n    signe schineller17. juli 2013 kl. 09:17\n    \n    Takk for kommentar\\! Er veldig forn\u00f8yd. Tok jo for meg hele huset samtidig og det var MANGE valg. Hver soverom fikk sitt uttrykk og farge\\! S\u00e5 finfinfine fat under i siste \u00ednnlegg\\! JEG m\u00e5 holde meg inne idag ogs\u00e5. Regn regn regn her i Tr\u00f8ndelag. Lykke til med hekleprosjektet\\!\\!\\! \u00d8nsker deg og dine en superduperfin sommer\\!\\!\n    \n6.  \n    \n    Monica - Barkeblikk17. juli 2013 kl. 10:37\n    \n    Uff, jeg f\u00f8ler med deg. Har selv heklet slikt et teppe og det er litt av en tiltaksjobb. Du er god som er gang :-) Og s\u00e5 blir det kjempefint n\u00e5r det er ferdig\\!  \n      \n    Fin dag til deg. Klem Monica.\n    \n7.  \n    \n    Hekkan Hekkel17. juli 2013 kl. 13:03\n    \n    Tusen takk for kjempekoselig kommentar, Mari :)  \n    Dette prosjektet her ser kjempespennande ut\\! Lukke til med samanheklinga :)  \n    Har du lyst \u00e5 bestille eit signert eksemplar av Hekkans Hekkel? Send meg ein e-post, da vel ;)  \n    Klem, Kristin\n    \n8.  \n    \n    Bratte Bakka17. juli 2013 kl. 15:56\n    S\u00e5 vakkert\\!\n    \n9.  \n    \n    Drude Nygaard17. juli 2013 kl. 20:50\n    \n    For en jobb, og for noen nydelige lapper. Gleder meg til \u00e5 se ferdig teppe. D  \n    \n10. \n    \n    Billa Bl\u00e518. juli 2013 kl. 09:23\n    \n    \u00c5 herlege dagar. Her har du laga deg arbeid\\! Men det kjem til \u00e5 bli veldig fint til slutt. Og s\u00e5 var det kjempefine hagebilete i tidlegare innlegg. Eg ventar fortsatt p\u00e5 sol og sommar i Bergen :) Fortsatt fin ferie\\!\n    \n11. \n    \n    detgoderom21. juli 2013 kl. 20:47\n    \n    Kor vakre fargar og flott arbeid\\! Har aldri hekla, men kunne godt tenke meg \u00e5 l\u00e6re. Gler meg til \u00e5 sj\u00e5 teppet ferdig :)  \n    \n12. \n    \n    Fru Lykle21. juli 2013 kl. 20:49\n    \n    S\u00e5 flott det blir\\! Hekla lappeteppe er litt av eit prosjekt, eg hadde meir en nokk med eit i babyst\u00f8rrelse, men du f\u00e5r det nok til :-) Lykke til\\!\\! Trur forresten ikkje eg har svart deg p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let ditt, me bur i ei lita bygd ved hardangerfjorden :-)\n    \n13. \n    \n    Livets sm\u00e5 \u00f8yeblikk23. juli 2013 kl. 01:08\n    \n    Synes det har g\u00e5tt veldig fort jeg, her har jeg ikke kommet i gang med teppet jeg fikk oppskrift p\u00e5 en gang;D  \n    Gleder meg til \u00e5 se teppet n\u00e5r det er ferdig, tror det blir aldeles nydelig:)  \n      \n    H\u00e5per du har f\u00e5tt kjenne p\u00e5 sommeren i dag,  \n    varm klem:)\n    \n14. \n    \n    Eli Kristin24. juli 2013 kl. 15:19\n    \n    Wow, det er jo gjort et godt stykke arbeid. Ser kjempeflott ut og fargene er s\u00e5 fine. Masse lykke til med finishen\\! :)  \n      \n    Flott blogg du har\\!  \n      \n    Eli Kristin\n    \n15. \n    \n    \\-ina25. juli 2013 kl. 08:22\n    \n    Superfine lapper -blir et vakkert teppe\\!  \n    Hvilket garn har du brukt?\n    \n16. \n    \n    Jill c\",)26. juli 2013 kl. 11:50\n    \n    Dette blir rett og slett lekkert\\!\\! Vel verdt den store jobben n\u00e5r du ser det endelige produktet hvor bra det ble:)))\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2bdd818-ae67-4225-bf5e-8c093b4b99f7"}
+{"url": "http://docplayer.me/1794558-Valgprogram-for-mdg-levanger-revidert-og-vedtatt-pa-arsmote-10-2-2011.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00538-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:07:00Z", "text": "1 Valgprogram for MDG Levanger Revidert og vedtatt p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8te Lytt til innbyggerne De Gr\u00f8nne vil gi lokaldemokratiet st\u00f8rre armslag, blant annet ved \u00e5 sette stopp for nye statlige p\u00e5legg til kommunene og gi kommunene rett til selv \u00e5 bestemme niv\u00e5et p\u00e5 inntektsskatten. Dette m\u00e5 vi p\u00e5 Stortinget for \u00e5 gj\u00f8re noe med. Derimot kan lokalpolitikerne gi innbyggerne i Levanger mer direkte innflytelse over de sakene som tross alt blir avgjort lokalt. at det skal holdes folkeavstemninger om viktige sp\u00f8rsm\u00e5l som gjelder Levangers framtid. Selv om dagens lovverk sier at lokale folkeavstemninger bare kan v\u00e6re r\u00e5dgivende, vil De Gr\u00f8nnes representanter v\u00e6re bundet av utfallet. at kommunen skal invitere innbyggerne til \u00e5 komme med innspill n\u00e5r saker blir forberedt, og ikke bare gjennom h\u00f8ringsrunder etter at det meste i praksis er avgjort. at 5 millioner kroner av kommunens budsjett \u00e5rlig skal settes av til tiltak i de enkelte delene av kommunen, der innbyggerne selv f\u00e5r avgj\u00f8re hva pengene skal brukes til. vurdere framtida for Innherred samkommune, med sikte p\u00e5 \u00e5 sikre at strukturen fungerer mer demokratisk. at kommunens delegasjonsreglement blir endret slik at deler av den makta som i dag er delegert til administrasjonen, blir f\u00f8rt tilbake til de folkevalgte. at gruppelederne i kommunestyret skal sette av minst \u00e9n time per uke til \u00e5 m\u00f8te innbyggerne ansikt til ansikt og h\u00f8re p\u00e5 deres synspunkter. De Gr\u00f8nne vil ta initiativ overfor andre parti om dette og uansett gj\u00f8re det gjeldende for egen del. selv ta kontakt med bedrifter og organisasjoner i Levanger for \u00e5 bli kjent med deres \u00f8nsker og behov. 2. Gj\u00f8r alvor av Citt\u00e0slow Citt\u00e0slow er god gr\u00f8nn politikk. Derfor trengs et gr\u00f8nt parti i kommunestyret for at denne satsingen skal komme forbi pratestadiet. Citt\u00e0slow handler blant annet om \u00e5 skape nytt liv i sentrum, \u00e5 satse p\u00e5 lokal, milj\u00f8vennlig n\u00e6ringsvirksomhet og \u00e5 f\u00e5 til milj\u00f8vennlige energi- og transportl\u00f8sninger. Etter \u00e5tte \u00e5r som Citt\u00e0slow har vi knapt merket noen forskjell, bortsett fra at det er enda flere tomme lokaler og enda mindre liv i sentrum. ta et krafttak for \u00e5 skape nytt liv i Levanger sentrum. Kommunen m\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 kj\u00f8pe opp g\u00e5rder som st\u00e5r helt eller delvis tomme og ha en strategi for \u00e5 fylle dem med levedyktige virksomheter og profilerer byen som Citt\u00e0slow. gj\u00f8re Slow Food til merkevare for Levanger og arbeide for at byen innen 2015 har flere spisesteder som tilbyr det. satse p\u00e5 \u00e5 etablere \u00e9n eller to klynger av bedrifter innen \u00f8kologisk b\u00e6rekraftige bransjer, der flere av virksomhetene kan lokaliseres i sentrum. Gjenbruksvirksomhet (b\u00e5de design, industri/handverk/reaparasjon og handel) kan v\u00e6re et naturlig satsingsomr\u00e5de ved siden av mat. g\u00e5 imot nye etableringer av handelsvirksomhet utenfor sentrum som drenerer handelen bort derfra. Vi ser det ikke som noe argument at slike etableringer kan kapre handel fra nabokommuner. st\u00f8tte initiativ for \u00e5 etablere nye m\u00f8teplasser og kulturaktiviteter innenfor den eksisterende bygningsmassen i sentrum. Blant annet oppmuntre til arrangementer som kombinerer alvor og lek (for eksempel foredrag/diskusjon etterfulgt av musikk og dans.)\n\n\n\n2 opprette et forum og et styre for den videre utviklinga av Citt\u00e0slow-prosjektet der bedrifter og organisasjoner inviteres med, uten at det belaster kommunebudsjettet ytterligere. 3. Lag en skole for livet De Gr\u00f8nne vil at skolen skal l\u00e6re barn og unge \u00e5 mestre praktiske s\u00e5 vel som teoretiske oppgaver. Praktiske fag og aktiviteter m\u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre plass og h\u00f8yere status, og samtidig v\u00e6re en ressurs for den teoretiske undervisninga. opprettholde alle skolene i kommunen. at alle skoler i Levanger skal f\u00e5 en skolehage og utnytte denne i undervisninga; s\u00f8ke samarbeid med HINT om dette. styrke undervisninga ogs\u00e5 i praktiske fag for \u00f8vrig. at alle skoler og barnehager i Levanger skal arbeide med Gr\u00f8nt Flagg eller tilsvarende opplegg som kombinerer milj\u00f8pedagogikk og praksis. styrke kontakten mellom skolen og lokalsamfunnet ellers, blant annet ved at elevene f\u00e5r utf\u00f8re samfunnsnyttige oppgaver som ledd i undervisninga. 4. La generasjonene m\u00f8tes De Gr\u00f8nne \u00f8nsker et samfunn der gjensidig omsorg mennesker imellom i st\u00f8rre grad supplerer institusjonene. N\u00e6rmilj\u00f8ene kan ikke erstatte gode offentlig tilbud til eldre som trenger omsorg eller praktisk hjelp, men offentlige tilbud kan like lite erstatte gode n\u00e6rmilj\u00f8. Kommunen m\u00e5 bidra til \u00e5 skape flere m\u00f8teplasser mellom yngre og eldre, friske s\u00e5 vel som omsorgstrengende. skape flere m\u00f8teplasser mellom generasjonene. Eldre mennesker har evner og kunnskaper som b\u00f8r komme til st\u00f8rre nytte i skolene og barnehagene unge mennesker har ressurser som b\u00f8r komme til st\u00f8rre nytte i omsorgsinstitusjoner og m\u00f8teplasser for eldre. Mange eldre har ogs\u00e5 kompetanse p\u00e5 omr\u00e5der som engasjerer ungdom p\u00e5 fritida for eksempel mekking. Det b\u00f8r utnyttes. l\u00e6re av kommuner i inn- og utland som har gjort omsorgs- og botilbud for eldre til naturlige m\u00f8teplasser i n\u00e6rmilj\u00f8et, blant annet ved \u00e5 lokalisere andre kommunale tilbud og frivillige aktiviteter der. sikre frivilligsentralen gode arbeidsvilk\u00e5r og om n\u00f8dvendig \u00f8ke st\u00f8tten til den. etablere minst ett eldresenter som ivaretar dagtilbud i Levanger. 5. Sikre gode helsetilbud at eksisterende helsetjenester p\u00e5 alle niv\u00e5 fortsatt skal finnes i Levanger at kommunen m\u00e5 f\u00e5 nok penger til \u00e5 gjennomf\u00f8re samhandlingsreformen p\u00e5 en god m\u00e5te. opprette en helsestasjon for eldre at flere skal f\u00e5 tilbud om omsorgsl\u00f8nn, som avlaster kommunen for kostnader til egen tjenesteproduksjon. Satsen for omsorgsl\u00f8nn b\u00f8r \u00f8kes til samme niv\u00e5 som begynnerl\u00f8nn til hjelpepleiere, og omsorgsl\u00f8nn b\u00f8r gi pensjonspoeng. \u00f8ke avl\u00f8nningen ogs\u00e5 til st\u00f8ttekontakter. Dagens satser dekker ikke alltid utgiftene som oppdraget medf\u00f8rer.\n\n\n\n3 gi flere midler til TT-transport og s\u00f8rge for at s\u00f8knader om tekniske hjelpemidler blir behandlet raskt, samt at de som f\u00f8rst er innvilget hjelpemiddel f\u00e5r dem straks. Dette er tiltak som koster lite men kan bety mye for livskvaliteten til eldre og funksjonshemma som ellers greier seg selv. 6. Gj\u00f8r kultur og friluftsliv tilgjengelig for alle De Gr\u00f8nne vil styrke satsingen p\u00e5 kultur og p\u00e5 fysisk aktivitet. I Levanger mener vi det er riktig \u00e5 prioritere det \u00e5 engasjere og n\u00e5 ut til flere framfor enda bedre tilbud til dem som allerede deltar. Vi er imot \u00e5 \u00f8ke kommunens gjeld ytterligere gjennom store nye investeringsprosjekt. Ikke bare av \u00f8konomiske men ogs\u00e5 av \u00f8kologiske grunner vil vi heller stimulere til mer aktivitet i de bygningene og den naturen vi har. at kommunen heller ikke i kommende valgperiode skal investere i et nytt og kostbart kulturbygg, men prioritere satsinger p\u00e5 kulturell aktivitet. Levanger bruker i dag betydelig mindre penger p\u00e5 kultur per innbygger enn gjennomsnittet av landets kommuner og b\u00f8r styrke satsingen. at kino, bibliotek og kulturskole skal forbli i sentrum at kulturskolen skal ha tilbud til alle elever som \u00f8nsker det st\u00f8tte tiltak i regi av frivillige kulturorganisasjoner spesielt n\u00e5r de vender seg til et videre publikum; dette gjelder ikke bare \u00f8konomisk st\u00f8tte men ogs\u00e5 praktisk bistand for eksempel med lokaler, logistikk og annonsering f\u00f8lge opp intensjonene i kommunens nye idrettsplan om \u00e5 satse p\u00e5 fysisk aktivitet for alle, og ikke bare p\u00e5 anlegg for organisert idrett. P\u00e5 samme m\u00e5te som vi prioriterer kulturell aktivitet framfor kulturbygg vil vi prioritere fysisk aktivitet framfor en fotballhall p\u00e5 Moan. verne om de friomr\u00e5dene som finnes innenfor tettstedene fjerne flest mulig av de hindringene som i dag finnes for \u00e5 ferdes i strandsona f\u00f8re en streng praksis n\u00e5r det gjelder dispensasjoner fra byggeforbudet i 100- metersbeltet mot sj\u00f8 opprette bussrute til utgangspunkt for friluftsliv i fjellet, i f\u00f8rste omgang i helgene i vintersesongen. 7. Bekjemp fattigdom De Gr\u00f8nne \u00f8nsker prinsipielt \u00e5 innf\u00f8re en samfunnsl\u00f8nn p\u00e5 niv\u00e5 med dagens minstepensjon, som vil erstatte bl.a. dagens ordning med \u00f8konomisk sosialhjelp. Dette m\u00e5 imidlertid vedtas av Stortinget. Inntil videre m\u00e5 kommunen bruke det handlingsrommet den har for \u00e5 sikre alle et anstendig minimum. Samtidig m\u00e5 folk som s\u00f8ker \u00f8konomisk eller praktisk hjelp m\u00f8tes p\u00e5 en anstendig m\u00e5te. Det er uakseptabelt at saker sirkulerer i mange m\u00e5neder eller \u00e5r i byr\u00e5kratiet f\u00f8r vedtak fattes og blir fulgt opp. : fjerne overfl\u00f8dig byr\u00e5krati. F\u00f8rstelinjen i NAV m\u00e5 styrkes og f\u00e5 \u00f8kt kompetanse slik at s\u00f8knader om \u00f8konomisk eller praktisk hjelp kan behandles raskt og positive vedtak effektueres raskt. Tida fra s\u00f8knad til resultat b\u00f8r normalt ikke v\u00e6re lenger enn tre m\u00e5neder. at satsen for \u00f8konomisk sosialhjelp skal ligge p\u00e5 et niv\u00e5 som det er realistisk mulig \u00e5 leve av, slik at en unng\u00e5r \u00e5 behandle et stort antall s\u00f8knader om hjelp til enkeltutgifter. at tilbudet av kommunale utleieboliger skal \u00f8kes vesentlig. Det b\u00f8r finnes nok av utleieboliger med n\u00f8ktern standard og tilsvarende lav leie til at de ikke bare kan tilbys\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cced27f2-f54e-4a19-8907-0bdc37673df9"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2873659/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00406-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:00Z", "text": " 1  S \u00d8V N Ta et bilde av taket ditt og send det til oss med f\u00f8lgende informasjon: Ved oppm\u00e5ling, m\u00e5 vi vite m\u00e5let n\u00f8yaktig opp taket og m\u00e5lingen langs takets felgen. P\u00e5 samme m\u00e5te m\u00e5 vi vite n\u00f8yaktig adresse, slik at vi kan se retningen p\u00e5 taket. Sjekk stillingen i Google Maps for \u00e5 finne ut om du har et tak som vender mot s\u00f8r, \u00f8st eller vest. Vi anbefaler ikke solcellepaneler p\u00e5 tak som vender mot nord.   \n\n 2  Ved skr\u00e5 takflater m\u00e5 m\u00e5les i en firkant, som v\u00e5r 3D-program selv telle resten ut. Har akkurat som avbildet her. Vennligst oppgi ogs\u00e5 takvinkelen i grader. Bare kanten av taket, ikke over, og en n\u00f8yaktig linje   \n\n 3  Kartlegge det eksakte tagst\u00f8rrelse i en firkantet m\u00e5l, og ikke bekymre deg for hindringer som takvinduer. Disse tar 3D-program i seg selv ut av \u00e5 finne st\u00f8rrelsen p\u00e5. S \u00d8V N   \n\n 4  V\u00e6r sikker p\u00e5 \u00e5 m\u00e5le hele takflaten, selv om det ikke er hele rommet som skal brukes for solceller N\u00f8yaktige m\u00e5linger gir gode estimater for ytelsen og s\u00f8rger for at prosjektet kan gjennomf\u00f8res   \n\n 5  Du vil motta en fullstendig rapport om alle data   \n\n 6  Vore konsulenter har mange \u00e5rs erfaring og hundrevis av solenergianlegg p\u00e5 samvitigheden og vi er stolte av hver og en   \n\n \n\n \n\nTrygg Landing. P\u00e5 kort finale s\u00e5 jeg at en IDIOT sperret banen. Jeg senket hastigheten for \u00e5 gi ham litt tid. Da det senere viste seg at bremsene ikke.\n\n \n\nStart med \u00e5 skj\u00e6re ut kontaktpapiret, slik at det blir like stort som plexiglassplaten din. Bruk gjerne st\u00e5llinjal. Kontaktpapir er en slags bred tape,\n\n \n\nLYST TIL \u00c5 PR\u00d8VE NOE NYTT, NOE ANNERLEDES? Et \u00e5r p\u00e5 folkeh\u00f8gskole gir deg faglig fordypning utstyr tilgjengelig d\u00f8gnet rundt mer enn 300 fag \u00e5 velge i.\n\n22 tips for den faglitter\u00e6re forfatteren. 1: Forst\u00e5 at \u00e5 skrive er \u00e5 tenke \u2022Det er ikke slik at du f\u00f8rst tenker ut det du har \u00e5 si, og s\u00e5 skriver det.\n\n \n\nSkritt 1 er \u00e5 bli klar over Guds Plan Den st\u00f8rste opplevelse i livet er \u00e5 finne fred med GUD. Liv og fred Gud elsker deg og \u00f8nsker \u00e5 gi deg liv og fred.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56026858-3e6d-47da-81f6-c4192a292239"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Flere-innvandrere-pa-norske-krisesentre-76102b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00507-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:07:26Z", "text": "# Flere innvandrere p\u00e5 norske krisesentre\n\nNtb\n\nOppdatert: 25.okt.2014 07:32\n\nPublisert: 25.okt.2014 07:28\n\n  \nTo tredeler av alle som overnattet p\u00e5 norske krisesentre i fjor hadde innvandrerbakgrunn.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSelv om antall beboere har ligget stabilt de fire siste \u00e5rene, har andelen med innvandrerbakgrunn \u00f8kt. Til sammen dreier det seg om 1.311 personer, skriver Dagbladet.\n\nPersoner med innvandrerbakgrunn er ogs\u00e5 overrepresentert p\u00e5 statistikken over voldsut\u00f8vere. 52 prosent av beboerne rapporterte om en voldsut\u00f8ver med utenlandsk bakgrunn. Det g\u00e5r fram av statistikk Sentio har laget for Barne-, ungdoms\u2014 og familiedirektoratet, Bufdir.\n\n## \\- Middelaldersk kvinnesyn\n\n\u2014 Vi har sett over lengre tid at innvandrere er overrepresentert i krisesenterstatistikken. Det viser at det er for mange menn med innvandrerbakgrunn ikke har lagt bort sitt middelalderske kvinnesyn n\u00e5r de kommer til Norge, sier statsr\u00e5d Solveig Horne (Frp) til Dagbladet.\n\n\u2014 Vold, overgrep og mishandling kan ikke bortforklares med henvisning til tradisjon eller kulturelle forskjeller understreker barne-, likestillings- og inkluderingsministeren.\n\nDaglig leder Tove Smaadahl i Krisesentersekretariatet viser til at minoritetskvinner i mindre grad har selvstendig \u00f8konomi og nettverk sammenlignet med etnisk norske, som i st\u00f8rre grad f\u00e5r hjelp fra krisesentrene uten \u00e5 overnatte.\n\n\u2014 Det er sv\u00e6rt positivt og et tegn p\u00e5 vellykket integrering at de vet at de har et tilbud som ivaretar dem, sier hun.\n\n## Barn mer utsatt\n\nOnsdag denne uken slo Barnehuset i Oslo alarm om at barn med utenlandske foreldre er mer utsatt for vold enn andre barn. I \u00e5r er 354 barn fra seks politidistrikt avh\u00f8rt om vold i n\u00e6re relasjoner ved Barnehuset i Oslo. 256 av dem, eller 72 prosent, har foreldre med en annen landbakgrunn enn norsk, viser tallene.\n\n\u2014 Sakene som kommer inn her er ikke saker som handler om at man har f\u00e5tt et klaps. Dette er saker hvor barn systematisk blir utsatt for psykisk og fysisk vold, sier daglig leder Astrid Johanne Pettersen til NRK.\n\n\u2014 Det er en klar tendens i saker som blir anmeldt at andelen av barn som kommer fra en annen kultur blir flere og flere, sier politibetjent Tone Davik, fagspesialist p\u00e5 dommeravh\u00f8r av barn i Kripos.\n\nNRK har g\u00e5tt gjennom alle anmeldelser av straffelovens paragraf 219 der ofrene er yngre enn 18 \u00e5r i tidsrommet fra 2006 til og med august i \u00e5r. I 2006 ble det anmeldt 81 saker om vold mot barn her i landet. Fra januar til august i 2014 ble det anmeldt 1.138 tilfeller av vold mot barn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "826e443c-70da-4bbf-854d-a46ac2099ff2"}
+{"url": "https://sml.snl.no/kardilaterende_medikament", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00406-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:40Z", "text": "# kardilaterende medikament\n\n\n  - Ogs\u00e5 kjent som\n    \n    vasodilaterende medikament\n\nKardilaterende medikament, medikament som fremkaller avslapning av blodkarenes muskler slik at karene utvider seg. Brukes ved behandling av h\u00f8yt blodtrykk (se hypertensjon) og hjertesvikt (se hjertesykdom), da utvidede kar gir nedsatt motstand i kretsl\u00f8pet, noe som letter hjertets arbeid. Medikamenter med kraftig kardilaterende effekt p\u00e5 hjertets egne kar (koronararteriene) har dessuten en viktig rolle i behandlingen av angina pectoris (hjertekrampe).\n\n## Medikamentgrupper\n\nKardilatasjon kan fremkalles p\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter. De viktigste medikamentgruppene som brukes i dag, er stoffer som 1) frigj\u00f8r nitrogenmonoksid (NO), som s\u00e5 virker p\u00e5 blodkarenes muskler (f.eks. nitroglyserin), 2) blokkerer muskelcellenes kalsiumkanaler (kalsiumantagonister), 3) hindrer dannelse av kroppsegne karkontraherende stoffer (f.eks. ACE-hemmere), 4) blokkerer muskelcellenes alfa-adrenerge reseptorer (s\u00e5kalte alfablokkere), 5) har en uspesifikk avslappende effekt p\u00e5 glatte muskelceller (hydralazin, magnesium), 6) p\u00e5virker blodtrykksreguleringen i sentralnervesystemet og perifere nerver (klonidin), 7) etterligner kroppsegne kardilaterende stoffer (syntetiske prostaglandiner).\n\n## Bivirkninger\n\nAlle kardilaterende medikamenter f\u00f8rer til lavere blodtrykk og eventuelt svimmelhet n\u00e5r man reiser seg fra liggende eller sittende stilling. Hos personer som allerede har et lavt blodvolum (hypovolemi) kan slike medikamenter fremkalle sirkulasjonssvikt.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Opdahl, Helge. (2009, 13. februar). Kardilaterende Medikament. I Store medisinske leksikon. Hentet  fra https://sml.snl.no/kardilaterende\\_medikament.\n\nbegrenset gjenbruk.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c803b991-bea3-43ff-9c34-dde2ac616351"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/bam/helsesoster/article734533.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00406-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:35:51Z", "text": "## Pumpe eller sove?\n\n### Jeg har en s\u00f8nn p\u00e5 7mnd. Jeg ammer han hver morgen, f\u00f8r m\u00e5ltidene og to ganger p\u00e5 kvelden. Burde jeg pumpe meg f\u00f8r jeg g\u00e5r og legger meg slik at ikke melkeproduksjonen g\u00e5r for mye ned?\n\n\n\nVeslem\u00f8y Ruud\n\n  - bam\n\nOppdatert 15.6.12\n\n#### Sp\u00f8rsm\u00e5l til helses\u00f8ster:\n\n**Jeg har en s\u00f8nn p\u00e5 7mnd som spiser et gr\u00f8tm\u00e5ltid og 1middagsm\u00e5ltid om dagen. Jeg ammer han hver morgen, f\u00f8r m\u00e5ltidene og to ganger p\u00e5 kvelden. Han veier 8100g og er 68cm. Han sover n\u00e5 11-12timer p\u00e5 natta. Burde jeg pumpe meg f\u00f8r jeg g\u00e5r og legger meg slik at ikke melkeproduksjonen g\u00e5r for mye ned? Da f\u00e5r jeg vel en 8timers s\u00f8vn tenker jeg.. Eller holder det med ammingen p\u00e5 dagen? Vil gjerne amme en god stund til, ihvertfall til han er 1\u00e5r :) Hvor fort g\u00e5r produksjonen ned hvis jeg har et s\u00e5 langt opphold p\u00e5 natta? Det er vel frem til 9mnd melka skal v\u00e6re hovedf\u00f8de og s\u00e5 i tillegg gi mat om jeg har forst\u00e5tt rett? Mener det var det jeg leste i brosjyren jeg fikk fra helsestasjonen ang m\u00e5ltider til spedbarn.. Det er ganske mye melk om morgenen og han orker ikke drikke opp alt, men tar resten p\u00e5 neste m\u00e5ltid. Ikke har jeg brystspreng heller. S\u00e5 jeg h\u00e5per jeg fortsatt har mye melk en stund til :)**\n\n#### SVAR:\n\n  \nFlott at du ammer og at du \u00f8nsker \u00e5 fortsette. Morsmelken \u00f8ker i mengde etter hvor mye du t\u00f8mmer brystene. Om du vil ha litt i fryseren, kan du pumpe deg. Men om dette blir slitsomt, kan det v\u00e6re nok med morsmelken du n\u00e5 gir. Flott at du ikke har brystspreng som plager deg. Gutten din ligger flott p\u00e5 vekt og lengde kurvene, b\u00e5de sammen og hver for seg. Han f\u00e5r nok rett mengde med mat. Topp er det ogs\u00e5 at han sover s\u00e5 lenge om natten. Dette er til fordel for dere begge. Lykke til\\!\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa3ffac8-69c7-4db3-9a68-e6f0082eb424"}
+{"url": "http://bestefarsverksted.blogspot.com/2008/02/helg-igjen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:13:03Z", "text": " \n\n## 8\\. feb. 2008\n\n### Helg igjen.....\n\n Er bare innom i full fart for \u00e5 \u00f8nske alle som kommer innom,en god helg :) N\u00e5 skal jeg pakke i bilen,s\u00e5 g\u00e5r turen over fjellet. Skal ha med kameraet,i tilfelle jeg tar en tur innom bestefars verksted....kansje finner jeg noen skatter :) ...... S\u00e5 kos deg i helgen,s\u00e5 sees vi nok p\u00e5 mandag \\!\\! \\~klem fra meg \\!  \n\n8.2.08           \n\n \n#### 18 kommentarer:\n\nHeldige du\\!\\! kos deg i helgen. Gleder meg til \u00e5s e bildene du kommer hjem med.  \nNydelig Hedder du har fikset deg.\n\n\n\n\u00d8nsker deg riktig god tur og en kjempe fin helg:) Reiser p\u00e5 s\u00f8ndag til Island s\u00e5 bloggen tar iallefall ei lita pause...Klem\n\n fredag, 08 februar, 2008    \n\n \n\nGod tur da, Mona\\! Blir kjekt \u00e5 komme hjem til mor, da blir hun sikkert glad:) S\u00e5 mye fint i forrige innlegget ditt, skj\u00f8nne kurver\\! Ha en god tur og ei super helg:)\n\n fredag, 08 februar, 2008    \n\n\n\n\n\nAnna Lisa sa...\n\nJa det skal bli herlig med en avkoblingstur p\u00e5 Island og kansje bade i varme kilder. Skal nyte det:) Klem\n\n fredag, 08 februar, 2008    \n\n\n\n\n\nHespe sa...\n\nGod tur til fjells - ha en herlig helg :O)  \n  \nKlemmers\n\n fredag, 08 februar, 2008    \n\n \n\nIda sa...\n\nKj\u00f8r forsiktig og GOD HELG\\! :)\n\n fredag, 08 februar, 2008    \n\n \n\nTiril sa...\nHa en fin tur til fjells Mona, kos deg masse, og god helg til deg.\n\n fredag, 08 februar, 2008    \n\n \n\nsilje sa...\n\nFor et nydelig bilde,det var v\u00e5rstemning for meg\\! God helg,og kos deg p\u00e5 hytta\\! Klem fra silje\n\n fredag, 08 februar, 2008    \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nOi, s\u00e5 mye fint det var her\\! Flott header-bilde du har laget til. Likte s\u00e5 godt de kurvene fra Boligfryd, men har jo nok kurver jeg da. ;) Veldig koselige skilt du har malt, syns den sykkelen var s\u00e5 fin. Virkelig s\u00f8t med blomster i kurvene. Artig \u00e5 se navneskiltet EMMA, mamma har en hund som heter det. Hun er liten, hvit med kr\u00f8llete pels. En liten bichon frise, hun er helt skj\u00f8nn. :)\n\n fredag, 08 februar, 2008    \n\n\n\n\n\nHei du gode ;)  \nDessverre s\u00e5 rakk jeg deg ikke tror jeg, skulle s\u00e5 inderlig si til deg at ; N\u00e5 m\u00e5 dere virkelig kj\u00f8re pent\\!\\! Jeg f\u00e5r h\u00e5pe du har en liten bit av meg med deg i bakhodet ;) Ikke rakk jeg \u00e5 \u00f8nske deg god helg f\u00f8r du dro heller.. \u00c5 nei \u00e5 nei.. ;) For noe pc regner jeg ikke med at du har med deg ;)  \nJeg sier det iallefall; Jeg \u00f8nsker deg og dine en alle tiders helg, kos deg i store megnder\\! S\u00e5 utrolig koselig \u00e5 dra p\u00e5 tur\\! Gleder meg til \u00e5 h\u00f8re ifra deg n\u00e5r du er tilbake ;)  \nMange klemmer i fra Beth\n\n fredag, 08 februar, 2008    \n\n\n\n\n\nGod helg til deg ogs\u00e5,selv om du antagelig ikke leser dette f\u00f8r p\u00e5 mandag.Kurvene du har kj\u00f8pt var flotte,likte dem,artig med eggkurv:o)\n\n fredag, 08 februar, 2008    \n\n \n\nH\u00e5per du f\u00e5r det fint i helgen\\!\n\n fredag, 08 februar, 2008    \n\n\n\n\n\nLisbeth sa...\n\nKjempefin layout p\u00e5 siden din\\!  \nGod helg til deg\\!  \nKlem\n\n l\u00f8rdag, 09 februar, 2008    \n\n\n\n\n\n\nKos deg mass, Mona :)  \n  \nGoood helg, ja :)  \n  \nKlem :)\n\n l\u00f8rdag, 09 februar, 2008    \n\n \n\nelin1976 sa...\n\nHalloen Mona.  \nM\u00e5tte jo innom for \u00e5 \u00f8nske deg ei flott helg. H\u00e5per du f\u00e5r det supert. Her er det litt supert....ha ha. Er p\u00e5 fjellet. Med p\u00e5 lasset er symaskinen. he he. Er livende redd for \u00e5 ikke ha noe \u00e5 finne p\u00e5 s\u00e5 den M\u00c5TTE bli med.  \nHer har det blitt sydd tildaer i fleng. Men akkurat n\u00e5 er det farmen. \u00d8nsker deg som sagt ei fin helg og en flott morradag. Masse klemmer fra me:O)\n\n l\u00f8rdag, 09 februar, 2008    \n\n \n\nModerncountry sa...\n\n\u00c5 s\u00e5 flott lampe\\! Ja, og kos med nye fine v\u00e5rl\u00f8ker :) Her har det v\u00e6rt skikkelig v\u00e5rv\u00e6r i dag, s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 deilig\\!\\!  \nH\u00e5per du har kost deg like mye som meg? Hvordan var turen?  \nTakk for mail forresten\\! Har lest og sender deg en mail om litt.  \n  \nHa en hyggelig kveld Mona\\!\n\n s\u00f8ndag, 10 februar, 2008    \n\n\n\n.JPG)\n\nMamma Millan sa...\n\noj vilka fina bilder,..hoppas det varit en bra helg\\!\\!\n\n s\u00f8ndag, 10 februar, 2008    \n\n \n\nSanna sa...\n\nJeg er like imponert hver gang jeg bes\u00f8ker deg her inne. Du er en racer p\u00e5 dette med \u00e5 male skilt. Du har jo en del erfaring har jeg forst\u00e5tt, men det finnes vel grenser...\\!\\! Jeg b\u00f8yer meg enda lenger ned i st\u00f8vet (...host, host attsjo). Du er bare topp \\! \u00d8nsker deg en fin og produktiv uke der oppe i nord ;o)\n\n mandag, 11 februar, 2008    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ac9e55b-56ea-4c94-8d95-961450e9743d"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/USA-holder-6000-fanger-i-Irak-451013b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:30:12Z", "text": "# USA holder 6.000 fanger i Irak\n\nOppdatert: 19.okt.2011 13:32\n\nPublisert: 09.jun.2005 07:28\n\n  \nMange tusen mennesker sitter fengslet i Irak uten lov og dom, i strid med folkeretten, heter det i en ny FN-rapport.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nIraks justisdepartement opplyser at det til sammen var rundt 10.000 fanger i Irak i april. USA og USAs allierte holder 6.000 av dem.\n\n\u00abTrass i at noen fanger l\u00f8slates, fortsetter antall fanger \u00e5 vokse. Langvarig fengsling uten lov og dom og uten adgang til advokat er forbudt i folkeretten,\u00bb heter det i rapporten.\n\nEn resolusjon som ble vedtatt i FNs sikkerhetsr\u00e5d i fjor, og som formelt gjorde slutt p\u00e5 den amerikanske okkupasjonen, \u00e5pnet for at USA kunne fortsette \u00e5 ta og holde fanger selv etter overf\u00f8ringen av makten til irakiske myndigheter. Dette synes \u00e5 v\u00e6re i strid med Geneve-konvensjonene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2661dc3a-98ff-4972-bb89-97cedec0e38c"}
+{"url": "http://www.matprat.no/oppskrifter/sunn/svineburger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00343-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:16Z", "text": "## Ingredienser\n\nPorsjoner\n\n  - 600 g ytrefilet av svin i tynne skiver \u00e0 150 g\n  - 1 ts salt\n  - \u00b9\u2044\u2082 ts pepper\n  - 2 ss olje , til steking\n\n### \n\n  - 1 stk frisk ananas i skiver\n  - 1 stk r\u00f8dl\u00f8k i ringer\n  - 4 stk hamburgerbr\u00f8d , grove\n  - 8 ss ajvar\n  - 100 g babyspinat\n\n Vis n\u00e6ringsinnhold\n\n  - Energi  \n    527kcal\n  - Fett  \n    17g\n  - Protein  \n    40.8g\n  - Karbohydrater  \n    48.1g\n  - Jern  \n    4.2mg\n\nBeregnet per porsjon basert p\u00e5 oppskriften. N\u00e6ringsinnholdet vil variere med st\u00f8rrelsen p\u00e5 porsjon og valgt tilbeh\u00f8r.\n\n## Slik gj\u00f8r du\n\n\n\n###### Du trenger:\u00a0ytrefilet av svin, salt, pepper, olje, frisk ananas, frisk babyspinat, r\u00f8dl\u00f8k, ajvar, grove hamburgerbr\u00f8d.\n\n\n\n1\\. Skj\u00e6r kj\u00f8ttet i tynne biffer, og del eventuelt hver biff i to. Krydre biffene med salt og pepper, og brun dem raskt p\u00e5 sterk varme, ca. 2 minutter p\u00e5 hver side. Etterstek p\u00e5 lavere temperatur i 2-3 minutter p\u00e5 hver side.\n\n2\\. Skj\u00e6r skallet av ananasen, og del den i skiver. Rens l\u00f8k, og kutt den i tynne ringer.\u00a0Varm hamburgerbr\u00f8d som anvist p\u00e5 pakken.\n\nLiker du ananasen best varm, stek den eventuelt sammen med kj\u00f8ttet de siste to minuttene.\n\n\n\nFyll varme hamburgerbr\u00f8d med spinat, ananas, kj\u00f8tt og r\u00f8dl\u00f8k. Server med ajvar.\u00a0\n\nAjvar er en type relish, som oftest er den lagd av stekt r\u00f8d paprika og hvitl\u00f8k. Den kan ogs\u00e5 inneholde aubergine og chili. Du kan kj\u00f8pe den i velassorterte dagligvareforretninger.\n\n\u00a0\n## Kommentarer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "941dc275-569d-4af4-9de5-f3fe143f2f02"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Fotgjenger-pakjort-pa-Bones-244233b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00507-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:07:22Z", "text": "# Fotgjenger p\u00e5kj\u00f8rt p\u00e5 B\u00f8nes\n\nKvinne (62) er sendt til sykehus.\n\nMarianne Nilsen\n\n 21. feb. 2012 19:33, oppdatert 21:10 \n\nEn 62 \u00e5r gammel kvinne ble p\u00e5kj\u00f8rt i et fotgjengerfelt ved Br\u00e5tet p\u00e5 B\u00f8nes ved 19.30-tiden tirsdag kveld.\n\n\u2014 Kvinnen er kj\u00f8rt til Haukeland Universitetssykehus med ambulanse. Skadeomfanget er ukjent, sier operasjonsleder ved Hordaland politidistrikt, Asbj\u00f8rn Andersen ved 20.45-tiden.\n\nBilf\u00f8reren, en kvinne i 20-\u00e5rene, er anmeldt og f\u00f8rerkortet er beslaglagt.\n\nRett f\u00f8r klokken 21.00 melder Haukeland Universitetssykehus at kvinnen er lettere skadet.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c19f7e76-12b8-4633-977a-3cfa5d960b32"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8rre_Djurs_kommune", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:52Z", "text": "N\u00f8rre Djurs kommune\n\n|  |  |\n\nBefolkning\n\n**N\u00f8rre Djurs kommune** er en tidligere kommune i \u00c5rhus amt i Danmark. Ved region- og kommunalreformen i 2007 ble kommunen en del av den helt nye Norddjurs kommune i Region Midtjylland.\n\nDanmarks tidligere statsminister Anders Fogh Rasmussen er f\u00f8dt i Ginnerup i N\u00f8rre Djurs kommune.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39f08257-8472-4e1f-93dd-3469eee282ea"}
+{"url": "https://www.sa.no/sport/storseier-til-greaker/s/1-101-6106969", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:34:10Z", "text": "# Storseier til Gre\u00e5ker\n\n Publisert: 14. juni 2012, kl. 21:58   Sist oppdatert: 14. juni 2012, kl. 21:58 \n\n\n\nF\u00e5 alt av SA+ for bare 99 kroner\n\n(Tr\u00f8gstad/B\u00e5stad-Gre\u00e5ker 1-4) Gre\u00e5ker tok en sterk borteseier mot Tr\u00f8gstad/B\u00e5stad i fotballens 5. divisjon torsdag kveld. Gjestene la grunnlaget for seieren gjennom en god f\u00f8rste omgang. Stillingen var 0-4 ved pause.\n\n\u2013 Vi var effektive i f\u00f8rste omgang. Vi hadde seks-sju veldig gode angrep, og scoret p\u00e5 flere av dem, sier trener Bj\u00f8rn Arild Syversen. Sondre Hjertaas og Christer Knutsen scoret to ganger hver. Gre\u00e5ker spilte svakt det f\u00f8rste kvarteret i andre omgang, men etterp\u00e5 kontrollerte de resten av oppgj\u00f8ret.\n\n\u2013 Vi tar en sterk borteseier og f\u00e5r tre poeng. Vi er forn\u00f8yd, sier treneren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f2bcdba-1477-4dda-99ec-4d1f54224399"}
+{"url": "https://snl.no/lagune", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:07:11Z", "text": "# lagune\n\n  - Etymologi  \n    over it. fra lat.\u00a0*lacus*\u00a0'innsj\u00f8'\n\nLagune, grunn strandsj\u00f8 eller bukt som er nesten avsn\u00f8rt fra havet. Ved en flat havkyst bygd opp av l\u00f8smasser vil b\u00f8lgene kunne bygge opp avlange barriere\u00f8yer, og det dannes laguner bakenfor. Ogs\u00e5 strandvoller kan ved innsynkning av kysten danne laguner n\u00e5r sj\u00f8en trenger igjennom og fyller det lavereliggende strandomr\u00e5det innenfor. Korallrev rundt trope\u00f8yer kan ogs\u00e5 danne laguner, se atoll.\n\nLangs s\u00f8rkysten av \u00d8stersj\u00f8en kalles laguner *haff*. Laguner finnes blant annet p\u00e5 Nord-Amerikas \u00f8stkyst, fra New York til Florida. Ogs\u00e5 p\u00e5 Spitsbergens vestkyst er laguner vel utviklet.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Lagune. (2016, 17. mars). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/lagune.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7eee7f5b-65fb-43b8-b900-592d6bfb40e5"}
+{"url": "http://bluebeam.com/no/customers/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00538-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:06Z", "text": "> Andreas Golla, CAD Administrasjon / Engineering, LTI-Metall GmbH, Tyskland\n\n\n\n> Jeg fant Bluebeam selv p\u00e5 nettet som alternativ til Adobe. Vi bruker Bluebeam Revu til \u00e5 stemple PDF-filer med forskjellige stamps og hovedsakelig til godkjenning av tekniske planer som vi f\u00e5r inn i PDF-format. P\u00e5 den m\u00e5ten blir ikke originalfiler st\u00f8rre og er lette til \u00e5 arkivere uten \u00e5 forringe kvaliteten p\u00e5 PDF-filene. Hittil er vi forn\u00f8yde med Revu og kan gjerne anbefale til andre.\n> \n> Robert Tskhovrebov, Siv.ing, Vei-og prosjektavdelingen, Kristiansand Kommune, Norge\n\n\n\n> Noe av det smarteste vi noen gang har gjort, er sannsynligvis \u00e5 implementere Bluebeam Revu. Med Revu sparer vi mye tid p\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter, og forbedrer kvaliteten p\u00e5 sluttproduktet.\n> Skanska Sverige AB\n\n\n\n> Vi bruker Bluebeam Revu til \u00e5 utf\u00f8re daglige oppgaver som m\u00e5ling, klargj\u00f8ring av dokumenter for inspeksjon, foresp\u00f8rsler om informasjon og anleggsplanlegging enklere og raskere. Siden man kan bruke Revu til s\u00e5 mye mer, ser vi mange m\u00e5ter \u00e5 utnytte Revu p\u00e5 i fremtiden.\n> Peter Fagerlund, Prosjektleder, Upplandsgruppen\n\n\n\n> Bluebeam Revu er et flott verkt\u00f8y vi kan bruke i mange forskjellige arbeidsflyter. De tingene vi bruker Revu mest til, er \u00e5 lage symbolbiblioteker av eksisterende CAD-symboler til bruk i PDF-filer og p\u00e5 utskrifter av PDF-filer i 2D og 3D.\n> \n> Jan Wredh, IT-leder, Bjerking AB\n\n-----\n\n\n\n> Revu er en perfekt l\u00f8sning for oss. Vi sparer ca. 35-40\u00a0% tid \u2013 og tid er penger. Vi er ogs\u00e5 i stand til \u00e5 levere dokumenter og tegninger av h\u00f8yere kvalitet til kundene v\u00e5re fordi vi har Revu.\n> \n> Kenneth Lodeklint, Administrerende direkt\u00f8r, Accenta\n\n-----\n\n\n\n> Fungerer flott for dokumentasjonen v\u00e5r om de st\u00f8rste gjenstandene vi har hatt noen gang: Nye Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm/Solna\n> \n> Magnus Rundin, Prosjektleder, Alviks M\u00e5leri AB\n\n\n\n> Med Bluebeam Revu har vi f\u00e5tt et utmerket verkt\u00f8y som gj\u00f8r at vi kan arbeide med PDF-filer p\u00e5 en ny m\u00e5te. Vi oppretter anleggsplaner og planer for trafikkstyring, og g\u00e5r gjennom og oppretter tegninger osv. fullstendig digitalt i Revu.\n> \n> Andreas Furenberg, Produktions- och Processt\u00f6d, Peab Sverige AB\n\n\n\n> Vi anv\u00e4nder Bluebeam Revu i hela projektprocessen fr\u00e5n anbudskalkylering till projektavslut. Revu hj\u00e4lper oss p\u00e5 ett enkelt och intuitivt s\u00e4tt att bland annat m\u00e4ngda, hantera ritningar, kommentera befintliga pdf:er, skapa pdf:er, uppr\u00e4tta apd-planer och hantera drift-och sk\u00f6tselinstruktioner. Anv\u00e4ndarv\u00e4nlighet, att det \u00e4r enkelt f\u00f6r nyb\u00f6rjare att komma ig\u00e5ng, samt att programmet inneh\u00e5ller m\u00e5nga smarta funktioner som underl\u00e4ttar vardagen g\u00f6r att Bluebeam \u00e4r standardprogrammet f\u00f6r all v\u00e5r personal som hanterar PDF:er\n> \n> Magnus Tamreus, IT, Metrolit Byggnads AB\n\n\n\n> Perfekt for oss n\u00e5r vi vil legge til og visualisere tilbakemeldinger, revisjoner og symboler i kunders og kollegers dokumenter og tegninger p\u00e5 en enkel m\u00e5te.\n\n\n\n> I forbindelse med m\u00f8ter, bes\u00f8k p\u00e5 steder, inspeksjoner osv. laster vi ned dokumenter fra serveren til iPad-en og jobber direkte i dokumentene \u2013 ingen utskrifter, mapper og notatblokker, og det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 skrive alt p\u00e5 nytt n\u00e5r vi kommer tilbake til kontoret.\n> \n> Mikael Nylander Eng, FAST Engineering\n\n\n\n> Vi sparer masse tid p\u00e5 \u00e5 legge til kommentarer og revisjoner med standardiserte symboler fra v\u00e5r egen, tilpassede Tool Chest. Vi kan ogs\u00e5 legge til lag, noe som er helt fantastisk\\!\n> \n> Nina Dorthea Hansen, Denmark, NIRAS Safety\n\n\n\n> Fra det \u00f8yeblikket vi begynte \u00e5 bruke Bluebeam Revu, har vi spart massevis av tid n\u00e5r vi lager anbud. Revu er b\u00e5de brukervennlig og lett \u00e5 l\u00e6re. Med Revu kan vi ogs\u00e5 lage v\u00e5re egne planer for arbeidsstedet fra grunnen av\\! Revu er helt klart markedets beste l\u00f8sning.\n> \n> Yong Chen, Sweden, Byggm\u00e4star'n i Sk\u00e5ne AB\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed6b2f07-2c4f-40ca-8c8e-f634ab336c0b"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2772751/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00343-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:20Z", "text": " 1  Presentasjon av Milj\u00f8vakta AS sine mobile renseanlegg Oslo, 01. september 2014   \n\n 2  Forurensingsloven \u00a7 1.(lovens form\u00e5l) Denne lov har til form\u00e5l \u00e5 verne det ytre milj\u00f8 mot forurensning og \u00e5 redusere eksisterende forurensning, \u00e5 redusere mengden av avfall og \u00e5 fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig milj\u00f8kvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke f\u00f8rer til helseskade, g\u00e5r ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Viktig Foruresningsloven \u00a71. Loven sier at avfallsmengden skal reduseres og at det skal fremme en bedre behandling. Det vil si at det ikke er lov \u00e5 transportere avfallet /forurensning, dersom det kan behandles p\u00e5 stedet. Milj\u00f8vakta AS har bygget seg opp med erfaring og teknologi innenfor rensing av de fleste typer forurensning og hydrokarbonavfall. Vi kommer til problemeier og renser forurensningen, eller avfallet \"on site\". Da slipper problem eier og levere avfall til deponier, og har kontroll p\u00e5 de faktiske kostnader.   \n\n 3  Milj\u00f8vakta AS leverer operative og r\u00e5dgivende tjenester 24/7. MV tilbyr operative tjenester innen: Opprydding etter akuttforurensing og forebyggende arbeid som tankkontroll, vasking eller filtrering av jord og grunnvann med mer. Forebyggende er den beste beredskapen MV tilbyr ogs\u00e5 r\u00e5dgivendetjenester, utover byggeleder eller konsulentens kjernetid: MV bist\u00e5r bla Ramb\u00f8ll og deres kunder med r\u00e5dgivning dersom uhellet er ut, spesielt etter ordin\u00e6r kontor tid.   \n\n 8  Mobil OVS. (Olje - og vannseparator) Tankrengj\u00f8ring: Vi kan rense oljeslam slik at oljen kan benyttes og vaskevannet kan resirkuleres gjenbruk, eller deponering p\u00e5 offentlig avl\u00f8p. Slopp/emulsjoner fra b\u00e5ter inneholder 95 % vann. Deponi kostnadene kan reduseres med 95 %. Oljelekkasjer til grunnen benytter vi \"pump and treat\". Her kan oljen benyttes og vaskevannet gjenbrukes. Da spar vi kunden for transport og deponikostnader. V\u00e5r OVS spare milj\u00f8et, og store summer da vi kommer til deg og renser deres avfall. Enheten leies ut for kr.15.000,- per d\u00f8gn, og med en rensekapasitet p\u00e5 200m 3 i d\u00f8gnet vil dette utgj\u00f8re kr. 75,- per m 3.  Tankrengj\u00f8ring: Vi kan rense oljeslam slik at oljen kan benyttes og vaskevannet kan resirkuleres gjenbruk, eller deponering p\u00e5 offentlig avl\u00f8p. Slopp/emulsjoner fra b\u00e5ter inneholder 95 % vann. Deponi kostnadene kan reduseres med 95 %. Oljelekkasjer til grunnen benytter vi pump and treat . Her kan oljen benyttes og vaskevannet gjenbrukes. Da spar vi kunden for transport og deponikostnader. V\u00e5r OVS spare milj\u00f8et, og store summer da vi kommer til deg og renser deres avfall. Enheten leies ut for kr.15.000,- per d\u00f8gn, og med en rensekapasitet p\u00e5 200m 3 i d\u00f8gnet vil dette utgj\u00f8re kr. 75,- per m 3..\")  \n\n 9  Noen av v\u00e5re aktive renseprosjekter Oppdrag: Lakselv Lufthavn, Banak. Utf\u00f8rt rensing av PFOS forurenset grunnvann. Oppdraget er utf\u00f8rt for Avinor. Grunnvannet renses pga graving og installasjon av nye buffertanker, tilknyttet brann\u00f8vingsfeltet. Utf\u00f8rte oppdrag: MV pumper forurenset grunnvann fra gravegroper, opp via 2 stk 10m3 buffertanker. Her filtreres ogs\u00e5 partikler, f\u00f8r det pumpes videre inn i v\u00e5rt GAC filter. innut   \n\n 10  Noen av v\u00e5re aktive renseprosjekter Oppdrag: Grenseveien i Oslo, var det blitt p\u00e5truffet en oljeforurensning i grunnen. Dette i forbindelse med gravearbeider tilknyttet legging av ny VA ledning. Utf\u00f8rte oppdrag: MV har t\u00f8mt og renset forurenset grunnvann fra gravegroper. I tillegg er det blitt vasket og rengjort forurensede masser under spill og overvannskulvert. Prosjektet har leid inn bla 3 mobile oljeutskilleranlegg, for rensing av oljeforurenset grunnvann.   \n\n 11  Aktive renseprosjekter Utf\u00f8rte oppdrag: MV ble tilkalt for \u00e5 kutte og fjerne bensinledningene. I tillegg er oppgaven og sikre utpumping av forurenset grunnvann fra gravegr\u00f8fter. Det har v\u00e6rt 4 utrykninger for sikring bensinledninger. MV har plassert ut en mobil oljeutskiller m/ GAC filter for partikkel fjerning og rensing av THC, PAH og tungmetaller. Oppdrag: I forbindelse med gravearbeider i VA gr\u00f8ft p\u00e5 Fornebu, ble det p\u00e5 truffet en ukjente r\u00f8rledninger, og gravemassene luktet sterkt forurenset. Det viste seg \u00e5 v\u00e6re et bensin anlegg fra ca. 1940 som har inneholdt ca. 200.000 liter drivstoff i og etter krigen.   \n\n 12  Aktive renseprosjekter Utf\u00f8rte oppdrag: MV, har t\u00f8mt basseng med forurenset vann. I tillegg, er det blitt etablert et mobilt oljeutskilleranlegg, med et axon filter. Axonfilteret best\u00e5r av siltduk, bensin absorberende matter og aktivt kull. Oppdrag: P\u00e5 Hellene i S\u00f8rum Kommune, har Ramb\u00f8ll et milj\u00f8prosjekt som skal forhindre spredning av BTEX, Tungmetaller og THC forurenset grunnvann. Prosjektet er i forbindelse med vertikalboring av ny vannledning via et forurenset omr\u00e5det(tidligere bensinstasjon). ..\")  \n\n 13  Etablering av r enseanlegg i naturen   \n\n \n\n1 Informasjon om energiutnyttelse av avfall NRFs arbeidsgruppe for energiutnyttelse, Februar 2002.\n\n \n\n1 Forurensing \uf0d8 Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen. \uf0d8 Utslippene forurenser luft, vann og hav. \uf0d8 Utslippene kommer fra: \uf06c Industri \uf06c Husholdninger.\n\nSamarbeidsavtale mellom If og EBA. If har egne forsikringspakker spesielt tilpasset bygge- og anleggsbransjen. Forsikringene tilfredsstiller kravene til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08baf72b-53a2-42a6-b8e1-6d7c056ffa7b"}
+{"url": "http://arkeologi.blogspot.com/2012/06/evig-din.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:10Z", "text": "Frans-Arne H. Stylegars sider om arkeologi og historie\n\n## 18 juni 2012\n\n### \"Evig din\"\n\n  \n\nFra S\u00e6trehelleren vest p\u00e5 B\u00f8mlo har vi et funn av en kam fra slutten av 500-\u00e5rene. Den halv fot lange kammen er satt sammen av benplater som holdes sammen av sm\u00e5 jernstifter, og den er dekorert med dobbeltlinjer og punktsirkler. Det er imidlertid runeinnskriftene p\u00e5 begge sider av kammen som gj\u00f8r den til helt spesielt funn. If\u00f8lge \u00e9n tolkning st\u00e5r det \u00abVern (for deg) Nanna, vern (for deg) Nanna\u00bb p\u00e5 den ene siden, og \u00abhill m\u00f8y blant m\u00f8yer\u00bb p\u00e5 den andre. Trolig har kammen en gang v\u00e6rt en gave, kanskje en festegave, til Nanna, \u00abden ypperste blant m\u00f8yer\u00bb fra en ikke navngitt mann.\n\n  \n\n\nFra omtrent samme tid, eller helst noe tidligere, skriver den seg, runespennen fra Eikeland i Time p\u00e5 J\u00e6ren (bildet, foto Arkeologisk museum, UiS). Ogs\u00e5 her kan det v\u00e6re at vi har for oss en kj\u00e6rlighetshilsen; innskriften p\u00e5 baksiden av relieffspennen er iallfall blitt tolket som \u00abJeg, Vir, rister runer inn for Vivja, den kj\u00e6reste\u00bb.\n\n  \nDet er ikke vanskelig \u00e5 trekke tr\u00e5den frem til yngre innskrifter med lyst og kj\u00e6rlighet som tematikk. \u00ab\u00c5sa, Orm ristet runer\\!\u00bb st\u00e5r det p\u00e5 et vikingtids spinnehjul fra S\u00f8rli i Nord-Tr\u00f8ndelag, og p\u00e5 runepinnene fra Bergen og andre middelalderbyer er b\u00e5de forelskelse og mer eller mindre bramfrie ytringer om kj\u00f8nn og samliv gjengangere. Kan hende er det ogs\u00e5 en forbindelse til moderne forlovelsesringer med innskrifter av typen \"Din for evig\". Men innskrifter som dem fra B\u00f8mlo og J\u00e6ren, som mer eller mindre direkte forteller at gjenstanden de er risset p\u00e5 er en gave til en kvinne fra en mann \u2013 finnes det noe forelegg for dem i jernaldermaterialet?\n\n  \nInnskrifter i det eldre runealfabetet er ofte korte, g\u00e5tefulle og vanskelig \u00e5 tolke. Det er ikke ofte at tolkningene g\u00e5r i retning av kj\u00e6rlighetshilsener. Imidlertid finnes det samtidige paralleller til innskriftene, om enn ikke p\u00e5 Vestlandet. P\u00e5 frankiske og alemanniske gravplasser i det n\u00e5v\u00e6rende Tyskland forekommer i enkelte kvinnegraver gjenstander med innskrifter som ser ut til \u00e5 v\u00e6re av lignende type som v\u00e5re.\n\n  \nEn draktspenne fra det frankiske gravfeltet Frei-Laubersheim i Rhinland er datert til 500-\u00e5rene, og den har en runeinnskrift som tolkes slik: \u00abBose risset runer. Til deg, Dalena, gav han gaver\u00bb. Et annet eksempel har vi fra Bad Krozingen i Baden-W\u00fcrttemberg, der en skiveformet spenne b\u00e6rer f\u00f8lgende innskrift: \u00abB\u014dba elsker Agir\u012bk\u00bb. P\u00e5 en praktspenne fra den store alemanniske gravplassen ved Nordendorf i Bayern forteller en runeinnskrift at \"Wini elsker Awa\". Videre heter det, fritt oversatt, p\u00e5 en h\u00e5ndten funnet i en kvinnegrav ved Neudingen i Baden-W\u00fcrttemberg i 1980-\u00e5rene: \"Imumba elsker Hamal\". Nok en spenne, fra Schretzheim i Bayern, b\u00e6rer innskriften \"Til min reisekamerat (= ektefelle?)\". Og p\u00e5 en ravperle fra Weimar st\u00e5r det blant annet at \"Awimund er Idas elskede\". Andre gjenstander som kan knyttes til kvinner, ser ut til \u00e5 inneholde lignende meldinger, men i flere tilfeller er det bare enkelte ord (*leub* \u2013 \"elske\" eller *g\u0101bu* \u2013 \"gav\") som er lesbare.\n\n  \nMan kan sp\u00f8rre seg om det var forbindelser mellom alemanniske og frankiske omr\u00e5der og Vestlandet i folkevandringstiden? Svaret er at ja, det var det. Det er tydelig dersom vi f. eks. ser p\u00e5 spredningen av en type kokekar av kobberlegering som arkeologene betegner \"vestlandskjeler\", ettersom s\u00e5 mange av dem er funnet i Norge, og da f\u00f8rst og fremst p\u00e5 vestkysten. Produksjonssenteret har imidlertid ligget i dagens nordvestlige Tyskland eller i Holland. Likeledes kan vi f\u00f8lge smykkeformer og ikke minst stil og dekor over store omr\u00e5der i denne perioden. I Norge som hos frankere og alemannere, er det datidens elite som m\u00e5lb\u00e6rer disse kontaktene. N\u00e5r det gjelder S\u00e6trekammen, er det for s\u00e5 vidt vanskelig \u00e5 si noe om det sosiale milj\u00f8et den tilh\u00f8rer, men med hensyn til funnet fra Eikeland er det ikke tvil: Den forgylte relieffspennen med runene skriver seg fra en rikt utstyrt kvinnegrav \u2013 i et overdimensjonert steinkammer av 7 meter lengde\\! Her er det gravskikken hos folkevandringstidens aristokrati vi m\u00f8ter. Andre gjenstander fra samme grav viser forbindelser til blant annet angelsaksisk omr\u00e5de.\n\n  \nDet kan v\u00e6re interessant \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 om skikken med kj\u00e6rlighetsgaver kan ha enda eldre r\u00f8tter, og da er det f\u00f8rst og fremst ett sted det er n\u00e6rliggende \u00e5 vende blikket: Mot Romerriket. De nevnte kontinentale funnene fra 500- og 600-\u00e5rene skriver seg i stor grad fra omr\u00e5der som hadde ligget innenfor de romerske *limes*; Nordendorf, f. eks., befinner seg langs den viktige ferdsels\u00e5ren Via Claudia Augusta, som var en hovedforbindelse mellom Adriaterhavet og Donauomr\u00e5det i de f\u00f8rste \u00e5rhundrene e.Kr. Kan det da v\u00e6re en opprinnelig romersk tradisjon vi har med \u00e5 gj\u00f8re?\n\n  \nJo, vi er p\u00e5 rett spor. I Romerriket var \"kj\u00e6rlighetsfibler\" (fibula er et annet ord for draktspenne), andre smykker og mindre bruksgjenstander som spinnehjul og lommespeil utstyrt med kj\u00e6rlighetsinnskrifter p\u00e5 latin og utvekslet mellom elskende par, et vanlig fenomen. Ta n\u00e5 en liten s\u00f8lvspenne fra Augst i det n\u00e5v\u00e6rende Sveits \u2013 *Augusta Raurica* som den het p\u00e5 den tiden p\u00e5 den var en viktig romersk provinsby. \"Amo te sucurre\", lyder innskriften p\u00e5 den \u2013 \"Jeg elsker deg\".\u00a0 Andre varianter er \"Elsk meg, jeg elsker deg\", \"Det du vil, vil jeg ogs\u00e5\" og \"Elsker du meg, elsker jeg deg h\u00f8yere\".\n\n  \nEt romersk fibelfunn med usikkert funnsted har en innskrift som viser hvilken funksjon disse gjenstandene kan ha hatt. P\u00e5 denne lille skiveformede spennen st\u00e5r det blant annet, igjen noks\u00e5 fritt oversatt: \"Elsker du meg, s\u00e5 b\u00e6r dette smykket som synlig bevis\\!\". Og kanskje var det det samme budskapet j\u00e6rbuen Vir, han som ristet runer p\u00e5 smykket til sin kj\u00e6reste, Vivja, ville formidle i v\u00e5r egen folkevandringstid?\n\n6/18/2012 09:42:00 a.m.              \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "12f3d4d9-1fad-4dc6-94fb-f7c4392a7919"}
+{"url": "https://cecilietb.no/2012/09/30/mmmmm-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:01Z", "text": "## Mmmmm:)\n\nPostet den 30. september 2012 by cecilietb \n\nI helgen har vi rett og slett spist god mat, selv om det er jeg som var kokken. Dessverre ble det d\u00e5rlig med bilder\u2026\n\nL\u00f8rdag testet vi lammeribbe fra Gilde Gourmet. Det var god kvalitet p\u00e5 kj\u00f8ttet. Jeg fulgte stekeforslaget p\u00e5 pakken, og det ble m\u00f8rt og nydelig. Jeg servererte diverse tilbeh\u00f8r: bakt hvitl\u00f8k, rosenk\u00e5l, l\u00f8k stekt med bacon og kantareller. Tilbeh\u00f8ret ble veldig godt, og passet s\u00e5 godt til lam\\! Jeg er ikke s\u00e5 erfaren med \u00e5 lage lam utover f\u00e5rik\u00e5l, s\u00e5 jeg var iallfall str\u00e5lende forn\u00f8yd:)\n\nEn annen ting jeg ikke er s\u00e5 god til \u00e5 lage, er saus. Jeg er ikke s\u00e5 glad i det selv, nemlig. Derimot er jeg flink til \u00e5 v\u00e6re kreativ med det jeg har. Og dermed ble det en intens l\u00f8ksaus til dagens middag, og den var s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 god\\! Jeg hakket en stor l\u00f8k i biter, og stekte den i sm\u00f8r til den ble hvit og blank. Da blir den ogs\u00e5 s\u00f8t. N\u00e5r l\u00f8ken var blank, helte jeg p\u00e5 1 dl fl\u00f8te og krydret godt med pepper og lot det koke et par minutter. S\u00e5 enkelt og s\u00e5 godt\\!\n\n  \nL\u00f8ksausen skimtes nesten under den veldig gode danske koteletten, kj\u00f8pt i Sverige \ud83d\ude09\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "608599b2-6132-4b98-9acc-f83d9e935a02"}
+{"url": "http://www.philips.no/c-p/DLM4339_10/softshell-veske", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00218-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:13:21Z", "text": "    Den myke vesken er stilig og unik, og gir grep og beskyttelse til iPhone med et glatt, st\u00f8tabsorberende lag. Det fleksible hylsteret er formtilpasset for \u00e5 sitte som st\u00f8pt. Legg iPhone i lommen eller i h\u00e5ndvesken i visshet om at den er beskyttet. Se alle fordeler\n\n  \nBeskytt iPhone i en fleksibel veske\n\n  - ### Tilgang til iPhones sidekontroller og kamera\n    \n    \u00c5pningene i denne vesken gir total tilgang til alle iPhone-kontrollene, dokkingkontakten og kameraet, slik at du kan benytte deg av iPhone fullt ut, mens den er beskyttet i vesken.\n\n  - ### St\u00f8tabsorberende veske som ogs\u00e5 gir godt grep\n    \n    Denne vesken er laget av termoplastisk polyuretan, en elastomer med h\u00f8y ytelse, som gir b\u00e5de godt grep og st\u00f8tabsorpsjon i \u00e9n enest\u00e5ende veske.\n\n  - ### Slank design som enkelt passer i lommen\n    \n    Den slanke designen gir ekstra beskyttelse uten \u00e5 virke klumpete, slik at enheten din enkelt f\u00e5r plass i lommen eller vesken for beskyttelse n\u00e5r du er p\u00e5 farten.\n\n  - ### Beskyttelse som legges rundt hj\u00f8rnene og overflaten\n    \n    Materialet i denne vesken legges rundt fra baksiden til fremsiden, noe som gir beskyttelse til hj\u00f8rnene og enhetens overflate.\n\n  - ### Rask og enkel beskyttelse med et klikk\n    \n    Denne vesken er laget av et slitesterkt materiale som er spesiallaget for \u00e5 passe perfekt til enheten. Det er raskt og enkelt \u00e5 ta p\u00e5 vesken, og den gir et beskyttende lag rundt enheten.\n\n  - ### Tildekte knapper som kan trykkes p\u00e5 gjennom beskyttelsen\n    \n    Veskematerialet dekker volumknappene, og de kan fremdeles trykkes p\u00e5 samtidig som enheten beskyttes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6fef305d-c934-4f64-97b8-5dc8b829d80c"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/haster-trenger-bytte-clutch-p%C3%A5-en-mc-kawasaki-zx6r-1998/151358", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00343-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:00:55Z", "text": "#   Anbud  Haster\\! trenger bytte clutch p\u00e5 en(( mc)) kawasaki zx6r 1998   \n\nRegistrert Dato: Mandag 06. Juni 2011\n\nHaster\\! trenger bytte clutch p\u00e5 en (mc) kawasaki zx6r 1998. 600 k  \n  \njeg har alt av deler til og skifte clutch p\u00e5 denne motorsykkelen..  \n  \n  \ndet haster med og f\u00e5 i stand denne sykkelen s\u00e5 h\u00e5per p\u00e5 noen som kan komme til oslo el jeg kommer til dere med mc for reperasjon. mc er kj\u00f8rer bar.  \n  \njeg har eget garasje med verkt\u00f8y der mc ogs\u00e5 kan repareres.  \n  \nps: clutch sitter \u00e5pentlys p\u00e5 sykkelen. maksimum arbeidstime er ca 1 til 2 timer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7d95669-6fe2-45d1-b16f-cee8e9741e1e"}
+{"url": "http://bruderihundre.blogspot.com/2016_10_15_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00218-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:36Z", "text": "## l\u00f8rdag 15. oktober 2016\n\n### IDUNN + SIMEN = SANT\n\n  \n|  |\n|                                              Idunn og Simen jubler etter vielsen. Privat foto.                                               |\n\nP\u00e5 sensommeren fikk vi v\u00e6re med og feire at min niese, Idunn, og hennes Simen, ble \"rette ektefolk\".  \nDet var et bryllup preget av glede, masse kreativitet og positiv livsutfoldelse.  \n  \n  \n\n\n\nP\u00e5 vei inn i kirken ble Idunn fulgt av sin far,\u00a0  \n(min bror) som nok var preget av at ogs\u00e5 minstejenta n\u00e5 var blitt stor.  \n  \n\n\n\nP\u00e5 vei ut av kirken, etter en vakker vielse, ble Idunn fulgt av sin mann, Simen.  \n  \n\n\n\nI kirked\u00f8ren tok brudeparet seg god tid til \u00e5 vise sin begeistring for hverandre mens gjestene bl\u00e5ste s\u00e5pebobler, fotograferte og\u00a0  \nlykke\u00f8nsket de nygifte.   \n  \n\n\n\nV\u00e6ret tillot at brudeparet forlot kirken i \u00e5pen bil.  \n  \n\n| :------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                                   Idunn holder tale til Simen. Privat foto                                                   |\n\nSenere var det middag og taler og underholdning og lek og moro.  \n  \n\n\n\n  \nDa kaken ble trillet inn, fikk vi et lysshow i taket.\u00a0\n\nDet skapte stemning, men gjorde det vanskelig \u00e5 ta bilder.\n\n  \n\n\nS\u00e5 ble det danset og danset og danset til ut i de sm\u00e5 timer.  \nOg har de ikke sluttet \u00e5 danse, s\u00e5 danser de vel fortsatt...  \n\\- i hvert fall de to nygifte :)  \n  \n *Alle bildene i dette innlegget er private\\!*\n\n**Det er ikke lov \u00e5 kopiere bilder eller tekst fra bloggen min uten mitt samtykke.**  \n\n    \n\n## Om meg\n\n\n\n  - KKvinneblogger  \n    Jeg er en billedkunstner som er veldig fascinert av gamle fotografier. Utrolig hva pionerfotografene fikk til. Som et kunstprosjekt samler jeg p\u00e5 brudebilder, b\u00e5de nye og gamle, og tar veldig gjerne imot b\u00e5de bilder og historier om du vil dele. Send bilder p\u00e5 e-post til email@example.com. Fortell gjerne litt om dem som er avbildet og hvem fotografen er, hvis du vet det. Da vil jeg publisere dem her:) Tusen takk\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68df25a9-6f2d-4db9-a69c-e2b462035624"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Dode-av-klemskader-253793b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00343-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:04Z", "text": "  - \n    \n      \n    D\u00d8DE: Alle n\u00f8detatene rykket ut etter ulykken ved Indre Hordaland milj\u00f8verk p\u00e5 Bj\u00f8rkemoen 28. juni. Livet til Ola Egge \u00d8degaard (21) sto ikke til \u00e5 redde. **FOTO: ARNE HOFSETH (ARKIV)**\n\n# D\u00f8de av klemskader\n\nF\u00e5 dager f\u00f8r 21 \u00e5r gamle Ola Egge \u00d8degaard omkom p\u00e5 jobb, hadde sakkyndige kontrollert plastpressen der han ble funnet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72cd3f70-e374-42e5-bdf5-386cf7fad645"}
+{"url": "https://www.nho.no/Lonn-og-tariff/Tariffoppgjor-og-lonnsdannelse/Sjekkliste---for-forberedelse-til-lokale-lonnsforhandlinger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00406-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:41Z", "text": "# Sjekkliste - for forberedelse til lokale l\u00f8nnsforhandlinger\n\n## Her er noen sjekkpunkter som du m\u00e5 avklare f\u00f8r du m\u00f8ter til l\u00f8nnsforhandlinger.\n\n## Tariffoppgj\u00f8r og l\u00f8nnsdannelse\n## Tariffoppgj\u00f8r og l\u00f8nnsdannelse\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05579cf8-0069-489e-ad97-9bcc0338ea84"}
+{"url": "https://www.dustinhome.no/product/5010899192/bordlampe-style-led-celadongronn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:11Z", "text": "## Produktinformasjon\n\nLeitz Style LED skrivebordslampe tilpasser seg etter dine arbeidsforhold i realtid ved \u00e5 automatisk regulere lysniv\u00e5et for \u00e5 oppfylle dine personlige krav. V\u00e6r effektiv hele dagen\\!  \n  \n**Funksjoner**  \n\\- Smart automatisk av blending \u2013 Den integrerte lyssensoren justerer automatisk lysstyrken for alle typer arbeidsoppgaver ved skrivebordet.  \n\\- Automatisk p\u00e5/av \u2013 Sl\u00e5r seg av og p\u00e5 n\u00e5r du befinner deg i tilkoblingssonen eller forlater den - str\u00f8msparing p\u00e5 sitt beste.  \n\\- iOS og Android App med forh\u00e5ndsinnstilte lysjusteringer eller individuelle tilpassinger.  \n\\- Syv varmhvite og syv kalde hvite lysdioder som kan dimmes separat fra hverandre for \u00e5 justere lysstyrken og fargetemperaturen.  \n\\- Ber\u00f8ringsskjerm for manuell innstilling: p\u00e5/av, uendelig dimming, forh\u00e5ndsinnstallert for arbeid eller fritid.  \n\\- Lad nettbrettet eller smarttelefonen din via USB-porten i lampens stativ.  \n\\- 3 \u00e5rs garanti.  \n\\- System med fjerbalansering, justerbar arm og lampehode.  \n\\- Tydelig og ikonisk design med et stativ formet som en solid del av f\u00f8rsteklasses zink. Elokserte aluminiumprofiler med mykt b\u00f8rstet finish i sofistikerte farger.  \n\\- Armaturet inneholder innebygde LED-p\u00e6rer. P\u00e6rene i armaturet kan ikke byttes.  \n  \n\n## Spesifikasjoner\n\nWeight\n2.3 \\*kg\n", "language": "no", "__index_level_0__": "abde8aa7-d2d6-4315-b051-37097a182211"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ale%C5%A1_Raz%C3%BDm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:22:51Z", "text": " U23-Verdensmesterskap\n\n**Gull**\n\n2009 Praz de Lys\n\nSprint klassisk\n\n**Ale\u0161 Raz\u00fdm** (f\u00f8dt 19. august 1986 i Plze\u0148) er en tsjekkisk langrennsl\u00f8per. Han bor i Tsjotikov og representerer skiklubben *Dukla Liberec*. Raz\u00fdm har sin styrke i sprint og han har en sjetteplass fra sprinten under VM i Liberec i 2009 som beste resultat i VM- og verdenscupsammenheng. Han har per 2. april 2009 et gull fra Det tsjekkiske nasjonale mesterskapet og to seire i Slavisk cup.\n\nRaz\u00fdms beste resultat i et junior-VM er en fjerdeplass p\u00e5 20 km dobbel jaktstart fra Rovaniemi i 2005. Han debuterte i verdenscupen p\u00e5 15 km fristil i Nov\u00e9 M\u011bsto i sesongen 2004/05. Raz\u00fdm tok sine f\u00f8rste verdenscuppoeng i sesongen 2007/08 med en 23.-plass p\u00e5 sprint klassisk i Kuusamo. I sesongen etter forbedret han sin personlige bestenotering i verdenscupen til en 11.-plass, og det resultatet oppn\u00e5dde han p\u00e5 fristilsprinten i Davos. Under VM i Liberec, alts\u00e5 i hjemlandet, tok han overraskende en sjetteplass p\u00e5 sprinten i fristil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43eafe19-3e2f-4d13-a12f-156790659538"}
+{"url": "http://xn--lne-ula.priv.no/tag/skatt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:41:55Z", "text": "\n\n# Sjekk at skattekortet stemmer\n\nViktig \u00e5 sjekke p\u00e5 skattekortet, hvis ikke disse tingene stemmer s\u00e5 kan du f\u00e5 uriktig h\u00f8y restskatt:\n\n  - **Aksjer:** Skattemyndighetene har tatt utgangspunkt i verdiene fra 31.12.07 p\u00e5 b\u00f8rsnoterte aksjer og aksjefond, og for ikke-b\u00f8rsnoterte selskaper 31.12.06. Verdiene per 01.01.09, som skal legges til grunn for formuen i neste skatte\u00e5r, vil for de aller fleste v\u00e6re langt lavere. Skattytere med h\u00f8y andel aksjer og fond i sin formue b\u00f8r dermed f\u00e5 nedjustert skattekortet. Man b\u00f8r imidlertid v\u00e6re klar over at aksjer og fond fra og med 2008 skal verdsettes til 100 prosent av markedsverdi mot 85 prosent i 2007, noe som medf\u00f8rer at reduksjonen i formuesverdien blir mindre enn b\u00f8rsfallet skulle tilsi.\n  - **Renter:** Skatteetaten legger en prognose til grunn ved beregning av rentefradraget ved utstedelse av skattekort. Man kan imidlertid fort regne ut hvilken rente som er lagt inn ved \u00e5 se p\u00e5 grunnlaget for skattekortet og dividere bel\u00f8pet under post 3.3 med gjeld angitt under post 4.8. For de fleste vi dette gi en rente p\u00e5 fem-seks prosent, mens de fleste forventer en boligrente nede i tre-fire prosent i 2009. Mange med l\u00e5n har dermed f\u00e5tt for h\u00f8yt rentefradrag ved beregning av skattetrekk, noe som vil gi restskatt n\u00e5r skatteoppgj\u00f8ret for 2009 kommer \u00e5ret etter. Man b\u00f8r dermed f\u00f8lge n\u00f8ye med p\u00e5 renteutviklingen og be arbeidsgiver trekke mer i skatt etterhvert som renten reduseres.\n  - **Inntektsniv\u00e5**: Har man g\u00e5tt ekstraordin\u00e6rt opp eller ned i l\u00f8nn p\u00e5 grunn av jobbskifte eller endret stillingsprosent, b\u00f8r inntekten korrigeres i henhold til dette.\n  - **Endret sivil status:** Har man skilt seg i 2008 eller skal gj\u00f8re dette i 2009, og samtidig vil ha omsorg for barn, har man krav p\u00e5 skatteklasse 2 og dermed over 10.000 kroner i redusert skatt. G\u00e5r man motsatt vei, vil man miste klasse 2.\n  - Kj\u00f8p og salg av bolig eller hytte: Slike transaksjoner medf\u00f8rer at rentekostnader og -inntekter kan ha forandret seg, noe som kan medf\u00f8re at skattekortet b\u00f8r justeres. Kj\u00f8p og salg av bolig p\u00e5virker ogs\u00e5 formuesverdiene og dermed formuesskatten.\n\nVN:F \\[1.9.22\\_1171\\]\n\n# ITALIA \u2013 Lav skatt p\u00e5 l\u00f8nn og aksjer\n\nLav skatt p\u00e5 inntekt og aksjer gj\u00f8r Italia til en skattemessig perle for mange dansker. Pensjonister skal likevel som utgangspunkt holde seg vekk. Bolig i utlandet ITALIA: Ikke at det er de skattemessige aspektene, som typisk driver dansker til \u00e5 velge Italia som hjemland. Landet har en magisk tiltrekningskraft p\u00e5 mange mennesker, som ikke kunne dr\u00f8mme om \u00e5 sl\u00e5 seg ned andre steder, uaktet at de andre stedene kanskje kunne oppn\u00e5 mer gunstige \u00f8konomiske vilk\u00e5r. Men derfor kan man jo likevel godt pr\u00f8ve \u00e5 optimere sin \u00f8konomien til de italienske forholdene, hvis man g\u00e5r med planer om \u00e5 sl\u00e5 seg ned i det italiensken. For pensjonister er det ganske visst ikke umiddelbar det store \u00e5 hente. Har en danske plassert sine midlene i typiske danske pensions-sparing-ordninger, vil pensjonsmottakeren som utgangsspunkt ikke kunne oppn\u00e5 skattemessige fordeler i beskatningen av sine pensjon-utbetalingene ved bosetning i Italia. Som kildesland har Danmark typisk beskatningsretten til pensjonsutbetalinger i medf\u00f8r av den dansk-italienske dobbeltsbeskatningavtalen. Det betyr reellt at beskatningsniv\u00e5et som utgangsspunkt vil v\u00e6re det samme som ved opphold i Danmark. Det finnes likevel vis begrensede muligheter for \u00e5 redusere beskatningen, opplyser internasjonal skattesekspert Hans Birkholm fra Belle Balance. Utlendinger kan unng\u00e5 skatt L\u00f8nnsstaker vil bli beskattet med de vanlige skatteprosentene p\u00e5 23-43 %, men det er likevel muligheter for \u00e5 slippe litt billigt. Fram til 2008 kan utlendinger under vis betingelser bli underlagt en s\u00e6rlig s\u00e5kalt expat-ordning, hvor det kan oppn\u00e5s skattefritak for st\u00f8rstedelen av inntektsskatten. Renteinntekter beskattes som vanlig inntekt med f\u00f8rnevnte satser p\u00e5 23-43 %. Det samme gj\u00f8r eiendomsavanser, idet det likevel er skattefrihet for avanser p\u00e5 boliger, som har v\u00e6rt benyttet som prim\u00e6rbolig. Ogs\u00e5 aksjeavanser beskattes med de samme satsene, hvis aksjene er kj\u00f8pt i n\u00e6rings\u00f8yemed. Likevel med den vesentlige unntaket, at det bare er 40 % av avansen, som er skattepliktig. Alle andre aksjeavanser beskattes utelukkende med en proporsjonal skatt p\u00e5 12,5 %. Aksjeutbytter beskattes etter samme satser, som alts\u00e5 overordnet sett er vesentlig lavere enn de hjemlige satsene. Italienerne kjenner ikke til formuesskatt, og arveavgiftene er forholdsvis lave i internasjonal m\u00e5lestokk. S\u00e5 alt sammen byr Italia p\u00e5 mer attraktive skattevilk\u00e5r i forhold til Danmark. Som bosatt i Italia vil en danske normalt kunne oppn\u00e5 f\u00f8lgende fordeler:- Lag inntektsskatt. Lav aksjeavanseskatt. Ingen formuesskatt. Lavere momssatser DE ITALIENSKE SKATTER OG AVGIFTER- aksjeavanseSKAT For avanser p\u00e5 aksjer, som er kj\u00f8pt i erhvervsmessig \u00f8yemed, blir 40 % av utbyttet beskattet med de vanlige inntektskattesatsene fra 23-43 %. De resterende 60 % er skattefrie. Andre aksjeavanser beskattes med en proporsjonal skatt p\u00e5 12,5 %.- aksjeudbytteskat Utbyttemottakere, som eier aksjer i erhvervsmessig \u00f8yemed, f\u00e5r 60 % av utbyttet utbetalt uten beskatning. De resterende 40 % blir beskattet med de vanlige inntektskattesatsene fra 23-43 %. Andre aksjeutbytter beskattes med en proporsjonal skatt p\u00e5 12,5 %.- Arveafgift i prinsipp kreves det ingen arve eller gaveavgift i Italia. I stedet heter det en registrerekatt, som ligger p\u00e5 mellom 1 og 15 % av arv eller gaver for mer enn godt 1.350.000 kroner.- Formuesskatt Det kreves ingen formuesskatt.- INDKOMSTSKATFor folk bosatt i Italia utgj\u00f8r den 23-43 %. Den h\u00f8yeste satsen betales likevel f\u00f8rst ved inntekt over 745.000 kroner.- Kapitalindkomstskat Renteinntekter fra banker (og vis obligasjoner med en l\u00f8petid under 18 m\u00e5neder) beskattes med en proporsjonal skatt p\u00e5 27 %. Renteinntekter av statsobligasjoner (og vis andre obligasjoner med en l\u00f8petid over 18 m\u00e5neder) beskattes med en proporsjonal skatt p\u00e5 12,5 %. Andre renteinntekter beskattes som vanlig inntekt, hvilket vil si med en sats fra 23 til 43 %. Derimot er det ingen fradragsrett for renteutgifter.- MOMS Den vanlige satsen utgj\u00f8r 20 %.- Selskabsskattesats Selskapsskatten utgj\u00f8r 33 %.- Sociale afgifter Sosiale bidrag utgj\u00f8r typisk ca. 8-10 % av bruttol\u00f8nnen. Ved inntektberegningen trekkes fra sosiale bidrag i den personlige inntekten.- Ejendomsavanseskat Eiendomsavanser beskattes som vanlig inntekt, hvilket vil si med skattesatser p\u00e5 mellom 23 og 43 %. Eiendomsavanser p\u00e5 boligeiendommer er likevel skattefrie, hvis de har v\u00e6rt brukt som den prim\u00e6re boligen.  \nTeksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.  \n\nVN:F \\[1.9.22\\_1171\\]\n\n# ENGLAND \u2013 En skatteoase for rikinger med jobb\n\nUtover inntektsskatten skal man i England ogs\u00e5 betale 11 % av l\u00f8nnen i obligatoriske sosiale bidrag. Det gjelder likevel den taket at de 11 % h\u00f8yst kan beregnes av en ukentlig inntekt p\u00e5 knapp 6800 kroner. En fulltidsbeskjeftiget vil med andre ord h\u00f8yt komme til \u00e5 betale knapp 39.000 kroner om \u00e5ret i sosiale bidrag. Skattesstatus De engelske reglene om skattepliktsstatus for personer, som flytter til landet, avviker fra de mange andre vestseuropeiske landene. Oppn\u00e5r man skattestatus som \u00abhjemstedet\u00bb i England, blir man beskattet av sin globale inntekten. Oppn\u00e5r man derimot skattestatus som \u00abresident butt not hjemstedet\u00bb, oppn\u00e5r man engelsk skattefritak p\u00e5 vis inntekter opptjent utenfor England, hvis man unnlater \u00e5 overf\u00f8re til England. Dette gjelder eksempelvis renteinntekter, utbytter, avanser og l\u00f8nn. Det er forholdsvis enkelt \u00e5 oppn\u00e5 skattestatus som \u00abresident butt not hjemstedet\u00bb, og denne skattestatusen kan normalt bevares i atskillige \u00e5r.  \nTeksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.  \n\nVN:F \\[1.9.22\\_1171\\]\n\n# \u00d8sterrike lokker med lav skatt\n\nT\u00f8r du handle n\u00e5, kan du enda f\u00e5 glede av et stort \u00f8sterriksk skattehull. Derimot er danske pensjonisters gode tider i Frankrike, Spania og Kroatia forbi. SKATTEHULL: Er du en av dem, som sitter med pakket koffert \u2013 snytt p\u00e5 m\u00e5lstreken av at regjeringen n\u00e5 har lukket skattehuller for danske pensjonister, som flytter til Frankrike og Spania? S\u00e5 overvei like en tilv\u00e6relse i \u00d8sterrike. Det kan du i mange tilfeller f\u00e5 en like skattemessigt attraktiv tilv\u00e6relse, som du hittil har kunnet i Frankrike og Spania. Men tenk ikke for lenge. For allerede 1. mars lukkes ogs\u00e5 dette hullet, n\u00e5r dobbeltsbeskatningavtalen med \u00d8sterrike endres. Heretter vil skattefordelene forsvinne som i Frankrike og Spania. \u00abPersoner, som anses for bosatt i \u00d8sterrike sensest 1. mars 2008 og p\u00e5 dette tidspunktet mottar pensjon, vil kunne unng\u00e5 beskatning i Danmark av utbetalinger fra de mange danske pensjonsordningene\u00bb, forklarer skattesekspert Dennis Volder fra Price- WaterhouseCoopers. Skatter hullet i \u00d8sterrike lukker 1. mars, s\u00e5 du kan enda kj\u00f8pe hus til din tredje alderen I stedet blir pensjonsutbetalingene beskattet etter \u00f8sterrikske regler. Og da den \u00f8sterrikske beskatningen i mange tilfeller er mer lempeligere enn den dansken, kan det bety store besparelser. De normale \u00f8sterrikske skattesatsene utgj\u00f8r ganske visst helt opp til 51 prosent. Men reglene inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at det ofte bare er en fjerdedel av inntekten, som beskattes. Og s\u00e5 heter den reelle h\u00f8yeste marginalskatten like plutselig bare 12,75 prosent. Skattehull i Spania og Frankrike er vekk  \nMens det enda er liv i det \u00f8sterrikske skattehullet, er det franske og spanske skattehullet \u2013 og det store av slags i Kroatia \u2013 lukket. Folketingssvalget i h\u00f8sten satte ganske visst i f\u00f8rste omgang en stopper for regjeringens lovforslag, som vil bemyndige skattesministeren til \u00e5 si opp dobbeltsbeskatningavtalen med Frankrike og Spania. N\u00e5 er lovforslaget gjensfremsatt, men skatteseksperter vurderer overfor penger Privat\u00f8konomi at skattesministeren vil si opp avtalene, hvis han finner det n\u00f8dvendig. \u00abJeg tror p\u00e5 at det inng\u00e5s nye avtaler med b\u00e5de Frankrike og Spania. Men hvis det ikke skulle v\u00e6re tilfellet, er jeg ikke i tvil om at skattesministeren vil benytte sin bemyndigelsen til \u00e5 si opp dobbeltsbeskatningavtalene,\u00bb sier internasjonal skattesekspert Hanne S\u00f8gaard, Grant Thornton Det er d\u00e5rlig nyt for n\u00e5v\u00e6rende og kommende pensjonister, som hadde planlagt et otium i et sydeuropeisk skatteparadis. For de danske kravene til en ny dobbeltsbeskatningavtale betyr at Danmark fremover skal ha beskatningsretten til l\u00f8pende private og sosiale pensjonsutbetalinger. Fritatt fra de nye reglene er personer, som flyttet til Frankrike eller Spania f\u00f8r 28. november 2007 og mottar AFP eller pensjon sensest 31. januar i \u00e5r. Ektefeller til disse personene kan dessuten omfattes av den danske skattefriheten, n\u00e5r han/hun sent enn 31. januar 2008 begynner \u00e5 motta pensjonsutbetalinger. Enda et mindre skatteshull blir lukket, hvis Danmark inng\u00e5r en ny avtale med Frankrike eller sier opp den gamle dobbeltsbeskatningavtalen. Hittil har Frankrike hatt retten til \u00e5 kreve eiendomsverdisskatt fra dansker med eiendom i Frankrike. Fremover kan ogs\u00e5 Danmark kreve eiendomsverdisskatt fra dansker, som bor i Frankrike. N\u00f8yaktig som Danmark kan i alle andre lande.  \nTeksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.  \n\nVN:F \\[1.9.22\\_1171\\]\n\n# Invester skattefritt p\u00e5 Kypros\n\nSkatteplagede dansk kan n\u00e5 opprette investeringsselskaper p\u00e5 Kypros og slippe for l\u00f8pende beskatning av utbytter. aksjeSKAT: Det er fullt lovlig, en smule vanskeligt, men utrolig innbringende. Ved \u00e5 opprette et investeringsselskap p\u00e5 Kypros kan man i praksis helt unng\u00e5 \u00e5 betale skatt av aksjeinntekt. Den l\u00f8pende beskatningen p\u00e5 aksjesinntekt i selskapsregi p\u00e5 Kypros er nemlig et stort rundt nul. Og hvor de danske skattereglene tidligere umuliggjorde \u00e5 utnytte det attraktive investeringsklimaet p\u00e5 Kypros, s\u00e5 har kypriotenes nylig medlemskap av EU n\u00e5 plutselig vendt opp ogned p\u00e5 allting. Ved EF-domstolens mellomkomst er det nemlig n\u00e5 blitt helt lovlig og legalt \u00e5 opprette et finansielt selskap p\u00e5 Kypros og investere gjennom det. S\u00e5 i stedet for \u00e5rlig \u00e5 skulle betale selskapsskatt og/eller aksjeinntektsskatt p\u00e5 opp til 43 prosent av \u00e5rets gevinster, kan man alts\u00e5 fremover helt legalt n\u00f8ye seg med \u00e5 betale et rundt nul. Kan investere den utskutt skatten Bare hvis man hever utbytte fra det kypriotiske selskapet og stadigvekk er bosatt i Danmark, skal man betale utbytteskatt herav i Danmark. Men venter man med \u00e5 heve utbyttet, finner det ingen beskatning sted, hvorfor investeringsgevinstene kan f\u00e5 lov til \u00e5 akkumulere seg \u00e5r etter \u00e5r, uten at skattemyndighetene l\u00f8pende tar delen av kaken. Og hvis man s\u00e5 til og med venter med \u00e5 bruke l\u00f8s av aksjegevinstene, til man er bosatt i utlandet, vil dyktige skatter\u00e5dgivere kunne hjelpe med \u00e5 liste penger ut av selskapet til en mer lempeligere beskatning enn her. \u00abMed den rette planleggingen kan vi hjelpe skatteyterne et langt stykke litt etter litt til \u00e5 bringe skattebetalingen til et absolutt minimum\u00bb, forteller skatter\u00e5dgiver Thorbj\u00f8rn Henriksen fra Aktino Skatter\u00e5dgivning. At det n\u00e5 kan la seg gj\u00f8re \u00e5 la sine penger yngle til en skatteprosent p\u00e5 nul i Kypros, kan man alts\u00e5 som nevnt takke EF-domstolen for. Tidligere forhindret den s\u00e5kalte CFC-beskatningen ellers effektiv den trafi K. Det er en beskatning, som utl\u00f8ses, hvis man eier mer enn 25 prosent av et selskap i et lavskatteland, og inntekten i selskapet i tillegg i overveiende grad er av finansiell karakter. Oppfyller man disse to betingelsene, fordrer reglene at det finansielle utbyttet inne i selskapet skal p\u00e5f\u00f8res direkte p\u00e5 aksjon\u00e6rens danske selvangivelse. Og s\u00e5 er man like vidt. Send alle penger ut av landet Men disse reglene er n\u00e5 kjent ulovlige av EF-domstolen, n\u00e5r det svinger seg om lavskattelande innenfor EU. Og da Kypros jo n\u00e5 som bekendt er fullgyldig medlem av EU, ja s\u00e5 er det alts\u00e5 n\u00e5 \u00e5pnet opp for at dansker med ondt i skatten kan investere via et kypriotisk selskap og dermed eliminere den l\u00f8pende beskatningen av aksjegevinstene. \u00abHvis skattemyndighetene her ikke tar drastiske skritt til \u00e5 bringe skatten p\u00e5 finansielt utbytte, s\u00e5 m\u00e5 r\u00e5det til sparere v\u00e6re, at all sparing utenfor de skattebegunstigede pensjonsordningene fremover skal foreg\u00e5 via et utenlandsk EUnulskatteselskab, med mindre sparingen er ganske ubetydelig. Og faktisk b\u00f8r man ogs\u00e5 som l\u00f8nnstaker likeledes alvorlig overveie, om det stadigvekk kan betale seg \u00e5 f\u00e5 sin sparingen plassert i tradisjonell pensjonssparing. Dette gjelder spesielt, hvis man overveier \u00e5 flytte til utlandet for \u00e5 nyte sin pensjonisttilv\u00e6relsen, eller hvis man stadig gjerne vil ha fri r\u00e5dighet over sparingen\u00bb, forklarer skatter\u00e5dgiver Thorbj\u00f8rn Henriksen fra Aktino Skatter\u00e5dgivning. Skal ha en lokal ledelse  \nDet er likevel en rekke fallgrubber ved den skattefrie sparingen via Kypros, som man skal s\u00f8rge for \u00e5 styre fri av. \u00abDet er utroligt viktig med skikkelig r\u00e5dgivning, s\u00e5 tingene blir gjort skattemessigt korrekt, da man ellers risikerer at konstruksjonen underkjennes av skattemyndighetene eller mister sin fordelaktigvarm. Eksempelvis er det som privat investor utroligt viktig, at man er oppmerksom p\u00e5 begrepet, som heter ledelsens sete. Det er ikke nok \u00e5 stifte et selskap i et skattefritak land og s\u00e5 bare helle obligasjoner og aksjer ned i selskapet, hvis man \u00f8nsker \u00e5 foreta skattefri sparing i et Kyprosselskap\u00bb, forklarer Thorbj\u00f8rn Henriksen. \u00abHvis man skal nyte godt av nullskatten, s\u00e5 skal selskapet i tillegg ledes fra Kypros. Og det skal til og med v\u00e6re en reell ledelse. Proforma ledelse blir ikke akseptert av skattemyndighetene\u00bb, sier han. Firma greier alt for deg  \nHvilket likevel lyder mer vanskelig, enn det trenger \u00e5 v\u00e6re. For ofte vil man kunne f\u00e5 lokale revisjonsfirma eller advokater til \u00e5 ivareta ledelsen av slik nulskatteselskab (hvilket kalles corporate service). \u00abDet er likevel viktig \u00e5 finne en seri\u00f8s ledelse til sitt selskapet, s\u00e5 man ikke ender med at den lokale advokaten eller revisor stikker av med alle penger. Og har man ikke tiltro til lokale advokater eller revisjonsfirma, kan man leie en ledelse av internasjonale firma, som har spesialisert seg i corporate service\u00bb, forklarer Thorbj\u00f8rn Henriksen. Typisk koster en ledelse mellom 10.000-50.000 kroner \u00e5rlig, alt etter hvor selskapet er plassert, og hvilke ledelsesoppgaver det blir p\u00e5lagt \u00e5 ta seg av. Alternativt kan man ogs\u00e5 velge en bank til \u00e5 ivareta investeringene, hvoretter den innsatte ledelsen bare utf\u00f8rer oppgavene med kontakt til myndigheter, bokf\u00f8ring, utarbeidelse av regnskap, innkalling til generalforsamling og vanlig overv\u00e5king av performance. Stor gevinst ved \u00e5 investere via Kypros  \nEn privat investor, som har en betydelig aksjeinntekt i form av utbytte, betaler 43 prosent i skatt av all aksjeinntekt over 45.500 kroner (2007). Har personen positiv kapitalinntekt som f\u00f8lge av store renteinntekter fra obligasjoner, s\u00e5 kan skatten her bli helt opp til 59 prosent. Hvis investor plasserer penger i selskap hjemmeh\u00f8rende p\u00e5 Kypros, s\u00e5 blir skatten p\u00e5 utbyttet nul, s\u00e5 lenge penger forblir i selskapet. Skatten p\u00e5 opp til 43 prosent realiseres f\u00f8rst, n\u00e5r penger utbetales fra Kypros-selskapet i form av utbytte eller ved salg av Kypros-selskapet. Man f\u00e5r slik forrentet skatteutsettelsen, hvilket kan ha en dramatisk positiv effekt p\u00e5 utbyttet. Vet investering i obligasjoner Sparing etter 20 \u00e5r vet 10 millioner kroner investert i obligasjoner med en \u00e5rlig forrentning p\u00e5 6 prosent. Sparing i Danmark vet 59 % l\u00f8pende skatt: 15.868.383 kr.. Sparing p\u00e5 Kypros vet 0 % l\u00f8pende skatt: 21.545.917 kr. Vet investering i aksjer Sparing etter 20 \u00e5r vet 10 millioner kroner investert i aksjer med et \u00e5rlig aksjeutbytte p\u00e5 10 prosent. Sparing i Danmark vet 43 % l\u00f8pende aksjeskatt: 28.669.806 kr.. Sparing p\u00e5 Kypros vet 0 % l\u00f8pende skatt: 39.160.681 kr.  \nTeksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.  \n\nVN:F \\[1.9.22\\_1171\\]\n\n# Beskatning av eierboliger \u2013 eiendomsverdisskatt\n\nBeskatning av boligen skjer gjennom eiendomsverdisskatten og hovedsskylden, hvor siste ogs\u00e5 er kjent under betegnelsen hovedsskyld. I alt bel\u00f8per de to skatter seg til ca. 1 prosent av boligens handelssverdi pr. \u00e5r.  \nINNHOLD  \n\\* Hvor meget betaler du i samlet skatt for boligen din?  \n\\* Hva er den offentlige vurderingen?  \n\\* Hvordan klager du over den offentlige vurderingen?  \n\\* Hva er eiendomsverdisskatt?  \n\\* Hvordan beregnes eiendomsverdisskatten?  \n\\* Hva er hovedsskyld?  \n\\* Hva betyr skattestoppet for eiendomsskattene?  \n\\* Hva betyr skattestoppet for din \u00f8konomien?  \n\\* Hva er \u00abgr\u00f8nne avgifter\u00bb?  \nHvor meget betaler du i samlet skatt for boligen din?  \nSkatten p\u00e5 boligen er sammensatt av tre elementer: eiendomsverdiskatt, hovedskyld og gr\u00f8nne avgifter.  \nFor en gjennomsnittsfamilie p\u00e5 fire personer l\u00f8per de samlet skattene og avgifter opp i sm\u00e5 26.000 kr. \u00e5rlig, hvilket svarer til ca. 2.200 kr. pr. m\u00e5ned.  \nUtgangsspunktet for beregning av eiendomsverdisskatten og hovedsskylden er den offentlige vurderingen av eiendommen, mens de gr\u00f8nne avgiftene beregnes p\u00e5 bakgrunn av forbruket av elektrisitet, vann og varme.  \nHva er den offentlige vurderingen?  \nDen offentlige vurderingen av boligen din foretas av skattevesenet og tar utgangspunkt i de senest handla prisene p\u00e5 eiendommer. I kraft av de senere \u00e5renes store prisstigningene ligger vurderingen typisk under eiendommens reelle handelspris.  \nEn oppgj\u00f8r fra skattevesenet viser at eneboliger i annen halv\u00e5r av 2005 ble handlet 16 prosent over vurderingen, mens selveierleiligheter ble handlet 24 prosent over vurderingen.  \nDu kan finne den siste offentlige vurderingen av alle eiendommer p\u00e5 skattevesenets hjemmeside www.skat.dk . Under \u00abvelg\u00bb i \u00f8verst h\u00f8yre hj\u00f8rne velger du \u00abeiendomstaksering\u00bb. Deretter velger du kommune og gate. Vurderingen er splittet opp i dels en samlet vurdering av hele eiendommen, dels grunnverdien.  \nFra 2007 forsvinner den \u00e5rlige reguleringen av eiendomsverdien, hvoretter eiendommer bare vurderes hver annet \u00e5r. Eneboliger, selveierleiligheter og sommerhus blir vurdert i ulike \u00e5rstall, mens n\u00e6ringsmessig bygninger vurderes i like \u00e5rstall.  \nHvordan klager du over den offentlige vurderingen?  \nEr du uenig i skattemyndighetenes vurdering av din eiendommen, kan du klage til den lokale skatteforvaltningen. Klagen skal v\u00e6re skriftlig og v\u00e6re forvaltningen i hende senest 1. juli samme \u00e5r, som du har mottatt din vurderingen.  \nF\u00f8r du klager, kan du se den offentlige vurderingen p\u00e5 tilsvarende eiendommer i din lokalomr\u00e5det p\u00e5 skattevesenets hjemmeside www.skat.dk . Skattevesenet understreker at det ikke er tilstrekkelig begrunnelse for en klage, at din eiendommen er h\u00f8yt vurdert enn eksempelvis naboeiendommen. Avgj\u00f8rende for skattevesenets behandling av klagen er om den offentlige vurderingen ligger h\u00f8yt enn den reelle handelsprisen.  \nHva er eiendomsverdiskatt?  \nEiendomsverdiskatten er en skatt p\u00e5 eierboliger i Danmark eller utlandet. Eiendomsverdiskatten avl\u00f8ste i 2000 den gamle leieverdibeskatningen, hvor boligeieren ble beskattet av en ansl\u00e5tt leieverdi av boligen.  \nDen historiske begrunnelsen for beskatning av boliger er, at boligen betraktes som en investering p\u00e5 linje med andre investeringer. Mens du ved investering i eksempelvis obligasjoner mottar et \u00e5rlig utbytte i form av renter, mottar du utbyttet p\u00e5 boligen din i form av retten til \u00e5 bo i boligen. For \u00e5 bevare symmetrien i skattesystemet b\u00f8r boligen derfor beskattes p\u00e5 linje med andre investeringer, lyder det rent skattetekniske argument.  \nEiendomsverdiskatten tilsvares i en fradragsrett p\u00e5 renter av gjeld i boligen og skattefrihet p\u00e5 fortjeneste (avanse) ved salg av boligen.  \nHvordan beregnes eiendomsverdiskatten?  \nEiendomsverdiskatten beregnes som 1 prosent av boligens offentlige vurdering. Ved boliger kj\u00f8pt f\u00f8r 1. juli 1998 gis det et nedslag i skatten p\u00e5 0,2 prosent. Dessuten gis det attp\u00e5til ett nedslag p\u00e5 0,4 prosent, som likevel maksimalt kan utgj\u00f8re 1.200 kr.. Det siste nedslaget i skatten gis ikke for selveierleiligheter. Overstiger eiendommens verdi 3.040.000 kr., beregnes 3 prosent av den overskytende verdien i eiendomsverdiskatt.  \nEiendomsverdiskatten p\u00e5 utenlandske eiendommer beregnes p\u00e5 samme vis. Betaler du en tilsvarende skatt i utlandet, kan du motregne den betalte utenlandske skatt i den danske eiendomsverdiskatten.  \nDen beregnet eiendomsverdiskatten blir f\u00f8rt p\u00e5 din forskuddsoppgj\u00f8relse og betales derfor med 1/12 hver m\u00e5ned.  \nHva er hovedskyld?  \nHovedskyld, som ogs\u00e5 er kjent under navnet grunnskatt, er en skatt p\u00e5 jord. Skatten er hittil blitt skrevet ud av b\u00e5de kommune og fylke, men etter kommunereformen skrives ud og kreves den av kommunen. Utgangspunktet for hovedskylden er tomtens vurdering, som den fremg\u00e5r av den siste offentlige eiendomstakseringen. Grunnskyldspromillen varierer, alt etter hvilken kommune eiendommen er plassert i.  \nI 2006 l\u00e5 den laveste grunnskyldspromillen til fylke og kommune p\u00e5 15,5 i Bov Kommune i S\u00f8nderjyllands Amt, mens Trundholm Kommune i Vestsj\u00e6llands Amt l\u00e5 p\u00e5 toppen med en grunnskyldspromille p\u00e5 41,2. Den gjennomsnittlige grunnskyldspromillen l\u00e5 i 2006 p\u00e5 27,0.  \nHva betyr skattestoppet for eiendomsskattene?  \nRegjeringen innf\u00f8rte skattestopp i 2002, og det har bremset stigningen i eiendomsverdiskatten, som ikke lengre stiger i takt med boligprisene.  \nMed skattestoppet beskattes du bare av den laveste verdien av en av f\u00f8lgende vurderinger:  \n\\* Eiendomsverdien pr. 1. oktober i inntekts\u00e5ret  \n\\* Eiendomsverdien pr. 1. januar 2001 med tillegg p\u00e5 5 prosent  \n\\* Eiendomsverdien pr. 1. januar 2002.  \nI kraft av de siste \u00e5renes prisstigninger vil langt de mange boligeierne i dag bli beskattet av enten eiendomsverdien pr. 1. januar 2001 med tillegg p\u00e5 5 prosent eller av eiendomsverdien pr. 1. januar 2002.  \nOffisiellt er hovedskylden ogs\u00e5 omfattet av skattestoppet, men da \u00abstoppet\u00bb er et tak over den \u00e5rlige stigningen i skatten, er det p\u00e5 langt sikt ikke tale om et \u00abstopp\u00bb, men bare om en utjevning. Hovedregelen er, at kommunene samlet sett h\u00f8yst m\u00e5 la hovedskylden stige med 5-6 prosent \u00e5rlig. Stiger grunnverdien et enkelt \u00e5r med 20 prosent for deretter \u00e5 stige med 2 prosent \u00e5rlig de f\u00f8lgende tre \u00e5rene, m\u00e5 hovedskylden alts\u00e5 ikke stige mer enn 5-6 prosent pr. \u00e5r. Men etter fire \u00e5r med 5-6 prosents \u00e5rlig stigning vil hovedskylden det fjerde \u00e5ret utgj\u00f8re omtrent det samme bel\u00f8pet (se skjema).  \nHva betyr skattestoppet for din \u00f8konomien?  \nSkattestoppet p\u00e5 eiendomsverdiskatten og utjevningen av hovedskylden har i sakens natur en positiv effekt p\u00e5 boligeiernes \u00f8konomi. For en gjennomsnittfamilie p\u00e5 fire personer bosatt i det nevnt huset i Odense betyr skattestoppet en m\u00e5nedlig besparelse p\u00e5 ca. 350 kr.  \nOmregnet svarer det i 2006 til en rabatt p\u00e5 19 prosent p\u00e5 eiendomsverdiskatt og hovedskyld.  \nUtover \u00e5 p\u00e5virke den daglige \u00f8konomien p\u00e5virker skattestoppet ogs\u00e5 boligens handelsverdi. Avgj\u00f8rende for prisen p\u00e5 en bolig er, hvor meget den nye kj\u00f8peren skal betale i m\u00e5nedlig husleie. Faller renten, vil en ny eier ha mulighet for \u00e5 ta opp et st\u00f8rre l\u00e5n i boligen og dermed ogs\u00e5 kunne betale en h\u00f8yere pris for boligen. P\u00e5 samme vis gjelder, at hvis boligen blir 350 kr. billigere om m\u00e5neden p\u00e5 grunn av skattestoppet, vil en ny boligkj\u00f8per kunne betale en h\u00f8yere pris for boligen uten \u00e5 stige i m\u00e5nedlig ytelse.  \nI eksemplet med huset fra Odense til 2.495.000 kr. ville en ny kj\u00f8per bare ha r\u00e5d til \u00e5 betale 2.424.000 kr. for huset, hvis skattestoppet ikke hadde barbert 350 kr. av den m\u00e5nedlige ytelsen. Teoretisk sett betyr skattestoppet derfor at den nye kj\u00f8peren har r\u00e5d til \u00e5 betale 71.000 kr. mer for huset i kraft av den m\u00e5nedlige besparelsen p\u00e5 350 kr.  \nHva er \u00abgr\u00f8nne avgifter\u00bb?  \nDe s\u00e5kalte gr\u00f8nne avgiftene best\u00e5r av avgifter, som betales i forhold til forbruket av elektrisitet, vann og varme. Avgiftene var tenkt som en atferdsregulerende foranstaltning, som skulle f\u00e5 forbrukerne til \u00e5 spare p\u00e5 vann og energi. Avgiftene skal betales av b\u00e5de leieboere og eiere og gjelder slik ikke spesiellt for boligeiere.  \nFor en gjennomsnittsfamilie p\u00e5 fire personer i et 135 m2 stort enebolig utgj\u00f8r avgiftene ca. 7.400 kr. \u00e5rlig inklusive moms.  \nTeksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.  \n\nVN:F \\[1.9.22\\_1171\\]\n\n# Bruk de billigste pengene f\u00f8rst\n\nBruk sparingen i den riktige rekkef\u00f8lgen. Det gir flere penger til forbruk etter skatt i den 3. alderen.\n\nGjennom et langt arbeidsliv fokuserer vi p\u00e5 sparing: Det er investert i bolig, sommerhus, verdipapirer og pensjonssparingen er optimert.\n\nVi har v\u00e6rt oppmerksomme p\u00e5 verdipapirenes utbytte og sammensetning ut fra v\u00e5re risikosprofil og investeringshorisont.\n\nMen etter sparing kommer nedsparing.\n\nN\u00e5r vi st\u00e5r overfor pensjonsalderen, \u00f8nsker de fleste \u00e5 opprettholde den n\u00e5v\u00e6rende levestandarden og er derfor n\u00f8dt til \u00e5 forbruke av formuen, n\u00e5r den fast l\u00f8nnsinntekten stopper.\n\nMen det er bestemt ikke likegyldig i hvilken rekkef\u00f8lge sparinger anvendes. Den optimale rekkef\u00f8lgen vil gi flere penger til forbruk etter skatt.\n\n**Skattemilj\u00f8et bestemmer**  \nVi skal nedspare i den riktige rekkef\u00f8lgen, alts\u00e5 bruke de \u00abbilligste\u00bb pengene f\u00f8rst. Men hvordan?\n\nRekkef\u00f8lgen bestemmes som utgangspunkt av skattemilj\u00f8et, utbyttet p\u00e5 investeringen, beskatningen herav samt om det er tale om allerede beskattede midler.\n\nFormuen vil typisk v\u00e6re plassert i pensjonmidler, kontant innest\u00e5ende, friverdi i boligen og verdipapirer i form av aksjer og obligasjoner. Flere kan det v\u00e6re sparte opp midler i selskapsform.\n\nDet kan ikke stilles opp en modell, som passer til alle, bl.a. er det viktig at investeringene til enhver tid er satt sammen ut fra risikotoleranse, men vi kan angi disse grunnreglene:  \n**  \n\\* Anvend de allerede beskattede midlene f\u00f8rst. Alts\u00e5 frie midler, hvor skatten er betalt \u2013 f.eks. kontant innest\u00e5ende.**\n\n\\* Anvend deretter den delen av formuen som gir det laveste forventet utbyttet, f.eks. obligasjoner og de skattepliktige midlene, som har den laveste gevinsten til beskatning.\n\n\\* Gjem pensjonmidlene til sist. Minn ogs\u00e5 p\u00e5 at ratepensjonen kan \u00abg\u00e5 i arv\u00bb til kommende generasjoner med bare 40 % skattebetaling ved d\u00f8d.\n\n\\* Snedsparingsl\u00e5n i boligen kan v\u00e6re en ide, hvis man har utbytter p\u00e5 investeringer, som er bedre enn kostnaden ved l\u00e5net, dvs. aksjer.\n\n**Behold aksjene**  \nRatespensjonen skal utbetales over minimum 10 \u00e5r og maksimum 25 \u00e5r. Utbetalingene inng\u00e5r i den personlige inntekten og kan derfor ved store ratteutbetalinger bety en h\u00f8yere skatteprosent enn ved mindre ratteutbetalinger.\n\nRatenes st\u00f8rrelse har ogs\u00e5 betydning for eventuelle motregninger i offentlige ytelser. Alt etter pensjonens st\u00f8rrelse og formuesforhold for \u00f8vrig, kan man derfor overveie \u00e5 f\u00e5 ratepensjon utbetalt over en lengre periode.\n\nMen v\u00e6r sikker i valget. Beslutningen kan ikke endres, n\u00e5r f\u00f8rst utbetalingene er startet.\n\nSelv om mange anbefaler at aksjebeholdninger nedtrappes og erstattes av obligasjon-investeringer, n\u00e5r vi n\u00e6rmer oss pensjonsalderen, er det verdt \u00e5 minne p\u00e5 at levealderen fortsatt er stigende og vi har en \u2013 ofte \u2013 lang pensjonisttilv\u00e6relse foran oss.\n\nEn stor del av formuen skal derfor f\u00f8rst brukes om mange \u00e5r, hvorfor det fortsatt er en fordel \u00e5 ha en stor aksjeandel, da aksjer p\u00e5 sikt gir et bedre utbytte enn obligasjoner.\n\nVed tilretteleggelse av den tredje alderen, er det likevel en ukjent \u2013 levetiden. Men tak stilling til behov og \u00f8nsker til pensjonsalderen og til hvordan formuen skal fordeles over hele pensjonisttilv\u00e6relsen og til hvordan formuen fortsatt er investert ut fra risikoprofil.  \nTeksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.  \n\nVN:F \\[1.9.22\\_1171\\]\n\n# F\u00e5 styr p\u00e5 pengene\n\nStart p\u00e5 ny frisk\n\nF\u00f8rste skritt p\u00e5 veien til en sunn \u00f8konomi er \u00e5 bli gammel gjeld kvitt \u2013 \u00e5 bli likvid. N\u00e5r man blir likvid, bryter man den onde sirkelen, hvor man aldri har en krone f\u00e5 uker etter at ens l\u00f8nn eller annen inntekt har g\u00e5tt inn p\u00e5 kontoen.\n\nSkap overblikk\n\nSkriv opp dine m\u00e5nedlige nettoinntekter, dvs. f\u00f8rst og fremst l\u00f8nn eller annen intekt etter skatt. Har du barn, skal du ogs\u00e5 skrive barnebidraget inn, og evt. barnebidrag eller \u2013 tilskudd. Overvei om du har mulighet for \u00e5 \u00f8ke dine inntekter og f\u00f8r det inn i fremover-feltet.  \nSkriv deretter dine m\u00e5nedlige utgifter opp. Inndel dem i faste og variable utgifter: f\u00f8rst de fast utgiftene, dvs. alle de utgiftene som skal betales p\u00e5 fast tidspunkt og med et fast bel\u00f8p (husleie, elektrisitet, vann, varme, faglige kontingenter, forsikringer, avdrag p\u00e5 l\u00e5n, barnehage, telefonabonnement, lisens m.m.). Deretter er det de variable utgiftene, dvs. alle de utgiftene som svinger i forhold til ditt forbruk (transport, husholdning, t\u00f8y, telefonsamtaler, fritid, reiser m.m.). Husk \u00e5 v\u00e6re realistisk \u2013 det skal ogs\u00e5 budgetere med noe av det nosomme\\!  \nGjennomg\u00e5 alle ting en f\u00f4r en. Faste utgifter er bare faste, s\u00e5 lenge man ikke stiller sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved dem. Kan du skj\u00e6re ned p\u00e5 noe? Kan du f\u00e5 billigere forsikringer ved \u00e5 skifte selskap? Skal abonnementene opp til revisjon? Og kan du kj\u00f8pe dine dagligvarer billigere? Kan det skj\u00e6res ned p\u00e5 transportutgiftene?\n\nEt enkelt eksempel:  \nMads er 23 \u00e5r og metallarbeiderl\u00e6rling. Han flyttet hjemmefra for 2 \u00e5r siden og bor i K\u00f8benhavn i en toroms leilighet.  \nInntekter:  \nL\u00f8nn etter skatt 5.600 kr.\n\nFast utgifter:  \nNetto-husleie (etter boligsikring) 1.850 kr.  \nFaglig kontingent 141 kr.  \nForsikringer (innbo, ulykke) 203 kr.  \nTelefonabonnement (mobil, inkl. taletid) 430 kr.  \nLisens 166 kr.  \nI alt: 2.790 kr.\n\nVariable utgifter:  \nBussbilletter og klippekort 360 kr.  \nVask 200 kr.  \nBaker 400 kr.  \nMatvarer for \u00f8vrig 800 kr.  \nPizza og ferdigretter 850 kr.  \nKaffe, \u00f8l, vann 730 kr.  \nI alt: 3.340 kr.\n\nTil overs til forn\u00f8yelser  \nog uforutsette utgifter: -530 kr.\n\nMads har alts\u00e5 underskudd hvert m\u00e5ned. Ved bl.a. \u00e5 skifte sitt mobilabonnement og forsikringsselskap kan han spare omkring 170 kr. om m\u00e5neden. Dessuten kan han skj\u00e6re ned p\u00e5 bakerbr\u00f8det og \u00f8l-innkj\u00f8pene i kiosken, han kan lage mer mat selv og bussbillettene kan byttes ut med en nyreparerte sykkel. P\u00e5 den m\u00e5ten kan Mads faktisk snu underskuddet til et overskudd.\n\nMan kan gj\u00f8re seg likvid med at:\n\n\\* Opprette en kassakreditt eller ved \u00e5 forh\u00f8ye den, hvis man har en i forveien.\n\nDet kan v\u00e6re en farlig vei \u00e5 tr\u00e5kke p\u00e5, men det er en god, midlertidig l\u00f8sning, hvis man har forskjellig klattgjeld, som man \u00f8nsker \u00e5 samle, s\u00e5 ens gjeld blir mer overskuelig. Ofte blir det langt billigere p\u00e5 den m\u00e5ten.\n\n\\* Spare seg likvid.\n\nDet er en god l\u00f8sning \u2013 s\u00e6rlig hvis man bruker \u00abgulroten\u00bb fremfor \u00abpisken\u00bb overfor seg selv. V\u00e6t f.eks. med deg selv hvor litt du kan leve for pr. dag i en m\u00e5ned, f.eks. 50 eller 80 kr., og gj\u00f8r det til en sport \u00e5 f\u00e5 mest mulig kvalitet for pengene. Lov deg selv en bel\u00f8nning i form av f.eks. en god middag eller en tur p\u00e5 kinoen, n\u00e5r m\u00e5neden er forbi.  \nTeksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.  \n\nVN:F \\[1.9.22\\_1171\\]\n\n# H\u00f8yrentekonto og toppskatt\n\nSelv om 5 % i rente p\u00e5 bankboken lyder tillokkende, kan det langt bedre betale seg \u00e5 kaste penger inn i en skattebegunstiget 2 prosent-obligasjon. Beregninger viser at du skal ha 8,25 % i rente p\u00e5 bankboken for \u00e5 v\u00e6re like godt stilt, som hvis du kj\u00f8per en obligasjon med utl\u00f8p 1. januar 2009.\n\n## H\u00f8yrente-kontoer:\n\nI takt med stigende renter kappes bankene om \u00e5 tilby de s\u00e5kalte h\u00f8yrentekonti, hvor innskyterne bel\u00f8nnes med en rente p\u00e5 helt opp til 5 %. Men betaler du toppskatt og r\u00e5der du over flere hundretusentalls kroner, er renten faktisk ikke s\u00e6rlig attraktiv. Sett i forhold til en investering i en kortsl\u00f8pende 2 prosent-obligasjon, skal du faktisk opp p\u00e5 8,25 % i rente p\u00e5 bankboken, f\u00f8r ditt utbytte etter skatt matcher utbyttet p\u00e5 en obligasjonsinvestering. \u00c5rsaken er simpelthen at den skattefrie kursgevinsten, som du mottar p\u00e5 obligasjonene og som utgj\u00f8r en stor del av utbyttet.\n\nSkatten spiser nemlig lystigt l\u00f8s av utbyttet p\u00e5 h\u00f8yrentekonto. Befinner du deg i topp-skatteomr\u00e5det, barberes utbyttet ned med cirka 60 %. For en innskuddskonto med en rente p\u00e5 5 %, havner renten etter skatt nede p\u00e5 2,0 %, hvilket bare med n\u00f8d og neppe holder inflasjonen stangen. Kj\u00f8per du i stedet en Realkredit Danmark-obligasjon med en p\u00e5lydende rente p\u00e5 2 % og med utl\u00f8p 1. januar 2009, er du garantert en rente p\u00e5 3,3 % etter skatt vet en skatteprosent p\u00e5 60. Kursrisikoen p\u00e5 obligasjonene er minimal og beholder du til utl\u00f8p, f\u00e5r du automatisk obligasjonene utbetalt til kurs 100 uten \u00e5 skulle foreta deg noe aktivt.\n\nJyske Bank anbefaler for tiden investering i Realkredit Danmarks 2 prosent-obligasjoner med utl\u00f8p i 2008- 2010. Det er tale om \u00abst\u00e5ende l\u00e5n\u00bb, hvor hele obligasjonen innfris p\u00e5 utl\u00f8psdatoen, som er 1. januar i utl\u00f8ps\u00e5ret. Betegnelsen \u00abst\u00e5ende l\u00e5n\u00bb betyr at det ikke blir nedbetalt p\u00e5 l\u00e5net underveis i forl\u00f8pet.  \nTeksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.  \n\nVN:F \\[1.9.22\\_1171\\]\n\n# Mellomfinansiering \u2013 trenger du mellomfinansiering ved boligkj\u00f8p el. lign?\n\nDette er finansiering f\u00f8r du skaffer deg den langsiktige finansieringen. Dette er vanlig i forbindelse med boligkj\u00f8p.  \nKj\u00f8per du ny bolig f\u00f8r du har solgt din gamle, trenger du en mellomfinansiering. Denne finansieringen ordner du med den banken du har i dag. Mellomfinansieringen trenger ikke \u00e5 koste deg s\u00e5 mye. Trenger du 1,5 millioner i \u00e9n m\u00e5ned koster dette deg 4.500 kroner etter skatt. Det er hva du f\u00e5r for boligen din som er det store spenningsmomentet, og som gjerne har den store \u00f8konomiske betydningen. Kostnaden til mellomfinansieringen vil ikke velte lasset, selv om du midlertidig sitter med et sv\u00e6rt h\u00f8yt l\u00e5n.\n\nDersom du har kj\u00f8pt ny bolig som skal overtas f\u00f8r du f\u00e5r oppgj\u00f8r for salg av n\u00e5v\u00e6rende bolig, kan det v\u00e6re du har behov for mellomfinansiering.\n\n\u2013 Hele 90 til 95 prosent av alle som skal b\u00e5de selge og kj\u00f8pe, kj\u00f8per f\u00f8rst. De er avhengige av \u00e5 f\u00e5 en ordning med mellomfinansiering for \u00e5 f\u00e5 \u00f8konomien til \u00e5 g\u00e5 rundt mens de sitter med to l\u00e5n, sier Tore Westhrin som er informasjonssjef i Kreditkassen.  \nStagnasjon i markedet  \nRente\u00f8kning, avisstreik og sommerferie har gitt tomme boligvisninger og stagnasjon i boligmarkedet i Oslo i sommer. Mange som har allerede har kj\u00f8pt ny bolig sliter med \u00e5 f\u00e5 solgt den gamle til den prisen de \u00f8nsker. For disse blir det ekstra viktig \u00e5 f\u00e5 en god avtale for mellomfinansiering.  \n**  \nKj\u00f8p og salg av bolig skjer ofte ikke p\u00e5 samme dag.** Behovet for mellomfinansiering oppst\u00e5r i det \u00f8yeblikk man skal innbetale kj\u00f8pesum for ny bolig f\u00f8r man har f\u00e5tt frigjort egenkapitalen for salg av gammel bolig. Kanskje er ikke den gamle boligen solgt enn\u00e5?  \nHvordan skal du l\u00f8se denne situasjonen? I mange tilfeller er det en utfordring \u00e5 f\u00e5 gitt banken som skal finansiere boligkj\u00f8pet riktig informasjon. Ofte ender manglende informasjon til banken med at kj\u00f8per blir st\u00e5ende uten nok penger p\u00e5 oppgj\u00f8rstidspunktet for kj\u00f8p av den nye boligen.  \nV\u00e5r jobb i slike tilfeller er som regel \u00e5 identifisere og forelegge den aktuelle banken behovet for mellomfinansiering. Noen ganger kan det v\u00e6re litt av et puslespill som m\u00e5 p\u00e5 plass f\u00f8r kj\u00f8per er sikker p\u00e5 \u00e5 ha nok penger p\u00e5 oppgj\u00f8rsdato.\n\n**M\u00e5 flytte l\u00e5n**  \nSkandiabankens sterke fokus p\u00e5 gebyrfrihet g\u00e5r ut over l\u00e5nekunder som blir sittende i skvis mellom gammel og ny bolig.  \nFor \u00e5 f\u00e5 mellomfinansiering m\u00e5 disse kundene konvertere l\u00e5net til en annen bank.  \nIkke stort problem  \nBirkeland mener problemet ikke er s\u00e5 stort, fordi ettersp\u00f8rselen etter mellomfinansiering er liten.  \n\u2013 Men vi \u00f8nsker jo \u00e5 ha et tilbud om dette. Derfor driver vi og utvikler en tjeneste som kan utf\u00f8res over nettbanken. Men jeg kan ikke si sikkert n\u00e5r denne tjenesten blir tilbudt igjen, sier Birkeland.\n\n\u00ab**Mellomfinansiering** er en kjempefin sak n\u00e5r en kj\u00f8per og selger leiligheter. Men pass p\u00e5 alle som bruker Skandiabanken\\!\\! De tilbyr ikke mellomfinansiering. De mener faktisk at jeg m\u00e5 leie en plass \u00e5 bo i 2-3 uker f\u00f8r jeg f\u00e5r nytt l\u00e5n til min nye leilighet. L\u00e5net mitt p\u00e5 leiligheten som jeg har solgt blir oppgjort ved overtakelse, og jeg f\u00e5r jo ikke ta over min nye leilighet f\u00f8r jeg f\u00e5r nytt l\u00e5n. Jeg har v\u00e6rt forn\u00f8yd med \u00e5 bruke Skandiabanken helt til n\u00e5\\!\\! Men n\u00e5r det kommer til kj\u00f8p og salg av leiligheter med l\u00e5n i Skandiabanken, s\u00e5 er det rett og slett umulig. \u00ab\n\nDu b\u00f8r ikke utsette sp\u00f8rsm\u00e5lene knyttet til finansieringen til du har funnet en bolig du gjerne vil by p\u00e5. De fleste velger \u00e5 kj\u00f8pe ny bolig f\u00f8r de selger den gamle. Da trenger du mellomfinansiering. Det er som regel en kurant sak \u00e5 be din bank gi deg et l\u00e5netilsagn slik at du har mellomfinansieringen klar.  \nPoenget er at du m\u00e5 betale den nye boligen f\u00f8r du f\u00e5r overta den og flytte inn. I en mellomperiode vil du bli sittende med to boliger. Du m\u00e5 betale den nye boligen f\u00f8r du har solgt den gamle. Du vil ikke f\u00e5 pengene for den gamle boligen f\u00f8r du har gitt fra deg denne til den nye eieren. I mellomtiden m\u00e5 de fleste ta opp et l\u00e5n som mellomfinansiering.  \nDu m\u00e5 gjennom en runde med visninger. Noen liker dette, andre opplever dette som den mest slitsomme ved hele boligkj\u00f8pprosjektet. Velg deg ut boliger som virker interessante. Du b\u00f8r se p\u00e5 flere alternativer. Da f\u00e5r du noe \u00e5 sammenligne med b\u00e5de med tanke p\u00e5 pris, standard, beliggenhet osv.\n\n**Bankene merker at boligsalget tar lenger tid.**  \n\u2013 Vi merker at folk m\u00e5 ha mellomfinansiering i en lenger periode, sier informasjonsr\u00e5dgiver Marit Giske i DnB Nor til NA24.  \nMarkedet oversv\u00f8mmes av sm\u00e5 leiligheter, melder TV 2 Nyhetskanalen. En tredjedel av de 3000 boligene som er til salgs i Oslo er 2-roms.  \nBruker lenger tid  \n\u2013 Vi har forlenget vanlig mellomfinansiering fra fire til seks m\u00e5neder. Vi ser at det tar litt lenger tid for folk \u00e5 f\u00e5 solgt, sier Giske.  \nFlere eksperter anbefaler folk n\u00e5 \u00e5 selge boligen f\u00f8r de kj\u00f8per ny. Stadig flere f\u00e5r mindre penger for boligen enn de h\u00e5per p\u00e5.  \n\u2013 Vi ser ingen problemer i at kunder ikke klarer \u00e5 ordne opp i mellomfinansieringen som de har. Men det er en \u00f8kende tendens til at selger ikke oppn\u00e5r den prisen man har forventet, sier direkt\u00f8r K\u00e5re Johan Osen i Sparebank1 til NA24.  \nDet kan bety at folk m\u00e5 l\u00e5ne mer enn de hadde planlagt for den nye boligen.\n\n**Skal du selge din n\u00e5v\u00e6rende bolig og kj\u00f8pe ny**  \n\u2013 og overta ny bolig f\u00f8r du f\u00e5r oppgj\u00f8r fra gammel?  \nDersom du har egenkapitalen bundet opp i n\u00e5v\u00e6rende bolig, s\u00e5 kan mellomfinansiering hjelpe deg ved kj\u00f8p av ny bolig. Mellomfinansiering gj\u00f8r at du kan kj\u00f8pe ny bolig f\u00f8r du mottar oppgj\u00f8ret for din n\u00e5v\u00e6rende.  \nMellomfinansiering\n\n**Fortsatt gir Nordea ogs\u00e5 mellomfinansiering til folk som \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe ny bolig f\u00f8r de har solgt den de har**, if\u00f8lge Sj\u00f8helle  \n\u2013 Men betjeningsevne og sikkerhet m\u00e5 naturligvis tilfredsstille bankens krav, understreker han.  \nNordea har dermed ikke lagt seg p\u00e5 samme linje som Fokus Bank, som n\u00e5 maksimalt gir f\u00f8rstehjemsl\u00e5n p\u00e5 maksimalt 90 prosent av verdien p\u00e5 boligen.  \n\u2013 Bakgrunnen er st\u00f8rre usikkerhet om hvordan boligprisene vil utvikle seg, sier kommunikasjonsdirekt\u00f8r Bj\u00f8rn Langli til adressa.no.  \nHan sier Fokus Bank ogs\u00e5 er blitt mer tilbakeholdne med mellomfinansiering.\n\nNormalen er at du betaler 10 prosent av kj\u00f8pesummen ved signering av kontrakten, og at de resterende 90 prosentene betales til megler og videre til selger ved overtakelsen.  \n\u2013 Det er sv\u00e6rt uvanlig at du f\u00e5r lov til \u00e5 utsette betalingen. En utsetting inneb\u00e6rer jo en kredittrisiko for selger, og de fleste som selger trenger pengene selv, sier informasjonsr\u00e5dgiver i Den norske Bank (DnB), \u00d8yvind Larssen.  \nTre m\u00e5neders avdragsfrihet  \nI bankene er mellomfinansiering et velkjent begrep. De fleste boligkj\u00f8pere tilbys en form for spesialavtale i perioden mellom et kj\u00f8p og et salg. I DnB tar de h\u00f8yde for at de fleste skal klare \u00e5 selge sin gamle bolig innen tre m\u00e5neder.\n\nVN:F \\[1.9.22\\_1171\\]\n\n# Utgifter til flytting kan v\u00e6re fradragsberettiget\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l om skatt 2008:  \nJeg har flytet fra Nordnorge til Vest-Agder i fj\u00f8r. Har jeg rett p\u00e5 fradrag p\u00e5 dette grunn.\n\nSvar:  \nUtgifter til flytting kan v\u00e6re fradragsberettiget. Da m\u00e5 flyttingen ha skjedd p\u00e5 grunn av jobbytte.\n\nProblemet er at disse utgiftene skal inng\u00e5 i \u00abfaktiske utgifter\u00bb som du kan velge \u00e5 bruike i stedet for standard minstefradrag. P\u00e5 normale inntekter er minsterfradraget 67.000 kroner. Dette gj\u00f8r at det skal sv\u00e6rt mye til for at faktiske utgifter skal bli st\u00f8rre.\n\nVN:F \\[1.9.22\\_1171\\]\n\n# Klasser i firmabilbeskatningen\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l om skatt 2008:  \nJeg har en firmabil en Saab 93 verdi kr.350 000,- dette er en firmabil som g\u00e5r over 45000 km i jobb pluss at den er 5 \u00e5r gammel, den skal vel da ned 2 klasser pga over 40 000 kj\u00f8rte km pr \u00e5r og 2 klasser ned pga over 3 \u00e5r gammel. P\u00e5 min l\u00f8nns og trekkoppgave har jeg bare f\u00e5tt 2 klasser ned, s\u00e5 dette b\u00f8r vel jeg rettte opp p\u00e5 selvangivelsen min??\n\nSvar:  \nDet er flere \u00e5r siden man opererte med klasser i firmabilbeskatningen. Inntektsp\u00e5slaget du f\u00e5r av firmabilen er 30 prosent av nybilprisen opp til 249.600 kroner, og 20 prosent p\u00e5 bel\u00f8pet utover dette. P\u00e5slaget blir da p\u00e5 94.960 kroner.\n\nMen det er riktig som du skriver at du skal f\u00e5 lavere p\u00e5slag b\u00e5de p\u00e5 grunn av alder og kj\u00f8relengde. I begge tilfeller settes p\u00e5slaget ned med 25 prosent. Netto f\u00e5r du dermed et p\u00e5slag p\u00e5 56,25 prosent av nybilprisen. Da blir p\u00e5slaget bare 53.415 kroner.\n\nSjekk at det er dette som blir oppgitt i l\u00f8nns- og trekkeoppgaven din.\n\nSp\u00e5damer og klarsynte tjenester sp\u00e5r \u00f8konomi\n\nVN:F \\[1.9.22\\_1171\\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68a41670-b263-4c9d-b8c7-115194968af7"}
+{"url": "https://www.nu3.no/weider-gold-whey-vanilje-pulver-2000-g.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00081-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:09Z", "text": "BLI BEST MED GOLD WHEY\\!\n\n  - **24 g myseprotein** per porsjon\n  - **6900 mg BCAA** per porsjon\n  - Proteiner bidrar til vekst i **muskelmasse**\n  - Lite fett og karbohydrater\n  - Inneholder **globulin**\u00a0og **glycomacropeptider\u00a0**(bioaktive stoffer)\n  - Optimalisert med **beta og alfa-lactoglobuliner**\n  - Fri for aspartam\n\n**Eksperttips:** Pulveret tas fortrinnsvis direkte etter du v\u00e5kner, eller\u00a0f\u00f8r og etter trening.\n\n**Smak:** Vanilje\n\n\nIngredienser:\n\nMyseproteinkonsentrat, Aroma, S\u00f8tstoff (Acesulfam-K, Natriumcyklamat, Sakkarinnatrium), Syre (sitronsyre), Emulgator (**sojalecithin**), Mono- og diglyserider av fettsyrer, Fargestoff (Betakaroten)  \n\nBruksanvisning:\n\nR\u00f8r inn 30 g pulver i 300 ml lettmelk\u00a0(1,5% fett) eller vann. Kosttilskudd kan ikke erstatte et\u00a0variert og balansert kosthold og en sunn livsstil.\n\nAnbefalt daglig dose:\n\n30\u00a0g\n\nN\u00e6ringsinnhold:\n\nN\u00e6ringsinnhold\n\nPer 100 g\n\nPer porsjon (30\u00a0g)\n\n% av referanseverdi per porsjon (30\u00a0g)\n\nEnergi\n\n1712 kJ  \n409,18 kcal\n\n513,6 kJ  \n122,61 kcal\n\n\\-\n\nFett\n\n6 g\n\n1,8 g\n\n\\-\n\nMettede fettsyrer\n\n3,5 g\n\n1,05 g\n\n\\-\n\nKarbohydrater\n\n7,4 g\n\n2,22 g\n\n\\-\n\nSukker\n\n6,7 g\n\n2,01 g\n\n\\-\n\nProtein\n\n80 g\n\n24 g\n\n\\-\n\nSalt\n\n0,9 g\n\n0,27 g\n\n\\-\n\nKostfiber\n\nAllergener eller spesielle egenskaper:\n\n  - Kan inneholde spor av gluten og eggeprotein.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67bade95-3d2d-46c0-9a39-2075c719dcd1"}
+{"url": "https://www.maxbo.no/fotlist-furu-glatt-hvitmalt-12x070x4400-harmoni-p287785", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:29Z", "text": "Fotlist (gulvlist) med slett profil og avrundet kant som benyttes til \u00e5 liste overgangen fra gulv til vegg. H\u00f8vlet med en skr\u00e5 kant p\u00e5 undersiden for bedre \u00e5 tette ujevnheter langs gulvet. Hvitmalt NCS S-0502Y med vannbasert maling. Harmoni er MAXBOs eget varemerke. Pris pr. stk.\n\nM\u00e5l:\u00a012x070x4400\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80d88cf9-f961-4252-8584-1272fa377a3f"}
+{"url": "http://groruddalen.no/kultur/dette-er-arets-hoydepunkt/19.15205", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00302-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:55:47Z", "text": "## \u2013 Dette er \u00e5rets h\u00f8ydepunkt\n\n\n\nSTORT KORPS: Alna janitsjar og Oslo Postorkester samlet seg til en felles julekonsert i \u00d8stre Aker kirke. Foto: Tom Evensen\n\nAlna janitsjar gjennomf\u00f8rer en av sine mest begivenhetsrike konserter i \u00d8stre Aker kirke hvert \u00e5r i f\u00f8rjulstiden. Det har v\u00e6rt en tradisjon i n\u00e6rmere 20 \u00e5r og i \u00e5r ble Oslo Postorkester med.\n\nSkrevet av:  \nElisabeth Tobiassen Faane\n\nPublisert:  \n22.12.2015 kl 18:00\n\nFlere fant veien til \u00d8stre Aker kirke p\u00e5 s\u00f8ndag. Da kunne nemlig Alna janitsjar by p\u00e5 en storslagen julekonsert med musikalske mesterverk som blant annet \u00abChaconne\u00bb, \u00abSleepers Awake\u00bb, \u00abOblivion\u00bb, \u00abVi tenner v\u00e5re lykter\u00bb, \u00abTre n\u00f8tter til Askepott\u00bb og \u00abDeilig er jorden\u00bb. I tillegg fikk korpset bes\u00f8k av barn fra menigheten som stilte med et eget Lucia-opptog. Publikum sang ogs\u00e5 med p\u00e5 flere av sangene.\n\n### Et korpssamarbeid\n\n> I \u00e5r gjennomf\u00f8rte vi konserten i samarbeid med Oslo Postorkester. Disse er tilknyttet \u00d8stlandsterminalen p\u00e5 L\u00f8renskog, opplyser leder Morten Spongsveen i Alna janitsjar.\n\nDagen f\u00f8r opptr\u00e5dte derfor korpset og orkestret i Sk\u00e5rer kirke. Oslo Postorkester er ledet av Martin Torp. Musikalsk leder i Alna janitsjar er Odd-Arve Hj\u00f8rungdal.  \n  \n## I samtale med ordf\u00f8reren\n\n  - \n## VM-fest p\u00e5 Ammerudhjemmet\n\n  - Ammerudhjemmet\nI anledning starten p\u00e5 VM i ski og at Ammerudhjemmet har f\u00e5tt seg b\u00e5lpanne, samlet de beboerne ute for en liten fest med toddy og kaffe rundt b\u00e5let.\n\n\n\n## Ruskenturn\u00e9 p\u00e5 Ammerud:\n\n## Burger med gode r\u00e5varer\\!\n\nDet er f\u00e5 kaf\u00e9eiere som t\u00f8r \u00e5 satse p\u00e5 en ordentlig hjemmelaget meny p\u00e5 et kj\u00f8pesenter, men det har eieren av Caf\u00e9 Aqua p\u00e5 Linderud turt \u00e5 gj\u00f8re.\n\n\n\n\n\n## \u00abUten dekning\u00bb p\u00e5 Linderud\n\n  - \nTradisjoner er til for \u00e5 holdes. Det viste elevene p\u00e5 Linderud skole da de nok en gang arrangerte Linderud fest i Dalen, med showet \u00abUten dekning\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4211e633-ed33-4d08-8a52-46a82fc25696"}
+{"url": "https://snl.no/Innocenti", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00218-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:08:02Z", "text": "# Innocenti\n\nInnocenti, italiensk bilmerke, lansert 1961 da Fernando Innocentis maskinkonsern startet personbilproduksjon i Milano, p\u00e5 lisens fra British Motor Corporation (Austin). Bilene ble til dels modifisert av karosseridesignere som Ghia og Farina. Fra 1965 produserte Innocenti Mini for det italienske markedet. I 1976 overtok De Tomaso-gruppen fabrikken; i 1990 gikk Innocenti i Fiat-konsernet.\n\nInnocenti-konsernet, *Societ\u00e0 Generale per l'Industria Metallurgica e Meccanica*, ble grunnlagt av Fernando Innocenti (1891\u20131966) i 1933 og bygd opp til et av Italias st\u00f8rste maskinkonsern. Etter den annen verdenskrig lanserte konsernet Lambretta-scooteren, som ved siden av Vespa ble den mest solgte scooter i verden.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Innocenti. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Innocenti.\nfri gjenbruk.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f8e9d52-f65b-482b-a73b-184906ae86ba"}
+{"url": "https://www.maxbo.no/rokror-3-delt-kne-o150x90-emalje-med-luke-p2535214", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00218-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:45Z", "text": "R\u00f8kr\u00f8r i emalje - kne. R\u00f8kr\u00f8ret holder h\u00f8y kvalitet, og er en naturlig del av tilbeh\u00f8ret ved tilkobling av ildsted.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d735bb81-545d-4a0d-8fd5-9f4093b860cb"}
+{"url": "http://docplayer.me/1968141-Brukerundersokelse-hos-de-storste-godstrafikkaktorene-pa-bergen-indre-havn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00218-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:18:57Z", "text": "14 Prioriteringer 100% vil helst beholde dagens havn 80% sier samtidig at dette er umulig med forventet aktivitet og trafikkutvikling 100% ser at det politisk kan v\u00e6re grunn til \u00e5 flytte (st\u00f8y/trafikk/alternativ bruk) Ny havn b\u00f8r da ligge innenfor Stor-Bergens grenser (kortest mulig fra sentrum)\n\n\n### Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26dfb974-0fda-4e03-a722-6755a1335fe7"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Nikolaj_Tsjernysjevskij", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:30:08Z", "text": "\n\nNikolaj Tjernysjevskij\n\n**Nikolaj Gavrilovitsj Tsjernysjevskij** (russisk: \u041d\u0438\u043a\u043e\u043b\u0430\u0439 \u0413\u0430\u0432\u0440\u0438\u043b\u043e\u0432\u0438\u0447 \u0427\u0435\u0440\u043d\u044b\u0448\u0435\u0432\u0441\u043a\u0438\u0439; f\u00f8dt 12.\u00a0juli^(jul.)/ 24.\u00a0juli\u00a01828^(greg.) i Saratov, d\u00f8d 17.\u00a0oktober^(jul.)/ 29.\u00a0oktober\u00a01889^(greg.)), var en russisk forfatter og filosof.\n\nTjernysjevskij ble f\u00f8dt i Saratov i 1828. I 1846 flyttet han til St. Petersburg for \u00e5 studere ved St. Petersburgs universitet, og i 1850 leverte han sin magisteravhandling om *Kunstens estetiske forhold til virkeligheten*, et arbeid som ble forbudt av undervisningsminister Avraam Norov. Han flyttet tilbake til Saratov og arbeidet noen \u00e5r som gymnasiel\u00e6rer, f\u00f8r han returnerte til St. Petersburg, der han ble redakt\u00f8r for tidsskriftet *Sovremennik*, der han publiserte sine viktigste arbeider i litteraturkritikk og filosofiske essay. Under det reaksjon\u00e6re styret til Nikolaj I m\u00e5tte tidsskriftet kjempe mot sensur og klager fra aristokratiet, men lyktes i \u00e5 publisere arbeider av datidens beste russiske forfattere som Tolstoj, Turgenev og Nekrasov.\n\nSnart gikk Tsjernysjevskij over til \u00e5 skrive om politiske og \u00f8konomiske temaer, p\u00e5virket av John Stuart Mills ideer. Kort tid etter livegenskapen ble opphevet i 1861 ble *Sovremennik* forbudt. Samtidig ble Tjernysjevskij sperret inne i i Peter-Paul festningen, der han satt fengslet i to \u00e5r (1862\u201364). Til tross for mangel p\u00e5 bevis p\u00e5 at han hadde brutt noen lov, ble han d\u00f8mt og forvist til Sibir. F\u00f8rst i 1883 fikk han lov \u00e5 vende vestover igjen, til Astrakhan. De siste \u00e5rene av livet sitt var han opptatt med \u00e5 oversette Georg Webers verdenshistorie. I 1889, hans siste leve\u00e5r, fikk han returnere til f\u00f8debyen Saratov.\n\nF\u00f8rst etter Tjernysjevskijs d\u00f8d kunne arbeidene hans publiseres p\u00e5 ny, med visse unntak. Blant hans beste litteraturkritiske arbeider er studiene av Lev Tolstojs *Barndomen* og *Ungdomen*, samt krigsstubbene fra Krim og Kaukasus. Allerede under fengselstiden i St. Petersburg skrev han den utopiske samfunns- og ekteskapsromanen *Sjto djelat?* (*Hva m\u00e5 gj\u00f8res?*, 1863). Romanen hadde stor innflytelse p\u00e5 den revolusjon\u00e6re studentbevegelsen, til tross for den godlynte, tildels harml\u00f8se tonen. Verket var fram til 1900 strengt forbudt. Tjernysjevskijs *Samlede skrifter* kom ut 1905-06 i ti bind.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a189abc5-63fe-49cf-bdd0-eea567df72b2"}
+{"url": "http://forum.kvinneguiden.no/topic/234141-fersk-krabbe-kokt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:34:25Z", "text": "Startet av Gjest Gjest, Oktober 28, 2006   \n\n### **Gjest Gjest**\n\nSkrevet Oktober 28, 2006\n\nHei,\n\nJeg har kj\u00f8pt en kongekrabbe i ferskvaredisken p\u00e5 smarklubb. P\u00e5 den st\u00e5r det \" fersk kongekrabbe\". Skal den kokes eller er den kokt allerede? Den er r\u00f8dlig og hvit p\u00e5 skallet. Kj\u00f8ttet er ogs\u00e5 hvit.\n\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#2 \n\nSkrevet Oktober 28, 2006 (endret)\n\nEr kj\u00f8tter helt hvitt og fast, eller litt gjennomskinnelig?\n\nEr det hvitt og fast er den kokt, hvis ikke er beina bare fryst r\u00e5.\n\nDet vanligste er at krabbe selges kokt, og fryst.\n\nDe gangene jeg har f\u00e5tt r\u00e5 krabbe, har mine kolleger selv fryst den r\u00e5.\n\n **Endret Oktober 28, 2006 av pulverheksa** \n\nSkrevet Oktober 28, 2006\n\nhvordan dreper de ellers krabbene f\u00f8r de fryser dem?\n\nSkrevet Oktober 28, 2006\n\n> er jeg helt p\u00e5 b\u00e6rtur her n\u00e5r jeg innbiller meg at krabber er blant de dyra som pleier \u00e5 bli kokt levende? p\u00e5 lik linje som hummer og kreps?\u00a0  (skj\u00f8nner det er altfor lenge siden jeg har spist hjemmefisket krabbe...)\u00a0 \n> \n> hvordan dreper de ellers krabbene f\u00f8r de fryser dem?\nDe blir kokt levende, ja. Noen legger dem i frysen f\u00f8rst, for \u00e5 bed\u00f8ve dem, det gj\u00f8r ikke jeg. Har dem en og en i fosskokende vann. Vet ikke hva som er verst \u00e5 bli fryst levende eller kokt...\n\nN\u00e5r det gjelder kongekrabbe s\u00e5 spises ikke innholdet i skallet.\n\nKrabben blir delt i to levende(den d\u00f8r br\u00e5tt for \u00e5 si det slik) s\u00e5nn at det er lett \u00e5 f\u00e5 l\u00f8s beina og s\u00e5 blir de kokt eller fryst r\u00e5.\n\n\nKj\u00f8ttet er helt hvitt henger liksom ikke helt fast skallet. Tror den er kokt, g\u00e5r det ann smake p\u00e5 kj\u00f8ttet vil jeg kjenne det da om den er fast i \"fisken\" s\u00e5 er den kokt? Kan den fryses selvom den er kokt?\n\nSkrevet Oktober 28, 2006\n\nDet h\u00f8res ut som krabben er kokt, de kan fint fryse den.\n\nKokt kongekrabbekj\u00f8tt er ogs\u00e5 \"trevlet\" dvs deler seg opp i lange tr\u00e5der, p\u00e5 en m\u00e5te.\n\nBare klipp opp et bein p\u00e5 langs og se etter.\n\n** 0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9db6369-2f22-4235-b899-14456183a733"}
+{"url": "http://docplayer.me/460142-Utbygging-av-hytteomrade-i-aseral-framtidig-organisering-arkivkode-saksnr-sakshandsamar-sign.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:57:27Z", "text": "1 \u00c5seral kommune UTBYGGING AV HYTTEOMR\u00c5DE I \u00c5SERAL - FRAMTIDIG ORGANISERING ARKIVKODE: SAKSNR.: SAKSHANDSAMAR: SIGN.: L /406 Rune Stokke UTV.SAKSNR.: UTVAL: M\u00d8TEDATO: 11/54 Kommunalutvalet /22 Kommunestyret Vedlegg: 1 Hyttepolitikk, rapport fr\u00e5 arbeidsgruppe Bakgrunn: Den direkte bakgrunnen for denne saka er kommunestyret sitt vedtak i K.sak 5/2011. Det blei gjort f\u00f8lgjande vedtak i saken: Kommunestyret sluttar seg til anbefalinger fr\u00e5 2T R\u00c5D og dei presiseringar som r\u00e5dmannen i denne saksframstillinga har gjort til desse. Dette blir lagt til grunn for det vidare arbeidet med organisering og utbygging av VA i hyttefelta. Innan ein set i verk konkrete prosjekt eller inng\u00e5r konkrete avtalar ynskjer kommunetyret seg f\u00f8relagt ei n\u00e6rare utgreiing kring m\u00e5l, modellar, finansiering, arbeidsformer og kva det elles er f\u00f8rem\u00e5lsteneleg at kommunestyret tek stilling til. Kommunestyret forventar \u00e5 f\u00e5 saka tilbake til endeleg handsaming innan sommarferien. Administrasjonen m\u00e5 ogs\u00e5 vurdere ein modell der det blir bereikna renter p\u00e5 arbeidskapital som blir disponert. I denne saka gjer r\u00e5dmannen framlegg om m\u00e5lsettingar, modellar, finansiering og arbeidsform med omsyn til nokre sentrale sp\u00f8rsm\u00e5la i saka. Etter kommunestyrets vedtak blei det oppretta ei administrativ arbeidsgruppe med Hilde Stuest\u00f8l, Jan Oddvar Lineikro, Astrid Marie Engeli og \u00d8yvin Moltumyr. Gruppa har utarbeidd ein rapport med ulike framlegg. Denne ligg ved. Vurdering: Innleiingsvis: R\u00e5dmannen sine vurderingar tek utgangspunkt i vedlagde rapport fr\u00e5 arbeidsgruppa, samt dei dokument som tidlegare er utferda i saka. Rapporten fr\u00e5 arbeidsgruppa og gruppa sine konklusjonar st\u00e5r gruppa for sj\u00f8lv, utan innblanding fr\u00e5 r\u00e5dmannen. Det kan difor vere\n\n\n\n2 einskilde avvik mellom r\u00e5dmannen sine tilr\u00e5dingar og gruppa sine. Kommunestyret avgjer no kva som skal bli den endelege konklusjonen. Tilr\u00e5dingar: Arbeidsgruppa har arbeida godt og raskt med oppdraget dei fekk etter kommunestyret sitt vedtak i sak 2011/5. Temaet dei fekk \u00e5 arbeide med er komplekst og fagleg krevjande. Det er difor godt gjort \u00e5 kunne levere den f\u00f8religgjande rapporten n\u00e5r dei samstundes har handtert sine faste oppg\u00e5ver. R\u00e5dmannen sluttar seg i all hovudsak til tilr\u00e5dingane for arbeidsgruppa. Ein vil nedanfor g\u00e5 n\u00e6rare inn p\u00e5 dei mest sentrale punkta. 1. Obligatorisk tilkopling av eksisterande hytter til anlegg for vatn og avlaup: Sp\u00f8rsm\u00e5let om kommunen skal innf\u00f8re obligatorisk tilkopling til anlegg for vatn og avlaup (seinare kalla VA) er kanskje den viktigaste, og samstundes mest omstridne avgjerda i denne saka. Sp\u00f8rsm\u00e5let om obligatorisk tilkopling av hytter til anlegg for VA m\u00e5 formelt gjerast i plan, og det er lagt opp til at dette skal gjerast i samband med rullering av kommuneplanen. Det er likevel ikkje mogleg \u00e5 fastlegge ein heilskapleg kommunal politikk for kommersiell hyttebygging i kommunen utan \u00e5 handsama dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Det blir difor tatt h\u00f8gde for at dette sp\u00f8rsm\u00e5let blir realitetshandsama no. Dette b\u00f8r kunne bidra til at saka er mest mogleg gjennomdr\u00f8fta n\u00e5r det formelle vedtaket blir gjort seinare som ein del av rulleringa av kommuneplanen. R\u00e5dmannen finn det juridiske grunnlaget for \u00e5 sette krav om slik tilkopling tilfredsstillande og syner elles til rapporten fr\u00e5 arbeidsgruppa. Tilkopling av eksisterande hytter vil bidra til \u00e5 gjera kommunens drift av VA-anlegga meir rasjonell og sikker. Gjennom obligatorisk tilkopling til VA vil vi og f\u00e5 sanert ei stor mengde private avl\u00f8psordningar som i mange tilfelle ikkje er tilfredsstillande. I dette ligg det ei kl\u00e5r milj\u00f8forbetring. For den einskilde hytteeigar ligg det mange positive element i tilkopling til VA anlegg. Komforten p\u00e5 hytta blir betre. Hytta stig i verdi. Den blir meir attraktiv som utleigeobjekt med vidare. Det vil ikkje vera mogleg \u00e5 gjera tilkoplingsplikta gjeldande for alle dei eksisterande hyttene. Deler av hyttene vil ligga i omr\u00e5de der framf\u00f8ring av VA berre kan skje til ein kostnad som vil vera uforholdsmessig stor. Av same grunn vil og hytter som \u00f8nskjer vatn og avl\u00f8p ikkje kunne f\u00e5 tilbod om dette utan at dei dekker meirkostnaden sj\u00f8lv. Argument mot obligatorisk tilkopling kan vera at drifta av VA-anlegga er tilstrekkeleg rasjonell og sikker utan tilkopling fr\u00e5 dei eksisterande hyttene, at milj\u00f8ulempene i dag ikkje er tilstrekkeleg store, eller ei meir prinsipiell haldning om at obligatorisk tilkopling vil representera eit for sterk inngrep einskildpersonen sine rettar. Det at h\u00f8ve til \u00e5 krevja tilkopling er nytt, gjer at vi tr\u00e5r inn p\u00e5 juridisk upl\u00f8ya mark. Dette, saman med kostnadene som obligatorisk tilkopling vil representere for den einskilde hytteeigar, gjer at kommunen m\u00e5 vera budd p\u00e5 at ein kan bli part i s\u00f8ksm\u00e5l eller andre juridiske prosessar der sp\u00f8rsm\u00e5l rundt obligatorisk tilkopling blir avklara. Sj\u00e5 elles avsnittet om \u00f8konomi med omsyn til prinsipp for finansiering av tilkopling av eksisterande hytter.\n\n\n\n3 Om kommunestyret er samd med r\u00e5dmannen i sp\u00f8rsm\u00e5let om obligatorisk tilkopling for eksisterande hytter, er det \u00f8nskjeleg om ein kan ha omforeina m\u00e5lsettingar for dette arbeidet. Arbeidsgruppa vektlegg trongen for \u00e5 skapa mest mogleg positivitet rundt arbeidet med tilkopling av dei eksisterande hyttene. Ein god dialog mellom dei involverte partane, i f\u00f8rste rekke hytteeigarane, grunneigarane og kommunen, er s\u00e6rs viktig for \u00e5 oppn\u00e5 dette. Arbeidsgruppa legg opp til b\u00e5de ein brei informasjonsprosess og god kontakt med den einskilde hytteeigar. R\u00e5dmannen vil understreka kor viktig det vil vera at hytteeigaren f\u00e5r god tid til \u00e5 f\u00f8rebu seg p\u00e5 tilkoplinga. Med eit moderat utbyggingstempo som tek omsyn til den einskilde hytteeigaren og samstundes balanserer dette opp mot kommunen sitt \u00f8nskje for framdrift i arbeidet, synes det rimeleg \u00e5 ha som m\u00e5lsetting at tilkoplinga av dei eksisterande hyttene blir utf\u00f8rt i l\u00f8pet av den komande ti\u00e5rsperioden. R\u00e5dmannen ser det ikkje som teneleg \u00e5 vedta overordna m\u00e5lsettingar for hyttebygging i \u00c5seral ut over dette, i denne saka. 2. Modellar: Arbeidsgruppa konkluderer med at det er naudsynt at kommunen har ei aktiv rolle i arbeidet med utbygging av VA til eksisterande hytter. R\u00e5dmannen er samd med gruppa om at dette truleg er naudsynt om ein skal lukkast med \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsettinga om \u00e5 ha bygd ut VA anlegga i eksisterande hyttefelt i l\u00f8pet av 10 \u00e5r. Gruppa nemner og ein modell fr\u00e5 Valdres der kommunen er mindre aktiv, men sett krav om tilkopling dersom hytteeigaren \u00f8nskjer \u00e5 gjera bygningsmessige arbeider p\u00e5 hytta som krev godkjenning etter plan og bygningslova. Dette kan vera eit alternativ dersom eit fleirtal i kommunestyret \u00f8nskjer ei mindre aktiv rolle fr\u00e5 kommunen si side. Men d\u00e5 er det i tilfelle lite realistisk \u00e5 ha m\u00e5lsetting om \u00e5 gjennomf\u00f8re utbygginga i l\u00f8pet av 10 \u00e5r. 3. Organisering/(arbeidsform): Utbygging av VA til eksisterande og nye felt vil vera ein vedvarande kommunal oppg\u00e5ve. Dette tilseier at arbeidet blir organisert innafor ordin\u00e6r drift p\u00e5 same m\u00e5te som for andre kommunale oppg\u00e5ver. Omfang og juridiske tilh\u00f8ve, mellom anna knytt til meirverdiavgift, lov om offentlege innkj\u00f8p samt reglane rundt anleggsbidrag kan eventuelt gjera det aktuelt \u00e5 organisera deler av dette arbeidet gjennom eit kommunalt selskap. Dette er noko vi m\u00e5 arbeida vidare med f\u00f8r vi tek endeleg stilling. Eit hovudpunkt for administrasjonen er at arbeidsoppg\u00e5vene m\u00e5 delast p\u00e5 fleire medarbeidarar. Detta skal gjera administrasjonen tilstrekkeleg robust til at ein p\u00e5 ein god m\u00e5te taklar skifte i personell og ledige stillingar. Arbeidsmengda ein ser f\u00f8re seg tilseier likevel at administrasjonen m\u00e5 styrkast ogs\u00e5 ut over at ein tilsett ein utbyggingskoordinator. Til d\u00f8mes er det naudsynt at \u00f8konomisjefen f\u00f8lgjer arbeidet tett. Den totale arbeidsmengda ved kommunekassa m\u00e5 gjera dette mogleg. Stillinga som utbyggingskoordinator er allereie finansiert for tre \u00e5r. R\u00e5dmannen vil vurdere \u00e5 ta opp sp\u00f8rsm\u00e5l om ytterlegare styrking av administrasjonen i samband med handsaming av budsjett og \u00f8konomiplan. Dersom denne satsinga ikkje blir vellukka kan ho sj\u00f8lvsagt avviklast og organisasjonen kan bemannast ned igjen.\n\n\n\n4 4. Eksisterande utbyggingsselskap: Dagens organisering inneber ei blanding av roller mellom ulike personar og verksemder. Vidare er det viktig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass ei organisering som vi er sikre p\u00e5 at ikkje kjem i konflikt med reglar for offentlege innkj\u00f8p. R\u00e5dmannen held difor fast ved at eksisterande private utbyggingsselskapa b\u00f8r fasast ut. Dette m\u00e5 gjerast i eit samarbeid mellom kommunen og selskapa. Det er naturleg at \u00f8konomisjef f\u00e5r ei sentral rolle i dette arbeidet. Konsulenthjelp kan vera naudsynt. I tr\u00e5d med tidlegare notat fr\u00e5 2T R\u00e5d m\u00e5 det settast av middel til naudsynte sluttoppgjer. 5. \u00d8konomi/Finansiering: Fleire ulike finansieringskjelder vil kunne vera aktuelle for finansiering av infrastruktur i hyttefelt. Tilkoplingsavgifter (fr\u00e5 eksisterande og ved (familie-)fortetting), anleggsbidrag, midlar fr\u00e5 ordninga om kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift, midlar fr\u00e5 utbyggingsavtaler, midlar fr\u00e5 fylkeskommunen til regionale utviklingstiltak og l\u00e5n, kan vere aktuelle. Kommunestyret slutta seg i sak 2011/5 til at: Ein vil berre understreke at det som er sagt i tilr\u00e5dinga om at kommunen sin risiko i utbygginga av VA i hytteomr\u00e5da skal vere liten. Det er naudsynt \u00e5 sikre attendebetaling av bidrag via bindande avtalar, truleg med garantiar. Opplegget er at p\u00e5koplingar skal dekke kommunen sine utgifter og at evt. kommunale bidrag er mellombels. 6. VA-anlegg til nye felt: Hovudprinsippet ved utbyggingane av hyttefelt har vore at utbyggarane skal dekka kostnadene. Tilkoplingsavgifter har finansiert hovudanlegg. Slik b\u00f8r det framleis vera. Kommunestyret har og bede administrasjonen sj\u00e5 p\u00e5 ein modell der utbyggarar \u00f2g m\u00e5 dekka eventuelle finanskostnader som kommunen p\u00e5dreg seg ved slike utbyggingar. Administrasjonen har f\u00f8rebels ikkje laga nokon modell for dette. Etter som det i realiteten er kommunen som er suveren planstyresmakt p\u00e5 dette omr\u00e5det, skulle ikkje dette vera noko stort problem. Ei grunngjeving for \u00e5 hevde at ein likevel ikkje b\u00f8r vera heilt firkanta i h\u00f8ve til kostnadsdelinga er at utbygging av nye hyttefelt tilf\u00f8rer kommunen ein verdi i form av lokale arbeidsplassar, \u00e5rlege festeavgifter, lokal varehandel med vidare. I s\u00e5 m\u00e5te b\u00f8r ein kanskje sj\u00e5 p\u00e5 kva konkurrentane v\u00e5re gjer (andre hyttekommunar). Vi ser at ein nabokommune som Bykle har g\u00e5tt sv\u00e6rt langt med omsyn til \u00e5 finansiere hovudleidningsnett. Dette for \u00e5 gjera terskelen for \u00e5 koma i gang med nye felt, l\u00e5gare for utbyggarane. Om ein tillet seg \u00e5 skjele til kommunens eigen politikk for utbygging av industriomr\u00e5de betaler kommunen alle kostnader med regulering, grovplanering av tomter samt kabling og r\u00f8yr fram til tomtegrense. Med omsyn til landbruksn\u00e6ringa har kommunen halde p\u00e5 ein relativt stor administrasjon som har bist\u00e5tt gardbrukarane med ymse planar og s\u00f8knader. R\u00e5dmannen \u00f8nskjer ikkje halde n\u00e6ringar opp mot kvarandre, men r\u00e5dmannen er av den oppfatning at hytten\u00e6ringa \u00f3g er sv\u00e6rt viktig for kommunen. Dette kan forsvare eit finansieringsopplegg der nokre utgifter fell p\u00e5 kommunen. Det viktige er \u00e5 ha kontroll og vera medviten om den politikken ein vel og dei kostnadene ein p\u00e5dreg seg.\n\n\n\n5 Det \u00e5 finne ein god balanse mellom kommunale utgifter og \u00f8nskje om \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8konomisk aktivitet er sj\u00f8lvsagt det sentrale punktet i dette sakskomplekset. R\u00e5dmannen vil gjera framlegg om at ein vel ein modell for finansiering av nye hyttefelt som i hovudsak tilsvarer dagens. Naudsynte endringar i h\u00f8ve til dagens modell for utbygging av VA til nye hyttefelt er i hovudsak knytt til organisering av arbeidet. 7. VA til eksisterande felt: P\u00e5 dette punktet i saka har r\u00e5dmannen eit anna syn enn arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa gjer grundig greie for sitt syn p\u00e5 sidene 13 og 14 i rapporten. Arbeidsgruppa legg opp til at dersom p\u00e5koplingsavgiftene ikkje dekker anleggskostnadar (ikkje private stikk) i eksisterande felt, s\u00e5 skal kommunen ta opp l\u00e5n for \u00e5 finansiere resten. Arbeidsgruppa gjer framlegg om at kostnadar til renter og avdrag skal leggjast inn i sj\u00f8lvkostrekneskapen og dermed overf\u00f8rast til abonnentane via v\u00e5re gebyr p\u00e5 vatn og avlaup. Kommunen har dermed overf\u00f8rt risikoen til andre, men r\u00e5dmannen har ikkje oppfatta at det var ei slik l\u00f8ysing kommunestyret s\u00e5g f\u00f8re seg. Til orientering kan ein opplyse at pr. i dag s\u00e5 dekker ikkje avgiftsinnbetalinga kostnadane med \u00e5 produsere vatn- og avlaupstenester til fastbuande og hytter. Hyttene gjer at vi n\u00e6rmar oss 100 % dekning. Rekneskapen for 2010 viser at for avlaup s\u00e5 dekker inntektene 93 % av kostnadane. For vatn er dekninga 72,5 %. Det resterande subsidierar vi sj\u00f8lv med andre inntekter. I 2011 vil renter og avdrag knytt til utbygginga av VA p\u00e5 Ljosland koma som eit tillegg i sj\u00f8lvkostrekneskapen. I samband med fastsetjing av gebyrregulativet kan kommunestyret velje mellom \u00e5 la abonnentane dekke denne meirkostnaden eller om vi skal auke subsidieringa. D\u00e5 st\u00e5r det framleis att \u00e5 hente inn dagens subsidiering. Kor store kostnadar det er tale om pr. abonnent har ein ikkje oversyn over i dag. Som nemnd under kapittelet om organisering av arbeidet, blir det gjort framlegg om \u00e5 tilsette ekstra personalressursar for \u00e5 administrere arbeidet. I tr\u00e5d med notatet fr\u00e5 2T-R\u00e5d gjer ein framlegg om at denne kostnaden blir halden utanfor sj\u00f8lvkostreknestykket som ligg til grunn for berekning av \u00e5rleg VA-avgift. Ei heil stilling med tillegg av administrative kostnader kjem fort p\u00e5 ein million kroner. Ei slik stilling aleine ville auka den \u00e5rlege avgifta med kr 740,- p\u00e5 kvar av dei noverande Kommunestyret har slutta seg til (sak 2011/5) at vi ikkje skal vere p\u00e5drivar i saker om \u00e5 f\u00f8re fram VA i eksisterande felt og prosjekta skal vere \u00f8konomisk forsvarlege. Arbeidsgruppa er komen fram til at det ikkje er juridisk grunnlag for kommunen til \u00e5 krevje inn anleggsbidrag, men det er derimot ikkje noko forbod med \u00e5 f\u00e5 i stand friviljuge avtalar som opnar for dette. Hovudfinansieringa av anlegga skal vere p\u00e5koplingar, men det er som nemnt ovanfor, ei rekke andre aktuelle m\u00e5tar \u00e5 skaffe pengar. Sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 leggja kostnadar knytt til utbygging av VA i eksisterande hytteomr\u00e5de inn i sj\u00f8lvkostrekneskapen er prinsipielt og b\u00f8r f\u00e5 ein grundig diskusjon i kommunestyret. Ein modell som arbeidsgruppa gjer framlegg om vil nok gjere det enklare \u00e5 realisere prosjekt fordi ein ikkje treng tenke p\u00e5 fortetting. Men er det rett at ein ikkje legg opp til det. Fortetting vil ogs\u00e5 gje oppg\u00e5ver for det lokale n\u00e6ringslivet, nettopp det som er motivasjonen for det kommunale engasjementet. R\u00e5dmannen sitt syn er at alle prosjekt som vi involverar oss i skal vere sj\u00f8lvfinansierande. Kor pengane kjem fr\u00e5 er ikkje avgjerande, men poenget er at feltet som blir bygd ut\n\n\n\n6 finansierar seg sj\u00f8lv. Kommunen sitt bidrag i slike utbyggingar er administrativ og fagleg bistand, samt at vi kan forskottere midlar inntil p\u00e5koplingar mm startar \u00e5 koma inn. I tr\u00e5d med kommunestyret sitt vedtak i sak 2011/5 s\u00e5 skal vi ha ein garanti for attendebetaling av pengane. V\u00e5rt forskot i slike prosjekt blir finansiert over fondet p\u00e5 30 mill. som kommunestyret slutta seg til i nemnte sak 2011/5. R\u00e5dmannen vil likevel tilr\u00e5 at det i heilt spesielle tilfeller kan opnast opp for at kommunestyret kan godkjenne bruk av l\u00e5neopptak som finansieringskjelde. Kva for s\u00e6rlege grunnar det skulle vere kan ein ikkje uttale seg om i dag, men ein m\u00e5 avvente det konkrete tilfellet. Arbeidsgruppa gjer framlegg om ei \u00f8vre bel\u00f8psgrense p\u00e5 kr ,- for den einskilde hytteeigar til framf\u00f8ring av privat stikkleidning. R\u00e5dmannen meiner at ein slik kostnad ikkje er \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 som urimeleg og sluttar seg til dette framlegget. Framlegg til tilr\u00e5ding: \u00c5seral kommune innf\u00f8rer obligatorisk tilkopling til offentleg anlegg for vatn og avl\u00f8p for eksisterande hytter i omr\u00e5da Bortelid, Eikerapen og Ljosland. Det er eit m\u00e5l at hytter som kjem inn under ordninga skal vera kopla til innan 10 \u00e5r. stikkleidning til kommunalt VA-nett som ein sum. Bel\u00f8psgrensa for fritak blir sett til kr ,- eks. mva og tilkoplingsavgift for kvar eigedom. Saksprotokoll i Kommunalutvalet Habilitet: Oddmund Ljosland blei samr\u00f8ystes erkl\u00e6rt ugild i m.h.a. Forv.l. 6, 2. ledd Bjarne Haugstad m\u00f8tte som varamann Habilitet: Arna Berg blei samr\u00f8ystes erkl\u00e6rt ugild i m.h.a. Forv. l. 6, 2. ledd Odd Arne R\u00f8yland m\u00f8tte som varamann Val av setteordf\u00f8rar: Olav \u00c5sland blei valt til setteordf\u00f8rar Framlegg: Fr\u00e5 Kommunalutvalet\n\n\n\n\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "83d236bc-2200-43b4-8060-eed9d1eafefa"}
+{"url": "https://www.visitnorway.no/reisemal/ostlandet/geilo/aktiviteter/sykling/stisykling-pa-geilo/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:26Z", "text": "Tuftelia, Geilo.  \nPhoto: Jostein Nymoen\n\n \n# Stisykling p\u00e5 Geilo\n\n## Opplev Geilo fra sykkelen\n\n##### Geilo byr p\u00e5 spennende muligheter for stisykling b\u00e5de i h\u00f8yfjellet og i skogsterreng.\n\n\u00a0\n### Hvor kan du sykle?\n\nMed storslagen fjellnatur og skjermet skogsterreng finnes det mange muligheter for stisykling p\u00e5 Geilo. Velg enkle og relativt flate h\u00f8yfjellsstier eller legg ut p\u00e5 en t\u00f8ff topptur.\n\nFor tips til hvor du kan sykle p\u00e5 Geilo og i resten av Hallingdal kan du ta en titt p\u00e5\u00a0Trailguide for Hallingdal, laget av lokale sykkelentusiaster.\n\nDu kan sykle veier og stier i utmark, som f\u00f8rer til utmark og overalt i fjellet. Imidlertid er\u00a0sykling forbudt i\u00a0Hallingskarvet Nasjonalpark og i Hardangervidda Nasjonalpark er sykling kun tillatt p\u00e5 Tinnh\u00f8lvegen og godkjente traktorsleper.\n\n\u00a0\n### Syklistenes stivettregler\n\n1.  V\u00e6r omtenksom og hyggelig i m\u00f8te med turg\u00e5ere.\n2.  Du har alltid vikeplikt for fotgjengere.\n3.  Begrens farten slik at du ikke er til fare eller ulempe for andre, s\u00e6rlig langs veier og stier som innbyr til h\u00f8y hastighet, eller i uoversiktlige partier.\n4.  Brems ned til gangfart i god tid f\u00f8r du passerer andre p\u00e5 en smal sti.\n5.  Ikke lag nye spor. Dersom du ikke har ferdigheter til \u00e5 forsere en hindring, g\u00e5 av sykkelen.\n6.  Unng\u00e5 \u00e5 sykle p\u00e5 spesielt s\u00e5rbare stier like etter perioder med mye nedb\u00f8r.\n7.  Ikke lag stien bredere ved \u00e5 sykle utenom vanndammer eller hindringer.\n8.  B\u00e6r sykkelen gjennom myromr\u00e5der slik at det ikke dannes dype spor.\n9.  Ikke l\u00e5s bakhjulet i bratte nedoverbakker.\n10. Dersom to syklister m\u00f8tes i en bakke, har den som sykler oppover forkj\u00f8rsrett.\n\n  - Kilde:\u00a0Norsk organisasjon for terrengsykling\n\n### Flere opplevelser\n\n#### Downhillsykling p\u00e5 Geilo\n\nDownhillparken i Geilo Sommerpark byr p\u00e5 en spennede sykkelopplevelse for b\u00e5de nybegynnere og erfarne syklister.\u00a0Stolheisen frakter deg og sykkelen din til topps, der moroa begynner.\n\n#### Geilo Sommerpark\n\nGeilo Sommerpark byr p\u00e5 h\u00f8ydepark, downhillsykling, \u00e5pen sommerheis, sykkelutleie, lekeplasser og andre morsomme aktiviteter for b\u00e5de voksne og barn\n\n#### H\u00f8ydeparker\n\nBalanser p\u00e5 broer h\u00f8yt over bakken, kast deg ut i Tarzan-nettet eller pr\u00f8v deg i zip-linen. Geilo har h\u00f8ydeparker for b\u00e5de liten og stor.\n\n#### Rafting i Geilo-omr\u00e5det\n\nLike ved Geilo finner du en av Europas beste raftingelver. Her kan du kaste deg ut i de villeste stryk eller bli med p\u00e5 en rolig tur for hele familien.\n\n#### Rallarvegen\n\nN\u00e6r Hardangervidda og med togstasjonen midt i sentrum er Geilo et flott utgangspunkt for \u00e5 sykle Rallarvegen - Norges flotteste sykkelvei.\n\n#### Ridning\n\nOpplev h\u00f8yfjellet p\u00e5 en ny m\u00e5te, fra hesteryggen. En kort ridetur fra sentrum bringer deg til foten av Hallingskarvet nasjonalpark. \u00a0\n\n#### Spennende sommeraktiviteter p\u00e5 Geilo\n\nBes\u00f8k nasjonalparkene, g\u00e5 Prestholttrappen opp p\u00e5 Hallingskarvet, lei sykkel, pr\u00f8v rafting eller en tur i h\u00f8ydeparken. Ta en titt p\u00e5 alle mulighetene p\u00e5 Geilo.\n\n#### Sykkelturer i Geilo-omr\u00e5det\n\nGeilo har mange flotte sykkelturer av ulike slag, b\u00e5de enkle turer som passer for barn til t\u00f8ffere h\u00f8yfjellsturer. Her har vi samlet v\u00e5re favoritter.\n\n#### Sykling\n\nEnten du vil ha heftig downhillsykling eller en rolig familietur p\u00e5 grusveier i fjellet har Geilo noe som passer. G\u00e5 heller ikke glipp av Rallarvegen.\n\n### Mer om sykling p\u00e5 Geilo\n#### Geilo Sommerpark\n\nGeilo Sommerpark byr p\u00e5 h\u00f8ydepark, downhillsykling, \u00e5pen sommerheis, sykkelutleie, lekeplasser og andre morsomme aktiviteter for b\u00e5de voksne og barn\n\n#### Rallarvegen\n\nN\u00e6r Hardangervidda og med togstasjonen midt i sentrum er Geilo et flott utgangspunkt for \u00e5 sykle Rallarvegen - Norges flotteste sykkelvei.\n\n#### Sykkelturer i Geilo-omr\u00e5det\n\nGeilo har mange flotte sykkelturer av ulike slag, b\u00e5de enkle turer som passer for barn til t\u00f8ffere h\u00f8yfjellsturer. Her har vi samlet v\u00e5re favoritter.\n\n#### Downhillsykling p\u00e5 Geilo\n\nDownhillparken i Geilo Sommerpark byr p\u00e5 en spennede sykkelopplevelse for b\u00e5de nybegynnere og erfarne syklister.\u00a0Stolheisen frakter deg og sykkelen din til topps, der moroa begynner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6264a673-b598-4d29-9a06-5352b3212661"}
+{"url": "http://www.philips.no/c-m-pe/barbermaskiner/den-nye-barbermaskinen-philips-series-shaver-9000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:56:48Z", "text": "\n\n  - Tr\u00e5dl\u00f8s: 50 min bruk etter 1 times lading\n\n\u00a0\n  - Optimal design med detaljer i b\u00f8rstet krom.\n\n## Velg Philips Shaver Series 9000-modellen som passer for dine behov og din stil\\!\n\n  \nDen nye barbermaskinen Philips Shaver Series 9000 er \u00e5 f\u00e5 innen fire ulike niv\u00e5er og 11 ulike modeller. Alle barbermaskinene skj\u00e6rer 30 % n\u00e6rmere huden og barberer opptil 20 % flere skjeggstr\u00e5 om gangen enn forgjengeren Philips SensoTouch 3D. De skiller seg likevel fra hverandre gjennom praktiske funksjoner, smart tilbeh\u00f8r, lekre farger og pris.\n\n    \n    ## S9000\n\n## ALLE funksjoner og tilbeh\u00f8r i \u00c9N barbermaskin. Detaljer i b\u00f8rstet krom. Pluss skjeggtrimmer\\!\n\n  \nPhilips Shaver Series 9000 S9711/31 er v\u00e5r beste barbermaskin noensinne. Den er ogs\u00e5 overlegen innen den nye Series 9000. I tillegg til at den skj\u00e6rer 30 % n\u00e6rmere huden og barberer opptil 20 % flere skjeggstr\u00e5 av gangen enn forgjengeren Philips SensoTouch 3D, har den alle funksjoner for optimal barbering, trimming og styling av skjeggstubber, skjegg, bart eller kinnskjegg:  \n  \nPersonlige innstillinger, vanntett med Aquatec for barbering med barberskum foran speilet eller i dusjen for mindre hudirritasjon, rengj\u00f8ringsstasjonen SmartClean Pro holder knivene rene, digitalt grensesnitt for bedre kontroll, SmartClick-skjeggtrimmer, elegant reiseetui, tr\u00e5dl\u00f8s med 50 min. batteritid og 3 min. hurtiglading, lekre detaljer i b\u00f8rstet krom.\n\n    ### Shaver series 9000 V\u00e5r beste barbermaskin, (5 tilbeh\u00f8r)\n    \n    ~~~~  kr 4\u00a0799,00  \n\n## Allsidig barbermaskin med personlige innstillinger. Pluss skjeggtrimmer\\!\n\n\u00a0\nPhilips Shaver Series 9000 er v\u00e5r beste barbermaskin noensinne. Modellene nedenfor skj\u00e6rer ikke bare 30 % n\u00e6rmere huden og barberer opptil 20 % flere skjeggstr\u00e5 av gangen enn forgjengeren Philips SensoTouch 3D, men har ogs\u00e5 f\u00f8lgende funksjoner for optimal barbering, trimming\u00a0 og styling av skjeggstubber, skjegg, bart eller kinnskjegg:  \n  \nPersonlige innstillinger, vanntett med Aquatec for barbering med barberskum foran speilet eller i dusjen for mindre hudirritasjon, rengj\u00f8ringsstasjonen SmartClean Pro holder knivene rene, SmartClick-skjeggtrimmer, elegant reiseetui, tr\u00e5dl\u00f8s med 50 min. batteritid og 3 min. hurtiglading. To farger \u00e5 velge mellom.\n\n  - \n    \n    ### Shaver series 9000 v\u00e5t og t\u00f8rr elektrisk barbermaskin\n    S9511/31\n    \n    ~~~~  kr 4\u00a0299,00  \n\n## Allsidig barbermaskin. Pluss skjeggtrimmer.\n\n\u00a0\nPhilips Shaver Series 9000 er v\u00e5r beste barbermaskin noensinne. Modellene nedenfor skj\u00e6rer ikke bare 30 % n\u00e6rmere huden og barberer opptil 20 % flere skjeggstr\u00e5 av gangen enn forgjengeren Philips SensoTouch 3D, men har ogs\u00e5 f\u00f8lgende funksjoner for optimal barbering, trimming\u00a0 og styling av skjeggstubber, skjegg, bart eller kinnskjegg:  \n  \nVanntett med Aquatec for barbering med barberskum foran speilet eller i dusjen for mindre hudirritasjon, rengj\u00f8ringsstasjonen SmartClean Pro, som holder knivene rene, SmartClick-skjeggtrimmer, elegant reiseetui, tr\u00e5dl\u00f8s med 50 min. batteritid og 3 min. hurtiglading. Tre farger \u00e5 velge mellom.\n\n## Kvalitetsbarbermaskin. Pluss skjegg- eller presisjonstrimmer.\n\n\u00a0\nPhilips Shaver Series 9000 er v\u00e5r beste barbermaskin noensinne. Modellene nedenfor skj\u00e6rer ikke bare 30 % n\u00e6rmere huden og barberer opptil 20 % flere skjeggstr\u00e5 av gangen enn forgjengeren Philips SensoTouch 3D, men har ogs\u00e5 f\u00f8lgende funksjoner for optimal barbering, trimming\u00a0 og styling av skjeggstubber, skjegg, bart eller kinnskjegg:  \n  \nVanntett med Aquatec for barbering med barberskum foran speilet eller i dusjen for mindre hudirritasjon, SmartClick-skjeggtrimmer eller presisjonstrimmer, elegant reiseetui, tr\u00e5dl\u00f8s med 50 min. batteritid og 3 min. hurtiglading. Fem farger \u00e5 velge mellom.\n\n\n\n## Pr\u00f8v Philips Shaver Series 9000 i 60 dager\\!  \n\nI tillegg til 2 \u00e5rs garanti p\u00e5 barbermaskinen Philips Shaver Series 9000 gir vi deg ogs\u00e5 60 dagers forn\u00f8ydgaranti. Skulle du mot formodning ikke v\u00e6re forn\u00f8yd med hvordan Philips Shaver Series 9000 h\u00e5ndterer barbering og trimming av skjegg og bart, kan du returnere barbermaskinen innen 60 dager og f\u00e5 pengene tilbake.\n\n\u00a0\n\n\n## Kom i gang med din Philps Shaver Series 9000\\!\n\nSe v\u00e5re velproduserte YouTube-filmer for \u00e5 l\u00e6re hvordan du barberer deg best, enklest og raskest med den nye barbermaskinen Philips Shaver Series 9000 - s\u00e6rlig n\u00e5r du bytter fra barberh\u00f8vel eller et annet barbermaskinmerke. Du f\u00e5r ogs\u00e5 tips om hvordan du tar vare p\u00e5 din Philips Shaver Series 9000 for \u00e5 forlenge maskinens levetid.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e4e17e0-7c87-461a-8a66-706c7f371600"}
+{"url": "https://lovdata.no/artikkel/statsrd_12__september_2003/985", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00538-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:11Z", "text": "# Statsr\u00e5d 12. september 2003\n\nI statsr\u00e5d 12. september ble det sanksjonert to lover. Lov nr. 93 om endringer i lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing m.m., som med unntak av lovens del II for s\u00e5 vidt gjelder endringen i lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing \u00a7 1 f\u00f8rste ledd har ikrafttredelse 1. januar 2004, og lov nr. 94 om overtakelse av formuesposisjoner mv. ved endret ansvarsfordeling i matforvaltningen.\n\n*\ue100*Lovtidend \u00a0\u00a0 *\u23f2*12. september 2003 \u00a0\u00a0 *\ud83d\udc64*Helge Brunvoll\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b2074b6-39d3-421d-b0f1-b1b83d10953e"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Kjempesmell-en-gate-35675b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:24Z", "text": "# Kjempesmell en g\u00e5te\n\nPolitiet aner ikke hva som utl\u00f8ste de to kjempesmellene p\u00e5 Haakonsvern l\u00f8rdag kveld. Brakene resulterte i en stor v\u00e6pnet aksjon. - Det hele er et mysterium, sier politioverbetjent Tore Salvesen.\n\nJan Stian Vold\n\nMagne Reigstad\n\n 3. nov. 2002 23:12 \n\nVed 21.00-tiden dr\u00f8nnet det f\u00f8rste gang ved kaserne \u00f8st p\u00e5 marinebasen. Ti minutter senere smalt det igjen. Mellom 15 og 20 personer h\u00f8rte smellene. Nesten samtlige antok at det dreide seg om skudd avfyrt fra v\u00e5pen. Mange av dem er yrkesbefal, som er godt kjent med slike lyder.\n\n\u2014 Det var et vanvittig smell, sier to av marinegastene ved basen, Kai Skaar (21) og Geir H\u00e5vik (19). De to menige befant seg like utenfor kasernen da det siste dr\u00f8nnet gjallet.\n\nI l\u00f8pet av noen minutter hadde store politistyrker beleiret hele omr\u00e5det. Forsvaret la en jernring rundt hele marinebasen.\n\n\u2014 Vi hadde leid DVD-filmer som vi skulle kose oss med i l\u00f8pet av kvelden. Det ble det ikke noe av. Men du kan jo si vi fikk actionkvoten v\u00e5r oppfylt likevel, forteller ledende mening Skaar.\n\n\u2014 Tror dere rett og slett smellene kan v\u00e6re en d\u00e5rlig sp\u00f8k fra noen av de menige?\n\n\u2014 Nei, det vet jeg ikke. I s\u00e5 fall regner jeg med at de f\u00e5r kj\u00f8rt seg, sier Haavik.\n\n**Fra rom til rom**\n\nDet var lenge usikkert om det befant seg personer inne i kasernen. Politiet ventet til over klokken 01.00 f\u00f8r de gikk inn. Str\u00f8mmen ble koblet av, og brannalarmen utl\u00f8st. Deretter gikk tungt bev\u00e6pnet politi fra rom til rom i den fem etasjer h\u00f8ye bygningen. Uten \u00e5 se snurten av noe som helst. Like etter klokken 04.00 ble aksjonen avbl\u00e5st.\n\nPolitiets hundepatrulje gjennoms\u00f8kte i morgentimene i g\u00e5r kasernen og omr\u00e5det utenfor.\n\n\u2014 Vi fant overhodet ingenting. Det er helt umulig \u00e5 si noe om hva som kan ha skjedd, sier politioverbetjent Salvesen ved Laksev\u00e5g lensmannskontor til Bergens Tidende.\n\nPolitiet har n\u00e5 begynt avh\u00f8r av personer som var til stede da det smalt. Ingen har forel\u00f8pig kommet med informasjon som bringer etterforskerne noe n\u00e6rmere et svar p\u00e5 mysteriet.\n\n**Ingen overreaksjon**\n\n\u2014 Overreagerte politiet og baseledelsen?\n\n\u2014 Nei, ikke p\u00e5 bakgrunn av de opplysninger som forel\u00e5 p\u00e5 det tidspunkt da vi rykket ut. Det er ren etterp\u00e5klokskap \u00e5 si at det hele kanskje bare var tull, sier Salvesen.\n\n\u2014 Politiet la til grunn at flere personer h\u00f8rte smellene og at episoden skjedde inne p\u00e5 et omr\u00e5de der tilgangen p\u00e5 v\u00e5pen og ammunisjon er st\u00f8rre enn i omr\u00e5det utenfor. Det riktig i slike situasjoner er \u00e5 g\u00e5 stort ut og heller trekke styrkene tilbake n\u00e5r vi f\u00e5r klarlagt situasjonen, legger politioverbetjenten til.\n\n\u2014 Er det ingen som har v\u00e6rt i stand til \u00e5 si om smellene stammer fra knallskudd eller skarpe skudd?\n\n\u2014 Nei, ikke s\u00e5 langt - og hadde det v\u00e6rt snakk om signal- eller lysraketter \u00e5 ville alle sett det. Det foregikk heller ingen \u00f8velser av noe slag p\u00e5 basen denne l\u00f8rdagskvelden, sier Salvesen.\n\nAdmiral Jan J\u00e6ger, sjef ved Haakonsvern, sier han ikke har v\u00e6rt lignende episoder ved marinebasen s\u00e5 lenge han har v\u00e6rt der.\n\n\u2014 Dersom dette viser seg \u00e5 v\u00e6re en sp\u00f8k av noe slag, kommer de involverte til \u00e5 f\u00e5 merke det, garanterer han.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "20ca2c4d-a4c0-4fca-a902-200bad9be033"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Cuba-loslater-fanger-170652b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00507-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:34:55Z", "text": "# Cuba l\u00f8slater fanger\n\nNtb\n\nOppdatert: 24.des.2011 08:13\n\nPublisert: 24.des.2011 08:13\n\n  - \n    \n     Cubas president Raul Castro l\u00f8slater fanger f\u00f8r pavebes\u00f8ket til v\u00e5ren. FOTO: REUTERS/SCANPIX  FOTO: Carlos Garcia Rawlins/Reuters \n\nCuba vil l\u00f8slate 2.900 fanger i l\u00f8pet av de kommende dagene, opplyser president Raul Castro.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFlere av fangene som skal l\u00f8slates er d\u00f8mt til fengsel for s\u00e5kalte forbrytelser mot statens sikkerhet, men myndighetene vil ikke v\u00e6re med p\u00e5 at det er snakk om politiske fanger.\n\nDet er ogs\u00e5 86 utlendinger fra 25 land blant dem som skal l\u00f8slates, men amerikaneren Alan Gross er ikke blant dem.\n\n## Ikke amerikaner\n\n62 \u00e5r gamle Gross ble p\u00e5grepet i desember 2009 og d\u00f8mt til 15 \u00e5rs fengsel etter \u00e5 ha blitt funnet skyldig i \u00abhandlinger mot Cubas uavhengighet og territoriale integritet\u00bb.\n\nAmerikanerens forbrytelse var angivelig \u00e5 dele ut satellittelefoner til opposisjonelle, p\u00e5 oppdrag fra amerikanske myndigheter.\n\n\u2014 Gross vil ikke v\u00e6re \u00e5 finne p\u00e5 listen over dem som skal l\u00f8slates, bekrefter en talsmann for cubansk UD, Josefina Vidal.\n\n## Pavebes\u00f8k\n\nCubanske myndigheter sier at de 2.900 fangene vil bli l\u00f8slatt \u00abav humanit\u00e6re \u00e5rsaker\u00bb, og president Raul Castro viser til at det har kommet oppfordringer fra den katolske kirke i forkant av pave Benedikts planlagte bes\u00f8k til v\u00e5ren.\n\nL\u00f8slatelsene viser den cubanske revolusjonens \u00absjener\u00f8sitet og styrk\u00bb, sa Castro fredag.\n\nI 2010 l\u00f8slot Cuba over 100 politiske fanger som ledd i en avtale som ble forhandlet fram av den katolske kirke.\n\nIf\u00f8lge cubanske dissidenter er det fortsatt minst 60 politiske fanger i landet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d2345ff-3317-4796-bc70-a583c49d0617"}
+{"url": "http://www.klikk.no/bolig/article639229.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00218-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:27:01Z", "text": "# Interi\u00f8rtrender i 2011\n\n## Enkelhet\n\n### Less is more. Igjen.\n\nENKLE STJERNER: - Det finnes et bebj\u00e6r for enkelhet, sier br\u00f8dreparet Ronan og Erwan Bouroullec. De arbeider for ledende produsenter som Vitra, Kartell, Alessi Issey Miyake og Cappellini. \u00a9 Foto: Produsenten\n\nNiklas Hart,\n\nOppdatert 22.10.14\n\nPublisert 5.1.11\n\n\n\n \nHATTEN AV: Den nylig relanserte knaggrekken \u00abLC 17\u00bb ble designet av Le Corbusier i 1957. Han demonstrerer hvordan man med enkle midler kan oppn\u00e5 stor dekorativ effekt. Produseres av Cassina. \u00a9 Foto: Produsenten\n\n*\u00abDet finnes et begj\u00e6r for enkelhet.\u00bb*\n\nUtsagnet kommer fra Ronan og Erwan Bouroullec, designere av serviset Ovale for Alessi. Br\u00f8dreparet har i flere \u00e5r tilh\u00f8rt verdenseliten innen design, og de er slett ikke alene om \u00e5 dyrke et sobert formspr\u00e5k.\n\nDet enkle uttrykket skj\u00e6rer tvers gjennom trendb\u00f8lgene. **Enkelheten g\u00e5r verken av skaftet eller moten.** Enkle former vil alltid v\u00e6re til stede i trendbildet.\n\nIf\u00f8lge m\u00f8belmessen i K\u00f6lns trendpanel vil enkelheten bre seg langt utenfor arkitektenes og spartanernes rekker i \u00e5r:\n\n*\u00abReduksjonen til det essensielle utstr\u00e5ler ikke lenger intellektuell arroganse eller f\u00f8lelseskald askese. Det er et uttrykk for en dyp f\u00f8lsomhet og en s\u00f8ken etter en indre sannhet. Det ekte, genuine blir idealet.\u00bb*\n\nFor oss skandinaver er dette idealet gammelt nytt; enkelhet og ekthet regnes som typiske skandinaviske kjerneverdier.\n\nN\u00e5 st\u00e5r verden for tur.\n\n**Kjennetegn**\n\n  - Tydelige konstruksjoner\n  - Frav\u00e6r av p\u00e5klistret dekor\n  - Finstemte variasjoner over kjente formuttrykk\n\n\n\n \n\nSUBTILT: Lampefoten er svart og skjermen er hvit, men formen er den samme. Lens er designet av Jens Fager for Zero. \u00a9 Foto: Jonas Lindstr\u00f6m\n\n\n\n \nDISKRET YTRE, AVANSERT INDRE: Snurre- og vippemekanismen er fullstendig skjult under det elastiske tekstilet, mens selve formen minner sterkt om en primitiv stubbestol. \u00abEva\u00bb er designet av Torbj\u00f8rn Anderssen og Espen Voll, hjelle.no. \u00a9 Foto: Produsenten\n\n\n\nSiv Kerstin Bakke\n\n#### Dette baderommet gir beboerne spaf\u00f8lelse\n\n\\- Det gir oss en opplevelse av \u00e5 v\u00e6re ute.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3390ca20-510c-4996-b77e-cd9dd3e09274"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Stott-tv-aksjonen-122464b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00406-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:17:34Z", "text": "# St\u00f8tt tv-aksjonen\n\nReidar M\u00f8ller st\u00e5r p\u00e5 d\u00f8gnet rundt foran s\u00f8ndagens tv-aksjon, \u00abLivskraft\u00bb. Aksjonslederen i Sandnes trenger flere b\u00f8sseb\u00e6rere, for som han sier:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec733f9e-8d3d-45d4-99a1-4e76c411e9f0"}
+{"url": "https://goodwill1.wordpress.com/2009/03/08/meme-pa-g/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00343-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:18Z", "text": "# Goodwill\nPublisert av: **Skippern** | mars 8, 2009\n\n## Meme p\u00e5 G\n\nDette meme't som jeg snappet fra Mona handler i hovedsak om \u00e5 finne p\u00e5 ord\u00a0som begynner p\u00e5\u00a0samme bokstav som forbokstaven i eget navn\n\nAlle svar m\u00e5 v\u00e6re riktige, ikke finn p\u00e5 ord eller jug. Om personen som tagger deg har samme forbokstav i navnet sitt, f\u00e5r du ikke bruke noen av vedkommende sine svar. Du f\u00e5r heller ikke svare med samme ord to ganger, inklusive ditt eget navn.\n\n1.  Hva heter du? Goodwill\n\n2.  Et ord p\u00e5 fire bokstaver: Glitrende\n\n3.  Et guttenavn: Geir\n\n4.  Et jentenavn: Guri\n\n5.  Yrke: Grillp\u00f8lsemaker\n\n6.  Farge: Griserosa\n\n7.  Klesplagg: Golfjakke\n\n8.  Mat: Gazpacho\n\n9.  Noe du har p\u00e5 badet: Garderobeskap\n\n10. Sted: Grimstad\n\n11. Grunn til \u00e5 komme for seint: Gangsperre\n\n12. Noe en kan skrike: Gurimalla\\!\n\n13. Film: Grease\n\n14. Noe en kan drikke: GinTonic\n\n15. Band: Gluecifer\n\n16. Et dyr: Gnu\n\n17. Vegnavn: Gj\u00f8vikgata\n\n18. Bil: Golf\n\nS\u00e5nn passelig tidtr\u00f8tte mens man venter p\u00e5 at flybussen skal g\u00e5, og Moldepanoramaet irriterer i h\u00f8yre \u00f8yekrok. Tagger ingen og alle\\! \ud83d\ude42\n\n## Responses\n1.  \n    \n    *Et ord p\u00e5 fire bokstaver: Glitrende*\n    \n    Glimrende..\\!\n    \n    By: **Mona** on mars 9, 2009  \n    at 16:24\n    \n2.  \n    \n    Eeeeehh \u2013 jaaaahh \u2013 hvor var jeg n\u00e5 igjen? \\*r\u00f8dme\\*\n    \n    Well, alts\u00e5, jeg husker det. Jeg var i Molde, og tenkte p\u00e5 \u00abgull\u00bb. Men s\u00e5 kom jet til \u00e5 tenke litt videre, til at det er jo ikke gull alt som glitrer.\n    \n    Og s\u00e5 kom jeg p\u00e5 at \u00abglitrende\u00bb er et fint ord\u2026\n    \n      - \n    By: **Goodwill** on mars 9, 2009  \n    at 16:28\n    \n3.  \n    \n    For\u00f8vrig mener jeg det er en st\u00f8rre glipp \u00e5 ikke oppdage at den drektige hunkatten er en hankatt\\! \ud83d\ude09\n    \n    By: **Goodwill** on mars 9, 2009  \n    at 16:31\n    \n4.  \n    \n    Skj\u00f8nner ikke engang hva du snakker om. Fnys.\n    \n    By: **Mona** on mars 10, 2009  \n    at 0:34\n    \n      - \n        \n        Har du alt glemt denne?\n        \n        By: **Goodwill** on mars 10, 2009  \n        at 8:32\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad05faab-5f78-41ad-a554-a632ce9f0951"}
+{"url": "https://www.unicarrierseurope.com/no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00343-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:00Z", "text": "\n\n# DREVET AV \u00d8NSKET OM \u00c5 GJ\u00d8RE EN FORSKJELL\n\nI UniCarriers samles 5000+ personer verden over i et \u00f8nske om \u00e5 utvikle, produsere og distribuere industritrucker som gj\u00f8r en forskjell. Med lastekapasiteter fra 350 til 10.000 kg gj\u00f8r vi v\u00e5rt beste for \u00e5 dekke alle dine behov for materialh\u00e5ndtering, innend\u00f8rs og utend\u00f8rs.\n\n## 8 fakta om v\u00e5re service og l\u00f8sninger\n\n## Perfekt blanding for materialh\u00e5ndteringsindustrien i EUROPA\n\nVi i UniCarriers Europe tilbyr deg en perfekt blanding av japansk kvalitet og teknologi og svensk design, brukervennlighet og ergonomi. Fra v\u00e5rt hovedkvarter i Sverige, det st\u00f8rste materialh\u00e5ndteringsmarkedet i Europa, har vi oversikt over utvikling og produksjon i Sverige og Spania. V\u00e5r industrierfaring g\u00e5r helt tilbake til 1949, og vi opprettholder v\u00e5r misjon om alltid \u00e5 jakte etter det beste.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dcd925bc-fa76-46fb-b2dc-ded838868b1b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tiger-tangerte-Greg-Norman-495493b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:29:07Z", "text": "# Tiger tangerte Greg Norman\n\nErik Tornes\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:04\n\nPublisert: 09.aug.2004 12:18\n\n  \nI 331 uker har Tiger Woods blitt ranket som verdens beste golfspiller. Dermed er han p\u00e5 niv\u00e5 med Greg Norman.\nsmp-stories-top-widget\n\nTiger Woods toppet rankinglisten som ble offentliggjort mandag, og dermed tangerte han australske Greg Normans rekord, melder Reuters. Men ingen kan matche Woods n\u00e5r det gjelder antall uker p\u00e5 rad p\u00e5 rankingtoppen. Amerikaneren har nemlig ligget p\u00e5 topp i 261 uker p\u00e5 rad n\u00e5. Men denne imponerende rekken kan ta slutt dersom Ernie Els eller Vijay Singh vinner U.S. PGA Championship i Whistling Straits i Kohler, Wisconsin, melder Reuters. Els er ranket som nummer to, mens Singh er nummer tre. Greg Norman var ranket som nummer \u00e9n i elleve perioder mellom 14. september 1986 og 4. januar 1998.\n\n## Rankingen:\n\n1.  (1) Tiger Woods, USA 12,24 gjennomsnittspoeng\n2.  (2) Ernie Els, S\u00f8r-Afrika 11,04\n3.  (3) Vijay Singh, Fiji 10,27\n4.  (4) Phil Mickelson, USA 8,63\n5.  (5) Davis Love III, USA 7,43\n6.  (6) Retief Goosen, S\u00f8r-Afrika 7,40 7) (7) Mike Weir, Canada 6,59\n7.  (8) Padraig Harrington, Irland 5,86\n8.  (9) Jim Furyk, USA 5,43\n9.  (10) Sergio Garcia, Spania 4,97\n10. (12) Kenny Perry, USA 4,88\n11. (11) Adam Scott, Australia 4,78\n12. (13) Chad Campbell, USA 4,70\n13. (14) Darren Clarke, Storbritannia 4,48\n14. (15) Stuart Appleby, Australia 4,42\n15. (16) Todd Hamilton, USA 4,21\n16. (17) Scott Verplank, USA 3,97\n17. (19) Stephen Ames, Canada 3,80\n19. (24) Jay Haas, USA 3,71.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37ca7629-6857-40ec-8811-8d775a4a1534"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1194428-Hva+er+viktigst.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:25Z", "text": "# Hva er viktigst?\n\n (mann 34 \u00e5r fra Buskerud)  on. 13 april 2016 22:13  Privat melding \n\nAllright, her kommer en skikkelig n\u00f8tt.  \n  \nKrav, det er ofte mange krav. Avstand, sosial status, utdanning, \u00f8konomi, hobbier, personlighet, humor, you know the drill...  \n  \nmen, hva med \u00e5 finne en person man kan slippe en fjert med?  \n  \nHva er viktigst?\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt on. 13 april 2016 22:17  \n\nDet viktigste er selvsagt alle kravene. Finnes ingen konkurranse der. :P\n\nSkjult ID med pseudonym smiliiet on. 13 april 2016 22:35  \n\nDet er jo ikke vanskelig for gutta, jenter fiser jo ikke.  \nVerre med oss jenter, m\u00e5 be om en pr\u00f8veduft p\u00e5 f\u00f8rste date da..\n\nSkjult ID med pseudonym Klatremus on. 13 april 2016 22:37  \n\nRart at du nevner det med fjerting. Hadde akkurat n\u00e5 en telefonsamtale med min s\u00f8ster der jeg tok opp dette \"problemet\". Alts\u00e5, orker jeg \u00e5 inng\u00e5 et nytt forhold n\u00e5r jeg fjerter s\u00e5 mye? Det er jo s\u00e5 flaut i begynnelsen....\n\nkanskje man b\u00f8r revurdere kostholdet om man fjerter mye?  \n  \ner det grunn? jenter fiser selvsagt-det sier segselv. Pappa m\u00e5tte ta runden og be alle g\u00e5 p\u00e5 do f\u00f8r ham for han ble jo der hele ettermiddagen....sjeldent damer har det slik. Og klart da lukter det jo neppe blomster etterp\u00e5......godt oppvarmet sete ialle om ikkje annet :D:D  \n  \nFolk m\u00e5 gj\u00f8re hva de vil, eg \u00f8nsker en som ikkje fiser hele tiden.under sin dyne eller p\u00e5 badet eller i et annet rom joda.men \u00e5 brake rundt eller snikgasse meg.neitakk. :&\n\nSkjult ID med pseudonym Creeper on. 13 april 2016 23:40  \n\n@evigung  \n\u00d8nsker du en babe som slipper brakfjerter eller stinkende smygere?\n\nSkjult ID med pseudonym Antonyma to. 14 april 2016 03:12  \n\nHaha, skal iallefall ikke ha en \"fisefin\" type nei\\! \ud83d\ude02\n\nSkjult ID med pseudonym Lexi to. 14 april 2016 07:59  \n\nJeg tenker at n\u00e5r man kjenner hverandre godt nok s\u00e5 blir man avslappet nok til \u00e5 gj\u00f8re det etterhvert.  \n  \nVille nok fortsatt starte med barn/ikke barn, r\u00f8yk/ikker\u00f8yk, alder, geografi o.l. S\u00e5 er det viktig at han er en oppeg\u00e5ende fyr, hvilket ikke n\u00f8dvendigvis betyr lang utdannelse, og han m\u00e5 v\u00e6re snill, selvfors\u00f8rgende og ha et godt smil og sans for humor. Og s\u00e5 kan h\u00f8yde, bredde, h\u00e5r mm. variere villt \ud83d\ude0e\n\nPose og sekk, s\u00e5klart...\n\nN\u00e5 hadde det v\u00e6rt fint \u00e5 bare finne noen \u00e5 v\u00e6re sosial med. Utrolig hvor ensom en noen ganger kan f\u00f8re seg, selv midt i mellom mange...\n\nEr du oppbl\u00e5st, er fjerten mest viktig :P\n\nDet er bedre \u00e5 slippe en fis enn \u00e5 sprenge en tarm \ud83d\ude02\n\nDet er bedre plass i den vide verden enn i den trange r\u00e6v :D\n\nDei seie at lykken e som en plomme  \nden henge' og dingle' i r\u00e6va p\u00e5 somme  \n  \n(Tekst: Bj\u00f8rn Eidsv\u00e5g. Avsl\u00f8rt)\n\n@evigung  \nMan kan jo tolke det der med \u00e5 slippe en fjert i sammen.. Ja for det er uunng\u00e5elig, for alle fjerter, selv om vi i v\u00e5r kultur fornekter denne helt alminnelighet.  \n  \nAlle f\u00e5r kviser ogs\u00e5, diar\u00e9, sn\u00f8rr eller hva Gud vet.. kreft\\! Blodpropp\\!.. hva blir det neste? Lam i fra livet og ned?  \n  \nLivet kan v\u00e6re fryktelig.. Men det \u00e5 bare slappe av i sammen og bare v\u00e6re mennesker for en kort stund, uten \u00e5 tenke p\u00e5 hva man burde og ikke burde, det er ofte de fineste stunder, og det innbefatter kanskje ogs\u00e5 en fjert :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Cllou fr. 15 april 2016 16:27  \n\nSkjult ID med pseudonym Cllou fr. 15 april 2016 17:25  \n\nOps - den m\u00e5 vekk. (Nesten) samme som musikktekst :P\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a5b7a15-1946-4dc7-8f36-e339a3f8ebeb"}
+{"url": "http://docplayer.me/3915133-Arsrapport-2013-landinfo-april-2014-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:25:50Z", "text": "4 1. INNLEDNING Landinfos hovedoppgave er \u00e5 bist\u00e5 Utlendingsdirektoratet (UDI), Utlendingsnemnda (UNE) og Justis- og beredskapsdepartementet med informasjon om asyls\u00f8keres og innvandreres opprinnelsesland. Disse instansenes informasjonsbehov er utgangspunktet for Landinfos virksomhet. Landinfos rolle er f\u00f8rst og fremst definert gjennom enhetens faglige uavhengighet. I det ligger det at Landinfo ikke kan instrueres om hva resultatet av v\u00e5r faglige virksomhet skal v\u00e6re. Stortingets opprettelse av et faglig uavhengig organ for landkunnskap markerer tydelig at utredningen av landkunnskap ikke skal kunne mistenkes for \u00e5 v\u00e6re styrt av interesser om \u00e5 oppn\u00e5 bestemte resultater i saksbehandlingen. Dette styrker tilliten til at utlendingsforvaltningens vedtak er basert p\u00e5 et solid og troverdig landkunnskapsgrunnlag. Landinfos m\u00e5lsetning er \u00e5 yte v\u00e5re oppdragsgivere god service. Dette betyr blant annet at v\u00e5re tjenester m\u00e5 ha h\u00f8y faglig kvalitet og v\u00e6re godt tilgjengelige for brukerne. Landinfo tilstreber offentlighet, og v\u00e5rt utgangspunkt er at Landinfos skriftlige produkter, i form av temanotater og responser, skal gj\u00f8res tilgjengelig for offentligheten p\u00e5 v\u00e5rt nettsted V\u00e5re nettsider er imidlertid bare \u00e9n av flere kanaler som Landinfo bruker til formidling av landkunnskap. Her publiserer vi kun v\u00e5re egne produkter, som vi utarbeider p\u00e5 bestilling fra UDI og UNE. Dessuten inneholder v\u00e5re nettsider en oversikt over v\u00e5re viktigste kilder. Hovedkanalen for formidling av landkunnskap til UDI og UNE er Landinfos landdatabase, som inneholder informasjon fra et bredt spekter av kilder. Rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner og andre relevante kilder videreformidles fortl\u00f8pende til UDI og UNE etter hvert som de blir publisert. Landinfo er en del av et st\u00f8rre internasjonalt landkunnskapsnettverk. Landinfo har en utstrakt deltagelse i flere europeiske fora, og har ogs\u00e5 i 2013 v\u00e6rt en betydelig bidragsyter til ulike aktiviteter i regi av Det europeiske st\u00f8ttekontoret for asyl (EASO), som skal koordinere og styrke det europeiske samarbeidet p\u00e5 asylfeltet. Videre har Landinfo bidratt i flere fagm\u00f8ter i regi av Intergovernmental Consultations on Migration, Asylum and Refugees (IGC), samt organisert flere internasjonale nettverksm\u00f8ter i Landinfos lokaler. LANDINFO APRIL\n\n5 2. RESSURSER 2.1 ANSATTE Landinfo har 30 medarbeidere og er organisert i fire regionale desker: Afrika, Asia, Europa/Sentral-Asia/Latin-Amerika og Midt\u00f8sten. Hver desk best\u00e5r av fem eller seks landr\u00e5dgivere og \u00e9n dokumentalist, og har ansvar for \u00e5 videreformidle kunnskap om land i regionen. Landinfo har en leder og en assisterende leder, to stillinger som inng\u00e5r i Landinfos stab, samt en koordinator for Landinfos landdatabase. 2.2 KOMPETANSE Landinfos samlede kompetanse omfatter f\u00f8lgende hovedomr\u00e5der: Kunnskap om land og regioner: Landr\u00e5dgiverne har gjennom arbeid og studier, utenlandsopphold og informasjonsinnhentingsreiser tilegnet seg inng\u00e5ende kjennskap til de landene de er ansvarlige for. Kompetanse p\u00e5 informasjonsinnhenting: Landinfo har h\u00f8y kompetanse p\u00e5 \u00e5 innhente informasjon hos ulike kilder og gjennom ulike kanaler. Et viktig instrument for innhenting av informasjon er landr\u00e5dgivernes reiser til aktuelle land/omr\u00e5der, der de opps\u00f8ker kilder direkte og f\u00e5r f\u00f8rsteh\u00e5ndskjennskap til landet. Kompetanse p\u00e5 systematisk, nettbasert informasjonsinnhenting: Samtidig utvikler Landinfo stadig bedre kunnskap om hvordan \u00e5 drive systematisk informasjonsinnhenting fra \u00e5pne kilder p\u00e5 nett og via sosiale medier (se punkt 4.5.2). S\u00e6rlig har Landinfos dokumentalister opparbeidet kompetanse i s\u00f8kemetoder for tilgang til dypveven og bruk av sosiale medier til informasjonsinnhenting. Kompetanse p\u00e5 informasjonsanalyse: Landkunnskapsarbeidet krever sv\u00e6rt gode ferdigheter i informasjonsanalyse. Derfor har dette ogs\u00e5 v\u00e6rt en sentral komponent i Landinfos metodeutvikling i de senere \u00e5rene. Kildekritisk kompetanse: Anerkjente kildekritiske prinsipper i akademisk og journalistisk virksomhet er retningsgivende n\u00e5r landr\u00e5dgiverne vurderer kilder for \u00e5 kunne angi den vekt informasjon fra en bestemt kilde b\u00f8r tillegges. Kompetanse p\u00e5 \u00e5 videreformidle landkunnskap: Landr\u00e5dgiverne har lang erfaring i skriftlig og muntlig formidling av landkunnskap. LANDINFO APRIL\n\n6 Forvaltningserfaring: Flere av Landinfos medarbeidere har tidligere arbeidet i utlendingsforvaltningen, og mange har gjennom flere \u00e5r forholdt seg til utlendingsforvaltningen som oppdragsgiver. Denne bakgrunnen gir forutsetninger for raskt \u00e5 forst\u00e5 brukernes behov, og sikrer at den informasjonen Landinfo innhenter er relevant for oppdragsgiverne. Forskningserfaring: Landinfo har ogs\u00e5 flere medarbeidere med bakgrunn fra akademia og forskningsinstitusjoner. Dette styrker Landinfos fag- og metodekunnskap, og utvider v\u00e5rt kildenettverk. Kunnskapsorganisering og drift av publiseringsverkt\u00f8y: Dokumentalistene i Landinfo har blant annet ansvar for \u00e5 administrere og utvikle Landdatabasen. Dokumentalistene har arbeidet med databasel\u00f8sningen i en \u00e5rrekke. Gjennom oppgraderinger og l\u00f8pende vedlikehold har de opparbeidet en kompetanse som forener brukertilpasset kunnskapsorganisering og teknisk tilrettelegging. 3. BRUKERUNDERS\u00d8KELSE OM LANDINFOS TJENESTER Siden 2007 har v\u00e5re kjernebrukere hatt anledning til \u00e5 gi tilbakemeldinger p\u00e5 Landinfos tjenester gjennom en brukerunders\u00f8kelse. Dette gir oss et bilde av hvordan brukerne v\u00e5re vurderer v\u00e5re tjenester, samt et godt grunnlag for \u00e5 prioritere Landinfos ressursbruk og for planlegging av arbeidet videre DE VIKTIGSTE FUNNENE FRA UNDERS\u00d8KELSEN Brukertilbakemeldingen viser at brukernes tilfredshet med Landinfos produkter og tjenester ligger p\u00e5 et jevnt h\u00f8yt niv\u00e5. Dessuten ser vi en positiv trend siden den f\u00f8rste unders\u00f8kelsen ble gjennomf\u00f8rt i Vi tolker dette som en bekreftelse p\u00e5 at Landinfo har gjort riktige faglige prioriteringer, og vi \u00f8nsker \u00e5 fortsette arbeidet med \u00e5 sikre h\u00f8y faglig kvalitet og god kommunikasjon med brukerne. 1 Tilbakemeldingsrunden gjennomf\u00f8res i samarbeid med konsulenter fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Brukerunders\u00f8kelsen best\u00e5r av et sp\u00f8rreskjema (QuestBack) som blir sendt ut til Landinfos kjernebrukere i UDI og UNE. Sp\u00f8rsm\u00e5lene omhandler Landinfos tjenester, service og samarbeid, kommunikasjon, kompetanse og kvalitet. Brukerne blir bedt om \u00e5 gi sine vurderinger p\u00e5 en skala fra \u00e9n til seks, der seks er beste karakter. Sp\u00f8rsm\u00e5lene skal i st\u00f8rst mulig grad v\u00e6re identiske fra \u00e5r til \u00e5r, slik at resultatene blir sammenlignbare. LANDINFO APRIL\n\n7 Figur 1: Kvalitet p\u00e5 Landinfos produkter og tjenester If\u00f8lge Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) betraktes et gjennomsnitt p\u00e5 4,5 som godt. Tilfredsheten med Landinfos kvalitet ligger over dette niv\u00e5et. Figur 2: Kvalitet, relevans, struktur og fremstilling av Landinfos produkter og tjenester Tilbakemeldingene indikerer at Landinfos tjenester oppleves som sv\u00e6rt relevante for beslutningsfatterne. LANDINFO APRIL\n\n8 Figur 3: Oppl\u00e6ring Brukerne er forn\u00f8yde med oppl\u00e6ringen Landinfo gir b\u00e5de hva gjelder den faglige kvaliteten, formidlingsevnen og nytteverdien. 4. LANDKUNNSKAPSARBEIDET I LANDINFO De fleste av Landinfos ressurser i 2013 har blitt brukt til \u00e5 innhente og analysere landinformasjon, samt til \u00e5 formidle relevant landkunnskap til kjernebrukerne i UDI og UNE. Utover dette har vi besvart henvendelser fra blant annet Justis- og beredskapsdepartement og andre akt\u00f8rer p\u00e5 utlendingsfeltet, som for eksempel politiet og UDIs regionkontorer. Landinfo orienterer regelmessig Innvandringsavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet om situasjonen i aktuelle land. Dette skjer b\u00e5de etter informasjonsinnhentingsreiser og i forbindelse med vesentlige endringer i enkeltland eller omr\u00e5der. Landinfo har videre besvart henvendelser fra andre etater og akt\u00f8rer, som for eksempel advokater som arbeider p\u00e5 utlendingsfeltet, Barne-, ungdoms og familieetaten og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (se mer om foredrag til eksterne brukere i pkt. 4.2). V\u00e5rt arbeid p\u00e5 det internasjonale landkunnskapsfeltet beskrives n\u00e6rmere i \u00e5rsrapportens kapittel 5. LANDINFO APRIL\n\n10 4.1.1 Informasjonsinnhentingsreiser 2013 Land Afghanistan Aserbajdsjan Bangladesh DRC (Kongo) Eritrea Etiopia Irak (Bagdad og Erbil) Iran (Nord-Irak) Kirgisistan Libanon og Jordan (Syria-relatert) Marokko Nigeria Palestina Russland Somalia og Kenya Tyrkia og Nord-Irak (Syria-relatert) Hovedtema Sikkerhetssituasjonen, oppr\u00f8ret og transisjonen Helsetjenester, islamistgrupperinger og situasjonen for journalister og for politisk opposisjonelle Myndighetsbeskyttelse (politi- og rettsvesen), samt situasjonen for rohingyaer Politisk opposisjonelle og internt fordrevne Nasjonaltjenesten og helse Homofili, politisk handlingsrom og menneskerettigheter Sikkerhet, minoriteter, med spesielt fokus p\u00e5 sabeiske mandeere, internfluktalternativ til den kurdiske selvstyreregionen, returmuligheter for palestinere og myndighetsbeskyttelse Iransk-kurdiske organisasjoner og flyktninger i Nord-Irak Den generelle menneskerettighetssituasjonen i Usbekistan og etniske usbekeres situasjon Syriske identitetsdokumenter og pass, akt\u00f8rer bak menneskerettighetsbrudd og milit\u00e6rtjeneste Forholdene for barn Menneskehandel, homofiles situasjon og forholdene for enslige kvinner og barn Menneskerettighetssituasjonen i Gaza og p\u00e5 Vestbredden LHBT i Russland, og situasjonen i Tsjetsjenia herunder oppr\u00f8rsaktivitet, rapportering av menneskerettighetsbrudd og kvinners situasjon Sikkerhet, situasjonen i Al-Shabaab-kontrollerte omr\u00e5der, rettsvesen, kriminalitet og rettsforf\u00f8lgelse, medisinske behandlingsmuligheter og tilgang p\u00e5 medikamenter Fokus b\u00e5de p\u00e5 Tyrkia og Syria. Hovedtema for den Syria-relaterte delen av reisen var identitetsdokumenter, utsatte grupper og milit\u00e6rtjeneste, mens fokus for den Tyrkia-relaterte delen av reisen var den menneskerettslige situasjonen i S\u00f8r\u00f8st-Tyrkia. LANDINFO APRIL\n11 4.2 SKRIFTLIG OG MUNTLIG FORMIDLING AV LANDKUNNSKAP Landinfo skal formidle korrekt og relevant landkunnskap til v\u00e5re brukere. Slik formidling er mangesidig, og foreg\u00e5r b\u00e5de skriftlig og muntlig. Skriftlige produkter Landinfos skriftlige produkter omfatter i hovedsak temanotater og responser. Temanotatene beskriver mer komplekse saksforhold eller st\u00f8rre temaer. Ofte baserer de seg delvis p\u00e5 intervjuer landr\u00e5dgiverne selv har foretatt p\u00e5 tjenestereiser til ulike land. Responsene er mer kortfattede, skriftlige redegj\u00f8relser om avgrensede og spesifikke temaer. I l\u00f8pet av 2013 produserte Landinfo 54 temanotater og 80 responser. Disse er tilgjengelige fra v\u00e5re nettsider. Engelskspr\u00e5klige produkter Landinfos produkter blir ofte oversatt til engelsk og andre spr\u00e5k. I l\u00f8pet av 2013 har enkelte europeiske landinformasjonsenheter f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 oversette utvalgte landinforapporter. Flere av disse oversettelsene har blitt kvalitetssikret av Landinfo og er tilgjengelige fra v\u00e5re nettsider. Landinfo s\u00f8rger i tillegg for at enkelte sentrale rapporter fra utenlandske kilder blir gjort tilgjengelige for v\u00e5re kjernebrukere i oversatt versjon. Oppl\u00e6ring og veiledning av kjernebrukere Oppl\u00e6ring og personlig veiledning av saksbehandlere h\u00f8rer til landr\u00e5dgivernes hovedoppgaver. Denne oppl\u00e6ringen omfattet i 2013 tilbakemeldinger i form av e-post, kurs og foredrag, samt personlig veiledning over telefon og i kortere m\u00f8ter. Landr\u00e5dgiverne ga i overkant av 1400 tilbakemeldinger i form av e-post. Slike e-postbesvarelser er som regel knyttet til konkrete problemstillinger i enkeltsaker. Landr\u00e5dgiverne holdt cirka 80 kurs, foredrag eller oppl\u00e6ringsbolker. Landr\u00e5dgiverne ga omfattende personlig veiledning over telefon og i kortere m\u00f8ter. Kunnskapsformidling etter informasjonsinnhentingsreiser Landr\u00e5dgiverne formidler funn fra alle informasjonsinnhentingsreisene kort tid etter at reisene er gjennomf\u00f8rt. LANDINFO APRIL\n\n12 Formidling av landkunnskap i nemndm\u00f8ter og rettssaker Deltakelse i nemndm\u00f8ter i UNE og som sakkyndige vitner i rettssaker, er prioriterte aktiviteter for Landinfo. I l\u00f8pet av 2013 deltok landr\u00e5dgiverne i 213 nemndm\u00f8ter og avga sakkyndige vitnem\u00e5l i 126 rettssaker, noe som er en \u00f8kning i antall siden foreg\u00e5ende \u00e5r. Foredrag for andre deler av forvaltningen eller for eksterne interessenter Andre deler av utlendingsforvaltningen eller andre, eksterne interessenter tar ofte kontakt med Landinfo med \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 oppl\u00e6ring om spesifikke land, landomr\u00e5der eller temaer. Landinfo har en klar prioritering av kjernebrukerne i UDI og UNE. Ut fra en l\u00f8pende vurdering av ressurssituasjonen, fors\u00f8ker vi likevel \u00e5 im\u00f8tekomme andre deler av utlendingsforvaltningen og i noen grad ogs\u00e5 eksterne interessenter ved \u00e5 holde foredrag eller kortere orienteringer. I l\u00f8pet av 2013 holdt Landinfo cirka 20 foredrag eller kurs til andre brukere. Oppl\u00e6ring om situasjonen i enkeltland ble blant annet gitt til: UDIs regionkontorer Politiets utlendingsenhet KRIPOS Oslopolitiets utlendingsavsnitt Nasjonalt kompetansesenter for utenlandsk utdanning (NOKUT) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) Organisering av fagseminarer med eksterne eksperter For \u00e5 styrke b\u00e5de Landinfos og brukernes kompetanse og kunnskap om aktuelle land, inviterer vi regelmessig eksterne fagpersoner, prim\u00e6rkilder og forskere til \u00e5 holde foredrag om aktuelle temaer for v\u00e5re kjernebrukere (se punkt 4.4). 4.3 TILGJENGELIGGJ\u00d8RING AV LANDKUNNSKAP Landdatabasen Landdatabasen er utlendingsforvaltingens interne landkunnskapsbase og Landinfos hovedkanal for formidling av skriftlig landkunnskap innen utlendingsforvaltningen. Kjernebrukerne er saksbehandlere i UDI og saksbehandlere og nemndledere i UNE. I tillegg har Justis- og beredskapsdepartementet og enkelte andre etater tilgang til Landdatabasen. I 2013 var 98 land representert i Landdatabasen. For hvert enkelt land finnes rapporter og nyhetsklipp fra et bredt spekter av kilder; alt fra sentrale internasjonale organisasjoner til mindre kjente, lokale akt\u00f8rer. Temaer som menneskerettigheter, sikkerhet og politiske og sosiokulturelle forhold er godt dekket. Det er viktig for Landinfo at Landdatabasen oppleves som brukervennlig, oppdatert og relevant, og vi arbeider kontinuerlig med \u00e5 sikre god brukertilfredshet LANDINFO APRIL\n13 p\u00e5 disse punktene. I 2013 har fem medarbeidere v\u00e6rt direkte tilknyttet Landdatabasen. Dokumentalistene er samtidig tilknyttet de ulike regiondeskene og utgj\u00f8r s\u00e5ledes bindeleddet mellom Landdatabasen og regiondeskene Nettstedet Nettstedet har som form\u00e5l \u00e5 gi offentligheten innsyn i notatene og responsene som Landinfo formidler til v\u00e5re oppdragsgivere. Nettstedet hadde unike bes\u00f8kende i 2013, bes\u00f8k og sidevisninger. 4.4 SEMINARER ARRANGERT AV LANDINFO Internasjonalt fagseminar om Somalia I november 2013 arrangerte Landinfo et fagseminar med nasjonale og internasjonale Somaliaeksperter, Expert meeting Somalia: Al-Shabaab, the low level war, and the implications for the population in the affected areas. Hovedforeleserne var Roland Marchal, samfunnsforsker ved National Center for Scientific Research i Paris, f\u00f8rsteamanuensis Stig Jarle Hansen fra Norges milj\u00f8- og biovitenskapelige universitet og Jabril Ibrahim Abdulle, leder for Center for Research and Dialogue i Mogadishu. F\u00f8rste dag av seminaret holdt de internasjonale gjestene foredrag for europeiske landr\u00e5dgivere som er med i EASOs Somalia-nettverk. Innleggene og den p\u00e5f\u00f8lgende rundeborddiskusjonen dreide seg om situasjonen i Sentral- og S\u00f8r-Somalia. Under andre dag av seminaret deltok ogs\u00e5 saksbehandlere og nemndledere fra UDI og UNE, samt representanter fra Justis- og beredskapsdepartementet. Tema for dagen var Al-Shabaab; bevegelsens innflytelse, st\u00f8tte i befolkningen, samt menneskerettslige og sikkerhetsmessige forhold i omr\u00e5der under deres innflytelse. Roland Marchal fra Centre national de la recherche scientifique (CNRS) i Paris holder foredrag for fullsatt sal hos Landinfo. LANDINFO APRIL\n\n14 4.4.2 Internasjonalt seminar om Eritrea I november 2013 holdt Daniel Zollinger, landr\u00e5dgiver for Federal Office for Migration (FOM) i Sveits, foredrag om hovedfunnene fra sveitsernes informasjonsinnhentingsreise til Eritrea. Zollinger bes\u00f8kte Eritrea tidlig i november Hovedtemaer for reisen hans var aktuelle samfunnsforhold, ID-dokumenter, sivilstatusdokumenter og registreringssystemer. Landr\u00e5dgiveren bes\u00f8kte hovedstaden Asmara, samt byene Massawa og Mendefera. Daniel Zollinger fra sveitsisk landinfo, orienterer om situasjonen i Eritrea. Blant deltagerne var UDI, UNE, Politiets utlendingsenhet, Kripos, Justisdepartementet, Utenriksdepartementet, NID og representanter fra flere internasjonale landkunnskapsenheter Andre seminarer eller fagm\u00f8ter med eksterne eksperter I l\u00f8pet av 2013 inviterte Landinfo en lang rekke eksperter og fagpersoner til \u00e5 dele sine erfaringer med akt\u00f8rer innen utlendingsforvaltningen. Blant annet ble f\u00f8lgende seminarer avholdt i Landinfos lokaler: Seminar om Eritrea med den sveitsiske forskeren David Bozzini. Temaer for seminaret var nasjonaltjenesten, kontroll av vernepliktige, administrative strukturer i Eritrea og lovlig og ulovlig utreise. Foredrag om den etiopiske mediesituasjonen i og utenfor Etiopia, ved Terje Skjerdal, f\u00f8rsteamanuensis i medievitenskap. Foredrag om radikal islam i Nord-Kaukasus, ved forfatter og professor Emil Souleimanov og historiker og analytiker Mairbek Vatchagaev, begge spesialister p\u00e5 Nord-Kaukasus. LANDINFO APRIL\n\n15 Seminar ved Svetlana Gannushkina, leder av Civic Assistance Committee og styremedlem i Memorial, og Grigoriy Shvedov, redakt\u00f8r for Caucasian Knot om menneskerettighetsutviklingen i Nord-Kaukasus og i det \u00f8vrige Russland. Foredrag ved den afghanske psykologen Frozan Esmati, om psykisk helse i Afghanistan. Foredrag om etniske bosetningsm\u00f8nster i st\u00f8rre byer og situasjonen for Hazarabefolkningen i Afghanistan, ved Arne Strand, seniorforsker ved Christian Michelsens Institutt. Foredrag om kristne konvertitter i Afghanistan, ved Dag Ottar Hansen fra Hansen Cultural Consulting. 4.5 KVALITETSSIKRING OG METODEARBEID Landinfo legger stor vekt p\u00e5 kvalitet. Derfor har vi utarbeidet og etablert rutiner for kvalitetssikring av v\u00e5re skriftlige produkter. Arbeidet med \u00e5 forankre felles parametre for slik kvalitetssikring fortsatte i 2013, b\u00e5de p\u00e5 det faglige og det spr\u00e5klige omr\u00e5det. Den faglige kvalitetssikringen skal blant annet sikre at v\u00e5re notater og responser er oppdaterte, at informasjonen som formidles er korrekt, og at kildegrunnlaget er godt. Alle Landinfos notater og responser blir kvalitetssikret av minst \u00e9n landr\u00e5dgiver fra samme regiondesk som forfatteren. I enkelte tilfeller blir v\u00e5re produkter i tillegg kvalitetssikret av eksterne fageksperter. Den spr\u00e5klige kvalitetssikringen blir ivaretatt av Landinfos interne redaksjonsr\u00e5d, som skal p\u00e5se at kvaliteten p\u00e5 de skriftlige produktene er h\u00f8y, at relevante kildehenvisningssystemer etterf\u00f8lges og at materialet er leservennlig, b\u00e5de i struktur og format. Som en del av kvalitetssikringsarbeidet ble det i 2013, som \u00e5ret f\u00f8r, lagt til rette for diskusjoner og samarbeid med eksterne fageksperter. Dette er viktig for \u00e5 sikre at Landinfo holder et h\u00f8yt faglig niv\u00e5, samtidig som innspillene fra ekspertene kan gi nye impulser for v\u00e5rt faglige arbeid generelt Metodeseminarer om intervju- og presentasjonsteknikk Landinfo arbeider kontinuerlig med \u00e5 utarbeide og forankre god metodikk for landkunnskapsarbeidet. I 2013 arrangerte vi blant annet to metodeseminarer, om henholdsvis intervjuteknikk og presentasjonsteknikk: Landr\u00e5dgiverne deltok p\u00e5 et kurs i utredende intervjuteknikk, ledet av foredragsholderne Nebojsa Matic, Jasmina Gustavsen, Thale Moen og Linn Krane (alle fra UDI). Det er utarbeidet interne retningslinjer i intervjuteknikk i ettertid av seminaret. V\u00e5rt \u00e5rlige internseminar ble ledet av Marianne \u00d8stengen, daglig leder i Talefot, et firma som spesialiserer seg p\u00e5 retorikk og presentasjonsteknikk. \u00d8stengen har 20 \u00e5rs erfaring som kursholder innenfor muntlig tekstformidling og sceneferdigheter, LANDINFO APRIL\n\n16 og har i de senere \u00e5rene spesialisert seg innenfor retorikk og presentasjonsteknikk med studier fra BI i Oslo. Landinfos medarbeidere ble kurset i muntlig kommunikasjon, presentasjonsteknikk og kunnskapsformidling Systematisk informasjonsinnhenting og sosiale medier I 2012 hadde Landinfo bes\u00f8k av Kris De Groote, landr\u00e5dgiver ved Belgias CEDOCA (Documentation and Research Centre Office of the Commissioner General for Refugees and Stateless Persons), som gav en innf\u00f8ring i bruk av sosiale medier i landkunnskapsarbeidet. Som oppf\u00f8lging til De Grootes innlegg, satte Landinfo ned en intern arbeidsgruppe, som i 2013 la frem forslag om bruk av sosiale medier til systematisert informasjonsinnhenting i Landinfo; hvilket potensial slike medier har og hvordan informasjonen kan anvendes. Flere av Landinfos medarbeidere bruker i st\u00f8rre og st\u00f8rre grad ulike sosiale medier i landkunnskapsarbeidet, og da s\u00e6rskilt for \u00e5 forbedre og effektivisere selve informasjonsinnhentingen, og for \u00e5 utvikle mer form\u00e5lstjenlige arkiveringssystemer Fagseminarer Landinfo inviterte i l\u00f8pet av fjor\u00e5ret flere eksperter til foredrag og diskusjon: I januar holdt journalist og tidligere redakt\u00f8r i Aftenposten Per Egil Hegge innlegg om spr\u00e5k og sakkyndiges rolle. Filolog og stipendiat ved Institutt for kulturstudier og orientalske spr\u00e5k ved Universitetet i Oslo, Nora Eggen, gav i juni et foredrag om grunnleggende aspekter ved islamsk rett. Landinfo avholdt en intern fagdag om flyktningkonvensjonen og aktuelle asylrelaterte problemstillinger i oktober Seniorr\u00e5dgiverne \u00d8yvind \u00d8yen og Jan Olav Barstad fra UNE holdt foredrag om blant annet kj\u00f8nnsrelatert forf\u00f8lgelse, tvangsekteskap, menneskehandel, kj\u00f8nnslemlestelse, samt om relevante aspekter ved nylige h\u00f8yesterettsdommer p\u00e5 feltet. I desember 2013 fikk vi bes\u00f8k av Sheikh Mahmoud Jalloul, som er imam ved Tauheed Islamic Centre i Oslo. Jalloul holdt innlegg om blant annet familier\u00e5dgivning p\u00e5 grunnlag av sharia, og om hvordan sharia-domstoler fungerer i ulike muslimske land \u00d8vrig kursing Landinfos ansatte deltok ellers p\u00e5 kurs og oppl\u00e6ring i Sikkerhet og kriseh\u00e5ndtering p\u00e5 reise, samt f\u00f8rstehjelpskurs Ulike data- og prosjektstyringskurs Ulike spr\u00e5kkurs LANDINFO APRIL\n17 5. LANDINFOS INTERNASJONALE ARBEID Landinfos internasjonale arbeid foreg\u00e5r p\u00e5 flere plan. Vi er sterkt involvert i arbeidet med \u00e5 videreutvikle det europeiske samarbeidet om landkunnskap i regi av EASO (European Asylum Support Office), samtidig som vi har et tett samarbeid med v\u00e5re nordiske og europeiske s\u00f8sterorganisasjoner. I tillegg er IGC (Intergovernmental Consultations on Migration, Asylum and Refugees) en viktig plattform for diskusjon av strategiske og metodiske temaer med andre landkunnskapsenheter. 5.1 SAMARBEIDET MED LANDINFOS S\u00d8STERORGANISASJONER Det internasjonale samarbeidet med de nordiske og europeiske landkunnskapsenhetene er en viktig arena for informasjons- og meningsutveksling samt nettverksbygging. I l\u00f8pet av 2013 deltok Landinfos medarbeidere p\u00e5 en rekke internasjonale m\u00f8ter og seminarer, b\u00e5de som foredragsholdere og seminardeltagere. Landinfo organiserte ogs\u00e5 fagseminarer om blant annet Eritrea, Somalia og Nord-Kaukasus i Oslo, der v\u00e5re nordiske kolleger deltok. Utover utveksling av landkunnskap, diskusjoner og temam\u00f8ter blant landr\u00e5dgiverne i Norden, har vi et utstrakt samarbeid med nordiske partnere om felles informasjonsinnhentingsreiser. Landinfo gjennomf\u00f8rte flere reiser med v\u00e5re svenske og danske s\u00f8sterorganisasjoner i 2013, blant annet til Irak, Libanon og Jordan, og har i felleskap utarbeidet rapporter i etterkant av reisene. 5.2 EUROPEAN ASYLUM SUPPORT OFFICE EASO Det europeiske st\u00f8ttekontoret for asyl, EASO, ble etablert i EASO skal blant annet st\u00f8tte det praktiske samarbeidet p\u00e5 landkunnskapsfeltet mellom EUs medlemsland og de assosierte landene. Innenfor EASO har Landinfo i l\u00f8pet av 2013 deltatt i forskjellige arbeidsgrupper og fora, blant annet i nettverkene av landinformasjonseksperter som jobber med Syria og Somalia. Landinfo deltok ogs\u00e5 p\u00e5 flere EASO-seminarer, blant annet p\u00e5 et fagm\u00f8te om utviklingen av EASO Common Portal. Videre er Landinfo del av EASOs Strategic Network, et forum der lederne for de europeiske landkunnskapsenheter diskuterer samarbeidet p\u00e5 landkunnskapsfeltet Common Portal Den felles europeiske portalen Common Portal administreres av EASO, og er utviklet for at medlems og samarbeidsland skal kunne dele informasjon p\u00e5 landkunnskapsfeltet. Tidlig i 2013 ble Landdatabasen koplet til Common Portal, slik at Landinfos publikasjoner n\u00e5 har blitt gjort s\u00f8kbare og tilgjengelige for alle LANDINFO APRIL\n\n18 samarbeidslandene. Per i dag er tilgangen begrenset til landkunnskapsenhetene i de aktuelle landene. 5.3 INTERGOVERNMENTAL CONSULTATIONS IGC IGC er et forum for diskusjon av migrasjonssp\u00f8rsm\u00e5l hvor 17 land deltar. Landinfo deltok i 2013 p\u00e5 to m\u00f8ter i IGC Working Group on Country of Origin Information. M\u00f8tene i denne arbeidsgruppen omhandler sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til metodearbeid, kunnskapsformidling og drift av landkunnskapsenheter. Landinfo holdt i oktober 2013 innlegg om profesjonalisering av landkunnskapsarbeidet. 5.4 MEDCOI Prosjektet MedCOI (Medical Country of Origin Information) administreres av immigrasjonsmyndighetene i Nederland og Belgia, og er et prosjekt som har som form\u00e5l \u00e5 bedre tilgangen til relevant informasjon om helsetilbudet i aktuelle land. MedCOI har blant annet bygget opp en database over helserelaterte temaer, som er gjort tilgjengelig for prosjektpartnerne. Landinfos deltagelse i MedCOI inneb\u00e6rer at vi vil kunne konsultere og dra nytte av helsefaglig landkunnskap gjennom MedCOIs database og via MedCOIs tilknyttede helsepersonale (p\u00e5 verdensbasis). 5.5 \u00d8VRIG DELTAGELSE I INTERNASJONALE FORA Landinfo deltok i 2013 p\u00e5 blant annet f\u00f8lgende seminarer: Internasjonal konferanse om Iran, kristne konvertitter og overv\u00e5king av internett, arrangert av nederlandske utlendingsmyndigheter. Internasjonalt fagseminar for landr\u00e5dgivere om situasjonen i Sri Lanka i Bern. Seminaret var organisert av sveitsiske immigrasjonsmyndigheter, og foredrag og diskusjon ble ledet av Alan Keenan, seniorr\u00e5dgiver ved ICG. Afrika-desken deltok p\u00e5 European Conference on African Studies (ECAS) i Lisboa. Tema for konferansen var African dynamics in a multipolar world. LANDINFO APRIL\n\n19 6. PRIORITERTE ARBEIDSOMR\u00c5DER I 2014 Som kunnskapsinstitusjon og serviceorgan skal Landinfo tilby tjenester av h\u00f8y faglig kvalitet og tilgjengeliggj\u00f8re v\u00e5re produkter for v\u00e5re kjernebrukere. I 2014 vil vi videreutvikle medarbeidernes metodekompetanse ved \u00e5 gjennomf\u00f8re ytterligere oppl\u00e6ring i kilde- og informasjonsanalyse, research p\u00e5 nettet, individuelt tilpassede kurs i intervjuteknikk, innf\u00f8ring i bruk av statistisk materiale, og ved \u00e5 fortsette med \u00e5 forankre felles metodikk i arbeidet vi utf\u00f8rer. Vi vil ogs\u00e5 bruke ressurser p\u00e5 stadig \u00e5 forbedre rutinene for informasjonsinnhenting p\u00e5 reiser. Dette dreier seg om sp\u00f8rsm\u00e5l rundt forberedelsen av reisene, av kildeutvalget og av den praktiske gjennomf\u00f8ringen av reisene. Mange av Landinfos ansatte reiser til omr\u00e5der som kan v\u00e6re sikkerhetsmessig ustabile. Derfor satser Landinfo p\u00e5 grundig sikkerhetsoppl\u00e6ring og kursing av de ansatte, slik at reisene kan gjennomf\u00f8res p\u00e5 en god og sikkerhetsmessig forsvarlig m\u00e5te. Vi kommer til \u00e5 videref\u00f8re arbeidet med \u00e5 invitere eksterne fagpersoner til \u00e5 holde foredrag for v\u00e5re kjernebrukere. Dette har vi sv\u00e6rt gode erfaringer med, ettersom det faglige utbyttet er stort for b\u00e5de landr\u00e5dgivere og brukerne v\u00e5re. Europeisk nettverksbygging p\u00e5 landkunnskapsfeltet vil ogs\u00e5 v\u00e6re et fokusomr\u00e5de for Landinfo i Det europeiske st\u00f8ttekontoret for asyl, EASO, legger til rette for kompetansebygging og informasjonsutveksling som Landinfo vil kunne ha nytte av. Blant annet ser vi at utvekslingen av informasjon kan bidra til ressursbesparelser og at den kan forhindre dobbeltarbeid. Vi vil videref\u00f8re det gode samarbeidet med v\u00e5re nordiske s\u00f8sterorganisasjoner, men ogs\u00e5 med fagenhetene i andre europeiske land. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 i 2014 \u00e5 videreutvikle v\u00e5r dialog med kjernebrukerne i UDI og UNE. Det er sentralt for Landinfo at vi produserer landkunnskap som er relevant for kjernebrukerne i deres oppgavel\u00f8sning. Et annet viktig form\u00e5l med denne dialogen er \u00e5 oppn\u00e5 en klar og omforent forst\u00e5else av hva som kan forventes av Landinfo, og hvordan Landinfos tjenester kan brukes p\u00e5 en god m\u00e5te. LANDINFO APRIL\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4442be11-6a0f-4a9a-9ef3-95f95a11498a"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/641117-12+rules+on+how+to+keep+a+man%3A.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:42Z", "text": "# 12 rules on how to keep a man:\n\nSkjult ID med pseudonym MissMilla ti. 10 jan. 2012 13:06  \n\nRule 1: Don't listen to your single ass f\\*\\*\\*\\*\\*g girlfriends\u2026. :P  \nCos they are going home to a bucket of icecream and homevideos also\\!  \n  \nFantastisk morsomt - om enn et noe grovt spr\u00e5k\\! ;)  \n  \nmannfolka kan jo ta en titt p\u00e5: How to approach a woman  \n  \nhttp://www.youtube.com/watch?v=ekJ\\_EJx1RV8\n\n (mann 46 \u00e5r fra Akershus)  ti. 10 jan. 2012 13:20  Privat melding \n\nToo True \\!\\!\\!\\! :O)\n\nSkjult ID med pseudonym sushibabe ti. 10 jan. 2012 13:21  \nJeg har lest noe om 203 ways to \\*\\#$%6\\#\\#\\#\\#\"\\!\\!\\!\\!& ......keep a man.  \n  \nM\u00e5 bare finne en fors\u00f8kskanin :p\n\nSkjult ID med pseudonym MissMilla ti. 10 jan. 2012 13:28  \n@ wombat - hvilken? Den til damene eller den til mannfolka? :P\n\nSkjult ID med pseudonym sta ti. 10 jan. 2012 15:50  \n\nHehe var bra. Gode tips for begge der ja :)\n\nSkjult ID med pseudonym Medusa  ti. 10 jan. 2012 23:35  \n\nHaha, litt i cooleste laget, men p\u00e5 riktig spor\\! :-)\n\n:-D LOL:-D  \n  \nTipper jeg har mange av kvalitetene i disse reglene om hvordan beholde en mann:-D Men som sushibabe s\u00e5 m\u00e5 jeg jo finne en jeg vil beholde f\u00f8rst. Kanskje fyren jeg driver \u00e5 dater n\u00e5 er han:-D Jeg vil fors\u00f8ke uansett i allefall:-D\n\nDen sjekketeknikken for menn ovenfor kvinner er litt skummel. De fleste damer i Norge f\u00f8ler seg truet n\u00e5r det kommer en fyr og plutselig tar kontakt.  \n  \nMEN om en mann f\u00e5r kontakt med en kvinne p\u00e5 denne m\u00e5ten s\u00e5 burde han v\u00e6re kjapp. F\u00e5 telefonnr for \u00e5 avtale \u00e5 m\u00f8tes senere eller avtal \u00e5 ta en kaffe o.l med det samme eller senere, med en gang.  \nOm en kvinne avviser deg s\u00e5 stikker du, du m\u00e5 ikke bli negativ og bli st\u00e5ende for \u00e5 kverulerer over hvorfor hun er s\u00e5 avvisende. Kan v\u00e6re mange grunner til at hun er dette. Er en jente interessert s\u00e5 vil hun m\u00f8te deg igjen:-D  \n  \nJeg har forresten blitt sjekket opp p\u00e5 gata i allefall en gang men da gikk jeg \u00e5 pratet i telefonen og karen snakket bare engelsk. Det var ok til \u00e5 begynne med men jeg var jo opptatt i telefonen og han tok ikke hintet om at jeg var opptatt og ikke ville forstyrres. Og n\u00e5r jeg endelig stoppet for \u00e5 snakke med han (fremdeles n\u00e5r jeg var i telefonen) s\u00e5 var det for \u00e5 avvise han skikkelig og han ble sur og ville kverulere. Skikkelig turn- of n\u00e5r karer blir s\u00e5 sure. Da blir det iallefall ikke noe p\u00e5 han tenkte jeg da. Hell no\\!  \n  \nMen absolutt kult \u00e5 bli sjekket opp p\u00e5 gata alts\u00e5.-D Masse kurdos for guts for \u00e5 pr\u00f8ve:-D Det liker jeg utrolig godt:-D Jeg vil ha mer av dette overalt i grunn:-D\n\nDet var till Missmilla ..( Rule 1: Don't listen to your single ass f\\*\\*\\*\\*\\*g girlfriends\u2026. :P )  \n  \nSpot on there :O)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5ce3db8-43f1-452a-81c6-7690ae2a76c0"}
+{"url": "http://www.adobe.com/no/howtobuy/buying-programs/government.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00302-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:54:20Z", "text": "# Offentlig sektor\n\n## Forbedring for alle. Enkelt og rimelig.\n\nAdobe Buying Programs gir offentlige organer av alle st\u00f8rrelser de kostnadseffektive alternativene og den kontrollen de trenger for \u00e5 kunne gi de rette Adobe-verkt\u00f8yene til de rette ansatte. Sluttresultatet er mer effektive arbeidsflyter og engasjerende opplevelser for brukerne.\n\n#### Adobe Buying Programs for offentlig sektor. *  \n### VIP-fordeler for offentlig sektor.\n\nAdobe Value Incentive Plan (VIP) er et abonnementsbasert lisensieringsprogram som s\u00f8rger for volumrabatter, umiddelbar utrullering og forenklet h\u00e5ndtering. Uansett om du bare trenger noen f\u00e5 lisenser eller flere hundre, s\u00e5 kan du spare penger samtidig med at alle i det offentlige organet eller avdelingen f\u00e5r tilgang til alle de verkt\u00f8yene de trenger. VIP inneholder et sentralisert h\u00e5ndteringsverkt\u00f8y som du kan bruke til \u00e5 h\u00e5ndtere lisenser og holde oversikt over lagringsplassen p\u00e5 en enkel og sikker m\u00e5te.\n\n##### Rask tilgang\n\n\n\n##### Valg av varighet\n\nOverhold budsjettsyklusene i det offentlige organet ved \u00e5 velge lengde p\u00e5 abonnementsperioden \u2013 ett \u00e5r, 18 m\u00e5neder eller mer.\n\n\n\n##### Fullstendig fleksibilitet\n\nOffentlige organer, avdelinger og arbeidsgrupper kan legge til og fjerne lisenser etter behov.\n\n### En plan som er skreddersydd for behovene til det store offentlige organet du tilh\u00f8rer.\n\nEn Adobe Enterprise Term Licensing Agreement (ETLA) er et fleksibelt innkj\u00f8psprogram som er utviklet for \u00e5 dekke behovene til store offentlige organer og organisasjoner. F\u00e5 budsjettforutsigbarhet over en tre\u00e5rsperiode \u2013 med \u00e9n \u00e5rlig betaling med forfall p\u00e5 samme dato hvert \u00e5r. Du f\u00e5r ogs\u00e5 Admin Console og bruk av Adobe Licensing Website, noe som s\u00f8rger for enkel utrullering, lisensoverholdelse og h\u00e5ndtering. I tillegg kan alle i det offentlige organet f\u00e5 tilgang til de nyeste Adobe-verkt\u00f8yene, -applikasjonene og -tjenestene. ETLA-er kan tilpasses slik at de passer til de spesifikke behovene til hver avdeling \u2013 med eller uten tjenester og lagringsplass.\n\nAdobe Buying Programs tilbyr skalerbare kj\u00f8psalternativer som forenkler lisensh\u00e5ndteringen og gir budsjettforutsigbarhet. Finn den ideelle planen som gir arbeidsgruppene de applikasjonene de trenger, og IT-avdelingen de sikre, tilpasningsbare utrulleringene de krever.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a10f5b4f-22c7-4807-a837-deae9263d592"}
+{"url": "http://www.andoy.kommune.no/politikk/andre-utvalg/arbeidsmiljoutvalget/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00538-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:10Z", "text": "Publisert 12.01.2016\n\nAlle virksomheter med mer enn 50 ansatte er p\u00e5lagt \u00e5 ha et arbeidsmilj\u00f8utvalg.\n\nAnd\u00f8y kommunes arbeidsmilj\u00f8utvalg best\u00e5r av f\u00f8lgende faste medlemmer:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "973fb3a1-6b6a-4f19-accb-379918ff8af7"}
+{"url": "http://viruset.no/delta-homes-exe/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00218-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:21Z", "text": "# Hva er delta-homes.exe? B\u00f8r jeg fjerne det?\n\nOlivia Morelli -  - 2015-05-31\n\ndelta-homes.exe er et ondsinnet program som kan installeres p\u00e5 datamaskinen din uten at du er klar over det. Denne filen er imidlertid ikke den eneste som kan oppdages p\u00e5 systemet ettersom den spres sammen med delta-homes.com. Denne s\u00f8kemotoren har allerede blitt merket som en nettleserkaprer eller et potensielt u\u00f8nsket program. Etter at dette programmet er oppdaget i nettleseren anbefales det derfor at man kj\u00f8rer et fullstendig systemskann med en oppdatert anti-spionvare. Dette hjelper dessuten med \u00e5 fjerne delta-homes.exe og andre ondsinnede, tilknyttede filer.\n\nDersom du allerede har oppdaget delta-homes.com i Internet Explorer, Mozilla Firefox, Google Chrome eller andre nettlesere, betyr det at systemet ditt er kapret av et potensielt u\u00f8nsket program. Normalt spres slike programmer som en ekstrakomponent i en pakke med freeware- og shareware-programmer. Folk kan enkelt hindre infiltrering, men dette krever oppmerksom installasjon av alle programmer som spres p\u00e5 internett. Det er nettopp uoppmerksom installasjon som hjelper adware, nettleserkaprere og lignende potensielt u\u00f8nskede programmer \u00e5 opprettholde et h\u00f8yt distribusjonsniv\u00e5. Dersom du virkelig har lyst til \u00e5 forhindre infiltrering av disse programmene, m\u00e5 du glemme rask, standard eller anbefalt installasjon av freeware-programmet. I stedet b\u00f8r du velge tilpasset eller avansert installasjon og f\u00f8lge med p\u00e5 hvert steg av installasjonen.\n\nDersom Delta Homes klarer \u00e5 kapre systemet, bruker det delta-homes.exe for \u00e5 starte seg selv s\u00e5 snart PC-en startes p\u00e5 nytt. I tillegg blokkerer det Google, Yahoo eller andre popul\u00e6re nettlesere for \u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 vise sine endrede s\u00f8keresultater til offeret. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at dette f\u00f8rer til tvilsomme nettsider som kan brukes for \u00e5 spre malware og andre virus. For \u00e5 unng\u00e5 dette, b\u00f8r du skanne datamaskinen din med et av f\u00f8lgende programmer og fjerne infiserte/mistenkelige filer: Reimage, Plumbytes Anti-MalwareWebroot SecureAnywhere AntiVirus, Malwarebytes Anti Malware.\n\nKonklusjon - filstatus\n\nfarlig fil\n\nViruset.no research senter samler og sjekker all informasjon som er relatert til delta-homes.exe. Vi sp\u00f8r oss selv, kan denne filen v\u00e6re ondsinnet? Er dette filnavnet brukt av Malware? Og lignende. Statusen p\u00e5 filene er ut ifra v\u00e5r egen opfattelse, som kommer fra v\u00e5re utviklere Dangerous file status betyr at filen er en trussel mot systemet ditt. F\u00f8lg disse r\u00e5dene\n\n**r\u00e5d**  \nHvis PC\\`n din virker litt svak, eller du er plaget av u\u00f8nsket reklame og omdirigering til ukjente websider, anbefaler vi p\u00e5 det sterkeste at du scanner den med et anerkjent anti-spywear program. Gj\u00f8r noen GRATIS scan tester for \u00e5 sjekke systemet etter u\u00f8nskede programmer som kanskje er ansvarlig for disse problemene.\n\nVi samarbeider med utviklerne av noen av produktene som nevnes p\u00e5 nettsiden v\u00e5r. Les mer om dette i Bruksavtalen.  \nVed \u00e5 laste ned noen av de vedlagte anti-software programmene aksepterer du v\u00e5r personvern og bruksavtale.\n\nGj\u00f8r det n\u00e5\\!\n\nKompatibel med **Microsoft Windows** Kompatibel med **OS X**  \n  \nHva gj\u00f8r jeg hvis det mislykkes?  \nHvis du ikke klarer \u00e5 fjerne infeksjonen ved bruk av Reimage, bes du om \u00e5 sende inn et sp\u00f8rsm\u00e5l til kundest\u00f8tte med s\u00e5 mange detaljer som mulig.\n\n \\#\n\nReimage er et anbefalt verkt\u00f8y for scanning av systemet for \u00e5 finne mulige trussler eller farlige programmer. Pr\u00f8veversjonen av produktet kan finne trussler i systemet ditt.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "98640b4a-ad04-4bc2-9739-d2dc221596d2"}
+{"url": "https://www.tipico.com/dk/online-sportsvaeddemaal/tennis/davis-cup/sson-vddemal/g274910/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T13:03:30Z", "text": " Tipico Co. Ltd. er registreret med adressen \"Portomaso Business Tower\", St. Julians STJ 4011, Malta. Tipico Co. Ltd. reguleres og licenseres af Malta Gaming Authority (MGA). Denne offentlige tilsynsmyndighed har ansvaret for tilsyn med alle typer gambling, som er baseret p\u00e5 Malta. Tipico Co. Ltd. har haft licensnummer MGA/CL2/180/2004 siden 1. marts, 2005.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0c5c725-6996-49d7-bb01-0dd87d13bb4a"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/stranda-skule-utviding-og-ny-volleyballhall-totalentreprise/101525", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00218-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:35:00Z", "text": "#   Anbud  Stranda skule, utviding og ny volleyballhall. totalentreprise.   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 15. Juni 2010\n\nStranda skule i Sund kommune skal utvidast med omlag 1200 m2 brutto, og det skal byggjast ny volleyballhall p\u00e5 omlag 1100 m2 brutto.  \nProsjektet skal gjennomf\u00f8rast i totalentreprise, i ein avgrensa totalentreprisekonkurranse med 5 - 7 deltakarar.  \nFrist for inlevering av s\u00f8knad om prekvalifisering er tirsdag 10. august 2010, kl 12.00.  \nInnleveringsstad er :  \nSund kommune  \nSund senter  \nPostboks 23  \n5371 Skogsv\u00e5g  \nKonkurransegrunnlag for totalentreprisen blir sendt ut til dei prekvalifiserte deltakarane primo september, og frist for innlevering av tilbod er primo desember.  \nByggjestart er i mai 2011, og prosjektet skal takast i bruk sommaren 2012.\n\n**Arkitekt, Entrepren\u00f8r, Prosjektleder, Snekker\n\n**Skogsv\u00e5g, Hordaland\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ad58d74-2d76-470c-9e7f-5282f6fd1205"}
+{"url": "http://lfps-ostfold.no/?p=586", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00081-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:51Z", "text": "# Om statiner. (kolesterolsenkende medisiner)\n\nPublisert 12. juli, 2011\n\n##### Vi takker for utfyllende mail fra Ragnhild Skovly Hartviksen vedr\u00f8rende kolesterolsenkende medisiner statiner, og legger den ut til alle v\u00e5re medlemmer.\n\nHei\\!\n\n \nP\u00e5 sommeravslutning p\u00e5 Quality ble det snakk om kolesterolmedisin og polio, at en skulle v\u00e6re forsiktig med det. En kan finne masse om kolesterolmedisin og polio. Nedenfor har jeg lagt ved en link (det finns mange nettsider som omhandler dette temaet) som omhandler noe vedr. dette tema, hvis en klikker p\u00e5 linkene i artikkelen, s\u00e5 f\u00e5r en lest litt om dette temaet.\n\n \nhttp://www.postpolio.dk/p/index.php?option=com\\_content\\&view=article\\&id=389:ny-viden-om-kolesterolmedicin-og-muskelproblemer\\&catid=17:forskning-vedr-postpolio\\&Itemid=133 \n\n \nJeg har sett p\u00e5 flere sider vedr. dette tema, s\u00e5 jeg har satt opp en oversikt nedenfor som viser noe av det en skal v\u00e6re passe litt p\u00e5. LFPS sentralt b\u00f8r nok ta dette opp med fagr\u00e5det, fint med henvendelse fra LFPS \u00d8stfold til LFPS sentralt om dette temaet.\n\n \nKolesterolsenkende medisiner\n\n\u00b7 Statin\n\n  - Effektiv for \u00e5 senke kolesterolniv\u00e5et\n  - Forebygger hjerteanfall og slagtilfeller\n  - En av de mest effektive og alminnelige ordinerte legemidler\n  - Ikke risikofri\n      - Den mest alminnelige bivirkningen er muskelsmerter\n      - Stoffer som bl.a. Lipitor, Zocor, Crestor, Mevacor brukes for raskt \u00e5 senke dannelse av kolesterol slik at mengden av kolesterol i blodet og musklene faller. Mengden av Geranylgeranyl pyrophosphate er et kjemisk stoff som er ansvarlig for \u00e5 forebygge muskelproblemer faller ogs\u00e5 slik at det ikke fungerer som det normalt skal gj\u00f8re.\n      - Fallet av Geranylgeranyl pyrophosphate er sannsynligvis \u00e5rsaken til muskel-relaterte problemer\n      - Det er tilsynelatende et gen som blir aktivert i kroppens muskler, hvis det er et fall i den normale funksjonen av det kemiske stoffet som er nevnt ovenfor. Genet produserer et stoff som forhindrer musklene i \u00e5 restiturere / gjennombygge seg selv etter bruk, s\u00e5 musklene ikke lengre kan reparere alminnelig slitasje. Men dette gjelder ikke for alle\n      - Kan f\u00f8re til \u00f8kt \u00f8mhet i musklene\n      - Lave doser f\u00f8rer sjeldent til problemer, men muskelproblemene kan \u00f8ke i takt med h\u00f8yere og hyppigere dosering\n  - Polipasienter har mindre kraft i poliop\u00e5virkede deler av korppen og en \u00f8kt muskelsvakhet kan inneb\u00e6re st\u00f8rre konsekvenser i form av funksjonstap enn hos en person med noral styrke.\n  - Det finnes allikevel anledning til p\u00e5passelig medicinering med statiner hvis man har postpolio. Det inneb\u00e6rer:\n      - at det skal v\u00e6re behov for statinbehandlingen\n      - at ved p\u00e5begynt statinbehandling skal leg og pasient v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 utvikling av muskelsvakhet\n      - at hvis muskelsvakhet opprer ved statinbehandling skal \u00e5rsaken til dette unders\u00f8kes. Behovet for medicineringen skal verificeres og eventuelt skal medicineringen stanses en periode, for \u00e5 avgj\u00f8re om statinbivirkning foreligger.\n      - Ved tvil om behandling med statiner og muskelsvakhet, n\u00e5r man har postpolio, skal pasienten kontakte sin postpoliomottakelse for r\u00e5d\n  - Mange leger er ikke klar over de sjeldne bivirkningene ved bruk av statin\n  - Andre og mer sjeldne bivirkninger i preparatomtalene er blant andre, tretthet, s\u00f8vnforstyrrelser, vekttap, feber, depresjon og seksuell dysfunksjon. En alvorlig form for myopati er rhabdomyolyse, hvor muskelcellene brytes ned. Tilstanden kan f\u00f8re til nyresvikt.\n  - Mangelfull forskning\n  - Bivirkninger kan kommer uker og m\u00e5neder etter oppstart av satiner\n  - Studier har vist at det kan ta m\u00e5neder og \u00e5r f\u00f8r enkelte av de mest alvorlige bivirkningene forsvinner etter seponering.\n  - Hos noen f\u00e5 kan plagene bli kroniske.\n  - Alvorlige bivirkningter er doseavhengig og kan til en viss grad variere fra et statin til et annet.\n  - Underliggende genetisk disposisjon kan medvirke eller bli trigget\n  - Bivirkninger kan ogs\u00e5 komme ved lave doser.\n  - Den amerikanske forskeren Beatrice Golomb har i syv \u00e5r studert statiner. Hun har dokumentert bivirkninger som blant annet muskelsvekkelse, tretthet og kognitive problemer.\n  - Ravnskov viser til en BMJ-studie (Hippisley-Cox og Coupland), som fant at statinbruk er forbundet med bivirkninger som svekket leverfunksjon, akutt nyresvikt, muskelskader og gr\u00e5 st\u00e6r.\n  - Statiner foreligger i to kjemiske former i blodet, en syre- og en laktonform. Hos en del pasienter viser det seg at muskelsmerter er forbundet med h\u00f8yt lakton-niv\u00e5.\n  - Risikofaktorer for statinrelaterte muskelplager\n      - Eldre\n      - Kvinner\n      - Lav vekt\n      - Multisystemisk sykdom\n      - Lavt stoffskifte\n      - Alkoholisme\n      - Postoperative pasienter etter store kirurgiske inngrep\n      - Hard fysisk trening\n      - H\u00f8ye doser\n      - Interaksjoner med andre legemidler som bl.a. immunsupprimerende medikamenter\n      - Fibrater\n      - Soppmidler\n      - kalsiumantagonister\n\n\u00a0\nHa en god sommer\n\n \n\n\u00a0\nPublisert i Poliostoff\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06865610-f850-4efd-8cc0-b8d71694dad7"}
+{"url": "http://www.turjenter.no/author/astridfurholt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00081-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:39:22Z", "text": "# BID: user\\_39\n\n# QID: 39\n\n#### Astrid Furholt\n\n#### Publisert 21.10.16\n\n#### Astrid Furholt\n\n#### Publisert 21.10.16\n\n#### Astrid Furholt\n\n#### Publisert 21.10.16\n\n\n\nAstrid Furholt\n\nAstrid Furholt\nF\u00f8dested: Vegusdal p\u00e5 S\u00f8rlandet, bor n\u00e5 i Oslo\n\nDrivkraften min henter jeg fra samtaler jeg har hatt med mennesker p\u00e5 slutten av livet, i jobben min som kreftsykepleier. Ofte liv som avsluttes altfor tidlig. Samtalene handler om livserkjennelser, og hva de ville ha gjort om igjen hvis de fikk en sjanse til.\n\nMange handlet om \"\u00e5 v\u00e5ge mer,\" \"g\u00e5 for dr\u00f8mmene sine\", \"ikke la andre mennesker styre hva du skal gj\u00f8re\", og \"begrense deg med velmenende r\u00e5d \" \"Ikke utsett\", siden kommer kanskje aldri.  \nMen den ene samtalen som har blitt mitt livsmotto er; \"Du m\u00e5 leve mens du er i live, Astrid\", og det er det alt dette handler om for meg\\!\n\nJeg vil leve mens jeg er i live, derfor forbereder og jobber jeg n\u00e5 mot min store dr\u00f8m, en lang og krevende tur i Antarktis.\n\n***Dr\u00f8mmen er \u00e5 bli f\u00f8rste dame til \u00e5 g\u00e5 Roald Amundsens rute til Sydpolen. Planen er \u00e5 dra i oktober 2017.***\n\nTuren er p\u00e5 1350 km, og vil g\u00e5 over 70 dager. Planen er \u00e5 g\u00e5 den uten \u00e5 legge ut depoter, eller bruke hjelpemidler som vindseil og lignende. Gjennomsnittstemperaturen vil v\u00e6re minus 40 grader.  \nTuren g\u00e5r fra Hvalbukta, opp gjennom Axel Heibergbreen fra 700 moh til 3000 moh p\u00e5 bare 55 km.  \nOver Djevelens dansegulv, (navnet gav Amundsen stedet pga alle sprekkene) Videre opp til turens h\u00f8yeste punkt Titan Domen p\u00e5 3200 moh og inn til Sydpolpunktet p\u00e5 2800 moh.  \nStartvekten p\u00e5 pulken min vil v\u00e6re 120 kg, og den vil bli ca 1 kg lettere pr dag.  \n***Dr\u00f8mmen min kan virke noen nummer for stor, men jeg tror det er mulig\\!***\n\nEtter \u00e5 ha v\u00e6rt mye p\u00e5 tur i den norske fjellheim over flere \u00e5r, og krysset Gr\u00f8nlandsisen h\u00f8sten 2011, kom tankene om \u00e5 engang g\u00e5 til Sydpolen. Det var starten p\u00e5 dr\u00f8mmen som har tatt lang tid \u00e5 forme, og ogs\u00e5 bygge seg opp til, gjennom flere ekspedisjoner og mye trening..\n\nJeg har krysset den 3. St\u00f8rste isbreen i verden som ligger i Patagonia, Chile, i Andesfjellene. Kj\u00f8rt hundespann p\u00e5 Gr\u00f8nland. Og g\u00e5tt Spitsbergen p\u00e5 langs sammen med B\u00f8rge Ousland.\n\nTuren sammen med B\u00f8rge ble vendepunktet mitt, det var f\u00f8rst etter det jeg bestemte meg for at n\u00e5 var tiden inne til \u00e5 sette i gang \u00e5 g\u00e5 for dr\u00f8mmen p\u00e5 alvor.  \nB\u00f8rge spurte meg nemlig p\u00e5 vei hjem fra turen, \"Hva er din store dr\u00f8m Astrid\"? Da satte jeg ord p\u00e5 dr\u00f8mmen min for f\u00f8rste gang\\! \"En lang og krevende tur i Antarktis er min store dr\u00f8m\"  \nB\u00f8rge hjalp meg \u00e5 finne rute, og da var det bare \u00e5 sette i gang\\!\n\nEtter det har tankene mine kvernet om Sydpolprosjektet mitt 24/7. De slipper ikke taket, de gir meg ikke pauser, jeg er alltid innom ett eller annet, til og med n\u00e5r jeg sover. Dette er dr\u00f8mmen som gir meg hjertebank, og som gj\u00f8r meg engasjert. Det er dr\u00f8mmen som f\u00e5r meg til \u00e5 v\u00e5ge meg utp\u00e5 ting jeg aldri hadde trodd jeg kom til \u00e5 gj\u00f8re\\!\n\nJeg har jobbet med planleggingen og forberedelser av turen n\u00e5 i 2 \u00e5r allerede, og det er enormt mye som skal p\u00e5 plass. Det sies at 80 % av turen er forberedelsene, og det begynner jeg \u00e5 forst\u00e5 omfanget av. Det er s\u00e5 utrolig mye man hele tiden m\u00e5 tenke p\u00e5 og jobbe med, for \u00e5 finne sin vei frem mot m\u00e5let. Og veien er ikke rett, det kan jeg love dere\\!  \nG\u00e5r du med en stor dr\u00f8m innabords, som enda ikke har sett dagens lys?\n\nKanskje du vil finne glede og inspirasjon til \u00e5 v\u00e5ge deg utp\u00e5, gjennom \u00e5 f\u00f8lge meg gjennom mine forberedelsene til ekspedisjonen min. Du vil se at det ikke bare er oppturer, men ogs\u00e5 motgang og utfordringer i fleng.  \nDu vil f\u00e5 h\u00f8re om alle tingene jeg ikke kan, som m\u00e5 l\u00e6res. Sponsorarbeid som er b\u00e5de vanskelig og spennende. Alle utfordringene p\u00e5 mange ulike plan, som til sammen blir min store ekspedisjon.  \nJeg vil fortelle deg om dager med tvil, og om dager jeg tenker at dette aldri vil g\u00e5, men ogs\u00e5 hvordan jeg har l\u00e6rt meg \u00e5 ikke dvele lenge med de tankene, men n\u00e6re tanker som gir fremdrift og ikke stagnasjon.  \nN\u00e5r dr\u00f8mmen er sterk nok, s\u00e5 er det utrolig hvor mange runder man er villig til \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 finne den veien som f\u00e5r deg videre mot m\u00e5let.\n\n\\#finndinsydpol har blitt min greie. Jeg tror alle har \"et eget sydpolm\u00e5l\", eller en dr\u00f8m de har lyst til \u00e5 f\u00f8lge. Men kanskje du som meg har latt \"egne begrensninger\" stoppe deg, akkurat som mine pasienter fortalte de hadde gjort.\n\nJeg har valgt \u00e5 bryte ut av mitt tidligere m\u00f8nster, \u00e5 g\u00e5 for den st\u00f8rste og vanskeligste dr\u00f8mmen av alle. Jeg vil leve mens jeg er i live, og jeg skal f\u00f8lge min Sydpoldr\u00f8m. Jeg skal snu de steiner som m\u00e5 snues inntil jeg er i m\u00e5l. Og for en utrolig morsom reise det er, og v\u00e6re underveis mot sin egen dr\u00f8m.\n\nDu kan f\u00f8lg med meg p\u00e5 bloggene her fremover, jeg vil gjerne dele mine erfaring, og jeg h\u00e5per du finner din Sydpol\\!  \n\\#finndinsydpol\n\nEller bli med p\u00e5 turinnsamlingen min p\u00e5: www.finndinsydpol.no og f\u00e5 bildet ditt p\u00e5 min ekspedisjonspulk\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f95bc180-cf53-4744-8a4c-72f9bdcddd7a"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/--Vi-trenger-Borten-Moe-70686b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:14Z", "text": "  - \n    \n     Etter en sjelden frihelg p\u00e5 ski i Chamonix var Roar Lima Gr\u00f8deland tilbake til hverdagen p\u00e5 g\u00e5rden med beskj\u00e6ring av tre og rydding av greiner sammen med svigerfaren Magnar Gr\u00f8deland.  FOTO: Anders Minge \n\n# \\- Vi trenger Borten Moe\n\nBonde og lokalpolitiker Roar Lima Gr\u00f8deland mener Senterpartiet trenger Ola Borten Moe og h\u00e5per at valget vil flytte oppmerksomheten fra person til politikk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c02e408-36ac-4c71-9d68-d93cc796c6fd"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g2104645-d320990-Reviews-PER_AQUUM_Huvafen_Fushi-Huvafen_Fushi_Island.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00366-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:37:37Z", "text": "\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a08\u00a0642 - kr\u00a023\u00a0048 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:5 stjerne \u2014 PER AQUUM Huvafen Fushi 5\\*\n\n\n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, MrandMrsSmith, Orbitz, Hotels.com, Travelocity og Jetsetter slik at du trygt kan bestille fra PER AQUUM Huvafen Fushi. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0194ad5-1860-4a49-896f-b124bbbdbec9"}
+{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/mat/article744678.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:43Z", "text": "## Dagens rett: Texmexspyd\n\n### En enkel og krydret rett for hele familien. Enkel \u00e5 tilberede, enkel \u00e5 grille og enkelt \u00e5 f\u00e5 barna til \u00e5 spise.\n\nOppdatert 13.3.12\n\nPublisert 3.7.09\n\n\n\nLinn Merete Rogn\u00f8\n\n#### Lar du urtene bare st\u00e5 slik?\n\nDa b\u00f8r du sjekke ut disse \u00e5tte urte-triksene.\n\n##### Tidsforbruk: under 20 min  \nVanskelighetsgrad: lett  \nPorsjoner: 4\n\n  \n  \n**Ingredienser:**  \n  \n400 g ytrefilet av svin  \n200 g fersk chorizop\u00f8lse  \n1 stk. r\u00f8d paprika  \n2 stk. maiskolbe  \n1 stk. r\u00f8dl\u00f8k  \n1 dl olje  \n1 pose tacokrydder  \n4 stk. grillspyd  \n  \n**Fremgangsm\u00e5te:**  \n  \n1\\. Tr\u00e6 kj\u00f8tt og gr\u00f8nnsaker/frukt i passende biter vekselvis p\u00e5 spyd.  \n  \n2\\. R\u00f8r krydderet inn i oljen og pensle den p\u00e5 spydene.  \n  \n3\\. Grill spydene p\u00e5 alle sider i ca 10 minutter til sammen.  \n  \nServeres sammen med salsa og nachos, og evt ris.  \n  \n\n  - Dagens middagstips er levert i samarbeid med www.mat.no.  \n      \n\n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f847c61a-6c34-4261-991f-4141048114c3"}
+{"url": "http://www.arkitektbedriftene.no/personvern", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:30Z", "text": "# Personvern\n\nArkitektbedriftene tar hensyn til personvern og lagrer kun den informasjon som er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne tilby de tjenester vi tilbyr.\n\n### Meld skade\n\nVed innmeldt skade lagres ikke **personskader** i v\u00e5r database. B\u00e5de opplastede filer\u00a0og innfylte data overf\u00f8res direkte til Tryg ved hjelp av en sikker forbindelse (https).\n\nInnmeldte **ansvarsskader** lagres i v\u00e5rt system med den hensikt \u00e5 bist\u00e5 kunden/medlemmet ved behov, og for at vi skal kunne uthente statistikk p\u00e5 ansvarsskader. For hver ansvarsskade defineres parametere som kategoriserer type skade.\u00a0B\u00e5de opplastede filer\u00a0og innfylte data overf\u00f8res direkte til Tryg ved hjelp av en sikker forbindelse (https).\n\n\u00a0\n### Lagring av informasjon om ansatte\n\nDet lagres informasjon om alle ansatte. Dette brukes som underlag ved generering av n\u00f8dvendige dokumenter\u00a0(f.eks forsikringsoversikt), men ogs\u00e5 ved statistikk. For ansatte lagrer vi typisk informasjon om: utdanningsniv\u00e5, eksamens\u00e5r, fagomr\u00e5de, f\u00f8dsels\u00e5r, l\u00f8nn, eierskap, lederskap, stillingsprosent. Vi lagrer ikke personnummer, kun f\u00f8dselsdato.\n\n### Tilgang\n\nAlle ansatte har brukernavn og passord. Passord genereres og lagres kryptert i v\u00e5r database. Hver ansatt kan endre sitt passord selv. Det er kun daglig leder som har tilgang til alle funksjoner i portalen.\n\n## Kort om oss\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d556330e-cb7e-429d-8d6b-b6c36a287bcc"}
+{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/bruktbil/article814322.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:28:20Z", "text": "# Motorfeil\n\n## Dette bilmerket er best i ny unders\u00f8kelse\n\n### Bilene med flest og f\u00e6rrest motorfeil.\n\n\n\nBEST: Ett bilmerke skiller seg klart ut i positiv forstand. FOTO: Produsent\n\nMartin Jansen,\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 27.1.13\n\nMotorhavari er noe man absolutt ikke \u00f8nsker \u00e5 bli utsatt for, og er du ute etter en bruktbil med minst mulig motortr\u00f8bbel er det Honda du skal velge. I hvert fall \u00e5 d\u00f8mme etter statistikk fra det britiske garantiselskapet Warranty Direct.\n\nSelskapet har spesialisert seg p\u00e5 \u00e5 selge garantier p\u00e5 biler der fabrikksgarantien er utl\u00f8pt til bileiere som \u00f8nsker \u00e5 forsikre seg mot uforutsette verkstedregninger. Resultatene i unders\u00f8kelsen er basert p\u00e5 data fra 50 000 tilfeller i Warranty Directs database, og omfatter eldre og brukte biler uten fabrikkgaranti. Det sies ingenting om hvor gamle biler det er snakk om eller hvilke motorer.\n\n\\- Motorhavari er noe de fleste bileiere frykter fordi det fort blir veldig kostbart, sier Duncan McClure Fisher, administrerende direkt\u00f8r i Warranty Direct.\n\nHan viser til to tilfeller der motorfeil p\u00e5 en Range Rover Vogue og en Range Rover Sport har utl\u00f8st garantier p\u00e5 henholdsvis 13 000 og 14 850 britiske pund.\n\nSuverent best i garantistatistikken fra selskapet er Honda, som har de mest p\u00e5litelige motorene, if\u00f8lge statistikken. Kun \u00e9n av 344 biler er registert med feil p\u00e5 motor. P\u00e5 den neste plassen f\u00f8lger Toyota. \u00c9n av 171 biler er registrert med motorfeil. Deretter f\u00f8lger Mercedes.\n\nMercedes forsvarer s\u00e5ledes tyskernes \u00e6re i den britiske statitsikken. For \u00f8vrig st\u00e5r det d\u00e5rlig til. Aller verst er notorisk beryktede MG Rover. \u00c9n av 13 biler er registrert med motorfeil. Men deretter f\u00f8lger tysk premium.\n\n\n\n \nP\u00c5LITELIG: Honda har de mest p\u00e5litelige motorene, if\u00f8lge statistikken fra garantiselskapet. FOTO: Produsent\n\n\n\n#### \\- 71 prosent sjanse for at denne bryter sammen\n\nGeir Svardal\n\n#### Auda, Audi\\!\n\nP\u00e5 plassen etter MG Rover f\u00f8lger Audi med en feilprosent p\u00e5 3,71. \u00c9n av 27 biler er registrert med motorfeil i Warranty Directs statistikk. Heller ikke BMW kommer gunstig ut.\n\n\\- Det er selvsagt lite hyggelig lesning, men det er viktig \u00e5 f\u00e5 med seg at unders\u00f8kelsen gjelder brukte og eldre biler, og ikke nye biler med fabrikksgaranti, sier Marius Tegneby, Audis infomasjonssjef hos Harald A. M\u00f8ller.\n\n\\- Warranty Directs statistikk er ikke en direkte oversikt over antall feil. Pris p\u00e5 reparasjon og hvor lang tid bilen st\u00e5r p\u00e5 verksted er ogs\u00e5 en faktor i deres oppsett, sier Tegneby.\n\nAudi kom ogs\u00e5 d\u00e5rlig ut i en unders\u00f8kelse fra Warranty Direct p\u00e5 tampen av fjor\u00e5ret. I anledning 15-\u00e5rsjubileet utarbeidet selskapet en liste over de mest og minst holdbare bilene gjennom disse \u00e5rene. Blant bilene med mest feil var eldre versjoner av Audi RS6 og Audi Allroad - RS6 var s\u00e5gar verst.\n\nAudi har imidlertid gjort det langt bedre i unders\u00f8kelser som har omfattet nyere biler.\n\n\n\n \n#### De mest p\u00e5litelige motorene\n\n|            |                 |              |\n| ---------- | --------------- | ------------ |\n| **Merke**  | **Feilprosent** | **Feilrate** |\n| Honda      | 0,29 %          | 1 av 344     |\n| Toyota     | 0,58 %          | 1 av 171     |\n| Mercedes   | 0,84 %          | 1 av 119     |\n| Volvo      | 0,90 %          | 1 av 111     |\n| Jaguar     | 0,98 %          | 1 av 103     |\n| Lexus      | 0,99 %          | 1 av 101     |\n| Fiat       | 1,17 %          | 1 av 85      |\n| Ford       | 1,25 %          | 1 av 80      |\n| Nissan     | 1,32 %          | 1 av 76      |\n| Land Rover | 1,38 %          | 1 av 72      |\n\n\n\n \n#### De 10 minst p\u00e5litelige motorene\n\n|               |                 |              |\n| ------------- | --------------- | ------------ |\n| **Merke**     | **Feilprosent** | **Feilrate** |\n| MG Rover      | 7,88 %          | 1 av 13      |\n| Audi          | 3,71 %          | 1 av 27      |\n| MINI          | 2,51 %          | 1 av 40      |\n| Saab          | 2,49 %          | 1 av 40      |\n| Vauxhall/Opel | 2,46 %          | 1 av 41      |\n| Peugeot       | 2, 26 %         | 1 av 44      |\n| BMW           | 2,20 %          | 1 av 45      |\n| Renault       | 2,13 %          | 1 av 46      |\n| Volkswagen    | 1,91 %          | 1 av 52      |\n| Mitsubishi    | 1,70 %          | 1 av 59      |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "030b3d25-4fde-4c9e-90f4-b5d83ddbe505"}
+{"url": "http://docplayer.me/238940-Flerspraklig-du-kan-mer-enn-du-tror-det-er-kult-med-sprak.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:48:02Z", "text": "...31 IV Flerspr\u00e5klig?\")\n\n3 Innledning \u00abEine Melange, bitte\u00bb \u00e5 knytte kontakter ved hjelp av spr\u00e5k V\u00e5r klassekamerat Erik har velbrukte tursko, og det har ogs\u00e5 hans pappa. De bruker mye av tiden i Eriks skoleferier til \u00e5 dra p\u00e5 tur, helst i utlandet. Det er fordi de ser og opplever mye mer ved \u00e5 reise p\u00e5 den m\u00e5ten, enn om de skulle tatt bil, tog eller fly, eller bare ligge og late seg p\u00e5 en strand. P\u00e5 veien treffer de alltid p\u00e5 trivelige og gjestvennlige mennesker. Forrige sommer vandret de gjennom \u00d8sterrike. Erik skrev ned noe av det de opplevde p\u00e5 reisen, f.eks. s\u00e5 han hvor nyttig og fint det er \u00e5 kunne si noe p\u00e5 et fremmed spr\u00e5k: Eine Melange, bitte er \u00f8sterriksk tysk, og betyr En kaffe latte, takk. Vi var p\u00e5 tur i \u00d8sterrike, og kom til et sted med mange turister. I butikker og p\u00e5 caf\u00e9er fors\u00f8kte turistene bare \u00e5 snakke sitt eget spr\u00e5k, og kommuniserte med hender og f\u00f8tter for \u00e5 gj\u00f8re klar hva de ville ha. Jeg opplevde for eksempel en kvinne som kom inn p\u00e5 en caf\u00e9 og ropte befalende: Kaffe\\!. Servitrisen spurte vennlig: Hva slags kaffe skal du ha? Kvinnen virket forundret, og sa ganske skarpt: Kaffe\\!. Hun visste \u00e5penbart ikke at man i \u00d8sterrike ikke bare bestiller kaffe. Denne kvinnen m\u00e5 ha v\u00e6rt veldig ensom i \u00d8sterrike fordi hun tydeligvis ikke forsto ett ord tysk, og ikke ville forst\u00e5 heller. Hun trodde \u00e5penbart at \u00f8sterrikerne m\u00e5tte forst\u00e5 henne. Men tilbake til Eine Melange, bitte. Vi gikk p\u00e5 en caf\u00e9, og ba mannen bak disken om \u00e5 f\u00e5 Zweimal Melange, bitte. Vi hadde sett dette uttrykket i en reiseh\u00e5ndbok tidligere. Smart som min pappa er, har han den alltid med seg. Servit\u00f8ren ble s\u00e5 glad for at en utlending kom p\u00e5 hans caf\u00e9, og gjorde sitt beste for \u00e5 bestille sin kaffe p\u00e5 tysk, at han spontant stilte et glass med kirseb\u00e6rbrennevin ved siden av pappa sin kaffe en vane som ofte forekommer i \u00d8sterrike og sa kjapt noe hyggelig p\u00e5 tysk. Det kunne bare bety: Jeg er s\u00e5 glad for at dere bestiller kaffen deres p\u00e5 tysk at jeg vil by p\u00e5 et glass kirseb\u00e6rbrennevin. S\u00e5 satt servit\u00f8ren og vi i en halvtime, og snakket sammen over en kopp kaffe og kirseb\u00e6rbrennevin. Servit\u00f8ren fortalte at han hadde bodd i Norge i noen \u00e5r, og kunne ogs\u00e5 snakke litt norsk. Dere ser alts\u00e5 at vi hadde det veldig morsomt etter at vi gjorde v\u00e5rt beste for \u00e5 snakke landets spr\u00e5k. Og man kan v\u00e6re veldig ensom utenlands om man g\u00e5r ut ifra at alle m\u00e5 kunne snakke det spr\u00e5ket man selv snakker. Eriks opplevelser gjelder ogs\u00e5 i st\u00f8rre sammenhenger. En mye brukt engelsk talem\u00e5te lyder: I buy in my language, I sell in yours\\! Det vil si: vil du oppn\u00e5 noe, s\u00e5 tilpass deg, ogs\u00e5 spr\u00e5klig sett, til dine kunder. Det vil kunne skape en god og hyggelig atmosf\u00e6re. Og om atmosf\u00e6ren er god, g\u00e5r ogs\u00e5 forretningene smidigere. Derfor er det viktig \u00e5 g\u00e5 ut ifra at ikke alle kan eller vil snakke engelsk. En sak til ta gjerne med en ordbok i bagasjen. Den kan alltids komme godt med\\! Denne brosjyren handler om hvor praktisk, og fremfor alt hvor kult det er \u00e5 kunne snakke et fremmed spr\u00e5k. Den inneholder mye spennende informasjon om spr\u00e5k, der iblant de som snakkes i Norge, og andre beslektede eller mer ukjente spr\u00e5k. I tillegg finner du mange forskjellige oppgaver rundt temaet fremmede spr\u00e5k. Du vil nok oppdage at du allerede kan og vet mye mer enn du kanskje tror\\! Da setter vi i gang\\! Goethe-Institut i Norge 3\n\n\n\n4 II Undervisningsid\u00e9er A Spr\u00e5kmirakel\\!?\\! En unders\u00f8kelse Mine spr\u00e5kkunnskaper a) Her skal vi fors\u00f8ke \u00e5 finne ut hvilke spr\u00e5kkunnskaper du allerede har. F\u00f8rst skal du f\u00e5 svare p\u00e5 noen sp\u00f8rsm\u00e5l. 1. Hvilket spr\u00e5k bruker du oftest hjemme? Det kan alts\u00e5 v\u00e5re alt mulig. Om du snakker mest norsk hjemme, fyller du ut det, eller om du snakker urdu eller svensk, s\u00e5 fyller du ut det. 2. Hvilket annet spr\u00e5k/hvilke andre spr\u00e5k anvender du iblant? 3. Hvilket spr\u00e5k/hvilke spr\u00e5k snakker foreldrene dine? 4. Hvilket spr\u00e5k/hvilke spr\u00e5k snakker dine besteforeldre? b) Nedenfor skal du fylle ut hvilket spr\u00e5k du snakker med hvilke personer. Sett bare en strek bak sp\u00f8rsm\u00e5let som ikke er relevant for deg (f.eks. om du ikke har noen s\u00f8sken). 1. Med mamma snakker jeg 2. Med pappa snakker jeg 3. Med min s\u00f8ster/bror, mine s\u00f8sken snakker jeg 4. Med mine venner snakker jeg c) N\u00e5 skal du f\u00e5 svare p\u00e5 noen sp\u00f8rsm\u00e5l om situasjoner der du kan m\u00f8te p\u00e5 fremmede spr\u00e5k. 1. Har du en venn(inne) eller venn(inn)er som snakker et spr\u00e5k hjemme du ikke forst\u00e5r? q Ja, de snakker q Nei, de snakker 2. Har du noen gang v\u00e6rt i et land der du ikke forsto spr\u00e5ket? q Ja, i q Nei. 3. Har du noen gang sett en film der de snakket at annet spr\u00e5k enn norsk eller engelsk? q Ja. f.eks. Den var p\u00e5 q Nei, det har jeg ikke. 4. Hender det at du lytter til musikk der man synger p\u00e5 et annet spr\u00e5k enn norsk eller engelsk? q Ja, med tekster p\u00e5 q Nei, jeg liker best musikk p\u00e5 norsk eller engelsk. 4\n\n Nedenfor skal du fylle ut hvilket spr\u00e5k du snakker med hvilke personer. Sett bare en strek bak sp\u00f8rsm\u00e5let som ikke er relevant for deg (f.eks. om du ikke har noen s\u00f8sken). 1.\")\n\n5 d) Hva gj\u00f8r du, eller hvordan reagerer du n\u00e5r du h\u00f8rer andre fremmede spr\u00e5k? Sett kryss for det som passer deg. q Jeg tenker at det der forst\u00e5r jeg ingenting av, og derfor slutter jeg \u00e5 lytte. q Jeg fors\u00f8ker \u00e5 finne noen som forst\u00e5r hva som sies. q Jeg fors\u00f8ker \u00e5 snappe opp de ordene jeg kan forst\u00e5. q Jeg fors\u00f8ker med gester \u00e5 meddele at jeg ikke forst\u00e5r. q Annet, nemlig e) Men hva kan du egentlig fra f\u00f8r? Ofte forst\u00e5r du nemlig mer enn du kanskje selv tror. 1. Nedenfor f\u00f8lger en strofe fra en l\u00e5t av Elvis Presley: Hva tror du den handler om? Baby let me be, your lovin Teddy Bear Put a chain around my neck, and lead me anywhere Oh let me be Your teddy bear. Om: Og denne teksten, som Aleksander Rybak synger: I m in love with a fairytale even though it hurts Cause I don t care if I lose my mind I m already cursed. Om: Neste l\u00e5t (Righeira) var en stor sommerhit og ble spilt ute p\u00e5 varme sommerkvelder. Hva handler dette refrenget om? Vamos a la playa A m\u00ed me gusta bailar el ritmo de la noche, sounds of fiesta. Om: Denne sangen fra Wenche Myhre er veldig kjent i Tyskland. Hva handler den om? Er hat ein knallrotes Gummiboot, mit diesem Gummiboot fahren wir hinaus. Er hat ein knallrotes Gummiboot und erst im Abendrot kommen wir nach Haus. Om: 2. Forklar hvordan du kan vite s\u00e5nn omtrent hva disse l\u00e5tene handler om. 3. Vet du hva ordene nedenfor betyr? Hvilket spr\u00e5k er de p\u00e5? Hvordan vet du det? Skriv i midten hva ordene betyr. Marker deretter ordene og det spr\u00e5ket de st\u00e5r p\u00e5 med samme farge, slik at du kan se hvilke ord som h\u00f8rer til hvilket spr\u00e5k. Et spr\u00e5k blir til overs. 5\n\n\n\n\n\n\n\n14 18. Og iblant er ting, i v\u00e5re \u00f8yne, ganske s\u00e5 morsomme. a) Hvorfor kan nordmenn le av dette, men ikke tyskere? b) Ikke alle fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 fornorske ord er like vellykkede\\! Hva er morsomt med dette bildet? 19. Et skilt til informasjon. a) Hvilke fire spr\u00e5k anvendes her? b) Hvordan ville du skrevet dette p\u00e5 norsk? c) Hvilke to ord finner du som ligner i alle de fire spr\u00e5kene? Du kan selv bestemme hvilket spr\u00e5k du vil skrive de p\u00e5. d) Hvor tror du dette skiltet st\u00e5r? 14\n\n Hvilke to ord finner du som ligner i alle de fire spr\u00e5kene? Du kan selv bestemme hvilket spr\u00e5k du vil skrive de p\u00e5.\")\n\n17 A B C D E F G H I 1. \u00c5 forst\u00e5 ukjente ord og meninger G\u00e5 gjennom oppgavene ovenfor i del A og fyll i tabellen nedenfor. a) Marker (med strek) i midtkolonnen p\u00e5 hvilken m\u00e5te du arbeidet frem eller gjettet deg til betydningen av et ord eller en mening. b) Fyll deretter i det totale antallet for respektive alternativ i den tredje kolonnen. Legg alts\u00e5 sammen de strekene du har satt bak hvert svaralternativ og f\u00f8r de inn i kolonnen under totalt. Hvordan fant du betydningen? antall ganger du arbeidet frem totalt betydningen p\u00e5 denne m\u00e5ten Jeg visste allerede hva ordet betyr. Ved hjelp av bildene Ved hjelp av de andre ordene Det ligner et ord p\u00e5 et annet spr\u00e5k. Jeg vet hva en del av ordet betyr. P\u00e5 en annen m\u00e5te, nemlig: 2. Hva kan du l\u00e6re av dette? 3. En fotokonkurranse Kan du selv finne et bilde som passer til dette kapittelet? Du finner helt sikkert noe passende like i n\u00e6rheten. Ta et bilde som er p\u00e5 flere spr\u00e5k, som viser forholdet mellom en ting og or det, eller kanskje en morsom spr\u00e5kforvikling? Finn et bilde og lim det inn nedenfor. 17\n\n\n\n\n\n19 b) Ord fra andre spr\u00e5k 1. Du har allerede sett det i mange av oppgavene: spr\u00e5k p\u00e5virker hverandre. Ogs\u00e5 i norsk finnes det alle mulige ord og uttrykk som kommer fra andre spr\u00e5k. Iblant er det veldig tydelig, og iblant syntes det overhodet ikke lengre. Mange ord som kommer fra andre spr\u00e5k har nemlig helt enkelt blitt norske. Da tror vi at de alltid har v\u00e6rt der. Les igjennom teksten nedenfor: Musen i jumbojeten En solfylt dag v\u00e6ret var praktfullt reiste mitt barnebarn til en tante i London. Hun dro til flyplassen med sin mamma, alts\u00e5 min svigerdatter. De hadde allerede sjekket inn hjemme uten problemer, p\u00e5 internett. Etter pass- og billettkontrollen ble den lille passasjeren m\u00f8tt av en flyvertinne. Ettersom hun var mindre\u00e5rig, fikk hun ikke fly uten selskap. Sikkerhetskontrollen forl\u00f8p uten problemer, hun trengte bare f\u00f8lge etter flyvertinnen. H\u00e5ndbagasjen, en liten beautybag, holdt hun bare i h\u00e5nden. Ikke trengte hun lete opp flighten p\u00e5 skjermen, for flyvertinnen viste veien for henne. Deretter fulgte boardingen ved gate 17. Vel inne i kabinen fikk hun beskjed av purseren om \u00e5 legge beautybagen i bagasjerommet over setet. Hun protesterte og reagerte nesten som i panikk. Kapteinen kom og ville vite hva for eiendommelige saker hun skulle kunne ha i sin beautybag. \u00abMin hvite mus\u00bb, sa hun. \u00abDet er en albino.\u00bb Flyvertinnen og kapteinen trodde f\u00f8rst det var en sp\u00f8k. \u00abMen det er jo sant\u00bb, ropte hun sint, \u00abse selv\\!\u00bb Hun \u00e5pnet lokket, og ut hoppet selvsagt en hvit mus. Musen la p\u00e5 sprang bortover midtgangen og inn i cockpiten hvor den deretter forsvant under instrumentpanelet. Flyet kunne ikke lette f\u00f8r flere timer senere. F\u00f8rst m\u00e5tte hele kabinpersonalet lete igjennom cockpiten og fange musen. For tenk om musen hadde begynt \u00e5 gnage p\u00e5 en elektrisk kabel eller en hydraulisk ledning\\! Passasjerene var dermed n\u00f8dt til \u00e5 vente ved gaten, for det fantes beklageligvis ingen reservefly tilgjengelig. Etter flere timers ut\u00e5lmodig venting kunne de igjen g\u00e5 ombord, og flygeledert\u00e5rnet gav klarsignal for take-off. Flyet landet nesten et d\u00f8gn forsinket uten problemer i London. 1.1 Hva tror du hvor mange ulike ord med opprinnelse i andre spr\u00e5k kan du finne i denne teksten? Kryss i svaret: q f\u00e6rre enn 10 q q q q q flere enn Sett en strek under alle ordene du finner i teksten som du tror har sitt opphav i et annet spr\u00e5k enn norsk. (Fors\u00f8k selv f\u00f8r du ser p\u00e5 l\u00f8sningen p\u00e5 neste side, under d).) 1.3 Fra hvilke spr\u00e5k kommer de fleste ordene du har stryket under? Kryss i svaret: q fra engelsk og fransk q fra tysk og engelsk q fra fransk og tysk 19\n\n\n\n20 1.4 Her kommer svaret: Alle ord med opphav i et annet spr\u00e5k er understreket. Ord som opptrer flere ganger er bare understreket en gang. Opprinnelsesspr\u00e5ket st\u00e5r ogs\u00e5 angitt med bokstav i parentes. Marker med farge de understrekede ordene du ikke hadde forventet skulle v\u00e6re med. Musen i jumbojeten \\[E\\] En solfylt dag v\u00e6ret var praktfullt\\[t\\] reiste\\[t\\] mitt barnebarn til en tante\\[t\\] i London. Hun dro til flyplassen\\[l,t\\] med sin mamma\\[l\\], alts\u00e5 min svigerdatter\\[t\\]. De hadde allerede sjekket inn\\[e\\] hjemme uten problemer\\[f\\], p\u00e5 internett\\[e\\]. Etter pass\\[t,it.\\]- og billettkontrollen\\[f\\] ble den lille passasjeren\\[f\\] m\u00f8tt av en flyvertinne\\[t\\]. Ettersom hun var mindre\u00e5rig, fikk hun ikke fly uten selskap. Sikkerhetskontrollen forl\u00f8p\\[t\\] uten problemer, hun trengte bare f\u00f8lge etter flyvertinnen. H\u00e5ndbagasjen\\[F\\], en liten beautybag\\[e\\], holdt hun bare i h\u00e5nden. Ikke trengte hun lete opp flighten\\[e\\] p\u00e5 skjermen\\[t\\], for flyvertinnen viste veien. Deretter fulgte boardingen\\[e\\] ved gate\\[e\\] 17. Vel inne i kabinen\\[e\\] fikk hun beskjed\\[t\\] av purseren\\[e\\] om \u00e5 legge beautybagen i bagasjerommet over setet. Hun protesterte\\[f\\] og reagerte\\[f\\] nesten som i panikk\\[f\\]. Kapteinen\\[F\\] kom og ville vite hva for eiendommelige\\[t\\] saker hun skulle kunne ha i sin beautybag. \u00abMin hvite mus\u00bb, sa hun. \u00abDet er en albino\\[l\\].\u00bb Flyvertinnen og kapteinen trodde f\u00f8rst det var en sp\u00f8k\\[t\\]. \u00abMen det er jo sant\u00bb, ropte hun sint, \u00abse selv\\!\u00bb Hun \u00e5pnet lokket, og ut hoppet selvsagt en hvit mus. Musen la p\u00e5 sprang bortover midtgangen og inn i cockpiten\\[e\\] hvor den deretter forsvant under instrument\\[f\\]panelet\\[t\\]. Flyet kunne ikke lette f\u00f8r flere timer senere. F\u00f8rst m\u00e5tte hele kabinpersonalet\\[t\\] lete igjennom cockpiten og fange musen. For tenk om musen hadde begynt \u00e5 gnage p\u00e5 en elektrisk\\[f\\] kabel\\[f\\] eller en hydraulisk\\[f\\] ledning\\! Passasjerene var dermed n\u00f8dt til \u00e5 vente ved gaten\\[e\\], for det fantes beklageligvis ingen reservefly\\[f\\] tilgjengelig. Etter flere timers ut\u00e5lmodig venting kunne de igjen g\u00e5 ombord\\[t\\], og flygeleder\\[e\\]t\u00e5rnet\\[l, T, G\\] gav klarsignal\\[l\\] for take-off\\[e\\]. Flyet landet nesten et d\u00f8gn forsinket uten problemer i London. T = Tysk, E = Engelsk, F = Fransk, L = Latin, G = Gresk, It = Italiensk Fra hvilket spr\u00e5k kommer de fleste ordene som er understreket? Kryss i svaret: Fra q tysk q engelsk q fransk q latin q gresk q italiensk 2. Visse ord kjenner vi igjen som utenlandske ord, men andre har blitt s\u00e5 vanlige at nordmenn flest ikke vet at de opprinnelig kommer fra et annet spr\u00e5k. Vi har tatt inn mange ord fra tysk, ofte fordi det h\u00f8rtes interessant ut, var dekkende for d\u00e9t det skulle uttrykke, eller helt enkelt fordi det h\u00f8rtes mest riktig ut. Et eksempel er \u00abschlager, om l\u00e5t som spilles mye. Flere eksempler er ordene \u00abgr\u00fcnder\u00bb, \u00abschwung\u00bb, \u00abknallhard\u00bb og \u00abkaputt\u00bb. Kjenner du betydningene av disse fire ordene? Kjenner du kanskje noen slike ord selv? 2.1 I engelsk har man ikke overtatt ordet \u00abschlager\u00bb, men brukt et eget ord for det samme uttrykket. Deretter har vi tatt over dette engelske ordet. Hvilket ord er det vi tenker p\u00e5? 20\n\n\n\n21 2.2 Kom selv p\u00e5 ytterligere to-tre tyske ord som ofte brukes i norsk. Skriv ogs\u00e5 hva de betyr: 2.3 Det finnes et uttrykk p\u00e5 fransk som vi ofte bruker her i Norge, en litt humoristisk kommentar over livet. Kan du komme p\u00e5 hvilket uttrykk vi tenker p\u00e5? 3. Finnes det i ditt spr\u00e5k (i din dialekt, i ditt morsm\u00e5l eller i ditt f\u00f8rstespr\u00e5k) ord som allerede har begynt \u00e5 brukes eller som er s\u00e5 bra at de burde begynne \u00e5 brukes? Mine ord: B C D E F G H I Omreisende ord \u00abSukker\u00bb Ord oppst\u00e5r ikke bare ut av tomme intet. En del ord kommer inn i spr\u00e5ket med et bestemt produkt. Ord kan komme til et land sammen med nye innbyggere. 21\n\n25 4. Hva tror du er grunnen til at du forst\u00e5r disse ordene? 5. Fors\u00f8k \u00e5 gjette hva f\u00f8lgende ord betyr: 1 Beschreibung 2 gut aussieht 3 Musikplayer 4 Digitalkamera 5 Internetverbindung D E F G H I Gjett smart a) Kikk n\u00f8ye = forst\u00e5 N\u00e5 vet du at mange ord p\u00e5 ulike spr\u00e5k ligner hverandre, noe som gj\u00f8r dem lettere \u00e5 forst\u00e5. Men det er ikke bare likheten mellom ordene som kan v\u00e6re til hjelp. N\u00e5r du ser p\u00e5 f\u00f8lgende eksempel, kommer du til \u00e5 merke at man kan forst\u00e5 mer av et fremmed spr\u00e5k enn man i utgangspunktet skulle tro. 1. \u00abRutschgefahr\u00bb? a) Hva betyr ordet \u00abRutschgefahr\u00bb? b) Hvordan kan du forst\u00e5 hva dette ordet betyr? 2. \u00ab3,50 Euro\u00bb a) Hva slags tekst er dette? Hvordan fant du det ut? b) Hva er det som gjennomg\u00e5ende koster 3,50 euro? c) Hva tror du ordene nedenfor betyr? Pondelok Utorok Streda \u0160tvrtok Piatok 25\n\n26 d) Hvordan gjettet du det? Fra eksempelet ovenfor s\u00e5 du at det kan g\u00e5 ganske s\u00e5 bra \u00e5 gjette betydningen av et ord p\u00e5 et helt fremmed spr\u00e5k. Men dette gjelder ikke bare ord du kan forst\u00e5 hele meninger, til og med tekster, uten \u00e5 bruke ordbok. 3. Se p\u00e5 bildet her\\! a) Hva tror du \u00abFumar acorta la vida\u00bb betyr? b) Hva kommer det av at du s\u00e5 raskt forst\u00e5r budskapet i denne teksten? 4. Lage mat a) Hvordan lager man denne puddingen? Du beh\u00f8ver ikke angi det ordrett. Steg 1 Steg 2 Steg 3 Steg 4 b) Hva kommer det av at du forst\u00e5r hvordan denne retten lages? c) Strek under det du forst\u00e5r p\u00e5 bildet uten \u00e5 kunne tyrkisk (teksten p\u00e5 pakken er nemlig p\u00e5 det spr\u00e5ket). d) Diskuter to og to de ordene dere har streket under og hvordan dere kom fram til betydningen av disse. Oppgavene i dette heftet viser at man ikke alltid m\u00e5 vite hva alle ord betyr for \u00e5 forst\u00e5 en tekst. 26\n OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene p\u00e5 h\u00f8gskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har sp\u00f8rsm\u00e5l. 1. Kommunikasjon\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34e09d52-f56b-4852-a1fd-3fe9bea369fe"}
+{"url": "http://docplayer.me/3446355-Innstilling-pa-medlemmer-til-unge-funksjonshemmedes-styre-og-kontrollkomite-kommer-fra-valgkomiteen-som-ble-nedsatt-av-forrige-generalforsamling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:25:18Z", "text": "\n\n2 Valgkomiteens innstilling Valgkomiteen innstiller p\u00e5 f\u00f8lgende styre for Unge funksjonshemmede Styreleder Marianne Kufaas S\u00e6terhaug Dysleksi Ungdom Marianne har v\u00e6rt med i Unge funksjonshemmedes styre i tre \u00e5r, og har det siste \u00e5ret v\u00e6rt nestleder. Hun er 19 \u00e5r, kommer fra Trondheim. Hun bor og studerer n\u00e5 i Oslo. Marianne er leder for Dysleksi Ungdom, og har ogs\u00e5 v\u00e6rt aktiv i H\u00f8rselshemmedes landsforbunds ungdom. Nestleder Torunn Brandvold Voksne med medf\u00f8dt hjertefeil (VMH) Torunn har sittet ett \u00e5r i styret til Unge funksjonshemmede. Hun er 30 \u00e5r og bosatt p\u00e5 Lillehammer. Hun har ogs\u00e5 v\u00e6rt aktiv i Landsforbundet for hjerte- og lungesyke. Torunn jobber som administrasjonssekret\u00e6r i Fagforbundet Oppland. Styremedlem Benedikte Vivaas Kise Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte ungdom Benedikte har sittet ett \u00e5r i styret til Unge funksjonshemmede. Hun er 25 \u00e5r og bosatt i Oslo. Hun studerer ved Universitetet i Oslo og har tidligere jobbet som ungdomssekret\u00e6r i Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte. Styremedlem Frode Ankill K\u00e4mpe Frode er 29 \u00e5r og bosatt i Oslo. Han har v\u00e6rt aktiv i Mental Helse ungdom i mange \u00e5r og har siden 2011 sittet i deres sentralstyre. Frode har ogs\u00e5 sittet i flere brukerr\u00e5d og jobbet mye med brukermedvirkning. Styremedlem Camilla Lyngen Landsforeningen mot ford\u00f8yelsessykdommer (LMF) Camilla har sittet ett \u00e5r i styret i Unge funksjonshemmede. Hun er 20 \u00e5r og kommer fra Levanger kommune i Nord-Tr\u00f8ndelag. Camilla har ogs\u00e5 v\u00e6rt ungdomsleder i LMF Trondheim.\n\n Torunn har sittet ett \u00e5r i styret til Unge funksjonshemmede. Hun er 30 \u00e5r og bosatt p\u00e5 Lillehammer.\")\n\n3 Styremedlem Anniken Golf Rokseth Ungdomsgruppen i Kreftforeningen (UG) Anniken er 28 \u00e5r og bosatt i Oslo. Hun har v\u00e6rt aktiv i Ungdomsgruppen i Kreftforeningen i flere \u00e5r, og sitter n\u00e5 i deres hovedstyre. Hun har i tillegg arbeidspraksis i UGs sekretariat. Styremedlem Sarah Isabel Corneliussen Dahl Norsk Astma og Allergiforbunds Ungdom (NAAFU) Sarah Isabel har sittet ett \u00e5r i Unge funksjonshemmedes styre. Hun er 27 \u00e5r og bor i Bod\u00f8. Hun har v\u00e6rt medlem i Norges Astma og Allergiforbunds Ungdom (NAAFU) i en \u00e5rrekke, har flere verv i organisasjonen og er blant annet ungdomskontakt for NAAF Region Nord. Varamedlem Caroline Bernhardsen Caroline er 29 \u00e5r og bosatt i Drammen. Hun har v\u00e6rt aktiv i Mental Helse Ungdom i flere \u00e5r, og v\u00e6rt nestleder der siden Caroline studerer til \u00e5 bli l\u00e6rer. Varamedlem Merethe-Kristin N. Johansen NORILCO Ungdom Merethe-Kristin har sittet ett \u00e5r i Unge funksjonshemmedes styre. Hun er 28 \u00e5r gammel og bosatt i Honningsv\u00e5g i Finnmark. MeretheKristin har v\u00e6rt kronisk syk siden hun var 16 \u00e5r og er medlem i Norilco (Norsk forening for stomi- og reservoaropererte).\n\n i en \u00e5rrekke, har flere verv i organisasjonen og er blant annet ungdomskontakt for NAAF Region Nord.\")\n\n4 Valgkomiteens innstilling p\u00e5 kontrollkomit\u00e9 Valgkomiteen innstiller f\u00f8lgende personer til kontrollkomit\u00e9 for Unge funksjonshemmede Adrian Tollefsen, Mental Helse Ungdom - MHU Adrian er tidligere leder i Unge funksjonshemmede og har v\u00e6rt medlem av kontrollkomit\u00e9en i tre \u00e5r. Han jobber til daglig som generalsekret\u00e6r i Mental Helse Ungdom. Anders Haave, H\u00f8rselshemmedes landsforbunds ungdom - HLFU Anders er jurist med spesialist p\u00e5 konflikth\u00e5ndtering, skatt og arv. Han har organisasjonserfaring fra HLFU, HLF og Unge funksjonshemmede, hvor han i sistnevnte har sittet som styremedlem, konstituert nestleder og kontrollkomitemedlem. Innstilling p\u00e5 valgkomit\u00e9 Styret innstiller p\u00e5 valgkomit\u00e9 for organisasjonen Kristian Haugland (leder) Kristian jobber i Mental Helse Ungdom, har tidligere sittet i Unge funksjonshemmedes styre og arbeidsutvalg. Kristian ledet ogs\u00e5 Unge funksjonshemmedes valgkomite i Maren Awici Rasmussen (medlem) PEF-ung Maren jobber i PEF-ung og har tidligere ogs\u00e5 jobbet i LNU (Norges Barne- og Ungdomsorganisasjoner). Maren er aktiv deltaker i Unge funksjonshemmedes ansattenettverk. Tore Aasen \u00d8derud (medlem) NBFU Tore er medlem i Norges blindeforbunds ungdom og har sittet to \u00e5r i Unge funksjonshemmedes styre. Ina Merkesdal (vara) UG Ina er medlem i Ungdomsgruppen i Kreftforeningen, hvor hun ogs\u00e5 sitter i hovedstyret. Ina jobber i Nbfu og er aktiv deltaker i Unge funksjonshemmedes ansattenettverk.\n\n\n\n5 Innstilling p\u00e5 revisor Det er styret innstiller overfor generalforsamlingen p\u00e5 valg av revisor for kommende periode. Unge funksjonshemmede har de siste \u00e5rene brukt \u00d8yvind Solberg hos Beckman Lundevall revisjon AS. Unge funksjonshemmedes styre innstiller p\u00e5 \u00d8yvind Solberg hos Beckman Lundevall revisjon AS som revisor i kommende periode.\n\n\n Protokoll styrem\u00f8te Dato: Onsdag 26. oktober 2011 Sted: FFO M\u00f8re og Romsdal, Storgt. 9, 2.etg. Tid: 16:00 18:15 Tilstede: Meldt forfall: Annlaug Stavik, Astor Sve, Gunnar Steen, Oddrun Beyer Holm, Steinar\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbc827d4-33ef-4205-8c87-658982ccdeb1"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Togene-fikk-strommen-tilbake-197173b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00406-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:24Z", "text": "# Togene fikk str\u00f8mmen tilbake\n\nSvend Ole Kvilesj\u00f8\n\nOppdatert: 22.okt.2011 18:05\n\nPublisert: 31.des.2010 21:40\n\n  - \n    \n     FOTO: Andersen, Aleksander \n\nEt str\u00f8mbrudd m\u00f8rkla Jernbaneverkets trafikkstyringssentral i Oslo og alle signaler i omr\u00e5det. Alle tog rundt hovedstaden sto lenge fredag kveld, f\u00f8r feilen ble rettet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTogstrekningene mellom Oslo og Asker, Ski og Lillestr\u00f8m kunne kj\u00f8res igjen ved 23-tiden nytt\u00e5rsaften, etter at b\u00e5de kj\u00f8restr\u00f8m og signalanlegg ble sl\u00e5tt ut.\n\nStr\u00f8mstansen m\u00f8rkla Jernbaneverkets trafikkstyringssentral i Oslo og slukket alle signaler i omr\u00e5det ved 21-tiden 31. desember. Str\u00f8mstansen gjorde ogs\u00e5 at de ikke fikk informert passasjerene.\n\nMen en knapp time f\u00f8r kalenderen bikket over til 2011, var alle de tre strekningene Oslo\u2013Asker, Oslo\u2013Ski og Oslo\u2013Lillestr\u00f8m i gang igjen.\n\n\u2013 Vi har ikke s\u00e5 mye trafikk n\u00e5, men det er s\u00e6rlig disse tre strekningene som har blitt ber\u00f8rte. N\u00e5 skal vi imidlertid f\u00e5 folk hjem igjen dit de skal, sier pressevakt Harry Korslund i Jernbaneverket til NTB.\n\nHan betegnet situasjonen som ekstraordin\u00e6r da den inntraff.\n\n## Kabel med 300.000 volt skapte problemer\n\n\u2014 Klokken 19.34 hadde vi et spenningsfall i en av v\u00e5re h\u00f8yspentkabler som g\u00e5r mellom Sogn og Ulven i Oslo, sier informasjonssjef **Morten Schau** i avdeling Nett og Fjernvarme hos str\u00f8mselskapet **Hafslund** .\n\n\u2014 Str\u00f8mbruddet varte bare br\u00f8kdelen av et sekund, noe folk over hele \u00d8stlandet opplevde som et blunk i str\u00f8m og belysning.\n\nSchau forteller at dette skapte problemer for en del s\u00e5kalte likerettere, som blant annet forsyner tog og T-bane med str\u00f8m.\n\n\u2014 Dette utstyret har et nullspenningsvern, en slags sikring, som kobler helt ut. I noen tilfeller ryker utstyret, andre steder m\u00e5 det restartes eller repareres. Alt er i orden fra Hafslunds side, men jeg har selv ikke oversikt over konsekvensene som det korte str\u00f8mbruddet f\u00f8rte til, sier Schau.\n\n## T-banen sto i to timer\n\nDet samme str\u00f8mbruddet skapte ogs\u00e5 problemer for T-banen i Oslo.\n\n\u2014 I to timer var vi uten str\u00f8m mellom Ryen og Bergkrystallen, i tillegg var det mindre problemer p\u00e5 alle de andre T-banelinjene i Oslo, sier informasjonssjef Bj\u00f8rn Rydmark i Oslo T-banedrift AS til Aftenposten.no.\n\n\u2014 Siden klokken 21.30 har alt g\u00e5tt som normalt hos oss.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34fd3d07-3cef-4641-881a-f09cf153ba5f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/33-drept-i-flere-selvmordsangrep-i-Irak-112311b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00081-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:38Z", "text": "# 33 drept i flere selvmordsangrep i Irak\n\nNtb\n\nOppdatert: 13.aug.2013 00:58\n\nPublisert: 13.aug.2013 00:58\n\n  \nMinst 24 personer ble drept da en selvmordsbomber sprengte seg i lufta i den irakiske byen Balad mandag kveld.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nAngrepet skjedde inne p\u00e5 en kaf\u00e9 i byen, som ligger 80 kilometer nord for den irakiske hovedstaden Bagdad.\n\n\u2014 En selvmordsbomber utl\u00f8ste en bombevest inne i en kaf\u00e9 i Balad. 24 ble drept, 18 ble s\u00e5ret og de materielle skadene var massive, melder det irakiske nyhetsbyr\u00e5et NINA.\n\nRett etter angrepet ble fem mennesker drept og 14 s\u00e5ret av en bombe p\u00e5 en fotballbane i Muqdadiyah.\n\nOmtrent samtidig ble fire mennesker drept og 20 s\u00e5ret av en bombe som var plassert p\u00e5 et marked i Baquba.\n\nAl-Qaidas irakiske gren har tatt p\u00e5 seg ansvaret for mange av bombene og kaller dem et svar p\u00e5 den operasjonen irakiske sikkerhetsstyrker har gjennomf\u00f8rt mot radikale grupper den siste uken. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f20b1f62-80b1-4f8a-ba6a-0b8c24253a84"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1027093-Er+det+noen+l%C3%A6rere+her.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00343-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:20Z", "text": "# Er det noen l\u00e6rere her?\n\nSkjult ID med pseudonym MannKen fr. 27 juni 2014 13:05  \n\nN\u00e5 har jeg lest en haug med kronikker og artikler om l\u00e6rere og deres problemer med \u00e5 jobbe 7,5t p\u00e5 skolen...og jeg skj\u00f8nner fremdeles ikke problemet.  \n  \nHvorfor er det s\u00e5 vanskelig \u00e5 arbeide p\u00e5 arbeidsplassen\\!?\n\nSkjult ID med pseudonym durrr fr. 27 juni 2014 13:15  \n\nFordi de i realiteten jobber mer enn bare 7.5 timer hver dag. De drar med seg arbeidet hjem.\n\nSkjult ID med pseudonym lokal fr. 27 juni 2014 13:22  \n\ntil durrr  \n  \ndet er det ganske mange andre som gj\u00f8r ogs\u00e5, selv etter 7,5 timer eller mer p\u00e5 jobb (les arbeidsplassen)\n\nSkjult ID med pseudonym durrr fr. 27 juni 2014 14:49  \n\n@lokal  \nJa da f\u00e5r de ogs\u00e5 streike da. Alternativet er at de bare tar til takke med det de har idag, noe som jeg mener er h\u00f8yst uakseptabelt.\n\nSkjult ID med pseudonym MannKen fr. 27 juni 2014 15:11  \n\n\" Fordi de i realiteten jobber mer enn bare 7.5 timer hver dag. De drar med seg arbeidet hjem.\"  \n  \nDet er ikke det som er sp\u00f8rsm\u00e5let...Hvorfor kan de ikke gj\u00f8re dette arbeidet p\u00e5 arbeid?  \n  \nUansett s\u00e5 var det en artikkel i VG for noen dager siden, hvor de viste til at l\u00e6rere jobber mindre enn en vanlig arbeidsuke, selv n\u00e5r man regner med hjemmearbeid. Hvilken statistikk er det du sikter til?\n\nSkjult ID med pseudonym MannKen fr. 27 juni 2014 15:13  \n\n@Rappo  \nDe kan ha normal fleksitid som resten av verden. Det betyr at de jobber n\u00e5r de er p\u00e5 jobb, og har fri n\u00e5r de har fri. Trenger de \u00e5 jobbe 10t en dag, s\u00e5 f\u00e5r de gj\u00f8re det...p\u00e5 jobb. Da kan de jobbe 5t neste dag.  \n  \nSlik det er n\u00e5, s\u00e5 kan de dra hjem og ha fri, og likevel f\u00e5 betalt. Det er ingen kontroll p\u00e5 hva eller om de faktisk arbeider hjemme.\n\nSkjult ID med pseudonym MannKen fr. 27 juni 2014 15:19  \n\nhttp://www.nokut.no/no/nyheter/nyheter-2014/studentene-pa-larerutdanning-og-humaniora-har-lav-studieinnsats/\\#.U61uv\\_l\\_tCw  \n  \nAv alle studier som finnes i landet, s\u00e5 er l\u00e6rerutdanningen den med lavest arbeidsmengde. At de som g\u00e5r denne linjen skal ha en kultur for \u00e5 jobbe hardt p\u00e5 egenh\u00e5nd...tviler jeg p\u00e5.\n\nFordi l\u00e6reryrket ikke er forenelig med fast kontortid. L\u00e6reryrket skal ut\u00f8ves i klasserommet, og hva de gj\u00f8r utenfor klasserommet b\u00f8r legges til rette for at de gj\u00f8r det best mulig for elevene mens de er p\u00e5 skolen. Du f\u00e5r ikke bedre l\u00e6rere av \u00e5 tvinge dem til \u00e5 sitte p\u00e5 kontoret og rette pr\u00f8ver til fem-seks hver dag i stedet for at de gj\u00f8r det samme i sofaen hjemme. Telefonsamtalen med foreldrene blir heller ikke bedre av at den tas fra kontoret.  \n  \nEi heller kan man planlegge et helt \u00e5r med spesialtilpasset l\u00e6ringsopplegg til de individuelle elevenes behov i sommerferien. Det m\u00e5 gj\u00f8res underveis i skole\u00e5ret. Derfor har det heller ikke noen hensikt \u00e5 tvinge l\u00e6rere til \u00e5 sitte p\u00e5 kontoret i sommerm\u00e5nedene. Det er ikke snakk om at l\u00e6rerne har ferieluksus, det er snakk om at de f\u00e5r en rettferdig kompensert ferie for lengre arbeidstid resten av \u00e5ret.  \n  \nSiden vi allerede sliter med \u00e5 rekruttere gode kandidater til l\u00e6reryrket her i landet er det helt h\u00f8l i huet \u00e5 innf\u00f8re disse s\u00e6rdeles lite konstruktive endringene. Det vil f\u00f8re til at enda f\u00e6rre blir l\u00e6rere. Er det noen som mener at sykepleiere eller offshorearbeidere ogs\u00e5 skal sitte p\u00e5 kontoret n\u00e5r de ikke beh\u00f8ves eller er p\u00e5 vakt?\n\nSkjult ID med pseudonym MannKen fr. 27 juni 2014 15:22  \n\nhttp://www.aftenposten.no/nyheter/Norske-larere-jobber-for-lite-7616205.html\\#.U61vcPl\\_tCw  \n  \nDet er lett \u00e5 kaste ut p\u00e5stander uten basis i virkeligheten. Det at l\u00e6rere jobber mye er feil.  \n  \n\\*\\*\\*\\*  \nMen i en ny OECD-unders\u00f8kelse oppgir norske ungdomsskolel\u00e6rere \u00e5 jobbe bare 40,5 timer i uken - alts\u00e5 tre timer mindre enn de skal.  \n  \nTallet for arbeidstid omfatter b\u00e5de undervisning, planlegging, retting, samarbeid med andre l\u00e6rere, m\u00f8ter og andre oppgaver knyttet til yrket. Dataene er samlet inn i \u00e5rene 2012-2013.\n\nSkjult ID med pseudonym MannKen fr. 27 juni 2014 15:30  \n\n@Milgrim  \n  \nDu svarer likevel ikke p\u00e5 det innlysende; hvorfor kan de ikke sitte p\u00e5 kontoret? Hele resten av landet, og verden, gj\u00f8r det.  \n  \nMan f\u00e5r kanskje ikke bedre l\u00e6rere, men man f\u00e5r det arbeidet man har betalt for. Det vil ogs\u00e5 bedre hvilke ressurser som brukes, og hvilke som st\u00e5r ubrukt. En l\u00e6rer som er tom for oppgaver, kan settes til \u00e5 v\u00e6re leksehjelp fra klokken 14 til 16. Hvis de heller sitter hjemme p\u00e5 den tiden, s\u00e5 blir dette umulig.  \n  \nDet \u00e5 tilpasse l\u00e6reropplegget kan absolutt gj\u00f8res like godt p\u00e5 kontor som hjemme.  \n  \nOffshorearbeidere er jo p\u00e5 kontor (plattformen) de 12t de er p\u00e5 jobb, samt de 12t de har fri. Hvis vi skal bruke samme prinsipp der som hos l\u00e6rerne, s\u00e5 b\u00f8r offshorearbeiderne f\u00e5 betalt 24t hvert d\u00f8gn. N\u00e5r offshorearbeidere har fri, s\u00e5 f\u00e5r de ikke betalt, men det f\u00e5r l\u00e6rere.  \n  \nSykepleiere f\u00e5r ogs\u00e5 betalt for de timene de er p\u00e5 jobb...jeg skj\u00f8nner ikke helt hva du vil med det eksemplet.\n\nSkjult ID med pseudonym MannKen fr. 27 juni 2014 15:55  \n\n@Rappo  \n  \nNorge kommer d\u00e5rlig ut i Pisa-unders\u00f8kelsen. Hvordan kan du si at l\u00e6rere gj\u00f8r jobben sin?\n\nSkjult ID med pseudonym HrH fr. 27 juni 2014 15:55  \n\nTror du virkelig at l\u00e6rere har kontor? Stuet sammen p\u00e5 et lite fhv. klasserom gj\u00f8r det ikke lett \u00e5 gj\u00f8re forberedelse og retting. Spesielt ikke etter en 3.5 timers \u00f8kt med historie. \u00c5 sette en l\u00e6rer som er \"ledig\" fra 14-16 til \u00e5 v\u00e6re leksehjelp vil v\u00e6re \u00e5 gripe inn i den beskyttede timepotten for forarbeid og etterarbeid til undervisning.\n\nSkjult ID med pseudonym HrH fr. 27 juni 2014 15:57  \n\n@MannKen: Vi kommer d\u00e5rlig ut p\u00e5 15-\u00e5r-studien, men desto bedre ut p\u00e5 25-\u00e5r-studien. Det glemmer mange \u00e5 f\u00e5 med. Det er ogs\u00e5 p\u00e5fallende at land som havner godt ut i PISA-unders\u00f8kelsen er land hvor l\u00e6reryrket har status og tillit fra arbeidsgiver.\n\nSkjult ID med pseudonym durrr fr. 27 juni 2014 16:00  \n\n@MannKen:  \nDet er helt greit \u00e5 ikke betale l\u00e6rerne n\u00e5r de har fri. Men da b\u00f8r de ogs\u00e5 f\u00e5 samme l\u00f8nna som offshore arbeidere. Er vi klare for \u00e5 gi dem det? Nei? Da s\u00e5.\n\nSkjult ID med pseudonym Hanne fr. 27 juni 2014 16:02  \n\nDet er fint \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 arbeidsrommet. Vi sitter ni stk l\u00e6rere p\u00e5 et lite rom. Jeg sitter med ryggen til en annen l\u00e6rer, og det er s\u00e5 trangt at vi ikke kan reise oss samtidig.  \n  \nVentilasjonsanlegget virker ikke. Jeg er faktisk ikke sikker p\u00e5 at skolen min HAR ventilasjonsanlegg. Heldigvis har jeg vindusplass. Om vinteren er det iskaldt der, men en periode om h\u00f8sten og v\u00e5ren er det ganske ok. Jeg m\u00e5 sitte helt til h\u00f8yre ved pulten min n\u00e5r vinduet skal v\u00e6re \u00e5pent. Men luft m\u00e5 man ha\\! Dessuten m\u00e5 jeg jo sjekke om vi kommer inn p\u00e5 serveren i dag\\! Det er alltid like spennende\\! Noen ganger g\u00e5r det flere ganger i uka\\! Da jubler vi, - det er en lykke \u00e5 ha tilgang til internett p\u00e5 jobben.  \n  \nVi pr\u00f8vde oss med en regel om at arbeidsrommet skulle v\u00e6re stillerom, s\u00e5 vi fikk konsentrert oss. Ingen prating, de som skulle snakke m\u00e5tte g\u00e5 ut. Men n\u00e5r det er s\u00e5 trangt mellom plassene, ble det mer forstyrrelse av at man m\u00e5tte passe seg for dem som skulle ut av rommet for \u00e5 prate, og s\u00e5 skulle de jo inn igjen like etterp\u00e5 ogs\u00e5. S\u00e5 den regelen klarer vi ikke \u00e5 gjennomf\u00f8re.\n\nSkjult ID med pseudonym HrH fr. 27 juni 2014 16:14  \n\nAnbefaler dette foredraget av Ken Robinson. Mye lurt om standardiserte tester.  \n  \nhttps://www.youtube.com/watch?v=wX78iKhInsc\n\nSkjult ID med pseudonym jaud\u00e5 fr. 27 juni 2014 16:22  \n\nHAHAHA, Hanne, det enkleste og kanskje opplagte svaret er at skolen ofte har en s\u00e5 elendig bygningsmasse og fysisk arbeidsmilj\u00f8 og dertil et s\u00e5 forj\\*\\*\\*\\* inneklima at l\u00e6rere (og selvf\u00f8lgelig elever) burde oppholde seg der minst mulig. Husker enn\u00e5 den digre runde mugginfiserte v\u00e5tflekken i taket sist jeg vikarierte i ungdomsskolen :-D  \n  \n...og den barnehagen jeg jobba i der tre av de voksne ansatte fikk astma den tida de jobbet der :-)\n\nSkjult ID med pseudonym jaud\u00e5 fr. 27 juni 2014 16:24  \n\n...meeen... det er jo bare unger som skal oppholde seg der... og noen underbetalte umotiverte sjeler som skal \"passe dem\" s\u00e5 vi f\u00e5r tid til de VIKTIGE jobbene som kaster noe av seg i v\u00e5rt styrtrike oljeland :-)\n\nSkjult ID med pseudonym MannKen fr. 27 juni 2014 16:26  \n\n@HrH  \nSelvf\u00f8lgelig har l\u00e6rere kontor.  \n  \nHvorfor skriver du \"ledig\"? Jeg snakker om n\u00e5r de er ledige, uten anf\u00f8rselstegn, det vil si n\u00e5r de er ferdig med alt annet for/etter-arbeid. Jeg linket til en unders\u00f8kelse som viser at l\u00e6rere faktisk har ledig tid.  \n  \n\"Det er ogs\u00e5 p\u00e5fallende at land som havner godt ut i PISA-unders\u00f8kelsen er land hvor l\u00e6reryrket har status og tillit fra arbeidsgiver.\"  \nHva baserer du dette p\u00e5? L\u00e6rere i de landene jobber jo 10t mer enn norske l\u00e6rere.  \n  \nHvorfor i alle dager skal l\u00e6rere ha samme l\u00f8nn som offshorearbeidere? Utsagnet er s\u00e5 idiotisk at jeg ikke gidder \u00e5 svare p\u00e5 det.\n\nSkjult ID med pseudonym MannKen fr. 27 juni 2014 16:31  \n\n@Hanne  \nAlt du skriver gjelder like mye for resten av verden.  \n  \nEksemplet ditt er uansett kun for eksemplets skyld. Vi har da vel alle g\u00e5tt p\u00e5 skole. P\u00e5 b\u00e5de h\u00f8yskolen og universitetet har l\u00e6rerne egne kontor. P\u00e5 ungdomsskolen hadde de fleste det; resten hadde noen normale felleslandskap..akkurat som resten av verden.  \n  \nHvis du mener det er uholdbart \u00e5 oppholde seg p\u00e5 skolen, s\u00e5 vil jo dette v\u00e6re like gjeldende n\u00e5. Eller l\u00f8per alle l\u00e6rere direkte hjem etter undervisningen? Gj\u00f8r dere 0t administrativt og forberedende arbeid p\u00e5 kontoret?\n\nSkjult ID med pseudonym durrr fr. 27 juni 2014 16:45  \n\n@MannKen  \nHvorfor skal de ikke ha det? Hvis du baserer ditt utsagn om at de ikke b\u00f8r ha betalt fri p\u00e5 at oljearbeidere ikke f\u00e5r betalt fri, s\u00e5 m\u00e5 de ogs\u00e5 f\u00e5 samme l\u00f8nna. Du kan fortsette \u00e5 kalle meg idiot, men argumentet ditt blir ikke sterkere av det. Tvert imot.\n\nSkjult ID med pseudonym MannKen fr. 27 juni 2014 17:08  \n\n@Durr  \nDe trenger ikke \u00e5 ha lik l\u00f8nn, fordi forskjellige yrkesgrupper ikke n\u00f8dvendigvis har lik l\u00f8nn. Derfor.\n\nSkjult ID med pseudonym Hanne fr. 27 juni 2014 17:09  \n\nSp\u00f8rsm\u00e5lene om arbeidstid i TALIS er ikke konstruert for \u00e5 f\u00e5 fram l\u00e6rernes totale arbeidstid p\u00e5 \u00e5rsbasis. Hensikten er f\u00f8rst og fremst \u00e5 f\u00e5 fram hvordan arbeidstiden er fordelt p\u00e5 ulike oppgaver i en typisk arbeidsuke. Selv om man ogs\u00e5 sp\u00f8r om total arbeidstid, s\u00e5 f\u00e5r man en indikasjon p\u00e5 hvor mye en kan legge vekt p\u00e5 dette tallet n\u00e5r man summerer arbeidstid brukt p\u00e5 de ulike definerte oppgavene. Da ser man nemlig at denne summen er forskjellig, og til dels betydelig h\u00f8yere, enn det man har svart p\u00e5 total arbeidstid. I alle seri\u00f8se unders\u00f8kelser om total arbeidstid, har man dessuten med sp\u00f8rsm\u00e5l om, eller man legger inn, et overslag for rimelig pausetid. Det har man ikke gjort i TALIS.  \nN\u00e5r man sammenligner resultatene for Finland og Norge n\u00e5r det gjelder tid brukt p\u00e5 undervisning, b\u00f8r man samtidig se p\u00e5 statistikken inntatt i den \u00e5rlige OECD-publikasjonen Education at a Glance. Av den g\u00e5r det fram at norske ungdomsskolel\u00e6rere faktisk skal undervise litt mer enn finske. Dersom en skal spekulere over denne forskjellen mellom TALIS-resultater og EaG-statistikken, kan forklaringen ligge i timebegrepet. I Norge er det innarbeidet i regelverket at undervisningsmengden er angitt i klokketimer. Det er den ikke i de fleste andre land. S\u00e5 selv om l\u00e6rerne er bedt om \u00e5 angi undervisningsmengden i klokketimer, er det ikke sikkert de har gjort det. Merk at forskjellen i undervisningsmengde mellom finske og norske l\u00e6rere akkurat tilsvarer omregningen av 45-minuttstimer til klokketimer. Det er dessuten liten grunn til \u00e5 tro at finske l\u00e6rere totalt sett arbeider s\u00e5 mye mindre enn norske som TALIS-resultatene tyder p\u00e5.\n\nSkjult ID med pseudonym Stups fr. 27 juni 2014 17:11  \n\nDet jeg ikke skj\u00f8nner er hvorfor (mange) l\u00e6rere krever egne kontorer. De hevder at de ikke klarer \u00e5 konsentrere seg med \u00e5 rette pr\u00f8ver dersom de sitter sammen med andre, uavhengig av om de har nogelunde god plass og bra inneklima eller ikke. Jeg jobber med analyse og tung saksbehandling av type utredning og \"juridikum\" i \u00e5pent landskap, mens 50 personer jobber og prater i telefon rett ved siden av meg/n\u00e6r meg. Det er slik det er for alle X-tusen i mitt konsert, ogs\u00e5 de i ledelsen. Det g\u00e5r helt greit. Er det br\u00e5k tar vi p\u00e5 hodetelefoner som isolerer ut lyden. N\u00e5r jeg jobbet i politiet satt vi opptil 5 stk p\u00e5 et kontor p\u00e5 st\u00f8rrelse med kj\u00f8kkenet mitt, og det gikk helt greit det ogs\u00e5. Men det \u00e5 rette nynorsktentamen uten \u00e5 sitte \u00e5 eget kontor det klarer visst ikke flere av l\u00e6rerne som har uttalt seg i forbindelse med denne striden. For\u00f8vrig er min erfaring at de fleste l\u00e6rer min s\u00f8nn har hatt p\u00e5 skolen har v\u00e6rt kj\u00f8pefine mennesker og meget flinke l\u00e6rere, s\u00e5 jeg unner de selvsakt en hyggelig arbeidshverdag, men det finnes grenser for krav ogs\u00e5. Jeg forst\u00e5r noen av kravene, men de fleste kravene forst\u00e5r jeg ikke. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 ha med seg at ikke alle l\u00e6rer jobber like mye. Jeg har to venner som er l\u00e6rere og antall reelle arbeidstimer per uke har sammenheng med hvilket \u00e5rstrinn de er l\u00e6rere for, antall klasser/timer de har etc.\n\nSkjult ID med pseudonym Hanne fr. 27 juni 2014 17:15  \n\nJeg kunne tenkt meg \u00e5 v\u00e6re forsvarsadvokat. Det m\u00e5 da v\u00e6re en grei jobb. En f\u00e5r en klient. F\u00f8lger henne i retten, og forsvarer henne s\u00e5 godt en kan. Vi vet da alle hvordan en forsvarer et menneske? Ingen reagerer om jeg tar meg en uke fri etter en hektisk rettsak.  \n  \nJeg kunne godt tenkt meg \u00e5 v\u00e6re politi. Det m\u00e5 da v\u00e6re en grei jobb. En uniform som oser av makt, er det eneste som trengs. S\u00e5 tauer en inn den kriminelle og jobben er gjort. Ingen reagerer at jeg avspaserer etter noen t\u00f8ffe vakter.  \n  \nJeg kunne tenkt meg \u00e5 selge sko. Det er iallefall enkelt. Hilse blidt p\u00e5 en kunde, finne en sko, taste bel\u00f8pet inn i kassen og si farvel. Ingen sp\u00f8r om n\u00e5r jeg har ferie og hvorfor?  \n  \nJeg kunne tenkt meg \u00e5 v\u00e6re allmennlege. \u00c5pne d\u00f8ren og g\u00e5 ut p\u00e5 venterommet og hente pasienten. Prate litt, lytte litt p\u00e5 lunger, prate litt til, skrive ut litt medisiner og f\u00e5 klekkelig betalt. Det er da noe alle kan gj\u00f8re.  \n  \nJeg kunne iallefall blitt trailersj\u00e5f\u00f8r. Sertifikatet fikk jeg p\u00e5 midten av 80-tallet. Tenk \u00e5 sette seg bak rattet og suse nedover kontinentet uten en eneste bekymring. Det eneste som kreves er \u00e5 kunne gi gass og bremse, og \u00e5pne bakluken n\u00e5r en skal laste og losse. Ingen tror at jeg ligger og sover i hviletiden fordi jeg ikke gidder \u00e5 kj\u00f8re lenger.  \n  \nEn gang dr\u00f8mte jeg om \u00e5 bli kaptein og seile p\u00e5 de syv hav. Jeg kan da litt kart og kompass, og s\u00e5 er jeg glad i \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 sj\u00f8en. Det ser s\u00e5 lett ut \u00e5 styre skuta, legge til kai, \u00e5pne lasterommet og lukke det n\u00e5r det er ferdig lastet. Ingen sp\u00f8r hvorfor jeg har fire uker fri etter fjorten dager p\u00e5 jobb.\n\nSkjult ID med pseudonym Hanne fr. 27 juni 2014 17:16  \n\nS\u00e5nn kan jeg holde p\u00e5 i det uendelige. Alle forst\u00e5r at jeg tuller. Alle vet at jeg er klar over at alle disse yrkene er egne profesjoner som krever mye kunnskap om langt mer enn det vi ser dem gj\u00f8re.  \n  \nHvorfor er det da slik at s\u00e5 mange mennesker tror at \u00e5 undervise er \u00e5 g\u00e5 inn i en time, lire av seg noe som en har lirt av seg f\u00f8r, og g\u00e5 igjen?  \nHvorfor er det en opplest og vedtatt sannhet at det \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer er et yrke som de fleste kan klare \u00e5 utf\u00f8re, eller mene noe om? Hvorfor tror en at det finnes flere udugelige l\u00e6rere enn det finnes udugelige leger, ingeni\u00f8rer, trailersj\u00e5f\u00f8rer, tannleger, advokater osv?  \n  \nHvor mange vet hva det inneb\u00e6rer \u00e5 planlegge et undervisningsemne? Hvem kjenner til ord som kognitiv utvikling, assimilasjon og adaptsjon? Hvor mange kan definere arbeidet som ligger til grunn for \u00e5 drive med Vurdering For L\u00e6ring. Hvordan planlegger en med utgangspunkt i kompetansem\u00e5l i l\u00e6replanen, eller undervise i grunnleggende ferdigheter. Hvor mye arbeid ligger det bak \u00e5 planlegge en praktisk, variert og relevant oppl\u00e6ringssituasjon, hvor alle elever i en klasse blir motivert og engasjert? Hva vet du om motivasjonsteorier, veiledningsteorier og underveisvurdering? Hva vil det si \u00e5 trene sosial kompetanse med en elev med Asbergers syndrom, eller forst\u00e5 hva som ligger bak en ADHD-diagnose? Hvordan planlegger en l\u00e6rer arbeidet med adferdsmodifikasjon og relasjonsbygging? Hvem vet egentlig hvordan l\u00e6rere jobber for \u00e5 anvende Piagets teorier n\u00e5r de skal f\u00f8re barnet til l\u00e6ring? Hva sier forskning om hva som er den beste m\u00e5ten \u00e5 drive l\u00e6ringsledelse p\u00e5? Hvordan relateres Maslows behovshierarki til undervisning og l\u00e6ring, og ikke bare til markedsf\u00f8ring og reklame.  \n  \nHar du h\u00f8rt om den didaktiske relasjonsmodellen? Vet du hva det kreves av forarbeid og samarbeid for \u00e5 tilrettelegge for elever med spesielle diagnoser? Hvor mye arbeid ligger bak n\u00e5r en skal inn i en klasse og undervise, og ta hensyn til alle disse tingene?  \n  \nDette er bare litt av en l\u00e6rers profesjon. Trodde du at det vi driver med er p\u00e5 slump? Vi har ogs\u00e5 studert mange, mange \u00e5r for \u00e5 kunne ut\u00f8ve yrket, pedagog, p\u00e5 en god og forsvarlig m\u00e5te.  \n  \nHvorfor mener du at du er i stand til \u00e5 vite hvordan vi skal organisere arbeidstiden v\u00e5r for \u00e5 kunne utf\u00f8re v\u00e5r profesjon, slik den er?\n\nSkjult ID med pseudonym Hanne fr. 27 juni 2014 17:16  \n\nHar du noen gang ment at du vet best hvordan advokater, trailersj\u00e5f\u00f8rer, ingeni\u00f8rer, leger, sykepleiere, politi etc skal utf\u00f8re jobben sin, og n\u00e5r de b\u00f8r arbeide mest? Mistenker du at en advokat ikke gj\u00f8r jobben sin, selv om du ikke sitter p\u00e5 kontoret hans? Vi, l\u00e6rere, har ogs\u00e5 studert i 5-6 \u00e5r etter endt videreutdanning, for \u00e5 l\u00e6re oss profesjonen det er \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer. Hadde det v\u00e6rt for at vi ville ha mest mulig fri, og sluntre unna jobben v\u00e5r, s\u00e5 hadde vi vel kanskje valgt et litt kortere studie?  \n  \nJeg har en del hvorfor? Det aller st\u00f8rste er: Hvorfor h\u00f8rer du ikke p\u00e5 tusenvis av l\u00e6rere som pr\u00f8ver \u00e5 fortelle hvordan ting m\u00e5 v\u00e6re for at vi p\u00e5 en best mulig m\u00e5te kan utf\u00f8re yrket v\u00e5rt slik vi har l\u00e6rt at det skal gj\u00f8res? Hvorfor m\u00e5 du tro at vi bruker vikarierende motiv for \u00e5 f\u00e5 avspaseringen vi faktisk har rett p\u00e5, etter \u00e5 ha utf\u00f8rt arbeidet v\u00e5rt i et tidsrom hvor det kommer elevene mest til gode?  \n  \n(fra en l\u00e6rers blogg - det er ikke jeg som har skrevet dette)\n\nSkjult ID med pseudonym y fr. 27 juni 2014 17:18  \n\n@MannKen  \nDe trenger ikke \u00e5 ha lik arbeidstid, fordi forskjellige yrkesgrupper ikke n\u00f8dvendigvis har lik arbeidstid. Derfor.\n\nSkjult ID med pseudonym MannKen fr. 27 juni 2014 17:22  \n\n@Hanne  \nGod info.  \n  \nHvis vi g\u00e5r ut i fra at l\u00e6rere jobber mer enn det som er dokumentert i denne unders\u00f8kelsen, s\u00e5 kan de jo enkelt vise det ved \u00e5 utf\u00f8re jobben p\u00e5 kontoret?  \n  \nJeg har fremdeles ikke f\u00e5tt noe godt svar p\u00e5 hvorfor akkurat l\u00e6rere m\u00e5 jobbe hjemme, mens alle vi andre m\u00e5 svette p\u00e5 kontoret.\n\nSkjult ID med pseudonym Hanne fr. 27 juni 2014 17:26  \n\nHvorfor m\u00e5 vi jobbe p\u00e5 kontoret, n\u00e5r vi kan gj\u00f8re det samme hjemme i fred og ro? Vi g\u00e5r ikke hjem etter endt undervisning, slik noen later til \u00e5 tro. Vi har arbeidstidsavtale i dag som sier at vi skal v\u00e6re p\u00e5 skolen omtrent 32 timer i uka. Da har vi tid til m\u00f8ter, praktisk arbeid, samarbeid osv. Men en del av jobben gj\u00f8res best n\u00e5r vi har fred og ro. Hvorfor m\u00e5 jeg sitte ved siden av noen og rette nynorsk, n\u00e5r jeg gj\u00f8r det bedre hjemme? Hvorfor skal l\u00e6rerne ha mer bundet tid p\u00e5 jobben, n\u00e5r de fleste andre f\u00e5r mer flexitid?\n\nSkjult ID med pseudonym MannKen fr. 27 juni 2014 17:29  \n\n@y  \nDerfor hva da? Derfor skal de ha betalt for \u00e5 ikke arbeide? Derfor kan de ikke jobbe p\u00e5 kontoret?\n\nSkjult ID med pseudonym durrr fr. 27 juni 2014 17:38  \n\n@MannKen  \nDa skal ulike yrkesgrupper behandles ulikt (alts\u00e5 at l\u00e6rere f\u00e5r betalt fri, mens oljearbeidere ikke f\u00e5r det).\n\nSkjult ID med pseudonym MannKen fr. 27 juni 2014 17:46  \n\n@Hanne  \nHvis l\u00e6rere vil bli pliktig til \u00e5 v\u00e6re 7,5t daglig p\u00e5 skolen, vil det v\u00e6re omtrent 6 fleksible timer i uken som de kan jobbe hjemmefra. Det er mer fleksibelt enn noen annen arbeidsplass jeg kjenner til.  \n  \nHva betyr omtrent 32timer i uken?  \n  \nDe b\u00f8r jobbe p\u00e5 kontoret for \u00e5 vise at de jobber, for \u00e5 v\u00e6re tilgjengelig, for \u00e5 synliggj\u00f8re ledige ressurser, og for \u00e5 diskutere problemstillinger og utfordringer med andre l\u00e6rere. .  \n  \nhttp://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Rektor-vil-ha-larerne-pa-skolen-til-klokken-15-7479698.html\\#.U62RO\\_l\\_tCw  \n  \nDet er ikke godtatt at jeg tar hjemmekontor mange timer hver dag, s\u00e5 hvorfor skal det v\u00e6re enklere for l\u00e6rere? Hvorfor skal vi ha 100% tillit til l\u00e6rere, n\u00e5r vi ikke har 100% tillit til andre arbeidstakere?\n\nSkjult ID med pseudonym y fr. 27 juni 2014 17:49  \n\n@ MannKen Det er jo ditt utsagn, at de ikke arbeider. Og du har jo virkelig vist en fabelaktig innsikt i en l\u00e6rers hverdag. Hadde visst noe med at du angivelig har g\u00e5tt p\u00e5 en ungdomsskole et eller annet sted.....\n\nSkjult ID med pseudonym MannKen fr. 27 juni 2014 17:49  \n\n@durr  \nhehe... \u00e5rets mest komiske resonnement.  \nJeg ser ingen grunn til \u00e5 diskutere mer med deg.\n\nSkjult ID med pseudonym Hanne fr. 27 juni 2014 17:59  \n\nHvis du ikke syns du har en god nok arbeidsavtale, kan du jobbe for \u00e5 forbedre den. Det har ingenting med l\u00e6rernes avtale \u00e5 gj\u00f8re.  \n  \nOmtrent 32 timer betyr omtrent 32 timer. Klokketimer. Det er noen desimaler der jeg ikke har i hodet.  \n  \nJeg er tilgjengelig hele dagen. Jeg er tilgjengelig p\u00e5 jobb i tre-fire-fem timer etter undervisning. Hjemme er jeg tilgjengelig p\u00e5 tlf/nett. Og jeg jobber faktisk p\u00e5 tlf og nett hjemme, med sjefen, med kolleger, med samarbeidspartnere, med elever og elevers foresatte. Ofte f\u00e5r jeg telefoner kl 21 om kvelden. Noen ganger senere ogs\u00e5. Tilgjengelighet er ikke et problem. \u00c5 v\u00e6re l\u00e6rer krever ro til \u00e5 tenke, og n\u00e5r jeg ikke f\u00e5r ro p\u00e5 jobb, er det til gode for elevene at jeg gj\u00f8r det hjemme.  \n  \nHadde det v\u00e6rt et godt argument for at vi skulle v\u00e6re p\u00e5 jobb 7,5 timer hver dag, skulle vi gjerne v\u00e6rt det. Om pedagogisk forskning sa at elevene l\u00e6rer best om l\u00e6rerne ikke jobber hjemmefra med arbeid de uansett gj\u00f8r alene (ikke i samarbeid), eller om foreldrene, kollegene eller rektorer flest mente at vi ikke fikk gjort jobben v\u00e5r, skulle jeg sittet p\u00e5 jobb fra morgen til sen ettermiddag hver dag. Men slik er det jo ikke.  \n  \nHvorfor skal jeg vise at jeg gj\u00f8r jobben min? Tror du meg ikke?\n\n (mann 39 \u00e5r fra Hordaland)  fr. 27 juni 2014 18:33  Privat melding \n\nBare s\u00e5 det er helt klart, greien er at det er 7,5 timer hver dag, ikke i snitt men hver dag. Det er ingen mulighet for 8,5 timer en dag og 6,5 timer en annen. Det sier KS. I tilfelle noen lurte.\n\nSkjult ID med pseudonym MannKen fr. 27 juni 2014 18:46  \n\n@Hanne  \nJeg synes ikke min arbeidsavtale er for d\u00e5rlig, jeg synes l\u00e6rernes arbeidsavtale er for bra. Det \u00e5 sammenlikne en yrkesgruppe med en annen er et gyldig argument. Det er ogs\u00e5 basisen for mange streiker.  \n  \nAlle kontorarbeidere er tilgjengelig p\u00e5 telefon og nett. Det er ingenting som skiller l\u00e6rere fra disse.  \n  \nHvorfor krever akkurat det \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer s\u00e5 mye ro og orden? Jeg er sivilingeni\u00f8r, og vil p\u00e5st\u00e5 at mine arbeidsoppgaver er mer mentalt krevende.  \n  \n\"Hadde det v\u00e6rt et godt argument for at vi skulle v\u00e6re p\u00e5 jobb 7,5 timer hver dag, skulle vi gjerne v\u00e6rt det\"  \n  \nDet er jo mange unders\u00f8kelser som nettopp viser at man jobber mindre effektivt hjemme:  \nhttp://www.dn.no/privat/2014/06/01/Karriere/jobber-mindre-effektivt-hjemmefra  \n  \nDet at ikke hver eneste rektor mener at l\u00e6rere b\u00f8r v\u00e6re mer p\u00e5 arbeidsplassen, er intet argument. Noen rektorer mener det tydeligvis. Det er ingen klar ulempe ved \u00e5 \u00f8ke den fastsatte arbeidstiden, men klare fordeler. Dette b\u00f8r v\u00e6re argument nok.  \n  \nL\u00e6rere b\u00f8r vise at de utf\u00f8rer jobben sin, fordi resultatene er ikke spesielt gode. Vi scorer gjennomsnittlig i de fleste unders\u00f8kelser, og da sammenliknet med betydelig fattigere og mindre utviklede land.  \n  \nInnsatsen p\u00e5 l\u00e6rerstudiet er ogs\u00e5 sjokkerende d\u00e5rlig. Det at dere legger ned 25timer hver uke vitner om ukultur og latskap. Hvis dere viste til toppkarakterer til tross for forferdelig svak innsats, s\u00e5 hadde dere vist at dere gj\u00f8r jobben. Det er ikke tilfelle.  \n  \nAlt i alt f\u00e5r jeg litt f\u00f8lelse av sosial mantra over det hele. At man ikke skal kreve og kvantifisere noe. Man skal bare \"gj\u00f8re sitt beste\" uten \u00e5 bli m\u00e5lt opp i mot kvantifisert statistikk. Pisa-resultatene er d\u00e5rlige, og l\u00e6rere flest er kritiske til den. Innsatsen p\u00e5 l\u00e6rerstudie er den laveste av absolutt alle retninger, det vitner ikke om at dere gj\u00f8r jobben deres. Utdanning er en del av jobben.  \nDenne diskusjonen faller inn under det samme, nemlig at arbeidsgiver gir konkrete krav til arbeidsmengde, men l\u00e6rere stritter imot.\n\nSkjult ID med pseudonym Hanne fr. 27 juni 2014 19:19  \n\nJo, det er en veldig klar ulempe ved \u00e5 \u00f8ke tilstedev\u00e6relsen. De f\u00e6rreste skoler har lokaler som er godkjente ift arbeidsmilj\u00f8loven. Om vi i tillegg skal v\u00e6re der alle samtidig hele dagen, blir det helt uholdbart.  \n  \nL\u00e6rerh\u00f8yskolen skal jeg ikke uttale meg om. Jeg har en fem\u00e5rig universitetsutdanning med gode karakterer.  \n  \nOm l\u00e6rerne hadde f\u00e5tt tid til \u00e5 v\u00e6re bare l\u00e6rere, hadde resultatene blitt bedre. Men vi er ogs\u00e5 vaktmestere, funksjon\u00e6rer, sosiall\u00e6rere, renholdere osv. Om du vil ha resultater fra f.eks. finsk skole, f\u00e5r du gi oss finsk arbeidstidsavtale.\n\nSkjult ID med pseudonym durrr fr. 27 juni 2014 19:25  \n\nDet poenget du ikke skj\u00f8nner MannKen er at land som gj\u00f8r det bra, lar l\u00e6rerne gj\u00f8re jobben sin og gir l\u00e6reryrket h\u00f8y status. Slik er det ikke i Norge, takket v\u00e6re folk som deg.  \n  \nDessuten syns jeg at det er komisk at du krever at alle andre skal bygge sin argumentasjon p\u00e5 fakta mens du skal f\u00e5 lov til \u00e5 \"argumentere\" med setninger som \"Alt i alt f\u00e5r jeg litt f\u00f8lelse av\". Ta deg en bolle a.\n\nSkjult ID med pseudonym Duracell fr. 27 juni 2014 19:30  \n\nBare jeg som ikke skj\u00f8nner argumenteringen til mange l\u00e6rere over at de ikke klarer \u00e5 utf\u00f8re rettingen/planleggingen/etterarbeidet p\u00e5 arbeidsplassen mens de sitter i samme rom med andre som snakker og \"forstyrrer\". Mens elevene de faktisk skal undervise sitter trangt inne p\u00e5 klasserommet der man krever de holder seg fokuserte gj\u00f8r det arbeidet de blir satt til. Hvorfor skal elevene klare \u00e5 gj\u00f8re sitt arbeid under samme, eller v\u00e6rre forhold enn l\u00e6rerne? Da kan man jo sende dem hjem ogs\u00e5 hvor de f\u00e5r sittet i ro uten forstyrrelser. N\u00e5r man har fullf\u00f8rt grunnskole, videreg\u00e5ende og l\u00e6rerskole, og gjerne litt etterutdanning s\u00e5 b\u00f8r man ha klart \u00e5 l\u00e6re seg metoder for \u00e5 konsentrere seg selv om man sitter skulder til skulder med noen inne p\u00e5 kontoret. Hvis ikke skj\u00f8nner jeg ikke hvordan man har klart \u00e5 fullf\u00f8re den utdanningen man har.  \n  \nHilsen en som nettopp har fullf\u00f8rt sitt 20. \u00e5r som l\u00e6rer p\u00e5 ungdomsskolen.\n\nSkjult ID med pseudonym durrr fr. 27 juni 2014 19:40  \n\n@Duracell  \nDet er jo ikke s\u00e5nn at l\u00e6rere aldri er p\u00e5 skolen eller p\u00e5 l\u00e6rerv\u00e6relset/kontoret. De bare sier at den delen av arbeidet som de kan fint gj\u00f8re helt p\u00e5 egenh\u00e5nd (som retting av pr\u00f8ver og forbredelse til timer dagen etter) kan de ta hjemme. Andre ting som planleggingsm\u00f8ter, forbredelse mellom timer etc gj\u00f8res jo p\u00e5 skolen.  \n  \nJeg merker at jeg blir frustrert over behandlinga l\u00e6rere f\u00e5r. Det er ingen som kan komme p\u00e5 min jobb og fortelle meg at \"vettu hva, du trenger ikke tre skjermer n\u00e5r du sitter og programmerer fordi jeg klarer meg fint med en skjerm\". Det ligger i jobbavtalen at jeg SKAL ha det utstyret og de arbeidsforholdene. Og ikke bare det, ber jeg om flere skjermer s\u00e5 sp\u00f8r ikke sjefen hvorfor. Hun sp\u00f8r hvor store de skal v\u00e6re. Hvorfor er det OK for utenforst\u00e5ende som ikke har peiling \u00e5 stille alle mulig kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l til l\u00e6rere da?  \n/rant over.\n\nSkjult ID med pseudonym Duracell fr. 27 juni 2014 19:49  \n\n@durrr  \nJeg vet utmerket godt hvordan det er p\u00e5 skolen - som sagt jobbet der i 20 \u00e5r n\u00e5. Det jeg skulle ha frem er at jeg skj\u00f8nner ikke hvorfor de skal dra med seg arbeidet hjem bare fordi de ikke f\u00e5r ro nok til \u00e5 rette p\u00e5 kontoret. Det er ekstremt mye jeg KAN gj\u00f8re hjemme, men det betyr ikke likevel at jeg beh\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re det. Etter all den tiden jeg har jobbet i skolen s\u00e5 er det mange som utnytter seg av dette systemet og lurer seg unna - noe man forh\u00e5pentligvis vil f\u00e5 slipp p\u00e5 ved \u00e5 innf\u00f8re obligatorisk 7,5 timer p\u00e5 skolen/arbeidsplassen.\n\nSkjult ID med pseudonym durrr fr. 27 juni 2014 19:57  \n\n@Duracell  \nSiste avsnittet var ikke rettet mot deg.\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Akershus)  fr. 27 juni 2014 20:13  Privat melding \nJeg vil ha bedre l\u00e6rere og det blir i alle fall ikke bedre av og ta bort fleksitiden det er helt sikkert. Vi har flotte l\u00e6rere som bruker av kvelden og er med barna p\u00e5 turer og lignende, er det problemer taes det opp p\u00e5 kveldstid n\u00e5r vi foreldre faktisk har tid til \u00e5 snakke, samme med konferansetimer. Nei fatter ikke hvorfor folk skal tvinge alle over p\u00e5 det de mener er \"normal\" kontortid. Alle bedrifter burde f\u00e5 mer fleksitid :)\n\nSkjult ID med pseudonym jaud\u00e5 fr. 27 juni 2014 20:21  \n\nDeler av konklusjonen fra rapporten \"Inneklima i skoler og barnehager\" (NAAF 2009):  \n  \n\"Vi har kartlagt ansattes opplevelse av inneklima og helseproblemer i barnehage og skole. Det at 30% av de ansatte plages av innestengt og d\u00e5rlig luft, og 20% plages med tretthet og vondt i hodet hver uke er alvorlig. Plagene er hyppigst i barne- og ungdomsskolene. Dette bekrefter at inneklimaproblemet i norske skoler er stort.\"\n\nSkjult ID med pseudonym Hanne fr. 27 juni 2014 20:23  \n\nGode arbeidsvilk\u00e5r gir bedre l\u00e6rere. S\u00e5 enkelt. De beste l\u00e6rerne forsvinner f\u00f8rst om KS f\u00e5r holde p\u00e5 slik de har gjort de ti siste \u00e5rene.\n\nSkjult ID med pseudonym \u00c6rligheten fr. 27 juni 2014 21:15  \n\nDet er stor forskjell p\u00e5 l\u00e6rere og en del andre yrkesgrupper.  \nF\u00f8rst og fremst er det faktisk slik at JEG betaler l\u00f8nna di Hanne.  \n  \nDersom arbeidsmilj\u00f8et er farlig d\u00e5rlig er du ikke alene, slik er det mange steder.. Selv har jeg ogs\u00e5 en kontorplass med sv\u00e6rt d\u00e5rlige klimatiske forhold, jeg sitter i kontorlandskap ogs\u00e5.. Selv om det er ganske s\u00e5 bedritent.  \n  \nJeg har en avtale om hjemmekontor ved behov, og da m\u00e5 jeg stemple inn n\u00e5r jeg begynner arbeidet og ut n\u00e5r jeg er ferdig, akkurat som om jeg var p\u00e5 kontoret.  \n  \nVi har gjennomsnittsberegning av arbeidsdag gjennom en ordning som mange steder kalles fleksitid.  \nFleksitid brukes ogs\u00e5 i staten, kommuner mm.  \nHvorfor er ikke dette bra nok for l\u00e6rerne?  \n  \nHvorfor skal egentlig l\u00e6rerne v\u00e6re i en s\u00e6rstilling p\u00e5 s\u00e5 mange omr\u00e5der?  \n  \nJa, l\u00e6rerne gj\u00f8r en viktig jobb, men det gj\u00f8r mange..  \nUten de ansatte i forlagene hadde dere ikke hatt undervisningsmateriell, ei heller uten alle som jobber i distribusjonsapparatet for b\u00f8ker mm.  \n  \nNei, \u00e5 ikke jobbe det de f\u00e5r betalt for er rett og slett underslag, og s\u00e5nt liker man normalt sett ikke her i landet.  \nPussig nok skal alts\u00e5 l\u00e6rerne v\u00e6re i en s\u00e6rstilling der de gis myndighet til \u00e5 bedrive underslag ovenfor MEG.. Det er ikke akseptabelt.\n\nSkjult ID med pseudonym Hanne fr. 27 juni 2014 21:33  \n\nNei, vet du hva, \u00c6rligheten\\! N\u00e5 holder det\\! Jeg driver ikke med underslag\\! Tvert i mot bruker jeg av mine egne penger n\u00e5r jeg printer ut hjemme, eller n\u00e5r jeg kj\u00f8per spill og materiell til klassen min. Klassens fotball gikk av MIN l\u00f8nn. L\u00e6rere har en arbeidstid p\u00e5 43,5 timer i uka (derfor avspasering om sommeren), og ja, det finnes unnasluntrere blant oss ogs\u00e5. Men mange av oss jobber mer enn vi skal for mindre l\u00f8nn enn vi hadde f\u00e5tt om vi hadde brukt utdannelsen v\u00e5r i andre yrker.\n\nSkjult ID med pseudonym jaud\u00e5 fr. 27 juni 2014 21:35  \n\nDu er litt av en FILANTROP, \u00c6rligheten, hehe.  \n  \nMulig svogern min tenker som deg, der han etter en langhelg i nordsj\u00f8en har sopt inn like mye cash som s\u00f8stra mi som er mange\u00e5rig l\u00e6rer har gjort den siste m\u00e5neden :-)\n\nSkjult ID med pseudonym durrr fr. 27 juni 2014 21:43  \n\n@Hanne  \nVet du hva? S\u00e5nne som \"\u00c6rligheten\" trenger \u00e5 skj\u00f8nne hva det er dere gj\u00f8r. Jeg h\u00e5per dere streiker til langt ut p\u00e5 skole\u00e5ret, s\u00e5nn at samfunnet v\u00e5rt skj\u00f8nner hva det er dere gj\u00f8r. Visse mennesker har det bare altfor godt.\n\nSkjult ID med pseudonym jaud\u00e5 fr. 27 juni 2014 21:44  \n\nDu Hanne... du f\u00e5r be om \u00e5 f\u00e5 se skatteseddelen til \u00c6rligheten og lag et lite regnestykke for hvor mye han betaler av sin l\u00f8nn til deg... mulig du har r\u00e5d til \u00e5 betale det tilbake :-)\n\nSkjult ID med pseudonym \u00c6rligheten fr. 27 juni 2014 22:49  \n\nHanne:  \nDu m\u00e5 forst\u00e5 at det er forskjell p\u00e5 \u00e5 prate om en enkeltperson og \u00e5 prate om en gruppe mennesker.  \nJeg har her kun uttalt meg om en gruppe.  \nDet ER gjort unders\u00f8kelser som viser at en god del l\u00e6rere jobber mindre enn de skal, ergo driver en god del l\u00e6rere med underslag.  \n  \njaud\u00e5:  \nHva jeg betaler i skatt er vel min sak, men jeg kan si det s\u00e5nn som at jeg trolig tilh\u00f8rer de ca 4% i Norge som tjener best.\n\nSkjult ID med pseudonym durrr fr. 27 juni 2014 23:51  \n\nRappo: slapp av, han er bare blind p\u00e5 penger :P\n\nSkjult ID med pseudonym \u00c6rligheten l\u00f8. 28 juni 2014 00:59  \n\nRappo:  \nHvor tar du det fra?  \nJeg p\u00e5peker at l\u00e6rere ogs\u00e5 skal jobbe den tiden de er p\u00e5lagt \u00e5 jobbe, unders\u00f8kelser viser at mange nok til at snittet av arbeidstiden trekkes ned sniker seg unna jobb.  \nDet betyr at de jobber mindre enn de skal, og har ingen relevans til hvordan de skal eller burde jobbe.  \n  \nAt l\u00e6rere som alle andre m\u00e5 finne seg i \u00e5 jobbe s\u00e5 mye som de f\u00e5r betalt for b\u00f8r v\u00e6re opplagt for alle oppeg\u00e5ende mennesker.\n\nSkjult ID med pseudonym \u00c6rligheten l\u00f8. 28 juni 2014 01:00  \n\ndurrr: Regelrette personangrep og fl\u00e5sete kommentarer som det kan du holde for deg selv.\n\nSkjult ID med pseudonym MannKen l\u00f8. 28 juni 2014 01:08  \n\n@Rappo  \n\"L\u00e6rere f\u00e5r gjort jobben, da k\u00f8dden man ikke med hvordan de jobber.\"  \n  \nEr jobben at elevene skal v\u00e6re d\u00e5rlig, middels, god, eller veldig god i matte og norsk? Hvilken jobb er det de f\u00e5r gjort?  \n  \n\"Tror du vi kommer sterkere ut om vi tvinger igjennom endringer i l\u00e6reryrke?  \nHvorfor l\u00e6rer aldri byr\u00e5kratiske h\u00f8yrevridde BI-pamper som kun ser statistikk og tall? Pr\u00f8v heller \u00e5 sette deg inn i en l\u00e6rers hverdag og hvordan de jobber.  \nL\u00e6reryrke er ikke en 08:00-15:30 jobb\"  \n  \nHvis vi skal gj\u00f8re noe med de middelm\u00e5dige skoleresultatene s\u00e5 m\u00e5 vi n\u00f8dvendigvis se p\u00e5 l\u00e6rerutdanningen, l\u00e6rerkulturen, l\u00e6rerkompetansen, og selve rammene for l\u00e6reryrket.  \n  \nStatistikk og tall er de eneste mulighetene vi har til \u00e5 se hvor bra systemet virker som en helhet. Det hjelper ikke at l\u00e6rerne sier at alt er storartet, hvis elevene blir svakere og svakere for hvert \u00e5r.  \n  \nHvis l\u00e6reryrket ikke er en 8 til 15:30 jobb, hva er den da? 8 til 14? 8 til 11? N\u00f8yaktig hvor mye frihet skal de f\u00e5? Da er en kontorjobb heller ikke en 8 til 16 jobb. De har ogs\u00e5 behov for \u00e5 utf\u00f8re regnskap hjemme, hvor de ikke blir forstyrret av kolleger.\n\nSkjult ID med pseudonym MannKen l\u00f8. 28 juni 2014 01:26  \n\n@Hanne  \nJeg h\u00e5pet du skulle svare p\u00e5 innlegget mitt, men det gjorde du ikke.  \n  \nDu sa at du godt sitte p\u00e5 skolen fra morgen til ettermiddag hver dag hvis det var pedagogiske(?) studier som viste dette. Jeg linket en unders\u00f8kelse som viser at effektiviteten g\u00e5r ned. Det b\u00f8r vel v\u00e6re bra nok? Jeg g\u00e5r ut i fra at du n\u00e5 vil jobbe full dag p\u00e5 skolen? Ved at din effektivitet \u00f8ker, vil du kunne bruke mer tid p\u00e5 elevene, og det vet vi alle gir bedre resultat.  \n  \nHvis skolelokalene ikke er godkjent i hht arbeidsmilj\u00f8loven s\u00e5 kan dere ikke v\u00e6re der 3t hver dag heller da. Eller, er det godkjent for 3timer, men ikke for 4timer? Spar meg for det tullet der..  \n  \nOm l\u00e6rerne hadde f\u00e5tt mer tid til \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rere s\u00e5 ville vi f\u00e5tt bedre resultater sier du. Det stemmer sikkert, men det er flere faktorer i dette. Paradokset er jo at l\u00e6rere er slappe n\u00e5r det kommer til egen utdanning. Det \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt innsatsen og belastningen i l\u00e6rerutdanningen vil ogs\u00e5 v\u00e6re et tiltak. Alt g\u00e5r ikke p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 og f\u00e5.  \nSom jeg har sagt tidligere, s\u00e5 stoler jeg ikke p\u00e5 l\u00e6rere n\u00e5r det viser seg at de jobber 25timer i uken med studiet sitt. Det er helt sikkert mange som har god arbeidsvilje, og trekker snittet opp, men det betyr ogs\u00e5 at noen ligger under 25timer. At disse personene skal f\u00e5 fritt spillerom til \u00e5 g\u00e5 hjemme med betaling, tror jeg ikke er en god ide.\n\nSkjult ID med pseudonym MannKen l\u00f8. 28 juni 2014 01:36  \n\n@Hanne  \nDu har et lengre innlegg hvor du gj\u00f8r et poeng av at du ikke vil fortelle andre yrkesgrupper hvordan de skal utf\u00f8re jobben sin. N\u00e5 er det ikke det \u00e5 detaljstyre l\u00e6rere vi snakker om, men det \u00e5 stille krav til oppm\u00f8te. Jeg har fremdeles ikke f\u00e5tt en god grunn til at dere M\u00c5 jobbe hjemme. Derimot har jeg vist en unders\u00f8kelse som viser at effektiviten g\u00e5r ned ved \u00e5 arbeide hjemme.  \n  \nDu sp\u00f8r om vi vet hvor mye som kreves for \u00e5 planlegge et undervisningsemne, om vi vet hva kognitiv utvikling, assimilasjon og adaptsjon er. Vel, det vet jo heller ikke l\u00e6rere spesielt godt, siden s\u00e5 mange av de gj\u00f8r en s\u00e5 laber innsats med studiene sine.  \n  \nSist men ikke minst:  \n\"Vi, l\u00e6rere, har ogs\u00e5 studert i 5-6 \u00e5r etter endt videreutdanning, for \u00e5 l\u00e6re oss profesjonen det er \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer. Hadde det v\u00e6rt for at vi ville ha mest mulig fri, og sluntre unna jobben v\u00e5r, s\u00e5 hadde vi vel kanskje valgt et litt kortere studie?\"  \n  \nL\u00e6rerstudiet er jo p\u00e5 4\u00e5r, med en belastning p\u00e5 25timer i uken. Det tilsvarer 2\u00e5r p\u00e5 teknisk kybernetikk. Du understreker poenget mitt, nettopp at mange velger det slappeste studiet fordi de vil ha mest mulig fri\\!\n\nSkjult ID med pseudonym durrr l\u00f8. 28 juni 2014 01:40  \n\nMannKen:  \nInnlegget ditt var komisk d\u00e5rlig. Her er direktesitat fra artikkelen du linket ang. effektivitet ifb. hjemmearbeid:  \n\"Unders\u00f8kelsen viser at hele 72 prosent mener de jobber mest effektivt p\u00e5 arbeidsplassen\"  \n  \nDet er en unders\u00f8kelse basert p\u00e5 \\_meninger\\_ Ergo er det ikke en unders\u00f8kelse som viser noe som helst. Her er en vitenskapelig artikkel som har repeterbare, verifiserbare fors\u00f8k:  \nhttp://www.econ.brown.edu/econ/events/bloom.pdf  \n  \nDirektesitat fra denne:  \n\"We find a highly significant 12% increase in performance  \nfrom home-working, of which 8% is from working more minutes of their shift period (fewer  \nbreaks and sick-days) and 3% from higher performance per minute. We find no negative  \nspillovers onto workers left in the office. Home workers also reported substantially higher work  \nsatisfaction and psychological attitude scores, and their job attrition rates fell by over 50%\"  \n  \nSiden du s\u00e5 entusiastisk nesten kommanderer Hanne til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 skolen hele dagen, s\u00e5 g\u00e5r jeg utifra at du utelukkende jobber hjemmefra n\u00e5. Du vil jo ikke v\u00e6re ineffektiv vel? Hallo? Slutt \u00e5 v\u00e6r ineffektiv da.\n\nSkjult ID med pseudonym MannKen l\u00f8. 28 juni 2014 01:45  \n\n@Rappo  \nDu bruker tiden din p\u00e5 \u00e5 trekke min agenda i tvil. Dette gj\u00f8r du ved \u00e5 insinuere at mine holdninger er et resultat av et avslag fra en l\u00e6rer.  \n  \nEllers har du to innlegg hvor du anklager andre for trolling. Du mener alts\u00e5 at det \u00e5 v\u00e6re anonym p\u00e5 et forum, er det samme som trolling.  \n  \nBruk heller tiden din p\u00e5 noe mer matnyttig, nemlig \u00e5 diskutere tema.  \nTakk.\n\nSkjult ID med pseudonym jaud\u00e5 l\u00f8. 28 juni 2014 08:47  \n\nFantastisk at \u00c6rligheten finner fl\u00e5sete kommentarer hos andre. Etter sin kommentar om at Hanne driver underslag av l\u00f8nna som han betaler henne av sin lomme er \u00c6rligheten en VITS :-D  \nOg vitser b\u00f8r en le av, for h\u00f8flighets skyld :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Hanne l\u00f8. 28 juni 2014 09:51  \n\n\"Hvis skolelokalene ikke er godkjent i hht arbeidsmilj\u00f8loven s\u00e5 kan dere ikke v\u00e6re der 3t hver dag heller da. Eller, er det godkjent for 3timer, men ikke for 4timer? Spar meg for det tullet der.\"  \n  \nArbeidstilsynet har gitt skoler dispensasjon fra en del regler om arbeidsmilj\u00f8, rett og slett fordi l\u00e6rerne kan jobbe noen timer hjemme. Men om alle l\u00e6rerne skal v\u00e6re p\u00e5 jobben hele dagen, m\u00e5 loven gjelde oss ogs\u00e5.  \n  \n73 % av Utdanningsforbundets medlemmer (av det historisk h\u00f8ye antallet som deltok)stemte nei til avtalen. De 7,5 timene var bare en del av det vi ikke kunne godta. Er vi unnasluntrere, alle sammen?\n\nSkjult ID med pseudonym Hanne l\u00f8. 28 juni 2014 09:53  \n\nVeldig mange l\u00e6rere har veldig lang utdannelse. At noen med d\u00e5rlige karakterer kommer inn p\u00e5 l\u00e6rerskolen, sier ingenting om hele gruppa.  \n  \nOm diskusjonen skal v\u00e6re fri for nyanser og fasetter, f\u00e5r dere klare dere uten meg.\n\nSkjult ID med pseudonym \u00c6rligheten l\u00f8. 28 juni 2014 12:21  \n\nRappo:  \nhttp://www.aftenposten.no/nyheter/Norske-larere-jobber-for-lite-7616205.html  \n  \njaud\u00e5:  \nJeg har aldri p\u00e5st\u00e5tt at Hanne driver underslag, jeg sier at en gruppe jobber for lite og derav driver underslag.\n\nSkjult ID med pseudonym kosegutt l\u00f8. 28 juni 2014 12:40  \n\nSynes det til stadighet er sutring med l\u00e6rere og sykepleiere, skulle gjerne hatt de med meg i en stresset jobb hverdag i en liten bedrift. Hvor alt du foretar deg er \"synlig\" samt at du m\u00e5 levere konstant. Og levere timeliste for hver eneste halvtime du skal f\u00e5 betalt for. Samt aldri vite hvor du skal spise matpakken din, og ubekvemme arbeidsforhold rett som det er,,,\n\nSkjult ID med pseudonym y l\u00f8. 28 juni 2014 12:49  \n\nJeg er l\u00e6rer. Jeg inviterer stadig folk til \u00e5 f\u00f8lge meg p\u00e5 jobb, en dag, en uke eller fler. Mitt klasserom er \u00e5pent, mitt ( og elleve andres ) kontor er \u00e5pent for enhver som \u00f8nsker \u00e5 se hvordan jeg jobber. Ingen har forel\u00f8pig meldt sin interesse. D.v.s. Jeg har jevnlig bes\u00f8k av ledelsen og kollegaer som gir meg tilbakemelding p\u00e5 arbeidet mitt. Noe jeg setter stor pris p\u00e5 da jeg \u00f8nsker \u00e5 stadig utvikle meg. Men noen foresatte, venner, kritikere o.s.v. har jeg enn\u00e5 til gode \u00e5 se. Men d\u00f8ren er fortsatt \u00e5pen.\n\nSkjult ID med pseudonym y l\u00f8. 28 juni 2014 12:55  \n\nS\u00e5 @ kosegutt : jeg tviler ikke p\u00e5 at du har en stresset hverdag, og jeg tror de gjelder utrolig mange. Det kunne av den grunn ikke falle meg inn \u00e5 argumentere for at andre skal f\u00e5 en d\u00e5rligere arbeidssituasjon. Jeg f\u00e5r det ikke bedre av at andre f\u00e5r det verre.\n\nSkjult ID med pseudonym metoo l\u00f8. 28 juni 2014 13:06  \n\n@Hanne  \n  \nJeg jobber med l\u00e6rerstudenter til daglig. Og det er dessverre s\u00e5nn at mange av de som allerede har jobbet en stund i skolen, ikke har lyst til \u00e5 utdanne seg til \u00e5 bli l\u00e6rere. Men de m\u00e5 det for \u00e5 f\u00e5 fast stilling. Det er definitivt mange l\u00e6rere som mener de ikke trenger den didaktiske relasjonsmodellen o.l. for \u00e5 v\u00e6re gode i klasserommet.  \n  \nDu sp\u00f8r om hvorfor alle tillater se \u00e5 mene noe om l\u00e6rernes arbeid. Vel, det er vel fordi alle har selv g\u00e5tt p\u00e5 skolen. Alle har en formening om hvem de l\u00e6rte mest av og hvorfor. Alle har en personlig historikk, noen forbilder og gjerne noen skrekk-eksempler. Vi har ingen personlig historikk p\u00e5 denne m\u00e5ten til noen av de andre yrkene du nevner. S\u00e5 det er ikke s\u00e5 rart at l\u00e6rerne er under lupen p\u00e5 en annen m\u00e5te. For det er faktisk s\u00e5nn at mange har jobbet i skolen i mange \u00e5r uten utdanning. Noen gj\u00f8r det ogs\u00e5 veldig bra. Noen trenger mer veiledning og utdanning, og noen blir ikke veldig bra uansett hvor mye utdanning og etterutdanning de tar.  \n  \nDette er fordi l\u00e6reryrket er veldig sammensatt. Du skal ha gode sosiale ferdigheter, gode samarbeidsevner og gode fagkunnskaper. Og mye mer. Jeg er selv utdannet l\u00e6rer. Og vet at l\u00e6rere sitter trangt og d\u00e5rlig mange steder. Ingen ingeni\u00f8rer hadde funnet seg i s\u00e5nne arbeidsplasser. Men jeg tenker at dette m\u00e5 henge sammen.  \n  \nSkal man kreve tilstedev\u00e6relse, m\u00e5 man ogs\u00e5 kunne tilby et fornuftig sted \u00e5 v\u00e6re. \u00c5pne landskaper med 5-6 stykker burde ikke v\u00e6re mer umulig for l\u00e6rere enn for andre som m\u00e5 konsentrere seg, ta vanskelige telefoner osv. Men en pult m\u00e5 man ha. Mulighet til head set b\u00f8r man ha. Osv. Kanskje begynne der? Se hva som skal v\u00e6re minstekravet for \u00e5 m\u00e5tte v\u00e6re p\u00e5 jobb.  \n  \nPersonilig hadde jeg blitt veldig irritert hvis jeg ikke hadde en plass \u00e5 sitte hele dagen p\u00e5 jobben og det var forventet at jeg m\u00e5tte jobbe hjemme nesten hver dag. Hvorfor er det ingen som ser ut til \u00e5 reagere p\u00e5 det p\u00e5 skolene? Det anses n\u00e6rmest som et gode \u00e5 ikke bare kunne jobbe hjemme, men \u00e5 m\u00e5tte jobbe hjemme. Det skj\u00f8nner jeg ikke helt.\n\nSkjult ID med pseudonym y l\u00f8. 28 juni 2014 13:14  \n\n\"Personlig hadde jeg blitt veldig irritert hvis jeg ikke hadde en plass \u00e5 sitte hele dagen p\u00e5 jobben og det var forventet at jeg m\u00e5tte jobbe hjemme nesten hver dag. Hvorfor er det ingen som ser ut til \u00e5 reagere p\u00e5 det p\u00e5 skolene? Det anses n\u00e6rmest som et gode \u00e5 ikke bare kunne jobbe hjemme, men \u00e5 m\u00e5tte jobbe hjemme. Det skj\u00f8nner jeg ikke helt.\"  \nDet \u00e5 si at ingen reagerer p\u00e5 forholdene faller p\u00e5 sin egen urimelighet. Dette har v\u00e6rt et tema i alle \u00e5r jeg har jobbet i skolen. Men jeg jobber heldigvis ikke i barneskolen, der de sitter og klipper viskel\u00e6r i to, og regner p\u00e5 om de har r\u00e5d til svamper.\n\nSkjult ID med pseudonym metoo l\u00f8. 28 juni 2014 14:46  \n\n@y. Jeg kunne v\u00e6rt klarere i siste punkt. Jeg mente ikke at det ikke p\u00e5pekes at det er kritikk-verdige arbeidsforhold i skolen. Men den friheten dette medf\u00f8rer veier tydeligvis opp for det. Jeg har aldri h\u00f8rt noen rasle med sabelen og true med streik for \u00e5 bedre disse forholdene. Hvorfor ikke? Jeg tror det er fordi man vet at hvis forholdene blir p\u00e5kostet og bedre tilrettelagt, vil fritheten henge i tynn tr\u00e5d.\n\nSkjult ID med pseudonym y l\u00f8. 28 juni 2014 15:02  \n\nMed langt bedre forhold p\u00e5 jobb, ville jeg valgt \u00e5 gj\u00f8re jobben der. Jeg \u00f8nsker jo ikke \u00e5 bruke for eksempel min egen telefon for \u00e5 svare p\u00e5 i gjennomsnitt 25 sms i uka. S\u00e5 for min del er det utrolig velkomment om forholdene p\u00e5 jobb blir forbedret. Jeg \u00f8nsker nemlig \u00e5 gj\u00f8re jobben min der.\n\nSkjult ID med pseudonym metoo l\u00f8. 28 juni 2014 15:09  \n\n@Y. Enig med deg. Men tror du at l\u00e6rere p\u00e5 moderne skoler som har rimelig gode fasiliteter synes mer bunden arbiedstid er greit? At det bare er der skoen trykker?\n\nSkjult ID med pseudonym y l\u00f8. 28 juni 2014 15:31  \n\nJa, jeg tror faktisk det. Basert p\u00e5 alle de i alle fall jeg jobber sammen med. Jeg kan ikke snakke for alle. Men om folk hadde v\u00e6rt klar over de forholdene vi faktisk jobber under, hadde kanskje argumentene v\u00e6rt noe annerledes .Og det er fortsatt et mindretall som har \"rimelig gode fasiliteter \"\n\nSkjult ID med pseudonym metoo l\u00f8. 28 juni 2014 15:44  \n\n@Y. Enig med deg. Men tror du at l\u00e6rere p\u00e5 moderne skoler som har rimelig gode fasiliteter synes mer bunden arbiedstid er greit? At det bare er der skoen trykker?\n\nSkjult ID med pseudonym y l\u00f8. 28 juni 2014 16:03  \n\nJa\n\n (kvinne 41 \u00e5r fra \u00d8stfold)  l\u00f8. 28 juni 2014 16:57  Privat melding \nJeg har jobbet p\u00e5 en skole der arbeidsplassene hadde b\u00e5de lys, luft og oksygen, og det var mulig \u00e5 konsentrere seg, selv med fire andre i rommet. Det var helt herlig, jeg fikk gjort s\u00e5 mye p\u00e5 jobben, og slapp \u00e5 ta med s\u00e5 mye arbeid hjem. Men der jeg jobber i dag (og andre skoler jeg har jobbet p\u00e5) er det helt annerledes.\n\nSkjult ID med pseudonym metoo l\u00f8. 28 juni 2014 17:02  \n\nOk, @y.  \n  \nHva tenker du da @Lillah? Hva sier dine tidligere kolleger der hvor arbeidsforholdene var greie om saken?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b39d9a24-4899-42dc-aee2-f628adf0c113"}
+{"url": "https://elverhoy.osloskolen.no/om-skolen/om-oss/var-profil/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00081-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:04Z", "text": " Publisert: 07.04.2015 \n\n-----\n\nElverh\u00f8y skole er en bydekkende spesialskole for elever i 1.\u20134. klasse med spr\u00e5k- og sammensatte l\u00e6revansker.\n\nFlertallet av elevene har spr\u00e5kvansker, vansker med sanseintegrasjon, med oppmerksomhet og konsentrasjon. Noen barn har vansker i forhold til sosial kompetanse og alle elevene har l\u00e6revansker.\n\nAnsatte p\u00e5 skolen har god kompetanse innenfor omr\u00e5dene spr\u00e5k og begrepstrening, grunnleggende oppl\u00e6ring i lesing, skriving og regning og i \u00e5 skape en systematisk og strukturert l\u00e6ringssituasjon.\n\n## Skolens m\u00e5l:\n\n\u00c5 sikre elevenes faglige og sosiale utvikling. De skal ha et godt og trygt l\u00e6ringsmilj\u00f8. Undervisningen skal ha h\u00f8y kvalitet.\n\nAnsatte skal ha h\u00f8y faglig kompetanse. Det pedagogiske tilbudet skal ta hensyn til den enkelte elevs forutsetninger og sterke sider. Elevenes ressurser, behov og muligheter skal v\u00e6re godt dokumentert i oppdaterte sakkyndige utredninger fra PPT og andre instanser. Foresatte skal f\u00f8le seg godt orientert om elevenes skolehverdag og utvikling.\n\n## Skolens satsningsomr\u00e5der:\n\nSkolen har ambisi\u00f8se lokale l\u00e6replaner i alle fag. Planene er forankret i Kunnskapsl\u00f8ftet.\u00a0Det arbeides systematisk med utvikling av grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning.\n\nSpr\u00e5k og kommunikasjon er et naturlig satsningsomr\u00e5de. Vi bruker derfor Tegn-til-tale i oppl\u00e6ringen.\n\nSkolen tilh\u00f8rer Kompetanseenheten for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser og kommunikasjonsvansker. Et av v\u00e5re satsningsomr\u00e5der er \u00e5 spre kompetanse innenfor spr\u00e5k\u2013og sammensatte l\u00e6revansker til andre skoler i Oslo. Under fanen Veiledning og kurs kan du lese mer om kortidstilbudet PLUSS, veiledning og de ulike\u00a0kursene v\u00e5re.\u00a0\n\n-----\n\nEndret: 29.04.2015\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00e6b365-59b2-465f-bb1a-a0cd72057c37"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fengtianklikken", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:31:15Z", "text": "**Fengtianklikken** (kinesisk: \u5949\u7cfb; pinyin: *F\u00e8ng X\u00ec*) var en av flere klikker eller fraksjoner som br\u00f8t ut fra Beiyangklikken under krigsherretiden i Republikken Kina. Den har sitt navn etter provinsen Fengtian (n\u00e5 Liaoning) og ble anf\u00f8rt av Zhang Zuolin. Fengtianklikken kjempet mot Zhiliklikken om kontrollen over Beijing under F\u00f8rste Zhili-Fengtian-krig (1922) og Andre Zhili-Fengtian-krig (1924).\n\nFengtianklikkens styrke begynte \u00e5 avta under Nordekspedisjonen som Kuomintang satte inn mot de nordlige krigsherrer. Under retretten nordover i 1928 sprengte Zhang Zuolins japanske st\u00f8ttespillere opp hans tog og tok livet av ham. Etter japanernes snikmord av ham overtok hans s\u00f8nn, Zhang Xueliang, lederskapet av klikken. Zhang Xueliang gikk deretter over til Chiang Kai-shek med hele sin h\u00e6r.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0802ebf2-9141-4689-8740-74666f96ce8b"}
+{"url": "https://no.wiktionary.org/wiki/midt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00406-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:23Z", "text": "**midt** *m* (BOKM\u00c5L/NYNORSK), *c* (RIKSM\u00c5L)\n\n1.  *Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved \u00e5 **legge til en definisjon**.*\n\n**B\u00f8yning (*regelrett substantiv hankj\u00f8nn*)**\n\nEntall\n\nFlertall\n\nUbestemt\nBestemt\n\nein ****midt****\n\n**midten**\n\n**midtar**\n\n**midtane**\n\n(NYNORSK)\n\nen ****midt****\n\n**midten**\n\n\n**midtene**\n\n\n*For **genitiv av substantiv**, se eieform*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a14fe39-eb97-478a-adaf-286e0c4b5d78"}
+{"url": "http://docplayer.me/3449933-Samlet-saksframstilling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:08:16Z", "text": "\n\n2 Side 2 av 8 ikke oppst\u00e5r tilbakeblokkering i Vangsvegen. De som skal parkere m\u00e5 ledes et stykke inn p\u00e5 P-plassen f\u00f8r de m\u00e5 begynne \u00e5 lete etter ledig plass. 8. Det m\u00e5 utarbeides st\u00f8yvurdering for parkeringsplass og adkomster. Eventuelle skjermingstiltak tillates ikke etablert som st\u00f8yskjerm, men m\u00e5 etableres ved formgivning av terreng / lokal st\u00f8yskjerming av uteplass. 9. F\u00f8r det gis brukstillatelse innenfor planomr\u00e5det skal Hamar kommune selv vurdere behov for \u00e5 etablere tiltak for trafikk- og parkeringsregulering i omr\u00e5det Holset og Rollsl\u00f8kka. Intensjonen er \u00e5 hindre u\u00f8nsket gjennomgangstrafikk og sikre trygg skoleveg. Tiltak skal v\u00e6re etablert f\u00f8r det gis brukstillatelse innenfor planomr\u00e5det. 10. H\u00e5ndtering av overvann: Eksisterende 600 mm betong spillvannsledning over Fuglsethmyra som i dag er tilknyttet spillvannsledning i Vangsvegen skal gj\u00f8res om til overvannsledning og skal innsnevret tilknyttes p\u00e5 overvannsledningen i Vangsvegen. Beregning av innsnevring p\u00e5 ledningen skal foreligge f\u00f8r arbeidene igangsettes. Ved frakobling av spillvannsledning i Vangsvegen skal 600 mm r\u00f8r fra Fuglsethmyra anordnes slik at fremmedvann ikke renner inn i spillvannsledningen. N\u00e5r tillatelse til overflateparkering opph\u00f8rer og hvis det ikke foretas utbygging, skal omr\u00e5det reetableres som gr\u00f8nnstrukturomr\u00e5de og opparbeides som gress slette. Avkj\u00f8rsler skal stenges. Behandling: Geir Byberg fremmet slikt tillegg til to underpunkter til vilk\u00e5rene: A: brukstillatelse for byggetrinn 1 er betinget av framlagt planforslag for etablering av permanent parkering. B: det gis ikke rammetillatelse for byggetrinn 2 f\u00f8r permanent parkering er etablert. Det ble f\u00f8rst votert er formannskapets innstilling som ble vedtatt med 35 mot 2 stemmer Deretter ble det tilleggsforslag a) som foresl\u00e5tt fra Geir Byberg forkastet med 32 mot 5 stemmer Til slutt ble tilleggsforslag b) som foresl\u00e5tt fra Geir Byberg forkastet med 31 mot 6 stemmer. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 226/12 Vedtak: Hamar kommunestyre vedtar ny bestemmelse 1.10a i reguleringsplan for Hamar stadion og Fuglsethmyra: Det tillates midlertidig parkering p\u00e5 Fuglsethmyra for kj\u00f8pesenter i 5 \u00e5r. Tilh\u00f8rende midlertidige adkomster tillates fra rundkj\u00f8ring i Vangsvegen, direkte til Vangsvegen og fra Lindbergbakken/Diesenvegen. Tillatelsen gis p\u00e5 f\u00f8lgende vilk\u00e5r: 1. Midlertidighet regnes 5 \u00e5r fra brukstillatelse gis til kj\u00f8pesenter. 2. Tillatelsen gjelder ikke areal som omfattes av detaljreguleringsplan for Hamar stadion. Areal avsatt til friomr\u00e5de F5 og gang-/ sykkelveg Gs1 i reguleringsplan tillates ikke tatt i bruk til parkeringsform\u00e5l. 3. Avkj\u00f8rsel til Lindbergbakken skal v\u00e6re s\u00f8r\u00f8st for eksisterende villabebyggelse i Lindbergbakken (1/2165) % av parkeringsplasser m\u00e5 etableres med universell utforming innen 50 meter fra inngang til kj\u00f8pesenteret.\n\n\n\n3 Side 3 av 8 5. Eksisterende villa og forretningsbebyggelse langs Lindbergbakken (gnr/bnr 1/2165 og 1/2674, 1/3289) tillates ikke revet for \u00e5 tilrettelegge for midlertidig parkeringsplass. Parkeringsplass tillates ikke etablert n\u00e6rmere enn 5 meter fra eksisterende bebyggelse. 6. Kommuneplanens generelle bestemmelser 2.25 om utforming av st\u00f8rre parkeringsplasser i tettbygde str\u00f8k (vedlegg 2, punkt 9d) gjelder for opparbeidelse av parkeringsplassen. St\u00f8rre parkeringsplasser i tettbygde str\u00f8k skal merkes og brytes opp med rabatter, beplantning og n\u00f8dvendig skilting og pullerter. Areal for prim\u00e6rt g\u00e5ende skal tilrettelegges gjennom parkeringsanlegget. Mot andre eiendommer skal det rundt parkeringsanlegg foretas beplantning med min. 2-5m sammenhengende trerekke. Parkeringsplassen skal minimum deles opp med en gangveg midt gjennom parkeringsomr\u00e5det, parallelt og vinkelrett i forhold til Vangsvegen. 7. Adkomst direkte til Vangsvegen m\u00e5 utformes som en adkomst i den midlertidige fasen. Det betyr at fortau og sykkelfelt er gjennomg\u00e5ende og fortau skal v\u00e6re hevet. Av hensyn til avvikling av trafikken m\u00e5 avkj\u00f8ringen utformes slik at det ikke oppst\u00e5r tilbakeblokkering i Vangsvegen. De som skal parkere m\u00e5 ledes et stykke inn p\u00e5 P-plassen f\u00f8r de m\u00e5 begynne \u00e5 lete etter ledig plass. 8. Det m\u00e5 utarbeides st\u00f8yvurdering for parkeringsplass og adkomster. Eventuelle skjermingstiltak tillates ikke etablert som st\u00f8yskjerm, men m\u00e5 etableres ved formgivning av terreng / lokal st\u00f8yskjerming av uteplass. 9. F\u00f8r det gis brukstillatelse innenfor planomr\u00e5det skal Hamar kommune selv vurdere behov for \u00e5 etablere tiltak for trafikk- og parkeringsregulering i omr\u00e5det Holset og Rollsl\u00f8kka. Intensjonen er \u00e5 hindre u\u00f8nsket gjennomgangstrafikk og sikre trygg skoleveg. Tiltak skal v\u00e6re etablert f\u00f8r det gis brukstillatelse innenfor planomr\u00e5det. 10. H\u00e5ndtering av overvann: Eksisterende 600 mm betong spillvannsledning over Fuglsethmyra som i dag er tilknyttet spillvannsledning i Vangsvegen skal gj\u00f8res om til overvannsledning og skal innsnevret tilknyttes p\u00e5 overvannsledningen i Vangsvegen. Beregning av innsnevring p\u00e5 ledningen skal foreligge f\u00f8r arbeidene igangsettes. Ved frakobling av spillvannsledning i Vangsvegen skal 600 mm r\u00f8r fra Fuglsethmyra anordnes slik at fremmedvann ikke renner inn i spillvannsledningen. N\u00e5r tillatelse til overflateparkering opph\u00f8rer og hvis det ikke foretas utbygging, skal omr\u00e5det reetableres som gr\u00f8nnstrukturomr\u00e5de og opparbeides som gress slette. Avkj\u00f8rsler skal stenges. Behandling: Innstillingen ble vedtatt med 10 mot 1 stemme. Innstilling: Hamar kommunestyre vedtar ny bestemmelse 1.10a i reguleringsplan for Hamar stadion og Fuglsethmyra: Det tillates midlertidig parkering p\u00e5 Fuglsethmyra for kj\u00f8pesenter i 5 \u00e5r. Tilh\u00f8rende midlertidige adkomster tillates fra rundkj\u00f8ring i Vangsvegen, direkte til Vangsvegen og fra Lindbergbakken/Diesenvegen. Tillatelsen gis p\u00e5 f\u00f8lgende vilk\u00e5r:\n\n\n\n4 Side 4 av 8 1. Midlertidighet regnes 5 \u00e5r fra brukstillatelse gis til kj\u00f8pesenter. 2. Tillatelsen gjelder ikke areal som omfattes av detaljreguleringsplan for Hamar stadion. Areal avsatt til friomr\u00e5de F5 og gang-/ sykkelveg Gs1 i reguleringsplan tillates ikke tatt i bruk til parkeringsform\u00e5l. 3. Avkj\u00f8rsel til Lindbergbakken skal v\u00e6re s\u00f8r\u00f8st for eksisterende villabebyggelse i Lindbergbakken (1/2165) % av parkeringsplasser m\u00e5 etableres med universell utforming innen 50 meter fra inngang til kj\u00f8pesenteret. 5. Eksisterende villa og forretningsbebyggelse langs Lindbergbakken (gnr/bnr 1/2165 og 1/2674, 1/3289) tillates ikke revet for \u00e5 tilrettelegge for midlertidig parkeringsplass. Parkeringsplass tillates ikke etablert n\u00e6rmere enn 5 meter fra eksisterende bebyggelse. 6. Kommuneplanens generelle bestemmelser 2.25 om utforming av st\u00f8rre parkeringsplasser i tettbygde str\u00f8k (vedlegg 2, punkt 9d) gjelder for opparbeidelse av parkeringsplassen. St\u00f8rre parkeringsplasser i tettbygde str\u00f8k skal merkes og brytes opp med rabatter, beplantning og n\u00f8dvendig skilting og pullerter. Areal for prim\u00e6rt g\u00e5ende skal tilrettelegges gjennom parkeringsanlegget. Mot andre eiendommer skal det rundt parkeringsanlegg foretas beplantning med min. 2-5m sammenhengende trerekke. Parkeringsplassen skal minimum deles opp med en gangveg midt gjennom parkeringsomr\u00e5det, parallelt og vinkelrett i forhold til Vangsvegen. 7. Adkomst direkte til Vangsvegen m\u00e5 utformes som en adkomst i den midlertidige fasen. Det betyr at fortau og sykkelfelt er gjennomg\u00e5ende og fortau skal v\u00e6re hevet. Av hensyn til avvikling av trafikken m\u00e5 avkj\u00f8ringen utformes slik at det ikke oppst\u00e5r tilbakeblokkering i Vangsvegen. De som skal parkere m\u00e5 ledes et stykke inn p\u00e5 P-plassen f\u00f8r de m\u00e5 begynne \u00e5 lete etter ledig plass. 8. Det m\u00e5 utarbeides st\u00f8yvurdering for parkeringsplass og adkomster. Eventuelle skjermingstiltak tillates ikke etablert som st\u00f8yskjerm, men m\u00e5 etableres ved formgivning av terreng / lokal st\u00f8yskjerming av uteplass. 9. F\u00f8r det gis brukstillatelse innenfor planomr\u00e5det skal Hamar kommune selv vurdere behov for \u00e5 etablere tiltak for trafikk- og parkeringsregulering i omr\u00e5det Holset og Rollsl\u00f8kka. Intensjonen er \u00e5 hindre u\u00f8nsket gjennomgangstrafikk og sikre trygg skoleveg. Tiltak skal v\u00e6re etablert f\u00f8r det gis brukstillatelse innenfor planomr\u00e5det. 10. H\u00e5ndtering av overvann: Eksisterende 600 mm betong spillvannsledning over Fuglsethmyra som i dag er tilknyttet spillvannsledning i Vangsvegen skal gj\u00f8res om til overvannsledning og skal innsnevret tilknyttes p\u00e5 overvannsledningen i Vangsvegen. Beregning av innsnevring p\u00e5 ledningen skal foreligge f\u00f8r arbeidene igangsettes. Ved frakobling av spillvannsledning i Vangsvegen skal 600 mm r\u00f8r fra Fuglsethmyra anordnes slik at fremmedvann ikke renner inn i spillvannsledningen. N\u00e5r tillatelse til overflateparkering opph\u00f8rer og hvis det ikke foretas utbygging, skal omr\u00e5det reetableres som gr\u00f8nnstrukturomr\u00e5de og opparbeides som gress slette. Avkj\u00f8rsler skal stenges. Utredning: VEDLEGG:\n\n\n\n5 Side 5 av 8 Sammendrag h\u00f8ringsuttalelser med planfaglig kommentar Dokumenter ved h\u00f8ring/offentlig ettersyn: - Vedtak i formannskapet, sak 140/12, Saksframstilling utsendt til offentlig ettersyn, Gjeldende reguleringsplan for Hamar stadion med bestemmelser, Planbeskrivelse, NSW Notat, Sweco Saksframstilling vedr\u00f8rende endrede parkeringsforhold, Formannskapet Parkerings- og trafikkanalyse, Sweco FAKTA: Forslagsstiller er Centrumsg\u00e5rden AS som eier eiendommene til Hamar Stadion eiendom AS. Utbyggingsprosjektet p\u00e5 Hamar stadion har ikke \u00f8konomi til \u00e5 etablere alle permanente parkeringsplasser i kj\u00f8pesenterets parkeringskjeller og ikke \u00f8konomi til \u00e5 etablere disse permanent p\u00e5 den tilst\u00f8tende Fuglsethtomta f\u00f8r 5 \u00e5r etter \u00e5pning av kj\u00f8pesenteret. For \u00e5 l\u00f8se den midlertidige parkeringssituasjonen s\u00f8ker utbygger om tillatelse til etablering av midlertidig overflateparkering p\u00e5 Fuglsethmyra i 5 \u00e5r. Utbyggers beskrivelse av planendringens form\u00e5l og virkninger f\u00f8lger av vedlagt planbeskrivelse (NSW ). Planens hovedinnhold Utbygger foresl\u00e5r f\u00f8lgende endring av gjeldende bestemmelse 1.10: ( ) Det tillates ikke parkering p\u00e5 terreng. ( ) Dette foresl\u00e5s endret til: ( ) Det tillates ikke parkering p\u00e5 terreng. ( ) Det tillates midlertidig parkering p\u00e5 Fuglsethmyra for kj\u00f8pesenter i 5 \u00e5r. Tilh\u00f8rende midlertidige adkomster tillates fra rundkj\u00f8ring i Vangsvegen, direkte til Vangsvegen og fra Lindbergbakken/Diesenvegen.\n\n\n\n6 Side 6 av 8 VURDERING: Vurdering f\u00f8lger i all hovedsak av saksframstilling utsendt til offentlig ettersyn, se vedlegg. R\u00e5dmannen har ikke endret sitt syn som frar\u00e5der etablering av overflateparkering p\u00e5 Fuglsethmyra, i l\u00f8pet av offentlig ettersyn. Innstilling i saken f\u00f8lger formannskapets signal fra sak 140/12 ( ) om midlertidig overflateparkering. R\u00e5dmannen har i vedtaksforlaget presisert vilk\u00e5r for den midlertidige tillatelsen.\n\n7 Side 7 av 8 Tre alternativer R\u00e5dmannen presenterte tre alternative l\u00f8sninger for midlertidig parkering: Alt. 1. Utbyggers forslag: midlertidige overflateparkeringsplasser p\u00e5 Fuglsethmyra, kundeparkering for kj\u00f8pesenter - Avkj\u00f8ring til/fra Hamar stadion (Fa1), Vangsvegen og Lindbergbakken Alt. 2. R\u00e5dmannens forslag: - midlertidig overflateparkering p\u00e5 Fuglsethmyra tillates ikke Alt. 3. Alternativ tilpasset f\u00f8ring fra formannskapet i sak 202/11 - Tilrettelegging av midlertidige overflateparkeringsplasser p\u00e5 Fuglsethmyra, tilpasset opplysninger fremkommet etter (trafikk). Tilrettelegging av langtidsparkering H\u00f8ringsuttalelser Oppsummering av h\u00f8ringsuttalelser med planfaglig kommentar f\u00f8lger av vedlegg. I all hovedsak st\u00f8tter de som har avgitt uttalelse f\u00f8lgende alternativ: Alt.1 Utbyggers forslag: - Hamar formannskap - Sentrumsforeningen Alt. 2. R\u00e5dmannens forslag: - Fylkesmannen i Hedmark - Hedmark fylkeskommune - Statens vegvesen - Holset Velforening, uttalelsen st\u00f8ttes av flere beboere - Tore Bergh, Lindbergbakken 2 - AEW Arkitektur Alt. 3 Alternativ tilpasset f\u00f8ring fra formannskapet i sak 202/11: - Sentrumsforeningen Avgiftsparkering Fylkesmannen har i sin uttalelse uttalt at det er mulig \u00e5 avgiftsbelegge overflateparkering. Formannskapet ga i m\u00f8te , sak signal om at det var \u00f8nskelig \u00e5 utrede dette. Hvordan dette formelt skal gj\u00f8res er ikke avklart f\u00f8r oversendelse for politisk behandling. Utbygger har i e-post av 7.mai opplyst at b\u00e5de Fuglsethmyra, Stadion og Fuglsethtomta vil f\u00e5 likeartet avgiftssystem for korttidsparkering. KONSEKVENSER FOR BARN OG UNGE: Omr\u00e5det som foresl\u00e5s til midlertidig parkering er i dag et friomr\u00e5de og fungerer som treningsbane for fotball. Barn og unge benytter potensielle areal til lek og opphold. Dette forsvinner i perioden med parkering. I f\u00f8lge kommunens barnetr\u00e5kkregistreringer opplever barn at krysset Vangsvegen/Disenvegen/ Lindbergbakken er farlig p\u00e5 grunn av h\u00f8y hastighet og mye trafikk. Krysset er en del av skolevegen til Rollsl\u00f8kka skole.\n\n.\")\n\n8 Side 8 av 8 \u00d8KONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER: Ingen vesentlige konsekvenser. Kun trafikale tiltak. Dette koordineres med andre forhold som m\u00e5 avtales mellom utbygger og kommunen tilknyttet detaljreguleringsplan for Hamar stadion.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9f40673-a8f3-4045-bd69-a6b083c7717e"}
+{"url": "http://docplayer.me/2920287-Trygg-trafikk-arsrapport-hedmark-2014-arsrapport-trygg-trafikk-hedmark.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:26:23Z", "text": "\n\n3 AKTIVITETER 2014 TRYGG TRAFIKK HEDMARK AKTIVITETENE BYGGER P\u00c5 TILTAKENE I HEDMARK TRAFIKKSIKKER- HETSPLAN SAMT TRYGG TRAFIKKS NASJONALE HANDLINGSPLAN OG STYRINGSDOKUMENTER. BARNEHAGE Trygg Trafikk har god kontakt med barnehagene i fylket. Barnehagene kontakter ofte Trygg Trafikk for \u00e5 f\u00e5 informasjon om bl.a. sikring av barn i bil, undervisningsmateriell og sp\u00f8rsm\u00e5l om sikkerhet i n\u00e6rmilj\u00f8et. Vi har deltatt p\u00e5 foreldrem\u00f8ter i flere barnehager, b\u00e5de i Elverum, Tolga, Hamar og p\u00e5 styrerm\u00f8te i Trysil. I forbindelse med utarbeidelse av trafikksikker barnehage har Trygg Trafikk hatt m\u00f8ter med barnehageledere med m\u00e5l om \u00e5 p\u00e5virke barnehagene til \u00e5 integrere trafikkoppl\u00e6ring i barnehagenes virksomhet. Siden januar 2013 har Hedmark bemerket seg i Norge med 3 trafikksikre barnehager: Furunabben barnehage i V\u00e5ler, Solvang barnehage p\u00e5 Hamar og Lyngbo barnehage p\u00e5 Tolga. Trygg Trafikk har et samarbeid med Private Barnehagers Landsforbund (PBL) som representerer 2153 barnehager i hele landet. Vi sender ut tilbud om undervisningsmateriell til alle barnehagene i fylket. Trygg Trafikk sentralt sender jevnlig ut nyhetsbrev for barnehagene, om lag 6 ganger i \u00e5ret. Dette kan barnehagene abonnere p\u00e5 gratis. Distriktslederen inviterer til kurs for barnehageansatte, b\u00e5de trinn 1 og trinn 2, og i 2014 ble det avholdt 2 fulltegnede kurs for barnehageansatte (Hamar). Riktig sikring av barn i bil Trygg Trafikk Hedmark jobber aktivt ut mot helsestasjoner, barnehagepersonell, skoler og foresatte om riktig sikring av barn i bil. Det informeres p\u00e5 alle kurs vi holder; for l\u00e6rere, studenter og barnehagepersonell. Vi s\u00f8rger for informasjonsmateriell til samtlige helsestasjoner i fylket. Vi har ogs\u00e5 holdt tre foreldrem\u00f8ter i barnehager, sendt ut plakater og brosjyrer. Barnehager som har \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 Annette og Kristin fra Lund barnehage er blide kursdeltakere. Foreldre i Ringsaker diskutere hva de kan gj\u00f8re for \u00e5 sikre barna p\u00e5 turer. 3\n\n\n\n4 Ivar Ringen og Marianne Mittet Solbraa har fast opplegg p\u00e5 HIHE. Ivrig dukkef\u00f8rer og Tarkusvenn p\u00e5 barnehagel\u00e6rerutdanningen. brosjyrer om barn i bil p\u00e5 andre spr\u00e5k har f\u00e5tt det utlevert. Brosjyrene ligger p\u00e5 helsestasjoner, barselavdelingen, skrankene til Statens vegvesen etc. Vi har gjennomf\u00f8rt to barnehagekurs. Dessuten har vi jobbet med Trafikksikker barnehage, spesielt mye oppf\u00f8lging har vi gitt til Solvang barnehage i Hamar, Lyngbo barnehage i Tolga, og Furunabben barnehage i V\u00e5ler som jobbet aktivt for \u00e5 bli trafikksikker barnehage. If\u00f8lge \u00e5tte av ti barnehager er foreldrene sv\u00e6rt opptatt av trafikksikkerhet i n\u00e6rmilj\u00f8et. Men n\u00e5r foreldrene kj\u00f8rer barna til barnehagen, sitter mange ulovlig sikret. Det viser en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av Foreldreutvalget for barnehager (FUB) og Trygg Trafikk blant styrere i 1655 barnehager over hele landet. Her svarer 61 prosent av barnehagene at ansatte har sett foreldre transportere sine h\u00e5pefulle uten vekttilpasset sikringsutstyr, p\u00e5 vei til eller fra barnehagen. Distriktssekret\u00e6r Geir Weium har registrert sikring av barn i bil og vi har i etterkant sendt ut pressemeldinger. SKOLE Trygg Trafikks materiell til trafikkoppl\u00e6ringen finnes digitalt p\u00e5 og trykket materiell kan bestilles via Trygg Trafikks nettbutikk. Kurs for l\u00e6rere Trygg Trafikk har i 2013 arrangert et kurs for ansatte i Trygg Trafikk arrangert to samlinger for ambassad\u00f8rene i grunnskolen i Kurs for innvandre Trygg Trafikk har i 2014 arrangert et kurs for ansatte i voksenoppl\u00e6ringen i Hamar med fokus p\u00e5 sikkerhetsutstyr/personlig verneutstyr, og for alle beboere p\u00e5 asylmottaket p\u00e5 G\u00e5sbu. Tilbakemeldingene har v\u00e6rt s\u00e5 positive at ansatte har f\u00e5tt oversendt pp-presentasjonene og vil bruke dem til introduksjonsprogrammet. I tillegg arrangerte Trygg Trafikk refleksdemo i Stange, spesielt rettet mot flykninger og asyls\u00f8kere. Aktive skolebarn I forbindelse med skolestart p\u00e5 h\u00f8sten har vi gjennom ulike kanaler formidlet budskapet om \u00e5 legge forholdene til rette slik at flest mulig kan g\u00e5 til og fra skolen. Alle medlemskommunene sine 1.klassinger fikk tilsendt brosjyren 6-\u00e5ring p\u00e5 skoleveg til skolestart 2014, og det ble ogs\u00e5 pressedekning om skolestart og trygg skolevei og spesielt fokus p\u00e5 sikthindringer som hekker og busker i lokale medier. Undervisningsmateriell Materiell tilbys samtlige skoler i fylket hvert \u00e5r. Mesteparten ligger ute p\u00e5 nettet, p\u00e5 trafikkogskole.no. Materiellet er tilpasset \u00e5rstrinn og emne. Vi har ogs\u00e5 gitt skoler tips til statistikkarbeid, b\u00e5de refleks, hjelm og bilbelte. Ambassad\u00f8rordningen Trygg Trafikk etablerte i 2009 en ambassad\u00f8rordning for trafikkoppl\u00e6ring i skolen. Ambassad\u00f8rene er l\u00e6rere i grunnskolen. M\u00e5let er \u00e5 bidra til at trafikkoppl\u00e6ringen blir bedre og i tr\u00e5d med de nasjonale f\u00f8ringene i l\u00e6replanen for grunnskolen. Det er klare kompetansem\u00e5l for trafikkoppl\u00e6ring i Kunnskapsl\u00f8ftet, slik at dette er oppgaver skolene uansett er p\u00e5lagt \u00e5 gjennomf\u00f8re. Vi \u00f8nsker at ambassad\u00f8rene utarbeider lokale planer for trafikksikkerhet, formidler egne erfaringer til andre, pr\u00f8ver ut og videreutvikler materiell og metoder i n\u00e6rt samarbeid med Trygg Trafikk. I tillegg arrangeres det to samlinger i \u00e5ret for ambassad\u00f8rl\u00e6rerne. I Hedmark har vi fire ambassad\u00f8rer tilknyttet V\u00e5ler/ \u00c5snes og Tynset ungdomsskole, og Hernes og Lund skole. Tre l\u00e6rerne tilknyttet Elverum, Ener og Rendalen 4\n\n\n\n5 Ivrige deltakere som gjennomf\u00f8rer Real Life Auto. Russen i Ringsaker stilte opp og kj\u00f8rte prikkfritt i russetida. ungdomsskole fikk dekket studieavgiften p\u00e5 HINT, slik at de kan undervise i Trafikk valgfag. L\u00e6rerutdanningen Trygg Trafikk Hedmark har i samarbeid med Trygg Trafikk Oppland holdt to dagskurs p\u00e5 H\u00f8gskolen i Hedmark, avd. l\u00e6rerutdanningen, for 3.\u00e5rsstudenter, og vi har f\u00e5tt gode evalueringer p\u00e5 dette. En dag med studenter ved 1.-7.trinn, og en dag med studenter ved trinn. Barnehagel\u00e6rerutdanningen Likes\u00e5 har vi endelig kommet inn p\u00e5 barnehagel\u00e6rerutdanningen og holdt et dagskurs om trafikkoppl\u00e6ring i barnehage der, og er n\u00e5 inne p\u00e5 begge utdanningsenhetene. Dette er vi veldig stolte over, da vi vet viktigheten av \u00e5 n\u00e5 disse med trafikksikkerhetstemaer. UNGDOM I samarbeid med Ungt Entrepren\u00f8rskap holdt vi to trafikksikkerhetsdag p\u00e5 L\u00f8ten ungdomsskole. Med fokus p\u00e5 prosjektbestillingen: Hvordan f\u00e5 ungdom til \u00e5 bruke sykkelhjelm. Vi fikk gode forslag fra ungdommene selv. Real Life Auto Real Life Auto er en nettbasert oppl\u00e6ringsmodul i trafikksikkerhet s\u00e6rlig rettet mot elever i yrkesfaglig utdanning. Det er utformet som et dataspill og har personlig innlogging og registrering Spilllet tar om lag 45 minutter \u00e5 gjennomf\u00f8re og det inneholder filmer, mini-spill, quizer, dilemma\u00f8velser og faktaopplysninger. Det tar for seg temaene rus, fart, bilbelte, \u00f8konomi/forsikring, elektroniske hjelpemidler i bil og sikring av last. De som gjennomf\u00f8rer f\u00e5r en trafikksikkerhetsattest. Trygg Trafikk holdt et foredrag for l\u00e6rlinger ved Ringsaker videreg\u00e5ende skole, og samtlige l\u00e6rlinger p\u00e5 kurset tok dette nettbaserte kurset. I tillegg ble alle Pr\u00f8v deg p\u00e5 Glatta-deltakerne utfordret til \u00e5 ta kurset, og det ble trukket en vinner som vant 1000,- Det er ogs\u00e5 blitt brukt i samarbeid med Konfliktr\u00e5det i Hedmark, der en ungdom tok kurset og leverte attesten mot \u00e5 f\u00e5 bot. Russesamlinger Trygg Trafikk Hedmark har samarbeidet med politi, Statens vegvesen, NAF og andre gode bidragsytere n\u00e5r det gjelder russearrangement. I Kongsvinger samlet vi om lag 480 russ til trafikksikkerhetsdag i april. I tillegg hadde Trygg Trafikk ansvaret for RusseGLATTA for russen i Ringsaker, Hamar, Stange og Nord-\u00d8sterdalen. Trygg Trafikk hadde et godt prosjektsamarbeid med Eika forsikring, som deltok p\u00e5 disse arrangementene og bidro \u00f8konomisk med midler til Trygg Trafikk Hedmarks russearrangementer i russebiler skrev kontrakt, og samtlige 22 kunne f\u00e5 utbetalt 1000 kroner hver for prikkfri kj\u00f8ring i russetida. Pengene ble utbetalt ut i juni. Og en morsom sak var det \u00e5 sponse en russesykkel med samme kontrakt, ogs\u00e5 syklisten klarte seg uten prikker og fikk utbetalt pengene etter russetida. SYKKELHJELM Trygg Trafikks sykkelhjelmkampanje fra 2009, ble videref\u00f8rt i Fokus ble rettet mot ungdom. I Hedmark arrangerte Trygg Trafikk sykkelhjelmutstillinger sammen med sykkelhengeren og p\u00e5 h\u00f8gskolen i Hedmark. Eggdemonstrasjon For \u00e5 f\u00e5 bevissthet rundt hjelmens betydning, delte vi ut egghjelmer med fors\u00f8ksoppgaver til enkelte ungdomsskoler og l\u00e6rerstudenter. Vi kartla ogs\u00e5 hjelmp\u00e5bud i ungdomsskoletida, og de skolene vi sjekket i 2014 hadde alle krav om hjembruk p\u00e5 turer i skolens regi. 5\n\n\n\n6 En gentleman og tre Monroes-look-alike klar for \u00e5 markere Refleksdagen Viktig m\u00e5lgruppe: Hamar asylmottak hvor Trygg Trafikk holdt kurs. REFLEKS Refleksjakten Vi inviterte barnehagene i Trysil til \u00e5 lete fram refleks fra skuffer og skap hjemme. Disse ble tatt med i barnehagen og talt opp. Ungene tar s\u00e5 refleksene hjem igjen for \u00e5 feste de p\u00e5 ytterkl\u00e6rne til alle familiemedlemmene. \u00abDenne refleksjakten syntes v\u00e5re barn (og foreldre) var spennende, og vi har klart \u00e5 samle inn 208 reflekser (inkludert refleksvester) fordelt p\u00e5 22 barn (det blir 9,45 reflekser pr barn), forteller Ann-Heidi Thorsteinsen som er styrer i Jordet barnehage. Barna syntes det var g\u00f8y, et barn sa i dag med et stort smil: siden jeg var s\u00e5 flink til \u00e5 ta med meg mange reflekser, s\u00e5 vant vi\u00bb. Refleks reduserer risikoen for \u00e5 bli p\u00e5kj\u00f8rt i m\u00f8rket med 85 prosent. Statistikken viser n\u00e5 at middelaldrende, eldre er overrepresentert blant alvorlig skadde fotgjengere. Trygg Trafikk \u00f8nsker derfor et p\u00e5bud i m\u00f8rket. Finland har hatt god effekt av et slikt p\u00e5bud. Refleksdagen ble arrangert 16. oktober, og i Hedmark ble den markert i Hamar med reflekskledde Marilyn Monroes look a-like og en flott gentleman som \u00e5pnet d\u00f8rene og fulgte alle som skulle inn p\u00e5 Hamar kulturhus denne kvelden. Dette var en samarbeid mellom Statens vegvesen Hedmark og Trygg Trafikk Hedmark. Ogs\u00e5 p\u00e5 morgenen ble togpassasjerer m\u00f8tt av fine damer som delte ut reflekser for pendlere og g\u00e5ende p\u00e5 Hamar. B\u00e5de elever ved Hamar katedralskole og L\u00f8ten ungdomsskole stilte opp sammen med Trygg Trafikk for \u00e5 markere den nasjonale refleksdagen. Trygg Trafikk Oppland st\u00f8ttet innkj\u00f8p av reflekser til innbyggerne i Hedmark, og refleksdagsrefleksen ble distribuert sammen informasjon om bruk av refleks over hele fylket. Flere asylmottak er flinke til \u00e5 stimulere til refleksbruk blant sine beboere og Trygg Trafikk har hatt henvendelser fra flere som har bedt om refleksmateriell. Det er ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt refleksdemonstrasjoner, b\u00e5de R\u00f8de Kors i Moelv, Glattamedlemmer og for beboere p\u00e5 Stiftelsen Grobunn i Stange. I tillegg har vi sendt ut info med tips om opplegg til barnehager, hatt refleksdemonstrasjon for konfirmanter, deltatt p\u00e5 RefleksGLATTA, og informert om viktigheten av refleks via media og Trygg Trafikks nettside. Media er ogs\u00e5 en viktig samarbeidspartner i arbeidet med \u00e5 f\u00e5 flere til \u00e5 bruke refleks, og til \u00e5 gi stadig informasjon om trafikksikkerhet. Trygg Trafikk Hedmark har en god dialog med mediene, spesielt \u00d8stlendingen, Ringsaker Blad og Gl\u00e5mdalen er i tillegg til NRK HedOpp flink til \u00e5 skrive om trafikksikkerhetssaker vi melder inn. Eldre er en utsatt gruppe i trafikken. Trygg Trafikk Hedmark har i 2014 hatt tilbud til pensjonistforeningene i fylket. Flere pensjonistforeninger fikk tilsendt informasjon og materiell. \u00abRefleks reduserer risikoen for \u00e5 bli p\u00e5kj\u00f8rt i m\u00f8rket med 85 prosent. Statistikken viser n\u00e5 at middelaldrende, eldre er overrepresentert blant alvorlig skadde fotgjengere.\u00bb 6\n\n var spennende, og vi har klart \u00e5 samle inn 208 reflekser (inkludert refleksvester) fordelt p\u00e5 22 barn (det blir 9,45 reflekser pr barn), forteller\")\n\n7 TRYGG TRAFIKK SOM BINDELEDD OG M\u00d8TEPLASS DISTRIKTSLEDER I TRYGG TRAFIKK HEDMARK ER KONSULTATIV MEDLEM I HEDMARKS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG (HTU), SOM ER ET AKTIVT UTVALG INNEN TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I FYLKET. Kommunikasjonen er god, og Trygg Trafikk i Hedmark f\u00f8ler at de blir h\u00f8rt n\u00e5r beslutninger skal tas. Utvalget skal gjennom henvendelser fra publikum med lag og foreninger, kommunale trafikksikkerhetsplaner, innspill fra konsultative medlemmer og ikke minst ulykkesbildet i fylket, vurdere n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 bedre trafikksikkerheten. Utvalget har ansvar for \u00e5 lage en plan for dette arbeidet. Samarbeid med Statens vegvesen og politiet i fylket g\u00e5r ogs\u00e5 bra, og Trygg Trafikk blir ofte bedt om \u00e5 delta i diverse fora som blant annet Si ifra hvor trafikksikkerhet omhandles. B\u00e5de som foredragsholder p\u00e5 GLATTA, m\u00f8te med bygdeungdomslag, russ, voksenoppl\u00e6ringa for innvandrere, foreldrem\u00f8ter i skoler og barnehager for \u00e5 nevne noe. I tillegg er id\u00e8- og erfaringsutvekslingen med andre distriktsledere god. Trygg Trafikk er med i prosjektgruppa for TrafikkLYKKE, Lysmarkeringen, russearrangementer i Nord-\u00d8sterdalen, Gl\u00e5mdal, Hamar, Stange og Ringsaker, og deltar s\u00e5 ofte det lar seg gj\u00f8re i fora der beslutninger ifht trafikksikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l tas, og har deltatt p\u00e5 et par FAU-m\u00f8ter. I tillegg f\u00e5r Trygg Trafikk tilsendt trafikksikkerhetsplaner og reguleringsplaner. L\u00f8ten og Ringsaker kommune fikk gjennomg\u00e5tt sitt utkast til ny trafikksikkerhetsplan i Distriktsleder \u00f8nsker \u00e5 holde en aktiv og god dialog med mediene, og sender jevnlig ut pressemeldinger, kronikker og info om trafikksikkerhet. Den \u00e5rlige nasjonale konferansen for trafikksikkerhet er en viktig m\u00f8teplass, og Trygg Trafikk Hedmark deltar og inviterer med seg distriktssekret\u00e6ren og l\u00e6rerambassad\u00f8rene p\u00e5 dette arrangementet. Trygg Trafikk Hedmark er med i prosjektgruppa for Ambassad\u00f8rordningen, og ellers brukes sosiale medier og nettsidene til Trygg Trafikk aktivt i det daglige arbeid for \u00e5 n\u00e5 nullvisjonen. Trygg Trafikk har et spesielt ansvar for oppl\u00e6ring og informasjon. Dette kan oppn\u00e5s gjennom n\u00e6r kontakt med skoler, foreldre, ulike avdelinger i kommunene og andre aktuelle samarbeidspartnere. Trygg Trafikk skal v\u00e6re en p\u00e5driver og et bindeledd mellom private og offentlige akt\u00f8rer i dette arbeidet. Vi blir ofte kontaktet av foreldre som er bekymret for barns skolevei. Vi pr\u00f8ver \u00e5 veilede og gi r\u00e5d hvordan de kan g\u00e5 fram for \u00e5 s\u00f8ke om mulige I tillegg tok Trygg Trafikk initiativ til en Bussvettkampanje p\u00e5 grunn av to bussveltulykker i 2013, der det viste seg at ingen av skoleelevene bruke beltene i bussen. Statens vegvesen og Hedmark Trafikk deltok i prosjektgruppa, og hadde m\u00f8ter og bestemte at i 2015 vil ny kampanje for \u00f8kt beltebruk starte opp igjen. \u00abTrygg Trafikk har et spesielt ansvar for oppl\u00e6ring og informasjon.\u00bb 7\n\n\n\n\n\n9 Overforbruk fra 2013 pga husleie som kom for 2012 og 2013 f\u00f8rst i desember 2013 med en \u00f8kning fra ,-/ \u00e5r til ,-,/\u00e5r uten forvarsel, f\u00f8rste til stram \u00f8konomi i Gleden var derfor stor da den plutselige \u00f8kte, uanmeldte husleien til SVV ble refundert til ,- i november (Trygg Trafikk fikk en tilbakebetaling p\u00e5 ,- f\u00f8r en ny faktura p\u00e5 ,- for husleie 2012 og 2013 kom). Da var det kommet s\u00e5 sent p\u00e5 \u00e5ret at midlene endte med et overskudd p\u00e5 11239,- som overf\u00f8res Husleie 2014 er ikke ankommet per 1.januar 2015, s\u00e5 i prinsippet er \u00f8konomien , ,- erlik 65761,- som m\u00e5 dekkes inn av 2015-midler. Og det er ogs\u00e5 meldt om \u00f8kning i husleien mtp nytt kontorbygg. Det er et stort behov for \u00f8kt bevilgning til Trygg Trafikk Hedmark. Stor interesse for oppl\u00e6ring og materiell, \u00f8nsker om tiltak ifbm trafikksikker kommune, trafikksikker barnehage, sykkeloppl\u00e6ring, valgfag trafikk med nettverkssamlinger og russearrangement, vil vi signalisere at rammene m\u00e5 \u00f8kes for \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt tiltak som st\u00e5r i tiltaksplanen. Eika er en god samarbeidspartner som har bidratt med midler til Trygg Trafikk i Hedmark slik at vi har f\u00e5tt gjennomf\u00f8rt russesamlinger med kontrakter og premier etc. Dette er et tidsavgrenset prosjekt, s\u00e5 signalene er at rammen fra fylkeskommunen m\u00e5 \u00f8kes for \u00e5 kunne f\u00e5 til disse samlingene. OMKOMNE I VEGTRAFIKKEN I 2014 OMKOM 149 PERSONER I VEGTRAFIKKEN VISER TALL FRA TRYGG TRAFIKK. I opplevde vi en reduksjon i antallet omkomne. I 2010 omkom 208 mennesker p\u00e5 norske veger, i 2011 omkom 168, i 2012 omkom 154 personer, i 2013 omkom 189 personer, og i 2014 omkom 149. Ulykkessituasjonen i Hedmark I Hedmark d\u00f8de 11 personer i trafikken. Den offisielle veitrafikkstatistikken er at 9 personer mistet livet i 2014 etter at 2 personer ble tatt ut pga andre \u00e5rsaker (illebefinnende, selvvalgt etc). Av de 9 trafikkdrepte var 8 menn og 2 kvinner. En ungdom p\u00e5 16 \u00e5r omkom. Vedkommende var mopedf\u00f8rer og omkom i m\u00f8te med personbil. Aldersspennet var \u00e5r, og 1 fotgjenger d\u00f8de i trafikken i Hedmark i 2014, de andre var f\u00f8rer eller passasjerer. 9\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10250964-47dc-4e12-ad40-c1b94f614ad1"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tony-Blair-gar-for-tredje-periode-518318b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00406-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:47:26Z", "text": "# Tony Blair g\u00e5r for tredje periode\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:47\n\nPublisert: 22.feb.2004 10:29\n\n  \nTony Blair varslet i helgen at han stiller til gjenvalg som statsminister i Storbritannia for en tredje periode.\n\n\nBlair har hatt en t\u00f8ff vinter, men fastholder likevel i et intervju med avisen News of the World at han har planer om \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 nok en periode som statsminister.\n\n\u2014 Jeg kommer til \u00e5 foresl\u00e5 meg selv. Uansett problemer og press er dette en um\u00e5telig interessant og tilfredsstillende jobb, og jeg har planer om \u00e5 fortsette \u00e5 gj\u00f8re den, sier Blair i intervjuet med avisen.\n\n\u2014 Tidene er t\u00f8ffere, men jeg er en t\u00f8ffere person enn jeg var for seks eller sju \u00e5r siden, sier Blair, og bedyrer at han kan leve med kritikken han f\u00e5r fra enkelte personer.\n\n## T\u00f8ff vinter\n\nProblemene har formelig st\u00e5tt i k\u00f8 for Blair de siste m\u00e5nedene. Det konservative opposisjonspartiet har hatt stor fremgang p\u00e5 meningsm\u00e5lingene, og i tillegg gjorde en rekke av representantene fra hans eget parti nylig oppr\u00f8r mot regjeringens forslag om h\u00f8yere studieavgifter. Blair berget s\u00e5 vidt flertall for forslaget i Parlamentet.\n\nOgs\u00e5 de mange rundene i forbindelse med etterretningen som l\u00e5 til grunn for invasjonen av Irak har skapt mye hodebry for Blair, selv om den s\u00e5kalte Hutton-rapporten til slutt frikjente Blair-regjeringen for det meste som ble sagt og gjort i forkant av krigen.\n\n## \\- Opp til velgerne\n\nTony Blair er allerede den statsministeren fra det britiske arbeiderpartiet Labour som har sittet lengst ved makten. Partiet l\u00e5 med brukket rygg f\u00f8r Blair og hans mannskap f\u00f8rte det til en knusende overlegen seier ved valget i 1997 etter 18 \u00e5r ute av regjeringskontorene. Blair gjentok bedriften i 2001, og det er ventet at regjeringen kommer til \u00e5 kunngj\u00f8re at neste valg holdes i f\u00f8rste halvdel av 2005.\n\n\u2014 Jeg har gjort det klart at dette til syvende og sist er en avgj\u00f8relse det britiske folket m\u00e5 ta ved neste valg. Det er folket som bestemmer, fastholder Blair.\n\n## Vil ikke endre kurs\n\nHan anbefaler ogs\u00e5 oppr\u00f8rerne i det britiske arbeiderpartiet om \u00e5 komme tilbake om bord, slik at de ikke mister jobbene sine ved neste korsvei.\n\n\u2014 Det viktigste for dem er \u00e5 finne ut hva som faktisk foreg\u00e5r i valgkretsene deres, p\u00e5peker Blair.\n\nHan advarer oppr\u00f8rerne om at det britiske arbeiderpartiet aldri igjen kommer til \u00e5 vinne et valg dersom partiet endrer kurs og blir mer likt slik det var f\u00f8r Blair og hans mannskap satte i gang sitt reformarbeid midt p\u00e5 1990-tallet.\n\n\u2014 Det har offentligheten gjort veldig klart, sier Tony Blair i intervjuet med News of the World.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a05ab3e-9f59-4fec-83a4-cbe4cee7f827"}
+{"url": "https://www.vitusapotek.no/ready-set-go-bagasjelapp-rod/p/956833", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00406-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:52Z", "text": "Er beregnet til merking av bagasje i henhold til flyselskapenes krav. Festes enkelt til alle typer bagasje.\n\nEgenskaper \n\n|                              |                              |\n| ---------------------------- | ---------------------------- |\n| **Hvordan bruke produktet:** | Festes p\u00e5 bagasjen.          |\n| **Navn:**                    | Ready Set Go bagasjelapp r\u00f8d |\n| **Leverand\u00f8r:**              | MERCANTE AS                  |\n\nIngredienser \n\nAdvarsel: Obs\\! Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at Ingredienslisten kan v\u00e6re mangelfull. Allergikere b\u00f8r derfor sjekke ingredienslisten p\u00e5 leverand\u00f8rens nettside. Vi jobber med vedlikehold av disse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2fb0541d-4ede-4725-9a62-837d1e8edfcf"}
+{"url": "http://elvirasdrops.blogspot.com/2013/01/dekorering-av-kubbelys.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:27Z", "text": "\n\n \n## s\u00f8ndag 27. januar 2013\n\n### Dekorering av kubbelys\n\n\n\n\u00a0\nDette har vore p\u00e5 mi \"to do list\" lenge.\n\nLikar s\u00e5 godt serviettane som eg har brukt til \u00e5 dekorere kubbelysa over.\n\nDei fann eg p\u00e5 ein kolonialbutikk i Danmark i fjor sommar.\n\n\u00a0\n\n\n\n\u00a0\nDet blir nok mange fleire dekorerte lys framover, for dette tek ikkje lang tid.\n\nM\u00e5 berre hamstre fleire lys fyrst:-).\n\nBrukte det \u00f8verste laget av servietten,\n\nog strauk det p\u00e5 lyset med matpapir i mellom.\n\nEit kjekt lite prosjekt:-).\n\n\u00a0\nNB\\! P\u00e5 grunn av brannfare, brenn lyset kun under oppsyn\\!\n\nHar f\u00e5tt eit par kommentarer p\u00e5 at papiret kan ta fyr\\!\n\n\u00a0\nDecorating candles.\n\nThis has been on my to do list for a long time.\n\nI really like the napkins I used to decorate the candles on the first picture.\n\nI bought them in a supermarket in Denmark last summer.\n\nThis doesn't take long and I will definetely do it again.\n\nHave to buy more candles:-).\n\nI used the top layer of the napkin and ironed it to the candle,\n\n\u00a0using a baking paper in between the candle and napkin.\n\nA nice little projekt:-).\n\n\u00a0\n\nelviras drops  kl. \n\n22:50           \n\n#### 8 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Sonja fr\u00e5 Sunnfjord27. januar 2013 kl. 23:24\n    \n    Fine\\! Ingen tvil om at det er dekorativt:)  \n    Ein m\u00e5 berre hugse p\u00e5 brannfaren. Eg har ogs\u00e5 laga slike lys. Ei som s\u00e5g dette p\u00e5 bloggen min, fortalte at det hadde tatt fyr i eit papirdekt lys som ho hadde kj\u00f8pt. Eg kuttar alltid ned kanten som st\u00e5r att, f\u00f8r eg tenner p\u00e5 nytt.  \n    Ha ei fin, ny veke\\!\n    \n2.  \n    \n    Billa Bl\u00e528. januar 2013 kl. 07:17\n    \n    Dei var d\u00f8dskule\\! S\u00e5 stilige serviettar du har f\u00e5tt tak i. Og viss det er enkelt \u00e5 lage i tillegg... :)\n    \n3.  \n    \n    Lindas Lille Leilighet28. januar 2013 kl. 10:24\n    \n    Har aldri pr\u00f8vd meg p\u00e5 lys dekorering jeg..Men kanskje jeg skal gj\u00f8re det:D De ble jo kjempefine\\!:D\n    \n4.  \n    \n    Eli Kristin28. januar 2013 kl. 15:18\n    \n    S\u00e5 enkelt, s\u00e5 stilig. Me like\\! Herlig glad'blogg du har, mye flott og lekre bilder.  \n      \n    Ha ei fin uke\\!\n    \n5.  \n    \n    Jill c\",)30. januar 2013 kl. 00:02\n    \n    Supersmart\\!\\!\\! Dette skal jeg s\u00e5 absolutt pr\u00f8ve\\!\\!\\!  \n      \n    Kjempekult alts\u00e5\\!\\!  \n      \n    :)))\n    \n6.  \n    \n    Jill c\",)30. januar 2013 kl. 00:04\n    \n    Likte det s\u00e5 godt at jeg laget en liten link fra siden min, h\u00e5per det er greit:) ( regner med det:))\n    \n7.  \n    \n    Irene30. januar 2013 kl. 00:22\n    \n    Det ble kjempekoselig :) Jeg har laget en del av de lysene.Det er viktig \u00e5 ha tilsyn til de. Kantene kan ta fyr ja. S\u00e5 jeg har f\u00e5tt tak i en folie man kan dekorere med. Det brenner jevnt ned sammen med lyset. Men som dekor og kos under tilsyn er serviett trikset kjempe fint\\! :)\n    \n8.  \n    \n    BrittB30. januar 2013 kl. 07:41\n    \n    S\u00e5 smart\\! S\u00e5 fine servietter du fant til dekor\\! :-)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1085477d-3ef3-48be-80bd-7ca591d8cfd5"}
+{"url": "https://no.games-for-smart.com/arcade/760-final-space.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00081-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:23Z", "text": "# Endelig Space\n\n2012/04/08\n\n\n\n**Endelig Space** - XXV i begynnelsen av \u00e5rhundret, etter det vellykkede kolonisering av Mars, Venus og Saturns m\u00e5ner, noen f\u00e5, begynner en neste fase av erobringen av universet.  \nGalactic Ormehull kombinert alle kjente planetariske systemet, som tillot at menneskeheten skal bevege seg fremover.  \nDessverre gjorde fred ikke vare lenge. Transnasjonale grupper kjemper for innflytelse i de nylig utsatte deler av universet.  \nDu Atris, piloten av et romskip. Din oppgave er \u00e5 patruljere i tunnelene og \u00f8delegge fiendtlige skip.  \n  \n*Funksjoner:*  \n\\- To spillmoduser (historie og overlevelse)  \n\\- 48 oppdrag i story mode  \n\\- Ubegrenset antall oppdrag i survival mode\\!  \n\\- Tre planetariske systemer forskning: Solsystemet, Alpha Centauri, Sirius.  \n\\- Sv\u00e6rt detaljert 3D-grafikk  \n\\- Dynamisk gameplay.  \n\\- Spektakul\u00e6re spesialeffekter og eksplosjoner  \n\\- Dynamisk lydspor og imponerende lydeffekter  \n\\- Et stort utvalg av v\u00e5pen  \n\\- System forbedringer armer  \n\\- Akselerometer og virtuelle moduskontroll  \n\\- Profiler p\u00e5 kameraet f\u00f8rste og tredje person\n\n**APK:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2aa2e1e0-d7e2-4d7c-a19f-e4266d0d13f2"}
+{"url": "http://docplayer.me/68573-Bor-den-indirekte-pressestotten-gis-som-momsfritak-eller-skattefradrag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00218-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:31Z", "text": "\n\n2 SKRIFTSERIEN - SAMFUNNS\u00d8KONOMISK DEBATT Skriftserien Samfunns\u00f8konomisk Debatt utgj\u00f8r et supplement til den tradisjonelle \"reprint\" serien ved Institutt for Samfunns\u00f8konomi ved NHH. Mens reprint serien omfatter publiserte artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter, er Samfunns\u00f8konomisk Debatt prim\u00e6rt rettet mot mindre omfattende og mer debattorienterte bidrag. Bidragene omfatter eksempelvis artikler fra norske fagtidsskrifter, kronikker og debattinnlegg med faglig forankring samt foredrag og temaforelesninger i fulltekst.\n\n\n\n\n\n\n4 beskrev i dette tidsskriftet er bransjen i rask endring, og den har s\u00e6rtrekk som krever spesialiserte modeller. I denne artikkelen dr\u00f8fter vi utformingen av pressest\u00f8tten med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 den indirekte st\u00f8tten. Pressest\u00f8tten best\u00e5r av en direkte produksjonsst\u00f8tte p\u00e5 300 millioner og en indirekte st\u00f8tte i form av momsfritak for papiraviser med ansl\u00e5tt verdi 1,5 milliarder. I desember 2010 la et offentlig utvalg oppnevnt av kulturministeren frem et forslag til ny mediest\u00f8tte i NOU 2010:14. Utvalget var splittet i sp\u00f8rsm\u00e5let om videref\u00f8ring av momsfritaket for papiravisene, se Krumsvik (2011), Roppen (2011) og Storsul (2011). Fraksjonen til utvalgsleder Yngve Slettholm foreslo at det innf\u00f8res 8 prosent \u00ablavmoms\u00bb for alle nyhetsmedier, kombinert med en ny ordning med skattefradrag for redaksjonelle kostnader. 1 Skattefradrag for redaksjonelle kostnader har ogs\u00e5 v\u00e6rt foresl\u00e5tt i USA av McChesney og Nichols (2010). \u00d8nsket om fortsatt nullmoms for papiraviser har imidlertid sterk st\u00f8tte i den norske mediebransjen, og det er stor uenighet om hvordan den indirekte pressest\u00f8tten b\u00f8r utvikles n\u00e5r mer og mer av publiseringen flyttes til digitale plattformer. 2 To av de viktigste m\u00e5lene med mediest\u00f8tten er at den skal bidra til h\u00f8y journalistisk kvalitet og stort mangfold, se Syvertsen (2004) og Krumsvik (2011) for en detaljert gjennomgang. Normalt vil n\u00e6ringsst\u00f8tte begrunnes i markedssvikt. I f\u00f8rste del av v\u00e5r artikkel vil vi derfor dr\u00f8fte ulike former for markedssvikt i mediemarkedene, og vi argumenterer for at myndighetenes mediepolitiske m\u00e5lsettinger kan begrunnes ut fra et slikt perspektiv. Det er grunn til \u00e5 tro at den samfunns\u00f8konomiske avkastningen av kvalitetsjournalistikk er h\u00f8yere enn den privat\u00f8konomiske, og uten subsidier kan mangfoldet i medien\u00e6ringen bli mindre enn det som er samfunns\u00f8konomisk optimalt. I analysen fremhever vi betydningen av at avismarkedet er et tosidig marked der utgiverne henter inntekter b\u00e5de fra annons\u00f8rer og lesere. Vi bruker nyere teori om tosidige markeder til \u00e5 vise at redusert moms kan forsvares som et mediepolitisk virkemiddel fordi det bidrar til \u00f8kt mangfold. Dette gjelder b\u00e5de papirbaserte og digitale medier. Kort oppsummert vil h\u00f8yere moms p\u00e5 prisen til leserne redusere inntjeningspotensialet i lesermarkedet, og det blir viktigere for avisene \u00e5 konkurrere om \u00abmassemarkedene\u00bb hvor annons\u00f8rene betaler godt. Det vil f\u00f8re til at mediene blir mer lik hverandre. Omvendt vil lav moms gj\u00f8re lesermarkedet relativt viktigere, og avisene vil ha insentiv til \u00e5 differensiere seg fra hverandre. Da skjermer de seg fra direkte konkurranse i \u00abmassemarkedet\u00bb og kan ta ut en h\u00f8yere pris i sine respektive lesersegmenter. N\u00e5r det gjelder m\u00e5lsettingen om h\u00f8y journalistisk kvalitet, viser vi at st\u00f8tte til redaksjonelle kostnader er et mer effektivt virkemiddel enn momsreduksjon. Argumentet er at skattefradrag direkte senker kostnadene ved \u00e5 ansette journalister. Da vil det l\u00f8nne seg \u00e5 ansette flere og bedre journalister fordi dette gir grunnlag for h\u00f8yere kvalitet p\u00e5 avisene og dermed h\u00f8yere betalingsvillighet hos leserne. \\[ 30 \\] norsk medietidsskrift 2013 \u00e5rg. 20 nr. 1\n\n\n\n5 V\u00e5r konklusjon er at myndighetene realiserer m\u00e5lsettingene om h\u00f8y kvalitet og mangfold mest effektivt ved \u00e5 kombinere redusert moms og skattefradrag for redaksjonelle kostnader. Vi presiserer at hovedhensikten med slik indirekte pressest\u00f8tte er at det blir mer l\u00f8nnsomt for avisene \u00e5 satse p\u00e5 kvalitet og et differensiert innhold. Det vil v\u00e6re ineffektivt \u00e5 dimensjonere den indirekte pressest\u00f8tten slik at enkeltaviser som i utgangspunktet har sv\u00e6rt lavt inntektspotensial, blir l\u00f8nnsomme. De indirekte virkemidlene b\u00f8r derfor suppleres med direkte pressest\u00f8tte til nummer-to-aviser, rikspolitiske nisjeaviser og lokalaviser. Samfunns\u00f8konomisk begrunnelse for pressest\u00f8tte Tradisjonelt har pressest\u00f8tten v\u00e6rt begrunnet med at avislesning bidrar til \u00e5 fremme norsk spr\u00e5k og kultur, og at et mangfold av aviser er viktig for ytringsfrihet og demokrati. Dette er \u00e5penbart riktig, men disse stikkordene forklarer ikke i seg selv hvorfor subsidier er p\u00e5krevet. I en blandings\u00f8konomi som den norske brukes n\u00e6ringssubsidier til \u00e5 rette opp markedssvikt. Dette b\u00f8r v\u00e6re det b\u00e6rende prinsippet ogs\u00e5 for en moderne pressest\u00f8tte. Den generelle innsikten fra samfunns\u00f8konomisk analyse er at man m\u00e5 starte med en mest mulig presis beskrivelse av hva slags markedssvikt man \u00f8nsker \u00e5 rette opp. Videre m\u00e5 man v\u00e6re bevisst p\u00e5 at ikke all markedssvikt kan rettes opp, og at man vanligvis st\u00e5r overfor en avveining mellom markedssvikt og ulike former for styringssvikt, herunder at st\u00f8tten kan virke konserverende. 3 N\u00e5r markedssvikten er identifisert, b\u00f8r man unng\u00e5 bred n\u00e6ringsst\u00f8tte og satse p\u00e5 virkemidler som kan rettes mest mulig direkte mot det \u00abdet er for lite av\u00bb. En meningsfull \u00f8konomisk analyse av pressepolitiske virkemidler krever derfor at vi f\u00f8rst dr\u00f8fter i hvilken grad myndighetenes mediepolitiske m\u00e5lsettinger kan forst\u00e5s som en respons p\u00e5 markedssvikt. \u00c9n form for markedssvikt i mediemarkedet kan identifiseres med utgangspunkt i \u00f8konomisk teori om kunnskap og informasjon. M\u00f8en (2011) bruker dette perspektivet til \u00e5 argumentere for bruk av indirekte st\u00f8tteordninger og for at dagens momsfritak b\u00f8r erstattes av en ordning med skattefradrag for redaksjonelle kostnader. Kind og \u00d8stbye (2009) tar utgangspunkt i teori om imperfeksjoner i tosidige markeder og bruker dette perspektivet til \u00e5 argumentere for at momsfritak kombinert med direkte pressest\u00f8tte for trykte medier er velegnede virkemidler for \u00e5 oppfylle myndighetenes pressepolitiske m\u00e5l. Sentralt i denne forbindelse er oppfatningen av at media har viktige politiske og kulturelle oppgaver, og avgj\u00f8rende for at demokratiet skal fungere (se Schwebs og \u00d8stbye, 2007). I de f\u00f8lgende kapitlene vil vi trekke veksler p\u00e5 begge disse fremstillingene. Strukturen i avismarkedet er slik at man ikke kan forvente at et fritt marked vil frembringe en riktig mengde journalistikk og heller ikke at profilen p\u00e5 mediene innholdsmangfoldet vil v\u00e6re optimalt tilpasset ettersp\u00f8rselen. norsk medietidsskrift 2013 \u00e5rg.20 nr.1 \\[ 31 \\]\n\n\n\n6 Rene kunnskapseksternaliteter Eksternaliteter mellom avisene Journalister er kunnskapsarbeidere. Hovedbegrunnelsen for \u00e5 subsidiere kunnskapsproduksjon, for eksempel i form av st\u00f8tte til forskning, er at den som frembringer ny kunnskap sjelden f\u00e5r hele gevinsten. Det skyldes at det er kostbart \u00e5 frembringe ny kunnskap, men relativt lett \u00e5 kopiere, formidle og bygge videre p\u00e5 andres kunnskap n\u00e5r den f\u00f8rst er gjort tilgjengelig. I medieverdenen illustreres dette ved at mange nettaviser og gratisaviser mer eller mindre lever av \u00e5 sakse stoff fra andre. Helt gratis er det ikke \u00e5 lage avis p\u00e5 denne m\u00e5ten, og nyheter faller i verdi n\u00e5r de ikke er ferske og eksklusive, men det er liten tvil om at gjenbruk av stoff genererer store verdier som ikke tilfaller den redaksjonen som opprinnelig produserte det. En annen variant av den samme mekanismen er at redaksjoner bygger videre p\u00e5 hverandres saker. Det er ikke noe galt i det, men n\u00e5r en redaksjon vurderer om den skal g\u00e5 inn i en sak, tar den ikke hensyn til at den ogs\u00e5 skaper verdier for andre redaksjoner som med moderate tilleggsinvesteringer kan f\u00f8re saken videre med egen vinkling. Dette er eksempler p\u00e5 hva \u00f8konomer kaller \u00abrene kunnskapseksternaliteter\u00bb. 4 Omfanget av disse eksternalitetene er nylig dokumentert i Erdal (2010), som gir forel\u00f8pige resultater fra \u00abNyhendevekeprosjektet\u00bb ved H\u00f8gskulen i Volda. Prosjektet kartlegger nyhetsagendaen i norske medier basert p\u00e5 et omfattende materiale publisert i uke 46 i Analysene viser at bare halvparten av riksavisenes artikler er produsert i egen redaksjon, mens den andre halvparten er videreformidling av stoff fra andre redaksjoner. Erdal oppsummerer dessuten en tilsvarende dansk unders\u00f8kelse, Lund m.fl. (2009), som finner at denne \u00abnyhetsflyten\u00bb har \u00f8kt kraftig de siste ti \u00e5rene. De lave kostnadene knyttet til \u00e5 spre nyheter p\u00e5 nettet er trolig en medvirkende \u00e5rsak til dette. If\u00f8lge Erdal konkluderer den danske unders\u00f8kelsen med at \u00abn\u00e6rmere 2/3 av stoffet faller inn under kategoriene gjenbruk, l\u00e5n og ran\u00bb. Flere medievitere og bransjefolk har fremhevet at papiravisene er s\u00e6rlig berettiget st\u00f8tte fordi de i stor grad er originalkilde til nyhetene i andre medier, se bl.a. \u00d8stbye (2010) og Storsul (2011). 5 Det er imidlertid journalistisk arbeidskraft som er opphav til nyheter, enten journalistene er ansatt i papiraviser, netteredaksjoner eller etermedier. Isolert sett er det et argument for at pressest\u00f8tte som rettes mot det journalistiske arbeidet, vil v\u00e6re mer treffsikker enn andre st\u00f8tteformer, slik Omdal (2010) har tatt til orde for. Eksternaliteter mellom borgerne Lesere kj\u00f8per aviser for \u00e5 holde seg oppdatert. Dels er dette konsum p\u00e5 linje med annen underholdning, men avislesing bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 vedlikeholde den enkeltes leseferdighet og kompetanse. En person som aldri leser aviser eller f\u00f8lger med i mediebildet, vil trolig bli hemmet b\u00e5de i og utenfor arbeidslivet og v\u00e6re sv\u00e6rt s\u00e5rbar i omstillingsprosesser. I et velferdssamfunn vil det ha negative effekter for andre skattebetalere. En slik person vil heller ikke kunne forvalte sine demokra- \\[ 32 \\] norsk medietidsskrift 2013 \u00e5rg. 20 nr. 1\n\n\n\n7 tiske rettigheter p\u00e5 en god m\u00e5te. Informerte borgere tar bedre beslutninger, ikke bare for seg selv, men ogs\u00e5 for sine barn og i politiske valg. Hele samfunnet har derfor glede av et h\u00f8yt aviskonsum. Hvis avisprisene i utgangspunktet er h\u00f8ye og aviskonsumet lavt, kan det derfor v\u00e6re samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomt \u00e5 subsidiere avisene for \u00e5 \u00f8ke konsumet blant lite kj\u00f8pesterke grupper. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re \u00f8nskelig \u00e5 subsidiere enkelte typer stoff som er lite etterspurt ut fra sin konsumverdi, men som har h\u00f8y opplysningsverdi. Dette er analogt til reklame. Myndighetene betaler for spalteplass til \u00abtungt og nyttig stoff\u00bb som legges sammen med det stoffet leserne selv \u00f8nsker seg (Bruns og Himmler, 2011: 472). Unders\u00f8kende journalistikk som fellesgode Fellesgoder er goder som i liten grad produseres i private markeder fordi det ikke er mulig \u00e5 ta seg betalt for dem. Kritisk og unders\u00f8kende journalistikk er dyrt \u00e5 produsere, og har preg av \u00e5 v\u00e6re et fellesgode som gagner hele samfunnet ved blant annet \u00e5 bidra til effektiv ressursbruk i offentlig sektor. God journalistikk kvalitetssikrer mange store og sm\u00e5 beslutninger som statlig og kommunalt ansatte fatter p\u00e5 vegne av fellesskapet hver dag. I Norge forvaltes 50 prosent av nasjonalproduktet av offentlig sektor, og staten forvalter pensjonsfond p\u00e5 2800 milliarder kroner. I tillegg kommer statlig eierskap i norske selskaper verdt omkring 250 milliarder og et omfattende kommunalt eierskap. Man kan vanskelig overvurdere betydningen av at de enorme pengestr\u00f8mmene som disse tallene representerer, overv\u00e5kes og debatteres kontinuerlig. God journalistikk bidrar ogs\u00e5 til institusjonsbygging og virker forebyggende n\u00e5r det gjelder slurv, uetisk atferd og kriminalitet. Bhattacharyya og Hodler (2010) finner dessuten at land med verdifulle naturressurser lettere f\u00e5r problemer med korrupsjon enn andre land, men at h\u00f8y kvalitet p\u00e5 de demokratiske institusjonene motvirker problemet. Dette synes relevant for Norge som har store ressursrenter fra olje, vannkraft og fisk. I ekstreme tilfeller kan konsekvensene av en svak presse bli sv\u00e6rt dramatiske. Finanskrisen p\u00e5 Island var ingen naturkatastrofe, men et resultat av d\u00e5rlig politisk h\u00e5ndverk og \u00f8konomisk kriminalitet. I ettertid ville kanskje ogs\u00e5 norske Terrakommuner satt pris p\u00e5 litt mer kritisk journalistikk. \u00c9n kompetent journalist i lokalpressen kunne i prinsippet hindret at fremtidige kommunebudsjetter ble gamblet bort p\u00e5 finansinstrumenter som ingen av beslutningstakerne forstod. Betydningen av pressen for lokaldemokratiet ble nylig dokumentert empirisk av de tyske \u00f8konomene Bruns og Himmler (2011). Bruns og Himmler vektlegger at radio, fjernsyn og Internett er alternative kilder til informasjon om rikspolitikken, men at lokalavisene er noks\u00e5 ener\u00e5dende n\u00e5r det gjelder \u00e5 overv\u00e5ke lokale beslutningsprosesser. De ser p\u00e5 Norge som et interessant laboratorium fordi vi har b\u00e5de h\u00f8y avisdekning og en desentralisert styringsstruktur med mange sm\u00e5 kommuner. Datamaterialet deres dekker 150 aviser og over 400 kommuner i \u00e5rene 2001 til Avisdataene kommer fra Mediebedriftenes Landsforening og Landslaget for lokalaviser. Grunnleggende kommunedata kommer fra Statistisk Sentralbyr\u00e5 og Norsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste, mens kommunale effektivitetsindekser norsk medietidsskrift 2013 \u00e5rg.20 nr.1 \\[ 33 \\]\n\n.\")\n\n8 er utviklet av Lars Erik Borge ved NTNU. Disse indeksene tar hensyn til b\u00e5de kvantitative og kvalitative aspekter ved 17 typer kommunal tjenesteproduksjon. Etter \u00e5 ha kontrollert for observerbare forskjeller mellom kommunene som st\u00f8rrelse, befolkningstetthet, inntekts- og utdannelsesniv\u00e5 mv., samt mulige uobserverte permanente effektivitetsforskjeller, finner Bruns og Himmler en positiv sammenheng mellom utbredelsen av lokalaviser og effektiviteten i kommunal sektor. Den m\u00e5lte effekten forsterkes n\u00e5r de vekter avisutbredelsen i den enkelte kommune med et m\u00e5l for hvor mye kommunespesifikt informasjonsinnhold de ulike avisene har. De finner dessuten en s\u00e6rlig tydelig effekt i sm\u00e5 kommuner, definert som kommuner med f\u00e6rre enn innbyggere. Disse utgj\u00f8r 75 prosent av alle norske kommuner. Interessant nok finner de ingen separat effekt av konkurranse i de lokale avismarkedene, men dette aspektet er heller ikke fremhevet i analysen. M\u00e5lt i monet\u00e6re termer inneb\u00e6rer resultatene deres at \u00abett standardavvik\u00bb \u00f8kning i utbredelsen av lokalaviser reduserer slakk i offentlig ressursbruk med omkring 2,5 millioner kroner for en norsk gjennomsnittskommune, eller 235 kroner per innbyggere. Dette representerer bare prosent av effektivitetsm\u00e5lets standardavvik. Utbredelse av aviser forklarer dermed en relativt liten andel av den totale variasjonen i effektivitet mellom norske kommuner, men gitt de store m\u00e5leproblemene en slik analyse inneb\u00e6rer, er funnene likevel sv\u00e6rt interessante. Bruns og Himmlers artikkel inneholder ogs\u00e5 referanser til en internasjonal empirisk litteratur med funn som peker i samme retning. Det er imidlertid mulig at de mistolker forskjellen mellom store og sm\u00e5 kommuner i sitt materiale noe. N\u00e5r de finner sm\u00e5 effekter i store kommuner, kan det skyldes at avisene spiller en mindre viktig rolle for velgeroverv\u00e5kingen i disse kommunene, men det kan ogs\u00e5 skyldes at det er mindre variasjon b\u00e5de med hensyn til effektivitet og avisutbredelse i store kommuner. Da er det vanskelig \u00e5 p\u00e5vise noen effekt. Ingen kan \u00abutestenges\u00bb fra gevinster knyttet til effektiv drift av offentlig sektor. Det kommer b\u00e5de de avislesende og ikke-avislesende innbyggerne til gode. Det avisene kan ta seg betalt for, er den enkeltes private glede og nytte av \u00e5 holde seg oppdatert. Verdien for fellesskapet av den unders\u00f8kende journalistikken er derfor et sv\u00e6rt viktig argument for pressest\u00f8tte. Igjen vil det \u00e5 st\u00f8tte det journalistiske arbeidet v\u00e6re mer m\u00e5lrettet enn \u00e5 st\u00f8tte avisproduksjon generelt. Aller helst b\u00f8r st\u00f8tten i dette tilfellet rettes direkte mot unders\u00f8kende journalistikk, b\u00e5de nasjonalt og lokalt. Det kan eksempelvis gj\u00f8res gjennom stipendordninger, prosjektst\u00f8tte til gravegrupper eller st\u00f8tte til spesialiserte redaksjoner. Det er imidlertid vanskelig \u00e5 se for seg slike s\u00f8knadsbaserte ordninger i et omfang som kan erstatte den indirekte pressest\u00f8tten, og som studien til Bruns og Himmler (2011) viser, er det viktig \u00e5 ha ordninger som dekker hele landet. Konsumentoverskudd og stordriftsfordeler En annen form for markedssvikt knytter seg til begrepet konsumentoverskudd. Selv om aviser skulle f\u00e5 perfekt monopol og kunne ta seg betalt for alt gjenbruk av stoff, vil de ikke kunne tilegne seg den enkelte lesers fulle betalingsvilje uten \u00e5 \\[ 34 \\] norsk medietidsskrift 2013 \u00e5rg. 20 nr. 1\n\n\n9 kreve forskjellig betaling fra hver leser. Slik perfekt prisdiskriminering er umulig \u00e5 f\u00e5 til i praksis. Enkelt sagt kan det finnes en eller flere kj\u00f8pere som synes produktet er akkurat verdt prisen og lar v\u00e6re \u00e5 kj\u00f8pe avisen hvis den koster mer, men de fleste lesere vil t\u00e5le en moderat pris\u00f8kning. Det viser at de verdsetter produktet h\u00f8yere enn prisen. Derfor vil det finnes journalistiske prosjekter hvor den samlede verdien for leserne er h\u00f8yere enn kostnaden ved \u00e5 utarbeide stoffet, men hvor avisene skrinlegger prosjektene siden inntektspotensialet er for lavt uten prisdiskriminering. Gj\u00f8r man den journalistiske arbeidskraften billigere, vil flere journalistiske prosjekter bli realisert fordi de bli bedrifts\u00f8konomisk mer l\u00f8nnsomme for mediene. Betrakter vi en mulig avisartikkel som et kunnskapsprodukt, er det lett \u00e5 se for seg at verdien for enkelte lesere kan v\u00e6re langt h\u00f8yere enn de kronene leseren m\u00e5 betale for avisen. Et eksempel kan v\u00e6re forbrukerjournalistikk som veileder privatpersoner f\u00f8r store kj\u00f8p. For privatkunder skiller avisene seg kanskje likevel ikke s\u00e5 mye fra andre produkter n\u00e5r det gjelder konsumentoverskudd. For forretningskunder vil det imidlertid ofte dreie seg om st\u00f8rre bel\u00f8p. Gjennom pressen f\u00e5r n\u00e6ringslivet informasjon om trender, forretningsforbindelser, kunder, konkurrenter og nye markeder, og n\u00e5r n\u00e6ringslivsjournalister f\u00f8lger selskaper med ansatt ledelse, produserer de verdifull styringsinformasjon for eierne. En n\u00e6rt beslektet markedssvikt kommer av at det er betydelige stordriftsfordeler i avisproduksjon. Hovedtyngden av kostnadene knytter seg til \u00e5 produsere det f\u00f8rste eksemplaret av avisen (det er alts\u00e5 h\u00f8ye faste kostnader), mens det er relativt billig \u00e5 distribuere flere eksemplarer til nye lesere (dvs. det er lave marginalkostander). For digitale medier er marginalkostnaden kostnaden ved \u00e5 betjene den marginale leseren lik null. Det koster ingen ting for VG om en ekstra leser klikker seg inn p\u00e5 vg.no. For papiraviser er marginalkostnaden st\u00f8rre enn null det koster litt \u00e5 trykke og distribuere hver enkelt avis men det er utvilsomt de faste kostnadene i form av husleie, l\u00f8nninger med mer, som dominerer. Denne typen kostnadsstruktur skaper en del utfordringer. For det f\u00f8rste medf\u00f8rer de faste kostnadene at det ikke vil v\u00e6re mulig for en avis \u00e5 overleve uten at den kommer over et kritisk niv\u00e5 p\u00e5 annonse- og leserinntektene. Det gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 etablere konkurrenter til eksisterende akt\u00f8rer selv i store byer. Resultatet kan bli monopoldannelse og lite mangfold. Dette kan rettferdiggj\u00f8re generell etableringsst\u00f8tte og produksjonsst\u00f8tte til nummer-2-aviser. For det andre m\u00e5 selv idealistisk drevne l\u00f8ssalgs- og abonnementsaviser ta en pris som er h\u00f8yere enn marginalkostnaden (om ikke annonseinntektene er veldig h\u00f8ye). Selv med dagens st\u00f8tteordninger vil for eksempel Klassekampen ikke kunne dekke l\u00f8nn til journalister og annet personell dersom prisen settes lik trykkekostnaden. Generelt betyr dette at det vil finnes lesere som har en betalingsvilje som overstiger kostnaden ved \u00e5 produsere et ekstra eksemplar, men som likevel utestenges. Dette er uheldig fra en samfunns\u00f8konomisk synsvinkel. Det f\u00f8rer til for lite avislesing og er et argument for \u00e5 bruke subsidier som reduserer selve avisprisen. I s\u00e5 henseende er nullprisingen et positivt aspekt ved gratisaviser p\u00e5 nettet. 6 Nettaviser fungerer i realiteten norsk medietidsskrift 2013 \u00e5rg.20 nr.1 \\[ 35 \\]\n\n\n\n10 som fellesgoder, og man m\u00e5 anta at de har \u00f8kt det samlede norske aviskonsumet selv om effekten p\u00e5 papiravisenes opplag har v\u00e6rt negativ. Fra et demokrati- og fordelingsperspektiv er det spesielt verdifullt at nettavisene n\u00e5r ut til grupper med liten kj\u00f8pekraft. Problemet er at b\u00e5de kvalitet og mangfold blir skadelidende av at det ikke lar seg gj\u00f8re \u00e5 ta seg betalt fra leserne. Vi kommer tilbake til dette nedenfor. St\u00f8tte basert p\u00e5 stordriftsfordeler gis ikke bare til aviser, men ogs\u00e5 til b\u00f8ker, film og musikk. Argumentet er ogs\u00e5 der at h\u00f8ye faste kostnader knyttet til \u00e5 produsere det f\u00f8rste eksemplaret gir for liten bredde og kulturelt mangfold. P\u00e5 den annen side m\u00e5 det bemerkes at det er mange markeder hvor stordriftsfordelene er betydelige uten at produsentene f\u00e5r subsidier, og man kan tenke seg situasjoner der markedsforholdene medf\u00f8rer at det produseres for mange ulike varianter, slik at stordriftsfordelene utnyttes i for liten grad. Dette kan skje fordi noe av overskuddet som nye produkter genererer, ikke representerer en samfunns\u00f8konomsk gevinst, men ganske enkelt flyttes fra konkurrenter som mister kunder. Det ligger for eksempel ingen samfunns\u00f8konomisk gevinst i at en tidligere VG-leser g\u00e5r over til \u00e5 lese det samme nyhetsstoffet hos en nyetablert konkurrent. Selv om \u00f8konomisk teori ikke gir grunnlag for \u00e5 avgj\u00f8re hvorvidt et fritt marked produserer for mye eller for lite mangfold av aviser, observerer vi at \u00f8kt mangfold har v\u00e6rt et politisk m\u00e5l siden pressest\u00f8tten ble innf\u00f8rt. Det kan argumenteres for at dersom de demokratiske prosessene fungerer, peker dette i retning av at borgerne \u00f8nsker seg mer mangfold enn det et fritt marked tilbyr. Uansett m\u00e5 foresl\u00e5tte virkemidler i v\u00e5r sammenheng dr\u00f8ftes ut fra hvordan de bidrar til \u00e5 oppfylle mediest\u00f8tteutvalgets mandat som sier at de pressepolitiske virkemidlene skal bidra til \u00f8kt mangfold (Mediest\u00f8tteutvalget, NOU 2010:14). Spr\u00e5k som nettverkseksternalitet I debatten om moms p\u00e5 b\u00f8ker har Nyborg (2010, 2011) fremhevet at det norske spr\u00e5ket er et nettverksgode som rettferdiggj\u00f8r subsidier. Det klassiske eksemplet p\u00e5 et gode som skaper nettverkseksternaliteter, er telefonen. Ingen har glede av \u00e5 v\u00e6re den eneste som har tilgang til telefon, og nye brukere \u00f8ker verdien av godet for alle andre. P\u00e5 samme m\u00e5te, skriver Nyborg, er ikke det norske spr\u00e5ket nyttig for henne dersom ingen andre enn henne selv bruker og forst\u00e5r det. Den enkeltes nytte av spr\u00e5ket \u00f8ker alts\u00e5 med andres bruk av det, og man kan komme inn i gode og onde sirkler. Hvis f\u00e5 nok bruker norsk, vil enda f\u00e6rre bruke det og hvis mange nok bruker norsk, vil enda flere bruke det. Dette spiller sammen med andre typer markedssvikt. Et stort spr\u00e5komr\u00e5de gir et st\u00f8rre marked og bedre muligheter for utnytting av stordriftsfordeler. Avisene st\u00e5r for en vesentlig del av den samlede tekstproduksjonen og lesningen i Norge. Argumentet om spr\u00e5k som kilde til nettverkseksternaliteter m\u00e5 derfor v\u00e6re vel s\u00e5 gyldig i debatten om pressest\u00f8tte som i debatten om bokst\u00f8tte. Det er imidlertid ikke \u00e5penbart at norsk spr\u00e5k i sin alminnelighet er truet som effektivt kommunikasjonsmiddel, og at det ligger noen spr\u00e5klig gevinst for samfunnet i \u00e5 \\[ 36 \\] norsk medietidsskrift 2013 \u00e5rg. 20 nr. 1\n\n\n\n11 \u00f8ke tekstproduksjonen fra dagens niv\u00e5. N\u00e5r et \u00abnettverk\u00bb er p\u00e5 plass med mange brukere, er det ikke behov for subsidier. Man kan imidlertid argumentere for at avisene spiller en viktig rolle i \u00e5 opprettholde og utvikle norsk fagspr\u00e5k. Uten allmennrettet formidling i aviser og tidsskrifter kan man lett se for seg at engelsk og spesialiserte fagtermer blir s\u00e5 dominerende innenfor omr\u00e5der som \u00f8konomi, teknikk og medisin at det vil bli vanskelig \u00e5 ha en informert offentlig debatt som legger grunnlag for gode politiske prosesser p\u00e5 disse viktige samfunnsomr\u00e5dene. P\u00e5 masterniv\u00e5 er norsk som undervisningsspr\u00e5k i ferd med \u00e5 bli fortrengt av engelsk, og utviklingen g\u00e5r fort. Vi har enn\u00e5 ikke sett de langsiktige konsekvensene av dette, men \u00f8nsket om \u00e5 styrke norsk fagterminologi kan danne grunnlag for direkte st\u00f8tte til ulike former for fagjournalistikk. Markedssvikt i tosidige markeder Den medie\u00f8konomiske forskningen har skutt fart de siste par ti\u00e5rene, og dette skyldes delvis utviklingen av teorier om tosidige markeder. Det finnes en rekke eksempler p\u00e5 viktige tosidige markeder, som for eksempel kredittkort, programvare og nettlesere. 7 Ingen av disse markedene kan forst\u00e5s uten at man eksplisitt tar hensyn til tosidigheten, og det er blitt hevdet at de tidligere problemene til for eksempel Apple og det norske teknologiselskapet Fast i stor grad hang sammen med manglende kunnskap om mekanismene i tosidige markeder. Tilsvarende vil vi hevde at kunnskap om tosidige markeder er n\u00f8dvendig for \u00e5 forst\u00e5 virkningen av ulike mediepolitiske tiltak. Noe uformelt har vi et tosidig marked dersom det er (a) to eller flere kundegrupper til et gitt produkt, (b) det er positive nettverkseksternaliteter fra minst \u00e9n kundegruppe til en annen, og (c) det eksisterer en plattform som internaliserer eksternalitetene. 8 En avis befinner seg opplagt i et tosidig market, siden den selger sitt produkt b\u00e5de til leserne og til annons\u00f8rene. Annons\u00f8rene vil typisk \u00f8nske at avisen har mange lesere, men dette er en effekt den enkelte leser ikke tar hensyn til n\u00e5r han eller hun kj\u00f8per en avis. Vi har derfor en positiv eksternalitet fra lesersiden av markedet til annons\u00f8rsiden. Det kan ogs\u00e5 tenkes at det er positive eksternaliteter fra annons\u00f8rsiden til lesersiden. Dette er tilfelle dersom leserne har st\u00f8rre verdi av en avis med mange annonser enn f\u00e5. Hvis leserne gjennomg\u00e5ende misliker reklame, er det derimot snakk om negative eksternaliteter fra annons\u00f8rsiden. Disse ulike effektene m\u00e5 avisen ta hensyn til b\u00e5de n\u00e5r den velger profil og priser. Avisen er alts\u00e5 en plattform som internaliserer eksternalitetene mellom annons\u00f8rene og leserne. Et eksempel p\u00e5 dette er at aviser typisk velger lavere abonnementspriser enn de prisene som maksimerer leserinntektene, siden de p\u00e5 den m\u00e5ten \u00f8ker annonseinntektene gjennom \u00e5 tiltrekke seg flere lesere. Dette er i utgangspunktet en enkel og lettfattelig effekt. Som vi kommer tilbake til lenger nede, gj\u00f8r imidlertid tosidigheten det litt mer komplisert \u00e5 forst\u00e5 effekten av h\u00f8yere moms enn hva som er tilfelle i tradisjonelle markeder. For \u00e5 forst\u00e5 hvordan tosidigheten kan p\u00e5virke avisenes profilvalg, og derigjennom mangfoldet, kan det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 ta utgangspunkt i en s\u00e5kalt hotel- norsk medietidsskrift 2013 \u00e5rg.20 nr.1 \\[ 37 \\]\n\n\n\n12 lingmodell med to aviser. 9 La oss presisere at mangfold i denne modellen ligger n\u00e6rmest opp til det som St.meld. nr. 57 ( ) kaller innholdsmangfold og ikke et mangfold m\u00e5lt i antall aviser som utgis 10. Vi skal i den f\u00f8lgende illustrasjonen anta at avisene er like, med unntak av deres politiske profiler. I figur 1 vil en ytterligg\u00e5ende venstreorientert avis v\u00e6re plassert i punktet A, en ytterligg\u00e5ende h\u00f8yreorientert avis vil v\u00e6re plassert i punktet B, og en avis som har en profil midt i mellom, vil v\u00e6re i punkt M. For \u00e5 se poengene s\u00e5 enkelt som mulig skal vi videre anta at befolkningens preferanser er jevnt fordelt over denne linjen, og at hver enkelt person kj\u00f8per \u00e9n og bare \u00e9n avis. Noen lesere foretrekker alts\u00e5 en avis som ikke har noen utpreget politisk profil (en avis med M-profil ville passer bra), mens andre foretreker klart profilerte aviser. A X M Y B Nr. 1 Nr. 2 Figur 1: Tosidige markeder og politiske profiler. La oss f\u00f8rst se p\u00e5 en situasjon hvor vi har to rent reklamefinansierte aviser, nr. 1 og nr. 2, som fors\u00f8ker \u00e5 maksimere inntektene. For enkelhets skyld antar vi at reklameinntektene er proporsjonale med antall lesere. Anta videre at avisene av en eller annen grunn har valgt seg profiler slik at avis 1 har en klar, men ikke ekstrem, venstreprofil gitt ved punktet X, mens avis 2 har en forholdsvis moderat h\u00f8yreprofil, gitt ved punktet Y. Alle leserne som befinner seg til venstre for punkt M, vil kj\u00f8pe avis 1. Denne avisen har en profil som samsvarer bedre med deres politiske \u00f8nsker enn den h\u00f8yreorienterte rivalen. Tilsvarede vil alle lesere til h\u00f8yre for punkt M kj\u00f8pe avis 2. Er det en \u00ablikevekt\u00bb at avis 1 er plassert i punkt X, eller vil den ha insentiver til \u00e5 endre sin politiske profil? Hvis avisen s\u00f8ker \u00e5 maksimere inntekten, er svaret opplagt. Den vil velge en profil som bare er svakt mer venstreorientert enn avis 2. Hvis den gj\u00f8r det, vil den selge til alle leserne som befinner seg mellom punkt A og punkt Y, mens avis 2 bare vil selge til de som befinner seg mellom punkt Y og punkt B. Vi har alts\u00e5 en markedsst\u00f8rrelseseffekt som gj\u00f8r det profitabelt for avis 1 \u00e5 velge en profil som er veldig lik profilen til avis 2. Men dette er selvf\u00f8lgelig avis 2 klar over, og den vil derfor allerede i utgangspunktet velge en profil som bare ligger litt til h\u00f8yre for avis 1. Derfor kan det enkelt vises at likevekten her vil v\u00e6re at begge avisene lokalisererer seg i punkt M. Tolket helt bokstavlig vil avisene da v\u00e6re identiske sett fra lesernes st\u00e5sted. (Modellen kan selvf\u00f8lgelig utvides med andre momenter til \u00e5 gi en viss differensiering det vil gi mer \u00abrealisme\u00bb, men vil bare komplisere uten \u00e5 tilf\u00f8re noe kvalitativt nytt). Dette kalles prinsippet om minimal differensiering, og forklarer hvorfor rent reklamefinansierte medieprodukter har en tendens til \u00e5 v\u00e6re ganske like. Det mest opplagte eksemplet her er kommersielle radiokanaler. De s\u00f8ker \u00e5 maksimere reklameinntektene, og beveger seg derfor \\[ 38 \\] norsk medietidsskrift 2013 \u00e5rg. 20 nr. 1\n\n\n\n13 inn mot massemarkedet. Tilsvarende er det blitt hevdet at en viktig grunn til at mange aviser er blitt s\u00e5 avpolitisert de siste ti\u00e5rene, er den \u00f8kende betydningen av annonsemarkedet. Sagt enkelt, trekker et stort reklamemarked i retning av \u00e5 skape mindre innholdsmangfold. 11 La oss n\u00e5 se p\u00e5 en diametralt motsatt situasjon og anta at avisene kun er finansiert gjennom \u00e5 ta seg betalt fra leserne, for eksempel l\u00f8ssalgsinntekter. Vil det ogs\u00e5 i dette tilfellet v\u00e6re slik at begge avisene velger \u00e5 lokalisere seg i punkt M? I s\u00e5 fall vil publikum oppfatte avisene som identiske. Hvis avis 1 setter prisen lik 20 kroner, og begge avisene er lokalisert i punkt M, hva er da det beste avis 2 kan gj\u00f8re? Det optimale vil v\u00e6re \u00e5 sette prisen litt lavere enn 20 kroner, for eksempel kroner 19,90. Siden leserne betrakter avisene som helt like, vil derfor avis 2 kapre hele markedet. Men hvis avis 1 observerer at avis 2 tar 19,90, vil det l\u00f8nne seg for avis 1 \u00e5 sette sin pris til 19,80, som igjen vil gj\u00f8re det l\u00f8nnsomt for avis 2 \u00e5 sette prisen til 19,70, og s\u00e5 videre. Og da forst\u00e5r vi hvor dette ender. Avisene vil sette en pris som er lik kostnaden ved \u00e5 betjene en ekstra leser. De vil med andre ord ikke v\u00e6re i stand til \u00e5 tjene penger. For \u00e5 dempe konkurransepresset vil derfor hver av avisene ha insentiver til \u00e5 velge en profil som er litt annerledes enn den rivalen har, selv om det skulle medf\u00f8re at den mister markedsandeler. I ytterste konsekvens f\u00f8rer dette konkurransedempingsmotivet til at avisene blir maksimalt differensierte, slik at avis 1 velger en ytterligg\u00e5ende venstreprofil, og avis 2 en ytterligg\u00e5ende h\u00f8yreprofil. Avisene fremst\u00e5r da som s\u00e5 differensierte for publikum at priskonkurransen blir veldig svak. Det er nettopp denne typen mekanismer som gj\u00f8r at Klassekampen, som har en profil som er klart annerledes enn andre norske aviser, kan ta en relativt h\u00f8y pris. Momsfritak eller skattefradrag? Fra en samfunns\u00f8konomisk synsvinkel er det opplagt at hverken minimal eller maksimal differensiering er optimalt. I de to spesialtilfellene med null annonseinntekter eller null inntekter fra leserne kan vi alts\u00e5 argumentere for at det vil v\u00e6re markedssvikt. For aviser som har inntekter fra b\u00e5de lesere og annons\u00f8rer, kan man ikke si noe generelt. I teorien kan avismarkedet v\u00e6re for mye eller for lite differensiert. P\u00e5 samme m\u00e5te som i tilfellet med stordriftsfordeler ovenfor, konstaterer vi imidlertid at \u00f8kt mangfold er en politisk m\u00e5lsetning. Kort oppsummert vil vi derfor ta som premiss for den videre diskusjonen at et avismarked uten subsidier gir 1 for lite mangfold i mediene; og 2 for sm\u00e5 investeringer i journalistikk og andre forhold som \u00f8ker mediekvaliteten. Disse premissene harmonerer godt med mediest\u00f8tteutvalgets mandat som sl\u00e5r fast at det er \u00abet offentlig ansvar \u00e5 legge til rette for mangfold og kvalitet i norske medier\u00bb. 12 Mer spesifikt skulle utvalget \u00abforeta en helhetlig vurdering av bruk av norsk medietidsskrift 2013 \u00e5rg.20 nr.1 \\[ 39 \\]\n\n\n\n14 tilskuddsordninger og andre \u00f8konomiske virkemidler p\u00e5 medieomr\u00e5det\u00bb. Hovedm\u00e5let med disse virkemidlene er \u00ab\u00e5 opprettholde et medie- og kulturmangfold som kan sikre befolkningen bred tilgang til nyheter og samfunnsdebatt av h\u00f8y kvalitet og redaksjonell standard\u00bb. Mediest\u00f8tteutvalgets mandat fremhevet ogs\u00e5 at utvalgets gjennomgang av problemstillinger og virkemidler skulle v\u00e6re plattformn\u00f8ytral. Dette fremst\u00e5r ogs\u00e5 som godt begrunnet siden ingen av de typene markedssvikt vi har dr\u00f8ftet knytter seg spesifikt til aviser distribuert p\u00e5 papir. Tvert imot vil det kunne v\u00e6re samfunns\u00f8konomiske gevinster av en mediepolitikk som i st\u00f8rre grad retter seg mot digitale medier og gj\u00f8r det mulig \u00e5 ta seg betalt for elektronisk innhold p\u00e5 nettet. De fleste nettavisene m\u00e5 i dag basere seg p\u00e5 reklameinntekter, og som argumentert ovenfor, vil det gi for lite mangfold. Dessuten vil ren reklamefinansiering typisk skape for svake insentiver til \u00e5 investere i kvalitet. Det avgj\u00f8rende for slike aviser er \u00e5 tiltrekke seg mange lesere, og ikke \u00e5 tilfredsstile publikums preferanser som s\u00e5dan. Satt p\u00e5 spissen er det uinteressant for aftenposten.no hvor godt leserne liker nettstedet, bare de klikker seg inn og skaper reklameinntekter for avisen. For den versjonen som Aftenposten leverer til lesebrett, er imidlertid situasjonen en helt annen. Jo h\u00f8yere betalingsvillighet leserne har for avisens ipad-versjon, desto h\u00f8yere pris kan den selges for, og desto sterkere insentiver vil Aftenposten ha til \u00e5 satse p\u00e5 kvalitetsjournalistikk p\u00e5 denne plattformen. Dagens pressepolitikk er imidlertid ikke plattformn\u00f8ytral; spesielt gj\u00f8r den det mindre interessant \u00e5 tilfredsstille publikums \u00f8nsker n\u00e5r det gjelder elektroniske aviser enn papirbaserte aviser. I den neste delen av artikkelen vil vi vurdere hvordan skattefradrag for redaksjonelle kostnader og momsfritak p\u00e5virker avisenes investeringer i kvalitet og hvordan de to virkemidlene p\u00e5virker mangfoldet. Som et lite frempek til konklusjonen vil vi understreke at det med to m\u00e5lsettinger, kvalitet og mangfold, ogs\u00e5 normalt kreves to virkemidler. Virkninger av skattefradrag for redaksjonelle kostnader Virkningen av skattefradragsordningen p\u00e5 kvalitet Vi legger til grunn for v\u00e5r analyse at avishus som de fleste andre bedrifter med rimelig god tiln\u00e6rming kan sies \u00e5 tilpasse seg slik at fortjenesten p\u00e5 investeringene de foretar blir h\u00f8yest mulig (nedenfor vil vi imidlertid ogs\u00e5 kort kommentere en alternativ m\u00e5lfunksjon). 13 Utviklingen i avismarkedet de siste ti\u00e5rene gj\u00f8r dette til en rimelig forutsetning, og som understreket av Syvertsen (2004) vil det ha betydning for hvordan mediepolitikken b\u00f8r utformes. Enkelt modellert fremkommer avisenes overskudd som Overskudd = leserinntekter + annonseinntekter kostnader. Med dette enkle oppsettet kan vi dr\u00f8fte hva som er gevinsten ved \u00e5 investere i journalistisk kvalitet. V\u00e5rt kvalitetsbegrep svarer til det Mediest\u00f8tteutvalget (NOU \\[ 40 \\] norsk medietidsskrift 2013 \u00e5rg. 20 nr. 1\n\n\n\n15 2010:14, kap ) definerte som mottakerdefinert kvalitet. 14 Definisjonsmessig antar vi at h\u00f8yere kvalitet inneb\u00e6rer at leserne er villige til \u00e5 betale mer for avisen (noe som gir h\u00f8yere profittmargin), og at den blir kj\u00f8pt av flere. 15 Flere lesere gj\u00f8r det i neste runde mulig \u00e5 ta h\u00f8yere betaling fra annons\u00f8rene. Ved \u00e5 investere i kvalitet vil avisene alts\u00e5 b\u00e5de kunne f\u00e5 h\u00f8yere leserinntekter og h\u00f8yere annonseinntekter. Bruker vi som symbol for endringer, har vi at Overskudd = leserinntekter + annonseinntekter kostnader. Overskuddet til avisen \u00f8ker hvis de ekstra inntektene en investering skaper, er h\u00f8yere enn de ekstra investeringskostnadene. Det er rimelig \u00e5 tenke seg at de f\u00f8rste journalistene en avis ansetter, genererer h\u00f8yere ekstrainntekter enn de siste, og i henhold til grunnleggende \u00f8konomisk teori vil avisen foreta nye investeringer inntil ekstrainntektene er lik ekstrakostnadene. For denne marginale investeringen er endringen i overskudd null og leserinntekter + annonseinntekter = kostnader. Denne sammenhengen er illustrert i figur 2, hvor den fallende kurven lengst til venstre viser de ekstra annonseinntektene, AI, mens kurven lengst til h\u00f8yre viser den totale \u00f8kningen i ekstrainntekter, LI + AI, som oppst\u00e5r n\u00e5r avisen ansetter flere journalister. KOST er kostnaden ved \u00e5 ansette en ekstra journalist. Er ekstrainntektene h\u00f8yere enn ekstrakostnadene, l\u00f8nner det seg \u00e5 ansette flere journalister, og vice versa. Det er derfor optimalt \u00e5 ansette journalister til niv\u00e5et gitt ved punktet B i figuren. kroner AI AI + LI KOST A B C Figur 2: Ansett journalister inntil ekstrainntektene er lik ekstrakostnadene antall journalister norsk medietidsskrift 2013 \u00e5rg.20 nr.1 \\[ 41 \\]\n\n\n\n16 Figur 2 viser ogs\u00e5 to andre viktige poenger. For det f\u00f8rste illustrerer den hvorfor rene reklamefinansierte aviser typisk vil investere lite i journalistikk. Slike aviser vil av natur ikke f\u00e5 noen ekstra leserinntekter. De vil derfor ansette journalister inntil vi er i punktet A i figuren i stedet for i punktet B. Som nevnt ovenfor, vil derfor en mediepolitikk som stimulerer til \u00e5 benytte brukerbetaling og ikke diskriminerer elektroniske medier med hensyn til momssatser, kunne ha positiv betydning for kvaliteten. Det andre poenget er at skattefradrag for redaksjonelle kostnader per definisjon senker kostnadene ved \u00e5 ansette journalister, og dette f\u00f8rer til at kostnadskurven senkes. Dermed vil det n\u00f8dvendigvis l\u00f8nne seg \u00e5 ansette flere journalister. Dette er alts\u00e5 et s\u00e6rdeles effektivt virkemiddel for \u00e5 \u00f8ke aviskvaliteten. Vi har ovenfor sett bort fra at mange aviser g\u00e5r med underskudd og dermed ikke betaler skatt. I praksis kan en ordning med skattefradrag derfor gi d\u00e5rlig uttelling nettopp for de avisene det er viktigst \u00e5 st\u00f8tte. L\u00f8sningen p\u00e5 dette problemet er imidlertid \u00e5 la skattefradraget komme til utbetaling for aviser som ikke er i skatteposisjon, slik det gj\u00f8res i den norske ordningen med skattefradrag for FoU-investeringer (Skattefunn). Dette er et sv\u00e6rt viktig trekk ved ordningen. For \u00f8vrig er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 knytte st\u00f8tten til skatt. Det sentrale er at det blir en rettighetsbasert ordning med utgangspunkt i redaksjonelle kostnader. \u00c5 forankre ordningen i skatteloven gj\u00f8r at subsidien l\u00f8ftes ut av statsbudsjettet. Det kan over tid gi bedre stabilitet og vern mot nedskj\u00e6ringer. Motivet for pressest\u00f8tten er \u00e5 gi avisene stabile rammevilk\u00e5r som bidrar til langsiktig kunnskaps- og demokratibygging. Ut fra en slik betraktning gir det god mening \u00e5 hindre at ordningen blir gjenstand for \u00e5rlig drakamp mellom kulturdepartementet og andre departementer. En viktig digresjon om rundsumoverf\u00f8ringer Det knytter seg flere viktige forutsetninger til analysen ovenfor. En forutsetning er at det ikke settes tak p\u00e5 det samlede skattefradraget. Det s\u00e5kalte omfordelingsalternativet i Mediest\u00f8tteutvalgets innstilling (NOU 2010:14) inneb\u00e6rer at ingen virksomhet vil f\u00e5 st\u00f8rre skattefradrag enn 30 millioner. Aftenposten og VG er s\u00e5 store at de med god margin vil n\u00e5 dette taket. St\u00f8tten til disse avisene blir da en rundsumoverf\u00f8ring eller \u00abomvendt koppskatt\u00bb. Hvordan p\u00e5virkes avisene av en rundsumoverf\u00f8ring p\u00e5 30 millioner? G\u00e5r vi tilbake til modellen ovenfor, er det \u00e5penbart at overskuddet \u00f8ker med 30 millioner, men avisene vil ikke ha noe insentiv til \u00e5 investere ytterligere i kvalitet av den grunn. Disse pengene f\u00e5r de uansett, og st\u00f8tten reduserer ikke kostnaden ved \u00e5 \u00f8ke den redaksjonelle kvaliteten. Dette er et uheldig trekk ved omfordelingsalternativet. Dersom man \u00f8nsker \u00e5 unng\u00e5 at en stor andel av st\u00f8tten g\u00e5r til de store avisene, b\u00f8r man heller vurdere en ordning med ulike fradragssatser for store og sm\u00e5 aviser. Eksempelvis f\u00e5r man i den nederlandske ordningen med skattefradrag for FoU-investeringer, 50 prosent fradrag for l\u00f8nnskostnader opp til euro og 18 prosent for kostnader over I tillegg har oppstartsbedrifter s\u00e6rskilt h\u00f8y fradrags- \\[ 42 \\] norsk medietidsskrift 2013 \u00e5rg. 20 nr. 1\n\n\n\n17 sats. Menyen av mulige fradragssatser og innslagspunkter er \u00e5penbart ubegrenset. Skattefradrag for redaksjonelle kostnader er derfor et sv\u00e6rt fleksibelt virkemiddel. Med en innretning som f\u00f8lger den nederlandske ordningen, kan man treffe sm\u00e5 og store aviser med samme ordning. I det kan det ligge et potensial for \u00e5 forenkle pressest\u00f8tten vesentlig. En annen viktig forutsetning for analysen ovenfor er at avisene i stor grad \u00f8nsker \u00e5 maksimere fortjenesten. En idealistisk drevet avis kan forventes \u00e5 investere mer i redaksjonell kvalitet dersom den f\u00e5r bedre \u00f8konomi gjennom en statlig rundsumoverf\u00f8ring. Avisens m\u00e5lfunksjon kan alts\u00e5 v\u00e6re avgj\u00f8rende for effekten. Vi ser ikke bort fra at det finnes aviser som drives p\u00e5 idealistisk grunnlag helt eller delvis men disse ligger nok heller under enn over det foresl\u00e5tte taket p\u00e5 30 millioner i skattefradrag. Virkningen av skattefradragsordningen p\u00e5 mangfold Vi har pekt p\u00e5 to typer markedssvikt som kan gi mindre mangfold i avismarkedet enn det en samfunns\u00f8konomisk planlegger ville \u00f8nske seg: Problemer knyttet til stordriftsfordeler (potensielt for f\u00e5 aviser) og problemer knyttet til samspillet mellom lesermarkedet og annonsemarkedet (potensielt for lite differensiering eller innholdsmangfold). Effekten av et skattefradrag i forbindelse med det siste momentet er enkelt \u00e5 analysere. Et skattefradrag for redaksjonelle kostnader vil ikke p\u00e5virke den relative viktigheten av reklamemarkedet i forhold til lesermarkedet, og vil derfor ikke gj\u00f8re det mer l\u00f8nnsomt hverken \u00e5 satse relativt mer p\u00e5 lesermarkedet (som ville gi mer differensiering) eller p\u00e5 annonsemarkedet (som ville gi mindre differensiering). Vi skal senere se at et momsfritak skiller seg fra skattefradrag p\u00e5 dette punktet. N\u00e5r det gjelder stordriftsfordeler og faste kostnader som etableringshinder for lokalaviser og nummer-2-aviser, vil skattefradrag for redaksjonelle utgifter avhjelpe dette problemet. Siden skattefradraget ogs\u00e5 vil komme alle eksisterende aviser til gode, kan det imidlertid ikke sies \u00e5 v\u00e6re et m\u00e5lrettet virkemiddel n\u00e5r det gjelder \u00e5 skape \u00f8kt mangfold i avistitler. Det samme gjelder mangfold i artikkeltilfanget innenfor den enkelte avis. Journalistiske prosjekter som genererer stort nok konsumentoverskudd til \u00e5 v\u00e6re samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomme, vil bli mer bedrifts\u00f8konomisk l\u00f8nnsomme dersom avisene f\u00e5r fradrag for redaksjonelle kostnader. Dermed vil flere prosjekter bli realisert. St\u00f8tten vil imidlertid ogs\u00e5 komme alle andre prosjekter til gode, og er derfor ikke m\u00e5lrettet. M\u00e5lrettede virkemidler er i denne sammenheng produksjonsst\u00f8tte rettet direkte mot enkeltaviser og enkeltprosjekter som ellers ikke ville blitt realisert. N\u00e5r det er sagt, m\u00e5 det legges til at m\u00e5lrettet direkte produksjonsst\u00f8tte er teoretisk attraktivt, men krevende \u00e5 f\u00e5 til \u00e5 virke i praksis. Spesielt er st\u00f8tte basert p\u00e5 skj\u00f8nnsmessig vurdering av enkeltprosjekter, administrativt kostnadsfylt og s\u00e5rbar overfor lobbyisme. Se M\u00f8en (2011) for en dr\u00f8ftelse. norsk medietidsskrift 2013 \u00e5rg.20 nr.1 \\[ 43 \\]\n\n\n\n18 Virkninger av momsfritak Virkningen av momsfritak p\u00e5 kvalitet i nettaviser Dagens situasjon er at digitale medier har full moms, mens papiraviser har nullmoms. Ettersom de fleste nettaviser ikke tar seg betalt fra leserne, vil ikke en lavere moms p\u00e5 slike medier i utgangspunktet ha noen betydning. Imidlertid vil det bli mer l\u00f8nnsomt for avisene \u00e5 satse p\u00e5 betalingsl\u00f8sninger for nettaviser jo lavere moms de m\u00e5 betale. Siden aviser som helt eller delvis baserer seg p\u00e5 brukerbetaling, har sterkere insentiver til \u00e5 tilfredsstille publikums kvalitets\u00f8nsker enn rent annonsefinaniserte aviser, kan dette v\u00e6re en fordel. Dette er dessuten mer relevant n\u00e5 enn tidligere, blant annet fordi ipad gj\u00f8r det langt enklere med mikrobetaling. Lesebrettrevolusjonen gj\u00f8r det ogs\u00e5 mer komfortabelt \u00e5 lese elektroniske fullversjoner, noe som gjenspeiles i blant annet Aftenpostens og Dagens N\u00e6ringslivs satsning p\u00e5 e-aviser (i tillegg til prosjekter som VG+). I en slik situasjon virker det uheldig at digitale medier skal diskrimineres med full moms, enten de produseres av selvstendige mediehus eller av mediehus som ogs\u00e5 utgir papiraviser. Virkningen av momsfritak p\u00e5 kvalitet i papiraviser Som illustrert i figur 2 ovenfor, vil avisenes insentiver til \u00e5 investere i kvalitet avhenge av hvordan en reform p\u00e5virker salget og profittmarginen (fortjeneste per solgt eksemplar). Hvis nullmomsen p\u00e5 papiraviser fjernes, vil prisen ut til publikum \u00f8ke, slik at salget reduseres. 16 Samtidig vil avisene f\u00e5 lavere profittmargin enn tidligere, siden en del av salgsinntektene vil g\u00e5 til staten. Begge disse effektene gj\u00f8r det mindre profitabelt for avisene \u00e5 investere i journalistikk. Effekten er imidlertid indirekte og g\u00e5r via lesernes respons p\u00e5 h\u00f8yere priser. S\u00e5ledes er momsfritak et mindre m\u00e5lrettet tiltak for \u00f8kt kvalitet enn skattefradrag for redaksjonelle kostnader som direkte stimulerer avisene til \u00e5 investere i journalistikk. 17 Virkningen av momsfritak p\u00e5 mangfold Momsfritaket gj\u00f8r utvilsomt avisene mer l\u00f8nnsomme, og gir dermed grunnlag for at flere aviser kan opprettholdes enn hva som ellers ville v\u00e6re tilfelle. Spesielt kan en \u00f8kning av avismomsen selv fra null til beskjedne \u00e5tte prosent komme til \u00e5 ramme nummer-2-aviser hardt, siden disse gjennomg\u00e5ende allerede har en svak \u00f8konomi. P\u00e5 samme m\u00e5te som skattefradrag for redaksjonelle kostnader er imidlertid momsfritak i denne sammenheng lite m\u00e5lrettet sammenlignet med direkte st\u00f8tte til nedleggingstruede aviser. Momsfritaket kommer ogs\u00e5 veletablerte aviser med god \u00f8konomi til gode. Det synes ikke hensiktmessig \u00e5 opprettholde nullmomsen for \u00e5 berge aviser med svak \u00f8konomi. Den mest interessante effekten av momsfritaket ligger i hvordan moms p\u00e5virker de etablerte avisenes insentiv til \u00e5 differensiere seg fra hverandre. For \u00e5 forst\u00e5 det m\u00e5 vi g\u00e5 tilbake til samspillet mellom leser- og annonsemarkedet som er illustrert i Figur 1. En endring av de skattemessige vilk\u00e5rene i ett marked f\u00f8rer til at den relative l\u00f8nnsomheten mellom de to markedene endrer seg. N\u00e5r den relative l\u00f8nnsom- \\[ 44 \\] norsk medietidsskrift 2013 \u00e5rg. 20 nr. 1\n\n\n\n19 heten endrer seg, vil bedriften legge st\u00f8rre vekt p\u00e5 det markedet hvor skatten ikke har \u00f8kt. \u00d8kt moms p\u00e5 papiraviser vil gj\u00f8re det profitabelt for avisene \u00e5 vri seg mer mot annonsemarkedet, slik at avisdifferensieringen, og dermed innholdsmangfoldet, avtar. 18 Konklusjon Da Mediest\u00f8tteutvalgets innstilling (NOU 2010:14) ble lagt frem, fikk to fremtredende ledere i mediebransjen sp\u00f8rsm\u00e5l fra en avis (Dagens N\u00e6ringsliv, ) om hvorfor bransjen skal ha et momsprivilegium som \u00abannen aktverdig virksomhet\u00bb i samfunnet ikke innvilges. Den ene svarte at \u00abdet blir et filosofisk sp\u00f8rsm\u00e5l i s\u00e5 fall kan man jo bare p\u00e5legge 25 prosent moms p\u00e5 alt her i landet\u00bb. Den andre svarte at \u00abmomsfritaket har v\u00e6rt en viktig del av mediepolitikken. At andre ogs\u00e5 gjerne skulle ha det bedre, blir en helt annen problemstilling\u00bb. M\u00e5lsettingen med denne artikkelen har v\u00e6rt \u00e5 gi et mer velbegrunnet svar. Momsreduksjon er et m\u00e5lrettet tiltak for \u00e5 \u00f8ke differensieringen mellom aviser og dermed innholdsmangfoldet i norsk presse. Samtidig har vi argumentert for at skattefradrag for redaksjonelle kostnader er et sv\u00e6rt m\u00e5lrettet virkemiddel for \u00e5 \u00f8ke den redaksjonelle kvaliteten. Dersom man ikke har budsjettbegrensninger, kan det v\u00e6re \u00f8nskelig med en mediepolitikk som b\u00e5de inneholder plattformuavhengig nullmoms og skattefradrag for redaksjonelle kostnader, men det vil gi en betydelig \u00f8kning i det totale omfanget av pressest\u00f8tten. Det virker lite sannsynlig at Stortinget aksepterer at subsidierammen blir vesentlig h\u00f8yere enn den er i dag, og det finnes heller ikke forskning som gir empirisk belegg for \u00e5 si at det vil v\u00e6re samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomt. Siden myndighetene \u00f8nsker \u00e5 prioritere b\u00e5de h\u00f8y kvalitet og stort mangfold p\u00e5 ulike plattformer, synes hovedlinjene i Mediest\u00f8tteutvalgets omfordelingsalternativ \u00e5 v\u00e6re mest m\u00e5lrettet. Omfordelingsalternativet kombinerer lavmoms med en ny skattefradragsordning for redaksjonelle kostnader. Vi forventer at det vil gi \u00f8kt kvalitet p\u00e5 alle plattformer, noe mindre mangfold blant papiravisene, men mer mangfold blant digitale utgivelser som m\u00e5 antas \u00e5 bli viktige i fremtiden. 19 Vi har imidlertid p\u00e5pekt at det foresl\u00e5tte taket p\u00e5 30 millioner for skattefradraget er uheldig. VG og Aftenposten vil bli rammet av dette taket, og f\u00e5r dermed ikke \u00f8kte insentiver til \u00e5 satse p\u00e5 journalistikk. Samtidig vil h\u00f8yere moms redusere deres insentiv til \u00e5 investere i journalistikk, og det er da vanskelig \u00e5 tenke seg annet enn at landets to st\u00f8rste aviser vil f\u00e5 lavere kvalitet med omfordelingsalternativet slik det er presentert i NOU 2010:14. Dersom man vil unng\u00e5 at en stor andel av st\u00f8tten g\u00e5r til de store avisene, b\u00f8r man vurdere en ordning med ulike fradragssatser for store og sm\u00e5 aviser heller enn \u00e5 innf\u00f8re et tak for det samlede fradraget. B\u00e5de momsreduksjon og skattefradrag for redaksjonelle kostnader vil bidra til \u00e5 opprettholde et st\u00f8rre antall avistitler enn vi ellers ville hatt. Dette er positivt for mangfoldet, men i denne sammenheng har vi argumentert for at direkte produk- norsk medietidsskrift 2013 \u00e5rg.20 nr.1 \\[ 45 \\]\n\n om hvorfor bransjen skal ha et momsprivilegium som \u00abannen aktverdig virksomhet\u00bb i samfunnet ikke innvilges.\")\n\n20 sjons- og etableringsst\u00f8tte er mer effektive virkemidler overfor ul\u00f8nnsomme aviser som myndighetene \u00f8nsker \u00e5 opprettholde. Momsreduksjon og skattefradrag b\u00f8r derfor ikke dimensjoneres ut fra behovene til aviser med svak \u00f8konomi. Avslutningsvis vil vi peke p\u00e5 at det er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 kvantifisere den samfunns\u00f8konomiske avkastningen p\u00e5 journalistikk og dermed en optimal dimensjonering av pressest\u00f8tten. Pressest\u00f8tten kan begrunnes med ulike former for markedssvikt, og pressen har \u00e5penbart stor betydning for samfunnsutviklingen. Men pressest\u00f8tten er allerede en stor n\u00e6ringsst\u00f8tte. Ved fastsettelse av omfanget m\u00e5 det tas hensyn til at jo mer pressen subsidieres, desto h\u00f8yere m\u00e5 skatteniv\u00e5et ellers i samfunnet v\u00e6re, alt annet likt. Det er velkjent at det er samfunns\u00f8konomisk kostbart i drive inn skatter siden det f\u00f8rer til ineffektive tilpasninger i vare- og arbeidsmarkedet. Enkelte studier argumenterer for at den effektive kostnaden for hver subsidiemillion kan v\u00e6re s\u00e5 h\u00f8y som to millioner. Dette er en viktig grunn til at sv\u00e6rt f\u00e5 sektorer i samfunnet subsidieres, selv i tilfeller hvor det kan p\u00e5vises store markedsimperfeksjoner. Den amerikanske medie\u00f8konomen Picard (2007) har fremhevet at det til tross for flere ti\u00e5r med mediest\u00f8tte enn\u00e5 ikke har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt en nytte-kostnadsanalyse av st\u00f8tten i noe nordisk land. Han skriver at st\u00f8tten ikke synes \u00e5 v\u00e6re effektiv hverken ut fra fordelings- eller insentivhensyn. Vi deler Picards bekymring og kan ikke komme p\u00e5 noen annen n\u00e6ringsst\u00f8tte i Norge som har v\u00e6rt s\u00e5 overflatisk evaluert. P\u00e5 denne bakgrunn er det \u00e5penbart at det b\u00f8r satses tyngre p\u00e5 medieforskning og evaluering av myndighetenes pressepolitiske virkemidler i \u00e5rene som kommer. Hans Jarle Kind, professor Institutt for samfunns\u00f8konomi, NHH Epost: Jarle M\u00f8en, professor Institutt for foretaks\u00f8konomi, NHH Epost: Referanser Bhattacharyya, Sambit og Roland Hodler (2010): \u00abNatural Resources, Democracy and Corruption\u00bb i European Economic Review vol. 54, nr. 4. S Bohrmann, Elisabeth Klaus og Marcel Machill (red.) Media Industry, Journalism Culture, and Communication Policies in Europe. K\u00f6ln: Herbert von Halem Verlag. S Bruns, Christian og Oliver Himmler (2011): \u00abNewspaper Circulation and Local Government Efficiency\u00bb i Scandinavian Journal of Economics vol. 113, nr. 2. S Cappelen, \u00c5dne, Erik Fj\u00e6rli, Frank Foyn, Torbj\u00f8rn H\u00e6geland, Jarle M\u00f8en, Arvid Raknerud og Marina Rybalka (2008): Evaluering av SkatteFUNN Sluttrapport, Rapporter 2008/ 2, Statistisk sentralbyr\u00e5. \\[ 46 \\] norsk medietidsskrift 2013 \u00e5rg. 20 nr. 1\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc1a15fd-c533-4216-b591-9a0b2a6d9ba7"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/st%C3%B8ypeplate-til-terrasse-rundt-huset/210769", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00406-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:17:14Z", "text": "#   Anbud  St\u00f8ypeplate til terrasse rundt huset   \n\nRegistrert Dato: Mandag 13. August 2012\n\nHei, Trenger folk til \u00e5 forskale og st\u00f8ype terrasseplate med fall rundt huset v\u00e5rt snarest. Er usikker p\u00e5 hvor mye kvadrat men tipper det er rundt 120-150 kvadratmeter.  \n  \n\u00d8nsker fast pris p\u00e5 hele prosjektet (arbeid + material).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b2c5561-7e9d-4efa-8f67-ea8d28420b27"}
+{"url": "http://www.zoover.no/tyskland/nordrhein-westfalen/lugde/haus-claus/feriehus/bilder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:59:20Z", "text": "# Bilder Feriehus Haus Claus\n\nFor \u00e5 f\u00e5 et godt inntrykk av Feriehus Haus Claus i L\u00fcgde, kan du se p\u00e5 bildene av Feriehus Haus Claus. Hvis du har feriebilder av Feriehus Haus Claus selv, kan du legge dem til p\u00e5 denne siden. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Sammenlign ferieopphold i Tyskland. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Nordrhein-Westfalen. Sammenlign Feriehus Haus Claus med andre ferieopphold i L\u00fcgde. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54ead482-03e8-4cdc-ba27-4fe53060136c"}
+{"url": "http://saltenposten.no/kultur/gjor-klart-for-gratis-lunsj/19.11308", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00366-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:08:19Z", "text": "# Saltenposten A/S\n\n\n\n## Gj\u00f8r klart for gratis lunsj\n\n\n\nST\u00c5R P\u00c5. En gjeng med ildsjeler st\u00e5r p\u00e5 hvert \u00e5r for \u00e5 gi kommunens pensjonister og eldre en hyggelig sammenkomst. Disse var i komiteen i 2012; fra venstre Egil Hansen, Christin Kristensen, Marianne Bech, May Gerhardsen, Karianna Bentsen og Sverre Breivik.\n\nTorsdag er p\u00e5meldingsfrist til den \u00e5rlige eldrelunsjen i Saltdal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8e8f631-cde7-478a-99cf-448d5e5cd989"}
+{"url": "https://www.datatilsynet.no/Sikkerhet-internkontroll/Hvordan-anonymisere-personopplysninger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00366-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:38Z", "text": "# Anonymisering av personopplysninger\n\n(Publisert: 24.08.2015) \n\n\n\nAnonymisering er et viktig virkemiddel for \u00e5 kunne hente ut verdifull innsikt ved dataanalyse, samtidig som risikoen reduseres for ber\u00f8rte personer.\n\n\u00c5 anonymisere data er utfordrende, og det er mer utfordrende i dag enn det var tidligere. Det enorme tilfanget av offentlig tilgjengelige data, kombinert med tilgang til stadig billigere og mer kraftfull analyseteknologi, har bidratt til \u00e5 \u00f8ke faren for reidentifisering.\n\nDet gj\u00f8r det viktig \u00e5 foreta grundige risikovurderinger f\u00f8r publisering av anonyme data, og \u00e5 bruke solide anonymiseringsteknikker.\n\n\\- Anonymisering er viktigere og samtidig vanskeligere enn noen gang. Vi har laget en veileder til dette feltet fordi vi ser at det er stor interesse blant virksomheter for \u00e5 gjenbruke og analysere innsamlede data, sier seniorr\u00e5dgiver Catharina Nes, som har jobbet med veilederen.\n\n\\- Anonymisering er et viktig virkemiddel for \u00e5 redusere personvernulempene ved slik analyse. Men det er mange fallgruver \u00e5 g\u00e5 i n\u00e5r data skal anonymiseres. Vi ser derfor at det er behov for en veileder som kan gi r\u00e5d og anbefalinger for hvordan denne prosessen skal gjennomf\u00f8res p\u00e5 en god m\u00e5te.\n\nVeilederen skal bidra med r\u00e5d til den tekniske siden av anonymiseringsprosedyren, men ogs\u00e5 om hvordan gj\u00f8re det i tr\u00e5d med lovverket.\n\nR\u00e5dene er relevante b\u00e5de for alle som \u00f8nsker \u00e5 anonymisere personopplysninger, b\u00e5de private og offentlige virksomheter. De gjelder uavhengig av form\u00e5let med anonymiseringen. Det kan v\u00e6re mange \u00e5rsaker til at en virksomhet \u00f8nsker \u00e5 anonymisere innsamlede personopplysninger. Det kan for eksempel v\u00e6re fordi virksomheten:\n\n  - er p\u00e5lagt \u00e5 publisere anonymiserte data\n  - m\u00e5 utgi informasjon til en tredjepart og \u00f8nsker \u00e5 beskytte identiteten til de ber\u00f8rte\n  - \u00f8nsker \u00e5 frigi data for \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen og transparent om egen virksomhet\n  - \u00f8nsker \u00e5 bruke allerede innsamlede data til nye form\u00e5l, for eksempel som grunnlag for profilbygging til bruk i m\u00e5lrettet markedsf\u00f8ring, eller for \u00e5 se etter trender og m\u00f8nstre\n  - \u00f8nsker \u00e5 frigi data til bruk for statistiske form\u00e5l eller til forskere for vitenskapelig bruk\n\nVi g\u00e5r gjennom sentrale juridiske bestemmelser, viser til risikofaktorer det er viktig \u00e5 ta hensyn til og diskuterer styrker og svakheter ved ulike anonymiseringsteknikker.\u00a8\n", "language": "no", "__index_level_0__": "beca4c87-2958-4181-88d9-052eb47edef4"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Tygg-pa-en-drink-49213b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:26Z", "text": "# Tygg p\u00e5 en drink\\!\n\nEt bryggeri har kommet frem til en alternativ m\u00e5te \u00e5 nyte alkohol: spiselig vin.\n\nJon Tufto\n\n 14. jan. 2002 22:15 \n\nDet s\u00f8rkoreanske bryggeriet Kooksoondang har utviklet en tyggbar utgave av sin popul\u00e6re risvin Paeksaejoo.\n\n**Nye m\u00e5ter \u00e5 drikke**\n\n\u2014 Vi s\u00e5 etter nye m\u00e5ter \u00e5 konsumere tradisjonelt brennevin. Men s\u00e5 langt har vi ikke konkrete planer om \u00e5 markedsf\u00f8re produktet. Vi holder p\u00e5 med brukerunders\u00f8kelser, sier en talsmann for selskapet til nyhetsbyr\u00e5et Reuters.\n\nProduktet kan v\u00e6re klart for salg til fotball-VM, som arrangeres i S\u00f8r-Korea og Japan i mai. Hvorvidt den spiselige vinen kommer i produksjon, skal avgj\u00f8res i l\u00f8pet av januar.\n\n**Oppskriften**\n\nFor den som har lyst til \u00e5 lage sin egen versjon av vin i fast form, er oppskriften enkel:\n\n1\\. Varm opp noen et glass av din favorittvin sammen med noen plater gelatin. (Gelatinet smelter ved rundt 40 grader.)\n\n2\\. Sett blandingen i kj\u00f8leskapet.\n\n3\\. Et par timer senere kan du nyte vin i gele-form. Vel bekomme, og spis med m\u00e5te\\!\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "041e001a-f697-4b37-ac37-6ba1c4369d41"}
+{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/article836652.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00406-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:10:55Z", "text": "# Klikkertrening\n\n## \\- Oppdra barna med hundedressur\n\n### Klikk-knepet fungerer p\u00e5 alle biologiske vesener, mener Tess Erngren.\n\n\n\nBARNEOPPDRAGELSE: Tess Erngren mener Erngren ser flere likheter mellom hundedressur og barneoppdragelse. Den r\u00f8de tr\u00e5den er i alle tilfellene bel\u00f8nning av positiv adferd fremfor \u00e5 straffe negativ adferd. Hun er hundeinstrukt\u00f8r og hundepsykolog \u00a9 FOTO: Cilje Helen A. Moe\n\n\n\nMarte Frimand-Anda\n\nOppdatert 4.6.13\n\nPublisert 4.6.13\n\nDet er flere likheter mellom hundedressur og barneoppdragelse, mener hundepsykolog Tess Erngreen.\n\n**Den r\u00f8de tr\u00e5den er i alle tilfellene bel\u00f8nning av positiv adferd fremfor \u00e5 straffe negativ adferd.**\n\nKlikkermetoden er en utbredt metode ved trening av hund. Kan den brukes p\u00e5 barn ogs\u00e5? Ja, mener Erngren.\n\nMetoden g\u00e5r ut p\u00e5 at man har en liten boks i h\u00e5nden som lager en klikkelyd n\u00e5r man trykker p\u00e5 den. Man klikker hver gang hunden viser den adferden man \u00f8nsker, for s\u00e5 \u00e5 bel\u00f8nne hunden med noe den liker. Etter hvert vil hunden forbinde klikket med noe positivt og strebe etter \u00e5 gj\u00f8re ting som gir klikk.\n\nMen det er ikke bare hunder som kan ha nytte av klikkermetoden i oppdragelsen. Tess Erngren, som er b\u00e5de hundeinstrukt\u00f8r og hundepsykolog og driver hundeskolen GoodDog, mener klikkermetoden fungerer minst like bra i barneoppdragelsen.\n\n#### Kan ogs\u00e5 brukes p\u00e5 menn\n\n**- Dette er noe som fungerer p\u00e5 alle biologiske individer. Jeg har trent alt fra gullfisk til bj\u00f8rn og barn. Ja, til og med menn har jeg trent med denne metoden, smiler Erngren.**\n\nN\u00e5r metoden brukes p\u00e5 mennesker, kalles det Tag Teach, hvor Tag st\u00e5r for Teaching with acoustical guidance. I l\u00f8pet av de siste \u00e5rene har l\u00e6rere og instrukt\u00f8rer, de fleste i USA, begynt \u00e5 bruke klikkertrening for \u00e5 forbedre l\u00e6ring hos mennesker og spesielt barn.\n\n\\- Det handler kort fortalt om \u00e5 gi ros n\u00e5r barnet gj\u00f8r noe riktig, i stedet for \u00e5 gi skjenn n\u00e5r det gj\u00f8r noe galt. Rosen blir da, ved bruk av Tag Teach, et klikk. S\u00e5 m\u00e5 man finne en etterf\u00f8lgende bel\u00f8nning, alt etter som hvilket individ man trener. Det kan v\u00e6re et \u00abtakk\u00bb, en godbit eller poeng. Poengene kan man samle, og n\u00e5r man n\u00e5r en viss sum tar man for eksempel en tur til Tusenfryd, sier hundepsykologen.\n\nApropos trening av kj\u00e6rester, har tv-serien The Big Bang Theory et glimrende eksempel p\u00e5 bruk av positiv og negativ forsterkning:\n\n#### Kan klikke p\u00e5 alt\n\nErngren kommer med flere konkrete eksempler der klikkermetoden kan brukes i barneoppdragelsen.\n\n**- Man kan bruke det ved alt fra pottetrening med to\u00e5ringen til \u00f8velseskj\u00f8ring med seksten\u00e5ringen. Men ogs\u00e5 i de helt daglige gj\u00f8rem\u00e5lene, som n\u00e5r barnet henger skolesekken sin p\u00e5 knaggen i stedet for \u00e5 slenge den p\u00e5 gulvet, eller n\u00e5r barna har ryddet rommet eller hjulpet til med middagen, sier Erngren, som ikke har barn selv.**\n\n\\- Selv om jeg ikke har egne barn, h\u00f8rer jeg b\u00e5de kolleger og kunder snakke om at de bruker flere metoder fra hundetreningen p\u00e5 barna sine, sier hun.\n\n\n\n#### Er du barnets favoritt?\n\nSynne Bakker\n\n\n\n#### \\- Ikke alle hunder liker barn\n\nAnita Bakk Henriksen\n\n#### Ikke mekanisk\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om klikkermetoden kan bli litt mekanisk i oppdragelsen av barn, svarer Erngren klart nei. Snarere tvert imot.\n\n\\- I hundeverdenen kan det i blant bli litt mekanisk. Det finnes hundetrenere som lett blir litt robotaktige med klikkeren. Man skal jo bruke b\u00e5de stemme, kropp og bel\u00f8nning av ulike former i tillegg. N\u00e5r det gjelder barn, s\u00e5 kan man jo faktisk kommunisere med dem og forklare hva man mener. Klikkingen skal jo selvf\u00f8lgelig komme i tillegg til annen kommunikasjon, sier hun.\n\nErngren ser flere likheter mellom hundedressur og barneoppdragelse. Den r\u00f8de tr\u00e5den er i alle tilfellene bel\u00f8nning av positiv adferd fremfor \u00e5 straffe negativ adferd. For du har vel ogs\u00e5 oppdaget at det sjelden hjelper \u00e5 kjefte p\u00e5 barna.\n\n\\- Jeg sier for eksempel aldri nei til mine hunder. Jeg pr\u00f8ver alltid \u00e5 vise hunden hva som er riktig adferd, i stedet for \u00e5 si nei n\u00e5r de gj\u00f8r noe u\u00f8nsket. Hvis barna gj\u00f8r noe de ikke skal, s\u00e5 veiled dem heller mot det man \u00f8nsker at de skal gj\u00f8re. Jeg tror ikke det kommer noe godt ut av at man l\u00f8per rundt og sier nei hele tiden. Men det er s\u00e5 klart viktig \u00e5 ha tydelige og konsekvente regler s\u00e5 b\u00e5de barna og hunden vet hva som \u00f8nskes av dem i en hver situasjon.\n\n#### V\u00e6r barnslig\n\nKvalitetstid er ogs\u00e5 kjempeviktig, i f\u00f8lge hundetreneren. B\u00e5de som hundeeier og som forelder.\n\n\\- Lek med barnet og hunden. Gj\u00f8r ting sammen som alle syns er g\u00f8y. V\u00e6r litt barnslig. Jeg tror det forebygger stress, irritasjon og dertil u\u00f8nsket adferd hos barna. Det gj\u00f8r det i hvert fall hos hundene, sier Erngren.\n\n\n\n \nBARNEOPPDRAGELSE: Tess Erngren mener Erngren ser flere likheter mellom hundedressur og barneoppdragelse. Den r\u00f8de tr\u00e5den er i alle tilfellene bel\u00f8nning av positiv adferd fremfor \u00e5 straffe negativ adferd. Hun er hundeinstrukt\u00f8r og hundepsykolog. \u00a9 FOTO: Cilje Helen A. Moe\n\n#### **Ting du kan l\u00e6re av dyreoppdragelse**\n\n  - Bel\u00f8nn, ikke straff: Forsterk \u00f8nsket adferd i stedet for \u00e5 straffe u\u00f8nsket. Ikke bare kjeft og rop nei ved negativ oppf\u00f8rsel. Vis heller hva som er riktig.\n  - Konsekvent: Ha tydelige regler og f\u00f8lg dem alltid.\n  - Konsekvenser: Positiv adferd f\u00e5r konsekvenser, som for eksempel ett \u00abtakk\u00bb, en godbit, poeng eller ros.\n  - V\u00e6r t\u00e5lmodig: Det som er selvsagt for deg, m\u00e5 l\u00e6res av den som trenes.\n  - Sett realistiske delm\u00e5l: For h\u00f8ye krav for tidig skaper bare frustrasjon.\n  - Kvalitetstid: Gj\u00f8r noe g\u00f8y sammen. V\u00e6r gjerne litt barnslig.\n  - V\u00e6r positiv: Tenk positivt. Da forsterker du ogs\u00e5 det som er positivt.\n\n*Kilde: Tess Erngren*\n\n#### F\u00f8les unaturlig\n\nErngren skj\u00f8nner godt at foreldre kan v\u00e6re skeptisk til \u00e5 bruke elementer fra hundedressur i barneoppdragelsen, og kanskje spesielt klikkermetoden.\n\n\\- I begynnelsen er det klart det f\u00f8les unaturlig \u00e5 drive og klikke hver gang barna gj\u00f8r noe positivt. Man kan f\u00f8le at det blir for mye alltid \u00e5 skulle forsterke enhver positiv adferd, sier hundetreneren som tror det henger sammen med at vi mennesker generelt har litt vanskelig for \u00e5 gi hverandre komplimenter uten at det f\u00f8les unaturlig.\n\n\\- Og den som f\u00e5r en kompliment lurer gjerne p\u00e5 hva som var baktanken med dette. Jeg mener vi m\u00e5 snu den tanken, og bli flinkere til \u00e5 gi komplimenter til b\u00e5de venner, kolleger, barn og fremmende mennesker. Hvis jeg gir et vilt fremmed menneske i k\u00f8en p\u00e5 Kaffebrenneriet kompliment for skoene, lurer jo vedkommende p\u00e5 om jeg ikke er riktig frisk, sier Erngren, som ogs\u00e5 har en teori p\u00e5 hvorfor vi syns det er vanskelig \u00e5 fokusere p\u00e5 det positive.\n\n#### Uvant \u00e5 tenke positivt\n\n\\- Jeg tenker at vi gjennom evolusjonen har blitt tvunget til \u00e5 fokusere p\u00e5 det som har v\u00e6rt negativt for \u00e5 overleve. Vi har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 konsentrere oss om det som ikke fungerer. I dag har vi det s\u00e5 bra at vi ikke trenger \u00e5 se problemer og det negative hele tiden. Vi har r\u00e5d til \u00e5 begynne \u00e5 se p\u00e5 det som fungerer bra, det positive. Men det er uvant, og man m\u00e5 venne seg til det, sier hun.\n\n\\- N\u00e5r man etterhvert mestrer \u00e5 fokusere p\u00e5 og forsterke det positive rundt seg, s\u00e5 garanterer jeg et lykkeligere liv, avslutter Erngren.\n\n\n\n \nPSYKOLOG: Guro \u00d8iestad mener hunder skal dresseres, mens barn skal anerkjennes. \u00a9 FOTO: Gyldendal Norsk Forlag\n\n#### Skeptisk\n\nGuro \u00d8iestad er psykolog og har skrevet boken \u00abSelvf\u00f8lelsen hos barn og unge\u00bb. Hun er skeptisk til \u00e5 bruke kikkermetoden i barneoppdragelsen.\n\n**- Jeg har aldri h\u00f8rt om dette f\u00f8r, s\u00e5 jeg skal v\u00e6re litt forsiktig med \u00e5 ford\u00f8mme det helt. Men jeg er skeptisk og min umiddelbare reaksjon er at det h\u00f8res veldig masete ut. I tillegg gj\u00f8r man barnet til en slags ting som skal styres utenfra i stedet for \u00e5 inng\u00e5 i et naturlig samarbeid. Jeg tenker at samspillet og relasjonene blir litt forenklet og primitive, sier \u00d8iestad.**\n\n\\- N\u00e5r det er sagt, kommer det jo helt an p\u00e5 hva man kombinerer dette med. Det er mulig det kan v\u00e6re et hjelpemiddel i noen settinger, sier hun.\n\n#### Forskjell p\u00e5 hund og barn\n\n\u00d8iestad er ikke enig at det er mange likheter mellom hundedressur og barneoppdragelse.\n\n**- Hunder skal dresseres, barn skal anerkjennes**. Barn trenger voksne som fors\u00f8ker \u00e5 forst\u00e5 og anerkjenne deres f\u00f8lelser, opplevelser og reaksjoner, sier psykologen og viser blant annet til begrepet bel\u00f8nning.\n\n\\- Hunder dresserer vi ved hjelp av bel\u00f8nning. Barn skal vi hjelpe fram i livet ved \u00e5 anerkjenne innsiden deres. Ved \u00e5 f\u00e5 tak i deres f\u00f8lelsesregister og l\u00e6re dem \u00e5 bruke f\u00f8lelser som et mellommenneskelig signalsystem, sier \u00d8iestad, som er skeptisk til \u00e5 bel\u00f8nne og rose barn altfor mye.\n\n\n\nKari Mathilde Hestad\n\n#### Unng\u00e5 den store tabben hvis du har hund og barn\n\nDet er \u00e9n ting du aldri m\u00e5 gj\u00f8re, sier veterin\u00e6ren.\n\n#### Ikke ros for mye\n\n\\- Jeg er absolutt for \u00e5 rose barn mye, men ikke hele tiden. Noen ganger skal man ogs\u00e5 ta positiv adferd for gitt. Jeg tror noen ganger voksne roser barn i hjel. I tillegg kan rosen virke forstyrrende p\u00e5 barnet. Hvis barnet er i s\u00e5kalt flyt, n\u00e5r det virkelig konsentrerer seg om noe, kan det bare bli forstyrrende med ros. Ogs\u00e5 andre eksperter mener det finnes ros du ikke skal gi barna.\n\n\u00d8iestad mener ytre bel\u00f8nning som mat, nye leker eller opplevelser kan brukes kun i spesielle tilfeller.\n\n\\- Det kan v\u00e6re ok \u00e5 bruke bel\u00f8nning n\u00e5r barna for eksempel skal l\u00e6re noe nytt. Da er det greit \u00e5 gi bel\u00f8nning til den nye adferden sitter. Men blir det brukt for mye, vil det forstyrre barnets egen indre motivasjon. Da kan man ende opp med barn som ikke gj\u00f8r noen ting uten bel\u00f8nning, advarer hun.\n\n\n\nMarit Aaby Vebenstad\n\n**Marit Vebenstad, digitaljournalist**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0aad6c89-994c-488d-9183-141480e2217b"}
+{"url": "https://bowtiemania.wordpress.com/2013/12/30/status-update/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00073-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:35:19Z", "text": "# B O W T I E M A N I A\n\n## av Caroline Krager.\n\n\n\n# Status update\n\nbowtiemania30/12/20133\n\nEn steady flow av sjokolade og Cognac har gjort kroppen min litt mer Beyonce enn f\u00f8r jula satte inn, og jeg g\u00e5r aldri \u00e5 legger meg til passende tid, danser heller til Finnebassen med Nightshift, i stripete bestefar-pysj, med temporary sommerfugl tatovering i korsryggen, og tegner tegneserier. Snart slipper 2013 taket p\u00e5 oss, vet du. Dette \u00e5ret har preget meg veldig, forandret meg for godt. Jeg fikk fisket fram et par skjeletter fra dypet av skapet mitt, og gitt dem en verdig, men gr\u00e5tkvalt begravelse. Jeg gikk opp p\u00e5 toppen av stupet\u00e5rnet merka \u00abn\u00e6rhet\u00bb mentalt, men turte ikke hoppe(faen). Jeg mistet en, en mistet meg, og en savner jeg.\n\nOm f\u00e5 dager tar jeg p\u00e5 min sorte uniform, og g\u00e5r ut i verden og leker voksen igjen. Jeg skal bedrive kunst i alle former, fly vekk fra landet n\u00e5r jeg craver andre spr\u00e5k og fakter, og ta min \u00e5rlige spirulina/chlorella-detox, de neste m\u00e5nedene. Jeg m\u00e5 bare f\u00f8rst ligge littegrann mer her i badekaret fullt av rosa skum, mens jeg drikker Oboy gjennom suger\u00f8r. S\u00e5 er jeg klar.\n\n-----\n## 3 comments\n\n1.   k. says:|\n    \n    30/12/2013, kl. 23:34\n    \n    \u00ablitt mer beyonce\u00bb \u2013 skal jeg fra n\u00e5 av bruke om alt.\n    \n2.   39 says:|\n    \n    18/01/2014, kl. 00:05\n    \n    Fortsett med oboy og rosa s\u00e5peskum- drit i spirullina\\!\n    \n      -  bowtiemania says:|\n        \n        18/01/2014, kl. 00:14\n        \n        Hehe \ud83d\ude42 Jeg har dessverre/heldigvis gjort akkurat det\\!\\!\n        \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b367b883-cbb7-4057-a1e0-ccaa388e1c1a"}
+{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2015/06/27/likekjonnet-ekteskap-historisk-avgjorelse-i-hoyesterett/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00218-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:15Z", "text": "# Likekj\u00f8nnet ekteskap: Historisk avgj\u00f8relse i H\u00f8yesterett\n\nHelene Megaard -\n\n27\\. juni 2015\n\n\n\nI fredagens historiske kjennelse i H\u00f8yesterett avgjorde et dypt splittet dommerpanel (5-4) at likekj\u00f8nnet ekteskap n\u00e5 er tillatt over hele USA. Nesten p\u00e5 dagen 46 \u00e5r etter Stonewall-oppt\u00f8yene i New York, som for alvor satte fokus p\u00e5 homofiles rettigheter i USA, etableres en ny nasjonal borgerrettighet. Det er en stor seier for LBGT-aktivister og Det demokratiske partiet, som har gjort dette til en fanesak de siste \u00e5rene.\n\nH\u00f8yesterettsdommer **Anthony Kennedy** leste opp dommen som var skrevet sammen med rettens fire liberale dommere, mens de fire konservative dommerne alle hadde skrevet hver sin dissens. I dommen st\u00e5r det skrevet at:\n\n> \u00abNo union is more profound than marriage, for it embodies the highest ideals of love, fidelity, devotion, sacrifice, and family. In forming a marital union, two people become something greater than once they were. As some of the petitioners in these cases demonstrate, marriage embodies a love that may endure even past death. It would misunderstand these men and women to say they disrespect the idea of marriage. Their plea is that they do respect it, respect it so deeply that they seek to find its fulfillment for themselves. Their hope is not to be condemned to live in loneliness, excluded from one of civilization's oldest institutions. They ask for equal dignity in the eyes of the law. The Constitution grants them that right.\u00bb\n\nAnthony Kennedy har ogs\u00e5 skrevet kjennelsen i andre avgj\u00f8rende rettsaker som har hatt betydning for homofiles rettigheter i USA.\n\nI en dissens skrev h\u00f8yesterettsdommer **Antonin Scalia** at kjennelsen var en trussel mot det amerikanske demokratiet. H\u00f8yesterettsjustitiarius **John Roberts** fastholdt at selv om han personlig ikke har noe i mot likekj\u00f8nnet ekteskap, s\u00e5 har ikke avgj\u00f8relsen noen ting med Grunnloven \u00e5 gj\u00f8re.\n\nUtenfor H\u00f8yesterett hadde mange aktivister samlet seg i p\u00e5vente av dommen, og gledesscener br\u00f8t ut da resultatet ble kjent. **President Obama** ringte hovedsaks\u00f8ker Jim Obergefell etter at kjennelsen ble offentliggjort for \u00e5 gratulere. Senere p\u00e5 dagen sa Obama i en pressekonferanse at: \u00abAmericans should be very proud, \u00a0because small acts of courage slowly made an entire country realize that love is love.\u00bb\n\nF\u00f8r g\u00e5rsdagens h\u00f8yesterettsdom var likekj\u00f8nnet ekteskap lovlig i 36-37 stater (avhengig av hvordan Alabamas lov betegnes), og kjennelsen reflekterer en \u00f8kende st\u00f8tte til LGBT-bevegelsen i USA hvor omtrent to av tre amerikanere mener likekj\u00f8nnet ekteskap b\u00f8r v\u00e6re lovlig.\n\n**For de republikanske 2016-kandidatene kan imidlertid dette bli en vanskelig sak.**\n\nModerate kandidater som tidligere Florida-guvern\u00f8r **Jeb Bush** og **Lindsey Graham** (R-South Carolina) fokuserte p\u00e5 religionsfrihet i sine uttalelser i etterkant av kjennelsen, mens den mer konservative fl\u00f8yen, inkludert **Mike Huckabee** og Louisiana-guvern\u00f8r **Bobby Jindal,** mener at det n\u00e5 m\u00e5 kjempes for \u00e5 f\u00e5 plass et grunnlovstillegg som forbyr likekj\u00f8nnet ekteskap.\n\nDe demokratiske presidentkandidatene **Hillary Clinton**, senator **Bernie Sanders** (I-Vermont), tidligere Rhode Island-guvern\u00f8r **Lincoln Chafee** og tidligere Maryland-guvern\u00f8r **Martin O'Malley** hyller avgj\u00f8relsen som tillater ekteskap for homofile og lesbiske i USAs 50 delstater.\n\n**New York Times**:\n\n> As Justice Kennedy finished announcing his opinion from the bench on Friday, several lawyers seated in the bar section of the court's gallery wiped away tears, while others grinned and exchanged embraces.Justice John Paul Stevens, who retired in 2010, was on hand for the decision, and many of the justices' clerks took seats in the chamber, which was nearly full as the ruling was announced. The decision made same-sex marriage a reality in the 13 states that had continued to ban it.\n\nLes mer.\n\n**Washington Post:**\n\n> There were wild scenes of celebrations on the sidewalk outside the Supreme Court. Same-sex marriage supporters had arrived early, armed with signs and rainbow flags. They cheered at the announcement of a constitutional right for gay marriage, which did not legally exist anywhere in the world until the turn of this century. The first legally recognized same-sex marriages in the United States took place just 11\u00a0years ago, the result of a Massachusetts state supreme court decision.\n> \n> Jim Obergefell, who became the face of the case,\u00a0Obergefell v. Hodges, when he sought to put his name on his husband's Ohio death certificate as the surviving spouse, said, \"Today's ruling from the Supreme Court affirms what millions across the country already know to be true in our hearts: that our love is equal.\"\n\n> \u2014 The White House (@WhiteHouse) June 27, 2015\n\n> \u2014 Hillary Clinton (@HillaryClinton) June 26, 2015\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd19d90d-17ca-4df1-81ad-601f7f8cbf11"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Store---Kan-ikke-gi-etter-for-vold-188040b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:11Z", "text": "# St\u00f8re: \\\u2013 Kan ikke gi etter for vold\n\nOppdatert: 12.okt.2011 22:16\n\nPublisert: 02.apr.2011 19:11\n\n  - \n    \nFNs innsats i Afghanistan er helt n\u00f8dvendig for innbyggerne, sier utenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re (Ap). - Vi kan ikke gi etter for voldsbruk, sier han.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTil NRK sier St\u00f8re at han h\u00e5per at den tragiske hendelsen i Afghanistan fredag der blant andre den norske oberstl\u00f8ytnanten Siri Skare (52) ble drept, ikke f\u00e5r verdensorganisasjonen til \u00e5 trekke seg ut.\n\n\u2013 Dette var en grusom hendelse. Vi har mistet en norsk statsborger i FN-tjeneste, en som har engasjert seg i arbeidet for fred, den f\u00f8rste kvinnen som er drept i uniform, sier han.\n\nHan legger vekt p\u00e5 at han er opptatt av tryggheten til norske soldater i utlandet.\n\n**\u2013 Vi m\u00e5 gj\u00f8re alt vi kan for \u00e5 ta vare p\u00e5 dem, men vi kan ikke gi etter for voldsbruk, sier han.**\n\nHan sier ogs\u00e5 at brenningen av Koranen var en respektl\u00f8s og uansvarlig handling.\n\n\u2013 Men det kan selvsagt ikke legitimere angrepet mot FN i Afghanistan fredag, sier han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41df2c96-923b-436b-bb84-497d1511f932"}
+{"url": "http://germany.rentalcargroup.com/no/Hameln.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:19Z", "text": "Joanne528 \u0442\u0410\u0423 May 11, 2016\n\n89%** av brukerne anbefaler denne\n\n# Hameln Bilutleie - **Bilutleie Priser Sammenligning**\n\n## Sammenligning av alle store og uavhengige bilutleieleverand\u251c\u2555rene i Hameln og velg deretter din foretrukne bilutleieleverand\u251c\u2555r og biltype.\n\nNeste trinn er \u251c\u0435 bestille bilutleie for Hameln, Tyskland sikkert online med rabatter p\u251c\u0435 opptil 40 % rabatt p\u251c\u0435 de vanlige prisene.\n\nRentalcargroup viser en sammenligning av de ledende bilutleieleverand\u251c\u2555rene i Hameln, Tyskland inkludert Sixt, Europcar, Alamo, National, CarTrawler. Du velger din foretrukne bilutleileverand\u251c\u2555r i Hameln p\u251c\u0435 grunnlag av pris eller utleievilk\u251c\u0435r.\n\nSammenlign v\u251c\u0435re priser p\u251c\u0435 bilutleie i Hameln og finn ut at vi er opptil 40 % billigere enn v\u251c\u0435re mindre konkurrenter. Vil tilbyr et stort utvalg av kj\u251c\u2555ret\u251c\u2555y p\u251c\u0435 alle destinasjoner, fra billige biler til luksusbiler.\n\nKom i gang ved \u251c\u0435 by making an instant online quote for billige biler i Hameln er\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33f71ff7-1a68-47ce-afe0-78c8d519c434"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/pusse-opp-et-lite-soverom/209585", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00406-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:17:03Z", "text": "#   Anbud  Pusse opp et lite soverom   \n\nRegistrert Dato: Mandag 06. August 2012\n\nVi \u00f8nsker \u00e5 sette inn en skyved\u00f8r i det vi trur  \ner en b\u00e6revegg, utnytte h\u00f8yden i rommet bedre (det er plass over rommet som ligger til et tilbygg (anneks som kom i -95), sl\u00e5 ned en lettvegg p\u00e5 183 cm og bygge igjen to d\u00f8rer (evt. bygge igjen en d\u00f8r). Dessuten legge huntonittplater el. i det nye rommet, og nytt belegg. Evt. sette glava i veggene p\u00e5 soverommet hvis plater el. likevel  \nskal ned. I tillegg mindre elektrikerarbeid - flytte to kontakter, sette inn panelovn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "758bcb87-3454-4a16-a818-c1af2adbc563"}
+{"url": "https://platekompaniet.no/blu-ray/independence-day-resurgence-blu-ray-f53c3ff0/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:52Z", "text": "\n\nEtter at filmen Independence Day omdefinerte hele katastrofe-sjangeren, kommer n\u00e5 neste episke kapittel i storslagen skala. Ved hjelp av gjenvunnet utenomjordisk teknologi, har nasjonene p\u00e5 jorden g\u00e5tt sammen om \u00e5 opprette et enormt forsvarsprogram for \u00e5 beskytte planeten. P\u00e5 tross av dette gedigne samarbeidet, kan likevel ingenting forberede menneskeheten n\u00e5r romvesenene returnerer til jorda...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "222034d5-2fa9-41c7-bbb6-cc4197bd2d89"}
+{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/test-dette-er-de-beste-eplemostene-av-fjorarets-host/375655/alle", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:31Z", "text": "\n\n# Dette er de beste eplemostene av fjor\u00e5rets h\u00f8st\n\n2016 ga god eplemost over hele landet. Blant de beste er alle eplefylker representert.\n\n  - Aase E. Jacobsen\n  - 30\\. jan. 2017 - 08:08\n\n3.  3\\. Slik smaker de beste eplemostene\n4.  4\\. Og slik smaker siderene\nDen norske epleh\u00f8sten er kort. Den forlenges ved at eplene presses til most \u2013 eller gj\u00f8res til eplesider. Begge produkttyper som opplever \u00f8kende ettersp\u00f8rsel. B\u00e5de p\u00e5 grunn av \u00f8nsket om sunnere alkoholfrie alternativer samt trenden med kortreist/lokal/sm\u00e5skala.\n\nAp\u00e9ritifs smakspanel har testet 111 eplemoster fra 2016 og 17 sidere fra prim\u00e6rt 2015\u00a0og 2014.\n\n#### **P\u00e5 undersidene\u00a0finner du de 14 eplemostene som fikk 86 poeng eller mer \u2013 de virkelig gode produktene det er grunn til \u00e5 lete etter - og hvordan testen er gjennomf\u00f8rt**\n\nEplemost kan lages av \u00e9n eplesort eller blanding av flere sorter eller ogs\u00e5 med andre typer frukt/b\u00e6r/gr\u00f8nnsaker. Generelt holder den f\u00f8rste typen h\u00f8yere sensorisk kvalitet enn blandingene. Men ogs\u00e5 \u00abeplemost med smak\u00bb var overbevisende og hadde like h\u00f8y gjennomsnittssk\u00e5r som eplemoster av \u00e9n eplesort.\n\nEpleekspert Jan Meland ved Midt-Telemark Landbrukskontor p\u00e5peker at smaken p\u00e5 eplene og mosten er veldig avhengig av blant annet gj\u00f8dsling, jordkultur (undervegetasjon eller ingen vegetasjon under tr\u00e6rne), avling, h\u00f8stetidspunkt og produksjonsdata. I tillegg til sort, er det alts\u00e5 ikke bare klimaet som p\u00e5 har betydning for smaken.\n\nIf\u00f8lge Meland var 2016 til tross for en fuktig v\u00e5r og forsommer, avlingsmessig det beste siden 2010, men likevel bare et middels bra avlings\u00e5r. - Det betyr store, s\u00f8te epler og god lagringsevne. En tidlig v\u00e5r og varm, solrik h\u00f8st er viktigste \u00e5rsak til dette. Det gjelder alle fruktdistriktene. Avlingen er stort sett fordelt 50/50 mellom Telemark, Vestfold og Buskerud p\u00e5 den ene siden og Vestlandet (Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane) p\u00e5 den andre, sier han.\n\nHan trekker fram gravenstein som en eplesort som var spesielt vellykket p\u00e5 \u00d8stlandet. - Gravenstein var spesielt s\u00f8t og god hos oss i Telemark, kanskje prim\u00e6rt p\u00e5 grunn av liten avling for denne sorten, men utover det var det ingen andre enkeltsorter som pekte seg ut, sier han og legger til:\n\n\\- Vestlandet har normalt litt h\u00f8yere syreniv\u00e5 og litt lavere sukkerinnhold enn epler dyrket \u00f8st for Langfjella og det var nok tilfelle i 2016 ogs\u00e5. Akkurat det trenger ikke v\u00e6re negativt for smaken p\u00e5 eplemost og sider.\n\n#### 2016 lover godt for sider\n\nOla Bleie som lager sideren Alde av egne epler fra Bleie Gard i Hardanger er ogs\u00e5 forn\u00f8yd med 2016-avlingen. \u2013 Det ble en bra epleh\u00f8st med gode avlinger litt over snittet, sier han og er ekstra forn\u00f8yd med balansen i siste \u00e5rs eplesider som er en blanding av discovery, gravenstein og aroma.\n\n\u2013 Det er mye syre i \u00e5rets sider, men ikke like mye som i 2015. Jeg er forn\u00f8yd med 2016-sideren siden den kan gj\u00e6re lengre enn den i 2015 slik at den blir enda t\u00f8rrere, helt ned mot 10 gram restsukker, forteller Bleie.\n\nMen 2016-siderne er ikke klare enn\u00e5. Forel\u00f8pig er det sider fra 2015 og eldre som er i salg.\n\n#### P\u00e5 side 4\u00a0finner du oversikt over siderene som er testet\n\nEplemostene som alle er presset av epler fra 2016, og som verken er filtrert eller tilsatt noen form for konserveringsmidler, ble testet blindt etter eplesort den 9. og 10. januar.\n\nSmakspanelet bestod av kokker, \u00f8l- og vinsommelierer samt bartendere :\n\nAnne Maurseth, Pigalle, Julie H. Amundsen og Yngve Martinsen, Gr\u00fcnerl\u00f8kka Brygghus, Aleksander Iversen og Andreas Gr\u00e5b\u00f8l, Statholdergaarden, Joakim Olsson, Casaba Ringhoffer og Michel Rohal, Himkok, Nina Wessel Toft og Vilma Leimonaite, Wesselgaarden, Andreas Martinussen, BD57, Andreas Andersson og Calle J\u00e6derskog, Paleo, Alva Hognestad, Happolati, Mia Bekkesveen, 7Fjell, Karoline Haakonsen og Kaori Ishii, N\u00f8gne \u00d8.\n\nSmakingen ble foretatt blindt etter eplesort. Panelet fikk ingen \u00f8vrige opplysninger om produktene f\u00f8r smaking. Paneldeltakerne forlot dessuten lokalet mens produktene ble skjenket i glassene, slik at de ikke skulle ha noen mulighet til \u00e5 avsl\u00f8re glassenes innhold. F\u00f8rst etter at poenggivingen var avsluttet, ble det kjent med det enkelte produkts identitet.\n\n\u00a0\nPoengskalaen er femdelt:\u00a0\n\nMeget god kvalitet 90-100p\n\nGod kvalitet 80-89p\n\nMiddels kvalitet 70-79p\n\nUnder middels kvalitet 60-69p\n\nB\u00f8r unng\u00e5s 50-59p\n\n\u00a0\nAntall poeng er fremkommet som et gjennomsnitt av paneldeltakernes evaluering av det enkelte produkts kvalitet.\n\n#### **90 poeng:**\n\n**Fugl\u00e5sens \u00c5ker\u00f8**\n\nGlittre g\u00e5rd\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Hakadal, Akershus\n\nDelikat oransje. Innbydende s\u00f8t duft med lett oksidert eplekarakter, plomme, epleblomst, appelsin. Fyldig og delikat i munnen, flott balanse mellom syre og s\u00f8dme, silkemyk munnf\u00f8lelse, deilig r\u00e5varepreg.  \nEn flott og anvendelig eplemost.\n\n\u00a0\n**Spildemost Elstar**\n\nSpildegarden\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00d8ystese, Hordaland\n\nGulgr\u00f8nn. God duft av hermetisert fersken, mango, ananas, karamell.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0  \nBalansert syre, fruktig, veldig ren og god smak, ganske raffinert, lang. \u00a0\u00a0  \nEn god og fruktig velbalansert eplemost med eksotiske innslag.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0  \nPr\u00f8v den til asiatisk mat.\n\n\u00a0\n#### **89 poeng:**\n\n\u00a0\n**Eplehaugen Sn\u00f8ball Eplemost Filippa\u00a0\u00a0\u00a0**\n\nHaug g\u00e5rd\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 S\u00e6tre, Buskerud\n\nDyp gul. Tropisk frukt som t\u00f8rket aprikos, mango og ananas, karamell, litt yoghurt.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0  \nF\u00f8lger duften, god balanse, lang ettersmak med litt yoghurt.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0  \nEn annerledes, men ogs\u00e5 veldig god og karaktersterk eplemost som fungerer til frokost.\n\n\u00a0\n**Eplemost fra Telemark Vista Bella\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0**\n\nEpleblomsten\u00a0\u00a0\u00a0 Akkerhaugen, Telemark\n\nGul. Fin duft av friskt eple, solb\u00e6rblader, blomster, honning, mineraler.\u00a0\u00a0  \nOverraskende h\u00f8y syre, men holder seg lenge og friskt, dempet s\u00f8dme, men god fast kropp, sitter godt.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0  \nEn syrefrisk og balansert eplemost til sj\u00f8mat med sm\u00f8rsaus.\n\n\u00a0\n\n#### **87 poeng:**\n\n\u00a0\n**Summerred\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0**\n\nNyhuus Gard\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Gvarv, Telemark\n\nGul. Honning, varm stein, flott mineralpreg, appelsin, litt marmelade, frisk.\u00a0  \nRund og syrlig med god friskhet og balanse, veldig god eplesmak, god munnf\u00f8lelse, bra lengde.  \nEn god og frisk eplemost til sj\u00f8mat.\n\n\u00a0\n#### **86 poeng:**\n\n**Gul Gravenstein**\n\nUlvik Frukt & Cideri\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Ulvik i Hardanger, Hordaland\n\nKlar innbydende gulgyllen. Flott duft av eple, veldig mineralsk, epleskrell.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0  \nVeldig godt r\u00e5varepreg, genuin smak, bra friskhet, godt balansert med lett s\u00f8dme. \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0  \nEn allround eplemost som smaker veldig godt - rett og slett.\n\n\u00a0\n\n**\u00d8kologisk Karin Schneider**\n\nGr\u00f8nvik gard\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Fister, Rogaland\n\nRosa mot gul. Stikkelsb\u00e6r, gr\u00f8nne epler, rabarbra.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0  \nBra syre, mye rabarbrapreg, ogs\u00e5 r\u00f8de epler, fruktose, bra tyngde, sitter godt og friskt.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0  \nEn god og aromatisk eplemost til salater og r\u00f8ykt fisk.\n\n\u00a0\n**Rubinstep BIB\u00a0\u00a0\u00a0**\n\nNyhuus Gard\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Gvarv, Telemark\n\nGul. Lime, stikkelsb\u00e6r, p\u00e6re, rose furun\u00e5l.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0  \nBra balanse mellom syre og s\u00f8dme, litt grapefrukt i ettersmaken. \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0  \nEn eplemost med en veldig spennende nese som f\u00f8lges opp av god smak. Super til salater og sj\u00f8mat.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\n**Elstar BIB**\n\nNyhuus Gard\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Gvarv, Telemark\n\nGul. Gr\u00f8nne epler, gr\u00f8nne p\u00e6rer. Elegant duft med innslag av sitrus og litt s\u00f8dme.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0  \nVelbalansert med s\u00f8te honningtoner, god fylde, ikke veldig lang men god ettersmak.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0  \nEn god og ren eplemost som ogs\u00e5 er sv\u00e6rt anvendelig.\n\n\u00a0\n**Knatten Eplemost Elstar\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\nKnatten\u00a0 Sandefjord, Vestfold\n\nGul. Lime, rabarbra, hyllebnlomst, litt mineraler/jern.  \nRen og klar eplesmak, f\u00f8lger duften, balansert syre, elegant med en lett og syrlig finish.  \nEn elegant eplemost til lettere retter eller aperitiff.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n\u00a0\n**Lobo**\n\nNyhuus Gard\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Gvarv, Telemark\n\nGul. Gule epler, lynghonning, krydder, kanel, blomster.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0  \nIntens og god eplekarakter, flott balanse mellom syre og s\u00f8dme, passe lang sm\u00e5kompleks finish.  \nEn harmonisk eplemost til gode retter med sj\u00f8mat eller lyst kj\u00f8tt.\n\n\u00a0\n**Eventyrmost 50% Discovery 50% Katja**\n\nKarine Nyb\u00f8le/Anders H\u00f8ib\u00f8\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Gvarv, Telemark\n\nGulhvit med r\u00f8dskj\u00e6r. Tydelig eplekarakter, frisk epletoner, men ogs\u00e5 preg av modne epler.  \nFyldig og god, ikke for intens i smaken, god syre, sitter godt og lenge i munnen.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0  \nEn harmonisk og god eplemost som er sv\u00e6rt allround.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n\u00a0\n**Spildemost Raud Eple 80% bringeb\u00e6r 20%\u00a0\u00a0\u00a0**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\nSpildegarden\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00d8ystese, Hordaland\n\nLys r\u00f8d. Rips og villbringeb\u00e6r, veldig godt r\u00e5varepreg.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0  \nVeldig syrefrisk og god, godt balansert, lett frukts\u00f8dme balanserer syren, sitter godt og friskt.\u00a0\u00a0\u00a0  \nEt veldig godt alternativ til r\u00f8dbrus for barna og alkoholfri t\u00f8rstedrikk for alle. Pr\u00f8v den ogs\u00e5 i drinker.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n**Aroma/svarthyll 90% aroma 10% svarthyll**\n\nUlvik Frukt & Cideri\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Ulvik i Hardanger, Hordaland\n\nBurgunderr\u00f8d. Spennende duft med litt gr\u00f8nne toner, roser og gress, stikkelsb\u00e6r, nype og granskudd.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0  \nGod fylde og friskhet med masse r\u00f8de b\u00e6r, tydelig men frisk syre, litt jordlig finish.  \nEt spennende og velkomponert alkoholfritt alternativ til r\u00f8dvin. Topp til r\u00f8dt kj\u00f8tt eller retter med umami.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n#### Sidere som ikke er p\u00e5 polet men kan kj\u00f8pes hos produsentens g\u00e5rdsutsalg:\n\n**83 poeng:**\n\n**Kvitanesen- Poesider\u00a0\u00a0**\u00a0\u00a0\n\nDiscovery \u00a0 tilsatt CO2\u00a0 6,5 %\u00a0 Ulvik frukt & Cideri\u00a0\u00a0\u00a0\n\nGul. Honning, sirups\u00f8dme, tidlige h\u00f8stepler, stikkelsb\u00e6r og p\u00e6re.\u00a0  \nFlott friskhet, men litt tydelig s\u00f8dme, likevel ok balanse, litt svake bobler, sitter ganske lenge. \u00a0\u00a0\n\nEn god sider som passer til\u00a0lyst kj\u00f8tt. \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\n\n\u00a0\n**79 poeng:**\n\n  \nCider Brux\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\nAroma\u00a08,3 %\u00a0 Lindheim Frukt\u00a0\n\nUklar gul. Noe brett-preg, gule epler, sitrus, weissbieraktig, touch av svovel.  \nH\u00f8y litt aggressiv syre fra starten, f\u00f8lger duften, mangler litt fylde, t\u00f8rr litt bitter finish.  \nEt godt fors\u00f8k p\u00e5 noe som kan bli et interessant bidrag til den norske siderfloraen.\n\n\u00a0\n**Flaskefeil:**  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9817fa64-c1cb-4ff0-9e02-2ba3996cb9b5"}
+{"url": "http://bruderihundre.blogspot.com/2015_09_21_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00538-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:53Z", "text": "  \n\n## mandag 21. september 2015\n\n### CHRISTEL OG RICHARD, EN KJ\u00c6RLIGHETSHISTORIE\n\n  \n| :--------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n| Det ble mange kyss i l\u00f8pet av kvelden, ettersom gjestene krevde det ved \u00e5 klinge p\u00e5 glassene.  |\n\n  \nMin kj\u00e6re, smarte, morsomme, snille og gode nev\u00f8, Richard har giftet seg\\!  \nHan sier han trodde aldri det skulle skje, og han m\u00e5tte bli f\u00f8rti f\u00f8r det skjedde, men s\u00e5 sa det smask da han endelig fant den rette\\!  \n  \nChristel og Richard traff hverandre i Salt, Lillehammer Ten Sing, allerede i 1994, men de var bare \"p\u00e5 hils\" i mange \u00e5r.  \nFor fem \u00e5r siden ble de venner p\u00e5 Facebook. Og hvem vet hva s\u00e5nne vennskap kan f\u00f8re til?  \n  \nI hvert fall la vi merke til at noe hadde skjedd med Richard. Han str\u00e5lte\\! Han ble sprekere og penere i t\u00f8yet. Han s\u00e5 fantastisk ut\\! Det gikk rykter om at han hadde f\u00e5tt seg kj\u00e6reste\\!  \n  \nVi tantene var jo sprekkferdige av nysgjerrighet. Hvem kunne den utvalgte v\u00e6re?  \nVi falt ogs\u00e5 for Christel da vi m\u00f8tte henne.  \nEi lita, s\u00f8t og blid jente. F\u00f8dt i India og gitt navnet Zeenat, adoptert til Norge da hun var tre m\u00e5neder gammel.  \nVi har v\u00e6rt heldige \u00e5 f\u00e5 bes\u00f8k av dem her i Bergen to ganger. De er utrolig effektive til \u00e5 bes\u00f8ke butikker og severdigheter\\!  \n  \n\n|                                                                                                            |\n| :--------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|     |\n| Inngangspartiet var pyntet med bilde av brudeparet. Det var brudens tante Kari S\u00f8rensen, som stod bak det. |\n\n  \nRichard og Christel giftet seg 15.05.15 p\u00e5 tinghuset p\u00e5 Lillehammer.  \n12\\. september var det fest p\u00e5 den flotte bryllupsg\u00e5rden Sigstad p\u00e5 Biri.  \nEn fantastisk vakker, gammel g\u00e5rd. Perfekte omgivelser for et bryllup. Uts\u00f8kt, kortreist mat.  \nOg det viktigste, det herlige brudeparet og alle morsomme, glade, skj\u00f8nne venner og familie.  \n  \n\n\n\nRichard holdt en vakker, r\u00f8rende og morsom tale til bruden, sine svigerforeldre og foreldre.  \n  \nDet var underholdning, polonese, linedans og quiz, taler og sanger.  \n  \n\n|                                                                                                      |\n| :--------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                       Bryllupskaken sprettes.                                        |\n\n  \nTil slutt var det kaffe og kaker, mengder med kaker. G\u00e5rden har god plass i salen i andre etasje, og i f\u00f8rste etasje var det stuer p\u00e5 rekke og rad hvor man kunne sl\u00e5 seg ned med kaffen og en rolig prat.  \n  \nFor et herlig bryllup\\! Brudeparet str\u00e5lte\\! Gjestene koste seg\\!  \nM\u00e5tte Richard f\u00e5 leve lykkelig sammen med sin kj\u00e6re Christel i mange, mange ti\u00e5r\\!  \n  \n\nKKvinneblogger  kl. \n    Jeg er en billedkunstner som er veldig fascinert av gamle fotografier. Utrolig hva pionerfotografene fikk til. Som et kunstprosjekt samler jeg p\u00e5 brudebilder, b\u00e5de nye og gamle, og tar veldig gjerne imot b\u00e5de bilder og historier om du vil dele. Send bilder p\u00e5 e-post til firstname.lastname@example.org. Fortell gjerne litt om dem som er avbildet og hvem fotografen er, hvis du vet det. Da vil jeg publisere dem her:) Tusen takk\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c911170e-ab22-4042-87f4-0dddd7762729"}
+{"url": "http://www.miniinthebox.com/no/led-lyspaerer_c3115", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00081-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:26:00Z", "text": "    Naturlig hvit *(456)* Naturlig hvit *(456)* \n    \n    Kj\u00f8lig hvit *(2633)* Kj\u00f8lig hvit *(2633)* \n    \n    RGB *(199)* RGB *(199)* \n    \n    Bl\u00e5 *(130)* Bl\u00e5 *(130)* \n    \n    R\u00f8d *(136)* R\u00f8d *(136)* \n    \n    Gul *(50)* Gul *(50)* \n    \n    Gr\u00f8nn *(35)* Gr\u00f8nn *(35)* \n    \n    Lilla *(13)* Lilla *(13)*\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a48657c9-38c1-496e-a063-5646b8de1732"}
+{"url": "https://www.nfk.no/vri/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:03Z", "text": "# Virkemidler for regional FoU og innovasjon\n\nVRI-programmet er n\u00e5 avsluttet. Nordland fylkeskommune har sendt inn en s\u00f8knad med form\u00e5l \u00e5 delta i Norges forskningsr\u00e5ds nye satsing fra 2017 - \"Forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION)\". FORREGION-satsingen tar med seg erfaringene fra VRI-programmet og har som form\u00e5l \u00e5 stimulere bedrifter og forsknings- og utdanningsinstitusjoner til \u00f8kt forskningsinnsats, for \u00e5 legge til rette for at n\u00e6ringslivet kan bli enda mer innovativt. For mer informasjon om satsingen, se nettsidene til Norges forskningsr\u00e5d.\n\nVi har laget et magasin som forteller om erfaringene med Virkemidler for regional FoU og innovasjon, og en kort film om betydningen av VRI. Klikk p\u00e5 bildene over.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04958f63-4508-483b-ae53-5958f0be0fdf"}
+{"url": "http://www.skiforbundet.no/ars/nyhetsarkiv/2016/1/resultater-kretsrenn-brattasen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00218-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:30Z", "text": "\n\n# Resultater kretsrenn Bratt\u00e5sen\n\nL\u00f8rdag 9. januar ble det avholdt hopprenn p\u00e5 sn\u00f8 i Bratt\u00e5sen\n\nHoppfest i fem bakker  \n  \nSm\u00e5 og store skihoppere jublet over perfekt vinterv\u00e6r og laget hoppfest i fem bakker.\n\nDet f\u00f8rste skikkelige hopprennet p\u00e5 sn\u00f8 p\u00e5 to \u00e5r i Bratt\u00e5sen hoppanlegg ble en kald forn\u00f8yelse, men\u00a0 gleden over flotte forhold i sn\u00f8v\u00e6ret skapte toppstemning. Rutinerte arrang\u00f8rer i \u00d8yestad IF Ski s\u00f8rget som vanlig for f\u00f8rsteklasses avvikling av kretsrennet, som inkluderte skileik for de yngste, b\u00e5lbrenning, samt presentasjon og seiersseremoni i beste olympiske tradisjon.\n\nAlle fem bakkene ble benyttet, med hopplengder fra \u00e9n til 38,5 meter. Kretsens beste hopper, \u00d8yestads egen Sondre Land H\u00e5land, hoppet lengst og best i den st\u00f8rste bakken.\n\nDet eneste minuset var den svake deltagelsen. Skikrets og klubber har virkelig en jobb \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 styrke rekrutteringen til hoppsporten. Flere slike positive arrangementer vil sammen med norske hoppstjerners prestasjoner i verdenstoppen inspirere de yngste til \u00e5 satse p\u00e5 hoppsporten.\n\nResultater:\n\nKlasse 20 (K40): 1) Sondre Land H\u00e5land, \u00d8yestad, 203.4,\u00a0 2) Kristoffer H\u00e5land, \u00d8yestad, 192,5, 3) Henning Stea, Songe, 190,5.\n\nKlasse 60 (K40): 1) P\u00e5l H\u00e5heim, Froland, 166,7\n\nK25: Even Eie, \u00d8yestad, 115,8\n\nK15: Leonard Kaba, \u00d8yestad, Lucas Sandberg, \u00d8yestad.\n\nK8:\u00a0 Leonard H\u00e5land, Christoffer Stormsen, Kristin Kraft Myhren, Tuve Kraft Myhren, Marco Ramsland Sivertsen, Ida Asbj\u00f8rnsen, Isabel Nedenes Olsen.\n\nK3: Alira Stormsen, Levi Ramsland Sivertsen.\n\nDet var ogs\u00e5 s\u00e6rdeles gledelig \u00e5 kunne gi ut NSF jubileumspokal til Sondre H\u00e5land for hans innsats som forbilde og motivator for alle i hoppmilj\u00f8et. Leder av hoppkomiteen Trond Sandberg overrekte prisen.\n\n\n\nPublisert 11.01.2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4ffce14-0059-4a9b-8fee-d0e23f0600c2"}
+{"url": "https://www.torrentsbees.com/no/no/hannah-montana-spotlight-world-tour-wii.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:54Z", "text": "\n\nI Hannah Montana: Spotlight World Tour til Wii, spillere turnere verden som den pop-prinsessen selv og leve ut dr\u00f8mmen om \u00e5 bli rocke. Spillere danse med sine Wii-kontrollerne som Hannah danser med deg p\u00e5 scenen for \u00e5 tjene hengivne fans over hele verden. Av scenen, spillerne designe utseendet p\u00e5 hvert show, inkludert sceneinnstillinger og garderobe, og selv spesialeffekter og fyrverkeri.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41455261-fc77-482f-8150-8e71f02e5916"}
+{"url": "https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/2010-06-18-1106", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:14Z", "text": "**Hjemmel:** Fastsatt av Lyngen kommunestyre 18. juni 2010 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) \u00a7 30 og \u00a7 32 og forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) \u00a7 16 og \u00a7 18.\n\n\u00a7 1.*Generelle bestemmelser*\n\nRekvirent av kart- og oppm\u00e5lingstjenester betaler for tjenesten i henhold til gebyrregulativ fastsatt av Lyngen kommunestyre. Forholdet mellom rekvirent og kommunen er regulert av lover, forskrifter, regulativ.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76cfd359-a901-4292-85b5-3c3e997fa8af"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article796395.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00366-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:31Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Det er kostbart \u00e5 v\u00e6re Vebj\u00f8rn Sand i New York\n\n## Betaler 250 000 kroner i m\u00e5neden\n\n### Vebj\u00f8rn Sand har oppn\u00e5dd dr\u00f8mmen om eget galleri p\u00e5 Manhattan. Men med en husleie p\u00e5 250 000 kroner i m\u00e5neden m\u00e5tte han ofre alt han eide.\n\n\n\nSIGNERTE NY KONTRAKT: Vebj\u00f8rn Sand r\u00f8per at han betaler en kvart million kroner hver m\u00e5ned for \u00e5 leie lokalene til Galleri Sand i New York. Her fra TV-aksjonen fra forrige uke. \u00a9 Foto: Tom Hansen\n\n\n\nPhilip Reiler og Hege T\u00f8rresdal\n\nPublisert 24.10.12\n\n\n\nToril Haugen\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\n\nSlik f\u00e5r du Downton Abbey-stilen.\n\nVebj\u00f8rn Sand (46) tapte danseduellen mot Ben Adams (30) i \u00abSkal vi danse\u00bb l\u00f8rdag, og returnerer n\u00e5 til New York.\n\nKunstneren har hatt storbyen som base i mange \u00e5r, men i 2008 tok han skrittet fullt ut: Han solgte alt han eide i Norge for \u00e5 f\u00e5 penger til \u00e5 etablere Galleri Sand i verdensbyen.\n\n**N\u00e5 avsl\u00f8rer han til Her og N\u00e5 at husleien i New York er p\u00e5 hele 250 000 kroner i m\u00e5neden.**\n\n#### Satser alt\n\nDet er imidlertid ikke f\u00f8rste gang den allsidige kunstneren tar store \u00f8konomiske sjanser.\n\n**- Jeg har alltid investert det jeg har i kunsten. Da jeg lagde isslottet p\u00e5 Frognerseteren, solgte jeg hus og bil og alt mulig. Det har v\u00e6rt vanlig for meg \u00e5 investere det jeg har i kunstprosjektene, forteller Vebj\u00f8rn til Her og N\u00e5.**\n\nHan driver galleriet sammen med tvillingbroren Aune Sand (46) og hans kj\u00e6reste Marianne Aulie (40), og etter fem \u00e5r g\u00e5r det stadig bedre.\n\n\\- N\u00e5 g\u00e5r det kjempebra\\! Det er en utfordring \u00e5 sette i gang helt p\u00e5 nytt i en ny by, men vi har n\u00e5 fem\u00e5rsjubileum fra vi startet \u00e5 leie lokaler. Og n\u00e5 har vi signert en ny avtale for fem \u00e5r, s\u00e5 det blir uansett ti \u00e5r, forteller Vebj\u00f8rn.\n\n\n## Her er julens flotteste TV-stjerner\n\nSlik har du ikke sett Wenche Andersen, V\u00e5r Staude og Kristina Kvistad Hustad f\u00f8r. De vakre \u00abGod morgen Norge\u00bb-damene str\u00e5ler p\u00e5 julefest.\n\n\n\n\n\nHege T\u00f8rresdal\n\n#### Her finner jeg roen\n\nAlle vil ha en bit av g\u00e5rdsgutten Eilev Bjerkerud. N\u00e5r dagene blir for hektiske, r\u00f8mmer han gjerne til hjem til mor og far for \u00e5 samle krefter.\n\n\n\nPer Ingar Nilsen\n\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\n\n\nLise Lotte Winther-Bay\n#### Gj\u00f8r som Pippi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a745f4d-9b64-4370-8b7c-3cc9b91d3996"}
+{"url": "http://franciskasvakreverden.blogspot.com/2012/06/den-kuleste-middagsideen-til-barn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:18Z", "text": "\n\n## torsdag 28. juni 2012\n\n### Den kuleste middagsideen til barn\\!\\!\n\nDette m\u00e5 jeg bare pr\u00f8ve\\! Tenk s\u00e5 artig barna m\u00e5 synes dette er?\n\n  \nStart med \u00e5 tre ukokt spagetti inn i p\u00f8lsebiter. Kok opp - Resultat - en garantert kul middag\\!\n\n  \n\n\nKilde:\u00a0http://pinterest.com/pin/8092474300566869/\n\n  \n#### 10 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Brunt sukker28. juni 2012 kl. 14:22\n    \n    S\u00c5 ARTIGT..TAKK FOR TIPSET DETTE SKALL VI GARANTERT PR\u00d8VE:))KLEM FRA ELI :))\n    \n2.  \n    \n    NTB28. juni 2012 kl. 15:04\n    \n    det var en morsom variant\\!\\!\\!\n    \n3.  \n    \n    Rosehagen28. juni 2012 kl. 16:27\n    \n    Hei p\u00e5 deg,)  \n    Den var herlig;D  \n    M\u00e5 pr\u00f8ves en dag;)  \n    Snart skinner sol i Trondheim;D  \n      \n    Klem fra Ann-M.\n    \n4.  \n    \n    Karoline Hertzberg28. juni 2012 kl. 16:49\n    \n    Jeg har pr\u00f8vd, og det var ikke s\u00e5 vellykket. P\u00f8lsene sprakk og pastaen var ikke ferdig kokt \"inni\" p\u00f8lsen. Men ideen er morsom :)  \n      \n    Klem\n    \n5.  \n    \n    Fra huset i svingen28. juni 2012 kl. 17:27\n    \n    Vi har pr\u00f8vd, og det fungerte fint for oss :D  \n    Brukte gilde grillp\u00f8lser og sopps spaghetti...  \n      \n    Klem Karianne\n    \n6.  \n    \n    Tre Engler28. juni 2012 kl. 20:14\n    \n    Hei\\!  \n    S\u00e5 artig m\u00e5te \u00e5 lage mat p\u00e5. dette inspirere helt sikkert unger til \u00e5 spise:)  \n    Fortsatt god kveld  \n      \n    Klem Merete\n    \n7.  \n    \n    Hege Sletsj\u00f8e Morris28. juni 2012 kl. 21:47\n    \n    Ha ha\\! M\u00e5 pr\u00f8ves\\!  \n    Klem Hege\n    \n8.  \n    \n    Alven29. juni 2012 kl. 04:19\n    \n    Hei :-)  \n      \n    Det var smart :-) Dette m\u00e5 pr\u00f8ves :-)  \n      \n    \u00d8nsker deg en flott helg :-)  \n      \n    Klem\n    \n9.  \n    \n    Plosellas30. juni 2012 kl. 13:53\n    \n    KNALLT\u00d8FT \\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\n    \n    1.  \n        \n        Norwaystyle1. juli 2012 kl. 17:50\n        \n        Jeg pr\u00f8vde det til Halloween. Det fungerte veldig bra. Du kan se og lese mer om det p\u00e5 bloggen min (f\u00e5r ikke lagt inn link) fra 'Halloween hos oss' p\u00e5 Norwaystyle. Barna syntes det var morsomt.\n        \n  \n\n    \n\nP\u00e5 bloggen min vil dere utelukkende se ting som jeg personlig liker sv\u00e6rt godt. Blir jeg spurt om \u00e5 reklamere for noe jeg ikke selv virkelig liker sier jeg nei. :-) \n\n    \n\n    \n\nTusen takk for alle de\n\nkoselige kommentarene deres\\!\n\nJeg leser alle og setter stor pris p\u00e5 at du\n\ntar deg tid til \u00e5 legge igjen en hilsen\\! :-)\n\n  \nJeg synes det er bare hyggelig hvis\n\ndu har lyst til \u00e5 l\u00e5ne bilder av meg.\n\nDu trenger ikke sp\u00f8rre f\u00f8rst,\n\nbare link tilbake til bloggen min.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a935b6c9-11e1-4f8b-87cd-2b8e7a27dd73"}
+{"url": "http://docplayer.me/1080633-Godt-nytt-ar-kontingent-2006-arsmote-csmkn-2006-nr-12-januar-2006-argang-4-side-1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00343-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:58Z", "text": "\n\n\n3 Side 2 NYE INTERNET TIPS \u00d8nsker du en vedlikeholdsfri SM, hvorfor ikke kj\u00f8pe en slik som dette? Sjekk Hans restaurering er meget profesjonell og er total. Sjekk hans hjemmeside og f\u00f8lg med i utviklingen. Bildene er gode nok for de som ikke er fransktalende. Men husk at det finnes gode oversettelsesprogram p\u00e5 internett: linken: En meget spennende site finner du i Canada. Her finner dere en fransk skrevet hjemmeside, hvor vedkommende er i gang med \u00e5 restaurere en 1972 SM med RR felger (noe jeg vil ha ).\n\n\n\n4 Side 3 Sverre-Olav Kj\u00f8lberg. Min interesse for SM begynte i 1972 da jeg var 15 \u00e5r gammel. En bekjent av min far var p\u00e5 bes\u00f8k og hadde SM. S\u00e5 vidt jeg husker bl\u00e5 metallic. Da bestemte jeg meg for at en s\u00e5nn skal jeg ha. Har hele tiden v\u00e6rt bilgal, men det skulle bare g\u00e5 32 \u00e5r. Ett (trettitre) \u00e5r med SM Har hele tiden lest det jeg har kommet over om bilen. I fjor bestemte jeg meg for \u00e5 handle. Viste noen bilder til min kone, som ikke skj\u00f8nte b\u00e6ra med gammel bil, uansett type. Jeg tok ikke noen notis av det. Fant hjemmesiden til klubben, tok kontakt og ba om en pr\u00f8vetur. Erik Holm stilte opp. Har hatt mange nye Citroen, s\u00e5 jeg ble ikke skuffet. Siden jeg aldri har skrudd, og ikke greie p\u00e5 hva som burde sjekkes, tenkte jeg det var greit \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 tak i\n\n\n\n5 Side 4 en her hjemme. Spr\u00e5ket er jo enklere ogs\u00e5. Utvalget viste seg \u00e5 v\u00e6re overkommelig. Kun en stk. Den var lokalisert i Sandefjord. Jeg dro nedover for \u00e5 pr\u00f8ve den. Virket helt OK. P\u00e5 vei hjemover kom det en pipelyd bak som ble borte etter en stund. La ikke merke til den ved pr\u00f8vekj\u00f8ring. Det viste seg at det ene stempelet hadde kilt seg p\u00e5 ene bremsen bak. Tok kontakt med John St\u00e5le. Han skaffet bremsekalliper p\u00e5 en dag, tror den kom fra Krogh. Er det s\u00e5 enkelt med deler, er det ingen sak. Det viser seg at ikke alt er lagervare, men vi har jo vinteren til \u00e5 skaffe. Jeg vet ikke egentlig hva jeg forventet n\u00e5r jeg kj\u00f8pte den, men alt er jo ikke som det skal v\u00e6re. Det som skal/ m\u00e5 gj\u00f8res er \u00e5 skifte oljekj\u00f8ler (lekker), ordne vinduer, h\u00f8yre har stoppet helt, h\u00f8yre svinglys svinger ikke (mangler olje/lekk), sjekke kulene bak, gummilister til d\u00f8rene o.s.v. Var uheldig og ble p\u00e5kj\u00f8rt. Det ble en st\u00f8rre skade bak bakhjulet. Dette har n\u00e5 blitt rettet og lakkert og ser bra ut. Motoren g\u00e5r bra, litt ruskete mel Har kj\u00f8rt over 5000 km. i sommer, uten noen problemer. Bare etterfylt ca. 1 liter olje. Hydraulikkolje mindre. (Ser ikke s\u00e5nn ut p\u00e5 bakken). Kona har skj\u00f8nt hvorfor jeg ville ha SM. Bil som for mer oppmerksomhet er det sjelden \u00e5 se. S-OK\n\n\n\n8 Side 7 Referat fra m\u00f8te om felles medlemsblad FORORD av Presidenten p\u00e5 vegne av styret i CSMKN. CSMKN vil dessverre ikke delta i dette blad samarbeidet. Dette skyldes at vi ikke har en b\u00e6rekraftig \u00f8konomi til \u00e5 b\u00e6re de merkostnader som p\u00e5l\u00f8per dersom vi skulle g\u00e5 fra en elektronisk- til en slik papirutgave av SM Bulletin. Papirutgaven vil koste oss ca 860 kr pr nummer, da med to A-4 sider. Dette vil legge beslag p\u00e5 hele v\u00e5rt driftsbudsjett, noe vi ikke \u00f8nsker. I tillegg utformes SM-Bulletin uten en absolutt deadline, noe som dagens redaksjon av tidsmessige forhold er avhengig av. SM Bulletin vil derfor fortsatt v\u00e6re elektronisk basert. De som er medlem i de \u00f8vrige klubbene vil likevel f\u00e5 det nye bladet i posten. Referat fra m\u00f8te om felles medlemsblad for de norske Citro\u00ebnklubbene - torsdag 17. november 2005 F\u00f8lgende deltok: Norsk 2CV-klubb: J\u00f8rgen Nielsen \u00d8stfold 2CV-Klubb: Vidar Haugen Norsk CX-klubb: Helge Moe Spildrejorde og Ragnvald Angeid Traction Norv\u00e8ge: Arve Gaupset og Per Kristian Vegel Citro\u00ebn DS/ID Klubb Norge: Frank Henriksen (m\u00f8teleder) og Torbj\u00f8rn B. Tynning samt Per H\u00f8stland (grafisk medarbeider). Per H\u00f8stland ble spesielt \u00f8nsket velkommen til m\u00f8tet. Han er medlem i Norsk CX-klubb og pensjonert grafiker, og har sagt seg villig til \u00e5 st\u00e5 for den grafiske utformingen av et felles blad. \u00d8stfold 2CV klubb og Traction Norv\u00e8ge deltok ikke p\u00e5 forrige m\u00f8te ( ), og ble ogs\u00e5 \u00f8nsket spesielt velkommen. 1. Oppf\u00f8lgingspunkter fra forrige m\u00f8te J\u00f8rgen Nielsen: Danskene har opplyst at de ikke kan vise til noen formelle forpliktelser for \u00e5 fortsette samarbeidet om Attraction. Det antas derfor kun \u00e5 eksistere moralske forpliktelser for samarbeidet, noe som kan tilsi at danskene f\u00e5r varsel ca. tre nummer f\u00f8r vi trekker oss. Trykketilbud fra Trygve Blix er innhentet. Dette ble overlevert til Frank Henriksen, som opplyste at det ikke var av de billigste. J\u00f8rgen Nielsen sa at det er viktig at tilbudene som fremlegges ikke inneholder \"skjulte\" forutsetninger, eller oppstarts - og andre kostnader som kommer i tillegg. Frank Henriksen: Posten har opplyst at bladet vil f\u00e5 status som B-blad. Det betyr vesentlig rimeligere porto enn det klubbene betaler for sine blad i dag, men det kommer en engangskostnad p\u00e5 kr for \u00e5 bli godkjent som B-blad. Portoprisen vil f\u00f8rst kunne fastsl\u00e5s n\u00e5r vi vet hvor mye bladet kommer til \u00e5 veie. (Noen m\u00f8tedeltakere mente \u00e5 ha h\u00f8rt at Posten vil sette opp portoen for slike forsendelser i n\u00e6rmeste fremtid.) Trykketilbud fra Bj\u00f8rn Wallin er innhentet, og det er heller ikke av de billigste. Citro\u00ebn SM-klubb Norge \u00f8nsker \u00e5 delta med to sider. Norsk XM-klubb er i stor grad internettbasert, og \u00f8nsker ikke \u00e5 delta.\n\n\n\n10 Side 9 Pluss andel fellessider (totalt kr 2 593) kr 648 SM-klubben kr 864 (for sine 2 sider) Prisen er inkl. adressemerking og levert p\u00e5 Posten. I tillegg kommer porto. For samtlige klubber vil dette pristilbudet bety en vesentlig reduksjon i forhold til dagens bladkostnader. Det m\u00e5 arbeides videre med \u00e5 innhente pristilbud fra trykkerier. Endelig tilbud kan f\u00f8rst innhentes etter at kvalitetskravene er fastsatt (bl.a. fargebruk og papirkvalitet), og klubbene har bestemt omfanget av sin deltakelse. 6. Tittel og utforming Frank Henriksen har kontaktet noen kreative citro\u00ebnmennesker, og bedt om forslag til tittel p\u00e5 bladet og ideer til utforming av det. 7. Oppf\u00f8lgingspunkt til neste m\u00f8te Samtlige klubber m\u00e5 legge saken frem for sine styrer, for \u00e5 f\u00e5 avklart om de \u00f8nsker \u00e5 delta i et felles blad for de norske citro\u00ebnklubbene i henhold til det opplegget som har v\u00e6rt diskutert p\u00e5 dette m\u00f8tet. Klubbene b\u00f8r diskutere alle sider ved saken, og m\u00e5 p\u00e5 neste m\u00f8te minst kunne gi en tilbakemelding p\u00e5 f\u00f8lgende: Antall \u00e5rlige utgivelser Ordningen med en sentral layoutansvarlig, og en redaksjon som utgj\u00f8res av klubbredakt\u00f8rene Antall sider som klubben \u00f8nsker Modell for kostnadsfordeling Neste m\u00f8te blir samme sted 14. desember kl Torbj\u00f8rn B. Tynning referent Det er gjennomf\u00f8rt et nytt m\u00f8te i denne saken. Der kom det opp et forbedret tilbud til v\u00e5r klubb. Saken vil bli tatt opp i nytt styrem\u00f8te. JSR REPRODUKSJON Det er enn\u00e5 ikke noe nytt fra Andrew Brodie n\u00e5r det gjelder produksjon av nye d\u00f8rh\u00e5ndtak til SM. Dersom noen kjenner til utviklingen i saken er dette informasjon som \u00f8nskes velkommen i dette magasinet eller p\u00e5 SM-Forum. Classic Parts hadde en kontakt som vurderte reproduksjon av utvendige d\u00f8rh\u00e5ndtak til SM, men disse besluttet \u00e5 kun \u00e5 produsere for DS type post sept S\u00e5 er disse av interesse, tar du kontakt med Classic Parts. Ny sesong st\u00e5r for tur er du klar? Rett referat, Oslo 23. november 2005\n\n\n\n11 Side 10 SM BULLETIN Medlemsmagasin for Citro\u00ebn SM Klubb Norge Ansvarlig redakt\u00f8r: John S Rist Kommer ut 4 ganger i \u00e5ret (Feb/Mar Mai/Jun Aug/Sept Nov/Des) Artikler/annonser mv sendes til: VICEPRESIDENTENS SM: Sagaen fortsetter... N\u00e5 har SM'en f\u00e5tt 123 tenning. Motoren har fortsatt en del ujevn gange / fusking, noe som trolig skyldes forgassere. Monteringen av 123-tenningen var en enkel sak. Visuelt ble det ogs\u00e5 bra, selv om det n\u00e5 kun er en coil. Bilen fikk i november en pen luftetur p\u00e5 30 mil til sin nye garasje i Trondheim. Jeg h\u00e5per n\u00e5 at jeg skal f\u00e5 bedre tid til \u00e5 jobbe med SM'en. Planen er \u00e5 f\u00e5 montert sammen forgasserene som h\u00f8rer til motoren, de som er montert n\u00e5 er til den gamle 2,7 literen. Deretter blir det justeringer for \u00e5 f\u00e5 motoren til \u00e5 g\u00e5 pent. FUGLEINFUENSA\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f96b6571-07ac-4538-b244-dceb8c97ed29"}
+{"url": "http://www.infoshare.no/index.php?id=246", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00538-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:47Z", "text": "#### Gj\u00f8r tale om til tekst\n\nDe aller fleste mennesker snakker med en hastighet p\u00e5 120 ord i minuttet, men skriver med en hastighet p\u00e5 mindre enn 40 ord i minuttet. Hva om du kunne skrive e-poster, dokumenter og regneark bare ved \u00e5 snakke ? Hva om du kunne kontrollere PC'en bare ved \u00e5 snakke til den : Starte programmer, bruke menyer og surfe p\u00e5 internett ?\n\nDette er ikke Star Trek eller HAL fra \"Space Oddyssey\" : Det er Dragon NaturallySpeaking, verdens mest solgte programvare for talegjenkjenning. Dette revolusjonerende og lettbrukte produktet gir deg alt du trenger for \u00e5 bruke PC'en din mer effektivt. Gj\u00f8r om tale til tekst inntil tre ganger raskere enn de fleste skriver, med inntil 99% n\u00f8yaktighet. Det er raskt og enkelt \u00e5 komme i gang, programvaren l\u00e6rer seg \u00e5 kjenne igjen stemmen din umiddelbart og fortsetter \u00e5 forbedres etterhvert som du bruker den.\n\nDragon NaturallySpeaking fungerer med de mest brukte Windows programmene, inklusive Microsoft Word, Internett Utforsker m.fl. Nesten alt du n\u00e5 skriver kan gj\u00f8res raskere ved \u00e5 bruke stemmen. Skriv og rediger dokumenter eller e-poster. \u00c5pne og lukk programmer. Kontroller musen og naviger p\u00e5 skrivebordet.\n\nDen st\u00f8rste grunnen til at mennesker verden over stoler p\u00e5\u00a0 Dragon NaturallySpeaking er : Den bare virker \\! Med mer enn 175 priser for lettbrukthet og n\u00f8yaktighet, er Dragon NaturallySpeaking den udiskutable lederen p\u00e5 talegjenkjennings programvare. Hvis du vil ha mer gjort, raskere, vil\u00a0 Dragon NaturallySpeaking \u00f8ke din produktivitet.\n\n##### \u00a0\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "497d4cd3-5845-49b8-8c34-200190647a18"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/vannledning-kroken-juvass%C3%A5sen/83251", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:58:14Z", "text": "## Sanering VA Tinneveien etappe 2\n\nMaskinentrepren\u00f8r,Vann & avl\u00f8p Lekkasje utenfor huset, uvist hvor enda, Kommunen skulle sjekke dette for meg. Huset ligger rett ved veien og det er ikke mer enn 2-3 meter med graving til kommunens r\u00f8r, men bakken m\u00e5tte tines ogs\u00e5 pga str\u00f8mnettet til lyktestolpene. Hva s\u00e5nn ca. koster dette? \u00e5 utbedre, er ute etter ca. pris... Porsgrunn Tirsdag 21. Februar 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "489506ef-c0dd-4d04-8536-096db67dd009"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2044482/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00366-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:10Z", "text": " 13  Trykk send melding og meldingen er mottatt av mottaker i l\u00f8pet av noen f\u00e5 sekunder.   \n\n 14  Bekreftelse. Full logg i bakgrunn.   \n\n 15  Eventuelle svar til Sentral ville fremkomme i egen funksjon.   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "427abe80-f790-44c7-ac4a-d8198659c321"}
+{"url": "https://www.dustin.no/product/5010752131/rhino-6000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:40Z", "text": "## Produktinformasjon\n\nRHINO 6000 er en ideell merkemaskin for profesjonelle og avanserte systemer innen datakom, elektro, lyd/bilde samt vedlikehold av anlegg, med mange banebrytende, tidsbesparende funksjoner. Med unike hurtigtaster kan du slutte \u00e5 gjette og heller glede deg over rask og enkel formatering av de vanligste etikettypene for merking av kabler og ledninger, rekkeklemmer, patchepaneler og mye mer. Med det intuitive grafiske grensesnittet i RHINO 6000 er det enkelt \u00e5 lage, redigere og forh\u00e5ndsvise etiketter p\u00e5 den store bakgrunnsbelyste LCD-skjermen. Et bibliotek med over 250 lett tilgjengelige bransjerelaterte ord og symboler gj\u00f8r at du sparer tid - og du kan dessuten lagre over 1000 egenproduserte etiketter og hente dem fram igjen p\u00e5 et \u00f8yeblikk.  \n  \nRHINO 6000 er den f\u00f8rste merkemaskinen i RHINO-produktserien som har mulighet for tilkobling til PC. Med merkemaskinen kan du laste ned etiketter fra PC-en ved hjelp av RHINO CONNECT-programmet og alle Windows\u00ae-baserte programmer, og du kan ogs\u00e5 lage akkurat de etikettene du trenger der og da - p\u00e5 et blunk. Hvis du endrer etikettene mens du er ute i felten, kan du enkelt laste over endringene til PC-en.  \n  \n**Funksjoner**  \n\n  - Unike hurtigtaster betyr slutten p\u00e5 gjetting og kompliserte menyer og i stedet rask og enkel formatering av de vanligste etikettypene som kabeletiketter, flagg, paneletiketter, vertikale etiketter m.m.  \n  - Over 250 forh\u00e5ndsdefinerte bransjerelaterte ord og symboler som er lette \u00e5 finne, sparer tid og gir mer standardiserte etiketter.  \n  - Skriver ut seks forskjellige strekkoder  \n  - 1MB minne: lagrer 1000+ spesialetiketter, inkludert bransjerelaterte ord, grafikk, logoer og symboler for utskrift etter behov ute i felten.  \n  - Intuitivt grafisk grensesnitt for enkel laging, redigering og forh\u00e5ndsvisning av flere etiketter p\u00e5 v\u00e5r st\u00f8rste belyste LCD-skjerm  \n  - Innebygde veivisere for enkle men likevel avanserte serienummererte etiketter  \n  - \u00c9nh\u00e5ndsbetjent elektrisk kutter og system for kassettutskyving gj\u00f8r arbeidet enklere  \n  - Bruker termisk utskriftsteknologi ikke behov for blekk\\!  \n  - Hurtigoppladbart litium-ion-batteri og skjermindikator for batteriniv\u00e5 s\u00f8rger for at RHINO 6000 er klar til bruk n\u00e5r du trenger den  \n  - Integrert st\u00f8tsikker beskyttelseskappe, beh\u00f8ver ikke tas av n\u00e5r du skal bytte tapekassett  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8964f4d-2819-4b32-8372-33ca2b3e0a16"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tenaringer-domt-til-amputasjoner-253148b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:37Z", "text": "# Ten\u00e5ringer d\u00f8mt til amputasjoner\n\nOppdatert: 16.okt.2011 00:45\n\nPublisert: 22.jun.2009 20:30\n\n  \nFire ten\u00e5ringer er d\u00f8mt til \u00e5 f\u00e5 kuttet av ett bein og en h\u00e5nd av de islamistiske oppr\u00f8rerne al-Shabaab i Somalia. Samtidig erkl\u00e6rer presidenten unntakstilstand i landet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDe fire ten\u00e5ringene var anklaget for tyveri av blant annet mobiltelefoner. Rettssaken foregikk i en shariadomstol opprettet av al-Shabaab i et omr\u00e5de av hovedstaden Mogadishu oppr\u00f8rerne kontrollerer.\n\n\u2013 I dag er de fire mennene som har stj\u00e5let, d\u00f8mt til \u00e5 f\u00e5 en h\u00e5nd og ett bein avkuttet, sier sjeik Abdul Haq, leder av shariadomstolen.\n\nDomstolen er opprettet i Suqa Holaha-omr\u00e5det i Mogadishu.\n\nTen\u00e5ringene tok mandag imot dommene i stillhet og ble etterp\u00e5 f\u00f8rt bort if\u00f8rt h\u00e5ndjern. Abdul Haq opplyser ikke om n\u00e5r dommene skal fullbyrdes.\n\n## Innf\u00f8rer sharia\n\nAl-Shabaab har tidligere innf\u00f8rt sharialover i omr\u00e5der gruppen kontrollerer, blant annet i havnebyen Kismayu der henrettelser, pisking og amputasjoner er blant straffene.\n\nMange somaliere har reagert med sjokk p\u00e5 de harde straffene, mens andre igjen ber\u00f8mmer islamistene for \u00e5 ha klart \u00e5 innf\u00f8re en viss grad av ro og orden i landet som har v\u00e6rt herjet av borgerkrig de siste 18 \u00e5rene.\n\n## Unntakstilstand\n\nSomalias president erkl\u00e6rte mandag unntakstilstand i landet. Men det vil trolig ikke kunne hindre islamistene i \u00e5 rykke stadig n\u00e6rmere presidentpalasset i Mogadishu.\n\nPresident Sharif Sheikh Ahmed ser n\u00e5 ut til \u00e5 gj\u00f8re et siste desperat fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 drive islamistene tilbake.\n\n## Ber naboland om hjelp\n\nI helgen ba lederen for den somaliske nasjonalforsamlingen nabolandene om \u00e5 komme regjeringen til unnsetning i l\u00f8pet av 24 timer, men uten resultat.\n\nEtiopia har tidligere sendt soldater til landet for \u00e5 forsvare regjeringen, men denne gangen ser svaret ut til \u00e5 v\u00e6re nei. De etiopiske soldatene sto i Somalia i to \u00e5r. De greide \u00e5 hindre en maktovertakelse, men uten at oppr\u00f8rerne ble reelt svekket.\n\nMinst 300 mennesker er drept i Somalia siden 7. mai. Unntakstilstanden antas \u00e5 ha liten innflytelse p\u00e5 kampene som p\u00e5g\u00e5r i hovedstaden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3f2fd6a-a232-4f35-af78-bd05494f5072"}
+{"url": "http://bodil-bo.blogspot.com/2008/05/1mai.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501171608.86/warc/CC-MAIN-20170219104611-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-24T12:37:37Z", "text": "  \n  \nHar me vel ikkje feira p\u00e5 rett m\u00e5te, dvs. med flagg eller tog. Middag hos bestemor, fotograferingsoppdrag og bes\u00f8k til to kjekke veninner er vel egentleg eit kjekkare alternativ...utan \u00e5 trakka nokon med sterke arbeider\u00f8slekjensler p\u00e5 t\u00e6rne?\n\n  \nHer er fr\u00f8ken dings meget tr\u00f8tt, men mammo ville s\u00e5 um\u00e5teleg ta nokre bilete av ho\\! Det er d\u00e5 eg h\u00f8yrer meg sj\u00f8lv sei ting som Nanny911 hadde blitt skrekksalgen over.\n\n  \nD\u00f8me: \"St\u00e5 i ro\\!\\!\\! Du skal f\u00e5 is\\!\" St\u00e5 i ro\\!\\!\\! Du skal f\u00e5 is i morgon\". \"St\u00e5 i ro\\!\\!\\! Du f\u00e5r IKKJE is viss du hoppar\\!\". Rett og slett handlar det mykje om at denne modellen absolutt vil hoppa rundt, og for \u00e5 klara \u00e5 f\u00e5 eit skarpt bilete s\u00e5 lovar, truar og lyg eg... Ei skrekkeleg mor...men dog meget normal\\! :-) Og ja, ho skal f\u00e5 is i morgon, det har eg lovt\\! :-) :-) (Dobbelt smil\\!).\n\nBO  kl. \n21:02           \n\n#### 32 kommentarer:\n\n \n\nLappesola sa...\n\nGuri, jeg lo godt da jeg leste innlegget ditt. Det er jammen ikke lett verken \u00e5 v\u00e6re liten eller stor. Nydelige bilder ble det i alle fall. Og modellen fortjener en stor is.  \nGod helg fra Lappesola\n\n 1. mai 2008 kl. 22:21    \n\n \n\nTr\u00f8nderpia sa...\n\nHehe, godt \u00e5 h\u00f8re at det er flere som tyr til fullstendig upedagogsiske metoder, n\u00e5r det er noe viktig som st\u00e5r p\u00e5 spill :)  \nOg bilder av frk Dings er jo s\u00e5 absolutt viktig.  \nNydelige bilder og aldelse bed\u00e5rende snuppe\\!  \n  \nHa en fortsatt fin dag\\!  \nKlem fra meg\n\n 1. mai 2008 kl. 22:24    \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nHe he, ja, det handler om \u00e5 bestikke litt. ;) S\u00f8t jente, og fine bilder. :)\n\n 1. mai 2008 kl. 22:35    \n\n\n\n\n\n\u00c5 jeg kjenner meg s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 igjen....\n\n 1. mai 2008 kl. 22:45    \n\n\n\n\n\nLivy sa...\n\nHeisann\\!  \nFor noen nydelige bilder du har tatt av jenta di\\! Og du, jeg kjenner meg s\u00e5 godt igjen i beskrivelsen din alts\u00e5\\! Kan tenke meg hun kommer til \u00e5 kose seg med isen i morgen, og da var det verdt strevet med \u00e5 st\u00e5 i ro vet du;-)  \n  \n\u00d8nsker deg en fin helg\\!  \n\\*Klem\\*\n\n 1. mai 2008 kl. 22:54    \n\n \n\nEmmeline sa...\n\nBra opplegg---det er verre n\u00e5r det blir; st\u00e5 i ro s\u00e5 skal du f\u00e5 hundre kroner i morgen...okey tusen da...hehehe\\!  \n  \nJeg har hatt mine to ungdommer i jobb i hagen i dag. De skulle lyge til faren og si at de jobbet frivillig for den gode sak ( fin hage er en god sak) og de skulle IKKE si at jeg betalte l\u00f8nn.  \nHer i huset er vi alts\u00e5 TO pedagoger. En tror p\u00e5 luftslott; for eksempel ten\u00e5ringer som luker gratis p\u00e5 1.mai og en som er realistisk. De luket i en halvtime f\u00f8r faren rundet hj\u00f8rnet med en skeptisk tone. Hvorfor gj\u00f8r dere dette??? Fordi vi vil og er veldig snill svarte Josefine...  \nFem minutter senere kommer faren tilbake; Okey---Hvor mye betaler hun dere????  \nIngenting sier Josefine, mens Henrik snur seg om faren og svarer; Hvis vi sa summen h\u00f8yt ble det ingen utbetaling...s\u00e5 det kan vi ikke si\\!\\! HALLO????? Den gutten dr\u00f8mmer liksom om \u00e5 bli POLITI??? Puff...han kommer aldri til \u00e5 klare seg gjennom hvitel\u00f8gner testen;)  \n  \nNyyydelige bilder i flotte Mai farger. For noen flotte \u00f8yevipper, der du sikker p\u00e5 at ikke George Clooney er faren???\n\n 1. mai 2008 kl. 23:15    \n\n \n\nHe, he, m\u00e5 le litt n\u00e5\\! Nei, faren er nok faren, men lurar av og til om eg er mora\\! (Sp\u00f8k).  \nAng. augevipper: Litt mascara hjelper alltid. (Dobbelsp\u00f8k).  \nHa ei god helg alle saman\\!\n\n 2. mai 2008 kl. 07:41    \n\n \n\nAnna sa...\n\nOh my, herlige bilder. Nei, det er jammen ikke lett \u00e5 ta bilder av sm\u00e5 barn. Har maange bilder av tanteungene mine hvor de akkurat er p\u00e5 vei ut av bildet i det jeg knipser; en arm i venstre hj\u00f8rne p\u00e5 et bilde, sm\u00e5 kr\u00f8ller p\u00e5 vei ut i h\u00f8yre p\u00e5 et annet. Men de bildene er jo egentlig de artigste :)  \nAnna\n\n 2. mai 2008 kl. 10:17    \n\n\n\n\n\nJes/Vita villa vila sa...\n\nJag m\u00e5ste bara s\u00e4ga att dina bilder \u00e4r HELT bed\u00e5rande & sagolikt vackra att titta p\u00e5\\!\\!\\!  \n  \nJes \u2665\n\n 2. mai 2008 kl. 10:50    \n\n \n\nMeyBiMe sa...\n\nDette h\u00f8rtes merkelig kjent ut ja..........  \nNydelige bilder ble det iallefall av prinsessen :-)  \nHun er heldig som har en mor som tar slike flotte bilder av henne iallefall ;-)  \nPS. Har det blitt noe is til frokost eller???? ;-)\n\n 2. mai 2008 kl. 11:06    \n\n \n\n...koselige bilder av ei goe hoppeguri\\!\\! S\u00e5 kjekt n\u00e5r \u00abtante Lena\u00bb fekk styra litt med ho ig\u00e5r:) God tur til hytto\\!\\!\\!\\! Klem\n\n 2. mai 2008 kl. 12:06    \n\n\n\n\n\nSessan\\&Prinsessan sa...\n\nHa ha\\!\\!  \n  \nTack f\u00f6r din \u00e4rlighet, du fick mig pl\u00f6ttsligt att k\u00e4nna mig normal d\u00e5 jag l\u00e5ter exakt som dig n\u00e4r v\u00e5r dotter skall fotograferas.....  \nVel, jag har b\u00f6rjat jenke litt p\u00e5 kraven till min 2 \u00e5riga modell eftersom jag tar flera seier bilder av henne var dag\\!\\!  \n  \nUnderbara bilder har du tatt i alla fall & sj\u00e4lva modellen \u00e4r underbart vacker\u2764  \n  \nNjut dagen  \nSessan\n\n 2. mai 2008 kl. 15:25    \n\n \n\nJeg har blitt s\u00e5 inspirert av bloggen din og begynt \u00e5 blogge litt selv;  \nhttp://mari-livet.blogspot.com/  \n  \nMari\n\n 2. mai 2008 kl. 16:10    \n\n \n\nKoselig koselig sa...\n\nhahaha stakkars lille tulla ... neida, hun fikk vel is s\u00e5 det tenker jeg var greit. Tipper lille fr\u00f8ken blir glad for alle bildene du har tatt jeg n\u00e5r hun vokser opp\\! For flotte bilder av henne det tar du :) kjempefine\\!\\!\\!\n\n 2. mai 2008 kl. 19:53    \n\nHerlege bilder av snuppo :o) er s\u00e5 skj\u00f8nn at\\!  \nHa ei superfin v\u00e5rhelg\\!\\!\n\nOtroligt vackra bilder p\u00e5 en otroligt s\u00f6t tjej\\! Ha en sk\u00f6n helg\\! Mari.\n\n 2. mai 2008 kl. 21:17    \n\n \n\nDans p\u00e5 roser sa...\nWOOOOOUU\u00c6H\u00c6H\u00c6\\!  \nArtig\\!  \n  \nNydelige bilder ble det jo av all truinga og lyginga.\n\n 2. mai 2008 kl. 21:51    \n\n\n\n\n\nLena sa...\n\n\\*fnis\\* Godt det er fler som holder p\u00e5slik n\u00e5r det er snakk om fotografering\\! Men det ER ikke lett \u00e5 fotografere sm\u00e5 hopetusser... Bildene du har lagt ut ble kjempefine, mulig jeg f\u00f8ler kallet for en liten fotosession selv i morgen\\!  \n  \nHa en trivelig weekend\\!\n\n 2. mai 2008 kl. 22:16    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nS\u00e5 utrolig fine bilder, og ja - det h\u00f8res kjent ut. He he...  \n  \nEllabella\n\n 2. mai 2008 kl. 22:19    \n\n \n\nOi, tenk \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 heldig \u00e5 ha en mamma som tar s\u00e5 flotte bilder\\! Utrolig fine\\!  \nRegner med hun syntes det var helt greit dagen derp\u00e5 med is som lovet\\!  \nGod helg til deg og dine\\!  \nTulip\n\n 2. mai 2008 kl. 23:00    \n\n \n\nHei Bodil\\!  \n  \nHar v\u00e6rt en \"fan\" av bloggen din siden jeg leste om deg i Rom123. Det gir virkelig inspirasjon \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 siden din. Er skikkelig inponert over de flotte bildene du tar\\! N\u00e5 har jeg opprettet min egen blogg. Hadde v\u00e6rt moro om du ville ta en titt.  \n  \nHa en fin helg\\!  \nKlem fra Marianne\n\n 2. mai 2008 kl. 23:52    \n\n \n\nIda sa...\n\n\u00c5h vad jag ler n\u00e4r jag l\u00e4ser detta, precis en s\u00e5dan mor \u00e4r jag med\\!\\! Stackars v\u00e5ra s\u00f6ta barn, ha ha\\! Underbara bilder har du tagit som vanligt\\! Ha en trevlig helg v\u00e4nliga h\u00e4lsningar Ida\n\n 3. mai 2008 kl. 12:12    \n\n\n\n\n\nFor noen nydelige bilder\\!\\! \u00c5 tror det er veldig vanlig med bestikkelser..skjer her \u00e5 til tider n\u00e5r man skal f\u00e5 en sta 3 \u00e5ring med p\u00e5 det man vil... :)  \n  \nHar foresten gitt deg en award i bloggen min.  \nHa en fortsatt fin helg.\n\n 3. mai 2008 kl. 18:06    \n\n \n\nHAHAHAHAHA, det er godt h\u00f8yra at vi alle e lika goe..... :o)  \nFor ei fin jenta du har\\!\\!\\! Flink og m\u00e5 eg sei, min minstemann hadde ikkje st\u00e5tt i ro, samma kor mykje eg hadde trua\\!\\! Hehe...\n\n 3. mai 2008 kl. 18:41    \n\n \n\nmali-mo sa...\n\nFine bilder av skj\u00f8nn jente. Har notert tips om truing\\&lyging om is til seinere bruk.  \n  \nMin er jo s\u00e5 liten enno at s\u00e5nne metoder forel\u00f8big har liten effekt, klarer meg s\u00e5 godt jeg kan med inspirerte \u00f8yeblikk og l\u00f8fter om \u00e5 f\u00e5 klappe katten. Det er en sikker vinner her i huset, og den late katten v\u00e5r bryr seg ikke og stiller gjerne opp som koseobjekt.  \n  \nH\u00e5per solen skinner hos deg ogs\u00e5, her i Bergen er det superv\u00e5r\\!\n\n 4. mai 2008 kl. 00:26    \n\n \n\nCamilla sa...\n\nJ\u00e4ttefina bilder\\!\\!\\!  \n\u00c5h, vilken s\u00f6t dotter du har. Var kommer hennes kl\u00e4nning ifr\u00e5n? (vilket m\u00e4rke)  \n  \nKram Camilla\n\n 4. mai 2008 kl. 00:52    \n\n \n\nAmelie78 sa...\n\nDu tar fantastiske, nydelige bilder\\! Det er alltid en inspirasjon \u00e5 titte innom bloggen din.  \n  \nHilsen Am\u00e9lie\n\n 4. mai 2008 kl. 20:29    \n\n\n\n\n\nHem & Lyckas Mia sa...\n\nS\u00e5 s\u00f6ta bilder p\u00e5 en s\u00f6t liten tjej.. kram\\!\n\n 4. mai 2008 kl. 22:53    \n\n\n\n\n\ntinemor sa...\n\nHe, he. Godt \u00e5 h\u00f8re flere som holder p\u00e5 s\u00e5nn. Kjenner meg bare s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 utrolig igjen. ;-)  \nDet er nok litt mors/foreldres vis. ;-)  \nM\u00e5 jo bestikke litt innimellom :-)\n\n 5. mai 2008 kl. 00:01    \n\n\n\n\n\ntinemor sa...\nPs\\! Glemte jo helt \u00e5 skryte av bildene dine...  \nDe er s\u00e5 flotte\\!\\!\\!\n\n 5. mai 2008 kl. 00:02    \n\n \n\nModerncountry sa...\n\nFr\u00f8ken dings er s\u00e5 vakker, helt utrolig skj\u00f8nne \u00f8yne. Liker s\u00e5 godt de gode r\u00f8de kjakene hennes :) Og igjen, bilder til inspirasjon\\!\\!  \n  \nHa ei super uke, nyt ditt kreative arbeid\\!  \n  \nAina\n\n 5. mai 2008 kl. 09:39    \n\n\n\n\n\nRosa sa...\nEi nydeleg prinsesse som heligvis let seg lokka med is :) Det er vel eit kjent fenomen her i heimen \u00f2g, og det hjelper jo litt p\u00e5 \u00e5 h\u00f8yre at me ikkje er \u00e5leine om det ;)  \n  \nNok ein gong fantastisk vakre bilder\\!\n\n 5. mai 2008 kl. 19:18    \n\n## Alle Foto \u00a9 Bodil Haga\n\n\u00c5ndsverksloven \u00a7 1 lyder: \u00abDen som skaper et \u00e5ndsverk, har opphavsrett til verket.\u00bb  \n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6abb20ec-b67e-496d-acc0-97042c98ba01"}
+{"url": "http://docplayer.me/1321751-Statusrapport-realfag-i-vest-agderskolen-matematikk-fysikk-kjemi-biologi-utdanningsavdelingen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00218-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:38Z", "text": "\n\n3 Innledning H\u00f8sten 2012 utarbeidet Utdanningsavdelingen i Vest-Agder fylkeskommune en rapport om realfagene i videreg\u00e5ende skoler i fylkeskommunen. Rapporteringen er begrenset til realfagene matematikk, fysikk, kjemi og biologi som inng\u00e5r i UDIRs nasjonale plan for realfagssatsing. Intensjonen med rapporten var \u00e5 kartlegge situasjonen for fagene i Vest-Agderskolen med hensyn p\u00e5 antall elever som best\u00e5r matematikk fellesfag, antall som velger realfag, andel som ikke gjennomf\u00f8rer, se p\u00e5 gjennomf\u00f8rte tiltak, samt vurdere kommende satsing. \u00c5rets rapport er en oppf\u00f8lging av rapporteringen fra Rapporten er f\u00f8rst og fremst en st\u00e5stedsanalyse men innenfor enkelte omr\u00e5der har det v\u00e6rt mulig \u00e5 gi et bilde av utviklingen siden Rapporten er noe forkortet og omr\u00e5dene som er prioritert er knyttet til gjennomf\u00f8ring og rekruttering til realfag. Gjennomf\u00f8ring er hovedsatsingsomr\u00e5de for utdanningssektoren i Vest-Agder i denne planperioden. Gjennomf\u00f8ringsgraden (andelen av et \u00e5rskull som har fullf\u00f8rt og best\u00e5tt videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i l\u00f8pet av 5 \u00e5r) skal \u00f8kes fra 70 til 77 %. Realfag, og spesielt fellesfaget matematikk, har utfordringer knyttet til andelen elever som fullf\u00f8rer og best\u00e5r faget. Samtidig som studiespesialiserende og yrkesfaglig programomr\u00e5de krever realfag for \u00e5 f\u00e5 studiekompetanse/fagbrev har regionen behov for arbeidere med fordypning i realfag. I Vest-Agder Fylkeskommunes \u00d8konomiplan for perioden er det satt f\u00f8lgende m\u00e5l for l\u00e6ringsutbytte i realfag: Minst 95% av elevene skal best\u00e5 matematikk fellesfag hvert \u00e5r. Andelen elever som velger realfag p\u00e5 h\u00f8yeste niv\u00e5 skal f\u00f8lge nasjonal satsing og \u00f8kes med 5%. M\u00e5lt fra Analysene som er gjort sier kun noe om situasjonen for den perioden tallmaterialet dekker og kan ikke n\u00f8dvendigvis overf\u00f8res til \u00e5 gjelde generelt. For eksempel kan et lite uttrekk av elever til eksamen gi for lite tallmateriale til \u00e5 generalisere for hele elevgruppen. Fagforkortelser brukt i rapporten: Matematikk- 1P, 2P, 1PY, 2PY: Praktisk matematikk fellesfag som utgj\u00f8r laveste faglige niv\u00e5, som alle m\u00e5 gjennomf\u00f8re. Studiespesialiserende kan velge 1P+2P, yrkesforberedende velger 1PY og tredje p\u00e5bygnings\u00e5r velger 2PY. 1T, 2T, 1TY, 2TY: Teoretisk matematikk fellesfag og alternativ til praktisk matematikk for elever som \u00f8nsker et noe h\u00f8yere faglig niv\u00e5. Studiespesialiserende kan velge 1T+2T, yrkesforberedende kan velge 1TY og tredje p\u00e5bygnings\u00e5r 2TY R1+R2: Programfag i matematikk for realfagene. Matematikk R2 omtales ofte som h\u00f8yeste niv\u00e5 i matematikk. S1+S2: Programfag i matematikk for samfunnsfagene. Matematikk S1 og matematikk S2 skal til sammen tilsvare matematikk R1. Matematikk S2 kan dermed ikke omtales som h\u00f8yeste niv\u00e5 i matematikk selv om det undervises p\u00e5 Vg3-niv\u00e5. Se s. 5 for mer informasjon om de ulike kursene i matematikk. 2\n\n\n\n4 Hovedfunn I matematikk fellesfag bestod 86,7 % av elevene eksamen v\u00e5ren I standpunkt var det tilsvarende 93,3 % som fullf\u00f8rte og bestod (merk: antall elever som har sluttet i l\u00f8pet av skole\u00e5ret er ikke med i beregningsgrunnlaget). 241 elever fikk 1 eller IV i matematikk fellesfag v\u00e5ren For \u00e5 gjennomf\u00f8re videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring m\u00e5 disse elevene ta opp igjen faget. For \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om 95 % fullf\u00f8rt og best\u00e5tt i standpunkt m\u00e5tte 54 elever (av de 241 som n\u00e5 hadde 1 eller IV) oppn\u00e5dd st\u00e5karakter i faget. Dette er en \u00f8kning i forhold til 2011 der kun 14 elever manglet best\u00e5tt i faget for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let p\u00e5 95%. Spesielt for v\u00e5ren 2013 er eksamen i teoretisk matematikk, 1T, Vg1. Nasjonalt var gjennomsnittskarakteren 3,3 mens de 77 elevene i Vest-Agder som var oppe til eksamen fikk 2, 8 i snitt. Vest-Agder sk\u00e5ret d\u00e5rligere enn landsgjennomsnittet p\u00e5 resultatene i 1T ogs\u00e5 i T er faget som rekrutterer til videre fordypning i matematikk, to elever fikk 6 og 9 elever fikk 5 p\u00e5 eksamen. 176 elever valgte matematikk R2 skole\u00e5ret \u00d8kning fra \u00e5ret f\u00f8r. Mens alle realfagene hatt en \u00f8kning fra 2012 har fysikk fortsatt tilbakegangen. Kun 71 elever i hele Vest-Agder har valgt fysikk p\u00e5 h\u00f8yeste niv\u00e5. Dette er lavt og det er verd \u00e5 merke at de elevene som har valgt fysikk f\u00e5r gode resultater ogs\u00e5 sammenlignet nasjonalt. Elever i Vest-Agder som var oppe til eksamen i fysikk2 v\u00e5ren 2013 hadde best gjennomsnittskarakter i landet, 3,9 i snitt. Landsgjennomsnittet var 3,4. Relativt mange elever velger R1( Realfaglig matematikk, Vg2-niv\u00e5) i forhold til de som tar S1, S2 og R2. Dette har nok sammenheng med inntaksreglement til h\u00f8yskoler og universiteter der det ofte er krav om R1 til realfaglige studier. Jenteandelen i matematikk og fysikk har v\u00e6rt relativt stabil de siste 4-\u00e5rene. Ca 35 % av elevene p\u00e5 matematikk R2 er jenter mens i fysikk2 er jenteandelen ca 25 %. Dette er lave tall ogs\u00e5 sammenlignet med nasjonalt niv\u00e5. 3\n\n oppn\u00e5dd st\u00e5karakter i faget.\")\n\n5 Grunnskolen Grunnskoleoppl\u00e6ringen danner elevens faglige grunnlag og legger ogs\u00e5 basis for hvilke valg eleven gj\u00f8r i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Vest-Agder hadde 4 tideler lavere snitt p\u00e5 elevene ved overgang fra grunnskole til videreg\u00e5ende skole i forhold til nasjonalt niv\u00e5 i Dette har v\u00e6rt situasjonen de siste 3-4 \u00e5rene og gj\u00f8r at elevene har kommet inn i videreg\u00e5ende skole med snitt noe under landsgjennomsnittet. I snittkarakter for naturfag og matematikk har det v\u00e6rt en \u00f8kning i karakteren fra ungdomsskolen og n\u00e5 er en elev i Vest-Agder p\u00e5 snitt med nasjonalt niv\u00e5 ved start p\u00e5 videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring Indikator og n\u00f8kkeltall Vest-Agder fylke Nasjonalt Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 39,0 40,1 Matematikk, skriftlig eksamen 2,8 3,1 Matematikk, standpunkt 3,5 3,5 Naturfag, standpunkt 4,0 4,0 Figur 1 Kilde: Skoleporten Grunnskolepoeng er et snitt av elevens karakterer p\u00e5 standpunkt og eksamen i grunnskolen multiplisert med 10. Vest-Agder l\u00e5 v\u00e5ren 2013 blant de fylkeskommunene med lavest poengsum i matematikk fra grunnskolen. 4\n\n\n\n7 Resultater i matematikk fellesfag v\u00e5ren 2013 Eksamen fellesfag v\u00e5ren 2013, gjennomsnittskarakter VAF- nasjonalt resultat 1P 2,7 3,1 1T 2,9 3,3 2P 1PY 3,0 3,0 3,2 3,3 Nasjonalt VAF 2PY 2,9 3,0 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 Figur 3: Kilde: Skoleporten Karakterfordeling, eksamen fellesfag v\u00e5ren 2013 Karakterfordeling eksamen v\u00e5ren 2013 Antall kandidater P T P PY PY-p\u00e5bygg Figur 4 Kilde: PULS Analyse: Resultater i matematikk fellesfag viser at elever i Vest-Agder i snitt ligger over nasjonalt snitt i alle fagene, med unntak av 1T som er betydelig under. Karakterfordelingen p\u00e5 1T, teoretisk matematikk viser kun to seksere og ni femere. Dette er lavt n\u00e5r 71 elever var oppe til eksamen. Hele 16 elever bestod ikke faget. Matematikk 1T er rekrutteringsgrunnlag for matematikk programfag. 70 av 525 elever bestod ikke eksamen, samlet ca 14 pst 1-ere, 86 pst bestod til eksamen. Elevene som ikke bestod 1PY fikk tilbud om sommerskole. Flere av disse bestod da faget. Den st\u00f8rste utfordringen for \u00e5 \u00f8ke gjennomf\u00f8ringen i matematikk fellesfag er fagene 1T, 1PY og 2PY-p\u00e5bygg. Der er det st\u00f8rst andel enere. 6\n\n\n\n8 Standpunkt fellesfag v\u00e5ren 2013, gjennomsnittskarakter VAF- nasjonalt resultat Gjennomsnitt Standpunktkarakterer v\u00e5ren 2013 VAF Nasjonalt 1P 3,7 3,4 1T 3,9 3,8 2P 3,4 3,4 1PY 3,3 3,2 1TY 3,7 3,5 2PY p\u00e5bygg 3,3 3,2 Figur 5 Kilde: PULS Snittet for standpunktkarakterene gitt v\u00e5ren 2013 avviker ikke vesentlig fra nasjonalt snitt. Dette gjelder ogs\u00e5 for de siste \u00e5rene tilbake. Der hvor det er avvik har elvene i Vest-Agder litt h\u00f8yere standpunktkarakter enn nasjonale resultater. Sammenlikner vi dette med resultatene p\u00e5 eksamen er trenden den samme der, elevene f\u00e5r jevnt over resultater p\u00e5 landsgjennomsnittet eller litt over. Karakterfordeling standpunkt v\u00e5ren 2013 Antall elever IV 1P T P PY TY PY p\u00e5bygg Figur 6 Kilde: PULS Analyse: Gjennomsnittskarakterene i standpunkt er litt over eller p\u00e5 niv\u00e5 med landssnittet. For \u00e5 \u00f8ke gjennomf\u00f8ring er fagene 1PY og 2PY-p\u00e5bygg de st\u00f8rste utfordringene. 7\n\n\n\n\n11 Samlet andel elever med best\u00e5tt matematikk fellesfag VAF standpunkt eksamen ,6 pst 87,0 pst ,6 pst 82,1 pst ,3 pst 86,7 pst Figur 9 Kilde: PULS og Skoleporten Analyse: 219 elever fikk ikke best\u00e5tt i standpunkt. 54 elever mer m\u00e5tte best\u00e5tt for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5l om 95% best\u00e5tt. 70 elever bestod ikke eksamen, hadde 43 elever til best\u00e5tt ville m\u00e5let om 95% gjennomf\u00f8ring blitt n\u00e5dd. Matematikk er det faget som gir elevene st\u00f8rst utfordringer i \u00e5 gjennomf\u00f8re videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Satsing p\u00e5 gjennomf\u00f8ring har ikke gitt noen signifikante utslag i form av \u00f8kt gjennomf\u00f8ring i matematikk til n\u00e5. 10\n\n\n\n16 Andel som ikke fullf\u00f8rer programfag matematikk Tabellen nedenfor viser antall elever som fikk 1 eller IV i standpunkt eller til eksamen. Elever som har valgt faget men gjort omvalg eller sluttet i l\u00f8pet av skole\u00e5ret er ikke med i beregningsgrunnlaget. Den reelle andelen som ikke oppn\u00e5r best\u00e5tt karakter er derfor h\u00f8yere enn det som framkommer av tabellen. Andel karakter 1 eller IV i standpunkt eller 1 p\u00e5 eksamen V\u00e5ren 2013 Andel 1 eller IV Standpunkt V-A Standpunkt nasjonalt Eksamen V-A Eksamen nasjonalt R1 2,8 pst 3,9 pst 5,5 pst 6,7 pst R2 3,3 pst 4,3 pst 7,5 pst 5,3 pst S1 2,3 pst 4,5 pst 3,3 pst 9,4 pst S2 7,3 pst 5,4 pst 5,0 pst 12,1 pst Figur 18 Kilde: PULS og skoleporten Merknad: Andelen som har 1 eller IV i standpunkt kan ikke direkte sammenliknes med andelen som har 1 til eksamen, da elever med IV i standpunkt ikke har anledning til \u00e5 g\u00e5 opp til eksamen som elev. Analyse: Litt lavere andel 1-ere i standpunkt som nasjonalt (unntak S2). Stabilt lavt andel 1-ere de siste \u00e5rene i standpunkt, rundt 3 pst. Lavere andel 1-ere enn nasjonalt, med unntak av R2. Mer ujevne eksamensresultater. Oppsummering og noen utfordringer knyttet til matematikk Fellesfag Det er ikke s\u00e6rlig avvik mellom lokale og nasjonale tall hva gjelder matematikk fellesfag. B\u00e5de hva gjelder andelen som ikke fullf\u00f8rer og best\u00e5r faget, og karaktergjennomsnitt, er Vest-Agder sine tall i n\u00e6rheten av det nasjonale gjennomsnittet. Vi ser imidlertid at det hvert \u00e5r er h\u00f8y andel elever som ikke klarer \u00e5 best\u00e5 matematikk fellesfag. Det er en utfordring \u00e5 hjelpe disse til \u00e5 f\u00e5 sitt vitnem\u00e5l og/eller fagbrev. I 2013 var det 241 elever som fikk 1 eller IV i matematikk fellesfag. Disse elevene m\u00e5 ta opp igjen faget for \u00e5 gjennomf\u00f8re videreg\u00e5ende utdanning og f\u00e5 fag/svennebrev eller vitnem\u00e5l. Tiltak som sommerskole og gjennomf\u00f8ringsklasser er etablert for \u00e5 hjelpe elevene til \u00e5 ta igjen fagene de mangler. Gjennom de siste \u00e5rene har elevene som velger 1T, rekrutteringsgrunnlaget til programfag i matematikk, hatt lavere gjennomsnittskarakterer enn landsgjennomsnittet. Relativt f\u00e5 elever har f\u00e5tt karakterene 5 og 6 p\u00e5 eksamen. 15\n\n\n\n18 Elever som har f\u00e5tt 1 i naturfag, ikke best\u00e5tt 1 eller IV (ikke best\u00e5tt) standpunkt v\u00e5ren 2013 Antall elever V-A Naturfag 2013 V-A Nasjonalt Naturfag yrkesfag ,6 % 6,8 % Naturfag stud.forb ,1 % 1,8 % Naturfag p\u00e5bygg 347 8,9 % 6,8 % Figur 20 Analyse: Vest-Agder har litt flere elever som f\u00e5r 1 i faget i forhold til nasjonalt niv\u00e5. Ca 50 elever fikk 1 i standpunkt i naturfag v\u00e5ren 2013, 93 fikk IV. Dette er en liten \u00f8kning fra forrige skole\u00e5r. Reelt antall elever som ikke har fullf\u00f8rt faget med best\u00e5tt er h\u00f8yere p\u00e5 grunn av elever som f\u00e5r IV eller slutter faget i l\u00f8pet av skole\u00e5ret. Elever p\u00e5 yrkesfaglig programomr\u00e5de f\u00e5r tilbud om intensiv oppl\u00e6ring p\u00e5 sommerskole som avsluttes med eksamen, se eget avsnitt om sommerskole. Sommerskolen i matematikk og naturfag Sommerskolen er et tilbud til elever som har 1 eller IV i naturfag eller matematikk, 1P for yrkesfaglig studieretning. M\u00e5let er \u00e5 gi elevene undervisning i grunnleggende kunnskaper slik at de kan f\u00e5 best\u00e5tt karakter i faget. Undervisningen gis over en uke i l\u00f8pet av sommerferien og avsluttes med eksamen. Sommeren 2013 ble f\u00f8lgende resultater: Matematikk, 1PY Kristiansand: 62 var p\u00e5meldt, 42 fulgte kurset og 32 besto (\u00e5tte fikk 1, en fusk og en ikke m\u00f8tt) Matematikk, 1 PY Lyngdal: 25 p\u00e5meldte, ca 19 fulgte kurset (10 besto) Naturfag yf, Kristiansand: 26 p\u00e5meldte, 20 deltok, 17 besto 17\n\n\n\n21 Prosent Andel elever som velger biologi, fysikk og kjemi Andel elever som velger biologi, fysikk, kjemi programfag Ant. elever studiespesialiserende programomr\u00e5de Vg3: 780 Vg3: 834 Vg3: 804 Vg3: 828 Biologi 2 18,7 pst 17,5 pst 15,7 pst 16,3 pst Fysikk 2 13,6 pst 16,1 pst 9,3 pst 8,6 pst Kjemi 2 15,6 pst 15,0 pst 13,1 pst 15,6 pst Figur 24 Kilde: Skoleporten 20,00% Elever som har valgt biologi 2, kjemi 2 eller fysikk 2 15,00% 10,00% Biologi 2 Fysikk 2 5,00% Kjemi 2 0,00% Figur 25 Kilde: Skoleporten Analyse: Det at mange velger \u00e5 kun ta fagene p\u00e5 Vg2-niv\u00e5, og ikke fortsetter i Vg3, gjenspeiler nok i noen grad kravene til \u00e5 komme inn p\u00e5 mange h\u00f8yere studier. Disse krever som oftest ikke fagene p\u00e5 Vg3-niv\u00e5. Andel elever som velger biologi og kjemi p\u00e5 h\u00f8yeste niv\u00e5 har stabilisert seg skole\u00e5ret Stadig lavere andel som velger fysikk. For skole\u00e5ret er det betydelig f\u00e6rre elever i Vest-Agder enn i Aust-Agder som velger faget, m\u00e5lt i absolutte tall. 20\n\n22 Andel elever som ikke fullf\u00f8rer programfag biologi, kjemi eller fysikk 2013 Strykprosent Standpunkt Eksamen Standpunkt V-A Standpunkt nasjonalt Eksamen V-A Eksamen nasjonalt Biologi 2 3,9 % 2,5 % 14,1 pst 10,7 pst Fysikk 2 3,5 % 3,7 % 9,5 pst 9,2 pst Kjemi 2 5,0 % 4,0 % 10,6 pst 8,2 pst Figur 26 Kilde: PULS og Skoleporten Analyse: Det er ikke store avvik mellom Vest-Agder og nasjonale tall hva gjelder andel som ikke best\u00e5r realfagene p\u00e5 h\u00f8yeste niv\u00e5, n\u00e5r vi ser p\u00e5 fagene samlet. Teknologi og forskningsl\u00e6re Teknologi og forskningsl\u00e6re er et programfag som i Vest-Agder kun undervises p\u00e5 Vg2-niv\u00e5. Det undervises b\u00e5de som X-fag, for \u00e5 erstatte fellesfag-matematikktimene som mistes n\u00e5r elever velger matematikk programfag, og ogs\u00e5 som 5-timers programfag. I l\u00e6replanen kan vi blant annet lese: \"Programfaget skal gi grunnleggende innsikt i naturvitenskapelige og teknologiske utfordringer og problemstillinger i samfunnet.\" \"Programfaget skal gi erfaringer med realfag i praksis og skape en arena for undring og nysgjerrighet. I tillegg skal det gi innsikt i vitenskapsteori og vitenskapsfilosofi sett i et historisk perspektiv, og bidra til \u00e5 \u00f8ke bevisstheten om v\u00e5r egen plass i tid og rom.\" Faget gir p\u00e5 Vg2-niv\u00e5 en arena hvor elever f\u00e5r anledning til \u00e5 lage egne hypoteser og modeller, for s\u00e5 \u00e5 eksperimentere med disse. For mange oppleves dermed faget som et mer lystbetont og mindre stringent realfag enn de tradisjonelle fagene fysikk, kjemi og biologi. I tillegg er faget en arena hvor elevene blir kjent med lokalt n\u00e6ringsliv, og slik f\u00e5r innspill om hvor det er behov for arbeidskraft med realfaglig utdanning i framtida. P\u00e5 Vg3-niv\u00e5 er programfaget Teknologi og forskningsl\u00e6re 2 et mye mer teoretisk fag enn det som er tilfelle i Vg2. Det fokuseres her i hovedsak p\u00e5 forskningsl\u00e6re i stedet for teknologi, og det har s\u00e5 langt ikke v\u00e6rt interesse for \u00e5 tilby faget p\u00e5 noen av skolene i fylket. 21\n\n23 Standpunktkarakter 2013 Teknologi og forskningsl\u00e6re Snittkarakter V-A Antall elever Snittkarakter nasjonalt 1XS 4,5 53 4,7 1S 4,1 30 4,6 Figur 27 Kilde: PULS Analyse: Faget har potensiale til \u00e5 v\u00e6re en rekrutteringsplattform for framtidig arbeidskraft i teknologibransjen, da l\u00e6replanen har krav om samarbeid med lokalt n\u00e6ringsliv. Dette er et fag som f\u00e5 velger i dag. Vg3-faget blir ikke tilbudt i dag, b\u00f8r dette opprettes i samarbeid med lokalt n\u00e6ringsliv? Oppsummering og noen utfordringer knyttet til programfag realfag Tallmaterialet viser at det er f\u00e6rre elever enn \u00f8nsket i nasjonal strategiplan som velger realfag p\u00e5 h\u00f8yeste niv\u00e5. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt en negativ trend hva gjelder denne andelen. Det er ikke st\u00f8rre avvik fra nasjonale tall hva gjelder andelen som klarer \u00e5 fullf\u00f8re og best\u00e5 faget, n\u00e5r de f\u00f8rst har valgt det. Det kan derfor konkluderes med at hovedutfordringen hva gjelder realfagene er \u00e5 motivere flere elever til \u00e5 s\u00f8ke fagene. 22\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c3d869f-0c22-412e-964c-9956b920820b"}
+{"url": "http://www.greenpeace.org/norway/no/nyheter/Blogg/den-skjulte-virkligheten-bak-dilmas-skoglov-v/blog/40907/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00218-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:39:51Z", "text": "  - # Den skjulte virkeligheten bak Dilmas Skoglov \"veto\"\n    \n    Blogpost **av Erika Bjureby** - 12 juni, 2012 p\u00e5 16:29 Legg til kommentar\n    \n    Brasils President Dilma Rousseff pr\u00f8vde \u00e5 skape en illusjon om at hun la ned veto mot de verste delene av Brasils nye skoglov for \u00e5 beskytte regnskogen i Amazonas. Virkeligheten er dessverre helt annerledes.\n    \n    Dilma Rousseff sin stab har endelig publisert selve teksten til skogloven. Det har tatt tid \u00e5 g\u00e5 igjennom den \u00e5 se hva den nye teksten faktisk betyr. Det er ikke gode nyheter.\n    \n    V\u00e5r analyse av teksten viser at Dilma ikke har gjort noe for \u00e5 styrke vernet av Amazonas. Dette er det siste stikk i siden p\u00e5 Amazonas fra en regjering som systematisk har plukket Brasils milj\u00f8tiltak fra hverandre. Og dette kommer bare noen f\u00e5 uker f\u00f8r Rio+20 verdenstoppm\u00f8tet der Brasil er vertsland.\n    \n    Her kan du finne mer informasjon om hva Dilmas endringer i skogloven betyr i klartekst.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5eec061d-38b0-4887-8eaf-d552db9cfa85"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Falt-ned-fra-fjerde-etasje-etter-krangel-174385b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00366-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:02Z", "text": "# Falt ned fra fjerde etasje etter krangel\n\nGerhard Flaaten\n\nOppdatert: 15.nov.2011 18:33\n\nPublisert: 15.nov.2011 18:33\n\n  \nKlokken 13.40 tirsdag kom det melding til politiet om at det var blitt observert en blodig mann i Nordnesveien i Bergen, skriver bt.no.\n\n\u2014 Ambulanse og politi dro til stedet, opplyser Svein Lyssand, operasjonsleder i Hordaland politidistrikt.\n\nLyssand forteller at de fant en mann i slutten av 20-\u00e5rene da de kom frem.\n\n\u2014 Han ble tatt h\u00e5nd om av helsepersonell. Vi har opplysninger om at det har v\u00e6rt krangel mellom to menn p\u00e5 adressen, og den ene hadde g\u00e5tt ut et vindu for \u00e5 klatre ned, sier Lyssand.\n\nI den forbindelse skal mannen ha falt ned. Tilstanden til mannen er ikke kjent.\n\n\n\nMannen falt fra fjerde etasje i dette bygget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46421140-0188-4eb1-bee8-c01d073a90b6"}
+{"url": "http://jordbarpiken.blogspot.com/2012/06/pioner-til-deg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00366-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:37Z", "text": "## s\u00f8ndag 10. juni 2012\n\n### Pioner til deg\n\n\u00a0\n\n\n\n  \n\u00e5 leve er ikke nok.\n\nsolskinn,\u00a0\n\nfrihet\n\nog en liten blomst\n\nm\u00e5 man ha.\n\nH.C. Andersen\n\n  \nTusen takk til dere for alle de fine ordene dere gir meg p\u00e5 bloggen\\! Jeg blir rett og slett lykkelig av \u00e5 lese det. Og g\u00e5r det an \u00e5 gi en blomst gjennom skjermen, s\u00e5 er disse nydelige pionene til dere.\n\n  \nMin kj\u00e6re mann har spilt Euro Tour i frisbeegolf denne helga, og n\u00e5 er han heldigvis snart hjemme igjen. Jeg har to veldig snille d\u00f8tre, men \u00e5 v\u00e6re alene med dem hele helga i h\u00f8ygravid tilstand tar jammen p\u00e5\\! All \u00e6re til aleneforeldre for \u00e5 si det s\u00e5nn. Glad for at jeg har en s\u00e5 god mann som jeg gleder meg til \u00e5 se igjen. Vi har hatt en finfin helg da, med b\u00e5de solskinn, frihet og mange blomster. :) N\u00e5 skal de hovne beina mine f\u00e5 ligge p\u00e5 sofaen en stund mens jentene leker med Barbie.\u00a0\n\n  \n\u00d8nsker dere alle en god ny uke\\!\n\n  \n\u2665  \nhilde  \n  \n\n Lagt inn av Hilde Hanken   kl. 16:32           \n\n#### 8 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHaust sa...\n\nGorgeous\\!  \n  \nEi god veke til deg \u00f2g\\! :)\n\n 10. juni 2012 kl. 17:51    \n\n\n\n\n\nChuri Chan sa...\n\nlovely :D\n\n 10. juni 2012 kl. 18:53    \n\n\n\n\n\nPeoner er jo bare et sommer MUST\\! Fine bilder:)\n\n 10. juni 2012 kl. 19:21    \n\n\n\n\n\nStines Hjem - Livet p\u00e5 landet sa...\n\nELSKER pioner\\!\\!  \nNyyyyyydelige bilder, Hildemor :)\n\n 10. juni 2012 kl. 20:49    \n\n \n\nTre Engler sa...\n\nHei\\!  \nNydelige pioner:)  \nKlem Merete\n\n 10. juni 2012 kl. 20:58    \n\n\n\n\n\nFrk Elton sa...\n\nLykke at du vil f\u00f8lge min blogg, slik at jeg fant deg\\!  \nAlldeles nydelig bilder og blogg :)  \nHa en fin dag\\!  \n  \nKlem\n\n 11. juni 2012 kl. 09:05    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nHvor har dere kj\u00f8pt parasoll? :) Nydelige blomster :)\n\n 11. juni 2012 kl. 13:18    \n\n\n\n\n\nEn rosa fugl sa...\n\nPeoner er fine. Faktisk. :)\n\n 12. juni 2012 kl. 03:37    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9159dc56-3ffe-4167-b844-99aff057fa32"}
+{"url": "http://no.sgames.org/online-skydragon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:40Z", "text": "# Online spill: Sky Dragon\n\nAlternative navn: Sky Dragon\n\n\n\nRepresentanter for 337 .. com stadig har original tiln\u00e6rming viser en detaljert beskrivelse av\n\nRepresentanter for 337. com stadig har original tiln\u00e6rming. Organisasjonen har sendt markedet mye interessant og spennende spill, det er bare det som har en annen karakteristikk: hver av dem litt konservativ. Konservatisme er i slike tilfeller i grensesnittet, som er presentert i full form for oppmerksomhet av spillere som bruker et fremmedspr\u00e5k. Registreringer av organisasjonen har en mystisk kinesisk prosjekt, og her i dag i spillverdenen spillet dukket Sky Dragon. I dette spillet, alt ser litt primitiv - i grensesnittet endringer i utformingen av det n\u00e5 i det portugisiske spr\u00e5ket (tror dette er en st\u00f8rrelsesorden vil v\u00e6re bedre enn kinesisk eller japansk). Det er bare for den personen som ikke er kjent med spr\u00e5ket er ikke lett nok til \u00e5 navigere med hver funksjon i prosjektledelse. Pr\u00f8v \u00e5 innpode minst noen forst\u00e5else. F\u00f8lgelig online er Sky Dragon en typisk RPG - Strategi. Grafiske komponenter i spillet er ganske enkel, men likevel ganske fint utseende, men i forbindelse med dette prosjektet, viser det seg \u00e5 levere estetisk nytelse. N\u00e5r du begynner \u00e5 spille, vil gamer bli utfordret til \u00e5 unders\u00f8ke hver av den gamle skapningen, som levde p\u00e5 planeten for lenge siden, nemlig drager. Spillet ganske forberedt mange spennende oppdrag og utf\u00f8re oppgaver som kan dykke dypere inn i essensen av historien. I Sky Dragon registrering er n\u00f8dvendig for alle som vil, og gj\u00f8r ingen unntak. Det er bare \u00e9n finesse som tidligere har jobbet med registreringsprosessen av portalen 337. com, kan bruke til \u00e5 passere tillatelse f\u00f8r du bruker disse dataene. For nybegynnere trenger \u00e5 oppgi de samme dataene i en kort p\u00e5meldingsskjema, som trenger \u00e5 registrere informasjonen bare for din e-post og ditt fiktive hemmelig kode. Bare hver potensiell deltaker i prosjektet, hvis du noen gang \u00f8nsker kan autentiseres ved hjelp av sin egen beretning om en av de nettsamfunn Facebook, Google, Yahoo, Twitter og andre. I Sky Dragon spill kan startes etter etableringen av hans egen helt. Umiddelbart etter gameplay spiller f\u00e5r den f\u00f8rste oppdraget ved \u00e5 gj\u00f8re det vil bli som et vellykket alternativ til kurset av unge krigere. Etter flere dager med hva du bruker med prosjektarbeidet, som allerede er godt kjent med hver eneste del av gameplay og venne seg til grensesnittet. Sky Dragon Online spill laget i flerspillermodus, og derfor spiller kan gj\u00f8re det siste innen dating og chat-samtaler med noen av hans medarbeidere fra hvor som helst p\u00e5 jorden. Hver spiller, som gikk sammen med andre, mer presist bare ikke kan finne en seier over vanlig monster, men vil likevel f\u00f8le deg trygg p\u00e5 at vil konkurrere med de store sjefer og faktisk uimotst\u00e5elig. P\u00e5 grunn av hvordan du spiller spillet Sky Dragon mulig uten stress vil det v\u00e6re interessant for de fleste spillere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae9d74d2-6d92-4645-97cf-6e150bf08942"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/454005-Sommerkj%C3%A6reste.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:34Z", "text": "# Sommerkj\u00e6reste\n\nSkjult ID med pseudonym Q on. 23 mars 2011 23:38  \n\nHar v\u00e6rt her i over et \u00e5r n\u00e5 og har innsett at jeg sannsynligvis kommer til \u00e5 bli her en god stund til. Hadde v\u00e6rt fint med en kj\u00e6reste til sommeren og det hadde v\u00e6rt fint med en pause fra dette stedet.  \n  \nJeg bare tenkte at det kunne v\u00e6rt fint \u00e5 avtale med noen at hvis man ikke fant noen innen 31. mai, s\u00e5 kunne man bli kj\u00e6reste for sommeren, la oss si ut august. Andre som tenker det kunne v\u00e6rt en god ide?\n\nSkjult ID med pseudonym Singel :) on. 23 mars 2011 23:41  \n\nTS  \n  \nLa meg sp\u00f8rre deg om en ting. Titter du bare p\u00e5 bilder, eller snakker du med folk, siden du ikke finner noen??\n\n (mann 39 \u00e5r fra Oslo)  on. 23 mars 2011 23:41  Privat melding \n\nHaha, for et kanonkonsept\\!  \n  \nTommelen opp\\! :p\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling on. 23 mars 2011 23:54  \n\nJeg ser at tiden er inne for mitt nye forretningskonsept:  \n\"Lease-a-partner\"  \n  \nOppstart...ca...1.juni? ;-)  \nHer kan du leie en kj\u00e6reste for kort eller lang tid. Depositumet er lavt, og du kan heve avtalen akkurat n\u00e5r det passer deg dersom du \u00f8nsker \u00e5 beholde leiekj\u00e6resten permanent.  \n(mer vil jeg ikke r\u00f8pe om konseptet, men tar selvf\u00f8lgelig imot gode ideer fra potensielle kunder)  \n:-)\n\nSkjult ID med pseudonym hingsty on. 23 mars 2011 23:58  \nHingsty deiser mulen sm\u00e5-svimete diskre borti tingelings kinnben og hvisker.. vip-kort kj\u00e6re..\n\n@Tingeling  \nHehe gullfin:)\n\nSkjult ID med pseudonym Q to. 24 mars 2011 00:11  \n\nHva ville det koste da, for perioden juni til august?  \nM\u00e5 man betale ekstra for kvalitet og/eller kvantitet?\n\nDen slo an\\! Yey\\!  \n:o))  \n  \n\\*Skriver ferdig businessplan\\!\\*\n\nKan jo ogs\u00e5 pr\u00f8ve p\u00e5 finn.no \"gis bort\"\n\n@Tingeling: Du burde inkludere en skikkelig fet fj\u00e6rboa i forretningsplanen som arbeidsantrekk.\n\nNoterer, mangelvare. Good idea :-)  \n  \nHvis du leier en partner og man skulle v\u00e6re s\u00e5 uheldig at partner blir mistet, stj\u00e5let eller \u00f8delagt. Taper man da depositumet?\n\nSkjult ID med pseudonym hingsty to. 24 mars 2011 00:19  \n\nk39, ne s\u00e5nn som:  \n  \nv\u00e5r-yr hingst gir bort lystige stunder og spirer til \"matchende \"likesinnede v\u00e5r-yre lekne uformelle hopper ..  \neller noe s\u00e5nnt???  \n  \n\"copy-right hingsty\"\n\nSkjult ID med pseudonym trimmtrab to. 24 mars 2011 00:26  \n\nDiskriminerer du merrene, hingsty? Bare fordi de har f\u00e5tt et f\u00f8ll eller tre.\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling to. 24 mars 2011 00:29  \n\nJepp, Q. Her lekes det ikke butikk, risikoen skal i dette tilfelle ligge hos leietager.  \nOg med mistet leser jeg \"Hun stakk av\".  \nMen hvordan i huleste \u00f8delegger du en leiekj\u00e6reste?  \nTyveri dekkes for\u00f8vrig av forsikring, det er en tilleggstjeneste selvf\u00f8lgelig p\u00e5 lik linje med oppdatering i leieperioden. Og ikke billig, men depositum vil da bli tilbakebetalt i sin helhet. ;-)\n\n\"JR\".. er ikke du p\u00e5 tur over fjellet?...  \n  \nAlle fr\u00f8kner som f\u00e5r hingsty-mulen leken og nyskjerrig p\u00e5 dyrets vei fremst\u00e5r som spennede hopper i hingstys \u00f8yne..  \n  \nDiskriminering finnes ikke i hingstys verden...;-)...\n\nSkjult ID med pseudonym k29 to. 24 mars 2011 00:44  \n\nHehe, du f\u00e5r pr\u00f8ve hingsty\\!  \nOg s\u00e5 copyright i tillegg :)\n\nSkjult ID med pseudonym hingsty to. 24 mars 2011 01:03  \n\nLeken-het ogsex generellt var en del av konseptet HDV,  \n( hingsty leser alltid den lille r\u00f8de f\u00f8r dyret signerer..)..  \n  \nhingsty hvisker opphaveren i \u00f8ret og ber henne donere hingstys ex-nymfoman til deg HDV,  \ndet blir greier det..jobben din blir \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 s\u00e5 ikke du blir byttet ut..  \nselv hingsty gr\u00f8sser litt f\u00f8r dyret sparker sm\u00e5-vilter med bakbena,  \nog fyker inn p\u00e5 stallen litt skam-full for natten. .svisj....\n\n (mann 32 \u00e5r fra Oslo)  to. 24 mars 2011 08:23  Privat melding \n\nMen tenk p\u00e5 alt det morsomme du g\u00e5r glipp av n\u00e5r det er sommer, selv om noen kj\u00e6restepar kan virke harmoniske og p\u00e5tatt hyggelige n\u00e5r de m\u00f8ter andre utad s\u00e5 er det mest krangling det g\u00e5r i.  \nVil du virkelig bytte krangling mot konserter, syden, god mat, fester, festivaler, parkliv, bading, iskald \u00f8l osv?  \nKameratene mine som har langvarige forhold blir som sp\u00f8kelser om sommeren og er som sm\u00e5 gutter som ikke f\u00e5r lov av moren sin \u00e5 bli med ut \u00e5 leke.\n\nSkjult ID med pseudonym katte to. 24 mars 2011 08:28  \n\nEr diverse aktiviteter med kamerater s\u00e5 mye mer givende?\n\n (mann 32 \u00e5r fra Oslo)  to. 24 mars 2011 08:36  Privat melding \n\nJa :) Ingenting sl\u00e5r en god ferie med kamerater og jakte p\u00e5 s\u00f8te jenter sammen eller bare slappe av mens en spiser Dim Sum i parken etter en gode runde med rugby eller fotball.  \nBlir liksom ikke det samme om han ene skal f\u00e5 kjeft hele tiden eller m\u00e5 hjem til sjefen etter 30minutter, jeg aner ikke hvorfor det er blitt slik men i Norge s\u00e5 er det kvinnene sjefen i forholdet og det passer d\u00e5rlig med \u00e5 ha det g\u00f8y om sommeren hehe.\n\nSkjult ID med pseudonym trimmtrab to. 24 mars 2011 09:12  \n\nDu har feil kompiser.  \nJeg og forresten.  \n  \nSelv har jeg heldigvis aldri hatt det slik, og ikke er det mye aktuelt heller. Gj\u00f8r ting sammen, gj\u00f8r ting alene (med gutta). Ferdig ferdig.  \n  \nHu forrige sendte meg ut for \u00f8l eller fotball om jeg ble for mye hjemme. Skulle jo ha egentid hu og forst\u00e5ss.\n\nSkjult ID med pseudonym Z to. 24 mars 2011 09:14  \n\nKunne ikke falle meg inn...\n\nNei jeg har ingen slike venner, de sitter fast med \"sjefen\" :)  \n  \nSom gutt er du relativt u\u00f8nsket, samme hva gutter skriver her..sorry, gutter f\u00e5r ikke mange meldinger og det finnes ingen som de som fremstiller seg back anonymt-nick at de f\u00e5r s\u00e5 mange hendvendelser.  \nHvorfor gi bort den tiden av \u00e5ret hvor du har muligheten til \u00e5 kose deg mest med en som skal sjefe deg rundt fordi noen p\u00e5 et forum skriver at de ikke kjenner seg igjen? La deg bli manipulert av en jente om vinteren heller og spar det beste til sommeren :)\n\nSkjult ID med pseudonym mann33 to. 24 mars 2011 09:25  \n\nJeg har tilbud om en p\u00e5skekj\u00e6reste. En jente som vil ha meg med til en by i utlandet i p\u00e5ska, kun for \u00e5 utforske byen sammen og ha sex (det siste er ikke sagt rett ut riktignok, men er implisitt ut i fra samtalene vi har hatt). Burde jeg sl\u00e5 til? Det er jo ganske fristende da, og hun er jo s\u00f8t nok, men det er jo fortatt en hel m\u00e5ned til og det kan jo hende ta jeg m\u00f8ter noen andre i mellomtiden. Vil v\u00e6re ganske d\u00e5rlig gjort og f\u00f8rste takke ja i s\u00e5 fall, og s\u00e5 avlyse hvis jeg har m\u00f8tt en annen, fordi vi jo begge m\u00e5 kj\u00f8pe flybilletter og slikt ganske snart for at det ikke skal bli for dyrt.\n\nSkjult ID med pseudonym mann33 to. 24 mars 2011 09:53  \n\nTja, jeg har vel ikke s\u00e5 stor tro p\u00e5 at jeg har kj\u00e6reste innen den tid, men har jo linet opp med 3 - 4 sukkerdater de neste par ukene s\u00e5 kan jo hende at jeg m\u00f8ter en jeg liker. Og i s\u00e5 fall kan det jo f\u00f8les veldig feil \u00e5 dra til utlandet med en annen jente for noe l\u00f8sluppent og uforpliktende. Men samtidig er det jo litt dumt \u00e5 si nei da, for jeg tror det hadde v\u00e6rt veldig artig og sjansen for at jeg har m\u00f8tt noen og dater fast eller har kj\u00e6reste innen den tid er jo ikke s\u00e5 stor. Hvis noen hadde invitert meg med p\u00e5 \u00e5 for eksempel seiltur i Karibien eller \u00e5 utforske Latin-Amerika i en m\u00e5ned s\u00e5 hadde jeg jo sagt ja til det ogs\u00e5, gitt at jeg hadde kunne tatt fri fra jobben, uavhengig av om den som inviterte var en jente eller ikke og om ting KANSKJE ville kunne utvikle seg med en av jentene jeg har m\u00f8tt eller skal m\u00f8te her hjemme. Men s\u00e5 var det jo dette med forventningene om sex p\u00e5 den p\u00e5sketuren da. Kanskje jeg bare skal si ja og booke reisen, og s\u00e5 heller la v\u00e6re \u00e5 ligge med henne hvis jeg har m\u00f8tt en jente her hjemme innen den tid. Ja, det f\u00e5r kanskje bli l\u00f8sningen...\n\nSkjult ID med pseudonym k29 to. 24 mars 2011 17:47  \n\nhvordan hadde du sett p\u00e5 det dersom du m\u00f8tte ei jente du ville satse p\u00e5 og hun plutselig skulle reise p\u00e5 p\u00e5skeferie med en i fra nettet?  \nVille du fortsatt satset p\u00e5 henne etterp\u00e5 da?\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling to. 24 mars 2011 18:20  \n\nDet er fristende \u00e5 bl\u00e5se for \"R\u00f8dt kort for usportslig opptreden\", mann33. ;-)  \n  \n\"Feriefl\u00f8rt er nesten like ufarlig som fjellklatring uten klatrest\u00f8vler og tau.\"  \n\\-Helmut Lohner-\n\nSkjult ID med pseudonym trimmtrab to. 24 mars 2011 19:13  \n\nTja, men samtidig, skal man alltid sitte hjemme og vente p\u00e5 det ene og da?  \nEn l\u00f8sning vil jo v\u00e6re \u00e5 gire ned p\u00e5 typ sukker o.l om man har lyst p\u00e5 den turen.  \n  \nMan er ikke akkurat Satan sj\u00f8l om man vil sl\u00e5 til p\u00e5 det der...\n\n (mann 38 \u00e5r fra Vestfold)  to. 24 mars 2011 19:45  Privat melding \nkanonkonsept\\*ler\\*  \n  \nMen, ser heller at jeg er fri og frank over sommeren om jeg kan velge \u00e5rstid?. Langt bedre \u00e5 finne seg ei vinterkj\u00e6reste n\u00e5r m\u00f8rket og kulden setter inn.  \n  \n:-)\n\nSkjult ID med pseudonym Lowry s\u00f8. 1 juli 2012 13:26  \n\nSesongbump :)\n\nSkjult ID med pseudonym Sta s\u00f8. 1 juli 2012 13:46  \n\nHva med korttidskontrakt p\u00e5 kj\u00e6reste for kun juli? Det funker sikkert bra det alts\u00e5 ;)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f314b31-81e8-4b7c-a2c2-6d6167f513c8"}
+{"url": "http://www.dinside.no/reise/vurdering-av-legoland/62116184", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00366-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:54Z", "text": "# Du kan vinne hele 203 millioner\n\n\n\n  \n**LEGOtop**  \nVed Miniland finner du roterende LEGOtop. Her kan du betrakte hele parken fra luften.\n\nMathias (9): Litt kul, fin utsikt, gikk litt tregt rundt. Terningkast 3  \nPappa (35): Fin m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 oversikten p\u00e5. Terningkast 4\n\n\n\n  \n**Miniland-modellene**  \nMillioner p\u00e5 millioner av legoklosser er brukt for \u00e5 lage miniatyrer av kjente byer og bygninger. Selve sjelen i Legoland.\n\nMathias: Dette er jo kunst\\! Terningkast 5  \nPappa: Fabelaktig. Noen modeller er kanskje litt slitte, men Bergen var praktfull\\! Terningkast 5\n\n\n\n  \n**Lego studios**  \nFiredimensjonal film p\u00e5 15 minutter der spyd og sm\u00e5kryp kommer ut i salen, sammen med sn\u00f8 og vind.\n\n\n\n  \n**Dragen**  \nBerg-og-dalbane. Begynner forsiktig inne i et slott med mange legomodeller \u00e5 kikke p\u00e5. Skyter deretter fart og tar en kjapp runde.\n\nPappa: Hadde ikke ventet den br\u00e5 svingen, det var nesten litt skummelt\\! Terningkast 4\n\n\n\n  \n**Extreme Racers**  \nBerg-og-dalbane. Sm\u00e5 bilvogner aksellererer og snor seg i h\u00f8y hastighet.\n\nMathias: Wow\\! Denne er best s\u00e5 langt, den g\u00e5r kjempefort\\! Terningkast 5  \nPappa: Hvorfor m\u00e5tte jeg spise to p\u00f8lser f\u00f8r vi tok denne? Terningkast 4\n\n\n\n  \n**Fyrt\u00e5rnet**  \nSett deg i stolen og heis deg opp i t\u00e5rnet ved \u00e5 dra i tauet. Motoren hjelper deg.\n\nMathias: Kom ganske h\u00f8yt opp egentlig, men pappa - du er for tung. Terningkast 2  \nPappa: OK, denne passer nok best for de minste.\n\n\n\n  \n**K\u00e5lorm**  \nKarusell som g\u00e5r rundt og rundt i h\u00f8y hastighet.\n\nMathias: Kul denne, g\u00e5r veldig fort, jeg tror jeg tar den \u00e9n gang til. Terningkast 4  \nPappa: Nei, vognene var alt for lave, jeg f\u00e5r vondt i siden, og jeg ble nesten litt kvalm. Terningkast 2.\n\n\n\n  \n**Lego Canoe**  \nEn tur p\u00e5 elven med ville dyr p\u00e5 elvekanten. Til slutt b\u00e6rer det utfor fossen.\n\nMathias: Ohoi\\! Denne var i hvert fall g\u00f8y\\! Terningkast 5  \nPappa: G\u00f8y helt til fossen. Ser ikke noe morsomt i \u00e5 bli v\u00e5t s\u00e5 tidlig i mai. Terningkast 3\n\n\n\n  \n**Legoldmine**  \nVask gull i elven, og f\u00e5 gullet st\u00f8pt om til en gullmedalje etterp\u00e5.\n\nMathias: Det var litt for lett \u00e5 finne gull, og gullmedaljen skulle vel ha v\u00e6rt varm n\u00e5r den kom rett fra st\u00f8pejernet? Men medaljen var fin. Terningkast 4\n\n\n\n  \n**LEGOsafari**  \nEn rundtur i legotog med mange ville legodyr i skogene.\n\n**Minetog**  \nTa et minitog inn i gruvene, og pass\u00e9r det kjente presidentmonumentet i Mount Rushmore.\n\n\n\n  \n**Piratb\u00e5de**  \nSett deg i b\u00e5ten og bli med p\u00e5 en tur inn i sj\u00f8r\u00f8verhulen.\n\nMathias: Det var litt g\u00f8y inni fjellet, kule legomodeller. Terningkast 4  \nPappa: Fin tur, n\u00e5 trengte jeg \u00e5 hvile bena litt. Terningkast 4\n\n\n\n  \n**Piratkarusell**  \nSett deg i kurven og bli slengt hit og dit, rundt og rundt.\n\nMathias: Liker vanlige \"kopper\" bedre. Det gikk ikke s\u00e5 veldig fort her. Terningkast 3  \nPappa: Kilte litt i magen, gjorde det. Det holder til terningkast 4.\n\n\n\n  \n**Vikings River Splash**  \nRafting i kontrollerte former\n\nVurdering  \nMathias: Denne var r\u00e5kul. Kiler i magen. En ren terningkast 5 fra meg\\!  \nPappa: Joda, dette var moro. Ble litt v\u00e5t, men holder til terningkast 5.\n\n\n\n  \n**Duplo fly**  \nKlassisk flykarusell for de minste med opp og ned-stikke.\n\nVurdering  \nMathias. Denne tok jeg tidlig, og da var den g\u00f8y. Men til slutt var det mange som var bedre. S\u00e5 jeg gir den terningkast 2\n\n### Konklusjon\n\nPappa: En og en halv dag i Legoland er over, og det har v\u00e6rt trivelig for b\u00e5de far og s\u00f8nn. Dette er en familiepark i ordets rette forstand, og det b\u00e6rer ogs\u00e5 de fleste aktivitetene preg av. Det er noe \"snilt\" over det aller meste i Legoland, og noen ganger \u00f8nsket nok ni\u00e5ringen at det var litt mer action i forlystelsene.\n\nMathias: Det var g\u00f8y \u00e5 v\u00e6re i Legoland, men det er nok litt mer barnepark enn Tivoli i K\u00f8benhavn. Jeg tror det er g\u00f8yest for dem som er \u00e5tte \u00e5r og enda mindre, jeg som er ni \u00e5r synes at det var litt flere g\u00f8ye ting \u00e5 kj\u00f8re i Tivoli enn i K\u00f8benhavn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18fe8397-495e-46c6-a35f-e4b22bcf0db4"}
+{"url": "http://docplayer.me/2822260-Boligsosial-handlingsplan-for-bronnoy-kommune-2012-2015-trygghet-trivsel-utvikling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00538-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:23:50Z", "text": "\n\n3 1. Innledning R\u00e5dmannen i Br\u00f8nn\u00f8y bestemte i m\u00f8te at boligsosial handlingsplan for Br\u00f8nn\u00f8y for \u00e5rene skal rulleres/fornyes. I denne forbindelse ble det oppnevnt en styringsgruppe og nedsatt en tverrfaglig prosjektgruppe som fikk i oppgave \u00e5 utarbeide et forslag til en slik plan. Arbeidet med planen ble fastsatt gjennomf\u00f8rt h\u00f8sten Styringsgruppen har best\u00e5tt av: R\u00e5dmann Anne-Bj\u00f8rg Aspheim Virksomhetsleder VO9 Aud Helene Dragland Virksomhetsleder VO6 Didrik Mortensen Leder Nav Br\u00f8nn\u00f8y Jomar Hesimark Prosjektgruppen har best\u00e5tt av: Gunvald Eilertsen, Plan og utviklingsavdelingen Arnt St\u00e5le S\u00e6thre, Eiendomsavdelingen Solvor Nicolaisen, NAV Per Martin Orvik, VO 9 Irene Wik Johansen, VO 8 Magne Pettersen, VO 6 (prosjektleder) Prosjektgruppen har hatt \u00e5tte m\u00f8ter, og styringsgruppen har hatt tre m\u00f8ter. I forbindelse med planarbeidet ble det arrangert et \u00e5pent m\u00f8te om sosial boligbygging der representanter fra anleggs- og byggen\u00e6ringen var spesielt invitert. Da kommunen utarbeidet sin f\u00f8rste boligsosiale handlingsplan, ble det gjennomf\u00f8rt et omfattende kartleggingsarbeid/registering etter en metode utarbeidet av Husbanken (se p. 5.1.). I forbindelse med denne fornyingen/rulleringen er det ikke gjennomf\u00f8rt noe nytt registreringsarbeid. Situasjonen og utfordringene er imidlertid beskrevet med bakgrunn i den kjennskap de ulike fagtjenester har til situasjonen. M\u00e5lgruppen: Planens m\u00e5lgruppe er prim\u00e6rt de vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet. Imidlertid har prosjektgruppen valgt \u00e5 ha et noe videre perspektiv og har derfor inkludert personer som \u00f8nsker \u00e5 flytte til og bosette seg i v\u00e5r kommune. 1.1 Leseveiledning Handlingsplanen er et politisk dokument som skal behandles i kommunestyre. Planen er bygd opp slik at planens operative del med m\u00e5l og tiltak kommer f\u00f8rst. Kapitel 2 er dermed planens viktigste del som skal behandles politisk. 3\n\n\n\n4 1.2 Sammendrag Br\u00f8nn\u00f8y kommune er en kommune i vekst, noe som blant annet skyldes en jevn tilflytting. Selv om det har v\u00e6rt en betydelig byggeaktivitet i de siste ti \u00e5rene, har en del av v\u00e5re innbyggere problemer med \u00e5 skaffe eller beholde en egnet bolig. \u00c5rsaken til boligproblemet er sammensatt, og \u00f8konomi er ofte en viktig faktor. De mest vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet er personer med vansker knyttet til rus/psykiatri/sosiale vansker (sammensatte vansker). Disse har problemer med \u00e5 skaffe seg bolig og trenger ogs\u00e5 i mange tilfeller tett oppf\u00f8lging for \u00e5 klare \u00e5 beholde boligen. I tillegg mangler en del eldre og personer med funksjonshemninger en tilfredsstillende bolig med oppf\u00f8lging/bistand. En del unge i etableringsfasen og innflyttere har ogs\u00e5 problemer med \u00e5 skaffe egnet bolig i v\u00e5r kommune. Dette har sammenheng med at spesielt innflyttere \u00f8nsker \u00e5 bo sentralt n\u00e6rt arbeidsplass og tjenestetilbud, og at det finnes f\u00e5 leiligheter til leie til en n\u00f8ktern pris. Kommunens vedtak om \u00e5 bosette flyktninger i \u00e5rene framover, medf\u00f8rer et behov for 18 nye/tilgjengelige boliger pr. \u00e5r. Boligbehovet i planperioden er ansl\u00e5tt til ca. 159 boliger hvorav 50 b\u00f8r skaffes allerede i Dette er inkludert omsorgsboliger og boliger til mennesker med psykiske lidelser. (tabell side 24) N\u00e5r det gjelder disse gruppene, er imidlertid deres behov ogs\u00e5 ivaretatt i kommunens omsorgsplan og psykiatriplan. Anskaffelse av slike boliger er derfor ikke tatt med i tiltaksplanen. Hvis kommunen skal sikre alle innbyggere en tilfredsstillende bosituasjon, m\u00e5 kommunen utvikle en mer variert boligstruktur der en st\u00f8rre del av boligmassen er tilpasset vanskeligstilte. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re behov for flere sentrumsn\u00e6re boliger, noe som er en utfordring da det er lite ledig tomteareal til boligform\u00e5l i sentrum. Kommunen er avhengig av et tett samarbeid med de private akt\u00f8rene for \u00e5 l\u00f8se utfordringene p\u00e5 boligmarkedet. I tillegg m\u00e5 kommunen utnytte egne utleieboliger mer m\u00e5lrettet for \u00e5 sikre boligbehovet for de mest vanskeligstilte, samt leie inn boliger ved behov. Kommunen b\u00f8r ogs\u00e5 erverve boliger til bosetting av flyktninger og til andre vanskeligstilte grupper. Kommunen har i de senere \u00e5r ikke utnyttet Husbankens virkemidler p\u00e5 boligmarkedet i tilstrekkelig grad. Skal kommunen lykkes med det boligsosiale arbeidet, er det av avgj\u00f8rende betydning at kommunen satser p\u00e5 et h\u00f8yt opptak av startl\u00e5n, noe som ogs\u00e5 utl\u00f8ser utbetaling av boligtilskudd. Slik kan mange \u00f8konomisk vanskeligstilte f\u00e5 mulighet til \u00e5 skaffe og beholde egen bolig. En forutsetning her er rask saksbehandling av startl\u00e5n og boligtilskudd og et godt samarbeid med finansn\u00e6ringen. 4\n\n.\")\n\n5 Det er behov for bedre samordning og koordinering av kommunens boligoppgaver. De \u00f8konomiske virkemidlene b\u00f8r samles i Sosialtjenesten i NAV, mens kommunens eiendomsavdeling b\u00f8r ha et helhetlig ansvar for kommunens boligforvaltning. I tillegg b\u00f8r kommunen etablere et boligforum som behandler s\u00f8knader om kommunale utleieboliger. Oppf\u00f8lging av leietakere i kommunale og kommunalt innleide boliger, b\u00f8r ogs\u00e5 bli satt i system og standardisert. Vanskeligstilte som trenger tett faglig oppf\u00f8lging fra hjelpeapparatet for \u00e5 kunne bo i egen bolig, m\u00e5 ogs\u00e5 sikres et faglig godt tilbud. Ogs\u00e5 her kan tilbudet blir bedre koordinert. For \u00e5 sikre at boligsosial handlingsplan skal bli fulgt opp i planperioden, b\u00f8r ansvaret for slik oppf\u00f8lging plasseres tydelig. Kommunen b\u00f8r derfor opprette en funksjon som koordinator/ fagansvarlig for det boligsosiale arbeidet. Denne m\u00e5 f\u00e5 ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp boligsosial handlingsplan og for saksbehandling i boligsosiale saker til administrativ og politisk behandling. 1.3 Planens m\u00e5l 1 Skaffe rimelige og n\u00f8kterne boliger til vanskeligstilte 2 Utvikle en mer variert boligstruktur 3 Etablere en hensiktsmessig organisering av boligsosiale oppgaver 5\n\n\n\n6 2 Boligsosial handlingsplan M\u00e5l 1 Skaffe rimelige og n\u00f8kterne boliger til vanskeligstilte Tiltak 1 Utnytting av Husbankens virkemiddelordning. Tiltaksm\u00e5l Organisasjon: Avlaste kommunens \u00f8konomiske pliktytelser for de mest hjelpetrengende. Bruker: Viktig bidrag til at vanskeligstilte klarer \u00e5 skaffe seg et tilfredsstillende botilbud/ egen bolig. Beskrivelse Det satses p\u00e5 et h\u00f8yt \u00e5rlig opptak av startl\u00e5n i Husbanken (per d.d. er behovet ca. 10 millioner). Dette utl\u00f8ser ekstra tilskuddsmidler som kan tildeles de mest vanskeligstilte for fullfinansiering av egen bolig. L\u00e5neordningen evalueres \u00e5rlig i forhold effekt og omkostninger. R\u00e5dmannen vurderer l\u00f8pende hvorvidt det b\u00f8r fremmes sak om avsetting av inntil 20 % til evt. tap. Tidsplan \u00c5rlig Ansvar \u00d8konomiavdelingen, VO 9 Finansiering/Kostnad Innenfor eksisterende \u00f8konomiske rammer Henvisning og Tiltak 2 Samarbeid med finansn\u00e6ringen Tiltaksm\u00e5l Organisasjon: \u00d8kt kompetanse og mer effektiv samhandling ved boligfinansiering. Bruker: Sikre gunstigst mulig boligfinansiering og muligheter til \u00e5 delta i budrunder. Beskrivelse Det etableres et formelt samarbeid mellom kommunen og lokale finansinstitusjoner for samordning av \u00f8konomiske virkemidler og prosedyrer ved huskj\u00f8p og bygging for vanskeligstilte grupper. Rask behandling av startl\u00e5n og boligtilskudd er en viktig del av dette. Tidsplan Oppstart 1.halv\u00e5r 2012 og deretter halv\u00e5rlige info- og Ansvar R\u00e5dmannen samordningsm\u00f8ter. Finansiering/Kostnad Innenfor eksisterende \u00f8konomiske rammer Henvisning 6.2 og Tiltak 3 Tiltaksm\u00e5l Beskrivelse Samarbeid med akt\u00f8rer p\u00e5 utleiemarkedet Organisasjon: Bidra til at det private utleiemarkedet utvikler tilbud som er tilpasset kommunens behov. Bruker: Tilgang til bolig tilpasset eget behov og \u00f8konomisk handlingsrom. Etablere et forutsigbart samarbeid med utbyggere og utleieakt\u00f8rer for gjensidig informasjon om tilbud og behov p\u00e5 boligmarkedet. Ordin\u00e6rt leieforhold eller samspill\u00f8sning der kommunen inng\u00e5r langtidsleie i deler av utbyggingsprosjekt. Tidsplan Kontinuerlig i planperioden. Ansvar Eiendomsavdelingen Finansiering/Kostnad Innenfor eksisterende \u00f8konomiske rammer Henvisning Tiltak 4 Tiltaksm\u00e5l Erverv av boliger ved kj\u00f8p, bygging eller som samspill\u00f8sninger. Organisasjon: Sikre at kommunen har tilgjengelige boliger til vedtatt bosetting av flyktninger og andre h\u00f8yt prioriterte boligbehov. Bruker: Klargjorte boliger ved bosetting av flyktninger og for andre vanskeligstilte med boligbehov 6\n\n. Dette utl\u00f8ser ekstra tilskuddsmidler som kan tildeles de mest vanskeligstilte for fullfinansiering av egen bolig. L\u00e5neordningen evalueres \u00e5rlig i forhold effekt og omkostninger.\")\n\n\n11 3. Bakgrunn for planarbeidet Et overordnet m\u00e5l i norsk boligpolitikk er at alle skal disponere en god bolig i et godt bomilj\u00f8. Stortinget behandlet boligpolitikken i sin fulle bredde i 1989, jf. Stortingsmelding nr 34 (88-89) Boligpolitikken i 90 \u00e5rene. Boligpolitiske problemstillinger var hovedfokus i Stortingsmelding nr 49 (97-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte I sistnevnte melding blir kommunene oppfordret til \u00e5 utarbeide boligsosiale handlingsplaner for \u00e5 kartlegge og ivareta boligbehovene for de vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet. Oppfordringen f\u00f8lges opp i Stortingsmelding nr 50 (98.99) Utjamningsmeldinga, Om fordeling av inntekt og levevilk\u00e5r i Noreg. Br\u00f8nn\u00f8y kommune vedtok en boligsosial handlingsplan i juni Planen gjaldt for perioden Kommunestyret vedtok at planen skulle rulleres midt i planperioden. Dette ble imidlertid ikke fulgt opp. I september 2011 besluttet r\u00e5dmannen at det skulle gjennomf\u00f8res en fornying/rullering av boligsosial handlingsplan. 3.1 Hvorfor boligsosial handlingsplan? Boligsituasjonen for de aller fleste i Norge er god, og slik er det ogs\u00e5 i Br\u00f8nn\u00f8y kommune. Sv\u00e6rt mange bor i romslige boliger med h\u00f8g standard, og de fleste eier egen bolig. De fleste bor ogs\u00e5 i trygge n\u00e6romr\u00e5der. Men noen faller utenfor, har mindre gode boforhold og st\u00f8rre problemer med \u00e5 skaffe eller beholde boligen enn andre. De boligpolitiske utfordringene er spesielt relatert til disse vanskeligstilte gruppene p\u00e5 boligmarkedet. Kommunen har en sentral rolle i boligpolitikken. Strategier og tiltak for \u00e5 m\u00f8te utfordringene i forhold til de vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet, m\u00e5 tilpasses situasjonen i den enkelte kommune. Videre vil godt boligsosialt arbeid gi god \u00f8konomi, jfr. Stortingsmelding 47/2009 og Rom for alle. Hensikten med dette planarbeidet er at kommunen gjennom \u00e5 kartlegge og beskrive behov og ressurser, skal f\u00e5 et grunnlag for \u00e5 fastsette m\u00e5l, strategier og tiltak for den lokale boligpolitikken.\n\n\n\n12 3.2 Rollefordeling i boligpolitikken B\u00e5de stat, kommune og private akt\u00f8rer har ansvar i boligpolitikken. Rollefordelingen kan skisseres som f\u00f8lger: Staten: Legger til rette for lokale l\u00f8sninger Fastsetter lover og rammebetingelser Tilbyr gunstige finansierings- og st\u00f8tteordninger Stimulerer til forskning og informasjon Kommunene: Legger til rette for lokale l\u00f8sninger Legger til rette for bygging av nye boliger og utvikling og fornyelse av boliger og boligomr\u00e5der. Kommunen v. NAV: Ansvar for medvirkning til \u00e5 skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser p\u00e5 boligmarkedet. Plikt til \u00e5 skaffe midlertidig husv\u00e6re for de som ikke klarer det selv. Private akt\u00f8rer, herunder boligsamvirket: St\u00e5r for prosjektering og oppf\u00f8lging av nye boliger. Forvalte vedlikeholder og utbedrer store deler av boligmassen. 3.3 Lovgrunnlag Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og Lov om kommunale helse- og sosiale tjenester regulerer kommunens plikt til \u00e5 bist\u00e5 vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet. Sosialtjenestelovenes form\u00e5l er i stor grad sammenfallende og skal fremme \u00f8konomisk og sosial trygghet, bedre levek\u00e5r for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Videre er form\u00e5let med lovene \u00e5 bidra til at den enkelte f\u00e5r mulighet til \u00e5 leve og bo selvstendig og til \u00e5 ha en aktiv og meningsfylt tilv\u00e6relse i fellesskap med andre. Kommunens boligpolitiske ansvar omfatter i utgangspunktet alle som kommer i en situasjon der de selv ikke evner \u00e5 skaffe seg akseptable boforhold. Det er spesielt tre bestemmelser som regulerer kommunens ansvar: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-7. Boliger til vanskeligstilte. Kommunen skal medvirke til \u00e5 skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser p\u00e5 boligmarkedet, herunder boliger med s\u00e6rlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det p\u00e5 grunn av alder, funksjonshemning eller av andre \u00e5rsaker. Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen 15. Boliger til vanskeligstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til \u00e5 skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser p\u00e5 boligmarkedet. 12\n\n\n\n13 Husstander som faller inn under disse bestemmelsene er de som p\u00e5 grunn av funksjonshemming, h\u00f8y alder eller andre problemer har vanskelig for \u00e5 skaffe seg en egnet bolig. Det er likevel ingen forutsetning at kommunen skal eie eller leie ut en boligmasse til disse gruppene. Kommunen kan for eksempel oppfylle sitt medvirkningsansvar ved \u00e5 reservere tomter for boliger til vanskestilte eller stille vilk\u00e5r for salg av tomter til enkeltpersoner, firmaer eller borettslag. Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen 27. Midlertidig botilbud Kommunen er forpliktet til \u00e5 finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Her p\u00e5legges kommunen gjennom NAV en plikt til \u00e5 finne et midlertidig husv\u00e6re for dem som ikke klarer dette selv. Bestemmelsen er ment \u00e5 omfatte de som av ulike \u00e5rsaker har et akutt behov for tak over hodet, for eksempel ved utkastelse, familie- eller samlivsbrudd. Et midlertidig botilbud er ikke ment \u00e5 vare over tid, men skal avhjelpe akutt bostedsl\u00f8shet. Med akutt bostedsl\u00f8shet menes at tjenestemottaker ikke har et sted og sove. Fra og med sl\u00e5s kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og lov om fylkeskommuners oppgaver sammen til en ny felles lov om helse og omsorgstjenester. I den nye loven videref\u00f8res kommunens plikter i all hovedsak, men pliktene utformes mer overordnet og profesjonsn\u00f8ytrale. Videre oppheves skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester. I stedet foresl\u00e5s en felles helse- og omsorgstjeneste med felles regelverk, herunder felles klage og tilsynsinstans. 3.4 Planoppn\u00e5else/gjennomf\u00f8rte tiltak jfr. Boligsosial handlingsplan fra 2002 I boligsosial handlingsplan for perioden ble det identifisert fire hovedutfordringer. Videre ble det utarbeidet en handlingsplan med totalt 20 tiltak. De kostnadskrevende tiltakene (fire i alt) ble det forutsatt at skulle innarbeides i kommunens \u00f8konomiplan noe som ikke skjedde. Planens totale kostnadsramme var for hele fem\u00e5rs perioden p\u00e5 Ved gjennomg\u00e5else av tiltaksplanen for perioden registreres det at sv\u00e6rt f\u00e5 tiltak er helt gjennomf\u00f8rt. Manglende iverksettelse gjelder ogs\u00e5 tiltak som ikke krevde \u00f8konomiske ressurser, noe som kan tyde p\u00e5 at planen ikke har blitt innarbeidet i organisasjonen i tilstrekkelig grad. \u00c5rsaken kan delvis v\u00e6re skifte i ledelse og omorganisering. Dette b\u00f8r sikres p\u00e5 en bedre m\u00e5te i foreliggende planprosess gjennom implementering av planen i kommunens \u00e5rs- og langtidsplaner samt konkret forslag til hvilket virksomhetsomr\u00e5de som har oppf\u00f8lgingsansvar. 13\n\n\n\n \u00f8kt med 254 personer noe om utgj\u00f8r en \u00f8kning p\u00e5 2 %.\")\n\n15 4.2 Boligutviklingen Boligmassen i Br\u00f8nn\u00f8y best\u00e5r av ca 3000 boliger. Boligene er hovedsakelig privateid. Det finnes 74 borettlagsleiligheter i kommunen (fordelt p\u00e5 40 bygninger). Av disse eier kommunen 10. Ca 80 % av alle boliger i v\u00e5r kommune er eneboliger. Resterende boligmasse best\u00e5r hovedsakelig av rekkehus. (kilde SSB) Tabellen nedenfor viser byggeaktiviteten de siste ti \u00e5rene. Antall Boligstatistikk Bygg Boenheter \u00c5r 4.3 Boligomr\u00e5der Det er relativt god tilgang p\u00e5 byggeklare tomter i sentrale deler av kommunen. For tiden er tre boligfelt under utbygging i tillegg til boligblokkene p\u00e5 Havnesenteret i Br\u00f8nn\u00f8ysund. Disse boligomr\u00e5dene inneholder fortsatt til sammen tomter for ca. 200 boliger. Kl\u00f8vermarka i Salhus/Mosheimomr\u00e5det er det st\u00f8rste feltet. Her legges det til rette for bygging av eneboliger, terassehus, blokk og stortomter for om lag 120 boliger. I tillegg er det tilrettelagt for eneboliger og rekkehus (ca. 40 boliger) i Salhusmarka Nord. P\u00e5 Nordhus/Klubb\u00f8ya finnes det tomter for ca. 30 boliger (eneboliger og stortomter). I tillegg til disse boligfeltene som er under utbygging, er det regulert nye boligomr\u00e5der Salhus/Mosheim/Sletaunet og Nordhus/Toft med til sammen ca. 225 boenheter. Det generelle hovedtrekket er dermed at hovedtyngden av boligbyggingen i Br\u00f8nn\u00f8ysund skjer stadig lenger unna sentrum. Den direkte \u00e5rsaken til dette er at det p\u00e5 Br\u00f8nn\u00f8ysundhalv\u00f8ya ikke lenger er tilgjengelig areal som i plansammenheng er satt av til boligbygging. Unntaket herfra er Nord\u00f8yanfeltet og Havnesenteret. I Br\u00f8nn\u00f8ysund sentrum er det mangel p\u00e5 tomter til bygging av eneboliger og til mer konsentrert bebyggelse (rekkehus /boligblokker m.v.). Ettersp\u00f8rsel og prisniv\u00e5 indikerer at det er underskudd p\u00e5 15\n\n\n\n16 denne type tilbud. Mulighetene som ligger i fortetting og sanering vil ikke gi tilstrekkelige bidrag til \u00e5 dekke ettersp\u00f8rselen. Br\u00f8nn\u00f8y kommune er heller ikke eier av sentralt beliggende st\u00f8rre areal som kan vurderes omdisponert til boligform\u00e5l i Br\u00f8nn\u00f8ysundomr\u00e5det. Eiendommene i Svarthopen, Valen og p\u00e5 Salhus ( Salhus alle og Svingen) kan likevel utgj\u00f8re er visst potensiale. Opplysningsvesenets Fond er ellers grunneier i byomr\u00e5det der private ikke eier. I Hommelst\u00f8 er det mange ledige tomter, men liten byggeaktivitet. 4.4 Boligpriser Det har som kjent over tid v\u00e6rt en langt sterkere prisstigning p\u00e5 boliger enn det alminnelig prisstigning skulle tilsi. I f\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5 steg omsetningsprisen for boliger i perioden med 63 % i Nordland, mens den steg med 68 % i Br\u00f8nn\u00f8y. Prisen p\u00e5 nye eneboliger steg i samme periode med 70 % i Nordland, mens den steg med 67 % for hele landet. Fra 2009 til 2010 steg boligprisene i Nordland med 13 %, mens stigningen var p\u00e5 5 % for hele landet. Konsumprisindeksen steg med 15 % i perioden , og byggekostnadsindeksen steg samtidig med 33 %. Prisutviklingen i Br\u00f8nn\u00f8y reflekterer en situasjon som gjelder hele landet, og som forsterkes ytterligere i by - og vekstomr\u00e5der. Lokalt er det ellers slik at prisniv\u00e5et p\u00e5 boligomsetning er markert h\u00f8yere i Br\u00f8nn\u00f8ysundomr\u00e5det enn distriktene utenom, og n\u00e6rhet til sentrum virker naturlig nok prisdrivende. H\u00f8y og stigende pris p\u00e5 omsetning og leie, skyldes at ettersp\u00f8rselen er st\u00f8rre enn det som tilbys i markedet. Mye av tomtearealene i Br\u00f8nn\u00f8ysund og n\u00e6rmeste omegn eies av Opplysningsvesnets fond. Fondet har n\u00e5 g\u00e5tt over til markedsverdi ved innl\u00f8sning av festede tomter. Det er naturlig \u00e5 anta at prisniv\u00e5et p\u00e5 boliger p\u00e5virkes av dette. 5. De vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet Vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til \u00e5 skaffe seg og /eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon p\u00e5 egen h\u00e5nd. Disse mangler bolig, har en lite egnet bolig eller har problemer med \u00e5 beholde boligen. For noen vil en tilfredsstillende bosituasjon v\u00e6re et botilbud med hjelpe- og vernetiltak. Problemene med \u00e5 skaffe eller beholde egnet bolig, kan ha sammenheng med \u00f8konomisk, sosiale eller helsemessige forhold og er ofte sammensatt. Hvilke grupper som er vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet vil variere fra kommune til kommune, og vil ha sammenheng med forhold som bl.a. boligpriser, inntektsniv\u00e5 til ulike befolknings- grupper, befolkningens sammensetting og generelle boforhold i kommunen. 16\n\n\n\n17 5.1 Kartlegging 2001 Som en del av arbeidet med \u00e5 utarbeide kommunens f\u00f8rste boligsosiale handlingsplan, ble det v\u00e5ren 2001 gjennomf\u00f8rt en kartlegging av de vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet i Br\u00f8nn\u00f8y. Kartleggingsmetoden var tilrettelagt fra Husbanken for bruk i alle kommuner, og innebar en kartlegging av personer som har v\u00e6rt i kontakt med kommunens tjenester de siste seks m\u00e5neder. Kartleggingen ga et \u00f8yeblikksbilde av situasjonen, og ga kommunen et nyttig tallmateriale som synliggjorde vanskeligstiltes boligbehov. Kartleggingen i 2001 viste at Br\u00f8nn\u00f8y kommune hadde 111 husstander som var vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet. Dette utgjorde 1,5 % av kommunens innbyggere. Sammenlignet med landsgjennomsnittet og en del nabokommuner som gjennomf\u00f8rte tilsvarende kartlegging i samme periode, var dette et h\u00f8gt tall. Kartleggingen i 2001 viste at: de aller fleste vanskeligstilte var enslige kvinner eller menn en del personer bodde hos venner eller familie fordi de manglet egen bolig mange unge funksjonshemmede manglet egen bolig \u00e5rsakene til boligproblemene varierte og var ofte sammensatt (se tabell under) i ca 50 % av tilfellene hadde den vanskeligstilte en funksjonshemning Kartlegging 2001 hoved\u00e5rsaker til boligproblemene i Br\u00f8nn\u00f8y kommune \u00f8konomisk vanskeligstilte flyktninger fysisk funksjonshemmet psykisk utviklingshemmet annen funksjonshemning rus,psykiatri og sosiale vasker 0 1 Av de 111 kartlagte vanskeligstilte hadde ca. 80 % behov for ny bolig mens ca. 20 % kunne fortsette \u00e5 bo der de bodde med n\u00f8dvendig tiltak som fysisk tilpasning eller oppf\u00f8lging fra hjelpeapparatet. 17\n\n\n\n18 5.2 Situasjonsbeskrivelse 2011 behov og utfordringer I Br\u00f8nn\u00f8y kommune finner vi ogs\u00e5 i 2011 vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet innenfor mange ulike grupper. Nedenfor gj\u00f8r vi rede for bildet med utgangspunkt i kunnskap som kommunens hjelpeapparat sitter inne med Personer med nedsatt funksjonsevne De vanskeligstilte i denne gruppen er personer med nedsatt funksjonsevne av ulike art. Her finnes personer med nedsatt fysisk funksjonsevne, nedsatt psykisk funksjonsevne, kombinasjoner av begge og personer med annen nedsatt funksjonsevne. Kartleggingen som ble gjennomf\u00f8rt i 2001, viste at mange i denne gruppen manglet bolig eller hadde en lite egnet bolig (58 personer). Situasjonen i dag er at det fortsatt er en del funksjonshemmede som ikke har egen bolig eller som har en lite egnet bolig, men situasjonen er noe bedre enn i Kommunen kjenner til at \u00e5tte voksne funksjonshemmede med behov for bistand bor heime hos sine foreldre, og at noen av disse har behov for \u00e5 flytte i egen bolig s\u00e5 snart som mulig. Videre kjenner vi til at ca. 10 barn/ungdommer i alderen 4 16 \u00e5r vil ha behov for en tilrettelagt bolig p\u00e5 sikt. Gruppen personer med nedsatt psykisk funksjonsevne er fortsatt stor i Br\u00f8nn\u00f8y. Etter hvert som disse blir eldre, vil hjelpebehov i mange tilfeller bli st\u00f8rre. For noen i denne gruppen som i dag bor i alene, vil det v\u00e6re en fordel \u00e5 bo i en samlokalisert bolig med st\u00f8rre mulighet for fellesskap og jevnlig tilsyn ved behov Eldre Kommunen kjenner til at noen eldre bor i lite egnede boliger, gamle og ofte lite tilrettelagte leiligheter/hus; ogs\u00e5 med d\u00e5rlig standard. Enkelte bor langt unna n\u00e6rmeste sentrum, og det kan bli utfordringer i forhold til tilgjengelighet av tjenester. Enkelte av disse eldre har behov for omsorgsbolig med ulik grad av tilrettelegging og bemanning, mens andre trenger en mer lettvint bolig med livsl\u00f8psstandard. For sistnevnte gruppe kan det for noen v\u00e6re \u00f8konomi som er \u00e5rsak til at en ikke klarer \u00e5 skaffe seg tilfredsstillende bolig p\u00e5 egen h\u00e5nd; spesielt minstepensjonister uten egenkapital/formue. Pr. oktober 2011 har kommunen totalt 25 s\u00f8knader om omsorgsbolig. 19 av s\u00f8knadene gjelder bolig med bemanning deler av d\u00f8gnet (Hestvadet). Fire av s\u00f8kerne bor i dag i omsorgsbolig, men har behov for botilbud med bemanning st\u00f8rre deler av d\u00f8gnet. Gjennomsnittalderen p\u00e5 s\u00f8kere av disse omsorgsboligene er 85 \u00e5r +. 18\n\n\n\n19 5.2.3 Personer med vansker knyttet til rus og/eller psykiatri NAV mottar med jevne mellomrom henvendelser fra personer med vansker knyttet til rus og/eller psykiatri om bistand til \u00e5 skaffe bolig. Ca. halvparten av alle s\u00f8knadene NAV mottok i 2010 om hjelp til \u00e5 skaffe bolig, var fra denne gruppen (8 av totalt 17). Da Br\u00f8nn\u00f8y kommune kartla vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet i 2001, var det i denne gruppen man fant flest vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet. Inntrykket er at personer med rusproblemer eller psykiske vansker fortsatt er en gruppe der mange har problemer med \u00e5 skaffe eller beholde en tilfredsstillende bolig. Br\u00f8nn\u00f8y kommune omorganiserte tjenestetilbudet til en rus og psykisk helsetjeneste fom For tiden er det 120 innbyggere som benytter tilbud fra denne tjenesten. Hovedutfordringen er psykiske lidelser mens ca 10 % har problemer med hovedvekt p\u00e5 tunge rusutfordringer. Tendensen innenfor rus er \u00f8kende. Vi g\u00e5r ogs\u00e5 ut fra at det eksisterer m\u00f8rketall i forhold til rus, uten at vi kan identifisere disse. Utfordringen til de fleste i denne gruppen er at de har lave inntekter da f\u00e5 er i heltidsstillinger. De fleste leier bolig, mens en liten del eier sin egen bolig. Gjeldende psykiatriplan fastsl\u00e5r at det er behov for flere tilrettelagte kommunale boliger for psykisk syke. Det er behov for en differensiert boligmasse som tar hensyn til ulike behov. De fleste greier seg selv i egen eid eller leid bolig. For andre er det n\u00f8dvendig med oppf\u00f8lging p\u00e5 dag og kveld. For enkelte b\u00f8r det vurderes mer oppf\u00f8lging og tilsyn. Personer som har psykiske lidelser med alvorlige tilleggslidelser som rus trenger egne tilpassede boliger. Kommunale utleieboliger anbefales ikke som permanent bosted for vanskeligstilte. Kommunene oppfordres til \u00e5 legge til rette for en boligkarriere hvor m\u00e5let er \u00e5 bli mest mulig selvhjulpen i egen eid bolig Flyktninger i introduksjons- og kvalifiseringsfasen Br\u00f8nn\u00f8y kommune har pr bosatte flyktninger i fem\u00e5rsperioden (introduksjonsfasen). Disse er fordelt p\u00e5 51 hustander. 17 husstander bor i kommunal bolig, og resten har boliger p\u00e5 det private boligmarkedet. Flyktningtjenesten har kjennskap til at 22 flyktninger har en utilfredsstillende bosituasjon. Disse har behov for mer tilpassede leiligheter i forhold til \u00e5 bo alene, st\u00f8rrelse, beliggenhet, pris og barnevennlighet. Kommunestyre har vedtatt at kommunen skal bosette opp til 24 flyktninger pr. \u00e5r i perioden fram til Dette tilsier et behov for nye/tilgjengelige boliger pr. \u00e5r. Kommunen har i de siste \u00e5rene hatt problemer med \u00e5 iverksette kommunestyrets vedtak om bosetting av flyktninger pga. at kommunen ikke har hatt boliger til dette form\u00e5let. Det har og v\u00e6rt sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 leid boliger p\u00e5 det private boligmarkedet. Videre vil kommunen sterkt bidra til et \u00f8kt prispress p\u00e5 leiemarkedet hvis 19\n\n\n\n20 de fleste boligene skal innleies herfra. Flyktningtjenesten opplever ofte vansker med \u00e5 komme i betraktning ved tildeling av kommunale boliger. I tillegg erfarer tjenesten at kommunale boliger som blir ledig ved at bosatt flyktning flytter ut, blir omdisponert til andre form\u00e5l \u00d8konomisk eller sosialt vanskeligstilte NAV Br\u00f8nn\u00f8y registrerer at en del personer har problemer med \u00e5 skaffe seg eller beholde en egnet bolig pga. av \u00f8konomiske eller sosiale \u00e5rsaker. Dette er bl.a. aleneforeldre etter samlivsbrudd, unge i etableringsfasen, f\u00f8rstegangsetablerere som sliter med \u00e5 kunne flytte ut hjemmefra grunnet h\u00f8ge boligpriser og egen svak \u00f8konomi og personer med en inntekt. I tillegg finner vi i denne gruppen en del personer med flyktningbakgrunn som har bodd s\u00e5 lenge i kommunen at de ikke har s\u00e6rskilt oppf\u00f8lging fra kommunens flyktningtjeneste (ferdig med introduksjonsprogrammet). NAV m\u00f8ter disse vanskeligstilte i forbindelse med at de henvender seg for \u00e5 f\u00e5 bistand til \u00e5 skaffe midlertidig eller varig botilbud, eller n\u00e5r de s\u00f8ker om \u00f8konomisk sosialhjelp til boutgifter eller til depositumsgaranti som utleier i mange tilfeller krever. I 2010 mottok NAV 9 s\u00f8knader om bolig fra denne gruppen. I 2011 innvilget NAV 12 s\u00f8knader om depositum. NAV gir i tillegg informasjon og veiledning til mange om hva de kan gj\u00f8re for \u00e5 skaffe seg bolig selv. Kartleggingen som ble gjennomf\u00f8rt i 2001 viste at blant ca 20 % av de vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet var \u00f8konomi en hoved\u00e5rsak til problemet. Samtidig s\u00e5 vi at de fleste av de 111 vanskeligstilte hadde \u00f8konomiske vansker selv om dette ikke var registrert som hoved\u00e5rsaken til boligproblemene. Inntrykket er at \u00f8konomi ogs\u00e5 i 2011 er viktig del\u00e5rsak til boligproblemene Unge i etableringsfasen og innflyttere Siste levek\u00e5rsunders\u00f8kelse viser at stadig flere unge etablerer seg som boligeiere. Dette viser at prisveksten ikke n\u00f8dvendigvis har presset de unge ut av boligmarkedet, men statistikk viser ogs\u00e5 at veksten i gjeldsbelastningen har v\u00e6rt h\u00f8yest i de yngste husstandene.(nou 2011:15 s 34) Hvis vi i \u00e5rene framover f\u00e5r en endret \u00f8konomiske situasjonen med \u00f8kt l\u00e5nerente, kan en del av disse unge boligeierne f\u00e5 store problemer med \u00e5 beholde boligen sin. Unge i etableringsfasen og personer som \u00f8nsker \u00e5 flytte til Br\u00f8nn\u00f8y, kan ha problemer med \u00e5 skaffe seg egnet bolig i kommunen. Selv om gruppen potensielle innflyttere strengt talt ikke kan betraktes som vanskeligstilt i v\u00e5r kommune, velger vi ogs\u00e5 \u00e5 kommentere deres situasjon. \u00c5rsaken til at unge i etableringsfasen og personer som \u00f8nsker \u00e5 flytte til Br\u00f8nn\u00f8y kan ha problemer med \u00e5 komme inn p\u00e5 boligmarkedet, ligger i kommunens boligmarked med f\u00e5 og dyre utleieboliger og h\u00f8ge priser p\u00e5 eneboliger og tomter i sentrumsn\u00e6re omr\u00e5der. Kommunen erfarer at mange unge som \u00f8nsker \u00e5 etablere seg i Br\u00f8nn\u00f8y, ringer og sp\u00f8r om muligheten for \u00e5 leie kommunal bolig. Vi erfarer 20\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04d9306c-a847-43cf-a17d-9d81c0bd9f55"}
+{"url": "http://www.jollyroom.no/barnerommet/barneromsinnredning/innredningsdetaljer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00366-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:17:09Z", "text": "# Innredningsdetaljer \u2013 Alt dere trenger for \u00e5 piffe opp barnerommet\n\nHer har vi alt dere trenger for \u00e5 komplettere barnerommet, folkens. Vi snakker lekre vimpler og vimpelsnorer, fine honeycombs, pom poms, julepynt og lignende. I tillegg har vi stilige og praktiske papirkurver, mange av dem med kule motiver som Star Wars og lignende, samt kjempemorsomme og barnevennlige sparab\u00f8sser og bokst\u00f8tter. Kort sagt alt av innredningsdetaljer til barnerommet\\! Det er bare \u00e5 titte litt folkens\\!\n\n166 resultater\n\n\n\n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d4b2e22-7d0f-4eab-bbca-b1f0e63c5bc4"}
+{"url": "http://bruderihundre.blogspot.com/2013_06_27_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:47Z", "text": "## torsdag 27. juni 2013\n\n### FESTTELEGRAM\n\n  \n\n\u00a0\n\nSignert Yngve Anderson\n\n  \n\nFesttelegram var vanlig som hilsen til bryllup og jubileer f\u00f8r i tiden.\n\nStore Norske Leksikon opplyser at de var i bruk fra 1907 til 1980.\n\nFesttelegrammene var utstyrt med\u00a0 vakre bilder og man kunne velge mellom flere motiver.\n\nP\u00e5 telegrammene finnes ingen opplysninger om kunstnerne som har laget bildene.\n\nUnder noen bilder st\u00e5r en signatur, de fleste er usignert. \n\n  \nMine besteforeldre giftet seg i 1909.\n\n  \n\n\nFoto: Engvig, Kr.sund\n\n  \nKaren var 24 og Matias 30 \u00e5r da de giftet seg. \n\n  \n\nTil gullbryllupet i 1959 fikk de mange gratulasjoner via telegram. \n\n  \n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                       Motiv signert Thornam 1936                                        |\n\n\"*Herrens signing over dagen og livskvelden*\", st\u00e5r det her.\n\nI et annet telegram st\u00e5r det: \"*Vi gratulerer og \u00f8nsker Guds fred over* *livskvelden*\"\n\nOg i et tredje: \"*\u00d8nsker dere mange glade dager og overalt en lys og glad livskveld\\!*\"\n\n  \n**Livskveld.**\n\nEr det noen som snakker om *livskveld* i v\u00e5re dager?\n\nVille vi ha skrevet det til et gullbrudepar?\n\nJeg har en f\u00f8lelse av at vi forn\u00e6rmer folk hvis vi ikke later som de skal leve \"evig\" i v\u00e5re dager.\n\n  \nVed gullbryllupet var Karen 74 og Matias 80.\n\nDet var vel lov \u00e5 si at de var kommet til livskvelden da?\n\nMatias d\u00f8de \u00e5ret etter gullbryllupet, alts\u00e5 i 1960 og Karen i 1964.\n\n  \n**Men tilbake til festtelegrammene.\u00a0**\n\nHer viser jeg forskjellige motiver som Karen og Matias fikk p\u00e5 telegrammene til gullbryllupet sitt i 1959: \n\n  \nNoen som husker disse?\u00a0\n\nHvilket motiv ville du valgt? \n\n  \n\nMotiv signert Thornam\n\n\n\nUsignert motiv  \n  \n  \n\n\nUsignert motiv.  \n  \n Det virker ikke som det var noe poeng at man skulle kunne se hvem kunstneren bak bildene p\u00e5 telegrammene var.\u00a0  \nLurer p\u00e5 om de fikk betalt?  \n  \n Alle disse telegrammene har jeg f\u00e5tt sammen med brudekjolen jeg viste i forrige innlegg, fra min kusine Haldis\\!  \nTusen takk\\!\n\n    Jeg er en billedkunstner som er veldig fascinert av gamle fotografier. Utrolig hva pionerfotografene fikk til. Som et kunstprosjekt samler jeg p\u00e5 brudebilder, b\u00e5de nye og gamle, og tar veldig gjerne imot b\u00e5de bilder og historier om du vil dele. Send bilder p\u00e5 e-post til firstname.lastname@example.org. Fortell gjerne litt om dem som er avbildet og hvem fotografen er, hvis du vet det. Da vil jeg publisere dem her:) Tusen takk\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75ac902d-ea39-4dd4-b651-3802780003c2"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Over-1300-arrestert-i-Moskva-201437b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:45Z", "text": "# Over 1300 arrestert i Moskva\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:58\n\nPublisert: 19.des.2010 00:30\n\n  - \n    \n     Russiske politifolk p\u00e5griper her to av de 800 som l\u00f8rdag ble p\u00e5grepet i Moskva.  FOTO: DIMITRY LOVETSKY/AP \n\nPolitiet i Moskva arresterte l\u00f8rdag over 1300 personer i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 hindre nye etniske sammenst\u00f8t, opplyser politiet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Politiet forhindret flere uautoriserte sammenkomster i Moskva-regionen, sier polititalsmann Jevgenij Gildejev til nyhetsbyr\u00e5et Itar-Tass. I tillegg er store mengder v\u00e5pen beslaglagt.\n\n**Rundt 500 h\u00f8yreekstreme nasjonalister demonstrerte i en park i n\u00e6rheten av kontorene til TV-stasjonen Ostankino mens de ropte \u00abRussland for russere\u00bb, if\u00f8lge en AFP-fotograf p\u00e5 stedet.**\n\nFlere hundre oppr\u00f8rspolitifolk kom til parken etter oppfordringer p\u00e5 Internett om \u00e5 protestere mot at TV-kanalen angivelig hadde beskrevet nasjonalistene som fascister. Nesten alle deltakerne i marsjen ble arrestert.\n\n## Mindre\u00e5rige\n\nDe fleste av de 500 var mindre\u00e5rige, noe statsminister Vladimir Putin overfor russisk TV kalte et foruroligende tegn. Han lover et robust svar p\u00e5 uroen.\n\nOgs\u00e5 Russlands president Dmitrij Medvedev har ford\u00f8mt angrepene, som er et utslag av de \u00f8kende etniske spenningene i landet.\n\nMange ble ogs\u00e5 arrestert i andre byer i Russland, blant annet Volgograd og Samara.\n\n**Det har v\u00e6rt en kraftig \u00f8kning i rasemotivert vold i Russland den siste m\u00e5neden, med nesten daglige meldinger om unge menn som g\u00e5r til angrep p\u00e5 etniske minoriteter.**\n\nBlant annet er en usbeker stukket i sitt hjem med kniv av tre unge gutter, to av dem bare 14-15 \u00e5r gamle, i Moskva, og en vietnameser er blitt banket opp i utkanten av byen.\n\n## Rasistiske slagord\n\nArrestasjonene l\u00f8rdag skjedde en uke etter at rundt 7000 fotballfans og ekstreme nasjonalister ropte rasistiske slagord under en demonstrasjon n\u00e6r Den r\u00f8de plass og angrep forbipasserende som s\u00e5 ut som de tilh\u00f8rte etniske minoriteter. Over 30 personer ble skadd.\n\nOgs\u00e5 onsdag var det gatekamper mellom ekstreme nasjonalister og innvandrere i Moskva og andre byer. Til sammen ble 1700 mennesker arrestert da, hvorav 1300 bare i Moskva.\n\n**P\u00e5skuddet for volden og demonstrasjonene de siste ukene er at en fotballfan ble skutt og drept, angivelig av kaukasiere han hadde kranglet med, i begynnelsen av desember.**\n\nIf\u00f8lge ekspertene har mye av volden sin bakgrunn i at supportergrupper for lokale fotballag er blitt infiltrert av h\u00f8yreekstremister.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd5944ae-568d-4fd6-a7fb-b0b88458e2b1"}
+{"url": "http://franciskasvakreverden.blogspot.com/2011/03/hurra-da-er-boken-endelig-ferdig.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:38Z", "text": "\n\n    \n\n## onsdag 16. mars 2011\n\n### Hurra\\!\\!\\! Da er boken endelig ferdig :-)\n\nI g\u00e5r ble jeg endelig helt ferdig med boken. Den er n\u00e5 sendt til trykk og alt g\u00e5r etter planen. :-)  \n  \n  \nJeg ville s\u00e5 gjerne rekke det f\u00f8r denne sommeren, det har derfor v\u00e6rt jobbing b\u00e5de natt og dag, for det er virkelig et helt enormt arbeid \u00e5 lage en bok og selvf\u00f8lgelig ekstra mye med\u00a0s\u00e5 mange\u00a0forskjellige bidragsytere. :-)  \n  \nMen jeg er utrolig glad for at vi faktisk fikk det til. Jeg synes det er\u00a0sv\u00e6rt hyggelig \u00e5 kunne lage boken sammen med s\u00e5 mange flotte bloggere\\!  \nDet er lovet at boken skal v\u00e6re ferdig\u00a0til utsending\u00a0mandag 4. april. De som kommer p\u00e5 lanseringsfesten, 31. mars p\u00e5 ZanZ i Lillestr\u00f8m, f\u00e5r den litt f\u00f8r alle andre. Alle er velkomne til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 festen og det er ogs\u00e5 lov \u00e5 ta med en venninne eller to hvis man vil det.  \nI det siste nye Vakre Hjem & Interi\u00f8r (som kommer ut 18. mars) er det 9 sider med omtale og utdrag fra boken. Isabellas, Maison og Hagen for alle, Alt om Tr\u00e4dg\u00e5rd har ogs\u00e5 tatt kontakt og \u00f8nsker \u00e5 omtale boken n\u00e5r den kommer.  \n  \nHer f\u00e5r dere en liten sniktitt fra neste nr av Vakre Hjem:  \n  \n  \n\n\n  \nBildene er fra bloggene\u00a0Et r\u00f6tt monogram og Skogland.  \n  \n\u00d8nsker dere alle en fortsatt flott uke\\! :-)  \n  \nP.S. Takk for t\u00e5lmodigheten ang\u00e5ende den store konkurransen. Jeg har m\u00e5ttet bruke all tid p\u00e5 boken, derfor har jeg ikke rukket \u00e5 trekke vinnerne enda. Men de kommer veldig snart\\!\n\n           \n\n#### 24 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Thelma Louise16. mars 2011 kl. 12:33\n    \n    Grattis.:-)) endelig i havn.) Tror virkelig det har v\u00e6rt litt av en jobb ja.:-) med s\u00e5 mange bilder du m\u00e5 ha f\u00e5tt inn.:) sikkert morsomt, men slitsomt ogs\u00e5..Vi gleder oss til \u00e5 se den.)  \n      \n    En fin v\u00e5rdag til deg)\n    \n2.  \n    \n    mona.z16. mars 2011 kl. 12:42\n    \n    Gratulerer med ferdig bok. Har jo sett noen klipp fra den, og ser frem til \u00e5 f\u00e5 den i hus:) \u00d8nsker deg en god dag, n\u00e5 kan du senke skuldrene og nyte f\u00f8lelsen av fullf\u00f8rt godt arbeid, klem fra Mona\n    \n3.  \n    \n    Vigdis Margrethe16. mars 2011 kl. 12:48\n    \n    S\u00e5 morsomt det blir \u00e5 kunne bla i den :)\n    \n4.  \n    \n    Nennes16. mars 2011 kl. 13:03\n    \n    Gratulerer\\!  \n      \n    S\u00e5 flink du er :-)  \n    venter i spenning\\!\\!\\!\\!  \n      \n    Follow your heart and  \n    your dreams will come true\\!\n    \n5.  \n    \n    MariCrea16. mars 2011 kl. 13:52\n    \n    Congratulations and good luck for your wonderful book  \n    Hugs  \n    Mari\n    \n6.  \n    \n    Mitt lykke hjem16. mars 2011 kl. 14:01\n    \n    Gratulerer med ferdig bok.  \n    Gleder meg til den kommer.  \n    Denna lanseringsfesten, n\u00e5r kl begynner det???  \n    Ha en str\u00e5lende dag s\u00f8te deg.  \n    Klem Hilde\n    \n7.  \n    \n    siren16. mars 2011 kl. 14:02\n    \n    Gratulere s\u00e5 masse med ferdig bok, jeg kan bare forestille meg for et enormt arbeid du m\u00e5 ha hatt for \u00e5 f\u00e5 den ferdig i tide. N\u00e5 kan du endelig slappe av \u00e5 senke skuldrene, det m\u00e5 f\u00f8les herlig\\! :)  \n      \n    Klem  \n    Siren :)\n    \n8.  \n    \n    Husprojekt Dr\u00f6mhus16. mars 2011 kl. 14:10\n    \n    Grattis\\! Ser framemot n\u00e4r den kommer med leveransen jag gjort\\! Underbart\\!  \n    Kommer s\u00e4lja som sm\u00f6r i solsken :)  \n      \n    Kram  \n    Tiina\n    \n9.  \n    \n    Anya\\`s interi\u00f8r og fotografi blogg16. mars 2011 kl. 14:13\n    \n    Gleder meg :-)\n    \n10. \n    \n    Velkommen hos indretning med farver.16. mars 2011 kl. 14:29\n    \n    Hej Franciska.  \n    Det ser rigtig godt ud.  \n    Gl\u00e6der mig s\u00e5 meget til bogen kommer.  \n    Skal jeg sende min adresse til dig?  \n      \n    Knus Fra Susi\n    \n11. \n    \n    Katharina16. mars 2011 kl. 14:58\n    \n    Hei\\! Her har jeg ikke v\u00e6rt inne f\u00f8r....men f\u00e5r Vakre Hjem & Interi\u00f8r i posten...GLEDER meg:)Blir f\u00f8lger her n\u00e5..  \n    Dere lager s\u00e5 masse flott stoff i disse bladene:)  \n      \n    Klem fra Katharina\n    \n12. \n    \n    Fossestua16. mars 2011 kl. 16:02\n    \n    S\u00e5 g\u00f8y\\! Gratulere s\u00e5 mye :)  \n    Skulle gjerne v\u00e6rt med p\u00e5 lanseringen p\u00e5 Zanz, men blir nok for langt og for dyrt for meg \u00e5 reise desverre. Hadde satt stor pris p\u00e5 en h\u00e5ndskrevet hilsen fra deg i boken som jeg f\u00e5r, om det er mulig?  \n    Klem fra Lise\n    \n13. \n    \n    Anette Willemine16. mars 2011 kl. 16:40\n    \n    S\u00e5 deilig\\! Gratulerer med vel gjennomf\u00f8rt arbeid. Det er nok ingen andre enn deg som kan ane hvor mye innsats og krefter du har lagt ned i denne boken, men vi kan ane noe om at den kommer til \u00e5 bli flott\\! :)  \n    N\u00e5 gleder alle seg til \u00e5 se den, fersk fra trykken.  \n    H\u00e5per du n\u00e5 kan f\u00e5 pulsen ned p\u00e5 normalen igjen og litt mer nattes\u00f8vn, ;) Deadlines kan v\u00e6re s\u00f8vnslukere\\!  \n      \n    Ha en fin kveld, Franciska\\!  \n      \n    Klem,  \n    Anette Willemine\n    \n14. \n    \n    sylvia16. mars 2011 kl. 17:08\n    \n    s\u00e5 g\u00f8y,  \n    \u00e5 som jeg gleder meg til \u00e5 kj\u00f8pe denne boken.  \n    ser s\u00e5 fantastisk ut.  \n    klem fra sylvia\n    \n15. \n    \n    elinAnita (eddaskreativiteter )16. mars 2011 kl. 17:11\n    \n    Grattis s\u00e5 masse med ferdig produkt....er nok deilig det....Da gleder vi oss bare til og f\u00e5 sett den...  \n    klemklem\n    \n16. \n    \n    ETT R\u00d6TT MONOGRAM16. mars 2011 kl. 17:50\n    \n    Grattis Franciska  \n    Vilket jobb du har gjort, vilken sk\u00f6n k\u00e4nsla n\u00e4r boken \u00e4r skickad till tryck.  \n    S\u00e5g att det kommit en svensk \u00e5terf\u00f6rs\u00e4ljare, det var kul.  \n    Varm kram  \n    AnnaMaria\n    \n17. \n    \n    Cosmos16. mars 2011 kl. 18:13\n    \n    S\u00e5 god du er. Kan tenke meg at du har jobbet b\u00e5de dag og natt  \n    Gleder meg s\u00e5 til \u00e5 se denne boka  \n    Og blad m\u00e5 jeg visst f\u00e5 kj\u00f8pt den 18. Klarer jo ikke \u00e5 vente\n    \n18. \n    \n    Villa Klaraberg16. mars 2011 kl. 18:29\n    \n    Gratulerer med ferdig bok, det m\u00e5 f\u00f8les utrolig deilig \u00e5 v\u00e6re det..n\u00e5 kan du senke skuldrene:) S\u00e5 vakre bilder fra Et r\u00f6tt monogram og Skogland...oj, oj.. jeg gleder meg mye til boken kommer\\! Ha en fin kveld, klem fra Jorunn\n    \n19. \n    \n    Hverdagsmamma\u00b4n Anita16. mars 2011 kl. 18:30\n    \n    Jeg gleder meg virkelig til boken kommer ut\\!  \n    Den selges her i byen min, s\u00e5 da er det \u00e5 ta turen dit :)  \n    Skulle \u00f8nske jeg bodde n\u00e6rmere Oslo :) Hadde v\u00e6rt g\u00f8y \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 lanseringsfesten\\!  \n    Klem Anita\n    \n20. \n    \n    It's me16. mars 2011 kl. 19:46\n    \n    Congratulations darling...now relax a little bit.....have a nice evening.......love love....xxx...\n    \n21. \n    \n    Linda16. mars 2011 kl. 20:14\n    \n    Grattis grattis\\!\\!\\! Jag ser verkligen framemot, n\u00e4r boken kommer till butiken, s\u00e5\u00e5\u00e5 sp\u00e4nnande\\!\\!\\!  \n    Kram Linda\n    \n22. \n    \n    Lilli@Home16. mars 2011 kl. 20:42\n    \n    Gratulere med ferdig bok, gleder meg til den kommer ut. Ha en flott onsdag kveld. Hilsen Lilli\n    \n23. \n    \n    Hulda16. mars 2011 kl. 21:55\n    \n    Gratulerer S\u00c5 MYE\\! Vi er mange som gleder oss med deg. :) Jeg lurer ogs\u00e5 p\u00e5 om du kunne tenke deg \u00e5 skrive en h\u00e5ndskrevet hilsen i boka jeg f\u00e5r. Hadde v\u00e6rt veldig koselig.  \n      \n    Jeg kan nok ikke komme til lanseringen, blir for langt og dyrt \u00e5 reise for kort tid. Vi som ikke kommer, f\u00e5r vi boka n\u00e5r den er trykket?\n    \n24. \n    \n    Franciskas Vakre Verden16. mars 2011 kl. 22:12\n    \n    Takk for alle koselige meldinger. :-)  \n      \n    Til Hulda - jeg skulle s\u00e5 gjerne ha skrevet en h\u00e5ndskrevet hilsen i boka, men alle b\u00f8kene blir dessverre sendt dere direkte fra trykkeriet som ligger i Bergen. Boka blir sendt til alle s\u00e5 snart den er trykt. :-)\n    \nJeg setter stor pris p\u00e5 alle kommentarer\\! Jeg leser alle og svarer p\u00e5 alle sp\u00f8rsm\u00e5l.  \nKlikk gjerne liker hvis du liker innlegget\\!\n\n#### \n\nP\u00e5 bloggen min vil dere utelukkende se ting som jeg personlig liker sv\u00e6rt godt. Blir jeg spurt om \u00e5 reklamere for noe jeg ikke selv virkelig liker sier jeg nei. :-) \n\nkoselige kommentarene deres\\!\n\nJeg leser alle og setter stor pris p\u00e5 at du\ntar deg tid til \u00e5 legge igjen en hilsen\\! :-)\n\n  \nJeg synes det er bare hyggelig hvis\n\ndu har lyst til \u00e5 l\u00e5ne bilder av meg.\n\nDu trenger ikke sp\u00f8rre f\u00f8rst,\n\nbare link tilbake til bloggen min.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f1b51bd-e9fe-456e-9754-a81b3949dc2c"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Stoltenberg-taus-om-SVs-naringspolitikk-520398b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:29:43Z", "text": "# Stoltenberg taus om SVs n\u00e6ringspolitikk\n\nGunnar Magnus\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:41\n\nPublisert: 10.feb.2004 00:09\n\nAp.-leder Jens Stoltenberg mener Ap. og SV t\u00e5ler debatt seg imellom om enkeltsaker. Men selv vil han ikke bidra til \u00e5 holde liv i debatten om SVs n\u00e6ringspolitikk.\n\nSkarpt skyts. For noen dager siden gikk Olav Akselsen (a), leder for Stortingets n\u00e6ringskomit\u00e9, til frontalangrep p\u00e5 SV. If\u00f8lge Akselsen mangler partiet interesse for en levedyktig industri og at SVs politikk ville medf\u00f8rt \"enorme problemer\" for n\u00e6ringslivet.Denne bredsiden vakte kraftige reaksjoner i SV.\u2014 Er dette noen god opptakt til et mulig regjeringssamarbeid, Jens Stoltenberg?- Jeg tror Ap. og SV t\u00e5ler \u00e5 ha diskusjoner om enkeltsaker. Men jeg vil bidra til at ikke det dominerer den politiske dagsorden, svarer Ap.-lederen.- Er det slik at SV bare tenker p\u00e5 \u00e5 bruke penger, mens dere er opptatt av \u00e5 skape verdier?- Jeg har ikke behov for \u00e5 holde denne debatten g\u00e5ende n\u00e5 - jeg vil ikke bidra mer til den.- P\u00e5troppende H\u00f8yre-leder Erna Solberg har utelukket regjeringssamarbeid med Fr.p. p\u00e5 grunn av stor avstand i \u00f8konomisk politikk. Men avstanden mellom Ap. og SV er vel enda st\u00f8rre?- Vi trenger et flertallsstyre, enten i form av et samarbeid i regjering, eller et samarbeid p\u00e5 Stortinget. Jeg er tilhenger av et mer forpliktende samarbeid, men ikke n\u00f8dvendigvis i regjering.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ab14b2b-4eab-449f-a196-f38dc7d8bb07"}
+{"url": "http://snarfilm.blogspot.com/2012/09/webinar-om-snarfilm-vil-du-delta.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:31Z", "text": "Snarfilmprosjektet har \u00f8konomisk st\u00f8tte fra Norgesuniversitetet. Mer info om prosjektet p\u00e5 snarfilm.wikispaces.com\n\n## tirsdag 18. september 2012\n\n### Webinar om snarfilm - vil du delta?\n\nI Snarfilm-prosjektet har vi sett mye p\u00e5 bruk av video i en pedagogisk sammenheng. Hvordan kan video brukes til \u00e5 aktivisere, motivere og engasjere studenter? Hvilke type video egner seg n\u00e5r? Hva skal til for \u00e5 lage video? Er det like lett som \u00e5 lage en powerpoint-presentasjon?  \n  \nSnarfilm er et prosjekt i regi av Norgesuniversitetet, hvor HiST, HiNT og BI deltar.\u00a0Vi vil gjerne dele v\u00e5re erfaringer s\u00e5 langt i prosjektet.\u00a0Kanskje du har noen erfaringer \u00e5 bidra med? Derfor inviterer vi til et s\u00e5kalt \"webinar\" om snarfilm. Et webinar er kort fortalt en nettbasert variant av et seminar/konferanse hvor vi m\u00f8tes i et virtuelt rom og deler lyd, skjerm og eventuelt webkamera. Alle kan h\u00f8re og se det som blir sagt, \"snakke\" med hverandre i chatten og eventuelt f\u00e5 ordet/webkamera ved \u00f8nske.  \n\n  - Tid: torsdag den 27.september kl 1300-1430.\u00a0\n  - Sted: Adobe Connect, URL: https://connect.uninett.no/itfag. Velg \"Enter as a guest\". Det skjer ingenting f\u00f8r noen minutter f\u00f8r oppstart p\u00e5 datoen for webinaret.\n  - Pris: Helt gratis, selvf\u00f8lgelig\n  - Utstyr: Du kan kj\u00f8re Adobe Connect via Flash i nettleseren, men vi anbefaler \u00e5 heller installere Adobe sin plugin som gir deg en mer \u00absmooth\u00bb opplevelse. Kj\u00f8r denne testen og n\u00e5r du i steg 4 eventuelt f\u00e5r beskjed om at plugin ikke er installert, s\u00e5 installer den:\u00a0http://na3cps.adobeconnect.com/common/help/en/support/meeting\\_test.htm.\u00a0\u00a0\n  - Antall: Maksimalt 250 deltakere. Det er ikke n\u00f8dvendig med p\u00e5melding i forkant, men noter deg tid/sted i kalenderen din slik at du husker \u00e5 \u00e5pne lenken https://connect.uninett.no/itfag p\u00e5 riktig tidspunkt.\u00a0\n\n  - Tips, triks, erfaringsdeling og diskusjon.\u00a0\n\nVelkommen skal du v\u00e6re\\! Er det noe du har spesielt lyst til at vi skal ta opp, s\u00e5 legg igjen en bloggkommentar.  \n  \nMERK: Dersom du har lyst til \u00e5 varsles om kommende webinarer, s\u00e5 meld deg p\u00e5 her:\u00a0http://bit.ly/webinarepost\u00a0(du kan velge ett eller flere interesseomr\u00e5der, typisk\u00a0\"sosiale medier\", \"data/teknologi\" og \"pedagogisk bruk av IKT\").\n\n              \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Marte Kristine Lindseth27. september 2012 kl. 10:48\n    \n    Ville sv\u00e6rt gjerne f\u00e5tt med meg dette, men har ikke anledning p\u00e5 akkurat det klokkeslettet. Blir det laget en video(\\!) av webinaret? Eller er det noen annen mulighet for \u00e5 tak p\u00e5 noe av innholdet?\n    \n2.  \n    \n    Svend Andreas Horgen27. september 2012 kl. 11:42\n    \n    Webinaret tas opp og en video-versjon av innholdet legges ut her p\u00e5 denne bloggen i ettertid. I tillegg anbefaler jeg nettstedet http://snarfilm.no som har mye resultater fra prosjektet i form av praktiske guider, tips, triks, typer video og liknende.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a24e2a8d-72c8-40e2-900a-c0dd70ab9599"}
+{"url": "http://www.zoover.no/zambia/zambia/lower-zambezi-national-park/vaervarsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00207-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:04:33Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 v\u00e6rprognosene for Afrika? Sjekk v\u00e6rprognosene for Afrika p\u00e5 denne siden. Her kan du finne vurderinger av 2 Hoteller og 4 Lodge i Lower Zambezi National Park. Les 1 Vurdering av reisende som var p\u00e5 ferie i Lower Zambezi National Park. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Se p\u00e5 alle ferieoppholdene i Zambia. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Zambia. \n\n**P\u00e5 ferie, men hvordan blir v\u00e6ret i Lower Zambezi National Park?  \nI 2014 vil jeg sannsynligvis g\u00e5 p\u00e5 (velg det alternativet som du synes passer best):\n", "language": "no", "__index_level_0__": "556b227e-8e7e-4926-a084-191e045ab743"}
+{"url": "http://www.zoover.no/hellas/korfu", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00366-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:04:27Z", "text": "Reiser du p\u00e5 ferie til Korfu? P\u00e5 denne siden finner du en oversikt over alle overnattingssteder i Korfu. Slik kan du finne vurderinger av 383 Leiligheter' 5 Campingsplasser' 284 Hoteller' 9 Feriehus' 46 Aparthoteller' 2 Bed and Breakfasts' 11 Bungalower' 1 Vandrerhjem' 4 Pensions og 46 Villaer i Korfu p\u00e5 Zoover. Du kan se 555 Feriebilder av Korfu p\u00e5 Zoover. I tillegg kan du f\u00e5 se p\u00e5 10 Videoer av Korfu p\u00e5 Zoover. Har du selv flotte bilder eller videoer av Korfu? S\u00e5 kan du legge dem til med en gang her ved siden av. Hvis du ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 vurdere andre ferieomr\u00e5der, kan du g\u00e5 til v\u00e5r oversikt Hellas. Vi \u00f8nsker deg mye glede p\u00e5 Zoover De mest vurderte reisem\u00e5lene av Korfu er Gouvia' Agios Gordis' Acharavi og Dassia. Flere reisem\u00e5l finner du n\u00e5r du klikker p\u00e5 skillearket 'reisem\u00e5l'. Flere opphold i Korfu finner du ved \u00e5 bruke filtrene til venstre p\u00e5 denne siden. Eller velg et hotell i n\u00e6rheten av Achillion-slottet' Den gamle festningen i Korfu og Pantokrator-fjellet, de mest popul\u00e6re severdighetene og utfluktsm\u00e5lene i Korfu. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3df0b10d-53d0-42f2-b6a6-f902a39b52ac"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_lydboker/lydboker-barn-og-ungdom/pulverheksas-julebord-ingunn-aamodt-9788282185875", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00406-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:40Z", "text": "##### Omtale Pulverheksas julebord\n\n Hokus og Pokus og Suppegj\u00f8ken vil p\u00e5 julebord, og Pulverheksa lager i stand. Alle vennene i Pulverskogen blir invitert, og selv om ikke alle vet hva julebord er, takker de ja og kommer. Og for et julebord det blir\\! Sm\u00e5trollene drikker s\u00e5 mye brus at de m\u00e5 ut \u00e5 tisse ti ganger, Tyven s\u00f8ler vaniljesaus p\u00e5 slipset han har \u00abl\u00e5nt\u00bb og Dr\u00f8mmeprinsen sovner med skoene p\u00e5. Men det gj\u00f8r ingenting, for det er julebord\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba7d1653-3c3d-41de-a763-21b8837af55c"}
+{"url": "http://groruddalen.no/kultur/vi-digger-liabakken/19.8145", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00366-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:27:36Z", "text": "## \\- Vi digger Liabakken\n\n\n\n\u00a0\nRomjulen og nytt\u00e5rshelga er h\u00f8ysesong for en tur i slal\u00e5mbakken. Liabakken var fylt med ungdom som brukte \u00e5rets f\u00f8rste dager med skiene p\u00e5 beina.\n\nSkrevet av:  \nKenneth Fossheim\n\nPublisert:  \n03.01.2011 kl 15:17\n\nGuttegjengen Dennis (8), Simon (12) og Simen (12) brukte noen timer p\u00e5 \u00e5 bygge et skikkelig hopp i Liabakken.  \n\\- Det morsomste med \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 ski er \u00e5 hoppe, og da er man n\u00f8dt til \u00e5 bygge hoppene selv. Vi lager dessuten de beste hoppene, mener de.  \n  \nSimen og Simon har begge f\u00e5tt nye ski til jul og ingen ting er mer naturlig enn \u00e5 ta de med til sin lokale bakke.  \n  \n\\- Vi bor p\u00e5 Vestli og digger \u00e5 st\u00e5 i Liabakken. Noen ganger reiser vi til Varingskollen, men det er veldig kult her ogs\u00e5, mener guttene.  \n  \n\u00a0\n### St\u00e5r hver dag\n\nLenger ned i bakken m\u00f8ter vi jentene Lana (8) og Marie (9) som ogs\u00e5 st\u00e5r p\u00e5 slal\u00e5mski.  \n  \nDet er kjempemorsomt \u00e5 kj\u00f8re slal\u00e5m. Vi har testet noen av hoppene ogs\u00e5, forteller jentene.  \n  \n*- Var det skummelt da?*  \n  \nTja, litt skummelt, men det gikk egentlig ganske bra. Vi syns det er bra at noen bygger hopp til oss, sier jentene.  \n  \nDe har st\u00e5tt p\u00e5 ski i to \u00e5r og mener selv at de har l\u00e6rt seg teknikken fort.  \n  \n\\- Vi har blitt ganske gode. Av og til st\u00e5r vi p\u00e5 langrenn, men det er morsommere med slal\u00e5m, sier Lana og Marie som brukte hele nytt\u00e5rsaften og andre nytt\u00e5rsdag i Liabakken.  \n  \n\u00a0\n### Godt bes\u00f8kt\n\nLiabakken har holdt \u00e5pent i romjulen og p\u00e5 nytt\u00e5rsaften. P\u00e5 f\u00f8rste nytt\u00e5rsdag var bakken stengt, men \u00e5pnet igjen p\u00e5 s\u00f8ndag. \u00d8ystein Syversen i Liabakken kunne fortelle om gode bes\u00f8kstall gjennom hele julen.  \n  \n\\- Det har v\u00e6rt stor p\u00e5gang og ekstremt mange mennesker innom i romjulen, forteller han.  \n  \nK\u00f8ene til skiheisen har v\u00e6rt lange, men Syversen synes det er trivelig at folk tar turen innom den lokale bakken.  \n  \n\\- Bakken driftes p\u00e5 ren dugnad. Da syns vi det er kult at mange bes\u00f8ker oss, sier Syversen og legger til at han syns det er moro at unger tar med spade og bygger egne hopp i bakken.  \n  \nNytt av \u00e5ret er at varmestua i bakken har blitt mer enn dobbelt s\u00e5 stor.  \n  \n\\- Her serverer vi kaffe, solb\u00e6rtoddy, kvikklunsj og vafler. Den nye stua har blitt veldig godt mottatt, sier han.\n\n## I samtale med ordf\u00f8reren\n\n## Kokkel\u00e6rling fra Bjerke vant Norgescup\n\n  - Norgescup for kokkel\u00e6rlinger\n## \u2013 Det mest integrerende vi har\n\nVenstres leder Trine Skei Grande og gruppeleder Guri Melby fikk omvisning i Furuset bibliotek og aktivitetshus \u2013 som hadde bes\u00f8ksrekord med 1700 p\u00e5 \u00e9n dag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b237a60-87ad-44ce-8db8-18dba6ac7fde"}
+{"url": "http://docplayer.me/1343665-12-trinns-behandling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00218-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:43Z", "text": "2 12 trinns perspektiv Anonyme Alkoholikeres 12 trinn. (AA) Anonyme Narkomane (NA) Anonyme Gamblere (GA) Al-Anon Anonyme overspisere (OA) M.fl. Minnesotamodell Hazelden, bygger p\u00e5 AA's 12 trinn Multidisiplin\u00e6re behandlingsteam. Basis ved ARA SSK: Gruppeterapeutisk behandling med 12 trinns tenkning Per og Kari Per: 59 \u00e5r gammel, gift, 3 voksne barn, selvstendig n\u00e6ringsdrivende, utdannet ingeni\u00f8r, aktiv i menigheten og idrettslaget Langvarig alkoholavhengig, betegner seg selv som alkoholiker fra 30 \u00e5rs alder. Ingen tidl. rusbehandling, innlagt 2 ganger allmenpsykiatrisk avdeling for moderate depressive episoder. Aktuelt ved henvisning: Kona krever at han g\u00e5r i behandling, partneren i firmaet har trukket seg ut\\! Per er deprimert og ser ingen l\u00f8sning selv, sier han trenger hjelp. 2\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8bb5897-72cd-40c4-9f5d-86afb75fa270"}
+{"url": "http://www.fantasifantasten.no/index.php?news&nid=28", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00538-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:33Z", "text": "# \n\n15-01-2011\n\n**Gutten som gikk til Nordavinden  \n**-\u00a0norsk folkeeventyr med humor  \n\n\nDette er en av\u00a0ungenes favoritteventyr. Det\u00a0egner seg sv\u00e6rt godt til \u00e5 fortelles muntlig for barn fra 3-100 \u00e5r.\u00a0Det er enkelt i formen, litt komisk og akkurat passe skummelt  \n**  \n  \nGutten som gikk til Nordavinden  \n**  \n*Det var en gang en gutt som bodde sammen med sin mor. De var sv\u00e6rt fattige. En dag bad moren han om \u00e5 g\u00e5 til stabburet og hente det siste de hadde av melet for hun\u00a0skulle lage br\u00f8d.  \n  \nGutten gjorde som moren sa, men da han kom ut p\u00e5 stabburdstrappa kom Nordavinden feiende og tok med seg melet. Gutten ble fortvilet. Han sprang inn til sin mor og fortalte hva som hadde skjedd. Sammen fant de ut at gutten m\u00e5tte g\u00e5 til Nordavinden og f\u00e5 melet tilbake.  \n  \nGutten la i vei og p\u00e5 ettermiddagen var han kommet helt fram til Nordavindens palass. Han banket p\u00e5 den iskalde d\u00f8ra og Nordavinden \u00e5pnet. (finn din beskrivelse av hvordan han s\u00e5 ut)\u00a0Gutten fikk komme inn  \n  \n\\- Hva bringer deg til disse kanter, sa Nordavinden  \n\\- Du tok melet mitt, sa gutten - Det vil jeg ha tilbake\\!  \n\\- Det kan du nok ikke f\u00e5 for det er spredd over alle vinder, men du kan f\u00e5 noe annet.  \n  \nNordavinden fant fram en vakker duk og sa:  \n\\- Se p\u00e5 denne du. Det\u00a0er en magisk duk, se n\u00e5... \"Duk, duk, bre deg ut med allverdens kosteligste retter\\!\"  \n  \nHan la duken p\u00e5 bordet og vips.... allverdens retter sto der, akkurat som Nordavinden hadde sagt.  \n  \nGutten takket for duken og gikk glad og lykkelig\u00a0 hjemover. Det begynte og bli m\u00f8rkt, s\u00e5 gutten forstod han m\u00e5tte overnatte p\u00e5 vertshuset. Der tok han inn. Han ble m\u00f8tt av eieren. Han ville ha betaling, men det hadde ikke gutten. Han \u00e5pnet isteden duken, sa trylleordene\u00a0 og\u00a0lot eieren spise seg god og mett.  \n  \n\\- En slik duk skulle jeg gjerne hatt, tenkte eieren som var litt av en sleiping  \n  \nDa gutten hadde sovnet snek vertshuseieren seg inn og byttet duken mot en helt lik.  \n  \nDa gutten kom hjem bredde han duken p\u00e5 stuebordet og sa:  \n\\- \"Duk bre det ut med allverdens kosteligste retter\\!\"  \n  \nIngenting hendte og moren ble fortvilet. Gutten m\u00e5tte derfor g\u00e5 tilbake til Nordavinden for \u00e5 klage.  \n  \nDa Nordavinden \u00e5pnet for andre gang ble han sv\u00e6rt overrasket  \n\\- Duken virker ikke, sa gutten. - Jeg m\u00e5 f\u00e5 noe annet  \n  \nNordavinden hentet da ei geit.  \n\\- Denne geita er magisk, sa Nordavinden. Den skiter gullpenger\\! Du m\u00e5 bare si \"Bukk, skit gull\\!\"  \nGeitbukken skeit gullklumper i samme sekund. N\u00e5 skulle gutten og moren aldri bli fattige mer.  \n  \nP\u00e5 vei tilbake ble det noe en gang m\u00f8rkt og gutten m\u00e5tte overnatte p\u00e5 vertshuset. Eieren ville som vanlig ha penger, men gutten tilb\u00f8d noe enda bedre - gullklumper fra geita si. Han sa  \n\\- \"Bukk skit gull\\!\" og geita skeit tre fine klumper som gutten kunne betale med  \n  \nDa gutten la seg for \u00e5 sove, snek eieren seg inn og stjal geita. Han byttet den mot en vanlig som var helt lik  \n  \nDagen etter gikk gutten lykkelig hjem. Han dro geita inn p\u00e5 stuegolvet  \n\\- Se her mor. N\u00e5 skal vi aldri v\u00e6re fattige mer. Bukk skit gull\\! Geita skeit, men det var ikke gull. Rattatatata - den la fra seg fine perler med helt vanlig geiteb\u00e6sj p\u00e5 stuegolvet.  \n  \nDa ble moren sint og sendte gutten straks tilbake til Nordavinden  \n  \nP\u00e5 veien dit m\u00e5tte gutten tenke seg om. Han hadde begynt \u00e5 lure p\u00e5\u00a0om\u00a0vertshuseieren\u00a0var en tyv  \n  \nHan kom fram til Nordavinden og denne gangen fikk han en stokk. Hvis man sa  \n\\- \"Stokk, stokk, sl\u00e5 til du blir bl\u00e5\\!\" s\u00e5 gjorde den det. For \u00e5 f\u00e5 den til \u00e5 slutte var det nok \u00e5 klappe tre ganger\u00a0  \n  \nDet passet gutten bra. N\u00e5 skulle vertshuseieren f\u00e5. Gutten kom fram og ville overnatte. Han sa han kunne vise stokken og hva den kunne n\u00e5r morgenen kom. Vertshuseieren var helt sikker p\u00e5 at dette ogs\u00e5 var en ting som kunne gj\u00f8re han enda rikere. Han\u00a0sa det var greit. Gutten skulle f\u00e5 sove der likevel.\u00a0  \n  \nGutten la seg til \u00e5 sove. Etter en kort stund kom vertshuseieren listende inn. Han hadde en helt maken stokk under armen. Akkurat i det han skulle bytte spratt gutten opp og sa:  \n  \n\\- \"stokk, stokk, sl\u00e5 til han blir bl\u00e5\\!\"  \n  \nDet gjorde stokken. Eieren skrek og bar seg. Han tryglet og ba om at den skulle slutte. Gutten fikk han til \u00e5 love at hvis han fikk den magiske duken og geita tilbake, ville han be stokken og \u00e5 slutte \u00e5 sl\u00e5. Vertshuseieren lovte og gutten klappet tre ganger.  \n  \nStokken\u00a0falt til ro\u00a0og eieren m\u00e5tte gi tilbake de magiske gavene  \n  \nDa gutten kom hjem viste han moren de flotte gavene. Hun klemte s\u00f8nnen sin. S\u00e5 hadde de fest og levde lykkelig alle sine dager.  \n*  \nHer er noen ideer til formidling av dette eventyret:  \n  \nObjektteater  \nSett opp tre kasser ved siden av hverandre og en p\u00e5 langs (Slik at denne blir\u00a0litt h\u00f8yere enn de to andre. Har du ikke kasser gj\u00f8r krakker samme nytten) Legg stoff i tre ulike farger over. Disse skal utgj\u00f8re spillstedene i eventyret (Hjemme, vertshuset og hos Nordavinden) De kan gj\u00f8res spennende med f. eks dukkehusm\u00f8bler, silkesjal, lysslynger o.l. Finn fire dukker\u00a0- en gutt, en mamma, en vertshuseier og en Nordavind.\u00a0(Jeg kler om pyntenissene fra julekassen og bruker dem)  \nTo like stoffstykker kan bli duker. Den ene limer du dukkehusmat, kopper og fat\u00a0p\u00e5. (Kan kj\u00f8pes eller lages i cernit elller fimoleire) Geita har dere kanskje allerede (Kan l\u00e5nes fra bukkene bruse) og en pinne duger som stokk.  \n  \n  \n  \nDa kan du spille teateret. Husk \u00e5 se p\u00e5 dukkene n\u00e5r du spiller\u00a0- da gj\u00f8r barna det ogs\u00e5. Du kan variere mellom \u00e5 v\u00e6re forteller\u00a0 (Da ser du opp) og lage bevegelser og stemmer med dukkene.  \n  \nBarna liker denne formen sv\u00e6rt godt fordi den ligner deres egen lek med figurer.  \n  \n  \nEn bekymret mor p\u00e5 trappa. Vil det g\u00e5 bra med gutten hennes?  \n  \n  \nNordavinden i egen h\u00f8ye person (Godt han ikke vet han ble kj\u00f8pt p\u00e5 Nille)  \n  \n  \n... noen som drar kjensel p\u00e5 vertshuseieren?  \n  \n  \nS\u00e5 levde de lykkelig med geit, duk og stokk i alle sine dager.  \n  \nMan kan ogs\u00e5 lage dukkene selv. Disse er n\u00e5lefiltet:  \n  \n  \n  \nMer om bordspill finner du blant annet i Dukketeater i Barnehagen Berge \\`11  \n  \n  \nStasjonslek  \nN\u00e5r barna er kjent med eventyret kan man leke det i en stasjonslek.(Metode fra Bj\u00f8rg Mykle - Dukkenes magi\")\u00a0Da samles vi f\u00f8rst til samling og snakker om de stedene/stasjonene eventyret foreg\u00e5r. Vi lurer p\u00e5 hvem som kan bo p\u00e5 de enkelte stedene, hva de gj\u00f8r der og s\u00e5 videre. Deretter forteller vi at vi skal leke eventyret. De f\u00e5r velge roller og det stedet de vil h\u00f8re til. (Hjemme, Nordavinden\u00a0eller vertshuset)Hver gruppe f\u00e5r en kasse med stoffer, rekvisitter og utstyr de kan skape sitt spillsted med.\u00a0\u00a0Stedene kan v\u00e6re tre ulike rom p\u00e5 avdelingen eller tre kroker i samme rom. S\u00e5 setter vi i gang, pynter og begynner leken. Ved et signal (Eks en liten bjelle) starter eventyret.  \n  \nDette er en metode som mange synes er uvant. Det er ikke en dramatisering eller et teaterstykke. Barna vandrer litt fram og tilbake, sysler med sitt og f\u00e5r hovedpersonen innom med jevne mellomrom.  \nMan kan velge \u00e5 f\u00f8lge hovedpersonen et stykke eller fortsette \u00e5 mate katten. Det blir frodig, myldrete og veldig, veldig morsomt.  \n  \n(Pass bare p\u00e5 at de voksne tar de mest upopul\u00e6re rollene. Det er lurt \u00e5 v\u00e6re en voksen p\u00e5 hvert sted)  \n  \nJeg har lenge lurt p\u00e5 hvordan jeg kan lage en duk som brer seg ut med kostelige retter p\u00e5 et blunk. Da ble n\u00e5lefilting av ull redningen:  \n  \n\u00a0  \n  \nDelikat, uknuselig og lar seg folde sammen. Maten er limt fast p\u00e5 en spisebrikke. N\u00e5r vi leker og dramatiserer fortellingen har vi med en brikke som er helt lik - bare uten mat.  \n  \n  \n*N\u00e5r man har noen eventyr i sitt repertoar og vet at man kommer til \u00e5 fortelle dem igjen, kan man finne skatter n\u00e5r man minst venter det. En tur p\u00e5 Nille f\u00f8r jul resulterte i denne:  \n\u00a0Her tror jeg Nordavivnden m\u00e5 flytte inn...  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "08bc308d-57d9-4bfe-9b4d-6e4cf9b5e85d"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/l%C3%A5ne-leie-stor-lastebil-stavanger-lillehammer/137204", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00081-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:53:50Z", "text": "#   Anbud  L\u00e5ne/leie stor lastebil\\! stavanger - lillehammer   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 10. Mars 2011\n\nVi er studenter ved h\u00f8gskolen i Lillehammer og trenger \u00e5 allerhelst bli sponset med en stor lastebil hvor vi kan kj\u00f8re en god del lys og sceneutstyr opp og ned. Vi har en erfaren sj\u00e5f\u00f8r, som kan kj\u00f8re for oss.  \nDatoene det gjelder er 8-15 april.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "70f13f05-c8e9-474a-a2de-0ee82d6b56c6"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/montering-av-vedovn/111614", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00366-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:02:29Z", "text": "#   Anbud  Montering av vedovn   \n\nRegistrert Dato: Mandag 27. September 2010\n\nVi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 v\u00e5r nyinnkj\u00f8pte vedovn montert s\u00e5 raskt som mulig. Har ikke tidligere hatt vedovn. Mur og pipe er klar. Type RAIS Palo C. Vi har r\u00f8r, samt glassplata som skal beskytte gulvet. Trenger ogs\u00e5 et godkjenningsdokument p\u00e5 at jobben er gjort profesjonelt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66425432-0d5d-4bbc-9b7b-b69a4e11acd8"}
+{"url": "https://photo4dummies.wordpress.com/2011/01/15/frognerparken-i-sn%C3%B8/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00366-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:45Z", "text": "## Foto fra en hobbyfotograf\n\n  - Fotoutstilling \u2013 Blomsterenga s\u00f8ndag 3. mars kl\u00a014:00\njanuar 15, 2011\n\n# Frognerparken i sn\u00f8\n\nSist jeg fotograferte i Frognerparken, tok jeg ikke vare p\u00e5 originalene  \nav bildene etter jeg laget HDR versjoner. I dag var jeg ute \u00e5 tok flere bilder.  \nN\u00e5 skal jeg ta vare p\u00e5 originalene slik at jeg kan rekonstruere forskjellige HDR versjoner av samme motiv. Her er noen av bildene jeg tok i dag.\n\n\n\n1.   Betty sier:\n    \n    januar 26, 2011, kl. 01:22\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "49230af6-3985-4c93-8e10-a739a08ed3c5"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/--Kommunene-er-ikke-fattige-164123b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00081-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:09Z", "text": "Forskere mener at kommuner som sl\u00e5r seg sammen, \u00e5rlig kan spare inntil 12 millioner kroner i administrasjonskostnader.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5625ca7c-9add-49f6-bd57-f4bb8eccced8"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1798615-d223293-Reviews-Holiday_Inn_Express_South_Lake_Tahoe-South_Lake_Tahoe_Lake_Tahoe_California_California.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00081-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:42:00Z", "text": "Beliggenhet: USA \\>  California \\>  Lake Tahoe (California) \\>  South Lake Tahoe\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a01\u00a0104 - kr\u00a02\u00a0644 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:2,5 stjerne \u2014 Holiday Inn Express South Lake Tahoe 2.5\\*\n\nAntall rom:   89\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Expedia, Hotels.com, IHG og Cheap Tickets slik at du trygt kan bestille fra Holiday Inn Express South Lake Tahoe. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "542797de-99ee-44dd-9517-017c36656980"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/skifte-av-glass-i-skyved%C3%B8r-til-terrasse/185727", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00366-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:39:25Z", "text": "#   Anbud  Skifte av glass i skyved\u00f8r til terrasse   \n\nRegistrert Dato: Mandag 12. Mars 2012\n\nInnvendig rute p\u00e5 skyved\u00f8r mot terrasse som er sprukket. Dobbelt glass, hvor jeg regner med at begge glass m\u00e5 byttes. Blokkleilighet i 3 etg. Blokka er bygget i 1970, men d\u00f8rene mot terrasse er fra tidsrommet ca. 2003-2006.\n\n**Glassarbeider\n\n**Glass, Skyved\u00f8r, Terrasse\n\n**\u00c5sg\u00e5rdstrand, Vestfold\n\n**Avsluttet: Onsdag 11. April 2012\n\n### Lignende oppdrag i Vestfold\n\n\n\n## Rehabilitering av Tangen skole\n\nGlassarbeider Arbeid som skal utf\u00f8res er:-Skifte ut eksisterende vinduer, montere inn vedlikeholdsfrie vinduer med lys og varmedempende glass. (33 stk. med fast karm og 15 stk. til \u00e5 \u00e5pne)-Vegg: Rive eksisterende kledning, lekte ut, etterisolere og kle med vedlikeholdsfrie slagkraftige plater. (ca. 155m2)-Rive og..  Onsdag 22. Februar 2017\n\n\n\n## Glasstak over utvendig inngangsparti\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e87b456b-3447-4663-9d58-f3c5bfd1896d"}
+{"url": "http://docplayer.me/3254564-Videre-har-laget-til-formal-a-delta-i-organisere-og-forvalte-andre-tiltak-som-har-sammenheng-med-andelseiernes-bointeresser.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00366-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:07Z", "text": "# Videre har laget til form\u00e5l \u00e5 delta i, organisere og forvalte andre tiltak som har sammenheng med andelseiernes bointeresser.\n\n1 Vedtekter For VEBO borettslag org nr vedtatt p\u00e5 konstituerende generalforsamling den 16. oktober 2002, endret den 20. september 2004, 28. august 2006, 2. oktober 2006 og 15. juni Revidert p\u00e5 generalforsamling den 27. mai Innledende bestemmelser 1-1 Form\u00e5l A/L Vebo borettslag, Labakken, N\u00f8tter\u00f8y er et andelslag som har til form\u00e5l \u00e5 skaffe unge etablerende, under 40 \u00e5r ved innflytting, bolig ved \u00e5 erverve eller forest\u00e5 oppf\u00f8ringen av boligbygg og gi andelseierne bruksrett til egen bolig. Boligene skal tildeles husstander som skal ha \u00f8konomisk evne til \u00e5 betjene felleskostnadene. Laget har dessuten til form\u00e5l \u00e5 erverve eller forest\u00e5 oppf\u00f8ring av andre bygg enn boligbygg (herunder garasjer) n\u00e5r de skal brukes til felles form\u00e5l for andelseierne, eller n\u00e5r utleie av lokalene i slike bygg skal skje i sammenheng med lagets \u00f8vrige virksomhet. Videre har laget til form\u00e5l \u00e5 delta i, organisere og forvalte andre tiltak som har sammenheng med andelseiernes bointeresser. 1-2 Forretningskontor, forretningsf\u00f8rsel og tilknytningsforhold (1) Borettslaget har forretningskontor i T\u00f8nsberg kommune. (2) Borettslaget er tilknyttet OBOS som er forretningsf\u00f8rer fra fusjonsdato tidligere T\u00f8nsberg-N\u00f8tter\u00f8y boligbyggelag sitt navn. 2. Andeler og andelseiere 2-1 Andeler og andelseiere (1) Andelene skal v\u00e6re p\u00e5 kroner 100,- - ett hundre kroner. (2) Bare andelseiere i boligbyggelaget og bare fysiske personer (enkeltpersoner) som er 1. gangs etablerende som ikke er fylt 40 \u00e5r ved innflytting, som boligene forbeholdes. Boligene skal tildeles husstander som har \u00f8konomiske evne til \u00e5 betjene felleskostnadene. Ved tildeling av bolig forplikter andelseier seg til \u00e5 opprette en spareavtale med m\u00e5nedlig sparing p\u00e5 BSU-konto, f\u00f8rste \u00e5r inntil kr. 700,- med prosentvis \u00f8kning hvert \u00e5r framover. Spareavtalen opprettholdes inntil andelseier flytter ut av borettslaget. Det utarbeides egen sparekontrakt. OBOS i samarbeid med N\u00f8tter\u00f8y kommune har retten til \u00e5 tildele boligene. Ingen kan eie mer enn en andel. 1\n\n\n\n2 (3) F\u00f8lgende juridiske personer som er andelseiere i boligbyggelaget, kan til sammen eie andel eller andeler som gir rett til minst \u00e8n bolig og opp til ti prosent av boligene i laget: 1. stat, 2. fylkeskommune, 3. kommune, 4. selskap som har til form\u00e5l \u00e5 skaffe boliger og som blir ledet og kontrollert av stat, fylkeskommune eller kommune, 5. stiftelse som har til form\u00e5l \u00e5 skaffe boliger og som er opprettet av staten, en fylkeskommune eller kommune, 6. selskap, stiftelse eller andre som har inng\u00e5tt samarbeidsavtale med stat, fylkeskommune eller kommune om \u00e5 skaffe boliger til vanskeligstilte. (4) En kreditor kan eie \u00e8n eller flere andeler i opp til to \u00e5r for \u00e5 berge krav som er sikret med pant i andelen eller andelene. (5) Juridiske personer og kreditorer kan bare erverve andel i borettslaget dersom de eier andel i boligbyggelaget som det ikke er knyttet bolig til fra f\u00f8r. (6) En andelseier skal ved foresp\u00f8rsel f\u00e5 utlevert et eksemplar av borettslagets vedtekter. 2-2 Overf\u00f8ring av andel og godkjenning av ny andelseier (1) En andelseier har rett til \u00e5 overdra sin andel. (2) Ved et hvert eierskifte m\u00e5 erververen godkjennes av styret for \u00e5 f\u00e5 rett til \u00e5 bruke boligen. (3) Knytter det seg borettsinnskudd til andelen, kan andelen ikke gyldig overdras eller erverves uten at erververen samtidig overtar borettsinnskuddet. (4) Opprinnelig borettsinnskudd reguleres etter SSB s konsumprisindeks ved overdragelse. Ved fraflytting av boligen skal det holdes en takst hvor det tas hensyn til slitasje, p\u00e5kostninger og deler av nedbetalt gjeld. Nedbetalt avdrag p\u00e5 andels felles gjeld i botiden skal tillegges innskuddet. (5) Styret kan nekte godkjenning n\u00e5r det er saklig grunn til det og skal nekte godkjenning dersom ervervet vil v\u00e6re i strid med kap 2 i disse vedtektene. (6) Nekter styret \u00e5 godkjenne erververen som bruker, m\u00e5 melding om dette komme fram til erververen senest 20 dager etter at s\u00f8knaden om godkjenning kom fram til borettslaget. I motsatt fall skal godkjenning regnes som gitt. (7) Erververen har ikke rett til \u00e5 bruke boligen f\u00f8r godkjenning er gitt eller det er rettskraftig avgjort at erververen har rett til \u00e5 erverve andelen. (8) Den forrige andelseieren er solidarisk ansvarlig med \u00e8n eller flere nye erververe for betaling av felleskostnader frem til ny andelseier er godkjent, eller til det er rettskraftig avgjort at en ny andelseier har rett til \u00e5 erverve andelen. (9) S\u00e6rregler for borett. Se pkt. 1-1 og\n\n\n\n3 3. Forkj\u00f8psrett 3-1 Forkj\u00f8psberettigede (1) Dersom en andel skifter eier, har andelseierne i borettslaget og dernest boligs\u00f8ker utpekt av kommunen forkj\u00f8psrett. 3-2 Interne forkj\u00f8psberettigede (1)Dersom andel skifter eier, har andelseierne i borettslaget og dernest boligs\u00f8ker utpekt av kommunen forkj\u00f8psrett. (2) Andelseier som vil overta ny andel gjennom forkj\u00f8psrett, m\u00e5 overdra hele den andelen n\u00e5v\u00e6rende bolig er knyttet til, til en ny andelseier. Dette gjelder selv om andelen tilh\u00f8rer flere. Overf\u00f8ring av andel etter at andelseier har benyttet forkj\u00f8psrett til en ny andel, utl\u00f8ser forkj\u00f8psrett selv om andelen overf\u00f8res til noen som faller inn under persongruppen omhandlet i vedtektenes punkt 3-4, jf.lov om borettslag Forkj\u00f8psrett kan likevel ikke gj\u00f8res gjeldende dersom andelen overf\u00f8res: - p\u00e5 skifte etter separasjon eller skilsmisse, eller - ved opph\u00f8r av husstandsfellesskap dersom partene har bodd sammen i minst 2 \u00e5r, eller de har, har hatt eller venter barn sammen 3-3 Behandlingsregler og frister (1) Styret i borettslaget skal s\u00f8rge for at de som er nevnt i pkt 3-1 f\u00e5r anledning til \u00e5 gj\u00f8re forkj\u00f8psretten gjeldende og p\u00e5 deres vegne gj\u00f8re retten gjeldende innen fristen nevnt i pkt 3-3(2), jf borettslagslovens 4-15 f\u00f8rste ledd. (2) Fristen for \u00e5 gj\u00f8re forkj\u00f8psretten gjeldende er 20 dager fra borettslaget mottok melding om at andelen har skiftet eier, med opplysning om pris og andre vilk\u00e5r. Fristen er fem hverdager dersom borettslaget har mottatt forh\u00e5ndsvarsel om at andelen kan skifte eier, og varselet har kommet fram til borettslaget minst femten dager, men ikke mer enn tre m\u00e5neder, f\u00f8r meldingen om at andelen har skiftet eier. (3) Ved forh\u00e5ndsvarsel har borettslaget rett til \u00e5 kreve et vederlag p\u00e5 opp til 5 x Rettsgebyret. Blir forkj\u00f8psretten gjort gjeldende, betales vederlaget tilbake. (4) Forkj\u00f8psretten skal kunngj\u00f8res i en avis som er vanlig lest p\u00e5 stedet, p\u00e5 boligbyggelagets nettsider eller p\u00e5 annen lignende m\u00e5te. (5) Borettslagets krav om \u00e5 gj\u00f8re forkj\u00f8psretten gjeldende p\u00e5 vegne av forkj\u00f8psberettigede skal settes frem skriftlig for avhenderen og erververen av andelen, eller for eiendomsmegler eller eventuelt fullmektig som har hatt ansvaret for salget. 3-4 Rettsovergang til n\u00e6rst\u00e5ende Forkj\u00f8psretten kan ikke gj\u00f8res gjeldende n\u00e5r andelen overdras til ektefelle, til andelseierens eller ektefellens slektning i rett opp- eller nedstigende linje, til fosterbarn som faktisk st\u00e5r i samme stilling som livsarving, til s\u00f8sken eller noen annen som de to siste \u00e5rene har h\u00f8rt til samme husstand som den tidligere eieren, til person som har leid boligen i kraft av \u00e5 v\u00e6re arbeidstaker hos andelseier eller til person som har leid den bolig andelen n\u00e5 er knyttet til av borettslaget. Forkj\u00f8psretten kan heller ikke gj\u00f8res gjeldende n\u00e5r andelen overf\u00f8res p\u00e5 skifte etter separasjon eller skilsmisse, eller n\u00e5r et husstandsmedlem overtar andelen etter bestemmelsene i husstandsfellesskapslovens 3. 3\n\n\n\n4 4. Borett og overlating av bruk 4-1 Boretten (1) Hver andel gir enerett til \u00e5 bruke en bolig i borettslaget og rett til \u00e5 bruke fellesarealene til det de er beregnet eller vanlig brukt til, og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene. (2) Andelseieren kan ikke benytte boligen til annet enn boligform\u00e5l uten styrets samtykke. (3) Andelseieren skal behandle boligen, andre rom og annet areal med tilb\u00f8rlig aktsomhet. Bruken av boligen og fellesarealene m\u00e5 ikke p\u00e5 en urimelig eller un\u00f8dvendig m\u00e5te v\u00e6re til skade eller ulempe for andre andelseiere. (4) Styret kan fastsette vanlige ordensregler for eiendommen. 4-2 Overlating av bruk (1) Andelseieren kan ikke uten godkjenning fra styret overlate bruken av boligen til andre. Med styrets godkjenning kan andelseieren overlate bruken av hele boligen dersom: - andelseieren selv eller en person som nevnt i borettslagslovens 5-6 f\u00f8rste ledd har bodd i boligen i minst ett av de siste to \u00e5rene. Andelseier kan i slike tilfeller overlate bruken av hele boligen for opp til tre \u00e5r, - andelseieren er en juridisk person, - andelseieren skal v\u00e6re midlertidig borte som f\u00f8lge av arbeid, utdanning, milit\u00e6rtjeneste, sykdom eller andre tungtveiende grunner, - et medlem av brukerhusstanden er andelseierens ektefelle eller slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller fosterbarn av andelseieren eller ektefellen, - det gjelder bruksrett til noen som har krav p\u00e5 det etter ekteskapslovens 68 eller husstandsfellesskapsloven. Godkjenning kan i disse tilfellene bare nektes dersom brukerens forhold gir saklig grunn til det. Godkjenning kan nektes dersom brukeren ikke kunne blitt andelseier. (2) Har borettslaget ikke sendt svar p\u00e5 skriftlig s\u00f8knad om godkjenning av bruker innen en m\u00e5ned etter at s\u00f8knaden har kommet frem til borettslaget, skal brukeren regnes som godkjent. (3) Andelseier som bor i boligen selv, kan overlate bruken av deler av den til andre uten godkjenning. (4) Dersom flere eier en andel sammen, skal det regnes som overlating av bruk hvis \u00e8n eller flere av sameierne ikke bor i boligen. (5) Overlating av bruken reduserer ikke andelseierens plikter overfor borettslaget. 4-3 Bygningsmessige arbeider (1) En andelseier kan med styrets godkjenning gjennomf\u00f8re tiltak p\u00e5 eiendommen som er n\u00f8dvendige p\u00e5 grunn av funksjonshemming hos en bruker av boligen. Godkjenning kan ikke nektes uten saklig grunn. 4\n\n Styret kan fastsette vanlige ordensregler for eiendommen.\")\n\n7 7. Mislighold, salgsp\u00e5legg og fravikelse 7-1 Mislighold Andelseiers brudd p\u00e5 sine forpliktelser overfor borettslaget utgj\u00f8r mislighold. Som mislighold regnes blant annet manglende betaling av felleskostnader, fors\u00f8mt vedlikeholdsplikt, ulovlig bruk eller overlating av bruk og brudd p\u00e5 husordensregler. 7-2 P\u00e5legg om salg (1) Hvis en andelseier til tross for advarsel vesentlig misligholder sine plikter, kan borettslaget p\u00e5legge vedkommende \u00e5 selge andelen, jf borettslagslovens 5-22 f\u00f8rste ledd. Advarsel skal gis skriftlig og opplyse om at vesentlig mislighold gir borettslaget rett til \u00e5 kreve andelen solgt. (2) Borettslaget kan kreve andelen solgt dersom andelseier melder seg ut av boligbyggelaget. 7-3 Fravikelse Medf\u00f8rer andelseierens eller brukerens oppf\u00f8rsel fare for \u00f8deleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller er andelseierens eller brukerens oppf\u00f8rsel til alvorlig plage eller sjenanse for eiendommenes \u00f8vrige andelseiere eller brukere, kan styret kreve fravikelse fra boligen etter tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 13. Fravikelse kan tidligst kreves samtidig med p\u00e5legg om salg. 8. Styret og dets vedtak 8-1 Styret (1) Borettslaget skal ha et styre som skal best\u00e5 av en styreleder og to andre medlemmer med like mange varamedlemmer. (2) Funksjonstiden for styreleder og de andre medlemmene er to \u00e5r. Varamedlemmer velges for ett \u00e5r. Styremedlemmer og varamedlemmer kan gjenvelges. (3) Styret skal velges av generalforsamlingen. Generalforsamlingen velger styreleder ved s\u00e6rskilt valg. Styret skal velge nestleder blant sine medlemmer. (4)OBOS og kommunen har rett til \u00e5 oppnevne ett styremedlem hver med varamedlem i tillegg til det som er nevnt under pkt. (1) over. 8-2 Styrets oppgaver (1) Styret skal lede virksomheten i samsvar med lov, vedtekter og generalforsamlingens vedtak. Styret kan ta alle avgj\u00f8relser som ikke i loven eller vedtektene er lagt til andre organer. (2) Styreleder skal s\u00f8rge for at styret holder m\u00f8te s\u00e5 ofte som det trengs. Et styremedlem eller forretningsf\u00f8reren kan kreve at styret sammenkalles. (4) Styret skal f\u00f8re protokoll over styresakene. Protokollen skal underskrives av de framm\u00f8tte styremedlemmene. 8-3 Styrets vedtak (1) Styret er vedtaksf\u00f8rt n\u00e5r mer enn halvparten av alle styremedlemmene er til stede. Vedtak kan treffes med mer enn halvparten av de avgitte stemmene. St\u00e5r stemmene likt, gj\u00f8r m\u00f8telederens stemme utslaget. De som stemmer for et vedtak 7\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0a1e7f2-78db-4c9d-8214-1760143b9164"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/spania/barcelona/catalonia-mikado", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00218-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:44Z", "text": "# Catalonia Mikado\n\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nCatalonia Mikado ligger i Sarria-Sant Gervasi-omr\u00e5det i Barcelona, i n\u00e6rheten av Santa Teresa-skolen i Barcelona, Sagrada Familia og Monestir de Pedralbes. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Park Guell og Camp Nou.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nCatalonia Mikado har en restaurant og en bar/lounge. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Fritidsfasiliteter inkluderer et utend\u00f8rs basseng og et boblebad. Dette 3-stjerners hotellet tilbyr sm\u00e5 m\u00f8terom og luksustransport-/limousintjeneste. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Dette Barcelona-hotellet har 30 kvadratmeter med m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der som best\u00e5r av selskapslokale og utstillingsomr\u00e5de. Gjesteparkering er tilgjengelig mot en avgift. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er en terrasse, flerspr\u00e5klig personale og tour-/billettassistanse.\n\n**Gjesterom.**  \n68 gjesterom med klimaanlegg p\u00e5 Catalonia Mikado har minibar og h\u00e5rf\u00f8ner. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. I tillegg til skrivebord har gjesterommene telefon med direkte oppringning. Satellittfjernsyn er tilgjengelig.\n\n  \n  \n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:**  \n\n  - Som f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 2500 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingbekreftelsen for mer informasjon.\n  - Barn som er 2 \u00e5r eller yngre, bor gratis i foreldres eller foresattes rom dersom det ikke er behov for ekstrasenger.\n  - Ingen dyr, inkludert tjenestedyr, er tillatt p\u00e5 dette hotellet.\n\nOm ikke annet er angitt inng\u00e5r ikke kostnadene nedenfor i romprisen. Dersom de ikke inng\u00e5r i prisen, m\u00e5 gjesten betale ved innsjekking eller utsjekking. Kostnadene kan variere avhenging av blant annet oppholdets lengde eller romtypen som bestilles. Vi har blitt informert om at du kommer til \u00e5 debiteres f\u00f8lgende:\n\n  - En skatt p\u00e5legges av byen/kommunen: EUR 0.72 per person, per natt. Skatten gjelder ikke for barn under 17 \u00e5r.\n\nVi har tatt med alle kostnadene hotellet har oppgitt til oss. Kostnadene kan imidlertid variere, for eksempel avhengig av lengden p\u00e5 oppholdet og rommet du bestiller.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n  - Parkeringsgebyr: EUR 18 per dag\n  - Gebyr for ekstraseng: EUR 32 per natt\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8bcbaf28-4c06-45a5-953a-03e2702483b8"}
+{"url": "http://ordfront.blogspot.com/2009_04_05_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:25Z", "text": "Skr\u00e5blikk p\u00e5 det meste sett fra nord. Ordfront, fordi vi skyver ordene foran oss, kommuniserer og lager grenser. Og fordi ord er viktige.\n\n## s\u00f8ndag 5. april 2009\n\n### P\u00c5SKEPAI\n\n  \n\nBare en liten avsporing. Lyst p\u00e5 no' godt som ikke er tradisjonell p\u00e5skemat, som lammel\u00e5r? Noe som ikke er kj\u00f8ttmat? Det er ikke s\u00e5 dumt med et kj\u00f8ttfritt alternativ i uka. S\u00e6rlig n\u00e5r det smaker knallgodt\\!  \n\n  \nPr\u00f8v min **p\u00e5skepai.** Kj\u00f8p **en ferdig paibunn,** det er superpraktisk og gj\u00f8r paisteking til en lettvint nytelse. Legg den i et ildfast fat og sm\u00f8r bunnen av paien med et tynt lag **gr\u00f8nn pesto**. Coop har en god, gr\u00f8nn pestovariant i glass som h\u00f8ver bra her.  \n\n  \nLegg over **et lag finhakket spinat** (kj\u00f8per du frossen spinat i pose, holder det med halvparten, men du m\u00e5 klemme ut mest mulig vann f\u00f8rst).  \n\n  \nOver den gr\u00f8nne pestoen og spinaten fyller du i **ett beger med cottage cheese** (uten v\u00e6ske),  \n\n  \nog str\u00f8r p\u00e5 med **gr\u00f8nne, fylte oliven** - mange eller f\u00e5 etter smak. Kvern over noen gode omganger med svart pepper, men ikke bruk salt, for olivenene er mer enn salte nok\\!  \n\n  \nS\u00e5 visper du **to \u00f8kologiske egg fra frittg\u00e5ende h\u00f8ner** (alt annet er umoralsk) med en skvett **\u00f8kologisk lettmelk** og heller over.  \n\n  \nSiden topper du med s\u00e5nn **fire-sorter-reven-ost** i ferdig pakke. Noe av osten er skikkelig orange, - sikkert cheddar, og det gir flott p\u00e5skefarge. Sett i varm ovn til paibunnen er godt brun i kantene og osten smelta. Hva ansl\u00e5r jeg - s\u00e5nn ca 20 minutter i alminnelig varm ovn? 200-225 grader.  \n\n  \nVed siden av har du litt frisk salat og noen spr\u00f8 nyvaskede sukkererter. Velbekomme. Og god p\u00e5ske\\!  \n\n.  \n  \n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6d4131c-044f-4aa3-85fa-24f8fb83a340"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Foreslar-atomkraft-i-Bergensomradet-213909b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00366-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:25:19Z", "text": "# Foresl\u00e5r atomkraft i Bergensomr\u00e5det\n\nOppdatert: 12.okt.2011 18:47\n\nPublisert: 12.aug.2010 10:09\n\n  \nProfessor Jon Samseth mener energiproblemene i Bergensomr\u00e5det ikke blir l\u00f8st ved \u00e5 bygge en kraftlinje. Kjernekraft er p\u00e5 sikt det mest fornuftige, mener han.\n\nIf\u00f8lge Samseth, som er professor i energifysikk ved Universitetet i Akershus, er ikke en ny kraftlinje det Bergensomr\u00e5det trenger aller mest, skriver Teknisk Ukeblad .\n\n\u2013 Problemet er ikke l\u00f8st ved \u00e5 bygge ny kraftlinje. Vi er ogs\u00e5 n\u00f8dt til \u00e5 bygge ny kraftproduksjon i omr\u00e5det, enten i form av gasskraft eller kjernekraft, sier Samseth.\n\nHan mener at siden kjernekraft er det billigste og sikreste av disse to alternativene, s\u00e5 er det denne energiformen man b\u00f8r velge \u00e5 bygge ut.\n\nFordi det vil ta minst ti \u00e5r \u00e5 bygge et atomkraftverk, mener Samseth at det er riktig \u00e5 bygge en ny kraftlinje mellom Sima og Samnanger, men han foretrekker alternativet med sj\u00f8kabler.\n\n\u2013 Framtidige generasjoner vil synes det er fornuftig \u00e5 velge sj\u00f8kabler, selv om det er dyrt i dag. Vi m\u00e5 gjenreise det klassiske milj\u00f8vernet i Norge, mener Jon Samseth.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05615163-a66b-4b74-bdd9-2c6ef7b3f4b0"}
+{"url": "http://docplayer.me/2174903-Innkalling-til-arsmote-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:26:55Z", "text": " Innkalling til generalforsamling 2015 Ordin\u00e6r generalforsamling i Manglerud Gymnastikkforening avholdes torsdag 26. mars kl 17.30 i gymsal 3 p\u00e5 Manglerud skole, Plogveien 22. Til behandling foreligger:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "caf24988-06df-4790-a27a-7297d58e636a"}
+{"url": "https://www.nrk.no/urix/vil-trekke-turister-til-haiene-1.8065384", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00507-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:14Z", "text": "# Vil lokke turister til \u00e5 bade med drapsmaskiner\n\nNy foresl\u00e5tt turistattraksjon p\u00e5 h\u00f8ring i vest-Australia.\n\n\n\n\n\nKirsti Haga Honnings\u00f8y @KirstiHH Journalist\n\n Publisert  08.04.2012, kl. 14.12\n\nTil tross for at vestkysten i Australia nylig ble offisielt stemplet som verdens farligste haikyst, vurderer myndighetene i vest-Australia \u00e5 \u00e5pne for at turister kan oppleve haiene p\u00e5 n\u00e6rt hold, if\u00f8lge australske Perth Now.\n\nBur-dykking med haier er allerede et tilbud for turister p\u00e5 s\u00f8r-kysten, men n\u00e5 skal den kontroversielle aktiviteten inn p\u00e5 h\u00f8ring ogs\u00e5 i nabostaten.**  \n**\nHaifrykten og de mange haidrapene det siste \u00e5ret har skadet turismen, men n\u00e5 vil enkelte alts\u00e5 bruke haiene til \u00e5 tiltrekke seg flere turister.\n\n**\u2013 Vi har mottatt foresp\u00f8rsler fra turstn\u00e6ringen om \u00e5 ogs\u00e5 starte opp hai-bur-dykking i vest-Australia. Vi samarbeider med eksperter for \u00e5 f\u00e5 en bedre forst\u00e5else rundt risikoen forbundet med denne aktiviteten, sier fiskeriminister Norman Moore til Perth Now.**\n\n*Artikkelen fortsetter under bildet.*\n\n\n\n## \u2013 Kan utgj\u00f8re stor fare\n\nFiskeriministeren frykter at praksisen kan tiltrekke hvithaier til et bestemt omr\u00e5de, og dermed kan det bli en opphopning av de livsfarlige beistene.\n\n\u2013 Det kan utgj\u00f8re en stor fare for allmennhetens sikkerhet, og praksisen b\u00f8r derfor v\u00e6re n\u00f8ye regulert, sier Norman.\n\nI s\u00f8r-Australia finnes det per i dag tre haidykkings-operat\u00f8rer, men staten vil kutte ned til to fordi de tror praksisen endrer haienes naturlige adferd.\n\nForskning p\u00e5g\u00e5r ogs\u00e5 for \u00e5 kartlegge hvor stor haibestanden har blitt, sier Norman.\n\nFire personer har blitt haidrept p\u00e5 syv m\u00e5neder bare p\u00e5 vestkysten. Dette har reist bekymring siden gjennomsnittet ligger p\u00e5 rundt ett haidrap i \u00e5ret i landet.\n\n## Eksplosjon i haiangrep\n\nIngen har kunnet forklare den plutselige stigningen i haiangrep, men haiforsker Rory McAuley tror det skyldes flere folk p\u00e5 stranden.\n\n\u2013 Eksplosjonen i haiangrep kan skyldes at surfing og dykking er blitt mer popul\u00e6rt, sier Rory McAuley til lokale medier.\n\n**\u2013 Dette \u00e5ret har allerede startet veldig tragisk. Vi m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 flere tragiske hendelser framover, sier McAuely.**\n\n\u00d8kningen i antall haiangrep har ogs\u00e5 startet debatten om hvorvidt restriksjonene mot haifiske skal bli mildere.\n\n**Turistmyndighetene p\u00e5 Australias s\u00f8r\u00f8stkyst vil derimot intensivere haifiske, selv p\u00e5 den beskyttede hvithaien fordi d\u00f8dsfallene skremmer bort turistene.**\n\n## Fjerde offer\n\nForrige l\u00f8rdag ble Peter Krimann det fjerde offeret for hai-angrep siden september i fjor p\u00e5 Australias s\u00f8rvestkyst. Han var p\u00e5 en morgentur sammen med sin bror, og dykket rundt 1600 meter utenfor Stratham Beach, s\u00f8r for Bunbury.\n\nOgs\u00e5 denne tragedien har tiltrukket seg oppmerksomhet fra hele verden. I gjennomsnitt skjer det i overkant av ett d\u00f8delig haiangrep i Australia \u00e5rlig, if\u00f8lge AP.\n\nEn av fire personer som ble drept av haier i verden i 2011, ble drept ved vestkysten av Australia. Det ble drept dobbelt s\u00e5 mange sv\u00f8mmere, surfere og dykkere i 2011 som i 2010, viser statistikk fra University of Florida.\n\n Publisert  08.04.2012, kl. 14.12\n\n### Hvithai\n\n\n\n  - En voksen hvithai blir gjennomsnittlig fra 4 til 5,2 meter lang og veier 680-1100kg.\n  - Kan bli over 6 meter og veie opptil 2 tonn.\n  - Hvithaien kan bli opptil 30 \u00e5r, men d\u00f8r vanligvis f\u00f8r.\n  - Spiser for det meste seler, men den spiser ogs\u00e5 delfiner, pingviner og andre haier.\n\n## Fem d\u00f8de i sm\u00e5flystyrt i Australia\n\n\n\n## Video avsl\u00f8rer: Shell har visst om klimaendringene siden 1986\n\nShell visste om de alvorlige konsekvensene av global oppvarming. Likevel har oljegiganten drevet aktiv lobbyvirskomhet mot klimatiltak.\n\n## Kvinne d\u00f8de under demonutdrivelse\n\nEn 25 \u00e5r gammel kvinne d\u00f8de etter at hun ble kastet p\u00e5 et b\u00e5l for \u00e5 drive \u00abdemoner\u00bb ut av kroppen hennes, opplyser myndighetene i Nicaragua og viser til vitner.\n\nTANZANIA (NRK): En misforst\u00e5else f\u00f8rte til at NRKs afrikakorrespondent havnet under et tre med en helt spesiell historie.\n\nAv Christine Pr\u00e6sttun\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bea63227-ec23-4481-935c-208d6ed7f13d"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/st%C3%B8ttemur-biloppstillingsplass-planering-platting/46861", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:26:45Z", "text": "#   Anbud  St\u00f8ttemur, biloppstillingsplass, planering, platting   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 15. April 2009\n\nTilbud \u00f8nskes p\u00e5 f\u00f8lgende anleggsarbeid i  \nB\u00e6rum. Vennligst besvar per epost.  \n  \nVi vil kun vurdere tilbud gitt av foretak med  \ngodkjenning som ansvarlig utf\u00f8rende og  \nkontrollerende av anlegg, konstruksjoner m.m. av tiltaksklasse 1.  \n  \nAlle godkjenninger og forsikringer m\u00e5 v\u00e6re i orden  \nved tilbudtidspunktet. Arbeidet \u00f8nskes p\u00e5begynt  \nsnarest mulig. Tilbudet m\u00e5 inneholde pris inkl  \nm.v.a. og frakt og materialer og skal gjelde for  \nferdig arbeide. Det \u00f8nskes tilbud som inneholder  \ntidsramme for arbeidet. Referanser \u00f8nskes.  \n  \nArbeidet omfatter :  \n  \nUtgraving og vekkj\u00f8ring av masser for fundament til murer; t= 0.3m , m2 60  \n  \nAvskaving og fjerning av gml.gressplen inkl.  \ns\u00f8ppelhaug og hj\u00f8rne av gammel mur hage m2 230  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "64277fde-539d-4db8-87c4-445f10f6851c"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Clive", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00366-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:25:18Z", "text": "# Robert Clive\n\n\n\nLord Clive, 1764.\n\nGeneralmajor **Robert Clive, *1. baron Clive av Plassey*** *(1st Baron Clive of Plassey*; Styche n\u00e6r Market Drayton, Shropshire, England, 29. september 1725-London, England, 22. november 1774, 49 \u00e5r gammel), ogs\u00e5 kjent som **Clive av India**, var ei britisk offiser og kolonialist. Han har f\u00e5tt \u00e6ra for \u00e5 sikre det britiske ostindiske kompanis milit\u00e6re og politiske herred\u00f8mme over S\u00f8r-India og Bengal, og for \u00e5 ha langsiktig sikret India og den tilh\u00f8rende rikdommen den britiske kronen. Han var dermed sammen med Warren Hastings, Bengals f\u00f8rste generalguvern\u00f8r, en av de viktigste personene i opprettelsen av det britiske styret i India.\n\nClive tjenestegjorde for kompaniet i India fra 1743 til 1767, da han for siste gang forlot India, hvor han hadde kjempa mot europeiske rivaliserende franskmenn og nederlendere og mot lokale indiske fyrster i blant annet en serie kriger kjent som de karnatiske kriger fra 1746 til 1763. Han er husket for sin seier i beleiringen av Arcot i 1751, slaget ved Trichinopoly i 1752 og slaget ved Chinsurah i 1759, og ikke minst for sin seier over nawaben av Bengal i slaget ved Plassey i 1757.\n\nHan ble etter seieren ved P\u00f4lashi den f\u00f8rste britiske guvern\u00f8ren for Bengal, men vende i 1760 tilbake til hjemlandet for \u00e5 f\u00e5 tittelen \u00abbaron Clive av Plassey\u00bb der. Han ble deretter igjen kompaniets guvern\u00f8r for Bengal fra 1765 til 1767, der han effektivt bekjempet korrupsjon og ineffektivitet. Han ble likevel anklagd for forseelser etter at han kom tilbake til Storbritannia, og begikk til slutt selvmord,^(\\[*trenger referanse*\\]) selv om han i 1773 var blitt renvasket.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "266a9ca5-6a1b-40e8-b161-a2ad7ad86952"}
+{"url": "https://diamantsmykker.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:15Z", "text": "Er du f\u00f8dt i september, har du safir som lykkesten. Anniken hos Tesori Diamanter har skrevet mer om denne verdifulle edelstenen p\u00e5 Tesoribloggen.\n## L\u00e6r mer om fargestener hos\u00a0GIA\n\n\n\nGIA Gemstone Encyclopedia\n\nGIA er verdens ledende institusjon for gemmologi, og sitter p\u00e5 enorme mengder kunnskap om diamanter og andre edelstener. Deres nye nettside har store mengder lettleselig informasjon om alle verdens edelstener. Artiklene har flotte bilder, og man kan se de forskjellige fargestenene b\u00e5de i ferdigslipt form og som uslipte krystaller.\n\nS\u00e5, \u00f8nsker du \u00e5 l\u00e6re mer om edelstener, er det bare \u00e5 ta turen til GIA sine hjemmesider.\n\nP.S: Hos Tesori selger vi bare diamanter som er GIA-sertifiserte, og med det aller beste diamantslipet.\u00a0\n\n## Bryllupsdager\\!\n\nAt det kan v\u00e6re livsfarlig for en mann \u00e5 glemme sin egen bryllupsdag er noe de fleste vet. Men, hva vet du om de tradisjonelle bryllupsdagene. P\u00e5 Tesoriblogggen l\u00e6rer du mer om dette.\n\n\n\nSafirringer fra Tesori Diamanter\n## Vinn et vakkert\u00a0topas-smykke\\!\nTesori Diamanter avholder nok en konkurranse om et nydelig topas-smykke. Alt du beh\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 bes\u00f8ke Facebooksiden\u00a0til Tesori, og svare p\u00e5 et enkelt sp\u00f8rsm\u00e5l\\!\n## Valentines day \u2013 Litt\u00a0historie\nDe fleste kjenner til Valentines day, men kjenner du ogs\u00e5 historien bak denne romantiske dagen? Den kommer nemlig ikke opprinnelig fra USA som de fleste tror, men strekker seg faktisk helt tilbake til romertiden.\n\nTesoritone skriver utfyllende om denne fascinerende tradisjonen i Tesoribloggen.\n\n## Elizabeth Taylor \u2013 En vakker kvinne med vakre\u00a0diamanter\n\n\n\nFilmdivaen Elizabeth Taylor var gift ikke mindre enn \u00e5tte ganger med syv forskjellige menn. Smykkesamlingen er helt unik, og inneholder edelstener som er blant de mest imponerende verden har sett. Tesoritone gir deg detaljene i sin blogg.\n\n## Vinn et lekkert\u00a0smykke\\!\n\n\n\nHos Tesori Diamanter kan du n\u00e5 vinne et lekkert smykker i 14KT hvittgull og ametyst. Alt du beh\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 \u00ablike\u00bb Tesori p\u00e5 Facebook, og svare p\u00e5 et par enkle sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nHva venter du p\u00e5\\! \u00a0Klikk her for \u00e5 komme til Tesori Diamanter p\u00e5 Facebook.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1332d8b-fc05-4c45-8752-59aa59fb65c2"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3053505/ra-organic-skincare-sevje-dyptvirkende-kroppsolje-100ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:25Z", "text": "### Beskrivelse\n\nSevje \u00a0kroppsolje er fremstilt av kraftfulle norske skogsoljer som trenger dypt ned i huden hvor de styrker blodgjennomstr\u00f8mningen og bidrar til \u00e5 fjerne stressrelaterte plager. Kaldpresset og \u00f8kologisk sesamfr\u00f8olje tilf\u00f8rer n\u00e6ringsrike fettsyrer og vitamin E. Huden f\u00e5r \u00f8kt elastisitet og et sunnere utseende.\u00a0\u00a0\n\n\u00a0\n**Bruk:**\u00a0\n\nKan brukes som en n\u00e6rende olje p\u00e5 kroppen, som massasjeolje og i forbindelse med dusj og karbad. Oljen har best virkning dersom huden er varm og nydusjet.\n\n\u00a0\n**Beskrivelse av duft:\u00a0**Denne oljen har varm, men kraftfull duft som av skogsoljer blandet med lavendel.\u00a0\n\nIngredients: Sesamum indicum, Juniperus communis, Picea abies, Pinus silvestris, Lavendula angustifolia\n\n  \n  \nR\u00c5 Organic Skincare er produsert ved den stormfulle vestkysten av Norge. Produktene er lagetmed omsorg for mennesket og naturen. R\u00c5 Skincare sitt kjennetegn er f\u00f8rst og fremst v\u00e5r umiskjennelige opplevelse av renhet. Renhet betyr at produktene ikke inneholder ingredienser som forstyrrer hudens naturlige sunne flora. Dette tjener b\u00e5de huden din, og milj\u00f8et vi lever i.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53e6c0eb-378e-4286-b36e-8ef0e4de727a"}
+{"url": "https://www.nrk.no/finnmark/ordforer_-_-udi-driver-useriost-flyktningarbeid-1.13106831", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00081-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:18Z", "text": "# \u2013 Jeg er forbannet. Vi overkj\u00f8res av useri\u00f8st flyktningarbeid fra UDI\n\nPorsanger satset og la til rette for 2 asylmottak i kommunen. N\u00e5 legges disse mottakene ned. UDI kutter 7000 mottaksplasser over hele landet.\n\n\n\n\n\nAndr\u00e9 Bendixen Journalist\n\n\n\nAlf Harald Martinsen Journalist\n\n Publisert  26.08.2016, kl. 09.45\n\nOrdf\u00f8rer Aina Borch i Porsanger er forbannet etter beskjeden om at begge asylmottakene, som hennes kommune nylig har lagt til rette for, skal legges ned.\n\nF\u00f8r sommeren varslet Utlendingsdirektoratet, UDI, at det ville bli aktuelt \u00e5 legge ned mange asylmottak denne h\u00f8sten dersom antallet asyls\u00f8kere til Norge ikke \u00f8kte.\n\nI g\u00e5r kom nyheten om at 7000 mottaksplasser legges ned. Klokken 14.00 i dag legger UDI fram listen over ber\u00f8rte mottak over hele landet. Bare i Nord-Norge legger UDI ned 1273 mottaksplasser.\n\n  - HER ER HELE LISTA: UDI\n\n**\u2013 Jeg forst\u00e5r ikke hva UDI og staten holder p\u00e5 med. Dette er rein overkj\u00f8ring av oss som kommune, sier Borch.**\n\n  - **Les ogs\u00e5:** Neiden asylmottak stenger d\u00f8rene\n\n\n\n## Snudde p\u00e5 fem\u00f8ringen for \u00e5 legge til rette\n\nPorsanger kommune i Finnmark har investert og lagt til rette for to asylmottak. Et mottak for enslige mindre\u00e5rige, og et ordin\u00e6rt mottak, som begge driftes av Nord-Norsk mottakssenter.\n\nNylig etablerte kommunen skole i B\u00f8rselv, i samdrift med asylmottaket der. Ordf\u00f8reren kaller prosjektet unikt.\n\n\u2013 Vi er en liten kommune og har knapt med ressurser. Vi sto n\u00e6rmest p\u00e5 hodet og snudde p\u00e5 fem\u00f8ringen for \u00e5 legge til rette, sier Borch.\n\n## \u2013 Useri\u00f8st flyktningarbeid\n\nN\u00e5 m\u00e5 kommunen bygge ned tilbudet de nettopp er ferdig med \u00e5 bygge opp.\n\n**\u2013 Vi hadde ikke noe valg. Det var ingen som spurte om Porsanger kommune var klar til dette eller om vi hadde ressurser til \u00e5 drift. Jeg vet ikke hva som skjer videre med mottakene. For meg er dette en helt useri\u00f8s m\u00e5te \u00e5 drive integrerings- og flyktningarbeid p\u00e5 av UDI. Jeg er forbannet, sier Borch.**\n\nFlere ordf\u00f8rere er misforn\u00f8yde med UDI i forbindelse opprettelsene av asylmottak.\n\nOrdf\u00f8rerkollega Rune Rafaelsen og S\u00f8r-Varanger saks\u00f8ker Utlendingsdirektoratet p\u00e5 grunn av uenighet om oppgj\u00f8ret for leien av Fjellhallen i Kirkenes.\n\n\n\nRegiondirekt\u00f8r i UDI, Bj\u00f8rn Alf Fridfeldt, sier han har forst\u00e5else for at Borch og andre ordf\u00f8rere reagerer.\n\n\n\nLikevel kan ikke UDI gi en forutsigbarhet til kommunene rundt opprettelse og drift av mottaksplasser.\n\n\u2013 Vi er styrt av ankomster inn til Norge. Vi er ogs\u00e5 styrt av hvor mange som str\u00f8mmer ut av mottak. N\u00e5 har det v\u00e6rt en ganske solid str\u00f8m ut fra mottak, b\u00e5de gjennom bosetting og avslag p\u00e5 asyls\u00f8knader. Mange har dessuten reist frivillig, sier Fridfeldt.\n\n  - **Les ogs\u00e5:** N\u00e5 skal Norge \u00f8ve p\u00e5 en ny Storskog-krise\n\n## M\u00e5 legge ned over 1200 mottaksplasser i nord\n\n**I region Nord m\u00e5 UDI n\u00e5 legge ned 1073 ordin\u00e6re mottaksplasser og nesten 200 mottaksplasser for enslige mindre\u00e5rige.**\n\nDe aller fleste kontraktene som sies opp n\u00e5, har tre m\u00e5neders oppsigelse med sluttdato 1. desember.\n\n\u2013 Det er alltid leit \u00e5 m\u00e5tte legge ned mottak da det ber\u00f8rer ansatte, lokalsamfunn, voksne beboere og barn. Men vi kan ikke forsvare en s\u00e5 stor ledighet \u00f8konomisk, sier avdelingsdirekt\u00f8r Christine Wilberg i UDI.\n\n**Etter at de aktuelle driftsoperat\u00f8rene og vertskommunene er varslet, vil listen over ber\u00f8rte mottak bli offentliggjort fredag klokka 14.**\n\n***Disse Hero-mottakene legges ned i denne omgang***\n\n***REGION NORD:***\n\n***Troms\u00f8byen EM: 40 plasser - 16 \u00e5rsverk***\n\n***And\u00f8y: 150 plasser - 6,5 \u00e5rsverk***\n\n***Sulitjelma: 160 plasser - 6,8 \u00e5rsverk***\n\n***Alta: 160 plasser - 6,2 \u00e5rsverk***\n\n***V\u00e5gsfjord: 150 plasser - 6,5 \u00e5rsverk***\n\n***Nordreise: 150 plasser- 6,5 \u00e5rsverk***\n\n***INDRE \u00d8ST:***\n\n***Etnedal: 150 plasser- 6,0 \u00e5rsverk***\n\n***Stange EM: 30 plasser - 13,5 \u00e5rsverk***\n\n***VEST:***\n\n***F\u00f8rde EM: 30 plasser - 15,1 \u00e5rsverk***\n\n***\u00d8ygarden: 150 plasser - 6,5 \u00e5rsverk***\n\n***Karm\u00f8y: 150 plasser - 6,5 \u00e5rsverk***\n\n***Husnes: 150 plasser - 6,5 \u00e5rsverk***\n\n***MIDT:***\n\n***Jarlen EM: 30 plasser - 13 \u00e5rsverk***\n\nD\u00e5rligere spillere tar seg av innledende runder, mens de beste spiller sluttspill i aldersbestemt h\u00e5ndballturnering. \u2013 Ikke uvanlig, sier h\u00e5ndballtrener.\n\nAv Marte Lindi og Andrea Lindquist\n\n## Flytter deler av E-tjenesten fra russergrensa\n\nDen milit\u00e6re etterretningstjenesten er i ferd med \u00e5 gjennomf\u00f8re store omorganiseringer av sitt personell i \u00d8st-Finnmark.\n\nAv Arne Egil T\u00f8nset, Ida Louise Rostad, Amund Trellevik og Knut-Sverre Horn\n\n\n\n## \u2013 Regjeringen har ikke skj\u00f8ttet forholdet til Russland godt nok\n\nSelv n\u00e5r det er vanskelig b\u00f8r man ha bred kontakt, ofte, sier Ap-leder Jonas Gahr St\u00f8re, som denne uken bes\u00f8kte \u00d8st-Finnmark og grenseomr\u00e5dene til Russland.\n\nAv Amund Trellevik og Ida Louise Rostad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f46ec310-12e3-4313-9724-de9dbee2da0b"}
+{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2015/12/23/2016-kalenderen-23-desember-rubio-er-torst/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:26Z", "text": "# 2016-kalenderen, 23. desember: Rubio er t\u00f8rst\n\nAre T\u00e5gvold Flaten -\n\n23\\. desember 2015\n\n## I 2016-kalenderen byr vi p\u00e5 skr\u00e5blikk p\u00e5 presidentkandidatene og hendelsene som har satt sitt preg p\u00e5 2016-sirkuset. I dag: Rubios vannflasker.\n\nVisste du at senator og presidentkandidat **Marco Rubio** (R-Florida) er mer avhengig av \u00e5 ha en vannflaske i n\u00e6rheten enn noen annen presidentkandidat? Han blir fort t\u00f8rr i halsen skj\u00f8nner du, og da er det jo kjekt med litt vann i n\u00e6rheten.\n\nSlik som under det republikanske motsvaret til president Barack Obamas State of the Union-tale i 2013:\n\nPolitico har til og med laget en stor sak om det, som attp\u00e5til l\u00e5 p\u00e5 toppen av nettsiden i lang tid.\n\nLa meg sitere:\n\n> \u00abLike Richard Nixon's perspiring or John Boehner's crying, Rubio's need for constant hydration is a bodily quirk that impinges on his political life.\n> \n> The 44-year-old senator takes care to ensure the availability of water at his public events and can be particular about how he takes it. His advance team has mandated exact requirements for the vessels he will drink out of: stemless glasses \u2014 not stemmed ones or water bottles. He reaches for it constantly during public remarks. Its absence has thrown off his delivery, and he and his campaign have acknowledged its presence by attempting to turn it into a joke. On the trail, he has even asked hecklers to time their outbursts around his breaks for it.\u00bb\n\nMen, til viktigere saker. Hvordan g\u00e5r det egentlig med Rubios presidentambisjoner?\n\nFiveThirtyEight-gjengen har mer.\n\n###### Coverfoto: Rubio for President.\n\n\n\nAre T\u00e5gvold Flaten\n\nStatsviter, grunnlegger og redakt\u00f8r av AmerikanskPolitikk.no. Dekket presidentvalget i USA for TV2 i 2016 og er en av stemmene i AMPOLCAST. Forfatter av \"Sirkuset: Clinton, Trump og tidenes valgkamp\" (Res Publica, 2017).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "875b2f5c-ee1f-4430-83a7-678d274605ad"}
+{"url": "http://www.dinside.no/data/den-gir-din-gamle-baerbare-nytt-liv/61842254", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00366-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:34Z", "text": "\n\n# Den gir din gamle b\u00e6rbare nytt liv\n\nDen beste oppgraderingen er en SSD, n\u00e5 ogs\u00e5 med IDE for eldre b\u00e6rbare.\n\n19\\. april 2010 kl. 17.00\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nFor de aller fleste av oss er det harddisken som er den trangeste flaskehalsen i en moderne PC. Mesteparten av venting og treg respons skyldes at resten av systemet venter p\u00e5 at data skal hentes eller skrives.\n\nVi har testet forskjellen i ytelse p\u00e5 en moderne stasjon\u00e6r PC med en av de raskeste diskene p\u00e5 10 000 omdreininger mot en SSD. Det var ingen tvil om resultatet, harddisken ble sendt rett i skammekroken som systemdisk.\n\nP\u00e5 b\u00e6rbare vil forskjellen bli enda st\u00f8rre, siden harddiskene som brukes i b\u00e6rbare ofte roterer med lavere hastighet, som regel 5400 omdreininger.\n\n### Tidligere oppgradering\n\nVi har en b\u00e6rbar som har fulgt oss trofast siden 2005. Den har god skjermoppl\u00f8sning p\u00e5 1680x1050, matt og fin skjerm og en Pentium M som er forl\u00f8peren til Core-serien til Intel. Denne maskinen fikk ny 7200-omdreiningers disk i 2007 og starter opp Windows XP p\u00e5 37 sekunder.\n\nFremdeles er den brukbar til sv\u00e6rt mye, selv om den ikke ser s\u00e5 fancy ut som mange nyere b\u00e6rbare.\n\nMed en SSD disk er det ikke usannsynlig at den for mange bruksomr\u00e5der oppleves like rask som en ny b\u00e6rbar til 5-6 tusen kroner.\n\n\n\n  \n\n\n\n\n\n  \n### Smart disk fra Buffalo\n\nProblemet med SSD og eldre b\u00e6rbare er at alle 2,5-tommers SSD-enheter har SATA mens eldre b\u00e6rbare har IDE tilkobling. SATA m\u00e5 til for \u00e5 kunne h\u00e5ndtere hastigheter over 133 MB/sek., men for eldre b\u00e6rbare er det ikke n\u00f8dvendig med slik b\u00e5ndbredde. Det er dessuten f\u00f8rst og fremst aksesstiden som ofte gir den st\u00f8rste ytelsesgevinsten, b\u00e5de m\u00e5lt og opplevd.\n\nBuffalo har nettopp sluppet en ny serie med 2,5-tommers SSD. De har samme fysiske format som standard 2,5-tommers harddisker og har to tilkoblinger.\n\nDen ene tilkoblingen er standard IDE 44 pins for b\u00e6rbar og den andre USB. Dermed kan man sl\u00e5 to fluer i en smekk n\u00e5r man skal bytte ut disk i den gamle b\u00e6rbare.\n\n**Slik bytter du harddisk i b\u00e6rbar PC**\n\nMan kobler man til den nye SSD-disken og kopierer over alle dataene p\u00e5 den gamle interne disken til denne. S\u00e5 kan man sette SSD-en inn i den b\u00e6rbare og f\u00e5 en \"ny\" PC.\n\n\n\n  \n\nHvis det finnes drivere til komponentene i den gamle b\u00e6rbare er det muligens verdt \u00e5 oppgradere til Windows 7.\n\nDenne serien med SSD-er fra Buffalo heter SHD-NHPU2 og kommer i tre forskjellige kapasiteter:\n\nSHD-NH32PU2 p\u00e5 32 GB og koster 23 200 Yen (1 500 kroner)  \nSHD-NH64PU2 p\u00e5 64 GB og koster 33 800 Yen (2 185 kroner)  \nSHD-NH128PU2 p\u00e5 128 GB og koster 58 300 Yen (3 769 kroner)\n\nDe kommer i salg i l\u00f8pet av april i Japan. N\u00e5r de kommer til Norge og hva prisene vil bli vet vi ikke.\n\nTesteksemplar er bestilt.\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa3e31d2-e5c3-4220-93f4-b0a20db191f2"}
+{"url": "https://support.office.com/nb-no/article/Lag-ditt-f%C3%B8rste-Word-dokument-I-8fa56981-83b8-4068-b832-f4e0703755f2?section=7&CorrelationId=80f44bbf-e1f8-4220-97dc-b4b12d8f6eb4&ui=nb-NO&rs=nb-NO&ad=NO&ocmsassetID=RZ101790574", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:39:33Z", "text": "# Lag ditt f\u00f8rste Word-dokument I\n\nGjelder for:  Word 2010 Mer... Mindre\n\n\n\nL\u00e6r hvordan du lager ditt f\u00f8rste dokument i Word: Skriv hvor du vil p\u00e5 en side, rett stavefeil, lag en liste, endre sidemarger, uthev enkelte ord, legg til stil raskt, og lagre arbeidet.\n\n\n\n## Om dette kurset\n\nDette kurset omfatter f\u00f8lgende:\n\n  - \u00c9n selvstudieleksjon.\n\n  - \u00c9n \u00f8velses\u00f8kt for \u00e5 f\u00e5 praktisk erfaring. \u00d8velsen krever Word 2010.\n\n## M\u00e5l\n\nN\u00e5r du har fullf\u00f8rt kurset, kan du gj\u00f8re f\u00f8lgende:\n\n  - Opprette og lagre et nytt dokument\n\n  - Rette stavefeil og grammatikk mens du skriver\n\n  - Legge til formatering p\u00e5 teksten\n\n  - Endre sidemarger\n\n## F\u00f8r du begynner\n\nDette kurset ble laget for Microsoft Word 2010 Beta 2 og blir endret p\u00e5 grunnlag av tilbakemelding fra deg. Bruk tilbakemeldingssiden (som du f\u00e5r tilgang til via kursets innholdsfortegnelse) n\u00e5r du har fullf\u00f8rt kurset, og fortell oss hva du synes. N\u00e5r du har fullf\u00f8rt dette kurset, kan du ta en titt p\u00e5 Lag ditt f\u00f8rste Word-dokument II.\n\n**Obs\\!** \u00d8velsen er en viktig del av dette kurset, fordi den inneholder ny informasjon og eksempler.\n\n## Emner i kurset\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "acd9c652-092b-4af9-84d4-7330eb30a98f"}
+{"url": "http://nab.no/nyheter/prakteleven-fra-79/19.9071", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:44:52Z", "text": "## Returnerte til Berg\n\n## Prakteleven fra '79\n\n\n\n\u00a0\nKanskje er det Leif Barlaugs samfunnsfagstimer p\u00e5 Berg p\u00e5 1970-tallet som er grunnen til at Jonas Gahr St\u00f8re ble utenriksminister.\n\nTekst:  \nKarl Andreas Kjelstrup\n\nPublisert:  \n09.04.2010 kl 10:44\n\nOppdatert:  \n09.04.2010 kl 14:06\n\n**BERG:** En h\u00f8y mann kledd i svart dress og bl\u00e5tt slips med striper kommer inn i auditorium C p\u00e5 Berg skole 8. april. Med et litt skjevt smil betrakter han et \u00f8yeblikk salen, f\u00f8r de stirrende avgangselevene bryter ut i applaus.  \n  \nMotivasjonen\n\nIngen overfl\u00f8dige notater. St\u00f8re setter seg p\u00e5 kateteret, han bare deler med en vannkaraffel.  \n  \nDet er litt 'Obama' over utenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re. Med engasjerte armbevegelser forteller han om samfunnsfagstimene p\u00e5 Berg p\u00e5 slutten av 1970-tallet.  \n  \n**\u2013 De hadde en avgj\u00f8rende betydning for mine veivalg senere i livet, sier han.**  \n  \nDet var her, i Leif Barlaugs samfunnsfagstimer, at interessen for det internasjonale samfunnet ble tent. Barlaug var l\u00e6rer for 79-kullet, som St\u00f8re var en del av. 31 \u00e5r etter er han l\u00e6rer for 2010-kullet.  \n  \n\u2013 Leif er en veldig bra l\u00e6rer. Jeg skj\u00f8nner at han motiverte St\u00f8re, sier Vilde Riiser (18), som er glad for at l\u00e6reren fikk huket inn den tidligere eleven.  \n  \n\u2013 Det var veldig stas \u00e5 ha han her. Han er en som har peiling p\u00e5 det han snakker om. At han har g\u00e5tt her selv gj\u00f8r det jo ekstra morsomt, sier Josefine Rief Magnussen (19).  \n  \n\u2013 Og veldig motiverende\\!\n\n  \nSE BILDESERIE FRA ST\u00d8RES BES\u00d8K HER\\!  \n  \nNorge og verden\n\n\u2013 M\u00e5let med utenrikspolitikken er \u00e5 gj\u00f8re innenrikspolitikken mulig, sier St\u00f8re.  \n  \n\u2013 Utenrikspolitikk er ikke bare noe som UD driver med. Det er viktig i alle departementene. Vi m\u00e5 sp\u00f8rre oss hva som er i Norges interesse. Det er ikke egoistisk \u00e5 gj\u00f8re det, sier utenriksministeren.  \n  \n\u2013 Finanskrisen startet med at en bank kollapset i New York. Svineinfluensaen startet et sted i Mexico, men hele verden ble rammet.  \n  \n**St\u00f8re snakker om Norge. Er vi egentlig et lite land? Han snakker om Kinas \u00f8konomiske utvikling. Om menneskerettigheter.**  \n  \nElevene sp\u00f8r om hvordan Norge kan kalles en 'fredsnasjon' n\u00e5r vi deltar i krigen i Afghanistan. Hvordan Norge vil agere dersom v\u00e5re \u00f8konomiske og moralske interesser kommer i konflikt, rykter om bistandskutt og om korrupsjon. St\u00f8re nikker, tenker og svarer.  \n  \n\u2013 Han ga gode og lange svar. Jeg syns han virket veldig troverdig, sier Anja Walstad (19).\n\n  \nBerg-utmerkelse  \n  \nFor rektor Berit Hetland er det viktig \u00e5 hente inn eksterne forelesere til skolen.\n\n**LES\u00a0OGS\u00c5:\u00a0**Kritiske elever, lydh\u00f8r biskop  \n  \n\u2013 Vi er beviste p\u00e5 \u00e5 hente inn impulser fra folk utenfra. For disse elevene tror jeg det er motiverende \u00e5 bli undervist av en som St\u00f8re. At han er tidligere elev ved skolen gj\u00f8r det ekstra interessant.  \n  \nSt\u00f8re blir utmerket med Bergn\u00e5len f\u00f8r han haster videre til utenriksministerens ukentlige m\u00f8te med Kongen. L\u00e6rer Leif Barlaug st\u00e5r smilende igjen, som han gjorde sist St\u00f8re gikk fra skolen, i 79.  \n  \n**\u2013 Om jeg hadde trodd at han skulle bli utenriksminister den gangen? Vel, han var jo en praktelev.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba9231f0-b011-40aa-9f5e-3118ed9e9168"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%A6rlighetens_h%C3%B8ysang", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00366-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:51Z", "text": "# Kj\u00e6rlighetens h\u00f8ysang\n\n**Kj\u00e6rlighetens h\u00f8ysang** er kapittel 13 i *Paulus' f\u00f8rste brev til korinterne* i Det nye testamente i Bibelen.\n\nPaulus skrev dette til menigheten i Korint.\n\n1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger,\n\nmen ikke har kj\u00e6rlighet,\n\nda er jeg bare dr\u00f8nnende malm eller en klingende bjelle.\n\n2 Om jeg har profetisk gave,\n\nkjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,\n\nom jeg har all tro s\u00e5 jeg kan flytte fjell,\n\nmen ikke har kj\u00e6rlighet,\n\nda er jeg intet.\n\n3 Om jeg gir alt jeg eier til br\u00f8d for de fattige,\n\nja, om jeg gir meg selv til \u00e5 brennes,\n\nmen ikke har kj\u00e6rlighet,\n\nda har jeg ingen ting vunnet.\n\n4 Kj\u00e6rligheten er t\u00e5lmodig, kj\u00e6rligheten er velvillig,\n\nden misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.\n\n5 Kj\u00e6rligheten krenker ikke, s\u00f8ker ikke sitt eget,\n\ner ikke oppfarende og gjemmer ikke p\u00e5 det onde.\n\n6 Den gleder seg ikke over urett,\n\nmen har sin glede i sannheten.\n\n7 Kj\u00e6rligheten utholder alt, tror alt, h\u00e5per alt, t\u00e5ler alt.\n\n8 Kj\u00e6rligheten tar aldri slutt.\n\nProfetgavene skal bli borte,\n\ntungene skal tie\n\nog kunnskapen forg\u00e5.\n\n9 For vi forst\u00e5r stykkevis og taler profetisk stykkevis.\n\n10 Men n\u00e5r det fullkomne kommer,\n\nskal det som er stykkevis, ta slutt.\n\n11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn,\n\nforsto jeg som et barn.\n\nMen da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.\n\n12 N\u00e5 ser vi i et speil, i en g\u00e5te,\n\nda skal vi se ansikt til ansikt.\n\nN\u00e5 forst\u00e5r jeg stykkevis,\n\nda skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.\n\n13 S\u00e5 blir de st\u00e5ende, disse tre: tro, h\u00e5p og kj\u00e6rlighet.\n\nMen st\u00f8rst blant dem er kj\u00e6rligheten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19f57706-7177-48ab-b315-2d5ca86322df"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Steve_Carell", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00081-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:25:19Z", "text": "**Golden Globe-priser**\n\n**Beste skuespiller i en TV-komedie eller musikal**  \n2006: *The Office*\n\n**Steve Carell** (f\u00f8dt 16. august 1962 i Concord i Massachusetts) er en amerikansk skuespiller, komiker, produsent og manusforfatter. Carell er spesielt kjent som korrespondent for The Daily Show i \u00e5rene fra 1999 til 2004, og siden 2005 for sin rolle som *Michael Scott* i den amerikanske versjonen av TV-serien The Office, hvor han har gjort seg fortjent til en Golden Globe (2005) og en nominasjon til Emmy Award for. Han har ogs\u00e5 medvirket i flere filmer de senere \u00e5rene (som for eksempel Little Miss Sunshine, 40 Year Old Virgin, Over hekken, Horton h\u00f8rer en hvem\\!, Bruce Almighty, Get Smart og Grusomme meg), og han regnes som medlem av den uoffisielle gruppa Frat Pack.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43725133-099f-4c88-a247-2f34f817e88d"}
+{"url": "https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/299122", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00255-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:14Z", "text": "    Det er gjort en litteraturunders\u00f8kelse omkring st\u00f8yreduserende tiltak p\u00e5 utend\u00f8rs skytebaner. Rapporten beskriver kort ulike tiltak og hvilken dempning man kan p\u00e5regne ved gjennomf\u00f8ring av disse. Oppdragsgiver: Forsvarsbygg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "537b3e96-4391-4bcd-9c62-53b630445ea8"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/lund/minnest-stian-16-pa-funnstaden-ved-e39/19.19896", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00081-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:15:10Z", "text": "## Minnest Stian (16) p\u00e5 funnstaden ved E39\n\n\n\nStore leitemannskapar deltok i s\u00f8ket etter Stian Handeland Vinge langs E39 og Lundevatnet s\u00f8r for Moi m\u00e5ndag f\u00f8remiddag. FOTO: Erling Svensen\n\nPolitiet bekreftar at det var den sakna Stian Handeland Vinge som m\u00e5ndag f\u00f8remiddag blei funnen d\u00f8d i Lundevatnet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bddeb000-4933-457c-ab44-24b9a4b2abb2"}
+{"url": "https://www.vitusapotek.no/zendium-saliva-gel-75-ml/p/873975", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00366-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:25Z", "text": " \n\nMot munnt\u00f8rrhet. Gir langvaring fuktighet i munnen.\n\nZendium Saliva gel danner en beskyttende film og tilf\u00f8rer munnen fuktighet. Gelen stimulerer munnens egen produksjon av spytt og supplerer og underst\u00f8tter spyttets naturlig beskyttende egenskaper. Zendium Saliva gel kan ogs\u00e5 benyttes av protesebrukere fordi gelen da danner en beskyttende film som hjelper med \u00e5 holde protesen p\u00e5 plass. Saliva er ikke en tannpasta. Ford\u00e9l 1 cm p\u00e5 munnslimhinner og tannkj\u00f8tt. Mild peppermyntesmak\n\nMot munnt\u00f8rrhet. Gir langvaring fuktighet i munnen.\n\nZendium Saliva gel danner en beskyttende film og tilf\u00f8rer munnen fuktighet. Gelen stimulerer munnens egen produksjon av spytt og supplerer og underst\u00f8tter spyttets naturlig beskyttende egenskaper. Zendium Saliva gel kan ogs\u00e5 benyttes av protesebrukere fordi gelen da danner en beskyttende film som hjelper med \u00e5 holde protesen p\u00e5 plass. Saliva er ikke en tannpasta. Ford\u00e9l 1 cm p\u00e5 munnslimhinner og tannkj\u00f8tt. Mild peppermyntesmak\n\nEgenskaper \n\n|                              |                                                                                                                                                                                                                                          |\n| ---------------------------- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| **Hvordan bruke produktet:** | Bruk ca 1 cm pr gang. Ford\u00e9l grundig p\u00e5 munnslimhinner og tannkj\u00f8tt med fingerspissen. Kan brukes opp til 8 ganger om dagen. Maksimal anbefalt dose er 10 gram/d\u00f8gn. Zendium Saliva Gel er ikke en tannpasta, men brukes som supplement. |\n| **Navn:**                    | Zendium Saliva Gel 75 ml                                                                                                                                                                                                                 |\n| **Varenummer:**              | 873975                                                                                                                                                                                                                                   |\n| **Leverand\u00f8r:**              | BONAVENTURA SALES AS                                                                                                                                                                                                                     |\n| **Merkenavn:**               | Se alle\u00a0Zendium                                                                                                                                                                                                                          |\n| **Advarsel:**                | B\u00f8r ikke brukes av barn.                                                                                                                                                                                                                 |\n\nIngredienser \n\nAdvarsel: Obs\\! Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at Ingredienslisten kan v\u00e6re mangelfull. Allergikere b\u00f8r derfor sjekke ingredienslisten p\u00e5 leverand\u00f8rens nettside. Vi jobber med vedlikehold av disse.\n\nAqua, Glycerin, Sorbitol, Xylitol, Propylene Glycol, Polyvinylpyrrolidone, Carbomer, Colostrum, Xanthan Gum, Poloxamer 188, Potassium Chloride, Sodium Chloride, Potassium Sorbate, Aroma, Allantoin, Dipotassium Phosphate, Sodium Hydroxide, Sodium Fluoride,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "319fcdbb-5089-4e26-8c5c-e78b6f5946e4"}
+{"url": "http://www.zoover.no/amerikas-forente-stater/california/bilder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:33:52Z", "text": "Vil du vite hvordan ferien din i California kommer til \u00e5 se ut? S\u00e5 skal du se p\u00e5 bildene av California p\u00e5 denne siden. Har du feriebilder av California selv ogs\u00e5? S\u00e5 kan du legge dem til ved hjelp av lenken ved siden av. Flere bilder av California finner du p\u00e5 Zoovers sider med informasjon om region, reisem\u00e5l og overnattingssteder. Takket v\u00e6re medlemmene av v\u00e5rt nettsamfunn har vi for eksempel informasjon om 32 Leiligheter' 36 Campingsplasser' 4177 Hoteller' 10 Feriehus' 3 Ferieparker' 10 Aparthoteller' 77 Bed and Breakfasts' 1 Bungalow' 1 Chalet' 11 Vandrerhjem' 17 Lodge' 6 Pensions og 2 Villaer i ferieregionen California. Selvsagt kan du ogs\u00e5 n\u00e5r som helst utvide reiseplanleggingen din p\u00e5 Zoover til hele reiselandet Amerikas forente stater eller til og med hele verden. If\u00f8lge reiserapportene, som du finner p\u00e5 Zoover, er spesielt f\u00f8lgende reisem\u00e5l i regionen California velegnet til en innholdsrik familieferie: San Francisco' Los Angeles' San Diego og Death Valley. Golden Gate Bridge' Fisherman's Wharf og Alcatraz Island har passende utfluktsm\u00e5l for hele familien. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8681f37-a135-4ab1-a2dc-c0b43c65001e"}
+{"url": "http://www.klikk.no/forum/dinbaby/index.php/topic/138331257-hva-koster-1-liter-melk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:43:35Z", "text": "\n\nOpprettet av  r\u00e5\u00e5\u00e5sa-med gutt og jente:) , Jul 29 2008 14:34\n\nSkrevet 29 July 2008 - 16:12\n\nDet har jeg ikke peiling p\u00e5, men tipper et sted mellom 10 og 15 kroner.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fba65457-7ded-4dbe-b4f6-f8b3b25b490b"}
+{"url": "https://www.datatilsynet.no/Om-Datatilsynet/personvernerklaering-nettsidene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00366-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:09Z", "text": "# Datatilsynets personvernerkl\u00e6ring\n\n(Publisert: 29.11.2016 Sist endret: 12.01.2017) \n\nDenne personvernerkl\u00e6ringen forteller om hvordan Datatilsynet samler inn og bruker personopplysninger.\n\nDatatilsynet, ved direkt\u00f8ren, er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Der det daglige ansvaret er delegert, kommer det fram under hvert enkelt punkt. Delegeringen omfatter kun oppgavene og ikke ansvaret. Erkl\u00e6ringen inneholder opplysninger du har krav p\u00e5 n\u00e5r det samles inn opplysninger fra nettstedet v\u00e5rt (personopplysningsloven \u00a7 19) og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven \u00a7 18 1.ledd).\n\n1\\. Nettbasert behandling av personopplysninger\n\n## 1\\. Nettbasert behandling av personopplysninger\n\nKommunikasjonsdirekt\u00f8ren har det daglige ansvaret for Datatilsynets nettbaserte behandlinger av personopplysninger p\u00e5 www.datatilsynet.no, med mindre annet er oppgitt under. Det er frivillig for de som bes\u00f8ker nettsiden \u00e5 oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som \u00e5 motta nyhetsbrev, benytte del- og tipstjenesten og s\u00e5 videre. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.\n\nMaking Waves er Datatilsynets databehandler, og er v\u00e5r totalleverand\u00f8r for utvikling, drift og vedlikehold av nettstedet. Leverand\u00f8ren benytter underleverand\u00f8rer til \u00e5 utf\u00f8re databehandleroppgaver: SysIT (drift av nettstedet) og Siteseeker (drift av s\u00f8kemotor).\n\nOpplysninger som samles inn i forbindelse med drift av nettstedet, lagres p\u00e5 egne servere som driftes av leverand\u00f8ren. Det er kun Datatilsynet og Making Waves (med underleverand\u00f8rer) som har tilgang til opplysningene som samles inn. En egen databehandleravtale mellom Datatilsynet og Making Waves regulerer hvilken informasjon leverand\u00f8ren har tilgang til og hvordan den skal behandles.\n\n### Nettstatistikk\n\nDatatilsynet samler inn avidentifiserte opplysninger om bes\u00f8kende p\u00e5 datatilsynet.no. Form\u00e5let med dette er \u00e5 utarbeide statistikk som vi bruker for \u00e5 forbedre og videreutvikle informasjonstilbudet p\u00e5 nettstedet. Eksempler p\u00e5 hva statistikken gir svar p\u00e5, er hvor mange som bes\u00f8ker ulike sider, hvor lenge bes\u00f8ket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes.\n\nOpplysningene behandles i avidentifisert og aggregert form. Med avidentifisert menes at vi ikke kan spore opplysningene vi samler inn tilbake til den enkelte bruker. Vi samler f\u00f8rst inn hele IP-adressen, men IP-adressen avidentifiseres slik at bare de tre f\u00f8rste gruppene i adressen brukes til \u00e5 generere statistikk. Det vil si at dersom IP-adressen best\u00e5r av numrene 126.96.36.199, brukes bare 195.159.103.xx. I tillegg behandles IP-adressene p\u00e5 aggregert niv\u00e5, det vil si at all data sl\u00e5s sammen til en gruppe og ikke behandles individuelt.\n\nVi bruker analyseverkt\u00f8yet Piwik p\u00e5 v\u00e5rt nettsted. Dette er et verkt\u00f8y med \u00e5pen kildekode (GPL) og som er installert p\u00e5 en egen server hos driftsleverand\u00f8ren. Informasjon fra dette verkt\u00f8yet utleveres ikke fra Datatilsynet til andre akt\u00f8rer.\n\nVerkt\u00f8yet er satt opp slik at informasjonskapsler ikke benyttes. Vi respekterer ogs\u00e5 innstillinger for \"Do Not Track\" i brukerens nettleser (gjelder headerne X-Do-Not-Track og DNT). Funksjonen for Do Not Track er inkludert i de fleste nye nettlesere. Den kan alternativt legges inn av brukeren selv.\n\n### Informasjonskapsler\n\nInformasjonskapsler (cookies) er sm\u00e5 tekstfiler som plasseres p\u00e5 din datamaskin n\u00e5r du laster ned en nettside, slik som datatilsynet.no. Datatilsynet bruker ikke informasjonskapsler til \u00e5 generere statistikk og vi kan dermed ikke spore din bruk av nettstedet tilbake til deg som enkeltperson.\n\nLagring av opplysninger og behandling av disse opplysningene er ikke tillatt med mindre bruker b\u00e5de har blitt informert om og har gitt sitt samtykke til behandlingen. Brukeren skal f\u00e5 vite om og godkjenne hvilke opplysninger som behandles, hva form\u00e5let med behandlingen er og hvem som behandler opplysningene. Denne bestemmelsen kom med den reviderte ekomloven fra 2013 og ble kalt \u00abcookie-paragrafen\u00bb (ekomloven \u00a7 2-7b).\n  - Informasjonskapsler ved bruk av meldeskjema: Hvis du sender oss melding om behandling av personopplysninger ved \u00e5 bruke elektronisk meldeskjema, legges det igjen en informasjonskapsel p\u00e5 datamaskinen din. Dette er n\u00f8dvendig for at meldeskjemaet skal fungere.\n\n### S\u00f8k\n\nDatatilsynet lagrer informasjon om hvilke s\u00f8keord brukerne benytter i s\u00f8keverkt\u00f8yet SiteSeeker. Form\u00e5let med lagringen er \u00e5 gj\u00f8re informasjonstilbudet v\u00e5rt bedre. Bruksm\u00f8nsteret for s\u00f8k lagres i en egen database, og de blir bare lagret i aggregert form. Det er bare s\u00f8keordet som lagres og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.\n\n### Nyhetsbrev\n\nDatatilsynet bruker en l\u00f8sning fra Makenewsmail for \u00e5 administrere abonnenter og sende ut nyhetsbrev. For at vi skal sende e-post til riktig abonnent, m\u00e5 du registrere navn og e-postadresse. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 gjerne \u00e5 vite om du er interessert i kapasitet av \u00e5 v\u00e6re privatperson eller om du representerer en virksomhet (privat eller offentlig). I l\u00f8sningen f\u00f8res det aggregert statistikk over brukeres aktivitet i nyhetsbrevet. Det logges hvor mange ganger et nyhetsbrev \u00e5pnes, hvor mange ganger ganger lenken til en artikkel er klikket p\u00e5, hvor mange som melder seg av, og hvor mange e-poster vi f\u00e5r i retur.\n\nMakenewsmail er en databehandler for Datatilsynet. Vi har derfor underskrevet en databehandleravtale med firmaet. Makenewsmail har utviklet en personvern-modul for oss hvor statistikkdataene ikke er koblet til mottaker eller IP-adresse. Unntaket er loggingen av e-poster som kommer i retur. Der kommer det et svar rett fra e-postserveren til mottakeren som forteller at meldingen ikke kunne leveres.\n\n\u00c5pner du webversjonen av nyhetsbrevet, settes en session cookie. Denne\u00a0heter\u00a0ASPSESSIONIDACABABQ, og brukes til \u00e5 sette spr\u00e5k i tilbakemeldinger til deg som bruker.\n\nDersom du tar i bruk nyhetsbrevtjenesten v\u00e5r, samtykker du til at vi oppbevarer navnet ditt og e-postadressen din i en database. Du kan n\u00e5r som helst slutte \u00e5 abonnere p\u00e5 nyhetsbrevet ved \u00e5 klikke p\u00e5 avmeldingslenken som f\u00f8lger med i hvert nyhetsbrev.\n\n### Del/tips-tjenesten p\u00e5 datatilsynet.no og i nyhetsbrevet\n\nDatatilsynets delingstjeneste p\u00e5 datatilsynet.no\u00a0kan brukes til \u00e5 videresende tips eller dele artikler fra nettstedet. Opplysninger om deling, slik som e-postadresse, logges ikke. Hvordan det aktuelle nettsamfunnet h\u00e5ndterer dataene videre reguleres av din avtale med nettsamfunnet.\n\nI nyhetsbrevl\u00f8sningen v\u00e5r brukes det heller ikke dynamiske delingsknapper. Det vil si at det ikke kj\u00f8res et skript p\u00e5 siden som automatisk sender opplysninger om deg\u00a0til Facebook og Twitter, slik det ofte gj\u00f8res. I stedet er det lagt enkle lenker p\u00e5 knappene som du kan bruke for \u00e5 dele nyhetsbrevet til Facebook og Twitter.\n\n### Bestilling av veiledningsmateriell\n\nP\u00e5 nettsiden kan du bestille veiledningsmateriell ved \u00e5 oppgi blant annet virksomhet, navn, e-post og postadresse. Bestillingsinformasjonen deles med distribut\u00f8ren ILAS som sender ut veiledningsmateriellet p\u00e5 vegne av Datatilsynet. Personopplysninger vi f\u00e5r inn ved bestillinger av veiledningsmateriell blir ikke benyttet til andre form\u00e5l enn \u00e5 effektuere bestillingen.\n\n### \"Fant du det du lette etter?\" - tilbakemeldingsfunksjon\n\nNederst i noen av artiklene p\u00e5 nettstedet finner du en funksjon der du kan gi tilbakemelding om du fant informasjonen du lette etter, eller ikke. Vi bruker tilbakemeldingen til \u00e5 forbedre innholdet p\u00e5 nettstedet. Bruker du denne funksjonen, legges det igjen en FormCookie p\u00e5 datamaskinen din. Tilbakemeldingen du sender oss lagres i v\u00e5r database. Meldingen kan ikke spores tilbake til deg og inneholder dermed ikke personopplysninger.\n\nFunksjonen brukes ikke til veiledning og vi ber deg derfor om ikke \u00e5 registrere sp\u00f8rsm\u00e5l som du \u00f8nsker svar p\u00e5 her. Vi ber deg om \u00e5 ikke registrere sensitiv informasjon, ettersom funksjonen ikke er sikret (kryptert).\n\n### Personvernbloggen.no\n\nDatatilsynet administrerer personvernbloggen.no. Dette er en separat publiseringsl\u00f8sning med en egen personvernerkl\u00e6ring.\n\n### Meldesystemet\n\nAvdelingsdirekt\u00f8r for fagavdeling 2 har det daglige ansvaret for meldesystemet. Datatilsynet skal vedlikeholde en offentlig fortegnelse over alle behandlinger av personopplysninger som meldes inn (personopplysningsloven \u00a7 42).\n\nMeldesystemet gj\u00f8r det mulig for enkeltpersoner \u00e5 sjekke hvordan vedkommendes personopplysninger blir behandlet, slik at man kan ivareta sine rettigheter. Tilsynet foretar ikke noen fortl\u00f8pende godkjennelse av meldingene som sendes inn, men benytter meldesystemet ved enkelthendelser ang\u00e5ende bestemte virksomheter, samt for planlegging av tilsyn og kontroll.\n\nAlle opplysninger som rapporteres inn til meldingssystemet publiseres i en offentlig database, med unntak av e-postadressene og telefonnummer. Opplysningene knytter seg til virksomheten som s\u00e5dan, og er ikke personopplysninger i personopplysningslovens forstand. Meldinger som mottas i papirformat blir lagt inn elektronisk og f\u00f8lger samme prosedyre som \u00f8vrige meldinger.\n\nDatatilsynets meldetjeneste bruker informasjonskapsler for \u00e5 gj\u00f8re det mulig for brukeren \u00e5 legge inn melding.\n\nMeldinger l\u00f8per ut etter tre \u00e5r. Virksomhetene m\u00e5 da melde p\u00e5 nytt om de fortsatt behandler personopplysninger. Virksomheten er selv ansvarlig for \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 dette.\n\n### Sp\u00f8rreunders\u00f8kelser\n\nAvdelingsdirekt\u00f8r for fagavdeling 1 har det daglige ansvaret for Datatilsynets sp\u00f8rreunders\u00f8kelser. Datatilsynet bruker EasyQuest til \u00e5 gjennomf\u00f8re unders\u00f8kelser. Vi vil alltid informere om form\u00e5let med sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen, og hvorvidt den er anonym eller ikke. Datatilsynet vil ikke dele opplysningene med andre eller bruke opplysningene til andre form\u00e5l enn det som er angitt.\n\n#### Anonyme unders\u00f8kelser\n\nDersom unders\u00f8kelsen er anonym, vil ikke Datatilsynet eller EasyQuest samle inn noe informasjon som kan kobles til deg.\n\n#### Identifiserbare unders\u00f8kelser\n\nDersom unders\u00f8kelsen ikke er anonym, kan Datatilsynet identifisere de som har besvart unders\u00f8kelsen. Vi kan ogs\u00e5 benytte EasyQuest til \u00e5 sende ut unders\u00f8kelsen, din e-postadresse vil i s\u00e5 fall bli delt med Sendgrid.\n\n## 2\\. Saksbehandling og arkiv\n\nDatatilsynet bruker Public360 arkiv- og saksbehandlersystem med elektronisk journalf\u00f8ring og til dels elektronisk lagring av dokumenter. Public360 er et arkiv- og saksbehandlingssystem fra leverand\u00f8ren Software Innovation som f\u00f8lger offentlige standarder (NOARK). Arkivleder er delegert det daglige ansvaret for systemet og manuelt arkiv, og at det er utarbeidet n\u00f8dvendige rutiner for bruk av dette. Respektive avdelingsdirekt\u00f8rer f\u00f8lger opp at den faktiske saksbehandlingen er i samsvar med rutinene.\n\nDatatilsynet behandler personopplysninger for \u00e5 oppfylle tilsynets lovp\u00e5lagte oppgaver etter bl.a. personopplysningslov, forvaltningslov, offentlighetslov og arkivlov.\n\nDet registreres ulike typer personopplysninger i arkiv- og saksbehandlingssystemet. Dette er opplysninger som navn, adresse, telefonnummer og annen relevant informasjon som fremg\u00e5r av henvendelsen. Registrering, lagring og oppbevaring skjer i hht arkivlovgivningens regler. Saksdokumentene kan i tillegg inneholde sensitive personopplysninger. Som en del av den p\u00e5lagte saksbehandlingen innhenter Datatilsynet i noen tilfeller opplysninger fra andre etater p\u00e5 eget initiativ etter lovhjemmel (forvaltningsloven \u00a717).\n\nVed krav om innsyn utleveres personopplysninger i henhold til offentlighetsloven og forvaltningsloven. Opplysninger som er n\u00f8dvendig for behandling av klagesaker vil bli utlevert til Personvernnemnda som er Datatilsynets klageorgan.\n\nDet er etablert s\u00e6rlige sikkerhetstiltak og rutiner for sv\u00e6rt beskyttelsesverdig informasjon i arkivet, som for eksempel sensitive personopplysninger.\n\nRecall oppbevarer Datatilsynets historiske arkiv. Samarbeidet er regulert av en databehandleravtale og Recall utleverer ikke opplysninger til tredjeparter.\n\nDatatilsynet er p\u00e5lagt \u00e5 gj\u00f8re sine offentlige journaler tilgjengelig for allmennheten p\u00e5 Internett. En journal er systematisk og fortl\u00f8pende registrering av alle inng\u00e5ende og utg\u00e5ende saksdokumenter. Journalene gj\u00f8res tilgjengelig p\u00e5 en felles portal, Offentlig elektronisk postjournal (OEP). Det betyr at det er en samordning av offentlige postjournaler i en tjeneste p\u00e5 internett som er allment tilgjengelig.\n\nI offentlighetsforskriften \u00a7 7, jf \u00a7 6 fjerde ledd, er det spesifisert en del opplysninger som ikke skal framg\u00e5 av offentlig journal og journaler som legges ut p\u00e5 nettet. Videre er det fastsatt at personnavn ikke skal kunne s\u00f8kes fram i OEP n\u00e5r innf\u00f8rselen er eldre enn ett \u00e5r.\n\nVi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at foresp\u00f8rsler om innsyn via den offentlige, elektroniske postjournalen blir oppbevart (arkivert). Alle innsynskrav fra OEP registreres og kvitteres ut i eget skjema. Skjemaet blir journalf\u00f8rt ved \u00e5rets slutt, og vi vil normalt gi innsyn i dette om vi f\u00e5r en slik foresp\u00f8rsel.\n\n## 3\\. E-post og telefon\n\nDatatilsynet benytter e-post og telefon som en del av det daglige arbeidet for \u00e5 oppfylle tilsynets lovp\u00e5lagte oppgaver etter personopplysningslov og forvaltningslov. Avdelingsdirekt\u00f8ren i avdelingen der e-posten eller telefonsamtalen mottas har det daglige ansvaret for behandlingen av personopplysninger i denne sammenheng. Relevante opplysninger som fremkommer av telefonsamtaler og e-postutveksling som skjer som en del av saksbehandling journalf\u00f8res. Disse opplysningene behandles i s\u00e5 fall som beskrevet over (se \"Saksbehandling og arkiv\").\n\nDatatilsynets medarbeidere benytter i tillegg e-post i alminnelig dialog med interne og eksterne kontakter. Den enkelte er ansvarlig for \u00e5 slette meldinger som ikke lenger er aktuelle, og minst hvert \u00e5r gjennomg\u00e5 og slette un\u00f8dvendig innhold i e-postkassen. Ved fratreden slettes e-postkontoene, men enkelte relevante e-poster vil normalt bli overf\u00f8rt til kollegaer.\n\nDet sendes ikke sensitive personopplysninger med e-post. Mottatte e-post som inneholder sensitive opplysninger skal ikke distribueres videre, og tas ut av e-postsystemet.\n\nVi gj\u00f8r deg oppmerksom p\u00e5 at vanlig e-post er ukryptert. Vi oppfordrer deg derfor ikke til \u00e5 sende taushetsbelagte, sensitive eller andre fortrolige opplysninger via e-post.\n\nTelefonsamtaler (telefonnummer fra og til, samt tidspunkt for samtalen) logges i v\u00e5r telefonsentral. Denne loggen er n\u00f8dvendig for administrasjon og drift av systemet, samt at den benyttes som grunnlag for statistikk p\u00e5 aggregert niv\u00e5. Etter en periode anonymiseres eksterne numre ved at de fire siste siffer slettes. Komplett logg slettes etter ett \u00e5r. I tillegg har ansatte en oversikt over de siste anropene p\u00e5 sine telefoner. Dersom en telefonsamtale er knyttet til en enkeltsak, vil det kunne bli skrevet et notat etter samtalen som journalf\u00f8res. Det gj\u00f8res ingen \u00f8vrig systematisk registrering av telefonsamtaler hvor innringer kan identifiseres. Telefonsamtaler til v\u00e5r veiledningstjeneste telles i anonym form.\n\n## 4\\. Bes\u00f8k i Datatilsynets lokaler\n\nVed inngangspartiet til Datatilsynets lokaler er det montert et kamera som aktiveres n\u00e5r man ringer p\u00e5 d\u00f8rklokka. Bildet av inngangspartiet vises i sanntid og har ikke opptaksmulighet.\n\n## 5\\. Personvernombudsordningen\n\nDatatilsynet administrerer personvernombudsordningen i henhold til personopplysningslovens forskrift \u00a7 7-12 og det er avdelingsleder for fagavdeling 2 som har det daglige ansvaret. Ordningen er frivillig og har som m\u00e5l om \u00e5 \u00f8ke personvernkompetansen i ulike virksomheter. Datatilsynets behandling av personopplysninger i forbindelse med denne ordningen er samtykkebasert.\n\nS\u00f8knader, endringer og annen journalf\u00f8rt korrespondanse med personvernombudene registreres i Datatilsynets arkivsystem. Datatilsynet har ogs\u00e5 en intern elektronisk oversikt med kontaktinformasjon til alle ombud. Oversikten er n\u00f8dvendig for \u00e5 gjennomf\u00f8re den daglige driften og administrasjonen av ordningen, ikke minst utsendelse av informasjon.\n\nEn av personvernombudets oppgaver er \u00e5 bist\u00e5 med ivaretakelse av rettigheter for den som har opplysninger registrert hos virksomheten. Den som har behov for det, m\u00e5 kunne komme i kontakt med personvernombudet. Datatilsynet har derfor en oversikt p\u00e5 egne nettsider som viser hvilke virksomheter som er med i ordningen og hvem som er personvernombudet. Datatilsynet publiserer ogs\u00e5 ombudets kontaktopplysninger p\u00e5 nettsidene, men dette gj\u00f8res kun dersom ombudet har gitt sin tilslutning til det. B\u00e5de oversikten p\u00e5 nettsiden og den interne listen med kontaktinformasjon oppdateres kontinuerlig. S\u00e5 snart Datatilsynet f\u00e5r melding om at noen har sluttet som ombud, slettes vedkommende fra begge listene.\n\nPrinsippene for h\u00e5ndtering av personopplysninger p\u00e5 e-post og telefon gjelder ogs\u00e5 for kommunikasjon med ombudene (se e-post til Datatilsynet).\n\n## 6\\. Opplysninger om ansatte\n\nDatatilsynet behandler personopplysninger om sine ansatte for \u00e5 administrere l\u00f8nn og personalansvar i henhold til personopplysningsloven \u00a7 8, f\u00f8rste ledd og \u00a7 8 a), b) eller f) samt \u00a7 9 a), b) og f). Det er administrasjonssjefen som har det daglige ansvaret for dette. Det registreres n\u00f8dvendige opplysninger for utbetaling av l\u00f8nn, for eksempel grunndata, l\u00f8nnsniv\u00e5, tidsregistrering, skatteprosent, skattekommune og fagforeningstilh\u00f8righet. Andre opplysninger om ansatte er knyttet til vedkommendes arbeidsinstruks og tilrettelegging av vedkommendes arbeid.\n\nDessuten registreres det opplysninger i tilknytning til n\u00f8kkeladministrasjon av inn- og utpasseringer og opplysninger om tilgangsstyring i IT-systemet. Opplysningene hentes fra de ansatte selv. Opplysningene utleveres bare i forbindelse med l\u00f8nnsutbetalinger og andre lovpliktige utleveringer. Sletterutiner for personalopplysninger f\u00f8lger regnskapsloven og arkivloven. Opplysninger om navn, stilling og arbeidsomr\u00e5det regnes \u00e5 v\u00e6re offentlige opplysninger og kan publiseres p\u00e5 tilsynets nettsider.\n\nAlle stillingss\u00f8knader blir journalf\u00f8rt i Datatilsynets postjournal. Disse blir lagret i arkivet i ca ett \u00e5r f\u00f8r de makuleres. Det er arkivleder som er ansvarlig for dette. Journalopplysninger slettes ikke, men er skjermet i offentlig elektronisk postjournal (dvs. personnavn/navn p\u00e5 s\u00f8ker fremkommer ikke).\n\n**Unntak:**\n\n1.  Alle stillingss\u00f8knader p\u00e5 avdelingsdirekt\u00f8rniv\u00e5 bevares (regelverket krever at s\u00f8knader til de to-tre \u00f8verste stillingskategoriene skal bevares).\n2.  Alle tidligere og n\u00e5v\u00e6rende ansatte har en personalmappe i v\u00e5rt arkivsystem.\n\nHer blir blant annet stillingss\u00f8knaden arkivert/oppbevart. Personalmapper skal bevares (dvs. at stillingss\u00f8knaden ikke blir slettet eller makulert). Personalmapper blir ryddet ved utl\u00f8p av arbeidsforholdet. Personalmapper skal avleveres til Arkivverket.\n\n## 7\\. Logging i Datatilsynets fagsystemer\n\nDatatilsynet har alminnelige sikkerhetslogger i sine fagsystemer og sikkerhetsansvarlig ansvaret for dette delegert. Det er de ansattes bruk av fagsystemet som blir registrert her. Det gis ikke ytterligere informasjon her av hensyn til sikkerheten i v\u00e5re systemer.\n\nDet rettslige grunnlaget for slike logger er kravet om logger i personopplysningsforskriftens \u00a7\u00a7 2-8 og 2-14, samt personopplysningslovens \u00a7 8 f), for \u00e5 ivareta virksomhetens sikring av andre informasjonsverdier enn personopplysninger.\n\n## 8\\. Annen relevant lovgivning\n\nI tillegg til personopplysningsloven har blant annet f\u00f8lgende lover betydning for Datatilsynets behandling av personopplysninger.\n\nOffentlighetsloven med forskrifter inneholder reglene for n\u00e5r et dokument er offentlig tilgjengelig for allmennheten, og n\u00e5r et dokument kan unntas offentlighet. Datatilsynet praktiserer meroffentlighet, det vil si at tilsynet s\u00e5 langt det er mulig etterstreber at dokumenter skal v\u00e6re offentlige. Forvaltningsloven inneholder saksbehandlingsregler for hvordan saken din vil bli behandlet i Datatilsynet. Som part i saken har du s\u00e6rskilte rettigheter, bl.a. om innsyn i sakens dokumenter.\n\nArkivloven gir regler om hvordan arkivskaper skal behandle og oppbevare saksdokumenter, samt avlevering til arkivinstitusjon.\n\nHelseregisterloven inneholder regler om hvordan helseopplysninger som samles inn vil bli behandlet, herunder hvordan de sikres, hvem som har tilgang og om de kan utleveres til andre.\n\nSIS-loven (Schengen informasjonssystem versjon II) har egne bestemmelser for innsyn i opplysinger. Se v\u00e5re v\u00e5r nettside for informasjon om dette (lenke). Datatilsynet vil behandle klager p\u00e5 mulig registrering i SIS II etter disse reglene og opplysinger vil bli behandlet p\u00e5 samme m\u00e5te som andre klagesaker ved tilsynet.\n\n## 9\\. Rettigheter\n\nAlle som sp\u00f8r har rett p\u00e5 grunnleggende informasjon om behandlinger av personopplysninger i en virksomhet etter personopplysningslovens \u00a7 18, 1. ledd. Datatilsynet har gitt denne informasjonen i denne erkl\u00e6ringen, og vil henvise til den ved eventuelle foresp\u00f8rsler. De som er registrert i en av Datatilsynets systemer har rett p\u00e5 innsyn i egne opplysninger. Vedkommende har ogs\u00e5 rett til \u00e5 be om at uriktige, ufullstendige eller opplysninger Datatilsynet ikke har adgang til \u00e5 behandle blir rettet, slettet eller supplert. Krav fra den registrerte skal besvares kostnadsfritt og senest innen 30 dager.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6afc1e97-21e8-4a0d-8bd3-ae048d8c312f"}
+{"url": "http://www.tv2.no/a/3734329", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:05Z", "text": "# N\u00e5 stormer det rundt \u00abGrand Prix\u00bb-Tooji\n\nMen han ser ut til \u00e5 like det ganske s\u00e5 godt.\n\n\n\n Tor Marthinussen \n\n15.03.2012\n\n  \n\nI mai skal Tooji forsvare Norges \u00e6re i \u00abMelodi Grand Prix\u00bb - eller \u00abEurovision Song Contest\u00bb, som det egentlig heter - i Baku.\n\nMen f\u00f8r den tid har han mange glamorl\u00f8se dager \u00e5 se frem til.\n\nOg da gjelder det \u00e5 finne noe som kan gj\u00f8re de gr\u00e5 hverdagene litt lysere.\n\nSammen med Torsdag kveld fra Nydalens Martin Beyer-Olsen ser n\u00e5 Tooji ut til \u00e5 ha funnet l\u00f8sningen p\u00e5 dette problemet.\n\nDet handler om noe s\u00e5 enkelt som en vindmaskin.\n\nMed riktig bruk av en slik innretning, blir det aller meste b\u00e5de stiligere, morsommere og mer... ehh... vindfullt.\n\nSe bare hva de to karene f\u00e5r til her med litt luft i bevegelse.\n\n*Mer av Tooji ser du i kveld i Torsdag kveld fra Nydalen p\u00e5 TV 2 kl. 21.45 i kveld.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd156a14-e2c9-4696-a1e8-2f8ff7312aa7"}
+{"url": "http://www.jollyroom.no/barnerommet/barnemobler/ovrig/bobles-kylling-rosa", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:16:43Z", "text": "## Beskrivelse\n\nbObles Kylling er en utviklende m\u00f8bel for barn i alle aldrer som ogs\u00e5 kan brukes som en morsom leke. Kyllingen oppmuntrer til kreativ lek som stimulerer og utvikler barnets motorikk. Ligg p\u00e5 den flate siden av kyllingen og gyng frem og tilbake eller hvorfor ikke bruke den som balansebrett?  \n  \nKyllingen sammen med f. eks elefanten skaper et st\u00f8rre balansebrett, eller sammen med krokodillen for \u00e5 lage et gyngedyr.  \n  \n**Leketips Kyllingen**  \n*Baby* \u2013 Ligg p\u00e5 magen over den avrundede siden av kylligen, krabb over kyllingen med hjelp av en voksen, st\u00e5 med en fot p\u00e5 kyllingen med hjelp av en voksen, sitt p\u00e5 den flate siden av kylllingen og gyng frem og tilbake.  \n*Sm\u00e5barn* \u2013 ligg p\u00e5 den flate siden av kyllingen og gyng kyllingen frem og tilbake, klatre over flere kyllinger som er snudd i forskjellige retninger, st\u00e5 p\u00e5 et kne p\u00e5 den flate siden, hopp fra den flate siden av kyllingen, st\u00e5 p\u00e5 kyllingen som et balansebrett og hold deg i veggen eller en venn.  \n*Barn* \u2013 g\u00e5 mellom kylling til kylling som ligger med den flate siden opp, st\u00e5 med f\u00f8ttene p\u00e5 hver sin kylling med den flate siden opp, st\u00e5 p\u00e5 et bein p\u00e5 kyllingen.  \n  \nbObles har laget fem beveglsesikoner som de kaller \"The Happy Development\". De fem beveglseneikonene er basert p\u00e5 barnas naturlige motoriske utvikling. Med hjelp av bObles kan de fem beveglsesikonene trenes opp p\u00e5 en morom m\u00e5te med fartsfylt lek og rolig hvile.  \n  \n**Ligge p\u00e5 magen** \u2013 \u00c5 ligge p\u00e5 magen og leke utvikler de sm\u00e5 barnas ryggmuskulatur og gj\u00f8r de sterke. Noe som f\u00f8rer til at de fortere l\u00e6rer seg \u00e5 rulle, krabbe og krype.  \n**Rulle,krype og krabbe** \u2013 Med en sterk rygg kan barnet l\u00e6re seg \u00e5 rulle, krype og krabbe. Lag lekesituasjoner med forskjellige bObles i flere forskjellige h\u00f8yder, dette utvikler barnets kroppskontroll enn\u00e5 mer.  \n**St\u00e5 upp och g\u00e5** \u2013 Sm\u00e5 barn l\u00e6rer seg oftest \u00e5 st\u00e5 i foreldrenes fang, men det kreves masse trening f\u00f8r barnet klarer \u00e5 g\u00e5 selv. Tren opp styrken med hjelp av bObles\\!  \n**Hoppe** \u2013 Hopp s\u00e5 h\u00f8yt du kan\\! Hoppe kan man gj\u00f8re p\u00e5 mange ulike m\u00e5ter og man kan lande p\u00e5 like mange ulike m\u00e5ter. Hopp opp og ned p\u00e5 bObles i forskjellige st\u00f8rrelser og oppdag hva kroppen klarer\\!  \n**Balans** \u2013 Balansen p\u00e5virker alle r\u00f8relser du gj\u00f8r med kroppen. Barnas balanse utvikles og utfordres ved hver beveglse de gj\u00f8r. Jo sikrere barnet blir p\u00e5 sin egen balanse jo mer vil den utfordre den\\!  \n  \n\u00c5 leke og ha en glad kropp er basen for bObles. Beveglsene skal vare fantstisk morsomme, generelt sett s\u00e5 kan ikek et barn v\u00e6re FOR aktiv. Bevegelse og lek er den viktigste byggesteinen til en glad kropp\\!  \n  \nAnbefalt alder: Fra 0 m\u00e5neder.  \n  \nM\u00e5l: H11 x L26 x B24 cm.  \nVekt: 0,5 kg.  \n  \nMateriale: EVA skum.  \n  \nFarge: Rosa.  \n\nArt:\u00a0545673\n\n\n\n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6c7c878-96c6-4810-bfcd-0afa05ed00cf"}
+{"url": "http://docplayer.me/3410606-Hvorfor-vaere-som-alle-andre-volkswagen-multivan.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00538-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:38:42Z", "text": "1 Volkswagen Multivan\n\n\n\n2 Hvorfor v\u00e6re som alle andre? Volkswagen Multivan Alle har sine egne individuelle behov. Noen liker lange, avslappende kj\u00f8returer i m\u00f8rket. Andre vil helst komme raskest mulig frem, for eksempel til stranden en str\u00e5lende sommerdag, sammen med venner, hunden og en stor piknikkurv. Vi har tatt hensyn til at mennesker er forskjellige. Derfor har vi laget en bil som tilfredsstiller alles \u00f8nsker, samtidig som den er noe for seg selv, Multivan. Den fleksible kupeen gir deg god plass, og takket v\u00e6re de mange utstyrsmulighetene kan du sette ditt personlige preg p\u00e5 din Multivan. \u00c5 velge Volkswagen Multivan er enkelt, mye enklere enn \u00e5 velge hvor du skal kj\u00f8re. 02 Volkswagen Multivan 34 Utvendig utstyr 36 Felger 38 Innvendig utstyr 40 Motorer, understell og girkasser 42 Multivan Comfortline med BlueMotion Technology 44 Sikkerhet 46 Komfort 49 Multimedia 51 Volkswagen Original tilbeh\u00f8r 54 Lakkfarger, setetrekk, interi\u00f8rfarger og kombinasjonsmuligheter Se egen brosjyre for teknsike data om drivstofforbruk og CO 2 -utslipp.\n\n\n\n3 Hvorfor ikke vise hvem du er? Noen ganger opplever du kj\u00e6rlighet ved f\u00f8rste blikk. Et magisk \u00f8yeblikk der ord er overfl\u00f8dige. Det vil du ogs\u00e5 med Multivan, som aldri slutter \u00e5 imponere. Den karakteristiske designen, den markante fronten og den omfattende paletten av eksklusive lakkfarger gj\u00f8r Multivan til et naturlig blikkfang.\n\n\n\n4\n\n\n\n5 Hvorfor ta inn p\u00e5 hotell? Motorvei, landevei, oppover, nedover, gjennom by og land, over bruer og gjennom tuneller. Du kan oppleve mye i en Multivan. Takket v\u00e6re den fleksible tredje seteraden i baksetet og God natt-pakken (ekstrautstyr) blir Multivan enkelt gjort om til et mobilt soverom, hvor du kan hvile ut etter reisen. Du kan tilpasse Volkswagen Multivan slik at den tilfredsstiller dine behov. Et praktisk bord og opptil \u00e5tte bekvemme sitteplasser, som enkelt kan forflyttes ved hjelp av det elegante skinnesystemet, gj\u00f8r det mobile hotellet komplett. Og det aller beste er at du kan sjekke ut akkurat n\u00e5r du vil.\n\n\n\n6 Hvorfor bekymre seg for sikkerheten? Det er mange ting man helst ikke vil oppleve bak rattet. Overraskende uv\u00e6r. D\u00e5rlige veier. En syklist som plutselig kommer ut av blindsonen i det du skal svinge. I slike situasjoner m\u00e5 man kunne stole p\u00e5 bilen sin. Multivan tilbyr derfor standard omfattende sikkerhetssystemer som gj\u00f8r at du kan f\u00f8le deg trygg n\u00e5r du kj\u00f8rer. Hvis du \u00f8nsker det, kan du i tillegg f\u00e5 hjelp fra innovative f\u00f8rerassistentsystemer n\u00e5r du for eksempel skal kj\u00f8re forbi noen, parkere eller svinge. Dermed kan du konsentrere deg helt og holdent om det viktigste, nemlig de positive kj\u00f8reopplevelsene som Multivan innbyr til.\n\n\n\n7 Hvorfor ikke ha det moro samtidig som du sk\u00e5ner milj\u00f8et? Har du en favorittstrekning, som du bare m\u00e5 kj\u00f8re? En vei hvor du nyter hver kurve og gleder deg til hver eneste bratte nedoverbakke? P\u00e5 slike strekninger er Multivan den riktige bilen. Denne modellen har nemlig et motor-program som er med p\u00e5 alt som er g\u00f8y. De fire TDI-motorene har moderne common rail-teknologi som gir sv\u00e6rt presise innspr\u00f8ytningsprosesser og dermed ogs\u00e5 et lavere drivstofforbruk. Med slike verdier er det g\u00f8y \u00e5 fylle tanken\\!\n\n\n\n8 Hvorfor ikke nyte naturen med god samvittighet? Multivan Comfortline med BlueMotion Technology Et milj\u00f8messig ansvar inneb\u00e6rer mer enn bare gode hensikter. Det m\u00e5 handling til for \u00e5 oppn\u00e5 resultater, og for oss er b\u00e6rekraftig utvikling en naturlig del av hverdagen. Multivan Comfortline med Blue- Motion Technology g\u00e5r foran med et godt eksempel. Sammenlignet med en Multivanmodell uten BlueMotion Technology bruker den inntil 0,5 l mindre drivstoff per 100 km. Dermed blir utslippet av skadestoffer s\u00e5 lavt som mulig, og milj\u00f8et belastes mindre. Dette skyldes en kombinasjon av innovative teknologier for eksempel utnyttelse av bremseenergien, start-stopp-systemet og drivstoffbesparende dekk. Ogs\u00e5 den effektive motoren kan ta sin del av \u00e6ren. Bilen leveres nemlig med \u00f8konomiske 2,0 l TDImotor med 115 hk, 140 hk og 180 hk \\*. \\*Se tekniskedata for n\u00e6rmeste informasjon om drivstofforbruk og CO2 utslipp. 14 Multivan Multivan 15\n\n\n\n9 Hvorfor bekymre seg for glatte eller v\u00e5te veier? Det sies at veien er m\u00e5let. Multivan gir deg alle muligheter til \u00e5 slippe l\u00f8s eventyrlysten og utforskertrangen. Med Multivan tar du deg frem langs gjengrodde traktorveier, gjennom gr\u00f8ttjukk gj\u00f8rme og p\u00e5 humpete seterveier hvor ingen skulle tro at noen bil kunne kj\u00f8re. Den permanente firehjulsdriften 4MOTION er en f\u00f8lgesvenn du virkelig kan stole p\u00e5. Dette systemet fungerer p\u00e5 en enkel, men effektiv m\u00e5te. Drivkraften fra motoren fordeles nemlig mellom for- og bakhjul etter behov. Den elektroniske differensialbremsen s\u00f8rger for stabilt veigrep for eksempel ved igangkj\u00f8ring med kraftig akselerasjon. Samtidig overf\u00f8res drivkraften til hjul med bedre veigrep. Dermed forbedres b\u00e5de sikkerheten og kj\u00f8reopplevelsene, uansett underlag.\n\n\n\n10 Multivan BlueMotion Hos Volkswagen er b\u00e6rekraftig utvikling mer enn en god intensjon det er bedriftens m\u00e5l. Dette betyr prim\u00e6rt at vi utvikler milj\u00f8vennlige kj\u00f8ret\u00f8y uten \u00e5 ofre komfort og brukervennlighet. Med et gjennomsnittlig bensinforbruk p\u00e5 bare 6,0 l/100 km og samlede CO 2 -utslipp p\u00e5 159 g/km\\*, setter Multivan BlueMotion standarden i sin klasse. Multivan BlueMotion er derfor ikke bare resultatet av eksepsjonell teknologi; det er ogs\u00e5 v\u00e5rt bidrag til b\u00e6rekraftig mobilitet. 18 Multivan Multivan 19\n\n\n\n11 Utstyr for Multivan Bluemotion Multivan BlueMotion er det mest \u00f8konomiske kj\u00f8ret\u00f8yet i sin klasse noe som bekreftes av den omfattende, innovative teknologien. En effektiv 2,0 l TDI motor med 115 hk\\* og Common rail teknologi er bokstavelig talt hjertet i denne pakken. Men ogs\u00e5 mange andre komponenter p\u00e5 dette kj\u00f8ret\u00f8yet er blitt spesialtilpassset som dekk og energistyring. Like viktig er det at de \u00f8konomiske og milj\u00f8messige fremskrittene ikke har f\u00f8rt til noen kompromisser n\u00e5r det gjelder kj\u00f8rekomfort og romslighet. Dette er virkelig en spesiell kombinasjon noe som er \u00e5penlyst ved f\u00f8rste \u00f8yekast, ikke minst p\u00e5 grunn av fargen Olympia bl\u00e5 Metallic som er kommunikasjonsfargen til Multivan BlueMotion. (Tolv farger er tilgjengelig totalt.) Utdrag av standardutstyr for Multivan BlueMotion: - Start-stopp-system - Regenerative bremsing - Dekk med redusert rullemotstand - Cruice control - Display for kontroll av dekk - Instrumentpanel med \u00abPlus\u00bb multifunksjonsdisplay - Climatronic klimaanlegg - Komforttak i passasjerrommet med to luftdyselister samt integrerte, svingbare leselamper - Speilhus, d\u00f8r- og baklukeh\u00e5ndtak lakkert i bilens farge - Formst\u00f8pt kledning p\u00e5 bakluken - Setetrekk Scout i BlueMotion-design - Slitesterkt kvalitetsteppe i passasjerrommet - 2 dreibare seter i 2. seterad - Radio RCD 310 med DAB+ - Lys- og siktpakke - Skinnratt 20 Multivan Multivan 21\n\n\n\n12 Multivan Comfortline Festspillene i Bergen? Opera i Oslo? Rorbuferie i Lofoten? Hvor skal turen g\u00e5 f\u00f8rst? I Multivan Comfortline er selve reisen like g\u00f8y som det \u00e5 komme frem. Det s\u00f8rger de syv komfortable setene for. I baksetet kan du slappe av i de to dreibare enkeltsetene og den skyvbare treseters setebenken. Du kan dermed ankomme m\u00e5let om kvelden like frisk og opplagt som da du begynte \u00e5 kj\u00f8re om morgenen. Armlener, korsryggst\u00f8tte og h\u00f8ydejusterbart ratt gj\u00f8r at du slipper verkende rygg og skuldre n\u00e5r du omsider stiger ut av bilen. Synes du det er for slitsomt \u00e5 kj\u00f8re langt? Det var f\u00f8r Multivan Comfortline. 22 Multivan Multivan 23\n\n\n\n\n\n14 Multivan Comfortline med 40 cm lengre akselavstand Det er som regel morsomst \u00e5 v\u00e6re flere. S\u00e5 hva med \u00e5 invitere med arbeidskollegaene eller bowlinggjengen p\u00e5 en spennende biltur? Multivan Comfortline med lang akselavstand har god plass til inntil \u00e5tte passasjerer. I alle motorvarianter bortsett fra 4MOTION kan det settes inn inntil seks komfortable enkeltseter i passasjerrommet. Det intelligente skinnesystemet gj\u00f8r det lett \u00e5 fordele setene. Med noen f\u00e5, enkle grep har du plass nok til hele vennegjengen. Og hvis du heller vil ta turen alene, har du rikelig med plass til alle tingene du tidligere m\u00e5tte sette igjen hjemme. 26 Multivan Multivan 27\n\n\n\n15 Multivan Highline De beste \u00e5rene er n\u00e5r du f\u00e5r den friheten du alltid har \u00f8nsket deg. Du kan gj\u00f8re det du vil, og dra dit du vil. Det er bare \u00e5 stige inn i Multivan Highline, sette seg godt til rette og cruise av g\u00e5rde stilfullt og bekvemt. Multivan Highline lar deg ta med inntil syv personer p\u00e5 reisen. Krompakken (standardutstyr) gir Multivan et elegant preg. Kromlister bak og p\u00e5 sidene samt t\u00e5kelys i krominnfatning gj\u00f8r Multivan til et naturlig blikkfang i trafikken. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 17-tommers Cascavel lettmetallfelgene og 18-tommers Canberra lettmetallfelgene (ekstrautstyr). For Multivan er kun det beste godt nok. 28 Multivan Multivan 29\n\n\n\n s\u00f8rger for en behagelig temperatur. Setene i f\u00f8rerhuset er utstyrt med korsryggst\u00f8tte.\")\n\n17 Hvorfor leve bare ett liv? Volkswagen Multivan 32 Multivan Multivan 33\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n26 Volkswagen Original tilbeh\u00f8r Multivan er en sv\u00e6rt fleksibel og komfortabel fritids- og firmabil som gir deg akkurat det du vil ha. Skulle du likevel savne noe, har Volkswagen Original tilbeh\u00f8r interessante tilleggsprodukter. Disse produseres i samarbeid med v\u00e5r utviklings- og designavdeling og er av h\u00f8yeste kvalitet. Volkswagen Original tilbeh\u00f8r leveres bare av din Volkswagen-forhandler. Slik kan du v\u00e6re helt sikker p\u00e5 at det passer til bilen. Rear Seat Entertainment. Med integrert DVD-spiller s\u00f8rger den vippbare TFT-skjermen (16:9-format) med en diagonal p\u00e5 mer enn 25 cm for god underholdning. Skjermen betjenes med taster med bakgrunnsbelysning eller fjernkontrollen. Lyden kommer fra to infrar\u00f8de hodetelefoner som f\u00f8lger med. Kan medf\u00f8re lengre leveringstid. Radionavigasjonssystem RNS 510. Dette systemet har de samme funksjonene som RNS 315 og er i tillegg utstyrt med ber\u00f8ringsskjerm i farger p\u00e5 hele 6,5-tommer. Kart over Vest-Europa f\u00f8lger med. Nye kart kan ogs\u00e5 lagres p\u00e5 den 30 GB store harddisken, slik at du kan la musikken fra yndlings-cd-en din runge ut av de \u00e5tte h\u00f8yttalerne mens du kj\u00f8rer. Navigasjonssystemet kan ogs\u00e5 betjenes via talekommandoer. RNS 510 har naturlig ogs\u00e5 Digitalradio DAB + som standard. Sykkelstativ. Stativet i eloksert aluminium veier bare 13 kg og kan frakte opptil fire sykler (maks. 60 kg). Det monteres raskt p\u00e5 bakluken. Stativet er utstyrt med en tyverisikret l\u00e5semekanisme. Bakluken kan enkelt \u00e5pnes med montert sykkelstativ (uten sykler). Standardutstyr Ekstrautstyr C Comfortline H Highline CL Comfortline med lang akselavstand BM BlueMotion teknologi 50 Multimedia Multivan Multivan Multimedia 51\n\n30 Generell informasjon Notater Drivstofforbruk og utslippsverdier er beregnet i henhold til EU-direktiv 715/2007 i gjeldende versjon. Merknad iht. direktiv 1999/94/ EU i gjeldende versjon: Verdiene refererer ikke til en enkelt bil og er heller ikke en del av tilbudet, men utgj\u00f8r et sammenligningsgrunnlag mellom forskjellige biltyper. Drivstofforbruk og CO 2 -utslipp er ikke bare avhengig av hvor effektivt bilen utnytter drivstoffet. Kj\u00f8restil og andre ikke-tekniske faktorer spiller ogs\u00e5 inn. CO 2 er hoved\u00e5rsaken til drivhuseffekten. Kj\u00f8reytelsene er m\u00e5lt p\u00e5 standardutgaver uten ekstrautstyr. Partikkelfilteret er et system som regenererer seg selv kontinuerlig. I sjeldne unntakstilfeller m\u00e5 derfor den individuelle kj\u00f8restilen tilpasses midlertidig. Ta kontakt med din Volkswagen-forhandler for n\u00e6rmere informasjon. Informasjon om retur og skroting av brukte biler Volkswagen er seg bevisst utfordringene i det moderne samfunnet og tar hensyn til dem i alle nye Volkswagen-produkter. Dette gjelder selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 for vern av milj\u00f8 og ressurser. Derfor kan alle nye Volkswagen-modeller skrotes og i prinsippet returneres kostnadsfritt. N\u00e6rmere informasjon om retur og skroting av brukte biler f\u00e5r du hos din Volkswagen-forhandler. DSG, TDI og 4MOTION er i Tyskland og flere andre land registrerte varemerker for Volkswagen AG. At et varemerke ikke er merket med i denne brosjyren, betyr ikke uten videre at det ikke er et registrert varemerke, og/eller at dette varemerket kan benyttes uten skriftlig godkjennelse fra Volkswagen Aktiengesellschaft p\u00e5 forh\u00e5nd. Bilene i brosjyren er delvis utstyrt med ekstrautstyr som leveres mot pristillegg. Gjenstander som er avbildet, h\u00f8rer ikke med til leveringsomfanget. Bildene i denne katalogen viser bare en del av det standard- og ekstrautstyret som kan leveres til Multivan. Noe ekstrautstyr kan medf\u00f8re lengre leveringstid p\u00e5 bilen. Alle opplysninger om modellutvalg, utstyr, utseende, tekniske data og driftskostnader var de som gjaldt ved trykking av denne brosjyren. Din Volkswagen-forhandler informerer deg gjerne om hva som gjelder i Norge. Med forbehold om trykkfeil. 58 Setetrekk/interi\u00f8rfarger Multivan\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e61cfb1-ece1-4b3a-b513-65d2d6999d89"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mat/spise/article663313.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00081-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:45:34Z", "text": "# Liste over norske matblogger\n\n## Flinke norske matbloggere\n\n### Her er oversikten over alle Norges matbloggere.\n\n\n\nCupcakes and Flower with Beads and Ribbon on Wooden Table \u00a9 Lori Martin\n\nChristopher Sjuve,\n\nOppdatert 27.1.16\n\nPublisert 6.4.11\n\nDet er p\u00e5 tide \u00e5 gi alle som blogger om mat en h\u00e5ndslag\\!\n\nJeg skulle til \u00e5 samle alle matbloggene i en, lang liste. Heldigvis fant jeg ut at Trines matblogg alt hadde gjort denne jobben (tusen takk).\n\nRundt om i dette landet bakes, stekes og kokes det voldsomt. Og niv\u00e5et p\u00e5 disse bloggene er fabelaktig godt. Jeg oppfordrer herved alle til \u00e5 surfe rundt og blir bedre kjent med alle de flinke matbloggerne.\n\nNedenfor finner du hele lista. Dersom du ikke finner din egen matblogg p\u00e5 lista kan du enten bruke kommentarfeltet, eller enda enklere: melde fra p\u00e5 Facebook.\n\nHar du lyst til \u00e5 starte din egen matblogg? Da er dette et fint sted \u00e5 begynne\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4813fc5f-28f0-4b1a-bc98-7e4ff2cae5bf"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/942473-Sykkeltur+i+dag+anyone+Fra+KongsbergDrammen+og+i+ca+4+timer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:37Z", "text": "# Sykkeltur i dag anyone? Fra Kongsberg/Drammen og i ca 4 timer\n\n (mann 30 \u00e5r fra Buskerud)  to. 25 juli 2013 11:42  Privat melding \n\nKunne tenke meg selskap p\u00e5 sykkel\u00f8kten min i dag.. Bare \u00e5 si i fra om du vil v\u00e6re med :) supergod form er ikke ett krav, men fint om du er med i ca 4 timer :) Tenker en tur da p\u00e5 ca 10 mil :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "957e1b20-65e7-41af-838f-471b55835b88"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g194745-d238077-Reviews-Villa_Alpina-Cortina_d_Ampezzo_Province_of_Belluno_Veneto.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00081-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:53:31Z", "text": "Jan-Ivar B\n\n\"Veldig bra\"\n\nAnmeldt 8 september 2016 \n\nFint hotell med fin utsikt fra rommet jeg hadde. De ansatte var sv\u00e6rt hyggelig og behjelpelig med oppbevaring av bagasje etter jeg hadde sjekket ut. Rommet var fint med bra belysning rundt senga. Dusjkabinettet var derimot veldig slarkete og virket gammelt. Frokost var utrolig bra.\n\nTakk, Jan-Ivar B\n\n\"Helt topp \\!\"\n\nVi har akkurat vendt hjem etter 4 herlige skidager i Cortina. Hotel Villa Alpina anbefales. Her bor du sv\u00e6rt godt i et lite hotell med veldig h\u00f8yt serviceniv\u00e5. Value for the money - s\u00e5 det holder. Herlig frokost, knasende spr\u00f8 varme crossaints og veldig god cappuccino. Verten og hans medarbeidere er meget serviceinnstilte p\u00e5 en m\u00e5te som oppleves ekte. Beliggenheten...\n\n\"Italian charm and hospitality at a great price\"\n\nAnmeldt 15 juni 2013 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a899685-1841-40d4-bd6d-b37654efe582"}
+{"url": "https://snl.no/Dejbjergvognene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:13:42Z", "text": "\n# Dejbjergvognene\n\n4.  Nordisk arkeologi\n\nDejbjergvognene, arkeologisk funn fra eldre jernalder i Dejbjerg mose ved Ringk\u00f8bing i Jylland, Danmark, offerfunn best\u00e5ende av to vogner funnet p\u00e5 bunnen av den s\u00e5kalte Pr\u00e6steg\u00e5rdsmose i 1881 og 1883. F\u00f8r offernedleggelsen har de enkelte vogndeler v\u00e6rt tatt fra hverandre, og enkelte er g\u00e5tt tapt, slik at det n\u00e5 bare er bevart tilstrekkelig til at en av vognene har kunnet settes sammen. Den er konstruert som en firhjulet kjerre med karm, s\u00e6rlig oppbygning til setet og med ett drag til to hester. Alle delene er av tre og rikt dekorert med bronsebeslag. Vognene skriver seg fra ca. 100 f.Kr.; det er uvisst om de er laget i Danmark eller er kommet fra et keltisk omr\u00e5de i Mellom- og Vest-Europa. De rikt ornerte beslagene er utf\u00f8rt i typisk keltisk stil og teknikk. Keltiske fyrstegraver er ofte utstyrt med vogner (se f.eks. Vix), og rester etter en firhjulet vogn med beslag som de p\u00e5 Dejbjergvognene, er funnet i en grav ved Ohnheim i Alsace.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Dejbjergvognene. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Dejbjergvognene.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40cde6a8-9973-429b-bef2-2783c39ca5ca"}
+{"url": "https://www.vitusapotek.no/leddgikt/a/A85", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:36Z", "text": "# Leddgikt\n\nLeddgikt (revmatoid artritt) er en kronisk betennelsessykdom som gir stive, hovne og smertefulle ledd. Det finnes ingen legemidler som kan helbrede sykdommen, men de kan dempe smertene og forsinke utviklingen av sykdommen.\u00a0\n\n  - Snarveier:\n## Hva er leddgikt?\n\nLeddgikt, ogs\u00e5 kalt revmatoid artritt, er en autoimmun sykdom. Ved en autoimmun sykdom reagerer kroppens immunforsvar p\u00e5 et ukjent stoff og\u00a0setter i gang en kronisk betennelsesreaksjon inne i leddene. Dette gir stive, hovne og smertefulle ledd. Uten behandling \u00f8delegges leddene, og livskvalitet og livslengde reduseres.\n\n## \u00c5rsaker til leddgikt\n\n\u00c5rsaken til at enkelte f\u00e5r leddgikt er ukjent, men man kjenner til noen risikofaktorer:\n\n  - Arv - Det er mulig at det er en infeksjon (med virus eller bakterier) som utl\u00f8ser sykdommen hos de personene som har en arvelig risiko\n  - Kj\u00f8nn - 3 ganger s\u00e5 mange kvinner som menn rammes\n  - H\u00f8y alder - Leddgikt kan ramme alle aldersgrupper, ogs\u00e5 barn (juvenil\u00a0idiopatisk artritt), men vanligste debutalder er 45-60 \u00e5r\n  - R\u00f8yking\n\n## Symptomer ved leddgikt\n\nDe vanligste symptomene ved leddgikt er at leddene blir stive, hovner opp og er smertefulle. Stivheten er gjerne verst om morgenen, og avtar ofte noe n\u00e5r man er i bevegelse. Ledd i fingrene, h\u00e5ndledd, t\u00e6r og kn\u00e6r er hyppigst rammet. Vanligvis oppst\u00e5r betennelsen i de samme leddene p\u00e5 h\u00f8yre og venstre side av kroppen, men smertene kan likevel oppleves verre p\u00e5 den ene siden. Mange plages ogs\u00e5 med en generell tretthet.\n\nSymptomer som vekttap, feber og slapphet (influensaf\u00f8lelse) kan v\u00e6re fremtredende i starten av sykdomsforl\u00f8pet. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, vil leddbrusk og knokler brytes ned. Dette kan f\u00f8re til skader p\u00e5 beinvevet/skjelettet. Det er derfor viktig med tidlig diagnose og behandling.\n\n## Gode r\u00e5d ved leddgikt\n\n  - Trening og fysisk aktivitet kan myke opp stive ledd og begrense smertene\n  - Et varmt bad kan virke smertelindrende\n  - Avlast hovne og betente ledd ved \u00e5 forandre vaner og arbeidsstillinger. Det finnes ogs\u00e5 ulike tekniske hjelpemidler som kan gj\u00f8re hverdagen lettere\n  - Fysioterapi er nyttig for \u00e5 styrke muskulaturen rundt de leddene som er angrepet\n  - Et sunt og variert kosthold anbefales. Kosttilskudd med kalsium og omega-3 fettsyrer kan v\u00e6re nyttig\n  - Noen kan reagere p\u00e5 enkelte matvarer. Kjente reaksjonsmatvarer for revmatikere er svinekj\u00f8tt, r\u00f8kt kj\u00f8tt og fisk, tomater, jordb\u00e6r, appelsiner, r\u00f8d paprika, sjokolade og ogs\u00e5 r\u00f8dvin. Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne ut av dette p\u00e5 egenh\u00e5nd, men ern\u00e6ringsfysiolog kan da v\u00e6re til hjelp\n\n## Behandling\n\nMedisinsk behandling skal startes opp av lege som er spesialist p\u00e5 leddgikt, og alle legemidlene som benyttes er reseptpliktige. Form\u00e5let med behandlingen er \u00e5 dempe smerter, redusere betennelse og hindre \u00f8deleggelse av bein og ledd. Tidlig start av behandling gir bedre prognose av sykdommen. Det finnes to hovedformer for behandling; symptomlindrende og sykdomsmodifiserende behandling. Symptomlindrende behandling skal redusere symptomer som smerte og stivhet. Sykdomsmodifiserende behandling skal hindre eller bremse sykdomsutviklingen.\n\n### Symptomlindrende behandling\n\nDen symtomlindrende behandlingen best\u00e5r av smertestillende og betennelsesdempende medisiner. Hovedsakelig brukes ulike typer NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler). NSAIDs har en rask effekt p\u00e5 hevelse, smerte og stivhet. Medisinene kan ogs\u00e5 gj\u00f8re fysisk aktivitet mulig, som er viktig b\u00e5de for sykdomsforl\u00f8pet og for \u00e5 \u00f8ke livskvaliteten. Som tilleggsmedisin mot smerter, brukes noen ganger ogs\u00e5 preparater med paracetamol.\n\nGlukokortikoider har en betennelsesdempende og smertelindrende effekt, og brukes som et alternativ til NSAIDs. Glukokortikoider\u00a0kan tas som\u00a0tabletter eller som en innspr\u00f8yting direkte inn i det betente leddet. I lav dose kan medisinene brukes over lang tid.\n\n### Sykdomsmodifiserende behandling\n\nSykdomsmodifiserende legemidler, ogs\u00e5 kalt DMARDs (Disease Modifying AntiRheumatic Drugs), skal kun startes opp av spesialister i revmatiske sykdommer. Det finnes mange ulike medisiner innenfor denne gruppen, blant annet metotreksat, sulfasalazin og TNF-alfa-hemmere (ogs\u00e5 kjent som biologiske legemidler).\n\nSykdomsmodifiserende legemidler bremser leddnedbrytingen, men har i tillegg effekt p\u00e5 symptomer og funksjonsevne. Det tar tid f\u00f8r man f\u00e5r full effekt (3-6 m\u00e5neder), og effekten taper seg gjerne over tid. Hos noen har behandling med DMARDs liten eller ingen effekt. Medisinene brukes ofte i kombinasjon med de symptomlindrende legemidlene, og mange bruker flere ulike DMARDs samtidig.\n\n## N\u00e5r b\u00f8r du kontakte lege?\n\n  - Ved stivhet eller smerter i ledd som varer over tid eller dersom du av andre grunner mistenker at du kan ha leddgikt\n  - Dersom du har leddgikt og bruker medisiner som du ikke opplever noen effekt av eller f\u00e5r bivirkninger av\n\n**Kilder**: Norsk legemiddelh\u00e5ndbok for helsepersonell, Norsk elektronisk legeh\u00e5ndbok, Norsk Revmatikerforbund og Norsk helseinformatikk for helsepersonell.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53d28a44-952b-4a9a-acda-998f2a171cff"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Benedict_Arnold", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00081-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:40:20Z", "text": "# Benedict Arnold\n\nBenedict Arnold p\u00e5 Commons\n\n**Benedict Arnold** (f\u00f8dt 3.\u00a0januar\u00a01740^(jul.)/ 14.\u00a0januar\u00a01741^(greg.) i Norwich i Connecticut, d\u00f8d 14. juni 1801 i London) var general i den kontinentale arm\u00e9 under den amerikanske uavhengighetskrigen. Han er mest kjent for \u00e5 f\u00f8rst v\u00e6re en fremst\u00e5ende general for amerikanerne, for s\u00e5 \u00e5 skifte side til \u00e5 ta en post som general for britene under krigen. Han sto bak et komplott for \u00e5 overgi det amerikanske fortet ved West Point i New York, til britene, men ble avsl\u00f8rt f\u00f8r planen ble gjennomf\u00f8rt. Arnold hadde fremst\u00e5tt som en helt tidligere i krigen ved Fort Ticonderoga i 1775 og i slaget ved Saratoga i 1777. Arnold var sterkt i mot \u00e5 danne en allianse med Frankrike da han hadde opplevd et bittert nederlag i krigen mot franskmenn og indianere (1754\u20131763).\n\nHan var skuffet over den kontinentale kongressen og milit\u00e6ret, var under \u00f8kende personlig gjeld og stod overfor korrupsjonsanklager fra de sivile myndighetene i Pennsylvania. Arnold var ogs\u00e5 under press hjemme fra sin unge andre kone, en britisk lojalist. Han la sin plan i 1780. Dersom den lyktes, ville britiske styrker kontrollere Hudson-dalen og dele de tretten koloniene i to. Komplottet ble oppdaget, men Arnold klarte \u00e5 flykte til de britiske styrkene i New York hvor han ble bel\u00f8nnet med tittelen brigadegeneral i British Army sammen med en redusert bel\u00f8nning p\u00e5 \u00a36000. I USA er Arnolds navn den dag i dag synonymt med forr\u00e6deri.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eea386b2-260e-4e76-ab03-9bc3e759071a"}
+{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t2310-2009-mondeo-hvordan-stramme-handbrekket-pa-denne-bilen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00366-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:26Z", "text": "Tema: 2009 Mondeo, hvordan stramme h\u00e5ndbrekket p\u00e5 denne bilen?\u00a0 \u00a09/12/2013, 12:47\n\nHei, er det noen her som kan beskrive for meg hvordan jeg kan stramme h\u00e5ndbrekket p\u00e5 denne bilen? n\u00e5 g\u00e5r h\u00e5ndbrekket 10-15 klikk, men det er vel maks 4 klikk eller noe s\u00e5nn for \u00e5 g\u00e5 igjennom eu kontrol?  \nNoen som kan gi meg litt info om hvordan stramme det, eller m\u00e5 det tas p\u00e5 verksted?  \n  \nTema: Re: 2009 Mondeo, hvordan stramme h\u00e5ndbrekket p\u00e5 denne bilen?\u00a0 \u00a09/12/2013, 18:34\n\n-----\n\nIflg Haynes boken skal det ver en justering for handbrekkwiren som ligger over et varmeskjold over eksosen, de skriver at du m\u00e5 l\u00f8sne bakre del av eksosannlegget for \u00e5 komme til.  \n  \nMen er du sikker p\u00e5 at klossene bak g\u00e5r som de skal?  \nBilen min har nesten utslitte klosser bak, men drar bare to tre klikk f\u00f8r den st\u00e5r, brekket har aldri vert justert p\u00e5 den.  \n  \nAntall klikk har ikke no \u00e5 si p\u00e5 eu kontroll, kravet er vel maks handbrems f\u00f8r to tredjedeler p\u00e5drag, og ikke mer en 50% forskjell fra side til side.\n\nTema: Re: 2009 Mondeo, hvordan stramme h\u00e5ndbrekket p\u00e5 denne bilen?\u00a0 \u00a09/12/2013, 21:34\n\n-----\n\nN\u00e5r kalipperen har v\u00e6rt av ol m\u00e5 h\u00e5ndbrekket ALDRI dras til f\u00f8r klossene har blitt presset tilbake p\u00e5 plass med fotpedalen. Dette skal justere seg selv. Justerte aldri noe p\u00e5 h\u00e5ndbrekket p\u00e5 min 2008 mod som hadde g\u00e5tt 190000km\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24ea24af-83ba-483e-86cd-bbdc6ea99be5"}
+{"url": "http://www.zoover.no/spania/tenerife", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:04:02Z", "text": "Reiser du p\u00e5 ferie til Tenerife? P\u00e5 denne siden finner du en oversikt over alle overnattingssteder i Tenerife. Slik kan du finne vurderinger av 198 Leiligheter' 1 Camping' 234 Hoteller' 37 Feriehus' 1 Feriepark' 49 Aparthoteller' 2 Bed and Breakfasts' 9 Bungalower' 1 Vandrerhjem' 2 Pensions og 15 Villaer i Tenerife p\u00e5 Zoover. Du kan se 471 Feriebilder av Tenerife p\u00e5 Zoover. I tillegg kan du f\u00e5 se p\u00e5 10 Videoer av Tenerife p\u00e5 Zoover. Har du selv flotte bilder eller videoer av Tenerife? S\u00e5 kan du legge dem til med en gang her ved siden av. Hvis du ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 vurdere andre ferieomr\u00e5der, kan du g\u00e5 til v\u00e5r oversikt Spania. Vi \u00f8nsker deg mye glede p\u00e5 Zoover De mest vurderte reisem\u00e5lene av Tenerife er Playa de las Americas' Costa Adeje' Los Cristianos og Puerto de Santiago. Flere reisem\u00e5l finner du n\u00e5r du klikker p\u00e5 skillearket 'reisem\u00e5l'. Flere opphold i Tenerife finner du ved \u00e5 bruke filtrene til venstre p\u00e5 denne siden. Eller velg et hotell i n\u00e6rheten av Siam Park' Havnen i Los Cristianos og Parque Nacional del Teide, de mest popul\u00e6re severdighetene og utfluktsm\u00e5lene i Tenerife. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65d712c1-033e-4477-a21f-a5109b4fa0db"}
+{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Styrer-rad-og-utvalg/NHOs-Eierforum/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00406-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:07Z", "text": "# NHOs Eierforum\n\n## NHOs Eierforum er en m\u00f8teplass og et nettverk for personlige eiere og familiebedrifter med muligheter for \u00e5 p\u00e5virke politikerne og \u00e5 diskutere politikk for personlig eierskap.\n\nPublisert 15.01.14\nNHOs Eierforum best\u00e5r av omkring 50 bedriftsledere som alle er personlige eiere. Deltakerne\u00a0er invitert\u00a0av NHOs administrasjon, i samarbeid med NHOs region- og landsforeninger. I tillegg\u00a0er utvalgte medlemmer i Rederiforbundet invitert til \u00e5 delta.  \n  \nUnder\u00a0NHOs Eierforum\u00a0er det etablert\u00a0et arbeidsutvalg \u00a0som skal v\u00e6re en samtalepartner med NHOs administrasjon mellom samlingene.\n\nNHOs Eierforum m\u00f8tes to ganger i \u00e5ret; en halvdags samling og i tilknytning til NHOs Eierskapskonferanse.\u00a0  \n**Neste Eierskapskonferanse finner sted i Oslo 20. - 21. april 2016.**\n\nNHOs administrasjon vil, ved behov, invitere medlemmer i NHOs Eierforum med i referanse/arbeidsgrupper knyttet opp mot det faglig politiske arbeidet som gj\u00f8res i fagavdelingene.\n\n**NHOs Eierforums arbeidsutvalg 2015-2016**\n\n  - Heine Wang, leder, NOKAS AS\n  - Trine Lerum Hjellhaug, Lerum fabrikker AS\n  - Olav Hindahl Selvaag, Selvaag Gruppen AS\n  - Morten Jakhelln, Chr. Jakhelln AS\n  - Nj\u00e5l S\u00e6vik, Havila Shipping ASA\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad7f6e76-f376-48ad-a78a-55af82d9ed56"}
+{"url": "https://no.pinterest.com/ninafletcher/food-jul/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00366-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:38Z", "text": "    ## Vanilje\n\n\n\nSarah Bernhardt er en kake jeg vanligvis lager i sm\u00e5 runde biter med ferdigkj\u00f8pt kransekakemasse, men denne gang har jeg malt mandler og laget en mandelmasse som kan stekes i en liten langpanne. Om du ikke har en langpanne kan du bare klemme den ut p\u00e5 en stekeplate. Massen er litt klissete, s\u00e5 bruk hendene og press den utover. Den skal v\u00e6re ca. \u00bd cm h\u00f8y. Pass p\u00e5 at bunnen ikke steker for lenge, da blir den uspiselig hard (kan gj\u00f8res myk igjen om du putter den i fryseren eller putter den\u2026\n\n\n\n\n\nHvis du synes fl\u00f8tefudge fra l\u00f8svektdisken er gode, b\u00f8r du pr\u00f8ve denne hjemmelagde vaniljefudge-en som smelter p\u00e5 tungen. Denne oppskriften gir cirka 40 karameller.\n\n\n\nDette er deilige, amerikanske chocolate chip cookies som f\u00e5r en myk konsistens fordi de lages med b\u00e5de hvitt sukker, brunt sukker og sirup. Revet appelsinskall, vanilje og sjokolade gir den gode smaken\\! Tips 1: Denne deigen virker bl\u00f8t n\u00e5r den er nylaget, men den blir fastere av \u00e5 ligge i kj\u00f8leskapet innpakket i plast til dagen etter. Tips 2: Cookiesene kan oppbevares i tett kakeboks. De er ogs\u00e5 veldig fine \u00e5 fryse. Oppskrift: Kristine Ilstad / Dets\u00f8teliv.no Foto: Ole Martine\u2026\n\n\n\nOppskriften gir ca. 30 stk.\n\n\n\nEn silkemyk is med smak av pepperkaker, som er et fint avbrekk fra de andre t\u00f8rre julekakene. Isen er ogs\u00e5 en ypperlig m\u00e5te \u00e5 bruke opp pepperkaker du har til overs. Oppskriften og foto av Mari Mushom som driver bloggen Cup and Cakes.\n\n\n\nMed frisk appelsinsmak er denne ostekaken, laget av konditormester og landslagskokk Sverre S\u00e6tre, perfekt til p\u00e5skekosen. For at ostekaken skal sette seg skikkelig b\u00f8r den st\u00e5 i kj\u00f8leskapet i 5-6 timer f\u00f8r servering. Kaken kan gjerne lages en dag i forveien og st\u00e5 over natten. Sjokoladeredet lager du enkelt ved \u00e5 smelte sjokolade, tegne et gitter p\u00e5 en frossen plate og forme sammen til et reir. Deretter pynter du resten av kaken med det du \u00f8nsker eller har tilgjengelig. Bruk alt fra\u2026\n\n\n\nNATURLIG: Disse kjeksene er utrolig gode og inneholder kun naturlig s\u00f8tning, ikke noe raffinert sukker. Oppskrift/Foto: Thevanillamonologues.blogg.no\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1df7b306-0c87-4fab-9683-935aea7a1716"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1126682-Takk+til+alle+....html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00218-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:13Z", "text": "# Takk til alle ...\n\n (mann 45 \u00e5r fra Akershus)  s\u00f8. 8 nov. 2015 11:08  Privat melding \n\nHmm ... blev den borte den forrige takketaletr\u00e5den ? :-)  \n  \nVIlle bare takke alle damer som skrevet meg s\u00e5 mange fine og kosete meldinger i l\u00f8pet av natta \\! :-)  \nDesverre har det v\u00e6rt noe teknisk kr\u00f8ll p\u00e5 sukker sin EDB apparat, s\u00e5 ingen av meldingene har kommet seg frem til innboksen min ... :-(  \n  \nS\u00e5, hvis dere pr\u00f8ver igjen nu ila dagen s\u00e5 h\u00e5per vi det g\u00e5r bedre \\! :-)  \n  \nHa en fin s\u00f8ndag da \\!\n\nHaha \\! Fin tr\u00e5d \\!  \n  \nGled deg til sukker endelig f\u00e5r orden p\u00e5 EDM maskinene sine gitarmannen :)\n\nDu har en god humoristisk sans @Guitar\\_71:-))\n\n (kvinne 49 \u00e5r fra Oslo)  s\u00f8. 8 nov. 2015 19:54  Privat melding \n\n\u00c5 ja. S\u00e5 det var derfor det kom unormalt f\u00e5 meldinger i natt...\n\nVenter fortsatt p\u00e5 at sukker skal f\u00e5 orden p\u00e5 maskineriet .... ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Pinklady s\u00f8. 8 nov. 2015 19:59  \n\nHar du sendt meldinger f\u00f8rst da, slik at damene har noe \u00e5 svare p\u00e5? ;-)  \nEr sikker p\u00e5 at den tekniske feilen straks er rettet\\!\n\nSkjult ID med pseudonym chicka s\u00f8. 8 nov. 2015 20:28  \n\nS\u00f8ren, jeg som har sendt det et titalls meldinger som du ikke svarte p\u00e5\\! N\u00e5 er det forsent - jeg har allerede g\u00e5tt videre... da jeg ble s\u00e5 lei meg over at du var s\u00e5 avvisende\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Pinklady s\u00f8. 8 nov. 2015 20:59  \n\nDen tekniske feilen er rettet\\! Gitarmannen har mottatt melding- hurra\\!\\!\\!\n\n (kvinne 45 \u00e5r fra Oslo)  ma. 9 nov. 2015 08:57  Privat melding \nDet forklarer at jeg ikke har f\u00e5tt svar p\u00e5 alle s\u00f8te meldinger jeg har sendt deg. \ud83d\ude1c\n\nSkjult ID med pseudonym Mann38 ma. 9 nov. 2015 09:27  \n\nRart, vi m\u00e5 v\u00e6re koplet til forskjellige servere tror jeg, for innboksen min er stappfull. Mulig du er tilknyttet den som kj\u00f8rer steinalder - OS'et CP/M?  \n  \nJeg tror det er greit om sukker bestiller service fra de som driver med elektroniske databehandlingsfeil, mulig det er noe rusk i prosessor-registrene noen plass. Det ordner seg nok, skal du se.\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester ma. 9 nov. 2015 09:31  \n\nJeg er p\u00e5 en egen postserver uten nettilkobling. P\u00e5 et annet nettdatingsted har det skjedd litt i helga.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db9a898e-2d81-472f-bc68-99cdd00d276e"}
+{"url": "http://hespe.blogspot.com/2008/11/dette-visste-du-kanskje-ikke.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00081-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:35Z", "text": "\n\n4 steder jeg heller ville v\u00e6rt n\u00e5:  \nhjemme hos mamma og pappa (..gleder meg til jul), sydligere breddegrader,  \nunder dyna (gjesp - er trett), p\u00e5 hytta\n\n4 bloggere jeg sender utfordringen videre til:  \n\nHjemme bra,\n\nAalerud stall,  OdaAnna og Interi\u00f8r og hage\n\n  \n\n\n\n  \nDere - i morgen er det fredag og helg\\!\\!\\!  \nHa en superflott helg\\!\n\n  \nKlem fra meg :o)\n\ntorsdag, november 13, 2008              \n\n \n#### 45 kommentarer:\n\n\n\n\n\nhappy in pink sa...\n\nhei du...  \nhar akkurat lagt ut innlegg med samme utfordringa som deg:)))  \nkoselig \u00e5 bli litt bedre kjent\\!\\!\\!  \n  \nklem tara:)\n\n \nHei p\u00e5 deg\\!  \n  \nKlart jeg tar utfordringen, bare g\u00f8y det\\! Ser vi har veldig lik smak n\u00e5r det gjelder filmer :-)  \nJeg b\u00f8r nok ogs\u00e5 finne k\u00f8ya n\u00e5, blir helt \u00f8delagt i morgen.  \nHa en toppen fredag\\!  \nNattaklem fra Britt :-)\n\n \n\nA-mora sa...\n\n\u00d8nsker deg ei god helg:))  \n  \nNydelige bilder som vanlig:))\n\n 13. november 2008 kl. 23:52    \n\n\n\n\n\nAnne-Berit sa...\nSkulle tru det var jeg som hadde skrevet om de fire filmene,hehe,skvatt nesten.\u00d8nsker deg en fin fredag,nattinatt\\!\n\n 14. november 2008 kl. 01:09    \n\n\n\n\n\nJosefine sa...\n\nHei.. Koselig \u00e5 lese litt om deg\\!  \nHerlig at det g\u00e5r mot helg n\u00e5 ja, kos deg masse, klem Josefine:)\n\n 14. november 2008 kl. 07:30    \n\n \n\nGod morgen\\!\\!  \nP\u00e5 film fronten er vi HELT like\\!\\! GOd smak du, men det visste jeg jo:0) N\u00e5 er det helg her for meg og lillemor, faktisk har jeg fri til onsdag:o))))))))) Ha en str\u00e5lende helg kj\u00e6re du\\! KLemmer fra ANita\\!\n\n 14. november 2008 kl. 07:43    \n\n\n\n\n\nFjordheim sa...\n\nVil bare \u00f8nske deg ei riktig god helg :)\n\n 14. november 2008 kl. 08:00    \n\n\n\n\n\nKerstin sa...\n\nNydelige bilder, s\u00e5 koselig \u00e5 lese litt mer om deg Hildegunn. \u00d8nsker deg en fin fredag=) Klem Kerstin\n\n 14. november 2008 kl. 08:03    \n\n\n\n\n\nAnemone sa...\n\nNydelige bilder Hildegunn, og med den taksten ble en da litt bede keent med jenta ogs\u00e5.  \n  \nSuper helg til deg.\n\n 14. november 2008 kl. 08:21    \n\n\n\n\n\nMonaLisa sa...\nHei du. Morosomt \u00e5 bli kjent p\u00e5 denne m\u00e5ten synes jeg\\! Skal sende deg ei pakke ( pr\u00f8ver i dag ) s\u00e5 f\u00e5r du se HVORFOR n\u00e5r den kommer :)Endelig helg. I dag skal jeg til pappa p\u00e5 middag - det er stas\\!\\! Stor klem\n\n 14. november 2008 kl. 08:41    \n\n\n\n\n\nMor Kari sa...\n\nLiker din smak ang.film.\"Pretty woman\" er blir jeg aldri lei\\! Elsker den senen der hun kommer elegant inn i butikken, der hun ikke var velkommen dagen f\u00f8r.  \n\"Broene\" er jo bare nydelig- til \u00e5 grine av.\n\n 14. november 2008 kl. 08:46    \n\n\n\n\n\nGarden Angel sa...\n\nWow...litt av en allsidig dame du Hildegunn\\!  \nS\u00e5 g\u00f8y \u00e5 lese svarene dine;)  \nJeg skal selvf\u00f8lgelig ta utfordringen:)  \nI l\u00f8pet av noen dager s\u00e5..  \nSkal bare ta trekningen hos meg f\u00f8rst;)  \nS\u00e5 mange fine bilder du viser her inne\\! Skikkelig god stemning i dem:)  \nHa en fin helg du ogs\u00e5 Hildegunn\\!  \nKos deg\\!  \nGod klem fra meg(\",)\n\n 14. november 2008 kl. 08:46    \n\n \n\nSol sa...\n\nHeia. Det er koselig \u00e5 f\u00e5 vite litt mer om deg.....Ser at du er like glad i Broene i Madison County, som jeg er.....Meryl Streep er flott. Det er fint i H\u00e5nndala, ser at du har bodd der....kanskje du er derfra ogs\u00e5 for alt jeg vet.Jeg kjenner et par av slagsen, ja H\u00e5nnd\u00f8ler alts\u00e5 ;-}  \nH\u00e5per at du f\u00e5r en riktig god helg. God klem fra meg.\n\n 14. november 2008 kl. 09:34    \n\n \n\nliven sa...\n\nHei\\!\\!  \nArtig \u00e5 lese disse utfordringene\\!\\!  \nSer vi har samme filmsmak:O)  \n  \n\u00d8nsker deg en fin helg:O)\n\n 14. november 2008 kl. 09:42    \n\n\n\n\n\nAnja-Elin \u2665 Vakre augeblikk sa...\n\nhehe, nei, det visste eg ikkje :) kjempeartig \u00e5 lese\\!\\! :) Artig med desse utfordringene :) Ja, no er det atter helg igjen. I dag venter vi bes\u00f8k (om f\u00e5 minutt) av v\u00e5r eldste niese og kj\u00e6reste. Blir kjempekoslig :) Seinare p\u00e5 kvelden f\u00e5r eg nokre venninner over p\u00e5 jentekveld. Det blir kjempekos det ogs\u00e5. :) Dagen kjem nok til \u00e5 g\u00e5 veldig fort.. :) \u00d8nsker deg ei kjempeflott helg :) Gooodklem herfra :)\n\n 14. november 2008 kl. 12:02    \n\n\n\n\n\nViola sa...\n\nH\u00e4rlig l\u00e4sning om dig\\! Har f\u00e5tt samma fr\u00e5n som mine dager \u00e4r, s\u00e5 den ska jag ox\u00e5 g\u00f6ra, hoppas dein hleg blir sk\u00f6n, h\u00e4r \u00e4r en VIOLA med feber och en dunderf\u00f6rkylning, klem\n\n 14. november 2008 kl. 13:53    \n\n\n\n\n\nDette visste jeg nok ikke om deg :o)  \nMorsomt \u00e5 lese litt om de andre bloggerne\\!  \n  \nHa ei super helg - klem\\!\n\n 14. november 2008 kl. 14:35    \n\n\n\nKoselig \u00e5 lese dette jeg ikke viste om deg.. Helga kommer fortere og fortere, men du verden s\u00e5 godt det er, tross arbeidshelg.. Innmari koselig her inne.....spes med musikk og greier.....Klem sendes fra nord til s\u00f8r, om du tar i mot\n\n 14. november 2008 kl. 16:05    \n\n\n\n\n\nHei.  \n  \nJeg skal pr\u00f8ve \u00e5 ta utfordringen....  \n  \nNyt helgen\n\n \n\nLykkelene sa...\n\nSuperflott helg til deg ogs\u00e5\\!\n\n 14. november 2008 kl. 19:19    \n\n\n\n\n\nJa, n\u00e5 vet jeg\\!\\!  \n  \nLyst \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 gave dryss g\u00e5 til bloggen min.  \n  \nHelge klem fra Gaml\u00e5 og Nemi\n\n 14. november 2008 kl. 19:53    \n\n \n\nHei igjen... h\u00e5per du har det godt, s\u00e5 stille fra deg\\!  \nUtifra dine erfaringer i yrkeslivet s\u00e5 er du veldig lik meg... Det er ett ortak som heter... \"Man er som poteten, en kan brukes til alt\" ;)) nesten... slik er jeg ogs\u00e5, med henblikk p\u00e5 yrkeserfaring... og livserfaring \u00e5 kanskje\\!  \nHa ei fin helg Hildegunn, synes bildet tok seg godt ut der i bakgrunnen\\!  \nKlem fra S\u00f8gne\\!\n\n 14. november 2008 kl. 20:34    \n\n\n\n\n\nIngunn LGF sa...\n\nKoselig \u00e5 vite litt mer om hvem som st\u00e5r bak bloggen. :-)  \n  \nHa en flott helg,  \nklem fra Ingunn\n\n 14. november 2008 kl. 21:02    \n\n\n\n\n\nHuset p\u00e5 toppen sa...\n\nArtig med disse utfordringene,Hildegunn.Kjekt \u00e5 vite litt mer om deg:-)  \n  \n  \nHa en riktig fin helg, kos deg masse  \nKlem\\!\n\n 14. november 2008 kl. 21:48    \n\n \n\nTante Julie sa...\n\nHei  \nFor en hyggelig blogg du har da \\!Har finlest litt n\u00e5 i kveld og blir imponert over alle de fine tingene du lager .\n\n 14. november 2008 kl. 22:41    \n\n \n\nTante Julie sa...\n\nHei  \nFor en hyggelig blogg du har da \\!Har finlest litt n\u00e5 i kveld og blir imponert over alle de fine tingene du lager .\n\n 14. november 2008 kl. 22:41    \n\n \n\nTante Julie sa...\n\nFor en hyggelig blogg du har da \\!Har finlest litt n\u00e5 i kveld og blir imponert over alle de fine tingene du lager .\n\n 14. november 2008 kl. 22:41    \n\n \n\nTante Julie sa...\n\nOi \\! Jaja.... en god ting kan ikke sies for ofte \\!\n\n 14. november 2008 kl. 22:42    \n\n \nLykke til \\!  \n  \nHa en god helg\\!\\!\n\n\n\nRandi sa...\n\nS\u00e5\u00e5 koselig \u00e5 lese om deg\\! og vakre gode stemningsfulle bilder. Akkurat hva man kan \u00f8nske seg p\u00e5 en regntung L\u00f8rdags ettermiddag.  \n  \nHa en fin fin helg  \nKlem\n\n 15. november 2008 kl. 15:07    \n\n\n\n\n\nHeidi-anitha sa...\nS\u00e5 koselig \u00e5 vite litt mere:) Jeg har en Award til deg i dag.. p\u00e5 bloggen min...  \nVarme klememr og god helg til deg fra meg..  \n  \nWhite vintage\n\n 15. november 2008 kl. 16:39    \n\n \n\nHeisann\\!  \nB\u00e5de m\u00f8belsyerske og tannlegesekret\u00e6r... Litt av et spekter gitt;)  \nJeg holder meg til fris\u00f8e jeg da, kan jo ikke noe annet;)  \n  \n\u00d8nsker deg en fantastisk l\u00f8rdagskveld\\!  \nHos meg blir det Taco og kos ved peisen:)  \n  \nStor klem fra Chatrine:)\n\n 15. november 2008 kl. 17:49    \n\n\n\n\n\nTiril sa...\n\nNei Hildegunn , dette viste vi ikke\\!\\!  \nHva vi ikke vet.  \nSer vi har samme smak p\u00e5 film, har ikke tall p\u00e5 hvor mange ganger jeg har sett pretty woman, helskj\u00f8nn.  \nIkveld blir det stille og rolig her.  \nHjemmelaget pizza , r\u00f8dt i glasset og selvf\u00f8lgelig stearinlys,  \nUte er der et skikkelig grisev\u00e6r, men hva gj\u00f8r vel det, jeg har det s\u00e5 bra innomhus.  \nHa en fin helg.  \nKlem fra Tiril.\n\n 15. november 2008 kl. 19:06    \n\n\n\n\n\nShabby Charm sa...\n\nGratulerer med din ny\u00e5pnende butikk. S\u00e5 spennende da\\! Du er jo s\u00e5 flink s\u00e5 salget kommer til \u00e5 g\u00e5 bra, det er jeg sikker p\u00e5. Jeg har nettopp sendt deg en bestilling\\!  \n  \nGod helg klem\n\n 15. november 2008 kl. 22:12    \n\n\n\n\n\nGryNoKa sa...\n\nDet er s\u00e5 koselig \u00e5 bes\u00f8ke siden din, tror jeg linker til deg, vist det er greit?  \nHa en flott s\u00f8ndag\\!  \nKlem Gry : )\n\n 16. november 2008 kl. 00:16    \n\n\n\n\n\nhar lagt deg til i blogglisten min n\u00e5,for jeg liker bloggen din:-) titter stadig innom..  \n  \nha en fin s\u00f8ndags kveld..  \n  \n 16. november 2008 kl. 19:41    \n\n \n\nLandliv sa...\nNeeei det visste jeg ikke\\! Har nok noe av samme smaken som deg faktisk ;-)\n\n 16. november 2008 kl. 22:23    \n\n \n\nJeanette sa...\n\nHei Hildegunn..s\u00e5 kjekkt \u00e5 f\u00e5 vite litt mer om deg^^,  \nh\u00e5per du har hatt en fin fin helg\\!  \nHer har vi hatt en nydelig helg med en fin start p\u00e5 fredag med Vamp konsert\\! er ihuga Vamp fan..  \nVi h\u00f8rs\\!  \nTenker pakken dukker opp i postkassen din tirsdag eller onsdag^^,  \nHa en knallfin uke\\!  \nKlem fra j.\n\n 16. november 2008 kl. 23:05    \n\n\n\n\n\nGuttemamma sa...\n\nAlltid g\u00f8y \u00e5 bli bedre \"kjent\"...,dog var det jo ingen saftige og sjokkerende innr\u00f8mmelser...\n\n 17. november 2008 kl. 00:52    \n\n \n\nAnna Lisa sa...\n\nArtig \u00e5 f\u00e5 lese litt mer om deg:)  \n\u00d8nska deg ein fin mandag\\!\\!  \nKlem\n\n 17. november 2008 kl. 09:24    \n\n\n\n\n\nLovise sa...\n\nHei. Fortsatt den nydelige musikken....m\u00e5 inn og h\u00f8re litt..  \nKlem.\n\n 17. november 2008 kl. 17:37    \n\n\n\n\n\nKristian Severin Skeie sa...\n\nNoe av det beste med bloggen din er musikken. Det er ogs\u00e5 fint at du er flink til \u00e5 bytte den ut med jevne mellomrom. Det gir en litt \"ny\" opplevelse hver eneste gang jeg er innom. Trivelig at du har f\u00e5tt i gang butikk, ogs\u00e5. Lykke til med alt spennende, positivt, kreativt og konstruktivt.  \n  \nYour nett-venn ;)  \nKristian Severin Skeie\n\n 17. november 2008 kl. 17:48    \n\n\n\n\n\n\\~\\~Randi, Hverdagsprat\\~\\~ sa...\n\nHei Hildegunn\\! Synes det er moro n\u00e5r man svarer p\u00e5 utfordringer - for da blir vi enda bedre kjent her inne. Og du er sannelig et koselig bekjentskap - selv om jeg ikke kjenner deg s\u00e5 kjempegodt, s\u00e5 merker man s\u00e5nt fort:) Og kreativ og flink er du ogs\u00e5\\! Ha ei fin uke\\! Klemmer\\*\\*\n\n 17. november 2008 kl. 21:16    \n\n\n\n  - h.espe  \n    Jeg er en kreativ jente som er veldig opptatt av interi\u00f8r og estetikk\\! Kreativiteten min f\u00e5r utl\u00f8p igjennom egen design og fotografering. Ellers liker eg \u00e5 bruke fritiden min p\u00e5 reiser og opplevelser, det v\u00e6re seg en fjelltur i fantastisk vestlandsnatur, en storbyweekend eller en tur til Hellas. God mat og drikke i selskap med venner et \"must\". Koselig at du tittet innom meg - h\u00f8rer gjerne fra deg \u2665\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2f52ecb-72cb-4eaf-9c20-6fb5c6a6c03c"}
+{"url": "https://www.agoda.com/nb-no/azimut-hotel-kurfuerstendamm-berlin/hotel/berlin-de.html?cid=-1&urltogo=%2Feurope%2Fgermany%2Fberlin%2Fazimut_hotel_berlin_kurfuerstendamm.html&asq=S1%2BEK%2BZ0CDAN9fhHeuyZmncLiNNAOplNJCKGoYGiPrmlisuXO%2Bk9GYZuSlnYS3qWwolDfx9wZ8Iarx2VUczrvg%3D%3D&cklg=1&setcookienew=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00081-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:15:22Z", "text": "## Om AZIMUT Hotel Kurfuerstendamm Berlin\n\n## Beskrivelse\n\nAZIMUT Hotel Berlin Kurfuerstendamm ligger i Charlottenburg omr\u00e5de av Berlin og er ideelt for moro og avslapning. Spenningen i sentrum er bare 0.1 km unna. Som et fristed for hvile og avslapning, tilbyr hotellet komplett gjenoppladning, bare noen skritt fra byens mange attraksjoner, som Brando 4, Kurfurstendamm (Kurfurstendam), Ku'damm Eck.  \n  \nAZIMUT Hotel Berlin Kurfuerstendamm tilbyr ogs\u00e5 mange fasiliteter for \u00e5 berike ditt opphold i Berlin. Hotellet har mange fasiliteter p\u00e5 eget omr\u00e5de som kan tilfredsstille selv den mest kresne gjest.  \n  \nOpplev romfasiliteter av h\u00f8y kvalitet under oppholdet. Noen rom har ogs\u00e5 speil, internettilgang (tr\u00e5dl\u00f8s), tr\u00e5dl\u00f8st Internett (gratis), oppvarming, skrivebord for \u00e5 hjelpe deg lade batteriene etter en lang dag. Dessuten sikrer hotellets mange fritidsaktiviteter at du har nok \u00e5 gj\u00f8re under oppholdet ditt. AZIMUT Hotel Berlin Kurfuerstendamm er et komplett bestemmelsessted innenfor overnatting i Berlin.\n\n## Fasiliteter\n\n## Regler\n\n**Barn og ekstrasenger**\n\n|                         |                                                                                                   |\n| ----------------------- | ------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| **Spedbarn 0-1 \u00e5r gamle | Bor gratis i eksisterende seng. Merk, hvis du trenger en barneseng kan det p\u00e5l\u00f8pe flere avgifter. |\n| **Barn 2-3 \u00e5r gamle     | M\u00e5 benytte en ekstra seng                                                                         |\n\n  - Gjester over 3 \u00e5r regnes som voksne. (gjester til og med 3 \u00e5r gamle regnes som barn)\n  - Ekstrasenger avhenger av romtypen du velger, sjekk reglene for hvert rom for mer informasjon.\n\n| 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 |\n| 27 | 28 |    |    |    |    |    |\n\n| ma | ti | on | to | fr | l\u00f8 | s\u00f8 |\n| -- | -- | -- | -- | -- | -- | -- |\n|    |    | 1  | 2  | 3  | 4  | 5  |\n| 6  | 7  | 8  | 9  | 10 | 11 | 12 |\n| 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 |\n| 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 |\n| 27 | 28 | 29 | 30 | 31 |    |    |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db91e018-b42c-438d-8e70-d932fa9ad896"}
+{"url": "http://docplayer.me/1969891-Biologiske-bekjempelsesmidler-feller-som-utnytter-skadedyrenes-luktesans-tone-birkemoe-og-karen-riddervold-nasjonalt-folkehelseinstitutt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00366-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:49Z", "text": "\n\n3 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner 2 Lukt og feromoner Lukt er en av dyrenes viktigste sanser. Insekter bruker lukt til kurtise, \u00e5 signalisere fare, \u00e5 spore opp matkilder og eggleggingsteder samt en rekke andre form\u00e5l. De produserer ogs\u00e5 mange kjemikalier selv, som n\u00e5r de blir frigjort, gir en spesifikk beskjed til andre individer av samme art. Disse stoffene som de selv produserer kaller vi feromoner. De vanligste feromonene som brukes kommersielt i forbindelse med skadedyr er kj\u00f8nnsferomoner og aggregeringsferomoner. Kj\u00f8nnsferomoner: Bidrar til kommunikasjon mellom kj\u00f8nnene. Vanligvis er det hunnen som produserer stoffet og hannen som reagerer p\u00e5 lukten. Viktig for at hannen skal finne hunnen f\u00f8r paring. Tiltrekker i hovedsak voksne hanner. \"Voksne hanner kom hit\\!\" Aggregeringsferomoner: F\u00e5r individer av samme art, uavhengig av kj\u00f8nn, til \u00e5 samle seg (samlingsferomon). St\u00f8rre grupperinger av dyr kan bety en redusert risiko for predasjon, en \u00f8kt sannsynlighet for paring eller en \u00f8kt evne til \u00e5 utnytte en ressurs. Virker vanligvis p\u00e5 voksne individer av begge kj\u00f8nn og noen ganger p\u00e5 unge dyr. \"Alle voksne kom hit\\!\" Den tiltrekkende effekten av syntetiske fremstilte feromoner er i noen tilfeller fors\u00f8kt \u00f8kt ved \u00e5 tilsette mataroma som kan tiltrekke seg larver s\u00e5 vel som voksne individ av begge kj\u00f8nn. Eksempelvis finnes det mange \u00abkrydder\u00bb-produkter som skal virke tiltrekkende p\u00e5 kakerlakker. Disse aromaene, som blant annet finnes i tablettform, legges ut i feller p\u00e5 samme m\u00e5te som feromoner. Alle feromonene vi benytter til skadedyrkontroll er syntetisk fremstilt i laboratorium for \u00e5 etterligne det naturlige stoffet dyrene selv produserer. Husk: Et feromon er et kjemisk signalstoff som dyrene selv produserer og som brukes til kommunikasjon mellom individer av samme art. Et kj\u00f8nnsferomon tiltrekker vanligvis bare voksne hanner. Et aggregeringsferomon tiltrekker vanligvis voksne individer av begge kj\u00f8nn. Hvorfor bruke luktfeller/feromonfeller? Motivasjonen til \u00e5 bruke feromonfeller er definert i paragraf 3-2 i skadedyrforskriften, og omtales som substitusjonsprinsippet. Substitusjonsprinsippet: Den som skal foreta skadedyrbekjempelse plikter \u00e5 bruke det middel og den metode som gir minst skadevirkninger for milj\u00f8 og helse og som kan f\u00f8re til \u00f8nsket resultat.\n\n\n\n4 3 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner I denne sammenheng vil det bety \u00e5 benytte naturlige \"parfymer\" aktivt i kampen mot skadedyrene. Feromonfeller brukes vanligvis ikke som erstatning for giftige spr\u00f8ytemidler, men som et hjelpemiddel til \u00e5 begrense bruken av insektmidler ved m\u00e5lrettet bekjempelse. N\u00e5r vi vet hvordan luktstoffene p\u00e5virker insektenes adferd kan vi manipulere dem i de avgj\u00f8rende fasene av etablering, reproduksjon og matsanking. Oversikt over noen kommersielt produserte feromoner: Trogoderma sp. Feromonet tiltrekker alle biller innen slekten Trogoderma. I Norge er sebraklanner (Trogoderma angustum) eneste representant fra denne slekten. Kakerlakker Aggregeringsferomoner finnes for amerikansk (Periplaneta americana), brunbeltet (Supella longipalpa) og tysk kakerlakk (Blattella germanica). Spesielt er det at feromonet for tysk kakerlakk fanger b\u00e5de voksne individer og nymfer. Produktet selges kun som \u00abVictor Roach Pheromone Trap\u00bb. Bruk av feromonfeller for tysk kakerlakk kan redusere bestanden betraktelig. Melbiller Feromonet virker p\u00e5 biller av slekten Tribolium. Dette er et aggregeringsferomon som tiltrekker begge kj\u00f8nnene. Feromonene har liten rekkevidde p\u00e5 bare 1 3 meter. Det er viktig at ikke dosen er for sterk fordi feromonet da kan virke frast\u00f8tende p\u00e5 billene. Arter i Norge: kastanjebrun (T. castaneum)-, ris- (T. confusum) og brunsvart melbille (T. destructor). T\u00f8rrfrukt-, kakao-, daddel- og melm\u00f8ll Feromonet kalles ofte for Plodia-feromonet fordi det ble isolert fra hunner av t\u00f8rrfruktm\u00f8ll (Plodia interpunctella) i Det er et kj\u00f8nnsferomon (aktivt stoff med betegnelse TDA), og tiltrekker bare hanner. Det virker imidlertid attraktivt p\u00e5 en rekke arter av m\u00f8ll i familien Pyralidae, deriblant slekten Ephestia hvor kakao- (E. elutella), daddel- (E. cautella) og melm\u00f8ll (E. kuehniella) h\u00f8rer hjemme. Feromonet er meget effektivt og kan bli detektert p\u00e5 distanser opptil 15 meter unna kilden. Anvendes dette feromonet i meget store doser vil det f\u00f8re til total forvirring av hannene, som da ikke blir i stand til \u00e5 finne hunnene (parringsforstyrrelse). Dette kan v\u00e6re en effektiv bekjempelsesmetode. Klesm\u00f8ll og pelsm\u00f8ll Et kj\u00f8nnsferomon som p\u00e5virker hanner av klesm\u00f8llen (Tineola biselliella) og pelsm\u00f8ll (Tinea pellionella) i en radius p\u00e5 4-6 meter. Fellene b\u00f8r plasseres 2,5-3 meter over gulvet. Stripet borebille Feromonet inneholder segobinon, et syntetisk produsert kj\u00f8nnsferomon som tiltrekker seg hanner av stripet borebille (Anobium punctatum). Fellen settes opp i slutten av mai og kan henge til slutten av august da det er i dette tidsrommet at voksne individ kan dukke opp. Fellene b\u00f8r monteres vertikalt p\u00e5 vegger eller lignende for \u00e5 fange flygende hanner. Hannene kan lukte feromonet p\u00e5 ca. 5 meters avstand. Dette feromonet er identisk med kj\u00f8nnsferomonet til br\u00f8dbillen (Stegobium paniceum). Husflue Et kj\u00f8nnsferomon (muscalure) som finnes hos vanlig husflue (Musca domestica). Stoffet tiltrekker bare hanner. I tillegg til feromonene nevnt over finnes ogs\u00e5 feromoner til sagtannet melbille (Oryzaephilus surenamensis), br\u00f8dbille (Stegobium paniceum), kornborer (Rhyzopertha dominica) og tobakksbille (Lasioderma serricorne).\n\n\n\n5 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner 4 Feromonene anvendes sammen med ulike typer feller. Den vanligste typen er limfeller, men det finnes ogs\u00e5 b\u00f8ttefeller som fungerer etter fallfelleprinsippet: Dyrene faller ned i en beholder som de ikke kommer ut av igjen. Hvilke felletyper som b\u00f8r brukes avhenger av arten som skal overv\u00e5kes og av stedet som skal overv\u00e5kes. P\u00e5 steder med spesielt mye st\u00f8v i luften er for eksempel limfeller lite egnet. Fellene finnes i mange utforminger og materialer. Eksempler er teltfeller, b\u00f8ttefeller, vindusfeller og flate papirfeller. Figur 1. Teltfelle i plast 1. Figur 2. Teltfelle i papir 1. Figur 3. Svart plastikkfelle med lim 1. Figur 5. Felle for stripet Figur 4. Vindusfelle 1. borebille 1.\n\n\n\n7 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner 6 Bruk av aggregeringsferomon p\u00e5 tysk kakerlakk har ogs\u00e5 ved utpr\u00f8ving i et leilighetskompleks gitt opptil 91 % reduksjon av bestanden. Bekjempelse av tobakksbille er ogs\u00e5 utf\u00f8rt med feromonfeller. Fangst av skadedyr rett utenfor eller ved innganger til lagre, butikker og lignende kan ogs\u00e5 v\u00e6re effektivt om det er insekter som ogs\u00e5 beveger seg utend\u00f8rs. Hvordan kan vi \u00f8ke fellens effektivitet? Det g\u00e5r an \u00e5 gj\u00f8re noen enkle grep for \u00e5 \u00f8ke effektiviteten av fellen. Mange insekter blir tiltrukket av feromonet (med eller uten andre tilsetningsstoffer), men blir allikevel ikke fanget. Ved hjelp av en papp-plate smurt inn med pyretroider og/eller klister plassert rett under eller p\u00e5 siden av feromonfellen kan disse insektene lettere bli fanget opp. Ved hjelp av en slik teknikk ble det i en unders\u00f8kelse registrert en dramatisk reduksjon av melm\u00f8ll i italienske m\u00f8ller. Retningslinjer ved bruk av feromonfeller: Bruk alltid hansker ved behandling av feromoner. Stoffene er ikke giftige, men kan trolig tas opp gjennom huden og derfor gi en tiltrekningskraft p\u00e5 ulike insekter som kan vare i flere m\u00e5neder. Det er ogs\u00e5 gjort unders\u00f8kelser som viser at nikotin kan virke frast\u00f8tende p\u00e5 insekter. Oppbevar aldri fellene sammen med kjemiske bekjempelsesmidler, eller over lang tid. De fleste feromontabletter leveres med en lagringstid p\u00e5 to \u00e5r fra produksjonsdato. Feromontabletter og aromatiske tiltrekningsstoffer skal lagres kj\u00f8lig (ca 15 C), men t\u00e5ler ikke frysing. Da vil innholdsstoffene kunne forandre seg og endre grad av tiltrekning. Monter fellene i en h\u00f8yde som passer til det skadedyret som \u00f8nskes bekjempet. Feller rettet mot krabbende dyr som kakerlakker og enkelte biller plasseres normalt p\u00e5 eller n\u00e6r gulvet. Feller mot flygende insekter som ulike m\u00f8ll b\u00f8r plasseres h\u00f8yere. S\u00f8rg for \u00e5 feste og merke fellene godt. Feller b\u00f8r ikke monteres p\u00e5 steder hvor det bl\u00e5ser p\u00e5 fellen og ut av omr\u00e5det som skal overv\u00e5kes. Pass ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 sterke varmekilder og vifter. Da vil ikke feromonene n\u00e5 skadedyrene. Lag et kart over omr\u00e5det som skal overv\u00e5kes hvor fellene er tegnet inn. Gi hver felle et nummer. F\u00e5 s\u00e5 jevn avstand mellom fellene som mulig. Fellene b\u00f8r sjekkes med jevne mellomrom, helst en gang i uken. Ved hver sjekk av fellene m\u00e5 antall og typer av de ulike dyrene som blir fanget noteres. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 notere om det ikke er noen dyr i fellen. Lag et skjema slik at det er opplagt hva som skal skrives ned. N\u00e5r overv\u00e5kningen g\u00e5r over et lengre tidsrom m\u00e5 feromondelen av fellene byttes med jevne mellomrom. P\u00e5 spesielt st\u00f8vete steder b\u00f8r fallfeller anvendes i stedet for limfeller. I sm\u00e5 lokaler som restauranter, butikker, private hjem og lignende kan eierne selv foreta de ukentlige kontrollene. Hvor tett b\u00f8r fellene st\u00e5? For \u00e5 fastsl\u00e5 antall feller som skal brukes b\u00f8r vi vite noe om hvilke skadedyr det er snakk om. Feromonet til t\u00f8rrfruktm\u00f8llen kan tiltrekke hannene p\u00e5 opptil 15 meters avstand. Bruker vi en avstand mellom fellene p\u00e5 15 meter vil eventuelle m\u00f8ll, om vi antar at de svermer i samme h\u00f8yde som fellene er montert opp, aldri v\u00e6re mer enn 7,5 meter unna en felle. Ved overv\u00e5kning av t\u00f8rrfruktm\u00f8ll kan derfor 15 meter mellom fellene v\u00e6re tilstrekkelig. Derimot har de fleste feromoner en kortere rekkevidde og ofte er det aktuelt \u00e5 overv\u00e5ke flere arter samtidig. Sm\u00e5 vindstr\u00f8mmer inne i bygningen kan ogs\u00e5 vesentlig endre rekkevidden av feromonet. Skal vi v\u00e6re sikker p\u00e5 at feromonet n\u00e5r alle skadedyrene, kan vi som en tommelfingerregel si at fellene ikke b\u00f8r st\u00e5 mer enn 3 meter fra hverandre.\n\n, men blir allikevel ikke fanget.\")\n\n8 7 Biologiske bekjempelsesmidler - lukt og feromoner Ved bekjempelser m\u00e5 antall feller mangedobles i forhold til ved overv\u00e5kning. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig med sjekk av fellene flere ganger i uka. Spesielt gjelder dette ved bruk av limfeller som lett kan bli fulle av skadedyr og derfor bli mindre effektive. Husk: Hvor tett fellene b\u00f8r st\u00e5 avhenger av arten som skal overv\u00e5kes. Med en avstand p\u00e5 3 meter vil individer av de fleste arter komme i kontakt med feromonet. Repellenter Stoffer som virker frast\u00f8tende kaller vi for repellenter. Det brukes bare noen f\u00e5 slike til bekjempelse av skadedyr. Vanligst er dietyltoluamid (DEET) som brukes p\u00e5 hud og kl\u00e6r for beskyttelse mot mygg og andre tovinger, lopper og fl\u00e5tt. Det finnes ogs\u00e5 midler som skal skremme vekk katter og hunder. Disse kan v\u00e6re effektive, men bare p\u00e5 sm\u00e5 og begrensede omr\u00e5der. De kan ogs\u00e5 ha en lukt som mennesker heller ikke setter pris p\u00e5. I noen tilfeller kan selv aggregeringsferomoner virke frast\u00f8tende p\u00e5 skadedyrene. Det er eksempelvis observert at for h\u00f8ye doser av aggregeringsferomon kan virke repellerende p\u00e5 melbiller. Andre feller basert p\u00e5 luktesansen Det finnes flere feller som fors\u00f8ker \u00e5 tiltrekke seg insekter uten bruk av feromoner. Eksempler p\u00e5 dette er feller for veps og fluer, samt blodsugende insekter som mygg og knott. Mot veps brukes gjerne en v\u00e6ske med karbohydrater som oppfattes som en attraktiv matkilde. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at vepsen stort sett spiser proteiner p\u00e5 v\u00e5ren, og at en slik felle derfor ikke vil tiltrekke seg veps f\u00f8r utp\u00e5 sommeren. Spyfluer tiltrekkes av nedbrytningslukter fra \u00e5tsler. Dimetyltrisulfid er et slikt stoff. Det lukter meget ubehagelig for oss, men er uimotst\u00e5elig for r\u00f8dkinnet spyflue (Calliophora vicina). Dette stoffet brukes til bekjempelse av spyfluer som g\u00e5r p\u00e5 t\u00f8rrfisk i Lofoten. Det drives forskning p\u00e5 Nasjonalt folkehelseinstitutt for \u00e5 finne flere luktestoffer som tiltrekker r\u00f8dkinnet spyflue og \u00f8ker effektiviteten av disse fellene. Vanlig husflue tiltrekkes av mange ting som for oss lukter vondt. Det finnes feller som benytter seg av en slik \u00abr\u00e5tten\u00bb lukt. Hvorvidt disse fellene har en effekt er derimot usikkert. Mygg og knott bruker blant annet CO 2 og octenol for \u00e5 lokalisere en vert. Det finnes feller som bruker en eller flere av disse faktorene for \u00e5 tiltrekke seg disse insektene.\n\n som brukes p\u00e5 hud og kl\u00e6r for beskyttelse mot mygg og andre tovinger, lopper og fl\u00e5tt.\")\n\n Hvordan bruke vasken\u00f8tter Ta 4 6 skall i bomullsposen og putt posen inn i vaskemaskinen sammen med kl\u00e6rne dine. Vask kl\u00e6rne p\u00e5 programmene du bruker til vanlig. (N\u00f8ttene fungerer fra alt mellom 30 90 grader.)\n\n RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til \u00e5 ta en halv til en time \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5lene i sp\u00f8rreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett n\u00e5r du har hvilt deg litt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f3735c6-4864-4801-a54b-7b13b2ae4f0e"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Grammatisk_kategori", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00081-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:12Z", "text": "En **grammatisk kategori** er ei mengde (et sett) med grammatiske trekk som gjensidig utelukker (st\u00e5r i komplement\u00e6r distribusjon til) hverandre.\n\nNorske substantiv b\u00f8yes for eksempel i den grammatiske kategorien bestemthet, der et substantiv enten kan v\u00e6re i bestemt eller ubestemt form, men ikke begge deler (alts\u00e5 gjensidig utestenging). De grammatiske trekka tilf\u00f8rer ord en betydning (f.eks. vil trekket *entall* si at referenten er ett enkelt individ).\n\nGrammatiske kategorier kan deles inn i to grupper. Inherente grammatiske kategorier uttrykker egenskaper ved ordet sj\u00f8l, mens relasjonelle grammatiske kategorier uttrykker egenskaper ved andre ord. Et eksempel p\u00e5 en inherent grammatisk kategori er tempus ved verb (det er verbet sj\u00f8l som er presens eller preteritum), mens genus ved adjektiv er en relasjonell grammatisk kategori (det er ikke adjektivet sj\u00f8l som er hankj\u00f8nn, hunkj\u00f8nn eller intetkj\u00f8nn, men substantivet det st\u00e5r til).\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c83a0ff3-d52e-4eef-8f8a-7823a3742ef8"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/vedlikehold-av-sikkerhets-og-adgangskontroll%C3%B8sninger-og-rammeavtale-for-utstyr/128305", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00081-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:26:42Z", "text": "#### Uforpliktende pristilbud?\n#   Anbud  Vedlikehold av sikkerhets- og adgangskontroll\u00f8sninger og rammeavtale for utstyr   \n\nRegistrert Dato: Mandag 20. Desember 2010\n\nOPD skal inng\u00e5 avtale med en ekstern leverand\u00f8r om vedlikehold og service p\u00e5 distriktets stasjon\u00e6re tekniske sikkerhetsl\u00f8sninger. I avtalen ligger ogs\u00e5 en rammeavtale p\u00e5 nytt utstyr i forbindelse med utskiftninger eller etablering av nye anlegg. Avtalen har tre leveranser. Den ene leveransen er for Sentralarresten i \u00c5kebergveien, Oslo. Sentralarresten ble \u00e5pnet h\u00f8sten 2007 og er et h\u00f8yteknologisk bygg med et avansert alarm- og adgangskontrollsystem. Det er ogs\u00e5 en omfattende ITV-l\u00f8sning med mer i bygget. Dette vil v\u00e6re den st\u00f8rste leveransen. Den andre leveransen er til Oslo politidistrikts ordin\u00e6re alarm- og adgangskontrollsystem. Oslo politidistrikt har installert adgangskontroll og alarm p\u00e5 ca 20 adresser. For 8 adresser er det i tillegg kameraoverv\u00e5kning. De st\u00f8rste objektene er tilknyttet en alarm- og vaktsentral som Oslo politidistrikt har selv, mens de fleste og da mindre objektene er tilknyttet alarmsentralen til en ekstern leverand\u00f8r Den tredje og minste leveransen er for fjernsynsoverv\u00e5kningen av Oslo S omr\u00e5det. Det er installert utstyr fra en lang rekke leverand\u00f8rer. Serveren for distriktets ordin\u00e6re alarmanlegg er Niscayah Security Manager. I Sentralarresten er det en tilpasset l\u00f8sning fra Citec. N\u00e6rmere informasjon om l\u00f8sningene vil bli gitt til de som blir invitert til \u00e5 levere tilbud. Det foreligger ingen konkurransedokumenter, alle opplysninger er i Mercell Tender Services.  \nFor denne anbudsprosessen benytter oppdragsgiver Mercell Sourcing Service. For \u00e5 melde din interesse p\u00e5 dette anbudet og f\u00e5 tilgang til dokumenter skal du klikke p\u00e5 lenken nedenfor eller kopiere og lime inn lenken i din nettleser.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1afe91c6-2c39-44b1-ba0b-61eea8d32b89"}
+{"url": "http://docplayer.me/2799793-Nr-25-2010-kr-20-torsdag-23-september-kl-18-00-forste-lop-kl-18-15-dagens-v5-spill-3-7-lop-velkommen-til-ovrevoll.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:18:59Z", "text": "\n\n3 V5-forslag 540 rekker: 1.avd: Alle 10 2.avd: avd: 6 Quint Essentials 4.avd: avd: Vellykket \u00e5ringsauksjon p\u00e5 Bjerke Sent l\u00f8rdag kveld var klart for fullblodshestene i teltet p\u00e5 Bjerke. Det ble p\u00e5 alle m\u00e5ter et vellykket arrangement som DNT har all \u00e6re av. 12 av de 22 fullblodshestene skiftet eier og gjennomsnittprisen ble ca kroner. Detter var et langt bedre resultat enn p\u00e5 de foreg\u00e5ende auksjonene og det gav uten tvil mersmak. Resultat av auksjonen finner du p\u00e5 side 9. Dobbel Neuroth To hester hadde Wido Neuroth/Jan-Erik Neuroth til start i G\u00f8teborg s\u00f8ndag. Beluga vant da Castle Sting ble sl\u00e5tt med nese i Fyra\u00e5rspokalen. Concusion fikk svenske kroner for \u00e5 holde unna for Maserati. Dermed er det uhyre jevnt i kampen om Programtips v/\u00f8vrevoll Galopp A/S 1. L\u00d8P ZEB L\u00d8P 1100 DT Home Straight og Happy Larry hadde en fin duell fredag. Begge er trolig langt fremme ogs\u00e5 her. Det er nok ogs\u00e5 Chief Eric, som har begynt \u00e5 skj\u00f8nne hvordan man skal vinne l\u00f8p. Evening Rose g\u00e5r ned en klasse, det kan gi \u00e5rets f\u00f8rste seier. Tips: 8 Home Straight 2 Happy Larry 6 Evening Rose Outs: 5 Chief Eric 2.L\u00d8P ZUCCINI DANCER L\u00d8P 1100 DT Face the Fact vant i sitt come back etter over ett \u00e5rs pause. Ikke unaturlig om hesten er forbedret med det l\u00f8pet i kroppen. Motstanden denne gang er ikke avskrekkende. Bit Noble var toer bak v\u00e5r favoritt, og Totte har begynt \u00e5 vise litt. Outsider blir Swedish Time, som har flere fine l\u00f8p bak seg p\u00e5 J\u00e4gersro. Tips: 5 Face the Fact 6 Bit Noble 7 Totte Outs: 1 Swedish Time 3.L\u00d8P V5-1 ZAFOIR L\u00d8P 1750 DT I v\u00e5re \u00f8yne en vrien innledning p\u00e5 V5. Vi likte Artistic Light s\u00e5 godt etter lang pause, at vi tror det kan bli seier. \u00d8kningen til 1750 meter er normalt ikke noe problem. Mind the Gap vant sist han fors\u00f8kte sandbanen, vil sikkert pr\u00f8ve \u00e5 lede hver meter. Vestano viste fremgang torsdag, og Medallic setter p\u00e5 blinkers. Den klare outsideren blir Common Diva, som gj\u00f8r \u00e5rsdebut og f\u00f8rste start i Skandinavia. Tips: 3 Artistic Light 1 Mind the Gap 6 Vestano Outs: 10 Common Diva 4.L\u00d8P V5-2 MAIDENL\u00d8P 1600 DT Intricate Talent g\u00e5r fine l\u00f8p og er temmelig sikkert helt der fremme. Et knepent vinnertips. Loire har levert sterke innsatser i Danmark, fire m\u00e5neders pause gj\u00f8r oss litt usikre. Montgomery hevder seg i slike lag, kan vinne n\u00e5. Vi tror det er litt langt for Alight og hopper over Mountain Cougar p\u00e5 V5 etter flere skuffende l\u00f8p. Tips: 8 Intricate Talent 4 Loire 7 Mountain Cougar Outs: 6 Montgomery trenerchampionatet p\u00e5 banen. F\u00f8r finaledagen s\u00f8ndag 3. oktober leder Wido Neuroth meget knepent foran Niels Petersen, s\u00e5 tittelen g\u00e5r uansett til \u00d8vrevoll. Jan-Erik Neuroth er kun en seier bak Shane Karlsson og Valmir de Azeredo blant jockeyene, s\u00e5 det kan bli en flott Neurothdag om to uker. Django best i Danmark Working Class Hero (Rune Haugen/Espen Ski) og The Pirate (Niels Petersen/Manuel Santos) forsvarte de norske farger i Skandinavisk Grand Prix p\u00e5 Klampenborg l\u00f8rdag. Men de ble henholdsvis nummer fire og syv. Gode Django (Jessica Long/Lennart Hammer-Hansen) vant foran Condor og fikk danske kroner for seieren. I et rammel\u00f8p ble Theoderich (Haugen/Ski) nummer fem L\u00d8P V5-3 ZHIKHAR L\u00d8P 1600 DT Det var s\u00e6rdeles vrient \u00e5 lande ned p\u00e5 en banker. Til slutt stoppet vi ved Quint Essentials. Har bra form, pleier \u00e5 bli bedre utover h\u00f8sten og er dessuten best p\u00e5 sandbanen. Men vi har f\u00f8lt oss sikrere p\u00e5 en banker tidligere. Aller helst ville vi i det minste ha tatt med Lazy Lord, men noen ganger m\u00e5 man gj\u00f8re et valg. Tips: 6 Quint Essentials 5 Lazy Lord 7 Massenzio Outs: 8 Archived 6.L\u00d8P V5-4 DD-1 ZELOSO L\u00d8P DT Feltet inneholder en trio, som alle tok klare seire i siste start. Vi n\u00f8yer oss med Ketchikan, Send an Invitation og Hallingdal Blue p\u00e5 V5 og tror det b\u00f8r rekke. F\u00f8rstnevnte imponerte stort og kan v\u00e6re et alternativ som banker. Tips: 10 Ketchikan 11 Send an Invitation 4 Rambo s Cinderella Outs: 9 Hallingdal Blue 7.L\u00d8P V5-5 DD-2 ZILLAH L\u00d8P 1600 DT Vi ser for oss at dette l\u00f8pet kan bli litt overpacet. Da tror vi Woodland Music kan speede forbi Cool Match og Most Wanted. Tahayab avsluttet sterkt p\u00e5 torsdag, ser ut til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 gang. Fine betingelser for Valparaiso, mens Reaching Nirvana har tre strake. Liker ikke sommeren, og det skal bli spennende \u00e5 f\u00f8lge ham utover h\u00f8sten. Tips: 11 Woodland Music 7 Cool Match 8 Most Wanted Outs: 3 Tahayab SPILL TIL UTLANDET UKE 38 Torsdag 23. september, T\u00e6by Galoppbane Stevnestart kl Torsdag 30. september, T\u00e6by Galoppbane Stevnestart kl 12.00\n\n\n\n\n\n14 Spilleformer p\u00e5 \u00d8vrevoll Vinner Minste innsats kr 5,- pr spilt hest. Gevinst hvis du har spilt p\u00e5 l\u00f8pets vinner. Plass Minste innsats kr 5,-. Du vinner hvis hesten du har spilt p\u00e5 er blant de tre f\u00f8rste i m\u00e5l. Dagens Dobbel Duo Minste innsats kr 10,- pr kombinasjon. Gevinst dersom du har spilt p\u00e5 l\u00f8pets 1. og 2. hest i rett rekkef\u00f8lge. Trippel Minste innsats kr 2,- pr kombinasjon. Du vinner dersom du har spilt p\u00e5 l\u00f8pets tre f\u00f8rste hester i rett rekkef\u00f8lge. Super Trippel I Super Trippel er 10 kroner minste rekkepris. Super Trippel er Dagens Dobbel 2. avdeling. V5 V5-spillet omfatter fem l\u00f8p som er s\u00e6rskilt markert i programmet. Det m\u00e5 fylles ut egen V5-kupong. Rekkeprisen er kr 1,-. Slik regner du ut hva Trippelbongen koster A = Antall hester markert som 1.Hest B = Antall hester markert som 2.Hest C = Antall hester markert som 3.Hest Antall hester markert b\u00e5de som 1., 2. og 3. Hest Antall hester markert b\u00e5de som 1. og 2. Hest Antall hester markert b\u00e5de som 1. og 3. Hest Antall hester markert b\u00e5de som 2. og 3. Hest TOTO Dagens Dobbel Din komplette leverand\u00f8r Velkommen til en hyggelig handel\\! Dagens Dobbel DD-spillet omfatter to l\u00f8p p\u00e5 spesielle l\u00f8psdager. DD-l\u00f8pene er s\u00e6rskilt merket i programmet. Minste innsats er kr 5,- pr kombinasjon. Gevinst hvis du har markert for vinneren i begge DD-l\u00f8pene. Gevinster Gevinster RIKS kan heves p\u00e5 banen umiddelbart etter at odds er bekjentgjort. Gevinster kan ogs\u00e5 hentes p\u00e5 alle andre totalisatorbaner p\u00e5 deres l\u00f8psdager, dog senest innen tre m\u00e5neder. Bevitnelse p\u00e5 gevinster over Dagens Dobbel kr ,- mot legitimasjon. Gevinst p\u00e5 spill som er levert inn hos kommisjon\u00e6r, kan heves hos alle kommisjon\u00e6rer og p\u00e5 alle baner. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at kommisjon\u00e6rene kun kan betale ut gevinster inntil kr ,-. St\u00f8rre gevinster videresendes via kommisjon\u00e6ren til Norsk Rikstoto som foretar utbetaling, eller den kan heves p\u00e5 n\u00e6rmeste totalisatorbane. RIKS \u00d8stlandets st\u00f8rste forhandler av grovf\u00f3r og str\u00f8 til hest. TOTO (pluss) (minus) (minus) (minus) RIKS TOTO Dagens Dobbel Vanlig t\u00f8rrh\u00f8y h\u00f8ysilage i store firkantballer og sm\u00e5baller. Stabil tilgang p\u00e5 flisballer av god kvalitet. Konkurransedyktige priser og god service kan vi garantere\\! Les mer om v\u00e5re produkter p\u00e5 Dagens Dobbel Bane (\u00d8v - \u00d8vrevoll, T\u00e6 - T\u00e6by, Sverige, J\u00e6-J\u00e6gersro, Sverige, Gg-G\u00f8teborg, Sverige, Kl-Klampenborg, Danmark, DK-Danske Provinsbaner, GB-England, D-Tyskland, P-Polen osv. Deretter f\u00f8lger dato, l\u00f8psnummer og 1. premie i l\u00f8pet. S\u00e5 har vi oppgitt type l\u00f8p. av=aldersvektl\u00f8p, hcp= handicap og m= maiden. Distanse og banetype: gr=gress, dt=dirt track, H=hekk RIKSog S=steeplechase. Videre f\u00f8lger banekonsistens: lt=lett, gd=god, mk=myk, nt=noe tungt, t=tung. Etter baneforhold st\u00e5r oppgitt vinnertid i l\u00f8pet og navn og vekt p\u00e5 l\u00f8pets vinner og annenhest. Formtall er en viktig opplysning spesielt i aldersvektl\u00f8p. Formtallet er en offisiell ranking i uttrykt i kilo, der alle 3-\u00e5rige og eldre hester rangeres i en skala fra 40 til over 100 kg. Desto h\u00f8yere formtal jo bedre er hesten. I aldersvektl\u00f8p kan man ta formtallet, og fra dette trekke ridevekten som st\u00e5r oppf\u00f8rt foran rytterens navn. Jo h\u00f8yere plusstall (differanse) man f\u00e5r, desto bedre st\u00e5r hesten til i l\u00f8pet. Resultatdelen avsluttes med hestens plassering etterfulgt av avstand i m\u00e5l. Dersom hesten vant l\u00f8pet er det oppgitt avstand i hestelenger til annenhesten. Ble hesten nr. 2 eller d\u00e5rligere har vi oppgitt avstand til vinneren. Hver lengde utgj\u00f8r 0,2 sekunder. Over 20 lenger angis med m (mange). Hestens tid i l\u00f8pet f\u00f8lger deretter, B foran vekten betyr at hesten har g\u00e5tt med blinkers. Til slutt f\u00f8lger rytterens navn samt eventuell utbetaling dersom man hadde satset kr. 10 p\u00e5 hesten i vinnerspillet. Stjerne markerer at hesten var favoritt i l\u00f8pet. TOTO GALOPPENS DATAFORM Slik leser du programmets formrader Programopplysningene begynner med hestens startnummer. P\u00e5 \u00f8verste rad hestens navn. I parentes suffix for f\u00f8dselsland dersom det ikke er Norge. Etter dette f\u00f8lger vekt hesten skal b\u00e6re i l\u00f8pet samt rytterens navn. Har rytter vektlettelse eventuelt over(undervekt fremg\u00e5r dette av tallene i parentes etter rytterens navn. Dersom hesten skal g\u00e5 med blinkers (skylapper) angis dette med B foran vekten. Under dette f\u00f8lger hestens alder, farge, avstamning samt oppdretter i parentes. Deretter i fet stil eierens draktfarge og navn. Lengst til h\u00f8yre har vi oppgitt hestens totale antall starter samt plasseringer ( plasser) og et bel\u00f8p som viser hvor mye penger hesten har sprunget inn i sin karriere. Det samme er oppgitt for de 2 siste \u00e5r FUNNY LEGEND 58 Fredrik Johansson 4, br he Funambule-Leap Day Legend e Petorius (Stall E og F) Livs: R\u00d8D/hvit stjerne;bl\u00e5 armbind;hvit. Stall E og F 2005: Wido Neuroth, \u00d8vrevoll Formtall: : KL 29/ av 1800 gr lt 1.47,7 Funny Legend 56 Matchmaker ,7 56 F Johansson \\*16 T\u00e6 16/ av 1600 gr gd 1.37,6 Poliaurea 61 Funny Legend ,5 37,7 61 F Johansson 47 T\u00e6 18/ av 2400 gr lt 2.30,8 Passport 58 Lady Clementi ,5 31,3 56 F Johansson \\*13 \u00d8v 11/ av 1800 gr nt 1.53,7 Funny Legend 57 Firello ,7 57 F Johansson \\*14 T\u00e6 11/ av 1950 gr gd 1.59,5 Funny Legend 60 Halfsong hls 59,5 60 F Johansson \\*21 Hvis du ikke er ekspert Galopp er en fair sport. Ingen hester blir disket p\u00e5 grunn av feil gangart, og banen er s\u00e5 bred at ingen blir innestengt som i travl\u00f8p. Den hesten som har best dagsform i forhold til ridevekt vinner l\u00f8pet. Ridevekt og formtall Tohundre \u00e5rs erfaring tilsier at 1 kilo forskjell i ridevekt tilsvarer 0.2 sekunder = 1 hestelengde over 1600 meter. Dette betyr at dersom forskjellen i ridevekt er stor nok, kan en god hest bli sl\u00e5tt av en d\u00e5rligere. Alle galopphester blir rangert etter ytelse p\u00e5 en kiloskala fra 100 til 40. Den vekten hesten har p\u00e5 rangeringen kaller vi handicap eller formtall. Banens handicapper justerer disse tallene hver gang en hest har startet i l\u00f8p. Viser hesten stigende form \u00f8ker formtallet - og omvendt. Formtallet angis i l\u00f8psprogrammet. Handicapsystemet og verdiene i skalaen er internasjonale. Det betyr at hester som starter i utlandet og s\u00e5 kommer til \u00d8vrevoll, i v\u00e5rt l\u00f8psprogram f\u00e5r et formtall som er omregnet og st\u00e5r i korrekt forhold til v\u00e5re egne tall. Resultatopplysningene leses som f\u00f8lger: Hvem vinner? Les programmet n\u00f8ye. Er du ukjent med galoppsporten b\u00f8r du ogs\u00e5 lese om galoppens Dataform i programmet. Deretter kan du bruke f\u00f8lgende fremgangsm\u00e5te: Finn ut hvilke hester som st\u00e5r best til i l\u00f8pet ved \u00e5 trekke ridevekten fra det oppgitte formtallet. Den med h\u00f8yest positiv differanse har teoretisk det beste utgangspunktet. Men s\u00e5 kommer selvf\u00f8lgelig avgj\u00f8rende momenter som form og rytterens dyktighet inn i bildet. Hestens prestasjoner i foreg\u00e5ende starter forteller deg noe om formen. Sjekk ogs\u00e5 hvordan trenerens \u00f8vrige hester g\u00e5r i l\u00f8p. Viser stallen form? Husk at hester er individer, ikke maskiner. Den hesten som st\u00e5r best til har opplagt en god seierssjanse, men det er sm\u00e5 marginer som avgj\u00f8r i denne sporten. Bak i programmet finner du statistikk som forteller deg om trenerne og rytternes resultater s\u00e5 langt i sesongen. Programmet inneholder ogs\u00e5 tips og vurderinger som kan gi deg verdifull hjelp i din jakt p\u00e5 vinnerne. Et godt tips er ogs\u00e5 \u00e5 sjekke hester som har startet lite. Da kan det ofte v\u00e6re rom for betydelig forbedring. Hester som har en lang karriere bak seg, har som regel dokumentert klart hvor deres kapasitetsgrense g\u00e5r.\n\n\n\n15 Resultater \u00d8vrevoll 17. SEPTEMBER 2010 V\u00e6r Skyet Gressbanen Noe tung 6,1 Dirttrackbanen God Totalomsetning Kr ,- V5A- oms. (l\u00f8p 2-6): Kr: ,- Utbet kr: 2.634, , komb:9.792 V5B- oms. (l\u00f8p 5-9): Kr: ,- Utbet kr: , , komb:7.821 Dagens Dobbel (l\u00f8p 8.-9.) Kr: , DD 1-8, DD 2-1 Odds:175,73 DLV: K.Grundy,A.L.S\u00f8rensen,O.C.Hallerud,S.Kolling (sekr) Starter: R.Fritzenwanker (R.Winger l\u00f8p 2) Dommer: S.Eriksen Handicapper: P.Cordrey L\u00f8psreferent: O.J.Jakobsen 1 NORSK RIKSTOTOS REKRUTTERINGS L\u00d8P 1170 gr Noe tung kr Elusive Time (IRE) 2 h 59 J. Johansen Without Fear (FR) 2 v 59 T. Smith Majestic Max (IRE) 2 v 59 C. Lopez Aventurin (IRE) 2 h 59 A. Polanco Marked By Zorro (IRE) 2 h 59 E. Ski Facalani 2 v 59 P. Pinto Cheeky Chick 2 he 57 B. Halvorsen 0 s Cavallina 2 he 57 Str\u00f8ket 0 Vunnet med 1,0-0,5-hode-hals-mange-2,0 lengder. Vinner 2 br h Elusive City (USA)-Brosna Time (IRE) e Danetime (IRE). Oppdretter Oghill House Stud Eier 1. Jafar Al Ghitani 2. Stall Bonne Nuit 3. Lindst\u00f8l Racing & Partners 4. Stall Akka 5. Fredrik Reuterski\u00f8ld Trener 1. B. Olsen 2. A. Lund 3. J. Lindst\u00f8l 4. L. Natt och Dag 5. R. Haugen Odds Vinner: 2,27 (6) Duo: 6,35 (6-1) Trippel: 31,52 (6-1-8) Plass: 1,4-1,74-2,05 (6-1-8) Omsetning Vinner: Duo: Trippel: Plass: YOU NEVER KNOW L\u00d8P 1170 gr Noe tung kr Simian (SWE) 5 v 62 J. Neuroth The One And Only (DEN) 4 v 57 R. Olechea Smokey Storm (GB) 4 h B 62 J. Johansen Evening Rose (SWE) 5 he B 54 B. Halvorsen Gifted Lass (GB) 8 he 55 A. Polanco Faahem (GB) 7 v 48 N. Mortensen,l 0 s Latakia (GER) 5 he B 61 Str\u00f8ket 0 Vunnet med 3,5-1,0-1,5-0,5-3,5 lengder. Vinner 5 br v Okawango (USA)-Simmering (GB) e Mas Media (GB). Oppdretter Stall EOS Eier 1. Stall EOS 2. Ren\u00e9 Fritzenwanker 3. Stald St. George 4. Stall Avant og Solveig B. Tandberg 5. Stall Camino Trener 1. W. Neuroth 2. G. Naustdal 3. B. Olsen 4. S. Tandberg 5. L. Natt och Dag Odds Vinner: 8,26 (2) Duo: 11,38 (2-6) Trippel: 56,72 (2-6-4) Plass: 1,16-1,9-1,21 (2-6-4) Omsetning Vinner: Duo: 7440 Trippel: 9967 Plass: \u00d8VREVOLL HESTEEIERFORENING KLOKKEL\u00d8P II 1170 gr Noe tung kr Hallingdal Blue (UAE) 4 he B 66 K. Kj\u00e6r,a Sonja (SWE) 6 he 58 M. Stenstr\u00f8m,a Forever Fong (GB) 3 he B 60 T. Hofoss\u00e6ter,a River Landing (GB) 3 v B 64 K. Parkin,a Bager s First (DEN) 3 he 60 M. Thorsen,a Lagoa Do Pau (DEN) 5 he 65 V. Allers,a Zit Zaid (SWE) 7 he 65 E. Edvardsson,a Patricia 3 he B 65 C. Engebretsen,a Dark Pride 9 he 60 S. St\u00f8ren,a Ovation (SWE) 4 v B 57 C. Graver,a 0 Vunnet med 2,0-1,0-0,5-1,5-0,5-1,5-0,5-0,5-0,5 lengde. Vinner 4 br he Halling (USA)-Blue Melody (USA) e Dayjur (USA). Oppdretter Darley Eier 1. Stall Exit 2. Olle Stenstr\u00f8m 3. Jan B\u00f8dker S\u00f8rensen 4. Stall Fix-it 5. Lone Bager Trener 1. C. Slettemark 2. O. Stenstr\u00f8m 3. J. S\u00f8rensen 4. P. Nordbye 5. L. Bager Odds Vinner: 5,84 (3) Duo: 73,98 (3-4) Trippel: 1525,36 (3-4-5) Plass: 3,85-5,53-9,8 (3-4-5) Omsetning Vinner: 9088 Duo: Trippel: Plass: YOUR INSPIRATION L\u00d8P 2400 gr Noe tung kr Rebel Heart (SWE) 5 v B 64,5 A. Pilroth,l Power Within You (SWE) 6 he 61,5 R. Schistl Billsson (SWE) 7 v 59,5 T. Smith Wonderful Bahare (DEN) 4 he B 64,5 K. Arnkv\u00e6rn Party Booster (IRE) 6 v 61,5 M. Haugland,l Sweet And Line (DEN) 3 he B 64 T. J\u00f8rgensen Hattan 5 v 53,5 B. Halvorsen Unique Case (SWE) 4 v 57,5 C. Lopez Ifannik Sacc (SWE) 5 h 56,5 M. Santos Archer s Up (SWE) 5 v B 55,5 E. Hvitved,l 0 Vunnet med 1,5-1,0-1,5-1,5-8,0-2,5-1,0-7,5-mange lengder. Vinner 5 br v Heart Of Oak (USA)-Alician Sunhill (GB) e Piccolo (GB). Oppdretter Lisa Bivemark Eier 1. C Ericsson,Wallin,L\u00f8fgren og Ericsson 2. Stall Tv\u00e6rdrag 3. Olle Stenstr\u00f8m 4. Ariette S\u00f8rensen 5. Stall Dennis Trener 1. C. Ericsson 2. M. Johansson 3. O. Stenstr\u00f8m 4. Z. Benedek 5. H. Soma Odds Vinner: 3 (1) Duo: 24,6 (1-8) Trippel: 79,82 (1-8-9) Plass: 1,68-3,65-2,19 (1-8-9) Omsetning Vinner: Duo: Trippel: Plass: 5085 Eventuell V5A utbetaling Nr Hest Komb Utbetaling 1. Fair Flair Amazer Vestano Aladar Flying Falk Windiana Until June Timtaya Eventuell V5B utbetaling Nr Hest Komb Utbetaling 1. Most Wanted str\u00f8ket Picture Perfect Mizar Tahayab Eaglecott 0 4 rette 7. Cool Match Lili Marleen Ziwy Skate 0 4 rette 10. Hakuna Matata str\u00f8ket Apache Run 0 4 rette ELUSIVE TIME misset starten litt. Holdt seg bak til litt inn i oppl\u00f8pet. Kom flyvende da spurten ble satt inn og tok en noks\u00e5 sikker seier. WITHOUT FEAR ogs\u00e5 sen av g\u00e5rde. Spurtet flott og sikret annen. Sterk debut. MAJESTIC MAX kom ogs\u00e5 med en meget fin avslutning og var ikke mye sl\u00e5tt. MARKED BY ZORRO og AVENTURIN f\u00f8rte an, begge holdt meget bra i et fint to\u00e5rsl\u00f8p. SIMIAN tredje, annen ut p\u00e5 oppl\u00f8pet. Overtok like etterp\u00e5 og hadde siden full kontroll. THE ONE AND ONLY annen, ned p\u00e5 tredje. Spurtet fint til annen. SMOKEY STORM sist til ut p\u00e5 oppl\u00f8pet. Spurtet bra, men det var alt for mye \u00e5 hente inn. GIFTED LASS ledet til oppl\u00f8pet, hadde da gjort sitt. HALLINGDAL BLUE frem innenfor leder. Tok selv teten og beholdt den helt inn i m\u00e5l. Fin spurt av SONJA til annen, mens FORE- VER FONG klarte tredje med liten margin foran RIVER LANDING. BAGER S FIRST og ZIT ZAID tidlig fremme, begge hadde gjort sitt ytterste p\u00e5 oppl\u00f8pet. 5 YOUNG BARLEY L\u00d8P 1100 dt God kr Chief Eric (GB) 5 v B 67 M. Vaadan,l Wattan 5 v B 56 A. Pilroth,l Artistic Light (GB) 5 he 65 M. Haugland,l Vamos Catalina 4 he B 58 E. Ski Imperial Skylight (GB) 4 v 63 R. Nyg\u00e5rd,a Kleingeld 8 v B 65 J. Neuroth Aylar 5 he 57 F. Salvador High Desire 3 he 59 R. Schistl Navigation (IRE) 8 v B 55 M. Thorsen,a Premier Superstar (GB) 4 he 57 T. Smith Scottish Fun (SWE) 8 v B 55 C. Lopez Aaron s Way (GB) 6 he 63 R. Olechea 0 Vunnet med 0,5-0,5-2,5-hode-3,0-0,5-hode-1,0-1,0-8,5-7,0 lengder. Vinner 5 sk v Slickly (FR)-Last Romance (IRE) e Last Tycoon (GB). Oppdretter Itchen Valley Stud Eier 1. Libra Racing 2. Stall Kj\u00e6r 3. Stall Askim 4. Hernan Nunez 5. Beate Olerud Trener 1. C. Erichsen 2. P. Kj\u00e6r 3. H. Soma 4. A. Nunez 5. R. Nyg\u00e5rd Odds Vinner: 5,87 (9) Duo: 162,64 (9-12) Trippel: 2716,62 ( ) Plass: 2,49-5,04-7,98 ( ) Omsetning Vinner: Duo: Trippel: Plass: YEAR TWO THOUSAND L\u00d8P 2400 dt God kr Amazer (SWE) 5 v 60 P. Pinto Windiana (SWE) 4 he B 61 J. Neuroth Vestano (GB) 3 v 55,5 J. Johansen Timtaya (IRE) 5 he 60 E. Ski Until June (IRE) 4 he 58 M. Santos Flying Falk (IRE) 6 v 57 F. Salvador Fair Flair (IRE) 6 he B 65 C. Lopez Aladar (DEN) 6 v 55 E. Hvitved,l 0 Vunnet med 1,0-6,0-2,0-1,0-3,0-7,5-6,0 lengder. Vinner 5 br v Trempolino (USA)-Amorada (USA) e Northern Flagship (USA). Oppdretter Stall Magnum Eier 1. Leif-Erik Thoresen 2. Erling Johansen 3. Libra Racing 4. Camilla Maurstad 5. Casa del Sol Racing Trener 1. A. Lund 2. W. Neuroth 3. C. Erichsen 4. N. Petersen 5. N. Petersen Odds Vinner: 5,56 (2) Duo: 19,42 (2-6) Trippel: 112,28 (2-6-3) Plass: 2,55-2,53-4,29 (2-6-3) Omsetning Vinner: Duo: Trippel: Plass: YOUNGLINE L\u00d8P 1100 dt God kr Home Straight (USA) 3 v B 55 F. Salvador Happy Larry (SWE) 3 v 62 P. Pinto Female Spring (GB) 3 he 60 E. Ski Red Colori (GB) 3 v 63 J. Neuroth Galla Placidia 3 he 58 T. Smith Liberty Cash (SWE) 3 he 54 R. Olechea The Cube (GB) 6 v 55 A. Polanco 0 Vunnet med hode-0,5-1,5-2,5-8,5-2,5 lengde. Vinner 3 mbr v Lion Heart (USA)-Lone Peak (USA) e Wild Rush (USA). Oppdretter Mr & Mrs Nick Bentley Eier 1. Stall Bonne Nuit 2. Stall Fleur-De-Lis og Eva Sundbye 3. The Female Club 4. Stall Aton 5. Stall Jersey Trener 1. A. Hyldmo 2. E. Sundbye 3. C. Erichsen 4. W. Neuroth 5. A. Lund Odds Vinner: 17,95 (2) Duo: 41,67 (2-1) Trippel: 171,01 (2-1-3) Plass: 2,44-1,21-1,13 (2-1-3) Omsetning Vinner: Duo: Trippel: Plass: YANKEE SACC L\u00d8P 2400 dt God kr So Trendy (GER) 3 he B 55 J. Johansen Wood Top (GB) 4 v B 57 R. Schistl Soft Pearl (IRE) 7 he B 48 N. Mortensen,l Mohikan (SWE) 4 v 61 M. Thorsen,a Great Gambo (FR) 6 v 55 M. Haugland,l Bonne Geni 5 v B 61 J. Neuroth Get Over It (SWE) 3 he B 59,5 E. Ski Cromspring 3 v B 59,5 M. Fretheim Whisperingline (DEN) 5 he 61 E. Hvitved,l Vivat (POL) 8 v B 64 T. J\u00f8rgensen Tom Fix 9 v 56 C. Lopez Paramount (GER) 3 h B 59,5 M. Santos 0 Vunnet med 1,0-3,5-3,0-hode-3,0-8,5-3,0-4,5-2,0-12,0-mange lengder. Vinner 3 br he Diktat (GB)-Safe Trip (GB) e Hector Protector (USA). Oppdretter Stall Rancho Ab og C Str\u00f8mberg Eier 1. Stall Spillerforeningen 2. Stall Old Crows 3. Ocean Racing 4. Stall Fellow 5. Studio Alf Trener 1. C. Erichsen 2. A. Hyldmo 3. H. Engblom 4. T. Langvad 5. L. Olai-Olssen Odds Vinner: 20,19 (8) Duo: 118,63 (8-6) Trippel: 1053,95 (8-6-11) Plass: 5,37-1,78-3,38 (8-6-11) Omsetning Vinner: Duo: Trippel: Plass: YARROWAY L\u00d8P 1600 dt God kr Most Wanted (SWE) 4 v 60 M. Fretheim Cool Match 4 v B 65 J. Johansen Lili Marleen (SWE) 3 he 61 K. Arnkv\u00e6rn Tahayab (ITY) 4 he B 65 J. Neuroth Ziwy Skate 4 v B 62 R. Schistl Picture Perfect (SWE) 4 he 64 C. Lopez Hakuna Matata (FR) 3 v B 54 T. Smith Mizar 6 v 63 M. Vaadan,l Eaglecott (SWE) 8 v 66 T. J\u00f8rgensen Apache Run (DEN) 9 v B 60 A. Pilroth,l 0 s Diktat Queen (GB) 4 he 56 Str\u00f8ket 0 s Emma (DEN) 3 he B 63 Str\u00f8ket 0 REBEL HEART fremme hele veien, annen i siste sving. Fikk et overtak som han holdt helt inn. POWER Vunnet med 2,5-1,0-0,5-2,5-2,0-2,0-4,0-3,0-mange lengder. Vinner 4 f v Most Welcome (GB)-Diamond Falls (GB) e River Falls (GB). Oppdretter Stall Vision WITHIN YOU et stykke tilbake. Eier 1. I/S Stjernestallen 2. Nordic Stables 3. Stall Fem 4. Stall Exit 5. Rockhammar Kom frem midt i banen og ga vin- Trener 1. J. Fretheim 2. C. Erichsen 3. M. R\u00f8n\u00e5s 4. C. Slettemark 5. A. Hyldmo Odds Vinner: 6,35 (1) Duo: 19,23 (1-7) Trippel: 135,42 (1-7-8) Plass: 2,1-1,84-2,23 (1-7-8) 28 Omsetning Vinner: Duo: Trippel: Plass: neren litt kamp. BILLSSON lenge sist. Avanserte suksessivt og spurtet bra til tredje. WONDERFUL BAHARE ledet i siste sving, hadde da gjort sitt. CHIEF ERIC bak lederen. Overtok midt p\u00e5 oppl\u00f8pet og ble holdt flott i gang av Mari Vaadan til seier. WAT- TAN og ARTISTIC LIGHT spurtet sterkt fra de bakre rekker til de to siste trippelplassene. De mer betrodde klarte denne gang ikke \u00e5 holde stand, kanskje begynner noen av dem \u00e5 bli slitne etter \u00e5 ha v\u00e6rt i form lenge? AMAZER Fint med innvendig, til tet f\u00f8r siste sving etter en litt trang situasjon. Hadde siden full kontroll og \u00e5rets f\u00f8rste seier. WINDIANA ble ridd offensivt. Ble passert en kort stund, men overtok tet. Sikker annen hele oppl\u00f8pet ned. VEST- ANO beskjedent plassert, avsluttet fint p\u00e5 oppl\u00f8pet til tredje. TIMTAYA frem innvendig. Godt g\u00e5ende da han snublet ut mot oppl\u00f8pet. UN- TIL JUNE i baktroppen. Avsluttet godt og later til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 gang. HOME STRAIGHT tet. Forsvarte seg helhjertet til knepen seier. HAPPY LARRY snart fremme hos vinneren. Ga alt i striden, men kom denne gang bare nesten forbi. Meget fin avslutning av FEMALE SPRING til tredje. GALLA PLA- CIDIA fikk svak start, avanserte raskt f\u00f8r det ebbet ut. SO TRENDY lenge beskjedent plassert. Spurtet flott og fikk tak i lederen 100 meter fra m\u00e5l. WOOD TOP galopperte lett, ikke langt bak teten. Koblet grepet p\u00e5 oppl\u00f8pet, men kunne ikke st\u00e5 i mot vinneren. SOFT PEARL fjerde, holdt farten godt og klarte siste trippel. TOM FIX og BONNE GENI f\u00f8rte an, og GET OVER IT var ogs\u00e5 godt med i f\u00f8rste halvdel. MOST WANTED klarte \u00e5 holde sporet ved railen, hadde p\u00e5 oppl\u00f8pet full kontroll til sikker seier. COOL MATCH kom opp p\u00e5 siden av lederen og la litt press. Holdt annenplassen trygt inn til m\u00e5l. Fin spurt av LILI MARLEEN til tredje, mens MIZAR ga seg fra posisjon langt fremme.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41254cc3-09df-4056-97b2-153f68bb7160"}
+{"url": "https://no.jura.com/nn/support/kundeservice/online-purchase-advisor/betalingsvilkar-", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:42:57Z", "text": "Du kan betale for dine produkter med de betalingsmetoder som henvist til i avsnittet om betaling p\u00e5 nettstedet.  \nDu m\u00e5 betale i den valutaen som er angitt p\u00e5 bestillingen.\n\n## Betaling med kredittkort\n\nJURA aksepterer f\u00f8lgende kredittkort og debetkort: Visa & Mastercard. Betalinger kan gj\u00f8res opp til kortets bel\u00f8psgrense. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at kortet vil bli belastet direkte etter betaling.\n\nHvis kredittkortet ikke har n\u00f8dvendige midler, vil betalingen bli avvist.\n\nDin kredittkort betaling skjer trygt: JURA lagrer ingen data.\n\n## Sikkert kj\u00f8p\n\nJURA bruker Saferpay e-betalingsl\u00f8sning fra SIX for sikker betaling. Det betyr: JURA lagrer ikke data. Betaling gj\u00f8res direkte via eksterne bank sertifiserte datasentre. Denne l\u00f8sningen st\u00f8tter alle gjeldende sikkerhetskrav.  \nJURA nettbutikks kommunikasjon er beskyttet. Sensitive data er kryptert og derfor ikke tilgjengelig for tredjeparter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6e00dec-86d0-41c1-8364-24b50d0824f6"}
+{"url": "https://ordetslys.wordpress.com/2001/04/02/underordnelse-underkastelse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00366-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:15Z", "text": "# Underordnelse \u2013 underkastelse\n\nPosted by Ordets Lys2. april 2001\n\nAv\u00a0Rolf Myrland.\n\nBibelen taler flere steder om underordnelse. Det er nyttig \u00e5 peke p\u00e5 hva dette egentlig er. Noen forveksler underordnelse med underkastelse \u2013 men det ene er Gud velbehagelig, det annet er stikk imot Guds vilje.\n\nBibelen formaner kvinner til \u00e5 underordne seg sine menn (1.Kor. 14,34; Ef.5,22-24). Vi skal alle underordne oss under hverandre i Kristi frykt (Ef.5,21) og under landets myndigheter (Tit.3,1) og yngre skal underordne seg under eldre (1.Pet.5,5). Bibelsk underordnelse er drevet av fri vilje og personlig overbevisning og kj\u00e6rlighet \u2013 uten \u00e5 v\u00e6re under tvang, press eller trusler. Det er ikke forenet med at noen skal utnytte andres underordnelse til \u00e5 herske, bruke makt eller oppn\u00e5 vinning.\n\nSummen av Guds ord gir den rette balanse og vektlegging i alle sammenhenger. \u00abDere er dypt kj\u00f8pt, bli ikke menneskers treller\\!\u00bb (1.Kor.7,23). Vi har, som kristne og frelste, kun en Herre og Hersker: Jesus Kristus (Judas v.4). Det er bare i den grad vi kan vandre i hans vilje, at vi kan og b\u00f8r underordne oss hverandre (Ap.gj.5,29). Sann ydmykhet akter de andre h\u00f8yere enn seg selv s\u00e5 vi av kj\u00e6rlighet s\u00f8ker v\u00e5r nestes beste og gjerne vil v\u00e6re dem til behag. Men kommer det for eksempel krav om partiskhet eller fiendskap mot noen, vil \u00c5nden drive oss til \u00e5 forbli i den kj\u00e6rligheten som aldri faller bort \u2013 selv om vi da skulle falle i un\u00e5de hos mennesker som krever underkastelse.\n\nDet er galt om noen begynner \u00e5 kreve av andre at de skal underordne seg. Det er \u00e5 herske. De som er eldste f\u00e5r en meget viktig og nyttig formaning av Peter: De skal vokte hjorden og ha tilsyn med den av et frivillig hjerte, og ikke for \u00e5 oppn\u00e5 ussel vinning (\u00e6re, penger, makt) \u2013 \u00abheller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden\u00bb. De skal ikke v\u00e6re selvgode, men vise seg som forbilder i mildhet og v\u00e6re fulle av barmhjertighet og gode frukter.\n\nP\u00e5 denne m\u00e5ten gj\u00f8r de seg skikket til tjeneste som eldste. Ikke som vaktbikkjer og diktatorer \u2013 men et tilsyn i broderkj\u00e6rlighet, barmhjertighet, langmodghet og visdom. Herrer formanes til ikke \u00e5 bruke trusler (Ef.6,9). Dette ligger n\u00e6r til n\u00e5r man f\u00e5r en posisjon og vil ha sin vilje og mening gjennom. Da er man menneskelig og bruker kj\u00f8delige stridsv\u00e5pen. Det er ekstra ille hvis dette skjer i kamp for ussel vinning. Men det kan ogs\u00e5 hende midt i at man av sin \u00abomsorg\u00bb vil rette inn og komme noen til hjelp.\n\nI stedet har vi denne formaning: \u00abForkynn Ordet\\! V\u00e6r rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og tr\u00f8st, med all langmodighet og l\u00e6re (2.Tim.4,1-2). Da vokter man seg vel for \u00e5 gj\u00f8re noen urett eller g\u00e5 dem for n\u00e6r, legge dem under press, gi dem opp eller bebreide. I tide og utide er man rede til, med all langmodighet og undervisning \u00e5 veilede ut fra Guds ord, og alltid med den hensikt \u00e5 hjelpe den andre fram til personlig overbevisning, s\u00e5 vedkommende hele tiden kan leve etter sin samvittighet etter som han selv har tro til. \u00abMen den som tviler, er d\u00f8mt dersom han eter, fordi han ikke gj\u00f8r det i tro. Alt som ikke er av tro, er synd\u00bb (Rom. 14,23). Dette viser hvor viktig er det at man ikke hersker, truer eller presser. Da leder man hjorden ut i synd. Man tar overhyrdens plass, i stedet for \u00e5 v\u00e6re hans tjener. Her var Paulus i frykt: \u00abIkke s\u00e5 at vi er herrer over deres tro, men vi er medarbeidere p\u00e5 deres glede. For dere st\u00e5r faste i troen\u00bb (2.Kor.1,24).\n\nDet fullkomne er at vi underkaster oss under den ene sanne Gud, og underordner oss under hverandre i Kristi frykt \u2013 s\u00e5 hver enkelt drives av \u00c5nden og f\u00f8lger sin overbevisning og tro. Da kan man v\u00e6re som lemmer p\u00e5 Kristi legeme, med Ham som hode. \u00abEn skal lyde Gud mer enn mennesker\\!\u00bb (Ap.gj.5,29) Hva gj\u00f8r man hvis noen vanskelig kan forenes i forst\u00e5else av Guds vilje eller noen vil herske? Abraham ga et eksempel \u00abDrar du til h\u00f8yre, s\u00e5 drar jeg til venstre\u00bb. Vi ser ogs\u00e5 Abrahams sinnelag, han ba for Lot og byen han bodde i. Hans kj\u00e6rlighet var bevart \u2013 til tross for at de var kommet p\u00e5 avstand fra hverandre. Slik kan man ta det hvis det er vanskelig \u00e5 bevare freden. Men n\u00e5r alle har Kristi sinnelag og hans kj\u00e6rlighet, den som t\u00e5ler alt, vil det v\u00e6re lett \u00e5 holde ut med hverandre, t\u00e5le og tilgi hverandre og b\u00e6re hverandres skr\u00f8peligheter \u2013 og holde ved med \u00e5 dele Guds ord og formane hverandre, med all langmodighet og l\u00e6re \u2013 med Jesus som eneste hersker og herre (Matt.20,25-28). N\u00e5r man slik jager etter fred med alle, og forblir sannheten tro, i kj\u00e6rlighet, da f\u00e5r man del i helliggj\u00f8relse. Da oppst\u00e5r \u00c5ndens enhet og sant broderskap.\n\n*F\u00f8rste gang publisert i nr. 2/2001.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a33aa947-bbd6-47c4-97d6-8f7ccc3fff6e"}
+{"url": "http://www.viagogo.com/no/Konsertbilletter/Verdensmusikk/Carimi-Billetter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00081-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:55:12Z", "text": "# Carimi-billetter\n\nFinn**Carimi billettene** du leter etter n\u00e5 viagogo, verdens st\u00f8rste billettmarked. Velg en begivenhet for \u00e5 se utvalget av billetter tilgjengelig eller se p\u00e5 Carimi kartet for \u00e5 finne en begivenhet n\u00e6r deg. Du kan ogs\u00e5 selge ekstrabillettene Carimi Konsertbilletter p\u00e5 viagogo, og legge ut billettene er gratis. Alle Carimi billetter dekkes av viagogo billettgarantien\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01097b7e-58f7-4156-801d-474df65f1cc5"}
+{"url": "http://docplayer.me/1278573-Magnus-marsdal-bekymret-skoledebattant.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00406-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:14Z", "text": "2 i n n h o l d l e d e r Folkeh\u00f8gskolen Utgitt av Norsk Folkeh\u00f8gskolelag Redakt\u00f8rer: \u00d8yvind Krabber\u00f8d mob Marte Fougner Hjort mob Sm\u00e5 nervevrak? Om fire \u00e5r begynner datteren min i f\u00f8rste klasse. Jeg f\u00e5r blandede f\u00f8lelser n\u00e5r jeg tenker p\u00e5 det, og husker med b\u00e5de skrekk og glede min egen skolehverdag. L\u00e6rere skal drive aktivt sosialpedagogisk arbeid P\u00e5 \u00e5rets konferanse for tillitsvalgte leverte Sigurd Ohrem, l\u00e6rer p\u00e5 Skirings sal folke h\u00f8yskole, et glimrende foredrag om sosialpedagogisk arbeid som noe mer enn tilfeldighetenes spill p\u00e5 internatet, mens Send ros og ris til: Kommer ut med 5 nr. pr. \u00e5r Frist for innlevering av stoff: Den 15. i m\u00e5neden f\u00f8r utgivelse, som er 15. februar, april, juni, september og november. Stoff meldes i god tid f\u00f8r deadline. ISSN Design: Skin Designstudio Produksjon/trykk: \u00d8stfold trykkeri Papir: Amber Graphic Forsideillustrasjon: \u00d8yvind Krabber\u00f8d Abonnement: 300 kr Annonser: 1/4-side: kr, 1/2-side: kr og helside: kr norsk Folkeh\u00f8gSKOLELAG \u00d8vre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 Oslo Tlf.: Fax: Bankgiro: Daglig leder: Knut Simble Tlf.: Leder: \u00d8yvind Brandt Falkestien 12, 3179 \u00c5sg\u00e5rdstrand Tlf: Nestleder: Erika Aln\u00e6s Hardanger folkeh\u00f8gskule 5781 Lofthus Styremedlem: Elin Evenrud Buskerud folkeh\u00f8gskole 3322 Darbu Styremedlem: Britt Soot Follo folkeh\u00f8gskole 1540 Vestby Styremedlem: Tore Haltli Sund folkeh\u00f8gskole 7670 Inder\u00f8y 1. varamedlem: Haldis Brub\u00e6k Romerike folkeh\u00f8gskole 2050 Jessheim informasjonskontoret For Folkeh\u00f8gSKOLEN \u00d8vre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 Oslo Tlf.: Fax: Bankgiro: Daglig leder: Dorte Birch Tlf: Leder 3 Portrettet Magnus Marsdal 4 Fredsprosjekt Holtekilen 6 Elevunders\u00f8kelse om fysisk fostring 8 Ny internasjonal sekret\u00e6r 11 Navnebytte i folkeh\u00f8gskolen 12 Reisereportasje fra Tyrkia 14 Hva betyr folkeh\u00f8gskolepedagogikk for deg? 17 Pedagogiske inspirasjonskilder 18 Pedagogisk metode 20 Skr\u00e5blikk: Om leik og selvstendighet 22 Debatt 23 Blogging 24 \u00c5penhet i kommunene 26 NF, Notert, kalender 27 Notert fra folkeh\u00f8gskolelandskapet 28 Notert 29 Strek og striper 30 Landet rundt 31 B\u00f8ker 32 Kunst 34 Verdens vakreste hus 38 Nekrologer 40 NF-siden 42 IF-siden 43 PUF: PUF h\u00f8sten 2011\\! 44 IU-siden 45 Folkeh\u00f8gskoler\u00e5det 46 Baksiden: Britt Soot 48 Den var ofte utfordrende og morsom, men like ofte uinspirerende, kaotisk og d\u00f8rgende kjedelig. Jeg gikk i en s\u00e5kalt \u00abbr\u00e5keklasse\u00bb p\u00e5 barneskolen. Mange av elevene hadde mye lopper i blodet, og et stort snakkebehov, som jo ofte barn har. Men de var ogs\u00e5 kreative, morsomme og spontane, som barn ogs\u00e5 er, men ofte ikke f\u00e5r lov til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 skolen. Vi fikk en gang v\u00e5r aldrende klasseforstander til \u00e5 forlate skolen i raseri, da vi alle sammen gjemte oss under pultene f\u00f8r hun kom inn i klasserommet. Ganske uskyldige greier, sett n\u00e5 i ettertid. Men ikke noe det er plass til i grunnskolen n\u00e5, ettersom barna tidlig f\u00e5r kjenne prestasjons ang st en. For tenk om akkurat deres klasse og skole gj\u00f8r det d\u00e5rlig p\u00e5 de nasjonale pr\u00f8v ene? Ikke akkurat en selvtillits-boost for en \u00e5tte\u00e5ring \u00e5 bekymre seg for noe s\u00e5nt. Og heller ikke noe en \u00e5tte\u00e5ring b\u00f8r tenke p\u00e5. P\u00e5 side 4 5 kan du lese hva forfatter og foredragsholder Magnus Marsdal mener om det norske skoleverket. I boka \u00abKunnskapsbl\u00f8ffen- skoler som jukser, barn som gruer seg\u00bb, er det ikke akkurat et positivt bilde han tegner av norske barns skolehverdag. Han slakter de nasjonale pr\u00f8vene, og beskriver en skolehverdag preget av frykt og usikkerhet, b\u00e5de for elever og l\u00e6rere. De omstridte nasjonale pr\u00f8vene handler om noen skolelederes prestisje, og ikke om elevenes beste, mener Marsdal. Folkeh\u00f8gskolen har han \u00abikke peiling p\u00e5\u00bb, som han sier. Og det trenger kanskje \u00abr\u00f8rsla\u00bb av og til, at noen sier nettopp d\u00e9t. Vi kan lett tenke at hele verden har et forhold til folkeh\u00f8gskolen, og s\u00e5 viser det seg rett som det er at mange (oppeg\u00e5ende) folk ikke har det. Gry Husum, rektor p\u00e5 Romerike, forteller p\u00e5 side om hvordan hun og l\u00e6rerne p\u00e5 skolen jobber hardt for \u00e5 holde p\u00e5 elevene de to f\u00f8rste skoleukene. De to f\u00f8rste ukene er helt avgj\u00f8rende for hvordan resten av \u00e5ret blir, mener Gry. Inspirerende og nyttig lesning. m a r t e f o u g n e r hjor t advokat Bj\u00f8rn Br\u00e5ten prosederte en fiktiv sak der han konkluderer at det uten tvil er l\u00e6rere som fra lovgivers side er forutsatt \u00e5 forest\u00e5 det sosialpedagog iske arbeidet i folkeh\u00f8gskolen. At vi kan finne Securitas-vakter p\u00e5 enkelte internat vitner om at hvem som skal utf\u00f8re tilsyn p\u00e5 folkeh\u00f8gskolene er under press. Om dette er drevet av \u00f8ko nom iske motiv eller er for \u00e5 skille ut \u00abvaktdelen\u00bb av tilsynet og derved \u00abskjerme\u00bb l\u00e6rernes tid til det viktige aktive sosialpedagogiske arbeidet vites ikke. At man ikke benytter kostbar sosial pedagog isk l\u00e6rertid p\u00e5 natta, kan ved f\u00f8rste tanke virke besn\u00e6rende. Men l\u00e6rere betales ikke en til en for timene p\u00e5 natta. Dessuten er det ikke sjeldent at elever trenger hjelp av en slik art p\u00e5 nattestid, at det kan virke uforsvarlig ikke \u00e5 ha kjent l\u00e6rer i tilsyn. Det kan ikke herske tvil om at det er pedagogisk personale som har og fortsatt skal ha ansvaret for hoveddelen av det sosialpedagogiske arbeidet p\u00e5 folkeh\u00f8gskolene. Dette utelukker ikke at andre, for eksempel p\u00e5 mindre skoler, kan g\u00e5 inn i dette arbeidet. Men hovedregelen er klar. Eventuelle endringer i hvem som skal forest\u00e5 det sosialpedagogiske arbeidet har ogs\u00e5 andre implikasjoner. Dersom man fore stiller seg at man ved fremtidige arbeids tidsavtaler i folkeh\u00f8gskolen kan konverg ere og derved \u00f8ke l\u00e6rers timepott til under visning p\u00e5 bekostning av det sosialpeda gog iske arbeidet, og skolene derved kan klare seg med mindre antall l\u00e6rere, vil dette p\u00e5 sikt kunne f\u00f8re til at tilskuddet til skolene v\u00e5re kan reduseres fra bevilgende myndigheter. Men viktigst er det at det sosialpedagogiske arbeidet, sammen med pedagog isk syn og metoder, definerer folkeh\u00f8g skolen. Gir vi etter p\u00e5 dette, reduserer vi kvaliteten og p\u00e5 sikt begrunnelsen for folkeh\u00f8gskolene. \u00f8yvind brandt, leder i norsk folkeh\u00f8gskolelag 2 3\n\n\n\n3 i n t e r v j u e t Omd\u00f8mmebygging og lydighet Magnus Marsdal har skapt debatt denne h\u00f8sten med boka \u00abKunnskapsbl\u00f8ffen- skoler som jukser, barn som gruer seg\u00bb. Folkeh\u00f8gskolen tok en kjapp prat med den travle forfatteren og samfunnsdebattanten. t e k s t: mar t e f o u g n e r hjor t Magnus Marsdal startet karrieren som politiker i R\u00f8d Ungdom, og har tidligere gjort seg bemerket med b\u00f8ker som \u00abFrp-koden\u00bb og \u00abTredje venstre\u00bb. N\u00e5 jobber han som utreder i Manifest analyse. Denne h\u00f8sten har det v\u00e6rt mye debatt om de nasjonale pr\u00f8vene i grunnskolen. Marsdal har kastet seg p\u00e5 debatten med boka \u00abKunnskapsbl\u00f8ffen- skoler som jukser, barn som gruer seg\u00bb. Folkeh\u00f8gskolen tok en elektronisk prat med den travle foredragsholderen. Du har sagt at du ikke var forberedt p\u00e5 det du m\u00f8tte i den norske skolen, at dette er en \u00absjuk virkelighet\u00bb. Hva var det som sjokkerte eller overrasket deg mest, i m\u00f8tet med den norske skolehverdagen? Det er f\u00f8rst og fremst i Oslo-skolen jeg har m\u00f8tt en skremmende grad av utrygghet blant ansatte, det gjelder b\u00e5de l\u00e6rere og ledere, som frykter for \u00e5 si hva de mener offentlig. De kan fortelle sv\u00e6rt alvorlige historier om maktmisbruk og overkj\u00f8ring, men vil for alt i verden unng\u00e5 at deres navn kommer ut eller at de kan mistenkes for \u00e5 \u00absladre\u00bb om egne arbeidsforhold. Dette er s\u00e5pass alvorlig at Arbeidstilsynet og Kunnskapsdepartementet burde unders\u00f8ke hva som faktisk foreg\u00e5r. Hvilken skolehverdag ser du for deg, om dette fortsetter i \u00e5rene som kommer? \u00ab( ) l\u00e6rerne reduseres gradvis fra myndige undervisere til underordnede funksjon\u00e6rer i resultatm\u00e5lfabrikken til politikere og skolesjefer.\u00bb \u00abHvis de (Innvandrerungdom) heller vil begynne p\u00e5 universitet eller h\u00f8yskole, eller i \u00e6rlig arbeid, er det ikke noe sentralt m\u00e5l, slik jeg ser det, \u00e5 lokke dem vekk fra dette.\u00bb Jo flere kommuner som vedtar business-aktige \u00abVi skal bli blant de 10 prosent beste\u00bb-strategier, jo mer vil det bli fokus p\u00e5 omd\u00f8mmebygging og lydighet nedover i rekkene. Da reduseres l\u00e6rerne gradvis fra myndige undervisere til underordnede funksjon\u00e6rer i resultatm\u00e5lfabrikken til politikere og skolesjefer. Meningen g\u00e5r tapt Du skriver at mange l\u00e6rere har mistet meningen med yrket sitt, etter at de nasjonale pr\u00f8vene gjorde sitt inntog. Hvordan tror du det er mulig \u00e5 beholde yrkesstoltheten som l\u00e6rer fremover, om dette m\u00e5lesystemet holder frem? Selve meningen med l\u00e6reryrket kan g\u00e5 tapt n\u00e5r m\u00e5l styringen kommer i veien for skolens m\u00e5l. Skolens ressurser styres inn mot neste m\u00e5ling, m\u00e5lingene tar over styringen og da kommer de virkelige m\u00e5lene som st\u00e5r i lov og l\u00e6replan lett i bakgrunnen. Den enkelte elevens beste p\u00e5 lang sikt m\u00e5 vike for det beste for skolens resultatm\u00e5l p\u00e5 kort sikt. Denne tendensen er det nesten ingen l\u00e6rere som \u00f8nsker velkommen. De ble ikke peda goger for \u00e5 blankpusse prestisjen til ledere og politikere, men fordi de brenner for yrket og for elevenes beste. Hvordan har mottakelsen av boka di v\u00e6rt blant l\u00e6rere og andre skolefolk du har m\u00f8tt? Mottakelsen er ganske overstr\u00f8mmende positiv. Mange sier de kjenner seg igjen. Mange sier at \u00abendelig er det noen utenfra som ser det vi ser\u00bb. Mange h\u00e5per skolepolitikere leser boka. Hvordan blir fremtiden for disse skolebarna, som ikke f\u00e5r l\u00e6rt pensum, bare det \u00e5 komme seg gjennom tester og pr\u00f8ver? Hvordan blir evnen til kritisk og selvstendig tenk ning? Det er ikke s\u00e5 enkelt som at de \u00abikke f\u00e5r l\u00e6rt pensum\u00bb. Men det er ingenting som tyder p\u00e5 at tenkning st\u00e5r h\u00f8yt i kurs i en m\u00e5lstyrt skole. Vanlig ikke \u00e5 lytte til l\u00e6reren Du mener at det er helt vanlig i skolepolitikken ikke \u00e5 lytte til l\u00e6reren. Hvorfor blir ikke de h\u00f8rt i samme grad som andre yrkesgrupper? Hadde det v\u00e6rt annerledes om det ikke var en kvinnedominert bransje? Jeg tror l\u00e6rernes svekkede posisjon har sammenheng med feminiseringen av yrket. Kvinner er lettere \u00e5 overkj\u00f8re enn menn, kan det virke som. Du blir selv far i disse dager. Hva tenker du om skole hverdagen til ditt eget barn n\u00e5r den tid kommer, og din mulighet for \u00e5 p\u00e5virke den? Min mulighet ligger vel i at denne boka blir lest og diskutert Det bel\u00f8nningssystemet skolene bedriver i dag, for eksempel det du selv beskriver fra Sandefjord, er vel ganske upedagogisk. Tror du det f\u00f8rer til mobbing og d\u00e5rlig milj\u00f8 blant elevene? Det er lite som tyder p\u00e5 at \u00f8kt resultatm\u00e5lpress i seg selv har utl\u00f8st mer mobbing, men det er vanskelig \u00e5 si sikkert hva som blir virkningene. Det er ofte slik at rektor tar testingen mye mer alvorlig enn ti\u00e5ringene gj\u00f8r. Fordommer Folkeh\u00f8gskolene er et skoleslag i den andre enden av skalaen, uten m\u00e5linger. Men mye dialog og veiledning mellom l\u00e6rer og elev. Vi ser at mange elever blomstrer i m\u00f8tet med folkeh\u00f8gskolen, og at de p\u00e5peker nettopp dette at de f\u00e5r lov til \u00e5 l\u00e6re noe uten \u00e5 m\u00e5tte avlegge en eksamen som bevis p\u00e5 at de har l\u00e6rt noe. Hva tenker du om frem tiden til folkeh\u00f8gskolene? Jeg har ikke peiling p\u00e5 folkeh\u00f8yskoler, dessverre. Har vel inntrykk av at det er et sted en del ungdommer drar til ett \u00e5rs tid for \u00e5 gyte, mens de fors\u00f8ker \u00e5 bestemme seg for hva de vil videre. Folkeh\u00f8gskolen f\u00e5r iblant kritikk for \u00e5 v\u00e6re en \u00abkose skole\u00bb, et sted for \u00abrike\u00bb, hvite middelklasse ungdommer \u00e5 slappe av f\u00f8r de begynner p\u00e5 h\u00f8yere utdanning. Hva er din kommentar til dette? Og, trenger det norske samfunnet folkeh\u00f8gskolene? Dette stemmer med min fordom, bortsett fra at det ikke er barna til \u00abde rike\u00bb som drar p\u00e5 folkeh\u00f8yskole. Det er vel snarere barn av utdanningsmiddelklassen. Ikke de med klare utdanningsambisjoner, men de med litt utyde lige planer og likevel en f\u00f8lelse av at \u00abjeg klarer meg nok bra\u00bb, som gj\u00f8r at de tillater seg \u00e5 ta et \u00e5r \u00abfri\u00bb. I tillegg har du selvsagt de religi\u00f8se skolene, for spesielt interes serte. Men igjen: Dette er kun fordommer fra min side. Og hvis de stemmer, synes jeg det er bra at tilbudet eksisterer. Folkeh\u00f8gskolene har lenge hatt en utfordring med \u00e5 n\u00e5 ut til ungdommer med annen bakgrunn enn norsk. Mange innvandrerungdommer skj\u00f8nner ikke vitsen med en skole som verken har eksamen eller karakterer. Har du noen tanker om hva vi b\u00f8r gj\u00f8re for \u00e5 n\u00e5 ut til denne gruppen av ungdommer? Aner ikke. Vet ikke om det er s\u00e5 viktig heller. Hvis de heller vil begynne p\u00e5 universitet eller h\u00f8yskole, eller i \u00e6rlig arbeid, er det ikke noe sentralt m\u00e5l, slik jeg ser det, \u00e5 lokke dem vekk fra dette. 4 5\n\n\n\n4 m e n n e s k e r e t t i g h e t e r \u00abGet in the way\\!\u00bb B\u00e6rum Baptistkirke fylles opp av forventningsfulle Holtekilenelever. Mens de finner seg til rette st\u00e5r det en 71 \u00e5r gammel mann ved talerstolen. Det er en mann som har sett mer enn de fleste og som mer enn gjerne deler sin unike historie. tekst og foto: ronnie m.a.g. larsen og niels fredrik sk arre John Lewis ser utover de unge h\u00e5pefulle. Snart skal de f\u00e5 h\u00f8re hans historie og hans budskap. Han har fortalt det f\u00f8r, mange ganger, men livserfaringene som skal deles i dag kan ikke fortelles for ofte. Elevene har roet seg akkurat nok til at han f\u00f8ler tiden er inne. Han smiler, t\u00f8rker svetten fra et hode som har mange arr og med sin stille fremtoning starter to skoletimer. To skoletimer vi aldri kommer til \u00e5 glemme. John Lewis ble f\u00f8dt i Troy, Alabama og det er her han starter. Oppveksten p\u00e5 tallet var preget av raseskille, diskriminering og hardt arbeid for lite utbytte. Slik hadde det v\u00e6rt i generasjoner, og foreldrenes passive hold ning til \u00e5 akseptere hverdagen slik den var skapte en motvilje og motstand i Lewis. \u00abIt s just the way it is. Don t get in the way\u00bb, ble det sagt. Dette omkvedet forandret og preget de fleste svarte ungdommer p\u00e5 den tiden og hans engasjement for forandring f\u00f8rte til at han ble kjent med Martin Luther King jr. Siden tidlig sekstitall har han v\u00e6rt en av lederskikkelsene for de svartes borgerrettigheter og han var den yngste taleren den fam\u00f8se augustdagen da Martin Luther King jr. holdt sin \u00abI have a dream\u00bb tale. John Lewis har rett og slett viet livet sitt til menneske rettigheter, i USA og andre steder i verden, b\u00e5de intellekt u elt og i praktisk arbeid. Ikkevold Elevene p\u00e5 Holtekilen lytter, noe annet er plent umulig der han legger ut om hvordan han har blitt sl\u00e5tt, banket opp og arrestert utallige ganger for det han tror p\u00e5. Ikke vold ble en livsstil, mens motparten tenkte anner ledes. K\u00f8ller, spark og vannkanoner ble m\u00f8tt med ikke vold. N\u00e5r en elev sp\u00f8r om hvordan de klarte \u00e5 ta imot s\u00e5 mye juling svarer han at det hele tiden handlet om \u00e5 planlegge, gjennomf\u00f8re og lede demonstrasjoner mot segregasjonen. For motparten kunne det synes \u00e5 v\u00e6re et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 velge k\u00f8ller, pistol og gev\u00e6r, aggressive hunder, vannslanger eller annet som kunne gj\u00f8re st\u00f8rst mulig skade. F\u00f8r demonstrasjoner trente de s\u00e5 godt det lot seg gj\u00f8re, blant annet p\u00e5 Highlander Folk High School i Tennessee, John Lewis ved siden av sin gamle venn, Martin Luther King Jr. John lewis John Lewis f en av \u00abThe Big Six\u00bb, de seks mest sentrale lederne i borgerrettighetsbevegelsen Menneskerettighetsforkjemper. Demokratisk kongressrepresentant fra Atlanta, Georgia. \u00abThe most arrested member of Congress.\u00bb Lesetips John Lewis: Walking with the wind. Martin Luther King jr.: Det begynte i Montgomery som var et kurssenter for borgerrettighetsbevegelsen. Treningen besto i \u00e5 utsette hverandre for noe av det man kunne vente \u00e5 m\u00f8te som reaksjon p\u00e5 aksjonene. Som leder for studentenes ikkevoldelige aksjonskomit\u00e9 arrangerte Lewis for eksempel flere \u00abSit-ins\u00bb aksjoner der svarte krevde retten til \u00e5 sitte hvor de \u00f8nsket, p\u00e5 kafeer og lign ende. De satte seg ved bardisken og bestilte noe. Da \u00f8vde de p\u00e5 \u00e5 bli m\u00f8tt med skjellsord, spytting, slag og varm kaffe i hodet. De \u00f8vde ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 bli arrestert. N\u00e5r noe av dette var pr\u00f8vd p\u00e5 forh\u00e5nd var det st\u00f8rre mulighet for at man holdt ut under selve aksjonen. Lewis fortalte ogs\u00e5 at han aldri gikk til demonstrasjoner uten en ryggsekk med en bok, et par sokker og en tannb\u00f8rste i: Sjansen var stor for at han ville tilbringe det neste d\u00f8gnet i arresten\\! Mental trening Flere ganger har John Lewis f\u00e5tt s\u00e5 mye juling at det er utrolig at han kan st\u00e5 her og fortelle om det. En gang ble de jaget over en bro og sl\u00e5tt med stokker, uten \u00e5 gj\u00f8re motstand. Lewis fikk brudd p\u00e5 hodeskallen og det er da en av oss manner seg opp til \u00e5 sp\u00f8rre hvordan man klarer \u00e5 ikke ta igjen. John Lewis blir stille. Han ser utover mot oss, over oss, s\u00e5 sier han at man m\u00e5 v\u00e6re godt forberedt og trene fysisk og mentalt. \u00abOg vi visste vi kom til \u00e5 seire\u00bb, legger han ettertenksomt til. Han forteller videre at et tidligere Ku Klux Klan med lem, Elwin Wilson, slo ham bevisstl\u00f8s da han deltok i s\u00e5kalte Freedom Rides p\u00e5 Greyhoundbussene. John Lewis og elleve andre testet ut hvordan enkelte stater h\u00e5ndhevet loven som forb\u00f8d raseskille p\u00e5 busser og denne dagen trodde Lewis og de andre at de skulle d\u00f8. I 2009 tok den tidligere klanlederen Wilson kontakt for \u00e5 be om til givelse. Etter godt og vel 40 \u00e5r var forsoning mulig\\! Hendelsen ble en stor nyhetssak i USA og Lewis har m\u00f8tt mannen ved flere anledninger siden. Etter to timer kommer Lewis til essensen av sin tilm\u00e5lte tid p\u00e5 Holtekilen. Budskapet er like klart som det alltid har v\u00e6rt. \u00abGet in the way\\! Keep the faith\\!\u00bb I sin selvbiografi skriver han: \u00abDo some good ( ). Do something out of a sense of community, something that is aimed beyond yourself. And be ashamed if you do not\u00bb. Han snakker til alle som er i kirken, men alle f\u00f8ler at han snakker til dem personlig: Du m\u00e5 gj\u00f8re noe der du er, avslutter han. Lydh\u00f8re elever p\u00e5 Holtekilen lytter til borgerrettsforkjemper John Lewis. En mann utenom det vanlige I Holtekilens vestibyle henger det et bilde av Martin Luther King jr. fra da han bes\u00f8kte skolen i F\u00f8r Lewis reiser til en ny talerstol og nye ungdommer tar han seg tid til \u00e5 bli avbildet sammen med elever og hans gamle kamerat, fredsprisvinneren. Lewis smiler og ler, er ved godt mot. Vi vet at han er en av de som har gjort verden til et bedre sted og han har ofret seg for andre. Han har st\u00e5tt imot generasjoner av rasehat og fornedrelse uten v\u00e5pen og han har seiret. Da han og f\u00f8lget vinker farvel er stemningen p\u00e5 skolen helt spesiell. Alle vet at de har m\u00f8tt en mann utenom det vanlige. N\u00e5 er det bare opp til hver enkelt hvordan vi vil bruke dette m\u00f8tet i fremtiden. John Lewis omkranset av elever fra Holtekilen folkeh\u00f8gskole 6 7\n\n\n\n5 e l e v u n d e r s \u00f8 k e l s e o m f y s i s k f o s t r i n g Internatliv Preget av \u00abbrakkesyke\u00bb eller aktivitet? PRESENTASJON AV EN ELEV UNDERS\u00d8KELSE VED NAMDALS FOLKE H\u00d8GSKOLE. i va r f o s s l a n d moa (lek to r, n a m d a l s f o lk e h \u00f8 g s k o l e) i d a r ly n g s ta d (1.lek to r, h\u00f8gskolen i nord-tr\u00f8ndel a g) v e g a r d l \u00f8 v m o (ma s t e r s t u d e n t i kropp s \u00f8 v i n g, h\u00f8gskolen i nord-tr\u00f8ndel a g) Bakgrunn Som en del av et pedagogisk utviklingsprosjekt ved Namdals folkeh\u00f8gskole (NFHS), ble det gjennomf\u00f8rt en kartlegging av elevenes deltagelse i fysisk aktivitet. Dette for \u00e5 gi et bilde av internatboende elevers aktivitetsniv\u00e5, i skole- og fritid. Fysisk aktivitet er i denne sammenheng definert som: \u00abEnhver aktivitet der du bruker musklene/kroppen, og som gir \u00f8kt energiforbruk\u00bb.(jfr. Helsedirektoratet) Unders\u00f8kelsen hadde som form\u00e5l \u00e5 avdekke den samlede elevgruppens aktivitetsniv\u00e5. Det var videre interes sant \u00e5 belyse andelen inaktive elever og se p\u00e5 hvilke muligheter skolen hadde for \u00e5 bidra til \u00f8kt aktivitetsniv\u00e5 blant disse. En slik unders\u00f8kelse har overf\u00f8ringsverdi til andre folkeh\u00f8gskoler. Dette ved at de fleste internatbaserte skoler har like anlegg som eks. gymsal og styrkerom. Videre tilbyr skolene ulike fysiske linje-og valgfagstilbud. Det er ogs\u00e5 en tradisjon i skoleslaget for \u00e5 koble elevene opp mot tilbud i skolens n\u00e6rmilj\u00f8. Et eksempel her kan v\u00e6re deltagelse p\u00e5 aktiviteter i regi av det lokale idrettslaget. Samtlige elever gjennomf\u00f8rte en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse hvor de besvarte ulike sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til eget aktivitets niv\u00e5. De ble ogs\u00e5 spurt om egne preferanser opp mot ulike aktiviteter som skolen kunne tilby. Forfatterne presenterer her et utvalg av unders\u00f8kelsen, med hoved fokus p\u00e5 de resultatene som omhandler elever som oppga at de var fysisk inaktive. Et utvalg resultater med tilh\u00f8rende dr\u00f8ftinger Antall AKTIVITETSNIV\u00c5 NFHS Ingen gang pr. uke 2 4 gang pr. uke 5 eller flere pr. uke Aktivitetsniv\u00e5 Figuren viser at flertallet av elev ene oppgir at de er fysisk aktive 2 4 ganger pr. gjennom snitts uke. En relativt stor andel oppgir at de er aktive fem eller flere ganger pr uke. 12 av 75 elever i unders\u00f8kelsen opp gir at de er inaktive. Det blir f\u00f8lgelig en m\u00e5l setting \u00e5 f\u00e5 elever fra denne gruppen med p\u00e5 noe fysisk aktivi tet, mens de er elever ved skolen. \u00d8NSKE OM \u00c5 BLI MER FYSISK AKTIV NFHS 0,03 0,42 0,56 Ja Nei Vet ikke Figuren viser at flertallet av elevene oppgir at de \u00f8nsker \u00e5 bli mer fys isk aktive enn hva de er pr. i dag. En del av de som svarer nei, oppgir at de ikke har kapasitet til \u00e5 bli mer aktive, ut ifra at de alle rede holder et h\u00f8yt aktivitets niv\u00e5. Svarene viser at flertallet av elevene har en egen motiva sjon opp mot \u00f8kning av eget aktivitetsniv\u00e5. Utfordringen blir her \u00e5 tilrettelegge for at dette potensialet realiseres. Skolens mulighet blir \u00e5 tilrettelegge for varierte fysiske tilbud og motivere for aktivitet p\u00e5 fritiden. \u00d8NSKE OM \u00c5 BLI MER FYSISK AKTIV INAKTIVE ELEVER 0,33 Ja Nei 0,67 Diagramet viser at 67% av elevene som oppgir at de er fysisk inaktive, har et eget \u00f8nske om \u00e5 bli mer aktive mens de er elever ved skolen.hoved utfordringen vil v\u00e6re \u00e5 tilrettelegge/ motivere for at dette kan skje. Her er det mulig \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 individniv\u00e5 i form av en elevsamtale, og i samr\u00e5d med eleven legge en strategi. \u00d8nskede aktiviteter for inaktive elever Resultatet viser at det er noen aktiviteter som skiller seg ut i svarene fra gruppen med inaktive elever. Sv\u00f8mming i basseng er en av disse aktivitetene. Elever som er lite fys isk aktive fra f\u00f8r ettersp\u00f8r muligheten for \u00e5 bruke sv\u00f8mme basseng. Dette er det mulig \u00e5 tilrettelegge for gjennom \u00e5 tilby valgfag sv\u00f8mming, leie bassenget p\u00e5 fritiden eller organisere regelmessig transport til n\u00e6rmeste st\u00f8rre badeanlegg. Den neste aktiviteten som skiller seg ut er ballspill i skolens gymsal. Dette er en lavterskel aktivitet som kan til rettelegges gjennom \u00e5pen gymsal hver kveld. Dette er videre en aktivitet som erfaringsvis treffer et bredt utvalg av elevene, uavhengig av interessefelt. Ballaktiviteter kan gjerne inng\u00e5 i ett valgfagstilbud, men fungerer ogs\u00e5 ofte etter innfallsmetoden der en gruppe elever samles p\u00e5 kort varsel. Den tredje aktiviteten som skiller seg ut hos elevene som oppgir at de er inaktive, er trening ved treningsenter. Her er det mulighet for individuell trening, men ogs\u00e5 deltagelse p\u00e5 gruppe\u00f8kter innen eks. spinning, zumba og corebar. Skolen har her mulighet til \u00e5 tilrettelegge gjennom informasjon og \u00e5 forhandle frem prisrabatter. HAR MAN BLITT MER FYSISK AKTIV ETTER START P\u00c5 NFHS 0,33 Ja Nei 0,67 Figuren viser at 67% av elevene oppgir at de har blitt mere fysisk aktive som elever ved skolen, sammenlignet med f\u00f8r skolestart. Dette illustrerer at folkeh\u00f8gskole-livet kan ha en generell positiv innvirkning p\u00e5 individets aktivitetsniv\u00e5. 8 9\n\n6 n y i n t e r a s j o n a l s e k r e t \u00e6 r \u00d8NSKEDE AKTIVITETER FRA ELEVENE VED NFHS SKOLE\u00c5RET 2010/1S Ballspill i skolens gymsal 2. Aerobic 3. Skitur i lysl\u00f8ypa 4. Skitur i grong omr\u00e5det 5. Sk\u00f8yter 6. Organisert trening med Grong IL 7. Zumba i gronghallen 8. Trene ved Push treningssenter 9. Alpint/snowboard ved grong ss 10. Friluftsliv (kajakk, kano osv) 11. Klatring i klatrevegg 12. Sv\u00f8mming i basseng 13. Annen fysisk aktivitet 1 Figuren viser ogs\u00e5 at flere av de inaktive elevene svarer \u00abannen fysisk aktivitet\u00bb som \u00f8nsket, utover den listen med aktiviteter som er representert ved skolen pr. i dag. Dette gir et grunnlag for \u00e5 unders\u00f8ke n\u00e6rmere hvilke aktivitetstyper som er \u00f8nsket fra denne elevgruppen Konklusjon Resultatene viser at det er viktig overfor internatboende elever \u00e5 opprettholde deres mulighet for fysisk aktivitet, b\u00e5de i skole- og fritid. Det blir derfor sentralt \u00e5 tilrettelegge for allsidig bruk av skolenes anlegg, motivere for aktiv deltagelse i fritiden, samt drive holdnings skap ende arbeid opp mot sammenhengen fysisk aktivitet og ansvar for egen helse. Unders\u00f8kelsen viste at flertallet av de elevene som oppgir at de er inaktive, gjerne \u00f8nsket \u00e5 \u00f8ke eget aktivitets niv\u00e5. Det blir f\u00f8lgelig viktig for skolen \u00e5 vurdere hvordan man kan bidra til dette. Her kan tenkes ulike fremgangsm\u00e5ter, eksempler kan v\u00e6re: Holde skolens anlegg tilgjengelig p\u00e5 fritiden, eks. gymsal og styrkerom Innf\u00f8re fysisk aktivitet jevnlig p\u00e5 alle skolens linjer, ikke bare p\u00e5 idrettslinjene Tilby lavterskel fysisk aktivitet som valgfagstilbud, med fokus p\u00e5 gode opplevelser Organisere transport til aktiviteter i skolens n\u00e6rmilj\u00f8, eks. skisenter og sv\u00f8mmehall Stimulere til kobling mellom elevene og lokale idrettslag/foreninger Innf\u00f8re \u00abfysisk aktivitetskalender\u00bb, som et ukentlig tilbud til variert aktivitet p\u00e5 fritiden Arrangere fellesdager som ski-og akedager, fjellvandring, sykkeltur, etc. Ungdomsarbeideren Brita Phuthi har v\u00e6rt engasjert i internasjonale sp\u00f8rsm\u00e5l hele sitt voksne liv. Det h\u00e5per hun skal komme folkeh\u00f8gskolelandskapet til gode fremover. t e k s t: mar t e f o u g n e r hjor t, f oto: \u00f8yvi n d krab b e r \u00f8 d Folkeh\u00f8gskoler\u00e5dets nye internasjonale sekret\u00e6r gleder seg til \u00e5 ta fatt p\u00e5 jobben. Hun s\u00f8kte p\u00e5 jobben blant annet fordi hun synes folkeh\u00f8gskolekonseptet er spennende. Og s\u00e5 er det veldig g\u00f8y \u00e5 jobbe med ungdom, sier hun. Ville \u00abredde\u00bb verden Brita er ikke helt fersk i folkeh\u00f8gskolesammenheng, hun har jobbet et \u00e5r som l\u00e6rer p\u00e5 \u00c5sane, p\u00e5 internasjonal linje. Hun har ogs\u00e5 v\u00e6rt elev p\u00e5 Sogndal, og p\u00e5 R\u00f8nn ingen, da gjennom programmet Communication for change. Hvordan startet det internasjonale engasjementet ditt? Det begynte med et naivt \u00f8nske om \u00e5 \u00abredde\u00bb verden, men jeg fikk fort realiteten i ansiktet, forteller Brita. For fem seks \u00e5r siden hadde hun et \u00e5tte m\u00e5neders opp hold i S\u00f8r-Afrika gjennom KFUK/KFUM. Der jobbet hun med ulike programmer for ungdom. Jeg jobbet mye med holdningsskapende arbeid, om det \u00e5 ta valg som ung, om seksualitet, sier hun. Og legger til at hun ogs\u00e5 har studert halvannet \u00e5r i Cape Town. Hvordan blir din tiln\u00e6rming til jobben som internasjonal sekret\u00e6r? Jeg kommer nok til \u00e5 ha et litt annet fokus enn Terje, fordi vi er ulike personer med forskjellig bakgrunn og ulike interesser. Men jeg skal fortsette \u00e5 ha fokus p\u00e5 Peda gogikk for de rike-prosjektet, og jeg h\u00e5per ogs\u00e5 \u00e5 kunne utfordre skolene p\u00e5 andre m\u00e5ter, sier Brita. Hun legger til at hun h\u00e5per \u00e5 ta med seg det hun l\u00e6rte av ungdomsarbeid i for eksempel S\u00f8r Afrika, inn i folkeh\u00f8gskolebevegelsen. Erfaringsmessig s\u00e5 er det mye uvitenhet om resten av verden her hjemme, nyhetsbildet er for eksempel veldig ensidig, sier Brita, og fortsetter: Dessuten er det veldig fint og trygt inne i folkeh\u00f8gskole bobla, men det er ogs\u00e5 bra \u00e5 diskutere ting som er uten for en selv av og til. P\u00e5 \u00e5rets internasjonale seminar i Melsomvik november skal det v\u00e6re fokus p\u00e5 folke h\u00f8gskolereisen. P\u00e5 hva og hvordan man formidler det man har opplevd p\u00e5 reisen, sier Brita. Hun h\u00e5per at dette kan bidra til \u00e5 f\u00e5 i gang sunne pro sesser i folkeh\u00f8gskolen, og at mange vil melde seg p\u00e5 seminaret. Folkeh\u00f8gskolen har lenge hatt ambisjoner om \u00e5 n\u00e5 bredere ut blant elever med innvandrerbakgrunn. Erfarings messig er det de ungdommene som er vanskeligst \u00e5 \u00abf\u00e5 tak i\u00bb for norske folkeh\u00f8gskoler. Har du noen tanker om hvordan folkeh\u00f8gskolen kan n\u00e5 disse ungdommene? Det er et stort og vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l, men jeg tror det er viktig at innvandrerungdom ogs\u00e5 h\u00f8rer om folkeh\u00f8g skolen fra venner og kjente, at jungeltelegrafen ogs\u00e5 \u00abvirker\u00bb blant dem, sier Brita Phuthi\n\n\n\n7 n a v n e b y t t e i f h s n o t e r t Fra Fredheim og Sagatun til Folkeh\u00f8gskolen 69 Nord og B\u00f8mlo Er l\u00f8pet kj\u00f8rt for Heimtun, Soltun, Fredly og Fredtun? Det har v\u00e6rt mange navneendringer i norsk folkeh\u00f8gskole de siste \u00e5rene, og de g\u00e5r i \u00e9n retning. av \u00f8yvi n d krab b e r \u00f8 d Utgarden, Olavskulen, Fredtun, Malang senteret ble til Karm\u00f8y, B\u00f8mlo, Stavern og Folkeh\u00f8gskolen 69 Nord. Det ser ut som kjente steds navn er det som er trenden i norsk folkeh\u00f8gskole i dag. Sist ut med navneskifte er Vest opp land som s\u00f8ker om \u00e5 skifte til Hadeland Folkeh\u00f8g skole. Og sist godkjente folkeh\u00f8gskole heter rett og slett Setesdal folkeh\u00f8g skule. Mye historie i navnet Om kjente stedsnavn er trenden er derimot velkjente navn med endinger p\u00e5 tun, heim, ly, borg eller med for stavelse p\u00e5 sol, fred, von og saga p\u00e5 vikende front. Og mange av disse er i dag helt ute. Sagatun, Vonheim, Fredheim, Tryggheim, Heimly, Solhov er n\u00e5 historie. Men om det var navnet som var d\u00f8dshjelper er vel heller tvil somt. Det ligger mye historie og nasjonalromantikk i disse navnene, og uttaler vi Vonheim eller Sagatun s\u00e5 konnoterer det ikke auto matisk mot b\u00f8lgesurfing, switch eller backpacking. P\u00e5 informasjonskontoret er v\u00e5r erfaring at at geografikunnskapene ikke er som de engang var. Toten, Sunnhord land og Namdalen hvor i himmel ens navn er det? Det er abstrakte st\u00f8rrelser for mange ungdommer. Da noe lettere om byen har et fotballag som er i ferd med \u00e5 ta seriegull i fotball Rauma ble til Molde Folke h\u00f8gskole for ikke s\u00e5 lenge siden. Her er et knippe av de siste navne endringene til mer kjente stedsnavn: Svanvik til Pasvik V\u00e5gan til Lofoten Rauma til Molde Olavskulen til B\u00f8mlo Fredtun til Stavern Utgarden til Karm\u00f8y Birkeland til S\u00f8rlandet Vestoppland til Hadeland Skred av navneendringer? Problematisk for noen er det n\u00e5r en skole legger beslag p\u00e5 et stort omr\u00e5de som S\u00f8rlandet, Lofoten, Sunnhordland, Hardanger, Buskerud eller Halling dal. Eller i bestemt form kaller seg idrettsskolen, frilufts skolen, reise skolen eller revyskolen og dermed okkuperer et helt fagomr\u00e5de. Det er ogs\u00e5 skoler som ikke helt har bestemt seg for hva de skal hete. Mange kaller fremdeles Buskerud folkeh\u00f8gskole for Heimtun det ser ut til \u00e5 v\u00e6re vanskelig \u00e5 luke ut. Vefsn folke h\u00f8gskole er Toppen for veldig mange. \u00abRekorden\u00bb tror jeg Arbeiderbevegelsens folkeh\u00f8gskole p\u00e5 Ringsaker har, den kalles b\u00e5de Arbeiderbevegelsens, AFR og Ringsaker folke h\u00f8gskole. Hva heter de egentlig? Andre skoler har igjen slangnavn som brukes mye, ogs\u00e5 i pressen. Trondarnes kalles Trofo, Nordm\u00f8re Nofo og Skogn Skofo, antakelig ikke en vei som er \u00e5 anbefale. Lever farlig Vil vi se et skred av navneendringer under moderni tet ens himmel de kommende \u00e5r i folkeh\u00f8gskolen? Lever Bakketun, Bjerkely, Fredly, Haugetun, H\u00f8gtun, Lund heim, Sagavoll, Solbakken, Soltun, Solborg, Toneheim, Tr\u00f8ndertun og \u00d8ytun et farlig liv? Kanskje de rett og slett er verneverdige? Burde ikke spr\u00e5kr\u00e5d og riks antikvar kobles inn her? Eller hva med historiske navn med r\u00f8tter i sagaen Skiringssal og Trondarnes. Skal de bli til Sande fjord og Harstad? Det blir vel nesten som \u00e5 spise av plast bestikk ved festmiddagen. Eller n\u00e5r sl\u00e5r den coole trenden i linjenavn inn i skolenavnene? Hva med Cirkum Polare skolen eller reiseskolen Team action on the road? Penger og suksess Er det blitt mer akseptert \u00e5 stemme H\u00f8yre? Til og med i kulturbransjen har man f\u00e5tt respekt for suksess og penger, kommersialiseringen av samfunnet har ikke bare blitt aksep t ert den blir om favnet. Folk ser opp til kom mersielt suksessrike folk som Jo Nesb\u00f8, Harald Zwart, Stargate og Ray Kay. Og du vet, SV vil straffe de som tjener penger H\u00f8yre heier p\u00e5 dem\\! I et samfunn der man respekterer penger og suksess er det naturlig at folk stemmer H\u00f8yre. m a g n u s r\u00f8nn i n g e n i af t e n p o s t e n af t e n \u00abpubertal folkeh\u00f8gskole\u00bb I den herlege romanen Francis Meyers lidenskap skriv Henrik Langeland at Universitetet \u00abi kvalitetsreformens tidsalder\u00bb ikkje lenger er ein \u00abintellektuell dannelsesinstitusjon\u00bb, men ein \u00abpubertal folkeh\u00f8gskole\u00bb. Den h\u00f8gre utdanninga er lagd ned, s\u00e6leg n\u00e5r det gjeld dei humanistiske faga, der den \u00f8konomiske vinninga ikkje so lett let seg rekna ut. Det juridiske og det medisinske fakultet f\u00e5r framleis lov til \u00e5 halda p\u00e5 krava til kunnskap og kvalitet, for ogso politikarane vil ogs\u00e5 ha gode advokatar og verte l\u00e6kte n\u00e5r dei er sjuke. Men den gamle sosialisten Ottar Brox, som er vorten vis med ald ere, har nok rett i at vegen ut av uf\u00f8ret er \u00e5 g\u00e5 attende til yrkesskular og l\u00e6rlingliv for dei som ikkje treng h\u00f8gare utdanning, og det er dei fleste. k j e l l ari l d po l l e s ta d i af t e n b l a d e t.no Dag Solstad Tror du p\u00e5 Gud? Det vil jeg v\u00e6re litt forsiktig med \u00e5 svare p\u00e5. Men i praksis gj\u00f8r jeg det ikke. Hvorfor forsiktig? Det kunne jo hende Gud eksisterte. Solstad ler. Lars Saabye Christen sen har g\u00e5tt hjem og Bristol er stille av andre \u00e5rsaker enn at Dag Solstad snakker lavm\u00e6lt om sin far. Det begynner rett og slett \u00e5 t\u00f8mmes for folk. N\u00e5 er jeg tr\u00f8tt, sier Solstad. Jeg ogs\u00e5. Og jeg har egentlig spurt om det jeg lurte p\u00e5. Med mindre du vil si noe om kj\u00e6rlighet? Nei. Ikke akkurat n\u00e5. d a g so l s ta d i af t e n p o s t e n\n\n\n\n8 r e i s e r e p o r t a s j e f r a t y r k i a En pilgrim krysser sitt spor med turistvisum Dansende dervisjer p\u00e5 et av sufienes avsondrede samlingssteder. Kappadokia (gammelt: Cappadocia, Katpatuka) er et fjellomr\u00e5de sentralt i Tyrkia, ca. 60 mil nord\u00f8st for Antalya. V\u00e5r pilgrimreise gikk til denne tilsynelat ende avkroken p\u00e5 jord, p\u00e5 vei til det vi trodde var skaperverket p\u00e5 sitt reneste, tydeligste, mest uber\u00f8rte. Men ogs\u00e5 andre hadde funnet veien hit. t e k s t og f oto: sigurd ohrem Vi kjenner alle historien, slik den fortelles fra \u00abThe Beach\u00bb. Paradise found: \u00abRyggsekkere\u00bb har funnet det tapte para dis, den uber\u00f8rte, hvite stranden. Paradise lost: U\u00f8nsk ede inntrengere \u00f8delegger idyllen og det hele g\u00e5r opp i flammer. Slik er det for \u00f8vrig overalt p\u00e5 kloden; det finnes ikke lenger hvite flekker p\u00e5 kartet, selv om det av og til dukker opp ukjente stammer i Amazonas. M\u00e5let for reisen Kappadokia var et oldtidsrike i datidens Lilleasia, og der med delvis gresk. Omr\u00e5det ligger mellom Svartehavskysten i nord og Taurus-fjellene, navnet Kappadokia stammer fra gammelpersisk og betyr \u00ablandet med de vakre hestene\u00bb. De f\u00f8rste kristne flyktningene slo seg her, men allerede 6000 \u00e5r f\u00f8r dem, hettitene. Hit reiser ogs\u00e5 vi, utsendt med stipend fra Folkeh\u00f8gskole r\u00e5det, for \u00e5 vandre i fjell og daler. Det er et fascine - r ende skrekkinngytende landskap som m\u00f8ter oss, med de underligste vulkanske fjellskulpturer, hulekirker og grottehus. Underveis blir vi ogs\u00e5 smertelig klar over at det er andre turister her, i tusenvis, men vi finner andre veier. Turister huff\\! Mesteparten av tiden unng\u00e5r vi de andre turistene totalt, p\u00e5 v\u00e5re lange og spartansk utstyrte vandringer i daler og \u00f8de fjellomr\u00e5der. Slik opprettholder vi idyllen, ja, vi til og med forsterker den. Formasjonene av tuffstein i Kappadokia, som ser ut som hobbitenes hjemtrakter, utgj\u00f8r et slags sopp formet trollandskap. Naturlig nok er ogs\u00e5 deler av det et Et nonnekloster i klippene. En av de mange maleriske tuffsteinformasjonene i Kappadokia, her utenfor byen Mustafa Pasja i\n\n\n\n9 h v a b e t y r f o l k e \u00f8 g s k o l e p e d a g o g i k k f o r d e g? Haji-bekthar-tempel. Sufisme er kunsten \u00e5 fjerne barrieren mellom \u00abdu\u00bb og du, mellom \u00abselvet\u00bb og selvet, mellom delene og delenes st\u00f8rre helhet popul\u00e6rt turistm\u00e5l, turistene bes\u00f8ker den godt bevarte grottebyen, G\u00f8reme, hvis friluftsmuseum er opptatt i UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder for Europa. Men, takket v\u00e6re v\u00e5re utmerkede kjentmann og veiviser, finner vi stier og stikkveier, sidedaler og elver, nesten uten mennesker. Pilgrimens vandring Vi vandrer i Ihlara-dalen, med vakker, og stadig gr\u00f8nn vegetasjon i bunnen av den bratte slukten, med nesten 200 meter h\u00f8ye fjellvegger. Her levde urkirkens kristne munker og flyktende pilgrimer i smug, og etterlot seg bl.a. mange fresko-utsmykkede hulekirker, som stadig har bevart sine klare farger i de bibelske veggmaleriene. Her finnes ogs\u00e5 mange duehus og beboelseshus som hugget inn i fjellet. Guano fra millionene av duer gjorde i storhetstiden Kappadokia til et eldorado for vindyrking og handel med vin, som stadig smaker fortreffelig. Men lise for kroppen finnes ogs\u00e5 underveis, en glassklar elv f\u00f8lger dal f\u00f8ret hele veien, og gir velkommen lindring for s\u00e5re f\u00f8tter. Usynlige byer Dagen etter g\u00e5r turen til den underjordiske byen Kay makli, hvor kristne flyktninger i urtiden holdt seg skjult gjennom \u00e5rtier i strekk, godt beskyttet av lag p\u00e5 lag med stein, noen steder i over 60 meters dybde. Med Platon ser vi for oss skjulestedet som et speilvendt fengsel for kropp en, men en utvidelse av sjelen. Stadig er vi ikke kommet lenge enn godt og vel midtveis i denne reisen, men tid og sted smelter sammen, og vi legger v\u00e5r essay istiske exit hit, til kvelden den femte dagen av reisen. Som avslutning bes\u00f8ker vi en sufi-gruppe med dervisj dansere. Fjellenes mystikk Sufismen er en asketisk, dels mystisk dels etisk retning innenfor islam, som har en del viktige kjennetegn som avviker fra de tradisjonelle, blant ved \u00e5 ha et mer liberalt kvinnesyn og fravike kravet om s\u00f8libat. Den har spilt en viktig religi\u00f8s og politisk rolle i den muslimske verden, og er kjent for sine rike musikalske og litter\u00e6re tradisjoner. De \u00abdansende dervisjer\u00bb, fremstiller sjelens oppv\u00e5kning og forening med Gud (Store Norske). Vi ankommer dervisjenes avsondrede samlingssted tidlig p\u00e5 kvelden, f\u00f8r solen g\u00e5r ned, og selv om arrangementet framstilles som autentisk, og \u00abno-turistique\u00bb og et ekslusivt tilbud med \u00abonly-sufi-dance\u00bb er det masse folk her. Seansen \u00e5pnes av et band med fire musikere, anf\u00f8rt av en meget dyktig og innlevende fl\u00f8ytespiller. Etter vel ti minutter med smektende, arabiskklingende musikk, skrider dervisjene, med sin leder inn p\u00e5 det sirkelrunde podiet. De nybakte neofyttene f\u00e5r n\u00e5 anledning til \u00e5 vise sin innlevelse og transeskapende evne for mesteren, gjennom virvlende dans. Hos dervisjene gjenfinner mange av oss den ro og ettertenksomhet, men ogs\u00e5 kreative forvirring vi har m\u00f8tt ute i den nakne og bisarre fjellnaturen. Her smelter tid og sted sammen, akkompagnert av et \u00e5ndel\u00f8st lyttende publi kum, og rytmisk pulserende trommer og fl\u00f8yter. S\u00e5 er \u00f8yeblikket over, og vi st\u00e5r utenfor igjen, i den varme oktoberkvelden, omgitt av gamle steinhus og med en moske i horisonten. Tanker p\u00e5 veien Kan vi kombinere jakten p\u00e5 det uber\u00f8rte, opprinnelige og ekte med det moderne menneskes livsf\u00f8rsel? Er det dette, \u00abpilgrimens paradoks\u00bb, som vi b\u00f8r besinne oss p\u00e5, kob lin g- en mellom pilgrimsvesenet og den moderne tur is men. Eller vil pilgrimens vandringer m\u00e5tte foreg\u00e5 p\u00e5 for lengst glemte veier i den ytterste ensomhet og i et Kierkekegaardaktig tussm\u00f8rke. Pilgrimens veier g\u00e5r gjennom og parallelt med de store turistveiene, men pilgrimen vandrer i skyggen. Med sin stav, sin vannflaske og sin svipptursekk vet hun at det kan v\u00e6re langt til neste oase, men ogs\u00e5 at det er tungt \u00e5 b\u00e6re p\u00e5 un\u00f8dig bagasje. Slik overlever pilgrimen, ikke p\u00e5 grunn av, men p\u00e5 tvers av masseturismen. Gullkornene skjuler seg i sanden fra sideelvene (gammelt sufi-ordtak). Rektorstiling Holtekilen Folkeh\u00f8gskole er en stor byfolkeh\u00f8gskole p\u00e5 Sta bekk i B\u00e6rum kommune, 10 min fra Oslo sentrum. Skolen er eid av Det Norske Baptist samfunn. Skolen har 18 \u00e5rs alders grense og internat med plass til 96 elever. Linje tilbudet omfatter pr i dag S\u00f8r-Afrika linje, Film/video, musikk/ studio, Vokallinje, Krig og fred og s\u00e5nn..., Dokumentar film & foto, Mote/design og Sosiologi p\u00e5 gate plan. Ledig stilling som rektor fra skole\u00e5ret 2012/2013. V\u00e5r rektor blir pensjonist fra sommeren Rektor har det peda gog iske, administrative og personalmessige ansvaret p\u00e5 skolen. Vi s\u00f8ker etter en tydelig leder med relevant erfaring, gode lederegenskaper og med evne og interesse for \u00e5 videreutvikle skolen. Kjennskap til folke h\u00f8gskolenes idegrunnlag og virksomhet er en fordel. S\u00f8kere m\u00e5 kunne st\u00e5 for skolens kristne grunnsyn. Vi tilbyr l\u00f8nn etter avtale og kan ogs\u00e5 tilby tjenestebolig. N\u00e6rmere opplysninger f\u00e5s ved henvendelse til styre leder Ernst Georg Hovland, tlf eller e-post HYPERLINK mailto:ernst. S\u00f8knad sendes til Ernst Georg Hovland, B\u00e6rlands nuten 18, 4330 \u00c5lg\u00e5rd innen Kva er folke h\u00f8gskulepedagogikk for deg? d a g f o lk v o r d, rek to r p\u00e5 j\u00e6ren f o lk e h \u00f8 g s k o l e Folkeh\u00f8gskulepedagogikk meiner eg er \u00e5 ta eleven p\u00e5 alvor. Det er \u00e5 sj\u00e5 heile eleven. Me skal bare undervise i eit emne n\u00e5r me kan grunngje kvifor det er valt ut. Kan eg ikkje forklara kvifor eg underviser i akkurat dette eg held p\u00e5 med, ja d\u00e5 har eg bomma. For \u00e5 kunna gjera dette, m\u00e5 eg ha gjort stoffet til mitt. Fredrik Christensen sa ein gong noko slikt som at den som kan 25 historier om livet kan vere folkeh\u00f8gskulel\u00e6rar. Eg trur han har eit poeng. Dersom me underviser i emne me har gjort til v\u00e5re eigne, og nyttar anekdotar for \u00e5 levandegjera og forklara stoffet, s\u00e5 sit l\u00e6rdommen lenge, langt inn i demensen\\! Men skal me undervise, m\u00e5 me ha ein mottakar. Ein mottakeleg mottakar. Det \u00e5 byggja tillit og gode relasjonar mellom l\u00e6rar og elev er grunnleggjande for god l\u00e6ring. Er det tillit mellom l\u00e6rar og elev, s\u00e5 kan me f\u00e5 til mest kva som helst. D\u00e5 byggjer me i lag, og me l\u00e6rer i lag. S\u00e5 Grundt vig sin levande vekselverknad er like aktuell som f\u00f8r. Eg hadde nok ikkje vore 25 \u00e5r i folkeh\u00f8gskulen dersom eg ikkje hadde l\u00e6rt noko nytt kvar dag\n\n\n\n10 p e d a g o g i s k e i n s p i r a s j o n s k i l d e r Pedagogiske inspirasjonskilder i folkeh\u00f8gskolen Vi har startet en artikkelserie om pedagogikk i Folkeh\u00f8gskolen. Hvilke inspirasjonskilder kan vi skimte i folkeh\u00f8gskolens pedagogikk utover Grundtvig. F\u00f8rst ute var Arild Mikkelsen med en artikkel hvor den j\u00f8diske filosofen Martin Buber trer fram. Lena Sendstad har skrevet om Kaospilotene. Tore Haltli presenterte Paolo Freire og bank-metoden. I dette nummeret skriver Rune S\u00f8dal om M\u00f8tet hos Friedrich Bollnow. M\u00f8tet hos Bollnow Et m\u00f8te er hos Bollnow noe som kan ryste mennesket og forandre dets liv. I m\u00f8tet blir mennesket kastet tilbake p\u00e5 seg selv og tvunget til \u00e5 ta en beslutning p\u00e5 eget ansvar. Og dersom m\u00f8tet skal komme i stand m\u00e5 mennesket i frihet akseptere \u00e5 bli m\u00f8tt. Bare hvor mennesket blir truffet i sin innerste kjerne, fullbyrdes den prosess som betegnes som et m\u00f8te. Og denne prosessen er av avgj\u00f8rende betydning for menneskers selvrealisering. Bollnow skriver at m\u00f8tet kan v\u00e6re mellom personer, som i et vennskap eller elev/l\u00e6rerforhold. Men det kan og v\u00e6re et m\u00f8te med en historisk person eller et filosofisk system. Bollnow vil alts\u00e5 at vi skal tilrettelegge for utviklingen av \u00e5ndelige muskler og krefter. Krefter som skal danne forutsetingen for m\u00f8tet. Hvem vil vi v\u00e6re etter 22. juli? Som dere andre fikk vi p\u00e5 Solbakken en spesiell skolestart med 22. juli s\u00e5 tydelig til stede. Vi har \u00f8nsket \u00e5 ta med oss disse opplevelsene inn i det pedagogiske arbeidet dette \u00e5ret og vil i november v\u00e6re rundt p\u00e5 ulike videreg\u00e5ende skoler. Overskriften er \u00abHvem vil vi v\u00e6re etter 22. juli?\u00bb og metodene er sang, bevegelse og tekst. Vi sender ut ekte elever med stor kraft som har skapt forestillingen med veiledning av l\u00e6rere. Elever som vil noe, som bryr seg, som vil formidle noe og skape refleksjon. Forh\u00e5pentligvis klarer de \u00e5 skape m\u00f8ter i de videreg\u00e5ende skolene. Min overskrift p\u00e5 folkeh\u00f8gskolepedagogikken er klar. M\u00f8tet er ordet. Inspirasjonen til hvordan skape dette m\u00f8tet finner vi hos flere. Otto Friedrich Bollnow inspirerer meg. t e k s t: rune s\u00f8 d a l, rek to r p\u00e5 so l b a k k e n f o lk e h \u00f8 g s k o l e f oto: anders roren M\u00f8tet de nye elevene fikk med Sol bakken og oss som lever her er forlengst forbi og noen begynner s\u00e5 sm\u00e5tt \u00e5 grue seg til de skal st\u00e5 rundt flaggstanga og si farvel midt i mai. Men hvem tenker vel p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe en ny \u00f8l n\u00e5r den er tre fjerdedels full kom det nylig tr\u00f8stende fra Eirik, en av v\u00e5re andre\u00e5rselever. Som rektor er jeg opptatt av m\u00f8tet med elevene p\u00e5 mange m\u00e5ter. Fra s\u00f8knaden kommer og jeg ringer en potensiell elev, fra sekundene etter bild\u00f8ra \u00e5pner p\u00e5 plassen og et nysgjerrig menneske kikker ut, til n\u00e5r alkoholregler skal diskuteres, n\u00e5r fagene presenteres o.s.v. V\u00e5re ideer former folkeh\u00f8gskolen vi jobber p\u00e5, m\u00f8tene vi legger til rette for. Vi har alle v\u00e5re inspirasjons kilder, noen bevisste og andre ubevisste. Bollnow er en av dem som inspirerer meg ved siden av de mer kjente Buber, Freire og Grundtvig. Bollnow er en av dem jeg tar med meg i tilretteleggingen for m\u00f8ter p\u00e5 Solbakken Folkeh\u00f8g skole. Diskontinuerlige oppdragelsesformer Otto Friedrich Bollnow gav ut den lille boken \u00abeksistensfilosofi og peda gogikk\u00bb i 1959 med et \u00f8nske om \u00e5 f\u00f8re pedagogikken sammen med impulser fra eksistens filosofien. Bollnow dr\u00f8fter i innledningen av boken eksistensfilosofiens tilsynelatende uforenlighet med pedagogikken. De klass iske oppdragelsesformer bygger p\u00e5 den forutsetning at mennesket kan dannes gjennom en kontinuerlig utviklingsprosess. Denne forutsetningen benekter eksi stens filosofien. Bollnow s\u00f8ker \u00e5 finne en utvidelse av den tradisjonelle pedagogikken og fremmer begrepet diskontinuerlige livs- og oppdragelsesformer. Han tenker seg at disse skal komplettere kontinuerlige former i den klassiske pedagogikken. Dette begrunner han ut fra erkjennelsen av at menneske livet ogs\u00e5 forl\u00f8per slik; som et kontinuerlig forl\u00f8p som fra tid til annen blir avbrutt av diskontinuerlige peri oder. De diskontinuerlige opp dragelses formene f\u00e5r f\u00f8lgende navn av Bollnow: krisen, vekkelsen, formaningen, r\u00e5dgivningen, v\u00e5gespill og nederlag i oppdrag elsen, og m\u00f8tet. Av disse g\u00e5r jeg litt n\u00e6rmere inn p\u00e5 m\u00f8tet. M\u00f8tet Bollnow referer til Martin Buber n\u00e5r han bruker m\u00f8tebegrepet, og han har videref\u00f8rt Bubers dypeste forst\u00e5else av begrepet, hvor m\u00f8tet h\u00f8rer med til grunnbetingelsene for menneskens liv og utvikling. Slik kan m\u00f8tet beskrives; \u00abM\u00f8te inneholder alltid et element av imot. Jeg st\u00f8ter p\u00e5 en motg\u00e5ende bevegelse. Der jeg har en avtale med en annen, eller der jeg leter etter en og finner ham, der kan jeg egentlig ikke tale om et m\u00f8te. Jeg treffer ham, men jeg m\u00f8ter ham ikke. I m\u00f8tet stilles jeg alltid ovenfor noe over rask ende og tilfeldig som er uavhengig av min plan legging. og nettopp i dette kommer det s\u00e6rlig karakter istiske ved m\u00f8tet til syne\u00bb. Bollnow (1959)\n\n\n\n11 p e d a g o g i s k m e t o d e Serie om pedagogiske metoder Folkeh\u00f8gskolen kaller vi ofte verdens frieste skoleslag. Men anvender vi v\u00e5r pedagogiske frihet til \u00e5 reflektere over v\u00e5re metodevalg og utvikle v\u00e5r pedagogikk videre mot v\u00e5re danningsm\u00e5l i dagens og morgendagens sam funn? Under denne vignetten \u00f8nsker Folkeh\u00f8gskolen i kommende numre \u00e5 bringe konkrete eksempler p\u00e5 metodikker som enten er pr\u00f8vd ut med hell eller som ser spennende ut og derfor kanskje burde pr\u00f8ves og ut vikles videre i v\u00e5rt skoleslag. Redaksjonen har derfor utfordret en rekke personer til kort \u00e5 beskrive metoder de benytter seg av eller er fasinert av for p\u00e5 denne m\u00e5ten \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 stimulere den pedagogiske nysgjerrig heten og inspirere til refleksjon og utpr\u00f8ving \u00e5 bidra til \u00e5 fylle flere verkt\u00f8y i den pedagogiske verkt\u00f8ykassa. God oppstart halve seieren i lomma av g r y husum, rek to r p\u00e5 romeri k e f o lk e h \u00f8 g s k o l e Jeg tenker ofte tilbake til min egen tid som l\u00e6rerskoleelev. Oslo Offentlige var en utmerket plass for unge l\u00e6rerspirer, og jeg husker spesielt godt praksisperiodene under vei - ledning av rutinerte, kloke \u00f8vingsl\u00e6rere. \u00abHusk \u00e5 legge all din tyngde i de 14 f\u00f8rste dagene\u00bb fikk vi h\u00f8re. \u00abF\u00e5r du en god start med klassen din, har du halve seieren i lomma. Da er det utrolig hvor mange feil du kan gj\u00f8re etterp\u00e5 og likevel f\u00e5 tilgivelse\u00bb. S\u00e5 sant. Dette r\u00e5det har fulgt meg siden gjennom mitt virke i ungdomsskolen, videreg\u00e5ende og n\u00e5 det fineste skoleslaget av alle, folkeh\u00f8gskolen. Det er viktig hvordan du evner \u00e5 framst\u00e5 de f\u00f8rste dagene. Elever og foresatte gjenkjenner umiddelbart engasjement, gjestfrihet, glede eller mangel p\u00e5 s\u00e5dan straks de ankommer. P\u00e5 Romerike mobiliserer vi alt vi har den f\u00f8rste tida. I \u00e5r utvidet vi ogs\u00e5 opplegget p\u00e5 mottaksdagen, i visshet om at effekten av en god mottakelse b\u00e5de er viktig for forebygging av tidlig elevfrafall, samt trygghet og god PR vis a v\u00eds foreldre. Et team I \u00e5r m\u00f8tte alle ansatte med knallr\u00f8de like t-skjorter med navneskilt, for \u00e5 vise at vi er et team. Alle l\u00e6rere var til stede p\u00e5 s\u00f8ndagen, mot to og to i en vaktordning tidligere. Dette ga et staselig, massivt og gjestfritt inntrykk; vi er ivrig etter \u00e5 m\u00f8te dere\\! I matsalen sto det kyllingsuppe og varmt focaccia-br\u00f8d fremme hele dagen til foreldre og framm\u00f8tte venner, og vi rullerte informasjonsm\u00f8ter og omvisninger for disse p\u00e5 ulike tidspunkter. Det fikk vi gode tilbakemeldinger p\u00e5. Ellers var offisiell \u00e5pning med p\u00e5f\u00f8lgende peiskveld som f\u00f8r, det er et godt utpr\u00f8vd konsept vi gjerne beholder. Personalkoret v\u00e5rt med en salig blanding av st\u00f8dige og ust\u00f8dige sangere er en vinner hvert \u00e5r, og elevene str\u00e5lte imot oss da vi slo til med publikumsfrieriet \u00abCan t help falling in love with you\u00bb. Det er stas \u00e5 vise fram vaktmester og kokker syngende skulder til skulder med bibliotekar, kontorleder, rektor og l\u00e6rere. L\u00e6r navnene\\! Ellers da, f\u00f8rste og andre uka? Det er viktig \u00e5 l\u00e6re navnene raskt\\! Elevene blir glade og overrasket n\u00e5r de blir tiltalt med navnet sitt f\u00f8rste uka, det er de overhodet ikke vant med p\u00e5 videreg\u00e5ende. For \u00e5 hjelpe oss sj\u00f8l \u00e5 huske, hen ger vi opp fotocollager av elevene alt andre dagen, og s\u00e5 pugger vi i vei p\u00e5 navn. Jeg er sikker p\u00e5 at dette betyr noe; Hei, her har noen lagt merke til meg\\! Programmet ellers er vel omtrent som p\u00e5 mange folke h\u00f8gskoler. Natursti, ballspill, utflukter, uteaktiviteter, dr\u00f8mmeflukt, quiz/vaffel/diskusjons- og peiskvelder. Nytt av \u00e5ret for oss var piknik-middag. Elevgrupper p\u00e5 fire fikk mat og sm\u00e5 overraskelser i hver sin kurv, med beskjed om \u00e5 finne seg et hyggelig sted \u00e5 spise inne eller ute. En intim og g\u00f8yal variasjon. Burde vi lage oss en idebank for fine \u00abf\u00f8rsteukeaktiviteter? Jeg har alltid ment at vi burde bli mer systematiske til \u00e5 dele ideer i folkeh\u00f8gskolen, der har vi mye \u00e5 hente, for alle skoler har sine gode opplegg. En id\u00e9 for inspekt\u00f8rm\u00f8tet? Enten vi n\u00e5 gj\u00f8r det s\u00e5nn eller s\u00e5nn, s\u00e5 kommer jeg tilbake til den gode begynnelsen. Sj\u00f8l er jeg atskillig mer til stede de f\u00f8rste 2 ukene enn resten av \u00e5ret. Jeg vaker mest mulig i milj\u00f8et, opps\u00f8ker r\u00f8ykeplassen, er synlig i plenum, spiser de fleste middagene p\u00e5 skolen og pugger navn for harde livet. Synes det gir noen resultater. S\u00e5 f\u00e5r vi \u00f8nske hverandre lykke til med resten av \u00e5ret. M\u00e5tte det bli varmt, l\u00e6rerikt og fylt av glede\\!\n\n\n\n12 s k r \u00e5 b l i k k d e b a t t selvstendighet om leik og Mamma, jeg hater elever. En ganske t\u00f8ft utsagn, og s\u00e6rlig n\u00e5r det kommer fra s\u00f8nnen til min gode kollega, en gutt som har vokst opp med folkeh\u00f8g skolen tett p\u00e5, med en mamma som nok ofte m\u00e5tte p\u00e5 jobb b\u00e5de p\u00e5 kveldstid og i helger. Man kan jo humre litt i skjegget av en slik uttal else, men samtidig sier det noe om hvor altoppslukende det kan v\u00e6re \u00e5 jobbe p\u00e5 folkeh\u00f8gskole b\u00e5de for l\u00e6rerne og deres familie. Jeg har enn\u00e5 til gode \u00e5 f\u00e5 et slik utbrudd i fleisen, min eldste datter p\u00e5 snart 7 \u00e5r har forel\u00f8pig et nydelig, romantisk for hold til skole slaget v\u00e5rt, og gleder seg vilt til hun skal begynne i min klasse etter videreg\u00e5ende. Akkurat d\u00e9t humrer jeg litt i skjegget av, og pr\u00f8ver forsiktig \u00e5 foresl\u00e5 at hun kan skje vil g\u00e5 i en annen klasse enn der mamma er l\u00e6rer, ja kanskje hun til alt overm\u00e5l kunne f\u00e5 lyst til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 en annen skole\\! hvorp\u00e5 min s\u00f8te venn sperrer opp \u00f8ynene og forferdet sp\u00f8r hvordan jeg i alle dager kan tro at hun vil flytte fra meg. Det er fint, jeg nyter det, og jeg vet det ikke vil vare. Og noen ganger tenker jeg: Hvor dan blir veien hennes fram dit, fram til det \u00e5ret hun kanskje gj\u00f8r alvor av folkeh\u00f8gskoleplanene? Hvert \u00e5r blir jeg like forundret bekym ret/for skrekket over hvor opptatt elevene er av hva jeg vil ha av dem. Hvis de f\u00e5r en \u00f8velse de skal gj\u00f8re (jeg er filml\u00e6rer), f\u00e5r jeg alltid mange sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som er rett, hvordan skal det v\u00e6re, hva er lov, hva vil du ha. Og n\u00e5r vi gjennomg\u00e5r \u00f8velsene etterp\u00e5, og ser p\u00e5 hva de har laget, er det ikke sjelden jeg opplever en bekymring hos dem er det bra nok. Da tenker jeg ofte at de kommer fra et skolesystem Benedicte Hambro. hvor Foto: m\u00e5ling \u00d8yvind og Krabber\u00f8d prestasjoner st\u00e5r i sentrum, og at de trenger tid i starten p\u00e5 \u00e5 avl\u00e6re seg disse refleksene. Sakte, men sikkert m\u00e5 blikket deres g\u00e5 fra \u00e5 v\u00e6re rettet mot noe utenfor dem selv (mot meg/ l\u00e6rer en, eller de andre elevene, eller mot karrieren der, i fremtiden), til \u00e5 rettes innover. Tilbake til datteren min. Hun g\u00e5r n\u00e5 i 2. klasse. Barnehagen hun gikk i, er en bondeg\u00e5rdsbarnehage, med fokus p\u00e5 \u00f8kologi, natur, sansing og frileik. Hun fikk utfolde seg, hun fikk v\u00e6re i fred med sin utvikling, det var ingen ytre forventninger til henne, bortsett, selvsagt, p\u00e5 det sosiale plan. F\u00f8rste \u00e5ret p\u00e5 barneskolen var en fin overgang til et litt mer, hva skal vi kalle det? alvorlig liv? Upresist be grep egentlig, da jeg mener at leik er noe av det mest alvorlige vi kan ta del i. Plikt- og for vent ningspreget, kanskje? Uansett. Overgangen fra 1. til 2. klasse var fak tisk st\u00f8rre enn fra barnehage til skole. Mer lekser, mer systematikk, mindre leik p\u00e5 skolen, mer intensivt, tettere, mindre flek sibelt. I mine \u00f8yne styres hver dagen til min datter mer og mer av regler, retningslinjer, forventninger av tydelighet. Slik skal du gj\u00f8re. Slik skal du ikke gj\u00f8re. Jeg tror leik er utpr\u00f8ving, eksperiment ering, teater for \u00e5 sjekke ut hvor dan man gj\u00f8r, rollespill for \u00e5 \u00f8ve opp empati og innlevelsesevne. Jeg tror ogs\u00e5 at et element av utydelighet i livet, styrker b\u00e5de kreativitet og for nuft, og at det kan hjelpe p\u00e5 samarbeidsevnene v\u00e5re. \u00c5 finne ut av ting ene sj\u00f8l, \u00f8ker selvf\u00f8lelsen og selvstendighetsf\u00f8lelsen. Og motsatt: Ved \u00e5 v\u00e6re vant med klare retningslinjer, blir man vaklevoren n\u00e5r de plutselig forsvinner. Man st\u00e5r liksom og svaier i vinden slik jeg har sett gang p\u00e5 gang i klasserommet mitt. Jobben min er \u00e5 l\u00e6re elever \u00e5 lage film. Men like mye, og kanskje mer, er jobben min \u00e5 gj\u00f8re meg selv overfl\u00f8dig; slik at de selv kan l\u00e6re seg \u00e5 lage film (les: uttrykke seg kunstnerisk), med en trygghet som kommer innenfra, og som ikke handler om at de har fulgt en mal, et system, at de ikke pr\u00f8ver \u00e5 please meg eller hverandre. N\u00e5r jeg n\u00e5 leser det jeg hittil har skrevet, ser jeg at dette kan oppleves som en kritikk mot skolevesenet som s\u00e5dan. Det er det ikke n\u00f8dvendigvis. Jeg har opplevd fantastiske pedagoger i min skolegang, og jeg vet at det er rom for fleksibilitet der ogs\u00e5. Dette handler mest om min frykt for konformitet, og et sterkt \u00f8nske om at barnet mitt skal f\u00e5 somle seg fram til egen klokskap. Jeg h\u00e5per hun f\u00e5r rom og tid til \u00e5 gj\u00f8re det i l\u00f8pet av sin ordin\u00e6re skolegang, at hun f\u00e5r lov til \u00e5 lytte til seg selv, og mulighet til \u00e5 utvikle tillit til sin egen godhet og fornuft. S\u00e5 f\u00e5r vi se om hun etter videreg\u00e5ende er s\u00e5pass selvstendig at hun velger en annen folkeh\u00f8gskole enn den mammaen hennes jobber p\u00e5. m a r i a g r o s vat n e, b u s k e r u d f o lk e h \u00f8 g s k o l e Femten, tallet er femten av dor t e b i r c h Benedicte Hambro hadde for en stund tilbake et interessant innlegg der hun p\u00e5pekte den store mangelen p\u00e5 kvinner i Folkeh\u00f8gskoler\u00e5det. Folkeh\u00f8gskoler\u00e5det er satt sammen av lederne av NF, NKF, IKF og IF og i skrivende stund er alle disse lederne menn. Det er dog ikke kun i Folkeh\u00f8gskoler\u00e5det det mangler kvinner. En kjapp opptelling blant rektorene avsl\u00f8rer at av 78 rektorer p\u00e5 norske folkeh\u00f8gskoler er kun 15 av dem kvinner. Siden Folkeh\u00f8gskoler\u00e5det utelukkende best\u00e5r av rektorer i hvert fall er det slik i dag er det ikke s\u00e5 rart at ingen av r\u00e5ds medlemmene er kvinner. Skulle kvinnelige rektorer hatt den andel medlemmer i r\u00e5det som tilsvarer antallet deres, s\u00e5 hadde det ikke engang blitt nok til ett r\u00e5dsmedlem. Denne overvekten av menn i lederposisjoner var uvant for meg da jeg begynte ved informasjonskontoret. Jeg skal helt tilbake til min tid i Sj\u00f8fartsdirektoratet p\u00e5 starten av nittitallet for \u00e5 kunne huske en s\u00e5 skjev kj\u00f8nnsdeling av lederposisjoner p\u00e5 noen av mine arbeidsplasser. \u00abKvinner \u00f8nsker ikke \u00e5 v\u00e6re ledere\u00bb Dette er ikke et tema folkeh\u00f8gskolene overser. I hvert fall oppfatter jeg det ikke slik. Men det er interessant \u00e5 h\u00f8re forklaringene p\u00e5 hvorfor det ikke er flere kvinnelige rek torer. Det er tross alt mange kvinnelige inspekt\u00f8rer og l\u00e6rere i folkeh\u00f8gskolen. Den mest vanlige forklaringen jeg har h\u00f8rt er at \u00abkvinner \u00f8nsker ikke \u00e5 v\u00e6re ledere\u00bb. Smak p\u00e5 den. Kvinner \u00f8nsker ikke \u00e5 v\u00e6re ledere. I grunnen litt forn\u00e6rmende, er det ikke? Jeg vet at det ikke er ment forn\u00e6rmende, men hva f\u00e5r folk til \u00e5 felle en s\u00e5 absolutt dom over femti prosent av befolkningen? Det er jo ikke slik at alle kvinner, eller alle menn for den del, trenger \u00e5 \u00f8nske \u00e5 v\u00e6re ledere for at vi skal f\u00e5 kvinnelige rektorer. Man trenger bare en p\u00e5 hver skole, faktisk. I tillegg kan dette lett bli en selvoppfyllende profeti. Vis meg den kvinnen som ikke har blitt fortalt, et par tusen ganger, at kvinner ikke \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re ledere. N\u00e5r p\u00e5stan den i tillegg blir koblet sammen med at det er s\u00e5 fryktelig vansk e lig \u00e5 v\u00e6re leder n\u00e5r man har barn s\u00e5 er det ikke s\u00e5 rart om kvinner nikker ja til p\u00e5standen om at de ikke \u00f8nsker \u00e5 bli ledere selv om de kanskje g\u00e5r med en liten leder inni seg. Litt leit n\u00e5r man tenker p\u00e5 at kvinner glade lig tar yrker som kan v\u00e6re minst like vanskelige \u00e5 kombinere med rollen som sm\u00e5barnsmor. Og at de fleste av oss ikke er sm\u00e5barnsm\u00f8dre hele v\u00e5r yrkeskarriere eller overhodet. P\u00e5standen er ogs\u00e5 s\u00e5 deilig ansvarsfraskrivende. Hvis kvinner ikke vil v\u00e6re ledere s\u00e5 er det jo ikke s\u00e5 mye \u00e5 gj\u00f8re ved det, ikke sant? Man kan ikke tvinge folk til \u00e5 bli noe de ikke \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re. Er det da noen vits i \u00e5 fors\u00f8ke? Lederutviklingskurs Heldigvis tenker ikke NF slik. Sammen med PUF jobbes det n\u00e5 med planer om et kurs for potensielle rektorer. Dette kurset vil kunne motivere flere kvinnelige inspekt\u00f8rer og l\u00e6rere til \u00e5 s\u00f8ke seg til ledige rektorstillinger. Slike typer kurs arrangeres i mange bedrifter og etater og kan fjerne sperrer som hindrer folk i \u00e5 s\u00f8ke seg til leder stillinger. P\u00e5 en tidligere arbeidsplass ble jeg sendt p\u00e5 et slikt lederutviklingskurs (eller lederskole, som de kalte det) fordi bedriften mente at jeg var en av bedriftens framtidige ledere. Jeg hadde p\u00e5 det tidspunktet et barn p\u00e5 ett og et halvt \u00e5r og var gravid med nummer to, s\u00e5 \u00e5 bli leder var ikke det jeg tenkte mest p\u00e5 akkurat da. Kurset fjernet eventuell tvil. Jeg vil derfor \u00f8nske lykke til med utviklingen av dette kurset og h\u00e5per at tallet ikke er femten om noen \u00e5r, men mye h\u00f8yere. Kanskje vi da ogs\u00e5 f\u00e5r et Folkeh\u00f8gskoler\u00e5d med kvinnelige representanter? Fortsett debatten p\u00e5\n\n\n\n13 b l o g g i n g Blogging som valgfag av ei v i n d h\u00f8im y r, elv e r u m f o lk e h \u00f8 g s k o l e. P\u00e5 Elverum folkeh\u00f8gskole har vi et bredt utvalg valgfag. Vi \u00f8nsker \u00e5 gi elevene muligheten til \u00e5 fordype seg i sine interesser, eller oppdage nye. Jeg har selv blogget tidlig ere, og jeg har brukt mange mange timer og netter p\u00e5 \u00e5 leke, tenke, pr\u00f8ve og feile med webdesign. Jeg synes det er utrolig artig \u00e5 publisere noe p\u00e5 nett og vente p\u00e5 responsen. Om det er et filmprosjekt jeg har jobba med, et bilde jeg har redigert eller noe jeg har opplevd. Og jeg synes det er utrolig deilig endelig \u00e5 f\u00e5 en webside til \u00e5 funke som jeg vil, etter utallige timer med justering av en liten fillefeil. Etter at jeg begynte \u00e5 jobbe p\u00e5 Elverum i 2010 ble det imidler tid mindre og mindre av dette. Det som ofte stoppet meg var rett og slett at jeg aldri tok meg tid til \u00e5 sette meg ned og skrive nye innlegg eller sette i gang nye prosjekter. Ideene er s\u00e5 definitivt til stede, men jeg vet at hvis jeg f\u00f8rst begynner s\u00e5 er det s\u00e5 avhengighetsskapende at jeg risikerer \u00e5 tape nattes\u00f8vnen i all overskuelig frem tid. Pr\u00f8ving og feiling Jeg har med andre ord sett et behov for \u00e5 ha en fastsatt tid der man ikke skal gj\u00f8re noe annet enn \u00e5 leke og pr\u00f8ve seg frem. Samtidig har jeg alltid \u00f8nsket meg en setting der jeg kan komme med innspill og konstruktive tilbake meldinger, og likesinnede som kan hjelpe til \u00e5 tenke og ransake Google etter de riktige l\u00f8sningene n\u00e5r jeg st\u00e5r bom fast. Jeg starta Blogg/webdesign som valgfag for \u00e5 la elevene f\u00e5 kjenne p\u00e5 de samme f\u00f8lelsene og det samme engasjementet. Jeg gir i utgangspunktet ingen oppgaver og setter s\u00e5 f\u00e5 retningslinjer som mulig. Mitt krav er at de m\u00e5 ha et prosjekt som de brenner for og vil jobbe mer med. Om de vil l\u00e6re grunnleggende html-koding eller jobbe med \u00e5 lage en proff fotoportfolio spiller ingen rolle s\u00e5 lenge de oppdager gleden ved \u00e5 skape noe for nett. Som l\u00e6rer pr\u00f8ver jeg \u00e5 fungere som veileder og instruk t\u00f8r. I noen sammenhenger vil jeg forelese, men i all hoved sak vil jeg benytte praktisk og probleml\u00f8sende arbeid der jeg vei leder, henviser og tipser. Igjen er inter nett en viktig plattform. Det er f\u00e5 problemstillinger fra blogg og webdesign verden som ikke er omtalt p\u00e5 nett, og den viktigste egenskapen man kan ha er ikke \u00e5 sitte med alle svarene, men \u00e5 klare \u00e5 lete seg frem til dem. Som l\u00e6rer \u00f8nsker jeg \u00e5 fungere motiverende og v\u00e6re en positiv rollemodell. Fordypning Jeg \u00f8nsker et l\u00e6ringsmilj\u00f8 der elevene kan komme med innspill til temaer de \u00f8nsker at jeg skal ta opp, og i en typisk time jobber elevene en og en med sitt eget prosjekt og jeg vil bruke tid p\u00e5 \u00e5 h\u00f8re hva elevene jobber med og om de trenger hjelp til \u00e5 komme videre. Elevene oppmuntres ogs\u00e5 veldig til \u00e5 sp\u00f8rre og hjelpe hverandre. I henhold til fagplanen er det overordnede m\u00e5let at elevene skal f\u00e5 muligheten til \u00e5 fordype seg i de funk sjonene p\u00e5 nett de selv anser som spennende. Samtidig vil jeg introdusere stoff som jeg anser som viktig; kildekritikk, kritisk tenkning i forhold til hva man publiserer og utle verer og erfaring med \u00e5 bruke internett til \u00e5 finne svar p\u00e5 konkrete tekniske og designmessige sp\u00f8rsm\u00e5l og til \u00e5 finne inspirasjon. Ved endt kurs skal elevene v\u00e6re kjent med \u00e5 publisere p\u00e5 nett og v\u00e6re tryggere p\u00e5 det feltet de har valgt \u00e5 fokusere p\u00e5. De skal ogs\u00e5 v\u00e6re kjent med det ansvaret som hviler p\u00e5 dem i henhold til kvalitet p\u00e5 det de produserer og hvilke konsekvenser deres ytringer kan f\u00e5 for dem selv og andre. Et annet aspekt vi tok med i betraktningen da vi startet Blogg/webdesign som valgfag p\u00e5 Elverum var at vi \u00f8nsket mer omtale av skolen v\u00e5r p\u00e5 internett. Ved \u00e5 gi elevene en mulighet til \u00e5 blogge skaper vi samtidig en plattform der mange begynner \u00e5 skrive om tiden sin p\u00e5 skolen. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r vi flere f\u00f8rsteh\u00e5ndsskildringer fra elever som g\u00e5r p\u00e5 skolen ut p\u00e5 nett, og skolen f\u00e5r mer omtale. Dette er selvf\u00f8lgelig ikke risikofritt da elever fritt kan skrive om de sakene de er opptatt av, det v\u00e6re fyll, l\u00e6reromtaler eller metoder for unnasluntring. Det vi likevel opplever er at vi ved \u00e5 kj\u00f8re Blogg/webdesign som valgfag f\u00e5r mer oversikt over omtale vi ellers ikke hadde hatt kjennskap til, og vi har mulighet til \u00e5 gj\u00f8re elevene bevisste p\u00e5 hva de publi serer. Samtidig er det viktig at vi ikke p\u00e5 noen m\u00e5te g\u00e5r inn som sensorer og manipulerer frem innhold. Gjennom \u00e5 gi elevene sunne holdninger til faget h\u00e5per vi at de selv forst\u00e5r hva som er passende og ikke passende \u00e5 publisere. Det skal imidlertid sies at det stoffet elevene publiserer i stor grad vil oppleves som positivt av even tu elle lesere. Verdifult Ved \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 bloggene kan vi ogs\u00e5 selv f\u00e5 et innblikk i hvordan elevene oppfatter skolehverdagen i en setting der de i stor grad f\u00f8ler at de kan snakke \u00e6rlig, og det kan gi verdifull informasjon om hvordan v\u00e5re egne elever har det akkurat n\u00e5. Det er veldig g\u00f8y \u00e5 lese p\u00e5 bloggen til Kathrine S\u00f8rensen som g\u00e5r p\u00e5 Fotolinja og har Blogg/webdesign som valgfag. I innlegget \u00abOm \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 folkeh\u00f8yskole\u00bb skriver hun om sine erfaringer og gir informasjon om skolen blant annet med innhold fra v\u00e5re egne hjemmesider. Avsluttningsvis skriver hun: \u00abJeg anbefaler alle som tenker p\u00e5 \u00e5 s\u00f8ke folke h\u00f8yskole \u00e5 gj\u00f8re det, det er noe man kommer til \u00e5 huske resten av livet. Jeg har bare g\u00e5tt her en m\u00e5ned, men jeg stortrives\\! Bor selv p\u00e5 Solbakken, et av de eldre inter natene sammen med romkameraten min Hanne. Trives veldig godt her, utrolig koselige rom, og \u00e5 dusje er null problem. For mer informasjon kan man sjekke ut Elverums hjemmeside HER. Informasjon om alle folke h\u00f8y skolene finner man HER\u00bb. (hentet fra no/ \\_om g\\_p\\_folkeh\u00f8yskole.html) Dette er bare ett av flere glanseksempler p\u00e5 hva som kan komme ut p\u00e5 nett n\u00e5r elevene selv f\u00e5r muligheten til \u00e5 slippe til\n\n\n\n14 \u00e5 p e n h e t i k o m m u n e n e n o t e r t Hvilken kommune er Norges mest \u00e5pne? Torsdag 8. september ble Det vakreste huset i verden innviet p\u00e5 Inder\u00f8y. Huset ble bygget p\u00e5 Sund folkeh\u00f8gskole i l\u00f8pet av sommeren N\u00e5r huset ble over levert til skolen, gikk et 200 \u00e5r gammelt hus fra Straumen inn i en ny fase av livet sitt. 2 6 t e k s t: \u00f8yvi n d krab b e r \u00f8 d Til grunn for sp\u00f8rsm\u00e5let l\u00e5 selvsagt et \u00f8nske om at norske kommuner skal \u00e5pne seg mot innbyggerne, mediene og omverdenen. \u00c5pne seg mot alle som \u00f8nsker \u00e5 ta rede p\u00e5 hva som egentlig foreg\u00e5r i kommunen, og som \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge eller p\u00e5virke beslutningsprosessene. Unders\u00f8kelsen tyder p\u00e5 at et flertall av norske kommuner p\u00e5 vesentlige punkter mislykkes i \u00e5 legge forholdene til rette for en \u00ab\u00e5pen og opplyst samtale\u00bb, slik Grunnlovens 100 krever. Det store flertall har regler som p\u00e5legger b\u00e5de politikere og ansatte munnkurv om fullt ut offentlige opplysninger. Altfor mange mangler regler som stadfester demokratiets kanskje viktigste menneskerettighet ytringsfriheten for sine ansatte. Faren er dermed overhengende for at allmennheten aldri f\u00e5r kjennskap til opplysninger som klart h\u00f8rer hjemme i den offentlige debatten. Unders\u00f8kelsen viser at det er store forskjeller p\u00e5 hvor \u00e5pne norske kommuner har valgt \u00e5 v\u00e6re. De kommunene som f\u00e5r f\u00e6rrest poeng i denne unders\u00f8kelsen, b\u00f8r g\u00e5 i seg selv og sp\u00f8rre hvem de egentlig er til for. De som gj\u00f8r det best, har lagt et godt grunnlag for det \u00e5penhetsarbeidet som kontinuerlig m\u00e5 holdes ved like. \u00c5penhet i Porsgrunn og Kongsvinder Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg h\u00e5per at de beste kommunene kan tjene som inspirasjonskilder for kommuner som ikke h\u00f8ster like mange poeng. Kongsvinger i Hedmark og Porsgrunn i Telemark er de to \u00e5pneste kommunene i landet, if\u00f8lge \u00e5penhetsindeksens kriterier. Begge oppn\u00e5r 17 av 18 mulige poeng. Verst ut kommer Gildesk\u00e5l i Nordland, som oppn\u00e5r 1 av 18 mulige poeng. Landsgjennomsnittet er 8,55 poeng, og det er store variasjoner mellom kommunene. \u00c5penhetsindeksen 2011 avdekker noen klare tendenser: Store kommuner er i snitt mer \u00e5pne enn sm\u00e5 kommuner. Kommunene i Nordland, Troms og Finnmark er de minst \u00e5pne i landet. Og kommuner med KrF-ordf\u00f8rer er langt mer \u00e5pne enn kommuner med SV-ordf\u00f8rer. Unders\u00f8kelsen avdekker ogs\u00e5: 55 prosent av norske kommuner gir ikke informasjon om innsynsrett p\u00e5 sine nettsider. 56 prosent av norske kommuner har ikke s\u00f8kefunksjon i sine postlister. 69 prosent av norske kommuner presiserer ikke at de ansatte har full ytringsfrihet. 82 prosent av norske kommuner p\u00e5legger lovstridig politikere taushetsplikt om saker som f\u00f8res for lukkede d\u00f8rer. 44 prosent av norske kommuner besvarer innsynskrav f\u00f8rst etter fem virkedager, i strid med Offentlighetsloven. Det store flertall av kommuner har regler som p\u00e5legger b\u00e5de po l i tik ere og ansatte munnkurv om fullt ut offentlige opplys nin ger. Charlotte S\u00f8rensen inn i rektorutvalget Rektor Charlotte S\u00f8rensen fra Skje berg folkeh\u00f8gskole er oppnevnt som nytt medlem i Rektorutvalget etter \u00d8yvind Brandt. Rektorutvalget best\u00e5r dermed av Mona \u00d8kland, rektor p\u00e5 Sunnhordland Folkeh\u00f8gskule, Odd A. Steinv\u00e5g, rektor p\u00e5 M\u00f8re Folkeh\u00f8gskule, \u00c5smund Mjelva, rektor p\u00e5 Elverum Folkeh\u00f8gskole, foruten Charlotte, som kommer fra en fylkeseid skole. kalender : Internasjonalt seminar (IU), Melsomvik : Styrem\u00f8te i NF, Oslo M\u00f8te i distrikt 4, Solborg fhs Rektorm\u00f8te,Trondheim : Utdanningsmesse Lillestr\u00f8m Inspekt\u00f8rm\u00f8te, Harstad Regjeringskvartalets framtid Sitter du p\u00e5 kanten ved vannspeilet foran h\u00f8yblokka mot Akersgata for - venter du hvert \u00f8yeblikk \u00e5 f\u00e5 en Sec uritas-vakt etter deg. De til fel dige stein ene i terrenget kan ikke sittes p\u00e5, og de gr\u00f8nne flekkene mot G-blokka egner seg best for usjen er te fylliker med behov for \u00e5 sove ut rusen sin. \u00c5 sitte i trappa eller i gresset foran Deichmanske gj\u00f8r deg bare deprimert. Og de som bruker fontenen p\u00e5 Einar Gerhardsens plass er kun departementsansatte med ekstremt h\u00f8yt r\u00f8ykebehov Regjer ingen b\u00f8r snarest invitere alle arkitektkontorer over hele verden til en arkitektkonkurranse for \u00e5 tegne et nytt regjeringsbygg. Det overordnede temaet skal v\u00e6re \u00abmer \u00e5penhet og mer demokrati\u00bb. Det m\u00e5 ogs\u00e5 legges inn i konkurransekriteriene at arkitektene m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 \u00abstay foolish\u00bb. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 v\u00e6re historiel\u00f8se. N\u00e5r vi skal lage maktarkitektur for v\u00e5re hybride og globaliserte kultur, kan den norske historien ikke l\u00e6re oss noe som helst. erling fossen i klassek ampen Sekul\u00e6re nynorskbrukarar Samtidig har eg \u00f2g litt sympati med muslimane oppi det heile, sidan eg er nynorsking og dermed rusta til \u00e5 forst\u00e5 situasjonen deira betre enn nokon. Det er ingen l\u00f8yndom at m\u00e5lr\u00f8rsla har eit like stort image problem som islam. Ny norsken er \u00f2g belemra med nokre f\u00e5 ekstremistar, folk som skju ler seg i grotter i fjella, ordliste radikaliserte sj\u00f8lvmordsbombarar som gjer livet surt for oss seku l\u00e6re nynorskbrukarar som berre \u00f8nskjer \u00e5 praktisere spr\u00e5ket p\u00e5 ein moderat og lett forst\u00e5eleg m\u00e5te og elles leve i fred. Me som (noko mot villig) aner kjenner demokratiet og som ikkje ville dr\u00f8yme om \u00e5 inng\u00e5 ein hemmeleg avtale med KS for \u00e5 under leggje oss heile landet og etab lere eit Nynoreg, som ikkje l\u00e8t oss hisse til krig av bokb\u00e5la til Unge H\u00f8gre (men ein Ivar Aasen-karikatur? Det m\u00e5 finnast visse grenser, sj\u00f8lv for krenking) og som er villige til \u00e5 ta avstand fr\u00e5 d\u00f8dsstraff for smilefjesbrukarar (men det sit langt inne). Det er alts\u00e5 synd at nokon f\u00e5 skal f\u00e5 \u00f8yde leggje for alle, men eg reknar jo med at PST har dei under oppsyn. a g n e s ravat n i dag og ti d Dansk demokratibygging Det var Venstres leder og mange\u00e5rige utenriksminister Uffe Ellemann- Jensen som ledet partiet til bred suk sess blant de velstilte og kappet r\u00f8ttene til den folkelige bondebevegelsen. Han vant i sin tid kampen om ledervervet mot Ivar Hansen. Det var en kamp mellom by og land. Hansen levde og \u00e5ndet for folkestyret. Han var en h\u00f8yt respektert politiker, som de siste \u00e5rene f\u00f8r han d\u00f8de var formann for Folketinget, alts\u00e5 dansk stortings president. Men han kalte seg alltid en \u00abdansk bondegutt\u00bb, og han tapte kam pen om partiets sjel. N\u00e5r linjeskiftet skal beskrives, snakker dan sk ene om at Venstres rekrutteringsgrunnlag flyttet seg fra folke h\u00f8yskolen til handelsh\u00f8yskolen. Folkeh\u00f8yskolen, arven fra Grundtvig og de brede folke bevegelsene har st\u00e5tt sterkt i dansk demokratibygging. Denne arven for vitrer. Den nye dist riktsministeren viser at utkant- og demokrati problem ene til en viss grad blir erkjent. Men forel\u00f8pig ikke i det gamle bonde- og distriktspartiet. k ari g\u00e5svatn kommentator i nationen 2 7\n\n15 n o t e r t f r a f o l k e h l g s k o l e l a n d s k a p e t n o t e r t Kompetansehevingsplan Styret i distriktet har behandlet temaet Kompetansehevingsplan. Styret kjenner ikke til at det foreligger en plan for kompetanseheving ved noen av distriktets skoler. Dette er et av punktene i NFs handlingsprogram for perioden (pkt ) og er avtalefestet gjennom hovedtariffavtalen med vedlegg. Viktigheten av kompetanseheving kommer ogs\u00e5 frem av kriteriene i l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret 2010, der \u00f8kt kompetanse skal godtgj\u00f8res. Styret i Distrikt 6 vil v\u00e6re p\u00e5driver for at skolene f\u00e5r p\u00e5 plass planer for kompetanseheving. f r a \u00e5rsmeldinge n i distri k t 6 Ny i IKF Informasjonskontoret for kristen folkeh\u00f8gskole har ansatt ny informasjonsr\u00e5dgiver etter Jon Ilseng. Marie Br\u00f8vig Andersen (32) kommer fra stilling i sentraladministrasjonen til Den Norske Turistforening med s\u00e6rlig ansvar for ungdom og DNT ung. Br\u00f8vik Andersen har selv g\u00e5tt p\u00e5 Valdres folkeh\u00f8gsule og v\u00e6rt l\u00e6rer p\u00e5 H\u00f8gtun. Den nye informasjonsr\u00e5dgiveren er utdannet sivil\u00f8konom med fordypning i organisasjon, strategi og ledelse. Medlemsvekst 11. februar 2011 n\u00e5dde Norsk Folkeh\u00f8gskolelag sitt m\u00e5l om 500 medlemmer. Distrikt 6 har bidratt solid i rekrut terings arbeidet og har hatt en medlemsvekst p\u00e5 hele 15 % i perioden. Dette betyr i praksis 17 nye medlemmer ved skolene i distriktet. f r a \u00e5rsmeldinge n i d6 S\u00f8knader om \u00e5 starte NYe folkeh\u00f8gskoler Det ligger inne tre s\u00f8knader om \u00e5 starte nye folkeh\u00f8gskoler i Folkeh\u00f8gskoler\u00e5det har priori tert i f\u00f8lgende rekkef\u00f8lge: 1. Kristiansand, 2. Jotunheimen, 3. Tusna. S\u00f8k nads fristen var 1. april for \u00e5 komme inn p\u00e5 statsbudsjettet i 2012, og tilsvarende 1. april 2012 for \u00e5 kunne starte opp i Skiringssal bygger Midt i avslutningen av sitt store bygge prosjekt arrangerte Skiringssal folke h\u00f8g skole D6 distriktsm\u00f8te i oktober. 38 millioner kroner investeres n\u00e5 p\u00e5 den fylkeskommunale skolen i Sandefjord. Studierektor Fredrik M\u00f8ller Hansen forteller at de regner med \u00e5 v\u00e6re ferdig omkring 15. oktober med prosjektet, etter nesten ett \u00e5rs anleggstid. De har levd midlertidig i snart 1,5 \u00e5r, og til og med elevrom er tatt i bruk til andre form\u00e5l. Det er f\u00f8rst og fremst undervisningslokaler og administrasjonsomr\u00e5det som n\u00e5 blir nye og oppdaterte. Nytt er det at l\u00e6r erne f\u00e5r egne kontorplasser, noe de ikke har hatt tidligere. Det har ikke v\u00e6rt bygget p\u00e5 skolen siden 70-tallet. M\u00f8ller Hansen forteller om planer om nybygg siden 90-tallet, og legger ikke skjul p\u00e5 at de n\u00e5 er veldig glad for at de straks er i land med dette store l\u00f8ftet. Distriktsm\u00f8tet ble gjennomf\u00f8rt med stil av et entusiastisk personale ved Skiringssal, midt i avsluttende bygge arbeid. Vi registrerte flere billass fra Kinnarps med kontorm\u00f8bler under oppholdet. \u00f8 k HSH blir Virke Hovedorganisasjonen HSH (Hovedorganisasjonen for handel og tjen e s- ter), som 67 av de norske folkeh\u00f8gskolene er tilsluttet, skifter n\u00e5 navn til Virke. Organisasjonen organiserer blant annet en lang rekke virksomheter i ideell og fri villig sektor. Det er Torbj\u00f8rg Aalborg som leder avdelingen ideell, helse, utdanning og kultur. De andre folkeh\u00f8gskolene er tilknyttet Kommunenes sentralforbund (KS) det er ni fylkeskommunale og en kommunal folkeh\u00f8gskole. Hold deg orientert og delta i debatten p\u00e5 Kan lastes ned p\u00e5 din smart phone med en scanner, for eksempel appen RedLaser. Studierektor Fredrik M\u00f8ller Hansen er godt forn\u00f8yd med \u00abnye\u00bb Skiringssal folkeh\u00f8gskole. Foto: \u00d8yvind Krabber\u00f8d Gr\u00f8nn festival \u00d8yafestivalen, som arrangeres i Oslo hvert \u00e5r, har vokst seg til \u00e5 bli Norges st\u00f8rste musikkfestival. Festivalen er ikke bare stor. Den er ogs\u00e5 gr\u00f8nn. Det har blitt lagt merke til, spesielt i utlandet. \u00d8yafestivalen har blitt k\u00e5ret til Europas gr\u00f8nneste festival av bransjeorganisasjonen Yourope. De to siste \u00e5rene har \u00d8yafestivalen f\u00e5tt den britiske utmerkelsen A Greener Festi val Award i 2010 med graderingen outstanding. \u00d8yafestivalen har ogs\u00e5 blitt k\u00e5ret til Oslos gr\u00f8nneste virksomhet av Gr\u00f8nn Hverdag. BBC har hatt en stor tv-sak fra \u00d8ya festi valen hvor de spurte: \u00abIs this the greenest music festival ever?\u00bb Milj\u00f8 er sv\u00e6rt viktig for \u00d8yafesti val en. Vi \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 foran som et godt eksempel og vise at det er mulig \u00e5 ha store arrangementer og samtidig v\u00e6re milj\u00f8bevisste. Ikke bare si det, men faktisk ogs\u00e5 v\u00e6re det, sier Linnea Svensson. f r e m t i d e n i v\u00e5 r e hender JUMboplass til Norge Norge er ledende i verden innen forskning og produksjon av sol energi, men p\u00e5 en pinlig jumboplass n\u00e5r det gjelder \u00e5 bruke sola til opp varming p\u00e5 hjemmebane, viser nye tall fra Fram - tiden i v\u00e5re hender. Sverige og Dan - mark ligger langt foran oss og \u00f8ker sta dig forspranget.energien fra sola utnyttes i hoved sak p\u00e5 to m\u00e5ter: til opp varming ved hjelp av en sol fanger og til \u00e5 produ sere str\u00f8m, enten ved hjelp av solceller eller i solvarme kraftverk. Solfangere er p\u00e5 verdensbasis den tredje st\u00f8rste tek nolo gien for produksjon fra fornybare energikilder, etter vann- og vindkraft, og er ca. ti ganger st\u00f8rre enn solceller. Svenskene har 13 gan ger og dansk ene hele 26 gan ger flere sol fang ere per 1000 inn bygger enn Norge. Det er en myte at det ikke er l\u00f8nnsomt \u00e5 utnytte sol til \u00e5 varme opp vann og boliger her i landet. Over 2/3 deler av energifor bruk et i boliger og n\u00e6r ings bygg g\u00e5r til varmt vann og oppvarming. Et solfangeranlegg kan dekke opp til 70 pro sent av varmt vannsforbruket, og 30 prosent av oppvarmings behovet i en gjennom snittlig norsk bolig.(en sol -fan ger lagrer sol - energi i form av varme, og skil l e r seg derfor fra en solcelle som kon vert erer solenergi til elektrisk energi. I en aktiv solfanger varmes en m\u00f8rk, absor b er - ende over flate opp av solenergien. Kilde: Wikipedia) f i v h Klasseforakt i spareknivens Storbritannia Det er i denne febrilske atmosf\u00e6ren at David Camerons regjering har foresl\u00e5tt at de som d\u00f8mmes for oppt\u00f8yer og plyn d ring kan kastes ut av sosialboliger (sammen med familiene, en \u00e5penlys kollektiv avstraffelse) og miste retten til trygdegoder. Det \u00abburde v\u00e6re mulig \u00e5 kaste dem ut og holde dem ute,\u00bb sa Cameron til parlamentet, og bystyrer landet over blant annet Nottingham, Salford, Westminister annonserte at det var nettopp det de ville gj\u00f8re. I til - legg til \u00e5 opprette en forbindelse mellom uroen og folks sosiale bak gru nn, har en presedens blitt satt: Hvis du er fattig og beg\u00e5r en forbrytelse, straffes du dobbelt. l e monde diplo m at i q u e Facebook Ein av fire unge syntest det er viktig are \u00e5 vere oppdatert p\u00e5 Facebook enn \u00e5 treffe venner. Det er eit h\u00e5n \u00e5 kalle det sosi - ale medium for sosialt, seier tid leg are direkt\u00f8r i Spr\u00e5kr\u00e5det, Sylfest Lomheim. Med boka Tale er gull opptrer han som jordisk vekkings predikant: Vi st\u00e5r i fare for ikkje len ger \u00e5 ut vikle oss til sanne menneske. Mennesket er i ferd med \u00e5 bli slukt av kommunika sjonsteknologi. Eg er ikkje imot tek nolo gien. Men dersom teknologien tek styringa over oss, slutt ar vi \u00e5 vere det biologiske vesenet vi har vore i fleire hundre tusen \u00e5r. D\u00e5 brenner det eit bl\u00e5tt lys for mennesket, seier Lomheim. v\u00e5 r t l a n d Oppr\u00f8ret i GB \u00abTobarnsmor, ikke involvert i urolighetene, fem m\u00e5neder fengsel for \u00e5 ha tatt i mot stj\u00e5lne kortbukser\u00bb, skr\u00f8t Manchester-politiet p\u00e5 Twitter. \u00abDet finnes ingen unnskyldninger\\!\u00bb To unge menn ble d\u00f8mt til fire \u00e5r i fengsel mer enn mange f\u00e5r for uaktsomt drap for \u00e5 oppildne, p\u00e5 Facebook, til oppt\u00f8yer som aldri fant sted. l e monde diplo m at i q u e Facebook Ein av fire unge syntest det er viktig are \u00e5 vere oppdatert p\u00e5 Facebook enn \u00e5 treffe venner. Det er eit h\u00e5n \u00e5 kalle det sosi ale medium for sosialt, seier tid leg are direkt\u00f8r i Spr\u00e5kr\u00e5det, Sylfest Lomheim. Med boka Tale er gull opptrer han som jordisk vekkingspredikant: Vi st\u00e5r i fare for ikkje len ger \u00e5 ut vikle oss til sanne menneske. Mennesket er i ferd med \u00e5 bli slukt av kommunikasjonsteknologi. Eg er ikkje imot tek nolo gien. Men dersom teknologien tek styringa over oss, slutt ar vi \u00e5 vere det biolog iske vesenet vi har vore i fleire hundre tusen \u00e5r. D\u00e5 brenner det eit bl\u00e5tt lys for mennesket, seier Lomheim. v\u00e5 r t l a n d\n\n\n\n16 s t r e k o g s t r i p e r l a n d e t r u n d t Strek og striper av \u00f8ystei n ei k s u n d Linja Strek og striper ved Ringebu folkeh\u00f8gskule jobber med tegneserier. De vil i tiden framover bidra fast i Folkeh\u00f8gskolen. Odd Harald valgte Folkeh\u00f8gskole Odd Harald Johansen (20) trives veldig godt p\u00e5 skolen i Surnadal. Ved \u00e5 g\u00e5 friluftsliv, er han stort sett ute p\u00e5 tur. Milj\u00f8et P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan milj\u00f8et p\u00e5 skolen er kommer det et kjapt svar: frilynt. Det er veldig fritt, og du gj\u00f8r hva du selv vil, men du m\u00e5 m\u00f8te opp til timene da. Det er ikke noe press fra noen hold, og du kan bestemme selv. Det at vi bor s\u00e5 n\u00e6re innp\u00e5 hverandre i kollektiv, gj\u00f8r at det blir et bedre sam hold mellom oss som bor her. Odd Harald kan nevne at p\u00e5 denne skolen g\u00e5r det en god blanding ungdommer. Alle er forskjellige. Noe som gj\u00f8r det enkelt, og bli kjent med hverandre. Jeg har ikke hjemlengsel. Etter \u00e5 ha flyttet hjemmefra da jeg var 15 \u00e5r gammel, for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skole. S\u00e5 jeg er vant til \u00e5 bo borte, og trives med det. Men jeg er hjemme hos mor og far innimellom. da. P\u00e5 Nordm\u00f8re Folkeh\u00f8gskole g\u00e5r det ogs\u00e5 tre andre fr\u00f8yv\u00e6ringer. Froya.no, \u00c5 h\u00f8re Dylan er som \u00e5 snakke med ei dame Den spinkle, blonde mannenmed koteletter, dongerijakke og cowboy hatt har ambisjoner. Han vil opp og fram. Han vil bli stor, ogs\u00e5 utenfor Norge. Aller helst i USA I stua der vi sitter henger fire bilder som er signert Jonas Alaska, den unge mannen som egentlig skulle bli billedkunstner. Som i tre \u00e5r gikk p\u00e5 kunstnerlinjen p\u00e5 Ris\u00f8r videreg\u00e5ende skole, og senere p\u00e5 kunstlinjen p\u00e5 en folkeh\u00f8yskole i Trondheim, f\u00f8r han konverterte til musikken. Da jeg dro til Trondheim hadde \u00f8nsket om \u00e5 bli musiker lenge vokst i meg. Hovedgrunnen til at jeg dro dit var at de har en god musikklinje. Men der kom jeg ikke inn Agderposten, Lever ut smeddr\u00f8mmen Penny Wright (21) lever n\u00e5 midt i smeddr\u00f8mmen hun har hatt siden hun var tre \u00e5r gammel. Jeg husker det ikke, men familien min sier at jeg sa jeg ville bli smed da jeg var rundt tre \u00e5r. Vi vet ikke hvor det kom fra, men dette er iallfall noe jeg har hatt lyst til lenge, sier Penny Wright fra Grimstad. Fat Hun var nylig gjestel\u00e6rling hos Erik Gjendem i Eriks Smie p\u00e5 Stoa i Arendal en ukes tid. Da vi stakk innom, hamret hun p\u00e5 et fat. Jeg la vel egentlig dr\u00f8mmen litt bak meg og tok allmennfag p\u00e5 videreg\u00e5ende, f\u00f8r jeg gikk et \u00e5r p\u00e5 folkeh\u00f8yskole, forteller 21-\u00e5ringen. Agderposten, Ny rekord for landets folkeh\u00f8gskoler I h\u00f8st er det flere elever enn noen gang p\u00e5 Norges 78 folkeh\u00f8yskoler. Spesielt de som satser p\u00e5 idrett og friluftsliv er popul\u00e6re. Skole\u00e5ret har folkeh\u00f8yskolene til sammen 7270 elever det h\u00f8yeste elevtallet i nyere tid, sier daglig leder av Folkeh\u00f8yskoler\u00e5det, Odd Arild Netland. Folkeh\u00f8yskolene har hatt mange opp- og nedturer gjennom sin lange historie, men siden 2004 har det bare g\u00e5tt \u00e9n vei: oppover. Vi har hatt jevn \u00f8kning i s\u00f8kertallet siden 2004, med et markert hopp de tre siste \u00e5rene. Opptakene starter 1. februar, og noen skoler og linjer fylles da p\u00e5 rekordtid, sier Netland. Nationen, Milj\u00f8pris til skole Ringerike folkeh\u00f8gskole fikk Venstres milj\u00f8pris for 2011 for sitt engasjement for milj\u00f8et. Dette er f\u00f8rste gangen prisen g\u00e5r til en skole. Satser p\u00e5 milj\u00f8et Ringerike folkeh\u00f8gskole f\u00e5r prisen fordi de bryr seg om milj\u00f8et og er blitt milj\u00f8sertifisert. Det er det ikke s\u00e5 mange skoler som er, sier Ole Gunnar \u00d8hren (V). \u00d8hren leder komiteen som deler ut prisen og i \u00e5r skjedde det p\u00e5 S\u00f8ndre torg i forbindelse med \u00e5pningen av valgkampen. Folkeh\u00f8gskolen har v\u00e6rt flinke til \u00e5 satse p\u00e5 kildesortering og \u00e5 bruke mindre str\u00f8m. Dessuten er de tilkoblet fjernvarmeanlegget. I tillegg har det stort fokus p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re elevene riktige holdninger i forhold til milj\u00f8vern, sier \u00d8hren som begrunnelse for at folkeh\u00f8yskolen fikk prisen. Glad rektor Einar Westheim som er rektor ved Ringerike folkeh\u00f8gskole er stolt og forn\u00f8yd over \u00e5 f\u00e5 prisen. Det at vi f\u00e5r prisen viser at vi gj\u00f8r noe riktig. Jeg synes ikke at det er s\u00e5 store greiene vi gj\u00f8r, men jeg synes det er mye bedre \u00e5 gj\u00f8re litt enn \u00e5 ikke gj\u00f8re noe i det hele tatt, sier han. Westheim kan opplyse at det bare er fire folkeh\u00f8yskoler her i landet som er milj\u00f8sertifisert det vil si at de til freds stiller en lang rekke krav til \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 for eksempel kildesortering, str\u00f8mforbruk og bilbruk og at virksom heten gj\u00f8r noe for \u00e5 redusere sine milj\u00f8utslipp. Ringerikes blad,\n\n\n\n17 b \u00f8 k e r Filosofisk tenkning gjennom dialog. Men er det samtaler? I sin bok fra 2011, setter forfatteren f\u00f8lgende m\u00e5l: \u00abat leseren ikke bare skal tilegne seg kunnskap, men ogs\u00e5 oppn\u00e5 forst\u00e5else for de emnene som presenteres\u00bb. Dette er et relatrivt ambisi\u00f8st prosjekt, men som boken ogs\u00e5 delvis lykkes i \u00e5 realisere. s i g u r d ohrem, sk i r i n g s s a l f o lk e h \u00f8 g s k o l e Forfatter: Bj\u00f8rn Olav Roaldseth Utgivelses\u00e5r: utgave Bokm\u00e5l Pris: 298, kr ISBN/EAN: Noen ganger glimter det til, andre ganger ruller det og g\u00e5r p\u00e5 det jevne. Hva kan v\u00e6re grunn en til at det blir slik? Vi m\u00e5 s\u00f8ke forklaringen i de to begrepene forst\u00e5else og samtale. I sin almenne, hermenutiske all menne teori om forst\u00e5else hevder Gadamer at en ikke burde snakke om hermeneu tikken som metode, der vi be visst f\u00f8lger skritt ene i en prose dyre. Snarere er det snakk noe som skjer med oss, ett trekk ved v\u00e5r v\u00e6rem\u00e5te vi ikke kan bevisst kontrollere. For st\u00e5 elsesbegrepet dekker b\u00e5de forst\u00e5el sen av noe som noe, (det for st\u00e5tte) og den indre prosess som foreg\u00e5r (tilegnel sen). Samtale p\u00e5 den annen side, baserer seg p\u00e5 en \u00e5penhet for for st\u00e5else, dvs erkjennelsen av muligheten for at en sak forholder seg anderledes enn man f\u00f8rst trodde. Dialog kan ses p\u00e5 som en slags kommunika sjons metode, der en bevisst legger til rette for en form, der en stadig stiller sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorvidt det forholder seg slik eller slik. Gadamer viser til Platons dialoger hvor Sokrat es har som (ironisk) utgangs punkt at han ingenting vet. (utenfor dialogen). Mange sp\u00f8rsm\u00e5l Bokens dialoger er iscenesatt som en trekantrelasjon der foreleseren samtaler med sine to studenter, rundt et oppgitt og delvis kjent tema, som er gjennom lest p\u00e5 forh\u00e5nd. I til legg har student ene enkelte sam taler p\u00e5 tomannsh\u00e5nd. Boken stiller mange sp\u00f8rs m\u00e5l av den retoriske typen, for eksempel selve \u00e5pnings sp\u00f8rs m\u00e5let: \u00abFinnes det en god m\u00e5te \u00e5 arbeide med retoriske tekster p\u00e5\u00bb. Svaret legges i munnen p\u00e5 leseren, og hadde svaret v\u00e6rt nei, ville det fortone seg som temmelig bortkastet \u00e5 lese denne boken. \u00abMen dialog defineres vel vanligvis som en samtale mellom to personer\u00bb? Sp\u00f8r Ariell foreleseren. Dette er et potensi elt sett refleksivt sp\u00f8rsm\u00e5l, der foreleseren opp ford res til \u00e5 sette sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved sitt eget st\u00e5sted og form, uten at det n\u00f8dvendigvis skjer fullt ut. Det finnes ogs\u00e5 sammenliknende, overgripende kunnskapssp\u00f8rsm\u00e5l her, av typen: \u00abKan du gi noen eksempler p\u00e5 bruken av den dialektiske argu mentasjonen i v\u00e5re dager, slik at jeg sikrer meg en skikkelig forst\u00e5else\u00bb? Disse er nyttige, og her her er det i tillegg fakta forhold og innhold som defi nerer verdien, ikke n\u00f8dvendigvis den re fleksive pro sessen de setter i gang. Menneskets fortapthet Sp\u00f8rsm\u00e5lene som stilles ser ut til \u00e5 vokse i omfang og kom pleksi tet etter hvert som prosessen skrider fram, og det er i s\u00e5 fall et godt pedagogisk grep. Uansett er det f\u00f8rst n\u00e5r sp\u00f8rs m\u00e5lene beveger seg ut av det rent retoriske at det begynner \u00e5 svinge. Mot slutten av boken kommer det da ogs\u00e5 virkelige interessante brokker av samtaler, slik som i aller siste kapittel, der Ariell igjen sp\u00f8r: \u00abkan mennesk ets natur realiseres, det vil si om mennesket f\u00e5r greie p\u00e5 sin egen natur straks blir brakt til seg selv?\u00bb Foreleseren n\u00f8ler litt her, som seg h\u00f8r og b\u00f8r. Svaret gis i form av en redegj\u00f8relse for forholdet mellom Bultmann og Heidegg ers tenkning rundt menneskets fortapthet i det daglig dagse og det sanselige. Og kastes for s\u00e5 vidt tilbake til studenten, som vi m\u00e5 gj\u00f8re det i forhold til leseren av denne anmeldelsen, som n\u00e5 er brakt til sin ende En bra bok av det, har det ogs\u00e5 blitt, med klare, tyde lige stemmer. Hva er humanisme Stortinget vedtok nylig at Grunnlovens paragraf 2 skal hete: \u00abV\u00e6rdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv\u00bb. Det er f\u00f8rste gang at ordet human istisk brukes i Grunnloven. Men hva menes egentlig med ordet \u00abhumanisme\u00bb? Hvor kommer humanismen fra, og hvilken betydning har den i dag? Humanisme er et ord som har endret betydning gjennom historien. Den har en tendens til \u00e5 bli viktig og tyde lig n\u00e5r det virkelig r\u00f8yner p\u00e5 slik som etter 22. juli. Statsminister ens ba Norge svare p\u00e5 terrorismen med \u00abmer demokrati, mer \u00e5penhet, mer humani tet\u00bb. Her pekte han p\u00e5 tre av de seks hovedelementene som Hareide trekker fram som en defini sjon p\u00e5 humanisme. Hareide p\u00e5viser hvor s\u00e5rbart og lite selvf\u00f8lgelig humanismen er i fortid, n\u00e5tid og i framtid. Med Dag Hareides hva er HUMAN- ISME kommer den f\u00f8rste boka som fors\u00f8ker \u00e5 svare p\u00e5 hva humanismen kan bety som et verdigrunnlag for et land som Norge. Den gir en oversikt over humanismen i europeisk id\u00e9historie fra renessansen fram til v\u00e5r tid, og sammenligner med tilsvarende tanker innen konfutsi ansk, muslimsk og afrikansk ubun tu tenkning. Boka diskuterer videre hvordan humanismen kan forholde seg til religion, til natur og dyr og til mennesker som begynner \u00e5 ligne p\u00e5 maskiner. Til slutt antyder forfatteren noe om antihuman istiske krefter i Norge i dag. \u00abHareides balansegang i denne boken er beundringsverdig han lar seg ikke forlede inn i ensidigheter av noe slag\u00bb, Trond Berg Eriksen, professor i id\u00e9historie. Tittel: hva er HUMANISME Forlag: Universitetsforlaget Fagomr\u00e5de: Samfunnsvitenskap Utgitt: 2011 Pris: 179, M\u00e5lform: bm Sideantall: 160 Innbinding: Heftet\n\n\n\n18 k u n s t Street art fra New York til Norges utkant Grytidlig en julidag setter jeg f\u00f8ttene p\u00e5 nordnorske svaberg mellom utfordrende politisk kunst p\u00e5 Tran\u00f8y i Nordland. Her stiller Hamsungalleriet ut street art av den anonyme kunstneren Nobody. t e k s t og f oto:\u00f8yvi n d krab b e r \u00f8 d Betong og neonlys er byttet ut med midnattssol og glattskurte berg under h\u00f8y himmel. Det er vital og fargerik kunst som er solid montert mot et massivt bakteppe; Vestfjorden og Lofotveggen. Vi finner arbeider ogs\u00e5 i galleriet og kunstneren har faktisk malt to naustvegger da han bes\u00f8kte stedet, i lyse sommernetter. Bygda Tran\u00f8y nord i Hammar \u00f8y kommune, har mulig ens Norges h\u00f8yeste kunsttetthet per innbygger, med flere gallerier og egen skulptursti fordelt p\u00e5 bygdas rett over 40 fastboende. Uteligger Denne sommeren har gallerist Stein Thorbergsen, mannen bak Hamsungalleriet p\u00e5 Tran\u00f8y, sl\u00e5tt kloa i street artkusntneren Nobody fra New York. Nobody er blitt kalt v\u00e5r tids Picasso. Han er vital og litter\u00e6r, abstrakt og direkte, provoserende og antydende. Nobody, ogs\u00e5 kjent som TMNK The Me Nobody Knows, har levd store deler av livet som uteligger i den ameri kanske metropolen. Det er en lang vei fra et liv p\u00e5 gata til \u00e5 bli en ettertraktet kunstner. For en som f\u00f8r var hjeml\u00f8s, er det stort \u00e5 oppleve at kunsten din tar deg med til verdens ytterkant, sa Nobody til Avisa Nordland da utstillingen \u00e5pnet i juni. Men for en kunstner som det sies knapt sover over tre timer i strekk, m\u00e5 det jo v\u00e6re passende \u00e5 stille kunsten sin under en sol som aldri g\u00e5r ned. Norgesbes\u00f8ket fikk f\u00f8lelsene til \u00e5 str\u00f8mme p\u00e5 for New Yorkeren. Han skriver p\u00e5 bloggen sin: Da jeg s\u00e5 kunsten min installert p\u00e5 dette vakre stedet kom t\u00e5rene. Jeg inns\u00e5 at selv om ingen andre ser meg, mitt hjerte og min kunst, s\u00e5 ser Gud meg. Hvordan kunne ellers dette g\u00e5 til, sp\u00f8r han. Spontankunst Alle Nobodys kunstverk skapes spontant og er en blanding av forskjellige teknikker; symboler, ord og figurer brukes for \u00e5 gi betrakteren verkt\u00f8y for tolkning. Innbakt i verkene ligger kritiske kommentarer til samtiden. Jeg er den uregjerlige tr\u00e5den i livets store vev, som har bestemt meg for \u00e5 veve i stedet for \u00e5 bli vevd. Mine oppr\u00f8rske tusjer og spraybokser trenger ikke, og ber ikke om tillatelse, skriver han i en introduksjon til sin egen kunst. Kunstneren stiller ut p\u00e5 kjente samtidsgallerier verden over, det allikevel f\u00e5 som kjenner hans identitet. Er det fotografer til stede snur Nobody alltid ryggen til, eller har et t\u00f8rkle foran ansiktet. Det er gjennom kunsten han st\u00e5r fram da blir det mindre \u00abSe og H\u00f8r\u00bb\\! nobody Ogs\u00e5 kjent som The Me Nobody Knows, TMNK Street art-kunstner fra New York som f\u00e5 kjenner den egentlige identiteten til. Stilte ut Addicted to the streets p\u00e5 Hamsungalleriet p\u00e5 Tran\u00f8y (Hamar\u00f8y). Mange av bildene var montert p\u00e5 svabergene i n\u00e6rheten av galleriet. Hamsungalleriet holder til i kramboden p\u00e5 Tran\u00f8y, hvor Knut Hamsun var handelsbetjent i sin ungdom. Tiden p\u00e5 Tran\u00f8y ga forfatteren inspirasjon til den oppdiktede bygda Sirilund kjent fra romanen Benoni og Rosa. Stilte ut bilder av gatekunstneren sommeren 2011, i galleriet og under h\u00f8y himmel p\u00e5 svabergene\n\n\n\n19 k u n s t SIGURD FANDANGO: \u00e5rets festivalutstiller p\u00e5 fotografiets dag Fotografiets dag gikk av stabelen s\u00f8ndag 28. august i Horten, i \u00e5r med tema dokumentarfotografi. \u00c5rets festivalutstiller var fotografen Sigurd Fandango. av \u00f8yvi n d krab b e r \u00f8 d Fandango er ung, 25 \u00e5r, men har allerede utrettet mye. Mange vil ha lagt merke til hans klare, fargesterke foto grafier fra Afrika. Reportasjeserien Afrikas ti\u00e5r stod p\u00e5 trykk i Aftenposten rundt juletider i fjor, og Fandangos fotografier gir oss et alternativt blikk p\u00e5 et kontinent som ellers er kjent for mye smerte og tragedie. Han st\u00e5r i dialog med en humanistisk fotografitradisjon som ikke har fokus p\u00e5 n\u00f8d og lidelse, men p\u00e5 menneskehetens positive sider. Han skildrer milj\u00f8 og ikke nyhetshendelser, og fotografiene hans ligner ikke de \u00f8yeblikksbildene vi er vant med i nyhetsbildet. Fotografiene til Fandango er ikke uten humor. Han er heller ikke redd for \u00e5 bruke visuelle virkemidler som tradisjonelt h\u00f8rer til en annen sjanger enn 60- og 70-tallets dogmatiske svart/hvitt dokumentarfotografi. Farger og lys kan minne om det vi finner i reklamefoto. Slik fanger bildene v\u00e5r oppmerksomhet og vi blir \u00e5pne for \u00e5 g\u00e5 inn i den historien han vil fortelle om Afrikas voks ende middelklasse, gullgravere i Ghana, kinesere som bygger det nye Kina eller frivillige som vokter USAs grense mot Mexico med v\u00e5pen for \u00e5 stoppe ulovlige innvandrere. Sigurd Fandango er frilansfotograf og tilknyttet byr\u00e5et Tinagent. Hans faste oppdragsgivere er D2, Aftenposten og Dagbladets Magasinet. Han har ogs\u00e5 fotografert for blant annet =Oslo. Foto: Sigurd Fandango, Eastern Region, Ghana, 2010 Foto: Sigurd Fandango, Luanda, Angola,\n\n\n\n20 a r k i t e k t u r Inder\u00f8y har f\u00e5tt en ny severdighet Torsdag 8. september ble Det vakreste huset i verden innviet p\u00e5 Inder\u00f8y. Huset ble bygget p\u00e5 Sund folkeh\u00f8gskole i l\u00f8pet av sommeren N\u00e5r huset ble over levert til skolen, gikk et 200 \u00e5r gammelt hus fra Straumen inn i en ny fase av livet sitt. t e k s t: to r e halt l i, f oto: janne amal i e s v i t Utfordringen P\u00e5 forsommeren 2011 fikk Sund folkeh\u00f8gskole en fore sp\u00f8r sel fra arkitektstudentene Ola Sendstad og Einar Bye: Vil dere v\u00e6re med \u00e5 skape det vakreste huset i verden? Dette var en utfordring som var uimotst\u00e5elig; selvsagt vil man v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape det vakreste huset i verden. Arkitekt studentene g\u00e5r p\u00e5 Fakultetet for arkitektur og billedkunst ved NTNU, og det ble raskt klart at dette prosjektet l\u00e5 i grense landet mellom politisk aktivisme, konseptkunst og arkitektur. Nytt liv til forlatte hus Utgangspunktet for prosjektet var at Ola Sendstad og Einar Bye hadde registrert en rekke gamle, fraflyttede hus rundt om i Nord-Tr\u00f8ndelag i forbindelse med sin avgangseksamen p\u00e5 arkitektstudiet. De var interesserte i \u00e5 se p\u00e5 hva det var som gjorde at hus ble forlatt, hvilke tanker folk hadde om disse husene og hvorfor ingen tok vare p\u00e5 byg ning ene. De fikk se en rekke bolighus som verken kunne tas i bruk slik de var eller var bevaringsverdige. Det var hus som var blitt verdil\u00f8se i m\u00f8tet med den nye tiden. I l\u00f8pet av registreringen av husene vokste det fram en id\u00e9 om \u00e5 gi disse husene nytt liv. De var ikke interessert i \u00e5 restaurere bygningene, men heller gjenbruke materialene fra husene og skape et nytt hus hvor det gamle huset var tydelig tilstede. Etter \u00e5 ha vurdert mange forskjellige hus, valgte de seg et hus p\u00e5 Straumen p\u00e5 Inder\u00f8y. Huset var opprinnelig fra 1810, men det var d\u00e5rlig vedlikeholdt, ombygd og flikket p\u00e5 s\u00e5 mange ganger at det n\u00e5 verken var beboelig, vakkert eller bevaringsverdig. Det var dette huset som skulle danne utgangs punktet for Det vakreste huset i verden. Ideologien bak prosjektet I et milj\u00f8perspektiv er det viktig \u00e5 rette oppmerksomheten mot den uutnyttede ressursen gamle hus representerer. Gjennom \u00e5 se p\u00e5 disse husene som en verdifull ressurs, m\u00e5 vi ta nye diskusjoner rundt hva det er som gj\u00f8r at vi ser p\u00e5 enkelte ting som verdifulle, mens det er andre ting som vi ikke ser noen verdi i. Er det kvaliteter ved de gamle material ene som kan framheves, og har det gamle huset kanskje kvaliteter som nye hus og materialer ikke har? Hvordan kan gamle og nye materialer samvirke i et hus? Gamle, fraflyttede bolighus er for mange av eierne for bundet med skam. De synes de burde tatt tak i huset, men vegrer seg for \u00e5 gj\u00f8re det. Alle som har jobbet litt med gamle hus vet at det er sv\u00e6rt arbeidskrevende \u00e5 sette dem i stand. Men hva om materialene fra det gamle huset fikk nytt liv, og huset ble til noe som ikke lenger var forbundet med skam, men tvert i mot var noe de var stolte over? Rive det gamle og bygge det nye huset Ola Sendstad og Einar Bye ville pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re arkitekt on iske inngrep som framhevet kvalitetene med de gamle materialene, men f\u00f8r de kunne gj\u00f8re det s\u00e5 m\u00e5tte det gamle huset rives. Dette ble gjort planke for planke, bjelke for bjelke. Alle materialene som de skulle bruke ble merket slik at det skulle kunne bygges opp igjen p\u00e5 nytt i en ny sammenheng. Sv\u00e6rt mye av materialene var r\u00e5tne og ubrukelige, men det var nok brukbare materialer til at byggeprosessen p\u00e5 Sund folke h\u00f8gskole etter hvert kunne starte. I l\u00f8pet av et par m\u00e5neder gjenoppsto det gamle, ube boe lige huset fra Straumen i ny drakt p\u00e5 Sund folkeh\u00f8g skole. Arkitektstudentene har jobbet hele sommeren med \u00e5 til passe materialer fra det gamle huset, l\u00e6re seg gamle h\u00e5ndverksteknikker, tenke ut l\u00f8sninger n\u00e5r uventede problemer oppsto og designe et nytt hus. Det vakreste huset i verden N\u00e5 st\u00e5r Det vakreste huset i verden p\u00e5 Sund folkeh\u00f8gskole. Det er et hus hvor 200 \u00e5r gamle trebjelker m\u00f8ter Leca-blokker og moderne vinduer. Arkitekturen er b\u00e5de nytenk ende og tradisjonell det er et hus hvor de moderne materi al ene framhever og bevarer kvalitetene til material ene fra det gamle huset. Huset er en inspirasjon for alle som vil tenke nytt rundt hvordan det gamle kan m\u00f8te det nye, hvordan det verdi l\u00f8se kan omskapes til noe verdifullt eller vil fundere rundt hva det er som gj\u00f8r at vi gir noe verdi. Det utfordrer oss til \u00e5 ha samtaler rundt skj\u00f8nnhet og hvordan gammelt kan m\u00f8te nytt. Huset skaper refleksjonsrom og har et peda gogisk potensiale som vi p\u00e5 folkeh\u00f8gskolen gleder oss til \u00e5 ta tak i. Mest av alt viser Det vakreste huset i verden oss at det gamle huset p\u00e5 Straumen, som alle trodde ikke hadde noe \u00e5 gj\u00f8re i den nye tiden, hadde kvaliteter som ogs\u00e5 framtiden har bruk for\n\n\n\n Preken 4. S etter p\u00e5ske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her p\u00e5 Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.\n\n### Tulugaq synes det er kjedelig \u00e5 pugge bokstavene p\u00e5 tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fe22fd0-4634-4e90-8d13-1e664e74d58a"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g677534-d151080-Reviews-Ti_Kaye_Resort_Spa-Anse_Cochon_Anse_la_Raye_Quarter_St_Lucia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00081-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:25:52Z", "text": "### Rom og priser for Ti Kaye Resort & Spa\n\n### Tilleggsinformasjon om Ti Kaye Resort & Spa\n\nAdresse: P.O. Box GM 669, Anse Cochon, St. Lucia \n\nBeliggenhet: Karibia \\>  St. Lucia \\>  Anse la Raye Quarter \\>  Anse Cochon\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a02\u00a0284 - kr\u00a05\u00a0480 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Ti Kaye Resort & Spa 4\\*\n\nAntall rom:   33\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Expedia, Cheap Tickets, Hotels.com og Jetsetter slik at du trygt kan bestille fra Ti Kaye Resort & Spa. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nTripAdvisor LLC er ikke ansvarlig for innholdet p\u00e5 eksterne nettsteder. Skatter eller avgifter inng\u00e5r ikke i tilbud.\n\n\n\n**Pris**finner er det ultimate verkt\u00f8yet for hotellbestilling, og sjekker hundrevis av nettsteder for \u00e5 hjelpe deg med \u00e5 finne de laveste prisene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b003504-ca23-4f67-ba8b-68774bd65935"}
+{"url": "http://www.sport1.no/trening/rad-og-tips/ny-gps-klokke-fra-suunto/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00081-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:33:40Z", "text": "\n\n# Spennende GPS-klokke fra Suunto\n\nSport 1/ Suunto - torsdag 15. oktober, 2015\n\nTraverse er en avansert GPS-klokke for ivrige friluftsmennesker som ferdes i naturen - enten det er til fots, p\u00e5 ski eller brett, p\u00e5 sykkel eller i kano og kajakk\\!\n\nEn\u00a0god GPS-klokke er et viktig verkt\u00f8y for sikker navigering i naturen. Ved siden av \u00e5 hjelpe deg\u00a0og finne fram, gir den sikkerhet med lagrede veimerker i tilfelle du m\u00e5 f\u00f8lge dine egne spor tilbake. Klokken\u00a0beregner ogs\u00e5 v\u00e6r og vind.\n\n### Avanserte funksjoner\n\nKlokken byr p\u00e5 avansert h\u00f8ydem\u00e5ling via FusedAlti\u2122, m\u00e5ling av antall h\u00f8ydemeter per time og totalt antall h\u00f8ydemeter. Alle disse dataene blir innhentet ved hjelp av barometrisk trykk og satellitter.\u00a0Klokken har ogs\u00e5 et kraftigere bakgrunnslys som gj\u00f8r at du finner utstyret i teltet uten \u00e5 m\u00e5tte bruke hodelykten. GPS-antennen er integrert rundt klokkehuset, noe som gj\u00f8r at klokken passer godt p\u00e5 h\u00e5ndleddet.\n\n### Track-back tilbakesporing\n\nI forbindelse med navigasjonen har klokken en funksjon som heter Track-back. Den gj\u00f8r at du kan f\u00f8lge samme vei tilbake som du kom fra. Dette er en viktig funksjon dersom du skulle bli overrasket av d\u00e5rlig v\u00e6r. I tillegg vil klokken varsle om lavtrykk og d\u00e5rlig v\u00e6r ved en s\u00e5kalt \u00abstorm alarm\u00bb, dette signalet sendes til brukeren av klokken ved hjelp av vibrasjoner.\n\n### Planlegg ruter\n\nI kombinasjon med Suunto Movescount App (Best i test TV2 Hjelper deg i september 2015) kan du planlegge og lage ruter som igjen kan overf\u00f8res til klokken. Movescount App for iOS og Android gj\u00f8r dessuten at du kan holde deg oppdatert p\u00e5 innkommende samtaler og\u00a0SMS p\u00e5 telefonen. Sammen med Movescount App kan man ogs\u00e5 justere klokkens innstillinger\u00a0samt logge alle opplevelser og turer p\u00e5 et sted.\n\n### Allsidig og presis navigering som kan oppgraderes\n\nTraverse er laget for \u00e5 st\u00f8tte tradisjonelle GPS satellitter. Senere blir det ogs\u00e5 mulig \u00e5 laste ned programvare som st\u00f8tter GLONASS satellittnavigasjonssystemer.\u00a0Dette gir\u00a0full mobilitet mellom de ulike satellittsystemene, noe som resulteter i at\u00a0dekningen er godt ivaretatt.\n\n### Suunto Traverse:\n\n\\- Navigasjon  \n\\- Track-back (f\u00f8lg samme rute hjem)  \n\\- Storm alarm  \n\\- Integrert bakgrunnslys som ogs\u00e5 fungerer som liten lykt  \n\\- 100 timers batteritid med aktiv GPS/GLONASS  \n\\- Klokkehus av kompositt og rustfritt st\u00e5l. Reim av 24 mm bred gummi  \n\\- Veier 80 gram  \n\\- Gr\u00e5, sort, hvit og Amber (oransje) farge  \n\\- Pris kr. 3600,-\n\nSuunto Traverse kj\u00f8per du i Sport 1 butikkene, sjekk med din lokale butikk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d2532e9-d024-4d37-85a2-a153e06c1125"}
+{"url": "http://www.klikk.no/teknologi/data/article399837.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00538-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:24:46Z", "text": "\n\nTron H\u00f8gvold\n\n#### Slik utnytter du WiFi-signalene best\n\nHar du h\u00f8rt om dual-band? Dette trikset kan gi bedre ytelse fra ruteren din.\n\n### Kort sagt:\n\n**+** Tastatur\n\n**+** Batterilevetid\n\n**+** Expresscard\n\n  \n**-** Ytelse, bare to USB-porter\n\n**-** Varmeutvikling\n\n**-** P\u00e5-knapp i front\n\n2133 Mini-note kj\u00f8rer skikkelig stil. HP har brukt aluminiumsfinish over det hele, unntatt rundt skjermen. Der er h\u00f8yttalerne og blank, m\u00f8rk plast.\n\n#### Tung og solid\n\nMini-noten er relativt tung, og det merkes p\u00e5 kvaliteten. Den er kompakt og solid, uten antydning til myke partier noen steder. Vi klarte heller ikke \u00e5 lage fortegning p\u00e5 skjermen ved \u00e5 klemme p\u00e5 lokket.\n\nV\u00e5r Mini-note ble levert med h\u00f8ykapasitetsbatteri. Det stikker ganske langt ut nedover i bakkant, og gir en litt klumpete ende. Men det gj\u00f8r ingenting. For tastaturet er testens st\u00f8rste og beste, og batteriet vinkler tastaturet litt opp s\u00e5 det blir enda bedre \u00e5 bruke. Tastene er store og overflaten er buet innover. De har behagelig motstand og fin respons.\n\nPekeplaten er av den avlange typen og har knappene p\u00e5 siden. Vi liker ikke det, men platen er testens nest st\u00f8rste og responsen er best av alle. Knappene er store, med behagelig respons og vandring.\n\n#### Topp skjerm\n\nSkjermen er glanset med en oppl\u00f8sning p\u00e5 1280x768. Siden den ikke er st\u00f8rre enn 8,9\" vil nok enkelte synes at tekst p\u00e5 nettsider blir litt sm\u00e5tt. Men til kontorarbeid er det ypperlig, for man f\u00e5r sv\u00e6rt god plass p\u00e5 skjermen. Kvaliteten er topp, med god lysstyrke og fargegjengivelse.\n\n2133 Mini-note har C7-prosessoren fra Via. Ytelsestestene viser at den er en del svakere enn konkurrentenes Atom-prosessor. I daglig bruk merker man ikke mye til det, men da vi ga den HD-materiale i 720p-kvalitet ble det problemer. DVD-materiale gikk derimot glatt.\n\n#### Studentens beste venn\n\nHP har kun utstyrt 2133 med to USB-porter, men de har slengt med Expresscard og det gir mulighet for 3G. Batterilevetiden under normal bruk er testens nest beste. Den blir varm p\u00e5 undersiden, og kan v\u00e6re litt ubehagelig \u00e5 ha i fanget.\n\n![GOD KOMBINASJON: Tastaturet er helt topp, mens pekeplaten er god p\u00e5 tross av formen og knappene p\u00e5 siden.=](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/FREE.gif \"GOD KOMBINASJON:\nTastaturet er helt topp,\nmens pekeplaten er god\np\u00e5 tross av formen og\nknappene p\u00e5 siden.\")\n\n \n\nGOD KOMBINASJON: Tastaturet er helt topp, mens pekeplaten er god p\u00e5 tross av formen og knappene p\u00e5 siden. \u00a9 Andreas Jahren\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "476ffd74-4066-4b70-899b-f040d4a79b77"}
+{"url": "https://www.cappelendamm.no/_barn-og-unge/bildeboker/123-toget-9788202279516", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00081-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:43Z", "text": "| Forlag:         | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l        |\n| Originaltittel: | 123 TRAIN     |\n| Oversatt av:    | Heger, Maja   |\n| ISBN/EAN:       | 9788202279516 |\n| Kategori:       | Bildeb\u00f8ker    |\n| Alder:          | 0 - 3         |\n\n##### Omtale 123 toget\n\n Morsom puslespillbok. Barna vil l\u00e6re \u00e5 telle dyrene ombord p\u00e5 123 toget, og de 26 puslespillbrikkene kan tas ut av boka og pusles sammen til et 1,3 meter langt dyretog\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02c54eea-a262-4b2f-b4ba-95e97701de20"}
+{"url": "http://docplayer.me/105770-Horing-utkast-til-veileder-om-samarbeid-mellom-helse-og-omsorgstjenesten-og-utdanningssektoren-om-barn-og-unge-med-habiliteringsbehov.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:57:24Z", "text": "\n\n\n\n1 Til Helsedirektoratet Oslo, 27. februar 2015 Journalnr. 168/ V\u00e5r ref: ste/ H\u00f8ring utkast til veileder om \u00abSamarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren om barn og unge med habiliteringsbehov.\u00bb Norsk Psykologforening im\u00f8teser en veileder om hvordan ulike instanser b\u00f8r samarbeide for \u00e5 gi barn og unge med habiliteringsbehov s\u00e5 gode tjenester som mulig. I forordet legges det til grunn en intensjonen om \u00e5 beskrive brukernes rettigheter og sektorenes plikter. Dette alene oppfatter vi som lite egnet til \u00e5 fremme samarbeid. Ogs\u00e5 gjennomg\u00e5ende gir utkastet en oversikt over ulike akt\u00f8rer og ulike lovverk, som et oppslagshefte bygd p\u00e5 kjente regler og retningslinjer. Tjenester i kommunen er presset b\u00e5de p\u00e5 tid og \u00f8konomi, noe som medf\u00f8rer at tjenester derfor ofte s\u00f8kes avgrenset til p\u00e5lagte oppgaver. \u00c5 dra skillelinjer mellom ulike tjenester der en i sv\u00e6rt liten grad ber\u00f8rer gr\u00e5sonene kan derfor komme til \u00e5 virke hemmende heller enn fremmende p\u00e5 samarbeid. Norsk Psykologforening mener det i st\u00f8rre grad b\u00f8r dr\u00f8ftes utfordringene i samarbeidet. Vi mener det b\u00f8r presenteres mulige l\u00f8sninger der en i praksis opplever samarbeidet som vanskelig. Relevante eksempler kan v\u00e6re; ME - der eleven har langvarig skolefrav\u00e6r, og kan trenge omfattende helsetjenester, atferdsvansker - der det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 vite hvor tiltak etter oppl\u00e6ringslover slutter og tiltak etter helse- og omsorgsloven starter, alvorlig grad av autisme - der pleie kan v\u00e6re en sentral del av tiltaket. Psykologforeningen setter ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ved om koordinerende enhet blir gitt for stor plass i fremstillingen. Vi ettersp\u00f8r samtidig en dr\u00f8fting av at koordinerende enhet ikke er gitt myndighet til \u00e5 ta forpliktende beslutninger. Veilederen kan med fordel ogs\u00e5 fremheve n\u00e5r og hvordan en slik enhet kan bidra til \u00e5 l\u00f8se uenigheter og utfordringer innenfor det kommunale hjelpeapparatet til brukernes beste.\n\n\n\n2 Overordnet mener Norsk Psykologforening veilederen i st\u00f8rre grad b\u00f8r dr\u00f8fte utfordringene og dilemmaene i samarbeidet for \u00e5 svare ut veilederens overskrift og intensjon. Se vedlagt svarskjema for mer detaljerte innspill. Med vennlig hilsen Norsk psykologforening Tor Levin Hofgaard President 1 vedlegg\n\n\n\n3 H\u00f8ringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov H\u00f8ringssvaret er sendt fra: Generelle sp\u00f8rsm\u00e5l: Er tittelen dekkende for veilederens innhold? Svar: Norsk psykologforening mener at veilederen i st\u00f8rre grad b\u00f8r dr\u00f8fte og komme med anbefalinger om hvordan samarbeid mellom tiltak etter helse- og omsorgsloven og tiltak etter Oppl\u00e6ringsloven i praksis gjennomf\u00f8res - en veileder som hjelper til \u00e5 l\u00f8se dilemmaer. Mange av overskriftene b\u00e6rer bud om at det kan komme en interessant dr\u00f8fting, men innholdet blir i for stor grad preget av selvf\u00f8lgeligheter der en i liten grad tar stilling til problemomr\u00e5der. Dersom veilederen er for lang, hva kan det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 fjerne? Svar: Er det synspunkter p\u00e5 hovedkapitlenes rekkef\u00f8lge? Svar: Er eksemplene relevante? Hvis ikke, har dere forslag til andre eksempler vi kan bruke? Svar: Vi mener det b\u00f8r presenteres mulige l\u00f8sninger der en i praksis opplever samarbeidet som vanskelig. Relevante eksempler kan v\u00e6re; ME - der eleven har langvarig skolefrav\u00e6r, og kan trenge omfattende helsetjenester, atferdsvansker - der det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 vite hvor tiltak etter oppl\u00e6ringslover slutter og tiltak etter helse- og omsorgsloven starter, alvorlig grad av autisme - der pleie kan v\u00e6re en sentral del av tiltaket.\n\n\n\n5 3.7 Oppf\u00f8lgingstjenesten 3.8 Tegnspr\u00e5koppl\u00e6ring, punktskriftoppl\u00e6ring m.m. 3.9 N\u00e5r regnes et tiltak som oppl\u00e6ring? Kapittel 4 Samarbeidet 4.1 Sentrale prinsipper 4.2 Taushetsplikt og samtykke 4.3 Forholdet mellom barnehagetilbud/oppl\u00e6ringstilbud Og behandling 4.4 Overganger mellom faser 4.5 Legemiddelh\u00e5ndtering n\u00e5r barnet g\u00e5r i barnehage, skole og SFO 4.6 Det f\u00f8rste leve\u00e5ret 4.7 Barnehagealder 4.8 Grunnskolealder Utkastet tar i eksempelet p\u00e5 side 44 (kap4.8.3) skoleassistentens oppgaver sv\u00e6rt langt n\u00e5r det gjelder pleie. Mange kommuner l\u00f8ser nok disse problemstillingene slik, fordi tiltakene uansett er kommunen sitt ansvar. Det interessante er om l\u00f8sningen ville v\u00e6rt den samme om Eva hadde hatt de samme behovene og g\u00e5tt i videreg\u00e5ende skole. Hvilket forvaltningsniv\u00e5 skal da yte helsetjenester som for eksempel medisinering og pleie, og hvor g\u00e5r grensene for hva som kan kalles oppl\u00e6ring etter Oppl\u00e6ringsloven. Publikasjonen nevner PBA som et alternativ som kan overlappe med assistent i skolen. Etter v\u00e5r mening b\u00f8r en kunne forvente at det er slike grenseoppganger en veileder tar\n\n\n\n### Bespisning kl 16:30 p\u00e5 Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. F\u00f8r m\u00f8tet settes gis publikum anledning til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87babf3b-afeb-4b80-8ca3-aab0ee083036"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/debatt-og-samfunn/den-usynlige-krigen-aage-storm-borchgrevink-9788202283421", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:08Z", "text": "##### Omtale Den usynlige krigen\n\n \nI ruinene av Tsjetsjenia p\u00e5g\u00e5r fremdeles en skitten konflikt uten klare fronter. Samtidig med at kampene har spredd seg til naborepublikkene Ingusjetia og Dagestan, har russiske myndigheter lykkes med \u00e5 gj\u00f8re krigen usynlig.\n\nAage Storm Borchgrevink har inkognito tatt seg over grensen til et omr\u00e5de av Europa som i dag er stengt for vestlige journalister og observat\u00f8rer. Den usynlige krigen handler om menneskene han m\u00f8ter og deres beretninger fra et liv i krigssonen.\n\nDette er en sterk bok om ofrene for den tsjetsjenske torturisten og presidenten Ramzan Kadyrov, som i dag er en av den russiske presidentens viktigste st\u00f8ttespillere. Historiene fra det russiske imperiets utkant er ogs\u00e5 et portrett av det nye Russland under Vladimir Putins ledelse \u2013 Putinistan.\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e0e9a61-0823-4900-b206-6cc2740d6129"}
+{"url": "http://prosjektbryggen.no/aktorene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00081-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:51Z", "text": " / **Akt\u00f8rene**\n\n*****Rory Dunlop fra NIKU unders\u00f8ker borepr\u00f8ver fra kulturlagene p\u00e5 Bryggen. Foto: Elin Rotevatn, RA.*\n\nDet finnes ikke en fasit for vern av Bryggen. Metodene som benyttes utvikles \u2013 og videreutvikles \u2013 underveis. Det kreves h\u00f8y faglig kompetanse p\u00e5 alle niv\u00e5 og fra mange fagfelt, for at prosjektet skal lykkes. Heldigvis finnes et aktivt milj\u00f8 b\u00e5de lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt som sammen genererer ny kunnskap og som jobber sammen for at Bryggen skal overleve. Mange akt\u00f8rer \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re historien om Bryggen og historien om Bryggens vern tilgjengelig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2633568-56db-49a6-b174-8d291a29305f"}
+{"url": "http://www.zoover.no/spania/catalonia-costa-brava-og-costa-dorado/barcelona/continental-palacete/hotell/bilder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00350-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:51:36Z", "text": "For \u00e5 f\u00e5 et godt inntrykk av Hotell Continental Palacete i Barcelona, kan du se p\u00e5 bildene av Hotell Continental Palacete. Hvis du har feriebilder av Hotell Continental Palacete selv, kan du legge dem til p\u00e5 denne siden. Du kan se p\u00e5 1 Video av Hotell Continental Palacete. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Sammenlign ferieopphold i Spania. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Catalonia (Costa Brava og Costa Dorado). Sammenlign Hotell Continental Palacete med andre ferieopphold i Barcelona. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44e599cf-93a9-4d38-8f95-cbf629d27549"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/-Sorteringssamfunnet-er-farlig-nar-88418b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00366-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:47Z", "text": "# \\-\u2006Sorteringssamfunnet er farlig n\u00e6r\n\nGunnar Kagge\n\nOppdatert: 23.mai.2014 22:30\n\nPublisert: 23.mai.2014 21:53\n\n  \nGeir Lippestad frykter at barn med hjelpebehov ikke er velkomne. I juni er det ett \u00e5r siden han mistet datteren Rebekka. Den dagen syke barn ikke har verdi i samfunnet, er det ogs\u00e5 slutt p\u00e5 menneskeverdet, sier Geir Lippestad.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen profilerte advokaten og hans kone Signe har tilsammen \u00e5tte barn, to av dem med spesielle behov. N\u00e5 er det snart ett \u00e5r siden datteren Rebekka (17) d\u00f8de, etter \u00e5 ha levd med en alvorlig muskelsykdom siden f\u00f8dselen. Av og til blir han kontaktet av foreldre som har f\u00e5tt vite at barnet de venter har en alvorlig diagnose. De ber om r\u00e5d.\n\n\\-\u2006Hva svarer du?\n\n\\-\u2006Da m\u00e5 jeg si at dette vet jeg for mye om til \u00e5 gi et lett svar. Men jeg angrer ikke en dag p\u00e5 at vi fikk Rebekka. Jeg takker for hver dag vi fikk ha sammen med henne. Men det skyldes at vi fikk god hjelp. Jeg er advokat, og vi er ressurssterke. Uten hjelpen kunne svaret v\u00e6rt annerledes.\n\n\\-\u2006Du sier at Rebekka fikk hjelp til \u00e5 leve et godt liv, kan ikke andre f\u00e5 det?\n\n\\-\u2006Men det er vanskelig \u00e5 gi r\u00e5d til andre, selv om jeg med h\u00e5nden p\u00e5 hjertet kan si at de 17 \u00e5rene vi hadde Rebekka, var de viktigste i mitt liv. Kanskje noe av det jeg er aller mest stolt av i livet, er at vi klarte \u00e5 gi henne et godt liv.\n\n\\-\u2006De siste m\u00e5nedene har Aftenposten skrevet om familier med stort behov for hjelp, og hvordan \u00abvelferdsflyktninger\u00bb leter etter kommuner som vil gi dem et anstendig tilbud. Kjenner du deg igjen i dette?\n\n\\-\u2006Jeg har snakket med foreldre som sover p\u00e5 skift, \u00e5r etter \u00e5r, fordi barnet trenger tilsyn hele tiden. Slikt kan \u00f8delegge en hel familie. Hva man f\u00e5r av skole, bolig og annet helt avgj\u00f8rende i livet, er et sp\u00f8rsm\u00e5l om kommunens \u00f8konomi og foreldrenes evne til \u00e5 formulere seg, sier han.\n\n\\-\u2006Hvordan er foreldrenes m\u00f8te med hjelpeapparatet?\n\n\\-\u2006Det er skremmende ofte sv\u00e6rt stor avstand mellom det den statlige spesialisthelsetjenesten anbefaler og hva kommunene tilbyr familiene. Foreldre som ikke tror de f\u00e5r n\u00f8dvendig hjelp, vil lett se abort som eneste utvei.\n\n\\-\u2006Betyr det at vi er p\u00e5 vei inn i sorteringssamfunnet?\n\n\\-\u2006Det er utrolig leit at vi lever i et samfunn der ni av ti fostre med Downs syndrom velges bort. Det er et enormt samfunnsproblem, som g\u00e5r rett inn i sp\u00f8rsm\u00e5let om menneskeverd.\n\n\\-\u2006\u00d8nsker du en ny debatt om fri abort?\n\n\\-\u2006Dette er ikke et \u00f8nske om ny abortdebatt. Selvbestemt abort er viktig, og jeg er mot reservasjonsretten. Det er en debatt om hva slags samfunn vi vil ha. Og vi m\u00e5 ha et oppgj\u00f8r med hvordan myndighetene kommuniserer til disse foreldrene.\n\n\\-\u2006Hva med debatten om tidlig ultralyd, som kan gi foreldre beskjed om at barnet de venter, har en sykdom?\n\n> Dersom jeg var helseminister for en dag, s\u00e5 ville jeg gjort to ting. F\u00f8rst m\u00e5 vi begynne \u00e5 kommunisere at disse barna er verdt akkurat like mye som alle andre barn. N\u00e5r det ligger fast, m\u00e5 vi jobbe for gode systemer, slik at familiene f\u00e5r den hjelpen de trenger.\n\n\\-\u2006Tidlig ultralyd kan v\u00e6re et godt tilbud, men igjen m\u00e5 kommunikasjon rundt forutsetningene v\u00e6re viktig. Det m\u00e5 ikke bli automatikk i at alvorlig sykdom f\u00f8rer til abort. Kunnskap om sykdom kan f\u00f8re til at foreldre f\u00e5r mulighet til \u00e5 forberede seg slik at overgangen ikke blir s\u00e5 skremmende n\u00e5r barnet blir f\u00f8dt. Helsevesenet m\u00e5 kommunisere at det er to veier \u00e5 velge. Om barnet er \u00f8nsket og foreldrene velger \u00e5 b\u00e6re barnet frem, m\u00e5 de tidlig trygges p\u00e5 at det er god hjelp \u00e5 f\u00e5. Det m\u00e5 igangsettes en samhandling mellom helsevesen og kommune. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan foreldre fatte kvalifiserte valg.\n\n\\-\u2006Hva er konsekvensen dersom foreldrene m\u00f8ter en forventning om \u00e5 ta bort barnet?\n\n\\-\u2006Den dagen samfunnet tenker at dette l\u00f8ser seg bare barna ikke blir f\u00f8dt, da har vi et samfunn fullstendig uten etikk og menneskeverd. Det finnes foreldre som st\u00e5r der med luen i h\u00e5nden og f\u00f8ler at \u00abde har gjort noe de ikke skulle gj\u00f8re\u00bb. Har de spurt om diagnose og f\u00e5tt svar, forventes det at de trekker konsekvensen.\n\n\\-\u2006Har du noen forslag til l\u00f8sning?\n\n\\-\u2006Dersom jeg var helseminister for en dag, s\u00e5 ville jeg gjort to ting. F\u00f8rst m\u00e5 vi begynne \u00e5 kommunisere at disse barna er verdt akkurat like mye som alle andre barn. N\u00e5r det ligger fast, m\u00e5 vi jobbe for gode systemer, slik at familiene f\u00e5r den hjelpen de trenger. Som helseminister ville jeg gitt familiene en koordinator som bindeledd mellom helsevesenet og kommunen. Oppgaven m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 forsikre om at alt skal bli s\u00e5 enkelt som mulig.\n\n\\-\u2006Aftenposten har skrevet om bydeler som lar saksbehandleren ha et slikt koordineringsansvar. Da passer vel bukken havresekken?\n\n\\-\u2006Jeg vil ha en vaktbikkje som kan systemet og tvinger kommunene til \u00e5 forsvare sine prioriteringer. Man m\u00e5 kunne f\u00e5 til dette uten \u00e5 \u00f8delegge det kommunale selvstyret. Men det m\u00e5 tas noen kraftige grep. Faglige innspill skal veie tungt.\n\n\\-\u2006Du er opptatt av hvordan myndighetene kommuniserer til foreldrene at barna fremstilles som en utgiftspost, i stedet for verdifulle enkeltmennesker?\n\n\\-\u2006Ett eksempel: Da Rebekka skulle f\u00e5 rullestol, var det en stor dag. Omsider skulle hun opp fra gulvet og komme seg rundt. S\u00e5 sier saksbehandleren: \u00abVet dere at denne koster 28.000 kroner?\u00bb I stedet for \u00e5 si \u00abRebekka er viktig. S\u00e5 fint at hun n\u00e5 f\u00e5r en stol som gj\u00f8r at hun kan komme ut og leke sammen med de andre barna.\u00bb Dette ville trygge foreldrene p\u00e5 at kommunen deler samme oppfatning av verdien menneskeverd.\n\n\\-\u2006Du sier at det alltid var vanskelig da noen snakket om \u00abkostnader og b\u00e6rekraft\u00bb i forbindelse med Rebekka. Hva skjer med et samfunn der slike tanker overstyrer barnets behov?\n\n\\-\u2006Hele begrepet \u00abmenneskeverd\u00bb inneb\u00e6rer at syke har samme verdi som friske. Et samfunn som setter slike utgifter opp mot menneskeverdet, vil tape.\n\n\\-\u2006Hvordan da?\n\n\\-\u2006Det vil ha en enorm kostnad for samfunnet den dagen vi ikke ser disse barnas verdi.\n\n# Fakta: Geir Lippestad\n\nAlder: 49 \u00e5rBor: P\u00e5 Nordstrand med sin kone, tilsammen har de \u00e5tte barn. To av dem, inkludert Rebekka, har spesielle behov.Aktuell som: B\u00e5de som far og advokat har han opplevd hvordan hjelpeapparatet m\u00f8ter familier med alvorlig syke barn. I juni er det et \u00e5r siden datteren Rebekka d\u00f8de, 17 \u00e5r gammel.Advokaten som for alvor ble kjent da han forsvarte terroristen Anders Behring Breivik, har arbeidet mye for foreldre i samme situasjon med syke barn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e946905c-f962-4aa2-b632-de8670a6c6fd"}
+{"url": "https://www.nfk.no/tjenester/folkehelse/arenaer/helsefremmende-skole/fysisk-aktivitet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00327-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:43Z", "text": "# Aktivitet i skolen\n\n\u00a0Aktivitet i skolen er ment som en st\u00f8tte til planlegging av aktiviteter i friminutt, tema\u00f8kter, skoleveien og i kropps\u00f8ving.\n\nVariert aktivitet og \u00f8ving p\u00e5 ferdigheter i de forskjellige grener er viktig for \u00e5 motivere til deltakelse. Flere studier viser at ballspill (uten \u00f8ving) og fokus p\u00e5 prestasjoner (uten delm\u00e5l) virker demotiverende p\u00e5 mange. Differensiering og motiverte l\u00e6rere trekkes fram som faktorer som motiverer.\n\n\u00a0\nEt inspirerende uteomr\u00e5de trenger ikke best\u00e5 av lekeapparater og store tilrettelegginger. Tr\u00e6r, hauger, l\u00f8kker og sosiale soner som innbyr til aktivitet er viktigere enn de store tilretteleggingene. I planlegging av skoleg\u00e5rder er det viktig \u00e5 tenke p\u00e5 hvem det er vi \u00f8nsker \u00e5 tilrettelegge for. Begrepet - anlegg bygget av menn for gutter peker p\u00e5 viktigheten av \u00e5 legge til rette for et bredt spekter. Ta vare p\u00e5, og dyrk skolens naturgitte n\u00e6romr\u00e5de.\n\n\u00a0\nIntensitet er viktig, mange aktiviteter har mye venting og lite aktivitet. Med god planlegging av uteomr\u00e5der, plan for kropps\u00f8ving og fokus p\u00e5 skolevei og friminutt kan mye gj\u00f8res for \u00e5 sikre variert aktivitet.\n\n\u00a0\n  \n\nPublisert av Bj\u00f8rn Are Melvik. Sist endret 28.10.2014 08:24\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5108ff7-4693-47f1-a1d7-87caaaefc9af"}
+{"url": "http://bergen.arkitekturnytt.no/2014/01/trygdekassen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:10:07Z", "text": "### Trygdekassen\n\n  \nBygningen som tidligere huset Bergen Trygdekasse er n\u00e5 overtatt av Universitetet i Bergen og tildels betydelig ombygd. Bygningen er likevel fremdeles et landemerke p\u00e5 hj\u00f8rnet mellom Christies gate og Lars Hilles gate.  \n  \n\n|                                                                                                            |\n| :--------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                          Foto: Frode Inge Helland                                          |\n\nTrygdekassen fikk en streng, regelmessig fasadeutforming med klokken mot Christies gate som eneste \"dekor\".  \n  \nPlanleggingen ble igangsatt like etter krigen, men grunnarbeidet kom ikke i gang f\u00f8r i 1949. P\u00e5 det tidspunkt hadde man kun byggel\u00f8yve for \u00e9n etasje, men \u00e5ret etter var alle tillatelser ordnet og byggearbeidene kunne begynne for alvor. Bygget var f\u00f8rst klar til innflytting i 1953. Det er likevel naturlig \u00e5 omtale bygningen som en del av Per Griegs funksjonalistiske verk, n\u00e6rt knyttet til bygninger fra mellomkrigstiden. Grieg vant en konkurranse om nybygg for Trygdekassen allerede i 1931, riktignok knyttet til et annet tomtevalg.  \n  \nOpprinnelig var Tygdekassens bygning tenkt plassert der Kalmarhuset ligger i dag. Rikstrygdeverket nektet imidlertid \u00e5 gi byggetillatelse og tomten m\u00e5tte legges ut for salg. Selv om bygningenes funksjoner ikke er sammenlignbare er det interessant \u00e5 sammenligne Per Griegs l\u00f8sning det bygget Leif Grung tegnet p\u00e5 den samme tomten.  \n  \nDen endelige l\u00f8sningen inneholdt en rekke funksjoner i tillegg til Bergen Trygdekasse. I f\u00f8rste etasje var det plass til bensinstasjon og utstillingsvinduer. I kombinasjon med et tilbaketrukket inngangsparti \u00e5pnet dette opp den ellers s\u00e5 kompakte bygningen p\u00e5 gateplanet. Denne l\u00f8sningen forsvant imidlertid da Universitetet sto for en omfattende ombygging for noen \u00e5r siden og bygningen mistet med det noen av sine opprinnelige kvaliteter.  \n  \nInnenfor inngangspartiet f\u00f8rte en bred trapp opp til ekspedisjonslokalene i annen etasje. Trygdekassens funksjon\u00e6rer kunne nyte sin lunsj i en spisesal i tredje etasje, en sal som ble dekorert i sin fulle lengde av kunstneren Ansgar Larssen.\n\n Tema: 1950-tallet, Offentlige bygninger \n## Tekst og foto:\n\nJon Hoem - alle nye fargebilder, dersom ikke annen fotograf er nevnt.  \n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8034870-48d3-44fa-91e0-c990a21e91ff"}
+{"url": "http://saltenposten.no/kultur/samstemt-pust/19.8317", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:58Z", "text": "## Samstemt Pust\n\n\n\nHARMONISK. Elisabeth Anvik, Mads Iversen, Karianne Kj\u00e6rnes, Camilla Haug og H\u00e5vard Gravdal synger harmonisk sammen i a capella-gruppa Pust. Begge foto: Wanja Nohr\n\nHvilke muligheter ligger i stemmen? A Capella-gruppen Pust turnerer denne uken for Videreg\u00e5endeelever i Nordland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2ded9db-c267-4f44-b82b-cc88e8bab9d6"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Vraket-pa-bursdagen-485403b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:51:13Z", "text": "# Vraket p\u00e5 bursdagen\n\n\\<forf\\>erlend Nesje \\<\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:55\n\nPublisert: 13.okt.2004 00:04\n\n  \nMagne Hoseth har startet samtlige 11 landskamper under \u00c5ge Hareide. Men p\u00e5 sin egen 24-\u00e5rsdag blir Hoseth vraket for aller f\u00f8rste gang.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSkuffet. \u2014 Jeg har ikke f\u00e5tt beskjed om at jeg starter p\u00e5 benken, men p\u00e5 treningen skj\u00f8nte jeg at \u00c5ge velger Morten Gamst Pedersen. Det er klart jeg er veldig skuffet, men dette er noe jeg bare m\u00e5 akseptere. Hadde jeg v\u00e6rt outstanding mot Hviterussland og Skottland, ville jeg nok spilt n\u00e5, sier Hoseth til Aftenposten.Han var sentral midtbanespiller for Norge helt frem til Skottland-kampen. Hoseth ble flyttet ut p\u00e5 venstrekant, en posisjon han ogs\u00e5 har hatt p\u00e5 klubblaget FC K\u00f8benhavn i h\u00f8st.- P\u00e5 klubblaget kan jeg vandre mer fritt, mens p\u00e5 landslaget f\u00e5r jeg st\u00f8rre defensive oppgaver. Jeg er blitt redd for \u00e5 slippe rommet. Derfor har jeg ikke helt turt \u00e5 slippe meg l\u00f8s, spesielt p\u00e5 bortebane, forklarer dagens bursdagsbarn.Hoseth h\u00e5per likevel \u00e5 slippe til som innbytter mot Slovenia, og dermed opprettholde statistikken med \u00e5 ha spilt alle landskamper under Hareide.- Jeg har en viktig oppgave med \u00e5 backe opp de andre p\u00e5 laget. S\u00e5 f\u00e5r jeg heller heve laget dersom jeg f\u00e5r sjansen som innbytter, sier Hoseth.\n\n\n\n\\&lt;b\\&gt;Ut. \\&lt;/b\\&gt;Magne Hoseth\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "360eae7a-3212-4604-8553-7202397dab49"}
+{"url": "http://www.dagensperspektiv.no/ledelse/2016/advokat-eirik-jensens-regnskap-i-null", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:32Z", "text": "\n\n Advokat John Christian Elden.   Foto:  NTB-scanpix.\u00a0 \n\n# Advokat: Eirik Jensens regnskap i null\n\nAdvokat John Christian Elden mener \u00e5 ha avsl\u00f8rt en viktig regnefeil gjort av Spesialenheten, etter at han har brukt revisor for \u00e5 gjennomg\u00e5 tidligere politileder og etterforsker Eirik Jensens \u00f8konomi.\n\n    \nAv NTB\u200b29. desember 2016, 08:15\n\nSpesialenheten hevder \u00e5 ha bevis for at Jensen hadde et overforbruk p\u00e5 1,4 millioner kroner, og at disse pengene kommer fra bestikkelser fra den medtiltalte narkotikasmugleren Gjermund Cappelen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "631e485c-1236-47d1-8610-f11f97ba7227"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Ban-Ki-moon-til-Burmas-juntasjef-295783b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:23:28Z", "text": "# Ban Ki-moon til Burmas juntasjef\n\nOppdatert: 20.okt.2011 18:46\n\nPublisert: 23.mai.2008 08:20\n\n  - \n    \n     FNs generalsekret\u00e6r Ban Ki-moon er i Burma for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 overtale milit\u00e6rjuntaen i landet til \u00e5 slippe internasjonale hjelpearbeidere til slik at de kan gi mat og n\u00f8dhjelp til ofrene etter syklonen Nargis.  FOTO: SCANPIX / AP \n\nFNs generalsekret\u00e6r Ban Ki-moon kom fredag til Burmas jungelhovedstad Naypyidaw for \u00e5 overtale milit\u00e6rjuntaens \u00f8verste leder Than Shwe til \u00e5 godta en utenlandsk n\u00f8dhjelpsoperasjon.\n\nIngen v\u00e5get \u00e5 sp\u00e5 utfallet av m\u00f8tet med den mistenksomme og overtroiske generalen p\u00e5 forh\u00e5nd. General Than Shwe har f\u00f8r Bans bes\u00f8k ikke engang svart n\u00e5r FN-sjefen har ringt.\n\nM\u00f8tet skal etter planen finne sted klokken 6.00 norsk tid. Milit\u00e6rjuntaens hovedstad Naypyidaw ligger isolert i jungelen 390 kilometer nord for storbyen Rangoon.\n\nTorsdag fl\u00f8y Ban Ki-moon over de hardest rammede omr\u00e5dene av Burma, der hundretusenvis av mennesker fortsatt venter p\u00e5 hjelp.\n\nMinst 133.000 mennesker er omkommet eller savnet etter syklonen som rammet landet for tre uker siden, og 2,5 millioner har behov for n\u00f8dhjelp.\n\nF\u00f8r helikopterturen hadde Ban et m\u00f8te med Burmas statsminister Thein Sein, men ingenting tyder p\u00e5 at milit\u00e6rjuntaen vil la seg overtale til \u00e5 gi utenlandske hjelpere fri adgang til ofrene.\n\nMilit\u00e6rjuntaen har innkalt til en internasjonal giverkonferanse i Rangoon s\u00f8ndag. FN og den s\u00f8r\u00f8stasiatiske samarbeidsorganisasjonen ASEAN st\u00e5r som medarrang\u00f8rer for konferansen. UD-statssekret\u00e6r Raymond Johansen, som n\u00e5 er i Burma, vil delta p\u00e5 konferansen.\n\n## Krever at Suu Kyi blir l\u00f8slatt\n\nSamtidig som Ban bes\u00f8ker Burma, krever advokaten til opposisjonslederen og fredsprisvinneren Aung San Suu Kyi at hun blir l\u00f8slatt fra husarrest allerede i morgen. \u2014 Dersom milit\u00e6rjuntaen i Burma skal f\u00f8lge sine egne lover, m\u00e5 hun l\u00f8slates l\u00f8rdag, sier advokaten. \u2013 If\u00f8lge burmesisk lov kan en person holdes innesperret uten tiltale og dom i opp til fem \u00e5r, og det fornyes for ett \u00e5r om gangen, sier Suu Kyis Washington-baserte advokat Jared Genser.\n\nAung San Suu Kyi ble satt i husarrest i mai 2003. Den ble forlenget 25. mai i fjor.\n\n\u2013 Det betyr at hun m\u00e5 l\u00f8slates innen midnatt l\u00f8rdag 24. mai, sier Genser.\n\nS\u00f8ndag m\u00f8tes representanter for FN og den s\u00f8r\u00f8stasiatiske samarbeidsorganisasjonen ASEAN til giverkonferanse i Rangoon.\n\n\u2013 Suu Kyi m\u00e5 l\u00f8slates slik at hun kan delta p\u00e5 konferansen, sier Genser.\n\nDet er uvisst hvordan milit\u00e6rjuntaen vil forholde seg til sp\u00f8rsm\u00e5let om l\u00f8slatelse eller forlenget husarrest for Suu Kyi. Observat\u00f8rer ser det som sv\u00e6rt lite sannsynlig at generalene vil l\u00f8slate Suu Kyi n\u00e5r de er i en s\u00e5 s\u00e5rbar posisjon.\n\n\n\nBan Ki-moon (til venstre) m\u00f8tte Burmas utenriksminister Nyan Win i den gamle hovedstaden Rangoon i g\u00e5r.\n\n\n\nEn burmeser i eksil i New Delhi, India, holder opp et bilde av opposisjonslederen Aung San Suu Kyi. Hennes advokat krever n\u00e5 at hun blir l\u00f8slatt umiddelbart fra husarrest.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99ef1abc-a29f-4277-a342-276eff9d4cd6"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Atte-drakk-for-votering-373201b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:16:54Z", "text": "# \u00c5tte drakk f\u00f8r votering\n\nOppdatert: 19.okt.2011 22:56\n\nPublisert: 15.des.2006 07:26\n\n  - \n    \n     Hallgeir Langeland (SV) er en av de \u00e5tte som drakk alkohol f\u00f8r voteringen i Stortinget tirsdag kveld.  FOTO: SCANPIX \n\n\u00c5tte stortingsrepresentanter innr\u00f8mmer at de hadde drukket alkohol f\u00f8r de stemte i stortingssalen tirsdag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFlere av dem innr\u00f8mmer if\u00f8lge VG \u00e5 ha drukket sprit p\u00e5 kontoret til H\u00f8yres stortingsrepresentant Trond Helleland etter middagen, f\u00f8r de gikk opp i salen og stemte.\n\nDe \u00e5tte politikerne er Hallgeir Langeland (SV), Truls Wickholm (Ap), Irene Johansen (Ap), Synn\u00f8ve Brenden Klemetsrud (Ap), \u00d8yvind Halleraker (H), Tor Arne Str\u00f8m (Ap), Trond Helleland (H) og Jenny Klinge (Sp).\n\n\u2014 Vanligvis n\u00e5r det er komit\u00e9avslutninger s\u00f8rger vi for utbytting slik at vi slipper \u00e5 m\u00f8te opp for \u00e5 stemme selv. Jeg drakk omtrent det samme som Sandberg, men man beh\u00f8ver ikke v\u00e6re beruset for det, sier Helleland til avisen.\n\nAlle innr\u00f8mmer \u00e5 ha drukket enten \u00f8l, vin eller akevitt.\n\n\u2014 Jeg var med p\u00e5 middagen og drakk \u00f8l, jeg var ogs\u00e5 p\u00e5 Trond Hellelands kontor etterp\u00e5, f\u00f8r jeg dro tilbake i stortingssalen og voterte. Jeg synes det ikke er noe \u00e5 lage noen stor sak ut av, sier SVs Hallgeir Langeland.\n\nRepresentantene m\u00f8ttes f\u00f8rst i komit\u00e9rommet klokken 18, der det ble servert akevitt til dem som \u00f8nsket det. Deretter dro de til restauranten Mr. Hong, hvor det var middag fra klokken 19. Tilbake p\u00e5 Stortinget gikk turen for noen av komit\u00e9medlemmene innom Hellelands kontor for mer p\u00e5fyll.\n\nFrps nestformann Per Sandberg var den eneste av komiteens medlemmer som\n\nDrakk tre akevitt f\u00f8r han talte i Stortinget\n\netter \u00e5 ha drukket alkohol. Men flere av de andre deltok i voteringen etter \u00e5 ha drukket.\n\nIngen av politikerne mener de var beruset og at det derfor ikke var problematisk \u00e5 votere. Flere av dem forsvarer samtidig sin komit\u00e9kollega Sandberg, og sier de ikke opplevde ham som beruset.\n\n\n\nOgs\u00e5 H\u00f8yres Trond Helleland er blant de \u00e5tte.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df66a308-21c5-4d74-b9ec-d9971313b811"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Folk-mener-myndighetene-star-bak-150093b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:35:46Z", "text": "# Folk mener myndighetene st\u00e5r bak\n\nAnja Kristine Salo\n\nOppdatert: 14.jul.2012 23:14\n\nPublisert: 14.jul.2012 23:14\n\n  \n  - \n    \n     En jente st\u00e5r med bamsen sin utenfor et n\u00f8dhjelpssenter i byen Krymsk. Etter at den katastrofale flommen rammet omr\u00e5det, mangler store deler av befolkningen det aller n\u00f8dvendigste.  FOTO: Sergey Pondmarev \n\nKritikken og konspirasjonsteoriene hagler mot myndighetene via sosiale medier etter flomkatastrofen i Krasnodar.\n\n**-\u2006Mange er i sjokk etter \u00e5 ha mistet familiemedlemmer, hus og avlinger.**\n\nDe er fortvilet, og de sitter her uten papirer og penger, sier Aleksej Lubimov til Aftenposten p\u00e5 telefon fra Krymsk, byen som er hardest rammet av flomkatastrofen s\u00f8r i Russland i forrige uke. -\u2006En eldre mann fortalte meg at han fant syv lik i hagen sin f\u00f8r han ble evakuert og plassert p\u00e5 sanatoriet der jeg jobber som frivillig, forteller han.\n\nDet offisielle tallet p\u00e5 omkomne etter oversv\u00f8mmelsen er 172, men via sosiale medier protesterer folk mot det de mener er l\u00f8gn fra myndighetenes side.\n\n\\-\u2006Da jeg snakket med en representant fra kriseministeriet for et par dager siden, kunne han fortelle at antallet etter tre dagers redningsarbeid var oppe i 400 lik, sier Lubimov. If\u00f8lge lokalbefolkningen er tallet flere ganger s\u00e5 h\u00f8yt.\n\n## Ble ikke varslet\n\nGuvern\u00f8ren i Krasnodar, Aleksandr Tkatsjev, sier i et intervju med TV-stasjonen \u00abRossija\u00bb at befolkningen ble varslet i god tid f\u00f8r oversv\u00f8mmelsen skjedde. If\u00f8lge ham ble det annonsert b\u00e5de p\u00e5 TV og banket p\u00e5 d\u00f8rene hos folk. Han mener innbyggerne selv burde ha skj\u00f8nt at dette kunne skje og forberedt seg bedre, siden det ikke har regnet s\u00e5 kraftig noensinne.\n\nMyndighetene innr\u00f8mmer automatisk utslipp av vann\n\n\\-\u2006Alle jeg har snakket med sier at de mistet str\u00f8m, vann og gass allerede klokken 22. Da oversv\u00f8mmelsen skjedde, l\u00e5 de og sov. Det var ingen sirener som varslet om at noe var i ferd med \u00e5 skje. Disse menneskene har m\u00e5ttet ta seg igjennom store vannmasser for i det hele tatt \u00e5 overleve. Hvorfor skulle de lyve om noe s\u00e5nt, sp\u00f8r Lubimov. \u00c5rsaken til flomtragedien var usedvanlig mye regn, if\u00f8lge departementet for kriseberedskap.\n\nP\u00e5 twitter og VKontakte, som er det russiske svaret p\u00e5 Facebook, hagler kritikken b\u00e5de mot de regionale og de f\u00f8derale myndighetene. Her dr\u00f8ftes det b\u00e5de skriftlig og muntlig, via amat\u00f8rvideoer, hva som egentlig skjedde.\n\n## Konspirasjonsteorier\n\nMange mener oversv\u00f8mmelsen skyldtes at det ble sluppet ut vann fra et vannmagasin n\u00e6r byen Novorossisk, der en av Rosnefts oljebeholdere, og president Putins s\u00e5kalte hytte, ligger. Hadde de ikke sluppet ut vannet fra magasinet, kunne oljebeholderen og hytta blitt rammet av flommen. I stedet oversv\u00f8mte vannmassene befolkningen i Krymsk, sier folk.\n\nLubimov forklarer at det er trist \u00e5 vandre igjennom gatene i byen.\n\n\\-\u2006Langs veiene ligger dyrekadavre, husene er total\u00f8delagte, det samme er butikker og jordbruksomr\u00e5der, sier han.\n\nSjefen for kommuneadministrasjonen i Krymsk er avsatt som f\u00f8lge av flomkatastrofen. Allerede dagen etter tragedien forlot han og familien byen, melder flere medier.\n\nIf\u00f8lge opposisjonsavisen Novaja Gazeta er informasjonen til befolkningen, via de offisielle TV-kanalene, altfor d\u00e5rlig. Avisen beskylder kollegene for \u00e5 ha redusert seg selv til et PR-departement for myndighetene ved \u00e5 hevde at Putin har kontroll over situasjonen.\n\nHelgens ekstremv\u00e6r har krevd minst 185 liv\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87ccbfa7-ca04-43ce-afad-94cf64207212"}
+{"url": "http://www.dinside.no/data/blaskjerm-og-krasj/62299341", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:53Z", "text": "10. Kj\u00f8pte PC med \"glemt\" passord\n\nHei,\n\nEg har eit problem med maskina mi. Den kr\u00e6sjar fleire gongar for dag, og dette har etter kvart blitt eit stort problem. Den sl\u00e5r seg av, for s\u00e5 \u00e5 vise ei melding p\u00e5 skjermen (sj\u00e5 vedlegg).\n\nKva kan dette ha seg, og kva skal eg gjere for \u00e5 bli kvitt problemet? Takk p\u00e5 f\u00f8rehand.  \n  \nmvh  \n  \nFredric\n\n### Datadoktoren svarer:\n\nHei,\n\nBl\u00e5 skjerm med melding tyder p\u00e5 en alvorlig konflikt, gjerne p\u00e5 driverniv\u00e5 n\u00e6r maskinvaren.\n\nEn l\u00f8sning kan v\u00e6re \u00e5 avinstallere skjermdriveren, siden filnavnet som det pekes p\u00e5 i feilmeldingen \"ati2dvag.dll\" h\u00f8rer med til denne. Det fremg\u00e5r av at det st\u00e5r \"ati\" i filnavnet. Deretter laster du ned den nyeste driveren fra ATI og installerer denne.\n\n\n\n  \nVed s\u00f8k p\u00e5 dette filnavnet p\u00e5 nett fant vi ogs\u00e5 henvisninger til en tvungen oppdatering av PCI-to-PCI bridge driveren, som hadde hjulpet flere med lignende problemer. Denne finner du her\n\nHilsen Datadoktoren\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c36e3dd-87df-4caf-a5fd-028f43de83d9"}
+{"url": "http://canariajournalen.no/Nyttig-informasjon/Skandinaver/Falskspill-mot-graadigheten", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:42:57Z", "text": "PUBLISERT 20. APRIL 2012 - SIST ENDRET 26. MAI 2012\n\n\n\nDen nye boka til Herodes Falsk er ikke bare en medrivende spenningsroman, men ogs\u00e5 et angrep p\u00e5 gr\u00e5digheten i verden. Foto: Gunn Reidun Kleven.\n\n# Falskspill mot gr\u00e5digheten\n\n\n\nHerodes Falsk spiller p\u00e5 menneskenes gr\u00e5dighet i sin siste spenningsroman. Samtidig kj\u00f8rer han en rambukk dypt inn i gr\u00e5dighetens beksvarte kjerne.\n\n# Herodes Falsk\n\n\n\nFoto: Gunn Reidun Kleven\n\nHerodes Falsk ble f\u00f8rst kjent som medlem i showgruppa Jonas Fjeld Rock n' Rolf Band p\u00e5 1970-tallet.\n\nBest kjent er han nok for de fleste fra deltakelsen i den enormt popul\u00e6re humorgruppa Prima Vera, best\u00e5ende av ham selv, Jahn Teigen og Tom Mathisen, og fortsettelsen med Falsk/Mathisen.\n\nHan blir av mange regnet som Norges f\u00f8rste st\u00e5-opp-komiker.\n\nFalsk har utgitt et stort antall plater og laget flere tv-serier samt noen filmer.\n\nDe siste \u00e5rene har han gjort stor suksess i Norge med foredraget \"Menneskets beste venn er et smil\".\n\nHerodes Falsk har gitt ut ti b\u00f8ker hittil for flere forlag. Den f\u00f8rste spenningsromanen, \"Elsk din fiende\", kom ut i 2008.\n\nN\u00e5 er han aktuell med sin andre spenningsroman, \"Calima - Brennhett mareritt\", som han gir ut p\u00e5 egen h\u00e5nd og ikke i papirutgave - kun ebok og lydbok.\n\nBoka selges p\u00e5 hans egen nettbutikk og p\u00e5 iBookstore.\n\nHjemmeside: http://falsk.no/\n\nVinn den siste boka til Herodes Falsk\\!\n\nTerroristangrep mellom leppene. I serien \"Sikksakk og sidelengs med Herodes\".\n\n\u2013 Gr\u00e5dighet har brakt mange mennesker i kne. Jeg mener at det er et av de store problemene i samfunnet i dag. De folkene som pr\u00f8ver \u00e5 vinne noe i boka, blir brakt i kne av sin egen gr\u00e5dighet, sier Falsk.\n\nDet er vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re om den kjente moromannen, \"Norges f\u00f8rste st\u00e5-opp-komiker\" mener alvor. Han ser alvorlig ut, ikke en antydning til smil.\n\nMen det glimter skjelmsk under de kraftige \u00f8yenbrynene der de henger lik m\u00f8rke balustrader over brillene som rammer inn det bl\u00e5 blikket.\n\n### **Gr\u00e5dige romanskikkelser**\n\nBoka, som heter Calima\u00a0\u2013 Brennhett mareritt, er ikke en gang i nabolaget til komedien. Den er rett og slett fylt med spenning fra perm til perm, kjemisk renset for humor.\n\nHerodes Falsk (57) fra Drammen sitter dypt tilbakelent under sin omfangsrike str\u00e5hatt i en gr\u00e5 fluktstol p\u00e5 en terrakottabelagt terrasse p\u00e5 Gran Canaria.\n\nSola steiker, og Falsk kroer seg. Han ser egentlig gr\u00e5dig lite engasjert ut.\n\nMen foten r\u00f8per ham, foten og t\u00e6rne i den oransje femfingerskoen med svart s\u00e5le som ligger over kneet. Den vipper hissig opp og ned n\u00e5r gr\u00e5dighet kommer p\u00e5 banen.\n\n\u2013 Alle menneskene i boka er p\u00e5 en eller annen m\u00e5te rammet av gr\u00e5dighet. Det gjelder ikke bare penger, men ogs\u00e5 biler, hus, penere og flere damer, gr\u00e5dighet p\u00e5 alt, liksom, egentlig.\n\n### **Utspilles p\u00e5 Gran Canaria**\n\n*\u2013 Har du et budskap som du pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 ut gjennom boka?*\n\n\u2013 Neeeii.\n\n\u00a0Falsk drar p\u00e5 det. En sjelden pause i ordflommen.\n\nTitter opp p\u00e5 de stupbratte, vulkanske fjellene som omgir oss, \u00f8rnene som sirkler dovent over toppene. Flytter blikket over mot det endel\u00f8se, glitrende havet i horisonten bak vindm\u00f8llene nede ved kysten.\n\nGran Canaria. Et kontinent i miniatyr. Hjemstedet til Herodes Falsk. \u00c5stedet for handlingen i Calima.\n\n\u2013 Jeg skriver ikke for \u00e5 bel\u00e6re noen. Hvis jeg skal v\u00e6re morsom, pr\u00f8ver jeg \u00e5 gj\u00f8re det mest mulig morsomt. Hvis det skal v\u00e6re spennende, pr\u00f8ver jeg \u00e5 gj\u00f8re det mest mulig spennende, sier Falsk.\n\n### **Lever i luksus**\n\nI boka\u00a0f\u00f8lger vi Iris, en falmende norsk skj\u00f8nnhet, og hennes rike, engelske ektemann Vivian, tidligere platedirekt\u00f8r. Iris har en oppsprekkende dr\u00f8m om et liv evig luksus.\n\nParet bor p\u00e5 en luksuri\u00f8s hacienda ved Las Palmas sammen med Vivians utagerende ten\u00e5ringsdatter Julia.\n\nFlotte biler, ville fester, flommer av sprit, tonnevis med narkotika. Sex. Mord. Problemene t\u00e5rner seg opp etter hvert som romanskikkelsene innhentes av fortiden.\n\n### Hater skrivemaler\n\nCalima er mer en spenningsroman enn en krim, og langt ifra en klassisk politiroman, presiserer Falsk. Boka er egentlig over n\u00e5r forbrytelsen er utf\u00f8rt. Det er ingen oppklaring til slutt.\n\n\u2013 Det verste jeg vet er s\u00e5nne krimb\u00f8ker der en psykopatisk morder dreper en masse mennesker fordi bestemora var slem mot ham. Jeg liker ikke politikrim heller. De fleste ser ut til \u00e5 v\u00e6re sydd over den samme lesten.\n\n\u2013 Boka mi er egentlig ikke s\u00e5 veldig original, men jeg har i alle fall funnet p\u00e5 alt selv, den er ikke skrevet etter noen mal.\n\n### Varmt og st\u00f8vete\n\nHandlingen i boka varer i tre dager og foreg\u00e5r under en calima, et kanarisk v\u00e6rfenomen. Varme vinder bl\u00e5ser r\u00f8d sand fra Sahara inn over Kanari\u00f8yene.\n\nDet blir varmt, veldig varmt, og st\u00f8v over alt som trenger inn i nese og svelg. Irritasjonsmomenter.\n\n\u2013 Folk blir ekstra irritable. Calimaen p\u00e5virker hvordan folk oppf\u00f8rer seg. Det gj\u00f8r gr\u00e5digheten ogs\u00e5.\n\n### Fattig og rik\n\nBoka ber\u00f8rer konfliktene og kontrastene mellom fattige, fastboende kanariere, turister og rike utlendinger som bor p\u00e5 Gran Canaria.\n\nI tillegg til den norskengelske familien, f\u00f8lger vi en fattig kanarisk familie. Marisol, den bitre Ricardo og deres lille datter Elena. Marisol jobber som vaskehjelp for Iris og Vivian. De sliter med \u00e5 f\u00e5 endene til \u00e5 m\u00f8tes.\n\nGran Canaria er midt inne i en tung \u00f8konomisk krise, arbeidsledigheten er over 30 prosent. Luksusen som Iris og Vivian velter seg i, og m\u00e5ten de oppf\u00f8rer seg p\u00e5, er helt fremmed for den kanariske kvinnen.\n\n*\u2013 Du vil ikke bel\u00e6re oss om kanariske forhold heller, mener du? Det er jo en viktig del av boka?*\n\n\u2013 Jeg betrakter det som er rundt meg, og skriver om det, og jeg er jo inne p\u00e5 at det er d\u00e5rlige tider. Det er en av \u00e5rsakene til at ting snur for skikkelsene i boka, sier Falsk.\n\n\u2013 Men jeg skriver ikke for \u00e5 gi folk mer informasjon om Gran Canaria og forholdene her, det er mer lagt inn som en naturlig del i handlingen.\n\n### Livene kastes om\n\nInnledningsvis g\u00e5r livet sin vante gang for begge familiene.\n\nFor den rike familien snus alt p\u00e5 hodet p\u00e5 grunn av en enkelt hendelse. For de kanariske folkene snur det fordi de er p\u00e5 feil sted til feil tid, men det har ogs\u00e5 med mangel p\u00e5 penger \u00e5 gj\u00f8re.\n\nProblemstillinger rundt vannrettigheter g\u00e5r som en parallell historie i boka. Ricardo, Marisols mann, har et sterkt hevnmotiv overfor Paco, en brautende sm\u00e5konge som sitter p\u00e5 vannrettigheter og har makt til \u00e5 knuse sm\u00e5b\u00f8nder som trenger vannet.\n\n### R\u00f8verhistorie\n\nUnder veis i historien g\u00e5r Falsk inn i tankelivet til skikkelsene, gir oss stadig bedre forst\u00e5else for hvorfor de er som de er, og handler som de gj\u00f8r.\n\n\u2013 Menneskene er ikke helt slik som deres n\u00e6rmeste trodde. Det er litt s\u00e5nn r\u00f8verhistorie, da.\n\n*\u2013 Har du modellert noen av romanskikkelsene p\u00e5 folk du kjenner?*\n\n\u2013 Jeg bruker egentlig aldri folk jeg kjenner som modell. Men jeg henter nok litt her og der. Det jeg skriver er p\u00e5 en m\u00e5te basert i meg selv. Om det er en dame eller en mann, er jeg en del av de personene.\n\n\u2013 Jeg skriver den kanariske damas historie, men jeg er p\u00e5 en m\u00e5te en del av henne ogs\u00e5. De f\u00f8lelsene hun har kunne jeg ogs\u00e5 f\u00f8lt, og de valgene hun tar kunne jeg ogs\u00e5 tatt.\n\n### Vaskeekte milj\u00f8er\n\nHerodes Falsk har inng\u00e5ende kjennskap til milj\u00f8ene som beskrives i Calima. Boka ble skrevet p\u00e5 hans lille finca (g\u00e5rd) h\u00f8yt oppe i fjellene p\u00e5 Gran Canaria, omgitt av oliventr\u00e6r, appelsiner og kaktuser.\n\n\u2013 Jeg har selv v\u00e6rt p\u00e5 alle de stedene som beskrives i boka. Det tok meg ni \u00e5r \u00e5 finne fincaen jeg bor p\u00e5. Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 enormt mange husvisninger, bes\u00f8kt hver minste lille krok. S\u00e5 jeg har nok sett det meste av \u00f8ya, ja.\n\n### F\u00f8ler seg hjemme\n\nForfatteren synes Kanari\u00f8yene p\u00e5 mange m\u00e5ter er veldig likt Norge.\n\n\u2013 Det er et s\u00e5nt nyrikt sted. Mange folk har blitt spinnrike og gjort det j\u00e6vlig bra p\u00e5 turisme fra slutten av sekstitallet, akkurat som mange nordmenn omtrent samtidig ble rike p\u00e5 oljen.\n\n\u2013 De kj\u00f8rer sv\u00e6re biler og er veldig opptatt av status og s\u00e5nt, p\u00e5 samme m\u00e5te som nordmenn. Bare at forskjellen mellom fattig og rik er enda st\u00f8rre i Norge. Men bare et trinn bakover er det geiteb\u00f8nder og s\u00e5nn.\n\n\u2013 P\u00e5 en m\u00e5te f\u00f8ler jeg meg veldig hjemme p\u00e5 Kanari\u00f8yene, det er samme type folka, humrer Falsk.\n\n# Karneval i Maspalomas\n\n03.03.2017 21:00 - 12.03.2017 23:55\n\n\n\n# En komplett ferie\u00f8y\n\nGran Canaria byr p\u00e5 dramatisk og vakker natur, interessante fortidsminner, spennende arkitektur og trivelige bymilj\u00f8er.\n\n# Yrende kulturliv\n\nDen musikk- og kulturinteresserte har mye \u00e5 glede seg over p\u00e5 Gran Canaria. Nesten hver dag er det konserter, opptredener og utstillinger et eller annet sted p\u00e5 \u00f8ya.\n\n# Uts\u00f8kte r\u00e5varer\n\n\n\nGode r\u00e5varer, originale oppskrifter og smakrike retter preger matkulturen p\u00e5 Gran Canaria. Flere retter er enkel, god og n\u00e6ringsrik husmannskost.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "494975d1-424d-427b-8b7b-560bb6ba34ff"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2852375/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:57Z", "text": " \n\nUke 16: Uke 16: M\u00c5L: Norsk: Skrive ferdig rapporten: \u00bbFra ide til ferdig bil\u00bb. Finne setningsleddene :verbal, subjekt, direkte objekt.\n\n \n\nM\u00e5l for perioden: Sos: Vi skal ha god arbeidsro i klasserommet. No:. Lese og oppfatte innhold. Jobbe med faktatekst. Ma: Vise at du kan addere og subtrahere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4dce6e76-fee9-4d9a-81c7-293154ce314b"}
+{"url": "http://www.bravofly.no/fly/billig/london_en_stansted-barcelona_sp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:12Z", "text": "## kr 415\n\nfra **London Stansted** til **Barcelona**  \nfra **25. april 2017** til **26. april 2017**\n\n\n\n## Flyreise fra London Stansted til Barcelona\n\nMed alle tjenestene Bravofly tilbyr, kan du bestille hele **ferien** p\u00e5 v\u00e5r side, hva kunne v\u00e6re enklere?\n\nVelkommen til Bravofly's nettside\\! Hvis du befinner deg her, er det fordi du leter etter en **billig billett fra London Stansted til Barcelona**. Fyll ut feltene i s\u00f8kemotoren og trykk p\u00e5 s\u00f8k, vi vet vi har reisen du leter etter.\n\nGj\u00f8r det beste ut av **spesialtilbudene til Barcelona fra London Stansted**. Vi har valgt ut denne m\u00e5nedens beste flytilbud for deg.\n\nVil du ha en bil som venter p\u00e5 deg n\u00e5r du ankommer Barcelona og et hotellrom i Barcelona sentrum? Du kan bestille alt dette i tillegg til **flyreisen fra London Stansted til Barcelona** kjapt og enkelt hos Bravofly.\n\nN\u00e5r du bestiller **flybilletter** med Bravofly, blir du tilbudt v\u00e5r reiseforsikring helt gratis.\n\n-----\n\n## Tilbud p\u00e5 flyreiser Barcelona i mars\n\n|                                  | 13.03.17 - 19.03.17 | 20.03.17 - 26.03.17 | 27.03.17 - 02.04.17 |\n| -------------------------------- | ------------------- | ------------------- | ------------------- |\n| Oslo - Barcelona                 | kr 680              | kr 671              | kr 531              |\n| fra: Stavanger til: Barcelona    | kr 1\u00a0408            | kr 780              | kr 1\u00a0180            |\n| fra: Bergen til: Barcelona       | kr 1\u00a0487            | kr 1\u00a0201            | kr 1\u00a0273            |\n| Oslo Moss Rygge - Barcelona      | \\-                  | \\-                  | \\-                  |\n| fra: Trondheim til: Barcelona    | kr 1\u00a0417            | kr 1\u00a0231            | kr 1\u00a0082            |\n| Oslo Sandefjord - Barcelona      | kr 1\u00a0795            | \\-                  | \\-                  |\n| fra: Kristiansand til: Barcelona | kr 1\u00a0844            | kr 1\u00a0801            | kr 1\u00a0804            |\n| fra: Aalesund til: Barcelona     | kr 2\u00a0334            | kr 1\u00a0914            | kr 1\u00a0396            |\n| fra: Troms\u00f8 til: Barcelona       | kr 3\u00a0054            | kr 2\u00a0791            | kr 2\u00a0388            |\n| fra: Bod\u00f8 til: Barcelona         | kr 3\u00a0768            | kr 2\u00a0172            | kr 2\u00a0158            |\n\n## Tilbud p\u00e5 flyreiser Barcelona nest helg\n\n|                               | 17.03.17 - 19.03.17 | 24.03.17 - 26.03.17 | 31.03.17 - 02.04.17 |\n| ----------------------------- | ------------------- | ------------------- | ------------------- |\n| fra: Haugesund til: Barcelona | kr 3\u00a0924            | kr 3\u00a0331            | \\-                  |\n| fra: Molde til: Barcelona     | \\-                  | kr 3\u00a0230            | kr 3\u00a0179            |\n\nPriser som vises henviser til alle lavkostnads- og charterflyvninger, og er for en hjemreise per person. Flyvningene er underlagt tilgjengelige seter samt variasjoner i pris og toll. Administrasjonskostnader er ikke inkludert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc9209cf-9130-4f46-92a9-e77fccfe9978"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Nest-Sotra-vant-bunnstriden-170386b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:24Z", "text": "# Nest-Sotra vant bunnstriden\n\n\u00c5sane-Nest-Sotra 1-2: Tabellen var s\u00f8rgelig lesning for strilene f\u00f8r m\u00f8tet med bunnabo \u00c5sane. N\u00e5 \u00f8yner de nyopprykkede nytt h\u00e5p.\n\nAnja Oen\n\n 7. aug. 2008 06:00, oppdatert 09:02 \n\n\u00c5sanes hovedtrener Magnus Johansson m\u00e5tte se lokaloppgj\u00f8ret fra tribunen etter kraftig misn\u00f8ye med dommeren i mandagens kamp mot LSK 2.\n\nI g\u00e5r kunne neppe \u00c5sane skylde p\u00e5 dommeren etter at \u00c5sane-keeper Anders Fossen Lunde m\u00e5tte plukke hele fem baller ut av buret p\u00e5 grunn av annullerte m\u00e5l, f\u00f8r gjestene gikk opp i 1-2 ledelse. Frustrasjonen ble desto st\u00f8rre mot egen spillerstall.\n\n\\-Folk kjenner ikke sin bes\u00f8kelsestid. Det var s\u00e5 d\u00f8dt spill at jeg vet ikke om de skj\u00f8nte alvoret i at vi n\u00e5 kunne ta tre livsviktige poeng. Det holder ikke \u00e5 spille d\u00e5rlig n\u00e5r Nest kommer her med fire poeng mindre og tror de skal vinne kampen, sier \u00c5sanes skuffede assistenttrener Jon Erik Indreb\u00f8.\n\nDet var verken uts\u00f8k kvalitet eller stort tempo i kampen, men Nest-Sotra viste vilje og produserte mest sjanser. Nest-Sotra-trener Bernt Inge T\u00f8rum er glad for det endelig har l\u00f8snet for spissparet Daniel Misund og Kim Rune Hellesund.\n\n\u2014 Kim har slitt med skader, og Daniel har slitt med formen, men n\u00e5 har vi scoret seks m\u00e5l p\u00e5 to kamper med dem som spisser, det vil v\u00e6re veldig viktig for oss fremover, sier T\u00f8rum.\n\nHellesund var str\u00e5lende forn\u00f8yd med kampen selv begge m\u00e5lene hans ble annullert for offside.\n\n\u2014 Det viktigste er at vi tar tre poeng, n\u00e5 er vi ett steg n\u00e6rmere m\u00e5let v\u00e5rt som er \u00e5 holde oss i denne divisjonen, sier han.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "93fad700-77c7-4ac4-a2de-9c15b385a12f"}
+{"url": "http://docplayer.me/3120286-Apenbim-i-bygningspoli-kken-morten-lie-25-04-2013-buildingsmart-konferanse-gardermoen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:43Z", "text": "### Offentlige informasjonsinfrastrukturer\n\n Offentlige informasjonsinfrastrukturer INF 3290 h\u00f8st 2015 Endre Gr\u00f8tnes, Difi Dagens agenda 1. Offentlig sektor En heterogen blanding av virksomheter, oppgaver og teknologi 2. Spesielle utfordringer ved\n### Jeg er glad for \u00e5 f\u00e5tt denne anledningen til \u00e5 m\u00f8te dere og snakke om noe som opptar meg. Spesielt hyggelig er det at det er s\u00e5 mange her.\n\n Jeg er glad for \u00e5 f\u00e5tt denne anledningen til \u00e5 m\u00f8te dere og snakke om noe som opptar meg. Spesielt hyggelig er det at det er s\u00e5 mange her. Men f\u00f8rst vil jeg benytte sjansen til \u00e5 fortelle litt om oss selv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "809b09bd-f5c1-4dbe-b891-e0d53c147278"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/nye-varmekabler-og-fliser-p%C3%A5-bad/130847", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:59Z", "text": "#   Anbud  Nye varmekabler og fliser p\u00e5 bad   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 18. Januar 2011\n\nHar f\u00e5tt p\u00e5vist brudd p\u00e5 varmekabel p\u00e5 badet. Badet er ca. 3 kvm og flislagt. Jeg \u00f8nsker et tilbud/overslag p\u00e5 \u00e5 fjerne eksisterende gulvfliser for s\u00e5 \u00e5 legge nye varmekabler og fliser. Demontering og remontering av sanit\u00e6rutstyr m\u00e5 p\u00e5beregnes. D\u00f8rstokk m\u00e5 muligens heves.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c82bd410-6ca9-40f0-b534-232b5f732455"}
+{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2015/06/25/fem-ting-du-kanskje-ikke-visste-om-amerikanernes-forhold-til-vapen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:05Z", "text": "# 5 ting du kanskje ikke visste om amerikanernes forhold til v\u00e5pen\n\nHelene Megaard -\n\n25\\. juni 2015\n\n\n\n## 1\\. F\u00e6rre amerikanere eier v\u00e5pen n\u00e5 enn tidligere.\n\nIf\u00f8lge en unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av Pew Research Center i 2013 er ikke v\u00e5pen i privat eierskap s\u00e5 vanlig som en kan f\u00e5 inntrykk av. 37 prosent av amerikanerne oppgir at de har et v\u00e5pen i sitt hjem, mens 24 prosent svarer at de eier et v\u00e5pen personlig (feilmargin +/-4,6 %). Dette er en nedgang fra 1970-tallet hvor omtrent en av to oppgav at de hadde et v\u00e5pen i sitt hushold. Videre er det flere v\u00e5peneiere blant menn enn kvinner, og mindre vanlig blant minoriteter enn hos hvite amerikanere \u00e5 eie v\u00e5pen.\u00a046 prosent hvite, 21 prosent svarte og 17 hispanics bor i hjem hvor det oppbevares v\u00e5pen if\u00f8lge Pew-unders\u00f8kelsen.\n\n## 2\\. Det har oppst\u00e5tt et partipolitisk skille mellom dem som eier v\u00e5pen, og de som ikke gj\u00f8r det.\n\nMens det i 1973 var noks\u00e5 jevnt mellom de to partiene \u2013 55 prosent republikanere mot 45 prosent demokrater som hadde et v\u00e5pen i hjemmet \u2013 er det n\u00e5 kun 22 prosent av demokrater som oppgir at de eier v\u00e5pen, mot 50 prosent av republikanerne. Nedgangen i v\u00e5peneierskap er dermed f\u00f8rst og fremst blant demokratene (feilmargin +/- 6 %).\n\n## 3\\. The Second Amendement (1791) var antagelig ikke ment slik grunnlovstillegget fungerer i praksis i dag.\n\nTillegget (\"*A well regulated militia being necessary to the security of a free state, the right of the people to keep and bear arms shall not be infringed\")* ble i utgangspunktet fattet for \u00e5 beskytte den nyetablerte nasjonen mot en milit\u00e6r invasjon. Grunnlovsfedrene var ikke helt sikre p\u00e5 om USA ville v\u00e6re i stand til \u00e5 stille med en h\u00e6r som kunne m\u00e5le seg med andre lands styrker, og vedtok det andre tillegget for at enhver mann skulle kunne beskytte seg og familien sin. V\u00e5pnene det var snakk om var b\u00e6rbare, men tunge og uh\u00e5ndterlige, og kan ikke sammenlignes med moderne h\u00e5ndv\u00e5pen. Videre var det tenkt at en by av viss st\u00f8rrelse skulle ha et offentlig arsenal av v\u00e5pen, i tilfelle invasjon, og ikke at alle (frie) innbyggere skulle ha et v\u00e5pen i privat eie. Grunnlovstillegget har imidlertid v\u00e6rt pr\u00f8vd i H\u00f8yesterett hvor det ble avgjort at lovteksten skal tolkes bostavelig og ikke kontekstuelt.\n\n## 4\\. I l\u00f8pet av 1800-tallet vedtok en rekke stater lover som gjorde det forbudt \u00e5 skjule at man bar v\u00e5pen.\n\nDette gjaldt Indiana, Tennessee, Virginia, Alabama og Ohio, i tillegg til at likelydende lover ble vedtatt i Texas, Florida og Oklahoma. Ogs\u00e5 i \"Det ville vesten\" var v\u00e5pen regulert. Det var vanlig at man \"sjekket inn\" v\u00e5penet sitt p\u00e5 byens politistasjon, eller hos andre myndigheter, mot en metallmynt eller lignende. Ikke ulikt en betjent garderobe for yttert\u00f8y. \u00c5rsaken til at Wyatt Earp konfronterte Tom McLaury i byen Tomstone var at McLaury ikke hadde \u00absjekket inn\u00bb v\u00e5penet sitt hos sheriffen slik han var p\u00e5lagt \u00e5 gj\u00f8re.\n\n## 5\\. The National Rifle Association (NRA) ble stiftet i 1871, og var i hundre \u00e5r en jakt- og skyttersportorganisasjon.\n\nF\u00f8rst p\u00e5 1970-tallet begynner NRA \u00e5 ta form slik vi kjenner organisasjonen i dag. Da som n\u00e5 f\u00f8rte mye omtalte skyteepisoder til v\u00e5pendebatt, og i enkelte tilfeller ny lovgivning. The *Gun Control Act of 1968* var et direkte resultat av drapene p\u00e5 John F. Kennedy, Martin Luther King, jr. og Robert F. Kennedy. Retorikken rundt retten til \u00e5 b\u00e6re v\u00e5pen stammer like fullt fra seksti- og syttitallets rettighetsrevolusjon. P\u00e5 sekstitallet var det s\u00e6rlig svarte, militante ledere, blant annet Malcom X, som trakk frem \"the Second Amendement\" og hevdet at dette ga dem rett til \u00e5 b\u00e6re v\u00e5pen for \u00e5 beskytte seg, men p\u00e5 syttitallet overtok de konservative den retoriske stafettpinnen. I denne perioden steg kriminaliteten i USA, og det var en tid preget av uro. NRA var ikke en spesielt politisk organisasjon f\u00f8r dette, og Ronald Reagan var den f\u00f8rste presidenten den valgte \u00e5 gi offentlig st\u00f8tte. NRA har mellom fire og fem millioner medlemmer p\u00e5 landsbasis (tallene varierer) og er kjent for \u00e5 v\u00e6re en mektig lobbygruppe. Ikke n\u00f8dvendigvis p\u00e5 grunn av sine mange medlemmer, men fordi medlemmene legger s\u00e5 mye f\u00f8lelser bak nettopp dette med \u00e5 eie et v\u00e5pen.\n\n###### \n\n\n\nHelene Megaard\n\nNord-Amerikaviter og kommentator p\u00e5 AmerikanskPolitikk.no.\n\n  - Stikkord:\n  - National Rifle Association\n  - NRA\n  - V\u00e5pen\n\n    En bra artikkel, med unntak av pkt tre. Det er ikke riktig at man uten videre er enig om at grunnlovstillegget var ment annerledes f\u00f8r enn n\u00e5. H\u00f8yesterett kom frem til med knappets mulig flertall i Heller vs District of Columbia og Macdonald vs Chicago, hvor Scalia forfattet teksten, at hensikten ogs\u00e5 da grunnlovstillegget ble innf\u00f8rt i Bill of Rights \u00e5 beskytte individuelle v\u00e5penrettigheter. Dette begrunnet med \u00aboriginalism\u00bb prinsippet til Scalia om at man skal tolke lovtekst med bakgrunn i hva teksten originalt mente p\u00e5 tidspunktet den ble skrevet, og han kom alts\u00e5 til at v\u00e5penrettigheter ikke bare var ment for stater/militser, men ogs\u00e5 for frie enkeltinvidiver for beskyttelse.\n\n  - Helene Megaard\n    \n    Hei, Takk for kommentar. Jeg er enig i at punkt tre fremsto mer bombastisk enn det som var min intensjon mtp p\u00e5 tolkning av \u00abthe Second Amendment\u00bb. Har endret teksten litt n\u00e5.\n\n  - Gunnar Sl\u00e5ttum\n    \n    Hva er hensikten med denne artikkelen?\n    \n      - Helene Megaard\n        \n        Hei,  \n        Hensikten med artikkelen er \u00e5 fortelle fem ting mange kanskje ikke vet om amerikanernes forhold til v\u00e5pen, og med det bidra til \u00e5 avkrefte noen myter om emnet.\n        \n          - Gunnar Sl\u00e5ttum\n            \n            Ok. P\u00e5 meg virket det som du \u00f8nsket \u00e5 bortforklare noen av de grelle eksemplene p\u00e5 uvettig v\u00e5penh\u00e5ndtering vi har sett i det siste, b\u00e5de fra politi og sivile.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f793634a-7813-4895-8ff7-4f665dcd874c"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/etablering-av-nytt-bad/61390", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:52:18Z", "text": "#   Anbud  Etablering av nytt bad.   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 13. August 2009\n\nJeg \u00f8nsker \u00e5 etablere et enklere bad p\u00e5 loftet. Badet skal kun best\u00e5 av en vask og toalett. St\u00f8rrelse p\u00e5 ca 4 kvadratmeter. To lettvegger m\u00e5 ogs\u00e5 settes opp.  \n  \nDet er en sjakt som g\u00e5r opp til loft. Denne m\u00e5 \u00e5pnes i andre etasje for \u00e5 kunne koble p\u00e5 vannn og avl\u00f8p.  \n  \nSer for meg at det er n\u00f8dvendig med befaring for \u00e5 kunne gi en fornuftig prisantydning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e39ec30-03cd-40b3-9787-9d21cbffd4f3"}
+{"url": "http://viruset.no/sweet-page-com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:48Z", "text": "Sweet-page.com er en up\u00e5litelig s\u00f8kemotor, som returnerer endrede s\u00f8keresultater, initierer leserens omadresseringer, viser kontinuerlige reklamer og for\u00e5rsaker lignende problemer for sine brukere. I de fleste tilfellene, gj\u00f8r det at etter \u00e5 ha tatt over startside og standard s\u00f8kemotor p\u00e5 alle nettlesere som er installert p\u00e5 systemet. Hvis du lagt merke til Sweet-page.com p\u00e5 datamaskinen din, b\u00f8r du ikke la den v\u00e6re der fordi det kan bli satt til \u00e5 spore surfevanene dine, samle informasjon om deg og din datamaskin og lignende aktiviteter som setter i gang noen tvil om p\u00e5liteligheten av dette programmet . V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at det kan dukke opp p\u00e5 datamaskinen uten \u00e5 laste den der. I dette tilfellet, b\u00f8r du f\u00f8lge en guide under og fjerne Sweet-page.com fra systemet..\n\n## HVORDAN KAN Sweet-page.com infiltrere datamaskinen min?\n\nSweet-page.com er stort sett spredt i en bunt med freeware og shareware. For \u00e5 unng\u00e5 dette programmet, b\u00f8r du pr\u00f8ve \u00e5 betale mer oppmerksomhet til freewares' installasjonsprosessen fordi folk er alltid lurt til \u00e5 installere tilleggs nedlastinger n\u00e5r du laster ned slike programmer fra Internett. S\u00e5 snart det blir p\u00e5 sitt m\u00e5l PC, tar dette viruset over hjemmesiden og bruker blokker favoritt nettsteder, for eksempel Google, Yahoo eller Bing. Dessuten kan det ogs\u00e5 begynne \u00e5 avbryte deg med sin kontinuerlige pop-up-annonser, bremse ned nettleseren og kan ogs\u00e5 initiere andre u\u00f8nskede og irriterende aktiviteter.\n\n## Hvordan fjerne Sweet-page.com?\n\nHvis du ble lurt til \u00e5 installere Sweet-page.com, kan du fjerne det ved \u00e5 f\u00f8lge disse enkle trinnene:\n\nReimage er et verkt\u00f8y som oppdager malware. Du m\u00e5 kj\u00f8pe fullversjonen for \u00e5 fjerne infeksjoner. Mer informasjon om Reimage.\n\nEtter avinstallering av dette potensielt u\u00f8nskede programmet (PUP) og fiksing av nettleserne dine, anbefaler vi at du skanner PC-systemet ditt med en vel ansett anti-spionvare. Dette hjelper deg med \u00e5 bli kvitt Sweet-page.com registerspor og identifiserer dessuten relaterte parasitter og mulige malware-infeksjoner p\u00e5 datamaskinen din. For \u00e5 gj\u00f8re dette kan du bruke v\u00e5re mest popul\u00e6re malware-fjernere: Reimage, Plumbytes Anti-MalwareWebroot SecureAnywhere AntiVirus eller Malwarebytes Anti Malware.\n\n\nJake Doe - Livet er for kort til \u00e5 kaste bort tid p\u00e5 virus\n\nDersom denne kostnadsfrie fjerningsveiledningen har hjulpet deg og du er forn\u00f8yd med v\u00e5r tjeneste, ber vi deg om \u00e5 vurdere \u00e5 foreta en donasjon for \u00e5 holde tjenesten ved like. Selv det minste bel\u00f8p blir satt pris p\u00e5.\n\n  - Eystein Magnus Vingill\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "15e7ff64-528a-4e14-b176-37c823c2695e"}
+{"url": "http://docplayer.me/1049181-Moderne-og-barnevennlige-tomannsboliger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:56:34Z", "text": "**Download \"Moderne og barnevennlige tomannsboliger\"**\n1 Moderne og barnevennlige tomannsboliger 14 nye Tomannsboliger\n\n\n\n\n\n\n\n4 6 7 Boligene f\u00e5r private utearealer p\u00e5 begge sider. Tomannsboligene De 14 boligene er over tre etasjer og f\u00e5r rikelig med lysinnslipp. Boligene er plassert p\u00e5 et koselige tun, der barn og lek st\u00e5r i fokus. St\u00f8rrelsene p\u00e5 boligene er 134 kvm og de er lyse og romslige, samtidig som planl\u00f8sningene gj\u00f8r dem praktiske og lettstelte. Utearealer p\u00e5 begge sider, i tillegg til terrasse, binder inne- og uteomr\u00e5det sammen og gir boligene opplevelsen av \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt romslige. Lyset fra kj\u00f8kken- og stuevinduene i boligens kjernerom gj\u00f8r sitt for \u00e5 skape den \u00e5pne og luftige stemningen i boligen. Fra stuen er det selvsagt utgang til terrassen, der solen kan nytes med familie og gode venner. Terrassene mellom husene blir skjermet med boder/oppbevaring mot naboen. Alle boligene f\u00e5r egen carport p\u00e5 bakkeplan, samt 1 parkeringsplass p\u00e5 omr\u00e5det. Alle boligene har fire soverom, to bad og innvendige boder.\n\n\n\n6 10 11 STANDARD LEVERINGSBESKRIVELSE Kjeller G\u00e5rd felt bk02, Gnr./bnr. 31/ boliger Generelt Frih\u00e5ndstegninger i prospektet har illustrativ karakter, og det tas forbehold om angitte detaljer. P\u00e5 m\u00f8bleringsplanene viser de stiplete linjene alternative l\u00f8sninger og m\u00f8bler/utstyr som er vist er kun forslag til mulig m\u00f8blering og er ikke med i leveransen. For det store rommet i 1. etasje er det vist 2 alternativer, kjellerstue og soverom. Generelt utvendig Bygningene fundamenteres med plate p\u00e5 mark eller fjell. Alle b\u00e6rekonstruksjoner er av tre og betong. Yttervegger best\u00e5r av betong, bindingsverk i tre med isolasjon og utvendig kledning av beiset panel. Omfanget av liggende og st\u00e5ende panel kan endres i forhold til det som er vist p\u00e5 illustrasjoner. Takkonstruksjon er i tre, isolert og tekket med takpapp og/eller takfolie. Alle enheter leveres med utvendig st\u00e5lpipe. Felles utomhusarealer Ved innkj\u00f8ring til nedre og \u00f8vre tun er det parkeringsplasser p\u00e5 terreng som kommer i tillegg til en carport til hver bolig. P\u00e5 nedre parkeringsplass er det plassert felles transformator for alle utbyggingene og fjernvarmehus for denne utbyggingen og for leilighetene nedenfor. P\u00e5 \u00f8vre tun blir det anlagt renovasjonsanlegg for avfall. Beboere p\u00e5 nedre tun kaster avfall enten p\u00e5 \u00f8vre tun eller i avfallsanlegget p\u00e5 andre siden av veien p\u00e5 felt BK01. Postkasser anordnes samlet p\u00e5 \u00f8vre og nedre tun. Felles uteoppholdsarealer blir tils\u00e5dd, beplantet og det blir anlagt felles lek/ oppholdsareal. Carport/ /terrasser / boder Det leveres carport uten port, men port kan bestilles som tilvalg. Laveste fri takh\u00f8yde i kj\u00f8resonen er 220 cm. Gulv i garasjen leveres med asfalt eller st\u00f8vbundet betong. plass i carport er del av carport og er kun egnet for oppbevaring av ting som t\u00e5ler fuktig klima. Oppbevaringen av ting m\u00e5 st\u00e5 luftig og ha noe avstand fra betongbakvegg/vegger for \u00e5 sikre luftsirkulasjon. Terrasser leveres med impregnerte terrassebord. Hus 14 f\u00e5r terrasse p\u00e5 terreng mot vest, \u00f8vrige hus f\u00e5r terrasser opp p\u00e5 carportene p\u00e5 gavlen. er p\u00e5 terrasser leveres som utebod kun egnet for oppbevaring av ting som t\u00e5ler fuktig klima og det m\u00e5 st\u00e5 luftig.alle utvendige bodd\u00f8rer er klargjort for hengel\u00e5s som kj\u00f8per selv s\u00f8rger for etter overtakelse. Innvendig Generelt Boligene leveres med takh\u00f8yde ca. 250 cm i 1. etasje og i 2. etasje og skr\u00e5tak i \u00f8verste etasje med minimum takh\u00f8yde ca. 230 cm. I omr\u00e5der med nedforet himling blant annet p.g.a. ventilasjonskanaler, kan takh\u00f8yden bli ca. 220cm. Alle himlinger utf\u00f8res med gipsplater og sparkles/males hvite. Vinduene leveres med trevindu i sotgr\u00e5 farge inne og ute. Rundt vinduer og d\u00f8rer leveres lister/foringer i hvit utf\u00f8relse, gj\u00e6ret og med synlige stiftehoder. D\u00f8rer leveres som hvite glatte d\u00f8rer med st\u00e5lvridere. Trapp leveres med hvitmalte trappevange og rekkverk, og beisede furutrinn. Trappen har lukkede trinn fra 1. til 2. etg., og \u00e5pne trinn fra 2. til 3. etg.. St\u00e5lpipen leveres med ferdig pipegjennomf\u00f8ring med friskluft inntak og avsluttes med ett dekkstykke p\u00e5 innsiden, klargjort for montering av peis/ovn. Entred\u00f8ren leveres med FG-godkjent l\u00e5s og beslag. Terrassed\u00f8rer som leder ut til terreng/terrasse over garasje f\u00e5r n\u00f8kkell\u00e5s innvendig og blindskilt utvendig. Entr\u00e9 Gulv: F\u00e5r gr\u00e5 fliser 20x20cm med sokkelflis og Hall Gulv: 14mm eikeparkett med eik gulvlister og Teknisk/bod Gulv: F\u00e5r gr\u00e5 fliser 20x20cm (ingen gulvvarme). Vegger: Hvitmalt p\u00e5 sparklet gipsplate/betong Innredning: Det leveres lys p\u00e5 vegg under trapp Gulv: 14mm eikeparkett og eik gulvlister (ingen gulvvarme). Innredning: Det leveres lys p\u00e5 vegg i 1 etg. Gulv: Gr\u00e5 fliser 10x10 og Vegger: Hvite fliser 25x40 Innredning: P\u00e5 bad leveres baderomsinnredning med underskap 90cm, helst\u00f8pt servant/topplate og vegghengt toalett. Det leveres med opplegg for vaskemaskin og t\u00f8rketrommel med kondensfjerner. et leveres med dusj 90x90cm som standard, men med mulighet for valg av badekar som tilvalg. Det leveres glassd\u00f8rer til dusjnisje. Over servant leveres speil og speilbelysning. Kjellerstue / soverom Gulv: 14mm eikeparkett, eik gulvlister og p\u00e5 gips og betong. Innredning: Det leveres garderobeskap ihht. prospektet, h\u00f8yde 210cm. Dersom rommet \u00f8nskes brukt kun som kjellerstue kan garderobeskap avbestilles i forbindelse med tilvalg. Kj\u00f8kken Gulv: 14mm eikeparkett, eik gulvlister og Innredning: Dr\u00f8mmekj\u00f8kken i hvit eller tilsvarende med h\u00e5ndtak i st\u00e5l. Det vil bli utarbeidet egen kj\u00f8kkentegning for hvert hus. Det leveres ventilatorhette, type slimline med st\u00e5l forkant og direkte utkast som f\u00f8res over tak. Ved tak/himling nedfores med gips til ok overskap. Det leveres lyslist i underkant overskap. Det leveres gr\u00e5 laminat benkeplate 30mm med avrundet forkant. Det leveres integrert oppvaskemaskin, komfyrtopp og stekeovn. (det leveres ikke kj\u00f8leskap). Hvitevarene kan som tilvalg suppleres/endres innenfor kj\u00f8kkenleverand\u00f8rens sortiment. Tegningen i prospektet er retningsgivende for standard og omfang. Det er ikke anledning til \u00e5 flytte p\u00e5 elektriske installasjoner, samt avl\u00f8p og vanntilf\u00f8rsel. Stue Gulv: 14mm eikeparkett, eik gulvlister og erom Gulv: 14mm eikeparkett, eik gulvlister og Innredning: Det leveres garderobeskap ihht. prospektet, h\u00f8yde 210cm. Type Dr\u00f8mmekj\u00f8kken i hvit glatt eller tilsvarende med h\u00e5ndtak i st\u00e5l. i 2. etg. Gulv: Gr\u00e5 fliser 10x10 og vannb\u00e5ren gulvvarme Vegger: Hvite fliser 25x40 Innredning: P\u00e5 bad leveres baderomsinnredning med underskap 90cm, helst\u00f8pt servant/topplate og vegghengt toalett. et leveres med dusj 70x90cm som standard, men med mulighet for valg av badekar som tilvalg. Det leveres glassd\u00f8rer til dusjnisje. Over servant leveres speil og speilbelysning. Tekniske anlegg Oppvarming og varmt tappevann Boligene oppvarmes med fjernvarme levert fra Akershus Energi Varme AS. Hver bolig f\u00e5r egen varmeveksler i 1. etg. i teknisk rom/bod hvor varmt vann produseres b\u00e5de for oppvarming og tappevann. Styring av varmen i rommene blir gjort med egne termostater. Termostaten styrer gulvvarmen avhengig av temperaturen i rommet og dette medf\u00f8rer at gulvet er kaldt n\u00e5r varmen er avsl\u00e5tt. Ved regulering av varmen i rommet m\u00e5 det tas hensyn til at vannb\u00e5ren varme har en vesentlig treghet i seg slik at endring av termostaten f\u00f8rst f\u00e5r konsekvenser mye senere enn hva som er tilfellet ved elektrisk oppvarming. egulv med vannb\u00e5ren gulvvarme vil ha lavere temperatur enn gulv med elektriske varmekabler. Forbruket av varmt vann blir individuelt m\u00e5lt for hver bolig. I tillegg til forbruket av varmt vann i den enkelte bolig vil det ogs\u00e5 p\u00e5l\u00f8pe et forbruk for hele sameiet som f\u00f8lge av varmetapet i felles fjernvarmenett fra fjernvarmesentral og frem til den enkelte bolig. Elektrisk anlegg Elektrisk anlegg leveres etter NEK 400. Det legges opp skjult elektrisk anlegg, med brytere og kontakter i hvit utf\u00f8relse. Hvor det er vegger i betong eller skillevegger/lydvegger mot annen bolig blir det \u00e5pent/synlig anlegg. Det legges frem tilstrekkelig str\u00f8m p\u00e5 kj\u00f8kkenet til induksjonstopp. Det leveres downlights i baderomshimling med dimmer. Terrassene p\u00e5 carport og p\u00e5 terreng (kun for hus 14) leveres med utvendig lys p\u00e5 vegg, stikkontakt og tomr\u00f8r for fremtidig motordrevet markise og/eller terrassevarmer. Automatsikringer i eget sikringsskap med m\u00e5ler og hovedsikring i hver enhet. Innvendig bod under trapp og teknisk rom leveres med lysarmatur over d\u00f8r og dobbel stikkontakt. TV /bredb\u00e5nd og IP-telefoni Canal Digital er valgt som leverand\u00f8r til prosjektet. Det leveres 20 mm trekker\u00f8r fra fordelerskap til stue og alle soverom. Det er inkludert 2 stk. antenneuttak, et i stue og ett i kjellerstue. Flere uttak kan bestilles hos Canal Digital etter overtagelsen. Sanit\u00e6rutstyr ene leveres med hvitt sanit\u00e6rutstyr, type IF\u00d8 eller tilvarende. Det leveres vegghengt toalett, type Geberit eller tilsvarende. Alle blandebatterier for h\u00e5ndvask og dusj leveres av type ORAS eller tilsvarende. I dusjene leveres blandebatteri som er termostat- og trykkstyrte. P\u00e5 inngangsplan og p\u00e5 terrasseplan leveres det 1 stk. frostfri utekran. Hvor det er vegger i betong eller skillevegger/ lydvegger mot annen bolig kan det bli \u00e5pne r\u00f8rf\u00f8ringer i bad/v\u00e5trom. Brann Det leveres r\u00f8ykvarsler og slukningsutstyr i henhold til myndighetenes krav. Ventilasjonsanlegg Husene f\u00e5r balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Kj\u00f8kkenhetten f\u00e5r direkte utkast over tak. Avtrekk og frisklufttilf\u00f8rsel skjer gjennom kanaler i nedforet himling/ innkassinger. Ventilasjonsaggregat plasseres i bod/teknisk rom. Detaljene omkring nedforinger og innkassinger er ikke avklart f\u00f8r detaljprosjekteringen er gjort, og er derfor heller ikke vist p\u00e5 tegningene. Tilvalgsmuligheter Den enkelte kj\u00f8per kan variere standarden p\u00e5 sin bolig innenfor et spesifisert og fast priset produktspekter. Disse endringene er tidsbegrenset av byggearbeidets fremdrift. Det opplyses om frister underveis i byggeprosessen. For tilvalg gjelder f\u00f8lgende: 4 forskjellige parketter i tillegg til standard. Forskjellige fronter p\u00e5 kj\u00f8kkeninnredning og garderobeskap (det forutsettes kj\u00f8kken- og garderobeskap i henhold til sortiment fra valgt leverand\u00f8r). Mer innredning p\u00e5 kj\u00f8kken hvor plass tillater dette. Endring/oppgradering av integrerte hvitevarer. Valg av andre flistyper og innredning p\u00e5 bad. Fliser mellom kj\u00f8kkenbenk og overskap ekar. (Blir da annet blandebatteri enn for dusj). Mer garderobeskap i de soverom hvor det er plass til dette. Downlights i entre og/eller hall. Terrassevarmer p\u00e5 terrassen med fremf\u00f8ring av str\u00f8m. Flere tlf-/tv-uttak m\u00e5 bestilles av Canal Digital etter overtagelsen. Omgj\u00f8re carport til garasje ved \u00e5 innstallere port med fjernstyring for \u00e5pne/lukke Bestillingsfrister for tilvalg: Kj\u00f8perne vil motta et informasjonsbrev fra totalentrepren\u00f8ren hvor tilvalgsskjema for bestilling av tilvalg er vedlagt. Det informeres i brevet om n\u00e5r fristen for tilvalgene g\u00e5r ut. Endringer Dersom det \u00f8nskes gjort tilpassinger som ikke er inkludert i tilvalgslisten, kan det gj\u00f8res endringer, jfr. Bustadoppf\u00f8ringsloven. \u00d8nsker om endringer meldes til utbygger. Forbehold Alle opplysninger i denne beskrivelsen er gitt med forbehold om rett til endringer som er hensiktsmessige og n\u00f8dvendige, eksempelvis konstruksjonsmessige endringer, uten at den generelle standarden forringes. Det tas forebehold om eventuelle feil i beskrivelsen. Vindusplasseringen kan avvike noe fra planene som f\u00f8lge av bl.a. den arkitektoniske utformingen av bygget. Alle oppgitte areal er beregnet etter NS3940. Boligens areal er oppgitt i bruksareal,, og m\u00e5les fra innside yttervegger. Romareal oppgis som netto gulvareal innenfor omsluttende vegger. Arealangivelser i de enkelte rom i prospektet kan variere innenfor \u00b1 5 %, enhetens totalareal innenfor \u00b1 2 %. Det kan forekomme avvik mellom leveringsbeskrivelse og plantegninger/ prospekt/salgsoppgave/nettsider. I slike tilfeller er det alltid denne leveringsbeskrivelsen som er retningsgivende. Illustrasjoner i prospekt og nettsider har illustrativ karakter, og det tas forbehold om angitte detaljer. Det tas forbehold om evt. p\u00e5legg og endringer i forbindelse med offentlig godkjenning av rammetillatelse og igangsettelsestillatelse. Fornebu, BM Eiendomsutvikling AS\n\n\n\n7 12 13 Eiendommen fra A til \u00c5 bolig under oppf\u00f8ring Trinn 3 Tomannsbolig, tun BK02 Ansvarlig megler Navn: Per Kokkin, telefon Prosjektmegler DNB Eiendom Avd. Nybygg Romerike Kirkegata 1, Vektertorget 2001 Lillestr\u00f8m org.nr Selger/utbygger Navn: BM Eiendomsutvikling AS Co/ Backe Prosjekt AS Adresse: Wider\u00f8eveien 1, 1360 FORNEBU Org.nr.: BM Eiendomsutvikling AS eies 50/50 av: Backe Prosjekt AS og Mallin Eiendom AS Hovedoppdragsnummer Lovverket Kj\u00f8pet reguleres av Lov om avtale med forbrukar om oppf\u00f8ring av ny bustad m.m. (bustadoppf\u00f8ringslova) 13. juni 1997 nr. 43, i tilfeller hvor selger er profesjonell og kj\u00f8per er forbruker. Dette inneb\u00e6rer blant annet at kj\u00f8per har krav p\u00e5 garantier ihht. bustadoppf\u00f8ringslova 12. I tilfeller hvor kj\u00f8per er profesjonell ihht. bustadoppf\u00f8ringslova, dvs. gj\u00f8r kj\u00f8pet som ledd i n\u00e6ringsvirksomhet, kan selger kreve at avtalen reguleres av avhendingslova. Eiendommens registerbetegnelse, adresse og grunnareal Skedsmo kommune gnr. 31 bnr. 392 (BK-02, i reguleringskartet) Bk-02 blir ett sameie med totalt 14 boenheter. Eiendomsgrensene er ikke endelig fastsatt eller oppm\u00e5lt p\u00e5 salgstidspunktet. Sameiets tomt vil bli seksjonert. Sameiets tomteareal er oppgitt fra selger \u00e5 bli ca kvm. Hver seksjon vil best\u00e5 av en sameierandel ihht. oppdelingsbegj\u00e6ringen. Adresse vil v\u00e6re Johannes Nielsens vei nr. 40 til 66, 2007 Kjeller-y Eierforhold Eierseksjons sameie Kort om prosjektet Kjeller G\u00e5rd (Trinn III, BK02) best\u00e5r av totalt 7 tomannsboliger med til sammen 14 boliger, hver over 3 plan. Parkering er etablert med en carport til hver bolig og i tillegg vil det p\u00e5 fellesomr\u00e5der bli etablert 14 parkeringsplasser inkludert HC-parkering i henhold til offentlige krav. Boligene vil f\u00e5 uteplasser p\u00e5 terreng og p\u00e5 terrasse samt en vedtektsbestemt andel av fellesarealene (hagedel). Boligene blir innredet med 4 soverom og to bad, p\u00e5 til sammen ca 134 kvm. Boligene vil f\u00e5 en god planl\u00f8sning som gir arealeffektive l\u00f8sninger uten store transportarealer. \u00c5pen l\u00f8sning mellom stue og kj\u00f8kken gir boligen ytterligere romslighet. Boligene leveres med blant annet Heftelser Boligen selges fri for pengeheftelser med unntak av boligsameiets legalpant i hver seksjon jf. lov om eierseksjoner. Tinglyste forpliktelser og rettigheter Dagboknr , tinglyst 12/ Erkl\u00e6ring/ avtale. Rettighetshaver: Hafslund Nett AS. Dagboknr , tinglyst 29/ Utbyggingsavtale mellom selger og Skedsmo kommune Bestemmelser om adkomstrett Bestemmelse om bebyggelse Bestemmelse om anlegg og vedlikehold av ledninger m.v. Bestemmelse om trafostasjon/kiosk Dagboknr tinglyst 23/ Bestemmelse om veg. Rettighetshaver: 0231/31/382 Kopi av disse foreligger hos megler. Bebyggelsens arealer Arealer pr bolig fremkommer i vedlagte prisliste. Arealet er angitt hhv. som bruksareal () som er arealet innenfor boligens yttervegger inklusive evt. boder, samt P-ROM som er fratrukket innvendig bod/ sekund\u00e6rrom. P\u00e5 tegningene kan det ogs\u00e5 v\u00e6re angitt et romareal som er nettoarealet innenfor omsluttende vegger. Eventuell adgang til utleie av eiendommen eller deler av denne til boligform\u00e5l Boligen kan leies ut etter gjeldene vedtekter. Ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse Ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse skal foreligge skriftlig f\u00f8r overtagelse kan finne sted. I motsatt fall anbefaler megler at overtagelse utsettes og at kj\u00f8per ikke overtar. Byggestart og stipulert overtagelse Boligene planlegges ferdigstilt i 2. kvartal \u00e5r 2015 / 2. kvartal \u00e5r 2016under forutsetning om styrevedtak om igangsetting innen mai Ved senere beslutning om igangsetting vil ferdigstillelse bli tilsvarende forskj\u00f8vet. Dette gjelder ikke som en bindende frist for \u00e5 ha boligene klare for overtagelse, herunder ikke grunnlag for \u00e5 kreve dagmulkt. Overtagelsesperiode vil bli meddelt kj\u00f8per med ca 3 m\u00e5neders overtakelsesintervall n\u00e5r forbehold om byggestart er hevet. Endelig overtakelsesdato vil bli meddelt senest 8 uker f\u00f8r overtakelse, som vil v\u00e6re \u00e5 regne som en frist ihht. bustadoppf\u00f8ringslova. Selger vil holde kj\u00f8per l\u00f8pende orientert om vesentlige forhold, som eksempelvis byggestart og overtagelse. Likningsverdi Eiendommens likningsverdi fastsettes etter ferdigstillelse i forbindelse med f\u00f8rste likningsoppgj\u00f8r. Likningsverdien fastsettes med utgangspunkt i en kvadratmeterpris som \u00e5rlig beregnes av Statistisk Sentralbyr\u00e5. Likningsverdien for prim\u00e6rboliger (der boligeier er folkeregistrert bosatt) utgj\u00f8r 25 prosent av den beregnede kvadratmeterprisen multiplisert med boligens areal. Likningsverdien for sekund\u00e6rboliger (alle andre boliger du m\u00e5tte eie) utgj\u00f8r 40 prosent av den beregnede kvadratmeterprisen multiplisert med boligens areal. Se n\u00e6rmere info p\u00e5 Eiendommens faste, l\u00f8pende kostnader 1) Fellesutgifter St\u00f8rrelsen p\u00e5 fellesutgiftene er ikke fastsatt, men stipulerte fellesutgifter skal dekke sameiets ordin\u00e6re driftsutgifter og avhenger av ytelsene sameiet rekvirerer. Erfaringsmessig vil dette bel\u00f8pe seg til ca kr.15 pr kvm. Fellesutgifter skal dekke, renovasjon, felles kommunale avgifter, felles TV og internett abbonement, forsikring av bygg, sn\u00f8m\u00e5king, forretningsf\u00f8rer og andre felles driftsutgifter. Det vil ved overtagelsen bli innkalt kr 4.000,- fra hver kj\u00f8per som arbeidskapital for sameiet. Det foreligger pt. ikke regnskap eller budsjett for sameiet. Budsjett vil bli utarbeidet av utbygger i samarbeid med forretningsf\u00f8rer og tas opp til vedtak p\u00e5 f\u00f8rste generalforsamling. Som forretningsf\u00f8rer er det p\u00e5 vegne av sameiet inng\u00e5tt avtale med Obos Eiendomsforvaltning. 2) Kommunal eiendomsskatt Det er eiendomsskatt i Skedsmo kommune. Se for\u00f8vrig for n\u00e6rmere informasjon om dette. 3) Eventuelle andre offentlige avgifter Vann og kloakk avgiftene er forbruksavhengige, det installeres vannm\u00e5ler i hver bolig. Forholdet til endelige offentlige planer Eiendommen ligger i et omr\u00e5de som er regulert til bolilg. Meglers vederlag Meglers vederlag betales av oppdragsgiver og er avtalt til kr ,- pr enhet. I tillegg egen bonusavtale. Utlegg Selger dekker f\u00f8lgende utlegg til megler: Innhenting av opplysninger fra kommune/ offentlige instanser, evt forretningsf\u00f8rer mv.: Ca. kr ,- Selgers tinglysingskostnader: Kr ,- Grunnboksutskrift kr 172,- pr utskrift Firmaattest kr 77,- pr utskrift Markedsf\u00f8ringskostnader i henhold til markedsplan. Formidling DNB Eiendom mottar formidlingsprovisjon fra DNB Bank ASA for formidling av l\u00e5nekunder. Dette gjelder kun personer som har samtykket til \u00e5 bli formidlet til banken. Provisjonen er en internavregning mellom enheter i konsernet som ikke gir \u00f8kte kostnader for kunden. Den enkelte megler mottar ingen godtgj\u00f8relse relatert kj\u00f8pers valg av finansiering, og mottar heller ingen godtgj\u00f8relse for formidling av kontakt til DNBs l\u00e5nekonsulenter. Omkostninger Se vedlagte prisliste. Betalingsplan Se vedlagte prisliste. 10 % av kj\u00f8pesum forfaller ved utstedt garanti jf. bustadoppf\u00f8ringslova % dersom kj\u00f8per er \u00e5 regne som profesjonell. Bel\u00f8pet m\u00e5 v\u00e6re fri kapital, dvs. at det ikke kan v\u00e6re knyttet vilk\u00e5r til innbetalingen som medf\u00f8rer at selger ikke kan disponere over bel\u00f8pet. Renter p\u00e5 klientkonto tilfaller kj\u00f8per frem til 47 garanti er stilt, eller skj\u00f8tet er tinglyst, forutsatt at de overstiger en 1/2 R. Restkj\u00f8pesummen + omkostninger + eventuelt tilvalg/endringer betales ved overtagelse. Oppgj\u00f8r og eventuelt deloppgj\u00f8r vil kun skje mot tinglyst skj\u00f8te eller mot garanti for tilsvarende bel\u00f8p jf. bustadoppf\u00f8ringslova 47. Kostnader ved avbestillinger Kj\u00f8p etter bustadoppf\u00f8ringslova inneb\u00e6rer en avbestillingsrett for kj\u00f8per, jfr. bufl 52. Dersom denne retten benyttes vil kj\u00f8per bli holdt ansvarlig for selgers merkostnader og tap som f\u00f8lge av en eventuell avbestilling, jfr. bufl 53. Kj\u00f8per er gjort s\u00e6rlig oppmerksom p\u00e5 at dette tapet - og derved kj\u00f8pers ansvar ved avbestilling - kan bli betydelig, bl. a. avhengig av markedsutviklingen fra kj\u00f8pekontraktens inng\u00e5else. Kontakt megler for n\u00e6rmere informasjon dersom avbestilling vurderes. Bestilte endrings- og tilleggsarbeider betales i slike tilfeller i sin helhet. Energimerking Energimerking av boligen skal utf\u00f8res av selger. Disse boligene vil f\u00e5 energiklasse C eller B. Energimerking er pr dags dato ikke utf\u00f8rt. Energimerkingen vil foreligge i boligpermen fra selger. Selgers forbehold Selger st\u00e5r fritt til \u00e5 akseptere eller avsl\u00e5 ethvert bud, herunder bestemme om de vil akseptere salg til selskaper samt om de vil akseptere salg av flere leiligheter til samme kj\u00f8per. Merk at eierseksjonsloven ikke gir anledning til \u00e5 eie mere enn to seksjoner i ett og samme sameie. Selger st\u00e5r fritt til \u00e5 bestemme seksjonsnummer i prosjekteringsprosessen, og det tas forbehold om eventuelle endringer av antall eierseksjoner i bygningene. Selger forbeholder seg retten til uten varsel \u00e5 kunne endre priser og betingelser for usolgte enheter og garasjeplasser. Det utearealet som h\u00f8rer til de respektive byggetrinn vil bli ferdigstilt ved overlevering i den grad det er mulig som f\u00f8lge av \u00e5rstiden. Gjennomf\u00f8ring av et stort byggeprosjekt i flere trinn vil, blant annet p\u00e5 grunn av l\u00f8pende byggevirksomhet, kunne medf\u00f8re enkelte ulemper for beboerne inntil ferdigstillelse av samtlige byggetrinn. Det gj\u00f8res uttrykkelig oppmerksom p\u00e5 at anslaget vedr\u00f8rende overtagelsestidspunkt ikke er \u00e5 anse som en avtalt frist for overtagelse i forhold til Bustadoppf\u00f8ringslova 10. Ovennevnte er kun et estimat, og endelig overtagelsesdato vil bl.a. avhenge av kommunal behandling, fremdrift i prosjekt- og byggearbeid. Sameiet Den daglige driften vil bli organisert som seksjonssameie iht. lov av 23 mai 1997, nr 31, eierseksjonsloven. I tillegg vil det bli opprettet en velforening med pliktig medlemskap for sameiet. Sameiet er pliktig til \u00e5 avholde \u00e5rlige sameierm\u00f8ter hvor regnskap og budsjett fremlegges. Sameiets styre har ansvaret for at eiendommen forvaltes etter retningslinjer og vedtekter som fastsettes av sameiem\u00f8tet. Videre er det sameierm\u00f8tet som beslutter om det skal utarbeides husordens-/ trivselsregler for sameiet. Hver seksjon har en stemme i sameierm\u00f8tet. Det anbefales sameiet \u00e5 inng\u00e5 serviceavtaler p\u00e5 tekniske installasjoner som fjernvarme og ventilasjon da dette vil forlenge levetiden og v\u00e6re i henhold til garantibestemmelser. Forslag p\u00e5 vedtekter foreligger. Det gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 at ved utleie av boligen f\u00f8r seksjoneringsbegj\u00e6ringen er tinglyst kan det utl\u00f8ses en kj\u00f8psrett for leietaker til redusert pris, ihht. eierseksjonsloven kapittel 3. Dette er kj\u00f8pers ansvar og risiko. Meglers rett til \u00e5 stanse gjennomf\u00f8ringen av en transaksjon I henhold til Lov av 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. er megler pliktig til \u00e5 gjennomf\u00f8re legitimasjonskontroll av oppdragsgiver og/ eller eventuelle reelle rettighetshavere til salgsobjektet. Det samme gjelder for medkontrahenten til oppdragsgiver og/eller eventuelle reelle rettighetshavere til salgsobjektet. Dersom nevnte parter ikke oppfyller lovens krav til legitimasjon eller megler har mistanke om at transaksjonen har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller forhold som rammes av straffeloven 147 a, 147 b eller 147 c kan megler stanse gjennomf\u00f8ringen av transaksjonen. Megler kan ikke holdes ansvarlig for de konsekvenser dette vil kunne medf\u00f8re for oppdragsgiver og/eller eventuelle reelle rettighetshavere til salgsobjektet eller deres medkontrahent. Salgsvilk\u00e5r Kj\u00f8p i prosjektet baseres p\u00e5 n\u00e6rv\u00e6rende dokument, samt f\u00f8lgende vedlegg: 1) Prisliste 2) Leveransebeskrivelse 3) Plantegning 4) Fasadetegninger 5) Selgers prospekt Ved avvik mellom informasjon gjelder dokumentene i den rekkef\u00f8lge som er nevnt over. Lovp\u00e5lagte opplysninger om eiendommen er ufullstendig uten alle vedlegg. Forbrukerinformasjon ved inngivelse av kj\u00f8petilbud: Alle kj\u00f8petilbud skal v\u00e6re skriftlige eller skriftlige bekreftet, og skal oversendes signert via faks/e-post/leveres til prosjektmegler. Skjemaet skal fylles ut s\u00e5 n\u00f8yaktig som mulig med hensyn p\u00e5 finansiering, finansinstitusjonens kontaktperson samt andel egenkapital. Normalt vil ikke kj\u00f8petilbud med forbehold bli akseptert av selger f\u00f8r forbeholdet er avklart. I f\u00f8lge forskrift om eiendomsmegling 6-4 vil kopi av budjournalen bli oversendt kj\u00f8per og selger etter budaksept. Dersom det er viktig for budgiver \u00e5 bevare sin anonymitet, b\u00f8r budet fremmes gjennom fullmektig. Budgivere kan f\u00e5 utlevert anonymisert budjournal. Dette dokumentet er sist revidert dato:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4c0f756-6eb9-4986-af47-3cb76519f66c"}
+{"url": "https://snl.no/Serge_Chermayeff", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:15:01Z", "text": "# Serge Chermayeff\n\n    1996\n\nSerge Chermayeff, f\u00f8dt i Russland, amerikansk arkitekt. Etter \u00e5 ha arbeidet sammen med den tyske ekspresjonistiske arkitekten Erich Mendelsohn i 1930-\u00e5rene, flyttet han til USA, hvor han i tillegg til \u00e5 drive praksis som arkitekt ogs\u00e5 har virket som foreleser, kritiker og skribent.\n\nBlant utgivelsene kan nevnes *Community and Privacy* (sammen med Christopher Alexander, 1963).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Serge Chermayeff. (2016, 18. oktober). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Serge\\_Chermayeff.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8699f165-34d8-4a4e-a212-776ce715f9bb"}
+{"url": "http://sykepleiediskusjon.net/index.php?showtopic=13698", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:41:49Z", "text": "Posted 13 May 2013 - 02:15 PM\n\nNorsk Helseinformatikk gir bort 5 gratis kurs i medikamentregning.   \nDe skriver f\u00f8lgende:   \n*Vi har gjettet at kurset tar ca 7,5 timer, men kanskje tar det kortere tid? Vi vil gjerne ha tilbakemelding fra deg om dette og hva du ellers mener om kurset. Vi sender deg kursbevis per e-post etterp\u00e5.*  \n  \n  \n*Kurset finner du her: http://kurs.nhi.no/sykepleier/oppfriskningskurs*  \n  \n*Tilgangskoden er (sm\u00e5 bokstaver): **testdineregnekunnskaper***  \n  \n*Koden er gyldig frem til 31 mai 2013*  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc06eabe-5dce-46d8-85cb-97efbd924fc1"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Quilmes_(%C3%B8l)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:34Z", "text": "# Quilmes (\u00f8l)\n\n\n\nQuilmes \u00f8l\n\n**Quilmes** er et argentinsk \u00f8l. Det brygges i byen Quilmes, som det har f\u00e5tt navnet sitt fra. Det blei lansert i 1888, da bryggeriet Cervecer\u00eda y Malter\u00eda Quilmes blei grunnlagt av den tyske innvandreren Otto Bemberg. Quilmes er i dag Argentinas mest solgte \u00f8lmerke, og eksporteres til en rekke land. Den mest solgte varianten er av typen lager, og har en alkoholprosent p\u00e5 4,9. Det er gyllent og klart, med en svak maltsmak.\n\nQuilmes' etikett er bl\u00e5 med en hvit diagonal stripe, inspirert av Argentinas flagg.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "65850859-010c-470d-a317-d083a9b4f98f"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mikronesiaf%C3%B8derasjonens_herrelandslag_i_fotball", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:24:25Z", "text": "**Bortedrakt**\n\n*Ukjent*\n\n**Mikronesiaf\u00f8derasjonens herrelandslag i fotball** representerer Mikronesiaf\u00f8derasjonen i fotball p\u00e5 herresiden. Laget er underlagt landets fotballorganisasjon, Federated States of Micronesia Football Association, og er medlem av OFC, men kun delvis av FIFA. De kan derfor ikke delta i VM i fotball, men i OFC Nations Cup. Medlemskap i FIFA er under vurdering.\n\nLaget trenes av Paul Watson, bror av den britiske komikeren Mark Watson, og deltar hovedsakelig i South Pacific Games.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa7421c0-44f0-4a78-b0e4-a0a2ccd4732a"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mote/kamille/skjonnhet/article788306.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:36Z", "text": "Vi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n# Test av deodoranter:\n\n## Dette er de beste deodorantene\n\n### Vi har testet \u00e5tte bestselgere.\n\n\n\nVI HAR TESTET DEODORANTER: Se hvem som kom best ut. \u00a9 FOTO: Produsent.\n\nMonika T\u00f8raasen,\n\n  - Kamille\n\nPublisert 19.9.12\n#### **Fakta om testen**\n\n**Testpanel:**\n\nJenny Langerud - hudpleier\n\nMia Fossum - hudpleier\n\nMonika T\u00f8raasen - hudpleier og frilansjournalist\n\n**Kriterier:**\n\nDuft\n\nIngredienser\n\n**Utvalg:**\n\nBestselgere hos de st\u00f8rste parfymeriene og apotekene.\n\nDeodorant er vel kanskje det mest brukte kosmetiske produktet, som s\u00e5 \u00e5 si alle av oss bruker minst en gang hver dag.\n\nNettopp derfor er det viktig \u00e5 finne en god deodorant, som holder lukten borte og som er sk\u00e5nsom mot huden din.\n\n#### Hva er antiperspirant?\n\n**Det finnes forskjellige typer deodoranter p\u00e5 markedet, men de vi har testet denne gangen er roll-on deodoranter med antiperspirant-effekt.**\n\nHva dette betyr, er kanskje ikke like intutitivt, men det skal vi forklare.\n\nEn deodorant skal hindre lukt, og inneholder ofte duftstoffer eller alkohol for \u00e5 kontrollere kroppslukt.\n\n\\- At en deodorant er antiperspirant vil si at den inneholder aluminiumssalter som oppl\u00f8ser svetten og lager en hinne som skal minske svetteproduksjonen, forklarer Birgitte Hanssen, hudpleier hos Farris Bad.\n\nAlle deodorantene i testen inneholder aluminium klorhydrat, som er et aluminiumssalt. Denne ingrediensen tas opp i blodoml\u00f8pet, og det er forsket p\u00e5 om denne ingredienser har negativ virkning p\u00e5 kroppen. Brystkreft og Alzheimer har dukket opp i denne forskningen, men det er lite dokumentert.\n\nDet kan uansett v\u00e6re lurt \u00e5 v\u00e6re f\u00f8re var, og ikke bruke antiperspirant rett etter man har barbert seg under armene, for da er huden ekstra tynn og s\u00e5rbar.\n\n#### Kan v\u00e6re sterkt for huden\n\nHuden i armhulene v\u00e5re er av den tynneste huden p\u00e5 kroppen, og derfor er det flere ingredienser som for kan bli for sterke.\n\n**- Antiperspiranter kan ofte v\u00e6re veldig sterke, og den tynne huden i armhulen tar lett opp de sterke stoffene i kroppen. Dette kan gi allergi, utslett, svie, t\u00f8rr het og i verste fall kan det f\u00f8re til noen typer kreft, forteller Hanssen.**\n\nVerstingen av ingredienser i deo er triklosan, som skal gj\u00f8re at produktet er lett \u00e5 sm\u00f8re utover, og siloksan som er bakteriedrepende.\n\n\\- Dette er stoffer en ikke \u00f8nsker, da de i store mengder kan ha negativ virkning p\u00e5 blant annet hormonbalansen og bakterieresistensen, sier Ingelin Harlem, hudpleier hos Cosmederm AS.\n\nHeldigvis finnes ingen av disse stoffene i noen av deodorantene i testen, men flere av produktene inneholder b\u00e5de alkohol og parfyme.\n\n**- B\u00e5de parfyme og alkohol kan virke irriterende p\u00e5 huden, sier Harlem.**\n\nAlkohol har en sv\u00e6rt utt\u00f8rkende effekt, i tillegg til at det kan gi en irritasjon i huden. Derfor b\u00f8r denne ingrediensen helst unng\u00e5s helt.\n\nParfyme i kosmetikk er en viktig \u00e5rsak til at mange utvikler allergier, og det er derfor lurt \u00e5 unng\u00e5 i deodoranter, eller i hvert fall finne en deodorant hvor parfyme st\u00e5r nederst p\u00e5 ingredienslisten.\n\nVi har ikke tatt stilling til parabendebatten, da store institusjoner har ulike konklusjoner, men det st\u00e5r listet p\u00e5 hvert enkelt produkt om den inneholder parabener eller ikke.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Tid for avkopling med reportasjer og sm\u00e5stoff som inspirerer og fyller p\u00e5 med ny energi \u2013 alt med glimt i \u00f8yet og en god porsjon humor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe1e82f3-b092-4ab0-96cb-3ff6de6968b0"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/De_fjorten_n%C3%B8dhjelpere", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:29Z", "text": "# De fjorten n\u00f8dhjelpere\n\n\n\nAlteret i Liebfrauenm\u00fcnster i Wolframs-Eschenbach i Mittelfranken i Bayern\n\n**De fjorten n\u00f8dhjelpere** er en gruppe helgener som i middelalderen hadde en s\u00e6rstilling n\u00e5r man var i n\u00f8d og skulle anrope de hellige for \u00e5 f\u00e5 hjelp. Tradisjonen startet i Rhinland, og spredte seg fra Regensburg og Bamberg til resten av Tyskland, Norden og Ungarn. I Italia og Frankrike fikk de lite oppslutning, selv om flere av helgnene individuelt hadde en sterk kult ogs\u00e5 der.\n\nF\u00f8rste gang de nevnes er i et avlatsbrev fra 1284. I 1331 ble de fremstilt i kunst i dominikanerklosteret i Regensburg. Kulten var p\u00e5 sitt sterkeste p\u00e5 1400-tallet. Den ble sterkt angrepet av reformatorene, og konsilet i Trent fors\u00f8kte \u00e5 begrense den. Senere ble den til en viss grad tatt opp igjen i klostre i Bayern og Schwaben.\n\nEn valfartskirke i Oberfranken nord for Bamberg fra midten av 1700-tallet, *Vierzehnheiligen*, er viet til dem. Det finnes ogs\u00e5 en kirke med samme dedikasjon i Wien.\n\nAntallet fjorten kom muligens som en dobling av det hellige tall syv, og kan v\u00e6re innl\u00e5nt fra islam, der man hadde syv n\u00f8dhjelpere.\n\n## Innhold\n\n## Helgenene\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHvem de fjorten er varierte fra et sted til et annet. Man valgte helgener som man mente kunne hjelpe mot forskjellige sykdommer, og hver hadde en spesialitet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f52e6af-ac92-4d5c-93a7-153485cf8a04"}
+{"url": "https://smagalsomalier.wordpress.com/tag/krigen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:48Z", "text": "# bak rosa burkaer og gule mullahskjegg\n\n## en slags rosablogger.\n\n# krigen\n\n# m\u00e5 Allah ikke glemme\u00a0deg.\n\n14.03.1214.03.12 / somalieren  / 6 kommentarer\n\nDen somaliske grenen av British Broadcasting Company f\u00f8rer et radioprogram som heter \u00abBaafin\u00bb. \u00abBaafin\u00bb betyr\u00a0*etterlysning*. \u00abBaafin\u00bb er ikke et radioprogram etter tradisjonelt format. Det er en stemme, enten kvinnelig eller mannlig, som leser opp en rekke navn, geografiske steder og datoer. \u00abBaafin\u00bb er klemt inn mellom nyhetene og innledningsvignetten til BBCsomali. Hvis du ikke f\u00f8lger godt med glemmer du at den er der. Den myke stemmen forsvinner i ruset du opplever, i p\u00e5vente av hovedsakene. Men stemmen er der. Den har v\u00e6rt der i 21 \u00e5r. Helt siden krigens start.\n\n*Abdi \u00a0Osman Ahmed sender inn en henvendelse fra \u00a0Nairobi, Kenya. Han s\u00f8ker \u00a0fetteren sin, Jamal Yusuf Ahmed, som han sist snakket med i 1995, i Mogadishu. Hvis noen av v\u00e5re lyttere kjenner til en Jamal Yusuf Ahmed, det er Jamal Yusuf Ahmed, og vet hva det har blitt av ham, vennligst kontakt BBCsomali.*\n\nStemmen er sjeldent f\u00f8lelsladet, stemmen er myk, men saklig. Den kan minne om v\u00e6rmeldingen, programlederen har inn\u00f8vd skjelettet av sin monolog. Navn og datoer endres, men det er alltid den samme malen. Noen s\u00f8ker noen som de ikke har sett p\u00e5 lenge. I begynnelsen av krigen var det somaliere i Vesten som sendte henvendelser til BBCsomali, p\u00e5 jakt etter sine familiemedlemmer fanget i Somalia eller plassert i flyktningleir. Onklene mine, som hadde flyttet til Canada tidlig p\u00e5 80-tallet, sendte inn en henvendelse om mamma og oss. Da var det bekjente av bekjente av mamma som tok kontakt med oss i flyktningleiren, slik at mamma kunne bes\u00f8ke BBC-kontoret og f\u00e5 kontaktinformasjonen til onklene mine.\n\nIdag g\u00e5r det oftest motsatt vei. N\u00e5 er det ikke somaliere i Vesten som leter etter sine kj\u00e6re, venner eller bekjente. N\u00e5 er det somaliere i Somalia, eller i flyktningleir, eller i kummerlige k\u00e5r andre steder i Afrika, som leter etter slektninger som har forlatt dem, har brutt kontakt med dem, har ignorert dem. Det er vondt n\u00e5r en ung mann sender en henvendelse fra flyktningleiren Dadaab og etterlyser sin bror som han sist kontaktet i Sveits i 2007. Han har ikke h\u00f8rt fra ham p\u00e5 fem \u00e5r. Det kan jo v\u00e6re at broren i Sveits har blitt skadet, kanskje broren har mistet kontaktinformasjon, kanskje broren er d\u00f8d. Men oftere enn ofte er det snakk om mennesker som bryter kontakt. Som ignorer rop om hjelp.\n\nDet aller verste er n\u00e5r personen som blir etterlyst mest sannsynlig er d\u00f8d. Det gjelder de f\u00e5 tilfellene der noen i Europa, Australia eller USA etterlyser noen i Somalia som de ikke har f\u00e5tt kontakt med siden 1993, 1995 eller 1998. Da sukker mamma. \u00abBaafin\u00bb med sin myke, men saklige stemme, er lett \u00e5 skyve i bakgrunnen. Det blir litt som overgangsmusikk. Men \u00abBaafin\u00bb handler om enkeltskjebnene etter krigen.\n\nVeldig ofte tenker jeg at det kunne v\u00e6rt meg, det kunne v\u00e6rt meg i Dadaab, det kunne v\u00e6rt meg som s\u00f8kte fettere og kusiner andre steder i verden, i h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 tilsendt 50 dollar. Om ikke det, litt tr\u00f8st, litt h\u00e5p, litt anerkjennelse. Vi vet at du eksisterer. Det er s\u00e5 viktig \u00e5 si det. Det er det eneste mamma sier n\u00e5r s\u00f8nnes\u00f8nn av bestemors venninnes nabo ringer fra Johannesburg og ber om hjelp.\n\n\u00abJeg glemmer deg ikke, jeg husker deg,\u00bb sier hun.\n\nOg hvis jeg av en eller annen grunn sitter ved siden av mamma, og telefonlinjen er god, har jeg har h\u00f8rt mer enn \u00e9n gang noen svare:\n\n\u00abOg m\u00e5 Allah ikke glemme deg.\u00bb\n\nJeg heter Warsan og studerer ved det flotte universitetet i Oslo. Jeg spalteskriver og frilanser ved siden av studiene, men min favorittsysel er den forl\u00f8sende, spontane og forventningsl\u00f8se bloggingen. \u00d8nsker du \u00e5 ta kontakt med meg?\n\n# Skapet:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5edf1bd-5886-4dd8-87c0-ea0b449f5871"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_hobby-og-fritid/sport-og-friluftsliv/trening-og-treningsplanlegging-i-orientering-asbj%C3%B8rn-gjerset-9788272862359", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:57Z", "text": "| ------------- | -------------------------------------------------- |\n| Forfatter:    | Asbj\u00f8rn Gjerset og Egil Johansen                   |\n| Innbinding:   | Heftet                                             |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2014                                               |\n| Antall sider: | 272                                                |\n| Illustrat\u00f8r:  | Holmberg, Claes , Selstad, Lars og Brekkan, Vigdis |\n| Forlag:       | AKILLES - Idrettens eget forlag                    |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                                             |\n| ISBN/EAN:     | 9788272862359                                      |\n| Kategori:     | Sport og friluftsliv                               |\n\n \n##### Omtale Trening og treningsplanlegging i orientering\n\n Trening og treningsplanlegging  \nTrening er systematisk p\u00e5virkning av organismen over tid, med sikte p\u00e5 endring av de fysiske, tekniske, psykiske og sosiale forutsetningene som ligger til grunn for prestasjonsevnen. Denne boka legger hovedvekten p\u00e5 trening og utvikling av treningsplaner for orienteringsl\u00f8pere. Vil du bli best mulig i orientering, m\u00e5 du blant annet ha god utholdenhet. Derfor b\u00f8r utholdenhetstrening st\u00e5 sentralt.  \n  \nDe tre f\u00f8rste delene i boka tar for seg viktige forhold ved prestasjoner og prestasjonsevne, forklarer sentrale treningsprinsipper og beskriver treningsmetoder, trenings\u00f8velser og virkningen av trening ved forskjellig intensitet og varighet. Del fire i boka handler om treningsplanlegging.  \n  \nBoka henvender seg til alle som er interessert i \u00e5 utvikle sine kunnskaper om trening og treningsplanlegging i orientering, men alle andre som er interessert i trening, vil ha glede av \u00e5 lese boka.\n\n## Flere b\u00f8ker av Asbj\u00f8rn Gjerset og Egil Johansen:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d44ef01e-b915-432c-8611-4ff8039f0486"}
+{"url": "http://franciskasvakreverden.blogspot.com/2013/08/ny-serie-inspirerende-interirbutikker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:57Z", "text": "\n\n## onsdag 7. august 2013\n\n### Ny serie: - Inspirerende Interi\u00f8rbutikker - finn en ny favoritt\\!\n\n\n\n  Det er s\u00e5 mange fine, sm\u00e5 og inspirerende butikker, som vi ikke alltid vet om. Med serien *Inspirerende Interi\u00f8rbutikker*, \u00f8nsker jeg \u00e5 gi de mindre lokale butikkene litt ekstra oppmerksomhet\\!\u00a0Jeg kommer derfor til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 oppdagelse i ukene fremover, og skrive om butikkene jeg finner frem til.\u00a0Gleder meg til \u00e5 kunne dele masse herlig inspirasjon med dere\\! :-)\n\n  \nTips meg gjerne om butikker du har lyst til \u00e5 anbefale\\!\u00a0\n\n   \nJeg tar ogs\u00e5 gjerne imot tips fra dere som selv har butikk.\u00a0\n\nLykkelig p\u00e5 Haver\n\nF\u00f8rst ut er ny\u00e5pnede Lykkelig p\u00e5 Haver i Dr\u00f8bak. Jeg var innom der for bare en halv time siden, dette m\u00e5 derfor sies \u00e5 v\u00e6re en fersk reportasje\\!\n\n  \nLykkelig p\u00e5 Haver er en stor g\u00e5rdsbutikk, som ligger i l\u00e5ven p\u00e5 Haver g\u00e5rd, bare fem minutter fra Dr\u00f8bak sentrum. Den drives av Heidi og Lizann, to venninner som sammen har fulgt dr\u00f8mmen om egen butikk.\n\n  \nDen store l\u00e5vebutikken har masse fine varer, flere fra lokale leverand\u00f8rer som stubbene fra Krosser g\u00e5rd, h\u00e5ndsydde kjoler til sm\u00e5 prinsesser, og mange andre utvalgte leverand\u00f8rer. De har ogs\u00e5 en liten kafe med fristende godsaker fra det lille h\u00e5ndverksbakeriet i Dr\u00f8bak.\u00a0\n\n  \nHer f\u00e5r dere litt bilder fra butikken.\n\n  \nHva synes dere? :-)\n\n\u00a0\n\n  \n\n\n  \n#### 9 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    toves sammensurium7. august 2013 kl. 16:51\n    \n    Dette gleder jeg meg veldig til \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 F,elsker interi\u00f8rbutikker og det er o de sm\u00e5 rundtomkring som er best - flott med tips om man skal ut og farte\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!  \n    Nydelig butikk du har bilder fra her...her kunne man nok g\u00e5tt en smule amok ;)  \n    Toveklem:)\n    \n    1.  \n        \n        Franciskas Vakre Verden7. august 2013 kl. 16:53\n        \n        Hei Tove  \n        Hyggelig at du har lyst til \u00e5 f\u00f8lge med\\! :-) Jeg gleder meg til fortsettelsen jeg ogs\u00e5\\!  \n        Ha en str\u00e5lende dag videre\\!  \n        Klem Franciska :-)\n        \n2.  \n    \n    Yvonne7. august 2013 kl. 18:31\n    \n    S\u00e5 mye lekkert\\! =)=)\n    \n    Tre Engler7. august 2013 kl. 20:14\n    \n    Her var det utrolig mye flott:)  \n    Klem Merete\n    \n4.  \n    \n    Heidi7. august 2013 kl. 22:13\n    \n    Takk for veldig hyggelig bes\u00f8k i butikken i dag Franciska, stas \u00e5 f\u00e5 \u00e5pne den nye serien om inspirerende interi\u00f8rbutikker. Velkommen innom oss igjen snart og fortsatt god sommer \\<3  \n    Lizann & Heidi\n    \n5.  \n    \n    Guttemamma8. august 2013 kl. 09:38\n    \n    Dette er str\u00e5lende, Franciska\\! Lykkelig p\u00e5 Haver er nydelig, og jeg synes jentene er r\u00e5flinke til \u00e5 velge varer\\! Er altfor sjelden der..skjerpings\\!  \n    Klem\u2665\n    \n    1.  \n        \n        Franciskas Vakre Verden8. august 2013 kl. 17:05\n        \n        Ja, kjempefin\\! :-) Gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge dem videre\\! :-) Klem F :-)\n        \n6.  \n    \n    Anne Eriksen Valstad8. august 2013 kl. 11:52\n    \n    Hei :) Jeg bare m\u00e5tte f\u00f8lge deg\\! S\u00e5 flott blogg alts\u00e5 :))  \n      \n    Klem, Anne \\<3\n    \n    1.  \n        \n        Franciskas Vakre Verden8. august 2013 kl. 17:04\n        \n        Hei Anne - Velkommen skal du v\u00e6re\\! :-) Beste hilsen Franciska :-)\n        \nJeg setter stor pris p\u00e5 alle kommentarer\\! Jeg leser alle og svarer p\u00e5 alle sp\u00f8rsm\u00e5l.  \nTusen takk for alle de\n\nkoselige kommentarene deres\\!\n\nJeg leser alle og setter stor pris p\u00e5 at du\n\ntar deg tid til \u00e5 legge igjen en hilsen\\! :-)\n\n  \nJeg synes det er bare hyggelig hvis\ndu har lyst til \u00e5 l\u00e5ne bilder av meg.\n\nDu trenger ikke sp\u00f8rre f\u00f8rst,\n\nbare link tilbake til bloggen min.\n\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3aac81e-1742-4b41-9269-1d62b953918e"}
+{"url": "http://glassveranda.blogspot.com/2012/02/varvegg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:59Z", "text": "P\u00e5 lik linje med andre internettsider bruker ogs\u00e5 denne nettsiden cookies. Informasjonen benyttes bl. a. av Google. \n\nHvis du ikke aksepterer cookies, kan du deaktivere funksjonen. Cookies kan ogs\u00e5 slettes i ettertid hvis \u00f8nskelig. \n\n(Dette til generell orientering, jf. EU/ekomloven 1. juli 2013).  \n\n    \n\n## fredag 3. februar 2012\n\n### V\u00e5rlig vegg\n\n  \n\n\nDette bildet er 700 px bredt \u00a0*(Copyright \u00a9 Ann, Glassveranda (glassveranda.blogspot.com), men bildet er selvf\u00f8lgelig lov for NIB jentene og deres samarbeidspartnere \u00e5 l\u00e5ne\\!)*. Dette blir mitt bidrag til Norske Interi\u00f8rblogger sin ***februarfordring***\u00a0hvor temaet er \"V\u00e5rlig vegg\"\\! (PS\\! Har ikke \"smartpanel\" i huset, jfr. NIB).\n\n  \n\\-Et herligere tema enn \"V\u00e5rlig vegg\" kunne jeg knapt tenkt meg, for N\u00c5 er jeg i v\u00e5rmodus alts\u00e5\\!\\! :)) Solen skinner hver dag, det skarpe v\u00e5rlyset formelig flommer inn vinduene, og det spirer og gror i kurver, krukker og glassboller\\! Ja n\u00e5 er det full v\u00e5r i stuen min\\!\u00a0;))\u00a0Har du lyst til \u00e5 se flere bilder av av de friske, gr\u00f8nne, ivrige tulipanspissene som n\u00e5 med stor ny v\u00e5roptimisme stikker hodet opp av den varme jorden, s\u00e5 finner du mange flere bilder: HER. \u00a0\u00a0\u00a0\n\n  \nGikk du glipp av \u00c5rskavalkaden for blogge\u00e5ret 2011 her p\u00e5 Glassveranda, s\u00e5 finner du den lille digitale boken: HER.\n\n  \nJeg har f\u00e5tt full v\u00e5r i stuen, men n\u00e5 er det heller ikke s\u00e5 lenge til at det igjen er v\u00e5r UTE ogs\u00e5\\! :))) -\u00c5h det er en herlig \u00e5rstid vi har foran oss\\!\\! :0))\n\n  \nStor v\u00e5rmodusklem,\u00a0  \nAnn,\u00a0Glassveranda.\n\n  \n*F\u00f8lg gjerne Glassveranda p\u00e5 Facebook for regelmessig p\u00e5fyll av inspirasjon til hus, interi\u00f8r og uterom:*  \n  \nAnn  kl. \n\n19:43           \n\n \n#### 6 kommentarer:\n\n\n\n\nBettum Villa sa...\n\nWow, nydelig komponert bilde. fine farger og skarpt. Her fikk jeg virkelig v\u00e5r/sommer stemning.  \nKlem Madel\u00e9n\n\n 3. februar 2012 kl. 20:11    \n\n\n\n\n\nHege Sletsj\u00f8e Morris sa...\n\nFlott bidrag\\! skikkelig v\u00e5r\\!  \nklem Hege\n\n 3. februar 2012 kl. 21:03    \n\n\n\n\n\nInga Helene sa...\n\nIngenting er flottere enn gr\u00f8nne planter n\u00e5r lyset kommer tilbake. Jeg var p\u00e5 nippet til \u00e5 kj\u00f8pe nye gr\u00f8nplanter i dag, n\u00e5r jeg var ute og testet mitt nye f\u00f8rerkort, men enn\u00e5 er det litt tidlig lysmessig \u00e5 kj\u00f8pe nye blomster her nord.  \n  \nGod helg\\! :-)\n\n 3. februar 2012 kl. 21:05    \n\n \n\nAnonym sa...\nEr det v\u00e5rsol tidlig i februar?  \nVil vel heller si vinter...  \n  \nHilde\n\n 3. februar 2012 kl. 22:09    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nFor ett himmelsk nydelig v\u00e5rbilde\\!  \nEkstra kjekke konkurranse av nib-jenten denne gangen. Plutselig blei det v\u00e5r p\u00e5 alle bloggene \u2665 Jeg legger meg som f\u00f8lger p\u00e5 Facebook\\!  \n  \nLykke til i konkurransen.  \n  \nTina ;))\n\n 4. februar 2012 kl. 12:24    \n\n\n\n\n\nGlassveranda sa...\n\nTusen takk for b\u00e5de det ene og det andre\\! :))  \n  \nGratulerer med sertifikatet, Inga Helene\\! ;)  \n  \nHilde, neiiida det er V\u00c5Rsol\\! ;))) Kremt, nei du har jo strengt tatt rett, det er fremdeles mars som er f\u00f8rste v\u00e5rm\u00e5neden, men etter en lang m\u00f8rk vinter f\u00f8les det likevel som v\u00e5r n\u00e5 som solen skinner og stadig klatrer h\u00f8yere p\u00e5 himmelen, fuglene igjen kvitrer i tr\u00e6rne og dagene stadig blir lengere og lysere\\! ;)  \n  \nHjertelig velkommen som f\u00f8lger Tina\\! -Og jeg er S\u00c5 enig med deg\\! Denne NIB-konkurransen gjorde at det ble v\u00e5r p\u00e5 bloggene nesten over natten, -noe jeg som lengter s\u00e5 veldig etter v\u00e5ren synes er heeelt herlig\\!\\! ;))  \n  \nHa en fortsatt fin uke\\! :0)  \n  \nStor klem, Ann.\n\n 10. februar 2012 kl. 01:38    \n\n  \nThe website Glassveranda contains thousands of photos of great interior designs, DIY-projects and home decorating tips and ideas, -inspiration for your home and outdoor spaces\\!\n\n    \n\n    \n\nJeg som skriver Glassveranda heter Ann. Jeg skriver hjemmefra, p\u00e5 eget initiativ og har ingen oppdragsgiver. Det vil si at jeg kan skrive n\u00e5r jeg vil, om hva jeg vil, og skriver aldri om bedrifter og/eller produkter mot betaling.\n\n  \n\nJeg blogger rett og slett fordi jeg liker \u00e5 dele id\u00e9er og inspirasjon til hus, interi\u00f8r, hage og uterom med andre som liker \u00e5 lese om denslags\\!  \n  \nH\u00e5per du vil trives her p\u00e5 Glassveranda, takk for at du stakk innom og ha en fin dag videre\\!  \n  \nKlem, Ann\u10e6  \n\n    \n\n*\"Fashion fades,*   \n*only style remains the same\\!\"* **  \n*(Coco Chanel).*   \n*\"Have nothing in your house*   \n*or believe to be beautiful\\!\"*   \n*\"Det har jeg aldri gjort f\u00f8r,* \n*s\u00e5 det klarer jeg sikkert**\\!\"***\n\n*Klikk p\u00e5 bildet for \u00e5 lese og se flere bilder (Click to read more):*\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n*Klikk p\u00e5 bildet for \u00e5 lese og se flere bilder (Click to read more):*\n\n  \n  \n  \n*\"Det er ikke fordi*   \n*tingene er vanskelige*   \n*at vi ikke v\u00e5ger.*   \n*Det er fordi vi ikke v\u00e5ger*   \n*at de er vanskelige\".  \n(Lucius A. Seneca).*  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02d00ea7-1c86-4a56-a036-8ccfdc862801"}
+{"url": "http://kjerstislykke.blogspot.com.es/2012/04/springtime-hei-hei-aller-frst-sa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:42:51Z", "text": "\n\n## tirsdag 24. april 2012\n\n  \n\nSpringtime\n\n\n\n  \n  \nHei hei:) Aller f\u00f8rst, s\u00e5 utrolig hyggelig at s\u00e5 mange likte premiene i konkurransen:)\n\nMan f\u00e5r en del foresp\u00f8rsler, og jeg er alltid n\u00f8ye med at mine samarbeid er med leverand\u00f8rer med produkter som jeg kan identifisere meg med. Jeg er opptatt av at mine anbefalinger er troverdige, og det h\u00e5per jeg skinner i gjennom.\u00a0Dere kan \"henge dere p\u00e5\" frem til og med l\u00f8rdag.\n\n  \n\n\n\n  \n\nViser et par bilder fra v\u00e5r lille kj\u00f8kkenkrok i dag, der \u00e5rets f\u00f8rste potte med lavendel er p\u00e5 plass.\u00a0\n\nJeg elsker lavendel, b\u00e5de inne og ute...\n\nDet er veldig hyggelig \u00e5 lese at flere av dere ser frem til innleggene mine, og det er faktorer som har gjort at det ikke g\u00e5r s\u00e5 enkelt om dagen. Min helt nye Maclader kortsluttet plutselig, samtidig som min b\u00e6rbare Mac (der jeg har Photoshop), plutselig ikke vil laste opp bilder fra minnekortet.... Jeg m\u00e5 derfor laste opp bildene til IMacen, for s\u00e5 \u00e5 maile dem videre til den b\u00e6rbare, utrolig tungvint kan jeg love;)\n\nFlere som sliter med treeeege Macer???\u00a0\n\n  \n\n\nFin tirsdag til dere alle,\n\n  \nKLEM\n\n#### 35 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    PERNILLA24. april 2012 kl. 13:49\n    \n    Lavendel \u00e4r s\u00e5 underbart vackert ...och passade extra fint i den vita Tine.K krukan ...hm ..f\u00e5r nog k\u00f6pa mig en vitt ocks\u00e5 ....\\*ler,  \n      \n    tack f\u00f6r all inspiration du ger .  \n      \n    Kram fr\u00e5n G\u00f6teborg och mig.  \n    Pernilla p\u00e5 Piazzan\n    \n2.  \n    \n    Taubanevegen24. april 2012 kl. 13:55\n    \n    For en herlig stor potte med nyyydelig lavendel\\! :)  \n      \n    Fin dag til deg\\!  \n      \n    Aia:)\n    \n3.  \n    \n    Anonym24. april 2012 kl. 14:31\n    \n    Ja, jeg har slitt endel med en meget treeeg mac ;) Jeg var p\u00e5 Page One og spurte de, og det viste seg at jeg hadde altfor mange filer (filmer, bilder osv) p\u00e5 macen. I tillegg hadde jeg heller ikke tatt oppgraderingene i det siste. N\u00e5 er den frisk\\! \\*smiler\\*  \n      \n    Ha en fin dag i solskinnet :)\n    \n4.  \n    \n    Anonym24. april 2012 kl. 14:32\n    \n    Hilsen Kaja (anonym over)\n    \n5.  \n    \n    Lillian24. april 2012 kl. 15:36\n    \n    Sukk, ditt hjem er som tatt ut fra et interi\u00f8rblad\\! Vakkert\\!\n    \n6.  \n    \n    hjertemynthe24. april 2012 kl. 15:39\n    \n    Du har det s\u00e5 lekkert p\u00e5 kj\u00f8kkenet ditt, jeg dr\u00f8mmer meg bort hver gang vi f\u00e5r eksklusive bilder av det. N\u00e5 dufter det sikkert deilig Lavendel ogs\u00e5, bare \u00e5 nyte\\! :)\n    \n7.  \n    \n    Lifestyle By Lena24. april 2012 kl. 15:40\n    \n    \u00c5h du har ett s\u00e5 vackert k\u00f6k - ljuvliga bilder\\!  \n      \n    Ha en fin eftermiddag.  \n      \n    Kram  \n    Lena\n    \n8.  \n    \n    LOPPISLIV24. april 2012 kl. 16:27\n    \n    Helt fantastiskt fint i ditt k\u00f6k\\!\\! Mmmm \u00f6gongodis :-))TineK krukan med lavendel i \u00e4r ljuvligt vackert ihop\\!\\!  \n      \n    Kram Paula\n    \n9.  \n    \n    sextio\u00e5ttakvadrat24. april 2012 kl. 18:54\n    \n    alltid lika fina och inspirerande bilder\\! Ha en bra kv\u00e4ll, kram\n    \n10. \n    \n    Tre Engler24. april 2012 kl. 19:11\n    \n    Hei\\!  \n    S\u00e5 flott kj\u00f8kken du har:) elsker lavendel\\!  \n    Fortsatt god kveld\\!  \n      \n    Klem Merete\n    \n11. \n    \n    Helga24. april 2012 kl. 20:54\n    \n    Hei.  \n    S\u00e5 enig s\u00e5 enig med alle her, ditt kj\u00f8kken er bare s\u00e5 nydelig.  \n      \n    Det er jo n\u00e5 utover det er s\u00e5 ekstra fantastisk \u00e5 bo med den utsikten du har fra ditt kj\u00f8kken.  \n      \n    Mvh:Helga\n    \n12. \n    \n    Fr\u00f8ken H24. april 2012 kl. 21:13\n    \n    Lavendel er en nydelig blomst, m\u00e5 nok innom blomsterbutikken en dag f\u00f8r helga\\! ;) Kj\u00f8kkenet ditt er s\u00e5\u00e5\u00e5 nydelig, veldig inspirerende og fine bilder\\! Fortsatt fiiiin uke\\! :)  \n      \n    Klem Fr\u00f8ken H\n    \n13. \n    \n    Potrina24. april 2012 kl. 21:18\n    \n    Nyyydelige bilder\\!\\!  \n      \n    og s\u00e5 mange fine innlegg under, moro \u00e5 se husets utside.  \n      \n    \u00d8nsker deg en fiiin kveld :)  \n      \n    Klem\n    \n14. \n    \n    Kristin24. april 2012 kl. 21:29\n    \n    Nydelige bilder\\!\\! Jeg elsker lavendel, b\u00e5de utseende og duften:)  \n    Ha en flott kveld  \n    Klem fra Kristin\n    \n15. \n    \n    cathrines hjerterom25. april 2012 kl. 07:59\n    \n    Hei\\!  \n      \n    Enig, lavendel er bare nydelige\\! Fine bilder\\! Takk for gratulasjon,ja spennende tid i vente ;)  \n      \n    Ha en fin dag\\!\n    \n16. \n    \n    Anonym25. april 2012 kl. 09:55\n    \n    Hei\\! Nydelige bilder\\! Elsker bloggen din\\! Stadig innom:)  \n    N\u00e5r det kommer til macen din: Som en nevnte over her, kanskje for lite minne igjen. (Det kan du enkelt sjekke ved \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 eple+om denne maskinen-s\u00e5 kommer du inn p\u00e5 systemvalg.  \n    Ellers har jeg selv imac som er 5 \u00e5r gammel, og kj\u00f8pte akkurat programvaren snow-leopard. (via applestore.no) DIGG\\! Men kan v\u00e6re du har mye nyere mac og ikke trenger det.  \n    Ellers er det jo og en ide \u00e5 hente bildene du tar i bridge programmet - da kan du velge hvilke raw bilder du vil ha inn i photoshop (dobbeltklikk p\u00e5 bilde), og slette resten=spar masse minne, samtidig som du f\u00e5r en fin oversikt i prewiew i bridge som lar deg se bildene stort. Lykke til\\!  \n    Ellen:)\n    \n17. \n    \n    Hjemmekj\u00e6r25. april 2012 kl. 10:06\n    \n    Lavendel er b\u00e5de nydelig \u00e5 se p\u00e5 og dufter himmelsk:)  \n      \n      \n    \u00d8nsker deg en fortsatt fin uke\\!;D\n    \n18. \n    \n    Tessi25. april 2012 kl. 12:25\n    \n    S\u00e5 nydelig kjersti\\! D er s\u00e5 fint m lavendel:)  \n      \n    klem Tessi\n    \n19. \n    \n    Kari25. april 2012 kl. 15:59\n    \n    HEi  \n    Hvor er den fine hvite krukka med lavendel fra?  \n      \n    Hilsen Kari\n    \n20. \n    \n    midthjell25. april 2012 kl. 17:45\n    \n    Herlige kj\u00f8kkenbilder :) Liker arbeidsbenken/\u00f8ya\\!  \n      \n    Emma\n    \n21. \n    \n    Anette25. april 2012 kl. 18:27\n    \n    Jeg elsket lavendel\\!\\!:-) vakkert og nydelig lukt\\!  \n      \n    Klem\n    \n22. \n    \n    House number 1125. april 2012 kl. 23:02\n    \n    Vackra bilder\\! Lavendel \u00e4r s\u00e5 fint och doftar s\u00e5 gott\\!  \n    Kram Jenny\n    \n23. \n    \n    anne26. april 2012 kl. 11:26\n    \n    V\u00e4ldigt vackert k\u00f6k har du, gillar\\!  \n    Fina bilder, tack f\u00f6r inspirationen igen\\!  \n    Lavendel \u00e4r h\u00e4rligt\\! \u2665  \n    Kram,  \n    Anne\n    \n24. \n    \n    Mikaela27. april 2012 kl. 07:52\n    \n    Hej\\!  \n    Ni har ett s\u00e5 vackert hus, b\u00e5de utv\u00e4ndigt och inv\u00e4rtes. Utifr\u00e5n liknar det mycket v\u00e5rt :) V\u00e5rt hus \u00e4r nybyggt f\u00f6r sex \u00e5r sedan och d\u00e5 skulle jag ha dubbelglasd\u00f6rrar ut mot terrassen men det blev enkel...  \n    Nu undrar jag varifr\u00e5n era helt perfekta dubbelglasd\u00f6rrar kommer ifr\u00e5n?  \n    Du kan inte tro hur sv\u00e5rt det \u00e4r h\u00e4r i Finland att f\u00e5 vackra grejer till huset, allt ska vara praktiskt och modernt.  \n    Kramar Mikaela\n    \n25. \n    \n    Cecilies Lykke27. april 2012 kl. 10:26\n    \n    Kj\u00f8kkenet ditt er helt fantastisk, Kjersti:-) Mulig de flisene m\u00e5 inn p\u00e5 et fremtidig kj\u00f8kken for min del\\! Jeg har begynt \u00e5 f\u00e5 problemer med macen og trikset er \u00e5 kj\u00f8pe RAM p\u00e5 komplett.no som du selv monterer inn. Jeg er litt s\u00e5nn handy-nerd p\u00e5 s\u00e5nne ting s\u00e5 det blir jo ekstremt billig og macen durer av g\u00e5rde i hundre ganger raskere tempo. Klem fra Cecilie\n    \n26. \n    \n    Sm\u00e5 gleder27. april 2012 kl. 21:40\n    \n    Er ogs\u00e5 veldig glad i lavendel\\! :D Nydelig kj\u00f8kkenkrok du har :D\n    \n27. \n    \n    Sm\u00e5 gleder27. april 2012 kl. 21:40\n    \n    Er ogs\u00e5 veldig glad i lavendel\\! :D Nydelig kj\u00f8kkenkrok du har :D\n    \n28. \n    \n    Fruehuset27. april 2012 kl. 21:47\n    \n    Vakre bilder av eit nydelig, landlig kj\u00f8kken. Gler meg til \u00e5 sj\u00e5 fleire bilder av det rommet:)  \n      \n    God helg til deg\\!\n    \n29. \n    \n    Koselig koselig28. april 2012 kl. 11:03\n    \n    Hallo s\u00e5 fine bilder :) Du jeg lurer p\u00e5 en ting, hva heter fonten du bruker her, der du har skrevet SPRING alts\u00e5...  \n      \n    hilsen Mette\n    \n30. \n    \n    Tove29. april 2012 kl. 22:02\n    \n    Du har utrolig god smak og fin stil\\! Vil bare tipse deg om dropbox, som lastes gratis fra dropbox.com. Eget lagringssted som du enkelt har tilgang til fra alle enheter og ogs\u00e5 via nett. Da kan du raskt flytte og dele bildene dine p\u00e5 mange maskiner :)\n    \n31. \n    \n    Tonemor29. april 2012 kl. 22:36\n    \n    Nydelig bilde av et delikat kj\u00f8kken.  \n    \u00c5 som jeg gleder meg til kj\u00f8kkenet og stua blir ferdig slik at jeg igjen kan pynte opp med en masse herlig blomster.  \n    Begynner \u00e5 bli en stund siden sist gitt\\!  \n    Flott ny uke til deg.\n    \n32. \n    \n    Silje4. mai 2012 kl. 22:02\n    \n    Fantastisk fint kj\u00f8kken du har. Nydelige bilder\\! God helg :-)\n    \n33. \n    \n    Dagens Interi\u00f8r7. mai 2012 kl. 14:19\n    \n    For et herlig kj\u00f8kken\\! Synd med Macen, h\u00e5per det ordner seg snart. :)\n    \n34. \n    \n    Anonym11. mai 2012 kl. 18:09\n    \n    Herlige bilder av et nydelig kj\u00f8kken;-) Deilig og avslappende\\!  \n    Lurte litt p\u00e5 den sinkboksen p\u00e5 hylla jeg.. Er det lov \u00e5 sp\u00f8rre hvor du har f\u00e5tt tak i den?\n    \n35. \n    \n    Kjersti17. mai 2012 kl. 16:57\n    \n    Alt du viser frem er bare vakkert, men disse bildene gav meg helt sug i magen.. Noe s\u00e5 nydelig\\! M\u00e5 nesten g\u00e5 til innkj\u00f8p av mer TineK og lavendel jeg n\u00e5, for dette var fiint:) Klem Kjersti\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "91b4ed3c-0918-4630-973d-f0f4096c399b"}
+{"url": "http://bruderihundre.blogspot.com/2013_11_20_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:13Z", "text": "  \n\n    \n\n## onsdag 20. november 2013\n\n### BRUDEBILDER FRA MEXICO\n\n  \n  \n Min datter har v\u00e6rt i Mexico, og som alltid n\u00e5r hun er ute og reiser, ser hun etter brudebilder til sin mors samling.\u00a0  \nSe hva hun hadde med til meg denne gangen:  \n  \n\n|                                                                                                  |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                         Ukjent fotograf                                          |\n\nEn glad brudgom tar et godt tak i sin brud. Bruden p\u00e5 sin side, ser litt mer betenkt ut.\u00a0  \nMen se s\u00e5 vakker hun er med sitt brusende sl\u00f8r og hvite krone.  \n  \n  \n|                                                                                                  |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                         Ukjent fotograf                                          |\n\nDisse to er nok nettopp blitt viet til ektepar, og er p\u00e5 vei ned kirkegulvet.\u00a0  \nDe ser begge ut til \u00e5 v\u00e6re preget av stundens alvor.  \n  \n\n\n\nEn n\u00e6rmere titt p\u00e5 bildet viser at paret har en helgen i ryggen p\u00e5 vei ut av kirken.\u00a0  \nVi f\u00e5r h\u00e5pe det er et godt tegn for samlivet deres.  \n  \n  \n| :-------------: |\n| Ukjent fotograf |\n\nHer er den samme bruden fotografert midt i mengden av gjester sammen med sin mor.   \nFor noen flotte sl\u00f8r de har, begge to, moren med sin mantille og datteren med sitt brudesl\u00f8r.  \n  \n Tusen takk for nydelige bilder, Agnes\\! :)  \n  \n**Det er ikke lov \u00e5 kopiere bilder eller tekst fra bloggen min uten mitt samtykke.**  \n\n\n\n  - KKvinneblogger  \n    Jeg er en billedkunstner som er veldig fascinert av gamle fotografier. Utrolig hva pionerfotografene fikk til. Som et kunstprosjekt samler jeg p\u00e5 brudebilder, b\u00e5de nye og gamle, og tar veldig gjerne imot b\u00e5de bilder og historier om du vil dele. Send bilder p\u00e5 e-post til firstname.lastname@example.org. Fortell gjerne litt om dem som er avbildet og hvem fotografen er, hvis du vet det. Da vil jeg publisere dem her:) Tusen takk\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74c69079-32ad-45a4-bb8f-1a8d00293564"}
+{"url": "http://herman-grans.blogspot.com/2012/01/lamper.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:35Z", "text": "Litt lampeinspirasjon? :)\n\n\n\n\n\n\n  \n|  |\n|                               Litt usikker p\u00e5 denne, men syns den har sjarm :)                               |\n\n\n\n       \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    v\u00e5r lille verden16. januar 2012 kl. 12:11\n    \n    Hei:)Bare elsker den fra Riviera Maison..De med norgesglassene er superkul..  \n    Takk for inspirasjon:)  \n    klem\n    \n2.  \n    \n    Tyrifryd \u2665 Monica16. januar 2012 kl. 23:38\n    \n    \u00c5\u00e5\u00e5h, bare DIGGER Norgesglasslampene\\! Det b\u00f8r da g\u00e5 an \u00e5 lage selv?\\! Hadde v\u00e6rt spennende \u00e5 pr\u00f8ve, hihi;))  \n      \n    Ha en herlig dag\\!  \n    KLEM\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "004509cc-c49b-45d0-ac30-30290338d857"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3071969/nature-arome-hand-cream-rose-100ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:07Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEn velduftende lotion som er egnet til bruk p\u00e5 kroppen og hendene. Den fuktighetsgivende kremen etterlater huden forfrisket, med en deilig f\u00f8lelse av velv\u00e6re.\n\n  \nNature & Aroma er en del av selskapet ''Rudy Profumi'' som ble opprettet i 1910 i Italia av Spiridione Calabrese. Han utviklet sine egne h\u00e5rfarger i hans egen fris\u00f8rsalong i Milano, og slik ble selskapets f\u00f8rste kosmetikk produsert. Fire \u00e5r senere \u00e5pnet et lite verksted som produserte rouge, pudder, leppestift og etterhvert parfyme og andre velv\u00e6re produkter. Idag er Rudy Profumfi en prestisjetung bedrift som drives videre av han sine to s\u00f8nner og en datter.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57fe00f4-0561-4e89-a7f5-ebe6156172fe"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Leo_Tolstoj", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:16:18Z", "text": "# Leo Tolstoj\n\nGrev **Lev Nikolajevitsj Tolstoj** (russisk: \u041b\u0435\u0432 \u041d\u0438\u043a\u043e\u043b\u0430\u0435\u0432\u0438\u0447 \u0422\u043e\u043b\u0441\u0442\u043e\u0439, IPA: \\[l\u02b2\u025bv n\u02b2\u026ak\u028c\u02c8laj\u026av\u02b2\u026at\u0255 t\u028cl\u02c8stoj\\] lytt (hjelp\u00b7info); f\u00f8dt 28.\u00a0august^(jul.)/ 9.\u00a0september\u00a01828^(greg.) i Tula, d\u00f8d 7.\u00a0november^(jul.)/ 20.\u00a0november\u00a01910^(greg.) i Astapovo i det n\u00e5v\u00e6rende Lipetsk oblast), p\u00e5 norsk vanligvis kalt **Leo Tolstoj**, var en russisk forfatter av romaner og essayer, han var dramatiker og filosof \u2013 s\u00e5 vel som pasifist, kristen anarkist og utdannelsesreformator. Han er det kanskje mest innflytelsesrike medlemmet av den aristokratiske Tolstojfamilien.\n\nSom forfatter er Tolstoj vidt anerkjent som en av verdenslitteraturens viktigste romanforfattere, men senere i livet skrev han ogs\u00e5 skuespill og essay. Han er spesielt kjent for sine mesterverker *Krig og fred* (1865\u201369) og *Anna Karenina* (1875\u201377). I omfang, bredde og realistisk fremstilling av det russiske liv i det 19. \u00e5rhundre, er de to romanene ansett som det fremste innen realistisk fiksjon.\n\nTolstoj er ogs\u00e5 kjent for sin kompliserte og paradoksale personlighet og sine ekstreme moralistiske og asketiske synspunkter, som han utviklet etter en moralsk krise og \u00e5ndelig oppv\u00e5kning p\u00e5 1870-tallet, da han ogs\u00e5 ble oppfattet som moralfilosof og sosial reformator. Han betraktes ogs\u00e5 som en av portalfigurene innen anarkismen, han ble blant annet inspirert av Henry David Thoreau.\n\nSom moralfilosof var Tolstoj kjent for sine id\u00e9er om ikkevoldelig motstand, og tankene verk som *Guds rike finnes hos deg* skulle komme til \u00e5 p\u00e5virke slike sentrale skikkelser i det 20. \u00e5rhundre som Mahatma Gandhi og Martin Luther King jr.\n\n### Oppvekst og ungdomstid\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLeo Tolstoj ble f\u00f8dt p\u00e5 familiens gods i Jasnaja Poljana, som er stedet der han skrev mange av sine b\u00f8ker og politiske essayer. Han var det fjerde av fem barn av grev Nikolaj Iljitj Tolstoj, en veteran fra Napoleonskrigene, og hans kone grevinne Marija Tolstaja (Volkonskaja). Moren d\u00f8de i barselseng da Leo var 2 \u00e5r, uten \u00e5 etterlate seg noe bilde av seg selv, og han visste aldri hvordan hun s\u00e5 ut. Han hadde tre eldre br\u00f8dre, Nikolaj, Sergej og Dmitrij, og en yngre s\u00f8ster, Marija.\n\nSom liten gutt fortalte Nikolaj ham at han hadde skrevet hemmeligheten om hvordan en kan gj\u00f8re alle mennesker lykkelige p\u00e5 en gr\u00f8nn pinne som han hadde gjemt ved veien i Zakaz-skogen. Senere bad Leo om \u00e5 f\u00e5 bli begravet der pinnen skulle v\u00e6re begravet.\n\nDa han var ni, leide familien et hus i Moskva og flyttet dit. I rask rekkef\u00f8lge d\u00f8de faren og bestemoren hans. De tre minste barna flyttet tilbake til Jasnaja Poljana. Inntrykkene fra to d\u00f8dsfall i s\u00e5 n\u00e6r familie rett etter hverandre gjorde at han begynte \u00e5 formulere seri\u00f8se id\u00e9er om store temaer som \u00abd\u00f8den\u00bb og \u00ablykken\u00bb. Han konkluderte med at d\u00f8den kan komme n\u00e5r som helst og at en kan bli lykkelig ved \u00e5 nyte \u00f8yeblikket. Han hadde et d\u00e5rlig selvbilde og bad daglig til Gud om at Han m\u00e5tte gj\u00f8re ham like flott \u00e5 se p\u00e5 som broren Nikolaj.\n\n\n\nLeo Tolstoj fotografert som 20-\u00e5ring i 1848.\n\nHan var n\u00e5 foreldrel\u00f8s og flyttet med sin tante til Kazan, der han var i fire \u00e5r uten \u00e5 gj\u00f8re stort. Tanten overtalte ham til slutt til \u00e5 begynne p\u00e5 Universitetet i Kazan, noe han gjorde i 1844. I 1847 dro han tilbake til Jasnaja Poljana fra universitetet, og var senere i St. Petersburg i 1849 og forelsket seg i byen. Omkring 1851 hadde han p\u00e5dratt seg en stor spillegjeld og reiste til Kaukasus med sin bror og der vervet han seg til den keiserlige russiske h\u00e6ren. Det var p\u00e5 denne tiden han begynte \u00e5 skrive.\n\n\n\nTolstojs hus i Jasnaja Poljana er i dag museum.\n\nHans forvandling fra en utsvevende og privilegert sositetsforfatter til den \u00e5ndelige ikkevoldsanarkisten han ble i den senere delen av sitt liv, skyldtes delvis hans arm\u00e9erfaringer og dels hans to reiser rundt om i Europa i 1857 og 1860\u201361. Andre som gikk samme vei var Aleksandr Herzen, Michail Bakunin og Peter Kropotkin. Under et bes\u00f8k i Paris i 1857 bevitnet Tolstoj en offentlig henrettelse, en traumatisk opplevelse som skulle komme til \u00e5 p\u00e5virke ham gjennom hele livet. I et brev til vennen Vasilij Botkin skrev han \"Sannheten er den at Staten er en konspirasjon, skapt ikke bare for \u00e5 utnytte, men f\u00f8rst og fremst korrumpere sine medborgere ... Heretter skal jeg aldri tjena noe styre noensteds.^(\\[1\\])\n\nReisen til Europa i \u00e5rene 1860\u201361 formet b\u00e5de hans politiske og litter\u00e6re forvandling. Han m\u00f8tte Victor Hugo, og priset hans litter\u00e6re prestasjoner etter \u00e5 ha lest Hugos da nyskrevne *Les Miserables*. Man kan i Tolstojs *Krig og fred* se at krigsscenene har hentet inspirasjon fra *Les Miserables*. Tolstojs politiske syn ble p\u00e5virket av at han i mars 1861 traff den franske anarkisten Pierre-Joseph Proudhon, som da levde i eksil under et falskt navn i Brussel. Tolstoj leste Proudhons *La Guerre et la Paix* (som betyr Krig og fred p\u00e5 fransk) og de diskuterte utdanning. Leo Tolstoj opplevde at Proudhon var den eneste samtidige personen som forsto betydningen av utdannelse og trykkepressen.\n\nTolstoj ble s\u00e5 inspirert av dette at han ved tilbakekomsten til Jasnaja Poljana grunnla tretten skoler for de livegnes barn, basert p\u00e5 prinsippene Tolstoj beskrev i et essay han skrev om godsets skoler i 1862.^(\\[2\\]) Tolstojs utdanningseksperimenter ble likevel kortlivet.\n\n\n\nTolstojs kone Sofja og deres datter Aleksandra.\n\nDen 23 september 1862 giftett den da 34-\u00e5rige Leo Tolstoj seg med den 18-\u00e5rige Sofja Andrejevna Behrs, som var datter av en hofflege. Familie og venner kalte henne Sonja, som er et russisk kjelenavn for Sofja.^(\\[3\\]) De fikk 13 barn, hvorav fem d\u00f8de som barn.^(\\[4\\]) P\u00e5 bryllupsnatten ga han henne sine dagb\u00f8ker der det blant annet var detaljer om hans tidligere omfattende sexliv og der stod ogs\u00e5 at en av de livegne p\u00e5 godset hans hadde f\u00f8dt ham en s\u00f8nn.^(\\[3\\]) Til tross for dette virket det som om deres ekteskap var lykkelig og Tolstoj skrev *Krig og fred* og *Anna Karenina* med Sonja som sekret\u00e6r, korrekturleser og \u00f8konomiansvarlig.^(\\[3\\]) Den siste delen av deras liv sammen har blitt beskrevet av A. N. Wilson som en av de ulykkeligste i litteraturhistorien. Tolstojs relasjon med sin kone ble stadig d\u00e5rligere etter hvert som hans synspunkter ble mer radikale. Det gjorde at han ville ta avstand fra sin arv og inntjente formue, og frasi seg opphavsretten til sine tidligere verk.\n\n### Karriere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSom ung offiser kjempet Leo Tolstoj i Krimkrigen i 1853-56. Hans dagboknotater fra kampene skulle danne grunnlaget for en novellesamling i tre deler med tittelen *Sevastopolfortellingene (Sevastopolskiye rasskazy)*. Novellene forherliger ikke krigen, men skildrer soldatenes hverdag, redsler og harde forhold, og viser at det ikke alltid er kj\u00e6rlighet til fedrelandet som ligger bak de tapre innsatsene. Novellene la grunnlaget for forfatterens raske ber\u00f8mmelse i hjemlandet.\n\n\n\nLeo Tolstoj\n\nTolstojs mest omfattende verk, *Krig og fred*, ble utgitt i 1869 og skildrer Russland under Napoleonskrigene. Den historiske romanen f\u00f8lger en mengde menneskers og slekters skjebne, og gir ogs\u00e5 et bilde av Russlands b\u00f8nder. Det harde livet ved fronten settes i kontrast til selskapslivet i Sankt Petersburg.\n\nI 1873 begynte han \u00e5 skrive *Anna Karenina*, som ble utgitt i 1877. Her skildres m\u00f8rkt en kj\u00e6rlighetshistorie i overklassemilj\u00f8 mellom den gifte Anna Karenina og offiseren grev Vronskij. Som kontrast skildres ogs\u00e5 kj\u00e6rligheten mellom paret Kitty og Levin, som lykkelig bosetter seg p\u00e5 landet og der arbeider og lever i kontakt med naturen. Denne boken, sammen med *Krig og fred*, blir regnet som Tolstojs mesterverker, og ga ham et internasjonalt gjennombrudd.\n\nTil tross for at Tolstoj var adelig huset han en sterk medf\u00f8lelse med b\u00f8ndene hjemme p\u00e5 godset i Jasnaja Poljana. Han fors\u00f8kte p\u00e5 mange m\u00e5ter \u00e5 forbedre b\u00f8ndenes stilling, blant annet ved \u00e5 starte en skole for b\u00f8ndenes barn. Han deltok ogs\u00e5 selv i det krevende arbeidet p\u00e5 jordene og gikk kledd som en enkel bonde.\n\nRundt 1880 gjennomgikk Tolstoj en slags religi\u00f8s krise eller omvendelse inspirert av bergprekenens budskap om kj\u00e6rlighet og frihet fra eiendeler. Han s\u00f8kte kontakt med asketer og andre som forfektet en alternativ livsoppfatning og ga seg mer og mer hen til religi\u00f8se grublerier. Han forandret sin forst\u00e5else av kristendommen ved \u00e5 forkaste det meste av det overnaturlige i evangeliet og blande det moralske aspekt i kristendommen med elementer fra blant annet buddhismen. Han klarte ikke \u00e5 tro p\u00e5 dogmene, ikke en gang p\u00e5 oppstandelsen \u2013 den mest sentrale l\u00e6resetning i den ortodokse kirkes tro. Dette resulterte i et brudd med den russiske kirken.\n\nTolstoj tok n\u00e5 et oppgj\u00f8r med mange av sine tidligere meninger og forkastet alt han hadde skrevet f\u00f8r 1880. De b\u00f8kene han n\u00e5 skriver, er mer og mer preget av hans religi\u00f8se syn, og han opptrer mer og mer som en predikant. Den mest kjente fortellingen fra denne perioden, er Ivan Iljitsj' d\u00f8d som kom ut i 1886. Han mistet p\u00e5 denne tiden ogs\u00e5 interessen for sin familie og mot slutten av 1880-tallet gikk han ogs\u00e5 bort fra \u00e5 skrive skj\u00f8nnlitter\u00e6rt til \u00e5 publisere innlegg i moralske og sosiale sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nM\u00e5ten Tolstoj tok avstand fra det normale liv i samtiden kommer blant annet til syne p\u00e5 den m\u00e5ten han kjempet med nebb og kl\u00f8r for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 f\u00e5 Nobelprisen i litteratur. Tolstoj var foresl\u00e5tt b\u00e5de til denne prisen og Nobels fredspris \u2013 det siste p\u00e5 grunn av sitt engasjement for ikkevold. I et svarbrev til et 40\u2013talls kunstnere som hadde kjempet for hans kandidatur, uttrykte han sin glede over at han ikke var tildelt prisen. En av hans begrunnelser var at \u00aballe slags penger etter min overbevisning bare er et onde\u00bb.\n\n\n\nTolstojs grav i Jasnaja Poljana.\n\n### D\u00f8dsfallet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI november 1910 forlot Tolstoj familien og sin velstand p\u00e5 Jasnaja Poljana.^(\\[5\\]) Han ble syk under togreisen s\u00f8rover og selskapet ble tvunget til \u00e5 stoppe p\u00e5 jernbanestasjonen i Astapovo, der Tolstoj d\u00f8de av lungebetennelse^(\\[6\\]), 82 \u00e5r gammel. Byen Astapovo byttet senere navn til Lev Tolstoj.\n\nTusenvis av mennesker omkranset gatene ved hans begravelsesprosesjon, til tross for at politiet hadde fors\u00f8kt \u00e5 begrense mulighetene til \u00e5 ta seg dit. En del av folket som befant seg i gatene kjente riktignok ikke til noe mer om Tolstoj enn at han var en eller annen \"adelsman som hadde omkommet\".^(\\[7\\]) Tolstoj ble, som han selv \u00f8nsket, begravet ved \u00abden gr\u00f8nne pinnen\u00bb som broren hadde fortalt ham om i barndommen.\n\nTolstojs etterkommere emigrerte fra Russland under revolusjonen i 1917. Grener av familien bor i Sverige, Tyskland, Storbritannia, Frankrike og USA. Tolstojs barnebarn Tatjana Tolstoj var inngiftet i den norske familien Paus; etterkommerne bor i dag i Sverige og eier herreg\u00e5rden Herresta.\n\n## Romaner og skj\u00f8nnlitteratur\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTolstoj er en av gigantene innenfor russisk litteratur. Blant hans fremste verker er romaner som *Krig og fred* og *Anna Karenina* og noveller som *Hadji Murat* og *Ivan Iljitsj' d\u00f8d*. Hans samtid hyllet ham, blant annet ans\u00e5 Fjodor Dostojevskij at Tolstoj var den fremste blant de dalevende forfatterne. Gustave Flaubert utbr\u00f8t da han hadde lest en oversatt versjon av *Krig og fred*, \"Hvilken kunstner og hvilken psykolog\\!\" Anton Tsjekhov, som ofte bes\u00f8kte Tolstoj p\u00e5 godset hans p\u00e5 landet, skrev \"N\u00e5r litteraturen besitter en Tolstoj er det lett og behagelig \u00e5 v\u00e6re forfatter; selv n\u00e5r du vet med deg selv at du selv ikke har prestert noe og fortsetter \u00e5 ikke prestere noe, s\u00e5 er det ikke s\u00e5 ille som det ellers kunne ha v\u00e6rt ettersom Tolstoj presterer for alle. Det han gj\u00f8r tjener til \u00e5 rettferdiggj\u00f8re alt h\u00e5p og all streven innen litteraturen.\"\n\nOgs\u00e5 senere kritikere og forfattere har satt pris p\u00e5 Tolstojs verker. Virginia Woolf ans\u00e5 ham for \u00e5 v\u00e6re den fremste blant forfattere. James Joyce skrev at \"han er aldri trist, aldri dum, aldri kjedelig, aldri pedantisk og aldri teatralisk\\!\". Han ble ogs\u00e5 hyllet av forfattere som Mann, Proust, Faulkner og Nabokov. Sistnevnte ber\u00f8mte *Ivan Iljitsj' d\u00f8d* og *Anna Karenina*, men stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved *Krig og fred* og kritiserte skarpt *Oppstandelse* og *Kreutzersonaten*.\n\nTolstojs tidligste verk, de selvbiografiske romanene *Barndommen*, *Gutte\u00e5rene*, og *Ungdommen*, handler om en rik jordeiers s\u00f8nn og hans langsomme oppdagelse av kl\u00f8ften mellom ham selv og almuen. Selv om han selv ans\u00e5 at de var sentimentale speiler de en stor del av hans liv og hvordan det er \u00e5 vokse opp.\n\nHan tjenestegjorde som sekondl\u00f8ytnant i et artilleriregiment under Krimkrigen, noe han skrev om i novellesamlingen *Sevastopolfortellingene*. Hans erfaringer fra krigen var en medvirkende \u00e5rsak til hans senere pasifistiske livssyn og de ga det ham muligheten til realistisk \u00e5 beskrive krigens grusomheter i sine senere verk.^(\\[8\\])\n\n\n\nTittelbladet p\u00e5 f\u00f8rsteutgaven av *Anna Karenina* fra 1878.\n\nHans verk beskriver p\u00e5 en realistisk m\u00e5te det russiske samfunnet han levde i.^(\\[9\\]) *Kosakkene* fra 1863 beskriver kosakkene gjennom en fortelling om en russisk aristokrat som er forelsket i en kosakkjente. *Anna Kareninas* parallellhistorier beskriver dels en utro kvinne fanget av samfunnets konvensjoner og l\u00f8gner og dels en filosofisk jordeier som (likt Tolstoj) arbeider side om side med b\u00f8ndene p\u00e5 jordene og fors\u00f8ker \u00e5 forandre livene deras. Tolstoj skrev ikke bare ut ifra sine erfaringer, han skapte ogs\u00e5 rollefigurer som var avbildninger av ham selv, som Pierre Bezuchov og Prins Andrej i *Krig og fred*, Levin i *Anna Karenina* og til en viss grad prins Nechljudov i *Oppstandelse*.\n\n*Krig og fred* betraktes allment som en av de fremste romanene som noensinne er skrevet, bemerkelsesverdig for sin dramatiske bredde og enhet. Den inneholder 580 rollefigurer, hvorav mange er historiske personer, mens andre er oppdiktede. Historien forflytter seg fra familielivet til Napoleons hovedkvarter, fra Aleksander I's hoff til slagmarkene ved Austerlitz og Borodino. Tolstojs opprinnelige id\u00e9 med romanen var \u00e5 unders\u00f8ke \u00e5rsakene til dekabristoppr\u00f8ret, som kun omtales i de siste kapitlene, der man kan utlede at Andrej Bolkonskijs son kommer til \u00e5 bli en av dekabristene. I *Krig og fred*, som Tolstoj selv ikke ans\u00e5 for \u00e5 v\u00e6re en roman, framg\u00e5r hans syn p\u00e5 historie, og da spesielt enkeltindividers, som Napoleon og Alexander, ubetydelighet. Han ans\u00e5 heller ikke at mange store samtididige skj\u00f8nnlitter\u00e6re verk var romaner. Han h\u00f8rte til den realistiske skolen der romanen utgjorde et rammeverk der man unders\u00f8kte 1800-tallets sosiale og politiske sp\u00f8rsm\u00e5l.^(\\[10\\]) *Krig og fred* (som if\u00f8lge Tolstoj var et prosa-epos) kvalifiserte seg dermed ikke som roman. Tolstoj betraktet *Anna Karenina* som sin f\u00f8rste egentlige roman.^(\\[11\\])\n\nEtter *Anna Karenina* fokuserte Tolstoj p\u00e5 kristne temaer og i hans senere romaner som *Ivan Iljitjs d\u00f6d* (1886) og *Hva er det egentlig vi trenger?* utvikler han en radikal anarko-pasifistisk kristen filosofi, som f\u00f8rte til at han ble ekskommunikert fra den russisk-ortodokse kirken i 1901.^(\\[12\\]) Til tross for all ber\u00f8mmelsen han fikk for *Anna Karenina* og *Krig og fred* mente han selv senere i livet at disse b\u00f8kene var lite realistiske.^(\\[13\\])\n\nTolstoj ans\u00e5 William Shakespeare som en d\u00e5rlig dramatiker og ingen sann kunstner. Tolstoj beskrev sin oppfatning i et kritisk essay om Shakespeare i 1903. Han ble overrasket da han leste Shakespeare for f\u00f8rste gang ettersom han hadde ventet seg en mektig estetisk opplevelse, men etter \u00e5 ha lest *Kong Lear*, *Romeo og Julie*, *Hamlet* og *Macbeth*, kjente han avsmak, ulyst og forvirring. Da han var 75 leste han alle Shakespeares verk om igjen for \u00e5 se om han fortsatt f\u00f8lte det samme, noe han gjorde. Han f\u00f8lte ikke lengre forvirring, men ans\u00e5 at det var stor ondskap og usannhet som hadde gjort at Shakespeare hadde f\u00e5tt sin opph\u00f8yde genistatus. Tolstoj var klar over at hans slutninger ikke sammenfalt med den allmenne oppfatningen og gjorde en detaljert analyse av *Kong Lear*, noe som fikk George Orwell til \u00e5 skrive *Lear, Tolstoy and the Fool*.\n\n\n\nTolstoy kledd i bondekl\u00e6r malt av Ilja Repin (1901).\n\nEtter \u00e5 ha lest Schopenhauers *Verden som vilje og forestilling*, konverterte Tolstoj gradvis til den asketiske moral at arbeidet er den riktige \u00e5ndelige vei for de \u00f8vre klasser: \"Vet du hva denne sommeren har betydd for meg? Konstante ekstase over Schopenhauer og en hel rekke \u00e5ndelige herligheter som jeg aldri har opplevd f\u00f8r .... ingen elev har noensinne studert s\u00e5 mye p\u00e5 hans kurs, og l\u00e6rt s\u00e5 mye, s\u00e5 jeg har denne sommeren.\"^(\\[14\\]) I kapittel VI av *En bekjennelse* siterte Tolstoj siste avsnitt av Schopenhauers verk. Det forklarte hvordan intetheten som f\u00f8lger fra fullstendig selvfornektelse bare er en relativ ubetydelighet, og ikke er noe som skal fryktes. Han ble sl\u00e5tt av beskrivelsen av den kristne, buddhistiske og hinduistiske asketiske forsakelse som veien til hellighet.\n\nTolstojs kristne tro var sentrert rundt Bergprekenen, spesielt oppfordringen om \u00e5 vende det andre kinnet til, som han s\u00e5 p\u00e5 som en begrunnelse for pasifisme og ikkevold. Ulike versjoner av \"Tolstojs Bibel\" har blitt publisert, og her vistes det hvilke passasjer Tolstoj st\u00f8ttet seg mest til, spesielt Jesu egne ord.^(\\[15\\]) Tolstoj mente at det \u00e5 v\u00e6re en kristen krevde at han m\u00e5tte v\u00e6re en pasifist. Konsekvensene av denne pasifismen, og den tilsynelatende uunng\u00e5elige krigf\u00f8ring til regjeringer, gjorde ham til en filosofisk anarkist.\n\nTolstoj mente at en sann kristen kan finne varig lykke ved \u00e5 streve for indre perfeksjon gjennom \u00e5 f\u00f8lge budet om \u00e5 elske sin neste og Gud heller enn \u00e5 se utover til Kirken eller staten for veiledning. Hans tro p\u00e5 ikkevold i m\u00f8te med en konflikt er en annen klar egenskap av hans filosofi basert p\u00e5 Kristus l\u00e6re. Ved direkte \u00e5 p\u00e5virke Mahatma Gandhi med denne ideen gjennom sitt arbeid *Guds rike finnes hos deg* har Tolstoj hatt en enorm innflytelse p\u00e5 den ikkevoldelige motstandsbevegelsen til denne dag. Han mente at aristokratiet var en byrde for de fattige, og at den eneste l\u00f8sningen for hvordan vi lever sammen er gjennom kristen anarkisme. Han motsatte seg ogs\u00e5 privat eiendom ^(\\[16\\]) og ekteskapet som institusjon og verdsatte idealer som kyskhet og seksuell avholdenhet (omtalt i *Fader Sergius* og hans forord til *Kreutzersonaten*), idealer som ogs\u00e5 ble verdsatt av unge Gandhi. Tolstojs senere arbeid viser en lidenskap og entusiasme som var hentet fra dypet av hans strenge moralske holdninger.^(\\[17\\]) Sekvensen med fristelsen til Sergius i *Fader Sergius*, for eksempel, er blant hans senere triumfer. Gorkij forteller hvordan Tolstoj en gang leste dette avsnittet for ham og Tsjekhov og at Tolstoj ble r\u00f8rt til t\u00e5rer da han hadde lest ferdig.\n\nTolstoj hadde en sterk innflytelse p\u00e5 utviklingen av de kristenanarkistiske id\u00e9ene..^(\\[18\\]) Tolstojene var en liten kristen anarkistgruppe dannet av Tolstojs f\u00f8lgesvenn, Vladimir Chertkov (1854-1936), for \u00e5 spre Tolstojs religi\u00f8se l\u00e6re.\n\n\n\nTolstoy organiserer hjelp for dem som var rammet av hungersn\u00f8d i Samara i 1891\n\nUnder bokseroppr\u00f8ret i Kina, roste Tolstoj bokserne. Han var strengt kritisk til overgrepene beg\u00e5tt av russerne, tyskerne, og andre vestlige tropper. Han anklaget dem for \u00e5 drive slakting da han h\u00f8rte om plyndringer, voldtekter og drap, i det han s\u00e5 som kristen brutalitet. Tolstoj utbekte ogs\u00e5 de to monarkene Nikolaj II av Russland og Wilhelm II av Tyskland som ansvarlige for overgrepene.^(\\[19\\]\\[20\\]) Tolstoy also read the works of Chinese thinker and philosopher, Confucius.^(\\[21\\]\\[22\\])\n\nFilmopptak av Tolstojs 80-\u00e5rsdag p\u00e5 Jasnaja Poljana. Opptakene viser kona Sofja (som plukker blomster i hagen), datteren Aleksandra (som sitter i vognen i den hvite blusen), hans assistent og fortrolige, V. Chertkov (skallet mann med skjegg og bart) og studenter.\n\nI hundrevis av essays over de siste tyve \u00e5rene av sitt liv gjentok Tolstoj den anarkistiske kritikken av staten og anbefalte b\u00f8ker av Kropotkin og Proudhon til sine lesere, samtidig som han avviste anarkismens fl\u00f8rt med voldelige revolusjon\u00e6re midler. I essayet *Om Anarki* i 1900 skrev han at \u00abanarkistene har rett i alt, i negasjonen av eksisterende orden, og i p\u00e5standen om at uten autoritet kunne det ikke v\u00e6re verre vold enn autoriteten under de eksisterende forhold. De tar feil bare i den tro at anarki kan bli innf\u00f8rt ved revolusjon. Men det vil bli innf\u00f8rt bare ved at det er flere og flere mennesker som ikke krever beskyttelse av statsmakten ... Det kan bare v\u00e6re \u00e9n permanent revolusjon - en moralsk en: regenerering av det indre menneske\u00bb. Til tross for hans bange anelser om anarkistisk vold tok Tolstoj sjanser for \u00e5 sirkulere de forbudte utgivelsene av anarkistiske tenkere i Russland, og korrigerte bevisene i Kropotkins *En oppr\u00f8rers ord*, ulovlig publisert i St. Petersburg i 1906.^(\\[23\\])\n\nTolstoj ble begeistret av den \u00f8konomiske tenkningen til Henry George og inlemmet det bifallende i senere arbeider som *Oppstandelse*, en bok som spilte en viktig rolle i ekskommunikeringen hans.^(\\[24\\])\n\nI 1908 skrev Tolstoy *Et brev til en Hindu*^(\\[25\\]) hvor han skisserte sin tro p\u00e5 ikkevold som et middel for India til \u00e5 oppn\u00e5 uavhengighet fra det britiske kolonistyret. I 1909 falt en kopi av brevet i hendene p\u00e5 Mohandas Gandhi, som jobbet som advokat i S\u00f8r-Afrika p\u00e5 den tiden, og i som var i ferd med \u00e5 bli en aktivist. Tolstojs brev var viktig for Gandhi som skrev til den ber\u00f8mte forfatteren for \u00e5 bekrefte at han var den virkelige forfatteren, noe som f\u00f8rte til ytterligere korrespondanse dem imellom.^(\\[25\\]) Da han leste Tolstojs *Guds rike finnes hos deg* ble Gandhi ogs\u00e5 overbevist om \u00e5 unng\u00e5 vold og omfavne ikkevoldelig motstand, en gjeld Gandhi anerkjente i sin selvbiografi. Der kaller han Tolstoj \"den st\u00f8rste apostel for ikkevold som n\u00e5tiden har produsert\". Korrespondansen mellom Tolstoj og Gandhi skulle bare vare et \u00e5r, fra oktober 1909 til Tolstojs d\u00f8d i november 1910, men f\u00f8rte til at Gandhi ga navnet Tolstojkolonien til sitt andre ashram i S\u00f8r-Afrika.^(\\[26\\]) I tillegg til ikkevoldelig motstand delte de to mennene en felles tro p\u00e5 verdien av vegetarianisme, gjenstand for flere av Tolstojs essays.^(\\[27\\])\n\nTolstoj ble ogs\u00e5 en stor tilhenger av esperantobevegelsen. Tolstoj var imponert over den pasifistiske troen til dukoborserne og brakte oppmerksomhet om forf\u00f8lgelsen av dem til det internasjonale samfunnet etter at de brente sine v\u00e5pen i en fredelig protest i 1895. Han hjalp dukoborserne til \u00e5 migrere til Canada.^(\\[28\\]) I 1904, under den russisk-japanske krig, ford\u00f8mte Tolstoj krigshandlingene og skrev til den japanske buddhistiske presten Soyen Shaku i et mislykket fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til en felles pasifistisk uttalelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c670fe97-1318-411c-b92a-b89f620862d2"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2167335/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:54Z", "text": " 1  Rutiner vedr. l\u00f8nn eller n\u00e6ring Brukerforum 12. og 25. mai 2009 \u00d8konomiavdelingen Ellen Marit Ribland   \n\n 2  Bakgrunn Kunnskapsdepartementet sendte ut et brev til statlige universitet og h\u00f8gskoler datert den 14. mars 2008. Brevet omhandlet en p\u00e5minnelse om regelverket for utbetaling av honorar til l\u00f8nnsmottakere eller n\u00e6ringsdrivende. Bakgrunnen til dette er at RR har gitt tilbakemeldinger som gir grunnlag for en gjennomgang av regelverket. (les: vi vil p\u00e5 et senere tidspunkt bli revidert..) Regelverket sier som f\u00f8lger: \"Den enkelte institusjon skal forut for utbetaling av arbeid eller oppdrag, vurdere om betalingen gjelder et arbeidsforhold eller betaling til n\u00e6ringsdrivende. Vurderingen skal dokumenteres og det skal foreligge skriftlige rutiner. \"  Regelverket sier som f\u00f8lger: Den enkelte institusjon skal forut for utbetaling av arbeid eller oppdrag, vurdere om betalingen gjelder et arbeidsforhold eller betaling til n\u00e6ringsdrivende. Vurderingen skal dokumenteres og det skal foreligge skriftlige rutiner. .\")  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26e2911c-eb90-418d-896e-77b3a51957dc"}
+{"url": "http://docplayer.me/2619394-Oppsumering-programmering-av-vannets-hardhet-80-maling-av-vannets-hardhet-80-innstilling-av-vannets-hardhet-80.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:44Z", "text": "\n\n4 king B15. Kontrollampe for avkalking B16. ECO tast for valg av modaliteten energisparing B17. Kontrollampe for aktivert energisparing FORBEREDENDE INNGREP Kontroll av apparatet Etter \u00e5 ha fjernet emballasjen m\u00e5 man forsikre seg om at apparatet er helt og at alt tilbeh\u00f8r er til stede. Ikke ta apparatet i bruk hvis dette har synlige skader. Ta kontakt med De Longhi sitt Tekniske Servicesenter. Installasjon av apparatet N\u00e5r man installerer apparatet m\u00e5 f\u00f8lgende sikkerhetsanvisninger overholdes: Etter at man har plassert apparatet p\u00e5 arbeidsbenken, m\u00e5 man kontrollere at det finnes et fritt rom p\u00e5 minst 3 cm fra apparatets overflater, fra sidene og bak. Det m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re et fritt rom p\u00e5 minst 15 cm over kaffemaskinen. paratet kan medf\u00f8re skader. Ikke plasser apparatet i n\u00e6rheten av vannkraner eller vasker. som befinner seg inne i dette fryser. Ikke installer apparatet i milj\u00f8 hvor temperaturen kan synke til under frysepunktet. skades av skarpe kanter eller komme kontakt med varme overflater (for eks. elektriske kokeplater). Tilkopling av apparatet Forsikre seg om at str\u00f8mnettets spenning tilsvarer den som er oppgitt p\u00e5 merkeskiltet under apparatet. Apparatet m\u00e5 kun koples til en stikkontakt som er installert etter alle kunstens regler, som har en minimums f\u00f8ring p\u00e5 10A og som er utstyrt med en effektiv jording. Dersom apparatets st\u00f8psel ikke stemmer overens med kontakten, m\u00e5 man la kvalifisert personale bytte det ut med en egnet type. 73 F\u00f8rste gangs oppstart av apparatet Merk : anvendelsen av kaffe. Det er derfor helt normalt at man finner rester etter malt kaffe i kvernen. Det garanteres likevel at maskinen er ny. stiller inn vannets hardhet. F\u00f8lg prosedyren som beskrives i avsnittet Programmering av vannets hardhet (side 80). 1. Trekk ut vannbeholderen, fyll opp med ferskt vann til linjen MAX og sett den tilbake p\u00e5 plass (fig. 1). 2. Drei cappuccinolageren utover og plasser en beholder med en kapasitet p\u00e5 minst 100 ml under denne (fig. 2). 3. Kopl apparatet til str\u00f8mforsyningen og plasser hovedbryter i pos. I (fig. 3). Bryteren befinner seg bak p\u00e5 apparatet. 4. Trykk p\u00e5 tasten (fig. 4); kontrollampene,, og blinker samtidig. 5. Vri dampbryteren helt til venstre, i posisjon I (fig. 5): det kommer vann ut fra cappuccinolageren (det er normalt at maskinen br\u00e5ker). 6. Vent til uttaket av varmt vann stopper automatisk opp: kontrollampene,, og blinker for \u00e5 indikere at det er n\u00f8dvendig \u00e5 stenge av dampkranen ved \u00e5 plassere dampbryteren i pos. O. 7. Plasser dampbryteren i pos. O: maskinen sl\u00e5r seg automatisk av. For \u00e5 kunne anvende apparatet m\u00e5 dette sl\u00e5s p\u00e5. Merk : 4-5 kaffe eller 4-5 cappuccino f\u00f8r maskinen begynner \u00e5 gi et tilfredsstillende resultat. NO\n\n\n\n6 TILBEREDELSE AV KAFFE Valg av kaffesmak Reguler bryter for valg av kaffesmak (B8) for \u00e5 stille inn \u00f8nsket aroma: jo mer man dreier bryteren mot h\u00f8yre jo st\u00f8rre blir mengden med kaffeb\u00f8nner som kvernes og man oppn\u00e5r dermed ogs\u00e5 en sterkere kaffesmak. Merk : gj\u00f8re forskjellige fors\u00f8k f\u00f8r man finner frem til riktig posisjon for bryteren. til h\u00f8yre, da man risikerer \u00e5 oppn\u00e5 et altfor sakte kaffeuttak (dr\u00e5pevis). Dette gjelder spesielt n\u00e5r man velger to kopper kaffe. Valg av mengde kaffe i koppen Reguler bryter for valg av mengde kaffe (B9) for \u00e5 stille inn \u00f8nsket mengde: Jo mer man dreier bryteren til h\u00f8yre jo st\u00f8rre blir mengden med kaffe. Merk : F\u00f8rste gang maskinen anvendes m\u00e5 man gj\u00f8re forskjellige fors\u00f8k f\u00f8r man finner frem til riktig posisjon for bryteren. Justering av kaffekvern Kaffekvernen m\u00e5 ikke justeres, i hvert fall ikke i begynnelsen, da den er forh\u00e5ndsinnstilt i fabrikken for \u00e5 oppn\u00e5 et riktig kaffeuttak. Skulle det likevel vise seg at kaffen under de f\u00f8rste uttakene er lite fyldig og kremaktig, eller er langsom (dr\u00e5pevis), m\u00e5 man endre p\u00e5 malegraden gjennom reguleringsbryteren (fig. 7). Merk : Reguleringsbryteren m\u00e5 kun dreies p\u00e5 n\u00e5r kaffekvernen er i funksjon. Hvis kaffen renner ut for sakte eller ikke renner ut i det hele tatt, dreier man bryteren et hakk til h\u00f8yre mot nummer 7. For \u00e5 oppn\u00e5 et fyldig kaffeuttak med et kremaktig utseende, dreier man bryteren et hakk til venstre mot nummer 1 (ikke mer enn et hakk om gangen, hvis ikke kan det v\u00e6re at kaffen kommer ut dr\u00e5pevis). Resultatet av denne endringen blir kun lagt merke til etter at man har tilberedet minst 2 kopper kaffe. Hvis man ikke oppn\u00e5r \u00f8nsket resultat etter denne reguleringen, m\u00e5 man gjenta rettingen ved \u00e5 dreie bryteren til neste hakk. R\u00e5d for en varmere kaffe For \u00e5 oppn\u00e5 en varmere kaffe anbefaler man f\u00f8lgende: p\u00e5 tasten : fra uttaket renner det ut varmt vann som varmer opp maskinens interne krets og dermed gj\u00f8r kaffeuttaket varmere; ksjonen varmt vann); Tilberedelse av kaffe ved bruk av kaffeb\u00f8nner Ikke anvend karamelliserte eller kandiserte kaffeb\u00f8nner da disse kan klistre seg til kaffekvernen og dermed gj\u00f8re den ubrukelig. 1. Hell kaffeb\u00f8nnene i tilh\u00f8rende beholder (fig. 8). 2. Plasser under kaffeuttakets tappekran: - 1 kopp hvis man \u00f8nsker 1 kaffe (fig. 9); - 2 kopper hvis man \u00f8nsker 2 kaffe. 3. Senk uttaket slik at det kommer s\u00e5 n\u00e6rt koppen som mulig; p\u00e5 denne m\u00e5ten oppn\u00e5r man en best mulig krem (fig. 10). 4. Trykk p\u00e5 tasten tilh\u00f8rende \u00f8nsket uttak (1 NO 75\n\n for \u00e5 stille inn \u00f8nsket mengde: Jo mer man dreier bryteren til h\u00f8yre jo st\u00f8rre blir mengden med kaffe.\")\n\n7 kopp eller 2 kopper, (fig. 11 og 12). 5. Tilberedelsen starter og kontrollampen eller lyser under hele uttaket. under tilberedelsen. Trykk p\u00e5 en av de to tastene for uttak ( eller ). pen \u00f8yeblikkelig etter uttaket, er det tilstrekkelig at man holder nede (innen 3 sekunder) en av tastene for kaffeuttak ( eller ). Etter at tilberedelsen er ferdig utf\u00f8rt, gj\u00f8r apparatet seg klart for en ny anvendelse. For \u00e5 oppn\u00e5 en varmere kaffe, referer til avsnittet R\u00e5d for en varmere kaffe (side 75). fyldig og kremaktig eller kald, vennligst les gjennom anbefalingene som er oppf\u00f8rt i avsnittet Probleml\u00f8sning (side 84). trollamper begynner \u00e5 lyse p\u00e5 kontrollpanelet. Betydningen for disse er oppf\u00f8rt i avsnittet Kontrollampenes betydning (side 82). Tilberedelse av kaffe ved bruk av forh\u00e5ndsmalt kaffe denne er av. Dette kan nemlig f\u00f8re til at kaffen spres innvendig i maskinen, skitner den til og dermed medf\u00f8rer skader. kaffe. Hvis ikke kan maskinen bli skitten eller trakten tette seg til. Hvis man anvender forh\u00e5ndsmalt kaffe kan man kun tilberede en kopp kaffe om gangen. 1. Vri dampbryteren for valg av kaffesmak helt til venstre, i posisjon. 2. Kontroller at trakten ikke er tett og f\u00f8r inn en str\u00f8ken m\u00e5leskje med forh\u00e5ndsmalt kaffe (fig. 13) Plasser en kopp under kaffeuttakets tuter. 4. Trykk p\u00e5 uttakstasten for 1 kopp (fig. 11). 5. Tilberedelsen starter opp og kan avbrytes n\u00e5r som helst ved \u00e5 trykke p\u00e5 en av de to tastene for uttak, ( eller ). For \u00e5 deaktivere funksjonen forh\u00e5ndsmalt kaffe plasserer man bryteren i en av de andre posisjonene. I modalitet for energisparing kan det v\u00e6re at maskinen trenger noen sekunder for \u00e5 varme seg opp f\u00f8r den kan lage den f\u00f8rste kaffen. TILBEREDELSE AV CAPPUCCINO Fare for brannskader Under disse tilberedelsene kommer det ut damp: v\u00e6r forsiktig s\u00e5 man ikke brenner seg 1. For \u00e5 lage cappuccino bruker man en stor kopp; 2. Fyll en beholder med cirka 100 gram melk for hver cappuccino man \u00f8nsker \u00e5 tilberede. N\u00e5r det gjelder valg av st\u00f8rrelsen p\u00e5 beholderen, m\u00e5 man v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5 at volumet \u00f8ker med 2 til 3 ganger; For \u00e5 oppn\u00e5 en tykk krem bruker man kj\u00f8leskapskald skummet melk eller lettmelk (cirka 5 C). For \u00e5 unng\u00e5 at melken blir lite skummet, eller at den har store luftbobler, m\u00e5 man alltid rengj\u00f8re cappuccinolageren som beskrevet i avsnitt Rengj\u00f8ring av cappuccinolager etter bruk. 3. Trykk p\u00e5 tasten : tilh\u00f8rende kontrollampe begynner \u00e5 blinke for \u00e5 signalisere at maskinen varmer seg opp. 5. Drei cappuccinolageren utover og dypp den i melkebeholderen (fig. 14). 6. N\u00e5r kontrollampen slutter med \u00e5 blinke og lyser fast dreier man dampbryteren til pos. I. Fra cappuccinolageren kommer det ut en damp som gir melken en kremet konsistens og som \u00f8ker volumet; 7. For \u00e5 oppn\u00e5 et mer kremet skum dreier man p\u00e5 beholderen med rolige bevegelser nedenifra og opp. (Man anbefaler \u00e5 ikke utstede damp i mer enn 3 minutter p\u00e5f\u00f8lgende);\n\n. trollamper begynner \u00e5 lyse p\u00e5 kontrollpanelet.\")\n\n\n\n9 RENGJ\u00d8RING Rengj\u00f8ring av maskinen F\u00f8lgende deler p\u00e5 maskinen m\u00e5 regelmessig rengj\u00f8res: - beholder for kaffegrut (A17), - beholder for dr\u00e5peoppsamling (A15), - vannbeholderen (A12) - kaffeuttakets tuter (A18), - trakt for innf\u00f8ring av forh\u00e5ndsmalt kaffe (A8), - maskinens indre deler, tilgjengelige kun etter at man har \u00e5pnet bryggeenhetens luke (A16), - bryggeenheten (A20). for \u00e5 rengj\u00f8re maskinen. P\u00e5 De Longhi sine automatiske maskiner har man ikke behov for \u00e5 anvende kjemiske tilsetninger under rengj\u00f8ringen. Avkalkingsmiddelet De Longhi anbefaler sine kunder, er basert p\u00e5 naturlige midler som er biologisk nedbrytbare. i oppvaskemaskin. ring eller kafferester, da dette kan skrape opp overflatene i metall eller plastikk. Rengj\u00f8ring av beholder for kaffegrut N\u00e5r kontrollampen l begynner \u00e5 blinke, m\u00e5 beholderen for kaffegrut t\u00f8mmes og rengj\u00f8res. Kontrollampen vil fortsette med \u00e5 blinke helt til rengj\u00f8ringen er utf\u00f8rt, og den hindrer maskinen i lage kaffe. For \u00e5 utf\u00f8re rengj\u00f8ringen (med antent maskin): ut beholderen for dr\u00e5peoppsamling (fig. 18), t\u00f8m den og rengj\u00f8r den. V\u00e6r n\u00f8ye med \u00e5 fjerne alt bunnavfall. N\u00e5r man tekker ut beholderen for dr\u00e5peoppsamling er det obligatorisk \u00e5 alltid t\u00f8mme beholderen for kaffegrut, selv om denne ikke er full. Hvis dette inngrepet ikke utf\u00f8res kan det forekomme at beholderen fyller seg opp mer enn forutsett n\u00e5r man tilbereder de neste koppene med kaffe, og dette kan f\u00f8re til at maskinen tilstoppes. 78 Rengj\u00f8ring av beholder for dr\u00e5peoppsamling Hvis beholderen for dr\u00e5peoppsamling ikke t\u00f8mmes regelmessig, kan vannet renne over og trekke inn i maskinen eller p\u00e5 siden av denne. Dette kan skade maskinen, benken den er plassert p\u00e5 eller omr\u00e5det rundt. Beholderen for dr\u00e5peoppsamling er utstyrt med en flytende niv\u00e5m\u00e5ler (r\u00f8d farge) for vannet i beholderen (fig. 19). F\u00f8r denne m\u00e5leren begynner \u00e5 stikke opp fra koppbrettet, m\u00e5 beholderen t\u00f8mmes og rengj\u00f8res. For \u00e5 fjerne beholderen for dr\u00e5peoppsamling: 1. Trekk ut beholderen for dr\u00e5peoppsamling og beholderen for kaffegrut (fig. 18); 2. T\u00f8m begge beholderne og vask dem; 3. Plasser tilbake beholderen for dr\u00e5peoppsamling sammen med beholderen for kaffegrut. Rengj\u00f8ring av maskinen innvendig Fare for elektriske st\u00f8t\\! F\u00f8r man utf\u00f8rer inngrep for rengj\u00f8ring av interne deler m\u00e5 man sl\u00e5 av maskinen (sl\u00e5 opp i Slukking av apparatet ) og kople den i fra det elektriske nettet. Dypp aldri maskinen i vann. 1. Kontroller regelmessig (cirka en gang i m\u00e5neden) at maskinen ikke er skitten innvendig (tilgjengelig n\u00e5r man trekker ut beholderen for dr\u00e5peoppsamling). Fjern oppsamling av kaffe med den medleverte rengj\u00f8ringskosten og en svamp om n\u00f8dvendig. 2. St\u00f8vsug alle rester med en st\u00f8vsuger (fig. 20). Rengj\u00f8ring av vannbeholderen 1. Rengj\u00f8r vannbeholderen (A12) regelmessig (cirka en gang i m\u00e5neden og hver gang man bytter ut avherdingsfilteret, hvis dette finnes) med en fuktig klut og litt mildt rengj\u00f8ringsmiddel. 2. Fyll tanken opp med ferskt vann og sett den tilbake p\u00e5 plass. Rengj\u00f8ring av kaffeuttakets tuter 1. Rengj\u00f8r kaffeuttakets tuter ved hjelp av en svamp eller en klut (fig. 21). 2. Kontroller at kaffeuttakets hull ikke er tilstoppet. Fjern eventuelt oppsamlingen av kaffe med en tannstikker (fig. 22).\n\n\n\n10 Rengj\u00f8ring av trakten for innf\u00f8ring av forh\u00e5ndsmalt kaffe Kontroller regelmessig (cirka en gang i m\u00e5neden) at trakten for innf\u00f8ring av forh\u00e5ndsmalt kaffe (A8) ikke er tilstoppet. Fjern oppsamlingen av kaffe med den medleverte rengj\u00f8ringskosten om n\u00f8dvendig. Rengj\u00f8ring av bryggeenheten Bryggeenheten (A20) m\u00e5 rengj\u00f8res minst en gang i m\u00e5neden. Bryggeenheten kan ikke trekkes ut n\u00e5r maskinen er p\u00e5. 1. Forsikre seg om at maskinen har utf\u00f8rt slukkingen p\u00e5 riktig m\u00e5te (sl\u00e5 opp i Slukking ). 3. Trekk ut beholderen for dr\u00e5peoppsamling og beholderen for kaffegrut (fig. 18). 4. Trykk inn de to r\u00f8de hektetastene og trekk samtidig bryggeenheten ut fra apparatet (fig. 23 ). SKYLL KUN MED VANN IKKE VASKEMIDLER - IKKE OPPVASKEMASKIN Rengj\u00f8r bryggeenheten uten \u00e5 anvende vaskemidler, hvis ikke kan den komme til skade. 5. Legg bryggeenhet i vann i cirka 5 minutter og skyll den deretter under vannkranen. 6. Etter \u00e5 ha utf\u00f8rt rengj\u00f8ringen f\u00f8res bryggeenheten tilbake p\u00e5 st\u00f8tten og stiften i bunnen; trykk deretter p\u00e5 skriften PUSH til man kan h\u00f8re et klikk for utf\u00f8rt p\u00e5hekting. Merk\\! Hvis det er vanskelig \u00e5 sette inn bryggeenheten m\u00e5 man (f\u00f8r den settes inn) plassere den tilbake til riktig st\u00f8rrelse ved \u00e5 trykke p\u00e5 de to spakene, som vist i figuren. 7. Etter at den er satt p\u00e5 plass m\u00e5 man forsikre seg om at de to r\u00f8de tastene har klikket p\u00e5 plass mot utsiden. 8. Sett tilbake beholderen for dr\u00e5peoppsamling sammen med beholder for kaffegrut. 9. Lukk igjen serviceluken. AVKALKING Utf\u00f8r en avkalking p\u00e5 maskinen hver gang kontrollampen blinker p\u00e5 kontrollpanelet. Avkalkingsmiddelet inneholder syrer som kan virke irriterende p\u00e5 hud og \u00f8yner. F\u00f8lg alle sikkerhetsregler som produsenten har f\u00f8rt opp p\u00e5 avkalkingsmiddelets beholder, samt alle henvisninger for hvordan man m\u00e5 oppf\u00f8re seg hvis middelet kommer i kontakt med hud eller \u00f8yene. Anvend kun De Longhi sitt avkalkingsmiddel. Ikke bruk avkalkingsmiddel basert p\u00e5 sulfat eller eddiksyre. Dette vil f\u00f8re til at garantien gj\u00f8res ugyldig. Garantien gj\u00f8res ogs\u00e5 ugyldig i de tilfeller hvor avkalkingen ikke blir regelmessig utf\u00f8rt. 1. Sl\u00e5 p\u00e5 maskinen. 2. T\u00f8m vannbeholderen (A12). 3. Bland avkalkingsmiddelet med vann og t\u00f8m det i vannbeholderen (overhold mengden som er oppf\u00f8rt p\u00e5 avkalkingsmiddelets pakke). Plasser en tom beholder med en kapasitet p\u00e5 minst 5L under varmtvannsuttaket. 4. Vent til kontrollampene og sl\u00e5r seg p\u00e5 og lyser vedvarende. Fare for brannskader Fare for brannskader. Det renner varmt vann ut fra cappuccinolageren som inneholder syrer. V\u00e6r n\u00f8ye med \u00e5 ikke komme i kontakt med vannsprut. 5. Trykk og hold inne tasten i minst 5 NO 79\n\n. 4. Trykk inn de to r\u00f8de hektetastene og trekk samtidig bryggeenheten ut fra apparatet (fig. 23 ).\")\n\n\n\n12 TEKNISKE DATA Spenning: V\\~ 50/60 Hz maks 10 A Str\u00f8mforbruk: 1450 W Trykk: 15 bar Kapasitet for vannbeholder: 1,7 L Dimensjoner LxHxB: 280x364x400 mm Lengde p\u00e5 ledning: 1,5 m Vekt: 10,8 kg Apparatet er i overensstemmelse med f\u00f8lgende EC direktiv: gende bestemmelser; bestemmelser; for \u00e5 komme i kontakt med matvarer, er i overensstemmelse med Europeisk regelverk 1935/2004. NO AVSETTING Henvisning for en riktig avsetting av produktet, i f\u00f8lge Europeisk Direktiv 2002/96/EC og Lovdekret nr. 151 av 25. Juli N\u00e5r dette produktet ikke lenger anvendes m\u00e5 det ikke avsettes sammen med vanlig husholdningsavfall. Det m\u00e5 enten leveres inn til en milj\u00f8vernstasjon eller til en selger som tilbyr f\u00f8lgende service. Ved \u00e5 avsette husholdningsmaskiner separert fra resten av avfallet, hindrer man mulige negative innvirkninger b\u00e5de p\u00e5 milj\u00f8et og personlig helse. Man har ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 gjenvinne noen av materialene produktet er laget av og p\u00e5 denne m\u00e5ten spare b\u00e5de energi og resurser. For \u00e5 gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at husholdningsmaskiner m\u00e5 avsettes separert, er produktet merket med den overkryssede avfallsbeholderen. En uegnet avsetting av produktet fra brukerens side vil bli straffet etter gjeldende normer. 81\n\n\n\n CURLS & VOLUME HAIR STYLER HS 3120 NORSK A B C D E F 1 2 3 SIKKERHET Vennligst les denne instruksjonsmanulen grundig f\u00f8r du begynner \u00e5 bruke dette apparatet\\! F\u00f8lg alle sikkerhetsinstruksjoner for \u00e5 unng\u00e5\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93c26c98-f84f-4cc8-ad2a-01d48dc5c5cf"}
+{"url": "https://www.felleskjopet.no/maskin/kompaktlastere/redskaper-til-kompaktlastere/feiekost-mh-sidekost-og-spylin-34093622/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:58Z", "text": "En helt ny feiemaskin med oppsamler for profesjonell bruk som kommunal drift, entrepren\u00f8rer og eiendomsvedlikehold. Den nye Feiemaskinen har en tung HD konstruksjon med flytende b\u00f8rste, automatisk b\u00f8rsteslitasje kompensasjon og spesialdesignet vann spyle system for st\u00f8vbinding.  \nNy konstruksjon som dekker rundt hele b\u00f8rsteenheten. Dette gir et st\u00f8rre oppsamlingsvolum og bedre resultat ved avslutning. En annen fordel med denne innelukkede oppsamlingskonstruksjonen er mindre st\u00f8vproblematikk.  \nFor mer informasjon se Avant Maskin og redskapskatalog side 40, som ligger under \"Dokumenter\".\n\nEn helt ny feiemaskin med oppsamler for profesjonell bruk som kommunal drift, entrepren\u00f8rer og eiendomsvedlikehold. Den nye Feiemaskinen har en tung HD konstruksjon med flytende b\u00f8rste, automatisk b\u00f8rsteslitasje kompensasjon og spesialdesignet vann spyle system for st\u00f8vbinding.  \nNy konstruksjon som dekker rundt hele b\u00f8rsteenheten. Dette gir et st\u00f8rre oppsamlingsvolum og bedre resultat ved avslutning. En annen fordel med denne innelukkede oppsamlingskonstruksjonen er mindre st\u00f8vproblematikk.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d03f115a-ab8b-422d-8a6a-0fab390cafd2"}
+{"url": "http://www.autoarena.no/Om-Autoarena/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00138-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:19Z", "text": "# Om Autoarena\n\nAutoArena AS er et heleid datterselskap av Norges st\u00f8rste bilforhandlerkjede, M\u00f8ller Bil AS.\n\nSelskapet er en del av kjedens satsing innenfor bruktbil. Autoarena lokalene ligger i Grenseveien 80, hvor det er godt med kundeparkering. Forretningen er merken\u00f8ytral, og vi har et godt utvalg i nyere brukte biler. Vi har st\u00f8rst utvalg av M\u00f8ller Bil merkene Audi, Volkswagen og Skoda. Vi har en utstillingshall p\u00e5 3000m2 med 100 klargjorte biler innend\u00f8rs.\u00a0  \n  \n  \nVelkommen til oss for gode tilbud og en trygg bilhandel.\n\n\u00a0\n\nHar du husket \u00e5 bestille EU kontroll? Trykk p\u00e5 lenken og sjekk n\u00e5r du m\u00e5 ha tatt kontrollen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "489760b6-f73c-43a4-a892-d602fae434b3"}
+{"url": "https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift/2017/01", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:58Z", "text": "av Are Skeie Hermansen\n\nSammendragEngelsk sammendrag\n\nBidrar den egalit\u00e6re og sjener\u00f8se velferdsstaten i Norge til \u00e5 hindre eller fremme integrering blant innvandrere og deres etterkommere? I lys av teoretiske argumenter og empirisk forskning, tar jeg i denne artikkelen opp dette temaet ved \u00e5 diskutere tre m\u00e5ter som en egalit\u00e6r velferdsstat kan p\u00e5virke sosio\u00f8konomisk integrering i innvandrerbefolkningen. For det f\u00f8rste, hvorvidt velferdsstaten p\u00e5virker selektiviteten i migrantstr\u00f8mmer til egalit\u00e6re samfunn. For det andre, hvorvidt velferdsstaten svekker tilknytningen til arbeidsmarkedet blant innvandrere med et lavt kvalifikasjonsniv\u00e5. For det tredje, hvorvidt velferdsstaten fremmer utdanningsmuligheter og \u00f8konomisk mobilitet blant innvandreres etterkommere. Jeg avslutter med \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om det finnes et egalit\u00e6rt og velferdsstatlig integreringsparadoks i Norge. Det vil si at sentrale kjennetegn ved v\u00e5r egalit\u00e6re velferdsstat \u2013\u00a0slik som lav \u00f8konomisk ulikhet og et omfattende sosialt sikkerhetsnett \u2013\u00a0b\u00e5de kan bidra til svak \u00f8konomisk integrering blant lavkvalifiserte innvandrere og samtidig sterk oppadstigende mobilitet blant deres norskf\u00f8dte etterkommere.\n\nDoes the egalitarian and generous welfare state in Norway hinder or promote integration among immigrants and their descendants? In light of theoretical arguments and empirical research, I address this topic by discussing three ways in which an egalitarian welfare state may influence socioeconomic integration within immigrant-origin populations. First, whether the welfare state influences the selectivity in which migrants who immigrate to egalitarian societies. Second, whether the welfare state weakens labor market attachment among low-skilled immigrants. Third, whether the welfare state promotes educational opportunities and economic mobility among the descendants of immigrants. I\u00a0conclude by asking whether the egalitarian welfare state in Norway faces an integration paradox. This implies that key characteristics of the egalitarian welfare state \u2013\u00a0such as a low level of economic inequality and an extensive social safety net \u2013\u00a0simultaneously contributes to both weak economic integration among low-skilled immigrants and strong upward mobility among their native-born descendants.\n\nFagfellevurdert\n\n(side 35-52)\n\nav Marjan Nadim\n\nSammendragEngelsk sammendrag\n\nDenne artikkelen tar utgangspunkt i de betydelige endringsprosessene som foreg\u00e5r mellom innvandrere og deres voksne barn n\u00e5r det gjelder holdninger og praksiser knyttet til organisering av familielivet. Artikkelen utforsker hvilken rolle foreldregenerasjonen spiller for d\u00f8trenes livsprosjekter n\u00e5r d\u00f8trene velger s\u00e5 annerledes enn dem selv. Sp\u00f8rsm\u00e5let som stilles er p\u00e5 hvilke m\u00e5ter innvandrerforeldre fungerer som en ressurs, eller hinder, for etterkommerkvinners deltagelse i arbeid. Forskningslitteraturen beskriver familien som et hinder for unge etterkommerkvinners deltagelse i arbeid fordi familien forvalter kj\u00f8nnsnormer som vektlegger kvinners rolle i hjemmet fremfor i arbeid. Basert p\u00e5 en kvalitativ studie av hvordan etterkommere med pakistansk bakgrunn organiserer og reflekterer rundt fordelingen av l\u00f8nns- og omsorgsarbeid, viser artikkelen at foreldregenerasjonen kan representere b\u00e5de en st\u00f8tte og en barriere for kvinnenes deltagelse i arbeid. Rent normativt fungerer foreldrene til kvinnene i denne studien hovedsakelig som en bremsekloss, men normene fremst\u00e5r i stor grad som \u00e5pne for forhandlinger. Analysen viser at foreldrene ogs\u00e5 bidrar med andre ressurser enn de normative, og utforsker betydningen av praktisk st\u00f8tte til barneomsorg og \u00f8konomisk st\u00f8tte. Artikkelen finner at til tross for kontinuerlige forhandlinger med foreldrene, kan kvinnenes arbeidsmarkedsdeltakelse representere en felles tilpasning til en ny kontekst av muligheter.\n\nThis paper examines what role the family plays in a situation where second generation immigrants have life projects that differ substantially from their parents. More specifically, it asks in what ways the family represents a resource or barrier for second-generation women's participation in paid work. The literature presents the immigrant generation as a barrier for young women's participation in paid work because it is seen as representing complementary gender norms that discourage female labour market participation. Drawing on qualitative interviews with second-generation women and their husbands, the paper outlines different ways in which the family both support and hinder women's participation in work. Normatively, the parents primarily function as a barrier, but importantly, the norms appear to be open to negotiation. The analysis further shows that other resources than the normative are important, and explores the significance of two such resources: practical assistance with childcare and economic support. The article argues that although the parents can be critical of the women's prioritisation of work over child care, the women's achievements in the labour market can represent a shared mobility project.\n\nTerritoriell stigmatisering og gutter som \u00ableker getto\u00bb i Groruddalen\n\nArtikkelen tar utgangspunkt i Lo\u00efc Wacquants begrep territoriell stigmatisering, og utforsker minoritetsnorske unge grorudd\u00f8lers kj\u00f8nnede erfaringer og strategiske man\u00f8vrering i m\u00f8te med andres diskreditering av deres bosted. Her fokuseres det p\u00e5 spesifikt maskuline m\u00e5ter \u00e5 h\u00e5ndtere stigma knyttet til sted p\u00e5, med analyser av \u00abgettolek\u00bb og kollektiv voldsbruk mellom unge menn fra ulike nabolag. Denne praksisen virker i sin tur tilbake p\u00e5 stedets omd\u00f8mme og unge beboeres stedstilh\u00f8righet og stedsh\u00e5ndtering p\u00e5 m\u00e5ter som skaper tydelige kj\u00f8nnsforskjeller. Territoriell stigmatisering som fenomen har slik sett en \u00e5penbar kj\u00f8nnsdimensjon som med fordel kunne v\u00e6rt l\u00f8ftet frem i litteratur hvor dette fenomenet utforskes teoretisk og empirisk. For \u00e5 kunne dra nytte av Wacquants begrep i lokalsamfunn med relativt h\u00f8y levestandard og en offensiv velferdsstat, er det ogs\u00e5 s\u00e6rlig viktig \u00e5 utforske subjektive erfaringer og strategier for h\u00e5ndtering av stigmaet etnografisk, med sikte p\u00e5 en komparativ forst\u00e5else av fenomenet.\n\nThis article discusses Lo\u00efc Wacquant's concept of territorial stigmatization by exploring gendered experiences and coping strategies among young adults of ethnic minority background in Eastern Oslo in the face of external discrediting of their neighbourhood. In the suburb of Furuset specifically masculine ways of coping with such stigma can be referred to as 'ghetto play', involving among other things violent encounters between groups of young men defending their own neighbourhood. These practices give rise to gendered processes of spatial stigmatization and local belonging. Discussions of territorial stigmatization as a phenomenon and analytical concept should therefore include attention to gender. In order to apply Wacquant's concept of territorial stigmatization in a Scandinavian welfare context, it is of particular importance to ethnographically explore the subjective experiences of coping with stigma.\n\nBarn av innvandrere gj\u00f8r det bra i det norske utdanningssystemet, til tross for at foreldrene deres ofte har lav sosio\u00f8konomisk status. Basert p\u00e5 dybdeintervjuer med 28 etterkommere som har begynt p\u00e5 prestisjefulle utdanningsl\u00f8p, og eksemplifisert gjennom historiene til tre av disse informantene, setter jeg fokus p\u00e5 hvordan forst\u00e5elser av familiens sosiale status gj\u00f8r seg gjeldende i deres utdanningsfremmende adferd. Ved \u00e5 innlemme informantenes subjektive forst\u00e5else av sin klassebakgrunn, med vekt p\u00e5 foreldrenes posisjon i hjemlandet, blir det synlig at deler av foreldrenes involvering er klassespesifikk. For det f\u00f8rste viser det seg at etterkommere som har foreldre med \u00abh\u00f8y status\u00bb fra hjemlandet, opplever sine foreldres involvering p\u00e5 m\u00e5ter som minner om \u00abtypisk middelklasseadferd\u00bb, selv om de har lav sosio\u00f8konomisk status i Norge. For det andre kan de ressursene som ligger i et tett sammenvevd etnisk nettverk bety mer for etterkommere hvis foreldre har \u00ablav status\u00bb fra hjemlandet. Disse innsiktene kan tilsl\u00f8res i analyser som bruker data som tar utgangspunkt i foreldres sosio\u00f8konomiske status m\u00e5lt i vertslandet.\n\nChildren of immigrants do better in the education system than their parents' socioeconomic resources would suggest. Based on interviews with 28 children of immigrants enrolled in prestigious educational tracks, and exemplified through the stories of three of these informants, I focus on how children of immigrants own understanding of their family's social status can play a part in how parents are involved in their children's educational careers. When integrating my informants' subjective understanding of their class background, with an emphasis on their parents' social position in the home country, it becomes clear that some of the involvement is class-specific. First, I show that children of immigrants whose parents have a high social status from their home country, experience their parents' involvement in ways that resemblance typical middle-class behavior, even if they have low socioeconomic status in Norway. Second, it seems plausible that resources from the ethnic communities are more important for descendants whose parents have a lower social status from their home country. These insights may be disguised in analyses based on parents' socioeconomic status measured in host country.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d984cfb7-c93c-40fe-954b-595c21bafd50"}
+{"url": "https://www.jw.org/no/jehovas-vitner/faq/menigheter-organisert/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:51:49Z", "text": "\n\n# Hvordan er Jehovas vitners menigheter organisert?\n\nI hver menighet er det et eldster\u00e5d som f\u00f8rer tilsyn med menigheten. Omkring 20 menigheter utgj\u00f8r en krets. Menighetene f\u00e5r periodiske bes\u00f8k av reisende eldste, som kalles kretstilsynsmenn.\n\nEt styrende r\u00e5d som best\u00e5r av menn som har v\u00e6rt Jehovas vitner i mange \u00e5r, og som for tiden arbeider ved Jehovas vitners hovedkontor i Warwick i staten New York, s\u00f8rger for bibelsk veiledning og undervisning. \u2013\u00a0Apostlenes gjerninger 15:23\u201329; 1.\u00a0Timoteus 3:1\u20137.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7638b4a-2d15-4115-8d15-5e5ddebad68f"}
+{"url": "https://www.nrk.no/sorlandet/kjenner-seg-igjen-i-serien-1.13151396", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:04Z", "text": "26\\. september 2016 kl. 21:23\n\n## Kjenner seg igjen i serien\n\nEspen Haugeland fra Lyngdal har v\u00e6rt soldat i Afghanistan. I Dagsrevyen forteller han at han kjenner seg igjen i NRKs nye TV-serie Nobel. Haugeland har f\u00e5tt Norges h\u00f8yeste utmerkelse, Krigskorset med sverd, av Kong Harald.\n\n\n\n\n\n\n## Lover 1,5 milliarder til sammenkobling med S\u00f8rlandsbanen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f4c0afa-a20a-46fc-b8a1-353716c9d0cd"}
+{"url": "http://mirrevirre.blogspot.com/2009/07/garn-i-lange-baner.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00138-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:34Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 19. juli 2009\n\n### Garn i lange baner\\!\n\nDet har g\u00e5tt en stund siden forrige oppdatering, og det av den enkle grunn at det har v\u00e6rt ferie =) Det skal jeg imidlertid komme tilbake til senere, n\u00e5 tenkte jeg rett og slett \u00e5 tilst\u00e5 litt antislanking...haha\\!  \nF\u00f8r vi dro p\u00e5 ferie kom disse n\u00f8stene dalende ned i postkassa, det var 123knit som sendte de. Selvsagt mot betaling =) Jeg har f\u00e5tt helt og fullstendig dilla p\u00e5 \u00e5 strikke sokker, og da m\u00e5 man jo ha litt garn\\! Det Arwettagarnet har jeg ikke pr\u00f8vd f\u00f8r, men det er godt igang med \u00e5 bli sokker, og jeg skal bestille mer\\! Det er utrolig deilig og mykt\\!  \n  \nF\u00f8r vi dro p\u00e5 ferie til Tr\u00f8ndelag var vi en dagstur til Str\u00f8mstad. Der har de ogs\u00e5 garnbutikk\\! Den var mitt m\u00e5l for turen, og der fant jeg jo selvsagt mye fint\\! var mye mer jeg kunne kj\u00f8pt, men jeg greide \u00e5 begrense meg\\! Jeg har allerede brukt opp Regia Silk garnet, og det var helt utrolig godt \u00e5 strikke med\\! S\u00e5 godt at jeg har kj\u00f8pt mer p\u00e5 Ebay \\*kremt\\* Der var det jo dog en del billigere enn det jeg kj\u00f8pte i Sverige da... tihi  \n  \nNoe har jeg jo f\u00e5tt strikka ferdig ogs\u00e5 da\\! to par pulsvarmere som skal til kusinene mine i Tr\u00f8ndelag =) Har strikka et par tidligere ogs\u00e5. Disse er strikka i Peruvian Highlandwool p\u00e5 pinne 4,5.  \n#### 3 kommentarer:\n\n\n\nSommertid sa...\nMasse deilig garn her jo...  \nOg du har blitt bitt av sokkebasillen du ogs\u00e5...ja ja..da gleder jeg meg til \u00e5 se hvordan dine sokker blir seende ut.  \nForel\u00f8pig s\u00e5 har jeg klart \u00e5 styre unna den basillen...  \nHa en forts fin sommerferie :)\n\n 19. juli 2009 kl. 13:15    \n\n\n\n\n\nmalla-b sa...\n\nFlotte pulsvarmere du har strikk. Mykje fint garn du har kj\u00f8pt. Gleder meg til \u00e5 sj\u00e5 kva du f\u00e5r ut av det.\n\n 20. juli 2009 kl. 09:43    \n\n\n\n\n\nFrk.Badegakk sa...\n\nS\u00e5 masse flott garn\\! Godt \u00e5 se at det ikke bare er jeg som impulsshopper s\u00e5dan for tiden=D  \nGleder meg til se resultatene av innkj\u00f8pene etterhvert\\! Jeg har ogs\u00e5 kj\u00f8pt admiral garnet, m\u00e5 se \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8vd det snart ogs\u00e5\\!=D  \n  \nMen n\u00e5, n\u00e5 skal jeg p\u00e5 Harry potter film\\! Wuuuuhuuuuu\\!=D\n\n 20. juli 2009 kl. 19:01    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bccaca5-23c5-41df-a5fb-8acfe743790f"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_barn-og-ungdom/barneboker/evigtreet-marie-lu-9788251682213", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:50:32Z", "text": "| Forlag:         | Forlaget Vigmostad & Bj\u00f8rke AS |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                         |\n| Originaltittel: | The evertree                   |\n| Oversatt av:    | Vogt, Kirsti                   |\n| Serie:          | Spirit animals                 |\n| Serienummer:    | 7                              |\n| ISBN/EAN:       | 9788251682213                  |\n| Kategori:       | Barneb\u00f8ker                     |\n| Alder:          | 9 - 12                         |\n\n##### Omtale Evigtreet\n\n Tidligere levde Conor, Abeke, Meilin og Rollan helt vanlige liv. S\u00e5 oppdaget de kraftdyrene sine.  \n  \nDe fire har krysset Erdas i kappl\u00f8p med fienden, ledd og kjempet side om side, vunnet seire og mistet venner. Noen har til og med mistet seg selv.  \n  \nN\u00e5 n\u00e6rmer reisen seg slutten. Men f\u00f8rst m\u00e5 de finne stedet som er glemt av verden, og stoppe den mektige fienden som er i ferd med \u00e5 bryte alle lenker. \u00c9n eneste sjanse har de - hvis ikke vil verden falle i grus.Oppdag ditt eget kraftdyr og bli med p\u00e5 eventyret\\!  \n  \nMarie Lu har blant annet skrevet den dystopiske trilogien Legend, som toppet New York Times bestselgerliste. F\u00f8r hun ble forfatter p\u00e5 heltid, jobbet hun med \u00e5 utvikle dataspill. N\u00e5 bor hun i Los Angeles sammen med forloveden og tre hunder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72fc51c7-ab59-4383-80ef-84daaa8410aa"}
+{"url": "https://www.venstre.no/artikkel/2011/06/06/skien-venstres-kommunevalgprogram-2011-15/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:36Z", "text": "# Skien Venstres kommunevalgprogram 2011-15\n\nSkien Venstre er klare med sitt kommunevalgprogram for perioden 2011-15.  \nVi vil ogs\u00e5 komme med en \u00abkortversjon\u00bb om en kort stund.\n\n  - Skole og oppvekst\n  - Milj\u00f8 og klima\n  - Omsorg og fellesskap\n  - N\u00e6ring og verdiskaping\n\nPublisert 6. juni 2011 av Skien Venstre\n\n  \nVENSTRES IDEGRUNNLAG\n\nVenstre stoler p\u00e5 det enkelte menneskets evne og vilje til \u00e5 engasjere seg og v\u00e6re en aktiv samfunnsdeltaker. Vi mener politisk arbeid er for viktig til \u00e5 ivaretas av en liten del av folket. Derfor vil vi bidra til et bredt og folkelig engasjement med spredning av makt. Derfor kjemper Venstre for at det lokale selvstyret, med \u00e5penhet og innsyn i politiske prosesser, og lokalpolitikere som ikke er heltidspolitikere skal v\u00e6re kjernen i v\u00e5rt folkestyre.\n\nVenstre er som parti uavhengig av s\u00e6rinteresser.\n\nN\u00e5r Venstre utformer sin politikk skal mennesket alltid st\u00e5 i sentrum. Vi baserer v\u00e5re standpunkt p\u00e5 klare verdier som vil skape et sosialt varmere samfunn. V\u00e5r sosialliberale ideologi er tuftet p\u00e5 at frihet for den enkelte forutsetter ansvar for hverandre. Venstre vil styre i stort, men slippe l\u00f8s i det sm\u00e5.\n\nDet er det skapende mennesket som er den grunnleggende drivkraft i samfunnet. Derfor skal den enkelte f\u00e5 vilk\u00e5r og rammer for personlig vekst og utvikling. Dette vil bl.a. stille store krav til et variert utdannings- og kulturtilbud.\n\nVi har et stort ansvar for \u00e5 sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner. Venstre ser det som grunnleggende viktig \u00e5 v\u00e6re opptatt av milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l og \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re et foregangsparti p\u00e5 milj\u00f8omr\u00e5det. Vi vil bygge p\u00e5 f\u00f8re-var-prinsippet forent med et klarere fokus p\u00e5 gjennomtenkt forvaltning av naturressursene.\n\nVenstre vil arbeide for at flest mulig mennesker skal ha mulighet til \u00e5 bruke sine evner og sin arbeidskraft. Venstre \u00f8nsker et samfunn hvor alle opplever \u00e5 v\u00e6re deltakere. Dette m\u00e5 ogs\u00e5 gjelde flyktninger som har kommet til Norge. Samtidig \u00f8nsker Venstre at en form for \u00abborgerl\u00f8nn\u00bb b\u00f8r utredes, som et minimumsgrunnlag for alle.\n\nVenstre er et radikalt reformparti som har tillit til at velgere og folkevalgte er i stand til \u00e5 forvalte et stort ansvar p\u00e5 de grunnleggende lokalpolitiske omr\u00e5der: Helse og omsorg, oppvekstvilk\u00e5r, milj\u00f8, n\u00e6ring og utdanning. Venstre ser at mennesker er likeverdige, men ikke like. Derfor vil Venstre at kommunene skal ha frihet til \u00e5 fatte beslutninger som ivaretar dette.\n\nVenstre er Norges eldste parti og Norges eneste gjennomf\u00f8rte liberale parti. Lurer du p\u00e5 hva som er innholdet i Venstres ideologi? Venstres prinsipprogram forklarer dette i en kortform som 10 liberale prinsipper.\n\n1\\. Friheten skal gjelde overalt, for alle  \nLiberalismens m\u00e5l er enkeltmenneskets frihet. Venstre vil utvide den enkeltes mulighet til \u00e5 ha makten i eget liv \u2014 uavhengig av kj\u00f8nn, livssituasjon og bakgrunn. Vi hviler f\u00f8rst n\u00e5r friheten gjelder overalt, for alle.\n\n2\\. Det personlige ansvaret er ufravikelig  \nAlle har ansvar for egne valg. For Venstre er dette like grunnleggende som retten til frihet. Vi er overbevist om at den som gis anledning til \u00e5 ta ansvar, griper muligheten \u2014 og gjennom det vinner \u00f8kt verdighet og frihet. De som trenger samfunnets hjelp til \u00e5 leve et verdig liv, skal f\u00e5 det.\n\n3\\. Alle har ansvar for hverandre, for milj\u00f8et og for kommende generasjoner  \nAlle har ansvar for hverandre og for \u00e5 sikre at kommende generasjoner har samme muligheter til frihetsutfoldelse som oss. Vi plikter \u00e5 hjelpe andre med \u00e5 sikre forutsetningene for frie liv, blant annet gjennom \u00e5 bygge sterke felles institusjoner, ved \u00e5 bekjempe fattigdom og ved \u00e5 respektere naturens egenverdi og b\u00e6rekraft.\n\n4\\. Virkelig frihet forutsetter felleskap og rettferdighet  \nEn fri verden kjennetegnes av rettferdighet, verdighet og muligheter for alle. Frie samfunn har lokale, nasjonale og globale felleskapsinstitusjoner og et godt sikkerhetsnett for alle. Frie samfunn er rettferdige og \u00e5pne \u2014 hvor enhver person med de n\u00f8dvendige evner og innsatsvilje, skal kunne n\u00e5 enhver posisjon i samfunnet.\n\n5\\. Alle er likeverdige, men ingen er like  \nLiberalismen er raus. For Venstre er det en verdi i seg selv at mennesker er ulike og tar ulike valg. Respekten for ulikhet inkluderer fordi den inneb\u00e6rer nysgjerrighet i m\u00f8te med det ukjente, og toleranse for at det gode liv ikke er likt for alle. Toleranse betyr respekt, ikke likegyldighet eller feighet.\n\n6\\. Politikk skal fremme livskvalitet og menneskelig vekst  \nDet liberale engasjementet for frihet g\u00e5r lengre enn \u00e5 sikre alle materiell trygghet og velstand. Overalt i verden kjennetegnes det gode liv av mer enn det materielle \u2014 av kultur og \u00e5ndsliv, frivillig arbeid og l\u00e6ring. Liberal politikk skal sikre dette som reelle muligheter for alle i et samfunn.\n\n7\\. Politisk makt skal komme nedenfra  \nPolitisk makt og styring skal forankres i demokratiske institusjoner med stemmerett for alle. Demokrati, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, og trosfrihet er grunnleggende liberale rettigheter. De viktigste avgj\u00f8relsene som gjelder fellesskapet, skal tas av folkevalgte organer.\n\n8\\. Makt skal spres og balanseres  \nEt liberalt samfunnssystem best\u00e5r av fire b\u00e6rebjelker: Demokratiet, rettsstaten, det sivile samfunn og markeds\u00f8konomien. Venstre er opptatt av \u00e5 sikre disse institusjonenes \u00e5penhet, uavhengighet og samspill. En slik spredning av makt og \u00e5penhet om maktut\u00f8velse er n\u00f8dvendig for \u00e5 hindre autorit\u00e6r politikk, maktmisbruk og korrupsjon.\n\n9\\. Den liberale staten er upartisk, sterk og begrenset  \nDen liberale staten m\u00e5 bygge sterke fellesskapsinstitusjoner for \u00e5 sikre frihet og muligheter for alle, uten \u00e5 frata den enkelte ansvar. Staten m\u00e5 v\u00e6re n\u00f8ytral overfor livssyn. Den liberale statsmakten m\u00e5 respektere begrensningene i egen makt, og dens systemer skal v\u00e6re enkle og tilgjengelige for borgeren. Staten har et spesielt ansvar for \u00e5 verne om mindretallets rettigheter. For liberale er det forskjell p\u00e5 det vi ikke liker og det vi vil forby.\n\n10\\. Liberalismen er optimistisk og alltid underveis  \nDet liberale samfunnet er alltid underveis og \u00e5pent for bedre l\u00f8sninger, skapt gjennom kraften i de bedre argumenter og gjennom mennesker som f\u00e5r brukt evnene sine. Venstres optimisme er grunnlagt p\u00e5 en sterk tillit til menneskenes skaperkraft og p\u00e5 en tro p\u00e5 at det i fellesskap er mulig \u00e5 legge grunnlag for frie liv, overalt \u2013 for alle.\n\nMilj\u00f8\n\nKlima og milj\u00f8 er et viktig tema b\u00e5de globalt og lokalt. Hvis vi ikke tar ansvar for kloden vi lever p\u00e5, kan livet bli mye vanskeligere b\u00e5de for oss og v\u00e5re framtidige generasjoner. Mye m\u00e5 gj\u00f8res nasjonalt og internasjonalt, men det er ogs\u00e5 mye vi kan og m\u00e5 gj\u00f8re lokalt. Venstre \u00f8nsker \u00e5 ta ansvar for en mer milj\u00f8vennlig utvikling ved \u00e5 premiere og tilrettelegge for milj\u00f8vennlige l\u00f8sninger i Skien Kommune\\!\n\nSamarbeid p\u00e5 tvers av kommunegrenser  \nVenstre vil:\n\nSamordne kollektivtilbudet med tanke p\u00e5 pris og rutetider p\u00e5 tvers av busselskaper/NSB og kommunegrenser  \nBygge dobbeltspor p\u00e5 Vestfoldbanen samt \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass Eidangertunellen  \nUtrede, gjerne sammen med eksempelvis Skagerak energi, muligheten til \u00e5 ta i bruk flere alternative fornybare energikilder som for eks. vindm\u00f8ller, biogass, osmose, b\u00f8lgekraft, geotermisk energi, tidevannskraft osv.  \nJobbe for flere sm\u00e5skala vannkraftanlegg  \nSamarbeide langsiktig og forpliktende med nabokommuner vedr\u00f8rende transport og arealplanlegging  \nVideref\u00f8re samarbeidet med RIG (renovasjon i Grenland).  \nBygge et anlegg for matavfall i samarbeid med andre n\u00e6rliggende kommuner for \u00e5 produsere biogass  \nF\u00f8lge opp klima og energiplanen som den fremg\u00e5r i fremtidens byer for Skien og Porsgrunn\n\nEn\u00f8k:  \nVenstre vil:\n\nRedusere eiendomskatten med 50 % for alle som bygger passiv og aktivhus, inntil dette blir en standard  \nInstallere led (Light Emitting Diode) belysning i kommunen, dette vil redusere str\u00f8mforbruket med over 90 % sammenlignet med en tradisjonell gl\u00f8dep\u00e6re  \nIntensivere arbeidet med str\u00f8msparende tiltak i alle kommunale bygg  \nGi \u00f8konomisk st\u00f8tte med redusert eiendomskatt p\u00e5 25 prosent til innbyggere av Skien kommune som installerer nye fornybare energi kilder  \nHa mer bruk av nye fornybare energikilder i kommunale og private bygg som for eks. fjernvarme, vannb\u00e5ren varme, jord og luft-til-luft-varme, jobbe for \u00e5 fase ut olje og parafinbrennere  \nAt alle kommunale virksomheter skal v\u00e6re milj\u00f8fyrt\u00e5rn sertifisert i l\u00f8p av perioden\n\nSamferdsel:  \nVenstre vil:\n\nBruke mer alternativt drivstoff p\u00e5 biler og busser  \nHa gratis passering for hybrid/elbiler i alle bomstasjoner  \nHa gratis parkering for hybrid/elbiler p\u00e5 alle offentlige parkeringsplasser  \nAt kommunen skal bygge opp en elbil fl\u00e5te p\u00e5 minimum 50 % av bilparken  \nInnf\u00f8re vei prising for \u00e5 ruste opp veinettet, bygge flere gang og sykkelveger og styrke kollektiv transporten  \nH\u00e5ndheve forbudet mot tomgangskj\u00f8ring  \nBenytte ulike typer trafikkdempende tiltak som beplantning, innsnevring og parkeringssoner for \u00e5 redusere trafikken i by og boligomr\u00e5der  \nFartsgrenser i sentrumsgatene skal v\u00e6re 30 km/t  \nPiggfridekk-andel b\u00f8r stimuleres til \u00e5 bli p\u00e5 85 prosent\n\nKollektiv:  \nVenstre vil:\n\nF\u00e5 til et mer fleksibelt og effektivt billett system ved \u00e5 opprette billettautomater p\u00e5 sentrale holdeplasser, gj\u00f8re det mulig \u00e5 bruke bankkort p\u00e5 bussene og innf\u00f8re flerreisekort  \nSikre mulighetene for en fremtidig bybane  \nHa lave billettpriser p\u00e5 busser i Grenland. Billettpris 10 kroner for barn og 20 kroner for voksne. Kr 250 for m\u00e5nedskort for ungdom og studenter.  \nBygge ut egne kollektivfiler der hvor det er mulig  \nHa ett felles kollektivknutepunkt p\u00e5 Landmannstorvet med buss, fremtidig bybane og tog (i fjell)  \n\u00d8ke kollektivtrafikken til der folk jobber for eks. R\u00f8dmyr, sykehuset Telemark og Her\u00f8ya industripark  \nGater og fortauer skal ha godt vintervedlikehold med s\u00e6rlig fokus p\u00e5 omr\u00e5der som er adkomst til offentlig kommunikasjon og omr\u00e5der som benyttes mye av fotgjengere.\n\nVerne om omr\u00e5der hvor det eksisterer r\u00f8dlistearter.  \nHindre utbygging av s\u00e5rbare omr\u00e5der som for eks. rundt B\u00f8rsesj\u00f8 og bevare det unike kulturlandskapet i Gjerpensdalen  \nJobbe for at v\u00e5re vann og vassdrag har levelig vilk\u00e5r for fisk og andre biologiske arter ved \u00e5 samarbeide med for eks. Skien jeger og fiskeforening, \u00e5 gjennomf\u00f8re ph-m\u00e5ling og kalking av vassdrag om n\u00f8dvendig.  \nBevare gr\u00f8nne lunger og s\u00e5kalte \"100-meters-skoger\"  \nSikre allmenn tilgjengelighet langs vannfrontene i Skien ved som hovedregel \u00e5 ikke tillate bygging innenfor et 20 meters belte langs vassdraget fra grensa mot Porsgrunn til Skotfoss.  \nLage skj\u00f8tselplaner for kommunalt eiet skog.  \nHa en oppryding langs Skienselva og vassdraget for\u00f8vrig ved \u00e5 fjerne b\u00e5tvrak og annen fors\u00f8pling\n\nGjenvinning:  \nVenstre vil:\n\nF\u00e5 til en ordning hvor privat husholdning kan kildesortere sm\u00e5elektronikk og sparep\u00e6rer i for eks. den r\u00f8de beholderen  \nSikre at kommunen og GKI (Grenlands kommunale innkj\u00f8ps sentral) stiller fortsatt sterke milj\u00f8krav ved innkj\u00f8p, for bl.a. \u00e5 sikre korte transportdistanser for gjenvinning av avfall.  \nF\u00e5 p\u00e5 plass flere milj\u00f8stasjoner  \nAt mer av s\u00f8pla m\u00e5 sorteres og gjenvinnes ved blant annet \u00e5 se p\u00e5 muligheten for gjenvinning av glass og metall hjemme  \nAt det m\u00e5 legges til rette for at biologisk avfall skal kunne brukes til biogass\nForebyggende helsearbeid og hjelp til at mennesker tar ansvar for egen helse er viktig. B\u00e5de for at den enkelte skal oppleve et godt liv, og for at samfunnet kan prioritere hjelp til de som blir syke og hjelpetrengende.\n\nVenstre vil  \nStyrke skolehelsetjenesten  \nAt eldre som fyller 80 \u00e5r f\u00e5r tilbud om bes\u00f8k av helsetjeneste/pleie og omsorg for \u00e5 kartlegge eventuelle behov og informere om kommunens tilbud  \nLegge forholdene til rette og st\u00f8tte frivillig arbeid i organisasjoner, menigheter osv.  \nSkape gode og meningsfylte tilbud for barn og unge  \nF\u00f8re en streng kontroll med skjenke- og salgsbevillinger for alkohol  \nLegge forholdene til rette for friluftsliv og turmuligheter  \nUtstyrsbanken der foreninger, skoler og private kan leie sports- og friluftsutstyr av forskjellig slag skal opprettholdes og ajourholdes i regi av Link Arbeid p\u00e5 Langbryggene.  \nBygge flere gang- og sykkelveier\n\nPleie og omsorg  \nSkien skal ha gode tilbud til folk med hjelpe- og omsorgsbehov. Det v\u00e6re seg p\u00e5 grunn av alder eller funksjonshemninger av forskjellige slag. Det er i dag i Skien et variert tilbud av bolig med hjelpetilbud, i form sykehjem, bokollektiver, avlastningsboliger, omsorgsboliger etc. Samtidig har kommunen bygget opp en hjemmetjeneste i form av hjemmesykepleie og hjemmehjelp slik at folk med hjelpebehov kan f\u00e5 hjelp i sin vanlige bolig. Det er en utfordring hele tiden for kommunen \u00e5 legge forholdene til rette slik at innbyggerne har en trygg boligsituasjon. F\u00f8rst og fremst er dette den enkelte borgers eget ansvar. Men det er et ansvar for Skien kommune \u00e5 bidra til dette hvor den enkelte ikke makter det p\u00e5 egen h\u00e5nd.\n\nVenstre vil\n\nBygge et nytt sykehjem p\u00e5 Nenset med ca 60 plasser. Vurdere konkurranseutsetting av dette sykehjemmet forutsatt at kvaliteten for beboerne blir tilsvarende eller bedre enn kommunale sykehjem, og at arbeidsvilk\u00e5rene for de ansatte f\u00f8lger kommunalt niv\u00e5.  \nIkke konkurranseutsette eksisterende sykehjem  \nBygge omsorgsboliger med livsl\u00f8psstandard og lett tilgang til hjemmetjenester i n\u00e6rheten av et servicesenter. Dette kan skje b\u00e5de i kommunal og privat regi. Boligene skal v\u00e6re et tilbud til eldre og mennesker med forskjellige funksjonshemninger  \nN\u00e5r det er behov for ytterligere sykehjemsplasser skal disse bygges i tilknytning til eksisterende sykehjem eller i sentrum  \nAt alle over 75 \u00e5r som har behov for trygghetsalarm skal f\u00e5 tildelt dette innen 1 uke. For s\u00f8kere under 75 \u00e5r skal det vurderes i hvert enkelt tilfelle.  \nPrioritere mer midler til etterutdanning og kompetanseheving i pleie- og omsorgssektoren slik at samhandlingsreformen kan gjennomf\u00f8res  \nAt omsorgsl\u00f8nnen f\u00f8lger utviklingen av l\u00f8nns- og prisindeksen  \nSikre at ansatte i pleie- og omsorgssektoren har tilstrekkelig faglige og spr\u00e5klige kvalifikasjoner til at brukerne f\u00e5r et tilfredsstillende tilbud  \nDet psykiatriske ettervernet/rehabilitering m\u00e5 styrkes ved at det er gode dagtilbud og kvalifisert personale  \nSt\u00f8tte Skien diakonale senters arbeid for rusmisbrukere  \nSt\u00f8tte Tilja oppf\u00f8lgingssenter for personer med bakgrunn i rusmisbruk og kriminalitet, og p\u00e5 andre m\u00e5ter sikre en bedre oppf\u00f8lging for rusmisbrukere og l\u00f8slatte fra fengsel.  \nOpprettholde gode kultur- og servicesentre rundt i kommunen  \nKommunen m\u00e5 ha gode rammer for startl\u00e5n, slik at de som har problemer med \u00e5 f\u00e5 vanlige bankl\u00e5n kan f\u00e5 l\u00e5n til egen bolig  \nArbeide for at minimum 75 prosent av de som arbeider i Pleie- og omsorgssektoren har formell kompetanse. Dette beh\u00f8ver ikke v\u00e6re h\u00f8yskoleutdanning.  \nLedelse og organisering av hjemmetjenester b\u00f8r kontinuerlig s\u00f8kes forbedret.\n\nHelse  \nKommunen har ansvaret for prim\u00e6rhelsetjenesten som skal dekke borgernes alminnelige helsetjenestebehov\n\nVenstre vil  \nAt det m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 mange fastlegehjemler at det til enhver tid er ledig kapasitet hos fastlegene slik at tilflyttere straks f\u00e5r en fastlege og at det er mulig \u00e5 skifte fastlege  \nAt legevakta m\u00e5 ha tilstrekkelig kapasitet til \u00e5 gi et godt tilbud til befolkningen.  \nV\u00e6re \u00e5pen for \u00e5 sl\u00e5 sammen legevakttjenestene for Skien og Porsgrunn  \nStyrke helses\u00f8stertjenesten for skolene, og s\u00f8rge for at helsestasjonene har tilstrekkelig kapasitet\n\nNAV \u2013 Norsk Arbeids- og Velferdsforvaltning  \nNav, som n\u00e5 inneholder tidligere sosialkontor, trygdekontor og arbeidskontor, gir et samlet tilbud til befolkningen p\u00e5 disse omr\u00e5dene.\n\nVenstre vil  \nAt NAV skal v\u00e6re et godt fungerende serviceorgan for innbyggerne og ha kort saksbehandlingstid\n\nBarneverntjenesten  \nBarneverntjenesten skal prim\u00e6rt hjelpe familier til \u00e5 gi barna god nok omsorg. Om n\u00f8dvendig kan tvangstiltak brukes.  \nVenstre vil  \nAt barneverntjenesten m\u00e5 gis tilstrekkelige ressurser slik at det ikke oppst\u00e5r ventelister i behandlingen av saker  \nAt barneverntjenesten skal ha fokus p\u00e5 \u00e5 sette inn tiltak tidlig, f\u00f8r problemene har f\u00e5tt utvikle seg for mye, og mens barna er sm\u00e5 og det ikke har skjedd en alvorlig skjevutvikling\n\nFlyktninger  \nDe flyktninger som kommer til Norge og som f\u00e5r oppholdstillatelse skal f\u00e5 fast bosted i en kommune\n\nVenstre vil  \nAt Skien skal ta imot et antall flyktninger som passer til kommunens st\u00f8rrelse, sett i forhold til det antall som f\u00e5r opphold i Norge  \nSikre at flyktninger har de samme rettigheter og plikter som alle andre borgere  \nAt det m\u00e5 v\u00e6re tilgang p\u00e5 gode tolker i de forskjellige spr\u00e5k  \nAt det m\u00e5 v\u00e6re et godt tilbud om spr\u00e5koppl\u00e6ring  \nAt det m\u00e5 v\u00e6re et godt tilbud om hjelp til \u00e5 finne seg til rette i det norske samfunnet  \nAt det m\u00e5 v\u00e6re et godt tilbud om voksenoppl\u00e6ring slik at flyktningene kan kvalifisere seg til et yrke\n\nSKOLE og BARNEHAGE\n\nSkole  \nVenstre ser p\u00e5 investering i skole og utdanning som den viktigste investeringen samfunnet kan foreta.  \nSkolens viktigste oppgave er \u00e5 gi den enkelte elev et best mulig kunnskapsniv\u00e5, gode grunnleggende ferdigheter og tro p\u00e5 egne evner.  \nSkolen representerer sentrale samfunnsverdier.  \nSamarbeid mellom elever, skole og foresatte er n\u00f8kkelen til \u00e5 m\u00f8te stadig \u00f8kende krav og omfattende forandringer som samfunnet st\u00e5r overfor.\n\nVenstre ser fem store utfordringer i skolepolitikken:  \nAlle elevers rett til \u00e5 f\u00e5 undervisning tilpasset egne evner og forutsetninger  \nKombinere h\u00f8y faglig kvalitet med friheten til lokal utforming  \nSette elevene i stand til \u00e5 orientere seg i et stadig mer komplekst informasjonsteknologisk samfunn  \nGi l\u00e6reren tid til \u00e5 v\u00e6re b\u00e5de skapende pedagog og trygg voksenkontakt  \n\u00c5 f\u00e5 elevantallet ned/l\u00e6rertettheten opp pr klasse/gruppe\n\nSkien Venstre vil derfor ha fokus p\u00e5 disse omr\u00e5dene:\n\nEt likeverdig skoletilbud for alle elever  \nVenstre vil:  \nSikre skoleveier \u2014 en aktiv skolevei bidrar til fysisk fostring  \nUniversell utforming av skolebygg  \nSikre skolene et ekskursjonsbudsjett slik at elevene kan bli kjent med natur og historie i sitt n\u00e6rmilj\u00f8 i Grenland\n\nKompetanseheving  \nVenstre vil:  \nVidereutvikle ordningen med milj\u00f8arbeidere og medarbeidere med annen skolerelevant kompetanse.  \nUtvide fleksible og oppdaterte etter- og videreutdanningstilbud, b\u00e5de i fag og klasseledelse for l\u00e6rere  \nGradvis innf\u00f8ring av en kompetansehevingsperiode for l\u00e6rere etter et visst antall \u00e5r, enten for \u00e5 jobbe i annen relevant arbeid eller videreutdanning med l\u00f8nn\n\nSFO  \nSkolefritidsordningen (SFO) er et lokalt utformet frivillig velferdstilbud, ikke et statlig ansvar. Skien kommune b\u00f8r likevel ha en rammeplan for SFO med konkrete krav til innhold og kvalitet. Det er et m\u00e5l at SFO integreres i forhold til den enkelte skolens helhetlige plan, og at skolens rektor har det overordnede ansvaret for pedagogisk samordning med SFO.\n\nVenstre vil:\n\nSikre at SFO fortsetter som et frivillig kommunalt tilbud.  \nLegge til rette for at kommunen utarbeider en egen rammeplan for SFO  \nAt SFO-lederen skal ha pedagogisk bakgrunn  \nVenstre er imot heldagsskolen, men for at organisasjoner (idrett, kultur) bidrar i SFO\n\nBarnehage  \nVenstres m\u00e5l for barnehagepolitikken er full barnehagedekning sammen med kvalitet og valgfrihet i tilbudet. Barnehagen skal v\u00e6re et sted for lek, kreativitet og hvile. Men barnehager er ogs\u00e5 et pedagogisk tilbud.  \nVenstre vil:  \nAt barnehageeiere og foreldre gis tillit til \u00e5 organisere tilbudet til beste for barna.  \nTa vare p\u00e5 de yngste barnas behov for uorganisert lek i hverdagen og barndommens egenverdi i barnehager og skolefritidsordninger.  \nVideref\u00f8re ordningen med enkelte \"\u00e5pne barnehager\"  \nVurdere et velkomsttilbud for \u00e5 introdusere barnehagen for nyankomne flyktninger  \nFokus p\u00e5 spr\u00e5kutvikling  \nFokus p\u00e5 sosiale koder/kultur  \nFokus p\u00e5 tidlig intervensjon der barnets utvikling vekker bekymring  \nLikebehandling av offentlige og private barnehager  \nTillate flere barnehager med fleksible \u00e5pningstider kombinert med regler om maksimal oppholdstid  \nFritt barnehagevalg og l\u00f8pende opptak\n\nN\u00e6ringspolitikk\n\nSkien Venstre vil arbeide langsiktig for at Skien og Grenland skal framst\u00e5 med positivt omd\u00f8mme som bosted og som et attraktivt omr\u00e5de for \u00e5 drive n\u00e6ringsvirksomhet.\n\nSkien Venstre vil arbeide for at Skien kommune, gjennom gode rammebetingelser, skal v\u00e6re et f\u00f8rstevalg for etablerere av sm\u00e5 og store bedrifter innen et bredt spekter av bransjer.  \nDette krever en bevisst politisk innsats og at kommunens ansatte har klar forst\u00e5else av egen rolle og betydning som lydh\u00f8re og serviceinnstilte tilretteleggere.  \nUn\u00f8dvendig detaljfokusering og byr\u00e5krati skal unng\u00e5s. Saksgang skal v\u00e6re ryddig og tydelig fra f\u00f8rste stund, b\u00e5de fra politisk og administrativ side.\n\nVenstre vil:\n\nAt n\u00e6ringssjef m\u00e5 gis tydelige og langsiktige styringssignaler og gode arbeidsvilk\u00e5r.\n\nAt samarbeidet innen Vekst i Grenland (VIG) m\u00e5 l\u00f8pende evalueres for ikke \u00e5 stagnere.\n\nAt OPS (offentlig-privat-sammarbeid) vurderes pr\u00f8vd ut i l\u00f8pet av valgperioden\n\nAt Skien skal v\u00e6re en positiv tilrettelegger for et mangfoldig n\u00e6ringsliv. Styre i stort og slippe l\u00f8s i det sm\u00e5 vil v\u00e6re utgangspunkt for Skien Venstres  \ntiln\u00e6rming til lokal n\u00e6ringspolitikk. Un\u00f8dvendig detaljfokusering og byr\u00e5krati skal unng\u00e5s.\n\n\u00c5 prioritere arbeidet med \u00e5 gjenskape Skien sentrum som et attraktivt og levende bysentrum.  \nDette skal oppn\u00e5s gjennom en m\u00e5lrettet politikk som bidrar til:  \n\u2013 \u00d8kt antall boliger i sentrum,  \n\u2013 \u00d8kt handel og n\u00e6ringsvirksomhet i sentrum  \n\u2013 En infrastruktur som ivaretar kravet til en milj\u00f8messig god og framtidsrettet byutvikling  \n\u2013 \u00d8kt aktivitet innen kunst og kultur  \n\u2013 En forskj\u00f8nning av byen gjennom \u00e5 ivareta de estetiske verdier som ligger i dagens arkitektur og stille klare estetiske krav til framtidige bygg og arkitektur.\n\nAt byutvikling vektlegges i n\u00e6ringspolitikken for \u00e5 \u00f8ke kommunens attraksjonskraft og tilflytting til Skien. Sentrale kommunale institusjoner m\u00e5 plasseres slik at de blir drahjelp for en positiv byutvikling.\n\nAt kommunens og regionens infrastruktur skal tilfredsstille framtidas krav og bidra til en positiv n\u00e6ringsutvikling og verdiskapning. Dette krever en langt st\u00f8rre satsing p\u00e5 utbedring og modernisering av vei- og jernbanenettet til og fra v\u00e5rt omr\u00e5de. En \u00f8kt veisatsing m\u00e5 ses i sammenheng med en eventuell innf\u00f8ring av veiprising.\n\nAt kommunalt n\u00e6ringsarbeid prim\u00e6rt skal rettes mot rammevilk\u00e5r og i liten grad v\u00e6re bedriftsrettet. Kommunens n\u00e6ringspolitikk skal under ingen omstendighet virke konkurransevridende.\n\nSkien Venstre mener at det ikke er en prioritert oppgave for kommunen \u00e5 inng\u00e5 som eier i lokale bedrifter. Vedr\u00f8rende kommunalt eiet bygningsmasse skal det l\u00f8pende vurderes hvorvidt det er mer hensiktsmessig for kommunen \u00e5 leie framfor \u00e5 eie\n\nSkien Venstre vil n\u00f8ye f\u00f8lge aktiviteten i kommunalt eide bedrifter og selskap. Deres rolle og omfang m\u00e5 l\u00f8pende evalueres. Det er viktig \u00e5 ha et n\u00f8dvendig skille mellom forretningsmessig drift og politisk arbeid.\n\nAt Skien og Grenland skal bli et ledende milj\u00f8 i landet hva gjelder forskning og utvikling, produksjon og anvendelse av alternative energiformer for oppvarming og som drivstoff\n\nGassr\u00f8rledning med v\u00e5t og t\u00f8rrgass til Grenland. Skien Venstre er positive til gasskraftverk men med ufravikelig krav til CO2 rensing fra dag 1. Det er viktig \u00e5 beholde og utvikle forskning og innovasjonsmilj\u00f8et i Grenland \u2014 ogs\u00e5 innen gass.\n\nUngdomspolitikk\n\n\nDeltakelse og demokrati  \nSynliggj\u00f8re ungdomsr\u00e5det og \u00f8ke r\u00e5dets innflytelse  \nVidereutvikle skolebes\u00f8k p\u00e5 R\u00e5dhuset for \u00e5 skape dialog mellom ungdom og politikere\n\nGi alle l\u00e6rere i grunnskolen etter- og videreutdanning, slik at ingen l\u00e6rere har mindre enn 30 studiepoeng (et halvt \u00e5r) i faget de underviser i  \nKommunen m\u00e5 tilby flere l\u00e6rlingplasser, og stimulere til flere l\u00e6rlingplasser i private bedrifter  \nJobbe for \u00e5 ansette minst \u00e9n helses\u00f8ster p\u00e5 hver videreg\u00e5ende skole  \nAnsette coacher p\u00e5 videreg\u00e5ende skoler og ungdomsskoler for \u00e5 lette p\u00e5 helses\u00f8strene og l\u00e6rernes arbeidsmengde, ved at disse hjelper elever som trenger noen \u00e5 snakke med og l\u00f8ser sosiale problemer  \nStyrke r\u00e5dgivertjeneste i grunnskolen og p\u00e5 videreg\u00e5ende skole  \nKartlegge og f\u00f8lge opp elever som faller ut av videreg\u00e5ende skole  \nStyrke botilbudet for ungdom, ved stimulere til bygging av sm\u00e5, rimelige leiligheter\n\nVenstre vil:\n\nHelse og sosial omsorg  \nSt\u00f8tte opp om frivillig rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid, for eksempel Natteravnene  \nStyrke rusomsorgen, slik at unge rusmisbrukere raskere fanges opp og f\u00e5r tilbud om avrusning, ettervern og oppf\u00f8lging\n\nSENTRUM \u2013 DISTRIKT \u2013 SAMFERDSEL  \nFor Venstre er det viktig \u00e5 utvikle Skien sentrum og distriktenes kvaliteter. Vi ser det som sv\u00e6rt viktig \u00e5 opprettholde sentrum som en mangfoldig, travel, hyggelig og vakker m\u00f8teplass for mennesker, med aktivitet b\u00e5de p\u00e5 dagtid og kveldstid. Det er bare i sentrum dette er mulig. Samtidig \u00f8nsker vi \u00e5 bidra til at distriktene rundt i Skien blir gode omr\u00e5der \u00e5 leve i.  \nSentrum  \nVenstre vil:  \nLegge til rette for flere boliger i sentrum, eksempelvis Kverndalen/Lie-omr\u00e5det, nord for Schweigaardsgate, Jernbanebrygga, Kloster\u00f8ya, Meierikvartalet.  \nOppmuntre og legge forholdene til rette for omgj\u00f8ring av gamle byg\u00e5rder til boliger.  \nArbeide videre med opprusting/forskj\u00f8nning av offentlige byrom i sentrum  \nAt sentrum skal beplantes tett og planmessig.  \nP\u00e5 sikt f\u00e5 vekk EPA-brua, eventuelt erstattes av ny bru litt lenger ute.  \nAt Skien Videreg\u00e5ende skole skal lokaliseres til Lundetoppen eventuelt Kverndalsomr\u00e5det.\n\nMyke trafikanter  \nVenstre vil:  \nLegge til rette for fotgjengere og syklister ved bygging av gang \u2013 og sykkelveier, f.eks. langs M\u00e6lagata, Hoppestadveien, Luksefjellveien, Bj\u00f8rntvedtveien og Klyveveien.  \nLage et gjennomg\u00e5ende sykkelveinett i sentrum.  \nAnlegge gang/sykkelvei langs Skienselva p\u00e5 begge sider.\n\nVeier  \nVenstre vil:  \nAkseptere veiprising for \u00e5 f\u00e5 fortgang i arbeidet med opprusting/bygging av vegnettet i Grenland.  \nAt det ved bygging av nye veier m\u00e5 legges til rette for \u00e5 f\u00e5 gjennomgangstrafikken ut av Skien sentrum. Dette kan for eksempel gj\u00f8res ved et nytt ringvegsystem.  \nG\u00e5 imot ny vei over Bj\u00f8rnstadjordene som vil legge dyrka jord under asfalt og sterkt redusere lokale friomr\u00e5der\n\nBane  \nVenstre vil:  \nArbeide videre med etablering av en bybane fra Skien til Brevik, i sammenheng med Bratsbergbanen til Notodden.  \nF\u00e5 fortgang i bygging av Eidangertunnellen for jernbanen\n\nBoliger  \nVenstre vil:  \nF\u00f8lge tiltettingsstrategi for videre boligbygging med vekt p\u00e5 byb\u00e5ndet langs elva  \nLegge til rette for begrenset boligbygging/huskruller i utkantene i Skien slik at etablerte bomilj\u00f8er kan opprettholdes, under forutsetning av tilfredsstillende vann- og kloakkl\u00f8sninger, og under hensyntagen til natur og kulturlandskap\n\nKulturlandskap  \nVenstre vil:  \nTa vare p\u00e5 det unike kulturlandskapet og den dyrka marka i Gjerpensdalen\n\nKommunesamarbeid:  \nVenstre vil:  \nSkien Venstre vil n\u00e5r andre n\u00e6rliggende kommuner er klare for \u00e5 diskutere kommunesammensl\u00e5inger stille seg positive til dette.\n\nKULTUR\n\nVenstre vil satse p\u00e5 kultur for \u00e5  \nStyrke v\u00e5r kulturelle identitet og nasjonale fellesskap.\n\nFremme kreativitet, samfunnsengasjement og toleranse.  \n\u00d8ke trivselen og derved styrke kommunen som et attraktivt bosted.\n\nLegge grunnlag for verdiskaping.  \nSkape arbeidsplasser.\n\nVenstre st\u00f8tter opp om mangfold og bredde i det lokale kulturmilj\u00f8: kunst og kunstformidling, husflid og h\u00e5ndverk, skoler og museer, teater og kino, musikk og dans, idrett og friluftsliv, bevaring av kulturmilj\u00f8er og kirke-og menighetsliv.\n\nVenstre vil legge vekt p\u00e5 at kulturtilbudet bevisst inkluderer barn, ungdom, eldre, funksjonshemmede og flerkulturelle.  \nOffentlig st\u00f8tte og tilrettelegging er viktig for \u00e5 bevare et mest mulig levende kulturmilj\u00f8. For \u00e5 fremme engasjement, tilh\u00f8rlighet og kreativitet er det viktig \u00e5 kanalisere midler til de frivillige organisasjonene.\n\nVenstre vil ta vare p\u00e5 og videreutvikle Skiens kulturminner og s\u00e6rpreg ved \u00e5:  \nSikre friomr\u00e5der i n\u00e6rmilj\u00f8ene for \u00e5 legge til rette for friluftsliv\n\nBevare gammel bebyggelse i hht utarbeidet plan\n\nSatse p\u00e5 biblioteket og legge til rett ved \u00e5 utvide hovedbiblioteket, vurdere en annen plassering(f eks Landmannstorvet) styrke innkj\u00f8psbudsjettet, bevare filialene og holde s\u00f8ndags\u00e5pent i sentrum\n\nTa vare p\u00e5 og legge til rette for bredden i idrettslivet, prioritere tiltak for barn og ungdom\n\nProfilere Skien som Ibsens f\u00f8deby.\n\nSikre at rullestolbrukere har adgang til alle kulturarrangementer\n\nVidereutvikle kulturskolen som service- og kompetansesenter for kulturlivet\n\nEtablere faste egnede lokaler for kulturskolen\n\nSt\u00f8tte Grenland symfoniorkester og musikklivet i Skien kirke\n\nStimulere til et n\u00e6rmere samarbeid mellom Ibsenhuset, Teater Ibsen, Telemark museum, arkiv og andre kulturinstitusjoner, evt ogs\u00e5 utenfor Skien\n\nSt\u00f8tte og legge til rette for de frivillige organisasjonene.\n\nSikre elevene et kulturtilbud i skoletiden via den kulturelle skolesekken\n\nS\u00f8rge for at Brekkeparken blir varig gratis tilgjengelig.  \nSt\u00f8tte og legge til rette for kunst og kulturn\u00e6ring.  \nStyrke samspillet og kunnskapsutvekslingen mellom n\u00e6ring og kultur i kommunen. Om en s\u00f8knad kommer til kulturavdelingen b\u00f8r s\u00f8kerne ogs\u00e5 kobles opp mot n\u00e6ringsavdelingen og oppmuntres til \u00e5 se p\u00e5 de kommersielle mulighetene som kan ligge der.\n\n\u00d8ke kulturforst\u00e5elsen i Vekst i Grenland.\n\nOppfordre kulturarbeidere til ogs\u00e5 \u00e5 tenke n\u00e6ringsutvikling.  \nKommunen skal v\u00e6re en tilrettelegger, ikke en produsent.  \nDet er et stort mangfold av kulturbedrifter i Skien. De b\u00f8r brukes og utvikles\\! La disse bedriftene i st\u00f8rre grad produsere arrangementer.\n\nSkien kommune er Telemarks st\u00f8rste landbrukskommune og i en verden med en \u00f8kende befolkningsvekst hvor det stadig blir st\u00f8rre kamp om jordens matvareressurser m\u00e5 vi ogs\u00e5 vise ansvar her hjemme ved \u00e5 styrke og legge til rette for et sundt og levedyktig landbruk. Kortreist mat er milj\u00f8vennlig mat\n\nAt kommunen skal s\u00f8rge for en stabil veterin\u00e6rordning, slik at de som driver med dyrehold i landbruket alltid har en veterin\u00e6r tilgjengelig  \nAt Skien kommune skal jobbe for mer \u00f8kologisk landbruk  \n\n\n*Foto: valg.no*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "983f8afc-32d9-4963-b3c3-a1b425a22de6"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/eigersund/domt-til-tvunget-psykisk-helsevern/19.8968", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:32:56Z", "text": "## D\u00f8mt til tvunget psykisk helsevern\n\n\n\nDet var i dette huset p\u00e5 Nyeveien at 31-\u00e5ringen, opprinnelig fra Burma, tok livet av kona i august i fjor. FOTO: Egil Mong\n\n31-\u00e5ringen som tok livet av kona i Egersund i fjor h\u00f8st, er d\u00f8mt til overf\u00f8ring til tvunget psykisk helsevern.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bcef30a-2f8a-4142-99df-0e2f72ec1119"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Brann-i-vogntog-skapte-trafikkaos-i-Rennfast-112419b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:21:40Z", "text": "# Brann i vogntog skapte trafikkaos i Rennfast\n\nUlrikke Valvik Mitchell\n\nTommas Torgersen Skretting\n\nOppdatert: 11.aug.2013 22:30\n\nPublisert: 11.aug.2013 22:02\n\n  - \n    \n     Kaos ved tunnelmunningen p\u00e5 Sokn-siden.  FOTO: Leserbilde \n\nB\u00e5de Byfjordtunnelen og Mastrafjordtunnelen er \u00e5pnet igjen etter brannen i et vogntog. Det er lange k\u00f8er i omr\u00e5det.\n\n**Begge tunnelene var i perioder stengt p\u00e5 grunn av brann i et vogntog i bunnen av Byfjordtunnelen. Meldingen om brannen kom klokken 18.35, skriver Aftenbladet.**\n\nBrannen er n\u00e5 slukket og n\u00f8detatene er p\u00e5 stedet. Tunnelen er stengt i begge retninger, og det jobbes med \u00e5 f\u00e5 ut alle bilene, melder politiet p\u00e5 Twitter.\n\n## Ukjent \u00e5rsak\n\n\u2014 \u00c5rsaken til brannen er ukjent. Vogntoget blir n\u00e5 tauet av Falck. Det har ikke kommet meldinger om et personer er eksponert for r\u00f8yk, skriver politiet p\u00e5 Twitter.\n\n**Tor Magne Berg var p\u00e5 vei ned Byfjordtunnelen fra nord (Sokn) mot s\u00f8r (Randaberg) da han m\u00f8tte en vegg av r\u00f8yk.**\n\n\u2014 Vi hadde n\u00e5dd bunn og var begynt p\u00e5 klatringen opp igjen, da vi m\u00f8tte en vegg av r\u00f8yk. Vi snudde og kj\u00f8rte opp igjen p\u00e5 Sokn-siden. Her er det n\u00e5 minst en kilomenter k\u00f8, sier Berg til Aftenbladet.\n\nHan forteller at det gikk rolig for seg i tunnelen og at biler snudde uten store problemer.\n\n**- To busser var p\u00e5 vei i samme retning som meg. Disse rygget opp igjen, forteller Berg.**\n\n## \\- Ubehagelig for busspassasjerene\n\n\u2014 Nettbussen fra Stavanger kj\u00f8rte gjennom r\u00f8ykhavet i tunnelen f\u00f8r politi var kommet til stedet. Bussen pr\u00f8vde f\u00f8rst \u00e5 rygge men det var vanskelig , sj\u00e5f\u00f8ren s\u00e5 bare r\u00f8yk og ingen flammer og kj\u00f8rte forbi traileren, skriver en passasjer p\u00e5 bussen i en e-post til Aftenbladet.\n\n\u2014 Det kom r\u00f8yk inn i bussen og det var ubehagelig for passasjerene, skriver passasjeren.\n\n## Brannen er slukket\n\n**- Brannen er slukket, opplyser Svein Otto Kristiansen, vaktkommand\u00f8r i Brannvesenet S\u00f8r-Rogaland.**\n\n\u2014 Det er fortsatt mye r\u00f8yk i tunnelen, og det er fortsatt biler inne i tunnelen, sier han.\n\nN\u00e5 kartlegger brannvesenet hvor mange biler som er i tunnelen.\n\n**- Det har mest sannsynlig tatt fyr i eksosanlegget til et vogntog, mer enn det vet jeg ikke akkurat n\u00e5, sier Kristiansen.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca6411d4-c24d-4a09-8557-c72536f9f937"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Idiom", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:16:57Z", "text": "# Idiom\n\n**Idiom** (fra gresk *\u03b9\u03b4\u03b9\u03c9\u03bc\u03b1* (*idioma*), \u00abegenskap\u00bb eller \u00abs\u00e6regenskap\u00bb) er et fast uttrykk eller en vending som ofte er s\u00e6regen for et spr\u00e5k. Betydningen av et idiom kan ikke utledes direkte fra betydningen av hvert ord som utgj\u00f8r idiomet.\n\nIdiom utgj\u00f8r en betydningsmessig helhet som er annerledes enn den betydning som en bokstavelig forst\u00e5else av uttrykkets enkelte deler legger opp til. Det norske uttrykket \u00ab\u00e5 g\u00e5 bort\u00bb kan bety \u00ab\u00e5 d\u00f8\u00bb, men en som kjenner ordene *g\u00e5* og *bort* vil ikke n\u00f8dvendigvis forst\u00e5 at uttrykket betyr \u00e5 d\u00f8. Idiomer har ofte to forskjellige tolkninger \u2013 en bokstavelig og en overf\u00f8rt (figurativ) betydning. For \u00e5 bruke det samme eksemplet: Uttrykket \u00abg\u00e5 bort\u00bb kan ogs\u00e5 bety den konkrete handlingen at noen g\u00e5r bort fra der de befinner seg. Enkelte slike uttrykk brukes praktisk talt alltid i den overf\u00f8rte betydningen, som idiomer, mens andre brukes ogs\u00e5 mye bokstavelig.\n\nIdiomer er ofte spesifikke for et spr\u00e5k. For slike idiomer vil en direkte oversettelse f\u00f8re til at den egentlige, overf\u00f8rte betydningen forsvinner. Enkelte idiomer eksisterer p\u00e5 flere spr\u00e5k, men det er unntaksvis. P\u00e5 grunn av dette er idiomer ofte frustrerende for dem som l\u00e6rer seg et nytt spr\u00e5k.\n\nMange idiomer var opprinnelig aktive metaforer. Senere ble de gjennom leksikalisering gjort til idiomatiske uttrykk hvor de ikke lenger aktivt fungerer som billedspr\u00e5k.\n\n  - Fernando, Chitra, *Idioms and Idiomaticity*, Oxford University Press, 1996\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98baaac9-5d56-413e-bfac-f042adfb08e9"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/342216-Barn%2C+hvor+mang%2C+og+hvor+gamle%21.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:38Z", "text": "# Barn, hvor mang, og hvor gamle?\\!?\n\nSkjult ID med pseudonym Gina to. 8 juli 2010 21:12  \n\nSItter \u00e5 ser igjennom en del profiler.  \nMange har selvf\u00f8lgelig barn, men hvorfor er det s\u00e5 mange som ikke skriver noe  \nom hvor gamle de er og hvor mange de har?  \n  \nEr ikke sikkert det er s\u00e5 mange som bryr seg om det, men for de av oss som gj\u00f8r det, s\u00e5 hadde det v\u00e6rt greit \u00e5 vite:-)\n\nSkjult ID med pseudonym vibe to. 8 juli 2010 21:42  \n\nGina, helt enig.  \n  \nOm en fyr har 3 barn i sm\u00e5skolealder 50% av tiden, versus en ten\u00e5ring som kommer i helger og ferier, og hvorvidt man er l\u00e5st til en gitt skolekrets eller er litt mobil kan v\u00e6re avgj\u00f8rende om noe kan v\u00e6re liv laga. Dumt for begge parter \u00e5 innlede mailing for s\u00e5 \u00e5 trekke seg n\u00e5r bagasjedimensjonen kommer frem i tredje mail.\n\nSkjult ID med pseudonym Mille to. 8 juli 2010 21:51  \n\nEnig, men jeg har heller ikke skrevet s\u00e5 mye om dette i profilen min.. Annet enn at jeg har barn som bor hos meg. Jeg mener at det er s\u00e5nt man fint og enkelt kan sp\u00f8rre om, hvis interessen er der..:)\n\n (kvinne 47 \u00e5r fra Oslo)  to. 8 juli 2010 21:52  Privat melding \n\nJo ....  \nFordi at man vil s\u00e5 gjerne at noen ser forbi barne problematikken, og ser oss f\u00f8rst.  \nDet er altfor mange som bare ser problemer og ikke skj\u00f8nner at det finnes 1000 muligheter.  \nS\u00e5 enkelt.  \n  \nEvig optimist om ogs\u00e5 realist. ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Gina to. 8 juli 2010 22:11  \n\nGodt Vibe, at det ikke bare er meg... :)\n\nSkjult ID med pseudonym Tazoslo to. 8 juli 2010 22:13  \n\nN\u00e5 er det jo slik at kj\u00e6rligheten skal vinne over alt da. St\u00f8rste problemet er vel s\u00e5nn sett at man tenker for mye gjennom dette p\u00e5 forh\u00e5nd og avviser den som kan v\u00e6re \"den rette\" p\u00e5 grunn av for mye info om barna.\n\nSkjult ID med pseudonym Mille to. 8 juli 2010 22:14  \n\nOm jeg m\u00f8tte en hyggelig mann ute, s\u00e5 ville jeg nok ikke vinklet samtalen inn p\u00e5 barn/familieliv med det f\u00f8rste.  \nDet samme gjelder her, ;)\n\nSkjult ID med pseudonym vibe to. 8 juli 2010 22:18  \n\nspring4,  \njeg ser den, men sukker baserer seg jo p\u00e5 at folk har endel preferanser, og den argumentasjonen du anvender kan jo brukes p\u00e5 alle de andre kriteriene; \"hvorfor m\u00e5 jeg si alder, om jeg er slank, noen kilo for mye og ditt og datt, hvorfor f\u00e5r jeg ikke mail hvis jeg ikke har bilde osv- jeg vil jo at noen skal se \\_meg\\_\".  \n  \nOg dette med 1000 m\u00e5ter \u00e5 jobbe rundet det p\u00e5. Joda, og 990 av de skal den andre parten st\u00e5r for.  \nDet betyr ikke at jeg utelukker menn med barn generelt, for det er som sagt stor forskjell. Men med den holdnignen du forfekter, at det skal holdes skjult fordi det bare er en bagatell, s\u00e5 velger jeg \u00e5 krysse av at man ikke vil treffe noen med barn i det hale tatt.  \n  \nGina, ja, klok av skade:/\n\nSkjult ID med pseudonym Mille to. 8 juli 2010 22:49  \n\nDen ser jeg ikke helt.. Noen legger ut livshistorien andre ikke.. Jeg vil spare min historie til en jeg liker, og som liker meg.\n\nSkjult ID med pseudonym qwerty to. 8 juli 2010 23:09  \n\nMille:  \nDu ser vel at det er en forskjell p\u00e5 tre barn under skolepliktig alder og ett barn p\u00e5 17 som stort sett bare slenger innom n\u00e5r h\\*n m\u00e5 og som ikke kan vente til h\\*n kan flytte hjemmefra. Det skaper ikke bare en ulik situasjon der og da, men faktisk for mange \u00e5r fremover.  \n  \nVi har mange kriterier vi velger ut fra. Jeg er nok litt i yngste laget til \u00e5 kunne regne med \u00e5 sl\u00e5 meg ned med ei dame hvis barn snart skal forlate redet, men som barnl\u00f8s vil jeg nok definitivt, all other things being equal, foretrekke \u00e5 m\u00f8te ei dame som har et barn som ikke er avhengig av hennes n\u00e6rv\u00e6r n\u00e6rmest 24/7 (som det diskuteres i en annen tr\u00e5d).\n\nSkjult ID med pseudonym vibe fr. 9 juli 2010 00:04  \n\nMille,  \nvi snakker om antall barn og aldersniv\u00e5, og evt hvor mye man har dem.  \nHvis du alts\u00e5 definerer \"din livshistorie\" som faktaopplysninger om antall barn og alder, s\u00e5 tror jeg det er mange som uansett ikke vil v\u00e6re interessert.  \n  \nDet kan nok tenkes at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 napp om man sier hvor mye ansvar man egentlig har i det daglige, men er det noe poeng i \u00e5 holde det skjult? Er det ikke ebdre at det sies slik at man f\u00e5r match med andre som kanskje ahr det p\u00e5 samme m\u00e5te, s\u00e5 blir det balanse? Har man mindre\u00e5rige barn som krever mye, s\u00e5 er det uansett ikke den letteste epoken \u00e5 treffe noen p\u00e5, det m\u00e5 man bare akseptere, Fordelen m\u00e5 jo v\u00e6re at man kan fokusere p\u00e5 barna og de jo blir st\u00f8rre - og da \u00e5pner nye muligheter seg.  \n  \nDenne tr\u00e5den har gjort det klar for meg at om noen med barn ikke skriver hvor mange barn de har og om de er store elelr sm\u00e5 s\u00e5 er det sannsynlig at de har en veldig krevende barnesituasjon, og da er det kanskje svar godt nok.\n\nSkjult ID med pseudonym qwerty fr. 9 juli 2010 00:08  \n\nApplauderer Vibe\\!  \n  \nDet er nettopp derfor jeg styrer unna profiler med barn, selv om det helt sikkert kan finnes skjulte diamanter der.\n\nSkjult ID med pseudonym megvel fr. 9 juli 2010 00:11  \n\nhmmm er d noe og alts\u00e5? har ei.. lita og fortryllende ei...ikke skrevet noe om d... og ikke en krevende situasjon heller.. hmmm mye man m\u00e5 tenke p\u00e5 om man gidder... blir litt matt jeg. Av alle krav, standarder og illusjoner... keep it simpel and real;)\n\nSkjult ID med pseudonym qwerty fr. 9 juli 2010 00:17  \n\nmegvel:  \nDet er forskjell p\u00e5 \u00e5 skrive:  \n  \n\"Jeg har ei jente p\u00e5 7 \u00e5r. Hildegunngerd, heter hun, hun har m\u00f8rkt h\u00f8r, gr\u00f8nne \u00f8yne og er 1 meter og 19 p\u00e5 str\u00f8mpelesten. Hun elsker Hannah Montana og er en kl\u00f8pper til \u00e5 hoppe strikk. N\u00e5r hun blir stor vil hun bli ballettdanserinne.\"  \n  \nog  \n  \n\"Jeg har ei jente p\u00e5 7 \u00e5r.\"\n\nSkjult ID med pseudonym megvel fr. 9 juli 2010 00:21  \n\nom en skriver en jente p\u00e5 7... s\u00e5 kan det jo v\u00e6re s\u00e5 mangt ikke sant;) og noen ganger mer krevende enn 3 stk p\u00e5 4 \u00e5r... s\u00e5 jeg tror jeg tar den biten n\u00e5r den kommer likevel:)  \nUansett umulig stille alle krav og forventninger her inne... hehe.. baler jo bare p\u00e5 seg\\! \\*gir opp\\*\n\nSkjult ID med pseudonym X-dreamer fr. 9 juli 2010 00:22  \n\n\"Jeg har ei jente p\u00e5 7 \u00e5r. Hildegunngerd, heter hun, hun har m\u00f8rkt h\u00f8r, gr\u00f8nne \u00f8yne og er 1 meter og 19 p\u00e5 str\u00f8mpelesten. Hun elsker Hannah Montana og er en kl\u00f8pper til \u00e5 hoppe strikk. N\u00e5r hun blir stor vil hun bli ballettdanserinne. Hun misliker sterkt at jeg m\u00f8ter andre menn - og hun heller som regel af\u00f8ringsmiddel i kaffen til mine gjester. Dette kan noen minutter bli sv\u00e6rt ubehagelig, men \"she's my pride and joy\" og du bare kommer til elske henne.\"\n\nSkjult ID med pseudonym X-dreamer fr. 9 juli 2010 00:24  \n\nJeg er redd jeg har en s\u00e5 komplisert historie at daten ville falle i s\u00f8vn om jeg skulle fortalt alt.... p\u00e5 en date... s\u00e5 - det enkle er ofte det beste - to unger p\u00e5 deltid..\n\nSkjult ID med pseudonym qwerty fr. 9 juli 2010 00:37  \n\nmegvel:  \nDet kan v\u00e6re mye rart, men du opplyser i hvert fall om faktiske forhold.  \n  \nBarnets alder sier faktisk noe om hvilke \"frihetsgrader\" vi vil ha i forholdet, dvs. om vi kan ta oss f.eks. en spontan langhelg i London eller ikke de n\u00e6rmeste 10-12 \u00e5rene. Antallet sier ogs\u00e5 noe om hvor sannsynlig det er at hun vil ha flere barn, noe som er viktig for meg, og hva slags karakter et forhold vil ha. Jeg er helt klar over at barnet alltid vil v\u00e6re f\u00f8rste prioritet, men slike faktaopplysninger gj\u00f8r det enklere \u00e5 se for seg hvordan det vil kunne bli.  \n  \nJeg skal ikke snakke for alle, men om jeg f\u00f8rst etter flere dater f\u00e5r vite at hun har tre barn under ti, s\u00e5 vil jeg faktisk f\u00f8le at hun har skjult noe for meg. Og det er et utrolig negativt trekk. N\u00e5r jeg samtidig ser at dette tydeligvis er noe enkelte foreldre ikke forst\u00e5r s\u00e5 f\u00e5r jeg forholde meg til det og heller forholde meg til de (stadig f\u00e6rre) barnl\u00f8se.\n\nSkjult ID med pseudonym T fr. 9 juli 2010 00:46  \n\nSom oftest s\u00e5 vil ikke damene at \"han\" skal ha barn, ikke sm\u00e5 i det minste. At de selv har barn synes de er uvesentlig. En kjent ting at de ofte ikke inkluderer \"hans\" barn og favoriserer sine.  \nOpplevde at en \"romanse\" var s\u00e5 provoserende at min egen HannaMontanaelsker satt \"kl\u00f8rne\" i \"tanta\"\\!  \nDet var trist... Skal litt til for at hun utagerer slik og jeg har ofte lurt p\u00e5 hva hun f\u00f8lte i forkant av \"angrepet\".\n\nSkjult ID med pseudonym Mr.Pusten fr. 9 juli 2010 00:47  \n\nSynes dere lager problemer av ingenting n\u00e5.... Liker du ikke barn,eller vil du ikke ha et forhold med en som har barn,s\u00e5 er det vel bare \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 kontakte den personen. Men jeg kan ikke se at det er et problem \u00e5 v\u00e6re sammen med noen som har sm\u00e5barn,jeg har pr\u00f8vd det og kan ikke si at friheten ble s\u00e5 mye innskrenket. Alt er hva en gj\u00f8r det til. Gutta mine er voksne og bor for seg selv,men dem er jo en del av meg og livet mitt s\u00e5 dem f\u00f8lger med p\u00e5 kj\u00f8pet.\n\nSkjult ID med pseudonym megvel fr. 9 juli 2010 00:49  \n\nHar aldri verken datet el pratet med noen uten at de tingene har v\u00e6rt snakket om p\u00e5 et veldig tidlig tidspunkt s\u00e5 jeg ser ikke problemet fortsatt, men vi gj\u00f8r alle v\u00e5re valg:) de fleste sp\u00f8r og jeg selv etter f\u00e5 meldinger:) Og det synes jeg gir en indikasjon p\u00e5 at det er en reel interesse tilstede.... ja noen diamanter glipper man;)\n\nSkjult ID med pseudonym megvel fr. 9 juli 2010 00:52  \n\nUff@T... selv har jeg hatt et langt samboerskap m en som hadde 4 fra f\u00f8r... og har l\u00e6rt uendelig mye av det.. p\u00e5 godt og vondt.. mest godt:) men foretrekker m\u00f8te en med helst litt f\u00e6rre ja... hehe\n\nSkjult ID med pseudonym Mr.Pusten fr. 9 juli 2010 00:53  \n\nDet er vel helt normalt at de fleste over kj\u00f8nnsmoden alder har barn? Finnes ikke problem om en vet hva en g\u00e5r til.\n\nSkjult ID med pseudonym qwerty fr. 9 juli 2010 01:03  \n\nMr. Pusten  \nAlt er hva en gj\u00f8r det til, men innen visse rammer. Min s\u00f8ster har en s\u00f8nn som snart fyller ett \u00e5r. Om det av en eller annen grunn skulle bli slutt med barnefaren er det klart at hennes situasjon er en helt annen enn den hun var i da de m\u00f8tte hverandre for to og et halvt \u00e5r siden - nemlig en guttunge av kj\u00f8tt og blod.  \n  \nMulig du mener det er unormalt for voksne mennesker \u00e5 ikke ha barn, men det er faktisk en del av oss - da er dette en problemstilling man m\u00e5 ta hensyn til, samme hvor lite det ang\u00e5r DEG.\n\nSkjult ID med pseudonym Mr.Pusten fr. 9 juli 2010 01:09  \n\nSa ikke det var unormalt \u00e5 ikke ha barn. Men de fleste har barn. Selvf\u00f8lgelig blir sitiuasjonen hennes en annen. Det jeg mener er at en som da ser p\u00e5 ungen som et problem eller et hinder for \"friheten\" i et evt.forhold med henne b\u00f8r holde seg unna og ikke starte opp noe der som bare blir problemer.\n\nSkjult ID med pseudonym qwerty fr. 9 juli 2010 01:16  \n\nMr.Pusten:  \nJeg er ikke avvisende til barneforeldre som s\u00e5dan, men den konkrete situasjonen betyr mye. Nettopp derfor deler jeg Ginas syn - og jeg blir litt oppgitt n\u00e5r jeg ser at problemstillinger som dette er det samme som \u00e5 \"kreve hele livshistorien ens\" eller \u00e5 \"bare se problemer\".  \n  \nFor meg som barnl\u00f8s beh\u00f8ver ikke ett barn i ten\u00e5rene v\u00e6re et problem, fire barn under ti vil nok imidlertid v\u00e6re det.\n\nSkjult ID med pseudonym Mr.Pusten fr. 9 juli 2010 01:17  \n\nHvorfor det?\n\nSkjult ID med pseudonym megvel fr. 9 juli 2010 01:20  \n\neeeh om det var meg s\u00e5 tror jeg du misforsto litt iallefall;) ikke s\u00e5nn jeg mente det... men s\u00e5 visste jeg ikke at jeg kanskje ble utelukka av noen pga det heller... sikkert mye annet og som jeg bare ikke aner hva er hehe...\n\nSkjult ID med pseudonym megvel fr. 9 juli 2010 01:21  \n\nn\u00e5 mr p er du bare en kverrulant\\!;)\n\nSkjult ID med pseudonym qwerty fr. 9 juli 2010 01:22  \n\nMr.Pusten  \nFor det f\u00f8rste, har hun fire barn er nok sjansen for at hun vil ha flere ganske liten. Men det vil jeg.  \n  \nFor det andre, har hun fire barn vil det bli mindre tid til oss enn om hun bare har ett.  \n  \nFor det tredje, har hun en ten\u00e5ring klarer barnet seg i st\u00f8rre grad selv, for eksempel om vi er ute en kveld.\n\nSkjult ID med pseudonym Mr.Pusten fr. 9 juli 2010 01:23  \n\nNatta folkens\\! Utelukket blir vi alle av en eller annen grunn innimellom,men pyttsann fisk nok i sj\u00f8en..\n\nSkjult ID med pseudonym megvel fr. 9 juli 2010 01:24  \n\nog det er heeeeelt iorden og forst\u00e5elig:) tror jeg er ferdig m 4 barn under 10 selv... hehe.. man har lov v\u00e6re realist ogs\u00e5\n\nSkjult ID med pseudonym  Z fr. 9 juli 2010 01:25  \n\nOm jeg skulle v\u00e6re s\u00e5 heldig \u00e5 finne ham, er det mannen jeg finner, han jeg forelsker meg i og han jeg vil ha.  \nS\u00e5nn er det bare....s\u00e5 f\u00e5r resten komme som det er. Hans pakke er ogs\u00e5 som den er. Det l\u00f8ser seg :-)\n\nSkjult ID med pseudonym megvel fr. 9 juli 2010 01:25  \n\nnatta herfra:)\n\nSkjult ID med pseudonym Javel... fr. 9 juli 2010 06:57  \n\nUt i fra denne tr\u00e5den er det tydelig at man skal holde seg langt unna damer som ikke har barn eller har store barn.... Jeg har selv et barnehagebarn og det er tydeligvis nok til at man er ute av bildet for 10-15 \u00e5r.... Jaja :-)  \nLykke til\\!\n\nSkjult ID med pseudonym  Z fr. 9 juli 2010 08:50  \n\nFor en merkelig konklusjon, Javel.......sl\u00e5r du deg virkelig til ro med slike sannheter s\u00e5 lett? :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Tazoslo fr. 9 juli 2010 09:19  \n\nSkj\u00f8nner ikke helt hvordan man kom frem til det, men jaja...  \n  \nHar selv v\u00e6rt sammen med ei med ei lita jenta, gikk i det store og hele fint som bare det. Har derimot krysset av for \"ikke barn\" n\u00e5 da jeg eventuelt vil ha full fokus p\u00e5 egne muligheter p\u00e5 det omr\u00e5det...man blir jo desverre ikke akkurat yngre med \u00e5ra ;-p\n\nSkjult ID med pseudonym vibe fr. 9 juli 2010 10:14  \n\nmegvel,  \nnettopp - der ser du. At personen har fire er en forskjell fra det \u00e5 ha en - feks.  \nOg Pusen. du sier jo selv at det er opp til den enkelte, s\u00e5 nettopp; hvorfor ikke skrive det i profilen.  \n  \nSkal jeg tenke dr\u00f8memscenarie da har mannen gjerne ett barn, men \u00f8nsker fler. Dvs at jeg som sannsynligvis ikke vil rekke \u00e5 f\u00e5 mange, kanskje bare en, vil f\u00e5 s\u00f8sken til mitt barn.  \n  \nZ, jeg tenkte som deg for omlag ti \u00e5r siden. Om det er nok for deg \u00e5 f\u00f8le kj\u00e6rligheten selv om det er en slags skybert du er sammen med (dvs bundet opp, kan ikke tilbringe tid med deg, delta p\u00e5 ting med deg, som hopper n\u00e5r eksen sier hopp, som du aldri vet 100% kan stille opp for deg osv), som ogs\u00e5 er ferdig med barn og som bor i et omr\u00e5de der du ikke f\u00f8ler deg hjemme, s\u00e5 er du heldig som er s\u00e5 easy to please.  \n  \nJavel, geez, hvordan kom du til den konklusjonen. Snakk om offer-tankegang; \"jaja, ingen vil ha meg.. jeg har ett barn\". Er det s\u00e5 mye da? Ser du virkelig ikke forksjellen p\u00e5 det og p\u00e5 tre-fire?  \nMange unger setter betydelige begresninger p\u00e5 lisstil og potensial for fler - det medf\u00f8rer feks st\u00f8rre bil, st\u00f8rre bolig, reduserte feriemuligheter, mindre tid p\u00e5 hvert enkelt barn.\n\nSkjult ID med pseudonym  Z fr. 9 juli 2010 10:18  \n\nJeg blir litt lei av at du alltid ilegger meg ord jeg aldri har skrevet jeg, vibe. Derfor gidder jeg ikke \u00e5 svare deg :-)  \nOg det rareste er egentlig at du tror at jeg ville funne meg en slik mann som du refererer til. Merkelig\\!  \n  \nDu tenkte som meg for ti \u00e5r siden. Mon tro om du er ti \u00e5r klokere eller bare ti \u00e5r klokere av skade? Hvem vet?\n\nSkjult ID med pseudonym Malinka fr. 9 juli 2010 10:28  \n\nJeg har tre barn og vil ikke ha flere. Dette er lett \u00e5 oppdage, fordi menn som vil ha barn, f\u00e5r r\u00f8dt blad p\u00e5 matchtreet med meg.  \n  \nJeg har aldri opplevd det som noe problem i forhold til menn, at jeg har barn. Kanskje jeg bare er flink til \u00e5 finne menn som ser at jeg ikke ER barna mine?  \nEller at ungene er s\u00e5 store at jeg fint kan g\u00e5 p\u00e5 kaf\u00e9, kino osv?  \nAlderen min har sikkert ogs\u00e5 mye \u00e5 si. Siden jeg ikke \u00f8nsker meg yngre menn, treffer jeg som oftes p\u00e5 menn som er ferdige med \u00e5 f\u00e5 barn.  \n  \nHelt \u00e6rlig ville jeg muligens ikke innlatt meg p\u00e5 en voldsom dialog med en mann som hadde tre barn i alderen 0-5. I s\u00e5fall skulle jeg ha falt noe s\u00e5 helt for grundig.\n\nSkjult ID med pseudonym Malinka fr. 9 juli 2010 10:34  \n\nSynes egentlig det st\u00f8rste problemet er \u00e5 finne en mann som er bra nok til at han i det hele tatt f\u00e5r treffe ungene. De har begynt \u00e5 etterlyse en mann i livet mitt, disse sm\u00e5 menneskene jeg bor sammen med.\n\nSkjult ID med pseudonym rotte fr. 9 juli 2010 10:38  \n\nOooh gruppepress.\n\nSkjult ID med pseudonym Malinka fr. 9 juli 2010 10:55  \n\nJa, rotte. Du trodde vel ikke at jeg befinner meg her inne av egen, fri vilje?  \nUngene begynner jo \u00e5 tro at det er noe galt med meg og plutselig finner de ut hva det er, dermed dumper de meg.\n\nSkjult ID med pseudonym megvel fr. 9 juli 2010 12:04  \n\n@vibe... jeg sa helst... men ingen umulighet nei-- og dessuten som jeg skrev blir det luftet tidlig uansett... man former sin profil som man finner hensiktsmessig....  \n  \nJeg har intet i den overhode;) hahahaha... liker overraskelser jeg;) men n\u00e5 kan dere forme synsinger s\u00e5 mye dere gidder... jeg skal ut i sola og snart p\u00e5 date:))\n\nSkjult ID med pseudonym Javel... fr. 9 juli 2010 13:25  \n\n@ Z Det var nok en liiiten tone med ironi der... Jeg synes hele denne tr\u00e5den var s\u00e5 rar jeg bare m\u00e5tte. Jeg deler slett ikke dette synet og akter \u00e5 fortesette \u00e5 date damer med eller uten unger i alle aldre. (Aldreren p\u00e5 ungene alts\u00e5, ikke damer i alle aldre, bare slik at det ikke blir missforst\u00e5tt ogs\u00e5 ;-))\n\nSkjult ID med pseudonym rotte fr. 9 juli 2010 16:41  \n\n@Malinka, Rotte vite det noe galt med Rotte.\n\nSkjult ID med pseudonym  Z fr. 9 juli 2010 16:47  \n\nLer.....you got me, Javel\\! Jeg er s\u00e5 lite vant til ironi her inne at jeg ikke har p\u00e5 meg rett type briller. My mistake.  \nMen takk for teskjea i ditt siste innlegg - jeg skal legge meg \"Javel...\" p\u00e5 minne og huske brillene neste gang\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Mr.Pusten fr. 9 juli 2010 17:46  \n\nEeehh,var nok trett sist jeg skrev,og som vanlig s\u00e5 jeg ikke lenger enn det nesa rekker.  \nDet er jo mange forskjellige vinklinger og nyanser i et tema som dette,for meg som har voksne barn som bor for seg selv spiller det faktisk ingen rolle om en fremtidig partner har barn eller ei.  \nMen som Vibe sier,har \"dr\u00f8mmen\" 4 barn og en selv ett s\u00e5 vil det jo helt naturlig oppst\u00e5 flere praktiske problemer.Det vil vel ogs\u00e5 kunne bli problematisk og lage et felles barn. Jeg kj\u00f8per de argumentene. Og det ble fred p\u00e5 jord. :-)\n\nSkjult ID med pseudonym vibe fr. 9 juli 2010 18:05  \n\nZ,  \nn\u00e5 er jo du en mester i \u00e5 tolke andre, om du f\u00f8ler deg feiltolket s\u00e5 er det bare \u00e5 oppllare  \nN\u00e5r du skreiver \"Om jeg skulle v\u00e6re s\u00e5 heldig \u00e5 finne ham, er det mannen jeg finner, han jeg forelsker meg i og han jeg vil ha. S\u00e5nn er det bare....s\u00e5 f\u00e5r resten komme som det er. Hans pakke er ogs\u00e5 som den er. Det l\u00f8ser seg :-)\"  \nMen det betyr jo at f\u00f8lelsene dine vil v\u00e6re sterke nok til \u00e5 t\u00e5le alt? Det har mange tenkt, men s\u00e5 har det likevel ikke blitt s\u00e5nn.  \n  \nMen der sier du at du ikke ville falt for en slik mann, men hvordan kan du vite det?  \nHer syder det en veldig besserwisserholdning. Du besitter egenskaper som gj\u00f8r at du \"vet\" hvordan en person er og vil oppf\u00f8re seg i pressde situasjoner over lengre tid. Akkurat dette virker veldig lite klokt. Du - eller andre - vet INGENTING om hvordan en annen person vil kunne v\u00e6re noen \u00e5r down the road under gitte forhold.  \n  \nDet kan godt hende jeg er blitt b\u00e5de klok og uklok, men jeg opplever at det er noe veldig teorietisk - idealistisk og naivt - over det som kommer fra din kant. Og det kan man fint leve seg, hvis man holder seg p\u00e5 den teoretiske siden her i livet.\n\nSkjult ID med pseudonym Mr.Pusten fr. 9 juli 2010 19:24  \n\nMen vibe...  \nHverken du eller noen andre vet hvordan DU er om noen \u00e5r down the road... Livet er uforutsigbart,poff s\u00e5 er det over. F\u00e5 deg litt nakkemassasje s\u00e5 du ikke er s\u00e5 stiv i nakken og nyt dagen n\u00e5 og gi ting en sjanse uten alle de teoretiske holdningene dine som du kaller selvopplevd realisme. For meg virker du enkelte ganger direkte kynisk i din s\u00f8ken etter din partner,eller krav til den.Ordet realistisk bruker du ofte,men hvor mye er realistisk n\u00e5r en forblindet av forelskelse. Ok,det kommer en hverdag,og det er jo da en m\u00e5 gi noe for kj\u00e6rligheten og forholdet,\u00e5 tro at en finner en s\u00e5 perfekt partner,som passer s\u00e5 godt til en selv at en bare kan flyte p\u00e5 kj\u00e6rlighetens rus ut livet uten \u00e5 m\u00e5tte fighte for det,er en utopi. Gi ting en sjanse og opplev lyst og glede s\u00e5 lenge det varer,og h\u00e5p og kjemp litt for at det varer til \"The end\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb961efb-4e6f-4cb8-aad5-80742b642d64"}
+{"url": "https://snl.no/fondue", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:16Z", "text": "# fondue\n\n  - Ogs\u00e5 kjent som\n    \n    eller fondy\n\nFondue, sveitsisk nasjonalrett som vesentlig best\u00e5r av ost smeltet i hvitvin. Spises ved \u00e5 sette sm\u00e5 terninger av loff p\u00e5 en lang gaffel (fonduegaffel) og s\u00e5 dyppe dem i fonduen, som holdes varm over en flamme. Fondue kan ogs\u00e5 v\u00e6re en rett, der sm\u00e5 biter av kj\u00f8tt (evt. ogs\u00e5 fisk eller gr\u00f8nnsaker) dyppes i varm olje (helst ca. 180 \u00b0C) eller god kraft.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Fondue. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/fondue.\n\nfri gjenbruk.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71ecbb3d-177f-46f4-bfdd-089babf330d1"}
+{"url": "http://norsk-fartoyvern.no/rad-om-vern/utforselsforbud/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:15Z", "text": "Du er her: Hjem \u203a R\u00e5d om vern \u203a Utf\u00f8rselsforbud\n\n**\u00abForskrift for utf\u00f8rsel og innf\u00f8rsel av kulturgjenstander\u00bb** har hjemmel i kulturminneloven, og s\u00f8rger for at b\u00e5ter, maritime kulturgjenstander m.m. beskyttes mot ulovlig eksport og import.\n\nForskriften skal hindre ulovlig omsetning av blant annet b\u00e5ter og skal sikre dokumentasjon og kunnskap om de kulturgjenstander som tillates eksportert ut av landet.\n\nDet kreves utf\u00f8rseltillatelse for b\u00e5ter eller deler og tilbeh\u00f8r av slike eldre enn 50 \u00e5r. Dette innb\u00e6rer at **alle b\u00e5ter eldre enn 50 \u00e5r m\u00e5 s\u00f8ke om utf\u00f8rseltillatelse fra Riksantikvaren** dersom de skal selges til utenlandsk statsborger eller ved lengre midlertidige utenlandsopphold.\n\nUtf\u00f8rseltillatelse gis hvis b\u00e5ten ikke er av stor betydning for landets kulturarv.\n\nS\u00f8knad om utf\u00f8rsel skrives p\u00e5 skjema fastsatt av Kulturdepartementet og sendes Riksantikvaren.\n\n**Det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 s\u00f8ke Riksantikvaren om tillatelse for midlertidig utenlandsopphold med mindre varighet enn ett \u00e5r.**\n\nSe Kulturminneloven \u00a7 23 Utf\u00f8rselsforbud\nSe Forskrift om utf\u00f8rsel og innf\u00f8rsel av kulturgjenstander\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9270e851-6aed-4d3a-8226-90fc6a342336"}
+{"url": "http://petuniablogg.blogspot.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:01Z", "text": "## s\u00f8ndag 27. april 2014\n\n### A beautiful day\u2026\n\n\n\n Lagt inn av Petunia     13 kommentarer         \n\n \n## torsdag 2. januar 2014\n\n### Et nytt \u00e5r\u2026\n\nDa er porten \u00e5pen mot 2014 og vi er klare til \u00e5 ta fatt p\u00e5 det nye \u00e5ret. Selv om veien ligger der foran oss, er det ikke sikkert at den blir lett \u00e5 g\u00e5. Veien kan v\u00e6re full av hindringer, svingete, kanskje vi m\u00e5 ta noen omveier underveis og kanskje veien er bratt\u2026 Da skal vi alle huske p\u00e5 at det tross alt er i motbakker det g\u00e5r oppover\u2026 Uansett er det alltid er enklere om man kan g\u00e5 sammen med noen- selv om det bare er sm\u00e5 stykker av gangen. Strekk ut en h\u00e5nd og g\u00e5 sammen og sett vakre farger p\u00e5 omgivelsene\u2026\n\n## onsdag 25. desember 2013\n\n### God jul\\!\n\n\n\nNoen sitter n\u00e5 bare der og ta seg av maten\u2026 mens andre flakser rundt omkring og gj\u00f8r alt det andre\u2026 \n\n Emner Fugler, Jul, Nedtelling til jul \n## s\u00f8ndag 15. desember 2013\n\n### God s\u00f8ndag\n\n\n\nEn liten bl\u00e5meis i soloppgang. \u00d8nsker dere alle en fin s\u00f8ndag\\!\n\n Lagt inn av Petunia     12 kommentarer         \n\n## mandag 9. desember 2013\n\n### Et lite livstegn\n\nBergen var velsignet (\\!) med nydelig vinterv\u00e6r i helgen og selv om jeg ikke akkurat blir helt vill n\u00e5r sn\u00f8en laver ned, s\u00e5 kan jeg se at det faktisk blir fint og lyst ute. I dag, mandag, er alt regnet bort igjen\u2026 Men jeg kjenner det p\u00e5 gikten at dette ikke blir det eneste av sn\u00f8 vi ser i vinter\\!\\!\n\n## onsdag 14. august 2013\n\n### HIMMELSK \\# 150\n\nJa, dette blir som jeg nevnte forrige uke den siste \"Himmelsk\" for en stund. Jeg trenger en pause fra bloggen. Akkurat n\u00e5 f\u00f8ler jeg at jeg ikke har s\u00e5 mye \u00e5 bidra med og da er det sikkert best \u00e5 holde seg borte en stund\\! Det er dermed ikke sagt at \"Himmelsk\" aldri vil gjenoppst\u00e5 og jeg lover jeg skal \"annonsere\" stort n\u00e5r jeg finner ut at jeg vil i gang igjen. Men er du veldig lysten p\u00e5 \u00e5 dele dine himmelske bilder, kan du gj\u00f8re det p\u00e5 Instagram. Jeg har laget en hashtag slik at vi kan samle alle bidrag ett sted. Du skriver **\\#himmelsk365** og vil du se hva jeg driver med der inne, finner du meg som **petunia365**.  \nTusen takk for alle bidrag disse \u00e5rene Himmelsk har g\u00e5tt. Tusen takk for alle tilbakemeldinger, enten kommentarer eller e-poster\\! Himmelsk hadde ikke v\u00e6r det samme uten dere\\! Vi snakkes\\!\\!\\!  \n  \n\n***Thank you\\!***\n\n## onsdag 7. august 2013\n\n### HIMMELSK \\# 149\n\nJeg elsker fjellet\\! Jeg elsker fjellturer og jeg kan falle helt i staver over en liten \"varde\" som dette\\!\\! Da m\u00e5 jeg ned p\u00e5 kne og knipse et bilde\\!\\! Ja, vi har alle v\u00e5rt\\!\\! Men det er viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 de sm\u00e5 gleder i livet ogs\u00e5\\!\n\nHa en fin uke\\!\\!\n\n## onsdag 31. juli 2013\n\n### HIMMELSK \\# 148\n\nHei alle sammen\\! Her er denne ukes \"Himmelsk\"\\!\n\nMine bidrag denne uke er blant annet et bilde av en b\u00e5t som ligger ensom og forlatt p\u00e5 land full av vann. Dette m\u00e5 jo v\u00e6re all nedb\u00f8ren i juli for om v\u00e6ret ogs\u00e5 har v\u00e6rt fint, s\u00e5 har det v\u00e6rt noen forferdelige regnbyger\\!\n\nMen som dere vet, bakom skyene er himmelen alltid bl\u00e5\\! Syns ikke vi kan klage p\u00e5 denne sommeren her (men jeg har kanskje ikke s\u00e5 veldig h\u00f8ye krav)\\!\n\n\n\nHa en fin uke\\!\\!\n\n## onsdag 24. juli 2013\n\n### HIMMELSK \\# 147\n\nSommer, sol og ferie\\! Mer er det nok ikke \u00e5 si\\! Nyter fine dager med litt sm\u00e5jobbing i hus og hage, lange sykkelturer og turer med J\u00f8lle\\! Her er denne ukes \"Himmelsk\"\\!\\! Jeg deltar selv med et collage tatt med mobilen de siste dagene\\!\\!\n\n\n\n  \n*Her er det nesten ingen regler eller faste dager \u00e5 m\u00e5tte publisere p\u00e5. Du legger bare ut et bilde p\u00e5 bloggen din av noe du har snublet over p\u00e5 din vei og som du bare m\u00e5tte ta bilde av. Hvis du skriver \"Fotosafari\" i emnefeltet/etikettfeltet p\u00e5 bloggen din, s\u00e5 blir det lettere for oss \u00e5 finne frem til alle safari innleggene dine. Det eneste som forlanges er at bildet er ditt eller at en i familien/bekjent har tatt det og du har f\u00e5tt lov til \u00e5 bruke det. Fotosafari er med andre ord en utmerket mulighet til \u00e5 legge ut bilder p\u00e5 bloggen din som du kanskje ellers f\u00f8ler ikke ville passe til de andre tingene du blogger om. Hvis du vil, kan du bruke Fotosafarilogoen over her. Det hadde v\u00e6rt fint om du linker Fotosafari innleggene til bloggen min ogs\u00e5. Gi meg beskjed n\u00e5r du har laget et innlegg, s\u00e5 kan jeg legge link til siden din sammen med de andre i safarigjengen under her. Kjekt om du deler bildene dine med oss\\!*\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bc91f25-6186-470a-b022-bc21be215b6c"}
+{"url": "http://www.swedenborgselskapet.no/swedenborgs-innflytelse/charles-baudelaire/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:24:19Z", "text": "# Charles Baudelaire\n\n## **Den f\u00f8rste referansen til Swedenborg i Baudelaires arbeider forekommer i prosadiktet La Fanfarlo**\n\n**Det var sannsynligvis gjennom Balzac at poeten Charles Baudelaire (1821-1867) f\u00f8rst st\u00f8tte p\u00e5 Swedenborg.**\n\nDet som hovedsakelig tiltrekker Baudelaire er Swedenborgs l\u00e6resetninger om overensstemmelser (eller korrespondanser), og han bruker dette som hj\u00f8rnestein for sin estetiske metafysikk. Swedenborgs p\u00e5virkning ser man i Fleurs du Mal (*\u00abOndskapens blomster\u00bb* (1857)), spesielt i sonetten *Correspondances*.\n\n  - Lynn R Wilkinson: The Dream of an Absolute Language: Emanuel Swedenborg and French Literary Culture (1996)\n  - P Mansell Jones: The Background to Modern French Poetry. (1951)\n\n##### Swedenborgs innflytelse\n\n  - Honor\u00e9 de Balzac\n  - Charles Baudelaire\n  - William Blake\n  - Jorge Luis Borges\n  - Elizabeth og Robert Browning\n  - Thomas Carlyle\n  - Samuel Taylor Coleridge\n  - Fjodor Dostojevskij\n  - Ralph Waldo Emerson\n  - Johann Wolfgang von Goethe\n  - Henry James, senior\n  - Immanuel Kant\n  - Joseph Sheridan Le Fanu\n  - George MacDonald\n  - Czeslaw Milosz\n  - Oscar V de Lubicz Milosz\n  - Coventry Patmore\n  - Dante Gabriel Rossetti\n  - Arthur Schopenhauer\n  - August Strindberg\n  - Friedrich W. J. von Schelling\n  - Alfred Lord Tennyson\n  - Paul Valery\n  - Walt Whitman\n  - James John Garth Wilkinson\n  - William Butler Yeats\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bc1c230-ce1c-4832-b908-e4f9af33fddc"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11330804/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:34Z", "text": " 2  Individuell arbeidsrett Strategiske beslutninger NTL studentsamskipnadene DFDS 29. oktober 2009 Forbundssekret\u00e6r Dag Ratama   \n 3  0. Arbeidsgivers styringsrett Arbeidsgivers styringsrett f\u00f8lger av eiendomsretten til produksjonsmidlene og over- og underordningsforholdet i arbeidsavtalen. Arbeidsgiver har rett til \u00e5 lede arbeidet, fordele arbeidsoppgaver og organisere virksomheten etter egne beslutninger. I tillegg har arbeidsgiveren rett til \u00e5 ansette og si opp arbeidstakere.   \n\n 6  1.7.2. Avtalestiftende rettsfakta 22.214.171.124. Et tilbud i avtalelovens forstand er et l\u00f8fte. \u2013Man kan gjerne si at tilbudet har l\u00f8ftevirkning. 126.96.36.199. En aksept etter avtaleloven er b\u00e5de et l\u00f8fte og p\u00e5bud. \u2013Aksepten er et l\u00f8fte fra avgiveren om \u00e5 st\u00e5 ved sin aksept. Den er samtidig et p\u00e5bud overfor tilbudsgiveren om \u00e5 st\u00e5 ved sitt tilbud. Aksepten har s\u00e5ledes b\u00e5de l\u00f8fte- og p\u00e5budsvirkning.   \n\n 8  1.7.2. \u00d8 vrige rettsfakta 188.8.131.52. Passivitet kan inneb\u00e6re en stilltiende aksept 184.108.40.206. Konkludent atferd kan virke som aksept, p\u00e5 bakgrunn av sedvane 220.127.116.11. Forutsetninger og vilk\u00e5r inneb\u00e6rer en betinget aksept (som alts\u00e5 ikke stemmer med tilbudet). 18.104.22.168. Partenes vilje kan ogs\u00e5 tillegges vekt . 22.214.171.124. Partenes vilje kan ogs\u00e5 tillegges vekt.\")  \n\n 9  1.7.2. \u00d8 vrige rettsfakta 126.96.36.199. Forhandlinger inneb\u00e6rer en sammensatt vurdering av partenes utsagn, handlinger og vilje til \u00e5 binde seg ved avtale. En forhandlingsavtale vurderes spesielt ut fra avtalens innhold, s\u00e5 som dens ordlyd og spr\u00e5klig kontekst. Det vil ogs\u00e5 ha betydning om det er oppn\u00e5dd enighet om de aktuelle hovedpunktene under forhandlingene, og om partene har utvekslet utkast til protokoll.   \n\n 10  1.7.2. \u00d8 vrige rettsfakta 188.8.131.52. Avtale kan i seg selv utgj\u00f8re et avtalestiftende rettsfakta. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan man avtale seg fram til hvilke kriterier som skal benyttes ved avtaleinng\u00e5elsen. For eksempel slik at bare partenes underskrifter skal v\u00e6re avtalestiftende.   \n\n 12  1.8. Tolking av arbeidsavtale i vid forstand Punktene i den skriftlige arbeidsavtalen f\u00f8lger blant annet av kunngj\u00f8ringstekst, s\u00f8knad, intervju, eventuell stillingsinstruks o l. Etter tilsettingsvedtaket foreligger som regel underretning om vedtak, og et svar med bekreftelse p\u00e5 at en vil tiltre stillingen. Aktuelle forbehold m\u00e5 ogs\u00e5 tas med i den skriftlige arbeidsavtalen.   \n\n 13  1.8. Tolking av arbeidsavtale i vid forstand \"Ved tolkingen og utfyllingen av arbeidsavtalene m\u00e5 det blant annet legges vekt p\u00e5 stillingsbetegnelse, omstendighetene rundt ansettelsen, sedvaner i bransjen, praksis i det aktuelle arbeidsforhold og hva som finnes rimelig i lys av samfunns-utviklingen.\" (Rt 2000 s 1609) .\")  \n\n 14  2.1. Endring av arbeidsavtale Utviklingen i tilsettingsforholdet vil over tid inneb\u00e6re en endring av arbeidsavtalens innhold. Eksemplet her er de endringer som har skjedd i arbeids- og ansvarsomr\u00e5det for den enkelte medarbeider helt fra arbeidsavtalen ble inng\u00e5tt.   \n\n 15  2.1. Endring av arbeidsavtale Omstillingsprosesser som vedtas forutsetter endringer, og vil i varierende grad ber\u00f8re de enkelte medarbeidere i virksomhetene. Eksemplene her er omplassering, forflytning, forfremmelse, overtallighet, overgang til lavere l\u00f8nnet stilling eller s\u00e5kalt fristilling av arbeidstakere.   \n\n 16  2.2. Endring av arbeidsavtale Endringer som omhandler aktuelle avtalepunkter skal tas inn i arbeidsavtalen tidligst mulig, og senest etter en m\u00e5ned jf aml \u00a7 55 D (ny aml \u00a7 14-8). ..\")  \n\n 18  2.5. Endring av arbeidsavtale Endringer i arbeidsavtalen, m\u00e5 vurderes i forhold inng\u00e5else av ny arbeidsavtale og kravet om offentlig kunngj\u00f8ring jf tjml \u00a7 2. Hvis stillingen er ledig inneb\u00e6rer det tilsettingsprosedyre, for inng\u00e5else av ny arbeidsavtale.   \n\n 26  6. Rettskrav p \u00e5 stilling I det f\u00f8lgende m\u00e5 det foretas en avtalemessig f\u00f8r-/ ettervurdering mht stillingsvernet. 6.4. Rettskrav som f\u00f8lger av arbeidsavtalen i vid forstand 6.4.1. Ferie 6.4.2. Permisjoner og sykmelding 6.4.3. Videref\u00f8ring av identisk stilling   \n\n 27  6. Rettskrav p \u00e5 stilling 6.5. Likeverdig stilling 6.6. Passende stilling 6.7. Passende arbeid 6.8. H\u00f8velig arbeid   \n\n 28  7. Individuelle forhandlinger Innenfor privat og kommunal sektor gjelder det regler om forhandlinger i aml \u00a7 61 (ny aml \u00a7 17-3) (formelle oppsigelsesforhandlinger). I kommunal sektor gjelder forvaltningsloven i tillegg. For \u00f8vrig kan det forhandles om inng\u00e5else, endring, overf\u00f8ring og opph\u00f8r av arbeidsavtale p\u00e5 alminnelig avtalerettslig grunnlag, ogs\u00e5 innenfor statlig sektor (reelle forhandlinger).  (formelle oppsigelsesforhandlinger). I kommunal sektor gjelder forvaltningsloven i tillegg. For \u00f8vrig kan det forhandles om inng\u00e5else, endring, overf\u00f8ring og opph\u00f8r av arbeidsavtale p\u00e5 alminnelig avtalerettslig grunnlag, ogs\u00e5 innenfor statlig sektor (reelle forhandlinger)..\")  \n\n 29  8. Klage Innenfor statlig sektor er det i stedet for forhandlinger en lovfestet adgang til \u00e5 klage p\u00e5 oppsigelse i f\u00f8lge tjenestemannsloven og forvaltningsloven. Klage har oppsettende virkning. Saksbehandlingen f\u00f8lger for \u00f8vrig forvaltningsloven (de alminnelige rettssikkerhetsgarantiene). ..\")  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a4ff827-0609-4b99-b8bc-6bf12c4b3ac1"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/historie/n%C3%A5del%C3%B8se-nordmenn-eirik-veum-9788248912583", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:37Z", "text": " Ondskapen var ogs\u00e5 norsk For f\u00f8rste gang fortelles historien om et stort antall nordmenn som gjorde seg skyldige i grove krigsforbrytelser p\u00e5 norsk jord. Under Den andre verdenskrig opprettet NS-regimet og den tyske okkupasjonsmakten en rekke organisasjoner som skulle operere i Norge med norsk personell. En av disse var Statspolitiet, en politisk spesialavdeling i politiet. Fra juli 1941 skulle enheten etterforske og sl\u00e5 ned p\u00e5 motstandsvirksomheten i landet i tillegg til \u00e5 drive grensekontroll. I Statspolitiet utviklet det seg et brutalt milj\u00f8. De norske polititjenestemennene utf\u00f8rte ugjerninger som savner sidestykke i norsk historie. Boka gir inng\u00e5ende opplysninger om krigsforbrytelsene og de ufattelige overgrepene som ble beg\u00e5tt. Med bakgrunn i et omfattende kildemateriale kaster Eirik Veum lys over en ubehagelig side av norsk krigshistorie som hittil har v\u00e6rt lite omtalt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc8d9ddc-e22e-48cc-8049-90e5a5abf0c3"}
+{"url": "http://strikkelines.blogspot.com/2010/01/sprengkulde.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:48Z", "text": "\n## 2010-01-05\n\n### Sprengkulde\n\n *Sprengkulde;*\n\n*ja, minus 23 her.....fyra i ovn, frossne vannr\u00f8r.....i det hele tatt.....*\n\n*Bi det kaldar nuh........sukk.*\n\n*Men det e vel s\u00e5nn vintern e....mildegrada og kuldegrada.....hadde jo tenkt \u00e5 vaske gulv i dag, men det slepp \u00e6.....tjjjiiiihi.....*\n\n*Monica.....som hold p\u00e5 \u00e5 frys feil p\u00e5 s\u00e6.*\n\n8:07:00 a.m.           \n\n \n#### 7 kommentarer:\n\n\n\n\n\nTurid sa...\n\nJa, det er kaldt. Og det er visst meldt enda kaldere ... \u00d8nsker deg en riktig god dag og lykke til med vannr\u00f8r og oppvarming.\n\n 5. januar 2010 kl. 10:07    \n\n\n\n\n\nMarit sa...\n\nKaldt her og, men ikke slik som hos deg.  \nH\u00e5per dere f\u00e5r tint opp og at du ikke fryser for mye.\n\n 5. januar 2010 kl. 10:27    \n\n\n\n\n\nNoko liknande her, ja.....men ikkje under 20 (end\u00e5)....men det kjem.......  \nMe fyrer og fyrer......\n\n 5. januar 2010 kl. 11:16    \n\n\n\n\n\nMira sa...\n\nGodt nytt \u00e5r\\!  \n  \nH\u00e5per dere f\u00e5r tint det opp igjen.  \nOg at du ikkje frys til fjell.  \n  \nHer fr\u00f8ys det p\u00e5 vaskerommet, men satte p\u00e5 ein vifteovn og fikk tint det opp igjen. N\u00e5 st\u00e5r det \u00e5 drypper, s\u00e5nn at det ikkje skal fryse igjen. Men g\u00e5r str\u00f8mmen da\\! -10 her n\u00e5. I g\u00e5r p\u00e5 det varmeste var det -4. Ja da f\u00f8ltes det faktisk varmt. Det var nede i -20 her. og det skal visst bli kaldere igjen. Store lokale forskjeller lenger oppe i bygda her er det 10 grader lavere enn hos oss, og varmere i byen enn her. Det g\u00e5r mye ved ja.  \n  \nKlem fra ho Mira.\n\n 5. januar 2010 kl. 12:18    \n\n\n\n\n\nBitt@mi sa...\n\nHuff, da h\u00f8rtes veldig kaldt ut. Du m\u00e5 ikkje finn p\u00e5 \u00e5 vask n\u00e5kka gulv, veit jo aldri om da bi h\u00e5lka p\u00e5 gulvan etterp\u00e5:-) hihi...  \nLitt kaldt her ogs\u00e5 - 16 ute... S\u00e5 e hold me mest inne og kosa meg med strikking:-) Og jammen tok e fram heklekroken ogs\u00e5 i dag - ja, ka gj\u00f8r man ikkje f\u00f8r \u00e5 slipp \u00e5 g\u00e5 ut... :-)  \nHa en flott dag\\!  \nStor klem - og savna-pc'en-din-og-vil-sj\u00e5-h\u00e5ndarbeid-snart-klem\\!\n\n 5. januar 2010 kl. 14:32    \n\n\n\n\n\nBitt@mi sa...\n\nAng. sjalet\\!  \nS\u00e5 ska da bi ei r\u00e5d:-) Da e p\u00e5 engelsk men et utrolig lett sjal \u00e5 forst\u00e5 allikevel. S\u00e5nn i fall du ikkje har pr\u00f8vd engelsk f\u00f8r:-)  \n  \nKlem\\!\n\n 5. januar 2010 kl. 14:34    \n\n \n\nElisabeth sa...\n\nOjsann\\! Her er det \"bare\" -9, kjempestor temperaturforskjell enda vi ikke bor s\u00e5 langt fra hverandre geografisk sett. H\u00e5per du f\u00e5r orden p\u00e5 vannr\u00f8r og slike ting, og hold deg ved ovnen :)\n\n 5. januar 2010 kl. 17:30    \n\n## Om meg\n\n\n\n  - Monicas  \n    \u00c6 e ei jente som bor i nord. E velsigna med to kjekke s\u00f8nna. En stor og en liten. . to katter \u00c6 e glad i \u00e5 m\u00f8te andre menneska, hekle, strikke, bake, og tenke. \u00c6 s\u00f8ng sopran i kor, \u00e5 elska sangen. \u00c6 ha tr\u00f8dd n\u00e5n ganga i gr\u00f8fta oppigjennom livet, men kommer m\u00e6 opp p\u00e5 veien igjen. \u00c6 syns det e innmari godt \u00e5 v\u00e6re tell\n\n## En trygghet\n\n  \n..\u00e5 ha noen som alltid er tilstede...p\u00e5 godt og vondt\n\n  \n..storungen min..:)\n\n## ..lilleungen\n\n  \n..som fikk stripa h\u00e5ret sitt, juss som forbildet sitt:)\n\n    \n\n  \n\n    \n\n## Mitt varmaste sj\u00f8llaga sjal\n\n  \n\n    \n\n\n  \n\n    \n\n## B\u00f8nn\n\n  \nKj\u00e6re gud jeg har det godt. Takk for alt som jeg har f\u00e5tt. Du er snill du holder av meg, Kj\u00e6re Gud, g\u00e5 aldri fra meg. Pass p\u00e5 liten og p\u00e5 stor. Gud bevare far og mor og alle barn p\u00e5 jord. Takk for i dag\n\n    \n\n## Lurfjell\n\n  \nDu m\u00e5 ha v\u00e6rt der f\u00f8rr \u00e5 kunn f\u00f8rrst\u00e5\n\n    \n\n## Takk for bes\u00f8ket, \u00e5 velkommen igjen\n\n  \n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "841425ea-1396-4627-9e4a-ded97aee5dc1"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Moderate-skader-for-motorsyklist-i-elgulykke-109505b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:42:33Z", "text": "# Moderate skader for motorsyklist i elgulykke\n\nNtb\n\nOppdatert: 12.sep.2013 07:20\n\nPublisert: 12.sep.2013 07:20\n\n  \nDen 72 \u00e5r gamle mannen som onsdag kveld kj\u00f8rte p\u00e5 en elg p\u00e5 riksvei 2 i Hedmark, p\u00e5dro seg moderate skader, opplyser Ullev\u00e5l sykehus.\n\nMannen ble sendt med luftambulanse til sykehuset etter ulykken, som skjedde p\u00e5 grensen mellom \u00c5snes og V\u00e5ler i Hedmark. Han var ved bevissthet. Han hadde smerter i bein og armer, opplyste operasjonsleder Henning Olsen i Hedmark politidistrikt til NTB onsdag kveld.\n\nMotorsyklisten kj\u00f8rte p\u00e5 elgen etter \u00e5 ha kj\u00f8rt forbi en personbil. Elgen ble avlivet etter ulykken.\n\nPolitiet ble varslet om saken klokken 21.45 onsdag kveld.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05963079-4c50-466e-8a7f-6dbbdb62a569"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/15-dode-da-buss-falt-ned-i-Titicaca-sjoen-224457b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:56Z", "text": "# 15 d\u00f8de da buss falt ned i Titicaca-sj\u00f8en\n\nOppdatert: 12.okt.2011 17:11\n\nPublisert: 12.apr.2010 20:28\n\n  \nEn buss kj\u00f8rte av veien og ut i Titicaca-sj\u00f8en i Andesfjellene i Peru mandag. Minst 15 personer omkom.\n\nBussen med 50 passasjerer kj\u00f8rte av veien og utfor et 100 meter h\u00f8yt stup f\u00f8r den landet i Titicaca-sj\u00f8en.\n\nUlykken skjedde p\u00e5 3.800 meters h\u00f8yde, 130 mil fra hovedstaden Lima. Minst 15 personer d\u00f8de, og 20 ble skadet.\n\nTrafikkulykker er vanlig i Peru. 3.000 mennesker av en befolkning p\u00e5 29 millioner mistet livet i trafikken i fjor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc8a0c3d-013e-4634-a063-f10591ab3100"}
+{"url": "http://www.apug.org/forum/index.php?threads/jubil%C3%A6umsudstilling.67024/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:06:46Z", "text": "    > Hej Emil  \n    > Stort til lykke med dine jubil\u00e6er, jeg m\u00e5 se at komme op til Vr\u00e5 og se din jubil\u00e6umsudstilling.  \n    > Jeg er vild med dine fandenivolske billeder og teknik.  \n    > Analog fotohilsen Flemming. http://soelvkornet.wordpress.com/\n3.   Sep 13, 2010   \\#3 \n    \n     \n    \n        Oct 23, 2007\n    \n    > Til lykke med utstillingen.  \n    > Det er jo ikke s\u00e5 langt til Vr\u00e5, men turen blir nok med dr\u00f8mmen   \n    >   \n    > Men boken vil jeg gjerne kj\u00f8pe. Og slik skikken er hos noen her p\u00e5 APUG, s\u00e5 er det kanskje mulig \u00e5 f\u00e5 en signert en ogs\u00e5?  \n    >   \n    > Uansett og en gang til; Lykke til\\!\n    www.omu.no\n\n4.   Sep 13, 2010   \\#4 \n    \n     \n    \n    > OMU said: \u2191\n    > > Til lykke med utstillingen.  \n    > > Det er jo ikke s\u00e5 langt til Vr\u00e5, men turen blir nok med dr\u00f8mmen   \n    > > Men boken vil jeg gjerne kj\u00f8pe. Og slik skikken er hos noen her p\u00e5 APUG, s\u00e5 er det kanskje mulig \u00e5 f\u00e5 en signert en ogs\u00e5?  \n    > > Uansett og en gang til; Lykke til\\!\n5.   Sep 13, 2010   \\#5 \n    \n     \n    \n        Sep 25, 2009\n    \n    > Ser faktisk ut som det passer seg slik at jeg tar en tur innom, p\u00e5 vei hjem igjen fra bilturen jeg har planlagt disse 2 ukene, om alt g\u00e5r etter planen.  \n    > S\u00e5 kanskje vi sees =)  \n    > Uansett lykke til med utstillingen, og gratulrer med de mange jubileumer. \n6.   Sep 14, 2010   \\#6 \n    \n     \n        Jan 28, 2005\n    \n10.  Sep 22, 2010   \\#10 \n    \n     \n    \n    > Hei,  \n    >   \n    > FOR en utstilling, helt overveldende.  \n    > S\u00e5 utrolig mye fint \u00e5 sette \u00f8ynene p\u00e5. Var bilder i alle fasonger og st\u00f8rrelser og forskjellige \"alternative processess\", bare helt fantastisk.  \n    > Om noen sitter p\u00e5 gjerdet og vurderer \u00e5 reise, s\u00e5 REIS N\u00c5, og om dere ikke vurderer \u00e5 ta en tur, REIS N\u00c5 \\! Absolutt verdt det, uten tvil.  \n    > Fikk desverre ikke hilst p\u00e5 Emil / gandolfi, han hadde visst undervisning if\u00f8lge en grei \"kontorjente\", som viste meg inngangen ned til ustillingen.\n11.  Sep 22, 2010   \\#11 \n    \n     \n    \n        Jan 28, 2005\n    > tak for de p\u00e6ne ord.  \n    > Jeg underviste faktisk ikke, s\u00e5 du kunne sagtens ha' m\u00f8dt mig. Det er lidt \u00e6rgerligt, men m\u00e5ske s\u00e5 en anden gang.  \n    > venlig hilsen  \n12.  Sep 23, 2010   \\#12 \n    \n     \n    \n    > De er absolutt fortjent, s\u00e5 ikke noe \u00e5 takke for   \n    > Og ja, det var jo veldig dumt om det ikke var tilfelle som kontordamen da. =/  \n    > Begge de 2 inne p\u00e5 kontoret var enige om at du var i undervisning, jaja. Men vi f\u00e5r ha det til gode da =)  \n    > S\u00e5 foresten ut som en veldig koselig plass \u00e5 holde til, b\u00e5de skolen og n\u00e6rmilj\u00f8et.\n    > \n    > \u00a0\n\n13.  Sep 28, 2010   \\#13 \n    \n     \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a10623d-d084-4c1e-b032-7794f1ae4a5d"}
+{"url": "https://www.nho.no/Politikk-og-analyse/Offentlig-sektor-og-naringslivet/det-gode-innkjop/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:42:19Z", "text": "## NHO SERVICE\n\n# Det gode innkj\u00f8p\n\n## NHO Service er p\u00e5 jakt etter det gode innkj\u00f8p og har 10 000 kroner i premiepenger.\n\nPublisert 15.05.14\n\n## Offentlig sektor og n\u00e6ringslivet\n\n## Offentlig sektor og n\u00e6ringslivet\n\nNHO Service**\u00a0**skal n\u00e5 lage nytt verkt\u00f8y for \u00e5 hjelpe offentlige kunder til gode anskaffelsesprosesser og ber om din hjelp for \u00e5 finne de gode eksemplene. Det beste bidraget honoreres med 6.000 kroner, og fire andre med 1.000 kroner. Vinnerne plukkes ut til h\u00f8sten.\n\nInnkj\u00f8pere\u00a0sliter ofte med \u00e5 stille de rette kravene n\u00e5r de skal kj\u00f8pe tjenester. Riktige krav er viktig rent \u00f8konomisk slik at man ikke f\u00e5r mer eller mindre enn det man trenger. Det er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende at kvaliteten som blir bestilt faktisk dekker behovene. Tilsvarende er det viktig at kravene leder til at seri\u00f8se virksomheter leverer tilbud.\n\nKonsekvensene\u00a0av feil krav og uheldige kontrakter gj\u00f8r at anskaffelsene ikke blir s\u00e5 \u00f8konomiske fordelaktige som de burde v\u00e6re.\u00a0 Det skader ogs\u00e5 mulighetene for innovasjon, fleksibilitet i bestilling og utf\u00f8relse og i noen tilfelle bedriftens evne til \u00e5 skape et godt arbeidsmilj\u00f8. Mange offentlige innkj\u00f8pere \u00f8nsker gode tips om hvordan de b\u00f8r g\u00e5 frem n\u00e5r de skal stille krav til tjenesten, deltagerne, tildelingskriterier, kontraktsvilk\u00e5r, kontraktsoppf\u00f8lgning, mv.\n\nNHO Service\u00a0\u00f8nsker \u00e5 l\u00f8fte frem og synliggj\u00f8re gode anskaffelsesprosesser.\n\n    13\\. februar 2014\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c871762-5d4f-4cf6-88d6-24745f6a0895"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Narkofange-gravde-seg-ut-av-fengselet-med-smorkniv-106505b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:08:58Z", "text": "# Narkofange gravde seg ut av fengselet med sm\u00f8rkniv\n\nNina Selbo Torset\n\nOppdatert: 14.okt.2013 22:07\n\nPublisert: 14.okt.2013 22:07\n\nEn narkotikasiktet fange r\u00f8mte natt til mandag fra Hamar fengsel etter \u00e5 ha gravd seg ut med en sm\u00f8rkniv. Mannen skal if\u00f8lge politiet ikke v\u00e6re farlig.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet var Hamar Arbeiderblad som f\u00f8rst omtalte r\u00f8mningen.\n\nDen 29 \u00e5r gamle albaneren r\u00f8mte natt til mandag fra en fengselcelle i Hamar. Han er n\u00e5 etterlyst av politiet over hele landet.\n\n**En overv\u00e5kningsvideo fra fengselet viser at fangen r\u00f8mte klokken 05.48. Flukten ble f\u00f8rst oppdaget ved vaktskiftet klokken 07.00.**\n\n\u2014 Han har klart \u00e5 grave seg ut av cellen ved \u00e5 bruke en sm\u00f8rkniv. Han skal ha tatt ut murstein for murstein, bekrefter operasjonsleder i Hedmark politidistrikt til Aftenposten.\n\nMurveggen han skal ha gravd seg gjennom er p\u00e5 en halv meter og lagd av teglstein.\n\n## \\- Mulig \u00e5 komme seg ut\n\nFengselet i Hamar er fra 1860-\u00e5rene. Til NRK sier fengselsleder Jan Korsvold at hendelsen viser at fengselet ikke er sikkert nok.\n\n**- Det b\u00f8r jo helst ikke skje at innsatte kan ta seg ut p\u00e5 en slik m\u00e5te. Men de sitter inne p\u00e5 cellen sin og kan selvf\u00f8lgelig jobbe med saken over noe tid. Det er i alle fall mulig \u00e5 komme seg ut, sier Korsvold til kanalen.**\n\n\\<span style=\"font-size:90%\"\\>Brukte kleshenger for \u00e5 \\</span\\> r\u00f8mme fra fengselet\n\nI 2008 r\u00f8mte en annen fange fra fengselet. Vedkommende gravde seg ut ved hjelp av en kleshenger og firte seg ned fem meter ved hjelp av et laken.\n\n## Ikke farlig\n\nFangen som r\u00f8mte i natt har blant annet klatret over et tre meter h\u00f8yt gjerde med piggtr\u00e5d for \u00e5 komme seg i frihet.\n\nHan er albansk statsborger og har sittet varetektsfengslet i Hamar fengsel siden desember 2012 i en alvorlig narkotikasak.\n\n29-\u00e5ringen har ingen fast tilknytning til Norge og risikrerer en langvarig straff ved domfellelse.\n\nIf\u00f8lge politiet er han ikke vurdert som farlig for publikum.\n\nHund sporet opp r\u00f8mt fange\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44df1b12-d102-495c-82da-ee76bc355fa2"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/spregning-for-carport/97693", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:44Z", "text": "#   Anbud  Spregning for carport   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 25. Mai 2010\n\nTrenger anbud p\u00e5 en spregnings jobb for oppsettelse av en carport.  \nOmr\u00e5det som \u00f8nskes bort sprengt er ca 6 m langt med h\u00f8ye varierende fra 70 - 150 inkl unnderspregning. Dybde er ogs\u00e5 varierende fra 20 - 140 cm.  \n\u00d8nsker s\u00f8mmborring i bakkant for \u00e5 f\u00e5 en s\u00e5 \"fin\" vegg avsluttning som mulig.  \nHus er i umiddelbar n\u00e6rhet innen 7m radius og det \u00f8nskes ekstra mattedekkning.  \n\u00d8nsker ogs\u00e5 pris p\u00e5 bortkj\u00f8ring av masser hvis mulig\\!  \n  \nMvh  \nStig\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b792618d-6141-450c-ac5b-f2bda27bb304"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Atoll", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:16:45Z", "text": "# Atoll\n\n\n\nEn **atoll** er en eller flere korall\u00f8yer som helt eller delvis omkranser en grunn lagune. Korallene danner korallrev tilknyttet atollen. Koraller bygger rev bare i varme tropiske og subtropiske farvann. Ordet kommer fra dhivehi *atholhu*. Atoller er dannet fra utslukkede vulkaner som ofte reiser seg flere tusen meter opp fra havbunnen. Over tid har vulkanen sunket og erodert ned til under havflaten, mens de tilh\u00f8rende korallrevene har fortsatt \u00e5 vokse i h\u00f8yden.\n\nOrdet *atoll* kommer fra dhivehi (et indoarisk spr\u00e5k snakket i Maldivene) *atholhu*. Charles Darwin introduserte ordet (*atollon*) som generell betegnelse i sin 1842-avhandling *The Structure and Distribution of Coral Reefs* (*Strukturen og fordelingen av korallrev*). Hans definisjon av atoll var der \"en ...ringformet gruppe av sm\u00e5 korall\u00f8yer ... synonymt med lagune-\u00f8yer\".\n\nDet finnes ogs\u00e5 korall\u00f8yer uten lagune som i noen sammenhenger blir kalt atoller.\n\nDarwin foreslo en teori for hvordan atoller er dannet etter ekspedisjonen med HMS \u00abBeagle\u00bb p\u00e5 1830-tallet. Teorien er at atollene opprinnelig var rev som hadde omgitt en vulkan\u00f8y. Korallene hadde vokst p\u00e5 grunt vann omkring vulkanen. Etterhvert hadde vulkankjeglens egen tyngde f\u00e5tt den til \u00e5 synke ved havbunnenes isostatiske endringer. Erosjon ved vind og havb\u00f8lger hadde ogs\u00e5 bidratt til \u00e5 bryte ned vulkanen. B\u00f8lgenes virkning p\u00e5 revet ga store mengder korallstein og korallsand. Noe av dette bidro til \u00e5 bygge revet utover, mens noe ble avsatt n\u00e6r kysten og dannet en grunn, ringformet lagune. Korallveksten er under gunstige forhold maksimalt 10 mm \u00e5rlig.^(\\[1\\]) Mens vulkanfjellet sank fortsatte korallveksten i overflatevannet omkring. Til slutt forsvant vulkanen og korallsanden dannet en sentral lagune.\n\nEnkelte atoller har i tillegg til kalkstein ogs\u00e5 store mengder fosfatstein, dannet ved avleiring av guano.\n\n## Nedbrytningsprosesser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMange flate og lave atoller er truet av tsunamier, og i nyere tid truet av at havniv\u00e5et stiger raskere enn tilveksten.\n\nDen stadig \u00f8kende konsentrasjonen av CO2 i atmosf\u00e6ren har f\u00f8rt til forsuring av havenes overflatevann. Karbonatet i sj\u00f8vann angriper kalk og svekker atollenes stabilitet.^(\\[2\\])\n\nDet er observert at koraller d\u00f8r ved havtemperaturer bare 1\u20132\u00b0C h\u00f8yere enn normal maksimumstemperatur over noen f\u00e5 uker.^(\\[3\\])\n\nI noen land som Komorene er utgraving av korallsand en vesentlig eksportindustri.^(\\[4\\]) Konvensjonen om internasjonal handel med truede arter har vedtatt en henstilling om \u00e5 begrense virksomheten.^(\\[5\\])\n\n\n\nDet bl\u00e5 omr\u00e5det markerer havvann varmere enn 20\u00b0 C. De fleste atollene finnes innenfor dette omr\u00e5det.\n\nSelv om koraller forekommer b\u00e5de i tempererte og tropiske farvann forekommer det korallrev p\u00e5 grunt vann bare i sonen mellom 30\u00b0\u00a0N to 30\u00b0\u00a0S. Tropiske koraller vokser ikke dypere enn 50 meter under havflaten. Den optimale temperaturen for de fleste korallrevene er 26\u201327\u00a0\u00b0C, og bare unntaksvis finnes det korallrev i havvann med temperatur under 18\u00a0\u00b0C.^(\\[6\\]) Verdens nordligste atoll er Kure Atoll, 28\u00b0 24' N, Hawaii\u00f8yene. Det sydligste atollen er Elizabeth Reef, 29\u00b0 58' S, i Tasmanhavet.\n\nHyppigst forekommer atoller i Stillehavet. Verdens st\u00f8rste atoll ved landareal er Kiritimati, 322 km\u00b2 fulgt av Aldabra\u00f8ya, 155 km\u00b2. Den st\u00f8rste ved lagunens utstrekning er Kwajalein 130 km lang og 32 km bred (2.174 km\u00b2). Banken Saya de Malha er et ringformet korallrev med total st\u00f8rrelse p\u00e5 35.000 km\u00b2, like stort som Nederland, men da revet er fullstendig undersj\u00f8isk klassifiserer det ikke til \u00e5 kalles atoll.\n\nAmerikas forente staters geologiske unders\u00f8kelse har publisert en katalog over verdens atoller fordelt p\u00e5 omr\u00e5der.^(\\[7\\])\n\n\n\nDiego Garcia i Det indiske hav.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7dc67cfd-e49f-4735-bb53-1c3364d10b6d"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bra_(by)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:11:26Z", "text": "# Bra (by)\n\n\n\nUtsyn over Bra\n\n**Bra** er en by og en kommune i provinsen Cuneo i regionen Piemonte i Italia. Den ligger 50\u00a0km s\u00f8r for Torino og 50\u00a0km nord\u00f8st for Cuneo i omr\u00e5det Roero. Innbyggertallet var 29\u00a0169 i 2007.\n\nBra er f\u00f8debyen til den feministiske filosofen Adriana Cavarero og til aktivisten Carlo Petrini, grunnleggeren av Slow Food-bevegelsen. Den er ogs\u00e5 hjemby for verdens f\u00f8rste universitet for gastronomisk vitenskap (*Universit\u00e0 di Scienze Gastronomiche*). I Bra arrangeres ogs\u00e5 annet hvert \u00e5r den internasjonale ostefestivalen \u00abCheese\u00bb, organisert av Slow Food og med deltakelse fra ostemakere fra hele verden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "739189ff-3d9a-4ba8-becd-8bac2223e6ee"}
+{"url": "http://www.tv2.no/a/3810237", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:24Z", "text": "# UEFA-bot til Russland og Polen\n\nRusslands og Polens fotballforbund ble s\u00f8ndag ilagt b\u00f8ter av UEFA p\u00e5 grunn av publikums oppf\u00f8rsel i EM-kampen sist tirsdag.\n\n\n Mats Wedervang \n\n18.06.2012\n\nRusslands fotballforbund m\u00e5 betale 30.000 euro (225.000 kroner), Polens fotballforbund slipper med 4000 euro (30.000 kroner). Russerne straffes for bruk av fyrverkeri, regelstridige meldinger p\u00e5 bannere og storming av banen.\n\nPolen m\u00e5tte b\u00f8te for bruk av fyrverkeri.\n\n**LES: Advocaat bryr seg ikke om hva fansen synes om ham**\n\nRusslands fotballforbund fikk etter stygge scener p\u00e5 tribunen i \u00e5pningskampen mot Tsjekkia en bot p\u00e5 900.000 kroner og en suspendert straff p\u00e5 seks minuspoeng i neste EM-kvalifisering som vil tre i kraft ved ytterligere alvorlig tilskuervold.\n\nUEFA gjorde det klart at episodene som utl\u00f8ste den nye boten ikke faller inn under denne betegnelsen. (\u00a9NTB)\n\n\n#### Semb innr\u00f8mmer: \u2013 Derfor er jakten p\u00e5 ny landslagstrener mer utfordrende for oss\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "371b4f37-afec-417c-b15d-01841f521115"}
+{"url": "https://www.vegascasino.com/no/spille-nettpoker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:29Z", "text": "# Spille Nettpoker\n\nSpill p\u00e5 nett er en av de morsomste og mest givende opplevelsene for folk flest. Du har flust av alternativer\\! Poker p\u00e5 internett er en av de mest popul\u00e6re spillene som folk kan spille for penger. For de som har lyst til \u00e5 spille med og mot millioner av andre mennesker online, er det flere ting \u00e5 huske p\u00e5 n\u00e5r du skal velge riktig casino og spilleselskap. Du b\u00f8r velge et nettsted som har h\u00f8y rating, alts\u00e5 anbefalt av andre personer og spillere. **Nettcasinoet**/Pokerselskapet skal behandle sine spillere p\u00e5 best mulig m\u00e5te, de skal v\u00e6re hurtige til \u00e5 betale ut gnoevinster og kundeservice skal v\u00e6re tilgjengelig 24 timer i d\u00f8gnet.\n\nF\u00f8lg gjerne disse r\u00e5dene for \u00e5 f\u00e5 en optimal pokeropplevelse p\u00e5 nett:\n\n### Pokerhender\n\nEn sterk h\u00e5nd betyr at de to kortene som du har f\u00e5tt utdelt er gode. Det kan v\u00e6re to bildekort, to like eller andre kombinasjoner. En svak h\u00e5nd kan for eksempel v\u00e6re en ruter 7 og en hjerte 2. Du kan kun bli bedre i dette spillet med mer erfaring, spille og lese poker-litteratur. \u00c5 spille nettpoker for ekte penger gir nyttig l\u00e6ring. \u00c5 spille poker for penger er noe helt annet enn \u00e5 spille med venner for moro skyld. Husk alltid \u00e5 ha respekt for penger\\! Det er mange mennesker som har \u00a0tjent betydelige summer p\u00e5 online poker og LIVE-poker. Men disse menneskene har masse erfaring, stor kunnskap om pokerspillet og ser p\u00e5 nettpoker som en jobb. For langsiktig suksess innen pokerspilling er det viktig \u00e5 forst\u00e5 spillet samt analysere de mest suksessfulle pokerspillerne p\u00e5 nettet. Det handler om \u00e5 gj\u00f8re de riktige valgene i de riktige \u00f8yeblikkene. \u00a0\n\n### Utvalg av spill p\u00e5 hjemmesiden\n\nDet er viktig \u00e5 velge en god pokerside n\u00e5r du skal spille p\u00e5 nettet. Nettsiden b\u00f8r ha et godt brukergrensesnitt og v\u00e6re lett \u00e5 spille p\u00e5. Det er mange nettsteder \u00e5 velge mellom, og derfor er det viktig \u00e5 sjekke ut ulike spillealternativer. Du b\u00f8r finne ut mest mulig informasjon om pokerselskapene f\u00f8r du gj\u00f8r ditt f\u00f8rste innskudd. Et annet godt r\u00e5d er \u00e5 sjekke online vurderinger fra andre spillere og nettbrukere. Hva er deres feedback og kommentarer ang\u00e5ende pokersiden? Dette er nyttig informasjon som kan s\u00f8rge for at du f\u00e5r en gledelig spilleopplevelse i lang tid fremover.\n\n### Tjene penger p\u00e5 nettpoker\n\nDet er fortsatt stor interesse for nettpoker rundt omkring i verden. Alle spiller online casino og poker p\u00e5 nett. Det er b\u00e5de g\u00f8y og lukrativt for mange\\! Men husk \u00e5 velge riktig casino og velg pokersiden som passer deg best. Hvorfor ikke begynne \u00e5 spille i dag?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "139c9967-00f9-416d-bc08-2431aeb40da7"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mote/elle/mote/article789894.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:31:02Z", "text": "# Stjernestil\n\n## De fineste Emmy-kjolene\n\n### Se v\u00e5re kjolefavoritter fra den r\u00f8de l\u00f8peren.\n\n\n\nEMMY: Mad Mens January Jones m\u00e5tte dra hjem uten priser, men var til tr\u00f8st kveldens absolutt best kledde p\u00e5 den r\u00f8de l\u00f8peren. \u00a9 Stella\n\nMari Ruus,\n\n  - Elle\nOppdatert 25.9.12\nPublisert 25.9.12\n\n\n\nKristin Edvardsen\n\n#### 10 perfekte festkjoler\n\nI butikk akkurat n\u00e5\\!\nH\u00f8stens f\u00f8rste store event p\u00e5 r\u00f8d l\u00f8per er Emmy, som er tv-bransjens egen prisutdeling.\n\nDen er ikke like superglamor\u00f8s som de andre mer kjente prisutdelingene, men desto mer spennende er det \u00e5 se bildene fra den r\u00f8de l\u00f8peren n\u00e5r ikke alt trenger \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 veldig stivt.\n\nHer er v\u00e5re kjolefavoritter\\!\n\n**Julianne Moore**\n\nDen vakre skuespilleren tr\u00e5kker sjelden feil p\u00e5 den r\u00f8de l\u00f8peren, selv ikke n\u00e5r hun pr\u00f8ver mer dristige kjolevalg, som denne kanarigule kjolen fra Raf Simons f\u00f8rste kolleksjon for Christian Dior Couture.\n\nVi tipper vi f\u00e5r se mye mer fra denne kolleksjonen p\u00e5 den r\u00f8de l\u00f8peren i tiden som kommer\\!\n\n**Lucy Liu**\n\nKveldens mest glitrende var Lucy Liu i en s\u00f8lvkjole fra Atelier Versace.\n\nVi elsker korsettoverdelen og de sotede \u00f8ynene.\n\n**Allison Williams**\n\nMarnie i v\u00e5r nye favorittserie \u00abGirls\u00bb s\u00e5 helt fantastisk ut i en smaragdgr\u00f8nn peplumkjole fra Oscar de la Renta.\n\nIf\u00f8lge WWD.com jobber agentene hennes med \u00e5 gj\u00f8re henne til den nye, store moteprofilen og dette var f\u00f8rste steg i den nye planen.\n\n**January Jones**\n\nArbeidsplassen hennes \u00abMad Men\u00bb vant ingen priser, men January Jones stjal showet likevel i en fantastisk kjole fra Zac Posen.\n\nVi elsker den dramatiske sminken og det nye r\u00f8de h\u00e5ret\\!\n\n\n\n \nEMMY AWARDS: Julianne Moore, Lucy Liu, Allison Williams og January Jones. \u00a9 Stella pictures\n\n**Julianna Marguiles**\n\nSkuespilleren kom i en dr\u00f8m av en kjole fra Giambattista Valli Couture.\n\nJulianna valgte som de fleste andre \u00e5 droppe halskjedet til fordel for et par store \u00f8redobber.\n\n**Claire Danes**\n\nDet kan ikke v\u00e6re lett \u00e5 finne en fin kjole til den r\u00f8de l\u00f8peren n\u00e5r du er gravid, men Claire Danes klarer det med glans.\n\nKjolen hennes er fra Lanvin, og er i kveldens absolutte trendfarge, nemlig gult.\n\n**Padma Lakshmi**\n\nSelv om vi tror Padma ser bra ut i absolutt alt, er hun helt nydelig i denne oransje chiffonkjolen fra Monique Lhuillier.\n\nKjolen hadde uten tvil de fineste draperingene p\u00e5 den r\u00f8de l\u00f8peren.\n\n**Cat Deeley**\n\nV\u00e5r britiske favorittprogramleder s\u00e5 superglamor\u00f8s ut i en r\u00f8d kjole fra Tadashi Shoji med asymmetrisk skulder.\n\nVi elsker den r\u00f8dorange fargen og tror r\u00f8dt blir en hit p\u00e5 den r\u00f8de l\u00f8peren i tiden framover.\n\n\n\n \nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n#### Fire perfekte plagg du b\u00f8r ha i garderoben denne sommeren\n\n\n\nAV: Elen Kristvik FOTO: Thomas Qvale\n\n#### Den perfekte v\u00e5rlooken: Flatterende og feminin\nVi vil bare sveve p\u00e5 en rosa sky\\!\n\n\n\n#### 26 fantastiske denimplagg\nHallo, denimdilla\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b6446ee-0b8c-4c4a-a27e-9c44bce25946"}
+{"url": "http://365ting.blogspot.com/2012/07/142-eventyr-borgen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:42:37Z", "text": "## 26.07.2012\n\n### 142\\. Eventyr borgen\n\n  \n\n\n  \n{ Foto via Sk\u00f6na Hem }\n\n  \nsom har blitt vist gang p\u00e5 gang i magasiner og blogger...\n\n  \nDet magiske sommerhuset er bygget opp av flere trulli hus som har blitt satt sammen og blitt til 300 velinnredede kvadratmeter. Steinhuset er bygget p\u00e5 gammelt vis (eksisterer kun i Syd Italia og har v\u00e6rt kjent siden 1400-tallet) av stein uten m\u00f8rtel eller sement og innvendig er veggene sparsomt dekorert.\u00a0  \nInnredningen er enkel og stilren med kontraster i sort og hvitt, jeg elsker kj\u00f8kkenets langbord og design klassikerene som passer perfekt inn blandt middelalderens sarte stenvegger (og ja, jeg er ogs\u00e5 svak for gevirer\\!)\n\n  \n\n\n\n\n\n\n\n\n Posted by  No 365    at 23:24        \n\n \n#### 1 kommentar:\n\n1.  \n    \n    Bl\u00e5b\u00e6rtua27. juli 2012 kl. 07:15\n    \n    S\u00e5 utruligt fascinerende Stein hus,men s\u00e5 lekkert og flott det var inne,m\u00e5 v\u00e6re spennende \u00e5 bu s\u00e5n,litt s\u00e5n magisk:)  \n    S\u00e5 g\u00f8y \u00e5 sj\u00e5 mange ulike hus folk bur i:)  \n    God helg til deg\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9ba5c8b-34e2-4984-910e-e67d2f9e1454"}
+{"url": "https://www.jobbsafari.no/jobbsoeking?q=jobb+som+fisker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:17Z", "text": "# Jobb Som Fisker\n\nEnteractive Ltd er pioneren innen arbeid med mersalg og reaktivering av eksisterende kunder innen kasinobransjen. Enteractive hjelper kasinoselskaper ved \u00e5 minimere omsetning av spillere, \u00f8ke l\u00f8nnsomheten og forbedre ansvarlig spilling for spillere ved \u00e5 gi personlig kundekommunikasjon.\n\nN\u00e5 s\u00f8ker vi etter deg som snakker norsk til v\u00e5r avdeling som selger ved v\u00e5r reaktiveringsavdeling til v\u00e5rt voksende kontor p\u00e5 solfylte Malta. Ditt m\u00e5l blir \u00e5 kontakte eksisterende kunder i Norge for \u00e5 snakke om sport, kasino og poker med m\u00e5let om \u00e5 hjelpe kundene komme tilbake p\u00e5 v\u00e5re kunders spillsider.\n\nDu kommer til \u00e5 bli en del av ett team med unge og drivne individer akkurat som deg selv, som utgir en viktig del av Enteractive-familien. Vi ser for oss att du setter deg selv h\u00f8ye m\u00e5l og at du utfordrer seg selv i ditt arbeid.\n\n  \nPublisert 28.\u00a0februar\n\nBli Hundepasser p\u00e5 DogBuddy - St\u00f8rst i Europa p\u00e5 hundepass\n\nDog Buddy AB\n\nElsker du hunder? Har du tidligere erfaring med \u00e5 passe p\u00e5 hunder og tilbringer helst all din v\u00e5kne tid med dem? N\u00e5 kan du jobbe hjemmefra og tjene penger ved \u00e5 passe p\u00e5 hunder\\!\n\nEnten du er en profesjonell hundepasser, student, pensjonist, jobber hjemmefra eller lei av kontor stress, s\u00e5 er vi p\u00e5 jakt etter noen som har erfaring med \u00e5 passe p\u00e5 hunder eller har hatt hund tidligere og leter etter en ekstra eller full inntekt.\n\nDu bestemmer selv n\u00e5r du jobber (hvis du kan kalle det jobb \u00e5 kose med hundene). Vi tilbyr fleksibel arbeidstid, full- eller deltid, instant start, muligheten til \u00e5 jobbe hjemmefra, veterin\u00e6r- og ansvarsforsikring slik at du kan fokusere p\u00e5 dine gjestehunder.\n\n  \nPublisert 24.\u00a0februar\n\nVonq B.V., Munich\nAs the Patent Office for Europe, the European Patent Office supports innovation, competitiveness and economic growth across Europe through a commitment to high-quality and efficient services delivered under the European Patent Convention. With expert staff, motivated to set worldwide standards, the EPO plays a leading role in developing an effective global patent system. All its relationships \u2013 within the Office and with partners around the world \u2013 prosper through trust, transparency, fairness and mutual respect.\n\nMain duties\n\n  - Advising on implementation of the EPO's employment-related legal framework, and helping to develop that framework by drafting legal opinions, submissions and regulations\n  - Helping to settle internal and external disputes initiated by serving or former EPO staff, by preparing meetings, drafting legal opinions or submissions, and making oral pleadings\n\n  \nPublisert 22.\u00a0februar\n\n**Hunkem\u00f6ller is expanding into Norway. Join us as Regional Manager (m/f)**\n\nYour Tasks:\n\n  - The retail success of our first group of Norwegian stores\n  - Spearheading our Norwegian expansion, using your know-how, network and entrepreneurship\n  - Reporting directly to the Head of Retail for Scandinavia and being involved in key aspects of our expansion into Norway\n  - Fully responsible for sales and costs in your region\n  - Support the store managers in managing and analyzing our store KPIs\n\n\n\n\n\nK\u00f6kschef till Restaurang Latitud 58\u00b0\n\nTanums Hotell- och Konferensanl\u00e4ggning, Grebbestad\n\nInom ramen f\u00f6r TanumStrands nya koncept, med havet och den 58:e breddgraden som utg\u00e5ngspunkt s\u00f6ker vi dig som med mod och kreativitet har f\u00f6rm\u00e5ga att ta TanumStrands k\u00f6k och Restaurang Latitud 58\u00b0 till nya niv\u00e5er. Du \u00e4r inspirerad av senaste h\u00e4lsotrender och har ett gediget intresse f\u00f6r n\u00e4rodlad och ekologisk matlagning. Du vet ocks\u00e5 hur man p\u00e5 b\u00e4sta s\u00e4tt skapar innovativa menyer med utg\u00e5ngspunkt i r\u00e5varor ur havets skafferi.\n\nDu kommer att arbeta med olika kundgrupper och \u00e5lderssegment, privatg\u00e4ster och grupper. I n\u00e4ra samarbete med TanumStrands olika avdelningar kommer du att ansvara f\u00f6r att ta fram menyer och smakupplevelser som harmonierar med varum\u00e4rket och f\u00f6rst\u00e4rker den totala g\u00e4stupplevelsen.\n\nI tj\u00e4nsten ing\u00e5r planering och utvecklingsarbete, men du kommer ocks\u00e5 ta en mycket aktiv roll i k\u00f6ket.\n\n\n\n  \nPublisert 16.\u00a0februar\n\nMV-Nordic, Oslo\n\nSom salgskonsulent i MV-Nordic blir du del av et skandinavisk firma som i mer enn 25 \u00e5r har v\u00e6rt en stor og kompetent utvikler av lese- og skrivest\u00f8ttende verkt\u00f8y for mennesker med lese- og skrivevansker, personer med dysleksi eller personer som trenger st\u00f8tte p\u00e5 et fremmedspr\u00e5k.\n\nAlle kan lese- og skrive med v\u00e5re verkt\u00f8y CD-ORD og IntoWords.\n\nVerkt\u00f8yene brukes av sv\u00e6rt mange skolelever p\u00e5 alle trinn i skolen. Mange bedrifter og h\u00f8yskoler benytter ogs\u00e5 verkt\u00f8yene.\n\nSelgeren vi \u00f8nsker oss skal prim\u00e6rt fokusere p\u00e5 salg mot milj\u00f8 med personer fra 18 \u00e5r og oppover (etter grunnskole). Det vil imidlertid ogs\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 st\u00f8tte opp om salgsarbeidet mot skolesektoren.\n\nLeter du etter en deltidsjobb der du kan bestemme n\u00e5r og hvordan du jobber? Da har vi en spennende jobb for deg - bli Kommersiell agent hos oss\\!\n\nNational Tokens (en del av Mauquoy Token Company) er den st\u00f8rste produsenten og distribut\u00f8ren av salgsmaskiner som selger suvenirmynter i turistomr\u00e5der. National Tokens Collection leverer varige minner i form av tidl\u00f8se suvenirmynter . Disse kan ha b\u00e5de monumenter som domkirker, fotballklubber eller parker avbildet p\u00e5 dem. Disse suvenirmyntene selges gjennom automater (= salgsautomater). Samlingen har i dag mer enn 1 000 forskjellige mynter i 40 land. National Tokens leter etter partnere som kan utplassere salgsautomater i deres region, samt utnytte markedet.\n\nDu bestemmer selv n\u00e5r du jobber, og hvordan du jobber. Du er ansvarlig for \u00e5 introdusere og plassere v\u00e5re salgsautomater p\u00e5 turiststeder og attraksjoner i regionen din.\n\n  \nPublisert 8.\u00a0februar\n\nNorsk senter for folkemusikk og folkedans\n\nVi s\u00f8ker etter kandidater til to dansefaglige delstillinger p\u00e5 til sammen 100 % for et 3-\u00e5rig engasjement. Oppgi hvilken stillingsbr\u00f8k som er mest \u00f8nskelig/aktuell for deg. Av erfaring vet vi at mange \u00f8nsker \u00e5 kombinere med egen frilansaktivitet, vi kan gj\u00f8re tilpasninger i prosjektplanen for \u00e5 ta hensyn til dette.\n\nSentrale arbeidsoppgaver:\n\n  - dansefaglig arbeid inkludert gjennomgang og analyse av arkivmateriale for \u00e5 kunne utf\u00f8re og formidle lokale/regionale s\u00e6rtrekk i dans og musikk\n  - danseinstruksjon\n  - tilpasset m\u00e5lgruppene (nybegynner og viderekommende ungdom)\n\n  \nPublisert 3.\u00a0februar\n\nVi er p\u00e5 jakt etter flere varefremmere som kan tenke seg \u00e5 jobbe som tilkallingsvikarer og i ferier.  \n**Ikke oppgitt**, **Sandnes**  \nPersonalhuset Staffing Group, 1.\u00a0mars\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbd2e2d6-d260-4b57-b486-c1dff339594a"}
+{"url": "http://docplayer.me/172331-Lardal-kommune-handlingsprogram-2013-2016-budsjett-2013-okonomiplan-2013-2016-vedtatt-av-lardal-kommunestyre-13-12-2012-sak-104-12.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00138-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:30:41Z", "text": "\n\n3 1. Sammendrag R\u00e5dmannens forslag til Handlingsprogram bygger p\u00e5 vedtatt Budsjett 2012 og \u00f8konomiplan , Kommuneplan , Kommuneproposisjonen 2013 og Revidert Nasjonalbudsjett \u00d8konomisk handlingsrom er avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. Kommunesektoren st\u00e5r overfor flere utfordringer som begrenser dette handlingsrommet. Det vil derfor v\u00e6re et kontinuerlig behov for \u00e5 tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser og arbeide m\u00e5lrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. En sentral utfordring i tiden fremover blir \u00e5 effektivisere og videreutvikle tjenestetilbudet gjennom kontinuerlige innovasjonsprosesser. Det legges fram et budsjett med 1,2 mill. kr eller 0,76 % netto driftsresultat i 2013, men med stigning til 5,1 % sist i perioden. Det skal v\u00e6re fokus i 2013 og 2014 p\u00e5 effektivisering og organisering av hele organisasjonen for \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let. Det er startet prosesser med administrativ organisering, der Helse, omsorg og velferd ble organisert etter treniv\u00e5modell i 2012 hvor det blant annet skal gjennomf\u00f8res en samordning av hjemmetjeneste og sykehjem. Tjenestene er samordnet fysisk, men det er en lengre prosess \u00e5 f\u00e5 tjenestene til \u00e5 fungere som en samordnet tjeneste. Det vil derfor v\u00e6re behov for \u00e5 jobbe med kultur, arbeidsprosser, rutiner, m.m i 2013 f\u00f8r det kan vises til effekt av samordningen. I tillegg m\u00e5 det jobbes med organisering av spesialundervisning, arbeidsprosesser og s\u00f8rge for n\u00f8dvendige arbeidsverkt\u00f8y i skolene. Saksbehandling og niv\u00e5 p\u00e5 tjenestene m\u00e5 ha fokus, og ikke minst samordnet og helhetlige tilbud til brukere med tjenester fra ulike enheter i kommunen. Tas effekten ut f\u00f8r det har v\u00e6rt tid til \u00e5 vurdere muligheter og sikre involvering, reduseres muligheten til \u00e5 lykkes med implementeringen. Stilling som kultur- og mulighetskonsulent er vurdert videref\u00f8rt i handlingsprogrammet. Vurderingen er at omr\u00e5det anses som viktig i forhold til satsningsomr\u00e5dene God oppvekst, folkehelse og samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Kultur er imidlertid et ikke lovp\u00e5lagt omr\u00e5de, stillingen kan derfor velges bort dersom \u00f8nskelig. Lardal kommune har i gjeldende kommuneplan vedtatt \u00e5 prioritere to omr\u00e5der: Gode oppvekstvilk\u00e5r og \u00f8kt folketall, og med m\u00e5l om \u00f8kt befolkningsvekst, \u00f8ke antall arbeidsplasser og minst fem byggeklare tomter til r\u00e5dighet i \u00e5ret. R\u00e5dmannen vil i 2013 lage en plan for lokalisering og utbygging av nye boligtomter for , jfr. omr\u00e5de Staben. Med bakgrunn i dette prioriteres God oppvekst og utvikling i handlingsprogrammet. Som en f\u00f8lge av Samhandlingsreformen og kommunens satsning p\u00e5 Gode oppvekstvilk\u00e5r, hvor det blant annet er vedtatt \u00e5 slutte seg til fylkesmannens satsning p\u00e5 God oppvekst, er det i Handlingsprogram definert fire fokusomr\u00e5der for kommunens tjenester i perioden: Forebygging og tidlig innsats Helhetlig tjenestetilbud God kvalitet N\u00f8dvendig kompetanse 3\n\n\n\n\n\n7 Handlingsrom 2012 vedtatt \u00e5 endre organiseringen til en treniv\u00e5modell. Dette arbeidet er p\u00e5begynt, men ikke fullf\u00f8rt. Den administrative organiseringen er derfor ved inngangen til 2013 b\u00e5de toniv\u00e5modell og treniv\u00e5modell R\u00e5dmannen er kommunens \u00f8verste administrative leder. R\u00e5dmannen leder arbeidet med \u00e5 forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. R\u00e5dmannen har videre ansvar for \u00e5 gjennomf\u00f8re og iverksette politiske vedtak. R\u00e5dmannens ansvar og myndighet er n\u00e6rmere beskrevet i delegeringsreglementet vedtatt av kommunestyret. Arbeidet med \u00e5 endre administrativ struktur fra toniv\u00e5modell til treniv\u00e5modell er p\u00e5begynt og vil videref\u00f8res i For \u00e5 \u00f8ke fokuset p\u00e5 utvikling anser r\u00e5dmann det som n\u00f8dvendig \u00e5 endre administrativ organisering til treniv\u00e5modell. I arbeidet med administrativ struktur b\u00f8r ogs\u00e5 lederstrukturen i niv\u00e5et under strategisk ledelse gjennomg\u00e5s og vurderes, herunder en vurdering av muligheter og konsekvenser ved felles ledelse av barnehagene og felles ledelse av skolene. Det skal etter planen legges fram forslag til treniv\u00e5modell i l\u00f8pet av v\u00e5ren Det skal i l\u00f8pet av f\u00f8rste halv\u00e5r 2013 fremmes sak om administrativ struktur til treniv\u00e5modell, samt oppdatere og avklare den administrative myndighets- og fullmaktsstrukturen. For \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re prosess med lederstruktur i niv\u00e5et under overordnet niv\u00e5, er det behov for \u00e5 ha overordnet ledelse p\u00e5 plass. Det nye lederniv\u00e5et m\u00e5 ta ansvar for prosess med vurdering av lederniv\u00e5et under strategisk ledelse. I l\u00f8pet av 2014 fremmes det sak om lederstrukturen i niv\u00e5et under strategisk ledelse, herunder en vurdering av muligheter og konsekvenser ved felles ledelse av barnehagene og felles ledelse av skolene. 7\n\n\n\n\n\n8 Etikk Lardal kommune vedtok i 2010 egne etiske retningslinjer. M\u00e5lsettingen framg\u00e5r av pkt. 1 i retningslinjene: Etisk kvalitet p\u00e5 tjenesteyting og myndighetsut\u00f8velse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. M\u00e5let med disse generelle etiske retningslinjene er at alle kommuneansatte skal v\u00e6re seg dette bevisst. Lardal kommune legger stor vekt p\u00e5 redelighet, \u00e6rlighet og \u00e5penhet i all sin virksomhet. Som forvalter av samfunnets fellesmidler stilles det h\u00f8ye krav til den enkelte medarbeiders etiske holdninger i sin virksomhet i kommunen. Intern kontroll og styring Kommunene er underlagt krav om internkontroll. Kommunestyret har det overordnede kontroll- og tilsynsansvar i en kommune, og har ansvar for \u00e5 sikre at kommunens virksomheter er organisert p\u00e5 en slik m\u00e5te at kommunen n\u00e5r fastsatte m\u00e5l og unng\u00e5r feil. R\u00e5dmannen har ansvar for at politisk vedtatte styringsdokumenter blir fulgt opp i organisasjonen, og at kommunen leverer tjenester av riktig kvalitet til brukere og innbyggere. I henhold til kommuneloven 23 skal r\u00e5dmannen s\u00f8rge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og er gjenstand for betryggende kontroll. God internkontroll betyr god ledelse og god styring. God styring handler om \u00e5 utforme planer og sette m\u00e5l, utvikle virkemidler og fordele ressurser for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene, evaluere m\u00e5loppn\u00e5else og rapportere denne evalueringen tilbake til kommunestyret. Samspillet mellom kommunestyret og administrasjonen er derfor n\u00f8kkelen til utviklingen av en god kommune. Kort sagt inneb\u00e6rer god styring at det kan gis bekreftende svar p\u00e5 f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: Finnes det m\u00e5l? Finnes det planer for \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5lene? Gjennomf\u00f8res planene slik de er besluttet? Evalueres gjennomf\u00f8ring av planen og m\u00e5loppn\u00e5elsen? Rapporteres dette tilbake til kommunestyret? Lardal kommune har i dag system for internkontroll og kvalitetsstyring i papirversjon. Det betyr i praksis at dokumentasjonen finnes ute p\u00e5 den enkelte enhet, i permer, med oversikt over relevante opplysninger for den enkelte enhet. Det er et stort behov for \u00e5 samle dette i et felles elektronisk system for hele kommunen. Et felles elektronisk system for hele kommunen vil bidra til bedre oversikt, mer effektiv rapportering, og st\u00f8rre mulighet for r\u00e5dmannen til \u00e5 rapportere p\u00e5 status innenfor viktige omr\u00e5der til kommunestyret sammen med rapportering p\u00e5 \u00f8konomi. Det prioriteres innkj\u00f8p av elektronisk system for internkontroll og kvalitetsstyring i\n\n\n\n9 Styringsmodell Handlingsprogram blir presentert som en helhetlig styringsmodell. Rammeverket baserer seg p\u00e5 at styringen mot \u00f8nskede m\u00e5l og resultater skjer ved \u00e5 styre bruken av virkemidler. Resultatene m\u00e5les gjennom et sett med n\u00f8kkelresultater. Denne resultatm\u00e5lingen er i neste omgang utgangspunktet for kontinuerlig forbedring og l\u00e6ring for \u00e5 bedre virkemiddelbruken i kommunen. Over tid vil dette forbedre virkemiddelbruken og innsatsen slik at m\u00e5lene for Lardal kommune n\u00e5s. Felles m\u00e5ltavle for enhetene Styringsmodellen bygger p\u00e5 en helhetlig vurdering av resultatomr\u00e5dene. For \u00e5 forenkle og forbedre resultatsiden er det i handlingsprogrammet laget m\u00e5ltavler for alle tjenestene. I m\u00e5ltavlene er det p\u00e5 en enkel og oversiktlig m\u00e5te vist 2-3 viktige m\u00e5l for tre viktige resultatomr\u00e5der; bruker, medarbeider og \u00f8konomi. Hensikten med m\u00e5ltavlene er \u00e5 synliggj\u00f8re de viktigste m\u00e5lene og enkelte indikatorer (kjennetegn) som angir hvordan status er i forhold til m\u00e5let. Det skal rapporteres \u00e5rlig p\u00e5 alle m\u00e5lene for alle tjenestene. Enkelte m\u00e5linger vil bli gjennomf\u00f8rt kun en gang \u00e5rlig, som f. eks. brukerunders\u00f8kelser. N\u00e5r det gjelder \u00f8konomi vil m\u00e5l knyttet til \u00f8konomi rapporteres p\u00e5 \u00e5rsbasis, mens avvik i forhold til budsjett vil bli rapportert regelmessig gjennom hele \u00e5ret iht. reglement for rapportering. F\u00f8lgende m\u00e5ltavle ligger til grunn for hele organisasjonen for : Resultatomr\u00e5der M\u00e5l M\u00e5leindikatorer for tjenesteomr\u00e5det M\u00e5le metode Resultat siste m\u00e5ling Ambisjons niv\u00e5 2013 Brukere B. 1 Gode tjenester B 1.1 Opplevd kvalitet BU Medarbeider M. 1 Kompetente og engasjerte M 1.1 Kompetanseniv\u00e5 DK M 1.2 Engasjement MU M 1.3 Gjennomf\u00f8re medarbeidersamtaler DK 100 % M. 2 Attraktiv arbeidsgiver M 2.1 S\u00f8kere pr. stilling DK M 2.2 Turnover DK M. 3 Utviklende arbeidsmilj\u00f8 M 3.1 Ansattes oppfatning MU M. 4 Fokus p\u00e5 HMS arbeid M 4.1 Sykefrav\u00e6rs % DK \\< 7 M 4.2 Overholde frist oppf\u00f8lgingssamtaler DK M 4.3 Gjennomf\u00f8rt oppl\u00e6ring innen verneomr\u00e5det for ledere og verneombud DK M 4.4 Gjennomf\u00f8rte vernerunder DK \u00d8konomi \u00d8. 1 Kommune\u00f8konomi som \u00d8 1.1 Netto driftsresultat DK 3 % \u00d81.2 Netto l\u00e5negjeld i % av brutto driftsinntekter DK \u00d8 1.3 Disposisjosnfond i % av brutto driftsinntekter DK \u00d8 1.4 Avkastning finansplasseringer DK \u00d8 2. God \u00f8konomistyring og \u00d8 2.1 Avvik budsjett/regnskap DK 0 % \u00d8 2.2 Kostnad pr. enhet DK Forkortelser: MU:Medarbeiderunders\u00f8kelse, BU: Brukerunders\u00f8kelser, DK: Data fra kommenens egne registreringer Ledelse og verdier En forutsetning for at Lardal kommune skal n\u00e5 sine m\u00e5l og m\u00f8te fremtidens utfordringer er at kommunens ledere ut\u00f8ver et godt og helhetlig lederskap og evner \u00e5 bygge en kultur for utvikling, fornyelse og innovasjon. For \u00e5 lykkes med et godt og helhetlig lederskap m\u00e5 det settes av tid og ressurser til \u00e5 arbeide med hva dette faktisk inneb\u00e6rer for lederne, hva er m\u00e5lene, og hva vil fremtidens utfordringer for kommunen v\u00e6re. 9\n\n\n\n10 Det er behov for \u00e5 utarbeide m\u00e5l for helhetlig lederskap i Lardal kommune. M\u00e5lene m\u00e5 v\u00e6re tydelige, og ivareta behovet for ansvaret for kulturbygging med fokus p\u00e5 utvikling, fornyelse og innovasjon. Det fremmes sak med m\u00e5l for et godt og helhetlig lederskap i Lardal kommune. \u00c5rsverk og likestilling Kvinneandelen og antall deltidsstillinger er h\u00f8y i kommunal sektor. Lardal kommune har i tillegg h\u00f8y andel av kvinner i ledende stillinger. For deltidsstilinger var utviklingen at antall \u00e5rsverk utf\u00f8rt i deltidsstilling gikk markert ned, fra 85 \u00e5rsverk i 2010 til 77 \u00e5rsverk i Samtidig ble antall ansatte med deltidsstilling redusert. Tekst Antall \u00e5rsverk 145,83 144, Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 85,9 83,7 85,1 Antall menn % andel menn 14,1 16,3 14,9 Antall kvinner ledende stillinger % andel kvinner i ledende ,7 Antall menn i ledende stillinger % andel menn i ledende stillinger ,3 Fordeling heltid/deltid Tekst Antall deltidsstillinger (\u00e5rsv) 76,8 85,4 85,4 Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger 93,6 92,6 92,6 Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger 6,4 7,4 7,4 Det m\u00e5 fortsatt v\u00e6re fokus p\u00e5 deltidsproblematikk, og arbeidet med \u00e5 redusere antall deltidsstillinger i st\u00f8rst mulig grad m\u00e5 ha fokus og f\u00f8lges opp i enhetene. HMS arbeid, inkluderende arbeidsliv, sykefrav\u00e6r HMS arbeid Helse, milj\u00f8 og sikkerhet (HMS) er en samlebetegnelse p\u00e5 arbeid med helsevern, milj\u00f8vern, arbeidsmilj\u00f8, sikkerhet og trygghet for ansatte og brukere. HMS arbeid handler i hovedsak om hensiktsmessig organisering av arbeidet, klare ansvarsforhold, godt samarbeid, sikkerhet, ryddige lokaler, sikre produkter og forbrukertjenester. Det er utarbeidet og innf\u00f8rt rutiner for HMS arbeidet. Blant annet gjennom oppl\u00e6ring av ledere og verneombud, og \u00e5rlige vernerunder med handlingsplaner. I 2012 ble det 10\n\n\n\n\n\n12 Sykefrav\u00e6ret i Lardal kommune ligger under gjennomsnittet for kommunene i Vestfold n\u00e5r det gjelder legemeldt frav\u00e6r. Rapportering Systematisk rapportering fra virksomhetene til r\u00e5dmannen, og videre fra r\u00e5dmannen til politiske organer, er en forutsetning for m\u00e5l- og resultatstyring. Kommunens rapporteringssystem best\u00e5r av m\u00e5nedsrapporter, kvartalsrapporter og \u00e5rsrapport, som alle fremmes for politisk behandling. I m\u00e5nedsrapportene rapporteres det p\u00e5 status i forhold til driftsbudsjettet. kvartalsrapportene rapporteres det mer utfyllende p\u00e5 b\u00e5de driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet, samt \u00f8konomi og fremdrift i investeringsprosjektene. I tillegg skal det innarbeides rutiner for rapportering p\u00e5 HMS og sykefrav\u00e6r, og oppf\u00f8lging av tjenesterettede utviklingsm\u00e5l. Det utarbeides \u00e5rsrapport for foreg\u00e5ende \u00e5r. \u00c5rsrapporten beskriver resultater og m\u00e5loppn\u00e5else innen tjenesteomr\u00e5dene, sett i forhold til vedtatt handlingsprogram for det aktuelle \u00e5ret. Det skal fremmes sak om henholdsvis kvartals-, og \u00e5rsrapport. 12\n\n\n\n13 3. Status kommuneplanens samfunnsdel grunnlag for handlingsprogram Figuren under viser Lardal kommunes plansystem. Alle kommunens overordnede planer og strategidokumenter vedtas av kommunestyret. Sammenheng mellom planer Planstrategi Kommuneplan Samfunnsdel Arealdel Handlings - program \u00d8konomiplan Reguleringsplan \u00c5rsbudsjett Bebyggelsesplan \u00c5rsmelding Planstrategi Kommunestyret skal minst \u00e9n gang i hver valgperiode (fire\u00e5rsperioden), og senest innen ett \u00e5r etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien er f\u00f8rste ledd i kommunens plansystem og i kommunens langsiktige samfunnsplanlegging. Hensikten med planstrategien er \u00e5 vurdere hvilke planer som skal utarbeides og revideres i valgperioden. For \u00e5 vurdere planbehovet skal planstrategien dr\u00f8fte kommunens strategiske valg for samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, milj\u00f8utfordringer og de ulike sektorenes utfordringer. Det skal i tillegg vurderes om det er behov for \u00e5 revidere hele eller deler av kommuneplanen. Lardal kommune har utarbeidet forslag til planstrategi planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel , kommunestyrevedtak 072/12. Kommuneplan, samfunnsdel og arealdel Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument og inneholder m\u00e5l og retningsvalg for kommunens utvikling. Kommuneplanen best\u00e5r av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanen utarbeides vanligvis for en periode p\u00e5 12 \u00e5r og revideres hvert fjerde \u00e5r. Kommuneplanen skal ivareta b\u00e5de kommunale, regionale og nasjonale m\u00e5l og 13\n\n\n\n\n\n15 Planen omfatter handlingsprogrammer som skal revideres \u00e5rlig. Omsorgsplan Helse- og omsorg Fra vugge til grav, vedtatt av kommunestyret i sak 027/11. Omsorgsplanen mangler handlingsplan og \u00f8konomiske konsekvenser for satsningsomr\u00e5dene. I planstrategien er det under prioriterte plansp\u00f8rsm\u00e5l for perioden lagt inn at vurdering av behov for nye boliger m\u00e5 ses i sammenheng med boligsosial handlingsplan og hvordan samhandlingsreformen skal h\u00e5ndteres i et langsiktig perspektiv m\u00e5 vurderes. Handlingsplan med \u00f8konomiske konsekvenser for satsningsomr\u00e5dene i Omsorgsplan fremmes som sak. Boligsosial handlingsplan: Kommunene er ikke p\u00e5lagt \u00e5 utarbeide boligsosial handlingsplan, men vil ha stor nytte av en slik plan. Det er utarbeidet prosjektbeskrivelse og mandat for prosjekt Boligsosial handlingsplan i Lardal kommune. Planen har som form\u00e5l \u00e5 utarbeide en samlet helhetlig plan med handlingsprogram for kommunens arbeid mot at alle skal bo trygt og godt i Lardal kommune. Arbeidet med helhetlig plan skal bidra spesielt til \u00f8kt kunnskap om statlige virkemidler, og bedre og mer m\u00e5lrettet bruk av disse. Boligsosiale planer b\u00f8r forankres i kommunens overordnede planverk og hos dem som skal utf\u00f8re arbeidet. Et bredt kunnskapsgrunnlag er viktig utgangspunkt. Med et godt kunnskapsgrunnlag kan utfordringer identifiseres. Det blir mulig \u00e5 beskrive m\u00e5l, strategier og tiltak som m\u00f8ter utfordringene. Boligsosial handlingsplan fremmes som sak i Folkehelse: Den nye folkehelseloven tr\u00e5dte i kraft 1. januar Form\u00e5let med loven er \u00e5 bidra til samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid som fremmer befolkningens helse og trivsel, gode sosiale og milj\u00f8messige forhold, og som bidrar til \u00e5 forebygge psykisk og somatisk sykdom. Folkehelseloven p\u00e5legger kommunen \u00e5 fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal blant annet ha n\u00f8dvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og skal iverksette n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 m\u00f8te kommunens folkehelseutfordringer. Som en konsekvens av folkehelseloven m\u00e5 folkehelsearbeidet i Lardal kommune v\u00e6re tverrfaglig og sektorovergripende, og omfatte alle kommunens virksomheter og tjenesteomr\u00e5der. Folkehelse vil f\u00e5 et s\u00e6rlig fokus i arbeidet med revisjon av kommuneplanen. I forbindelse med kommuneplanarbeidet skal det gj\u00f8res en vurdering av hvilke satsnings- 15\n\n\n\n\n\n17 Dersom ytterligere samarbeid om tjenester skal inng\u00e5s, b\u00f8r det avklares om det er \u00f8nskelig \u00e5 rette samarbeidet i hovedsak mot en kommune, eller om det fortsatt skal samarbeides med utgangspunkt i enkeltomr\u00e5der. Det b\u00f8r avklares hvilke oppgaver som er viktige \u00e5 beholde i egen kommune framover. Omr\u00e5der som kan v\u00e6re aktuelle \u00e5 vurdere for samarbeid: - Plan, byggesak, geodata - Landbruk - Kulturell spaserstokk, kulturskole - IKT Prioritert omr\u00e5de i gjeldende kommuneplan: Gode oppvekstvilk\u00e5r Med dette menes at en vil prioritere utvikling av kvalitet og kapasitet i barnehage og skole for \u00e5 m\u00f8te innbyggernes behov og forventninger. En innser ogs\u00e5 at det er n\u00f8dvendig \u00e5 sikre barn og unges muligheter til organisert og uorganisert positiv aktivitet p\u00e5 fritida. Barn og unges oppvekstvilk\u00e5r er tema i planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel. Lardal kommune har sluttet seg til fylkesmannens handlingsprogram God oppvekst, og det arbeides med en plan for satsningsomr\u00e5der og implementering i Lardal kommune. Arbeidet er tverrfaglig, 22 personer i ulike enheter har f\u00e5tt \u00f8kt kompetanse i I 2013 er det prioritert \u00e5 sette av midler til ytterligere kompetanseheving i forbindelse med dette prosjektet. Plan for oppf\u00f8lging og implementering av handlingsprogrammet God oppvekst i Lardal fremmes til politisk behandling. Kvalitet og kapasitet barnehage: Utbygging Svarstad barnehage er p\u00e5begynt, med plan om ferdigstillelse til h\u00f8st I forbindelse med barnehageopptaket 2012 ble det tatt inn utvidede grupper i b\u00e5de Svarstad og Styrvoll i p\u00e5vente av utbygging. Det er lagt opp til en overgangsperiode med utvidede barnegrupper i Styrvoll i perioden , og tilsvarende opptrapping i Svarstad fra h\u00f8sten Kvalitet omtales under den enkelte barnehage. Kvalitet og kapasitet skole: Ungdomsskolen er ferdig utbygd og renovert i henhold til planen. Arbeidet med utbygging av barneskolen er p\u00e5begynt, det arbeides n\u00e5 med forprosjekt. Det fremmes sak om utbygging av barneskolen i Kvalitet omtales under den enkelte skole. 17\n\n\n\n18 Organisert og uorganisert aktivitet p\u00e5 fritida: Tilskudd til lag og foreninger: Driftstilskuddet til frivillige organisasjoner inkluderer drift og vedlikehold av egne anlegg, tilskudd per medlemsantall og aktivitetstilskudd. Antallet klubber og lag som mottok kommunalt driftstilskudd i Lardal i 2012 var 17, og det ble utbetalt til sammen kr ,-. Retningslinjer for tildeling av tilskudd b\u00f8r gjennomg\u00e5s, og det b\u00f8r vurderes om tilskuddene skal prioriteres i st\u00f8rre grad mot lag og foreninger som driver aktivitet rettet mot barn og unge. Skaterampe ved barneskolen er ferdigstilt i 2012, og er et godt tilskudd til aktivitetstilbud til barn og unge. I forbindelse med utbygging av ungdomsskolen er det laget sandvolleyballbane p\u00e5 baksiden av ungdomsskolen. Prioritert omr\u00e5de i gjeldende kommuneplan: \u00d8kt folketall Arbeidet med \u00e5 synliggj\u00f8re og klargj\u00f8re tomter og boliger m\u00e5 prioriteres. Videre er det viktig \u00e5 stimulere til flere arbeidsplasser innenfor kommunens grenser. Det er i gjeldende kommuneplan satt som m\u00e5l at det i planperioden skal v\u00e6re en gjennomsnittlig \u00e5rlig befolkningsvekst p\u00e5 1 %. Befolkningsutvikling Kilde: SSB Befolkningsendringer, tabell K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 Perioden 2005 til 2012 viser at m\u00e5let om en gjennomsnittlig \u00e5rlig befolkningsvekst p\u00e5 1% ikke er n\u00e5dd. Antall arbeidsplasser: M\u00e5l: Antall arbeidsplasser skal \u00f8kes slik at ikke netto utpendling blir st\u00f8rre, selv med befolkningsvekst. I Kommunedelplan for Svarstad , Strategier for utbygging og vern, sier Lardal kommune f\u00f8lgende: Kommunen b\u00f8r satse p\u00e5 \u00e5 utvikle Berganmoen industriomr\u00e5de og industrimilj\u00f8et her. Her er det fremdeles plass p\u00e5 regulerte industriarealer, i relativt liten konflikt med andre interesser. Industriomr\u00e5det Berganmoen har v\u00e6rt attraktivt og tiltrukket seg nye etableringer. Arealet kommunen eier er n\u00e5 solgt, og det er behov for utvidelse av n\u00e6ringsomr\u00e5det. Utvidelse og regulering til n\u00e6ringsform\u00e5l i arealplan m\u00e5 ivaretas i det p\u00e5g\u00e5ende arbeidet med arealplan. Lardal kommune b\u00f8r sikre seg opsjon p\u00e5 kj\u00f8p av mulige nye industriarealer i omr\u00e5det. 18\n\n\n\n19 Boligutvikling: M\u00e5l: I planperioden skal det i gjennomsnitt stilles minst fem byggeklare boligtomter til r\u00e5dighet i \u00e5ret. I Kommunedelplan for Svarstad , Strategier for utbygging og vern, sier Lardal kommune f\u00f8lgende: Boligutbyggingen skal skje ved fortetting i sentrum, og ved bygging s\u00e5 n\u00e6rt sentrum som mulig. Dette er ogs\u00e5 i tr\u00e5d med Regional plan for b\u00e6rekraftig arealpolitikk, som n\u00e5 ligger ute til h\u00f8ring. Det utarbeides en plan for hvordan stille byggeklare boligtomter til r\u00e5dighet \u00e5rlig i planperioden. Levende sentrum: Flerbrukshall er ferdigstilt, og tatt i bruk fra h\u00f8sten Det er utarbeidet og vedtatt reglement for bruk av flerbrukshall, gymsal, samfunnsavdeling og sv\u00f8mmebasseng. N\u00e5r det gjelder bruk av kj\u00f8kken/kantine i Huldrehallen, ble det i kommunestyret i sak 083/12 vedtatt at kj\u00f8kken/kantine tas i bruk til tilfeldig utleie for private og kan benyttes av kommunen. Det ble nedsatt en gruppe som skal vurdere muligheter for fremtidig bruk av lokalene, og se p\u00e5 pr\u00f8vedrift av kantina i vinter. N\u00e5r det gjelder utvikling av et levende sentrum i Svarstad, inng\u00e5r dette i punktet Bolig og sentrumsutvikling ved revidering av kommuneplanen. Overgripende tiltak i gjeldende kommuneplan Utarbeide en plan for utvikling av Svarstad sentrumsomr\u00e5de: Bolig og sentrumsutvikling er tema i planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel. I kommunedelplan for Svarstad , som ble vedtatt i 2010, ligger det strategier og m\u00e5l for utvikling av Svarstad. Bolig og sentrumsutvikling henger tett sammen, det b\u00f8r derfor lages en plan for utvikling med tiltak og prioritering av rekkef\u00f8lge p\u00e5 aktuelle tiltak. Satsing p\u00e5 og markedsf\u00f8ring av turisme: Hyttefelt, skianlegg, skil\u00f8yper, Kj\u00e6rraomr\u00e5det, laksefiske og opplevelsesaktiviteter i kommunen bidrar til \u00e5 trekke bes\u00f8kende. De siste \u00e5rene har antall bes\u00f8kende og tilreisende \u00f8kt som et resultat av disse aktivitetene. Lardal kommune vedtok i 2010 \u00e5 kj\u00f8pe 25 aksjer i Opplev Larvik. Kommunestyret vedtok i sak 060/12 \u00e5 beholde aksjene, men destinasjonsbidraget for 2013 vurderes under budsjettbehandlingen for For best mulig effekt av eierandelen m\u00e5 informasjonsflyten bedres. Politisk ledelse har ansvar for oppf\u00f8lging og koordinering. Det er i handlingsprogrammet lagt opp til en videref\u00f8ring av aksjene. Utvikle bibliotekets virksomhet som kulturinstitusjon: 19\n\n\n\n20 Biblioteket er en viktig kulturarena, kunnskapsarena og m\u00f8teplass i kommunen. Det arrangeres barneforestillinger p\u00e5 biblioteket m\u00e5nedlig i regi av kultur- og mulighetskonsulent. Videreutvikle Kj\u00e6rraomr\u00e5det: Kj\u00e6rra Fossepark er et omr\u00e5de best\u00e5ende av ulike kultur og naturkvaliteter, med gamle kulturhistoriske fiskeplasser, og benyttes til ulike konsertarrangementer. Stiftelsen Kj\u00e6rra Fossepark er en ideel stiftelse opprettet av Lardal kommunestyre. Stiftelsen skal arbeide for en milj\u00f8vennlig forvaltning og verdiskapning i omr\u00e5det basert p\u00e5 hensynet til vassdragsnatur og milj\u00f8, landskap og kultur, herunder de kulturhistoriske fiskemetoder som er i bruk. Stiftelsen Kj\u00e6rra Fossepark jobber i disse dager med Prosjekt Anagamaovn,hvor fylkeskommunen har bevilget kr ,- til prosjektet s\u00e5 langt. Stiftelsen jobber ogs\u00e5 med prosjekt \u00abBRU OVER L\u00c5GEN VED KJ\u00c6RRINGH\u00d8LEN\u00bb, hvor kommunestyret vedtok i sak 075/12 \u00e5 st\u00f8tte forprosjekt med kr ,-. Kj\u00e6rraomr\u00e5det inng\u00e5r i Gea Norvegica Geopark. En UNESCO-st\u00f8ttet europeisk Geopark har som m\u00e5l at den skal bidra til en positiv utvikling i n\u00e6rmilj\u00f8et. B\u00e5de Kj\u00e6rra Fossepark og H\u00f8yt og Lavt aktivitetspark er Geoparkpartnere. H\u00f8yt og Lavt aktivitetspark trekker mange bes\u00f8kende til Kj\u00e6rraomr\u00e5det i sommerhalv\u00e5ret. Aktivitetsparken har fra den \u00e5pnet hatt \u00e5rlige \u00f8kninger i antall bes\u00f8kende. I 2011 var det betalende dagsbes\u00f8k. Samfunnssikkerhet: Beredskap og sikkerhet har stort nasjonalt fokus. Nasjonale og internasjonale hendelser har gitt viktig l\u00e6ring om betydningen av ledelse, gjennomf\u00f8ringsevne og kvalitetssikring. Erfaringene vil danne grunnlag for det videre beredskapsarbeidet og innarbeides i eksisterende beredskapsplan. Krise\u00f8velser gir nyttig trening og kunnskap. Fylkesmannens \u00f8velse i 2012, der scenariet var langvarig str\u00f8mbortfall vinterstid, resulterte i et godt evalueringsresultat. \u00d8velsen viste et behov for gjennomgang av overordnet risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyse (ROS- analyse). Samarbeidsavtaler med eksterne akt\u00f8rer b\u00f8r inng\u00e5s for \u00e5 sikre kapasitet og gi bedre beslutningskraft og gjennomf\u00f8ringsevne. Dette er spesielt viktig ved hendelser som g\u00e5r p\u00e5 tvers av kommunegrenser og forvaltningsniv\u00e5. Relevant informasjon til innbyggere om samfunnssikkerhet og beredskap skal v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 kommunens nettsider. Overordnet risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyse skal gjennomg\u00e5s. 20\n\n\n\n21 Tjenesteomr\u00e5dene Forebygging og tidlig innsats \u00d8kt satsing p\u00e5 forebygging og tidlig innsats krever \u00f8kt samhandling p\u00e5 tvers av fag- og tjenesteomr\u00e5der, slik at brukerne i st\u00f8rst mulig grad opplever kommunen som en helhetlig organisasjon. Betydningen av koordinerte tjenester er s\u00e6rlig viktig for brukere med sammensatte behov, og der tjenestene ytes av flere virksomheter og tjenesteomr\u00e5der. Helhetlig tjenestetilbud Det kan i enkelte tilfeller v\u00e6re en utfordring at kommunens tjenestetilbud fremst\u00e5r som fragmentert og uoversiktlig. Det er derfor viktig at alle tjenesteomr\u00e5der arbeider med \u00e5 sikre helhet og samhandling. \u00d8kt fokus p\u00e5 helhet og samhandling utfordrer den tradisjonelle sektortenkningen, og kan medf\u00f8re behov for endring i arbeidsprosesser og rutiner. God kvalitet Det er en overordnet m\u00e5lsetting at kommunen skal levere tjenester av riktig kvalitet til brukere og innbyggere ut fra de rammebetingelser som vedtas. Dette inneb\u00e6rer at det planlegges og settes m\u00e5l og at resultatene f\u00f8lges opp for kontinuerlig \u00e5 forbedre og videreutvikle tjenestene. Internkontroll inng\u00e5r som et viktig virkemiddel for forbedring og utvikling av tjenestene. N\u00f8dvendig kompetanse De ansattes kompetanse er avgj\u00f8rende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god kvalitet til brukere og innbyggere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling er viktige strategiske virkemidler for \u00e5 kunne satse p\u00e5 innovasjon og ny teknologi. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den n\u00f8dvendige kompetanse for \u00e5 kunne realisere kommunens m\u00e5l. Det er avsatt kompetansemidler i 2013 til felles tverrfaglig oppl\u00e6ring i forbindelse med implementeringen av handlingsprogrammet God oppvekst. Det er ogs\u00e5 avsatt kompetansemidler til oppl\u00e6ring og implementering av nye lover og forskrifter i forbindelse med innf\u00f8ringen av samhandlingsreformen. 21\n\n25 Skatt og rammetilskudd (Tall i hele tusen) Budsjett 2012 Budsjett 2013 \u00d8k.plan 2014 \u00d8k.plan 2015 \u00d8k.plan 2016 Rammetilskudd Skatteinntekter Sum skatt- og rammetilskudd Herav til Samhandlingsreformen Herav skj\u00f8nnstilskudd Herav inntektsutjevning Kommunens frie inntekter i 2013 ligger an til \u00e5 \u00f8ke med 5,8 mill. kr. i forhold til budsjett for Vekstanslaget er basert p\u00e5 anslag regnskap 2012, oppgaveendringer, regelendringer og innlemminger av driftstilskudd. I forslag til statsbudsjett 2013 er det foretatt korrigering for disse faktorene for \u00e5 gj\u00f8re det mulig \u00e5 sammenligne vekstanslaget. For Lardal kommune utgj\u00f8r den nominelle veksten fra 2012 til ,3 %. Den nominelle veksten i frie inntekter skal dekke b\u00e5de prisveksten og den reelle styrkingen av inntektene. Kostnadsveksten (deflatoren) fra 2012 til 2013 er satt til 3,3 % i forslag til statsbudsjett. Endringen i inntektsutjevning fra 2012 til 2013 har sammenheng med endringer i revidert nasjonalbudsjett (RNB) I tabellen er opprinnelig budsjett 2012 angitt. I prognosemodellen til KS, med basis i RNB, er inntektsutjevningen prognostisert til 9,0 mill kr. Rammetilskuddet tildeles etter offentlig statistikk. Kriterier er i hovedsak basert p\u00e5 demografiske forhold knyttet til alder. Alderssammensetningen av innbyggerne har st\u00f8rst vekt. Samlet veier barn og ungdom om lag 40 % og eldre over 67 \u00e5r i underkant av 17 %. Andre kriterier framkommer av tabellen. Samlet effekt av endringer i kostnadsn\u00f8kkelen medf\u00f8rer en \u00f8kning i utgiftsutjevningen p\u00e5 0,5 mill. kr. i 2013 i forhold til I 2013 holdes skatteutjevningen p\u00e5 samme niv\u00e5 som i 2012, p\u00e5 60 %. Kommunal- og regionaldepartementet fordeler \u00e5rlig (via fylkesmann) en del av rammetilskuddet til kommuner etter skj\u00f8nn. Lardal vil motta 0,898 mill. kr. i skj\u00f8nnstilskudd i Det samlede budsjettanslaget for rammetilskuddet har sammenheng med anslaget for skatteinntekter. Skatteinntektene ligger godt under landsgjennomsnittet og tallet for Lardal er 81,1 % pr sept Skatt i prosent av landsgjennomsnittet for Vestfold er 87,2 % p\u00e5 samme tidspunkt. Lardal kompenseres derfor i stor grad for dette via inntektsutjevningen i rammetilskuddet. Skatteinntektene for 2013 er basert p\u00e5 en vekst p\u00e5 5,5 % regnet fra en prognose for 2012 som forutsetter en vekst p\u00e5 4,74 % fra\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa647310-6e57-4ebf-af1d-c575db4f156c"}
+{"url": "https://snl.no/glasialleire", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:31Z", "text": "# glasialleire\n\n    glasi\u02c8alleire\n\nGlasialleire, ishavsleire, leire avsatt i havet under arktiske forhold, gjerne n\u00e6r en iskant. Brukes s\u00e6rlig om leirer som er avsatt foran istidens breer og innlandsiser.\n\nI Norge kjenner man glasialleire (yoldia- og bathyarcaleire) fra slutten av siste istid i de omr\u00e5dene som dengang l\u00e5 under havets niv\u00e5, men senere er blitt hevet (s\u00e6rlig omkring Oslofjorden og Trondheimsfjorden). Ved Sandnes p\u00e5 J\u00e6ren finnes glasialleire fra et tidligere stadium av siste istid. Glasialleire inneholder opprinnelig saltvann, og n\u00e5r saltet vaskes ut, kan man f\u00e5 kvikkleire som kan gli ut og for\u00e5rsake store skader. Glasialleire inneholder oftest mye kalk og gir et godt jordsmonn. En egen type glasialleire, avsatt i brakkvann, er varvig leire, se varv.\n\n\n## Fagansvarlig  for Geomorfologi \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6bec24eb-abe6-4ce7-aece-89533b422a02"}
+{"url": "http://bruderihundre.blogspot.com/2013_08_12_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:24Z", "text": "## mandag 12. august 2013\n\n### PORSELENSBRYLLUP\\!\n\n  \n\n\nFor 20 \u00e5r siden i dag, m\u00f8tte Tor og jeg opp p\u00e5 Den Norske Ambassaden i Paris.\n\nDer var det mange par som stod i k\u00f8 for \u00e5 gifte seg, og vi ble viet i den rekkef\u00f8lge vi hadde meldt oss da vi kom. \n\nDet \u00f8verste bildet her tok vi med selvutl\u00f8ser p\u00e5 hotellet f\u00f8r vi gikk.\n\n  \nJeg var en typisk annengangsbrud, og hadde ikke planlagt s\u00e5 mye p\u00e5 forh\u00e5nd. Tor og jeg reiste for \u00e5 gifte oss uten at andre enn forloverne, som hadde skrevet under p\u00e5 papirene f\u00f8r vi dro, visste noe om planene v\u00e5re.\n\nJeg tenkte at jeg ikke kunne dra til Paris med en kjole fra Norge, s\u00e5 det ble en leting p\u00e5 m\u00e5f\u00e5 i storbyen for \u00e5 finne kjole. Jeg var godt forn\u00f8yd med den r\u00f8de draktkjolen jeg fant. Brudebuketten kj\u00f8pte vi p\u00e5 en blomsterbutikk vi lette opp samme dag.\n\n  \n\n\nPrivat foto\n\n  \nHer skriver vi under papirene etter at vi er blitt mann og kone.\u00a0\n\nDet var en fin og h\u00f8ytidelig vielse i ambassaden, enkelt og stilig.\n\nJeg kan anbefale andre som vil gifte seg enkelt, \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 samme m\u00e5te.\n\nVi kj\u00f8rte bil gjennom Europa og fikk dermed vielse og bryllupsreise i ett.\u00a0\n\nTenk at det er 20 \u00e5r siden allerede\\!\n\n  \nN\u00e5r det gjelder saken med Familien som jeg skrev om i forrige innlegg, har de m\u00f8tt meg med en arroganse og uvilje som skuffer meg stort\\! Det hele var en glipp, dermed mener de seg ferdig med saken.\n\nHvor vanskelig kan det v\u00e6re \u00e5 innr\u00f8mme at man har gjort en feil, be om unnskyldning, rette opp s\u00e5 godt man kan ved \u00e5 trykke en rettelse i bladet, og kanskje sende meg en blomt som plaster p\u00e5 s\u00e5ret?\\!\n\nN\u00e5 ser det ut som jeg m\u00e5 g\u00e5 veien om kunstnerorganisasjonen min for \u00e5 kreve min rett.\n\nDet burde v\u00e6rt un\u00f8dvendig n\u00e5r jeg i utgangspunktet var s\u00e5 im\u00f8tekommende mot dem. Trist sak\\!\n\nJeg har fornyet tittelen p\u00e5 bloggen min, men innholdet vil ikke forandre seg s\u00e5 mye. Jeg vil fremdeles skrive om kvinneliv f\u00f8r og n\u00e5, om det \u00e5 st\u00e5 brud og vise gamle og nye brudebilder. Jeg viser ogs\u00e5 egen og andres kunst. Ellers kommer det alt mulig rart etterhvert som det faller meg inn.  \n**Det er ikke lov \u00e5 kopiere bilder eller tekst fra bloggen min uten mitt samtykke.**  \n    \n## Om meg\n\n\n\n  - KKvinneblogger  \n    Jeg er en billedkunstner som er veldig fascinert av gamle fotografier. Utrolig hva pionerfotografene fikk til. Som et kunstprosjekt samler jeg p\u00e5 brudebilder, b\u00e5de nye og gamle, og tar veldig gjerne imot b\u00e5de bilder og historier om du vil dele. Send bilder p\u00e5 e-post til firstname.lastname@example.org. Fortell gjerne litt om dem som er avbildet og hvem fotografen er, hvis du vet det. Da vil jeg publisere dem her:) Tusen takk\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e790c480-6bd5-4b2e-883b-fcfcd0e1cf40"}
+{"url": "http://glassveranda.blogspot.com/2013/12/3-sndag-i-advent-stille-i-huset.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00138-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:42Z", "text": "P\u00e5 lik linje med andre internettsider bruker ogs\u00e5 denne nettsiden cookies. Informasjonen benyttes bl. a. av Google. \n\nHvis du ikke aksepterer cookies, kan du deaktivere funksjonen. Cookies kan ogs\u00e5 slettes i ettertid hvis \u00f8nskelig. \n\n(Dette til generell orientering, jf. EU/ekomloven 1. juli 2013).  \n\n    \n\n## s\u00f8ndag 15. desember 2013\n\n### 3\\. s\u00f8ndag i advent... stille i huset...\n\n\n\nDenne helgen ble litt i overkant innholdsrik, men s\u00e5 herlig det er b\u00e5de \u00e5 le litt ekstra og f\u00e5 unnagjort ting man har utsatt?\u00a0  \n  \n Alle julegaver og julekort som skal med posten ble sendt i dag, omsider. Ungene er i seng, omsider. Knoppene p\u00e5 Amaryllisen p\u00e5 stuebordet er i ferd med \u00e5 springe ut i blomst, omsider. Tre adventslys er tent, det er stille i huset... omsider.  \n  \n   \nFor visst er det fint \u00e5 sitte en stund \u00e5 bare lytte til stillheten f\u00f8r man legger seg? Ja n\u00e5r det er s\u00e5 stille at man legger merke til ting man ellers ikke sanser: H\u00f8rer vinden som hvisker ute, ser julelysene ute i epletreet som tindrer og blinker, kjenne duften av mandarinene p\u00e5 bordet like ved, f\u00f8le skuldrene senke seg og kroppen bli tung og s\u00f8vnig...\u00a0  \n  \n Javisst er det herlig b\u00e5de \u00e5 le litt ekstra og f\u00e5 unnagjort ting man har utsatt, men hvilepuls er ogs\u00e5 fint innimellom\\! ;)  \n  \n Minner igjen om at du n\u00e5 ogs\u00e5 finner Glassveranda p\u00e5 Instagram: ***HER***, og \u00f8nsker deg en riktig fin start p\u00e5 den nye uken\\!\u00a0:0)  \n  \n Stor klem, Ann,  \nGlassveranda.  \n*  \n* *F\u00f8lg gjerne Glassveranda p\u00e5 Facebook for regelmessig p\u00e5fyll av inspirasjon til hus, interi\u00f8r og uterom:*  \n*  \n*   \n\n23:55           \n\n \n\nCamillas univers. sa...\n\nNydelige bilder Ann.  \n  \nHa en fin mandag:-)  \n  \nKlem Camilla\n\n 16. desember 2013 kl. 19:43    \n\n\n\n\n\nBestemors gamle laken sa...\n\nKoselig innlegg og stemningsfulle bilder. Kjenner hvilepulsen senke seg n\u00e5:)  \n  \nHa en fin kveld i regnet.  \n  \nKlem Gerd Kr.\n\n 17. desember 2013 kl. 19:16    \n\n\n\n\n\nAnn sa...\n\nTusen takk\\! \u2665 N\u00e5 skal vi ogs\u00e5 snart la julefreden senke seg ja, vi har alle laaang juleferie fra helgen og det skal bli veldig godt\\! ;)  \n  \nHa en fin helg begge to\\! :0)  \n  \nStor klem, Ann.\n\n 20. desember 2013 kl. 10:17    \n\n    \n\nJeg som skriver Glassveranda heter Ann. Jeg skriver hjemmefra, p\u00e5 eget initiativ og har ingen oppdragsgiver. Det vil si at jeg kan skrive n\u00e5r jeg vil, om hva jeg vil, og skriver aldri om bedrifter og/eller produkter mot betaling.\n\n  \nJeg blogger rett og slett fordi jeg liker \u00e5 dele id\u00e9er og inspirasjon til hus, interi\u00f8r, hage og uterom med andre som liker \u00e5 lese om denslags\\!  \n  \nH\u00e5per du vil trives her p\u00e5 Glassveranda, takk for at du stakk innom og ha en fin dag videre\\!  \n  \nKlem, Ann\u10e6  \n\n    \n\n*\"The real voyage of* *discovery*   \n*but in having new eyes\\!\"*   \n*\"Fashion fades,*   \n*only style remains the same\\!\"* **  \n*\"An interior is the* \n\n*natural projection* \n\n*of the soul\\!\"* **   \n*(Coco Chanel)**.*   \n*\"Det har jeg aldri gjort f\u00f8r,* \n\n*s\u00e5 det klarer jeg sikkert**\\!\"***\n\n*(Lindgren/Pippi)**.*   \n\n    \n\n*Klikk p\u00e5 bildet for \u00e5 lese og se flere bilder (Click to read more):*\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n*Klikk p\u00e5 bildet for \u00e5 lese og se flere bilder (Click to read more):*\n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n*at de er vanskelige\".  \n(Lucius A. Seneca).*  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02a4a1ee-5bbc-4a9f-b49a-538c63dea4c3"}
+{"url": "https://da.hotels.com/ho143505/casa-turquesa-cancun-mexico/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:06Z", "text": "### Valgfrie ekstratilbud\n\n**Sen udtjekning** kan arrangeres mod et till\u00e6gsgebyr\n\n**K\u00f8leskab** er til r\u00e5dighed mod et till\u00e6gsgebyr\n\n**Ekstrasenge** er til r\u00e5dighed mod et gebyr p\u00e5 MXN 750.00 pr. nat\n\n**Morgenmad** koster mellem MXN 150 og MXN 380 for voksne, og mellem MXN 80 og MXN 200 for b\u00f8rn (omtrentlige priser)\n\n**Lufthavnstransport** tilbydes mod et ekstra gebyr p\u00e5 MXN 660 pr. person (for en enkelt)\n\n**Lufthavnstransport** for b\u00f8rn i alderen 2 til 12 koster MXN 300.00 (for en enkelt)\n\n**Wi-Fi** er til r\u00e5dighed p\u00e5 v\u00e6relserne mod et gebyr p\u00e5 MXN 180 for 24 timer (priserne kan variere)\n\n**Wi-Fi** er til r\u00e5dighed p\u00e5 f\u00e6llesomr\u00e5derne for MXN 180 pr. dag (priserne kan variere)\n\n**Transport til f\u00e6rgeterminal** tilbydes mod et ekstra gebyr\n\n**Omr\u00e5detransport** og **kasinotransport** tilbydes mod et ekstra gebyr\n\n## Interessante fakta\n\n### Spisning\n\n**El Mirador** - restaurant ved poolen, som specialiserer sig i internationale retter. Her serveres morgenmad, frokost og lette m\u00e5ltider.  \n\n**Celebrity** - restaurant, som specialiserer sig i internationale retter. Her serveres kun middag.  \n\n**Terraza Belle Vue** - bar, som specialiserer sig i internationale retter. Her serveres kun middag. G\u00e6ster kan nyde udend\u00f8rs spisning (n\u00e5r vejret tillader det).\n\n## Det med sm\u00e5t for Casa Turquesa i Canc\u00fan\n\n### Valgfrie ekstratilbud\n\n**Sen udtjekning** kan arrangeres mod et till\u00e6gsgebyr\n\n**K\u00f8leskab** er til r\u00e5dighed mod et till\u00e6gsgebyr\n\n**Ekstrasenge** er til r\u00e5dighed mod et gebyr p\u00e5 MXN 750.00 pr. nat\n\n**Morgenmad** koster mellem MXN 150 og MXN 380 for voksne, og mellem MXN 80 og MXN 200 for b\u00f8rn (omtrentlige priser)\n\n**Lufthavnstransport** tilbydes mod et ekstra gebyr p\u00e5 MXN 660 pr. person (for en enkelt)\n\n**Lufthavnstransport** for b\u00f8rn i alderen 2 til 12 koster MXN 300.00 (for en enkelt)\n\n**Wi-Fi** er til r\u00e5dighed p\u00e5 v\u00e6relserne mod et gebyr p\u00e5 MXN 180 for 24 timer (priserne kan variere)\n\n**Wi-Fi** er til r\u00e5dighed p\u00e5 f\u00e6llesomr\u00e5derne for MXN 180 pr. dag (priserne kan variere)\n\n**Transport til f\u00e6rgeterminal** tilbydes mod et ekstra gebyr\n\n**Omr\u00e5detransport** og **kasinotransport** tilbydes mod et ekstra gebyr\n\nVi har inkluderet alle gebyrer, som dette hotel har informeret os om. Gebyrerne kan dog variere baseret p\u00e5 for eksempel opholdets l\u00e6ngde eller det reserverede v\u00e6relse.\n\n> Grande mansion like hotel\\! Very large room with a balcony that has a hot tub\\! The view of the beach and sea are perfect.\n> Paid all inclusive... No internet/ wi-fi, unless you pay an additional 12 usd/nite. No coffee/tea or water provided in the room. You pay for everything\\!\\!\\!\\! No variety...\n\nD\u00e5rligt**1,0** / 5\n\nvery pricey and not worth it\n\n> although its located in hotel zone, its not comparable to other resorts. The rooms are spacious but balcony was very dirty. jacuzzi was so dirty and moldy that we didnt bother to even look at it. The room service charged us 5 usd for a cup of milk for our toddler. And to top all this they charge 12 usd for internet, and i got 1 mbps in my room . when i complained the service guy told me that he cant do anything about until the next morning. will not recommend this hotel to anybody. please book another resort for the same price.\n\nAcceptabelt**2,0** / 5\n\nUnderwhelming, but the price I got was great...\n\n> Underwhelming experience having just stayed at a resort in Puerto Moreles. The property is in need of a modern touch and technology. All approvals and decisions go through the manager (owner?), so expect to have to wait and be patient. There is a restaurant on site, but no menu. I saw more staff eating there than guests. But I only saw maybe 10 other guests total. The pool was empty 95% of the time I was there. The pool bar rarely had staff. The beach is beautiful. I spent most of my time there. Across the street is a mall with a grocery store. Head there to pick up wine, beer, tequila, snacks, etc. If you want to go somewhere where you don't really have to interact with anyone, this is your spot. If looking for a more fun scene with people and activities and events, go elsewhere.\n\nCasa Turquesa i Canc\u00fan\n\nFremragende**4,0** / 5\n\nGood value for $, location, location, location\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de423802-eda5-4fce-b6f2-6b9f994a4e9a"}
+{"url": "http://emeraldraptor.com/2011/02/oftograf-7-har-3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00138-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:42:24Z", "text": "# oftograf 7: H\u00e5r \\#3\n\nPosted on 20. February 2011 by Emerald Raptor\n\n\n\nMitt siste bidrag til oftograf denne uken er et bilde av h\u00e5ret mitt. M\u00e5tte lete en stund f\u00f8r jeg fant et bilde som passet. Dumpet tilfeldig over dette bildet som ble tatt en varm sommerdag i 2007.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eaaffa43-7877-4958-93b8-54407dea4ad2"}
+{"url": "https://hauganfoto.wordpress.com/2011/05/24/harde-tak-i-grustaket/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:45Z", "text": "# Hauganfoto\n\n##### J\u00f8rn Kristensens blogg\n\n### Harde tak i\u00a0grustaket\n\n Posted on 24. mai 2011 \n\nDet er igjen full aktivitet i grustaket p\u00e5 Drevsj\u00f8 med sandsvaler som graver huler, fanger mat og sloss s\u00e5 fj\u00e6ra fyker. Det er helt klart en utfordring \u00e5 fange disse fuglene med fotoapparatet. De flyr nemlig helt utrolig vanvittig fort, og endrer retning hele tiden, s\u00e5 her m\u00e5 man skru opp isoen, f\u00e5 ned lukkertiden til et minimum, og ta frem t\u00e5lmodighet av h\u00f8y kvalitet. Jeg er nok ikke helt i m\u00e5l med dette prosjektet, men noen ok bilder ble det.\u00a0Litt artig var det at tre t\u00e5rnfalker\u00a0kom innom. Den ene hang en stund over oss\u00a0p\u00e5 himmelen og plutselig var alle svalene borte som dugg for solen. Ikke det at jeg tror t\u00e5rnfalken klarer \u00e5 fange en sandsvale\u00a0som er ved sine fulle fem, men kanskje den tar ungfugl senere som\u00a0driver med flygetrening? Jeg fikk ogs\u00e5 et artig skue av to sandsvaler som startet en heidundranes slosskamp. De bet og klorte og rullet nedover grustaket, og ingen av dem s\u00e5 ut til \u00e5 ville gi seg.\u00a0Flere tilskuere kom flygende, men etter en stund var det hele plutselig over og de fl\u00f8y hver til sitt. Begge s\u00e5 ut til \u00e5 komme i fra det, om enn ikke med \u00e6ren, s\u00e5 med fj\u00f8ra i behold.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n## my VW Beetle\n\n\n\n## Velkommen til bloggen min\n\nJeg er en ihuga hobbyfotograf tidligere bosatt p\u00e5 Drevsj\u00f8 i Engerdal kommune, n\u00e5 S\u00f8bakken, Elverum. I denne bloggen presenterer jeg bilder fra mine siste store og sm\u00e5 fototurer. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re en allsidig fotograf og fotograferer mye rart, men de siste \u00e5rene har det helt klart blitt mye nordlysbilder, bilportretter og portretter, gjerne bil og folk sammen i litt artige omgivelser. N\u00e5r jeg har tid og lyst tar jeg ogs\u00e5 gjerne natur og landskapsbilder, men ikke s\u00e5 ofte som f\u00f8r. Jeg har blitt s\u00e5 kresen p\u00e5 lyset... Jeg tar gjerne fotooppdrag, om jeg synes de er artige ;-)\n\n## Carz\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57d6414f-c88f-416d-803d-baf0762ee44b"}
+{"url": "http://fritanke.no/nyheter/nei-folket-vil-ikke-ha-kristen-grunnlov/19.9051", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:29:44Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\n\u00c5 p\u00e5st\u00e5 at 63 prosent i en unders\u00f8kelse er \"folket\" er arrogant og feil, mener Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Human-Etisk Forbund.\n\n## \u2013 Nei, \u00abfolket\u00bb vil ikke ha kristen grunnlov\n\n\u2013 V\u00e5rt Lands unders\u00f8kelse er et sterkt argument for en inkluderende og livssynsn\u00f8ytral grunnlov. Et lite flertall p\u00e5 63 prosent kan ikke kj\u00f8re over et stort mindretall p\u00e5 30 prosent, sier Jens Brun-Pedersen.\n\n\n\nTekst:  \nEven Gran\n\nPublisert:  \n19.02.2013 kl 11:39\n\nOppdatert:  \n19.02.2013 kl 11:51\n\nDen kristne avisa V\u00e5rt Land kan i dag melde at \u00abFolket vil ha kristen grunnlov\u00bb. Grunnlaget er en befolkningsunders\u00f8kelse de selv har bestilt, hvor folk blir spurt: \u00ab*I Grunnloven heter det i dag at Norges verdigrunnlag er v\u00e5r kristne og humanistiske arv. B\u00f8r det kristne verdigrunnlaget fortsatt v\u00e6re fastsl\u00e5tt i Grunnloven?*\u00bb  \n  \n63 prosent svarer ja, 30 prosent svarer nei, resten vet ikke.\n\n### Kristne kan ikke kj\u00f8re over et s\u00e5 stort mindretall\n\nPressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen, er oppgitt over at dette brukes som argument for at Grunnloven fortsatt m\u00e5 ha en kristen forankring.  \n  \n\u2013 Det er jo ingen nyhet at flertallet i Norge er kristent. Og i denne unders\u00f8kelsen er ikke flertallet s\u00e6rlig stort heller. 63 prosent er p\u00e5 ingen m\u00e5te et imponerende flertall. Man kan ikke bare overkj\u00f8re et stort mindretall p\u00e5 30 prosent som ikke \u00f8nsker en kristen grunnlov. V\u00e5rt Lands unders\u00f8kelse er et sterkt argument for en livssynsn\u00f8ytral grunnlov, sier Brun-Pedersen.  \n  \nHan sl\u00e5r fast at hele poenget med \u00e5 sl\u00f8yfe livssynsreferansene i Grunnloven, er at den skal v\u00e6re inkluderende for alle, ogs\u00e5 for de som er i mindretall.  \n  \n\u2013 N\u00e5r de kristne gang p\u00e5 gang kommer med dette kj\u00f8ttvektargumentet om at \u00abde er flest og derfor kan kj\u00f8re p\u00e5 som de vil\u00bb, s\u00e5 viser de at de ikke har skj\u00f8nt hva dette dreier seg om. Det handler om fellesskap og inkludering av alle som bor i Norge. Det handler om en grunnlov som b\u00f8r favne alle. Selv om 99 prosent av Norges befolkning \u00f8nsket seg en kristen grunnlov, s\u00e5 burde den ha v\u00e6rt livssynsn\u00f8ytral av hensyn til den siste prosenten, sier Brun-Pedersen.\n\n> \u2013 N\u00e5r kristne gang p\u00e5 gang kommer med at \u00abde er flest og derfor kan kj\u00f8re p\u00e5 som de vil\u00bb, s\u00e5 viser de at de ikke har skj\u00f8nt hva dette dreier seg om.\n\n### Ledende sp\u00f8rsm\u00e5l\n\nJens Brun-Pedersen har ogs\u00e5 noen kommentarer til selve unders\u00f8kelsen, og viser til en tilsvarende unders\u00f8kelse gjort av TNS Gallup for Human-Etisk Forbund i november i fjor.  \n  \nI denne unders\u00f8kelsens sp\u00f8rsm\u00e5l om Grunnlovens verdiparagraf, ble ogs\u00e5 paragrafens andre del nevnt. Her nevnes om demokrati, rettsstat og menneskerettigheter.  \n  \nI unders\u00f8kelsen ble folk spurt: *\"Statens verdigrunnlag ble i 2012 endret til: \"Verdigrunnlaget forblir v\u00e5r kristne og humanistiske Arv. Denne Grunnlov skal sikre Demokrati, Rettstat og Menneskerettigheter\". Hva synes du b\u00f8r ha st\u00f8rst betydning som verdigrunnlag for staten?\"*  \n  \n51 prosent svaret her at demokrati, rettsstat og menneskerettigheter b\u00f8r ha st\u00f8rst betydning som verdigrunnlag. Ti prosent mente at den kristne og humanistiske arven b\u00f8r ha st\u00f8rst betydning, mens 29 prosent svarte at begge deler er like viktige.  \n  \n\u2013 Det er klart V\u00e5rt Land f\u00e5r h\u00f8yere score p\u00e5 den kristne formuleringen n\u00e5r de sp\u00f8r p\u00e5 den m\u00e5ten de gj\u00f8r, sier Brun-Pedersen.\n\n\"Nordmenns r\u00e5d til politikerne er klart\" heter det i V\u00e5rt Lands ingress.\n\nI denne unders\u00f8kelsen fra november 2012 fikk ikke den kristne og humanistiske arven like stor oppslutning.\n\n## Humanistforbundet ikke godkjent som medlem i STL\n\n\u2013 Oppleves ikke som en livssynsorganisasjon, men mer som en dialogorganisasjon, konkluderte Samarbeidsr\u00e5det for tros- og livssynssamfunn enstemmig i g\u00e5r kveld.\n\n## Kvinne d\u00f8de under demonutdrivelse\n\nEn 25 \u00e5r gammel kvinne skal ha d\u00f8dd etter at \u00e5 ha blitt kastet p\u00e5 b\u00e5l for \u00e5 drive ut \u00abdemoner\u00bb av henne.\n\n\n\n## Danske humanister hardt ut mot blasfemitiltale\n\nEn mann er tiltalt for blasfemi i Danmark etter \u00e5 ha brent Koranen. \u2013 En skandale, sier Human-Etisk Forbunds s\u00f8sterorganisasjon i Danmark.\n\n\u00a0\n\n\n## Staten vurderer \u00e5 gi mer til Dnk enn til de andre pr. medlem\n\n\u2013 Det er kanskje ikke ideelt, men det er en l\u00f8sning vi vurderer, sa fagdirekt\u00f8r i Kulturdepartementet, J\u00f8rn Hagen.\n\n\n\n## R\u00f8e Isaksen vil ikke skjerpe reglene mot kreasjonisme i kristne privatskoler\n\u2013 Dagens regelverk sikrer balanse, mener kunnskapsministeren.\n\n\n\n## Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 8:\n\n## \u2013 SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre\n\n\u2013 Tilbakemeldingen ville nok ha v\u00e6rt mer negativ hvis vi hadde tatt for oss forslaget fra programkomiteen, sier Lars-Petter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "707c300f-6b1c-4725-9f90-a004a94a7786"}
+{"url": "http://filternyheter.no/statsradkabal-restart-kina-forhold-nyhetsbrev/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:11:13Z", "text": "\n\nFoto: B\u00e5rd Gudim / FrP (CC BY-SA 3.0)\n\n# Statsr\u00e5dkabal og restart av Kina-forhold (nyhetsbrev)\n\nTekst: P\u00e5l Nordseth19. desember 2016 13.0219. desember 2016\n\nEn mager tr\u00f8st? Heller ikke i Tyskland klarer mediene \u00e5 gj\u00f8re skikkelig faktasjekk f\u00f8r de sl\u00e5r opp krigen mot jula.\n\nEllers:\n\n**Anders Anundsen byttes ut med Per Willy Amundsen som justisminister, og Tord Lien med Terje S\u00f8viknes som olje- og energiminister, meldte NTB s\u00f8ndag.** Men v\u00e6r obs p\u00e5 at planen kan ha endret seg eller omfatter andre omrokeringer n\u00e5r Ernas mannskap m\u00f8tes til statsr\u00e5d p\u00e5 Slottet i morgen. S\u00f8viknes' forhistorie har du forh\u00e5pentlig ikke glemt; Amundsen (som i dag er statssekret\u00e6r i kommunaldepartementet og har v\u00e6rt Frps innvandringspolitiske talsmann) har blant annet undret seg i full offentlig om ikke det er p\u00e5 tide med et nytt korstog.\n\nNorge er igjen venner med verdens mest folkerike stat, seks \u00e5r etter at den kinesiske menneskerettighetsaktivisten og dissidenten Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris og all politisk kontakt med Beijing opph\u00f8rte. Landene har fra i dag normale diplomatiske relasjoner og starter umiddelbart forhandlinger om en frihandelsavtale, melder UD i en pressemelding. Norge har ikke gitt noen innr\u00f8mmelser, men jobbet langsiktig med \u00e5 gjenoppbygge tilliten, sier Erna Solberg til VG. Xiaobo sitter for \u00f8vrig fortsatt fengslet.\n\n-----\n\n***Tech-nei til muslimregister***\n\nBuzzfeed har sjekket, og ingen av de amerikanske teknogigantene ville bist\u00e5tt dersom Trump-administrasjonen skulle gj\u00f8re alvor av ideen om et sentralt muslim-register (myndighetene hadde trolig v\u00e6rt i stand til \u00e5 lage det uansett, gjennom sin overv\u00e5king av datatrafikk). Med mulig forbehold for Oracle, som ikke ville svare. **Andre juledag blir USAs neste president for\u00f8vrig valgt formelt, n\u00e5r valgmennene m\u00f8tes i sine respektive delstatshovedsteder.** Og nei, uansett hvor innstendig kjendisene trygler\u00a0kommer det ikke til \u00e5 endre p\u00e5 det faktum at den neste presidenten heter Donald J. Trump.\n\n-----\n\n***Busses ut av helvete***\n\nEvakueringen av sivilister fra \u00d8st-Aleppo og \u2013 i motytelse til Iran og Assad; syke og s\u00e5rede fra to oppr\u00f8rsbeleirede, shiadominerte landsbyer \u2013 fortsetter i sneglefart. 350 kom seg ut av Aleppo s\u00f8ndag og var i elendig forfatning, if\u00f8lge en lege i de oppr\u00f8rskontrollerte omr\u00e5dene som mottar flyktningene: Utsultede, t\u00f8rste og syke. Det er ansl\u00e5tt at rundt 80 000 mennesker har forlatt \u00d8st-Aleppo de siste dagene, de fleste av dem p\u00e5 egen h\u00e5nd,\u00a0men det skal fortsatt v\u00e6re tusener igjen\u00a0og mange mangler b\u00e5de mat, husly og brensel (og det er minusgrader om nettene). **Et diplomatisk framst\u00f8t i Sikkerhetsr\u00e5det for \u00e5 sikre FN-overv\u00e5king og n\u00f8dhjelp ventes \u00e5 bli blokkert av Russland.** Fredag stanset evakueringen av Aleppo fullstendig etter at seks av bussene i de lojalistiske landsbyene ble overfalt og satt i brann av oppr\u00f8rere, men i dag skal et dusin busser ha gjennomf\u00f8rt nye turer.\n\nFortsatt god f\u00f8rjul\\! Med vennlig hilsen\n\nP\u00e5l Nordseth  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "36235371-315f-458e-bb34-173fcb0c259b"}
+{"url": "http://frutimian.no/category/middag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00138-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:51Z", "text": "## Ceviche med torsk og koriander\n\nThe following is an excerpt. Mens Japan har sin sushi\u00a0og\u00a0Hawaii sin poke, har Latin-Amerika sin ceviche. Her snakker vi r\u00e5 fisk tilberedt og servert p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Og s\u00e5 har vi alle fiskere langs kysten v\u00e5r da, som har spist r\u00e5 fisk i hele\n\n\n\n## Pulled kylling med quinoasalat og salsa\n\nThe following is an excerpt. Langstekt kylling, eller pulled kylling, er utrolig smakfullt og godt \u2013 og veldig enkelt \u00e5 lage. Og det kan vi virkelig like\\! Jeg liker aller best n\u00e5r jeg kan lage knallgod mat som ser skikkelig digg ut ogs\u00e5,\n\n\n\n## Stekt fisk med bacon og byggrissalat\n\nThe following is an excerpt. Dette er en middag jeg rett og slett blir lykkelig av\\! Den ser helt knall ut og den smaker helt knall\\! Og da synes jeg det er en god deal. N\u00e5r da i tillegg resten av familien synes det smaker godt, ja, da er alt s\u00e5re\n\n## Lettvint gr\u00f8nnsaksterte med ost\n\nThe following is an excerpt. Jeg er supersvak for mat som dette\\! Gode smaker og s\u00e6rdeles lettlaget er bestandig en god kombinasjon. Du kan lage det til middag alene, eller som f\u00f8lge til en god suppe. Sjekk ut suppene p\u00e5 bloggen her\\! Jeg liker\n\nThe following is an excerpt. En skikkelig sikker vinner p\u00e5 middagsfronten hjemme hos oss, er stekt laks eller \u00f8rret med potetmos og gr\u00f8nnsaker til\\! Det spiser vi skikkelig ofte\\! Ettersom jeg elsker \u00e5 spise spr\u00f8stekt skinn p\u00e5 b\u00e5de \u00f8rret og\n\nThe following is an excerpt. N\u00e5 er jeg ganske sikker p\u00e5 at n\u00e5r du ser bildet over denne teksten, tenker at dette er jammen en s\u00f8ndagsmiddag som det tar litt tid \u00e5 lage\\! Jeg h\u00e5per at du tenker at dette ser jammen godt ut ogs\u00e5\\! Og det er det\n\n## Enchiladas\nThe following is an excerpt. Noen ganger tenker jeg at vi g\u00e5r glipp av veldig mye god mat hvis vi lar det mexicanske tilsnittet bare dreie seg om taco. Det er absolutt ikke noe galt med taco, godt som det er, men det finnes s\u00e5 veldig mye annet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9ab7a81-e227-43d6-8264-e9235629376e"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Lingbao", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:23:00Z", "text": "# Lingbao\n\n**Lingbao** (kinesisk: \u7075\u5b9d; pinyin: *L\u00edngb\u01ceo*) er et byfylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Sanmenxia.\n\nBefolkningen var p\u00e5 712\u00a0020 innbyggere i 1999.^(\\[1\\])\n\n## Samferdsel\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKinas riksvei 209 l\u00f8per gjennom omr\u00e5det. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi.\n\nKinas riksvei 310 g\u00e5r gjennom omr\u00e5det. Denne viktige trafikk\u00e5ren begynner i Lianyungang i Jiangsu, g\u00e5r vestover og ender i Tianshui i provinsen Gansu. Den g\u00e5r innom st\u00f8rre byer som Xuzhou, Shangqiu, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "675e354b-a4df-473e-a7a8-21215cce48fd"}
+{"url": "https://www.dustin.no/product/5010756206/sc-230-usb", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:05Z", "text": "Sort, s\u00f8lv\n\n## N\u00f8kkelfunksjoner\n\n  - USB connectivity - easy handling and convenience for connecting to a softphone\n  - Best-in-class comfort - CircleFlex patent-pending dual-hinge ear cup system that adapts seamlessly to your ears, for instant perfect fit and relaxed all-day wearing\n  - Noise-canceling microphone - filters out ambient noise for optimum speech clarity\n  - Unique robust construction - crafted with look and feel in mind\n  - Single-sided wearing style - numbered headband grooves for step-by-step adjustment for instant perfect fit\n  - Durability - metal reinforced headband designed for years of wearing pleasure\n  - Sennheiser HD voice clarity - wideband sound for a natural listening experience\n\n## \u00a0\n\n  - Bendable boom arm - ensures microphone position is always optimal\n  - Pivotable boom - rotates through 350 degrees for wearing flexibility on right or left ear and precision microphone placement\n  - Name tag personalization - easy user ID helps to avoid wearing a neighbor's headset\n## Produktinformasjon\n\nSC230 USB er et enkelsidig wideband-headset for tilkobling til softphone via USB med \"Call Control\"-knapper p\u00e5 kabelen. SC230 USB ML tilbyr blant annet den nye og patents\u00f8kte CircleFlex\u00ae-teknologien som sikrer umiddelbar perfekt passform og h\u00f8yeste komfort, st\u00f8ydempende mikrofon og en opph\u00f8yd profil p\u00e5 hodeb\u00e5ndet med nummererte spor. Med en kombinasjon av produktivitets\u00f8kende funksjoner og call-center-testet holdbarhet hjelper SC230 USB brukerene med \u00e5 gj\u00f8re sitt aller beste, uansett milj\u00f8.  \n  \nUSB-tilkobling - enkel h\u00e5ndtering og praktisk tilkobling til SoftPhone  \n  \n\n  - Best komfort i klassen - patents\u00f8kt CircleFlex\u00ae-teknologi med doble hengsler for \u00f8reklokkene tilpasser seg fleksibelt etter \u00f8rene dine, for umiddelbar perfekt passform  \n  - St\u00f8ydempende mikrofon - filtrerer bort bakgrunnsst\u00f8y for \u00e5ptimal talaklarhet  \n  - Unik robust konstruksjon - utformet med tanke p\u00e5 utseende og f\u00f8lelse  \n  - Enkelsidig - nummererte spor p\u00e5 hodeb\u00f8ylen for trinn-for-trinn-justering garanterer perfekt plassering  \n  - Holdbarhet - Metallforsterket hodeb\u00f8yle beregnet p\u00e5 mange \u00e5rs bruk  \n  - Sennheiser HD Voice Clarity - wideband-lyd for en naturlig lydopplevelse  \n  - B\u00f8ybar mikrofonarm - lett \u00e5 tilpasse mikrofonens optimale posisjon  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bab4570e-4408-4453-a9a9-58e243663464"}
+{"url": "http://fritanke.no/nyheter/tommelen-ned-fra-kirkesogn-og-fellesrad/19.9156", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:07Z", "text": "\n\nH\u00f8ringsuttalelsene til St\u00e5lsett-utvalget er i ferd med \u00e5 komme inn.\n\n## Tommelen ned fra kirkesogn og fellesr\u00e5d\n\nH\u00f8riungsuttalelsene til St\u00e5lsett-utvalgets utredning er i ferd med \u00e5 komme inn. S\u00e5 langt er det bare Human-Etisk Forbund og Drammen kommune som er positive.\n\n\n\nTekst:  \nEven Gran\n\nPublisert:  \n13.06.2013 kl 22:30\n\nOppdatert:  \n13.06.2013 kl 22:39\n\nH\u00f8ringssvarene til St\u00e5lsett-utvalgets utredning \u00abDet livssyns\u00e5pne samfunn: En helhetlig tros- og livssynspolitikk\u00bb er i ferd med \u00e5 komme inn.  \n  \nS\u00e5 langt er det for det meste sm\u00e5 kirkesogn og fellesr\u00e5d i enkelte kommuner som har svart. Her er tilbakemeldingen entydig. De vil at Den norske kirke fortsatt skal ha eneansvaret for all gravferdsforvaltning i Norge, samt at tros- og livssynssamfunnene fortsatt skal ha vigselsrett. Dette er de to enkeltsakene som utmerker seg.  \n  \nS\u00e5 langt har bare to kommuner svart. Den ene, H\u00e5 kommune i Rogaland, er opptatt av den kristne og humanistiske kulturarven.  \n  \n\u2013 Den kristne og humanistiske kulturarven skal vera grunnlaget for det norske samfunnet. Dette m\u00e5 koma til syne b\u00e5de i grunnlov og i oppl\u00e6ring, skriver H\u00e5 kommune.  \n  \nDen andre kommunen som har svart, Drammen, har motsatt holdning. I tillegg til Human-Etisk Forbund er Drammen den eneste av h\u00f8ringsinstansene som st\u00f8tter St\u00e5lsett-utvalgets konklusjoner. I et kortfattet svar slutter Drammen seg til alt St\u00e5lsett-utvalget foresl\u00e5r. Drammen vil ha kommunal gravferdsforvaltning, overf\u00f8ring av alt finansieringsansvar til staten og et samordnet regelverk som ikke gj\u00f8r forskjell p\u00e5 Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.  \n  \n### Liker pinsen bedre enn homoekteskap\n\nPinsevennene ser ut til \u00e5 ha samordnet h\u00f8ringssvarene sine. Uttalelsene fra pinsemenighetene Betel N\u00e6rb\u00f8, Menigheten Kloppen og Filadelfia Askim g\u00e5r alle imot obligatorisk borgerlig vigsel for alle. \u00c5rsaken er en av begrunnelsene St\u00e5lsett-utvalget oppgir for \u00e5 g\u00e5 inn for dette. St\u00e5lsett-utvalget mener nemlig at med en slik l\u00f8sning vil ikke lenger trossamfunnene kunne diskriminere homofile ved \u00e5 nekte dem \u00e5 gifte seg.  \n  \nDette synes pinsevennene er helt feil bruk av ordet diskriminering.  \n  \n\u2013 Retten til \u00e5 inng\u00e5 ekteskap er nedfelt i menneskerettighetskonvensjonene og denne rettigheten omfatter kun ekteskap for mann og kvinne. Dette er ogs\u00e5 rettspraksis ved den europeiske menneskerettighetsdomstolen, skriver Filadelfia Askim.  \n  \nDermed er det ingen grunn til \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at det er diskriminerende hvis homofile ikke f\u00e5r gifte seg. Det de \u00f8nsker seg er rett og slett ikke et \u00abekteskap\u00bb, og derfor blir det heller ikke diskriminerende \u00e5 nekte dem det, hvis vi forst\u00e5r pinsevennene riktig.\n\n### HEF med det mest omfattende svaret\n\nS\u00e5 langt er alle svarene sv\u00e6rt korte. Unntaket Human-Etisk Forbund som har levert en 29 sider lang h\u00f8ringsuttalelse. Den ble fyldig omtalt p\u00e5 Fritanke.no i g\u00e5r.\n\n\nI 2008 mente HEFs lokallagsleder p\u00e5 J\u00e6ren at forbundet burde sende en blomst til H\u00e5 kommune fordi r\u00e5dmannen ikke ville straffe l\u00e6rere som nektet \u00e5 tilpasse seg det nye KRL-faget. \u2013 Folk blir minnet om hvor konservative og trangsynte de er. Det f\u00f8rer til flere innmeldinger hos oss, mente HEFs lokallagsleder Dag Folkvord.  \n  \nN\u00e5 har samme kommune v\u00e6rt raskt ute med en h\u00f8ringsuttalelse som forsvarer den kristne og humanistiske kulturarven som grunnlag for det norske samfunnet.\n\n## Humanistforbundet ikke godkjent som medlem i STL\n\n\u2013 Oppleves ikke som en livssynsorganisasjon, men mer som en dialogorganisasjon, konkluderte Samarbeidsr\u00e5det for tros- og livssynssamfunn enstemmig i g\u00e5r kveld.\n\n\n\n## Kvinne d\u00f8de under demonutdrivelse\n\nEn 25 \u00e5r gammel kvinne skal ha d\u00f8dd etter at \u00e5 ha blitt kastet p\u00e5 b\u00e5l for \u00e5 drive ut \u00abdemoner\u00bb av henne.\n\n\n## Danske humanister hardt ut mot blasfemitiltale\n\nEn mann er tiltalt for blasfemi i Danmark etter \u00e5 ha brent Koranen. \u2013 En skandale, sier Human-Etisk Forbunds s\u00f8sterorganisasjon i Danmark.\n\n\u00a0\n\n\n## Staten vurderer \u00e5 gi mer til Dnk enn til de andre pr. medlem\n\n\u2013 Det er kanskje ikke ideelt, men det er en l\u00f8sning vi vurderer, sa fagdirekt\u00f8r i Kulturdepartementet, J\u00f8rn Hagen.\n\n\n\n## R\u00f8e Isaksen vil ikke skjerpe reglene mot kreasjonisme i kristne privatskoler\n\n\u2013 Dagens regelverk sikrer balanse, mener kunnskapsministeren.\n\n\n\n## Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 8:\n\n## \u2013 SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c7b9061-8e79-49b3-a4e4-fc1e82b04d8a"}
+{"url": "http://docplayer.me/390151-Kontaktledning-side-1-av-6.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00138-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:42:40Z", "text": "2 Kontaktledning Side: 2 av 6 1 OMFANG Dette vedlegget gir krav til krefter mellom str\u00f8mavtaker og kontakttr\u00e5d basert p\u00e5 statistiske beregninger og bruk av m\u00e5levogn eller annet m\u00e5leutrustet materiell. Det settes krav til middelkraft og standardavvik som funksjon av toghastighet. I tillegg gjelder ogs\u00e5 kravene for lave og h\u00f8ye krefter gitt i kap. 5. Kravene er satt ut i fra hensyn til slitasje, levetid og kvalitet p\u00e5 str\u00f8mavtakingen.\n\n\n\n3 Kontaktledning Side: 3 av 6 2 MIDDELKRAFT Kravene til middelkraft (F mid ) er vist i figur 5.d.1. De forskjellige kurvene er laget ut i fra f\u00f8lgende formler, v = hastighet \\[km/h\\]: Maksimum: F mid = 0, \\* v N for 0 v 160 F mid = 0,00097 \\* v ,2 N for 160 \\< v 250 Minimum: F mid = 0,00096 \\* v N for 0 v 250 Anbefalt: F mid = 0,00104 \\* v N for 0 v 250 Grenseverdier for middelkraft. 130,0 120,0 110,0 100,0 Middelkraft, F mid (N) 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 140,0 160,0 180,0 200,0 220,0 240,0 260,0 JBV (maksimal) JBV (anbefalt) JBV (minimum) Figur 5.d.1 Middelkraft som funksjon av togfremf\u00f8ringshastighet. Str\u00f8mavtaker som benyttes til m\u00e5ling av krefter mellom str\u00f8mavtaker og kontakttr\u00e5d skal ha en aerodynamisk utballansering som gj\u00f8r at middelkraften ved en gitt hastighet er innenfor kravene gitt i figur 5.d.1. Ved aerodynamisk utballansering m\u00e5les den totale opptrykkskraften (statisk + dynamisk) til str\u00f8mavtakeren som funksjon av togfremf\u00f8ringshastigheten. Videre skal m\u00e5lingene utf\u00f8res i tiln\u00e6rmet kontakttr\u00e5dh\u00f8yde men uten at slepekullene ber\u00f8rer kontakttr\u00e5den.\n\n 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 140,0 160,0 180,0 200,0 220,0 240,0 260,0 JBV (maksimal) JBV\")\n\n4 Kontaktledning Side: 4 av 6 3 STANDARDAVVIK Standardavviket (S) for en gitt hastighet b\u00f8r v\u00e6re inntil 20% av den maksimale middelkraften som gjelder for den samme hastigheten. Grenser for maksimalverdier p\u00e5 standardavviket er vist i figur 5.d.2 og b\u00f8r f\u00f8lges. Eksempel: St\u00f8rste standardavvik for en hastighet p\u00e5 120 km/h vil v\u00e6re 15,7 N. St\u00f8rste standardavvik for krefter mellom str\u00f8mavtaker og kontakttr\u00e5d som funksjon av hastighet. 26,0 24,0 22,0 St\u00f8rste standardavvik, S (N) 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 140,0 160,0 180,0 200,0 220,0 240,0 260,0 Figur 5.d.2 St\u00f8rste standardavvik som funksjon av togfremf\u00f8ringshastighet. Generelt sett vil st\u00f8rrelsen p\u00e5 standardavviket v\u00e6re et m\u00e5l p\u00e5 hvor godt kontaktledningsanlegget er. Stort standardavvik kommer av et stort antall lave/h\u00f8ye krefter. Dersom standardavviket for en gitt middelkraft er for stort skal det gj\u00f8res en vurdering av \u00e5rsakene til dette. Dersom standardavviket er st\u00f8rre enn kravet, vil dette gi st\u00f8rre belastning og slitasje p\u00e5 anlegget samtidig som en \u00f8kning av krefter mellom str\u00f8mavtaker og kontakttr\u00e5d ogs\u00e5 gir \u00f8kt risiko for mekaniske anslag og nedrivning av kontaktledningsanlegget. Dette skal da vurderes opp mot trafikkbelastning og forventet levetid. Standardavviket skal ogs\u00e5 vurderes opp mot kravene gitt i punkt 4.\n\n 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 140,0 160,0 180,0 200,0 220,0 240,0 260,0 Figur 5.d.2 St\u00f8rste standardavvik som funksjon av togfremf\u00f8ringshastighet.\")\n\n5 Kontaktledning Side: 5 av 6 4 KRAV TIL KREFTER VED M\u00c5LING Det stilles f\u00f8lgende krav ved vurdering av utf\u00f8rte m\u00e5linger av krefter mellom str\u00f8mavtaker og kontakttr\u00e5d: H\u00f8ye krefter i henhold til kap. 5. Lave krefter i henhold til kap. 5. Middelkraft (F mid ) i henhold til figur 5.d.1. Standardavvik (S) i henhold til figur 5.d.2. I forhold til middelkraft og standardavvik stilles det i tillegg f\u00f8lgende krav som b\u00f8r f\u00f8lges: 68,3 % av alle m\u00e5lte verdier skal ligge mellom (F mid + S) og (F mid S). 95,5 % av alle m\u00e5lte verdier skal ligge mellom (F mid + 2\\*S) og (F mid 2\\*S). 99,7 % av alle m\u00e5lte verdier skal ligge mellom (F mid + 3\\*S) og (F mid 3\\*S). Figur 5.d.3 viser verdiene for (F mid + 3\\*S) og (F mid 3\\*S) med utgangspunkt i middelkraftverdier fra figur 5.d.1. Grenseverdier for middelkraft pluss/minus 3 ganger standardavvik. 200,0 180,0 160,0 Fmid + 3S og Fmid - 3S, (N) 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 140,0 160,0 180,0 200,0 220,0 240,0 260,0 Middelkraft + 3\\*S Middelkraft - 3\\*S Figur 5.d.3 Grenseverdier for middelkraft 3 \\* standardavvik som funksjon av hastighet.\n\n og (F mid 2*S). 99,7 % av alle m\u00e5lte verdier skal ligge mellom (F mid + 3*S) og (F mid 3*S). Figur 5.d.3 viser verdiene for (F mid + 3*S) og (F mid 3*S) med utgangspunkt i middelkraftverdier fra figur 5.\")\n\n6 Kontaktledning Side: 6 av 6 Den maksimale kraften som kan oppst\u00e5, skal ikke overskride 1,8 ganger maksimum middelkraft. Maksimal kraft som fuksjon av hastighet Maksimal kraft (N) Figur 5.d.4 Grenseverdier for maksimal kraft som funksjon av hastighet. 4.1 Eksempel p\u00e5 \u00e5 finne verdiene for krav til krefter. Det er m\u00e5lt i 160 km/h og middelkraften og standardavviket er funnet til \u00e5 v\u00e6re henholdsvis 80 og 16 N. I henhold til fig. 5.d.1 er maksimal middelkraft for 160 km/h 85 N og i henhold til figur 5.d.2 er maksimalt standardavvik for 160 km/h 17 N. B\u00e5de middelkraft og standardavvik er her innenfor kravene. Ved \u00e5 benytte verdiene for middelkraft og standardavvik finnes de \u00f8vrige grensene: 68,3 % av alle m\u00e5lte verdier skal ligge mellom 96 N (F mid + S) og 64 N (F mid S). 95,5 % av alle m\u00e5lte verdier skal ligge mellom 112 N (F mid + 2\\*S) og 48 N (F mid 2\\*S). 99,7 % av alle m\u00e5lte verdier skal ligge mellom 128 N (F mid + 3\\*S) og 32 N (F mid 3\\*S).\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ce2365e-50ec-4322-aef3-bd2425de3dda"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/cd-sacd-og-dvd-audio/90911-musikk-quiz-les-regler-post-1-a-1236.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:17:58Z", "text": "    > Det er helt riktig... Din tur.\n    > \n    > S\u00e5 da er det alts\u00e5 en annens tur til \u00e5????  \n    > Vi er p\u00e5 det fantastiske 70 tallet og til en fantasifullt album.  \n    > gruppe - album - l\u00e5t\n    \n    -----\n\n4.   08-05-2015,\u00a019:28   \\#24704 \n    \n    Supertramp\n    \n    -----\n\n    > Albumet var det nest siste med gruppas opprinnelige vokalist.  \n    -----\n\n8.   08-05-2015,\u00a023:20   \\#24708 \n    \n    > Det er vel hverken gruppens syvende eller niende album? Eller noe midt imellom kanskje?  \n    >   \n    > Men.. det er vel ikke min tur n\u00e5 til \u00e5 erindre noe som helst.   \n    >   \n    > Husker ikke hva vi snakket om, forresten..  \n    >   \n    > Og Danke er vel litt glemsk ogs\u00e5, det har han ihvertfall sagt selv\\!\n    \n    > Sist endret av Tronic; 08-05-2015 kl 23:39\n    \n    -----\n\n9.   08-05-2015,\u00a023:52   \\#24709 \n    \n    Tronic\n    \n    -----\n\n15.  08-06-2015,\u00a017:43   \\#24715 \n    -----\n\n16.  08-06-2015,\u00a019:58   \\#24716 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4e11378-7956-4240-931a-d8b7a8149c4a"}
+{"url": "http://sveinnyhus.blogspot.com/2009/03/bildebokskolen-11-bokomtaler-og_16.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:38Z", "text": "    \n\n##  16. mars 2009 \n\n### Bildebokskolen 11: Bokomtaler og anmeldelser\n\n***Summary in English: Picture Book Class \\#11: Press reviews.*** This entry discusses different types of reviews in Norwegian and Swedish media regarding \"Angry Man\" (original Norwegian title \"Sinna Mann\", 2003), a picture book about domestic violence, written by Norwegian poet Gro Dahle and illustrated by her husband Svein Nyhus. Most interesting and a little comical is perhaps the cozy Christmas interview with writer and illustrator about violence within a family (picture 4).  \n  \nMange nye b\u00f8ker f\u00e5r \u00e9n eller flere sm\u00e5 **anmeldelser** eller **omtaler** i aviser og andre medier. Mange forfattere mener at barneb\u00f8ker generelt f\u00e5r for lite oppmerksomhet i forhold til voksenlitteratur, og at bokkritikkene er for lettvinte. Illustrat\u00f8rene f\u00f8ler ofte at det bare er teksten som blir kommentert, og at journalistene eller kritikerne nesten aldri har faglig bakgrunn for \u00e5 mene noe ordentlig om bildene. Sj\u00f8l har jeg opplevd b\u00e5de overflatiske omtaler og grundige anmeldelser.  \n  \nDe fleste bokskaperne blir p\u00e5 en eller annen m\u00e5te p\u00e5virka av det som blir skrevet og sagt om b\u00f8kene de har lagd. Er kritikken d\u00e5rlig, er en gjerne uenig, er den god, hjelper det p\u00e5 hum\u00f8ret. Bokanmeldelser kan ogs\u00e5 v\u00e6re konstruktive, inspirere og gi ideer. Hvor mye omtaler hjelper p\u00e5 boksalget er usikkert, men litt oppmerksomhet skaper ofte mer oppmerksomhet og siden enda mer, og det hemmer neppe omsetninga.  \n  \nFor \u00f8vrig kan du finne anmeldelser og presentasjoner av barne- og ungdomsb\u00f8ker p\u00e5 norsk p\u00e5 www.barnebokkritikk.no og www.barnebok.no. Mange av kritikkene der er grundige og ordentlige.  \n Under f\u00f8lger ulike eksempler p\u00e5 bokomtaler og -anmeldelser av\u00abSinna Mann\u00bb, ei bildebok fra 2003 med tekst av Gro Dahle og bilder av selveste meg. Boka er beregna p\u00e5 barn og voksne og handler om gutten Boj som er vitne til vold i hjemmet. Vi brukte bevisst sterke kunstneriske virkemidler i tekst og tegninger og psykologiske symboler. Boka ble derfor m\u00f8tt med ulike reaksjoner, og fikk mye medieoppmerksomhet til \u00e5 v\u00e6re en barnebok, deriblant et eget TV-innslag i L\u00f8rdagsrevyen p\u00e5 NRK. Noen mente boka var for vanskelig for barn, for skummel og farlig, og at den kunne form\u00f8rke uskyldige barnesinn. Flere bibliotekarer satte derfor boka vekk eller nekta \u00e5 ta den inn. Andre mente det var en viktig og nyttig samtalebok til bruk i skolen og i terapi for sm\u00e5 og store.  \n  \n**Her er flere eksempler p\u00e5 hvordan \u00abSinna Mann\u00bb ble omtalt i mediene:**  \n  \n1. Utklippet til venstre viser en tradisjonell **aviskritikk**(VG 3. 11. 2003). En litt negativ konklusjon i tittelen kombinert med et h\u00f8yt terningkast gj\u00f8r det litt ekstra interessant, kanskje.  \n  \n.jpg)2. Boka skapte en viss debatt og f\u00f8rte indirekte til en breiere omtale av selve temaet, alts\u00e5 familievold, som i artikkelen fra Aftenposten 28. 10. 2003. Bra.  \n  \n3. I Sverige, og enkelte andre land, har \u00abSinna Mann\u00bb flere ganger blitt brukt som eksempel p\u00e5 **ny norsk barnelitteratur** som er mer eksperimentell, probematiserende og utfordrende enn tradisjonell eller utenlandsk barnelitteratur. I utklippet her, som er fra den svenske riksavisa Dagens Nyheter 6. 9. 2006, skriver bildebokforskeren Ulla Rhedin: \u00abDen h\u00e4r boken tror man inte att svenska barn klarar av.\u00bb I 2009 kommer likevel boka p\u00e5 svensk.  \n  \n4. \u00abSinna Mann\u00bb er ogs\u00e5 blitt omtalt i den kul\u00f8rte **ukepressa**. Oppslaget her er fra Norsk Ukeblad nummer 1 2004. Det viser tydelig hvordan massemediene fokuserer p\u00e5 enkeltindivider for \u00e5 ber\u00f8re leserne, og at personene bak ei bok eller et kunstverk ofte blir viktigere enn selve verket. Ellers blir kontrasten mellom den alvorlige voldstematikken i boka og forfatterens og illustrat\u00f8rens p\u00e5tatte smil i den lune sofaen noks\u00e5, ganske og temmelig ufrivillig komisk. Journalisten ba modellene kle seg i r\u00f8dt for \u00e5 skape den rette julestemninga. Og da gjorde de det, kledte seg om for den gode saks skyld - ikke for \u00e5 selge egen bok, men for \u00e5 f\u00e5 fram hovedbudskapet \u00abBarna m\u00e5 ikke tro det er deres skyld\u00bb.  \n  \n\n## BILDEBOKSKOLEN  \n  \n\u00abBildebokskolen\u00bb er sm\u00e5 tips og tanker om \u00e5 lage bildeb\u00f8ker. Det viktigste er \u00e5 leke, v\u00e5ge og f\u00e5 ting gjort. Fint om tekst og bilder er tydelige, om de vekker f\u00f8lelser, er vesentlige, personlige og skiller seg ut.\n\n    \n\n Gro Dahle & Svein Nyhus:  \nTikk takk, sier Tiden (2005)  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "46f5dbbe-a599-448b-9181-2ec6f353d9ee"}
+{"url": "https://snl.no/Charleroi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:08:50Z", "text": "# Charleroi\n\n1.  Store norske leksikon\n    \u0283arl\u0259ro\u02c8a\n\nCharleroi, by i Belgia, Hainaut, ved nordbredden av Sambre, ca. 50 km s\u00f8r for Brussel; 202 600 innb. (2002). Tidligere sentrum for det viktigste kullgruvedistriktet i Belgia. Gruveindustrien ble etter 1950-\u00e5rene gradvis redusert for s\u00e5 \u00e5 opph\u00f8re, og er senere blitt erstattet med annen industri, bl.a. flyindustri, elektronisk, farmas\u00f8ytisk, kjemisk og n\u00e6ringsmiddelindustri. Velkjent glassindustri. Kanaler forbinder byen med elven Meuse (Maas), Brussel og havnen i Antwerpen. Jernbaneknutepunkt; lufthavn. Industrih\u00f8yskole. Arkeologisk museum, fotomuseum og glassmuseum.\n\n## Historie\n\nCharleroi ble grunnlagt 1666 som festning, og oppkalt etter habsburgeren Karl 2 av Spania. Etter byggingen av kanalene langs Sambre p\u00e5 midten av 1800-tallet vokste Charleroi frem som sentrum for det tettbefolkede industrilandskapet langs Sambre\u2013Meuse som ble kalt *le pays noir*, det svarte landet, pga. all luftforurensningen. Byen var under den f\u00f8rste verdenskrig \u00e5sted for harde kamper mellom tyske og franske tropper (22. august 1914). Byen led mye ogs\u00e5 under den annen verdenskrig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "080f5023-dcc4-4317-b055-4928963b6fdf"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Slukket-brann-i-Fyllingsdalen-pa-12-minutter-279365b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:52Z", "text": "  - \n    \n      \n    \n    SLUKKET: Brannvesenet fikk raskt kontroll p\u00e5 flammene. **FOTO: LARS KVAMME**\n\n# Slukket brann i Fyllingsdalen p\u00e5 12 minutter\n\nMadrass tok fyr i rekkehus.\n\nOle Valaker\n\n 25. feb. 2014 17:40, oppdatert 18:58 \n\nKlokken 17.35 tirsdag fikk brannvesenet i Bergen varsel om r\u00f8ykutvikling i et rekkehus i L\u00f8v\u00e5sbakken i Fyllingsdalen.\n\n12 minutter etter meldte de at brannen var slukket.\n\n\u2014 Huset er gjennoms\u00f8kt, det var ingen personer inne, skriver brannvesenet p\u00e5 sin Twitter-side. De rykket ut med mannskaper og biler fra hovedstasjonen og fra Laksev\u00e5g.\n\nInnsatsleder Kjetil \u00d8yri sier at brannen startet i en madrass i sokkeletasjen.\n\n\u2014 To personer er blitt sjekket av helsepersonell, sier innsatsleder Kjetil \u00d8yri til BT. De to ble if\u00f8lge politiet kj\u00f8rt til legevakten etter \u00e5 ha \u00abpustet inn noe r\u00f8yk\u00bb.\n\n\u00d8yri har forel\u00f8pig ikke oversikt over skadene, men det er ingen synlige skader p\u00e5 rekkehuset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b4a270d-e2ac-4bb9-8847-80605953f340"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Soker-et-savnet-19-aring-med-miniubat-155494b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:38:56Z", "text": "# S\u00f8ker et savnet 19-\u00e5ring med miniub\u00e5t\n\nP\u00e5l Enges\u00e6ter\n\nOppdatert: 19.mai.2012 22:35\n\nPublisert: 19.mai.2012 22:35\n\n  \nL\u00f8rdag kveld startet s\u00f8k etter savnet 19-\u00e5ring med en fjernstyrt undervannsb\u00e5t i sj\u00f8en i Odda.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n19 \u00e5r gamle Knut Arne Roseth fra N\u00e5 i Ullensvang herad er savnet etter \u00e5 ha falt i sj\u00f8en utenfor Odda natt til 17. mai.\n\n\u2014 Vi starter s\u00f8k med en ROV etter mannen i kveld klokken \u00e5tte. Vi fortsetter s\u00f8ket s\u00f8ndag, sier lensmann \u00d8yvind Rosseland i Hardanger til bt.no l\u00f8rdag kveld.\n\nPolitiet har leid inn et privat firma til \u00e5 foreta s\u00f8ket i havnebassenget i Odda.\n\nROV er en fjernstyrt undervannsfarkost (fra engelsk Remotely operated vehicle). Det er en robot som blir fjern-man\u00f8vrert fra et kontrollrom p\u00e5 skip eller plattform.\n\nTre venner var med i b\u00e5ten da Roseth falt i sj\u00f8en og forsvant natt til 17. mai. Det ble satt i gang en stor leteaksjon.B\u00e5de industrivernet p\u00e5 Boliden, et stort antall frivillige, R\u00f8de Kors, brannvesenet, AMK og politiet har bidratt.\n\n\u2014 At s\u00e5 mange har stilt opp, ogs\u00e5 midt p\u00e5 natten, har hjulpet familien i den tunge tiden, sier Rosseland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a671f0b3-4046-4cf4-b99f-5edd41fa9dc9"}
+{"url": "http://mayas-hobbyblogg.blogspot.com/2008/09/data-problemer-pc-trouble.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:50Z", "text": "## s\u00f8ndag 28. september 2008\n\n### Data problemer/ PC trouble\n\nJeg har noen problemer med data\\`n min og f\u00e5r ikke kommet ut p\u00e5 nett..  \nHar pr\u00f8vd \u00e5 fikse den idag,men ikke kommet noen vei.  \nMen f\u00e5r se om jeg ikke f\u00e5r fikset det i l\u00f8pet av de neste dagene\\!  \n  \nAkkurat n\u00e5 har jeg l\u00e5nt nabo\\`n data og nett :)  \n  \nSnakkes om ett par dager \\*krysser fingre\\*  \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*  \n*i have som trouble with my computer,and can\\`t get out on the internet...Have been struggling all day,but not been able to fix the problem..*  \n*Hope i can fix it in a couple of days\\!*  \n**  \n*Now i am on my neighbours computer and net ;)*  \n**  \n*talk in a couple of days \\*Cross fingers\\**\n\n21:49         \n\n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nAngella sa...\n\nJa, jeg lurte p\u00e5 hvor det ble av deg\\!\\! Tenkte du hadde tatt deg h\u00f8stferie og dratt p\u00e5 tur til Venecia for \u00e5 finne inspirasjon...hehe\\!  \n  \nDatatr\u00f8bbel er noe dritt. Skaff deg en MAC. Aldri noe tull\\! Skal jeg sende dataingeni\u00f8ren min til deg:) Heldige meg som har en datamann tilgjengelig til enhver tid:)  \n  \nKos deg imens, vi snakkes1  \n  \nklem  \nAngella\n\n 28. september 2008 kl. 23:05    \n\n \n\nOh no\\!\\!\\! I hope you get it fixed soon and look forward to your mega long post with all your creations when you are back online x x x x\n\n 29. september 2008 kl. 10:21    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a46a918-6369-440a-afb5-cc06e886a1b2"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/asfaltering-av-g%C3%A5rsplass/252309", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:11:31Z", "text": "#   Anbud  Asfaltering av g\u00e5rsplass   \n\nRegistrert Dato: Fredag 31. Mai 2013\n\nAsfaltering av g\u00e5rsplass for tomannsbolig. ca. 210 kvm. tilsammen.  \nI tillegg grunnarbeidet som trengs. Er i dag belagt med grus.  \nPris? \u00d8nsker \u00e5 f\u00e5 asfaltert i l\u00f8pet av juni.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c878ed7-f99d-479a-bec4-42ae4d5bf3bf"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Bristol-Best-Western-Henbury-Lodge-Hotel.174006.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:10:04Z", "text": "    10.0 \"**100%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n    \n    9.0 \"**90%** var forn\u00f8yde med badet.\"\n    \n    9.5 \"**95%** syntes rommene var romslige.\"\n    \n    9.2 \"**92%** sa at sengene var komfortable.\"\n    \n    9.6 \"**96%** sa at rommene var rene.\"\n    \n    9.3 \"**93%** likte de moderne rommene.\"\n    \n    8.8 \"**88%** likte dusjen.\"\n    \n    9.0 \"**90%** likte det store badet.\"\n    \n    10.0 \"**100%** sa at badet var rent.\"\n\n  - Komfort\n    \n    8.2 \"Komforten er h\u00f8y.\"\n    \n    9.4 \"**94%** syntes rommene var romslige.\"\n    \n    vurdering fra \n    Lite, personlig og trivelig. Deilig med hage man kan slappa av i. Litt langt unna sentrum.\n    Vurdert aug 2010 av Anonymt\n\n    vurdering fra \n    Lite, personlig og trivelig. Deilig med hage man kan slappa av i. Litt langt unna sentrum.\n    Vurdert aug 2010 av Anonymt\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2328565a-fda4-4ec8-ae3b-6a80147ce086"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187484-d642819-Reviews-Pension_Madrid_21-Santander_Cantabria.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:06:50Z", "text": "    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Agoda, Priceline og HostelWorld slik at du trygt kan bestille fra Pension Madrid 21. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7cd44b4e-557d-4ec9-9a0d-6e7f4349bf87"}
+{"url": "http://r-bup.no/pages/forskning-tim-studien", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:11:03Z", "text": "\n# TIM-studien: et lavterskeltiltak for engstelige og triste barn\n\nI TIM-studien unders\u00f8ker vi om barn som er mer engstelige og/eller triste enn andre har nytte av \u00e5 delta i tiltaket Mestrende barn.\n\nTidlig Intervensjon Mestrende barn (TIM) er et samarbeidsprosjekt mellom\u00a0RBUP \u00d8st og S\u00f8r, RKBU Midt-Norge og RKBU Nord og er st\u00f8ttet av Norges Forskningsr\u00e5d.\n\nStudien foreg\u00e5r ved 36 skoler i B\u00e6rum, Ski, Skedsmo, Melhus, Trondheim, Bod\u00f8 og Troms\u00f8.\u00a0\n\nElever i tredje til sjette klasse har f\u00e5tt foresp\u00f8rsel om \u00e5 v\u00e6re med, og i desember avslutter vi fjerde semester i studien. Pr i dag har 1749 barn fylt ut sp\u00f8rreskjema for \u00e5 vurdere om de skal v\u00e6re med i studien.\u00a0283 barn har f\u00e5tt\u00a0tiltaket Mestrende barn, mens\u00a0426 barn deltar i studien p\u00e5 kontrollskoler.\u00a0\n\nI tiltaket Mestrende barn m\u00f8tes barna i grupper hvor de l\u00e6rer mestringsstrategier for \u00e5 takle stress og belastninger. Barnas foreldre m\u00f8tes i egne grupper hvor de f\u00e5r innsikt i hva barna l\u00e6rer og hvordan de kan st\u00f8tte barna best mulig. Over 60\u00a0gruppeledere fra ulike tjenester (PPT, helses\u00f8ster, etc.) har f\u00e5tt oppl\u00e6ring i forskningsstudien.\u00a0\n\nL\u00e6rere og foresatte til disse barna har ogs\u00e5 svart p\u00e5 elektroniske sp\u00f8rreskjema, tusen takk til alle dere som bidrar\\!\u00a0  \n  \nSiste runde med rekruttering til studien\u00a0er v\u00e5ren 2016, og siste datainnsamling (1-\u00e5rs oppf\u00f8lgingsunders\u00f8kelse) vil skje i mai 2017. S\u00e5 snart innsamling av data er fullf\u00f8rt, vil analysene starte slik at vi kan vurdere hvilken effekt dette tiltaket har hatt. Vi h\u00e5per \u00e5 presentere resultatene p\u00e5 en egen konferanse for samarbeidspartnere i skoler, skolehelsetjeneste, PPT og andre lavterskeltilbud v\u00e5ren 2017.\u00a0  \n**  \nHvorfor tiltak for engstelige og triste barn?\u00a0  \n**  \n**Engstelighet:**\n\n  - Det er vanlig at barn er engstelige, men n\u00e5r frykten begynner \u00e5 styre hverdagen, kan det skape problemer.\n  - Problemer med angst oppst\u00e5r ofte tidlig, og kan utvikle seg til en angstlidelse.\n  - Problemene g\u00e5r ofte ikke over av seg selv.\n  - Det kan v\u00e6re forl\u00f8per til andre plager.\n  - Angst kan p\u00e5virke skoleprestasjoner, sosiale relasjoner og selvf\u00f8lelse negativt.\u00a0\n\n**Tristhet:**\n\n  - Det er vanlig at barn i perioder er triste, men selv f\u00e5 symptomer kan skape problemer for barnet i form av blant annet isolasjon og ensomhet.\n  - Nedstemthet kan ogs\u00e5 utvikle seg til en depresjonslidelse.\n  - Forekomsten \u00f8ker, og starter i yngre alder enn tidligere.\n  - Tidlig depressiv episode \u00f8ker risiko for senere episoder.\n  - Depresjon kan p\u00e5virke skoleprestasjoner og sosiale relasjoner negativt, og kan \u00f8ke risikoen for andre problemer i ungdoms- \u00e5rene.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e4f8fae-f3f7-42c2-b8cf-b24e519f0384"}
+{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Batforerkurs/Oslo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:27:18Z", "text": "# Kurs i b\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven i Oslo\n\nHer finner du b\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8vekurs over hele landet. B\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven er en frivillig, teoretisk pr\u00f8ve,  \nog blir sett p\u00e5 som et godt teoretisk grunnlag for \u00e5 f\u00f8re fritidsb\u00e5t p\u00e5 inntil 15 meter, i tillegg er gir mange forsikringsselskap laver premie med et slikt bevis. Det arrangeres kurs over hele landet i regi b\u00e5tforeninger, b\u00e5tskoler, ungdomsskoler, videreg\u00e5ende skoler og andre organisasjoner. Kurset tar for seg p\u00e5 emnene sj\u00f8mannskap, navigasjon, lover og regler, og blir avsluttet med en skriftlig eksamen. Ta kontakt med oss hvis du vil at vi skal hjelpe deg \u00e5 finne ett kurs i ditt n\u00e6romr\u00e5de.\n\n#### B\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven - weekend\n\nVi tilbyr kurs til b\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven. Gjennom B\u00e5tf\u00f8rerkurset f\u00e5r du en innf\u00f8ring i navigasjon og bruk av navigasjonsinstrumenter. Du l\u00e6rer om lanterner, n\u00f8dsignal og sj\u00f8ens trafikkregler. Videre f\u00e5r du en innf\u00f8ring i sj\u00f8mannskap, sikker bruk av b\u00e5t og h\u00e5ndtering av n\u00f8dsituasjoner.\n\n#### B\u00e5tf\u00f8rerkurs helg\n\nKystskipper Sven Hofgaard vil gi deg en eksamensrettet gjennomgang av hele pensumet til b\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven. Du vil ogs\u00e5 f\u00e5 gode tips og r\u00e5d som vil v\u00e6re nyttig for deg som b\u00e5tf\u00f8rer. Sammen med andre kursdeltagere l\u00f8ser du mange relevante eksamensoppgaver.\n\n\n1.490 kr\n\n|  |  |  |  |\n|  |  |  |  |\n\n#### B\u00e5tf\u00f8rerkurs kveld\n\nKystskipper Sven Hofgaard vil gi deg en eksamensrettet gjennomgang av hele pensumet til b\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven. Du vil ogs\u00e5 f\u00e5 gode tips og r\u00e5d som vil v\u00e6re nyttig for deg som b\u00e5tf\u00f8rer. Sammen med andre kursdeltagere l\u00f8ser du mange relevante eksamensoppgaver.\n\n|  |  |  |  |\n#### Ekspresskurs / repetisjonskurs\n\nTa b\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven p\u00e5 kun en dag\\! Inkluderer nettkurs fra \u00f8yeblikket du melder deg p\u00e5.\\* Har du allerede erfaring fra b\u00e5t, eller l\u00e6rer fort, er dette kurset for deg. Kurset foreg\u00e5r i Oslo (Lysaker) og holdes av Sven Hofgaard - som har mange \u00e5rs erfaring og gode resultater.\n\nTryggombord tilbyr Ekspresskurs i B\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven i hele landet. Vi gir deg forberedelsesmateriell, spennende undervisning og eksamen. Se v\u00e5re kurstider p\u00e5 v\u00e5r hjemmeside. Har du en bedrift eller vennegjeng som trenger kurs, s\u00e5 ta kontakt med oss. Vi finner kursl\u00f8sninger som passer for deg.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58d0f498-a0aa-47cb-ba6b-7127ed9194dc"}
+{"url": "http://ikkebike.norwegianforum.net/t434-hva-har-motorsykkelene-dine-gjort-for-deg-idag-traden", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:24Z", "text": "## **1** Hva har motorsykkelen(e) din(e) gjort for deg idag - tr\u00e5den\\! on Man 7 Jan 2013 - 9:11\n\n#### Trollerud\n\n  \nJoin date : 19.04.2012  \n\nVel\\! S\u00e5 mye som vi gj\u00f8r for doningene v\u00e5re, er det vel bare rett og rimelig at vi f\u00e5r noe tilbake?  \n  \nFor egen del m\u00e5 jeg bare si at det har v\u00e6rt nok en herlig helg med beltemotorsykkel (aka \"sn\u00f8scooter\") kj\u00f8ring i de dype skoger.. Den gamle Yamahaen svikter (nesten) aldri\\! Stort smil rundt munnen\\!  \n  \n\n\n\n## **2** Re: Hva har motorsykkelen(e) din(e) gjort for deg idag - tr\u00e5den\\! on Man 7 Jan 2013 - 10:12\n\n#### jhn\nJoin date : 12.04.2012  \nAge : 53  \nBosted : Nordkapp  \n\n\u00c6 gj\u00f8r ikke en dritt for min sykkel ... til gjengjeld forlange \u00e6 at den, uten no motstand, skal gj\u00f8re akkurat som \u00e6 vil.  \nGanske grei avtale som har funket i mange \u00e5r ... men man m\u00e5 velge sykkel med omhu, og bytte p\u00e5 rett tidspunkt\n\n#### \u00d8yvind\n\n  \n\nJeg har ikke f\u00e5tt s\u00e5 mye igjen p\u00e5 mange m\u00e5neder, s\u00e5 jeg h\u00e5per p\u00e5 litt tilgode til v\u00e5ren..\\!:-)\n\n#### Trollerud\n\n  \n\nJoin date : 19.04.2012  \n\n> \u00d8yvind skrev:Jeg har ikke f\u00e5tt s\u00e5 mye igjen p\u00e5 mange m\u00e5neder, s\u00e5 jeg h\u00e5per p\u00e5 litt tilgode til v\u00e5ren..\\!:-)\n\n  \nDe har vel hjulpet deg \u00e5 spare p\u00e5 julegavebudsjettet?  \n  \nDu m\u00e5 jo ha klart \u00e5 t\u00f8mme kontoen din F\u00d8R jul, mener jeg, slik at du har en gyldig unnskyldning for \u00e5 ikke kj\u00f8pe gaver til andre??\n\n## **5** Re: Hva har motorsykkelen(e) din(e) gjort for deg idag - tr\u00e5den\\! on Tir 8 Jan 2013 - 21:06\n\n#### \u00d8yvind\n\n  \n\nAge : 30  \n> 99Trollerud skrev:\n> > \u00d8yvind skrev:Jeg har ikke f\u00e5tt s\u00e5 mye igjen p\u00e5 mange m\u00e5neder, s\u00e5 jeg h\u00e5per p\u00e5 litt tilgode til v\u00e5ren..\\!:-)\n> \n> De har vel hjulpet deg \u00e5 spare p\u00e5 julegavebudsjettet?  \n>   \n> Du m\u00e5 jo ha klart \u00e5 t\u00f8mme kontoen din F\u00d8R jul, mener jeg, slik at du har en gyldig unnskyldning for \u00e5 ikke kj\u00f8pe gaver til andre??\n\n  \nKontoen er nok tom b\u00e5de f\u00f8r og etter jul.. Det er viktig \u00e5 holde den slik(dvs bruke penger p\u00e5 garasje-fyll) gjennom \u00e5ret, slik at jeg ikke risikerer \u00e5 m\u00e5tte spandere weekendturer og mer husfyll av den mer feminine sorten..\n\n#### Trollerud\n\n...ikke en dritt - Brad Pitt  \n  \nAstrid gir meg stadig en kald skulder. Det kan selvf\u00f8lgelig ha noe \u00e5 gj\u00f8re med vedvarende minusgrader, men jeg mistenker at hun er sur p\u00e5 meg.  \n  \nGary st\u00e5r stort sett bare og surmuler.  \n  \nS\u00e5 i grunnen gj\u00f8r de ikkeno' for meg. Drittunger\\!\n\n#### Trollerud\n\n  \nJoin date : 19.04.2012  \nDa ser det ut til at min gamle Kx 500 har klart \u00e5 lette meg for noen kroner..  \n  \nNyoverhalt girkasse oppsporet og forhandlinger med eier p\u00e5begynnt..  \n  \nAge : 30  \ntja..den har vel fors\u00e5vidt skaffet jobb til meg + samboeren.. \n\n## **13** Re: Hva har motorsykkelen(e) din(e) gjort for deg idag - tr\u00e5den\\! on Tir 9 Apr 2013 - 21:55\n#### KnutR\n\n  \nJoin date : 20.04.2012  \nAge : 36  \nBosted : Vestre Toten  \n\nI dag (og fors\u00e5vidt helgen som var) har Husky'n min l\u00e6rt meg en ting eller to om t\u00e5lmodighet. Temaet var ventiljustering, og niv\u00e5et viste seg \u00e5 v\u00e6re for \"viderekommende med h\u00f8y beholdning av spesialverkt\u00f8y\".  \n  \nKort fortalt, jeg skulle gjerne hatt en liten \"prat\" med den ingeni\u00f8ren hos Husqvarna som fant ut at 1,8 cm klaring mellom fremre ventildeksel og ramma, midt mellom to radiatorer, var en god ide.  \nLegg s\u00e5 til en skrue, type vanlig utvendig sekskant, som sitter litt nede i lokket slik at vanlig fastn\u00f8kkel er en umulighet, og showet er i gang.  \n5 timer. FEM j\u00e6vla timer p\u00e5 \u00e5 justere totalt 4 ventiler.  \nP\u00e5 min gamle xl brukte jeg 15 minutter siste gang. P\u00e5 broderns gamle bandit gikk det p\u00e5 en halvtime, og det meste av jobben var banning for \u00e5 f\u00e5 av ventildeksel.  \n  \nDa alt var p\u00e5 plass igjen av skruer (ja, de BLE bytta til umbracohode), s\u00e5 fikk jeg for meg at r\u00e5tne bensinslanger antakeligvis var greit \u00e5 bytte ut. 5 minutter etterp\u00e5 sendte igjen jeg en vennlig tanke (tror dere virkelig p\u00e5 den der?) til Husqvarnas n\u00e5 forh\u00e5pentligvis avd\u00f8de ingeni\u00f8rer, denne gangen til j\u00e6velen som designet bensinkrana. Den har to nipler, en for koblingen til tankens andre side, og en ned til forgasser. Disse to sitter totalt 6 mm unna hverandre. Vanlig bensinslange, 6mm innvendig diameter, slik svart som alle bensinstasjoner etc har, er 13 mm utvendig m\u00e5l.  \nFor dere som er kvasse i matte, s\u00e5 skj\u00f8nner dere fort at dette blir trangt. Legg til elementet \"slangeklemme\", og dere forst\u00e5r hvorfor det ville v\u00e6rt artig \u00e5 v\u00e6re flue p\u00e5 garasjeveggen min i dag.  \nNevnte jeg at slik bensinslange er det ENESTE sjappene i toten/gj\u00f8vik-omr\u00e5det har? Blank, tynnvegget? Nei. Det har vi ikke sett.  \n  \nKjerringa flira godt da jeg d\u00f8pte sykkelen \"irritasjonsmoment p\u00e5 to hjul\".  \n  \nOn the bright side: Jeg fikk start p\u00e5 den, gikk helt fint, og kj\u00f8rte 2 km f\u00f8r jeg huska at jeg kun hadde tynn bukse og tynn genser p\u00e5 meg. I 2 varmegrader.  \n  \nDersom noen vil kj\u00f8pe en Husqvarna te610, s\u00e5 si for all del i fra. I dag er muligheten til stede for et godt kj\u00f8p.  \n  \n  \n  \n  \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_  \nDoes this smell like chloroform to you?  \nI garasjen: Honda Shadow 1100, Honda CX500, Suzuki GS125, Yamaha RD350(den gamle, caferacer to be), relativt ombygd Moto Guzzi V50II med EML sidevogn (st\u00f8ttehjulsr\u00e6seren), Suzuki CS50 (moppen til fruen), Garelli Eureka Flex (l\u00e5vefunnet) + en container med deler til alle f\u00f8rnevnte. Har et bur til familiebruk, Peugeot 4007.\n\n## **14** Re: Hva har motorsykkelen(e) din(e) gjort for deg idag - tr\u00e5den\\! on Ons 10 Apr 2013 - 8:19\n\n#### Trollerud\n\n  \n\nAntall Innlegg : 4007  \nJoin date : 19.04.2012  \n\nIngeni\u00f8ren du sender slike varme tanker til er vel FAKTISK en Honda-ansatt, vil jeg tro. Husqvarnas 4t-prototype hadde vel topp fra XL 350, tror jeg.  \n  \nSvensken som videref\u00f8rte dette er Mr Thomas Gustavsson, lurer p\u00e5 om han jobber for Husaberg i disse dager og har en s\u00f8nn som gj\u00f8r det t\u00e5lig bra i endurosporet.. Med full Husaberg-oppf\u00f8lging, selvf\u00f8lgelig..  \n  \nhttp://the4strokers.tripod.com/thehusaberg.htm\n\n## **15** Re: Hva har motorsykkelen(e) din(e) gjort for deg idag - tr\u00e5den\\! on Ons 10 Apr 2013 - 10:32\n\n#### KnutR\n\n  \nJoin date : 20.04.2012  \nAge : 36  \nBosted : Vestre Toten  \n\nMin er en 99 modell. Redesignet etter Husqvarna/Husaberg-delingen. Uansett hvor fantastisk det ville v\u00e6re \u00e5 hatt et navn \u00e5 skyte p\u00e5, s\u00e5 tror jeg faktisk ikke nevnte svenske kan ta p\u00e5 seg skylda for disse blunderne. Dessverre.  \nDet sp\u00f8rs vel heller om alle d\u00e5rlige l\u00f8sninger her kan tilskrives en italiensk ansatt i Cagiva. Det at en italiener designer noe som er praktisk sett helt ubrukelig, men imponerer stort p\u00e5 papiret, er vel ikke noe nytt. Man kan vel dra fram Abarth som et kremeksempel...  \n  \n\n  \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_  \nDoes this smell like chloroform to you?  \nI garasjen: Honda Shadow 1100, Honda CX500, Suzuki GS125, Yamaha RD350(den gamle, caferacer to be), relativt ombygd Moto Guzzi V50II med EML sidevogn (st\u00f8ttehjulsr\u00e6seren), Suzuki CS50 (moppen til fruen), Garelli Eureka Flex (l\u00e5vefunnet) + en container med deler til alle f\u00f8rnevnte. Har et bur til familiebruk, Peugeot 4007.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c66799b6-c7b0-4281-aa63-24a0b5815bb9"}
+{"url": "http://www.billettportalen.no/nb/arrangement/latter-live-paa-turn%C3%A9/billetter-1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:25Z", "text": "## Billetter til LATTER LIVE- p\u00e5 turn\u00e9\\!, 2017 Drammen\n\n\u00c5RETS JULEGAVETIPS\\!\n\nStand Up Norge presenterer:  \n\u00abLATTER LIVE \u2013 p\u00e5 turn\u00e9\\!\u00bb  \nmed \u00d8yvind Loven, Cecilie Steinmann Neess, Dex Carrington, Bj\u00f8rn-Henning \u00d8degaard og Vidar Hodnekvam\n\nDe siste \u00e5rene har mange f\u00e5tt med seg \u00abLatter Live\u00bb p\u00e5 NRK.  \nI dette programmet fikk landets ledende standup-komikere lov til \u00e5 boltre seg i beste sendetid fra Latter p\u00e5 Aker Brygge.  \nSe mer her: https://tv.nrk.no/serie/latter-live\n\nDisse sesongene hadde i gjennomsnitt 6-800.000 seere hver uke og har gitt standup-sjangeren et oppsving p\u00e5 live-scener over hele landet.  \nN\u00e5 f\u00e5r man alts\u00e5 muligheten til \u00e5 f\u00e5 med seg denne suksessen i levende live, n\u00e5r fem av de meste popul\u00e6re komikerne fra TV-serien legger ut p\u00e5 turn\u00e9 med sceneproduksjonen kjent fra TV.  \nDette blir show\\!\n\n\u00d8YVIND LOVEN:  \nSarkastisk, intelligent, treffsikker og snobbete. Fire ord som p\u00e5 alle m\u00e5ter beskriver Loven, en av Norges mest erfarne p\u00e5 sitt felt.  \nHan har st\u00e5tt p\u00e5 scenen siden standupsjangeren s\u00e5 dagens lys her til lands, helt siden 1995 har han f\u00e5tt publikum til \u00e5 le, noe som resulterte i at han ble nominert til beste standupkomiker under Komiprisen i 2007. Han har ogs\u00e5 bred erfaring fra b\u00e5de tv og radio og har siden 2009 ledet \"Morgenklubben med Loven & Co\" p\u00e5 Radio Norge. En ting er sikkert \u2013 har du ikke opplevd ham enn\u00e5, s\u00e5 er det p\u00e5 tide\\! For han er Loven.\n\nCECILIE STEINMANN NEESS:  \nHar de siste \u00e5rene kommet som en virvelvind inn p\u00e5 den norske humorscenen som et friskt pust i en bransje dominert av mange menn. Var sist aktuell i de kritikerroste forestillingene \u00abM\u00e4rtha \u2013 The Musical\u00bb og \u00abLatter p\u00e5 Latter\u00bb med Hege Sch\u00f8yen og Linn Sk\u00e5ber, som spilte for stappfulle hus p\u00e5 Latter i Oslo. Ble nominert til \u00ab\u00c5rets Gjennombrudd\u00bb p\u00e5 Komiprisen i 2012. Mye sett p\u00e5 TV, bl.a. \u00abBrille\u00bb p\u00e5 TVNorge og \u00abKollektivet\u00bb p\u00e5 TV2. Men det er p\u00e5 scenen hun liker seg aller best.\n\nDEX CARRINGTON:  \nDenne norskf\u00f8dte amerikaneren er en rutinert komiker som har opptr\u00e5dt b\u00e5de i Norge og store deler av verden. Med en utstr\u00e5ling og karisma f\u00e5 kan matche, slo han igjennom med et brak p\u00e5 MTV-serien \u00abDexpedition\u00bb, som fortsatt den dag i dag sendes rundt omkring i verden. Har bl.a. spilt inn en standup-spesial p\u00e5 Comedy Central, hvor det kokte i salen. Dex har ogs\u00e5 v\u00e6rt p\u00e5 turn\u00e9 med soloshowet \u00abGreat Dexpectations\u00bb som bl.a. solgte ut Samfundet i Trondheim og Rockefeller i Oslo. NB: Carringtons opptreden er p\u00e5 engelsk.\n\nBJ\u00d8RN-HENNING \u00d8DEGAARD:  \nPlutselig sto Bj\u00f8rn-Henning p\u00e5 scenen, og den tok han med storm. P\u00e5 rekordtid har den lovende standupkomikeren bygget opp en solid og stilsikker fremtoning - hans tilbakelente, men skarpe observasjoner har allerede s\u00f8rget for latterbr\u00f8l over hele landet. Han var bl.a. med p\u00e5 \u00abJulelatter 2015\u00bb sammen med Christer Torjussen, Tore Petterson og Adam Schj\u00f8lberg som h\u00f8stet gode terningkast og fulle hus p\u00e5 Latter i Oslo.\n\nVIDAR HODNEKVAM:  \nVidar er en komiker du sent vil glemme, da han ofte er sv\u00e6rt selvutleverende p\u00e5 scenen og ikke rent sjelden kjenner publikum seg godt igjen i hans presise observasjoner. Han er en av landets mest hardtarbeidende komikere, som reiser land og strand rundt og i det siste har han ogs\u00e5 gjort en del opptredener i utlandet med stort hell. Dette ble kronet med en nominasjon til Komiprisen som \u00ab\u00c5rets Stand Up Komiker 2016\u00bb.\n\nS\u00e5 kj\u00e6re publikum \u2013 ta godt imot: LATTER LIVE \u2013 direkte fra Drammens Teater\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41b5932f-9f65-4b4f-84e6-852f31b8883a"}
+{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/40848", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:32Z", "text": "##### Abstract\n\nDenne oppgaven er en studie av Antirasistisk Senters holdningskampanje Tea Time. Kampanjen gikk ut p\u00e5 at norske muslimer invitere ikke-muslimer hjem p\u00e5 te for \u00e5 bli bedre kjent. Dette skulle fjerne fordommer og f\u00e5 frem et annet og mer variert bilde av norske muslimer enn det ensidig negative bildet som preget mediene. Ved \u00e5 analysere Tea Time kampanjen ut ifra flere innfallsvinkler har jeg fors\u00f8kt \u00e5 vise et mer komplekst bilde av strategien med \u00e5 m\u00f8tes over en \u00abenkel\u00bb kopp te. At norske muslimer stilte opp som te-verter og \u00e5pnet hjemmene sine skapte en ny arena for m\u00f8ter mellom norske muslimer og ikke-muslimer, og bidro til \u00e5 avmystifisere muslimer og muslimske hjem. Selv om kampanjen handlet om m\u00f8ter mellom \"muslimer\" og \"ikke-muslimer\" hadde ikke kampanjen noen definisjon av \"muslim\" eller \u00abnorsk muslim\u00bb. Dybdeintervjuene med fire tidligere te-verter viser at de hadde forskjellig forhold til religion og egen religi\u00f8sitet. Informantene ans\u00e5 det ikke som problematisk \u00e5 v\u00e6re muslim og ta del i det norske samfunn. Men de fortalte om ulike erfaringer knyttet til det \u00e5 f\u00f8le seg som en del av storsamfunnet. Informantenes refleksjoner rundt Tea Time kampanjen og egen deltagelse i den, viser hvordan kampanjen \u00e5pnet for forskjellige tolkninger. Flere av informantene beskrev hvordan de i all hovedsak opplevde at det var store likheter i det hverdagslige, til tross for ulik bakgrunn. I hvor stor grad religion var et tema under te-bes\u00f8kene varierte. Et s\u00f8k i Atekst i tre avgrensede perioder viser at Tea Time kampanjen ble positivt mottatt av norsk presse. Til sist ses Tea Time-kampanjen i lys av norsk kulturarvsdiskurs.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34abdca3-d99a-4b66-83cd-e9e7b5652801"}
+{"url": "http://www.jollyroom.no/barnesko/vintersko-boots/superfit-snowcat-vintersko-black-combi-28", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:18:03Z", "text": "Gore-tex\n\n## Beskrivelse\n\nEn varm og komfortabel vintersko for barn fra varemerket Superfit. Snowcat-skoen er en lett men solid modell med en overdel i skinn og GORE-TEX\u00ae, perfekt for barnef\u00f8ttene i all slags v\u00e6r.  \n  \nFor \u00e5 kunne t\u00e5le barnas heftige utelek har Superfit Snowcat gode forsterkninger i t\u00e5 og h\u00e6l, og skoene har en god filts\u00e5le som kan tas ut.  \n  \nUsikker p\u00e5 hvilken st\u00f8rrelse barnet ditt skal ha? Ta en titt p\u00e5 Superfits st\u00f8rrelsesguide her:  \nhttp://www.superfit.at/en/guide/overview  \n  \nMateriale: skinn/ GORE-TEX\u00ae.  \n  \nFarge: svart/lime.  \n\nArt:\u00a0627466Produktnr:\u00a07-00030-02-AW16\n\n## Tilbeh\u00f8r\n\n  - \n    #### Nordbj\u00f8rn Parkdress Kids Extreme, Black\n    \nP\u00e5 Jollyroom finner du barne- og babysko fra\u00a0Superfit.\u00a0Superfit er en av Europas st\u00f8rste produsenter av barnesko. Skoene er kjente for \u00e5 v\u00e6re godt tilpasset etter barns behov og utvikling. De har ogs\u00e5 f\u00e5tt h\u00f8yeste karakter av flere barneleger med tanke p\u00e5 ergonomisk utforming. I sortimentet finnes ogs\u00e5 sandaler og sko, og mange av deres sko er ogs\u00e5 Gore-Tex.\n\n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cadfc71f-1602-487f-a763-e29d6b300421"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11265936/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:12Z", "text": " 4  \u00c5rsmelding 2015 Medlemsstatus pr. 1.1.15:86 medl. pr. 31.12.15: 93medl. = endring 2015:+ 7   \nKIF Fotball \u00c5rsm\u00f8te Agenda 1. Godkjenne de stemmeberettigede. 2. Godkjenne innkallingen, saksliste. 3. Velge dirigent, sekret\u00e6r samt 2 representanter.\n\n \n\nVelkommen til nytt barnehage\u00e5r\\! Det er tilvenningstid i barnehagen. 3 nye barn har begynt hos oss. Jonas, Victoria og Mathilda.. Vi ser allerede at alle.\n\n \n\nLikeverd og likestilling. Kva meinar vi med likeverd? Alle er like verdifulle. Uavhengig av kj\u00f8nn, rase, nasjonalitet, stilling eller status. -d\u00f8me: svarte.\n\n \n\nBildepresentasjon Klikk her for \u00e5 starte bildepresentasjon fra \u00c5kramarka \u00c5n\u00e5 torsdag 6. mars 2008.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08feaff3-6456-4714-999f-5abde79e8183"}
+{"url": "http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Om-oss/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Nyhetsarkiv-2014/Stengte-lesesaler-20.-og-21.-mars", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:08Z", "text": "# Stengte lesesaler 20. og 21. mars\n\nP\u00e5 grunn av et internt arrangement vil Riksarkivets, statsarkivenes og Samisk arkivs lesesaler enten v\u00e6re stengt eller ha begrensede tjenester 20. og 21. mars 2014.\n\nDette gjelder ogs\u00e5 v\u00e5re svartjenester p\u00e5 telefon og nett.\u00a0Vi beklager de ulemper dette eventuelt f\u00e5r for v\u00e5re brukere.\n\nVel m\u00f8tt igjen mandag 24. mars\\!\n\nNedenfor finner du lenke til de enkelte institusjonenes \u00e5pningstider:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3dca4251-9ba3-4568-8ed5-1e777c9c07e5"}
+{"url": "https://www.tripadvisor.dk/Hotel_Review-g291966-d300176-Reviews-Turneffe_Flats-Turneffe_Island_Belize_Cayes.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:39:52Z", "text": "\nSteve B\n\n\"Excellent locale, wonderful staff, brilliant fishing and diving.\"\n\nAnmeldt 16 januar 2017 \n\nDenne anmeldelse er maskinoversat fra engelsk Hvad vil det sige? \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "647d6a61-bda6-4bbf-8648-d88fd04a474b"}
+{"url": "http://docplayer.me/3975076-Ps-11-54-referatsaker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00138-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:49:41Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n.\")\n\n17 jobber sv\u00e6rt godt i lag og det er god stemning p\u00e5 m\u00f8tene. Tverlandet lokalutvalg er ogs\u00e5 i fortsettelsen klar for mange spennende oppgaver, der m\u00e5lsettinga er at Tverlandet fortsatt skal v\u00e6re et godt sted \u00e5 bo. Med hilsen Synn\u00f8ve Blix Utvalgssektr\u00e6r Tverlandet lokalutvalg Tverlandet lokalutvalg. \u00c5rsmelding av 4 Side 479\n\n\n18 Notat til oppf\u00f8lging Politisk sekretariat Linda Karin Storjord Politisk sekretariat Dato: Saksbehandler:... Rita Hustad Telefon direkte: Deres ref.:... L\u00f8penr.: /2011 Saksnr./v\u00e5r ref.: /1002 Arkivkode: Innstranda bydelsutvalg. \u00c5rsmelding Utvalgets sammensetning Elin Irgens leder (valgt for 2 \u00e5r) Jonny Gulbrandsen nestleder t.o.m. h\u00f8sten 2008 (s\u00f8kt om permisjon fra utvalget ut perioden) Arne Hammer nestleder f.o.m. h\u00f8sten 2008 Medlemmer: Lena M J\u00f8rgensen Tor Gunnar Hillestad Beate A. Kildal Johansen Britt Sonja Olaussen Stig Str\u00f8msnes. 1. vara: Gunnar Dahl 2. vara: Randi Figenschau Randi 3. vara: Eli Skintvet Utvalgsm\u00f8ter i Betraktninger i forhold til Bod\u00f8 kommunes beslutning om nedleggelse av IBU Nedleggelsen av utvalget vil prege arbeidet i Det som blir viktig i tiden IBU best\u00e5r er \u00e5 sikre arrangementene, juletrefesten og nytt\u00e5rsmarkeringen, \u00f8konomisk og administrativt slik at disse kan l\u00f8pe videre uavhengig av IBUs initiering. Videre er det en jobb \u00e5 gj\u00f8re i forhold til \u00e5 f\u00e5 sluttf\u00f8rt stien i M\u00f8rkvedlia. Vi m\u00e5 arbeide for at de to n\u00e6rmeste barnehagene vil gj\u00f8re en sti-adopsjon av den vestre delen av traseen og at vi kan f\u00e5 kommunen og Universitetet til \u00e5 ta kostnadene for \u00e5 fullf\u00f8re den \u00f8stre, og noe bredere delen av l\u00f8ypen f\u00f8r den ogs\u00e5 kan adopteres av en barnehage, idrettslag el. Det gjenst\u00e5r noe drenering og dekke i den \u00f8stre delen. I den vestre delen er det hovedsakelig noen trapper og klopper samt kontinuerlig kvisting som gjenst\u00e5r. Vi har en avtale med Stimuliprosjektet om skilting s\u00e5 det m\u00e5 vi f\u00e5 p\u00e5 plass. Bydelen st\u00e5r foran store forandringer og utvikling b\u00e5de med tanke p\u00e5 vei, n\u00e6ringsliv, boligbygging med mer. Universitetet og skoler danner et sentrum i bydelen og n\u00e5 er ogs\u00e5 byggingen av Hunstad kirke i gang. Videre har vi erfart at velforeningene ikke er s\u00e5 aktive som de var for noen \u00e5r tilbake, og vi kan ikke p\u00e5regne et engasjement fra velforeningene slik det kanskje har v\u00e6rt. Innstranda vil fortsatt v\u00e6re en levende bydel, der det skal v\u00e6re godt \u00e5 bo gjennom hele livet. Det skal v\u00e6re trygt \u00e5 ferdes mellom hjem, skole, arbeid, butikker og fritidsaktiviteter og rekreasjon og friluftsliv skal v\u00e6re tilgjengelig for alle. Side 480\n\n\n\n\n\n\n\n25 husleieutgiftene, istedet for 75 %. Utenom dette bevilger bystyret et tilskudd hvert \u00e5r. Det skal ifig vedtektene (som er vedtatt av bystyret) dekke \"n\u00f8dvendige driftsutgifter\". For \u00e5ret 2010 var tilskuddet p\u00e5 inkludert prisstigning. I tillegg til dette forutsettes det at stiftelsen tjener penger sj\u00f8l, men det tas ikke sikte p\u00e5 \u00f8konomisk overskudd utfra dens ideelle form\u00e5l. Stiftelsen f\u00e5r inntekter via servering, gaver, prosjekter, kurs, musikkoppdrag osv, og ikke minst ved omfattende frivillig arbeid b\u00e5de fra de ansattes og mange andres side. Her nevnes spesielt midler fra IMDI via Nordland fylkeskommune til to prosjekter tilsammen kr, og honorar (gitt som tilskudd) fra Hamar\u00f8y kommune 5000 kr En s\u00f8knad til Bod\u00f8 kommune om tilskudd fra de statlige refusjonsmidlene, som kompensasjon for \u00f8kt forbruk/slitasje pga det store antallet asyls\u00f8kere, ble avsl\u00e5tt administrativt. Bystyret vedtok imidlertid i en budsjettregulering \u00e5 gi senteret en st\u00f8tte p\u00e5 Disse pengene er brukt bl.a.til bordtennis- og biljardutstyr, og oppgradering av bruker-pcene. Fornying av pc-parken st\u00e5r for tur p\u00e5 ny\u00e5ret, for gjenst\u00e5ende midler. Ny oppvaskmaskin er innstallert, finansiert bl.a med midler som kom inn p\u00e5 lotteri i Likviditeten er god. Revidert regnskap for 2010 legges ved beretningen. Forutsetningen for fortsatt drift er tilstede, og regnskapet er satt opp under denne forutsetningen. Underskuddet har sin forklaring i overskudd p\u00e5 2009-regskapet, som var for\u00e5rsaket i ubrukte DA-midler til fairtrade-butikken i Disse ble budsjettert brukt i 2010 til \u00e5 l\u00f8nne bl.a deltidshjelp. ARBEIDSMILJ\u00d8, YTRE MILJ\u00d8 OG LIKESTILLING Arbeidsmilj\u00f8et er preget av f\u00e5 ansatte og mange brukere. Det betyr travle dager og hyppige improvisasjoner p\u00e5 den ene siden, og samv\u00e6r og samtale med brukerne p\u00e5 den andre. Ingen vet hva dagen vil bringe, samtidig som det planlagte m\u00e5 gjennomf\u00f8res. Det har v\u00e6rt minimalt med sykefrav\u00e6r. Heller ikke har det v\u00e6rt arbeidsulykker eller yrkesskader av noe slag. Daglig leder har gjennomf\u00f8rt kurs i HSM. Serveringsvirksomheten f\u00f8rer til avfall, som blir fraktet til kjelleren der huseier overtar ansvaret. Likestillingen i virksomheten er ivaretatt ved at av de to fast ansatte er det en kvinne og en mann. I styret sitter tre kvinner og to menn. LOKALENE Lokalene i Sj\u00f8gata inneholder oppholds/m\u00f8te/kafelokale som ogs\u00e5 rommer pc-er for brukerne, bordtenriis- og biljardbord. Dessuten musikkrom, lekerom, kontor, kj\u00f8kken og fairtrade-butikk. Senteret har serveringsbevilling og f\u00f8rer internkontroll i samsvar med Mattilsynets regler. Ny kj\u00f8kkend\u00f8r er montert, og som nevnt er ny oppvaskmaskin p\u00e5 plass. Generelt vedlikehold inkludert maling ble utf\u00f8rt i l\u00f8pet av sommeren. P\u00e5 tampen av \u00e5ret begynte komfyren \u00e5 skrante, og ny m\u00e5 kj\u00f8pes straks over jul n\u00e5r kafeen \u00e5pner. INFORMASJONVIRKSOMHET OVENFOR BRUKERNE (b\u00e5de personer med utenlandsk bakgrunn og norske) -Personer med minoritetsbakgrunn (inngiftede, familiegjenforente, studenter, arbeidsinnvandrere, flyktninger, asyls\u00f8kere) ser fremdeles ut til \u00e5 oppfatte senteret som et n\u00f8ytralt sted \u00e5 kontakte. Vi svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l og driver r\u00e5dgivning. Ingen timebestilling og en \u00e5pen atmosf\u00e6re gj\u00f8r d\u00f8rstokken lav. Side 487\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49a1e0a1-5477-4d46-b7e9-5b94f1c3843e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Petersen-advarer-Israel-509033b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:37:17Z", "text": "# Petersen advarer Israel\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:17\n\nPublisert: 17.apr.2004 22:03\n\n  \nUtenriksminister Jan Petersen ford\u00f8mmer p\u00e5 det sterkeste drapet p\u00e5 Hamas-lederen, Abdelaziz al-Rantisi.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSamtidig advarer han Israel mot \u00e5 gjennomf\u00f8re angrep ogs\u00e5 mot palestinernes valgte leder, Yasir Arafat.\n\n\u2014 Det er bekymringsfullt at Israel gjennomf\u00f8rer slike utenomrettslige henrettelser. Vi anerkjenner Israels rett til \u00e5 forsvare seg mot terror, men det rettferdiggj\u00f8r ikke slike handlinger som dette, sier Petersen.\n\nHan mener likvideringen av Hamas-lederen bare bidrar til \u00e5 \u00f8ke voldsniv\u00e5et og appellerer til partene om \u00e5 vende tilbake til veikartet for fred.\n\n\n\n\\<b\\>Drept.\\</b\\> Hamas-lederen Abdelaziz al-Rantisi ble drept i et helikopterangrep l\u00f8rdag kveld.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50795c3e-0979-4521-918a-d3833b0aa98a"}
+{"url": "https://www.idunn.no/np", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:52Z", "text": "Gjennom forskningsartikler og levende debatt, og gjennom informasjon om aktuelle faglige sp\u00f8rsm\u00e5l, presenteres pedagogiske problemstillinger fra ulike samfunnsvitenskapelige og historisk-filosofiske synsvinkler.  \n  \nTidsskriftet er en kilde til informasjon om de ulike forskningsmilj\u00f8ene og et Hvem-Hva-Hvor for publikasjoner, konferanser og andre arrangementer.  \n  \n*Nordic Studies in Education* utgis i samarbeid med Nordisk Forening for Pedagogisk Forskning (NFPF), og med st\u00f8tte fra NOP-HS - Nordisk publiseringsnemd, og retter seg mot pedagoger og forskere, og andre med interesse for pedagogikkfaget.  \n  \n*Nordic Studies in Education* kommer ut fire ganger i \u00e5ret og tar imot bidrag p\u00e5 skandinaviske spr\u00e5k samt engelsk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "709223aa-0498-4e26-90b3-38316ee0b987"}
+{"url": "http://maylisehoel.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:41:40Z", "text": "# May Lise Hoel\n\n# May Lise Hoel\n\n-----\n\n# May Lise Hoel maler bilder fra en kvinnes liv.\u00a0  \nSterke, store transparente flater der linjene bevisst g\u00e5r over i hverandre.\n\n-----\n\nBildene er fargesterke og utstr\u00e5ler en litt ubekymret sommerlighet. Isolasjon, smerte og sorg er tilstede, men bildene utstr\u00e5ler stolthet og styrke. Det som mangler i bildet kan v\u00e6re like viktig, som det som er der. Det er kvinner som ekshibisjonerer sin kvinnelighet og bruker den som sitt skjold mot verden. Av og til fremst\u00e5r de i barnlige kropper, som ballerinaen som har vunnet en stor dansekonkurranse.\n\nMay Lise skriver sm\u00e5 frittst\u00e5ende tekster i dagligspr\u00e5k, koblet med overraskende billedbruk. Kontrastene mellom det hverdagslige og det poetiske, det uskyldige og det gruoppvekkende, er opplagt i slekt med bildene.\n\n> \"Kontrasten mellom det detaljerte, fokuserte og forestillende elementet i bildene og de \u00e5pne attraktive fargeflatene skaper en underlig spenning i bildene\"\n\n\u2014 Jostein Kirkerud, billedkunstner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72bb0368-0d4b-4dd0-85c0-1faf79cc0977"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/debatt-og-samfunn/verden-fram-til-i-g%C3%A5r-jared-diamond-9788243008489", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00138-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:38Z", "text": "| ---------------- | ------------------------- |\n| Forfatter:       | Jared Diamond             |\n| Innbinding:      | Ebok                      |\n| Utgivelses\u00e5r:    | 2013                      |\n| Antall sider:    | 455                       |\n| Kopibeskyttelse: | Kopibeskyttet             |\n| Filformat:       | EPUB                      |\n| Forlag:          | Eboknorden AS             |\n| Spr\u00e5k:           | Bokm\u00e5l                    |\n| Originaltittel:  | The world until yesterday |\n| Oversatt av:     | Leborg, Alexander         |\n| ISBN/EAN:        | 9788243008489             |\n| Kategori:        | Debatt og samfunn         |\n\n \n\n##### Omtale Verden fram til i g\u00e5r\n\n Jared Diamonds nye bok regnes som hans mest personlige . Sammen med V\u00e5pen, pest & st\u00e5l og Kollaps utgj\u00f8r den en mektig trilogi.  \nI et bredere historisk perspektiv var det f\u00f8rst ?i g\u00e5r? at menneskene tok steget fra jegersamfunn til v\u00e5re moderne liv. Vi har gjort fantastiske framskritt, men har vi ogs\u00e5 mistet noe verdifullt p\u00e5 veien?  \nDette er ingen romantisk skildring av at alt var bedre i steinalderen. Flere aspekter ved de tradisjonelle samfunnenes levesett framst\u00e5r i dag som barbariske. Men Diamond finner mye vi b\u00f8r la oss inspirere av, enten det gjelder hvordan vi tar vare p\u00e5 v\u00e5re gamle, oppdrar barna v\u00e5re, l\u00f8ser konflikter eller oppn\u00e5r sunnhet og bedre helse.  \nVi lever fortsatt i kropper som er bedre tilpasset steinalderlivet enn dagens moderne samfunn. Diamond viser oss at verdier og erfaringer fra de tradisjonelle samfunnene blant annet kan hjelpe oss til \u00e5 leve lengre og sunnere, nyte alderdommen og gi oss tryggere og mer sosialt kompetente barn.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8bb7b61c-0653-4d85-8ab1-d9b205d2b3f3"}
+{"url": "http://hippiehippiemilkshake.blogspot.com/2014/09/walk-that-way.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:17:05Z", "text": " \n\nVictoria - Seek Soul said...\n\n\u00c5, du f\u00e5r de enkleste antrekk til \u00e5 se d\u00f8dsbra ut Celine :)\n\n September 10, 2014 at 4:05 PM    \n\n \n\nDigital Stylebook said...\n\nBildene dine er vanvittig bra:)  \nmen det hjelper sikkert at motivet er dere.\n\n September 10, 2014 at 8:20 PM    \n\n\n\n\n\ntakk, S\u00d8TE DEG. KOSELIG \u00c5 H\u00d8RE, var faktisk syk m\u00f8rkt her, og vi fikk the doorman p\u00e5 hotellet til \u00e5 ta dem, s\u00e5 flaks at det funket i skumringen..hehe...  \n\n September 11, 2014 at 8:57 PM    \n\n \n\nMaritBE said...\n\nEr s\u00e5 enig at du f\u00e5r de enkleste antrekkene til \u00e5 se helt r\u00e5e ut :-)\n\n September 19, 2014 at 1:10 PM    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efa86ec9-72bd-4f13-8bbe-0e1914bf2f72"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/cd-sacd-og-dvd-audio/90911-musikk-quiz-les-regler-post-1-a-862.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:09Z", "text": "2.   04-23-2012,\u00a020:46   \\#17222 \n    > Nja, det er fra en annen l\u00e5t.....  \n    > \"Trykk p\u00e5 en knapp\", fra tittell\u00e5ta \"Instamatik\" var det jeg tenkte p\u00e5.\n    \n3.   04-23-2012,\u00a020:48   \\#17223 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Supertramp**\n    > Nja, det er fra en annen l\u00e5t.....  \n    >   \n    > \"Trykk p\u00e5 en knapp\", fra tittell\u00e5ta \"Instamatik\" var det jeg tenkte p\u00e5.\n    > \u00c5h takk. Trodde f\u00f8rst det var \"menneske eller maskin\" du tenkte p\u00e5.\n    \n    -----\n\n4.   04-23-2012,\u00a020:59   \\#17224 \n    \n    > Vi fortsetter norsk.  \n    > Det er ikke alltid s\u00e5 lett \u00e5 f\u00e5 meg seg alt her i verden.  \n    > Denne gruppa pr\u00f8ver med denne l\u00e5ta \u00e5 hjelpe oss med det.  \n    > \u00c5ret er 1971.  \n    > Coverbildet er en kuriositet.  \n    >   \n    > Gruppe - album - l\u00e5t\n    \n    -----\n\n5.   04-24-2012,\u00a019:02   \\#17225 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **ROXY**\n    > Vi fortsetter norsk.  \n    > Det er ikke alltid s\u00e5 lett \u00e5 f\u00e5 meg seg alt her i verden.  \n    > Denne gruppa pr\u00f8ver med denne l\u00e5ta \u00e5 hjelpe oss med det.  \n    > \u00c5ret er 1971.  \n    > Coverbildet er en kuriositet.  \n    >   \n    > Gruppe - album - l\u00e5t\n    > \n    > To av de opprinnelige medlemmene lager i dag musikk til helt annet bruk. De har f\u00e5tt flere priser for dette.\n    \n    -----\n\n6.   04-24-2012,\u00a021:04   \\#17226 \n    \n    \n    \n     Expert  \n    \n    >  Opprinnelig postet av **ROXY**\n    > To av de opprinnelige medlemmene lager i dag musikk til helt annet bruk. De har f\u00e5tt flere priser for dette.\n    > Det lukter litt Reiersrud/Kleive av dette hintet.....\n    \n    -----\n\n7.   04-24-2012,\u00a021:14   \\#17227 \n    \n    \n    -----\n\n8.   04-25-2012,\u00a020:03   \\#17228 \n    \n\n12.  04-25-2012,\u00a021:47   \\#17232 \n    \n\n\n14.  04-25-2012,\u00a022:04   \\#17234 \n    \n    > hva var det med coveret og kuriositet?\n    > Flere av tekstene var skrevet av plateprater Harald Are Lund fra NRK, under pseudonymet \u00abClever Duck\u00bb (Lure And = Are Lund). Det var ogs\u00e5 han som produserte albumet. Omslaget var ogs\u00e5 gedigent og utbrettbart, malt av den fremadstormende unge kunstneren Odd Nerdrum. (norsk Wiki)\n    \n15.  04-25-2012,\u00a022:05   \\#17235 \n    \n    > Jeg tror \u00f8llet er godt der. Hvorfor skulle ellers masse engelske band reise over dammen\n    \n18.  04-25-2012,\u00a022:12   \\#17238 \n    > Byen er riktig, men det er en annen grunn disse har til felles for at de har v\u00e6rt der.  \n    > Og hvorfor er byen aktuell i disse dager og om noen uker.....\n    \n    -----\n\n19.  04-25-2012,\u00a022:16   \\#17239 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3aed448e-079c-4ee5-bc74-ecb2b04b8c36"}
+{"url": "http://www.philips.no/c-p/8711500101884/glodepaere", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:13:57Z", "text": "Klart str\u00e5lende lys alle steder\n    \n    \n    Philips' gl\u00f8dep\u00e6rer til spesielle bruksomr\u00e5der er ment for \u00e5 brukes innenfor bestemte omr\u00e5der. Lysp\u00e6rer for generell hjemmebelysning er tilgjengelige i halogen-, energibesparings-, og LED-seriene til Philips.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3005bb8-e0cd-43b2-b02a-2045e176b02d"}
+{"url": "http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2005/march/moncoze_avansert_miljoovervaknings_og_varslingssystem_av_kystmiljo/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:40Z", "text": "# MONCOZE\n\nHavforskningsinstituttet har, i samarbeid med Nansensenteret og Meteorologisk institutt, utviklet et av verdens mest avanserte operasjonelle system for \u00e5 forbedre kapasiteten til rutinemessig overv\u00e5kning, varsling og forvaltningsr\u00e5dgivning av kystens marine milj\u00f8 og \u00f8kosystem, kalt MONCOZE.\n\nPublisert: 09.03.2005 - Oppdatert: 23.04.2009\n\n**  \n**Av Anette W. Petersen\n\nMONCOZE, som st\u00e5r for MONitoring the COastal Zone Environment, er en nettbasert l\u00f8sning.  \n\\- P\u00e5 nettsidene moncoze.met.no kan man studere inntil 7-dagers varsler, inklusiv forutg\u00e5ende utvikling, av str\u00f8m, temperatur, saltholdighet, n\u00e6ringssalter, klorofyll, alger og oksygen i Skagerrak og langs kysten av Vestlandet, forteller forsker Einar Svendsen.\n\nDette systemet er utviklet gjennom et samarbeid mellom Nansensenteret, Meteorologisk institutt og Havforskningsinstituttet, og har v\u00e6rt delfinansiert av forskningsr\u00e5det.  \n\\- Dette er et av verdens mest avanserte operasjonelle system for \u00e5 forbedre kapasiteten til rutinemessig overv\u00e5kning, varsling og forvaltningsr\u00e5dgivning av kystens marine milj\u00f8 og \u00f8kosystem, forteller Svendsen. \u2013 Vi har utviklet det ved \u00e5 integrere og harmonisere data fra ulike kilder (satellitt og in-situ) med atmosf\u00e6riske drivkrefter og eksisterende havmodeller og systemer for dataassimilasjon.\n\n## Barentshavet er neste utfordring\n\nEt liknende system for Barentshavet vil bli utviklet i de n\u00e6rmeste \u00e5rene.  \n\\- Her er det fremdeles store mangler i v\u00e5r evne til \u00e5 forst\u00e5, beskrive og varsle variabiliteten i \u00f8kosystemet. Dette skyldes blant annet utilstrekkelige observasjoner og kvantitativ integrert kunnskap om de viktigste prosessene, som blant annet kan resultere i uheldig ressursr\u00e5dgivning Det er ogs\u00e5 en \u00f8kende fare for akutt forurensning. Det er derfor et klart behov for \u00e5 integrere\u00a0 eksisterende og nye data med de beste numeriske modeller for \u00e5 v\u00e6re best mulig forberedt til \u00e5 h\u00e5ndtere fremtidens fluktuasjoner og endringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb07a68c-0d09-4d4e-a9ab-fbfc05eb5278"}
+{"url": "http://cc.au.dk/om-instituttet/afdelinger/litteraturhistorie-og-retorik/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:18Z", "text": "# Afdeling for  \n**Litteraturhistorie og Retorik**\n\nAfdeling for Litteraturhistorie og Retorik \u00a0udg\u00f8r en af de ni afdelinger ved Institut for Kommunikation og Kultur, Aarhus Universitet. Afdelingen udbyder uddannelser inden for Litteraturhistorie, B\u00f8rnelitteratur og Retorik, herunder masteruddannelser i Retorik og formidling\u00a0og B\u00f8rnelitteratur med fokus p\u00e5 b\u00f8rns brug af tekster og medier.\n\nDer er ca. 15 fasttilknyttede undervisere og forskere (professorer, lektorer og adjunkter), samt et antal eksterne undervisere. Derudover har afdelingen ca. 10 ph.d.-studerende.\n\nForskerne p\u00e5 afdelingen indg\u00e5r sammen med forskere fra andre afdelinger i tv\u00e6rfaglige forskningsprojekter som Litteratur mellem medier, Slaveriets litteraturhistorie og Posthuman Aesthetics.\n\nAfdelingens medarbejdere bruges ofte som eksperter i medier omkring retorik og litteratur, og de formidler ogs\u00e5 deres forskning\u00a0gennem foredrag p\u00e5 Folkeuniversitetet, og i grundb\u00f8ger i for eksempel Retorik og\u00a0 Litteraturanalyse.\n\n# Kommende arrangementer i afdelingen\n\n  - tir 30 maj  \n    00:00-00:00 | Aarhus University  \n    Children's Media and Literature in a Mediatized World  \n    Children and young people are in many cases producers and co-producers of media content themselves, and they often seem to cross traditional borders between digital and analogue media and texts in their everyday practices. These developments bring about analytical, theoretical, methodological and empirical challenges which will be addressed at this conference.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b95b704-fafc-4a5a-9857-ffabfa07d6a4"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Estadio_Alfonso_Lastras", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:40Z", "text": "# Estadio Alfonso Lastras\n\n**Estadio Alfonso Lastras** er et stadion i byen San Luis Potos\u00ed i Mexico. Det er ikke ferdigygd, men har v\u00e6rt i bruk siden 1999. For tida har det en tilskuerkapasitet p\u00e5 rundt 30\u00a0000. Det er oppkalt etter Alfonso Lastras Ram\u00edrez, som var en av grunnleggerne av en av de f\u00f8rste fotballklubbene i byen. Stadionet er hjemmebanen til blant annet fotballaget San Luis FC.\n\nKoordinater: 22\u00b08\u203219,34\u2033N 100\u00b057\u20323,11\u2033V\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58d5125f-eef9-417b-9aa1-f21eee1cf937"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/14-biler-i-groften-138594b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:19Z", "text": "# 14 biler i gr\u00f8ften\n\nWalter N. Wehus\n\n 4. des. 2007 11:46, oppdatert 5. des. 2007 07:24 \n\n  - Det har v\u00e6rt vanskelige forhold, sa Statens Vegvesen om morgentimene p\u00e5 veien i g\u00e5r. Det er mildt sagt.\n\n\u2014 Det er utrolig glatt ute, blir bt.no fortalt n\u00e5r vi ringer Ask\u00f8y lensmannskontor etter at en bil havnet i gr\u00f8fta i morgentimene.\n\nPolitiet har ikke f\u00e5tt melding om bilen, og regner derfor med at det ikke er noen personskade.\n\nViking Bergen har hatt hendene fulle med redningsoppdrag i dag. Hele fjorten biler har havnet i gr\u00f8ften, og det har v\u00e6rt verst p\u00e5 Ask\u00f8y, sier daglig leder Jens Petter Stensvik i Viking Bergen.\n\nDet skal ikke ha v\u00e6rt personskade i noen av utforkj\u00f8ringene.\n\n**Bussene stod**\n\nI Austevoll bestemte Tide seg for \u00e5 la bussene st\u00e5 i dag morges.\n\n\u2014 F\u00f8ret er s\u00e5 ekstremt. Det regner og fryser p\u00e5, slik at vi ser ikke at det er forsvarlig \u00e5 kj\u00f8re, forteller Harald Otter\u00e5 i Tide til NRK Hordaland.\n\nBussene ble st\u00e5ende til nititden i dag morges, og dette f\u00f8rte blant annet til at skoleelever ikke kom seg til Austevoll ungdomsskole.\n\n**Bil i sj\u00f8en**\n\nIf\u00f8lge Statens Vegvesen begynner forholdene \u00e5 bedre seg n\u00e5.\n\n\u2014 Vi har hatt biler ute i hele natt og i hele formiddag, og det er fortsatt noen ute og str\u00f8r. Det har v\u00e6rt ganske vanskelige forhold i dag. N\u00e5r det regner og er rundt null grader blir det glatt, bekrefter Vegvesenet overfor bt.no.\n\nDet har kommet inn meldinger fra Nordhordland, Sotra og Ask\u00f8y, men if\u00f8lge Vegvesenet har det ikke kommet mange meldinger de siste timene.\n\nDet var ogs\u00e5 sv\u00e6rt glatt p\u00e5 USF Verftet i dag morges, da en bil skled av parkeringsplassen og havnet i vannet.\n\n\n\nTIPPET UTFOR: Denne bilen ble observert i Askveien ved ni-tiden i dag. - Forholdene p\u00e5 hovedveien ok, mens det er sideveiene som er problemet, sier tipseren til bt.no.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbd8e753-72b1-4024-9d20-e1070e607b43"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/hapi-wilbur-smith-9788202362188", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:59Z", "text": "| Originaltittel:  | River God         |\n| Oversatt av:     | Kolstad, Henning  |\n| ISBN/EAN:        | 9788202362188     |\n##### Omtale Hapi\n\n Det gamle Egypt. Et rike bygget p\u00e5 gull. Men n\u00e5 ligger Kongenes dal herjet av krig og tappet for livsblod. Den id\u00e9rike og talentfulle slaven Taita er historiens forteller, og han ser farao bare som et symbol for konged\u00f8mmets synkende makt og \u00e6re. Ved siden av ham st\u00e5r hans protesjeer; den vakre Lostris., Mester Intefs datter, og den stolte kriger Tanus, som sammen deler dr\u00f8mmen om \u00e5 gjenreise det mektige riket og ikke minst, om \u00e5 f\u00e5 hverandre. Men det skal ikke g\u00e5 helt etter deres visjoner\u2026\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c59ebbf7-c964-40a6-810e-558782099153"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kurmanbek_Bakijev", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:06Z", "text": "# Kurmanbek Bakijev\n\n\n\nKurmanbek Bakijev.\n\n**Kurmanbek Bakijev** \u041a\u0443\u0440\u043c\u0430\u043d\u0431\u0435\u043a \u0421\u0430\u043b\u0438\u0435\u0432\u0438\u0447 \u0411\u0430\u043a\u0438\u0435\u0432 (f\u00f8dt 1. august 1949) er en tidligere president i Kirgisistan. Han ble president etter revolusjonen i Kirgisistan i 2005.\n\nUnder presidentvalget i Kirgisistan 23. juli 2009 ble Bakiyev gjenvalgt som president. Han skulle sitte i fem \u00e5r.\n\n15\\. april 2010 gikk Bakijev av som president og reiste fra Kirgisistan til Kasakhstan.^(\\[1\\]\\[2\\])\n\nDen 7. april 2010 ble presidenten avsatt under voldelige protestaksjoner. Han lever n\u00e5 i eksil i Hviterussland. I midten av mai stormet Bakijevs tilhengere offentlige bygninger i byene Batken, Jalal-Abad og Osj s\u00f8r i landet. Den midlertidige regjeringen har avlyst det planlagte presidentvalget i oktober, og utnevnt statsminister Roza Otunbajeva til president ut 2011.\n\n2.  **^** The National Post, 15. april 2010: Kyrgyz president resigns, leaves for Kazakhstan: reports\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df6ed662-9822-4578-93f5-7545668867c5"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Abid-Raja---Det-kunne-gatt-begge-veier-med-meg-584490b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:00:25Z", "text": "  - \n    \n     Etter halvannet \u00e5r p\u00e5 Stortinget holder Abid Raja stadig p\u00e5 sin egen stil. Han nekter \u00e5 komme ut som \"en gr\u00e5 dress\" etter fire \u00e5r. Derimot sluttet han \u00e5 farge h\u00e5ret da han fylte 39 \u00e5r i november. Dette er kanskje det f\u00f8rste bildet av ham med et gr\u00e5stenk i h\u00e5rgeleen.  FOTO: Tor G. Stenersen \n\n# Abid Raja: - Det kunne g\u00e5tt begge veier med meg\n\nAbid Raja kunne blitt gangster, narkoman eller fanatisk muslim. I stedet bryter han tabuet og klager p\u00e5 Stortingsl\u00f8nna.\n\nHilde Lundgaard\n\nOppdatert: 13.apr.2015 13:52\n\nPublisert: 10.apr.2015 21:37\n# Fakta: Abid Q. Raja\n\nAlder: 39Bosted: Ekeberg i OsloSivil status: Gift med Nadia Ansar. Far til tvillingene Maya og Sara (9) og Adam (7)Bakgrunn: Var talsmann for moskeen World Islamic Mission. Arbeidet som advokat, med flere profilerte saker. Nemndleder i Utlendingsnemnda. Et \u00e5r som diplomat p\u00e5 den norske ambassaden i India. Tildelt Fritt ords pris 2010, blant annet for \u00e5 ha arrangerte en rekke dialogm\u00f8ter med minoritetsungdom. Fylkestingsrepresentant for Akershus Venstre, stortingsrepresentant fra 2013.Utdannelse: Mellomfag kriminologi og juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo. Master fra universitetet i Oxford.Aktuell: Har engasjert seg i debatten om radikalisering og ytringsfrihet. Deltar p\u00e5 Venstres landsm\u00f8te denne helgen.\n\n\u2014 Det verste med ikke \u00e5 ha tomler, vet du hva det er?Stortingsrepresentant, kjendisadvokat, rikspakistaner og nyfrelst langrennsl\u00f8per Abid Raja, holder hendene opp foran ansiktet og ser vemodig p\u00e5 de to slappe utvekstene som utgj\u00f8r tommelfingrene hans.\n\nDet er tirsdag formiddag, Raja har kj\u00f8rt sin svarte Tesla fra eneboligen p\u00e5 Ekeberg til Stortingsgarasjen. Hatt morgenm\u00f8ter med Venstreleder Trine Skei Grande og to r\u00e5dgivere, svart p\u00e5 mail som har hopet seg opp i p\u00e5sken og levert en to timer lang, kontinuerlig talestr\u00f8m til Aftenposten.\n\nN\u00e5 melder en stadig hissigere klokke at det f\u00f8rste m\u00f8tet etter p\u00e5ske straks starter i stortingssalen.\n\nMen Raja m\u00e5 betro en siste ting:\n\n\u2014 Det verste med disse tomlene er at langrensstavene ikke sitter. H\u00e5ndtaket glir rett av, s\u00e5nn.\n\nHan demonstrerer de manglende festeegenskapene med hendene. Vinker farvel og jogger i retning salen.\n\n## Det aller viktigste\n\nDenne helgen er Raja og hans partifeller samlet i en helt annen sal, til landsm\u00f8te i Troms\u00f8. Den betente asylbarnsaken l\u00f8ste seg som bestilt onsdag kveld, og Venstrefolket kan uforstyrret hygge seg med diskusjoner om \"Gr\u00f8nn vekst\".\n\nRaja p\u00e5 sin side skal l\u00f8fte stemningen med \u00e5 snakke om alle de fine sakene Venstre kjemper for p\u00e5 samferdselsfronten.\n\n\u2014 Jeg sitter i samferdselskomiteen, og transport er veldig viktig, greit nok. Men det er ikke dobbeltspor eller fergefri E-39 som f\u00e5r meg til \u00e5 st\u00e5 opp av sengen og g\u00e5 til krig. Det er jo ikke det, erkjenner han tirsdag formiddag, mens han gl\u00f8tter opp p\u00e5 Norgeskartet som dekker veggen p\u00e5 kontoret hans i Venstres lille korridor p\u00e5 Stortinget. P\u00e5 gulvet st\u00e5r et par joggesko, to par dressko og en handlepose fra Burberry.\n\n*- Neivel. Hva er enda viktigere?*\n\n\u2014 At vi har 100. 000 fattige barn i Norge, ca. halvparten med innvandrerbakgrunn. Veldig mange av dem kommer til \u00e5 ende opp som kriminelle, sosiale tapere og bli en belastning for seg selv og samfunnet. For meg er det et mysterium at vi ikke gj\u00f8r mer for dem.\n\nAbid Raja vet hva han snakker om. Han kunne v\u00e6rt en av dem selv.\n\n## Oppdragervold\n\n\n\nAbid Raja var liten av vekst, mye syk, og ble mobbet gjennom hele barndommen.\n\nDe var fire barn p\u00e5 ett soverom i den kommunale boligen p\u00e5 Ila i Oslo. I oppgangen bodde narkomane. Ute regjerte kriminelle gjenger som alltid hadde et tilbud til villige gutter \u2013 selv til den pinglete Abid, f\u00f8dt med ubrukelige tomler, og langt verre \u2013 med en problematisk tarm. I familien ble sykdommen taklet med taushet og skam. P\u00e5 skolen med n\u00e5del\u00f8s mobbing.Hjemme var pryl og slag en naturlig del av oppdragelsen.\n\n30 \u00e5r etter kan han stadig gjenkalle ringelyden i hodet etter farens \u00f8refiker.\n\nEn kamerat som hadde pakistansk far, men bodde med sin norske mor, kunne fortelle at det ikke er lov \u00e5 sl\u00e5 barn.\n\n\u2014 Det, og at jeg begynte \u00e5 bli ungdom, gjorde terskelen for \u00e5 si fra lavere.\n\nHan har l\u00f8ftet det ene benet opp i kontorstolen og holder hardt rundt det kornbl\u00e5 buksekneet.\n\n\u2014 \u00c5 bli sl\u00e5tt er s\u00e5 nedverdigende og urettferdig. P\u00e5 et tidspunkt var det bare nok.\n\n## Ut og banke horekunder\n\n# Fakta: Kort om Abid Q. Raja\n\nHva er den viktigste avgj\u00f8relsen du har tatt?- \u00c5 gifte meg med Nadia.Hva er det beste r\u00e5det noen har gitt deg?- F\u00f8lg alltid din indre stemme, den hverken lyver eller lurer deg. Av psykologiprofessor Peter Bryant p\u00e5 Oxford.Hva er det dummeste du har gjort?- Aksepterte \u00e5 ta urdu istedenfor \u00e5 fortsette p\u00e5 tysk i 8. klasse. Gikk glipp av et ekstra spr\u00e5k \"gratis\".Hva er du mest stolt over?- Barna mine. Og av at jeg evner \u00e5 endre standpunkt dersom motargumentene er gode nok.Hva er det fineste noen har gjort for deg?- Nadia giftet seg med meg og er her fremdeles. Blir ikke finere.Hva er din st\u00f8rste svakhet?- Manglende t\u00e5lmodighet til \u00e5 sitte lenge i m\u00f8ter som oppleves lite meningsfulle. I Kontrollkomiteen settes min t\u00e5lmodighet p\u00e5 pr\u00f8ve. Hver tirsdag\\!Hva vil du det skal st\u00e5 p\u00e5 gravsteinen din?- Det har jeg aldri fundert p\u00e5. Det viktigste er \u00e5 p\u00e5virke sin samtid og \u00e5 gi sine barn god oppvekst. Gravsteinen bryr jeg meg ikke noe om.Hvem ringer du n\u00e5r du er i tr\u00f8bbel?- Har aldri v\u00e6rt i slik tr\u00f8bbel at behovet har meldt seg. Men har reflektert mye partipolitikk med D\u00f8rum over flere \u00e5r.Hvilken sport skulle du gjerne v\u00e6rt god i?- Jeg har behersket basket og squash godt. Jeg skulle gjerne v\u00e6rt mye bedre i basket, b\u00e5de mer eksplosiv og spenstig.\n\nHan hadde nettopp begynt p\u00e5 videreg\u00e5ende og fortalte l\u00e6reren alt. L\u00e6reren kontaktet barnevernet. Og Abid ble plassert p\u00e5 ungdomshjem.\u2014 Sammen med andre som var sl\u00e5tt hjemme, misbrukt hjemme, var utagerende eller kriminelle. Kjempefint, vet du, sier han ironisk og rister p\u00e5 det glinsende h\u00e5ret.\n\nDe ble i hvert fall en handlekraftig gjeng og utfoldet seg p\u00e5 fritiden med sysler som barneran og banking av horekunder.\n\n\u2014 Det var ikke pent. Men horekunder var det j\u00e6vligste vi barnevernsbarn kunne komme p\u00e5. Og hvor skulle vi f\u00e5 ut aggresjonen v\u00e5r?\n\n16-\u00e5ringen l\u00e6rte seg \u00e5 sl\u00e5ss og ta igjen, men hadde ellers lite utbytte av oppholdet. Han valgte \u00e5 flytte hjem da faren lovte \u00e5 slutte \u00e5 sl\u00e5.\n\nDet gikk betydelig d\u00e5rligere med mange han bodde sammen med.\n\n## Flaks og vilje\n\nFlere \u00e5r senere sitter han p\u00e5 T-banen da han h\u00f8rer en kvinne komme inn og begynner \u00e5 tigge. Han snur seg og gjenkjenner en av sine samboere. Tungt ruset og mager vakler hun med et colabeger mellom radene.\n\n\u2014 Jeg f\u00f8lte skam og skyld. Vi var like gamle. Hadde v\u00e6rt i barnevernet sammen. Jeg var halvveis i jusstudiet. Hun prostituert og narkoman.\n\nStortingsrepresentanten l\u00f8ser opp knuten han har laget med kroppen. Slipper ut en stor dose luft i et st\u00f8t.\n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5hhhh \u2026. S\u00e5nne ting \u2026 En del politikere har liksom skj\u00f8nt teorien. Men de kan ikke sette seg inn i hvordan det er \u00e5 aldri ha f\u00e5tt h\u00f8re at du er flink. Bare ha m\u00f8tt motgang. Hvor mye som skal til for \u00e5 hjelpe de barna. Det finnes ingen quick fix.\n\n*- Hvorfor klarte akkurat du deg?*\n\nHan tenker litt.\n\n\u2014 En dose flaks. At jeg var for redd til \u00e5 bli med p\u00e5 kriminelle aktiviteter. Vilje og trass. Jeg har alltid villet bevise at jeg kunne f\u00e5 til noe. Og en god porsjon aggresjon, sinne og frustrasjon. Den kan \u00f8delegge deg. Eller bli drivstoff til noe fornuftig.\n\nHan ser bort.\n\n\u2014 Det kunne g\u00e5tt begge veier med meg.\n\n## Den som ler sist \u2026\n\nDet gikk alts\u00e5 oppover. Med mye trass. Etter at han nektet \u00e5 lytte til r\u00e5dgiveren p\u00e5 ungdomsskolen som mente han burde s\u00f8ke yrkesfag og kom inn p\u00e5 Foss videreg\u00e5ende. Og nektet \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 l\u00e6rerne der som tvilte sterkt p\u00e5 at han ville klare jusen.\n\n\u2014 But I showed them, sier han med pakistansk aksent og klasker hendene sammen, stadig lykkelig over minnet om da han returnerte til skolen som vikarl\u00e6rer i rettsl\u00e6re.\n\nDa han suste inn p\u00e5 Stortinget i 2013 etter en personlig stemmejakt i amerikansk stil, var det flere som mumlet om en lettvekter.\n\nHan har senere h\u00f8rt p\u00e5stander om at det var nettopp derfor ferskingen Raja ble satt til \u00e5 lede kontrollkomiteens h\u00f8ring om Stoltenbergs sv\u00e6rt kompliserte m\u00e5nelandingen p\u00e5 Mongstad.\n\n\u2014 Raja er bare en medieyndling og kommer til \u00e5 rote seg bort, ble det visst sagt i Ap. Men n\u00e5 kan de tro om igjen, hahaha\\!\n\n\n\nAbid Raja stilte i bunad sammen med Trine Skei Grande p\u00e5 \u00e5pningen av Stortinget i 2009. Da var han bare vararepresentant.\n\nRoald, Berit\n\nHan l\u00e6rte seg saken, kj\u00f8rte hardt, og fikk et stort flertall med p\u00e5 kritikk mot Regjeringens h\u00e5ndtering av Mongstad.\u2014 Ingen ting gleder meg mer enn \u00e5 motbevise dem som ikke tror p\u00e5 meg. Jo, det m\u00e5 v\u00e6re de tre der, da, korrigerer han seg selv og peker mot bildene av barna sine p\u00e5 toppen av et skap.\n\n\u2014 Men jeg finner det tilfredsstillende, jeg kan ikke si annet.\n\n## Brun elg p\u00e5 ski\n\nDet var derfor med dyp tilfredsstillelse han gikk over m\u00e5l i sin f\u00f8rste Birkebeiner 14. mars. En skigal dommer-venn med Birken-pers p\u00e5 4.32, hadde gitt f\u00f8lgende l\u00f8fte: Gikk Raja raskere skulle han selge alle skiparene sine til en verdi av 50.000 kroner og aldri mer g\u00e5 p\u00e5 ski.\n\nDebutanten gikk p\u00e5 4.31.\n\n\u2014 Da hadde jeg tryna 12 ganger fra Sjusj\u00f8en og ned. Jeg kan jo ikke skifte spor, utdyper han.\n\n*- Og dommeren har solgt skiene?*\n\n\u2014 Nei da. N\u00e5 skylder han p\u00e5 altfor gode forhold i \u00e5r. Jeg tror jeg pirket borti noe \u00f8mt\u00e5lig. Det gj\u00f8r vondt n\u00e5r den brune elgen som har g\u00e5tt p\u00e5 ski i tre \u00e5r begynner \u00e5 sl\u00e5 nordmenn.\n\n## Dama i burka\n\nAbid Raja har pirket borti mye som har gjort vondt. Ikke minst for seg selv og sine n\u00e6rmeste.\n\nAller vondest var det \u00e5 leve ut et kj\u00e6rlighetsforhold s\u00e5 umulig at de to forelskede m\u00e5tte r\u00f8mme Oslo bare for \u00e5 kunne g\u00e5 rundt i gatene sammen. Abid skaffet til og med en burka som hans elskede tredde p\u00e5 seg f\u00f8r de tok drosje til Fornebu. Sj\u00e5f\u00f8ren kunne fort sl\u00e5tt alarm. S\u00e5 fl\u00f8y de til Kristiansand p\u00e5 dagstur.\n\nMen slik var det da Abid Raja m\u00f8tte sin n\u00e5v\u00e6rende kone, psykolog Nadia Ansar. En kusine var forlengst blinket ut til ham i Pakistan. Enda viktigere: Nadia tilh\u00f8rte en lavere kaste og var uansett totalt uaktuell som ektefelle.\n\n\u2014 Det var et helvete, oppsummerer han n\u00f8kternt i dag om kampen han tok med familien. Den kulminerte i at han foran hele slekten i Pakistan truet med \u00e5 gifte seg med en norsk kvinne i stedet. Det var ille nok til at de b\u00f8yde av.\n\n\n\nAbid Raja og Nadia Ansar m\u00e5tte kjenpe lenge og hardt for kj\u00e6rligheten. If\u00f8lge Raja har norsk-pakistansk ungdom stadig sv\u00e6rt sm\u00e5 muligheter til \u00e5 velge ektefelle selv. Her er paret forografert med Venstrepolitiker Sveinung Rotevatn.\n\nLarsen, H\u00e5kon Mosvold\n\nNoe \u00e5r senere var familien til stede p\u00e5 et annet bryllup der paret giftet seg p\u00e5 tvers av kaster. Alle de gamle \"onklene\" kastet seg over Raja-senior og ga ham skylden for \u00e5 ha satt i gang utglidningen hos ungdommen som n\u00e5 ville gj\u00f8re som Abid Raja.\u2014 Det var bare s\u00e5 digg, hikster forbildet. Men blir alvorlig n\u00e5r han snakker om hvor sm\u00e5 skritt deler av innvandrermilj\u00f8et faktisk har tatt siden da.\n\n\u2014 Dessverre sitter en altfor stor gruppe stadig fast i sine kulturelle lenker, sier han, og gir de fortsatt dominerende henteekteskapene mye av skylden.\n\n\u2014 Det er som i Monopol-spillet: Du skal gifte deg med en fra hjemlandet. Rykk tilbake til start.\n\nEnda mer skremmende synes han det er at dagens ungdomsoppr\u00f8r ikke handler om frihet, men n\u00e6rmest det motsatte.\n\n\u2014 Min generasjon ble oppdratt konservativt og kjempet frem en del friheter. At kvinner skulle f\u00e5 utdanne seg, delta i fritidsaktiviteter og kunne gifte seg utenfor kasten. S\u00e5 vil sm\u00e5s\u00f8sknene v\u00e5re p\u00e5tvinge hverandre hijab, snevre religi\u00f8se rammer og enhetstenkning. Og det finnes ungdomsmilj\u00f8er i Oslo der de l\u00e6rer at de kan tukte sine koner etter tre advarsler.\n\nHan rister langsomt p\u00e5 hodet.\n\n\u2014 Men dette handler jo om kampen om hjerter og sinn. Ungdom som s\u00f8ker svar, og folk som aktivt p\u00e5virker dem p\u00e5 en negativ m\u00e5te. Radikaliseringen som p\u00e5g\u00e5r over hele Europa.\n\n*- Hva med kj\u00e6rlighet? Er det blitt enklere enn det var for dere?*\n\n\u2014 Ikke mye. Homofil kj\u00e6rlighet kan du bare drite i. \u00c5 gifte seg med en ikke-muslim er nesten utenkelig. For ikke \u00e5 snakke om en svart somalier. Det pakistanske milj\u00f8et er gjennomsyret av rasisme.\n\n## Mistenkelig endring\n\n\n\nAbid Raja ble offentlig kjent p\u00e5 200-tallet som sv\u00e6rt konservativ talsmann for Norges st\u00f8rste pakistanske mosk\u00e9, World Islamic Mission. B\u00e5de holdninger og klesstil har forandret seg radikalt siden.\n\nKolstad, Tom A.\n\nDet er kanskje ikke s\u00e5 rart at b\u00e5de de som elsket og de som hatet ham som islamtro talsmann for moskeen World Islamic Mission tidlig p\u00e5 2000-tallet stusser over forandringen? Selv er han vant til \u00e5 bli mistenkeliggjort.\u2014 Nordmenn nektet f\u00f8rst \u00e5 tro at jeg kunne preike liberale verdier og mente jeg talte med to tunger.\n\nHan holder hendene i kryss for \u00e5 demonstrere.\n\n\u2014 S\u00e5 p\u00e5 et punkt, midt i krysset, begynner nordmennene \u00e5 applaudere, mens innvandrerne sier at jeg bare pr\u00f8ver \u00e5 tekkes velgerne.\n\n*- De misforst\u00e5r?*\n\n\u2014 Hva om jeg bare har forandret meg? Fordi jeg over noen \u00e5r traff Nadia, fikk venner p\u00e5 Blindern, studerte i Oxford, fikk jobb og barn og bes\u00f8kte 49 land?\n\n*- Og hvor er du n\u00e5? Over midten?*\n\n\n\nUnder en TV-innspilling erkjente Abid Raja at han ikke kunne sv\u00f8mme. H\u00f8sten 2010 begynte han selv p\u00e5 sv\u00f8mmekurs etter flere drukningsulykker blant innvandrere. I h\u00f8st sikret han ti millioner ekstra til sv\u00f8mmeoppl\u00e6ring i statsbudsjettet.\n\nFurulund Svein Erik\n\n\u2014 Langt over midten. Jeg har gudstro og gudsfrykt. Men jeg har ingen ting til overs for kulturelle rammer for hva som er lov og ikke. Det gj\u00f8r at den pakistanske kulturen f\u00f8les veldig fjern, selv om jeg elsker maten og musikken. *- Er du pessimist?*\n\n\u2014 Det norske i meg har ikke t\u00e5lmodighet til \u00e5 vente. Minoriteten i meg forst\u00e5r at det vil ta tid. Men det er h\u00e5p, da\\! Mange beveger seg.\n\n*PR-k\u00e5t ...? Jeg?*\n\nDet er vanskelig \u00e5 tilbringe to timer med Abid Raja uten \u00e5 ber\u00f8re temaet PR-k\u00e5t. Vi snakker tross alt om en mann som ble leder for fadderordningen p\u00e5 jusstudiet bare for \u00e5 kunne tale ved studiestart \u00e5ret etter. Som lenge f\u00f8r han ble kjent, selv ringte Per St\u00e5le L\u00f8nning og maste seg til en plass i debattprogrammet hans \u2013 der han for \u00f8vrig var n\u00e6r ved \u00e5 utklasse selveste Carl I. Hagen i duell om rasisme. Og som trives usedvanlig godt foran et kamera.\n\nHan fnyser lett.\n\n\u2014 Folk tror jo jeg gj\u00f8r alt jeg kan for \u00e5 komme i media. Sannheten er at jeg veldig ofte sier nei. *Skal vi danse* spurte for eksempel for femte gang i forrige uke. Men ja, jeg har v\u00e6rt godt hjulpet av rampelyset. Jeg kunne jo v\u00e6rt en av de mange her p\u00e5 Stortinget som ingen har h\u00f8rt om.\n\n*- Det skulle tatt seg ut\\!*\n\n\u2014 Prisen er at jeg alltid er p\u00e5 jobb. Alle vet hvem jeg er, og jeg m\u00e5 alltid snakke politikk. Jeg har v\u00e6rt \u00e9n gang p\u00e5 ferie uten \u00e5 treffe nordmenn. P\u00e5 en 100 x 100 meter stor \u00f8y p\u00e5 Maldivene.\n\n*- Du b\u00f8r kanskje ta norskskrittet helt ut og kj\u00f8pe hytte s\u00e5 du f\u00e5r v\u00e6re i fred?*\n\nDe kulerunde \u00f8ynene lyser.\n\n\n\nDet var kona Nadia Ansar som en nytt\u00e5rsaften satte badevekten foran Abid Raja og fikk ham til \u00e5 innse at han m\u00e5tte begynne \u00e5 trene. Siden har han lagt seg til et sv\u00e6rt sporty image, gjennomf\u00f8rt flere maratonl\u00f8p og har deltatt i Birken.\n\n\u2014 Jeg har veldig lyst p\u00e5 hytte, men har ikke r\u00e5d til det. Hahaha\\! Det er s\u00e5 tabu, vet du, \u00e5 si at du ikke har r\u00e5d. **- Har ikke du masse penger?**\n\n\u2014 Med stortingsl\u00f8nna har du ikke r\u00e5d til noen ting. Nei, det var feil sagt. Med stortingsl\u00f8nna har man r\u00e5d til veldig mange ting. Men ikke hytte. Jeg savner advokatl\u00f8nna, alts\u00e5.\n\n*- Du har r\u00e5d til \u00e5 v\u00e6re forfengelig ogs\u00e5?*\n\nRaja spretter opp av stolen og m\u00f8nstrer tweedblazeren, v-genseren og de kornbl\u00e5 buksene.\n\n\u2014 Er det g\u00e6rent \u00e5 kle seg bra og, n\u00e5 da? I dette huset kommer jo alle ut som gr\u00e5 dresser etter fire \u00e5r.\n\n*- Men du har eksklusiv smak?*\n\n\u2014 Du. N\u00e5r du er f\u00f8dt i en kommunal bolig og har arvet alle kl\u00e6rne etter broren din. N\u00e5r du da f\u00e5r sjans til \u00e5 kj\u00f8pe noe selv, s\u00e5 g\u00e5r du heller til Ferner Jacobsen enn Dressmann.\n\nS\u00e5 gliser han.\n\n\u2014 Men jeg er veldig god p\u00e5 salg. Jeg f\u00f8ler ikke for \u00e5 betale full pris p\u00e5 en blazer n\u00e5r den kommer p\u00e5 salg til 40 prosent. Det er bare \u00e5 v\u00e6re t\u00e5lmodig.\n\n## Mer p\u00e5 lager\n\nStortingsklokkene begynner \u00e5 kime. Straks m\u00e5 han v\u00e6re p\u00e5 plass i Stortingssalen.\n\nEt siste sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n*- Hva er det neste du skal motbevise?*\n\n\u2014 Det er ikke bare det som driver meg, alts\u00e5. Men det gir meg et kick.\n\nHan stirrer opp p\u00e5 Norgeskartet p\u00e5 veggen. P\u00e5 de gr\u00f8nne knappen\u00e5lene p\u00e5 steder han kanskje skal vise familien i sommer.\n\n\u2014 Jeg er ikke ferdig. Jeg har en del ting jeg skal ha gjort f\u00f8r jeg skal stryke med. Noen av dem avhenger bare av meg selv, andre ting gj\u00f8r ikke det. Men jeg skal gj\u00f8re noe mer i livet. Hehehe\\!\n\nHan sl\u00e5r hendene sammen. Og sp\u00f8r om jeg vet hva som er det verste med \u00e5 mangle tommeltotter.\n\n**LES OGS\u00c5**\nAbid Raja: Jeg hatet j\u00f8der, amerikanere og homofile\n\nAbid Raja mest synlig av de ferske representantene\n\nJeg falt, selv da jeg sto stille\n\nsmp-stories-bottom-widget\n\nHilde Lundgaard\n\nOppdatert: 13.apr.2015 13:52\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5dcc8b10-def3-4bb9-afb3-b374df5013b0"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/eigersund/nyheter/zonta-stipend-til-ernaringsstudent/19.15882", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:01:49Z", "text": "## Zonta-stipend til ern\u00e6ringsstudent\n\n\n\nGLAD STIPENDMOTTAKER: Jeg ble jublende glad da jeg fikk vite at jeg fikk Zonta-stipendet p\u00e5 15.000 kroner. Stipendet skal g\u00e5 til en s\u00e5rt tiltrengt ny skole-pc, sier Hanne Andersen.\n\nHanne Andersen forsker p\u00e5 hvordan ulike proteintyper fra kj\u00f8tt og fisk p\u00e5virket utviklingen av fedme og type 2-diabetes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffa5d44d-d538-4ca6-bf61-85b83aeb8dca"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/eigersund/na-gnistrer-det-av-jone-igjen/19.14894", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:49Z", "text": "## N\u00e5 gnistrer det av Jone igjen\n\n\n\nLIDENSKAP: Fotball og favorittklubben Arsenal betyr mye for Jone H\u00f8ien. N\u00e5 har han gjort comeback i EIK-drakta etter sjukdomsperioden. FOTO: Ole Kristian Larsen\n\nEntusiasmen, latteren og smilet er tilbake igjen hos Jone H\u00f8ien - ett \u00e5r etter han fikk p\u00e5vist blodkreft. Den dagen forandret alt i livet til familien H\u00f8ien. N\u00e5 er hverdagslykken tilbake.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc252c1c-3298-47fe-b3aa-56473afdcb98"}
+{"url": "http://358400.io.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:08Z", "text": "  \n\n# **Velkommen til Sem Fysioterapi**\n\n\\-Fysioterapi i T\u00f8nsberg\n\nVi holder til p\u00e5 bes\u00f8ksadressen Hageveien 2 i Sem.  \nSem Fysioterapi har lang og god erfaring i v\u00e5rt fag, slik at du kan f\u00f8le deg trygg i v\u00e5re hender.  \nV\u00e5rt fag kan beskrives som unders\u00f8kende, behandlende og forebyggende tiltak rettet mot bevegelsesapparatet.  \nFysioterapi ut\u00f8ves av fagpersoner med offentlig godkjenning/ autorisasjon.  \nVi jobber ut fra en forst\u00e5else av at sjel og kropp h\u00f8rer sammen, og p\u00e5virkes av dens omgivelser.  \nDet er vanlig at pasienter har henvisning f\u00f8r man starter behandlingen hos en fysioterapeut, men det er selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 mulig \u00e5 ta direkte kontakt med oss uten henvisning.  \n\n**Fysioterapeut**  \n**Fysikalsk Behandling**  \n**Manuell Trening**  \n**Muskelsmerter**  \n**Idrettsskade**  \n**Opptrening**  \n**Med mer**  \n\nTa gjerne kontakt med oss p\u00e5 telefonnr. **33 33 29 11** for timebestilling og en hyggelig prat\\!\n# **Velkommen til Sem Fysioterapi**\n\n\\-Fysioterapi i T\u00f8nsberg\n\nVi holder til p\u00e5 bes\u00f8ksadressen Hageveien 2 i Sem.  \nSem Fysioterapi har lang og god erfaring i v\u00e5rt fag, slik at du kan f\u00f8le deg trygg i v\u00e5re hender.  \nV\u00e5rt fag kan beskrives som unders\u00f8kende, behandlende og forebyggende tiltak rettet mot bevegelsesapparatet.  \nFysioterapi ut\u00f8ves av fagpersoner med offentlig godkjenning/ autorisasjon.  \nVi jobber ut fra en forst\u00e5else av at sjel og kropp h\u00f8rer sammen, og p\u00e5virkes av dens omgivelser.  \nDet er vanlig at pasienter har henvisning f\u00f8r man starter behandlingen hos en fysioterapeut, men det er selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 mulig \u00e5 ta direkte kontakt med oss uten henvisning.  \n\n**Fysioterapeut**  \n**Fysikalsk Behandling**  \n**Manuell Trening**  \n**Muskelsmerter**  \n**Idrettsskade**  \n**Opptrening**  \n**Med mer**  \n\nTa gjerne kontakt med oss p\u00e5 telefonnr. **33 33 29 11** for timebestilling og en hyggelig prat\\!\n\n## Bilder\n\n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c482078-cc7b-46e4-9a63-c3399ca956a3"}
+{"url": "http://iolab.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00138-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:37Z", "text": "Gjennom Article biennalen formidlet i/o/lab\u00a0kunst som ber\u00f8rer ny teknologi og vitenskap\u00a0gjennom\u00a0nyskapende og innovative kunstprosjekter.  \nArticle biennalen ble\u00a0presentert\u00a0p\u00e5 S\u00f8lvberget galleri i Stavanger 11.august - 2.oktober og hadde **7202 bes\u00f8kende** under utstillingsperioden. Programmet inkluderte ogs\u00e5 visning av kunst og vitenskaps relaterte filmer produsert av kunstnere for Bio Fiction filmfestivalen, seminar med kunstnerpresentasjoner, workshop i produksjon av gull-silke samt to arrangementer i serien Art Science & Cocktails.\n\nHer finner du dokumentasjonsvideo fra Art Science & Cocktails arrangementet 12.august\n\n\\----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------\n\nArticle-biennalen\u00a0\"Det nye Eden\"\u00a0var\u00a0inspirert av bioteknologiens \u00f8kende rolle i v\u00e5r tid; den beskrives av enkelte forskere som \"den viktigste vitenskapen i det 21. \u00e5rhundre\". Hvilke kunnskapssyn finnes i samtidens bioteknologi? Og hvordan henger dette sammen med tidligere tiders manipulasjon av naturens ressurser? I utstillingen trakk\u00a0linjer\u00a0tilbake til Kunnskapens tre i den bibelske Edens hage og bioteknologiens eldgamle forhistorie, som vi fortsatt lever med i dag. I Det nye Eden finnes skapninger som har blitt til gjennom avanserte inngrep i naturens gang. Vi har i dag kunnskap nok til \u00e5 skape gull, f\u00e5 hud til \u00e5 st\u00e5 i mot kuler, og oppbevare informasjon i DNA. Hva gj\u00f8r vi med denne kunnskapen? Og hva gj\u00f8r den med oss? Hvordan p\u00e5virker bioteknologien samfunnet, og v\u00e5rt syn p\u00e5 kunnskapen selv?\u00a0\n\nArticle biennalen 2016 ble kuratert\u00a0av i/o/lab ved Hege Tapio i samarbeid med co-kurator Nora Vaage (Senter for vitenskapsteori, UiB), som har skrevet doktoravhandling om biokunst.\n\nUtstillingen presenterte f\u00f8lgende kunstnere:\n\nEva Bakkeslett (NO)\u00a0- under utstillingen ble det holdt performative foredrag, workshops hvor kunnskap om mikroorganismer, historie og startkultur til den tradisjonelle\u00a0nordiske R\u00f8mmekollen ble delt med publikum.\n\nGeorge Gessert (US)\u00a0- installasjonen \"Kunst/Liv\" presenterte flere dusin Praktspragler, en plante opprinnelig fra Indonesia. Publikum fikk delta i prosessen som planteforedlere ved \u00e5 gjennomf\u00f8re en unders\u00f8kelse og refleksjon til utvelgelse\u00a0av planter basert p\u00e5 estetiske kvaliteter.\n\nGints Gabrans (LV)\u00a0- presenterte to kunstprosjekter; verket \"FOOOD\" satte s\u00f8kelys p\u00e5\u00a0cellulolytiske bakterier som ville gj\u00f8re det mulig for mennesker \u00e5 ford\u00f8ye cellulose. Verket presenterte bifidobakterier fra det menneskelige tarmsystemet\u00a0genetisk modifisert i laboratoriet for \u00e5 kunne\u00a0produsere cellulose-oppl\u00f8sende enzymer. Verket\u00a0\"Metabolic Dominance\" var kunstnerens innsendte forslag basert p\u00e5 ideene i \"FOOOD\" til det amerikanske Defense Advanced Research Projects Agency sin\u00a0konkurranse.\n\nJalila Essa\u00efdi (NL)\u00a0\u00a0-\u00a0viste\u00a0hennes arbeider \"2.6g 329m/s BULLETPROOF SKIN\", et arbeid med kultivert menneskehud\u00a0forsterket med\u00a0genetisk\u00a0modifisert\u00a0edderkopp\u00a0silke, og\u00a0en\u00a0serie\u00a0med\u00a0nye\u00a0arbeider\u00a0kalt \"LIFE VESSELS\" som utforsker hvordan det ville se ut om mennesket gradvis kunne erverve edderkoppsilke-hud.\n\nJoe Davis (US)\u00a0- Presenterte flere\u00a0verk, hvor \"Malus ecclesia:\u00a0Det eldste Eden\" ble\u00a0spesielt utviklet for Article biennalen - et utdrag av den urgamle sumeriske teksten om Innanas hage ble kodet inn i DNA og overf\u00f8rt til et blad fra et lokalt epletre. Arbeidet ble utf\u00f8rt i samarbeid med CORE-Senter for Organelleforskning og Universitetet i Stavanger. Han presenterte ogs\u00e5 verket \"Astrobiological Horticulture\" hvor det under utstillingen ble gjenopplivet Halophile bakterier fra millioner av \u00e5r gamle saltsteiner. Davis presenterte ogs\u00e5 verket \"Bombyx\u00a0chrysopoeia\" gull-silke produsert ved hjelp av genetisk modifiserte silkeormer (Bombyx mori).\u00a0\n\nMargherita Pevere (IT/DE)\u00a0- presenterte verket \"Semina Aeternitatis\" - hvor kunstneren inviterte Stavangerfolk til \u00e5 dele\u00a0minner i et minne-arkiv av organisk materiale.. Minnene\u00a0ble\u00a0notert ned av kunstneren i en h\u00e5ndbundet minnebok - senere vil de bli transkodet til en DNA-sekvens. Denne DNA-sekvensen vil kodes inn i DNAet til bakterien Gluconacetobacter xylinus \u2013 en bakterie som produserer mikrobiell cellulose, et materiale som minner om hud og annet kroppsvev.\u00a0\n\nDELTAGENDE KUNSTNERE I PROGRAMMET  \nP\u00e5l Asle Pettersen (NO), Randy Naylor (NO), Hans Edvard Hammonds (NO), Eric Schockmel (UK), Laurens Roorda & Thijs Molenaar (NL), Ingrid Hulskamp, Pras Gunasekera, Ting Lin, Amy Chin (UK), Arjan Brentjes (NL), Sascha Pohflepp (DE), Louis Rigaud (FR), Uwe Sleytr (AT), Steven van Eekelen (NL), Johanna Schmeer (UK)\n\nDELTAGENDE FORSKERE I PROGRAMMET  \nDr. Andrea Bagi, Institutt for matematikk og naturvitenskap, Universitetet i Stavanger  \nDr. Kristian Thorsen, Bioinformatikk, Institutt for data- og elektroteknikk, Universitetet i Stavanger  \nDr. Krisztian Balog, Intelligent Information Access, Institutt for data- og elektroteknikk, Universitetet i Stavanger  \nFern Wickson, forsker 1 og prosjektleder for Samfunn, \u00f8kologi og etikk-instituttet (SEED) ved Gen\u00d8k Senter for biosikkerhet i Troms\u00f8.  \nHanne R\u00f8land Hagland,f\u00f8rsteamanuensis og senterleder, Centre for Organelle Research, Universitetet i Stavanger  \nKristin Aaser Lunde, stipendiat, Stavanger Universitetssjukehus  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6962071-c1f6-4d99-a6df-c41f4202b3a3"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Koreatuja", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00138-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:10:01Z", "text": "*Thuja*\n\nIUCNs r\u00f8dliste:\n\ns\u00e5rbar\n\n**Koreatuja** eller ***koreansk tuja*** (latin: *Thuja koraiensis*) er en av tre arter av tujaslekten som vokser i Asia. Den dyrkes ofte i parker p\u00e5 grunn av sitt vakre n\u00e5lverk med gr\u00f8nn overside og hvit underside, men tilgangen til fr\u00f8 er begrenset..\n\nDenne eviggr\u00f8nne arten blir 3-10 meter h\u00f8y, og er uregelmessig og slank, tidvis kroket eller vridd i veksten. Den vokser sakte. Planten kjenens lett p\u00e5 de m\u00f8rke- eller mellomgr\u00f8nne, 2-4 mm lange flate skjellaktige bladene, som er s\u00f8lvhvite p\u00e5 undersiden grunnet meget tydelige, brede stomatab\u00e5nd. De ovale konglene modnes fra gulgr\u00f8nne til r\u00f8dbrune og blir 7-11 x 4-5 mm store. De har store skjell nederst og tynnere, mer sprikende skjell som \u00abstikker ut\u00bb \u00f8verst, og konglen \u00e5pner seg til 6-8 mm bredde. Antall kongleskjell er 8-12. Fr\u00f8et har lysebrune vinger.\n\n\n\nKoreatuja vokser i Korea og helt nord\u00f8st i Kina i Changbaifjellene. Den vokser ikke i Norden, men har v\u00e6rt plantet ut i parker Storbritannia fra 1918, og vokser i noen botaniske samlinger. Arten er **giftig**.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7d57881-ef7b-4209-9948-073c60648cea"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2093397/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:31Z", "text": " 11  Konklusjoner Sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen: Gitt verdifull informasjon om status \u2013 stor og \u00f8kende aktivitet Staten har overdrevne forventninger til framdrift Unders\u00f8kelsen kan gjentas for eksempel 2.hvert \u00e5r, sp\u00f8rsm\u00e5lene b\u00f8r forenkles KOSTRA - legge inn i noen av sp\u00f8rsm\u00e5lene Det er \"avdekket\" et stort sprik i \"innholdet\" i planene Et sterkt behov for b\u00e5de prosess- og faglig veiledning Det kan med fordel gj\u00f8res \"dypdykk\" \u2013 verifiseringsarbeid - i utvalgte planer og prosesser   \n\n 12  Konklusjoner Aggregering og beregning av potensial: Metodisk ser dette ut til \u00e5 fungere b\u00e5de mht. m\u00e5l og tiltak. Krever en viss mengde manuell bearbeiding og bruk av skj\u00f8nn Kommunene selv har estimert et betydelig reduksjonspotensial Kommunene har selv bekreftet at de er en betydelig og vesentlig akt\u00f8r for at staten skal n\u00e5 sine internasjonale forpliktelser Gjennomf\u00f8ring av tiltak i krever nye incentiver   \n\n 13  Konklusjoner M\u00e5l: 6-7 mill tonn CO2-ekv i forhold til framskrivning2020 Tiltak: 2,4 mill tonn red. realisert fram til 2020 Avvik mellom m\u00e5l og tiltak kan ha flere \u00e5rsaker: -M\u00e5lene er en blanding av visjon\u00e6re, strategiske, \"realistiske\" -Forventninger om at generelle virkemidler (avgifter mv.) og internasjonal utvikling bidrar til utslippsreduksjoner -Tiltakspotensial der man har egne virkemidler og p\u00e5virkningskraft -Mangler kunnskap til \u00e5 kvantifisere alle tiltakene Bekrefter SFTs anslag; 8 mill tonn CO 2 -ekv. i fht. 2020, og med sterke virkemidler overfor ca 2,8. Godt grunnlag for forhandlinger om nye statlige incentiver?  og internasjonal utvikling bidrar til utslippsreduksjoner -Tiltakspotensial der man har egne virkemidler og p\u00e5virkningskraft -Mangler kunnskap til \u00e5 kvantifisere alle tiltakene Bekrefter SFTs anslag; 8 mill tonn CO 2 -ekv. i fht. 2020, og med sterke virkemidler overfor ca 2,8. Godt grunnlag for forhandlinger om nye statlige incentiver?.\")  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6230d66-33d9-493c-90e9-2363d4634d66"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/243468-Er+egentlig+nettdating+for+alle.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:10Z", "text": "# Er egentlig nettdating for alle?\n\nSkjult ID med pseudonym zoid77 fr. 27 nov. 2009 17:01  \n\nDet sp\u00f8r jeg meg etter X antall tr\u00e5der om hvor f\u00e5 som f\u00e5r kontakt med andre og hvor f\u00e6lt og ille det er. Jeg skal ikke nagle noen her, men jeg sp\u00f8r meg rett og slett om nettdating egentlig er noe for alle.  \n  \nHva er egentlig nettdating? Her strides helt sikkert de l\u00e6rde, men for meg er det i hvert fall ikke noe annet enn et redskap for \u00e5 kunne treffe single, for de av oss som ikke har s\u00e5 mange arenaer der man treffer single av motsatt kj\u00f8nn, for de av oss som er over middels sjenerte, for de av oss som vil pr\u00f8ve noe annet eller for de av oss som har helt andre grunner. Men i alle tilfelle er det er \\*alternativ\\* til tradisjonelle sjekkearenaer. Et ekstra \"tilbud\". Men det er akkurat som andre sjekkearenaer - det er ingen kj\u00e6restegaranti, det er ingen knullegaranti, det er ingen datinggaranti og det er ingen svargaranti (med unntak av for de som st\u00e5r p\u00e5 svargarantilista). Akkurat det er det tydeligvis ikke alle som forst\u00e5r.  \n  \nN\u00e5r folk skriver at de blir s\u00e5ret, at de f\u00e5r svekket selvtillit, at de mister troen p\u00e5 menneskeheten osv. fordi de ikke lykkes, er dette da egentlig noe som blir et ekstra \"tilbud\" for dem, eller blir det snarere en ekstra byrde? Selv er jeg vant til \u00e5 bli avvist i det virkelige livet, noe som ikke alltid er like g\u00f8y. Og det er selvsagt ikke g\u00f8y \u00e5 bli avvist her heller. Men det handler nok mye om hvorvidt glasset er halvtomt eller halvfullt - ser man, p\u00e5 tross av avslag, p\u00e5 det som en ekstra opplevelse, en ekstra mulighet, eller ser man p\u00e5 det som en del av livets mange avslag. Om det er sistnevnte, s\u00e5 er jeg jaggu usikker p\u00e5 om nettdating egentlig er noe for dem.\n\nSkjult ID med pseudonym Mammadalt fr. 27 nov. 2009 17:17  \n\nDersom man \u00f8nsker mest mulig glede til daglig, kan det jo tyde p\u00e5 at enkelte har havnet p\u00e5 feil sted, men... s\u00e5 er det jo det med at gleden kan lure rundt neste \"sving\" om man holder ut elendigheten litt lenger:-)\n\nSkjult ID med pseudonym TomTom;-) fr. 27 nov. 2009 18:16  \n\nBra tr\u00e5d Zoid. :)  \n  \nDet er klart at de som blir lett skuffet og s\u00e5ret pga. nettsjekking ikke burde holde p\u00e5 med dette. Flere t\u00e5ler ikke streken selv om de er med p\u00e5 leken, og da b\u00f8r de ikke v\u00e6re med p\u00e5 leken. De personene s\u00e5rer seg selv ved \u00e5 holde p\u00e5 med noe de er usikre p\u00e5.  \n  \n@Mammadalt:  \n\"s\u00e5 er det jo det med at gleden kan lure rundt neste \"sving\" om man holder ut elendigheten litt lenger:-)\"  \n  \nDet er desverre riktig det du sier at de bare pr\u00f8ver litt til hele tiden, men usikkerheten gj\u00f8r at de har vanskeligere for \u00e5 slippe noen inn p\u00e5 seg,m og kanskje tilogmed vegre seg mye for date i det hele tatt.\n\nSkjult ID med pseudonym Pia fr. 27 nov. 2009 18:19  \n\nEr s\u00e5 enig med deg @zoid.  \n  \nHar opplevd en forandring hos meg selv underveis, med hele innstillingen min til nettdating. Og den kom bare snikende, s\u00e5 jeg tror det skjer noe med en n\u00e5r man har v\u00e6rt her en stund.  \n  \nDa jeg kom hit f\u00f8rste gangen tenkte jeg at det er neppe noe poeng men jaja det skader ikke \u00e5 pr\u00f8ve. Var temmelig avslappet til hele greia. Og s\u00e5 m\u00f8tte jeg det jeg trodde var kj\u00e6rligheten med en gang... Etter at det forholdet var over ble det et s\u00e5nn \"jammen hva skal jeg gj\u00f8re n\u00e5 da?? jeg m\u00e5 jo finne noen igjen\\!\" Og da var det ikke noe g\u00f8y lengre. Selvtilliten dalte et par hakk og jeg mistet lysten til \u00e5 bli kjent med nye.  \n  \nS\u00e5 jeg tok en prat med meg selv og tenke, nei jeg M\u00c5 ikke finne noen. Jeg har ikke noe mindre n\u00e5 enn jeg hadde f\u00f8r jeg kom hit - men jeg har blitt en erfaring rikere. Livet mitt er ikke noe annerledes enn f\u00f8r, jeg har akkurat det samme \u00e5 glede meg over, og finner jeg noen s\u00e5 er det en bonus.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5e9400a-8d1e-45ca-8bfd-be9f3bb2c3c4"}
+{"url": "https://www.sedenne.no/v/45669/han-nekter-a-kysse-dama-og-far-som-fortjent", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00138-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:56Z", "text": "# Han nekter \u00e5 kysse dama \u2013 og f\u00e5r som fortjent\n\nDet er viktig \u00e5 holde kyssekameraet hellig, ellers tar maskoten dama og halve kongeriket.\n\nTemaer :\n\nusa sport basketball forhold\n\n\n\nAv Marte Pritzlaff\n\n L\u00f8rdag 10.01.2015, kl. 11:48 \n\nDersom du overv\u00e6rer en basketball-kamp i USA kan du v\u00e6re heldig \u00e5 ende opp p\u00e5 \u00abKiss cam\u00bb, eller kyssekameraet som vi kan kalle det p\u00e5 norsk. Da er det en uskreven regel som sier at du m\u00e5 kysse personen som sitter ved siden av deg, enten p\u00e5 munnen eller kinnet om du vil.  \n  \n**Se ogs\u00e5 denne:** Kona: \u2013 Treffer du kurven n\u00e5 trenger du ikke \u00e5 bruke \u00e9n krone p\u00e5 meg lengre\\!  \n  \nHvis du derimot velger \u00e5 ignorere kameraet kan det g\u00e5 deg fryktelig galt. Bare se hvordan det gikk da denne mannen nektet \u00e5 kysse dama hele tre ganger i pausen p\u00e5 kampen mellom Chicago Bulls og Boston Celtics.  \n  \n**Hjemmelagets maskot s\u00f8rger for \u00e5 komme den skj\u00f8nne jomfru til unnsetning og gir typen som fortjent \u2013 det g\u00e5r jo ikke an \u00e5 behandle dama si slik\\!**  \n  \nSlike kyssekameraer kan dukke opp p\u00e5 norske fotballstadioner og, s\u00e5 v\u00e6r oppmerksom og husk \u00e5 kysse sidemannen.\n\n## Sjekk ut den ville bas\u00adket\u00adball\u00adtrik\u00adsin\u00adgen\n\nDersom du vil imponere ei dame med basketball, og kanskje f\u00e5 henne med p\u00e5 en kamp \\*hint\\*, kan disse ville triksene f\u00e5 enhver dame til \u00e5 m\u00e5pe:  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04d883a8-6e13-49ee-a1d0-373d220b787f"}
+{"url": "https://www.skyss.no/kontakt-oss/Kundepanel/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:42Z", "text": "# Bli med i v\u00e5rt kundepanel\\!\n\n\n\n**Vi treng dine synspunkt for \u00e5 gjere kollektivtilbodet end\u00e5 betre  \n**Skyss har ansvar for utvikling av eit effektivt og kunderetta kollektivtrafikktilbod. For \u00e5 f\u00e5 dette til m\u00e5 vi vite meir om kva du som reiser med oss meiner.\u00a0Vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 med alle typar kundar. Dei som reiser sjeldan med kollektivtransport er like viktig som dei faste reisande. Du m\u00e5 v\u00e6re 15 \u00e5r eller eldre.  \n  \n**Bli med i dag  \n**For \u00e5 bli med i kundepanelet,\u00a0ber vi om at\u00a0du gir oss nokre opplysningar om deg sj\u00f8lv. Klikk p\u00e5 knappen ovanfor\u00a0for \u00e5\u00a0registrere deg som medlem i panelet. Vi vil seinare invitere\u00a0inn til konkrete unders\u00f8kingar.\n\n**Gjennomf\u00f8ring**  \nUnders\u00f8kingane vil hovudsakleg gjennomf\u00f8rast\u00a0via internett ved at Norsk Gallup sender ut ein epost med ei lenke som gir deg tilgang til eit sp\u00f8rjeskjema. Av og til vil vi invitere til telefonintervju eller gruppeintervju. Du vil kunne bli invitert til unders\u00f8kingar 1-3 gongar per kvartal, og det er alltid mogleg \u00e5 takke nei. Avhengig av type unders\u00f8king, vil vi gje godtgjersle. Ved webintervju trekk vi til d\u00f8mes ut tre av dei som har svart som f\u00e5r kvar sitt g\u00e5vekort (kr 500 eller 1000 per g\u00e5vekort), mens vi ved gruppeintervju gjev godtgjersle til kvar deltakar.\u00a0\n\n**Anonymitet**  \nDet er Norsk Gallup som har det faglege ansvaret for opprettinga av kundepanelet og gjennomf\u00f8ringa av unders\u00f8kinga, og som garanterer for din anonymitet.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95b9f404-9d8b-4d8b-adfe-7de73b586e04"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Het%C3%A6re", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:22:47Z", "text": "# Het\u00e6re\n\n\n\n\u00abVenus Braschi\u00bb, kopi av Praxiteles' skulptur \u00abAfrodite av Knidos\u00bb, M\u00fcnchen-Glyptotek. Det ble sagt at Praxiteles benyttet het\u00e6ren Fryne som modell.\n\n**Het\u00e6re** (gresk: \u1f11\u03c4\u03b1\u1fd6\u03c1\u03b1\u03b9 *hetai'ra*, \u00abvenn\u00bb; flertall \u1f11\u03c4\u03b1\u1fd6\u03c1\u03b1\u03b9, *hetairai*) var en betegnelse p\u00e5 en kurtisane, eller kvinnelig ledsager, eller kvinnelig prostituert i det antikke Hellas. Prostituert i denne forstand var ikke simple gatepiker, til tross for at het\u00e6rene ofte var engasjert seksuelt med sine beskyttere, var de godt utdannede og sofistikerte kvinner. De fleste het\u00e6re var kvinner som opptr\u00e5dte som dansere, fl\u00f8ytespillere, og de fantes mange av dem i st\u00f8rre byer som Athen hvor de ble respektert, hadde rett til praktisere sitt yrke og betalte en s\u00e6rlig avgift til staten. Det ble sagt at slavinner er til vellyst, koner til at f\u00f8de barn og het\u00e6rer er til vennskap. En av de mest ber\u00f8mte het\u00e6re var Fryne (\u03a6\u03c1\u03cd\u03bd\u03b7) p\u00e5 300-tallet f.Kr.\n\n\n\n*Hetaera*. Maleri av Franciszek \u017bmurko, 1906\n\nI antikkens greske samfunn var preget av en viss kvinneforakt som holdt kvinner tilbake i hjemmene som hustruer, og utend\u00f8rs var de p\u00e5krevd \u00e5 dekke seg til. Kvinnene i Athen levde i et mannssamfunn. Kvinnene tok ikke del i byens saker og var sjeldent utenfor huset. Hennes oppgave var \u00e5 se etter barna og f\u00f8re husholdning. Var det gjester til stede, trakk husets frue seg tilbake n\u00e5r vertinnepliktene var utf\u00f8rte.^(\\[1\\])\n\nHet\u00e6rene var p\u00e5 den annen side uavhengige og tidvis innflytelsesrike kvinner som krevde \u00e5 b\u00e6re s\u00e6rskilte kl\u00e6r og de betalte skatt. Het\u00e6rene var hovedsakelig tidligere slaver fra andre byer. De var kjente for sin dyktighet i sang, musikk og dans, foruten ogs\u00e5 deres fysiske og intellektuelle talenter. I motsetningen til andre kvinner i det greske samfunn p\u00e5 denne tiden, var het\u00e6rene utdannet. De var ogs\u00e5 de eneste kvinner som aktivt deltok i *symposia*, drikkesammenkomster, hvor deres meninger var \u00f8nsket og respektert.\n\nHet\u00e6rer var ogs\u00e5 den eneste klasse av kvinner i det antikke greske samfunn som hadde tilgang til og uavhengig kontroll over betydelig andel egne penger.^(\\[2\\]) Het\u00e6rer m\u00e5 ikke forveksles med *pornai* p\u00e5 denne tiden som solgte seksuelle tjenester p\u00e5 gaten eller i horehus.^(\\[3\\])\n\nEn del likheter har blitt funnet mellom antikkens greske het\u00e6rer, de tidlige babylonske *nad\u012btu*, de japanske *geisha* og koreanske *kisaeng*.\n\n\n\nRomersk relieff av liggende het\u00e6re, 100-tallet e.Kr. Hodet mangler.\n\n\n\nUng kurtisane og en mann, attisk r\u00f8dfigur, 430 f.Kr., Berlins antikksamling.\n\nPlutarks bok *Livet til Demetrios* (fra 100-tallet) er den lengste og mest detaljerte bevarte redegj\u00f8relse av livet til Demetrios I Poliorketes, konge av Makedonia (294 \u2013 288 f.Kr.). Biografien forteller at Demetrios viste en stor mangel p\u00e5 forpliktelse, hadde mange hustruer p\u00e5 samme tid, og krenket disse ved \u00e5 menge seg med mange frie kvinner og mange het\u00e6rer. Lamia, en ber\u00f8mt tidlig gresk kurtisane, var hans favoritt. Plutark nevner henne i sammenhengen med fjorten adskilte anekdoter. Det er kjent at Lamia en gang var et medlem av Ptolemaios I Soters f\u00f8lge og var en fl\u00f8ytespiller. Hvordan hun kom til \u00e5 bli hoffmusiker for Ptolemaios er ikke kjent. Mange kvinner som spilte et musikkinstrument i antikkens Hellas var ogs\u00e5 involvert i prostitusjon, men det er ingen antydninger om at Lamia hadde rykte for \u00e5 v\u00e6re en prostituert f\u00f8r hennes engasjement med Demetrios. Het\u00e6rer involvert med konger var merkbart monogame.\n\nDen stoiske filosofen Polemon har fortalt at Lamia var datteren av en athensk borger, Kleanor, og at hun hadde bygd stoa eller kunstgalleriet ved Sikyon til folkets beste.^(\\[4\\]\\[5\\]) Lamia var ikke bare kjent for sin skj\u00f8nnhet og sjarme, men ogs\u00e5 for at hun at hun var meget klok.^(\\[6\\])\n\nBlant de som ble kjente var Thargelia, en jonisk het\u00e6re fra antikken;^(\\[7\\]) Aspasia, en f\u00f8lgesvenn av Perikles; Arkheanassa, venninne av Platon; den ber\u00f8mte Neaira; Tha\u00efs, en elskerinne av Ptolemaios I Soter; Lais fra Korint, en ber\u00f8mt skj\u00f8nnhet som levde samtidig med Peloponneskrigen; en yngre med samme navn var Lais fra Hykkara p\u00e5 Sicilia og som det ble sagt ga sine tjenester til filosofen Diogenes fra Sinope uten \u00e5 kreve betaling;^(\\[8\\]) og den ber\u00f8mte skj\u00f8nnheten Fryne som var modell og muse for skulpt\u00f8ren Praxiteles.\n\nHet\u00e6rene synes \u00e5 ha v\u00e6rt ansett som forskjellige fra vanlige prostituerte *(p\u03ccrne)* og skilte seg ogs\u00e5 fra elskerinner *(pallakide)* og hustruer *(gynaekes)*. I talen *Mot Neaera*,^(\\[9\\]) uttalte Demosthenes:\n\n\n\nHet\u00e6re med kunde\n\n\n\nFryne, maleri av Artur Grottger, 1867.\n\nI den samme talen nevner Demosthenes at Neairas pris for hennes tjenester (b\u00e5de hennes opprinnelige kj\u00f8p av Timanoridas fra Korint og Eukrates fra Lefkada, og hennes egen p\u00e5f\u00f8lgende kj\u00f8p av sin frihet) var 30 minas. Ettersom mina var likestilt med 100 drakmer, og en drakme kan bli antatt \u00e5 tilsvare en dagl\u00f8nn for en h\u00e5ndverker, vil hennes kj\u00f8pspris tilsvare 8 \u00e5rs l\u00f8nn \u2014 \u00e5penbart hinsides midlene til en gjennomsnittelig person.\n\nForretningen med het\u00e6rer hadde konsekvenser for mote og smak hinsides prostitusjonens domene. Etter hvert som sex og seksualitet i den greske kulturen utviklet seg, ble kurtisaner tilb\u00f8yelig til \u00e5 f\u00f8lge moten for \u00e5 v\u00e6re attraktiv i sin forretning. Det motsatte er ogs\u00e5 sant \u2014 da bestemte aspekter med het\u00e6rekulturen ble popul\u00e6re, hadde de ogs\u00e5 innflytelse i dagliglivets greske kultur og mote. Eksempelvis synes athenske kvinner \u00e5 ha \u00abl\u00e6rt til \u00e5 etterligne stilene\u00bb til prostituerte. Dette omfattet ogs\u00e5 skikken med \u00e5 fjerne kj\u00f8nnsh\u00e5r, bruke sminke, og ta opp deres klesstiler.^(\\[10\\])\n\nDen mannlige utgaven av ordet, *hetaeros* (flertall *hetaeroi*), henviste til mannlige f\u00f8lge i betydningen en forretningsvenn eller politisk assosiert. Mest ber\u00f8mt er det benyttet for \u00e5 referere til Aleksander den stores livvakter som var en s\u00e6rskilt kavalerienhet.^(\\[11\\])\n\nInnenfor analytisk psykologi var en \u00abhet\u00e6re\u00bb den ene av Toni Wolffs fire feminine arketyper. Den franske forfatteren og filosofen Simone de Beauvoir har en st\u00f8rre diskusjon av personlighetstypen *hetaira* i boken *Det annet kj\u00f8nn* (1949).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70c31801-3cda-4dcd-9de2-16a999c077df"}
+{"url": "http://www.zoover.no/spania/lanzarote/bilder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:03:50Z", "text": "### Videos of Lanzarote\n\nVil du vite hvordan ferien din i Lanzarote kommer til \u00e5 se ut? S\u00e5 skal du se p\u00e5 bildene av Lanzarote p\u00e5 denne siden. Har du feriebilder av Lanzarote selv ogs\u00e5? S\u00e5 kan du legge dem til ved hjelp av lenken ved siden av. Flere bilder av Lanzarote finner du p\u00e5 Zoovers sider med informasjon om region, reisem\u00e5l og overnattingssteder. Takket v\u00e6re medlemmene av v\u00e5rt nettsamfunn har vi for eksempel informasjon om 151 Leiligheter' 88 Hoteller' 13 Feriehus' 1 Feriepark' 28 Aparthoteller' 3 Bed and Breakfasts' 27 Bungalower og 49 Villaer i ferieregionen Lanzarote. Mye moro, ikke bare med camping, formidler ogs\u00e5 v\u00e5re 7 Videoer Lanzarote. Selvsagt kan du ogs\u00e5 n\u00e5r som helst utvide reiseplanleggingen din p\u00e5 Zoover til hele reiselandet Spania eller til og med hele verden. If\u00f8lge reiserapportene, som du finner p\u00e5 Zoover, er spesielt f\u00f8lgende reisem\u00e5l i regionen Lanzarote velegnet til en innholdsrik familieferie: Puerto del Carmen' Playa Blanca' Costa Teguise og Puerto Calero. Parque Nacional de Timanfaya' Los Hervideros og La Geria har passende utfluktsm\u00e5l for hele familien. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "853a3af5-1468-475a-a8e1-c2281d6c6bef"}
+{"url": "http://365ting.blogspot.com/2012/05/127-ma-maison.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:41Z", "text": "## 26.05.2012\n\n### 127\\. Ma maison\n\n  \n\n\n\n\n\n\n{ Foto via Bolaget }\n\n  \nFlere bilder av v\u00e5r leilighet finner du her.\n\nI g\u00e5r kom den ut for salg og min mage er full av sommerfugler... Bildene ble s\u00e5 vakre og jeg er veldig forn\u00f8yd med resultatet. (er jo noe helt annet \u00e5 se sitt hjem p\u00e5 trykk.\n\nDette kjenns veldig bra og veldig stort, hvem vet hva som venter n\u00e5... ;)\n\n  \n\u00d8nsker deg en fantastisk l\u00f8rdag\\!\n\n  \nxoxo B\n\n  \n Posted by  No 365    at 13:17        \n\n \n#### 15 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Therese \u2766 Fjellrosa26. mai 2012 kl. 13:39\n    \n    Tror ikke du b\u00f8r bekymre deg for om denne blir solgt. Bildene er knallfine og leiligheten UTROLIG lekker. Jeg f\u00e5r lyst til \u00e5 flytte rett inn\\!\\!  \n      \n    Lykke til og god helg :)\n    \n2.  \n    \n    PERNILLA26. mai 2012 kl. 13:54\n    \n    verkligen Ursnyggt\\!\\! ...laddat ner bilderan i min insprationsmapp :) .ser fram emot att se ert n\u00e4sta hem...och d\u00e5 kanske i G\u00f6teborg .... eller ?  \n      \n    Kram Pernilla p\u00e5 Piazzan\n    \n3.  \n    \n    Fine Friminutt26. mai 2012 kl. 15:47\n    \n    Vakker\\! Blir nok solgt fort:-) Fortsatt god pinse til deg. Klem\n    \n4.  \n    \n    Industri house26. mai 2012 kl. 16:22\n    \n    Erat hem \u00e4r s\u00e5 vackert\\!\\! Och s\u00e5 fina bilder :) Ska bli s\u00e5 sp\u00e4nnande att f\u00e5 se p\u00e5 erat nya hem :)Ha en h\u00e4rlig helg\\!kram jessica.\n    \n5.  \n    \n    Kjersti26. mai 2012 kl. 17:20\n    \n    For et fantastisk hjem\\! G\u00f8y \u00e5 se mer oversiktsbilder:) Tror ikke det blir noe problem \u00e5 selge, jeg kunne flyttet rett inn ;) \u00d8nsker deg en fin pinsehelg, klem Kjersti\n    \n6.  \n    \n    Myke minutter26. mai 2012 kl. 19:20\n    \n    S\u00e5 lekkert det er hos deg\\!\\! Lykke til med salget\\! Regner med vi f\u00e5r se masse bilder fra den nye boligen etter hvert? :) Ha en riktig god pinse :) Klemmer\n    \n7.  \n    \n    Har en dr\u00f8m...26. mai 2012 kl. 19:46\n    \n    Lekkert, lekkert\\!\\!  \n    Elsker HELE leiligheten \u2665  \n    Lykke til med salget, gleder meg til og se nyhuset:)  \n      \n    Ha en fin fin helg;)\n    \n8.  \n    \n    Elisabeths Borg26. mai 2012 kl. 20:59\n    \n    Veldig lekkert med s\u00e5 mye sort og hvit, klassisk og rent. Lykke til:-)\n    \n9.  \n    \n    Rene Linjer26. mai 2012 kl. 22:09\n    \n    Flotte bilder av en stilig leilighet. Tvi tvi med salget\\! Fortsatt god pinse fra meg:-)\n    \n10. \n    \n    H\u00f8ytrykk27. mai 2012 kl. 10:02\n    \n    Wow, s\u00e5 lekkert\\!\\! Den leiligheten f\u00e5r dere solgt fort, det er jeg sikker p\u00e5. S\u00e5 stilig\\!\n    \n11. \n    \n    Nordlys27. mai 2012 kl. 23:03\n    \n    Nyyydelige bilder av en superlekker leilighet\\! Tror ikke det blir noe problem \u00e5 selge den gitt\\!  \n    Lykke til og en fin, ny uke\\! :)  \n    Klem fra Carina\n    \n12. \n    \n    Lifestyle By Lena28. mai 2012 kl. 09:25\n    \n    U-N-D-E-R-B-A-R l\u00e4genhet\\! Lycka till med f\u00f6rs\u00e4ljningen, det kan ju absolut inte vara n\u00e5gra som helst problem.  \n      \n    Fin m\u00e5ndag till dig.  \n      \n    Kram\n    \n13. \n    \n    Elisabeth28. mai 2012 kl. 20:30\n    \n    S\u00e5 vakre bilder B, virkelig flotte : )  \n    Regner med du st\u00e5r for hele stylingen selv,  \n    det var en fin detalj med ballongene\\!  \n      \n    Masse lykke til, b\u00e5de med salget og det nye : )  \n    God klem,  \n    Elisabeth\n    \n14. \n    \n    House number 1129. mai 2012 kl. 18:21\n    \n    S\u00e5 vackert och s\u00e5 mycket h\u00e4rlig inspiration att h\u00e4mta\\! Tack och lycka till\\!  \n    Kram Jenny\n    \n15. \n    \n    Linn Lichtermann24. juni 2012 kl. 13:26\n    \n    Vilket vackert hem\\! Det beh\u00f6vdes ingen extra home styling d\u00e4r inte ;-)\n    \n    Dette er meg, min stil, min smak og mine favoritter. Er du interessert i \u00e5 vite mer eller se min portfolio s\u00e5 send meg gjerne en mail. Enjoy\\!  \n    xo Birgitte\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8b70e7a-c273-4f56-a00f-f8559f0acc72"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/avhending-av-datautstyr-og-ee-avfall/66916", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:39:00Z", "text": "#   Anbud  Avhending av datautstyr og ee- avfall   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 01. Oktober 2009\n\nI forbindelse med etablering av sentral IKT- drift for DSS og 13 departementer er det behov for en felles avtale for avhending av datautstyr og EE- avfall. For \u00e5 etablere tilfredsstillende avhendingsl\u00f8sning har DSS og departementsfellesskapet behov for en rammeavtale som ogs\u00e5 sikrer oss muligheten til \u00e5 foreta avhendingen og skaffe til veie assistanse i forbindelse med dette og tilh\u00f8rende tjenester.  \nAvtalen skal inng\u00e5es som rammeavtale med en -1- leverand\u00f8r. Avtalen vil i utgangspunktet gjelde for 1 \u00e5r regnet fra kontraktsignering, med mulighet for forlengelse i ytterliggere 3 \u00e5r, med et \u00e5r ad gangen i inntil 4 \u00e5r.\n\n**Avfall, Drift, Leverand\u00f8r, Rammeavtale\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63e27ae0-d640-4801-8feb-23a7ee22fd31"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Stoltenberg---Kommer-ikke-til-a-mene-noe-369842b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:01Z", "text": "# Stoltenberg: - Kommer ikke til \u00e5 mene noe\n\nRandi Johannessen\n\nKristin Gr\u00f8ntoft\n\nOppdatert: 07.nov.2014 11:44\n\nPublisert: 17.jan.2007 10:56\n\n  \nStatsminister Stoltenberg forholdt seg fullstendig taus da han ble konfrontert med Valla-saken i Stortingetes sp\u00f8rretime.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet var Per-Kristian Foss (H) som tok opp Valla-saken onsdag i Stortingets sp\u00f8rretime. \u2014 Vallas h\u00e5ndtering av saken er ikke et eksempel til etterf\u00f8lgelse, slo Foss fast overfor Aftenposten.no i forkant av sp\u00f8rretimen. - Det er en viktig sak for norsk arbeidsliv. Valla sier at den har v\u00e6rt forbilledlig h\u00e5ndtert. Det mener jeg at den ikke har v\u00e6rt.\n\n## D\u00e5rlig metode\n\n\u2014 P\u00e5 hvilken m\u00e5te frykter du at denne saken kan skade norsk arbeidsliv? - Noen kunne falle for fristelsen til \u00e5 bruke hennes metode. Det ville v\u00e6re meget uheldig, slo Foss fast. Foss og flere stortingsrepresentanter kritiserte Stoltenberg for \u00e5 ha for sterke bindinger til LO og Gerd-Liv Valla, og antydet at det er \u00e5rsaken til at statsministeren ikke kommenterer den sv\u00e6rt betente konflikten mellom\n\n\\- Ble mobbet av Valla\n\n. Lars Sponheim etterlyste signaleffekter fra denne saken.\n\n## \u2014 Flere vil \"ta en Valla\"\n\n\u2014 Signaleffekter fra arbeidslivets ledere er sv\u00e6rt viktige, og signaleffekten ved ledernes h\u00f8ye l\u00f8nninger har v\u00e6rt diskutert. Hvorfor skjer ikke det samme i dette tilfellet? Jeg registrerer at brutaliseringen av arbeidslivet har f\u00e5tt et ansikt, slo Sponheim fast. Han advarte mot at det i fremtiden vil bli mer vanlig \u00e5 \"ta en Valla\".\n\n## Ga ingen reaksjon\n\nI sp\u00f8rretimen gjentok Stoltenberg at han ikke kommer til \u00e5 kommentere enkeltsaker, heller ikke denne. - Det er viktig \u00e5 v\u00e6re ryddig n\u00e5r det gjelder \u00e5 ivareta mitt ansvar og min rolle som statsminister. Jeg kommer ikke til \u00e5 mene noe om denne saken, sa Stoltenberg. Slik svarte statsministeren dem som forgjeves fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 en reaksjon p\u00e5 at Vallas h\u00e5ndtering av personalsaken. Stoltenberg svarte med \u00e5 forklare hvor viktig kampen mot mobbing er.\n\n## \\- Skyver andre foran seg\n\n\u2014 I en arbeidskonflikt er det viktig \u00e5 innhente informasjon fra begge parter for \u00e5 vurdere ulike personers opptreden i en personalsak. Det er ikke statsministerens jobb \u00e5 gj\u00f8re det, det er Arbeidstilsynets jobb, svarte statsministeren. Stoltenberg ble beskyldt for \u00e5 skyve andre foran seg i Valla-saken, og ble kalt \"tause Birgitte\". Han viste til Arbeidstilsynets viktige rolle og roste den forrige regjeringens arbeid mot mobbing. - Det er snakk om kompliserte mekanismer som er vanskelige \u00e5 oppdage. Men vi har fulgt opp kampanjer og manifestet mot mobbing, svarte Stoltenberg.\n\n## Ikke snakket med Yssen\n\nStoltenberg har ikke v\u00e6rt i kontakt med Yssen etter at mobbesaken sprakk i mediene. - Nei, det har jeg ikke, svarte han p\u00e5 direkte sp\u00f8rsm\u00e5l. LO-leder Gerd-Liv Valla har han v\u00e6rt i kontakt med blant annet under sentralstyrem\u00f8tet p\u00e5 mandag. - Du kaller denne saken en personalkonflikt. Hva skal til for at mobbeofre skal bli trodd? - Vi har lover, regler og tilsyn. Det er personalsaker i mange organisasjoner. Det er helt feil \u00e5 g\u00e5 inn i en konkret sak, sa Stoltenberg.\n\n\n\nJens Stoltenberg understrekte flere ganger at han ikke kommer til \u00e5 si noe om Vallas h\u00e5ndtering av konflikten med Ingunn Yssen.\n\n\n\nPer-Kristian Foss (t.h) er kritisk til statsministerens sterke tilknytning til LO og Valla.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "106eceb5-8e06-43e1-a188-6e4f64333500"}
+{"url": "http://blog.winesworld.no/ukens-vintips-den-aller-forste-bordeaux-klassifiseringen-fra-1787-og-en-veldig-god-og-rimelig-medoc-i-2009-argang-til-paskelam-15990/581/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00138-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:38Z", "text": "# Ukens vintips: Den aller f\u00f8rste Bordeaux klassifiseringen fra 1787 , og en veldig god og rimelig M\u00e9doc i 2009-\u00e5rgang til p\u00e5skelam (159,90)\n\n4\\. april 2014 14:28 \u00b7 Visninger: 32\n\n\n\nKj\u00e6re Vinvenn,\n\n**Bordeaux er kjent for \u00e5 v\u00e6re en meget borgerlig by, der \u00abnesten\u00bb \u00a0alt st\u00e5r stille\\!**\n\n**Jeg vil gjerne nevne et eksempel, med bl.a. v\u00e5r M\u00e9doc-klassifisering som ble bestilt av Napoleon den tredje, like f\u00f8r en internasjonal messe i Paris i 1855.**\n\n**Den ble etablert etter slottets rykte, priser\u00a0 og en to-hundre \u00e5r gammel tradisjon basert p\u00e5 kvalitet. Alle opplysninger ble oppgitt av \u00ab\u00a0Courtiers en vin\u00a0\u00bb (Vinmeglerne) og \u00ab\u00a0N\u00e9gociants de vins\u00a0\u00bb (Vinhandlerne)**\n\nM\u00e9doc-klassifiseringen\u00a0 fra **18. april 1855** gjelder kun for 88 slott, les og l\u00e6r mer om dette med \u00e5 klikke HER **** . Alle de 61 slottene som produserer r\u00f8dvin kommer fra M\u00e9doc, unntatt Ch\u00e2teau Haut-Brion (Graves). Alle de 27 slottene som produserer hvitvin har bare s\u00f8te viner fra Sauternes og Barsac.  \n**Det er kun foretatt to forandringer p\u00e5 159 \u00e5r**  \n**Ch\u00e2teau Cantemerle** ble f\u00f8rst glemt, \u00a0men ble 5. \u00a0Cru class\u00e9, og **Ch\u00e2teau Mouton Rothschild** ble flyttet, av \u00ab\u00a0mystiske \u00e5rsaker\u00a0\u00bb fra 2.\u00a0 til \u00a01. Cru i 1973.  \nEn ting som er verd \u00e5 merke seg er at Saint-Emilion produsentene som ble utelukket fra denne \u00a0listen \u00a0i 1855 reagerte etter 103 \u00e5r, men da med sin egen klassifisering. Grunnen til at vinene fra Saint-Emilon \u00a0ikke kom \u00a0med, var at de ble kommersialisert fra byen Libourne, den gangen en stor konkurrent til Bordeaux.  \n**Denne klassifisering fra 1855 var ikke den f\u00f8rste, og det er stort sett f\u00e5 folk som vet om dette.**\n\nAmerikaneren **Thomas Jefferson** (1743-1826) som var ambassad\u00f8r i Frankrike (og som ble USA's tredje president) bes\u00f8kte Bordeaux i mai 1787, og satt opp en liste over de forskjellige vinene i Bordeaux, (han fulgte gode tips og r\u00e5d fra lokale vinhandlere og vinmeglere).\u00a0 Listen ble\u00a0 ganske lik den offisielle klassifiseringen fra 1855, som kom kun 68 \u00e5r senere\u2026\n\nHer er hans imponerende liste, og legg merke \u00a0til de opprinnelige\u00a0 slottenes navn (de aktuelle navnene p\u00e5 slottene st\u00e5r i parantes).\n\n**R\u00f8dvin**\n\n\u00ab**Viner av f\u00f8rste kvalitet**\u00a0\u00bb:  \nmargaux (Ch\u00e2teau Margaux), la-tour-de s\u00e9gur (Ch\u00e2teau Latour),  \nhaut-brion (Ch\u00e2teau Haut-Brion) og la fite (Ch\u00e2teau Lafitte-Rothschild)\n\n\u00ab**Viner av annen kvalitet\u00a0**\u00bb:  \nrozan (Ch\u00e2teau Rauzan-S\u00e9gla), lionville (Ch\u00e2teaux L\u00e9oville-Barton,  \nPoyferr\u00e9 & Las Cas), la rose (Ch\u00e2teau Gruaud-Larose),  \nquirouen (Ch\u00e2teau Kirwan), durfort (Ch\u00e2teau Durfort-Vivens)\n\n\u00ab**Viner av tredje kvalitet**\u00bb:  \ncalon (Ch\u00e2teau Calon-S\u00e9gur), mouton (Ch\u00e2teau Moutn-Rothschild),  \ngassie (Ch\u00e2teau Rauzan-Gassies), arbo\u00e8te (Ch\u00e2teau Lagrange),  \npontette (Ch\u00e2teau Pontet-Canet), de terme (Ch\u00e2teau Marquis de Terme),  \ncaudale (Ch\u00e2teau d'Issan)\n\n**Hvitvin  \nGraves**:  \npontac (Ch\u00e2teau Pontac-Monplaisir)  \nog carbonnieux (Ch\u00e2teau Carbonnieux)\n\n**Sauternes:**  \n(Ch\u00e2teau d'Yquem)\n\n**Prignac  \nBarsac**\n\nI tillegg til dette dokumentet fra Jefferson kom b\u00f8kene om \u00e5rgangsbeskrivelser fra hvert slott, fra vinmeglerfirmaet \u00a0Tastet-Lawton (siden 1742), og notater fra Vinmegler \u00a0Guillaume Lawton (1815). Dette var \u00a0viktige grunnlagsdokumenter for \u00e5 etablere denne viktige klassifiseringen.\n\nEn liten anekdote til**: \u00a0Thomas Jefferson bestilte 36 flasker av hver av alle disse vinene, halvparten fant \u00a0veien frem til det hvite hus i Washington, og halv parten til\n\nhans private kjeller\u00a0\\!\n\n  \n**Denne uken \u00f8nsker jeg \u00e5 dele en god vin fra Nord-M\u00e9doc med dere. Den har en veldig gunstig pris akkurat n\u00e5; kun 159,90 (skulle ha kostet ca. 50,- mer i utgangspunktet)**.\n\nCh\u00e2teau Cast\u00e9ra \u00a0\u2013 *382 flasker p\u00e5 lagret i Norge per i dag* \u2013  \n\u2026er \u00a0en nydelig Cru Bourgeois med \u00e5rgang 2009, og som passer helt perfekt til p\u00e5skelammet men som kan gjerne lagres et par \u00e5r til. Stedet har v\u00e6rt slottet til forfattere og filosofer som Michel de Montaigne eller La Bo\u00ebtie. \u00a0I tillegg er dette det slottet jeg valgte for mitt bryllup i juli 2013. Vil du p\u00e5 bes\u00f8k, ta gjerne kontakt med meg og les mer om slottet p\u00e5 www.chateau-castera.com\n\n**Beskrivelse:** Dette er en klassisk M\u00e9doc som f\u00e5r det beste ut av sitt \u00abterroir\u00bb. Eikefatet er veldig godt integrert i vinen, og nesen domineres av behagelige og modne frukter som kirseb\u00e6r, bringeb\u00e6r, bj\u00f8rneb\u00e6r og med et snev av underskogtoner, t\u00f8rket frukt og krydder. Vinen har en god og behagelig tanninstruktur, noe som forsterker fyldighet, fruktighet, rundhet og det totale inntrykket. Vinen er meget fint balansert, moden og etterlater en lang og behagelig f\u00f8lelse av at en moden Bordeaux er alltid god og elegant. Nesten usl\u00e5elig. Vinen skal drikkes n\u00e5, eller i l\u00f8pet av 3-5 \u00e5r.\n\n**Druer:** Merlot 65%, Cabernet Sauvignon 25%, Cabernet Franc 5%, Petit Verdot 5%.\n\nAnbefales til: De fleste kj\u00f8ttretter (grillet lam og \u00a0entrec\u00f4te), vilt, t\u00f8rre oster.\n\n**  \nVarenr.:** 98922 (BU) Pris: 159,90- (Veil pris, ca.230,-) Horeca: 136,- eks.mva.\n\nBestill gjerne vinen fra firstname.lastname@example.org ved \u00e5 oppgi varenr. , antall flasker du \u00f8nsker og hvilket vinmonopoletutsalg du \u00f8nsker \u00e5 hente flaskene fra. Du blir oppringt eller f\u00e5r en SMS n\u00e5r flaskene er kommet i butikken.  \nDette er en flott og gratis ekstratjeneste fra vinmonopolet, uansett hvor du befinner deg i Norge\\!\n\n*Med \u00f8nske om \u00a0en fin helg\\!*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "269c499d-9de1-42dc-9308-6b2387844673"}
+{"url": "https://www.cappelendamm.no/_skjonnlitteratur/romaner/det-litter%C3%A6re-apotek-nina-george-9788202452896", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:50Z", "text": "| Oversatt av:     | Windt-Val, Benedicta |\n| ISBN/EAN:        | 9788202452896        |\n##### Omtale Det litter\u00e6re apotek\n\n Jean Perdu selger b\u00f8ker fra sitt bokskip, Det litter\u00e6re apotek, og vet hvilke b\u00f8ker som kurerer sjelekvaler. Den eneste han ikke kan kurere, er ham selv, ikke etter den skjebnesvangre natten for 21 \u00e5r siden da den vakre Manon stakk av. Hun etterlot seg et brev Perdu aldri turte \u00e5 \u00e5pne \u2013 ikke f\u00f8r n\u00e5. Han kaster loss, forlater Paris og legger ut p\u00e5 en reise til hjertet av Provence, og derfra tilbake til livet.\n\n##### Om forfatter\n\n\n\nNina George\n\nNina George er journalist, spaltist og forfatter og skriver b\u00e5de thrillere, romaner og noveller. *Det litter\u00e6re apotek* er solgt til 30 land, og er hennes f\u00f8rste bok p\u00e5 norsk. Hun er gift og bor i Hamburg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88b83da8-f1da-410e-a6a9-fc06c63ce7b9"}
+{"url": "http://www.swedenborgselskapet.no/swedenborgs-innflytelse/ralph-waldo-emerson/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:21:48Z", "text": "# Ralph Waldo Emerson\n\n## **En ivrig leser av Swedenborg**\n\n**Den amerikanske poeten, filosofen og essayisten Ralph Waldo Emerson (1803-1882) st\u00f8tte f\u00f8rst p\u00e5 Swedenborgs arbeider mens han var student ved Harvard Divinity School. Han forble en ivrig leser resten av livet.**\n\nDet biografiske essayet \u00ab*Swedenborg, or the Mystic*\u00bb ble publisert i hans Representative Men (1850). Referanser til Swedenborg finner man i flere andre arbeider, som *English Traits* (1856) og diktet \u00abSolution\u00ab i *May-Day and Other Poems* (1867).\n\nBlant hans engelske bekjentskaper var andre Swedenborglesere som Coleridge, Carlyle og James John Garth Wilkinson; sistnevnte en toneangivende swedenborgianer, Swedenborg-oversetter og Swedenborg-biograf.\n\n-----\n\n**Kildelitteratur**\n\n  - Anders Hallengren: \u00ab*Swedenborgian simile in Emersonian edification*\u00bb i In Search of the Absolute\n  - *Emerson on Swedenborg: introducing the Mystic* (Swedenborg Society, 2003/2010), et opptrykk av \u00abSwedenborg, or the Mystic\u00bb med introduksjon av Stephen McNeilly.\n  - Eugene Taylor: \u00ab*Emerson: The Swedenborgian and Transcendentalist Connection*\u00bb in *Testimony to the Invisible.*\n\n##### Swedenborgs innflytelse\n\n  - Honor\u00e9 de Balzac\n  - Charles Baudelaire\n  - William Blake\n  - Jorge Luis Borges\n  - Elizabeth og Robert Browning\n  - Thomas Carlyle\n  - Samuel Taylor Coleridge\n  - Fjodor Dostojevskij\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c9bd754-c2b7-4a28-b15e-801d7fa8f4f4"}
+{"url": "http://elvirasdrops.blogspot.com/2013/01/vakker-pynt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:49Z", "text": "\n\n \n## s\u00f8ndag 13. januar 2013\n\n### Vakker pynt\n\n\u00a0\n\n\u00a0\nDenne er hekla av mi flinke svigerinne.\n\nHo har\u00a0hekla mange variantar og eg var s\u00e5 heldig at eg fekk velje meg ei.\n\nD\u00e5 fall valet p\u00e5 denne:-)\n\n\u00a0\nMy sister in law crocheted this.\n\nShe has crocheted several, all different, and I was lucky to choose one.\n\nI chose this:-)\n\n22:47           \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Jill c\",)13. januar 2013 kl. 23:08\n    \n    Flere kreative i familien:)) Disse hekla snekrystallene var kjempefine\\! Kan nesten tenke meg at dem hadde v\u00e6rt fine p\u00e5 et juletre:))  \n      \n    Fin og kreativ uke til deg:)\n    \n2.  \n    \n    Bl\u00e5b\u00e6rtua14. januar 2013 kl. 10:46\n    \n    S\u00e5 utrulig skj\u00f8nn den var,orntlig herlige:)flinke ho er;)  \n      \n    Ei fin ny veke til deg\\!  \n    Klem fra Lillian\n    \n3.  \n    \n    LindaE14. januar 2013 kl. 14:12\n    \n    Kjempefin\\! Minner meg p\u00e5 at eg skal l\u00e6re meg \u00e5 hekle...... Ha ei fin veke, Mari\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd136c73-8915-40cf-8861-4b96b9e52a0b"}
+{"url": "http://snarfilm.blogspot.com/2011_10_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:20Z", "text": "Snarfilmprosjektet har \u00f8konomisk st\u00f8tte fra Norgesuniversitetet. Mer info om prosjektet p\u00e5 snarfilm.wikispaces.com\n\n## s\u00f8ndag 30. oktober 2011\n\n### Nyttig YouTube-funksjonalitet\n\n*Av: Atle Nes, HiST*  \n  \nIdag har jeg testet ut noen av de nye funksjonene som er kommet p\u00e5 YouTube. En av nyhetene som du kanskje har lest om er at du n\u00e5 kan \u00f8ke opplastingsgrensen av videoer til 20 GB. Dette gj\u00f8r du ved \u00e5 registrere mobilnummeret ditt. N\u00e5r det gjelder snarfilm er det ikke denne funksjonen som er mest interessant. Vi er jo opptatt av \u00e5 lage korte videosnutter\\!  \n  \nMer interessant er nye m\u00e5ter \u00e5 laste opp video p\u00e5 og mulighet for redigering av video direkte p\u00e5 YouTube. Det mest vanlige er \u00e5 laste opp videofiler, men visste du at du kan ta opp video direkte fra webkamera? L\u00f8sningen til YouTube som du ser et skjermbilde av nedenfor, bruker Flash og du har mulighet til \u00e5 velge video- og lydkilde i grensesnittet dersom du har flere mikrofoner og webkameraer tilkoblet din maskin.  \n  \n\n\n\n  \nEn annen mulighet er \u00e5 bruke mobiltelefonen direkte. Du sender helt enkelt en epost til en epostadresse generert av YouTube. Opptak kan dermed gj\u00f8res ute i felt.  \n  \nEn annen interessant funksjon som er dukket opp p\u00e5 YouTube er muligheten for \u00e5 redigere de videoene som er lastet opp \u2013 direkte i nettleseren. \"YouTube video editor\" inneholder en tidslinje som lar deg kombinere flere videoer i en sekvens med valg av overganger og legge til musikkspor etc.  \n  \n\n\n\n  \nI samme grensesnittet finnes det ogs\u00e5 funksjoner for \u00e5 redigere litt p\u00e5 enkeltvideoene som er lastet opp. Vi finner mulighet for \u00e5 trimme videoene i forkant og bakkant, rotere video, endre intensitet/kontrast og legge p\u00e5 tekst i videoen. Spesielt trimming av video kan v\u00e6re nyttig om man har f\u00e5tt med litt for mye og \u00f8nsker \u00e5 kvitte seg med starten eller slutten i videoen.  \n  \nSom vi ser er det dukket opp mye interessant funksjonalitet som gj\u00f8r at vi kan bruke funksjonalitet p\u00e5 YouTube istedet for \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 veien om et program p\u00e5 egen datamaskin. Etterhvert vil vi kanskje se enda bedre videoredigering direkte i nettleseren ettersom YouTube har vist interesse for den norske tjenesten WeVideo.  \n  \nDu kan lese p\u00e5 http://www.aftenposten.no/kultur/article4259519.ece for mer informasjon om WeVideo.  \n  \nHar du tips til andre nyttige funksjoner \u00e5 kjenne til i\u00a0YouTube eller tilsvarende tjenester?\n\n       2 kommentarer:        \n\n## torsdag 27. oktober 2011\n\n### Skypeintervju som snarfilm\n\n*Av:\u00a0Svend Andreas Horgen, HiST*  \n  \nH\u00f8gskolen i Nord-Tr\u00f8ndelag \u00f8nsket \u00e5 motivere studentene i kurset \"IKT for l\u00e6rere\". De skulle ha om digitale tester p\u00e5 en samling, og Hugo Nordseth spurte om jeg kunne la meg intervjue over Skype og svare p\u00e5 noen sp\u00f8rsm\u00e5l. Vi tok opp intervjuet og la ut p\u00e5 YouTube slik at studentene kunne se i forkant av samlingen. Resultatet kan du se her:  \n  \n\n  \nHele intervjuet er p\u00e5 2 minutter og 30 sekunder, men vi m\u00e5tte gj\u00f8re to pr\u00f8veopptak f\u00f8r det tredje ble bra. Totalt brukte vi 30 minutter p\u00e5 dette, men vant noen nyttige erfaringer, og jeg tror det vil v\u00e6re mulig \u00e5 gj\u00f8re et tilsvarende opptak p\u00e5 sparket neste gang. Alts\u00e5 lage en vaskeekte snarfilm.  \n  \n\n  - Hugo hadde forberedt to sp\u00f8rsm\u00e5l som jeg svarte p\u00e5 mer eller mindre p\u00e5 sparket. Alts\u00e5 tiln\u00e6rmet null tid i forberedelse.\u00a0\n  - \n  - Ved HiNT hadde Line testet ut forskjellig programvare for screencasts (jing, camstudio, WM capture) men alle programmene hadde problemer med \u00e5 ta opp lyd ved opptak av skypem\u00f8ter. Ved \u00e5 installere en add-on til Skype som het VodCaster l\u00f8ste problemet seg da vi testet i forrige uke, men samme dag som intervjuet med Svend Andreas ble skype oppdatert ved oppstart, noe som gjorde at VodCaster fikk problemer - s\u00e5 store problemer at vi ikke vil anbefale programmet... vi m\u00e5tte til og med avinstallere og reinstallere skype for at spesielt lyd skulle fungere etterp\u00e5\\!\u00a0\n  - Jeg tok derfor opp det som skjedde p\u00e5 min skjerm med programmet ScreenFlow for Mac. Kunne ogs\u00e5 brukt Camtasia eller andre skjermopptaksprogrammer.\u00a0\n  - I f\u00f8rste opptak ble jeg (som intervjuobjekt) vist i et bittelite vindu nederst til venstre. Derfor gjorde vi et nytt opptak hvor Skype-vinduet ble justert til ca 800x600 piksler stort, og der jeg og Hugo ble vist i like store vinduer.\u00a0\n  - Et problem med denne formen for opptak er \u00e5 fange opp lyden b\u00e5de fra mikrofonen og rommet. Det er derfor viktig \u00e5 gj\u00f8re et lite testopptak for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at de lydkildene du har valgt fungerer.\u00a0\n  - N\u00e5r opptaket var gjort, kuttet jeg bort de f\u00f8rste 5 sekundene. Du ser at intervjuet stopper br\u00e5tt, men det gj\u00f8r ikke noe. Det er etter min vurdering ikke behov for noe mer introduksjon eller avslutning enn det vi har gjort her.\u00a0\n\nTil slutt noen sp\u00f8rsm\u00e5l til deg: Hva synes du om opptaket? Fungerer dette greit? Har du erfaringer med denne typen opptak?\u00a0Vi fikk ikke testet ut med Camtasia, men skulle gjerne visst om Camtasia klarer \u00e5 ta opp b\u00e5de lyd og bilde av en skypesamtale. Vet du om det g\u00e5r?\n\n       2 kommentarer:        \n\n Etiketter: skjermopptak \n\n \n## mandag 24. oktober 2011\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar-video\n\n*Av: Svend Andreas Horgen, HiST*  \n  \nHer er noen aha-opplevelser og \u00f8nske om input fra deg.  \n  \nEn student stilte et sp\u00f8rsm\u00e5l i programmeringsfaget jeg kj\u00f8rer som pilot i Snarfilm-prosjektet. I stedet for \u00e5 svare med tekst slik jeg bruker \u00e5 gj\u00f8re n\u00e5r studenter st\u00e5r fast, fikk jeg lyst til \u00e5 svare i form av video.  \n  \nJeg tenkte litt f\u00f8r jeg startet. En video hvor jeg peker, forklarer og demonstrerer ved \u00e5 snakke direkte til studenten, b\u00f8r v\u00e6re mer verdifull enn det jeg klarer \u00e5 formidle med bare ren tekst i en e-post. Men selv om vi snakker om snarfilm-produksjon og kravet til kvalitet ikke er s\u00e6rlig h\u00f8yt for denne type video, s\u00e5 er det unektelig tidkrevende \u00e5 lage en slik videosnutt. Det vil si: Det er ikke n\u00f8dvendigvis mer tidkrevende \u00e5 lage en slik videosnutt enn det er \u00e5 skrive en tekstlig forklaring. Det som er tidkrevende, er faktisk \u00e5 svare denne ene studenten.  \n  \nS\u00e5 jeg tenkte litt videre: Hva med \u00e5 gj\u00f8re om sp\u00f8rsm\u00e5let til studenten til en generell l\u00e6ringsressurs? Aha, der har vi det\\! En sp\u00f8rsm\u00e5l og svar-video m\u00e5 det bli. Studenten f\u00e5r svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let sitt, og hvis jeg anonymiserer og gj\u00f8r svaret generelt nok, kan videoen brukes overfor andre studenter - preventivt. Alts\u00e5 for \u00e5 unng\u00e5 tilsvarende sp\u00f8rsm\u00e5l i fremtiden og hjelpe de som st\u00e5r fast. Som en FAQ-aktig video (FAQ = Frequently asked questions = Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar).  \n  \nVidere slo det meg: Jeg b\u00f8r ikke bare lage en video, men to videoer. En med sp\u00f8rsm\u00e5let og en med svaret mitt. Hvorfor skille ut sp\u00f8rsm\u00e5l og svar i to videoer? Hmmm. Jo, jeg ser flere fordeler. Kanskje du har noen tanker om hvorfor det er lurt?  \n  \nHer kan du se resultatet.\u00a0Video 1: Sp\u00f8rsm\u00e5l og problemstilling  \n  \n\n  \nVideo 2: Forslag til l\u00f8sning  \n  \n\n  \nJeg gjentar sp\u00f8rsm\u00e5let mitt: Hva kan v\u00e6re fordelaktig med \u00e5 lage en slik sp\u00f8rsm\u00e5l og svar-video som to videoer i stedet for en? Jeg ser flere poenger med det, gj\u00f8r du? ;-)\n\n       6 kommentarer:        \n\n## torsdag 20. oktober 2011\n\n### Tips: Webinar 27.oktober\n\nUninett (eCampus) arrangerer et webinar den 27.oktober kl 12 som alle kan delta p\u00e5. Bent Kure og Magnus Nohr skal holde innlegg. Det handler om erfaringer fra opptak av forelesninger.\u00a0\n\nhttp://www.ecampus.no/2011/10/10/ecampus-webinarserie/\n\n       Ingen kommentarer:        \n\n## mandag 10. oktober 2011\n\n### Hva hindrer oss?\n\n*Av: Bent Kure, UiO*  \n  \nHvorfor lages det ikke flere snarfilmer? Hvilke hemmende faktorer gj\u00f8r seg gjeldende?  \n  \nAxel Str\u00f8mme har inspirert mange og de fleste som har h\u00f8rt ham, opplever jeg at er fascinert og har tro p\u00e5 denne form for video til bruk i undervisning \u2013 p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Men hvis vi alle (eller mange av oss)  \ner s\u00e5 fascinert, hvorfor er det ikke flere som setter i gang. Et unntak er jo Snarfilmprosjektet, som har blitt tent p\u00e5 dette. Men hvor blir det av alle andre? Problemstillingen lyder som f\u00f8lger: Hvilke faktorer virker hemmende p\u00e5 produksjon av snarfilmer eller videovitaminer som Alex Str\u00f8mme kaller det? Jeg vil pr\u00f8ve med noen kommentarer og mulige svar, men \u00f8nsker flere innspill.  \n  \nTEKNIKKEN, dvs utstyret tilgjengelig og lett \u00e5 bruke? Ja. Med det er jo stort sett bare \u00e5 trykke p\u00e5 record knappen, lagre og s\u00e5 legge ut p\u00e5 nettet. Ingen hemmende faktor\\!  \n  \nMETODIKKEN. Er vi sikre p\u00e5 hvordan en snarfilm skal brukes rent metodisk. En ting er \u00e5 lage en liten snarfilm, men hvordan kan vi gi den en pedagogisk merverdi i form av en god metodikk? Det er ikke bare \u00e5 lage en video og publisere den for studentene. Det m\u00e5 lages en oppgave knyttet til den, i form av noe de skal gj\u00f8re, svare p\u00e5 eller i form av en spennende problemstilling. Kan dette v\u00e6re en hemmende faktor? Mulig.  \n  \nKVALITETEN. Snarvideoer skiller seg ikke ved sin gode tekniske kvalitet eller dramaturgi. De er jo laget raskt. Driver vi (og studentene) kanskje ubevisst og sammenligner med proffe videoer og filmer p\u00e5 kino, TV, Internettet eller DVD? Selv om vi synes at snarfilmen vi har laget er god i \u00f8yeblikket, s\u00e5 er den rent objektivt av d\u00e5rlig kvalitet. Virker dette inn p\u00e5 oss. For min egen del har jeg laget noen videoer som ligger p\u00e5 YouTube. N\u00e5r jeg ser p\u00e5 dem i etterkant, er jeg ikke s\u00e5 stolt. Jeg synes jeg kunne laget dem bedre, mye bedre. Legger vi alts\u00e5 listen for h\u00f8yt? Jeg tror at vi mer eller mindre ubevisst blir p\u00e5virket av dette. Hvis dette er en hemmende faktor, hva gj\u00f8r vi? Bruke mer tid og krefter? Skolere oss? Gi blaffen i kvaliteten og fokusere p\u00e5 l\u00e6ringseffekten.  \n  \nER DU EN GOD REGIS\u00d8R? Vi er jo alle oppvokst med \u00e5 skrive. Det kan de fleste akademikere. Noen kan tegne ogs\u00e5, hvis de var s\u00e5 heldige \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 en skole hvor det ble verdsatt. Men NESTEN ingen akademikere har gjennom sin utdanning eller arbeid l\u00e6rt \u00e5 lage video. Vi er jo dilettanter av beste slaget. Ville det v\u00e6re lettere \u00e5 lage snarfilm, om vi kunne h\u00e5ndverket? Ja, s\u00e5 absolutt tror jeg.  \n  \nSTOLTE OG SERI\u00d8SE. Akademikere er som regel seri\u00f8se, stolte over det de kan og gj\u00f8r og liker \u00e5 fremst\u00e5 som folk med h\u00f8y kvalitet. Er det slik at en snarfilm, inni oss, ikke helt blir akseptert. Det er med p\u00e5 \u00e5 senke v\u00e5r anseelse. Satt p\u00e5 spissen: Hvordan reagerer Alex Str\u00f8mme sine kollegaer p\u00e5 hans videovitaminer. F\u00e5r han en h\u00f8yere akademisk anerkjennelse blant sine kollegaer? Jeg h\u00e5per det, men tro det ikke.  \n  \nTAR TID. Ja det tar noe tid, men budskapet fra flere er at de gj\u00f8r det der og da, p\u00e5 tur, p\u00e5 vei til jobben, p\u00e5 bussen eller hjemme p\u00e5 kj\u00f8kkenet. En ide sl\u00e5r ned, mobiltelefonene hentes, og vips har du tatt opp en snarfilm som kan brukes. Er det s\u00e5 enkelt? Jeg tror en del vil oppleve at det tar en del tid. Og tid er jo ikke det vi har mest av.  \n  \nMANGEL P\u00c5 TRO. Skal man bruke tid p\u00e5 noe, s\u00e5 er det ofte en fordel \u00e5 ha tro p\u00e5 at det l\u00f8nner seg, at det har noen hensikt for en selv eller andre. Er vi sikre p\u00e5 at snarflimer har en effekt. Er det gjort noen unders\u00f8kelser som kan st\u00f8tte opp om dette. I akademia er det jo ofte slik at noe m\u00e5 forskes p\u00e5 og bevises, f\u00f8r vi tror p\u00e5 det. Er vi fanget i v\u00e5rt eget akademiske nett? Ja, mange er nok det.  \n  \nNORMALITET. Mange mennesker liker ikke \u00e5 skille seg ut, men f\u00f8lger str\u00f8mmen, flyter p\u00e5 en fl\u00e5te nedover den akademiske str\u00f8m. Vi er ofte redde for \u00e5 skille oss ut, tar ikke \u00e5 ta sjanser, pr\u00f8ve noe nytt i tilfelle vi ikke f\u00e5r det til. Alex Str\u00f8mme er jo et glimrende eksempel p\u00e5 en som t\u00f8rr. Er det for f\u00e5 av oss som t\u00f8rr? Er vi redde for \u00e5 skille oss ut? Kan v\u00e6re en hemmende faktor. Hvor mange akademikere driver med karaoke? Ikke mange. Mye tryggere med Quiz.  \n  \nTil slutt: Hvis du kan tenke i gjennom hva du tenker og f\u00f8ler om dette med \u00e5 lage, publisere og bruke snarfilmer, s\u00e5 har du sikkert noen synspunkter. Hvorfor har ikke du laget 20 stykk det siste \u00e5ret? Hva har hindret eller hemmet deg?  \n\n  \n       Ingen kommentarer:        \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "570b63f7-cafc-4a92-a84c-05c1732970e1"}
+{"url": "https://www.radissonblu.com/no/hotell-alesund/restauranter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:22:27Z", "text": "\n\n# Radisson Blu Hotell, \u00c5lesund\n\n# Spise middag\n\n  \n\nV\u00e5re kj\u00f8kkensjefer utmerker seg ved \u00e5 utnytte den ferskeste lokale sj\u00f8maten samt t\u00f8rr- og klippfisk, vilt og gr\u00f8nnsaker, og \u00e5 behandle dem med respekt og fantasi ved \u00e5 bruke smaker og ingredienser lenger s\u00f8rfra for \u00e5 stte sammen spennende og distinktive menyer.\n\n\n\n### Bulls Brygge\n\n  \nNorskehavet blandes med Middelhavet p\u00e5 Bulls Brygge, v\u00e5r heldagsrestaurant. Skandinavisk friskhet blander seg med solskinn og lukter s\u00f8rfra, for \u00e5 gi deg lekre retter og en virkelig uts\u00f8kt spiseopplevelse.  \n  \nRestauranten ligger i f\u00f8rste etasje, ved siden av strandterrassen med lekker utsikt til \u00f8yer og fjell, og har en elegant, men likevel uformell atmosf\u00e6re. Lette m\u00e5ltider omfatter alt fra hjemmelaget hamburger, friske og kj\u00f8lige salater til den ber\u00f8mte fiskesuppen. Til frokost serverer dessuten Bulls Brygge v\u00e5rt overd\u00e5dige Super Breakfast-koldtbord - en utmerket m\u00e5te \u00e5 starte dagen p\u00e5.  \n  \n\n### Terrassen\n\n  \nOm sommeren m\u00e5 du gjerne nyte uforglemmelige solnedganger med et lett m\u00e5ltid eller en drink p\u00e5 terrassen p\u00e5 v\u00e5r private brygge. Betrakt den lokale b\u00e5ttrafikken og se anl\u00f8pene til Hurtigruten to ganger om dagen p\u00e5 bryggen ved siden av, som gir et kontinuerlig skiftende maritimt bakteppe. \n\n\n\n### Banketter og spesielle arrangementer\n\n  \nFor banketter og spesielle arrangementer har vi sitteplass til opptil 200 gjester, og serverer minneverdig mat og service. Et praktfullt panorama av sj\u00f8, \u00f8yer og fjell sl\u00e5r an stemningen, kanskje iblandet et solstreif som danser p\u00e5 b\u00f8lgene, hurtig skiftende lys og sjatteringer, stillheten p\u00e5 en m\u00e5nelys kveld, eller storslagenheten til nordlyset eller en kraftig storm.  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03bb826e-b2ed-41fd-8cea-8782301bbdbb"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_fagboker/okonomi-og-ledelse/organisasjon-og-ledelse/strategisk-abcd-tor-busch-9788215015736", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00138-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:38Z", "text": "| ------------- | ---------------------------------------------------------------- |\n| Forfatter:    | Tor Busch , Erik Johnsen , Stein Jonny Valstad og Jan Ole Vanebo |\n| Innbinding:   | Heftet                                                           |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2009                                                             |\n| Antall sider: | 71                                                               |\n| Forlag:       | Universitetsforlaget                                             |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                                                           |\n| ISBN/EAN:     | 9788215015736                                                    |\n| Kategori:     | Organisasjon og ledelse                                          |\n\n##### Omtale Strategisk ABCD\n\n Strategisk ABCD er et konsist analyseverkt\u00f8y med en resept for strategifokusert endringsledelse i praksis. Det stilles stadig sterkere krav til ledelsen i alle virksomheter om \u00e5 utvikle endringskompetanse og endringskraft gjennom et stort repertoar av endringsstrategier.  \n  \n\"Strategisk ABCD\" er et konsist analyseverkt\u00f8y med en resept for strategifokusert endringsledelse i praksis. Det er laget for \u00e5 underst\u00f8tte og operasjonalisere det teoretiske hovedperspektivet i boken \"Endringsledelse i et strategisk perspektiv\". Arbeidsheftet er skrevet ut fra en forutsetning om at denne boken er tilgjengelig, men kan ogs\u00e5 brukes selvstendig. Leseren tas gjennom prosessen for strategifokusert endringsledelse trinn for trinn, og f\u00e5r presentert de konkrete verkt\u00f8y som kan brukes underveis. For ytterlig \u00e5 konkretisere og illustrere praktiske implikasjoner, innholder heftet et appendiks som viser hvordan resepten er blitt anvendt i Statens vegvesen.  \n  \nForm\u00e5let med dette heftet er at det skal kunne brukes til \u00e5 analysere konkrete virksomheter, store som sm\u00e5, og derigjennom f\u00e5 et bedre bilde av deres strategiske situasjon.  \n  \nForfatterne av denne boken har i tillegg til omfattende forsknings- og undervisningserfaring alle en lang praktisk erfaring fra blant annet konsulent- og utredningsarbeid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5dbfdd7a-32b4-4473-9bfa-5b460e72c893"}
+{"url": "http://groruddalen.no/kultur/lykkerus-pa-veitvet/19.14523", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00138-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:07:33Z", "text": "## Lykkerus p\u00e5 Veitvet\n\n\n\nBAK FASADEN: Snart forsvinner gjerdene, og det gleder Veitvet skoles elever seg til. Her st\u00e5r Vishnu (f.v.), Jathavan, Mithusha og Lea.\n\nI dag er siste skoledag f\u00f8r sommerferien, og mange barn gleder seg til \u00e5 ta en velfortjent ferie. Men elevene p\u00e5 Veitvet skole gleder seg mest til skolestart i h\u00f8st.\n\nSkrevet av:  \nMartin Vik og Elisabeth T. Faane\n\nPublisert:  \n19.06.2015 kl 10:51\n\nOppdatert:  \n19.06.2015 kl 17:06\n\nMange gruer seg til sommerferien er over. Da er det p\u00e5 tide \u00e5 st\u00e5 opp litt tidligere igjen, matpakkene m\u00e5 sm\u00f8res og hjemmeleksene skaper hodebry.  \n  \n**For barna p\u00e5 Veitvet skole er sitasjonen en annen. De gleder seg til \u00e5 starte med blanke ark og fargestifter.**  \n  \n\u2013 Til h\u00f8sten begynner vi p\u00e5 en helt ny skole. Da f\u00e5r vi st\u00f8rre gymsal, flere etasjer og s\u00e5 er det en moderne skole, forteller Lea (10) i 5. klasse.  \n  \nKlassevennene Mithusha (11), Jathavan (10) og Vishnu (10) er enige.  \n  \n\u2013 Men alle klasserommene er gjennomsiktige fordi de er laget av glass. Det blir litt rart, men vi blir sikkert vant til det, p\u00e5peker Mithusha.\n\n### Spent p\u00e5 ny skole\n\n*\u2013 Hva er dere mest spente p\u00e5? Sommerferie eller \u00e5 begynne p\u00e5 ny skole?*\n\n> Jeg gleder meg til sommerferie, men mest av alt \u00e5 komme tilbake og se den nye skolen, svarer Mithusha.\n\n\u2013 Men jeg h\u00e5per jeg ikke g\u00e5r til feil skole f\u00f8rste skoledag. De ligger jo ganske n\u00e6rme hverandre, ler Jathavan.  \n  \n**I to \u00e5r har barna kastet et blikk over fotballbanen som skiller den nye og den gamle skolen.**  \n  \n\u2013 Skolen er veldig fin innvending, tror jeg. Men kanskje den burde males? sp\u00f8r Vishnu.\n\n### Skolen snart klar\n\nByggingen av nye Veitvet skole startet v\u00e5ren 2013. I fjor la selveste statsminister Erna Solberg (H) turen innom for \u00e5 ta en titt p\u00e5 byggeprosessen. Tidsfristen er overholdt, og etter sommeren f\u00e5r Groruddalen en splitter ny skole.  \n  \n**Veitvet skole bygges som et OPS-prosjekt, et offentlig-privat-samarbeid, og skal huse 840 elever. Skanska st\u00e5r som eier og utvikler, og skal ogs\u00e5 drifte skolen i 25 \u00e5r.**\n\n> Det blir litt skummelt \u00e5 begynne p\u00e5 en helt ny skole. Men vi har ventet lenge p\u00e5 den, det har g\u00e5tt litt fort ogs\u00e5, mener Vishnu.\n\n## \u2013 Det mest integrerende vi har\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fea7639-b66e-45b3-b9cc-820575103ec3"}
+{"url": "https://goodwill1.wordpress.com/2007/03/06/lo-igjen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:16Z", "text": "# Goodwill\n\nGod vilje, livsglede og litt til :o)\u00a0\n\nPublisert av: **Skippern** | mars 6, 2007\n\n## LO igjen\n\nS\u00e5 er de igang igjen, sl\u00e5sskjempene i LO.\n\nRapporten fra utvalget som har gransket Valla/Yssen-saken legges fram p\u00e5 fredag, men allerede n\u00e5 dirskuteres og langt p\u00e5 vei forskutteres konklusjonene, nemlig om Valla f\u00e5r tillit eller ikke.\n\nDagbladet forteller at forbundsleder Sture Arntzen forh\u00e5ndsfrikjenner Valla uten \u00e5 ha sett rapporten: \u2013 Jeg kan ikke se for meg at det kommer noe mistillitsforslag mot Valla. Og skulle det komme, er det sannsynligvis et flertall i sekretariatet som vil avvise det.\n\nArntzen har v\u00e6rt ute og bjeffet tidligere, og vist seg som en sterk st\u00f8ttespiller til Valla. Han mente blant annet at Arbeiderpartiet burde brukt partipisken for \u00e5 hindre at Ap-folk kom med kritikk av Valla og LO, og karakteriserte flere av dem som sa meningen sin som \u00abj\u00e6vlig mediek\u00e5te\u00bb. Han truet videre med at LOs vilje til \u00e5 st\u00f8tte Ap politisk og \u00f8konomisk kunne svekkes dersom Ap-politikere fortsetter \u00e5 herse med LO.\n\nDet er jo holdninger som inviterer til samarbeid.\n\nLederen i Norsk Lokomitivmannsforbund, \u00d8ystein Aslaksen, har tidligere uttrykt full st\u00f8tte til Arntzen. Han understreker at temaet kun er Yssen-saken og mener det skal mye til f\u00f8r Valla m\u00e5 g\u00e5.\n\n\u2013 Hva er et lovbrudd? Det skjer jo lovbrudd hver eneste dag. Det er for eksempel ingen som forlanger at en politimester skal g\u00e5 av om han kj\u00f8rer i 52 kilometer i en 50-sone, sier han.\n\nDet var da ogs\u00e5 en sammenligning.\n\nOg Offisersforbundets leder Peter A. Moe tror p\u00e5 full lydighet i rekkene. Javisst, offiserer er gjerne vant til det. Men LO er ikke en milit\u00e6ravdeling, heldigvis.\n\nJeg fatter ikke at de ikke skj\u00f8nner det. At en organisasjon som LO, som skal st\u00e5 p\u00e5 arbeidsfolks side, m\u00e5 ha en ledelse som etterlever de prinsipper de krever at arbeidsgivere m\u00e5 f\u00f8lge. At de m\u00e5 ha en ledelse som oppviser de samme holdninger som de selv krever av arbeidsgiverne.\n\nOg jeg fatter ikke at de i det hele tatt tenker p\u00e5\u00a0\u00e5 ha en leder som f\u00e5r sterk kritikk av granskningskommisjonen\u00a0for sin m\u00e5te \u00e5 lede egne ansatte p\u00e5, dersom det skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re tilfelle.\n\nVi f\u00e5r vente til fr\u00e6dda'n.\n\nTime Will Sjovv, som han sa, Blodstrupmoen.\n\nGratulerer med dagen \u2013\u00a0eller? \u00bb\n\n1.  \n    \n    Ja, n\u00e5 er det vel bare \u00e5 vente, for det er jo ikke stort mer igjen \u00e5 lekke i hvert fall. At en organisasjon kan lekke informasjon s\u00e5 til de grader, det er helt utrolig.\n    \n    Jeg tror at uansett hva det st\u00e5r i den rappoerten s\u00e5 er tilliten s\u00e5 svekket at det er vanskelig \u00e5 se for seg at hun kan v\u00e6re troverdig som forkjemper for arbeidstakeres rettigheter.\n    \n      - \n    By: **Iskwew** on mars 6, 2007  \n    at 16:52\n    \n2.  \n    \n    Ja, det er akkurat det. Av alle skulle man i hvertfall kunne forvente at LO rydder i eget bo og har skikkelige arbeidsforhold for sine ansatte og praktisere nulltoleranse mot mobbing. Med hvilken autoritet kan hun stille krav om det samme til arbeidsgiversiden etter dette?\n    \n      - \n    By: **Goodwill** on mars 6, 2007  \n    at 22:48\n    \n3.  \n    \n    Nei, den har vel smuldret litt hen, den autoriteten. Det blir spennende \u00e5 se\u2026 it aint over yet.\n    \n      - \n    By: **Iskwew** on mars 6, 2007  \n    at 23:32\n    \n4.  \n    \n    Faktisk er jeg veldig forn\u00f8yd med at jeg ikke lenger er fagorganisert i et LO-forbund, etter hele det sirkuset som har v\u00e6rt i vinter\u2026\n    \n    By: **Skorpionkvinnen** on mars 7, 2007  \n    at 12:58\n    \n5.  \n    \n    Akkurat det har jeg ikke tenkt p\u00e5, for LO har aldri v\u00e6rt aktuelt for meg, men jeg ville uansett ikke v\u00e6rt komfortabel med en ledelse i min organisasjon som behandlet egne ansatte p\u00e5 den m\u00e5ten.\n    \n    By: **Goodwill** on mars 7, 2007  \n    at 15:19\n    \n6.  \n    \n    Jeg er enig, Goodwill. For noen \u00e5r siden var jeg medlem i et LO-forbund, og om jeg fortsatt hadde v\u00e6rt det, ville jeg meldt meg ut n\u00e5\u2026\n    \n    By: **Skorpionkvinnen** on mars 7, 2007  \n    at 15:34\n    \n7.  \n    \n    Jeg har et mer distansert forhold til det. Jeg f\u00f8lger mer saken som underholdning. Det er jo alltid moro n\u00e5r b\u00f8lla i gata f\u00e5r bank \u2013 og d\u00e9t f\u00e5r hun, uansett hvem som vinner. Det beklagelige ville s\u00e5 v\u00e6re at en b\u00f8lle g\u00e5r fri \u2013 men fremtiden er lang. Hvem vet om ikke vinneren engang kommer til \u00e5 bli kledd naken i en mediestorm lenger fremme.\n    \n    Jeg s\u00e5 forresten en oversikt over hvem som gir st\u00f8tte til politikken i Norge, og jeg ble overrasket over hvor overveldende stor forskjellene er. AP soper inn LO-penger, mens H\u00f8yre og FrP nesten ikke f\u00e5r noe. Jeg tror at denne saken skader AP p\u00e5 lang sikt \u2013 s\u00e5 f\u00e5r det s\u00e5 v\u00e6re opp til den enkelte \u00e5 fundere p\u00e5 om jeg s\u00f8rger over d\u00e9t ;o)\n    \n      - \n    By: **Milton Marx** on mars 9, 2007  \n    at 4:34\n    \n8.  \n    \n    Jeg vet ikke om jeg syns det er underholdning. Jeg syns den er vond ut fra flere sider: Vondt for den som ble mobbet, men ogs\u00e5 vondt for mobberen som s\u00e5 til de grader har blitt kj\u00f8rt i media. Jeg h\u00e5per de har ryggrad til \u00e5 st\u00e5 oppreist og g\u00e5 videre.\n    \n    Jeg skal ikke fundere over om Milton s\u00f8rger over eventuelt Ap-tap p\u00e5 denne saken, selv om jeg vel har en anelse. Ap f\u00e5r mye penger fra LO, det gj\u00f8r ikke H\u00f8yre eller Frp, men de har vel sine rike onkler de ogs\u00e5? H\u00f8yre har vel f\u00e5tt betydelige summer fra Rederforbundet og NHO, om jeg ikke husker helt feil?\n    \n      - \n    By: **Goodwill** on mars 9, 2007  \n    at 9:27\n    \n    Svar\n9.  \n    \n    Og s\u00e5 gikk hun, uten \u00e5 innr\u00f8mme \u00e5 ha gjort noe galt. Jeg skj\u00f8nner ikke at det er mulig. Hun m\u00e5 da vel mangle selvinnsikt?\n    \n      - \n    By: **Iskwew** on mars 9, 2007  \n    at 14:38\n    \n10. \n    \n    Det er noen som aldri kan innr\u00f8mme noe som helst, som tror det er tegn p\u00e5 styrke \u00e5 ikke vise svakhet, \u00e5 ikke b\u00f8ye av. Jeg mener det er motsatt.\n    \n    Men jeg har f\u00e5tt litt bakoversveis av mediadekningen idag. Uavhengig av sak s\u00e5 skal hun v\u00e6re uhyre sterk for \u00e5 komme seg oppreist gjennom denne stormen. T\u00f8nne-sporene skremmer\u2026\n    \n      - \n    By: **Goodwill** on mars 9, 2007  \n    at 14:43\n    \n11. \n    \n    Ja, jeg er enig i det. Men det er jo hun selv som ville holde pressekonferanse. og jeg tror hun er laget av annet meteriale enn T\u00f8nne. Vi kan jo ikke g\u00e5 p\u00e5 t\u00e6rne heller, fordi vi er redde for at de ikke skal t\u00e5le det.\n    \n    Mediadekningen var formidabel, ja. Jeg kan ikke helt huske lignende.\n    \n      - \n    By: **Iskwew** on mars 9, 2007  \n    at 14:53\n    \n12. \n    \n    Ja, hun er nok det. Dessuten g\u00e5r nok lufta litt ut av ballongen etterhvert, n\u00e5 som hun har trukket seg. Men hun er ganske skarp: \u00ab\u2026kan ikke se at det jeg som leder har gjort i forhold til Yssen eller andre i LO, bryter med de lover og regelverk som jeg selv har kjempet frem\u00bb, n\u00e5r det er det granskningsutvalget sier at hun har gjort.\n    \n    Spennende \u00e5 se hva som skjer videre.\n    \n      - \n    By: **Goodwill** on mars 9, 2007  \n    at 14:59\n    \n13. \n    \n    Det skal bli spennende \u00e5 se om den granskningsrapporten blir offentliggjort. Men.. blir den ikke det f\u00e5r vi den sikkert i mediene likevel. Det lekker jo som en sil.\n    \n      - \n    By: **Iskwew** on mars 9, 2007  \n    at 15:02\n    \n14. \n    \n    Jaha, det er sikkert og visst\\! Trodde ikke det var mulig\\! Skulle nesten tro det var Se\\&H\u00f8r som hadde lagd den\\!\\!\n    \n      - \n    By: **Goodwill** on mars 9, 2007  \n    at 15:03\n    \n15. \n    \n    Det er jo selvsagt masse i kulissene her, som ikke er uttalt. Det er mulig \u00e5 snekre b\u00e5de den ene og den andre konspirasjonsteorien.\n    \n      - \n    By: **Iskwew** on mars 9, 2007  \n    at 15:09\n    \n16. \n    \n    Det er det selvsagt, det er jo det pressen liker best, \u00e5 konspirere, for da kan de selge mer p\u00e5 samme sak. Men jeg tror det er mye hold i de lekkasjene som kommer, s\u00e5 mye at de enten m\u00e5 komme fra bevisste lekkasjer eller fra utro tjenere.\n    \n      - \n    By: **Goodwill** on mars 9, 2007  \n    at 15:11\n    \n17. \n    \n    Ja, dette er \u00e5penbart folk som sitter inne med informasjon. S\u00e5 kan man sp\u00f8rre seg hvem som tjener p\u00e5 lekkasjene. En tanke som har sl\u00e5tt meg er at GLV rett og slett er en s\u00e5pass umulig leder at det er mer enn en som har \u00f8nsket \u00e5 benytte seg av muligheten til \u00e5 bli kvitt henne. Et nyttig bidrag til det er selvsagt \u00e5 s\u00f8rge for at det lekker ut informasjon om hva som blir sagt om henne.\n    \n      - \n    By: **Iskwew** on mars 9, 2007  \n    at 15:15\n    \n18. \n    \n    Absolutt sannsynlig, Iskwew. Absolutt. Og det tror jeg i s\u00e5 fall at de slipper unna med, i denne omgang. Men hva som skjer senere er ikke godt \u00e5 si.\n    \n    Det sies at de man tr\u00e5kker p\u00e5 p\u00e5 sin vei opp m\u00f8ter man igjen p\u00e5 nedturen. Kanskje er det nettopp det Valla opplever n\u00e5, men det samme kan i neste omgang ramme dem som lekket n\u00e5. Ingenting vil overraske meg\u2026\n    \n      - \n    By: **Goodwill** on mars 9, 2007  \n    at 15:21\n    \n    Svar\n\n19. \n    \n    Uansett er det jo helt h\u00e5pl\u00f8st for en organisasjon \u00e5 ha s\u00e5 mange lekkasjer. Den neste LO-lederen m\u00e5 jo adressere dette problemet.\n    \n    Og s\u00e5 tror jeg jo ikke at Jens er s\u00e5 lei seg i dag :o) Jeg gir selvsagt ikke opp den konsprasjonsteorien.\n    \n      - \n    By: **Iskwew** on mars 9, 2007  \n    at 15:27\n    \n20. \n    \n    Hehe \u2013 nei, det gj\u00f8r du selvsagt ikke. Den er sikkert like sannsynlig som flere andre, selv om jeg egentlig tviler litt p\u00e5 at Jens kan v\u00e6re s\u00e5 slem, selv om han neppe er den som gr\u00e5ter mest idag.\n    \n    Jeg er glad jeg ikke overtar som LO-leder. Det m\u00e5 v\u00e6re en t\u00f8ff jobb \u00e5 skulle samle den organisasjonen. Staurb\u00e6ringa til Per Borten blir bare bl\u00e5b\u00e6r i forhold til det \u00e5 skulle oppdra LO til en mer moderne organisasjonskultur.\n    \n    N\u00e5 er det straks party her \u2013 ha en fin kveld, Iskwew\\! :-)))\n    \n    By: **Goodwill** on mars 9, 2007  \n    at 15:32\n    \n21. \n    \n    Men i alle dager \u2013 har dere party all the time hos dere??\n    \n    :o)\n    \n    By: **Iskwew** on mars 9, 2007  \n    at 17:09\n    \n22. \n    \n    Hehe \u2013 jepp\\! Du skj\u00f8nner at jeg jobber p\u00e5 et bra sted\\! \ud83d\ude00\n    \n    By: **Goodwill** on mars 9, 2007  \n    at 20:10\n    \n23. \n    \n    Ja det skj\u00f8nner jeg jo :o))\n    \n    By: **Iskwew** on mars 10, 2007  \n    at 0:16\n    \nS\u00f8rlending, f\u00f8dt p\u00e5 en solskinnss\u00f8ndag i juli 1963, ingeni\u00f8r, skil\u00f8per, o-l\u00f8per og havpadler :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59d20677-5735-4cbb-9628-7ca00eae7b15"}
+{"url": "https://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/05/12/et-veiskille/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:15Z", "text": "# Et veiskille\n\n\u2013 Er tiden inne for b\u00e5de \u00e5 erkjenne og akseptere ulikheter i helse?\n\nPublisert: 2016-05-12 11:18  \nMarkus Moe  \nfirstname.lastname@example.org\n\n### Hej\\!\n\nTack f\u00f6r att du l\u00e4ser Dagens Apotek\\! Nu har du tagit del av 10 artiklar och f\u00f6r att l\u00e4sa vidare p\u00e5 Dagensapotek.se, vill vi att du fyller i dina anv\u00e4ndaruppgifter. Dagens Apotek p\u00e5 webben \u00e4r helt kostnadsfri att anv\u00e4nda.\n\nFortsatt trevlig l\u00e4sning\\!\n\n  \n\n**STORTINGSMELDINGEN** om prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten er varslet f\u00f8r sommeren. Et utkast av prioriteringsmeldingen er allerede sendt fra departementet til H\u00f8yre og Fremskrittspartiets helsefraksjoner p\u00e5 Stortinget.  \n  \nAvdelingsdirekt\u00f8r Are Forbord i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har koordinert arbeidet internt. N\u00e5 skal stortingsgruppene bidra til \u00e5 sette sitt politiske stempel p\u00e5 meldingen. Det blir en krevende oppgave. Som Kari Kj\u00f8naas Kjos (Frp), leder av helse- og omsorgskomiteen, t\u00f8rrvittig formulerte det i en debatt i regi av TNS Gallup nylig: \u00abVi i Frp er ikke s\u00e5 glade i \u00e5 prioritere\u00bb.  \n  \n**PROBLEMET** er bare at vi ikke har noe valg. Vi har ikke r\u00e5d til alt. Dette er ikke noe nytt, kan man innvende. L\u00f8nning I (NOU 1987:23) og L\u00f8nning II (1997:18) beskrev utfordringene og dilemmaene. Prinsippene om tilstandens alvorlighet, tiltakets forventede nytte og at kostnaden b\u00f8r st\u00e5 i et rimelig forhold til tiltakets nytte, har v\u00e6rt gode og virket normdannende for norsk helsetjeneste.  \n  \nI november 2014 kom det tredje prioriteringsarbeidet. UiB-professor Ole Frithjof Norheim ledet arbeidet bak \u00ab\u00c5pent og rettferdig \u2013 prioriteringer i helsetjenesten\u00bb (NOU 2014:12). Arbeidet ble supplert med utvalgsrapporten \u00abP\u00e5 ramme alvor \u2013 alvorlighet og prioritering\u00bb, ledet av NTNU-professor Jon Magnussen, fra oktober 2015.  \n  \n**DET** som skiller dagens situasjon fra virkeligheten i 1987 og 1997, er faktorer som v\u00e5r private rikdom, omfanget av private helseakt\u00f8rer samt utviklingen innen b\u00e5de medisinen og bioteknologien. \u00d8konomiske og teknologiske muligheter setter v\u00e5r nordiske modell for helsetjenester, finansiert av fellesskapet og uavhengig av inntekt og sosiale forhold, under et betydelig press.  \n  \nRisikerer vi at systemet bryter sammen, som igjen \u00e5pner for en massiv privatisering av helse i Norge \u2013 dersom vi ikke p\u00e5 en mer presis m\u00e5te presiserer hva den offentlige helsetjenesten skal levere?  \n  \n**OLE FRITHJOF NORHEIM** kaster det som m\u00e5 kunne kalles en liten brannfakkel inn i debatten: Han mener vi m\u00e5 akseptere en ny type helseulikhet i Norge. Fellesskapet kan ikke lenger finansiere lavt prioriterte helsetjenester, \u00abselv om alle helsetjenester fremst\u00e5r som viktige for den enkelte\u00bb.  \n  \nForslaget bygger p\u00e5 en erkjennelse om at vi ikke kan regulere oss til rettferdighet i \u00e5pne, demokratiske samfunn med stor grad av sosiokulturell og \u00f8konomisk ulikhet. For \u00e5 sl\u00e5 ring rundt de beste sidene av den offentlige helsetjenesten, m\u00e5 noe annet ofres: Mindre viktige helsetjenester for mindre alvorlig sykdom kan ikke prioriteres.  \n  \n**RAPPORTER** fra arbeidet med prioriteringsmeldingen tyder p\u00e5 at de justerte forslagene fra Magnussen-utvalget legges til grunn. Regjeringen vil trolig arbeide for et bredt forlik p\u00e5 Stortinget for de sentrale prinsippene for prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten. S\u00e6rlig viktig vil det v\u00e6re at Arbeiderpartiet slutter opp om hovedprinsippene i meldingen. Samtidig vil regjeringspartiene ha behov for \u00e5 \u00abdrible inn\u00bb vendinger som kan spores tilbake til regjeringens prosjekter, ideer og verdigrunnlag. Men blir det for mange formuleringer som kan tolkes som en st\u00f8tte til \u00f8kt satsing p\u00e5 private helseakt\u00f8rer \u2013 spesielt ordningen Fritt behandlingsvalg \u2013 kan man vente seg br\u00e5k fra Ap.  \n  \nDet blir spennende \u00e5 se om regjeringen v\u00e5ger \u00e5 sette noen grenser for hva den offentlige helsetjenesten skal tilby. Norheims tanker om en ny type helseulikhet gir et godt grunnlag for debatt. Velferdsstaten trenger en grenseoppgang \u2013 en realitetsorientering. Alternativet kan v\u00e6re at den r\u00e5tner p\u00e5 rot.  \n  \n\nNB\\! D\u00e5rlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en \u00e5pning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til \u00e5 bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for \u00e5 v\u00e6re anonym. Fullt navn og identifisering gj\u00f8r debatten bedre \u2013 for alle\\!\u00a0Ved \u00e5 huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.\n\n  \n### V\u00e5re kommentarregler\n\nDagens Medisin henvender seg spesielt til leger, farmas\u00f8yter, sykepleiere og beslutningstakere i helsesektoren. Kommentarfunksjonen er derfor f\u00f8rst og fremst beregnet p\u00e5 tilbakemeldinger fra disse gruppene.\n\nVi har valgt en anonym kommentarl\u00f8sning slik at helsepersonell ikke skal vegre seg for \u00e5 delta i debatten i saker hvor det kan v\u00e6re spesielt krevende \u00e5 oppgi fullt navn og arbeidssted. Det betyr likevel ikke at anonyme kommentarer er akseptable i alle saker. Vi ber de som kommenterer om \u00e5 reflektere over om man kan skrive med fullt navn. Det gj\u00f8r debatten bedre \u2013 for alle.\n\nDagens Medisin forbeholder seg retten til \u00e5 fjerne innlegg som vi finner upassende.\n\nUpassende innlegg inkluderer usaklige innlegg som ikke dreier seg om saken det kommenteres p\u00e5, som inneholder ufint spr\u00e5k og/eller beskyldninger. Vi sletter kommentarinnlegg som inneholder direkte reklame, eller lenker som ikke fremst\u00e5r relevante for saken som diskuteres.\n\nDagens Medisin oppfordrer til en saklig og faglig diskusjon. God debatt\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1032f8b4-75d2-45ec-b9e4-b848c6916f71"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Rarities_1971%E2%80%932003", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:19Z", "text": "***Rarities 1971\u20132003*** er et samlealbum fra The Rolling Stones, utgitt i 2005.\n\nAlbumet best\u00e5r av sanger fra perioden 1971 og 2003 som ikke er utgitt p\u00e5 offisielle studioalbum eller konsertalbum i original versjon. Eneste unntak er \u00abWild Horses\u00bb som er samme versjon som p\u00e5 *Stripped*.\n\n*Rarities 1971\u20132003* er f\u00f8rst og fremst det beste av B-sider, maxi-singler og andre spesialmikser utgitt i denne perioden. Og ikke uutgitte sanger som p\u00e5 *Metamorphosis* i 1975, eller som senere har kommet ut p\u00e5 bonus CD til deluxe utgaver, som bla. *Exile on Main St.* i 2010.\n\nPlateomslaget best\u00e5r av et retusjert fotografi i svart-hvitt med de fire gjenv\u00e6rende medlemmene. Fotografier var ogs\u00e5 med i CD-heftet til *Forty Licks*, men var da i farger og man kunne ogs\u00e5 se Bill Wyman^(\\[1\\]), som spiller bass p\u00e5 nesten alle sangene.\n\n*Rarities 1971\u20132003* n\u00e5dde 76.-plass p\u00e5 *Billboard 200* i 2005.\n\nAlle sanger er skrevet av Mick Jagger og Keith Richards, med mindre noe annet er oppgitt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad794a8d-6b3f-4d4f-ba48-f3945d5b5463"}
+{"url": "http://www.bravofly.no/fly/billig/cartagena_rafael_nunez-bogota_eldorado/iberia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:36Z", "text": "#  Fly Cartagena-Bogota El Dorado med Iberia \n\n  \n## Flybillett Cartagena Bogota El Dorado med Iberia\n\n\u00a0\nVelkommen til Bravofly, den beste s\u00f8kemotoren p\u00e5 nettet for lavprisfly. Sett oss p\u00e5 en pr\u00f8ve og s\u00f8k etter **billige reiser fra Cartagena til Bogota El Dorado med Iberia**. N\u00e5r du har utfylt alle reisedetaljene for \u00e5 finne **reisen fra Cartagena til Bogota El Dorado med Iberia**, klikk p\u00e5 S\u00d8K FLY knappen og etter bare et par sekunder vil du bli gitt en liste over alle lavprisflyene nettet har \u00e5 by p\u00e5, som tilsvarer de kriteriene du har valgt. For de som ikke klarer \u00e5 bestemme seg eller for de som leter etter inspirasjon for ferien har vi valgt ut de beste **tilbudene** fra over 15 millioner s\u00f8k utf\u00f8rt p\u00e5 v\u00e5rt nettsted. P\u00e5 Bravofly's hjemmeside kan du ikke bare s\u00f8ke og sammenligne **billige flybilletter**, men ogs\u00e5 kj\u00f8pe dem. Dra nytte av v\u00e5rt sikre betalingsystem og kj\u00f8p billettene p\u00e5 nettstedet hvor enn du m\u00e5tte befinne deg. Hvis du legger Bravofly til i dine favoritter vil du ha en enkel og kjapp adgang til det beste redskapet for \u00e5 organisere din **ferie** til billigst mulig pris. Du vil kunne gj\u00f8re dette helt alene, uten \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 gjennom et reisebyr\u00e5. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "deb5b8cc-289b-4326-b1a7-c116f6f26eb9"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/article299939.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:14:02Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n# San Fransisco:\n\n## Skakkeparadiset San Francisco\n\n### Glem Golden Gate. Det beste med San Francisco finner du ikke p\u00e5 postkort, men i de skakke gatene.\n\n\n\nFORELSKET: I Castro er alt p\u00e5 de homofiles premisser. \u00a9 Foto: AP/Scanpix\n\n\n\nPer Christian Selmer-Anderssen\n\nOppdatert 19.1.10\n\nPublisert 12.8.08\n\n#### **Reisefakta**\n\n  - Mission er stedet for dem som vil bo billig. Elements Hostel er \u00e5 anbefale. Det ligger midt i Mission Street.\n  - Hvis du vil v\u00e6re i n\u00e6rheten av San Franciscos st\u00f8rste severdigheter, kan det kanskje l\u00f8nne seg \u00e5 heller bo i Downtown.\n  - Castro har hoteller som spesialiserer seg p\u00e5 homofile turister - men ogs\u00e5 her er det lov \u00e5 v\u00e6re heterofil turist.\n\nGatas spr\u00e5k er spansk og skiltene lyser i slitne neonfarger. En gammel mann trekker handlevognen med eiendelene sine bortover gaten, stopper ved et r\u00f8dlig, falmet t\u00e5rnskilt der det st\u00e5r \"New Mission\". S\u00e5 setter han seg ned for \u00e5 sove.\n\nVi er i Mission, et av San Franciscos eldste og mest mangfoldige nabolag. Svoosj\\! En ung gutt p\u00e5 skateboard fyker forbi med en pizzaeske p\u00e5 armen. Det er her du finner den utrydningstruede \"kineseren p\u00e5 hj\u00f8rnet\" som alltid forsvinner n\u00e5r 7-Eleven butikkene kommer. Det er her klokken til kiropraktoren over gata er 11:35 hele d\u00f8gnet, og utestedene er brune salooner med svingd\u00f8rer og tequila.\n\nOg det er her de gamle prostituerte skjeller p\u00e5 hverandre utenfor hospitset, mens pensjonistene lager improviserte loppemarkeder utenfor butikken som selger samuraisverd.\n\nMission rommer en hel verden. Skakkj\u00f8rt, st\u00f8vete og vakker.\n\n\n\n \nHOMOEROTISK: I antikvitetsbutikken \"brand X\" i Castro er ny og gammel kunst valgt ut med et skeivt \u00f8ye. \u00a9 Foto: Per Christian Selmer-Anderssen\n\n#### Hipstere tar over\n\nP\u00e5 kvelden g\u00e5r Mission fra \u00e5 v\u00e6re en sliten arbeiderklassebydel, til et utelivsmekka der dyre cocktailer nytes p\u00e5 takterrasser som er hypet i glorete magasiner.\n\nLangs gatene er de brune pubene som r\u00e5r. Fullstappede, h\u00f8ylytte. Ogs\u00e5 her er hipstere med tykk lommebok i ferd med \u00e5 ta over. Men fortsatt er det dag, og gata er for alle.\n\nMidt i veien st\u00e5r Felicia Madriz og Allison Spencer og kysser.\n\n\\- Jeg er en av de f\u00e5 som er f\u00f8dt og oppvokst her i Mission. Jeg har alt jeg trenger her. Mamma bor oppi gata, partneren min rett rundt hj\u00f8rnet. Det eneste som er dumt er alle yuppiene som har flyttet hit og presset prisene opp. Og s\u00e5 er det de der, sier Felicia, og peker p\u00e5 bydelens ultrahippe nattklubbherberge.\n\n\\- Der g\u00e5r alle de hvite, som bare kommer om kvelden. De kommer aldri p\u00e5 dagen for \u00e5 handle og st\u00f8tte butikkene her, bemerker hun.\n\nS\u00e5 skriver hun telefonnummer og adresse.\n\n\\- Ring meg hvis du er i n\u00e6rheten. Og v\u00e6r forsiktig: Folk er vennlige her, men pass p\u00e5\\!\n\n\n\n \nFARGERIKT: \u00c5 dra p\u00e5 hus-spotting er alene grunn nok til \u00e5 dra til San Francisco, som er kjent for b\u00e5de bratte bakker og fargerike hus. Dette bildet er tatt p\u00e5 veien mellom Mission og Castro. \u00a9 Foto: Per Christian Selmer-Anderssen\n\n\n\n \nEVIG REGNBUE: Regnbueflagget vaier over homo-bydelen Castro. Men det fargerike flagget er ogs\u00e5 et vanlig syn i andre steder av byen. \u00a9 Foto: Per Christian Selmer-Anderssen\n\n#### **Fakta om Mission og Castro**\n\n  - Mission har f\u00e5tt navnet sitt etter de spanske misjon\u00e6rene som slo seg ned her p\u00e5 slutten av 1700-tallet.\n  - Etter at jordskjelvet rev ned bydelens nye bygninger i 1906, ble Mission et sted for arbeidere.\n  - P\u00e5 1940-tallet flyttet mange latinamerikanere inn til Mission, og de hvite begynte \u00e5 flytte ut. N\u00e5 er imidlertid Mission igjen i ferd med \u00e5 bli trendy.\n  - Castro var p\u00e5 starten av 1900-tallet kjent som \"Little Scandinavia\", siden det bodde s\u00e5 mange skandinaver der. Fortsatt holder den svenske klubben til i Castro.\n  - De homofile begynte \u00e5 flytte inn i nabolaget p\u00e5 slutten av 1960-tallet, og Castro ble etter hvert et symbol p\u00e5 homofil frigj\u00f8ringskamp.\n  - I dag er det stadig flere heteroseksuelle barnefamilier som flytter inn i omr\u00e5det.\n\n#### Hus-spotting\n\nEt par kilometer fra Mission ligger Castro, en bydel like fresh og velfrisert som de som bor der. Men vent... vi tar da ikke metro. Vi g\u00e5r. Griper en burritos med brune b\u00f8nner, og g\u00e5r langs de endel\u00f8se gatene som bare har nummer som navn. Vi ser p\u00e5 husene som ligger tett i tett oppover bakkene, alle med forskjellige farger, noen er innvokst av planter, andre ser ut som mausoleer. Over toppene av byen har t\u00e5ken lagt seg. Gatene er dekket av regnbueflagg. Vi er framme.\n\n\\- Har du sett *Hairspray* (amerikansk musikalfilm journ.anm.)? Var du med p\u00e5 sing-a-long? Det var s\u00e5\u00e5\u00e5 g\u00f8y.\n\nServit\u00f8ren lener seg over bardisken og kniser til en av gjestene. H\u00e5ndleddene er h\u00f8ye, kroppen veltrent, og stemmen usjenert. Her i Castro er alt p\u00e5 de homofiles premisser. Halvnakne gutter titter p\u00e5 oss fra dvd-hyllene, bokhandlerne har bare skeive b\u00f8ker, pedikyrsalongene ligger tett i tett og regnbueflagget pryder hver en s\u00f8ppelkasse.\n\nMang en puritaner har nok v\u00e6rt n\u00e6r hjertestans i denne bydelen. Og mang en turist har sperret \u00f8ynene opp. Men de som bor i Castro vil ikke v\u00e6re en turistattraksjon. Derfor n\u00f8ler jeg litt f\u00f8r jeg sp\u00f8r servit\u00f8ren om hva han kan anbefale \u00e5 gj\u00f8re i Castro \"by night\". Han sukker nesten uh\u00f8rlig, men smiler hjelpsomt.\n\n\\- G\u00e5 ut, det er massevis av utesteder her om kvelden.\n\n\\- Jeg har h\u00f8rt at det skal v\u00e6re et dragshow p\u00e5 tirsdager?\n\n\\- Nei. Nei. Nei... det er p\u00e5 en annen side av byen.\n\nJeg aner en irritasjon i stemmen hans.\n\n\\- Hva heter den siste sangen i *Hairspray*? sier han vendt mot yndlingsgjesten sin. S\u00e5 svinser han rundt bardisken til jukeboksen som st\u00e5r plassert ved inngangen.\n\n\\- Vet dere... jeg setter den p\u00e5 jeg, s\u00e5 f\u00e5r jeg pr\u00f8ve \u00e5 ikke synge med.\n\n\n\n \nR\u00d8DT OG T\u00d8FT: Hele San Francisco er dekket av veggmalerier, men her i Mission er maleriene litt r\u00e5ere enn andre steder. Som bydelen for \u00f8vrig. \u00a9 Foto: Per Christian Selmer-Anderssen\n\n#### **Andre ting \u00e5 gj\u00f8re i San Francisco**\n\n  - G\u00e5 p\u00e5 Mus\u00e8\u00e8 M\u00e8canique. Dette er rett og slett en samling av spilleautomater fra 20-tallet som fortsatt er i bruk.\n  - Ta trikken. Dette er et av byens st\u00f8rste landemerker.\n  - Strandspotting. Noen minutter unna sentrum ligger stranden.\n  - G\u00e5 p\u00e5 teater eller konsert. San Francisco syder av kultur, og mange teaterforestillinger er innom San Francisco f\u00f8r de drar til Broadway.\n  - Lei en sykkel, det er b\u00e5de enkelt og billig, og gir en unik mulighet til \u00e5 se Chinatown, North Beach, The Haight og Castro p\u00e5 \u00e9n og samme dag.\n\n#### Naken borgerkrig\n\nVi g\u00e5r forbi Castro Theatre; det gamle, elegante teateret som er nyoppusset til en kino for gamle klassikere. Og vi tusler forbi regnbueflagg og turister p\u00e5 vandring. De som forventer at Castro-beboerne skal ligne p\u00e5 Great Garlic Girls, blir skuffet. Men inne i antikvitetsforretningen til Frank Kirkbridge er mang en homofantasi malt p\u00e5 lerret. Borgerkrigen er skapt som en kjempeorgie. Og romerne p\u00e5 veggene er mange, nakne og erigerte.\n\n\\- Jeg har bodd her i 43 \u00e5r, og Castro har endret seg. Det er blitt et mye mer blandet nabolag. N\u00e5r noen kommer med baby p\u00e5 armen og skal kj\u00f8pe en ring, aner jeg ikke hva slags legning de har, sier Kirkbridge.\n\nHan irriterer seg litt over ryktet til Castro.\n\n\\- Mange turister sp\u00f8r meg om hvor Castro er. De tror de skal komme til et sted der alle er veldig homofile og flamboyante.\n\n har bodd i Mission hele livet. Her med partneren hennes Allison Spencer.\")\n\n \nF\u00d8DT I MISSION: Felicia Madriz (til h\u00f8yre) har bodd i Mission hele livet. Her med partneren hennes Allison Spencer. \u00a9 Foto: Per Christian Selmer-Anderssen\n\n#### Natteliv\n\n\\- One beer?\n\nDet er natt i Castro, og happy hour p\u00e5 utestedet Harveys. Det betyr at du f\u00e5r to \u00f8l, selv om du bare skal ha \u00e9n. Med to \u00f8l, og helt alene, setter jeg meg ved siden av tre filippinske jenter.\n\n\\- Hva driver du med? sp\u00f8r jeg en av dem.\n\n\\- Jeg er sykepleier, p\u00e5 ferie fra Filippinene, sier hun og ser fl\u00f8rtende p\u00e5 meg.\n\nSenere, p\u00e5 et dansegulv, skal hun fortelle meg at hun l\u00f8y.\n\n\\- Jeg gidder ikke small talk, sier hun og sier at venninnen egentlig er kj\u00e6resten hennes.\n\nFor i Castro er ikke alt som det ser ut til \u00e5 v\u00e6re.\n\n\n\n \nDAGLIGLIV: De som bor i Castro vil ikke v\u00e6re en turistattraksjon. \u00a9 Foto: AP/Scanpix\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Aktualitet, krigshistorier, action, eventyr, popul\u00e6rhistorie og friluftsliv. En mengde temautgaver er inkludert i abonnementet: Vi Menn Bil, Vi Menn B\u00e5t, Vi Menn Bobil og Vitenskap & Historie.\n\nHenning Skj\u00f8rs\u00e6ter\n## Del din historie her\n\nAG3 fyller 50 \u00e5r - vi vil h\u00f8re om dine opplevelser med automatgev\u00e6ret.\n\n\n\n\n\nHenning Skj\u00f8rs\u00e6ter\n\n#### D\u00f8delig konfekt\n\nEn av de mest spesielle drapssakene i norsk historie hadde ingredienser man forventer i en Agatha Christie-fortelling: Sjalusidrama, giftmord, og en utspekulert plan for \u00e5 legge skylden p\u00e5 feil person.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5713ae46-43e9-4130-884f-017cb45b7274"}
+{"url": "https://goodwill1.wordpress.com/2007/07/18/litt-sommerslarv/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:49Z", "text": "# Goodwill\n\nGod vilje, livsglede og litt til :o)\u00a0\nPublisert av: **Skippern** | juli 18, 2007\n\n## Litt sommerslarv :-)\n\nSitter p\u00e5 kontoret i det som skulle v\u00e6re en ukes avbrekk i en ellers str\u00e5lende sommerferie, men slik ble det alts\u00e5 ikke. De to f\u00f8rste ferieukene mine er nok de v\u00e5teste jeg har opplevd, og s\u00e5nn sett var det jo like greit \u00e5 komme seg p\u00e5 jobb, men det hjalp jo ikke det heller, bortsett fra mandag har det v\u00e6rt jevnt over gr\u00e5tt.\n\nVel-vel, setter det p\u00e5 konto, og regner (\\!) med \u00e5 kunne ta ut litt godv\u00e6r i neste uke\\! Da blir det etterhvert Arendalsferie, og med Canal Street Jazz- og bluesfestival s\u00e5 b\u00f8r det\u00a0bli suksess.\n\nApropos festival, s\u00e5 gjorde Iskwew meg oppmerksom p\u00e5 at den gode gamle rivaliseringen mellom min hjemby Arendal og storebror Kristiansand har g\u00e5tt noen nye runder i sommer. Det er naturligvis Hovefestivalen, som tross p\u00f8sregn og gj\u00f8rmehav satte Quartfestivalen fullstendig i skyggen.\n\nDagens N\u00e6ringsliv hadde en forn\u00f8yelig kronikk om dette, som Iskwew elskverdig scannet for meg.\n\nOg dette er jo artig lesning for en som er oppvokst i den minste av de to byene. Byen med lillebror-stemplet, som i alle \u00e5r har levd med Kristiansand som den slemme storebroren som var best i alt. Flest innbyggere, blomstrende n\u00e6ringsliv, flyplass, danskeb\u00e5t, fotballag i toppserien, Dyrepark og Sabeltann,\u00a0yrende kulturliv, optimisme og vekst p\u00e5 alle fronter.\n\nDette mens Arendal, den glemte perle, s\u00e5og si beliggende mellom to stoler, Grenland og Kristiansand, uten tunge lokomotiver i n\u00e6ringslivet, har hatt tungt for \u00e5 klare seg. Sviktende arbeidsmarked, lavkonjunkter og pessimisme. Folk levde lenge stort sett av \u00e5 klippe hverandre, og \u00e5 selge skjorter til hverandre. Og n\u00e5r byen endelig kom p\u00e5 Norgeskartet igjen, s\u00e5 var det for p\u00e5 grunn av Lillel\u00f8rdag-gjengen og Rudebilstasjonen\u2026 Ikke akkurat noe \u00e5 v\u00e6re kry av\\!\n\nMen det var da, og ikke n\u00e5\\!\n\nRudebilen er revet, vi\u00a0har f\u00e5tt nytt og fint kulturbygg med tilh\u00f8rende festplass, Toffen kom hjem og lagde Hovefestivalen, vi hadde Kj\u00e6mpestaden, og til uka har vi Canal Street\u2026og da kommer alts\u00e5 dette, som viser at Hove moste Quart ned i st\u00f8vlene, og at Kristiansanderne furter\u2026\n\nJeg kan ikke si annet enn at jeg fryder meg litt\u2026.kanskje til og med Start rykker ned i \u00e5r?\n\nHerlig\\! Lokalpatriotismen lenge leve\\! \ud83d\ude00\n\n## Responses\n\n1.  \n    \n    herlig hoverende, Goodwill\u2026\n    \n    By: **Alliene** on juli 18, 2007  \n    at 17:48\n    \n2.  \n    \n    Hmmm\u2026 \u00abflyplass, danskeb\u00e5t, fotballag i toppserien\u00bb, og, la meg gjette, pol?  \n    Men det har de vel i Arendal ogs\u00e5, n\u00e5r jeg tenker meg om.\n    \n    By: **Marina** on juli 18, 2007  \n    at 20:15\n    \n3.  \n    \n    Pol\\! Kanskje arendalittene har m\u00e5ttet reise til Kr.sand p\u00e5 polet i alle \u00e5r? Ikke rart det blir lokalkrig av s\u00e5nt :o)\n    \n    By: **Iskwew** on juli 18, 2007  \n    at 20:32\n    \n4.  \n    \n    Isk: Arendal har hatt pol s\u00e5 lenge jeg kan huske, \u2013 og jeg er en gammel dame\\! Pol, Turnhall, danseskole \u2013 Arendal har v\u00e6rt byen, \u2013 for hele opplandet. Men klart lillebror.  \n    Goodwill, \u2013 jeg bodde p\u00e5 Trom\u00f8ya, \u2013 og Arendal var topp\\!\n    \n    By: **tonita** on juli 18, 2007  \n    at 22:40\n    \n5.  \n    \n    Det var da godt \u00e5 h\u00f8re\\! Uten pol er det ikke by, som tr\u00f8nder-slektningene sa. Lurer p\u00e5 hvorfor, for tr\u00f8ndere handler da ikke p\u00e5 polet uansett?\n    \n    By: **Marina** on juli 18, 2007  \n    at 23:49\n    \n6.  \n    \n    Alliene, jeg kunne bare ikke dy meg\u2026dessuten fikk jeg jo d\u00e9n lissepasningen\u2026men vi ER glade i Kristiansanderne, alts\u00e5\\!\n    \n    Jepp, Marina og Iskwew, pol har vi hatt i Arendal s\u00e5 lenge jeg kan huske (og det er faktisk mer enn et par-tre \u00e5r), s\u00e5 det er ikke der det ligger.\n    \n    Tonita, s\u00e5 herlig med ei Trom\u00f8y-geit her da\\! Vet du \u2013 jeg gikk p\u00e5 turninga p\u00e5 \u00abT\u00f8rnhallen\u00bb jeg :-)) Men Trom\u00f8ya er jo noe av det fineste ogs\u00e5, da\\!\n    \n    By: **Goodwill** on juli 19, 2007  \n    at 8:27\n    \n7.  \n    \n    Marina, selv om tr\u00f8ndere er selvforsynte med heimert s\u00e5 drikker de vin ogs\u00e5, og den lager de ikke selv\\!\n    \n    By: **Goodwill** on juli 19, 2007  \n    at 8:28\n8.  \n    \n    Er du sikker p\u00e5 at de ikke lager den selv da, Goodwill?\n    \n    By: **Iskwew** on juli 19, 2007  \n    at 11:27\n    \n9.  \n    \n    Njaaa\u2026er ikke sikker p\u00e5 om vin inng\u00e5r i tr\u00f8ndersk husflid p\u00e5 samme m\u00e5te som heimert?\n    \n    By: **Goodwill** on juli 19, 2007  \n    at 11:47\n    \n10. \n    \n    Joda, det gj\u00f8r den. Og det er en god grunn til at Tr\u00f8ndelag ikke er et stort vindistrikt, men ikke si det til slektningene mine\\!\n    \n      - \n    By: **Marina** on juli 19, 2007  \n    at 16:00\n    \n11. \n    \n    Den gang jeg bodde p\u00e5 Trom\u00f8ya var de ingen som sa \u00abTrom\u00f8ygeit\u00bb, \u2013 den benevnelsen har jeg blitt klar over mye senere, og vet ikke helt om jeg setter pris p\u00e5.  \n    Men, \u2013 det er jo mange andre lokale begreper som sitter godt, bl.a \u00abfua\u00bb og \u00ab\u00e5 disse\u00bb. \u00abEg har dissa i heile dag og har s\u00e5 vondt i fua\u00bb.\n    \n      - \n    By: **tonita** on juli 19, 2007  \n    at 20:49\n    \n12. \n    \n    Marina, da er det hull i mine tr\u00f8nderkunnskaper\\!\n    \n    Tonita, da beklager jeg, og skal aldri bruke den p\u00e5 deg mer. I min ungdom hjemme ble uttrykket i hvertfall brukt, og s\u00e5vidt jeg oppfattet det ansett som en hedersbetegnelse?\n    \n    \u00abFua\u00bb og \u00abdisse\u00bb er bare to av mange herlige dailektuttrykk fra Arendal. Har du lest Bj\u00f8rl\u00f8w og Line's \u00c6r'ndalstrilogi? \u00ab\u00c5 d\u00e5 henne?\u00bb Forn\u00f8yelig lesning\\!\n    \n    Hmm\u2026det tror jeg kanskje kan bli en bloggserie? Det er vel lov hvis man krediterer opphavene? \\*smiler\\*\n    \n    For\u00f8vrig er det vel ingen som kan gj\u00f8re krav p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re opphav til dialektuttrykk\\!\n    \n      - \n    By: **Goodwill** on juli 19, 2007  \n    at 21:14\n    \n13. \n    \n    Huffda\\! Kanskje du m\u00e5 ta en tur til Tr\u00f8ndelag?  \n    Men, drikkevarene tatt i betraktning, kanskje ikke s\u00e5 god en ide selv om jeg har h\u00f8rt de har fint v\u00e6r der i \u00e5r.\n    \n    By: **Marina** on juli 19, 2007  \n    at 21:20\n    \n14. \n    \n    Men hva betyr fua og disse?\n    \n    By: **Iskwew** on juli 19, 2007  \n    at 21:43\n    \n15. \n    \n    Smiler\u2026jeg tar gjerne en tur til Tr\u00f8ndelag, sj\u00f8\\!\n    \n    Iskwew, fua er rumpa, og \u00ab\u00e5 disse\u00bb er \u00e5 sitte p\u00e5 et s\u00e5nt lekeapparat som vipper opp og ned \u2013 det heter kanskje \u00abvippe\u00bb?\n    \n    By: **Goodwill** on juli 20, 2007  \n    at 9:06\n    \n16. \n    \n    Aha. Da skj\u00f8nner jeg :0)\n    \n    By: **Iskwew** on juli 20, 2007  \n    at 10:00\n    \n17. \n    \n    Ja, ikke rart man f\u00e5r vondt i fua av \u00e5 drive med denslags hele dagen\\!\n    \n    By: **Goodwill** on juli 20, 2007  \n    at 10:07\n    \n18. \n    \n    \u00abDisse\u00bb er vel ogs\u00e5 \u00e5 huske, alts\u00e5 som \u00e5 leke p\u00e5 en ledeplass med en fin huske. Goodwills vippe, het dumphuske i min tid, \u2013 n\u00e5r jeg ikke bodde p\u00e5 Trom\u00f8ya.  \n    Oslo hilsen fra Trom\u00f8ygeit  \n    (og takk til Goodwill for referansen til Line og Bj\u00f8rlow, \u2013 den m\u00e5 jeg skaffe meg)\n    \n      - \n    By: **Tone Guettler** on juli 20, 2007  \n    at 13:06\n    \n    Svar\n\n19. \n    \n    Jeg var faktisk litt usikker selv \ud83d\ude42 Takk for oppklaringen, det er viktig \u00e5 holde dialekten i hevd selv om man bor et annet sted\\!\n    \n    Vet ikke om b\u00f8kene til Bj\u00f8rl\u00f8w og Line er \u00e5 f\u00e5 tak i her i byen, s\u00e5 det er mulig du ma ta en tur hjem. PM Danielsen p\u00e5 Torvet har dem\\! \ud83d\ude42\n    \n      - \n    By: **Goodwill** on juli 20, 2007  \n    at 13:10\n    \n20. \n    \n    Tror jeg m\u00e5 sende noen til Danielsen for \u00e5 sikre meg et eksemplar, tror ikke jeg kommer meg dithen flere ganger i sommer.\n    \n    Men \u2013 hvordan er det egenlig med begrepene: disse/ronse \u2013 er det noen forskjell?\n    \n    Jeg vet jeg gjorde begge deler som barn.\n    \n    Fuktig oslohilsen fra forhenv\u00e6rende Trom\u00f8ygeit.\n    \n      - \n    By: **tonita** on juli 23, 2007  \n    at 21:52\n    \n21. \n    \n    \u00abRonse\u00bb er i hvertfall det samme som \u00e5 huske, eller \u00abdisse\u00bb etter din definisjon. Det er jeg helt sikker p\u00e5\\!\n    \n    \u2026vel forvart etter en uke i hjembyen \ud83d\ude09\n    \n    By: **Goodwill** on juli 30, 2007  \n    at 12:45\n    \n    By: **Hurra for Goodwill\\! : Iskwews hj\u00f8rne p\u00e5 www** on februar 25, 2008  \n    at 23:58\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bca50324-99c4-4396-86ce-045e2b3c8471"}
+{"url": "http://armygross.se/no/militarklader/m90-militaere-klaer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:46Z", "text": "# M90 kit\n\n.jpg)\n\nArmy Gross - tilbyr de beste prisene p\u00e5 M90 milit\u00e6re kl\u00e6r med M90 kamuflasjebukse med et belte, jakke, uniformer og mer. Ogs\u00e5 tilgjengelig M90 bukse Sorte. H\u00f8yeste kvalitet M90 bukse, jakker, luer til en god pris. Camouflage kl\u00e6r er ganske selvforklarende. Det er kl\u00e6r som folk, som regel jegere, airsoft spillere, paintball entusiaster som \u00f8nsker \u00e5 gli inn i sine omgivelser. Slitesterke M90 kl\u00e6r med M90 bukse Sort for ulike form\u00e5l - Army Gross\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ea4d684-9013-4c8c-9452-80905dc7ce20"}
+{"url": "http://snuppeline.blogspot.com/2008_10_26_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:17Z", "text": "\n\n    \n\n## 01 November 2008\n\n### Sneak-peak\n\n  \n\nDette er andre posting i dag.\nJeg er i full gang med innspurten til neste ukes veske og pose kurs som g\u00e5r av stabelen p\u00e5 Minnehj\u00f8rnet. Det er et kurs jeg har gledet meg villt til \u00e5 holde, og jeg har n\u00e5 i min stue en haug med vesker og poser som jeg h\u00e5per vil falle i smak hos kursdeltagerne. Alt fra retro, via det ultras\u00f8te til kult og latterlig lette. Desverre kan jeg ikke gi fra meg alt om kurset n\u00e5, s\u00e5 jeg f\u00e5r bare gi dere en liten sneak-peak.\n\nDet er lang venteliste p\u00e5 dette kurset s\u00e5 det kommer flere kurs om dette etter jul. Og veskene kan like godt brukes til v\u00e5r og sommer kolleksjonen som til jul og vinter. F\u00f8lg med p\u00e5 Minnehj\u00f8rnets sider og Snuppeline Design's sider hvis du er interessert i \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 dette kurset.\n\n  \nI am preparing for my bag and purse-class that I am teaching this comming week. It has been a class that I have been looking forward to teach for such a long time, and now the time has come\\! I have in my livingroom examples of a variety of bags and purses in style the cute and tough to retro and rediculous easy. Hopefully it will be something that the class will like. Here is a small sneak-peak of one of the purses.\n\n  \n\n\nTonje  kl. \n\n17:15    8 comments:   Koblinger til dette innlegget      \n\n### Mail in my mailbox\\!\\!\n\nJeg absolutt ELSKER \u00e5 f\u00e5 overraskelser i posten og i det siste har det rett som det er dumpet noe uventet ned i postkassen min.  \n\nDette kortet er fra Tone alias Tinkerbell. Praktfullt, nydelig og s\u00e5 skikkelig forseggjort. Tone har et stort hjerte av gull og det er s\u00e5 herlig \u00e5 kjenne henne\\!\n\n  \nI just LOVE to get surprises in my mailbox and reasently there have been several of them. This absolutely lovely and totally cute card is from Tone alias Tinkerbell. She is a lady with a huge heart of gold and I feel blessed to know her\\!\n\nOg s\u00e5, for noen f\u00e5 dager siden kom det en pakke med et kort fra det h\u00f8ye nord og fra Desir\u00e9e\\! Hun er en meget talentfull kortlager og en veldig kj\u00e6r og n\u00e6r venn av meg med verdens herligste personlighet\\! Gaven din, Des nytes hver dag\\!  \n\nAnd then again, two days ago another card with a present arrived from high up north and from Desir\u00e9e\\! She is also a very talented cardmaker and a very sweet friend of mine.\n\n Written and created by  \n\nTonje  kl. \n\n## 29 October 2008\n\n### Card in my mailbox from Rosella\\!\n\n  \nA beautiful stair step folding card from Rosella. I just love the stamps, the coloring and the fresh green color. It is so sweet\\!  \n I have streched the card out so you can see how it is made.  \n  \n\nToday, a really beautiful card arrived from Rosella\\! It is a stair step foldingcard and I just love it\\! It is amazing how blogging brings people together across boarders and I am so lucky that I have gotten to know Rosella.\n\nIt brings so much joy into my life when surprises like this arrives in my mailbox and the card has now been plazed on top of my fireplace so everyone that drops by can enjoy it as much as I do\\! Thank you som much Rosella, and thank you for the lovely greeting inside too.\n\n  \nI dag ankom et utrolig herlig og vakkert kort fra Rosella\\! Det er et stair step foldekort. Eller p\u00e5 godt norsk et trappetrinnskort\\! Det er engang slik at disse bloggene virkelig bringer folk sammen, p\u00e5 tvers av landegrenser og jeg er s\u00e5 heldig at jeg har blitt kjent med Rosella.\n\nDet er s\u00e5 herlig n\u00e5r det dukker opp slike uventede overraskelser i posten og kortet har f\u00e5tt hedersplassen p\u00e5 peisen min\\! Tusen hjertelig takk Rosella for nydelig kort og for de vakre ordene inni kortet\\!  \n\n\n\nTonje  kl. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "812861c4-1550-437e-9ede-fcc37e2fde6b"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Seoul-Ocloud-Hotel-Gangnam.803457.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:06Z", "text": "    9.4 \"Glimrende beliggenhet.\"\n    \n    10.0 \"**100%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n    \n    9.0 \"**90%** likte avstanden til butikkene.\"\n    \n    9.7 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **97%**.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n    \n    7.9 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **79%**.\"\n    \n    10.0 \"**100%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n    \n    8.0 \"**80%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n    \n    8.0 \" **80%** mente det var lett \u00e5 komme til flyplassen.\"\n    \n    8.9 \"Sv\u00e6rt gode parkeringsmuligheter, if\u00f8lge **89%**.\"\n    \n    8.0 \"**80%** mente parkering var billig.\"\n    \n    8.9 \"**89%** likte avstanden til butikkene.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n    \n    10.0 \"**100%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n\n    9.0 \"Fantastisk atmosf\u00e6re.\"\n    \n    9.9 \"**99%** synes at hotellet var moderne.\"\n\n    8.3 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n    \n    9.6 \"**96%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    7.1 \"**71%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n\n    9.2 \"**92%** likte avstanden til butikkene.\"\n    \n    9.8 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **98%**.\"\n\n    9.0 \"Fantastisk atmosf\u00e6re.\"\n    \n    9.9 \"**99%** synes at hotellet var moderne.\"\n\n  - Service\n    \n    8.5 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n    \n    9.7 \"**97%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n\n  - Restaurant\n    \n    7.5 \"Maten smaker godt.\"\n\n  - Rom\n    \n    6.6 \"Rommene er ok.\"\n    \n    5.4 \"**54%** syntes badet var ok.\"\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "65aa21a7-6bbd-4430-a7f5-0843232a1b7f"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/%C3%A5rstad%C3%B8yno-boligfelt-vva-anlegg/218467", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:25:51Z", "text": "#   Anbud  \u00c5rstad\u00f8yno boligfelt - VVA-anlegg   \n\nRegistrert Dato: Fredag 28. September 2012\n\nProsjektet omfatter opparbeidelse av ca 735 m med boligvei med veilys hvorav 540 m skal ha fortau. Videre omfatter arbeidene ca 1.000 m med vann-, avl\u00f8p- og overvannsgr\u00f8fter, ca 1.430 m med kabelgr\u00f8fter og kabelr\u00f8r for bredb\u00e5nd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "402724c4-6471-4a44-9512-217bd7917ae5"}
+{"url": "http://www.prahabilletter.no/sightseeing/praha-lunch-cruise/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:40Z", "text": "# Praha Lunch Cruise\n\n \nDette to timers lunchcruiset er en flott m\u00e5te \u00e5 kombinere sightseeing med lunch.  \n  \nB\u00e5ten seiler gjennom det historiske sentrumet av vakre Praha, og gj\u00f8r det enkelt for deg \u00e5 beundre de ber\u00f8mte landemerkene i Praha, som f.eks: **Karlsbroen, Praha-borgen, Rudolfinum, Nasjonalteateret, det dansende huset, Emmaus-klosteret, Vy\u0161ehrad, Podoli vannverk** og den historiske kraftstasjonen **\u0160tvanice** .  \n  \nVed ombordstigning p\u00e5 b\u00e5ten mannskapet vil \u00f8nske deg velkommen med en tradisjonell tsjekkisk aperitiff. Cruiset er ledsaget av **levende musikk** , og **buff\u00e9ten** er \u00e5pen hele reisen.  \n  \n**Viktig informasjon** :  \n\\-Dette cruiset starter daglig kl 12:00 om sommeren. Om vinteren starter cruiset kl 12:00 fre, l\u00f8r. og s\u00f8n  \n\\-Varighet: 2 timer.  \n\\-Barn: fra 3 til 11 \u00e5r gamle.  \n\\-Full lunsjbuff\u00e9 og velkomstdrink er inkludert i prisen.  \n\\-Drikke utenom velkomstdrink er IKKE inkl. i prisen, og m\u00e5 kj\u00f8pes direkte p\u00e5 b\u00e5ten.  \n\\-Ingen skjulte avgifter eller kostnader.  \n\\-Det 2 timer lange lunsj-cruiset i Praha starter og ender p\u00e5 \u010cech\u016fv-broen.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bcad0bde-7aa2-4891-833c-52e7af1246c8"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/levr-tilbake-disse-vottene/61887490", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:02Z", "text": "# Lev\u00e9r tilbake disse vottene\\!\n\nInneholder helseskadelig stoff.\n\n19\\. januar 2010 kl. 12.44\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nHansker og votter av merkene Aretti, Norheim og McKinley kalles tilbake.\n\nDet opplyser sportsutstyrleverand\u00f8ren Gresvig AS i en pressemelding tirsdag formiddag.\n\nVottene og hanskene er solgt gjennom G-sport, Intersport og Sportshuset etter 1. oktober i fjor.\n\n### Forbudt i leket\u00f8y\n\nDet sorte materialet i h\u00e5ndflaten har nemlig vist seg \u00e5 inneholde det helseskadelige kjemikaliet DEHP, som er forbudt i leket\u00f8y og sm\u00e5barnsprodukter.\n\nTilbakekallingen gjelder:\n\nsamtlige barne- og voksenmodeller fra Aretti\n\nvoksenmodeller av alpinhansker fra Norheim og McKinley\n\n(Alle med svart forsterkningsmateriale i h\u00e5ndflaten)\n\n### F\u00e5 pengene igjen\n\nVottene og hanskene kan leveres tilbake hos n\u00e6rmeste forhandler. Innlevert vare vil bli kompensert med erstatningsvare eller tilbakebetaling av kj\u00f8pesummen.\n\nEr du i tvil om dine votter eller hansker inneholder det omtalte stoffet, b\u00f8r du ogs\u00e5 ta kontakt med forhandler, r\u00e5der Gresvig i pressemeldingen.\n\n  - gresvig as\n  - \u00f8konomi\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d22238e1-3447-4a00-8322-323b020fc730"}
+{"url": "https://thepiratebay.org/torrent/4329947/Rambo_2008_norsk_sub", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:15:55Z", "text": "\n\ntakk for upload.  \nmen kanskje du i fremtiden kan skrive hvilket program du har brukt til \u00e5 rippe filmen, hvor stor komprimeringsprosent d er og om du har fjernet menyer og lignende. dette gj\u00f8r det lettere for mange:)\n\nhar brukt dvd shrink. men sorry for det. dette er min f\u00f8rst uoload..filmen er med meny\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e79b6bac-0d83-4bab-bc1d-ebd8900afaf7"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/det-uoppl%C3%B8selige-episke-element-i-telemark-i-perioden-1591-1896-dag-solstad-9788249513222", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00138-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:15Z", "text": "##### Omtale Det uoppl\u00f8selige episke element i Telemark i perioden 1591-1896\n\n \u00abLes langsomt, ord for ord, hvis man vil forst\u00e5 hva jeg sier. Jeg m\u00e5 nok begynne med \u00e5 si dette, for det som n\u00e5 en gang st\u00e5r kan ikke sies p\u00e5 noen annen m\u00e5te.\u00bb Slik \u00e5pner Dag Solstads roman \u00abDet uoppl\u00f8selige episke element i Telemark i perioden 1591-1896\u00bb, som f\u00f8lger Solstads slekt p\u00e5 morssiden, og de g\u00e5rdene slekten var knyttet til, gjennom n\u00e6r 300 \u00e5r. Solstad opplever at det aller meste av fortidens erfaringer ligger begravet i historiens m\u00f8rke, og ikke lenger er tilgjengelige for oss, og han lar seg ikke friste til \u00e5 dikte videre p\u00e5 det kildematerialet han har. Slik unders\u00f8ker romanen innlevelsens grenser. Likevel stiger disse livene opp fra historien med en lysende klarhet og kraft.\n\n    \n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2790de0a-f12d-47a4-9e37-edd2ecc93103"}
+{"url": "http://therese-k.travellerspoint.com/35/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:45Z", "text": "# da var eventyret i new zeland snart over..\n\nog LA neste\\!;)\n\n 03.06.2009   12 \u00b0C\n\nde siste ukene har gaatt utrolig fort, kan ikke tro at jeg er paa vei mot LA paa fredag, og at jeg er hjemme om 14 dager\\!\\! snart er eventyret mitt over jo\\! gleder meg veldig til aa komme hjem da, men.. har hatt noen fantastiske men kalde uker her i new zeland, som faktisk ligner norge veldig mye. likte selv soeroeya best, fantastisk vakkert\\! er tlbake i auckland etter nesten 3 uker med Stray bussen ( som jeg foressten er kjempefornoeyd med\\!), skal vel pa en liten shoppingrunde i morgen, selv om jeg absolutt ikke har raad til det:P hoydepunktet her fra new zeland er absolutt bungy jumping i queenstown, verdens nest hoeyste, 134 meter\\!\\! har aldri voert saa redd i hele mitt liv, det var dritskummelt\\! veldig stolt over at jeg har gjort det da, var faktisk mye skumlere enn aa hoppe i fallskjerm. fatt masse nye venner fra bussen, fra baade england, irland og wales, saa maa vel ta meg en tur dit snart, hehe. gleder meg til aa komme til sol og varme paa fredag, og skal ogsaa moete igjen noen nordmenn fra australia der, saa det blir vel moro det noen bilder fra dagen jeg nesten doede: :P  \nmiss u all\\!\\!\\!  \n  \nuoeeeeeee\\!\\!  \n\n\nSkrevet av Therese K 01:27 Arkivert i New Zealand Tagged backpacking \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1767a8d8-6035-4470-a8f3-aae8f6b3ce72"}
+{"url": "http://operaen.no/om-dnob/nasjonalballetten/arkiv/carolyn-rose-ramsay/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:47Z", "text": "  - \n# Carolyn Rose Ramsay\n\n## Intro\n\nCarolyn Rose Ramsay er f\u00f8dt i Vancouver, Canada. Hun er utdannet ved Royal Winnipeg Ballet School og har danset ved Ballet Nacional de Cuba, Miami City Ballet og Les Ballet de Monte Carlo f\u00f8r hun ble medlem av Nasjonalballetten i august 2012. Her har hun danset fremtredende roller i blant annet Balanchines *Symfoni i C*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c1c1f77-2546-4a9b-9e7b-11cddc411ecc"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/varmtvannsbereder/63603", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:11Z", "text": "#   Anbud  Varmtvannsbereder   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 02. September 2009\n\nHar en gammel bereder p\u00e5 badet, Hotwater vannvarmer HW 110-101, 110 liter, som har sluttet \u00e5 fungere.  \n  \nDen gamle berederen g\u00e5r kun til badet, og er veggmontert, m\u00e5l 113\\*42\\*41 cm. Den b\u00f8r ha omtrent samme st\u00f8rrelse som den gamle da den b\u00f8r passe inn p\u00e5 samme sted.  \n  \n\u00d8nsker pristilbud p\u00e5 passende ny bereder inkl montering og fjerning av gammel bereder, samt tilbud p\u00e5 kun ny bereder.\n\n**R\u00f8rlegger\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc303509-0654-4c21-9b88-522034041833"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Senkveld_med_Thomas_og_Harald", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:15:38Z", "text": "# *Senkveld med Thomas og Harald*\n\n***Senkveld med Thomas og Harald*** (ogs\u00e5 kjent som ***Senkveld***) er et norsk talkshow og underholdningsprogram med Thomas Numme og Harald R\u00f8nneberg som har g\u00e5tt p\u00e5 TV 2 siden 2003. Programmet sendes sent p\u00e5 fredagskveldene og har hatt gjester av b\u00e5de norsk og internasjonal format. Programmet er ogs\u00e5 kjent for en rekke humoristiske innslag med innslag av konkurranse. Disse ble kjent som *Harald gj\u00f8r ting han ikke kan*, *Thomas vs Harald*, *Senkveldduellen, Camp Senkveld og Senkveld Surprise.* Truls Svendsen hadde i en periode en rolle som programledernes personlige assistent, og hadde i den forbindelse laget en del innslag for programmet.\n\nProgrammet har hatt meget gode seertall, med 2008- og 2009-sesongen p\u00e5 topp. Programmet hadde i denne perioden godt over 800\u00a0000 seere i snitt og en seerandel p\u00e5 nesten 50\u00a0%.^(\\[1\\]) F\u00f8rste sesong hadde et seersnitt p\u00e5 376\u00a0000 og en andel p\u00e5 26\u00a0%.^(\\[1\\]) Etter topp\u00e5ret i 2009 har serien hatt et sesongsnitt p\u00e5 rundt 750\u00a0000 seere og en andel p\u00e5 rundt 45\u00a0%.^(\\[1\\]) H\u00f8sten 2016 opplevde programmet en kraftig nedgang i seertallene.^(\\[2\\])\n\nNumme og R\u00f8nneberg ble k\u00e5ret til \u00c5rets TV-navn to \u00e5r p\u00e5 rad (2006 og 2007). R\u00f8nneberg har i tillegg vunnet prisen for beste mannlige programleder i Gullruten 2006 og publikumsprisen i Gullruten 2004. Under Gullruten 2010 ble programmet k\u00e5ret til beste underholdningsprogram.^(\\[3\\]) I forbindelse med fjernsynets 50-\u00e5rsjubileum ble Senkveld med Thomas og Harald i august 2010, k\u00e5ret til tidenes beste underholdningsprogram av Dagbladets lesere.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nI 2013 feiret Thomas og Harald 10 \u00e5r med Senkveld i et fullsatt Oslo Spektrum. \u00c5ret etter tok de med seg talkshowet til OL i Sotsji og lagde *Senkveld i Sotsji med Thomas og Harald*.\n\nProgrammet etterfulgte i sin tid *Senkveld med HC og Tommy* som gikk fra 2001 til 2002.\n\n## Camp Senkveld\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Camp Senkveld* er en konkurranse som Numme og R\u00f8nneberg la til i sitt TV-program Senkveld h\u00f8sten 2009. I konkurransen som ble innspilt p\u00e5 Oscarsborg festning i Dr\u00f8baksundet deltar to lag, \u00abTeam Thomas\u00bb, og \u00abTeam Harald\u00bb. Lagene gjennomg\u00e5r en rekke utfordringer og taperlaget mister en deltager per runde. V\u00e5ren 2010 ble det arrangert en ny runde, denne gang spilt inn i og rundt Lillehammer.\n\n### Camp Senkveld h\u00f8sten 2009\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n12 kjente personligheter fra musikk og underholdning var invitert. Disse var: *Team Thomas'* (bl\u00e5tt lag): Klaus Joacim Sonstad, Kristin Skogheim, Erik Mortvedt, Adil Khan, Hallvard Holmen, Dorthe Skappel og lagkaptein Thomas Numme. *Team Harald* (r\u00f8dt lag): Espen Knutsen, Morten Ramm, Kristoffer T\u00f8mmerbakke, Janove Ottesen, Lena Kristin Ellingsen, Mia Hundvin og lagkaptein Harald R\u00f8nneberg. Lagene gjennomgikk f\u00f8lgende utfordringer (i rekkef\u00f8lge): Bygge fl\u00e5te (p\u00e5 Dr\u00f8bak-siden og padle seg over til Oscarsborg festning over Oslofjorden i Dr\u00f8baksundet), boksing, kokkekamp, stuping, teater; (Dyrene i Hakkebakkeskogen), h\u00e5rtap/h\u00e5rklipp, ballett, milit\u00e6r hinderl\u00f8ype, v\u00e6re d\u00f8v, blind og stum gatelangs i Dr\u00f8bak, kappgang, sprangridning, geitegjeting, triathlon og til sist, straffespark i fotball med alle deltagerne tilbake i programmet igjen. Team Thomas vant Camp Senkveld 2009.\n\n### Camp Senkveld v\u00e5ren 2010\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n10 kjente personligheter fra musikk og underholdning var invitert. Disse var: *Team Thomas* *(bl\u00e5tt lag)*: Henning Solberg, Edward Schultheiss, Ingrid Bols\u00f8 Berdal, Hilde Lyr\u00e5n, Magdi Ytreeide Abdelmaguid og lagkaptein Thomas Numme. *Team Harald* (r\u00f8dt lag): Else K\u00e5ss Furuseth, Alejandro Fuentes, Lisa T\u00f8nne, Stig Henrik Hoff, Chirag Patel og lagkaptein Harald R\u00f8nneberg.\n\n#### Konkurranser p\u00e5 Lillehammer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n1.  Kappl\u00f8p med truger (Team Thomas vant)\n2.  Hvem ligger lengst p\u00e5 spikermatte? (Team Harald vant)\n3.  Straffekonkurranse i Ishockey (Team Harald vant)\n4.  Svettekonkurranse (Team Thomas vant)\n5.  Korpsutfordringen (Team Harald vant)\n6.  Kappl\u00f8p i Lillehammer sentrum i hver sin Fun ball (Team Thomas vant)\n7.  10 000 meter p\u00e5 sk\u00f8yter (Team Thomas vant)\n8.  Fitness (Team Harald vant)\n9.  Kyssekonkurranse (Team Harald vant)\n10. 5-mila p\u00e5 ski (Team Thomas vant)\n11. A capella-konkurranse (Team Thomas vant)\n12. Tolkekonkurranse fra norsk til engelsk (Team Harald vant)\n13. Finalekonkurransen: Laghopp (Team Thomas vant)\nFjerde sesong av Camp Senkveld ble arrangert i Norefjell. Team Thomas: Hel\u00e9n Vikstvedt, Linda Eide, Henrik Thodesen og Samsaya og lagkaptein Thomas Numme. Team Harald: Rein Alexander, Henriette Bruusgaard, Vinni og Line Verndal og lagkaptein Harald R\u00f8nneberg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54e3481a-4bc3-4d50-92c1-f7b4b30486e4"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_fagboker/sprak/syntaks-tor-a.-%C3%A5farli-9788252143690", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:26Z", "text": "| ------------- | ------------------- |\n| Forfatter:    | Tor A. \u00c5farli       |\n| Innbinding:   | Heftet              |\n| Utgivelses\u00e5r: | 1997                |\n| Antall sider: | 190                 |\n| Forlag:       | Det Norske Samlaget |\n| Spr\u00e5k:        | Nynorsk             |\n| ISBN/EAN:     | 9788252143690       |\n##### Omtale Syntaks\n\n Boka gir en innf\u00f8ring i norsk syntaks og i syntaktisk teori og analysemetode. Blant emner som blir behandlet er verbale og ikke-verbale funksjoner, flytting, frasestruktur og frasetypologi, leddstillingsanalyse og setningstypologi. Utgangspunktet for boka er nyere generativ syntaks i tradisjonen etter Noam Chomsky. Har oppgaver, ordforklaringer, stikkordregister og forslag til litteratur.\n\n  - ### Grammatikk\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "90a6c71f-3e60-45ed-964d-e98e9f8d22c9"}
+{"url": "http://www.vg.no/nyheter/meninger/debatt-politiet-mangler-kunnskap-om-barnedrap/a/23322014/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:11Z", "text": "# Debatt: Politiet mangler kunnskap om barnedrap\n\nAntall kommentarer p\u00e5 artikkelen    25.10.2014 13:41\n\nDebatt Politiet og p\u00e5talemyndigheten vil h\u00f8re resultatene og l\u00e6re om barnedrap. Dette gir meg tro p\u00e5 at vi kan se en endring i kvaliteten p\u00e5 etterforskning av mulige barnedrapssaker i Norge over tid.\n\n# Delta i debatten?\n\n**Vibeke K. Ottesen,** kriminolog og drapsforsker ved CEES, Universitetet i Oslo\n\nDen h\u00e5pefulle konklusjon fra Christoffer-saken var at den skulle v\u00e6re en varig oppvekker. Fra n\u00e5 av skulle vi alle ta et ansvar i \u00e5 beskytte barn. Og da ikke bare beskytte dem mot vold og drap, men ogs\u00e5 deres rettssikkerhet. Den mangelfulle etterforskningen i Christoffers sak kostet nesten den lille guttens rettssikkerhet.\n\n### Ikke overraskende  \n\n\n\nDet vi n\u00e5 l\u00e6rer om etterforskningen av Monikas d\u00f8dsfall, viser at Christoffer-saken ikke var nok til \u00e5 sikre at andre mulige barnedrapssaker f\u00e5r den etterforskningen de burde. Dette smerter, men det overrasker meg ikke. For \u00e5 f\u00e5 til en styrking av etterforskning og \u00e5 hindre henleggelse av barnedrapssaker m\u00e5 det mer til. En del av l\u00f8sningen er \u00e5 \u00f8ke kompetansen om barnedrap hos politiet og p\u00e5talemyndighetene.\n\nD\u00f8dsfallene til b\u00e5de Monika og Christoffer er blitt fors\u00f8kt forklart med selvmord. Men selvmord blant s\u00e5 unge barn er ekstremt sjeldent. Videre er ikke de kraftige skadene og metodene de d\u00f8de av forenelig med at de skulle kunne ha p\u00e5f\u00f8rt dem selv. N\u00e5r det kommer til d\u00f8dsfallet til Christoffers, er det imidlertid helt forenelig med det drapsforskning viser om hvilke barn er i en s\u00e5rbar situasjon for \u00e5 bli drept, og da av sin stefar. Og da saken ble gjen\u00e5pnet for etterforskning, endte det ogs\u00e5 med en domfellelse av stefaren.  \n\n### Avgj\u00f8rende kunnskapsmangler  \n\nKunnskap om hva som kjennetegner barnedrap er helt avgj\u00f8rende for etterforskningen av slike drap. For det f\u00f8rste, m\u00e5 politietterforskere kunne tenke seg at et barnedrap kan ha skjedd. Man ser det nemlig ikke f\u00f8r man tror det. Videre m\u00e5 de kunne vurdere om det er sannsynlig at det gitte d\u00f8dsfallet er et barnedrap.\n\n**Uten \u00e5 l\u00e5se seg til en hypotese, m\u00e5 de kunne vurdere hvem som i s\u00e5 tilfelle kan ha beg\u00e5tt det eventuelle drapet. I barnedrapssaker kan det ha v\u00e6rt to omsorgspersoner tilstede, og saker henlegges n\u00e5r politiet ikke kan vurdere hvilken er gjerningspersonen. Videre m\u00e5 de finne frem til hva som kan v\u00e6re motivet, og om det var overlagt, forsettlig eller et uhell.**\n\nSlike vurderinger vil n\u00f8dvendigvis p\u00e5virke etterforskingsskritt som avh\u00f8r med mer. Resultatene fra etterforskningen vil ogs\u00e5 n\u00f8dvendigvis p\u00e5virke hva p\u00e5talemyndigheten eventuelt kan prosederer for retten. Da m\u00e5 vurderingene bunnes i kunnskap om barnedrap.\n\nMen kunnskap om hva som kjennetegner barnedrap har manglet hos politiet og p\u00e5talemyndigheten i Norge. Det har \u00e9n forklaring i at sist barnedrap ble forsket p\u00e5 i Norge, var det \u00e5rene 1950\u20131979 som ble kartlagt. Mye har endret seg siden da, ogs\u00e5 p\u00e5 omr\u00e5der som kan p\u00e5virke kjennetegnene til barnedrap i landet v\u00e5rt.  \n\n### Politiet vil l\u00e6re  \n\nJeg har imidlertid kommet s\u00e5 langt i studien av barnedrap i Norge for \u00e5rene 1990-2009 at jeg er klar til \u00e5 dele forel\u00f8pige resultat med viktige faglige akt\u00f8rer. Og det gleder meg \u00e5 kunne melde at det ikke mangler interesse hos verken politiet eller p\u00e5talemyndighetene. De vil h\u00f8re resultatene og l\u00e6re om barnedrap. Dette gir meg tro p\u00e5 at vi kan se en endring i kvaliteten p\u00e5 etterforskning av mulige barnedrapssaker i Norge over tid.\n\n**Vi har et ansvar \u00e5 beskytte barn mot vold og drap. Men vi klarer ikke \u00e5 beskytte all barn fra dette, og barnedrap vil skje igjen. I etterkant av et barnedrap er det bare rettssikkerheten igjen \u00e5 beskytte. Men det er ikke bare-bare.**\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse.  \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.*  \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n\n#### Monika-saken: Hevder bare siktede visste hvor smykkene var\n", "language": "no", "__index_level_0__": "164764eb-59c7-4857-b46e-5662f08dd6fc"}
+{"url": "https://smagalsomalier.wordpress.com/2012/03/08/om-ord-og-kjonn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:08Z", "text": "# bak rosa burkaer og gule mullahskjegg\n\n## en slags rosablogger.\n\n# Om ord og\u00a0kj\u00f8nn\n\n08.03.12 / somalieren\n\n\n\nEn klok venninne p\u00e5pekte at spr\u00e5ket forteller meget om en gruppes verdenssyn. I spr\u00e5ket jeg f\u00f8rst l\u00e6rte \u00e5 snakke, somali, har vi ikke et ord for\u00a0*feminisme*. Vi har en begrepskonstruksjon som har kommet til etter at vestlige tanker og id\u00e9er fikk plass i somalisk tenkning. Feminisme blir beskrevet som\u00a0*halgan dumareed*, som best kan oversettes til\u00a0*kvinnekamp*. Da jeg f\u00f8rst inns\u00e5 dette, det var etter \u00e5 ha lest Simone de Beauvoirs \u00abDet annet kj\u00f8nn\u00bb, ble jeg nysgjerrig p\u00e5 hvilke kj\u00f8nnsroller man kan dedusere av morsm\u00e5let mitt.\n\nDet f\u00f8rste som sl\u00e5r enhver somalier er at kvinn*er* \u2013 dumar \u00a0*\u2013* er noe helt annet enn menn \u2013\u00a0ragg. Det ligger i uttalelsen, i konnotasjonen, \u00a0*dumar*. To vokaler gj\u00f8r ordet mykt. De skal respekteres, de skal man tr\u00e5 varsomt med, de er litt skj\u00f8re og holder p\u00e5 med sitt. Men ragg,\u00a0man har to konsonanter etter hverandre, p\u00e5 slutten av ordet, legge trykket p\u00e5 g'ene, det er styrke bare i d\u00e9t. Vi sier\u00a0*raggeedi* og beskriver menn som handlekraftige, sterke, moralsk standhaftige, utholdende og synlige. Du skal synes, du skal heve brystet, heve haken, bite sammen og v\u00e6re en av mennene.\n\nMen s\u00e5 kommer vi til det paradoksale, det uforst\u00e5elige ved \u00e5 v\u00e6re somalier.\n\n*En* kvinne \u2013 naag \u2013 og *en* mann \u2013 nin \u2013 er heller ikke like. Mannen forsvinner litt. Forsvinner i uttalelsen av den f\u00f8rste og den siste n'en. *Nin*. Er det et ord, eller et grynt? Kvinnen derimot f\u00e5r g'en sin. To vokaler og en sterk konsonant. Dette er et ord med styrke. Et ord man kan rope h\u00f8yt fra fjelltopper, et ord man kan bruke som v\u00e5pen.\u00a0*Naag*. Da jeg kom hjem som 10-\u00e5ring og var lei meg fordi to jenter i klassen ikke ville leke med meg, ga mamma meg ikke en klem. Hun s\u00e5 p\u00e5 den rennende nesen min og sa sint: *Naag iska dhig \u2013\u00a0*oppf\u00f8r deg som en kvinne.\n\nDet har jeg h\u00f8rt ofte. N\u00e5r jeg lar meg s\u00e5re av mennesker man ikke burde la seg s\u00e5re av, n\u00e5r jeg gir opp en sak, n\u00e5r jeg ligger og drar meg i leiligheten og ikke vil opp og ut. Oppf\u00f8r deg som en kvinne, sier mor. Hva betyr det?\n\n*Naag iska dhig* betyr \u00e5 ikke la seg pelle p\u00e5 nesen, ta seg sammen, f\u00e5 orden p\u00e5 livet sitt, ikke la verden vinne. Det betyr \u00e5 vise mot, heve hodet, tr\u00e5 p\u00e5 jorden med selvsikkerhet og besluttsomhet.\u00a0**\n\nEr det ikke paradoksalt at kvinnen i flertall er svakere enn mannen, men st\u00e5r hun alene synes hun bedre enn ham? Det er noe jeg har tenkt mye p\u00e5. Mormor advarte meg engang mot kvinner. \u00abDu kommer til \u00e5 lykkes,\u00bb sa hun \u2013 \u00abs\u00e5 lenge du holder deg unna kvinnene og deres s\u00f8te te.\u00bb\n\nKan det stemme, eller er det en myte, at kvinner er kvinner verst? Er det vi som holder hverandre nede, eller er det menn som har plassert begreper p\u00e5 oss som vi n\u00e5 lever etter?\n\nJeg vet ikke.\n\n## 12 thoughts on \"Om ord og\u00a0kj\u00f8nn\"\n\n1.  Fatima El Boukri\n    \n    08.03.12, kl. 17:12\n    \n    Det er bare sant hvis vi selv tror at v\u00e5re s\u00f8stre vil oss vondt. Kvinner er kvinner best\\!\n\n2.  Beate\n    \n    08.03.12, kl. 17:14\n    \n    \u00c5 si at kvinne er kvinne verst, er ikke nettopp det \u00e5 v\u00e6re kvinne verst?\n\n3.  Beate\n    \n    08.03.12, kl. 17:17\n    \n    N\u00e5r det gjelder kvinner i entall eller flertall er det utrolig interessant. De gangene jeg har v\u00e6rt i en kultur hvor kvinner som gruppe har langt mindre \u00e5 si enn menn, s\u00e5 opplevels de allikevel som sv\u00e6rt sterke i sin familie. I storsamfunnet synes de ikke, har ikke noe \u00e5 si, undertrykkes b\u00e5de aktivt, systematisk og ubevisst. Hun st\u00e5r uten rettigheter som en del av samfunnet. Men i famlien derimot, er det ikke sjelden hun styrer skuta.\n\n4.  somalieren\n    \n    08.03.12, kl. 17:40\n    \n    Godt om det siste jeg skrev \u2013 fra dere begge. Men er det ikke noe sant i det ogs\u00e5, kan det hende at kvinner \u2013 generelt \u2013 er mer kritiske b\u00e5de overfor seg selv og andre?\n\n5.  marire\n    \n    08.03.12, kl. 19:48\n    \n    jeg vet ikke jeg heller. men det er interessant \u00e5 tenke p\u00e5/om/rundt. god kvinnedag\\!\n\n6.  Nina C.M.\n    \n    08.03.12, kl. 23:42\n    \n    \u00abKvinner er kvinner verst\u00bb har en del for seg, etter min mening. Var p\u00e5 Litteraturhuset i dag og h\u00f8rte debatt om feminisme, der jeg kan gj\u00f8re to refleksjoner rundt ordtaket.\n    \n    1\\. Bushra Ishaq varslet i hennes innledningstale at hun var lei av feminister som skulle komme og pr\u00f8ve \u00e5 \u00abfrigj\u00f8re\u00bb Muslimaer fra hijab. Hun opplevde det som splittende og spilt energi. Jeg er jo veldig enig med henne, og heldigvis var det begynnelsen og slutten p\u00e5 hijab-debatten i den salen.\n    \n    2\\. Ane St\u00f8 fra Ottar presenterte deres kampplan med hovedfokus p\u00e5 nedsl\u00e5else av porno. Kanskje tanken bak var at porno skaper vold (statistikk?), som f\u00f8rer til voldtekt, som selvsagt er veldig alvorlig og er noe \u00abmennene m\u00e5 selv gj\u00f8re noe med\u00bb. Men det hun sa var at porno skapte holdninger i samfunnet om kvinner som objekt, s\u00e5nn helt generelt. Det hun kunne med hell ha nevnt ville v\u00e6rt et krav om holdningsendring blant kvinnene selv. At kvinner faktisk kunne slutte \u00e5 se seg selv som objekt, og kreve respekt. Slutte \u00e5 kj\u00f8pe glossy magasines som promoterer anorexia og overfladiske livssyn. Slutte \u00e5 rakke ned p\u00e5 feminister for \u00e5 bli \u00aben av gutta\u00bb. Hvis kvinner kunne endre egne holdninger f\u00f8rst, da f\u00e5r menns eventuelle negative holdninger mindre \u00e5 si.\n    \n    S\u00e5 jeg vet egentlig ikke hva som p\u00e5g\u00e5r her.\n\n7.  Toove\n    \n    09.03.12, kl. 09:27\n    \n    Kom til \u00e5 tenke p\u00e5 en interessant blogg om oversettelsen av Bibelen og ordene for mann og kvinne og \u00e5ker: http://oversetterblogg.blogspot.com/2011/10/hvordan-oversette-adam.html  \n    Er ikke somalisk et hamittisk spr\u00e5k og dermed i n\u00e6r slekt med semittiske spr\u00e5k? Men ordene har jo endret seg mye p\u00e5 disse flere tusen \u00e5rene. interessant hvor mye vi g\u00e5r glipp av n\u00e5r vi ikke kan forst\u00e5 originalteksten, men ogs\u00e5 hvor mye som skal til for \u00e5 virkelig forst\u00e5 og tolke originalteksten.\n\n8.  Toove\n    \n    09.03.12, kl. 09:45\n    \n    Ellers, siden det er kvinnedag og jeg har h\u00e5p om at flere medisinere enn somalieren selv leser denne bloggen: Her er noen kvinnehelsesp\u00f8rsm\u00e5l som jeg synes er veldig viktige. Jeg vet det pga sladder, rykter og egne funderinger, men det hadde likevel v\u00e6rt fint om noen kunne finne ut mer.\n    \n    \\* Tamilske damer i Norge mister fostere. Flere kan ikke f\u00e5 barn. Kan det v\u00e6re pga kjemisk krigf\u00f8ring? Eller f eks at de har drukket vann fra en br\u00f8nn hvor gift fra landminer har rent nedi? Er det noe man kan gj\u00f8re med det? Du som leser dette og er lege og har en tamilsk gravid dame som mister barnet: Sp\u00f8r henne hva hun har opplevd, kanskje? Nyreproblemer er visst ogs\u00e5 vanlig. Se i Vietnam har de fortsatt problemer etter napalmbomben.\n    \n    \\* Fri abort i Norge og legers rett til \u00e5 reservere seg har igjen blitt et tema. Her er noe statistikk som er ganske interessant. http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233\\&trg=MainArea\\_5661\\&MainArea\\_5661=5565:0:15,3109:1:0:0:::0:0  \n    Selv kjenner jeg flere pakistanske kvinner med lav utdannelse og mange barn som har tatt abort fordi de ikke orket flere barn. Dersom det er slik at mange unge kvinner av innvandrerbakgrunn som studerer medisin har reservert seg mot abort, lurer jeg litt p\u00e5 om de har snakket noe videre med moren sin og hennes venner? I en idealverden er abort ikke-eksisterende, men dessverre er ikke Norge en utopi.\n    \n    \\* \u2013 og det f\u00f8rer meg over p\u00e5 f\u00f8depress blant enkelte innvandrergrupper, jeg tror is\u00e6r somaliere og pakistanere. N\u00e5r vi treffes snakker vi litt om v\u00e6ret og sp\u00f8r om familiens helse, og som en helt vanlig hilsen sier folk: \u00abskal du ikke pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 \u00e9n til?\u00bb Dette oppleves veldig sterkt som press og jeg tror nok det er endel som gjerne kunne klart seg med de to eller tre de allerede har. Men hva man kan gj\u00f8re med det utenom et ordentlig foreldrekurs som ogs\u00e5 tar opp alt mulig annet ogs\u00e5, nei, det vet jeg ikke.  \n    Dessuten er vi n\u00e5 7 milliarder mennesker p\u00e5 jorda.  \n    I Bibelen st\u00e5r det at vi skal g\u00e5 ut og befolke jorda, jeg vet ikke om det samme st\u00e5r i Koranen? Men jeg m\u00e5 jo si at det er oppfylt n\u00e5. Gud har da ikke skapt tigeren og gorillaen for at de skal bli utryddet av mennesket pga mangel p\u00e5 plass til \u00e5 leve?\n    \n    \\* Og et siste tema: D-vitamin. I Sverige har det v\u00e6rt spekulert/forsket p\u00e5 om D-vitamin-mangel har gitt autisme blant innvandrerbarn, is\u00e6r da somaliere som er godt tildekket mot sola. Det er visst en liten autismeepidemi blant somaliere i Vesten, ogs\u00e5 USA. Men vi vet jo da ikke om det er av samme grunn som tamilene har problemer: Rester etter krigf\u00f8ring og ikke minst, dumping av giftig avfall i havet ? Er det flere fiskespisere blant somaliske m\u00f8dre til autister? Barnehelse er jo veldig viktig for kvinner. Og vi vet vel ikke om det ogs\u00e5 er en liten autismeepidemi i Somalia ettersom det er litt d\u00e5rlig med statistikk derfra.\n\n9.  Elin\n    \n    09.03.12, kl. 12:38\n    \n    Takkar for ein str\u00e5lande blogg\\! Les innlegga dine med stor glede, nydeleg spr\u00e5k\\! Veldig interessant med refleksjonane dine over ord p\u00e5 kj\u00f8nn.  \n    Og s\u00e5 lurer eg p\u00e5 ein ting (fleire, men ein i dag): eg blei eingong forklart at eit uttrykk for mors bror p\u00e5 somali er 'min mor uten bryst'. Eg har forst\u00e5tt at somali er eit paternalistisk samfunn med sterke formelle band til farsfamilien og blir nysgjerrig p\u00e5 dei kanskje litt meir uformelle, men kanskje ikkje mindre sterke, banda i morsfamilien. Kan du sei noko (eller veit om litteratur) om slike slektsband i morsfamilien?\n\n10. R.R.\n    \n    09.03.12, kl. 22:47\n    \n    Oj saa flott \u2013 oppf\u00f6r deg som en kvinne. Ikke la verden vinne. Saa sant det ikke blir brukt som uttrykket \u00abta det som en mann\u00bb (slutt aa grin = ikke ha f\u00f6lelser) er \u00abnaag iska dhig\u00bb det fineste jeg laerte i dag.\n    \n    (en annen ting jeg laerte var av en sjaaf\u00f6r som smilte taalmodig og oppmuntrende til en stressa fotgjenger som br\u00f6t trafikkreglene rett foran panseret hans = det er ikke feil aa vaere grei mot andre, selv ikke naar du forflytter deg i bybildet)\n\n11. Hans K.\n    \n    19.03.12, kl. 23:54\n    \n    Kvinner og menn vil alltid v\u00e6re forskjellige. Om ikke for annet s\u00e5 fordi kvinner b\u00e6rer frem, f\u00f8der og ammer barn. Vet ikke helt hva det betyr i praksis, men liker \u00e5 tro at begge kj\u00f8nn har noe \u00e5 bidra med og at de milj\u00f8ene som fungerer best ofte har en miks av kvinner og menn. Gjelder bla i arbeidslivet, foreningslivet og politikken.\n    \n    Har forst\u00e5tt det slik at kvinner kan ha stor glede av egne kvinnenettverk i profesjonell sammenheng og tror det spesielt gjelder i sammenenger der de tradisjonelt er i mindretall/svake. Typisk innenfor politiske partier, noen mannsdominerte arbeidsplasser og annet. Jeg kan ikke huske \u00e5 ha h\u00f8rt om tilsvarende mannenettverk.\n    \n    @Toove: Likte komnentarene/sp\u00f8rsm\u00e5lene dine og vil fors\u00f8ke \u00e5 gjette p\u00e5 hvorfor innvandrere ut\u00f8ver f\u00f8dselspress:  \n    1\\) Mange innvandrere kommer samfunn uten en institusjonalisert h\u00e5ndtering av eldre. Det \u00e5 f\u00e5 mange barn blir en forsikring i alderdommen  \n    2\\) Flyktinger og asyls\u00f8kere flykter ofte fra omr\u00e5der hvor det er periodisk sult, krig eller andre hendelser som tar mange liv. I tillegg er helsevesenet d\u00e5rlig sammenlignet med f.eks. i Norge. Man f\u00e5r mange barn for \u00e5 kompensere for h\u00f8yere d\u00f8delighet  \n    3\\) Det kan v\u00e6re innvandrerne kommer fra omr\u00e5der hvor familieplanlegging er vanskelig. Enten fordi det ikke finnes god og billig prevensjon eller fordi religionen motarbeider bruk av prevensjon (Katolisisme og sikkert andre religioner). Da blir det fort mange barn\n    \n    Og da er vi over p\u00e5 aborter. Selv er jeg for abortlovgivning som ligner p\u00e5 den vi har i Norge. Ikke fordi jeg \u00abliker\u00bb abort, men fordi jeg har forst\u00e5tt det slik at statistikk som viser at det er flere aborter i land hvor abort er ulovlig enn i land hvor kvinnen har selvbestemt abort. Antar det skyldes at i land hvor abort er forbudt/sterkt stigmatisert er sex utenfor ekteskapet mindre akseptert/stigmatisert og derfor bruk av prevensjon mindre vanlig.\n    \n    Utrolig merkelig dersom innvandrerkvinner b\u00e5de er overrepresenternt blant dem som tar mest abort og overrepresentert blant de medisinstudentene som reserverer seg mot abort. Eller er det slik at \u00absterkt\u00bb religi\u00f8se innvandrerkvinner tar utdannelse alvorlig og reserverer seg mot abort, mens andre innvandrerkvinner ikke tar utdannelse og oftere har u\u00f8nskede svangerskap?\n    \n    \u00c5kkesom \u2026 gratulerer med dagen som var :).\n\n12. Beate\n    \n    22.03.12, kl. 15:49\n    \n    \u00abMen er det ikke noe sant i det ogs\u00e5, kan det hende at kvinner \u2013 generelt \u2013 er mer kritiske b\u00e5de overfor seg selv og andre?\u00bb\n    \n    Jeg aner ikke, har noen forsket p\u00e5 det? Jeg vet at jeg vokste opp med en slik tanke som etablert \u00absannhet\u00bb i alle fall. Og som alltid, man ser det man tror man vil f\u00e5 se. Men som 14-\u00e5ring hang jeg en dag med en guttejeng som jeg skulle ta f\u00f8lge med hjem fra fest. Det var en lang g\u00e5tur, og p\u00e5 den turen opplevde jeg at de stort sett snakket dritt om andre gutter. S\u00e5nn ganske ekkel sladder. Forbauset kommenterte jeg at jeg trodde det var jenter som snakket slik om andre, ikke gutter, og de bare lo og sa \u00abnei, det stemmer ikke\u00bb. Siden den dagen har jeg liksom tenkt at det var feil det da, at det er jenter som holder p\u00e5 slik.\n    \n    Det jeg tror det kommer mest ann p\u00e5 er hva slags milj\u00f8 man vanker i. Jeg kan med h\u00e5nden p\u00e5 hjertet si at andsinnet sladder s\u00e5 og si ikke forekommer i noen av de vennegruppene jeg har. Hverken de som mer eller mindre er rene jentegrupper eller de som er blandagrupper. En periode gikk jeg p\u00e5 en skole hvor det var et problem, men det var en liten gruppe der som holdt p\u00e5, og selv om det ber\u00f8rte oss alle, s\u00e5 var det jo ikke noe de fleste var med p\u00e5.\n\nJeg heter Warsan og studerer ved det flotte universitetet i Oslo. Jeg spalteskriver og frilanser ved siden av studiene, men min favorittsysel er den forl\u00f8sende, spontane og forventningsl\u00f8se bloggingen. \u00d8nsker du \u00e5 ta kontakt med meg?\n\n# Skapet:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d94c7456-454a-4569-b35d-1c1faf77fe4b"}
+{"url": "http://docplayer.me/260154-Vare-minnespor-danner-var-personlighet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:56:24Z", "text": "1 1 Nils Tarberg: V\u00e5re minnespor danner v\u00e5r personlighet I det foreg\u00e5ende har vi konstatert at v\u00e5re minnespor danner instansene: det'et, over-jeg'et, og jeg'et. Illustrasjon av dannelse av innholdet i minnespor Mine minnespor styrer min oppmerksomhet, utvelgelsen, organiseringen og tolkningen av sanseinntrykk. F\u00f8lgelig danner minnesporene grunnlaget for det som blir kalt min personlighet, dvs. den m\u00e5te \u00e5 tilpasse seg omgivelsene p\u00e5 som hos meg er karakteristisk og relativt stabil. Det er her tale om de ulike karakteristiske trekk som omfatter hvordan jeg oppfatter og bearbeider informasjon, hvordan jeg organiserer tankeelementene, og min atferd som f\u00f8lger av dette. Ulik og lik tenkning -tankestil I den foreg\u00e5ende omtale av dannelsen, sammensetning, og lagringen av minnesporene har jeg fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 fram at det enkelte menneskes tenkning og atferd p\u00e5 mange m\u00e5ter m\u00e5 bli ulik andres pga det unike nettverk minnesporene danner. Ulikheten i minnesporene forhindrer likevel ikke at mange tenker og handler likt i mange situasjoner. Vi har alle generelt sett det samme behovsm\u00f8nster. Mange vokser opp under like materielle forhold, som skaper mange like materielle erfaringer. Derved blir det'et-delen i minnesporene lik andres. De styrende verdier i samfunnskulturen gj\u00f8r foreldreinstansen, representert ved foreldrene, utdanningssystemet, politi- og rettsvesenet, m.v, lik for mange. Videre er grad av jeg-utviklende barneoppdragelse lik for mange. Mange resultat av jeg'ets tenkning blir f\u00f8lgelig ogs\u00e5 lik andres. Sett under ett inneb\u00e6rer dette at flere kan ha tiln\u00e6rmet like personlighetstrekk. F\u00f8r jeg i det f\u00f8lgende presenterer ulike personlighetstrekk vil jeg understreke at det her er tale om ytterpunkter p\u00e5 en skala. Det er sv\u00e6rt sjelden \u00e5 m\u00f8te mennesker som viser disse personlighetstrekkene i ren form. Selv om jeg i det f\u00f8lgende sier han om en person, er det som omtales like aktuelt for hokj\u00f8nn. Noen personlighetstrekk Vi kan se variasjon i minnespor ut fra ulik grad av multipleksitet i jeg'ets tenkning. En person som trekker slutninger om et saksforhold basert p\u00e5 et tynt tankemessig grunnlag, har en tankestil med lav grad av multipleksitet. Stereotype oppfatninger er eksempel p\u00e5 det. En person som derimot baserer sin tenkning p\u00e5 et omfattende tankemessig grunnlag, har en tankestil med h\u00f8y grad av multipleksitet. Sterkt nyanserte synspunkter p\u00e5 et saksforhold er eksempel p\u00e5 det. Den dogmatiske personlighet Rokeach (1960) har utviklet en teori om \"den dogmatiske personlighet\". Han tar som utgangspunktet at det ikke bare er hva en person tror p\u00e5, men ogs\u00e5 m\u00e5ten han tror p\u00e5, som er avgj\u00f8rende om personen skal betegnes som dogmatisk eller ikke.\n\n\n\n2 2 gj p g g Videre g\u00e5r Rokeach ut ifra at alt en person mener, tror, antar og holder for sant organiseres i vedkommendes minne som et tros-system. Tilsvarende blir det som personen ikke tror p\u00e5, eller som vedkommende regner som usant, organisert i et ikke-tro-system. Lav grad av multipleksitet i minnesporene. Den dogmatiske personlighet har if\u00f8lge Rokeach f\u00f8lgende kjennetegn: Dogmatikeren har vesentlig f\u00e6rre tankeelementer i sitt ikke-tro-systemet i forhold til antallet tankeelementer i trossystemet. S\u00e6rlig gjelder det tankeelementer som innholdsmessig st\u00e5r lengst fra tankeelementene i trossystemet. Dogmatikeren vet f\u00f8lgelig s\u00e6rlig lite om de saksforhold han er mest imot. Dermed preges dogmatikerens tenkning av sterke sterotypier. H\u00f8y grad av lukkethet i tankesystemene. Vektlegger i h\u00f8g grad ulikheter, og bagatelliserer likhetene. Mange av de tankeelementene som danner trossystemet er motstridende I den grad en person beskytter sitt trossystem er han dogmatisk. Dvs at dogmatikeren i liten grad \u00e5pner sin tenkning for ny informasjon som kan virke truende p\u00e5 den oppfatningen han allerede har dannet seg om ulike saksforhold. F\u00f8lgelig begrenser dogmatikeren sin informasjonss\u00f8king til det som bekrefter hans holdninger. Dersom truende informasjon likevel slipper igjennom, skaper det hos dogmatikeren en behovsblokkering, som aktualiserer bruk av psykologiske forsvarsmekanismer. Som regel omtolker og forvrenger dogmatikeren da informasjonen som er en trussel mot hans oppfatning, slik at den passer inn i den allerede etablerte tankegangen. Dogmatikeren legger vekt p\u00e5 informasjon som forsterker og utvider ulikheten mellom trossystemet og ikke-tro-systemet, framfor informasjon som kunne vise like trekk i de to systemene. Et viktig kjennetegn ved dogmatikeren er, if\u00f8lge Rokeach, at hans trossystem inneholder tankeelementer, som for andre virker som de mest h\u00e5pl\u00f8se selvmotsigelser, men som for dogmatikerne syns \u00e5 v\u00e6re forenlige. Dogmatikeren kan f.eks. hevde med stor styrke at ytringsfriheten er en menneskerett, samtidig som han med like stor styrke g\u00e5r inn for tiltak som begrenser den for visse grupper. Siden dogmatikeren har et s\u00e6rlig sterkt behov for orden og harmoni i sine tankesystemer, vil konflikten mellom tankeelementene arter seg som en behovsblokkering, og blir m\u00f8tt med de psykologiske forsvarsmekanismene rasjonalisering og fortrengning. H\u00f8y grad av mistenksomhet H\u00f8y grad av autorit\u00e6re trekk Dogmatikeren er ofte mistenksom i den grad at det n\u00e6rmer seg en paranoid (dvs. f\u00f8ler seg forfulgt) tenkning vedr\u00f8rende livet og andre mennesker. Autorit\u00e6r tenkning og atferd henger sammen med dogmatikerens trossystem og ikke-tros-system. I prinsippet er de organisert slik at han mener \u00e5 kjenne det riktige svar p\u00e5 de fleste av livets g\u00e5ter og problemer. I sin tur f\u00f8rer dette til en sterkt intoleranse for andres meninger. Hva synes \u00e5 gj\u00f8re en person dogmatisk? Utviklingen av en dogmatiske personlighet synes \u00e5 bli skapt som svar p\u00e5, eller fungerer som kompensasjon for, den angst for selvutslettelse som behovsblokkeringer skaper.\n\n\n\n3 3 Den autorit\u00e6re personlighet S\u00e6rlig i tiden etter 2. verdenskrigen var det stor interesse i \u00e5 unders\u00f8ke i hvilken grad fascistiske og autorit\u00e6re tendenser gjorde seg gjeldende i befolkningen. Hos autorit\u00e6re personer fant man f\u00f8lgende typiske s\u00e6rtrekk: Konvensjonisme, dvs en tendens til stivt \u00e5 f\u00f8lge vanlige, godtatte middelklasseverdier og synsm\u00e5ter. For autorit\u00e6re personer blir det en viktig del av livets innerste m\u00e5l og mening \u00e5 f\u00f8lge konvensjonene. De blir for den autorit\u00e6re et m\u00e5l i seg selv. Aksel Sandemoses Jantelov er uttrykk for en konvensjonell tenkning: En sterk tendens til ukritisk \u00e5 adlyde autoriteter. En fiendtlig tankegang overfor mennesker som p\u00e5 en eller annen m\u00e5te avviker fra det konvensjonelle m\u00f8nsteret og de verdiene det representerer. Det uttrykker en autorit\u00e6r aggresjon som viser behov for \u00e5 ford\u00f8mme og \u00e5 straffe avvikerne. Motstand mot og forakt for det subjektive, fantasifulle og f\u00f8lsomme. Autorit\u00e6re personer har f.eks. lite til overs for skj\u00f8nnlitteratur, poesi o.l., som de ofte hevder \"ikke har noe med virkeligheten \u00e5 gj\u00f8re\". En tendens til tenkning preget overtro og sterotypier. Sterkt opptatt av forholdet mellom sterk og svak. Overvurderer betydningen av kraft og hardhet, og har en tendens til \u00e5 identifisere seg med maktpersoner. Viser ofte menneskeforakt, kynisme og destruktivitet. Har lett for \u00e5 projiserer sine egne fiendtlige impulser over p\u00e5 andre, og blir dermed overbevist om at det foreg\u00e5r ville og farlige ting i verden. Har en overdreven interesse for andres seksuelle forhold. Noen andre personlighetstrekk Nyere neurologisk forskning har gitt teorier om at ulike bearbeidelsesprosesser foreg\u00e5r i henholdsvis h\u00f8yre- og venstre hjernehalvdel. Konvergerende kontra divergerende tankestil F\u00f8lgende prosesser foreg\u00e5r i venstre hjernehalvdel:\n\n\n\n4 4 Verbale - bruk av ord for \u00e5 definere, beskrive, betegne. Analytiske - skiller ut og vurderer enkelte deler. Symbolske - bruker tegn for \u00e5 presentere noe, + for \u00e5 legge sammen, $ for dollar osv. Utdrag - tar ut en liten del som representerer hele. Sekvenser - gj\u00f8r ting etter hverandre i tid. Rasjonelle - slutter ut fra fornuft og fakta. Digitale - bruker tall og numeriske verdier. Logiske - trekker slutninger ut fra sannsynlige sammenhenger, matematiske teoremer, a priori argumenter. Line\u00e6re - tenker i rekker og kjeder, hvor et tankeledd f\u00f8lger p\u00e5 det neste og f\u00f8rer til en sammenfallende konklusjon. Det sies om personer som er tiltrukket av og trives best med slik tenkning at de har en konvergerende tenkestil. F\u00f8lgende prosesser foreg\u00e5r i h\u00f8gre hjernehalvdel: Ikke-verbale - v\u00e5ken oppmerksomhet uten ord. Syntetiserende - sammenfattende til helheter. Konkrete - forholder seg til ting som de er her og n\u00e5. Analogiske - ser likheter mellom ting, overf\u00f8rer sammenhenger. Tidl\u00f8se - ikke avhengig av tid. Ikke-rasjonelle - tenker ikke i fornuft eller fakta, avventende. Spatiale - ser hvor ting rommessig befinner seg i forhold til hverandre og i helheten. Intuitive - spontan innsikt, ofte basert p\u00e5 ufullstendige m\u00f8nstre, gjetninger, f\u00f8lelser eller visuelle (synsmessige) forestillinger. Helhetlige - ser hele m\u00f8nstre, strukturer og sammenhenger p\u00e5 en gang, som kan f\u00f8re til avvikende slutninger. Tankestilen til personer som liker \u00e5 bruke sin h\u00f8yre hjernehalvdel, kalles divergerende. Personer med konvergerende tenkestil synes \u00e5 v\u00e6re mer redd for \u00e5 gj\u00f8re feil enn personer med divergerende tenkestil. F\u00f8lgelig synes vi p\u00e5 ny \u00e5 st\u00e5 over for tenkning styrt av tidligere erfaringer med angst ved behovsblokkeringer. Utadvendt - innadvendt En utadvendte person er orientert mot sine omgivelser. Han er mer interessert i \u00e5 ta aktivt del i omformingen av det ytre milj\u00f8et enn i \u00e5 analysere hvordan de ytre forhold virker inn p\u00e5 hans indre liv. Han er ikke s\u00e5 s\u00e5rbar og mottakelig for kritikk som den innadvendte, og er i st\u00f8rre grad prestasjonsorientert. En utadvendt person synes \u00e5 trives d\u00e5rligere enn en innadvendt med oppgaver som har et sterkt rutinemessig preg. En innadvendt person orienterer seg mot sin indre verden og er mer sky og tilbaketrukket. Ofte lever han mer i ideenes verden enn i det praktiske liv. Andreorientert - selvsikker En person som er andreorientert lever sitt liv mer ut fra det han tror andre forventer av han, enn ut fra det han selv egentlig \u00f8nsker. Han legger stor vekt p\u00e5 prestisje og popularitet, s\u00e6rlig i sosiale sammenhenger. I ekstreme tilfeller av andreorientering er selvbildet kun det som i \u00f8yeblikket blir formidlet til dem.\n\n\n\n5 5 En selvsikker person setter sine m\u00e5l ut fra seg selv. Er ofte styrt av regler, prinsipper og verdier, og holder st\u00f8 kurs uten \u00e5 gi etter for gruppepress. Fleksibel - rigid Den fleksible har evne til \u00e5 tilpasse seg nye forhold og omstendigheter og er \u00e5pen for nye erfaringer og kompromisser. Den rigide insisterer gjerne p\u00e5 at tingene skal gj\u00f8res p\u00e5 hans egen m\u00e5te. Rigide personer finner seg ofte godt til rette i sterkt byr\u00e5kratiske organisasjoner, der det blir lagt stor vekt p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge reglementer og fast etablerte prosedyrer. Eksternal - internal Den eksternale ser konsekvensene av egne handlinger som resultat av faktorer utenfor seg selv, som han ikke har kontroll over. Det kan v\u00e6re flaks eller uflaks, andre mennesker eller skjebnen. Den internale derimot konsekvensene av egne handlinger mer som et resultat av egne kunnskaper, evner og innsats. Likeglad, sl\u00f8v, treg - energisk, aktiv Hensynsfull - taktl\u00f8s Den likeglade, sl\u00f8ve, trege, er ofte slapp og trett, og sein med \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt ting. Den energiske, aktive, er derimot full av energi og tiltakslyst. Den hensynsfulle er gjerne h\u00f8flig, og tar hensyn til andres f\u00f8lelser. Den taktl\u00f8se, uforskammete, tar lite hensyn til andres f\u00f8lelser.\n\n\n\n\n### Kognitiv terapi- en tiln\u00e6rming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb9a8c0e-36fa-4ab7-a2c5-7b9c764cb9b6"}
+{"url": "http://docplayer.me/364832-Utleggelse-til-offentlig-ettersyn-reguleringsplan-barnehage-og-boligfelt-kilen-i-finsland.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:54:49Z", "text": "1 Delegert vedtak Avgjort av: Saksansv.: Terje Premak Arkiv: K2-L12, PlanID Objekt: Arkivsaknr: 11/ Utleggelse til offentlig ettersyn - Reguleringsplan barnehage og boligfelt Kilen i Finsland Saksopplysninger: Byggeplass: Tiltakshaver: Songdalen kommune Ansv. s\u00f8ker: Spiss Arkitektur v/alf Petter Mollestad Tiltakstype: Gnr/Bnr/Fnr/Snr: / / / Adresse: Postboks Nodeland Adresse: Skippergt 10, postboks Kristiansand Areal: Saken er komplett: Antall dager saken er behandlet: 31 Saksutredning Aktuelle lover, forskrifter, planer, avtaler m.m: Plan- og bygningsloven (PBL) Saksopplysninger: Regulant er Songdalen kommune, utf\u00f8rende reguleringsarkitekt er Spiss Arkitektur v/alf Petter Mollestad med Songdalen kommune som utbygger. Regulant varslet om oppstart av reguleringsplanarbeid i F\u00e6drelandsvennen, Budstikka samt brev til naboer og ber\u00f8rte myndigheter. Det planlagte omr\u00e5det er oppgitt til ca 50 daa og innenfor planens omr\u00e5de er det 17 nye tomter med muligheter for oppf\u00f8ring av enebolig med sekund\u00e6r leiligheter, 2 mannsboliger samt offentlig barnehage. Eksisterende bygg som er i planomr\u00e5det er et menighetsbygg (bedehus). Kommunen er grunneier i det aktuelle planomr\u00e5det og det er inng\u00e5tt en avtale med utbygger som regulerer dette forholdet.\n\n\n\n2 I mars 2011 ble det varslet om oppstart av planarbeid. Det kom inn 8 merknader. I planbeskrivelsen side 4-5 er disse kommentert og oppsummert av regulant. Planstatus Deler av planomr\u00e5det er ikke regulert fra f\u00f8r. Omr\u00e5det er i kommuneplanens arealdel avsatt til fremtidig byggeomr\u00e5de, jf PBL ledd nr. 1. I forslag til ny kommuneplan er ny barnehage og eksisterende bedehus avsatt til allmennyttig form\u00e5l. Bedehuset omfattes av plan for Finsland bedehus. Da planen ble meldt oppstart p\u00e5 kom det inn f\u00f8lgene merknader: Fylkesmannen i Vest-Agder: Ingen vesentlige bemerkinger til planen. Kommentarer: Regulant har tatt de innspill som kom til etterretning. Agder Energi Nett AS: Agder Energi har 1 stk 22 kv luftlinje og 2 stk 110kV luftlinje innenfor planomr\u00e5de. Kommentarer: Innspill er tatt til etterretning.\n\n\n\n3 Vest-Agder fylkeskommune: Fylkeskommunen anf\u00f8rer at deres interesse er knyttet til at det settes av tilstrekkelig og velegnet uteareal for barnehage, trafikksikkerhet i tilknyting til barnehage samt utfoldelsesomr\u00e5de for barn og unge noe som er ivaretatt. Kommentarer: Planen har sterkt fokus p\u00e5 trafikksikkerhet og gode utearealer for barnehagen. Vider er innspillene tatt til etterretning. Statens vegvesen: Bemerker at ny plan m\u00e5 tilpasses reguleringsplan for gang/sykkelveg mellom Vatneli og Finsland Bedehus og en mulig videref\u00f8ring av g/s- veg mot \u00f8st b\u00f8r innarbeides. Videre vil vegvesenet legge vekt p\u00e5 byggegrense mot fylkesvegen og p\u00e5 en rekkef\u00f8lgebestemmelse om at nye boliger ikke kan igangsettes, eller tas i bruk, f\u00f8r g/s-veg fra planomr\u00e5de til Kilen er opparbeidet. En tilsvarende bestemmelse for barnehage b\u00f8r ogs\u00e5 vurderes. Videre informeres det om at samferdselspakken begrenser seg til strekningen mellom Vatneli og kilen ( ). Kommentarer: Innspillene er tett til etterretning. Byggerense til fylkesvei er satt til 15 meter. I forbindelse med gang- og sykkelveg langs fylkesvegen er rekkef\u00f8lgebestemmelse ikke tatt inn. Dette etter innspill fra Songdalen kommune. John K\u00e5re Roland: Roland viser til forhistorie omkring bedehusets plassering og omkringliggende eiendom. Det p\u00e5pekes videre at planomr\u00e5det ligger i et rent LNF- omr\u00e5de med et aktivt landbruk, og det vises til luktproblemer i andre saker der boligomr\u00e5der er plassert i n\u00e6r tilknytning til g\u00e5rdsdrift. Videre er Roland redd for at det skal bli stor belastning for skogen med mye turg\u00e5ing etc. der deler er innegjerdet med grinder som kan medf\u00f8re merarbeid. Kommentarer: Innspillet fra Roland tas ikke til f\u00f8lge. Da omr\u00e5de ligger i kommuneplan som utbygningsomr\u00e5de samt at avstanskrav til landbruksarealer er ivaretatt. Songdalen landbruksr\u00e5d: Landbruksr\u00e5det viser til at planomr\u00e5de grenser til dyrka mark og Fins\u00e5na i vest. De forutsetter at kommunens regler for oppf\u00f8ring av bygg mot dyrka mark overholdes. Kommentarer: Omr\u00e5det mot dyra mark og Fins\u00e5na er regulert til friluftform\u00e5l med hensynssone hensyn landbruk. Videre er innspill tatt til etterretning. Finsland Bedehus: Ingen vesentlige bemerkinger til planen. Kommentarer: ingen Songdalen kommune, Landbruksavdelingen: Landbruksavdelingen konkluderer i sin tilbakemelding at det b\u00f8r avsettes et areal p\u00e5 30+ meter som kantsone mellom fremtidig bebyggelse og elva. Dette med hensyn p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 fremtidige konflikter mellom landbruks- og boliginteresser.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ded02140-8c61-466e-8065-d15401718751"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2766377/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:38Z", "text": " 1  Inntakskontoret bidrar med tall og erfaringer Fagoppl\u00e6ringen bidrar med tall, prognoser og erfaringer (innhentet fra arbeidslivet, intensjonsavtaler) Skolene melder inn \u00f8nsker Forum for fagoppl\u00e6ring (FOFA) og Samfunnskontraktgruppen gir innspill og bidrar med sine erfaringer. NB Saken handler om tilbudsstrukturen - ikke dimensjonering Men tilbudene har konsekvenser for s\u00f8kningen \u2013 og dermed dimensjoneringen Men det er elevene som i hovedsak bestemmer dimensjoneringen gjennom sin lovfestede rett\\! Prosess - tilbudsstruktur   \n\n 3  For f\u00e5 l\u00e6replasser innenfor de fleste yrkesfagene EL - TP - SS - HO - DH og delvis BA Men vi \u00f8nsker at flere skal velge yrkesfag\\! Hvorfor \u00f8nsker skolene dette? Hvorfor \u00f8nsker ogs\u00e5 n\u00e6ringslivet dette? Hvorfor \u00f8nsker til dels fylkeskommunen dette? Skolene, n\u00e6ringslivet og fylkeskommunen har p\u00e5 hvert sitt omr\u00e5de behov for/fordeler av dette, ut i fra den enkeltes rolle. Vanskelige sammenhenger   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17fa7563-9f68-4928-8d6a-fcbab55f1ea2"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Selvmordsaksjonen-amatormessig-utfort-202116b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:35:21Z", "text": "# \\- Selvmordsaksjonen amat\u00f8rmessig utf\u00f8rt\n\nEivind S\u00f8rlie\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:53\n\nPublisert: 12.des.2010 21:23\n\n  - \n    \n     Politiets \u00e5stedsteknikere gj\u00f8r unders\u00f8kelser p\u00e5 \u00e5stedet. FOTO: AFP PHOTO/SCANPIX/ FREDRIK PERSSON  FOTO: FREDRIK PERSSON \n\nFlere forsvarseksperter karakteriserer selvmordsangrepet i Stockholm som \u00abmislykket\u00bb og \u00abamat\u00f8rmessig utf\u00f8rt\u00bb.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n*Har du tips om denne saken eller er du i Stockholm? Send en e-post til firstname.lastname@example.org; eller ring Aftenposten.no p\u00e5 02286. Du kan ogs\u00e5 sende SMS/MMS til 2286.*\n\nSelvmordsbomberen som l\u00f8rdag ettermiddag sprengte seg selv i luften, hadde trolig intensjon om \u00e5 ta mange uskyldige mennesker med seg i d\u00f8den.\n\nSvenske forsvarseksperter sier funn av spiker i mannens ryggsekk, og mengden sprengstoff, tyder p\u00e5 dette.\n\n\u2014 At han hadde splinter med seg, tyder p\u00e5 at han var ute etter \u00e5 skade eller drepe. Det blir veldig uhyggelige skader p\u00e5 mennesker, sier den svenske forsvarseksperten Bo Janzon til nyhetsbyr\u00e5et TT.\n\n**Selvmordsbomberen skal ha hatt seks r\u00f8rbomber p\u00e5 seg, men bare \u00e9n av dem skal ha eksplodert.**\n\n\n\nMartin H\u00f8glund\n\n## \u2014 Amat\u00f8rmessig\n\nBombeekspert i det svenske forsvaret Henric \u00d6stmark har analysert bildene fra \u00e5stedet for Aftonbladet, og konkluderer med at mye trolig ikke gikk som selvmordsbomberen hadde planlagt.\n\n\u2014 \u00c5penbart har det ikke fungert, det mest sannsynlige er at det ikke har v\u00e6rt riktig oppkobling. Eller at noen av bombene har detonert ved en feil, mener \u00d6stmark.\n\n**Han karakteriserer selvmordsaksjonen som \u00abamat\u00f8rmessig\u00bb.**\n\nUt fra avisens bilder fra \u00e5stedet, sier bombeeksperten at det trolig er langt mindre sprengstoff i r\u00f8rbombene, enn det som ble brukt under terrorangrepene i London i 2005.\n\n\u2014 Det kan trolig v\u00e6re sm\u00e5 r\u00f8rbomber, maksimalt hundre gram per stykke, men trolig enda mindre. I London \u00f8dela man en halv T-banevogn og en hel buss. S\u00e5 om man sammenligner med det, virker dette \u00e5 v\u00e6re veldig amat\u00f8rmessig, sier bombeeksperten.\n\n\n\nSelvmordsbomberen d\u00f8de momentant, men tok ikke livet av andre enn seg selv. To personer ble skadet. FOTO: REUTERS/Fredrik Persson/Scanpix\n\nFREDRIK PERSSON\n\n## Tror bileieren er selvmordsbomberen\n\nMannen som mistenkes \u00e5 v\u00e6re selvmordsbomberen er 29 \u00e5r gammel, utdannet fysioterapaut, opprinnelig f\u00f8dt i Irak.\n\nI et trusselbrev sendt til TT ti minutter f\u00f8r den f\u00f8rste bomben gikk av, fremsettes trusler mot \u00abdet svenske folk\u00bb. If\u00f8lge flere svenske aviser blir trusselen signert med det samme navnet som eieren av den hvite Audien som ble sprengt, minutter f\u00f8r selvmordsbomberen sprengte seg selv i luften og skadet to tilfeldige forbipasserende.\n\n**Politiets teori er if\u00f8lge den svenske avisen Expressen at selvmordsbomberen er identisk med eieren av Audien.**\n\n\n\n## S\u00f8kte etter kone nr. to\n\nMannen, som ville ha fylt 29 \u00e5r i dag s\u00f8ndag, skal ha flyttet til Sverige i 1992, og siden ha studert i Storbritannia siden 2001.\n\nP\u00e5 en muslimsk \u00abdatingprofil\u00bb p\u00e5 Internett, skriver han at han \u00f8nsker seg en st\u00f8rre familie og en kone nr. 2. Med sin kone har han fra f\u00f8r to barn, skriver mannen.\n\n**I en lydfil vedlagt e-posten hvor truslene fremsettes, ber den mistenkte selvmordsbomberen sin familie om tilgivelse.**\n\n\u00abTil min familie: Fors\u00f8k \u00e5 tilgi meg. Jeg kunne ikke sitte og se p\u00e5 urettferdigheten mot islam og profeten Muhammed (...) Jeg dro aldri til Midt\u00f8sten for \u00e5 jobbe eller tjene penger, jeg dro dit for jihad. Jeg h\u00e5per dere kan forst\u00e5 meg en gang. Jeg kunne aldri fortelle dette til dere eller noen andre\u00bb blir det sagt i lydfilen.\n\nMannens Facebook-profil inneholder flere YouTube-klipp med det som beskrives som russiske krigsforbrytelser i Tsjetsjenia. P\u00e5 Facebook-siden kommer ogs\u00e5 mannens religi\u00f8se, islamistiske synspunkter til uttrykk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fc217bf-c9f7-4325-9f41-db3234cd1db6"}
+{"url": "http://solabladet.no/nyheter/blaser-i-gang-17-mai/19.11450", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:20:07Z", "text": "## Bl\u00e5ser i gang 17. mai\n\n\n\nH\u00e5land og Dysjaland skulekorps er godt i gang med \u00f8vingen til 17. mai. De har allerede v\u00e6rt ute og marsjert i tre uker. Med innleid gardist h\u00e5per de \u00e5 kunne imponere med litt annerledes marsjering p\u00e5 den store dagen. FOTO: Trine Barka H\u00f8jmark\n\nH\u00e5land og Dysjaland skulekorps har allerede v\u00e6rt ute og marsjert flere ganger. I \u00e5r har de nemlig f\u00e5tt inn en tidligere gardist som skal l\u00e6re dem noen kule formasjoner til marsjen i barnetoget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3496c932-f11d-4aa5-9d9a-d195838a54bf"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Husbanken-for-ungdom-128688b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:56Z", "text": "# Husbanken for ungdom?\n\nI februar foreslo H\u00f8yre og Frp \u00e5 omgj\u00f8re Husbanken til enetableringsbank for unge. Da ble forslaget nedstemt i Stortinget.Dagens meningsm\u00e5linger duker for endringer av Husbanken. Frp vil haen f\u00f8rstehjemsbank, Venstre har i flere \u00e5r g\u00e5tt inn for \u00e5 gj\u00f8reHusbanken til en etableringsbank, KrF ser det som en sentralm\u00e5lsetting \u00e5 hjelpe unge til \u00e5 eie egen bolig og H\u00f8yre vil haradikale endringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31f6b4c2-9dfe-4c88-b132-e37988bd045f"}
+{"url": "https://www.dustinhome.no/product/5010789527/saidoka-dock-lightning", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:42Z", "text": "## Produktinformasjon\n\nFungerer ogs\u00e5 som et praktisk stativ  \n\nDu slipper en masse un\u00f8dvendige saker p\u00e5 skrivebordet  \n  \nSaidoka er en lader til iPhone som ogs\u00e5 fungerer som et stabilt og elegant stativ. Saidoka lar deg bruke alle funksjonene p\u00e5 talefonen, for eksempel his du vil bruke den som kalkulator. Den passer til telefonen b\u00e5de med og uten deksel takket v\u00e6re den avtakbare gummirammen.  \n  \nSaidoka er en flott og praktisk ladedokk som pynter opp plassen sin p\u00e5 skrivebordet\\!  \n  \nMicro USB-kabel f\u00f8lger med.  \n  \n**Apple-sertifisert**  \n  \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ec3d3e6-e17b-4641-887b-f19a99966b59"}
+{"url": "http://bestefarsverksted.blogspot.com/2007/03/litt-mer-bod-reklame.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:11:37Z", "text": "## 19\\. mar. 2007\n\n\nPopul\u00e6r dykke - og fiskeplass,Saltstraumen.  \n  \n  \nKald v\u00e5rdag i sentrum..........  \n  \n  \n  \nLandegode sett fra turisthytta..........  \nKunne ikke la v\u00e6re \u00e5 legge inn litt sommer ogs\u00e5, det er tross alt da jeg trives best........selv om klart vinterv\u00e6r ogs\u00e5 er nydelig \\! Stiv s\u00f8rvestkuling er ikke noe for meg,nemlig......bortsett fra at da er det jo med god samvittighet man kan sitte inne og pusle med saker og ting , s\u00f8m , maling , interi\u00f8rblader , oppussing , ja kort sagt -koseting \\! Idag er planen og ta en tur ut \u00e5 hente inn litt bj\u00f8rkeris,som skal brukes til p\u00e5skepynt,pleier \u00e5 lage sm\u00e5 reir av disse,+ at jeg setter mange greiner i en stor vase,og henger egg p\u00e5, er vel kansje litt tidlig ute,men jeg trenger jo ikke og pynte ferdig.....godt med allt som er gjordt. Har ogs\u00e5 tenkt \u00e5 male noen skilt i litt \"shabby-chick \" stil , ikveld......\\! Ha en fin ettermiddag,alle som ramler innom , det er s\u00e5 utrolig kos med alle kommentarene dere skriver :)  \n  \n  \nBestefars Verksted.  kl. \n\n19.3.07           \n\n \n#### 6 kommentarer:\n\n \n\nmajsan45 sa...\n\nVilka underbara bilder,j\u00e4ttefina.Kul med f\u00f6re och efter bilder p\u00e5 vardagsrummet.Tack f\u00f6r titten hos mig det va sn\u00e4llt...:-)...Kram/Majsan\n\n mandag, 19 mars, 2007    \n\n \n\nHeiGrim sa...\n\nNydelige bilder, liker meg ute i naturen s\u00e5 jeg dr\u00f8mmer meg helt bort....\\!\\! Ha ei fin uke til deg\\!\n\n mandag, 19 mars, 2007    \n\n \n\nTonje sa...\n\nJippi\\!\\!\\!\\!  \nEnda flere vakre bilder av vakre nordnorge,hav og fjell...\u00e5hh...jeg lengter hjem n\u00e5=) Kan kjenne den herlige duften av hav her jeg sitter.\n\n tirsdag, 20 mars, 2007    \n\n \n\nKathrin sa...\n\nN\u00e6....Du, nu blir \u00e6 helt satt ut\\! Dette e velkjente motiv\\! \u00c5h, Guri... Men vet du, \u00e6 har kommet tel en erkjennelse; det e minnan og landskapet \u00e6 savna. Det vil jo aldri bli s\u00e5nn som det var f\u00f8r uansett... \u00c6 tar vare p\u00e5 minnan. Og s\u00e5 tar \u00e6 m\u00e6 en Bod\u00f8 tur i ny og ne. Nu e det lenge sia sist, og \u00e6 kjenn at det riv og slit litt n\u00e5r \u00e6 ser Bod\u00f8 bilda. Hmmm, det f\u00e5r bli en tur tel sommern kanskje... Takk f\u00f8rr titten igjen=0) Ha en fin dag.\n\n tirsdag, 20 mars, 2007    \n\n \n\nmona sa...\n\nMajsan : Takk,takk :) Morsomt \u00e5 v\u00e6re innom deg ogs\u00e5 ,kjempefin blogg du har \\! Ha en fin uke,og kos deg \\!\\!  \n  \nHeigrim :Artig at du likte dem,kommer nok fler etterhvert,kos deg :)  \n  \nTonje : Ja,Nord-Norge er vakkert,heeeelt enig :) Og lukten av havet er et must \\!\\!\\! Bytter ikke bort den,nei :) Ha en fin dag \\!  \n  \nKathrin : Ja,du har nok helt rett ang. minnan og landskapet \\!\\! Jeg satt ute p\u00e5 hurtigb\u00e5ten og t\u00f8rket t\u00e5rer,f\u00f8rste gang jeg var hjemme i Steigen,etter at jeg flyttet til Asker,det var nydelig kveldsol over Vestfjorden,jeg glemmer det aldri \\!\\!\\!Ja,du f\u00e5r ta deg en Bod\u00f8-tur,s\u00e5 blir det nok bra,skal du se :) Ha det fint,s\u00e5 lenge \\!\\!\n\n tirsdag, 20 mars, 2007    \n\n \n\nHemma p\u00e5 landet sa...\n\nTack, du sn\u00e4lla v\u00e4n. Ja, jag m\u00e5r mycket b\u00e4ttre n\u00e4r jag f\u00e5r s\u00e5na fina kommentarer , som fr\u00e5n dig.  \nSuperfina bilder. Stor kram Stina\n\n tirsdag, 20 mars, 2007    \n\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "67655a3c-6e98-421a-8129-106a0e591e90"}
+{"url": "http://www.tv2.no/a/3824599", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00052-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:55Z", "text": "# Vitalij angrer ikke hevndrap p\u00e5 flygeleder\n\nVitalij Kalojev mistet kona og to barn i en flyulykke i 2002. To \u00e5r senere drepte han flygelederen som fikk skylden for ulykken.\n\n Lars Barth-Heyerdahl \n\n04.07.2012\n\n\u2013 Jeg tror ikke d\u00e5rlige varsler eller p\u00e5 tegn fra oven. Jeg tror bare p\u00e5 det jeg ser. Etter alt som har skjedd, er jeg p\u00e5 kant med Gud, sier Vitalij Kalojev til avisen Moskovsky Komsomolets.\n\nTi \u00e5r er g\u00e5tt siden den tragiske ulykken hvor familien hans ble drept. I luftrommet over \u00dcberlingen i Tyskland kolliderte et russisk Tupolev TU-154-fly med et Boeing 757 fraktfly fra DHL.\n\n**71 mennesker mistet livet. Blant dem var Kalojevs kone og to barn.**\n\nI et intervju forteller Kalojev at han ikke angrer p\u00e5 drapet.\n\n### Flygeledersvikt\n\nGranskingen viste at ulykkens skyldtes mangler i det sveitsiske flykontrollsystemet som styrte flytrafikken. Det var bare \u00e9n flygeleder p\u00e5 vakt som dekket omr\u00e5det hvor flyene befant seg. Han bemannet to stasjoner og slet med tekniske problemer.\n\nFlygelederen oppdaget at flyene var p\u00e5 kollisjonskurs bare ett minutt f\u00f8r det smalt. Han beordret da det russiske Tupolev-flyet med 57 passasjerer om bord til \u00e5 redusere h\u00f8yden.\n\nDet automatiske antikollisjonssystemet p\u00e5 Tupoleven ga ordre om \u00e5 stige, men pilotene valgte \u00e5 f\u00f8lge flygelederens anvisning.\n\n### Begge flyene gikk ned\n\nSamtidig fikk pilotene p\u00e5 det andre flyet beskjed fra flyets datamaskin om \u00e5 g\u00e5 ned. Pilotene p\u00e5 Boeing 757-maskinen gjorde som systemet sa. Begge flyene gikk dermed ned, og katastrofen var et faktum.\n\n\n\nTupolev-flyet fraktet 45 skolebarn som skulle p\u00e5 en skoletur til Spania i regi av en lokal Unesco-komite. Blant dem var Vitalij Kalojevs to barn Konstantin (8) og Diana (4). Ogs\u00e5 kona Svetlana (38) d\u00f8de i ulykken.\n\n**24. februar 2004 ble flygelederen som var p\u00e5 vakt den skjebnesvangre dagen, Peter Nielsen, stukket ned og drept av Vitalij Kalojev. Kalojev ble d\u00f8mt til \u00e5tte \u00e5rs fengsel i Sveits, men slapp ut etter fem \u00e5r.**\n\n### \u2013 Ikke bedre av \u00e5 drepe\n\nTi \u00e5r etter ulykken forteller han om hendelsen til den russiske avisen Moskovsky Komsomolets. Deler av intervjuet er gjengitt av Russia Today.\n\n*\u2013 Hva er ditt beste minne om familien din?*\n\n\u2013 Det er ikke bare ett minne. Hele livet med familien var veldig bra. Jeg var spesielt lykkelig da barna ble f\u00f8dt.\n\n*\u2013 Tror du livet ditt hadde v\u00e6rt annerledes om du ikke hadde hevnet deg?*\n\n**\u2013 Jeg tror ikke det. \u00c5 drepe ham fikk meg ikke til \u00e5 f\u00f8le meg noe bedre.**\n\n*\u2013 Har noen fortalt deg ansikt til ansikt at det du gjorde, var galt?*\n\n\u2013 Ingen bortsett fra aktor i retten. Selv i det sveitsiske fengselet var det ingen som ford\u00f8mte meg. Etter de to f\u00f8rste \u00e5rene kom jeg til et fengsel med middels sikkerhet hvor jeg kunne kommunisere med andre innsatte, og da jeg for f\u00f8rste gang gikk en tur i lufteg\u00e5rden, kom nesten alle bort til meg for \u00e5 uttrykke respekt for det jeg gjorde.\n\n### Blackout\n\nKalojev sier han ikke husker selve drapet. Han sier han bare ville ha en unnskyldning og viste bilder av familien til Nielsen. Da han ble avvist, fikk Kalojev en blackout.\n\n*\u2013 Tenker du noen gang p\u00e5 \u00e5 stifte familie p\u00e5 nytt eller \u00e5 adoptere et barn? Det g\u00e5r an \u00e5 bli lykkelig uten \u00e5 svikte de som ikke lenger er blant oss.*\n\n**\u2013 Livet er livet. Jeg vil ikke utelukke at jeg kan ha en familie en dag.**\n\n*Les mer om flyulykken p\u00e5 Wikipedia.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "122e7b0e-990d-4426-ad12-e299131f57ea"}
+{"url": "http://docplayer.me/2875994-Innhold-revisors-beretning-styret-konsernsjefens-kommentarer-nokkeltall-dette-er-istad-arsberetning-organisasjonen-resultatregnskap-balanse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:10:43Z", "text": "4 STYRET Torgeir Dahl Thomas Sandberg Geiran Kristin Steenfeldt-Foss Frank Ove S\u00e6ther Leif Arne Lang\u00f8y jan petter hammer\u00f8 Alf terje ulleb\u00f8 jarle risnes Terje Hellum kristoffer sletten Observat\u00f8rer Styret best\u00e5r av 8 medlemmer, og av disse velges 2 av og blant de ansatte. I tillegg har de ansatte to observat\u00f8rer med tale- og forslagsrett. Styret har denne sammensetning, med varamedlemmene for de ansattvalgte representantene rangert i nummerorden: Styremedlemmer: Varamedlemmer: Torgeir Dahl styreleder Ole Petter Meijer Moldekraft AS Thomas Sandberg Geiran nestleder Henning Villanger Trondheim Energi AS Kristin Steenfeldt-Foss Kathinka Rudlang Trondheim Energi AS Frank Ove S\u00e6ther Olbj\u00f8rn Kvernberg Molde kommune Leif Arne Lang\u00f8y Svein H\u00e5kon Ranvik Moldekraft AS Jan Petter Hammer\u00f8 Toril Hovdenak Molde kommune Alf Terje Ulleb\u00f8 Ansattvalgt styremedlem Jarle Risnes Ansattvalgt styremedlem Observat\u00f8rer: Terje Hellum Kristoffer Sletten Ansattvalgt observat\u00f8r Ansattvalgt observat\u00f8r Varamedlemmer for Ulleb\u00f8 og Hellum: Varamedlemmer for Risnes og Sletten: 1. Wenche Hild Sandnes 1. Frank Hagen 2. Stig Arseth 2. Kristin Morst\u00f8l 3. Vebj\u00f8rn Vatnehol 3. Jon Arne Olsen 4. Henry M\u00e6hle 4. Kjetil Rakv\u00e5g 4 ISTAD \u00c5RSRAPPORT 2012\n\n6 \u00e5rsberetning Selskapets virksomhet Istad-konsernet har utviklet seg fra \u00e5 v\u00e6re et rent energiselskap tidlig p\u00e5 2000-tallet til \u00e5 v\u00e6re et industrikonsern med flere virksomhetsomr\u00e5der. Konsernets virksomhet omfatter n\u00e5 nettvirksomhet, fjernvarme, kraftproduksjon, kraftomsetning, tekniske byggfag, vedlikeholds- og modifikasjonsarbeid for olje- og gass-sektoren, samt bygging av kraftlinjer. Antall ansatte ved utgangen av 2012 var 1.058, og konsernets omsetning i 2012 var mill. kroner. Konsernets strategi er knyttet opp mot visjonen L\u00f8nnsom lokal drivkraft og de fem kjerneverdiene: Kunden i fokus, Skape verdier, Profesjonell, Langsiktig og Trivsel/humor. Istad-konsernet har sitt hovedkontor i Plutovegen 5 i Molde. Istad AS hadde pr f\u00f8lgende eiere: Trondheim Energi AS 49,005 % Molde kommune 34,018 % Moldekraft AS 16,977 % Istad Kraft AS Kraftmarkedet. Magasinfyllingen i Norge og elb\u00f8rsomr\u00e5det var god ved inngangen til Ved inngangen til \u00e5ret var fyllingsgraden i Norge 78,2 % mot 42,8 % ved inngangen til Ved utgangen av 2012 var magasinfyllingen 70,4 %. Nedb\u00f8ren har over \u00e5ret v\u00e6rt tiln\u00e6rmet normal, men tilsiget for 2012 har v\u00e6rt 5,1 TWh st\u00f8rre enn det normale. I 2012 var kraftproduksjonen i Norge meget h\u00f8y, med et totalt volum p\u00e5 146 TWh. I 2011 var tilsvarende tall 125 TWh. Det norske forbruket har \u00f8kt med 4,9 % fra 2011 til I 2012 har Norge v\u00e6rt en stor krafteksport\u00f8r, med en netto eksport p\u00e5 18 TWh. Midt-Norge har ogs\u00e5 i 2012 v\u00e6rt et eget prisomr\u00e5de for omsetning av kraft. Kraftprisen i dette omr\u00e5det var i 2012 i gjennomsnitt 0,2 \u00f8re/kwh h\u00f8yere enn systempris. Den h\u00f8yeste m\u00e5nedlige gjennomsnittsprisen i Midt-Norge var i februar med 36,65 \u00f8re/kwh. Laveste m\u00e5nedsgjennomsnitt var i juli med 9,99 \u00f8re/kwh. Gjennomsnittlig spotpris for Midt-Norge i 2012 var 23,6 \u00f8re/kwh. Gjennomsnittlig systempris var 23,4 \u00f8re/kwh. Gjennomsnittlig spotpris i v\u00e5rt omr\u00e5de har v\u00e6rt som f\u00f8lger de siste 10 \u00e5r (\u00f8re/kwh): ,1 24,4 23,5 39,5 23, ,1 31,1 46,5 37,1 23,6 Sluttbrukersalg. Samlet volum solgt til sluttbrukere i 2012 utgjorde 620 GWh, mot 574 GWh i Markedet er fortsatt preget av hard konkurranse. Volumet og inntjeningen er tilfredsstillende i et marked som er preget av lave marginer. Istad Kraft fokuserer p\u00e5 det lokale markedet, og har som m\u00e5lsetting \u00e5 opprettholde sin posisjon som den ledende leverand\u00f8ren i kommunene Aukra, Eide, Fr\u00e6na, Gjemnes, Midsund og Molde. I tillegg leverer selskapet noe volum p\u00e5 fellesm\u00e5lte anlegg utenfor eget lokalmarked. Fra 2012 er det innf\u00f8rt elsertifikater i det norske markedet. Kraftleverand\u00f8rene skal kj\u00f8pe inn elsertifikater for \u00e5 dekke inn sin elsertifikatplikt. For \u00e5ret 2012 utgjorde elsertifikatplikten 3 % av omsatt volum. Produksjon. All kraftproduksjon i Istad-konsernet er samlet i Istad Kraft AS og best\u00e5r av kraftverkene p\u00e5 Istad og i Angvika, samt Istad Kraft sin andel av produksjonen i Driva Kraftverk DA (25 %) og i Haukvik Kraft AS (34 %). Den samlede kraftproduksjonen i Istad Kraft AS (referert kraftstasjon) ble i 2012 p\u00e5 228,5 GWh mot 186,6 GWh i I forhold til midlere produksjon var produksjonen i %, mot 99 % i Av total fysisk omsatt kraftvolum i Istad-konsernet i 2012 kom vel 30 % fra egen produksjon. Istad Nett AS Istad Nett AS har ansvaret for planlegging, bygging og drift av konsernets nettvirksomhet. Selskapet har hatt h\u00f8y aktivitet b\u00e5de p\u00e5 investeringer og vedlikehold i nettet. Feil- og avbruddsforholdene var i 2012 p\u00e5 et normalniv\u00e5 p\u00e5 tross av mye etterarbeid og f\u00f8lgefeil etter uv\u00e6ret Dagmar, romjula Nettvirksomheten i Norge inntektsreguleres etter en normkostnadsbasert modell. Dette g\u00e5r i korte trekk ut p\u00e5 at Istad Nett AS f\u00e5r beregnet sin inntektsramme, det vil si hvor mye selskapet kan kreve inn i nettleie, basert p\u00e5 hvor effektiv driften er i forhold til sammenlignbare nettselskaper. For 2012 har blant annet lavt renteniv\u00e5 og lave kraftpriser f\u00f8rt til en forholdsvis lav inntektsramme. Istad Nett AS oppn\u00e5dde i 2012 en avkastning p\u00e5 nettkapitalen p\u00e5 3,3 % (4,4 % i 2011) f\u00f8r finansposter og skatt. Nettselskapet har ogs\u00e5 i 2012 hatt inntekter utenom monopolvirksomheten. Istad Nett disponerer et omfattende fibernett innenfor sitt nettkonsesjonsomr\u00e5de der det i hovedsak tilbys bredb\u00e5ndstjenester mot bedriftsmarkedet. Trafikken i fibernettet er \u00f8kende, og aktiviteten knyttet til dette nettet har gitt et positivt \u00f8konomisk bidrag i Istad Nett har bygd en fjernvarmesentral med tilh\u00f8rende distribusjonsnett p\u00e5 \u00c5r\u00f8 i Molde. Fjernvarmeanlegget ble satt i ordin\u00e6r drift februar \u00d8konomien i denne virksomheten har v\u00e6rt utfordrende og i regnskapet for 2012 er det foretatt en ytterligere nedskrivning av verdien p\u00e5 fjernvarmeanlegget med 45 mill. kroner, jf. note 2 til regnskapet. Som f\u00f8lge av nedskrivningen knyttet til fjernvarmeanlegget ble resultat f\u00f8r skatt for 2012 negativt. Istad Nett er utpekt av NVE til \u00e5 v\u00e6re regionalt kraftsystemansvarlig for M\u00f8re og Romsdal. Dette inneb\u00e6rer blant annet \u00e5rlig oppdatering av regional kraftsystemutredning for fylket. Gjeldende utredning fra mai 2012 har blant annet fokus p\u00e5 det store kraftunderskuddet i fylket/midt-norge og tiltak for \u00e5 m\u00f8te denne situasjonen, herunder viktigheten av \u00e5 ferdigstille 420 kv ledningen \u00d8rskog-Fardal. 6 ISTAD \u00c5RSRAPPORT 2012\n\n\n\n7 \u00e5rsberetning Istad Energimontasje AS Istad Energimontasje AS er en av de st\u00f8rste landsdekkende entrepren\u00f8rene innenfor bygging av kraftlinjer. Selskapet gjennomf\u00f8rer ogs\u00e5 prosjekter innenfor kabelanlegg, transformatorstasjoner, vei- og gatelys, industri, fiber og fjernvarme. Selskapet har hatt flere \u00e5r med vekst og tilfredsstillende resultat, og dette har ogs\u00e5 v\u00e6rt tilfellet i Et av de viktigste fokusomr\u00e5dene for 2013 vil v\u00e6re rekruttering for \u00e5 sikre grunnlaget for videre vekst. Markedet for selskapets tjenester er godt, og forventes \u00e5 v\u00e6re det i mange \u00e5r fremover. Ordrereserven ved inngangen til 2013 er god og forventet ordretilgang begrenses i hovedsak av egen kapasitet. Istad Tekniske AS Virksomheten innenfor Istad Tekniske AS er organisert i to geografisk inndelte resultatenheter, Istad Tekniske Tr\u00f8ndelag og Istad Tekniske M\u00f8re og Romsdal. Begge steder er det etablert et komplett fagmilj\u00f8 for \u00e5 utf\u00f8re tverrfaglige tekniske totalentrepriser. Istad Tekniske Tr\u00f8ndelag AS best\u00e5r av virksomheten fra de 4 fusjonerte selskapene: Elektro Eksperten AS, UnionSetsaas AS, Elnan AS og \u00d8kovent AS. Selskapet har 218 ansatte, og hadde i 2012 en omsetning p\u00e5 ca 320 mill. kroner. I 2011 og 2012 har selskapet hatt et betydelig driftsunderskudd. Regnskapet for 2012 er p\u00e5virket av tap knyttet til en konkurs for selskapets st\u00f8rste kunde. Som f\u00f8lge av tapene i 2011 og 2012, har det v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 styrke egenkapitalen i selskapet. Dette er oppn\u00e5dd gjennom en emisjon av nye aksjer og tilf\u00f8rsel av konsernbidrag. Det er iverksatt en rekke tiltak for \u00e5 bedre l\u00f8nnsomheten i denne virksomheten. Virksomheten i M\u00f8re og Romsdal er organisert under Istad Tekniske M\u00f8re og Romsdal AS, og best\u00e5r av selskapene: ielektro AS, Hustadgruppen AS og B\u00f8ifot Elektro AS. Denne virksomheten har utviklet seg positivt i 2012, og har gjennomf\u00f8rt flere totaltekniske prosjekter. Markedet for de tekniske byggfagene var normalt i Samlet sett er ordresituasjonen ved inngangen til 2013 tilfredsstillende. Linjebygg Offshore AS (lbo) LBO er en nisjeleverand\u00f8r av spesialiserte tjenester og l\u00f8sninger innenfor olje- og gassektoren, og en ledende akt\u00f8r p\u00e5 avansert tilkomst og unike EPCI-l\u00f8sninger (totalprosjekter) innen sine omr\u00e5der. LBO har hatt stor aktivitet i 2012, og det er oppn\u00e5dd vekst b\u00e5de i omsetning og resultat sammenlignet med \u00d8kningen har i stor grad kommet innenfor forretningsomr\u00e5det Modifikasjoner og Fjerning. Innenfor de andre forretningsomr\u00e5dene har aktivitetsniv\u00e5et v\u00e6rt stabilt i forhold til Olje- og gassmarkedet har i 2012 v\u00e6rt preget av relativt h\u00f8y oljepris og gode fremtidsutsikter. Optimismen i leverand\u00f8rindustrien til olje- og gass-sektoren er derfor stor, med mange b\u00e5de oppstartede og kommende prosjekter. LBO har ogs\u00e5 i 2012 brukt betydelige ressurser p\u00e5 videre utvikling av selskapet, og posisjonering i forhold til fremtidige oppdrag og kontrakter. Selskapet har i l\u00f8pet av 2012 fornyet flere store kontrakter, noe som gir h\u00f8y aktivitet i \u00e5rene som kommer. LBO har hovedkontor samt et kurs- og utviklingssenter i Molde. Videre er det et avdelingskontor og et subsea testsenter i Trondheim, og avdelingskontorer i Stavanger og Aberdeen. I tillegg har virksomheten de heleide datterselskapene LBO International BV i Nederland som ble etablert i Eindhoven i 2011, og Linjebygg Offshore Inc. som ble etablert i Houston i Datterselskapet MainTech AS (50,8 %) leverer tjenester innen tilrettelegging av drift, vedlikehold og inspeksjon. Selskapet har sitt forretningskontor i Trondheim, og tilbyr en kombinasjon av praktisk erfaring og h\u00f8y teoretisk kompetanse for \u00e5 oppn\u00e5 effektiv drift og varige forbedringer. Kundene er innenfor olje og gass, energiproduksjon, samt n\u00e6ringsmiddel- og annen industri. Selskapet etablerte eget avdelingskontor i Molde i NaturgaSS M\u00f8re AS Istad AS gikk i 2002 inn p\u00e5 eiersiden i Naturgass M\u00f8re AS, og har pr en eierandel p\u00e5 27,1 % i selskapet. Den konkrete bakgrunnen for dette var planene for ilandf\u00f8ring av gass fra Ormen Lange til Nyhamna i Aukra kommune og mulighetene for \u00e5 ta i bruk naturgass som supplerende energiforsyning i regionen. Selskapet har etablert et regionalt tankanlegg for flytende naturgass (LNG) p\u00e5 Sunndals\u00f8ra. Naturgass M\u00f8re AS \u00e5pnet i 2010 et nytt regionalt tankanlegg i \u00c5lesund for distribusjon til anlegg i Midt- Norge. Fra disse anleggene distribuerer man i dag LNG til 11 kundeanlegg lokalisert i M\u00f8re og Romsdal, herunder ogs\u00e5 til Istad Nett sin fjernvarmesentral p\u00e5 \u00c5r\u00f8. Det er i l\u00f8pet av 2012 etablert et nytt tankanlegg p\u00e5 Skorgen i Vestnes kommune som leverer naturgass til bedrifter i dette omr\u00e5det. \u00d8konomisk resultat Istad AS. Morselskapet Istad AS leverer administrative tjenester til datterselskapene, st\u00e5r for den n\u00f8dvendige finansiering av selskapene i konsernet og forvalter konsernets eiendommer. Videre har morselskapet ogs\u00e5 ansvar for utviklingen av Istad som merkevare, i tillegg til at man bist\u00e5r i prosesser vedr\u00f8rende forretningsutvikling. Istad AS hadde i 2012 driftsinntekter p\u00e5 i alt 30,9 mill. kroner, mot 33,7 mill. kroner i Morselskapet hadde et driftsresultat i 2012 p\u00e5 16,0 mill. kroner, mot 15,1 mill. kroner i Resultat f\u00f8r skatt ble -75,1 mill. kroner i 2012, etter 1,5 mill. kroner i konsernbidrag, 2,6 mill. kroner i utbytte fra datterselskaper, og 54,8 mill. kroner i nedskrivning av aksjepostene i hhv Istad Tekniske AS (52,6 mill. kroner) og Naturgass M\u00f8re AS (2,2 mill. kroner). Resultat f\u00f8r skatt i 2011 ble 6,7 mill. kroner, etter 29,0 mill. kroner i konsernbidrag og 4,7 mill. kroner i utbytte. Istad konsernet. Istad konsernet hadde i 2012 totale driftsinntekter p\u00e5 1.919,7 mill. kroner, mot 1.729,0 mill. kroner i Driftsresultatet ble 0,7 mill. kroner, mot -27,8 mill. kroner i Resultat f\u00f8r skatt ble -29,2 mill. kroner i 2012 mot -50,4 mill. kroner i Etter en beregnet skattekostnad p\u00e5 6,7 mill. kroner blir \u00e5rsresultatet -35,9 mill. kroner mot -54,6 mill. kroner i\n\n\n\n8 \u00e5rsberetning Styret er ikke tilfreds med det svake resultatet for Istad-konsernet i De vesentligste \u00e5rsakene til resultatet er underskudd innenfor Istad Tekniske Tr\u00f8ndelag AS og nedskrivningen av fjernvarmeanlegget i Istad Nett. Istad Tekniske Tr\u00f8ndelag har hatt svake prosjektresultater, spesielt innenfor elektroavdelingen. I tillegg har selskapet blitt p\u00e5f\u00f8rt et betydelig tap i forbindelse med en st\u00f8rre konkurs hos en kunde. Styret viser til omtalen av de enkelte selskaper og virksomhetsomr\u00e5der foran, samt regnskapet med noter, og mener dette gir en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av virksomheten og dens stilling. Forutsetning om fortsatt drift. I \u00e5rsregnskapet er forutsetningen om fortsatt drift lagt til grunn, da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Risikostyring Det er etablert en modell for helhetlig risikostyring for Istadkonsernet og de ulike virksomhetsomr\u00e5dene. Operasjonell risiko. Istad-konsernet er utsatt for en rekke forhold som representerer operasjonell risiko. Dette h\u00e5ndteres blant annet gjennom kvalitetsarbeid og forsikringsordninger. Strategi for forsikringer gjennomg\u00e5s \u00e5rlig og vilk\u00e5rene for dekning f\u00f8lger i stor grad bransjestandarder for de enkelte omr\u00e5der. Markedsrisiko. Virksomheten i Istad-konsernet er forholdsvis bred, og det er ulik markedsrisiko innenfor de ulike sektorene hvor konsernet driver sin virksomhet. De st\u00f8rste markedsmessige risikoene er knyttet til det norske spotmarkedet for kraft, bygge- og anleggsmarkedet og markedet for offshore vedlikeholdsoppdrag. Finansiell risiko. Istad-konsernet har god kredittverdighet. For \u00e5 begrense likviditets- og refinansieringsrisiko benyttes langsiktige trekkfasiliteter fra solide nordiske banker. Renterisiko styres p\u00e5 konsernniv\u00e5 etter rammer fastsatt i egen finansstrategi. Foruten den direkte renterisikoen i gjeldsportef\u00f8ljen er konsernet eksponert for renterisiko gjennom inntektsrammen i nettvirksomheten. En stor del av renteeksponeringen er h\u00e5ndtert gjennom langsiktige rentebytteavtaler p\u00e5 til sammen 350 mill. kroner. Konsernets kredittrisiko er knyttet til kundefordringene. Flere av selskapene i konsernet har store og solide kunder. Andre deler av virksomheten forholder seg til massemarkedet, og har i hovedsak etterskuddsfakturering. Risikoen for tap h\u00e5ndteres gjennom etablerte innfordringsrutiner. Istad-konsernet har i liten grad v\u00e6rt eksponert for valutarisiko. Med \u00f8kende internasjonal virksomhet, vil man \u00f8ke oppmerksomheten mot dette omr\u00e5det. Finansiering og likviditet I tillegg til dette har konsernet en garantiramme p\u00e5 inntil 120 mill. kroner. Netto renteb\u00e6rende gjeld i konsernet var pr p\u00e5 597,2 mill. kroner, mot 539,2 mill. kroner pr Det er morselskapet Istad AS som st\u00e5r for den eksterne oppl\u00e5ningen i konsernet, og som s\u00e5 finansierer virksomheten i datterselskapene gjennom konserninterne l\u00e5neavtaler. Istad AS hadde pr en egenkapitalandel p\u00e5 35,2 %, og bokf\u00f8rt egenkapital p\u00e5 335,2 mill. kroner. Konsernet hadde pr samme dato en egenkapitalandel p\u00e5 23,6 % (inklusive minoritetens andel) og en bokf\u00f8rt egenkapital (inklusive minoritetens andel) p\u00e5 317,7 mill. kroner. Investeringer Det er i l\u00f8pet av 2012 aktivert investeringer i anleggsmidler i konsernet med i alt ca 83,2 mill. kroner mot 117,7 mill. kroner i Av investeringene i 2012 utgjorde 47,4 mill. kroner investeringer i nettanlegg, 0,6 mill. kroner investeringer i bygninger, 15,7 mill. kroner i driftsl\u00f8s\u00f8re, 4,3 mill. kroner investeringer i fjernvarmeanlegg og 15,2 mill. kroner er aktiverte immaterielle eiendeler og goodwill. Anlegg under utf\u00f8relse er i balansen pr oppf\u00f8rt med 32,4 mill. kroner, mot 21,4 mill. kroner pr Organisasjon, personal og milj\u00f8 Det er Istad-konsernets m\u00e5lsetting \u00e5 legge til rette for et godt og trygt arbeidsmilj\u00f8, hvor trivsel og inspirerende arbeidsoppgaver skal v\u00e6re en viktig motivasjonskilde. Det utarbeides \u00e5rlige aktivitets- og oppl\u00e6ringsplaner for HMS som legger f\u00f8ring for mange av aktivitetene p\u00e5 dette omr\u00e5det. Morselskapet og det enkelte datterselskap har organisert sin vernetjeneste hver for seg i henhold til krav satt i Arbeidsmilj\u00f8loven. Det er egne Arbeidsmilj\u00f8utvalg i Istad Nett AS, Istad Kraft AS, Istad Energimontasje AS, Linjebygg Offshore AS og Istad Tekniske Tr\u00f8ndelag AS. De \u00f8vrige selskaper har ikke Arbeidsmilj\u00f8utvalg, men verneombud med ansvar for utvalgte verneomr\u00e5der. Alle selskapene i konsernet er tilknyttet bedrifts-helsetjeneste. Konsernet hadde i 2012 et samlet sykefrav\u00e6r p\u00e5 5,2 %, mot 5,6 % i Det jobbes fortsatt aktivt med tiltak for \u00e5 redusere sykefrav\u00e6ret, og flere selskaper har hatt en positiv utvikling. Det ble i 2012 registrert 7 personskader med frav\u00e6r i konsernet. Dette tilsvarer en H-verdi p\u00e5 4,2 mot 4,6 i Ingen av skadene kan karakteriseres som alvorlige, selv om to av skadene har medf\u00f8rt lengre sykefrav\u00e6r. Sykefrav\u00e6r: Totalt sykefrav\u00e6r 4,7 % 4,2 % 5,2 % 5,4 % 5,6 % 5,2 % H-verdi 2,4 3,0 5,8 4,2 4,6 4,2 I 2006 ble det inng\u00e5tt en 7-\u00e5rig trekkfasilitet p\u00e5 500 mill. kroner som sikrer selskapet den n\u00f8dvendige fleksibilitet for \u00e5 dekke opp store svingninger i likviditeten. Denne avtalen utl\u00f8per i oktober I 2012 ble det inng\u00e5tt en ny avtale om en 3-\u00e5rig trekkfasilitet p\u00e5 500 mill. kroner. Istad AS har ogs\u00e5 en driftskreditt p\u00e5 300 mill. kroner som l\u00f8per frem til februar For \u00e5 sikre en stabil innl\u00e5nsrente over tid er det inng\u00e5tt rentebytteavtaler med l\u00f8petider frem til hhv og ISTAD \u00c5RSRAPPORT 2012\n\n\n9 \u00e5rsberetning Antall ansatte pr : Totalt Kvinner Menn Kvinner% Menn% Istad AS Istad Nett AS Istad Kraft AS Istad Energimontasje AS Linjebygg Offshore AS MainTech AS LBO International BV LBO Inc Istad Tekniske Tr\u00f8ndelag AS Istad Tekniske M og R AS ielektro AS Hustadgruppen AS B\u00f8ifot Elektro AS ISI-Tech AS Kredittsikring AS Sum konsern Antall ansatte er \u00f8kt med 59 medarbeidere siden Likestilling og diskriminering. I Istad AS er 56 % av de ansatte menn og 44 % er kvinner. Dette er det samme som i I hele Istadkonsernet er 91 % av de ansatte menn og 9 % kvinner. Dette er en \u00f8kning i kvinneandelen p\u00e5 1 %-poeng fra I styret for Istad AS er 1 av de 10 faste styremedlemmer/observat\u00f8rer kvinner, mens 4 av de 14 varamedlemmene er kvinner. I konsernet praktiseres det lik l\u00f8nn for likt arbeid. Kvinneandelen blant konsernets ansatte er lav. Dette skyldes at konsernets virksomhet i hovedsak drives innenfor bransjer som tradisjonelt sett har v\u00e6rt sv\u00e6rt mannsdominerte. Styret ser verdien av en jevnere fordeling mellom kj\u00f8nnene. Selskapet har som hensikt \u00e5 oppfylle intensjonen i Diskrimineringsog tilgjengelighetsloven. Det er per dato ikke planlagt iverksatt spesielle tiltak for \u00e5 fremme form\u00e5let i loven. Omd\u00f8mme. Istad-konsernet er opptatt av \u00e5 opprettholde et godt omd\u00f8mme. De viktigste elementene i forhold til \u00e5 n\u00e5 denne m\u00e5l-settingen er \u00e5 levere produkter og tjenester av h\u00f8y kvalitet, samt \u00e5 ha ansatte som fremst\u00e5r som gode ambassad\u00f8rer for konsernet. Et annet viktig virkemiddel i forhold til omd\u00f8mmebygging er konsernets bidrag til lokalt kulturliv gjennom Istadfondet. Ytre milj\u00f8. Selskapet er opptatt av at virksomheten ikke skal forurense det ytre milj\u00f8. I deler av v\u00e5re anlegg er det betydelige oljemengder. Lov og regelverk p\u00e5 dette omr\u00e5det etterleves gjennom gode ettersyn- og vedlikeholdsrutiner. LBO har milj\u00f8sertifisert sin virksomhet etter ISO Flere av selskapene i konsernet har godkjenning som Milj\u00f8fyrt\u00e5rn. Det er etablert ordning for kildesortering og h\u00e5ndtering av spesialavfall. Det legges stor vekt p\u00e5 estetisk tilpasning og arealbruk ved bygging av linjer og andre anlegg. Selskapet f\u00f8lger myndighetenes anbefalinger med hensyn til anleggsl\u00f8sninger og mulige helsemessige forhold omkring eksponering av magnetfelt. For \u00f8vrig representerer ikke selskapets virksomhet skadelig forurensning av det ytre milj\u00f8. Fremtidsutsikter Istad-konsernets visjon er \u00e5 v\u00e6re en L\u00f8nnsom, lokal drivkraft. Konsernet er i dag et industrikonsern som er posisjonert innenfor hovedomr\u00e5dene energi og industri har v\u00e6rt et svakt \u00e5r resultatmessig for Istad-konsernet. Det er imidlertid igangsatt tiltak innenfor de omr\u00e5dene hvor det er faktorer som er mulig \u00e5 p\u00e5virke. Det er ogs\u00e5 signalisert en betydelig bedring i rammevilk\u00e5rene for monopolvirksomheten innenfor Istad Nett i Basert p\u00e5 dette forventes det en klar resultatforbedring av konsernets virksomhet for kommende \u00e5r. Styret reviderer hvert \u00e5r konsernets strategidokument. Denne gjennomgangen omfatter forventede markedsutsikter, rammevilk\u00e5r, risikoforhold, vekstambisjoner for de ulike virksomhetsomr\u00e5dene og portef\u00f8ljetilpasninger i konsernet. Det utarbeides langtidsbudsjetter med tilh\u00f8rende kapitalbehov for hvert enkelt selskap og for konsernet totalt sett. P\u00e5 bakgrunn av dette fastlegger styret strategisk retning for de ulike virksomhetsomr\u00e5dene. Gjeldende strategidokument har en horisont frem til og med Energi. Innenfor energiomr\u00e5det ligger hovedsatsningen innenfor vannkraft, nettvirksomhet og fjernvarme. Vannkraft er et produkt som er av varig verdi, og som forventes \u00e5 gi en god og sikker kontantstr\u00f8m i all fremtid. Regulerbar vannkraft forventes \u00e5 \u00f8ke i verdi. Med fjernvarme som fremtidens energib\u00e6rer har Istad-konsernet et strategisk fortrinn i Molde ved at Istad Nett AS har konsesjon for utbygging av fjernvarme i Molde sentrum. Istad-konsernet vil i 2013 arbeide videre med \u00e5 finne samarbeidspartnere som kan bidra til at dette prosjektet realiseres. Nettvirksomheten har god drift, men har hatt synkende resultater de senere \u00e5r. Dette skyldes at rammevilk\u00e5rene for monopolvirksomheten har medf\u00f8rt en lav avkastning for hele bransjen. NVE har i sitt varsel om beregning av inntektsramme for 2013 varslet en betydelig \u00f8kning i Istad Nett sin inntektsramme. Dette er delvis engangseffekter, men ogs\u00e5 et resultat av endringer i NVE sin modell som gir nettselskapene bedre rammebetingelser. Fokusomr\u00e5dene innenfor dette omr\u00e5det vil v\u00e6re kostnadseffektiv drift, samtidig som man opprettholder den h\u00f8ye leveringssikkerheten. Industri. Istad Energimontasje AS er n\u00e5 etablert som en av de st\u00f8rste norske entrepren\u00f8rene innenfor utbygging av kraftlinjer. Markedet for selskapets produkter anses som godt, og det forventes en videre vekst for dette selskapet. Utfordringen er i f\u00f8rste rekke \u00e5 skaffe tilstrekkelige ressurser for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re en \u00f8kende oppdragsmengde p\u00e5 en god m\u00e5te. Istad Tekniske AS har hatt nok et krevende \u00e5r i Virksomheten i M\u00f8re og Romsdal har vist en klar forbedring, mens man i Istad Tekniske Tr\u00f8ndelag har hatt et betydelig driftsmessig tap for andre \u00e5r p\u00e5 rad. Organisasjonen jobber n\u00e5 kontinuerlig med forbedringsprosesser knyttet til utvikling og gjennomf\u00f8ring av prosjekter. Linjebygg Offshore AS (LBO) har store rammekontrakter som sikrer en drift med h\u00f8y aktivitet, og selskapet vant i 2012 en ny, stor ISOkontrakt p\u00e5 Draugen-plattformen. LBO satser i \u00f8kende grad ogs\u00e5 p\u00e5 9\n\n\n11 SER DU FORSKJELLEN? Noen vil ha det til at det er stor forskjell mellom ulike tilbydere av str\u00f8m og det er det. Men prisen er den minste forskjellen. Siden alle leverand\u00f8rer kj\u00f8per kraft p\u00e5 kraftb\u00f8rsen Nordpool er prisforskjellen pr kwtime rundt 1 \u00f8re, men: vi har ingen skjulte p\u00e5slag og gebyrer\\! Den store forskjellen mellom Istad og andre kraftleverand\u00f8rer er hvordan vi bruker pengene. Som lokal n\u00e6ringslivsakt\u00f8r gir vi penger tilbake til lokalsamfunnet gjennom Istadfondet. For mottakerne utgj\u00f8r disse pengene ofte en stor forskjell. 11\n\n\n\n\n\n17 noter REGNSKAPSPRINSipper Konsolideringsprinsipper datterselskap. Ved konsolidering er oppkj\u00f8psmetoden benyttet. Dette inneb\u00e6rer at kj\u00f8pesummen for aksjer i datterselskap er eliminert mot egenkapitalen i datterselskapet p\u00e5 kj\u00f8pstidspunktet. Merverdier er i konsernregnskapet henf\u00f8rt til respektive eiendeler med bruttobel\u00f8p. Interne transaksjoner, fordringer og gjeld er eliminert. Avskrivninger p\u00e5 merverdien i Driva Kraftverk er f\u00f8rt under varekj\u00f8p i konsernregnskapet. Utbytte/konsernbidrag er inntektsf\u00f8rt samme \u00e5r som det er avsatt i datterselskapet. Ved utbytte/konsernbidrag som vesentlig overstiger andel av tilbakeholdt resultat etter kj\u00f8pet anses den overskytende del som tilbakebetaling av investert kapital, og er fratrukket investeringens verdi i balansen. Prinsipper for inntektsf\u00f8ring og kostnadsf\u00f8ring. Inntektsf\u00f8ring og kostnadsf\u00f8ring av varer og tjenester foretas ved levering. Inntekt resultatf\u00f8res n\u00e5r den er opptjent, som normalt vil v\u00e6re p\u00e5 leveringstidspunktet. Kostnader medtas etter sammenstillingsprinsippet, dvs. at kostnader medtas i samme periode som tilh\u00f8rende inntekt inntektsf\u00f8res. Finansielle kraftkontrakter inng\u00e5tt i sikrings\u00f8yemed inntekts- og kostnadsf\u00f8res i takt med leveransen. Erstatninger. L\u00f8pende erstatninger i forbindelse med grunnerverv o.l. utgiftsf\u00f8res i det \u00e5ret hvor erstatningen p\u00e5dras. Klassifisering av balanseposter. Eiendeler som ikke er bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer med forfall innen ett \u00e5r er oppf\u00f8rt som oml\u00f8psmidler. \u00d8vrige eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Oml\u00f8psmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balansef\u00f8res til nominelt bel\u00f8p p\u00e5 etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige anleggsmidler som forringes i verdi avskrives line\u00e6rt over forventet \u00f8konomisk levetid. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall. Langsiktig gjeld i norske kroner med unntak av andre avsetninger balansef\u00f8res til nominelt bel\u00f8p p\u00e5 etableringstidspunktet. Kundefordringer. Kundefordringer vurderes til p\u00e5lydende med fradrag for p\u00e5regnelig tap.avsetningen til tap gj\u00f8res p\u00e5 grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gj\u00f8res det for \u00f8vrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for \u00e5 dekke antatt tap. aksjer og andeler. Aksjer og andeler klassifisert som anleggsmidler er i selskapsregnskapet vurdert til kostpris, med mindre det har v\u00e6rt en varig verdinedgang. Andelen i Driva Kraftverk DA er presentert etter egenkapitalmetoden. Dette er gjort ved at konsernets andel av resultatet i Driva Kraftverk DA sitt regnskap er f\u00f8rt under varekostnad i konsernets regnskap. Netto andel av balanseverdiene i Driva Kraftverks regnskap er i konsernets balanseregnskap presentert som Andel Driva Kraftverk DA under anleggsmidler. I konsernregnskapet presenteres aksjer i tilknyttede selskaper etter egenkapital-metoden med mindre annet prinsipp er angitt i noten. Varebeholdninger. Beholdningen er verdsatt til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Magasinbeholdninger. Magasinert vann beholdningsf\u00f8res ikke. Mer-/mindreavkastning vedr. monopolvirksomheten. I henhold til retningslinjer fra NVE skal det f\u00f8res separat regnskap for kraftselskapenes monopolvirksomhet. Nettariffene fastsettes med utgangspunkt i en inntektsramme fastsatt av NVE med tillegg av kostnader i overliggende nett. Nettdriften kan et enkelt \u00e5r gi over- eller underdekning fordi det kan oppst\u00e5 avvik b\u00e5de n\u00e5r det gjelder volum og kostnader i forhold til forutsetningene for gjeldende nettariffer. Det skal tas hensyn til eventuelle avvik ved fastsettelsen av senere \u00e5rs tariffer. Varige driftsmidler. Investeringer i overf\u00f8ringsanlegg og andre varige driftsmidler blir aktivert og avskrevet line\u00e6rt over antatt \u00f8konomisk levetid fra det tidspunkt driftsmidlet blir satt i ordin\u00e6r drift. Anleggsbidrag er f\u00f8rt som reduksjon av anleggskostnaden. skatt. Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter b\u00e5de periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28 % p\u00e5 grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til fremf\u00f8ring ved utgangen av regnskaps\u00e5ret. Skatte\u00f8kende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Oppf\u00f8ring av utsatt skattefordel p\u00e5 netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremf\u00f8ring, er begrunnet med antatt fremtidig inntjening. Kontantstr\u00f8moppstilling. Kontantstr\u00f8moppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbel\u00f8p og med forfallsdato kortere enn tre m\u00e5neder fra anskaffelsesdato. Omregning av utenlandsk valuta. Regnskapet til utenlandske datterselskaper er omarbeidet til morselskapets regnskapsprinsipper. Omregning av utenlandsk valuta er skjedd etter dagskursmetoden. Det betyr at dagskurs er benyttet i balansen og gjennomsnittskurs er benyttet i resultatregnskapet. Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen p\u00e5 transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved \u00e5 benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som m\u00e5les til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved \u00e5 benytte valutakursen p\u00e5 transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som m\u00e5les til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt p\u00e5 m\u00e5letidspunktet. Valutakursendringer resultatf\u00f8res l\u00f8pende i regnskapsperioden under andre finansposter. anleggskontrakter. Arbeid under utf\u00f8relse knyttet til fastpriskontrakter med lang tilvirkningstid vurderes etter l\u00f8pende avregnings metode. Fullf\u00f8relsesgraden beregnes som p\u00e5l\u00f8pte kostnader i prosent av forventet totalkostnad. 17\n\n\n\n20 noter Note 2. AVSkrivNINGER/varige DRIFTSmidler ISTAD AS Bel\u00f8p i MNOK bygninger m.v. Driftsl\u00f8s\u00f8re Immaterielle totalt eiendeler Opprinnelig anskaffelseskost pr ,2 19,9 7,0 110,1 Tilgang til anskaffelseskost 0,3 1,2-1,5 Avgang til anskaffelseskost Opprinnelig anskaffelseskost pr ,5 21,1 7,0 111,6 Akkumulerte ordin\u00e6re avskrivninger pr ,4 18,3 6,4 58,1 Bokf\u00f8rt verdi pr ,1 2,8 0,6 53,5 \u00c5rets avskrivninger 2,5 1,7 0,6 4,9 Avskrivningssatser 2 % % 33% Leasingforpliktelser. \u00c5rlig leie for leasede driftsmidler bel\u00f8per seg til 0,1 mill. kroner. ISTAD Konsern Bel\u00f8p i MNOK bygninger Kraftstasjoner Overf\u00f8rings- Fjernvarme- Drifts- Immatr. Totalt m.v. anlegg anlegg l\u00f8s\u00f8re eiendeler og goodwill Oppr. anskaffelseskostnad pr ,7 20,8 723,0 122,2 164,6 133, ,4 Tilgang til anskaffelseskostnad 0,6-47,4 4,3 15,7 15,2 83,2 Avgang til anskaffelseskostnad ,7-0,7 Oppr. anskaffelseskostnad pr ,3 20,8 770,4 126,5 179,6 148, ,8 Akkumulert nedskrivning pr , ,3 Akkumulert ord. avskrivning pr ,1 16,8 329,4 8,8 122,3 99,7 611,2 Bokf\u00f8rt verdi pr ,2 4,0 441,0 17,3 57,3 48,5 621,3 \u00c5rets nedskrivning , ,0 \u00c5rets avskrivninger 2,8 0,6 28,4 2,0 19,3 16,3 69,5 Avskrivningssatser 2 % 1,2 4 % 3 10 % 2 5 % 8,3 33 % % Leasingforpliktelser. \u00c5rlig leie for leasede driftsmidler bel\u00f8per seg til 5,2 mill. kroner. Goodwill knytter seg til f\u00f8lgende selskaper Bel\u00f8p i MNOK opprinnelig bel\u00f8p Bel\u00f8p pr B\u00f8ifot Elektro AS 2,7 0,1 Hustadgruppen AS 18,1 3,0 Istad Tekniske Tr\u00f8ndelag AS 29,7 11,6 ISI-Tech AS 0,7 0,2 Istad Tekniske AS \\*) 5,5 5,5 Istad AS \\*\\*) 4,6 4,6 Istad Tekniske Tr\u00f8ndelag AS tilbakef\u00f8ring i konsernregnskap pga. fusjon -11,9 Selskapsregnskap ielektro AS 0,2 Selskapsregnskap LBO International BV 0,2 Selskapsregnskap Istad Tekniske Tr\u00f8ndelag AS 19,9 Sum konsernregnskap 33,2 \\*) Istad Tekniske AS \u00f8kte sin eierandel i Istad Tekniske Tr\u00f8ndelag AS fra 75,3 % til 100 % i desember \\*\\*) Istad AS \u00f8kte sin eierandel i Istad Tekniske AS fra 91,1 % til 100 % i desember Fjernvarmeanlegg. Totalt er det investert 125,4 mill. kroner i Istad Nett sitt fjernvarmeanlegg i Molde. Det er i perioden foretatt regnskapsmessige nedskrivninger knyttet til anlegget p\u00e5 til sammen 55,4 mill. kroner. Fjernvarmeanlegget p\u00e5 \u00c5r\u00f8 kan bygges ut videre og har potensial til \u00e5 kunne nyttes fullt ut kapasitetsmessig. Det er et uutnyttet n\u00e6ringsmessig kundegrunnlag fortsatt p\u00e5 \u00c5r\u00f8, og Istad Nett arbeider videre med planer for \u00e5 utvide varmesl\u00f8yfen mot sentrum av Molde. Dersom man ikke lykkes med \u00e5 realisere en videre utbygging til Molde sentrum, vil verdien av fjernvarmeanlegget v\u00e6re lavere enn hva som er reflektert i regnskapet pr Av forsiktighetshensyn er det derfor foretatt en ytterligere nedskrivning av fjernvarmeanlegget i regnskapet for 2012 med 45 mill. kroner. 20 ISTAD \u00c5RSRAPPORT 2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac42009e-a2f1-4de8-9602-0649eec164bf"}
+{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/14477", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:40Z", "text": "##### Abstract\n\nMenneskerettighetene som ideologisk slaghammer. Ordkrigen mellom USA og Cuba om menneskerettighetsideens definisjon og gyldighetsomr\u00e5de.\n\n\u00abSpeaking calmly and objectively, I am thoroughly convinced that no country in the world has done more than Cuba to protect human rights.\u00bb\n\nFidel Castro, 1992\n\n\u00abFor freedom to rise in Cuba, Fidel Castro must fall.(...) And we ve worked hard to ensure that no other governments help this, the cruelest of regimes.\u00bb\n\nGeorge Bush, 1992\n\n\u00abFor over three decades, Cuba has suffered under an inhumane dictatorship.\u00bb\n\nBill Clinton, 1994\n\n\u00abDemocracy can only exist in socialism.\u00bb\n\nFidel Castro, 1992.\n\nMenneskerettighetsretorikk i forholdet mellom USA er tema for denne hovedoppgaven. Utgangspunktet er at b\u00e5de USA og Cuba hevder at ingen gj\u00f8r mer for \u00e5 bedre kubanernes menneskerettigheter enn dem selv. Samtidig kritiserer de hverandre for grove menneskerettighetsbrudd ovenfor kubanerne.\n\nSom konsekvens av dette gapet i virkelighetsbeskrivelser har konflikten blitt sementert gjennom ti\u00e5r. I denne prosessen har 11 millioner kubanere m\u00e5ttet lide dobbelt: Deres sosiale og \u00f8konomiske rettigheter har blitt krenket under den amerikanske embargoen, og deres sivile og politiske rettigheter har blitt krenket av Castroregimet. Hvordan legitimerer partene verbalt sin politikk, og hvordan diskrediterer de motparten?\n\nFor \u00e5 studere m\u00f8nstrene i argumentasjonen har jeg anvendt teorier, begreper og modeller hentet fra kommunikasjonsanalyse, spesielt fra den tverrfaglige disiplinen semoitikk. Semiotikk s\u00f8ker \u00e5 avdekke det ubevisste og konvensjonelle i kommunikasjon, og er s\u00e5ledes et velegnet verkt\u00f8y for analyse av politisk retorikk. Tiln\u00e6rmingen er kvalitativ og fortolkende. Analyseenhetene er skriftlige tekster (dvs. taler, intervjuer og erkl\u00e6ringer) av presidentene George Bush, Bill Clinton og Fidel Castro fra tidsrommet 1989-1998.\n\nN\u00e5r det gjelder akt\u00f8renes retorikk kan det noe enkelt sies at den karakteriseres av at USA angriper mens Cuba forsvarer seg, blant annet ved motangrep. Partene vektlegger ogs\u00e5 ulike sider ved menneskerettighetene: Bush og Clinton refererer i f\u00f8rste rekke til politiske og sivile rettigheter, mens Castro f\u00f8rst og fremst refererer til sosiale og \u00f8konomiske rettigheter. N\u00e5r det gjelder den amerikanske embargoen legitimeres denne av de amerikanske presidentene med at denne tar sikte p\u00e5 \u00e5 fremme menneskerettighetene. Castro derimot hevder at embargoen representerer et grovt menneskerettighetsbrudd ovenfor den kubanske befolkning. Embargoen og annen amerikansk \u00abaggresjon\u00bb, sier Castro, gj\u00f8r at landet befinner seg i en form for unntakstilstand. I en slik situasjon er \u00abenhet\u00bb viktigere enn pluralisme, mener han. Aktiviteter \u00abutenfor Revolusjonen\u00bb, som han kaller det, undergraver kubanernes rettigheter, noe han mener legitimerer regimets tilsidesettelse av sivile og politiske rettigheter, da f\u00f8rst og fremst maktfordeling og ytringsfrihet. Ved bruk av retorikkanalyse s\u00f8ker jeg \u00e5 vise hvordan (dvs. ikke f\u00f8rst og fremst at) partene gjennom argumentasjonen knapt levner noe rom for dialog og kompromiss, og jeg peker p\u00e5 hvor sperrene i kommunikasjonen ligger.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af2a9b50-27c6-470c-95e3-168bf538812e"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/488048", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:20:02Z", "text": "# Laser cut my love\n\n\n\n Klar for en vakker ny vri p\u00e5 tilpasset forfengelighet smykker?Vi har f\u00e5tt det.  \n  \nOg det inneb\u00e6rer lasere.  \n  \nDe nye laser-cut silhouette anheng og mansjetter av Le Papier Studio er  \nalt som vi elsker: elegant, interessant, g\u00e5r-med-noe-y, og  \nmilj\u00f8vennlig.  \n  \n  \nHver tilpasset stykke er laget av resirkulert sterling  \ns\u00f8lv laser-skiver til dine spesifikasjoner med en eller to silhuetter.Og  \nher er den kj\u00f8lige delen: Du kan velge fra deres galleri av design eller  \nsende inn et bilde og har kunstneren Vana ChUPP lage din egen unike  \nsilhuett for bare $ 20 mer.  \n  \n  \n Det kan ta 3-4 uker \u00e5 produsere hvert tilpasset stykke.At  \nmidler, *smarte lesere som \u00f8nsker forn\u00f8yde kj\u00e6rester* , at du trenger \u00e5 bestille n\u00e5  \nhvis du \u00f8nsker super squealy klemmer p\u00e5 Valentinsdag fra moms som elsker sin nye gave fra barna.Eller du kan  \nprocrastinate og skyte for Morsdag. *\\~ Delilah  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "46eb108e-0e8f-41cb-ad10-5b7580a441e8"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Marokkansk_glasslange", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:31:27Z", "text": "\n\n**Marokkansk glasslange** er en st\u00e5lorm som lever i Marokko og det nordvestlige Algerie.\n\nDen trives p\u00e5 fuktige steder og finnes opp til 2200 meter over havet i Atlasfjellene. Arten er avhengig av l\u00f8s jord ettersom den er delvis gravende. Den lever som regel i skog av atlasseder eller eik.^(\\[2\\])\n\nDenne arten er den eneste st\u00e5lormen p\u00e5 det afrikanske kontinentet. Den ble tidligere regnet til glasslangene (*Ophisaurus*).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bdd1e44-04fc-401c-b6b5-c1923d837b52"}
+{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/arkiv/article263114.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:45:33Z", "text": "# COWBOY MED VODKADUNST\n\n## DERWAYS 3131 COWBOY\n\n### N\u00e5r vodkafabrikken man eier g\u00e5r bra, hvorfor ikke bruke noen av pengene p\u00e5 \u00e5 produsere sin egen bil? De russiske Derev-br\u00f8drene gj\u00f8r nettopp det, og resultatet er noe spesielt.\n\n\n\nKnut Arne Glesne\n\nOppdatert 20.6.08\n\nPublisert 26.2.04\n\nDe tre br\u00f8drene Derev fra Karachayevo-Cherkessia i Russland satset deler av familiens vodkaformue pluss et bankl\u00e5n p\u00e5 ti millioner dollar og grunnla i fjor Russlands f\u00f8rste familieeide bilprodusent. Med hjelp fra ingeni\u00f8rer i den russiske bilhovedstaden Tolyatti og chassis og girkasse fra rumenske Aro, st\u00e5r resultatet Derway 3131 Cowboy n\u00e5 klart.\n\nG-Klasse-inspirert\n\nInspirasjonen til Cowboy har de hentet fra bilen til den yngste av Derev-br\u00f8drene - en Mercedes-Benz G-Klasse. Designerne fikk beskjed om at Cowboy skulle ligne p\u00e5 denne, og det overrasker derfor ikke at bilen har blitt noe kantete. Hele produksjonsfasen har kun tatt syv m\u00e5neder, noe som m\u00e5 v\u00e6re rekord i \"moderne\" tid.  \n  \nMed mindre ytre m\u00e5l enn G-Klasse, med karosseri i plast og med utstrakt bruk av andre rimelige materialer regner de med \u00e5 holde prisen p\u00e5 en tiendedel av det stjernevognen koster - kun cirka 9 000 dollar skal bilen koste n\u00e5r den kommer p\u00e5 markedet om et par m\u00e5neder. Det er omtrent det samme som en Chevrolet Niva, tidligere kalt Lada Niva, koster, eller om lag en niendedel av det en Hummer H2 koster i Russland.\n\nTidenes dyreste air-condition?\n\nUnder det flate plastpanseret kan kundene velge mellom ZMZ 409.10-versjonen med en 2,3-liters bensinmotor p\u00e5 105 hk, ZMZ 5143.10-modellen med en 2,2-liters diesel p\u00e5 72 hk, eller de kan f\u00e5 en moderne toliters Peugeot-turbodiesel - en motor som produsenten Derway Automobile Company riktignok ikke gir s\u00e6rlig mye informasjon om.  \n  \nCowboy har et relativt h\u00f8yt standardutstyrsniv\u00e5, med hydraulisk servostyring, elektriske vindusheiser, sentrall\u00e5s, setevarmer og tilhengerfeste. Prisen p\u00e5 installasjon av air-condition m\u00e5 - relativt sett - v\u00e6re bilverdenens aller h\u00f8yeste: 1 000 dollar, eller mer enn 10 prosent av prisen for selve bilen\\!\n\n**email@example.com**\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfaf49d9-b901-48ee-96c1-8f4c7dcfd0f5"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Naturens_t%C3%A5legrense", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:26Z", "text": "# Naturens t\u00e5legrense\n\n**Naturens t\u00e5legrense** var et begrep som ble benyttet for \u00e5 dimensjonere forurensingsreduserende tiltak. Den mest utbredte anvendelsen var ved reduksjon av utslipp til luft av svovel og nitrogen, for \u00e5 redusere forsuring og overgj\u00f8dsling. Ved Stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk Meld. st. 21 (2011\u20132012) fikk begrepet nytt innhold som et m\u00e5l p\u00e5 naturens b\u00e6reevne og rensekapasitet.\n\nT\u00e5legrenseberegningene ble for eksempel benyttet for \u00e5 bestemme de enkelte landenes utslippsm\u00e5l i G\u00f8teborg-protokollen.\n\nFor Norge er det beregnet t\u00e5legrenser for forsuring fra sterke syrer til overflatevann og skogsjord, og for overgj\u00f8dsling av vegetasjon med nitrogen.^(\\[1\\]\\[2\\])\n\nBegrepet **naturens t\u00e5legrense** var tidligere s\u00e6rnorsk. En mulig forklaring er dyp\u00f8kologiens innflytelse over norsk samfunnsliv. Beste oversettelse til engelsk var *critical load* (kritisk belastning), mens det mindre presise *carrying capacity* (\u00f8kologisk b\u00e6reevne) ogs\u00e5 har v\u00e6rt benyttet. Tilsvarende blir begrepet oversatt til *kritisk belastningsgr\u00e4ns* p\u00e5 svensk, og i mer spesifikk form *kritisk t\u00e5legr\u00e6nse for forsuring* p\u00e5 dansk og *kritischen S\u00e4ureeintragsraten* p\u00e5 tysk.^(\\[3\\])\n\nI 2009 ble et nytt konsept \u00abplanteray boundary\u00bb lansert av Stockholm Resilience Centre.^(\\[4\\]) Konseptet ble brukt i grunnlagsdokumentet for FNs toppm\u00f8te i Rio 2012,^(\\[5\\]) og fikk norsk oversettelse \u00abnaturens t\u00e5legrense\u00bb i stortingsmeldingen Norsk klimapolitikk.^(\\[6\\])\n\nStockholm Resilience Centre identifisert i 2009 ni t\u00e5legrenser: Klimaendringen, raten av tapt biologisk mangfold, biogeokjemisk syklus (b\u00e5de nitrogen og fosfor), ozonnedbryting i stratosf\u00e6ren, forsuring av havet, globalt vannforbruk, endring i arealbruk, atmosf\u00e6risk partikkelbelastning og milj\u00f8gifter. Anslaget er at menneskelig aktivitet allerede har overskredet t\u00e5legrensen for klimaendring, for raten av tapt biologisk mangfold, og for endringer i det globale nitrogenkretsl\u00f8pet. Menneskeheten n\u00e6rmer seg raskt t\u00e5legrensen for det globale fosforkretsl\u00f8pet, globalt vannforbruk, forsuring av havet, og global endring i arealbruk.\n\nI 2015 publiserte Senteret en oppdatert versjon i et bredt samarbeid med andre forskere.^(\\[7\\])\n\nNatursystem\n\nM\u00e5l for t\u00e5legrense (kontrollvariabel)\n\nT\u00e5legrensens usikkerhet\n\n1\\. Klimaforandring\n\nCO\u2082-konsentrasjon\n\n350 ppm\n\n396,5 ppm\n\n350-450 ppm\n\nEnergiubalanse ved toppen av atmosf\u00e6ren\n\n\\>+1,0 W/m\u00b2\n\n\\+2,3 W/m\u00b2\n\n1,1 - 3,3 W/m\n\n2\\. Endring i biosf\u00e6rens indre sammenheng\n\nGenetisk mangfold ved Utryddelsesrate per \u00e5r\n\n\\<10 utryddelser per millioner arts\u00e5r\n\n\\>100-1000 utryddelser per millioner arts\u00e5r\n\n10 - 100 utryddelser per millioner arts\u00e5r\n\nFunksjonelt mangfold ved Biodiversitetsintakthetsindeks\n\n90% eller h\u00f8yere over et st\u00f8rre omr\u00e5de eller over en st\u00f8rre funksjonell gruppe\n\n84%, kun beregnet for det s\u00f8rlige Afrika\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f7f1893-169f-48f6-8f00-f90deebe33dc"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g4291709-d244968-Reviews-Shrigley_Hall_Hotel_Golf_Country_Club-Pott_Shrigley_Cheshire_England.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00138-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:38:37Z", "text": "Her er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Shrigley Hall Hotel, Golf & Country Club og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9053ab3-1cb5-46e1-85d1-445e0a734f38"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/--Torr-sommer-i-Vest-Europa-152948b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:24Z", "text": "# \\\u2013 T\u00f8rr sommer i Vest-Europa\n\nVest-Europa kan vente seg en sommer t\u00f8rrere og varmere enn normalt, if\u00f8lge britiske meteorologer.\n\n\n 1. mai 2007 22:04 \n\nLangtidsvarselet fra det offisielle britiske meteorologiske instituttet, The Meteorological Office, viser at det er 70 prosent sjanse for at \u00e5rets sommer i Vest-Europa blir varmere enn normalt.\n\nDet f\u00f8rste langtidsvarselet for \u00e5rets sommer ble lagt fram for en m\u00e5ned siden, men det er f\u00e5 endringer i tendensene i de oppdaterte varslene. Forrige varsel kunne ikke si noe om hvor mye eller lite regn som ville falle til sommeren, men i det nye varselet sier meteorologene at det ligger an til en t\u00f8rr sommer med lite nedb\u00f8r.\n\nOm \u00e5rets sommer blir like varm som somrene 2006 og 2003 gjenst\u00e5r imidlertid \u00e5 se. I 2003 d\u00f8de flere tusen mennesker som f\u00f8lge av heteb\u00f8lgen i Europa, og mange liv gikk ogs\u00e5 tapt i fjor.\n\nSomrer varmere enn gjennomsnittet for perioden 1971 til 2000 er n\u00e5 blitt vanlig. Forrige gang sommertemperaturene l\u00e5 under gjennomsnittet var i 1998.\n\nDe britiske meteorologene har bukt globale v\u00e6rvarslingsmodeller og statistiske metoder for \u00e5 komme fram til langtidsvarselet.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "284e3f9f-c103-45ff-b850-3073dd92fb2e"}
+{"url": "http://www.dinside.no/data/lastfm/62050663", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:21Z", "text": "Last.fm er briljant for musikkelskeren. Hvis du liker artist A og mange andre som ogs\u00e5 liker artist A ogs\u00e5 liker artist B, f\u00e5r du h\u00f8re musikk fra artist B. Dermed er det duket for oppdagelser av ny musikk hver eneste dag.\n\nI tillegg kan du legge til venner, h\u00f8re det de h\u00f8rer p\u00e5, logge alt du h\u00f8rer p\u00e5 (ogs\u00e5 p\u00e5 iPoden eller via Winamp, for eksempel) og etter hvert bygge deg en musikkprofil som du kan dele med andre.\n\nVed siden av det sosiale aspektet, gir Last.fm deg ogs\u00e5 oversikten over konserter i n\u00e6rheten av der du bor med gruppene du liker og mer. Mye mer.\n\n### Skjermbilde:\n\n\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e38aa99-6601-4def-b335-e282833bd1f8"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/ute-bod-isolering-gulv-veg-tak-og-vindu/90988", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00138-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:38:35Z", "text": "#   Anbud  Ute bod isolering, gulv veg tak og vindu    \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 20. April 2010\n\n\u00d8nsker att isolere veg, tak og gulv samt setta inn ett vindu i en ute bod. Boden ska ogs\u00e5 ha en d\u00f8r innefra leiligheten fra inne boden ut till boden.  \n  \nInnvendige vegg isoleres og kledes med et lag av gips.  \nEn viss del av taket ska ha en hems som ska utnyttes som oppbevaring.  \n  \nBoden er m\u00e5lt til ca 8.5 m2\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a105d37d-e719-4536-ad48-47965bc28c83"}
+{"url": "https://www.boconcept.com/nn-no/furniture/sleeping/chests-of-drawers/35545/lugano-kommode", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:13:40Z", "text": "# Kommoder\n\n     \n  - valg av h\u00e5ndtak p\u00e5 utvalgte kommoder\n  - t\u00f8rk av med en ren klut\n\nLugano kommode, produktet er tilgjengelig i forskjellige farger. Som vist, matt hvit lakkert/titaniumgr\u00e5 blankpolert st\u00e5l. H118\u00bdxB77xD46\u00bdcm. \\[Lugano - QP00\\]  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c524d599-c9a1-4bb3-8dc9-80717077feef"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Showtime", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:45Z", "text": "**Showtime** er et amerikansk merkenavn og betalingskanal som blir brukt p\u00e5 en rekke plattformer rundt om i verden. Fra og med august 2005, hadde Showtime over 13 millioner abonnenter i USA. Showtime viser som regel filmer, egenproduserte TV-serier, samt boksing og MMA-kamper.\n\n  - *American Candidate*\n  - *Barbershop: The Series*\n  - *Brotherhood*\n  - *Brothers*\n  - *Bullshit\\!*\n  - *Californication*\n  - *The Chris Isaak Show*\n  - *Dead Like Me*\n  - *Dexter*\n  - *Episodes*\n  - *Family Business*\n  - *Fat Actress*\n  - *Free For All - Animated*\n  - *Freshman Diaries*\n  - *Going To California*\n  - *Huff*\n  - *Interscope Presents: The Next Episode*\n  - *It's Garry Shandling's Show*\n  - *Jamie Foxx Presents: Laffapalooza*\n  - *Jarhead*\n  - *Jeremiah (series)*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "718f5214-0d2a-4e4d-9a6b-d8bea789165f"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187312-d2458437-Reviews-Jugendherberge_Regensburg-Regensburg_Upper_Palatinate_Bavaria.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:24:38Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Jugendherberge Regensburg\n\nAdresse: Woehrdstr. 60, 93059, Regensburg, Bayern, Tyskland \n\nBeliggenhet: Tyskland \\>  Bayern \\>  Upper Palatinate \\>  Regensburg\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0276 - kr\u00a0912 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nAntall rom:   44\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Priceline, HostelWorld og Booking.com slik at du trygt kan bestille fra Jugendherberge Regensburg. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ff994c3-4df3-4e91-aafa-9345bd56b6e2"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Jinhu-Chang-Hong-Villa-Hotel.2501603.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:55Z", "text": "\nBeliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Chang Hong Villa Hotel i Kinmen (Kinmen), er du rett i n\u00e6rheten av Wu Jiang landsby og Jincheng Minfang Kangdao-museet. Dette hotellet ligger i n\u00e6rheten av Juguanglou naturomr\u00e5de og Kinmen nasjonalpark.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 86 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Rommene har privat bad med kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommene har skrivebord og kaffetraktere/tekokere.\n\nFasiliteter\n\nDra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi og tour-/billettassistanse.\n\nServering\nGratis kontinental frokost serveres daglig.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nResepsjonen er kun bemannet i et begrenset antall timer. Gjestene tilbys buss til og fra flyplassen uten ekstra kostnad.\n\n  - Kj\u00e6ledyr ikke tillatt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d28c88be-c734-43a7-b59e-c15a6d2e9540"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Norske-politikere-er-petroholikere-120847b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:20:48Z", "text": "# Norske politikere er petroholikere\nStaten h\u00e5ver inn penger p\u00e5 s\u00e5kalte milj\u00f8avgifter som ikke virker. Siden 1991 har Staten mottatt 27 milliarder kroner i CO-avgift. Har utslippene minket, sp\u00f8r Bellona-leder Frederic Hauge retorisk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21cdff99-0677-4c13-bab1-5bd8bc39b0e7"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1064230-d270981-Reviews-Hotel_Spa_Porta_Maris_Suites_del_Mar-Alicante_Costa_Blanca_Province_of_Alicante_Valenc.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:55:05Z", "text": "terje e\n\"Godt hotell\"\n\nPorta Maris i Alicante er et godt hotell ved stranden, n\u00e6r gamlebyen. 4\\*\\*\\*\\*. Flott strand rett utenfor hotellet. Og 5 minutt \u00e5 g\u00e5 opp i byen. Har bodd der f\u00f8r og er alltid forn\u00f8yd. Spa og basseng p\u00e5 hotellet. Og veldig god service\\!\n\nTakk, terje e\n\n\nGunn N\n\n\"Super beliggenhet ift strand, og mange hyggelige restauranter langs marinaen bare et steinkast unna.\"\n\nAnmeldt 2 mai 2016 \n\nGod standard. Romslig rom med stue med skillevegg til soverom og bad. Stille og rolig, avskjermet fra trafikk. Vi hadde rom p\u00e5 hj\u00f8rnet med herlig utsikt utover havet. Flott frokostbuffet med \"alt\" for kr 120,- per pers. Basseng, men litt lite. Kanskje 8x5 meter. Totalt sett et flott hotell jeg gjerne drar tilbake til.\n\nRolig og fint hotell. Rett ved strand og marina. Restsuranter og byliv i umiddelbar n\u00e6rhet samtidig som hotellet er litt tibaketrukket ute p\u00e5 moloen. Nydelig utsikt fra terassene mot stranda. Hyggelig betjening og god frokost. Anbefales som utgangspunkt for et opphold i Alicante.\n\n35 anmeldelser av hotell\n32 nyttige stemmer\n\n\"Fantastisk beliggenhet\"\n\nAnmeldt 20 januar 2016  via mobile enheter\n\nKjempegreit hotell med fantastisk beliggenhet. N\u00e6rhet til det meste - shopping, barer, restautanter, strand og opplevelser. Store, fine rom. Ryddig og ok rengj\u00f8ring. Store, gode senger. Frokosten var god og utvalget stort. Hyggelig betjening, som alltid var villig til \u00e5 hjelpe oss.\n\nTakk, Wenche J\n\n\"Lever opp til forventningene\\!\"\n\nAnmeldt 15 september 2015 \n\nBodde p\u00e5 Melia Alicante i fjor, dette hotellet er samme i bygningsmasse men med mindre kapasitet, og det trivdes vi godt med. Koster marginalt litt mer enn Melia, men er uten k\u00f8 i frokostsal og ved heiser. Det betyr ingen k\u00f8 i fokostsal og ved heiser\\! Er du interessert i litt trim i ferien er dette et sv\u00e6rt godt alternativ...\n\nLangweekend i Alicante med venner. Hadde v\u00e6rt her f\u00f8r, men ville denne gang bo n\u00e6r stranden. Fikk rom ut mot gaten, men fikk heldigvis byttet til rom med havsutsikt. Ikke velg classic-room, men premium-room. Litt dyrere, men verdt det. Med classic f\u00e5r du kveldssolen rett inn p\u00e5 balkongen. Jeg kan love deg det blir varmt. Hyggelig hotel med bra frokost....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2239155f-ce06-40a2-8f45-15e2ff4ed160"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/--Brudd-pa-asylavtalen-511400b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:07:33Z", "text": "  - \n    \n     Hans Fredrik Gr\u00f8van mener regjeringens h\u00e5ndtering av konvertitter er i strid med menneskerettighetene.  FOTO: Torstein \u00d8en \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db6e8ce0-56d9-4ca0-9ba6-2f2aea5d354d"}
+{"url": "http://docplayer.me/4238072-Geografisk-klassifisering-ved-hjelp-av-adresseregister-i-et-system-med-ruter-av-varierende-st0rrelse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:37:01Z", "text": "1 SN/ea, 26/3-68 GEOGRAFISK KLASSIFISERING VED HJELP AV ADRESSEREGISTER I ET SYSTEM MED RUTER AV VARIERENDE ST0RRELSE av Svein Nordbotten 1. Geografisk klassifisering En viktig side av den offisielle statistikkproduksjon er a gi statistikk for geografiske klasser av statistiske enheter. De statistiske enheter kan vsre personer, bedrifter, bosteder etc. For a ha verdi ma de geografiske klasser (omrader) avgrenses pa en slik mate at brukerne av statistikken kan identifisere dem ved hjelp av karter, fotos etc. eller heist slik at de svarer til klasser avgrenset av brukerne selv. En type av klasser er de administrative omrader som kommuner, fylker etc. Disse klasser er av stor betydning bade fordi en rekke beslutninger knytter seg nettopp til disse omrader og fordi de i mange henseender kan karakteriseres som egne observasjonsenheter, f.eks. i statistikk bygd pa kommunenes regnskaper. Byraets standard for inndeling i handelsomrader er et annet sett av geografiske klasser bygd opp pa grunnlag av materiale klassifisert etter kommuner. Stadig flere bchov gj0r det 0nskelig med en detaljert geografisk klassifisering av statistiske enheter som kan gi statistikk for mindre omrader eller for omrader som gar pa tvers av de administrative grenser. For a oppna mest mulig sammenliknbare statistiske resultater er det viktig at det samme klassifiseringssystem nyttes ved klassifisering av forskjellige enheter. I offisiell statistikk har den felles geografiske klassifiseringsstandard hittil vffirt kommuneinndelingen. Som nevnt ovenfor vil den imidlertid for mange formal vaere for grov. I flere land har en satt i gang arbeid med geografisk punktregistrering av eiendommer. Skal en ivareta flest mulige brukerinteresser, kan en ikke uten videre anta at dette er den beste 10sning i Norge. For det f0rste vil on fullstendig punktregistrering av alle eiendommer kreve sa store ressurser at det neppe er realistisk a anta at en i nar framtid vil kunne dekke mer enn en br0kdel av landet. For det andre mangier vi et bindeledd mellom eiendommer og andre statistiske enheter som tillater et praktisk og 10pende ajourhold i landsmale stokk.\n\n avgrenses pa en slik mate at brukerne av statistikken kan identifisere dem ved hjelp av karter, fotos etc.\")\n\n\n\n2 2. Problems-tilling Statistisk Sentralbyra vedlikeholder registre for hver av de to viktigste typer av statistiske enheter, personer og bedrifter/foretak. Disse registre blir holdt 10pende ajour med navn, mellomadresse, poststed, kommune, m.m. for de enheter som til en hver tid eksisterer. Fra disse to registre kan det automatisk avledes et register over alle registrerte adresser,, Anslagsvis er det i dag registrert mellom adresser her i landet. I en del tilfelle vil en adresse ikke inneholde noen mellomadresse, og vil derfor vaere fellesadresse for en rekke enheter som kah vsere spredt over ct st0rre eller mindre omra.de\\* I slike tilfelle kan f.eks. adressatens familienavn oppfattes som en videre geografisk spesifikasjon. La oss tenke oss at massen av adresser kan deles inn i geografiske klasser i f01gende trinn: 1. Administrativ inndeling i kommuner 2. Et rutenett med store ruter med sider m x m innen hver kommune 3. Et rutenett med sma ruter med sider 100 m x 100 m innen hver stor rute 4. Et finmasket nett tilnsrmet lik \"punkter\" med sider 10 m x 10 m innen hver liten rute Kostnadenc ved a klassifisere adresser vil for det f0rste antas a variere etter hvilket klassetrinn som nyttes. Klassifisering etter kommune vil koste rclativt lite, mens en klassifisering i det finmaskede nett uten tvil blir det alternativ som koster most. Kostnadene ma ogsa antas a variere innen samme trinn fra et distrikt til et annet, fordi interesserte lokale interesser enkelte steder allerede har f0rt til detaljert koordinatbestemmelse av en rekke adresser, mens det pa andre stcder kanskje ikke engang finnes velegnede karter etc. som tillater klassifisering etter det finmaskede nett. Pa den annen side vil ogsa nytten av en finere eller groverc klassifisering variere fra distrikt til distrikt. I omrader med spredt bebyggelse er det lite vunnet fra statistisk synspunkt med punktbestemmelse av adressene. En ma i alle fall sla sammen til st0rre omrader for a fa observasjoner nok til at en kan gi statistiske aggregater. I andre omrader kan spesielle utbyggingsinteresser gj0re at verdien av en fin klassifisering vil bli ssrlig stor. Generelt kan en ga ut fra at i tettbygde omrader vil det nesten alltid vaere en st0rre interesse og verdi knyttet til fin geografisk klassifisering enn i spredtbygde omrader. Byraets oppgavc b0r vsre a s0ke a allokere do ressurser det har til radighet for geografisk klassifisering pa trinn og omrader slik at den samlede verdi eller nytte for statistikkbrukerne blir st0rst raulig.\n\n\n\n\n\n3 Vi kan tenke oss dette formalisert ved a la k, 3 k. og k.. betegne K KI ^^0 henholdsvis merkostnadene ved klassifisering etter store ruter i k-te kommune, ved klassifisering etter sma ruter i den i-te store rute i k-te kommune og ved klassifisering etter punkter i den j-te lille rute i den i-te store rute i k-te kommune. Pa liknende mate tenker vi oss tall v, v,. og v, k. for merverdien som er knyttet til de tilsvarende klassifikasjoner. Lar vi na d,, d,. og d,.. betegne et tilsvarende sett av beslutnings-.k )xl \\*^lj variable som far verdi lik 1 dersom vi gjennomf0rer vedkommende klassifisering og 0 ellers., Vil vart problem vare a finne det spesielle sett av beslutningsvariable med gjennomf0ringsverdi som gir f01gende uttrykk maksimal verdi:,. (v.. d, + Ei (v,.. d,. +.. v,... d,..)) - maks. k k k i ki ki j kij ki\\] under betingelsene og. (k,. d. + I. (k... d,. + E., K,... d...)) = K k k k i ki ki \\] KIJ kij d k = d ki - d kij for alle k ' g j K er her de ressurser vi har tilovers nar den obligatoriske klassifisering etter kommune er foretatt. Det siste sett av betingelser sier at dersom vi innen en kommune skal klassifisere adressen i en stor rute etter sma ruter, er forutsetningen at alle adresser i kommunen forst er klassifisert etter store ruter. Tilsvarende forutsetter en klassifisering etter punkter i en liten rute at alle adresser i vedkommende store rute f0rst er klassifisert pa sma ruter. Optimumsl0sningcn er i dette tilfelle meget enkel a finne safremt en har tallfestet verdi- og kostnadskomponentene. Til dette vil en imidlcrtid ha bohov for assistanse bade fra geografer og brukere av regionalstatistikk. Om vi som et eksempel tenker oss store ruter lik (1 km x 1 km) og sma ruter lik (100 m x 100 m), vil vi fa et klassesystem mod ca. 450 kommuner, store ruter, 30 mill, sma ruter og mill, punkter. Det er uten videre klart at en ikke har ressurser for og heller ikke beh0ver a ta i betraktning alle disse klasser. Allerede f0r en tar fatt pa a vurdere altcrnativer kan utelates flertallet av mulige klasser. Kriteriet for i on kommune a utelukkc klassifisering i store ruter kan kanskje vsre at folke- 2 mengden pr. km er under en viss st0rrelse, mens en ikke vil klassifiscre otter sma ruter i en stor rute dersom denne ikkc inneholder minst en tettbebyggelse.\n\nxl *^lj variable som far verdi lik 1 dersom vi gjennomf0rer vedkommende klassifisering og 0 ellers.\")\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3171181-7f30-4758-8d4d-2969b9d38451"}
+{"url": "https://www.legelisten.no/leger/1186-frank-grund", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:02Z", "text": "En fantastisk lege. Gj\u00f8r alt for deg.Blid,hyggelig og i m\u00f8tekommende.Ringer for \u00e5 h\u00f8re hvordan det g\u00e5r.Ett menneske du rett og slett blir glad i.Slike leger er gull verd.Tusen takk Frank for att du er den du er.\n\n### Absolutt den beste legen jeg har hatt - vel 70 \u00e5r n\u00e5\\!\n\n   Skrevet 19. mai 2016 \n\nHan er lyttende, alltid blid og hyggelig. Han har tid til deg. Han henviser videre n\u00e5r det er n\u00f8dvendig.  \nHan ringer ogs\u00e5 om det er n\u00f8dvendig\\!  \nHan prater kanskje vel mye - blir lang ventetid utover dagen......  \nJeg er sv\u00e6rt glad for at jeg byttet og fikk han som fastlege for ca 10 - 12 \u00e5r siden.\n\n### Fantastisk\n\n   Skrevet 4. april 2016 \n\nFinnes ingen bedre, er der alltid for deg n\u00e5r du trenger han . og meget dyktig er han ogs\u00e5 . Han tar seg god tid til og lytte til deg og du f\u00e5r f\u00f8lelse av at du blir tatt p\u00e5 alvor , han har v\u00e6rt min fastlege i over 10 \u00e5r og det sier vel sitt om hvor forn\u00f8yd jeg er .\n\n### N\u00e5 holder det..\n\n   Skrevet 30. januar 2016 \n\nHan er ikke rett lege for meg. H\u00f8rer ikke p\u00e5 meg, vil ikke hjelpe meg, og tar vekk behandlinger som virker for meg for han mener at det ikke har noe hensikt. gir tabletter uten \u00e5 vite hva \u00e5rsaken er, og hvordan vet han da at de tablette hjelper. Blir frustrert og sint p\u00e5 han. Kommer til \u00e5 bytte fastlege for dette g\u00e5r ikke, m\u00e5 ha den hjelper man trenger for \u00e5 kunne bli bedre og han vil ikke hjelpe meg.\n\n### Den snilleste legen jeg kjenner\n\n   Skrevet 15. juni 2015 \n\nHan er en lege som tar seg tid for deg og dine problemer. Det er, som flere allerede nevnte, \u00e5rsaken til at ventetiden er s\u00e5 utrolig lang. Han kunne godt effektivisere tidsbruken, fordi jeg opplevde ofte at vi snakket om alt mulig rart - men ikke konkret om mine problemer. Det er nok hyggelig, men jeg har flere ganger f\u00f8lt en d\u00e5rlig samvittighet siden jeg allerede hadde ventet i mer enn en time, og jeg visste at det fortsatt er noen som sitter \u00e5 venter.  \nFagkompetansen er vanskelig \u00e5 vurdere, jeg stoler stort sett p\u00e5 ham. Men en gang betalte arbeidsgiveren en time hos en privat lege p\u00e5 Hamar, og det var en helt annen opplevelse: han der gikk rett p\u00e5 sak, og jeg fikk med en gang en f\u00f8lelse at han vil oppn\u00e5 at jeg kommer tilbake p\u00e5 jobb raskest mulig. Ikke s\u00e5nn ved Frank, hvor jeg ofte har bare h\u00f8rt \"det tar tid\".\n\n\u00a0\u00a0\n\n## Bytte p\u00e5 internett\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 bytte fastlege p\u00e5 internett kan du benytte p\u00e5 helsenorge.no sine sider. Merk at du trenger MinID, BankID, Buypass eller Commfides for \u00e5 benytte denne l\u00f8sningen.\n\n## Bytte via fastlegetelefonen\n\nHvis du heller foretrekker \u00e5 bytte fastlege per telefon ringer du Fastlegetelefonen p\u00e5 800 43 573.\n\nLedige plasser hos popul\u00e6re fastleger forsvinner ofte fort. Vi hjelper deg \u00e5 f\u00e5 byttet til akkurat den fastlegen du \u00f8nsker.\n\n  - Bli varslet n\u00e5r inntil 5 fastleger f\u00e5r ledig plass.\n  - Se n\u00e5r fastlegene sist hadde ledig plass.\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43fb7611-56c3-4ccf-a249-f0899bf6204d"}
+{"url": "http://www.froya.no/nyheter/trbbel_for_reserveferge/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:28Z", "text": "# Fr\u00f8ya nyheter\n\n01.03.2017  \u00b0C m/s\n\n# Tr\u00f8bbel for reserveferge\n\nN\u00e6rmeste mulige reserveferge befinner seg i Nord-Norge, og det vil ta en uke \u00e5 f\u00e5 den hit. Dermed har fylket f\u00e5tt et problem med \u00e5 skaffe ny ferge til sambandet Dyr\u00f8ya-Sula-Mausund.\n\nAv: Tore Str\u00f8m\u00f8y -  07. juni 2012 - 16:10 (Oppdatert: 09. mars 2015 - 10:42)\n\nI dag har AtB jobbet for \u00e5 f\u00e5 til en fergel\u00f8sning for ruten Dyr\u00f8ya-Sula Mausund. Men det har dukket opp problemer som kan gj\u00f8re at det kan g\u00e5 mange dager f\u00f8r det kommer en ferge p\u00e5 plass i sambandet, melder selskapet n\u00e5. Ingen kan i ettermiddag si n\u00e5r det kommer i drift en ferge i den n\u00e6rmeste framtid. Problemet er at Fosen Namsos ikke har noen reserveferge \u00e5 sette inn mens Fr\u00f8yaferga er p\u00e5 verksted. AtB har funnet en ferge som de kan f\u00e5 leie, men det viser seg at denne er hjemmeh\u00f8rende i Nord-Norge og at det vil ta en hel uke \u00e5 f\u00e5 den til Fr\u00f8ya. Derfor \u00f8nsker man n\u00e5 f\u00f8rst \u00e5 f\u00e5 vite eksakt hvor lenge det vil ta \u00e5 f\u00e5 reparert giret p\u00e5 Fru Inger, f\u00f8r man tar en avgj\u00f8relse p\u00e5 reserveferge. Dermed er gladmeldingen fra i morres, snudd til det motsatte.\n\n  \n\n**Setter inn to b\u00e5ter**\n\n  \nInntil videre vil Fosen Namsos sette inn b\u00e5ten Bj\u00f8rnar i Nordv\u00e6ra mens Fr\u00f8yfart skal trafiikkere S\u00f8rv\u00e6ra, slik at passasjer og gods trafikken skal g\u00e5 som normalt. Bj\u00f8rnar kommer p\u00e5 plass l\u00f8rdag. Om det skal settes inn reserveferge venter fylket med \u00e5 avgj\u00f8re i morgen. Jeg vet de har jobbet hardt for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et tilfredsstillende tilbud, sier ordf\u00f8rer Berit Fl\u00e5mo som ogs\u00e5 er skuffet over at en eventuell reserveferge er s\u00e5 langt unna. Men hun avventer ny oppdatering i morgen, og h\u00e5per det beste. Det er ikke s\u00e5 mye mer vi f\u00e5r gjort akkurat n\u00e5, sier hun.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bce5aa56-c4fe-48c4-8ce3-e5ee1003e3d4"}
+{"url": "http://www.tv2.no/a/3133718", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00138-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:24Z", "text": "# En av \u00e5rets st\u00f8rste\n\nTom Ford har skapt filmkunst med \u00abA Single Man\u00bb, mener v\u00e5r anmelder.\n\n Lars Petter Holm \n\n11.02.2010\n\n***Hva synes du om filmen? Si din mening nederst p\u00e5 siden***\n\nDen britiske professoren George er sterkt deprimert etter at hans kj\u00e6reste gjennom 16 \u00e5r, Jim, omkom i en ulykke. Vi f\u00f8lger ham gjennom en dag hvor han gjennom m\u00f8ter med mennesker m\u00e5 ta et endelig valg for seg og sitt liv.\n\nMed \u00abA Single Man\u00bb har moteskaper Tom Ford skapt filmkunst der han skildrer kj\u00e6rlighet, sorg og h\u00e5p med en kraft som blir sittende lenge under huden. De visuelt overd\u00e5dige bildene, den uts\u00f8kte musikken og ikke minst solid skuespill fra Colin Firth og Julianne Moore gj\u00f8r \u00abA Single Man\u00bb til en av \u00e5rets st\u00f8rste opplevelser p\u00e5 kinolerretet.\n\n**Se flere filmanmeldelser i \u00abGod kveld Norge\u00bb, l\u00f8rdag klokken 21:40**\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7268d82-4278-4f24-8408-a588e94bf095"}
+{"url": "http://www.vol.no/nyheter/oksnes/2017/01/11/%E2%80%93-2017-blir-en-balansegang-p%C3%A5-ei-stram-%C3%B8konomisk-line-14046164.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:37:06Z", "text": "\n\n\u2013 Vi balanserer p\u00e5 ei stram line i kommune\u00f8konomien n\u00e5. Jeg f\u00f8ler p\u00e5 mange m\u00e5ter vi drifter til beinet. Heldigvis har vi dyktige folk i kommunen som st\u00e5r p\u00e5 for \u00e5 holde budsjettene, sier Br\u00e5then.\n\nJobben i 2017 blir \u00e5 finne m\u00e5ter \u00e5 jobbe bedre med budsjett og \u00f8konomi, mener ordf\u00f8reren.\n\n\u2013 Vi jobber n\u00e5 med prosjekter som skal f\u00f8re til at vi p\u00e5 sikt blir bedre og \u00e5 jobbe med disse prosessene. Der legger vi grunnsteinene n\u00e5 og jeg mener det er en viktig jobb for fremtida.\n\n###  \u00d8ksnes er best i Norge p\u00e5 rekruttering av fiskere \n\nIngen kommuner i Norge har rekruttert flere fiskere enn \u00d8ksnes i forhold til folketallet de siste to \u00e5rene.\n\nN\u00e5r hun ser tilbake p\u00e5 \u00e5ret som er g\u00e5tt, drar hun frem flere saker som har markert seg i \u00e5ret som gikk.\n\n\u2013 Cermaq preget jo mye av \u00e5ret. Vi fikk beskjeden om at de legger ned i Alsv\u00e5g fra 2018. Vi jobber n\u00e5 intensivt med \u00e5 finne gode alternativer og skape nye arbeidsplasser i kommunen.\n\nI tillegg til Cermaq mener Br\u00e5then at jobben med veien over Fr\u00f8skelandsfjellet har v\u00e6rt viktig. I forlengelse av den H\u00e5logalandsveien.\n\n\u00ad\u00ad\u00ad\u2013 Jobben med Fr\u00f8skelandsfjellet fortsetter i 2017 og n\u00e5 er vi inne i sluttfasen med jobben mot H\u00e5logalandsveien. Den er viktig for hele Vester\u00e5len og har mye \u00e5 gj\u00f8re med n\u00e6ringslivet i hele regionen. Det er viktig at vi f\u00e5r den i havn og at oppstarten blir s\u00e5 raskt som mulig.\n\n###  Fiskeriministeren til skreifestivalen \n\nPer Sandberg returnerer til Vester\u00e5len og \u00d8ksnes i februar.\n\n\u00c5pningen av nye Myre Havn, ser Br\u00e5ten p\u00e5 som et av de st\u00f8rste h\u00f8ydepunkta i 2016.\n\n\u2013 Det er ei kjempegladsak. Det tok si tid \u00e5 f\u00e5 overtakelsen av Kartneset i havn, men n\u00e5 er vi der vi skal v\u00e6re. Havna blir enormt viktig for n\u00e6ringsutviklingen i \u00d8ksnes i \u00e5rene som kommer, sier Br\u00e5then.\n\nEn viktig del av utformingen av fremtida i kommunen er ogs\u00e5 opprettelsen av VG2 Fiske og fangst.\n\n\u2013 Dette var noe vi vil f\u00e5 p\u00e5 plass og det fikk vi. Vi er en kommune med stadig flere unge fiskere og jeg mener denne linja vil v\u00e6re med \u00e5 forme morgendagens grundere i \u00d8ksnes. Det p\u00e5g\u00e5r n\u00e5 samtaler med videreg\u00e5ende skoler i Sortland og Vestgv\u00e5g\u00f8y for \u00e5 f\u00e5 dette til.\n\n###  - En viktig dag for Myre, Vester\u00e5len og landsdelen \n\nDet var duket for fest i ruskev\u00e6ret i Myre havn da den ble offisielt \u00e5pnet etter \u00e5 ha blitt utbedret.\n\nTil tross for t\u00f8ffe tak i \u00f8konomien, ser Br\u00e5tehen positivt p\u00e5 2017 og fortsettelsen.\n\n\u2013 \u00d8ksnes har positiv vekst og den skal vi jobbe med \u00e5 holde trykket oppe p\u00e5. Jeg gleder meg til fortsettelsen og er trygg p\u00e5 at vi kommer til \u00e5 f\u00e5 til mye av det vi vil i tida som kommer, sier hun.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8fb54478-fbb7-421f-b9fa-53bf1e553848"}
+{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/arkiv/handler-om-mer-enn-hanssen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00138-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:56Z", "text": "# \u2013 Handler om mer enn Hanssen\n\nH\u00f8yres nestleder Jan Tore Sanner sier at kunnskapsminister Kristin Halvorsen m\u00e5 komme i dialog med de private barnehagene, ikke bare hamre p\u00e5 Bjarne H\u00e5kon Hanssen.\n\n04.08.2010\n\n\\- Det er \u00e5penbart at hun elsker \u00e5 hamre l\u00f8s p\u00e5 Hanssen, men saken er langt mer alvorlig enn at en tidligere statsr\u00e5d har skiftet side. Saken handler om at gode tilbud kan g\u00e5 tapt. Halvorsen b\u00f8r ta varselet om stengning som et n\u00f8drop og starte dialog, sier Sanner i et intervju med ANB-NTB.\n\nHan mener regjerings forslag til regulering av l\u00f8nn og utbytte i de privateide barnehagene er i strid med det brede barnehageforliket.\n\n\\- De private barnehagene ble invitert med p\u00e5 en nasjonal dugnad for at alle barn skulle f\u00e5 et tilbud. N\u00e5 dolker regjeringen de private i ryggen. Det er et klart brudd p\u00e5 forliket, sier H\u00f8yres nestleder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55e4e822-0f05-47b8-b086-e2dc202e20f4"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/201210576-reingjerde-holmvass%C3%A5sen/221643", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:42:24Z", "text": "#   Anbud  201210576\u00a0-\u00a0Reingjerde Holmvass\u00e5sen   \n\nRegistrert Dato: Fredag 19. Oktober 2012\n\nOppsett av gjerde som skal hindre tamrein \u00e5 ferdes p\u00e5/over  \njernbanesporet p\u00e5 strekningen Nordlandsbanen km 333,2-  \n336,5 (Kjerringvatn tunell) . Opsjon p\u00e5 tilsvarende gjerde p\u00e5  \nstrekningen Nordlandsbanen km. 336,5-342,7 (Holmvassdal  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7937203-6fe1-4ffd-abb9-b10b5c6441a8"}
+{"url": "https://www.coverbrands.no/put-a-lid-on-it-eyelid-primer-1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00118-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:41:39Z", "text": "**GRATIS FRAKT & RETUR -**\u00a0Alle v\u00e5re varer sendes\u00a0**fraktfritt i Norge**, med unntak av sendinger til Svalbard (se kj\u00f8psbetingelser). \u00d8nsker du \u00e5 returnere hele eller deler av din ordre, kontakter du kundeservice for en gratis returetikett.\n\n**365 DAGERS ANGRERETT -\u00a0**Du har etter loven\u00a0**14 dagers angrerett**\u00a0p\u00e5 produkter kj\u00f8pt fra nettbutikker. Vi i Coverbrands.no gir deg\u00a0**365\u00a0dagers angrerett\u00a0med pengene tilbake garanti og\u00a0gratis retur**\u00a0p\u00e5 varer du har handlet i v\u00e5r nettbutikk. Angretten er\u00a0gjeldene fra den dagen du mottar varen. Merk at produktet m\u00e5 v\u00e6re\u00a0u\u00e5pnet og ikke utg\u00e5tt p\u00e5 dato.\n\n**TOLLFRITT -\u00a0**Cover Brands AS er et Norsk selskap med lager i Oslo. Du betaler derfor ingen toll.\n\n**TRYGG NETTHANDEL -\u00a0**Coverbrands.no er godkjent av Trygg E-handel, det betyr at du kan kjenne deg trygg og sikker n\u00e5r du handler fra oss. Trygg E-handels form\u00e5l er \u00e5 beskytte deg som forbruker \u2013 kun stabile og seri\u00f8se nettbutikker kan bli godkjent til \u00e5 benytte Trygg E-handel merket. Du kan lese mer om Trygg E-handel og dine rettigheter som forbruker p\u00e5\u00a0www.tryggehandel.no\u00a0. Coverbrands sertifikat finnes p\u00e5\u00a0http://arkiv.tryggehandel.no/butikk/165\n\n**LEVERINGSTID:**\n\n1-3 virkedager.\n\nNormalt vil du ha varene hjemme hos deg i l\u00f8pet av 1-3 virkedager om du betaler med kort, velger du forh\u00e5ndsbetaling vil det ta ett par dager ekstra da varen/e f\u00f8rst sendes n\u00e5r innbetaling er registrert p\u00e5 v\u00e5r konto.\u00a0(Som virkedager regnes Mandag - Fredag).\n\nBestiller du varer som vi er g\u00e5tt tom for og vi ikke kan skaffe dem i l\u00f8pet av kort tid vil du f\u00e5 beskjed pr. telefon eller mail.\u00a0Er det noe som haster for deg s\u00e5 gi oss en melding om det\u00a0n\u00e5r du gj\u00f8r din bestilling s\u00e5 skal vi pr\u00f8ve og hjelpe deg. Ring oss gjerne p\u00e5\u00a0926 07 600\u00a0eller send mail til\u00a0\\[email\u00a0protected\\]\n\n**TRYGG NETTHANDEL:**\n\nCoverbrands.no er godkjent av Trygg E-handel, det betyr at du kan kjenne deg trygg og sikker n\u00e5r du handler fra oss. Trygg E-handels form\u00e5l er \u00e5 beskytte deg som forbruker \u2013 kun stabile og seri\u00f8se nettbutikker kan bli godkjent til \u00e5 benytte Trygg E-handel merket. Du kan lese mer om Trygg E-handel og dine rettigheter som forbruker p\u00e5\u00a0www.tryggehandel.no\u00a0. Coverbrands sertifikat finnes p\u00e5\u00a0http://arkiv.tryggehandel.no/butikk/165\n\n**365 DAGERS ANGRERETT -\u00a0**Du har etter loven\u00a0**14 dagers angrerett**\u00a0p\u00e5 produkter kj\u00f8pt fra nettbutikker. Vi i Coverbrands.no gir deg\u00a0**365\u00a0dagers angrerett\u00a0med pengene tilbake garanti og\u00a0gratis retur**\u00a0p\u00e5 varer du har handlet i v\u00e5r nettbutikk. Angretten er\u00a0gjeldene fra den dagen du mottar varen. Merk at produktet m\u00e5 v\u00e6re\u00a0u\u00e5pnet og ikke utg\u00e5tt p\u00e5 dato.\n\n**TOLLFRITT -\u00a0**Cover Brands AS er et Norsk selskap med lager i Oslo. Du betaler derfor ingen toll.\n\n**TRYGG NETTHANDEL -\u00a0**Coverbrands.no er godkjent av Trygg E-handel, det betyr at du kan kjenne deg trygg og sikker n\u00e5r du handler fra oss. Trygg E-handels form\u00e5l er \u00e5 beskytte deg som forbruker \u2013 kun stabile og seri\u00f8se nettbutikker kan bli godkjent til \u00e5 benytte Trygg E-handel merket. Du kan lese mer om Trygg E-handel og dine rettigheter som forbruker p\u00e5\u00a0www.tryggehandel.no\u00a0. Coverbrands sertifikat finnes p\u00e5\u00a0http://arkiv.tryggehandel.no/butikk/165\n\n**LEVERINGSTID:**\n\n1-3 virkedager.\n\nNormalt vil du ha varene hjemme hos deg i l\u00f8pet av 1-3 virkedager om du betaler med kort, velger du forh\u00e5ndsbetaling vil det ta ett par dager ekstra da varen/e f\u00f8rst sendes n\u00e5r innbetaling er registrert p\u00e5 v\u00e5r konto.\u00a0(Som virkedager regnes Mandag - Fredag).\n\nBestiller du varer som vi er g\u00e5tt tom for og vi ikke kan skaffe dem i l\u00f8pet av kort tid vil du f\u00e5 beskjed pr. telefon eller mail.\u00a0Er det noe som haster for deg s\u00e5 gi oss en melding om det\u00a0n\u00e5r du gj\u00f8r din bestilling s\u00e5 skal vi pr\u00f8ve og hjelpe deg. Ring oss gjerne p\u00e5\u00a0926 07 600\u00a0eller send mail til\u00a0\\[email\u00a0protected\\]\n\n**TRYGG NETTHANDEL:**\n\nCoverbrands.no er godkjent av Trygg E-handel, det betyr at du kan kjenne deg trygg og sikker n\u00e5r du handler fra oss. Trygg E-handels form\u00e5l er \u00e5 beskytte deg som forbruker \u2013 kun stabile og seri\u00f8se nettbutikker kan bli godkjent til \u00e5 benytte Trygg E-handel merket. Du kan lese mer om Trygg E-handel og dine rettigheter som forbruker p\u00e5\u00a0www.tryggehandel.no\u00a0. Coverbrands sertifikat finnes p\u00e5\u00a0http://arkiv.tryggehandel.no/butikk/165\n\n### Beskrivelse \n\nYou want eyeshadow primer? The Balm got eyeshadow primer\\!\n\n\u00d8yeskygge primer designet for \u00e5 holde \u00f8yeskyggen p\u00e5 plass uten at den sklir ut, sprekker opp eller forsvinner i l\u00f8pet av dagen. T\u00f8rker raskt.\n\n**Bruksanvisning:**\n\nP\u00e5f\u00f8r en liten mengde primer dirkte p\u00e5 \u00f8yelokket ved hjelp av fingeren eller en kost. For best resultat, vent et minutt f\u00f8r du p\u00e5f\u00f8rer \u00f8yeskyggen.\n\n**St\u00f8rrelse:** 11.8ml\n\n  - **Herrigud denne er bra\\! Det er ...** Gjennomgang av Caroline\n    \n    Herrigud denne er bra\\! Det er mye i den, tanke p\u00e5 hvor lite du trenger om gangen\\! Jeg har brukt den n\u00e5 hverdag i ca 2-3 uker og \u00f8yenskyggen sitter perfekt s\u00e5 og si hele dagen..\\! Anbefales for dere som vil at \u00f8yenskyggen skal holde seg p\u00e5 plass\\!\\! :) Sendt inn 20.01.2016\n    \n    5 / 5 stjerner\n\n  - **Veldig forn\u00f8yd med denne\\! I t...** Gjennomgang av Iselin\n    \n    Veldig forn\u00f8yd med denne\\! I tillegg til \u00e5 bruke den p\u00e5 \u00f8yelokket, tar jeg alltid ogs\u00e5 et tynt lag under \u00f8ynene og p\u00e5 bryn. Da sitter sminken bedre der ogs\u00e5\\! En liten anelse treg \u00e5 fordele ut, men til gjengjeld sitter den som et skudd\\!\\! Dessuten f\u00e5r det du legger over bedre feste. F\u00f8ler at sminken holder seg bedre lenger. Kommer til \u00e5 kj\u00f8pe den igjen. Sendt inn 20.08.2015\n    \n    4 / 5 stjerner\n\n  - **Jeg absolutt ELSKER TheBalm\\! \\<...** Gjennomgang av Karina W\n    \n    Jeg absolutt ELSKER TheBalm\\!  \n    Er du glad i \u00f8yenskygger og eyeliner, s\u00e5 er denne et must\\! Jeg sliter med at \u00f8yesminken min smitter av og gir meg sorte linjer eller ufrivillig panda\u00f8yner etter noen timer. Denne primeren f\u00e5r virkelig sminken til \u00e5 sitte hele dagen, uten \u00e5 smitte av\\! Ogs\u00e5 er den super dr\u00f8y, har hatt tuba mi i 10 mnd, masse igjen :)\\!\\! Sendt inn 15.04.2015\n    \n  - **Bruker denne og face primer. E...** Gjennomgang av Trine Hustad Olsen. Gammelvn 8,9600 hammerfest\n    \n    Bruker denne og face primer. E lenge sia \u00e6 har v\u00e6rt s\u00e5 forn\u00f8yd av make upen \u00e6 har kj\u00f8pt. Og har da bytta ut all make upen min for og finne noe nytt og bedre. Men no ser d ut til at \u00e6 m\u00e5 bytte p\u00e5nytt,hvis alt i serien er like bra. Pengboka skrik allerede ;) Sendt inn 21.05.2014\n    \n    5 / 5 stjerner\n\n### Frakt og levering \n\n**FRAKT OG GEBYRER:**\n\n**GRATIS FRAKT** - Alle v\u00e5re varer sendes fraktfritt i Norge, med unntak av sendinger til Svalbard (se kj\u00f8psbetingelser).\n\n**GRATIS RETUR** -\u00a0Du kan n\u00e5r som helst innen 365 dager gratis returnere u\u00e5pnende og ubrukte produkter til oss (merk at produktene som returneres ikke kan v\u00e6re g\u00e5tt ut p\u00e5 dato). Kontakt kundeservice for gratis returskjema.\u00a0\n\n**365 DAGERS ANGRERETT\u00a0**-\u00a0Du har etter loven\u00a0**14 dagers angrerett**\u00a0p\u00e5 produkter kj\u00f8pt fra nettbutikker. Vi i Coverbrands.no gir deg\u00a0**365\u00a0dagers angrerett\u00a0med pengene tilbake garanti og\u00a0gratis retur**\u00a0p\u00e5 varer du har handlet i v\u00e5r nettbutikk. Angretten er\u00a0gjeldene fra den dagen du mottar varen. Merk at produktet m\u00e5 v\u00e6re\u00a0u\u00e5pnet og ikke utg\u00e5tt p\u00e5 dato.\n\n**TOLLFRITT** - Cover Brands AS er et Norsk selskap med lager i Oslo. Du betaler derfor ingen toll.\n\n**LEVERINGSTID:\u00a0**1-3 virkedager.\n\nNormalt vil du ha varene hjemme hos deg i l\u00f8pet av 1-5 virkedager om du betaler med kort, velger du forh\u00e5ndsbetaling vil det ta ett par dager ekstra da varen/e f\u00f8rst sendes n\u00e5r innbetaling er registrert p\u00e5 v\u00e5r konto. (Som virkedager regnes Mandag - Fredag). Bestiller du varer som vi er g\u00e5tt tom for og vi ikke kan skaffe dem i l\u00f8pet av kort tid vil du f\u00e5 beskjed pr. telefon eller mail. Er det noe som haster for deg s\u00e5 gi oss en melding om det n\u00e5r du gj\u00f8r din bestilling s\u00e5 skal vi pr\u00f8ve og hjelpe deg. Ring oss gjerne p\u00e5 926 07 600 eller send mail til \\[email\u00a0protected\\]\n\n**TRYGG NETTHANDEL:**\n\nCoverbrands.no er godkjent av Trygg E-handel, det betyr at du kan kjenne deg trygg og sikker n\u00e5r du handler fra oss. Trygg E-handels form\u00e5l er \u00e5 beskytte deg som forbruker \u2013 kun stabile og seri\u00f8se nettbutikker kan bli godkjent til \u00e5 benytte Trygg E-handel merket. Du kan lese mer om Trygg E-handel og dine rettigheter som forbruker p\u00e5\u00a0www.tryggehandel.no\u00a0. Coverbrands sertifikat finnes p\u00e5\u00a0http://arkiv.tryggehandel.no/butikk/165\n\n### Retur og reklamasjon \n\nDu har etter loven\u00a0**14 dagers angrerett**\u00a0p\u00e5 produkter kj\u00f8pt fra nettbutikker. Vi i Coverbrands.no gir deg\u00a0**365\u00a0dagers angrerett\u00a0med pengene tilbake garanti og\u00a0gratis retur**\u00a0p\u00e5 varer du har handlet i v\u00e5r nettbutikk. Angretten er\u00a0gjeldene fra den dagen du mottar varen. Merk at produktet m\u00e5 v\u00e6re\u00a0u\u00e5pnet og ikke utg\u00e5tt p\u00e5 dato.\n\n\u00d8nsker du \u00e5 returnere hele eller deler av din ordre tar du kontakt med f\u00e5r kundeservice for returetikett. N\u00e5r returen er mottatt vil vi refunderer deg bel\u00f8pet du har betalt for varene.\n\nHar du mottatt feil varer eller varer med feil, sender vi deg nye varer uten kostnad for deg. Ta kontakt med kundeservice p\u00e5 \\[email\u00a0protected\\] eller telefon 926 07 600. Husk \u00e5 ha ditt ordrenummer tilgjenglig.\n\n**Returadresse:** Cover Brands As, Grefsenkollveien 20 B, 0490 Oslo. NB\\! Husk \u00e5 merke din retur med avsender og ordrenummer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46752232-e6e3-43b7-9304-48de7eb74b79"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Hoyre-far-kjeft-for-nytt-testforslag-302547b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:54Z", "text": "  - \n    \n      \n    VIL TESTE: Byr\u00e5dsleder Martin Smith-Sivertsen er leder for programkomiteen i Bergen H\u00f8yre, som vil innf\u00f8re spr\u00e5ktesting for alle barnehagebarn. Forslaget faller ikke i god jord hos Utdanningsforbundet. **FOTO: Vegar Valde**\n\n# H\u00f8yre f\u00e5r kjeft for nytt testforslag\n\nBergen H\u00f8yre vil spr\u00e5kteste alle barnehagebarn ett \u00e5r f\u00f8r skolestart. Det vil verken fagmilj\u00f8et eller opposisjonen v\u00e6re med p\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d401707-98fa-4523-8f46-d0f004742267"}
+{"url": "http://www.bulkpowders.se/viktminskning/diet-shakes.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:45Z", "text": "      - Pure Whey Isolat 90 Proteinpulver s\u00f6tat med Stevia\n      - 100% naturliga ingredienser\n      - Otroliga 26 g protein per portion\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1250fa28-7654-4b28-9f01-aef299c6acd6"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/867602-Hey+you+troublemakers.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:46Z", "text": "# Hey you troublemakers\n\nSkjult ID med pseudonym irene;) l\u00f8. 9 feb. 2013 11:18  \n\nTenkte jeg m\u00e5tte anbefale filmen jeg s\u00e5 i g\u00e5r..herregud. Om ikke bare for at den er genial men for at hovedrolleinnehaveren er svaret p\u00e5 alle mine romantiske fantasier;)  \nOg takk for responsen vedr\u00f8rene min utlodning av meg selv btw..men jeg hadde jo min x..han holdt i massevis, hadde jo annet sikle etter:) S\u00e5 l\u00f8p og se..  \n  \nTarantino....\\<---- genius\n\nSkjult ID l\u00f8. 9 feb. 2013 11:26  \n\nEr filmen ikke altfor lang?  \n  \nHvorfor sikler du etter eksen din forresten? Eller for \u00e5 si det s\u00e5nn hvorfor er han din eks?  \n  \nMen takk for anbefaling :)\n\nSkjult ID med pseudonym irene;) l\u00f8. 9 feb. 2013 11:32  \n\nTre timer.. nei de fl\u00f8y, men kan anbefales \u00e5 v\u00e6re i bevegelse i forkant..er ikke s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 mye bevegelsesfrihet i kinostolene. Sikler da ikk p\u00e5 min x\\! Men p\u00e5 han i hovedrollen\\!\\! Ikke for det.. min x er nesten 2 meter h\u00f8y og m\u00f8rk.  \nJeg foretrekker skallet..kunne ikke fungere i lengden;).\n\nSkjult ID med pseudonym irene;) l\u00f8. 9 feb. 2013 11:41  \n\nNyt:)\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt l\u00f8. 9 feb. 2013 23:27  \n\nAhh.. herlig film. Tarantino innfrir nok en gang. H\u00e5per virkelig den f\u00e5r noen av de Oscarene den er nominert til, for det fortjener den.\n\nSkjult ID med pseudonym irene;) l\u00f8. 9 feb. 2013 23:54  \n\nHar lyst se den omatt med det samme:)))\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bb449be-6d2e-4975-a86e-3f964768f86e"}
+{"url": "http://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/statistikker/foun/aar-endelige", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:55Z", "text": "\n\nDet er andre \u00e5r p\u00e5 rad det er en kraftig \u00f8kning i n\u00e6ringslivets FoU-aktivitet. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt realvekst p\u00e5 3 prosent de \u00f8vrige \u00e5rene etter 2010 p\u00e5.\n\nVi har sett n\u00e6rmere p\u00e5 forskning og utvikling i et langsiktig perspektiv i rapporten FoU i norsk n\u00e6ringsliv 1970-2014.\n\n### Sterkere FoU-vekst enn EU\n\nVeksten i n\u00e6ringslivets FoU-aktivitet i Norge har ogs\u00e5 v\u00e6rt sterk i internasjonal sammenheng de siste to \u00e5rene. Utf\u00f8rte FoU-\u00e5rsverk i det norske n\u00e6ringslivet, inkludert n\u00e6ringsrettede forskningsinstitutter, \u00f8kte med 7-8 prosent for hvert av de to siste \u00e5rene. For EU28 er den tilsvarende veksten p\u00e5 2-3 prosent. Ogs\u00e5 i de andre nordiske landene har utviklingen v\u00e6rt svakere. B\u00e5de Sverige og Danmark har en svak vekst, rundt 1,5 prosent fra 2014, mens den er uendret for Finland etter en lengre negativ trend for det finske n\u00e6ringslivet. Ser vi hele perioden 2010-2015 under ett har veksten for Norge v\u00e6rt h\u00f8yere enn EU28, og klart h\u00f8yere enn de andre nordiske landene.\n\nVeksten i kostnader til FoU viser samme bilde m\u00e5lt i nasjonal valuta, men m\u00e5lt i euro er utviklingen svakere for Norge grunnet den lave kronekursen. Ser vi p\u00e5 FoU-kostnadene som andel av BNP ligger Norge lavere enn b\u00e5de EU og de \u00f8vrige nordiske landene med 1,05 prosent. For EU28 er andelen 1,3 prosent, mens v\u00e5re nordiske naboer Finland, Sverige og Danmark alle ligger p\u00e5 rundt 2 prosent. Men trenden er stigende for Norge, stabil for Sverige og Danmark og klart avtakende for Finland. Norsk n\u00e6ringsliv har tradisjonelt hatt en forholdsvis lav andel av samlet FoU i forhold til de \u00f8vrige nordiske landene. Dette gjelder spesielt innenfor industrin\u00e6ringene.\n\n### Sterk vekst i SkatteFUNN\n\nForetakene finansierer i stor grad FoU-aktiviteten med egne midler, vel 75 prosent. Inkluderes finansiering fra utenlandske foretak i samme konsern er andelen 86 prosent. Offentlig finansiering, inkl. SkatteFUNN, utgj\u00f8r 9 prosent. Det har v\u00e6rt en sterk vekst i bruk av SkatteFUNN som finansieringskilde de siste to \u00e5rene. Samlet skattefradrag for FoU er dobbelt s\u00e5 h\u00f8yt i 2015 som i 2013. \u00d8kningen m\u00e5 ses i sammenheng med det h\u00f8yere grunnlaget for maksimalt skattefradrag; fra totalt 11 millioner kroner i FoU-utgifter i 2013 til 33 millioner kroner i 2015. Det er likevel sv\u00e6rt f\u00e5 foretak som utnytter skattefradraget maksimalt da det er forholdsvis f\u00e5 foretak som har s\u00e5 h\u00f8y FoU-aktivitet som kreves for \u00e5 f\u00e5 maksimalt fradrag.\n\nFoU-statistikkens tall viser for \u00f8vrig at finansiering via SkatteFUNN i 2015 var mer omfattende enn annen offentlig finansiering \u2013 ordningen utgjorde 12 prosent mer enn annen offentlig finansiering av FoU for n\u00e6ringslivet til sammen. For foretak med opp til 200 sysselsatte er SkatteFUNN-ordningen en klart viktigere finansieringskilde enn annen offentlig st\u00f8tte, mens for de st\u00f8rste foretakene betyr annen offentlig st\u00f8tte mer. Med de \u00f8kte rammene for fradrag ser det likevel ut til at ogs\u00e5 st\u00f8rre foretak i \u00f8kende grad tar i bruk SkatteFUNN som finansieringsbidrag til FoU.\n\n### Mye kj\u00f8p av FoU-tjenester fra utlandet\n\nI tillegg til \u00e5 utf\u00f8re egen FoU, kj\u00f8per mange foretak FoU-tjenester fra andre akt\u00f8rer. Av n\u00e6ringslivets samlede kostnader til innkj\u00f8pt FoU p\u00e5 6,8 milliarder kroner i 2015, utgjorde kj\u00f8p fra utenlandske akt\u00f8rer 50 prosent. Over halvparten av de utenlandske kj\u00f8pene er leveranser fra utenlandske foretak i eget konsern. Kj\u00f8p av FoU-tjenester fra andre norske foretak utgjorde 25 prosent, mens norske forskningsinstitutter, universiteter og h\u00f8gskoler sto for 20 prosent.\n\n### Tema og teknologi\n\nI FoU-unders\u00f8kelsen blir det innhentet informasjon om FoU innenfor spesifiserte temaomr\u00e5der i samsvar med Regjeringens langtidsplan for forskning. Av disse er energi det klart st\u00f8rste omr\u00e5det. Her ble det utf\u00f8rt FoU for vel 6 milliarder kroner p\u00e5 omr\u00e5det i 2015, og 70 prosent av dette er rettet mot petroleumsvirksomhet. P\u00e5 omr\u00e5det milj\u00f8 ble det utf\u00f8rt FoU for 1,4 milliarder kroner, mens for klimaforskning ble det rapportert 424 millioner kroner. Av andre prioriterte omr\u00e5der er mat st\u00f8rst med n\u00e6r 2 milliarder kroner i FoU, fordelt med 2/3 p\u00e5 fiskeprodukter og 1/3 p\u00e5 landbruksprodukter.\n\nDet innhentes ogs\u00e5 informasjon om FoU knyttet til ulike teknologiomr\u00e5der. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er desidert st\u00f8rst med vel 12 milliarder kr. Forskning innen bioteknologi og nye materialer i n\u00e6ringslivet bel\u00f8p seg til 1,3 \u2013 1,4 milliarder kroner for hvert av omr\u00e5dene.\n\n### Samarbeid\n\nForsknings- og utviklingsaktivitet foreg\u00e5r i utstrakt grad i samarbeid med andre. Foretak kj\u00f8per FoU-tjenester fra andre og de leier inn FoU-personer fra andre foretak og forskningsinstitusjoner. I tillegg deltar 38 prosent av norske foretak i samarbeidsprosjekter. Denne andelen er stigende etter foretakenes st\u00f8rrelse. Det skyldes at store foretak i klart st\u00f8rre grad samarbeider med universiteter og h\u00f8yskoler, forskningsinstitutter og FoU-laboratorier. For mindre foretak er leverand\u00f8rer og klienter/kunder den hyppigste samarbeidspartneren. For foretak som er del av konsern er samarbeid med andre enheter i konsernet sv\u00e6rt utbredt.\n\nDet er mest vanlig at samarbeidspartneren finnes lokalt/regionalt eller i Norge for \u00f8vrig. Det er likevel mange foretak som har samarbeidspartner i Norden eller i andre EU-land.\n\n### Norges samlede FoU-innsats\n\nMed sine 27,8 milliarder kroner sto n\u00e6ringslivet for n\u00e6r halvparten av de 60,3 milliardene som ble brukt p\u00e5 FoU i Norge i 2015. Dette utgj\u00f8r 1,9 prosent av BNP. Utover n\u00e6ringslivets FoU-innsats ble det utf\u00f8rt FoU for 18,7 milliarder kroner i universitets- og h\u00f8gskolesektoren og for 13,7 milliarder kroner i instituttsektoren. Mer informasjon om samlet FoU er tilgjengelig p\u00e5 NIFU sine sider.\n\n\nFoU-statistikken bygger p\u00e5 innhentede oppgaver fra foretakene. I unders\u00f8kelsen tas alle foretak med minst 50 sysselsatte med. I tillegg trekkes det et utvalg av foretak med 5-49 sysselsatte, og det beregnes totaltall basert p\u00e5 dette utvalget. Usikkerhet i resultatene for de minste foretakene er derfor vanligvis st\u00f8rre enn for de store foretakene\n\nSkatteFUNN-tallene fra FoU-unders\u00f8kelsen avviker i absolutte verdier fra likningstallene fra Skattedirektoratet. Dette skyldes f\u00f8rst og fremst at FoU-unders\u00f8kelsen 2014 bare omfatter foretak med minst 10 sysselsatte og bare et utvalg av foretak med 10\u201349 sysselsatte. FoU-unders\u00f8kelsen dekker heller ikke alle n\u00e6ringer. For SkatteFUNN-foretak som er med i FoU-unders\u00f8kelsen kan i tillegg bel\u00f8p v\u00e6re f\u00f8rt i forskjellig \u00e5r og ulikt bel\u00f8p kan ha blitt rapportert til FoU-statistikken av ymse grunner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b56a85c6-99ed-45ba-9ebf-4cdfc849dbf5"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Drew_Goldsack", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:32:32Z", "text": "Rocky Mountain Racers\n\n**Drew Goldsack** (f\u00f8dt 23. august 1981 i Red Deer, Alberta) er en canadisk langrennsl\u00f8per.\n\nHan debuterte i verdenscupen i langrenn 26. februar 2004, og hans beste individuelle verdenscup-plassering er en 12.-plass i sprint fristil fra 2008.\n\nGoldsack deltok i Vinter-OL 2006 og 2010.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46fbf7b3-8337-4432-a430-f097c9efc29f"}
+{"url": "https://no.games-for-smart.com/arcade/3099-ninjawesome.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:02Z", "text": "\n\nHovedpersonen **NinjAwesome** nettopp avsluttet sine studier og er be\u00e6ret best\u00e5tt alle eksamener og pr\u00f8ver. S\u00e5 med glede sluttet han sine eldre br\u00f8dre i h\u00e5ndverket og begynte \u00e5 utf\u00f8re forskjellige oppgaver med gradvis \u00f8kende kompleksitet. I begynnelsen vil han m\u00e5tte overvinne en viss avstand i fiendens territorium, stjele konfidensiell informasjon, gj\u00f8r et par omkj\u00f8ringer og s\u00e5 videre. Snart lederskap vil forst\u00e5 nytten av et nytt medlem, og vil bli betalt mer ansvarlig oppdrag. Under drift, b\u00f8r det v\u00e6re n\u00f8ye samle gull til s\u00e5 bruke det p\u00e5 selvforbedring og anskaffelse av nye ferdigheter. Og som et ytterligere v\u00e5pen for \u00e5 \u00e5pne en uvanlig type. En ekte krigere vil v\u00e6re i stand til \u00e5 finne flere hemmelige steder skjult fra \u00f8ynene er ikke dedikert.\n\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2dde0ac-dcb3-4065-aab0-16f906611ebf"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Getz_Wold", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:18:31Z", "text": "# Knut Getz Wold\n\n\n\nKnut Getz Wold\n\nFoto: Norges Bank\n\n**Knut Getz Wold** (f\u00f8dt 3. august 1915 i Verdal, d\u00f8d 9. oktober 1987) var en norsk sosial\u00f8konom og sentralbanksjef i Norges Bank fra 1970 til 1985.\n\n## Biografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nWold ble utdannet cand.oecon ved Universitetet i Oslo i 1939, hvorp\u00e5 Ragnar Frisch fikk ham ansatt ved universitetet. Her jobbet han i universitetets prosjekt som omhandlet en strukturoversikt for Norge med temaene kosthold, levestandard og \u00f8konomi, som han ogs\u00e5 jobbet videre med ved Stockholms H\u00f6gskola.\n\nI 1941 flyttet han til London for \u00e5 jobbe for den norske eksilregjeringen der, i Finansdepartementet. Han jobbet i Finansdepartementet ogs\u00e5 etter 2. verdenskrig, og gikk i 1948 over Handelsdepartementet, som ekspedisjonssjef, etter en kort periode i Sosialdepartementet fra 1947. Mens han jobbet i Handelsdepartementet jobbet han ogs\u00e5 mye internasjonalt; han deltok bl.a. i forhandlingene om en nordisk tollunion p\u00e5 1950-tallet, en union det riktignok ikke ble noe av, og landene ble i stedet med i EFTA fra 1960. Han var ogs\u00e5 medlem av Den europeiske betalingsunion og dens etterf\u00f8lger Den europeiske valutaavtale (EMA) i til sammen 18 \u00e5r.\n\nI 1958 begynte han i Norges Bank, som nestsjef under dav\u00e6rende sentralbanksjef Erik Brofoss. Her ledet han bl.a. Den penge- og kredittpolitiske komit\u00e9. Da Brofoss sluttet i 1970 var Wold en naturlig arvtaker, og han forble sentralbanksjef fram til 1985.\n\n  - Kommand\u00f8r av St. Olavs Orden (1975)\n  - Kommand\u00f8r av Dannebrogordenen\n  - Storoffiser av Islands Falkeorden\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f76e2870-43d0-4968-bbf2-cf6e9d154386"}
+{"url": "http://docplayer.me/4850627-Arsrapport-2011-opplysningsvesenets-fond.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:17Z", "text": "3 Styrets \u00e5rsberetning 3 Opplysningsvesenets fond (Ovf) er et selvstendig rettssubjekt som selv eier sine eiendommer og finanskapital. Eiendommene best\u00e5r av presteg\u00e5rder, presteboliger, skog og utmark, vassdrag, festetomter og andre tomtearealer samt n\u00e6ringseiendommer for kirkelige form\u00e5l. Ovf skal tilgodese kirkelige form\u00e5l i samsvar med Grunnloven 106 og lov om Opplysningsvesenets fond. Fondet kan sees p\u00e5 som en stiftelse ved at verdier bevares og utvikles. Avkastningen skal tilgodese definerte form\u00e5l. Opplysningsvesenets fond forvaltes av Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond. Driftsutgiftene til forvaltningsorganet dekkes av fondets avkastning. Avkastningen utover dette skal nyttes til ved likehold av eiendommene, \u00f8ke formuen og overf\u00f8ring til kirkelige form\u00e5l besluttet av Fornyings- administrasjonsog kirkedepartementet. Etter en positiv utvikling av det norske og internasjonale aksjemarkedet i 2010 ble h\u00f8sten 2011 et kraftig tilbakeslag. H\u00f8yesterett avgjorde i mai 2010 at det er grunnlovsstridig \u00e5 la regjeringens tomtefesteinstruks omfatte Opplysningsvesenets fond. I 2011 fikk fondet erstatning for de resterende tap fondet har blitt p\u00e5f\u00f8rt som f\u00f8lge av instruksen. Fondet har f\u00e5tt alle sine krav innfridd. Totalt utgj\u00f8r erstatningen fra Staten 554 millioner kroner. H\u00f8yesterettsdommen bekrefter den beskyttelse fondet og fondets form\u00e5l har i Grunnlovens 106. Arbeidet med oppbygging av nye forretningsomr\u00e5der innenfor sm\u00e5kraft, eiendomsutvikling og kontoreiendommer har fortsatt i Antatt markedsverdi av fondets eiendeler pr var millioner kroner mot millioner kroner \u00e5ret f\u00f8r. Organisering Forvaltningsorganet er underlagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Departementet utnevner styret. To styremedlemmer utnevnes etter forslag fra henholdsvis Kirker\u00e5det og Presteforeningen. Forvaltningsorganet hadde ved \u00e5rsskiftet 49 \u00e5rsverk og er lokalisert i Kirkens Hus i Oslo. Fondet benytter tjenesteleverand\u00f8rer i tilknytning til forvaltningen av finanskapital, skog og utmark, festetomter, IT og sm\u00e5kraft. De samlede driftskostnadene til forvaltningen av fondet, dvs. summen av forvaltningsorganets kostnader og honorarer til eksterne tjenesteleverand\u00f8rer utgjorde 109 millioner kroner i Bel\u00f8pet utgj\u00f8r 1,5 prosent av antatt markedsverdi av fondets formue det samme som \u00e5ret f\u00f8r. Siden utskillelsen av fondet i 2001, har den forretningsmessige delen av fondets virksomhet \u00f8kt betydelig i omfang. Det er etablert en rekke datterselskaper for \u00e5 ivareta forretningsmessige muligheter. Fondets store eiendomsmasse over hele landet gir mange og betydelige muligheter for fortsatt verdi skaping og forretningsutvikling. Datterselskapene har ingen ansatte, men kj\u00f8per tjenester fra Forvaltningsorganet eller fra eksterne tjenestetilbydere. I samr\u00e5d med departementet ble det i 2010 igangsatt et arbeid for \u00e5 vurdere om forvaltningsorganet er den mest hensiktsmessige overordnede organiserings- og tilknytningsformen for virksomheten. Dette arbeidet har p\u00e5g\u00e5tt gjennom 2011 og forslag er forelagt departementet til vurdering. Finans Ved utgangen av 2011 utgjorde fondets finansportef\u00f8lje millioner kroner, mot millioner i Mye av \u00f8kningen skyldes erstatningsbel\u00f8pet p\u00e5 235 millioner kroner utbetalt sommeren Avkastningen p\u00e5 portef\u00f8ljen var -2,6 prosent, mot 6,3 prosent \u00e5ret f\u00f8r. Den negative avkastningen skyldes i hovedsak at fondet ikke fort nok tilpasset portef\u00f8ljen til de negative virkningene av statsfinansene som enkelte land i Eurosonen p\u00e5f\u00f8rte markedene. Portef\u00f8ljen best\u00e5r av aksjer, eiendom, rentepapirer, hedgefond, private equity og utl\u00e5n til kirkelige form\u00e5l og fondets datterselskaper. Aktivaklassene med mest negativ avkastning er aksjer (-14,6 prosent mot indeks -12,6 prosent) og hedgefond (-7,5 prosent mot indeks -8,5 prosent). Aktivaklassene som har bidratt med best avkastning er high yield renter (18,2 prosent mot indeks 4,4 prosent og r\u00e5varer (4,5 prosent mot indeks -1,2 prosent). Det bokf\u00f8rte resultatet i 2011 var p\u00e5 -38,6 millioner kroner mot 118 millioner kroner i Finansportef\u00f8ljen har eksponering mot markedsrisiko, kredittrisiko, valutarisiko og likviditetsrisiko. Risikoelementene er s\u00f8kt dempet gjennom diversifisering i ulike aktivaklasser, ulike markeder og flere forvaltere. Ved \u00e5rsskiftet var 101,1 prosent \u00f8konomisk valutasikret. Ca. 50 prosent av portef\u00f8ljen kan frigj\u00f8res i l\u00f8pet av noen dager og ca. 75 prosent i l\u00f8pet av noen m\u00e5neder. Likvider og valutaderivater vurderes som pengeposter og f\u00f8res til virkelig verdi. Portef\u00f8ljen for \u00f8vrig f\u00f8res etter laveste verdis prinsipp. Ved \u00e5rsskiftet var det utl\u00e5nt 99,4 millioner kroner til kirkelige form\u00e5l, til subsidiert rente, mot 90 millioner \u00e5ret f\u00f8r. Det var likeledes utl\u00e5nt 146 millioner kroner til fondets datterselskaper mot 71,5 millioner kroner \u00e5ret f\u00f8r. Styret har vedtatt etiske retningslinjer for finanskapitalen. Fondet har i samarbeid med Det Norske Veritas og ekspertkompetanse innen SRI evaluert hvor forvalterne st\u00e5r i forhold til \u00e5 opptre samfunnsbevisst i sine investeringsprosesser. Unders\u00f8kelsen, er den f\u00f8rste i sitt slag, og viser s\u00e5 langt bra resultater for aksjeinvesteringer, mens resultatet er mer varierende for andre aktivaklasser.\n\n4 4 Festekontrakter m.m. Ved \u00e5rsskiftet hadde fondet ca gjenv\u00e6rende festekontrakter hvorav rundt til bolig- eller fritidsform\u00e5l. Av disse gjelder ca. 150 kontrakter der hele boligfelt er festet bort til kommuner eller boligbyggelag for videre fremleie. Festeavgiften ble i 2011 oppregulert for 618 kontrakter mot \u00e5ret f\u00f8r. Det h\u00f8ye antallet for 2010 er grunnet utsatte saker som f\u00f8lge av regjeringens tomtefesteinstruks. Inntekter fra festeavgifter utgjorde 66 millioner kroner i 2011 mot 60 millioner kroner \u00e5ret f\u00f8r. Av festeinntektene utgj\u00f8r ca. 40 prosent inntekter fra festetomter til boligform\u00e5l. Presteboliger Fondet eier 436 presteboliger, herav 12 bispeboliger. Boligene, inklusive garasjer, uthus, naust og lignende har et samlet areal p\u00e5 ca kvm. Det er i 2011 brukt 92 millioner kroner til drift, vedlikehold og oppgradering/rehabilitering. Av dette utgj\u00f8r drift og vedlikehold 58 millioner kroner og oppgradering/rehabilitering 49 millioner kroner. Jordbruk Ved utgangen av 2011 hadde fondet 158 jordbrukseiendommer (presteg\u00e5rder) fordelt p\u00e5 35 forpaktningsbruk og 123 jordleiebruk. I tillegg kommer 10 eiendommer som er utleid til fors\u00f8ksg\u00e5rder, jordbruksskoler eller lignende. Det er i 2011 gjennomf\u00f8rt st\u00f8rre investeringer i form av nybygg eller restaureringer p\u00e5 fem forpaktningsbruk. Det ble i 2011 innl\u00f8st festetomter for 93 millioner kroner mot 47 millioner kroner \u00e5ret f\u00f8r. Etter dommen i H\u00f8yesterett i mai 2010 som erkl\u00e6rte regjeringens instruks om tomtefeste ugyldig, mottok fondet en erstatning p\u00e5 319 millioner kroner i Erstatning for fremtidig tap etter 2010 som f\u00f8lge av nedreguleringene, samt noen mindre poster, er mottatt sommeren 2011 med til sammen 235 millioner kroner. Lov om Opplysningsvesenets fond 5 er i 2011 igjen endret som en f\u00f8lge av h\u00f8yesterettsdommen. For fondets festetomter til boligform\u00e5l gjelder dermed igjen tomtefestelovens regler. Advokatselskapet Harris DA, med ABO Plan & Arkitektur AS og Asplan Viak AS som underleverand\u00f8rer, overtok fra som tjenesteleverand\u00f8r for fondets areal og kontraktsforvaltning. Kulturminneforvaltning Ovf har i 2011 revidert fondets kulturminnestrategi. Strategien skal legges til grunn ved oppf\u00f8lging og vedlikehold av fondets fredede og verneverdige bygg og anlegg. Den store andelen fredet og verneverdig bygningsmasse i fondets eie gir store utfordringer. Fondets \u00f8konomiske b\u00e6reevne tillater ikke et niv\u00e5 p\u00e5 kulturminneforvaltningen som er i tr\u00e5d med det som kan hevdes \u00e5 v\u00e6re fondets forpliktelser som eier. I 2011 er det kj\u00f8pt 8 nye boliger for 21 millioner kroner, og solgt 5 boliger for 18 millioner kroner. Blant de nye boligene er leilighet til preses i Den norske kirke. I f\u00f8lge tjenesteordning for menighetsprester har prester plikt til \u00e5 bo i den tjenesteboligen som er tillagt stillingen. Fritak fra boplikten kan innvilges etter kriterier godkjent av departementet. Departementet har delegert myndighet til \u00e5 fatte enkeltvedtak i bopliktsaker til fondets styre. Fondet har i 2011 mottatt og behandlet 13 s\u00f8knader om bofritak hvorav 11 er innvilget. En er avsl\u00e5tt og en er gitt midlertidig fritak. Ovf har gjennomf\u00f8rt en brukerunder s\u00f8kelse i 2011 som 74 prosent av prestene i Ovfs boliger besvarte. Resultatet viser en generell tilfredshet med tjenesteboligene, men det etterlyses st\u00f8rre innsats innen en\u00f8ktiltak, bedre generelt vedlikehold og bedre garasjel\u00f8sninger. En beregning av vedlikeholdsetterslep gjennomf\u00f8rt i 2011 gjenspeilte resultatene fra brukerunders\u00f8kelsen. Det er gjort en stor innsats med kj\u00f8kken og bad, og innvendige tiltak for \u00f8vrig. Likevel er etterslepet beregnet til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 samme niv\u00e5 som i Dette skyldes befolkningens generelt \u00f8kte krav til boligstandard, mer fokus p\u00e5 en\u00f8k og utvendig vedlikehold. Fra og med 2002 har Ovf dekket statens tilskudd til kommunale presteboliger, ca. 525 enheter. Tilskuddssatsene fastsettes av departementet. I 2011 utgjorde netto tilskudd ca. 21 millioner kroner, mot 20 millioner kroner i I 2011 vedtok styret en ambisi\u00f8s m\u00e5lsetning for forpaktningsbrukene etter at brukenes vedlikeholds- og investeringsbehov ble kartlagt i 2010 og M\u00e5lsetningen inneb\u00e6rer en st\u00f8rre grad av prioritering mellom bruk ved nyinvesteringer. Krav til avkastning p\u00e5 investert kapital vil bli vurdert s\u00e6rskilt i hvert enkelt prosjekt med utgangspunkt i g\u00e5rdsbrukets ressurser. Etter en gjennomgang av samtlige jordleiebruk, skjer det et kontinuerlig frasalg av hele eller deler av bruk som ikke beholdes ut fra \u00f8konomiske eller kulturelle kriterier. Salgsprosessene vil g\u00e5 over flere \u00e5r, og flere salg forutsetter aksept for deling for \u00e5 beholde presteboligen i fondets eie. Eiendommene har ved \u00e5rsskiftet rundt dekar dyrket mark. De omfatter ca. 550 bygninger (ekskl. presteboliger), med et gulvareal fordelt p\u00e5 ca kvm i boligene og ca kvm i drifts- og uthusbygningene. Skog og utmark Fondet eide tilsammen dekar skog og utmark ved utgangen av 2011, av dette er dekar produktiv skog. Totalt ble det i 2011 avvirket kubikkmeter mot kubikkmeter i Andelen tynningsvirke var henholdsvis 23 prosent mot 26 prosent \u00e5ret f\u00f8r. Hogst av gammel skog ble ca kubikkmeter h\u00f8yere enn budsjettert. Dette skyldes gode driftsforhold i vinter, h\u00f8ye t\u00f8mmerpriser i \u00e5ret som gikk, samt varsel om fall i prisene i Svingninger i t\u00f8mmermarkedet ble benyttet til \u00e5 optimalisere fondets inntjening.\n\n5 5 Utmarksinntektene har steget i forhold til foreg\u00e5ende \u00e5r. For \u00f8vrig kan drifts\u00e5ret 2011 i store trekk kalles et normal\u00e5r. I 2011 var Ovf en av de st\u00f8rste bidragsyterne til vern av skog i Norge. Gjennom Direktoratet for naturforvaltnings arbeid med vern, samt makeskifter ber\u00f8rer dette totalt dekar av fondets grunn. P\u00e5 disse arealene kan fondet ikke drive skogbruk. Produksjon av juletr\u00e6r og pyntegr\u00f8nt foreg\u00e5r p\u00e5 et utvalg av fondets eiendommer p\u00e5 s\u00f8rlandet. Salg av produksjonen skjer gjennom datterselskapet Ligos KS hvor fondet eier 60 prosent. I 2011 er det vedtatt en satsing innen juletre- og pyntegr\u00f8ntproduksjon gjennom en trinnvis utvidelse av produksjonen p\u00e5 fondets egne eiendommer. I tillegg er det i l\u00f8pet av \u00e5ret kj\u00f8pt en eiendom i Farsund. Eiendomsutvikling Fondet har i dag utviklingsprosjekter, hvorav ca. 25 med prioritert innsats. Virksomheten skjer dels direkte i Ovf, dels gjennom det heleide datterselskapet Clemens Eiendomsutvikling KS. I juli 2011 ble f\u00f8rste byggetrinn av fondets boligprosjekt i Sandefjord lagt ut for salg, og samtlige boliger ble solgt til sv\u00e6rt gode priser. Bygging av 10 boligenheter ble igangsatt 1. oktober, og forventet innflytting er ultimo Salg av andre byggetrinn med resterende 11 boliger startet h\u00f8sten 2011, her er 10 boliger solgt eller reservert. Byggestart er ikke fastsatt. Prosjektet skjer i samarbeid med lokal akt\u00f8r og representerer en viktig milep\u00e6l i fondets eiendomsutvikling som det f\u00f8rste prosjektet hvor Ovf deltar i utbyggingsfasen. I Sandnes har fondet to st\u00f8rre utviklingsprosjekter et boligomr\u00e5de p\u00e5 ca. 55 dekar og et prosjekt med nytt kontorbygg for Mattilsynet som i dag holder til i midlertidige lokaler p\u00e5 samme tomt. Under forutsetning av rammetillatelse og enighet om husleiekontrakt vil det bli bygget ca kvm p\u00e5 tomten. Forhandlingene om leiekontrakt er i sluttfasen, og forventes inng\u00e5tt i mars Det er etablert et felles selskap for grunneierne av boligomr\u00e5det som har igangsatt utbygging av infrastruktur i omr\u00e5det. Det p\u00e5g\u00e5r forberedelser for flere grunneiersamarbeid gjennom selskapsdannelser for \u00e5 gjennomf\u00f8re utviklingsprosjekter p\u00e5 fondets eiendom. N\u00e6ringseiendommer Virksomheten drives gjennom selskapene R\u00e5dhusgaten 1 3 KS (Kirkens hus) der fondet eier ca. 96 prosent, og de heleide datterselskapene Clemens Eiendom KS og Granavolden Eiendom AS. Kirkens hus har et bruttoareal p\u00e5 ca kvm og er fullt utleid p\u00e5 markeds messige vilk\u00e5r. N\u00e6rheten til Oslo S og utviklingen i Bj\u00f8rvika og generell oppgradering av n\u00e6romr\u00e5dene styrker eiendommenes attraktivitet. Clemens Eiendom KS har eiendommer med bruttoareal p\u00e5 ca kvm. Selskapet har for tiden en ledighet p\u00e5 ca. seks prosent. Ovf inngikk i 2011 avtale om kj\u00f8p av 51 prosent av Fred Olsens gt. 1 som er naboeiendommen til Kirkens hus i Oslo. Eiendommen er under totalrehabilitering, og ferdigstilles primo Ovf vurderer eiendommen som strategisk med sin n\u00e6rhet og mulige synergier med R\u00e5dhusgt. 1 3, ettersom flere av virksomhetene i kirkens hus har signalisert behov for st\u00f8rre leie arealer. Ovf kj\u00f8pte sommeren 2010 Granavolden Gj\u00e6stgiveri. Det er i 2011 gjennomf\u00f8rt vesentlig oppgradering av eiendommen. Det er fra 1. juli 2011 inng\u00e5tt avtale med ekstern driver, og virksomheten har hatt godt belegg i 2. halv\u00e5r Det gjenst\u00e5r fremdeles vesentlige oppgraderinger av eiendommen, og dette vil p\u00e5g\u00e5 ogs\u00e5 i Eiendommen skal bl.a. fortsatt benyttes til kirkelige aktiviteter i bred forstand. Sm\u00e5skala kraftverk Virksomheten er organisert gjennom det heleide datterselskapet Clemens Kraft KS. Det er ved \u00e5rsskiftet sendt inn 35 s\u00f8knader om konsesjon. Ytterligere fire konsesjonss\u00f8knader er planlagt sendt inn i l\u00f8pet av Det er hittil mottatt totalt 6 konsesjoner eller konsesjonsfritak. Behandlingstiden for konsesjonss\u00f8knader i NVE er fortsatt 5 7 \u00e5r. Hynna Kraft AS i Tydal i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag er det f\u00f8rste kraftverket som er under bygging, og hadde byggestart i oktober Planlagt ferdigstillelse er mot slutten av Kraftverket vil ha en \u00e5rsproduksjon p\u00e5 ca. 14 GWh og eies av Clemens Kraft med ca. 2/3. Det forventes at flere av prosjektene hvor Clemens Kraft har mottatt konsesjon vil videreutvikles og utbygges i 2012 og \u00e5rene fremover. Utbyggingene som iverksettes vil gi Ovf store falleie- og kraftinntekter fremover. IKT Fondet drifter ved hjelp av ekstern tjenesteleverand\u00f8r datal\u00f8sninger for egen organisasjon, Kirker\u00e5det, bisped\u00f8mmene og enkelte andre virksomheter knyttet til kirken. Tjenesten omfatter ca. 500 brukere lokalisert p\u00e5 ca. 50 steder, og har ca. 20 sluttbrukerapplikasjoner. Tjenesteleveranseavtalen er p\u00e5 nytt konkurranseutsatt og lyst ut \u00e5rsskiftet 2011/2012. Virksomheten omfatter ogs\u00e5 karttjenester for Ovf. Denne skal lette den daglige saksbehandlingen ved drift, utvikling, kj\u00f8p og salg av eiendommer, samt bidra til \u00e5 synliggj\u00f8re eiendommenes ressurser. I regi av Kirker\u00e5det og KA har det v\u00e6rt arbeidet med helhetlig IKT-strategi for Den norske kirke. Det foresl\u00e5s \u00e5 etablere et felles driftsselskap hvor de ulike akt\u00f8rer er kunder. Saken ligger hos departementet til vurdering. Etablering av en slik enhet vil medf\u00f8re at Ovfs operative rolle som IKT-tjenesteleverand\u00f8r for de statlige kirkelige organer opph\u00f8rer.\n\n6 6 Omd\u00f8mme og kommunikasjon Fondet \u00f8nsker et omd\u00f8mme som en konstruktiv, samarbeidsorientert og profesjonell akt\u00f8r. Med eiendom over hele landet og mange virksomhetsomr\u00e5der er fondet en betydelig akt\u00f8r p\u00e5 en rekke felt. Med et bevisst forhold til vedlikehold av et stort antall kulturminneeiendommer blir fondet ansett som en profesjonell og ansvarlig eier. Selv om innsatsen med rehabiliteringer er stor, er det fortsatt et betydelig vedlikeholdsetterslep i deler av fondets store bygningsmasse. Gjennom nyere forretningsomr\u00e5der som sm\u00e5kraft og eiendomsutvikling, opplever Ovf \u00e5 v\u00e6re en attraktiv samarbeidspartner for mange akt\u00f8rer. Et sterkt fokus p\u00e5 etiske investeringer har gitt positiv oppmerksomhet, et eksempel er forannevnte unders\u00f8kelse om etiske hensyn i investeringene. Fondet legger vekt p\u00e5 \u00e5 ha et \u00e5pent, aktivt og profesjonelt forhold til media, og s\u00f8ke et godt samarbeid med sentrale og lokale myndigheter. Kontakt med enkeltmennesker skal preges av respekt, saklighet og \u00e5penhet. Arbeidsmilj\u00f8et Arbeidsmilj\u00f8et i Forvaltningsorganet preges av motiverte medarbeidere med h\u00f8y kompetanse og bred faglig bakgrunn. Som IA-bedrift har Ovf en aktiv livsfasepolitikk. Ansatte over 62 \u00e5r gis ekstra feriedager, og det legges til rette for redusert og fleksibel arbeidstid for ansatte som p\u00e5 grunn av helse, alder eller omsorgsansvar har behov for det. Gjennomsnittsalder for ansatte var ved utgangen av 2011 ca. 47 \u00e5r. Det gjennomf\u00f8res medarbeiderm\u00e5linger og helseunders\u00f8kelser som f\u00f8lges opp i samarbeid med tillitsvalgte og bedriftshelsetjeneste. Forvaltningsorganet har en rekke sosiale og kulturelle aktiviteter for medarbeiderne. Fondet bidrar p\u00e5 flere m\u00e5ter til \u00f8kt fysisk aktivitet blant medarbeiderne. Sykefrav\u00e6r I 2011 var totalt sykefrav\u00e6r 7,6 prosent mot 4,0 prosent \u00e5ret f\u00f8r. Det er et m\u00e5l for IA-arbeidet i Ovf at sykefrav\u00e6ret ikke skal overstige 4 prosent. Av sykefrav\u00e6ret i 2011 var 6 prosent langtidsfrav\u00e6r (mer enn 16 dager). Gjennomsnittlig sykefrav\u00e6r har i 10 \u00e5rs perioden v\u00e6rt p\u00e5 3,7 prosent. Det drives systematisk oppf\u00f8lging av sykmeldte, og utfordringene p\u00e5 dette omr\u00e5det har v\u00e6rt krevende i Det er ikke p\u00e5vist sammenheng mellom det h\u00f8ye sykefrav\u00e6ret i 2011 og arbeidsmilj\u00f8et. Det har ikke oppst\u00e5tt skader eller ulykker av alvorlig karakter i perioden. Det arbeides med \u00e5 forebygge arbeidsrelatert sykefrav\u00e6r. Likestilling Det legges vekt p\u00e5 likestilling ved rekruttering og avl\u00f8nning av ledere og medarbeidere i Ovf. Dersom det finnes kvalifiserte s\u00f8kere av begge kj\u00f8nn innstilles alltid b\u00e5de menn og kvinner. Av ansatte i fondet er 46 prosent kvinner. Kvinneandelen i ledelsen er 37,5 prosent. Fondets styre har fem faste medlemmer hvorav to er kvinner. Milj\u00f8 Ovf legger vekt p\u00e5 \u00e5 velge gode milj\u00f8l\u00f8sninger for den operative virksomheten. Gjennom forvaltning og investeringer \u00f8nsker Ovf dessuten \u00e5 bidra til mer b\u00e6rekraftig utvikling og renere milj\u00f8. F\u00f8lgende forhold har s\u00e6rlig betydning: Netto tilvekst i fondets skoger binder \u00e5rlig tonn CO 2 tilsvarer utslipp fra personbiler. Fondets andel av plantasjeskog i Mosambik og Nicaragua binder anslagsvis \u00e5rlig gjennomsnittlig tonn CO 2 tilsvarer utslipp fra ca personbiler. Prosjektene bidrar dessuten til gjenoppbygging av store arealer \u00f8delagt skog. Ovf deltar i Carbon Disclosure Project (CDP) et samarbeid mellom ca. 550 investorer som representerer mrd. USD i forvaltning. CDP arbeider med \u00e5 \u00f8ve press for \u00e5 f\u00e5 ned CO 2 -utslippene hos de selskaper som medlemmene er investert i. Fondet er i ferd med \u00e5 bygge flere sm\u00e5kraftverk og har mange konsesjonss\u00f8knader til behandling. Fondets andel av energien fra de kraftverkene som f\u00e5r konsesjon vil bety ny fornybar energi tilsvarende forbruket i flere tusen eneboliger. Ved rehabilitering av presteboliger og annet husv\u00e6re foretas tilleggsisolering og installasjon av mer energieffektive varmekilder som varmepumper. Fondet investerer i virksomheter som produserer forbedret milj\u00f8teknologi. Fondets kontor er lokalisert i kort gangavstand fra Oslo S. Dette gir redusert behov for transport for ansatte og gjester. Fondet disponerer ikke parkeringsplasser for ansatte eller gjester. Dette bidrar til \u00f8kt bruk av kollektive transportmidler. Risiko og risikostyring Det har lenge v\u00e6rt arbeidet med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et helhetlig rammeverk for risikostyring. Dette skal bidra til at hele virksomheten med datterselskaper har god internkontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring tilpasset omfanget og arten av den virksomhet som styres. Styret har nylig vedtatt en egen risikopolicy som fastsetter retningslinjer og setter krav til standarder for risikostyring og internkontroll. Risikostyringen bygger p\u00e5 det internasjonalt anerkjente COSO ERM metodeverket. Fondets mangfoldige virksomhet er i ulik grad eksponert for risiko. Det gjelder enten strategisk, operasjonell, finansiell eller etterlevelsesrisiko. Det er f\u00f8rst og fremst forretningsomr\u00e5dene finans, eiendomsutvikling og sm\u00e5kraft som er eksponert for risiki av finansiell art har til fulle vist hvor utsatt fondet er n\u00e5r det gjelder risiko knyttet til finans og hvor utsatt fondet er n\u00e5r inntektene uteblir fra dette forretningsomr\u00e5det. Fondets strategi med \u00e5 f\u00e5 etablert flere alternative stabile inntektsstr\u00f8mmer har ytterligere befestet sin viktighet. Samtidig\n\n7 7 vil det ta tid f\u00f8r eiendomsutvikling og sm\u00e5kraft gir vesentlige positive kontantstr\u00f8mmer. Dette skaper ogs\u00e5 utfordringer p\u00e5 kort sikt. I 2011 har styret inng\u00e5tt ny fire\u00e5rig avtale for internrevisjonstjenester, som ogs\u00e5 omfatter ivaretakelse av ekstern varslingsfunksjon. Det er i 2011 gjennomf\u00f8rt to st\u00f8rre risikovurderinger av forretningsomr\u00e5dene sm\u00e5kraft og eiendomsutvikling som har munnet ut i flere risikoreduserende tiltak, blant annet knyttet til bemanning, etablering av metodeverk og retningslinjer. I tillegg har det blitt gjennomf\u00f8rt en st\u00f8rre uavhengig gjennomgang av IT sikkerhet etter Riksrevisjonens anmerkning i Dokument 1. Denne har bekreftet at fondets IT sikkerhet er tilfredsstillende ivaretatt. Fondets virksomhet er i utvikling. Ikke minst som f\u00f8lge av at virksomheten g\u00e5r inn i nye deler av verdikjeden innen utvikling av eiendommene. Risikostyringen m\u00e5 derfor videreutvikles, og dette vil ha et h\u00f8yt fokus fra styret i tiden fremover. Hovedtrekk i regnskapet Driftsinntekter Driftsinntektene i 2011 ble dr\u00f8ye 367 millioner kroner, mot 144 millioner kroner foreg\u00e5ende \u00e5r. Inntektene fra drift kommer fra festetomter, forpaktning, jordleie, husleie og utmarksn\u00e6ring. Det er erstatningen fra Staten, etter at tomtefesteinnstruksen ble kjent ugyldig av H\u00f8yesterett i 2010, som er \u00e5rsaken til det gode resultatet. Fondet fikk siste del av erstatningsoppgj\u00f8ret i Denne var p\u00e5 235 millioner kroner hvorav 216 millioner utgjorde erstatning for det fremtidige inntektstap. Korrigert for erstatningssummen er driftsinntektene p\u00e5 niv\u00e5 med forrige \u00e5r. Salg eiendom I 2011 er det regnskapsf\u00f8rt gevinst ved salg av eiendom for 154 millioner kroner. Dette er langt h\u00f8yere enn tidligere \u00e5r, med unntak av 2010 hvor instrukserstatningen fra Staten for innl\u00f8sninger ble bokf\u00f8rt. Det h\u00f8ye salgsniv\u00e5et i 2011 er et resultat av tomtefesteinstruksen hvor mange benyttet anledningen til \u00e5 foreta innl\u00f8sning og hvor festerne har f\u00e5tt overdratt eiendommen i Det h\u00f8ye innl\u00f8sningsniv\u00e5et vil s\u00e5ledes ikke kunne forventes \u00e5 vedvare i \u00e5rene fremover. Driftsutgifter Det er Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond som forvalter eiendommene og kapitalen som ligger i fondet. Kostnadene for Forvaltningsorganet blir bokf\u00f8rt i fondets regnskap og utgj\u00f8r sammen med \u00f8vrige forvaltningskostnader den totale kostnaden ved fondets drift. Forvaltningsorganets kostnader utgjorde 45,3 millioner kroner i Dette representerer en \u00f8kning p\u00e5 rundt 4 millioner kroner sammenlignet med \u00e5ret f\u00f8r. Driftskostnadene inklusive avskrivninger ut - gjorde 248 millioner kroner i Driftskostnadene omfatter alle kostnader knyttet til forvaltning og drift av eiendommene, herunder tjenestekj\u00f8p fra Forvaltningsorganet, samt tilskudd til kirkelige form\u00e5l. Utover tilskudd og tjenestekj\u00f8p fra Forvaltningsorganet, er de st\u00f8rste postene relatert til vedlikehold av bygg og anlegg, IKT tjenester og tjenestekj\u00f8p fra eksterne underleverand\u00f8rer. Det er en kostnads\u00f8kning p\u00e5 20 millioner kroner fra \u00e5ret f\u00f8r, hvorav hele 15 millioner kan tilskrives \u00f8kning i vedlikehold bygninger og drift av eiendommene. Honorarer til tjenesteleverand\u00f8rer er redusert i perioden. Driftsresultatet, inkludert gevinster ved salg av eiendom, ble p\u00e5 272 millioner kroner mot 312 millioner kroner i De gode driftsresultatene disse to \u00e5rene skyldes erstatningsutbetalingen etter tomtefesteinstruksen som til sammen utgj\u00f8r 554 millioner kroner. Tilskudd til kirkelige form\u00e5l Opplysningsvesenets fond skal etter lov om Opplysningsvesenets fond 2, komme Den norske kirke til gode. Tilskudd og utbyttet gis i ulike former, b\u00e5de rent finansielt og i form av at fondet holder boliger for prester i kirken. Fondet yter tjenester av ulik art hvor mottaker ikke betaler markedsmessig eller kostnadsdekkende vederlag. Fondet brukte i 2011 netto ca. 92 millioner kroner p\u00e5 forvaltning av presteboligene. Bel\u00f8pet best\u00e5r av totale drifts-, vedlikeholds og oppgraderingskostnader justert for husleieinntekter. Verdien av s\u00e5kalte naturalytelser er for 2011 beregnet til ca. 48,6 millioner kroner. Dette best\u00e5r av subsidieeffekten knyttet til husleie i fondets boliger, subsidieeffekt knyttet til l\u00e5nebetingelser som er mer gunstig enn markedsvilk\u00e5r, og at fondet yter IKT-tjenester uten at mottakerne betaler. Finansielle ytelser til kirkelige form\u00e5l, bel\u00f8p seg i 2011 til 47,6 millioner kroner. Dette kommer i tillegg til de ovenfor nevnte ytelsene. De finansielle ytelsene best\u00e5r av tilskudd til kirkelige form\u00e5l, tilskudd til kommunale presteboliger, og ytelser til vedlikehold av middelalderkirker. Det finansielle tilskuddet til kirkelige form\u00e5l for 2011 ble fastsatt i Statsbudsjettet for dette \u00e5ret. Totale ytelser overfor Den norske kirke, inklusive rehabilitering av presteboliger, ble i 2011 ca. 188 millioner kroner. Finansposter Finanspostene bidro i 2011 med et bokf\u00f8rt tap p\u00e5 38 millioner kroner mot en gevinst p\u00e5 118 millioner kroner i \u00c5rsresultat \u00c5rsresultatet for 2011 (resultat etter tilskudd, men f\u00f8r disponering og utbytte) ble p\u00e5 234 millioner kroner mot 430 millioner kroner for \u00e5ret f\u00f8r. Opplysningsvesenets fond er et skattefritt rettssubjekt, jfr. Skattelovens 2-30, f\u00f8rste ledd, bokstav b. Disponering av \u00e5rets resultat Regelverket for fondet tilsier at gevinster ved salg av eiendom skal avsettes til kapitalfondet. Dette f\u00f8lger av 5 i Lov om Opplysningsvesenets fond.\n\n8 8 Styret har foresl\u00e5tt f\u00f8lgende disponering av resultat for 2011: Tall i millioner kroner \u00c5rsresultat 234 Disponering av \u00e5rsresultat til utbytte og egenkapital: Avsetning av gevinst salg av eiendom til kapitalfondet 154 Til disposisjonsfond 80 Sum disponert og overf\u00f8rt 234 Med foresl\u00e5tte avsetning til disposisjonsfondet vil den frie egenkapitalen utgj\u00f8re 132 millioner kroner. Som f\u00f8lge av tapene i finansportef\u00f8ljen etter 2008 er det behov for \u00e5 sikre fondets frie egenkapital mot fremtidige svingninger i finansmarkedene. Det er derfor et m\u00e5l at disposisjonsfondet styrkes ytterligere i \u00e5rene som kommer. Forvaltningsorganets regnskap Forvaltningsorganets regnskap for 2011 f\u00f8lger i hovedsak kontantprinsippet, hvor det vesentligste av kostnader bokf\u00f8res n\u00e5r utbetaling finner sted. Det foretas avsetning for arbeidsgiveravgift og feriepenger p\u00e5 tidspunktet for avslutning av regnskapet. For 2011 utgjorde de samlede kostnader 45,3 millioner kroner. Av dette utgjorde l\u00f8nn- og personalrelaterte kostnader 37,9 millioner kroner, mens husleie og felleskostnader utgj\u00f8r 10,5 millioner kroner. Salg av tjenester til datterselskaper utgj\u00f8r 3,1 millioner kroner. Fortsatt drift I henhold til regnskapslovens krav bekrefter styret at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. \u00c5rsregnskapet for 2011 er utarbeidet i samsvar med dette. Revisjon Riksrevisjonen reviderer regnskapene for Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond og Opplysningsvesenets fond. Resultatet av revisjonen legges frem i forbindelse med offentliggj\u00f8ringen av Dok. nr. 1 til Stortinget. Utsiktene fremover for finansog eiendomsmarkedene Veksten i verdens\u00f8konomien ser usikker ut i tiden fremover. Det er regionale forskjeller b\u00e5de i vekstforventninger og statlige gjeldsforpliktelser, men med den \u00f8kte grad av globalisering vi har sett de siste \u00e5rene p\u00e5virkes alle av hverandre. USA ser ut til \u00e5 bevege seg i positiv retning med bedring i b\u00e5de makrotall og \u00f8kt sysselsetting. Boligmarkedet trenger imidlertid en mer positiv utvikling f\u00f8r det oppn\u00e5s en videre langsiktig vekst. USA har en h\u00f8y grad av statlig gjeld, noe som kan gi grunn til bekymring, men med en vekst b\u00f8r man se en gradvis forbedring over tid. Europa sliter med store underskudd og meget svak vekst i en rekke av landene. Frykten for utviklingen i gjeldsniv\u00e5et i flere av de s\u00f8reuropeiske landene har v\u00e6rt stor gjennom Selv etter store pengeinnspr\u00f8ytninger fra den europeiske sentralbanken vil usikkerheten vedvare i For de fremvoksende \u00f8konomier s\u00e5 fortsetter oppgangen. Kinas vekst ser ut til \u00e5 komme noe ned, da man ser at eksport til utviklede land vil svekkes, spesielt i Europa som er landets st\u00f8rste eksportmarked. Samtidig forventes Kinas innenlandshandel \u00e5 \u00f8ke i st\u00f8rre grad, noe som ogs\u00e5 er naturlig med tanke p\u00e5 det velstandsniv\u00e5et Kina har kommet p\u00e5 etter mange \u00e5r med eksportdrevet vekst. De andre landene i fremvoksende \u00f8konomier vil nok fortsette i bortimot samme takt som f\u00f8r, men man ser ogs\u00e5 at eksempelvis India har noe lavere vekst enn tidligere og effekter fra de to nevnte land kan ha p\u00e5virkning p\u00e5 resten av de fremvoksende landene. Avkastningen p\u00e5 risikoutsatte investeringer ser ut til \u00e5 bli tilfredsstillende s\u00e5 langt i Aksjer var p\u00e5 et lavt niv\u00e5 ved begynnelsen av \u00e5ret og selv om det forventes store svingninger fremover s\u00e5 b\u00f8r markedet ligge h\u00f8yere ved \u00e5rsslutt enn ved starten av \u00e5ret. Kredittobligasjoner vil ogs\u00e5 kunne gj\u00f8re det greit i 2012, da man ved starten av \u00e5ret hadde en lav prising av disse. Eiendomsmarkedet b\u00f8r kunne vise positiv avkastning i 2012, men med lav vekst globalt og liten inflasjon s\u00e5 er det lite som tyder p\u00e5 veldig gode resultater. Boligprisene i Norge forventes \u00e5 \u00f8ke videre s\u00e5 lenge ikke renten kommer kraftig opp, noe man ikke forventer i l\u00f8pet av Styret ser at det er stor usikkerhet knyttet til en rekke makrofaktorer og det gj\u00f8r det veldig vanskelig \u00e5 predikere forventninger, men 2012 b\u00f8r p\u00e5 et generelt niv\u00e5 kunne vise positive tall n\u00e5r man kommer til \u00e5rsslutt. Oslo, 25. april 2012 Marvin Wiseth Styreleder Bj\u00f8rg Tysdal Moe Nestleder Jan Olav Aarflot Styremedlem Marit Arnstad Styremedlem Gunnar Mathisen Styremedlem Eli Selstad Fung. Direkt\u00f8r\n\n13 Regnskapsprinsipper 13 Generelt: Opplysningsvesenets fond har sitt grunnlag i Grunnlovens 106. Fondet er et eget rettssubjekt som er regulert ved \u00abLov om opplysningsvesenets fond\u00bb av 7. juni Det er regjeringen (Kongen) som fastsetter vedtektene, oppnevner styret og gir instruks til styret. Styret skal p\u00e5se at virksomheten drives i samsvar med selskapets form\u00e5l og retningslinjer. Styret har ansvaret for en tilfredsstillende organisering og forvaltning av selskapet og skal bl.a. p\u00e5se at registrering og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Opplysningsvesenets fond er et skattefritt rettssubjekt (statlig innretning eller fond), jfr. skatteloven 2 30 f\u00f8rste ledd bokstav b. Inntekts- og kostnadsf\u00f8ring: Inntekter ved salg av eiendom bokf\u00f8res p\u00e5 tidspunktet for inng\u00e5else av kontrakt. Som driftsinntekt er klassifiserte inntekter som ikke anses \u00e5 v\u00e6re av midlertidig karakter og som er regulert i avtaler og kontrakter. Annen driftsinntekt omfatter inntekter av forbig\u00e5ende eller midlertidig art hvor det ikke foreligger et avtalemessig grunnlag for inntekten. Tilskudd til kirkelige form\u00e5l er fra 2011 regnskapsmessig behandlet som driftskostnader og ikke som utbytte. Dette da tilskuddet fastsettes av departementet i tildelingsbrev til Kirker\u00e5det f\u00f8r \u00e5rets opptjening har funnet sted og f\u00f8r resultatet foreligger. Regnskapene for tidligere \u00e5r er omarbeidet i henhold til denne endringen. Immaterielle eiendeler og varige driftsmidler: Anleggsmidlene er i regnskapet oppf\u00f8rt til anskaffelseskost med fradrag for planmessige avskrivninger. Avskrivningene er fordelt line\u00e6rt over anleggsmidlenes forventede \u00f8konomiske levetid. Immaterielle eiendeler avskrives ikke. Det anses ikke \u00e5 foreligge vesentlig risiko for verdifall for slike aktiva. Fondet har inntil \u00e5r 2001 ikke aktivert investeringer og p\u00e5kostninger. Eiendommer ervervet f\u00f8r utl\u00f8pet av 2000 er bokf\u00f8rt samlet med kroner Etter 2001 har p\u00e5kostninger og store vedlikeholdskostnader blitt aktivert og avskrevet line\u00e6rt etter forventet \u00f8konomisk levetid. \u00c5rsregnskapet er avlagt i henhold til regnskapsloven av Regnskapet er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder og i henhold til god regnskapskikk. Datterselskapene f\u00f8lger regnskapsloven. Det er ikke utarbeidet et fullstendig konsernregnskap da datterselskapene ikke anses \u00e5 ha vesentlig betydning i forhold til \u00e5 vurdere konsernets stilling og resultat, jfr. regnskaps loven 3-8. Det er imidlertid utarbeidet en egen oppstilling, som viser et konsolidert regnskap for Det vil bli foretatt nye vurderinger hvert \u00e5r i samr\u00e5d med ekstern revisor. Regnskapet for Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond f\u00f8lger et modifisert kontantprinsipp, og fondet refunderer de kostnader som er bokf\u00f8rt i forvaltningsorganets regnskap. Periodiserings- og vurderingsprinsipper: Regnskapet bygger i samsvar med god regnskapsskikk p\u00e5 transaksjons-, opptjenings-, sammenstillings- og kongruensprinsippene. Ved usikkerhet anvendes beste estimat. Klassifisering av eiendeler og gjeld: Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som oml\u00f8psmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et \u00e5r er klassifisert som oml\u00f8psmidler. Tilsvarende regler er benyttet for klassifisering av langsiktig og kortsiktig gjeld. Oml\u00f8psmidler: Oml\u00f8psmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Fordringer: Kundefordringer og andre fordringer er vurdert til p\u00e5lydende etter fradrag av avsetninger til dekning av p\u00e5regnelige tap. Konstaterte tap kostnadsf\u00f8res.\n\n14 14 Finansielle investeringer: Finansinvesteringer vurderes etter portef\u00f8ljeprinsippet. De fleste egenkapitalog fordringsinstrumenter vurderes etter laveste verdis prinsipp etter regnskapslovens 5-2. B\u00f8rsnoterte aksjer regnskapsf\u00f8res til balansedagens kurs dersom denne er lavere enn kostpris, jfr. Norsk Regnskapsstandard 18 om finansielle eiendeler og forpliktelser (NRS 18) nr 11. Dette gjelder uavhengig av om aksjene er klassifisert som oml\u00f8psmidler eller anleggsmidler. Fordringer, utl\u00e5n, obligasjoner og lignende fordringsinstrumenter vurderes som oml\u00f8psmidler etter regnskapsloven 5-2. Der et fordringsinstrument er kj\u00f8pt for \u00e5 holde til forfall anleggsf\u00f8res instrumentet etter regnskapsloven 5-3. Ved tilordning av anskaffelseskost velges gjennomsnittlig anskaffelseskost etter regnskaps lovens 5-5 og NRS 18 nr 16. Renteb\u00e6rende investeringer behandles etter \u00abopptjent rente prinsippet\u00bb, dvs. at b\u00e5de avtalt rente (kupong) og over/underkurs periodiseres. Derivater med finansielt oppgj\u00f8r, som ikke er sikringsinstrumenter og som oppfyller kriteriene i regnskapslovens 5-8, f\u00f8res til virkelig verdi. Det samme gjelder verdi papirer som er i en handelsportef\u00f8lje og som ellers oppfyller regnskapslovens 5-8. Fondet har normalt slike instrumenter i begrenset omfang. Der en delportef\u00f8lje har lavere verdi enn valutajustert anskaffelseskost, blir denne f\u00f8rt til virkelig verdi. Reversering av virkelig verdi tilbake til anskaffelseskost gj\u00f8res n\u00e5r det ikke lenger er grunnlag for nedskrivningen. Balanseposter nedskrives i samsvar med regnskapsloven 5-2 og 5-3, og verdien omregnes ihht. valutakurs p\u00e5 m\u00e5letidspunktet. For b\u00f8rsnoterte instrumenter eller instrumenter med gode prisopplysninger brukes verdien s\u00e5 n\u00e6r balansedagen som mulig. For instrumenter med sjeldnere eller mindre gode prisopplysninger, brukes av praktiske grunner prisopplysninger som er gjort f\u00f8r balansedagen, jfr. Forel\u00f8pig Norsk RegnskapsStandard om Transaksjoner og regnskap i utenlands valuta okt 2010 (NRS-F 1010) nr 16. Dette gjelder s\u00e6rlig for private equity, hedge fond og unotert eiendom. Ved nedskrivning valutajusteres anskaffelseskost for \u00e5 reflektere valutasikringen. Finansielle instrumenter f\u00f8res ut av balansen n\u00e5r de bortfaller eller n\u00e5r det foreligger en transaksjon eller annet forhold hvor den vesentligste av risiko er overf\u00f8rt til en annen part, jfr. NRS 18 nr 18. Betingede fordringer bokf\u00f8res til kroner 0. Normalt f\u00f8res datterselskaper, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskaper som anleggsmidler. Valuta: Enkelttransaksjoner i l\u00f8pet av \u00e5ret blir omregnet etter dagskursen p\u00e5 transaksjonstidspunktet, jfr. NRS-F 1010 punkt 13. Det gj\u00f8res ikke tiln\u00e6rming etter NRS-F 1010 nr 14. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til valutakursen p\u00e5 balansedagen, jfr. NRS-F 1010 nr 15. Valutakursdifferanser resultatf\u00f8res i den periode de oppst\u00e5r og klassifiseres som finansinntekt eller -kostnad, jfr. NRS-F 1010 nr 17. Valutasikring: Fondet legger til grunn virkelig verdi sikring av valuta p\u00e5 verdipapirer som f\u00f8res som oml\u00f8ps- og anleggsmidler. Valutasikringen f\u00f8res etter NRS 18 nr A14 om verdisikring. Sikringsinstrumentet vurderes til virkelig verdi, og verdiendringen knyttet til sikret risiko justerer balansef\u00f8rt verdi av sikringsobjektet. Verdiendringen p\u00e5 sikringsinstrumentet og sikringsobjektet resultatf\u00f8res l\u00f8pende. Det m\u00e5les sikringseffektivitet etter NRS 18 nr A9 og A10. Det er fastsatt en rulleringsstrategi p\u00e5 valutasikringsinstrumentene for \u00e5 f\u00e5 best mulig sammenfall mellom forfallstidspunktene i sikringsinstrumentet og sikringsobjektet, jfr. NRS 18 A8. Se ellers note om valutasikring. Kontantstr\u00f8moppstilling: I oppstillingen er kun bankinnskudd og lignende definert som kontanter. Det er brukt en indirekte metode for oppsett av kontantstr\u00f8msanalysen. Fondet har ingen ansatte. Riksrevisjonen er revisor. Det utbetales ikke revisjonshonorar.\n\n15 Noter Note 1 Salg av eiendom og kostnader ved salg av eiendom Salg av jordbruk Salg av tomter \\* Salg av skog Eiendomsutvikling Salg av presteboliger Sum salg av eiendommer, til kapitalfondet \\* Stortinget bevilget den 9. desember 2010 erstatning til Ovf som f\u00f8lge av H\u00f8yesterettsdommen av 12. mai 2010 hvor tomtefesteinstruksen ble kjent ugyldig. Erstatningen dekket de tap fondet hadde under instruksens regime for \u00e5rene 2009 og Av regnskapet for 2010 ut gjorde erstatning for innl\u00f8sningsavtaler med festere til underpris 279,2 mill. kroner. Se ogs\u00e5 note 3. Tomtefesteinstruksen fikk ogs\u00e5 konsekvens for 2011-regnskapet ved at flere tomter ble overdratt og gjort opp i Note 2 Driftsinntekt Husleie Tomtefeste Forpaktning Jordleie Skogsdrift Utmarksn\u00e6ring Grus og mineraler Sum driftsinntekt Note 3 Annen driftsinntekt Administrasjonsvederlag Leieinntekter Vassdragserstatninger Engangserstatning \\* Driftsinntekt IKT Andre inntekter, avg. pl Sum annen driftsinntekt \\* Stortinget bevilget den 17. juni 2011 siste del av erstatningen til Ovf som f\u00f8lge av H\u00f8yesterettsdommen av 12. mai 2010 hvor tomte festeinstruksen ble kjent ugyldig. Som f\u00f8lge av at festeavgiftene ble justert iht. tomtefesteinstruksen, vil Ovf f\u00e5 en mindreinntekt i framtidige \u00e5r. \u00c5rlig mindreinntekt enn avtalt i festeforholdet er ansl\u00e5tt til om lag 7,6 mill. kroner. \u00c5rlig mindreinntekt som f\u00f8lge av at festeavgifter som ble oppregulert i 2009 og 2010 ble fastsatt til et lavere bel\u00f8p enn det festeavtalen og tomtefesteloven p\u00e5legger, er ansl\u00e5tt til 0,9 mill. kroner. Stortinget vedtok i tr\u00e5d med regjeringens forslag \u00e5 kompensere dette med et engangsbel\u00f8p p\u00e5 213,5 mill. kroner. Som f\u00f8lge av tomtefesteinstruksen ble oppregulering av enkelte festeavgifter som skulle oppreguleres i 2009 og 2010 utsatt. Den samlede mindreinntekten for disse utgj\u00f8r 8 mill. kroner inkl. renter. Utover de ovennevnte forhold fremmet Ovf krav om kompensasjon p\u00e5 10 mill. kroner for utgifter til administrasjon, r\u00e5dgivning mv. som f\u00f8lge av tomtefestesaken. I tr\u00e5d med regjeringens innstilling og i tr\u00e5d med Ovfs krav, bevilget Stortinget 235 mill. kroner. Av dette bel\u00f8pet er 226,8 mill. kroner inntektsf\u00f8rt som driftsinntekt. Det resterende, som er rentekompensasjon, er f\u00f8rt under finansinntekter. Tilsammen har fondet mottatt 553,8 mill. kroner i erstatning fra Staten som f\u00f8lge av tomtefesteinstruksen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe1e0544-960f-492a-a1ec-bab1982f1e2a"}
+{"url": "http://solabladet.no/sport/kan-vare-tidenes-yngste-malscorer/19.10112", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:52:34Z", "text": "## Matilde Alsaker Rogde scoret i semifinalen i NM\n\n## Kan v\u00e6re tidenes yngste m\u00e5lscorer\n\n\n\nSola-jenta Matilde Alsaker Rogde kan ha blitt Norges yngste m\u00e5lscorer i J16 NM etter hun scoret Forus og Gausels f\u00f8rste m\u00e5l da de gikk videre til NM-finalen. FOTO: Charlotte M\u00e6land\n\nMed sine 13 \u00e5r kan Matilde Alsaker Rogde glise bredt etter hun var med p\u00e5 \u00e5 sende Forus og Gausel videre i NM for J16.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0112746-cd84-4724-90bc-f6040699daf4"}
+{"url": "http://www.dinside.no/bolig/se-etter-disse-plantene-til-hage-og-balkong/61282865", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:39Z", "text": "\n\n# Se etter disse plantene til hage og balkong\n\nHumlebestanden holder p\u00e5 \u00e5 d\u00f8 ut. Heldigvis er det enkelt \u00e5 hjelpe.\n\n7\\. mai 2013 kl. 18.00\n\n  Elisabeth Dalseg  \n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\n\u2013 Jeg har en venninne som har et aprikostre i hagen p\u00e5 Boltel\u00f8kka (i Oslo, red.anm.), og uten humler til \u00e5 pollinere blir det ikke frukt p\u00e5 tr\u00e6rne. N\u00e5 g\u00e5r hun rundt med en q-tips og gj\u00f8r det for h\u00e5nd, forteller Andreas Viestad, matskribent og drivkraften bak Geitmyra matkultursenter for barn.\n\nEn skrantende humlebestand er imidlertid langt mer alvorlig enn manuell pollinering av et aprikostre i en Oslo-hage. Og det er ikke bare i Oslo sentrum humlen sliter.\n\n\u2013 Veldig mange kjenner til den store klimautfordringen, men ikke s\u00e5 mange vet om utfordringene i forhold til artsmangfold. Det f\u00e5r store konsekvenser for oss, og vi \u00f8delegger mer enn noen sinne, sier milj\u00f8vernminister B\u00e5rd Vegar Solhjell.\n\nDet betyr blant annet at man flere steder i Kina m\u00e5 pollinere manuelt, om enn ikke med en q-tips fra badeskapet, og i USA er det omreisende trailere fulle av bikuber som landbrukere kan leie.\n\n**Inviter innsektene p\u00e5 bes\u00f8k i et insektshotell: Legger du til rette for dem, blir det mindre jobb for deg**\n\n### Lokalt ansvar for globalt problem\n\n\n\n  \nUtfordringen med humler og andre pollinerende insekter er at en tredjedel av verdens matproduksjon er avhengig av dem. Det er alts\u00e5 ikke bare et problem om vi mister fysiske referanser til det \u00e5 *la humla suse*, men utrydding av humlearter vil f\u00e5 konsekvenser for matproduksjon. Synes du det er vanskelig \u00e5 relatere til matmangel langt borte, vil vi privilegerte her i nord kanskje bli mer skremt av prospektet om mindre (og dyrere) kaffe og sjokolade.\n\nSolhjell peker p\u00e5 at det er forholdsvis enkelt \u00e5 skape oppmerksomhet om \"s\u00f8te\" truede dyrearter, som isbj\u00f8rner og pandabj\u00f8rner, men vanskeligere for dyr og insekter vi ikke har noe forhold til, og som vi ikke n\u00f8dvendigvis ser direkte nytte av.\n\nHumleartene som hjelper til p\u00e5 kaffeplantasjene i Brazil og p\u00e5 Java er det vanskelig for oss \u00e5 gj\u00f8re noe med, men vi kan begynne lokalt. I Norge er det i dag 34 humlearter, og seks av dem er truet. Det er her humlevennlige planter kommer inn.\n\n**Har du en neglisjert hage? Dette hagearbeidet b\u00f8r du gj\u00f8re n\u00e5**\n\n### Blomster hele \u00e5ret\n\n\n\n  \nIf\u00f8lge Tove Berg, direkt\u00f8r i Det norske hageselskap, er det heldigvis ikke s\u00e5 mye som skal til, og det lar seg kombinere med \u00e5 ha det pent og hyggelig rundt seg.\n\n\u2013 Hovedregelen er \u00e5 plante flere nektarrike blomster, og la det v\u00e6re blomstring fra v\u00e5r til h\u00f8st, sier Berg.\n\nI tillegg er det viktig \u00e5 la hagen gro litt til, og slippe til litt buskas og en liten steinr\u00f8ys. Kutt ned p\u00e5 plenarealet til fordel for en liten blomstereng, der humlen kan trives. Og unng\u00e5 bruk av spr\u00f8ytemidler om du kan.\n\n\u2013 Det er spesielt viktig \u00e5 s\u00f8rge for at humlen f\u00e5r nok n\u00e6ring p\u00e5 v\u00e5ren n\u00e5r den v\u00e5kner av dvalen. Dronningen er svanger, og trenger n\u00e6ring for \u00e5 etablere et nytt bol, sier Berg.\n\nHeldigvis er det ikke vanskelig \u00e5 handle humlevennlige planter. Hageselskapet har jobbet for \u00e5 bedre humlens levek\u00e5r i Norge, og samlet en lang liste med planter de anbefaler \u00e5 kj\u00f8pe. For \u00e5 gj\u00f8re det ekstra enkelt for deg \u00e5 sette sammen en hage som blomstrer fra tidlig v\u00e5r til sen h\u00f8st, har de indikert hvilke planter som blomstrer n\u00e5r.\n\n\u2013 Det er ikke vanskelig, de aller fleste plantene er vanlige. Men ved \u00e5 v\u00e6re litt mer bevisst n\u00e5r du handler, kan du gj\u00f8re mye, sier Berg.\n\nJulerosen er ikke bare fin innend\u00f8rs i desember, den blomstrer i hagene p\u00e5 v\u00e5ren. Foto: DNHS\n\nKrokusen blomstrer tidlig v\u00e5r. Foto: DNHS\n\nV\u00e5rlig blomstereng med storkenebb, r\u00f8dkl\u00f8ver og forglemmeiei er yndete steder for insekter. Foto: DNHS\n\nHumlen elsker lyng, og de krever lite arbeid. Du f\u00e5r arter som blomstrer fra v\u00e5r til h\u00f8st - her: v\u00e5rlyng. Foto: DNH\n\nStor primula er bare \u00e9n av mange planter du b\u00f8r se etter p\u00e5 hagesenteret, om du \u00f8nsker \u00e5 hjelpe humlen. Blomstrer p\u00e5 forsommeren. Foto: DNHS\n\nValmuen blomstrer om sommeren. Foto: DNHS\n\nSommerblomsten heliotrop. Foto: DNHS\n\nPyntekorgen blomstrer p\u00e5 sommeren. Foto: DNHS\n\nStiklene blomstrer om sommeren. Foto: DNHS\n\nRoser blomstrer p\u00e5 sommeren. Foto: DNHS\n\nStor solsikke er god humlemat om sommeren. Foto: DNHS\n\nDahlia s\u00f8rger for humlen p\u00e5 h\u00f8sten. Foto: DNHS\n\n  \nSe noen eksempler p\u00e5 humlevennlige planter under ...  \n  \n### Ikke rydd bort alt\n\n\n\n  \nAltfor mye ugress vil man ikke ha, og de fleste g\u00e5r til kamp med nebb, kl\u00f8r og diverse spr\u00f8ytemidler for \u00e5 bli kvitt vekstene i gr\u00f8ften og rundt bedene. Det burde vi slutte med, if\u00f8lge matskribent og entusiast Andreas Viestad.\n\n\u2013 Vi tenker s\u00e5 mye p\u00e5 det som er i bedene, og glemmer at vi ogs\u00e5 har ansvar for det som er utenfor, sier han til DinSide. Og det betyr ikke at vi skal meie ned alt vi ser.\n\nHan forteller om da Geitmyra matkultursenter hadde bes\u00f8k av britiske Miles Irwing, kokk og mataukspesialist, som blant annet har skrevet *The forager handbook*, en guide til alle de spiselige britiske plantene.\n\n\u2013 Vi skulle g\u00e5 fra kultursenteret til skolehagene, noen hundre meter, men vi kom ikke mer enn halvveis. Han var bare i utkanten av hagen, og i gr\u00f8ftekanten langs veien, og fant flere dusin spiselige planter.\n\nSelv tygger Viestad p\u00e5 skvallerk\u00e5l, eller hanefot - denne journalistens barndoms sisyfosarbeid. Men han presiserer at det alts\u00e5 ikke bare er fordi vi kan *spise* ugresset at vi b\u00f8r la det gro litt vilt.\n\n\u2013 Det kan v\u00e6re en utfordring for ordensmennesker. Men det er ikke bra \u00e5 ha en for striglet hage, presiserer han.\n\nVi m\u00e5 jo tilrettelegge for at humlen kan suse litt.\n\n*Det er heldigvis ikke helt m\u00f8rkt for aprikostreet til Viestads venninne. Da hun fant frem q-tipsen for \u00e5 gj\u00f8re seg klar til en manuell pollineringsrunde i v\u00e5r, dukket det opp en humle. S\u00e5 i \u00e5r tar naturen vare p\u00e5 seg selv.*\n\n\n\n  \n\u00d8nsker du \u00e5 l\u00e6re mer om humlen og prosjekt Summende Hager, et samarbeid mellom Hageselskapet og Milj\u00f8verndepartementet, kan du f\u00f8lge Summende Hager p\u00e5 Facebook.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54d524d2-5658-4f79-826e-bcc759637182"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Port-Macquarie-Palm-Court-Motor-Inn.390122.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00104-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:08:42Z", "text": "Beliggenhet\n\nP\u00e5 Palm Court Motor Inn bor du i hjertet av Port Macquarie, i g\u00e5avstand til Mid North Coast Maritime Museum Pilot Boat Shed og St Thomas Anglican Church. Dette motellet ligger rett i n\u00e6rheten av Kooloonbung Creek Nature Park og Glasshouse Cultural Centre.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 20 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap. Rommet har seng med Select Comfort-madrass. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med parabol-programmer tilgjengelig har du underholdning. Badene har dusj og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nFasiliteter\n\nDu tilbys blant annet et utend\u00f8rs basseng og gratis wi-fi og grill.\n\nServering\n\nSom gjest p\u00e5 dette motellet kan du nyte uts\u00f8kt mat p\u00e5 deres en restaurant, eller slappe av p\u00e5 rommet og dra nytte av deres romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et flerspr\u00e5klig personale, bagasjeoppbevaring og vaskeritjenester. Gjestene tilbys transport fra hotellet til flyplassen (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel), mot et tillegg, og gratis ubetjent parkering er tilgjengelig i n\u00e6rheten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1014cd56-68ce-478a-b785-fec5f642423e"}
+{"url": "http://docplayer.me/2275345-4394-2008-arsrapport-9-pkt-25-05-09-15-15-side-1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:20:57Z", "text": "2 \u00e5rsrapport 9 pkt :15 Side 2 Styrets \u00e5rsberetning STYRETS A/S Eidefoss er et aksjeselskap som eies av kommunene V\u00e5g\u00e5, Lom, Sel, Dovre og Lesja med 20% hver. Selskapets hovedkontor ligger i V\u00e5g\u00e5. V\u00e5r visjon er at vi skal hevde oss blant de mest veldrevne energiselskapene i Norge. P\u00e5 forretningsmessig grunnlag skal selskapet utnytte markedets muligheter til \u00e5 gi eierne et grunnlag for god avkastning og gode, \u00e5rlige utbytter ved \u00e5: produsere, distribuere og omsette energi. utnytte tilgjengelige energiressurser; prim\u00e6rt vannkraft, men ogs\u00e5 andre energikilder. sikre kundene i forsyningsomr\u00e5det en god energiforsyning gjennom stabil og sikker distribusjon av energi. selge energi lokalt i konkurranse med landsdekkende leverand\u00f8rer til konkurransedyktige priser. sikre eierne avkastning p\u00e5 verdiene i selska pet ved \u00e5 utnytte og utvikle selskapets kompe tanse, eiendommer og forretningsmuligheter p\u00e5 kort og lang sikt. opprettholde sin status som et selvstendig energiselskap basert p\u00e5 lokalt eierskap. v\u00e6re aktiv eier i selskaper som har aktiviteter som grenser opp mot v\u00e5r kjernevirksomhet. bygge ut fiber i henhold til infrastrukturavtale med Eidsiva Bredb\u00e5nd. V\u00e5r rolle som motor i regional utvikling skal komme til syne gjennom eiernes utbytte. A/S Eidefoss er morselskap for konsern med datterselskapet Otta Biovarme AS hvor selskapet eier 80%. Otta Biovarme AS driver med produksjon og salg av varmt vann basert p\u00e5 biobrensel. Eidefoss har omr\u00e5dekonsesjon for \u00e5 distribuere elektrisk kraft til innbyggerne i eierkommunene unntatt Sjoaomr\u00e5det og Sandbumoen i Sel kommune. Linjenettet med tilh\u00f8rende transformatorstasjoner best\u00e5r av: 205 km 66 kv kraftlinjer 6 transformatorstasjoner 66/22 kv 998 km 22 kv kraftlinjer 1040 nettstasjoner 22/0,23 kv 1768 km lavspentlinjer det f\u00f8rte til en del uro i forhold til str\u00f8msalget til kunder. H\u00f8y kraftproduksjon og vellykket prissikring av deler av kraftproduksjonen, samt god nettavkastning, ga et meget godt driftsresultat p\u00e5 135Mkr av en omsetning p\u00e5 248Mkr. Driftsresultatet har aldri v\u00e6rt h\u00f8yere i selskapets 92-\u00e5rige historie. Resultatet p\u00e5 finansiell forvaltning i kraftmarkedet og inntekter fra finansmarkedet trekker i motsatt retning. S\u00e6rlig var avkastningen i finansmarkedet meget d\u00e5rlig p\u00e5 grunn av utviklingen p\u00e5 verdens aksjemarkeder. \u00c5rsresultat f\u00f8r skatt gikk derfor ned til 102,5 (111,4) Mkr. Grunnrenteskatten ble meget h\u00f8y i 2008 p\u00e5 grunn av h\u00f8y omr\u00e5depris og h\u00f8y produksjon. Resultat etter skatt ble p\u00e5 23,5 (67,2) Mkr. Den underliggende driften er meget god, og styret er godt tilfreds med dette. I det lange l\u00f8p er solid drift selve grunnlaget for videreutvikling av selskapet. Styret er ikke tilfreds med resultat etter skatt. Totalkapitalrentabiliteten for selskapet er beregnet til 14,7 (17,6) %. Produksjon \u00c5rets produksjon ble p\u00e5 407 GWh, en \u00f8kning p\u00e5 4 % fra 2007, og 12 % over middelverdien etter at produksjons\u00f8kningen fra ny dam i Eidefossen er tatt med. Det var s\u00e6rlig Tessastasjonene som produserte mye mer enn vanlig. Dette skjedde til tross for at anslagsvis 30 mill m 3 vann gikk tapt i l\u00f8pet av sommeren p\u00e5 grunn av for liten slukeevne i overf\u00f8ringstunnelen fra Veodalen til Sm\u00e5dalen. Denne vannmengden utgj\u00f8r i st\u00f8rrelsesorden GWh og ville hatt en omsetningsverdi p\u00e5 20 Mkr. Forklaringen p\u00e5 dette teoretiske tapet, finnes i at sn\u00f8smeltingen startet med et sn\u00f8magasin som l\u00e5 30 % over normalen. Rask smelting kombinert med en del regn i perioder, f\u00f8rte til mye st\u00f8rre vannmengder i Veo enn det overf\u00f8ringstunnelen kan sluke. Fyllingsniv\u00e5et i Tesse ved inngangen til 2009 l\u00e5 0,4 meter under normalen. Vi har bevisst kj\u00f8rt noks\u00e5 hardt for \u00e5 v\u00e6re nede med magasinet til midten av april n\u00e5r vi skal ha 3-\u00e5rs revisjon i Eidefossen. Nedgangen i kraftprisen utover vinteren, har vist at dette har v\u00e6rt en l\u00f8nnsom strategi, selv om dette ikke var hoved\u00e5rsaken til den forserte produksjonen. Driften av kraftstasjonene gikk uten vesentlige avbrudd i Midlere kraftproduksjon er p\u00e5 ca. 365 GWh. Samlet forbruk i nettet eksklusive tap var p\u00e5 307(303) GWh. Kraftsalg til n\u00e6ringslivs og husholdningskunder var p\u00e5 230(234) GWh i Hovedtrekk I 2008 ble kraftproduksjonen p\u00e5 407 GWh, og dette er 12% h\u00f8yere enn midlere \u00e5rsproduksjon. Etter at den nye dammen i Eidefossen kom i drift i 2004, har vi ikke hatt h\u00f8yere kraftproduksjon. P\u00e5 nett fikk vi flere driftsavbrudd enn vi har v\u00e6rt vant til de siste \u00e5rene. Store sn\u00f8mengder i januar kombinert med vind og temperatur rundt null, f\u00f8rte til linjefeil som var meget krevende \u00e5 finne og reparere. Flere kunder var dessverre uten str\u00f8m i mer enn 12 timer, og dette er uvant kost i v\u00e5rt forsyningsomr\u00e5de. De store forskjellene i omr\u00e5depriser var et annet kjennetegn for Det er v\u00e5rt syn at en vedvarende, stor prisforskjell kan f\u00f8re til at tilliten til kraftmarkedet svekkes, og at det b\u00f8r sees p\u00e5 tiltak for \u00e5 motvirke slike prisforskjeller n\u00e5r de oppst\u00e5r p\u00e5 nytt. Vi hadde \u00f8konomisk fordel av denne prisforskjellen som kraftprodusent, mens V\u00e5r egen kraftproduksjon, eksklusive konsesjonskraft, oppn\u00e5dde en gjennomsnittlig salgspris p\u00e5 39,2 \u00f8re/kwh. Gjennomsnittlig systempris i spotmarkedet p\u00e5 NordPool ble 36,9 \u00f8re/kwh, mens prisen i omr\u00e5de 2 ble 42,1 \u00f8re/kwh. Det er grunn til \u00e5 peke p\u00e5 at det var enda st\u00f8rre forskjeller mellom omr\u00e5deprisene i 2008 enn i For oss som er i omr\u00e5de 2, betyr det at vi f\u00e5r bedre betalt for produksjonen. Finansplasseringer i det finansielle kraftmarkedet ga i 2008 en avkastning p\u00e5 4,2 %, og dette er langt fra tilfredsstillende. Det er f\u00f8rste \u00e5ret at vi har hatt negativ avkastning i det finansielle kraftmarkedet, og det er f\u00f8rste \u00e5ret vi har hatt negativ avkastning b\u00e5de i det finansielle kraftmarkedet og kapitalmarkedet. Vi mener likevel at det fortsatt er riktig strategi \u00e5 spre investeringene for \u00e5 redusere risikoen. Historisk sett har det v\u00e6rt liten korrelasjon mellom disse to markedene. Siden vi startet med investeringer i det finansielle kraftmarkedet, har gjennomsnittlig, \u00e5rlig avkastning v\u00e6rt i overkant av 20 %, og dette viser at det g\u00e5r an \u00e5 f\u00e5 en betydelig avkastning med moderat risiko i dette markedet.\n\n\n\n3 \u00e5rsrapport 9 pkt :15 Side 3 Biovarmeanlegget p\u00e5 Otta hadde sitt f\u00f8rste hele drifts\u00e5r i 2008.Varmeleveransen ble over 9 GWh, og overskudd etter skatt ble 0,85 Mkr. Dette er et meget tilfredsstillende resultat som skyldes b\u00e5de h\u00f8y produksjon og h\u00f8ye priser. Nett Nettinntektene ble p\u00e5 67,9 Mkr, en nedgang p\u00e5 5 Mkr fra I denne sammenligningen m\u00e5 en ta hensyn til at merinntekten ble p\u00e5 8,1 Mkr i 2008, mens den kun var p\u00e5 1,5 Mkr i Merinntekten skyldes at nettleiesatsene tok h\u00f8yde for \u00e5 hente inn noe av mindreinntekten fra tidligere \u00e5r, og at forbruket ble litt h\u00f8yere en prognostisert. Denne merinntekten m\u00e5 f\u00f8res til fradrag p\u00e5 samlet nettinntekt(tilbakef\u00f8rt mindreinntekt). Bokf\u00f8rt, gjenst\u00e5ende mindreinntekt er n\u00e5 p\u00e5 12,1 (17,2) Mkr pluss renter p\u00e5 1,0 (3,2) Mkr, i alt 13,1 (20,5) Mkr. Dette bel\u00f8pet vil kunne avregnes mot merinntekt i de kommende \u00e5r. Forbruket \u00f8kte med 1,3 % fra 2007 til tross for at finanskrisen begynte \u00e5 sl\u00e5 inn i siste halv\u00e5r. \u00d8kende omfang av varmepumper f\u00f8rer heller til at vedforbruket g\u00e5r ned og innetemperaturen opp, og da vil ikke Eidefoss merke noen nedgang i str\u00f8mforbruket som betyr noe. Inntektsrammemodellen som vi er styrt av, f\u00f8rer til investeringsvegring hos mange nettselskaper. Denne utviklingen er uheldig for en s\u00e5 samfunnskritisk funksjon som str\u00f8mnettet. Vi tror at tiden snart er moden for \u00e5 g\u00e5 tilbake til en avkastningsregulering slik at gammelt str\u00f8mnett blir fornyet i tide. Samfunnet har etter v\u00e5r mening ikke r\u00e5d til noe annet. Energiomsetning Fjerningen av standard variabel kraftpris og overf\u00f8ring av alle kundene til markedspris med p\u00e5slag gikk meget bra. Vi har nesten ikke mistet kunder p\u00e5 grunn av dette. V\u00e5r andel av det lokale totalmarkedet blant privatkunder er fortsatt meget h\u00f8y. I 2007 var det tendenser til stor forskjell mellom omr\u00e5depriser i Norge, og i 2008 fikk vi i perioder meget stor forskjell mellom omr\u00e5depriser i Norge. I april, mai og juni var prisen i omr\u00e5de 2 i perioder mer enn dobbelt s\u00e5 h\u00f8y som prisen i omr\u00e5de 1. Kundene i Eidefoss ligger i omr\u00e5de 2, og ble derfor rammet av den store prisforskjellen. \u00c5rsaken til prisforskjellene, finnes f\u00f8rst og fremst i flaskehalser p\u00e5 linjenettet. Det er med andre ord ikke fri flyt av kraft. Vi opplevde dessuten at noen konkurrenter aktivt brukte denne prisforskjellen til \u00e5 fiske kunder fra leverand\u00f8rer som har kundene sine i omr\u00e5de 2. En kan trygt si at denne prisforskjellen f\u00f8rer til konkurransevridning mellom kraftleverand\u00f8rene. Dersom dette blir tendensen ogs\u00e5 i framtida, vil det kunne undergrave tilliten til det frie kraftmarkedet, og det tror vi ingen er tjent med. Eidefoss er medeier i Enteca AS, og selskapet har i l\u00f8pet av 2 \u00e5r klart \u00e5 bygge opp en kundeportef\u00f8lje p\u00e5 GWh. Selskapet har imidlertid slitt med d\u00e5rlig likviditet og \u00f8kende garantiforpliktelser til NordPool i hele Dagens eiere, som stort sett er sm\u00e5 nettselskaper, har ikke vilje og evne til \u00e5 tilf\u00f8re Enteca det de trenger av kapital for \u00e5 utvikle selskapet videre. Det er derfor vedtatt et l\u00f8p der selskapet fors\u00f8kes solgt eller avvikles p\u00e5 en styrt m\u00e5te. I regnskapet til Eidefoss er det derfor satt av et tap p\u00e5 2 Mkr for \u00e5 ta h\u00f8yde for at dette skjer. Vi regner det som helt sikkert at vi ikke f\u00e5r tilbake investeringen. N\u00e5r denne \u00e5rsrapporten skrives, er Enteca i ferd med \u00e5 avvikles, og det ser ut til at tapsavsetningen er stor nok. Finansforvaltning Kapitalforvaltningen i finansmarkedet gikk meget d\u00e5rlig i 2008 og endte p\u00e5 minus 14 %. Det er f\u00f8rste gangen siden vi startet med plassering av ledige midler i finansmarkedet i 1993 at vi har bokf\u00f8rt et urealisert tap. Tapet skyldes b\u00e5de at aksjemarkeder verden over hadde en stor nedgang, og at obligasjoner heller ikke ga noen s\u00e6rlig avkastning. Vi reduserte aksjeeksponeringen gjennom \u00e5ret for \u00e5 redusere risikoen og begrense tapet, men dette var langt fra nok. Investeringsstrategien som vi har fulgt i mange \u00e5r, har likevel gitt en meravkastning i forhold til bankrente p\u00e5 mer enn 10 %-poeng siden vi engasjerte Alfred Berg som forvalter i Framtid for Eidefoss Selv om 2008 ble et mye d\u00e5rligere \u00e5r enn vi budsjetterte, er det all grunn til \u00e5 glede seg over at driften g\u00e5r meget godt. At det kan bli svingninger i finansresultatet, er noe vi m\u00e5 regne med n\u00e5r vi er i aksjemarkedet. Vi har god tro p\u00e5 at finansmarkedet vil hente seg inn igjen i l\u00f8pet av 2009 og 2010, og vi velger derfor \u00e5 holde p\u00e5 investeringsstrategien videre framover. Selskapets finansielle styrke og evne til \u00e5 gi gode utbytter til eierne, er fortsatt til stede i fullt monn. Aktuelle kraftutbyggingsprosjekter som vi er deltagere i, vil imidlertid f\u00f8re til investeringer for Eidefoss p\u00e5 Mkr avhengig av hvilket utbyggingsalternativ som velges i Nedre Otta. Dette er et moment som styret m\u00e5 ta hensyn til i sine utbyttevurderinger. Saken om hjemfall l\u00f8ste seg til v\u00e5r tilfredshet til slutt. Det betyr at konsesjonene som Eidefoss har vil best\u00e5 som evigvarende, og dette er meget gledelig for de kommunale eierne i Eidefoss. Str\u00f8mforbruket i v\u00e5rt forsyningsdistrikt \u00f8kte gjennom hele \u00e5ret. Det ser s\u00e5 langt ikke ut til at verken finanskrise eller \u00f8kende grad av varmepumper f\u00f8rer til redusert forbruk. Synkende pris fram mot jul var ganske sikkert en medvirkende \u00e5rsak til at forbruket holdt seg oppe, men vi regner med at redusert aktivitet i samfunnet vil f\u00f8re til en liten nedgang utover i Effektivitetsm\u00e5lingen som NVE utf\u00f8rer for \u00e5 beregne \u00e5rlig inntekstramme p\u00e5 nettvirksomheten, gir et godt resultat for Eidefoss ogs\u00e5 for Vi er referanseselskap p\u00e5 regionalnettet, mens vi er s\u00e5 vidt mindre effektive enn referanseselskapene p\u00e5 distribusjonsnettet. Det ser ut til at vi er noks\u00e5 robuste i forhold til disse effektivitetsm\u00e5lingene, uavhengig av hvilken beregningsmodell NVE bruker. Den positive konsekvensen av at vi gj\u00f8r det godt i disse sammenligningene, er at vi f\u00e5r en avkastning over tid som ligger h\u00f8yere enn gjennomsnittet av nettselskaper i Norge. V\u00e5r fibersatsing fortsatte i 2008 og det er n\u00e5 bygget fiber fra Otta til Lesja sentrum. Stamnettet er da ferdig bygget unntatt strekningen Lesja til Bjorli som har radiosamband. Eidsiva Bredb\u00e5nd satser n\u00e5 for fullt p\u00e5 fiber til hjemmet, s\u00e5kalt FTH, og det vil bli satt i gang bygging i minst to boligfelt i omr\u00e5det v\u00e5rt i Det er Eidefoss som bygger og eier anleggene, mens Eidsiva Bredb\u00e5nd leier kapasitet i henhold til infrastrukturavtale. Kraftutbyggingsprosjektet i Rosten n\u00e6rmer seg n\u00e5 innsendelse av konsesjonss\u00f8knad. I 2008 ble alle konsekvensutredninger fullf\u00f8rt. Det er ikke avdekket forhold som endrer v\u00e5r vurdering av at dette er et godt prosjekt. Eidefoss har en intensjonsavtale med Sel kommune om \u00e5 kunne leie eller kj\u00f8pe deres fallrett i Rosten p\u00e5 18 %. Oppland Energi eier resten av fallrettene. I Nedre Otta har vi forhandlet fram en samarbeidsavtale med Opplandskraft som g\u00e5r ut p\u00e5 at hver av partene eier 50 % av prosjektet uavhengig av utbyggingsalternativ. I tillegg skal Nedre Otta DA betale for \u00e5 kunne bruke eksisterende dam i Eidefossen, og Eidefoss vil f\u00e5 godtgjort for den fallretten som vi allerede har i Eidefossen. Dette er alt i alt en god l\u00f8sning for Eidefoss, og den vil legge grunnlaget for \u00e5 styrke v\u00e5r posisjon som produsent av fornybar energi. Direktoratet for Naturforvaltning ga unntak fra Samlet plan for prosjektet Sm\u00e5d\u00f8la kraftverk. Det betyr at det ogs\u00e5 ble gitt klarsignal til \u00e5 s\u00f8ke om konsesjon. Konsesjonss\u00f8knaden for Sm\u00e5d\u00f8la ble nesten ferdigstilt i 2008, og s\u00f8knaden ble sendt i februar Forhandlingene med Statskog om leie av fallretten i Sm\u00e5d\u00f8la har ikke resultert i en avtale enn\u00e5, og avstanden mellom oss er s\u00e5 stor, at vi neppe blir enige. Det er derfor sannsynlig at vi kommer til \u00e5 s\u00f8ke om ekspropriasjonsrett for \u00e5 f\u00e5 dette p\u00e5 plass. Konsekvensutredningene har etter v\u00e5rt syn avdekket f\u00e5 konfliktomr\u00e5der, og motstanden er heller ikke s\u00e6rlig stor fra milj\u00f8vernhold. Vi mener derfor at det b\u00f8r v\u00e6re gode sjanser for \u00e5 f\u00e5 konsesjon p\u00e5 prosjektet.\n\n\n\n4 \u00e5rsrapport 9 pkt :15 Side 4 STYRETS 4 Styrets \u00e5rsberetning Eidefoss vil m\u00f8te utfordringer for \u00e5 kunne finansiere kraftutbyggingsprosjektene dersom alle tre skal realiseres. Det er snakk om samlede investeringer p\u00e5 i alt Mkr. V\u00e5r \u00f8konomiske ryggrad er etter v\u00e5re beregninger sterk nok til \u00e5 greie dette, og selskapet vil komme styrket ut p\u00e5 lang sikt dersom sp\u00e5dommen om at ren, fornybar energi vil \u00f8ke i verdi sl\u00e5r til. P\u00e5 lang sikt er vi, og mange med oss, ganske sikre p\u00e5 at samfunnet vil ettersp\u00f8rre ren, fornybar energi, og da vil elektrisitet basert p\u00e5 vannkraft v\u00e6re et foretrukket produkt. CO2-utslipp og negative konsekvenser for milj\u00f8et har komme mer og mer i fokus de siste \u00e5rene. De fleste eksperter mener at vi m\u00e5 redusere utslippene av CO2 for \u00e5 stoppe den globale oppvarmingen. P\u00e5legg fra EU om reduserte klimagassutslipp fram mot \u00e5r 2020, vil tvinge fram bruk av mer fornybar energi, og dette vil sannsynligvis legge grunnlaget for videre vekst i v\u00e5r bransje. Vi ser derfor lyst p\u00e5 ettersp\u00f8rselen etter energi basert p\u00e5 fornybare r\u00e5varer i framtida. STYRET Styret har 7 medlemmer. Det velges ett medlem fra hver av eierkommunene, og to velges av de ansatte etter aksjelovens regler. I styret i 2008: Per Dag Hole fra Lesja kommune varamedlem Heidi Vognild Bengt Fasteraune fra Dovre kommune varamedlem Else Hole Ulekleiv Grete Sjurgard fra Lom kommune varamedlem Magny Hilde Dag Erik Pryhn fra Sel kommune varamedlem Anita Sletten Nuvstad Rune \u00d8ygard fra V\u00e5g\u00e5 kommune varamedlem Astrid Sveen L\u00f8kken Valgt av de ansatte: Arne Skogen og Steinar Dahlen med varamedlemmer Jens Arne Finsrud og Lene Vassdokken. Hole og Pryhn er henholdsvis styreleder og nestleder. ORGANISASJON Antall ansatte ved \u00e5rets slutt var 73 (73 i 2007). Disse utgj\u00f8r i alt 67 (67) \u00e5rsverk. I tillegg har vi 2 (3) l\u00e6rlinger. Likestilling Selskapet har som m\u00e5l \u00e5 v\u00e6re en arbeidsplass der det r\u00e5der full likestilling mellom kvinner og menn. Det skal ikke forekomme forskjellsbehandling grunnet kj\u00f8nn i saker som for eksempel l\u00f8nn, avansement og rekruttering. I 2008 var 11 av 73 ansatte kvinner. Bransjen er generelt preget av lav kvinneandel. Det er ikke gjennomf\u00f8rt spesielle likestillingstiltak gjennom \u00e5ret. Kvinnelige og mannlige ansatte har lik l\u00f8nn for likt arbeid. Ved nyansettelser er selskapet bevisst p\u00e5 \u00e5 ivareta likebehandling mellom kj\u00f8nn. Internkontroll/HMS Bedriftens verne- og milj\u00f8arbeid er innrettet og drevet etter forskrifter og dokumentasjonskrav fastsatt i lov om Internkontroll. Lovens intensjon - \u00e5 n\u00e5 en best mulig standard for helse, milj\u00f8 og sikkerhet for alle ansatte - s\u00f8kes l\u00f8pende ivaretatt. Eidefoss er medlem av Gudbrandsdal Bedriftshelsetjeneste. I v\u00e5r virksomhet har mange sitt daglige arbeid i tilnytning til h\u00f8yspenningsanlegg og annet arbeid som er forbundet med risiko for skader, og vi har \u00e5rlig en gjennomgang av hvor viktig sikkerheten er rundt dette. Personale Det er et overordnet m\u00e5l at bedriften skal v\u00e6re en attraktiv arbeidsplass. Arbeidsmilj\u00f8 og bedriftskultur skal v\u00e6re basert p\u00e5 trygghet, tillit og trivsel som utvikles og opprettholdes gjennom samarbeid, \u00e5pen kommunikasjon og god intern informasjon. Dyktige, kompetente og motiverte medarbeidere i alle deler av virksomheten er den viktigste n\u00f8kkelen for \u00e5 n\u00e5 v\u00e5re framtidige m\u00e5l. Ulykker og skade- og sykefrav\u00e6r I l\u00f8pet av \u00e5ret ble det registrert 4 (1 i 2007) arbeidsulykker med personskade, og dette f\u00f8rte til 43 dagers frav\u00e6r. Gjennomsnittlig frav\u00e6rsprosent pga. sykdom var 6,1 (5,9) %. Av dette utgjorde langtidsfrav\u00e6r 2,1 (1,8) %. Tilsvarende for permisjoner o.a. frav\u00e6r var 0,8 (0,4) %. Samlet frav\u00e6r var 6,9 (6,4) %. Frav\u00e6rsprosenten har vist litt \u00f8kende tendens de to siste \u00e5rene, men den ligger nok innenfor naturlige variasjoner, og den er p\u00e5 et lavere niv\u00e5 enn gjennomsnittet for alle bransjene i Norge, og litt over gjennomsnittet for v\u00e5r egen bransje. YTRE MILJ\u00d8 Bedriften forurenser ikke det ytre milj\u00f8et ut over det som naturlig f\u00f8lger av v\u00e5r virksomhet. Hensynet til det ytre milj\u00f8 er en vesentlig del av planlegging og gjennomf\u00f8ring av aktiviteter i selskapet. \u00d8KONOMI/REGNSKAP I konsernregnskapet er alle interne inntekter og utgifter eliminert. Aksjer i datterselskapene er eliminert. Interne fordringer og gjeld er avregnet mot hverandre slik at regnskapet gir et korrekt bilde av konsernet som en \u00f8konomisk enhet. Minoritetsinteressens andel av resultat og egenkapital er vist s\u00e6rskilt. Resultat, kontantstr\u00f8m, investeringer, finansiering og likviditet Omsetningen i selskapet \u00f8kte fra 206,1 Mkr i 2007 til 247,9 Mkr i \u00c5rets driftsresultat ble 135,3 (106,0) Mkr, mens resultat f\u00f8r skatt ble p\u00e5 102,4 (111,4) Mkr. Resultat etter skatt ble 23,5 (67,2) Mkr. Sammenlignet med 2007, er dette en nedgang p\u00e5 65 %, og hoved\u00e5rsaken finnes i at inntektene i finansmarkedet ga negativt resultat. Finansinntektene er p\u00e5 minus 32,9 Mkr, som tilsvarer ca. 14 % avkastning p\u00e5 oml\u00f8psmidlene. Eksponeringen i aksjemarkedet er p\u00e5 ca. 35% ved \u00e5rsskiftet, men var nede p\u00e5 16% i september. Samlet kontantstr\u00f8m fra operasjonelle aktiviteter i selskapet var p\u00e5 38,2 Mkr. De samlede investeringene i selskapet i 2008 var 16,6 (10,1) Mkr. Selskapets likviditetsbeholdning i bankinnskudd og kontanter var 65,5 (49,8) Mkr pr Selskapets evne til egenfinansiering av investeringer er god. Selskapets finansielle stilling er god, og selskapet kan pr nedbetale kortsiktig gjeld ved hjelp av sine mest likvide midler. Totalkapitalen var ved utgangen av \u00e5ret 733,4 Mkr, og 720,7 Mkr pr\n\n\n\n5 \u00e5rsrapport 9 pkt :15 Side 5 Styret i AS Eidefoss. Fra venstre: Dag Erik Pryhn, Per Dag Hole (styreleder), Rune \u00d8ygard, Bengt Fasteraune, Arne Skogen, Steinar Dahlen, Hans Kolden (administrerende direkt\u00f8r) og Grete Sjurgard. Egenkapitalandelen pr var 55,1 %, sammenlignet med 59,8 % pr Finansiell risiko Valutarisiko V\u00e5rt kj\u00f8p og salg av kraft p\u00e5 NordPool, foreg\u00e5r i Euro, men omfanget blir aldri s\u00e5 stort at det utgj\u00f8r noen vesentlig valutarisiko. Det er inng\u00e5tt finansielle krafthandler for , og disse har blitt automatisk valutasikret samtidig med selve krafthandelen. Valutarisikoen er derfor eliminert her. Vi har ogs\u00e5 noen bankkonti som er eksponert mot Euro, men disse vil aldri bli s\u00e5 store at de utgj\u00f8r noen stor valutarisiko. Renterisiko Eidefoss er eksponert mot endringer i renteniv\u00e5et b\u00e5de n\u00e5r det gjelder ansvarlig l\u00e5n og kapitalplasseringer. Dette vil p\u00e5virke b\u00e5de finanskostnader og finansinntekter, og det kan bli relativt store endringer fra \u00e5r til \u00e5r n\u00e5r renteniv\u00e5et beveger seg mye. Videre kan endringer i renteniv\u00e5et p\u00e5virke investeringsmulighetene i framtida. Kredittrisiko Risiko for at motparter ikke har \u00f8konomisk evne til \u00e5 oppfylle sine forpliktelser anses lav, da det historisk sett har v\u00e6rt lite tap p\u00e5 fordringer. Likviditetsrisiko Selskapet vurderer likviditeten som meget god. Det kan ligge en risiko i de sikkerhetskrav som stilles p\u00e5 finansielle kraftkontrakter, men den vurderes ved \u00e5rsskiftet til \u00e5 v\u00e6re lav. Generelt Det eksisterer investeringsinstrukser for plassering av finansielle midler i b\u00e5de kraftmarkedet og finansmarkedet. I tillegg har styret godkjent en strategi for prissikring av kraftproduksjonen i et eget risikodokument. S\u00e5 lenge disse instruksene f\u00f8lges, er det styrets vurdering at den finansielle risikoen er begrenset og godt innenfor selskapets \u00f8konomiske t\u00e5leevne. Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede. \u00c5rsregnskapet for 2008 er avlagt under denne forutsetningen. Det framlagte resultatregnskapet og balansen med tilh\u00f8rende noter gir etter styrets oppfatning et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld samt finansielle stilling og resultat. Regnskapet viser et overskudd etter skatt p\u00e5 23,495 Mkr for morselskapet A/S Eidefoss og 24,336 Mkr for konsernet A/S Eidefoss. Det foresl\u00e5s utbetalt utbytte med kr pr. aksje, i alt 50,400 Mkr. For \u00f8vrig tas fra annen egenkapital slik at samlet disponering blir: Utbytte kr Fra annen egenkapital kr Sum disponert kr Selskapet har pr fri egenkapital p\u00e5 221,665 (247,768) Mkr. Minoritetsinteressenes andel av konsernresultatet er kr. 0,168 (-0,171) Mkr. V\u00e5g\u00e5, 18. mai 2009 Per Dag Hole Grete Sjurgard Bengt Fasteraune styreleder Rune \u00d8ygard Dag Erik Pryhn Arne Skogen Steinar Dahlen Hans Kolden Adm. dir.\n\n\n\n6 \u00e5rsrapport 9 pkt :16 Side 6 Kommentar Hva skal en si om 2008? Det ble p\u00e5 mange m\u00e5ter et spesielt \u00e5r. Annus horribilis kan en trygt si om finansmarkedene, mens kraftmarkedet faktisk var veldig bra. Summa summarum ble det likevel et \u00e5r som vi \u00f8nsker \u00e5 legge bak oss, trekke l\u00e6rdom ut av og s\u00e5 glemme raskest mulig. Vi sitter forh\u00e5pentligvis igjen med en del nyttig l\u00e6rdom som vi m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 ta fram dersom vi kommer opp i lignende finanskriser en annen gang. Etterp\u00e5klokskapen er den sikreste vitenskapen, heter det i et ordtak, og sjelden har vi sett mer av denne etterp\u00e5klokskapen enn p\u00e5 slutten av 2008 og over i Det er alltid lett \u00e5 se etterp\u00e5 hva en burde ha gjort. L\u00e6rdommen er at vi skulle ha vektet oss enda mer ned i aksjemarkedet enn vi gjorde. Aksjemarkedet har en tendens til \u00e5 svinge helt ut til ytterpunktene enten det er ned eller opp og dette skjedde ogs\u00e5 denne gangen. Eidefoss har v\u00e6rt i aksjemarkedet i mange \u00e5r, og vi har sett hvor mye det kan svinge ogs\u00e5 f\u00f8r krisen i \u00e5r. Over tid har det vist seg at det er meravkastning \u00e5 hente i aksjemarkedet sammenlignet med \u00e5 ha kroner i rentemarkedet, og vi er overbevist om at nedgangen i aksjemarkedet vil v\u00e6re et midlertidig fenomen ogs\u00e5 denne gangen. V\u00e5rt urealiserte tap vil forh\u00e5pentligvis snu til gevinst i l\u00f8pet av1-2 \u00e5r. Det gledelige med resultatet i 2008, er at driftsresultatet ble rekordh\u00f8yt. Over tid er det aktiviteten innenfor kjernevirksomheten som skal generere overskudd, og det er dette vi skal videreutvikle oss p\u00e5. De rekordh\u00f8ye inntektene fra kraftproduksjonen viser at vi produserer og leverer et produkt som samfunnet ettersp\u00f8r. Str\u00f8m produsert av ren, fornybar vannkraft blir et mer og mer etterspurt og verdifullt produkt, og vi tror at dette vil forsterke seg i tida framover. Klimam\u00e5lene som skal n\u00e5s innen 2020, vil ogs\u00e5 stille krav om at landene som har forpliktet seg, konverterer energibruken fra fossilt brensel til fornybare, CO2-frie energikilder. Dette vil f\u00f8re til at bio og vind blir mer aktuelle som energikilder. Problemet med disse energikildene, er at de er dyre \u00e5 bygge ut, og dette vil kunne \u00f8ke verdien p\u00e5 vannkraft ytterligere. Usikkerheten ligger i at vi da vil f\u00e5 overskudd av kraft i Nord- Europa som m\u00e5 kunne eksporteres via et nett med tilstrekkelig kapasitet. Samtidig med utbygging av fornybar kraftproduksjon, m\u00e5 det derfor bygges nett. Hvis ikke, kan vi brenne inne med energi i Norden, med den konsekvens at l\u00f8nnsomheten for kraftprodusentene forsvinner over natta. 6\n\n\n\n7 \u00e5rsrapport 9 pkt :16 Side 7 N\u00e5r det gjelder de mer n\u00e6re ting, ga januar i 2008 oss noen flere utfordringer p\u00e5 nettdriften enn vi har v\u00e6rt vant til de siste \u00e5rene. Uvanlig mye bl\u00f8tsn\u00f8 med etterf\u00f8lgende sterk vind, f\u00f8rte til trefall og sammensl\u00e5ing av faselinjer. Deler av Sel og Dovre var utsatt for lengre str\u00f8mbrudd enn vi liker. V\u00e5re mannskaper sto p\u00e5 dag og natt for \u00e5 finne og reparere feil. De gjorde en kjempeinnsats, men til tross for dette, var noen kunder uten str\u00f8m i mer enn 24 timer. Dette viser at n\u00e5r naturkreftene sl\u00e5r til, s\u00e5 er det viktig \u00e5 ha god beredskap som kan tr\u00f8 til med alle krefter. Samarbeidsavtalen om utbygging av Nedre Otta ble undertegnet med Opplandskraft p\u00e5 slutten av \u00e5ret. Dette er en viktig milep\u00e6l for Eidefoss. Det var kompliserte forhandlinger som landet p\u00e5 en god l\u00f8sning for Eidefoss. Vi deler prosjektet 50/50 enten det blir \u00c5s\u00e5ren eller Pillarguri som blir det valgte alternativet. I tillegg skal vi ha kompensert for v\u00e5r fallrett i Eidefossen p\u00e5 lik linje med de andre falleierne nedover Otta, og vi f\u00e5r godtgjort for den nye dammen i Eidefossen. Nedre Otta er n\u00e5 inne i en fase med utarbeidelse av konsekvensutredninger. De to andre prosjektene som vi er involvert i, Rosten og Sm\u00e5d\u00f8la, er lenger framme i l\u00f8ypa enn Nedre Otta. For Sm\u00e5d\u00f8la er det sendt konsesjonss\u00f8knad, og Rostens\u00f8knaden vil bli sendt f\u00f8r ferien i Vi har godt h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 ja p\u00e5 begge prosjektene, da det viser seg at motstanden er relativt begrenset ogs\u00e5 fra milj\u00f8vernhold. I 2008 var det lange perioder hvor omr\u00e5deprisene var enda mer ulike enn i Dette er uheldig b\u00e5de i konkurransen mellom kraftprodusentene, og det konkurransevridende i sluttbrukermarkedet. Manglende eksportmuligheter fra omr\u00e5de 1 til utlandet p\u00e5 grunn av kabelfeil, var hovedgrunnen til at det oppsto et prispress i dette omr\u00e5det. Kraftmarkedet er avhengig av et nett der det ikke oppst\u00e5r flaskehalser for \u00e5 kunne fungere godt. I de siste \u00e5rene har det v\u00e6rt for mange, langvarige feil p\u00e5 sentralnettet som har f\u00f8rt til negative konsekvenser for kraftmarkedet, og det er meget viktig for tilliten til markedet at dette unng\u00e5s i framtida. Nettselskapene er n\u00e5 inne i sin tredje reguleringsperiode. NVE s inntektsregulering har f\u00f8rt til kostnadsreduksjoner i selskapene og en nettleie\u00f8kning som har v\u00e6rt lavere enn pristigningen. Kostnadsfokuset har imidlertid f\u00f8rt til med seg utsatte investeringer hos mange selskaper. Dette kan g\u00e5 bra en stund, men jeg mener at tiden n\u00e5 snart er inne for \u00e5 finne en modell som stimulerer mer til reinvesteringer. Linjenettet er kanskje den viktigste infrastrukturen i samfunnet, og et stadig eldre nett vil naturligvis bli mer og mer feilutsatt. En slik utvikling tror jeg ikke samfunnet vil akseptere. Bransjen har et st\u00f8rre skattetrykk p\u00e5 vannkraftproduksjon enn oljebransjen. Dette er et tankekors i en tid da kraftproduksjon fra fornybare energikilder b\u00f8r honoreres. Skattetrykket p\u00e5 vannkraft demper investeringsviljen, og jeg mener at en reduksjon av grunnrenteskatten vil v\u00e6re et viktig, statlig bidrag for \u00e5 \u00f8ke fornybarandelen av elektrisk kraft i Norge. Det f\u00f8rste hele drifts\u00e5ret for Otta BioVarme endte med et sv\u00e6rt godt resultat takket v\u00e6re gode kraftpriser gjennom \u00e5ret. Det ser s\u00e5 langt ut til at dette skal bli en god investering for Eidefoss. Driftsresultatet i 2008 var meget godt, og de ansatte skal ha en stor takk for \u00e5 ha bidratt til dette resultatet. S\u00e5 f\u00e5r vi heller glemme finanskrisen og h\u00e5pe at ting retter seg i Takk for innsatsen\\! Hans Kolden adm. direkt\u00f8r Storbukk i Finndalen.\n\n\n\n12 \u00e5rsrapport 9 pkt :18 Side 12 Noter Kontantstr\u00f8moppstilling Konsern Morselskap Note Resultat f\u00f8r skattekostnad Periodens betalte skatt Ordin\u00e6re avskrivninger Endring i varelager, kundefordringer, leverand\u00f8rgjeld Endring kortsiktige plasseringer Endring i andre tidsavgrensinger 4, Netto kontantstr\u00f8m fra operasjonelle aktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kj\u00f8p av varige driftsmidler Inn-/utbetalinger ved kj\u00f8p/salg av aksjer og andeler Netto kontantstr\u00f8m fra investeringsaktiviteter Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Opptak av ny gjeld (kort- og langsiktig) Tilskudd Utbetalinger av utbytte Netto kontantstr\u00f8m fra finansieringsaktiviteter Netto endring av kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter ved per. begynnelse Kontanter og kontantekvivalenter ved per. slutt NOTE 1 Regnskapssprinsipper \u00c5rsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk i Norge. Alle bel\u00f8p er i hele tusen kroner. Konsernregnskap A/S Eidefoss eier 80% av Otta Biovarme AS. Konsernregnskap for 2008 omfatter morselskapet A/S Eidefoss og datterselskapet Otta Biovarme AS. Konsernregnskapet er utarbeidet som om konsernet var en \u00f8konomisk enhet. Transaksjoner og mellomv\u00e6rende mellom selskapene i konsernet er eliminert. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper, ved at datterselskapet f\u00f8lger de samme regnskapsprinsipper som morselskapet. Der ikke annet er nevnt i notene, er disse like for konsernet og morselskapet. Klassifisering og vurdering av balanseposter Oml\u00f8psmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett \u00e5r etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsl\u00f8pet. \u00d8vrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Oml\u00f8psmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balansef\u00f8res til nominelt bel\u00f8p p\u00e5 opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes \u00e5 v\u00e6re forbig\u00e5ende. Langsiktig gjeld balansef\u00f8res til nominelt bel\u00f8p p\u00e5 etableringstidspunktet. Kundefordringer og andre fordringer oppf\u00f8res til p\u00e5lydende etter fradrag for avsetning til forventede tap. Avsetning til tap gj\u00f8res p\u00e5 grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gj\u00f8res det for kundefordringer en uspesifisert avsetning for \u00e5 dekke generell tapsrisiko. For ansvarlig l\u00e5n Enteca AS er avsatt ekstra 558. Egne investeringsarbeider Aktivering av egne investeringsarbeider er vurdert til direkte l\u00f8nn og materialkostnader samt andel felleskostnader og er f\u00f8rt som reduksjon av l\u00f8nn og personalkostnader og andre driftskostnader. Vannmagasinbeholdninger Vesentlige endringer i vannmagasinbeholdninger gjennom \u00e5ret vil indirekte p\u00e5virke regnskapsresultatet. Vannmagasinbeholdninger balansef\u00f8res ikke, jfr. note 6. Pensjonskostnader Pensjonsforpliktelsen f\u00f8res som en gjeldspost i balansen og bevegelsen i \u00e5ret resultatf\u00f8res, jfr, note 4. Reguleringer AS Eidefoss er deltager i Glommens og Laagens Brukseierforing (GLB). Foreningen har til form\u00e5l \u00e5 forest\u00e5 vassdragsreguleringer og p\u00e5 annen m\u00e5te ivareta medlemmenes interesser i vassdragene. Medlemmene betaler kontingent etter stemmeflertall og yter investerings- og driftstilskudd til de aktuelle reguleringer. A/S Eidefoss har et stemmeantall i GLB som tilsvarer en eierandel p\u00e5 3,85 %.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb06be6c-771d-4c5a-b19a-f03d80ca120f"}
+{"url": "http://www.froya.no/nyheter/kari_bremnes_til_jorddunst/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:58Z", "text": "\n# Fr\u00f8ya nyheter\n\n01.03.2017  \u00b0C m/s\n\n# Kari Bremnes til Jorddunst\n\nKari Bremnes er en anerkjent musiker som mange vil ha tak i. N\u00e5 har Jorddunstfestivalen greid \u00e5 sikre seg den popul\u00e6re artisten til sommerens festival\n\nAv: Tore Str\u00f8m\u00f8y -  12. juni 2012 - 09:13 (Oppdatert: 09. mars 2015 - 10:42)\n\nVi har tidligere pr\u00f8vd \u00e5 hente Kari Bremnes til Jorddunstfestivalen f\u00f8r uten \u00e5 ha lyktes, forteller festivalsjef Frode Reppe.\u00a0 Denne gangen gikk det,\u00a0 og dermed er det klart for en konsert av det voksne slaget p\u00e5 Jorddunst. Kari Bremnes har mottatt tre spellemannspriser, og har v\u00e6rt innstilt til denne prisen hele seks ganger. Konsertene hennes er kjent for \u00e5 v\u00e6re stemningsfulle og sv\u00e6rt personlige, med en ramsalt nordnorsk humor som et av elementene.\n\n  \n**Kari med band**\n\n  \nKari Bremnes kommer til Fr\u00f8ya og Jorddunst med fullt band, noe som i hht kritikerne skulle borge for en konsert av de sjeldne, sier Reppe. I tillegg kan vi h\u00e5pe p\u00e5 at hun urfremf\u00f8rer noen av l\u00e5tene fra den nye plata hun for tiden er i studio med. Siste konserten hun gjennomf\u00f8rte var i Drammen, riktignok uten band, men de fikk h\u00f8re I mai\u00bb til \u00abDu skulle v\u00e6rt her\u00bb, \u00abGje d\u00e6 ly\u00bb, \u00abK\u00f8benhavnerkneipe\u00bb og Edvard Munch-teksten\u00abSkrik\u00bb.\n\n  \n**Skryt**\n\n  \n\nDrammens Tidende skriver dette: \"I avslutningssekvensen leverte hun f\u00f8rst sin popul\u00e6re tolkning av Leonard Cohens \u00abEverybody knows\u00bb, kjent fra Cohen P\u00e5 Norsk fra 1993. S\u00e5 som ekstranummer, trampeklappet fram av et voksent og entusiastisk publikum med h\u00f8yt h\u00e5rfeste, fikk vi hennes kanskje mest popul\u00e6re og lengtende sang \u00abGr\u00e5g\u00e5sa\u00bb. Det var s\u00e5 en fikk lyst til \u00e5 ringe hjem til mor\\!\".\n\n  \n**H\u00f8ydepunkt**\n\n  \n\nMusikalsk har Kari Bremnes plassert seg et sted mellom Joni Mitchell og Jacques Brel, og har satt store musikalske spor i den norske musikk-katalogen gjennom sin lange karriere. Bandet hennes best\u00e5r normalt av Helge A. Norbakken (trommer/perkusjon), Sondre Meisfjord (bass), Hallgrim Bratberg (gitar) og Bengt Egil Hanssen (tangenter).At dette kommer til \u00e5 bli et h\u00f8ydepunkt i Jorddunstfestivalense historie er hevet over tvil. Hun skal spille p\u00e5 l\u00f8rdag den 21. juli sammen med bla Gunhild Sundli og Senjahopen, sier en forn\u00f8yd Frode Reppe.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d71bdaa-af64-4beb-9775-19cb3af56853"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/blodleie-johan-theorin-9788242148124", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:12Z", "text": "| --------------- | --------------- |\n| Forfatter:      | Johan Theorin   |\n| Innbinding:     | Lydbok-CD       |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2010            |\n| Innleser:       | N\u00f8rve, Ivar     |\n| Spilletid:      | 12:09           |\n| Forlag:         | Lydbokforlaget  |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l          |\n| Originaltittel: | Blodl\u00e4ge        |\n| Oversatt av:    | Bolstad, Kari   |\n| ISBN/EAN:       | 9788242148124   |\n| Kategori:       | Lydb\u00f8ker voksne |\n\n##### Omtale Blodleie\n\n Gjennom kalksteinen ved den \u00f6landske kysten l\u00f8per blodleiet, et m\u00f8rker\u00f8dt sjikt som folk f\u00f8r i tiden trodde var forsteinet blod fra en kamp mellom trollene inne i berget og alvene ute p\u00e5 Alvaret. Ovenfor klippekanten ved det forlatte steinbruddet i Steinvik st\u00e5r nybygde luksusvillaer side om side med steinhoggernes sm\u00e5 brakker. Men naboskapet fungerer ikke alltid slik man hadde tenkt seg, og sjalusi og mistenksomhet begynner \u00e5 spire innenfor husveggene. Denne v\u00e5ren kommer livet til flere personer til \u00e5 forandres for alltid. Dette er den tredje, frittst\u00e5ende boken i Johan Theorins spenningsserie fra \u00d6land\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68eec870-a4ba-444b-8b20-71d09e589811"}
+{"url": "https://viddal.wordpress.com/2009/05/04/911-i-norske-medier/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00138-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:41:36Z", "text": "## 9/11 i norske\u00a0medier\n\n  - 4\\. mai 2009 \u2013 19.12\n  - Publisert i bevissthet, demokrati, etymologi, klima, media, narkotika, religion, terrorisme\n  - Merket med 9/11, cover-up, fascisme, konspirasjonsteorier, retorikk, sensur, skepsis, terror, terrorisme, tildekking, truthere, zionisme\n\n**Med zionister ved spakene i USA-administrasjonen var det ikke noe problem \u00e5 utvide \u00abdet muslimske\u00bb falskflaggangrepet 11. september til hele NATO-omr\u00e5det, gjennom \u00e5 overtale resten av NATO-landene til \u00e5 akseptere angrepet som et artikkel 5-angrep, et angrep p\u00e5 hele NATO-alliansen. Artikkel 5 var skreddersydd og designet for respons p\u00e5 et angrep fra Sovjetunionen, men n\u00e5r den var g\u00e5tt i oppl\u00f8sning, fant man ut at man kunne bruke artikkelen for \u00e5 suge hele NATO inn i en meningsl\u00f8s krig mot en fiende USA-ledelsen insisterte p\u00e5 at sto bak 9/11.**\n\n\n\nSlik ble det ogs\u00e5 en selvf\u00f8lge at norske medier \u2013 n\u00e5 i krig \u2013 ikke kunne f\u00e5 skrive fritt om 9/11 og hvem som kunne st\u00e5 bak, akkurat som de ikke kan skrive fritt om det som skjer i Afghanistan og Irak. NRK erkl\u00e6rte for eksempel en 3-4 ganger over en 3-4 \u00e5r at Osama bin Laden \u2013 den p\u00e5st\u00e5tte bakmannen for 9/11 \u2013 \u00abfor f\u00f8rste gang\u00bb hadde tilst\u00e5tt \u00e5 st\u00e5 bak angrepet den 11. september. Hvis seerne ikke trodde p\u00e5 den f\u00f8rste l\u00f8gnaktige \u00abtilst\u00e5elsen\u00bb, ville de kanskje tro p\u00e5 den andre. Eller den tredje. Eller den fjerde. At USAs FBI ikke engang mistenker Osama bin Laden for 9/11 betyr ikke noe for NRK, og det er heller aldri nevnt i noen av NRKs mange propagandakanaler.\n\nDet eneste som slipper til i norske medier av 9/11-skepsis er det de avtaler med fake-trutherne \u2013 alts\u00e5 de s\u00e5kalte 9/11-trutherne som ogs\u00e5 tror p\u00e5 flystriper (chemtrails) myndighetene bruker for \u00e5 sykeliggj\u00f8re og redusere befolkningen, utenomjordiske bes\u00f8kende og deres korn\u00e5kergraffiti (crop circles) og alskens surrete og uvitenskapelig humbug. Folk flest tror da disse fake-trutherne er de egentlige og oppriktige 9/11-skeptikerne, hvorp\u00e5 de selvsagt avfeier samtlige skeptikere som sinnsforvirrede idioter og skoletapende g\u00e6rninger.\n\nI tillegg til fake-trutherne gir de norske mediene ogs\u00e5 bred spalteplass til fake-skeptikerne. Fake-skeptikerne, for eksempel samlet i Foreningen Skepsis, drar nytte av det vakuum av 9/11-dekning som skapes av 8 \u00e5rs unnfallenhet og cover-up fra de norske massemedienes side, samt av det faktum at det popper opp med dypt useri\u00f8se konspirasjonsteorisider fra den f\u00f8r nevnte gruppen, fake-trutherne. Fake-skeptikerne peker da nese av disse forvirrede g\u00e6rningene, mens de selvsagt f\u00f8rst og fremst er ute etter \u00e5 ramme de egentlige og oppriktige 9/11-skeptikerne. Ved aktiv, men skjult assosiering av 9/11-skeptikerne med fake-trutherne og deres vidl\u00f8ftige konspirasjonsteorier om alt fra statlig hemmeligholdelse av UFO-bes\u00f8k til statlige drap per flystriper, klarer fake-skeptikerne altfor ofte \u00e5 fullbyrde den jobben de norske massemediene begynte p\u00e5.\n\nMen fake-skeptikerne gir seg ikke der. Med sine mer enn gode kontakter i massemediene \u2013 noen av dem jobber sogar som faste journalister i de norske massemediene \u2013 med p\u00e5 laget, utformer de bredside etter bredside mot den egentlige og oppriktige 9/11-skepsisen. Fake-skeptikerne har selvsagt ogs\u00e5 blinket seg ut de f\u00e5 ekte og oppriktige 9/11-skeptiske nettstedene og diskusjonstr\u00e5dene. Her bruker de et slikt lavm\u00e5l av argumenter og diskusjonsteknikk der de jager i flokk \u2013 som ulver \u2013 for \u00e5 ta alle som stiller ekte og oppriktige sp\u00f8rsm\u00e5l ved den offisielle 9/11-teorien om muslimske bakmenn, at de fortoner seg som en slags Hitlerjugend i USAs og Israels tjeneste. Det er en hatefull zionistisk retorikk som ikke ligner grisen.\n\nForm\u00e5let med alt dette? Hvorfor skulle s\u00e5 mange mennesker som overhode ikke bryr seg om 9/11 eller hva som egentlig skjedde \u2013 s\u00e5 mange mennesker som ikke har noe \u00e5 utsette p\u00e5 den offisielle konspirasjonsteorien om 9/11 som ble servert oss i 8 \u00e5r via TV og aviser \u2013 hvorfor skulle s\u00e5 mange mennesker kaste seg inn i ordskiftet om 9/11 med nebb og kl\u00f8r? 8 \u00e5r etter 9/11 vet vi mer eller mindre svaret.\n\nDet som skjer n\u00e5r ethvert \u00e5pent og folkelig ordskifte om 9/11 f\u00e5r degenerere til hatefull drittslenging \u2013 vesentlig fra disse zionistene og fake-skeptikerne, men selvsagt ogs\u00e5 fra en og annen oppriktig forbannet, provosert og hardt presset 9/11-skeptiker \u2013 er selvf\u00f8lgelig at den store hopen av folk som sitter p\u00e5 gjerdet i 9/11-debatten ikke riktig v\u00e5ger \u00e5 ta stilling eller kaste seg inn i det sv\u00e6rt s\u00e5 betente ordskiftet. Vi ser det bl.a ved at nesten ingen kvinner \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med i disse diskusjonene, fordi de skyr unna konflikter eller bare rett og slett ikke trives i et s\u00e5 til de grader giftig debattklima.\n\nStoda etter 8 \u00e5r er jo som kjent at vi 9/11-skeptikere etterhvert har sv\u00e6rt gode, vitenskapelige bevis for at USAs myndigheter har fart med l\u00f8gn og dekket over sannheten om 9/11-angrepet og bakmennene. Dette kan ikke fake-skeptikerne m\u00f8te med saklige og vitenskapelig belagte motargumenter, derfor henfaller de til drittkasting av laveste sort. Derfor s\u00f8ker ogs\u00e5 de ekte og oppriktige 9/11-skeptikernes motstandere \u00e5 mobilisere mest mulig for fake-truthernes del, alts\u00e5 for disse g\u00e6rningene som kommer p\u00e5 forsiden av Morgenbladet og henger opp bannere p\u00e5 Youngstorvet 1. mai for \u00abren luft\u00bb og mot \u00abchemtrails\u00bb.\n\nDet er en skitten debatt og mye st\u00e5r p\u00e5 spill for myndighetene og NATO. Vi f\u00e5 som har navnene v\u00e5re i den offentlige sf\u00e6re og som st\u00e5r opp for sannheten og mot alle disse infame, sleske og utspekulerte motkreftene, vi kunne trenge din hjelp. Vi kunne trenge \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 legge frem v\u00e5re sv\u00e6rt gode beviser for urent spill og andre hendelsesforl\u00f8p den 11. september uten \u00e5 bli sl\u00e5tt med en retorisk, zionistisk slegge hver gang, og uten \u00e5 bli flankert av alskens g\u00e6rninger som har tilsatt 9/11 i sin giftige suppe av chemtrails og annen uvitenskapelig humbug.\n\nThe gloves are off. Vi vet at mange av de fremste fake-trutherne er godt voksne, velreflekterte og ditto artikulerte mennesker, som vet bedre. Vi m\u00e5 avsl\u00f8re taktikken deres. Det er p\u00e5 tide \u00e5 nevne navn. Vi m\u00e5 sette hale p\u00e5 grisen.\n\nI krig og kj\u00e6rlighet er alt lov.\n\n1.    - \n        \n        bj\u00f8rn Enes\n    \n      - Posted 4. mai 2009 at 21.19\n    \n    Artikkelen imponerer ikke meg. Beskrivelsen av de ulike konspirasjons-, motkonspirasjons- og antimotkonspirasjonsselskapene er morsomme. Men den angivelige sannheten som du angivelig st\u00e5r opp for m\u00e5 jo kunne beskrives i alle fall med et minimum av den plassen som du bruker p\u00e5 \u00e5 stemple alle de nevnte selskapene. Det er for tynt \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at det ikke er lov. Fortell meg sannheten om 9/11?  \n    Hilsen Bj\u00f8rn\n\n2.    - \n        \n    Hei Bj\u00f8rn.\n    \n    Husk at det er lov \u00e5 lese andre artikler p\u00e5 bloggen ogs\u00e5.\n    \n    Ingen kommer i lange frakker og arresterer deg bare fordi du leser de artiklene du \u00e5penbart leter etter.\n\n3.    - \n    Aksjonisme p\u00e5 nettet eksisterer, det vet vi.\n    \n    Likevel, jeg tror du bommer kraftig hvis du har som grunnleggende premiss at alle som kritiserer det som regnes som normale forestillinger rundt 9/11 m\u00e5 forventes \u00e5 opptre som ekte 'rasjonelle skeptikere'.\n    \n    Et konspiratorisk og idiosynkratisk tankesett betyr at det er veldig lett \u00e5 ty til spekulasjoner, siden autoriteter avvises. Spekulasjoner kan lett ende opp i t\u00f8v dersom man ikke har s\u00e6rlige kunnskaper eller rasjonell sans. Det er etter skjema at folk flest som tror p\u00e5 \u00e9n muligens korrekt konspirasjonsteori vil ha lett for \u00e5 bli opptatt ogs\u00e5 av mer fantasifulle eller irrelevante slike teorier. F\u00f8rst og fremst skjer en slik ekspansjon av konspirasjonsuniverset f\u00f8rst og fremst gjennom mekanismen at alt som ikke passer inn i teoriene kan forklares med en stadig st\u00f8rre konspirasjon.\n    \n    Denne fyren er ett eksempel p\u00e5 en \u00e5penbart velmenende type som har blitt dradd langt ut p\u00e5 viddene: http://www.nyhetsspeilet.no/2009/05/nyhetsspeilet-tv-chemtrails-aktivister-i-1mai-toget/\n    \n    Jeg avviser ikke at du har et poeng, men jeg h\u00e5per du ser nyansene her.\n\n4.    - \n        \n        Vidd\n    \n      - Posted 5. mai 2009 at 13.54\n    Jeg ser s\u00e5 absolutt nyansene, derfor skriver jeg ogs\u00e5 om \u00abgodt voksne\u00bb, \u00abvelreflekterte\u00bb folk som \u00abvet bedre\u00bb. Vi vet jo alle at 19-\u00e5ringer kan narres og overtales til hva som helst, fx \u00e5 d\u00f8 for George W. Bush i en meningsl\u00f8s krig mot noen som stilte seg i veien for en oljer\u00f8rledning.\n    \n    Mitt fokus her er \u00e5 tegne et bilde av et landskap som forh\u00e5pentligvis blir noe klarere. Du vinner fx ikke 9/11-striden blant humbug og sjarlataner p\u00e5 Nyhetsspeilet, som jo nettopp er designet for \u00e5 r\u00f8re sammen l\u00f8st (mest av det) og fast (forsvinnende lite).\n\n5.    - \n        \n        kvalitet\n    \n      - Posted 5. mai 2009 at 15.28\n    \n    David Icke begynte muligens f\u00f8rst \u00e5 tenke altfor langt utenfor boksen da han n\u00e6rmet seg 40:\n    \n    http://en.wikipedia.org/wiki/David\\_icke\n    \n    Icke virker ogs\u00e5 som en godt voksen, velreflektert fyr som burde vite bedre. Min erfaring er at selv intelligente folk kan tro p\u00e5 alle tenkelige fullstendig crazy ting, spesielt p\u00e5 omr\u00e5der der falsifisering ikke enkelt kan forekomme. Religion er bare ett eksempel.\n    \n    Jeg skal riktignok ikke avvise noe av det du eventuelt m\u00e5tte komme med p\u00e5 generelt grunnlag.\n\n6.    - \n        \n        Vidd\n    \n      - Posted 5. mai 2009 at 15.35\n    \n    N\u00e5 snakker jeg utelukkende om norske akt\u00f8rer i artikkelen, men David Icke er et godt eksempel, i og for seg. Han burde vite bedre. Og n\u00e5r jeg sier det, mener jeg at det skurrer og at vi ikke vet hvorfor han gir ut dronningen-er-\u00f8gle-b\u00f8ker og 9/11-b\u00f8ker om hverandre. Det gj\u00f8r hele fyren suspekt, i likhet med alle som bruker ham som sannhetsvitne for noe som helst. Og skadevirkningen av \u00e9n s\u00e5nn fyr som David Icke er jo enorm \u2013 for den seri\u00f8se avsl\u00f8ringen av helt reelle konspirasjoner, som 9/11.\n\n7.    - \n        \n        kvalitet\n    \n      - Posted 6. mai 2009 at 9.21\n    \n    Steven Jones gj\u00f8r research p\u00e5 fagfeltet \u00abarkeologi og Mormons bok\u00bb. Han har f.eks. gitt ut en artikkel som hevder at Jesus bes\u00f8kte Amerika.\n    \n    Dette eksemplet understreker poenget mitt, *en esoterisk tanke kommer sjelden alene*. Dette kjennetegner ofte ekstremt kreative mennesker (som oftest ogs\u00e5 er ekstremt intelligente). Mange av dem er fullstendig geniale ett \u00f8yeblikk, for s\u00e5 \u00e5 v\u00e6re helt totalt p\u00e5 jordet i neste. Dette er i hvert fall min erfaring, og jeg har hengt en del med slike folk gjennom \u00e5rene. Jeg er derfor ikke overrasket over at enkelte av disse folkene g\u00e5r seg vill bl.a. i den besn\u00e6rende labyrinten av forskrudde new age-forestillinger, der nettopp det \u00e5 legge fra seg rasjonalitet og kritisk tankesett er en grunnleggende forutsetning for \u00e5 \u00abkomme i kontakt med\u00bb det som et kritisk tankesett ville avsl\u00f8rt \u00e5 v\u00e6re ens egne vrangforestillinger.\n    \n    Mine erfaringer tilsier alts\u00e5 at du kan forvente litt av hvert fra folk som tenker utenfor boksen. Men dette er alts\u00e5 bare en generell oppfatning.\n\n8.    - \n        \n      - Posted 6. mai 2009 at 19.52\n    \n    Ja, det er en veldig god og presis observasjon, Kjartan (jeg gidder ikke kalle mennesker for \u00abkvalitet\u00bb og s\u00e5nn).\n\n  \n1.  By Juntafil \u2013 NRK mobber igjen 9/11-skepsis \u00ab Vidd on 24 Oct 2009 at 8:41 am\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fa2493f-ca59-48b6-bed4-4514718a5e4a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Santa_Maria_dell%27Anima", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:52Z", "text": "# Santa Maria dell'Anima\n\n\n\nSanta Maria dell'Anima\n\n**Santa Maria dell'Anima** er den tyske, katolske nasjonalkirken i Roma. Den tyske paven Hadrian VI er begravet i kirken. Det tyske prestekolleget og pilgrimshospitset, Collegio Teutonico di Santa Maria dell'Anima, har tilhold i tilknytning til kirken.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKirkens historie g\u00e5r tilbake til en privat hospitsstiftelse grunnlagt for pilegrimer fra den tyskspr\u00e5klige delen av det hellige romerske rike (det tysk-romerske rike) p\u00e5 1300-tallet av et ektepar fra Nederlandene. Til hospitset h\u00f8rte en gotisk kirke, oppf\u00f8rt mellom 1431 og 1433. I 1499 besluttet det tyske broderskapet under lederen, Johannes Burkhard, \u00e5 oppf\u00f8re en ny bygning for hospitset med en ny kirke. Grunnstenen ble lagt i 1500. Omkring 1523 var bygningen ferdigstilt.\n\nKirken er gravm\u00e6le for bl.a. prominente tyske pilegrimer og tyskere bosatt i Roma. Ogs\u00e5 den siste paven fra det tysk-romerske rike, Hadrian VI, er begravet i kirken. Gravmonumentet for kardinal Matth\u00e4us Schiner eksisterer derimot ikke lenger, og ble trolig \u00f8delagt under plyndringen av Roma i 1527.\n\n## Arkitektur\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDagens kirke er en ren renessansebygning. Det er en hallkirke med tre skip og et langt kor.\n\n## Utsmykning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVed siden av gravmalerier og minnetavler inneholder kirken fresker av Giovanni Francesco Grimaldi, alterbilleder av Carlo Saraceni, Francesco Salviati og Giulio Romano og skulpturer av Francois Duquesnoy. Hadrians VIs gravmonument befinner seg p\u00e5 h\u00f8yre side i koret. Det ble utformet av Baldassare Peruzzi, de allegoriske figurene for kardinaldydene rettferdighet, vishet, tapperhet og m\u00e5tehold stammer bl.a. fra Michelangelo Senese. En freskesyklus fra 1531 med scener fra den hellige Barbaras liv er utf\u00f8rt av Michiel Coxie p\u00e5 oppdrag fra kardinal Willem van Enckevoirt.\n\nI koret ovenfor Hadrian VIs gravmonument er \u00e6resgraven for arveprins Karl Fredrik av de forente hertugd\u00f8mmene J\u00fclich-Kleve-Berg. Monumentet ble tegnet av hans oppdrager, Stephanus Winandus Pighius, og utformet av billedhuggerne *Nicolas Mostaert* og *Gillis van den Vliete*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37275f6a-f389-4085-ac78-9c8f62c9f9df"}
+{"url": "http://herman-grans.blogspot.com/2012/08/1-arsdag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:44Z", "text": "\n|                                  Solsikke muffins & Oreokake :)                                   |\n\n|               |\n| 1 stk. forn\u00f8yd bursdagsbarn som fekk trehjulsykkel, pingvin sekk & koffert, og bondeg\u00e5rd til alle dyra sine :) |\n\n\n\n1.  \n    \n    Fr\u00f8ken og Fru27. august 2012 kl. 03:43\n    \n    j\u00f8sss for eit flott bursdagsbord :)  \n    helt imponert over baksten og kreativiteten din.  \n      \n    henriette\n    \n2.  \n    \n    toves sammensurium27. august 2012 kl. 03:53\n    \n    speachless\\!\\!\\!\\!Vet rett og slett ikke hvilket superlativ jeg skal begynne kommentaren min med,dette tok kaka rett og slett...bokstavelig talt,hehe\\!  \n    Som du har styrt p\u00e5,og s\u00e5 utrolig gjennomf\u00f8rt og festlig\\!\\!\\!\\!S\u00e5 g\u00f8y for deg \u00e5 lage til og pynte og kose deg,s\u00e5 fantastisk for bursdagsbarnet og gjestene...densom var barn igjen du\\!\\!\\!\\!Dette var rett og slett kjempeflott\\!\\!\\!\\!  \n    Toveklem:)  \n    Og gratulerer med ett\u00e5ringen ja...glemte han oppi all begeistringen min ;)\n    \n3.  \n    \n    Elisabeths Borg27. august 2012 kl. 04:21\n    \n    J\u00f8ss her setter man standarden h\u00f8yt\\! Veldig mange s\u00f8te kaker:-)\n    \n    \n    Randi27. august 2012 kl. 08:28\n    \n    Fantastisk, Grete\\!\n    \n5.  \n    \n    Norwaystyle28. august 2012 kl. 04:16\n    \n    Fantastisk bra. For noen flotte sm\u00e5 kunstverk av noen kaker du har laget. S\u00e5 lurt \u00e5 bruke tilhengeren til traktoren som sk\u00e5l. Gressmatte som bakgrunn. Jeg ser du har lagt ned mye omtanke i bursdagen. Utrolig flott alt sammen.\n    \n6.  \n    \n    Billa Bl\u00e528. august 2012 kl. 09:50\n    \n    S\u00e5 utruleg kult kakebord\\! Jakob m\u00e5 vere verdas heldigaste 1-\u00e5ring\\!\n    \n7.  \n    \n    LykkeLise28. august 2012 kl. 11:07\n    \n    Kj\u00e6re vene sier jeg bare\\!  \n    M\u00e5 v\u00e6re tidenes kakebord:):) Utrolig kreativt og flott:)  \n    Hvordan skal man toppe dette til 2 \u00e5rs dagen da?;)  \n      \n    \u00d8nsker deg en super uke:)  \n      \n    Klem Lise\n    \n8.  \n    \n    Inspirasjon fra Elin28. september 2012 kl. 01:34\n    \n    For et kakebord\\! Her var det mye inspirasjon til ei som liker \u00e5 bake\\! :)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "14460f4c-b302-45dc-be2c-bf3d231bf6de"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/bam/jordmor/article733350.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:20Z", "text": "## Forstoppelse\n\n\u00c5got Takle\n\nOppdatert 14.2.12\n\nPublisert 18.3.09\n#### Sp\u00f8rsm\u00e5l til jordmor:\n\n**jeg har en gutt p\u00e5 snart to \u00e5r som har slitt med magekramper og forstoppelse siden han var 6 mnd, og han har v\u00e6rt innlagt 2 ganger p\u00e5 sjukehus for t\u00f8mming.men n\u00e5 er det i gang igjen\\!i morra skal hanninnlegges igjen\\!har tatt en del prikktester, kuttet ut melkeprotiner.men ikke f\u00f8nni ut p\u00e5 hvorfor det er slik..har du noen forslag p\u00e5 hva jeg b\u00f8r gj\u00f8re mere?dette er frusterende n\u00e5r jeg ikke f\u00f8ler att vi blir tatt p\u00e5 alvor\\!\\!dette er slitsomt\\!**\n\n#### SVAR:\n\n  \nHei\\! Jeg forst\u00e5r at du er fortvilet. Flott at gutten deres skal til legen igjen i morgen. De tar nok nye pr\u00f8ver og unders\u00f8kelser som forh\u00e5pentligvis vil gi dere svar p\u00e5 hva dette kan v\u00e6re.\u00a0Det er vanskelig for meg \u00e5 si noe om \u00e5rsaken, s\u00e5 jeg h\u00e5per dere alle blir klokere etter unders\u00f8kelsene som n\u00e5 st\u00e5r for tur.\u00a0Jeg \u00f8nsker ogs\u00e5 , at deres s\u00f8nn ikke f\u00e5r plager p\u00e5 sikt. Jeg r\u00e5der\u00a0dere til \u00e5\u00a0prate med en ern\u00e6ringsfysiolog. Be om en samtale, n\u00e5r dere er p\u00e5 sykehuset. Jeg tror og h\u00e5per at kosten kan ha mye \u00e5 si, uansett \u00e5rsaken til problemet\u00a0. Lykke til i morgen.\u00a0\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Her kan jordm\u00f8dre, helses\u00f8stre, leger og annet helsepersonell bestille BAM Gravid, BAM Nyf\u00f8dt og BAM Spedbarn til gratis utdeling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d527540e-4199-47f4-aee8-bcea411c1637"}
+{"url": "http://ordfront.blogspot.com/2016_08_21_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:32Z", "text": "Skr\u00e5blikk p\u00e5 det meste sett fra nord. Ordfront, fordi vi skyver ordene foran oss, kommuniserer og lager grenser. Og fordi ord er viktige.\n\n## mandag 22. august 2016\n\n### FERIEN OVER\n\nFerien over - det ble snartur til Harstad med \u00e5pning av festspillene og vernissasje hos Harstad Kunstforening der Kine Hellebust stilte ut sine fototrykk i sv\u00e6r utstilling. Konsert med Bod\u00f8-bandet Kr\u00e5kes\u00f8lv og bes\u00f8k p\u00e5 Galleri Nordnorge ble det ogs\u00e5 tid til.  \n  \n\n\n\nHer er Kine sett ovenfra\n\nNeste helga gikk turen til s\u00f8kkv\u00e5te *Karls\u00f8yfestivalen*, der jeg heldigvis fikk sove innend\u00f8rs og slapp \u00e5 sl\u00e5 opp teltet. Men koselig festival, som alltid. Fine folk, god mat og et bra seminar om integrering av flyktninger og det \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 flukt. *No borders*, het det - og vakte mange tanker om alt det j\u00e6vlige som skjer i verden.  \n  \n\u00c5rets Riddu-festival ble en kort-kort aff\u00e6re, med overnatting fra fredag til l\u00f8rdag i telt. Hyggelige nye bekjentskaper fra Gratangen i nabo-lavvoen, konsert med Violet Road og trivelig festgjeng av damer p\u00e5 tur. God, samisk\u00a0*bidos* ble det f\u00f8r avgang hjem igjen p\u00e5 l\u00f8rdag. Litt tr\u00f8tt, men ellers fin form. Og lot meg true av massive regnbyger som ble meldt fra l\u00f8rdagsnatt, s\u00e5 jeg orket ikke ligge over i telt nok ei natt i et v\u00e5tt festivalomr\u00e5de med den litt skrale ryggen min.  \n  \nMen festivalen viste mitt 15 \u00e5r gamle NRK-jubileumsprogram fra Riddu i2001, hele tre ganger. Som del av hovedprogrammet sitt. Og det er jeg stolt over. Ekte samisk samtidshistorie. Du kan se det igjen *her.*  \n  \n\n\n\nDette er Stella Maris i fj\u00e6ra like ved Skutvik fergekai\n\n  \nBegynte s\u00e5 vidt p\u00e5 jobb et par dager, men hoppet av og tok en tur ned til *Hamsundagene* i regi av Nordnorsk forfatterlag, sammen med Lene. Vi reiste via vakre Skrova, og stoppet ved et av Nordlands mange vakre kulturlandskap i fj\u00e6ra p\u00e5 Skutvik, *Stella Maris*. Deretter delte vi ut postkort og brosjyrer for *NnF* under Hamsun-arrangementene og bodde p\u00e5 sjarmerende Hamar\u00f8y fiskecamping.  \n  \n\u00a0\n\nDette er den vidunderlige \u00f8ya Skrova midt i Vestfjorden\n\n  \n\nS\u00e5 det ble nordnorsk ferie i \u00e5r. Hjemme i ukedagene, pjusket i hagen og hvilte ut mellom slagene. Mikkel fylte 30 \u00e5r s\u00e5 den 28. var det hyggelig sushiaften p\u00e5 *Nodee* ved siden av Frognerparken med *Oslo-familien*. Alt i alt en begivenhetsrik og allsidig ferie 2016.  \n  \nSydenturene som folk tar, frister lite i sommerm\u00e5nedene. Nordnorge er flott nok i massevis \u00a0for meg. Men at en varm Sydenferie kan friste utp\u00e5 h\u00f8sten, ja det betviles ikke.  \n  \nJeg sliter med \u00e5 konsentrere meg om \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 jobb, merker jeg. Men jeg er vel ikke den neste som syns det er tungt \u00e5 holde tralten etter mange, lange dager langt vekk fra arbeidsplassen. Med \u00f8nske om en god h\u00f8st, folkens\\!  \n  \n\n\n\nVakre Tran\u00f8y fyr like f\u00f8r konserten med svenske Stefan Sundstr\u00f8m\n\nSylvi Inez Liljegren  kl. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d55b179e-67e4-4e19-ba43-ab8e8579904c"}
+{"url": "https://ngvcivilization.wordpress.com/2012/10/23/elevblogging-skriving-for-mer-enn-vurdering/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:42:37Z", "text": " Using Civilization IV for Learning \n\nOur experiences using the Civilization IV computer game to teach English, Norwegian and Social Science.\n\n\n## Elevblogging \u2013 Skriving for mer enn\u00a0vurdering\n\nPosted on October 23, 2012 by teacheraleks \n\nMandag i forrige uke satt vi i gang elevene v\u00e5re med dette prosjektet. Elevene har over de siste par dagene blogget om de forventninger de har til prosjektet, og hva slags erfaringer de har med spill. Vi har opprettet en norsk\u00a0og en engelsk blogg hvor elevene vil ha muligheten til \u00e5 publisere tekster og oppgaver knyttet til v\u00e5r bruk av Civilization IV.\n\nJeg er overbevist om at bruk av blogg kan v\u00e6re meget fordelaktig for elevenes l\u00e6ring. Jeg opplever at n\u00e5r elevene f\u00f8ler at den viktigste funksjonen med en tekst er at den skal bli lest og evaluert av en l\u00e6rer, er det mange som sliter med motivasjonen. Mitt m\u00e5l som l\u00e6rer er \u00e5 gj\u00f8re skriveprosessen s\u00e5 meningsfylt som mulig for elevene, slik at de kan motiveres til \u00e5 prestere sitt ypperste. N\u00e5r tekster publiseres p\u00e5 en blogg som blir lest av et st\u00f8rre publikum tilf\u00f8rer det mening til elevenes\u00a0skriveprosess.\n\nEn utfordring relatert til blogg som metode er at i mange tilfeller vil f\u00f8lelsen av \u00e5 skrive for et st\u00f8rre publikum v\u00e6re en illusjon. I en digitalisert hverdag hvor uendelige mengder informasjon og meninger om alle mulige tema \u00a0fortl\u00f8pende blir gjort tilgjengelig, er det dessverre slik at i de fleste tilfeller vil ikke synspunktene til en gruppe 16-17 \u00e5ringer v\u00e6re spesielt interessante. Om vi \u00f8nsker at elevenes tekster skal v\u00e6re av interesse for hensikter utover vurdering, m\u00e5 tema for disse tekstene ha en bredere appell.\n\nBruken av dataspill som et verkt\u00f8y for l\u00e6ring i grunnoppl\u00e6ringen er et nytt felt. Det er forel\u00f8pig f\u00e5 eksempler p\u00e5 bruk av spill i skolen i det omfanget v\u00e5re elever skal bruke dette. Vi f\u00f8ler oss rimelig trygge p\u00e5 at dette er et emne som det er interesse for ogs\u00e5 utenfor v\u00e5rt klasserom. Dette er et omr\u00e5de hvor v\u00e5re elevers synspunkter kan v\u00e6re verdifulle ogs\u00e5 for andre, og er derfor et velegnet tema for blogging.\n\nNeste sett med blogginnlegg blir publisert rundt 29. oktober. Elevene jobber n\u00e5 med f\u00f8lgende oppgaver:\n\n**1. N\u00e5r et spill i Civilization er vunnet eller tapt, kan spilleren velge mellom \u00e5 avslutte spillet, eller \"Just one more turn\". Hvilke kvaliteter/sider ved et spill er det som gj\u00f8r spill avhengighetsdannende? Kan film, b\u00f8ker, andre medier v\u00e6re tilsvarende avhengighetsskapende, eller er dette noe som er unikt for spill. Vis gjerne til presentasjonen til Spillavhengighet Norge i teksten deres.**\n\n2\\. Hva kan man l\u00e6re av spill? Mange unge og voksne tilbringer mange timer spillende spill. Er dette ren underholdning/tidtr\u00f8yte eller er det annet utbytte man kan hente ut av \u00e5 spille? Bruk eksempler fra dine egne erfaringer med Civilization IV og/eller andre spill.\n\n3\\. Spill og kj\u00f8nn. Er det slik at dataspill er et medium f\u00f8rst og fremst for gutter? Hvordan er spillvanene til gutter og jenter like og forskjellige? Hva er typiske jente/guttespill? Kan disse sp\u00f8rsm\u00e5lene belyse hvorfor vi valgte CivIV framfor andre spill n\u00e5r vi bestemte oss for \u00e5 bruke spill i undervisningen.\n\nOppfordrer lesere til \u00e5 ta en kikk p\u00e5 elevbloggene, og legg gjerne igjen kommentarer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7dfe494e-9a88-4dcb-a31b-9f6faf68de06"}
+{"url": "http://docplayer.me/3708058-Frekvensinterferenserklaering-for-fcc-klasse-b-radio.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:29:20Z", "text": "2 OSD\\[V5.9\\] Vennligs les denne manualen grundig f\u00f8r du bruker denne monitoren. Denne manualen b\u00f8r oppbevares for fremtidig bruk. Frekvensinterferenserkl\u00e6ring for FCC-klasse B-radio Dette utstyret er testet og funnet \u00e5 samsvare med grenseverdiene for digitalt utstyr i klasse B if\u00f8lge avsnitt 15 til FCC-reglene. Disse grensene er utformet for \u00e5 gi rimelig beskyttelse ved installering i boligomr\u00e5der. Dette utstyret genererer, bruker og kan utstr\u00e5le radiofrekvensenergi, og dersom det ikke blir installert og brukt i samsvar med veiledningene, kan det for\u00e5rsake skadelig interferens i forhold til radiokommunikasjon. Men det er ingen garanti for at det ikke kan oppst\u00e5 forstyrrelser i tilknytning til en spesiell installasjon Dersom dette utstyret for\u00e5rsaker skadelige forstyrrelser p\u00e5 radio- eller fjernsynsmottakingen, noe som kan fastsl\u00e5s ved \u00e5 sl\u00e5 utstyret av og p\u00e5, s\u00e5 oppmuntres brukeren til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 korrigere forstyrrelsene gjennom ett eller flere av de f\u00f8lgende tiltakene: Juster eller flytt mottakerantennen. \u00d8k avstanden mellom utstyret og mottakeren. Koble utstyret til en kontakt i en annen krets enn den mottakeren er koblet til. H\u00f8r med forhandleren eller en erfaren radio-/tv-tekniker om hjelp. Dette utstyret samsvarer med del 15 i FCC-reglene. Bruken skjer iht. f\u00f8lgende to betingelser (1) denne enheten m\u00e5 ikke for\u00e5rsake skadelig interferens, og (2) denne enheten m\u00e5 godta eventuell interferens som mottas, herunder interferens som kan for\u00e5rsake u\u00f8nsket virksomhet operations. CANADA Dette Klasse B-digitalapparatet oppfyller alle kravene i de canadiske reglene om interferensfor\u00e5rsaking. Denne enheten oppfyller kravene i EMC-direktiv 2004/108/EC hva gjelder elektromagnetisk kompatibilitet og 2006/95/EC og 93/68/EEC hva gjelder lavspenningsdirektivet. Kontaktuttaket m\u00e5 v\u00e6r i n\u00e6rheten av utstyret og v\u00e6re lett tilgjengelig. 2\n\n\n\n6 SIKKERHETSBESKJEDER 1. Endringer eller modifiseringer som ikke er uttrykkelig godkjent av parten som er ansvarlig for samsvar, kan annullere brukerens tillatelse til \u00e5 h\u00e5ndtere utstyret. 2. Skjermede grensesnittkabler og nettstr\u00f8msledninger, hvis slike brukes, m\u00e5 brukes iht. utslippsgrensene. 3. Produsenten er ikke ansvarlig for eventuelle radio- eller TV-forstyrrelser som for\u00e5rsakes av uautorisert modifisering av dette utstyret. Det er brukerens ansvar \u00e5 fjerne slike forstyrrelser. 4. Bare bruk tillegg / tilbeh\u00f8r spesifisert av produsenten. ADVARSEL: Ikke utsett monitoren for regn eller fuktighet, da det kan f\u00f8re til brann og elektrisk st\u00f8t. Det er farlig h\u00f8yspenning inne i monitoren. Ikke \u00e5\u00e5pne kabinettet. Service m\u00e5 bare utf\u00f8res av kvalifisert personell. FORSIKTIGHETSREGLER Ikke bruk monitoren i n\u00e6rheten av vann, f.eks. badekar, vaskebolle, kj\u00f8kkenvask, vaskemaskin, sv\u00f8mmebasseng eller i en v\u00e5t kjeller. Ikke plasser monitoren p\u00e5 en ustabil vogn eller et ustabilt stativ eller bord. Hvis monitoren faller i bakken, kan den skade personer og f\u00f8re til at apparatet \u00f8delegges. Bruk kun en vogn eller et stativ som er anbefalt av produsenten, eller som selges sammen med monitoren. Hvis du monterer monitoren p\u00e5 en vegg eller en hylle, skal du bruke et monteringssett som er godkjent av produsenten, og f\u00f8lge veiledningene for settet. Spor og \u00e5pninger p\u00e5 baksiden og bunnen av kabinettet er der for \u00e5 ventilere. For \u00e5 sikre p\u00e5litelig drift av monitoren og \u00e5 beskytte den mot overoppheting m\u00e5 du passe p\u00e5 at disse \u00e5pningene ikke blokkeres eller dekkes til. Ikke plasser monitoren p\u00e5 en seng, sofa, et teppe eller lignende overflater. Ikke plasser monitoren i n\u00e6rheten eller over en radiator eller varmespjeld. Ikke plasser monitoren i en bokhylle eller et kabinett med mindre det er s\u00f8rget for tilstrekkelig ventilasjon. Monitoren m\u00e5 kun brukes med den type str\u00f8mkilde som er angitt p\u00e5 merkelappen. Hvis du ikke er sikker p\u00e5 hva slags type str\u00f8m som finnes der du bor, skal du sp\u00f8rre forhandleren eller den lokale str\u00f8mleverand\u00f8ren. Koble fra enheten hvis det er tordenv\u00e6r, eller hvis enheten ikke skal brukes p\u00e5 lang tid. Dette beskytter monitoren mot skader som f\u00f8lge av spennings\u00f8kninger. Ikke overbelast stikkontaktbokser og skj\u00f8teledninger. Overbelastning kan f\u00f8re til brann eller elektrisk st\u00f8t. Ikke trykk noen slags gjenstander inn i sporet p\u00e5 monitorkabinettet. Det kan kortslutte deler, noe som f\u00f8rer til brann eller elektrisk st\u00f8t. Ikke s\u00f8l noen slags v\u00e6ske p\u00e5 monitoren. Ikke pr\u00f8v \u00e5 utf\u00f8re service p\u00e5 monitoren selv. Hvis du \u00e5pner eller fjerner deksel, kan du bli utsatt for farlig h\u00f8yspenning og andre farer. Vennligs overlat all vedlikehold til kvalifisert servicepersonell. Veggstikkontakten m\u00e5 ikke installeres n\u00e6r utstyret og skal v\u00e6re lett tilgjengelig. 6\n\n\n\n7 PESIELLE MERKNADER OM LCD-MONITORER De f\u00f8lgende symptomene er vanlig for LCD-monitorer og er ikke tegn p\u00e5 problemer. P\u00e5 grunn av det fluorescerende lysets egenskaper kan det v\u00e6re at skjermen flimrer n\u00e5r den starter opp. Skru av str\u00f8mbryteren, og skru den p\u00e5 igjen for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at flimringen forsvinner. Det kan hende du ser litt ujevn lysstyrke p\u00e5 skjermen avhengig av det skrivebordsm\u00f8nsteret du bruker. LCD-skjermen har effektive piksler p\u00e5 99,99 % eller mer. Det kan hende det er 0,01 % eller mindre med skavanker som manglende piksler eller en piksel som lyser hele tiden. P\u00e5 grunn av egenskapene til LCD-skjermen kan det v\u00e6re at et etterbildet fra det forrige skjermbildet henger igjen etter at bildet er skiftet hvis det samme bildet er blitt vist i mange timer. I s\u00e5 fall bringes skjermen i orden igjen ved \u00e5 bytte bildet eller skru str\u00f8mbryteren av i flere timer. Hvis skjermen plutselig blinker uregelmessig, eller hvis baklyset svikter, skal du ta kontakt med forhandleren eller servicesenteret for \u00e5 f\u00e5 dette reparert. Ikke pr\u00f8v \u00e5 reparere monitoren selv. 7\n\n\n\n9 INSTALLASJONSSVEILEDNINGER INSTALLER FJERN Figur 1. Installere og fjerne basen MONTERING: 1. Rett inn monitoren til \u00e5pningen i basen. 2. Pass p\u00e5 at den lengste delen av basen peker fremover. 3. Smett monitoren p\u00e5 plass i basen. En tydelig klikkelyd vil bekrefte at basen er koblet korrekt til. 4. Kontroller at monitoren er sikkert festet til basen ved \u00e5 se p\u00e5 bunnen av basen, og sjekk at klemmene er helt inne i basen. DEMONTERING: 1. Snu monitoren opp-ned. 2. Press knappen p\u00e5 armen som holder monitoren p\u00e5 plass. 3. Trekk forsiktig basen fra monitoren til base og monitor er adskilt. STR\u00d8M STR\u00d8MKILDE: 1. P\u00e5se at str\u00f8mledningen er den riktige typen som kreves der du er. 2. Denne LCD-monitoren har en intern universalstr\u00f8mtilf\u00f8rsel som muliggj\u00f8r drift i spenningsomr\u00e5der med enten 100/120 V AC eller 220/240 V AC (Brukeren beh\u00f8ver ikke innstille noe som helst.) 3. Koble AC-str\u00f8mledningens ene ende til LCD-monitorens AC-inputkontakt, den andre enden inn i str\u00f8muttaket i veggen. 9\n\n\n\n10 SETTE SKJERMEN P\u00c5 VEGGEN DEMONTERE STATIVSOKKELEN: 1. Koble fra alle kabler og ledninger fra skjermen for \u00e5 forhindre skade. 2. Legg skjermen forsiktig ned med forsiden ned p\u00e5 en myk og flat overflate (teppe, skumgummi, klut, e.l.) for \u00e5 forhindre skade p\u00e5 skjermen. 3. Klem sammen sidene for \u00e5 frigj\u00f8re plasttappene og trekk stativdekslet av. 4. Fjern de fire (4) skruene slik at stativsokkelen kan fjernes. 5. Trekk stativsokkelen forsiktig vekk. (Kun for referanse) MONTERE SKJERMEN P\u00c5 VEGGEN: 1. Kj\u00f8p en VESA-kompatibel veggmonteringsbrakett: VESA , 4 hull, M4, 10 mm, 8 kg. 2. Finn den beste skjermposisjonen p\u00e5 veggen. 3. Fest veggmonteringsbraketten p\u00e5 veggen. 4. Sikre skjermen til braketten med de 4 monteringshullene p\u00e5 baksiden og midten av skjermen. Merk: Les instruksene til veggmonteringsbraketten din for \u00e5 veggmontere skjermen. Avstanden for monteringshullene er 100 mm horisontalt og 100 mm vertikalt. Skruetypene som kreves er metriske: M4, 10 mm i lengden. Skjerm-stativsokkelen kan skrus p\u00e5 et bord eller en hard overflate med hullet p\u00e5 baksiden av stativsokkelen. \\*Installasjon av LCD-skjermen krever spesielle ferdigheter og b\u00f8r kun utf\u00f8res av kvalifisert servicepersonell. Kunder b\u00f8r ikke pr\u00f8ve \u00e5 utf\u00f8re arbeidet selv. Hanns.G har ikke noe ansvar for feil montering eller montering som f\u00f8rer til uhell eller personskade. Du kan be kvalifisert servicepersonell om \u00e5 bruke en ekstra brakett for \u00e5 montere skjermen til veggen. 10\n\n MONTERE SKJERMEN P\u00c5 VEGGEN: 1. Kj\u00f8p en VESA-kompatibel veggmonteringsbrakett: VESA 100 100, 4 hull, M4, 10 mm, 8 kg. 2. Finn den beste skjermposisjonen p\u00e5 veggen. 3.\")\n\n11 TILKOBLINGER Tilkobling til PC Sl\u00e5 av datamaskinen f\u00f8r du setter igang prosedyren nedenfor. 1. Koble en ende av VGA-kabelen til baksiden p\u00e5 monitoren og den andre enden til datamaskinens VGA-port. 2. Koble en ende av DVI-kabelen (valgfri) til baksiden p\u00e5 monitoren og den andre enden til datamaskinens DVI-port. 3. Koble audiokabelen mellom monitorens audioinngang og datamaskinens audioutgang (gr\u00f8nn port). 4. Plugg inn en ende av Str\u00f8mledningen til LCD-monitorens str\u00f8minngang og den andre enden til vegguttaket. 5. Sl\u00e5 p\u00e5 monitor og datamaskin. Figur 2. Koble sammen kabler 1 LINJE INN 2 VGA-inngang 3 DVI-inngang (valgfri) 4 Str\u00f8minngang (AC) 11\n\n. 4.\")\n\n -tast: Digitale inngangsmodeller 1. Trykk p\u00e5 for \u00e5 g\u00e5 inn i kildevalg.\")\n\n15 Oppl\u00f8sning Hz Hz \\*\\* Skjermoppl\u00f8sningene som er tilgjengelige vil avhenge av modellen du har kj\u00f8pt. MERKNADER: Ikke plasser monitoren p\u00e5 et sted i n\u00e6rheten av varmekilder som radiatorer eller st\u00f8vfjernere eller p\u00e5 et sted som utsettes for direkte sollys eller mye st\u00f8v eller mekanisk vibrasjon eller mekaniske st\u00f8t. Oppbevar originalemballasjeesken og emballasjematerialene fordi de kan v\u00e6re praktiske \u00e5 ha hvis du noen gang m\u00e5 sende monitoren din. For \u00e5 ha optimal beskyttelse skal du pakke inn monitoren slik den opprinnelig ble pakket p\u00e5 fabrikken. For at monitoren skal se ny ut skal du regelmessig gj\u00f8re den ren med en myk klut. Vanskelige flekker kan fjernes med en klut som er lett fuktet med en mildt vaskemiddel. Bruk aldri kraftige oppl\u00f8sningsmidler som tynner, benzen eller skuremidler, fordi slike kan skade kabinettet. Som en sikkerhetsforanstaltning skal du alltid trekke ut st\u00f8pselet f\u00f8r du rengj\u00f8r monitoren. 15\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0362a04-4830-45f4-9673-186aee390d83"}
+{"url": "http://nab.no/sport/to-nm-titler-til-koll-og-snart-kommer-ny-volleyballbane/19.11776", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:27:03Z", "text": "## To NM-titler til Koll, og snart kommer ny volleyballbane\n\n\n\nNORGESMESTERE: Kolls Andreas P. Sletvold vant klassen G17 sammen med sin partner Andreas von Brandis fra T\u00f8nsberg. FOTO: PRIVAT\n\nKoll kan notere to nye norgesmestere etter junior-NM i Kristiansand.\n\n\n\nTekst:  \nKarl Andreas Kjelstrup\n\nPublisert:  \n12.08.2015 kl 13:02\n\n**KRISTIANSAND/KRINGSJ\u00c5:** Mesterskapet i sandvolleyball ble holdt i s\u00f8rlandsbyen 29. juli til 5. august.  \n  \n208 lag fra hele Norge deltok i mesterskapet. Koll volleyball hadde med ut\u00f8vere i alle klasser. Det ble konkurrert om medaljer i klassene G15/J15/G17/J17/G19/J19/G21/J21.\n\n### Vinnere i J15- og G17-klassene\n\nEmma Ingeborgrud fra Koll volleyball ble vinner i klassen J15 sammen med sin partner Frida Berntsen fra Dristug.  \n  \nG17-klassen ble vunnet av Kolls Andreas P Sletvold sammen med sin partner Andreas von Brandis fra T\u00f8nsberg.  \n  \n\u2013\u00a0En uvanlig spennende finale der de vant etter \u00e5 ha ligget kraftig under mot sv\u00e6rt gode volleygutter fra Kristiansand som hadde hjemmebane, sier Bj\u00f8rn Sletvold, leder i Koll volleyball.  \n  \n### Nye baner p\u00e5 Kringsj\u00e5\n\nI l\u00f8pet av h\u00f8sten starter byggingen av nye sandvolleyballbaner p\u00e5 Kringsj\u00e5. Disse blir liggende ved siden av Lyns nye kunstgressbaner. Sandvolleyballanlegget ble endelig finansiert i oslobudsjettet for 2015.  \n  \nDe nye banene gj\u00f8r at Koll IL kan starte opp et utvidet tilbud med sandvolleyball fra v\u00e5ren av, opplyser Sletvold.  \n  \n\u00c5rest innend\u00f8rssesong starter i m\u00e5nedsskiftet august/september.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "871dee48-6cbf-49b1-821a-63c53cf17c24"}
+{"url": "http://saltenposten.no/kultur/markedsdag-pa-irsk-festival/19.291", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:42:28Z", "text": "## Markedsdag p\u00e5 irsk festival\n\n\n\nSAMLER FOLK. Irsk festival samlet mange i Fauske sentrum i 2008. N\u00e5 h\u00e5per arrang\u00f8rene p\u00e5 ny publikumssuksess i Fauske idrettshall om to uker. Arkivfoto: Gro Smith\n\nDet blir ikke bare musikk under den irske festivalen p\u00e5 Fauske om to uker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41c769ef-6b46-4e31-a630-46b54c2133c3"}
+{"url": "http://linni.blogg.no/m_012010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:04Z", "text": "# LinniMeister\n\nHei kj\u0107re leser\\! Jeg heter Linni Meister og er mor til verdens beste gutt - Dennis Michael. Jeg jobber som Tv-profil, modell, blogger og er n\u013a ute med min egen kleskolleksjon \"Be Fantastic - By Linni \" p\u013a Illusion.no. Her f\u013ar du se hvem jeg egentlig er.\n\n  \n## Denne sangen dedikerer jeg til Pappa'n min \\! Han hadde bursdag p\u013a fredagen som var;)\n\n31.01.2010\n\n  \n\n  \nJeg har laget en video til han hvor jeg synger denne sangen, og planen var \u013a blogge den f\u0159r jeg dro, men jeg rakk ikke, s\u013a legger den ut n\u013ar jeg kommer hjem.  \nBlir vel litt flaut, men det driter jeg i , da det er til min Pappa, men forel\u0159pig f\u013ar han\u00a0n\u0159ie seg\u00a0\u00a0med denne versjonen;)\u00a0  \n  \nGratulerer med dagen som var Pappa \\!  \nI love you for ever, my one and only Dad \\! \\<3 \\<3\n\n\n\n  \n## yello submarin;) ha-ha..\n\n31.01.2010\n\n  \n  \nIdag har v\u0107rt en fantastisk dag. Vi alle sang hele veien hjem fra middagen og lo oss nesten ihjel.  \n\u00a0N\u013a er det midnatt her, s\u013a da tar vi kvelden.  \n  \nSkal blogge mange kule bilder imorgen.  \n\u00a0  \nNatta fra oss  \n  \n.\n\n\n25 kommentarer\n\n## Det er s\u013a sinnsykt store b\u0159lger her, f\u013ar helt noia\\! Bernhard er jo fryktl\u0159s, s\u013a han hopper rett ut i\n\n31.01.2010\n\n  \n  \nDet er s\u013a sinnsykt store b\u0159lger her, f\u013ar helt noia\\! Bernhard er jo fryktl\u0159s, s\u013a han hopper rett ut i.\n\n\n\n## Det er s\u013a sinnsykt store b\u0159lger her, f\u013ar helt noia\\! Bernhard er jo fryktl\u0159s, s\u013a han hopper rett ut i\n\n31.01.2010\n\n  \n  \nDet er s\u013a sinnsykt store b\u0159lger her, f\u013ar helt noia\\! Bernhard er jo fryktl\u0159s, s\u013a han hopper rett ut i.\n\n\n\n## Se hvem som har kost seg p\u013a stranden idag. Badet 4 ganger og lekt masse, s\u013a n\u013a er han helt utslitt.\n\n31.01.2010\n\n  \nSe hvem som har kost seg p\u013a stranden idag. Badet 4 ganger og lekt masse, s\u013a n\u013a er han helt utslitt.\n\n\n\n## I love Thailand, og jeg elsker Norge\\!\n\n30.01.2010\n\n  \nI love Thailand, og jeg elsker Norge\\!\n\n\n\n## Geir og meg.\n\n30.01.2010\n\n  \nGeir og meg.\n\n\n\n## Mia synger som en Gudinne og Hilde og Robin nyter kj\u0107rligheten. Naaaw.\n\n30.01.2010\n\n  \n\n  \nMia synger som en Gudinne og Hilde og Robin nyter kj\u0107rligheten. Naaaw.\n\n\n\n  \n## \"Da damene dro\"...\n\n30.01.2010\n\n  \nHilser s\u013a masse fra Bj\u0159rnar.  \n  \nN\u013a koser vi oss.\n\n\n\n  \n## SOLA\\!\\!\\! ;)\n\n30.01.2010\n\n  \nJeg vil ta med denne stranden hjem\\! Det er bare\u00a01 strand i hele verden som kan m\u013ale seg med syden strender, og det er s\u013a klart sola-stranden i Stavanger.\n\n\n\n  \n## mat-mat-mat\\!\\!\\!\n\n30.01.2010\n\n  \n\n  \nFavoritt maten min er thaimat, det er s\u013a mye hvitl\u0159k og pepper osv som er stekt i masse god olje.  \n\u00a0Det er sinnsykt godt sp\u0159r du meg, s\u013a jeg vil l\u0107re meg \u013a lage det.  \n\u00a0  \nNoen som kan l\u0107re meg \u013a lage thaimat?\n\n\n\n  \n## Pink LADY ;)\n\n30.01.2010\n\n  \n  \nBernhard bestilte en drink til meg som heter pink lady. He he. Ekke d\u013arlig \u013a matche drinken sin. \u0158redobbene mine ser orange ut p\u013a bildet, men er fersken farget i virkeligheten. Ser litt s\u013ann missmatch ut.He he. Yeah.\n\n\n\n30.01.2010\n\n  \n  \nVar ute \u013a spiste p\u013a en sinnsykt fin restaurant p\u013a hotellet ig\u013ar. Vi hadde utsikt mot havet, h\u0159rte b\u0159lgene sl\u013a, stjerneteppe var det p\u013a himmelen, fullm\u013anen skinte og s\u013a var det folk som sang for oss. Litt romantisk kan man si. Dennis sov i vognen sin og ante fred og ingenting. Naaaw. P.s. Internetten funker ikke enda, derfor jeg ikke har lagt ut kommentarer enda.\n\n\n\n29.01.2010\n\n  \n  \nBernhard bader i bassenget p\u013a rommet v\u013art. Thank god for Tv2\\! Dette er det vakreste stedet jeg noen gang har v\u0107rt p\u013a. Jeg legger ut kommentarer imorgen. Jaaa.\n\n\n\n  \n\n  \n  \n## N\u013a f\u013ar Dennis og Mamma pedikyr. We like\\! Jeg m\u013atte takke ja til \u013a f\u013a det, da de er s\u013a sinnsykt hygge\n\n29.01.2010\n\n  \n  \nN\u013a f\u013ar Dennis og Mamma pedikyr. We like\\! Jeg m\u013atte takke ja til \u013a f\u013a det, da de er s\u013a sinnsykt hyggelige. Elsker blide og hyggelige folk. Hvem gj\u0159r ikke det.\n\n\n\n  \n## N\u013a f\u013ar Bernhard pedikyr. Ha ha. Nice\\!\n\n29.01.2010\n\n  \n  \nN\u013a f\u013ar Bernhard pedikyr. Ha ha. Nice\\!\n\n\n\n## Vi sitter p\u013a stranden og koser oss ihjel. Sand mellom t\u0107rne, solen som varmer og havet s\u013a bl\u013att som\n\n29.01.2010\n\n  \nVi sitter p\u013a stranden og koser oss ihjel. Sand mellom t\u0107rne, solen som varmer og havet s\u013a bl\u013att som \u0159yet til Dennis er usl\u013aelig\\! Sender dere alle en varm klem fra oss.\n\n## Gjett om det er en som er storforn\u0159yd med \u013a v\u0107re i Thailand. Han elsker dette landet allerede.\n\n29.01.2010\n\n  \n  \nGjett om det er en som er storforn\u0159yd med \u013a v\u0107re i Thailand. Han elsker dette landet allerede.\n\n\n\n## N\u013a sitter vi ved gaten, klare til \u013a g\u013a ombord til Koh saumi. Weee.Alle som jobbet p\u013a flyet koste De\n\n29.01.2010\n\n  \n  \nN\u013a sitter vi ved gaten, klare til \u013a g\u013a ombord til Koh saumi. Weee.Alle som jobbet p\u013a flyet koste Dennis ihjel. Spesielt damene. Jeg lar ikke Bernhard g\u013a noe sted med Dennis uten meg alts\u013a. He he. Neida, men snakk om jentemagnet. OH MY GOD\\! Jeg er forelsket i babyen v\u013ar\\!\n\n\n\n## N\u013a er vi fremme i Thailand. Det f\u0159ltes ut som flyturen varte i 3 timer, og Dennis gr\u013at ikke \u010dn gang.\n\n29.01.2010\n\n  \n  \nN\u013a er vi fremme i Thailand. Det f\u0159ltes ut som flyturen varte i 3 timer, og Dennis gr\u013at ikke \u010dn gang. Tvert imot, han koste seg og det gjorde vi og. N\u013a skal vi videre med fly fra Bankok til Kho saumi. Tar ca \u010dn time. \u0139 hei hvor det g\u013ar, og vi er tr\u0159tte i trynet alle tre. Natta da. Her er kl kvart p\u013a syv om morgenen.\n\n\n\n  \n## Imorgen reiser vi til Thailand, s\u013a det har v\u0107rt mye \u013a fikse idag. Alle ringer \u013a \u0159nsker god tur n\u013a, k\n\n27.01.2010\n\n  \n\n  \nImorgen reiser vi til Thailand, s\u013a det har v\u0107rt mye \u013a fikse idag. Alle ringer \u013a \u0159nsker god tur n\u013a, koselig det da. Var p\u013a helsestasjonen istad med herligheten. Helses\u0159ster sa at han er en sunn og frisk gutt som n\u013a veier 7,5 kg. Det er ikke d\u013arlig\\! Hun sa at han er der han skal v\u0107re med tanke p\u013a vekt og hvor mye mat han f\u013ar, s\u013a det var godt \u013a h\u0159re. S\u013a skr\u0159yt hun av at han var s\u013a blid gutt\\! Jaaaa, han har forst\u013att at livet blir ti ganger bedre hvis man smiler til livet, uansett hva. \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0He he.. forst\u013att og forst\u013att, \u00a0han liker ihvertfall \u013a smile og godt er det\\!\n\n\n\n## ute \u013a koser meg med en av mine bestevenner, Henriette\\!\\! Hilser fra henne\\!\u00a0\n\n26.01.2010\n\n\n  \nute \u013a koser meg med en av mine bestevenner, Henriette\\!\\! Hilser fra henne\\!\u00a0\n\n\n\n## Sitter p\u013a italiensk restaurant med Masse gode venner og babyen min og hygger meg, helt til Henriette\n\n26.01.2010\n\n  \n\n  \nSitter p\u013a italiensk restaurant med Masse gode venner og babyen min og hygger meg, helt til Henriette kommenterer kartet p\u013a veggen.. Herregud\\! Det er vist ikke \u013a komme i bort fra at det s\u0159ren meg er et sted som heter Penis?\\! Noen som vil dra dit mon tro? Noen single? He he.. \u00a0\n\n\n\n  \n## Jeg har fikset neglene mine selv idag. Har klippet og filt de, tatt hvit neglelakk p\u013a tuppen og blan\n\n26.01.2010\n\n  \n\n  \nJeg har fikset neglene mine selv idag. Har klippet og filt de, tatt hvit neglelakk p\u013a tuppen og blank over. Hvis du vil ha ekstra fine negler-pr\u0159v det\\!\\!\\!\u00a0\n\n\n\n  \n\n## David og Goliat er oss v\u0159tt. Hehe, neida. V\u0107rt i m\u0159te med Christer idag. Reiser p\u013a torsdag, s\u013a m\u013atte\n\n25.01.2010\n\n  \n  \nDavid og Goliat er oss v\u0159tt. Hehe, neida. V\u0107rt i m\u0159te med Christer idag. Reiser p\u013a torsdag, s\u013a m\u013atte planlegge litt saker og ting. Bra det, Ye ye.\n\n\n\n  \n## Off, er litt trist at jeg ikke har s\u013a mye melk i puppene lenger, men s\u013ann er det. Han har f\u013att full\n\n24.01.2010\n\n  \n\n  \nOff, er litt trist at jeg ikke har s\u013a mye melk i puppene lenger, men s\u013ann er det. Han har f\u013att full pupp i over 4 mnd, men skulle \u0159nske det var masse. Jeg er heldig som har hatt masse melk i puppene, det finnes jo de som ikke har noe s\u0107rlig melk i det hele tatt stakkars. Dere tror kanskje at det har noe med silikon \u013a gj\u0159re, men da tar dere feil\\! Det har ingenting \u013a si for ammingen om du har silikon eller ikke, s\u013a lenge ikke det har blitt kuttet under inngrepet.Noe jeg var VELDIG n\u0159ye p\u013a f\u0159r jeg tok det. Sa klart ifra at jeg vil amme barnet mitt n\u013ar den tid kom. Melkekanalene g\u013ar jo rundt silikonen, ikke igjennom, s\u013a derfor skal det ikke v\u0107re noe problem. Uansett, etter at han har f\u013att flaske liker han \u013a ligge inntil de \u013a bruke de som smokker. He he. Det er s\u013a herlig \u013a ha barn. Jeg kan ikke f\u013a sagt det nok. En helt unik kj\u0107rlighet\\! Det m\u013a jo finnes en Gud, det vet jeg at det gj\u0159r hver gang jeg ser p\u013a min vakre s\u0159nn.\n\n\n\n  \n## Jeg er s\u013a stolt av Dennis\\!\\! Idag fikk han gr\u0159t for f\u0159rste gang, og det var bestemor som fikk gi det\n\n24.01.2010\n\n  \n\n  \nJeg er s\u013a stolt av Dennis\\!\\! Idag fikk han gr\u0159t for f\u0159rste gang, og det var bestemor som fikk gi det til han. Aaaw, jeg ble s\u013a r\u0159rt n\u013ar han til etterhvert forstod hvordan han skulle svelge det. Bernhard filmet, mens tante Mari og jeg satt med t\u013arer.. Eller.. Mest jeg da. He he. Det var ordentlig stort alts\u013a.\u00a0\n\n\n\n  \n## Bestemoren og bestefaren til Dennis var p\u013a middag idag. Var s\u013a koselig \u013a de igjen. Vi serverte laks.\n\n24.01.2010\n\n  \n  \n  \nBestemoren og bestefaren til Dennis var p\u013a middag idag. Var s\u013a koselig \u013a de igjen. Vi serverte laks. Mmmm\\! Fisk er sykt digg\\!\n\n\n\n  \n## Har hatt bes\u0159k av Onkel Ivar og tante Mari. Det var s\u013a koselig alts\u013a\\!\n\n24.01.2010\n\n  \n  \n  \nHar hatt bes\u0159k av Onkel Ivar og tante Mari. Det var s\u013a koselig alts\u013a\\!\n\n\n\n## Ha ha. Se p\u013a bleiestumpen da. N\u013a\u013a\u013a\u013a\u013ah\\!\n\n24.01.2010\n\n  \n  \nHa ha. Se p\u013a bleiestumpen da. N\u013a\u013a\u013a\u013a\u013ah\\!\n\n\n\n  \n## Hvis du g\u013ar inn p\u013a www.730.no s\u013a kan du se bilder fra NRJ-awards\n\n24.01.2010\n\n  \n  \n  \n  \n  \nVar p\u013a NRJ- awards p\u013a fredagen sammen med bestevennen min Sarah.  \n  \nHadde egentlig ikke tenkt til \u013a dra, men s\u013a dro vi alikevel. ( man ser p\u013a kl\u0107rne v\u013ares at det var en spontan tur, alright;;)  \nBernhard og Typen til Sarah, Ello, var hjemme med Dennis. Ble der i 40 min eller noe, kun for \u013a hilse p\u013a.  \nVar utrolig bra stemning og sinnsykt kule folk.  \n  \nGRATULERER s\u013a mye til Kriss og Erik\\! Det Var\u00a0s\u013a absolutt fortjent ( sa det til deg..)\u00a0  \n  \nBildene er stj\u013alet fra Gisle sin side www.730.no  \nHvis du vil lese mer \u013a se flere bilder, kan du trykke her : http://730.no/MusicItem.aspx?newsId=3696  \n  \nVi blogges ;)  \n  \nSmask p\u013a dere.\n\n\n\n## Disse menneskene er nok de jeg elsker mest etter foreldrene mine\\!\n\n22.01.2010\n\n  \n\n  \nDisse menneskene er nok de jeg elsker mest etter foreldrene mine\\!\n\n\n\n  \n## Vi var ordnet med pass til isbj\u0159rnen idag. Vi reiser jo om 1 uke, s\u013a begynte \u013a haste litt.. Lurer p\u013a\n\n21.01.2010\n\n  \n  \n  \nVi var ordnet med pass til isbj\u0159rnen idag. Vi reiser jo om 1 uke, s\u013a begynte \u013a haste litt.. Lurer p\u013a hvordan det blir \u013a reise s\u013a langt for han, men f\u013ar satse p\u013a at det g\u013ar bra.\u00a0\n\n\n\n## Her er d\u013apskjolen til Dennis Michael B.Storebroren min brukte den da han ble d\u0159pt og n\u013a er det Denn\n\n21.01.2010\n\n  \n  \nHer er d\u013apskjolen til Dennis Michael B.Storebroren min brukte den da han ble d\u0159pt og n\u013a er det Dennis sin tur. Jeg hadde en med rosa b\u013and self\u0159lgelig.. He he.. Men den f\u013ar vi spare til Cindy Bianca. Hvis vi f\u013ar en til en gang da, men holder med Dennis gutten for meg alts\u013a. \u00a0\n\n\n\n  \n## Herregud s\u013a uvant det er med kort h\u013ar, men blir bare til tirsdag, for da setter jeg nye extentio\n\n20.01.2010\n\n  \n  \nHerregud s\u013a uvant det er med kort h\u013ar, men blir bare til tirsdag, for da skal jeg sette nye extentions. Egentlig er det sykt digg \u013a ha kort h\u013ar, mindre jobb og mye lettere. Weee. Men jeg kler nok best langtg h\u013ar. Tror jeg selv da. He he.\n\n\n\n## Bernhard og Linni er lik Dennis Michael\\! V\u013ar herligste s\u0159nn\\!\n\n20.01.2010\n\n  \n  \nEr det egentlig normalt \u013a vekke en 4 mnd gammel baby om morgenen n\u013ar han har sovet i over 12 timer? Jeg trodde babyene v\u013aknet om natten og skrek n\u013ar de v\u013aknet, men ikke v\u013ar gutt. Han elsker \u013a sove?\\! S\u013a jeg vekker han om morgenen, gir han mat og skifter bleier. han er en engel\\!\\!\u00a0 Takk Gud\\!\n\n\n\n## I love my man\\!\\!\\!\n\n19.01.2010\n\n  \n  \n  \nI love my man\\!\\!\\!\n\n\n\n## Fadder Even og jeg leker med Dennis Michael ;)\n\n19.01.2010\n\n  \n  \nVi fikk flax lodd av Even og det var da Bernhard tok dette bildet da jeg gav Kjell Even en god klem. Ingen vil eller kan bli en bedre fadder enn v\u013ar egen Kjell Even. P.s. Legg merke til h\u013aret mitt. Oh my god\\! Klippet meg helt kort idag og stripet det brunt.. Hva syns dere? \u0106rlig\\! Jeg har det i strikk, s\u013a er ikke lett \u013a se.. Go natural\\! He he..\n\n\n\n## Disse bildene ble tatt i 2006 da jeg var i Thailand for f\u0159rste gang og gjorde mine f\u0159rste covere.\n\n19.01.2010\n\n  \n  \n  \nTrengte ikke noe vindmaskin her nei;)  \n  \n  \n  \nFra man er 16 - 20 f\u013ar man slags \"babyfett\" og blir noe rundere i ansiktet osv. Har dere merket det? Jeg \u00a0trivdes godt da jeg var litt rund i kinnene, men plutselig mistet jeg alt da jeg var 21.. rett F\u0158R Robinson faktisk?\\! \u00a0Passet litt d\u013arlig egentlig. jaja, s\u013ann er det..  \nS\u013a lenge man er sunn og frisk har ikke vekt noe betydning i DET HELE TATT\\!  \nMan er hva man er og kan ikke noe for hvordan man er skapt, og godt er det\\! Det viktigste er \u013a v\u0107re seg selv og et godt menneske som unner alle \u013a ha det bra\\!  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n\u0139\u0139\u0139\u0139H\\! Elefanten \\<3  \n  \n  \n  \nNeste uke reiser vi som sagt til Thailand og blir borte i 8 dager.\u00a0Har et lite oppdrag for Tv2 kan man si;) hihi, dere kan se det om ikke s\u013a lenge, og jeg\u00a0sier s\u013a klart ifra n\u013ar det kommer;)  \n  \n\u00a0Skal videoblogge som en g\u0107rning da. ;)  \n\u00a0  \nDe fleste folk ELSKER jo Thailand\\! I know I do.  \n  \nI 2006 gjorde jeg en jobb der for en spesial utgave for\u00a0Vimenn- bikinibilag med 4 andre norske\u00a0modeller, hvor jeg bl.a konkurrerte om \u013a f\u013a cover p\u013a bikinibilaget og bikini DvD'n som vi gjorde der nede, og jeg var s\u013a heldig \u013a f\u013a begge coverene, noe jeg absolutt ikke hadde forventet, men som self\u0159lgelig var utrolig smigrende.  \n\u00a0Det ble en uforglemmelig tur og ikke nok med at maten var helt fantastisk, og menneskene usedvanlige hyggelige, men p\u013a den ene shooten, \u00a0skulle jeg \u00a0ta bilder i en glitrende hvit tunika med en elefant p\u013a stranden.. \u00a0Da jeg s\u013a denne elefanten fikk jeg en rar f\u0159lelse inni meg??\u00a0\u00a0det var akkurat som om den s\u013a igjennom\u00a0meg, og f\u0159lte det jeg f\u0159lte, s\u013a begynte elefanten \u013a gr\u013ate?? det f\u0159ltes ut som om jeg fikk en kopp med vann splattet p\u013a meg\u00a0da t\u013arene hans rant. Av en eller annen merkelig grunn begynte jeg selv \u013a gr\u013ate og jeg klarte ikke \u013a stoppe???\\! Plutselig tok elefanten snabelen sin rundt meg og \u00a0dyttet meg inntil og s\u013a l\u0159ftet han meg opp, og i det han l\u0159ftet meg opp, fikk jeg en helt fantastisk god f\u0159lelse inni meg. Det h\u0159res helt merkelig ut, men jeg hadde en slags connection med denne elefanten,\u00a0og han mannen som holdt den, s\u013a helt forvirret ut og forstod ingenting. he he..  \nFotografen pr\u0159vde \u013a f\u013a meg til \u013a le, men det endte med at han gav meg en god klem og sa at vi ikke trengte \u013a fortsette mer.  \n  \nDet er det rareste jeg har v\u0107rt med p\u013a, men ogs\u013a noe av det mest utroligste. Merkelige greier alts\u013a.  \nDet glemmer jeg aldri\\!  \n  \nDet ble som sagt en uforglemmelig tur og n\u013a gleder jeg meg til \u013a reise tilbake\\!  \n  \nHvem vet, kanskje jeg m\u0159ter denne mystiske elefant vennen min igjen. He he.  \n  \nDet er alts\u013a 4 \u013ar siden disse bildene ble tatt\\! he he,, tenkte bare \u013a blogge de mens jeg f\u0159rst snakket om Thailand og snart skal tilbake;)  \n  \nDvd'n kan jeg legge ut en annen gang;)  \n  \nN\u013a m\u013a jeg legge meg her.  \n  \nNattinatt store og sm\u013a;)  \n  \nP.s. Jeg er overtr\u0159tt, da jeg har hatt to \"barn\" \u013a ta meg av idag.. Svar til deg som spurte om hva som\u00a0er v\u0107rst av \u013a v\u0107re syk, ha et sykt barn eller en syk mann; EN SYK MANN\\!\\! OH MY GOD SOM DE SYTER N\u0139R DE ER SYKE, men uansett, DAAAAAAAAAAAKAAAAAR BERNHARDEN MIN\\! ;) \u013a\u013a\u013ah\\! Det eeeeer s\u013a\u013a synd p\u013a deg\\! OOOOFF DAAAA\\! hehe.. har sagt det til han i hele dag, og\u00a0han blir s\u013a sur p\u013a meg. hehe, ye ye, \u00a0that's love. Natta\\!\n\n\n\n## Oj.. Gjett hvem som er syk da.. Bernhard??\\! Han har aldri v\u0107rt syk s\u013a lenge jeg har kjent han. Det v\n\n18.01.2010\n\n  \n  \nOj.. Gjett hvem som er syk da.. Bernhard??\\! Han har aldri v\u0107rt syk s\u013a lenge jeg har kjent han. Det vil si 2 \u013ar. Han er matforgiftet tror han, s\u013a n\u013a kom han hjem fra jobb og la seg p\u013a sofaen med Dennisen. Gjett om Dennis ble glad da. Pappa gutten\\! Har ikke v\u0107rt syk p\u013a over ett \u013ar, s\u013a bank i bordet for det.\u00a0\n\n\n\n## ble en spontan tur ut for en drink. N\u013a er det v\u013ar tur og fedrene koser seg hjemme med de sm\u013a :)\n\n17.01.2010\n\n  \n  \nble en spontan tur ut for en drink. N\u013a er det v\u013ar tur og fedrene koser seg hjemme med de sm\u013a :)\n\n\n\n## Heia Tomine i MGP\\! Vi heier p\u013a deg\\! Jaaaa\\!\n\n16.01.2010\n\n  \nHeia Tomine. Du vinner MGP\\! Jaaaa\\!\n\n\n\n\n\n  \n## Tror dere p\u013a \u013ander? Det gj\u0159r jeg\\! Bernhard renset linsen p\u013a kameraet 3 ganger, men alikevel kom det\n\n16.01.2010\n\n  \n  \nTror dere p\u013a \u013ander? Det gj\u0159r jeg\\! Bernhard renset linsen p\u013a kameraet 3 ganger, men alikevel kom det flekker p\u013a bildet? Vi pr\u0159vde \u013a ta bilder 3 ganger, men alikevel kommer disse flekkene p\u013a bildene av meg? noen kaller det for ormer.. Hvis man ser n\u0159ye p\u013a bildene her inne, ser man disse ormene p\u013a flere av bildene. Scaaary, men ogs\u013a veldig spennende. Har dere opplevd noen spesielle episoder som er uforklarlige? Det har jeg. Kan fortelle det hvis dere forteller f\u0159rst.P.s. Den buksen med gull p\u013a er kj\u0159pt i Spania og merket er MET. Tror man f\u013ar noen lignende p\u013a Carpe diem p\u013a frogner, og come as you are butikkene. Drakten jeg har p\u013a meg p\u013a dette bildet er fra GUESS og skoene er gave fra Bernhard, og han vil ikke si hvor de er kj\u0159pt?\\! He he..\n\n\n\n  \n## Hei, hei alle i hopa. Heter det ikke det p\u013a Svensk'a? Ig\u013ar fikk jeg da alts\u013a tilbake \"tante r\u0159d\" ett\n\n14.01.2010\n\n  \n  \nHei, hei alle i hopa. Heter det ikke det p\u013a Svensk'a? Ig\u013ar fikk jeg da alts\u013a tilbake \"tante r\u0159d\" etter \u013a ha sluppet unna den i ett \u013ar n\u013a, da jeg har g\u013att gravid og det tar tid f\u0159r man f\u013ar den igjen etter f\u0159dselen. Tok alts\u013a litt over 4 mnd for meg, f\u0159r den kom tilbake. er som f\u0159rste gangen jeg fikk det v\u0159tt. Jaja, det var noe dritt, neida, men n\u013a er jeg blitt kvinne igjen. Det forklarer utbruddene mine i det siste. He he.. Det dkal ikke v\u0107re lett nei\\!\\! Har litt smerter, men ikke noe jeg ikke overlever. Pr\u0159ver \u013a tenke p\u013a noe annet. Bl.a \u013a spille Mario kart som jeg kj\u0159pte i gave til kj\u0107resten min ig\u013ar. He he. Sinnsykt morsomt. El lers gleder jeg meg til \u013a dra til fris\u0159ren p\u013a onsdag, har tidenes ettervekst, men Bernhard mener det er drit fint?? Vel.. Litt ettervekst ja, men ikke n\u013ar man har halve hodet blondt og halve brunt som jeg har n\u013a.. Hehe. Greit det zebra-Linni.\u00a0\n\n\n\n  \n## Endelig ferdig med \u013a skrive d\u013apskortene. Vi har d\u013ap 14 februar, p\u013a selveste Valentines day. Det er i\n13.01.2010\n\n  \n  \nEndelig ferdig med \u013a skrive d\u013apskortene. Vi har d\u013ap 14 februar, p\u013a selveste Valentines day. Det er ikke d\u013arlig.\n\n\n\n  \n## Ha ha\\! Imorgen kan du se meg p\u013a Studio 5 p\u013a kanal FEM kl: 21.00\n\n12.01.2010\n\n  \n  \n  \n\\-\u00a0Mina er p\u013a oppdrag for \u013a se hvordan m\u0159dre er med melken sin. Hun intervjuet bl.a meg og du kan se litt av det p\u013a vg.no n\u013a, eller hvis du trykker p\u013a denne http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=590702  \n  \nResten kan du se imorgen kl: 21.00\n\n\n\n## Bildene er tatt av fotograf Jon Amundsen. Han er en utrolig dyktig fotograf, morsom \u013a jobbe med er h\n\n12.01.2010\n\n  \n  \nBildene er tatt av fotograf Jon Amundsen. Han er en utrolig dyktig fotograf, morsom \u013a jobbe med er han og. Du kan bes\u0159ke han p\u013a Jonamundsen.no og kolonihaven.no \u00a0\u00a0Det ble tatt sinnsykt mange bilder, men hvis dere vil se flere, m\u013a dere sjekke ut bildene som kommer om ikke s\u013a lenge p\u013a VG.noSmask fra meg.\n\n\n\n## Jeg digger Fanthomas t-skjortene\\! Var ikke de kule? Disse bildene blir lagt ut om ikke s\u013a lenge p\u013a VG.no\n\n12.01.2010\n\n  \n\n  \n  \nJeg digger Fanthomas t-skjortene\\! Var ikke de kule? Disse bildene blir lagt ut om ikke s\u013a lenge p\u013a VG.no. Kan si ifra. Du burde ikke g\u013a glipp av disse t-skjortene\n\n\n\n  \n## Ove, som leide meg inn til denne shooten, er s\u013a sinnsykt kiss fan, s\u013a dette bildet dedikerte jeg til han;)\n\n12.01.2010\n\n  \n  \nOve, som leide meg inn til denne shooten, er s\u013a sinnsykt kiss fan, s\u013a dette bildet dedigerte jeg til han.Han jobber i qvisten animasjon, det er de som bl.a lager Fanthomas.Yeeeah\\!\n\n\n\n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "644dc2b2-98de-450d-8abf-77e135e140cb"}
+{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/30419", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:57Z", "text": "##### Abstract\n\nBakgrunn og form\u00e5l: Bussj\u00e5f\u00f8rer representerer en yrkesgruppe med \u00f8kt jobbrelatert helserisiko. Unders\u00f8kelser har vist h\u00f8yt sykefrav\u00e6r p\u00e5 grunn av blant annet arbeidsbetinget stress (Kompier, Van der Berg, Aust og Siegrist, 2000). Subjektive helseplager kan v\u00e6re h\u00f8yt blodtrykk, forh\u00f8ya cortisol og adrenalin, muskel- skjelettplager, s\u00f8vnforstyrrelser, diabetes, hjerte-karsykdommer med mer (Biegert et al., 2003). En \u00e5rsak som kan f\u00f8re til stress kan v\u00e6re store og h\u00f8ye jobbkrav med lav kontroll (Karasek og Theorell, 1990). P\u00e5 grunn av st\u00f8rre representasjon av kvantitative forskningsunders\u00f8kelser om stress og helse, enn kvalitative i forhold til bussj\u00e5f\u00f8rer, var mitt m\u00e5l \u00e5 g\u00e5 mer i dybden for \u00e5 f\u00e5 en \u00f8kt forst\u00e5else av hva bussj\u00e5f\u00f8rer utsettes for av stressorer, deres innvirkning p\u00e5 helsen og sj\u00e5f\u00f8renes mestringen av dette. Ved samtidig belysning av salutogene eller frisk faktorer, var m\u00e5let \u00e5 f\u00e5 fram sj\u00e5f\u00f8renes ressurser og mestringskapasitet.\n\nMetode : Kvalitativt eksplorerende (utforskende), semistrukturert intervju, med utgangspunkt i en intervjuguide med hovedtemaene helse, stress og mestring. Oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l har delvis v\u00e6rt styrt ut i fra informantens svar. M\u00e5let har v\u00e6rt \u00e5 forst\u00e5 verden fra intervjuerens side (Kvale, 2009). Kvale (ibid. s 8,9), sine etiske problemstillinger ved syv forskningsstadier er fulgt. Dette innen tematisering, planlegging, intervjusituasjonen, transkriberingen, analyseringen, verifiseringen og rapporteringen.\n\nAnalyse : Transkriberingen av intervju ble skrevet ordrett ut for informant 1 -6, fra 21 til 27 A - 4 sider og limt sammen i store \"remser\" som etter hvert ble hengt opp p\u00e5 veggen som en oversikt. I alt 140 utskrevne sider. Alle intervjuene ble katagorisert etter hovedtema helse, stress og mestring med tema og undertema og kolonner for stikkord. Deretter ble de fargelagt og kodet med ulik farge.\n\nResultat : Skiftordningen for de tre bussj\u00e5f\u00f8rene som jobbet fast natt turnus, f\u00f8rte med seg plager innen psevdonevrologien. Disse var s\u00f8vnplager, ekstremt slitenhet/ utmattelse, eller angst. De som ikke jobbet natt, hadde ikke slike plager. Andre stressorer som tidspress med anbudsordning og sosial isolasjon, virket til \u00e5 forsterke hverandre negativt spesielt i en storby der straff som b\u00f8ter og nedlegging av kantinen var konsekvens for sj\u00e5f\u00f8rene. Det var en ulik helse, milj\u00f8 og sikkerhets \u2013 og personalpolitikk i de fire busselskapene, som innvirket b\u00e5de positivt og negativt p\u00e5 den enkelt ansatte. Tidspress og rollekonflikt var en utfordring for alle, men mestringen bar preg av profesjonalitet, med respekten for medmennesket i h\u00f8ysete. De positive salutogene faktorene, satte stressfaktorene litt til side og gjorde plass ogs\u00e5 for de gode historiene. Selvstendighet og kontroll ble fremhevet som viktige elementer som f\u00f8rte til forutsigbarhet og mestring av eget arbeid. For i en del situasjoner viste de fleste bussj\u00e5f\u00f8rene nettopp til at de gjennom sin erfaring og bruk av mestringsressurser, fant jobbhverdagen b\u00e5de begripelig, h\u00e5ndterbar og meningsfylt (jfr Antonovsky, 2000). Slik kan en opplevelse av sammenheng (OAS) eventuelt forsterke helsen, p\u00e5 tross av at alle bussj\u00e5f\u00f8rene hadde muskel og skjelettplager.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9411680c-be27-42d3-b726-761bc35d8541"}
+{"url": "http://docplayer.me/897239-Prisliste-skue-sparebank.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:49:25Z", "text": "### trenger r\u00e5d om l\u00e5n, sparing og annet som har betydning for din \u00f8konomi. Vi st\u00e5r til din disposisjon n\u00e5r du Snakk med v\u00e5re r\u00e5dgivere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61cde325-2481-4d13-bf67-e33549061231"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Krystalgade_(K%C3%B8benhavn)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:22:25Z", "text": "Krystalgade sett mot Trinitatis\n\nFoto: Patti Manolis\n\n\n\nFasaden p\u00e5 K\u00f8benhavns Hovedbibliotek p\u00e5 Krystalgade. Bygningen har huset biblioteket siden 1993 og ble oppf\u00f8rt i perioden 1904\u20131905 ved arkitekt N.P. Nielsen for M\u00f8ller & Landschultz.\n\nFoto: Froztbyte\n\n**Krystalgade** er en gate i K\u00f8benhavn som g\u00e5r fra K\u00f8bmagergade ved Rundet\u00e5rn og videre til den munner ut i N\u00f8rregade. P\u00e5 veien krysser den Peder Hvitfeldts Str\u00e6de og Fiolstr\u00e6de.\n\nVeistykket er kjent tilbake fra 1492 og ble omtalt som et lite strede, men uten navn. Fra \u00e5r 1600 kjennes gaten under navnet Skidenstr\u00e6de. Gaten endret uoffisielt navn i l\u00f8pet av 1700-tallet til Krystalgade og i 1818 fikk gaten navnet offisielt.^(\\[1\\])\n\nLangs gaten ligger K\u00f8benhavns synagoge fra 1833 som ble tegnet av G.F. Hetsch,^(\\[2\\]) K\u00f8benhavns Hovedbibliotek, K\u00f8benhavns Universitet med det tidligere Zoologisk Museum og det tidligere Daells Varehus.\n\n1.  **^** Kobenhavnshistorie.dk\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab825868-52d2-472d-a012-fe0f8cae106e"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/tyrkia/istanbul/orient-express-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:33Z", "text": "# Orient Express Hotel\n\n\n\n\n\nHudavendigar Street No: 24\n\n34120, Istanbul\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nOrient Express Hotel ligger sentralt i Istanbul, med g\u00e5avstand til Cagaloglu Hamami og Istanbul arkeologiske museum. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Topkapi-palasset og Den underjordiske sisternen.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nRestauranten p\u00e5 Orient Express Hotel serverer lunsj og middag. En bar/lounge er \u00e5pen for drinker. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Dette hotellet serverer en gratis frokostbuff\u00e9. Fritidsfasiliteter inkluderer et innend\u00f8rs basseng. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Mot en avgift tilbyr hotellet buss til og fra flyplassen (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel). Concierge-tjenester og tour-/billettassistanse er tilgjengelig. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er en terrasse, flerspr\u00e5klig personale og vaskeritjenester. En totalrenovering av dette hotellet ble gjennomf\u00f8rt i mars 2011.\n\n**Gjesterom.**  \nDe 54 gjesterommene p\u00e5 Orient Express Hotel har air conditioning, kaffetraktere/tekokere og gratis vann p\u00e5 flasker. Badet har badekar eller dusj, t\u00f8fler, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. I tillegg til safe har gjesterommene telefon med direkte oppringning. LCD-TV med parabol. Rengj\u00f8ring tilbys daglig, og gjestene kan be om strykejern/-brett.\n\n  \n  \n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:**  \n\n  - Dette overnattingsstedet tilbyr transport fra flyplassen (eventuelt mot et tillegg). Gjestene m\u00e5 kontakte overnattingsstedet for \u00e5 oppgi ankomstdetaljer f\u00f8r reisen ved hjelp av kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen.\n  - Det er ikke parkering p\u00e5 hotellets omr\u00e5de.\n  - Ingen dyr, inkludert tjenestedyr, er tillatt p\u00e5 dette hotellet.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n  - Gebyr for tidlig innsjekking: EUR 100\n  - Gebyr for sen utsjekking: EUR 100\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b653afd3-a06f-45ad-bc61-57acdef16a82"}
+{"url": "http://saltenposten.no/sport/nyheter/hallen-skal-sta-ferdig-til-helga/19.8049", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:51Z", "text": "# Saltenposten A/S\n\n\n\n## Hallen skal st\u00e5 ferdig til helga\n\n\n\nLYST OG SPENSTIG. Det nye gulvet gj\u00f8r hallen lysere, og i tillegg er det lagt inn en svikt slik at gulvet blir spenstig. Bent Sollund i Fauske kommune hadde egentlig ingen oppgaver med det nye hallgulvet, men han har fulgt prosessen for \u00e5 se at alt har g\u00e5tt rett for seg. Alle foto: Ina Sand Solli\n\nDet nymalte, bl\u00e5 hall-gulvet er straks klar til \u00e5 ta i mot deltakerne p\u00e5 Barnas Idrettsdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4addeab3-f6fe-4a86-8175-6a81c3d427dd"}
+{"url": "http://www.autoarena.no/Carousel/Lease-en-bruktbil/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:24Z", "text": "# Lease en bruktbil\n\n\n\nVinterkampanje\\!\\!\\! Lease en ladbar hybrid fra kr 1.668,- ink vinterhjul\\* Priseks. privatleasing inkl. mva og termingebyr. Startleie/etableringsgebyr kr 82.175,-. Totalpris kr 142.238,-. 3 \u00e5rs bindingstid, kj\u00f8relengde: 30.000 km. Avtalen har flytende rente.\n\n\u00a0\n\nPriseks. privatleasing inkl. mva og termingebyr. Startleie/etableringsgebyr kr 82.175,-. Totalpris kr 142.238,-. 3 \u00e5rs bindingstid, kj\u00f8relengde: 30.000 km. Avtalen har flytende rente.\n\n\u00a0\nVi er som kjent et M\u00f8ller Bil selskap som er her for \u00e5 sikre dere nyere bruktbiler gjennom \u00e5 hente 6-12 mnd gamle biler fra Tyskland. Selv om disse bilene har v\u00e6rt registrert f\u00f8r, blir de registrert for f\u00f8rste gang i Norge n\u00e5r de selges her. Dermed kan disse bilene ogs\u00e5 leases. Herunder gjelder ogs\u00e5 forbrukerleie som betyr at privatpersoner ogs\u00e5 kan lease bil hos oss. Om \u00f8nskelig kan vi inkludere b\u00e5de \u00e5rsavgift og forsikring i m\u00e5nedsleien. P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi sammen finne den riktige bilen for deg ut i fra ditt m\u00e5nedlige budsjett.\n\n\u00a0\nDet er mange fordeler med leasing, og mange har allerede kontaktet oss for \u00e5 f\u00e5 r\u00e5d om leasing kontra l\u00e5n. Dette hjelper vi gjerne med slik at bilholdet blir enklest og billigst mulig.\u00a0\n\n\u00a0\n## Snarveier\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8a2d4e5-4ef7-4223-86aa-13c0ad77edf5"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Str%C3%B8mpebukse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:39:30Z", "text": "Kvinne med svart str\u00f8mpebukse av glatt, skinnende nylon\n\n**Str\u00f8mpebukse** er ettersittende beinkl\u00e6r med buksedel og str\u00f8mper i ett. De dekker hoftene, rumpa og underlivet, beina og f\u00f8ttene. Str\u00f8mpebukser brukes f\u00f8rst og fremst av barn og kvinner som varmende undert\u00f8y mellom truse og ytterbukse eller som damestr\u00f8mper sammen med skj\u00f8rt eller kjole. Tynne str\u00f8mpebukser er ofte laget av nylon, mens tykkere og varmere varianter kan v\u00e6re av bomull, ull (gjerne blandet med lycra for \u00e5 sikre god passform) eller akryl.\n\nDen trange hosebroken fra 1400-tallet bestod opprinnelig av lange str\u00f8mpebein som ble bundet til livet og var utstyrt med skrevklede skjult under skj\u00f8rtekanten p\u00e5 vamsen, men ble siden sydd sammen til ett plagg, gjerne med en skamkapsel som buksesmekk. Seinere utviklet disse seg til blant annet pantalonger, en slags str\u00f8mpe- eller strekkbukse for menn. Bildet viser en fransk bankett p\u00e5 1400-tallet der de ungene mennene er fornemt kledt, blant annet med snabelsko.\n  - Denne siden ble sist endret 13. nov. 2016 kl. 11:35.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95b6b1f7-68a9-49b4-a839-8f917da52465"}
+{"url": "http://docplayer.me/1017646-Mamut-business-software-kunde-salgsoppfolging-og-netthandel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:28:16Z", "text": "3 Velkommen som Mamut-bruker\\! Introduksjonsb\u00f8kene \"Innstillinger, rapporter og utvalg\", \"Kunde-, salgsoppf\u00f8lging og netthandel\" og \"\u00d8konomistyring, logistikk, l\u00f8nn og personal\" gir en innf\u00f8ring i programmet. Disse manualene kan lastes ned gratis fra Mamuts hjemmesider p\u00e5 I introduksjonsb\u00f8kene f\u00e5r du hjelp til \u00e5 bli kjent med hvordan systemet er bygget opp, slik at du kan finne frem i, og tilpasse systemet til ditt bruk. B\u00f8kene gir ogs\u00e5 en innf\u00f8ring i hovedelementene i de ulike funksjonene programmet tilbyr, samt beskrivelser av hvordan du utf\u00f8rer de mest vanlige oppgavene. En del funksjoner er omtalt mer utfyllende i programmets hjelp \\[F1\\]. Dokumentasjonen kan omtale tjenester og/eller funksjoner som ikke er inkludert i din l\u00f8sning. \u00d8nsker du \u00e5 bestille eller f\u00e5 mer informasjon om dette, vennligst ta kontakt. Du kan sende e-post til eller ringe Det er viktig at du leser gjennom Mamut Brukeravtale f\u00f8r eller under installasjonen. Der vil du f\u00e5 en oversikt over de kontraktsvilk\u00e5r som gjelder mellom deg som kunde, og Mamut som leverand\u00f8r. Mamut Brukeravtale finner du vedlagt programpakken, og p\u00e5 Ved installasjon aksepterer du vilk\u00e5rene i Mamut Brukeravtale. I tillegg til introduksjonsb\u00f8kene produserer Mamut ogs\u00e5 ytterligere brukerdokumentasjon som oppdateres kontinuerlig i henhold til ny og forbedret funksjonalitet i programmet. Den nyeste versjonen av denne dokumentasjonen publiseres regelmessig p\u00e5 v\u00e5re hjemmesider, hvor du kan laste den ned kostnadsfritt. G\u00e5 til Download-siden p\u00e5 v\u00e5re hjemmesider for \u00e5 laste ned dokumentasjon: Vi vil ogs\u00e5 minne om v\u00e5r nettside Der vil du finne tusenvis av sp\u00f8rsm\u00e5l og svar knyttet til Mamut-systemene. Du kan s\u00f8ke deg frem til l\u00f8sningen p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let du har 24 timer i d\u00f8gnet. Lykke til med Mamut Business Software\\! III\n\n\n\n11 Kundeoppf\u00f8lging Kontaktoppf\u00f8lging I modulen Kontaktoppf\u00f8lging vedlikeholder du informasjon om kontaktene dine. Legg merke til at kontaktoppf\u00f8lging best\u00e5r av b\u00e5de kunder, leverand\u00f8rer og eventuelt ogs\u00e5 partnere og privatkontakter. En kontakt kan opptre b\u00e5de som en kunde og som en leverand\u00f8r. Du merker av p\u00e5 kontaktkortet i avmerkingsboksene for dette. Kontaktene kan tilknyttes kontaktpersoner. Registrering av kontaktpersoner vil gj\u00f8re det enklere for deg \u00e5 finne personen du skal snakke med/referere til i ulike situasjoner. Kontaktpersonmodulen kan \u00e5pnes som en selvstendig modul ved \u00e5 velge Vis, peke til Kontakt og klikke Kontaktperson, men det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 \u00e5pne modulen ved \u00e5 dobbeltklikke p\u00e5 en kontaktperson tilknyttet en kontakt. Mamut Online Desktop gir deg nettbasert tilgang til informasjon og funksjonalitet fra Mamut Business Software, samt tjenester inkludert i Mamut One. Under Kontakt kan du vise og redigere kontaktene og kontaktpersonene som allerede er registrert i Mamut Business Software. Du kan dessuten opprette nye, redigere og administrere all informasjon relatert til dine kontakter. Merk\\! For \u00e5 f\u00e5 tilgang til Mamut Online Desktop m\u00e5 du ha en gyldig Mamut One Serviceavtale. Hvilke tjenester i Mamut Online Desktop du har tilgang til, avhenger av hvilken Mamut One Serviceavtale du har. Registrere en ny kontakt N\u00e5r du oppretter en ny kontakt, merker du av for hvilken type kontakt dette er. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan en kontakt v\u00e6re b\u00e5de kunde og leverand\u00f8r uten at du beh\u00f8ver \u00e5 registrere den to ganger. For \u00e5 f\u00e5 oversikt over bare kunder eller leverand\u00f8rer, kan du benytte filteret til \u00e5 skille mellom kunder og leverand\u00f8rer. Da kan du f.eks. skrive ut Kontaktliste fra rapportmodulen. Denne gir deg en oversikt over henholdsvis kunder eller leverand\u00f8rer (eller begge deler) avhengig av kriteriene i filteret. Det er kun kontaktnavnet som er p\u00e5krevet. Prosedyren nedenfor beskriver en vanlig registrering av en ny kontakt. Videre kan du lese om ulike felter til bruk i kontaktoppf\u00f8lgingen. 2\n\n\n\n12 Kontaktoppf\u00f8lging Slik registrerer du en ny kontakt 1. Velg Vis - Kontakt - Kontaktoppf\u00f8lging. 2. Klikk Ny. 3. Skriv inn kontaktens navn i det \u00f8verste feltet. 4. Registrer kontaktens adresse i adressefeltet, eller klikk p\u00e5 knappen Adresse og skriv inn de ulike delene av adressen i vinduet som \u00e5pnes. Hvis du vil registrere flere adresser p\u00e5 samme kontakt, kan du gj\u00f8re det ved \u00e5 klikke p\u00e5 pilknappen. Fra vinduet som da \u00e5pnes kan du b\u00e5de opprette nye adresser, redigere/slette eksisterende og velge \u00f8nsket alternativ. 5. Skriv inn kontaktens Telefon- og Telefaksnumre. Bruk pilknappen hvis du vil registrere flere enn ett nummer. 6. Registrer E-postadresse. 7. Velg en ansatt fra ditt firma under V\u00e5r ref. Denne personen vil v\u00e6re ansvarlig for oppf\u00f8lging av denne kontakten. For \u00e5 f\u00e5 opp en ansatt i nedtrekkslisten, m\u00e5 du f\u00f8rst registrere denne personen i Personalregisteret. 8. Merk av for riktig kontakttype; Kunde, Leverand\u00f8r, Partner eller Privat. Programmet vil tildele kontakten et kundenummer (ogs\u00e5 selv om det ikke er en kunde). Hvis kontakten ogs\u00e5 er leverand\u00f8r, vil kontakten i tillegg tildeles et leverand\u00f8rnummer. Du kan lese mer om organisering og vedlikehold av kontakter i avsnittet \"Om organisering og vedlikehold av kontakter\". Kontaktoppf\u00f8lgingsregisteret Kontaktkortet er delt i to. I \u00f8vre halvdel skriver du inn generell informasjon om kontakten og bestemmer hvilke kategorier kontakten skal tilh\u00f8re. Ved hjelp av kategoriene kan du skille kontaktene fra hverandre, for eksempel n\u00e5r du skal sende skreddersydd materiale til de senere. Den nedre delen av kontaktkortet best\u00e5r av ulike fanekort hvor du registrerer annen relevant informasjon om kontakten, f.eks. kontaktpersoner, aktiviteter, dokumenter, ordre og fakturering, tilbud, reskontro, innkj\u00f8p, timer, produkt og prosjekt. Les mer om fanekortene nedenfor. 3\n\n\n\n15 Kundeoppf\u00f8lging TAPI-knappen: (Tilleggsprodukt) N\u00e5r du klikker p\u00e5 TAPI-knappen, vil programmet automatisk ringe telefonnummeret i det tilh\u00f8rende feltet. Merk\\! Denne knappen kommer bare til syne hvis du har det n\u00f8dvendige utstyret installert. Det kreves at driverne st\u00f8tter TAPI 3.0 eller h\u00f8yere, samt at en telefon er koblet til den aktuelle PC-en via en seriell port..med Skype kan du ringe til kontakter fra kontakt eller kontaktpersonkortet. Du kan ogs\u00e5 motta samtaler. Er kontakten registrert med Skype-navn eller Skype-nummer i kontakteller kontaktpersonregisteret ditt, vil du f\u00e5 oppslag p\u00e5 kontakten. Samtaler med eksisterende kontakter logges som aktiviteter, slik at du enkelt kan f\u00e5 tilgang til historikken p\u00e5 kontakten senere. Skype-knappen er kun tilgjengelig dersom Skype er aktivert i innstillingene. Se mer om integrasjon med Skype nedenfor. Les mer om de \u00f8vrige knappene p\u00e5 verkt\u00f8ylinjen i \"Innstillinger, rapporter og utvalg\", kapittelet \"Brukergrensesnitt og tilpasninger\". Fanekortene i kontaktregisteret Ulike m\u00e5ter \u00e5 bruke fanekort og moduler p\u00e5 Her beskrives to ulike m\u00e5ter \u00e5 bruke fanekortene p\u00e5: Registrere ny informasjon fra fanekortene i Kontaktoppf\u00f8lging.Ny-knappen i de ulike fanekortene kan fungere som snarveier til de ulike modulene. Klikker du for eksempel Ny i fanekortet Ordre/Faktura, vil Ordre/faktura-modulen \u00e5pnes automatisk og kontaktinformasjon registrert p\u00e5 ordren tas direkte fra kontaktregisteret. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan du alts\u00e5 opprette nye ordrer fra Kontaktoppf\u00f8lging via fanekortet Ordre/Faktura. Registrere ny informasjon fra andre moduler Du kan ogs\u00e5 g\u00e5 direkte til de ulike modulene og registrere informasjonen derfra. Hvis du velger denne metoden, registrerer du nye ordrer ved \u00e5 velge Vis - Tilbud/Ordre/Faktura - Ordreregistrering. Dette kan v\u00e6re \u00e5 foretrekke hvis du hovedsaklig registrerer ordrer og ikke jobber ut fra spesifikke kontakter. Da kan du heller bruke kontaktregisteret til \u00e5 f\u00e5 oversikt over aktiviteter, dokumenter og ordre knyttet til hver enkelt kontakt. Unntaket for denne arbeidsmetoden vil v\u00e6re fanekortene Kontaktperson, Annen info og Innstillinger, siden disse er direkte relatert til kontaktmodulen og ikke kan n\u00e5s fra andre moduler. 6\n\n\n\n\n\n20 Kontaktoppf\u00f8lging Tips\\! Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 registrere inn- og utbetalinger i bilagsregistrering. Ved \u00e5 klikke Ny-knappen kan du registrere utg\u00e5ende faktura (mot kunder) eller inng\u00e5ende faktura (mot leverand\u00f8r) i bilagsregistrering. Du kan ogs\u00e5 velge \u00e5 gj\u00f8re dette i selve bilagsregistreringsvinduet, som du kan lese mer om i kapittelet \"Regnskap\" i introduksjonsboken \"\u00d8konomistyring, logistikk, l\u00f8nn og personal\". Klikk p\u00e5 Rediger hvis du \u00f8nsker \u00e5 redigere reskontropostene for kunder eller leverand\u00f8rer. Dette kan du ogs\u00e5 gj\u00f8re i enten Kundereskontro eller Leverand\u00f8rreskontro, som du finner i fokusomr\u00e5det Regnskap. Les mer i reskontroavsnittet i kapittelet \"Regnskap\" i introduksjonsboken \"\u00d8konomistyring, logistikk, l\u00f8nn og personal\". Ved \u00e5 klikke her kan du bokf\u00f8re en kreditnota, som deretter sendes til Hovedbok. Les mer om Hovedbok i kapittelet \"Regnskap\" i introduksjonsboken \"\u00d8konomistyring, logistikk, l\u00f8nn og personal\". Her kan du \u00e5pne den markerte fakturaen, og eventuelt redigere fakturaopplysningene. Les mer om Ordre/Faktura i kapittelet \"Salgsoppf\u00f8lging\". Dersom kontakten som du har \u00e5pnet, er leverand\u00f8r, kan du klikke p\u00e5 denne knappen for \u00e5 g\u00e5 til innkj\u00f8psregisteret og se opplysningene som er knyttet til den markerte fakturaen. Les mer om Innkj\u00f8psmodulen i kapittelet \"Innkj\u00f8p\" i introduksjonsboken \"\u00d8konomistyring, logistikk, l\u00f8nn og personal\". Klikker du p\u00e5 denne knappen, blir du tatt til Hovedbok hvor det markerte bilaget er lagret. Les mer om Hovedbok i kapittelet \"Regnskap\" i introduksjonsboken \"\u00d8konomistyring, logistikk, l\u00f8nn og personal\". Viser skannet bilag. Med denne funksjonen kan du knytte sammen eller lukke flere \u00e5pne poster mot hverandre. For \u00e5 kunne gj\u00f8re dette m\u00e5 de aktuelle postene v\u00e6re registrert p\u00e5 samme kunde eller leverand\u00f8r. Du kan lukke poster (matche) dersom summen av postene g\u00e5r i null. Dersom summen av postene ikke g\u00e5r i null, vil de bli knyttet sammen (linket). De kan da lukkes p\u00e5 et senere tidspunkt. Les mer om \u00e5 matche/linke poster i reskontroavsnittet i kapittelet \"Regnskap\" i introduksjonsboken \"\u00d8konomistyring, logistikk, l\u00f8nn og personal\". Klikk p\u00e5 denne knappen for \u00e5 angi hvilke kolonner som skal vises i fanekortet, samt hvordan listen skal sorteres. Nedtrekkslistene til h\u00f8yre for ikonene kan brukes til \u00e5 filtrere og velge ut de opplysningene du \u00f8nsker \u00e5 vise. Du kan velge hvilket \u00e5r du vil vise opplysninger for, hvorvidt du vil vise \u00e5pne eller lukkede poster eller begge deler, og til slutt kan du velge om du vil vise opplysninger om kontakten som er knyttet til Faktura, Bank/post/kasse, Kreditnota eller Faktura/Kreditnota. 11\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83ff3a19-5710-4000-830e-f63374d58251"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Pars%C4%99ta", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:34Z", "text": "**Pars\u0119ta** ((IPA-uttale: /\\[par\u02c8s\u025bnta\\]/), tysk: *Persante*) er ei elv i Vestpommerske voivodskap i Polen. Den er 139\u00a0kilometer lang, med et nedb\u00f8rfelt p\u00e5 3 145 km\u00b2.\n\nDen begynner p\u00e5 137 moh i n\u00e6rheten av byen Szczecinek (*Neustettin*), og renner i nordvestlig retning. I det \u00f8vre l\u00f8pet faller elva relativt bratt, men den renner senere rolig mellom enger og myrer. I denne delen ligger ogs\u00e5 byene Bia\u0142ogard og Karlino. Elva munner ut i \u00d8stersj\u00f8en ved byen Ko\u0142obrzeg (*Kolberg*).\n\nElvenavnet er fra det gammelpr\u00f8yssiske ordet *perses*, som betyr \u00abet sumpete omr\u00e5de i skogen\u00bb, og Pars\u0119ta kan f\u00f8lgelig oversettes som \u00abSumpelva\u00bb. Elva anses som den vestligste grensen for det tidligere baltiske spr\u00e5komr\u00e5det.\n\n  - Wilhelm Reinhold Brauer: *Baltisch-Prussische Siedlungen westlich der Weichsel.* Nicolaus-Copernicus-Verlag, M\u00fcnster 1988.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4a98f51-56b0-418d-8c8c-728c1b8b5ca4"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g312558-d1222954-Reviews-La_Boheme_B_B-Plettenberg_Bay_Western_Cape.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:23:31Z", "text": "Anmeldt 6 oktober 2013 \n\n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Orbitz, Expedia, HostelWorld og Agoda slik at du trygt kan bestille fra La Boheme B\\&B. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c26d2c3-497e-451f-852c-e3ebac81c33d"}
+{"url": "http://no.hostelbookers.com/vandrerhjem/australia/cairns/4558/anmeldelser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:50Z", "text": "#### Viktig informasjon \n\nV\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at vandrerhjemmet vil forh\u00e5ndsgodkjenne kortet ditt s\u00e5 snart du har gjort en reservasjon. Dersom dette mislykkes, vil de kontakte deg for alternative garantier. Unnlatelse av \u00e5 etterkomme og samarbeide kan resultere i kansellering av din reservasjon uten refusjon av forskuddsbetaling\\!  \n  \n\"Bekrefter din HostelBookers BESTILLING ankommer\"  \n  \nVet du hvordan og til hvilken tid du kommer til hostellet v\u00e5rt?  \n  \nResepsjonen er \u00e5pen hver dag fra 7 am 24:00 og deretter igjen fra 16:00-20:00.  \nIkke noe problem \u00e5 ankomme utenom disse tidene vi bare trenger \u00e5 vite for \u00e5 sikre at du har den riktige instruksjoner for innsjekking.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05ac93ca-4fe7-4a9b-9b9b-af05805259bc"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/dyr-og-natur/natur/ville-vekster-olav-skard-9788252927504", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:38Z", "text": "| ------------- | ------------------------------ |\n| Forfatter:    | Olav Skard                     |\n| Innbinding:   | Innbundet                      |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2003                           |\n| Antall sider: | 182                            |\n| Illustrat\u00f8r:  | Gr\u00f8nvold, Svein                |\n| Forlag:       | Forlaget Vigmostad & Bj\u00f8rke AS |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                         |\n| ISBN/EAN:     | 9788252927504                  |\n##### Omtale Ville vekster\n\n Boken presenterer 90 av v\u00e5re viktigste kultur- og tradisjonvekster: urter, b\u00e6r, bregner, mose, lav, sopp, tang og tare. Du kan lese om navnets opprinnelse, vekstens betydning i mytologi, folketro og folkemedisin og hva den ellers er blitt brukt til. Boken inneholder ogs\u00e5 dikt og lignende som viser hvilken betydning veksten har hatt som inspirasjonskilde i kunst og kultur. Har litteraturliste.\n\n  - ### Jord- og hagebruksvekster\n    \n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18959c71-50dd-4e46-a3f7-47c062d02489"}
+{"url": "https://viddal.wordpress.com/2009/03/12/kolberg-muslimene-vil-overta-hele-nato/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:31Z", "text": "## Kolberg: Muslimene vil overta hele\u00a0NATO\n\n  - 12\\. mars 2009 \u2013 23.29\n  - Merket med AP, fremmedfrykt, Frp, islam, kolberg, NATO, politikk, rasisme, valg\n\nArbeiderpartiets valgkampkontor: P\u00e5 bare 45 minutters varsel kan muslimene overta generalsekret\u00e6r Jaap de Hoop Scheffers stilling, og admiral Giampaolo di Paolas stilling som styreleder for NATOs milit\u00e6rkomit\u00e9, kort sagt alle de sentrale posisjonene i den transantlantiske forsvarsalliansen.\n\n\n\nDet er koordinator for Arbeiderpartiets valgkamp-einsatzgruppe, Martin Kolberg, som kommer med denne sjokkerende brannfakkelen i en NTB-melding. Arbeiderpartiet vil derfor knuse radikal islam, som han sier.\n\nVi i Fremskrittspartiet tar denne s\u00e5kalte brannfakkelen fra Kolberg med knusende ro, som det paniske fors\u00f8ket det er p\u00e5 \u00e5 kapre noen av v\u00e5re rasiststemmer. Vi mener ogs\u00e5 \u00e5 kunne bevise at Kolberg har forregnet seg: Det vil ta minst halvannen time for muslimene \u00e5 vinne kontroll over en s\u00e5 stor og mektig milit\u00e6rallianse som NATO.\n\nDet er selvsagt en ren tilfeldighet at Aps 45-minuttersutspill kommer samme dag som gallupen viser 8,5 prosentpoengs fremgang for Fremskrittspartiet.\n\n### 13 Comments\n\n1.    - \n        \n      - Posted 13. mars 2009 at 14.25\n    \n    Sheriff Harry er p\u00e5 full fart i vasstrauet; sanna mine ord.  \n    Ola Nordmann m\u00e5 bare f\u00e5 litt tid p\u00e5 seg til \u00e5 gjenfinne sindigheten.\n    \n    Trist at Martin Kolberg n\u00e5 insisterer p\u00e5 \u00e5 ta nok en runde med ildvann i Durango; men det f\u00e5r st\u00e5 for APs egen regning.\n    \n    Hele greia ble litt flaut egentlig.  \n    Hva skal man med FRP n\u00e5r man har s\u00e5nne allierte?\n\n2.    - \n        \n      - Posted 13. mars 2009 at 16.50\n    \n    Og ellers: Hvem er egentlig redde for Vigrid?\n    \n    http://www.mdg.no/2009/03/12/hvem-er-redd-for-vigrid/\n    \n    Problemet ligger innen det etablerte partinorge; og ikke i marginale klovnegrupper :-)\n\n3.    - \n        \n      - Posted 13. mars 2009 at 19.31\n    \n    N\u00e5 er vel ogs\u00e5 Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne en grotesk vits og en marginal klovnegruppe, f\u00f8rst og fremst fordi de ikke har forst\u00e5tt det absurde spillet de er med p\u00e5 n\u00e5r de stiller lister ved det gjennomf\u00f8rt illusoriske flerpartisystemets mange \u00abvalg\u00bb.\n    \n    Ellers er vel fx Martin Kolberg redd for Vigrid, i den forstand at politisk TV-reklame fra Vigrids side kan stjele viktige rasistvelgere fra Arbeiderpartiet?\n\n      - Posted 13. mars 2009 at 20.09\n    \n      - \n    De Gr\u00f8nne ei marginal klovnegruppe?  \n    Det var da sv\u00e6rt til dystopi?\n    \n    De Gr\u00f8nne er pr. idag marginale, men de f\u00f8rer ikke klovnepolitikk.  \n    Det er n\u00e5 min ringe mening.\n    \n    For\u00f8vrig holder jeg vel en knapp mer p\u00e5 Kystpartiet, som har en mer realistisk politikk enn De Gr\u00f8nne p\u00e5 det \u00f8konomiske omr\u00e5det.\n    \n    Kanskje du blir overrasket i September?  \n    Kanskje Ola Nordmann har tatt til vettet denne gangen?\n    \n    Fremskrittspartiets gode m\u00e5linger er kun kortsiktige, og det er lenge igjen til stortingsvalget.\n\n5.    - \n        \n      - Posted 13. mars 2009 at 20.44\n    Jeg blir sjelden overrasket. Sv\u00e6rt sjelden\u2026\n\n6.    - \n        \n        Grensel\u00f8s\n    \n      - Posted 14. mars 2009 at 13.48\n    \n    Jeg blir altfor ofte negativt overrasket\u2026\n    \n    Milj\u00f8partiet de gr\u00f8nne er en klovnegruppe, uansett st\u00f8rrelse. Verken de eller kystpartiet vil ha NOE verdifullt \u00e5 bidra med, om de skulle vokse seg stor.\n    \n    Ellers er jeg fortsatt ikke overbevist om Vidds frp-medlemskap. Man kommer innom Poes lov igjen: at det er umulig \u00e5 skille mellom satire av ekstreme grupper og de ekstreme gruppene.\n\n7.    - \n        \n      - Posted 14. mars 2009 at 15.35\n    \n    Nei dystopi og depresjon er ikke noe for meg.  \n    (Det har jeg allerede sett mer enn nok av)\n    \n    Her g\u00e5r vi inn i sj\u00f8slaget med flagget til topps.  \n    Tushima eller Trafalgar: Det viktigste er \u00e5 f\u00e5 levere kamp.  \n    Tap og vinn med samme sinn.\n\n8.    - \n        \n        Vidd\n    \n      - Posted 14. mars 2009 at 15.44\n    \n    Lars Gule eller hvem du n\u00e5 er: Her er det deg og bare deg som velger deg \u00abdystopi og depresjon\u00bb. Ingen andre har nevnt dette, s\u00e5 det er ene og alene din tolkning, ditt valg av betraktningsm\u00e5te for det vi prater om.\n    \n    Om det \u00e5 g\u00e5 i kamp \u2013 eller sj\u00f8slag \u2013 jeg tror vel det blir begge deler og vel s\u00e5 det: Du m\u00e5 gjerne hvis du f\u00f8ler for det utkjempe dine kamper ved bordtennisbordet eller i det gjennomillusoriske norske partipolitikksystemet. Tegn gjerne abo p\u00e5 VG og Dabla. Du fortjener det. Og de fortjener deg.\n    \n    Men dette er ikke den arena der slaget vil st\u00e5. Dette er en bakevje helt uten konsekvenser for verdens videre gang.\n    \n    Alts\u00e5 diskuterer vi her arena, ikke sinnstilstand. Det ville v\u00e6rt hyggelig om du i det minste kunne vedg\u00e5 det, men med mailnicket \u00abgulelars\u00bb f\u00e5r du meg ikke til \u00e5 holde pusten mens jeg venter.\n\n9.    - \n        \n      - Posted 15. mars 2009 at 8.09\n    Jeg er nok litt under ditt h\u00f8ge niv\u00e5, for den ble for avansert for meg?\n    \n    VG/Dagbladet hater meg, og det er gjensidig ;-)\n\n10.   - \n        \n    Sivil ulydighet er ikke i strid med \u00e5 tro p\u00e5 demokratiet, det m\u00e5 vel ogs\u00e5 Vidd innr\u00f8mme?\n\n        Vidd\n    \n    Sivil ulydighet er en dyd, hva enten du tror p\u00e5 demokratiillusjonen eller ei\\!\n    Amen. En dyd og ei plikt.\n\n13.   - \n        \n        Brynmmor Evans\n    \n      - Posted 23. mars 2009 at 8.35\n    \n    Grensel\u00f8s definerer MDG som en klovnegruppe. haha. Klovn er den som har r\u00f8d nese.\n    \n    NIP kliner t.o.m. med f\u00f8lgende \u00abKystpartiet har mere \u00e5 bidra med p\u00e5 det \u00f8konomiske omr\u00e5det\u00bb. I Frankrike stiller Eva Joly som kandidat for De Gr\u00f8nne i EU-valget. Gi meg hvilket som helst medlem av Kystpartiet som i det hele tatt vet forskjellen p\u00e5 debet og kredit og jeg skal vise deg en global bevegelse, som de MDG er stolt medlem av.\n    \n    Hva i all verden har kystpartiet bidratt med p\u00e5 den internasjonale finans/\u00f8konomi-arenaen de siste 20 \u00e5rene? Jo null komma nill mann.\n    \n    Kystpartiet er et reinkarnert fiskebonde av SP og Frp. Det er en grunn til at kystpartiet ikke har den nasjonale stemme-dekningen som MDG har; de er et regionalt, n\u00e6ringsparti, uten helhetlig profil p\u00e5 politikken. MGD er medlem av en global parti-bevegelse med representanter i flere land og femte st\u00f8rste gruppa i EU.\n    \n    Kystpartiet? Null komma nill mann.\n\n  \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2fb2ae5d-2ea0-4803-9688-1007cc5c021f"}
+{"url": "http://docplayer.me/2726953-Jka-karate-11-jka-norgesmesterskap-2012-bergen-24-mars-gratis-entre-sted-finaler-innledende-runder.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:38:48Z", "text": "4 HOTELL Scandic Hotell Bergen City H\u00e5konsg. 2-7, 5015 Bergen Tlf Pris : Enkeltrom: Kun kr. 790,- inkl mva pr. person per dag, inkl stor frokost buffet. Dobbeltrom: Kun kr. 445,- inkl mva pr. person per dag, inkl stor frokost buffet. Trippelrom: Kun kr pr. person per dag inkl mva, inkl stor frokost buffet. (NB\\! Begrenset antall rom) Ved bestilling oppgi at du er der i forbindelse med karatestevne BUSS TIL OG FRA FLYPLASSE N Det g\u00e5r flybuss fra flyplassen til Fyllingsdalen. Stoppested er ved Fyllingsdalen Idrettshall, stoppet f\u00f8r Oasen.. Her er det en gangavstand p\u00e5 100 meter til hallen. Bussen tar cirka 15 minutter og koster 75 kroner. Familiebillett: 1 betalende voksen kan ta med 1 barn gratis. TAXI Det koster med drosje fra flyplassen til Fyllingsdalen idrettshall ca 200 kroner kroner for 1-4 personer. 5-8 personer koster ca 300 kroner og 9 personer og flere koster ca 400 kroner. Telefon: Bergen Taxi: Norges Taxi: Drosjen tar cirka 15 minutter til Framohallen Drosje til sentrum fra flyplassen koster ca 300 kroner. Drosje til sentrum fra Fyllingsdalen idrettshall koster ca 200 kroner. BUSS TIL SENTRUM FRA HALLEN Det kan taes linje 4 fra sentrum til Oasen. P\u00e5stigning er i Olav Kyrres gate. Bussene g\u00e5r ca hver halvtime og tar 20 minutter til hallen. Det koster 27 kroner for voksenbillett og barnebillett koster 14 kroner. Det er mulig \u00e5 oppn\u00e5 grupperabatt med flere enn 3 voksne.\n\n\n### JKA Cup 2013. 27.10.2013 i Lurahallen, SANDNES JKA Cup er for junior t.o.m. 18 \u00e5r\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80e8c8c2-2d58-4ebf-a5c6-33de7ab4e223"}
+{"url": "http://docplayer.me/4149764-118-nye-hyttetomter-varonn-i-vinduskarmen-jord-gjodsel-og-potter-mm-finner-du-hos-oss-nb-mye-nytt-og-fint-i-gaveartikler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:08Z", "text": "\n\n2 2 Rennebu Nytt Rennebu Nytt Utgiver: Rennebu kommune og Volds FotoGrafiske A/S Redakt\u00f8r: Dagfinn Vold Red.utvalg: Arve E. Withbro (ansv.red.), Olav Dombu og Nelly Svedal. Adresse: Rennebu Nytt, c/o Volds FotoGrafiske A/S, Berk\u00e5k, 7391 Rennebu Telefon: E-post: Abonnement Gratis alle husstander i Rennebu, Jerpstad, Kvikne, Soknedal og Budal Opplag: stk. Med framtida i sikte Motivasjonskurs for all ungdom som \u00f8nsker \u00e5 se p\u00e5 mulighetene for ei framtid innenfor prim\u00e6rn\u00e6ringene. Kurset gjennomf\u00f8res med to samlinger: mars p\u00e5 Orkla Gjestebolig, Meldal og april p\u00e5 Naz Perwer, Snillfjord Tema: - Mulighetstenking viafantasia\\!\\! Med HC Medlien - Erfaringer fra unge brukere i dag - Bygdekompasset - Livskvalitet og g\u00e5rden som bedrift - Generasjonsskifte, jus og \u00f8konomi For: Alle unge voksne i alderen /- Kurset legges i utgangspunktet opp for deltagere fra Snillfjord, Agdenes, Meldal, Orkdal og Rennebu Pris: kr. 500,- per samling. Dekker mat, overnatting og kursopplegg. Anbefaler \u00e5 delta p\u00e5 begge samlinger, men mulig \u00e5 delta p\u00e5 en av de\\! P\u00e5melding, tilsending av program eller sp\u00f8rsm\u00e5l rettes til: Anne Polden Tlf: / , e-post: Frist 05. mars 04 styrer og stell Arrang\u00f8r: Knoppskyting fra Fjord til Fjell Kartet stemte med terrenget Etterarbeidet med NM-uka i orientering 2003 er avsluttet, og arrang\u00f8rklubbene har sendt sin erfaringsrapport til Norges orienteringsforbund. Leder i hovedkomiteen Stig Berge sier at alle tilbakemeldinger har v\u00e6rt sv\u00e6rt positive. I tillegg til at kart, terreng og l\u00f8yper har f\u00e5tt beste karakter, har mange ogs\u00e5 bemerket den fine rammen rundt l\u00f8pene med trivelige og godt oppbygde arenaer og god service for l\u00f8pere, ledere, presse og tilskuere. Berge sier at de er glade for \u00e5 sende denne gode tilbakemeldingen videre til de som st\u00f8ttet arrangementet p\u00e5 forskjellig m\u00e5te. - Rennebu kommune var en viktig st\u00f8ttespiller for oss, og bidro i vesentlig grad til \u00e5 heve kvaliteten p\u00e5 arrangementet og til at det ble s\u00e5 vellykket, sier Berge i et brev til Rennebu kommune. Ta vare p\u00e5 arkivet P\u00e5 mange gardar er (k)r\u00e5sk\u00e5pen plassen for viktige gardsdokument. Det er grunnen til at han vart logo for det lokalhistoriske arkivet som Rennebu historielag no er i gang med \u00e5 bygge opp. I grunnen vart arbeidet med bygdearkivet starta opp i 1991, da ei gruppe l\u00e6rarar her fr\u00e5 bygda var med p\u00e5 eit h\u00f8gskulekurs i arbeidslivskunnskap. Dei tenda p\u00e5 ideen om \u00e5 f\u00e5 til eit arkiv for sikker oppbevaring av det som gjennom \u00e5ra er protokollf\u00f8rt om arbeid i lag og foreningar av alle slag, og skriftlege uttrykk for andre sider av samfunnsog n\u00e6ringsliv. Det finst mykje slikt stoff, men dersom det ikkje blir samla og teke vare p\u00e5 det, er det fare for at det kjem bort, anten det hamnar i s\u00f8pla eller brenn opp. Plassen for arkivet vart ein del av tilfluktsrommet p\u00e5 Berk\u00e5k skule, i same rommet som Rennebu folkebibliotek har lagerplass. P\u00e5 privat initiativ vart det gjort dugnadsarbeid b\u00e5de med \u00e5 samle inn arkivstoff og \u00e5 starte registreringa av det som vart samla inn. Ein del er gjort, men det var behov for ei drivande kraft i arbeidet. Den kom da Historielaget i 2003 fekk sett ned ei nemnd som fekk ansvar for \u00e5 f\u00f8re arbeidet vidare. Det er no i gang, og s\u00e5 gjeld det at det aktuelle arkivstoffet kjem fram til arkivnemnda. Dette blir no ei oppmoding til alle som har i si varetekt, - eller som veit om kvar det finst gamle (og nye) protokollar fr\u00e5 lag og foreningar som har vore, eller er i verksemd omkring i bygda. Det gjeld idrettslag, ungdomslag, misjonsforeningar, n\u00e6ringsorganisasjonar som feavlslag, skogbrukarlag og arbeidarlag, bridgeklubb og gammaldanslag, -- kort sagt alle lag og organisasjonar som fortell kva folk her i bygda har vore opptekne av og arbeidd for. Ein dag vil vi tru det kjem nokon som vil samle stoffet og skrive om kvardags- og helgeliv i Rennebu. Da b\u00f8r alle f\u00e5 vera med. Dersom du kjenner til aktuelt stoff, gjer vel og snakk med nokon fr\u00e5 nemnda som Historielaget har sett ned. Du kan ringe oss, eller treffe oss: Knut Strand, Gunnar Svedal, Arne S\u00e6ter, Mary Ill\u00f8kken, Einar Husan og Birgit Foss. Har du arkivstoff som du er ferdig til \u00e5 levere, kan du sette det inn p\u00e5 Folkebiblioteket p\u00e5 Berk\u00e5k. Der vil Bente bibliotekar s\u00f8rge for at det kjem inn til arkivet. Takk for hjelpa, og kanskje er det ogs\u00e5 godt \u00e5 vite at stoffet no blir trygt oppbevart. - Birgit Foss -\n\n\n\n3 Rennebu Nytt 3 Gospelkonsert i Rennebuhallen L\u00f8rdag 13. mars arrangerer Normisjons Ungdomsforening i Rennebu en stor gospelkonsert i Rennebuhallen kl Artister under konserten vil v\u00e6re Heidi Skjerve, Rune Skjolden, Rennebu/Orkdal barnegospel, koret Join Us, dansegruppa People of God, bandet Shoe Shine Tissue og Tr\u00f8ndelag Teninkor. Ragnhild L\u00f8vseth \u00d8verland vil v\u00e6re konferansier og allsangleder. Konserten blir et rusfritt ungdomsarrangement som markedsf\u00f8res fra Sunndal i s\u00f8r til Trondheim i nord. Det vil si at de fleste kristne ungdomsgrupper i omr\u00e5det, alle konfirmanter og de fleste videreg\u00e5ende skoler har f\u00e5tt invitasjon. Utenom direkte invitasjoner brukes tekstmeldinger i hele omr\u00e5det som markedsf\u00f8ring. Det vil bli en pause i programmet med matsalg til publikum. Ellers er konserten beregnet ferdig kl Tradisjonsmat i Rennebu Rennebu Bygdekvinnelag vil n\u00e5 f\u00f8lge opp boksuksessen Tradisjonsmat i Rennebu med nye prosjekter. Boka, som ble utgitt for noen \u00e5r siden, er n\u00e5 utsolgt og ettersom det fortsatt er ettersp\u00f8rsel etter den, vil det snart bli trykket et nytt opplag. Men ettersp\u00f8rselen etter flere oppskrifter, nye tema og utdyping av gamle tema har ogs\u00e5 v\u00e6rt stor, og den har f\u00f8rt til at Rennebu Bygdekvinnelag n\u00e5 har startet innsamlingen av stoff til nye b\u00f8ker eller hefter. Til det trenger de hjelp og vil gjerne at rennbygg i alle aldre bidrar med sin viten og erfaring. Det man ikke har praktisert selv har man kanskje h\u00f8rt om fra andre. Tema som det allerede er bestemt at det skal skrives om, er hermetisering, b\u00e5de av forskjellig mat og av frukt og b\u00e6r. Og all informasjon er av interesse; hvordan hermetiseringen foregikk, hvilke hjelpemidler brukte man, hva slags kopper og kar ble brukt, hva ble hermetisert, gode r\u00e5d, oppskrifter og s\u00e5 videre. Kanskje har noen bilder eller ting som kan tas bilde av. Men det er ikke bare fortiden som er interessant, det er sikkert flere som hermetiserer fremdeles, og ogs\u00e5 dette er Bygdekvinnelaget sv\u00e6rt interessert i \u00e5 h\u00f8re om. Under forarbeidet til Tradisjonsmat i Rennebu erfarte Birgit Foss at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i informasjon fordi folk tror de ikke vet nok om et emne til at det er av interesse. Men det viste seg at det lille folk visste til sammen ble sv\u00e6rt mye og Bygdekvinnelaget h\u00e5per derfor at alle som vet bare litt ogs\u00e5 tar kontakt, alle opplysninger er verdifulle\\! Et annet tema som er interessant, er hvordan oppskrifter og arbeidsm\u00e5ter med tradisjonsmat foreg\u00e5r hos etterkommere av rennbygg i Amerika. Flere og flere tar kontakt med sine slektninger over there, noen reiser ogs\u00e5 p\u00e5 bes\u00f8k. Mange har erfart at disse slektningene har tatt vare p\u00e5 norske mattradisjoner, og at de lager norsk mat p\u00e5 amerikansk m\u00e5te og med amerikanske r\u00e5varer. Oppskriftene blir da ofte forandret ganske mye fra det vi kjenner, og dette er en fin m\u00e5te \u00e5 se hvordan tradisjonsmat utvikler seg i m\u00f8te med nye kulturer. Bygdekvinnelaget har laget et skriv (p\u00e5 engelsk) der de forteller hva de holder p\u00e5 med og hva slags informasjon de er interessert i, s\u00e5 hvis noen har lyst til \u00e5 hjelpe laget med \u00e5 f\u00e5 tak i opplysninger fra Amerika, s\u00e5 ta kontakt. Skrivet kan legges ved neste gang du sender brev eller mail til slektningene dine. Har noen forslag til flere tema \u00e5 skrive om eller annen informasjon om tradisjonsmat i Rennebu, s\u00e5 er alt av interesse. Ring, skriv brev eller mail. Kontaktpersoner i Rennebu Bygdekvinnelag er: Birgit Foss, Grindal, 7393 Rennebu, tlf Anne Helene Kvam, 7393 Rennebu, tlf May-Lill Eggan, Smiv. 7, 7340 Oppdal, tlf , mailadr.: Rennebu Kommune Adresse: Berk\u00e5k, 7391 Rennebu E-post: Telefon: Telefax: \u00c5pningstid: Ordf\u00f8rer Trond J\u00e6re har kontortid hverdager utenom fredag. E-post: Minneord ved Jon Magne R\u00f8nnings bortgang Vi st\u00e5r igjen med s\u00e5 mange sp\u00f8rsm\u00e5l, man skulle \u00f8nske at ikke var sant, det oppleves s\u00e5 meningsl\u00f8st og urettferdig. Disse tankene og flere andre tanker kom med en gang vi fikk vite at Jon Magne R\u00f8nning var g\u00e5tt bort, l\u00f8rdag 28. februar 2004, 50 \u00e5r gammel. Jon Magne hadde en stor bekjentskapskrets. Det var mange som trivdes med hans n\u00e6rv\u00e6r. Han hadde en sjelden evne til \u00e5 lytte og f\u00e5 folk til \u00e5 \u00e5pne seg. Med Jon Magne til stede var det lett \u00e5 f\u00e5 til en festelig stemning. Jon Magne var allsidig og bidro gjerne, ogs\u00e5 politisk. Han fortalte historier, han spilte trekkspill, han lo, smilte og danset. Det er mange som er takknemlige for all hans innsats og hans mange ja til \u00e5 stille opp. Tomheten og sorgen oppleves overtyngende stor. V\u00e5re tanker g\u00e5r til hans n\u00e6rmeste og spesielt til Heidi og Tone som har mistet faren sin. Han hadde mye kunnskap og erfaring som n\u00e5 er tapt. For oss som var hans kolleger blir savnet tungt og faglig er vi sterkt svekket. B\u00e5de i oppveksten og i sitt yrket var han n\u00e6r knyttet til landbruket. Her holdt han seg oppdatert og viste stor innsats. Rennebu har mistet en personlighet. P\u00e5 vegne av Rennebu kommune og landbruket i Rennebu vil jeg lyse fred over Jon Magne R\u00f8nning sitt minne. Hans Christian Borchsenius\n\n\n\n M\u00d8TEPROTOKOLL Hovedutvalg for helse, omsorg og oppvekst M\u00f8tested: FORMANNSKAPSSALEN M\u00f8tedato: 26.11.2015 Tid: 09.00-14.30 Til stede p\u00e5 m\u00f8tet Medlemmer: Rolf Arne Bruholt, Marit Bjerk\u00e5s, Endre Lien, Wenche\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e56125da-3bc8-4230-930b-369d73391f5b"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1471-Sukkerfesten+24.6.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:12Z", "text": "# Sukkerfesten 24.6\n\n (mann 47 \u00e5r fra Oslo)  ma. 26 juni 2006 20:23  Privat melding \n\nHei alle sukkervenner :D  \n  \nHvordan var siste sukkerfest? Var det liv, eller?\n\nSkjult ID med pseudonym Fr\u00f8ken 31 ma. 26 juni 2006 20:57  \n\nJeg hadde det i alle fall veldig g\u00f8y\\! Ga mersmak, dette. :) Masse hyggelige mennesker og en atmosf\u00e6re som gjorde at alle snakket med alle, v\u00e6re seg ved baren eller p\u00e5 jentedoen. :) Bare synd at kvelden gikk s\u00e5 fort...  \n\nSkjult ID med pseudonym jente 32 ma. 26 juni 2006 23:14  \n\nS\u00e5 du var der Fr\u00f8ken 31? Synd jeg ikke dro da\\!  \n  \nKom forresten p\u00e5 at at navnene v\u00e5re \"fr\u00f8ken 31\" og \"jente 32\" passer perfekt inn i gullrekka til Romeoen ;)  \n  \nNei da, Romeoen, du skal f\u00e5 slippe mer tyn n\u00e5 ;)\n\n (mann 47 \u00e5r fra Oslo)  ma. 26 juni 2006 23:20  Privat melding \n\nHva med en dobbeldate? ;) Dere er kanskje de uslepne diamantene jeg har lett etter \\*humrer\\*\n\nSkjult ID med pseudonym Fr\u00f8ken 31 ti. 27 juni 2006 00:03  \n\nMulig vi da hadde m\u00e5ttet bytte navn til Fr\u00f8ken 51 og Jente 52, eller hva Romeoen? ;-)  \n  \nDu m\u00e5 bli med meg neste gang Jente 32\\!\n\nSkjult ID med pseudonym jente 32 ti. 27 juni 2006 09:13  \n\nJa, de navnene sier litt om hvor lenge det er til jeg har tenkt \u00e5 stille meg i Romeoen-k\u00f8, i hvert fall ;)  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c770791-5880-46f5-a2b0-c6d1b9484061"}
+{"url": "https://www.addnature.no/outdoor-research-ms-sensor-gloves-black-452228.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:19Z", "text": "**Touchscreen hanske av varm og vindresistent fleece**\u00a0\n\nN\u00e5r du er ute p\u00e5 iskalde vinterdager og plutselig m\u00e5 sende et sms, ta et bilde eller bytte musikk er det litt kn\u00f8vlete \u00e5 m\u00e5 stoppe for \u00e5 ta av seg hanskene.  \nMed den touchscreen kompatible hansken Sensor Glove slipper du dette\\! Du kan gj\u00f8re det du vil samtidig som du holder fingrene varme. Innsiden er laget av slitesterk geiteskinn och overflaten av det vindresistene materialet\u00a0*Radiant Fleece* for god varmeeffekt og h\u00f8y komfort.\n\n**Vekt:** 99 g\n\n**Material:  \n**H\u00e5ndbak: 95% polyester, 5% spandex  \nH\u00e5ndflate: Geiteskinn\n\n**Detaljer**  \n\n  - Kj\u00f8nn: Herre\n  - Modell\u00e5r: 2016\n  - Varenummer: 452228\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f5c9f24-18fd-44ea-b9b1-e1b6f7e815a2"}
+{"url": "https://www.playstation.com/no-no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:03Z", "text": "Resident Evil 7: Biohazard gir deg skrekkopplevelser p\u00e5 n\u00e6rt hold i en skremmende ny VR-opplevelse.\n    ## Nioh\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d3bf6c2-b218-479f-b122-0c48e368003a"}
+{"url": "http://no.mustknowhow.com/tag/re-etterbehandling-skapdor-hengsler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:44Z", "text": "# Re-etterbehandling skapd\u00f8r hengsler\n\nDette er en forbedret automatisk oversettelse denne artikkelen.  \n\nHvis du er omlakkering dine skapd\u00f8rer, s\u00e5 er det viktig at du re-ferdig d\u00f8rhengslene ogs\u00e5. En fin str\u00f8k med maling vil gj\u00f8re arbeidet, og det vil styrke deres utseende. Messing hengsler var den mest brukte i det siste, men i dag, de som er s\u00e5 skjult som mulig er sv\u00e6rt popul\u00e6re.\n\n**Verkt\u00f8y og materialer**\n\n  - Skrutrekker\n  - Spray Paint\n  - Metal Cleaner\n  - Liten dr\u00e5pe Cloth\n  - Wire Brush\n  - Hansker\n\n**Fjerne d\u00f8rene**\n\nDet f\u00f8rste du trenger \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 male hengslene er \u00e5 fjerne d\u00f8rene. Bruk en skrutrekker til \u00e5 gj\u00f8re dette. Ogs\u00e5 fjerne hengslene.\n\n**Rengj\u00f8ring av hengslene**\n\nN\u00e5 m\u00e5 du rengj\u00f8re hengslene for at malingen \u00e5 overholde overflaten. Kj\u00f8p en boks av metall renere og hell litt i en container. Deretter satte hengslene i det og la dem sitte i et par timer. Bruk hansker n\u00e5r du skal h\u00e5ndtere med metall renere. Legg et stykke t\u00f8y p\u00e5 bordet og deretter fjerne hengslene og sette dem p\u00e5 den. Vask bort skitt og t\u00f8rk dem.\n\n**Maleri hengslene**\n\nF\u00f8r du begynner \u00e5 male hengslene s\u00f8rg for at du er i et ventilert rom. Linje kabinettet hengsler p\u00e5 et stykke papir. Hold spraymalings i en avstand p\u00e5 ca 8 inches og sj\u00f8spr\u00f8yt et jevnt lag p\u00e5 dem. F\u00f8r du snur dem, s\u00f8rge for at malingen har t\u00f8rket. Til det samme for den andre siden.\n\n**Installere hengslene**\n\nN\u00e5 kan du re-feste d\u00f8rhengslene. Installere dem p\u00e5 samme sted som f\u00f8r. S\u00f8rg for at de er riktig justert. Deretter bruke skruer for \u00e5 fikse dem. V\u00e6r forsiktig s\u00e5 du ikke riper i finish. Neste m\u00e5 du feste hengslene til d\u00f8rene. L\u00f8ft d\u00f8ren opp, s\u00f8rg for at den er perfekt plassert og merke stedene der skruene skal v\u00e6re l\u00f8st. N\u00e5 skru hengslene.\n\n|                                                                                                                                                                                                                                                           |\n| --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| d\u00f8r hengsler, feste hengslene til skap, fjerner skap d\u00f8rhengslene, henge skapd\u00f8rer p\u00e5 hengslene, hengsler type, installere skap d\u00f8rhengslene, maling skap d\u00f8rhengslene, re-etterbehandling skapd\u00f8r hengsler, re-feste skapd\u00f8r hengsler, skap d\u00f8r hengsler |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bcf1ffd-cada-42a5-aa2b-6b947b59ce63"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Syvert_Amundsen_Eeg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:14Z", "text": "# Syvert Amundsen Eeg\n\n**Syvert Amundsen Eeg** ogs\u00e5 **Syvert Omundsson Eeg** (f\u00f8dt 1757, d\u00f8d 20. november 1838^(\\[1\\])) fra g\u00e5rden Eik i S\u00f8gne, var skipper og g\u00e5rdbruker.\n\nHan ble valgt som en av Mandals amts tre representanter til riksforsamlingen p\u00e5 Eidsvoll i 1814, og var med p\u00e5 \u00e5 vedta Norges grunnlov.\n\nEeg var sv\u00e6rt dyktig og respektert. Det er sannsynlig at hans fortjenester som skipper under Napoleonskrigene, hvor forsyninger ble bragt til landet, bidro til at han ble valgt. P\u00e5 Eidsvoll gjorde han seg lite bemerket. Den 15. eller 16. april brakk han armen og ble behandlet av medrepresentanten Alexander M\u00f8ller som var lege.\n\nEeg stemte ogs\u00e5 for unionen med Sverige.^(\\[2\\]) Det er reist et minnesmerke over Eeg utenfor S\u00f8gne gamle kirke.^(\\[3\\])\n\nEeg var en relativt stor g\u00e5rd. Hovedhuset var derimot relativt lite. Huset er i dag sv\u00e6rt godt bevart og ligger ved fylkesvei 159 like s\u00f8r for E18 mellom Lunde og S\u00f8gne. Det ble riktignok flyttet noen meter i 1994 ved anlegg av en ny sykkelvei.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9069f057-3ef0-437e-b939-a3dc248e9626"}
+{"url": "http://ideas.projectplace.com/feedbacks/136381-tydligere-legge-til-ta-bort-medlemmer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:08Z", "text": "### Tydligere legge til/ta bort medlemmer\n\nMottat fra bruker:\n\nHei\n\nhar to innspill til forbedring:  \nn\u00e5r du sletter medlemmer, hadde det v\u00e6rt fint om det i dialogboksen \"er du sikker\" ogs\u00e5 kom opp namnene p\u00e5 dei som ein er i ferd med \u00e5 slette.\n\nN\u00e5r du legger til medlemmer i eit prosjekt fra kontaktlisten, s\u00e5 hadde det v\u00e6rt fint om fikk opp ogs\u00e5 e-post adressen(ved \u00e5 peke p\u00e5 navnet?) og ikkje berre namnet da det er flere som har samme navn og ein blir litt usiker p\u00e5 om man inviterer rette person.\n\n  - Monica Larsen  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8160710-3734-436b-b3d3-5668a0504342"}
+{"url": "http://www.textilskolen.dk/sitemap/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:08:58Z", "text": "**TEXTILSKOLEN** er en forberedende designskole for unge, som dr\u00f8mmer en fremtid indenfor mode og tekstildesign.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e57e505-d126-4462-9686-a907a7f92c87"}
+{"url": "http://docplayer.me/2404-Forskrift-om-renovasjon-for-farsund-kommune-og-lyngdal-kommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:27:08Z", "text": "6 8 Farsund kommune og Lyngdal kommunes plikter Kommunene skal sikre innsamling av husholdningsavfall fra eiendommer som omfattes av denne forskriften. Ansvaret for den praktiske innsamlingen ligger hos RFL. Kommunene skal ogs\u00e5 behandle s\u00f8knader om dispensasjon/unntak/fritak i henhold til gjeldende regelverk. R\u00e5dmannen eller den han/hun har delegert myndighet til kan p\u00e5by eller bes\u00f8rge anskaffelse av nye eller flere oppsamlingsenheter, dersom det mangler oppsamlingsenheter eller volumet er for lite. Kommunen kan kreve at flere abonnenter benytter felles oppsamlingsenheter der dette er hensiktsmessig for \u00e5 oppfylle form\u00e5let i 1. 9 RFL sine plikter RFL skal utf\u00f8re kommunene sine lovp\u00e5lagte oppgaver innen innsamling, gjenvinning og behandling av avfall i samsvar med gjeldende milj\u00f8krav, samt drive milj\u00f8stasjon med mottak av farlig avfall. Innsamlingen skjer i henhold til fastlagt t\u00f8mmeplan. RFL plikter \u00e5 p\u00e5se at renovasjonskj\u00f8ret\u00f8yene til enhver tid er rett utstyrt og skodd etter forholdene. RFL skal som en del av dette gi abonnentene et tilbud om kildesortering av husholdningsavfall. Renovasjonsselskapet s\u00f8rger for \u00e5 levere til abonnentene det fastsatte antall sekker/poser. RFL skal videre informere abonnentene om den ordningen som gjelder, blant annet t\u00f8mmedager ved henting av avfall, \u00e5pningstider for avfall som m\u00e5 leveres til sortering. Ved endring av t\u00f8mmerutiner og andre forhold i avfallsordningen som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te. Det er RFL sitt ansvar \u00e5 s\u00f8rge for oppsamlingsenheter til husholdningsabonnentene, unntaket er oppsamlingsenheter som inneholder faste installasjoner. Bytte og reparasjon av oppsamlingsenhetene som f\u00f8lge av endringer i abonnementet, naturlig slitasje eller forhold som abonnenten ikke kan klandres for, er ogs\u00e5 ansvaret til RFL. RFL tar avgj\u00f8relse p\u00e5 n\u00e5r en oppsamlingsenhet m\u00e5 repareres eller fornyes. Innsamling av avfall skal utf\u00f8res slik at abonnenten unng\u00e5r un\u00f8dige helse- og milj\u00f8ulemper som st\u00f8v, lukt eller st\u00f8y. Eventuelt s\u00f8l fra selve t\u00f8mming av oppsamlingsenheter skal fjernes i forbindelse med t\u00f8mming. Etter t\u00f8mming skal oppsamlingsenheten settes tilbake til hentestedet. Under transport skal avfallet sikres slik at det ikke faller av. RFL tar eierskapet til, og ansvaret for disponeringen av avfallet s\u00e5 snart det er hentet inn eller levert gjennom de avfallsordningene som gjelder. Side 6 av 10\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1fcad4eb-9cee-4ada-82f8-4305e1d5f5d6"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Brann-mulig-patent-119862b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00138-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:46Z", "text": "# Brann mulig p\u00e5tent\n\nKledningen p\u00e5 et hus i Skottegaten i Bergen sentrum tok fyr da en s\u00f8ppelcontainer trolig ble p\u00e5tent l\u00f8rdag kveld eller natt til s\u00f8ndag.\n\nHelle Aarnes\n\n 16. juli 2006 10:57, oppdatert 17:08 \n\n\u2014 Det er for tidlig \u00e5 si noe om \u00e5rsaken til brannen. Men det er ikke normalt at det oppst\u00e5r brann i et bosscontainer, sier operasjonsleder Konrad Grindeland ved Hordaland politidistrikt.\n\nBrannen ble slukket av forbipasserende og etteranmeldt s\u00f8ndag morgen 08.30.\n\n\u2014 Vi vet lite om hvordan brannen startet. Men brannen har spredt seg fra en bosscontainer som var plassert inntil et hus, til kledningen p\u00e5 huset, opplyser Grindeland.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "160c70c6-3f64-4689-bab1-170f43d2a3e2"}
+{"url": "http://docplayer.me/910458-Salgbare-analyser-et-intervju-med-grunderne-av-comte-analysebyra-samlivsdiagnostikeren-et-intervju-med-helene-aarseth.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:16:01Z", "text": "3 INNHOLD SOSIOLOGNYTT 2/12 the issues that we try to write about particularly people who work in urban or political studies can be dealt with more analytically in entertainment\u00bb. Videre ser Burrows andre fordeler ved \u00e5 knytte seg til popkulturen: \u00abI ve been struck by how many young kids have got into it, usually because they think it s about bad language, drugs and violence, but actually and I ve spoken to my own teenage children and their friends about this it gets them thinking seriously about politics, culture, race. Then, suddenly, sociology, economics and political science are a little bit more sexy than perhaps they thought they were\u00bb. Av flere grunner er ikke denne formen for sosiologi s\u00e6rlig utbredt i Norge. P\u00e5virkningskraften som popkulturen har p\u00e5 sosial endring skal riktignok belyses p\u00e5 en konferanse p\u00e5 Universitetet i Oslo h\u00f8sten 2012, men som forskningsfelt er det enn\u00e5 prematurt. Dessverre, fordi gode TV-serier klarer noe som sosiologer ofte ikke er i stand til: \u00e5 sette dagsorden. I v\u00e5r hyperfrenetiske mediehverdag, hvor det knapt finnes en avis som skriver lengre artikler enn denne setningen, m\u00e5 kampen om oppmerksomheten iblant m\u00f8tes p\u00e5 fenomenenes egne premisser. I den forbindelse er popkulturen n\u00e5r den er av en slik kvalitet som The Wire et utmerket middel. \\*\\*\\* I dette nummeret starter vi et utvekslingssamarbeid med sosiologen.no en fagblogg med utspring fra Universitetet i Bergen. Sosiolognytt anbefaler alle med skrivekl\u00f8e og leselyst \u00e5 bes\u00f8ke nettstedet. 2 Redakt\u00f8rens spalte 4 Lederens spalte 5 Samlivsdiagnostikeren 11 Sosiolog en uforst\u00e5elig potetutdanning? 15 Salgbare analyser 21 Rastl\u00f8s r\u00e5ning i sakte film 26 Mykt mot hardt 28 Sosiologi p\u00e5 stavangersk 30 \u00c5 gjere offentlig sosiologi 32 Kunsten \u00e5 trives p\u00e5 jobb i akademia 34 Hyggelig versus faglig? 36 Beklager maset, sier Eia 39 Et kunnskapsregimes fall? 42 Sosiologer i media 44 Den egentlige sivilisasjonskrigen MEDLEMSKAP NSF Vil du bli medlem i Norsk sosiologforening? G\u00e5 inn p\u00e5 NORSK SOSIOLOGFORENING LOKALLAG \u00d8stlandet: Thomas Anton Sand\u00f8y (leder), Vestlandet: Synn\u00f8ve \u00d8kland Jahnsen (leder), Tr\u00f8ndelag: Ingeborg Gr\u00f8nning (leder), Troms\u00f8: Knut Teppan Vik (leder), S\u00f8rlandet: Hans Petter Sand (leder), Bod\u00f8: Asle Kristensen (leder), Finn mer informasjon om lokallagene p\u00e5: Sosiolognytt 4/11 3\n\n\n\n4 LEDERENS SPALTE INGER MARIE HAGEN G\u00e5 ut\\! I dag har Sosiologforeningen dr\u00f8yt 600 medlemmer. Dette er like mange som da undertegnede var aktiv i styret i foreningen p\u00e5 begynnelsen av 2000-tallet. Hvor mange sosiologer som har kommet til er det vel egentlig ingen som helt har oversikten over, men det er mange\\! S\u00e5nn kan vi ikke ha det. Et kjapt blikk p\u00e5 medlemslistene viser at det er forholdsvis stort gjennomtrekk. Det er ikke s\u00e5nn at medlemmer av foreningen er en gjeng oldiser, det er s\u00e5nn at for f\u00e5 blir medlem, og for f\u00e5 s\u00f8rger for \u00e5 f\u00e5 medlemskontingenten inn som automatisk trekk p\u00e5 kontoen \u00e5r etter \u00e5r. Sosiologforeningen har en lang historie og foreningen er i god skikk. Vi har 7 lokallag som samler sosiologer til temam\u00f8ter og diskusjoner. \u00c5rets vinterseminar er gjennomf\u00f8rt og deltakerne var usedvanlig enige om at det hadde v\u00e6rt en fin tur, at \u00e5rets arrang\u00f8rer behandlet et smalt (idrett) tema p\u00e5 en sv\u00e6rt interessant generell sosiologisk m\u00e5te. En stor takk til avtroppende leder Randi W\u00e6rdahl for stor innstats de siste fire \u00e5rene, det er lett \u00e5 overta et s\u00e5 levende bo. Det som mangler er at vi n\u00e5 f\u00e5r medlemstallet opp p\u00e5 et rimelig niv\u00e5. Det betyr at leserne av Sosiolognytt m\u00e5 ta i et tak. Grip fatt i sosiologer rundt deg og gj\u00f8r en verveinnsats. Hva du skal si? Du begynner med \u00e5 p\u00e5peke at 550 kroner er temmelig billig for \u00e5 f\u00e5 to tidsskrifter (Acta Sociologica og Sosiologisk Tidskrift) og et medlemsblad (Sosiolognytt) som du ettersom du jo leser dette vet at inneholder interessante artikler og siste sosiologinytt. S\u00e5 kan du ta en sveip innom at den norske sosiologforeningen er en del av b\u00e5de et nordisk og et europeisk nettverk. Begge disse internasjonale foreningene arrangerer konferanser og i tillegg f\u00e5r du ogs\u00e5 informasjon om verdenskongressene (den siste verdenskongressen i G\u00f6teborg samlet over 5000 deltakere\\!) Dernest kan samtalen dreie over p\u00e5 tverrfaglighet og faglighet. De aller fleste av dagens sosiologer jobber i tverrfaglige milj\u00f8er. Selv ansatte p\u00e5 rene sosiologiske institusjoner eller institutter vet at tverrfaglighet er et must i penges\u00f8knader og st\u00f8rre prosjekter. Sosiologforeningen er ikke tverrfaglig\\! Foreningen er et sted for \u00e5 v\u00e6re sosiolog og bare det. Ja, mange av oss er omgitt av sosiologer til daglig, men hvor ofte er det sosiologien som st\u00e5r i sentrum? Eller motsatt, sosiologiens suksess gj\u00f8r at sosiologene har spredt seg over omr\u00e5der og arbeidsplasser hvor sosiologisk ensomhet oppst\u00e5r. Sosiologforeningens oppgave er \u00e5 tilby et m\u00f8tested for b\u00e5de ensomme sosiologer og sosiologer som er utslitt av \u00e5 v\u00e6re tverrfaglig hele tiden. Sosiologforeningen synes at det sosiologiske perspektivet p\u00e5 b\u00e5de verden og hverdagslivet er det eneste som gir mening. Som sosiologer vet vi selvsagt bedre, men i foreningen er det b\u00e5de lov og riktig. Ikke minst er foreningen et viktig sted for den evige diskusjonen om hva sosiologi er, hva vi kan bidra med og hvordan faget b\u00f8r utvikle seg. P\u00e5 den ene siden kan denne uendelige diskusjonen sees p\u00e5 som et svakhetstegn har vi enda ikke funnet oss sj\u00e6l? P\u00e5 den andre siden, og et langt bedre argument, diskusjonen holder faget levende, den inviterer studenter og ferske sosiologer til refleksjon over sin egen rolle og den tvinger oss mer til\u00e5rskomne til \u00e5 holde refleksjonen over egen virksomhet i gang. Vinterseminaret (s\u00e5 vel som m\u00f8tene i lokalforeningene) er arenaen for slik refleksjon. Vinterseminaret 2013 finner sted januar med Gudbrandsdalen som geografisk utgangspunkt. Tema er klima og klimaendringer. Hva kan grunnleggende sosiologisk teori bidra med her? Handlingsteori, teorier om makt og fordeling? Risiko og risikoh\u00e5ndtering? Hva er det sosiologiske svaret p\u00e5 at lite skjer til tross for at kunnskapen er mer enn tilstrekkelig? Velkommen og ta med deg din nyvervede venn eller kollega\\! NORSK SOSIOLOGFORENING NSF 4 Sosiolognytt 1/12\n\n\n\n5 Samlivsdiagnostikeren et intervju med Helene Aarseth Av: Hans Erik N\u00e6ss En fascinerende ting med sosiologifaget er at det kan benyttes til \u00e5 forst\u00e5 selv de eldste temaer i en moderne hverdag. Post.doc. ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, Helene Aarseth, viser dette tydelig gjennom sine studier av familielivet. Foto: UiO Gratulerer\\! Hvordan er det \u00e5 v\u00e6re del av \u00abden nye vinen\u00bb? - Jo takk, det er hyggelig \u00e5 bli intervjuet og jeg f\u00f8ler meg privilegert som for tiden har gode forskningsbetingelser som post.doc. i sosiologi. Men jeg er nok litt usikker p\u00e5 hva som menes med \u00abden nye vinen\u00bb og p\u00e5 hvem avgj\u00f8r hvem som skal defineres inn i en slik kategori Jeg tror ikke jeg har s\u00e5 stort behov for \u00e5 markere avstand til \u00abden gamle vinen\u00bb, hvem n\u00e5 det m\u00e5tte v\u00e6re, og jeg tenker vel heller ikke at problemet med dagens akademiske offentlighet er at \u00abde nye\u00bb ikke kommer til orde. I din forskning unders\u00f8ker du forbindelsene mellom arbeid, lyst og mening slik det kommer til uttrykk i vanlige familiers liv. Et av hovedfunnene er at parene praktiserer \u00abprosjektbaserte arbeidsfellesskap\u00bb. Hva legger du i dette? - Beskrivelsen av det prosjektbaserte arbeidsfellesskapet er kanskje det mest h\u00e5ndfaste eller konkrete uttrykket for det jeg mener \u00e5 se i de familiene jeg har intervjuet; nemlig en dypere omforming av modernitetens kj\u00f8nnsarrangement og familiens motivasjonsformer. Inspirert av blant annet sosialantropologen Jorun Solheim argumenterer jeg for at dette kj\u00f8nnsarrangementet har generert s\u00e6regne kj\u00f8nnede motivasjonsformer som fortsetter \u00e5 virke b\u00e5de som kollektive og personlige meningsskjemaer etter at de Helene Aarseth Beskrivelsen av det prosjektbaserte arbeidsfellesskapet er kanskje det mest h\u00e5ndfaste eller konkrete uttrykket for det jeg mener \u00e5 se i de familiene jeg har intervjuet strukturelle rammebetingelsene de oppstod under er endret. P\u00e5 hvilken m\u00e5te da? - Et hovedpoeng hos Solheim er at det som fyller b\u00e5de det mannlige og det kvinnelige identitetsprosjektet med innhold og motivasjonskraft er en romantisk verdensanskuelse som for kvinnenes del er knyttet til det moderne samfunnets nye forestillinger om hjemlig livslykke. Det mannlige romantiske livsprosjektet kjennetegnes f\u00f8rst og fremst av et handlingskrav, av individualitet og selvrealisering. Jeg beskriver en omforming av disse kj\u00f8nnede livsprosjektene og en overskridelse av motsetningen mellom hjemlig livslykke og individuell selvrealisering. Det nye oppst\u00e5r ikke som f\u00f8lge av Sosiolognytt 1/12 5\n\n\n\n6 krav om likestilling alene; det kreves nye former for motivasjon som er sterke nok til \u00e5 \u00abdanke ut\u00bb de emosjonelle investeringene knyttet til en kj\u00f8nnet romantikk. Det prosjektbaserte arbeidsfellesskapet er en av ingrediensene i disse nye motivasjonene. Familiene som har alt Parene du intervjuer er h\u00f8yt utdannede og relativt ressurssterke. Man kan argumentere for at kj\u00f8nnsforskning er for opptatt av den likestillingsorienterte middelklassens verdier og praksiser. Eller er det vel s\u00e5 viktig, slik anmelderen av Moderne familieliv skrev i Forskerforum, \u00ab\u00e5 vende blikket mot familiene som har alt\u00bb? - Jeg har forsket p\u00e5 likestillingsorienterte h\u00f8yt utdannede middelklassepar fordi jeg var opptatt av noe som s\u00e6rlig settes p\u00e5 spissen i denne gruppen, nemlig forholdet mellom nedbyggingen av kj\u00f8nnsarbeidsdelingen og kravene som stilles i kunnskapsintensive arbeidsorganisasjoner. N\u00e5r det er sagt, tror faktisk ikke det er riktig at kj\u00f8nnsforskningen, eller det som tidligere het kvinneforskningen, har v\u00e6rt ensidig opptatt av den likestillingsorienterte middelklassens verdier og praksiser. De tidlige kvinneforskerne som Harriet Holter var nettopp opptatt av samspillet mellom kj\u00f8nn og klasse. Skal man snakke om dagens kj\u00f8nnsforskning i entall, noe som etter mitt syn er ganske problematisk, s\u00e5 er mange av de sentrale teoretiske perspektivene som queer og postkolonial teori nettopp opptatt av \u00e5 dekonstruere alle mulige former for \u00abnormativitet\u00bb, det v\u00e6re seg hvithet, heteroseksualitet eller annet. Etter mitt syn kan deler av feltet snarere anklages for en teoretisk drevet marginaliseringsfetisjisme, en feiring av alle som bryter mest mulig med det hegemoniske og normative. Jeg mener det er viktig ogs\u00e5 \u00e5 forske p\u00e5 de som sies \u00e5 representere normen, og jeg har b\u00e5de forsket p\u00e5 menn i et kj\u00f8nnsperspektiv og p\u00e5 middelklassen i et klasseperspektiv. Om du derimot sikter til det forhold at bestemte familiepolitiske reformer, som arbeidslinja, fedrekvoten og barnehage fra ett\u00e5rsalder har v\u00e6rt anklaget for \u00e5 v\u00e6re tilpasset middelklassens verdier og praksiser er vi mer p\u00e5 b\u00f8lgelengde\\! Jeg tenker at kritikken som blant andre Kari W\u00e6rness, May-Len Skilbrei og Kari Stefansen har kommet med, er viktig og inspirerende. For tiden jobber jeg ogs\u00e5 med en artikkel sammen med Lotte Andersen, der vi sammenlikner min intervjustudie av middelklassepar og hennes masterstudie av arbeiderklassepar. At kj\u00f8nn og familie ser ut til \u00e5 v\u00e6re et sentralt omdreiningspunkt i den s\u00e5kalte \u00abkulturkampen\u00bb, og at sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l b\u00e5de innenfor klasseforskningen og migrasjonsforskningen dreier seg rundt dette, sier noe om hvor sentrale disse sp\u00f8rsm\u00e5lene er i livene v\u00e5re og i samfunnets endringsprosesser. Dermed er det ikke sagt at det ikke er interessant \u00e5 studere det som skjer i den s\u00e6rlig likestillingsorienterte delen av middelklassen i dagens Norge. Jeg har nettopp v\u00e6rt s\u00e6rlig interessert i brytningen mellom det nordiske familielikestillingsprosjektet og en senmoderne selvutfoldelsesmaksime som deler av middelklassen er s\u00e6rlig dedikert i forhold til. En grunn til at jeg har v\u00e6rt interessert i denne brytningen er at den knytter an til sentrale debatter i sosiologien i dag om forholdet mellom individualisering og sammenbindingskraft i samfunnet. Foreldrerollens plikter og \u00f8konomiske strukturer Noen av disse familiene som har alt, har dessuten r\u00e5d til \u00e5 ha betale for \u00e5 f\u00e5 husarbeidet gjort. Jeg tenker tilbake p\u00e5 da H\u00f8yre for noen \u00e5r tilbake foreslo \u00e5 gi skattefradrag til familier med vaskehjelp visste ikke folk om de skulle d\u00f8 av latter eller reagere med raseri mot et noe kuri\u00f8st klassesyn. Men handler ikke dette ogs\u00e5 litt om at det er tabu i det egalit\u00e6re Norge \u00e5 kj\u00f8pe seg fri fra plikter man vanligvis assosierer med foreldrerollen enten det er privat leksehjelp eller barnebursdager p\u00e5 restaurant? - Jeg tror du har rett i at det egalit\u00e6re Norge er preget av en s\u00e6regen omhegning av foreldrerollen. Dette er ogs\u00e5 beskrevet som en 6 Sosiolognytt 1/12\n\n\n\n7 Husm\u00f8drene er ikke hva de var, noe dette fotografiet fra Hovde husmorskole p\u00e5 1960-tallet illustrerer. Foto: Sverresborg Tr\u00f8ndelag folkemuseum s\u00e6rlig form for hjemsentrerthet og barnesentrerthet. Antakelig henger dette blant annet sammen med at vi har hatt mindre tradisjon for tjenerskap i hjemmet enn en del andre land. Nettopp denne sammenhengen mellom omhegningen av foreldreskapet og det jeg har kaltfamiliens \u00abgj\u00f8r-det-selv-maksime\u00bb p\u00e5 den ene siden og relativt sm\u00e5 klassemotsetninger p\u00e5 den andre, reiser etter mitt syn mange spennende sp\u00f8rsm\u00e5l. Det er jo flere som har p\u00e5pekt at det er en motsetning her mellom vertikal kj\u00f8nnsbalanse og sm\u00e5 klasseforskjeller, alts\u00e5 at sm\u00e5 l\u00f8nnsforskjeller har hindret norske kvinner i \u00e5 n\u00e5 til topps i \u00f8konomi og samfunnsliv rett og slett fordi de ikke har r\u00e5d til \u00e5 sette ut familiearbeidet til andre. Hvordan man ser det kommer alt an p\u00e5 hvilken diskusjon og hvilket perspektiv man snakker ut i fra og \u00f8nsker \u00e5 adressere. Kan du gi et eksempel? - Det jeg har v\u00e6rt opptatt av, er \u00e5 unders\u00f8ke hva som skjer med den i internasjonal Det egalit\u00e6re Norge er preget av en s\u00e6regen omhegning av foreldrerollen sammenheng relativt marginaliserte og s\u00e6rpregede likestilte velferdsstatsmodellen; den doble likestillingsmodellen som Arnlaug Leira og Anne Lise Ellings\u00e6ter kaller det, i en tid med voksende \u00f8konomiske forskjeller, \u00f8kt markedsgj\u00f8ring og globalisering av virksomheter og arbeidsmarkeder. Jeg har blant annet pekt p\u00e5 at mye av den motivasjonen som driver det norske likestillingsprosjektet og \u00abgj\u00f8r-det-selv-maksimen\u00bb kan v\u00e6re knyttet til de trekkene jeg nevnte over med sm\u00e5 l\u00f8nnsforskjeller og dermed liten tradisjon for tjenerskap og et regulert arbeidsliv der det har v\u00e6rt akseptert at man har et (familie)liv ved siden av jobben. Begge disse betingelsene er i rask endring, og jeg er rett og slett oppriktig nysgjerrig p\u00e5 hvilke m\u00e5ter praksiser og motivasjoner knyttet til for eksempel familien vil endres som f\u00f8lge av dette. Uansett syns jeg det m\u00e5 v\u00e6re legitimt \u00e5 peke p\u00e5 at ny tilgang til billig arbeidskraft muligens kan \u00e5pne for en ny type mer personlige klassemotsetninger. Sosiolognytt 1/12 7\n\n\n\n8 I boken Moderne familieliv oppsummerer Helene Aarseth mye av sin egen forskning p\u00e5 parforhold i dagens Norge. Foto: Cappelen Damm Flere likestillingsstrategier Etter at du mottok prisen for \u00e5rets artikkel i 2010-\u00e5rgangen av Tidsskrift for kj\u00f8nnsforskning med \u00abHusarbeid i limbo?\u00bb, sa du til Kilden.no at tradisjonell likestillingspolitikk p\u00e5 mange m\u00e5ter er pass\u00e9 hos folk. Og at \u00abmammabloggb\u00f8lgen, der unge kvinner p\u00e5 et vis hengir seg til husmorrollen, kan forst\u00e5s som en slags folkelig motstand mot det trauriggj\u00f8rende fordelingsfokuset bidrar til\u00bb. Dette mener du man b\u00f8r v\u00e6re kritisk til. Hvorfor det? - Jeg mener ikke man skal v\u00e6re kritisk i betydning negativ. Jeg er opptatt av hva dette nye engasjementet i hjemlig livslykke og morsromantikk handler om og er uttrykk for. Blant annet sp\u00f8r jeg om det kan v\u00e6re uttrykk for en motreaksjon mot en form for trauriggj\u00f8ring og nedvurdering av familie og det hjemlige som ligget implisitt i likestillingsprosjektets fokus p\u00e5 lik rett til deltakelse i \u00f8konomi og arbeidsliv. Mer generelt ser jeg det som mitt prosjekt \u00e5 forst\u00e5 hva som driver de personene jeg forsker p\u00e5, og hva som skaper mening i den situasjonen og de betingelser de st\u00e5r overfor der de befinner seg i samfunnsstrukturen i den type samfunn de lever i. Samtidig mener jeg det er grunn til \u00e5 peke p\u00e5 at den form for kommersiell husmor-romantikk som har sitt omdreiningspunkt rundt mammablader og mammablogger med perfekte hjem, stylede unger og kaker med rosa glasur ogs\u00e5 kan \u00f8ke avstanden mellom folks dr\u00f8mmer og idealer p\u00e5 den ene siden og folks livsbetingelser p\u00e5 den andre. Alts\u00e5 en form for fremmedgj\u00f8ring. Dette er jo en gammel debatt i sosiologien - Jeg mener, i likhet med mange andre, at sosiologien verken b\u00f8r reduseres til en mistankens hermeneutikk, der det gjelder \u00e5 avsl\u00f8re dypere bakenforliggende strukturer som den enkelte ikke har tilgang til p\u00e5 den ene side eller til en representasjon av enkeltindividers subjektive intensjoner p\u00e5 den andre. For meg er sosiologens oppgave blant annet \u00e5 belyse de kulturelle, historiske og strukturelle rammebetingelsene som gj\u00f8r at \u00abfolk egentlig vil\u00bb det ene eller det andre og hvordan dette i neste omgang former betingelsene vi handler innenfor. Jeg er opptatt av personlig mening og motivasjoner, dr\u00f8mmer og handlingsorienteringer men mener det er sosiologiens rolle \u00e5 gi \u00f8kt innsikt i hvilke motivasjoner som skapes innenfor bestemte institusjonelle rammebetingelser og sosiale og historiske betingelser. Her st\u00e5r jeg i en praksisteoretisk tradisjon. N\u00e5r jeg i to studier har forsket p\u00e5 henholdsvis menn og foreldrepar som ut fra ganske mange kriterier faktisk er likestilte, har det v\u00e6rt for \u00e5 finne ut hva som motiverer en slik orientering og hva det henger sammen med. Om jeg studerer andre praksiser, som jeg for eksempel gj\u00f8r n\u00e5, i min postdoktor-studie av n\u00e6ringslivselitens familiekulturer, fors\u00f8ker jeg \u00e5 forst\u00e5 deres praksiser og motivasjoner og hva i deres situasjon og posisjon som gir n\u00e6ring til disse. 8 Sosiolognytt 1/12\n\n\n\n9 Du har jo selv blitt anklaget for \u00e5 se for lite p\u00e5 strukturell kj\u00f8nnsmakt og legge for stor vekt p\u00e5 personlig mening. Det er ikke n\u00f8dvendigvis normativt \u00e5 peke p\u00e5 at det for de fleste i Norge i dag er forbundet med en viss \u00f8konomisk risiko \u00e5 vie sitt liv til hjeminnredning og rosa glasur p\u00e5 bekostning av yrkesdeltakelse - Den anklagen kan jeg delvis forst\u00e5. Jeg har v\u00e6rt i opposisjon til en bestemt type kj\u00f8nnsmaktperspektiv (som p\u00e5 ingen m\u00e5te er ener\u00e5dende i kj\u00f8nnsforskningsfeltet i dag) som etter min mening skygget for \u00e5 se viktige endringsprosesser i jeg mener finner sted i dag. Den typen kj\u00f8nnsmaktperspektiv jeg har v\u00e6rt kritisk til er den som ligger for tett opp mot en ensidig mistanke hermeneutikk, og har En av grunnene til \u00e5 studere de som er mer likestilte enn mange andre er at det gjorde det mulig \u00e5 gj\u00f8re en omg\u00e5ende man\u00f8ver rundt dette kj\u00f8nnsmaktperspektivet og synliggj\u00f8re noe annet. Men dermed medvirker jeg jo muligens til en ytterligere normalisering av noe som allerede er et ideal \u00abde likestilte familiene\u00bb - og som kanskje spriker en del fra statistisk sett mer utbredte praksiser. S\u00e5 hvorfor skal vi v\u00e6re kritiske til at folk liker det romantiserte idealet av 50-tallshusmoren, med interi\u00f8rdesign og cupcakes og det hele, hvis det er det folk vil? Blir ikke det en normativ forst\u00e5else av hjemskapingens valg? - Det er ikke n\u00f8dvendigvis normativt \u00e5 peke p\u00e5 at det for de fleste i Norge i dag er forbundet med en viss \u00f8konomisk risiko \u00e5 vie sitt liv til hjeminnredning og rosa glasur p\u00e5 bekostning av yrkesdeltakelse. Mange ordninger er n\u00e5 bygget opp rundt prinsippet om selvfors\u00f8rgelse og det er et faktum at ingen har garanti for at ekteskap varer livet ut. Man kunne selvsagt si, som Kari Skrede sa i en avis nylig, at \u00abjeg h\u00e5per i det minste disse kvinnene har skaffet seg en god advokat\u00bb. Jeg tror det er viktig \u00e5 skjelne mellom likestillingspolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l og en del utviklingstrekk som er knyttet til moderniseringsprosesser som det er vanskelig \u00e5 skru tilbake. Det vil for eksempel v\u00e6re vanskelig \u00e5 gjeninnf\u00f8re det livsvarige ekteskapet. Samfunnet kunne selvsagt lagt bedre til rette for en familiefors\u00f8rger-husmor-modell, ved livsvarig fors\u00f8rgerbidrag, delte pensjonspoeng, omsorgsl\u00f8nn osv. Men det er flere grunner til at de nordiske velferdsstatene har valgt \u00e5 g\u00e5 bort fra en slik politikk og de viktigste grunnene er neppe motivert av et feministisk endringsprosjekt alene. Fokuset p\u00e5 cupcakes og husmorblogger kan dessuten dekke over nye skjevheter i samfunnet. Til Kilden.no sa du ogs\u00e5 at \u00abjeg ser tegn til en utvikling mot et m\u00f8nster der far jobber 60-timersuker, den underbetalte polske vaskehjelpen tar det traurige husarbeidet, mens mor jobber deltid og ellers hengir seg til \u00e5 pynte cupcakes og pusse opp barnerommet\u00bb. Hvor omfattende er denne norske \u00abnanny chain\u00bb- utviklingen egentlig? - Nanny-chain-utviklingen er ikke omfattende, men har de siste \u00e5rene v\u00e6rt raskt voksende. Det mest sannsynlige scenariet i norsk kontekst er kanskje at et relativt lite f\u00e5tall har praktikant eller au pair, mens relativt mange har vaskehjelp en gang i uken. Og dette er jo ganske ulike ting. Men hvilken vei utviklingen g\u00e5r er avhengig av mange faktorer og ogs\u00e5 hvilke politiske valg som gj\u00f8res. Forskningens rammevilk\u00e5r Nylig ble det offentliggjort at Norges forskningsr\u00e5d har bestemt seg for ikke \u00e5 videref\u00f8re grunnforskningsprogrammet for kj\u00f8nnsforskning etter Gjennom det eksisterende programmet tildeles \u00e5rlig mellom ti og elleve millioner kroner til ulike prosjekter. Hva slags konsekvenser f\u00e5r disse endringene for ditt felt? - Hvilke konsekvenser dette f\u00e5r kommer alt an p\u00e5, tenker jeg. Jeg er personlig skeptisk til tanken om at kj\u00f8nnsforskning skal v\u00e6re en egen disiplin med egne utdanningsl\u00f8p. For meg er kj\u00f8nnsforskning et forskningsfelt med forankring i ulike disipliner p\u00e5 linje med klasseforskning, familieforskning og migrasjonsforskning, eller kanskje er det mer presist \u00e5 si et forskningsfokus med ulike nedslagsfelt. Og jeg mener det er viktig at noen har spisskompe- Sosiolognytt 1/12 9\n\n10 POPKULTUR OG SOSIAL ENDRING Den 4-5 oktober 2012 avholdes konferansen \u00abPopular Culture and Social Transformation\u00bb ved Universitetet i Oslo. Arrang\u00f8r er det tverrfaglige forskningsprogrammet KULTRANS (Kulturelle transformasjoner i globaliseringens tidsalder). Mer informasjon p\u00e5 FORSKNINGSDAGENE 2012 Tema for Forskningsdagene 2012 (19-30 september) er \u00abSamfunn\u00bb. Hensikten er \u00e5 \u00abse n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan vi har det hver for oss og sammen med andre, men ogs\u00e5 hvordan vi forholder oss til den ytre verden\u00bb. For sosiologer er dette en markeringsmulighet av de virkelig sjeldne. Les mer p\u00e5 forskningsdagene.no tanse p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til kj\u00f8nnsrelasjoner og kj\u00f8nnsidentiteter, p\u00e5 samme m\u00e5te som det er noen som har spisskompetanse p\u00e5 migrasjon og etnisitet. Grunnen til at jeg sp\u00f8r er at bevilgningsrammer og fagdisiplin\u00e6re grenser ofte henger sammen. Til Morgenbladet 25. november 2011 sa eksempelvis professor Wencke M\u00fchleisen, som b\u00e5de jobber ved Senter for tverrfaglig kj\u00f8nnsforskning (STK) i Oslo og ved Universitetet i Stavanger, at Forskningsr\u00e5dets program har v\u00e6rt spesielt viktig for \u00e5 utvikle kj\u00f8nnsforskning til en egen disiplin. I hennes \u00f8yne er dette milj\u00f8ets egenart avgj\u00f8rende hvis man skal fremme kj\u00f8nnsforskningsperspektiver ved de mange forskjellige institutter og enheter i Norge. Hvordan ser du for det at dette milj\u00f8et kan videreutvikles, og hvilke faglige impulser b\u00f8r man v\u00e6re spesielt bevisst p\u00e5 \u00e5 opps\u00f8ke? - Kj\u00f8nnsforskningsprogrammet har fungert som kilde til midler til \u00e5 drive grunnforskning Jeg er personlig skeptisk til tanken om at kj\u00f8nnsforskning skal v\u00e6re en egen disiplin med egne utdanningsl\u00f8p. For meg er kj\u00f8nnsforskning et forskningsfelt med forankring i ulike disipliner innenfor dette feltet, og det har v\u00e6rt viktig. Det det kommer an p\u00e5 i fortsettelsen, er imidlertid ikke om det er et eget program for feltet, men om det finnes midler man kan s\u00f8ke p\u00e5 til denne type ikke direkte anvendt forskning generelt og fortolkende og teoriutviklende forskning mer spesielt. Det er her slaget st\u00e5r i dag, slik jeg ser det. Det jeg derimot er kritisk til n\u00e5r det gjelder Forskningsr\u00e5dets politikk p\u00e5 dette feltet, og her er jeg veldig kritisk, er tanken om mainstreaming av kj\u00f8nns- og likestillingsperspektiver. S\u00e6rlig om dette skal gjelde p\u00e5 prosjektniv\u00e5. Det er en overhengende fare for at dette ender opp som byr\u00e5kratiske og meningstomme plikt\u00f8velser. Jeg frykter ogs\u00e5 at \u00abintegrering av kj\u00f8nnsperspektiv\u00bb i praksis kan bli redusert til et sp\u00f8rsm\u00e5l om kvinneandeler. I verste fall kvinneandelen i det aktuelle forskningsprosjektet. 10 Sosiolognytt 1/12\n\n\n\n11 Sosiologi en uforst\u00e5elig potetutdanning? Av: Gunn Kari O. Skavhaug og S\u00f8lvi Hovda Hva-blir-du-da?-sp\u00f8kelset har hengt over oss i godt og vel fem \u00e5r n\u00e5. Men vi tror ikke p\u00e5 \u00e5 flykte fra det i stedet kan vi utfordre det ansikt til ansikt. Hvor mange av oss sosiologer har vel ikke en gang i l\u00f8pet av v\u00e5r korte, eller lange studietid og /eller karriere, f\u00e5tt sp\u00f8rsm\u00e5let; \u00abSosiolog ja, jaha, hva blir du da?\u00bb Dette sp\u00f8rsm\u00e5let dukker opp i ulike sosiale sammenhenger (for ikke \u00e5 snakke om i ulike sosiale rom), hos fris\u00f8ren, i familieselskap, p\u00e5 butikken, p\u00e5 fest, p\u00e5 sommerferie i hjembygda og alle andre tenkelige og utenkelige steder. Som noenlunde velutdannede samfunnsvitere, og med lang erfaring i \u00abhva-blir-du-da\u00bb- gamet, vet vi relativt kjapt om vedkommende som sp\u00f8r faktisk er interessert i et godt og utfyllende svar, eller bare pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re h\u00f8flig. Som sosiolog henger en seg selvsagt ogs\u00e5 opp i mottakers sosiale rom og habitus. Problemet er bare at sp\u00f8rsm\u00e5let stort sett er like vanskelig \u00e5 svare p\u00e5 hver gang, enten det er bestemor som lurer eller om det er ingeni\u00f8rs\u00f8skenbarnet ditt. Hvilket ord sier en nyutdannet sosiolog oftest? Svar: \u00abPose\u00bb? Hva-blir-du-da?-sp\u00f8kelset Som nyutdannede sosiologer fors\u00f8ker vi for tiden (b\u00e5de febrilsk, sjarmerende og med en noenlunde proff t\u00f8tsj) \u00e5 overbevise eventuelle nye arbeidsgivere om at de trenger v\u00e5re fantastiske sosiologiske kunnskaper, for ikke \u00e5 snakke om v\u00e5r kompetanse innen stort sett alt som har med samfunn \u00e5 gj\u00f8re. Dette gj\u00f8r vi et tappert fors\u00f8k p\u00e5, selv om vi begge lider av det ber\u00f8mte \u00abflinkpikesyndromet\u00bb, og gjennom dette f\u00f8ler stor usikkerhet rundt egne ferdigheter og evner. Vi har nettopp kommet ut av universitetets gode og trygge livmor, og pr\u00f8ver n\u00e5 \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 egne vaklende bein, i en verden som til n\u00e5 f\u00f8les ganske stor og ukjent: det voksne arbeidslivet. Ogs\u00e5 i m\u00f8te med nye lovende sosiologistudenter m\u00f8ter vi denne problemstillingen, hva blir vi? Eller, hvor har du s\u00f8kt jobb? \u00c5 dette forventes det av vi som er ferdig utdannede har et godt svar p\u00e5. En av oss har den siste tiden sittet i et vikariat som studiekonsulent for sosiologi, m\u00f8ter ukentlig studenter som blir hjems\u00f8kt av dette \u00abhva-blir-jeg-sp\u00f8kelset\u00bb. Uavhengig av om studentene er p\u00e5 bachelor- eller masterniv\u00e5 opplever mange en usikkerhet for fremtiden, og flere har vanskelig for \u00e5 forst\u00e5 hva de skal bruke denne utdanningen til. Noen begynner \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved valgt studieretning allerede etter f\u00f8rste semester. Andre venter med \u00e5 la panikken f\u00e5 rotfeste til senere i utdanningsl\u00f8pet. Mangfoldige erfaringer, men S\u00e5 finnes det selvsagt ogs\u00e5 de som er s\u00e5 heldige at de ikke f\u00e5r bes\u00f8k av dette sp\u00f8kelset. En positiv opplevelse som studiekonsulent, og som sosiolog, er at det er f\u00e5 synes at sosiologien er kjedelig eller uinteressant, men som gode sosiologer flest har studentene l\u00e6rt om rasjonelle valg. Dette inneb\u00e6rer at de raskt fors\u00f8ker \u00e5 Sosiolognytt 1/12 11\n\n, hos fris\u00f8ren, i familieselskap, p\u00e5 butikken, p\u00e5 fest, p\u00e5 sommerferie i hjembygda og alle andre\")\n\n12 finne linjen som skal forklare hva de skal bruke utdannelsen til, som igjen gir svaret p\u00e5 om det finnes jobbmuligheter etter endt studie. Denne linjen inneholder sjelden en fasit. Flere studenter er ogs\u00e5 usikre i forhold til at de ikke klarer \u00e5 forklare slekt og venner hva de egentlig studerer. Mange av oss har ofte opplevd \u00e5 bli forvekslet med sosionomer, mens andre har st\u00f8rre utfordringer. Et eksempel er en medstudent som straks var ferdig med mastergraden sin, og som mange av oss har hatt mye av de samme forklaringsproblemene. Hun hadde nylig s\u00f8kt p\u00e5 en HR-konsulent stilling, og ringte glad og forn\u00f8yd hjem til sine foreldre for \u00e5 fortelle at hun var kommet inn p\u00e5 intervju. Foreldrene var st\u00f8ttende som alltid, men hennes far (som heller ikke var st\u00f8dig p\u00e5 hva en sosiolog gj\u00f8r) stilte seg undrende til om hun ikke hadde noe lang, og kanskje litt feil utdanning for \u00e5 jobbe som fris\u00f8r? En ubehagelig usikkerhet N\u00e5r man stadig h\u00f8rer om liknende historier begynner man \u00e5 forst\u00e5 at det r\u00e5der en generell usikkerhet rundt hva en sosiolog er. Blir vi tatt for \u00e5 v\u00e6re sosionomer fordi ordet er s\u00e5 likt sosiolog, eller fordi sosionom som de fleste andre h\u00f8yskoleutdanninger er lettere \u00e5 forst\u00e5? Ikke at det er noe galt med \u00e5 v\u00e6re sosionom, men det er jo ikke det vi er\\! Dette er nok ikke et problem som gjelder kun oss sosiologer, men mange ulike grener innenfor samfunnsvitenskapen sliter nok med samme forklaringsproblem. Det t\u00e6rer litt p\u00e5 den den faglige selvtilliten n\u00e5r vi ikke har et kort og godt fasitsvar p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let, og vi blir litt nerv\u00f8se og usikre n\u00e5r noen graver for mye. Vi kan med enkelhet snakke vel og lenge om hva vi selv har gjort og skrevet om, men det holder ikke n\u00e5r du st\u00e5r p\u00e5 Rema 1000 og naboen lurer p\u00e5 hva du gj\u00f8r, s\u00e5nn sv\u00e6rt enkelt og generelt. Siden vi kjenner denne panikken, i form av en slags rotl\u00f8shet eller en fremmedgj\u00f8ring i forhold til egen utdanning og fremtidsmuligheter, tok vi i god samfunnsvitenskapelig \u00e5nd frem den sosiologiske nysgjerrigheten og begynte \u00e5 s\u00f8ke mer h\u00e5ndfast informasjon. Vi kan jo umulig v\u00e6re de f\u00f8rste som sliter med dette\\! Og informasjon finnes, men om informasjonen er s\u00e5 informativ, er et annet sp\u00f8rsm\u00e5l. Depressiv lesning Etter et kjapt s\u00f8k p\u00e5 Google, ulike nettsider til utdanningsinstitusjoner, studentsider og bemanningssider (som vi regner med er noen av de stedene sosiologistudenter, eller unge som leter etter utdanningsmuligheter ogs\u00e5 s\u00f8ker informasjon), finner vi mye depressiv lesning som ikke n\u00f8dvendigvis trenger v\u00e6re s\u00e5 nyttig for \u00e5 fremme v\u00e5r kj\u00e6re fagdisiplin. Kort oppsummert \u00abl\u00e6rte\u00bb dette s\u00f8ket oss at sosiologer har studert sosiologi. Sosiologi er det bredeste samfunnsfaget du kan studere, og kan kort defineres som studiet av mennesker i samfunn. Sosiologer kan jobbe med mye forskjellig og inneha flere typer jobber, blant annet som saksbehandlere, forskere, prosjektledere og annet. Hva er dette \u00abannet\u00bb som stadig g\u00e5r igjen, og hvordan forklare dette, og hvordan kan studiekonsulenter gi studenten et godt svar p\u00e5 hva de kan bruke utdanningen sin til n\u00e5r verken hun eller Google har funnet helt ut av det selv? Etter en times tid med denne type research gav vi opp og skj\u00f8nte at det var flere enn oss som slet med samme type sp\u00f8rsm\u00e5l, og at de svarene vi fant er de svarene b\u00e5de vi og andre er lei av \u00e5 h\u00f8re. Vi stiller oss derfor undrende, hva er det med sosiologien som gj\u00f8r den s\u00e5 vanskelig b\u00e5de forst\u00e5 og forklare? Hvilken nytte har vi egentlig p\u00e5 jobbmarkedet? Er det en sammenheng mellom det \u00e5 v\u00e6re sosiolog, og det \u00e5 lure p\u00e5 hva det egentlig vil si \u00e5 v\u00e6re sosiolog, eller er det vi som har misforst\u00e5tt ett eller annet? Vi har jo muligheter til \u00e5 bli dette \u00abannet\u00bb. Kan vi ikke kalles poteter da, siden vi kan brukes til alt? Liker alle poteter? Vi husker enda en av de f\u00f8rste forelesningene vi hadde i emnet Innf\u00f8ring i sosiologi. Her fikk vi en presentasjon av hva vi kunne bli, og med en 12 Sosiolognytt 1/12\n\n\n\n13 s\u00e5 bred presentasjon var vi overbevist om at sosiologi var riktig og her hadde vi plenty av store og spennende arbeidsmuligheter etter endt Bachelorgrad. Vi gikk ut av forelesning i den tro at dette ikke kom til \u00e5 bli noe problem, vi forst\u00e5r det nok p\u00e5 sikt. Men s\u00e5 feil kan man ta. Siden b\u00e5de usikkerheten og den sosiologiske nysgjerrigheten fortsatte \u00e5 vokse etter endt Bachelor fortsatte vi begge p\u00e5 master. Det sies at kunnskap er makt, eller som Gunn Kari selv bruker \u00e5 si; kunnskap leder til usikkerhet. Dette begrunnes i at jo flere studiepoeng vi tok, jo mer usikre ble vi p\u00e5 egne fremtidsutsikter. Likevel syntes vi sosiologien var riktig s\u00e5 spennende og l\u00e6rerik, og en indre motivasjon for \u00e5 studere er jo bra, men stopper det her? Panikken for \u00abhva-blir-du-egentlig\u00bb ulmet under overflaten gjennom hele studiel\u00f8pet. S\u00e5 kom siste \u00e5ret p\u00e5 master, og panikken i forhold til jobb, muligheter og fremtid begynte for alvor \u00e5 bre seg i klassen. Denne panikken, eller Sosiologien \u00e5pner for mange muligheter og mange veivalg. Kanskje det ikke er oss, eller sosiologien, som er problemet, men at vi har f\u00e5tt en panikk for \u00e5 g\u00e5 over i en ny fase i livet bekymringen, viste seg i form av flere sp\u00f8ker som stadig ble repetert. \u00abVi ender vel p\u00e5 NAV hele gjengen, sp\u00f8rsm\u00e5let er vel bare hvilken side av skranken vi havner p\u00e5\u00bb, eller \u00abhvilket ord sier en nyutdannet sosiolog oftest? Svar: Pose?\u00bb. Og dette er ikke noe som bare er unikt for v\u00e5r klasse. For flere nyutdannede sosiologer blir ikke disse sp\u00f8kene bare sp\u00f8ker. Flere sliter med \u00e5 komme inn p\u00e5 arbeidsmarkedet og m\u00e5 flytte hjem, eller f\u00e5 seg jobber som man ikke n\u00f8dvendigvis trenger fem \u00e5rs utdanning for \u00e5 f\u00e5. Men maten m\u00e5 p\u00e5 bordet og regninger skal betales. For ikke \u00e5 snakke om det der studiel\u00e5net som potetutdannelsen v\u00e5r har f\u00f8rt med seg. Ikke h\u00e5pl\u00f8st Likevel, selv om vi f\u00f8ler oss fremmedgjorte og noe rotl\u00f8s i v\u00e5r egen utdanning, vet vi innerst inne at det finnes h\u00e5p. Etter vi har bladd gjennom flere av v\u00e5re sosiologiske l\u00e6reb\u00f8ker kom vi som s\u00e5 mang en gang tidligere tilbake til klassikeren C. Wright Mills. Her blir vi p\u00e5minnet at vi m\u00e5 bruke den sosiologiske fantasien, og at sosiologien representerer noe du kjenner igjen, men samtidig forteller den deg noe nytt. S\u00e5 kanskje det ikke er oss, eller sosiologien, som er problemet, men at vi har f\u00e5tt en panikk for \u00e5 g\u00e5 over i en ny fase i livet. Kanskje er det nettopp her, som i mange andre faser i livet, Foto: Mathieu Struck Sosiolognytt 1/12 13\n\n\n\n14 nettopp sosiologien som kan hjelpe oss. N\u00e5 som vi har kr\u00f8pet forsiktig ut av universitetets trygge livmor, og blitt f\u00f8dt som sosiologiske babyer som skal l\u00e6re \u00e5 krype og g\u00e5 p\u00e5 nytt, m\u00e5 vi l\u00e6re oss \u00e5 bruke sosiologien i en ny setting. I det store ukjente arbeidsliv er det nok ikke de store, klassiske teoriene som direkte skal hjelpe oss opp p\u00e5 beina, men de er der som en st\u00f8ttespiller. Vi m\u00e5 selv vakle oss ut av dette, og vi m\u00e5 selv l\u00e6re \u00e5 omstille oss. Vi m\u00e5 ikke la v\u00e5re kritiske blikk og reflekterende evner jobbe mot oss, men heller ta et steg tilbake (eller til siden, eller fremover eller hvor det n\u00e5 er best \u00e5 st\u00e5) og bruke v\u00e5r fantastiske fantasi til \u00e5 se mulighetene. Paradokset midt oppi alt dette er nok at det nettopp er v\u00e5r sosiologiske utdanning som f\u00e5r oss til \u00e5 stille disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Verden for v\u00e5re f\u00f8tter Selv om noen av oss kanskje m\u00e5 starte jobber som man kanskje ikke ser nytten av med en gang, m\u00e5 nok vi sosiologer som mange andre yrkesgrupper innstille oss p\u00e5 at det vil ta noe tid f\u00f8r dr\u00f8mmejobben er en virkelighet. Noen vil komme dit raskere enn andre, og forh\u00e5pentligvis vil ingen av oss angre p\u00e5 valg av studie, for dette \"annet\" som alle snakker om er s\u00e5 vanskelig \u00e5 forklare nettopp fordi det rommer s\u00e5 mye. Men sosiologien er relevant, noe som blir godt skildret i boken Sm\u00e5 n\u00f8kler, store d\u00f8rer Sosiologer f\u00e5r jobber, vi registreres bare ikke som sosiologer i statistikker over arbeidslivet Om ingen andre vet hva vi er, s\u00e5 vet vi det i det minste selv invitasjon til sosiologi av Hans Erik N\u00e6ss. Han p\u00e5peker at sosiologien er en fantastisk faghistorie med rivende diskusjoner, og at dersom faget ikke hadde f\u00e5tt lov til \u00e5 utfolde seg slik det har gjort ville det v\u00e6rt langt mindre relevant. S\u00e5 selv om vi ikke har en \u00abGrand Unified Theory\u00bb som forklarer alt slik partikkelfysikerne har, innehar vi likevel en rekke relevante egenskaper. Og sosiologer f\u00e5r jobber, vi registreres bare ikke som sosiologer i statistikker over arbeidslivet. Vi gjemmer oss i bedrifter og institusjoner som skoler, massemedier, analyseinstitutt og en rekke private og offentlige foretak. Vi skjuler oss bak titler som blant annet r\u00e5dgivere, konsulenter, trainee og prosjektleder. Sosiologer finnes i kommuner, fylkeskommuner, departementer, direktorater og institutter. Og klarer vi \u00e5 tenke utenfor boksen kan vi snuble over uortodokse karrierevalg som er med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke verdien p\u00e5 v\u00e5r sosiologiske bakgrunn gjennom \u00e5 utvide den i m\u00f8te med bestemte arbeidsoppgaver. S\u00e5 etter litt selvrefleksjon, over b\u00e5de studier og livet generelt, konkluderer vi med at vi tross alt er poteter\\! Velutdannede poteter\\! Vi kan brukes til mye. N\u00e5r vi blir h\u00f8stet sendes vi ut i hele verden. Vi kan friteres i olje eller stekes i sm\u00f8r. Vi kan moses, krydres, kuttes i b\u00e5ter eller skj\u00e6res til strimler og flak. Vi kan til og med ha riller\\! Vi har hele verden for v\u00e5re f\u00f8tter. For om ingen andre vet hva vi er, s\u00e5 vet vi det i det minste selv. 14 Sosiolognytt 1/12\n\n\n\n15 Salgbare analyser et intervju med gr\u00fcnderne av Comte Analysebyr\u00e5 Av: Kenneth Dahlgren Mange sosiologer er ikke klar over bruksbredden i deres kunnskap. Der akademia kan tilsl\u00f8re fagets potensial, kan m\u00f8tet med kommersielle krefter tvinge frem utvidelse. Foto: Kenneth Dahlgren I dette nummeret av Sosiolognytt starter vi en ny serie temasaker, om sosiologer i arbeid. \u00c5 kalle noe for \u00absosiologer i arbeid\u00bb med den hensikt \u00e5 sette fokus p\u00e5 sosiologer som jobber utenfor akademia alts\u00e5 utenfor universiteter, h\u00f8yskoler og forskningsinstitutter er kanskje arrogant. Men vi er n\u00e5 en gang sosiologer, og akkurat denne tittelen er kanskje (i overkant vil noen mene) knyttet opp mot selve det institusjonaliserte forskeryrket. I tiden fremover skal vi derfor intervjue sosiologer som gj\u00f8r noe helt annet, men som samtidig fastholder en profesjonell identitet knyttet til faglig bakgrunn. F\u00f8rste par ut i denne sammenhengen, er markedsanalytikerne \u00d8ystein Evensen og Erlend Nyhammer. Sammen driver de Comte analysebyr\u00e5, som de startet opp i Bransjen deres er, kort oppsummert, dominert av noen f\u00e5 store akt\u00f8rer, ispedd noen f\u00e5 sm\u00e5. Fra \u00e5 v\u00e6re et felt orientert mot trendanalyser p\u00e5 1990-tallet, stiller kunder i dag stadig st\u00f8rre krav til empirisk dekning, noe som har f\u00f8rt til at synsingen rundt trender har m\u00e5ttet vike til fordel for tyngre analyser. Av kunder Comte analysebyr\u00e5 har jobbet med, kan vi nevne blant annet: NRK, UDI, Norges Fotballforbund, \u00d8yafestivalen, FAD, IMDi og Oslo Kommune. Fra studier til eget firma B\u00e5de Evensen og Nyhammer har mastergrad i sosiologi fra Universitetet i Oslo. S\u00e5 hvor kom ideen til \u00e5 starte for seg selv fra? Gr\u00fcnderne i Comte Analysebyr\u00e5, \u00d8ystein Evensen og Erlend Nyhammer (nederst). Erlend: De fleste som starter bedrift har enten en veldig god id\u00e9 eller et nettverk innen en bransje. For oss startet det imidlertid litt som en morsom tanke: Hva om vi finner p\u00e5 noe selv? Vi f\u00f8lte at vi satt p\u00e5 viktig kunnskap som sosiologer, med mye kompetanse og verkt\u00f8y spesielt innenfor kvantitativ metode og at dette var noe som kunne brukes innenfor markedsanalyse. Men det er viktig \u00e5 f\u00e5 med, at det var en meget vag tanke i starten. \u00d8ystein: Ja, og det er jo ikke akkurat en veldig salgbar tanke egentlig, \u00e5 g\u00e5 i m\u00f8te med bedrifter og si at dere kan f\u00e5 kj\u00f8pe litt sosiologi av oss. Men det var den ideen vi hadde. I starten Sosiolognytt 1/12 15\n\n\n\n16 trodde vi at vi kunne drive med alt. Men det kan man ikke. Dette er jo en generell problemstilling innenfor sosiologien. Det er vanskelig \u00e5 mestre mange store teorier og skulle forske p\u00e5 alle mulige typer problemstillinger. Du er n\u00f8dt til \u00e5 spesialisere deg. S\u00e5nn var det for oss ogs\u00e5. Var det markedet som styrte dere i spesialiseringsretning, eller valgte dere selv? Erlend: Vi har v\u00e6rt veldig bevisste p\u00e5 \u00e5 bestemme veien v\u00e5r selv; heller tjene mindre penger, eller ta et tap over en periode, for \u00e5 komme oss inn p\u00e5 de omr\u00e5dene vi har lyst til \u00e5 jobbe med. Men vi har v\u00e6rt i privilegert posisjon i den forstand at vi verken har husl\u00e5n eller barn, som har gjort oss i stand til \u00e5 satse hardt. N\u00e5r det er sag, s\u00e5 fant veldig fort ut at den kvantitative kompetansen fra Blindern er etterspurt. Vi er ikke fans av disse siloene som bygges der oppe p\u00e5 Blindern, hvor ting m\u00e5 v\u00e6re enten det ene eller det andre. Alts\u00e5, b\u00e5sen. Men det vi s\u00e5, var at den kvantitative kompetansen v\u00e5r var etterspurt. Fotomontasjen er fra et eksperiment der akademikere skulle invitere en ikke-akademikervenn p\u00e5 fest. Straffen for \u00e5 snakke \u00absosiologisk\u00bb var en shot. Det ble etter hvert mange slike Hva sier det om forholdet mellom sosiologi som akademisk disiplin og \u00abvirkeligheten\u00bb? Foto: Tricia Wang/Flickr.com. 16 Sosiolognytt 1/12\n\n\n\n17 Men for dette markedet som dere retter dere mot, er den kvantitative sosiologien noe annet enn annen statistisk analyse? Erlend: Det finnes en del som er \u00abstatistikere\u00bb der ute, og de er mye flinkere p\u00e5 selve analysene enn hva vi er, men de har ikke den grunnleggende forst\u00e5elsen som vi tilbyr. Alts\u00e5, hva er folks \u00f8nsker, muligheter og oppfatninger her. \u00d8ystein: Vi har alltid en hypotesebasert tiln\u00e6rming, en tanke om hva som styrer menneskers atferd. Det er v\u00e5rt sosiologiske fortrinn. Det sosiologiske blikket Sosiologiens fortrinn, det \u00e5 kunne se og vise til det sosiale bildet som foreg\u00e5r bak tallene, var dette noe markedet var bevisst p\u00e5 at de \u00f8nsket seg, eller er det noe dere har brukt for \u00e5 selge dere inn med? Er det dere som er i stand til \u00e5 vise hva den sosiologiske kompetansen er i stand til \u00e5 gjennomf\u00f8re, eller har bedriftene en id\u00e9 om at de trenger en sosiolog? \u00d8ystein: B\u00e5de og. Du har jo for eksempel Sosioraster som Karl Fredrik Tangen med kolleger benytter seg av. Det er jo Bourdieu-modellen, ikke sant, og den har blitt brukt i bransjen i mange \u00e5r. S\u00e5 det er ikke slik at v\u00e5r forst\u00e5else er ny. Men det skal sies at sosiologi i seg selv kanskje ikke er s\u00e5 salgbart. Det er imidlertid ideen om at bildet er komplekst, og at vi trenger konkrete verkt\u00f8y for \u00e5 forst\u00e5 det. S\u00e5 kundene deres har ingen klar formening om at det er et sosiologisk blikk de trenger, fremfor noe annet? \u00d8ystein: Noen steder har man det. Vi jobber med alt fra store offentlige etater til \u00d8ya-festivalen, og hvis vi sitter i et m\u00f8te med IMDi s\u00e5 tror jeg at de liker tanken om at det faktisk er en sosiolog som skal skrive om integrering og innvandring. Men s\u00e5 er det selvsagt andre kunder, som finner det fullstendig irrelevant. Erlend: Men det er i hovedsak det kvantitative vi ender tilbake med. Alts\u00e5, kan du vise frem en graf s\u00e5 digger folk det. Folk er enkle s\u00e5nn sett. Da tror de p\u00e5 alle argumenter. S\u00e5 det kvantitative er etterspurt. Men det vi har g\u00e5tt aktivt inn for, er \u00e5 putte inn en sosiologisk forst\u00e5else, og p\u00e5 den m\u00e5te tilbudt en merverdi som de ikke f\u00e5r hos andre. Og det har v\u00e6rt popul\u00e6rt, men jeg tror ikke det har v\u00e6rt etterspurt. \u00d8ystein: Det er jeg enig i. Men hvis sp\u00f8rsm\u00e5let er om det er en fordel \u00e5 si at du er sosiolog i et m\u00f8te, s\u00e5 ja. Noen steder er det helt klart det. S\u00e6rlig hvis du jobber opp mot det offentlige, hvor du har folk som har universitetsbakgrunn. De vet at en sosiolog kan gj\u00f8re \u00abalt\u00bb. Det er jo noen enkelte akt\u00f8rer som fors\u00f8ker \u00e5 selge seg inn som sosiologer uten \u00e5 v\u00e6re det, som brander seg ved \u00e5 bruke sosiologiske modeller. S\u00e5 jeg tror helt klart at v\u00e5r tanke om \u00e5 bruke sosiologien kommersialisere den er en god id\u00e9. Denne ideen deres, om \u00e5 selge sosiologien til markedskreftene: Dere hadde et vagt produkt, med en tilsvarende vag kompetanse, men som dere fant at hadde gjenklang i markedet. Hvordan gikk dere frem? Erlend: I starten brukte vi nettverket v\u00e5rt, og det f\u00f8rste oppdraget v\u00e5rt var for Det norske studentersamfunn; en kartlegging av medlemsmassen og en unders\u00f8kelse av hva slags grep som kunne \u00f8ke den. Vi kjente folk og benyttet oss av dem, og slik g\u00e5r de fleste frem. \u00d8ystein: Begge hadde jobber i tillegg til Comte i starten. Jeg jobbet blant annet p\u00e5 NOVA. Men s\u00e5 ballet oppdragsmengden p\u00e5 seg, og vi bestemte oss for \u00e5 satse 100 prosent. Vi begynte med opps\u00f8kende arbeid vi ringte bedrifter og presenterte oss og hva vi kunne gj\u00f8re for dem. Og det driver vi med fremdeles. Man m\u00e5 ut og selge seg inn, men mer av det vi gj\u00f8r n\u00e5 skjer gjennom kontakter i et stadig ekspanderende nettverk. Her i Norge har vi ogs\u00e5 Doffin Database for offentlige innkj\u00f8p og der har vi klart \u00e5 vinne en del anbudsrunder mot st\u00f8rre akt\u00f8rer. Vi fikk treff hos noen store akt\u00f8rer, og med det klarte vi \u00e5 skape oss et navn. Hvorfor ikke forskning? Hva var det med denne typen arbeid som lokket dere? Hvorfor gikk dere for eksempel ikke veien videre mot en doktorgrad eller noe annet? Erlend: Det handler mye om friheten ved \u00e5 jobbe for seg selv, v\u00e6re sin egen sjef. Det er jo veldig forlokkende, selv om du er p\u00e5 grensen til Sosiolognytt 1/12 17\n\n\n\n18 det n\u00e5r du driver med forskning ogs\u00e5. Men \u00e5 eie sin egen bedrift og utvikle den, det er forlokkende. Og for min del s\u00e5 har jeg alltid v\u00e6rt interessert i alt som har med forbruk \u00e5 gj\u00f8re, s\u00e5 \u00e5 s\u00f8ke mot markedsanalyse og forbrukerinnsikt var logisk for meg. \u00d8ystein: For meg handlet det i stor grad om \u00e5 kunne jobbe praktisk med sosiologien. Ikke at konvensjonell forskning ikke gj\u00f8r det, men \u00e5 jobbe opp mot bedrifter p\u00e5 konkrete oppdrag orientert mot anvendelige resultater var viktig for meg. Dette h\u00f8res kanskje arrogant ut, men for min del ville den enkle l\u00f8sningen v\u00e6rt \u00e5 fortsette med en ph.d. Det ville v\u00e6rt betraktelig enklere enn \u00e5 starte egen bedrift. S\u00e5 utfordringen var en del av det som lokket. Det var jo mange som advarte mot at dette nok var en ganske d\u00e5rlig id\u00e9. Da blir det jo en ekstra motivasjon \u00e5 f\u00e5 det til. N\u00e5r det gjelder frihet, s\u00e5 f\u00f8ler jeg ikke at jeg har mer av det her enn jeg hadde n\u00e5r jeg forsket. P\u00e5 papiret, kanskje, men presset om \u00e5 levere hver dag er ganske direkte. Erlend: Ja, risikoen er st\u00f8rre. Men du har en mer grunnleggende frihet over livet ditt. Og s\u00e5 er det jo det at h\u00f8ydepunktene er ti ganger h\u00f8yere, og bunnpunktene tilsvarende lave. Det er jo livet ditt du setter p\u00e5 spill, og det er spennende. Hva vil dere si er hovedforskjellen mellom \u00e5 bedrive sosiologi slik dere gj\u00f8r det, og det \u00e5 bedrive sosiologi ved en utdanningsinstitusjon eller et institutt? Erlend: For \u00e5 v\u00e6re litt stygg, s\u00e5 slipper vi masse ritualer. Som tidligere forskning, teori og metodiske hensyn, som man m\u00e5 skrive fem sider om. Det betyr ikke at vi ikke forholder oss til slike ting, for det gj\u00f8r vi, men ikke fordi vi m\u00e5. Og p\u00e5 den m\u00e5ten kan vi raskere gripe tak i det vi f\u00f8ler at betyr noe. \u00d8ystein: Jeg f\u00f8ler egentlig at jeg bedriver mer sosiologi n\u00e5 enn n\u00e5r jeg jobbet ved NOVA. Den sosiologiske fantasien er faktisk mye mer til stede n\u00e5. Vi jobber jo med en masse forskjellige problemstillinger og kunder fra innvandring til kulturbruk p\u00e5 festivaler. Det krever at en er i stand til \u00e5 snu hodet etter settingen, og bruke sosiologien aktivt hele tiden. N\u00e5r du forsker, s\u00e5 er det slik at du spesialiserer deg. Jeg tror jeg hadde blitt veldig t\u00f8mt i hodet av det, og ikke klart \u00e5 tenke om andre fenomener p\u00e5 en sosiologisk m\u00e5te. Men jeg trasher ikke folk som vier livet sitt til ett felt. Jeg sier bare at jeg personlig ville blitt t\u00f8mt av det. Og det er noe jeg setter pris p\u00e5 ved Comte at du kan jobbe to m\u00e5neder med ett prosjekt, to uker med et annet og s\u00e5 er det noe nytt igjen. Du f\u00e5r hele tiden presentert ulike problemstillinger, og du f\u00e5r mer dynamikk i hverdagen. Men vi sitter jo og skriver, vi ogs\u00e5. Fremdeles. Sosiologer i arbeid, eller arbeider som sosiolog Er det en tendens til at sosiologer som ikke holder seg innen akademia nedvurderes? Er man sosiolog f\u00f8rst og fremst hvis man tar doktorgraden og f\u00f8lger det l\u00f8pet? Erlend: Jeg skj\u00f8nner hva du mener at det kun er de som har rett til \u00e5 titulere seg som sosiolog, mens vi skal skrive markedsanalytiker \u00d8ystein: Men hva er en sosiolog? Hvor mange sosiologer er det egentlig som jobber i akademia? De fleste sosiologer jobber jo spredt rundt andre steder. Sosiologi er jo ikke et profesjonsstudium. Erlend: Men det handler jo litt om yrkesstolthet. At en som jobber utenfor kan knytte sin yrkesstolthet til flere kategorier, mot en som jobber i akademia som er 100 prosent knyttet til det \u00e5 v\u00e6re sosiolog. Og da blir det kanskje behov for \u00e5 heve seg over andre? Det er som du sier, de fleste sosiologer gj\u00f8r helt andre ting. Men s\u00e5 kan man si at det \u00e5 praktisere sosiologi er noe helt annet enn \u00e5 v\u00e6re r\u00e5dgiver med sosiologisk bakgrunn. Men dere praktiserer sosiologi dere er bevisste p\u00e5 at dere har en sosiologisk kompetanse, som dere selger som et produkt til folk som ettersp\u00f8r det. S\u00e5nn sett er ikke det n\u00f8dvendigvis annerledes enn \u00e5 forske ved en forskningsinstitusjon; du selger fortsatt inn et produkt til noen som ettersp\u00f8r det. S\u00e5 den rollen deres som sosiolog tenker jeg at er interessant. Erlend: Jeg vil si at jeg er usikker p\u00e5 om vi driver med forskning. Vi driver med et slags innsiktsarbeid, men kanskje er det et mindre- 18 Sosiolognytt 1/12\n\n\n\n19 verdighetskompleks overfor akademia som f\u00e5r meg til \u00e5 vegre meg for \u00e5 si at jeg faktisk driver med forskning. Jeg har ingen ph.d. tittel, og bruker ikke lang tid p\u00e5 ritualer som \u00e5 skrive om tidligere forskning. \u00d8ystein: Jeg driver med forskning\\! N\u00e5 m\u00e5 vi rydde opp litt her. Hvis forskning handler om \u00e5 skrive langt om tidligere forskning, s\u00e5 Erlend: Nei, men i og med at jeg er s\u00e5pass indoktrinert i ideen om at det er det som er forskning s\u00e5 merker jeg at jeg blir litt skeptisk til \u00e5 kalle meg forsker selv. \u00d8ystein: Men se p\u00e5 FAFO og hva de driver med der eller et annet forskningsinstitutt for den saks skyld det er ganske tett opp til hva vi gj\u00f8r. Erlend: Ja, men det er det som er poenget mitt. Grunnen til at jeg ikke vil kalle det jeg gj\u00f8r for forskning, er at det er till\u00e6rt. Forskning er en mental kategori. Forskning betyr visse ting, for meg, som jeg till\u00e6rt. Og selv om jeg gj\u00f8r de samme tingene, s\u00e5 er det noe som gj\u00f8r at jeg putter det de andre driver med i en annen mental kategori. Kall det indoktrinert, lurt eller what ever, men jeg sliter med at det f\u00f8les feil \u00e5 kalle meg forsker. \u00d8ystein: Nei, vi sier jo ikke at vi er forskere. Men arbeidsoppgavene og kvaliteten p\u00e5 det som produseres ligger tett opp til hverandre. Faglig identitet, faglig frihet Men jeg sier \u00absosiolog\u00bb og dere tenker \u00abforsker\u00bb. Er sosiolog, som identitet, forbeholdt forskerstatusen? N\u00e5r jeg snakker med dere, s\u00e5 er det jo tydelig at dere har en sosiologisk identitet. Dere er sosiologer i arbeid. Det som er interessant, er hvordan deres distanserer dere fra forskere, som ogs\u00e5 er sosiologer i arbeid. Erlend: I forhold til \u00e5 jobbe ved et institutt, s\u00e5 st\u00e5r vi mye friere til \u00e5 plukke fra alle teoretiske hyller for innsikt. Vi har blitt veldig glad i teorier fra sosialpsykologi og fra atferds\u00f8konomi. S\u00e5 det har v\u00e6rt en veldig l\u00f8srivelse, det \u00e5 komme inn i n\u00e6ringslivet, og vekk fra de faste teoriene som m\u00e5 brukes. \u00d8ystein: Det var en av de tingene som plaget meg n\u00e5r jeg jobbet som \u00abordentlig\u00bb sosiolog, og for s\u00e5 vidt n\u00e5r jeg studerte, det at vi hele tiden hadde problemstillingen \u00aber dette sosiologisk interessant?\u00bb n\u00e5r du sto overfor et sosialt fenomen. Hvorfor ikke bare plukke fritt fra andre fagfelt der det er relevant? V\u00e5r posisjon er friere, og derfor f\u00e5r vi ogs\u00e5 bedre evne til \u00e5 forklare fenomener. Men handler det litt om at det er lettvint \u00e5 plukke trendbegreper fra kvasivitenskapelige bestselgere, som krydder p\u00e5 forklaringer, for \u00e5 fenge ledere i n\u00e6ringslivet? Erlend: Det er favorittargumentet fra alle i akademia mot \u00e5 bruke teori i n\u00e6ringslivet, at det blir lettvint popul\u00e6rforskning. Men jeg f\u00f8lger med p\u00e5 det som blir utgitt innenfor sosiologien og leser fagartikler. Forskjellen mellom det ekte akademia og det n\u00e6ringslivsorienterte som ofte trashes, den er ofte marginal. \u00d8ystein: Og s\u00e5 skal man ikke undervurdere personer som kj\u00f8per tjenester, som blant annet vi tilbyr. Det er oppeg\u00e5ende mennesker, som styrer store organisasjoner. De forst\u00e5r hva som er bullshit og hva som ikke er det. Min erfaring er at det er kostnadskrevende \u00e5 skulle bruke tid p\u00e5 \u00e5 implementere fancy begreper i arbeidet, og at det sjelden gir spesielt mye. Men det er klart, teori er spennende. Det er jo det vi ble engasjert av i studietiden. Men i oppdragsforskningen, blant de ekte sosiologene i instituttsektoren, s\u00e5 bruker man ikke spesielt mye tid p\u00e5 teoretisk modellbygging. F\u00f8ler dere at dere har st\u00f8rre teoretisk frihet enn man har i instituttsektoren, at dere havner i en slags gr\u00e5sone mellom, det dere beskriver som, utdanningsinstitusjonens teorityngde og instituttsektorens mer praktiske orientering? At dere st\u00e5r mer fritt til \u00e5 trekke konstruktivt p\u00e5 teori? \u00d8ystein: Helt klart. Vi kan bruke teori p\u00e5 en konstruktiv m\u00e5te, og vi bruker teori aktivt for \u00e5 l\u00f8se et problem fremfor passivt som en innpakning. Erlend: Men vi bruker teori p\u00e5 en veldig pragmatisk m\u00e5te, og det er en styrke. Men jeg har veldig tro p\u00e5 den sosiologiske kompetansen Sosiolognytt 1/12 19\n\n\n\n20 generelt fremover. Spesielt den kvantitative. Vi befinner oss i tidenes datarevolusjon, alt vi gj\u00f8r blir m\u00e5lt og registrert. Mulighetene for dem som driver med forskning, og dem som driver med det vi driver med, er helt enorme hvis du er i stand til \u00e5 bryte inn i datamateriale og se etter m\u00f8nstre, og ikke minst er i stand til \u00e5 forklare hvorfor folk handler som de gj\u00f8r. For oss handler dette om \u00e5 styrke bedrifter i \u00e5 tilpasse sine tjenester p\u00e5 best mulig m\u00e5te, men for sosiologisk forskning generelt s\u00e5 finnes det et hav av data der ute som kan hjelpe oss \u00e5 forst\u00e5 mennesker fra nettsjekketjenester som sukker.no til elektroniske adgangskort p\u00e5 hoteller. Hvis ikke sosiologer griper sjansen s\u00e5 er alternativet at ITfolk tar p\u00e5 seg oppgaven. Og hva kan egentlig IT-folk om sosiale mekanismer? Ingenting kommer av seg selv Er det rom for flere akt\u00f8rer i markedet deres? Vil dere anbefale folk \u00e5 satse? \u00d8ystein: Det krever hardt arbeid. Men det vi selger er jo informasjon, og er du i stand til \u00e5 finne frem til den type informasjon kunder trenger s\u00e5 vil det alltid v\u00e6re rom for deg. Erlend: Ja, og n\u00e5 har vi jo snakket veldig varmt om kvantitativ metode. Men sosiologisk metodeekspertise generelt er etterspurt. Ta fokusgrupper, for eksempel, som er kjempepopul\u00e6rt alle bedrifter elsker fokusgrupper. De kan for eksempel ikke skifte innpakning eller farge p\u00e5 en tyggis uten at de har minst tjue fokusgrupper \u00e5 lene seg p\u00e5. Det koster s\u00e5pass mye penger \u00e5 gj\u00f8re endringer p\u00e5 et produkt, s\u00e5 de har behov for \u00e5 legitimere endringene sine. Og sosiologer som mestrer fokusgruppeformatet, og som er flinke til \u00e5 tolke svarene til folk, ville helt klart kunne finne et marked her i Norge. Metodekunnskapen er tross alt den mest h\u00e5ndfaste kunnskapen du sitter igjen med etter sosiologistudiene. Og s\u00e5 fremt du ikke g\u00e5r videre innen akademia, s\u00e5 kan du ikke fokusere deg mot kun ett teoretisk felt. Metodekunnskapen er den ene tingen du kan ta med deg og bruke over alt, uansett hva slags prosjekter du f\u00e5r kastet mot deg. Selv om det er veldig mange som tror det, kan ikke Bourdieus teorier brukes over alt. For eksempel. S\u00e5 det \u00e5 ta metodekunnskapen p\u00e5 alvor, bli god og bli trygg, det er viktig. Hvor g\u00e5r veien videre for Comte analysebyr\u00e5 inn i fremtiden? Erlend: Veien videre for oss er mest tematisk. Vi har allerede begynt stadig mer med analyse av digitale data, fra apper og webscrapers. Handlingsdata om hva som skjer p\u00e5 nettet. S\u00e5 vi har lyst til \u00e5 bli flinkere p\u00e5 akkurat det. Her tror jeg det er et kjempemarked fremover. \u00d8ystein: En annen ting, er \u00e5 satse p\u00e5 sosiale eksperimenter. Vi har n\u00e5 fokusert p\u00e5 holdninger veldig lenge, men \u00e5 se hva folk gj\u00f8r i gitte situasjoner har jeg veldig troen p\u00e5. Det er jo handlingsdata vi er mest interessert i \u00e5 jobbe med for eksempel dele ut is og se hvor langt folk er villig til \u00e5 g\u00e5 til n\u00e6rmeste s\u00f8ppelkasse for \u00e5 kvitte seg med innpakningspapiret. Hva folk sier, er ikke lenger like interessant. For det stemmer sjelden overens med handling. Erlend: Vi pr\u00f8ver og feiler oss inn i fremtiden. Vi kan godt vokse litt, men det er ikke noe m\u00e5l for oss \u00e5 bli st\u00f8rre heller. S\u00e5 lenge vi kan velge \u00e5 holde p\u00e5 med det vi synes er g\u00f8y, s\u00e5 er vi forn\u00f8yde med det. Noen siste kommentarer tilbake til fagfellesskapet? Erlend: Det m\u00e5 i s\u00e5 fall v\u00e6re i forbindelse med selve utdannelsen. Masteroppgaven. Der er man allerede godt i gang med gode grep, men at det har g\u00e5tt kultur i at folk skal l\u00f8se verdensproblemer og helst sitte over tiden for \u00e5 vise at de er seri\u00f8se, det er ikke bra. Masteroppgaven skal ikke v\u00e6re det store prosjektet i livet ditt \u00d8ystein: Nei, for hvor godt kvalifisert er egentlig en sosiolog for arbeidslivet utenfor forskerfeltet? Og dette spiller da tilbake p\u00e5 hva vi var inne p\u00e5 tidligere, om hvem sosiologene i samfunnet er, og hvem som har definisjonsmakten over faget. 20 Sosiolognytt 1/12\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21791a11-0351-4f57-8940-de62a701f8d1"}
+{"url": "http://sveinnyhus.blogspot.com/2011/01/prisrekord-til-tegnefilmen-sinna-mann.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:42:58Z", "text": "    \n\n##  31. januar 2011 \n\n### Prisrekord til tegnefilmen \u00abSinna Mann\u00bb\n\n***Summary in English:*** More images from the animated \"Angry Man\", a film about domestic violence, based upon a children's picture book written by Gro Dahle and illustrated by Svein Nyhus. The film was made as a cut-out animation by Norwegian Anita Killi in 2009 and was the most awarded film internationally in 2010.  \n  \n Anita Killis tegnefilm \u00abSinna Mann\u00bb, som bygger p\u00e5 Gro Dahles og Svein Nyhus' billedbok med samme navn, har inntil 2011 blitt vist p\u00e5 nesten hundre filmfestivaler og vunnet over f\u00f8rti priser. Det gj\u00f8r Anita Killi til den mest prisbel\u00f8nte filmskaperen i hele verden i 2010.  \n  \nBoka \u00abSinna Mann\u00bb ble utgitt i 2003 og handler om familievold. Den har blitt oversatt til kinesisk, svensk og islandsk. I l\u00f8pet av 2011 kommer ogs\u00e5 en dansk og japansk utgave. V\u00e5ren 2011 skal dessuten filmversjonen p\u00e5 turn\u00e9 blant skolebarn i Rogaland.  \n  \nI anledning prisrekorden presenterer vi noen av utklippsfigurene fra animasjonsfilmen: papirdokkene i kassa p\u00e5 bildet viser forskjellige varianter av pappa- og sinna mann-figuren som ble brukt der. Anita Killi har laget filmen i cut-out-teknikk, det vil si med flate papir- og materialbiter som hun flytter og fotograferer bilde for bilde slik at det ser ut som om de beveger seg i den ferdige filmen.  \n  \nBildene under viser hvordan animat\u00f8ren har formet sine egne versjoner av illustrasjonene i billedboka. Det f\u00f8rste bildet er fra boka, det andre fra filmen. Gutten i filmen likner for \u00f8vrig mer p\u00e5 Viktor i Svein Nyhus' \u00abVerden har ingen hj\u00f8rner\u00bb enn p\u00e5 Boj i boka om \u00abSinna Mann\u00bb. Animat\u00f8ren har ogs\u00e5 lagt til nye detaljer og scener som ikke var med i den opprinnelige historien. Det er fint.  \n  \n#### 2 kommentarer :\n\n\n\n    *I am a Norwegian illustrator and writer of children's books. In this blog I write about my illustrations, books and \"Two Men And A Whiteboard\" (a show for children by me and my twin brother). I also share tips on drawing in \"Picture Book Class\" etc. The posts have summaries in English.  \n      \n  \n To menn og en tavle  \n(med tvillingbror Egil)  \n    \n\n\u00abBildebokskolen\u00bb er sm\u00e5 tips og tanker om \u00e5 lage bildeb\u00f8ker. Det viktigste er \u00e5 leke, v\u00e5ge og f\u00e5 ting gjort. Fint om tekst og bilder er tydelige, om de vekker f\u00f8lelser, er vesentlige, personlige og skiller seg ut.\n\n    \n\n Gro Dahle & Svein Nyhus:  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3de96ecb-bcf4-42ac-8069-5c8d23630e37"}
+{"url": "http://docplayer.me/1333752-Nrk-as-arsberetning-2004.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:10:10Z", "text": "2 NRK AS \u00c5rsberetning 2004 NRKs virksomhet NRK har i 2004 befestet sin posisjon som landets ledende kringkastingsselskap med hovedansvar for \u00e5 produsere og distribuere et radio- og fjernsynstilbud til hele befolkningen. NRK leverer ogs\u00e5 et omfattende tilbud p\u00e5 internett og tekst-tv. NRK produserer og distribuerer programmer fra 12 distriktskontorer i tillegg til hovedkontoret p\u00e5 Marienlyst i Oslo, NRK-senteret p\u00e5 Tyholt i Trondheim og S\u00e1mi Radio i Karasjok. NRKs oppdrag som allmennkringkaster er bl.a. konsekvent \u00e5 fremme ytrings- og informasjonsfriheten, de demokratiske grunnverdiene, de grunnleggende menneskerettigheter og det enkelte menneskets frihet og verdighet. NRKs programvirksomhet skal v\u00e6re uavhengig av alle s\u00e6rinteresser, politiske s\u00e5 vel som \u00f8konomiske. NRK skal i allmennhetens tjeneste v\u00e6re en offentlig arena for samfunnsdialog og debatt, fri meningsutveksling, informasjonsformidling, opplysning og underholdning, og bidra til \u00e5 styrke norsk spr\u00e5k, identitet og kultur. NRKs programtilbud skal bidra til sosial samh\u00f8righet og integrering av enkeltindivider, grupper og samfunnslag, og speile det geografiske og kulturelle mangfoldet i nasjonen. Dette betyr at NRK skal ha et tilbud til alle m\u00e5lgrupper og v\u00e6re til stede p\u00e5 alle viktige medieplattformer. Det er bredden, helheten og kombinasjonen av kvalitetsinnhold og formidling som gj\u00f8r NRK ledende i det norske mediemarked. NRK skal skape verdier gjennom \u00e5 informere, utvikle, utfordre og underholde Norge med mangfoldig, troverdig, viktig og nyskapende innhold formidlet gjennom tekst, lyd og bilde. Dette betyr at allmennkringkasting er NRKs virksomhetsid\u00e9 og unike konkurransefortrinn. NRKs utfordring er \u00e5 opprettholde sin sterke posisjon i en digital, kommersiell og interaktiv medievirkelighet og sikre kommunikasjon med brukerne gjennom b\u00e5de gamle og nye verdikjeder. Utvikling i markedsandeler og programtilbud 2004 var et positivt \u00e5r, og NRK var markedsleder b\u00e5de i radio- og fjernsynsmarkedet, med en \u00f8kning i markedsandeler for b\u00e5de NRKs radio- og TVkanaler. Fjernsynskanalene NRK1 og NRK2 sendte til sammen timer fjernsyn i 2004 ( timer i 2003). I tillegg ble det sendt 845 timer distriktsfjernsyn p\u00e5 NRK1 (829 timer i 2003). Distriktskontorene sendte nyheter i ni/ti fjernsynsregioner, og fra 1. januar 2005 ble det opprettet egne sendinger i Nordland. NRK1 og NRK2 hadde en samlet gjennomsnittlig markedsandel pr. d\u00f8gn p\u00e5 44,1 prosent i 2004, sammenlignet med 43,6 prosent i NRK1 kan tas inn i hele landet mens NRK2 n\u00e5r 84,4 prosent av befolkningen. NRKs riksdekkende radiokanaler, de regionale sendingene samt nisjekanalene sendte til sammen timer radio i 2004 ( timer i 2003). NRKs radiokanaler \u00f8kte sin samlede gjennomsnittlige markedsandel med ett prosentpoeng sammenlignet med 2003, og hadde totalt en markedsandel p\u00e5 60 prosent i 2004 sammenlignet med 59 prosent i NRKs sterke posisjon innen radio er bemerkelsesverdig i lys av at det kom en ny kommersiell og 1\n\n\n\n3 landsdekkende radiokanal (Kanal 24) fra 1. januar Om lag 80 prosent (79 prosent i 2003) av befolkningen var daglig innom NRKs programtilbud, og i l\u00f8pet av en uke benyttet praktisk talt hele befolkningen seg av NRKs program, enten i radio eller i fjernsyn. Antall brukere av NRKs nettsted, NRK.no, har i 2004 \u00f8kt med 40 prosent sammenlignet med I \u00e5rets siste kvartal var internettbrukere ukentlig innom nettstedet. NRK l\u00e5 i desember 2004 p\u00e5 8. plass p\u00e5 listen over de mest bes\u00f8kte nettstedene i Norge i 2004, \u00e9n plass opp sammenlignet med samme periode i I oktober 2004 hadde 90 prosent av Norges befolkning tilgang til NRK1 Tekst- TV, 69 prosent hadde tilgang til NRK2 Tekst-TV. 59 prosent benyttet dette tilbudet ukentlig, mot 63 prosent i For \u00f8vrig viser styret til at det er utarbeidet et eget allmennkringkaste rregnskap som redegj\u00f8r n\u00e6rmere for programvirksomheten i Inntekts- og kostnadsutvikling NRK AS (morselskapet) fikk et resultat i 2004 p\u00e5 99,96 millioner kroner, og konsernet (inkludert NRK Aktivum og 50 prosent eierandel i NTV AS) fikk et resultat p\u00e5 96,66 millioner kroner. NRK har som m\u00e5lsetting \u00e5 vise et driftsresultat i balanse over en 5 \u00e5rsperiode. NRK har siden 2001 greid \u00e5 oppn\u00e5 dette hvert enkelt \u00e5r. Det positive resultatet for 2004 er knyttet til en engangsinntekt for endelig oppgj\u00f8r av salg av tomteareal p\u00e5 Marienlyst. Kringkastingsavgiften \u00f8kte fra 1850 kroner i 2003 til 1910,12 kroner i 2004 inklusive moms. Antall lisensbetalere viser en \u00f8kning p\u00e5 fra desember 2003 til desember 2004, og antallet lisensbetalere var ved utgangen av Samlet \u00f8kte kringkastingsavgiften inkl. tilleggsavgifter og inkassogebyrer med 217,2 millioner kroner fra 2003 til Utest\u00e5ende krav p\u00e5 kringkastingsavgiften ved utgangen av 2004 bel\u00f8per seg til 441,7 millioner kroner, som er en \u00f8kning p\u00e5 41,3 millioner kroner fra NRK kom innenfor merverdiavgiftssystemet fra Dette var \u00f8nsket av NRK og er av stor betydning for NRKs virksomhet. Det er imidlertid konkrete forhold rundt tilpasningen til innf\u00f8ring av mva. av teknisk og \u00f8konomisk art og senere endringer i mvasatsen p\u00e5 kringkastingsavgiften som volder NRK problemer, og NRK har s\u00f8kt Skattedirektoratet og Finansdepartementet om fritak fra \u00e5 beregne mva. p\u00e5 kringkastingsavgiften for januar og februar 2003, og fritak fra \u00e5 korrigere endringer for januar og februar i henholdsvis 2004 og NRK har f\u00e5tt avslag p\u00e5 disse s\u00f8knadene. Regnskapet for 2004 er belastet med avsetninger p\u00e5 til sammen 30 millioner kroner i tap og kostnader knyttet til en etterfakturering av mva. p\u00e5 kringkastingsavgiften. NRK har bedt om at fremtidige endringer av merverdiavgiftssatsen p\u00e5 kringkastingsavgiften b\u00f8r f\u00f8lge lisensterminene, og gis med virkning fra 1. mars. \u00d8vrige driftsinntekter utgjorde 337 millioner kroner i Det er en \u00f8kning p\u00e5 19,7 millioner kroner, noe som i hovedsak skyldes en engangsinntekt knyttet til salg av tomter p\u00e5 Marienlyst. Royalty-inntektene var p\u00e5 48,2 millioner kroner, en \u00f8kning p\u00e5 15,9 millioner kroner fra \u00e5ret f\u00f8r. Personalrelaterte kostnader \u00f8kte med 54,2 millioner kroner (2,8 prosent) fra 2003 til \u00d8kningen er en f\u00f8lge av \u00f8kning av det generelle l\u00f8nnsniv\u00e5et. Sum netto finansposter viste for 2004 et positivt resultat p\u00e5 16,4 millioner kroner mot tilsvarende 39,7 millioner kroner i Fallet i finansinntekter er et resultat av at det generelle renteniv\u00e5et var lavere i 2004 enn i Likviditetssituasjonen vurderes som tilfredsstillende. Likvide midler \u00f8kte 2\n\n\n\n4 med 93,65 millioner kroner i forhold til utgangen av NRK opprettet i 2003 en trekkfasilitet som sikrer likviditeten ved behov. N\u00e5r det gjelder finansiell risiko og risikostyring, har selskapet i 2004 plassert hovedtyngden av likviditetsreserven i sertifikatmarkedet. All plassering har v\u00e6rt innenfor en l\u00f8petid p\u00e5 ett \u00e5r; i samsvar med styregodkjente investeringsrammer og i henhold til faktisk likviditetsstr\u00f8m. Finansplasseringene har hatt en gjennomsnittlig avkastning i l\u00f8pet av \u00e5ret p\u00e5 1,92 prosent. Kommersielle rammebetingelser, reklame og sponsormidler NRKs allmenne programtilbud skal v\u00e6re reklamefritt og finansieres gjennom kringkastingsavgiften som fastsettes hvert \u00e5r av Stortinget. NRK kan ha sponsorinntekter i tilknytning til programmene. NRK f\u00f8lger de retningslinjene for sponsorfinansiering og visning av sponsorplakater som er trukket opp i Kringkastingsloven, forskrifter og NRKs interne regler. Sponsing ble i 2004 knyttet til st\u00f8rre arrangementer av idrettslig og kulturell betydning. Kringkastingsloven tillater reklame i NRKs Tekst-TV i NRK1 og NRK2 og p\u00e5 internett. NRK kan delta i eller etablere reklamefinansierte kanaler i utlandet, men ikke i Norge. I 2004 hadde NRK eierinteresser i TV-kanalene Eurosport gjennom EBU-konsortiet og i Scandinavian Channel rettet mot den skandinaviske befolkningen i USA. NRKs forretningsvirksomhet drives gjennom det heleide datterselskapet NRK Aktivum AS. NRK Aktivum hadde en omsetning i 2004 p\u00e5 124,5 millioner kroner. Dette er en \u00f8kning fra \u00e5ret f\u00f8r p\u00e5 16,2 prosent og skyldes at virksomheten viste god vekst og inntjening. NRKs vederlag fra Aktivum var i ,1 millioner kroner. NRK har i 2004 etablert egne kommersielle retningslinjer fastsatt av styret. Et eget Kontrollutvalg ble oppnevnt av styret i 2004 for \u00e5 sikre at de kommersielle retningslinjene blir etterlevd i hele NRK. To av kontrollutvalgets medlemmer er ikke tilknyttet NRK i sitt daglige virke. Utvalget best\u00e5r av advokat Harald Kobbe (leder), leder av Kirkens Bymisjon Helen Bj\u00f8rn\u00f8y og distriktsredakt\u00f8r Hans-Tore Bjerkaas. Etiske retningslinjer For programvirksomheten i NRK er det utarbeidet en egen programh\u00e5ndbok med egne etiske retningslinjer. Det er ogs\u00e5 utarbeidet en egen etikkplakat for redaksjonelle medarbeidere. Personalet Ved utgangen av \u00e5ret ble antall \u00e5rsverk ansatte og oppdragstakere til sammen redusert med n\u00e6rmere 100 i forhold til utgangen av Reduksjonen skyldes blant annet tilpasninger av bemanningen i forhold til produksjonsaktiviteten gjennom \u00e5ret. Ved utgangen av 2004 hadde NRK ansatte, omregnet i hele \u00e5rsverk. Det var \u00e5rsverk kvinner og \u00e5rsverk menn. Likestilling Kj\u00f8nnsfordelingen blant ansatte i NRK har v\u00e6rt relativt stabil over lengre tid, kvinneandelen er n\u00e5 p\u00e5 43,3 prosent. Andelen kvinnelige ledere er svakt redusert siste \u00e5r, og er n\u00e5 p\u00e5 38 prosent. Blant redaksjonelle ledere er kvinneandelen 42 prosent, ogs\u00e5 det en svak nedgang fra \u00e5ret f\u00f8r. Ved utgangen av 2004 var det i NRKs hovedledelse 3 kvinner og 7 menn. NRKs styre best\u00e5r av 9 medlemmer hvorav 4 kvinner (inklusive styreleder). NRK rekrutterte 51 nye fast ansatte medarbeidere i 2004, hvorav 18 kvinner og 33 menn. Av 116 medarbeidere som 3\n\n\n\n5 ble rekruttert til nytt arbeid internt, var det 47 prosent kvinner. NRK driver en betydelig intern oppl\u00e6ringsvirksomhet, og det var dette \u00e5ret relativt sett flere kvinner enn menn som deltok i oppl\u00e6ringstilbudene. Av til sammen kursdagsverk i regi av Kompetanseavdelingen, ble 49 prosent gjennomf\u00f8rt av kvinnelige kursdeltakere. Arbeidstiden for NRKs ansatte reflekterer at produksjon og avvikling av programmer skjer til ulike tidspunkter p\u00e5 d\u00f8gnet. Rammevilk\u00e5r for arbeidstid og kompensasjon er regulert i en felles tariffavtale, og er s\u00e5ledes lik for begge kj\u00f8nn. Flere kvinner enn menn jobber deltid i NRK. 18 prosent av v\u00e5re kvinnelige ansatte jobber ikke full stilling. Blant de mannlige ansatte er tilsvarende 7 prosent. Omfanget av overtid er ogs\u00e5 noe h\u00f8yere blant menn enn blant kvinner. Det er inng\u00e5tt s\u00e6ravtale om likestilling mellom NRK og selskapets fagforeninger. NRKs administrasjon utarbeider \u00e5rlig en likestillingsstatistikk. Arbeidsmilj\u00f8et Som en konsekvens av at NRK i 2004 inngikk avtale om Inkluderende Arbeidsliv, var hovedm\u00e5let for 2004 p\u00e5 HMSomr\u00e5det \u00e5 redusere sykefrav\u00e6ret, og da med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 \u00e5 redusere langtidssykefrav\u00e6ret. HMS-avdelingen har bes\u00f8kt de fleste verneomr\u00e5dene i bedriften for \u00e5 hjelpe til med \u00e5 implementere det reviderte HMS-systemet, f\u00f8lge opp NRKs hovedm\u00e5l og bist\u00e5 med r\u00e5dgivning i det enkelte verneomr\u00e5det ut fra selvvalgte temaer fra avdelingene. Vi har fortsatt \u00e5 holde fokus p\u00e5 sikkerheten i opptakssituasjoner. Ogs\u00e5 i 2004 ble det gjennomf\u00f8rt en medarbeiderunders\u00f8kelse som ledd i NRKs HMS-kontroll. Medarbeiderunders\u00f8kelsen har sp\u00f8rsm\u00e5l som ber\u00f8rer 12 i Arbeidsmilj\u00f8loven, men den er ellers forenklet i forhold til den tidligere arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8kelsen og har med en del sp\u00f8rsm\u00e5l som er relatert direkte til m\u00e5lene i NRKs m\u00e5l- og strategiplan. Etter at unders\u00f8kelsen er gjennomf\u00f8rt i 2005, vil det bli foretatt en evaluering av denne i samarbeid med representanter for de ansatte. I 2004 var det totalt frav\u00e6rsdager i NRK. Dette er dager f\u00e6rre enn i Vi hadde en sykefrav\u00e6rsprosent p\u00e5 6,5 som er omtrent som for 2003 (6,6 prosent). Det gj\u00f8res en rekke tiltak for \u00e5 redusere sykefrav\u00e6ret, bl.a. ved at sykefrav\u00e6rsutviklingen dr\u00f8ftes i divisjonenes ledelsesfora i samarbeid med HMS-avdelingen med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 det arbeidsrelaterte sykefrav\u00e6ret. Som en kvalitetssikring av arbeidet blir alle ansatte med sykefrav\u00e6r mer enn 8 uker p\u00e5 Marienlyst innkalt til bedriftslege. I 2004 rettet bedriften et styrket fokus p\u00e5 skader og ulykker. Totalt ble det registrert 83 skader/ulykker. Dette er en \u00f8kning p\u00e5 37 meldte skader i forhold til Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt en \u00f8kt bevissthet omkring registrering av yrkesskader og \u00f8kt fokus p\u00e5 gjeldende rutiner for skader/ulykker. For en fyldigere gjennomgang henvises det til den \u00e5rlige revisjonsrapporten for HMS i NRK. Det ytre milj\u00f8et NRK slipper ikke ut annen forurensning enn den som er fra fyringsolje, samt det som normalt kommer fra ventilasjon. Spesialavfall oppbevares i forskriftsmessige containere. Brukere av spesialavfall har egne rutiner for dette. Fremtidig utvikling I den digitale medieverdenen vil allmennkringkasting bli viktigere enn noen gang i et stadig mer kommersielt marked. Oppgaven for NRK blir fortsatt \u00e5 gi et bredt kvalitetstilbud til alle, til en rimelig pris og p\u00e5 en enkel m\u00e5te. NRK m\u00e5 v\u00e6re konkurransedyktig med en kombinasjon 4\n\n\n\n\n\n\n12 Noter til regnskapet for 2004 Note 1 Regnskapsprinsipper \u00c5rsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Utarbeidelse av konsernregnskap Konsernregnskapet omfatter morselskapet NRK AS (NRK), datterselskapet NRK Aktivum AS og det tilknyttede selskapet Norges Televisjon AS. NRK Aktivum AS heleide datterselskap Ungdomsmagasinet AS er ogs\u00e5 inkludert i konsernregnskapet. Konsernregnskapet er utarbeidet som om konsernet var en \u00f8konomisk enhet. Transaksjoner og mellomv\u00e6rende mellom mor- og datterselskapene er eliminert. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper, ved at datterselskapene f\u00f8lger de samme regnskapsprinsipper som morselskapet. Det tilknyttede selskapet er konsolidert etter egenkapitalmetoden. Kontantstr\u00f8moppstillingen Kontantstr\u00f8moppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbel\u00f8p og med forfallsdato kortere enn tre m\u00e5neder fra anskaffelsesdato. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Oml\u00f8psmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett \u00e5r etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til sendeflater. \u00d8vrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Oml\u00f8psmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Unntatt er egenproduserte programmer som balansef\u00f8res til tilvirkningskost; det vil si at b\u00e5de direkte og indirekte kostnader er henf\u00f8rt til programproduksjonene. Beholdninger vurderes til laveste verdi av tilvirkningskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balansef\u00f8res til nominelt bel\u00f8p p\u00e5 opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige driftsmidler avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes \u00e5 v\u00e6re forbig\u00e5ende. Datterselskap/tilknyttede selskap Datterselskapet vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi n\u00e5r verdifall skyldes \u00e5rsaker som ikke kan antas \u00e5 v\u00e6re forbig\u00e5ende og det m\u00e5 anses n\u00f8dvendig etter god regnskapsskikk. Det tilknyttede selskapet vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppf\u00f8rt i balansen til p\u00e5lydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gj\u00f8res p\u00e5 grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gj\u00f8res det for \u00f8vrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for \u00e5 dekke antatt tap. 11\n\n\n\n13 Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen p\u00e5 balansetidspunktet s\u00e5fremt de ikke inng\u00e5r i sikringsposisjon. Fremtidige betalingsforpliktelser i utenlandsk valuta sikres ved kj\u00f8p av valuta p\u00e5 termin i tillegg til beholdning i utenlandsk valuta som er f\u00f8rt til sikringskurs. Kortsiktige plasseringer Kortsiktige plasseringer i sertifikater vurderes til laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi p\u00e5 balansedagen. Beholdninger Ved innkj\u00f8p av programmer er hovedregelen at disse balansef\u00f8res ved kj\u00f8p og kostnadsf\u00f8res n\u00e5r de vises. Kontrakter p\u00e5 programmer som er vist, men ikke betalt, er f\u00f8rt som kortsiktig gjeld. Beholdningen av egenproduserte programmer er bokf\u00f8rt til fullkost; det vil si at b\u00e5de direkte og indirekte kostnader er henf\u00f8rt til programproduksjonene. Periodisering av inntekter/kringkastingsavgift Stortinget fastsetter kringkastingsavgiften for ett \u00e5r av gangen i forbindelse med behandling av statsbudsjettet i Stortingets h\u00f8sttermin. Kringkastingsavgiften faktureres forskuddsvis og periodiseres over perioden 1.3 til 28.2 p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r. Frem til 1998 var dagens forfallsdatoer samt at kringkastingsavgiften skulle betales forskuddsvis fastsatt i Forskrift om fjernsynsmottakere. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balansef\u00f8res og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 \u00e5r og har en kostpris som overstiger kr Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsf\u00f8res l\u00f8pende under driftskostnader, mens p\u00e5kostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Pensjoner Regnskapsf\u00f8ringen av pensjonskostnader skjer i samsvar med norsk regnskapsstandard for pensjonskostnader. Selskapet har kollektiv (sikret) pensjonsforsikring for sine ansatte. Ordningen er en ytelsesplan, som betyr at selskapet har det \u00f8konomiske ansvaret for pensjonsytelsen. Line\u00e6r opptjening og forventet sluttl\u00f8nn er lagt til grunn som opptjeningsgrunnlag. Planendringer amortiseres over forventet gjenv\u00e6rende opptjeningstid. Det samme gjelder estimatavvik i den grad de overstiger 10 prosent av den st\u00f8rste av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene. Selskapet har ogs\u00e5 usikrede pensjonsordninger. Dette omfatter tariffestet avtalefestet f\u00f8rtidspensjonsordning (AFP). Ved verdsettelsen av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er det benyttet estimert verdi ved regnskapsavslutningen. De estimerte verdiene korrigeres hvert \u00e5r i samsvar med beregning foretatt av aktuar. Arbeidsgiveravgiften er periodisert for usikrede pensjoner. For sikrede pensjoner kostnadsf\u00f8res arbeidsgiveravgiften basert p\u00e5 innbetalt pensjonspremie. 12\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cb2eafd-b9ed-437f-a192-b340d21dd67d"}
+{"url": "https://bokboble.wordpress.com/2011/10/09/bloggpause/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:44Z", "text": "Jeg har alltid hatt lyst til \u00e5 si dette: jeg tar meg en bloggpause. Det h\u00f8res s\u00e5 viktig ut. \u00a0Tiden vil sikkert vise at bloggpausen ikke varer stort lenger enn den vanlige intervalen mellom innlegg, men shit au, jeg liker ordet pause jeg. Det minner meg om mat.\u00a0S\u00e5, i mangel p\u00e5 pausebilde, et pausedikt.\n\n\u00a0\nHOPE\n\n\u00a0Hope is the thing with feathers  \nThat perches in the soul,  \nAnd sings the tune without the words,  \nAnd never stops at all,\n\nAnd sweetest in the gale is heard;  \nAnd sore must be the storm  \nThat could abash the little bird  \nThat kept so many warm.\n\nI 've heard it in the chillest land,  \nAnd on the strangest sea;  \nYet, never, in extremity,  \nIt asked a crumb of me.\n\n\u00a0\n1.  \n    \n    Spis godt i pausen\\! Dickinson skrev jammen dikt for enhver anledning, bloggpauser inkludert. Bra dame. Fint dikt.\n        \n        Takk\\! Jeg b\u00e5de spiser og drikker s\u00e6rs godt, beste pausen jeg har hatt p\u00e5 lenge.\n        Og, ja, bra dame. Koser meg over langs med hennes samlede.\n    \n    labben October 17, 2011 at 4:51 pm  \\#\n    Er pausen snart over n\u00e5? Jeg liker bloggen din\\!\n        \n    Clementine October 20, 2011 at 7:50 am  \\#\n    Utrolig vakkert dikt.. Jeg liker s\u00e5 godt at hun skriver at hope perches in the soul, som kanskje betyr at h\u00e5pet kommer innenfra; fra oss selv?  \n    Nydelig.\n    \n    tinekatrine October 27, 2011 at 4:22 pm  \\#\n    sv: jeg vet\\! kinesere pr\u00f8ver bare \u00e5 h\u00f8re mer imponerende ut enn de er. tulleland\\!\\!\n    Reply\n    \n    Kristina Kv\u00e5le October 28, 2011 at 11:31 pm  \\#\n    d\u00f8h\\! som du sa til meg, du b\u00f8r komme krypande tilbake med halen mellom beina om nokre m\u00e5nedar\\! imens kjem eg til \u00e5 sitte og vente p\u00e5 det neste innlegget med litteraturmagi \u2764\n    (emily dickinson \\<3)\n\"The sun is rising over a sea of love and waffles and possibility\" - Leslie Knope\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34fb4405-e184-4908-bbba-00dc9f687f4d"}
+{"url": "https://nbl.snl.no/Halfdan_Kjerulf", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:28Z", "text": "\n\nKomponist. Foreldre: Ekspedisjonssekret\u00e6r Peder Kjerulf (1781\u20131841) og Elisabet (\"Betzy\") Maria Lasson (1791\u20131873). Ugift. Bror av Theodor Kjerulf (1825\u201388); s\u00f8sters\u00f8nn av Peder Carl Lasson (1798\u20131873); fetter av Christian Thorvald Kierulf (1823\u201374; se *NBL1,* bd. 7), Otto Richard Kierulf (1825\u201397; se sst.7), Christian Otto Carl Lasson (1830\u201393; se *NBL1,* bd. 8) og Bredo Henrik Lasson (1838\u201388; se sst.).\n\nHalfdan Kjerulf er den f\u00f8rste norske komponisten som har hatt internasjonal betydning. Hans romanser, mannskorsanger og klaverstykker har meget h\u00f8y kvalitet, og som komponist la han grunnlaget for de rike resultater som Grieg og hans generasjon skapte.\n\nKjerulf ble f\u00f8dt i Christiania, men familien Kierulf (navnet ble opprinnelig skrevet med i) kom fra Danmark. Halfdans far, Peder Kjerulf, kom til Norge 1810 som revisor tilknyttet Regjeringskommisjonen for Norge. Grev Herman Wedel Jarlsberg fant at Peder Kjerulf var en kapasitet som burde beholdes i landet, og kalte ham og hans bror Christian til \u00e5 overta viktige stillinger i den nye selvstendige staten.\n\nPeder Kjerulf ble gift med Betzy Lasson, datter av administrator Nils Lasson p\u00e5 Grini g\u00e5rd i B\u00e6rum. Ekteparet fikk seks barn: Halfdan, Ida, Regnald, Hjalmar, Axel og Theodor. Datteren Ida er kjent som Johan Sebastian Welhavens store kj\u00e6rlighet. Familien ville imidlertid ikke vite noe av denne forbindelsen, de mente at student Welhaven ikke var noen standsmessig svigers\u00f8nn for familien. Halfdan Kjerulfs forhold til Welhaven var likevel b\u00e5de menneskelig og kunstnerisk n\u00e6rt. Bekjentskapet mellom dem stammer fra 1830-\u00e5rene. Under \"Stumpefeiden\" og de \u00f8vrige diskusjonene mellom Welhavens og Wergelands tilhengere stod den unge Halfdan p\u00e5 Welhavens side.\n\nKjerulf begynte ganske tidlig \u00e5 komponere. Det er oppbevart en del sm\u00e5 klaverkomposisjoner fra han var ten\u00e5ring. Det tidligste er datert 1829. S\u00e5 f\u00f8lger flere sm\u00e5stykker utover i begynnelsen av 1830-\u00e5rene. Fra 1835 har vi den f\u00f8rste av sangene, *Diones Sang*, til tekst av den danske dikteren Frederik Paludan-M\u00fcller.\n\nKjerulf kan ikke ha f\u00e5tt mye musikkutdannelse p\u00e5 denne tiden. Sin f\u00f8rste pianoundervisning hadde han f\u00e5tt av Lars Roverud, og av ham fikk han trolig ogs\u00e5 litt undervisning i musikkteori. Senere spilte han piano med Otto Wetterstrand, som var kjent som en av de beste pianol\u00e6rerne p\u00e5 den tiden.\n\nEtter studenteksamen 1834 begynte Kjerulf etter farens \u00f8nske \u00e5 studere jus, men \u2013 som han selv sier \u2013 med ulyst. Han var ogs\u00e5 en kort stund ansatt i Finansdepartementet. Studiene ble sommeren 1839 avbrutt av tuberkulose like f\u00f8r han skulle gj\u00f8re ferdig sin embetseksamen, og han fikk ikke avlagt pr\u00f8ven. Sommeren 1840 reiste han til Paris p\u00e5 en rekreasjonsreise og kom seg s\u00e5 noenlunde. Oppholdet fikk stor betydning for hans forhold til musikk. Han benyttet mulighetene i Paris godt, gikk p\u00e5 en mengde konserter, s\u00e5 operaer og teaterstykker og gikk i kunstgallerier.\n\nS\u00f8steren Ida Kjerulf d\u00f8de i desember 1840, faren i februar 1841 og broren Regnald i mai samme \u00e5r. Broren Hjalmar, som hadde reist til Tyskland for \u00e5 utdanne seg som maler, d\u00f8de i Bonn i april 1847. I l\u00f8pet av noen f\u00e5 \u00e5r hadde halvparten av familiemedlemmene g\u00e5tt bort.\n\nFarens d\u00f8d fikk store konsekvenser for Kjerulf. Som eldste s\u00f8nn m\u00e5tte han hjelpe til med \u00e5 fors\u00f8rge familien. Han gav opp jusstudiet, og ble i f\u00f8rste omgang journalist. Det var dagsavisen Den Constitutionelle som ble hans arbeidsgiver. Han hadde allerede tidligere, i alle fall fra 1839, leilighetsvis skrevet artikler om musikk og musikkritikker. N\u00e5 ble han utenriksredakt\u00f8r, og n\u00e5r redakt\u00f8ren Andreas Munch var bortreist, fungerte han ogs\u00e5 som bladets redakt\u00f8r.\n\nKjerulfs engasjement i avisen varte til 1847. Han hadde imidlertid ogs\u00e5 bestemt seg for \u00e5 gj\u00f8re noe mer ut av sin musikalske begavelse. 1842 utgav han *Sex Sange med Accompagnement af Pianoforte* p\u00e5 J. W. Cappelens forlag. Senere beklaget han denne utgivelsen som et umodent og \"dilettantisk\" produkt. To av sangene, *N\u00f8kken* og *Min Skat*, ble omarbeidet og 1867 utgitt som *2 Sange*. En tredje sang, *L\u00e6ngsel*, ble omarbeidet og kom med i *Sex s\u00e5nger f\u00f6r en r\u00f6st med accompagnement af piano*, utgitt 1856. Av disse sangene er N\u00f8kken, til tekst av Welhaven, blitt st\u00e5ende som en av Kjerulfs fineste romanser.\n\nEtter 1841 begynte Kjerulf \u00e5 arbeide med sin musikkutdannelse p\u00e5 egen h\u00e5nd. 1843 kom den tyske musikkl\u00e6reren A. E. Sch\u00fctze til Kristiania. Kjerulf henvendte seg til ham og fikk noe undervisning i harmonil\u00e6re. Sch\u00fctze oppmuntret ham, men var neppe til stor hjelp.\n\nSommeren 1845 ble Kjerulf anmodet om \u00e5 bli dirigent for den nystiftede Studentersangforeningen. Samme \u00e5r annonserte han seg som musikkl\u00e6rer i Morgenbladet. En liten, men interessant kommentar til denne virksomheten finner vi i et brev fra Halfdan til broren Hjalmar i november samme \u00e5r: \"Imorgen Aften giver Hs. Excellence \\[dvs. stattholder L\u00f8venskiold\\] et Bal \\[\u2026\\] Til dette Bal er Axel \\[deres bror\\] inviteret. Siden jeg i Bladene har annonseret mig som Musikl\u00e6rer, er jeg vel for bestandig exkluderet fra de h\u00f8ie Steder kan jeg tenke.\" Kjerulfs redsel for at han som offentlig musikkl\u00e6rer skulle bli utelukket fra selskapeligheten i byens \u00f8verste sosiale lag, var ubegrunnet. Han fortsatte \u00e5 omg\u00e5s de ledende embetsmannsfamilier, og han var stadig en velsett gjest hos familien Wedel Jarlsberg p\u00e5 b\u00e5de Bogstad og Jarlsberg. Den sosiale utjevningsprosessen var kommet i gang, og kunstnerne begynte \u00e5 f\u00e5 status i samfunnet.\n\nStudentersangforeningen ble en stor utfordring for Kjerulf, og han la mye arbeid i denne oppgaven. St\u00f8rst betydning fikk trolig den erfaringen han opparbeidet ved \u00e5 komponere for mannskor. Han b\u00e5de arrangerte og komponerte atskillig for koret i disse \u00e5rene, og det er blant disse arbeidene vi finner hans f\u00f8rste modne verker. *Solvirkning* til tekst av Welhaven, komponert 1846, er det f\u00f8rste fullverdige kunstneriske produktet. Bakgrunnen for denne sangen var et maleri av Hans Gude. Til dette skrev Welhaven sin tekst, og Kjerulf komponerte musikken. Sangen oppn\u00e5dde straks stor popularitet.\n\n*Brudef\u00e6rden i Hardanger* (tekst av A. Munch) fra 1848 er selve \"hovedverket\" i hans mannskorproduksjon. Den ble omg\u00e5ende trykt i Behrens' samling av mannskorsanger og ble raskt et av Studentersangforeningens paradenumre. Den skiller seg fra de fleste andre mannskorsangene ved en mer sammensatt form, og fremfor alt ved innslaget av halling- og gangarrytme i sangen. Mars 1849 ble sangen fremf\u00f8rt p\u00e5 Christiania Theater som en del av et tabl\u00e5, sammen med Hans Gude og Adolph Tidemands motiv. Verket er blitt betraktet som et symbol for det nasjonalromantiske gjennombrudd i v\u00e5r kulturhistorie.\n\nKjerulf \u00f8nsket \u00e5 reise til K\u00f8benhavn og Leipzig for \u00e5 studere komposisjon. Da den tyske musikeren og komponisten Carl Arnold slo seg ned i Christiania sommeren 1848, tok Kjerulf straks kontakt og begynte med stor iver \u00e5 studere harmonil\u00e6re og komposisjon hos ham. Arnold s\u00e5 meget raskt Kjerulfs store begavelse og forstod at han trengte et lengre utenlandsopphold for \u00e5 dyktiggj\u00f8re seg som komponist. Det var trolig Arnold som var p\u00e5driveren b\u00e5de da Kjerulf s\u00f8kte og da han fikk statsstipend for \u00e5 studere i utlandet 1849.\n\nOm h\u00f8sten dette \u00e5ret startet Kjerulf p\u00e5 sin eneste profesjonelle musikkutdannelse. Men f\u00f8r det reiste han denne sommeren p\u00e5 fottur sammen med maleren Hans Gude og to andre venner. Gude, som var 10 \u00e5r yngre enn Kjerulf, hadde allerede flere slike sommerturer bak seg i de s\u00f8rnorske fjell og daler, men for Halfdan Kjerulf var dette etter alt \u00e5 d\u00f8mme hans f\u00f8rste og eneste m\u00f8te med den norske fjellverden. Turen startet i Hallingdal, hvor Gudes far var sorenskriver. En dag var de med i et bryllup og fikk oppleve b\u00e5de halling og springar p\u00e5 n\u00e6rt hold. Reisen gikk gjennom Hemsedal til L\u00e6rdals\u00f8yri, videre over fjorden til Gudvangen. Derfra drog de til Hardanger og bes\u00f8kte sin felles venn Hoff-Rosencrone i Rosendal. Der var de i flere dager, f\u00f8r de reiste tilbake til Sogn igjen.\n\nStudiene startet Kjerulf i K\u00f8benhavn i oktober 1849, og den danske komponisten Niels W. Gade ble hans l\u00e6rer og r\u00e5dgiver. Av Gade fikk Kjerulf i oppdrag \u00e5 skrive en sonateallegro for klaver, og i l\u00f8pet av oppholdet der skrev han to slike satser, men ingen av dem er bevart. Mars 1850 gikk reisen videre til Leipzig, hvor han bl.a. studerte komposisjon med den kjente l\u00e6reren ved musikkonservatoriet der, Ernst Friedrich Richter.\n\nKjerulf komponerte forholdsvis lite i denne tiden. Vi kjenner til to sanger, *Waldabendlust* og *An Sie*, og tre motetter, hvorav bare den ene, *Herr, ich rufe zu dir*, er bevart. Sangen Waldabendlust er i all sin knapphet en liten musikalsk perle.\n\nApril 1851 tok Kjerulf avskjed med sine l\u00e6rere og sine studiekamerater. Etter et bes\u00f8k hos sine venner Betzy og Hans Gude, som hadde sl\u00e5tt seg ned i D\u00fcsseldorf, gikk turen til Bonn, der han traff sin bror Theodor og hvor de sammen bes\u00e5 gravstedet til broren Hjalmar. Deretter gikk reisen hjem via Hamburg og K\u00f8benhavn, med noen dagers opphold i begge byene.\n\nJuni 1851 var Kjerulf igjen hjemme etter sin studiereise. Resten av sitt liv var han virksom som en avholdt og h\u00f8yt respektert musikkl\u00e6rer, hovedsakelig klaverl\u00e6rer i hovedstaden. Han benyttet mange av sommerferiene til utenlandsreiser for \u00e5 h\u00f8re musikk og bes\u00f8ke kunstgallerier i de st\u00f8rre europeiske byene. Noen ganger benyttet han ogs\u00e5 anledningen til \u00e5 foreta rene turistturer som gav naturopplevelser p\u00e5 reisene. Det kan virke underlig at han, som \u00e5penbart hadde stor sans for naturens skj\u00f8nnhet, ikke flere ganger tok turer i de s\u00f8rnorske fjellene, men det kan ha sammenheng med de vanskelige reiseforholdene som fortsatt r\u00e5det i den norske fjellheimen. Hans Gudes beretninger fra reisen 1849 taler sitt tydelige spr\u00e5k om vanskelighetene som m\u00f8tte dem. I Mellom-Europa var det ganske bra med jernbaneforbindelser, og turistn\u00e6ringen var forholdsvis godt utbygd. Selv om Kjerulfs tuberkulose plaget ham en del i de senere \u00e5rene, gjennomf\u00f8rte han sommerturer helt til 1867, \u00e5ret f\u00f8r han d\u00f8de.\n\nKravet om \u00e5 skape norsk kunst og norsk musikk var sterkt p\u00e5 midten av 1800-tallet. Det var ogs\u00e5 stort sett enighet om at den nye kunsten og musikken m\u00e5tte bygge p\u00e5 norsk folkekunst og folkemusikk. Innsamlingsarbeidet ble derfor et vesentlig element i denne tiden. Kjerulf delte dette synet, men han komponerte ikke bare \"norsk\" musikk i betydningen verker preget av norsk folkemusikk. Han var seg bevisst at han skrev i to stilarter, en \"norsk\" eller \"nordisk\" og en \"alminnelig europeisk\".\n\nDet er likevel ikke lett \u00e5 skille mellom de to stilartene i Kjerulfs produksjon. Selv om noen komposisjoner, blant annet de han selv har karakterisert, er noks\u00e5 klare, er det andre som er mer ubestemmelige. Noen stykker viser ingen typiske trekk fra folkemusikken, men har likevel en klang og et preg som vi gjerne vil betegne som \"norsk\".\n\nKjerulfs verker kan deles i tre hovedgrupper, romanser, mannskorsanger og klaverstykker. I tillegg kommer noen sanger for blandet kor, et syngespill og et orkesterverk. De ca. 125 bevarte romansene utgj\u00f8r den betydeligste delen av hans komposisjoner. Her legger han for dagen stor tekstn\u00e6rhet og en fin poetisk sans, og han skaper ofte et usedvanlig tett og virkningsfullt samarbeid mellom sangstemmen og klaveret.\n\nForuten norske og danske tekster finnes svenske, tyske og franske dikt i hans romanseproduksjon. Knapt halvparten har norske tekster, og av disse igjen er 26, nesten halvparten, tekster av Welhaven. En av de tidligste er nevnte N\u00f8kken, komponert allerede omkring 1840, men noe omarbeidet 1855. Den romantiske teksten har inspirert Kjerulf til en enkel, men stemningsrik sang. Av andre fremragende romanser til Welhavens tekster kan nevnes *Lokkende Toner*, *Hvile i Skoven* og *En Sommersang*. Halfdans bror Theodor Kjerulf var geolog og forfatter. Han har skrevet tekster til noen av de mest kjente romansene, som *Syng, syng, Nattergal du\\!* og *Vidste du Vei, du liden Fugl*.\n\nAv andre norske forfattere er det s\u00e6rlig Bj\u00f8rnson som har inspirert Kjerulf til mange fine sanger. I alt 15 romanser har Bj\u00f8rnson-tekster, og blant disse er *Ingrids Vise* og *Synn\u00f8ves Sang*, som har funnet plass i de fleste norske sangb\u00f8ker. I disse sangene har Kjerulf skapt en syntese av norske folkemusikktrekk og europeisk romansetradisjon, og dermed lagt grunnen for en s\u00e6rpreget norsk musikkstil som bl.a. Grieg bygde videre p\u00e5. Det samme kan man si om en annen av Bj\u00f8rnson-sangene, *Aftenstemning*, med den kjente linjen \"Prindsessen sad h\u00f8jt i sit Jomfrubur\", som med sin stiliserte bruk av folkevisestilen har n\u00e5dd langt i kunstnerisk konsentrasjon med enkle virkemidler. Wergeland er representert med den fine romansen *Ved Sj\u00f8en den m\u00f8rke*, som ogs\u00e5 er arrangert for mannskor med baryton solo.\n\nDe danske dikterne har ikke spilt noen fremtredende rolle for Kjerulf, selv om flere gode romanser og noen andre verker har danske tekster. \u00c9n gang er en H. C. Andersen-tekst benyttet, og det er et meget tidlig verk. *Romance af 'Agnete og Havmanden'* ble komponert ca. 1840, og var med i op. 1, men er ikke blitt bearbeidet senere. Best representert er Christian Winther, som har skrevet teksten til fem av Kjerulfs romanser. Flere er ganske tidlige arbeider. Betydeligst er kanskje *I Skoven*, som ble utgitt 1858 og trolig er komponert like f\u00f8r dette. Viktigst i Kjerulfs produksjon er Winther likevel med teksten til det lille korverket *Serenade ved Strandbredden* for tenorsolo, damekor og klaver. Denne komposisjonen har Kjerulf ogs\u00e5 bearbeidet for baryton solo og mannskor, og nettopp i denne formen har den v\u00e6rt sv\u00e6rt popul\u00e6r.\n\nEn meget betydelig og tidligere i stor grad oversett gruppe av Kjerulfs romanser har tyske tekster. Blant disse er Emanuel Geibel den mest benyttede forfatteren med 9 romansetekster. Mest kjent av disse sangene er den fine *Des Mondes Silber rinnt*, som riktignok oftest er blitt sunget til Welhavens oversettelse \"Af Maanens S\u00f8lvergl\u00f8d\". Dette er omtrent den eneste som har v\u00e6rt i bruk av disse sangene, men det finnes en rekke fine komposisjoner her. Blant Geibels kan nevnes *Lass andere nur im Reigen*, *H\u00f6chstes Leben*, *Scheiden, Leiden* og *Sehnsucht* som noen av de betydeligste. I flere av disse sangene kommer langt sterkere f\u00f8lelser til uttrykk enn i sangene til norske og nordiske tekster.\n\nOgs\u00e5 andre tyske forfattere er representert. Carl Mayers tekst Waldabendlust har, som nevnt, blitt til en perle av en romanse, hvor tidligromantikkens intense naturopplevelse og naturmystikk har f\u00e5tt et kongenialt uttrykk, og Karl Becks *T\u00e4uschung* er blitt en skildring av skuffelse med rystende intensitet. Meget betydelige er ogs\u00e5 flere av sangene med tekster fra Spanisches Liederbuch, utgitt av Paul Johann Ludwig von Heyse og Geibel. Romanser som *Es rauben Gedanken* og *Ich fuhr \u00fcber Meer* er sterkt uttrykksladede og av betagende virkning.\n\nBlant de svenske dikterne er det Johan Ludvig Runeberg som har flest tekster. Det finnes seks Kjerulf-romanser til dikt av denne forfatteren, og s\u00e6rlig de to siste, *Saknaden* og *Sj\u00f6mansflickan*, uttrykker sterke f\u00f8lelser. Saknaden er kanskje den eneste nordiske teksten som kan m\u00e5le seg med T\u00e4uschung og Scheiden, Leiden i uttrykkskraft. Kjerulf er en av forholdsvis f\u00e5 norske komponister som ogs\u00e5 har komponert sanger til franske tekster. Den viktigste forfatteren blant disse er Victor Hugo, som er representert med seks romanser, deriblant den sjarmerende *Quand tu dors*. Den ble f\u00f8rst skrevet for mannskor 1857, og ble omarbeidet til romanse 1860. I begge former er dette en utmerket komposisjon. Et interessant verk er ogs\u00e5 *A toi* med tekst av ukjent forfatter. Denne ble utgitt f\u00f8rst i de samlede verkene og har derfor v\u00e6rt praktisk talt ukjent for det norske musikkpublikummet.\n\nI samtiden stod Kjerulfs mannskorkomposisjoner sv\u00e6rt sentralt. Mange av dem ble trykt straks de var komponert, og de ble flittig sunget. Brudef\u00e6rden i Hardanger er allerede nevnt, og dette er ogs\u00e5 den mannskorsangen som har n\u00e5dd lengst utenfor Norges grenser. Den ble bl.a. sunget av det svenske mannskoret p\u00e5 verdensutstillingen i Paris 1867, og gjorde stor lykke. Denne oppf\u00f8relsen resulterte i at det ble utgitt en fransk utgave av sangen samme \u00e5r. Senere kom ogs\u00e5 en rekke tyske utgaver.\n\nAv Kjerulfs litt over 100 komposisjoner og arrangementer for mannskor ble henimot to tredeler trykt i hans levetid, og mange av dem har hatt en sentral plass i det norske mannskorrepertoaret. Foruten de allerede nevnte, tidlige komposisjonene, kan *Norges Fjelde* (Wergeland), *Jubilate* (T. Moore) og *Livets Seilads* (Ambrosius Stub) fremheves. Ogs\u00e5 blant de mange arrangementer av norske og andre lands folketoner er det mange raffinerte og fine satser.\n\nPianoet var Kjerulfs hovedinstrument. Klaverkomposisjonene er derfor en sentral del av hans virke og omfatter ca. 35 originalkomposisjoner og omtrent det dobbelte antall norske folketoner arrangert for klaver. I det nordiske milj\u00f8et havnet klaverstykkene for en stor del i skyggen av hans romanser. I Tyskland derimot, hvor romansene pga. oversettelsesproblemer ble mindre kjent, kom de etter Kjerulfs d\u00f8d i et stort antall utgaver. For eksempel er *Vuggevise* registrert i mer enn 40 forskjellige utgaver og arrangementer p\u00e5 tyske forlag. Ogs\u00e5 andre stykker ble meget popul\u00e6re. *Skizze V*, ogs\u00e5 kalt \"Fr\u00fchlingslied\" eller \"V\u00e5rsang\", er registrert i mer enn 10 forskjellige utgaver og arrangementer.\n\nEn rekke av klaverstykkene bygger p\u00e5 impulser fra norsk folkemusikk. Nevnes kan *Springdands*, *Caprice*, *Skizze IV*, *Humoreske*, *Bonde-Idyl*, *Bondedands* og flere. I disse klaverstykkene, og i arrangementene av norske sl\u00e5tter, er det tydelig at Kjerulf benytter seg av en s\u00e6regen stil, bl.a. skarpere dissonanser enn det man ellers finner i hans musikk. Dette er lyttet ut av norsk folkemusikk, og s\u00e6rlig hardingfelemusikken, som er rik p\u00e5 dissonanser. Det kan trekkes klare linjer mellom Kjerulfs *XXV Udvalgte norske Folkedandse*, utgitt 1861, og Griegs Sl\u00e5tter op. 72, skrevet mer enn 40 \u00e5r senere.\n\nKjerulf utgav to samlinger med folketonebearbeidelser for klaver, de nevnte Folkedandse og *Norske Folkeviser satte for Pianoforte* (1867). B\u00e5de i sl\u00e5ttene og i folkevisene finnes det en rekke fine satser. Man kan gjerne si som Catharinus Elling om sl\u00e5ttene: \"man kunde ligesaa gjerne fremh\u00e6ve alle 25, det er en ren skat, han \\[Kjerulf\\] her har overlevert os\". Elling fremhever bl.a. nr. 4, *Hildals-Halling*, arrangert etter en oppskrift for hardingfele etter H\u00e5vard Gib\u00f8en, nr. 1, *Halling*, og nr. 6, *Springdands*. Interessant er ogs\u00e5 nr. 13, *Brureslaatt* og nr. 21, *Kj\u00e6rringa m\u00e6 Staven*.\n\nN\u00e5r det gjelder folkevisene er det kanskje enda vanskeligere \u00e5 trekke frem bestemte stykker. Det f\u00e5r v\u00e6re nok \u00e5 nevne nr. 9, *Sjugur aa Troldbrura*, nr. 17, *Ifjol gj\u00e6tt e Gjeitinn* og nr. 38, *Hvad det er godt at lande*.\n\nI Kjerulfs verkliste finner man ogs\u00e5 et mindre antall verker for blandet kor. De fleste av disse ble utgitt f\u00f8rst i de samlede verkene og er derfor hittil s\u00e5 godt som ukjente for det norske musikkmilj\u00f8et. Blant dem er imidlertid fine verker som *Die stille Wasserrose* (Geibel), *Aus der Jugendzeit* (Friedrich R\u00fcckert), arrangementet av den norske folketonen *Kjell* og de to franske *Chanson \u00e0 danser*. I en s\u00e6rstilling st\u00e5r de tre *\"Marienlieder\"*, de eneste komposisjonene Kjerulf skrev under sine sommerreiser. 1863 oppholdt han seg nesten to uker i Berchtesgaden i S\u00f8r-Tyskland. Her bodde han hos en skolemester som samtidig var organist og leder av musikken i stedets katolske kirke. Kjerulf ble anmodet om \u00e5 skrive en sang til bruk i kirken, og skrev to sanger for blandet kor med orgel: *Bittgesang* og *Marias Sch\u00f6nheit*. I tillegg skrev han en duett med orgelakkompagnement, *Die Maienk\u00f6nigin*, n\u00e6rmest tenkt for organistens to d\u00f8tre som ogs\u00e5 sang i kirkekoret. Tekstene til sangene ble hentet fra J. A. Kaltners Die Marienandacht.\n\n10 andre duetter st\u00e5r romansene n\u00e6r i stil og uttrykk. Fire av dem ble trykt som op. 10, og av disse ble s\u00e6rlig *Fuglekvidder* (Chr. Richardt) i sin tid meget sunget. De \u00f8vrige ble f\u00f8rst trykt i Kjerulfs samlede verker og er derfor ikke f\u00f8r i de siste \u00e5rene blitt alminnelig tilgjengelige. Den musikalske kvaliteten er meget god, og duettene gir fine muligheter for \u00f8ving i ensemblesang. Dette gjelder i enda h\u00f8yere grad en trestemmig sats, *Les fleurs que j'aime* (ukjent tekstforfatter) og en for fire solostemmer, *Proven\u00e7alisches Lied*, begge med klaver.\n\nKjerulfs eneste musikkdramatiske verk er syngespillet *S\u00f8cadetterne iland* til Wergelands tekst. Det var Christiania Theaters leder Carl Borgaard som gav Kjerulf i oppdrag \u00e5 skrive musikken, og stykket ble oppf\u00f8rt v\u00e5ren 1855. Det ble ogs\u00e5 oppf\u00f8rt av Det norske Theater i Bergen \u00e5ret etter, men ble ingen suksess. Vurdert ut fra kritikkene fra oppf\u00f8relsene var det teksten mer enn musikken som var \u00e5rsaken til at verket bare ble oppf\u00f8rt i alt fire ganger. Musikken til stykket h\u00f8rer nok heller ikke til Kjerulfs beste verker og kunne derfor ikke holde i live en svak tekst. Den er likevel godt skrevet og ikke uten interesse. I et av numrene har han tatt i bruk folketonen \u00c5 kj\u00f8re vatten, \u00e5 kj\u00f8re ved.\n\nMusikken til orkesteret ble ikke skrevet ut av Kjerulf selv, men overlatt til Christiania Theaters kapellmester Paolo Sperati, som skrev partituret etter Kjerulfs skisser. B\u00e5de stykkets bearbeidede tekst, av Rolf Olsen, og musikken er f\u00f8rst blitt tilgjengelig i Kjerulfs samlede verker.\n\nOgs\u00e5 for sitt andre store orkesterverk, *Polonaise*, skrev Kjerulf skisser og lot Sperati skrive ut orkestersatsen. Polonesen er komponert til Kunstnerforeningens f\u00f8rste karnevalsfest i februar 1863. Senere utgav Kjerulf den i et arrangement for firhendig piano. Polonesen er delvis bygd p\u00e5 norske folketoner.\n\nEn rekke sanger og klaverstykker ble utgitt av Kjerulfs svenske forlegger Abraham Hirsch etter Kjerulfs d\u00f8d 1868. I alt har Kjerulf komponert ca. 130 romanser og ca. 100 klaverstykker, derav ca. 70 arrangementer av norske folketoner. Av denne produksjonen er 10 romanser og 22 klaverstykker trykt for f\u00f8rste gang i Kjerulfs samlede verker. De fleste av hans mer enn 100 mannskorkomposisjoner ble trykt i J. D. Behrens' samlinger av mannskorsanger og i *Album for Mandssang*. 39 er for f\u00f8rste gang trykt i de samlede verker, sammen med en rekke duetter og sanger for blandet kor.\n\nFlesteparten av Kjerulfs komposisjoner var i mange \u00e5r nesten glemt i det norske musikklivet. Bare et utvalg av romansene, fortrinnsvis de mest norskpregede som Ingrids Vise og Synn\u00f8ves Sang, var i bruk ved siden av Griegs romanser. Noen mannskorsanger og enkelte klaverstykker ble ogs\u00e5 husket. Den store bredde i Kjerulfs over 350 komposisjoner var praktisk talt glemt. Dette skyldtes til dels at nasjonalromantikken (og Grieg) s\u00e6rlig hadde betonet Kjerulfs norskpregede verker og nedvurdert bl.a. storparten av de tyskspr\u00e5klige romansene, dels at et betydelig antall av hans komposisjoner fortsatt bare fantes i manuskripter. Utgaven av de samlede verkene (1977\u201398) har lagt grunnlaget for en etter hvert voksende interesse for Kjerulfs verker, og oppf\u00f8relser av en rekke praktisk talt ukjente komposisjoner har til fulle bevist deres verdi. Halfdan Kjerulf fremst\u00e5r n\u00e5 klart som den f\u00f8rste av v\u00e5re store komponister p\u00e5 1800-tallet.\n\n## Verker\n\n  - Fullstendig verkfortegnelse i N. Grinde (utg.): *Halfdan Kjerulfs samlede verker,* 5 bd., 1977\u201398\n\n  - *Sex Sange med Accompagnement af Pianoforte*, op. 1, 1841 (med bl.a. *N\u00f8kken*, tekst: J. S. Welhaven, *Min Skat* og *L\u00e6ngsel*, tekst: C. Winther)\n  - *Romancer*, op. 2, 1851\u201352 (med bl.a. *Syng, syng, Nattergal du\\!*, tekst: T. Kjerulf)\n  - *Sex s\u00e5nger f\u00f6r en r\u00f6st med accompagnement af piano*, op. 3, Stockholm 1856 (med bl.a. *Lokkende Toner*, tekst: J. S. Welhaven og *Vidste du Vei, du liden Fugl*, tekst: T. Kjerulf)\n  - *Solvirkning*, 1846\n  - *An Sie*, 1850\n  - *Syv Sange med pianoforte*, op. 11, Stockholm 1862\n  - *Fem Sange af Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson*, op. 14, Stockholm 1865 (med bl.a. *Aftenstemning*)\n  - *Sex Sange*, op. 15, 1866 (med bl.a. *En Sommersang*, tekst: J. S. Welhaven)\n  - *2 Sange*, 1867\n  - *Sange med Pianoforte*, op. 16, Stockholm 1867\n  - *Fire Sange for to Stemmer med piano*, op. 10, Stockholm 1862 (med bl.a. *Fuglekvidder*)\n  - *Proven\u00e7alisches Lied* (for to sopraner, tenor og bass, samt klaver, tekst: G. Requier/P. Heyse), 1862\n\n  - *Intermezzo og Springdands*, op. 27, 1852\n  - *Bondedands*, 1856 (tr. 1961 i *Norsk musikkgranskning*, senere i *Samlede verker* (se ovenfor))\n  - *Tre pianoforte stykker*, op. 4, Stockholm 1857 (med bl.a. *Vuggevise*)\n  - *Sex skizzer for piano*, op. 7, Stockholm 1860 (med bl.a. *Skizze IV*, *Skizze V* og *Bonde-Idyl*)\n  - *Nye Skizzer for Pianoforte*, op. 12, Stockholm 1863 (med bl.a. *Humoreske* og *Caprice*)\n  - *XXV Udvalgte norske Folkedandse for Piano udsatte*, Stockholm 1861 (med bl.a. *Hildals-Halling*)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a7b55ac-1d21-40ba-b894-f2291b6b7090"}
+{"url": "https://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/12/04/mangel-pa-moral-og-etikk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:24Z", "text": "\nTack f\u00f6r att du l\u00e4ser Dagens Apotek\\! Nu har du tagit del av 10 artiklar och f\u00f6r att l\u00e4sa vidare p\u00e5 Dagensapotek.se, vill vi att du fyller i dina anv\u00e4ndaruppgifter. Dagens Apotek p\u00e5 webben \u00e4r helt kostnadsfri att anv\u00e4nda.\n\nFortsatt trevlig l\u00e4sning\\!\n\n  \n\n*Innlegg: **Oluf Dimitri R\u00f8e**, kreftspesialist, overlege ved Sykehuset Levanger og associate professor ved Aalborg Universitetshospital*\n\n**DAGENS MEDISIN** (18/2016) skriver at \u00abLegemiddelfirma holdt tilbake forsyninger av kreftmedisin\u00bb fordi firmaet ville presse prisen opp. Virksomheten har n\u00e5 f\u00e5tt en bot p\u00e5 5,5 millioner dollar for \u00e5 holde tilbake medisin.\n\nFagmedisinsk direkt\u00f8r Steinar Madsen i Statens Legemiddelverk at dette er \u00aben f\u00e6l sak\u00bb, og at \u00ab\u00e5 bruke kreftpasienter som pressmiddel, viser en fullstendig mangel p\u00e5 moral\u00bb.\n\n**PRESS.** Ja, det er en f\u00e6l sak, og dette har g\u00e5tt ut over pasienter som ikke fikk sin kreftmedisin i tide. Men \u00e5 bruke kreftpasienter som pressmiddel, gj\u00f8r v\u00e5r egen stat gjennom Beslutningsforum, der ogs\u00e5 Statens Legemiddelverk er involvert.\n\nEffektive kreftmedisiner med lite bivirkninger holdes tilbake for \u00e5 presse ned prisen noen tusenlapper. Hva er forskjellen p\u00e5 \u00e5 bruke pasienter til \u00e5 presse ned prisen \u2013 som \u00e5 presse opp prisen?\n\n**LIDELSE.** Pasientene lider like mye. I tillegg er det store grupper av kreftpasienter.\n\nTil sammen kan det dreie seg om flere tusen pasienter som staten trenerer behandlingen til, noe jeg har dokumentert i en kronikk i Aftenposten. Pasienter med avansert lungecancer fikk godkjent immunmedisinen pembrolozimab, men den omfatter kun en undergruppe av lungekreftpasientene.\n\n**MORAL.** Hva s\u00e5 med resten? Hva med nyrekreft og bl\u00e6rekreft (immunterapi), og hva med brystkreft (Kadcyla)?\n\nOrdspr\u00e5ket med bjelken i sitt eget \u00f8ye passer godt her. F\u00f8r staten hisser seg opp over etikken i legemiddelfirmaet, som absolutt ikke kan forsvares, b\u00f8r den rydde opp i moralen i sin egen bakg\u00e5rd.\n\n*Ingen oppgitte interessekonflikter*\n\n*Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/2016*  \n  \n\nNB\\! D\u00e5rlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en \u00e5pning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til \u00e5 bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for \u00e5 v\u00e6re anonym. Fullt navn og identifisering gj\u00f8r debatten bedre \u2013 for alle\\!\u00a0Ved \u00e5 huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.\n\n  \n### V\u00e5re kommentarregler\n\nDagens Medisin henvender seg spesielt til leger, farmas\u00f8yter, sykepleiere og beslutningstakere i helsesektoren. Kommentarfunksjonen er derfor f\u00f8rst og fremst beregnet p\u00e5 tilbakemeldinger fra disse gruppene.\n\nVi har valgt en anonym kommentarl\u00f8sning slik at helsepersonell ikke skal vegre seg for \u00e5 delta i debatten i saker hvor det kan v\u00e6re spesielt krevende \u00e5 oppgi fullt navn og arbeidssted. Det betyr likevel ikke at anonyme kommentarer er akseptable i alle saker. Vi ber de som kommenterer om \u00e5 reflektere over om man kan skrive med fullt navn. Det gj\u00f8r debatten bedre \u2013 for alle.\n\nDagens Medisin forbeholder seg retten til \u00e5 fjerne innlegg som vi finner upassende.\n\nUpassende innlegg inkluderer usaklige innlegg som ikke dreier seg om saken det kommenteres p\u00e5, som inneholder ufint spr\u00e5k og/eller beskyldninger. Vi sletter kommentarinnlegg som inneholder direkte reklame, eller lenker som ikke fremst\u00e5r relevante for saken som diskuteres.\n\nDagens Medisin oppfordrer til en saklig og faglig diskusjon. God debatt\\!\n\n  - **Lise Askvik** 17.12.2016 15:06:04\n    \n    Takk Oluf D. R\u00f8e, for kloke ord og uhyre viktige poenger. Det er ikke prim\u00e6rt industriens ansvar at pasienter f\u00e5r tilgang p\u00e5 livsn\u00f8dvendige gjennombruddsmedikamenter. Befolkningen betaler ikke skatt til industrien. Vi betaler skatt til staten. Derfor er det selvsagt ditt ansvar, Bent H\u00f8ie, via Beslutningsforum, at pasientene f\u00e5r tilgang p\u00e5 den samme behandlingen som pasienter gj\u00f8r i v\u00e5re naboland. Det evner du i skuffende lav grad i dag. Industrien m\u00e5 gjerne bidra. Men ansvaret ligger p\u00e5 stat og statsr\u00e5d. N\u00e5r H\u00f8ie og Beslutningsforum sutrende peker p\u00e5 industriens priskrav, som en forklaring p\u00e5 at folk d\u00f8r i p\u00e5vente av gode medikamenter, s\u00e5 sier det mye om myndighetenes manglende forhandlingsevne og svake lojalitet til trengende pasienter og fagfolk. Men de tusenvis av pasienter som d\u00f8r fordi dere ikke finner overgangsordninger, blir ikke glemt. Vi vil ta kampen for helt n\u00f8dvendige endringer i helsesystem og helseledelse: www.helsepartiet.no\n    \n21 kvinner fikk fjernet bryst og eggstokker \u2013 skulle ikke v\u00e6rt operert\n", "language": "no", "__index_level_0__": "647bd9a6-9a52-4b40-a8fd-0db079b7dba5"}
+{"url": "http://saltenposten.no/kultur/soker-ungdom-til-teater/19.128", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:57:41Z", "text": "## S\u00f8ker ungdom til teater\n\n\n\nTEATER I FRILUFT. Til sommeren blir det nytt friluftsteater i Kjelvik. Ungdommer som har lyst til \u00e5 delta, f\u00e5r tilbud om teaterverksted i forkant. Arkivfoto: Maria Trondsen\n\nEr du 12 \u00e5r eller eldre, og teaterinteressert? Uendelig Teater s\u00f8ker deg.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fff6b92b-cd2f-4597-a0c2-cc021f0f780f"}
+{"url": "https://elektronik-lavpris.dk/p97349/n-hq-hp111ie2-in-ear-hovedtelefoner-med-neckstrap-25mm-microjack/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:31Z", "text": "# In-ear hovedtelefoner\n\n  \nH\u00f8j kvalitet speciel designede in-ear hovedtelefoner med 15 mm. neodymium drivere og bass vents. Medf\u00f8lger neckstrap til MP3 afspillere.  \n  \n\u2022 Frekvens: 18 - 23.000 Hz  \n\u2022 Drivere: 15 mm.  \n\u2022 Effekt: 50 mW  \n\u2022 Impedance: 32 ohm  \n\u2022 SPL: 105 dB  \n\u2022 Stik: 2.5 mm.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "092ce9c7-9b1b-431d-8a6e-2434e34ea191"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/maling-av-tak-og-vegger-i-3-roms-leilighet-p%C3%A5-oppsal/157934", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:20:22Z", "text": "#   Anbud  Maling av tak og vegger i 3-roms leilighet p\u00e5 oppsal.   \n\nRegistrert Dato: Mandag 18. Juli 2011\n\n1)Nedpussing av imitert mur i gang. Maling av tak og vegger. Rom ca 6 kvm.  \n  \n2\\) Maling av tak, vegger, vinduskarmer, d\u00f8rer og karmer i stue. Rom ca 20 kvm. Samt fjerne buede d\u00f8rkarmer (2 stk).  \n  \n3\\) Maling av tak, vegger, vinduskarmer, d\u00f8rer og karmer i soverom 1. Rom ca 11 kvm.  \n  \n4\\) Maling av tak, vegger, vinduskarmer, d\u00f8rer og karmer i soverom 2. Rom ca 9 kvm.  \n  \n5\\) Maling av tak, vegger, vinduskarmer, d\u00f8rer og karmer i kj\u00f8kken. Rom ca 8 kvm.  \n  \nTak og vegger i alle rom er hvite, men slitte.  \nFargene som skal males: hvit i tak, d\u00f8rer, vinduer og karmer.  \nVegger i stue og soverom: 0005-Y20R  \nVegger i gang og kj\u00f8kken: S 0502-Y  \n  \n\u00d8nsker 2 tilbud, inkl maling.  \nb) oppgave 1,2 og 3\n\n**Maler\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "570df68e-cbe1-4e3d-8ae2-91ab0e00debc"}
+{"url": "http://www.dinside.no/bolig/regjeringen-anker-tomtefestedommen/61323675", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:42Z", "text": "\n\n# Regjeringen anker tomtefestedommen\n\n\u2013 Dette blir bare mer advokatmat, sier Arne Olbergsveen i Tomtefesterforbundet.\n\n12\\. september 2012 kl. 9.31\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\n\nHvem skal f\u00e5 verdistigningen p\u00e5 festetomt ved eventuell innl\u00f8sning? 12. juni i \u00e5r avsa Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) en dom i den s\u00e5kalte tomtefestesaken som fastslo nettopp dette. N\u00e5 vil Regjeringen anke.\n\n\u2013 Regjeringen g\u00e5r inn for at den gjeldende forlengelsesretten videref\u00f8res i en begrenset periode gjennom en midlertidig lov, og vil om kort tid fremme forslag om dette for Stortinget, skriver Justis- og beredskapsdepartementet i en pressemelding.\n\nSenterpartiet har reservert seg mot beslutningen om \u00e5 anke, men st\u00f8tter forslaget om en midlertidig lov.\n\n**Hvor mye er boligen din verdt? Finn ut med v\u00e5r boligverdikalkulator**\n\n### Dette blir advokatmat\n\n##### Dette er tomtefestestriden: \n\nHvem skal f\u00e5 verdistigningen av en festetomt? Tomtefesteloven (\u00a7 33) gir i dag festeren 100 prosent av realverdistigningen p\u00e5 tomten, regnet fra den gang festekontrakten ble inng\u00e5tt og i all fremtid. Ingen del av verdistigningen tilfaller grunneieren, siden grunneieren nekters nye vilk\u00e5r n\u00e5r tomtefestekontrakten utl\u00f8per. EMD fastslo i juni i \u00e5r at denne paragrafen var i strid med vernet av eiendomsrett i den europeiske menneskrerettskonvensjonen (EMK).\n\n  \nArne Olbergsveen i Tomtefesterforbundet synes anken er uheldig.\n\n\u2013Vi hadde h\u00e5pet at Regjeringen gj\u00f8r alvor av det de har lovt i flere perioder og fjernet tomtefesteloven. Det er jo v\u00e5rt m\u00e5l ogs\u00e5. Tomtefesteloven er helt h\u00e5pl\u00f8s \u00e5 benytte og forst\u00e5, sier Olbergsveen til DinSide.\n\n\u2013 Hver gang det blir gjort endringer p\u00e5 den (tomtefesteloven, red.anm.) blir den mer uforst\u00e5elig - og det blir advokatmat hele tiden.\n\nTomtefesterforbundet \u00f8nsker ikke uventet \u00e5 avvikle loven. \u2013 Det er en uting at de som fester tomter ikke skal f\u00e5 muligheter til ogs\u00e5 \u00e5 bli eier av egen tomt.\n\nI dag har mange mulighet til \u00e5 l\u00f8se inn, men enkelte lovregler hindrer andre festere i \u00e5 l\u00f8se inn. For eksempel om en hyttetomt ligger under et g\u00e5rdsbruk, kan grunneier nekte innl\u00f8sning. Det er heller ikke innl\u00f8sningsrett i statsallmenning og bygdeallmenning, og dette virker forvirrende.\n\n### Heller ikke grunneierne jubler\n\n\u2013 At regjeringen anker tomtefestedommen fra Strasbourg er uheldig b\u00e5de for tomtefestere og bortfestere, sier bondelagsleder Nils T. Bj\u00f8rke til nationen.no.\n\nAdvokat Sveinung O. Flaaten i Advokatfirmaet Hjort mener Regjeringen n\u00e5, istedenfor anke, burde tatt n\u00f8dvendige grep for \u00e5 rydde opp i lovverket, slik Menneskerettsdomstolen i sin dom uttaler at den forventer.\n\nFlaaten prosederte saken for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg p\u00e5 vegne av grunneierne sammen med advokat Gemetchu Hika. Han har ogs\u00e5 tidligere prosedert en av plenumssakene om tomtefestelovens \u00a733 i 2007.\n\n\\- N\u00e5 vil det kunne g\u00e5 lang tid med rettslig uavklarte forhold for festetomter. Dette vil gi usikkerhet i eiendomsmarkedet og meget betydelige negative virkninger for verdiene av hus og hytter p\u00e5 festet grunn, p\u00e5peker Flaaten og tilf\u00f8yer at Regjeringen med dette p\u00e5tar seg et stort ansvar.\n\nTomtefesterforbundet p\u00e5 sin side vil ha hele tomtefesteordningen avviklet.\n\n\u2013 Det kan ikke gj\u00f8res p\u00e5 et \u00f8yeblikk, men over en periode p\u00e5 3-4 \u00e5r, burde det v\u00e6re mulig. I Skotland ble det avviklet for noen \u00e5r siden, p\u00e5 veldig gunstige m\u00e5ter, sier han til DinSide.\n\n  - tomtefeste\n  - festetomt\n  - bolig\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64a23843-8606-43e4-9686-40173d322fd6"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Israel-nekter-for-krigsforbrytelser-260394b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:27Z", "text": "# Israel nekter for krigsforbrytelser\n\nPeder Ottosen\n\nOppdatert: 15.okt.2011 22:35\n\nPublisert: 31.mar.2009 17:24\n\n  - \n    \n     Israel mener soldatenes historier om drap p\u00e5 sivile, skader landets omd\u00f8mme. Her fra treningsleiren Tse'elim i s\u00f8rlige Israel.  FOTO: JACK GUEZ/AFP PHOTO \n\nIsraelske vitnesbyrder om drap p\u00e5 palestinske sivile avfeies n\u00e5 som rykter og overdrivelser.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen israelsk h\u00e6ren nekter for at det skal ha blitt beg\u00e5tt krigsforbrytelser under krigf\u00f8ringen i Gaza.\n\nIf\u00f8lge the Guardian avfeier Israel vitnesbyrdene fra israelske soldater som rykter. Soldatene skal ha innr\u00f8mmet \u00e5 bevisst ha drept palestinske sivile.\n\n## \u2014 Overdrevet\n\nIsraleske soldater fortalte for to uker siden om hvordan en\n\nIsraelske soldater forteller om drap p\u00e5 sivile\n\nsom beveget seg inn i omr\u00e5det de skulle kontrollere. En annen skal ha drept en eldre kvinne. Israel lovte da \u00e5 unders\u00f8ke disse historiene n\u00e6rmere.\n\n**N\u00e5 konkluderes det med at vitnesbyrdene var \u00abbevisst overdrevet\u00bb, og at hendelsene aldri skal ha funnet sted.**\n\nMillit\u00e6rpolitiet hevder de har funnet at \u00absentrale komponenter i beskrivelsen er basert p\u00e5 rykter og ikke egne, personlige erfaringer\u00bb.\n\n## \\-Skadet moralen\n\nSoldatene som stod frem med sine historier anklages n\u00e5 for \u00e5 ha svertet Israels omd\u00f8mme.\n\n**\u2014 Det er vanskelig \u00e5 vurdere skaden dette har p\u00e5f\u00f8rt selvbildet og moralen til De israelske forsvarsstyrker, Israel og verden, sier brigader-general Avichai Mendelblit.**\n\nMenneskerettighetsorganisasjoner anklager n\u00e5 Israel for \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt en inhabil og forhastet unders\u00f8kelse. Det hevdes ogs\u00e5 at de har ignorert n\u00f8kkelbevis.\n\n**N\u00e5 krever de en uavhengig granskning av Israels aktivitet i Gaza, skriver the Guardian.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9918e0a4-336c-4b3c-a7a4-cefdcd731302"}
+{"url": "http://mayas-hobbyblogg.blogspot.com/2011/10/sketch-saturday-178.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:26Z", "text": "## l\u00f8rdag 22. oktober 2011\n\n### Sketch Saturday \\#178\n\nDet er med tungt hjerte jeg skriver dette innlegget..\n\nL\u00f8rdager er **Sketch Saturday** dag for meg,\n\nog slik har det v\u00e6rt i over 2 \u00e5r.\n\nMen n\u00e5 er det over..\n\nJeg har bestemt meg for \u00e5 slutte i Design Teamet til Sketch Saturday,\n\n2 \u00e5r er lenge, og det er p\u00e5 tide \u00e5 slippe til nye designere\\!\n\n  \nTusen takk til Jo og alle SS jentene for 2 fantastiske \u00e5r\\!\n\nDet har v\u00e6rt en fryd \u00e5 jobbe sammen med dere \u2665\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*It is with a heavy heart i wright this post..*\n\n*Saturdays are **Sketch Saturday** day for me,*\n\n*and has been for over 2 years now.*\n\n*But now that chapter is over..*\n\n*I have decided to leave the Sketch Saturday Design Team,*\n\n*2 years are a long time, and it is time to move on\\!*\n\n  \n*Thank you so much to Jo, and the other girls on the SS team for 2 fab years\\!*\n\n*It has been a blast working with you \u2665*\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\nOg her er mitt siste bidrag som designer for Sketch Saturday :)\n\n**Mo Manning** sponser premien denne gangen\\!\n\nOg jeg har valgt \u00e5 bruke denne nydelige sjokolade jenta ifra Mo Manning \u2665\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*And here is my last contribution as a designer for Sketch Saturday :)*\n\n***Mo Manning** is the sponsor of the prize this week\\!*\n\n*And i have used the adorable chocolate girl from Mo Manning \u2665*\n\n  \n\n\n  \nNydelige jenta er fargelagt med Pro/FlexMarkers.\n\nHerlig tekst fra NSS.\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n\n  \n\nIgjen har jeg laget en eske,\n\ntil sjokolade selvf\u00f8lgelig\\!\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*Again i made a box,*\n\n*to hold some chocolate, of course\\!*\n\n  \n\n\n  \nHa en superduper l\u00f8rdag,\n\nog kos deg med scrappingen \u2665\n\nKlem fra Maya\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*Have a fab Saturday,*\n\n*and happy crafting \u2665*\n\n*Hugs from Maya*\n\n  \n**Stamps:** Mo Manning - Chocolate smile\n\n**Sentiment:** NSS - Sjokolade kurer alt, Gi deg det beste..\n\n\nLiv Torunns hobbykrok sa...\nFor en nydelig boks du har laget. Det motivet var jo bare s\u00e5 herlig...Synd du skal slutte i Sketch Saturday, pleier alltid \u00e5 ta en titt innom der p\u00e5 l\u00f8rdags morgen...\n\n 22. oktober 2011 kl. 09:23    \n\n\n\n\n\nEddie sa...\n\nTakk for hyggelige kommentarer\\!  \nFantastisk flott kort\\! Glansen i h\u00e5ret hennes er bare til \u00e5 bli matt av\\! G\u00e5r det virkelig an \u00e5 male slik \\!\\!  \nTrist at du slutter, men vi ser vel mye til deg i andre prosjekter \\! Kjapt \u00e5 komme inn i dag\\!  \nGo Helg\\!  \nKlem fra Anne-Eddie :)\n\n 22. oktober 2011 kl. 09:34    \n\n\n\n\n\nGro sa...\n\nLurer p\u00e5 om ikke jeg har sett den esken f\u00f8r :o) Den er helt nydelig. Og h\u00e5ret - smelt - akkurat s\u00e5nn det skal v\u00e6re.  \nSelvf\u00f8lgelig ble det hele plata med h\u00e5r-motiv, kunne ikke motst\u00e5 dem.  \nHa en fin helg. Klem :o)\n\n 22. oktober 2011 kl. 09:42    \n\n\n\n\n\nKarita sa...\n\nOh Maya, it\u00b4s so sad that you go :( I\\`m really gonna miss you \u2665  \nBut I\u00b4m going to visit here in your blog :):)  \n  \nYour card is gorgeous as always :)  \n  \nWishing you a wonderful weeekend :)  \nHugs,  \nKarita\n\n 22. oktober 2011 kl. 12:54    \n\n\n\n\n\nChristina C. sa...\n\nThis is soooo precious, Maya\\! Your coloring just blows me away...love the hair\\!\\!\\!\\! The papers, details, etc. are perfectly stunning\\! This is a treasure.\n\n 23. oktober 2011 kl. 18:11    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5517482-22ed-4bbd-8ce0-c4b9327fe633"}
+{"url": "http://blog.winesworld.no/ukens-vintips-rodvin/169/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:42:56Z", "text": "# Ukens vintips: Fem ekstra gode r\u00f8dviner til under 200 kroner\n\n15\\. juni 2012 15:47 \u00b7 Visninger: 65\n\nVi har plukket ut 5 av de beste vinene vi har smakt i prisklassen 100-200 kroner. Er du p\u00e5 jakt etter en god *r\u00f8dvin* trenger du ikke jakte lengere svaret finner du her. Vi har valgt *r\u00f8dviner* fra fem forskjellige land.  \n\n\n## S\u00f8r-Afrika\n\nShiraz ( Allesverloren ) 2010\n\nDette er en kraftig, rik og god vin med smak av m\u00f8rke b\u00e6r, urter og kakao. Vi drakk denne til en pepperbiff og den passet helt perfekt. Anbefales\\!\n\n\u00a0\n## USA\n\nCabernet Sauvignon ( Louis M Martini Winery ) 2007\n\nSpennende smaker av modne svarte kirseb\u00e6r og dype r\u00f8de frukter.\n\n\u00a0\n## Italia\n\nPoggio al Casone Chianti Superiore ( Castellani ) 2009\n\nDenne vinen er et funn til 128.- kroner. Den er frisk i smaken med smak av kirseb\u00e6r, bringeb\u00e6r, litt krydder og eik.\n\n\u00a0\n## Frankrike\n\nles Meysonniers Crozes Hermitage ( M.Chapoutier ) 2009\n\nDenne vinen kjennes rund og god ut selv om den har en kraftig smak av frukt. Den har en flott, t\u00f8rr og lang avslutning.\n## Chile\n\nZardoz Cabernet Sauvignon Carm\u00e8nere ( Vi\u00f1a Indomita ) 2008\n\nI Chile lager de mye bra og enkle viner som er gode \u00e5 drikke selv p\u00e5 en varm sommerdag.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "1834519d-7017-42d9-9cd1-09ee7173cde3"}
+{"url": "http://www.gamelola.com/spill-online-spill/en-retning-minne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:05Z", "text": "# \u00c9n retning minne (One Direction Memory)\n\n**Spilte:** 405 Ganger\n\n**\u00c9n retning minne**: \u00c9n retning minne til matchende par minne spill, \u00e9n retning sangerne her har du muligheten til \u00e5 ha mye moro med ulike bilder med \u00e9n retning medlemmer og matche det p\u00e5 en kort gameplay. Bruk din hjerne ferdigheter og pr\u00f8ve \u00e5 l\u00f8se dette puslespillet utfordring i kortest mulig tid. Matche parene og ha flaks  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e04e7bc7-9eb8-4b79-aac6-3ea0b8c706f7"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/br%C3%B8nnboring/82804", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:55:23Z", "text": "#   Anbud  Br\u00f8nnboring   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 11. Mars 2010\n\nDet er behov for \u00e5 bore etter vann ved en hytte (adr. Tillal\u00f8kka 11) litt overfor Tillal\u00f8kka 5 p\u00e5 Holmsbu. Boringen kan gj\u00f8res ved anledning, men helst f\u00f8r utgangen av mai.  \n  \nHer er link til en 3D visning av stedet (du m\u00e5 kanskje laste ned en liten plugin f\u00f8r du ser 3D bildet)  \n  \nBr\u00f8nnboring,Maskinentrepren\u00f8r Nes kommune skal rehabilitere sitt VA-ledningsanlegg i omr\u00e5det Beiavegen \u2013 Kirkevegen.Tegning HB101 viser den prosjekterte l\u00f8sningen.Det er forutsatt konvensjonell graving mellom kumsett 1 og frem til kumsett 11, samt mellom kumsett 12 og VK361.Det er forutsatt boring under FV214 for fremf\u00f8ring av v..  Fredag 24. Februar 2017\n\n\n\n## Brandengen flerbrukshall - totalentreprise\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "435bd036-a0ef-4c4a-83db-044a9c5f402c"}
+{"url": "https://www.cappelendamm.no/_skjonnlitteratur/romaner/god-jul.hvor-er-du%3F-beate-grimsrud-9788202392581", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00470-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:05Z", "text": "| Forfatter:    | Beate Grimsrud |\n| Innbinding:   | Innbundet      |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2012           |\n| Antall sider: | 80             |\n| Forlag:       | Cappelen Damm  |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l         |\n| ISBN/EAN:     | 9788202392581  |\n##### Omtale God jul.Hvor er du?\n\n \nDet er julaften 2011. I Wadi Rum-\u00f8rkenen ligger romanens jeg-forteller og s\u00f8steren hennes i soveposer og betrakter vinterhimmelen med alle stjernebildene. Minnene om tidligere juler str\u00f8mmer p\u00e5; om \u00e5 f\u00e5 feil julepresang som barn, om ikke \u00e5 feire jul, om \u00e5 feire jul i en kirke i Harlem. Og om forskjellige soveplasser; i telt p\u00e5 safari, i sn\u00f8hule p\u00e5 fjellet, med et biljardbord som underlag. Underfundige og filosofiske betraktninger med Beate Grimsruds s\u00e6regne blikk p\u00e5 tilv\u00e6relsen.\n\nEn morsom og nostalgisk julebok med fotografier av forfatterens oppvekst.\n\n\"Sjarmerende personlige julefortellinger som aller mest handler om gleden ved \u00e5 ha en stores\u00f8ster.\"Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen\n\n\"En skj\u00f8nn og snodig julebok til s\u00f8stre i alle land\"Maya Troberg Djuve , Dagbladet\n\n\"(...) en annerledes julefortelling i god Charles Dickens-stil: Fortidens julefeiringer blir minnet, mens framtidens juler blir profetert.\"Mari Reinholt Aas, V\u00e5rt Land\n\n\"Tematisk er *God jul* en anekdotisk selvbiografi, men spr\u00e5klig og stilistisk fremst\u00e5r den mer som en barnebok for voksne. Og kanskje det er akkurat det vi trenger? For Grimsrud behersker kunsten \u00e5 v\u00e6re naiv. I likhet med de fleste barn. Heldigvis.\"Espen Gr\u00f8nlie, Morgenbladet\n\n##### Om forfatter\n\n\n\nBeate Grimsrud\n\nBeate Grimsrud er f\u00f8dt i 1963 i B\u00e6rum. Hun er en prisbel\u00f8nt forfatter som skriver alle sine b\u00f8ker b\u00e5de p\u00e5 svensk og norsk. Siden 1984 har hun v\u00e6rt bosatt p\u00e5 S\u00f6dermalm i Stockholm. Hun debuterte i 1990 med **Det er grenser for hva jeg ikke forst\u00e5r** som vakte oppmerksomhet med sitt s\u00e6regne spr\u00e5k, fylt av dramatikk, poesi og humor.For romanen **\u00c5 smyge forbi en \u00f8ks** (1998) ble hun nominert til Nordisk r\u00e5ds litteraturpris fra Sverige, og romanen vant Sveriges Radios Romanpris. Oppf\u00f8lgeren, **Hva er det som fins i skogen barn?** mottok Aftonbladets litteraturpris og Per W\u00e4stbergs personlige pris for den svenske utgaven. **S\u00f8vnens lekkasje** (2008) ble bel\u00f8nnet med P2-lytternes romanpris og nominert b\u00e5de til Brageprisen og den tilsvarende svenske Augustprisen.\n\nBeate Grimsrud er ogs\u00e5 virksom som film- og radioregiss\u00f8r, og hun har skrevet dramatikk for scene, radioteater, TV-dokumentarer og spillefilm. En av hennes boksefilmer mottok Amandaprisen i 2000. En annen av hennes filmer, **Det brukar g\u00e5 bra**, en poetisk fortelling om kj\u00e6rlighet og tap, dyr og mennesker hadde premiere p\u00e5 G\u00f6teborgs filmfestival.\n\nRomanen **En d\u00e5re fri** (2010) ble nominert til Nordisk R\u00e5ds litteraturpris fra b\u00e5de Sverige og Norge, og hun mottok b\u00e5de den norske Kritikerprisen og den svenske Sveriges radios romanpris for den. **En d\u00e5re fri** er oversatt til mer enn 10 spr\u00e5k, blant annet engelsk, tysk, fransk og russisk.\n\nI 2011 mottok Beate Grimsrud Dobloug-prisen for sitt forfatterskap.\n\n**Evighetsbarna** ble lansert p\u00e5 svensk v\u00e5ren 2015 til str\u00e5lende anmeldelser. \u00abS\u00e5 h\u00e4r \u00e4r det n\u00e4r en av de fr\u00e4naste och skicligaste ber\u00e4ttarna i Norden skriver en roman\u00bb skrev Aftonbladet. Romanen ble lansert p\u00e5 norsk h\u00f8sten 2015, og ogs\u00e5 her ble det gode anmeldelser. *Jeg kjenner f\u00e5 forfattere som p\u00e5 denne m\u00e5ten makter \u00e5 formidle de store eksistensielle og filosofiske sp\u00f8rsm\u00e5l gjennom \u00e5 beskrive menneskers liv i korte episoder som hver for seg slutter litt uforl\u00f8ste. Dette er en av h\u00f8stens beste og viktigste b\u00f8ker.\"* skrev blant andre Vigdis Moe Skarstein i Adresseavisen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06024941-3e66-45af-a64e-34bd2826c3c6"}
+{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/gravid/universitetssykehuset-i-nordnorge-unn-1473917.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:14:19Z", "text": "Mari Midtstigen\n\n**Antall f\u00f8dsler pr.\u00e5r:** 1.500\n\n**Gj.snitt liggetid:** ca. 3 dager\n\n**Epidural?** Ja\n\n**Tar keisersnitt?** Ja\n\n**Gynekolog?** Ja\n\n**Barnelege?** Ja\n\n**Barneavdeling?** Ja\n\n**Mykenhet / familierom?** Har milj\u00f8stue p\u00e5 f\u00f8deavdelingen.\n\n**Pasienthotell?** Ja, har f\u00e5tt barselhotel der man kan ta med seg hele familien.\n\n**Bes\u00f8ksrutiner for far og s\u00f8sken:** I prinsippet har far/s\u00f8sken fri adgang, men i siestaen kl. 14-16 er det \u00f8nskelig \u00e5 unng\u00e5 bes\u00f8k. \u00d8vrige bes\u00f8kende har visittid kl. 19-20.30.\n\n**Hvor henvises kvinnene ev. videre?** Lite aktuelt\n\n**Annet:**\n\n  - Lytter til kvinnenes \u00f8nsker og tanker, og strekker seg langt for \u00e5 innfri dem.\n  - Over halvparten av jordm\u00f8dene kan tilby akupunktur, en f\u00f8destue har badekar for bruk under \u00e5pningsfasen.\n\nDebatten om Regionsykehuset i Troms\u00f8\n\n## S\u00e5 lenge varer permisjonen din\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7335b9a-ee27-4be8-9fbd-a875d21b9695"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Obama-har-bedt-Mitchell-bli-Midtosten-utsending-267203b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:23:24Z", "text": "# Obama har bedt Mitchell bli Midt\u00f8sten-utsending\n\nOppdatert: 15.okt.2011 21:02\n\nPublisert: 21.jan.2009 22:18\n\n  - \n    \n     George Mitchell kan bli president Obamas mann i Midt\u00f8sten.  FOTO: AFP \n\nUSAs president Barack Obama har bedt den tidligere senatoren George Mitchell om \u00e5 bli ny Midt\u00f8sten-utsending, if\u00f8lge amerikanske tjenestemenn.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen amerikanske regjeringen kommer til \u00e5 offentliggj\u00f8re utnevnelsen innen kort tid, sa ikke navngitte tjenestemenn til nyhetsbyr\u00e5et AP onsdag.\n\nMitchell har blant annet v\u00e6rt USAs spesialutsending til Nord-Irland og bidro i de vanskelige forhandlingene som til slutt ledet til en fredsavtale.\n\nP\u00e5 oppdrag fra Clinton-administrasjonen skrev han ogs\u00e5 en rapport om \u00e5rsakene til det palestinske oppr\u00f8ret i 2000.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c91394c-6a5a-45c6-a2c8-2072f1dc06e5"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_barn-og-ungdom/rim-regle-og-sangboker/%C3%A5ret-rundt-aktivitetsbibel-sally-ann-wright-9788252000863", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:53Z", "text": "| ------------- | ----------------------- |\n| Forfatter:    | Sally Ann Wright        |\n| Innbinding:   | Heftet                  |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2015                    |\n| Antall sider: | 227                     |\n| Illustrat\u00f8r:  | Round, Graham           |\n| Forlag:       | Lunde Forlag AS         |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                  |\n| Oversatt av:  | Holt, Karin             |\n| ISBN/EAN:     | 9788252000863           |\n| Kategori:     | Rim, regle og sangb\u00f8ker |\n| Alder:        | 6 - 9                   |\n\n \n 52 bibelhistorier og over hundre aktiviteter\\! Her skal du finne ord, tegne dyr, l\u00f8se g\u00e5ter, telle gjenstander og fargelegge bilder. I tillegg kan du lese gjenfortellinger av kjente og kj\u00e6re historier i Bibelen. Det finnes ingen bedre m\u00e5te \u00e5 bli bedre kjent med Bibelen p\u00e5\\!\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93eabf18-0885-4ece-9149-eccea682c256"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Elg-reddet-fra-drukning-46590b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:11Z", "text": "# Elg reddet fra drukning\n\nEn elgku ble reddet fra drukningsd\u00f8den med traktor og tau da kua og en av to kalver gikk gjennom isen p\u00e5 Stj\u00f8rdalselva.\n\n 17. mars 2002 11:08 \n\nDet var ved 13-tiden onsdag at elgkua og hennes to kalver skulle spasere p\u00e5 den sn\u00f8dekte isen. Men sn\u00f8en skjulte ei r\u00e5k, og plutselig falt en av kalvene igjennom isen og ned i det kalde vannet. Kalven maktet \u00e5 komme seg ut av r\u00e5ken ved egen hjelp.\n\nDet gjorde ikke elgkua som ogs\u00e5 falt ned i r\u00e5ka. P\u00e5 tross av iherdig arbeid for \u00e5 f\u00e5 klovene opp p\u00e5 isen, ble hun liggende og kave i isvannet. Heldigvis for kua oppdaget forbipasserende elgens strabasi\u00f8se kamp for livet.\n\nIf\u00f8lge Stj\u00f8rdalens Blad festet forbipasserende Stig Pettersen et tau rundt halsen p\u00e5 dyret. Andre personer kom til, en traktor med vinsj ble hentet, og elgkua ble trukket opp fra isvannet etter klovene. En time etter ulykken sto elgen p\u00e5 trygg is igjen.\n\nAlf Andersen overvar den dramatiske og vanskelige redningsaksjonen.\n\n\u2014 Gleden var desto st\u00f8rre da dyret sto p\u00e5 trygg is igjen, prustende og skjelvende, men i god behold. Hun sto ei stund for \u00e5 komme til hektene, men s\u00e5 la hun p\u00e5 sprang i samme retning som kalvene. Ei sterk opplevelse, med stor innsats fra mange personer, sier Andersen til avisen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82fc24bc-e540-4118-b0b7-ba6b2afb731d"}
+{"url": "http://docplayer.me/1353639-Hp195-hsg1158-osd-v4-394.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:50:33Z", "text": "1 HP195 HSG1158 OSD\\[V4.394\\]\n\n\n\n2 OSD\\[V4.394\\] Vennligs les denne manualen grundig f\u00f8r du bruker denne monitoren. Denne manualen b\u00f8r oppbevares for fremtidig bruk. Denne enheten oppfyller kravene i EMC-direktiv 2004/108/EC hva gjelder elektromagnetisk kompatibilitet og /23/EEC og 93/68/EEC hva gjelder lavspenningsdirektivet. Kontaktuttaket m\u00e5 v\u00e6r i n\u00e6rheten av utstyret og v\u00e6re lett tilgjengelig. 2\n\n\n\n3 GJENNVINNINGSINFORMASJON Vi, Hanns.G bryr oss meget om milj\u00f8beskyttelsesstrategier og tror fast p\u00e5 at det bidrar til \u00e5 gi oss en sunnere verden hvis vi behandler og gjenvinner industritekniske enheter p\u00e5 en korrekt m\u00e5te n\u00e5r de ikke lenger kan brukes. Disse enhetene inneholder gjenvinnbare materialer som kan atskilles p\u00e5 nytt og brukes om igjen i nye produkter. P\u00e5 den annen side kan andre materialer bli klassifisert som farlige og giftige substanser. Vi oppfordrer deg p\u00e5 det sterkeste til \u00e5 sette deg inn i den informasjonen som gi vedr\u00f8rende gjenvinning av dette produktet. For ytterligere informasjon, se 3\n\n\n\n5 SIKKERHETSBESKJEDER 1. Endringer eller modifiseringer som ikke er uttrykkelig godkjent av parten som er ansvarlig for samsvar, kan annullere brukerens tillatelse til \u00e5 h\u00e5ndtere utstyret. 2. Skjermede grensesnittkabler og nettstr\u00f8msledninger, hvis slike brukes, m\u00e5 brukes iht. utslippsgrensene. 3. Produsenten er ikke ansvarlig for eventuelle radio- eller TV-forstyrrelser som for\u00e5rsakes av uautorisert modifisering av dette utstyret. Det er brukerens ansvar \u00e5 fjerne slike forstyrrelser. 4. Bare bruk tillegg / tilbeh\u00f8r spesifisert av produsenten. ADVARSEL: Ikke utsett monitoren for regn eller fuktighet, da det kan f\u00f8re til brann og elektrisk st\u00f8t. Det er farlig h\u00f8yspenning inne i monitoren. Ikke \u00e5\u00e5pne kabinettet. Service m\u00e5 bare utf\u00f8res av kvalifisert personell. FORSIKTIGHETSREGLER Ikke bruk monitoren i n\u00e6rheten av vann, f.eks. badekar, vaskebolle, kj\u00f8kkenvask, vaskemaskin, sv\u00f8mmebasseng eller i en v\u00e5t kjeller. Ikke plasser monitoren p\u00e5 en ustabil vogn eller et ustabilt stativ eller bord. Hvis monitoren faller i bakken, kan den skade personer og f\u00f8re til at apparatet \u00f8delegges. Bruk kun en vogn eller et stativ som er anbefalt av produsenten, eller som selges sammen med monitoren. Hvis du monterer monitoren p\u00e5 en vegg eller en hylle, skal du bruke et monteringssett som er godkjent av produsenten, og f\u00f8lge veiledningene for settet. Spor og \u00e5pninger p\u00e5 baksiden og bunnen av kabinettet er der for \u00e5 ventilere. For \u00e5 sikre p\u00e5litelig drift av monitoren og \u00e5 beskytte den mot overoppheting m\u00e5 du passe p\u00e5 at disse \u00e5pningene ikke blokkeres eller dekkes til. Ikke plasser monitoren p\u00e5 en seng, sofa, et teppe eller lignende overflater. Ikke plasser monitoren i n\u00e6rheten eller over en radiator eller varmespjeld. Ikke plasser monitoren i en bokhylle eller et kabinett med mindre det er s\u00f8rget for tilstrekkelig ventilasjon. Monitoren m\u00e5 kun brukes med den type str\u00f8mkilde som er angitt p\u00e5 merkelappen. Hvis du ikke er sikker p\u00e5 hva slags type str\u00f8m som finnes der du bor, skal du sp\u00f8rre forhandleren eller den lokale str\u00f8mleverand\u00f8ren. Koble fra enheten hvis det er tordenv\u00e6r, eller hvis enheten ikke skal brukes p\u00e5 lang tid. Dette beskytter monitoren mot skader som f\u00f8lge av spennings\u00f8kninger. Ikke overbelast stikkontaktbokser og skj\u00f8teledninger. Overbelastning kan f\u00f8re til brann eller elektrisk st\u00f8t. Ikke trykk noen slags gjenstander inn i sporet p\u00e5 monitorkabinettet. Det kan kortslutte deler, noe som f\u00f8rer til brann eller elektrisk st\u00f8t. Ikke s\u00f8l noen slags v\u00e6ske p\u00e5 monitoren. Ikke pr\u00f8v \u00e5 utf\u00f8re service p\u00e5 monitoren selv. Hvis du \u00e5pner eller fjerner deksel, kan du bli utsatt for farlig h\u00f8yspenning og andre farer. Vennligs overlat all vedlikehold til kvalifisert servicepersonell. Veggstikkontakten m\u00e5 ikke installeres n\u00e6r utstyret og skal v\u00e6re lett tilgjengelig. 5\n\n\n\n6 PESIELLE MERKNADER OM LCD-MONITORER De f\u00f8lgende symptomene er vanlig for LCD-monitorer og er ikke tegn p\u00e5 problemer. P\u00e5 grunn av det fluorescerende lysets egenskaper kan det v\u00e6re at skjermen flimrer n\u00e5r den starter opp. Skru av str\u00f8mbryteren, og skru den p\u00e5 igjen for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at flimringen forsvinner. Det kan hende du ser litt ujevn lysstyrke p\u00e5 skjermen avhengig av det skrivebordsm\u00f8nsteret du bruker. LCD-skjermen har effektive piksler p\u00e5 99,99 % eller mer. Det kan hende det er 0,01 % eller mindre med skavanker som manglende piksler eller en piksel som lyser hele tiden. P\u00e5 grunn av egenskapene til LCD-skjermen kan det v\u00e6re at et etterbildet fra det forrige skjermbildet henger igjen etter at bildet er skiftet hvis det samme bildet er blitt vist i mange timer. I s\u00e5 fall bringes skjermen i orden igjen ved \u00e5 bytte bildet eller skru str\u00f8mbryteren av i flere timer. Hvis skjermen plutselig blinker uregelmessig, eller hvis baklyset svikter, skal du ta kontakt med forhandleren eller servicesenteret for \u00e5 f\u00e5 dette reparert. Ikke pr\u00f8v \u00e5 reparere monitoren selv. 6\n\n\n\n\n8 INSTALLASJONSSVEILEDNINGER INSTALLER FJERN Figur 1. Installere og fjerne basen MONTERING: 1. Sett understellet p\u00e5 hakket p\u00e5 braketten, og deretter trykker hardt. Du vil h\u00f8re en lyd hvis enheten er riktig installert. 2. Sett forsiden av skjermen nedover, satte braketten til sporet p\u00e5 baksiden av skjermen, og deretter sette det inn. Jo lengre slutten av basisrammen m\u00e5 peke p\u00e5 forsiden av skjermen. 3. Trekk ringen p\u00e5 skruen til den er i vertikal tilstand, og deretter skru klokken med makt for \u00e5 s\u00f8rge braketten er fast installert p\u00e5 skjermen. DEMONTERING: 1. Sett forsiden av skjermen nedover, og deretter skru mot klokken for h\u00e5nd. 2. Fjern braketten fra skjermen. 3. Trykk og hold de to kroker for \u00e5 feste braketten p\u00e5 understellet, og deretter fjerne braketten for \u00e5 skille dem. STR\u00d8M STR\u00d8MKILDE: 1. P\u00e5se at str\u00f8mledningen er den riktige typen som kreves der du er. 2. Denne LCD-monitoren har en intern universalstr\u00f8mtilf\u00f8rsel som muliggj\u00f8r drift i spenningsomr\u00e5der med enten 100/120 V AC eller 220/240 V AC (Brukeren beh\u00f8ver ikke innstille noe som helst.) 3. Koble AC-str\u00f8mledningens ene ende til LCD-monitorens AC-inputkontakt, den andre enden inn i str\u00f8muttaket i veggen. 8\n\n\n\n for \u00e5 forhindre skade p\u00e5 skjermen. 3. Skru av, og fjern braketten p\u00e5 understellet.\")\n\n\n\n9 SETTE SKJERMEN P\u00c5 VEGGEN DEMONTERE STATIVSOKKELEN: 1. Koble fra alle kabler og ledninger fra skjermen for \u00e5 forhindre skade. 2. Legg skjermen forsiktig ned med forsiden ned p\u00e5 en myk og flat overflate (teppe, skumgummi, klut, e.l.) for \u00e5 forhindre skade p\u00e5 skjermen. 3. Skru av, og fjern braketten p\u00e5 understellet. MONTERE SKJERMEN P\u00c5 VEGGEN: (Kun for referanse) 1. Kj\u00f8p en VESA-kompatibel veggmonteringsbrakett: VESA 75X75, 4 hull, M4, 10 mm, 8 kg. 2. Finn den beste skjermposisjonen p\u00e5 veggen. 3. Fest veggmonteringsbraketten p\u00e5 veggen. 4. Sikre skjermen til braketten med de 4 monteringshullene p\u00e5 baksiden og midten av skjermen. Merk: Les instruksene til veggmonteringsbraketten din for \u00e5 veggmontere skjermen. Avstanden for monteringshullene er 75 mm horisontalt og 75 mm vertikalt. Skruetypene som kreves er metriske: M4, 10 mm i lengden. Skjerm-stativsokkelen kan skrus p\u00e5 et bord eller en hard overflate med hullet p\u00e5 baksiden av stativsokkelen. \\*Installasjon av LCD-skjermen krever spesielle ferdigheter og b\u00f8r kun utf\u00f8res av kvalifisert servicepersonell. Kunder b\u00f8r ikke pr\u00f8ve \u00e5 utf\u00f8re arbeidet selv. Hanns.G har ikke noe ansvar for feil montering eller montering som f\u00f8rer til uhell eller personskade. Du kan be kvalifisert servicepersonell om \u00e5 bruke en ekstra brakett for \u00e5 montere skjermen til veggen. 9\n\n\n\n til baksiden p\u00e5 monitoren og den andre enden til datamaskinens DVI-port. 3.\")\n\n13 FRONTPANELKONTROLL Str\u00f8m-knapp: Trykk denne knappen for \u00e5 sl\u00e5 str\u00f8m til monitoren P\u00c5/AV. Effektm\u00e5ler: Bl\u00e5 Modus for str\u00f8m p\u00e5. Blinkende Modus for energisparing. MENY/RETUR: 1. Sl\u00e5 OSD-menyen p\u00e5/av eller g\u00e5 tilbake til forrige meny. 2. G\u00e5 ut av OSD-menyen n\u00e5r den st\u00e5r i OSD-status. Juster : 1. Juster skarphet og volum n\u00e5r OSD er av. 2. Naviger via justeringsikoner n\u00e5r OSD er P\u00c5 eller juster en funksjon n\u00e5r den er aktivert. AUTO -tast: Analoge inngangsmodeller 1. OSD-menyen brukes som en bekreftelsesfunksjon under oppstart. 2. Automatisk justering virker bare p\u00e5 VGA-inngang. (Funksjonen for automatisk justering brukes for \u00e5 optimalisere horisontal posisjon, vertikal posisjon, klokke og fase.) AUTO -tast: Digitale inngangsmodeller 1. Trykk p\u00e5 AUTO for \u00e5 g\u00e5 inn i kildevalg. (Valg inkluderer VGA, DVI, osv. De faktiske valgene kan v\u00e6re forskjellig p\u00e5 enkelte modeller. Denne funksjonen er kun tilgjengelig for modeller med digitale innganger) 2. OSD-menyen brukes som en bekreftelsesfunksjon under oppstart. 3. Automatisk justering virker bare p\u00e5 VGA-inngang. (Funksjonen for automatisk justering brukes f or \u00e5 optimalisere horisontal posisjon, vertikal posisjon, klokke og fase.) Hurtigtaster: \\[Tilgjengeligheten av denne funksjonen avhenger av den valgte modellen\\] 1. Gjenopprett standarder for Lysstyrke og Kontrast: For \u00e5 nullstille b\u00e5de Lysstyrke og Kontrast til deres standardverdier, trykk p\u00e5 og tastene samtidig. 2. SIDEFORHOLD: Trykk p\u00e5 MENU + tasten for \u00e5 bytte til FULL MODUS -modus eller PASS MODUS -modus. 3. Endre oppl\u00f8sning: For lignende skjermoppl\u00f8sninger (se tabellen under), kan du endre skjermoppl\u00f8sningen ved \u00e5 trykke p\u00e5 MENU + -knappen for \u00e5 oppn\u00e5 den optimale skjermkvaliteten. 4. Endre forh\u00e5ndsinnstilt modus: Trykk p\u00e5 MENU -tasten i 3 sekunder for \u00e5 velge \u00e9n av f\u00f8lgende moduser PC, FILM, SPILL, \u00d8KONOMI. Standard er PC. 13\n\n AUTO -tast: Digitale inngangsmodeller 1. Trykk p\u00e5 AUTO for \u00e5 g\u00e5 inn i kildevalg.\")\n\n14 Oppl\u00f8sning Hz 60Hz \\*\\* Skjermoppl\u00f8sningene som er tilgjengelige vil avhenge av modellen du har kj\u00f8pt. MERKNADER: Ikke plasser monitoren p\u00e5 et sted i n\u00e6rheten av varmekilder som radiatorer eller st\u00f8vfjernere eller p\u00e5 et sted som utsettes for direkte sollys eller mye st\u00f8v eller mekanisk vibrasjon eller mekaniske st\u00f8t. Oppbevar originalemballasjeesken og emballasjematerialene fordi de kan v\u00e6re praktiske \u00e5 ha hvis du noen gang m\u00e5 sende monitoren din. For \u00e5 ha optimal beskyttelse skal du pakke inn monitoren slik den opprinnelig ble pakket p\u00e5 fabrikken. For at monitoren skal se ny ut skal du regelmessig gj\u00f8re den ren med en myk klut. Vanskelige flekker kan fjernes med en klut som er lett fuktet med en mildt vaskemiddel. Bruk aldri kraftige oppl\u00f8sningsmidler som tynner, benzen eller skuremidler, fordi slike kan skade kabinettet. Som en sikkerhetsforanstaltning skal du alltid trekke ut st\u00f8pselet f\u00f8r du rengj\u00f8r monitoren. 14\n\n\n\n Skjermoppl\u00f8sning m\u00e5 justeres Ingen lyd lastes ut fra monitorens h\u00f8ytaler. MULIG L\u00d8SNING *Kontroller at str\u00f8mbryteren er i posisjon P\u00c5.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b498e632-6fbe-476e-88c9-e81870714fea"}
+{"url": "http://docplayer.me/2460831-13-infeksjoner-og-idrett.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:50:49Z", "text": "1 Kapittel 13 Infeksjoner og idrett Infeksjoner og idrett Forfattere G\u00f6ran Friman, professor, Infektionskliniken, Akademiska sjukhuset, Uppsala Lars Wessl\u00e9n, dr. med, Infektionskliniken, G\u00e4vle sjukhus Ola R\u00f8nsen, overlege dr. med, Olympiatoppen, Oslo Sammendrag Fysisk aktivitet i forbindelse med infeksjoner er som regel forbundet med en viss medisinsk risiko, dels for den smittede selv, og dels for andre idrettsut\u00f8vere som kan smittes. Smittefaren er mest relevant innenfor lagidretter, men ogs\u00e5 innen andre idretter der ut\u00f8verne har tett fysisk kontakt f\u00f8r, under eller etter trening og konkurranse. Begge aspekter tas opp i dette kapitlet. Vi foresl\u00e5r ogs\u00e5 retningslinjer, fortrinnsvis for ungdom og voksne, til veiledning for helsepersonell og andre som behandler og gir r\u00e5d til idrettsut\u00f8vere som er rammet av akutte infeksjoner. I tillegg gir vi konkrete r\u00e5d om opptrening etter kyssesyken (mononukleose), lungebetennelse og andre langvarige infeksjoner. Definisjoner, forekomst og \u00e5rsaker De infeksjonene som er aktuelle innen idrettsmedisinen i Norden, skyldes virus eller bakterier. Infeksjoner er sv\u00e6rt utbredt, spesielt infeksjoner i de \u00f8vre luftveiene. Blant disse er de vanlige forkj\u00f8lelsene dominerende. De skyldes virus og er som oftest komplikasjonsfrie og selvlegende, men iblant kan bakterier ta over og skape komplikasjoner som bihulebetennelse, \u00f8rebetennelse og i verste fall lungebetennelse. Halsbetennelse (tonsillofaryngitt) skyldes ogs\u00e5 som oftest ulike virus, men iblant dreier det seg om infeksjon med streptokokker, som m\u00e5 behandles med antibiotika. Kyssesyken (mononukleose) er en egen form for halsbetennelse. Den skyldes virus, har som oftest et langt forl\u00f8p og krever ekstra oppmerksomhet med n\u00f8ye oppf\u00f8lging og egne r\u00e5d til idrettsut\u00f8vere. Infeksjoner i hjertemuskelen (myokarditt) kan skyldes flere typer av virus og bakterier og\n\n\n\n2 178 Aktivitetsh\u00e5ndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling representerer et eget problemomr\u00e5de innen idrettsmedisinen som b\u00f8r utredes og behandles av spesialist (1). Mononukleose og myokarditt omtales derfor i egne avsnitt. Akutte diar\u00e9sykdommer (gastroenteritt) medf\u00f8rer alltid v\u00e6sketap som kan p\u00e5virke prestasjonsevnen i st\u00f8rre eller mindre grad. Behandlingskrevende infeksjoner i hud- og bl\u00f8tdeler er vanligere hos enkelte idrettsut\u00f8vere enn hos gjennomsnittsbefolkningen. Imidlertid er det oftest mindre hudskader og skrubbs\u00e5r, som sjelden hindrer trening og konkurranse. Herpesvirus gir sm\u00e5 blemmer i huden, oftest p\u00e5 lepper og i munnen, men ogs\u00e5 ellers p\u00e5 kroppen og p\u00e5 kj\u00f8nnsorganer. Herpes er ikke vanligere blant idrettsut\u00f8vere enn hos andre, men kan iblant spres til andre aktive innen kontaktidretter. Smitten overf\u00f8res via sm\u00e5 sprekker i huden hos ut\u00f8vere som kommer i kontakt med smitte. Et klassisk eksempel er herpes gladiatorum hos brytere, hvor det utvikles blemmer p\u00e5 flere ulike steder der huden er skadet. Borreliainfeksjon i huden (erythema migrans) ses hos idrettsut\u00f8vere som er bitt av fl\u00e5tt. Borrelia kan iblant spre seg til indre organer. Fl\u00e5ttbitt innenfor visse geografiske omr\u00e5der kan ogs\u00e5 gi viral hjernebetennelse (tick-borne encephalitis, TBE). Borrelia kan behandles med antibiotika, og det finnes effektiv vaksine mot TBE. Symptomer, diagnostikk, behandling og komplikasjoner Symptomene ved infeksjoner kommer i hovedsak p\u00e5 grunn av immunsystemets reaksjon p\u00e5 virus og bakterier, og et tegn p\u00e5 at kroppen reagerer normalt (2, 3). Symptomene ved vanlig forkj\u00f8lelse er velkjente. Irritasjon i neseslimhinnen med sn\u00f8rr og tett nese med eller uten vond hals er vanligst. Ved kraftigere forkj\u00f8lelse er ogs\u00e5 luftr\u00f8rskatarr med hoste (bronkitt) og heshet vanlig. Kroppstemperaturen er oftest normal eller lett forh\u00f8yet. Antibiotikabehandling b\u00f8r unng\u00e5s i disse tilfellene. Virus som trenger inn i overflaten av slimhinnen i \u00f8vre luftveier vil ofte medf\u00f8re lokale skader. Bakterier f\u00e5r da lettere feste og kan for\u00e5rsake ytterligere komplikasjoner som \u00f8rebetennelse (otitis media) og bihulebetennelse (sinusitt). Dotter i \u00f8rene, nedsatt h\u00f8rsel og \u00f8reverk samt tykt, gr\u00f8nngult sn\u00f8rr og trykk over neseroten og kinnene med eller uten feber er vanlige symptomer. Ved disse tilstandene gis medisin som f\u00e5r slimhinnene til \u00e5 trekke seg sammen, og som regel antibiotika. Bakteriell halsbetennelse (tonsillofaryngitt som skyldes betastreptokokker) starter til forskjell fra viral halsbetennelse vanligvis br\u00e5tt med feber, ofte opptil 39 grader, og smerter ved svelging. Sn\u00f8rr og hoste uteblir. Mandlene blir hovne og r\u00f8de, ofte med gult puss. Ganen og bakre svelgvegg er som regel intenst r\u00f8d, ofte med innslag av hudbl\u00f8dninger. Hovne lymfeknuter p\u00e5 halsen er ogs\u00e5 vanlig. Betastreptokocker kan p\u00e5vises direkte ved hjelp av en hurtigtest eller via\n\n\n\n3 Kapittel 13 Infeksjoner og idrett 179 dyrkning. Det utvikles en mer eller mindre uttalt leukocytose i blodet og CRP stiger (C-reaktivt protein, er forh\u00f8yet som tegn p\u00e5 betennelse eller infeksjon). Ved streptokokkinfeksjon gis det vanligvis behandling med penicillin V i ca. 10 dager. Ved kortere behandlingstid \u00f8ker risikoen for tilbakefall. Penicillinallergikere kan i stedet behandles med klindamycin. Ved viral tonsillofaryngitt er sykdomsforl\u00f8pet mildere og halssymptomene som regel mindre markante. Ogs\u00e5 her er det vanlig med sn\u00f8rr, rennende nese og/eller hoste, men her er sekretet vanligvis blankt. Feber kan forekomme, men ikke n\u00f8dvendigvis. Slimhinnene er ikke fullt s\u00e5 r\u00f8de som ved streptokokker. Gr\u00e5hvite propper i mandlene forekommer. \u00c5rsaken kan v\u00e6re flere ulike typer luftveisvirus, som for eksempel adenovirus. Det finnes tester for \u00e5 p\u00e5vise virus, men de benyttes sjelden hos ellers friske mennesker da viruset ikke kan behandles, og infeksjonen g\u00e5r over av seg selv. Ved tonsillofaryngitt hos idrettsut\u00f8vere, spesielt hvis symptomer som snue, heshet og hoste mangler, er det lurt \u00e5 teste for betastreptokokker, for bildet er ikke alltid typisk, og streptokokkinfeksjon m\u00e5 behandles med antibiotika. Akutt diar\u00e9sykdom (gastroenteritt) kan skyldes virus, bakterier eller parasitter og er forbundet med st\u00f8rre eller mindre v\u00e6sketap. V\u00e6sketapet, som blant annet kan medf\u00f8re redusert plasmavolum, samt infeksjonens p\u00e5virking p\u00e5 allmenntilstanden reduserer prestasjonsevnen. Ytterligere v\u00e6sketap gjennom svetting i forbindelse med fysisk aktivitet kan f\u00f8re til kollaps. Udiagnostisert hjertesykdom kan ogs\u00e5 manifestere seg under eller etter en slik infeksjon. Hjertemuskelbetennelse (myokarditt) kan iblant forekomme som komplikasjon til smittsomme diar\u00e9sykdommer. Herpesblemmer (herpes simplex-virus) er vanligst rundt munnen, men forekommer ogs\u00e5 andre steder p\u00e5 huden. De er selvlegende, men har en tendens til \u00e5 vende tilbake hos enkelte personer. Tidlig lokalbehandling med virushemmende krem/salve b\u00f8r pr\u00f8ves. Det finnes ogs\u00e5 antivirale legemidler i tablett- eller spr\u00f8yteform mot herpes simplex, men de brukes kun i spesielle tilfeller, som for eksempel hos personer med kraftig nedsatt immunforsvar eller ved alvorlig herpessykdom som hjertebetennelse. Det kreves s\u00e6rskilte tiltak ved utbrudd av herpesblemmer i huden hos ut\u00f8vere i kontaktidretter. Vannkopper (varicellae) gir ofte vablete blemmer p\u00e5 huden i tillegg til varierende grad av feber og redusert allmenntilstand. Den er en for\u00e5rsaket av et virus og oppst\u00e5r oftest i barne\u00e5rene, men kan smitte til unge og voksne som ikke har hatt den som barnesykdom. Smitten overf\u00f8res f\u00f8rst og fremst via dr\u00e5per i ut\u00e5ndningsluften hos en syk person men ogs\u00e5 gjennom kontakt med slimhinner eller v\u00e6ske fra blemmer p\u00e5 kroppen. Ofte er hendene involvert i smitteoverf\u00f8ringen. Senere i kan viruset reaktiveres og gi helvetesild.\n\n\n\n4 180 Aktivitetsh\u00e5ndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling Borrelia i huden (hudborreliose, erythema migrans) vises som en voksende r\u00f8d flekk rund et fl\u00e5ttbitt. R\u00f8dheten som skyldes borrelia, oppst\u00e5r gjerne tidligst fire til fem dager etter bittet, men iblant ikke f\u00f8r etter fire uker. Siden vokser den som en ring i et par uker, samtidig som den blekner i midten. P\u00e5 armer og ben minner den gjerne mer om r\u00f8de lenker enn en ring. Tidlig r\u00f8dhet et par d\u00f8gn etter et fl\u00e5ttbitt er derimot en normal bittreaksjon som ikke krever behandling med mindre den fortsetter \u00e5 vokse. De fleste som har hudborreliose, vet ikke om at de er bitt av fl\u00e5tt. Men, oppdager du den p\u00e5 huden b\u00f8r flotten fjernes med pinsett eller egen fl\u00e5ttfjerner. Dra rett ut uten \u00e5 vri\\! Eventuelle rester l\u00f8sner stort sett av seg selv etter hvert. Den som har en langsomt voksende r\u00f8dhet et sted p\u00e5 kroppen, kan ha borreliose, men det kan ogs\u00e5 skyldes mange andre tilstander, som soppinfeksjon, eksem eller andre spesielle hudsykdommer. Serologiske tester er up\u00e5litelige ved hudborreliose, som derfor er en klinisk diagnose. Hudborreliose leger seg som oftest selv, men b\u00f8r likevel behandles med en vanlig penicillinkur for \u00e5 unng\u00e5 at bakteriene spres til andre organer, som for eksempel det sentrale nervesystemet (nevroborreliose), ledd eller hjertemuskelen. Ved nevroborreliose er lammelse i halve ansiktet (perifer facialisparese) en vanlig manifestasjon. I andre tilfeller utvikles det hjernehinnebetennelse (meningitt) med feber, stiv/vond nakke og iblant utstr\u00e5lende smerter til armer eller ben. Antallet hvite blodlegemer i ryggmargsv\u00e6sken \u00f8ker, som ved virusmeningitt. Diagnosen nevroborreliose stilles med antistofftest i blod og ryggmargsv\u00e6ske. Nevroborreliose behandles som regel med en h\u00f8ydose doxycyklin i tablettform. Det finnes enn\u00e5 ingen vaksine mot borreliose. Fl\u00e5ttb\u00e5ren hjernebetennelse (tick-borne encephalitis, TBE) er en virusinfeksjon som smitter ved fl\u00e5ttbitt. Den har gjerne et tofaset forl\u00f8p som innledes ned noen dagers feber og nedsatt allmenntilstand, etterfulgt av kraftig hodepine og stigende feber. Ryggmargsv\u00e6skepr\u00f8ven viser som oftest b\u00e5de pleocytose med monocyt\u00e6r overvekt og \u00f8kt albumininnhold som tegn p\u00e5 barriereskade av hjernehinner. Paralyse, i en ekstremitet (monoparese) og kramper er ikke uvanlig. Rekonvalesensen er ofte lang, og restsymptomer som konsentrasjonsproblemer og lokal muskelsvakhet er ganske utbredt. Virusdiagnosen stilles ved hjelp av en antistofftest (TBE-IgM-antistofftest i blodserumet blir positiv ca fem dager etter f\u00f8rste symptom og er alltid positiv ved utviklet encefalitt). Spesifikk behandling mangler, men det finnes effektiv vaksine, og personer som befinner seg p\u00e5 steder der fl\u00e5tten er b\u00e6rer av virus b\u00f8r hurtigvaksineres hvis de f\u00e5r fl\u00e5ttbitt.\n\n\n\n5 Kapittel 13 Infeksjoner og idrett 181 Kyssesyke (mononukleose, EBV-infeksjon) Mononukleose (kyssesyke) er en langvarig virusinfeksjon som medf\u00f8rer halsbetennelse, men gir ogs\u00e5 symptomer fra flere andre organer (4, 5). Infeksjonen skyldes Epstein-Barr-virus (EBV), som har svelget som inngangsport og kommer fra infisert spytt fra andre personer. Tiden fra smitteoverf\u00f8ringen skjer til sykdommen bryter ut (inkubasjonstiden) varier, men er vanligvis p\u00e5 4 6 uker. De fleste smittes allerede som barn uten \u00e5 utvikle det typiske sykdomsbildet. Mer alvorlige og langvarige symptomer kommer hvis sykdommen oppst\u00e5r i ten\u00e5rene eller senere. Ved kyssesyke kommer symptomene fra halsen ofte langsommere enn ved streptokokktonsillitt. Det gj\u00f8r vondere \u00e5 svelge for hver dag som g\u00e5r, lymfeknutene hovner opp p\u00e5 halsen og i armhulene, og feberen stiger til rundt 39 grader. Hodepine, nesetetthet (som skyldes at nesehulen er tett baktil p\u00e5 grunn av hovne kjertler), heshet og acetonduft fra munnen er vanlig. Viruset sprer seg via blodet til hele det retikuloendoteliale systemet i mange av kroppens organer. Milten hovner som regel opp men den er myk, og derfor vanskelig \u00e5 kjenne ved unders\u00f8kelse av magen (palpasjon). I sjeldne tilfeller kan milten plutselig sprekke, som for eksempel p\u00e5 grunn av slag mot magen eller trykk\u00f8kningen i buken ved tunge l\u00f8ft. Dette kan medf\u00f8re en livstruende bl\u00f8dning. Risikoen for at milten skal sprekke \u00f8ker om den utsettes for slag eller trykk, som for eksempel ved kontaktidrett (6). En sprukket milt m\u00e5 fjernes umiddelbart for \u00e5 forhindre at personen forbl\u00f8r. Se lengre ned under \u00abForslag til retningslinjer for behandling og r\u00e5dgivning\u00bb (2). Sykdomsforl\u00f8pet ved mononukleose tar ofte flere uker, og diagnosen stilles hovedsakelig etter blodpr\u00f8ve. Det totale antallet hvite blodlegemer \u00f8ker samtidig som andelen mononukle\u00e6re celler blir dominerende den f\u00f8rste sykdomsuken. Enkelte av disse har utflytende cytoplasma, s\u00e5kalte atypiske lymfocytter (McKinley-celler). Leverfunksjonspr\u00f8ver i serum (for eksempel ALAT) er gjerne lett til moderat forh\u00f8yede. Hos eldre barn, ungdom og voksne kan mononukleose som oftest diagnostiseres med hurtigtest ved en blodpr\u00f8ve som p\u00e5viser heterofile antistoffer. Pr\u00f8ven blir positiv innen 5 7 dager etter sykdomsdebuten. N\u00e5r hurtigtester gir negativt resultat, kan pr\u00f8vene sendes for konvensjonell analyse av spesifikke IgM- og IgG-antistoffer mot EBV, som bekrefter eller utelukker diagnosen. Det finnes ingen spesifikk behandling mot viruset. Hjertemuskelbetennelse (myokarditt) Hjertemuskelbetennelse (myokarditt) er nok den infeksjonskomplikasjonen som har v\u00e6rt gjenstand for mest diskusjon i forbindelse med idrett og trening i \u00e5renes l\u00f8p. Det skyldes at myokarditt unntaksvis kan f\u00e5 en alvorlig utvikling samtidig som symptomene ofte er diffuse. I de aller fleste tilfellene tilheler myo-\n\n\n\n6 182 Aktivitetsh\u00e5ndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling karditt uten restsymptomer, og idrett og trening kan gjenopptas. Plutselig d\u00f8d eller hjertesvikt er sjeldent (3, 7). MYOKARDITT Akutt Subakutt Kronisk Antall tilfeller SYMPTOML\u00d8S MED SYMPTOMER Uker M\u00e5neder \u00c5r Varighet Figur De viktigste epidemiologiske trekkene ved myokarditt. Kunnskapen om den store andelen symptoml\u00f8se (subkliniske) tilfeller er basert p\u00e5 funn hos personer som har d\u00f8dd av andre \u00e5rsaker. Etter en originaltegning av L Wessl\u00e9n, 1997 (8). Flere plutselige d\u00f8dsfall blant unge, svenske eliteut\u00f8vere i orientering p\u00e5 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet skyldtes en uvanlig variant av bakteriell myokarditt hvor det var ingen eller sv\u00e6rt f\u00e5 symptomer helt til akutte og alvorlige rytmeforstyrrelser inntraff (3). Til tross for mangelen p\u00e5 symptomer i de fleste tilfellene, ble det funnet betydelige forandringer i hjertet hos alle de avd\u00f8de som tegn p\u00e5 at myokarditten hadde vart relativt lenge (subakutt). Det har ikke inntruffet flere slike d\u00f8dsfall blant unge (under 35 \u00e5r) orienteringsl\u00f8pere p\u00e5 eliteniv\u00e5 etter 1992, da det ble innf\u00f8rt et seks m\u00e5neders konkurranseopphold, og de svenske eliteut\u00f8verne fikk antibiotikabehandling. Fordi betennelsesforandringene oppst\u00e5r i hjertemuskelen, f\u00e5r myokarditt en spesiell betydning innen idrettsmedisinen. Infeksjonen rammer et organ som aktiveres og belastes kraftig under idrettsut\u00f8velse, spesielt ved aerob utholdenhetstrening. Stoffskiftet (metabolismen) i hjertemuskelen er kraftig forh\u00f8yet under fysiske anstrengelser (8). Hjertemuskelen er mer mottakelig for infeksjon ved forh\u00f8yet aktivitet og stoffskifte enn ved hvile. Dette skyldes blant annet at et \u00f8kt antall proteiner som fanger inn mikroorganismer (reseptorer), eksponeres p\u00e5 overflaten av hjertemuskelcellene. Mikroorganismer kommer ofte ut i blodet i en tidlig fase av en infeksjon, og det er lettere for dem \u00e5 feste seg og deretter trenge inn i hjertemuskelcellene ved h\u00f8y aktivitet enn ved hvile. Det\n\n\n\n7 Kapittel 13 Infeksjoner og idrett 183 er flere ulike virus og bakterier som kan infisere hjertet og for\u00e5rsake myokarditt. Enkelte mikroorganismer har forholdsvis stor evne til \u00e5 angripe hjertet, mens andre gj\u00f8r det sv\u00e6rt sjeldent. Blant de f\u00f8rstnevnte er enterovirus (f\u00f8rst og fremst Coxsackie-virus), men ogs\u00e5 flere andre, som for eksempel Epstein-Barrvirus (kyssesyke) og adenovirus. Vanlige forkj\u00f8lelsesvirus h\u00f8rer med blant de sistnevnte (rhinovirus og coronavirus). Det er ogs\u00e5 p\u00e5vist i eksperimentelle studier at arbeidsbelastning \u00f8ker mengden mikroorganismer og vevskaden i hjertemuskelen hos personer med p\u00e5g\u00e5ende myokarditt. De fleste myokardittpasienter har eller har nylig hatt en luftveisinfeksjon n\u00e5r symptomene p\u00e5 myokarditt oppst\u00e5r (3). Myokarditt kan imidlertid ogs\u00e5 debutere uten erkjente symptomer. Det finnes dessverre enn\u00e5 ingen hurtigtester for alle de ulike virusene og bakteriene som kan for\u00e5rsake myokarditt (bortsett fra betastreptokokker og EBV). Symptomer og tegn hos pasienten gir ofte liten eller ingen indikasjon p\u00e5 hvilke virus eller bakterier som har for\u00e5rsaket en luftveisinfeksjon, eller om det finnes risiko for myokarditt. Den generelle anbefalingen er derfor \u00e5 unng\u00e5 kraftig fysisk belastning og anstrengelse ved akutte infeksjonssymptomer. For idrettsut\u00f8vere kan merkbar redusert fysisk prestasjonsevne etter en infeksjon v\u00e6re f\u00f8rste tegnet p\u00e5 en myokarditt (8). Symptomene p\u00e5 akutt myokarditt kan v\u00e6re alt fra diffuse ubehagsf\u00f8lelser i brystet til skarp, \u00e5ndedrettsrelatert smerte over hjertet. Slik smerte betyr som regel at hjerteposen (perikard) er betent, fordi selve hjertemuskelen (myokard) ikke signaliserer tydelig smerte ved betennelse bortsett fra ved alvorlig oksygenmangel (for eksempel ved hjerteinfarkt). Ved viral myokarditt er den smertef\u00f8lsomme hjerteposen gjerne mer eller mindre infisert, mens dette ofte ikke er tilfellet ved bakteriell myokarditt. Plutselig svimmelhet, uforklarlig \u00e5nden\u00f8d og tretthet er andre vanlige symptomer ved akutt myokarditt. Uregelmessig hjerterytme, hjerteklapp, svimmelhet eller besvimelse ved anstrengelse er alltid alvorlige tegn. Det er viktig \u00e5 opps\u00f8ke lege straks dersom noen av de nevnte symptomene oppst\u00e5r. Enkelte ekstra hjerteslag rett etter avsluttet anstrengelse er derimot vanlig hos et friskt hjerte, men lege b\u00f8r opps\u00f8kes ved flere, etterf\u00f8lgende ekstraslag. I de tilfellene hvor myokarditt medf\u00f8rer d\u00f8dsfall og obduksjon, viser mikroskopisk unders\u00f8kelse som regel tilfeldig spredte betennelsesknuter i hjertet. Dersom en slik knute oppst\u00e5r i hjertets impulsledningssystem, kan plutselig d\u00f8d inntreffe uten at personen har hatt foreg\u00e5ende symptomer. Prognosen ved akutt myokarditt, med eller uten perikarditt, er i de aller fleste tilfellene god, det vil si at hjertemuskelen leges uten restsymptomer og at idrettsut\u00f8velsen kan gjenopptas gradvis. Et program for opptrapping av trening tilsvarende det som er gitt for kyssesyke p\u00e5 slutten av dette kapittelet kan fors\u00f8kes, men m\u00e5 gjennomf\u00f8res i samr\u00e5d med spesialist. Oppf\u00f8lgingen m\u00e5 tilpasses den enkelte pasient. De siste \u00e5rene har diagnosen myokarditt blitt utvidet med begrepet inflammatorisk kardiomyopati, hvilket b\u00e5de inneb\u00e6rer at de vanlige tegnene p\u00e5 hjertemuskelbetennelse er til stede og at det er p\u00e5vist en funk-\n\n.\")\n\n8 184 Aktivitetsh\u00e5ndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling sjonsforstyrrelse i hjertet. I slike tilfeller b\u00f8r man som lege v\u00e6re sv\u00e6rt grundig med utredningen og oppf\u00f8lgingen for at rekonvalesensen skal bli optimal. I de ukompliserte tilfellene er det som oftest tilstrekkelig med en arbeids-ekg og en legesjekk f\u00f8r friskmelding. En stor finsk unders\u00f8kelse av myokarditt hos vernepliktige viste at de aller fleste rekruttene med myokarditt kunne gjenoppta milit\u00e6rtjenesten innen 2 3 m\u00e5neder etter sykdomsdebuten (7). Det finnes enn\u00e5 ingen vaksiner mot de fleste av virusene og bakteriene som kan for\u00e5rsake myokarditt. Generelle tiltak for \u00e5 unng\u00e5 smitte er derfor viktig. Hvordan p\u00e5virkes den fysiske kapasiteten av infeksjoner? Infeksjoner med feber (med eller uten myokarditt) er forbundet med endringer i stoffskiftet (metabolismen) i den hensikt \u00e5 mobilisere infeksjonsforsvaret (3, 8). En infeksjonssykdom leges ikke automatisk, men krever at kroppen lykkes med \u00e5 forsvare seg mot mikroorganismene (virus og bakterier). Dette krafttaket i immunsystemet p\u00e5virker mange vev og organer. Aminosyrer g\u00e5r med til den \u00f8kte syntesen av immunglobuliner, immunceller og som energikilde. Feber \u00f8ker energibehovet ytterligere da det f\u00e5r stoffskifteprosessene til \u00e5 g\u00e5 raskere. Dessuten er redusert appetitt og dermed mindre matinntak vanlig ved feber, og kroppen m\u00e5 i stor grad hente energi fra egne depoter. Fettdepotene kan ikke utnyttes effektivt ved feber, og aminosyrene hentes i stedet fra muskelproteiner og omdannes til glukose i leveren. Det oppst\u00e5r derfor raskt en \u00f8kt nedbrytning av proteiner (negativ nitrogenbalanse). En studie p\u00e5 unge menn viste at muskelkraften i gjennomsnitt hadde sunket med 15 prosent da de var friske igjen etter en ukes infeksjon med feber (9). De individuelle variasjonene var imidlertid ganske store. Den relative inaktiviteten eller sengeleiet som kan betraktes som en del av behandlingen av infeksjoner med feber, hadde liten betydning. Musklene ble hovedsakelig svekket p\u00e5 grunn av den infeksjonsrelaterte endringen i stoffskiftet, der musklene brytes ned for \u00e5 gi energi til infeksjonsforsvaret. Den aerobe (oksygenavhengige) kapasiteten hadde derimot sunket med hele 25 prosent (10) og her bidro inaktiviteten/sengeleiet i stor grad. I tillegg til muskelstoffskiftet avhenger den aerobe kapasiteten ogs\u00e5 av blodvolum og blodsirkulasjonens autonome regulering, som p\u00e5virkes negativt av b\u00e5de infeksjonen og sengeleiet. Under p\u00e5g\u00e5ende infeksjon og feber er aerob kapasitet, muskelkraft, muskelutholdenhet og koordinasjonen av muskelaktiviteter nedsatt (11). En idrettsut\u00f8ver som m\u00e5 prestere under en infeksjon, m\u00e5 derfor regne med b\u00e5de nedsatt muskelkraft, nedsatt aerob og muskul\u00e6r utholdenhet og d\u00e5rligere koordinasjonsevne, hvilket vil gi reduksjon i prestasjonsevnen hos de fleste idrettsut\u00f8vere.\n\n.\")\n\n9 Kapittel 13 Infeksjoner og idrett 185 Fysisk aktivitet b\u00e5de stimulerer og hemmer immunsystemet Generelt sett bidrar fysisk aktivitet til \u00e5 stimulere immunsystemet og dermed styrke infeksjonsforsvaret. Mye tyder p\u00e5 at en utrent person som begynner \u00e5 trene regelmessig, f\u00e5r gradvis sterkere immunsystem og blir mindre mottakelig for infeksjoner. Intensiv utholdenhetstrening eller konkurranser av minst \u00e9n times varighet stimulerer immunforsvaret kraftig initialt, men s\u00e5 f\u00f8lger noen timer med forbig\u00e5ende svekket immunforsvar etter trenings\u00f8kten/konkurransen (12). Det vil si at immunforsvaret kan ha en redusert evne til \u00e5 bekjempe bakterier og virus og mottakeligheten for infeksjoner vil da v\u00e6re \u00f8kt i restitusjonsfasen etter hard trening/konkurranse (3) (figur 13.2). Immunfunksjon MODERAT FYSISK AKTIVITET \u00d8kt Normal Tid REDUSERT INFEKSJONSRISIKO Immunfunksjon INTENSIV FYSISK AKTIVITET \u00d8kt Redusert Tid \u00d8KT INFEKSJONSRISIKO Figur Under middels til intensiv fysisk aktivitet stimuleres immunsystemet, blant annet gjennom mobilisering av lymfocytter i blodet. Etter intensiv aktivitet f\u00f8lger en periode med svekket immunforsvar med redusert NK-celleaktivitet, dempet lymfocyttproliferasjon og lavere niv\u00e5er av IgA-antistoffer i spyttet. Mottakeligheten for infeksjoner er da \u00f8kt (12). Effekten ses hos b\u00e5de utrente og veltrente personer. Hvor lenge immunforsvaret er svekket, avhenger dels av aktivitetens intensitet og varighet, dels av individuelle betingelser. Svekkelsen kan vare fra noen timer til opptil et d\u00f8gn (enda lenger etter et maratonl\u00f8p). Hvis slike aktivitets\u00f8kter skjer for tett, kan det medf\u00f8re langvarig \u00f8kt mottakelighet for infeksjoner og \u00f8kt risiko for kom-\n\n.\")\n\n10 186 Aktivitetsh\u00e5ndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling plikasjoner dersom man f\u00e5r en infeksjon (figur 13.3). Planlegging av trenings-/ konkurransefrekvens og hvileperioder er derfor viktig. Immunfunksjon A Luftveisinfeksjoner (antall/alvorlighetsgrad) B Treningsintensitet og -frekvens Treningsintensitet og -frekvens Figur A. Immunsystemet i forhold til fysisk aktivitet og trening. B. Mottakelighet for luftveisinfeksjoner i forhold til fysisk aktivitet og trening (12). Infeksjoner og fysisk aktivitet medisinske risikoer Det er en ganske utbredt oppfatning at man kan \u00abl\u00f8pe det av seg\u00bb, alts\u00e5 at man kan bli kvitt en infeksjon man har f\u00e5tt symptomer p\u00e5, ved en skikkelig trenings\u00f8kt. Det finnes imidlertid ikke noe vitenskapelig bevis p\u00e5 at dette fungerer. Det kan derimot v\u00e6re risikabelt fordi infeksjonen kan ta en alvorligere vending og komplikasjoner inntreffe (2). Det er alts\u00e5 uklokt \u00e5 trette ut immunforsvaret med en trenings\u00f8kt etter at en infeksjon har etablert seg. Det kan snarere forsterke infeksjonen. En \u00f8vre luftveisinfeksjon kan for eksempel spre seg til bronkier og lunger, og er man riktig uheldig, kan det medf\u00f8re myokarditt. Dette gjelder selv om man ikke har feber (3). Ved de aller f\u00f8rste infeksjonssymptomene, som irritasjon i halsen, rennende nese og litt slapphet, er det ofte vanskelig \u00e5 vite om symptomene er starten p\u00e5 en alvorlig tilstand eller ikke. I tillegg til risikoen for \u00e5 utvikle myokarditt, er denne uvissheten en viktig grunn til en generell anbefaling om \u00e5 avst\u00e5 fra kraftigere fysisk anstrengelse i p\u00e5vente av den videre utviklingen (3). Risikoen for at fysisk aktivitet hos en smittet person kan f\u00f8re et alvorligere sykdomsbilde og komplikasjoner varierer avhengig av infeksjonens lokalisasjon, grad og mikrobielle \u00e5rsaker, men ogs\u00e5 av intensiteten og typen fysisk aktivitet. Intensiv og langvarig fysisk aktivitet, i tillegg til stort psykisk press, kan svekke immunforsvaret og forsterke infeksjonen. Videre kan en subklinisk (ikke-symptomsgivende) komplikasjon, som for eksempel myokarditt, forverres av fysisk anstrengelse. Risikoen for at slikt kan skje er generelt h\u00f8y-\n\n.\")\n\n11 Kapittel 13 Infeksjoner og idrett 187 ere for aktive og konkurrerende idrettsut\u00f8vere, spesielt p\u00e5 eliteniv\u00e5, enn for vanlige mosjonister. Legen m\u00e5 derfor gi individuelle r\u00e5d til de enkelte pasientene Den muskul\u00e6re og kardiopulmonale (hjerte og lunger) prestasjonsevnen er nedsatt ved de fleste infeksjoner, spesielt dersom infeksjonen er forbundet med feber. Den midlertidig nedsatte prestasjonsevnen kan generelt sett ikke forhindres ved \u00e5 fortsette \u00e5 trene under infeksjonen. Trening under infeksjon kan derimot medf\u00f8re ytterligere komplikasjoner og seinf\u00f8lger, som for eksempel astma og bronkial hyperreaktivitet eller kronisk tretthet og muskeplager Dette gjelder ikke minst ved kyssesyke og enkelte former for lungebetennelse der den immunologiske reaksjonen er langvarig og spesiell (2). Fysisk aktivitet ved feber medf\u00f8rer \u00f8kt hemodynamisk belastning p\u00e5 hjertet sammenlignet med aktivitet hos en frisk person. Dette kan medf\u00f8re at annen, kanskje enn\u00e5 udiagnostisert hjertesykdom manifesterer seg, som for eksempel koronarsklerose (forsnevring av koronararteriene), hypertrofisk kardiomyopati (sykelig fortykkelse av hjertemuskelen) eller myokarditt, iblant i form av fatal arytmi (d\u00f8delige rytmeforstyrrelser). Nervesystemet p\u00e5virkes ogs\u00e5 ved infeksjon og feber slik at koordinasjonsevnen og den motoriske presisjonen reduseres. Dette forholdet kan p\u00e5virke prestasjonsevnen, spesielt innen idretter som krever h\u00f8y presisjon. Samtidig \u00f8ker risikoen for skader i ledd, ligamenter og sener (3). En lege som gir r\u00e5d til infeksjonssyke personer, m\u00e5 derfor alltid ha en varsom holdning til fysisk aktivitet. Dette er spesielt viktig n\u00e5r det gjelder aktive og konkurrerende idrettsut\u00f8vere, som er under st\u00f8rre prestasjonspress b\u00e5de fra seg selv og omgivelsene enn vanlige mosjonister. Eliteut\u00f8vere krever ekstra oppmerksomhet da kravene og forventningene til deltakelse og fremgang ofte er ekstra store. Eliteut\u00f8vere m\u00e5 av og til ta visse risiki for \u00e5 vinne, men risikoene b\u00f8r ikke v\u00e6re dumdristig h\u00f8ye, og den aktive ut\u00f8veren m\u00e5 vite om dem. Legen m\u00e5 da bidra til en fornuftig risikovurdering i det enkelte tilfellet. Forslag til retningslinjer for behandling og r\u00e5dgivning I forbindelse med OL i Sydney i 2000 ble det publisert f\u00f8lgende forslag til konkrete retningslinjer for behandling og r\u00e5dgivning ved infeksjonstilstander hos eliteut\u00f8vere, fortrinnsvis beregnet p\u00e5 allmennleger (3): Personer med feber (38 grader eller mer) skal alltid hvile\\! Personer som kjenner sin normale temperatur- og pulskurve skal hvile dersom hviletemperaturen har \u00f8kt med 0,5 1 grad eller mer og hvilepulsen samtidig har steget med 10 slag i minuttet eller mer i kombinasjon med allmenne\n\n\n\n12 188 Aktivitetsh\u00e5ndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling symptomer (nedsatt allmenntilstand, smertefulle og \u00f8mme muskler, diffuse leddsmerter, hodepine). Ved nedsatt allmenntilstand, alene eller i kombinasjon med en eller flere symptomer som smertefulle og \u00f8mme muskler, diffuse leddsmerter og hodepine, skal personen hvile til symptomene har forsvunnet, selv ved normal kroppstemperatur. Ved alle infeksjoner er det viktig \u00e5 v\u00e6re varsom de f\u00f8rste 1 3 dagene, selv om kroppstemperaturen er normal, til kroppens immunforsvar har rukket \u00e5 mobilisere seg og man ser hvordan infeksjonen vil utvikle seg videre. Alvorlige infeksjoner har ofte forsymptomer (prodromalsymptomer), og det tar gjerne \u00e9n til tre dager f\u00f8r det kan avdekkes hvor alvorlig infeksjonen er. Personer som kun har lokalsymptomer fra nesen men ingen feber, vond hals, hoste eller allmennsymptomer anbefales \u00e5 ta det med ro f\u00f8rste dagen. Hvis der ikke er forverring av symptomene neste 1 2 dager kan man gjennomf\u00f8re lett trening, men for seg selv for \u00e5 redusere smittefare. Om det g\u00e5r bra, kan normal treningen gjenopptas gradvis over ett par dager. Hvis det imidlertid tilkommer forverringer av infeksjonen som for eksempel slapphet, verking i kroppen, vond hals, heshet og hoste, b\u00f8r man absolutt hvile. Ved halsbetennelse (bakteriell tonsillofaryngitt) med betastreptokokker, som skal behandles med penicillin i ti dager, anbefales hvile til symptomene har forsvunnet, og forsiktighet den f\u00f8rste uken av behandlingen selv om symptomene forsvinner, grunnet risiko for resterende bakteriegifter som kan p\u00e5virke hjertet. Hensikten med de tre siste dagenes antibiotikabehandling er \u00e5 redusere risikoen for tilbakefall. Antibiotikabehandling i seg selv er ikke til hinder for fysisk aktivitet og idrettsut\u00f8velse. Det er infeksjonens alvorlighetsgrad og kroppens reaksjon p\u00e5 den som avgj\u00f8r. Ved kyssesyken (mononukleose) er situasjonen spesiell. Les derfor \u00abR\u00e5d om treningsstart og treningsprogresjon hos idrettsut\u00f8vere etter mononukleose\u00bb lenger ned i kapittelet. Her skal det bare nevnes at ut\u00f8vere av kontaktidrett som fotball, bryting, vektl\u00f8fting og s\u00e5 videre, b\u00f8r vente i fire til seks uker etter symptomdebut f\u00f8r idrettsaktiviteten gjenopptas, da det ofte g\u00e5r s\u00e5pass lang tid f\u00f8r faren for komplikasjoner med milten er borte. En forst\u00f8rret milt ved mononukleose er skj\u00f8r og kan sprekke dersom magen utsettes for slag eller \u00f8kt trykk, og vektl\u00f8fting kan medf\u00f8re spontanruptur. Ved bl\u00e6rekatarr (cystitt), som er en urinveisinfeksjon uten feber og som fortrinnsvis rammer kvinner, b\u00f8r kraftig fysisk anstrengelse unng\u00e5s til symptomene er borte. Gjentatte urinveisinfeksjoner, spesielt hvis feber eller allmennsymptomer oppst\u00e5r, skal utredes med tanke p\u00e5 bakenforliggende \u00e5rsak. Ved akutt diar\u00e9sykdom (gastroenteritt) b\u00f8r kraftig fysisk belastning unng\u00e5s. Ved hudinfeksjoner m\u00e5 anbefalingene tilpasses individuelt. Alle idrettsut\u00f8vere skal utvise forsiktighet ved herpess\u00e5r kombinert med hovne lymfeknuter (regional lymfadenitt) eller allmennsymptomer. Mindre hudinfeksjoner\n\n\n\n13 Kapittel 13 Infeksjoner og idrett 189 utgj\u00f8r sjelden noen kontraindikasjon for trening og konkurranse. Et unntak er herpesinfeksjon i huden hos brytere og andre ut\u00f8vere av kontaktidrett. Bryting er antageligvis den idretten der ut\u00f8verne har tettest fysisk kontakt. \u00abBryterherpes\u00bb (herpes gladiatorum) er det klassiske eksemplet p\u00e5 dette, der herpesvirus fra \u00e9n person inokuleres via synlige eller usynlige hudskader til en annen. Dette skjer ofte via sm\u00e5, overflatiske branns\u00e5r som skyldes friksjonen n\u00e5r bryteren lander p\u00e5 matten. Epidemier av herpes gladiatorum blant brytere er ikke uvanlig. Personer som har utbrudd av blemmer p\u00e5 huden b\u00f8r ikke ha direkte kontakt med andre intill noen dager etter blemmene har t\u00f8rket inn, selv om blemmene er sm\u00e5. Tildekkeing mens de t\u00f8rker ut kan redusere faren for smitteoverf\u00f8ring. Ved vannkopper (varicella) som gir vablete blemmer i huden er det ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 unng\u00e5 direkte hudkontakt med friske personer opp til en uke etter at utslettene er t\u00f8rre. Siden hendene ogs\u00e5 kan v\u00e6re involvert i smitteoverf\u00f8ringen er smitteforebyggende tiltak som hyppig h\u00e5ndvask spesielt viktig i denne tiden. Hudborreliose (erythema migrans) skal behandles med penicillin i ti dager, og hvile anbefales den f\u00f8rste uken. Ved p\u00e5g\u00e5ende seksuelt overf\u00f8rbare (genitale) infeksjoner b\u00f8r kraftigere fysisk belastning unng\u00e5s. Ved genital klamydiainfeksjon b\u00f8r den fysiske aktiviteten begrenses s\u00e5 lenge antibiotikabehandlingen p\u00e5g\u00e5r, og etter dette regnes pasienten for \u00e5 v\u00e6re frisk. Asymptomatisk HIV-infeksjon er ikke til hinder for mosjon og idrett. Det finnes ikke grunnlag for \u00e5 hevde at fysisk aktivitet og idrett har noen ugunstig innvirkning p\u00e5 helsen til HIV-smittede personer. Det er derimot dokumentert at fysisk aktivitet og trening bidrar positivt til \u00e5 fremme livskvaliteten hos mange HIV-pasienter. Idrettsut\u00f8vere med HIV b\u00f8r f\u00e5 trene p\u00e5 lik linje med alle andre. Leger som har HIV-pasienter som driver med idrett hvor det er risiko for kontakt med blod, skal imidlertid informere pasienten om den teoretiske risikoen for at smitten kan f\u00f8res videre og eventuelt frar\u00e5de pasienten \u00e5 fortsette med slik idrett (f. eks. boksing, bryting og annen kampsport). Det er viktig \u00e5 holde taushetsplikten og s\u00f8rge for at infeksjonsstatusen ikke blir kjent for trenere eller lagkamerater uten pasientens samtykke. I de fleste tilfellene hvor en infeksjon i \u00f8vre luftveier har gitt feber (med unntak av bl.a. kyssesyke) kan treningen gjenopptas 1 d\u00f8gn etter feberen har forsvunnet. Opptrapping av trening b\u00f8r skje gradvis, og det er viktig \u00e5 lytte til kroppens signaler b\u00e5de under og etter trening. Dersom det oppst\u00e5r uventede symptomer som kan komme fra hjertet, som for eksempel svimmelhet/ besvimelse under anstrengelse, smerte, trykk eller ubehag i brystet, uregelmessig hjerterytme, unormal \u00e5nden\u00f8d eller tretthet, skal treningen avbrytes og lege opps\u00f8kes. Besvimelse ved anstrengelse er et alvorlig symptom som alltid skal medf\u00f8re \u00f8yeblikkelig legeunders\u00f8kelse av hjertet. Det er viktig \u00e5 understreke at myokarditt kan oppst\u00e5 uten at man har erkjent\n\n\n\n14 190 Aktivitetsh\u00e5ndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling en foreg\u00e5ende infeksjonssykdom. Personer som skal gjenoppta trening etter gjennomg\u00e5tt myokarditt, m\u00e5 f\u00f8lge individuelle r\u00e5d fra lege. Et opptreningsprogram tilsvarende det som er gitt i forbindelse med opptrapping av trening etter mononukleose kan brukes men kun i samr\u00e5d med lege. Hos middelaldrende personer m\u00e5 ogs\u00e5 muligheten for akutt hjertesykdom overveies ved denne typen symptomer (akutt hjerteinfarkt eller ustabil angina). Dette gjelder spesielt n\u00e5r smerter, trykk og ubehag i brystet utl\u00f8ses av anstrengelse, gjerne kombinert med utstr\u00e5ling til skulder eller arm og tungpust,. Det generelle r\u00e5det om \u00e5 lytte til kroppens signaler gjelder selvf\u00f8lgelig ikke bare ved infeksjoner, men ved alle uavklarte sykdomstegn. Forebygging av infeksjoner blant idrettsut\u00f8vere Hvordan kan man best forebygge eller begrense infeksjonssykdommer i idrettsammenheng? Svaret p\u00e5 dette vil f\u00f8rst og fremst v\u00e6re avhengig av hvilke infeksjoner man pr\u00f8ver \u00e5 unng\u00e5 fordi smittekildene og smitteveiene vil v\u00e6re forskjellige fra en type infeksjon til en annen og dermed vil tiltakene ogs\u00e5 variere (2). For eksempel kommer reisediar\u00e9 oftest fra infisert mat eller drikke under opphold i utlandet, mens kyssesyke overf\u00f8res fra en smittet/syk personer som du kommer i n\u00e6rkontakt med. Dermed blir tiltakene for \u00e5 unng\u00e5 disse to sykdommene ogs\u00e5 ganske forskjellige. Det er imidlertid mange andre faktorer som spiller inn n\u00e5r det gjelder det \u00e5 unng\u00e5 sykdom. Nedenfor oppsummerer vi noen av de overordnede tiltakene for infeksjonsforebygging som er mest aktuelle i idrettssammenheng og gir deretter noen kommentarer og eksempler: 1. Gjennomf\u00f8r fornuftig periodisering for \u00e5 unng\u00e5 overtrening 2. Optimaliser restitusjon rett etter trening og minimaliser hverdagsstress 3. V\u00e6r oppdatert p\u00e5 n\u00f8dvendige vaksiner 4. Unng\u00e5 kontakt med potensielle smittekilder 5. Praktiser gode personlige og lagmessige hygienerutiner De to f\u00f8rste tiltakene har som m\u00e5l \u00e5 ikke utmatte immunsystemet med store treningsdoser over lengre perioder, og skape mulighet for at immunsystemet kan restitueres s\u00e5 godt som mulig mellom trenings\u00f8ktene via nok mat, drikke, hvile og avkobling. Dessuten er det viktig \u00e5 redusere andre stressfaktorer i hverdagen for at immunsystemet skal komme i balanse etter harde treningsperioder. Vaksiner er av de mest effektive tiltakene man kan sette inn mot infeksjonssykdommer, men av flere grunner finnes det ikke vaksiner mot mange av de hyppigste infeksjonene i v\u00e5r del av verden. Enkelte stammer av influensaviruset kan det lages vaksiner mot som varer gjennom en sesong. Idrettsut\u00f8vere som risikerer \u00e5 tape mye verdifull trening eller viktige konkurranser hvis de f\u00e5r en\n\n.\")\n\n\n\n16 192 Aktivitetsh\u00e5ndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling R\u00e5d om start og progresjon av trening etter mononukleose og andre langvarige infeksjonssykdommer Friskmelding For de fleste i aldersgruppen \u00e5r varer symptomene p\u00e5 kyssesyke fra 3 uker til 3 m\u00e5neder (4). Derfor m\u00e5 man i hvert fall p\u00e5regne en treningsfri periode p\u00e5 minimum 3 4 uker fra det tidspunkt symptomene startet. Det finnes ingen enkeltst\u00e5ende test eller kriterium for \u00e5 fastsl\u00e5 n\u00e5r det er riktig \u00e5 friskmelde en idrettsut\u00f8ver for oppstart av trening etter gjennomg\u00e5tt kyssesyke (9). Likevel understreker vi at det b\u00f8r v\u00e6re en lege som kjenner sykehistorien som tar denne avgj\u00f8relsen. For en eliteut\u00f8ver som skal tilbake til mye trening, kamper eller konkurranser er det viktig \u00e5 konsulterer en lege med erfaring innen infeksjonsog idrettsmedisin. Det er lite vitenskapelig basert kunnskap om riktig tidspunkt for friskmelding, men klinisk erfaring tilsier at f\u00f8lgende forhold b\u00f8r ligge til grunn for avgj\u00f8relsen (2): 1. Feberfri og kontinuerlig symptomreduksjon gjennom en hel uke ( tretthet, smertefulle og \u00f8mme muskler, osv) 2. Generelt god allmenntilstand, og tilstrekkelig krefter og overskudd til \u00e5 gjennomf\u00f8re dagliglivets aktiviteter, inklusiv det \u00e5 g\u00e5 en tur p\u00e5 ca 30 min. 3. Normalisering av forh\u00f8yet C-reaktivt protein, antall hvite blodlegemer, lymfocytter, leverenzymer og andre forstyrrelser i blodet. Det er viktig \u00e5 understreke at legen m\u00e5 foreta en helhetsvurdering av sykehistorien, hvordan situasjonen er n\u00e5 og hvilke idrett og aktivitet ut\u00f8veren skal tilbake til. Milten kan for eksempel fortsatt v\u00e6re forst\u00f8rret selv om en person er relativt frisk etter 4 uker. For en ut\u00f8ver som har hatt et kort sykdomsforl\u00f8p og vurderes for friskmelding etter 4 uker, men hvor det er \u00f8kt risiko for slag mot magen eller h\u00f8yt buktrykk b\u00f8r ultralydsunders\u00f8kelse av milt (og lever) gjennomf\u00f8res (6). Dette gjelder ut\u00f8vere innenfor fotball, h\u00e5ndball, hockey, vektl\u00f8fting, boksing, bryting og andre kampidretter. Progresjon av treningsbelastning Ved kyssesyke er immunsystemet kraftig og ofte langvarig aktivert (12). Fordi fysiske anstrengelser ogs\u00e5 setter i gang reaksjoner i immunsystemet, kan dette f\u00f8re til at immunforsvaret overbelastes hvis trening gjenopptas f\u00f8r immunaktiveringen fra viruset er over (4). Dermed kan symptomene lett komme tilbake hvis treningen starter for tidlig eller progresjonen i treningsbelastningen er for rask. Derfor er det s\u00e6rdeles viktig \u00e5 g\u00e5 varsomt og gradvis frem med \u00f8kningen av den fysiske belastningen. Det finnes dessverre ingen gode vitenskapelige studier som\n\n\n\n17 Kapittel 13 Infeksjoner og idrett 193 kan gi konkrete r\u00e5d p\u00e5 om hvor rask progresjonen b\u00f8r v\u00e6re. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 understreke at hvert sykdomstilfelle m\u00e5 behandles og f\u00f8lges opp individuelt. R\u00e5dene som gis nedenfor er derfor generelle og basert mest p\u00e5 erfaring fra leger som har v\u00e6rt igjennom denne prosessen med mange idrettsut\u00f8vere. Som generell veiledning ved oppstart kan det gis f\u00f8lgende r\u00e5d for de f\u00f8rste ukene med opptrening, men disse r\u00e5dene erstatter ikke individuelle r\u00e5d gitt av behandlende lege: 1. Tren s\u00e5 forsiktig og lett at pulsen ikke overstiger ca. 120 slag i minuttet (ca. 60 % av maksimal hjertefrekvens) og du ikke blir s\u00e6rlig andpusten. 2. Begynn med trenings\u00f8kter p\u00e5 ca 30 minutter, gjerne vekselvis lett styrke- og utholdenhetstrening, og \u00f8k treningstiden med fem minutter for hver \u00f8kt. 3. Tren annenhver dag (hviledag mellom hver treningsdag) de f\u00f8rste 8 dagene. 4. V\u00e6r n\u00f8ye med \u00e5 observere hvordan du t\u00e5ler treningen, og s\u00f8rg for at du f\u00e5r hentet deg inn igjen p\u00e5 hviledagen f\u00f8r du trener igjen dagen etter. 5. Ta en pause p\u00e5 to til tre dager, og konsulter gjerne legen din, hvis du merker at sykdomssymptomene kommer tilbake eller andre plager oppst\u00e5r. 6. Hvis du har gjennomf\u00f8rt de f\u00f8rste 4 trenings\u00f8ktene uten problemer, kan du legge til en treningsdag pr uke de neste 3 ukene fremover (evt. 2 \u00f8kter pr uke hvis du har trent 2 \u00f8kter pr dag tidligere). 7. \u00d8k varigheten p\u00e5 de enkelte trenings\u00f8ktene (styrke, spenst, utholdenhet, teknikk) med 10 min pr uke de neste 3 ukene. 8. \u00d8k intensiteten p\u00e5 \u00e9n \u00f8kt i uka med ca. 10 % per uke de neste 3 ukene (fra 60 % til 90 % av makspuls). Gjennomf\u00f8r denne som intervalltrening med 2 4 min belastning og 1 2 min pauser mellom. 9. Bruk minst like lang tid p\u00e5 \u00e5 trene deg opp til normal treningsmengde og intensitet som den tiden du var syk. Med andre ord: 6 ukers sykefrav\u00e6r tilsier 6 ukers opptrapping til vanlig treningsdoser. Lytt til kroppens signaler, du kan trenge lengre tid\\!\n\n og du ikke blir s\u00e6rlig andpusten. 2.\")\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df89ee45-646d-4e01-ae32-991b983eb0e0"}
+{"url": "https://issuu.com/bergenbibliotek/docs/vis_meg_ditt_bibliotek_web5", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00052-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:07:23Z", "text": "Forord Boka du n\u00e5 holder i h\u00e5nden, presenterer ulike leseres forhold til litteratur og bibliotek. Anledningen er prosjektet \u00abBergen leser\u00bb, som i \u00e5r \u00f8nsker \u00e5 fokusere p\u00e5 lesing gjennom \u00e5 l\u00f8fte fram rollemodeller og gj\u00f8re flere oppmerksomme p\u00e5 bibliotekets tilbud, tjenester og kompetanse. Prosjektet har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Nasjonal biblioteket og er en del av den politiske satsingen p\u00e5 Lesel\u00f8ftet fram mot 2014. Vis meg ditt bibliotek forteller oss at gode leseopplevelser skapes i ulike situasjoner, til ulike tidspunkt og gjennom ulike sjangre. Boka er tenkt som inspirasjon til egen lesing og en utvidelse av v\u00e5r felles litter\u00e6re horisont, i pakt med biblioteknes m\u00e5lsetting om \u00e5 kunne tilby et bredt spekter av litteratur, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder kvalitet, aktualitet og v\u00e5r felles litter\u00e6re kulturarv. I boka vil du finne personlige stemmer, m\u00f8ter med mennesker som forteller om sitt forhold til litteratur gjennom samtaler omkring b\u00f8ker og leseopplevelser. Vi \u00f8nsker \u00e5 takke alle som har bidratt ved \u00e5 vise fram b\u00f8ker fra sine egne bibliotek og dele sine leseopplevelser med oss. I tillegg vil vi takke intervjuer Mette Karlsvik og ansatte ved Bergen Offentlige Bibliotek som har bidratt til \u00e5 virkeliggj\u00f8re boka. Norsk kulturr\u00e5d og Norli AS takkes ogs\u00e5 for st\u00f8tte til utgivelsen. Vis meg ditt bibliotek kan du finne p\u00e5 nettet (www.bergenbibliotek.no), og den trykte boka blir delt ut gratis til byens befolkning via bibliotekene i Bergen. Vis meg ditt bibliotek skal minne oss om at den beste boka er den som har truffet sin leser. Vi h\u00e5per utgivelsen vil vekke nysgjerrighet for b\u00f8ker og for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 oppdagelse i bibliotekets rikholdige samlinger, og ikke minst at den vil inspirere til lesing\\! Hilsen Leikny Haga Indergaard \u2014 biblioteksjef Bergen Offentlige Bibliotek\n\n-----\n\nFamilien Duus bor i et solgult rekkehus i Godvik. Et steinkast unna ligger havet. Et langt steinkast, av den typen som snitter havoverflaten \u00e5tte\u2013ni ganger f\u00f8r steinen synker til bunnen. Sett utenfra er Godvik en barnefamilieidyll. Veggene har samme farge som naboens. Innsiden av huset til familien Duus er garantert helt annerledes enn naboens. Stua er en eneste stor bokhylle, men lekefri sone. Elise (5) og Signe (8) har soverom i overetasjen. Sm\u00e5jentenes soverom er lek manifestert i rom: lyserosa, sjokkrosa, trange trapper opp til et jomfruloft, en enorm Narnia-kommode full av uante hemmeligheter. Elise og Signe underholder mens vi venter p\u00e5 mamma Adele. Hun hadde nemlig gitt s\u00e5 rause veibeskrivelser at journalisten kom tidlig. MK= journalisten MK: Hva leser du? SD= Signe Duus SD: Jeg leser Harry Potter. Mamma leser Mathilda for meg. ALD= Adele L\u00e6rum Duus Hjemme leser jeg Narnia. MK: Bi litt. Du leser tre b\u00f8ker samtidig, og er \u00e5tte \u00e5r? SD: Fire b\u00f8ker. N\u00e5r jeg er p\u00e5 biblioteket, l\u00e5ner jeg tusen b\u00f8ker p\u00e5 en gang. MK: Finner du b\u00f8ker i hyllene, eller vet du p\u00e5 forh\u00e5nd hva du skal l\u00e5ne? SD: Jeg vet det fra f\u00f8r. P\u00e5 veien til biblioteket sier jeg navnet til forfatteren og tittelen p\u00e5 boka til meg selv, om og om igjen. Etter at jeg har sagt det til bibliotekaren, glemmer jeg det. MK: S\u00e5 du kan ikke fortelle til meg n\u00e5 hvilke b\u00f8ker du har lest? SD: Nei. MK: Jeg synes Harry Potter er skummel. SD: Skummel er spennende. MK: Hva er det skumleste du har lest? SD: Historien om Dronning Elisabeth (Alida Sims Malkus, journ. anm.). De hogger av henne hodet. MK: Fikk du lov til \u00e5 lese den boka, eller gjorde du det likevel? SD: Jeg fikk lov. Det er ikke beskrevet s\u00e5 veldig. De skriver bare at de hogger av henne hodet. Det er ikke noe om blod og s\u00e5nn. 7\n\nDet er mange m\u00e5ter \u00e5 f\u00e5 leselyst p\u00e5. For mammaen til Signe, Adele, var det pirrende \u00e5 lese b\u00f8ker i skjul om kvelden etter at lyset skulle v\u00e6re slokket: \u00e5 gjemme seg under dyna med en hemmelig bok, en hemmelig verden, en verden som var s\u00e5 for henne selv at den ikke engang var lov. Storebr\u00f8drene til Adele utvalgte Signe (8) l\u00e6rte henne \u00e5 lese da hun var fem. Fra da av leste hun b\u00f8ker selv, og gjerne under dyna, med lommelykt, helt til hun h\u00f8rte mammas Br\u00f8drene L\u00f8vehjerte bestemte skritt fra etasjen under. Da ble lommelyset slokket over Astrid Lindgren den fantastiske og ulovlige verdenen mellom bokpermene. Adele L\u00e6rum Duus er skuespiller, dukkespiller, dukkemaker, litteraturviHarry Potter-b\u00f8kene ter, dramaturg, bokanmelder og dramaentusiast, som ogs\u00e5 elsker J.K. Rowling fortellingen rundt leirb\u00e5let, og den fortelleren som tar henne p\u00e5 fanget, som tar seg tid, og som bruker masse ord og ornamenterte Narnia-b\u00f8kene vendinger for \u00e5 f\u00e5 historien formidlet. Dr\u00f8mmefanget hennes er C.S. Lewis H.C. Andersens. Da Adele begynte p\u00e5 barneskolen og hadde et forsprang p\u00e5 de andre i klassen, stakk klasseforstander \u00c5sta til henne b\u00f8ker: Kiellands barneb\u00f8ker, Wergeland, Bj\u00f8rnsons En glad gutt, relativt tilgjengelig litteratur fra de store mestrene. Disse episke storverkene var et relativt veslevoksent lesevalg for barne-Adele. Som voksen jobber hun med scenisk tekst. Jeg vil gjerne vite mer om overgangen fra barneskolelesingen til yrket som Adele har i dag. MK: Hva liker du med teaterfortellingen? ALD: Effektiviteten. Et scenebilde kan v\u00e6re nok til \u00e5 fortelle et helt kapittel. Jeg er fascinert av hvordan alle elementene i en scenisk framstilling forteller samtidig: akt\u00f8renes spill, scenografien, rekvisittene, musikken, og rommet som skapes der og da sammen med publikum. Teateret blir til i et \u00abher og n\u00e5\u00bb og er aldri helt det samme fra gang til gang. MK: Hva har man i b\u00f8kene som man ikke f\u00e5r fra scenen? ALD: Bladvending\\! I boka kan man avslutte kapitlet, vende over siden og v\u00e6re p\u00e5 en annen plass. 8\n\n-----\n\nAdele Duus\n\nMK: Kan du nevne b\u00f8ker som du har likt og adoptert, med hell, for scenen? ALD: Sov s\u00f8tt, herr Spiss (fagbildebok med tekst av Erna Osland og illustrasjoner av Inger Lise Belsvik, journ. anm.). Boka har to deler, en fortellingsdel og en fagdel, og fortellingsdelen er skrevet p\u00e5 rim. Jeg ville gj\u00f8re det til en levende forestilling. Hvordan unng\u00e5r man Utvalgte mamma Adele at rim blir en opplesning? L\u00f8sningen min var \u00e5 innf\u00f8re en forskerkarakter, Professor Thue, som liker \u00e5 dikte og rime. Pinnsvinets eleganse Hun m\u00f8ter spissmusen herr Spiss i skogen. Thue legger seg Muriel Barbery for \u00e5 sove. Hun blir hele tiden vekt av spissmusen, som er p\u00e5 konstant matleting. De blir etter hvert venner. Thue noterer Parfymen fakta. Dermed har man dramatisert en fagbildebok om s\u00f8vn. Patrick S\u00fcskind MK: Hvordan gikk det med forestillingen? ALD: Den er allerede blitt spilt over 100 ganger og er Br\u00f8drene L\u00f8vehjerte blitt sv\u00e6rt godt mottatt. Barna fryder seg over den lille Astrid Lindgren musedukken som l\u00f8per over fanget deres, de er fascinert av hvor ulikt dyr sover, og de deler villig vekk sine egne s\u00f8vn\u00c5ndenes hus historier med meg etter forestilling. Isabel Allende MK: Sverige er et av de landene som lenge har tatt barn p\u00e5 Utvalgte emner i katastrofefysikk alvor som publikum og lesere. Pensum for dramatikerutdanMarisha Pessl ningen til Norsk Barnebokinstitutt henter mye sakprosa om temaet fra Sverige, som Yngve Julin og Erik Rynell. Men ogs\u00e5 Alvin pang gode barneteaterstykker som Janne Langaas' Kom tilbake\\! Endre Lund Eriksen ALD: Kultur for barn er fortsatt et stebarn her i Norge. Alt av Roald Dahl Den blir ikke tatt helt p\u00e5 alvor. Barnelitteratur blir sett p\u00e5 som \u00f8velitteratur. Men ogs\u00e5 i Norge har det skjedd en utvikling, som gj\u00f8r at jeg blir optimistisk. Norsk barnebokillustrasjon, for eksempel, har et s\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 at det er synd hvis man ikke skal ta opp tr\u00e5den, ta det p\u00e5 alvor. Man m\u00e5 ogs\u00e5 bestemme seg for at barnebokkritikk skal v\u00e6re reell og ikke salgsfremmende. 9\n\n-----\n\nMK: Du har skrevet entusiastiske barnebokanmeldelser av Svein Nyhus' b\u00f8ker, som Opp og ut, og skrev hovedfagsoppgaven din om Astrid Lindgrens Pippi Langstr\u00f8mpe, som du ogs\u00e5 skriver sympatisk om. Barneb\u00f8kene er ogs\u00e5 de som dere har n\u00e6rmest dere i stua. De er bare en armlengdes avstand fra stuebordet. Hvor har du gjort av voksenb\u00f8kene? Fakta om Duus' boksamling ALD: Her oppe ved taket st\u00e5r en rekke tyngre sakBoksamlingens alder: prosa og biografier, og her er romaner. Parfymen (Patrick Et ti\u00e5r. S\u00fcskind, journ. anm.) er en bok jeg vil trekke fram. Den gjorde meg helt svett og fikk meg til \u00e5 sitte og gape. Fysikk: Beskrivelsene av Paris var veldig sanselige. Samtidig sl\u00e5r Innglasserte bokhyller fyller hele kort- historieinteressen min inn. Det interesserer meg som er i veggen i stua. Det g\u00e5r ogs\u00e5 b\u00f8ker oppe formidlingsbransjen, \u00e5 se hvordan forfatteren kunne dra under taket, langs en bjelke, og i en reol leseren sin helt inn i rommet sitt. p\u00e5 stua. Stua er husets bokrom. MK: Hvordan syntes du Parfymen fungerte som film? ALD: Jeg kan skj\u00f8nne at man gjerne vil lage film av en Sorteringsprinsipp: s\u00e5nn bok. Men jeg synes ogs\u00e5 at det er umulig \u00e5 fange alt Alle b\u00f8ker er felles. Ingen eier noe, dette i en film. alle eier alt. Men ellers organiseres MK: For meg har boka to drivkrefter: den psykologiske b\u00f8kene etter h\u00f8yde: barneb\u00f8ker i og det som har \u00e5 gj\u00f8re med sanseligheten, og det ytre barneh\u00f8yde, Adele-b\u00f8ker i Adele- dramaet. Begge sterke. ALD: Bokens styrke, foran teateret, er at man kan h\u00f8yde og biografier og tykke romaner i takh\u00f8yde. Donald Duck-pocketb\u00f8ker beskrive et drama p\u00e5 det psykologiske planet. Men jeg st\u00e5r kronologisk for at bokryggene er ogs\u00e5 glad i romaner som er plassert i en spesiell tid og p\u00e5 en spesiell plass, gjerne i et annet land. Mengele Zoo skal danne bilder. (Gert Nyg\u00e5rdshaug, journ. anm.) l\u00e6rte meg noe om hvordan det er \u00e5 leve i et korrupt og brutalt milit\u00e6rregime \u2013 hva det gj\u00f8r med mennesker. Da vi reiste til Paris, leste jeg Pinnsvinets eleganse (Muriel Barbery, journ. anm.). Den beskriver kompliserte ting p\u00e5 en enkel m\u00e5te. Jeg liker enkelt spr\u00e5k. Jeg liker ogs\u00e5 Dr\u00f8mmehjerte av Cecilia Samartin. Det var en fin leseropplevelse, og jeg l\u00e6rte mye om Cubas historie. 10\n\n-----\n\nMK: Som moten er for tiden, blander du \u00abh\u00f8yt\u00bb og \u00ablavt\u00bb. I bokhyllen din st\u00e5r Dan Brown ved siden av Karen Blixen og Tom Egeland. ALD: Blixen er en bok som st\u00e5r der fordi jeg fikk den av min mor. Den betydde mye for henne. Jeg har lest den, men Blixen har ikke f\u00e5tt bety s\u00e5 mye for meg. Men Egeland, er han kitsch? MK: Ikke i det hele tatt\\! Egeland har et enkelt, klart og godt spr\u00e5k, synes du ikke? ALD: Ja, jeg likte denne kjempegodt (Fedrenes l\u00f8gner, journ. anm.). Jeg var s\u00e6rlig betatt av tematikken: hvor stor avstanden kan v\u00e6re mellom den glorifiserte myten og den harde realiteten om forfedrene v\u00e5re. Selv om boka heter Fedrenes l\u00f8gner, synes jeg den handler like mye om hvordan vi som barn har et sterkt behov for at forfedrene v\u00e5re skal v\u00e6re helter, og danner v\u00e5rt eget bilde av dem deretter. MK: Og der er Sa mor av Hal Sirowitz. Jeg synes at den har en fin spenning mellom det n\u00f8kterne og overskridende. Hva synes du? ALD: Den er kjempeg\u00f8y. Jeg har den her fordi jeg ofte bruker den. Som en del av jobben min leser jeg noen ganger lyrikk. Dette er en av b\u00f8kene som jeg ofte leser fra. ALD: I denne hyllen har jeg b\u00f8ker som jeg liker \u00e5 ta fram og holde i. B\u00f8kene av min far (Ole Didrik L\u00e6rum, tidligere rektor ved UiB, journ. anm.), Gamledoktoren forteller, Kven er friskast? og Kj\u00e6re pasient. MK: En annen tittel her er I ulveskinnspels: Legens historie i tre slektsledd. Hva slags bok er det? ALD: Den boka er ogs\u00e5 skrevet av min far og handler om min farfar, oldefar og tippoldefar, som alle var leger. Faren min er veldig opptatt av lokalhistorie og vossekultur. De samme historiene fikk jeg h\u00f8re fra min farfar da jeg var liten, og det ble til min egen forfatterdebut: bildeboka Oldefars ulveskinnspels, som kom ut i juni 2012.\n\nAdele Duus\n\n-----\n\nMK: Din far virker som en multikunstner. Men i denne bokhyllen er det ikke bare b\u00f8ker av din familie. Her er ogs\u00e5 Gunhild \u00d8yehaug. ALD: Den boka \u00abh\u00f8rer ikke til her\u00bb. Men jeg hadde vel lest \u00d8yehaug og orket ikke \u00e5 finne fram trappen. Jeg rekker jo ikke opp til hyllene under taket. Det er derfor \u00abmine\u00bb b\u00f8ker st\u00e5r her, p\u00e5 min h\u00f8yde. MK: Det skjer kanskje ikke like mye p\u00e5 det ytre planet i den boka som det gj\u00f8r i de historiene som faren din har fortalt. Men der har vi vel et eksempel p\u00e5 at det skjer veldig mye spennende p\u00e5 det indre planet? ALD: Og s\u00e5 er den friskt skrevet. Humor er kjempeviktig, et veldig godt grep. Alt som kan vekke et \u00f8nske hos leseren om \u00e5 v\u00e6re med videre, det \u00f8nsker jeg velkommen. MK: Hvilke b\u00f8ker returnerer du til og leser igjen? ALD: Br\u00f8drene L\u00f8vehjerte av Astrid Lindgren. MK: Har du lest den igjen etter 22.7.? ALD: Nei, det har jeg ikke. Men da ville jeg nok ha f\u00e5tt ytterligere et nytt perspektiv \u00e5 lese den fra. Br\u00f8drene L\u00f8vehjerte har dette universelle over seg, temamessig. Fortellerniv\u00e5et er ogs\u00e5 s\u00e5 godt. Den gir meg leirb\u00e5lf\u00f8lelsen. Og derfra g\u00e5r det bare videre og videre.\n\nPannekaker\u00f8ra\n\nLinda Eide\n\nDet er s\u00f8ndag i Nyg\u00e5rdsgaten 63. Oppsl\u00e5tt p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken er eit maskinskrive hefte litt st\u00f8rre enn A4, skrive av Inger Lidsheim, heimkunnskapsl\u00e6rarinna fr\u00e5 barneskulen. Mellom oppskrifter p\u00e5 rullekaker, kj\u00f8ttkaker, fiskekaker, kakefest og v\u00e5ravslutning er det bilde av ei vossaelv i full v\u00e5rl\u00f8ysing, med bildeksten \u00abReint vatn er eit privilegium\u00bb. Ein halv kopp vatn, ein kopp mj\u00f8lk, to matskeier sukker: Eide lagar Lisso (Inger Dei som laga b\u00f8kene var sleipe. Lidsheim, journ. anm.) sine pannekaker, med mykje Ein m\u00e5 lese heile boka f\u00f8r ein f\u00e5r egg. Journalisten Linda Eide blei klekt i eit studio hos sj\u00e5 p\u00e5 bilda. NRK d\u00e5 ho var tjue. Sidan d\u00e5 har ho jobba mest med munnleg formidling. Men ein av veggane i bustaden hennar er bytt ut med bokhyller. Hyllene er teikna av bror hennar. Det er \u00f2g ei frittst\u00e5ande bokhylle, som veks organisk rundt ein skrivepult. Her er det godt \u00e5 vere. Ein heim med Linda i forkle og pannekaker p\u00e5 gang i kj\u00f8kkenet. Det er som ho skriv, journalist Marit Eikemo, allereie i 1998: \u00abAlt er som vanleg med Linda Eide. Vanleg inntil det surrealistiske.\u00bb Dette intervjuet er blitt til gjennom to samtalar: ein prat som eg hadde med Eide p\u00e5 biblioteket i Bergen eit par dagar tidlegare, og m\u00f8tet heime hos henne. Den f\u00f8rste delen av dialogen er fr\u00e5 samtalen p\u00e5 biblioteket, den siste er fr\u00e5 Nyg\u00e5rdsgaten: MK: Du har fortalt meg at du som barn las biografiar, Historien om-b\u00f8kene, og biografiar om norske idrettsut\u00f8varar som du ikkje eingong visste kven var: Harald Gr\u00f8nningen, Jan Egil Storholt, Fred Anton Maier. Kvifor las du dei? LE: Det var bilde i dei b\u00f8kene. Bilda var gevinstar som ein fekk n\u00e5r ein hadde lese seg gjennom b\u00f8kene. Dei som laga b\u00f8kene var sleipe. Ein m\u00e5 lese heile boka f\u00f8r ein f\u00e5r sj\u00e5 p\u00e5 bilda. MK: Du las Asterix, Billy, Lucky Luke og Sprint, ein journalist\u2008\u2026 LE: Nei, nei, Sprint var ein eventyrar, ikkje journalist. Det meiner eg bestemt. MK: Det kan vel vere to sider av same sak. Sj\u00f8lv gjekk du rett fr\u00e5 teikneseriane til Bj\u00f8rneboe og Sandemose, alvorlege karar. 15\n\nLE: Det var nokre greier som eg las i gymnastida. Eg veit ikkje heilt kvifor eg las det. MK: Men s\u00e5 fann du Gerd Brantenberg? LE: Eg hadde p\u00e5 den tida byrja \u00e5 skj\u00f8nne at eg var i den andre fila, det var ikkje lett \u00e5 finne litteratur som trefte meg d\u00e5. Det var ikkje noko der som handla om Per og Per som laga Eides bokhylle ein heim i lag. Men s\u00e5 skreiv Brantenberg om ei jente som var forelska i ei jente. Bokhyllealder: MK: Om ein legg godviljen til, kan ein vel finne Sett opp d\u00e5 bustaden blei totalombygd i 2008. spor av orienteringa i den tidlege lesinga di ogs\u00e5. Du har lese Anne Cath Vestly, som ikkje berre Fysikk: To kvadrat, kvar p\u00e5 2, 5 X 2, 5 meter. Lysm\u00e5la, skildrar heterokonvensjonelle samlivsstrukturar, tjukk plank. Dei ytre rammene er eit stort kva- men ogs\u00e5 moderne familiar. LE: Det tenkte eg ikkje s\u00e5 mykje p\u00e5 d\u00e5 eg var drat som g\u00e5r fr\u00e5 golv til tak. P\u00e5 arbeidsrommet er dei einskilde hyllene ogs\u00e5 kvadratiske. P\u00e5 barn og las om Aurora som budde aleine med stova har dei ulike former. Ei avlang hylle har pappa. Eg tenkte at den fr\u00e5verande forelderen plass til ein gyldenbrun og str\u00f8ken Radionette. var p\u00e5 Nordsj\u00f8en det meste av tida og jobba p\u00e5 Dei h\u00f8ge hyllene har plass til h\u00f8ge kunstb\u00f8ker oljeplattform. MK: Mens vi ventar p\u00e5 Godot av Beckett er ein og andre bokobjekt. annan av dine favorittar. LE: Det er fr\u00e5 grunnfag litteraturvitskap. Sorteringsprinsipp: I f\u00f8lgje kategoriar som b\u00f8ker, kart, CD-rom og Andre favorittar fr\u00e5 den tida var Madame Bovary og De dro til fyret (Gustave Flaubert og Virginia mobiltilbeh\u00f8yr. Woolf, journ. anm.). Men d\u00e5 eg kom opp i munnleg eksamen i litteraturvitskap og fekk sp\u00f8rsm\u00e5l om ein av absurdistane, spurde dei meg kva stilretning boka var skriven i. Dei lokka meg utp\u00e5 og spurde: \u00abvar det realistisk?\u00bb \u00abJa,\u00bb svarte eg: \u00abJa\\! Det er realisme\\!\u00bb MK: Den eksamenen verkar surrealistisk. Det er ikkje heilt ulikt eit teaterstykke som du skreiv under denne tida i Trondheim. Det var skrive s\u00e6rskilt for togstasjonen p\u00e5 Lademoen. I stykket ditt har kondukt\u00f8ren med seg bart og briller og andre rekvisittar for \u00e5 f\u00e5 folka til \u00e5 likne p\u00e5 id-korta sine. N\u00e5r ho ikkje f\u00e5r dei til \u00e5 likne med 16\n\n-----\n\nrekvisittane, kastar ho dei av. Les du andre absurdistar? LE: D\u00e5 eg var i tretti\u00e5ra, blei eg med i ein leseklubb som ei god venninne starta for \u00e5 redde ekteskapet sitt. Vi budde alle ulike stader i landet og kom saman for \u00e5 snakke om ei bok vi alle hadde lese til samlinga. F\u00f8rste boka trur eg var Camus Pesten. MK: Camus og Beckett, det er ei line mellom dei. Camus var kanskje den f\u00f8rste til \u00e5 definere omgrepet absurditet, i essayet Myten om Sisyfos. Der skildrar han det absurde ved livet. Mens Camus teoretiserte omgrepet, praktiserte Beckett det som dramatikar.\n\nLinda Eide\n\nKondukt\u00f8ren p\u00e5 den surrealistiske togturen meiner at endestasjonen er n\u00e6r for den delen av intervjuet som er henta fr\u00e5 biblioteksamtalen. No reiser vi to dagar fram i tid, til s\u00f8ndag, og nokre hundre meter vestover, til Nyg\u00e5rdsgaten. Her bur Linda saman med kona Elena fr\u00e5 Sverige: LE: Lesnaden min har blitt p\u00e5verka av sambuaren min, Elena. F\u00f8rst og fremst fordi eg har blitt god til \u00e5 lese svensk, som Johanna Nilsson og b\u00f8kene Rebell med frusna f\u00f6tter, Konsten att vara Ela og De i utkanten \u00e4lskande. Torbj\u00f6rn Flygts Underdog, Carl-Johan Vallgrens Kunzelmann & Kunzelmann og Fredrik Ekelunds Jag vill ha hela v\u00e4rlden er d\u00f8me p\u00e5 ting eg har plukka opp. Men eg har ikkje lese Selma Lagerl\u00f6f, som vi hadde eit problem med, begge to. Men Elena har introdusert meg for Sofia Karlssons poesi. Svenskane er inderlege, men ikkje svulstige. Vreeswijk er fantastisk. Det var eit gjennombrot for meg d\u00e5 eg oppdaga at han 17\n\nsyng om Felicia, som ogs\u00e5 Aksel Sandemose skriv om. Det er samanhengar \u00e5 finne. Referansane er ikkje utilgjengelege. Vreeswijk bruker enkle ord og talar rett til hjartet. Samstundes seier han ikkje alt rett ut. Det blir bilde p\u00e5 bilde. MK: Du har sagt at du jobbar med \u00e5 lage bilde i spr\u00e5ket som radioreporter. Kva har du l\u00e6rt av Vreeswijk n\u00e5r det kjem til dette? Utvalte b\u00f8ker LE: Vreeswijk er enkel og poetisk. Han skapar bildet umiddelbart. Eg kjenner alle dei orda han seier, og dermed snakkar det til meg. Det gir Samtidsruinar det meining, og det blir bildeskapande, som H\u00f6gsta berget bor jag p\u00e5 Marit Eikemo (\u00abDeirdres samba\u00bb, journ. anm.). MK: Apropos meir eksotiske himmelstr\u00f8k: Kan du forklare denne En flyktning store korga full av kart? krysser sitt spor LE: Eg driv no og fartar og fer. Ein gong tok eg sykkelen p\u00e5 danskeAksel Sandemose b\u00e5ten, sigla til Danmark og sykla gjennom Danmark til Nederland. D\u00e5 tok eg med meg dette bilkartet, altfor lite detaljert, sj\u00f8lvsagt, og brukte Biografiane om halve tida til \u00e5 stoppe og leite etter dei rette vegane. Dei sm\u00e5, kvite, det Harald Gr\u00f8nningen er dei ein kan sykle p\u00e5. Jan Egil Storholt MK: Og her er hollandsk-norsk ordbok. Fred Anton Maier LE: Boka er gitt ut i Nederland og er laga for hollendarar. Dei refererer til vossam\u00e5luttalen der \u00abao\u00bb blir brukt i staden for \u00e5, som \u00abblao\u00bb i vossam\u00e5l for bl\u00e5. Difor syntest eg at eg skulle ha henne. Eg reiste mykje til Nederland og var ganske god til \u00e5 snakke nederlandsk. Ein m\u00e5 berre l\u00e6re seg denne \u00abhrghssjj\u00bb-lyden og seie den i staden for G, og hugse at Jei tyder du. Elles liknar det mykje p\u00e5 norsk. MK: Du seier at du reiser mykje og syklar mykje. Les du noko s\u00e6rskilt for \u00e5 f\u00f8rebu turar? LE: D\u00e5 vi sykla til Berlin, las eg mellom anna The Innocent av Ian McEwan. Boka skildrar den kalde krigen gjennom skjebnen til ein enkeltperson. Eg har alltid vore interessert i den absurde situasjonen i Europa etter andre verdskrigen. Dette er difor ei bok som eg tilr\u00e5r til alle som har interesse for tema. Men kor det dundrar\\! Er det vaskemaskina? 18\n\n-----\n\nLinda Eide\n\nog fors\u00f8kte \u00e5 lage ein dramaturgi i kvar historie. Det som eg fokuserte p\u00e5, var \u00e5 skildre kvar person og gi nokre hint om korleis dei ser ut, utan at det blir ei politiskildring av det, av typen han var 1,70 h\u00f8g, osv. MK: Kva b\u00f8ker las du mens du jobba med boka? LE: Eg las i b\u00f8ker som Marit Eikemos Samtidsruinar og Dublin av Frode Grytten. Det var for \u00e5 komme inn i dette med b\u00f8ker igjen. Arket l\u00e5g der heilt kvitt og reint d\u00e5 eg sette meg ved arbeidsbordet. MK: Og kva for bok blei det av Attraksjon? LE: Det blei ei reportasjebok fr\u00e5 nokon som g\u00e5r rundt og observerer. Men no m\u00e5 vi ete. Eide har forkle p\u00e5 seg, steikespade i handa og appetitt p\u00e5 livet. Eides leseliv byrja over matbordet med blad som \u00abmottro\u00bb, mor hennar, tok med heim fr\u00e5 Narvesen. \u00ab\u00c5 lese teikneseriar n\u00e5r eg \u00e5t kveldsmat. Det var toppen. Men s\u00f8lte eg syltet\u00f8y p\u00e5 dei, var det krise\u00bb, fortel Linda mens ho sm\u00f8r \u00f8kologisk syltet\u00f8y over ei pannekake som er skakk i forma, lys i farga og med brune flekkar som ei hollandsk ku. Om dette er mat for jenter som syklar til Nederland og Berlin, det seier ikkje boka til Lisso noko om.\n\nKnut Remi Heimvik (39) \u2014 \u00c5sane\n\nV\u00e5re l\u00e5nere\n\nHvilken bok er den f\u00f8rste du husker? Jeg husker godt\u00a0Geitekillingen som kunne telle til ti\u00a0av Alf Pr\u00f8ysen, som\u00a0ble lest h\u00f8yt for oss p\u00e5 skolen. L\u00e6reren hadde en fantastisk innlevelse,\u00a0s\u00e5 den sitter fremdeles. Da jeg begynte \u00e5 lese b\u00f8ker selv, var Beatles av Lars Saabye Christensen en bok som gjorde et veldig inntrykk p\u00e5 meg. Den var g\u00f8y, man kjenner seg igjen, og jeg har siden lest den i filler. Lars Saabye Christensen er en av mine favoritter, og jeg har lest mye av ham. Anbefalinger Bodvar-trilogien Vera Henriksen Varg Veum-serien Gunnar Staalesen 1900-trilogien Gunnar Staalesen\n\nGeitekillingen som kunne telle til ti Alf Pr\u00f8ysen Beatles Halvbroren Lars Saabye Christensen Arn-trilogien Jan Guillou\n\nFotballeventyret\n\nChristian Kalvenes\n\nVi snakker om fotball som fortelling, om vinnere, tapere, helter, antihelter, og om fotballbanens potensial som litter\u00e6rt univers. Om fotballheltens potensial som forbilde og motivator, en romanaktig helt som kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 endre mennesker og dermed verden til et bedre sted. Christian Kalvenes er med p\u00e5 den tanken og p\u00e5 praten om dette. Men virkelig engasjert blir han ikke f\u00f8r vi kommer inn p\u00e5 sakprosab\u00f8ker om villmarksJeg er litt rastl\u00f8s. Jeg fenges liv. Christian Kalvenes er mange gutters store helt, veldig av b\u00f8ker om friluftsliv. men har selv ogs\u00e5 en helt i Lars Monsen. MK: Hvor mye leser du for \u00e5 trene hodet, og hvor mye for \u00e5 kople ut? CK: Jeg leser stort sett p\u00e5 ferie, for avkopling. Av Dan Brown har jeg lest alt, og likte s\u00e6rlig godt Engler og demoner. Jeg har ogs\u00e5 lest Det tapte symbol, Den digitale festning, Da Vinci-koden og Iskaldt bedrag. Det jeg liker, er m\u00e5ten han skriver p\u00e5. Korte kapitler. Det skjer noe hele tiden. MK: Er det fotballspilleren i deg som kommer fram da, han som m\u00e5 ta br\u00e5 spurter \u2013 ogs\u00e5 som leser? CK: Jeg er litt rastl\u00f8s. Jeg fenges veldig av b\u00f8ker om friluftsliv. S\u00e6rlig gjelder det Lars Monsens b\u00f8ker fra Alaska, Norge p\u00e5 langs, Canada p\u00e5 tvers, Ekspedisjoner i bj\u00f8rneland. Bear Grylls er en tidligere marinejeger som har skrevet b\u00f8ker om friluftsliv. Han har ogs\u00e5 laget noen filmer. Jeg er kanskje en dr\u00f8mmer selv og skulle gjerne ha likt \u00e5 gj\u00f8re noen av de tingene som han gj\u00f8r i forbindelse med fisking og friluftsliv. N\u00e5r jeg \u00e5pner disse b\u00f8kene, kjenner jeg suget etter friluftslivet. Fotball gir deg maks en ferieuke om sommeren. Med tiden, n\u00e5r jeg kommer inn i mer normal livsstil, reiser jeg til Alaska, er p\u00e5 fjorden og fisker kveite, er i elvene og fisker king salmon, kj\u00f8rer sj\u00f8fly innover landet og ser bj\u00f8rn og ulv i de naturlige elementene deres. Jeg har ogs\u00e5 begynt \u00e5 se p\u00e5 Gr\u00f8nland som et m\u00e5l og gj\u00f8r helt konkrete forberedelser, som flyreiser og billeie, alle disse tingene har jeg p\u00e5 stell. Forel\u00f8pig har det v\u00e6rt mye snakk. MK: Dette gir et ganske tydelig bilde av deg som voksen, n\u00e5. Men hvem var 23\n\n-----\n\nlangvarig effekt av det. Hvis man har blitt utsatt for urettferdighet fra samme lag i en tidligere kamp, for eksempel, s\u00e5 er det lettere \u00e5 bli engasjert. Jeg tror at b\u00f8ker kan skape motivasjon. Det hjelper en til \u00e5 st\u00e5 opp for hva man tror p\u00e5, og til \u00e5 tro p\u00e5 seg selv og gjennomf\u00f8re de tingene man m\u00e5 gj\u00f8re. Lars Monsens b\u00f8ker er et eksempel. MK: Du er en helt for mange. N\u00e5r du selv har et s\u00e5 sterkt forhold til helteskikkelsen: Hvordan f\u00f8les det selv \u00e5 v\u00e6re et forbilde? CK: Jeg er veldig bevisst rollen min som forbilde og fors\u00f8ker \u00e5 v\u00e6re en god rollemodell. S\u00e6rlig gjelder det i m\u00f8te med yngre, med barn.\n\nChristian Kalvenes\n\nChristian Kalvenes er s\u00e5 godt trent at det \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobb som fotballspiller har blitt komfort. Selv n\u00e5r \u00f8ktene er p\u00e5 tre timer, hvor mye er styrke- og utholdenhetstrening. \u00c5 g\u00e5 tilbake til skolebenken, derimot, var utfordrende, og noe som gir ham motstand. MK: Leser du idrettspsykologi, som Willi Railos Best n\u00e5r det gjelder og liknende b\u00f8ker, som for eksempel gir r\u00e5d om \u00e5 lage seg rutiner rundt konkurranser og gj\u00f8re det samme om det er trening eller konkurranse? CK: Jeg gj\u00f8r det som faller naturlig for meg. \u00c5 gj\u00f8re det har blitt til en form for foreberedelse f\u00f8r kamp. Da kommer det rette spenningsniv\u00e5et naturlig. Jeg er spent. Men det er ikke nerver som jeg m\u00e5 d\u00f8yve. Vi sitter ikke med speil og forteller oss selv hvor gode vi er. Vi tenker mer p\u00e5 gruppedynamikken, hvordan man bidrar til den, hvordan det kan g\u00e5 bra, hvordan det kan g\u00e5 d\u00e5rlig. Jeg har ikke trent 25\n\n-----\n\np\u00e5 det. Men fordi jeg gj\u00f8r nesten det samme p\u00e5 trening og i konkurranse, har jeg en rutine i kroppen. Kroppen g\u00e5r inn i en av syklusene. For meg kommer alt dette gratis n\u00e5, ettersom jeg har blitt eldre. MK: Du har en mastergrad i Business and management. Kan du se konkrete resultater, hjernemessig, av \u00e5 ha utsatt deg for avansert Fotballkampen er glemt n\u00e5r litteratur? CK: Det er behagelig \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 trening og reise hjem, g\u00e5 neste kamp er spilt, men et p\u00e5 trening igjen og s\u00e5 reise hjem. Det \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 ta eksamensresultat varer evig. en utdannelse har v\u00e6rt utfordrende. Men du blir satt p\u00e5 pr\u00f8ve der ogs\u00e5. Du m\u00f8ter motstand der ogs\u00e5. Det er ikke helt ulikt fotballen. Der er du i en gruppe, og du blir presset. I eksamensperioder er det et press. Det er knallt\u00f8ft de dagene da du sitter utenfor og leser. Men etterp\u00e5, n\u00e5r lesingen og eksamensprestasjonen er ferdig, da har du et papir p\u00e5 prestasjonen. Det f\u00e5r man ikke etter en fotballkamp, samme hvor godt man gj\u00f8r det. Fotballkampen er glemt n\u00e5r neste kamp er spilt, men et eksamensresultat varer evig. MK: P\u00e5 hvilken m\u00e5te merker du lesingen p\u00e5 tenkingen? CK: Det har v\u00e6rt nyttig for meg \u00e5 lese. Jeg har merket en veldig utvikling i m\u00e5ten jeg har lest p\u00e5. Det f\u00f8rste \u00e5ret var det vanskelig. Mot slutten var det annerledes. MK: Kjente du at du ble skarpere? CK: Hvis du bryr deg om det du leser, utvikler du deg p\u00e5 alle mulige m\u00e5ter. Personligheten din utvikler seg. Det hjelper ogs\u00e5 p\u00e5 fotballspillingen. MK: Og det er viktig at det gj\u00f8r det? CK: \u00c5 v\u00e6re fotballspiller m\u00e5 v\u00e6re hovedfokuset ditt n\u00e5r du jobber med det. MK: Kan du nevne pensumb\u00f8ker som har gitt deg noe? CK: Robert Cialdinis P\u00e5virkning: teori og praksis likte jeg godt. Han skriver om p\u00e5virkning og bed\u00f8mmelse. Den var ikke skrevet som en tradisjonell l\u00e6rebok, men hadde gode eksempler fra virkeligheten som det er skrevet mye rundt. Det ble ikke bare ren teori, men man fikk se hvordan teori og praksis p\u00e5virket hverandre. Organisasjonspsykologi og motivasjon var to fagfelt som jeg leste med glede fordi 26\n\n-----\n\nChristian Kalvenes\ndet var lett \u00e5 relatere til fotball, familie, hva som helst. MK: Og med det er vi tilbake til dette med motivasjon. Kan du tenke p\u00e5 fortellinger i litteraturform som har veldig klare helter\u2013 og antihelter? CK: Tarzan-b\u00f8kene, og Heksene av Roald Dahl, eller Stieg Utvalgte b\u00f8ker Larssons The girl with the dragon tattoo. Du sitter p\u00e5 t\u00e5 mens du leser Stieg Larssons bok. Engler og demoner MK: Virker det motiverende \u00e5 tenke p\u00e5 fotball p\u00e5 en slik m\u00e5te? Dan Brown CK: Ja, det gj\u00f8r det. Det skaper en indre greie. Hvis du gj\u00f8r de riktige tingene, kan du oppn\u00e5 noe bra for noen. Jeg har selv Norge p\u00e5 langs glede av \u00e5 vinne. Men det griper s\u00e5 mange flere enn en selv. Folk Canada p\u00e5 tvers griner og jubler, det er s\u00e5 sterkt. Jeg hadde en nabo i England (Burnley, nord for Manchester, journ. anm.) som hadde fulgt Ekspedisjoner i bj\u00f8rneland Lars Monsen Burnley gjennom alle \u00e5r. Laget var et spark unna \u00e5 ryke ut av det profesjonelle ligasystemet (de fire \u00f8verste divisjonene) for en del P\u00e5virkning: teori og praksis \u00e5r siden. De klarte \u00e5 score det avgj\u00f8rende m\u00e5let i sluttminuttene, Robert Cialdini slik at laget beholdt plassen. Det er klart at det var stort for ham da vi rykket opp til Premier League, mot alle odds. Han fortalte at han gren som en unge da opprykket ble klart. Opplevelsen av \u00e5 h\u00f8re ham takke for dette etterp\u00e5 var verdt alt. Burnley som by er et annet eksempel p\u00e5 hva fotball kan gj\u00f8re for folk. Det er en by med masse kriminalitet. Det \u00e5ret vi rykket opp, kunne man begynne \u00e5 se at kriminalitetsstatistikken gikk ned. Det flotte med fotball er at man treffer s\u00e5 mange folk samtidig. MK: Er fotball en god bok? CK: Hvis du kan si at hvert enkelt menneskes liv er en bok, kan fotball ha stor innvirkning p\u00e5 hvordan den enkeltes fortelling blir.\n\nArild Rosseb\u00f8 Forfatter og skater\n\nMenneskene\n\nArild Rosseb\u00f8\n\nArild Rosseb\u00f8 synes noen ganger at folkene bak b\u00f8kene er mer interessante enn b\u00f8kene selv. Beat-generasjonen er et eksempel. Noen ganger synes han b\u00f8kene er mer interessante. Rosseb\u00f8 vet nok hva han snakker om, n\u00e5r han er inne p\u00e5 forholdet mellom b\u00f8ker og forfattere. Han har lenge v\u00e6rt i litteraturmilj\u00f8et. Men de mest ambisi\u00f8se prosjektene hans har fremdeles ikke kommet ut som b\u00f8ker. De ligger som bunker av ark i skrivebordsskuffen. Mindre prosjekter er blitt publisert: barneboka David skater og bidrag til antologier som Signaler, skriveskoleantologier og tidsskriftene Kraftsentrum og Vinduet. Arild kommer opprinnelig fra Haugesund, jobbet p\u00e5 Steinerskolen i Oslo i mange \u00e5r og gikk p\u00e5 Skrivekunstakademiet i Hordaland. Han prioriterer ikke \u00e5 bruke tiden til \u00e5 rydde i bokhyllene sine. \u00abDet finnes ingen overordnet struktur\u00bb, sier Arild. Men en struktur ser det likevel ut til \u00e5 v\u00e6re, p\u00e5 mikroplanet: I bokhyllen hans finner vi rekker av Jungs samlede, og en sammenstilling av b\u00f8ker som er for god til \u00e5 v\u00e6re tilfeldig: Mikkes Tryllebok ved siden av Audiaturs avantgarde mursteinsantologier. Ved arbeidsbordet har Arild b\u00f8ker av venner, b\u00f8ker han selv har skrevet, og det han selv kaller referanselitteratur, blant annet Richard Brautigan. I en hylle ved inngangsd\u00f8ra st\u00e5r Bibelen og rekker av tegneserier. Jeg ber ham om \u00e5 forklare: AR: Jeg vokste opp i et kristent hjem uten altfor mange b\u00f8ker. Men jeg ble utsatt for Bibelen og et par barneb\u00f8ker. Bibelen var den f\u00f8rste boka jeg leste som gjorde sterkt inntrykk p\u00e5 meg. Som ungdom samlet jeg p\u00e5 tegneserier. MK: Det kan v\u00e6re et stykke fra Bibelen til tegneserier. Leste du noe mellom dette? AR: Jeg leste biografier om folk som Mao, Elvis, Hitler, Mozart og The Beatles. Jeg likte M\u00f8te med-serien og Historien om-serien. MK: Du gikk rett fra \u00e5 lese biografier til grafiske romaner og tegneserier. Hva leste du s\u00e5, etter tegneserieperioden? AR: Jeg leste mye dikt p\u00e5 nittitallet. Jeg fant nettopp dette manuset av 29\n\n-----\n\nWislawa Szymborska, som jeg likte veldig godt. Jeg oversatte henne til norsk uten \u00e5 kunne polsk; jeg oversatte fra andre spr\u00e5k, bare fordi jeg syntes at det var s\u00e5 bra. MK: Og n\u00e5 tok du det fram igjen. AR: Hun d\u00f8de nettopp. Derfor tok jeg det fram. Det har satt min egen skriving i perspektiv: Det f\u00f8rste jeg Rosseb\u00f8ske bokhyller selv skrev, var engelske sangtekster. Korte og presise uttrykk tiltalte meg. Men sjangeren poesi er mangBoksamlingens alder: Rosseb\u00f8s boksamling begynte da han fikk foldig. Det kommer ut s\u00e5 mye lyrikk, det har det alltid gjort. Slik ble det til at jeg forsvant inn i en diktboble. Bibelen som barn. Jeg beundrer originale dikt, og romaner som har en flyt. Flyten kan v\u00e6re musikalsk, en merker at forfatFysikk: Tre bokhyller st\u00e5r vinkelrett p\u00e5 hverandre. teren har kontroll. Et eksempel er Ann J\u00e4derlund. Men De danner et lite skap som har akkurat nok jeg merker at det ellers er vanskelig for meg \u00e5 komme med eksempler. Jeg er blitt litt kresen. Det er oftere plass til b\u00f8kene hans. slik at jeg ikke orker \u00e5 lese ferdig en bok. Det finnes s\u00e5 mye som er bra, s\u00e5 jeg m\u00e5 ikke fullf\u00f8re en bok. Franzen Sorteringsprinsipp: Finnes ikke, i alle fall ikke p\u00e5 det bevisste (Jonathan, journ. anm.) er ett eksempel. Jeg sliter med ham. Jeg liker essayene hans, men de store romanene planet. blir for lange. Han bruker for mange ord p\u00e5 noe han kunne sagt kortere. Han vil v\u00e6re Dickens og samtidig avantgarde; han vil gj\u00f8re romanen relevant igjen og sier selv at han har blitt trist p\u00e5 romanens og det store formatets vegne. MK: Men selv om du ikke liker det umiddelbart, og sliter med det, b\u00f8r du ikke nettopp derfor kjempe deg gjennom det? AR: Nei. Jeg har blitt flinkere til \u00e5 legge fra meg b\u00f8ker jeg ikke liker. Skj\u00f8nnlitteratur er en m\u00e5te \u00e5 kommunisere med skaperen av verket p\u00e5, og med verket selv. Det skiller seg fra dagligtalen. En kan f\u00e5 en st\u00f8rre n\u00e6rhet i lesningen. Men det er ikke alle dialoger som frister. MK: Til venstre for deg der, n\u00e6rmest skrivepulten din, st\u00e5r b\u00f8ker av folk i det 30\n\n-----\n\nlitter\u00e6re milj\u00f8et som du er en del av: Joakim Kj\u00f8rsvik, Simon Stranger, Nicolai Houm. Venner av deg\\! AR: Ja, n\u00e6rmest meg har jeg vennene mine. MK: B\u00e5de Kj\u00f8rsviks \u00c5penbart ingen nabo og Strangers Mnem har noe lekende over seg. AR: Simon leker seg med sjangeren og komposisjon. Joakim er tragisk og morsom samtidig, uten at det blir j\u00e5lete.\n\nArild Rosseb\u00f8\n\nMK: Kan du si mer om det \u00e5 lese skj\u00f8nnlitteratur ut av interesse for folkene som har laget b\u00f8kene? AR: Jeg er genuint interessert i mennesket, i forfatteren. Jeg synes det er fint \u00e5 f\u00e5 g\u00e5 inn i forfatternes tankeverden og ideer. Det er mange interessante mennesker som er forfattere. I enkelte tilfeller er menneskene mer spennende enn b\u00f8kene. Men jeg leser ikke bare fordi jeg er nysgjerrig p\u00e5 forfatteren og verkene, men ogs\u00e5 for \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hva som skjer i litteraturen. Jeg leser mye etter tips, og stoler p\u00e5 og h\u00f8rer p\u00e5 venner. MK: Kan du gi eksempler p\u00e5 tips du fikk, som du fulgte, og som viste seg \u00e5 v\u00e6re gode r\u00e5d? AR: Joakim (Kj\u00f8rsvik, journ. anm.) anbefalte ting han ikke hadde lest selv. Jeg visste ikke da han kom med sine anbefalinger, at han ikke hadde lest dem selv. Men jeg likte James Freys A million little pieces og My friend Leonard. De er delvis selvbiografiske og handler om \u00e5 komme seg ut av rusavhengighet. Frey mener at avhengighet ikke er en sykdom, men et valg. Det handler bare om \u00e5 velge det bort, f\u00e5 dritten ut av kroppen og s\u00e5 bli fri fra avhengigheten. B\u00f8kene er intense gjennom alle de mange hundre sidene. MK: Har du f\u00e5tt tips fra folk som har lest b\u00f8kene selv, hvor tilr\u00e5dingen var rett 31\n\n-----\n\nfor deg og du likte b\u00f8kene som ble nevnt? AR: St\u00e5le Karlsen, som er bartender p\u00e5 Logen Bar, anbefalte Paul Austers The Invention of solitude. Den var bra. Jeg var skeptisk til Auster. Jeg hadde f\u00e5tt Usynlig fra min bror og syntes ikke at den var all verden. B\u00f8ker skrevet av venner\n\nMK: Har du noen forfattere som du har funnet selv, og som du tenker p\u00e5 som dine? AR: J.M. Coetzee. Jeg har vel lest det meste av ham. Det begynte Mnem med Van\u00e6re, som jeg tenker p\u00e5 som en komplett roman. Alle de Simon Stranger andre er svakere. Men de er interessante likevel. Jeg har sansen for tenkingen hans. Coetzee er klok og har originale tanker. Jeg er \u00c5penbart ingen nabo fascinert over m\u00e5ten han skildrer mannen p\u00e5. Kj\u00f8nnstematikken blir Joakim Kj\u00f8rsvik s\u00e6rlig interessant i b\u00f8ker som Diary of a bad year og Slow man. Han skildrer en mann som er utilstrekkelig, men tenker h\u00f8yt om seg selv. N\u00e5r alle sover Klok og patetisk samtidig, et menneske som er emosjonelt underNicolai Houm utviklet samtidig som det er mentalt overutviklet. MK: Du er selv mann, med et forfatterskap. Hva betyr lesingen din for kunstnerskapet ditt? AR: Det ville ha v\u00e6rt utenkelig \u00e5 v\u00e6re forfatter uten en litteratur \u00e5 forholde seg til. Ingen finner opp litteraturen p\u00e5 egen h\u00e5nd. Lesing er en estetisk selvoppdragelse. Kanskje er en friere f\u00f8r en f\u00e5r den, f\u00f8r en vet hva som ligger der. Men p\u00e5 den andre siden finner en ut hva en liker, og hvilket estetisk uttrykk som ligger n\u00e6r ens eget. Biblioteket er en utforskning av verden, en f\u00e5r innsikt i ulike perioder, stiler og psykologier. MK: Du har Jungs samlede verk i bokhyllen din, og Steiner. AR: Jeg tror boksamlingen min er veldig meg. Jeg har lest nesten alt som st\u00e5r der. Jung og Steiner var viktige for meg i en lang periode. De utvidet menneskesynet mitt, og det skjer jo ikke hver dag. MK: Om du skulle sortere b\u00f8kene etter epoker i livet ditt, hvordan ville det sett ut? 32\n\n-----\n\nArild Rosseb\u00f8\n\nAR: Etter Bibelen, biografiene og tegneseriene ville det komme klassikere som Hamsun og Dostojevskij. S\u00e5 ville det st\u00e5 lyrikk, poesi, psykologi, antroposofi, f\u00f8r vi gikk over til kortprosa og romaner, fotokunst og b\u00f8ker om rullebrett. MK: Og der, p\u00e5 nattbordet ditt, ligger Aina Villangers Langsang og Charlotte Riises Eg treng tid til \u00e5 sakna deg. Samtidslyrikk, av jenter med utdanning fra Skrivekunstakademiet i B\u00f8ker lest p\u00e5 anbefaling fra venner Hordaland. AR: Vi gikk i samme kull p\u00e5 den utdanningen. De Dikter 1945-2002 (svensk)/ utviklet seg s\u00e5 veldig det \u00e5ret og skj\u00f8t fart mot slutten. Wislawa Szymborska For Aina var det forl\u00f8sende \u00e5 kunne skrive p\u00e5 dialekt. Det bare l\u00f8snet for henne. The collected stories of Lydia Davis MK: I kolofonsiden i boka til Charlotte st\u00e5r det \u00abHei Lydia Davis Arild, her ser du, jeg kan skrive dikt\u00bb. AR: Jeg gav Charlotte en del motstand i studietiden. Snaps Jeg h\u00e5per at jeg hjalp henne til \u00e5 luke ut noen klisjeer. Elliott Erwitt MK: Du har ogs\u00e5 \u00abGruppe 12\u00bb (en debutantantologi, journ. anm.), ogs\u00e5 det en kanal for allerede nevnte Kj\u00f8rsvik, men ogs\u00e5 for Endre Ruset, en annen fra denne skolen av unge, norske forfattere som har v\u00e6rt innom b\u00e5de Skrivekunstakademiet, Molde og mer til. Jeg husker forresten at Ruset r\u00e5det meg til \u00e5 lese Gaute Heivoll. De kjenner hverandre, har jeg skj\u00f8nt. AR: Ja. Heivoll har anbefalt meg b\u00f8ker. Han var begeistret for Herbj\u00f8rnsrud og Per Petterson, den hesteboka. Jeg leste aldri ferdig Petterson. Ikke fordi den var d\u00e5rlig, det var den ikke. Jeg vet ikke hva det var\u2008\u2026 MK: Hva skjedde? AR: N\u00e5r du har hatt et bulemisk forhold til lesing lenge, f\u00e5r du til slutt lyst til \u00e5 sette grenser, ikke ta s\u00e5 mye inn, men heller sondere.\n\nBokens tyngde\n\nChristian Fraga\n\nDawkins. Den gir en vitenskapelig forklaring p\u00e5 fenomener som man tidligere har forklart med religi\u00f8se termer og i mystiske ordelag. Han viser, med vitenskapelige begreper, hvordan regnbuen blir til. MK: Den vakte kanskje debatt i religi\u00f8se milj\u00f8er? CF: Det gjorde i alle fall denne boka (Gud, en vrangforestilling, journ. anm.), ogs\u00e5 den av Richard Christian Fragas boksamling, som Dawkins. Det er en av mine favoritter og handler mye den st\u00e5r etter at s\u00f8nnen l\u00e6rte \u00e5 g\u00e5 om evolusjonsbiologi. Den gir en ateistisk forklaring p\u00e5 skapelsen. Mange kristne ford\u00f8mmer den. Men jeg er Boksamlingens alder: ateist. Det er vel derfor jeg liker \u00e5 lese en adferdsbioFire m\u00e5neder. log som Dawkins. Jeg leser i det hele tatt vitenskaplig sakprosa for \u00e5 skj\u00f8nne mer av verden rundt meg. Fysikk: MK: Du har halvannen hyllemeter med National 2,5 ganger 1,5 hyllemeter av m\u00f8rk mahogni. Glassd\u00f8rer. Mellom b\u00f8kene st\u00e5r enkelte Geographic, innbundet. CF: Jeg m\u00e5tte f\u00e5 de permene gjennom en god andre objekter, som en TV. Det finnes ogs\u00e5 venninne av meg. Bare tollen koster mer enn permene b\u00f8ker i andre rom. hvis man f\u00e5r dem sendt gjennom nettbutikker. MK: Hva synes du om innholdet i den formen for Sorteringsprinsipp: Vil komme n\u00e5r alle b\u00f8kene blir tatt ut fra popul\u00e6rvitenskapelig essayistikk? CF: Jeg ser at de engasjerer skribenter som er skjul og flyttet til stua. opptatt av dramaturgi og historiefortelling. Jeg er ikke alltid s\u00e5 imponert over det vitenskapelige innholdet. Men jeg kan sette pris p\u00e5 de bladene likevel. MK: Jeg ser du har Ringenes Herre (av Tolkien, journ. anm.) i bokhyllen din, ogs\u00e5 det en Folio Society-utgave. CF: Det er ikke en favoritt, men jeg bare m\u00e5tte ha den fordi utgaven var s\u00e5 fin. MK: Hva synes du om selve teksten? CF: Jeg har lest den et par ganger. Den f\u00f8rste gangen syntes jeg vel at den var enkel. Jeg leste siden om den p\u00e5 nett, hvor mange mente den kritiserte datidens samfunn. Da m\u00e5tte jeg lese den om igjen og konkluderte med at det er 36\nen god eventyrfortelling. MK: Hvor ofte leser du b\u00f8ker om igjen? CF: Ikke s\u00e5 ofte. Men den aller f\u00f8rste boka jeg leste, har jeg lest to ganger. Roald Dahl: Charlie and the Chocolate Factory. Jeg og min bror skulle bes\u00f8ke min tante og onkel i Spania. Broren min er et \u00e5r eldre og skulle ha med seg en bok p\u00e5 turen. Da ville jeg gj\u00f8re det samme. Jeg hadde med Charlie-boka og leste den ut i ett. MK: Og n\u00e5r leste du den for andre gang? CF: Den samme kvelden. MK: Var det slik du begynte din karriere som leser? CF: Ja\\! Siden min bror er et \u00e5r eldre enn meg, begynte han med ting et \u00e5r f\u00f8r meg. Jeg hengte meg p\u00e5. Helt fra ten\u00e5rene var det slik at hvis han hadde en viss type b\u00f8ker, m\u00e5tte jeg ogs\u00e5 ha det. Vi bodde jo sammen fram til jeg var nitten og han tjue. Vi fikk en regel: hvis han oppdaget en forfatter, hadde han rett til \u00e5 kj\u00f8pe dennes b\u00f8ker. Vi kunne dele b\u00f8ker, men ikke kj\u00f8pe hverandres b\u00f8ker. Det var som blasfemi. MK: Hvor har dere lesegleden fra? CF: Begge mine foreldre leser mye. Men hvorfor, det vet jeg ikke. Jeg vet ikke om det kommer fra deres foreldre: Jeg har jo bes\u00f8kt mine besteforeldres hjem i Spania, men fant ikke utpreget mye b\u00f8ker der. MK: Hvor gikk du etter Roald Dahl? CF: I ungdommen gikk det i science fiction og fantasy. Og det fortsatte vel da jeg var i tjue\u00e5ra, da jeg leste klassisk science fiction fra 40-\u00e5ra. Jeg opplever disse b\u00f8kene som klassikere fordi de skildrer samfunnet. P\u00e5 en enkel m\u00e5te blir de som analogier p\u00e5 samfunnet og historien. Jeg leser fortsatt mye science fiction og gj\u00f8r det fordi jeg opplever b\u00f8kene som historiefortellinger. MK: Det er ogs\u00e5 en del vitenskap og psevdovitenskap i science fiction.\n\nChristian Fraga\n\n37\nSom leser av vitenskapsb\u00f8ker fra Dawkins, eller Michio Kaku: kj\u00f8per du science fiction? Alts\u00e5 som i \u00e5 tro p\u00e5? CF: Det handler ikke om \u00e5 m\u00e5tte kj\u00f8pe det. Det handler om \u00e5 leve seg inn i det. Det er p\u00e5 samme m\u00e5te som n\u00e5r man ser film for \u00e5 dr\u00f8mme seg vekk.\n\nJeg liker science fiction og magisk realisme. Dostojevskij har jeg litt st\u00f8rre problemer med.\n\nMK: Hvis jeg myser mot bokhyllene dine og ser etter m\u00f8nster i den, ser jeg dette: Eventyr\\! Jeg ser eventyrb\u00f8ker, b\u00f8ker av eventyrere og sjangre som g\u00e5r ut over det realistiske. Hva synes du om en s\u00e5nn oppsummering av hyllene dine? CF: Jeg liker godt \u00e5 lese om slike eventyr. Ogs\u00e5 de som er s\u00e5 sv\u00e6re at jeg ikke kunne ha gjennomf\u00f8rt dem selv. Som det \u00e5 klatre Mount Everest. Men jeg liker godt \u00e5 lese om det. MK: Leser du for identifikasjon? CF: Gj\u00f8r ikke alle det? MK: Jeg vet ikke. Gj\u00f8r du? CF: Kanskje s\u00e6rlig i skj\u00f8nnlitteraturen. Jeg leter vel etter gjenkjennelse p\u00e5 f\u00f8lelsesplanet. Jeg liker science fiction og magisk realisme. Dostojevskij har jeg litt st\u00f8rre problemer med. MK: Er det spanjolblodet i deg som liker magisk realisme, men som ikke kjenner seg igjen i det russiske tungsinnet? CF: Det kan det v\u00e6re. Men det blir bare spekulasjoner. Jeg har lest Kjartan Fl\u00f8gstad, som jeg syntes var noe i slekt med Dostojevskij. Jeg syntes det var godt skrevet, og kom meg gjennom boka. Men det fenget meg ikke, jeg kjente meg ikke igjen. MK: Hvor kommer det britiske i deg inn i samlingen? CF: Her er Shakespeare. Ham liker jeg godt. Det er mange som mener at han er vanskelig. Men det handler kun om spr\u00e5k. Det tar litt tid \u00e5 komme inn i det. Men kommer man over spr\u00e5kbarrieren, er han veldig lett, og morsom. En midtsommernatts dr\u00f8m er en s\u00e5nn bok: Man bruker halvparten av stykket til \u00e5 komme inn i det.\n\n38\n\n-----\n\nChristian Fraga\n\nOg da er det bare fantastisk. Shakespeare har en egen evne til \u00e5 skape stemninger. Jeg liker ogs\u00e5 temaene hans. Man ville aldri ha skrevet noe s\u00e5nt i dag. Vi har en helt annen oppfatning av \u00e6re. MK: Jeg ser at du har Jane Austen i hyllen. Hun skriver p\u00e5 sin m\u00e5te om \u00e6re. Sv\u00e6rt mange har laget moderne versjoner av for eksempel Stolthet og fordom, i samtidige settinger, med aktuelle Utvalgte b\u00f8ker temaer til grunn. Har du lest dem? CF: Nei, ikke de moderne versjonene, men jeg har lest originalUnweaving the Rainbow utgaven av Stolthet og fordom. Og jeg har sett filmatiserte versjoner Richard Dawkins p\u00e5 TV. Austen er god til \u00e5 skrive. S\u00e6rlig dialoger. Havets katedral MK: Kj\u00f8per du b\u00f8ker p\u00e5 engelsk fordi du der finner den Ildefonso Falcones nyeste og mest aktuelle litteraturen, eller fordi du vil lese p\u00e5 originalspr\u00e5ket? Dragel\u00f8peren CF: Det handler mye om at jeg er fra England. Men n\u00e5r det kommer Khaled Hosseini til vitenskap og annen sakprosa, handler det ofte om \u00e5 f\u00e5 ting tidlig. MK: Det kan v\u00e6re at du har satt fram kremen av kremen. Men Charlie and the b\u00f8kene i hyllene dine er objekter som jeg aldri har sett maken til. Chocolate Factory Skinninnbundne, men ikke alltid brune, i fabelaktige farger, pregede Roald Dahl permer, tunge. Er det engelskmannen i deg som setter pris p\u00e5 boka som objekt? CF: Den kan v\u00e6re. Jeg liker f\u00f8lelsen av en tung bok i fanget. MK: Har du lesebrett? CF: Ikke enn\u00e5. MK: Hva med norsk samtidslitteratur; holder den m\u00e5l? CF: Regn er en av Stig Holm\u00e5s' beste b\u00f8ker. Den liker jeg godt. Men jeg var med p\u00e5 Bergen Leser i fjor, da vi k\u00e5ret G\u00e5, (eller Kunsten \u00e5 leve et vilt og poetisk liv) som bergensernes favorittbok. Jeg skj\u00f8nner ikke hvorfor den vant. Den handlet jo om ingen ting. MK: Hva ligger i handlingsbegrepet for deg? 39\n\nCF: Jeg gikk til G\u00e5 med store forventninger, siden alle mente at den skulle v\u00e6re s\u00e5 forbaska god. Jeg forventet at det skulle v\u00e6re noe annet der. MK: Hvilke b\u00f8ker vil du trekke fram som du synes er godt skrevet? CF: Bront\u00ebs Wuthering heights, Austens Stolthet og fordom, Khaled Hosseini Tusen str\u00e5lende soler. Den siste er b\u00e5de forferdelig og god. Jeg bare m\u00e5tte lese den ut. MK: Har du anbefalt boka til andre? CF: Min kone. Men hun valgte ikke \u00e5 lese den, hun hadde nemlig lest Dragel\u00f8peren og reagerte sterkt p\u00e5 den. MK: Du har ogs\u00e5 b\u00f8ker av Edgar Allan Poe. CF: Ogs\u00e5 der har man forferdelige beskrivelser. Godt skrevet. Og n\u00e5 kan jeg nevne en norsk samtidsforfatter som jeg synes er fantastisk og forferdelig. Jeg har truffet mannen, Jan Roar Leikvoll. Vi inviterte ham til bokarrangement p\u00e5 Holbergstuen, hvor han presenterte Eit vintereventyr. Jeg intervjuet ham, og ble s\u00e5 fenget av mannen at jeg gikk rett hjem og leste boka. Den er forferdelig, men godt skrevet. Spillet mellom menneskene er s\u00e5 godt skildret. Jeg sa til min kone: \u00abDen er god, men ikke les den\u00bb. MK: Men til oss andre anbefaler du alts\u00e5 Tusen str\u00e5lende soler. Hvilke andre titler vil du dra fram? CF: Ildefonso Falcones b\u00f8ker, og s\u00e6rlig Havets katedral. Det er en ekstremt velskrevet bok, som handler om byggingen av en katedral i Barcelona. Etter hvert begynte jeg \u00e5 dra kjensel p\u00e5 bygningen. Den minnet meg om en kirke som jeg og min kone har bes\u00f8kt. Vi endte med \u00e5 sitte utenfor den noen ganger. Det er en av de mest romantiske plassene i verden. Vi gikk ogs\u00e5 inn i denne kirken ved et par anledninger for \u00e5 hvile oss. Boka forteller ikke hvilken katedral det er snakk om. Men jeg gikk inn p\u00e5 nettet og fant ut at det var den samme: Santa Maria del Mar. MK: Det ligger kanskje ikke bare objektive kriterier til grunn for at denne boka ble en av dine favoritter? CF: Nei, det kan du si. 40\n\n-----\n\nP\u00e5 badet ligger Pondus. Seriestripene g\u00e5r over to sider. Men jeg skj\u00f8nner ikke det f\u00f8rst og leser bare halve seriestripene. De blir vidunderlig surrealistiske. N\u00e5r jeg skj\u00f8nner at de g\u00e5r over to sider, f\u00e5r de et poeng. Skuffende. \u00abJeg liker ikke tegneserier\u00bb, sier Christian Fraga etterp\u00e5, n\u00e5r jeg nevner Pondus for ham. \u00abDet blir for mange bilder. Jeg liker \u00e5 lage bildene selv. \u00bb\n\nChristian Fraga\n\n41\nAgnete Haaland Teatersjef ved Den Nationale Scene\n\n42\nReisende i litteratur\n\nAgnete Haaland\nVel er Agnete Haaland teatersjef ved Den Nationale Scene og bor mye i Bergen. Men hagevillaen i Oslo, den holder hun og mannen Erling Borgen p\u00e5: to etasjer med h\u00f8ye vinduer, hvitmalt gjerde og grind og Mads Nygaard som en av de n\u00e6rmeste naboene. En Labbetuss-hund sier hei p\u00e5 halespr\u00e5ket. Tapetet snakker bergensdialekt, er bl\u00e5tt og sm\u00e5blomstrete. \u00c9n gang bergenser, alltid bergenser, sier Agnete Haaland, som vokste opp rett bak Den Nationale Scene, men som flyttet ut, f\u00f8rst til F\u00f8rde, s\u00e5 til Oslo, Beijing osv. Hyllene er\n\nsom sju fjell rundt om i stua.\n\n\u00abBokhyllen forteller en historie. Det har jeg ikke tenkt p\u00e5 f\u00f8r. Hva slags bokhyller har folk, da?\u00bb sier Agnete Haaland da hun blir plassert framfor sin egen boksamling og blir bedt om \u00e5 vise oss den. \u00abDet er s\u00e5 mange skjebner til stede i stua di n\u00e5r den er full av b\u00f8ker,\u00bb sier hun og viser halvannen vegg med store, tunge hyller i m\u00f8rkt tre. Hyllene er som sju fjell rundt stua. Fjell med daler mellom: s\u00f8kk og tuneller. Hullene er b\u00f8kene Haaland tok med seg til Bergen da hun begynte i jobben som teatersjef 01.01.2012.\n\nMK: Hvilke b\u00f8ker tok du med deg til Bergen? AH: Noe m\u00e5tte jeg ha med, som Ibsens og Shakespeares samlede, Halldis Moren Vesaas, og faglitteratur. Jeg ville ta med meg samtidslitteratur, Karin Boye, Andr\u00e9 Bjerke og lyrikk som jeg er veldig glad i. Men ogs\u00e5 folk som jeg kjenner, som Brit (Bild\u00f8en, journ. anm.), et par av min fetter Hans Wilhelm Steinfeldt og et eksemplar av alle b\u00f8kene som min mann (Erling Borgen, journ. anm.) har skrevet. MK: Jeg h\u00f8rte ham nylig innlede for filmen basert p\u00e5 Naomi Kleins Sjokkdoktrinen. AH: Ja, den boka har vi liggende her, nei, her tok jeg feil av omslagene: Dette er Noam Chomsky Making the future. Den typen b\u00f8ker har vi masse av. Mot maktenlitteratur, og et enormt bibliotek av b\u00f8ker om Guantanamo. Min mann er mye ute og reiser og kommer alltid med en bagg med b\u00f8ker. Jeg sier \u00aboi s\u00e5 g\u00f8y, hva har du kj\u00f8pt, er det samtidsromaner fra USA, eller hva?\u00bb, og s\u00e5 finner jeg slikt som dette: 43\n\n-----\n\nThe shadow world: Inside the global arms trade. MK: Har du lest den? AH: Nei, dette orker jeg ikke. MK: Men du har lest alt som han har skrevet, selv om det ogs\u00e5 er t\u00f8ft stoff\\! Haalands bokhyller AH: Ja, b\u00f8kene hans har s\u00e5 mye god argumentasjon i seg. Denne og de andre b\u00f8kene i hyllen er beg\u00e5tt av Boksamlingens Alder: min n\u00e6re slekt. Den er ikke komplett. Erlings b\u00f8ker 18 \u00e5r. leter vi etter i antikvariater fordi vi ikke har alle, og de er ikke \u00e5 f\u00e5 tak p\u00e5 lenger, som Hilmar Rekstens eventyr, Fysikk: Halvannen vegg med \u00e5tte-ni meter brede Huset Bergesen, R\u00f8d dr\u00f8m: mitt m\u00f8te med Kina. Og hyller i lakkert, massivt trevirke. Klassiske Rolf Stenersens b\u00f8ker st\u00e5r her, ham kjenner vi godt, og detaljer, enkel ornamentikk, et st\u00f8dig uttrykk. Brit Bild\u00f8en kjenner vi godt, og hun skriver s\u00e5 godt. Jeg er veldig begeistret for hennes forfatterskap og synes derfor at det er hyggelig \u00e5 ha henne i familiehyllen. Sorteringsprinsipp: MK: Og til Bergen har du ogs\u00e5 med deg samtidsIf\u00f8lge kategoriene \u00abn\u00e6rmeste familie\u00bb, \u00abarbeidsb\u00f8ker\u00bb, diverse serier, som histo- litteratur. Leser du med tanke p\u00e5 adapsjon til scene? rieverk, teaterhistorieverk, og samleverk AH: Jeg har satt i gang dramatisering av ganske av sentrale forfatterskap som de fire store. mange romaner av norske forfattere. Men vi f\u00e5r se etter hvert hvor mange av dem som ender opp p\u00e5 scenen. MK: Jeg ser at du har Innsirkling av Carl Frode Tiller, som var satt opp som dramatikk p\u00e5 Det Norske Teatret. AH: Den syntes jeg var vanskelig. Det var vanskelig som dramatikk. Han er ogs\u00e5 vanskelig som forfatter. Jeg hadde veldig sansen for denne, F\u00f8r jeg brenner ned (av Gaute Heivoll, journ. anm.). Men den er for meg veldig s\u00f8rlandsk og vanskelig \u00e5 overf\u00f8re til et annet milj\u00f8. Det psykologiske er universelt. Men hadde brannen skjedd i Hardanger, da hadde jeg nok vurdert historien for DNS. MK: Apropos Hardanger og apropos romaner som kan kle scenen: Jeg synes den siste romanen til Jon Fosse er mer handlings- og dialogbasert enn hans tidligere romaner. 44\n\n-----\n\nAH: Den har jeg ikke lest enn\u00e5. Men man har jo n\u00e5 satt opp Fosse for barn, med hip hop og rap: Dyrehagen Hardanger. Man tar ham ut av det elegiske, fosseske universet. MK: Dyrehagen Hardanger hadde uvanlig f\u00e5 replikker, selv til Fosse \u00e5 v\u00e6re. En stor andel av replikkene var \u00abbanan\u00bb. Jeg syntes likevel at den var \u00abfossesk\u00bb, som du sier, i den musikalske betydningen av det ordet. Kan du nevne skj\u00f8nnlitteratur som du har dramatisert, og som du har likt? AH: Jeg har laget dramatikk av en hel rekke kvinneskjebner, som Florence Nightingale, Kirsten Flagstad, Martha Gellhorn og Karin Boye. Da jobber jeg alltid i team. Teater er teamarbeid. Det \u00e5 v\u00e6re forfatter er vel mer ensomt. MK: En tykk, grundig og etterrettelig bok ligger p\u00e5 stuebordet ditt, biografien om Hulda Garborg, som har f\u00e5tt Brageprisen. Hva synes du om den? AH: Den er storartet\\! Virkelig en opplevelse, det er en bok som jeg har bestemt meg for \u00e5 lese hvert ord av. Jeg skal ikke hoppe over en side. MK: F\u00e5r du lyst til \u00e5 lage dramatikk basert p\u00e5 livet hennes? AH: Jeg har faktisk laget en sak p\u00e5 Hulda i forbindelse med et annet jubileum. Da la vi Tor Obrestads biografi til grunn. Det er jo et liv, et fantastisk stoff, som handler om dannelsen av Norge, om reisingen p\u00e5 den tiden og p\u00e5virkningen fra Europa. Kunstnerne hadde en vilje til \u00e5 bygge opp en norsk identitet og kultur. Du og jeg er steinheldige som kan reise s\u00e5 lett. Hulda og Arne Garborg var steilfattige og bodde i en hytte der ute. Men Hulda var en drivende kraft, hun skulle ut\n\nAgnete Haaland\n\ni Europa og m\u00f8te kunstnere. MK: Du har selv bodd to og et halvt \u00e5r i Beijing. Hva plukket du opp av kinesisk litteratur? Utvalgte forfatterskap AH: \u00c9n bok gjorde uutslettelig inntrykk. Jeg husker ikke tittelen, men den handlet om reinkarnasjon og er oversatt til norsk av Karin Boye Gyldendal (forfatteren heter Xue Xinran, journ. anm.). Jeg vil ogs\u00e5 (1900-1941) anbefale noe indisk litteratur, som Shantaram (av Gregory David Roberts, journ. anm.) eller Balansekunst (av Rohinton Mistry, journ. Andr\u00e9 Bjerke anm.). Det er mektige b\u00f8ker. Men det er ogs\u00e5 en sterk handling der, (1918-1985) som slipper noe luft inn i b\u00f8kene og lar deg f\u00e5 puste. Jeg leser ikke for \u00e5 dysses til ro. Jeg vil bli oppr\u00f8rt. Brit Bild\u00f8en MK: Her i huset har selv teen som du serverer, motstand i seg. (1962- ) AH: Motstand i te og i litteratur er bra. De skal p\u00e5st\u00e5 noe. Jeg liker litteratur som vil noe, som vil meg noe. Martin Andersen Nex\u00f8 MK: Teaterteksten skal helst ha karakterer som vil noe, som har (1869-1954) m\u00e5l og prosjekter, og som g\u00e5r ut for \u00e5 gjennomf\u00f8re prosjektene. Teatermanus har du lest i mange \u00e5r. Men du er en bokleser\\! AH: \u00c5 ja, jeg er s\u00e5 heldig at jeg vokste opp i et hjem fullt av b\u00f8ker. Da min far kom hjem fra jobb, satte han seg alltid ned i lenestolen, den oransje, som lenestoler var p\u00e5 den tiden, og leste b\u00f8ker. Jeg leser b\u00f8ker for \u00e5 f\u00e5 en opplevelse. MK: Din far var advokat. Jeg synes \u00e5 se spor av dette i hyllene dine: retts- og statsvitenskap, og en rekke biografier til og med om norske statsministere: Bratteli, Gerhardsen, Brundtland. AH: Ja, jeg husker sv\u00e6rt godt da boka om Gro Harlem Brundtland kom. Det overrasket meg \u00e5 lese at Brundtland ble kvotert inn som milj\u00f8vernminister. Taburetten var egentlig tiltenkt en mann. Og se hva hun ble til\\! Og fikk til\\! For meg blir hun et bilde p\u00e5 hva som kan skje n\u00e5r man gir noen en mulighet. Uante krefter f\u00e5r slippe til. Derfor er jeg tilhenger av at man skal ha et aktivt forhold til kj\u00f8nnsfordeling i kultur og politikk. MK: Du er for kvotering? 46\n\n-----\n\nAH: Ikke som et m\u00e5l, men som et virkemiddel. I dag er det gammelt nytt at \u00abkvinner kan\u00bb. Men den gangen var det en biografi som jeg ble kjempeglad for \u00e5 f\u00e5 lese.\n\nAgnete Haaland\n\nb\u00f8ker. Men hun skriver jo film. Hun skriver veldig visuelt og konkret. Andre kan skrive mer filosoferende. N\u00e5r jeg leser, s\u00f8ker jeg opplevelse og innsikt. Man dikter med p\u00e5 ulike ting i de ulike sjangrene. MK: P\u00e5 Island, etter finanskrisen, g\u00e5r folk mer p\u00e5 teater og leser flere b\u00f8ker enn f\u00f8r. Hva er din teori om dette? AH: En av to islendinger har v\u00e6rt p\u00e5 teateret det siste \u00e5ret. I det ligger det en stolthet over den islandske kulturen. I tillegg ligger det en s\u00f8ken etter fellesskap, og da s\u00e6rlig i det kulturelle uttrykket. Det er noe av det teateret kan tilby. MK: Hva tilbyr skj\u00f8nnlitteraturen? AH: B\u00f8ker er en gave som l\u00e6rer oss noe om hva det er \u00e5 v\u00e6re menneske. De tilbyr en sjanse til \u00e5 leve seg inn i en annen persons liv.\n\n-----\n\nTheresa Wallevik (29) \u2014 Loddefjord\n\nV\u00e5re l\u00e5nere\n\nMed Jan Brodals oversettelse av Forbrytelse og straff av Dostojevskij (1993) var det som en ny verden \u00e5pnet seg for meg som leser. Det er et mangfoldig og fortryllende verk. Romanuniverset har mange niv\u00e5 og lag, og fortellerstemmen n\u00e5r langt inn i beinmargen. Hovedpersonen Raskolnikov st\u00e5r overfor valg og problemstillinger som kanskje ikke er helt ukjente for oss, og den mentale utviklingen han gjennomg\u00e5r i l\u00f8pet av historien, er fascinerende. Paranoia, frykt, angst; det er ikke mulig \u00e5 v\u00e6re uber\u00f8rt som leser her. Anbefalinger Alle barns eventyr Feodor Rojankovsky\n\nForbrytelse og straff Fjodor M. Dostojevskij\n\nHeksene Roald Dahl\nImmatrialiteten\n\nMarit Eikemo\n\n\u00abStandarden er museal\u00bb, orsakar Marit Eikemo mens ho dyttar opp ei tung d\u00f8r ved restauranten Trakteriet, i Gamle Bergen museum. Ho g\u00e5r f\u00f8rst opp eit par smale knirketrapper. Ei stor kappe blafrar kring oklene hennar. Eit par st\u00f8vlettar med l\u00ear som heng i faldar. Det er noko liksom tilfeldig, men likevel heilt rett over framtoninga til Marit Eikemo. \u00abOg b\u00f8ker, seier ho, dei har eg eit sk\u00f8ytelaust forhold til. Eg har nokre st\u00e5ande her. Elles st\u00e5r dei litt her og der, eg veit ikkje heilt kor dei er\u00bb, seier Boksamlinga hennar f\u00f8lgjer to koorho d\u00e5 vi kjem opp til loftet. Skr\u00e5tak, eit f\u00f8rerom dinatar: det beste og det som ikkje blir med ei gamal trevogge, og s\u00e5 kontorrommet, kj\u00f8pt inn i f\u00f8rste runde av Kulturr\u00e5det. arbeidsbordet framf\u00f8re vindauget med utsikt til museumsparken. Eikemo med mann og tre barn bur i Nyhavn eit steinkast fr\u00e5 kontoret. Inntil nyleg hadde ogs\u00e5 kunstnaren Kurt Johannessen kontor her, i det gamle administrasjonsbygget til Gamle Bergen museum. Fleire bildekunstnarar arbeider her, og Cecilie L\u00f8veid bur i eit av dei gamle husa like ved. Eikemo orsakar kulden mens ho kokar opp vatn. Koppen med te er ikkje berre drikke. Han varmar skrivefingrar. Eikemo debuterte som romanforfattar i 2006 med Mellom oss sagt og har sidan d\u00e5 gitt ut ytterlegare to romanar og sakprosaboka Samtidsruinar. Dei siste tre \u00e5ra har ho vore festivalsjef for Litteratursymposiet i Odda, og sat inntil nyleg i ankenemnda for skj\u00f8nnlitteratur i Kulturr\u00e5det. Boksamlinga hennar f\u00f8lgjer to koordinatar: det beste og det som ikkje blir kj\u00f8pt inn i f\u00f8rste runde av Kulturr\u00e5det. Ankeb\u00f8kene blir gjerne lesne her, p\u00e5 kontoret. Men ho tar berre vare p\u00e5 nokre f\u00e5 av dei. D\u00f8dsbuet etter ein gamal onkel har f\u00e5tt plass her. P\u00e5 skakke, p\u00e5 handlaga hyller, st\u00e5r difor skinninnbundne seriar av verdshistoria \u2013 og mormors gamle kryssordbok. I den ligg eit kort til mannen til mormor, Marits morfar: Tillukke med 60-\u00e5rsdagen, og med valdagen. Kortet er fr\u00e5 1972 og EF-avstemminga. 51\n\nMK: Og kva stemde dei, trur du? ME: Dei stemde \u00abnei\u00bb. MK: Kva er dei andre papira som stikk ut fr\u00e5 boka? ME: Handlelappar, trygdeutbetaling\u2008\u2026 alt saman spor av det livet ho levde. Kryssordboka er god og tung \u00e5 ha i fanget. Boksamlinga p\u00e5 Marit Eikemos MK: Her handlar det om det materielle ved boka. kontor i Gamle Bergen ME: Det gjer jo det, men denne boka er unik nettopp p\u00e5 grunn av det materielle, alle dei unike vedAlder p\u00e5 boksamlinga: legga. N\u00e5r det gjeld innpakninga til litteraturen elles, Boksamlinga i Gamle Bergen blei p\u00e5begynt er eg ikkje s\u00e5 n\u00f8ye p\u00e5 det. Sj\u00e5 p\u00e5 denne lefsa, ei av dei for tre \u00e5r sidan. viktigaste b\u00f8kene for meg, Van\u00e6re av J.M. Coetzee. Den har vore med meg p\u00e5 ferie, og s\u00e5nn ser ho ut, men Fysikk: innhaldet tar ikkje skade av at eg er uforsiktig med Integrerte trehyller p\u00e5 eit loft i eit av muse- boka. umshusa i Gamle Bergen. MK: Kor var ho med? ME: Var det Hellas, tru? Eg tar ein lesesjau n\u00e5r eg Sorteringsprinsipp: drar p\u00e5 ferie. Eg er ingen lesehest, les ikkje heile tida, Polarisert: veldig gamalt og heilt nytt. Det men eg trur eg er ein god lesar n\u00e5r eg har god tid. heilt nye, som har vore til behandling i Yrkeslivet og familielivet har innhenta meg. I den grad ankenemnda, er ikkje alltid det beste av eg klarar \u00e5 kave til meg noko tid, m\u00e5 eg ofte bruke det litteraturen. I andre enden av skalaen er til eiga skriving. Livet mitt er prega av avbrot og korte det som Eikemo meiner er godt nok for intervall. Eg saknar meir tid til \u00e5 kunne konsentrere Litteratursymposiet i Odda. meg om ei bok, fordjupinga, \u00e5 vere med p\u00e5 bokas premissar. N\u00e5r eg les i jobben, for Litteratursymposiet, blir det som regel i eit raskare tempo enn eg liker. MK: Er lengselen etter lange strekk grunnen til at du sj\u00f8lv skriv prosa og ikkje meir fragmenterte former? ME: Ja, kanskje er det eit \u00f8nske om samanheng? F\u00f8rst er det berre kaos. Det er ein kamp \u00e5 skape heilskap. Eg veit aldri kor eg g\u00e5r, n\u00e5r eg byrjar p\u00e5 ein roman, eller kva slags folk karakterane mine er. I lange tider ser eg berre for meg eit bilde. 52\n\n-----\nMarit Eikemo\nskrive med eit skr\u00e5blikk? ME: Nei, eg skriv verken med skr\u00e5blikk eller nynorskblikk. Eg skriv ikkje for \u00e5 vere vittig heller, men ironien er grunnleggjande hos meg, ein m\u00e5te \u00e5 vere i verda p\u00e5. N\u00e5r eg snakkar om dette, har eg ein tendens til \u00e5 referere til Mikhail Bakhtins Rabelais och skrattets historia, som gjorde eit Det slo meg d\u00e5 eg sat der: ein far fr\u00e5 uutsletteleg inntrykk d\u00e5 eg las henne for mange Solstads romanar, ei mor fr\u00e5 Hjorth og \u00e5r sidan. MK: Her er ei sliten pocketutg\u00e5ve av eit barn fr\u00e5 \u00d8rstavik \u2026 Der har du den Ud\u00f8deligheten av Kundera. Er det fordi du har norske familien\\! Full av skam\\! lese henne mange gonger? ME: Ja, denne er godt brukt, eg m\u00e5 stadig sl\u00e5 opp i den. Plutseleg kan eg komme p\u00e5 noko: Korleis var det igjen med ho som elska kalde dusjar? S\u00e5 m\u00e5 eg sl\u00e5 opp og sj\u00e5. Eg er eigentleg ganske sk\u00f8yteslaus i omgangen min med b\u00f8ker. Blir ein ikkje det, d\u00e5? Kva seier du? MK: No stiller du meg sp\u00f8rsm\u00e5l. \u00abS\u00e5 mykje av ein journalist er Linda Eide.\u00bb Det skreiv du d\u00e5 du var journalist og intervjua Linda Eide. Ho stilte deg sp\u00f8rsm\u00e5l. ME: Linda er ein fantastisk journalist, synest du ikkje det? MK: No tar du over som journalist igjen. Og det var b\u00f8ker vi skulle snakke om\\! Her er mange b\u00f8ker av Dag Solstad. Kor mange gonger har du intervjua han? ME: Ingen. Eller forresten\\! Eg var ordstyrar d\u00e5 Dag Solstad, Vigdis Hjorth og Hanne \u00d8rstavik snakka om skam som litter\u00e6rt tema p\u00e5 Litteratursymposiet i Odda ein gong. Det slo meg d\u00e5 eg sat der: ein far fr\u00e5 Solstads romanar, ei mor fr\u00e5 Hjorth og eit barn fr\u00e5 \u00d8rstavik \u2026 Der har du den norske familien\\! Full av skam\\! \n MK: Apropos skam: Kvifor er det s\u00e5 mange avisspalter som handlar om skamma over kva ein ikkje les? ME: Det er mykje j\u00e5leri der. Eg synest ikkje noko om at ein skal skamme seg over det ein ikkje har lese. Det er nok i verda \u00e5 skamme seg over. MK: Folk eg snakkar med, nemner deg i same andedrag som vestlandske satirikarar som \u00d8kland, Hovland, Ravatn, og ogs\u00e5 Dostojevskij, russaren. Men i hylla di her st\u00e5r Hamsun, Solstad, Kristine N\u00e6ss, Stridsberg, Coetzee, Nabokov, McCarthy. 54\n\n-----\n\nMarit Eikemo\n\nME: Ja, alle desse er viktige forfattarar for meg. Lolita (Vladimir Nabokov, journ. anm.) og The road (Cormac McCarthy, journ. anm.) er p\u00e5 kvar sin m\u00e5te skakande b\u00f8ker \u00e5 lese. Lolita er b\u00e5de brutal og manipulerande, men ogs\u00e5 ei vittig bok. Solstad er ein stor favoritt, det er eit heilt spesielt l\u00f8ft i spr\u00e5ket hans, ingen andre kan skrive som han. Det var ei openberring \u00e5 lese Sara Stridsbergs Dr\u00f8mmefakultetet d\u00e5 den kom for nokre \u00e5r sidan. Og Beate Utvalde b\u00f8ker Grimsrud\\! Eg trur eg har lese alt av henne: Det fins grenser for hva jeg ikke forst\u00e5r, \u00c5 smyge forbi en \u00f8ks, S\u00f8vnens lekkasje, Hva er det som fins Sult i skogen barn?, Har noen sett meg et annet sted?, En d\u00e5re fri. Titlane Knut Hamsun hennar er som dikt. MK: Du har ogs\u00e5 intervjua Beate Grimsrud? Van\u00e6re ME: Ja, fleire gonger, og det er alltid like kjekt. Ho skriv fletta av dei J.M. Coetzee fleste og les ogs\u00e5 heilt fantastisk. Setningane liksom st\u00e5r opp fr\u00e5 sidene og brenn seg fast, sterke, r\u00e5 og hudlause. Fuglane Tarjei Vesaas MK: Om b\u00f8ker som festar seg: Kva titlar har vore med p\u00e5 \u00e5 forme dine eigne b\u00f8ker? T. Singer ME: Alt eg les, vil p\u00e5 eit vis verke inn p\u00e5 arbeidet mitt. Eg har ikkje Dag Solstad noko konkret f\u00f8relegg p\u00e5 den m\u00e5ten. Men Sult av Hamsun var den boka Dr\u00f8mmefakultetet som f\u00f8rst vekte litteraturinteressa mi, eigentleg ganske seint. Eg har allSara Stridsberg tid skrive mykje, fr\u00e5 eg var noks\u00e5 lita, men aldri vore nokon stor lesehest. Eg dreiv mest med idrett i oppveksten i Odda. Frode Grytten er ogs\u00e5 ein opplagd inspirasjon, som forfattar, venn og odding. Olaug Nilssen var sv\u00e6rt ung d\u00e5 ho skreiv sin f\u00f8rste roman, Innestengt i udyr. Den gjorde sterkt inntrykk, og eg hugsar at eg sende henne ein mail og spurde om vi kunne m\u00f8tast, og det kunne vi. Slike m\u00f8te betyr ogs\u00e5 mykje. Eg hadde vel neppe gjort det same med ein gamal mannleg forfattar, for \u00e5 seie det s\u00e5nn. Eg f\u00f8lgjer interessert med p\u00e5 kva andre forfattarar i min generasjon skriv og er opptatt av. Hanne \u00d8rstavik, Trude Marstein og Cathrine Knudsen er forfattarar eg set h\u00f8gt. Eg blei ogs\u00e5 imponert over Jan Roar Leikvoll d\u00e5 eg las Fiolinane. 55\n\n-----\n\nMK: Bortsett fr\u00e5 b\u00f8ker, kva inspirerer deg som forfattar? ME: Det kan vere nesten kva som helst. Ein samtale p\u00e5 bussen kan bety like mykje som ei utstilling p\u00e5 Tate Modern. Det handlar om \u00e5 vere open. D\u00e5 eg stod i eit pr\u00f8verom sist, det er i utgangspunktet ein frykteleg stad \u00e5 vere, overh\u00f8yrde eg ein hjarteskjerande telefonsamtale fr\u00e5 naborommet mellom ei kvinne og den demente mor hennar. Ein treng ikkje alltid g\u00e5 p\u00e5 teater for \u00e5 oppleve skilsetjande scener. Kanskje tvert imot. Men ofte blir kvardagen s\u00e5 krevjande at eg verken ser eller h\u00f8yrer noko rundt meg. D\u00e5 m\u00e5 eg bryte m\u00f8nsteret, finne p\u00e5 noko som kan gi eit l\u00f8ft. Springe ein tur p\u00e5 fjellet, ta meg ein fest eller dra p\u00e5 Louisiana litteraturfestival utanfor K\u00f8benhavn.\n\nHege Olivia Leivestad (43) \u2014 Oasen Hvor liker du best \u00e5 lese? I stuen, i sofaen. Den er god og gr\u00e5, det er en vinkelsofa \u2013 i min egen leilighet. S\u00e5 der sitter jeg, helst i hj\u00f8rnet, med beina oppi og med puter i ryggen. Det er godt \u00e5 ikke bli forstyrret n\u00e5r man leser.\n\n\nArild Linneberg professor i allmenn litteraturvitenskap\n\nArild Linneberg\n\nLinnebergs b\u00f8ker bor i et tungt hus. P\u00e5 toppen av en av de store klassiske byg\u00e5rdene i Strandgaten, Kroepelien-g\u00e5rden. Inngangspartiet er noe trukket tilbake fra Strandgatens \u00f8vrige travelhet. Porten p\u00e5 gateplan er to ganger min h\u00f8yde, med store metallh\u00e5ndtak og messingskilt til tannleger og advokater. Heisen har triple d\u00f8rer, og trappene som man m\u00e5 ta for \u00e5 komme seg fra der heisen slutter, til der leilighetene begynner, har ... den som ikke har et fysiodype trinn, hvis man da ikke, som Linneberg, har egen gnomisk forhold til b\u00f8ker, har slett heisn\u00f8kkel. Arild Linneberg er professor i allmenn ikke noe forhold til b\u00f8ker litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen og er forfatter og oversetter av Adorno, filosofen som har sagt at \u00abden som ikke har et fysiognomisk forhold til b\u00f8ker, har slett ikke noe forhold til b\u00f8ker\u00bb (fra essayet Bibliografiske griller, i Theodor W. Adorno: Notar til litteraturen, journ. anm.). Linneberg selv trives best i frakturskrift og elsker en bok hvis sider er fem meter lange, og som ligger i et berlinsk rom hvor det er h\u00f8yt under taket. Lesebrett har Linneberg ogs\u00e5. Etter en operasjon ser han litt d\u00e5rlig p\u00e5 det ene \u00f8yet og bl\u00e5ser gjerne opp tekstst\u00f8rrelsen. Linneberg har minst \u00e5tte biblioteker: fire-fem i Strandgaten, ett p\u00e5 lesebrettet, ett i en leilighet i Berlin og ett p\u00e5 kontoret p\u00e5 HF-fakultetet ved UiB, hvor det meste av faglitteraturen hans st\u00e5r. Men all faglitteratur st\u00e5r ikke der. Serier, som oversettelsene hans av Adorno, er delt mellom hjemmet og kontoret. \u00abJeg veit ikke hvorfor\u00bb, sier han mens han viser bokhyller i stua, kj\u00f8kkenet, korridoren, biblioteket, soverommet. En leilighetsanalyse fra bokhylleperspektivet, kortversjonen: Soverommet har f\u00e5tt b\u00f8ker i jordfarger, for roen. I stua, n\u00e6rmest sittegruppen og vinkaraffelen, st\u00e5r b\u00f8kene av hans venner eller forbilder, hans egne b\u00f8ker og b\u00f8ker han har et affeksjonsforhold til. I et m\u00f8rkt hj\u00f8rne av gangen skimtes en lysere bokrygg. Melancholia, og resten av Jon Fosses forfatterskap, og ogs\u00e5 Ole Robert Sundes, har f\u00e5tt plass her. \u00abJeg veit ikke hvorfor\u00bb, sier Linneberg. Det er p\u00e5 tide \u00e5 ta en mer grundig gjennomgang, en bokhylledekonstruksjon \u00e0 la Linneberg: 59\n\n-----\n\nMK: Du har flyttet til denne leiligheten relativt nylig. Har det gjort noe med boksamlingene dine? AL: Jeg har hatt veldig mange flere b\u00f8ker og har gitt bort mange. Jeg hadde b\u00f8ker overalt. Men jeg fant ut at det var farlig. Hyllene Boksamling \u00e0 la Linneberg ramlet til slutt ned, over meg. Jeg kom fra det uten skader. De traff ikke hodet. Litteraturprofessor drept Boksamlingens alder (hjemme): av sine egne b\u00f8ker, det hadde gjort seg som avisoverSju \u00e5r. skrift. Jeg leier ogs\u00e5 to rom i Berlin hvor jeg har en del b\u00f8ker. Og i dag har vi jo ogs\u00e5 Kindle. Rett f\u00f8r jul kj\u00f8pte Fysikk: jeg Dickens samlede, 51 e-b\u00f8ker, som kostet 50 kroner. \u00abBiblioteket\u00bb er et 12-14 kvadratmeter stort MK: Kommer du til \u00e5 lese mer og mer p\u00e5 brett? rom med hyller fra gulv til tak. Mange av AL: Jeg m\u00e5 kanskje det p\u00e5 grunn av synet. Men det disse hyllene har glassd\u00f8rer. I entreen g\u00e5r er noe annet med en bok. Jeg liker gammel frakturboksamlingen ogs\u00e5 fra gulv til tak. Han har skrift. Det er hamret ned til sider som har en helt ellers b\u00f8ker og hyller i alle rom, ogs\u00e5 p\u00e5 annen trykkvalitet enn den vi har i dag. Adorno sier kj\u00f8kkenet. at den som ikke har et fysiognomisk forhold til b\u00f8ker, har slett ikke noe forhold til b\u00f8ker; ofte er det nok \u00e5 se Sorteringsprinsipp: boka for \u00e5 forst\u00e5 om det er eller ikke er noe for deg. Ut fra b\u00f8kenes fysiognomi, det optiske, men ogs\u00e5 ut fra tema og funksjon: affekMK: Georg Johannesens bokhylle er ber\u00f8mt. Den sjonsobjekter ved sittegruppen, b\u00f8ker om er organisert etter farger. Hvorfor f\u00e5r mange et optisk mat p\u00e5 kj\u00f8kkenet, prosa (s\u00e6rlig norsk, tysk forhold til b\u00f8kene sine? og fransk) ved lesestolen i biblioteket. AL: Georg Johannesen var jo ogs\u00e5 maler, farger var viktig. Jeg er sommermann, sa han om seg selv. Han likte best fargene fra sommeren. MK: Etter hvilket prinsipp sorterer du b\u00f8kene dine? AL: Jeg har fors\u00f8kt med systemer. Men mange slike systemer kan falle. Her har jeg b\u00f8ker av mine venner. De er en trygghet. Tryggheten kommer fra dette at man omgir seg med folk som har tenkt. Jeg har mange gamle b\u00f8ker. N\u00e5r jeg leser dem, tenker jeg: Folk har ikke blitt s\u00e5 j\u00e6vla mye klokere n\u00e5 enn f\u00f8r. 60\n\n-----\n\nMK: Hvordan plasserer litteraturprofessoren b\u00f8ker i sine ulike biblioteker? AL: Halvparten av b\u00f8kene til Georg Johannesen st\u00e5r p\u00e5 kontoret. Det samme gjelder Adorno. Halve st\u00e5r her og halve der. Jeg har fortsatt ikke skj\u00f8nt hvorfor jeg fordeler b\u00f8ker p\u00e5 den m\u00e5ten mellom kontoret og stua. MK: Vil du ha Adorno n\u00e6r p\u00e5 deg fordi du har oversatt ham og p\u00e5 den m\u00e5ten har et n\u00e6rt forhold til ham? AL: En grunn til at jeg har faglitteratur her, er at jeg sitter mest her hjemme og jobber. Enkelte b\u00f8ker stiller jeg med forsiden fram for at jeg skal kunne se dem. MK: Og da er vi tilbake ved Adorno og boka som fysisk objekt. AL: Adorno sier i sin estetiske teori at kunsten egentlig er en helt forgjeves og unyttig ting \u00e5 holde p\u00e5 med, men for den som har f\u00e5tt et forhold til kunst, er den umistelig. MK: Hva slags kunstobjekt er boka? AL: Den er b\u00e5de bildekunst, kunsth\u00e5ndverk og poesi i ett. De beste b\u00f8kene er totalkunstverk p\u00e5 en organisk m\u00e5te. De innehar en kvalitet hvor det indre holder hva det ytre lover. Det er som med et vakkert menneske du elsker. Estetikk er etikk.\n\nArild Linneberg\n\nMK: Kan du trekke fram noen b\u00f8ker her i stua hvor det fysiske korresponderer med innholdet? AL: Disse to b\u00f8kene, Brev av Magdalene Thoresen og Andreas Munchs vakre Sorg og Tr\u00f8st er gode eksempler. De sier noe om tiden da de ble til. Begge b\u00f8kene ble laget av lite papir. Begge er fra 1850-tallet, da man hadde lite papir, de kunne ikke bli tykkere. P.A. Jensens Blade av min mappe, alts\u00e5 ark fra mappa mi. Det var en tittel som var vanlig p\u00e5 den tiden, noe som gj\u00f8r at jeg kan tidfeste den til 61\n\n-----\n\nrundt 1850. Ja, 1849, faktisk. Jeg har en god venn i Berlin som sitter og restaurerer b\u00f8ker for universiteter i Tyskland. Han vet hvordan b\u00f8ker skal se ut. Han laget en bok som er fem meter bred, i fem eksemplarer. \u00c5 binde inn b\u00f8ker er en kunst som dessverre er i ferd med \u00e5 g\u00e5 tapt. MK: Hvem er den st\u00f8rste norske bokkunstneren? AL: Det er Nils-Aslak Valkeap\u00e4\u00e4 (som er finsksamisk, journ. anm.). Han fikk Nordisk r\u00e5ds litteraturpris for denne nydelige bildeboka Beaivi, \u00e1h\u010d\u00e1\u017ean i 1991 (Norsk tittel: Solen, min far 1990, journ. anm.). MK: I dag er det s\u00e5nn at Nordisk r\u00e5d kun vurderer tekst, ogs\u00e5 i b\u00f8ker hvor bilder er med p\u00e5 \u00e5 fortelle historien. Hvis man melder p\u00e5 en bildebok, vil komiteen se bort fra bildene og bare lese teksten. Var det slik i 1991 ogs\u00e5? AL: Han fikk prisen kun for teksten i boka. Det er latterlig. Han var en totalkunstner, god i alle kunstarter, til jazz og joik, til \u00e5 komponere og dikte, 1. generalsekret\u00e6ren i urbefolkningsforeningen. MK: Den st\u00e5r i en serie. AL: Solen, min far er den r\u00f8de, Jorda, min mor er den m\u00f8rkebl\u00e5, og denne er Vindens veier, bl\u00e5 med s\u00f8lvgraveringer. Linneberg tar meg gjennom bokhyllene i stua, via bokhyller i kj\u00f8kkenet og korridoren og inn til det han kaller biblioteket. Det har ikke flere b\u00f8ker enn de andre rommene. Men rommet har bare \u00e9n funksjon, som er estetisk: stillhet. Det er en tid hvor intellektuelle pynter seg med kitsch. Men Arild Linneberg har ikke falt for denne klisj\u00e9en av klisj\u00e9lefling: Hans elg i solnedgang er et affeksjonsobjekt, brodert i korssting av hans egen far. Lavalampen i hj\u00f8rnet har Linneberg tatt inn av godhet til s\u00f8nnen, fordi svigerdatteren insisterte p\u00e5 \u00e5 kaste lampen ut av huset. I vinduskarmen ligger Yin og Yang-kuler i en eske. Det er f\u00f8rst og fremst det 62\n\n-----\n\nArild Linneberg\n\ninternasjonale uttrykket som dominerer leiligheten. En myk, lav puff med plysjtrekk i orientalsk m\u00f8nster fra Casablanca. Jeg husker plutselig at jeg har m\u00f8tt Linneberg f\u00f8r, at min skrivekunstl\u00e6rer tok oss til Linnebergs kontor p\u00e5 HF-fakultetet under en byvandring. Jeg husker hans mange b\u00f8ker, og at han hadde et buddhistisk b\u00f8nneflagg (\\!) om halsen. Linneberg utvalgte forfatterskap selv husker ikke noe av dette bes\u00f8ket, men han husker b\u00f8nneflagget sitt. Det henger i Berlin n\u00e5, sier han. Heller enn \u00e5 v\u00e6re en blanding Vigdis Hjorth av h\u00f8yt og lavt ser Linnebergs bokhyller ut til \u00e5 v\u00e6re en blanding av (1959- ) det brede og det dype. Her er noe av alt. Men her er ogs\u00e5 s\u00e6rdeles mye av Linnebergs spesialfelt: tysk(spr\u00e5klig) litteratur generelt, Theodor W. Adorno Adorno, Heidegger, Jung og Freud spesielt. (1903-1969) MK: Hvordan ble du en profesjonell leser? AL: Det begynte med biblioteket p\u00e5 H\u00f8ybr\u00e5ten skole. P\u00e5 gymnaset ble jeg interessert i Freud, psykologi, filosofi og det tyske. Jeg tenkte: \u00abS\u00e5 er det vel spr\u00e5k, da, som jeg skal studere?\u00bb Men da ble jeg for alvor interessert i litteratur ogs\u00e5. Jostein B\u00f8rtner ble en viktig l\u00e6rer for meg. Vi brukte et helt \u00e5r p\u00e5 Aristoteles og greske poeter. S\u00e5, i 1980, begynte jeg \u00e5 reise til Tyskland og ble interessert i antikvariater. Jeg fant ogs\u00e5 antikvariater her hjemme. Da fant jeg mye gammel norsk litteratur. Det ble en vane for meg \u00e5 g\u00e5 og finne ukjente b\u00f8ker. Mange av dem viste seg \u00e5 v\u00e6re historisk interessante. Jeg fant blant annet en av den f\u00f8rste kvinnelige forfatteren i Norden som skrev under eget navn, Magdalene Thoresen. B\u00f8kene kom ut p\u00e5 ED.B. Giertsen forlag i Bergen i 1860-\u00e5rene (senere Gyldendal, K\u00f8benhavn, journ. anm.). MK: Du har skrevet en del om litteratur og kj\u00f8nn og om kvinnelige forfattere. Det samme temaet har ekskj\u00e6resten din, Vigdis Hjorth v\u00e6rt opptatt av. Jeg ser du har en hel rekke av hennes b\u00f8ker her. AL: Hjorths b\u00f8ker vil jeg anbefale. Vi jobber sammen om en bok n\u00e5, den kan komme h\u00f8sten 2013. MK: Vil du dra fram andre forfattere og titler?\n\nA.O. Vinje (1818-1870)\n\n-----\n\nAL: Pentti Saarikoskis Brev til min kone (finsk forfatter, til norsk ved N\u00f8ste Kendzior, journ. anm.). Han forteller om alt som hender ham mens han er i Dublin. Han oversatte Homer fra gresk, Ibsen og Peer Gynt fra norsk, Dante fra italiensk, James Joyce. Saarikoski var en fenomenal poet. Men med Brev til min kone gjorde han en Knausg\u00e5rd f\u00f8r Knausg\u00e5rd, for \u00e5 si det s\u00e5nn. Men heldigvis i kortformat. Det er ellers imponerende at Knausg\u00e5rd har f\u00e5tt s\u00e5 mange til \u00e5 lese s\u00e5 mye. MK: Du har selv f\u00e5tt mange nordmenn til \u00e5 lese Adorno. Hvilke titler av ham vil du anbefale? AL: Som en introduksjon vil jeg anbefale Minima Moralia. Refleksioner fra det beskadigede livet. Moralfilosofi i sm\u00e5 fragmenter og stor kunstprosa. MK: Andre titler? AL: Bengt Jangfeldts Med livet som insats: ber\u00e4ttelsen om Vladimir Majakovskij och hans krets. I den har forfatteren grep om b\u00e5de fortellingen, det historiske og det litter\u00e6re. Han beskriver Majakovskijs skjebne p\u00e5 en overraskende og gripende m\u00e5te. Ellers synes jeg at man skal lese Sofokes, Dante og, siden vi er nordmenn: A.O. Vinje. Vinje var blant de st\u00f8rste. Han var modig som skrev p\u00e5 d\u00f8lem\u00e5l. Det utviklet nynorsken. Man latterliggjorde Vinje og nektet \u00e5 trykke det han skrev, p\u00e5 grunn av m\u00e5ten han skrev p\u00e5. Vinje m\u00e5tte gi ut b\u00f8kene p\u00e5 eget forlag, og d\u00f8de fattig og forkommen. MK: Du har nevnt en del prosa n\u00e5. I tillegg til Dante: Hvilken poesi vil du anbefale? AL: Jeg anbefaler diktere som jeg har kjent, som Georg Johannesen, Triztan Vindtorn, G\u00f6ran Sonnevi, som jeg har lest alt av, og som jeg synes er minst like god som Transtr\u00f6mer (med fornavn Tomas, som ble tildelt Nobels litteraturpris for 2011, journ. anm.). Sonnevi er b\u00e5de inderlig og intellektuell. Jeg liker den kombinasjonen. (Sier Linneberg, mannen som uten ironi har en brodert Elg i solnedgang innrammet n\u00e6rmest lesestolen sin.)\n\n-----\n\nVibeke R\u00f8d Kj\u00f8de (42) \u2014 Fana En viktig barnebok for meg var Fredrik av Leo Lionni. Den handler om en markmusfamilie som strever med \u00e5 samle inn mat og annet forr\u00e5d til den kalde vinteren. Men Fredrik arbeider ikke som de andre. Han samler p\u00e5 sollys, farger og ord. N\u00e5r familien har spist opp alt de hadde p\u00e5 lager, og ingen har noe \u00e5 snakke om lenger, er det Fredrik sin tur til \u00e5 komme med sine skatter. Han maner fram sollyset og alle de vakre fargene og deklamerer dikt for dem midt i kulden og m\u00f8rket. Alle musene blir lykkelige og er enige om at Fredrik er en kunstner. Den boken er kanskje en av grunnene til at jeg er kunstner.\n\nJette Christensen\n\nJette Christensen st\u00e5r som ei saloondame \u00f8vst p\u00e5 steintrappa si. Med blondebluse som har knappar til oppe i halsen, med hendene stramt i sidene og vidt, knelangt skj\u00f8rt tar ho imot gjestar. I ei roleg vik, i eit perfekt, lite hus med ein perfekt, liten hage, der bur Jette Christensen. Mellom Oslo-turane hentar stortingsrepresentanten seg inn p\u00e5 Fanahammeren. Fr\u00e5 vindfanget bak henne h\u00f8yrer eg NRKs ekstraordin\u00e6re nyhendesending. Eg er opptatt av unge, Der ligg Christensens iPad, med h\u00f8gtalaren p\u00e5 og nyhende om kvinnelege forfattarar, og ein statsr\u00e5d. Oslo kjennest likevel langt unna, her vi st\u00e5r i det nynorsk. kvitm\u00e5la trehuset. Heile overetasjen er eitt rom. Der er biblioteket, meiner ho. Men kor er b\u00f8kene? Dei g\u00e5r i eitt med tapetet. Retroblad ligg som duklappar p\u00e5 eit bord. B\u00f8ker, LP-ar og CD-plater st\u00e5r i l\u00e5ge hyller under skr\u00e5taket, under trappa, i vindaugskarmane, eller st\u00e5r som pynt ved kommoden. Vintage kokeb\u00f8ker st\u00e5r i stativ over ein vintage steikeomn. Ragnar Hovlands \u00c5leine i alpane st\u00e5r ved sida av Pedro Carmona-Alvarez' Hjemmelekser. Frode Gryttens romanar st\u00e5r ved sida av sakprosaboka T\u00f8yengata (av Tone Huse, journ. anm.), og Naomi Kleins No Logo lyser opp eit m\u00f8rkt hj\u00f8rne. P\u00e5 ei hylle ved vindauget st\u00e5r Vladimir Sorokins K\u00f8en ved amerikanske paperbacks med grafiske kvalitetar, det liknar dei fine fr\u00e5 forlaget McSweeneys (drive av Dave Eggers). Det er nesten slik at eg ikkje kan skilje b\u00f8ker og bustad. MK: Kan du leite fram nokre b\u00f8ker for meg som du bryr deg s\u00e6rleg om? JC: Eg er opptatt av unge, kvinnelege forfattarar, og nynorsk. S\u00e6rleg godt synest eg om desse: Tina \u00c5modts Anleggsprosa og Agnes Ravatns Veke 53. MK: Om ikkje til nynorsk, s\u00e5 er \u00c5modt nyleg omsett til svensk og ungarsk\\! Kvifor er du opptatt av nynorsk, og s\u00e6rleg den skriven av yngre kvinner? JC: Eg synest at nynorskdiskusjonen har g\u00e5tt i feil retning. Nynorsk er ikkje ein eigen litter\u00e6r kategori, og det er heller ikkje berre nokre menn som skreiv veldig tungt og vanskeleg om bestemte emne i ei bestemt tid. Eg meiner at det er nokre skrivem\u00e5tar og nokre former for lynne som ikkje kjem fram p\u00e5 andre m\u00e5lformer. 67\n\n-----\n\nTa til d\u00f8mes Ragnar Hovland og Finn Tokvam. Det lynnet som dei formidlar, og det som dei skriv om, er heilt umogleg \u00e5 formidle p\u00e5 andre spr\u00e5k. Jette Christensens boksamling\n\nMK: Tilbake til dei som lever av \u00e5 formidle. Forfattarane. Kan du seie meir om dei kvinnelege forfattarane Alder p\u00e5 boksamlinga: som du er opptatt av? F\u00f8rste tredjedelen av eit liv, om ein f\u00f8lgjer JC: Akkurat no les eg Marilyn French. Boka ligg statistikken. att i Oslo (der Christensen ogs\u00e5 bur i periodar, journ. anm.). Eg liker m\u00e5ten kvinneliv blir skildra p\u00e5 \u2013 av kvinFysikk: ner (i boka The Women's Room, journ. anm.). Men eg Hyllene f\u00f8lgjer huset\\! Dei m\u00e5 vere der det er ogs\u00e5 opptatt av kvinnelege forfattarar sine k\u00e5r. \u00c5 er plass til dei. Det er ikkje sv\u00e6rt mykje klare seg som kvinneleg forfattar liknar det \u00e5 klare seg plass. Under skr\u00e5taket er det nokre l\u00e5ge som kvinne i n\u00e6ringslivet eller som politikar. Ein m\u00e5 hyller. Under trappa er det ogs\u00e5 pressa inn heile tida h\u00f8yre at ein er kvinneleg: kvinneleg forfattar, ei hylle. kvinneleg politikar. MK: Dette handlar om kj\u00f8nn og spr\u00e5k. Eg ser at Sorteringsprinsipp: du har Helene Uris Kjerringer st\u00e5ande. Ho er s\u00e6rleg Boka med bl\u00e5tt og blomstrete omslag st\u00e5r opptatt av det kj\u00f8nna spr\u00e5ket. ved veggen som har bl\u00e5tt og blomstrete JC: Kvinner m\u00e5 leve opp til den stereotypien som tapet. CD- og LP-plater st\u00e5r samla. Fag- blir laga rundt dei. N\u00e5r h\u00f8gr\u00f8ysta mannlege forfattarar litteratur st\u00e5r samla. Elles st\u00e5r annan sak- tar stor plass i den litter\u00e6re allmenta, seier ein \u00abmen prosa, som essaysamlingar og liknande, det er d\u00e5 berre han, han er d\u00e5 berre vittig\\!\u00bb. N\u00e5r ei her og der, innimellom skj\u00f8nnlitteratur. kvinne gjer det same, blir det sett p\u00e5 med kritiske auge. MK: Eg forst\u00e5r det slik at du ser ei romantisering av libertinarbohemen. Men er det annleis n\u00e5r ein kar gjer det, enn n\u00e5r ei kvinne gjer det? JC: Eg trur at mytebygginga er viktig n\u00e5r ein lagar seg eit namn. Mytebygginga skjer etter arbeidstid. Menn har i st\u00f8rre grad kunna vere med p\u00e5 det. Dei har ikkje hatt ansvaret for familie og kunne vere att etter arrangementet, etter festivalen, og bli med p\u00e5 fest og i uformelle samanhengar. Kvinner blir ofte m\u00f8tte med andre forventningar. Om ein er med, kan ein f\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om kven som passar barna. 68\n\n-----\n\nOg om ein ikkje har barn, kan det bli sp\u00f8rsm\u00e5l om det ogs\u00e5. MK: Apropos livsstil og mytebygging: Det st\u00e5r ein del beatpoesi i hyllene dine, Jack Kerouac, Allen Ginsberg, William Burroughs. JC: Om eg skulle velje meg ut ein favorittstil i litteraturen, m\u00e5 det vere beat. Eg kan elske dikta fr\u00e5 beatpoetane. Men eg unner ikkje forfattarar \u00e5 bli narkomane eller alkoholikarar for \u00e5 skrive p\u00e5 den m\u00e5ten som Burroughs gjorde.\n\nJette Christensen\n\npolkadottar og sm\u00e5ruter som ein duk fr\u00e5 Lady og Landstrykeren. JC: Cupcakes er det kjipaste konseptet eg veit om. Eg har aldri skj\u00f8nt begeistringa for sukkerbr\u00f8d med melis p\u00e5 toppen. Eg bruker formene til \u00e5 lage br\u00f8d. MK: Til br\u00f8d? JC: Til brioche.\u00a0 MK: Brioche er ogs\u00e5 ei r\u00f8rsle i tida. Tar du mykje etter r\u00f8rslene i tida, og er det ein samanheng mellom liv og l\u00e6re hos deg?\u00a0 JC:\u00a0Vel, det kan vere mykje politikk i mat, b\u00e5de Eg har aldri skj\u00f8nt begeistringa handel, transport og produksjon er verdt \u00e5 tenkje for sukkerbr\u00f8d med melis p\u00e5 toppen. over. Men den maten ein sj\u00f8lv lagar, b\u00f8r vere slikt ein sj\u00f8lv liker og \u00f8nskjer. Mat kan ikkje vere politiske symbol. Toropose og ein klump med steikt deig med glasur p\u00e5 toppen i ei muffinsform er ikkje teikn p\u00e5 feminisme eller politisk retning den eine eller andre vegen. Mat er mat og folk er folk. MK: Mat er vel ogs\u00e5 meir enn berre n\u00e6ring. Det er tradisjon og kultur, og knytt til identitet. Kan ein bygge mytar rundt seg sj\u00f8lv med \u00e5 framst\u00e5 som ein s\u00e6rskild type kokk, husmor eller husfar? JC: Relevant for mytebygging er at alle er sin eigen journalist, gjennom Internett. Eg fors\u00f8kte \u00e5 skildre omgrepet husmorblogg for mor mi og sa det slik: \u00abEin husmorblogg er n\u00e5r folk ryddar heime, lagar mat, tar bilde av det og legg ut p\u00e5 Internett.\u00bb Denne handlinga er ikkje eit problem i seg sj\u00f8lv, ikkje s\u00e5 lenge kvinnene verkeleg liker \u00e5 drive med det. Men viss du s\u00f8ker p\u00e5 ein jobb, kjem sjefen til \u00e5 google deg. Han kjem til \u00e5 finne denne bloggen. Og eg trur at kvinner kan f\u00e5 st\u00f8rre problem med \u00e5 bli sett som noko anna enn \u2013 kvinner, ei oppfylling av den visjonen, den stereotypien. Det blir vanskelegare \u00e5 ta dei seri\u00f8st p\u00e5 arbeidsmarknaden. Det f\u00e5r ogs\u00e5 negative konsekvensar for dei som ikkje gjer det. Det skapar slike enorme forventningar til korleis du skal oppf\u00f8re deg. MK: Denne interessa di for konseptet husmor, er det eit skr\u00e5blikk? JC: Alle har ein hang-up, eit favorittsosialomr\u00e5de. Eg blir veldig glad n\u00e5r det 70\n\nJette Christensen\n\nkjem dokumentarar om husmorrolla fr\u00e5 femtitalet, eller om autorit\u00e6re styre i Sentral-Asia. MK: Kvifor er du interessert i husmorrolla p\u00e5 femtitalet? JC: Femtitalet var det einaste ti\u00e5ret d\u00e5 ein hadde det p\u00e5 den m\u00e5ten. Verken f\u00f8r eller sidan s\u00e5g ein ein slik familiestruktur. Interessa for Marilyn French har samanheng med femtitalsinteressa mi. Boka til French blei kritisert for ikkje Utvalde b\u00f8ker \u00e5 handle om noko. Ein tenkte at det hadde \u00e5 gjere med tida d\u00e5 ho kom ut. Men s\u00e5 blei boka gitt ut att p\u00e5 nittitalet og fekk d\u00e5 same meldingane: Veke 53 \u00abDette er boka som handlar om ingen ting.\u00bb Agnes Ravatn MK: Kvifor brenn du s\u00e5 sterkt for kvinnesaka? JC: Det er ikkje s\u00e5 ofte eg siterer Gro Harlem Brundtland, men no skal Anleggsprosa eg gjere det. Sitatet er fr\u00e5 d\u00e5 Brundtland var gjest hos Skavlan i lag med Tina \u00c5modt Celina Midelfart. Midelfart fortalde at ho ikkje er feminist fordi ingen har st\u00e5tt i vegen for meg. Skavlan spurde om Gro var feminist. For \u00e5 seie det slik, The women's Room sa Gro, \u00abDet er ingen som har st\u00e5tt i vegen for meg heller. Men d\u00e5 eg var Marilyn French fjorten, fann eg ut at nokon andre opplevde slike hindringar, og d\u00e5 blei eg feminist.\u00bb For meg er det viktigaste at alle skal f\u00e5 sjansen til \u00e5 skape det livet dei vil for seg sj\u00f8lv. MK: Du er jo sosialdemokrat. Kva konkrete utslag har det gitt seg i den litter\u00e6re smaken din? JC: Desse fantastisk artige b\u00f8kene av Eric Ericson. Brev till samh\u00e4llet og Brev till utlandet. Her har han til d\u00f8mes skrive til ei tattoosjappe: \u00abHei\\! Eg har eit dyr eg vil tatovere. Kva kostar det?\u00bb og s\u00e5 vidare. Tonen hans er sober og sakleg, men innhaldet heilt gale. Han blir tatt p\u00e5 alvor og f\u00e5r svar ogs\u00e5. MK: Kva svarar tattoosjappa? JC: \u00abVi tatoverer dessverre ikkje dyr.\u00bb\n\nI taleboksen\n\nGunnar Bakke\n\nDet verkar heilt rett at Gunnar Bakkes hus er teikna av den telefonkioskmannen, arkitekt Georg Fredrik Fasting. I kulturbyr\u00e5d Bakkes heim ved Paradis st\u00e5r nemleg formidling sentralt. Formidling er to h\u00f8ge, smale bokhyller midt p\u00e5 den eine langveggen i stova. Bokhyllene er det einaste ekstra p\u00e5 den veggen. Dei st\u00e5r ut som to telefonkioskforma bilde midt p\u00e5 den kvitm\u00e5la flata. Kulturbyr\u00e5den har personalansvar for nesten 300 menneske og kan sine medarbeidarsamtalar. Men ogs\u00e5 talane, monologane, gjer han til ein slags samtale. Samtalen g\u00e5r mellom teksten til ein hjelpar og den personlege historia som Bakke sj\u00f8lv legg rundt talane sine. Nokre gonger skriv han heile talar sj\u00f8lv. D\u00e5 er han opptatt av eit n\u00e6rt og personleg spr\u00e5k. Talane til Obama er noko av det han liker best \u00e5 h\u00f8yre, og lese. Ved sida av Kulturhistorisk vegbok, Hordaland eller krimforfattarar som Chris Tvedt. Men i hylla har han ogs\u00e5 Pedro Carmona-Alvarez' gjennombrotsroman, teglsteinsboka Rust. GB: Det st\u00e5r ein slik telefonboks (teikna av Georg Fredrik Fasting, journ. anm.) nede ved V\u00e5gsalmenningen. Eg har ein plan om \u00e5 fotografere han av og hengje opp eit bilde her i stova. MK: Du har god plass til bilde. Bokhylla er p\u00e5 mange m\u00e5tar det einaste bildet p\u00e5 langveggen. Kva for b\u00f8ker vil du framheve som gode? GB: Den siste boka eg las, vil eg gjerne dra fram: \u00d8ya av Victoria Hislop. Eg las henne d\u00e5 eg var p\u00e5 ferie p\u00e5 Kreta. Handlinga i romanen er lagd til ein plass i n\u00e6rleiken av der vi budde. Det gav ein s\u00e6rleg dimensjon til historia. MK: Du er sj\u00f8lv fr\u00e5 Sunnhordland, fr\u00e5 kysten. Liker du \u00d8ya fordi du trivst i kystmilj\u00f8et i boka, i det litter\u00e6re universet? GB: Nei, den boka valde eg fordi vi skulle til det omr\u00e5det. Ho er dessutan fr\u00e5 ei spennande brytningstid, fr\u00e5 ei tid d\u00e5 ein fann medisinen mot lepra. Det skjedde i Bergen. Difor er denne historia s\u00e6rleg interessant for oss. MK: Valde du d\u00e5 boka fordi du, som kulturbyr\u00e5d, f\u00f8ler eit ansvar for \u00e5 kjenne Bergens historie? GB: Nei, men denne boka (Kulturhistorisk vegbok, Hordaland, journ. anm.) 73\n\n-----\n\nles eg for \u00e5 l\u00e6re noko om dette omr\u00e5det. Eg kj\u00f8pte henne for mange, mange \u00e5r sidan og vender stadig tilbake til henne. Ho er full av viktige fakta og historier, ei kjelde til stor kunnskap. MK: Av dei ulike sjangrane har du mest krim: Gunnar Staalesen, Jo Nesb\u00f8, Tom Egeland, og her ligg Chris Tvedt med bokmerke. Tvedt er jurist. Du er saman med ein jurist. Er det ein samanGunnar Bakkes boksamling heng der? GB: Det skal du ikkje sj\u00e5 bort fr\u00e5. Men eg synest Alder: ogs\u00e5 det er fint \u00e5 lese Tvedt fordi eg kjenner plassane Eitt \u00e5r. og menneska som han skriv om. MK: Les du gjerne forfattarar som du kjenner? Fysikk: GB: B\u00e5de ja og nei. Eg finn stor glede i \u00e5 lese 2,5 gonger 1,5 hyllemeter plassert i stova. Bokhyllene er enkle, av lyst tre. Veggen Staalesen. Og han har eg ogs\u00e5 snakka noko med. omkring er kvit, med eit vindauge, men utan Eg kan ikkje seie at eg kjenner han. Men eg har sett bilde eller anna som forstyrrar. Belysninga filmane baserte p\u00e5 b\u00f8kene hans. S\u00e5nn sett f\u00e5r eg testa er ti\u2013tjue punktlys fr\u00e5 himlingen i taket over. kor godt det fungerer \u00e5 lage film fr\u00e5 b\u00f8ker. Sj\u00f8lv liker eg jo best \u00e5 lese b\u00f8ker og bruke fantasien til \u00e5 lage bilda sj\u00f8lv. Sorteringsprinsipp: MK: Har du god fantasi? Ingen. GB: Ja, det vil eg seie. MK: Som kulturbyr\u00e5d held du talar. Skriv du dei sj\u00f8lv? GB: B\u00e5de ja og nei. Eg pr\u00f8ver \u00e5 gjere det s\u00e5 langt det lar seg gjere. Men dersom det skal vere mange talar p\u00e5 rad, og det er veldig travelt, d\u00e5 f\u00e5r eg hjelp. Eg f\u00e5r d\u00e5 gjerne tekstkroppen skriven for meg. S\u00e5 legg eg sj\u00f8lv til hovud og hale. MK: Er denne innpakningen ei meir personleg historie som omringar eit meir sakleg stoff? GB: Det er ofte det, ja. Eg skriv elles ofte om heile talane mine til eit spr\u00e5k som kjennest naturleg for meg \u00e5 uttale. MK: G\u00e5r du til skj\u00f8nnlitteraturen etter gode eksempel og forbilde p\u00e5 bra spr\u00e5k? 74\n\n-----\n\nGB: Nei, eg leiter vel heller i meg sj\u00f8lv. Eg kan jobbe veldig mykje med spr\u00e5ket. Sj\u00f8lv n\u00e5r eg f\u00f8ler at det sit, kan eg la teksten kvile ei natt og ta ein ny runde neste dag. MK: Trur du lyttarane som du har som kulturbyr\u00e5d, er meir sensitive for spr\u00e5k enn dei du snakka til som ordf\u00f8rar? GB: Ja, det trur eg bestemt. Det er eg sv\u00e6rt bevisst p\u00e5. MK: FrP har rykte p\u00e5 seg for \u00e5 vere fiende av norske kunstnarar. Kjenner du p\u00e5 det? GB: Det kjenner eg p\u00e5. Difor er eg veldig stolt over \u00e5 f\u00e5 vere kulturbyr\u00e5d no og bidra til \u00e5 bygge ned denne myten. MK: Korleis kan du bidra til eit mangfald i norsk litteratur? GB: Med \u00e5 vere nysgjerrig p\u00e5 nye forfattarar og nye b\u00f8ker, og kj\u00f8pe og lese desse. MK: Er det bokkj\u00f8paren du tenkjer p\u00e5 n\u00e5r du snakkar no? GB: Bokkj\u00f8paren er ein viktig akt\u00f8r. Ogs\u00e5 dei som skriv b\u00f8kene, har eit ansvar, som er \u00e5 skrive gode b\u00f8ker. MK: Kva for ansvar har politikaren? GB: Vi skal vere med p\u00e5 \u00e5 opne d\u00f8rer. Vi skal vere med p\u00e5 \u00e5 sikre breidd og m\u00e5 ikkje st\u00e5 i vegen for gode initiativ. MK: Korleis kan de opne d\u00f8rer? GB: Ved \u00e5 skape arenaer for litteraturformidling, og ved \u00e5 stimulere gjennom sm\u00e5 midlar til store prosjekt. MK: Eit av prosjekta som du har vore p\u00e5drivar for, er Litteraturhuset i Bergen. Sj\u00f8lv sit eg her p\u00e5 oppdrag fr\u00e5 Biblioteket i Bergen, som ogs\u00e5 er eit litteraturhus. Kva tenkjer du om forholdet mellom dei to husa? GB: Bergen har allereie eit flott litteraturhus, alts\u00e5 biblioteket. Men eg trur likevel at det er viktig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass eit litteraturhus. Kanskje blir ein litt friskare. Kanskje medf\u00f8rer konkurransen at b\u00e5de biblioteket og litteraturhuset st\u00e5r meir p\u00e5 og i st\u00f8rre grad formidlar til folk kva dei er: at det kan vere bra for spr\u00e5ket, litteraturen og s\u00e5 vidare.\n\nGunnar Bakke\n\nMK: Kva synest du er godt spr\u00e5k? GB: Nynorsk\\! Eg er oppvaksen med nynorsk som hovudm\u00e5l. Nynorsk har brei spr\u00e5kformidling, og betre ord for mange ting. MK: Og her i boksamlinga st\u00e5r Jon Eikemos For open scene. Er du ein boksamlar? GB: Det har eg vore lenge. Farfar og far min var boksamlarar og ivrige bibliotekbrukarar. Far var aldri innom Bergen utan \u00e5 vere Ho er varig. Ho st\u00e5r der i bokhylla, innom statsarkivet. MK: Kva slags objekt er boka? og kan romme ein signatur. Du kan ta GB: Ho er varig. Ho st\u00e5r der i bokhylla, og kan henne med deg vidare. Slitne b\u00f8ker romme ein signatur. Du kan ta henne med deg er flotte. vidare. Slitne b\u00f8ker er flotte. MK: Kva for kriterium g\u00e5r du etter n\u00e5r du les? GB: Eg vel b\u00f8ker som gir meg avkopling. Eg les for \u00e5 slappe av, og gjer det gjerne n\u00e5r eg har ferie. MK: Du les n\u00e5r du har ferie\\! Betyr det at du gir di beste tid og di st\u00f8rste merksemd til teksten? GB: Eg treng \u00e5 ha det stille rundt meg n\u00e5r eg les. Eg liker \u00e5 leve meg inn i boka. MK: Det kan sj\u00e5 ut som om du hentar deg inn med \u00e5 lese litteratur. Det kan seie noko om kva litteratur betyr for oss menneske generelt. Men kva trur du litteratur og kultur betyr for bygginga av ein by? GB: Bergen har eit langt kulturminne. Eg meiner at Bergen kommune har bidratt til kunst og kultur gjennom mange \u00e5r. Kulturby\u00e5ret 2000 var eit paradigmeskifte. Det starta nokre underskogar i Bergen som har gitt oss mykje kultur. Det siste grepet er \u00e5 forsterke det internasjonale perspektivet. Bergen har alltid vore kjend som byen med blikket vendt ut mot verda. Dette f\u00f8rer vi vidare i dag med kunstnarbustader i New York og Berlin. Vi eksporterer Carte Blanche og produksjonar fr\u00e5 BIT Teatergarasjen. MK: Eg ser at du har Rust av Pedro Carmona-Alvarez her i bokhylla di, ein enorm roman som rommar heile verda, men som er skriven av ein som har budd i Bergen i snart tjue \u00e5r. Har du lese den? 76\n\n-----\n\nGunnar Bakke\n\nGB: Nei, den har eg ikkje lese. MK: Har du kj\u00f8pt henne av patriotisme overfor bergensforfattarane? GB: Ja, eg liker \u00e5 f\u00f8lgje med p\u00e5 det bergenske. F\u00f8rst og fremst handlar det om \u00e5 vite meir om kunstnarane som bur her. Vi har ein felles st\u00e5stad: Vi er fr\u00e5 Bergen. MK: Dersom \u00abvi\u00bb er for eksempel forfattarar og politikarar som deg, har de ogs\u00e5 det til felles at de formidlar gjennom tekst. Utvalde b\u00f8ker Korleis skil munnleg formidling seg fr\u00e5 tekst? GB: Det skrivne ordet er absolutt sterkare enn det talte. Kulturhistorisk vegbok, Det har ein h\u00f8gare sanningsgehalt. N\u00e5r ein les noko p\u00e5 papiret, Hordaland n\u00e5r det blir fanga av auga, er det sterkare. N\u00e5r ein talar, best\u00e5r Hordaland Fylkeskommune/ bodskapen 20 % av kva ein seier, 80 % av kroppshaldning. Nils Georg Brekke (red.) MK: N\u00e5r Barak Obama sa \u00abYes, we can\u00bb, fungerte det fordi han hadde integritet og tillit som person. Korleis trur du den \u00d8ya same talen ville ha fungert p\u00e5 papiret? Victoria Hislop GB: Det trur eg kunne vore enda sterkare. Obama er ein veldig god formidlar. Men formidlaren kan ogs\u00e5 verke distraherande. D\u00f8dens Sirkel MK: Synest du at formidlaren Obama verkar distraherande p\u00e5 Chris Tvedt bodskapen? GB: Obama brukte jo ikkje berre ord, men spelte p\u00e5 heile sitt register. Han er ein enormt flink formidlar som brukte mykje tid p\u00e5 \u00e5 finne dei rette orda. Han hadde s\u00e6rdeles gode formidlingstalar som var gjennomtenkte, og der det var openbert at teamet rundt hadde jobba mykje med spr\u00e5ket. Yes we can st\u00e5r igjen i historia og fungerer i alle land. MK: Obamas taleskrivarar klarte det som mange skj\u00f8nnlitter\u00e6re forfattarar dr\u00f8ymer om: \u00e5 skrive noko som er allmenngyldig og universelt p\u00e5 tvers av tid og stad. Kva tenkjer du om det i forhold til jobben du sj\u00f8lv gjer? GB: Eg blei s\u00e6rleg bevisst p\u00e5 formidlingsrolla mi d\u00e5 eg blei ordf\u00f8rar og skulle lese talar som var skrivne av andre. Eg merka d\u00e5 at det ikkje fekk verdi med mindre eg formidla talane rett og skapte liv i teksten. Det handlar om \u00e5 halde interessa til tilh\u00f8yraren og avstemme forholdet mellom formidlinga og innhaldet i teksten. 77\n\n-----\n\nBegge delar er viktig. MK: Er du best til \u00e5 skrive tekst eller til \u00e5 formidle? GB: Eg er nok best til \u00e5 formidle. Eg bruker mykje tid p\u00e5 \u00e5 skrive ein tale. Eg skriv han, s\u00f8v p\u00e5 det, og jobbar meir etterp\u00e5. MK: Kan du nemne tekstar eller b\u00f8ker som har vore viktige for deg som politikar? GB: Det m\u00e5 vere talane til Obama. Sj\u00f8lv om han er sterkast som formidlar, har han openbert sterke skrivekunnskapar ogs\u00e5. MK: Til slutt: Kan kommunen vere med p\u00e5 \u00e5 sponse ei boksamling i litteraturhuset? GB: Eg trur dette litteraturhuset blir ein kombinasjonsplass, ein spennande m\u00f8teplass. Ei boksamling blir det nok. Men ingen veit vel om b\u00f8kene er sponsa, stolne eller kj\u00f8pte.\n\nErna Fjeld (89) \u2014 \u00c5sane filial Kva b\u00f8ker har betydd mykje for deg? Kristin Lavransdatter \u00a0opna ei ny verd for meg fordi den var b\u00e5de historisk, romantisk og gripande. Eg har lese den fleirfaldige gongar i ulike fasar av livet mitt. Markens gr\u00f8de \u00a0av\u00a0Knut Hamsun \u00a0vert eg heller aldri ferdig med. Hamsuns underfundige univers f\u00e5r meg alltid til \u00e5 le. Av seinare norske forfattarar skil to seg ut.\u00a0Per Pettersons\u00a0Ut og stj\u00e6le hester er ei bok som grip tak i ein fr\u00e5 f\u00f8rste augneblink. Ein barndom som er gripande, og med gode og spennande opplevingar. Eg har lese denne boka to gongar. Av son min fekk eg\u00a0f\u00f8rste bind \u00a0av\u00a0Karl Ove Knausg\u00e5rds \u00a0Min kamp . \u00c5 lese den var ei stor a-ha-oppleving. Ein eigendommeleg barndom med ein dominerande far og ei fr\u00e5verande mor. Mora si rolle gjorde n\u00e6rast like stort inntrykk p\u00e5 meg som faren, mora s\u00e5g ikkje det som skjedde i heimen. I dei seinare b\u00f8kene har eg f\u00e5tt eit anna inntrykk av ho.\n\nAyaz Khonsyawashan\n\nI minst en av hyllene p\u00e5 Bergen Offentlige Bibliotek st\u00e5r b\u00f8ker utstilt med ryggene mot h\u00f8yre: I toppen av biblioteket har fribyforfatter Ayaz Khonsyawashan (f. 1974) sitt kontor. B\u00f8kene hans er noen av de f\u00e5 persiske og kurdiske b\u00f8kene i hyllene der. Persisk og kurdisk leses fra det man i Norge tenker p\u00e5 som bakfra. N\u00e5r jeg ber om tilgivelse for at jeg setter dem feil vei, ler Ayaz og vifter unna mine beklagelser. Nei, nei, nei, sier Ord er s\u00e5 farlige at Ayaz, som han, og mener at jeg ikke trenger \u00e5 beklage meg for s\u00e5 mange andre f\u00f8r og etter ham, dette som han kaller sm\u00e5 ting. Ayaz ser stort p\u00e5 ting. m\u00e5tte flykte for ikke \u00e5 bli fengslet Han\u00a0er ikke opptatt av euforisk glede eller det \u00e5 v\u00e6re eller drept. heldig. For han er lykke noe annet, noe som ikke har med smil og latter \u00e5 gj\u00f8re.\u00a0D\u00f8den er for stor og er alltid n\u00e6rv\u00e6rende, selv som fribyforfatter i Norge. Ayaz er fra \u00d8st-Kurdistan i Iran, skrev regimekritiske tekster og kom som politisk flyktning og fribyforfatter til Bergen 1.1.2008. Han har siden hatt kontor i toppen av biblioteket. Biblioteket skriver dette om gjesteforfatteren sin: \u00abAyaz Khonsyawashan (har) skrevet i mange kurdiske og persiske tidsskrifter innen litteratur, politikk, kultur og kunst. Han ble medlem i litteraturkomiteen i Mariwan s\u00e5 tidlig som i 1991 og publiserte i 1994 i datidens eneste kurdiske tidsskrift p\u00e5 kurdisk spr\u00e5k i Iran. Fra 1997 til 2000 var han med p\u00e5 \u00e5 stifte og drive flere kulturtidsskrift og var redakt\u00f8r i ett av dem, f\u00f8r han pga. sin kulturelle og politiske aktivitet m\u00e5tte flykte til Irak.\u00bb Ayaz m\u00e5tte flytte til Tyrkia i 2003 og fikk tilbud om fribyforfatterskap i Oslo i 2005. Men det var alts\u00e5 Bergen som ble Ayaz' by. Herfra har han organisert utgivelsen av Anahita ucepke khewni dizraw (Anita and a bunch of stolen flowers), og skrevet Jazirayi az jense cheshmanat : namehayi be banoo (An island made out of your eyes). Hans egen \u00f8y av frihet er dette kontoret. P\u00e5 fire \u00e5r har han l\u00e6rt seg nok norsk til \u00e5 klare seg i det daglige. Men s\u00e5 snart jeg begynner \u00e5 sp\u00f8rre om b\u00f8kene i hyllen og om forfatterskapet hans, veiver Ayaz i lufta med hendene og sier \u00abNei, jeg kan ikke snakke om litteratur uten \u00e5 ha tolken der\u00bb. Grunnen: Det er viktig at det om litteratur blir riktig. 81\n\n-----\n\nLitteratur er viktig. Ord er s\u00e5 farlige at Ayaz, som s\u00e5 mange andre f\u00f8r og etter ham, m\u00e5tte flykte for ikke \u00e5 bli fengslet eller drept. Ayaz Khonsyawashans boksamling\n\nMK: Du har gitt ut to b\u00f8ker p\u00e5 persisk og kurdisk. Blir de solgt i Iran og kurdisk Irak? AK: De er ulovlige i Iran, men kan kj\u00f8pes i Nord-Irak Boksamlingens alder: F\u00f8dt i 2008, da Khonsyawashan kom til og i Europa. Men jeg vet at de blir smuglet inn i Iran. MK: Du kan ikke bo i Iran fordi du har skrevet disse Bergen. b\u00f8kene. Hvorfor er ord s\u00e5 farlige? AK: Iran har en streng sensur. Det finnes en del Fysikk: Innebygde kontorhyller i st\u00e5l. De er bygd kritikk i mine b\u00f8ker av det iranske regimet. Det var jo inn under skr\u00e5taket p\u00e5 kontoret hans i derfor jeg flyktet. Forfattere som blir flyktninger, blir biblioteket. Et lite titalls utvalgte b\u00f8ker ikke viderepublisert. Men b\u00f8ker er bare \u00e9n m\u00e5te \u00e5 n\u00e5 p\u00e5 persisk og kurdisk. Men bare minut- folk p\u00e5. Jeg n\u00e5r ogs\u00e5 mange lesere via Internett. MK: P\u00e5 hvilken m\u00e5te n\u00e5r du lesere gjennom ter unna har han hele Bergen Offentlige Internett? Biblioteks samling \u00e5 velge fra. AK: Det finnes en god del kurdiske nettsider hvor jeg kan publisere tekstene mine. De lengre tekstene Sorteringsprinsipp: Spr\u00e5ksamlingen p\u00e5 Bergen Offentlige Bib- lager jeg PDF-er av. PDF-ene kan jeg sende til venner, som videresender til andre venner. Det gjelder i b\u00e5de liotek er sortert etter spr\u00e5k og forfatter. Kurdistan, Irak og Iran. MK: Hvorfor er det s\u00e5 streng sensur i Iran? AK: Iran er sv\u00e6rt udemokratisk. N\u00e5r vi kritiserer dette systemet, blir vi sensurert p\u00e5 den hardeste m\u00e5ten. I tillegg til mangel p\u00e5 ytringsfrihet og kvinnefrigj\u00f8ring har vi spr\u00e5klig ufrihet. Kurdiske barn m\u00e5 l\u00e6re seg persisk. En stor del av v\u00e5r identitet og ytringsfrihet er undertrykt av systemet og blir sensurert nesten hver dag. Bortsett fra det har vi et religionsproblem som kurdere i Iran. Hvis man skal kunne lykkes i systemet, med karriere og hverdag, m\u00e5 man v\u00e6re perser eller sjia. En kurder f\u00e5r ekstra belastninger og opplever mye motstand. MK: Iran er en gammel kultur med tilsvarende lang skriftkultur. Men likevel 82\n\n-----\n\nAyaz Khonsyawashan\n\ner det ikke ytringsfrihet. Hvordan opplever du det? AK: N\u00e5r det gjelder kurdisk spr\u00e5k og kultur, er det forskjell mellom Irak og Iran. I Nord-Irak er det mer frihet. Men ikke i Iran. Vi som skriver og arbeider med tekst, ser problemene som oppst\u00e5r n\u00e5r kulturen stagnerer. Vi jobber aktivt med \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 utvikle spr\u00e5ket og kulturen. Det er viktig \u00e5 modernisere. Verden er en liten landsby, og blir mindre og mindre. Litteratur blir oversatt til veldig mange spr\u00e5k. Ogs\u00e5 kurdere kan oppdatere seg p\u00e5 internasjonal litteratur. Jeg hadde for eksempel lest Ibsen f\u00f8r jeg kom hit. De store kjempene kan man lese. Og om hva som p\u00e5virket dem. MK: Hva gj\u00f8r mangelen p\u00e5 ytringsfrihet med utviklingen av spr\u00e5ket? AK: Vi opplever en stagnasjon. Det er en av grunnene til at jeg har flyttet derfra. Jeg kunne rett og slett ikke akseptere de rammene som er gitt av staten. Men man finner alltid veier rundt statens regimer. MK: Hvordan? AK: Gjennom Internett, TV, gjennom kontakter i Nord-Irak og kulturelle sider p\u00e5 sosiale nettverk som Facebook. Et eksempel er en side p\u00e5 Facebook som heter \u00abDen egyptiske v\u00e5ren\u00bb, og som er stor og kjent. I det siste har jeg skrevet en artikkel som jeg publiserte p\u00e5 Facebook. Den ble lest og spredt til tusener. MK: Vi lever i en global tidsalder. Hvordan fant man utveier rundt regimet f\u00f8r Internett? AK: Man kan publisere tidsskrifter, aviser og liknende. F\u00f8r jeg ble flyktning, gav jeg ut et ukentlig tidsskrift. Vi m\u00e5tte bare passe p\u00e5 at staten ikke ble sint, og var ganske myke i spr\u00e5ket. Vi kunne selvsagt kritisere, men ikke s\u00e5 sterkt som n\u00e5. Man kan ikke kvele et samfunn.\n\nMK: Men man kan fengsle enkeltindivider. AK: Selv ble jeg aldri fengslet. Jeg ble flyktning f\u00f8r det kom s\u00e5 langt. Men flere av mine kollegaer ble det. Selv ikke i fengselet sitter forfattere stille. Hvis jeg sammenlikner meg med en av mine venner fra det kurdiske milj\u00f8et, Farzad Kamangar, har jeg det bra. Farzad ble fengslet. Garcia Lorca er et mer positivt eksempel. Han ville ikke gi fra seg sin ytringsfrihet og fant til slutt Utvalgte b\u00f8ker m\u00e5ter \u00e5 ytre seg p\u00e5 ogs\u00e5. Vi som har kommet oss vekk, fors\u00f8ker \u00e5 st\u00f8tte dem som er igjen. Br\u00f8drene Karamasov Fjodor Dostovjevskij MK: Garcia Lorca har blitt en verdensforfatter med internasjonalt nedslagsfelt. Som Fjodor Dostojevskij, som jeg har h\u00f8rt at du leser. The Blind Owl Hva gj\u00f8r at han fortsatt er aktuell i dag, og aktuell for deg? S\u0101degh Hed\u0101yat AK: Dostovjeskij skaper helter og forbilder i sine skrifter: en prest, en far, en s\u00f8nn, en mor som utvikler sin egen karakter. Og Missing Solu ch Dostojevskij lar dem utvikle seg p\u00e5 sin egen m\u00e5te. Forfatteren stiller Mahmoud Dowlatabadi seg ikke over som en gud, han dikterer dem ikke. Han fokuserer ikke p\u00e5 den gode eller den onde. Han fokuserer p\u00e5 essensen i menneskenes karakter. Liv, d\u00f8d, kj\u00e6rlighet, hat er gjenskapt i hans litteraturverk. Dostojevskij skaper bare dialoger mellom mennesker, om rettferdighet og urettferdighet: Han legger en pluralistisk ideologi inn i verket. MK: Og hva med religion, hvordan er holdningen til religion i verket? AK: Dostojevskij tar vekk den ideologiske tenkem\u00e5ten og tar bort det religi\u00f8se aspektet. Br\u00f8drene Karamasov representerer en samfunnsdebatt. MK: P\u00e5 hvilken m\u00e5te? AK: Dostojevskij har et bredt syn p\u00e5 samfunnsdebatten. Det gjelder kvinnesak, menneskerettigheter; han viser de problemene som andre ikke kan se i samfunnet. Man kan kjenne seg igjen i hans verk p\u00e5 den m\u00e5ten at han synliggj\u00f8r disse problemene som ellers er skjult. Dostojevskij er en kjempeinspirasjon for meg. Men jeg vil skrive om mine egne problemer. MK: Kan du nevne andre b\u00f8ker som har v\u00e6rt viktige for deg? 84\n\n-----\n\nAyaz Khonsyawashan\n\nAK: S\u0101degh Hed\u0101yat er Irans mest ber\u00f8mte forfatter. Den moderne romanens far i Iran. Romanen Den blinde ugla har en flott struktur. Budskapet kan sammenliknes med Dostojevskijs p\u00e5 den m\u00e5ten at S\u0101degh Hed\u0101yat ogs\u00e5 viser fram de indre paradoksene til et menneske. Han gj\u00f8r det p\u00e5 en sv\u00e6rt kunnskapsrik m\u00e5te og bruker b\u00e5de Carl Gustav Jung og andre store tenkere n\u00e5r han lager psykologiske portretter. Han drar ogs\u00e5 inn de store, allmenngyldige symbolene i sin skriving. Han kan ogs\u00e5 kalles den iranske nihilismens far. Det handler om b\u00e5de fornektelse og surrealisme. Hed\u0101yat synliggj\u00f8r disse sakene som eksisterte p\u00e5 b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt niv\u00e5. Ogs\u00e5 han ble sensurert, og heller ikke han klarte \u00e5 leve innenfor regimet. MK: Ble det s\u00e6rlig vanskelig for ham fordi han var nihilist og s\u00e5 ting som de var? AK: Han hadde levd lenge nok til \u00e5 se hvordan den gamle kulturen m\u00f8ter den nye. Samtidig ser han ogs\u00e5 m\u00f8tene mellom vestlig og \u00f8stlig kultur. Han s\u00e5 elendigheten etter krigen og kritiserte moderniteten. Det var da han bodde i Paris. Han ble p\u00e5 en m\u00e5te tilsidesatt og asosialisert. Til slutt begikk han selvmord. Han kunne ikke finne seg i den tradisjonelle kulturen han kom fra. Men han kunne heller ikke v\u00e6re i den nye kulturen som han kom til. Det gjorde at han ikke kunne bo verken her eller der. Til slutt fant han ut at han ikke likte noen form for levem\u00e5te. Ville ikke tilpasse seg noen av dem. Selv om tenkem\u00e5ten han kom fra, var ansett som en av de mest avanserte og kulturen som sofistikert. MK: I dag har vi fortsatt konflikter i tid. Men har vi mindre konflikter i rom, i og med globaliseringen? Du kaller jo selv kloden \u00aben stor landsby\u00bb. AK: Jeg tror ikke at det finnes en lykke. Jeg tror ingen kan kalle seg heldige. Som menneske tenker jeg p\u00e5 andre f\u00f8lelser enn \u00ablykke\u00bb eller \u00abulykke\u00bb. Jeg er ikke redd for \u00e5 tenke p\u00e5 d\u00f8den. Jeg vil ikke se like m\u00f8rkt p\u00e5 ting som Dostojevskij gjorde. Selv i m\u00f8rket kan man finne fine ting. Det er midt i store kriser at man har evnen til \u00e5 se gode ting. Men jeg tror ikke at det moderne mennesket kan bli helt lykkelig. Det moderne menneskets moderne tanker gj\u00f8r ham ulykkelig.\n\n\nMK: Hva er de moderne tankene som gj\u00f8r det moderne mennesket ulykkelig? AK: Hvis jeg for eksempel begynner \u00fc se meg selv som et element i en pakke, i tid eller rom, som begrenser et menneskes mulighet, da blir mennesket bare en maskin, et apparat. Det er den ulykkelige tanken.\n\nLeikny Indergaard\n\nLeikny Haga Indergaard og eg skal m\u00f8tast p\u00e5 biblioteket. Ved store vindauge sit ein mann. Vindauga g\u00e5r ut mot ein liten sj\u00f8 av folk. Bystasjonen. Mannen har b\u00f8kene n\u00e6rmast seg. Dei luktar l\u00ear, papir og fingertuppar. Ein gut i barneavdelinga finn Doktor Proktor Dei st\u00e5r ikkje stilt, b\u00f8kene mine, (av Jo Nesb\u00f8, journ. anm.) og blir glad og h\u00f8glydt. Ein men endrar seg organisk. slektsgranskar irriterer seg over lydane, men finn seg eit stille rom ein annan plass. Biblioteksjefen tenkjer dagleg p\u00e5 \u00abkorleis folk og litteratur kan komme tettare p\u00e5 kvarandre. Folk vil sitje der b\u00f8kene er, ikkje p\u00e5 lesesalar, men mellom hyllene.\u00bb Som biblioteksjef er Haga Indergaard b\u00e5de her inne, mellom b\u00f8kene, og i det offentlege: Ho har representasjonsoppg\u00e5ver og gir intervju til journalistar. Ho blir kjend med nye bibliotekarar og deira interesse- og kunnskapsfelt og s\u00f8rgjer for at bibliotekarane har kunnskap om all slags litteratur. Sj\u00f8lv fekk Haga Indergaard kvote p\u00e5 skulebiblioteket for at ho skulle konsentrere seg om pensum. Det er skj\u00f8nnlitteraturen som st\u00e5r henne n\u00e6rmast. Menneska gjer \u00f2g det. Menneska og fiksjonen g\u00e5r hand i hand: Fiksjonen er sf\u00e6ren for det private og er disiplinen som g\u00e5r inn i tankar og kjensler, alt det som det offentlege ikkje skal ha for mykje av. MK: Vi skal snakke om boksamlingane dine. Og sidan du er biblioteksjef, vil eg sj\u00f8lvsagt ha deg i snakk om Bergen Offentlige Bibliotek (BOB). Men du har vel ei samling heime ogs\u00e5. Er den ordna etter Dewey-systemet? LHI: Eg har organisert samlinga mi etter forfattar, og litt etter storleik. Det er ganske praktisk. MK: Har bakgrunnen din som bibliotekar elles forma samlinga? LHI: N\u00e5r ein har s\u00e5 mykje litteratur i n\u00e6rleiken, har ein eit anna forhold til litteraturen. Det er grenser for kva eg har plass til heime. Eg kastar b\u00f8ker og gir til Fretex. Dei st\u00e5r ikkje stilt, b\u00f8kene mine, men endrar seg organisk. Eg har b\u00f8ker i alle rom med unntak av badet. 89\n\ntidleg \u00e5 lese og var snarare enn andre p\u00e5 skulen. Heldigvis hadde eg ein oppvakt l\u00e6rar. Han gav meg b\u00f8ker \u00e5 lese for at eg ikkje skulle kjede meg. D\u00e5 eg hadde lese ferdig pensum, gav han meg dei kasserte b\u00f8kene, dei som var pensum f\u00f8r dei nye b\u00f8kene. D\u00e5 eg gjekk over til skulebiblioteket, fekk eg til slutt kvote, for at eg ikkje skulle lese s\u00e5 mykje at eg gl\u00f8ymde pensum. MK: Etter folkeskulen blei det landsgymnaset p\u00e5 Voss. LHI: Eg begynte p\u00e5 A i skulebiblioteket der og las meg gjennom A, B og C, kom til D, strevde meg gjennom Dickens. Eg syntest at det var forferdeleg. Engelsk humor passa ikkje meg. Det har betra seg med \u00e5ra. Tidlegare i livet mitt var det historia som dreiv lesinga. Eg koste meg til d\u00f8mes d\u00e5 eg kom til Dostojevskij. Kjende meg att i lynnet, tungsinnet. Eg finn det ogs\u00e5 hos vestlandsforfattarane p\u00e5 min eigen alder: Jon Fosse, Lars Amund Vaage og Ragnar Hovland. Dei russiske meistrane f\u00e5r deg til \u00e5 reflektere over ting. Det bygger deg opp. Men for all del, eg les ogs\u00e5 svisker: krim, drama, skildringar av f\u00e6le ting. MK: Du bygger ikkje akkurat opp under myten om den fredelege bibliotekaren. LHI: Eg er ikkje s\u00e5 fredeleg, eg liker at det skjer ting rundt meg. Og det \u00e5 lage bibliotek er meir enn \u00e5 setje b\u00f8ker til utstilling. Brukarane v\u00e5re skal kjenne at dei har noko att for \u00e5 g\u00e5 her.\n\nLeikny Indergaard\n\nMK: Du har jobba i bibliotek gjennom mange \u00e5r. Ser du ei utvikling i m\u00e5ten biblioteka er organiserte og drivne p\u00e5? LHI: \u00c5 ja, og det er ein av grunnane til at BOB er einest\u00e5ande. Her har ein b\u00e5de gamalt og nytt. Ein har dei gamle, freda hyllene og lyse rom med store vindauge og sitjeplassar. Folk har lyst til \u00e5 sitje der b\u00f8kene er, og moderne bibliotek m\u00e5 tilby gode m\u00f8testader og rom der folk kan trivast. 91\n\nMK: Kvifor vil dei det? LHI: Svaret mitt blir denne historia: Eg plar fleipe med at folk kan setje seg ned, og s\u00e5 kjem kunnskapen rett inn i hovuda deira. Men eg trur at n\u00e5r dei vil vere der litteraturen er, s\u00e5 har dei allereie byrja \u00e5 jobbe, lese. Folk flest kjem for atmosf\u00e6ren. Dei tenkjer p\u00e5 biblioHaga Indergaards utvalde teket meir som ein plass \u00e5 m\u00f8tast: ein plass med innhald og meining. Det var ei som sa at biblioteket er ein plass som Det har begynt skal setje i scene kunnskap. \u00d8yvind Rimbereid MK: Korleis set biblioteket i scene kunnskap? LHI: Vi g\u00e5r gjennom lokala v\u00e5re og ser p\u00e5 korleis ting b\u00f8r 80\u00b0 aust for Birdland vere. Det b\u00f8r vere noko nytt og spennande. Dei som driv Frode Grytten slektsgransking, treng ro. Ungar m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 lage lyd, osv. MK: Du reiser mykje gjennom det internasjonale arbeidet Harry Potter-b\u00f8kene ditt. Kva les du d\u00e5? J.K. Rowling LHI: D\u00e5 eg var i Kina, las eg mykje skj\u00f8nnlitteratur. Emigrantlitteratur er det lettaste. Ville svaner (av Jung Chang, journ. Halvbroren anm.) hugsar eg godt. Men det er fleire b\u00f8ker eg ikkje fullf\u00f8rer. Lars Saabye Christensen Eg er blitt meir og meir interessert i anslaga i b\u00f8ker. En dag i Ivan Denisovitsj' liv (av Aleksandr Solsjenitsyn, journ.anm.) hugsar eg godt; eg har \u00f2g lese at forleggjaren stod opp og kledde p\u00e5 seg findressen d\u00e5 han hadde lese f\u00f8rste sida i den boka, for han forstod at det var eit meisterverk som kravde h\u00f8gtid. MK: Er det greitt \u00e5 ikkje ha komme seg gjennom alle b\u00f8kene ein skal ha lese? LHI: James Joyces Ulysses kom eg meg ikkje gjennom. Eg trur det var fordi boka var p\u00e5 den same pensumlista som Strindbergs Det r\u00f8de rommet, og \u00e5 lese dei samstundes blei for mykje.\n\nJarek Semik (48) \u2014 Fana Det onde \u00f8yet \u00a0av Stig S\u00e6terbakken er en glimrende skrevet essaysamling. Den kretser rundt temaet \u00abdet onde\u00bb, som av forfatteren betraktes som en latent egenskap ved den menneskelige natur. Ondskapen og volden fortrenges, ford\u00f8mmes og forties av v\u00e5r moderne sivilisasjon. I v\u00e5r moderne kultur er de onde barbarene alltid \u00abde andre\u00bb. Vi er \u00abde siviliserte som regner oss for vel forsikret mot ondskapen gjennom avstandstagen alene\u00bb, sier S\u00e6terbakken i det f\u00f8rste essayet i samlingen Det onde \u00f8yet. Dette er noe \u00e5 reflektere over med tanke p\u00e5 at 22. juli ble gjennomf\u00f8rt av en av \u00abv\u00e5re egne\u00bb forsvarere av den europeiske kristne kulturen. I essaysamlingen er det litteraturen og litter\u00e6re verk som er utgangspunktet for forfatterens refleksjoner rundt det ondes problem. If\u00f8lge S\u00e6terbakken er det litteraturen som er i stand til \u00e5 bevege seg fritt i ytterkantene av den menneskelige natur, som v\u00e5r overfladisk korrekte sivilisasjon fors\u00f8ker \u00e5 fortrenge s\u00e5 godt den kan.\n\nAnbefalinger Mesteren og Margarita Mikhail Bulgakov Ferdydurke Witold Gombrowicz Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten Kjell Askildsen Min Kamp 1,2\u00a0og\u00a06 Karl Ove Knausg\u00e5rd Forf\u00f8reren Jan Kj\u00e6rstad Det onde \u00f8ye Stig S\u00e6terbakken\n\nEt par forlagte lesebriller ligger p\u00e5 callingsystemet til byg\u00e5rden hvor Pedro Carmona-Alvarez bor. Forfatteren, musikeren og ikke minst leseren leier en treroms i Strandgaten ytterst p\u00e5 Nordnes. Han bor i stadig st\u00f8rre k\u00e5ker. Men det blir likevel aldri nok plass til b\u00f8ker Da jeg var barn, dr\u00f8mte jeg og arbeidsplass for Pedro. B\u00f8ker er arbeidsplass. om et hus helt fullt av b\u00f8ker. Da Pedro Carmona-Alvarez var 11 \u00e5r, snakket og skrev han spansk og norsk flytende. Allerede da, seks m\u00e5neder etter at familien kom til Norge fra Chile, skrev Carmona-Alvarez sitt f\u00f8rste foredrag p\u00e5 norsk. Familien var politiske flyktninger. Pedro ble snart omfavnet av klassekompiser, naboer, l\u00e6rere, av hele samfunnet, virket det som, p\u00e5 Kolbotn. Han spilte fotball og i band, var god til \u00e5 stupe og hadde draget p\u00e5 jentene. Da han var femten, f\u00f8rte han lister over b\u00f8kene han hadde lest. Den f\u00f8rste lista var p\u00e5 femti. Den kom opp i 200. Han mistet t\u00e5lmodigheten, sluttet \u00e5 telle, brukte tiden til \u00e5 lese og til \u00e5 skrive to romaner, tre diktsamlinger, redigere fem Signaler (Cappelen Damms \u00e5rlige debutantantologi, journ. anm.) og to diktantologier, skrive en essaysamling, utallige enkeltessays, bokessays, l\u00e5ttekster, foredrag og mer. Pedro skrev ferdig en roman i g\u00e5r kveld og begynte p\u00e5 en ny roman med det samme. Den jobbet han med til seks denne morgenen. Han skal jo ha fri i dag. Han skal bare sitte i intervju i et par timer, hjemme-hos-intervju, mellom hyller fulle av b\u00f8ker som han har samlet siden han var cirka femten. MK: Beskriv boksamlingen din. PCA: Den er overfylt. Innholdet er flott. MK: Det f\u00f8rste som sl\u00e5r meg n\u00e5r jeg kommer inn her, er mengden av b\u00f8ker. PCA: Da jeg var barn, dr\u00f8mte jeg om et hus helt fullt av b\u00f8ker. Det skulle v\u00e6re b\u00f8ker overalt. Faren min samler p\u00e5 alle mulige ting, som gamle radioer, klokker, aviser, masse blader. Den rotete estetikken har alltid tiltalt meg. 95\n\n-----\n\nMK: Og for deg ble det da boksamling. PCA: Da var jeg femten, skrev jeg b\u00f8kene som jeg hadde lest, p\u00e5 en liste. Hver nye bok var en viktig hj\u00f8rnestein. Da jeg flyttet til Bergen i 93\u201394, tok jeg med meg b\u00f8ker hit. Man setter en s\u00e5nn samling sammen med veldig omhu og gj\u00f8r det intuitivt. Pedro Carmona-Alvarez' MK: Hva slags system er b\u00f8kene sortert etter? boksamling PCA: Da vi (Carmona-Alvarez og samboeren Eva Lene, journ. anm.) tok noen flasker vin en kveld, Boksamlingens alder: B\u00f8kene ble begynt samlet da han gikk p\u00e5 fant vi ut at vi ville kategorisere boksamlingen. Selv Katta som ten\u00e5ring og stjal Leonard Cohens om jeg er en rotete fyr, liker jeg \u00e5 finne ting. F\u00f8r var det som \u00e5 lete etter en flis i et system som ikke Beautiful losers fra skolebiblioteket. fantes. Derfor har vi b\u00f8kene n\u00e5 organisert etter poesi, spansk, musikk og samfunn. Fysikk: MK: Har du ingen kategori for romaner? Sju store og tre mellomstore Billy-hyller fra PCA: Romanene er overalt. Ikea, st\u00e5ende p\u00e5 stua. MK: Er dette utsagnet ditt om romanen som sjanger ogs\u00e5, i tillegg til dens plassering i Sorteringsprinsipp: bokhyllene? I kategoriene spansk, poesi, samfunn, musikk. PCA: Nei, det handler bare om at man ikke kan kategorisere romaner. De ligger sammen med reiseb\u00f8ker, novellesamlinger. Romansjangeren er en bukse du kan bruke til alt. MK: P\u00e5 essaysamlingen din, Hjemmelekser, st\u00e5r det at den boka er en T-skjorte. Boka er et signal til verden om hva du st\u00e5r for. Hjemmelekser handler mye om litteratur som har betydd noe for deg og ditt forfatterskap. Er ogs\u00e5 de b\u00f8kene \u00abT-skjorteb\u00f8ker\u00bb? PCA: T-skjorteb\u00f8kene er de fine, sm\u00e5 b\u00f8kene. D\u00f8den i Venedig (av Thomas Mann, journ. anm.), The Catcher in the Rye (av J.D. Salinger, journ. anm.), mikroromaner, uten at det har noe med st\u00f8rrelse \u00e5 gj\u00f8re. Ville detektiver av Roberto Bola\u00f1o er ogs\u00e5 en T-skjortebok. MK: Og Ville detektiver er tykk. Det er ogs\u00e5 gjennombruddsromanen din, Rust. 96\n\n-----\n\nPedro Carmona-Alvarez\n\nF\u00f8r dette var du f\u00f8rst og fremst poet for meg. Kan du si noe om forholdet mellom sjangrene? PCA: En god roman er poesi. Poeter som romanskrivere liker jeg godt. Poetene ser annerledes. De har korte f\u00f8lelser. Kirurgiske inngrep. Gode romanforfattere fyller lerretet med poesiens vanvittige blikk. Den d\u00e5rlige romanen insisterer p\u00e5 at verden er normal. Den opprettholder litter\u00e6re konvensjoner og bestemmer hvordan folk skal se ut, hva de skal gj\u00f8re. Til slutt blir de bare noen dukker som handler if\u00f8lge en norm. Poesien, alts\u00e5 den poetiske romanen, kan dykke ned i et grunnvann, en intens br\u00f8nn. Moby Dick er en s\u00e5nn roman. Prosaen, derimot, kan uten \u00e5 ha et problem med det reise seg og hente et glass vann. Det er derfor prosaen er s\u00e5 flau. MK: Hvordan ser du at prosaen er flau? PCA: Romanen kan v\u00e6re pinlig ber\u00f8rt. Den har p\u00e5 seg en altfor stor gul dress uten at den selv vet hvorfor den har den p\u00e5 seg. MK: Hvorfor blir det s\u00e5nn? PCA: Man blir s\u00e5 redd. Romanforfatteren f\u00e5r vite at her kan du gj\u00f8re hva du vil. Men du skal faen meg v\u00e6re god til \u00e5 fortelle historier ogs\u00e5. Du kan fors\u00f8ke \u00e5 skyve stoffet ut d\u00f8ra. Men en god roman er den fyren som sitter ved b\u00e5let og forteller den historien, den som folk h\u00f8rer p\u00e5. MK: Hva er \u00abskj\u00f8nnlitteraturen\u00bb, som skal ha plass til alle sjangre? PCA: Skj\u00f8nnlitteratur er \u00e5 finne p\u00e5 ting. Har man bare en tavle og kritt, kan man finne p\u00e5 ting. Alle sjangre av skj\u00f8nnlitteratur kan v\u00e6re relevante for arbeidet mitt. La oss si at jeg sitter og skriver p\u00e5 mitt eget stoff og har jobbet med et tekststrekk p\u00e5 ti sider. Da reiser jeg meg, leser et eller annet p\u00e5 den motsatte siden av tekstskalaen og f\u00e5r \u00e5penbaringer. Finner jeg ingen tone i det jeg selv gj\u00f8r, kan jeg lese\n\n\nen novelle av Alice Munro og finne tonen der. Av og til er det et bilde. Jeg kan l\u00e5ne trekk til en karakter. Det kan ogs\u00e5 handle om spr\u00e5k. MK: Jon Fosse opererer ogs\u00e5 med en tredje instans, som ikke er forfatteren eller fortelleren, men noe mystisk. PCA: Jeg er interessert i den prosessen det er \u00e5 si noe. Utsigelsesutvalgte b\u00f8ker prosessen g\u00e5r s\u00e5nn Hey, hey, h\u00f8r her\\! Og s\u00e5 begynner man \u00e5 fortelle denne historien. Jeg liker \u00e5 se p\u00e5 hva som gj\u00f8r en historie god, hvilke Ville detektiver muligheter som finnes for \u00e5 elte stoffet. Roberto Bola\u00f1o MK: \u00abPedro\u00bb og \u00abpoet\u00bb har alltid g\u00e5tt h\u00e5nd i h\u00e5nd for meg. Rust ble hovedbok i bokklubben Epp h\u00f8sten 2009. Er du p\u00e5 vei til \u00e5 finne en ny identitet n\u00e5, som romanforfatter? PCA: N\u00e5r jeg jobber med romaner, savner jeg det \u00e5 knekke stoffet D\u00f8den i Venedig opp, skrive poesi. N\u00e5r jeg sitter i studio og lager plate, savner jeg det \u00e5 Thomas Mann skrive, n\u00e5r jeg skriver, vil jeg lage musikk. MK: Du skrev ferdig en roman i g\u00e5r kveld og begynte p\u00e5 en ny i natt. Du lager plate, antologier. N\u00e5r f\u00e5r du tid til \u00e5 lese? PCA: Jeg leser om ettermiddagen og kvelden. Skriver om morgenen. \u00c5 lese b\u00f8ker er lett. \u00c5 skrive er vanskelig. Jeg har et h\u00e5p om \u00e5 lese alt som st\u00e5r i disse hyllene. Med unntak av den der Murakami-boka (peker p\u00e5 en gul og rosa bok). MK: Hvorfor har du b\u00f8ker av Murakami hvis du ikke liker ham? PCA: Anbefalinger fra folk som du liker, og som sier dette er the shit. Men folk leser s\u00e5 forskjellig. Alle som jeg har et n\u00e6rt forhold til, finnes utenfor det litter\u00e6re feltet. Stort sett snakker jeg med folk om b\u00f8ker p\u00e5 samme m\u00e5te som ikke-musikere snakker sammen om musikk. MK: Hvilke signaler sender man til folk n\u00e5r man forteller om hva man leser? PCA: Masse\\! Det man gj\u00f8r som voksen bokleser, likner det man holder p\u00e5 med som ungdom. MK: Hvorfor er avisene fulle av spalter som handler om alt det man ikke har lest? PCA: Man g\u00e5r rundt med en form for d\u00e5rlig samvittighet for det man tror man The Catcher in the rye J.D. Salinger\n\n-----\n\nPedro Carmona-Alvarez\n\nikke kjenner. Eller, som for meg er mer interessant: Det man ikke har lest godt nok. Tore Renberg kan skryte av \u00e5 ha lest Forbrytelse og straff (Fjodor Dostojevskij, journ. anm.) som tolv\u00e5ring. Noen synes det er imponerende. Andre synes ikke at det er s\u00e5 imponerende. MK: Hva leste du som tolv\u00e5ring? Fra \u00e5rets Mammutsalg PCA: Fra jeg var liten, leste jeg masse romaner, Lars Saabye Christensens tidlige romaner, som Beatles, eller Ambj\u00f8rnsens Hvite Bob Dylan In America Niggere, \u00e5ttitallsromanene. Sean Wilentz MK: Etter en tid med 9\u201316-jobb er du tilbake som forfatter p\u00e5 fulltid. Trives du? PCA: Jeg sluttet i jobben og oppdaget at jeg fikk s\u00e5 mye \u00e5 gj\u00f8re. N\u00e5 skal jeg gi ut de tre romanene og denne plata. MK: Det skal du gj\u00f8re mellom bokhyllene, sammen med hunden. PCA: Hunden og jeg h\u00f8rer p\u00e5 Miles Davis sammen.\n\nA widow's Story Joyce Carol Oates og en quizbok\n\nElisabeth Armand\n\n\nskrev gode b\u00f8ker for barn og ungdom. Men s\u00e5 kom trenden til Norge ogs\u00e5. MK: Du m\u00e5tte anmelde b\u00f8ker av norske forfattere. Noen m\u00e5tte du gi d\u00e5rlig skussm\u00e5l. Litt senere skulle du bli norske forfatteres beskyttende \u00abtante\u00bb gjennom ditt arbeid i Forfattersentrum. Hvordan var den overgangen? Armandske bokhyller EA: Jeg ble gode venner med forfatterne. Det var Alder: b\u00e5de godt og d\u00e5rlig for anmelderiet. Men jeg har ogs\u00e5 Bokhyllen ble opprettet da Armand flyttet f\u00e5tt v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 hylle forfatterne: Vi (Armand og til Nordnes for 12-13 \u00e5r siden. en gruppe fra Forfattersentrums styre) stiftet Amalie Skrams Selskap. Sammen med de andre har jeg v\u00e6rt Fysikk: med p\u00e5 \u00e5 gi prisen til kvinner jeg har beundret, som Liv En eneste bokhylle st\u00e5r igjen. Den st\u00e5r K\u00f8ltzow, Bergljot Hob\u00e6k Haff, Linn Ullmann og Tove sentralt i stua, rett bak lesestolen. Nilsen. Jeg leser absolutt hele tiden og pr\u00f8ver \u00e5 finne fram til de beste. MK: Har du sittet i komiteen i \u00e5r ogs\u00e5? Sorteringsprinsipp: Forfatterskapene som er mest sentrale i EA: I \u00e5r ogs\u00e5. Men hvem som vinner, kan jeg selvArmands liv, befinner seg i tiln\u00e6rmet arm- sagt ikke fortelle deg n\u00e5. Vi har et arrangement den lengdes avstand fra lesestolen. 22. august i forbindelse med prisutdelingen. MK: Hvorfor henger prisen s\u00e5 h\u00f8yt? Helhetsinntrykk: EA: Det er fordi flotte forfattere har f\u00e5tt den. En eklektisk og st\u00f8dig samling b\u00f8ker, hvor lesestolens plass er like viktig som hyllene. MK: Det har v\u00e6rt jobben din \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 forfatternes side og hjelpe dem med det praktiske og med organisering. Du virker naturlig glad i forfattere. EA: Jeg minnes Aksel Sandemose, og Inger Hagerup var en god venninne av meg. Vi bodde like ved hverandre p\u00e5 S\u00f8rlandet. Hun kom henrykt til meg om morgenen og sa \u00abn\u00e5 har jeg laget noen nye vers\u00bb. Inger var en fantastisk lyriker. Hun var veldig alkoholisert. Men skrive, det kunne hun likevel. Men det var problematisk, det med alkoholen. MK: Sto libertinerbohemmyten sterkere for ti, tjue, f\u00f8rti \u00e5r siden enn den gj\u00f8r n\u00e5? 102\n\nEA: Jeg ser en utvikling. Det har skjedd over veldig lang tid. Og det er jo over 18 \u00e5r siden jeg sluttet i Forfattersentrum. Enda mer har nok skjedd n\u00e5. MK: Man liker \u00e5 si at flere forfattere sitter p\u00e5 kontor n\u00e5. Men i praksis er det de f\u00e6rreste som har r\u00e5d til det. Men forfattere p\u00e5 den tiden satt p\u00e5 hytter p\u00e5 S\u00f8rlandet? EA: Aksel Sandemose og Johan Borgen hadde ogs\u00e5 et landsted der. Ogs\u00e5 Borgen var en kj\u00e6r, kj\u00e6r venn av oss. Han kunne ogs\u00e5 komme over og si: \u00abN\u00e5 har jeg skrevet noen nye vers om Mumle G\u00e5segg.\u00bb Jeg har i senere tid hygget meg veldig med \u00e5 lese biografien om Johan Borgen. Det var s\u00e5 morsomt, og s\u00e6rlig fordi vi kjente ham. Vi kjente ham igjen, og vi kjente igjen opplevelser som vi har hatt sammen med ham. MK: Hva liker du best ved Borgen, som forfatter? EA: Han er en glimrende skribent. Han har flere ben \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 og skriver b\u00e5de lette ting, morsomme ting, noveller, jeg liker s\u00e5 godt Lille Inga fra Mumle G\u00e5segg. Ellers har han jo gjort Lillelord-trilogien. MK: Jeg ser Borgens verk st\u00e5 sentralt der i hyllen, rett bak deg. Og der er Kjell Askildsen. EA: Askildsen er s\u00e5 god. Han har slikt et spr\u00e5k. Han skriver langsomt og lite, men det er s\u00e5 tett, nei, jeg kan ikke beskrive det. Men noe jeg kan beskrive, er den f\u00f8rste gangen jeg leste Jon Fosse. Vi bodde i Langeveien da, og jeg husker at jeg gikk meg en tur ned veien etterp\u00e5. Jeg tenkte og tenkte, dette er en stor dikter. Det var den knappheten i spr\u00e5ket igjen. Jeg kan ikke forklare det, men jeg ser det for meg. Jeg ser setningene. MK: Var dette f\u00f8r man begynte \u00e5 snakke om ham som nettopp en stor dikter?\n\nElisabeth Armand\n\nhun slutte \u00e5 gi disse midlene. En bank tok over jobben med \u00e5 donere. MK: \u00c5 diskutere habilitetssp\u00f8rsm\u00e5let i Litteratur-Norge er vel tiln\u00e6rmet umulig. Alle kjenner alle. Likevel har man en bevissthet om dette med \u00e5 sitte i bevilgningsutvalg n\u00e5r man kjenner forfattere personlig. Man snakker kanskje ikke s\u00e5 mye om dette: Hvordan m\u00f8ter man sin venn forfatteren etter at man har lest en bok av ham som man ikke likte s\u00e5 godt? EA: Det er et problem for meg n\u00e5r jeg leser en bok som jeg ikke liker. N\u00e5 sier jeg bare \u00abtusen takk for forestillingen\u00bb eller \u00abtusen takk for boka\u00bb. Som anmelder har jeg skrevet veldig kritisk om enkelte b\u00f8ker. Jeg husker at det var en som var s\u00e5 sint da jeg skrev om boka hans. Han ble s\u00e5 sur og skrev et langt brev. Jeg svarte, skrev \u00abDessverre, men jeg m\u00e5tte si det\u00bb. MK: Du er direkte, du ogs\u00e5, som Georg Johannesen. Opplever du at forfattere setter pris p\u00e5 at du er direkte? EA: Forfattere er ingen ensartet gruppe.\n\nElisabeth Armand\n\nMK: Hvor mye vet du om livet til forfatterne du har jobbet med? EA: Altfor mye. Mye mer enn jeg kan fortelle deg. Men jeg kan si at de har m\u00e5ttet jobbe med alt mulig rart for \u00e5 finansiere forfatterskapet sitt. MK: Og du har vel hjulpet dem med inntektservervelse? EA: Forfattersentrum har et styre, som bestemte hva jeg skulle gj\u00f8re. P\u00e5 den tiden var mange i styret menn. Jeg har gjort alskens for dem, har organisert skoleturneer, foredrag og etter hvert opplesninger med forfattere. Den aller f\u00f8rste gangen det skjedde, var p\u00e5 Den Nationale Scene. Det var en stor hendelse da vi kunne invitere folk til \u00e5 komme og lytte til forfattere. Senere arrangerte vi en stor utstilling i Kunstforeningen. Det var bilder, musikk og ord framf\u00f8rt fra scenen. I to uker hadde vi dette g\u00e5ende. Vi kalte det Vestlandet i bilder, ord og toner, du verden for et flott arrangement. MK: Hvordan sto det til med den finansielle siden av ting p\u00e5 den tiden? EA: Mye av arbeidet mitt handlet om \u00e5 s\u00f8ke om penger. Budsjetter var en stor del av arbeidet. En mann hadde ansvar for dette arbeidet f\u00f8r jeg kom inn i bildet. 105\n\nDe bad meg om \u00e5 ta over og gav meg tre m\u00e5neder til \u00e5 vise at jeg klarte det. Jeg klarte det med glans og ble fast ansatt. Kvinnelige favoritter Armand har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 gi Amalie Skram-prisen til:\n\nMK: Jeg vil tilbake til DNS og den f\u00f8rste opplesningen. Til da hadde \u2013 om noen \u2013 skuespillere hatt jobben med \u00e5 lese litteratur h\u00f8yt. Hvem foretrekker du som framf\u00f8rer av litteratur: skuespilleren Merethe Lindstr\u00f8m, Liv K\u00f8ltzow, eller forfatteren? Bergljot Hob\u00e6k Haff, Bj\u00f8rg Vik, EA: Jeg tror at forfattere leser stoffet sitt bedre Marit Tusvik, Britt Karin Larsen, enn hva skuespillere gj\u00f8r. Noen skuespillere kan Hanne \u00d8rstavik, Toril Brekke, lese, men p\u00e5 langt n\u00e6r alle. Og s\u00e5 har man dem Margaret Skjelbred, Torunn Ystaas, som spiller litt samtidig og bruker kroppen sin Cecilie Enger, Ragnhild Nilstun, mens de leser. Jeg har kommet til at forfatterne Tove Nilsen, Herbj\u00f8rg Wassmo, leser best. Eilif holdt i sin tid kurs for forfattere. Cecilie L\u00f8veid, Eldrid Lunden, Lesekurs. Han sa \u00abopp med nakken\u00bb og fikk dem til Merethe Morken Andersen, \u00e5 rette blikket utover. Linn Ullmann og Mirjam Kristensen. MK: Din mann og du fikk fire d\u00f8tre. To av dem lever av \u00e5 v\u00e6re skuespillere. Jeg h\u00f8rte Gisken framf\u00f8re Tor Ulvens kortprosa p\u00e5 Nationaltheatret i fjor. Har hun med seg Ulven fra deg? EA: Alt hva jeg har lest, har jeg f\u00e5tt barna mine til \u00e5 lese. Alle ungene mine har v\u00e6rt sv\u00e6rt interessert i b\u00f8ker. Det begynte med at Eilif leste h\u00f8yt for meg. Barna lyttet, noen ganger slik at vi visste det, men andre ganger tyvlyttet de. Det var om natten, det, Eilif kunne lese for meg til klokken var tre-fire om natten. Selv sov han ut neste morgen, til halv elleve, f\u00f8r han l\u00f8p til teateret. Jeg m\u00e5tte opp for \u00e5 stelle de sm\u00e5 jentene v\u00e5re. Det var en tid med d\u00e5rlig s\u00f8vn. MK: Det h\u00f8res vidunderlig ut. EA: Det var det. Jeg savner ham s\u00e5 forferdelig. Da han d\u00f8de, ble jeg s\u00e5 nedfor. Hvorfor d\u00f8de du? spurte jeg og skjelte ham ut fordi han var d\u00f8d. Disse setningene ble et utgangspunkt for min egen skriving. Jeg var over \u00e5tti f\u00f8r jeg debuterte som skj\u00f8nnlitter\u00e6r forfatter med Gammel dame med r\u00f8dvin. Det er utrolig hva man 106\n\nElisabeth Armand\n\nkan gj\u00f8re for \u00e5 holde sorgen p\u00e5 avstand. MK: Du sier hele tiden at du ikke skriver noe selv. Men du debuterte, skrev en andrebok og har redigert antologier. EA: Jeg hadde skrevet noen dikt tidligere, som jeg sendte inn. Men jeg hadde aldri tenkt \u00e5 skrive. \u00c5 skrive var fremmed. Jeg var alltid mest opptatt av dem som skrev, og av \u00e5 vurdere dem. Da Eilif d\u00f8de, fikk jeg et behov for \u00e5 uttrykke meg. MK: Finner du ogs\u00e5 tr\u00f8st i \u00e5 lese b\u00f8ker, etter din manns bortgang? EA: \u00c5 ja. Jeg leser n\u00e5 Allende (Isabel, journ. anm.) igjen, en bok som heter Den endel\u00f8se planen. Jeg leser \u00c5 skrive var fremmed. Jeg hele tiden. Jeg m\u00e5 f\u00f8lge med, for Amalie Skram-prisen. var alltid mest opptatt av dem Alle i utvalget leser mye for \u00e5 kunne velge prisvinneren. som skrev, og av \u00e5 vurdere dem. I tillegg til at s\u00e5 mange leser s\u00e5 mye, har vi ogs\u00e5 en trygghet i at jeg har kjent forfatterskapene gjennom mange \u00e5r.\u00a0 MK: Du leser mye nytt, men har ogs\u00e5 tid til \u00e5 lese noen b\u00f8ker om igjen? EA: Ja, og det er fantastisk morsomt fordi jeg husker hvert ord og hver setning n\u00e5r jeg leser om igjen: Jeg har lest noen gamle opp igjen, som Sandemoses f\u00f8rste bok (Mytteriet p\u00e5 barken Zuidersee, journ. anm.), som begynner med en scene fra Kjerringvik. Her mistet han sin kone og s\u00f8nn. Det var sterkt. Livet var s\u00e5 sterkt. MK: N\u00e5r tar du deg tid til \u00e5 lese? EA: Fire timer om morgenen og noen timer om ettermiddagen. Men jeg kan ikke lese Knausg\u00e5rd, den er for tung\\! Jeg har bare sett bilder av disse b\u00f8kene og vet at det ikke g\u00e5r, s\u00e5nn fysisk sett. Jeg har ikke sterke nok armer til \u00e5 holde boka oppe. MK: Knausg\u00e5rd har lest inn deler av f\u00f8rsteboka si for NRKs Verdt \u00e5 lese. Man bygger n\u00e5 ned Verdt \u00e5 lese og legger det inn under Radioteatret. Det g\u00e5r ut over sendetiden til b\u00e5de litteraturopplesing og radioteater. Mer radiotid g\u00e5r til metaprogrammer hvor journalister lager stoff om litteratur. Hva synes du om det? EA: Jeg h\u00f8rer en del ting p\u00e5 radio. Men jeg synes at de snakker for mye om litteraturen. Jeg synes at det er mer spennende \u00e5 h\u00f8re mer av litteraturen. MK: Din datter Gisken l\u00e5ner stemmen sin til en rekke innspillinger hos blant annet Lydbokforlaget. 107\n\n-----\n\nEA: Gisken er fabelaktig til \u00e5 lese h\u00f8yt. Hun kan lese fire timer i strekk. Forlagene liker det godt. Andre skuespillere m\u00e5 stadig ha pauser. Gisken leser og leser. MK: Bruker du selv lydb\u00f8ker? EA: Nei, jeg m\u00e5 ha boka i h\u00e5nden. Og jeg vil ikke ha lesebrett. Jeg er s\u00e5 inderlig takknemlig fordi jeg har helsen og \u00f8ynene og er i stand til \u00e5 lese. MK: Har du blitt en kresen leser? EA: Ja, jeg legger fra meg b\u00f8ker som ikke fenger meg.\n\n-----\n\nTone Wang-Andersen (12) \u2014 Fana Hvilken bok er den f\u00f8rste du husker? Jeg husker boka\u00a0Hvem skal tr\u00f8ste kn\u00f8ttet \u00a0av Tove Jansson. Den var b\u00e5de mystisk og skummel, og jeg ville alltid lese den om og om igjen. Det skumleste og beste\u00a0var\u00a0n\u00e5r kn\u00f8ttet m\u00f8tte hufsa: \u00abOg kn\u00f8ttet sa: Det her blir ikke lett, for hufsa er det verste jeg har sett. F\u00f8rst pigget han seg opp med en avsindig krigersk dans,\u00a0 s\u00e5 bet han til av all sin kraft i hufsas kalde svans, og hufsa ble s\u00e5 hufsen at hun sprang til skogs og skrek, og p\u00e5 en sten satt nurket, imponert og meget blek.\u00bb\n\n\u00c5 ta ut en bok er \u00e5 gripe verden\n\nErlend H\u00f8yersten\n\n\u2014 Noe \u00e5 drikke? \u2014 Kaffe? \u2014 Espresso? Americano? Latte? Dobbel? Med soya? \u00c5 komme inn i hjemmet var for privat, mente Erlend H\u00f8yersten, og inviterte meg heller til sitt andre hjem, til Kunstmuseenes Kaf\u00e9 Smakverket. Jeg kom tidlig for \u00e5 snuse rundt i bokhandelen, H\u00f8yerstens andre boksamling. Som sjef for Kunstmuseene i Bergen er han ogs\u00e5 sjef for den st\u00f8rste kunstbokhandelen i Bergen. Her st\u00e5r Futuristisk Umiddelbart har jeg et f\u00f8lelseskokebok (Filippo Tommaso Marinetti, journ. anm.) messig forhold til b\u00f8ker. ved siden av Kurt Johannessen, kataloger ved siden av barneboka Freddy av Marvin Halleraker, og b\u00f8ker som er kunstobjekter i seg selv. Noen av disse b\u00f8kene har H\u00f8yersten hjemme ogs\u00e5. Han har gjerne b\u00f8ker helt tett p\u00e5 seg. Han liker f\u00f8lelsen av tunge b\u00f8ker i fanget og av lette b\u00f8ker over vannet i badekaret. B\u00f8kene som han har hjemme, kan han slenge i veggen eller ha sympati for. Men n\u00e5 m\u00f8tes vi mellom b\u00f8ker som fortsatt ikke har v\u00e6rt gjennom H\u00f8yerstens hender, til en samtale om bokens mange dimensjoner: om den kan ha romlige egenskaper, og om det er dette som gj\u00f8r enkelte fortellinger bedre eller sterkere \u00e5 v\u00e6re i. Og selvsagt om H\u00f8yerstens liv som lesende. EH: Jeg har vokst opp i et hjem med ekstremt mye b\u00f8ker. Min mor og far har b\u00e5de kunstb\u00f8ker, romaner, de store klassikerne og mye dikt og er generelt sv\u00e6rt litteraturinteresserte. Umiddelbart har jeg et f\u00f8lelsesmessig forhold til b\u00f8ker. Jeg er den som setter nesen ned i b\u00f8ker: jeg var innom en bokbutikk forleden og merket at jeg har savnet bokbutikker. Jeg har blitt begeistret for b\u00f8ker fordi de ble representanter for kunnskap. Jeg sluttf\u00f8rer de fleste b\u00f8kene jeg begynner p\u00e5. MK: Hvilke av b\u00f8kene som finnes i denne butikken, er ogs\u00e5 relevante for deg eller sier noe om deg? EH: Alle\\! MK: Beskriv din boksamling hjemme. 111\n\n\nst\u00f8rste kulturby. Jeg ser etter sammenhenger mellom det bergenske lynnet og byens historie som handelssted og transitthavn. MK: Som kunsthistoriker, men ogs\u00e5 som en som har litteratur grunnfag: Forholder du deg mest til fortellingen og innholdet eller til b\u00f8ker som objekt? EH: Begge deler. Jeg har b\u00f8ker p\u00e5 iPad som jeg fors\u00f8ker \u00e5 lese. Men jeg f\u00e5r det ikke til. Jeg savner taktiliteten og kvaliteten, tyngden, det \u00e5 ligge om kvelden og holde en bok i h\u00e5nden. Form og innhold g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd. MK: Du bruker mange ord som er relatert til kroppen: h\u00e5nd i h\u00e5nd, og det \u00e5 ha boka tett p\u00e5 kroppen. Hva gj\u00f8r det med forholdet ditt til boka? EH: Det er noe med \u00e5 se at boka er sliten, og at jeg er sliten. Det lager en forbindelse mellom boka og kroppen. Jeg forholder meg til en bok som en del av verden. En bok kan du ogs\u00e5 lese i badekaret, og du kan slenge den i veggen. MK: Hvem er boka? EH: Boka er en slags forlengelse av meg: N\u00e5r du leser en bok, er du i et fagfelt, i en historie, du glemmer hvor du er, hvem du er: Bokens magi som objekt er at boka forf\u00f8rer deg. MK: Velger b\u00f8kene dine deg, eller velger du b\u00f8kene? Alts\u00e5: I hvor stor grad sier b\u00f8kene noe om hvem du har hatt lyst til \u00e5 v\u00e6re? EH: Det er en stor sammenheng mellom b\u00f8kene og min identitet. Som museumsdirekt\u00f8r mener jeg vi skal lese for \u00e5 bygge oss selv. B\u00f8ker er ikke en forbruksvare i den forstand at tiden skal g\u00e5. Det er mer som melk n\u00e5r man er liten. \u00c5 drikke melk som barn gir byggesteiner til det \u00e5 vokse. MK: Du har nylig skrevet en kronikk i BT om hva kunst gj\u00f8r med oss. Kan du si\n\nErlend H\u00f8yersten\n\nnoe mer om dette, hvorfor man skal tenke over hva man stapper i hodet? EH: For en stund siden leste jeg en notis om et eksperiment der man hadde m\u00e5lt hjerneaktiviteten til amerikanere under ulike aktiviteter og gj\u00f8rem\u00e5l. Fors\u00f8kspersonene hadde h\u00f8yere hjerneaktivitet Man kan se p\u00e5 museer og biblioteker n\u00e5r de sov, enn n\u00e5r de s\u00e5 p\u00e5 TV. Det er tankevekkende\\! Litteratur har evne til \u00e5 skape som mentale treningssentre, som reflekterte mennesker, du trener hjernen. Man mentale ern\u00e6ringsstasjoner. kan se p\u00e5 museer og biblioteker som mentale treningssentre, som mentale ern\u00e6ringsstasjoner. Vi lever jo i et samfunn hvor vi s\u00f8ker en h\u00f8y grad av komfort. Vi velger mye vekk hvis vi m\u00f8ter motstand. MK: Hva skal vi gj\u00f8re heller enn \u00e5 velge noe vekk? EH: Noen ganger m\u00e5 vi bare slite oss gjennom det, jobbe for \u00e5 skape eller finne mening. Det er en \u00f8velse som jeg mener er ekstremt viktig for et samfunn, for refleksjonsniv\u00e5et og betraktningsniv\u00e5et. Det trenger demokratiet. Mange sliter seg ut p\u00e5 Birken eller p\u00e5 treningsstudioet, jeg skulle \u00f8nske flere ogs\u00e5 slet seg ut p\u00e5 kultur. MK: Hva leser du for \u00e5 f\u00e5 motstand? EH: Den st\u00f8rste og tyngste boka jeg kan finne. Nei, jeg leter ikke bevisst, men det er fint n\u00e5r det oppst\u00e5r. Jeg liker ogs\u00e5 det lette, der du bare tas med p\u00e5 et eventyr. MK: Skj\u00f8nnlitteratur eller sakprosa? EH: Faglitteraturen min har formet meg. Mye skj\u00f8nnlitteratur har p\u00e5virket meg. Det er s\u00e5 deilig med kunsten: Du absorberer den. Du l\u00e6rer og justerer din egen oppfatning av verden. MK: Kan du nevne titler? EH: Min far dytter p\u00e5 meg russiske 1800-tallsklassikere. Han er psykiater og er s\u00e6rlig begeistret for absurdistene. Han var opptatt av menneskebeskrivelsene. Tolstoj, for eksempel. Men jeg er ikke like begeistret som ham. MK: Er det bergenserne, vestlendingene i dere, som liker den m\u00f8rke, absurde humoren til russerne? 114\n\nEH: Det er en form for r\u00e5het der. Jeg vil ikke si brutalitet, men en utilsl\u00f8rthet MK: I din hovedfagsoppgave trekker du noen linjer tilbake til sekstitallet i teksten Fra design til antidesign. Leser du helst sakprosa? EH: Nei, jeg leser mest romaner, men pr\u00f8ver ogs\u00e5 \u00e5 lese samtidspoesi. Det synes jeg er deilig. Jeg leser det jeg har behov for. Jeg var i Israel p\u00e5 kuratortur for noen \u00e5r siden. Derfor har jeg n\u00e5 stor glede av \u00e5 lese Jerusalem: Biografien av Simon Sebag Montefiore. Jeg liker hvordan han g\u00e5r inn i ulike sider ved byen og dens historie og skisserer en viktig forst\u00e5else for dagens situasjon. Men det er fascinerende \u00e5 se hvordan boka billedliggj\u00f8r hvordan mennesker formes av sin makt og sine muligheter. Av samme grunner likte jeg Herman Lindqvists Napoleon-biografi. Det var en fantastisk historie om menneskets potensial, men ogs\u00e5 om begrensningene v\u00e5re.\n\nErlend H\u00f8yersten\n\nMK: Liker du b\u00f8ker som forteller sm\u00e5 og store historier samtidig? EH: Det har man hos Antony Beevor Berlin \u2013 nederlaget 1945 Den m\u00e5 du lese. Det er en grotesk beskrivelse av dagene f\u00f8r det tredje riket kollapser. Det er grusom lesning til tross for en n\u00f8ktern stil. Det som gj\u00f8r boka sterk, er m\u00e5ten den offentlige historien blir blandet med den private historien p\u00e5. Forfatteren har satt inn brev fra fronten, korrespondansen mellom kone og mann som ikke er en del av den offentlige historien. MK: Hva slags interesse har du for temaet andre verdenskrig og Berlin \u2013 som kunsthistoriker? EH: Det er utvilsomt interessant \u00e5 se p\u00e5 hvordan det tredje riket brukte kunst, design og estetikk i et voldsomt propagandaapparat, og hvor alvorlig de tok kunstens virkning, nesten p\u00e5 et absurd plan. Nazismens forhold til kunsten endret ogs\u00e5 kunsthistorien for det 20. \u00e5rhundre. MK: Det kan v\u00e6re mye motstand i en bok. Man kan si at boka stiller noen krav, som en autoritet. Kan man underkaste seg en s\u00e5nn bok? EH: Vi snakker mye om dette i forhold til v\u00e5rt publikum. Det handler om \u00e5 ha en 115\n\n\u00e5penhet og om \u00e5 v\u00e6re nysgjerrig. Hvis jeg g\u00e5r inn i et museum og finner det jeg liker, f\u00e5r jeg bekreftet mitt eget st\u00e5sted. Man m\u00e5 fortsette \u00e5 v\u00e6re sulten, kresen, selv om man allerede har smakt den boka, det kunstverket. Man m\u00e5 pr\u00f8ve noe annet. Det er en klisj\u00e9, men dersom man utvider sin horisont, blir ogs\u00e5 Utvalgte b\u00f8ker verden mer rikholdig og mer interessant. MK: Kan du gi et eksempel p\u00e5 dette? Bibelen EH: Haruki Murakamis Trekkoppfuglen er en s\u00e5nn bok som du sliter deg gjennom. Det er s\u00e5 tregt og fullt av motstand. Men midt inni kommer det Baudolino en bihistorie p\u00e5 ti sider, som et lysglimt i det store m\u00f8rket, f\u00f8r lyset forsvinUmberto Eco ner igjen og man fortsetter. Jeg kan komme gjennom 500\u2013600 sider bare p\u00e5 grunn av de ti sidene. Og etter den turen, n\u00e5r jeg kommer til toppen, da Trekkoppfuglen tenker jeg at jeg har v\u00e6rt gjennom en stor leseopplevelse. Det er \u00e5 m\u00f8te Haruki Murakami det fremmede. Jeg leser ikke ofte det som faller lett for meg. Jeg tror det er sunt for alle \u00e5 utfordre seg selv. Ferden blir mer rikholdig. Det gjelder for eksempel Baudolino av Umberto Eco. Den er ganske merkelig de f\u00f8rste 100 sidene, selv om Eco skriver i noe som kan minne om et r\u00f8verspr\u00e5k. Men s\u00e5 utvikler romanen seg til \u00e5 bli en eventyrlig historie uten sidestykke. Til slutt tar det helt av og blir science fiction, og s\u00e5 blir du litt forbanna p\u00e5 slutten. Men det er like fullt en leseopplevelse jeg husker. MK: Kan du nevne b\u00f8ker som ikke gir den fremmede f\u00f8lelsen, men som likevel har forandret deg? EH: Astrid Lindgrens Br\u00f8drene L\u00f8vehjerte. Den har v\u00e6rt med meg fra barndommen. Man har optimismen i bunnen, men ogs\u00e5 kampen mot det onde. Moralen er at man aldri m\u00e5 gi opp. Sluttscenen er ogs\u00e5 sv\u00e6rt gripende. Det er en nestekj\u00e6rlighet der. MK: Kan du nevne andre b\u00f8ker som b\u00e6rer en nestekj\u00e6rlighetsideologi? EH: Det nye testamentet selvf\u00f8lgelig. I Det gamle testamentet er det en brutalitet som er fremmedgj\u00f8rende. \u00d8ye for \u00f8ye, tann for tann. Det er et \u00e6resbegrep der, og til tider er det dr\u00f8y lesning. Men jeg fascineres ogs\u00e5 av fortellingene. 116\n\nErlend H\u00f8yersten\n\nSkapelsesberetningen er ekstremt vakker. Bibelen er en viktig bok. Den b\u00e6rer deler av et verdensbilde i seg og har preget verdenshistorien, id\u00e9historien, filosofer, tenkere, konger og hellige menn og kvinner, og den fattigste bonde og fisker. Bibelen har formet v\u00e5r kultur, og den b\u00f8r vi ogs\u00e5 kjenne til. .... du kan si at jeg vokste MK: Hva leste du ellers som barn? med avanserte billedb\u00f8ker. EH: Jeg var begeistret for Elsa Beskows barneb\u00f8ker om tante Gr\u00f8nn, tante Brun og tante Fiolett, men jeg husker ogs\u00e5 opplevelsen av \u00e5 finne legeb\u00f8ker med skumle sykdommer og merkelige skader, og b\u00f8ker med 1500-tallskunstnerne Pieter Brueghel den eldres folkelivsskildringer og dommedagsbilder og helvetesfremstillinger laget av Hieronymus Bosch. Og kunstb\u00f8ker; du kan si at jeg vokste opp med avanserte billedb\u00f8ker.\n\nHelge \u0102&\\#x2DC;stbye Professor i medievitenskap\n\nDen nostalgiske\n\nHelge \u00d8stbye\n\nMedieprofessor Helge \u00d8stbye serverer kaffemaskinkaffe fra Penguin-kopp. Koppen har de samme knallfargede flatene som Penguin-b\u00f8kene og et sort, lite pingvinikon toppet av forfatternavnet Agatha Christie. Men der hvor b\u00f8kene er myk papp, er flaten her krus. \u00d8stbyes kontor er laget av litteratur. \u00abJeg valgte den koppen spesielt til deg fordi vi hadde den boka, akkurat den utgaven, hjemme under oppveksten\u00bb, forteller \u00d8stbye, som stadig returnerer til London. Han leser den byen som om den var hans morsm\u00e5l. Sin egen bok, Media i samfunnet (sammen med kollega Ture Schwebs), er han i \u00e5r i ferd med \u00e5 revidere for sjuende gang. Han reviderer heller enn \u00e5 skrive nytt. F\u00f8rsteutgaven av boka, fra 1988, beskriver tekst-tv og video som nye medier. I \u00e5r vil det selvsagt handle om den nyeste teknologien. Og helst litt til. Nostalgiske forhold til b\u00f8ker kan vare livet ut. \u00d8stbys mor p\u00e5 96 b\u00e6rer selv rundt p\u00e5 Dickens n\u00e5r hun vandrer rundt i g\u00e5stolen sin. Hun leser ikke i den, men m\u00e5 bare ha den der. \u00d8stbyes kontor er laget av litteratur. Den ene langveggen har n\u00e5 to lag b\u00f8ker. Mellom veggene er en midtrabatt. Om to timer ringer en journalist fra NRK Kulturnytt for \u00e5 snakke med ham om A-pressens oppkj\u00f8p av Edda Medier. Medietilsynet er p\u00e5 saken. P\u00e5 koppen til medieprofessoren st\u00e5r det The murder at the vicarage. Med koppen i h\u00e5nden skrider vi inn i salongen, for utsp\u00f8rring og intervju, til et lyst og luftig m\u00f8terom i femte etasje i Institutt for medier og kommunikasjon i Fosswinckels gate, Universitetet i Bergen. MK: Beskriv deg selv som ung leser. H\u00d8: Jeg leste Hardyguttene, ja, Horten bibliotek hadde knapt nok den slags. Det m\u00e5tte den form for litteratur til for \u00e5 gj\u00f8re meg til leser. Jeg var ikke tidlig ute med \u00e5 lese, selv om jeg er oppvokst i en l\u00e6rerfamilie. Lesing falt ikke s\u00e5 veldig lett for meg. Jeg kan ha hatt en mild form for lese- og skrivevansker, og kan fortsatt ikke fordra \u00e5 lese h\u00f8yt. 119\n\n-----\n\nMK: Og n\u00e5 er du professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap. Her handler alt om tekst av ulik form, om formidling av budskap. Forklar\\! H\u00d8: Det begynte med interessen for samfunnet. Jeg ville lese om politikk og moderne historie. Og fikk Hardyguttene. Men vi hadde store bokhyller hjemme. Mine kamerater var alltid sl\u00e5tt av hyllemeterne hjemme hos meg. Moren min leste Jules Vernes Den hemmeligHelge \u00d8stbyes boksamling hetsfulle \u00f8ya for meg. Jeg leste ikke hennes Dickens, men hadde sans for hans prosjekt. Jeg leste Agatha Christie Bokhyllenes etablerings\u00e5r: og Georges Simenon. Mange av disse b\u00f8kene har jeg 1967. fortsatt. De er plassert i en hytte p\u00e5 Tynset, sammen med mer moderne kriminallitteratur, som Stieg Larsson. Overordnet sorteringsprinsipp: MK: Hvor mange biblioteker har du? Et for fagb\u00f8ker p\u00e5 kontoret ved SVH\u00d8: Tre biblioteker, alle med sprengt bokhyllekapafakultetet, Fosswinckels gate, et blandet bibliotek i boligen hjemme og et sitet. Jeg kj\u00f8per altfor mange b\u00f8ker, i tillegg til at jeg f\u00e5r for kriminallitteratur p\u00e5 hytta p\u00e5 Tynset. tilsendt en masse b\u00f8ker fra forlag. De kommer fra kollegaer, eller er b\u00f8ker jeg har v\u00e6rt konsulent p\u00e5. MK: Vi skal snart g\u00e5 inn i bokhulen din. Men kan du Kontorbibliotekets fysiognomi: Overfylte hyller som dekker alle veg- f\u00f8rst lage en verbal syntese av dette biblioteket? H\u00d8: Nei\\! Men jeg kan si at det er mye sosiologi, samger. Hyllene har f\u00e5tt et andre lag av stabler av b\u00f8ker som g\u00e5r fra gulvet og menliknende politikk, et par hyllemeter sosiolingvistikk, nesten til taket. B\u00f8ker dekker alle flater religionssosiologi, medievitenskap. MK: Kan du trekke fram noen titler? i rommet, som et lite bord, stoler, skriH\u00d8: James Curran og Jean Seaton: Power without vepulten og vinduskarmen. Responsibility \u2013 perspektivrik engelsk mediehistorie, eller Hans Fredrik Dahls\u00a0 Hallo - hallo\\!: kringkastingen i Norge 1920\u20131940. Og Statistisk \u00e5rbok. MK: Hvilken? H\u00d8: Alle fra begynnelsen av 60-tallet. Jeg har samlet Statistisk \u00e5rbok siden jeg var ti \u00e5r gammel. De finnes i hauger p\u00e5 kontoret mitt. De siste \u00e5rene har jeg tatt den fra Internett. 120\n\n-----\n\nMK: Hvilke statistikker har du v\u00e6rt s\u00e6rlig opptatt av? H\u00d8: Alt som sier noe om det norske samfunnet\\! Jeg har ogs\u00e5 Hvem Hva Hvor fra tilbake til 1936.\n\nHelge \u00d8stbye\n\nMK: Du var sosiolog, Hvordan kom du over i medievitenskapen? H\u00d8: Jeg n\u00e6rmet meg mediene gjennom statsvitenskap. Det var delemner der som handlet om mediestruktur. Jeg hadde allerede med meg en interesse for medier fra barndommen, da jeg samlet avishoder (forside logoer, journ. anm.) som barn. Dem klipte jeg ut fra avisene og samlet i en perm. Jeg var interessert i hvor det kom ut aviser. Da jeg begynte studiene i Bergen, hadde jeg et strukturperspektiv. P\u00e5 den tiden var det lite norsk medieforskningslitteratur. Selv var jeg statsviter, men skrev en hovedfagsoppgave i sammenliknende politikk om innf\u00f8ringen av fjernsynet i Norge. Jeg ble lektor i sosiologi og underviste av og til om medier. Slik kom faget mediesosiologi til. Det var det f\u00f8rste mediefaget som ble tilbudt i Bergen. MK: Jeg har hatt din bok p\u00e5 pensum. Jeg tok ogs\u00e5 mediepsykologi. Men sosiologien fenget meg mest, og s\u00e6rlig de marxistiske teoriene som du presenterte. Jeg mener du skrev at mediene st\u00f8tter den etablerte orden. Det korresponderte med hva jeg l\u00e6rte i mediepsykologien, om gestaltpsykologi: Folk vil helst h\u00f8re det de allerede vet. Derfor er ikke nyhetene s\u00e5 ofte nye. Men du, du resirkulerer din egen bok st\u00f8tt og stadig. Skriver den om heller enn \u00e5 skrive en ny bok. 121\n\n\nEr det en m\u00e5te \u00e5 s\u00f8ke trygghet p\u00e5? H\u00d8: Jeg har skrevet flest b\u00f8ker sammen med andre. Vi reviderer ogs\u00e5 sammen. Vi har blitt vant til hverandre og krangler sjelden i disse rundene. Det er en m\u00e5te \u00e5 holde en diskusjon g\u00e5ende p\u00e5 over noen \u00e5r. Jeg har med Ture Schwebs \u00e5 gj\u00f8re hver gang vi skal revidere denne boka (Media i Utvalgte titler samfunnet, journ.anm.). Den forrige utgaven kunne bli den siste. Vi m\u00e5tte bestemme oss: Skulle den feide ut, eller skulle vi lage en Den redigerende makt skikkelig revisjon? Vi gikk for en grundig revisjon. Martin Eide MK: I min utgave handlet det fortsatt om tv-spill. H\u00d8: I den f\u00f8rste utgaven var tekst-tv, satellitter og video nytt. Redakt\u00f8rrollens norske Derfor reviderer vi s\u00e5 ofte. Sett fra et studentperspektiv er det historie ikke noe som er s\u00e5 gammeldags som de nest siste eksemplene. Sverre Steen Skikkelig gamle eksempler blir nesten som mediehistorie. Men hvis studentene f\u00e5r se tre \u00e5r gamle tall for markedsandeler for Maigret og den dovne tyven ulike TV-kanaler, da mister vi dem. Det er ikke mange biter som Georges Simenon st\u00e5r uendret fra f\u00f8rste utgave. MK: Samlet utgj\u00f8r kanskje disse revisjonene en mediehistorie Luftslottet som sprengtes i seg selv? Stieg Larsson H\u00d8: De kan vel leses p\u00e5 den m\u00e5ten. MK: Hva leser du for \u00e5 holde deg oppdatert p\u00e5 feltet? Jack The Ripper and the East H\u00d8: Jeg blar i b\u00f8ker for \u00e5 finne akkurat det kapitlet som jeg End: Introduction Peter Ackroyd har bruk for. Et eksempel var da jeg skulle skrive to sider om sportsjournalistikk og fant fram til Matti Goks\u00f8yrs idrettshistorie. Stikk i strid. Det gav et bakteppe for norsk avisjournalistikks utvikling. Knut Ein biografi om Einar F\u00f8rde Hellands b\u00f8ker har ogs\u00e5 v\u00e6rt nyttige. Ellers g\u00e5r jeg til UniversiFrank Rossavik tetsbiblioteket, som er godt oppdatert. N\u00e5r jeg er i London, g\u00e5r jeg til det jeg fortsatt tenker p\u00e5 som Dillon's University Bookshop i Gower Street, eller til Waterstone's i Piccadilly eller Blackwell's i Charing Cross Road. Senest i dag var jeg inne p\u00e5 Waterstones nettsider for \u00e5 se hva som er nytt. MK: Du virker interessert i London. Hva leser du om byen? 122\n\nH\u00d8: En del av min London-interesse handler om Jack the Ripper. Jeg har lest mye om ham. Peter Ackroyd har redigert en bok som tar utgangspunkt i Jack, men som ikke handler s\u00e5 mye om mordene som om \u00d8st-London. Det handler om organiseringen av byen. Jeg leser den om igjen for andre gang. MK: Og det har du tid til, du som skal holde deg oppdatert i et felt i s\u00e5 rask utvikling\\! H\u00d8: Jeg holder akkurat p\u00e5 med Frank Rossaviks bok om SV og setter stor pris p\u00e5 hans F\u00f8rde-biografi. MK: Det er en grunn til at begge to kom i billigbokutgave veldig kort tid etter utgivelsen av f\u00f8rsteopplaget. H\u00d8: Jeg sikret meg eksemplarer av hardback-b\u00f8kene og leste dem med en gang de kom ut. F\u00f8rde-biografien kunne jeg lese her p\u00e5 kontoret, som jobb. Den har veldig mye kringkastingshistorie i seg. SV-boka var i grenseland. Jeg vurderte den andre delen av boka som relevant som jobblesing. (Til slutt, med et smil:) \u00abDet har jo alltid v\u00e6rt et b\u00e5nd mellom partiet og SV-fakultetet.\u00bb\n\nHelge \u00d8stbye\n\nHos Arne Selvik er b\u00f8ker plassert etter rang. Rangen f\u00f8lger ogs\u00e5 en funksjon: Den store sakprosaboka om sigarer st\u00e5r ved humidoren (luftfuktighetsapparatet) i vinkjelleren, hedersplassen i det tre etasjer store huset. Sakprosab\u00f8ker som han bruker akkurat n\u00e5, til sitt samtidige prosjekt, st\u00e5r i hyllene n\u00e6rmest skrivebordet. Sakprosab\u00f8kene han brukte til forrige prosjekt, har han kj\u00f8rt bort. Langt bort, til arbeidsplassen p\u00e5 AFF ved ... tingene jeg har fra studieNorges Handelsh\u00f8yskole. Kunstb\u00f8kene som er laget av tiden og fra tidlig i livet: dem er en god venninne, st\u00e5r i rekke p\u00e5 notestativet p\u00e5 pianoet. det umulig \u00e5 kaste. Praktb\u00f8kene fra Skald Forlag st\u00e5r ogs\u00e5 i stua. Arne Selvik ser dem fra godstolen sin. N\u00e5r han sitter der, har han ryggen mot store vinduer. I fanget har han vinduer mot verden. Hyllene er fulle av b\u00f8ker. Mange av de fineste st\u00e5r med forsiden ut. Men Selvik har ikke bare et utvendig forhold til b\u00f8kene sine. Han unng\u00e5r dem man \u00abskal\u00bb lese, og g\u00e5r rett til b\u00f8ker som han selv er interessert i. Hva det er, endrer seg gjerne med temaet han selv skriver sakprosa om. N\u00e5 handler det om ledelse og nevrologi. Selviks gaidede tur rundt i huset begynner derfor p\u00e5 kontoret, ved arbeidsbokhyllen, g\u00e5r via oppholdsrommet og penb\u00f8kene til affeksjonsobjektene i vinkjelleren. MK: Hvordan vil du selv beskrive boksamlingen din? AS: Den er noks\u00e5 spredt. B\u00f8ker som har fulgt meg gjennom livet, har det blitt f\u00e6rre av. B\u00f8ker som jeg har samlet til nye prosjekter, kommer og g\u00e5r. Men tingene jeg har fra studietiden og fra tidlig i livet: dem er det umulig \u00e5 kaste. Det kan v\u00e6re alt ifra teorikonstruksjon i sosiologi til samfunnsfagsklassikere som Roland Barthes og denne, av Richard Sennett (The Culture of the New Capitalism, journ. anm.). Men ogs\u00e5 noen tidligere romaner er det umulig for meg \u00e5 kaste, dem som jeg leste da jeg var tjue. Koloss (Finn Aln\u00e6s (1932 - 1991), journ. anm.). Paul Auster, vinb\u00f8ker, b\u00f8ker om cubanske sigarer og en del b\u00f8ker som etter hvert har f\u00e5tt en historisk samlerverdi, som Saul Bellow og andre forfatterskap som p\u00e5 et tidspunkt fascinerte meg. 125\n\ninspirasjon fra min egen bakgrunn. MK: Hvis Arne Selvik er kjernen, hva leser du for \u00e5 tilf\u00f8re noe nytt til ditt siste bokprosjekt? AS: Jeg henter inspirasjon fra H\u00e5vam\u00e5l, fra deler av det som har \u00e5 gj\u00f8re med hjernen og mat. N\u00e5r det gjelder mat og hjernen, henter jeg ogs\u00e5 stoff fra en kokebok som heter Smakens fysiologi (av JeanAnthelme Brillat-Savarin, journ. anm.). For \u00e5 skj\u00f8nne gastronomien m\u00e5 vi skj\u00f8nne smakene, s\u00f8tt, surt, salt og bittert: for \u00e5 skj\u00f8nne hvorfor ledere tenker det de tenker, og gj\u00f8r det de gj\u00f8r, m\u00e5 vi ogs\u00e5 skj\u00f8nne hormonene de styres av, som serotonin, dopamin, testosteron og kortisol, for \u00e5 nevne noen. MK: Og hva skj\u00f8nner du om hjernen og ledelse? AS: At testosteron er relevant. Man har m\u00e5lt forholdet mellom det \u00e5 opprettholde en potens og \u00e5 levere resultater. MK: Hva leser du for \u00e5 l\u00e6re om dette? AS: Jeg s\u00f8kte r\u00e5d fra Finn Sk\u00e5rderud n\u00e5r det gjelder behovet for \u00e5 bli sett og bli elsket, begge viktige elementer i dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Jeg ser ogs\u00e5 p\u00e5 klassisk litteratur, myten om Narcissus. Dessuten har jeg det siste \u00e5ret skaffet meg 150 nye b\u00f8ker om nevrovitenskap og biologi. MK: Hvilke sjangre vil du si at boksamlingen er dominert av? AS: 60 % er denne typen fagb\u00f8ker. Jeg har 400\u2013500 romaner akkurat n\u00e5. Men b\u00f8ker har kommet og g\u00e5tt. Jeg vil si at 3000 b\u00f8ker har v\u00e6rt innom mitt eierskap. Men jeg vil ikke v\u00e6re av dem som har s\u00e5 mange b\u00f8ker at man ikke kan komme inn p\u00e5 do fordi det er b\u00f8ker overalt. Det er viktigere for meg \u00e5 ha b\u00f8ker her som jeg har et personlig forhold til. En av mine beste venner, Arve Sandal, har laget to fantastiske reiseb\u00f8ker: Rein luksus, fr\u00e5 Stad til Storen og Reint eventyr, fra\n\nArne Selvik\n\nHornelen til Galdh\u00f8piggen (fotob\u00f8ker fra Skald Forlag, journ. anm.). MK: Hva slags litteratur er du best oppdatert p\u00e5? AS: Jeg er oppdatert p\u00e5 hvite burgundere. Det er litt s\u00e5nn med litteratur ogs\u00e5. Jeg er ikke s\u00e5 stor p\u00e5 krim. Men jeg hadde Arne Staalesen, faren til Gunnar, som norskl\u00e6rer. S\u00e5 Gunnar leser jeg. Selviks lesetips MK: Du har ogs\u00e5 intervjuet ham om litteratur og ledelse. Hvem var lederen under samtalen? Reint Eventyr AS: Vi bestemte oss for \u00e5 v\u00e6re frie. Intervjuet skulle ikke v\u00e6re Arve Sandal styrt av noen. Men det kom til \u00e5 handle om persontyper, om hvorfor Staalesen framstiller ledere s\u00e5nn som han gj\u00f8r. Frode Agas gjestemat Frode Aga MK: Hvis du skulle ha styrt mitt inntrykk av deg her i dag: Hvilke b\u00f8ker ville du ha lagt fram p\u00e5 bordene for \u00e5 imponere meg? Collaboration AS: Jeg er glad i kokeb\u00f8ker. De har blitt s\u00e5 flotte. For meg er de Morten T. Hansen forbundet med kokker. Jeg synes at mine favorittkokkers kokeb\u00f8ker er rimelig forst\u00e5elige, som de av Frode Aga og Eyvind Hellstr\u00f8m. Rom ved havet, rom i byen MK: Hvilke romaner kunne du ha pyntet deg med? Frode Grytten AS: Jeg hadde stor glede av Umberto Ecos romaner. Og Koloss, Management Rewired da ser jeg for meg Jotunheimen. Jeg liker novellesamlingen Him Charles S. Jacobs With his Foot In His Mouth (av Saul Bellow, journ. anm.), og s\u00e6rlig den om en arkeolog i str\u00e5hatt som er forelsket i en bibliotekar. En Solitude dag han vandrer med en venn p\u00e5 campus, sier hun: I dag ser De Anthony Storr virkelig ut som en arkeolog. Han blir s\u00e5 forfjamset at han svarer: Og De ser ut som noe jeg nettopp har gravd opp\\! B\u00f8ker som dem m\u00e5 jeg vite hvor er i huset. Jeg m\u00e5 vite hvor b\u00f8kene til Arve (fra Skald Forlag, journ. anm.) er. Det samme med forfattere som Joan Didion og Frode Grytten. Stort sett kan jeg g\u00e5 i hyllen og vite at ja, der er du. MK: Hvorfor tror du at du f\u00e5r et optisk forhold til b\u00f8ker? AS: Fordi jeg har s\u00e5 mange ulike b\u00f8ker fra ulike fagfelt, er det upraktisk for meg 128\n\nArne Selvik\n\n\u00e5 organisere dem etter alfabetet. Derfor husker jeg b\u00f8kene etter ryggene. Jeg har det kanskje ogs\u00e5 fra da jeg bodde i USA, i Wisconsin, hvor det var \u00e5pne magasiner p\u00e5 universitetsbiblioteket. Det hadde vi verken p\u00e5 NHH eller UiB p\u00e5 1970-tallet. Man lette etter en bok, men fant noe annet som kanskje var vel s\u00e5 interessant. MK: Hvilke b\u00f8ker har du lest bare fra innpakningen? AS: Jeg finner en del av b\u00f8kene mine gjennom presentasjoner i Financial Times. Det kan Fordi jeg har s\u00e5 mange ulike b\u00f8ker v\u00e6re bare titler, eller bilder. Det er vel ogs\u00e5 en fra ulike fagfelt, er det upraktisk for meg kvalitetssikring bare at b\u00f8kene er nevnt der. FT \u00e5 organisere dem etter alfabetet. har ogs\u00e5 en spalte som vurderer b\u00f8ker etter omslaget. Der er det mye kreativt. MK: Du leser mange aviser, og du leser b\u00f8ker. Hva vil du si om forholdet mellom journalistisk tekst og litteratur? AS: For meg er det en vev. Jeg finner litteratur n\u00e5r jeg leser aviser. Jeg drar inn aktuelt stoff i mine egne b\u00f8ker. Se her. (Selvik \u00e5pner en bok og viser et avisutklipp som ligger mellom boksidene.) Da jeg leste denne artikkelen, husket jeg denne boka (Daniel H. Pinks A Whole New Mind). Det var en sammenheng. Det blir en blanding av noe som skjer n\u00e5, sammen med teorien og boka. Derfor stikker det st\u00f8tt og stadig ut avisartikler fra b\u00f8kene mine. MK: Er du s\u00e6rlig glad i sakprosa, siden du leser mange aviser? AS: Jeg opplever at god sakprosa fors\u00f8ker \u00e5 bygge bro mellom det klassiske og det dagsaktuelle. Det fors\u00f8ker jeg \u00e5 gj\u00f8re i min egen sakprosa ogs\u00e5. Jeg brukte Ibsen mye i forbindelse med ledelsestema. Det samme med sagaene, og vikinghistorien. MK: Egils Saga er kanskje interessant for deg n\u00e5, siden du er opptatt av hjerne og ledelse? Man har jo i ettertid funnet ut at han hadde en nevrologisk lidelse. AS: Vikingtokt kan for eksempel beskrives med et moderne begrep som \u00abjoint venture\u00bb. Vikinger slo seg sammen med andre, fordelte risiko og fikk utbytte i forhold til andel i prosjektet. Og det handler mye om det man finner i sagaene: 129\n\nbrutaliteten, det usiviliserte. Det handler ogs\u00e5 om rollene, om hvem vikingene var, og m\u00e5ten de var skrudd sammen p\u00e5: De var nordiske, storvokste og kunnskapsrike. MK: Kan du gi eksempler p\u00e5 andre forfattere som bedriver denne formen for intertekstualitet? AS: Det er \u00e5penbart at Ibsen kunne sin Machiavelli, og sin Shakespeare. MK: Og du, du kan din\u2008\u2026? AS: Jeg leser ut fra lyst, ikke det som jeg f\u00f8ler at man \u00abskal\u00bb lese. Knausg\u00e5rd og Coelho har jeg aldri lest. Jeg bare nevner fra toppen av minnet mitt: Snorre er selvf\u00f8lgelig stor her i huset. Olav H. Hauge og Saul Bellow er jeg glad i. Manfred F.R. Kets de Vries, Harald Stabells opplevelse p\u00e5 Svalbard p\u00e5 femtitallet, Tomas Espedal og Vendela Vida. Jeg f\u00f8ler meg ikke kvalifisert til \u00e5 g\u00e5 inn i en litter\u00e6r debatt. Jeg kan si lite om spr\u00e5k, men jeg deltar gjerne i en debatt om hva som er god styrepraksis, god ledelse. Det skrives og vises s\u00e5 mye om litteratur. N\u00e5r jeg ser Bokprogrammet p\u00e5 TV, tenker jeg p\u00e5 det som en form for forbrukerjournalistikk.\n\nTakk til v\u00e5re intervjuobjekter: Adele L\u00e6rum Duus med familie, Linda Eide, Christian Kalvenes, Arild Rosseb\u00f8, Christian Fraga, Agnete Haaland, Marit Eikemo, Arild Linneberg, Jette Christensen, Gunnar Bakke, Ayaz Khonsyawashan, Leikny Haga Indergaard, Pedro CarmonaAlvarez, Elisabeth Armand, Erlend Geirss\u00f8n H\u00f8yersten, Helge \u00d8stbye og Arne Selvik, v\u00e5re l\u00e5nere: Knut Remi Heimvik, Theresa Wallevik, Hege Olivia Leivestad, Vibeke R\u00f8d Kj\u00f8de, Erna Fjeld, Jarek Semik, og Tone WangAndersen, og v\u00e5re st\u00f8ttespillere:\n\n# Vis meg ditt bibliotek\n\n\"Vis meg ditt bibliotek\" er en samling intervjuer av kjente og mindre kjente fjes i Bergen om deres hjemmebibliotek. Boka deles ut gratis til v\u00e5re eksisterende og framtidige l\u00e5nere.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dae914c6-ef7c-4980-8292-ebcaaeeb881f"}
+{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t1320-blackout", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00118-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:25Z", "text": "Registration date :  18.03.2010  \n  \nTema: blackout\u00a0 \u00a013/9/2010, 10:52\n\n-----\nNoen som har opplevd blackout p\u00e5 all instrumentering under kj\u00f8ring?? Fikk dette her i helgen. alt ble svart, turteller og spedometer gikk til null og etter noen sekunder lyste instrumentene opp igjen som om man akkurat har satt p\u00e5 tenningen. Alle kontroll lamper osv lyste i noen sekunder, for deretter \u00e5 slukke. s\u00e5 spratt turteller og spedometer opp p\u00e5 turtall og fart igjen. Jeg kj\u00f8rte mens dette skjedde, og merket absolutt ingenting p\u00e5 bilen.  \n\n**baldrick**  \n  \nRegistration date :  11.10.2010  \n  \nTema: Re: blackout\u00a0 \u00a08/11/2010, 08:08\n\n-----\n\nJeg fikk akkurat en telefon fra kona som hadde opplevd akkurat det samme p\u00e5 veg til jobb idag. Hun skulle ta p\u00e5 fjernlysa men istedet ble alt helt svart, b\u00e5de inn og utvendig.  \n  \nMin er en 08 mod registrert i 07 og har Xenon.  \n  \nNoen andre som ogs\u00e5 har opplevd dette eller enda bedre, noen som vet hva dette kommer av og hva som m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 f\u00e5 det fikset?\n\nTema: Re: blackout\u00a0 \u00a08/11/2010, 09:16\n\n-----\n\nHos meg viste det seg mest sannsynlig \u00e5 v\u00e6re for lav spenning p\u00e5 batteriet. (kan gjerne stemme for din del ogs\u00e5 det i og med at det var akkurat n\u00e5r hun tennte langlysene og dermed krever mer str\u00f8m) Men det var bare i instrumentene mine som slukket, ikke navi mener jeg \u00e5 huske. Har f\u00e5tt byttet batteri p\u00e5 garanti n\u00e5, og f\u00e5tt oppdatert en del SW, s\u00e5 n\u00e5 har jeg ikke hatt det problemet siden. Greit \u00e5 ha tipptopp batteri med tanke p\u00e5 den \u00e5rstiden som kommer n\u00e5.\n\nTema: Re: blackout\u00a0 \u00a08/11/2010, 09:49\n\n-----\n|  |\n**baldrick**  \n  \nTema: Re: blackout\u00a0 \u00a011/12/2010, 20:28\n\n-----\n\nDet kan muligens se ut til at det har sammenheng med v\u00e6ret \u00e5 gj\u00f8r, ogs\u00e5 idag har det regnet en god del\n\nRegistration date :  18.03.2010  \n  \nTema: Re: blackout\u00a0 \u00a012/12/2010, 03:45\n\n-----\n\nHar ikke hatt den blackouten siden sist. Nytt batteri gjorde susen for meg ser det ut. Du kan selv kontrollere batterispenningen p\u00e5 bilen din p\u00e5 \"test menyen\" i infoskjermen. B\u00f8r jo ligge rundt 12v da.\n\n|  |\n\n**baldrick**  \n  \nRegistration date :  11.10.2010  \n  \nTema: Re: blackout\u00a0 \u00a012/12/2010, 10:45\n\n-----\n\nDet er ca 1 Mnd siden sist, men ig\u00e5r var f\u00f8rste gang med regn p\u00e5 lenge og det skjedde to ganger, ene gang stoppet nesten bilen opp. Kan v\u00e6re tilfeldigheter dette med v\u00e6ret men jeg lurer litt p\u00e5 om det kan ha sammenheng. Dersom det kommer inn vann ett sted og det blir kortslutning s\u00e5 ville det v\u00e6rt en forklaring ihvertfall. Kan ikke helt forst\u00e5 det kan v\u00e6re batteri n\u00e5r det har fungert uten problem i ned mot 15 minus, men vet jo ikke sikkert\n\n**baldrick**  \n  \nRegistration date :  11.10.2010  \n  \nTema: Re: blackout\u00a0 \u00a012/12/2010, 22:49\n\n-----\n\nS\u00e5 fikk jeg for f\u00f8rste gang oppleve dette fenomenet selv ogs\u00e5 tidligere idag. Denne gang koblet ikke lyset helt vekk men instrumentbelysning restartet og enda v\u00e6rre, enten s\u00e5 \"harket\" motoren eller s\u00e5 bremset den av seg selv, noe skjedde ihvertfall som f\u00f8ltes som oppbremsing   \n  \nIkke noe kjekt dette her da det jo potensielt kan v\u00e6re livsfarlig... skal ringe til Ford imorgen og be de ta den inn kjappest mulig, viss de ikke finner feil denne gang heller f\u00e5r jeg ta meg en prat med forhandler jeg kj\u00f8pte bilen og h\u00f8re hva jeg skal gj\u00f8r for slik det er n\u00e5 t\u00f8rr vi knapt nok kj\u00f8re bilen p\u00e5 glatte og m\u00f8rke veger \n\n**baldrick**  \n  \nRegistration date :  11.10.2010  \n  \nTema: Re: blackout\u00a0 \u00a03/1/2011, 18:07\n\n-----\n\nLiten oppdatering her.. Ford lokalt kjente ikke til at dette var \"vanlig\" feil men i Bergen bekreftet de at dette var ett fenomen de hadde v\u00e6rt borti f\u00f8r og referete ogs\u00e5 til at der var en prosedyre fra sentralt hold p\u00e5 denne feilen, mener de sa at sikringsboks + batteri ble byttet.  \n  \nN\u00e5 har bilen min v\u00e6rt inne i 2 uker (\\!) hos Ford og f\u00e5r den sannsynligvis igjen imorgen, skal bli spennende \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re hva de har gjort il\u00f8pet av hele denne tida  Vi m\u00e5tte ut med reserven\u00f8kkel idag, s\u00e5 jeg tror bl.a. de har byttet hjerne og m\u00e5tte ha reserven\u00f8kkel for \u00e5 programere startsperra. Det skal ogs\u00e5 sies at de skulle se p\u00e5 problem med timer p\u00e5 webasto samtidig, men ting har virkelig tatt tid\\!\n\n**baldrick**  \n  \n  \nRegistration date :  11.10.2010  \n  \nTema: Re: blackout\u00a0 \u00a07/1/2011, 10:07\n\n-----\n\nKort oppsummert s\u00e5 ble styreenhet/hjernen/sikringsbokser byttet s\u00e5 f\u00e5r vi h\u00e5pe dette hjelper. Bilen er akkurat over 3 \u00e5r og vi kj\u00f8pte bilen hos en \"ikke Ford forhandler\" s\u00e5 Ford ville derfor ikke dekke dette p\u00e5 garranti og sendte med en regning p\u00e5 nesten 12.000 kr\\! (regning har vi fors\u00e5vidt ingen planer om \u00e5 betale selv og er sendt videre til forhandler vi kj\u00f8pte bilen hos da vi har bruktbilgarranti)\n\n  \n  \nRegistration date :  19.11.2008  \n  \nTema: Re: blackout\u00a0 \u00a07/1/2011, 12:02\n\n-----\n\n  - **baldrick skrev:**  \n    Kort oppsummert s\u00e5 ble styreenhet/hjernen/sikringsbokser byttet s\u00e5 f\u00e5r vi h\u00e5pe dette hjelper. Bilen er akkurat over 3 \u00e5r og vi kj\u00f8pte bilen hos en \"ikke Ford forhandler\" s\u00e5 Ford ville derfor ikke dekke dette p\u00e5 garranti og sendte med en regning p\u00e5 nesten 12.000 kr\\! (regning har vi fors\u00e5vidt ingen planer om \u00e5 betale selv og er sendt videre til forhandler vi kj\u00f8pte bilen hos da vi har bruktbilgarranti)\n\n  \nDette er jo ein feil som klart g\u00e5r under 5 \u00e5rs reklamasjonsrett, s\u00e5 denne m\u00e5 du berre nekte \u00e5 betale, sj\u00f8lv om forhandlar du kj\u00f8pte med ikkje vil ta rekninga heller.\n\n**baldrick**  \n  \nRegistration date :  11.10.2010  \n  \nTema: Re: blackout\u00a0 \u00a07/1/2011, 12:12\n\n-----\n\nDet som Ford hevder er at 5 \u00e5rs reklmasjonsrett g\u00e5r mot forhandler JEG kj\u00f8pte bilen og ikke hvor den ble kj\u00f8pt som ny. Jeg har aldri h\u00f8rt noe slikt f\u00f8r men tenker uansett at dette f\u00e5r bli opp til forhandlerne \u00e5 bli enig om. Jeg kommer ihvertfall ikke til \u00e5 betale noe da jeg b\u00e5de har bruktbilgarranti og kj\u00f8psloven p\u00e5 min side   \n  \nDet hele er ogs\u00e5 litt rart da Kverneland i Bergen har sagt at denne feilen er en kjent sak som Ford selv har g\u00e5tt ut med info om til forhandlerne og har en egen \"reklamasjonssak\" p\u00e5 som uavhengig av garanti og kj\u00f8pslov s\u00e5vidt jeg forsto skulle bli fikset kostnadsfritt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b26abe6-97e9-4768-bfc8-783ac5157c74"}
+{"url": "http://docplayer.me/2935915-Handlingsprogram-2015-2018.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00118-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:25:45Z", "text": "6 Gjennomsnittlig gruppest\u00f8rrelse, \u00e5rstrinn Andel elever i grunnskolen som f\u00e5r spesialundervisning Andel timer spesialundervisning av antall l\u00e6rertimer totalt Andel elever i grunnskolen som f\u00e5r s\u00e6rskilt norskoppl\u00e6ring 12,5 12,8 14,7 14,3 14,4 10,0 10,1 9,0 8,4 8,3 15,9 19,3 18,1 17,8 17,6 11,6 3,6 8,2 5,7 7,5 5 TILSETTE OG OPPG\u00c5VER Stillingsheimlar Haust 2013 Haust 2014 Haust 2015 Gol skule 3868 % 3962 % 4001 % Herad 851 % 532 % 350 % SUM 4719 % 4494% 4351 % Differanse i stillingsheimlar 2013 til 2014 : 245 % stilling Krav til innsparing jfr. budsjettvedtak: 225% stilling ved samansl\u00e5ing Gol skule og Herad skule 20 % stilling SFO 245 % innsparing tilsaman. Stillingsheimlar/timeressurs p\u00e5 Herad er rekna ut med bakgrunn i forbruk av stillingar per \u00e5rstrinn f\u00f8r samansl\u00e5ing. Dette er vidaref\u00f8rt til inneverande skule\u00e5r og er tenkt vidaref\u00f8rt til neste skule\u00e5r. Forbruk av stillingar p\u00e5 Gol skule (storskulen og Glitrehaug) har auka fordi det der har vore auke i talet p\u00e5 elevar med spesialpedagogiske behov og tiltak. Likevel har det vore behov for \u00e5 tilsette ein mellombels spes.ped.-stilling i 50% i tillegg for \u00e5 kompensere for ein 100% spes.ped.-stilling som Herad hadde forrige skule\u00e5r. Dette ogs\u00e5 fordi skulen m\u00e5tte finne rom for ressursar til ein ekstra klasse p\u00e5 4. trinn. Elevtalet auka fordi elevar som hadde Gol skule som n\u00e6rskule s\u00f8kte overflytting til Gol skule. 3-delinga p\u00e5 dette trinnet m\u00e5 fortsette neste skule\u00e5r. Midlar til dette blir tatt fr\u00e5 skulens fond. Det har ogs\u00e5 vore behov for \u00e5 tilsetje tilkallingsvikar p\u00e5 skule og SFO for \u00e5 handtere akutte behov som har dukka opp.\n\n8 Utfordringar m\u00e5l Oppretthalde eit godt skuletilbod p\u00e5 alle 3 avdelingane samtidig som vi f\u00f8rebur avvikling og overgang til ny skule. S\u00e6rskilt utfordring \u00e5 oppretthalde eit godt skuletilbod p\u00e5 Herad med 3 \u00e5rstrinn, 34 elevar, ny inspekt\u00f8r og 3-4 l\u00e6rarar. 2. Organisere og vidareutvikle god spesialundervisning til alle elevar med ulike behov og diagnoser. 3. Tilpassa oppl\u00e6ring: Gi elevar med l\u00e5g m\u00e5loppn\u00e5ing i norsk og matematikk forsterka oppl\u00e6ring i grupper eller i klassen. 4. Gi SFO-tilbod i haustferien, vinterferien og delar av sommarferien, gjerne i samarbeid med Gol barnehage og IFO. Tiltaksliste drift nye tiltak Budsjettkapittel Nye tiltak Vidaref\u00f8ring av spes.ped- stilling Herad 50 % Kommentar til driftstiltak i \u00f8konomiplanperioden Herad skule hadde skule\u00e5ret ein mellombels 100 % stilling for spesialpedagog. Behovet for denne stillinga har ikkje falt bort sj\u00f8lv om Herad no er sl\u00e5tt saman med Gol skule. Har store vanskar med For \u00e5 oppfylle dei sakkyndige tilr\u00e5dingane m\u00e5 skulen vidaref\u00f8re delar av stillinga ( 50%) dei 2 komande \u00e5ra. Tiltaksliste -investering Budsjettkapittel Nye tiltak og endringar IKT Kommentar til investeringstiltak i \u00f8konomiplanperioden Det m\u00e5 skje ei \u00e5rleg utskifting av IKT maskinvare. For \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 f\u00e5 eit etterslep som vi no opplever,m\u00e5 det kvart \u00e5r kj\u00f8past inn ca 30 nye maskiner. Dette vil vera PC-ar eller hybrid nettbrett /tastatur. Det er d\u00e5 rekna med ei levetid p\u00e5 3 \u00e5r per eining og ein dekningsgrad p\u00e5 1 PC per 3 elevar. Midlar til gradvis utskifting av b\u00e6rbar PC for l\u00e6rarar og supplering av utstyr som interaktive tavler er ogs\u00e5 lagt inn i denne prisen. Alle Innkj\u00f8p vil bli gjort i samarbeid med IKT-avdeling og er tenkt brukt p\u00e5 den nye skulen.\n\n\n\n9 Vedlegg 1: Tjenestekatalog fr\u00e5 haust Ingebj\u00f8rg By Teigen\n\n\n\n### Arsmelding Valen skule\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d30ddaa1-1c06-46b4-a299-e2f4df6f21b8"}
+{"url": "http://www.avisa-st.no/nyheter/article9544607.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00118-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:49Z", "text": "Her er en del av barnehageungene foran en s\u00e5kalt tipi. Voksne studerer manuset f\u00f8r opptak.\n\nHer er en del av barnehageungene foran en s\u00e5kalt tipi. Voksne studerer manuset f\u00f8r opptak.\n\n  - \u00d8yvind Brostr\u00f8m\n\nPublisert: 22 april 2014 12:52 PM Sist oppdatert: 22 april 2014 12:54 PM\n\nEvjen barnehage bruker denne uka til filminnspilling. Som vanlig skal denne barnehagen vise fram et st\u00f8rre filmprosjekt i kinosalen i Orkdal kulturhus i juni.\n\nFor tida er det location ved elva Orkla p\u00e5 sone 5. Det er ikke langt unna barnehagen.\n\n\u2013 Det er fire storbarnsavdelinger som er med her. Det betyr cirka 100 barn. Og hver stamme har sin egen tipi (indianertelt), fortalte en av de ansatte ved barnehagen da ST var innom leiren tirsdag formiddag.\n\nF\u00f8r innspillinga startet, har barna l\u00e6rt om livet i en indianerleir. Blant annet om hva de gj\u00f8r, hva de lever av og hvordan de lager kl\u00e6r.\n\nDet er Gammaglimt som st\u00e5r for filminga.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f45704cf-cede-4f10-bf00-c4742d5cfcb1"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/skipperens-vilje-arvid-hanssen-9788202525439", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:44Z", "text": "##### Omtale Skipperens vilje\n\n \"Skipperens vilje\" er den siste boken i Arvid Hanssens fortelling om Stine og Roar. Det er Stines bok. Gjennom en inntrengende skildring av den enn\u00e5 unge kvinnen og hennes hverdag, alene med barna vinteren 1952, f\u00e5r vi vite mer om det som har hendt. De store stormene som raser langs kysten, oppleves som et dramatisk akkompagnement til avslutningen av historien.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da060bdd-ac7f-4ad9-b436-80514125ef0f"}
+{"url": "http://www.zoover.no/skottland/skottland/bilder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:34:06Z", "text": "Vil du vite hvordan ferien din i Skottland kommer til \u00e5 se ut? S\u00e5 skal du se p\u00e5 bildene av Skottland p\u00e5 denne siden. Har du feriebilder av Skottland selv ogs\u00e5? S\u00e5 kan du legge dem til ved hjelp av lenken ved siden av. Flere bilder av Skottland finner du p\u00e5 Zoovers sider med informasjon om region, reisem\u00e5l og overnattingssteder. Takket v\u00e6re medlemmene av v\u00e5rt nettsamfunn har vi for eksempel informasjon om 127 Leiligheter' 150 Campingsplasser' 1263 Hoteller' 53 Feriehus' 26 Ferieparker' 15 Aparthoteller' 237 Bed and Breakfasts' 10 Bungalower' 7 Chalet' 46 Vandrerhjem' 11 Lodge' 82 Pensions og 1 Villa i ferieregionen Skottland. Selvsagt kan du ogs\u00e5 n\u00e5r som helst utvide reiseplanleggingen din p\u00e5 Zoover til hele reiselandet Skottland eller til og med hele verden. If\u00f8lge reiserapportene, som du finner p\u00e5 Zoover, er spesielt f\u00f8lgende reisem\u00e5l i regionen Skottland velegnet til en innholdsrik familieferie: Edinburgh' Glasgow' Fort William og Inverness. Edinburgh slott' The Real Mary Kings Close og Stadion Celtic har passende utfluktsm\u00e5l for hele familien. \n\nMindre tekst \n", "language": "no", "__index_level_0__": "418205e7-08e0-4d3d-ab45-d3338c176d67"}
+{"url": "http://hvisvokser.com/article/hvordan-kan-et-lite-bad-virke-strre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:37Z", "text": "# Hvordan kan et lite bad virke st\u00f8rre\n\nDesember 23, 2015 Sylvia Fehr Hus og hage 0 2\n\n\n\nEller badene er sm\u00e5 eller trangt, eller det bare f\u00f8les slik, er det muligheter for \u00e5 gj\u00f8re badet virker st\u00f8rre \u00e5 gj\u00f8re, hvis det er bare for den f\u00f8lelsen, uten behov for en restylings selskap m\u00e5 v\u00e6re aktivert. Her er noen tips som du kan bruke til \u00e5 lage et lite bad ser st\u00f8rre enn det er.\n\n## Veggene og gulvet holder dem myke og lys\n\nFargene p\u00e5 vegger og gulv kan ha en stor innvirkning p\u00e5 hvordan du opplever p\u00e5 badet. Farger ikke bare effekt p\u00e5 f\u00f8lelsen badet fremkaller, men ogs\u00e5 p\u00e5virke hvordan du opplever plassen. Fjern de kontrasterende farger og travle dekorasjoner og eventuelt erstatte dem med enkle, lyse temaer med en myk m\u00f8nster, hvis du allerede \u00f8nsker. Hvis badet er for opptatt eller har sterke kontrastfarger, sikrer dette at badet ser mindre utseende.  \n\n## S\u00f8rg for riktig belysning\n\nLys er ikke bare bra for \u00f8ynene, kan belysning ogs\u00e5 sikre at badet ser st\u00f8rre enn den ser ut i virkeligheten. Hvis det er mulig, er det best \u00e5 bruke en naturlig m\u00e5te for belysning, for eksempel gjennom taket eller gjennom bruk av eksisterende vinduer. Men hvis disse alternativene er ikke tilgjengelig p\u00e5 grunn av budsjett eller plass for personvernet, er \u00e5 legge lys p\u00e5 badet, spesielt i m\u00f8rke kroker, og definitivt verdt det, spesielt n\u00e5r det kombineres med lysere farger p\u00e5 badet.  \n\n## Bruk speil til din fordel\nI likhet med speil i Snow White besitter magiske krefter, kan arbeide magiske speil p\u00e5 badet, i den forstand at badet virker st\u00f8rre enn de er. Hvis dette er mulig, kan du plassere et speil p\u00e5 motsatt side av et vindu, eller dersom dette ikke er mulig, sted synes speil overfor hverandre til \u00e5 gj\u00f8re st\u00f8rre plass. Hvis du er en abstrakt tenkning person som n\u00e6rmer virksomheten heller vitenskapelig, s\u00e5 du kan selv de speilene p\u00e5 en kreativ m\u00e5te steder slik at de kan reflektere lys av hverandre til badet enda mer lys. Fordi mer lys gj\u00f8r alltid en plass virke st\u00f8rre enn de i det virkelige liv.  \n\n## Erstatt den lave, brede skap av lange, smale skap\n\nAkkurat som vertikale linjer i kl\u00e6r du ser tynnere og lengre do, sikrer valget for h\u00f8ye smale skap i forhold til brede lave kastene sikker p\u00e5 badet, for din f\u00f8lelse, er h\u00f8yere enn den faktisk er.  \n\n## Fjern overfl\u00f8dig\n\nN\u00e5r dekorere og innrede badet gj\u00f8r at du f\u00f8ler at dette er en mer hjemmekoselig f\u00f8lelse fremkaller i deg, b\u00f8r du v\u00e6re klar over at for mange dekorasjoner, ornamenter, gulvmatter, vegg sconces og bilder for \u00e5 sikre at hele fyldigere enn det virker. Hvis du har et lite bad ser st\u00f8rre og du vil den skal gj\u00f8re, s\u00e5 b\u00f8r du redusere mengden av disse sakene, noe som kan resultere i at du m\u00e5 fjerne noen av disse tingene fra badet.  \nOvennevnte forslag kan brukes av alle som er litt hendig. Men hvis du ser litt penger for deg, gj\u00f8r du, selvf\u00f8lgelig du velger \u00e5 engasjere en profesjonell. En rekke sm\u00e5 endringer i den eksisterende situasjonen kan ha en stor innvirkning p\u00e5 hvordan du opplever p\u00e5 badet. Her kan du tenke p\u00e5 \u00e5 integrere belysning i veggene eller erstatte den eksisterende toalettsk\u00e5len ved en s\u00e5kalt hengende modell. En annen mulighet er \u00e5 erstatte en eksisterende enveis d\u00f8r p\u00e5 innsiden av en skyved\u00f8r som forsvinner inn i veggen.  \nUavhengig av budsjettet, kan sm\u00e5 og enkle endringer allerede sikre at plass p\u00e5 badet oppleves som st\u00f8rre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c055e20-5c53-4d6d-8e70-3641cf46ef24"}
+{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2015/06/05/morgenkaffen-fredag-5-juni-rick-perry-for-andre-gang/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:04Z", "text": "# Morgenkaffen fredag 5. juni: Rick Perry for andre gang\n\nJohan Hansen -\n\n5\\. juni 2015\n\n\n\n**God morgen\\!**\u00a0Det er fredag\u00a05. juni, tidligere Texas-guvern\u00f8r Rick Perry pr\u00f8ver seg for andre gang, og Mor\u00adgen\u00adkaffen er servert.\n\n> \u2014 Jeb Bush (@JebBush) June 4, 2015\n\nTidligere Florida-guvern\u00f8r **Jeb Bush** (R) kunngj\u00f8r sitt presidentkandidatur 15. juni.\n\n## **NYHETER**\n\n**If\u00f8lge Nancy Pelosi er det Speaker John Boehners ansvar \u00e5 vedta \u00abfast-track\u00ab.** Ukens f\u00f8ljetong om\u00a0\u00abfast-track\u00bb fortsetter i Kongressen.\u00a0Minoritetsleder\u00a0**Nancy Pelosi** (D-California, 12. distrikt) vil ikke pr\u00f8ve \u00e5 samle sine egne tropper for \u00e5 vedta den omstridte handelsautorisasjonen til **president Obama**. Pelosi uttalte i g\u00e5r at\u00a0republikanerne \u00f8nsker \u00e5 vedta forslaget i st\u00f8rst grad, og derfor har ansvaret for \u00e5 f\u00e5 det gjennom i\u00a0Huset. If\u00f8lge mindretallslederen i Huset har hun gitt beskjed til\u00a0**John Boehner** (R-Ohio, 8. distrikt) om at republikanerne selv m\u00e5 st\u00e5 for minst 200 av de 217-stemmene som trengs for \u00e5 f\u00e5 flertall\u00a0i Huset. Les mer.\n\n**NSA fikk utvidet sin makt til \u00e5 g\u00e5 etter hackere**. Like etter en opphetet debatt om 'Patriot Act', kommer det frem av nye dokumenter\u00a0lekket av\u00a0Edward Snowden, at NSA fikk nye fullmakter fra justisdepartementet i 2012 uten at offentligheten var klar over dette. NSA fikk muligheten til \u00e5 unders\u00f8ke internettrafikk- og kabler for \u00e5 finne hackere med opprinnelse utenfor USA. Form\u00e5let var \u00e5 finne dem som har rettet cyberangrep mot amerikanske selskaper, institusjoner og interesser. Les mer.\n\n**Myndighetene vil trolig ikke etterforske valgkampfinansiering i 2016**. Flere av 2016-kandidatene blir kritisert for \u00e5 t\u00f8ye og b\u00f8ye\u00a0lover som regulerer valgkampfinansiering, men verken justisdepartementet eller den f\u00f8derale valgkommisjonen (FEC) vil etterforske dette. FEC, hvor styret er delt mellom tre demokrater og tre republikanere, er n\u00e6rmest lammet p\u00e5 grunn av partilinjene. Justisdepartementet p\u00e5 sin side er motvillig til \u00e5 se p\u00e5 disse sakene fordi de ikke \u00f8nsker \u00e5 bli oppfattet som politisk motiverte. Det er spesielt ikke-kandidat-statusen til **Jeb Bush** (R) og hans innsamling for\u00a0Super PAC'en knyttet til hans kandidatur\u00a0som har skapt debatt i det siste. Les mer.\n## **\\#2016SIRKUSET**\n\n**Rick Perry er klar for andre gang**.\u00a0Tidenes lengstsittende Texas-guvern\u00f8r (2000-2015) har brukt de siste \u00e5rene p\u00e5 \u00e5 posisjonere seg i forkant av 2016-valget. Perry stiller som en konservativ republikaner med fokus p\u00e5 hvordan ledererfaringene fra Texas gir ham et fortrinn overfor de andre kandidatene. Bakgrunnen og avstanden til Washington, D.C. gir ham gode muligheter til \u00e5 kritisere de republikanske presidentkandidatene med fartstid i Kongressen. Perry, som har fylt 66 p\u00e5 valgdagen i 2016,\u00a0m\u00e5 imidlertid unng\u00e5 feiltrinn og forsnakkelser for \u00e5 overkomme 2012-sp\u00f8kelset. Feltet med republikanske presidentkandidater er ogs\u00e5 langt sterkere enn forrige gang, og Perry m\u00e5 overbevise skeptiske republikanere om at han faktisk kan vinne denne gangen. I Texas sies det gjerne at man ikke skal undervurdere Perry. Det er det veldig lett \u00e5 gj\u00f8re etter \u00abOops\u00bb i 2012, og det passer Perry utmerket. Les mer her\u00a0og her.\n\n**Demokratene og Hillary Clinton angriper republikanerne over stemmerett**. I flere stater, og flere kan det bli, har demokratene\u00a0g\u00e5tt\u00a0til s\u00f8ksm\u00e5l\u00a0for \u00e5 reversere tiltak som de mener har gjort det vanskeligere \u00e5 stemme. Dette inkluderer identifikasjon med bilde (som f\u00f8rst og fremst inkluderer f\u00f8rerkort og pass \u2013 noe mange vanskeligstilte amerikanere ikke har), f\u00e6rre muligheter for \u00e5 forh\u00e5ndsstemme og muligheten for \u00e5 annullere stemmer om det er stemt i feil distrikt. Demokratenes favoritt til 2016-nominasjonen, Hillary Clinton, fronter innsatsen. Hun har angrepet flere av de republikanske kandidatene for \u00e5 ha innf\u00f8rt strengere stemmegivningslover i sine stater. Ved \u00e5 reversere disse tiltakene h\u00e5per demokratene at flere (deriblant minoriteter) f\u00e5r mulighet til \u00e5 stemme, noe som normalt favoriserer demokratene. Les mer her og her.\n\n**Castro-buzz som Clintons visepresidentkandidat**. Det er selvsagt sv\u00e6rt tidlig \u00e5 snakke om potensielle visepresidentkandidater, men n\u00e5v\u00e6rende bolig- og byutviklingsminister **Julian Castro** (D) seiler opp som en forel\u00f8pig favoritt til stillingen som **Hillary Clintons**\u00a0nummer to. Clinton-leiren mener latinamerikanske stemmer vil spille en n\u00f8kkelrolle i valget, og da kan unge Castro v\u00e6re et klokt valg. Andre som har blitt nevnt som Clintons mulige visepresidentkandidat er blant andre Colorado-guvern\u00f8r **John Hickenlooper** (D)\u00a0og Virginia-senator **Tim Kaine** (D-Virginia). Les mer.\n\n## **DAGENS\u00a0ARTIKLER**\n\n**\u00abAmerikanske presidentkandidater 2016\u00bb av Marinne Vik\u00e5s, Jari Bakken og Tom Byermoen\u00a0(VG):** Sjekk VGs interaktive oversikt av alle 2016-kandidatene.**\u00a0R**edakt\u00f8r Are T\u00e5gvold Flaten st\u00e5r for vurderingene av kandidatene.\n\n**\u00abDemocrats' Supreme Court Litmus Test: Citizens United\u00bb av Sahil Kapur (Bloomberg)**: \u00abIn past presidential\u00a0elections, Supreme Court litmus tests were a Republican issue, with candidates vying for the evangelical vote by attacking the *Roe v. Wade* ruling that legalized abortion nationwide. This year, Democrats have a litmus test of their own: Three of the four declared presidential candidates are suggesting they'll seek\u00a0Supreme Court nominees who want to overturn *Citizens United.\u00bb*\n\n**\u00abAs Republican Debates Near, Candidates Vie to Make Cut\u00bb av Maggie Haberman and Jeremy W. Peters (New York Times)**: \u00abThe announcements by Fox News and CNN that they will limit the first two debates to candidates who rank in the top 10 in national polls has given the Republican Party a \"Hunger Games\"-type atmosphere.\u00bb\n\n-----\n\n*Morgenkaffen brygges av redaksjonen og serveres hver morgen, fra mandag til fredag. Trykk her for \u00e5 abonnere.\u00a0For \u00e5 f\u00f8lge oss p\u00e5 den lange veien til Det hvite hus anbefaler vi ogs\u00e5 \u00abSirkuset\u00bb, v\u00e5rt ukentlige nyhetsbrev om 2016-sirkuset. Podkast\u00a0har vi ogs\u00e5.*\n\n\n\nJohan Hansen\n\nBachelorgrad i politikk, internasjonale studier og samfunns\u00f8konomi fra Universitetet i Melbourne. Praktikant for AmerikanskPolitikk.no v\u00e5ren 2015.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56b90bed-b85b-4264-a57e-34175e41aeda"}
+{"url": "http://docplayer.me/1569186-Med-forbehold-om-endringer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:13:25Z", "text": "\n\n5 Forord Med forbehold om endringer heter denne rapporten fra Sekretariatet for Mangfolds\u00e5ret Hvorfor forbehold? - Fordi kulturfeltet er i kontinuerlig bevegelse, som samfunnet for \u00f8vrig. - Fordi likeverdige vilk\u00e5r for samfunnsdeltakelse er avhengig av politisk vilje og en oppf\u00f8lging p\u00e5 alle niv\u00e5er. - Fordi endelige oppskrifter p\u00e5 kulturelt mangfold ikke finnes. - Fordi kulturelt mangfold blant annet handler om \u00e5 kunne skifte perspektiv. - Fordi mange gode intensjoner st\u00e5r og faller p\u00e5 om vi oppriktig vil og er beredt til endring. I denne rapporten legger Sekretariatet for Mangfolds\u00e5ret 2008 fram sine erfaringer fra arbeidet med \u00e5 koordinere forberedelser til og gjennomf\u00f8ring av markerings\u00e5ret for kulturelt mangfold. Siden sekretariatet f\u00f8rst og fremst har hatt en samordnende funksjon, har vi funnet det riktig \u00e5 slippe til noen av de akt\u00f8rer, skribenter, forskere og debattanter som bidro til gjennomf\u00f8ringen av Mangfolds\u00e5ret ogs\u00e5 i denne rapporten. Med deres bidrag har vi \u00f8nsket \u00e5 belyse dilemmaer, potensialet og utfordringene som ligger i det \u00e5 utvikle et kulturliv for n\u00e5tid og framtid. Vi har ogs\u00e5 invitert skribenter med ulike typer erfaringer fra interkulturelt arbeid til \u00e5 bidra med sine synspunkter. Alle signerte artikler, essays og intervjuer uttrykker forfatternes eller intervjuobjektenes meninger, og gjenspeiler ikke n\u00f8dvendigvis sekretariatets synspunkter. Eksterne skribenter og forskere er blitt engasjert til \u00e5 analysere rapporter fra institusjoner, fylker og mediedekning av Mangfolds\u00e5ret. Vurderinger og meningsinnhold i disse tekstene tilskrives forfatterne. Vi har valgt \u00e5 trekke fram eksempler p\u00e5 praksis vi mener kan ha overf\u00f8ringsverdi, og latt b\u00e5de veteraner og nykommere dele sine erfaringer med leserne. Vi h\u00e5per at disse bidragene kan v\u00e6re til nytte og inspirasjon. Sekretariatet for Mangfolds\u00e5ret har v\u00e6rt tilknyttet Kultur- og kirkedepartementet, men har f\u00e5tt anledning til \u00e5 formulere selvstendige vurderinger og anbefalinger. Anbefalingene er alts\u00e5 sekretariatets anbefalinger til departementer, fylkeskommuner og kommuner, samt til institusjoner, organisasjoner og akt\u00f8rer i feltet. Bente Guro M\u00f8ller nasjonal koordinator for Mangfolds\u00e5ret\n\n\n\n6 Sammendrag Kapittel 1 Innledning og anbefalinger Sekretariatet for Mangfolds\u00e5ret avslutter med dette sitt arbeid og overleverer sine anbefalinger til Kultur- og kirkedepartementet. I denne rapporten har vi ogs\u00e5 sluppet til noen av de akt\u00f8rer, skribenter, forskere og debattanter som bidro til gjennomf\u00f8ringen av Mangfolds\u00e5ret. Kapittel 2 Meninger om mangfold Hva inneb\u00e6rer kulturelt mangfold hvem omfattes av det, og hva krever det av handling? Dette kapittelet fors\u00f8ker \u00e5 nyansere innholdet i begrepet og hvilken relevans dette kan ha for samfunnsinstitusjonene. Det setter s\u00e6rskilt s\u00f8kelys p\u00e5 medienes rolle og hva mediene har v\u00e6rt opptatt av i sin dekning av Mangfolds\u00e5ret. Et mer fleksibelt fellesskap Av Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi Det vil ikke v\u00e6re noen enkel oppgave \u00e5 skulle skape et nasjonalt fellesskap for Norge utover i det 21. \u00e5rhundret. Men om noen skulle ha trodd noe annet, hadde ikke 1800-tallets nasjonsbyggere en lett jobb heller. Deres selvp\u00e5lagte mandat bestod i \u00e5 skape en ny nasjon; den n\u00e5v\u00e6rende utfordringen best\u00e5r i \u00e5 omdefinere nasjonen slik at kartet stemmer noenlunde overens med terrenget. Mangfold m\u00e5 frikobles fra etnisitet Av Rasoul Nejadmehr, filosof og m\u00e5ngkulturkonsulent i V\u00e4stra G\u00f6taland Globalisering og menneskers bevegelse over grenser, har ledet til at ulike kulturer og meningssystem deler livsrom. Innvandring er helt klart en viktig faktor, men \u00e5 etablere en \u00e5rsakssammenheng mellom innvandring og kulturelt mangfold er \u00e5 forenkle et komplisert sp\u00f8rsm\u00e5l. Identitetspolitikk, medier, kunst og kvalitet Av Helge R\u00f8nning, professor i medievitenskap En \u00e5pen samtale forutsetter respekt for og anerkjennelse av avvikende synspunkter. Det inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at mangfoldet i mediene og i kunsten m\u00e5 vokse fram av m\u00f8tet mellom ulike holdninger og uttykk som g\u00e5r inn i en kritisk debatt. Den m\u00e5 blant annet ang\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som er kunstnerisk kvalitet, ikke bare representativitet. Apropos en redigert kulturoffentlighet Av Samir M kadmi, kurator Samir M kadmi setter s\u00f8kelys p\u00e5 kulturjournalistens rolle som gatekeeper med konkrete eksempler fra billedkunstfeltet. Han mener en analyse av utstillingen Lights On ung norsk samtidskunst p\u00e5 Astrup Fearnley-museet i Oslo fra 2008 og medienes dekning av utstillingen, avdekker hvordan kulturjournalistikk kan unnlate \u00e5 sette pekefingeren p\u00e5 kunstinstitusjonens ekskluderende praksis og retorikk. Fors\u00f8k p\u00e5 begrepsavklaring Av Viggo Vestel, forsker ved Nova Innlegg til en vedvarende debatt om begrepsbruk, for hvordan ord brukes og oppleves endres over tid. Det hjelper lite om den som bruker begrepene har de beste intensjoner, hvis den de brukes om opplever dem som nedsettende, gale eller lite passende, skriver han og oppfordrer til bruk av ord som er inkluderende, ikke ut\u00f8ver vold men den de er ment \u00e5 beskrive og \u00e5pne for forandelighet. Cultural Diversity : Lost in translation Av Agnes Fife, mag.art i pedagogikk Det norske begrepet mangfold er ikke dekkende for det abstrakte og ukjente som ligger i diversity. Det germanskbaserte kulturomr\u00e5de vi lever i er preget av konkrete og absolutte ytringer. Men i de fleste kulturer tolker man hverandre ut fra atferd og kontekst, mer enn ut fra ord. Vi har derfor lett for \u00e5 miste deler av det som formidles, fordi vi ikke er vant til \u00e5 lete etter tegn som tilsier noe annet enn det som blir sagt. Are there Foreigners in Art Av Natalie Hope O Donnell, kurator og stipendiat I dette essayet diskuteres om s\u00e5kalt ikke-vestlige kunstnere har lik tilgang p\u00e5 eksponering i det vi liker \u00e5 tro er en globalisert og tolerant kunstverden. Blir de st\u00e5ende med en representasjonsbyr- 6\n\n\n\n\n\n8 respekt og tillit til kvarandre sin kompetanse og behov. For institusjonane handlar det om \u00e5 tore \u00e5 gje fr\u00e5 seg makt og opne seg for nye arbeidsmetodar. Viktige erfaringar er gjort av Teater Polyfon og Ringve Museum, taterane/romanifolkets organisasjonar og Glomdalsmuseet, og Nordic Black Theatre og Den Norske Opera & Ballett. Analyse: Institusjonenes mangfoldsarbeid i 2008 Av Egil G. Skogseth, stipendiat ved UIO En analyse av rapportene fra kulturinstitusjoner, -organisasjoner og frie grupper som mottar st\u00f8tte fra Kultur- og kirkedepartementet, fremg\u00e5r det at de aller fleste har rapportert p\u00e5 kulturelt mangfold, men at forst\u00e5elsen av hva dette arbeidet skal omfatte varierer. I denne analysen gjennomf\u00f8rt p\u00e5 oppdrag fra KKD, er det s\u00e6rlig institusjonenes arbeid med strategi, personal, program og publikum som er gjennomg\u00e5tt. Flest rapporterer om programaktiviteter i Mangfolds\u00e5ret. Museene satser bredt og langsiktig Av Fride Berg Hansen, frilansskribent En gjennomgang av norske museers rapporter for 2008p\u00e5 oppdrag for KKD, viser stor bredde i tiltak, kompetanseheving og langsiktig tenkning. 30 prosent oppgir at kulturelt mangfold er en del av deres langsiktige strategi, og det rapporteres om tiltak knyttet til intern bevisstgj\u00f8ring, kompetanseutvikling, m\u00e5lgruppefokusering og etablering av samarbeid. Frivillig virke og gode krefter i lokalsamfunnet Frivilligsentralane finst over heile landet og er m\u00f8testader og samhandlingsarenaer for frivillig virke som skal styrkje og fremje det frivillige arbeidet. For frivilligsentralane var arbeidet med Mangfalds\u00e5ret 2008 ei vidaref\u00f8ring av ein prosess dei allereie var godt i gong med. Kapittel 4 Glokalsamfunnet Norge Det globale gj\u00f8r seg gjeldende overalt i det lokale og regionale Norge. Den lokale og regionale markeringen av Mangfolds\u00e5ret har tatt opp i seg en rekke regionalpolitiske utfordringer. I kj\u00f8lvannet av gjennomf\u00f8rte kulturaktiviteter meldes det om \u00f8kt bevissthet og en rekke politiske prosesser har blitt satt i gang. I kapittelet inng\u00e5r ogs\u00e5 artikler om de viktigste kulturarenaene i regionene: bibliotekene, festivalene og frivillighetssentralene. (Kulturelt) mangfold i regionene - en (kultur)politisk utfordring Av Helene Egeland, kultur- og samfunnsforsker Helene Egeland har gjennomg\u00e5tt rapporter fra Mangfolds\u00e5rets fylkeskontakter p\u00e5 oppdrag for Kultur- og kirkedepartementet. Hun finner at en del fylker har utvidet sin tolkning av kulturelt mangfold og inkludert alle marginaliserte grupper i samfunnet. Mange regioner har dessuten brukt markerings\u00e5ret til \u00e5 tematisere arbeidsmarked- og regionalpolitikk, og forskeren mener det kan hevdes at Mangfolds\u00e5ret p\u00e5 lokalplan gikk fra \u00e5 v\u00e6re et kulturpolitisk prosjekt til \u00e5 belyse regional- og lokalpolitiske utfordringer. Norge rundt med fylkeskontaktene Ved Namik Mackic, r\u00e5dgiver Mangfolds\u00e5ret har hatt koordinerende fylkeskontakter i alle fylker. De fleste rapporterer om h\u00f8y aktivitet og nyskapende prosjekter, i flere fylker har det ogs\u00e5 skjedd en politisk utvikling i retning av \u00f8kt bevissthet og satsning p\u00e5 kulturelt mangfold. Vi tar turen Norge rundt og f\u00e5r glimt fra hva som har foreg\u00e5tt i Mangfolds\u00e5ret. Hedmark: Vendte rygger ble et vendepunkt Av Erik Larsen, frilansjournalist Med tverrpolitisk vilje og konkrete tiltak over lang tid, har Hedmark fylkeskommune kvittet seg med rasiststempelet fra hendelsene i Brumunddal og f\u00e5tt h\u00f8y flerkulturell bevissthet. Fem grep har v\u00e6rt s\u00e6rlig viktige: en r\u00e5dgiver for flerkulturelt arbeid, r\u00e5dgivende innvandrerr\u00e5d, flerkulturelt 8\n\n\n\n9 kunnskapssenter, videreutdanning for offentlig tilsatte og lokale kulturaktiviteter. Rekruttering til mangfold i museene Av Hans Philip Einarsen, Interkulturelt Museum og Gazi \u00d6zcan, Mangfoldsnettverket Med prosjektet Mangfold i museene rekrutteres personer med minoritetsbakgrunn til hospiteringsordning i museumssektoren. Slik skal museene bli bedre til \u00e5 speile samtiden og det kulturelle mangfoldet, for ogs\u00e5 her m\u00e5 minoritetenes egne fortolkninger inkluderes. Minoritetenes favoritt: bibliotekene Av Grete Bergh, seniorr\u00e5dgiver i ABM-utvikling Bibliotekene er en av de mest brukte m\u00f8teplassene for alle minoritetsgrupper i Norge, og de er overrepresentert blant brukerne. Forklaringen er at dette er et lavterskeltilbud og s\u00e6rlig utenlandske nettaviser og Internett generelt er popul\u00e6rt, men ogs\u00e5 \u00f8vrige tjenester og biblioteket som kulturarena benyttes hyppig. Mange biblioteker hadde flere ekstra tiltak i Mangfolds\u00e5ret. Den glokale m\u00f8teplassen Av Hilde Bj\u00f8rkum, festivaldirekt\u00f8r for F\u00f8rdefestivalen F\u00f8rdefestivalen freistar \u00e5 forhalde seg til det fleirkulturelle samfunnet i sitt daglege virke. Men det er likevel liten tvil om at mykje er ugjort p\u00e5 dette feltet, og det er kanskje tankane og haldningane hj\u00e5 kvar enkelt av oss som m\u00e5 endrast i f\u00f8rste omgang. Samstundes meiner festivaldirekt\u00f8ren at Mangfalds\u00e5ret 2008 verken var starten eller slutten p\u00e5 debatten om utfordringar og moglegheiter i det fleirkulturelle samfunnet. Mangfoldige minner: Fortellinger om veier til Norge Av Ida Tolgensbakk Vedeld, prosjektleder Prosjektet Mangfoldige minner skal styrke dokumentasjonen om og formidlingen av minoritetskulturer p\u00e5 lokalplanet i Norge gjennom intervjuer av innvandrere i Norge i dag, og innsamling av folkeminnemateriale i migrantmilj\u00f8er. Resultatet s\u00e5 langt er blant annet 65 livshistorier om migrasjon, flere av dem presentert p\u00e5 Internett. Kapittel 5: H\u00e5p for fremtiden Veien til profesjonelt virke i kulturfeltet og i de kreative industriene er betraktelig smalere for unge med flerkulturell bakgrunn. Hvordan sikre at mangfoldet av dagens talenter ogs\u00e5 blir morgendagens kulturakt\u00f8rer? Dette kapittelet tar opp blant annet kunst og kultur i skolen, rekruttering til institusjonene og peker p\u00e5 utdanningsinstitusjonenes ansvar s\u00e5 vel som ungdomskulturarenaenes viktige rolle. De kommer fra steder i Norge. Og de kommer med noe mer Av Dag Larsen, Norsk barnebokinstitutt Norge har i dag mange unge s\u00f8nner og d\u00f8tre av innvandrere, unge folk som er norske, men p\u00e5 en annen m\u00e5te. Mangelen p\u00e5 en bred litter\u00e6r representasjon i barne- og ungdomslitteraturen av disse nordmennenes erfaringer, betyr at b\u00f8kene i beste fall ikke n\u00e5r godt nok ut til barn og ungdommer med en innvandrerbakgrunn, i verste fall at disse ungdommene i praksis er stengt ute fra vesentlige deler av samtidslitteraturen som utgis i Norge. Utdanning for et sammensatt samfunn Av Knut Kjeldstadli, professor i historie Skolen er dominert, ikke bare av en middelklassekultur, men av en norsk flertallskultur i personale, i hvilke ritualer en feirer, i felles gymtimer, i pensa og l\u00e6replaner som i historie fortsatt sier at en skal framstille oppdagingsreiser som europeerne gjorde. Blikkpunktet, hvem som ser p\u00e5 hvem, er her klart. Der vi tror det er mangfold, kan det v\u00e6re autorit\u00e6r enhet. Men en skole for et sammensatt samfunn m\u00e5 ha rom for kulturell forskjellighet, st\u00f8rre og vanskeligere enn den har v\u00e6rt vant til. 9\n\n\n\n10 Kunst og kultur i oppl\u00e6ringen Av Liv Klakegg Dahlin, koordinator for Nettverk for estetiske fag ved H\u00f8gskolen i Oslo Den norske skolen er per i dag ikke klar til \u00e5 gj\u00f8re bruk av det kulturelle mangfoldet som preger Norge. Dahlin sammenligner kunst- og kulturinnholdet i den norske skolen med nyere satsinger p\u00e5 kreativitet hos barn og unge i Storbritannia, og peker p\u00e5 hvordan man kan m\u00f8te elever med ulik kulturell og spr\u00e5klig bakgrunn p\u00e5 deres egne premisser, stimulere deres skapertrang, forbedre deres skoleprestasjoner og gj\u00f8re dem bevisst sine egne valgmuligheter. De kreative industriene er for homogene Av Ellen S\u00e6thre-McGuirk, leder for Nasjonalt senter for kunst og kultur i oppl\u00e6ringen Uten initiativ som tar sikte p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke rekruttering av etniske, kulturelle og spr\u00e5klige minoriteter til de kreative industriene, vil Norge f\u00e5 en relativt homogen skapende sektor. Da taper vi konkurransedyktighet i global sammenheng. For \u00e5 snu utviklingen trengs en helhetlig og systematisk gjennomgang av hvordan kunst og kultur brukes i oppl\u00e6ringen, og av rekrutteringsveiene til de kreative utdanningsinstitusjonene. Kulturminner p\u00e5 reise Av Liv Bj\u00f8rnhaug Johansen Kulturminner p\u00e5 reise er et samarbeid mellom Sekretariatet for Mangfolds\u00e5ret og Kulturminne\u00e5ret \u00c5ttendeklassinger i flere av landets fylker har samarbeidet med et lokalt museum. Her skulle historien utforskes gjennom \u00e5 ta bilde av og skrive om en gjenstand som hadde en spesiell betydning for mor, bestefar, tante eller en nabo. Nye scenetekster Av Ragnhild M\u00e6rli, sjefsdramaturg ved Det \u00c5pne Teater Prosjektet Nye scenetekster er et samarbeid mellom Sekretariatet for Mangfolds\u00e5ret og teatre i Oslo. Det inviterte personer med flerkulturell bakgrunn til \u00e5 skrive for scenen, og tre talenter ble plukket ut til hardt arbeid og dramaturgisk utvikling av sine tekster. En av dramatikerne har f\u00e5tt kontrakt med Nationaltheatret for \u00e5 skrive ferdig sitt stykke. Under Twist-festivalen i november 2008 ble tekstene presentert, der de var i prosess. Norske talenter Av Hanne Eide Andersen/Felix Media Adil. Karpe Diem. Yusuf i Madcon. Mira Craig. Disse og flere suksessrike, norske artister med minoritetsbakgrunn har vanket p\u00e5 ungdomskulturhuset X-ray i Oslo. De er levende dokumentasjon p\u00e5 at det er like tett mellom de store talentene blant minoritetsungdom som ellers i befolkningen. Og liknende ungdomsdrevne kulturhus finnes over hele landet. Men fremdeles er persongalleriet i det profesjonelle kulturlivet mer ensartet enn virkelighetens Norge. Kapittel 6: Mangfolds\u00e5ret oppsummert Dette kapittelet omhandler organiseringen av Mangfolds\u00e5ret og erfaringer sekretariatet gjorde i sitt arbeid. Det redegj\u00f8res for prioriteringene som inngikk i sekretariatets arbeid og de initiativ og prosjekter som sekretariatet har satt i gang eller st\u00f8ttet, i dialog med feltet. Med forbehold om endringer Bente Guro M\u00f8ller i samtale med journalist \u00d8ystein Rakkenes Mangfolds\u00e5rets nasjonale koordinator forteller om de erfaringene hun har gjort seg gjennom et hektisk \u00e5r. Det er langt fram f\u00f8r vi kan si at kulturlivet speiler samfunnets demografi. Ingen har trodd at ett \u00e5rs oppmerksomhet p\u00e5 dette temaet er nok. Det langsiktige, bestandige arbeidet for holdningsendringer, \u00f8kt bevissthet og endret praksis m\u00e5 fortsette. Samtidig er det n\u00f8dvendig \u00e5 finne virkemidler som kan stimulere en \u00f8nsket utvikling med noen \u00f8remerkede midler og moderat kvotering. Det er imidlertid viktig \u00e5 utrede meningsfulle kriterier for hvordan virkemidlene kan og b\u00f8r brukes, sier hun. Hennes r\u00e5d til er: Lev med kompleksiteten, uenigheten og dilemmaene. \u00d8v deg p\u00e5 \u00e5 forholde deg til den. Arbeidet for et mer mangfoldig kulturliv m\u00e5 foreg\u00e5 p\u00e5 flere fronter, politisk, forvaltningsmessig og blant akt\u00f8rer. Sammen m\u00e5 vi finne et vi med muligheter for 10\n\n\n\n11 \u00e5 ta opp i seg de endringer som utviklingen av et moderne globalisert samfunn inneb\u00e6rer. Mangfolds\u00e5rets bakgrunn og mandat Av Bente Guro M\u00f8ller Kulturelt mangfold er ikke noe nytt verken i Norge eller i resten av verden. I lengre tid har ogs\u00e5 kulturelt mangfold v\u00e6rt et m\u00e5l i kulturpolitikken nasjonalt og internasjonalt. Initiativet til Mangfolds\u00e5ret 2008 var inspirert av det svenske M\u00e5ngkultur\u00e5ret 2006, og bygger videre p\u00e5 mange\u00e5rig internasjonalt arbeid, blant annet i FN og Unesco, for \u00e5 ivareta kulturelt mangfold som et positivt aspekt i samfunnsutviklingen. Mangfolds\u00e5ret er et statlig politisk tiltak for \u00e5 utvikle kulturfeltet slik at det kan oppfylle sitt potensiale som p\u00e5driver for deltakelse i et moderne flerkulturelt samfunn. Det overordnede m\u00e5let har v\u00e6rt langsiktig og prosessorientert: starte prosesser som kan bidra til at kulturelt mangfold blir et gjennomg\u00e5ende trekk i norsk kulturpolitikk. Organisering av Sekretariatet for Mangfolds\u00e5ret Av Bente Guro M\u00f8ller Mangfolds\u00e5ret har hatt et koordinerende sekretariat med en nasjonal koordinator og to r\u00e5dgivere tilknyttet Kultur- og kirkedepartementet. Sekretariatet har etablert og samarbeidet med et nettverk av r\u00e5dgivere, fylkeskontakter og andre n\u00f8kkelakt\u00f8rer. En interdepartemental gruppe har ogs\u00e5 arbeidet for \u00e5 bidra til \u00f8kt fokus p\u00e5 kulturelt mangfold. Referansegruppens erfaringer Av referansegruppen for Mangfolds\u00e5ret I denne rapporten gj\u00f8r den r\u00e5dgivende referansegruppen p\u00e5 14 personer sine refleksjoner og konkluderer blant annet at: de st\u00f8rre potensialene som finnes i mangfoldets Norge, vil bare kunne virkeliggj\u00f8res ved at den norske staten legger til rette for at alle borgere f\u00e5r lik tilgang i form av rettigheter og muligheter til \u00e5 benytte landets kulturelle ressurser. Mangfolds\u00e5ret 2008 og den estetisk-kunstneriske dimensjonen som har v\u00e6rt dette \u00e5rets hovedfokus er derfor bare en del i en st\u00f8rre sammenheng som handler om hvordan det kulturelle mangfoldet, i en langt videre betydning, f\u00e5r anledning til \u00e5 utvikle seg i dagens og fremtidens Norge. Norsk kulturr\u00e5d og Mangfolds\u00e5ret 2008 Av Ole Jacob Bull, direkt\u00f8r for Norsk kulturr\u00e5d Mye av det som skapes av kunst i samtiden, s\u00e6rlig innenfor og som en kombinasjon av uttrykk innenfor feltene billedkunst, scenekunst og musikk, inng\u00e5r i komplekse relasjoner, der det er b\u00e5de vanskelig og problematisk og bryte produksjonene ned til \u00e5 handle om kulturelt mangfold ettersom sv\u00e6rt mye i en viss forstand dreier seg om dette innenfor samtidskunsten. Generelt m\u00e5 det sies at Kulturr\u00e5det i sine tildelinger har fors\u00f8kt \u00e5 legge avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 selve prosjektets karakter, i motsetning til forhold som for eksempel har \u00e5 gj\u00f8re med avsenders etniske eller kulturelle bakgrunn. Veier videre Av Bente Guro M\u00f8ller, nasjonal koordinator for Mangfolds\u00e5ret Kulturelt mangfold handler om oss alle, v\u00e5re relasjoner til hverandre og betingelsen for hvordan vi kan leve sammen og delta i utformingen av v\u00e5rt samfunn. Kort sagt det handler om demokratiutvikling, skriver Bente Guro M\u00f8ller. Hun mener at gjennomf\u00f8ringen av Kulturl\u00f8ftet 2 b\u00f8r ha kulturelt mangfold som et selvf\u00f8lgelig og gjennomgripende trekk. Dette, hevder hun, er en gylden anledning til \u00e5 ikke bare gi disse akt\u00f8rene en velfortjent p\u00e5plusning i budsjettet, men ogs\u00e5 sikre at den kompetansen de sitter inne med kan komme institusjoner som har liten erfaring med kulturelt mangfoldsarbeid arbeid til gode. 11\n\n\n\n13 sentation as spokespersons for different minority groups or are they free to decide on the artistic content of their work, independent of their cultural backgrounds? Analysis: the Year of Cultural Diversity in the media By Kristina Nilsen, Media Analysis Manager at Retriever The Ministry of Culture and Church Affairs commissioned Retriever to conduct an analysis of the media coverage of the Year of Cultural Diversity. The interest from the media was described as massive and the topic had a much larger proportion of readers letters, editorials and comments than many other current affairs. Chapter 3: Cultural institutions for a compound society As publicly funded arenas cultural institutions have a responsibility for reflecting society in terms of content as well as participation. What requirements are put to institutional leaders, what opportunities open up? This chapter includes examples of practices and temperate analyses. Moreover, three institutional leaders define their various priorities for the future. Without guardians By Birgitta Englin, Head of Riksteatern in Sweden What norms do we need for tomorrow? asks Birgitta Englin. She asserts that the Nordic institutions must rid themselves of their traditional role of cultural guardian on behalf of the people, and instead invite individuals in and let them participate on their own terms. In this way, these people can contribute to actualising and renewing institutions that are unable to this by themselves. Ellen Horn: Diversity regenerates the theatre Interview with Ellen Horn, Director of Riksteatret Ellen Horn wants Riksteatret to be a pioneering theatre and is concerned with its strategy and vision. She dreams of creating a narrative theatre where non-ethnic Norwegian actors can tell their own stories in performances that can be toured. The theatre director is interviewed by freelance journalist Marianne Sunde. The importance of diverse management in the cultural sector By Jon Rogstad, Senior Researcher at the Institute for Social Research While practitioner-based diversity involves the visibility and the representation of minorities, systemic or assignment-based diversity entails that the leaders those who handle the overall agenda and set the direction of the institution are diverse in their approach. It is, therefore, important that diversity is taken into account on the decision-making levels. To want it, to do it By Svein Sturla Hungnes, previously Director of Oslo Nye Teater If we can manage to open up the institutions to a greater degree towards other means of expression, there will be many important benefits to enjoy. Svein Sturla Hungnes also believes that this will create a platform where their relevancy as institutions can be widened and strengthened. They will be able to attract new audiences who will find that their cultural means of expression have a place in the Norwegian public domain. Colour in beyond the borders By Neha Naveen, freelance writer The Mela Festival s audiences have been overlooked by the art institutions. It means nothing to the institutions whether these audiences exist or not. This is what we have sought to address; the needs of these audiences have set the artistic framework for the Festival. They will get what they want, but at the same time we open up to an art world that they are not familiar with, says Khalid Salimi in this article on audience development. Films from the South are also focused in their audience development work: an international film programme and advertising on the metro reaches minority audiences. Collaborations between large and small - A balancing act By Lisa Marie Gamlem, freelance journalist. If large cultural institutions and small organisations promoting diversity are going to enter into fruitful collaborations, they need to agree on the terms, show each other mutual respect and trust 13\n\n\n\n14 in their respective capacities and needs. For the institutions, this involves daring to relinquish control and open up for new methods of working. Important experiences to draw on include those of Teater Polyfon and Ringve Museum, the Romani People s organisation and Glomdal Museum, and Nordic Black Theatre and the Norwegian Opera and Ballet. Analysis: The institutions promotion of diversity in 2008 By Egil G. Skogseth, PhD candidate, University of Oslo A review of the reports from cultural institutions, organisations and independent groups that receive support from the Ministry of Culture and Church Affairs (KKD) reveals that, while most have reported on cultural diversity, the understanding of what this entails varies. This analysis commissioned by KKD focuses, in particular, on the institutions work in terms of strategy, personnel, programme and audiences. Most of them have reported on their programme activities during the Year of Cultural Diversity. The museums opt for broad and long-term strategies By Fride Berg Hansen, freelance writer A review of the reports from Norwegian museums in 2008, commissioned by KKD reveals a broad range of measures, skills enhancement and longterm thinking. 30 % responded that cultural diversity was part of their long-term strategy, and reported measures relating to internal awareness campaigns, skills development, target group focusing and the establishment of collaborations. Volunteer work and good efforts in the local community Frivilligsentralane (volunteer centres) can be found all over the country and function as meeting places and arenas for coordinating volunteering, which strengthen and promote voluntary work. For Frivilligsentralane, working with the Year of Cultural Diversity 2008 was a continuation of a process that was already well underway. Chapter 4: The Glocal Community in Norway The global has an impact everywhere, including in local and regional Norway. The local and regional celebrations of the Year of Cultural Diversity have seen a number of regional political issues arise. In the wake of the completed cultural activities, we saw several reports on increased awareness and the start of a number of political processes. This chapter also includes articles on the most important regional cultural arenas: libraries, festivals and volunteer organisations. (Cultural) diversity in the regions - a challenge for (cultural) policy? By Helene Egeland, culture and social researcher Helene Egeland was commissioned by the Ministry of Culture and Church Affairs to review the reports from the counties during the Year of Cultural Diversity. She found that a number of counties had expanded the interpretation of cultural diversity to include all marginalised groups in society. Several regions had also used the celebration to highlight employment- and regional issues, and Egeland argues that the Year of Cultural Diversity locally changed from being a cultural policy project to highlighting political challenges of a local and regional nature. All over Norway with the county contacts By Namik Mackic, advisor to Secretariat for the Year of Cultural Diversity The Year of Cultural Diversity has had contact persons in each county. Most have reported high levels of activity and innovative projects, several counties have also seen political developments towards greater awareness and strategies for promoting cultural diversity. We took a trip around Norway for a glimpse at the activities held during the Year of Cultural Diversity. Hedmark: Turned backs became a turning point By Erik Larsen, freelance journalist. Through cross-political desire and specific, longterm measures, Hedmark County Council has shed its racist label from the events in Brumunddal and has increased multicultural awareness. Five measures have been particularly important: 14\n\n\n\n15 the appointment of an advisor for the promotion of cultural diversity, an advisory immigrant council, a multicultural knowledge centre, further education for public employees, and local cultural activities. Recruiting for diversity in the museums By Hans Philip Einarsen, IKM (Intercultural Museum) and Gazi \u00d6zcan, Mangfoldnettverket (the Diversity Network) The project Diversity in the Museums recruits people from ethnic minorities to intern across the museum sector. In this way, minorities interpretations will be included and the museums will better reflect contemporary society and its cultural diversity. The minorities favourite: the libraries By Grete Bergh, senior advisor to the Norwegian Archive, Library and Museum Authority Libraries are one of the most frequented meeting places for minority groups in Norway, and these groups are overrepresented among library users. The reason is that the library is an activity with a low entrance threshold, where foreign online newspapers and other Internet sources are particularly popular, but other services offered by the library as a cultural arena are also used. Many libraries set up additional measures as part of the Year of Cultural Diversity. The glocal meeting place By Hilde Bj\u00f8rkum, Director of the F\u00f8rde Festival The F\u00f8rde Festival works on promoting cultural diversity as part of its daily activities. Nevertheless, it is clear that there is still a considerable way to go in this area, and it is perhaps individual ideas and attitudes that, initially, have to change. At the same time, the Festival Director asserts that the Year of Cultural Diversity 2008 was neither the beginning nor the end of the debate on the challenges and potential of the multicultural community. Diverse memories By Ida Tolgensbakk Vedeld, project leader for Mangfoldige minner (Diverse Memories). The project Diverse Memories aims at strengthening the documentation and promotion of minority cultures on a local level in Norway through interviews with immigrants in Norway today and the gathering of cultural memory material from migrant communities. The results so far include 65 life stories relating to migration, many of which have been presented via the Internet. Chapter 5: Hope for the future. The path that leads to professional life in culture and the creative industries is significantly narrower for youth with multicultural background. How to make sure that the diverse young talents of today grow to become the cultural agents of tomorrow? This chapter raises issues such as arts and culture in education, recruitment to institutions, and points at the responsibility of the educational institutions as well as the important role played by the youth cultural houses. They come from places in Norway and they bring something more. By Dag Larsen, Head of the Course for Authors at the Norwegian Institute for Children s Books Norway today is home to a number of young sons and daughters of immigrants, children who are Norwegian, but in a different way. The lack of broad literary representations of these Norwegians experiences means that, in the best case, the books do not reach these young people. In the worst case, that they are excluded from significant parts of contemporary literature published in Norway. Education for a compound society By Knut Kjeldstadli, Professor in History at the University of Oslo Schools are dominated, not only by a middle class culture, but by a Norwegian majority culture, in terms of personnel, the rituals we celebrate, mixed gender gym classes, and in curricula and teaching plans in history, which continue to state that one should present the journeys of discovery that the Europeans conducted. The gaze, the who s looking at who, is evident. Where we think there is diversity, there may merely be an authoritarian entity. However, schools for compound societies must have room for cultural differences, greater and more complex than they have been used to. 15\n\n\n\n16 Art and culture in education By Liv Klakegg Dahlin, coordinator for the Network for art, design and drama at Oslo University College Norwegian schools today are not ready to utilise the country s cultural diversity. Dahlin compares the art- and cultural content of Norwegian schools with new measures to generate creativity among children and young people in the UK, and points out how one can meet pupils from different cultural and linguistic backgrounds on their own terms, stimulate their creativity, improve their performances at school and make them aware of their potential options. The creative industries are too homogenous By Ellen S\u00e6thre-McGuirk, Head of the Norwegian Centre for Arts and Culture in Education. Without measures that aim to increase the recruitment of ethnic, cultural and linguistic minorities to the creative industries, Norway will have a relatively homogenous creative sector. We will lose our competitive ability on a global scale. To reverse the trend, we need an overall and systematic review of how art and culture is used in education and of the recruitment channels used by the creative educational institutions. Cultural Heritage on Tour By Liv Bj\u00f8rnhaug Johansen Cultural Heritage On Tour is collaboration between the Secretariat for the Year of Cultural Diversity and the Norwegian Year of Cultural Heritage Eighth graders in several counties across the country have worked together with a local museum to research history based on an object that has particular significance for relatives or a neighbour. The presentation consists of images and written texts on the object. New Scripts By Ragnhild M\u00e6rli, Head Dramaturge at Det \u00c5pne Teater The project New Scripts is a collaboration between the Secretariat for the Year of Cultural Diversity and theatres in Oslo. The project invited people from diverse cultural backgrounds to write for the stage, and three talented young writers were selected to work on and dramaturgically develop their texts. One of the writers has been given a contract with the National Theatre to finish writing the play. The texts were presented as work in progress at the Twist Festival in November Norway s got talent By Hanne Eide Andersen/Felix Media Adil. Karpe Diem. Yusuf in Madcon. Mira Craig. These and many other successful, Norwegian artists from minority backgrounds have hung out at X-ray, the youth cultural house in Oslo. They are living testaments to the fact that talent is as widespread among minority youngsters as the in the rest of the population. Similar youth-run cultural houses can be found across the country. However, galleries in the professional art world in Norway are still far less diverse than the real world. Chapter 6: A summary of the Year of Cultural Diversity This chapter deals with the organisation of the Year of Cultural Diversity and the experiences of the Secretariat. It is an account of how priorities were set out and how the Secretariat operated, as well as the initiatives and projects the Secretariat generated or supported in dialogue with others in the field. To be confirmed Bente Guro M\u00f8ller in conversation with the journalist \u00d8ystein Raknes The national coordinator for the Year of Cultural Diversity shares her experiences of this hectic year. She asserts: We are a long way from saying that the cultural domain reflects the demographics of society. Nobody ever thought that one year s attention to this issue would be enough. The long-term, on-going work on changing attitudes, increasing awareness and altering practices must continue. At the same time, it is necessary to find ways of stimulating the desired development with certain earmarked funds and moderate quotas. It is, however, important to define some meaningful criteria for how such measures can and should be used. Her advice is: Live with the complexity, disagreements and dilemmas practice dealing with them. The work towards achieving a more diverse cultural life must take place on several fronts, politically, administratively and among human resources. Together we have to find a we 16\n\n\n\n17 with the possibility of absorbing the changes that come with the development of a contemporary, globalised society. The background and mandate of the Year of Cultural Diversity By Bente Guro M\u00f8ller Cultural diversity is not a new issue, not in Norway or in the rest of the world. For quite some time, cultural diversity has also been an aim of cultural politics, nationally and internationally. The initiative for the Year of Cultural Diversity 2008 was inspired by the Swedish M\u00e5ngkultur\u00e5ret in 2006 and continued to built on the international work that has been going on for years, in the UN, UNESCO and elsewhere, to promote cultural diversity as a positive aspect in the development of society. The Year of Cultural Diversity is a political measure instigated by the government to develop the cultural domain so that it can fulfil its potential for promoting participation in our contemporary, multicultural society. The overall aim has been long-term and process-oriented: to begin processes that can contribute to cultural diversity becoming a prominent feature throughout Norwegian culture and politics. The organisation of the Year of Cultural Diversity and the Secretariat s work By Bente Guro M\u00f8ller The Year of Cultural Diversity has had an organising Secretariat with a national coordinator and two advisors, who have been allied to the Ministry of Culture and Church Affairs. The Secretariat has established and collaborated with a network of advisors, county contacts and other key figures. One interdepartmental figure has also worked on highlighting cultural diversity. The consultancy group s experiences By the consultancy group for the Year of Cultural Diversity In this report the consultancy group, consisting of 14 people, note some of their reflections. One of the conclusions they draw is that the great potential that lies in Norway s diversity will only be realised if the government facilitates equal access for all citizens in terms of rights and opportunities to utilise the country s cultural resources. The Year of Cultural Diversity 2008 and its aesthetic and artistic dimensions, which has been the main focus this year, is therefore part of a greater whole, which concerns how cultural diversity in a much wider sense can develop in Norway today and in the future. The Arts Council Norway and the Year of Cultural Diversity 2008 By Ole Jacob Bull, Director of the Arts Council Norway Many contemporary art practices particularly within the combined approach of fine art, performing art and music enter into complex relations where it is both difficult and problematic to break the production down and point to distinct culturally diverse elements, particularly as many aspects within contemporary art, to some extent, deal with this issue. As a general rule, the Arts Council tries to award funding based on the particular character of the project, rather than on factors such as the creator s ethnic or cultural background. The way ahead By Bente Guro M\u00f8ller, National Co-ordinator for the Year of Cultural Diversity Cultural diversity concerns us all, our relations with each other and the terms of how were live together and participate in the shaping of our society. In short, its about the development of democracy, writes Bente Guro M\u00f8ller. She believes that the carrying out of Kulturl\u00f8ftet 2 ( the Cultural Promise 2 ) should have cultural diversity as an obvious and prominent feature. This, she argues, is a golden opportunity, not only to give these practitioners a well-deserved budgetary increase, but also to ensure that the expertise they hold can benefit institutions that have little experience of promoting cultural diversity. 17\n\n\n\n18 Anbefalinger fra Sekretariatet for Mangfolds\u00e5ret I St.meld. 17, st\u00e5r det at 2008 skal markere starten p\u00e5 en utvikling der stimulering av kulturelt mangfold blir et markant og gjennomg\u00e5ende trekk ved norsk kulturpolitikk. Sekretariatet for Mangfolds\u00e5ret understreker at mangfoldsperspektivet m\u00e5 forst\u00e5s b\u00e5de som et redskap til \u00e5 sikre likeverdige vilk\u00e5r for delaktighet i kulturfeltet for alle borgere, og som en inngang til en fornying av kulturfeltet sosialt og strukturelt s\u00e5 vel som estetisk. Det demokratiske argumentet forutsetter et programfestet m\u00e5l om \u00e5 motvirke diskriminering og fjerne hindre for bredere deltakelse p\u00e5 ut\u00f8ver- s\u00e5 vel som beslutningsniv\u00e5. Fornyingsargumentet, p\u00e5 den annen side, er samtidig et argument mot utviklingen av en ny ombudspraksis der myndighetene, institusjonene og organisasjonene definerer og organiserer et kulturelt mangfold p\u00e5 borgernes vegne. Borgernes egenaktivitet m\u00e5 vektlegges, ved at initiativ som springer opp fra akt\u00f8rer utenfor institusjonene oppmuntres og styrkes. Strukturene og konvensjonene som hittil har regulert forholdet mellom kulturlivet og brukerne beh\u00f8ver \u00e5 bli utfordret av en overskridende praksis. Det abstrakte begrepet publikum b\u00f8r forst\u00e5s som et mangfold av potensielle brukergrupper med rett til \u00e5 v\u00e6re delaktig i kulturfeltets kontinuerlige omforming. P\u00e5 bakgrunn av de erfaringer som er gjort i forberedelsene til og gjennomf\u00f8ringen av Mangfolds\u00e5ret vil sekretariatet gi f\u00f8lgende anbefalinger: I. POLITIKK OG STYRINGSENHETER Kultur- og kirkedepartementet (KKD) 1. Strategier for kulturelt mangfold i statsog tilskuddsinstitusjonene b\u00f8r f\u00f8lges opp i den l\u00f8pende styringsdialogen. Eventuelle tilskudds\u00f8kninger b\u00f8r v\u00e6re i samsvar med institusjonenes oppf\u00f8lging av styringsdialogen. Institusjoner som har igangsatt tiltak for \u00e5 varig sikre mangfoldsdimensjonen i sin virksomhet, b\u00f8r stimuleres. 2. En koordineringsgruppe for oppf\u00f8lging av mangfoldsdimensjonen p\u00e5 tvers av avdelingene anbefales opprettet, med mandat til \u00e5 forankre og konkretisere mangfoldsperspektivet i kulturforvaltningen. Gruppen b\u00f8r ha rullerende sammensetning av saksbehandlere og embetsmenn fra samtlige avdelinger og seksjoner, og holde seg oppdatert om relevant forskning, internasjonal politikkutvikling og akt\u00f8renes praksis. 3. Kompetansehevende tiltak og dialog med relevante akt\u00f8rer i feltet b\u00f8r regelmessig utvide og styrke forvaltningens interkulturelle kapasitet. 4. Et eksternt r\u00e5dgivende kontaktutvalg best\u00e5ende av interkulturelle akt\u00f8rer i kulturfeltet b\u00f8r opprettes, bredt sammensatt med hensyn til alder, etnisk opprinnelse og virkeomr\u00e5de. Halvparten av kontaktutvalget b\u00f8r skiftes ut annethvert \u00e5r. Utvalget b\u00f8r fungere som et r\u00e5dgivende organ i overordnede saker og som en formidler av innspill og tiltaksforslag fra akt\u00f8rniv\u00e5 til forvaltningen. 5. Flere kulturorganisasjoner med interkulturell profil b\u00f8r komme med p\u00e5 listen over KKDs h\u00f8ringsinstanser. 6. Departementet b\u00f8r holde seg orientert om kulturpolitikkutvikling p\u00e5 europeisk samarbeidsniv\u00e5, med spesielt henblikk p\u00e5 de interkulturelle initiativene. 7. I Kulturl\u00f8ftet II b\u00f8r mangfoldsperspektivet skrives inn sentralt og overordnet i visjonene for de ulike felt i kulturlivet. 8. Kulturelt mangfold b\u00f8r utgj\u00f8re et sentralt perspektiv i markeringen av 2014 som 200-\u00e5rsjubileet for Grunnloven. KKD bes spille inn dette perspektivet aktivt til 2014-komit\u00e9en som er oppnevnt av Stortinget. 18\n\n\n\n19 9. Ved hjelp av eksternt utarbeidede indikatorer for kulturelt mangfold (se avsnittet Forskning og utredning ) b\u00f8r KKD monitorere oppf\u00f8lging av mangfoldssatsingen p\u00e5 kulturfeltet med jevne mellomrom, med 2014 som f\u00f8rste milep\u00e6l. 10. Det anbefales at KKD p\u00e5tar seg rollen som saksordf\u00f8rer for at kulturelt mangfold legges inn i nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, som regjeringen formulerer for hver stortingsperiode. 11. Det foresl\u00e5s at KKD spiller inn til Fornyingsog administrasjonsdepartementet (FAD) forslag til en felles f\u00f8ring i tildelingsbrev som kan ivareta kulturelt mangfold i styringsdialogen p\u00e5 tvers av departementene. \u00d8vrige departementer og interdepartementale samarbeid Arbeidet med \u00e5 forankre mangfoldsperspektivet i kulturfeltet er best ivaretatt om samtlige departementer har en felles overordnet forst\u00e5else av hva et mangfoldsperspektiv inneb\u00e6rer, og koordinerer sine ordninger og tiltak. Mangfoldsperspektivet m\u00e5 kontinuerlig pr\u00f8ves og videreutvikles gjennom dialog og samarbeid p\u00e5 interdepartementalt niv\u00e5, og i dialog med grasrotakt\u00f8rer i de respektive departementenes myndighetsomr\u00e5der. Nedenfor f\u00f8lger anbefalinger til samarbeid p\u00e5 omr\u00e5der som sekretariatet for Mangfolds\u00e5ret har v\u00e6rt involvert i. Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) 1. Det anbefales at AID ber Sametinget skrive inn mangfoldsperspektivet i styringsdialogen med samiske institusjoner og organisasjoner, og oppfordre til utveksling og samhandling mellom det samiske samfunnet, andre minoriteter og majoritetsbefolkningen. Se ogs\u00e5 anbefalinger under Kunnskapsdepartementet (KD), punkt 1 og 5. Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) 1. Ungdomskulturarenaer b\u00f8r styrkes som kulturelle m\u00f8teplasser, arenaer for rekruttering og kreativitetsfremmende og talentutviklende fritidstilbud. Da det er en del tangeringspunkter mellom BLD og KKDs ansvar p\u00e5 dette omr\u00e5det, anbefales det en n\u00e6rmere interdepartemental dialog om temaet. Kunnskapsdepartementet (KD) 1. Det b\u00f8r inng\u00e5s et langsiktig samarbeid mellom KD, AID og KKD om \u00e5 delta p\u00e5 likeverdige premisser i utredningen og utviklingen av en strategiplan for bredere rekruttering av fremtidige deltakere i den kunnskapsbaserte \u00f8konomien og i de kreative industrier. Samarbeidsgruppen b\u00f8r best\u00e5 av embetsrepresentanter med aktuell kompetanse og med beslutningsmyndighet p\u00e5 samme niv\u00e5 innad i sine respektive departement. 2. Arbeidet med strategiplanen b\u00f8r bygge p\u00e5 en erkjennelse av at a. i en kunnskapsbasert, globalt konkurrerende samfunns\u00f8konomi har kunst og kultur \u00f8kende aktualitet som kilde til nyskaping, b. en livskraftig kultur- og kunnskaps\u00f8konomi er avhengig av bredere og mer mangfoldig tilfang av talent og perspektiver, c. det er avgj\u00f8rende \u00e5 utvide rekrutteringsgrunnlaget med hensyn til sosial, etnisk, spr\u00e5klig og kulturell bakgrunn; d. skolen er en arena for stimulering av skapertrang, kritisk tenkning og gyldiggj\u00f8ring av individuelle perspektiver, e. arbeidsstyrken i kultur- og kunnskapssektoren b\u00f8r gjenspeile samfunnet og sikre interkulturell kompetanse. Som et av innledende ledd i strategiutviklingen b\u00f8r det gj\u00f8res en utredning av rekruttering og inntak til hele spekteret av estetiske og kulturfaglige utdanninger p\u00e5 videreg\u00e5ende trinn og h\u00f8yskole-/universitetsniv\u00e5, i tillegg til kulturskolene. 3. St\u00f8tteordninger til alternative informasjonsog rekrutteringstiltak for h\u00f8yere kunst- og kulturfaglige utdanninger anbefales opprettet. 4. Kulturskolenes virksomhet b\u00f8r styrkes med sikte p\u00e5 en faglig kompetansesammensetning som kan im\u00f8tekomme og fange opp et mangfold av talent og estetiske perspektiver i befolkningen. Kulturskolenes tilbud b\u00f8r videre 19\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c675f7d4-c3b3-4882-9163-bed6d29e77a3"}
+{"url": "https://da.hotels.com/ho123420/radisson-hotel-nashville-airport-nashville-usa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:24Z", "text": "Overnatningsstedet er under renovering fra 24. oktober 2016 til 12. december 2016 (slutdatoen kan \u00e6ndres). F\u00f8lgende omr\u00e5der er p\u00e5virket:\n\n  - Bar/lounge\n\n  \nOvernatningsstedet er indtil videre under renovering fra 21. februar 2017. F\u00f8lgende omr\u00e5der er p\u00e5virket:\n\n  - Elevator\n\n  \nF\u00f8lgende faciliteter er indtil videre lukket fra 21 februar 2017:\n\n  - Spisested\n\nRenovationsarbejde udf\u00f8res kun i dagstimerne p\u00e5 hverdage. Hotellet vil bestr\u00e6be sig p\u00e5 at minimere st\u00f8j og forstyrrelse.\n\n### Valgfrie ekstratilbud\n\n**Langtidsparkering** er til r\u00e5dighed mod et ekstra gebyr\n\n**Ekstrasenge** er til r\u00e5dighed mod et gebyr p\u00e5 USD 20 pr. dag\n\n**Morgenmad** koster mellem USD 8.5 og USD 12 for voksne, og mellem USD 5.00 og USD 8.00 for b\u00f8rn (omtrentlige priser)\n\n## Interessante fakta\n\n### Spisning\n\n**1112 Urban Grille** - restaurant, som specialiserer sig i amerikanske retter. Her serveres morgenmad, frokost og middag. G\u00e6sterne kan nyde drikkevarer i baren. En b\u00f8rnemenu udleveres efter anmodning.\n\n### Priser og medlemskaber\n\n**Milj\u00f8venligt/b\u00e6redygtigt overnatningssted**  \nDette overnatningssted deltager i Green Key Eco-Rating Program; et program som m\u00e5ler ejendommens indflydelse p\u00e5 et eller flere af de f\u00f8lgende omr\u00e5der: milj\u00f8et, samfundet, kulturarven, den lokale \u00f8konomi.\n\n## Det med sm\u00e5t for Radisson Hotel Nashville Airport i Nashville\n\n### Ogs\u00e5 kendt som\n\n  - Radisson Hotel Nashville Airport\n  - Radisson Nashville Airport\n  - Nashville Radisson\n  - Radisson Nashville\n\nB\u00f8rn under 16 \u00e5r har kun adgang til swimmingpool, sundhedsklub og fitnessfaciliteter i f\u00f8lge med en voksen.\n\nDet navn, der st\u00e5r p\u00e5 det kreditkort, som bruges ved indtjekning til betaling af diverse udgifter, skal v\u00e6re det prim\u00e6re navn p\u00e5 v\u00e6relsesreservationen.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDepositum: USD 50.00 pr. ophold\n\n### Valgfrie ekstratilbud\n\n**Langtidsparkering** er til r\u00e5dighed mod et ekstra gebyr\n\n**Ekstrasenge** er til r\u00e5dighed mod et gebyr p\u00e5 USD 20 pr. dag\n\n**Morgenmad** koster mellem USD 8.5 og USD 12 for voksne, og mellem USD 5.00 og USD 8.00 for b\u00f8rn (omtrentlige priser)\n\nVi har inkluderet alle gebyrer, som dette hotel har informeret os om. Gebyrerne kan dog variere baseret p\u00e5 for eksempel opholdets l\u00e6ngde eller det reserverede v\u00e6relse.\n\nHidden fees\n> Not wild about the surprise that we had to pay to park while we traveled. According to their hotel information it said free parking. Ended up costing me $46 more. Dissapointed\n> One of the people working the front desk was rude. While the other desk clerk was helping another customer he continued to ignore me and focused on his computer. When the other clerk finished with the customer she was helping, she asked if I had been helped yet. When I said no, she looked at the other clerk with and gave him a \"really?\" look and proceeded to assist me. She was great. He should be terminated.\n> Excellent hotel for the cost. Convenient to the airport and downtown Nashville. Very clean and interior up to date. We'll above average. Even the elevators were the quickest i've seen.very nice hotel\n\nGodt**3,0** / 5\n\nThe basics-clean and convenient-but not much else.\n\n> Staying on the seventh floor two doors from the elevator resulted in a loud, roaring noise dominating the evening until about 9 PM. Some difficulty in getting set up for the shuttle service. Anson was the only desk person who was personable and seemed to know what he was doing.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c27fe746-74ee-4cd1-bfa8-a3867f96832b"}
+{"url": "http://hvordan-fa-storre-penis.bloggg.org/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00470-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:35Z", "text": "## Hvordan f\u00e5 st\u00f8rre peni?\n\n  - \n    \n    ## XtraSize\n    \n    XtraSize\n    \n    Det er et popul\u00e6rt produkt som hjelper deg \u00e5 ta kontroll over sexlivet ditt. Diet supplementet XtraSize er en helt trygg og harml\u00f8s m\u00e5te \u00e5 forst\u00f8rre penisen fra 3.5 til hele 7.5 centimeter. Det var vitenskapelig bevist at det vil gj\u00f8re penisen lenger og mer massive s\u00e5 sant det blir tatt regelmessig. XtraSize vil gj\u00f8re:\n    \n    \u2022 at du og din partner opplever nytelse under samleie \u2022 at du vil merke en sterkere ereksjon \u2022 samleiet varer lenger \u2022 penisen lenger \u2022absorberingen samt Corpus cavernosum vil forbedres og, som f\u00f8lge av det, vil st\u00f8rrelsen til penis bli forst\u00f8rret for godt\n    \n    Det m\u00e5 ogs\u00e5 nevnes at sikkerheten ble bekreftet av positive meninger gitt av tusenvis av menn som allerede har endret livene sine takket v\u00e6re XtraSize. Den velpreparerte formelen gj\u00f8r effektene permanente og beholder dem etter behandlingen.\n    \n  - \n    \n    ## PRO LONG SYSTEM\n    \n    PRO LONG SYSTEM\n    \n    Det er et apparat av h\u00f8y effekt for \u00e5 forst\u00f8rre penisen. Det blir mer og mer popul\u00e6rt blant menn over hele verden. Takket v\u00e6re dens elegante og diskr\u00e9 pakke, beskytter det privatlivet ditt fullstendig. Det er vitenskapelig bevis at ProLongSystem:\n    \n    \u2022 forst\u00f8rrer penis st\u00f8rrelsen \u2022 forbedrer eksentrisiteten til penis \u2022 sikrer tilfredsstillende effekter kort tid etter starten av behandlingen \u2022 er fullstendig trygg, \u2022 er kjent for sin kvalitet og plettfrie gjennomf\u00f8ring, \u2022 lar deg tilpasse den til dine egne behov. \u2022 er harml\u00f8s under behandlingen.\n    \n    Viktigst av alt er det at de beste effektene kan oppn\u00e5s med strekk\u00f8velser som sikrer mer fleksibilitet i huden. Som et resultat, har den bedre regenereringsmuligheter.\n    \n  - \n    \n    ## Natural XL\n    \n    Natural XL\n    \n    Det er det mest verdsatte produktet som forbedrer utseendet til penis ved \u00e5 strekke corpus cavernosum. Generelt, p\u00e5 grunn av strekkingen, kan mer blod komme til penis og gj\u00f8re den lenger For \u00e5 maksimere produktets effektivitet, ble bare organisk valgte ingredienser brukt. Tilfredsstilte menn merket at Natural XL:\n    \n    \u2022 gj\u00f8r ereksjoner flere, sterkere og lengre enn f\u00f8r, \u2022 skaper ingen bivirkninger, \u2022 \u00f8ker selvtilliten, \u2022 skaper ingen allergiske reaksjoner, \u2022 er fullstendig trygg.\n    \n    3Plass\n\nN\u00e5r du bestemmer deg for en av de anbefalte produktene, b\u00f8r du v\u00e6re klar over at den rette st\u00f8rrelsen til penis kan hjelpe til med \u00e5 m\u00f8te kvinnens forventinger og sikre orgasme. Det var bevist at en liten penis ikke kan n\u00e5 et stort omr\u00e5de for pirring p\u00e5 samme tid. En penis av rett st\u00f8rrelse hjelper til med \u00e5 bruke sitt fulle potensial.\n\nDessuten p\u00e5virker st\u00f8rrelsen p\u00e5 penis selvtilliten din og seksualiteten. Vi er fullstendig klar over at mangel p\u00e5 tilfredsstillelse i sexlivet f\u00f8rer til lav selvtillit og pinlighet i relasjon med andre mennesker. I noen tilfeller kan det ogs\u00e5 f\u00f8re til depresjon og en f\u00f8lelse av isolasjon.\n\nVelg et av de anbefalte produktene og du vil kunne endre sexlivet ditt nesten helt uten anstrengelse\\!\n\nRealiser den intensive nytelsen og \u00f8kt selvtillit er innenfor rekkevidde\\!\n\nDet er ikke tid til \u00e5 vente\\!\n\nLykke til\\!\n\nHar du noen gang lurt p\u00e5 om penis st\u00f8rrelse betyr noe?\n\nVi vet svaret, og det er 'Ja, det gj\u00f8r det\\!'\n\nUansett s\u00e5 trenger du ikke bekymre deg fordi st\u00f8rrelsen p\u00e5 penis ikke var ment til \u00e5 v\u00e6re den samme for alltid. Den kan endres ved hjelp av en passende l\u00f8sning. Det finnes flere muligheter, for eksempel en smertefull og dyr operasjon i en luksuri\u00f8s klinikk eller effektive produkter og redskaper som garanterer tilfredsstillende effekter.\n\nV\u00e5re spesialister foretok lang forskning og det tok dem flere m\u00e5neder \u00e5 ha klar en rangering av den mest effektive l\u00f8sninger for \u00e5 hjelpe til med \u00e5 forst\u00f8rre penisen. De pr\u00f8vde ulike metoder men de tok ogs\u00e5 flere kriterier i betraktning (tilgjengelighet, kvalitet, pris, samt effektivitet). Basert p\u00e5 resultatene, valgte vi ut tre produkter som kan hjelpe med \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let, nemlig den \u00f8nskede penis st\u00f8rrelsen.\n\nGj\u00f8r deg kjent med v\u00e5re anbefalinger i dag og ta kontroll over intimlivet ditt\\!\n\nForst\u00f8rr penisen din og \u00f8k selvtilliten\\!\n\n **f\u00e5 st\u00f8rre penis**, **forst\u00f8rre penis**, **hvordan f\u00e5 lengre penis**, **hvordan f\u00e5 st\u00f8rre peni**, **hvordan f\u00e5 st\u00f8rre penis**, **penis forlengelse**, **penis forlenger**, **penis forst\u00f8rrelse**, **penis utvidelse**, **penisforlengelse**, **penisforlenger**, **penisforst\u00f8relse**, **penisforst\u00f8rrelse**, **penisforst\u00f8rrer**, **penispump**, **penispumpe**, **penispumper**, **penisst\u00f8rrelser**, **st\u00f8rre penis**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5208457e-d70d-4d2d-b56a-ecabf5db862d"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/rammeavtale-for-landskapsarkitektytelser/241770", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:49Z", "text": "Registrert Dato: Torsdag 21. Mars 2013\n\nRammeavtale inng\u00e5s for 2 \u00e5r med opsjon for 1 \u00e5r + 1 \u00e5r\n**Levanger, Nord-Tr\u00f8ndelag\n\n**Avsluttet: Torsdag 16. Mai 2013\n\n### Lignende oppdrag i Nord-Tr\u00f8ndelag\n\n\n\n## Hamnevegen, Vei og VA\n\nAnleggsgartner Verdal kommune legge om deler og ruste opp deler av Hamnevegen. I den forbindelse skaleksisterende spill og overvannsledninger byttes ut.Arbeidene omfatter levering og legging av nye avl\u00f8psledninger samt levering og montering av nyespill- og overl\u00f8pskummer. Det skal ogs\u00e5 monteres en ny vannkum p\u00e5 ek..  Fredag 24. Februar 2017\n\n\n\n## Forsterking fv. 87 \u2013 Lerstad x 86\n\nAnleggsgartner Arbeidet som skal utf\u00f8res er utsprengning av noen eksisterende fjellskj\u00e6ringer, breddeutvidelse p\u00e5 store deler av strekningen, forsterking med pukk, legging av fiberduk og noe armeringsnett. Det skal legges trekkr\u00f8r for bredb\u00e5nd p\u00e5 deler av strekningen.Videre skal det utf\u00f8res div mindre gr\u00f8ftearbeid..  Fredag 24. Februar 2017\n\nProsjektleder Oppdragsgiver \u00f8nsker tilbud p\u00e5 levering av juridisk og anskaffelsesfaglig bistand til prosjektet nye systeml\u00f8sninger for bompengeinnkreving i Norge. Form\u00e5let med anskaffelsen er \u00e5 sikre tilstrekkelig juridisk og anskaffelsesfaglig kompetanse for gjennomf\u00f8ringen av anskaffelsen og deretter implemente..  Tirsdag 21. Februar 2017\n\n\n\n## Milj\u00f8gifter i norske kystomr\u00e5der 2017/2020\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a78c2624-8a58-42f2-ba0d-2cfb923f0f2d"}
+{"url": "http://docplayer.me/1889668-Valg-av-yrkesfaglig-opplaering-elevens-prosesser.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:55:08Z", "text": "# Valg av yrkesfaglig oppl\u00e6ring- elevens prosesser.\n\n1 Valg av yrkesfaglig oppl\u00e6ring- elevens prosesser. En studie av elever ved slutten av Vg2 og overgangen til videre utdanningsl\u00f8p. P\u00e5l A. Kvalnes Masteroppgave V\u00e5ren 2013 Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen\n\n\n\n2 Forord: Kort vil jeg takke v\u00e5r improviserte seminargruppe med flinke sosiologimennesker og en pent antrukket antropolog. Her kunne ideer testes og sj\u00f8settes. Ved siden av seminargruppa vil jeg takke min familie med mor, far, bror og katt. Jeg vil ogs\u00e5 takke min veileder, Ole Johnny Olsen, med sin unike evne til \u00e5 motivere og briljere med sin ut\u00f8mmelige kunnskap om yrkesfag. Og jeg vil takke Gunnhild, hjelpsomme mennesker ved NIFU og FAFO, l\u00e6rere, elever, avdelingsledere, Telemark for sin gjestfrihet, st\u00f8ttende kollegaer i Studvest og bandet for avvekslinger i en travel hverdag. Jeg h\u00e5per oppgaven er like l\u00e6rerik \u00e5 lese som den var \u00e5 skrive. P\u00e5l A. Kvalnes, Bergen, 28. juni 2013.\n\n\n\n\n\n4 Kapittel 1 Innledning 1.1. Tema for oppgaven Temaet for oppgaven er valg av utdanning for elever som velger yrkesfaglig studieprogram ved videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Oppgaven vil fors\u00f8ke \u00e5 forst\u00e5 hvordan valget av utdanning gjennom valg av utdanningsprogram, programomr\u00e5der og videre spesialisering eller eventuelt valg av p\u00e5bygning for generell studiekompetanse - fungerer som en prosess for elever ved videreg\u00e5ende skole. Studien er avgrenset til to av programomr\u00e5dene, Klima Energi og Milj\u00f8fag og Salg, Sikkerhet og Servicefag ved to skoler (heretter kalt Skole 1 og Skole 2). Denne avgrensningen til yrkesfag kan begrunnes med at elevene her tidligere enn andre m\u00e5 ta en avgj\u00f8relse om hva de \u00f8nsker \u00e5 bli, og det er derfor interessant \u00e5 se hvorvidt elevene fullf\u00f8rer veien til yrkesfaglig kompetanse eller \u00abutsetter\u00bb valget ved \u00e5 g\u00e5 studiespesialiserende eller allmennfaglig p\u00e5bygg. Det er ogs\u00e5 interessant \u00e5 se hvordan utvikling av yrkesidentiteter spiller inn p\u00e5 elevenes gjennomf\u00f8ring av utdanningsvalg, og hvordan de selv formulerer sin oppfatning av hva yrkesfagene er. Hva er valg som prosess? - Jeg \u00f8nsker \u00e5 unders\u00f8ke hvilke impulser elevene mottar og hvordan valget formes og gjennomg\u00e5r en prosess. Jeg vil se p\u00e5 skolen som en sosialiseringsarena og skolegang som en dannelsesprosess. Hvilke strukturer og f\u00f8ringer elevene m\u00f8ter, vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for deres videre l\u00e6ringskarriere 1 og studiekarriere ut mot arbeidslivet. Videre kan det tenkes at den faglige identiteten ved enkelte fag kan ha en innvirkning p\u00e5 valget til elevene. Fag som har en sterk faglig og kollektiv identitet kan tenkes \u00e5 virke mer appellerende, mens fag som fremst\u00e5r mer fragmenterte og uten noen sterk faglig identitet, og som elevene har liten kjennskap til, vil kunne tenkes \u00e5 ha mindre evne til \u00e5 underst\u00f8tte elevenes gjennomf\u00f8ring. 1 L\u00e6ringskarriere er et begrep som er hentet fra Bloomer og Hodkinson Begrepet er ment \u00e5 omfatte alle prosesser hvor individet l\u00e6rer, ogs\u00e5 utenfor utdanning og arbeidssituasjoner. 2\n\n.\")\n\n5 1.2 Problemstilling Problemstillingene for unders\u00f8kelsen er: Hvordan formes utdanningsvalg underveis i utdanningen? Hvilken rolle spiller sosialiseringsprosesser og dannelse av eget selvbilde og faglig identitet inn p\u00e5 denne prosessen? P\u00e5 hvilken m\u00e5te spiller signifikante andre inn p\u00e5 yrkesvalget til elevene som skal begynne p\u00e5 videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring? Hvordan spiller faglig identitet inn p\u00e5 gjennomf\u00f8ringen av utdanningsvalget? I hvilken grad er utdanningsvalget gjort ut fra en bestemt plan eller m\u00e5lsetning? Andre sp\u00f8rsm\u00e5l jeg \u00f8nsker \u00e5 svare p\u00e5 er: Hvordan fungerer selvevaluering og gruppetilh\u00f8righet inn p\u00e5 utdanningsvalget? Hva har yrkessymboler, anerkjennelse og yrkesretting av teori \u00e5 si for gjennomf\u00f8ringen av utdanningsvalget? I hvilken grad oppleves utdanningsvalget som irreversibelt og hvordan spiller foreldrenes erfaringer og holdninger inn p\u00e5 utdanningsvalget som prosess? Jeg har g\u00e5tt i dybden p\u00e5 hvordan fagidentitet spiller inn p\u00e5 motivasjon, ulike strategier for videre utdanning, hvordan utplasseringen i bedrift p\u00e5virker synet p\u00e5 og tilknytningen til faget, hvordan oppfatningen av valget endrer seg over tid og hvorfor det gj\u00f8r det. Det har blitt fokusert p\u00e5 skolen og bedrift som en sosialiseringsarena og dannelsesprosessen ungdommen gjennomg\u00e5r, samt utenforliggende aspekter som former oppfatningene og handlingene til ungdommen. Elevene i unders\u00f8kelsen har blitt fulgt gjennom en periode p\u00e5 et \u00e5r. Unders\u00f8kelsen er gjennomf\u00f8rt innen rammene av Kvalitetsprosjektet. Forskningsprosjektet Kvalitet i fag- og yrkesoppl\u00e6ringen, eller Kvalitetsprosjektet, er et samarbeidsprosjekt mellom NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, Fafo, Universitetet i Bergen og H\u00f8yskolen i Oslo og Akershus. Prosjektet er et oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og skal ta for seg l\u00e6ringsmilj\u00f8, gjennomf\u00f8ring og frafall, innhold og vurdering, kvalitetsarbeid, kvalitetsstyring og kvalitetsvurdering, samt fag- og yrkesoppl\u00e6ringen som inngangsport til arbeidslivet. NIFU er ansvarlig oppdragsinstitusjon og H\u00e5kon H\u00f8st er prosjektleder. Prosjektet har til n\u00e5 levert to rapporter, H\u00f8st 2012 og Ved \u00e5 ta del i dette prosjektet har jeg f\u00e5tt tilgang til materiale og informanter. Men masteroppgaven har en egen formulert problemstilling og en selvstendig teoriutvikling, og er ikke gjennomf\u00f8rt som en del av prosjektets rapporteringsarbeid. 3\n\n\n\n6 1.3 Gangen i oppgaven Denne oppgaven er lagt opp p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: F\u00f8rst vil det v\u00e6re en introduksjon til tidligere forskning p\u00e5 feltet og relevante studier, deretter f\u00f8lger en gjennomgang av teorier som anses som relevante for problemstillingen. F\u00f8r analysen vil jeg redegj\u00f8re for metoden i et metodekapittel. Det neste som f\u00f8lger er en kort introduksjon av skolene i unders\u00f8kelsen, da med utgangspunkt i intervjuer av avdelingsledere, som etterf\u00f8lges av selve dataanalysen med utgangspunkt i elever ved utdanningsprogrammene som informanter. Analysen deles opp i to deler: en empirisk beskrivelse av valgene med utgangspunkt i tidligere unders\u00f8kelser og med utgangspunkt i teoretisk rammeverk. Kapittel 2 Tidligere forskning I dette kapittelet vil det bli gjennomg\u00e5tt hva som fremkommer av tidligere forskning som omhandler valg av videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Hvilke begrunnelser for valg av yrkesfaglig utdanning finnes det? Hva p\u00e5virker valgene, og hva avgj\u00f8r gjennomf\u00f8ringen av det? Kapittelet vil svare p\u00e5 hva som har kommet frem ved ulike unders\u00f8kelser og gi en pekepinn p\u00e5 hvordan lignende problemstillinger har blitt svart p\u00e5 tidligere. 2.1 \u00d8nsker noe praktisk For \u00e5 finne ut av problemstillingen for unders\u00f8kelsen, vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 starte med \u00e5 sp\u00f8rre: Hvem er disse elevene som \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 yrkesfag? Fra tidligere forskning er det spesielt ett kjennetegn som kan identifisere den typiske begrunnelsen for \u00e5 velge yrkesfag kontra noe andre videreg\u00e5ende utdanningsl\u00f8p At elevene \u00f8nsker noe praktisk. Tidligere forskning viser ogs\u00e5 at elevene typisk er lei den mengden teori de har blitt vant med fra ungdomsskolen, og at de \u00f8nsker en type skole som er n\u00e6rere knyttet til en praksis vi finner ute i arbeidslivet. I rapporten \u00abKunnskapsgrunnlag og faglige perspektiver for en studie av kvalitet i fag- og yrkesoppl\u00e6ringen. Rapport 1 Forskning p\u00e5 kvalitet i fag- og yrkesoppl\u00e6ringen\u00bb fra 2012 oppsummeres noe av denne forskningen, bl.a. med referanse til evalueringen av Reform 94. Det kom det bl.a. fram at elevenes utdanningsvalg i stor grad var preget av usikkerhet. Det som syntes \u00e5 v\u00e6re avgj\u00f8rende her er gjerne at eleven ville gj\u00f8re noe annet enn allmennfag, 4\n\n\n\n7 men ogs\u00e5 at de \u00f8nsket noe praktisk (Olsen, Reeg\u00e5rd og Karlsen 2012, Olsen 2004 og Grov 1998). Elevene ved yrkesfag ble skuffet over at mengden teori fremdeles er h\u00f8y ved utdanningen og at det praktiske arbeidet ikke fikk like stor plass som de gjerne hadde h\u00e5pet p\u00e5. Det var og er fremdeles et stort skille mellom ulike fag her, og tilretteleggelse for praktisk arbeid varierte etter fortolkning av og forpliktelsene p\u00e5 l\u00e6replanen (Olsen, Reeg\u00e5rd og Karlsen 2012: 20). I disse studiene kom det ogs\u00e5 fram at l\u00e6rerne var tydelige identitetsb\u00e6rere og kritiske for elevenes videre motivasjon for l\u00e6ringen. Men enda mer kritisk for motivasjon og l\u00e6ring var en arbeidsrelatert praksis (Olsen, Reeg\u00e5rd og Karlsen 2010). Den opplevelsen elevene hadde av det praktiske arbeidet de faktisk ble m\u00f8tt med etter utdanningsvalget, vil ogs\u00e5 p\u00e5virke deres egen vurdering av eget utdanningsvalg. Kanskje vil skuffelsen over mangelen p\u00e5 praktisk arbeid v\u00e6re den avgj\u00f8rende faktoren for en revurdering av eget utdanningsvalg? En endelig bekreftelse som igjen vil f\u00f8re til en faglig identitet med tiden? Og kanskje vil m\u00f8tet med det praktiske arbeidet fungere som en anerkjennelse av elevens evner og innsats? I tidligere forskning er \u00f8nsket om \u00abnoe praktisk\u00bb som g\u00e5r igjen blant elevene ved yrkesfaglig oppl\u00e6ring. Reform 94 var sterkt p\u00e5virket av konsepter om generell utdannelse (se Olsen 2004: 178). Dette st\u00e5r i kontrast til \u00f8nsket de fleste elvene har om \u00e5 gj\u00f8re noe praktisk og \u00f8nsket om \u00e5 komme raskt ut i arbeid. Forut for reformen l\u00e5 det alts\u00e5 til grunn en forventning om at elevene \u00f8nsket \u00e5 videreutdanne seg fra yrkesfaget. Det Olsen konkluderer videre med, er at det veldig ofte er slik at seksten \u00e5r gamle gutter og jenter ikke vet hva de skal bli. \u00c5 v\u00e6re fast bestemt p\u00e5 hva en \u00f8nsker \u00e5 bli p\u00e5 det tidspunktet er heller unntaket enn regelen. Elevene som s\u00f8ker seg til yrkesfag er allikevel klare p\u00e5 at de ikke \u00f8nsker noe generelt allmennfaglig utdanningsl\u00f8p. Ungdommens usikkerhet rundt utdanning henger ogs\u00e5 sammen med konseptene om generell utdannelse. Alle skal ha en mulighet til \u00e5 ombestemme seg, dersom de ikke \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 yrkesfag. Dette betydde at strukturen og mengden teori i yrkesfagene m\u00e5tte endres til \u00e5 bli mer teoretisk, og m\u00e5tte tilrettelegges mer den allmennfaglige utdanningen. Et interessant sp\u00f8rsm\u00e5l er da om ikke den \u00f8kte mengden teori skyver vekk de teoritr\u00f8tte og praktisk dyktige elevene? Disse elevene er ofte opptatt av \u00e5 komme raskt ut i arbeid, og \u00f8nsker minst mulig teoribasert skoleundervisning. 5\n\n. I disse studiene kom det ogs\u00e5 fram at l\u00e6rerne var tydelige identitetsb\u00e6rere og kritiske for elevenes videre motivasjon for l\u00e6ringen.\")\n\n8 \u00d8nsket om noe praktisk har ogs\u00e5 et opphav i oppvekstmilj\u00f8et, s\u00e5 vel som ungdommens erfaring med ungdomsskolen. Visse interesser oppst\u00e5r raskt n\u00e5r individet vokser opp i visse milj\u00f8er hvor tilgjengeligheten av praksisutpr\u00f8ving, slik som bilmekking er et eksempel p\u00e5. Yrkesfaglig studieretning er et valg ungdommen kan forta der de kan f\u00e5 ivareta sine tekniskpraktiske evner og interesser (Bj\u00f8rnstad 1997). Bj\u00f8rnstad er derimot skeptisk til at praksiserfaringen som ungdommen har fra sine fritidsinteresser er et godt grunnlag for orienteringen mot mulige utdanningsl\u00f8p. Erfaringen til ungdommen er i denne alderen begrenset. Fra tidligere forskning kan en alts\u00e5 se at elevene ved yrkesfag begrunner gjerne begrunner valget med at de \u00f8nsker noe praktisk, og at den yrkesfaglige oppl\u00e6ringen ses p\u00e5 som en vei vekk fra vanlig skole og teori. Det er ogs\u00e5 slik at yrkesfag betraktes ofte som et valg for skoletr\u00f8tte elever. 2.2 Ulike strategier og ulike begrunnelser: Mulighetsmennesket Til n\u00e5 vet vi at det fra tidligere studier er vanlig \u00e5 tenke at elever som g\u00e5r yrkesfag fortar dette valget fordi de er leie av teoretisk skole, \u00f8nsker noe praktisk og p\u00e5 denne m\u00e5ten kan ivareta sine teknisk-praktiske ferdigheter. Mange elever er ogs\u00e5 usikre p\u00e5 valget. Men der mange ungdommer er usikre p\u00e5 eget utdanningsvalg mot yrkesfag, finnes det noen som mer eller mindre har staket ut en framtidsplan. Ungdommen legger ogs\u00e5 opp mer eller mindre bevisste strategier for hvordan de skal komme seg gjennom den videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringen. Slik det beskrives av ulike forskere, er det vanlig \u00e5 v\u00e6re usikker i denne fasen av livet sitt, og det er ikke s\u00e5 vanlig \u00e5 vite hva en \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re i arbeidslivet. Hvilke er s\u00e5 disse ulike strategiene, og hvilke begrunnelser for valget kan de usikre ungdommene kan benytte av? I dette kapittelet skal jeg fors\u00f8ke \u00e5 ta for meg tidligere forsknings framstilling av noen strategier. Thomas Bj\u00f8rnstad (1997) har i sin hovedfagsoppgave laget en skjematisk framstilling av elevenes fortolkning av eget studievalg og strategier. En meget beskrivende kategori av elever her er den fleksible strategien. Denne strategien inneb\u00e6rer at ungdommen ikke ser utdanningsvalget som endelig. Valgene de gj\u00f8r p\u00e5 dette tidspunktet beh\u00f8ver ikke \u00e5 definere deres videre l\u00e6rings- og arbeidskarriere. Jeg vil ikke fokusere like rigid p\u00e5 strategier p\u00e5 samme m\u00e5te i denne oppgaven, men heller legge vekt p\u00e5 hvordan elever gjennomf\u00f8rer, 6\n\n\n\n9 utsetter eller foretar omvalg. Grunnen til dette er at jeg ikke har like stor tro p\u00e5 at elevene har satt seg tydelige m\u00e5l slik at slike strategier vil v\u00e6re fruktbare \u00e5 bruke i analysen. Ettersom elevene preges av usikkerhet tror jeg at strategien de i s\u00e5 fall g\u00e5r for er til stadighet skiftende og i konstant utvikling. P\u00e5 denne m\u00e5ten mener jeg ogs\u00e5 at det er enklere \u00e5 se utdanningsvalget som en kontinuerlig prosess. Blant elevene som velger yrkesfaglig studieretning, s\u00e5 er det slik at flere ikke har vurdert det allmennfaglige oppl\u00e6ringsl\u00f8pet som noe alternativ. Noen ungdommer forteller ogs\u00e5 at de ikke hadde gode nok evner eller karakterer til \u00e5 g\u00e5 allmenn (Bj\u00f8rnstad 1997: 46). P\u00e5 denne m\u00e5ten er yrkesfagene for noen ungdommer det de opplever de har \u00e5 velge mellom. Ved \u00e5 velge bort allmennfaglig studieretning p\u00e5 grunn av liten tiltro til egne evner, har man ogs\u00e5 gjort en selvevaluering og konkludert med at den beste strategien mot \u00e5 fullf\u00f8re videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, er mer praktisk skolegang, rettet mot egne interesser. For ungdommen som benytter seg av den fleksible strategien anses utdanningsvalget som forel\u00f8pig. Og p\u00e5 denne m\u00e5ten holdes flere muligheter \u00e5pne. Disse elevene ser ikke for seg hva de \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re i arbeidslivet (Bj\u00f8rnstad 1997). Strategien inneb\u00e6rer ogs\u00e5 p\u00e5bygg som en eventualitet. Hvorvidt elevene anser p\u00e5bygg som problematisk eller vanskelig \u00e5 komme seg gjennom, vil variere blant elevene. En parallell til den fleksible strategien er Olsen og Seljestads (Olsen og Seljestad 1999) begrep mulighetsmennesket. Begrepet omfatter elever som opererer med en dobbeltstrategi. Det vil si at de planlegger \u00e5 gj\u00f8re ferdig fagbrevet for deretter \u00e5 ta videre utdanning eller annen kompetanse. Olsens tolkning av dette er at ungdommen ikke \u00f8nsker \u00e5 l\u00e5se seg fast n\u00e5r de er usikre. De \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re et mulighetsmenneske (Olsen og Seljestad 1999: 72) og foreta et forel\u00f8pig valg. Mulighetsmennesket har alts\u00e5 valgt ut en strategi basert p\u00e5 at han eller hun selv er usikker p\u00e5 hva den \u00f8nsker \u00e5 bli, eller hva de \u00f8nsker \u00e5 definere seg som i fremtiden. P\u00e5 den andre siden finnes det ogs\u00e5 skoletr\u00f8tte elever som ikke opererer med videre utdanning som et mulig framtidsscenario. Mulighetsmennesket er et godt beskrivende begrep tar for seg usikkerheten og etterstrebelsen mot \u00e5 holde alle muligheter \u00e5pne. Begrepet er velegnet til \u00e5 forklare store deler av hvordan ungdom handler n\u00e5r det kommer til utdanningsvalget som en prosess (se ogs\u00e5 begrepet ikke-formulert framtidig yrkesmessig framtidsprosjekt av Bj\u00f8rnstad 1997: 106). 7\n\n\n\n10 2.3 Modenhet og beslutningsgrunnlag Til n\u00e5 har det blitt gjennomg\u00e5tt hvordan tidligere unders\u00f8kelser kan fortelle noe om hvordan ungdom ser utdanningsvalget mot videreg\u00e5ende skole som reversibelt eller et forel\u00f8pig valg. Elever \u00f8nsker noe praktisk n\u00e5r de velger yrkesfag, men samtidig er det flere som ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 holde utdanningsmuligheter \u00e5pne. Men hvordan opplever ungdommen dette valget? I forrige kapittel kom det frem at usikkerhet dannet grunnlaget for ulike strategier ved utdanningsvalget. Mangelen p\u00e5 informasjon og innsikt om hva en selv \u00f8nsket \u00e5 gj\u00f8re i arbeidslivet, hvordan en kunne komme frem til en \u00f8nskelig arbeidssituasjon, eller hvordan en kunne enklest gj\u00f8re seg ferdig med videreg\u00e5ende, kan sies \u00e5 v\u00e6re typisk for elever i overgangen fra ungdomskolen til videreg\u00e5ende skole. \u00abYrkesvalgprosessen hos den unge starter n\u00e5r vedkommende erkjenner at han m\u00e5 begynne \u00e5 orientere seg mot et utdannings- og yrkesvalg. En slik erkjennelse kan utl\u00f8ses gjennom foreldres eller jevnaldrenes forventninger, men oftest kommer den som en konsekvens av det trinn den unge befinner seg p\u00e5 i skolesystemet\u00bb (Birkemo 2007). Slik Birkemo beskriver det handler utdanningsvalget mest om forventinger og ens n\u00e5v\u00e6rende posisjon i skolesystemet. Et interessant sp\u00f8rsm\u00e5l er da hvor orientert elevene selv har g\u00e5tt inn for \u00e5 gj\u00f8re seg om mulighetene? Og hvor skjebnesvangert og irreversibelt oppleves dette valget? Giddens begrep skjebnesvangre \u00f8yeblikk, som introduseres i dette avsnittet, kan brukes til \u00e5 beskrive ungdommens opplevelse av valget. Valget som foretas i denne unge alderen oppleves ulikt for enkeltindividene. Noen elever vil kanskje til og med oppleve valget som irreversibelt, og dermed ogs\u00e5 mer skjebnesvangert enn andre. Ungdommen n\u00f8ler og er usikre i ulik grad, avhengig om de opplever utdanningsvalget p\u00e5 dette tidspunktet som irreversibelt eller ikke (Grov 1998: 47). Og hvorvidt elevene opplever valget som irreversibelt, vil ogs\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bestemme hvorvidt elevene opplever valget som et seri\u00f8st eller alvorlig valg, hvorvidt valget er skjebnesvangert og definerende for deres videre l\u00e6ringskarriere. Mulighetene individet st\u00e5r overfor ved utdanningsvalget, inng\u00e5r i subjektive mulighetsstrukturer (Vogt 2007). Kristoffer Chelsom Vogt beskriver i sin masteroppgave objektive og subjektive mulighetsstrukturer, som bygger p\u00e5 at utdanningsvalg i praksis fattes med utgangspunkt i subjektive eller oppfattede mulighetsstrukturer, som best\u00e5r av de objektive mulighetene. Med denne tiln\u00e6rmingen mener Vogt at ingen kan kjenne til alle 8\n\n\n\n11 tilgjengelig muligheter og at ingen derfor kan \u00f8nske eller velge noe de ikke kjenner til (Vogt 2007: 81-82). De objektive mulighetene som eleven dermed oppfatter m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re begrensede. Subjektive mulighetsstrukturer er helheten av mulighetene som et individ har noe kunnskap om til \u00e5 kunne vurdere som en reell utdanningsvei (se Vogt 2007: 92). Elevene som bruker mer tid p\u00e5 \u00e5 orientere seg mot egne forutsetninger, samt \u00e5 benytte seg av erfaringsbasert kunnskap, kommer seg ikke bare gjennom utdanningsvalgsprosessen raskere, men er ogs\u00e5 bedre rustet til \u00e5 ta mer veloverveide utdannings- og yrkesvalg (Birkemo 2007: 191). Birkemo legger vekt p\u00e5 at orientering mot utdanningsvalget b\u00f8r skje gjennom en kyndig veiledning, noe som ikke alltid er tilfelle. Deltidsarbeid har i stor grad tatt over for det tidligere arbeidsmarkedet for ufagl\u00e6rte, og dermed ser han utdanningsvalget som tvang ettersom mangelen p\u00e5 gode alternativer ikke lengre eksisterer (Olsen og Seljestad 1997). Olsen og Seljestad (1997) p\u00e5peker at valget om \u00e5 g\u00e5 yrkesfag er det eneste valget som er et alternativ til arbeid, og er det n\u00e6rmeste elevene kommer arbeidslivet i f\u00f8rste omgang. Dermed blir elevene som \u00f8nsker seg praktisk arbeid indirekte tvunget til \u00e5 velge yrkesfaglig utdanning, ettersom det ses som eneste vei mot realisering av interesser (se ogs\u00e5 utdanningsplikt av Bj\u00f8rnstad 1997:42, og Vogt 2007). Og er ungdom modne for utdanningsvalget? I doktorgradsavhandlingen til Svein Michelsen (1997) konkluderes det med at de ikke er modne for noe yrkesvalg ved inngangen til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Gudmund Hernes (2010) er ogs\u00e5 tydelig p\u00e5 at ungdommen forholder seg relativt passive i denne prosessen, og i stor grad p\u00e5virkes av strukturer og individer rundt seg (se ogs\u00e5 Aga 1988 i Grov 1998, og Markussen og Gloppen 2012). Yrkesvalget ses dessuten av Michelsen som \u00abmilj\u00f8konformt\u00bb, \u00abstrukturelt bestemt\u00bb eller \u00abfremmedbestemt\u00bb (Michelsen 1997: 222). Ungdom som ikke er modne for valget er desto mer mottakelige for p\u00e5virkning utenifra. Men dette har med alder og tidligere erfaring \u00e5 gj\u00f8re ogs\u00e5. 9\n\n.\")\n\n12 2.4 Fagkultur I forrige kapittel kom det frem at valget fremst\u00e5r for noen som skjebnesvangert, men at dette ogs\u00e5 avhenger av hvor definerende valget oppleves for videre l\u00e6ring og arbeidsliv. Ungdommen har ofte ikke orientert seg nevneverdig om alle utdanningsmuligheter, mens det r\u00e5der en forventning om at de skal ta en beslutning om hvilken utdanning de \u00f8nsker basert p\u00e5 deres posisjon i utdanningsl\u00f8pet. N\u00e5r elevene da velger yrkesfag g\u00e5r de ogs\u00e5 inn i ulike kontekster i de ulike fagene med ulike kulturer og ulike tradisjoner. De mannsdominerte yrkesfagene har gjerne egne tradisjoner og en maskulinitetskultur (se Willis 1977) som kan skille seg sterkt fra andre alternative retninger p\u00e5 videreg\u00e5ende niv\u00e5. For \u00e5 forst\u00e5 valget gjelder det ogs\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 hva faget de velger representerer. Hva slags fagkulturer som kan tenkes \u00e5 v\u00e6re gjeldene p\u00e5 fagene og tradisjonene i denne unders\u00f8kelsen? Yrkesfagene har egne kulturer og distinkte tradisjoner, men hvordan p\u00e5virker disse elevenes utdanningsvalg som en prosess? Og hvordan p\u00e5virker fagkulturen gjennomf\u00f8ring og motivasjon? Olsen mener ogs\u00e5 at det i moderne utdanningssystemers historie fortelles om en utvikling der utdanningen blir sett p\u00e5 som et middel til videre utdanning. Forventningen om at elevene skal holde muligheter \u00e5pne, slik som mulighetsmennesket, er alts\u00e5 ogs\u00e5 tilpasset strukturelt i skolepolitikken. Innpass i middelklasseposisjoner har v\u00e6rt m\u00e5let, og en slik formalorientering har ogs\u00e5 \u00abtruet\u00bb fag- og yrkesoppl\u00e6ringen, da den erfaringsbaserte oppl\u00e6ringen, og arbeidslivsorienteringen i oppl\u00e6ringen (Olsen 2007: 48). Sosialiseringsprosessene og de kollektive identitetene som tradisjonelt sett har eksistert i fag- og yrkesoppl\u00e6ringen har gjennom denne karakteriseringen blitt svekket. Hvis synet p\u00e5 fag- og yrkesoppl\u00e6ringen blir sett p\u00e5 som et middel p\u00e5 vei til noe \u00abst\u00f8rre\u00bb, vil naturlig nok ogs\u00e5 elevenes og l\u00e6rlingenes oppfatning av eget fag kunne bli p\u00e5virket. En annen diskusjon her er ogs\u00e5 hvorvidt det er begrepet \u00abnoe st\u00f8rre\u00bb er stigmatiserende for yrker som ikke inng\u00e5r i begrepet (\u00abnoe mindre\u00bb?). G\u00e5r vi enda lengre tilbake, ser vi at valget i seg selv vil kunne bli p\u00e5virket av denne m\u00e5ten \u00e5 tenke p\u00e5 og denne type politikk. Den faglige kunnskapen blir redusert til et sp\u00f8rsm\u00e5l om kompetansebevis, og selve utdanningen til et knippe moduler (Olsen 2007: 48-49). Dermed har man p\u00e5 den ene siden en negativ effekt med svekkede sosialiseringsprosesser og yrkesidentiteter for fag- og yrkesoppl\u00e6ringen, mens vi p\u00e5 den andre, positive siden, har gjennom \u00f8kt formalisering lettet veien videre for de elevene som ombestemmer seg. Eller de 10\n\n som kan skille seg sterkt fra andre alternative retninger p\u00e5 videreg\u00e5ende niv\u00e5.\")\n\n13 elevene som har valgt yrkesfag som en mellomstasjon, eller en pause fra den mer teoretiske allmennskolen. Skillene mellom de mer praktiske yrkesfagene og mer teoretiske alternative videreg\u00e5ende veier, ville kunne ble minsket med en \u00f8kt formalisering. Men det er allikevel en helt egen kultur ved noen av disse yrkesfagene som er med p\u00e5 \u00e5 skape konteksten rundt l\u00e6ringsmilj\u00f8et. Spesielt p\u00e5 de mer mannsdominerte fagene innen Klima, energi og milj\u00f8-fag (KEM), vil beskrivelsen til Paul Willis av maskulinitet i fagene gj\u00f8re seg gjeldene. If\u00f8lge Willis blir den maskuline kulturen hentet fra fedrene til elevene. Willis er sikker p\u00e5 at den maskuline kulturen er seiglivet og ikke vil d\u00f8 ut med det f\u00f8rste, selv med utvikling av nye arbeidsmetoder og ny teknologi (Willis 1977: 52-53). Dette er derimot en teoretisering som ikke umiddelbart vil kunne overf\u00f8res til SSS-fagene, hvor kj\u00f8nnsfordelingen er mer variert, og mindre mannsdominert enn KEM. Willis bruker et eksempel med fabrikker hvor det til stadighet blir ansatt flere kvinnelige arbeidere, hvor den dominerende kulturen fremdeles forholder seg maskulin (Willis 1977: 53). Skal det trekkes en parallell til mannsdominerte yrkesfagsutdanninger, vil alts\u00e5 den maskuline kulturen r\u00e5de ogs\u00e5 her selv om det komme en og annen kvinnelig elev inn i utdanningen. SSS vil derimot preges av en jevnere kj\u00f8nnsfordeling og en annen skolekultur enn KEM og vil derfor ikke passe like godt inn i Willis beskrivelser. Kulturen p\u00e5 SSS er ikke like maskulin som den vi finner ved KEM. Den yrkesfaglige identiteten som beskrives i flere unders\u00f8kelser varierer stort mellom fagdisiplinene. Dette henger ogs\u00e5 tett sammen med situasjonen i arbeidslivet, hvor s\u00e6rlig detaljhandel kan trekkes frem som en representant for uklare faglige identiteter. Der flere av KEM-fagene, eksempelvis r\u00f8rfaget, har en tydelig faglig identitet med klare arbeidsoppgaver og sertifisert arbeid, er situasjonen en annen i detaljhandelen (se H\u00f8st, Sk\u00e5lholt og Nyen 2012). Detaljhandelen, hvor vi i teorien skal kunne finne SSS-elever med fagbrev i salg, opererer p\u00e5 en ganske annen m\u00e5te enn KEM-fagene gj\u00f8r i arbeidslivet. Foruten at undervisningen i st\u00f8rre grad b\u00e6rer preg av klasseromsundervisning med mindre praktisk knyttede arbeidsoppgaver enn KEM, er det ogs\u00e5 flere veier ut i arbeid som salgsmedarbeider, gjerne deltidsansatt student. Tall fra rapporten skrevet av H\u00f8st, Sk\u00e5lholt og Nyen (2012) kan ogs\u00e5 fortelle at det var langt st\u00f8rre sjanse for elever ved byggfag til \u00e5 f\u00e5 l\u00e6replass, enn det var for salgsl\u00e6rlingene. I utdanningsvalget som prosess vil det ogs\u00e5 v\u00e6re store muligheter for at slike utsikter vil p\u00e5virke de videre valgene til elevene. Da i salgsfaget spesielt. 11\n\n, vil beskrivelsen til Paul Willis av maskulinitet i fagene gj\u00f8re seg gjeldene.\")\n\n14 2.5 Sosialisering og sosial bakgrunn Som det fremkommer i forrige underkapittel er det store forskjeller mellom de to programomr\u00e5dene i denne unders\u00f8kelsen. Felles for ungdommen er allikevel at sosial bakgrunn og familiebakgrunn ofte innvirker p\u00e5 m\u00e5ter de ser utdanningsmulighetene p\u00e5. Slike sammenhenger mellom sosial bakgrunn og utdanningsvalg g\u00e5r igjen i utdanningsforskningen. Men hvordan virker sosialiseringen, milj\u00f8et og den sosiale bakgrunnen inn p\u00e5 utdanningsvalget? Hvordan virker foreldrenes holdninger til utdanning inn p\u00e5 utdanningsvalget? Elevene kan ofte ha vanskeligheter med \u00e5 se hvordan de selv blir p\u00e5virket n\u00e5r de skal foreta utdanningsvalget. Dette har med den indirekte r\u00e5dgivningen \u00e5 gj\u00f8re (Grov 1998). Den indirekte r\u00e5dgivningen er p\u00e5virkning fra signifikante andre som ikke er direkte verbaliserte. Eksempelet Grov her da trekker frem, er det faktum at far innehar et spesifikt yrke som dermed indirekte p\u00e5virker utdanningsvalget til eleven (Grov 1998: 66). Men det er gjerne karakteristikken av arbeidet og utdanningsniv\u00e5et, i n\u00f8dvendigvis yrket i seg selv, som er mest gjeldende. Fars spesifikke fag har ikke n\u00f8dvendigvis en direkte p\u00e5virkningseffekt (se Markussen og Gloppen 2012). Eksempelvis industri- og h\u00e5ndverksyrker, med stor grad av fysisk arbeid. Det er alts\u00e5 yrkesposisjonen til foreldrene, og for guttene mest yrkesposisjonen til fedrene, som er av st\u00f8rst betydning for utdanningsvalget (se Hjellbrekke 2007, Bj\u00f8rnstad 1997, Michelsen 1997, Markussen og Gloppen 2012). Som det ogs\u00e5 vil komme flere eksempler p\u00e5 i denne oppgaven, er det spesielt det fysiske aspektet ved arbeidet som kan sies \u00e5 ha en sterk sammenheng med ungdommens valg. Ikke f\u00e5 ganger vil elever p\u00e5peke at de \u00abville gj\u00f8re noe fysisk\u00bb eller \u00abnoe praktisk\u00bb. Heller ikke f\u00e5 ganger kan det vise seg at familiemedlemmer valgte et lignende l\u00f8p i sin tid. Gjennom oppvekstmilj\u00f8et vil alts\u00e5 ungdommen sosialiseres til \u00e5 velge yrkesfag, eller i hvert fall bli p\u00e5virket til det gjennom utpr\u00f8ving og via foreldrenes kompetanse og erfaring. Mange av elevene i unders\u00f8kelsen til Markussen og Gloppen (2008) var usikre p\u00e5 foreldrene utdanningsbakgrunn, og da spesielt fars utdanningsbakgrunn. Markussen og Gloppen har konstruert kategorier ut i fra deres forventing om at elever med foreldre med lavere utdanning ikke i like stor grad er orienterte om hva deres arbeidsbakgrunn er. Dette er interessant fordi det dermed r\u00e5der en forventing om at barn av foreldre med h\u00f8yere utdanning er mer orienterte om foreldrenes arbeidserfaring. Men uansett om eleven er klar over hva foreldrene har av 12\n\n\n\n15 utdanning og arbeid eller ikke, er det en god mulighet for at verdier og interesser smitter over p\u00e5 eleven. Hjellbrekke p\u00e5peker at finnes det ikke bare barrierer mot langdistansemobilitet, men ogs\u00e5 barrierer mellom posisjoner som er lokaliserte n\u00e6r hverandre i det sosiale rommet (Hjellbrekke 2007: 300). Dette kan knyttes til KEM-elever, hvor flere planlegger \u00e5 bli industriarbeidere ved at posisjoner g\u00e5r i arv. Slik dette fenomenet beskrives i tidligere forskning er dette spesielt gjeldende for de mer tradisjonelle h\u00e5ndverksutdanningene, og dermed mindre blant SSS-fagene, da kanskje med unntak av vekterfaget. Dette er fordi vekterfaget har noe av den samme fysiske og praktiske karakteristikken som KEM-fagene har. Evnene som disse ungdommene har opparbeidet gjennom sin egen s\u00e6regne, spesifikke sosialiseringsprosess, kan best brukes i den yrkesfaglige utdanningen. Ved siden av foreldrenes yrkesposisjoner som sterke p\u00e5virkningskrefter for utdanningsvalget, er deres holdninger til utdanning vel s\u00e5 interessante. Markussen og Gloppen tok dette for seg i sin unders\u00f8kelse, noe som kan gi en god indikasjon p\u00e5 hva jeg selv vil finne i dette utvalget. Forskere kom frem til i sin unders\u00f8kelse at den fylkesvise variasjonen var relativ liten. P\u00e5 generell basis er foreldrene interesserte i arbeidet til eleven, og syntes at utdanning er viktig. Generelt ser man at foreldrene kan anses \u00e5 v\u00e6re \u00abmiddels ambisi\u00f8se\u00bb p\u00e5 elevens vegne, og at videreg\u00e5ende var viktigere enn \u00e5 jobbe gjennom et fri\u00e5r (Markussen 2012: 29-30). Utvalget deres er stort, og best\u00e5r i tillegg til KEM- og SSS-elever av p\u00e5byggselever og andre yrkesfaglige retninger. Til tross for et mer variert utvalg enn hva jeg finner i materialet for denne oppgaven, er dette sv\u00e6rt interessante funn. Bildet vi her da f\u00e5r fra forskningen deres, er at det i deres utvalg synes \u00e5 v\u00e6re en stor gruppering av foreldre med en positiv holdning til elevens utdanningsvalg. St\u00f8tte hjemmefra vil v\u00e6re en stor p\u00e5virkningsfaktor i utdanningsvalget. Holdninger er ikke direkte r\u00e5dgivning i den forstand at eleven har s\u00f8kt om r\u00e5d fra familie eller venner direkte, men vil desto mindre ha en innvirkning p\u00e5 ungdommens egen oppfatning av utdanning. Thomas Bj\u00f8rnstad (Bj\u00f8rnstad 1997) viser i sin hovedoppgave til M\u00f8rch (1985), idet han forklarer at barn av borgerlige familier om mulig har et h\u00f8yere kvalifikasjonskrav enn hva som finnes i ikke-borgerlige familier. Med kvalifikasjonskrav menes det at ungdommen skal kvalifisere seg slik at de er i stand til \u00e5 g\u00e5 fra det private familieliv til klassens ulike funksjoner i arbeidslivet og i samfunnslivet (Bj\u00f8rnstad 1997: 12, se ogs\u00e5 Grov 1998). Sosiale forflytninger mellom posisjoner som befinner seg langt fra hverandre er usannsynlige, og kan, if\u00f8lge Bourdieus teori, ta opptil flere generasjoner \u00e5 13\n\n\n\n16 fullf\u00f8re. En l\u00f8sning for \u00e5 kunne forflytte seg raskt seg i posisjoner, kan v\u00e6re \u00e5 konvertere en kapital en eventuelt har mye av. Donald Broady og Mikael Palme (Broady og Palme 1994) mener at Bourdieu fors\u00f8ker \u00e5 forklare hvorfor h\u00f8yere klassers barn klarer seg bedre i utdanningssystemet enn andre. De p\u00e5peker at resultater har en tendens til \u00e5 vise at barn av foreldre som har investert tungt i utdanning ogs\u00e5 er de som oppn\u00e5r best resultater p\u00e5 skolen (Broady og Palme 1994: 199). Den typen tilgang barna har her, er den kulturelle kapitalen som finnes lagret i institusjoner som eliteskoler, universiteter og akademier. Foreldrenes erfaringer har en viss kobling med kulturell kapital, men den handler p\u00e5 sin side mer om ulike erfaringer og ikke en rangert type kulturell investering. Foreldrenes og families erfaringer vil ofte begrense seg til egne erfaringer med arbeidsmarkedet og egen fagtilh\u00f8righet. Der eleven eller individet fatter en beslutning med r\u00e5dgivning innhentet fra sine foreldre og sin familie, vil deres tilgjengelige informasjon p\u00e5 sin side stamme fra disse erfaringene. Foreldrenes erfaring med utdanning og arbeidsliv st\u00e5r for store deler av den tilgjengelige informasjonen eleven kan tilegne seg forut for utdanningsvalget. 2.6 P\u00e5virkning og forbilder Holdninger til utdanning ungdommen vokser opp med har mye \u00e5 si for hvordan ungdommen selv ender opp med \u00e5 se p\u00e5 utdanning. Men dette henger ogs\u00e5 sammen med hvordan ungdommen ser forbilder og hvordan de blir p\u00e5virket av signifikante andre. Blant ungdommen kan det r\u00e5de en viss mangel p\u00e5 informasjon om mulige utdanningsl\u00f8p. Ikke alle elever er fullstendig orienterte om mulige alternativer. M\u00e5ten elevene skaffer seg innsyn i utdanninger og informasjon om enkeltyrker eller type yrke, skjer derfor ofte gjennom signifikante andre, bekjente eller ulike forbilder. I likhet med flere andre tidligere unders\u00f8kelser understreker Michelsen (1997) at det er informasjonskilder som fars yrkeserfaring, faglig bakgrunn og bedriftstilknytning, slektninger eller signifikante andre blant kameratene som st\u00e5r mest sentralt blant l\u00e6rlingenes s\u00f8keatferd (Michelsen 1997: 259). Den tryggeste beslutningen blir raskt noe lignende som far eller mor foretok i sin tid, kanskje i oppdatert og moderne utgave med utgangspunkt i dagens utdanningssystem. At foreldre har kontakter i tillegg til \u00e5 kunne bidra med deres yrkeserfaringer, vil ogs\u00e5 kunne gj\u00f8re et valg i 14\n\n\n\n17 samme retning mer appellerende enn noe som ungdommen har mindre kjennskap til. At foreldrene innehar stor p\u00e5virkningskraft p\u00e5 utdanningsvalget er ikke noe nytt. Ogs\u00e5 medlemskapet i en sosial ungdomsgruppe vil ha en viss innvirkning p\u00e5 individets handlinger og beslutninger. Paul Willis (Willis 1977) beskriver p\u00e5virkningskraften til kameratene i sin bok \u00abLearning to labour\u00bb. Det Willis videre p\u00e5viser klassifiseres som en motkultur mot skolen. Willis mener denne kulturen stammer fra arbeiderklassekulturen i milj\u00f8et rundt elevene (Willis 1977: 52). Willis beskriver en motvillighet mot \u00e5 prestere godt p\u00e5 skolen, som kan sies \u00e5 ha sin rot i arbeiderklassekulturen og milj\u00f8et de har vokst opp i. Hvorvidt jeg hadde noen forventing om \u00e5 finne en like sterk arbeiderklasse- og motvillighetskultur som Willis beskriver, er derimot noe usikkert. Det som er klart er at den sosiale konteksten og oppvekstmilj\u00f8et her i Norge i dag uansett ikke vil kunne v\u00e6re direkte sammenlignbart med England p\u00e5 70-tallet. Venner, bekjente, familie eller andre signifikante andre kan godt v\u00e6re rollemodeller eller forbilder, selv om eleven selv ikke velger \u00e5 vektlegge den faktoren i noen s\u00e6rlig grad. En ting \u00e5 tenke p\u00e5 er at det ogs\u00e5 kan v\u00e6re f\u00f8rst i intervjusituasjonen at elevene formulerer sin begrunnelse for valget for f\u00f8rste gang. 2.7 Gruppetilh\u00f8righet Hvordan ungdom p\u00e5virkes av rollemodeller og forbilder henger ogs\u00e5 sammen med hva slags tilh\u00f8righet de opplever til ulike sosiale grupper. Og n\u00e5r det snakkes om p\u00e5virkning utenifra forut for utdanningsvalget, er det sentralt ogs\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 hva som er normativt for ungdommen. Men hvordan brukes egentlig referansegrupper og hvordan identifiserer man seg med enkelte grupper, objekter og andre mark\u00f8rer? Og hvordan dannes gruppetilh\u00f8righet og hvordan p\u00e5virker det utdanningsvalget? I dette underkapittelet tar jeg for meg hvordan gruppetilh\u00f8righet fungerer i sosiale grupper som er orienterte mot et felles faglig arbeid. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan det v\u00e6re mulig \u00e5 se hvordan gruppetilh\u00f8righet ogs\u00e5 oppst\u00e5r p\u00e5 skolen og ute i praksisarbeid. Sverre Lysgaard (Lysgaard 2007) beskriver i sin unders\u00f8kelse, \u00abArbeiderkollektivet\u00bb samh\u00f8righeten og gruppedannelsen ved en bedrift i papirindustrien i Selv om Lysgaard 15\n\n.\")\n\n18 her tar for seg arbeiderne p\u00e5 \u00abgulvets\u00bb opplevelse av \u00e5 jobbe i bedriften, er det klare paralleller til hvordan samh\u00f8righet dannes andre steder i samfunnet. Unders\u00f8kelsen der den tar for seg fagarbeidere er sv\u00e6rt relevant for \u00e5 forst\u00e5 hvordan gruppetilh\u00f8righet vil kunne fungere for elevene ved utdanningsvalget ogs\u00e5. Begrepet kollektiv er p\u00e5 ingen m\u00e5te noe tilfeldig utvalgt begrep. I kollektiver er en viss grad av likhet en betingelse, men dette er noe som opererer sterkest p\u00e5 et personlig plan. En viss ulikhet for medlemmer i et kollektiv er p\u00e5 sin side ogs\u00e5 n\u00f8dvendig for at hvert medlem skal ha en funksjon. I hvert fall i arbeidssituasjonen Lysgaard beskriver (Lysgaard 2007: 363). For i det hele tatt \u00e5 skape et fellesskap, m\u00e5 det skje en identifiseringsprosess. Dette er en prosess som ofte kjennetegnes av en spontan opplevelse av at \u00abhan er samme sort som meg\u00bb (Lysgaard 2007: 265). En slik spontan opplevelse p\u00e5 sin side, avhenger i stor grad av bruken av tilgjengelige symboler og symbolikk. De ytre kjennetegnene og symbolene som vedkommende fremtrer med vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape denne spontane opplevelsen, dersom den oppst\u00e5r. En markant skille her vil v\u00e6re mellom SSS og KEM hvor det sistnevnte gjerne har tydeligere bruk av symboler og kjennetegn som st\u00f8tter opp under en sterkere faglig identitet enn hva vi finner hos f\u00f8rstnevnte. Eksempelvis er bruken av verkt\u00f8y og utstyr i en tydelig grad forbundet med det praktiske arbeidet ved KEM, mens SSS i st\u00f8rre grad vil v\u00e6re preget av en teoretisk skoletradisjon. Et meget godt eksempel p\u00e5 hvordan symboler spiller inn p\u00e5 individers identifiseringsprosess, eller i Lysgaards tilfelle med arbeidernes identifiseringsprosess, omhandler bruken av klesplagg. I hans eksempel er det en arbeider p\u00e5 \u00abgulvet\u00bb som blir valgt ut til \u00e5 vikariere som kontroll\u00f8r i noen uker, og dermed m\u00e5tte kontrollere de andre p\u00e5 \u00abgulvet\u00bb sitt arbeid. Dette g\u00e5r fint f\u00f8rste uken arbeideren vikarierer. Men andre uke, da han ikler seg en kontroll\u00f8rdrakt, oppst\u00e5r det en reaksjon fra de andre arbeiderne. De andre arbeidere opplevde dette som en avsl\u00f8ring om at han ikke \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re \u00absamme sort\u00bb som de andre (Lysgaard 2007: 265). Der det finnes en tydelig faglig identitet vil dermed ogs\u00e5 slik bruk av symboler og objekter v\u00e6re s\u00e6rs effektiv. Det som beskrives her er et eksempel p\u00e5 ytre kjennetegn som er godt synlige, selv om slike kjennetegn ikke alltid trenger \u00e5 handle om klesplagg. Et annet eksempel Lysgaard f\u00f8lger opp med, er fra en annen bedrift som ikke inngikk i hans egen unders\u00f8kelse. En bedrift der det i hovedsak jobbet kvinner. Formenn og arbeidere kledde seg likt, og formenn satt spredt i kantinen i pausen blant arbeiderne. Forskjellen var da formennene fikk p\u00e5sydd et r\u00f8dt b\u00e5nd p\u00e5 arbeidsantrekket. N\u00e5 satt arbeidere og formenn hver 16\n\n.\")\n\n19 for seg i kantinen i spisepausen (Lysgaard 2007: 265). Symbolene som kl\u00e6rne n\u00e5 har f\u00e5tt p\u00e5 seg gir uttrykk for ulik status, en ulik teknisk/\u00f8konomisk status. Distinksjoner og forskjeller mellom de ansatte ble synliggjort og skapte en markert og synlig forskjell mellom individene i kantinen. Symboler, slik som her vises i de to eksemplene ovenfor, gir et utslag i identifiseringsprosessen til individene. Lysgaard p\u00e5peker ogs\u00e5 at indentifiseringen med arbeiderkollektivets medlemskategori kan svekkes n\u00e5r statuser krysser hverandre, slik at det blir vanskeligere \u00e5 identifisere seg selv som mer lik eller ulik andre. For KEM-fagene, symboliseres den teknisk/\u00f8konomiske statusen tydelig p\u00e5 samme m\u00e5te som Lysgaard her beskriver. Kort oppsummert fra Lysgaard unders\u00f8kelse er det to aspekter av det man deler med hverandre, men ikke andre, ved indentifiseringsprosesser som er spesielt fremtredende: 1. Likhetens relevans og 2. Omfanget av likhetsomr\u00e5det. (Lysgaard 2007: ). N\u00e5r det kommer til utdanningsvalg som prosess, vil det v\u00e6re sosiale grupper som vil kunne ha en innvirkning p\u00e5 individets handling og oppfatning av situasjonen. Individet tar gjerne utgangspunkt i andre individers og hele gruppers standarder og verdier, og disse vil v\u00e6re individets referansegrupper. Det finnes ogs\u00e5 normative referansegrupper. Verdistandpunktene, forestillinger om hva som er passende adopterer individet fra andre individer og grupper. Dette vil ogs\u00e5 v\u00e6re retningsskapende for individets egne forestillinger og standpunkter. Lysgaard bruker aktivt teori om referansegrupper i sin analyse, og beskriver ogs\u00e5 hvordan tilh\u00f8righet og medlemskap i kollektiver oppst\u00e5r. Dette er relevant for utdanningsvalget som prosess nettopp fordi det kan fortelle oss hvordan grupper og andre individer kan p\u00e5virke individets sosiale handling. Han forteller at referansegrupper omfatter sp\u00f8rsm\u00e5l om referanseindivider, referansegrupper, referansekollektiver og referansekategorier. For KEM-elevene vil et slikt kollektiv som Lysgaard beskriver, kunne identifiseres langt enklere enn hva det vil kunne gj\u00f8res for SSS-elevene. Gruppeidentiteten er tydeligere, noe som kommer av en tydeligere faglig identitet, og arbeidsoppgavene knyttes til symbolske objekter i langt st\u00f8rre grad (se Goffman 1951). Goffmans begrep symbolske objekter henger ogs\u00e5 tett sammen med beskrivelsen av symbolbruk som Lysgaard her presenterer. 17\n\n\n\n20 Gruppeidentiteter er viktig n\u00e5r en ser p\u00e5 hvordan ungdommen p\u00e5virkes ved utdanningsvalget. Og s\u00e6rlig for gjennomf\u00f8ring av utdanningsl\u00f8p er dannelse av en faglig basert gruppeidentitet og gruppetilh\u00f8righet en viktig. 2.8 Utplassering og praksisarbeid I forrige underkapittel har vi sett p\u00e5 hvordan gruppetilh\u00f8righet kan fungere gjennom faglig praksis. G\u00e5r vi videre med utdanningsvalget som prosess kommer vi ogs\u00e5 til punktet hvor elevene har valgt yrkesfag, har tatt del i felles faglig identiteter og knyttet visse b\u00e5nd med andre elever og faglige personer. Et kritisk punkt for elevens forst\u00e5else av sin faglige identitet og tilh\u00f8righet vil da v\u00e6re hvordan utplasseringen og praksisarbeidet utarter seg for han eller hun. En problematikk knyttet til utdanningsvalg, er konsekvensen av et studiel\u00f8p p\u00e5 yrkesfag som ligner p\u00e5 den generelle studiekompetansen. Dette kan f\u00f8re til at motivasjonen for \u00e5 begynne p\u00e5 et praktisk yrke delvis synker blant elevene. Men selv om den yrkesfaglige oppl\u00e6ringen har blitt likere den allmenne, er fremdeles praksisarbeid en meget sentral faktor i oppl\u00e6ringen. S\u00e5 hvordan p\u00e5virker egentlig utplassering og praksisarbeidet elevens oppfatning av anerkjennelse og oppfatning av eget studiel\u00f8p? Og hvordan innvirker denne anerkjennelsen og oppfatning av studiel\u00f8pet gjennomf\u00f8ring av utdanningsvalget? Utplasseringen beskrives ofte som et lyspunkt for elevene. Her f\u00e5r de f\u00e5r oppleve det praktiske aspektet med det de senere skal arbeide med (Olsen 2004: 181). Noen elever finner ut etter \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 utplassering eller etter \u00e5 ha jobbet som l\u00e6rling, at de ikke \u00f8nsker \u00e5 fortsette med yrket og s\u00f8ker seg derfor over p\u00e5 allmennfaglig p\u00e5bygg. I de fleste tilfeller derimot, er det andre veien rundt (Olsen 2004: 183 og Bj\u00f8rnstad 1998). Elevene vil ofte raskt ut i arbeid etter ungdomskolen, og derfor er praksiserfaringen avgj\u00f8rende for motivasjonen til \u00e5 fullf\u00f8re studiel\u00f8pet (Vogt 2007: 49, Olsen og Seljestad 1999). Utplasseringen i bedrift bidrar med en positiv bekreftelse og anerkjennelse for mange av elevene (Olsen, Reeg\u00e5rd og Karlsen 2012). Dette skjer da gjennom mestring, positiv selvopplevelse og f\u00f8rer til et \u00f8nske om \u00e5 fortsette den videre oppl\u00e6ringen. P\u00e5 den andre siden har du elever som forstod gjennom utplasseringen at faget de hadde valgt ikke var noe for dem, og det ble dermed den siste bekreftelsen p\u00e5 at de hadde gjort et feilvalg (Olsen, Reeg\u00e5rd og Karlsen 2012: 21). 18\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb6cb473-07c8-49e1-8f61-349b2dc1b1b8"}
+{"url": "http://franciskasvakreverden.blogspot.com/2012/04/buffet-inspirert-av-italia-med-super.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00138-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:25Z", "text": "\n\n    \n\n## s\u00f8ndag 15. april 2012\n\n### Buffet inspirert av italia - med super god mat som er enkel \u00e5 lage\n\n  \nVi skal ha middagsgjester p\u00e5 l\u00f8rdag og siden Roma var s\u00e5 herlig, tenkte jeg \u00e5 lage mini-buffet inspirert av Italia. Vi blir \u00e5tte personer. Jeg har funnet masse gode tips mens jeg har planlagt og tenkte det kunne v\u00e6re hyggelig \u00e5 dele dem med dere. :)\n\n  \n\n\n  \nJeg elsker \u00e5 lage mat og s\u00e6rlig mat som er enkel \u00e5 lage, smaker fantastisk og mat som kan lages mest mulig ferdig f\u00f8r gjestene kommer. Dette kommer jeg til \u00e5 servere:\n\n  \n\nBilde: Yummy\n\n\n\nBilde: Allrecipes.com\n\nTomat- og mozzarellasalat p\u00e5 pinne\n\nJeg bare elsker tomat og mozzarellasalat og hva kan vel v\u00e6re bedre enn \u00e5 servere det p\u00e5 pinne?\n\nJeg synes det er best med halve tomater, slik at man slipper \u00e5 bite over en hel tomat og en hel mozzarellabit. Tenker ogs\u00e5 \u00e5 servere de med litt pesto dryppet over i stedet for med en stor bit basilikum.\n\n  \nMelon og parmaskinke\n\nEn klassiker med en perfekt smaks sammensetning.\u00a0\n\n  \nFranciskas \"italienske\" kj\u00f8ttboller\n\nDisse kj\u00f8ttbollene er ikke akkurat italienske, men med litt god vilje kan vi kalle dem det :) Disse kj\u00f8ttbollene har jeg laget mange ganger og de er en sikker vinner. Alle elsker dem. De f\u00e5r derfor lov \u00e5 v\u00e6re med. Og kj\u00f8ttboller er jo italiensk, bare tenk p\u00e5 Lady og landstrykeren ;-)\n\n\n\n\n500 g karbonadedeig\n\n1 pakke bacon\n\n1 pakke fetaost\n\nEvt. litt hvitl\u00f8k\n\n  \nSkj\u00e6r bacon og fetaost i sm\u00e5 biter og bland sammen med karbonadedeigen. Form til sm\u00e5 kuler og stek som sm\u00e5 kj\u00f8ttboller. Perfekte \u00e5 lage dagen f\u00f8r. Kan ogs\u00e5 lages i god tid og fryses. Da er det bare \u00e5 varme opp til gjestene kommer.\n\n  \nVerdens beste pastasalat med avocado og fetaost\n\nDenne oppskriften har jeg servert i mer enn 10 ulike land til masse forskjellige mennesker og den er en suksess hver eneste gang. Den er super enkel \u00e5 lage og har ingredienser som finnes Verden over. Den m\u00e5 lages samme dag, men kan lages ferdig et par timer f\u00f8r gjestene kommer, s\u00e5 lenge den st\u00e5r kaldt. Den passer perfekt til grillmat og kj\u00f8tt med mye smak og er et supert alternativ til den tradisjonelle potetsalaten.\n\n  \n\n\n8 personer:\n\n300 g kokt pasta sommerfuglform eller penne\n\n1 pakke fetaost\n\n1 r\u00f8dl\u00f8k\n\n2 fedd hvitl\u00f8k\n\n4 kokte egg\n\n4 avocadoer (obs\\! De M\u00c5 v\u00e6re modne ellers blir ikke salaten god.)\n\n2 pk r\u00f8mme a 3 dl\n\nSalt og pepper\n\n  \nBland r\u00f8mmen med salt og pepper og hvitl\u00f8k. Skj\u00e6r alt i mindre biter og bland med r\u00f8mmen.\n\n  \nDenne pastasalaten er et godt alternativ til saus til kj\u00f8ttbollene, da den ikke sklir utover tallerkenen og gj\u00f8r resten av maten sausete.\n\n  \nChicken parmesan\n\nEn skikkelig klassiker, men jeg fant en oppskrift p\u00e5 kyllingbiter i stedet for hel kylling. Perfekt for buffet. Oppskriften finner dere HER\\!\n\n\n\n  \nBilde: Martha Stewart\n\n\n\nFoccacia med parmesan og urter\u00a0\n\nElsker foccacia og s\u00e6rlig den med litt ekstra smak.\u00a0Du finner oppskriften\u00a0HER\\!\n\n  \nOg til dessert\\!\u00a0\n\n  \nTiramisu - selvf\u00f8lgelig...\n\n  \nVi fikk den beste tiramisuen vi begge noen gang har smakt p\u00e5 Piazza de la Rotonda i Roma og den har jeg tenkt meg \u00e5 kopiere s\u00e5 godt jeg kan: Jeg er ikke s\u00e5 veldig glad i alkoholsmaken i desserter og alt f\u00e5r bl\u00f8te ladyfingers er heller ikke det beste, denne Tiramisuen er silkemyk og med akkurat de rette smakene:\n\n  \nDenne oppskriften er fra boken Spis drikk lev av Fran Warde, en av favoritt kokeb\u00f8kene mine, med S\u00c5 mye godt i. Hun lager tiramisuen i h\u00f8ye glass med amarettikjeks i stedet for ladyfingers: Og det beste med tiramisu er at alt kan gj\u00f8res ferdig dagen f\u00f8r. :)\n\n\n\n  \n\n10 porsjoner:\n\n25 amarettikjeks, knust\n\n100 ml kahlua\n\n1/2 dl sterk kaffe\n\n500 g mascarpone\n\n6 eggeplommer\n\n50 g sukker\n\n2 ss kakaopulver\n\n  \n\nLegg 1/4 del av de knuste kjeksene i bunnen av glassene. Bland Kahlua med kaffe i en liten bolle og hell 1/4 del av dette over de knuste kjeksene.\n\n  \nHa mascarpone, eggeplommer og sukker i en bolle og pisk til en jevn masse uten klumper. Ha eggehvitene i en egen bolle og pisk dem til de er helt stive l\u00f8ft dem s\u00e5 inn i mascarponeblandingen.\n\n  \nLegg 1/4 del av blandingen opp\u00e5 kjeksmassen. Gjenta dette i tre lag og avslutt med et lag av mascarponeblandingen.\u00a0\n\n  \nDryss over kakao og la tiramisuen st\u00e5 i kj\u00f8leskapet natten over. Serveres kald.\n\n  \nHos Divine Dinnerparty fant jeg masse gode buffet tips:\n\n \n1.  Ha mat og drikke to forskjellige steder, da blir det enklere for gjestene \u00e5 forsyne seg.\n2.  Lag sm\u00e5 porsjoner slik at det ikke blir en stor r\u00f8re p\u00e5 fatet\n3.  Ha god flyt i m\u00e5ten du arrangerer buffeten: Start med tallerkener til venstre, ha s\u00e5 hovedrettene og s\u00e5 salat gr\u00f8nsaker etc. Avslutt med bestikk og servietter, slik at gjestene dine slipper \u00e5 ha de i h\u00e5nden n\u00e5r de forsyner seg.\n4.  Hvis mulig er det en god ide \u00e5 ha buffetbordet midt i rommet slik at man kan komme til det fra flere sider. Da slipper du traffikkork.\n5.  Plasser maten i flere h\u00f8yder. Bruk gjerne etasjefat eller sett fat p\u00e5 en liten trekasse eller lignende for \u00e5 f\u00e5 flere h\u00f8yder.\n6.  Server mat som er enkel \u00e5 spise. Maiskolber er sjelden et godt valg da gjestene dine blir grisete og f\u00e5r maiskorn mellom tennene. Hele kyllingl\u00e5r er ogs\u00e5 litt tungvinte.\n7.  Server mat som passer godt sammen. N\u00e5r man serverer buffet f\u00e5r gjestene lyst til \u00e5 pr\u00f8ve alt. S\u00f8rg derfor for at maten du serverer g\u00e5r bra sammen.\n8.  S\u00f8rg for at det som skal v\u00e6re varmt er varmt og omvendt. Det som skal holdes kaldt kan plasseres p\u00e5 isbiter og et godt tips for \u00e5 holde maten varm er \u00e5 varme et par murstein i ovnen, plasser de p\u00e5 et underlag som t\u00e5ler varme og sett fatet over mursteinene.\n9.  Skriv sm\u00e5 skilt som viser gjestene hva det er de spiser. Da blir det enklere \u00e5 f\u00e5 akkurat det man liker best.\n10. Test oppsettet du har valgt. Dagen f\u00f8r kan du sette opp buffetbordet med alle sk\u00e5lene og fatene du har tenkt deg \u00e5 bruke, da slipper du overraskelser i siste liten.\n\n           \n\n#### 15 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Ellinor15. april 2012 kl. 22:00\n    \n    Nu blir man ju Hungrig,allt ser s\u00e5  \n    Gott ut...  \n    Kram/Ellinor\n    \n2.  \n    \n    Tove \\`blogg verden15. april 2012 kl. 22:16\n    \n    Dette ser ut som en perfekt meny :) Blir nok nydelig \\!\\!\\! Klem Tove\n    \n3.  \n    \n    Byfrua15. april 2012 kl. 22:16\n    \n    Yammi, fikk lyst p\u00e5 alt:))  \n      \n    Klem\n    \n4.  \n    \n    Alberte15. april 2012 kl. 22:16\n    \n    DETTE VAR BARE ET FANTASTISK INSPIRERENDE INNLEGG\\!\\!\\!\\!\n    \n5.  \n    \n    Litt Slitt & Litt Hvitt15. april 2012 kl. 22:17\n    \n    \u00c5 tro p\u00e5 jeg ble sulten\\! :) For en lekker meny\\! :)\n    \n6.  \n    \n    Tre Engler15. april 2012 kl. 23:17\n    \n    Hei\\!  \n      \n    Dette var bare helt fantastisk:) fristet veldig\\!  \n    \u00d8nsker deg en koselig kveld med venner til dette:)  \n      \n    Klem Merete\n    \n7.  \n    \n    SOL15. april 2012 kl. 23:22\n    \n    Pastasalat oppskrift:  \n    Stemmer det at det skal  \n    v\u00e6re 3 pk ( 9 dl ) med r\u00f8mme ? Jeg synes det var mye .Hvilken type r\u00f8mme er det du bruker er det lettr\u00f8mme eller seterr\u00f8mme  \n    Kjempe flott innlegg synes det er veldig fint at du legger ut oppskrifter:)\n    \n    1.  \n        \n        Franciskas Vakre Verden16. april 2012 kl. 11:45\n        \n        Hei Sol, nei det er nok litt mye. 2 pk 6 dl b\u00f8r v\u00e6re mer enn nok, men pastaen suger en del, pr\u00f8v deg derfor frem, slik at det blir riktig konsistens. :-) Jeg bruker vanligvis lettr\u00f8mme, men bruk det du liker best. Sikkert veldig god med seterr\u00f8mme ogs\u00e5 :-)\n        \n        Slett\n\n8.  \n    \n    Simones Country Home16. april 2012 kl. 00:32\n    \n    Mmmm ser lekkert og godt ut, dette m\u00e5 pr\u00f8ves\\! :o)  \n      \n    Ha en super uke.  \n      \n    Klem Simone :o)))\n    \n9.  \n    \n    Lenes blogg16. april 2012 kl. 08:22\n    \n    Her var det mye godt :)\n    \n10. \n    \n    charm design16. april 2012 kl. 09:32\n    \n    \u00e5\u00e5\u00e5 her var det mange fine oppskrifter.Tusen takk for at du deler.H\u00e5per det er bra med dere alle.Og Roma er absolutt en av mine favoritt byer ogs\u00e5.  \n    Ha en super fin uke\n    \n11. \n    \n    v\u00e5r lille verden16. april 2012 kl. 09:36\n    \n    N\u00e5 har jeg skrevet ned dine fantastiske oppskrifter og gleder meg til og pr\u00f8ve..Tiramisu er den aller beste dessert men m\u00e5 nok vente med den til graviditeten er over...  \n    Skal pr\u00f8ve meg p\u00e5 din saftige sommerkake s\u00e5 lenge,den har jeg skrevwt ned fra f\u00f8r av..Passer jo perfekt til \u00e5rstiden:)  \n    Tusen takk for at du deler\\!  \n    fin fin mandag til deg:)  \n    klem  \n    kathrin\n    \n    1.  \n        \n        Franciskas Vakre Verden16. april 2012 kl. 11:36\n        \n        Hei Kathrin, s\u00e5 koselig at du setter pris p\u00e5 oppskriftene :-) Tiramisuen kan forresten med fordel lages med vispet krem i stedet for egg. Hvis du vil styre unna de r\u00e5 eggene. Ha en str\u00e5lende uke\\! Klem Franciska :-)\n        \n        Slett\n\n12. \n    \n    Mys och hemtrevnad16. april 2012 kl. 10:00\n    \n    mmmmmmmmmmmmuuuuuuuuuummmmmmmmmmmmmssssssssssssssigt\\! kramis semlan\n    \n    SvarSlett\n\n13. \n    \n    Anonym12. mai 2013 kl. 01:12\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9cfe4294-5ea2-4879-805a-c6c960aca8d8"}
+{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/kjemper-mot-boliger-i-marka/19.4591", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:08:04Z", "text": "## Kjemper mot boliger i marka\n\n\n\n\u00a0\nP\u00e5 tirsdag inviterer Lillomarkas venner til \u00e5rsm\u00f8te. I \u00e5ret som kommer har foreningen tre sv\u00e6rt viktige kampsaker p\u00e5 bordet: Nei til OL p\u00e5 Hestejordene og nei til boliger i Ravnkollen, i tillegg vil kampen mot Huken Pukkverk fortsette.\n\nSkrevet av:  \nKenneth Fossheim\n\nPublisert:  \n14.03.2013 kl 15:00\n\nI kommunedelplanen er det foresl\u00e5tt \u00e5 bygge boliger i Ravnkollen p\u00e5 Roms\u00e5s. B\u00e5de byr\u00e5det og flere av Arbeiderpartiets representanter i bystyret har uttalt seg positivt til boligbygging i omr\u00e5det - det til tross for at Ravnkollen ligger i marka.  \n  \n\\-\u00a0 Vi synes det er forferdelig at de \u00f8nsker \u00e5 bygge boliger i et omr\u00e5de som er s\u00e5 attraktivt og velbrukt blant beboerne p\u00e5 Roms\u00e5s, mener Frode O. Hansen og Hans-Petter \u00d8deg\u00e5rd i Lillomarkas venner.  \n  \nF\u00f8rstkommende tirsdag kl. 19.00 inviterer foreningen til \u00e5rsm\u00f8te p\u00e5 \u00c5rvoll g\u00e5rd. I tillegg til de formelle sakene som \u00e5rsberetning og valg av nytt styre, er det forventet av Ravnkollen-saken vil bli debattert.  \n  \n**Et makeskifte**\u00a0  \n  \nPolitikerne i R\u00e5dhuset understreker at de ikke vil gj\u00f8re marka mindre, og \u00f8nsker derfor \u00e5 gi tilbake et omr\u00e5de ved B\u00e5nkall i et s\u00e5kalt makeskifte. \u00a0  \n  \n\\-\u00a0 Dette \u00f8nsker vi ikke \u00e5 g\u00e5 med p\u00e5. Ravnkollen er et fint turomr\u00e5de som brukes av mange p\u00e5 Roms\u00e5s. I og med at terrenget i deler av omr\u00e5det er s\u00e5pass lett er det spesielt popul\u00e6rt blant barnehager. Mange unger f\u00e5r sitt f\u00f8rste m\u00f8te med marka her, og vi har ikke r\u00e5d til \u00e5 miste et slikt omr\u00e5de, sier \u00d8deg\u00e5rd, som selv er bosatt p\u00e5 Roms\u00e5s. \u00a0  \n  \nPolitikerne, blant annet byutviklingsbyr\u00e5d B\u00e5rd Folke Fredriksen og Arbeiderpartiets Anders R\u00f8berg-Larsen, mener Roms\u00e5s vil ha godt av en annen type boligmasse, for eksempel rekkehus. \u00a0  \n  \nHuken-kamp\u00a0  \n  \nEn annen viktig kampsak for Lillomarkas venner i \u00e5ret som kommer er \u00e5 f\u00e5 Huken tilbake som et bruksomr\u00e5de for befolkningen i marka. F\u00f8r jul gikk Oslo Vei konkurs og et konkursbo tok over. I forrige m\u00e5ned kunne Akers Avis Groruddalen avsl\u00f8re av de drev med ulovlig steinuttak i pukkverket. \u00a0  \n  \n\\-\u00a0 Dette er en sak som aksjonsgruppa \u00abStopp Huken - Vern Marka\u00bb jobber m\u00e5lrettet med, men venneforeningen er ogs\u00e5 sv\u00e6rt engasjert i saken. Diskusjonen rundt etterbruken i Huken er interessant, sier Hansen. \u00a0  \n  \nSom du kan lese i dagens sportssider er Lillomarkas venner sv\u00e6rt negative til \u00e5 plassere et OL-anlegg p\u00e5 Hestejordene ved Linderud. \u00a0  \n  \n\\-\u00a0 Vi har veldig mange viktige saker, og jeg opplever at folk er engasjert i det arbeidet vi gj\u00f8r, sier Hansen. \u00a0  \n  \nLike etter \u00e5rsm\u00f8tet kommer skogoppsynsmann H\u00e5vard Pedersen for \u00e5 holde et foredrag om kulturminner i Oslo-delen av Lillomarka.\u00a0\n\n  - Venneforeningen har opprettet en Facebook-side der de viser sin misn\u00f8ye med boligbygging i marka. Forkjemperne har ogs\u00e5 opprettet en side der de viser sin entusiasme for planene.\n\n\n\n\n\n## \u2013\u00a0Det hadde blitt et himla br\u00e5k\n\n  - Groruddalen\nCarl I. Hagen (Frp) fikk tilsendt kronikken til Pihl fra undertegnede. Han er enig i at vestkanten mest sannsynlig hadde satt alle mann p\u00e5 dekk om Statens vegvesen bestemte seg for \u00e5 utrede forslag om \u00e5 bygge ut en motorvei der istedet.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Tegn p\u00e5 at vi m\u00e5 begynne \u00e5 br\u00e5ke mer\n\n  - Groruddalen\n  - \nDa Roger Pihl skrev kommentaren \u00abLegg dritten til Groruddalen\u00bb ante han ikke at han skulle f\u00e5 s\u00e5 stor respons. Artikkelen er en av de mest delte i avisens kanaler p\u00e5 nett. Pihl mener det er et signal om at Groruddalen m\u00e5 begynne \u00e5 st\u00e5 opp for seg selv.\n\n\n\n\n\n## Ja til storbylegevakta p\u00e5 Aker\nStyret i Oslo Universitetssykehus er helt enige med Oslo kommune; storbylegevakta skal etableres p\u00e5 Aker sykehus. Det skal oppf\u00f8res som et nytt bygg innen 2021. Men skepsisen om prislapp og tidsaspekt har enn\u00e5 ikke lagt seg.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## \u2013 Det dummeste jeg har h\u00f8rt\n\n  - politih\u00f8gskolen\n  - \nRaymond Johansen (Ap) er mildt sagt oppr\u00f8rt etter Venstre-toppens argumenter om politih\u00f8gskolen. Han holder Venstre og Elvestuen som ansvarlig dersom skolen flyttes ut av Oslo.\n\n\n\n\n\n## Kampen om politih\u00f8gskolen\n\n  - politih\u00f8gskolen\n  - \n## N\u00e5 skal ogs\u00e5 n\u00e6ringen punge ut\n\n  - Eiendomsskatt\n  - \nOslo kommune vil f\u00e5 inn tre ganger s\u00e5 mye eiendomsskatt i 2017 enn budsjettert. Grunnen er at n\u00e6ringseiendommer i \u00e5r skal beskattes. Finansbyr\u00e5d Robert Steen (Ap) tror ikke det vil ha en effekt for utbygging i Groruddalen fremover.\n\n\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b9da2fb-9605-48f2-80f6-3ffabd7f4d6b"}
+{"url": "http://www.andoy.kommune.no/politikk/andre-utvalg/naringsstyret/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:26Z", "text": "Publisert 23.06.2016\n\n.JPG)\n\n\u00a0\nN\u00e6ringsstyret.\n\nEtter hvert kommunevalg velger kommunestyret representanter til\u00a0 n\u00e6ringsstyre.\n\nSamtidig peker n\u00e6ringslivet ut sine representanter.\n\nFor innev\u00e6rende periode \u2013 dvs til kommunevalget 2015 - best\u00e5r n\u00e6ringsstyret av f\u00f8lgende personer:\n\nPublisert 12.08.2015\n\n\n\n\u00a0\n\nN\u00e6ringsstyret.\n\nEtter hvert kommunevalg velger kommunestyret representanter til\u00a0 n\u00e6ringsstyre.\n\nSamtidig peker n\u00e6ringslivet ut sine representanter.\n\nFor innev\u00e6rende periode \u2013 dvs til kommunevalget 2015 - best\u00e5r n\u00e6ringsstyret av f\u00f8lgende personer:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5493770b-c8be-4f49-88ef-892066220568"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ta-det-beste-nyttarsbildet-319746b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:05Z", "text": "# Ta det beste nytt\u00e5rsbildet\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:03\n\nPublisert: 30.des.2007 19:19\n\n  - \n    \n     Slik kan nytt\u00e5rsaften fortone seg. Her sett gjennom kameralinsa til Aftenpostenfotograf Olav Urdahl.  FOTO: OLAV URDAHL \n\nTa det beste bildet - vinn reisegaverkort.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nNytt\u00e5rsaften st\u00e5r for d\u00f8ren, og vi inviterer v\u00e5re lesere til \u00e5 bli med i konkurransen om \u00e5 ta det beste bildet fra \u00e5rets siste kveld.\n\n**Vinneren som vil bli k\u00e5ret i uke 1, premieres med et reisegavekort p\u00e5 1500 kroner.**\n\nSend dine bilder til email@example.com\n\n**Vi har f\u00e5tt Knut F\u00f8rsund, informasjonssjef i Fotor\u00e5det, til \u00e5 gi deg noen gode fototips med p\u00e5 veien:**\n\n## Lange lukkertider\n\nBilder av fyrverkeri m\u00e5 tas med lang lukkertid, og det betyr at kameraet m\u00e5 st\u00e5 p\u00e5 stativ (eller et annet st\u00f8tt underlag).\n\nAlle speilreflekser har en \"B\"-innstilling p\u00e5 lukkertidsskalaen, der blir lukkeren st\u00e5ende \u00e5pen inntil du slipper eller trykker p\u00e5 utl\u00f8seren en gang til. Lukkeren skal st\u00e5 \u00e5pen inntil du har fanget en del fyrverkeri. Bruk manuell kontroll p\u00e5 kameraet, still blenderen p\u00e5 ca. 5,6 og ISO-innstillingen p\u00e5 100 eller 200. (Automatikk fungerer d\u00e5rlig med denne typen motiver.)\n\n## Forgrunn\n\nHa gjerne med en forgrunn, for eksempel tr\u00e6r, bygninger eller mennesker som blir en silhuett mot fyrverkeriet. Et oversiktsbilde av et tettsted eller et bylandskap kan ogs\u00e5 v\u00e6re fint, utfordringen kan v\u00e6re \u00e5 unng\u00e5 at lamper og andre lyspunkter blir altfor lyse. Pr\u00f8v deg fram med uilke blender\u00e5pninger f\u00f8r rakettene kommer\\!\n\n**PS\\!** Noen f\u00e5tall speilreflekskameraer, men en del kompaktkameraer, har egen sceneinnstilling for nattopptak eller til og med fyrverkeri \u2013 det er verdt \u00e5 pr\u00f8ve\\!\n\n## Unng\u00e5 blitzen\n\nFesten er jo ogs\u00e5 innend\u00f8rs\\! Stearinlys og/eller stjerneskudd kan gi fine effekter. Bruker du automatisk hvitbalanse s\u00e5 blir fargene veldig r\u00f8dgule, hvis du ikke synes noe om det, s\u00e5 still hvitbalansen p\u00e5 lampelys (tegning av en lysp\u00e6re).\n\nKj\u00f8r ISO-verdien opp til 400 eller mer, avhengig av hvor bra kamera du har. Mange nyere speilreflekser tar gode bilder p\u00e5 enda h\u00f8yere ISO-verdier. Med stor blender og h\u00f8y ISO-verdi kan du f\u00e5 mange gode bilder uten \u00e5 bruke blitz. Du kan oppn\u00e5 mange fine effekter med mellomlange lukkertider (1/4 \u2013 2 sek) hvis folk beveger seg mens du tar bildet. Slike situasjoner kan kombineres med automatikk og blitz.\n\nSceneinnstillingen du skal bruke har ofte et symbol med et hode og en stjerne. Da blir b\u00e5de omgivelsene og forgrunnen riktig eksponert.\n\n## Sjekk s\u00f8keren \u2014 bruk serieinnstilling \u2013 fyr lys.\n\n**1:** Sjekk hele s\u00f8kerbildet f\u00f8r du fotograferer. M\u00e5 alt v\u00e6re med? Kan du g\u00e5 n\u00e6rmere eller zoome inn?\n\n**2:** Hvis du fotograferer uten blitz, s\u00e5 kan serieinnstilling (som finnes p\u00e5 de aller fleste digitalkameraer) v\u00e6re en god ide. Da har du st\u00f8rre sjanser for \u00e5 fange blinkskuddene.\n\n**3:** Ikke spar p\u00e5 \"filmen\" \u2013 fyr l\u00f8s. S\u00e5 sletter du heller det som ikke ble bra.\n\n## Bruke og bevare\n\nGled andre med de gode bildene/minnene. Om du ikke deltar i denne konkurransen, s\u00e5 kan det v\u00e6re noen som vil ha glede av bildene uansett. Send dem med e-post, legg dem ut p\u00e5 nettet \u2013 og s\u00f8rg for at du tar vare p\u00e5 bildene for ettertiden. Bilder blir ofte bedre jo eldre de er. (Om ikke bedre s\u00e5 i hvert fall sv\u00e6rt ofte mer interessante.)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "377de9e6-dec7-4f70-bb6f-64988d028352"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Grenser-mot-rasisme-403201b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:35:07Z", "text": "# \\- Grenser mot rasisme\n\nOppdatert: 19.okt.2011 18:45\n\nPublisert: 01.jun.2006 22:39\n\n  \nUtenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re kommer med knallhard kritikk av Carl I. Hagen (Frp) for hans uttalelser om tidligere direkt\u00f8r i UDI, Manuela Ramin-Osmundsen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI et intervju med TV 2 onsdag stilte Hagen sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved Ramin-Osmundsens lojalitet fordi hun er fransk statsborger.\n\n\u2014 Dette er uverdig oppf\u00f8rsel p\u00e5 grensen til rasisme, sier St\u00f8re.\n\n## \\- Kan reise sp\u00f8rsm\u00e5l\n\n\u2014 Det skal ikke v\u00e6re noen tvil om lojaliteten til fedrelandet og tilknytningen til det norske folks historie og tradisjoner, og at man skal ivareta dette landets interesser. Er man innflytter fra et annet land med masse familie og r\u00f8tter fra et annet sted, s\u00e5 kan det gi konflikter og reise sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor man har sin lojalitet, sa Hagen.\n\n## \\- Uverdig Hagen\n\n\u2014 En som tilh\u00f8rer presidentskapet i Stortinget m\u00e5 uttrykke seg p\u00e5 en m\u00e5te som er samlende for alle mennesker som bor i Norge. Det utspillet Hagen kom med onsdag, mener jeg trekker i motsatt retning. Det er betenkelig, det er fremmedfiendtlig og det grenser opp mot rasisme, sa St\u00f8re til TV 2 torsdag kveld.\n\nSt\u00f8re mener ogs\u00e5 at Hagen tar formelt feil. Grunnloven hindrer if\u00f8lge St\u00f8re ikke en som er beskikket til lederstillinger i staten \u00e5 v\u00e6re utenlandsk statsborger.\n\n\u2014 Det verste er \u00e5 dele inn folk etter deres kvalitet, om de har norsk pass eller ikke, det reagerer jeg sterkt p\u00e5. At det kommer fra Stortingets visepresident synes jeg er uverdig, sier St\u00f8re.\n\n## \\- Generell foresp\u00f8rsel\n\n\u2014 Dette velger jeg \u00e5 tro at St\u00f8re ikke har sagt f\u00f8r jeg ser og h\u00f8rer det selv, er Hagens f\u00f8rste reaksjon.\n\nHan mener hans uttalelser til TV 2 var av den generelle arten, med utgangspunkt i en grunnlovsparagraf, og at den ikke var knyttet til Ramin-Osmundsen spesielt.\n\n\u2014 Jeg satte et sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved grunnlovens paragraf 92. Dessuten har jeg inntil nylig, da jeg fikk h\u00f8re det motsatte, trodd at Ramin-Osmundsen har hatt norsk statsborgerskap, sier Hagen.\n\nAt St\u00f8re synes hans utspill grenser mot rasisme, synes han lite om.\n\n\u2014 Da synes jeg han virkelig b\u00f8r vurdere om regjeringen ikke skulle foresl\u00e5 \u00e5 forandre den grunnlovsparagrafen jeg siterer, for den m\u00e5 jo da v\u00e6re rasistisk, sier Hagen, som holder fast p\u00e5 at statsborgerskap skal kunne v\u00e6re et krav.\n\n\n\nCarl I. Hagen Hagen stilte sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved Manuela Ramin-Osmundsens lojalitet fordi hun er fransk statsborger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7396a8c-082d-4fd6-b51b-b7fcf1759664"}
+{"url": "http://www.dinside.no/reise/reiselyst-og--rabatter/61889754", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:43Z", "text": "\n\n# Reiselyst og -rabatter\n\nDet er klart for \u00e5rets reiselivsmesse - med messetilbud p\u00e5 opptil 50 prosent.\n\n15\\. januar 2010 kl. 11.37\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nL\u00f8rdag og s\u00f8ndag er det \u00e5pent for publikum p\u00e5 \u00e5rets reiselivsmesse p\u00e5 Lillestr\u00f8m. Her kan du m\u00f8te b\u00e5de verdensstjerner som Elvis og norgeskjendiser som Himmelbl\u00e5-skuespillere.\n\nElvis stiller selvsagt p\u00e5 USA-standen, mens Himmelbl\u00e5-skuespillerne (uvisst hvilke) sal promotere Helgelandskysten. Det er uvisst til hvilke tidspunkter stjernene vil stille, eller n\u00e5r du eventuelt f\u00e5r beskjeden om at Elvis has left the building ...\n\nMessen har \u00e5pent for publikum fra kl. 10 til 18 p\u00e5 l\u00f8rdag, og fra kl. 10 til 17 p\u00e5 s\u00f8ndag (16. og 17. januar).\n\nDet koster 150 kroner for voksne, 60 kroner for barn eller 250 kroner for familien (to voksne og to barn). Barn under 12 \u00e5r g\u00e5r gratis.\n\n\n\n  \n### Mindre \u00e5 se\n\n\u00c5rets messe er mindre enn tidligere \u00e5rs messer. If\u00f8lge nettsidene til Reiseliv 2010, er det til sammen 464 utstillere fra inn- og utland p\u00e5 \u00e5rets messe. Dette til sammenlikning med Reiseliv 2009, hvor det if\u00f8lge DinSides messerapport var over 500 utstillere. Prisen p\u00e5 inngangsbilletten for voksne har ogs\u00e5 steget ganske betraktelig, p\u00e5 tross av at omfanget er mindre; fra 120 kroner per voksen i 2009, til 150 kroner i 2010 ...\n\nImidlertid kan du p\u00e5 \u00e5rets messe f\u00e5 fotoinspirasjon p\u00e5 samme sted og p\u00e5 samme billett som til \u00e5rets reiselivsmesse. Det arrangeres fotomesse parallelt med reiselivsmessen, hvor du kan treffe kjente fotografer som Morten Krovold og Albert Watson - som holder foredrag ov viser frem sine bilder. I tillegg vil de store produsentene og utstyrsleverand\u00f8rene av fotoutstyr vise nyheter - og du kan kj\u00f8pe utstyr til messepris.\n\n### Messetilbud\n\nP\u00e5 tross av f\u00e6rre utstillere, er det likevel mange messetilbud du kan la deg friste av. her er noen av de vi plukket opp da vi bes\u00f8kte messen p\u00e5 fagdagene i forkant av publikumsdagene. Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at dette ikke er en komplett liste med alle messetilbudene, men kun et utdrag:\n\n**KinaReiser:** Gir 500 kroner og 1.000 kroner i rabatt p\u00e5 utvalgte reiser. I tillegg \"spertilbud\" til Beijing og Hongkong (kun fly) til 4.755 kroner med Finnair eller 4.465 kroner til Beijing med China Southern Airlines.\n\n**CasaVacanze:** Opptil 35 prosent rabatt p\u00e5 feriehusleie p\u00e5 diverse utleieobjekter i Frankrike og Spania.\n\n**Solgruppen:** Til Albir (Spania), opphold i leiligheter med to rom og to bad, rett ved stranden, gratis fysikalsk behandling. To uker fra Oslo fra 5.990 kroner, sju uker fra 12.990 kroner.\n\n**Reiselyst:** Tilbud p\u00e5 cruise medd Norwegian Cruise Line: Ni netters cruise fra Barcelona, inkludert fly fra Oslo til 6.990 kroner per person. Sju netters cruise fra Venezia, inkludert fly t/r Oslo: 8.990 kroner per person.\n\n**Spitsbergen Travel:** Spitsbergen Explorer Cruise - \u00e5tte dager langs vestkysten av Svalbard, samt Bj\u00f8rn\u00f8ya - gir deg 15 prosent rabatt p\u00e5 ordin\u00e6r lugar eller 20 prosent rabatt p\u00e5 suite. Svalbardopplevelser - fly t/r Oslo, overnatting i tre eller fem d\u00f8gn p\u00e5 Spitsbergen Hotel - 6.900 kroner.\n\n**Hurtigruten:** Samme tilbus som Spitsbergen Travel p\u00e5 Spitsbergen Explorer Cruise (du reiser med Hurtigrutens Fram). I tillegg opptil 50 prosent rabatt p\u00e5 cruise langs norskekysten p\u00e5 utvalgte avganger i april og september. Ogs\u00e5 15 prosent rabatt p\u00e5 hel og halv rundtur i hele 2010.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b143f5f4-5c4a-4348-8414-6a349d2ba46c"}
+{"url": "http://no.ammeo.com/soer-afrika/johannesburg/the-haystack-on-homestead.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:55Z", "text": "\n\n\n\n\n\n**Kort beskrivelse**\n\nOffering a year-round outdoor pool and barbecue, The Haystack On Homestead is situated in the Rivonia suburb of Sandton, 6 km from Sandton City Shopping Centre. Free private parking is available on site.  \nEvery room at this guest house is air conditioned and has a flat-screen TV. Some rooms include a seating area to relax in after a busy day. Enjoy a cup of tea while looking out at the pool or garden. Every room is fitted with a private bathroom. For your comfort, you will find bathrobes and slippers. The Haystack On Homestead features free WiFi throughout the property.  \nJohannesburg Stadium is 15 km from The Haystack On Homestead, while Gold Reef City & Casino is 21 km away. O.R. Tambo International Airport is 19 km from the property.\n\n  \n\n**Viktig informasjon**\n\nDu m\u00e5 kunne vise frem legitimasjon og betalingskort n\u00e5r du sjekker inn. Har du spesielle \u00f8nsker, im\u00f8tekommes disse s\u00e5 langt det er mulig ved innsjekking. Merk at ikke alle \u00f8nsker n\u00f8dvendigvis kan innfris, og at de kan koste ekstra. Vennligst gi beskjed til The Haystack On Homestead om forventet ankomsttid p\u00e5 forh\u00e5nd. Du kan notere dette i kommentarfeltet n\u00e5r du booker, eller kontakte overnattingsstedet direkte via kontaktopplysningene du finner i bookingbekreftelsen.\n\n  \n# Hotel Facilities:\n\n**Generelt**\n\n  - Innsjekking: 14:00 - 17:00\n  - Utsjekking: 06:00 - 10:00\n  - Class: 4 stjern\n  - Type: Gjestgiveri\n  - Rom: 8\n  - Ingen reservasjonsgebyr\n  - Credit Cards: American Express, Visa, Euro/Mastercard\n  - Parkeringsplass\n  - Avgiftsfri parkering\n  - Parkeringsplass p\u00e5 stedet\n  - Privat parkering\n  - WiFi i alle omr\u00e5der\n\n**Tjenester**\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Barnestol, Bassengutsikt, Br\u00f8drister, Dusjhette, Egen inngang, Flaske med vann, Flatskjerm-TV, Flislagt gulv, Hageutsikt, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffemaskin, Kj\u00f8kkenkrok, Kj\u00f8kkenutstyr, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klimaanlegg, Kokeplater, Laptop-safe, Mikrob\u00f8lgeovn, Morgenk\u00e5pe, Parkett/tregulv, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Sjampo, Skrivebord, Sofa, Spisebord, Spisestue, Strykejern, Strykeutstyr, S\u00e5pe til kroppsvask, S\u00f8ppelb\u00f8tter, Toalett, Toalettpapir, T\u00f8fler, T\u00f8rkestativ, Utem\u00f8bler, Utsikt, Vannkoker, Varmeapparat, Vinglass  \n**Maks ant. personer**: 2  \n \u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de7fed00-c5ed-4c06-88e3-00cbcf9dd595"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Najat_Vallaud-Belkacem", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:07:39Z", "text": "**Najat Vallaud-Belkacem** (f\u00f8dt 4.oktober 1978 i Bni Chiker i Marokko) er en fransk sosialistisk politiker som i 2014 ble utdannings- og forskningsminister. F\u00f8r dette var hun fra 16. mai 2012 minister for kvinnerett og talsperson for regjeringen til Jean-Marc Ayrault. Hun har siden 2008 v\u00e6rt en av viseborgermesterne i Lyon hvor hun har ansvar for ungdom, foreningsliv og st\u00f8rre arrangementer.\n\n### Bakgrunn\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVallaud-Belkacem ble f\u00f8dt i Marokko og kom til Amiens i Frankrike, der hennes far var bygningsarbeider, da hun var fire \u00e5r. Hun ble fransk statsborger som atten\u00e5ring, men har ogs\u00e5 beholdt sitt marokkanske statsborgerskap.\n\nHun studerte ved Institut d'\u00e9tudes politiques de Paris og jobbet deretter som jurist.\n\n### Politisk karriere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 2002 ble hun med i sosialistpartiet. Hun ble tilknyttet borgermesteren i Lyon i 2003 og var innvalgt i regionr\u00e5det i Rhones-Alpes 2004-2008. I 2005 ble hun r\u00e5dgiver for sosialistpartiet og hun fungerte som talsperson for S\u00e9gol\u00e8ne Royal under presidentvalget i 2007 og da Royal var kandidat i sosialistenes prim\u00e6rvalg i 2011. Senere ble hun talsperson for Fran\u00e7ois Hollande i den avgj\u00f8rende runden i presidentvalget.\n\nVallaud-Belkacem ble i mai 2012 utnevnt til kvinnerettighetsminister, en post hun hadde til mars 2014 da hun ble minister for kvinner, byer, ungdom og idrett. Den 26. august 2014 fikk hun nytt ansvarsomr\u00e5de og ble minister for utdanning og forskning.^(\\[1\\])\n\nHun har v\u00e6rt opptatt av homofiles rettigheter og sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til bioetikk. Som minister for kvinnerett \u00f8nsker hun \u00e5 innf\u00f8re en strengere lov mot seksuell trakassering og arbeide for bekjempelse av prostitusjon og menneskehandel i Frankrike og Europa.\n\nHun er gift med Boris Vallaud og paret har to barn sammen.\n\n1.  **^** \u00abNajat Vallaud-Belkacem\u00bb. *Gouvernement.fr* **(fr-FR)**. Bes\u00f8kt 14. februar 2016.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c75558f7-5757-4c08-acf7-589eda01d236"}
+{"url": "http://docplayer.me/1603548-Benefon-esc-brukerhandbok.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00052-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:53:36Z", "text": "13 INNLEDNING BENEFON ESC\\! Gratulerer med din nye Benefon Esc\\! personlige navigasjonstelefon, et revolusjonerende kommunikasjonsinstrument du aldri vil g\u00e5 deg bort med. Telefonen er utviklet for bruk i GSM (Global System for Mobile Communications) 900, 1800 og 900/1800 MHz Dual Band-nettene. Du kan bruke den i all land der en GSM-operat\u00f8r har en roaming-avtale med din nettoperat\u00f8r. Telefonen har en kraftig GPS-navigator som fungerer innenfor eller utenfor GSMdekning. Den unike kombinasjonen av GPS- og GSM-komponenter i denne telefonen gj\u00f8r det ogs\u00e5 mulig med flere nye funksjoner, for eksempel sporing av andre Benefon Esc\\!-telefoner. HOVEDFUNKSJONER Avansert GSM900/1800 Dual Band-telefon 12-kanals GPS-mottaker med h\u00f8y ytelse Mobil karttjeneste: Laster ned kart til telefonen ved hjelp av en hvilken som helst PC med en nettleser Friend Find: Sporer og finner andre Benefon Esc\\!-navigasjonstelefoner Sender veipunkt og ruter til andre Benefon Esc\\!- navigasjonstelefoner N\u00f8danrop og n\u00f8dmeldinger med en spesiell n\u00f8dtast Nye posisjonsbaserte tjenester Personlig dagbok: Kalender med p\u00e5minnelser, notisblokk, kalkulator og vekkerklokke med snooze-funksjon Innebygget data- og faksmodem for GSM M\u00e5l: 49 x 129 x 23 mm Vekt: 177 g med 900 mah Li-Ion-batteri Sprutsikker og st\u00f8tbeskyttet H\u00f8ykvalitetstelefonen Benefon Esc\\! er utviklet og produsert av Benefon Oyj. Benefon er et verdens- INNLEDNING: BENEFON ESC\\! 7\n\n\n\n14 omspennende selskap som har spesialisert seg p\u00e5 tr\u00e5dl\u00f8st kommunikasjonsutstyr. De brukervennlige h\u00f8ykvalitetsproduktene fra Benefon er utviklet og produsert i Finland. T9 tekstsystem Denne telefonen har ett av verdens mest avanserte systemer for inntasting av tekst T9. Denne tekstprogramvaren (T9) bruker en teknologi som muliggj\u00f8r rask inntasting av tekst p\u00e5 tastaturer med f\u00e5 taster ett tastetrykk for hver bokstav er nok. P\u00e5 telefontastaturer, som p\u00e5 andre tastatur med f\u00e5 taster, har hver enkelt tast flere bokstaver eller funksjoner. For \u00e5 velge bokstav har man tradisjonelt m\u00e5tte trykke flere ganger p\u00e5 samme tast for \u00e5 f\u00e5 frem \u00f8nsket bokstav. Med T9 slipper du \u00e5 trykke mer enn \u00e9n gang p\u00e5 tasten, fordi systemet inneholder en database med ord og spr\u00e5kregler som gjenkjenner ordet du pr\u00f8ver \u00e5 skrive. Hvis det er mer enn ett ord som er aktuelt, vil T9 velge det mest brukte ordet. Du vil selvsagt ogs\u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 velge ord fra en liste. T9 er et varemerke for Tegic Communications, Inc. Hvis du vil ha mer informasjon om T9, kan du g\u00e5 til T9 er patentert under f\u00f8lgende patenter i USA: 5,818,437, 5,953,541, 5,187,480, 5,945,928, 6,011,554. Andre patenter er anmeldt over hele verden. GPS (Global Positioning System) GPS er et verdensomspennende system med 24 satellitter som kretser rundt jorden to ganger om dagen, og som overf\u00f8rer n\u00f8yaktig informasjon om tid og posisjon. Systemet drives og vedlikeholdes av myndighetene i USA. GPS-mottakeren i din Benefon Esc\\!-telefon mottar signaler fra opptil 12 satellitter samtidig, og bruker denne informasjonen til \u00e5 beregne din posisjon og spore dine bevegelser, og stiller ogs\u00e5 klokken din n\u00f8yaktig. Benefon Esc\\! kan omgj\u00f8re og bruke informasjonen om endret posisjon fra satellittene til opptil 23 ulike typer navigasjonsrelaterte dataelementer, inklu- 8 INNLEDNING: BENEFON ESC\\!\n\n\n\n15 dert hastighet og kurs, gjennomsnitts- og topphastighet, reiseteller, veipunkt og ruter, retning, beregnet ankomsttid (ETA) og avstand til et veipunkt. Esc\\! st\u00f8tter ogs\u00e5 NMEA 0183-grensesnittet. For beregning av posisjon m\u00e5 informasjon mottas fra minst tre riktig plasserte satellitter. Signalene som sendes av GPS-satellitter er relativt svake og trenger ikke gjennom massive gjenstander. Nye tjenester REGISTRERING FOR GRATISTJENESTER Du kan registrere deg som Benefon Esc\\!-bruker p\u00e5 og f\u00e5 tilgang til gratistjenester, for eksempel kundetjenesten og gratis kart inkludert i Esc\\!. Du kan laste ned gratiskartene p\u00e5 nytt uten ekstra kostnader innen ett \u00e5r fra registreringen. Det koster ingenting \u00e5 registrere seg, og informasjonen du oppgir n\u00e5r du gj\u00f8r dette, er konfidensiell. MOBIL KARTTJENESTE Benefon Esc\\! er det f\u00f8rste navigasjonsinstrumentet som st\u00f8tter Genimap mobil karttjeneste. Telefonen kan kobles til tjenesten for enkel nedlasting av kart ved hjelp av en hvilken som helst PC med en nettleser. Ved \u00e5 laste ned kartet for et gitt sted til telefonene kan Benefon Esc\\!-brukere se hvor de og personen de fors\u00f8ker \u00e5 n\u00e5, er plassert p\u00e5 kartet, og p\u00e5 den m\u00e5ten bli raskt styrt mot ankomststedet. Tjenesten omfatter veikart, bykart, sj\u00f8kart og topografiske kart fra rundt om i Europa. G\u00e5 til fra tid til annen for geografisk dekning av kart i andre omr\u00e5der. Kartene leveres av Genimap og andre ledende leverand\u00f8rer av geografiske data. KUNDETJENESTE Som registrert bruker f\u00e5r du tilgang til kundetjenesten. Du kan f\u00e5 hjelp med \u00e5 bruke telefonen og kartene (bruksbegrensninger). Bare velg Kundetjeneste p\u00e5 GSM-menyen, og du vil bli oppringt av en tekniker fra kundetjenesten f\u00e5 minutter senere. INNLEDNING: BENEFON ESC\\! 9\n\n\n\n17 Str\u00f8mkilder: Denne telefonen kan brukes sammen med f\u00f8lgende str\u00f8mkilder: BBL-77-N- og BBL-77-P-batterier, CMA lader (220 V) og CCS laderen for sigarettenner. Bruk av andre str\u00f8mkilder kan v\u00e6re farlig og vil f\u00f8re til at typegodkjenningen som apparatet har f\u00e5tt, ikke lenger gjelder. Annet tilbeh\u00f8r: Ogs\u00e5 annet tilbeh\u00f8r som brukes, m\u00e5 v\u00e6re godkjent av telefonprodusenten. Kontroller hos forhandleren at nye str\u00f8mkildeenheter og nytt tilbeh\u00f8r er kompatibelt. Magnetfelt: Benefon Esc\\! inneholder sm\u00e5 magnetiske komponenter. Selv om magnetfeltene til komponentene er svake, kan de skade magnetiske kort, for eksempel bank- og kredittkort. Vi anbefaler at du holder mobiltelefonen vekk fra magnetiske kort. Radiob\u00f8lger Fly: Sl\u00e5 av telefonen f\u00f8r du g\u00e5r om bord i et fly, og ikke bruk telefonen mens du er i luften. S\u00f8rg ogs\u00e5 for at funksjonen for automatisk p\u00e5sl\u00e5ing eller vekkerklokken ikke vil aktiveres under flyturen. Bruk av mobiltelefon i fly er ulovlig og kan innvirke p\u00e5 flyets sikkerhet og mobilnettets funksjoner. Hvis du ikke overholder disse retningslinjene, kan det f\u00f8re til midlertidig eller permanent inndragning av retten til \u00e5 bruke mobiltelefontjenester og eventuelt til rettslig forf\u00f8lgelse. Sykehus: Sl\u00e5 alltid av telefonen f\u00f8r du g\u00e5r inn p\u00e5 et sykehus eller et annet sted der det brukes medisinsk elektronisk utstyr. Slikt utstyr er meget f\u00f8lsomt for radiob\u00f8lger. P\u00e5 disse stedene m\u00e5 du bare bruke telefonen med personalets tillatelse. Medisinsk utstyr: Husk at mobiltelefonens radiob\u00f8lger kan forstyrre personlig medisinsk utstyr (for eksempel h\u00f8reapparater eller pacemakere) som ikke er tilfredsstillende beskyttet. Ta kontakt med produsenten eller forhandleren av utstyret for n\u00e6rmere informasjon om hvordan du kan beskytte utstyret p\u00e5 riktig m\u00e5te. INNLEDNING: SIKKERHET OG FORHOLDSREGLER 11\n\n\n\n18 Steder med eksplosjonsfare: Sl\u00e5 av telefonen p\u00e5 bensinstasjoner og lignende steder. V\u00e6r ogs\u00e5 oppmerksom p\u00e5 reglene som gjelder for bruk av radioutstyr ved drivstofflagre, kjemiske anlegg eller der det p\u00e5g\u00e5r sprengning, fordi det ofte brukes radiostyring for \u00e5 starte sprengninger. Annet elektronisk utstyr: Bruk av telefonen kan f\u00f8re til forstyrrelser p\u00e5 det elektroniske utstyret i en bil hvis det ikke er tilstrekkelig beskyttet. Ta kontakt med produsenten eller bilforhandleren for \u00e5 f\u00e5 vite hvordan du kan beskytte dette p\u00e5 riktig m\u00e5te. Datamaskiner: Husk at bruk av mobiltelefonen n\u00e6r datamaskiner kan f\u00f8re til forstyrrelser. N\u00e5r du bruker telefonen i n\u00e6rheten av slikt utstyr, b\u00f8r du s\u00f8rge for at det er cirka en meter mellom datamaskinen og telefonen. Kontakt med kroppsdeler: For at telefonen skal fungere feilfritt n\u00e5r du bruker den, m\u00e5 du unng\u00e5 at antennen kommer i kontakt med \u00f8yne, munn og andre bare hudomr\u00e5der. F\u00f8lg alltid spesialanvisningene og bestemmelsene som gjelder i de enkelte landene der du bruker telefonen. GPS og kartdata GPS-systemet (Global Positioning System) drives av myndighetene i USA, som ogs\u00e5 har eneansvar for systemets n\u00f8yaktighet og vedlikehold. Systemet er gjenstand for endringer som kan virke inn p\u00e5 n\u00f8yaktigheten og ytelsen til alt GPS-utstyr. GPS-signaler er svake og kan ikke trenge gjennom massive gjenstander som for eksempel mennesker, bygninger, klipper eller tykk trebekledning. Dette kan virke inn p\u00e5 ytelsen til GPS-mottakeren innend\u00f8rs, i tettbebygde str\u00f8k med h\u00f8ye bygninger eller hvis GPS-antennen ikke har en fri sikt til himmelen. Veier og annen kartinformasjon endres kontinuerlig, s\u00e5 kartene p\u00e5 din Benefon Esc\\!-telefon inneholder kanskje ikke alltid de siste oppdateringene. Det garanteres ikke, verken eksplisitt eller implisitt, at kartinformasjonen i dette produktet er fullstendig eller n\u00f8yaktig. Benefon Esc\\! st\u00f8tter noen tredjepartstjenester, for eksempel rute- og tjenestefunksjonene. Benefon har ikke ansvar for innholdet og n\u00f8yaktigheten til slike tjenester. 12 INNLEDNING: SIKKERHET OG FORHOLDSREGLER\n\n19 Konfidensiell informasjon N\u00e5r du bruker noen av Benefon Esc\\!s funksjoner, for eksempel rute og tjeneste, kan dette avsl\u00f8re din posisjon for en tjenesteleverand\u00f8r. Alle Friend Find-funksjoner krever tillatelse, s\u00e5 kun personer du spesifikt har autorisert, kan f\u00e5 vite din posisjon. Sprutsikker Benefon Esc\\! er bare sprutsikker n\u00e5r batteriet og gummibeskyttelsen er satt p\u00e5 og festet p\u00e5 riktig m\u00e5te. Telefonen m\u00e5 imidlertid ikke legges i vann eller en annen v\u00e6ske, selv med gummibeskyttelsen p\u00e5. N\u00f8danrop og -meldinger Benefon Esc\\! er et hjelpemiddel, derfor m\u00e5 du aldri anse mobiltelefonen som det eneste n\u00f8dutstyret. Hvorvidt telefonen fungerer, avhenger av GSMnettet og GPS-satellittene, som ikke alltid er tilgjengelig. Den unike kombinasjonen av GSM- og GPS-funksjoner gj\u00f8r imidlertid Benefon Esc\\! nyttig i n\u00f8dsituasjoner, s\u00e5 lenge dette ikke er livsviktige situasjoner. INNLEDNING: SIKKERHET OG FORHOLDSREGLER 13\n\n\n\n21 Sette p\u00e5 plass gummibeskyttelsen Hette Gummitapp 3. Lukk holderen ved \u00e5 trykke den mot telefonen. Skyv holderen bakover mot venstre til den l\u00e5ses p\u00e5 plass. N\u00e5r du har satt inn SIM-kortet, setter du batteriet p\u00e5 plass. Det er valgfritt om du vil bruke gummibeskyttelsen. Telefonen er imidlertid bare sprutsikker n\u00e5r gummibeskyttelsen er riktig installert. F\u00f8rst kontrollerer du at batteriet er tatt ut. 1. Plasser gummibeskyttelsen slik at den ligger i bunnen av batteri\u00e5pningen. 2. Plasser gummitappen inn i hakket i det \u00f8vre venstre hj\u00f8rnet. HURTIGSTART: KOMME I GANG 15\n\n22 Sette inn batteriet Bunndeksel Bunnkontakt 3. L\u00f8ft hetten \u00f8verst p\u00e5 gummitappen. 4. Sett inn batteriet som beskrevet i neste kapittel. Ideen er at batteriet skal v\u00e6re sikkert festet i batteri\u00e5pningen. 5. Deretter setter du bunndekselet inn i bunnkontakten slik at dekselet er festet rundt kontakten. 1. Sett undersiden av batteriet inn i sporene p\u00e5 telefonens bakside. 2. Skyv batteriet nedover til det l\u00e5ses p\u00e5 plass. 16 HURTIGSTART: KOMME I GANG\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b992a041-d6ac-4f6b-acfe-7b82686087c3"}
+{"url": "https://goodwill1.wordpress.com/2007/06/12/litt-voksenoppl%C3%A6ring-idag-om-et-kj%C3%A6rt-husdyr/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:45Z", "text": "# Goodwill\n\nGod vilje, livsglede og litt til :o)\u00a0\n\nPublisert av: **Skippern** | juni 12, 2007\n\n## Litt \u00abvoksenoppl\u00e6ring\u00bb idag \u2013 om et kj\u00e6rt husdyr\u00a0:-)\n\n**Artig historie om kua, stil fra barneskolen\u2026**\n\nKua er et husdyr, men den kommer ogs\u00e5 utenfor huset. Og den lever ofte p\u00e5 landet, men den kommer ogs\u00e5 inn til byen, men bare n\u00e5r den skal d\u00f8. Men det bestemmer den ikke selv.\n\nKua har syv sider: Den \u00f8verste siden \u2013 Den nederste siden \u2013 Den forreste siden \u2013 Den bakerste siden \u2013 Den ene siden \u2013 Den andre siden \u2013 Og den innvendige siden.\n\nP\u00e5 den fremste siden sitter hodet. Og det er fordi hornene skal ha noe \u00e5 sitte fast p\u00e5. Hornene er av horn \u00e5 er bare til pynt. De kan ikke bevege seg, men det kan \u00f8rene. De sitter ved siden av hornene.\n\nKua har to hull foran i hodet. De kalles ku-\u00f8yer.\n\nKuas munn kalles mule. Det er nok fordi den sier muuhh.\n\nP\u00e5 den bakerste siden sitter halen\u2026Den bruker den til \u00e5 jage vekk fluer med, s\u00e5 de ikke faller ned i melka \u00e5 drukner.\n\nP\u00e5 den \u00f8verste siden \u2013 Og den ene siden \u2013 Og den andre siden er det kun h\u00e5r\u2026Det heter ku-h\u00e5r og har alltid samme farge som kua. Fargen til kua heter kul\u00f8r.\n\nDen nederste siden er den viktigste for der henger melka. Og n\u00e5r budeia \u00e5pner kranene s\u00e5 renner melka ut. N\u00e5r det tordner s\u00e5 blir melka sur, men hvordan den blir det har jeg ikke l\u00e6rt meg enn\u00e5.\n\nKua har fire ben\u2026De heter ku-ben, De kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 trekke ut spiker med. Kua spiser ikke s\u00e5 mye, men n\u00e5r den gj\u00f8r det spiser den alltid to ganger.\n\nDe fete kuene lager helmelk, Og n\u00e5r kua har d\u00e5rlig mage lager den ost. I osten er det hull, Men hvordan den lager hullene har jeg heller ikke l\u00e6rt enn\u00e5.\n\nKua har god luktesans\u2026Vi kan lukte den p\u00e5 lang avstand.\n\nKuas valper heter kalver. Kalvens far heter okse, Og det gj\u00f8r kuas mann ogs\u00e5. Oksen lager ikke melk og det er fordi den ikke er et pattedyr.\n\nDen som kommer og henter kua n\u00e5r den blir gammel heter ku-fanger, den sitter ofte foran p\u00e5 biler. S\u00e5 blir kua slaktet, man heller melka p\u00e5 pappkartonger som vi kan kj\u00f8pe p\u00e5 butikken.\n\nKuas fire ben blir sendt til snekker'n. Det kalles gjenbruk.\n\nSom man kan se er kua et nyttig dyr. Og derfor liker jeg kua veldig godt.\n\n**\u2026kom ikke \u00e5 si at ikke unger har fantasi\\!\\!**\n\n## Responses\n\n1.  \n    \n    Og sjokolademelk kommer fra de brune kuene\\! Det fikk jeg en av bytremenningene mine til \u00e5 tro da vi var unger.  \n    Etter omtrent ti \u00e5r gikk det opp for ham at de fleste kuene er jo brune, s\u00e5 da burde det jo v\u00e6re mer sjokolademelk enn hvit melk, noe som ikke helt stemte med innholdet i kj\u00f8leskapet hjemme. Da begynte han \u00e5 lure p\u00e5 hvem sin side foreldrene hans var p\u00e5\u2026\n    \n      - \n    By: **Marina** on juni 12, 2007  \n    at 16:37\n    \n2.  \n    \n    Foreldrene var vel litt p\u00e5 den ene siden\u2026litt p\u00e5 den andre siden\u2026litt p\u00e5 den venstre siden\u2026litt p\u00e5 den h\u00f8yre siden\u2026litt p\u00e5 den forreste siden\u2026og p\u00e5 litt den bakerste siden\u2026\n    \n    \u2026men kanskje ikke p\u00e5 innsiden?\n    \n      - \n    By: **Goodwill** on juni 13, 2007  \n    at 8:12\n    \n3.  \n    \n    \u00abKuas munn kalles mule. Det er nok fordi den sier muuhh.\u00bb\n    \n    Muuuuuhle \ud83d\ude00\n    \n    Veldig morsom \u2013 ikke noe \u00e5 si p\u00e5 fantasien, nei \ud83d\ude00\n    \n      - \n    By: **Iskwew** on juni 13, 2007  \n    at 12:48\n    \n4.  \n    \n    Ja, og s\u00e5 ku-\u00f8yer, eller ko-\u00f8ye som det egentlig heter \u2013 det stemmer jo, siden ko-\u00f8ye er et lite rundt vindu i skroget p\u00e5 en b\u00e5t, alts\u00e5 noe man ser ut igjennom. Som kua \ud83d\ude42\n    \n    By: **Goodwill** on juni 13, 2007  \n    at 12:55\n    \n5.  \n    \n    Dessuten synes jeg alle sidene til kua var veldig godt beskrevet. Snakke seg om mangesidig vesen\\!\n    \n    By: **iskwew** on juni 13, 2007  \n    at 21:11\n    \n6.  \n    \n    Eg er veldig glad i kyr, og f\u00f8lte at eg l\u00e6rte mykje her.\n    \n    By: **Avil** on juni 14, 2007  \n    at 22:46\n    \n7.  \n    \n    Ku-ult, Avil\\! :o))\n    \n    By: **Goodwill** on juni 15, 2007  \n    at 9:37\n    \n8.  \n    \n    Muuuuhahaha\\!\n    \n    By: **Avil** on juni 15, 2007  \n    at 17:26\n    \n9.  \n    \n    Og her passer det da \u00e5 komme med et lite boktips: \u00abFokus p\u00e5 ku\u00bb av Ragnar Aalbu, en utrolig morsom liten bilde/lettlestbok som passer for folk med humor i alle aldre\u2026  \n    \ud83d\ude42\n    \n    By: **Skorpionkvinnen** on juni 16, 2007  \n    at 10:56\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3034f609-ce13-48e1-9f67-5dfd129217cc"}
+{"url": "http://solabladet.no/nyheter/snart-i-boks/19.7133", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:00:10Z", "text": "\n\n\nFrank Hagen har f\u00e5tt inn over 33.000 kroner p\u00e5 \u00e5 selge sm\u00e5kl\u00f8r av krabbe og krabbefest p\u00e5 \u00d8lberg. FOTO: Hilde Garlid\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04978491-94f7-4503-8d1a-cd6b75366f5b"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article527237.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:38:21Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\n# Tiger Woods\n\n## Sansel\u00f8s av sexdop\n\n### Tiger Woods ble kj\u00f8rt til sykehuset etter \u00e5 ha tatt en dr\u00f8y pillecocktail.\n\nUTE AV SEXKINIKKEN: Tiger Woods' kone, Elin Nordegren, ska pr\u00f8ve \u00e5 tilgi alle sidesprangene til som golfende ektemann. \u00a9 Foto. Stella\n\n skal ha f\u00e5tt nok og vil skilles. Foto\")\n\n#### Politiet tror Tigers kone lyver\n\nKnut Henning Adamsen\n\n\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\n\nToril Haugen\n\nDet var fredag 27. november at golfstjernen kolliderte med et tre p\u00e5 nabotomta. Det ble raskt sl\u00e5tt fast at golfstjernen ikke var p\u00e5virket av alkohol.\n\n#### Skamsl\u00e5tt?\n\n**Spekulasjonene har dreid seg om hvorvidt Tiger var s\u00e5 skamsl\u00e5tt og forvirret etter en krangel med sin svenske kone Elin Nordegren at han mistet kontrollen over bilen.**\n\nTigers kone overleverte to pilleglass til ambulansepersonellet.\n\n**Det skal n\u00e5 v\u00e6re bekreftet at de reseptbelagte preparatene det har v\u00e6rt snakk om er innsovningsmedisinen Ambien og de smertestillende tablettene Vicodin, skriver TMZ.com.**\n\n\"\n\nDu vet, det blir mye spr\u00f8ere sex med Ambien. Du kommer inn i Ambien-disen.\n\n\n\n#### Ti kule kaffebarer i ti storbyer\n\nMaria Aarli-Gr\u00f8ndalen\n\n#### Sexpiller\n\nRachel Uchitel, den f\u00f8rste i en lang rekke av Tigers angivelige elskerinner, fortalte at hun og golfmesteren pleide \u00e5 ta Ambien f\u00f8r de gikk til k\u00f8ys:\n\n\\- Du vet, det blir mye spr\u00f8ere sex med Ambien. Du kommer inn i Ambien-disen, sa hun til en venninne, if\u00f8lge Radar Online.\n\n#### Will Smith\n\nEtter ulykken ble Tiger kj\u00f8rt til Health Central Hospital i hui og hast. I sykehusets papirer st\u00e5r det at innleggelsen skyldtes en overdose, skriver TMZ .\n\n**Kilder ved sykehuset opplyser overfor nettstedet at Tiger ble skrevet inn under navnet William Smith (\\!) for \u00e5 unng\u00e5 oppmerksomhet.**\n\nNoen m\u00e5 ha kommet p\u00e5 at Will Smith kanskje ikke var noe godt pseudonym for \u00e5 unng\u00e5 oppmerksomhet, for senere ble dette endret.\n\n\n\n \nDet begynte med et krasj i naboens hage. N\u00e5 har Tigers kone flyttet ut, sponsorene gjemmer seg og karrieren er i fare. \u00a9 Foto: Stella/Florida Highway Patrol\n\n#### Bevisstl\u00f8s\n\n**Han var delvis bevisstl\u00f8s, snorket og sn\u00f8vlet og virket \u00e5penbart p\u00e5virket av noe, st\u00e5r det i sykehusets rapport.**\n\nSykehuspersonell opplyser overfor TMZ at legene koblet ham til en respirator siden \u00e5ndedrettet ikke var p\u00e5 stell.\n\n#### Dropper bryllup\n\n**Det er n\u00e5 klart at Tiger dropper sin beste venns bryllup denne helgen. Han skulle egentlig v\u00e6re forlover for sin venn og medsammensvorne Bryon Bell.**\n\nDette er samme mann som arrangerte det hemmelige stevnem\u00f8tet mellom Tiger og Rachel Uchitel i Australia i november.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n## Her er julens flotteste TV-stjerner\n\nSlik har du ikke sett Wenche Andersen, V\u00e5r Staude og Kristina Kvistad Hustad f\u00f8r. De vakre \u00abGod morgen Norge\u00bb-damene str\u00e5ler p\u00e5 julefest.\n\n\n\n\n\nHege T\u00f8rresdal\n\n#### Her finner jeg roen\n\nAlle vil ha en bit av g\u00e5rdsgutten Eilev Bjerkerud. N\u00e5r dagene blir for hektiske, r\u00f8mmer han gjerne til hjem til mor og far for \u00e5 samle krefter.\n\n\n\nPer Ingar Nilsen\n\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\n\n\n\n\nLise Lotte Winther-Bay\n\n#### Gj\u00f8r som Pippi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c7a8139-6580-4f5b-91e0-03451ff486f1"}
+{"url": "http://canariajournalen.no/Aktiviteter2/Vandring/Paa-fottur-hoeyt-opp-over-Fataga-dalen-paa-Gran-Canaria", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:54Z", "text": "\n\nUtsikt opp Fataga-dalen. Foto: Frifot forlag\n\n# P\u00e5 fottur h\u00f8yt opp over Fataga-dalen\n\n\n\nDen stupbratte fjellryggen p\u00e5 vestsiden av Fataga-dalen p\u00e5 Gran Canaria virker nesten umulig \u00e5 forsere til fots. Utrolig nok f\u00f8rer en smal sti fra Arteara opp til skaret nord for toppen Morro Garito.\u00a0\n\n# Fotturserie fra Gran Canaria s\u00f8r\n\n\n\nFrifot Forlag har gitt ut en vandreguide med 27 fotturer i den s\u00f8rlige delen av Gran Canaria. Forfatterne av boken skriver hver uke denne vintersesongen artikler om fotturene for\u00a0Canariajournalen.no.\n\nBoka er skrevet av P\u00e5l H. Gjerden og Emma Arthur, begge erfarne turg\u00e5ere. Arthur er ogs\u00e5 turleder for Stavanger Turistforening og kvalifisert Eco-turguide.\n\nHerfra b\u00e6rer det videre med utsikt s\u00f8rover helt til sanddynene ved Maspalomas, og vestover over en nesten uendelig rekke av taggede fjellkammer.\n\nM\u00e5let for turen er den flate toppen Alto de las Mesitas, der utsikten strekker seg nordover mot den h\u00f8yeste toppen p\u00e5 \u00f8ya, Pico de las Nieves.\n\n### **Til turen med bil**\n\n\u00d8stfra, ta av fra motorveien (GC-1) i avkj\u00f8ring 45 ved Playa del Ingl\u00e9s, videre p\u00e5 GC-60 mot San Bartolom\u00e9 de Tirajana.\n\nVestfra, ta av i avkj\u00f8rsel 46 (Playa del Ingl\u00e9s/Maspalomas). Fortsett s\u00f8rover 1,3 kilometer til en stor rundkj\u00f8ring. Sving her til venstre langs Avenida Tui.\n\nFortsett rett fram i neste rundkj\u00f8ring etter 300m meter, videre p\u00e5 Avenida de Alfereces Provisionales 400 meter til neste rundkj\u00f8ring. Ta her til venstre langs Avenida Tirajana, som f\u00f8lges 1 kilometer til tredje rundkj\u00f8ring.\n\nHer videre p\u00e5 Avenida Fataga (tredje avkj\u00f8rsel), og f\u00f8lg GC-60 videre mot San Bartolom\u00e9. Etter 11 kilometer, \u00a0ta av inn mot Arteara og parker til h\u00f8yre for et kryss i dalbunnen etter 100 meter.\n\n### **Til turen med buss**\n\nRute 18 fra Faro Maspalomas til Arteara. Holdeplassen i Arteara er 150 meter nord for veikrysset, som nevnt ovenfor. Reisetid, cirka 30 minutter.\n\nFor forbindelse vestfra er det enklest \u00e5 ta rute 33, 39 eller 90 til Faro Maspalomas. Det er mulig \u00e5 ta rute 01 til San Fernando b\u00e5de \u00f8st- og vestfra, men det er da n\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 noen hundre meter nordover Avenida Tirajana for \u00e5 komme til n\u00e6rmeste holdeplass for rute 18.\n\n### **P\u00e5 historisk grunn**\n\nF\u00f8lg den smale asfaltveien inn mellom spredte hus og sm\u00e5bruk som utgj\u00f8r bebyggelsen i Arteara. N\u00e5r asfaltveien ender etter 700 meter, f\u00f8lg en sti videre gjennom noe som ser ut som en stor steinr\u00f8ys.\n\nDette er imidlertid Parque Arqueol\u00f3gico de Arteara, en gammel gravplass for Los Canarios, som var navnet p\u00e5 urinbyggerne p\u00e5 Gran Canaria.\n\n### **Kort hvileskj\u00e6r**\n\nStien slynger seg deretter oppover til en grusvei som f\u00f8lges 600 meter nordover. F\u00f8lg her en sti til venstre og kryss en vannkanal i betong p\u00e5 brede heller.\n\nDet er uansett ingen fare for \u00e5 bli v\u00e5t p\u00e5 f\u00f8ttene hvis det ikke nylig har regnet. Vannet f\u00f8res nemlig gjennom en plastr\u00f8rledning i bunnen av kanalen.\n\n### **Rett til v\u00e6rs**\n\nHerfra b\u00e6rer det bare en vei, og det er rett opp.\n\nStien er bred og lett \u00e5 f\u00f8lge, ogs\u00e5 selv der den cirka 10 minutters tid f\u00f8rer gjennom en stor steinur.\n\n### **Stigningen tar br\u00e5tt slutt**\n\nStien munner etter cirka 4 kilometer ut p\u00e5 en idyllisk slette med spredte furutr\u00e6r, i et skar omgitt av bratte fjellrygger p\u00e5 begge sider (Degollada del Garito).\n\nF\u00f8lg stien over sletten, g\u00e5 rett fram i et stikryss etter et par minutter der en sti f\u00f8rer til venstre, og videre mer eller mindre p\u00e5 samme niv\u00e5 i det sletten g\u00e5r over i en dal som faller bratt mot s\u00f8r.\n\nEtter et dals\u00f8kk b\u00e6rer det p\u00e5 skr\u00e5 mot s\u00f8rvest opp den \u00e5pne fjellsiden, og deretter i krappe svinger opp til toppen av ryggen mot vest.\n\n### **Fugleperspektiv**\n\nP\u00e5 toppen, ta noen skritt ut til venstre, og f\u00e5 en utsikt som er til \u00e5 miste pusten av. Dramatiske fjellrygger som ser ut til \u00e5 v\u00e6re sk\u00e5ret lagvis ut med kniv hever seg i lag p\u00e5 lag opp over dype daler.\n\nOver 400 h\u00f8ydemeter lavere sees bunnen av Barranco de los Vicentillos. S\u00f8rover l\u00f8per blikket helt ut til de vidstrakte sanddynene ved Maspalomas.\n\n### **Behagelig videre**\n\nFortsett nordover p\u00e5 den tydelige stien slakt oppover, rett fram i et stikryss og inn i \u00e5pen furuskog.\n\nKom s\u00e5 til en kjerrevei som f\u00f8lges cirka 600 meter til en venstresving.\n\n### **Ut i terrenget**\n\nForlat veien til h\u00f8yre, og g\u00e5 opp mot en tydelig lysning i den \u00e5pne furuskogen.\n\nP\u00e5 toppen av ryggen, g\u00e5 mot venstre, langs h\u00f8yre side av et \u00e5pent skogholt forbi de siste tr\u00e6rne til nordenden av den flate toppen etter cirka 6 kilometer, og godt over 2 timers vandring.\n\nDet er her flott utsikt mot naturreservatet Pilancones i nordvest, og opp mot Pico de las Nieves. Retur samme vei, totalt snaut 12 kilometer og 4 timers gange. Opp- og nedstigning p\u00e5 750 h\u00f8ydemeter.\n\nDetaljert rutebeskrivelse, inkludert n\u00f8yaktige tids- og avstandsangivelser underveis samt topografisk kart med stor m\u00e5lestokk finnes i v\u00e5r bok, Fotturguide Gran Canaria S\u00f8r.\n\n### **\u00a0En fin runde med bil**\n\nFor de som bare \u00f8nsker en biltur, anbefales en tur nordover langs GC-60 fra Playa del Ingl\u00e9s. Dette har vi foresl\u00e5tt f\u00f8r da det ikke er mange andre veier \u00e5 velge mellom.\n\nVi har tidligere anbefalt en stopp i Fataga, denne gang kj\u00f8r videre til San Bartolom\u00e9 de Tirajana. I krysset s\u00f8r for landsbyen, hold til venstre, f\u00f8lg skilting mot \u00abmirador\u00bb langs GC-603.\n\nSving opp til Hotel Las Tirajanas etter 600 meter, og stopp for en kaffe p\u00e5 utsiktsterrassen der det er flott utsyn langt nedover Tirajana-dalen.\n\n### **Stopp i Santa Lucia**\n\nFra San Bartolom\u00e9, kj\u00f8r videre s\u00f8rover mot Santa Lucia langs GC-65. Stopp gjerne p\u00e5 parkeringsplassen nedenfor kirken i sentrum. B\u00e5de den imponerende kirkebygningen og torget er vel verdt en titt.\n\nDen fint restaurerte bebyggelsen gj\u00f8r det trivelig \u00e5 vandre rundt her.\n\nFra krysset i s\u00f8renden av landsbyen b\u00e6rer det videre langs GC-550, gjennom \u00f8de daler til den ensomt, men fint beliggende landsbyen Temisas.\n\nHvis det er lunsjtid, ta gjerne en pause i baren El Chorro, som ligger rett ved hovedveien (gode parkeringsmuligheter).\n\nP\u00e5 vei ned mot slettelandet er det fortsatt ikke noe annet \u00e5 se enn spredte sm\u00e5bruk f\u00f8r tettstedet Ag\u00fcimes er n\u00e5dd rundt 10 kilometer etter Temisas.\n\nHer kan det ogs\u00e5 v\u00e6re verdt \u00e5 ta en titt rundt. Deretter g\u00e5r ferden ned til motorveien, som f\u00f8lges tilbake s\u00f8rover.\n\n### **Fin sykkeltur fra nord**\n\nSyklister anbefales \u00e5 f\u00f8lge GC-60 til Cruz Grande, en dr\u00f8y halvtime videre nordover fra Arteara. Dette er et skar p\u00e5 fjellryggen 6 kilometer vest for San Bartolom\u00e9 de Tirajana.\n\nParker her og f\u00f8lg den brede kjerreveien som leder s\u00f8rover langs fjellsiden gjennom \u00e5pen furuskog. Ignorer veier som tar av mot h\u00f8yre ned i dalen.\n\nVed Degollada de la Manzanilla er det nydelig utsikt ned mot Tirajana-dalen og San Bartolom\u00e9. Selv havet kan skimtes i det fjerne mot \u00f8st.\n\nDet b\u00e6rer s\u00e5 videre nedover vide, \u00e5pne \u00e5srygger til enden av kjerreveien som nevnt for fotturen.\n\nFor de som ikke er ekstreme singletrackentusiaster, er det s\u00e5 bare \u00e5 sykle tilbake samme vei, med en stigning p\u00e5 over 500 h\u00f8ydemeter. Distanse tur/retur cirka 28 kilometer.\u00a0\n\n# Karneval i Maspalomas\n\n03.03.2017 21:00 - 12.03.2017 23:55\n\n\n\nFOLKEFEST: Carnaval Internacional de Maspalomas 2016. Tema: Hollywood (Maspawood)\n\n# En komplett ferie\u00f8y\n\nGran Canaria byr p\u00e5 dramatisk og vakker natur, interessante fortidsminner, spennende arkitektur og trivelige bymilj\u00f8er.\n\n# Yrende kulturliv\n\nDen musikk- og kulturinteresserte har mye \u00e5 glede seg over p\u00e5 Gran Canaria. Nesten hver dag er det konserter, opptredener og utstillinger et eller annet sted p\u00e5 \u00f8ya.\n\n# Uts\u00f8kte r\u00e5varer\n\n\n\nGode r\u00e5varer, originale oppskrifter og smakrike retter preger matkulturen p\u00e5 Gran Canaria. Flere retter er enkel, god og n\u00e6ringsrik husmannskost.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a51840c-5d93-4340-9ad6-7fd877f819dc"}
+{"url": "https://snl.no/fylkesskole", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:40Z", "text": "# fylkesskole\n\n\nFylkesskole, videreg\u00e5ende, allmenndannende skole for landsungdom, i tiden 1875\u20131920 kalt amtsskole. Fylkesskolene ble opprinnelig grunnlagt som en motvekt mot folkeh\u00f8yskolene, men utviklingen f\u00f8rte til at fylkesskolene og folkeh\u00f8yskolene mer og mer arbeidet etter de samme linjer. I 1949 ble begge skoleslagene sl\u00e5tt sammen under betegnelsen folkeh\u00f8yskole.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Fylkesskole. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/fylkesskole.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4fed56b-668c-4702-bca0-c4a82883d749"}
+{"url": "http://docplayer.me/4803410-Arsrapport-2010-boligutleie-holding-iv-as.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:16Z", "text": "\n\n4 Hovedpunkter 2010 VERDSETTELSER Eiendomsverdiene falt gjennom 2008 og delvis ogs\u00e5 i Dette har stabilisert seg og i 2010 har eiendomsverdiene hatt en svak oppgang. Dette skyldes delvis et bedre marked men ogs\u00e5 det faktum at underliggende drift i den enkelte portef\u00f8lje er bedret. OBELIX Utviklingen i Obelix har v\u00e6rt bra i Ledigheten per desember 2010 er 4.6 %, som er den laveste m\u00e5lte ledigheten i BUH IV sin eiertid. Fokus fremover blir f\u00f8lgelig \u00e5 opprettholde dette niv\u00e5et og s\u00f8ke \u00e5 redusere denne ytterligere. Kontantstr\u00f8mmen fra prosjektet er fortsatt svak siden ledig likviditet blir benyttet til leietakertilpasninger. Stabilisering av ledigheten p\u00e5 dette niv\u00e5et vil bidra til \u00e5 styrke kontantstr\u00f8mmen fremover. NIDDA Underliggende utvikling i Nidda er god, men portef\u00f8ljen er like fullt i brudd med l\u00e5neavtalens krav til forholdet mellom markedsverdi og bel\u00e5ning. Selv om bel\u00e5ningen er redusert gjennom innbetalinger fra delsalg, er investeringen fortsatt i brudd med l\u00e5neavtalen. Ytterligere delsalg vurderes for \u00e5 kompensere for dette. Inntil videre har derfor l\u00e5ngiver kontroll over likviditeten i Nidda. FORVALTNING Tidligere forvalter, Curanis, er byttet ut i alle investeringer. N\u00e6r all forvaltning gjennomf\u00f8res n\u00e5 i regi av Cenda. Utviklingen etter overf\u00f8ringen til Cenda har v\u00e6rt god, der spesielt Obelix utmerker seg. INGEN UTBETALING Usikkerheten i kapitalmarkedene er redusert det siste \u00e5ret, men det er fortsatt risiko knyttet til fremtidig utvikling av konsernets investeringer og behovet for likviditet for \u00e5 sikre aksjon\u00e6renes verdier. Styret har med dette som bakgrunn vurdert situasjonen slik at det er i selskapets og aksjon\u00e6renes langsiktige interesse at det for regnskaps\u00e5ret 2010 ikke utbetales utbytte. \u00c5rsrapport 2010, Boligutleie Holding IV AS 5\n\n\n\n5 Ca aksjon\u00e6rer i Norge (hovedsakelig privatpersoner) Ca aksjon\u00e6rer i Sverige (hovedsakelig privatpersoner) Boligutleie Holding IV AS (Norge) Hyresfastigheter Holding IV Vit AB (Sverige) ca 66 % ca 34 % Hyresbost\u00e4der i Sverige IV Vit AB 30 % 50 % Max Frisch 1 (HBS S\u00f6dra Tyskland AB) 100 % Nidda (HB 4 Nidda Tomt AB) 100 % Dresden (HB i Dresden IV AB) 100 % Obelix (HBS 21 AB) Bad Kissingen 1 (HB BK 1 Aps) Oberhausen, K\u00f6ln, Hamburg, Bielefeld m.fl leiligheter kvm Leie MEUR 8,5 Investert september 2006 Andel inv. kapital 9 % 1 viser 100 %. Frankfurt, Hannover, Kiel leiligheter kvm Leie MEUR 9,0 Investert september 2006 Andel inv. kapital 42 % Dresden 465 leiligheter kvm Leie MEUR 2,1 Investert januar 2007 Andel inv. kapital 5 % Spredt Tyskland leiligheter kvm Leie MEUR 10,0 Investert desember 2006 Andel inv. kapital 39 % Bad Kissingen 364 leiligheter for eldre kvm Leie MEUR 2,8 Investert juni 2007 Andel inv. kapital 6 % Boligutleie Holding IV AS Innledning \u00c5rsrapporten 2010 inneholder, foruten komplett \u00e5rsregnskap, informasjon om utviklingen av eiendomsmarkedet i Tyskland samt en oppdatering p\u00e5 viktige hendelser i forvaltningen av de investerte portef\u00f8ljene i Boligutleie Holding IV AS (BUH IV). Beliggenhet Samlet best\u00e5r portef\u00f8ljen av leiligheter. Eiendommenes beliggenhet er spredt, med tyngdepunkter i Frankfurt omr\u00e5det samt delstatene Nordrhein-Westfalen og Schleswig-Holstein. Kartet p\u00e5 neste side viser beliggenheten til investeringene. Struktur og oversikt BUH IV er en eiendomsportef\u00f8lje som skal best\u00e5 av utleieboliger med sentral beliggenhet (befolkning, kommunikasjon) i EU/E\u00d8S-omr\u00e5det. Det er gjennomf\u00f8rt fem investeringer, samtlige i Tyskland. Portef\u00f8ljen er i ordin\u00e6r drift, og det jobbes kontinuerlig med tiltak for \u00e5 senke ledigheten, redusere kostnader, samt vurdere investeringer med god avkastning. I tillegg jobber et eget asset management team i Tyskland med den daglige oppf\u00f8lgingen av investeringene. Hovedbygget i Bad Kissingen 6 \u00c5rsrapport 2010, Boligutleie Holding IV AS\n\n\n\n\n\n13 \u00c5rsregnskap \u00c5rsrapport 2010, Boligutleie Holding IV AS\n\n\n\n14 \u00c5rsberetning 2010 Boligutleie Holding IV AS Selskapets virksomhet Boligutleie Holding IV AS ble stiftet i 2003, men selskapets operative virksomhet startet f\u00f8rst i Selskapet har som form\u00e5l \u00e5 investere i utleieboliger med sentral beliggenhet (befolkning, kommunikasjon) i EU/E\u00d8S omr\u00e5det. Selskapet har gjennom datterselskapet Hyresbost\u00e4der i Sverige IV Vit AB foretatt 5 investeringer, som alle er i Tyskland. Investeringene omfatter samlet leiligheter. Boligutleie Holding IV AS har aksjon\u00e6rer per 31. desember 2010, som i hovedsak er private investorer. var TNOK mot TNOK i Egenkapitalandelen pr. 31. desember 2010 var 25,9 % mot 24,6 % pr. 31. desember Konsernet har i l\u00f8pet av \u00e5ret hatt en negativ kontantstr\u00f8m p\u00e5 TNOK Kontantstr\u00f8m fra fi nansieringsaktiviteter er negativ. Dette skyldes at det er tilbakebetalt totalt TNOK p\u00e5 langsiktig gjeld. Kontantstr\u00f8m fra investeringsaktiviteter er positiv grunnet salget i Nidda. Den operasjonelle kontantstr\u00f8m er TNOK Tilsvarende tall for 2009 var TNOK 184. Fortsatt drift I samsvar med regnskapsloven 3-3 bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er tilstede. Til grunn for antagelsen ligger resultatprognoser for 2010 og konsernets langsiktige prognoser for \u00e5rene fremover. Redgj\u00f8relse for \u00e5rsregnskapet Kontantstr\u00f8mmen til de underliggende investeringene er ikke i henhold til de forventninger selskapet hadde p\u00e5 investeringstidspunktet. Det jobbes kontinuerlig med tiltak for \u00e5 forbedre dette. Dette har blant annet gitt positiv utvikling i Obelix, der ledigheten i portef\u00f8ljen er redusert betydelig gjennom \u00e5ret. Rabatter, leiefritak og tilh\u00f8rende investeringer gj\u00f8r at likviditetseffekten av lavere ledighet ikke p\u00e5virker kontantstr\u00f8mmen f\u00f8r I henhold til takst fra l\u00e5ngiver er Nidda portef\u00f8ljen fortsatt i brudd med betingelser i l\u00e5neavtalen som stiller krav til forholdet mellom markedsverdi og l\u00e5nebel\u00f8p. Portef\u00f8ljen har derfor i 2010 solgt 60 leiligheter for \u00e5 frigj\u00f8re likviditet til nedbetaling av l\u00e5n. Av et totalt salgsvederlag p\u00e5 MEUR 8,3 ble MEUR 6,8 benyttet til nedbetaling av l\u00e5n. Ogs\u00e5 etter disse nedbetalingene er portef\u00f8ljen i brudd med l\u00e5neavtalen. Banken krever kvartalsvise amortiseringer p\u00e5 0,5 % av hovedstol inntil selskapet igjen er innenfor LTV kravet. Selskapet er i l\u00f8pende dialog med banken. Likviditeten i konsernet er svekket gjennom regnskaps\u00e5ret. Da den makro\u00f8konomiske situasjonen fremover fremdeles er usikker, innstiller styret p\u00e5 at det ikke deles ut utbytte for Fokus er n\u00e5 p\u00e5 \u00e5 skjerme likviditeten i selskapet for \u00e5 skape en mest mulig robust fi nansiell situasjon. Styret vurderer l\u00f8pende tiltak for \u00e5 bedre likviditeten, der salg eller delsalg er det mest n\u00e6rliggende. Konsernets driftsinntekter utgjorde i 2010 TNOK 255. Konsernets resultat ble TNOK mens det for 2009 var TNOK Deler av de nedskrivninger p\u00e5 eiendommene som ble gjennomf\u00f8rt i 2009 er reversert i \u00e5rsregnskapet for For konsernet inneb\u00e6rer dette en bedring av driftsresultatet med MNOK 20. Konsernets likviditetsbeholdning var TNOK pr. 31. desember Tilsvarende tall pr. 31. desember 2009 var TNOK Totalkapitalen var ved utgangen av \u00e5ret Hendelser etter balansedagen Det har ikke v\u00e6rt vesentlige hendelser etter balansedagen som har betydning for regnskaps\u00e5ret Fremtidig utvikling Det er ikke planlagt nye emisjoner i Boligutleie Holding IV AS og hovedfokus fremover er drift av eiendommene. Det forventes en stabil driftssituasjon i konsernets eiendomsportef\u00f8ljer. Konsernets fremtidige kontantstr\u00f8m vil avhenge av utviklingen i selskapets inntekter, driftskostnader og fi nansieringskostnader. Det forventes en jevn \u00f8kning i inntektene fremover i takt med den underliggende utviklingen i leiemarkedet. Selskapets investeringer er beliggende i omr\u00e5der hvor leien til en viss grad er regulert, og dette motvirker st\u00f8rre svingninger i inntektsgrunnlaget. Kostnadene forventes \u00e5 utvikle seg i takt med kostnadsutviklingen i samfunnet for \u00f8vrig, mens fi nansieringskostnadene p\u00e5 lang sikt vil v\u00e6re p\u00e5virket av rentemarkedet. Det presiseres dog at det er usikkerhet knyttet til vurderingen av fremtidige forhold. Gjennom 2010 har styret observert at den turbulens man opplevde i markedet i slutten av 2008 og gjennom store deler av 2009 har stabilisert seg. Det er observert en betydelig bedring i generell \u00f8konomisk utvikling i Tyskland. Samtidig som ledigheten i alle portef\u00f8ljer er lav og man s\u00e5ledes har relativt lav risiko p\u00e5 inntektssiden. Styret er av den oppfatning at risiko knyttet verdiutvikling p\u00e5 eiendommene er redusert i Samtidig er situasjonen uavklart p\u00e5 fi nansieringssiden, fortsatt er observasjonen den at fi nansieringsinstitusjoner krever noe h\u00f8yere egenkapitalandel, h\u00f8yere marginer og h\u00f8yere l\u00f8pende nedbetalinger enn tidligere. Dette \u00f8ker risikoen knyttet til fremtidige refi nansieringer. Generelt kan man si at situasjonen er bedret fra 2009, men at det fortsatt er noe usikkerhet knyttet til fremtidig utvikling. Finansiell risiko Selskapets egenkapital er utsatt for valutasvingninger i forholdet NOK/SEK og NOK/EUR. Morselskapet har inng\u00e5tt terminkontrakter for \u00e5 redusere denne risikoen. \u00c5rsrapport 2010, Boligutleie Holding IV AS 15\n\n\n\n15 Konsernet er eksponert for endringer i renteniv\u00e5, da deler av ekstern gjeld har fl ytende rente. Det er inng\u00e5tt renteswapavtaler for \u00e5 redusere denne risikoen. Konsernet er ogs\u00e5 eksponert mot utvilkling i avkastningskrav og den generelle \u00f8konomiske utvikling i de markeder hvor konsernet har investeringer. Det er redegjort n\u00e6rmere om dette i punktet fremtidig utvikling ovenfor. Arbeidsmilj\u00f8 og personale Konsernet har ingen ansatte. Det er s\u00e5ledes ikke n\u00f8dvendig \u00e5 iverksette tiltak i forhold til arbeidsmilj\u00f8 eller likestilling i selskapets virksomhet. Selskapets styremedlemmer er menn. Milj\u00f8rapportering Konsernets virksomhet forurenser i sv\u00e6rt begrenset grad det ytre milj\u00f8. Milj\u00f8arbeid er likevel en viktig del av virksomheten, hvor fokus rettes b\u00e5de mot milj\u00f8vennlige tiltak i drift og vedlikehold s\u00e5vel som leietagernes bruk av eiendommene. Forskning og utvikling Konsernet har ikke hatt forsknings- og utviklingsaktiviteter i regnskaps\u00e5ret. \u00c5rsresultat og disponeringer Morselskapets \u00e5rsresultat ble TNOK Styret foresl\u00e5r f\u00f8lgende disponering av \u00e5rsresultatet i Boligutleie Holding IV AS: Bel\u00f8p i NOK Overf\u00f8rt fra annen egenkapital Totalt disponert Selskapets frie egenkapital pr. 31. desember 2010 var TNOK Oslo, 26. april 2011 Martin Bruck Styreformann Christer Wennersten Styremedlem Inge Fjeldstad Styremedlem Andres Aulik Styremedlem 16 \u00c5rsrapport 2010, Boligutleie Holding IV AS\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1dc8feec-7acd-4ed8-9ab1-0933a48c9d1c"}
+{"url": "http://www.lassagammi.no/index.php?language=no&cat=81899", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:00Z", "text": "# Antti Haataja\n\nAntti Haataja er finsk forfatter og fotograf med r\u00f8tter i S\u00e1pmi. Han skal bo i L\u00e1ss\u00e1gammi fram til utgangen av februar.\n\n\n\n# M\u00e5nedens dikt\n\nKj\u00e6re leser,\n\nL\u00e1ss\u00e1g\u00e1mmi vil fra og med september 2016 begynne \u00e5 publisere noe vi kaller \"M\u00e5nedens dikt\". Diktene presenteres p\u00e5\u00a0fire spr\u00e5k; samisk, norsk, finsk og engelsk. V\u00e5r intensjon er prim\u00e6rt \u00e5 presentere ikke tidligere oversatte tekster av Nils-Aslak Valkeap\u00e4\u00e4. Det kan i noen tilfelle ogs\u00e5 dreie seg om tekster som er utgitt andre steder enn i hans lyrikkb\u00f8ker. For h\u00f8sten 2016 inneb\u00e6rer dette at vi publiserer diktene som utgj\u00f8r opptakten eller ouverturen til boka *Girdd\u00e1n seivvodan* (Jeg flyr, jeg svever) fra 1999. Den er enn\u00e5 ikke oversatt til noe annet spr\u00e5k.\u00a0Vi h\u00e5per brukerne av v\u00e5re nettsider vil sette pris p\u00e5 dette, da v\u00e5rt \u00f8nske er \u00e5 gj\u00f8re dere kjent med stadig nye tekster fra Valkeap\u00e4\u00e4s h\u00e5nd.\n\n\n\n# S\u00f8k om opphold i L\u00e1ss\u00e1g\u00e1mmi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7da17c6b-0f7f-49d0-81fb-9a2e6a87f28a"}
+{"url": "http://www.nkom.no/marked/ekomtjenester/regelverk/tilbyders-plikter-ved-ensidige-endringer-av-ekomavtaler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:16:32Z", "text": "Sist oppdatert 01.06.2016\n\n# Tilbyders plikter ved ensidige endringer av ekomavtaler\n\nNasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har ved flere anledninger mottatt henvendelser om tilbyderes plikter og sluttbrukeres rettigheter ved ensidige endringer i ekomavtaler fra tilbyderes side. Nkom har derfor presisert hvilke krav ekomregelverket stiller i slike situasjoner.\n\nUtgangspunktet er at enhver endring av avtaleforholdet fra tilbyders side utl\u00f8ser rettigheter og plikter etter ekomloven \u00a7 2 4.\n\nTilbyderne plikter \u00e5 varsle sluttbrukere p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te om endringer i avtaleforholdet. Varselet skal b\u00e5de i form og innhold gj\u00f8re sluttbruker i stand til \u00e5 kunne ta stilling til om han eller hun, ved ensidig endring etter ekomloven \u00a7 2-4 tredje og fjerde ledd, \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av retten til \u00e5 heve avtalen.\n\nI de tilfeller der sluttbruker \u00f8nsker \u00e5 heve avtalen etter en ensidig endring, m\u00e5 det skilles mellom de tilfeller der den ensidige endringen skjer i avtaler mellom tilbyder og sluttbruker som er underlagt bindingstid, og tilfeller hvor endringen skjer i avtaler hvor det ikke er bindingstid (eller bindingstiden er utl\u00f8pt). For sluttbrukere som ikke er i bindingstid fremkommer det av ekomloven \u00a7 2-4 at de har rett til \u00e5 heve avtalen med virkning fra det tidspunktet endringen vil tre i kraft, jf. tredje ledd, tredje punktum.\n\nFor sluttbrukere som er i bindingstid m\u00e5 endringen v\u00e6re til \u00abugunst\u00bb for at det skal foreligge samme rett til \u00e5 heve avtalen etter ekomloven \u00a7 2-4.\n\nLovendringen som tr\u00e5dte i kraft 1. juli 2013 opprettholder sluttbrukers rett til \u00e5 heve avtalen uten kostnader b\u00e5de i og utenfor bindingstid.\n\nNkoms notat beskriver flere konkrete problemstillinger, f.eks. hva som skal til for \u00e5 anse en endring \u00abtil ugunst\u00bb for sluttbruker. Det beskriver ogs\u00e5 reglene som gjelder hvis sluttbruker benytter seg av sin hevingsrett samtidig som det er inng\u00e5tt avtale om subsidiert brukerutstyr. Det typiske her er mobiltelefon som er kj\u00f8pt med mobiltelefoniabonnement som har tolv m\u00e5neders bindingstid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b36efb0-0969-4e82-8e2f-06cab2c58cb5"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Nicki_Clyne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:35Z", "text": "Clyne gikk ut fra Hugh Boyd Secondary School i Richmond, British Columbia, i juni 2000. Hun har ogs\u00e5 tatt enkelte fag ved University of British Columbia og Simon Fraser University, begge i Vancouver-omr\u00e5det.\n\n## Skuespillerkarriere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHun har hatt flere roller, deriblant i TV-serier som *The L Word*, *Smallville* og *Dark Angel*.\n\n### Battlestar Galactica\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 2003 ble TV-serien fra 1970-tallet, *Battlestar Galactica* brakt tilbake til live, selv om det i f\u00f8rste omgang var i form av en tre timer lang miniserie. Penikett spilte rollen som \u00abSpecialist Cally (Henderson) Tyrol\u00bb. Miniserien ble etterhvert en pilot for den nye science fiction-serien *Battlestar Galactica*. *Battlestar Galactica* ble filmet for det meste i Vancouver, Canada, og Clyne var med i alle fire sesongene.\n\nClyne er bare 1.68\u00a0m h\u00f8y. If\u00f8lge et fan-sp\u00f8rsm\u00e5l i november 2006 \\[1\\], eier hun en motorsykkel fra 1968, og skal ha hatet Barbie-dokker n\u00e5r hun var et barn, Mange fans assosierer corn muffins, og frasen \"corn muffin goodness\", med Nicki Clyne og Cally\u2014et resultat av en *non sequitur* online vits, som kom p\u00e5 en fanside for *Battlestar Galactica*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ac344f1-057f-42d2-bc23-ba21831cd6d7"}
+{"url": "http://viruset.no/bonanza-deals/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:56Z", "text": "# Bonanza Deals. Hvordan fjerne? (Avinstallasjonsguide)\n\nBonanza tilbud er ikke et virus eller malware. Imidlertid virker det som legitime programmer kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 starte kaos p\u00e5 folks datamaskiner. Det er derfor de kalles \u00abpotensielt u\u00f8nskede programmer\u00bb eller valper. S\u00e5 snart Bonanza tilbud ankommer datamaskinen, begynner det \u00e5 vise sine annonser som vanligvis rapporterer om rabatter, kuponger og andre tilbud. Det faller sin add-on p\u00e5 alle nettlesere, s\u00e5 unng\u00e5 disse annonsene blir en umulig oppgave. Mens noen mennesker tror at dette programmet skal bidra til \u00e5 hjelpe dem \u00e5 spare litt penger, i virkeligheten s\u00f8ker det \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 bes\u00f8ke bestemte domener og \u00f8ke trafikken. Dette gj\u00f8res for det eneste \u2013 penger. S\u00e5, hvis du liker \u00e5 stole p\u00e5 Bonanza tilbud, kan du pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re mer forsiktig fordi de kan gj\u00f8re deg bes\u00f8ke usikker / ukjent nettsted som betaler for sine eiere.\n\n## HVORDAN KAN Bonanza tilbud infiltrere datamaskinen?\n\nBonanza tilbud er spredt i en bunt med freeware og shareware. Det er derfor det er alltid anbefalt \u00e5 laste ned slike programmer som PDF skapere, laste ledere og lignende programvare med en ekstrem omsorg. I de fleste tilfeller m\u00e5 du velge ' Tilpassede' installasjonsmetode og deretter kvitte seg med alle valgfrie nedlastinger. Hvis Bonanza tilbud kommer inn i PC-en, det vanligvis opptar alle nettlesere, inkludert Google Chrome, Mozilla Firefox, Internett Explorer og Safari. Det er derfor folk b\u00f8r alltid l\u00f8se hver av disse nettleserne hvis de \u00f8nsker \u00e5 fjerne Bonanza tilbud fra sine datamaskiner helt. Hvis du lagt merke til at surfing blir avbrutt av ' drevet av Bonanza tilbud' 'brakt av Bonanza tilbud' og lignende annonser, b\u00f8r du f\u00f8lge en guide under og fjerne denne adware fra datamaskinen.\n\n## Hvordan fjerne BONANZA tilbud?\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 fjerne Bonanza tilbud fra datamaskinen, kan du gj\u00f8re det med hjelp av disse programmene: Plumbytes Anti-MalwareWebroot SecureAnywhere AntiVirus, Reimage, Malwarebytes Anti Malware. Etter skanning av systemet og fjerner ondsinnet oppf\u00f8ringer, anbefaler vi ogs\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge disse trinnene:\n\nDu kan fjerne Bonanza Deals automatisk ved hjelp av disse programmene: Reimage, Plumbytes Anti-MalwareWebroot SecureAnywhere AntiVirus, Malwarebytes Anti Malware.\u00a0Vi anbefaler disse programmene fordi de lett kan slette potensielt u\u00f8nskede programmer, virus og medf\u00f8lgende filer og registreringsoppf\u00f8ringer som er relatert til dette\n\n  - N\u00e5 vil du se et detaljert dialog vindu som er fyllt med tilbakestill alternativer. Alle disse alternativene blir vanligvis sjekket, men du kan spesifisere hvilke av dem du vil tilbakestille. Klikk p\u00e5 Reset knappen for \u00e5 fullf\u00f8re Bonanza Deals slettings prosess.\n\n\n\nReimage er et verkt\u00f8y som oppdager malware. Du m\u00e5 kj\u00f8pe fullversjonen for \u00e5 fjerne infeksjoner. Mer informasjon om Reimage.\n\nEtter avinstallering av dette potensielt u\u00f8nskede programmet (PUP) og fiksing av nettleserne dine, anbefaler vi at du skanner PC-systemet ditt med en vel ansett anti-spionvare. Dette hjelper deg med \u00e5 bli kvitt Bonanza Deals registerspor og identifiserer dessuten relaterte parasitter og mulige malware-infeksjoner p\u00e5 datamaskinen din. For \u00e5 gj\u00f8re dette kan du bruke v\u00e5re mest popul\u00e6re malware-fjernere: Reimage, Plumbytes Anti-MalwareWebroot SecureAnywhere AntiVirus eller Malwarebytes Anti Malware.\n\n\n\nUgnius Kiguolis - Ekspert i fjerning av malware\n\nDersom denne kostnadsfrie fjerningsveiledningen har hjulpet deg og du er forn\u00f8yd med v\u00e5r tjeneste, ber vi deg om \u00e5 vurdere \u00e5 foreta en donasjon for \u00e5 holde tjenesten ved like. Selv det minste bel\u00f8p blir satt pris p\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a5abc9a-bf53-4b06-829e-f7c4c9ba6f28"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Helblatt-Hordaland-225231b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:46Z", "text": "  - \n\n# Helbl\u00e5tt Hordaland\n\nH\u00f8yre og Frp ligger an til rent flertall i fylkestinget. I s\u00e5 fall kan Tom-Christer Nilsen (H) bli ny fylkesordf\u00f8rer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8606e31c-2a78-4aaa-b4c4-3809b6f9b7a4"}
+{"url": "https://www.cappelendamm.no/_dokumentar/samfunn-og-debatt/v%C3%A5r-j%C3%B8diske-reise-anne-sender-9788202383244", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:12Z", "text": "\u00abDe r\u00e5 skrikene. Hamringen mot st\u00e5lgjerdet som sperret ungdommene inne. Hele \u00f8vre Karl Johans gate var overd\u00f8va av lyd. Vi sto noen hundre mennesker utenfor Stortinget og pr\u00f8vde \u00e5 h\u00f8re hva taleren sa, men det var nyttel\u00f8st. Alt vi h\u00f8rte var ropene. Men i stedet for \u00e5 h\u00f8re hva hvert enkelt ord betydde, hva hver enkelt stemme ville si oss, h\u00f8rte jeg min egen frykt forme denne ene tanken: I kveld ville faenskapen f\u00e5 fritt spillerom i Oslos gater.\u00bb\n\nOrdene tilh\u00f8rer Anne Sender, mange\u00e5rig forstander i Det mosaiske trossamfunn, Norges st\u00f8rste j\u00f8diske menighet, og for henne oppsummerer de Gaza-demonstrasjonene i Oslo i januar 2009. Demonstrasjonene er bare en av de mange hendelsene det siste ti\u00e5ret som har satt storsamfunnets behandling av minoriteter \u2013 og forholdet mellom nordmenn \u2013 p\u00e5 pr\u00f8ve.\n\nAnne Sender har formet den norske samfunnsdebatten, b\u00e5de som refser og brobygger. Engasjementet hennes er m\u00f8tt med priser og lovord, men ogs\u00e5 drapstrusler \u2013 og hun har g\u00e5tt fra \u00e5 m\u00e5tte sitte p\u00e5 gangen i den norske offentligheten til \u00e5 sende tekstmeldinger med utenriksministeren. *V\u00e5r j\u00f8diske reise* er en personlig fortelling, men ogs\u00e5 historien om Norges vei fra enfold til mangfold.\n\n##### Anmeldelser av V\u00e5r j\u00f8diske reise\n\n \n#### J\u00f8der i Norge\n\n\"Anne Sender \u00e5pner d\u00f8rene til Det Mosaiske Trossamfund. B\u00e5de s\u00e5rbarheten, kampviljen og mangfoldet trer frem.\"\n\n\u00a0\nSten Inge J\u00f8rgensen, VG\n\n#### Innenfra synagogen\n\n#### Medisin mot uforstand\n\n\"Uvitenhet, uforstand, manglende evne og vilje til innlevelse har preget det norske samfunnets forhold til norske j\u00f8der. Her er god medisin.(...)Anne Sender er selv et forbilde i \u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 andres posisjon, ved den palestinske reisen hun foretok i fjor. Jeg h\u00e5per alle som leser boka hennes, pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re det i hennes \u00e5nd. Til sjuende og sist handler det om \u00e5 forst\u00e5 litt mer av seg selv.\"Erling Rimehaug , V\u00e5rt land\n\n#### Levende og varmt\n\n\"Anne Sender har gitt et viktig bidrag til hva norsk-j\u00f8disk identitet inneb\u00e6rer.(...) Senders personlige relasjon til hendelsene er uttalt med spontan \u00e6rlighet. Det gj\u00f8r beretningen varm, interessant og levende.\"Sara Azmeh Rasmussen , Dagbladet\n\n#### En bok det gnistrer av\n\n\"Her gnistrer det alts\u00e5. Hele tiden\\! Les og se\\!\"Paul Odland, Dagen\n\n#### Mer troverdig enn kristne Israel-venner\n\n\"Anne Sender gir et hjertevarmt og overbevisende forsvar for Israel som j\u00f8disk fristed. Den sviende kritikken av Israel gir dette forsvaret troverdighet.\"Oskar Skarsaune , V\u00e5rt land\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93ad0cb1-af92-4dfd-810f-da781859dba9"}
+{"url": "http://elvirasdrops.blogspot.com/2013/01/finaste-boksa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:59Z", "text": "\n\n \n## l\u00f8rdag 12. januar 2013\n\n### Finaste boksa\n\n\u00a0\n\n\n\n\u00a0\nDenne kule ugleboksa fekk eg til jul.\n\nEg oppbevarer stearinlys i den:-)\n\n\u00d8nsker alle ei god helg\\!\n\nKlem fr\u00e5 Mari\n\n\u00a0\n\nI got this cool owl box for Christmas.\n\nI'm storing candles in it:-)\n\nI wish you all\u00a0a nice weekend\\!\n\nHug from Mari\n\n\u00a0\n00:15           \n\n#### 7 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Drude Nygaard12. januar 2013 kl. 01:04\n    Fin ugleboks. Det nederste bildet ditt var skikkelig stilig \\!\\!  \n    \n2.  \n    \n    Billa Bl\u00e512. januar 2013 kl. 10:13\n    \n    \u00c5, veldig fine boksar. Ugleboksen var d\u00f8dskul -kor er den fr\u00e5?\n    \n3.  \n    \n    Sonja fr\u00e5 Sunnfjord12. januar 2013 kl. 12:06\n    \n    Fin oppbevaring:)\n    \n4.  \n    \n    Fru Andersen12. januar 2013 kl. 22:13\n    \n    Kjempekul ugleboks\\!  \n    Og stjernene p\u00e5 veggen var skikkelig t\u00f8ffe :-)  \n      \n    God l\u00f8rdagskveld videre til deg \\!\n    \n5.  \n    \n    k.13. januar 2013 kl. 02:04\n    \n    jeg har fullstendig boksdilla\\! har jo s\u00e5 mye rart og fint, s\u00e5 trenger alltid en boks til\\! har ogs\u00e5 den ugleboksen, den er fin\\! XD\n    \n6.  \n    \n    Bl\u00e5b\u00e6rtua13. januar 2013 kl. 07:30\n    \n    S\u00e5 kjempekule ugleboks:)den var flott\\!  \n    \u00d8nsker deg ein fin s\u00f8ndag\\!  \n    \n7.  \n    \n    Mi Joya18. januar 2013 kl. 08:57\n    \n    I love that owl box\\!\\!\n    \n    \n", "language": "nn", "__index_level_0__": "27f6e977-590c-46fd-95bb-97e9e9b71663"}
+{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/mat/article741715.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:36Z", "text": "Mat for studenten\n\nSynne Bakker,\n\nOppdatert 13.3.12\n\nPublisert 29.8.11\n\n\n\nLinn Merete Rogn\u00f8\n\n#### Lar du urtene bare st\u00e5 slik?\n\nDa b\u00f8r du sjekke ut disse \u00e5tte urte-triksene.\n\n\nStudentlivet krever sitt. Lange dager p\u00e5 skolen med p\u00e5f\u00f8lgende sosiale aktiviteter og lesing gj\u00f8r at det ikke alltid er like mye tid til matlaging. Men man trenger ikke \u00e5 leve p\u00e5 knekkebr\u00f8d og ferdigpizza av den grunn.  \n  \nHer f\u00e5r du 5 oppskrifter p\u00e5 enkle og gode middager som selv en travel student har tid til \u00e5 lage.  \n  \n\n### Frittata med peppermakrell\n\n  \n**Porsjoner:** 1  \n  \n**Ingredienser:**  \n\n  - 100 g pasta\n  - 2 ss olivenolje\n  - \u00bd stk peppermakrell\n  - 2 stk egg\n  - 2 ss vann\n  - 2 ss seterr\u00f8mme eller lettr\u00f8mme\n  - 3 ss finhakket frisk gressl\u00f8k\n  -   \n    **Slik gj\u00f8r du:**  \n      \n    1\\. Kok pastaen, sil av vannet og tilsett olivenolje.  \n      \n    2\\. Ha pastaen over i en stekepanne og stek den gyllen. Du kan ogs\u00e5 bruke rester av kokt pasta. Legg pastaen over p\u00e5 en tallerken.  \n      \n    3\\. Stek omelett i en liten panne og anrett den p\u00e5 pastaen. Brekk biter av peppermakrell og legg dem opp\u00e5 omeletten. Drypp r\u00f8mme over og pynt med gressl\u00f8k.  \n      \n      \n      \n### Svin tikka pita\n\n  \n**Porsjoner:** 2  \n  \n**Ingredienser:**  \n\n  - 2 stk skinkebiff\n  - 2 ss margarin /olje til steking\n  - \u00bd ts salt\n  - \u00bd ts pepper\n  - 2 stk pitabr\u00f8d\n  - \u00bd stk l\u00f8k i ringer\n  - 6 skiver slangeagurk\n  - 2 stk salatblad\n  - 4 ss Tikka Masala-saus\n  - 2 ss yoghurt naturell\n  -   \n      \n    **Slik gj\u00f8r du:**  \n      \n    1\\. Krydre biffene og stek p\u00e5 middels varme i en panne, ca. 2 minutter p\u00e5 hver side. Varm gjerne pitabr\u00f8dene litt i stekeovn eller br\u00f8drister.  \n      \n    2\\. Bland Tikka Masala-saus og yoghurt.  \n      \n    3\\. Legg gr\u00f8nnsaker og skinkebiff sammen med sausen inn i pitabr\u00f8dene. Server straks.  \n      \n      \n### Rask Jambalaya\n\n  \n**Porsjoner:** 4  \n  \n**Ingredienser:**  \n\n  - 400 g rensk\u00e5ret svinekj\u00f8tt i strimler\n  - 2 ss margarin til steking\n  - 1 pk chorizop\u00f8lse\n  - 1 pose Mexikansk tomatsuppe\n  - 7 dl vann\n  - 4 dl hurtigris\n  - 400 g dypfryst gr\u00f8nnsaksblanding (amerikansk blanding)\n  -   \n      \n    **Slik gj\u00f8r du:**  \n      \n    1\\. Brun strimlet svinekj\u00f8tt og p\u00f8lser raskt i en gryte.  \n      \n    2\\. Tilsett suppeposen, vann, ris og gr\u00f8nnsaker, kok opp og skyv til side.  \n      \n    3\\. La gryten trekke p\u00e5 svak varme i ca. 5 minutter  \n      \n      \n      \n### P\u00f8lser p\u00e5 mexicansk vis\n\n  \n**Porsjoner:** 4  \n  \n**Ingredienser:**  \n\n  - 500 g chilip\u00f8lse eller annen type grillp\u00f8lse\n  - 2 ss margarin eller olje til steking\n  - 1 boks salatb\u00f8nner, gjerne r\u00f8de\n  - 1 boks hermetiske maiskorn\n  - 1 stk r\u00f8d paprika\n  - 6 ss chilisaus\n  -   \n      \n    **Slik gj\u00f8r du:**  \n      \n    1\\. Hakk paprikaen og bland den sammen med chilisaus, mais og b\u00f8nner. Husk \u00e5 helle av v\u00e6sken p\u00e5 b\u00f8nner og mais.  \n      \n    2\\. Stek eller grill p\u00f8lsene i margarin/olje.  \n      \n    Server med b\u00f8nnesalaten og nachochips.  \n      \n      \n### Nudelsuppe med kj\u00f8ttboller\n\n  \n**Porsjoner:** 4  \n  \n**Ingredienser:**  \n\n  - 400 g kj\u00f8ttdeig\n  - 2 pk nudler\n  - 1 pose wokblanding eller orientalsk r\u00e5kost\n  -   \n      \n    **Slik gj\u00f8r du:**  \n      \n    1\\. F\u00f8lg oppskriften p\u00e5 pakken, og kok nudlene sammen med krydderposene som f\u00f8lger med.  \n      \n    2\\. Bruk en teskje og lag kj\u00f8ttboller direkte fra pakken. Legg dem rett i suppa.  \n      \n    3\\. Tilsett gr\u00f8nnsaksblandingen, og la suppen trekke 3-4 minutter til kj\u00f8ttbollene er gjennomkokt. Str\u00f8 gjerne over finhakket koriander.  \n      \n    Serveres med br\u00f8d.  \n      \n      \n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba3bd163-dcd3-41f7-8937-511d9aeceba1"}
+{"url": "http://docplayer.me/4668909-Www-sinneshytta-no-slettekvaev-tre-innflyttingsklare-og-eksklusive-hytter-sentralt-i-sirdal-meget-hoy-standard-storslatt-utsikt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:38:23Z", "text": "6 10 11 Velkommen til gode opplevelser\\! Sirdal er opplevelsenes rike. Med ski-inn ski-ut til \u00c5lsheia har du flotte bakker like utenfor hytten. Det tar heller ikke lang tid f\u00f8r du er inne p\u00e5 oppkj\u00f8rte langrennsspor som b\u00e6rer videre innover sn\u00f8dekte vidder og dalf\u00f8rer. Men Sirdal er mye mer enn sn\u00f8 og vinter. Her er ypperlige muligheter for bading, fotturer, b\u00e6rplukking, fisking og padling - for \u00e5 nevne noe. Sirdal Fjellgolf har en utfordrende ni-hulls bane p\u00e5 Kv\u00e6ven hvis du skulle \u00f8nske en runde golf i flotte omgivelser. Er du blant de riktig spreke, kan du jo kanskje allerede n\u00e5 melde deg p\u00e5 det tradisjonsrike langrennsl\u00f8pet Sesil\u00e5mi eller motbakkel\u00f8pet Hilleknuten Opp. Er du blant de aller t\u00f8ffeste, v\u00e5ger du deg kanskje til og med p\u00e5 et av Norges t\u00f8ffeste l\u00f8p, Suleskard Maraton\\!\n\n 16 moderne leiligheter rundt et trivelig tun i Eiksveien 115 N\u00c6RMILJ\u00d8 Bo fantastisk til p\u00e5 \u00d8STER\u00c5S PARK med kort spasertur til \u00d8ster\u00e5s senter og B\u00e6rumsmarka som en god nabo med flotte turmuligheter s\u00e5\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d21c209-c7a3-4eba-8e32-6286bd6e1e57"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/historie/tause-menn-frode-nielsen-9788202285555", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:42Z", "text": "##### Omtale Tause menn\n\n \n### Scener fra den kalde krigen\n\nFrode Nielsen (f. 1963) er gravende journalist i NRK Brennpunkt. I sin nye bok viser han oss at den kalde krigen ikke er d\u00f8d.\n\n\"Tause menn - scener fra den kalde krigen\" handler om at Norge ikke er s\u00e5 fredelig og uskyldig som man liker \u00e5 tro. Den kalde krigen er nemlig ikke over. Dette er historien om den kalde krigen sett fra dem som opplevde den p\u00e5 n\u00e6rt hold, og ikke fra partikontorer eller Stortingets saler. De er ukjente, de er svoren til taushet, og felles for dem alle er at de har en helt annen opplevelse av den kalde krigen enn nordmenn flest. De var barn av den andre verdenskrig og ble kastet rett inn i en ny.\u00a0 Boken dokumenterer at ting ikke alltid henger sammen slik man tror. At mennesker og organisasjoner vi stoler p\u00e5 har ukjente agendaer. At v\u00e5re venner ikke alltid er v\u00e5re venner. At usynlige krefter og spill har p\u00e5virket v\u00e5rt samfunn og samfunnsutvikling helt fram til idag. Visste du at en ukjent mann p\u00e5 Bygd\u00f8 var en av Sovjetunionens st\u00f8rste spioner i USA gjennom tidene? At en helt annen enn Treholt skalv i buksene i m\u00f8te med KGB? At en norsk topp-akademiker lot KGB t\u00f8mme en hemmelig safe? At Haakon Lie hadde en hemmelig avtale med amerikanerne? At Norsk Folkehjelp var i CIAs s\u00f8kelys og at en hemmelig etteretningsagent var redakt\u00f8r i en norsk redaksjon?\n\n##### Utdrag\n\nDet er h\u00f8st i Severomorsk, den forbudte by. Fra tr\u00e6rne langs paradegaten Uliza Safonova faller bronsjefarvede l\u00f8v. En enslig Lada putrer forbi med en stripe av sort r\u00f8yk etter seg. En h\u00f8yreist russisk offiser haster oppover gaten, med en dokumentmappe under armen. En tropp marinegaster i fotside frakker og uttrykksl\u00f8se ansikter marsjerer ned mot havnen. En ferm kvinne i boblejakke skraper skitten av gummist\u00f8vlene f\u00f8r hun g\u00e5r inn i slaktebutikken. Det er sent i september 2005, og den som tror den kalde krigen er helt over, tar skammelig feil. Det norske marinefart\u00f8yet KNM Narvik er p\u00e5 vei inn til den russiske nordfl\u00e5tens hovedkvarter, og den hemmelige delen av velkomstkomiteen er samlet til m\u00f8te. Russiske etterretningsoffiserer, kvinner og menn, f\u00e5r sine siste instrukser f\u00f8r nordmennene kommer.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b60e3a1f-b52d-4a9e-9970-0b749d070172"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/prosjekt-69176-kontrakt-13v301-leiv-eirikssons-veg-39-40-nye-ventilasjonsanlegg-lab-bygg/246040", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:34Z", "text": "#   Anbud  Prosjekt 69176, kontrakt 13V301, Leiv Eirikssons veg 39-40, Nye ventilasjonsanlegg, lab.bygg   \n\nRegistrert Dato: Fredag 19. April 2013\n\nVed Norges Geologiske Unders\u00f8kelse, Leiv Eirikssons veg 30 p\u00e5 Lade, skal 2 ventilasjonsaggregater erstattes med 2 nye aggregater med kapasitet p\u00e5 henholdsvis 6000 m3/h og 8000 m3/h. Eksisterende aggregater er fra bygge\u00e5r, ca 1975.  \n2 ventilasjonsaggregater erstattes med 2 nye aggregater med kapasitet p\u00e5 henholdsvis 6000 m3/h og 8000 m3/h.\n\n## Plassen-\u00c5rlivoll - Styrt boring\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6195812c-612e-4af2-a35d-b485ce751bcb"}
+{"url": "https://scantrade.no/umbro/fotballsko/ag/kunstgress/umbro-speciali-club-ag-jr-kunstgressko-med-mange-sm%C3%A5-knotter-176942-p0000477628", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:18:50Z", "text": "Speciali Club AG jr er en sv\u00e6rt god kunstgressko for barn. S\u00e5len med hele 26 knotter sikrer at belastningen blir godt fordelt under foten. En AG-sko er den beste med tanke p\u00e5 skadeforebygging p\u00e5 kunstgress.\n\nEVA-polstret str\u00f8mpelinning gir skoen ekstra god komfort. L\u00e6r-materialet sammen med en bredere s\u00e5le gj\u00f8r at Speciali club er sv\u00e6rt behagelig p\u00e5 foten. Dette er den ultimate trenings- og kampskoen for barn.  \n  \nMateriale: 100% PU\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a5a2969-7f9e-432a-957b-3fed939e65da"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kurtisane", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:11Z", "text": "# Kurtisane\n\n\n\nVeronica Franco, ber\u00f8mt dikter og kurtisane fra Venezia  \nPortrett av Paolo Veronese.\n\n\n\nDen franske kongen Ludvig XVs elskerinne Madame de Pompadour (1721\u20131764) malt av Fran\u00e7ois Boucher\n\nEn **kurtisane** (fra fransk *courtisane*) var opprinnelig en kvinne ved hoffet, hvilket innebar en person som g\u00e5r en monark eller annen mektig person til h\u00e5nde.^(\\[1\\])\n\nI f\u00f8ydalsamfunnet var hoffet midtpunktet for regjeringen s\u00e5 vel som residens for monarken og det sosiale og politiske liv var ofte fullstendig sammenblandet. I renessansens Europa spilte hoffmenn en sv\u00e6rt viktig rolle i overklassens liv. Ettersom det var vanlig for kongelige ektepar p\u00e5 denne tiden \u00e5 leve sitt eget liv \u2013 ofte giftet man seg bare for \u00e5 bevare blodslinjer og for \u00e5 sikre politiske allianser \u2013 ville menn og kvinner ofte s\u00f8ke tilfredsstillelse og selskap fra de menneskene som levde ved hoffet.\n\nOpprinnelig hadde verbet \u00ab\u00e5 kurtisere\u00bb betydningen \u00ab\u00e5 v\u00e6re eller oppholde seg ved hoffet\u00bb, og senere kom til \u00e5 bety \u00ab\u00e5 oppf\u00f8re seg som en hoffmann\u00bb og deretter \u00ab\u00e5 vise romantisk oppmerksomhet overfor noen\u00bb.^(\\[2\\]) Den mest intime f\u00f8lgesvenn til en hersker ble gjerne kalt \u00abfavoritten\u00bb.\n\nSelve ordet kurtisane, \u00abla cortegiana\u00bb, dukket opp i renessansen. Hankj\u00f8nnsordet \u00abil cortegiano\u00bb betyr hoffmann og deres levem\u00e5te og regler for oppf\u00f8rsel er beskrevet av Baldassare Castiglione i *Il cortegiano*.^(\\[3\\]) Med kurtisanen tr\u00e5dte en sterk person p\u00e5 scenen og ble omtalt som mannens likeverdige. Dette var noe helt nytt i historien. En slik kvinne var n\u00f8dt til \u00e5 ferdes i de beste og mest elegante samfunnslag og inneha evner til \u00e5 kunne konversere, gjerne p\u00e5 flere spr\u00e5k. Hun m\u00e5tte kunne spille p\u00e5 et eller to instrumenter, synge og danse. Sist, men ikke minst, m\u00e5tte hun ha et vakkert utseende og kle seg etter datidens moter.^(\\[4\\])\n\nI dag har begrepet kurtisane blitt en eufemisme for en eskorte eller en luksusprostituert. En kurtisane tilbyr sin sjarm og sine seksuelle gleder, vanligvis til menn med betydelig formue, i bytte for penger og/eller andre dyre gaver, mest smykker og moteriktige kl\u00e6r, noen ganger ogs\u00e5 eiendom. Hun skiller seg fra andre vanlige gateprostituerte ved \u00e5 betjene noen f\u00e5 klienter og forholdene er av lengre varighet, avhengig av hennes evne til \u00e5 forf\u00f8re p\u00e5 en rekke niv\u00e5er.\n\n## Kategorier av kurtisaner\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI hovedsak var det to typer kurtisaner. Den ene kategorien var en type kurtisaner kjent (i Italia) som *cortigiana onesta* eller \u00ab\u00e6rlige kurtisaner\u00bb, som ble ansett for \u00e5 v\u00e6re intellektuelle. I den andre var *cortigiana di lume* en \u2013 lavere klasse av kurtisane. Selv om sistnevnte var ansett som bedre enn en gjennomsnittlig prostituert, var det den f\u00f8rste kategorien som ble oftest romantisert og behandlet mer eller mindre lik kvinner av adelen. Det er om denne type kurtisane at kunsten \u00abcourtisanerie\u00bb er tilknyttet.  \n\n\u00abCortigiana oneste\u00bb-utgaven var oftest velutdannede og verdensvante (noen ganger enda mer enn den gjennomsnittlige overklassekvinne), og det var ikke uvanlig at de samtidig hadde en karriere som ut\u00f8vende kunstnere eller artister. De ble vanligvis valgt p\u00e5 grunnlag av sine sosiale ferdigheter og evne til \u00e5 konversere, sin intelligens, sunne fornuft, og kameratskap, s\u00e5 vel som for sine fysiske egenskaper. Det var som regel deres humor og personlighet som skilte dem fra vanlige kvinner. De var prostituerte i den forstand at sex var en av deres forpliktelser, men i motsetning til den gjennomsnittlige prostituerte, utgjorde sex bare en fasett av en kurtisanes utvalg av tjenester. For eksempel ble de forventet \u00e5 v\u00e6re godt kledd og klar til \u00e5 engasjere seg i en rekke emner som spenner fra kunst til musikk til politikk.\n\nI noen tilfeller hadde kurtisanen en god bakgrunn og var selv gift - men med menn lavere p\u00e5 den sosiale rangstigen enn sine kunder. I disse tilfellene hadde forbindelsene med kunder av h\u00f8yere sosial status potensial til \u00e5 forbedre deres ektefelles status - og dessuten var mannen klar over sin kones yrke og handlem\u00e5te.^(\\[5\\])\n\nKurtisaner som kom fra en enkle k\u00e5r var forventet \u00e5 yte sjarmerende selskap i lengre perioder, uansett hva deres egne f\u00f8lelser eller forpliktelser kan ha v\u00e6rt, og m\u00e5tte v\u00e6re forberedt p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 kort varsel. De hadde ogs\u00e5 en lavere sosial status, og m\u00f8tte ofte misbilligelse i s\u00e6r fra kirkelig hold, p\u00e5 grunn av det som ble oppfattes som umoralske aspekter ved arbeidet og deres avhengighet av yrket som kurtisane som en prim\u00e6r kilde til inntekt. I tilfeller som dette, var en kurtisane fullstendig avhengig av sin velgj\u00f8rer eller velgj\u00f8rere \u00f8konomisk, noe som gjorde henne s\u00e5rbar.\n\nDet var relativt vanlig at kurtisaner av denne kategorien begynte sin l\u00f8pebane som prostituert, eller at hun hadde blitt overlevert fra den ene velgj\u00f8reren til den andre, noe som resulterte i at hennes anseelse sank og hun ble ansett for \u00e5 st\u00e5 lavere p\u00e5 rangstigen enn sine velgj\u00f8rere og de med makt og innflytelse. Ofte var det slik at en kurtisane som hadde tjent sin velgj\u00f8rer godt ble overlatt til en ny velgj\u00f8rer av anseelse og rikdom, som en slags tjeneste eller det kunne bli arrangert ekteskap med en ikke fullt s\u00e5 rik velgj\u00f8rer. I de tilfellene en kurtisane hadde gjort sin velgj\u00f8rer sint eller vedkommende var misforn\u00f8yd med hennes tjenester, kunne hun ofte finne seg utestengt fra de velst\u00e5ende sirklene hun hadde v\u00e6rt en del av og i sv\u00e6rt mange tilfeller overlatt til gateprostitusjon.\n\n### For sosiale eller politiske fordeler\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nN\u00e5r det gjelder de kurtisanene som hadde en velst\u00e5ende bakgrunn, enten ved f\u00f8dsel eller ekteskap, og som bare fungerte som kurtisaner for sosial eller politisk fremme av seg selv og/eller sin ektefelle, ble de vanligvis behandlet som likeverdige. De ble mer respektert av de menn de hadde sine utenomekteskapelige forhold med, s\u00e6rlig fordi de begge satte familien og forpliktelsene overfor den f\u00f8rst og fordi de la planer rundt sine forbindelser eller sosiale engasjement med hensyn til elskerens ekteskapelige plikter.\n\nForhold av denne typen var ofte kortvarige og endte som regel med at enten kurtisanen eller hennes ektefelle oppn\u00e5dde den status eller den \u00f8nskede politiske posisjon, eller med at velgj\u00f8reren valgte en annen kurtisanes selskap og kompenserte den tidligere \u00f8konomisk. Dette ble gjerne ansett som en forretningsavtale med to involverte parter. Velgj\u00f8reren var klar over hvilke sosiale eller politiske tjenester som var forventet av kurtisanen og kurtisanen var klar over prisen.\n\nGenerelt sett var dette en sikker aff\u00e6re ettersom b\u00e5de velgj\u00f8rerens ektefelle og kurtisanens ektefelle som regel var fullstendig klar over arrangementet, og kurtisanen var ikke kun avhengig av sin velgj\u00f8rer. Det var heller slik at dette var en aff\u00e6re med bare fordeler for de involverte. Forhold av denne karakter var vanlig i tiden mellom 1600- og 1800-tallet og tidlig inn p\u00e5 1900-tallet og var i det store og hele generelt akseptert i velst\u00e5ende kretser.^(\\[5\\])\n\n\n\nMadame de Maintenon\n\nHvor lenge en kurtisanes karriere kunne vare ville variere utfra flere forhold, blant annet hennes egen bakgrunn, og hvem hun var elskerinnen til. Det finnes flere eksempler p\u00e5 kurtisaner som etter \u00e5 ha tjent sine velgj\u00f8rere godt kunne trekke seg tilbake og v\u00e6re sikret \u00f8konomisk. En kurtisanes karriere varte i stor grad s\u00e5 lenge som hun klarte \u00e5 gj\u00f8re seg til nytte for sin/sine velgj\u00f8rere. Mange hadde klatret p\u00e5 samfunnsstigen med \u00e5 starte som elskerinnen til en lavadelsmann og videre oppover. For de f\u00e5 som klatret helt opp i sengen til en prins eller en konge, fantes det ingen andre veier \u00e5 g\u00e5 enn ned. Kurtisaner som huskes og som vi fremdeles kan lese om i dag, er i stor grad de f\u00e5 det gikk godt for i ettertid. Man skal derfor v\u00e6re varsom med \u00e5 trekke bastante konklusjoner om hvordan det gikk med kurtisanene. Tullia d'Aragona (ca. 1510 \u2013 1556) flakket fra sted til sted for \u00e5 unnslippe \u00e5 bli behandlet som en trakassert hore. Hun endte allikevel opp med \u00e5 m\u00e5tte if\u00f8re seg sl\u00f8r som viste for all verden at hun var en prostituert.^(\\[6\\]) Andre kurtisaner endte med store formuer og eiendommer, for eksempel Madame de Maintenon.\n\nHvordan l\u00e6rte man \u00e5 bli kurtisane? Ser man p\u00e5 flere av de store kurtisanene viser det seg at flere av dem var d\u00f8tre av prostituerte. Dette gjelder blant annet Nell Gwyn, hvis mor var bordellmamma i London.^(\\[7\\]) En annen var datter av en rik diplomat, Mary Boleyn (ca. 1499 \u2013 1543).\n\nPietro Aretino (1492 \u2013 1556), en italiensk forfatter, skrev en serie dialoger, *Capricciosi ragionamenti*. der en mor l\u00e6rer datteren sin hvilke alternativer som er tilgjengelige for kvinner og hvordan du kan v\u00e6re en effektiv kurtisane. Den franske forfatteren Balzac skrev om en kurtisane i sin *Splendeurs et mis\u00e8res des courtisanes* (1838\u201347). P\u00e5 samme m\u00e5te skrev \u00c9mile Zola en roman, *Nana* (1880), om en kurtisane i det nittende \u00e5rhundres Frankrike.\n\n| Lucy Walter            |                                                                  | ca. 1630 - 1658     | England       | Kong Karl II av Englands elskerinne                                        |\n\n## Kurtisaner i fiksjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n  - *Kameliadamen* (1848), roman av Alexandre Dumas, som var inspirert av kurtisanen Marie Duplessis, og kalles for Violetta Val\u00e9ry i romanen. Operautgave av Giuseppe Verdi heter *La traviata* og her heter kurtisanen Violetta Val\u00e9ry. *Kameliadamen* har v\u00e6rt filmatisert flere ganger, blant annet med Greta Garbo i 1936. *Kameliadamen* har ogs\u00e5 blitt satt opp p\u00e5 scenen flere ganger.\n  - *Nana* (1880), roman av \u00c9mile Zola.\n  - Nicole Kidman ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rollen som kurtisanen Satine i musikalfilmen *Moulin Rouge\\!* (2001).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e17061e-9409-4558-acad-6b69e427179c"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Trodde-han-ville-fa-14-ar-for-drap-pa-ekskona-240679b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:11:46Z", "text": "  - \n    \n     D\u00d8MT FOR DRAPET: Adel Abbas Hussen ble i Kristiansand tingrett d\u00f8mt for forsettlig drap under s\u00e6rdeles skjerpende omstendigheter p\u00e5 sin kone i skoleg\u00e5rden i Bygland. \n\n# Trodde han ville f\u00e5 14 \u00e5r for drap p\u00e5 ekskona\n\nP\u00e5 legevakten skal Adel Abbas Hussein ha sagt til en politimann at han trodde han kom til \u00e5 f\u00e5 14 \u00e5rs fengsel for \u00e5 ha drept kona i skoleg\u00e5rden i Bygland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5de1d44-28b6-40c8-998a-fde984b3d7da"}
+{"url": "http://ikkebike.norwegianforum.net/t163p650-ideer-for-a-ke-aktiviteten-her-inne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:29Z", "text": "#### KliffArne\n\nJoin date : 10.08.2013  \nHva med \"Redskap for manuell masseforflyttelse, med buet metallplate og elongert skaft\" \n\n## **654** Re: Ideer for \u00e5 \u00f8ke aktiviteten her inne\\! on Man 28 Sep 2015 - 22:08\n\n#### Jodlevann\n\n## **656** Re: Ideer for \u00e5 \u00f8ke aktiviteten her inne\\! on Tir 29 Sep 2015 - 7:37\n\n#### Haya99\n\n  \n\nJoin date : 20.04.2012  \n\nHvorfor bli st\u00f8rre? Hvorfor bli bedre? Er det ikke et poeng \u00e5 utvikle noe -hva det enn er? Det ligger vel i menneskets natur \u00e5 utvikle ting videre.  \n  \nTanken slo med at det er stor misn\u00f8ye blandt mc-forumene og noe burde benytte seg av det - fiske i oppr\u00f8rt vann.  \n  \n  \n....og s\u00e5 m\u00e5 jo Kliffern ha noe \u00e5 gj\u00f8re etter olj\u00e5 - han tror jo Trolle har rett ogs\u00e5 - s\u00e5 han m\u00e5 starte med preppingen...\n\n## **657** Re: Ideer for \u00e5 \u00f8ke aktiviteten her inne\\! on Tir 29 Sep 2015 - 12:31\n#### KliffArne\n\n  \n> ....og s\u00e5 m\u00e5 jo Kliffern ha noe \u00e5 gj\u00f8re etter olj\u00e5 - han tror jo Trolle har rett ogs\u00e5 - s\u00e5 han m\u00e5 starte med preppingen...\n\n  \nOm dette forumet blir st\u00f8rre eller mindre, tror jeg ikke vil utgj\u00f8re noen forskjell\u00a0\n#### KliffArne\n\n## **659** Re: Ideer for \u00e5 \u00f8ke aktiviteten her inne\\! on Ons 30 Sep 2015 - 11:19\n\n#### Jodlevann\n\n  \nJoin date : 28.05.2014  \n\nTja, hvordan f\u00e5 nye medlemmer n\u00e5r man siger og skriver BAN. Hvem identifiserer seg med anarki(stiske tendenser)?  \nOg hva med IkkeBike.. hvem skj\u00f8nner seg p\u00e5 d\u00e9t hvis man ikke kjenner palassoppr\u00f8ret?  \n  \nHva med et budskap til h\u00f8yre for den gr\u00f8nne engelen, ikkespade, at dette er forum for de med genuin teknisk mc-interesse og mc-bygg.  \n  \nOg s\u00e5 litt snasne byggebilder til h\u00f8yre p\u00e5 topbanneret.  \n  \nS\u00e5nn fra sidelinjen bare \n\n\n\n## **660** Re: Ideer for \u00e5 \u00f8ke aktiviteten her inne\\! on Ons 30 Sep 2015 - 11:51\n\n#### mortal\n\n  \n\nJoin date : 22.04.2012  \nAge : 48  \nBosted : Oslo  \n\nJeg synes navnet p\u00e5 denne siden er veldig bra jeg, det er beskrivende for folket og stemningen her. Og mener det var Haya som nevnte at Sailing Anarchy er et av de st\u00f8rre eller bedre forumene for seilb\u00e5t og seiling?  \n  \nAdressen www.bikeanarchy.com er oppe og fungerer, og er den man b\u00f8r markedsf\u00f8re seg med. Jeg mener man b\u00f8r vekk fra navnet \"ikkebike\".  \n  \nMen slagord ja, det er ikke s\u00e5 lett. Synes ingen har hatt noen gode forslag s\u00e5 langt, her er det bare \u00e5 fundere videre.\n\n## **661** Re: Ideer for \u00e5 \u00f8ke aktiviteten her inne\\! on Ons 30 Sep 2015 - 11:59\n\n#### Haya99\n\n#### KliffArne\n\n  \nJoin date : 12.04.2012  \nAge : 50  \nBosted : Karm\u00f8y  \n\n> Jodlevann skrev:Tja, hvordan f\u00e5 nye medlemmer n\u00e5r man siger og skriver BAN. Hvem identifiserer seg med anarki(stiske tendenser)?  \n> Og hva med IkkeBike.. hvem skj\u00f8nner seg p\u00e5 d\u00e9t hvis man ikke kjenner palassoppr\u00f8ret?  \n>   \n> Hva med et budskap til h\u00f8yre for den gr\u00f8nne engelen, ikkespade, at dette er forum for de med genuin teknisk mc-interesse og mc-bygg.  \n>   \n> Og s\u00e5 litt snasne byggebilder til h\u00f8yre p\u00e5 topbanneret.  \n>   \n> S\u00e5nn fra sidelinjen bare \n\n  \nVi hadde jo et medlem som jobba med et nytt utseende/logo her oppe, men han forsvant pliutselig.Vet ikke helt hva som skjedde.\n\n#### Jodlevann\n\n> Haya99 skrev:Her er originalen:  \n> Vedlig enkel layout som funker bra.\n\nSeilte for en del \u00e5r siden 5,5mR uten at det var mye anarkistisk preg over det milj\u00f8et, det var heller h\u00f8y sigarf\u00f8ring vil jeg si \n\n## **664** Re: Ideer for \u00e5 \u00f8ke aktiviteten her inne\\! on Tor 1 Okt 2015 - 14:14\n\n#### Svein2\n\n  \n\nBosted : Utaf\u00f8r Elverum  \n\n#### KliffArne\n\n## **667** Re: Ideer for \u00e5 \u00f8ke aktiviteten her inne\\! on L\u00f8r 3 Okt 2015 - 11:05\n\nJoin date : 12.04.2012  \nAge : 53  \nBosted : Nordkapp  \n\n> intrudergubbe skrev:Innf\u00f8r en egen blogg med Vikestad,Wathne og Alsaker..da vil iallfall aktiviteten bli \u00a0 \u00a0 h\u00f8y og innholdet lavt  \n> ....les fotballskravling mm...\n\nFotball  Nei det har jeg ikke tro p\u00e5 vil \u00f8ke aktiviteten.  \nDet har vel skjedd et par ganger at noen har nevnt noe sportsrelatert her inne, uten at det har utl\u00f8st noe annet enn h\u00e5nfliring.  \n  \nMen det er en ting med fotball som er fascinerende ... nei, feil ord ... idiotisk, skulle det v\u00e6re.  \nDet er disse blodfansene av div klubber ... f\u00f8r i tiden hadde jo klubbene en lokal forankring, da kom Liverpool-spillerne fra Liverpool og Avaldsnes-spillerne fra Avaldsnes. N\u00e5 kommer de fra alle andre steder enn Live../Avalds..  \nSpillere/trenere/direkt\u00f8rer og sikkert fansen ogs\u00e5, kj\u00f8pes og selges over en lav sko.  \nHele sulamitten byttes ut i l\u00f8pet av et \u00e5r, det eneste som beholdes er navnet.  \nFansen idiotforklarer enkeltspillere og trenere, for s\u00e5 \u00e5 genierkl\u00e6re de neste sesong n\u00e5r deres klubb har kj\u00f8pt de samme. Fansen gr\u00e5ter og krangler og sloss og oppf\u00f8rer seg som idioter.  \nDet blir jo som \u00e5 v\u00e6re fan av enten Rema eller Rimi ... man kan ikke handle p\u00e5 begge, da er man en sviker elns.\n\n\n\n## **668** Re: Ideer for \u00e5 \u00f8ke aktiviteten her inne\\! on L\u00f8r 3 Okt 2015 - 13:11\n\n#### intrudergubbe\n\nJoin date : 16.08.2014  \n## **669** Re: Ideer for \u00e5 \u00f8ke aktiviteten her inne\\! on L\u00f8r 3 Okt 2015 - 13:28\n\n> intrudergubbe skrev:jhn,hemmanfr\u00e5 og nordantel...jeg mener ikke fotballskriving,men litt sm\u00e5slarving om de galeste .... \u00a0\n\n#### pelsen\n\n  \n\nJoin date : 02.08.2013  \n> > intrudergubbe skrev:jhn,hemmanfr\u00e5 og nordantel...jeg mener ikke fotballskriving,men litt sm\u00e5slarving om de galeste .... \u00a0\n> \n> \u00c5h, s\u00e5nn ja. Men da har jeg jo sagt noen ord om de jeg mener er de galeste av de gale ... og vi to har \u00f8kt aktiviteten her inne med til sammen 4 fotballrelaterte innlegg.  \n>   \n> Og snart skisesongen\n\n22 gutter i shorts som l\u00f8per etter en ball og med IQen sin notert p\u00e5 ryggen   \nMotoGP er ikke sluttkj\u00f8rt enn\u00e5. H\u00e5per p\u00e5 at \\#46 vinner i \u00e5r, \u00a0min favoritt var \\#58, men han deltar jo dessverre ikke.\n\n## **671** Re: Ideer for \u00e5 \u00f8ke aktiviteten her inne\\! on S\u00f8n 4 Okt 2015 - 0:45\n\n#### KliffArne\n\n  \nBosted : Karm\u00f8y  \n\nGaleste av de gale, ja. Voksne folk blir s\u00e5 blodfan av et fotballag at hele dagen og neste blir \u00f8delagt hvis laget deres taper.  \nHer ombord var det en stuert som holdt med Liverpool, og hvis de tapte s\u00e5 ble det ikke varm mat den dagen.\n\n  \n  \nJoin date : 14.05.2012  \n> > > intrudergubbe skrev:jhn,hemmanfr\u00e5 og nordantel...jeg mener ikke fotballskriving,men litt sm\u00e5slarving om de galeste .... \u00a0\n> > \u00c5h, s\u00e5nn ja. Men da har jeg jo sagt noen ord om de jeg mener er de galeste av de gale ... og vi to har \u00f8kt aktiviteten her inne med til sammen 4 fotballrelaterte innlegg.  \n> > Og snart skisesongen\n> 22 gutter i shorts som l\u00f8per etter en ball og med IQen sin notert p\u00e5 ryggen   \n> MotoGP er ikke sluttkj\u00f8rt enn\u00e5. H\u00e5per p\u00e5 at \\#46 vinner i \u00e5r, \u00a0min favoritt var \\#58, men han deltar jo dessverre ikke.\n\nNjaa.. Strengt tatt er det vel bare 20 gutter som springer etter ball. S\u00e5 er det to stykker med IQ p\u00e5 \u00e8n -1- som st\u00e5r i hver sin ende av gressplenen og pr\u00f8ver \u00e5 bli truffet  \n\n## **673** Re: Ideer for \u00e5 \u00f8ke aktiviteten her inne\\! on S\u00f8n 4 Okt 2015 - 14:11\n\n> > > > intrudergubbe skrev:jhn,hemmanfr\u00e5 og nordantel...jeg mener ikke fotballskriving,men litt sm\u00e5slarving om de galeste .... \u00a0\n> > > \u00c5h, s\u00e5nn ja. Men da har jeg jo sagt noen ord om de jeg mener er de galeste av de gale ... og vi to har \u00f8kt aktiviteten her inne med til sammen 4 fotballrelaterte innlegg.  \n> > > Og snart skisesongen\n> > 22 gutter i shorts som l\u00f8per etter en ball og med IQen sin notert p\u00e5 ryggen   \n> > MotoGP er ikke sluttkj\u00f8rt enn\u00e5. H\u00e5per p\u00e5 at \\#46 vinner i \u00e5r, \u00a0min favoritt var \\#58, men han deltar jo dessverre ikke.\n> \n> Njaa.. Strengt tatt er det vel bare 20 gutter som springer etter ball. S\u00e5 er det to stykker med IQ p\u00e5 \u00e8n -1- som st\u00e5r i hver sin ende av gressplenen og pr\u00f8ver \u00e5 bli truffet  \n\n Man skulle jo tro at de fleste av oss motorsyklister har forst\u00e5else for lek og moro ... som de forvokste guttungene vi er. Grunnideen bak fotball er helt ok ... det er jo lek, og konkurranse. Idiotien er det jo alle rundt som st\u00e5r for ... alle som tilber et multinasjonalt milliardkonsern, og alle eksperter som forst\u00e5r s\u00e5 mye bedre enn alle som bare er ute etter litt enkel tanketom underholdning, uten noen dypere religi\u00f8s mening.  \nDet er ikke noe mere h\u00f8yverdig, eller noen prinsipiell forskjell p\u00e5 \u00e5 la seg underholde av Rossi enn Messi, eller Northug for den saks skyld ... eller handballjentene.  \nPersonlig synes jeg MotoGP og den slags er drittkjedelig \u00e5 se p\u00e5.  \nMotorsport har ikke v\u00e6rt det samme siden Mr. Rallycross la opp\n\n#### pelsen\n\n  \n\n> jhn skrev:Man skulle jo tro at de fleste av oss motorsyklister har forst\u00e5else for lek og moro ... som de forvokste guttungene vi er. Grunnideen bak fotball er helt ok ... det er jo lek, og konkurranse. Idiotien er det jo alle rundt som st\u00e5r for ... alle som tilber et multinasjonalt milliardkonsern, og alle eksperter som forst\u00e5r s\u00e5 mye bedre enn alle som bare er ute etter litt enkel tanketom underholdning, uten noen dypere religi\u00f8s mening.  \n> Det er ikke noe mere h\u00f8yverdig, eller noen prinsipiell forskjell p\u00e5 \u00e5 la seg underholde av Rossi enn Messi, eller Northug for den saks skyld ... eller handballjentene.  \n> Personlig synes jeg MotoGP og den slags er drittkjedelig \u00e5 se p\u00e5.  \n> Motorsport har ikke v\u00e6rt det samme siden Mr. Rallycross la opp\n\nSer den...lett \u00e5 slenge dritt om ut\u00f8verne, og det er jo \u00e5 skyte p\u00e5 feil skive.   \nJeg har ikke TV, men har radion st\u00e5ende p\u00e5 ganske mye. S\u00e5 snart det er noen ute p\u00e5 en gressbane og l\u00f8per etter ball, s\u00e5 lar NRK de faste programmene utg\u00e5 for \u00e5 dekke dette. De har vel en kanal som heter NRK Sport, men lar faste programmer utg\u00e5 p\u00e5 P1 likevel. S\u00e5nt irriterer meg, men jeg skifter jo kanal eller sl\u00e5r av radion.  \n  \nMotoGP har jeg abbonnert p\u00e5 via nettet direkte fra Dorna. Da kunne jeg se l\u00f8pene direkte eller n\u00e5r jeg ville i opptak. N\u00e5 for tiden n\u00f8yer jeg meg med \u00e5 lese resultatene, fant ut at jeg stort sett betalte for \u00e5 se p\u00e5 noe jeg ikke s\u00e5 p\u00e5.\n\n## **675** Re: Ideer for \u00e5 \u00f8ke aktiviteten her inne\\! on Man 5 Okt 2015 - 13:23\n\n#### knutk\n\nJoin date : 10.08.2013  \nBosted : Hurum  \n\nHar egentlig ikke s\u00e5 mye \u00e5 bidra med i debatten, men kan jo gi mitt bidrag til statistikken   \n  \nHvilken sport man liker syntes jeg f\u00e5r bli opp til hver enkelt. \u00c5 idiotforklare alle som ikke liker det samme som en selv bidrar til h\u00f8yere aktivitet og vises p\u00e5 forumets telleverk, men blir egentlig veldig t\u00f8ysete og snevert.  \n  \nDet er selvsagt hyggelig med et forum med h\u00f8y aktivitet, hvor man f\u00e5r gode svar p\u00e5 sine henvendelser.  \nOm man kikker rundt p\u00e5 diverse forum, med variasjon p\u00e5 antall registrerte legger man fort merke til at enten det er f\u00e5 eller mange registrerte vil det i praksis kun v\u00e6re en liten gruppe som er aktive mens de fleste leser innleggene og kun svarer sporadisk.  \n  \nSelv om det er hyggelig med aktivitet i en tr\u00e5d er mitt personlige syn at: Ja, greit med mange svar, men ikke for en hver pris og et hvert innhold. Spar meg for tastatur-diare. Eller for \u00e5 referere kongesagaen: \"Drep meg herre konge, men ikkje med graut\".  \n  \nVi liker BAN forum fordi vi slipper \u00e5 bli drept med graut. \u00d8ket aktivitet er greit, men ikke om det tiltrekker graut-ligaen. Heller ferre svar enn feks en turstreng som har 15 sider f\u00f8r turen er startet.   \n  \nMed hensyn til layout p\u00e5 siden tror jeg ikke det er s\u00e5 himla viktig for aktivitetsniv\u00e5et. Men om jeg skulle komme med et forslag til forandringer ville jeg \u00f8nsket en mulighet for en oversikt som samlet de siste \u00a0besvarte tr\u00e5dene. Vi har en mulighet for dagens svar, men den nullstilles ved midnatt.  \n  \nOppsummert vil jeg si at egentlig f\u00f8ler jeg selv ikke behov for s\u00e5 fryktelig mange venner, s\u00e5 lenge vennene jeg har er solid ved (metafor. Tenker ikke p\u00e5 treskaller  ) Bedra \u00e5 ha en meningsfyllet samtale med en liten gruppe enn \u00e5 bli over\u00f8set av tomt tullsnakk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "736a2505-29ac-4933-9a86-93f490569e1b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Det--blir-en-av-oss-314743b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:05Z", "text": "# \\- Det blir en av oss\n\nKurt Haugli\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:21\n\nPublisert: 01.feb.2008 05:52\n\n  \n  - \n    \n     Det var en usedvanlig vennlig tone mellom Barack Obama og Hillary Clinton i Kodak Theater i natt.  FOTO: CHRIS CARLSON - AP \n\nB\u00e5de Obama og Clinton scoret poeng, men ingen blir k\u00e5ret som vinner.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n-----\n\nI en debatt som i stor grad ble holdt i en vennlig tone var de to enige om en ting \u2013 republikanerne m\u00e5 ut av Det hvite hus.\n\n## En styrke for landet\n\n\u2014 Det er styrke for landet og en styrke for det demokratiske partiet at en av oss to kommer til \u00e5 bli valgt til president, sa Barack Obama.\n\nDen siste debatten, som er den f\u00f8rste med bare Obama og Clinton p\u00e5 scenen, ble holdt i Kodak Theater i Hollywood i natt. Det s\u00e5 ut som om de to kandidatene var i et langt mer forsonlig hum\u00f8r enn de har v\u00e6rt de siste par ukene.\n\n\u2014 Jeg b\u00e5de h\u00e5per og tror at USAs neste president sitter p\u00e5 scenen her.\n\n## Spille p\u00e5 lag\n\nB\u00e5de Hillary Clinton og Barack Obama scoret poeng og applaus b\u00e5de inne i teatret, som er mest kjent for Oscar-utdelingene, og utenfor, der tusenvis av ivrige tilhengere s\u00e5 det hele p\u00e5 storskjerm.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let om hvem de to kandidatene kunne \u00f8nske seg som visepresidentkandidater kom selvf\u00f8lgelig opp.\n\n\u2014 Jeg respekterer Clinton, men vi er fortsatt er i gang med valgkampen. Derfor kan jeg ikke si om jeg kan tenke meg \u00e5 v\u00e6re Hillarys visepresidentkandidat eller ha Hillary Clinton som min visepresidentkandidat, sa Obama.\n\nEr dette et ja-svar til \u00e5 g\u00e5 i tospann, spurte CNNs Wolf Blitzer. .\n\n\u2014 Alle vil ha Hillary Clinton p\u00e5 sin liste over mulige samarbeidspartnere, sa Obama.\n\n\u2014 Vi kommer til \u00e5 ha et samlet demokratisk parti etter dette, sa Hillary Clinton, og svarte derimot ikke direkte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let fra Blitzer.\n\n## Ikke bare kos\n\nMen det var ikke bare fred og fordragelighet.\n\nNok en gang ble det fokusert p\u00e5 at Hillary Clinton hadde v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 stemme ja til Irak-krigen. Et standpunkt hun langt p\u00e5 vei beklaget i debatten.\n\n\u2014 Hadde jeg visst det jeg vet i dag, ville jeg nok ikke gitt Bush de fullmaktene han fikk, innr\u00f8mmet Clinton.\n\nBarack Obama svarte senere i debatten at det var viktig \u00e5 gj\u00f8re de riktige tingene allerede f\u00f8rste gang.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd4468a7-7057-4a31-a3eb-dbb9a5e66358"}
+{"url": "http://www.tv2.no/a/3318645", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:48Z", "text": "# I Tabloid: Vil vi ha alkoholreklame p\u00e5 TV?\nAlkoholreklame kan bli en realitet p\u00e5 norske TV-kanaler. Det har EU bestemt. Vil vi ha det? sp\u00f8r vi i Tabloid.\n\n Sverre Vidar Bj\u00f8rnholt \n\n18.10.2010\n\n  \n\nEU-regler kan tvinge Norge til alkoholreklame. Det er EUs reviderte Audiovisual Media Services Directive som n\u00e5 ikke lenger gir Norge unntak fra forbud mot alkoholreklame. Dette betyr i f\u00f8rste omgang at kanalene som sender fra EU-land rettet mot Norge, blant annet TV3 fra England, kan sende alkoholreklame.\n\nDette har tidligere kun v\u00e6rt lov for kanaler som ikke retter seg mot det norske markedet spesielt.\n\nDet har v\u00e6rt mye debatt i EU om dette direktivet og mange land skulle gjerne sett seg foruten. De 27 EU-landene n\u00e5 har inng\u00e5tt kompromiss p\u00e5 dette direktivet. Kilder i kommisjonen Aftenposten har snakket med mener sjansene for at Norge f\u00e5r et nytt unntak ikke er tilstede.\n\nSverige har fjernet sitt forbud mot alkoreklame, etter at svensk rettsvesen mente forbudet i Sverige var i strid med EU-regelverket.\n\nTil programleder Rune Kjos i Tabloid p\u00e5 TV 2 Nyhetskanalen kommer generalsekret\u00e6r Anne-Kristin Kolstad i rusfeltets samarbeidsorgan Actis og generalsekret\u00e6r Inngunn Jordheim i Vin- og brennevinleverand\u00f8rforeningen.\n\n***Se debatten i Tabloid p\u00e5 TV 2 Nyhetskanalen kl.18.55 og kl. 20.30***.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2371e95-343a-4f2f-a51b-8c62447f797d"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sudamericano_Femenino_1991", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00118-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:55Z", "text": "# Sudamericano Femenino 1991\n\n**Sudamericano Femenino** 1991 er en fotballturnering i regi av CONMEBOL som ble arrangert i Maring\u00e1, Brasil. Det var den f\u00f8rste gjennomf\u00f8ringen av det s\u00f8ramerikanske mesterskapet i fotball for kvinner. Vinneren kvalifiserte seg til VM.\n\n  \n## Gruppespill\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAlle m\u00f8ttes i en gruppe. Gruppevinneren ble s\u00f8ramerikansk mester.\n\n| Lag                                                                                                                              | P     | K | V | U | T | \\+ | \\- |\n| :------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | ----- | - | - | - | - | -- | -- |\n|  Brasil             | **6** | 2 | 2 | 0 | 0 | 12 | 1  |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1346fe7a-67b1-4c34-bdf1-288795a88ca6"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/757965-Hva+%C3%B8nsker+egentlig+folk+her+inne%2C+hva+s%C3%B8ker+du.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:52Z", "text": "# Hva \u00f8nsker egentlig folk her inne, hva s\u00f8ker du?\n\nSkjult ID med pseudonym Lurer... ma. 18 juni 2012 16:38  \n\nNoen ganger tenker jeg p\u00e5 hva folk s\u00f8ker og \u00f8nsker her inne, hvorfor de er medlem p\u00e5 sukker.no osv.  \nNoen har profilbilder der de gj\u00f8r seg til (poenget med dette p\u00e5 en dating side er...?)  \nNoen skriver skriver om hele sexlivet sitt her (\u00f8nsker du at din partner utleverer seg for alle andre om sexlivet..?)  \nNoen skriver s\u00e5nne sutre tr\u00e5der her inne om at de ikke f\u00e5r svar eller ikke finner en kj\u00e6reste (ehhh tror ikke jakten blir noe lettere eller...?)  \nNoen sp\u00f8rr om folk ville datet dem... (NEI, fordi du skriver det p\u00e5 forumet p\u00e5 denne m\u00e5ten, og hvertfal n\u00e5r du er anonym)  \n  \nBruker du sukker som tidsfordriv eller er du her for \u00e5 finne den rette?\n\nSkjult ID med pseudonym seriously ma. 18 juni 2012 16:44  \n\nIntensjonen er \u00e5 finne den rette,den var i hvert fall det : )\n\nSkjult ID med pseudonym flott  ma. 18 juni 2012 16:45  \n\nDen var bra ...Trur det er mange som bruker dette forum som tidsfordriv .\n\nForumet ER tidsfordriv, ihvertfall for meg. Resten vil tiden vise.\n\nSkjult ID med pseudonym Serena ma. 18 juni 2012 16:48  \n\nForumet er for det meste tidsfordriv, mens profilen min er for \u00e5 finne en venn, fl\u00f8rt osv. Er ikke ute etter den rette med det aller f\u00f8rste.\n\nSkjult ID med pseudonym Porfirij ma. 18 juni 2012 16:48  \n\nFor min del er sukker b\u00e5de tidsfordriv og ein plass der eg kan komme over ein potensiell partner..  \n  \nM\u00e5ten eg opp- og framtrer p\u00e5 p\u00e5 forumet kan derimot gjerne virke noko \"motstridande\" ift. den siste p\u00e5standen... Eg ser den.. \\*kremt\\*  \n  \n\"Ta meg for kva og kven eg er, ikkje den du ynskjer eg skal vere.\"\n\nSkjult ID med pseudonym -Bene- ma. 18 juni 2012 16:55  \n\nJeg vil gjerne ha nye venner, jeg vil gjerne ha en elsker og jeg er \u00e5pen for muligheten for at jeg faller pladask for en gutt her inne. S\u00e5, litt ymse.  \n  \nForumet bruker som tidsfordriv, og fordi det er morsomt. Ja, det finnes hundrevis av andre forum, men dette forumet er morsommere fordi det er b\u00e5de t\u00f8ys og fjas med en undertone fl\u00f8rt. Det er det som skiller dette forumet fra et feks rent musikkforum, dyreforum, hobbyforum osv.\n\nSkjult ID med pseudonym Lurer... ma. 18 juni 2012 16:56  \n\nMen er noe som sier meg at hvordan folk er p\u00e5 forumet reflekterer hvordan folk er privat ogs\u00e5? Er mange reflekterte og hyggelige mennesker her, men det er jo veldig mange som bare skriver piss for \u00e5 si det rett ut. Fleste av tr\u00e5dene som er seri\u00f8se ender opp som sextr\u00e5der eller at folk begynner \u00e5 bare skrive tull. Jeg mener det finnes sexforum. Jeg syns ikke det er negativt \u00e5 snakke om sex eller tull, men n\u00e5r en tr\u00e5d i utgangspunktet er seri\u00f8s og ikke handler om sex s\u00e5 er det noen her som bare skal snu hele tr\u00e5den.  \n  \nJa er enig i at man skal ta gutter og jenter for det de er, men n\u00e5r de gj\u00f8r seg til p\u00e5 bilder osv, er det s\u00e5nn de virkelig er?\n\nSkjult ID med pseudonym Thialda ma. 18 juni 2012 16:58  \n\nTS  \n  \nDet er bare en br\u00f8kdel av alle medlemmene her inne som benytter seg av forum. Jeg ser p\u00e5 det som uproblematisk \u00e5 uttale meg p\u00e5 forum. B\u00e5de om det ene og det andre. Om jeg finner en mann her inne s\u00e5 f\u00e5r han ta meg for den jeg er. Og har han problemer med noe jeg har sagt her inne, da er han heller ikke rette mann for meg.  \n  \nFor\u00f8vrig er jeg p\u00e5 forum for \u00e5 fjase og svarer seri\u00f8st p\u00e5 Pm som interesserer meg. Men jeg setter meg ikke p\u00e5 kne og frir til f\u00f8rste og beste.....Ellers takk ;-))\n\nSkjult ID med pseudonym Thialda ma. 18 juni 2012 17:00  \n\n@Bene  \n  \nEnig med deg. Sukker har det beste forumet ;-))\n\nSkjult ID med pseudonym ulv ma. 18 juni 2012 17:05  \n\n@Lurer: jeg har lurt p\u00e5 mye av det samme og gjort meg like refleksjoner.\n\nSkjult ID med pseudonym Lurer... ma. 18 juni 2012 17:07  \n\n@Thialda  \n  \nHelt greit man skal ta deg for den du er, men hadde du tatt en mann som hadde utlevert seg helt p\u00e5 forumet om sexlivet, at han hadde f\u00e5tt seg sex i g\u00e5r osv?  \n  \nAlle her er opptatt av at menn og damer skal ta dem for den de er, men er det ikke vanlig \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 gi et godt inntrykk av seg selv?  \n  \nHvordan inntrykk gir man n\u00e5r man skriver at man har hatt en super helg med masse sex med exen, ville du datet denne personen? Hva sier det om en n\u00e5r man skriver man ble tatt i rompa? Alts\u00e5 poenget mitt er, ville dette v\u00e6rt en kandidat for dere?\n\nSkjult ID med pseudonym Lowry ma. 18 juni 2012 17:12  \n\nForum kan brukes n\u00e5r man blir lei av alle captcha-ene :)\n\nSkjult ID med pseudonym Porfirij ma. 18 juni 2012 17:14  \n\n@Lurer..  \nEg svarar kun for meg sj\u00f8lv, men om ei dame hadde skrive at hu var p\u00e5 byn i helga, fekk med seg ein fyr heim, og vart grisepult p\u00e5 eine eller andre m\u00e5ten s\u00e5 hadde det ikkje gjort meg noko.. Eg hadde ikkje sett p\u00e5 henne som mindre aktuell sj\u00f8lv om.. Men det er meg.  \n(Men d\u00e5 veit du at folk som aksepterar den slags faktisk eksisterar.. \\[Som om ikkje det her p\u00e5 forumet var \u00e5lment kjent om meg fr\u00e5 f\u00f8r av..\\])\n\n (mann 45 \u00e5r fra Oslo)  ma. 18 juni 2012 17:15  Privat melding \n\nHver sin smak. For meg er det f.eks mye mer avtennende med folk som retter moraliserende pekefingre mot dem som ikke bruker forumet slik akkurat DE \u00f8nsker, enn dem som bruker det slik de SELV \u00f8nsker. Men det er n\u00e5 meg.  \nOg hva er egentlig et godt inntrykk?\n\nSkjult ID med pseudonym ulv ma. 18 juni 2012 17:22  \n\nJeg lurer ogs\u00e5 p\u00e5 hensikten ved \u00e5 utlevere seg om noe som for meg er privat og intimt... hva slags interesse har det for andre om fremmede/ perifere sitt aktive- eller ikke- sexliv? For meg er det like interessant om den ene eller andre (pseudonym eller ikke) liker det i \"enern\" eller \"toern\" som middagsmenyen de evt planlegger (med detaljerte bilder p\u00e5 FB osv...)...\n\nSkjult ID med pseudonym -Bene- ma. 18 juni 2012 17:25  \n\nVeldig turnoff for meg \u00e5 h\u00f8re om slike historier. Det er i og for seg greit \u00e5 nevne hva man synes er kult og morsomt, og subtile referanser, men n\u00e5r det g\u00e5r p\u00e5 direkte utbrodering, er vedkommende uaktuell for min del. Det finnes en balansegang mellom \u00e5 ytre hva som kan v\u00e6re stilig og \u00e5 i detalj fortelle hva man gjerne skulle gjort dersom muligheten var der. jeg er iallefall ikke hypp p\u00e5 folk som fremst\u00e5r som i overkant t\u00f8sete. Selv om det er helt greit, de er bare ikke aktuelle for meg :)\n\nSkjult ID med pseudonym Nref ma. 18 juni 2012 17:26  \n\nTja, ulv, da kan man jo egentlig ogs\u00e5 sp\u00f8rre seg hvorfor folk leser Se\\&H\u00f8r/Her\\&N\u00e5? For if\u00f8lge opplagstallene selger n\u00e5 mannskiten som hakka, varme m\u00f8kkstykker, selv om ingen vil innr\u00f8mme at de kj\u00f8per det... ;)\n\nSkjult ID med pseudonym ulv ma. 18 juni 2012 17:32  \n\n@ Nref:  \n  \nDet blir samme greia for meg. Folk m\u00e5 lese hva de vil.., men.. er dette forumet passende sted, var vel det TS lurer p\u00e5.. ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Thialda ma. 18 juni 2012 17:32  \n\nTS  \n  \nHehe, ja noe annet ville jo v\u00e6rt ekstremt dobbelt moraliserende fra min side is\u00e5fall. Siden jeg har snakket veldig \u00e5pent om sex. S\u00e5 klart jeg ville datet noen som har erfaring, og om de har skrevet det her eller ikke spiller ingen rolle. Det er bare flott. Jeg ville derimot IKKE datet noen som ikke kunne snakke om sex. Aldri i livet. Jeg trenger en mann som ikke blir flau n\u00e5r jeg sp\u00f8r om han kan ta meg i r\u00e6va\\! :-)) Sorry TS, men det er noen for alle. De som vil holde det privat og de som ikke gj\u00f8r det. Jeg synes man skal respektere hverandre p\u00e5 lik linje. Det er ingen som tvinger noen til \u00e5 utbrodere seg selv. Det er et personlig valg og jeg respekterer at du ikke vil snakke om ditt privatliv. Men jeg forventer ogs\u00e5 at jeg m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 gj\u00f8re det uten \u00e5 havne i en b\u00e5s av den grunn :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Sissel41  ma. 18 juni 2012 17:34  \n\nBruker sukker som tidsfordriv en sjelden gang, og skulle den rette dukke opp n\u00e5r jeg er her s\u00e5 sier jeg ikke nei takk til det heller. :)\n\n\\-Bene-:  \n  \nOg det er vel nettopp DET som kan v\u00e6re bra med det? Visse blir uaktuelle for noen og i h\u00f8yeste grad aktuelle for andre. B\u00e5de utvelging og utsiling i (u)skj\u00f8nn forening. :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Nref ma. 18 juni 2012 17:36  \n\nulv; Hva som er \"passende\" for noen, passer ikke andre, det gjelder ALT, for \u00e5 v\u00e6re irriterende pragmatisk... ;) Kunne ikke brydd meg mindre om gjennom hvilken kropps\u00e5pning folk ble antastet i helga, men lar v\u00e6re \u00e5 lese n\u00e5r jeg ikke ER interessert. Og hva som \"passer\" folk \u00e5 skrive p\u00e5 et forum, vel, det er personavhengig det og, ikke automatisk mer eller mindre \"no-go\" her i g\u00e5rden om folk skriver om sex mer enn om de fabulerer om det ene og det andre temaet for den del... :)\n\nUuuuunderholdning\\! Rett og slett underholdning ;-)))\n\n@HerrFekt - Jepp\\! Veldig enkel segmentering.\n\nSkjult ID med pseudonym lashes ma. 18 juni 2012 17:39  \n\nLeste jeg HI riktig? S\u00e5 fordi jeg ba om mail i en tr\u00e5d som for meg var mest for moro, s\u00e5 er jeg av den grunn uaktuell for dating..? Er det s\u00e5 mye annerledes \u00e5 ha en profil enn det \u00e5 t\u00f8yse om det p\u00e5 forumet?  \n  \nJeg har en ekstrak fiskestang i havet ved \u00e5 v\u00e6re her inne, vil finne han for resten av livet. Forumet er moro..\n\n (mann 51 \u00e5r fra Oslo)  ma. 18 juni 2012 17:49  Privat melding \n\nVippa.  \n  \nHva bruker du for agn?\n\nSkjult ID med pseudonym lashes ma. 18 juni 2012 17:51  \n\nDet samme som alle andre her inne, profilen..\n\nSkjult ID med pseudonym Stjerne\\* ma. 18 juni 2012 17:51  \n\nF\u00f8rst var jeg her for \u00e5 finne en kj\u00e6reste. S\u00e5 var jeg her for det var mye moro \u00e5 finne.S\u00e5 ble jeg lei.  \nN\u00e5 bare er jeg her:))))))\n\nSkjult ID med pseudonym lashes ma. 18 juni 2012 17:52  \n\nJeg glemte jo: irl bruker jeg \u00f8l...\n\nSkjult ID med pseudonym ulv ma. 18 juni 2012 18:09  \n\n@ tj:  \n  \nmorsomt \u00e5 h\u00f8re at det er mange og ulike meninger :)  \n  \n@Nref:  \n  \n;)\n\nJeg lurer p\u00e5 om jeg \u00f8ker sjansen for napp om jeg skaffer meg et skjult ID.  \nHmz..\n\nBruker forumet til \u00e5 vise frem BF'n min\\!\n\nunderholdning, fl\u00f8rting, tidsfordriv, bli kjent med folk b\u00e5de potensielle venner og eventuelt noe mer hvis det skulle dukke opp. Men blir vel for det meste tidsfordriv.  \n  \nOm den rette skulle dukke opp, s\u00e5 er det bare en bonus :) Er helt klart \u00e5pen og klar for det, men tar det som det kommer uten noe stress\n\n\nTidtr\u00f8yte og avkobling.\n\nSkjult ID med pseudonym hmmmmm ma. 18 juni 2012 21:02  \n\nundeholdning, avkobling, fjas, fl\u00f8rting og venner stort sett. Ikke av den seri\u00f8se sorten som s\u00e5 mange andre, derav datt man vel innom forumet tenker jeg\n\n (mann 51 \u00e5r fra Oslo)  ma. 18 juni 2012 21:25  Privat melding \n\nJeg er her fordi jeg er desperat. Er ikke dere?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ae7b875-15af-4c72-af32-2050d597e521"}
+{"url": "https://test.no/hp-laserjet-pro-m402dn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:20Z", "text": "# HP LaserJet Pro M402dn\n\nMonolaser: HP LaserJet Pro M402dn er en enkel monolaser uten fargeprint og med f\u00e5 funksjoner, men som printer brev og dokumenter raskt og med god kvalitet. Den er billig i drift, har god papirkapasitet (100 + 250 ark) og automatisk dobbelsidig utskriftsfunksjon. Kan printe via USB, Ethernet, Apple AirPrint og Google Cloud Print, eller man kan bruke HP ePrint for \u00e5 sende email direkte til printeren for utskrift.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bef14350-1134-4317-b016-d2125f125a7f"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/604235", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:54Z", "text": "23:01\n# 5 enkle l\u00e6ringsaktiviteter for din 20 m\u00e5neder gammel baby\n\n        \n\nHar du sm\u00e5barn hjemme og er stadig tom for ideer for \u00e5 holde henne underholdt?\u00d8nsker du \u00e5 hjelpe din pjokk l\u00e6re mens hun spiller hjemme?\n\nHvis du kan forholde seg til de ovennevnte situasjoner, m\u00e5 du v\u00e6re glad i \u00e5 vite om aktiviteter som vil holde 20-m\u00e5neder gamle veldig forn\u00f8yd.\n\n## Topp fem aktiviteter for din 20-m\u00e5neder gamle:\n\nHer er fem morsomme aktiviteter for 20 m\u00e5neder gammel pjokk som han vil elske:\n\n### 1\\. Smear It On:\n\n       \n\n*Du trenger:*\n\n  - Finger maling.\n  - Wax papir\n  - Vanlig papir\n  - Tape\n\n*Slik:*\n\n1\\. Plasser vokspapir p\u00e5 en fast overflate og tape den opp for \u00e5 unng\u00e5 glidning.Tape vanlig papir over dette.\n\n2\\. Drop en liten mengde maling p\u00e5 papiret.Dypp fingeren i det og vise din pjokk hvordan hun kan sm\u00f8re det.La henne pr\u00f8ve.\n\n3\\. N\u00e5r hun vet hva de skal gj\u00f8re, legge til flere farger for \u00e5 gj\u00f8re det interessant.Gradvis l\u00e6re henne om fargene hun bruker.\n\n4\\. Aktiviteten vil bidra til \u00e5 utvikle barnas motoriske ferdigheter.Det er en\n\n \nfin m\u00e5te \u00e5 introdusere henne til farger.\n\n\\[Les: **Hosting The Perfect Playdate for pjokk** \\]\n\n### 2\\. Er det Det?\n\n        \n\n*Du trenger:*\n\n  - En liten leke eller et objekt som vil passe lett i pal\n\n*Slik:*\n\n1\\. Vis din pjokk objektet.\n\n2\\. N\u00e5 plasserer den i h\u00e5ndflaten din, og s\u00f8rg for at pjokk ser p\u00e5.Sakte lukker fingrene rundt objektet for \u00e5 skjule den.N\u00e5 legger hendene bak ryggen din.\n\n3\\. Be din pjokk \"hvor er leket\u00f8y 'og sakte ta hendene til fronten.\n\n4\\. Sp\u00f8r henne om \u00e5 peke p\u00e5 h\u00e5nden der tror hun objektet er.\u00c5pne fist langsomt \u00e5 vise hennes hvorvidt gjenstanden er der.N\u00e5r hun finner objektet, hurtig overraskelse og glede.\n\n5\\. Aktiviteten vil l\u00e6re din pjokk om objekt permanens og observation.The aktiviteter for en 20 m\u00e5neder gammel er s\u00e5 g\u00f8y.\n\n\\[Les: **Creative Sensoriske Aktiviteter** \\]\n\n### 3\\. Handy Helper:\n\n        \n\n*Du trenger:*\n\n  - En liten ren kost\n  - En ren klut\n\n*Slik:*\n\n1\\. Start ved \u00e5 t\u00f8rke en trygg plass med ren klut.Pr\u00f8v \u00e5 velge en overflate som pjokk enkelt kan f\u00e5 tilgang.Det skal ikke ha noe som er potensielt skadelig.\n\n2\\. S\u00f8rg for at din pjokk ser p\u00e5 deg som du gj\u00f8r dette.\n\n3\\. Gi klut til pjokk og be henne om \u00e5 rydde opp i stedet.Du kan ogs\u00e5 str\u00f8 noen dr\u00e5per vann p\u00e5 overflaten for \u00e5 gi din pjokk flere ting \u00e5 rengj\u00f8re.\n\n4\\. Aktiviteten vil hjelpe din pjokk utvikle sine brutto motoriske ferdigheter.Aktiviteter for 20 m\u00e5neder gammel er s\u00e5 interessant.\n\n\\[Les: **Made Halloween kostymer for babyer** \\]\n\n### 4\\. verden fra din pjokk \u00d8yne:\n\n        \n\n*Du trenger:*\n\n  - Enhver trygt sted hvor du kan tilbringe fritiden med pjokk\n\n*Slik:*\n\n1\\. Kontroller at du har god tid p\u00e5 h\u00e5nden.Velg den tiden av dagen n\u00e5r sm\u00e5rolling er glad, energisk, velf\u00f8dde og uthvilt.\n\n2\\. Ta pjokk til en n\u00e6rliggende park eller hage, eller til n\u00e6rmeste kj\u00f8pesenter eller kj\u00f8pesenter.\n\n3\\. La din pjokk vise deg veien.F\u00f8lg pjokk og se alle de tingene som virker fascinerende til henne.\n\n4\\. Ikke jag henne til \u00e5 g\u00e5 videre, selv om det synes hun gj\u00f8r ingenting, men st\u00e5r og stirrer.\n\n5\\. Aktiviteten vil gi pjokk en sjanse til \u00e5 l\u00e6re om verden p\u00e5 hennes tempo.Disse er morsomme aktiviteter for 20 m\u00e5neders \u00e5ringer.\n\n        \n\n*Du trenger:*\n\n  - Ethvert objekt at sm\u00e5barn har ogs\u00e5 et eksemplar av - sokker, en h\u00e5rspenner, en bok\n\n\n1\\. S\u00f8rg for at du gj\u00f8r denne aktiviteten p\u00e5 et sted hvor din pjokk har enkel tilgang til tingene hennes.\n\n2\\. Hold opp en gjenstand fra stash og vise henne.Navn p\u00e5 objektet.\n\n3\\. N\u00e5 ber henne om \u00e5 finne det samme.For eksempel, hvis du holder ut en sokk, fortelle henne \"det er mamma sokk, kan du vise meg din sokk?\n\n4\\. applaudere henne n\u00e5r hun klarer \u00e5 hente p\u00e5 lignende gjenstand.\n\n5\\. Aktiviteten vil l\u00e6re din pjokk om ulike objekter og enkel matching.\n\nSpille med sm\u00e5barn er alltid g\u00f8y, og du kan legge mye l\u00e6ring i hverdags spill og aktiviteter.Respektere hennes tempo og hennes hum\u00f8r og elsker henne for den fantastiske personen hun er.\n\nHvilke spill spiller du med din 20-m\u00e5neder gamle?Er det noen favoritt spill eller aktiviteter du gj\u00f8re?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8daf8358-d5ee-4da6-8b68-3797225d0681"}
+{"url": "http://www.vg.no/nyheter/innenriks/stoltenberg-misbrukt-av-hoeyreekstreme/a/10118462/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:30Z", "text": "# Stoltenberg misbrukt av h\u00f8yreekstreme\n\n## \\*\\* Forsker: - Dette er \u00e5penbart rasistisk\n\n\n\nAntall kommentarer p\u00e5 artikkelen    12.07.2013 06:58\n\nSammen med diktatoren Idi Amin og den japanske keiseren Akihito er statsminister Jens Stoltenberg avbildet p\u00e5 bokomslaget til en omstridt bok om raseforskjeller.\n\nStatsministerens kontor var helt ukjent med utgivelsen av den omstridte boken \u00abRace\u00bb da VG tok kontakt. De \u00f8nsket ikke \u00e5 kommentere saken torsdag.\n\nBoken er skrevet av biologen John Randal Baker, og er utgitt p\u00e5 det britiske forlaget Ostara Publications.\n\nP\u00e5 forlagets bokomslag er Jens Stoltenberg avbildet sammen med tre andre personer: Den tidligere ugandiske presidenten Idi Amin, den japanske keiseren Akihito og en ukjent aborigin (australsk urinnbygger).\n\n**Fritt tilgjengelig**\n\nOverfor VG omtaler forlaget seg som \u00abrase-realistisk\u00bb, og opplyser at bildet av den norske statsministeren ble valgt for \u00e5 belyse raseforskjeller.\n\n\\- Bildet av ham ble ikke valgt for \u00e5 illustrere den hvite rasen i seg selv, skriver Brandon Grinnaker, innkj\u00f8pssjef i Ostara Publications, i en e-post til VG.\n\n\\- Det ble kun valgt for at det skulle st\u00e5 i forhold til de andre bildene med tanke p\u00e5 hodeform, \u00f8yefasong, \u00f8yefarge og s\u00e5 videre.\n\n**Kontaktet ikke statsministeren**\n\nForlaget kontaktet ikke Statsministerens kontor p\u00e5 forh\u00e5nd f\u00f8r publiseringen i fjor for \u00e5 h\u00f8re om fotografiet av Jens Stoltenberg kunne benyttes til bokomslaget.\n\n\\- Bildet er fritt tilgjengelig uten restriksjoner om opphavsrett p\u00e5 Statsministerens kontors offisielle hjemmeside, skriver Grinnaker.\n\n*- Har valget av bildet noe med 22. juli \u00e5 gj\u00f8re?*\n\n\\- P\u00e5 ingen m\u00e5te. Et enkelt ansiktss\u00f8k gir mange treff. Kriteriene var at bildene m\u00e5tte v\u00e6re til fri bruk, og at de var forskjellige. Politiske hendelser spilte ingen rolle i valget.\n\n**Omstridt**\n\nBoken har v\u00e6rt solgt av forlaget via nettbokhandelen Amazon siden mars 2012. John R. Bakers \u00abRace\u00bb ble f\u00f8rste gang utgitt p\u00e5 det anerkjente forlaget Oxford University Press i 1974, men utgivelsen ble den gang regnet som omstridt. Forlaget trykket aldri boken igjen.\n\nMannen bak Ostara Publications er s\u00f8rafrikaneren og apartheidforsvareren Arthur Kemp, som har bodd i Storbritannia siden 1996.\n\nIf\u00f8lge anti-fascistorganisasjonen Searchlight skal Kemp ha holdt innlegg p\u00e5 nynazistiske m\u00f8ter i Tyskland og skrevet for magasinet Nation und Europa, som ble grunnlagt av en tidligere SS-offiser.\n\nI perioden 2010-2011 var han dessuten talsperson for The British National Party, det ledende partiet p\u00e5 ytre h\u00f8yrefl\u00f8y i Storbritannia.\n\nVG har bedt om \u00e5 f\u00e5 snakke med Kemp, men beskjeden fra forlagets medarbeider var f\u00f8lgende:\n\n\\- Han gir ikke intervjuer.\n\n**- \u00c5penbart rasistisk**\n\nSeniorforsker Terje Emberland ved Holocaust-senteret er uforbeholden i synet p\u00e5 forlagets motiver om \u00e5 trykke boken med Stoltenberg p\u00e5 forsiden:\n\n\\- Dette er \u00e5penbart rasistisk.\n\nHan sier at det ikke er noe nytt ved at kjente personer blir brukt i b\u00f8ker om raseideologer.\n\n*- B\u00f8r Jens Stoltenberg forf\u00f8lge saken?*\n\n\\- Jeg vet ikke hvilket r\u00e5d jeg ville gitt ham. Det er ikke s\u00e5 veldig mye man kan gj\u00f8re rent rettslig, bortsett fra opphavsretten, sier han.\n\n**Hedensk tradisjon**\n\nJohn F\u00e6rseth i Vepsen, som overv\u00e5ker h\u00f8yreekstrem virksomhet p\u00e5 nettet, har unders\u00f8kt forlaget til Kemp n\u00e6rmere.\n\n\\- Forlaget selger prim\u00e6rt eldre, rasistisk litteratur. Det er en overvekt av b\u00f8ker innenfor hedensk tradisjon. Forlaget henvender seg til nynazister, men virker ikke direkte nazistisk selv. Jeg finner bare et par b\u00f8ker som er positive til nazismen.\n\nOm Kemps ideologi er ikke F\u00e6rseth i tvil:\n\n\\- Han tror p\u00e5 den hvite rases overlegenhet.  \n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse.  \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.*  \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a968df9d-7c0d-4a8f-b012-b903b464c53e"}
+{"url": "http://www.adobe.com/no/products/photoshopfamily.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:29Z", "text": "Ikke student eller l\u00e6rer?\n\nAdobe Photoshop-familien gir deg alt du trenger til \u00e5 f\u00e5 frem det beste i de digitale bildene, omforme dem til alt mellom himmel og jord og presentere dem p\u00e5 enest\u00e5ende m\u00e5ter.\n\n\n\n### Photoshop CC\n\nLag fantastiske bilder med verdens beste programvare for digital bildebehandling. Verkt\u00f8y for 3D-redigering og bildeanalyse er n\u00e5 inkludert. Alltid oppdatert med de nyeste funksjonene \u2013 kun i Adobe Creative Cloud.\n\n\u00a0\n**Ideelt for:**\n\n\n\n### Photoshop Lightroom\n\nUtf\u00f8r effektive, men enkle justeringer og bruk avanserte kontroller til \u00e5 ordne og perfeksjonere bildene og dele dem med andre. Tilgjengelig i Creative Cloud.\n\n### Adobe Photoshop Elements\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3cc910b8-c7e5-4750-81d2-83ce5a050669"}
+{"url": "http://www.bravofly.no/fly/billig/los_angeles_ca_international/philippine-airlines", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:08Z", "text": "#  Fly Los Angeles med Philippine Airlines \n\n  \n## Flybilletter til Los Angeles med Philippine Airlines\n\n\u00a0\nVelkommen til s\u00f8kemotoren for lavprisfly skapt av Bravofly. Hvis du leter etter en **billig reise til Los Angeles med Philippine Airlines**, start s\u00f8ket og velg reisen som best passer for deg. N\u00e5r du har fylt inn alle feltene i s\u00f8kemotoren for finne en **reise**, klikk p\u00e5 S\u00d8K FLY knappen. V\u00e5r s\u00f8kemotor vil gj\u00f8re akkurat det ditt tradisjonelle reisebyr\u00e5 gj\u00f8r, bare fortere og med flere resultater \u00e5 velge mellom. Hvis du ikke er sikker p\u00e5 hvilket fly til Philippine Airlines med Los Angeles du skal velge, sjekk v\u00e5re **spesialtilbud**. Vi har valgt ut de beste tilbudene for deg fra over 15 millioner s\u00f8k utf\u00f8rt med v\u00e5r s\u00f8kemotor av v\u00e5re brukere. P\u00e5 Bravofly's hjemmeside kan du ikke bare s\u00f8ke og sammenligne **billige flybilletter**, men ogs\u00e5 kj\u00f8pe dem. Dra nytte av v\u00e5rt sikre betalingsystem og kj\u00f8p billettene p\u00e5 nettstedet hvor enn du m\u00e5tte befinne deg. Gj\u00f8r Bravofly til ditt **reisenettsted**. Bravofly tilbyr en komplett assistanse som ikke bare dreier seg om flyreiser men ogs\u00e5 bilutleie, hotellreservering og cruisereiser. \n\n## \nOslo - Los Angeles\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb632204-fa65-42aa-bc18-175913995dfd"}
+{"url": "http://www.uhuru.biz/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:42:56Z", "text": "> It is also worth emphasising that this case has nothing to do with issues such as the wisdom of the decision to withdraw from the European Union, the terms of withdrawal, the timetable or arrangements for withdrawal, or the details of any future relationship with the European Union. Those are all political issues which are matters for ministers and Parliament to resolve. They are not issues which are appropriate for resolution by judges, whose duty is to decide issues of law which are brought before them by individuals and entities exercising their rights of access to the courts in a democratic society.\n> \n> Some of the most important issues of law which judges have to decide concern questions relating to the constitutional arrangements of the United Kingdom. These proceedings raise such issues. As already indicated, this is not because they concern the United Kingdom's membership of the European Union; it is because they concern \\[\u2026\\] the extent of ministers' power to effect changes in domestic law through exercise of their prerogative powers at the international level\n\n**Slik formulerte britisk h\u00f8yesterett seg i innledningen av sin\u00a0avgj\u00f8relse\u00a0i dag, om hovedproblemstillingen i saken anlagt av noen borgere mot staten. Sakens hovedsp\u00f8rsm\u00e5l var alts\u00e5 enkelt sagt om den britiske regjeringen kunne iverksette britisk utmelding fra EU, uten at den britiske lovgiver, parlamentet, f\u00f8rst hadde vedtatt konsekvensene av slik utmelding i lovs form.\\***\n\n**Britisk h\u00f8yesterett svarte nei. Hva dreide dette seg egentlig om?**\n\n**I 2015 vedtok** parlamentet en lov som heter\u00a0European Union Referendum Act. Det var denne som foranlediget folkeavstemningen i 2016 om hvorvidt Storbritannia skulle forbli EU-medlem eller melde seg ut av EU. Folkeavstemningen endte som kjent med at flertallet av de som stemte, stemte for utmelding.\n\n**Loven om folkeavstemning** sa imidlertid ingenting om hvilken virkning resultatet av avstemningen skulle f\u00e5, dersom det var flertall for utmelding. Regjeringen p\u00e5 sin side mente at den uansett hadde myndighet til \u00e5 iverksette utmelding \u2013 formelt ved \u00e5 avgi erkl\u00e6ring om dette til EU i henhold til Lisboa-traktaten (gjeldende EU-traktat) artikkel 50\u00a0\u2013 uten \u00e5 m\u00e5tte involvere parlamentet og be om ytterligere vedtak der f\u00f8rst. Regjeringen henviste til sitt prerogativ (konstitusjonelle s\u00e6rrett p\u00e5 visse omr\u00e5der, se n\u00e6rmere p\u00e5 jusleksikon.no\u00a0om tilsvarende etter norsk statsforfatning) i utenrikssaker, som i utgangspunktet omfatter myndighet til \u00e5 inng\u00e5 og avvikle mellomstatlige avtaler (og som tilsvarer regjeringens myndighet i Norge etter Grunnloven \u00a7 26).\n\n**Saks\u00f8kerne** i saken som endte med h\u00f8yesteretts avgj\u00f8relse i dag, var ikke uenige\u00a0i utgangspunktet om at regjeringen har suveren rett til \u00e5 inng\u00e5 og si opp mellomstatlige\u00a0avtaler p\u00e5 statens vegne. De mente imidlertid at en utmelding fra EU ville inneb\u00e6re en endring i britisk lov, noe som bare parlamentet kan vedta. Da Storbritannia opprinnelig ble medlem av det som n\u00e5 er EU, i 1972, skjedde nemlig selve implementeringen av EU-retten i britisk rett gjennom en egen lov: European Communities Act. Denne loven (og senere supplerende lovvedtak) innebar ikke bare at EU-retten ble en del av britisk rett, men ogs\u00e5 at parlamentet overf\u00f8rte blant annet deler av sin lovgivningsmyndighet til EU og at EU-lovgivning var gitt forrang overfor annen britisk lov (i tilfeller av motstrid). Slik sett, ble det anf\u00f8rt, innebar loven fra 1972 ogs\u00e5 endringer i britisk statsforfatning. Ettersom en utmelding fra EU ville inneb\u00e6re endring av eksisterende britisk lovgivning, herunder forfatningsrettslig, krevde dette et formelt lovvedtak i parlamentet.\u00a0Endring av britisk lovgivning omfattes ikke av regjeringens prerogativer, men h\u00f8rer suverent under parlamentets makt. (Se tilsvarende for norsk forfatningsrett i prinsippet nedfelt i\u00a0Grunnloven \u00a7 26, n\u00e5r det gjelder traktater som krever lovvedtak i Stortinget.)\n\n**Britisk h\u00f8yesterett** var alts\u00e5 enig med saks\u00f8kerne i dette hovedsp\u00f8rsm\u00e5let, og f\u00f8lgende sitat fra avgj\u00f8relsens avsnitt 121 kan tjene som en oppsummering:\n\n> Where, as in this case, implementation of a referendum result requires a change in the law of the land, and statute has not provided for that change, the change in the law must be made in the only way in which the UK constitution permits, namely through Parliamentary legislation.\n\n**Dette var** som sagt innledningsvis bare en grov oppsummering av hovedpoengene i saken. Det kan anbefales \u00e5 lese selve avgj\u00f8relsen for den som er interessert i en mer nyansert behandling av alle de mer detaljerte argumentene og vurderingene.\n\n**Som en personlig observasjon** vil jeg avslutte med \u00e5 si at det er noks\u00e5 paradoksalt at mange tilhengerne av Brexit har betegnet britisk h\u00f8yesteretts avgj\u00f8relse som en demonstasjon av \"elitistisk\" arroganse som overpr\u00f8ver folkeviljen. Britisk h\u00f8yesterett har jo nettopp stadfestet de folkevalgtes suverenitet n\u00e5r det gjelder \u00e5 bestemme hva som skal v\u00e6re britisk rett. Dette var nettopp hva mange av Brexit-tilhengerne anf\u00f8rte som hovedform\u00e5l med utmelding fra EU; \u00e5 gi lovgivningsmakten tilbake til det britiske parlamentet.\n\n\u00a0\n\n\\**Saken dreide seg ogs\u00e5 om noen andre sp\u00f8rsm\u00e5l, ang\u00e5ende forholdet mellom det britiske parlament/den britiske regjering p\u00e5 den ene side og henholdsvis de walisiske, skotske og nord-irske myndigheter p\u00e5 den annen. Dette ber\u00f8rer jeg ikke n\u00e6rmere.*\n\n# Forslag om \"digitalt grenseforsvar\" f\u00e5r tommel ned, b\u00e5de juridisk og teknologisk\n\n\n\u00a0\n\n\nFra Datatilsynets h\u00f8ringsuttalelse av 18. januar 2017 om forslag til \"Digitalt grenseforsvar\"\n\n**P\u00e5 bakgrunn av \u00f8nsker** s\u00e6rlig fra Etterretningstjenesten (E-tjenesten) selv, oppnevnte Forsvarsdepartementet i februar \u00a02016 et utvalg med mandat \u00e5 utrede sentrale problemstillinger knyttet til E-tjenestens mulige tilgang til elektronisk informasjon som kommuniseres i fiberoptiske kabler inn og ut av Norge (det vil si all v\u00e5r elektroniske kommunikasjon som passerer Norges grenser). Det anf\u00f8rte form\u00e5let er \u00e5 bedre sikre Norges og norske interesser mot blant annet s\u00e5kalte cyber-angrep og terrorisme. E-tjenesten utgjorde selv sekretariatet for utvalget. Utvalget \u2013 som er blitt hetende Lysne II-utvalget \u2013 avga sin rapport \"Digitalt grenseforsvar\" (DGF) 26. august 2016. Senere samme h\u00f8st, 4. oktober 2016, ble rapporten lagt ut til offentlig h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist satt til i dag, 6. januar 2017.\n\nRapporten, som jeg har lenket til i avsnittet ovenfor, er omfattende, og dens innhold reiser alvorlige samfunnsmessige sp\u00f8rsm\u00e5l, ikke minst av juridisk og teknologisk art.\n\n**Et grunnleggende utgangspunkt** er at det foresl\u00e5tte tiltaket,\u00a0DGF, vil inneb\u00e6re filtrering og lagring av vesentlige deler av hele den norske befolkningens elektroniske kommunikasjon, herunder kommunikasjon som foreg\u00e5r mellom norske borgere i Norge. Det er \u2013 s\u00e6rlig med hensyn til kommunikasjon via Internett, men ogs\u00e5 med hensyn til telekommunikasjon \u2013 langt p\u00e5 vei tilfeldig om innenlandsk kommunikasjon passerer Norges geografiske grenser. Store deler av befolkningens bruk av Internett (herunder vanlig \"surfing\", bruk av kommunikasjonstjenester som Skype, sosiale medier og lagring i skytjenester) inneb\u00e6rer kommunikasjon med servere som ligger utenfor Norge. Eventuelle forestillinger om at DGF bare omfatter \"utenlandsk\" kommunikasjon er derfor feilsl\u00e5tte. DGF vil n\u00f8dvendigvis hovedsakelig omfatte norske borgeres daglige bruk av digitale kommunikasjonstjenester.\n\nAv de h\u00f8ringsuttalelsene som hittil har blitt offentliggjort, har forslaget ogs\u00e5 blitt m\u00f8tt med til dels sterkt kritikk fra h\u00f8ringsinstanser som representerer uavhengig fagekspertise, s\u00e5 vel juridisk som teknologisk.\n\n**Som representative h\u00f8ringsuttalelser** for den nevnte kritikken kan h\u00f8ringsuttalelsene fra f\u00f8lgende organisasjoner fremheves:\n\n  - Den norske dommerforening\u00a0\u2013 med tiltredelse fra\u00a0Norges juristforbund\n  - Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter\n  - Den internasjonale juristkommisjon \u2013 norsk avdeling\u00a0(For ordens skyld nevnes at jeg selv er styreleder der.)\n  - Datatilsynet\n  - Tekna \u2013 Teknisk-naturvitenskaplig forening\n  - Sintef\n\n**Juridisk** dreier kritikken seg blant annet om at forslaget bryter med de grunnleggende krav til person- og kommunikasjonsvern som alle borgere har etter Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon og EU-/E\u00d8S-retten. Domstolene som h\u00e5ndhever person- og kommunikasjonsvernet p\u00e5 \u00f8verste niv\u00e5 i Europa, Den europeiske menneskerettsdomstol og EU-domstolen har i en rekke avgj\u00f8relser sl\u00e5tt fast at tvungen, statlig masselagring av personopplysninger er uforenlig med borgernes grunnleggende friheter.\n\nNoen vil huske diskusjonen om og skjebnen til EUs datalagringsdirektiv, som av EU-domstolen i dom avsagt i storkammer i 2014 ble erkl\u00e6rt ugyldig, som stridende mot EUs charter om grunnleggende rettigheter. Til tross for at den avgj\u00f8relsen, som formelt bare angikk selve EU-direktivet, \u00e5penbart innebar at de enkelte statene heller ikke i nasjonal lovgivning kunne drive med tilsvarende masselagring av borgernes kommunikasjonsdata, mente noen at dette fortsatt var en mulighet. Det slo EU-domstolen helt nylig \u2013 i en dom av 21. Desember 2016, om lovgivning i henholdsvis Sverige og Storbritannia om masselagring av borgernes kommunikasjonsdata \u2013 at man ikke kan. Det er i strid med grunnleggende krav til person- og kommunikasjonsvern i Europa. I dommen fremg\u00e5r blant annet f\u00f8lgende generelle uttalelser:\n\n> 106\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0En s\u00e5dan lovgivning kr\u00e6ver ikke nogen sammenh\u00e6ng mellem de data, som foreskrives lagret, og en trussel mod den offentlige sikkerhed. Den er navnlig ikke begr\u00e6nset til en lagring, som er rettet mod data vedr\u00f8rende et tidsrum og/eller et geografisk omr\u00e5de og/eller en personkreds, der p\u00e5 den ene eller anden m\u00e5de vil kunne v\u00e6re indblandet i alvorlige lovovertr\u00e6delser, eller mod personer, der af andre grunde gennem lagring af deres data ville kunne bidrage til bek\u00e6mpelse af kriminalitet (jf. analogt for s\u00e5 vidt ang\u00e5r direktiv 2006/24\u00a0Digital Rights-dommen, pr\u00e6mis 59).\n> \n> 107\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0En national lovgivning som den i hovedsagen omhandlede overskrider derfor det strengt n\u00f8dvendige og kan i et demokratisk samfund ikke anses for at v\u00e6re begrundet, s\u00e5ledes som det er p\u00e5kr\u00e6vet i henhold til artikel 15, stk.\u00a01, i direktiv 2002/58, sammenholdt med chartrets artikel 7,8 og 11 samt artikel 52, stk.\u00a01.\n> \n> 108\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Artikel 15, stk.\u00a01, i direktiv 2002/58, sammenholdt med chartrets artikel 7,8 og 11 samt artikel 52, stk.\u00a01, er derimod ikke til hinder for, at en medlemsstat vedtager en lovgivning, der som en forebyggende foranstaltning muligg\u00f8r en m\u00e5lrettet lagring af trafikdata og lokaliseringsdata med henblik p\u00e5 bek\u00e6mpelse af grov kriminalitet, forudsat at lagringen af disse data begr\u00e6nses til det strengt n\u00f8dvendige for s\u00e5 vidt ang\u00e5r kategorierne af data, der skal lagres, de omhandlede kommunikationsmidler, de ber\u00f8rte personer og den fastsatte varighed af lagringen.\n\nDGF \u2013 der det nettopp legges opp til slik vilk\u00e5rlig masselagring, ikke bare av kommunikasjonsdata, men dels ogs\u00e5 om kommunikasjonsinnhold \u2013 vil rammes direkte av det som uttales i denne dommen. Lysne II-utvalget synes \u00e5 ha v\u00e6rt blant dem som feilaktig har trodd at dommen fra 2014 om datalagringsdirektivet, ikke innebar noe hinder for slik nasjonal lovgivning. Denne nye dommen, som kom etter at utvalgets avga sin rapport, viser at utvalget har tatt feil. Forslaget faller alene p\u00e5 dette punktet, som stridende mot grunnleggende friheter etter b\u00e5de europeisk rett og Grunnloven.\n\n**Teknologisk** dreier kritikken seg dels om forslagets manglende effekt overfor DGFs anf\u00f8rte form\u00e5l, kombinert med dets inngripende effekt p\u00e5 kommunikasjonsvernet samt potensielt skadelige effekt p\u00e5 samfunnets IKT-infrastruktur, dels om manglende utredning av de relevante teknologiske problemstillingene. Tekna peker i sin h\u00f8ringsuttalelse p\u00e5 at selve rapportens tittel (\"Digitalt grenseforsvar) gir misvisende assosiasjoner, og skriver i forbindelse f\u00f8lgende:\n\n> Rapportens tittel gir inntrykk av at Norge kan etablere et digitalt forsvar hvor u\u00f8nskede elementer kan stoppes ved grensen. Tekna mener et riktigere spr\u00e5klig bilde vil v\u00e6re digital grenseoverv\u00e5king.\n\n**Basert alene p\u00e5 innholdet i disse h\u00f8ringsuttalelsene**, vil det v\u00e6re overraskende om Regjeringen fremmer noe lovforslag basert p\u00e5 det systemet som foresl\u00e5s i Lysne II-utvalgets rapport. B\u00e5de juridiske og teknologiske forhold tilsier at de form\u00e5l som forslaget skulle ivareta, m\u00e5 s\u00f8kes ivaretatt p\u00e5 helt andre m\u00e5ter, og at det i eventuelle videre utredninger m\u00e5 gj\u00f8res langt grundigere arbeid, der blant annet uavhengig juridisk og teknologisk fagkyndighet involveres i langt st\u00f8rre grad. E-tjenesten b\u00f8r ikke \u2013 som tilfellet var med Lysne II-utvalget \u2013 selv v\u00e6re sekretariat for et eventuelt nytt utvalg. Det er uvanlig og uheldig. Behovet for etterretningsfaglig kompetanse b\u00f8r s\u00f8kes ivaretatt ved at slik kompetanse \u2013 p\u00e5 linje med annen fagkompetanse \u2013 enten er representert i utvalget og/eller at faglige innspill fra det etterretningsfaglige milj\u00f8et blir hentet inn p\u00e5 annen m\u00e5te under utredningsarbeidets gang.\n\n**N\u00e5r det gjelder E-tjenesten selv** \u2013 som alts\u00e5 selv var sekretariat for utvalget, som allerede nevnt \u2013 g\u00e5r det tydelig frem av dens egen h\u00f8ringsuttalelse at den har forutsett deler av den kritikken som jeg har vist til ovenfor, ettersom den finner det n\u00f8dvendig i innta f\u00f8lgende (ganske tendensi\u00f8se) avsnitt i avslutningen av sin uttalelse:\n\n> Et enstemmig og menneskeretts- og personverntungt utvalg har foretatt grundige avveininger av n\u00f8dvendighet og forholdsmessighet, og finner det klart at innf\u00f8ring av DGF er forsvarlig og\u00a0p\u00e5krevet. Til tross for dette er det grunn til \u00e5 anta at det prim\u00e6rt er de h\u00f8ringsinstanser som er negative til ethvert nytt overv\u00e5kingstiltak, og som ikke er opptatt av \u00e5 m\u00e5tte finne en rimelig\u00a0balanse mellom statens sikkerhet og personvern, som vil fremme uttalelse og s\u00f8ke \u00e5 dominere den offentlige debatt. Vi vil derfor anbefale at departementet vurderer ytterligere informasjonstiltak for \u00e5 unng\u00e5 misforst\u00e5elser i det offentlige rom om hva DGF egentlig inneb\u00e6rer, samt ser dette i sammenheng med behovet for et oppdatert lovgrunnlag ikke bare for DGF, men for enkelte andre generelle aspekter ved E-tjenestens virksomhet.\n\nHvilke h\u00f8ringsinstanser E-tjenesten sikter til, n\u00e5r den refererer til dem som er \"negative til ethvert nytt overv\u00e5kningstiltak\", er jeg usikker p\u00e5. En slik karakteristikk rammer i alle fall beviselig ikke de h\u00f8ringsinstansene som jeg har referert ovenfor. N\u00e5r E-tjenesten f\u00f8rst tar opp utvalgets sammensetning, kan det dessuten nevnes at av utvalgets fem medlemmer, var tre av dem statsansatte (henholdsvis i Forsvaret, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Regjeringsadvokatembetet.) Ogs\u00e5 slike skjevheter b\u00f8r unng\u00e5s i eventuelle fremtidige utredningsutvalg om tematikken.\n\nN\u00e5r det gjelder E-tjenestens uttrykte bekymring for konsekvensene av h\u00f8ringsrunden for den offentlige debatt, og dens oppfordring til Forsvarsdepartementet om \u00e5 iverksette \"informasjonstiltak\", minner det om hvordan Regjeringen h\u00e5ndterte h\u00f8ringen om datalagringsdirektivet i 2011. Det f\u00f8rte som kjent til at Stortinget \u2013 i strid med klare r\u00e5d fra nettopp uavhengige, juridiske instanser \u2013 vedtok lovgivning som domstolene i ettertid har sl\u00e5tt ned p\u00e5, jf ovenfor.\n\n**Den feilen kan unng\u00e5s** denne gangen, om politikerne faktisk tar innspillene fra de uavhengige fagmilj\u00f8ene p\u00e5 alvor.\n\n*Posted by Jon W-A on January 6, 2017*\n\n# Den seiglivede folkefienden\\*\n\n\\*En versjon av dette essayet ble f\u00f8rst trykket i tidsskriftet\u00a0*Norskl\u00e6reren\u00a0*nr 3/16, et temanummer om \"folkefiender\", utgitt i samarbeid med stiftelsen Fritt Ord.\n\n**Da og n\u00e5**\n\nDa Henrik Ibsen skrev og utga stykket *En folkefiende* var det norske demokratiet enn\u00e5 ungt, og langt fra s\u00e5 utviklet som det er blitt i dag. Riktignok hadde man ogs\u00e5 den gang en grunnlovfestet ytringsfrihet i Norge, men den ble p\u00e5 langt n\u00e6r h\u00e5ndhevet slik den gj\u00f8res av domstolene i dag. Heller ikke hadde borgerne noen lovfestet innsynsrett i stats- og kommuneforvaltningens dokumenter, og den rettslige beskyttelse som varslere i alle fall formelt nyter i dag, eksisterte ikke den gang.\n\nI dag ville en med Dr Stockmans stilling ikke bare ha hatt rett, men plikt ogs\u00e5 til \u00e5 varsle offentligheten om den helsefarlige forurensningen som han oppdaget. N\u00e5 var det for s\u00e5 vidt ikke f\u00f8rst og fremst det rettslige som Ibsens fortelling hadde fokus. Ibsens fokus var rettet mot reaksjonene fra byens b\u00e5de offentlige og private maktstrukturer, inkludert flertallet i befolkningen, det som Ibsen gjennom Stockmann kalte \"den kompakte majoritet\", som vendte seg mot ham. \"Flertallstyranniets\" makt var sterkere en minoritetens, Stockmanns, rett, enten man ser p\u00e5 \"rett\" i denne sammenheng som juridisk eller faktisk.\n\nDe kreftene som Ibsen beskrev og de mekanismene som virket mot Dr Stockmann og mot \"sannheten\", er selvsagt ikke ukjente fenomener i dag. Dette er nettopp de krefter og mekanismer som liberale friheter som ytrings- og informasjonsfrihet, er ment \u00e5 utgj\u00f8re bolverk mot. Mens Dr Stockmann tok til orde for \u00e5 l\u00f8se problemet med demokratiets potensielle flertallstyranni ved \u00e5 erstatte demokratiet med en form for opplyst enevelde, har Norge og den vestlige verden fors\u00f8kt \u00e5 l\u00f8se det innenfor demokratiets rammer.\n\nMye har ogs\u00e5 utviklet seg positivt siden 1880-\u00e5rene p\u00e5 dette feltet, s\u00e6rlig med hensyn til rettslige. Vi har f\u00e5tt forsterket rettslig vern av ytrings- og informasjonsfriheten, b\u00e5de i Grunnloven og internasjonale konvensjoner, og gjennom alminnelig lovfesting av offentlighet i forvaltningen, vern av varslere med mer, som er utslag av det samme grunnlovs- og konvensjonsvernet.\n\nDet er neppe kontroversielt \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at det har utviklet seg til det bedre ogs\u00e5 i praksis, men for den som observerer hva som foreg\u00e5r i det store og det sm\u00e5 i livet rundt oss, er vi langt fra kvitt de problemene som Ibsen beskrev. Det er derfor all grunn til \u00e5 reflektere over dette fortsatt. I det videre vil jeg fors\u00f8ke \u00e5 yte et lite bidrag til slik refleksjon.\n\n**Kinesiske speilbilder**\n\n> Det er universelt anerkjent at anvendelse av ytringsfriheten f\u00f8rer med seg spesielle plikter og ansvar n\u00e5r det gjelder \u00e5 respektere andres rettigheter og omd\u00f8mme, og n\u00e5r det gjelder \u00e5 verne om nasjonal sikkerhet eller alminnelig ro og orden. De fleste land, deriblant Kina og vestlige land, bruker strafferettslige tiltak mot enkeltindivider ved oppviglerske ytringer eller handlinger som truer den nasjonale sikkerheten og den sosiale orden.\n\nDisse ordene sto i et debattinnlegg i Dagbladet 10. November 2010, skrevet av Kinas dav\u00e6rende ambassad\u00f8r til Norge, Tang Guoquiang. De kunne ha v\u00e6rt uttalt av hvilken som helst representant \u00a0for regjeringer ogs\u00e5 i v\u00e5r egen del av verden, uten at det ville ha blitt oppfattet som kontroversielt.\n\nProblemet var at Kinas ambassad\u00f8r brukte dette som utgangspunkt for \u00e5 forsvare at kinesiske myndigheter hadde d\u00f8mt den kinesiske menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo til elleve \u00e5rs fengsel for \"oppfordring til undergraving av statens makt\". Foranledningen for ambassad\u00f8rens innlegg var at Xiaobo nettopp hadde blitt tildelt Nobels Fredspris for 2010. Prisen ble i Den Norske Nobelkomit\u00e9s pressemelding begrunnet i \"hans lange og ikke-voldelige kamp for sentrale menneskerettigheter i Kina\".\n\nFordi han satt fengslet i Kina, kunne han ikke komme til Norge for \u00e5 motta prisen. Kineserne betraktet ham jo som en kriminell, en folkefiende som gjennom sine ytringer og handlinger oppfordret til omveltning av kinas grunnlovbeskyttede stats- og samfunnsform. En trussel mot Kinas nasjonale sikkerhet.\n\nDen enes helt var alts\u00e5 den annens folkefiende.\n\nJeg synes at det er interessant at Kinas ambassad\u00f8r brukte de samme utgangspunktene om ytringsfriheten og dens begrensninger som vi kjenner igjen fra v\u00e5re vestlige demokratier, til \u00e5 begrunne hvorfor det var legitimt \u00e5 behandle Xiaibo som en kriminell.\n\nDen n\u00e6rmere argumentasjonen for \u00e5 forsvare behandlingen av Xiaobo, baserte seg riktignok p\u00e5 en pervertert forst\u00e5else og anvendelse av disse prinsippene. Det er imidlertid ikke mitt anliggende her. Det vil i v\u00e5r del av verden v\u00e6re \u00e5 sl\u00e5 inn \u00e5pne d\u00f8rer.\n\nDet jeg \u00f8nsker \u00e5 dvele litt ved, er om hans retoriske grep, der han gir inntrykk av at Kina henter inspirasjon fra de samme prinsipper som vi i v\u00e5re vestlige demokratier bekjenner oss til, og h\u00e5ndhever dem akkurat som vi gj\u00f8r overfor v\u00e5re folkefiender, kan gi anledning til selvrefleksjon.\n\nFinnes det svakheter ved v\u00e5re egne samfunns forvaltning av de samme prinsippene, som i alle fall retorisk og i verste fall mer substansielt kan brukes til \u00e5 legitimere grove krenkelser av de samme rettighetene i Kina og andre ikke-demokratiske stater?\n\n**Den kompakte majoritets torturerende stillhet**\n\nVi kan for eksempel trekke frem de n\u00e5 erkjente, systematiske brudd p\u00e5 torturforbudet som ble beg\u00e5tt av amerikanske myndigheter tidligere p\u00e5 2000-tallet i avh\u00f8r av flere mistenkte terrorister. Dette var folkerettslig straffbare handlinger som kun ble kjent for offentligheten fordi noen offentlig ansatte br\u00f8t formelle taushetspliktregler, og varslet allmennheten om forholdene. Myndighetene hadde legitimert torturen som n\u00f8dvendig for \u00e5 bekjempe terror, og informasjon om dette ble ansett som noe som m\u00e5tte hemmeligholdes av hensyn til nasjonal sikkerhet.\n\nDe ansvarlige for torturen, er aldri blitt rettsforfulgt eller p\u00e5 annen m\u00e5te blitt stilt til ansvar. Derimot ble de som varslet om dette, hardt forfulgt av de samme myndighetene \u2013 i en av verdens eldste og st\u00f8rste demokratiske stater. V\u00e5r egne politiske myndigheter i Norge, som ogs\u00e5 i den konteksten der torturen ble beg\u00e5tt \u2013 kampen mot terror \u2013 har deltatt som USAs n\u00e6re allierte, har forholdt seg pinlig tause i den anledning. Sagt med andre ord; Den kompakte majoritet ser ut til \u00e5 leve godt med urettferdigheten.\n\nDette er et dramatisk, men dessverre ikke unikt eksempel p\u00e5 at ogs\u00e5 v\u00e5re presumtivt liberale demokratier, klarer \u00e5 skape folkefiender av dem som burde anses som s\u00e6rlig beskyttelsesverdige helter av folket \u2013 og som i historiens lys helt sikkert vil betraktes slik (dog litt avhengig av hvem som skriver historien\u2026).\n\nDet er selvsagt og f\u00f8rst og fremst mye som skiller v\u00e5re samfunn fra slike som det kinesiske og andre ikke-demokratiske samfunn. Likevel ser vi ogs\u00e5 i v\u00e5re samfunn den samme tendensen til \u00e5 definere og behandle dem som utfordrer etablerte maktstrukturer og vil avsl\u00f8re korrupsjon og annen svikt i disse, som folkefiender. Det skjer dessuten som regel uten at det store flertall reagerer, og i mange tilfeller med det samme flertallets aktive st\u00f8tte.\n\n**Ytringsfrihet, men\u2026**\n\nArgumentasjonen vil som regel s\u00f8ke forankring i anerkjente prinsipper om ytringsfrihet, men da med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 dennes begrensinger, slik argumentasjonen til Kinas ambassad\u00f8r gjorde. Ytringsfriheten er jo rett nok relativ. Den kan m\u00e5tte t\u00e5le visse begrensinger.\n\nSer vi for eksempel p\u00e5 Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), er ytringsfriheten beskyttet i artikkel 10. Der st\u00e5r det ogs\u00e5 at ytringsfriheten medf\u00f8rer ansvar og plikter, og at den derfor kan begrenses n\u00e5r det er \"n\u00f8dvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til **den nasjonale sikkerhet**, territoriale integritet eller **offentlige trygghet**, for \u00e5 **forebygge uorden** eller kriminalitet, for \u00e5 **beskytte** helse eller **moral**, for \u00e5 **verne andres omd\u00f8mme** eller rettigheter, for \u00e5 **forebygge at fortrolige opplysninger blir r\u00f8pet**, eller for \u00e5 bevare domstolenes autoritet og upartiskhet.\" \\[Mine uthevelser\\]\n\nHer er det nok av retoriske stikkord \u00e5 ta av for dem som vil kneble maktkritikk, men \u00f8nsker \u00e5 begrunne det med tilsynelatende akseptabel retorikk \u2013 slik vi har sett i eksemplene som er omtalt\u00a0 ovenfor. Derfor er det essensielt at den siterte oppramsingen av hensyn som *kan* begrunne inngrep i ytringsfriheten, innledes med den viktige kvalifiseringen \"som er n\u00f8dvendige i et demokratisk samfunn\". Dette vilk\u00e5ret og dets implikasjoner overses ofte i de sammenhengene vi har for \u00f8ye.\n\nBegrensinger i ytringsfriheten av hensyn til for eksempel nasjonal sikkerhet eller for \u00e5 forebygge at fortrolige opplysninger blir r\u00f8pet, aksepteres rettslig sett bare n\u00e5r de er n\u00f8dvendige i et demokratisk samfunn. Ettersom ytringsfriheten er en av grunnpilarene i et demokratisk samfunn, inneb\u00e6rer dette vilk\u00e5ret at det skal mye til f\u00f8r inngrep i friheten er lovlige. I Norges Grunnlov \u00a7 100 er det tilsvarende kriterium for lovlige inngrep i ytringsfriheten, formulert slik at de m\u00e5 kunne forsvares n\u00e5r de holdes opp mot ytringsfrihetens begrunnelse i \"sannhetss\u00f8ken, demokrati og individets frie meningsdannelse\".\n\n**N\u00e5r regjeringers politiske sikkerhet blir \"nasjonal sikkerhet\"**\n\nDerfor vil en stat som er underlagt for eksempel EMK, normalt ikke kunne h\u00f8res med at en som varsler om statens egne straffbare handlinger, m\u00e5 straffes for brudd p\u00e5 taushetsplikt og/eller utlevering av graderte opplysninger. Det er ikke \"n\u00f8dvendig i et demokratisk samfunn\" \u00e5 begrense ytringsfriheten av hensyn til nasjonal sikkerhet og beskyttelse av fortrolig informasjon i slike tilfeller. Det er snarere n\u00f8dvendig i et demokratisk samfunn at det varsles om slikt.\n\nDet som r\u00f8pes i et slikt tilfelle er hemmeligheter om statens egne forbrytelser, og hemmeligholdet beskytter i realiteten ikke nasjonal sikkerhet. Det beskytter bare myndighetenes politiske sikkerhet \u2013 det verner dem bare mot \u00e5 st\u00e5 politisk, og eventuelt rettslig, til ansvar for sin maktut\u00f8velse. Ingen av disse hensynene kan begrunne inngrep i ytringsfriheten i et demokrati.\n\nSamfunnet b\u00f8r derfor v\u00e6re p\u00e5 vakt overfor myndighetenes bruk av begreper som \"gradert informasjon\" og \"nasjonal sikkerhet\" som begrunnelser for enten \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 besvare kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l om sin egen virksomhet eller \u00e5 begrunne forf\u00f8lgelse av personer som varsler eller fors\u00f8ker \u00e5 varsle offentligheten om informasjon som setter myndighetene selv i et d\u00e5rlig lys.\n\nDet er ikke uten grunn at mindre demokratiske regimer ofte fors\u00f8ker \u00e5 tegne bilder av, eller endog skaper, situasjoner og fiender som kan karakteriseres som \"trusler mot nasjonal sikkerhet\", for i neste omgang erkl\u00e6re unntakstilstand som igjen kan begrunne unntakslovgivning der blant annet friheter som ytringsfriheten underlegges ekstraordin\u00e6re begrensninger.\n\nDeler av den voldsomt utvidede overv\u00e5kningslovgivningen vi har f\u00e5tt i v\u00e5r del av verden i l\u00f8pet av de seneste \u00e5rene, som hovedsakelig har v\u00e6rt begrunnet i bekjempelse av terror, har nettopp karakter av slik unntakslovgivning. Den er vedtatt \u2013 av et demokratisk flertall \u2013 til tross for at v\u00e5re samfunn befinner seg langt fra det som juridisk sett kan defineres unntakstilstand. Derfor har ogs\u00e5 domstoler\u00a0 i flere saker der slik lovgivning har v\u00e6rt til pr\u00f8ving, erkl\u00e6rt deler av den som ugyldig, som stridende mot ytrings- og kommunikasjonsfriheten \u2013 blant annet fordi overdreven overv\u00e5kning truer pressens kildevern, som igjen er tett forbundet med varslervernet.\n\nI slike tilfeller fungerer for s\u00e5 vidt det rettslige vernet av ytringsfriheten som det bolverk mot flertallstyranniet, som det er ment \u00e5 gj\u00f8re. Det skjer imidlertid kun om og f\u00f8rst n\u00e5r uavhengige domstoler f\u00e5r til behandling enkeltsaker der vedkommende lovgivning aktualiseres og de m\u00e5 ta stilling til dens forenlighet med nasjonale grunnlover eller EMK.\n\nDet politiske flertallet demonstrerer derimot i disse tilfellene at det alt for villig aksepterer slik undergraving av de demokratiske friheter som gjelder for alle, men som i praksis er nettopp mindretallets vern mot det samme flertallets tyranni.\n\n**Den kompakte majoritets korridorer**\n\nDet er imidlertid mange angrep p\u00e5 ytringsfriheten som f\u00e5r skje i praksis uten at domstolene involveres, og dermed uten at domstolene kan korrigere forholdene. Dette er skjebnen til blant annet offentlig ansattes ytringsfrihet.\n\nDet gjelder ikke bare med tanke p\u00e5 de mer klassiske varslertilfellene, der en offentlig ansatt \u00f8nsker \u00e5 varsle offentligheten om alvorlige og eventuelt straffbare forhold internt i forvaltningen. Det gjelder i like stor grad offentlig ansattes adgang til p\u00e5 egne vegne \u00e5 kunne delta med sin fagkompetanse i samfunnsdebatten, ogs\u00e5 n\u00e5r det kan inneb\u00e6re kritikk av eller uenighet med hvordan det offentlige forvalter sine oppgaver i den sektor der vedkommende er ansatt. Her m\u00f8tes offentlig ansatte ofte med at de m\u00e5 holde kjeft, under henvisning til \"lojalitetsplikten\".\n\nDet er rett nok slik at det eksisterer en lojalitetsplikt som blant annet inneb\u00e6rer at arbeidsgiver kan reagere med sanksjoner overfor ytringer fra arbeidstager som medf\u00f8rer \u00e5penbar risiko for skade p\u00e5 arbeidsgivers saklige og legitime interesser. N\u00e5r det gjelder offentlig ansatte, har imidlertid Sivilombudsmannen gjennom flere prinsipputtalelser gitt uttrykk for at det skal sv\u00e6rt mye til f\u00f8r lojalitetsplikten kan legitimere reaksjoner mot arbeidstager.\n\nIf\u00f8lge Sivilombudsmannen, vil ytringer som ikke er undergitt taushetsplikt og som hovedsakelig er uttrykk for ansattes egne oppfatninger, normalt v\u00e6re beskyttet av ytringsfrihet. Det gjelder ogs\u00e5 ytringer som arbeidsgiver oppfatter som u\u00f8nskede, uheldige eller ubehagelige. Offentlig ansatte har videre vidt spillerom (i form *og* innhold) for \u00e5 ytre seg offentlig om sin mening \u2013 *ogs\u00e5* om eget arbeidsomr\u00e5de og egen arbeidsplass.\n\nDenne vide ytringsfriheten \u2013 ogs\u00e5 for ytringer om egen arbeidsplass og eget arbeidsomr\u00e5de \u2013 er selvsagt forankret i ytringsfrihetens tidligere nevnte begrunnelser: Sannhetss\u00f8ken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Grunnloven stiller dessuten uttrykkelig krav til statens myndigheter om \u00e5 legge til rette for en \u00e5pen og opplyst offentlig samtale.\n\n**Dobbel lojalitet**\n\nOffentlig ansatte har hva man kan kalle en dobbel lojalitetsplikt; den alminnelige lojalitetsplikten overfor arbeidsgiver *og* lojalitetsplikt overfor demokratiet og borgerne i hvis tjeneste de til syvende og sist er ansatt i. Det er ikke snakk om konkurrerende lojalitetsplikter, selv om det nok kan oppleves slik i praksis.\n\nDen offentlige forvaltningen eksisterer nemlig ikke for sin egen skyld, den eksisterer for \u00e5 forvalte de felleskapsinteresser som befolkningen gjennom demokratiske valg har gitt dem tillit til \u00e5 forvalte.\u00a0 Forvaltningen har en folkevalgt, politisk ledelse. Selv om de administrativt ansatte selvsagt lojalt m\u00e5 f\u00f8lge opp den politiske vedtatte ordningen for sine forvaltningsomr\u00e5der i sitt daglige arbeid, betyr ikke det at de som privatpersoner ikke kan mene noe om den gjeldende politikken i kommunen. Man fratas ikke sin demokratiske rett til \u00e5 mene noe om offentlige tjenester bare fordi man tilfeldigvis har det offentlige som arbeidsgiver. Det ville i s\u00e5 fall frata store deler av befolkningen i mange kommuner\u00a0 rett til \u00e5 delta i offentlig debatt om kommunepolitikken.\u00a0 Som fagperson p\u00e5 sitt felt, fratas man heller ikke adgangen til \u00e5 ytre seg med sin faglige innsikt om hvordan forvaltningen av den sektor man selv arbeider i fungerer \u2013 selv om det skulle inneb\u00e6re kritikk av de valg som arbeidsgiver ved politisk ledelse har gjort.\n\nDet siste er s\u00e6rlig viktig. Hvis man skal kunne ha en \u00e5pen og opplyst offentlig samtale om for eksempel skolesektoren eller helsetjenester, slik at borgerne skal kunne s\u00f8ke *sannheten* om hvordan de best forvaltes, for \u00e5 ha en informert *meningsdannelse* som grunnlag for \u00e5 gj\u00f8re sine *demokratiske* valg, kan man ikke gj\u00f8re seg avhengig av den informasjon og de vurderinger som den til enhver tid sittede politiske ledelse \u00f8nsker \u00e5 dele.\u00a0 Den er jo p\u00e5 valg, og har s\u00e5ledes en egeninteresse i \u00e5 tegne et s\u00e5 positivt bilde som mulig av gjeldende politikk, sitt eget arbeid. Demokratiet er derfor avhengig av at personer fra fagmilj\u00f8ene i embetsverket i videst mulig utstrekning kan delta i det offentlige ordskiftet, med sin faglige innsikt \u2013 ikke minst n\u00e5r det bidrar til informasjon om at ting ikke fungerer eller kan gj\u00f8res bedre.\n\nEn skolel\u00e6rer m\u00e5 for eksempel kunne ytre seg offentlig om eventuelle negative konsekvenser for undervisningssituasjonen av politiske prioriteringer gjort av kommunen, uten at det skal anses som illojalt overfor kommunen som arbeidsgiver. En lege i kommunal helsetjeneste m\u00e5 likeledes kunne ytre seg offentlig som fagperson, om negative konsekvenser for pasientbehandlingen av de politiske prioriteringene som kommunens politiske ledelse har gjort i innretning av helsetjenesten.\n\n**Selvsensur**\n\nDet som er sagt ovenfor burde v\u00e6re selvsagt, men flere nyere unders\u00f8kelser viser at det ikke fungerer slik i praksis (se blant annet Sivilombudsmannens uttalelse i fjor i sak SOMB-2015-940).\n\nI store deler av b\u00e5de kommunal og statlig sektor, vegrer de ansatte seg for \u00e5 bruke ytringsfriheten til \u00e5 delta i kritisk debatt om eget arbeidsomr\u00e5de.\n\nDels skyldes det frykt for reaksjoner fra arbeidsgiver og/eller kolleger, og da ikke n\u00f8dvendigvis i form av formelle sanksjoner, men vel s\u00e5 mye i form av uformelle sanksjoner, som utfrysning med mer. Vi har dessverre flere eksempler blant de f\u00e5 som har utfordret systemet, p\u00e5 at de har endt med store personlige tap, til tross for at de rettslig og formelt sett \"vant\" til slutt. Det er selvsagt ikke befordrende for nestemanns motivasjon til \u00e5 gj\u00f8re tilsvarende.\n\nDels skyldes vegringen at de tror at lojalitetsplikten faktisk legger st\u00f8rre begrensninger p\u00e5 deres ytringsfrihet enn den rettslig sett gj\u00f8r. \u00c5rsaken til det siste er ofte at arbeidsgiver selv, muntlig eller gjennom skrevne retningslinjer, bringer dem i denne villfarelsen.\n\nBegge \u00e5rsaker og resultatet er sv\u00e6rt uheldig, fordi det er et problem som domstolene i liten grad kan bidra til \u00e5 avhjelpe. Sakene kommer jo ikke dit n\u00e5r de ansatte sensurerer seg selv. Dette er derfor ogs\u00e5 et omr\u00e5de der vi, til tross for langt bedre rettslig vern om ytrings- og informasjonsfriheten enn p\u00e5 Ibsens tid, i praksis fortsatt opplever tendenser av det samme som i Dr Stockmanns samfunn.\n\nI det offentlige byr\u00e5kratiets korridorer er det dessverre fremdeles litt for gode vilk\u00e5r for avskygninger av Den kompakte majoritet. P\u00e5 dette feltet er det nok derfor mang en potensiell Dr Stockmann som vi aldri f\u00e5r h\u00f8re om eller fra. Det er imidlertid en kulturutfordring mer enn en rettslig utfordring. Slike utfordringer m\u00e5 vi f\u00f8rst og fremst m\u00f8te med mer bruk av demokratiets viktigste v\u00e5pen; ytringsfriheten.\n\n\\*\\*\\*\n\n*Posted by Jon W-A on October 18, 2016*\n\n# Opphavsrett, fotorett og bruk av personbilder i nettjournalistikk\n\nI oktober gis min bok\u00a0Opphavsrett, fotorett og bruk av personbilder i nettjournalistikk\u00a0ut av forlaget Cappelen Damm Akademisk.\n\n\n\nN\u00e5r pressen publiserer nyheter og annet redaksjonelt stoff, benytter den seg av ytringsfriheten. Det samme gj\u00f8r andre som publiserer, kommuniserer og deler informasjon \u2013 p\u00e5 nett og i sosiale medier, men ogs\u00e5 i andre kanaler, analoge som digitale.\n\nMed digitaliseringen av journalistikken har tradisjonelle presserettslige problemstillinger om opphavsrett, fotorett og personvern f\u00e5tt en ny og dels endret aktualitet.\n\nHvilke regler gjelder, og hva kan man gj\u00f8re n\u00e5r man for eksempel \u00f8nsker \u00e5 bruke et bilde eller en tekst man har funnet p\u00e5 nettet? N\u00e5r man vil klikke, dele, klippe og lime? Reglene er ikke enkelt tilgjengelige, hverken for jurister eller for journalister og redakt\u00f8rer. Man kan likevel komme langt med \u00e5 forst\u00e5 noen av de grunnleggende reglene p\u00e5 omr\u00e5det.\n\nHensikten med denne boken er \u00e5 gi en oversikt over disse reglene, med vekt p\u00e5 de sp\u00f8rsm\u00e5lene som oppst\u00e5r i redaksjonene, snarere enn \u00e5 dekke alle detaljer p\u00e5 rettsfeltet. Boken vil ogs\u00e5 v\u00e6re nyttig for alle som publiserer og deler informasjon p\u00e5 nett og i sosiale medier. For en n\u00e6rmere oversikt over boken innhold, se innholdsfortegnelsen.\n\n\u00a0\n*Posted by Jon W-A on September 22, 2016*\n\n# Demokratiets selvskading\\*\n\n*\\* En versjon av innlegget sto opprinnelig p\u00e5 trykk i Ny Tid, 14/4-2016*\n\n**Det skjedde igjen**, i Brussel i p\u00e5sken. Det kommer til \u00e5 skje igjen, et annen sted, p\u00e5 en litt annen annen m\u00e5te, med nye gjerningspersoner. Det er det i praksis umulig \u00e5 gardere seg mot. Hver gang kommer likevel noen til \u00e5 forlange at de politiske myndighetene foretar seg noe for at det ikke skal skje igjen.\n\nPolitikerne vil \u00f8nske \u00e5 im\u00f8tekomme slike utopiske forventninger. Da velges den politisk billigste m\u00e5ten \u00e5 demonstrere handlekraft p\u00e5: \u00e5 utvide politi- og sikkerhetsmyndighetenes fullmakter til \u00e5 overv\u00e5ke befolkningen, i h\u00e5p om at man skal kunne luke ut den neste terroristen f\u00f8r han blir terrorist.\n\nN\u00e5r jeg skriver \u00abbilligste\u00bb, sikter jeg til at det ikke koster mer enn noen pennestr\u00f8k som vedtas som lov av Stortinget. Det koster tilsynelatende ingenting, og det kan effektueres over natten \u2013 og flertallet av velgerne blir forn\u00f8yde. I hvert fall helt til neste gang tilsvarende kriminalitet beg\u00e5s, p\u00e5 tross av lovgivningen som skulle forhindre det. Tiltak som mer langsiktige og ressurskrevende forebygging \u2013 hva enten det gjelder sosiale forhold i eget land eller sosiale og (geo)politiske forhold andre steder i verden \u2013 er ikke like salgbare.\n\n**Frie t\u00f8yler til overv\u00e5kning.**\n\nI tiden etter terroranslaget i USA i 2001 har denne logikken dominert v\u00e5re vestlige politiske systemer. I Norge har den gjennom stadige, stykkevise og delte lovendringer f\u00f8rt oss dit at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i dag har hva en av v\u00e5re ledende professorer i strafferett, Erling Johannes Husab\u00f8, har beskrevet som *carte blanche* til \u00e5 overv\u00e5ke store deler av befolkningen til enhver tid.\n\nAllerede i 2004 forlot vi kravet om mistanke om straffbar virksomhet som minstevilk\u00e5r for \u00e5 bedrive hemmelig overv\u00e5kning av noens private kommunikasjon. Siden 2013 har PST hatt fullmakt til \u00e5 bedrive hemmelig overv\u00e5kning av personers private kommunikasjon n\u00e5r det er grunn til \u00e5 unders\u00f8ke om noen \u00abforbereder \u00e5 forberede\u00bb en fremtidig terrorhandling. Enkelt sagt inneb\u00e6rer det hjemmel for overv\u00e5kning av individer som ikke engang i sitt eget hode har har bestemt seg for \u00e5 beg\u00e5 noe som helst \u2013 for \u00e5 unders\u00f8ke om de kan v\u00e6re *i ferd med \u00e5 utvikle* et slikt forsett. En jakt p\u00e5 potensielle intensjoner, eller en tankejakt.\n\nKan man g\u00e5 s\u00e5 mye lenger enn dette, uten at det faktisk blir carte blanche?\n\n**Forebyggende datahacking.**\n\nJa, if\u00f8lge mange. Deriblant Regjeringen, som fredag f\u00f8r p\u00e5ske la frem nok en lovproposisjon med forslag til ytterligere utvidelser. N\u00e5 foresl\u00e5s blant annet at myndighetene i denne tankejakten skal kunne hacke seg inn p\u00e5 folks datamaskiner for \u00e5 overv\u00e5ke hva de skriver der \u2013 i rent forebyggende \u00f8yemed, f\u00f8r det er mistanke om straffbar virksomhet.\n\nDette har hittil v\u00e6rt ansett \u00e5 stride mot Grunnlovens forbud mot \u00abhusransakelse \\[\u2026\\], unntatt i kriminelle tilfeller\u00bb, p\u00e5 samme m\u00e5te som romavlytting av private hjem. For \u00e5 f\u00e5 til dette har Regjeringen foretatt en mildt sagt frisk nytolkning av Grunnloven. Mens begrepet \u00abkriminelle tilfeller\u00bb hittil har blitt forst\u00e5tt som et krav om at det foreligger skjellig grunn til mistanke om straffbart forhold, mener Regjeringen n\u00e5 at det holder at politiet vil forebygge fremtidige \u00abkriminelle tilfeller\u00bb. P\u00e5 dette punktet har Grunnloven oppstilt en skranke som skiller rettsstaten fra politistaten. Denne skranken ber Regjeringen n\u00e5 Stortinget om \u00e5 fjerne.\n\n**I terrorens tjeneste.**\n\nHvordan er vi kommet hit?\n\nMin erfaring er at det skyldes en kombinasjon av minst to faktorer. Den drivende faktoren er den logikken som er beskrevet innledningsvis. Denne logikken er for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 observert i europeiske forskning p\u00e5 feltet. I den logikkens dynamikk h\u00f8rer ogs\u00e5 media med, fordi terrorens vesen inneholder en dramaturgi \u2013 det spektakul\u00e6re og det fryktskapende \u2013 som er som skapt for medieoppslag. Det er langt p\u00e5 vei en uvegerlig \u00absymbiose\u00bb som, selv om det ikke er medias motiv, forsterker et av terrorens hovedm\u00e5l: \u00e5 skape frykt og panikk. Den iboende populismen i folkevalgte politiske myndigheter gj\u00f8r det vanskelig for dem \u00e5 si nei til utspill fra politi- og sikkerhetsmyndigheter om at utvidede fullmakter vil kunne gj\u00f8re befolkningen tryggere. \u00abIngen\u00bb vil ha ansvaret for \u00e5 ha sagt nei den dagen det smeller igjen.\n\n**Manglende helhet.**\n\nDen andre faktoren, som i h\u00f8yeste grad gj\u00f8r seg gjeldende i Norge, er befolkningen generelt \u2013 inkludert de fleste stortingspolitikerne \u2013 faktisk ikke vet eller har oversikt over hvor vidtrekkende politi- og sikkerhetsmyndighetenes fullmakter i utgangspunktet er. Dette skyldes flere ting: dels at man m\u00e5 lese og forst\u00e5 innholdet i og sammenhengen mellom flere lovbestemmelser som st\u00e5r i flere forskjellige lover, dersom man skal f\u00e5 innsikt i disse tingen. Det skyldes ogs\u00e5 at endringer i disse lovene ofte blir vedtatt hver for seg og ukoordinert, selv om de har en innbyrdes sammenheng (se eksempelvis ICJ-Norges siste h\u00f8ringsuttalelse, til forslag om \u00e5 utvide PSTs adgang til \u00e5 dele informasjon med E-tjenesten). Man har i l\u00f8pet av tiden etter 2001 \u2013 da alle de avgj\u00f8rende utvidelsene har blitt vedtatt stykkevis og delt \u2013 for eksempel aldri hatt en fullstendig, offentlig utredning av totalbildet, og hvilke konsekvenser det har for grunnleggende demokratiske verdier som ytringsfrihet, personvern og generell rettssikkerhet.\n\nDet betyr at folk, herunder politikerne, stadig foreskriver mer av samme medisin, uten \u00e5 vite hvilke doser som allerede er virksomme, og uten \u00e5 ha utredet hverken om medisinen virker eller hva dens bieffekter er. Det er ganske enkelt ikke rasjonelt.\n\n**Bygger ned demokratiet.**\n\nDet siste forslaget fra Regjeringen om datahacking er nok et eksempel p\u00e5 dette. Det legges frem uten noen forutg\u00e5ende offentlig utredning som kunne ha v\u00e6rt gjenstand for offentlig h\u00f8ring og debatt. Ironisk nok ble lovforslaget fremmet samme dag som h\u00f8ringsfristen p\u00e5 det regjeringsoppnevnte S\u00e5rbarhetsutvalgets utredning gikk ut. S\u00e5rbarhetsutvalget advarte nettopp, i utredningens punkt \u00a0mot \u00e5 fremme slike lovforslag uten grundig offentlig utredning og offentlig debatt:\n\n> De hensynene som underbygger behovet for nye etterretnings- og etterforskningsmetoder, m\u00e5 baseres p\u00e5 et solid empirisk grunnlag. Dette er vesentlig for \u00e5 kunne vurdere om tiltakene er n\u00f8dvendige og proporsjonale i et demokratisk samfunn. Det kreves analyser av mulige konsekvenser for samfunnet som helhet, offentlige myndigheter, n\u00e6ringsliv, interesseorganisasjoner og enkeltindivider.\n\nI Regjeringens egne Digitale agenda \u2013 Meld. St. 27 (2015-2016)\u00a0p\u00e5 side 203 \u2013 fremf\u00f8res et tilsvarende synspunkt:\n\n> \\[T\\]iltak som griper inn i kommunikasjonsvernet m\u00e5 dokumentere effektivitet og reelt behov med hensyn til kriminalitetsbekjempelse og etterretning\u00bb, og at \u00abmyndigheten skal regelmessig gjennomg\u00e5 det totale niv\u00e5et p\u00e5 inngrep i kommunikasjonsvernet.\n\nDette f\u00f8lges imidlertid, som sagt, dessverre ikke opp i praksis.\n\nSlik bygger vi ned det samme demokratiet som antiterrorlovgivningen p\u00e5st\u00e5s \u00e5 skulle beskytte. Det m\u00e5 kunne betegnes som demokratisk selvskading.\n\n\u00a0\n*Posted by Jon W-A on April 25, 2016*\n\n# Offentlig ansattes ytringsfrihet\\*\n\n\\*Innlegget er en versjon av en artikkel som opprinnelig ble skrevet for og publisert i tidsskriftet\u00a0*Syn og segn 1-2016\u00a0*og senere publisert ogs\u00e5 i\u00a0*Framtida*\n\n**Store deler av befolkningen er ansatt i v\u00e5re kommuner. Alle er de samtidig stemmeberettigede \u2013 og valgbare \u2013 borgere. M\u00e5 de unnlate \u00e5 ytre seg kritisk om gjeldende politikk i kommunen, fordi kommunen er deres arbeidsgiver? I flere sektorer representerer de kommuneansatte dessuten hovedvekten av samfunnets fagekspertise p\u00e5 sitt felt, eksempelvis i helsetjenesten og i skolesektoren. Kan de delta fritt i den offentlige debatten, slik at vi andre f\u00e5r del i deres kunnskap, ogs\u00e5 dersom meningene deres g\u00e5r p\u00e5 tvers av arbeidsgivers, kommunens, r\u00e5dende politikk?**\n\nMye tyder p\u00e5 at det skjer i mindre grad enn Grunnloven forutsetter, og at det skyldes feilaktige oppfatninger av ytringsfrihetens rammer. Hva er disse rammene, og hvordan praktiseres de i kommune-Norge?\n\n**Lex superior**\n\nDet er like godt \u00e5 merke seg f\u00f8lgende tekst med det samme. Den st\u00e5r i Grunnloven \u00a7 100:\n\n> Ytringsfrihet b\u00f8r finne sted.\n> \n> Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for \u00e5 ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetss\u00f8ken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar b\u00f8r v\u00e6re foreskrevet i lov.\n> \n> Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der s\u00e6rlig tungtveiende hensyn gj\u00f8r det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.\n> \n> Forh\u00e5ndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er n\u00f8dvendig for \u00e5 beskytte barn og unge mot skadelig p\u00e5virkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.\n> \n> Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til \u00e5 f\u00f8lge forhandlingene i rettsm\u00f8ter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.\n> \n> Det p\u00e5ligger statens myndigheter \u00e5 legge forholdene til rette for en \u00e5pen og opplyst offentlig samtale.\n\nDenne bestemmelsen gjelder alle norske borgere \u2013 ogs\u00e5 dem som m\u00e5tte v\u00e6re ansatt i norske kommuner (og fylkeskommuner og i staten).\n\nFordi den st\u00e5r i Grunnloven, kan det ikke bestemmes noe i kommuneloven eller annen alminnelig lovgivning, langt mindre i forskrifter, retningslinjer eller andre administrativt vedtatte regelverk eller vedtak, som innskrenker kommunalt ansattes ytringsfrihet i strid med det som foreskrives i \u00a7 100.\n\nTil tross for dette, tyder mye p\u00e5 at det selvf\u00f8lgelige slett ikke er s\u00e5 selvf\u00f8lgelig i praksis i kommune-Norge. Der preges hverdagen i for stor grad av frimodige tilsidesettelser av Grunnloven, og i for liten grad av tilrettelegging for en \u00e5pen og opplyst offentlig samtale.\n\nLojalitet til arbeidsgiver \u2013 kommunen \u2013 vektlegges i st\u00f8rre grad enn lojalitet til Grunnlovens vern om sannhetss\u00f8ken, demokrati og individets frie meningsdannelse.\n\nDet er temaet for denne artikkelen.\n\n**Ytringsfrihet versus lojalitetsplikt**\n\nHvilke begrensninger kan kommuner legge p\u00e5 kommuneansattes rett til \u00e5 ytre seg p\u00e5 egne vegne, ved \u00e5 henvise til lojalitetsplikten i arbeidsforhold? Langt f\u00e6rre enn mange kommuner \u2013 og deres ansatte \u2013 synes \u00e5 tro.\n\nProblemstillingen dreier seg alts\u00e5 ikke om kommunens styringsrett som arbeidsgiver til \u00e5 bestemme hvem som kan ytre hva *p\u00e5 vegne av* kommunen. Den er en selvf\u00f8lge i ethvert arbeidsforhold. Det er de ansattes ytringer *p\u00e5 egne vegne* som er temaet her.\n\n\u00c9n \u00e5penbar og i seg selv ukontroversiell begrensning, er lovbestemt taushetsplikt, som i\u00a0forvaltningsloven \u00a7 13 og andre taushetspliktbestemmelser i spesiallovgivningen. Slike begrensninger skal heller ikke diskuteres her.\n\nDet er imidlertid sikker rett at det i ethvert arbeidsforhold ogs\u00e5 gjelder en ulovfestet , gjensidig lojalitetsplikt mellom arbeidsgiver og arbeidstager. For arbeidstager kan den ogs\u00e5 inneb\u00e6re begrensninger i hva som kan ytres p\u00e5 egne vegne.\n\nBryter arbeidstager denne lojalitetsplikten gjennom en eller flere ytringer, vil det gi kommunen som arbeidsgiver adgang til arbeidsrettslige sanksjoner, fra advarsler til i verste fall avskjed. Om kommunen derimot benytter slike sanksjoner mot arbeidstagers lovlige ytringer, inneb\u00e6rer det \u2013 rent bortsett fra at sanksjonen er ugyldig \u2013 en krenkelse av arbeidstagers ytringsfrihet, og av Grunnloven.\n\nFordi ytringsfriheten er en grunnlovfestet menneskerett, mens lojalitetsplikten \"bare\" er en ulovfestet regel som skal beskytte arbeidsgivers interesser (som hverken har grunnlovsvern eller er en menneskerett), er det aldri arbeidstager som m\u00e5 begrunne bruken av sin ytringsfrihet. Det er arbeidsgiver som eventuelt m\u00e5 begrunne hvorfor ytringsfriheten m\u00e5 begrenses i hvert konkrete tilfelle, i samsvar med kriteriene oppstilt i Grunnloven \u00a7 100.\\[1\\]\n\n**N\u00e6rmere om lojalitetsplikten og dens begrensninger**\n\nDet skal generelt sett mye til f\u00f8r lojalitetsplikten kan utgj\u00f8re en lovlig begrensning i ytringsfriheten. Justisdepartementet uttalte i forarbeidene til Grunnloven \u00a7 100, at det som utgangspunkt bare b\u00f8r v\u00e6re ytringer som p\u00e5viselig skader eller p\u00e5viselig kan skade arbeidsgiverens interesser p\u00e5 en un\u00f8dvendig m\u00e5te som m\u00e5 anses som illojale.\\[2\\]\n\nVi har lite nyere rettspraksis om det n\u00e6rmere innholdet i lojalitetsplikten, men Sivilombudsmannen behandler jevnlig klagesaker om offentlig ansattes ytringsfrihet.\n\nAv Sivilombudsmannens praksis kan vi utlede f\u00f8lgende n\u00e6rmere presiseringer:\\[3\\]\n\n  - Det er som hovedregel ikke adgang til reaksjoner fra arbeidsgiver med mindre ytringene inneb\u00e6rer *\u00e5penbar* risiko for skade p\u00e5 arbeidsgivers *legitime og saklige* interesser. Det er som nevnt, arbeidsgiver som m\u00e5 p\u00e5vise at den aktuelle ytring inneb\u00e6rer slik risiko.\n  - Ytringer som ikke er undergitt taushetsplikt og som hovedsakelig er uttrykk for ansattes egne oppfatninger, vil normalt v\u00e6re beskyttet av ytringsfrihet.\n  - Det gjelder ogs\u00e5 ytringer som arbeidsgiver oppfatter som u\u00f8nskede, uheldige eller ubehagelige.\n  - Offentlig ansatte har videre vidt spillerom (i form *og* innhold) for \u00e5 ytre seg offentlig om sin mening \u2013 *ogs\u00e5* om eget arbeidsomr\u00e5de og egen arbeidsplass.\n\nGrunnen til denne vide ytringsfriheten \u2013 ogs\u00e5 for ytringer om egen arbeidsplass og eget arbeidsomr\u00e5de \u2013 kan enklest forklares med henvisning til ytringsfrihetens begrunnelser, jf Grunnloven \u00a7 100: Sannhetss\u00f8ken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Og vi kan f\u00f8ye til samme bestemmelses krav til statens myndigheter om \u00e5 legge til rette for en \u00e5pen og opplyst offentlig samtale.\n\nOffentlig ansatte, herunder kommuneansatte, har hva man kan kalle en dobbel lojalitetsplikt; den alminnelige lojalitetsplikten overfor arbeidsgiver *og* lojalitetsplikt overfor demokratiet og borgerne i hvis tjeneste de til syvende og sist er ansatt i.\n\nDen offentlige forvaltningen eksisterer ikke for sin egen skyld, den eksisterer for \u00e5 forvalte de felleskapsinteresser som befolkningen gjennom demokratiske valg har gitt dem tillit til \u00e5 forvalte. Forvaltningen, ogs\u00e5 i kommunene, har en folkevalgt, politisk ledelse. Og selv om de administrativt ansatte selvsagt lojalt m\u00e5 f\u00f8lge opp den politiske vedtatte ordningen for sine forvaltningsomr\u00e5der i sitt daglige arbeid, betyr ikke det at de som privatpersoner ikke kan mene noe om den gjeldende politikken i kommunen.\n\nMan fratas ikke sin demokratiske rett til \u00e5 mene noe om kommunale tjenester bare fordi man tilfeldigvis har kommunen som arbeidsgiver. Det ville i s\u00e5 fall frata store deler av befolkningen i mange kommuner rett til \u00e5 delta i offentlig debatt om kommunepolitikken. En annen m\u00e5te \u00e5 si det p\u00e5, er at alle myndige borgere jo er valgbare; de kan bli valgt inn i kommunestyrer og andre folkevalgte organ. Da har man b\u00e5de rett og plikt til \u00e5 ta stilling til politiske sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nSom fagperson p\u00e5 sitt felt, fratas man heller ikke adgangen til \u00e5 ytre seg med sin faglige innsikt om hvordan forvaltningen av den sektor man selv arbeider i fungerer \u2013 selv om det skulle inneb\u00e6re kritikk av de valg som arbeidsgiver, kommunen ved politisk ledelse, har gjort.\n\nDet siste er s\u00e6rlig viktig \u2013 og samtidig det som kommuner som arbeidsgivere synes \u00e5 oppfatte som mest problematisk i praksis (noe jeg kommer tilbake til nedenfor). Hvis man skal kunne ha en \u00e5pen og opplyst offentlig samtale om for eksempel skolesektoren eller helsetjenester, slik at borgerne skal kunne s\u00f8ke *sannheten* om hvordan de best forvaltes, for \u00e5 ha en informert *meningsdannelse* som grunnlag for \u00e5 gj\u00f8re sine *demokratiske* valg, kan man ikke gj\u00f8re seg avhengig av den informasjon og de vurderinger som den til enhver tid sittede politiske ledelse \u00f8nsker \u00e5 dele. Den er jo p\u00e5 valg, og har s\u00e5ledes en egeninteresse i \u00e5 tegne et s\u00e5 positivt bilde som mulig av gjeldende politikk. Demokratiet er derfor avhengig av at fagmilj\u00f8ene i videst mulig utstrekning deltar i det offentlige ordskiftet, med sin faglige innsikt \u2013 ikke minst n\u00e5r den kan fortelle at ting ikke fungerer eller kan gj\u00f8res bedre.\n\nEn skolel\u00e6rer m\u00e5 for eksempel kunne ytre seg offentlig om eventuelle negative konsekvenser for undervisningssituasjonen av politiske prioriteringer gjort av kommunen, uten at det skal anses som illojalt overfor kommunen som arbeidsgiver. En lege i kommunal helsetjeneste m\u00e5 likeledes kunne ytre seg offentlig som fagperson, om konsekvenser for pasientsikkerheten av de politiske prioriteringene som kommunens politiske ledelse har gjort i innretningen av helsetjenesten. \\[4\\]\n\n**Hvor svikter det?**\n\nEn gjennomgang av Sivilombudsmannens praksis, diverse unders\u00f8kelser gjort av blant andre pressens organisasjoner og saker som l\u00f8pende dekkes av media, viser at kommuner (og fylkeskommuner) som arbeidsgivere svikter p\u00e5 flere felt, n\u00e5r det gjelder respekt for de ansattes ytringsfrihet.\n\nFor det f\u00f8rste er det mange eksempler p\u00e5 at det reageres nettopp mot ytringer i den kategorien som ble omtalt avslutningsvis i foreg\u00e5ende punkt: Ansatte som ytrer seg kritisk om egen arbeidsplass, kommunen, og/eller eget arbeidsomr\u00e5de. Med hensyn til det siste, er det s\u00e6rlig helse- og skolesektoren som g\u00e5r igjen.\n\nVi har sett eksempler p\u00e5 kommunalt ansatte leger som har opplevd sanksjoner for offentlig \u00e5 ha ytret seg kritisk om \u00f8konomiske prioriteringer i den lokale helsetjenesten, som legen har ment vil ramme en bestemt pasientgruppe. Slike sanksjoner har \u2013 uholdbart \u2013 v\u00e6rt fors\u00f8kt begrunnet b\u00e5de med at n\u00e5r man som kommunalt ansatt lege ytrer seg om egen arbeidsplass, ytrer man seg p\u00e5 vegne av kommunen, og at det derfor er i strid med arbeidsgivers styringsrett \u00e5 ytre seg i strid med kommunens syn. Et slikt sirkelargument er selvsagt feilaktig helt fra utgangspunktet.\n\nTilsvarende eksempler finner vi flere av i skolesektoren. Blant annet en sak om en l\u00e6rer som sammen med flere kolleger hadde skrevet i lokalavisen om sin skepsis mot et generelt, kommunalt skoleutviklingsprosjekt, og som p\u00e5 grunn av dette opplevde reaksjoner fra kommunen, som mente at det var illojalt. Sivilombudsmannen uttalte i klagesaken at det var innenfor l\u00e6rerens ytringsfrihet \u00e5 lufte sin faglig baserte kritikk offentlig, og konkluderte dermed at kommunens reaksjon var uberettiget.\\[5\\]\n\nI en annen kommune ble to l\u00e6rere truet med oppsigelse dersom de spredte en e-post til andre l\u00e6rere, der man oppfordret kolleger til \u00e5 stille opp p\u00e5 et m\u00f8te i kommunen om (kostnadsbesparende) endringer i undervisningen av elever med spesielle undervisningsbehov, for \u00e5 fortelle hvorfor dette ville skade disse elevenes l\u00e6ringsmuligheter. Da saken ble omtalt i media, ble kommunens trusler s\u00e5 vidt vites ikke fulgt opp.\\[6\\]\n\nOgs\u00e5 n\u00e5r en kommunalt ansatt har ytret seg kritisk om egen arbeidsgivers mer generelle \u00f8konomiske prioriteringer offentlig, har vi sett at kommunen har reagert med arbeidsrettslige sanksjoner. Et kjent eksempel er fra Stj\u00f8rdal kommune. Der hadde rektor p\u00e5 en kommunal skole skrevet innlegg i avisen, der han stilte seg kritisk til at kommunen \u00f8nsket \u00e5 bruke flere millioner kroner p\u00e5 et nytt kulturhus. Han mente at prosjektet var uforholdsmessig p\u00e5kostet, og pekte p\u00e5 at mange av pengene var s\u00e5rt trengt i utdanningssektoren. I advarselen som han fikk, sto det blant annet f\u00f8lgende:\n\n> Arbeidsgiver forventer at du i fremtiden er lojal til vedtak som fattes i kommunen og at du omtaler kommunens ledelse med respekt. \\[\u2026\\] Arbeidsgiver vil understreke at lignende forhold ikke vil bli akseptert flere ganger og vil kunne f\u00f8re til oppsigelse/avskjed.\n\nAdvarselen ble, etter lang tid og omfattende offentlig omtale og kritikk, trukket tilbake. Det var nok klokt. I en pressemelding i den forbindelse skrev r\u00e5dmannen blant annet f\u00f8lgende:\n\n> Hensikten med advarselen var \u00e5 rette oppmerksomheten mot rolleforst\u00e5else, og viktigheten av \u00e5 v\u00e6re bevisst egen rolle som ledende ansatt i kommunen. R\u00e5dmannen understreker at meningen aldri har v\u00e6rt \u00e5 kneble retten til \u00e5 ytre seg. I Stj\u00f8rdal kommune har alle ansatte rett til \u00e5 si sin mening, og r\u00e5dmannen oppfordrer til fri meningsytring.\\[7\\]\n\n\u00c0propos rolleforst\u00e5else; det er ikke unikt at kommuner formulerer seg p\u00e5 tilsvarende m\u00e5ter som i sitatet fra advarselen ovenfor, b\u00e5de i enkeltsaker og i interne retningslinjer. Det finnes flere eksempler p\u00e5 at ansatte blir fortalt at de i all sin omtale av kommunen, ogs\u00e5 som privatpersoner og i fritiden, plikter \u00e5 \"fremsnakke\" kommunen. Det er selvf\u00f8lgelig helt feil. Men n\u00e5r man ser p\u00e5 enkelte kommuners interne retningslinjer for de ansatte, kommer man av og til over noen ganske surrealistiske varianter.\n\nEn slik variant er omtalt i en rapport utarbeidet av Norsk Redakt\u00f8rforening i 2014.\\[8\\] I en kommunikasjonsplan i R\u00e6lingen kommune, fant man f\u00f8lgende formulering:\n\n> R\u00e6lingen kommune er en merkevare som bygges gjennom alt virksomheten foretar seg. For \u00e5 sikre kontinuerlig og helhetlig bygging av merkevaren, er det avgj\u00f8rende \u00e5 arbeide for at ansatte har en felles forst\u00e5else av merkevarens strategi og innhold, og ikke minst, hva dette betyr for egen hverdag. Dette arbeidet er kulturutvikling. Utvikling og ledelse av merkevaren R\u00e6lingen kommune handler om \u00e5 skape felles forst\u00e5else, motivasjon og klare rollemodeller internt i virksomheten. Konseptet til merkevaren R\u00e6lingen kommune m\u00e5 v\u00e6re kjent slik at alle ansatte tilstreber \u00e5 leve i pakt med merkevaren i sin hverdag.\n\nDet lett \u00e5 forst\u00e5 at de ansatte kan utvikle problemer med blant annet rolleforst\u00e5elsen sin (for ikke \u00e5 si mer dyptg\u00e5ende eksistensielle problemer\u2026), n\u00e5r de skal pr\u00f8ve \u00e5 leve opp til, enn si forst\u00e5, slik formulerte forventninger.\n\nN\u00e5r det gjelder interne retningslinjer, kommunikasjonsregelverk med videre, som fors\u00f8ker \u00e5 regulere ansattes ytringsfrihet, er det et annet omr\u00e5de der det ofte svikter. De g\u00e5r ofte for langt i \u00e5 uttrykke begrensninger i de ansattes ytringsfrihet, som ikke er i samsvar med Grunnloven. Det fremg\u00e5r blant annet av forannevnte rapport fra Norsk redakt\u00f8rforening, og det fremg\u00e5r ogs\u00e5 av en nylig foretatt unders\u00f8kelse fra Sivilombudsmannens side (som jeg kommer tilbake til avslutningsvis i artikkelen).\n\nDet fremg\u00e5r av Sivilombudsmannens praksis at det i seg selv er i strid med Grunnloven at slike interne retningslinjer inneholder formuleringer som gir uttrykk for for snevre rammer for de ansattes ytringsfrihet.\\[9\\]\n\nEt eksempel som har v\u00e6rt p\u00e5talt i en upublisert uttalelse fra Sivilombudsmannen, var f\u00f8lgende formulering i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommunes retningslinjer for ansattes ytringsfrihet:\n\n> Snakker du om jobben din i sosiale medier, s\u00e5 opptrer du som ansatt i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune.\n\nDette var selvf\u00f8lgelig uholdbart. N\u00e5r ansatte opptrer p\u00e5 egne vegne, som privatpersoner, er det nettopp det de gj\u00f8r \u2013 enten det skjer i sosiale medier eller i andre fora, ogs\u00e5 om de snakker om jobben sin. Fylkeskommunens formulering ville p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te som i det tidligere nevnte eksempelet med den kommunalt ansatte legen, i realiteten inneb\u00e6re et forbud mot \u00e5 ytre seg om jobben (i sosiale medier), ettersom kommunen har styringsrett over uttalelser p\u00e5 vegne av kommunen.\n\nAt mange arbeidsgivere, inkludert kommuner, opplever ansattes bruk av sosiale medier som spesielt skummelt, kan man se spor av i mange interne retningslinjer og i h\u00e5ndtering av enkeltsaker. For noen \u00e5r siden fikk de ansatte i helsetjenesten i en kommune instruks fra en ledere om at de ikke kunne ha som \"venner\" p\u00e5 Facebook folk som enten var pasienter i kommunens helsetjeneste eller p\u00e5r\u00f8rende til pasienter. Dersom de hadde det, m\u00e5tte de slette dem fra vennelisten. Dette bet\u00f8d langt p\u00e5 vei at de ville m\u00e5tte s\u00f8ke venner utenfor sin egen kommune. Da saken ble sl\u00e5tt opp i media, ble den ryddet opp i av \u00f8vre ledelse.\n\nYtringsfriheten er imidlertid teknologin\u00f8ytral, og kommuner kan derfor ikke operere med s\u00e6rlige regler eller begrensinger for ansattes ytringsfrihet i sosiale medier. Dette er ogs\u00e5 uttrykkelig sl\u00e5tt fast av Sivilombudsmannen i en prinsipputtalelse:\n\n> Bruk av sosiale medier gj\u00f8r det lett for den enkelte \u00e5 f\u00e5 kringkastet opplysninger og meninger til et st\u00f8rre publikum. Kommunikasjonen skjer ofte forholdsvis spontant og uten noen form for redaksjonell kontroll, og informasjonen kan spres hurtig. Det er mulig at det derfor kan oppfattes som en st\u00f8rre risiko for at ansatte ytrer seg i strid med lojalitetsplikten ved bruk av sosiale medier enn andre \u00abkanaler\u00bb. Grensene for ansattes ytringsfrihet er imidlertid de samme uavhengig av om de ytrer seg i en avis, p\u00e5 TV, et debattm\u00f8te, eller i sosiale medier. I utgangspunktet vil det ikke ha betydning hvilket medium som benyttes. Det kan derfor ikke oppstilles s\u00e6rskilte grenser for hva ansatte kan ytre seg om p\u00e5 egne vegne i sosiale medier.\\[11\\]\n\nEksemplene p\u00e5 problematisk og d\u00e5rlig harmonisert h\u00e5ndtering fra kommuners side, av kommuneansattes ytringsfrihet er mange. Eksemplene p\u00e5 kommuneansatte som overskrider ytringsfrihetens grenser til skade for kommuners legitime og saklige interesser er tilsvarende f\u00e5. S\u00e5 f\u00e5 at problemet er neglisjerbart sammenlignet med det problemet det utgj\u00f8r for demokratiet at mange kommunalt ansatte opplever en alt for snever ytringsfrihet. Dette problemet har Sivilombudsmannen ogs\u00e5 sett.\n\n**Sivilombudsmannen tar aff\u00e6re**\n\nDen 11. Januar i \u00e5r publiserte Sivilombudsmannen en uttalelse p\u00e5 bakgrunn av en unders\u00f8kelse av eget tiltak av offentlig ansattes ytringsfrihet i s\u00e5vel statlig som kommunal sektor.\n\nUnders\u00f8kelsen ble iverksatt nettopp p\u00e5 bakgrunn av slike funn over tid som jeg har beskrevet noe av ovenfor. Konklusjonen i uttalelsen lyder slik:\n\n> Ombudsmannen mener det er behov for konkrete tiltak for \u00e5 styrke offentlig ansattes ytringsfrihet, og at dette mest hensiktsmessig kan skje gjennom en mer aktiv veiledning fra departementets side. Anbefalte tiltak er \u00e5 revidere/opprette rundskriv til kommunene om de ansattes ytringsfrihet, samt revidere Etiske retningslinjer for statstjenesten.\n\nN\u00e5 er det opp til Regjeringen \u00e5 f\u00f8lge opp Sivilombudsmannens klare r\u00e5d. I mellomtiden er det ikke noe som forbyr den enkelte kommune \u00e5 ta hintet selv, og gj\u00f8re noe med problemet. Rammene st\u00e5r i seks avsnitt i Grunnloven \u00a7 100 og det finnes rikelig med veiledning i Sivilombudsmannens praksis, med hensyn til forst\u00e5elsen av disse rammene.\n\n\\*\\*\\*\n\nFotnoter:\n\n\\[1\\] Ytringsfriheten er ogs\u00e5 beskyttet etter blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10, som gjennom menneskerettsloven gjelder som norsk lov, med forrang for annen alminnelig lov, jf menneskerettsloven \u00a7 3. For v\u00e5rt tema, sammenfaller beskyttelsen med den som gis i Grunnloven. Jeg forholder meg av plasshensyn likevel f\u00f8rst og fremst til Grunnloven i den videre fremstilling.\n\n\\[2\\] St.meld. nr. 26 (2003\u20132004) Om endring av Grunnloven \u00a7 100 side 110\n\n\\[3\\] Se s\u00e6rlig prinsipputtalelser i SOMB-2006-12 og SOMB-2014-91\n\n\\[4\\] P\u00e5 dette feltet er det s\u00e6rlig to viktige nyanser som b\u00f8r nevnes. For det f\u00f8rste at ansatte som arbeider helt tett opp mot politisk ledelse og som i \"f\u00f8rste linje\" skal iverksette de politiske vedtakene, m\u00e5 finne seg i begrenset ytringsfrihet om eventuell uenighet offentlig. For det andre g\u00e5r det for alle ansatte en grense blant annet mot \u00e5 offentlig angripe sine n\u00e6rmeste kolleger og/eller p\u00e5 annen m\u00e5te handle p\u00e5 en m\u00e5te som kan \u00f8delegge arbeidsmilj\u00f8et.\n\n\\[5\\] SOMB-2012-1031\n\n\\[6\\] Se omtale i Sarpsborg Arbeiderblad 12. mars 2014\n\n\\[7\\] Sitert fra gjengivelse i Tr\u00f8nderavisa 5. desember 2012\n\n\\[8\\] *\"\u2026en opplyst offentlig samtale?\" \u2013* *en rapport om etiske reglementer, kommunikasjonsreglementer og innsynsreglementer i kommunene i Akershus, Akershus fylkeskommune og Oslo kommune,* Oslo Redakt\u00f8rforening oktober 2014. Det nevnes for ordens skyld at jeg deltok i utarbeidelse av rapporten.\n\n\\[9\\] Jf blant annet SOMB-2014-91\n\n\\[11\\] SOMB-2014-91\n\n*Posted by Jon W-A on March 6, 2016*\n# Utnevnelse av h\u00f8yesterettsjustitiarius\\*\n\n*\\*En versjon av dette innlegget ble opprinnelig publisert som kronikk i Aftenposten 29/2-2016*\n\n**Regjeringen har f\u00e5tt en klar anbefaling fra Sivilombudsmannen: Prosessen ved utnevnelse av h\u00f8yesterettsjustitiarius b\u00f8r gj\u00f8res annerledes, for \u00e5 ivareta b\u00e5de n\u00f8dvendig offentlighet og hensynet til domstolenes uavhengighet.**\n\n**Anbefalingen** ble gitt i en uttalelse i en sak der blant andre Norsk Redakt\u00f8rforening og VG hadde klaget over avslag fra Justisdepartementet p\u00e5 begj\u00e6ring om innsyn i rapporten som justisministeren hadde bestilt av et utvalg som skulle vurdere de enkelte kandidatene til embetet som ny h\u00f8yesterettsjustitiarius. (For ordens skyld: Jeg bisto klagerne i prosessen).\n\n**Utnevnelsen** ble gjort av Regjeringen selv, uten noe offentlig innsyn i vurderingene eller den innbyrdes rangeringen av de aktuelle kandidatene.\n\n**Det er ogs\u00e5 formelt** sett Regjeringen som utnevner embetsdommere generelt i Norge, men da slik at den i praksis f\u00f8lger innstillingen fra det uavhengige Innstillingsr\u00e5det for dommere.\u00a0Innstillingsr\u00e5det vurderer alle s\u00f8kere, og avgir en innstilling med rangering av de tre best kvalifiserte. S\u00f8kerlisten og Innstillingsr\u00e5dets rangering er offentlige. Denne ordningen valgte man alts\u00e5 ikke ved utnevnelse av h\u00f8yesterettsjustitiarius. Det er et problem.\n\n**B\u00e5de Grunnloven \u00a7 95** og blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6, krever at domstolene er uavhengige, ogs\u00e5 av de \u00f8vrige statsmakter. Dette inneb\u00e6rer blant annet krav til hvordan dommere utnevnes og til \u00e5penhet om og i selve utnevnelsesprosessen.\n\n**Med hensyn til** oppfylling av EMKs krav, ga Europar\u00e5dets ministerkomit\u00e9 i en anbefaling i 2010 (Rec. 12/2010 on judges: Independence, efficiency and responsibilites), klare retningslinjer om dette. Der forutsettes det at det organ som utnevner dommere er uavhengig av b\u00e5de den ut\u00f8vende og den lovgivende makt:\n\n> \"The authority taking decisions on the selection and career of judges should be independent of the executive and legislative powers. With a view to guaranteeing its independence, at least half of the members of the authority should be judges chosen by their peers.\"\n\n**Dette er den anbefalte** ordning. Skal den fravikes, slik at dommere utnevnes av for eksempel regjeringen, slik som i Norge, lyder anbefalingens l\u00f8sning slik:\n\n> \"However, where the constitutional or other legal provisions prescribe that the head of state, the government or the legislative power take decisions concerning the selection and career of judges, an independent and competent authority drawn in substantial part from the judiciary \\[\u2026\\] should be authorised to make recommendations or express opinions which the relevant appointing authority follows in practice.\"\n\n**Dette beskriver** langt p\u00e5 vei den ordning som gjelder i Norge, ved alle andre dommerutnevnelser enn ved utnevnelse av h\u00f8yesterettsjustitiarius. Forutsetningen for dette unntaket, er at det i praksis er det uavhengige organets innstilling som f\u00f8lges.\n\n**Den ordningen** vi har valgt for utnevnelse av h\u00f8yesterettsjustitiarius, er s\u00e5ledes ikke en gang i tr\u00e5d med unntaksregelen i Europar\u00e5dets anbefaling. Hele begrunnelsen for de prinsippene som er nedfelt i anbefalingen, er \u00e5 motvirke at utnevnelse av dommere skal skje ut fra politiske eller andre utenforliggende motiver.\n\n**Tilsvarende prinsipper** er nedfelt i anbefalinger ogs\u00e5 fra andre internasjonale organer p\u00e5 feltet. Blant andre nevnes FNs spesialrapport\u00f8r p\u00e5 dommeres og advokaters uavhengighet sin rapport til FNs generalforsamling i 2009 (A/HRC/11/41) og European Network of Councils for the Judiciary's (ENCJ) Dublin Declaration on Standards for the Recruitment and Appointment of Members of the Judiciary, 2009.\n\n**Som nevnt** forutsettes det i de ovenfor refererte prinsipper og anbefalinger ogs\u00e5 at utvelgelsesprosessen er \u00e5pen og transparent. I den nevnte rapporten fra FNs spesialrapport\u00f8r fremg\u00e5r det blant annet f\u00f8lgende:\n\n> \"Selection and appointment procedures be transparent and public access to relevant records be ensured.\"\n\n**I den nevnte** ENCJ-erkl\u00e6ringen stilles f\u00f8lgende krav:\n\n> \"The entire appointment and selection process must be open to public scrutiny, since the public has a right to know how its judges are selected.\"\n\n**Selv om** det \u2013 forh\u00e5pentlig \u2013 er mange \u00e5r f\u00f8r det p\u00e5 ny skal utnevnes en h\u00f8yesterettsjustitiarius, b\u00f8r Regjeringen allerede n\u00e5 ta med seg b\u00e5de Sivilombudsmannens og de nevnte organenes anbefalinger med seg i en n\u00f8dvendig revidering av prosessen for utnevnelse av dommere generelt og av h\u00f8yesterettsjustitiarius spesielt.\n\n\u00a0\n**LES ogs\u00e5:** \n\n  - **svaret p\u00e5 mitt innlegg, fra Justisdepartementets politiske ledelse**\n  - **min replikk til departementets svar**\n\n\u00a0\nSKRIV UT (PRINT)\nPosted in Menneskerett generelt, Offentlighet, Rettsstat\n\n*Posted by Jon W-A on March 6, 2016*\n\n# Misforst\u00e5tte konstitusjonelle bekymringer\\*\n\n\\**Innlegget ble f\u00f8rst publisert i Klassekampen 16/1-2016, og er skrevet sammen med Veslem\u00f8y Aga.*\n\n**I Klassekampens** leder 14.01.16, skriver Bj\u00f8rgulv Braanen, i forbindelse med prosessen om utnevnelse av ny h\u00f8yesterettsjustitiarius, at H\u00f8yesterett ikke b\u00f8r reduseres til en instans som \u00abutelukkende appliserer internasjonal rett p\u00e5 norske forhold\u00bb. Dersom Braanen tror at det dette som foreg\u00e5r eller vil foreg\u00e5 i H\u00f8yesterett, kan hans uttrykte bekymringer forst\u00e5s.\n\n**Heldigvis er det imidlertid ikke slik**. Hverken H\u00f8yesterett selv eller noen av kandidatene til embetet som ny h\u00f8yesterettsjustitiarius, har mandat til \u00e5 h\u00e5ndheve annet rett enn den som gjelder i Norge. Dersom det i det hele tatt skulle v\u00e6re fare for at norsk rett som s\u00e5dan skulle erstattes av internasjonal rett, er det kun en statsmakt som har myndighet til dette: Den lovgivende makt, Stortinget. Heldigvis er dette scenariet sv\u00e6rt urealistisk.\n\n**Braanen skriver videre** at H\u00f8yesterett m\u00e5 ha et pragmatisk syn p\u00e5 forholdet mellom nasjonal og internasjonal lov, og viser til nasjonalstatens ansvar og statens handlingsrom. Braanen er opptatt av demokratisk legitimitet. Igjen vil vi minne om skillet mellom statsmaktene, i v\u00e5r sammenheng forskjellen p\u00e5 den d\u00f8mmende makt og den lovgivende makt: Skillet mellom internasjonal rett og nasjonal rett slik Braanen skisserer det, er et kunstig skille, fordi den internasjonale retten som gjelder i Norge og som anvendes i norske domstoler er gjort til norsk rett. Av hvem? Stortinget.\n\n**Internasjonaliseringen** av norsk rett er alts\u00e5 en villet politikk, nettopp fra v\u00e5re demokratisk folkevalgte p\u00e5 Stortinget. Allerede i 1951 ratifiserte Norge Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og fulgte p\u00e5 med en rekke internasjonale konvensjoner i ti\u00e5rene som fulgte. I 1994 tr\u00e5dde E\u00d8S-avtalen i kraft og i 1999 ble en rekke menneskerettighetskonvensjoner tatt inn i Norges Lover, attp\u00e5til med forrang. Senest i 2014 vedtok Stortinget, med kvalifisert flertall, en ny menneskerettighetskatalog i Grunnloven, og sommeren 2015 ble ogs\u00e5 domstolenes pr\u00f8vingsrett, som riktignok har v\u00e6rt ulovfestet rett siden 1800-tallet, formelt grunnlovsfestet.\n\n**Flertallet** i kontroll- og konstitusjonskomiteen begrunnet innstillingen, som Stortinget fulgte, blant annet med at \u00abdet foreliggende forslaget understreker den funksjonsfordeling mellom Stortinget og domstolene som ligger i maktfordelingsprinsippet. Det er Stortinget som gjennom Grunnloven etablerer individenes vern mot for store inngrep fra den alminnelige lovgivning og andre myndighetsbeslutninger. Det er domstolene som i konkrete saker pr\u00f8ver om lovgivningen og forvaltningen har holdt seg innenfor Grunnlovens grenser over for individene.\u00bb\n\n**En britisk dommer**, Justice Eady, sa det treffende i en britisk dom i 2008, da han forklarte hvorfor EMK kom til anvendelse i britisk rett:\n\n> \"It is not simply a matter of \"unaccountable\" judges running amok. Parliament enacted the 1998 statute which *requires* these values to be acknowledged and enforced by the courts.\"\n\n**Braanens eventuelle bekymringer** for bruk av internasjonal rett, menneskerettigheter og andre rettslige skranker mot flertallstyranni, b\u00f8r derfor ikke rettes til H\u00f8yesterett eller knyttes til utnevnelse av ny h\u00f8yesterettsjustitiarius. De b\u00f8r adresseres til Stortinget, som heldigvis fortsatt er den lovgivende makt i Norge. Det m\u00e5 da v\u00e6re demokratisk legitimt nok?\n\n\u00a0\n*Posted by Jon W-A on February 16, 2016*\n\n# Ytringer og handlinger\\*\n\n*\\*Innlegget ble f\u00f8rst publisert i Aftenposten 6/2-2016*\n\n**Det har p\u00e5g\u00e5tt en interessant diskusjon** i Aftenposten, initiert av Knut Olav \u00c5m\u00e5s' kommentar 24.1, \"Det er forskjell p\u00e5 ord og handlinger\". Den er blitt etterfulgt av blant annet Anine Kierulfs innlegg 25.1, der skillet mellom ytringer og handlinger nyanseres. Dette er gode bidrag i en klassisk, men viktig og \u00e5penbart tilbakevendende debatt, som foreg\u00e5r ogs\u00e5 utenfor Aftenpostens spalter.\n\n**Jeg tror** at mye av den tilsynelatende uenigheten i diskusjonen skyldes \u2013 ironisk nok \u2013 ord. \u00c5 si \u2013 mer eller mindre kategorisk \u2013 at ytringer ikke er handlinger eller at ytringer er handlinger, f\u00f8rer oss ikke n\u00e6rmere poenget med ytringsfrihetens behov for s\u00e6rlig vern i et demokrati.\n\n**Slik jeg ser det**, kan poenget kanskje bedre uttrykkes slik: Det viktige er \u00e5 fastholde at en ytring er en ytring, selv om ytringer ogs\u00e5 kan ses som handlinger generelt eller som integrert i fysiske handlinger. Flaggbrenning som protesthandling/-ytring er et godt eksempel p\u00e5 det siste. Hvis man vil forby dette, vil en diskusjon om hvorvidt en ytring er en handling v\u00e6re lite fruktbar. Her vil poenget v\u00e6re \u00e5 se at man har \u00e5 gj\u00f8re med en ytring.\n\n**Poenget er** at ved \u00e5 identifisere noe som en ytring, tvinges man til \u00e5 begrunne eventuelle begrensninger p\u00e5 en m\u00e5te som tilfredsstiller Grunnloven \u00a7 100. Grunnloven tillater bare begrensninger i ytringsfriheten som kan forsvares, holdt opp mot ytringsfrihetens begrunnelser: *sannhetss\u00f8ken, demokrati og individets frie meningsdannelse.*\n\n**Det inneb\u00e6rer** at det vil v\u00e6re uproblematisk \u00e5 begrense retten til ytringer som ikke, eller bare i liten grad, treffes av disse begrunnelsene. Derfor er det for eksempel uproblematisk \u00e5 forby trusler, selv om de bare fremsettes i ord. Motsatt vil begrensning av ytringer som er i kjernen av ytringsfrihetens begrunnelser, v\u00e6re desto mer betenkelige. Derfor er det problematisk \u00e5 forby flaggbrenning, selv om budskapet formidles gjennom fysisk handling.\n\n**Det er dette** som gj\u00f8r at fors\u00f8k p\u00e5 eller tendenser til \u00e5 utviske skillet mellom ytringer og handlinger, er ytterst problematisk. Det er samtidig ikke s\u00e5 viktig om man vil si at ytringer ogs\u00e5 kan v\u00e6re handlinger eller omvendt, s\u00e5 lenge man fremdeles erkjenner at ytringer er ytringer, og identifiserer dem som s\u00e5danne, selv n\u00e5r de uttrykkes gjennom fysisk handling. Da m\u00e5 man nemlig innom Grunnloven og dens krav til begrunnelse, f\u00f8r man eventuelt kan begrense eller forby dem. Utviskes skillet, omg\u00e5s ofte denne \u00f8velsen.\n\n# Pressens kildevern og elektronisk overv\u00e5kning\n\n22\\. september i \u00e5r var jeg invitert til \u00e5 holde et av hovedinnleggene p\u00e5 et seminar om pressens kildevern i en verden med utstrakt elektronisk overv\u00e5kning, som del av en konferanse i regi av OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa). Seminaret var initiert av Norges permanente delegasjon til OSSE.\n\nDe \u00f8vrige paneldeltagerne var:\n\n  - Mr. Ben Emmerson, UN Special Rapporteur on Protecting and Promoting Human Rights and Fundamental Freedoms while Countering Terrorism\n  - Mr. Peter Studer, President of the Swiss Press Council (2001 \u2013 2007), Chief Editor (Print/TV), and Media Lawyer\n  - Ms. Katie Morris, Head of Europe and Central Asia Region, Article 19\n\nModerator var: Ms. Dunja Mijatovi\u0107, Representative on Freedom of the Media, OSCE\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e836318-d10c-40cc-a1e2-78d814646aa6"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Engsmyger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:57Z", "text": "# Engsmyger\n\n**Engsmyger**\n\n  \nEngsmyger, hann. Legg merke til stripen av duftskjell p\u00e5 forvingen.\n\n**Engsmyger** (*Ochlodes sylvanus*) er en sommerfugl som h\u00f8rer til familien smygere (Hesperiidae). Den er en av de \"gylne\" smygerne, der oversiden har en varmt r\u00f8dbrun farge. Den er vanlig i S\u00f8r-Norge nord til M\u00f8re og Romsdal.\n\n## Utseende\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEn middelsstor (vingespenn 26 \u2013 34 mm) sommerfugl, den st\u00f8rste av de norske smygerne. Vingenes overside er gulbrun med m\u00f8rkere kanter og diffuse lyse flekker. Undersiden er gr\u00f8nnlig og flekkene er mer markerte, men den mangler s\u00f8lvfargede flekker og skiller seg slik fra kommasmygeren (*Hesperia comma*). Hannen har en markert, svart skr\u00e5stripe av duftskjell p\u00e5 oversiden av forvingene.\n\nEngsmygeren flyr p\u00e5 blomsterenger og i veikanter i juni \u2013 juli. Som de andre \"gylne\" smygerne (Hesperiinae) sitter den gjerne med bakvingene lagt flatt, forvingene oppreist. Larven lever p\u00e5 ulike salgs gress.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3c04d49-78c2-4f3e-835c-050a54e3caf9"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Lommetyver-pa-ferde-i-sentrum-77327b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:15Z", "text": "# Lommetyver p\u00e5 ferde i sentrum\n\nI l\u00f8pet av halvannen time fikk politiet melding om at syv lommeb\u00f8ker var stj\u00e5let.\n\n 30. juli 2004 21:53 \n\nHILDE KRISTIN STRAND\n\nTyveriene skal ha skjedd fedag ettermid-dag mellom klokken 15 og 16.30 p\u00e5 Torget og i Sm\u00e5strandgaten.\n\n\u2014 Fire av de som har anmeldt tyveriene er turister, sier operasjonsleder \u00d8ystein Jarland i Hordaland politidistrikt.\n\nJarland forteller at politiet sendte en uniformert bil til omr\u00e5det etter \u00e5 ha f\u00e5tt melding om tyveriene. Etter klokken 16.30 har de derfor ikke blitt kontaktet av flere lommebokl\u00f8se.\n\nDet er forel\u00f8pig altfor tidlig \u00e5 si noe om hvem som kan st\u00e5 bak tyveriene.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ce31fcf-fd1e-485c-bd4c-0bf1bf0865ce"}
+{"url": "http://milforum.net/showthread.php/56097-Nytt-helikopter-Kj%C3%83%C2%B8per-vi-riktig?p=839687&viewfull=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:16Z", "text": "    ## Nytt helikopter - Kj\u00f8per vi riktig?\n    \n    > P\u00e5 oppfordring fra admin starter jeg da en ny tr\u00e5d. Dette kom opp innen nye jagerfly-tr\u00e5den, og er kanskje best \u00e5 diskutere separat.  \n    >   \n    > Som sagt, over de neste \u00e5rene skal vi erstatte nesten alle plattformene i Luftforsvaret, med unntak av Orion og Falcon. Denne tr\u00e5den er tiltenkt debatten om hva vi b\u00f8r kj\u00f8pe, (med unntak av jagerfly, som er i egen tr\u00e5d) og om det vi har kj\u00f8pt var riktig.  \n    >   \n    > Aktuelle plattformer er NH90 og C-130J - var det riktig \u00e5 kj\u00f8pe disse to?  \n    >   \n    > Aktuelle fremtidige prosjekter er nytt redningshelikopter og nytt transporthelikopter. Aktuelle kandidater her er NH90 i ulike versjoner, S-92 og AW-101. Kanskje noen mener at Super Puma b\u00f8r inn i debatten ogs\u00e5?  \n    >   \n    > Hva mener folket?  \n    >   \n    > Siden tr\u00e5den er smalnet inn\n    > \n    >  Opprinnelig skrevet av **endrelunde**\n    > \n    > Jepp, ser det, men ser for meg at denne tr\u00e5den hovedsaklig blir om helikopterkj\u00f8p - tidligere anskaffelser, som transportflyene kan vi vel kanskje ta i en tredje tr\u00e5d igjen.\n    > \n    > har jeg tatt meg den frihet \u00e5 endre tittelen. Sofakriger.\n    \n    > Kommunikasjonsr\u00e5dgiver, Kampflyprogrammet,  \n    > Kampfly.no\n    \n3.   08-04-08,\u00a013:36   \\#2 \n    \n    > B\u00e5de p\u00e5 transportfly- og p\u00e5 helikoptersiden er det sv\u00e6rt vanskelig for en utenforst\u00e5ende \u00e5 forst\u00e5 hva som egentlig har skjedd, hva som er realiteter og hva som er propaganda. For transportfly er det s\u00e5 vidt jeg husker to reelle muligheter p\u00e5 litt lengre sikt, C-130J og Airbus A400M. S\u00e5 vidt jeg forsto var det store mengder propaganda og til dels feilinformasjon fra alle kanter. Det ble p\u00e5st\u00e5tt at C-130H ikke kan levetidsforlenges s\u00e6rlig, mens noen land (inklusive USAs reservestyrker US Air Force Reserve og Air National Guard og dessuten Sverige) nettopp gj\u00f8r det. Samtidig ser det ut til at Airbus Industrie spredte feilinformasjon om C-130J... Stortinget ble i alle fall overbevist om at et hastekj\u00f8p av C-130J var n\u00f8dvendig. Jeg lurer stadig p\u00e5 om det hadde v\u00e6rt mulig \u00e5 forlenge levetiden til de gamle C-130H s\u00e5 lenge at man kunne f\u00e5tt en reell og grundig utredet konkurranse mellom C-130J og A400M. Men jeg vet ikke.  \n    >   \n    > For redningshelikoptere er det jo for tiden helt merkelig, det som foreg\u00e5r. Forsvaret har kj\u00f8pt NH90 til fregattene og Kystvakten, og har hatt opsjon p\u00e5 samme som redningshelikoptere. Forsvarsdepartmentet finner NH90 meget godt egnet som redningshelikopter, og mener det vil gi en stor besparelse \u00e5 ha samme hovedtype helikopter b\u00e5de som redningshelikopter og som fregatt/kystvakt-helikopter, i vedlikehold, kompetanseoppbygging, trening etc. Justisdepartmentet som skal betale gildet sier at NH90 ikke er egnet, fordi rekkevidden med maksimal passasjerlast (eller antallet passasjerer med maks rekkevidde) er for d\u00e5rlig. N\u00e5 har man aldri noensinne hatt behov for \u00e5 redde s\u00e5 mange mennesker i s\u00e5 stor avstand, men men... Videre viser det seg at samtlige som Justisdperatmentet har leid inn som konsulenter er eller har v\u00e6rt ansatte i Sikorski eller i CHC (tidligere Helikopeter Service) som har tette b\u00e5nd til Sikorski og nylig har kj\u00f8pt S-92. Dessuten driver man stadig og endrer spesifikasjoner etc. Lukter litt monkey business synes jeg\\!  \n    >   \n    > Klart man vil trenge nye transporthelikoptere for \u00e5 st\u00f8tte H\u00e6ren snart, og de m\u00e5 v\u00e6re mellomtunge med mulighet til \u00e5 ta minst 15 fullt utrustede kampsoldater og/eller en skikkelig last, og det i h\u00f8ye og varme forhold. Jeg kjenner ikke hvordan NH90 TTH er, men det ville jo v\u00e6re en vedlikeholdsmessig og treningsmessig stor fordel \u00e5 ha en helikoptertype.\n    \n    > At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.\n    \n    -----\n\n4.   08-04-08,\u00a014:18   \\#3 \n    \n    McNabUx\n    \n    > Jeg skj\u00f8nner at det ble et hurtig kj\u00f8p av noen nye transport fly.  \n    > De flyene er gamle og de har v\u00e6rt modne for utbytting lenge. I flere \u00e5r s\u00e5 har det st\u00e5tt en eller flere fly p\u00e5 bakken p.g.a problemer.  \n    > Noe som gir forsvaret en veldig d\u00e5rlig transport kapasitet.  \n    > de har til tider m\u00e5tte leie fly fra andre NATO land.\n    \n5.   08-04-08,\u00a019:33   \\#4 \n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **hvlt**\n    > For redningshelikoptere er det jo for tiden helt merkelig, det som foreg\u00e5r. Forsvaret har kj\u00f8pt NH90 til fregattene og Kystvakten, og har hatt opsjon p\u00e5 samme som redningshelikoptere. Forsvarsdepartmentet finner NH90 meget godt egnet som redningshelikopter, og mener det vil gi en stor besparelse \u00e5 ha samme hovedtype helikopter b\u00e5de som redningshelikopter og som fregatt/kystvakt-helikopter, i vedlikehold, kompetanseoppbygging, trening etc. Justisdepartmentet som skal betale gildet sier at NH90 ikke er egnet, fordi rekkevidden med maksimal passasjerlast (eller antallet passasjerer med maks rekkevidde) er for d\u00e5rlig.  \n    > Disse burde alle inneholde relevante innspill i forhold til rolle og valg. Vekk gjerne en av de til live ved behov. I denne tr\u00e5den diskuterer vi valget og premisser.\n    \n    > \"Gj\u00f8r Ret, Frygt Intet\"\n    \n    -----\n\n7.   08-04-08,\u00a020:52   \\#6 \n    \n      - **PONDUS**  \n        Basert p\u00e5 brukerens evne til \u00e5 gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid  \n    > N\u00e5 har Finland valgt NH90-TTH (Tactical Transport Helicopter) som sitt fremtidige helikopter til st\u00f8tte for h\u00e6ren, og har kj\u00f8pt 20 stk. Det har v\u00e6rt sv\u00e6re forsinkelser og f\u00f8rste er akkurat endelig levert. Finland f\u00e5r dessuten en kompensasjon p\u00e5 20 mill Euro for forsinkelsene. Det skal leveres totalt 5 i \u00e5r, 4 i 2009 og de siste 11 i 2010 og i 2011, men de 9 som leveres i \u00e5r og 2009 blir levert med en del mangler, og skal oppgraderes i 2010/11.  \n    >   \n    > Det har alts\u00e5 v\u00e6rt store problemer, men det ser ut som om de n\u00e6rmer seg. I en pressemelding (lenke) fra det finske forsvarsdepartmentet heter det i hvert fall  \n    > \n    > There is a strong reason to believe, that Finland has chosen the right type of helicopter, especially when looking at the product life cycle and the purpose of the helicopters. Hence, the helicopter will also be suitable for international co-operation as well as international crisis management operations.\n    \n    > At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.\n    \n    -----\n\n8.   08-04-08,\u00a021:06   \\#7 \n    \n    -----\n\n9.   08-04-08,\u00a022:29   \\#8 \n    \n    Casey\n        Basert p\u00e5 brukerens evne til \u00e5 gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid  \n        5\n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **hvlt**\n    > \n    > Jeg lurer stadig p\u00e5 om det hadde v\u00e6rt mulig \u00e5 forlenge levetiden til de gamle C-130H s\u00e5 lenge at man kunne f\u00e5tt en reell og grundig utredet konkurranse mellom C-130J og A400M. Men jeg vet ikke..\n    > \n    > Det er nok teknisk mulig \u00e5 forlenge levetiden p\u00e5 de eksisterende C-130H, men det blir dyrt, og det dukker hele tiden opp noe nytt p\u00e5 dem. Det billigste er definitivt \u00e5 kj\u00f8\u00e5e nytt. Det dyreste et menneske kan gj\u00f8re er \u00e5 drive gamle fly\\!  \n    >   \n    > \n    >  Opprinnelig skrevet av **hvlt**\n    > \n    > For redningshelikoptere er det jo for tiden helt merkelig, det som foreg\u00e5r. Forsvaret har kj\u00f8pt NH90 til fregattene og Kystvakten, og har hatt opsjon p\u00e5 samme som redningshelikoptere. Forsvarsdepartmentet finner NH90 meget godt egnet som redningshelikopter, og mener det vil gi en stor besparelse \u00e5 ha samme hovedtype helikopter b\u00e5de som redningshelikopter og som fregatt/kystvakt-helikopter, i vedlikehold, kompetanseoppbygging, trening etc. Justisdepartmentet som skal betale gildet sier at NH90 ikke er egnet, fordi rekkevidden med maksimal passasjerlast (eller antallet passasjerer med maks rekkevidde) er for d\u00e5rlig. N\u00e5 har man aldri noensinne hatt behov for \u00e5 redde s\u00e5 mange mennesker i s\u00e5 stor avstand, men men... Videre viser det seg at samtlige som Justisdperatmentet har leid inn som konsulenter er eller har v\u00e6rt ansatte i Sikorski eller i CHC (tidligere Helikopeter Service) som har tette b\u00e5nd til Sikorski og nylig har kj\u00f8pt S-92. Dessuten driver man stadig og endrer spesifikasjoner etc. Lukter litt monkey business synes jeg\\!  \n    >   \n    > Klart man vil trenge nye transporthelikoptere for \u00e5 st\u00f8tte H\u00e6ren snart, og de m\u00e5 v\u00e6re mellomtunge med mulighet til \u00e5 ta minst 15 fullt utrustede kampsoldater og/eller en skikkelig last, og det i h\u00f8ye og varme forhold. Jeg kjenner ikke hvordan NH90 TTH er, men det ville jo v\u00e6re en vedlikeholdsmessig og treningsmessig stor fordel \u00e5 ha en helikoptertype.\n    > \n    > Sikorsky farer med propaganda. NH-90 har lengre rekkevidde enn S-92, som dessuten er plaget med store tekniske problemer.\n    \n    -----\n\n10.  08-04-08,\u00a022:39   \\#9 \n    \n        5\n    >  Opprinnelig skrevet av **flex1984**\n    > \n    >  Opprinnelig skrevet av **Casey**\n    > \n    > Sikorsky farer med propaganda. NH-90 har lengre rekkevidde enn S-92, som dessuten er plaget med store tekniske problemer.\n    > \n    > Kilde? S\u00e5vidt jeg kan se har NH90 20-40% kortere rekkevidde enn S-92 og EH101.\n    > \n    > Fabrikkenes egne tall:  \n    > S-92: 999 km, null reserve.  \n    > NH90: 1200 km.  \n    > AW101 er en helt annen kategori helikopter, vesentlig st\u00f8rre enn de to andre, alt for stor for \u00e5 v\u00e6re egnet til norsk redningstjeneste. Denne har for\u00f8vrig en rekkevidde oppgitt til 1390 km.  \n    > S-92 er ridd av tekniske problemer. Den kan ikke cruise i mer enn 130 knop, mot 150 for NH90. Dette fordi den har fireblads rotor, som gir for mye vibrasjoner i h\u00f8yere hastighet.\n    \n\n12.  09-04-08,\u00a001:16   \\#11 \n    \n      - **PONDUS**  \n    >  Opprinnelig skrevet av **Casey**\n    > \n    > Fabrikkenes egne tall:  \n    > S-92: 999 km, null reserve.  \n    > NH90: 1200 km.\n    > N\u00e5 sammenligner du epler og bananer her. S-92 har \"combat range\" p\u00e5 999 km, NH90 har 800 km. NH90 har \"ferry range\" p\u00e5 1200 km, S-92 knappe 1500 km. N\u00e5r du nevner problemet med \u00e5 cruise i full fart slo det meg at det har jeg h\u00f8rt om, men jeg trodde det var l\u00f8st n\u00e5?\n    \n    > meh\n    \n    -----\n\n13.  09-04-08,\u00a010:35   \\#12 \n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **flex1984**\n    > \n    >  Opprinnelig skrevet av **Casey**\n    > \n    > Fabrikkenes egne tall:  \n    > S-92: 999 km, null reserve.  \n    > NH90: 1200 km.\n    > \n    > N\u00e5 sammenligner du epler og bananer her. S-92 har \"combat range\" p\u00e5 999 km, NH90 har 800 km. NH90 har \"ferry range\" p\u00e5 1200 km, S-92 knappe 1500 km. N\u00e5r du nevner problemet med \u00e5 cruise i full fart slo det meg at det har jeg h\u00f8rt om, men jeg trodde det var l\u00f8st n\u00e5?\n    > \n    > Tallene er hentet fra Sikorskys sider, hvor jeg ikke fant noen milit\u00e6r variant, det er derfor definitivt ikke snakk om \"combat range.\" Tallene stemmer for\u00f8vrig overens med det jeg husker fra en briefing jeg deltok p\u00e5 i min tid i Forsvaret, hvor S-92 hadde vesentlig d\u00e5rligere range enn b\u00e5de AW-101 og NH-90. N\u00e5r det gjelder vibrasjonsproblemene er det lite \u00e5 gj\u00f8re, all den tid S-92 har fireblads rotor. Hele konstruksjonen er for\u00f8vrig gammeldags, S-92 ble designet p\u00e5 tidlig 80-tall.\n    \n    -----\n\n14.  09-04-08,\u00a011:16   \\#13 \n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **Casey**\n    > \n    > Hele konstruksjonen er for\u00f8vrig gammeldags, S-92 ble designet p\u00e5 tidlig 80-tall.\n    > \n    > Vell, det gjelder vel strengt tatt det meste som flyr i dag. F-111 som n\u00e5 fases ut, ble \"unfanget\" p\u00e5 70 tallet, C-130 familien, enda tidligere, F-16 det samme, men alle disse, kanskje spesielt p\u00e5 helikopter og transport (fly) siden har kontinuerlig g\u00e5dt igjennom oppgraderinger, selv om selve \"formen\" er den samme.\n    \n    > \u039c\u039f\u039b\u03a9\u039d \u039b\u0391\u0392\u0395\n    \n15.  09-04-08,\u00a011:27   \\#14 \n    >  Opprinnelig skrevet av **flex1984**\n    > \n    > Ok, \"combat range\" er muligens feil begrep, men alts\u00e5 range klar til normal bruk. 999 km for S-92 vs 800 km for NH90 TTH.\n    > \n    > Nei, det er nok ikke slik. Jeg husker helt klart fra briefingen at S-92 er maskinen med klart kortest rekkevidde. 999 km er jeg noks\u00e5 sikker p\u00e5 er ferry range for S-92. Sikorsky sier jo ogs\u00e5 at dette er et tall uten reserve.\n    \n    -----\n\n17.  09-04-08,\u00a012:42   \\#16 \n    \n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **SWATII**\n    > \n    >  Opprinnelig skrevet av **Casey**\n    > \n    > Hele konstruksjonen er for\u00f8vrig gammeldags, S-92 ble designet p\u00e5 tidlig 80-tall.\n    > \n    > Vell, det gjelder vel strengt tatt det meste som flyr i dag. F-111 som n\u00e5 fases ut, ble \"unfanget\" p\u00e5 70 tallet, C-130 familien, enda tidligere, F-16 det samme, men alle disse, kanskje spesielt p\u00e5 helikopter og transport (fly) siden har kontinuerlig g\u00e5dt igjennom oppgraderinger, selv om selve \"formen\" er den samme.\n    > \n    > F 111 er fra 60-tallet(og ble faset ut sent p\u00e5 90 tallet), F 16 er fra sent 70-tall og Hercken fl\u00f8y f\u00f8rst i 1954 s\u00e5 den er en gammel konstruksjon.  \n    >   \n    > Hovedproblemet man st\u00e5r ovenfor er jo om man skal velge ting som er \"cuting edge\" eller \"tried and tested\".  \n    > Og om man f\u00e5r det man ber om.  \n    > Finnene er vel ikke s\u00e5 glad for at deres NH 90 er fulle av feil men, samtidig er de sikkert forn\u00f8yd om en stund n\u00e5r de har vellfungerende moderne maskiner.  \n    >   \n    > Australierne er vel middels forn\u00f8yd med sine n\u00e5v\u00e6rende Blackhawk mens, Britene sikler n\u00e5r de ser samme maskin.  \n    >   \n    > Alt avhenger av st\u00e5sted for den som ser.  \n    >   \n    > Vi i Norge hadde sikkert svimt av over en S-92 som erstatning for en del typer men, det kan hende vi hadde skiftet mening etter \u00e5 ha pr\u00f8vet NH 90.  \n    > Hvem vet?  \n    >   \n    > Men som et lite land er det sikkert ikke s\u00e5 dumt \u00e5 holde seg til f\u00e6rrest mulig platformer, hvilket taler for NH 90.\n    \n    > D\u00f8d ved K\u00f8lle\\!\n    \n    -----\n\n18.  09-04-08,\u00a012:51   \\#17 \n    \n    Lille Arne\n        Basert p\u00e5 brukerens evne til \u00e5 gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid  \n    > \\[quote=Lille Arne\\]\n    >  Opprinnelig skrevet av **\"Kdo\\_Under\":3pebgk0c**\n    > Australierne er vel middels forn\u00f8yd med sine n\u00e5v\u00e6rende Blackhawk mens, Britene sikler n\u00e5r de ser samme maskin.  \n    > Er det noen god grunn til at Sea/Blackhawk er ute av konkurransen? Ekstremt robust, velpr\u00f8vd, f\u00f8lgelig fri for barnesykdommer og tiln\u00e6rmet hyllevare? Angivelig vesentlig billigere enn NH90...\\[/quote:3pebgk0c\\]  \n    > Blackhawk har da aldri v\u00e6rt vurdert... Heller ikke maritimvarianten Sea Hawk. Disse er eldgamle konstruksjoner, som dessuten er alt for sm\u00e5, ikke stort st\u00f8rre enn Bell 412.\n    \n    -----\n\n22.  09-04-08,\u00a014:12   \\#21 \n    \n    > \\[quote=Casey\\]\n    >  Opprinnelig skrevet av **Lille Arne**\n    >  Opprinnelig skrevet av **\"Kdo\\_Under\":2ywf5n2m**\n    > Australierne er vel middels forn\u00f8yd med sine n\u00e5v\u00e6rende Blackhawk mens, Britene sikler n\u00e5r de ser samme maskin.  \n    > \n    > Er det noen god grunn til at Sea/Blackhawk er ute av konkurransen? Ekstremt robust, velpr\u00f8vd, f\u00f8lgelig fri for barnesykdommer og tiln\u00e6rmet hyllevare? Angivelig vesentlig billigere enn NH90...\n    > \n    > Blackhawk har da aldri v\u00e6rt vurdert... Heller ikke maritimvarianten Sea Hawk. Disse er eldgamle konstruksjoner, som dessuten er alt for sm\u00e5, ikke stort st\u00f8rre enn Bell 412.\\[/quote:2ywf5n2m\\]  \n    >   \n    > Dette startet jo mot slutten av 90-tallet som et nordisk helikopterprosjekt, der Danmark, Finland, Norge og Sverige skulle samarbeide om innkj\u00f8p av neste generasjon helikoptre til sine forsvar. Man ba om tilbud fra i hvert fall Eurocopter, AgustaWestland, NHI, Sikorsky og Boeing. Ca. 2000 var man kommet til en shortlist p\u00e5 4 helikoptre, Sikorsky S-92, AgustaWestland EH-101, NH90 og Eurocopter AS-532U2 Cougar (oppgradert Super Puma). S\u00e5 sprakk samarbeidet da Danmark ville ha et helikopter som var s\u00e5 stort at det ikke kunne brukes fra fregatter/kystvaktfart\u00f8y, br\u00f8t det nordiske samarbeidet og bestilte EH-101 (som var uaktuelt for Norge p\u00e5 grunn av st\u00f8rrelsen). Men Black Hawk/Sea Hawk antar jeg var ute fra starten fordi flere ville ha et st\u00f8rre helikopter, tror ikke en gang Sikorsky kom med tilbud om det, bare S-92.\n    \n    > At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.\n    \n    -----\n\n23.  09-04-08,\u00a014:56   \\#22 \n    \n        6\n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **Casey**\n    > \n    > Blackhawk har da aldri v\u00e6rt vurdert... Heller ikke maritimvarianten Sea Hawk. Disse er eldgamle konstruksjoner, som dessuten er alt for sm\u00e5, ikke stort st\u00f8rre enn Bell 412.\n    > \n    > N\u00e5 har jeg fl\u00f8yet mere med Black Hawk enn 412, men jeg hadde inntrykk av at f\u00f8rstnevnte hadde noe st\u00f8rre plass enn sistnevnte.  \n    >   \n    > Du har rett, UH-60 begynte operativ tjeneste i 1979, s\u00e5 modellen som s\u00e5dan er gammel. Men p\u00e5 linje med mye annet, herunder C-130, s\u00e5 har disse blitt oppgradert p\u00e5 en rekke omr\u00e5der siden den tid. Det er ikke s\u00e5 allverdens mye som har forandret seg de siste 50 \u00e5ra, utseende messig n\u00e5r det gjelder transporthelikoptre og fly.\n    \n    > \u039c\u039f\u039b\u03a9\u039d \u039b\u0391\u0392\u0395\n    \n    -----\n\n24.  09-04-08,\u00a015:03   \\#23 \n    \n    > Litt mere info om den siste modellen til Black Hawk familien.  \n    > **UH-60M UPGRADE PROGRAM.**  \n    >   \n    > In April 2001, the US Army approved an upgrade programme for more than 1,500 Black Hawks to UH-60M standard. The first flight of the UH60M took place in September 2003 and three helicopters have been delivered for the test program.  \n    >   \n    > The US Army has since decided to opt for new build helicopters rather than upgrade existing airframes.  \n    >   \n    > The helicopter entered Low-Rate Initial Production (LRIP) in April 2005. The first of 22 new UH-60Ms was delivered in July 2006. Initial Operational Evaluation (OPEVAL) is underway and a decision on full-rate production was authorised in December 2007 with the award of a five-year contract.  \n    >   \n    > The UH-60M features new wide chord composite spar main rotor blades (which will provide 500lb more lift than the current UH-60L blade), strengthened fuselage and advanced infrared suppression.  \n    >   \n    > The fly-by-wire glass cockpit has a digitised 1553 bus-based avionics suite with four Rockwell Collins multi-function displays, four-axis fully-coupled autopilot, two Canadian Marconi (CMC) electronic flight management systems, dual Honeywell Embedded GPS Inertial (EGI) navigation system, digital moving map and Goodrich Integrated Vehicle Health Management System (IHVMS).  \n    >   \n    > The new General Electric T700-GE-701D engine (with full authority digital electronic control) is more powerful and provides additional lift during sling load operations.  \n    >   \n    > The cabin provides accommodation for 11 fully equipped troops or four litters (stretcher patients) with a medical officer for medical evacuation missions. The cabin is equipped with a ventilation and heating system.  \n    >   \n25.  09-04-08,\u00a015:42   \\#24 \n    > N\u00e5r det gjelder helikopter til st\u00f8tte av landoperasjoner er stridsteknikk og helikoptertype n\u00e6r knyttet til hverandre. S\u00e5 vidt jeg har forst\u00e5tt er det i USA to typer avdelinger som driver meget tungt med helikopteroperasjoner, de lette infanteridivisjonene i US Army, og der helt spesielt 101st Airborne Division (Air Assault), og alle avdelinger av US Marines. B\u00e5de i US Marines og i 101st Airborne er helikoptere og infanteri (og taktisk og administrativ st\u00f8tte) meget tett integrerte, men de har (hvis jeg forsto det riktig) forskjellig stridsteknikk i hvordan de foretar air assault operasjoner. 101st Airborne satser p\u00e5 \u00e5 lande n\u00e6rmere m\u00e5let (til og med p\u00e5 m\u00e5let) og er derfor interessert i et helikopter som tar typisk ett lag i l\u00f8ftet (UH-60). US Marines foretrekker en noe sikrere landingssone i st\u00f8rre avstand fra m\u00e5let og \u00f8nsker \u00e5 bruke st\u00f8rre helikoptre, normalt 2 helikoptre pr. gev\u00e6rtropp, dermed er de ogs\u00e5 mer brukbare til transport av last. US Marines har brukt CH-46 i over 40 \u00e5r i den rollen, inntil MV-22B Osprey har tatt over. Samtidig suppleres dette med et mindre antall lette helikoptre (for USMC UH-1N), f\u00f8rst og fremst for rekognosering, transport av sm\u00e5 styrker som oppklaringspatruljer, h\u00f8yere sjefer etc., og tynge helikoptre (for US Marines CH-53) for transport av artilleri og tyngre forsyninger.  \n    >   \n    > Det var sv\u00e6rt lenge siden tror jeg man kom til at for norske avdelinger (alminnelige infanteriavdelinger uten helt spesiell trening i air assault) er det US Marines som b\u00f8r kopieres og ikke 101st Airborne. Dermed burde det ideelle helikopteret ta en halv norsk fot/gev\u00e6rtropp. Det var det snakk om kort etter at man kj\u00f8pte Bell 412, at til st\u00f8tte for H\u00e6ren burde man egentlig hatt et st\u00f8rre helikopter.\n    \n    > At sauene vedtar at alle skal leve av gress hjelper dem lite hvis ikke ulvene er enige.\n    \n    -----\n\n26.  12-04-08,\u00a015:03   \\#25 \n    \n    ## nytt helikopter.......\n    \n    > Jeg er kanskje langt ut p\u00e5 jordet,men er V-22 Osprey vurdert?  \n    > jeg vet ikke mye om det helikopteret  \n    > ,men det ser veldig praktisk ut,\n    \n    > MJK 08\n    \n    -----\n\n27.  12-04-08,\u00a015:37   \\#26 \n    \n    ## Re: nytt helikopter.......\n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **1948**\n    > \n    > Jeg er kanskje langt ut p\u00e5 jordet,men er V-22 Osprey vurdert?  \n    > jeg vet ikke mye om det helikopteret  \n    > ,men det ser veldig praktisk ut,\n    > \n    > Er du kjent med ordet DYRT?\n    \n28.  12-04-08,\u00a015:45   \\#27 \n    \n    ## Re: nytt helikopter.......\n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **1948**\n    > \n    > Jeg er kanskje langt ut p\u00e5 jordet,men er V-22 Osprey vurdert?  \n    > jeg vet ikke mye om det helikopteret  \n    > ,men det ser veldig praktisk ut,\n    > \n    > Nja, sikkert fint det til visse operasjoner. Men forsvaret er ute etter et helikopter som funker til det meste. Og jeg tror det blir vanskelig \u00e5 lande bak p\u00e5 et skip til marinen med dette.. ;) Feks. NH-90 kan lett b\u00e5de brukes til operasoner av H\u00e6ren og Marinen.  \n    >   \n    > Har ogs\u00e5 lurt p\u00e5 hvorfor aldri Norge har vurdert Blackhawk / Seahawk. Har fl\u00f8yet en god del med Bell 412 i tillegg til en gang med Blackhawk og kan bekrefte mer plass og lastekapasitet p\u00e5 dette. Synes det er ganske snopt helikopter. Men for min del har jeg en liten lidenskap for Bell 412 :)\n    \n    -----\n\n29.  12-04-08,\u00a016:03   \\#28 \n    \n    ## Re: nytt helikopter.......\n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **1948**\n    > Jeg er kanskje langt ut p\u00e5 jordet,men er V-22 Osprey vurdert?  \n    > jeg vet ikke mye om det helikopteret  \n    > ,men det ser veldig praktisk ut,\n    > Vet ikke hva prisen er p\u00e5 Osprey, men det har i alle fall blitt en favoritt blandt de som bruker det. Det har god lastekapasitet, og har en toppfart som er det dobbelte av hva vanlige transport helikoptre har.  \n    >   \n    > The V-22 had a flyaway cost of $70 million per aircraft in 2007,\\[2\\] but the Navy hopes to shave about $10 million off that price after a five-year production contract starts in 2008.  \n    >   \n    > A total of 458 V-22s are expected to be built for the Marines, U.S. Air Force and U.S. Navy at an average unit cost of $110 million per aircraft.  \n    >   \n    > Israel has shown interest in the purchase of an undisclosed number of MV-22s, but an order has not been placed or approved  \n    >   \n    > **General characteristics**  \n    >   \n    > \\* Crew: two pilots  \n    > \\* Capacity: 24 troops (seated), 32 troops (floor loaded) or up to 15,000 pounds of cargo  \n    > \\* Length: 57 ft 4 in (17.5 m)  \n    > \\* Rotor diameter: 38 ft 0 in (11.6 m)  \n    > \\* Wingspan: 46 ft (14 m); 84 ft 7 in (including rotors))  \n    > \\* Height: 22 ft 1 in (overall - nacelles vertical) (17 ft 11 in 5.5 m (at top of tailfins))  \n    > \\* Disc area: 2,268 ft\u00b2 (212 m\u00b2)  \n    > \\* Wing area: 301.4 ft\u00b2 (28 m\u00b2)  \n    > \\* Empty weight: 33,140 lb (15,032 kg)  \n    > \\* Loaded weight: 47,500 lb (21,500 kg)  \n    > \\* Max takeoff weight: 60,500 lb (27,400 kg)  \n    > \\* Powerplant: 2\u00d7 Rolls-Royce Allison Rolls-Royce T406 (AE 1107C-Liberty) turboshafts, 6,150 hp (4,590 kW) each  \n    > **Performance**  \n    >   \n    > \\* Maximum speed: 275 knots (316 mph, 509 km/h)  \n    > \\* Cruise speed: 214 knots (246 mph, 396 km/h) at sea level  \n    > \\* Range: 879 nmi (1,011 mi, 1,627 km) (unrefueled)  \n    > \\* Combat radius: 370 nmi (430 mi, 690 km)  \n    > \\* Ferry range: 2,417 nm (2,781 mi, 4,476 km)  \n    > \\* Service ceiling 26,000 ft (7,925 m)\n    \n    -----\n\n30.  12-04-08,\u00a016:28   \\#29 \n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **padang**\n    > http://www.time.com/time/nation/article/0,8599,1665835-1,00.html  \n    > Er enig med mye av det han skriver, men her vi dog, med en maskin som de som bruker det, sier er meget bra.  \n    >   \n    > Han skriver ogs\u00e5:  \n    >   \n    > \"....And if the plane's two engines are disabled by enemy fire or mechanical trouble while it's hovering, the V-22 lacks a helicopter's ability to coast roughly to the ground \u2014 something that often saved lives in Vietnam.\"  \n    >   \n    > De gjorde en \"ombygging\" her, og n\u00e5 er det en \"drivaksel\" i mellom begge motorer, s\u00e5 om en skulle ryke ut, s\u00e5 vil den andre kunne holde maskinen oppe, eller foreta en kontrolert n\u00f8dlanding. Videre, om begge motorer skulle kutte, s\u00e5 har V-22 nok l\u00f8ft i vingene til \u00e5 kunne foreta en kontrolert glide landing.\n    \n    > \u039c\u039f\u039b\u03a9\u039d \u039b\u0391\u0392\u0395\n    \n    -----\n\n33.  12-04-08,\u00a017:00   \\#32 \n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **SWATII**\n    > De gjorde en \"ombygging\" her, og n\u00e5 er det en \"drivaksel\" i mellom begge motorer, s\u00e5 om en skulle ryke ut, s\u00e5 vil den andre kunne holde maskinen oppe, eller foreta en kontrolert n\u00f8dlanding.\n    > \n    > S\u00e5vidt jeg vet er girkasseskade en minst like stor trussel som motorskade for et helikopter i krig, og ved girkassehavari hjelper ikke denne akselen. At den er veldig grei \u00e5 ha i fredstid skal jeg ikke nekte for.\n    \n    -----\n\n34.  12-04-08,\u00a017:56   \\#33 \n    \n    > *Forsvarssjef Sverre Diesen innr\u00f8mmer at han satte til side faglige r\u00e5d fra Forsvarets operative ledelse da han anbefalte regjeringen \u00e5 sende de norske helikoptrene til Afghanistan.  \n    >   \n    > VG avsl\u00f8rte onsdag at helikoptrene ikke vil greie \u00e5 fly til feltsykehuset i Mazar-e-Sharif gjennom store deler av sommerhalv\u00e5ret, p\u00e5 grunn av at de h\u00f8ye temperaturene i Afghanistan rammer flydyktigheten til de forholdsvis sm\u00e5 norske Bell 412-helikoptrene.*  \n    >   \n    > Er vel en aktuell sak i denne debatten. Greit nok at enkelte milit\u00e6re beslutninger blir tatt av politiske grunner - s\u00e5 selve deployeringen av det vi har er det vel bare \u00e5 trekke p\u00e5 skuldrene av og si piff-paff av.  \n    >   \n    > Men hva skulle vi hatt ? Er dette innenfor de krav vi b\u00f8r stille til et nytt norsk enhetshelikopter ?\n    \n    > \"Gj\u00f8r Ret, Frygt Intet\"\n    \n    -----\n\n36.  29-04-08,\u00a001:22   \\#35 \n    \n    > Jeg mener det - utenlandsoperasjoner under klimatiske forhold some for oss i dag er ukjente kan bli en virkelighet, s\u00e5 selv om vi kanskje ikke skal legge lista s\u00e5 h\u00f8yt at det skal takle alt, s\u00e5 m\u00e5 det v\u00e6re forberedt p\u00e5 \u00e5 ta sv\u00e6rt mye. Utenlandsoperasjoner vil uansett legge store f\u00f8ringer b\u00e5de p\u00e5 investeringer og struktur generelt i \u00e5rene fremover.\n    \n37.  01-05-08,\u00a016:30   \\#36 \n    \n    Frost\n    >  Opprinnelig skrevet av **endrelunde**\n    > \n    > Jeg mener det - utenlandsoperasjoner under klimatiske forhold some for oss i dag er ukjente kan bli en virkelighet, s\u00e5 selv om vi kanskje ikke skal legge lista s\u00e5 h\u00f8yt at det skal takle alt, s\u00e5 m\u00e5 det v\u00e6re forberedt p\u00e5 \u00e5 ta sv\u00e6rt mye. Utenlandsoperasjoner vil uansett legge store f\u00f8ringer b\u00e5de p\u00e5 investeringer og struktur generelt i \u00e5rene fremover.\n    > \n    > Hva om vi kj\u00f8per et flertall helikopter for norske forhold og et lite f\u00e5tall for int.ops\n    \n    > ...we few, we happy few, we band of brothers\n    \n    -----\n\n38.  01-05-08,\u00a018:37   \\#37 \n    \n      - **PONDUS**  \n        Basert p\u00e5 brukerens evne til \u00e5 gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid  \n        10\n    \n    > Sea-/Black Hawk er p\u00e5 st\u00f8rrelse med en Matchbox-bil, alts\u00e5 ikke allverdens \u00e5 frakte ting i etter mine oppfatninger.  \n    >   \n    > Bell 412 SP-N er en sivil maskin, sj\u00f8l om den heter Special-Norwegian i fortsettelsen etter tallkoden, er den en helt ok allrounder med de begrensninger dette medf\u00f8rer - som medias senere oppslag ogs\u00e5 viser.  \n    >   \n    > Osprey har (hadde ?) en ugrei vane med \u00e5 ramle ned, syns \u00e5 huske avionikken streika histen & pisten men konseptet er da spennende for en langstrakt nasjon nesten fri for befolkning med sm\u00e5flyplasser og kortbanenett / fotballbaner overalt.  \n    >   \n    > Puma/Super Puma/tilsv er gamle maskiner som er velkjente her hjemme som andre nasjoner bruker i tjeneste, uten at jeg kjenner disse utenom det en kan kalle \"flytid utenfor sj\u00f8luften\". Kommer ikke p\u00e5 hva USMCs store transportheli heter men jeg anser den for gammel og jeg kjenner ikke til de forskjellige konfigurasjoner og l\u00f8sninger som finnes p\u00e5 den platformen heller.  \n    >   \n    > S\u00e5 min f\u00f8rste Chinook i f\u00f8rste halvdel av 80-tallet mens enda kanadierne deltok i Europa og tenkte \"steike, s\u00e5nne m\u00e5 vi bare ha oss \\!\" uten at s\u00e6rlig mange andre kan ha hatt samme id\u00e9...  \n    >   \n    > Herc vs andre kan jeg ikke nok om, vet at J er stretch og at det finnes et hav av \u00e9nbokstavsforkortelser p\u00e5 C-130-serien med forskjellige konfigurasjoner som er interessante - alt fra v\u00e6robservasjonsmaskiner til EK til gunship kallt Spectre.  \n    > Tror ikke A400 kan hamle opp med C-130-serien riktig enda, fordi Airbus' transportere er knapt skrudd sammen og med det ikke engang pr\u00f8vd i hardt v\u00e6r. Ergo vil det i mine \u00f8yne v\u00e6re kosher \u00e5 handle C-130-platformen framfor Airbus uten at man skal ta \u00f8ynene vekk fra verken Airbus 400-serien eller andre lignende maskiner.  \n    > Steike, jeg skulle v\u00e6rt Luftwaffel \\!\n    \n    -----\n\n40.  01-05-08,\u00a022:36   \\#39 \n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **Gehenna**\n    > \n    > Sea-/Black Hawk er p\u00e5 st\u00f8rrelse med en Matchbox-bil, alts\u00e5 ikke allverdens \u00e5 frakte ting i etter mine oppfatninger.  \n    >   \n    > Bell 412 SP-N er en sivil maskin, sj\u00f8l om den heter Special-Norwegian i fortsettelsen etter tallkoden, er den en helt ok allrounder med de begrensninger dette medf\u00f8rer - som medias senere oppslag ogs\u00e5 viser.  \n    >   \n    > Osprey har (hadde ?) en ugrei vane med \u00e5 ramle ned, syns \u00e5 huske avionikken streika histen & pisten men konseptet er da spennende for en langstrakt nasjon nesten fri for befolkning med sm\u00e5flyplasser og kortbanenett / fotballbaner overalt.  \n    >   \n    > Puma/Super Puma/tilsv er gamle maskiner som er velkjente her hjemme som andre nasjoner bruker i tjeneste, uten at jeg kjenner disse utenom det en kan kalle \"flytid utenfor sj\u00f8luften\". Kommer ikke p\u00e5 hva USMCs store transportheli heter men jeg anser den for gammel og jeg kjenner ikke til de forskjellige konfigurasjoner og l\u00f8sninger som finnes p\u00e5 den platformen heller.  \n    >   \n    > S\u00e5 min f\u00f8rste Chinook i f\u00f8rste halvdel av 80-tallet mens enda kanadierne deltok i Europa og tenkte \"steike, s\u00e5nne m\u00e5 vi bare ha oss \\!\" uten at s\u00e6rlig mange andre kan ha hatt samme id\u00e9...  \n    >   \n    > Herc vs andre kan jeg ikke nok om, vet at J er stretch og at det finnes et hav av \u00e9nbokstavsforkortelser p\u00e5 C-130-serien med forskjellige konfigurasjoner som er interessante - alt fra v\u00e6robservasjonsmaskiner til EK til gunship kallt Spectre.  \n    > Tror ikke A400 kan hamle opp med C-130-serien riktig enda, fordi Airbus' transportere er knapt skrudd sammen og med det ikke engang pr\u00f8vd i hardt v\u00e6r. Ergo vil det i mine \u00f8yne v\u00e6re kosher \u00e5 handle C-130-platformen framfor Airbus uten at man skal ta \u00f8ynene vekk fra verken Airbus 400-serien eller andre lignende maskiner.  \n    >   \n    > Steike, jeg skulle v\u00e6rt Luftwaffel \\!\n    > \n    > Ok, kan jo pr\u00f8ve jeg ogs\u00e5 da.  \n    >   \n    > UH-60/SH-60 er gode maskiner til sitt bruk, men de er i f\u00f8rste rekke et utility helicopter, og er tiltenkt taktisk st\u00f8tte, dvs. mye samme rolle som det 412 oppfyller i det norske luftforsvaret.  \n    >   \n    > Bell 412SP fungerer godt til sitt bruk, men det er og blir ett lite helikopter tiltenkt en lett, taktisk st\u00f8tterolle.  \n    >   \n    > Osprey er en maskin mange hater og like mange elsker. De tekniske problemene er ikke over. Den er rimelig flygedyktig n\u00e5, men sliter reservedeler i motonasellene nesten fortere enn de kan leveres, og er fortsatt utsatt for problemer if\u00f8lge med den sv\u00e6rt spesielle turbulensen som skapes av to propeller som opererer p\u00e5 denne m\u00e5ten. Ene kan ganske enkelt plutselig miste all l\u00f8ftekraft, noe som kan v\u00e6re fatalt om man er for lavt nede. Dette har f\u00f8rt til at Osprey kun opereres under sv\u00e6rt strenge begrensninger. Folk ute i felten elsker den, men den er ett mareritt \u00e5 vedlikeholde og forsyne, og flere kritikere sp\u00f8r om det ikke heller hadde v\u00e6rt enklere \u00e5 kj\u00f8pe flere standard helikoptere som en vet virker i stedet for dette. Den er nemlig helt avsindig dyr, og sl\u00e5r til og med F-22 i stykkpris. S\u00e5 nei, jeg tror ikke helt denne er noe for oss.  \n    >   \n    > Defensetech.org har flere gode artikler om Osprey for de som er interessert i \u00e5 lese mer.  \n    >   \n    > Super Puma eller Cougar som den kalles i milit\u00e6r utgave er ogs\u00e5 en bra maskin, som spesielt har sl\u00e5tt gjennom p\u00e5 det sivile markedet. Den tilbys fortsatt i en oppdatert utgave, og islendingene er sv\u00e6rt forn\u00f8yde med den som redningsmaskin etter det jeg skj\u00f8nner. Har ogs\u00e5 fungert bra p\u00e5 Svalbard hos Sysselmannen der.  \n    > Om den er aktuell for Norge gjenst\u00e5r \u00e5 se, er litt usikker p\u00e5 om den har st\u00f8rrelsen og rekkevidden som kreves.  \n    >   \n    > Transport-helien som Marines bruker er CH-53 Super Stallion, det tyngste helikopteret som er i bruk i dag i det amerikanske forsvaret. Den er ogs\u00e5 gammel som du sier, noe som f\u00f8rer til helt syke vedlikeholdstimer. Hadde en samtale med et flight-crew ombord p\u00e5 USS Wasp i fjor, og de innr\u00f8mte at tallet p\u00e5 vedlikeholdstimer per flytime n\u00e6rmet seg 40. S\u00e5 ikke helt aktuelt dette heller. USMC leter for\u00f8vrig desperat etter en erstatning n\u00e5, men det g\u00e5r tr\u00e5tt. Se denne for mer (m\u00e5 dessverre ha abonnement for \u00e5 lese hele) http://www.defenseindustrydaily.com/ch5 ... ted-01724/  \n    >   \n    > Chinook er fortsatt \"going strong\" og har f\u00e5tt en rennesanse i Afghanistan, hvor f\u00e5 andre maskiner kan operere effektivt. I en noe ironisk utvikling har for eksempel Kanada, som solgte sine maskiner til Nederland i 1991 n\u00e5r de ikke s\u00e5 noe behov for dem lenger, men n\u00e5 opplever Kanadiske tropper ofte at de f\u00e5r haik fra sine tidligere maskiner. De er likevel sv\u00e6rt dyre, og sv\u00e6rt store, s\u00e5 det er igjen et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor godt de passer. Britene har hatt problemer med \u00e5 ta i bruk alle sine, ettersom de siste maskinene som har blitt levert ikke er i henhold til britiske sikkerhetsstandarder. S\u00e5 samtidig som de trengs mer enn noen gang st\u00e5r alts\u00e5 8 maskiner (tror jeg det var) p\u00e5 bakken. En del hoderisting over dette.  \n    >   \n    > Transportfly, vel, C-130 i alle sine versjoner er bra de, men hovedforskjellen mellom denne og A400 er f\u00f8rst og fremst lastekapasiteten - ca 20 tonn mot ca 40 tonn - noe som er nok til \u00e5 f\u00e5 en del land til \u00e5 ville bla opp dobbelt s\u00e5 mye for dem ogs\u00e5. Kan oppfylle en viss strategisk kapasitet ogs\u00e5, noe b\u00e5de britene, tyskerene og franskmennene h\u00e5per p\u00e5, og rette opp litt av den ubalansen som eksisterer mellom USA og europa innen lufttransport. Det er tyngre, men skal samtidig kunne gj\u00f8re de taktiske transportoppdragene som C-130 kan gj\u00f8re i dag. N\u00e5 som vi har kj\u00f8pt C-130 s\u00e5 er nok A400 ute av bildet for Norge, men det kan jo v\u00e6re interessant \u00e5 se hvordan det g\u00e5r med denne hos andre.\n    \n41.  02-05-08,\u00a022:05   \\#40 \n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **Gehenna**\n    > \n    > Bell 412 SP-N er en sivil maskin, sj\u00f8l om den heter Special-Norwegian i fortsettelsen etter tallkoden, er den en helt ok allrounder med de begrensninger dette medf\u00f8rer - som medias senere oppslag ogs\u00e5 viser.  \n    >   \n    > Osprey har (hadde ?) en ugrei vane med \u00e5 ramle ned, syns \u00e5 huske avionikken streika histen & pisten men konseptet er da spennende for en langstrakt nasjon nesten fri for befolkning med sm\u00e5flyplasser og kortbanenett / fotballbaner overalt.\n    > \n    > Den heter Bell 412 SP (ingen N eller noe annet\\!). SP st\u00e5r for Special Performance. St\u00f8rrelsen og tekniske begrensninger er et minus som alle er enige om. Maskinene har derimot andre fordeler som taler for dem.  \n    >   \n    > Amerikanerne hadde store problemer med \u00e5 f\u00e5 Osprey'ene til \u00e5 bli v\u00e6rende i luften en stund, men problemene er visstnok fikset og de er innfaset og i bruk i USMC i dag.\n    \n    -----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34a4b5ad-cb1d-4e98-9389-b17d3104f74b"}
+{"url": "https://no.hotels.com/de1490009/hoteller-deland-florida/?ref=1364113&rffrid=hcom.vcomredirect", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00118-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:20:31Z", "text": "    Hampton Inn & Suites by Hilton Deland\n    Hotels.com\u2122 RewardsFor hver tiende overnatting f\u00e5r du \u00e9n bonusovernatting\\*\\! \n    \n    22 personer har sett p\u00e5 dette hotellet i l\u00f8pet av den siste timen\n    \n## Leter du etter hotell i DeLand?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a89326a-2c28-4e31-b1ad-802616c3dc9f"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2063253/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00549-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:59Z", "text": " 16  Oslo kommune Utdanningsetaten Bj\u00f8rnsletta skole Praktiske opplysninger Skolens ordensregler \u2013 hjemmesiden Nasjonale pr\u00f8ver i lesing p\u00e5 norsk og p\u00e5 engelsk og regning 23,5 timer/ uke (normalt 22,5/ t 60 min.) - Avspaserer 28 timer i l\u00f8pet av skole\u00e5ret f\u00f8rst: 23.10.13 og 14.11 Planleggingsdager: 15.11.13 og 02.01.14 Kantine \u2013 elevbedrift Permisjonss\u00f8knader \u2013 frav\u00e6r ( alle 3 \u00e5r\\!) p\u00e5 vitnem\u00e5let\\! (Kan s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 trukket fra inntil 10 dager) .\")  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f92c87e-fd2d-4d84-a0d8-17da15d32930"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Pandemivaksine-okte-ikke-risikoen-for-dodfodsel-526261b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00070-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:16:47Z", "text": "Gravide som fikk influensa under svineinfluensapandemien i 2009 hadde \u00f8kt risiko for d\u00f8df\u00f8dsel. De som ble vaksinert hadde ikke \u00f8kt risiko for d\u00f8df\u00f8dsel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d291cff9-c9cd-4e3c-91bd-77e8b0704124"}
+{"url": "http://docplayer.me/4727091-Til-salgs-det-ligger-i-navnet-fossbekk-brygge-skal-ha-taerne-i-tanga-og-bolgeskvulpene-fra-blindleia-som-naermeste-nabo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00118-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:24Z", "text": "# TIL SALGS. Det ligger i navnet; Fossbekk Brygge skal ha t\u00e6rne i tanga, og b\u00f8lgeskvulpene fra Blindleia som n\u00e6rmeste nabo.\n\n3 SALGS TRINN 24 selveierleiligheter 3 B5-2 B5-1 TIL SALGS Illustrasjonsbilde OSSBEKK BRYGGE Det ligger i navnet; ossbekk Brygge skal ha t\u00e6rne i tanga, og b\u00f8lgeskvulpene fra Blindleia som n\u00e6rmeste nabo. Langs Lillesands skj\u00e6rg\u00e5rd ligger ossbekk tuftet p\u00e5 spennende industrihistorie, og i mange \u00e5r en viktig arbeidsplass for kommunens beboere. N\u00e5 skrives ny historie p\u00e5 omr\u00e5det, som skal bli boligfelt med lekre boenheter i flere salgstrinn. B5-1 og B5-2 er allerede nesten utsolgt, og ferdigstilles for innflytning oktober Tredje salgstrinn best\u00e5r av 24 arkitekttegnede leiligheter, i st\u00f8rrelsene m 2. Med balkonger og terrasser er det tilrettelagt for utsikt mot havet og gode solforhold. Boenhetene f\u00e5r heis og parkeringskjeller, og egen b\u00e5thavn etableres for nye beboere. Beliggenheten er unik, enten du reiser til fots, med b\u00e5t eller med bil. Spaserturen til Lillesand sentrum er kort, b\u00e5tveien tar deg rett ut i Blindleia, og med nye E18 er det kort vei til det meste. Velkommen til ossbekk Brygge\\!\n\n\n\n6 6 osb\u00e6k Brug, OSSBEKK BRYGGE TUTET P\u00c5 SPENNENDE INDUSTRIHISTORIE Brukseier G. A. Vennesland het den driftige gr\u00fcnderen som allerede i 35 \u00e5rs alderen etablerte A/S Byglandsfjord Dampsag og H\u00f8vleri, deretter ble han fl\u00f8tingssjef i Otravassdraget. Og s\u00e5, i 1911, kj\u00f8pte han industritomta p\u00e5 ossbekk og etablerte \u00e5ret etter osb\u00e6k Bruk AS, et moderne anlegg med sagbruk, h\u00f8vleri og trelasthandel. Vennesland satset sammen med tre andre investorer og f\u00e5 \u00e5r etter starten, da 1. verdenskrig sluttet, opplevde de bedriftens f\u00f8rste, store h\u00f8ykonjunktur. I slike gode perioder hadde osb\u00e6k Bruk opptil 70 ansatte og var, om ikke Lillesands st\u00f8rste, s\u00e5 i alle fall en av byens viktigste arbeidsplasser. Det vokste opp et helt lite samfunn rundt sagbruket. Arbeidsstokken p\u00e5 osb\u00e6k Bruk var stabil og lojal. Mange av sliterne fra mellomkrigstiden hadde hele sin arbeidsdag i bedriften. De begynte like etter konfirmasjonen og etter 50 \u00e5rs tjeneste fikk de Kongens fortjenstmedalje i s\u00f8lv og reiste til hovedstaden for \u00e5 takke kongen for medaljen. Gr\u00fcnderens etterkommere som er bosatt i distriktet er involvert i de nye, store planene. De har fulgt familiebedriften tett i hele sitt liv og har h\u00f8rt historier om store barnefamilier og trangdhet. Arbeiderne levde under trange k\u00e5r i sm\u00e5 boliger og var uten inntekt i perioder da sagbruket m\u00e5tte redusere eller innstille driften. Det hendte flere ganger i l\u00f8pet av de 100 \u00e5rene. Emma Vennesland, brukseierens kone, engasjerte seg sterkt for \u00e5 bedre arbeidernes sosiale k\u00e5r. Hun var en av ildsjelene bak byggingen av kapellet i dav\u00e6rende Vestre Moland, hun syntes det var uverdig\n\n\n\n7 7 Arbeidere ved osb\u00e6k Brug, at gravferdene m\u00e5tte foreg\u00e5 fra de respektive hjemmene. N\u00e5 er etterkommerne med p\u00e5 en ny og spennende utvikling, i en helt annen tid. amilien som deltar i prosjektet gjennom ossbekk Sameie ANS er sterke i troen p\u00e5 at det blir et godt boligomr\u00e5de. VISSTE DU AT ossbekk Brygge er bygget p\u00e5 tuftene etter osb\u00e6k Bruk AS som ble etablert for n\u00f8yaktig 100 \u00e5r siden. Grunnleggeren var brukseier G. A. Vennesland fra Vennesla, han bygde sagbruk, h\u00f8vleri og trelasthandel p\u00e5 ruinene av m\u00f8lla som brant ned \u00e5ret f\u00f8r. Man har sikre kilder p\u00e5 at det var m\u00f8lle p\u00e5 ossbekk allerede p\u00e5 1850-tallet, og annen n\u00e6ringsvirksomhet lenge f\u00f8r det igjen. Sagbrukseiendommen er fortsatt i Venneslandfamiliens eie og den deltar aktivt i transformeringen av omr\u00e5det fra n\u00e6ringsvirksomhet til attraktivt boligomr\u00e5de.... H\u00f8vleriet p\u00e5 osb\u00e6k Bruk AS var s\u00e6rlig kjent for \u00e5 lage mye flott listverk, og bedriften hadde en egen avdeling for produksjon av bord til sildekasser. osb\u00e6k produserte ogs\u00e5 props til \u00e5 st\u00f8tte opp gruveganger og eksporterte store mengder trelast til Storbritannia og kontinentet.... Borkedalstemmen var osb\u00e6k Bruks energi- og vannkilde. En gang i mellomkrigstiden m\u00e5tte hele anlegget stoppes fordi man ikke fikk vann til dampkjelene. \u00c5rsaken viste seg \u00e5 v\u00e6re at vannledningen var g\u00e5tt tett av store mengder \u00e5l\\! Da sagbruket ikke lenger trengte vannet fra Borkedalstemmen, ble den i en kortere periode drikkevannkilde for selve Lillesand.... Virksomheten til osb\u00e6k Bruk AS har v\u00e6rt preget av sterke opp- og nedturer gjennom hundre \u00e5r. Den f\u00f8rste h\u00f8ykonjunkturen kom like etter 1. verdenskrig, en annen opptur etter den 2. verdenskrigen. I og -30-\u00e5rene var det harde tak med store branner i 1926 og 1932 og ellers tunge tider og stor ledighet blant sagbruksarbeiderne.... Den siste, store brannen rammet osb\u00e6k Bruk i amilien besluttet \u00e5 bygge opp igjen anlegget, men la om fra trelastproduksjon til ren trelasthandel. Handel med trelast gjennom ulike kjeder fant sted helt frem til i fjor, da Mont\u00e9r flyttet til egne lokaler. Da startet planleggingen av ossbekk Brygge.\n\n\n\n8 8 Ytre bygg 305 (skjult) Ytre bygg 501 Ytre bygg 401 Ytre bygg 402 Ytre bygg 304 (skjult) Ytre bygg 303 (delvis skjult) Ytre bygg 302 Ytre bygg 202 Ytre bygg 102 ARKITEKTEN OM OSSBEKK BRYGGE Utformingen av felt BK bidrar til \u00e5 komplettere bebyggelsen p\u00e5 ossbekk Brygge som intimt omkranser bukten, bryggeanlegget og utsikten mot sj\u00f8en. Vi h\u00e5per og tror de flotte opparbeidede fellesomr\u00e5dene mellom bebyggelsen og sj\u00f8en vil bli et yndet sted for rekreasjon og opphold, n\u00e5de for de som bor her og som m\u00e5l for turg\u00e5ere. Bebyggelsen p\u00e5 BK videref\u00f8rer de bygningsmessige prinsippene p\u00e5begynt p\u00e5 B5-1 og B5-2, med balanserte og rene overflater som understreker den moderne utformingen. Bebyggelsen p\u00e5 felt BK best\u00e5r av 2 bygg, BK INDRE og BK YTRE, med henholdsvis 10 og 14 leiligheter. Begge bygg er plassert i tilknytning til felles parkeringsanlegg med direkte atkomst til trapp og heis. Utformingen av byggene er i stor grad et produkt av \u00f8nske om \u00e5 tilby b\u00e5de sj\u00f8utsikt og gode solforhold til flest mulig. Boligene har store vindusflater mot utsikt og sj\u00f8, samt romslige uteareal, enten p\u00e5 bakkeplan eller p\u00e5 balkonger og takterrasser. Dette gir mange mulighet til samtidig \u00e5 kombinere lyder fra sj\u00f8en med utsikt og sol, eller oppleve v\u00e6rets mange ansikter i horisonten fra egen lun stue. Mange\n\n\n\n9 9 Ytre bygg 502 Ytre bygg 403 Indre bygg 501 Indre bygg 502 Ytre bygg 301 Indre bygg 401 Indre bygg 403 Indre bygg 402 Indre bygg 301 Indre bygg 303 Indre bygg 302 Ytre bygg 201 Indre bygg 202 Indre bygg 201 Ytre bygg 101 Illustrasjonsbilde leiligheter har dessuten flere balkonger som gj\u00f8r det mulig \u00e5 nyte solen fra soloppgang om morgenen til solnedgang om kvelden. Leilighetenes st\u00f8rrelser g\u00e5r fra 48 m 2 til 181 m 2 og har lyse, \u00e5pne l\u00f8sninger. Boligene har fra ett til tre soverom, mange med to. Med boligene f\u00f8lger parkeringsplass og sports i felles parkeringanlegg, samt mulighet for kj\u00f8p av egen b\u00e5tplass i ny sm\u00e5b\u00e5thavn. P\u00e5 ossbekk Brygge kan man nyte flott sj\u00f8utsikt hver morgen, enten det er fra balkongen en smeigedag p\u00e5 sommeren, eller fra en lun stue en stormfull h\u00f8stog vinterdag. lotte fellesomr\u00e5der kan brukes \u00e5ret rundt, og \u00f8nsker man en tur p\u00e5 sj\u00f8en for \u00e5 fiske eller slappe av, trenger b\u00e5ten ikke v\u00e6re mer enn noen f\u00e5 meter unna. Med vennlig hilsen John A. \u00d8yna siv ark mnal EGG arkitektur AS Ark. kontoret Rune Tobiassen AS\n\n\n\n11 N 11 SM\u00c5B\u00c5THAVN Denne illustrasjonen er hentet ut av utomhusplanen p\u00e5 siden over (side 10). Utover i prospektet vil illustrasjonen bli brukt til \u00e5 angi plasseringen av de enkelte leilighetene. BK Indre Bygg har leiligheter i etasje 2 til etasje 5, til sammen 10 leiligheter. BK Ytre Bygg har leiligheter i etasje 1 til 5, til sammen 14 leiligheter.\n\n\n\n### Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss n\u00e5r vi skal velge bolig. Men hvor er det best \u00e5 bo? Her strides de l\u00e6rde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c34e61c8-8e54-4265-ba8d-18a34f07a945"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2104844/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:35Z", "text": " 1  Samordning av NAV-tiltak for spinalskadde Prosjekt p\u00e5 St.Olavs Hospital 01.01.2007 - 31.12.2008 Finansiert av NAV v.FARVE   \n 2  NAV, 11.07.2014Side 2 M\u00c5L: \uf0a7 Prosjektets hovedm\u00e5l er \u00e5 utvikle samarbeidstiltak i fylkene M\u00f8re og Romsdal, S\u00f8r- og Nord-Tr\u00f8ndelag, Nordland, Troms og Finmark for \u00e5 rehabilitere pasienter ved Spinalenheten ved Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering ved St.Olavs Hospital helt eller delvis tilbake til arbeidslivet \uf0a7 M\u00e5let er videre \u00e5 f\u00e5 inkludert pasientene ved Spinalenheten i arbeidslivet, uansett grad, og vil i tillegg omfatte b\u00e5de hjelpemidler, boligtiltak og arbeidslivstiltak   \n\n 3  NAV, 11.07.2014Side 3 Delm\u00e5l \uf0a7 Samordne tilbudet fra de ulike akt\u00f8rene i hjelpeapparatet, slik at den enkelte pasient f\u00e5r en mest mulig rasjonell og tidlig igangsatt saksgang og et best mulig tilpasset tilbud med tanke p\u00e5 \u00e5 bli selvhjulpen i heim, arbeid og fritid \uf0a7 Utvikle formelle samarbeidsformer mellom Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, kommunene og de andre aktuelle samarbeidsinstanser \uf0a7 V\u00e6re d\u00f8r\u00e5pnere, koordinerende ledd i saksbehandlingen.   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e62445e6-323b-4dde-b544-15cd2610a1fa"}
+{"url": "http://www.yr.no/sted/Norge/Oslo/Oslo/R%C3%B8dtvet%20kirke/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:59Z", "text": "# V\u00e6rvarsel for **R\u00f8dtvet kirke**, Oslo (Oslo)\n\n| kl 12\u201318 |  | 0\u00b0    | 0 mm       | Svak vind, 2 m/s fra s\u00f8rvest           |\n| kl 18\u201324 |          | 2\u00b0    | 0 \u2013 0,1 mm | Flau vind, 1 m/s fra \u00f8st                   |\n\n **Fredag,** 03.03.2017\n\nV\u00e6rsymbolet gjelder for hele perioden, temperatur- og vindvarselet er for det f\u00f8rste tidspunktet. Slik forst\u00e5r du varslene p\u00e5 Yr.\n\n\n\nM\u00e5lingene gjelder siste 24 timer frem til kl 7 gjeldende dag. Les mer om nedb\u00f8rsm\u00e5lingene.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "782c2266-fd49-4c8b-a796-ef9a99ccde63"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2038918/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:08Z", "text": " 10  Alt var ikke bedre f\u00f8r\\! \u2022Ikke bare syt - f\u00e5 fram alternativer\\! \u2022Det finnes ingen lettvinte l\u00f8sninger\\! \u2022Offentlige ansatte gj\u00f8r en god jobb\\! \u2022Norsk offentlig sektor er i verdensklasse\\! \u2022Men\u2026.   \n\n 11  Forslag til tiltak \u2022Krever gjennomgang av de problematiske sidene med statens m\u00e5l- og resultatstyring. \u2022De ansatte og de tillitsvalgte b\u00f8r ha en viktig rolle. Sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l er blant annet: \u2013F\u00f8rer m\u00e5lstyringen til mer eller mindre ressursbruk? \u2013N\u00e5s samfunnsoppdrag og hovedm\u00e5l som er satt? \u2013I hvilken grad vris ressursbruken fra m\u00e5l som er vanskeligere \u00e5 kvantifisere? \u2013I hvilken grad blir informasjonen til overordnet organ p\u00e5virket av m\u00e5lefeil, upresise m\u00e5l og juks eller selektiv rapportering?   \n\n 13  M\u00e5lstyring \u2022Ressursinnsatsen vris \u2013Fra det som ikke kan m\u00e5les til det som kan m\u00e5les \u2022Selve systemet p\u00e5virker hva som gj\u00f8res \u2022Fokus p\u00e5 kvantitet \u2013 kvalitet vanskelig \u00e5 m\u00e5le \u2022Ressurskrevende system \u2013rapportering og kontrollregimer bygges opp \u2022M\u00e5lesystemene fanger ikke opp alle sider ved saksbehandlingen.   \n\n 14  Forslag til tiltak \u2022Hvordan kan tillitsrelasjonene i arbeidslivet kan forbedres. \u2022M\u00e5l- og resultatstyringen bidrar i dag ofte til en negativ kontroll- og mistillitskultur. Dette reduserer tilliten, b\u00e5de mellom ansatte og ledere i virksomhetene og mellom ulike virksomheter i staten og de folkevalgte. \u2022Finansdepartementet har gitt ut en veiledning i etatsstyring. Den kan videreutvikles, for \u00e5 ta opp de ulike problemstillingene NTL peker p\u00e5.   \n\n 15  Gjennomg\u00e5 m\u00e5lstyringen (2): \u2022Utarbeid bedre styringsverkt\u00f8y \u2013Ikke la \"enkle\" oppgaver teller likt med \"vanskelige\" \u2022Ikke bruk \"gapestokkstrategier\" \u2013Ikke heng ut ledere, grupper av ansatte eller enkeltansatte n\u00e5r indikatorer og m\u00e5l ikke er oppn\u00e5dd. \u2022Ledere b\u00f8r ikke gis bonus ut fra m\u00e5loppn\u00e5else.   \n\n 25  www.respublica.no www.facebook.com/respublican orge Twitter: @respublica\\_ \\#Bl\u00e5kopi www.respublica.no   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6f51f8f-d9d3-4960-8047-5d9da4d2308d"}
+{"url": "http://www.froya.no/nyheter/mer_frya_for_fryafestivalen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:01Z", "text": "\n\n# Fr\u00f8ya nyheter\n\n01.03.2017  \u00b0C m/s\n\n# Mer Fr\u00f8ya for Fr\u00f8yafestivalen\n\nFr\u00f8yafestivalen har s\u00e5 langt profilert seg p\u00e5 artistene og bilder av disse. N\u00e5 mener festivalledelsen at Fr\u00f8yfestivelen er en merkevare god nok i seg selv.\n\nAv: Tore Str\u00f8m\u00f8y -  20. juni 2012 - 10:21 (Oppdatert: 09. mars 2015 - 10:42)\n\nFr\u00f8yafestivalen vil bli enda mer Fr\u00f8ya, og skifter derfor logo og profil. Festivalen \u00f8nsker \u00e5 profilere Fr\u00f8ya enda sterkere og har bedt DDE bassist og grafiker Eivind Berre om hjelp til \u00e5 lage en profil som gj\u00f8r at de som ser den tenker Fr\u00f8ya med en gang de ser den. Fr\u00f8yafestivalens grafiske profil har i til v\u00e6rt basert p\u00e5 \u00e5 bruke merkenavn og ikoner fra artistene mer enn fra festivalen selv, sier Berre. Programmet og artistene har v\u00e6rt det som har solgt festivalen. Dette har medf\u00f8rt materiell med stor informasjonsmengde og stort spenn i grafiske elementer. Fjor\u00e5rets plakat var f\u00f8rste fors\u00f8k i arbeidet med \u00e5 forenkle og \u00e5 tydeliggj\u00f8re profilen hvor kun to headlinere ble gjengitt med bilde, sier Berre.\n\n  \n\n\n\n  \n**Ny profil**\n\nI \u00e5r ba jeg derfor festivalen om \u00e5 vurdere mine tanker om en profil som videref\u00f8rer dette og styrker festivalen som merkevare. Gode innspill fra festivalen har resultert i et etter min mening bra resultat, sier Berre. Han har pr\u00f8vd \u00e5 lage en logo der verdiene han mener kjennetegner festivalen er lagt til grunn. Stikkord er: maritimt, folkelig, tradisjon og trivsel, sier han Farger og grafiske element er valgt med utgangspunkt i den opprinnelige profilen. Selv om f\u00e5 vil tenke over det vil den gjenkjennende effekten v\u00e6re viktig. Det gir ogs\u00e5 signaler om stabilitet og forutsigbarhet. Fr\u00f8ya har mange kjente kvaliteter. Stedsnavnet gir assosiasjon til disse og gir identitet til festivalen. \"Fr\u00f8ya\" er derfor det b\u00e6rende typografiske elementet i logo og plakat.\n\n  \n**Laks og fiske**\n\n  \n\nI tillegg kom det fra festivalen innspill om \u00e5 bygge p\u00e5 det Fr\u00f8ya er mest kjent for: laks og fiske, forteller Berre. En godslig gammel fisker med gr\u00e5tt skjegg og en lurt blikk er b\u00e5de maritim og folkelig, og assosieres ogs\u00e5 med tradisjon og trivsel. Som grafisk ramme ble en livb\u00f8ye valgt. Du finner slike p\u00e5 alle brygger og p\u00e5 steder det er lagt til rette for aktivitet i tilknytning til vann. Livb\u00f8yen gir ogs\u00e5 assosiasjon til trygghet. Den egnet seg ogs\u00e5 godt til \u00e5 legge de typografiske elementene p\u00e5 og fanger lett blikket til betrakteren. Resultatet er en fargesterk og tydelig logo. \u00a0Her er verken artist- logoer eller bilder. Detaljinformasjon som klokkeslett og diverse er tatt bort og det henvises til nettsiden. Dette minsker informasjonsmengden og \u00f8ker fokus p\u00e5 det vesentlige, sier Berre.\n\n  \n**Hva syns du om Fr\u00f8yfestivalens nye logo og profil?\u00a0 Si din mening\\!**\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "550b7062-9b71-4aa1-ad33-5b295c1d57a9"}
+{"url": "http://www.adlibris.com/no/bok/yogamat-9788293077046", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00118-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:04Z", "text": "Etter yogatreningen smaker det ekstra godt med et n\u00e6ringsrikt m\u00e5ltid, og det er nettopp det som kjennetegner yogamat. Yogamaten inneholder mye gr\u00f8nnsaker, og rettene kan tilberedes ved blant annet dampkoking eller steking, eller spises r\u00e5. Maten er lettford\u00f8yelig og full av enzymer, antioksidanter, fiber og sunne melkesyrebakterier. Her finner du linsesuppen som du raskt og enkelt lager rett etter jobben, en indonesisk lunsjsalat med pean\u00f8ttsaus, yogagr\u00f8ten som metter i flere timer, og det n\u00e6ringsrike yogibr\u00f8det som passer etter kveldens trenings\u00f8kt. Forfatterne frister ogs\u00e5 med en yogaterte med n\u00f8ttebunn, b\u00e6r og frukt og flere sorter muffins og sjokoladeboller. Og alt inneholder n\u00e6ringsstoffer som gj\u00f8r kroppen din godt\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a98ddb8-cb52-4848-8203-1684796c00bb"}
+{"url": "http://www.viagogo.com/no/Sportsbilletter/Basketball/German-Basketball-League/FC-Bayern-Munich-Basketball-Billetter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:17:42Z", "text": "# FC Bayern Munich Basketball-billetter\n\nFinn **FC Bayern Munich Basketball billettene** du leter etter p\u00e5 viagogo, verdens st\u00f8rste billettmarked. Velg en kamp for \u00e5 se utvalget av billetter for \u00e5 seFC Bayern Munich Basketball stedene p\u00e5 kartet for \u00e5 se begivenheter n\u00e6r deg. Du kan ogs\u00e5 selge ekstra FC Bayern Munich Basketball billettene p\u00e5 viagogo, og legge ut billettene er gratis. Alle FC Bayern Munich Basketball billetter dekkes avviagogo billettgarantien\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e471b97-8294-43f5-9258-f3430721eb78"}
+{"url": "https://snl.no/islamsk_kunst", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:07:29Z", "text": "# islamsk kunst\n\n\n\n\n\nDen islamske kunsten er utbredt i land med innbyrdes sv\u00e6rt ulik kulturbakgrunn. Til tross for dette er den ganske enhetlig. Det sammenbindende elementet er religionen, det vil si Muhammads l\u00e6re slik den er formulert i Koranen og hadith (tradisjon).\n\nDe arabiske erobrerne begynte sin ekspansjon omkring 630, og allerede p\u00e5 begynnelsen av 1000-tallet hadde de lagt under seg store deler av Midt\u00f8sten, Egypt, Nord-Afrika og Spania. P\u00e5 1000-tallet ble riket utvidet \u00f8stover mot India og p\u00e5 1200\u20131500-tallet kom ogs\u00e5 de s\u00f8r\u00f8stre delene av Europa til \u00e5 ligge innenfor det islamske omr\u00e5de. De kunsttradisjonene som m\u00f8tte de arabiske erobrerne i de ulike landene ble tatt opp og smeltet om til en ny og selvstendig kunstkultur som ble den islamske. Inspirasjonskildene var mange; avgj\u00f8rende for utviklingen ble den sasanidiske og bysantinske kunstens sterke innflytelse p\u00e5 600-tallet, men ogs\u00e5 den hellenistiske, tidlig kristne og koptiske kunsten bidrog til utviklingen.\n\nDen islamske kunsten fikk en s\u00e6rlig rik utvikling innen arkitektur, kunsth\u00e5ndverk og kalligrafi. I arkitekturen utgj\u00f8r moskeene med sine t\u00e5rn, minaretene, de viktigste og mest karakteristiske monumentene. I tillegg kommer mausoleer, borger og palasser. Skriftkunst (kalligrafi) inntar en sentral plass og blir sammen med billedfremstillinger vanlige i bokillustrasjoner og miniatyrmaleri. Et s\u00e6rtrekk ved islamsk kunst er interessen for det dekorative; i ornamentikken finner vi verdifulle bidrag til kunsthistorien. Et viktig motiv er arabesken, et sterkt stilisert planteornament flettet sammen med geometriske motiver.\n\n## Arkitektur\n\nAv den eldste islamske byggekunsten er lite bevart i sin opprinnelige form. Det er likevel nok til at vi kan danne oss et bilde av moskeene, slik de ble utviklet under omayyadene i Damaskus, abbasidene i Bagdad og omayyededynastiet i C\u00f3rdoba.\n\nDet var strengt fastlagte regler for moskeenes grunnplaner og oppbygning, men utformingen av detaljene kunne tilpasses de forskjellige lands s\u00e6rpreg. I motsetning til den kristne kirke, som moskeen for\u00f8vrig har mottatt sterke impulser fra, hadde den ikke noe kor, men en bedenisje i muren, *mihrab*, som peker mot Mekka. I tilknytning til moskeen bygget man\u00a0minaretene, hvorfra muezzinene fem ganger daglig roper ut b\u00f8nneropet *adhan*, og kaller de troende til b\u00f8nn.\n\nMed Den hellige gravs kirke i Jerusalem som m\u00f8nster ble Klippedomen reist i 687\u201391, den kristne basilikaen i Damaskus ble ombygd til mosk\u00e9 og minaretene formet som etterligning av syriske kirket\u00e5rn. Under abbasidene anla Almansur (754\u201375) Bagdad med sirkelrund plan og tre konsentriske murer, mens det ved den store moskeen i Samarra (846\u201352) ble oppf\u00f8rt en minaret spiralvridd lik de gammel-babylonske zikkurater og, som en modifikasjon av denne, minareten ved Ibn Tuluns mosk\u00e9 i Kairo (876\u201379), til forskjell fra den massive, festningslignende ved moskeen i Kairouan i Tunisia (begynnelsen av 700-tallet).\n\nI Spania ble moskeen i C\u00f3rdoba, La Mezquita p\u00e5begynt i 785. Den er bygd etter samme plan som den \u00f8delagte moskeen i Samarra. Den var gjennom flere hundre \u00e5r islams viktigste helligdom i Vesten og betegner et h\u00f8ydepunkt i maurisk kunst. Et eksempel p\u00e5 verdslig arkitektur i maurisk stil er palasset Alhambra (Granada, Spania), bygd p\u00e5 1300-tallet.\n\nP\u00e5 1000-tallet oppstod ved krysning av tyrkiske og persiske ideer den s\u00e5kalte madrasa, som hadde fire undervisningsrom omkring en mosk\u00e9g\u00e5rd. Dens korsformede grunnplan med aksiale rom eller kolossalnisjer *(iwaner)* p\u00e5virket mosk\u00e9arkitekturens utvikling mot monumentalitet i arkitektursentra som Istanbul, Esfahan og Samarkand.\n\nI det osmanske rike skapte tyrkerne, inspirert av bysantinske kirker, sv\u00e6re rom samlet under en stor kuppel. Hagia Sofia (Sofiakirken) i Istanbul var forbilde for de praktfulle moskeene som Michelangelos samtidige, arkitekten Sinan (1490\u20131578), bygde, blant annet Selim 2s mosk\u00e9 i Adrianopel og Sjahzademoskeen i Istanbul. Av verdslige byggverk m\u00e5 Topkapi-palasset i Istanbul nevnes. Palasset best\u00e5r av en rekke luksuri\u00f8se paviljonger rundt et hageanlegg.\n\nFra sentralasiatisk tradisjon ble *mausoleet* likevel utviklet som en sentral bygningstype i islamsk arkitektur, i Samarkand med blant annet Timur Lenks mausoleum og i India under stormogulene med blant annet Taj Mahal.\n\nI India ble det oppf\u00f8rt storsl\u00e5tte byggverk under stormogulene og andre muslimske fyrster p\u00e5 1600- og 1700-tallet. Det var en rik, fantasifull arkitektur, med en blanding av persiske og hinduiske elementer. Kjente byggverk i Delhi er Humayuns mausoleum (1572), Jama Masjid (1644\u201356), Mot Masjid (Perlemoskeen) og Safdar Jangs gravm\u00e6le (fra omkring 1760), et av de siste st\u00f8rre mughalbyggverk i India. Agra var stormogulenes hovedstad i 1556\u20131658. Her finnes flere monumentale bygninger; moskeen Jama Masjid, Agra fort med Perlemoskeen og Taj Mah\u00e1l, mausoleum bygd over sjah Jahans yndlingshustrus grav.\n\n## Billedkunst\n\nI islamsk kunst fantes det fra gammelt av en uvilje mot fremstilling av levende vesener, enten det var i skulptur eller maleri, noe som skyldtes frykt for at bildene skulle bli gjenstand for dyrkelse. Noe direkte forbud mot avbildninger, slik det er i Moseloven, forekommer ikke i Koranen.\n\nDen islamske kunsten fikk tidlig visse felles karakteristiske uttrykk over hele det islamske kulturomr\u00e5det. Samtidig utviklet det seg regionale stiler, grunnlagt p\u00e5 lokale tradisjoner. Motviljen mot avbildninger av levende vesener gjorde at den kunstneriske virksomheten tidlig ble innrettet mot ornamentikk, kunsth\u00e5ndverk og kalligrafi.\n\n## Ornamentikk\n\nKarakteristisk for islamsk kunst er en rik ornamentikk, inspirert av motiver fra bysantinsk, sasanidisk og annen orientalsk kunst. Det var en geometrisk oppbygd flateornamentikk, sammensatt av spirallinjer og svungne blader. Den klassiske akantusranke ble stilisert til kniplingsfine ornamenter. De overd\u00e5dig rike m\u00f8nstrene kalles arabesker, og har ogs\u00e5 hatt en stor innflytelse i europeisk kunsthistorie. Mens den geometriske karakter var overveiende i det vestlige omr\u00e5de, dominerte stiliserte plantemotiver i de \u00f8stlige land, hos de sjiittiske persere sterkt oppblandet med dyre- og menneskeskikkelser.\n\n## Kunsth\u00e5ndverk\n\nDet ble lagt stor flid i dekoreringen av alle slags bruksgjenstander. I glasert keramikk merkes en innflytelse fra Kina allerede fra 800-tallet. Karakteristisk for den islamske keramikken er den blanke metallglasuren som finnes i nyanser fra lys brunt til m\u00f8rk r\u00f8dt, for eksempel de s\u00e5kalte *Alhambravasene* (1300-tallet, Spania). Fra 1200-tallet finnes kinesisk-inspirerte m\u00f8nstre i bl\u00e5 og hvit dekor (Iran). P\u00e5 1500-tallet ble det laget keramikk i sterke farger med plantedekor p\u00e5 hvit bunn (Anatolia). I nyere tid har Marokko og Tunisia markert seg med sin rustikke, fargesterke keramikk. En viktig del av islamsk keramikkproduksjon best\u00e5r av glaserte fliser som bygninger blir kledd med.\n\nDe eldste metallgjenstandene ble laget i bronse i tunge former og med gravert dekor. Gjenstander av h\u00f8y kvalitet ble laget mellom 1000-tallet og 1600-tallet i Iran, Irak, Syria, Egypt og Tyrkia. De var gjerne dekorert med ornamentale m\u00f8nstre, kalligrafi, men ogs\u00e5 dyre- og figurscener. P\u00e5 1200- og 1300-tallet ble det laget forgylte og emaljerte mosk\u00e9lamper i glass, dekorert med skrift og planteornamenter.\n\nTekstilkunsten har alltid v\u00e6rt av stor betydning i islamsk kunst. Tepper fantes i moskeene og i hjemmene, s\u00e5vel i byene som blant nomadene. S\u00e6rlig Iran og Tyrkia er kjent for sine silkevevnader fra 1500\u20131600-tallet. Verdenskjent er ogs\u00e5 de praktfulle persiske, anatoliske og sentralasiatiske tepper med mer.\n\n## Miniatyrmaleriet\n\nDette fikk stor betydning i de \u00f8stlige omr\u00e5der. Det var en ren illustrasjonskunst, knyttet til det skrevne ord. Ikke bare Koranen, men ogs\u00e5 verdslige h\u00e5ndskrifter ble dekorert og illustrert med ornamenter, elegant utf\u00f8rte skrifttegn og med sm\u00e5 malerier. P\u00e5 1200-tallet kom Persia i n\u00e6r kontakt med Kina gjennom mongolenes erobringer i Persia. Med impulser \u00f8stfra ble en rik miniatyrkunst utviklet. Den klassiske persiske miniatyren ble utformet i Herat, Tabriz og Shiraz p\u00e5 1400- og 1500-tallet. Miniatyrmaleriet blomstret ogs\u00e5 ved stormogulens hoff i India p\u00e5 1600-tallet, og ved det osmanske hoff i Tyrkia.\n\n## Mesopotamia, Syria og Jordan\n\nDen islamske perioden regnes fra omkring 622, da Muhammad foretok sin utvandring fra Mekka til Medina og araberne sluttet opp om hans l\u00e6re. Arabernes raske ekspansjon f\u00f8rte til at de bysantinske og sasanidiske rikene i Lilleasia og Egypt ble styrtet og lagt under islamske herskere. Kalifatets hovedstad ble f\u00f8rst lagt til Damaskus i Syria.\n\nUnder omayyadene (661\u2013750) fikk islamsk kunst sin f\u00f8rste blomstringstid. Flere moskeer fra omayyadenes tid er bevart. Den store moskeen i Damaskus, opprinnelig en kristen basilika, ble ombygd til mosk\u00e9. Klippedomen i Jerusalem, oppf\u00f8rt i 691, er den eldste islamske bygningen som er bevart til v\u00e5r tid.\u00a0Vis \u00e0 vis Klippedomen ligger Al Aqsa-moskeen fra 750, som ogs\u00e5 er en ombygd kristen basilika.\n\nTidlige eksempler p\u00e5 profan arkitektur fantes i byen Anjar mellom Damaskus og Beirut. Byens palass hadde s\u00f8yler med kapiteler i tidlig islamsk stil. Mshatta-palasset i Jordan ble oppf\u00f8rt i 720; betydelige deler finnes i Vorderasiatisches Museum i Berlin.\n\nOmayyadedynastiet ble styrtet 750, og abbasidene overtok makten. Hovedstaden ble flyttet til Bagdad i Mesopotamia. En sterkere persisk innflytelse gjorde seg gjeldende; i Er Raqqa fikk teglarkitekturen en dekorativ utforming. Malerier og stukkaturer er i stor grad bevart i \u00f8rkenbyen Samarra. Figurmaleriene viser slektskap med sasanidisk stil, mens stukkaturene belyser overgangen fra sasanidisk til islamsk stil, for eksempel er vinranken forvandlet til et abstrakt m\u00f8nster. Den store moskeen i Samarra, p\u00e5begynt 847, var et kolossalt byggverk; bare yttermurene og den spiralformede minareten er bevart.\n\nUnder seldsjukkene (1000\u20131300) ble s\u00e6rlig bokmaleriet og kunsth\u00e5ndverket dyrket. H\u00e5ndskrifter med profane emner, lyrisk poesi eller Al Hasiris reiseeventyr ble illustrert i en naiv og frodig realisme, utf\u00f8rt i Bagdad, Basra, Mosul og Kufa. Motiver fra bokillustrasjonene dannet ogs\u00e5 grunnlag for de unike metallarbeidene fra Mosul. Etter persiske forbilder ble det i Er Raqqa og Samarra laget keramikk med glansdekor, ofte i bl\u00e5tt og gr\u00f8nt. M\u00f8nstrene er gjerne abstrakte, men ogs\u00e5 stiliserte vekster, dyr og mennesker forekommer. Som bekledning p\u00e5 gulv og vegger ble fajansen popul\u00e6r.\n\n## Persia\n\nMens kunstutviklingen i Mesopotamia og Syria stort sett fulgte ett og samme m\u00f8nster, viser Persia et annerledes bilde. Her levde den s\u00e6rpregede sasanidiske hoffkunsten videre. Mot slutten av 1000-tallet ble Persia underlagt seldsjukkene.\n\nAv bevarte monumenter fra 900-tallet er Ismails mausoleum i Bukhara, reist i en teglstensarkitektur som siden ble s\u00e5 vanlig i Persia og i islams \u00f8stre omr\u00e5der. Masjid-i-Jami-moskeen i Nayin, oppf\u00f8rt 960, viser prototypen p\u00e5 en persisk mosk\u00e9. Fra slutten av 1000-tallet og begynnelsen av 1100-tallet finnes noen av de mest praktfulle byggverk i Persia. Masjid-i-Jami-moskeen i Esfahan er blant de vakreste, med murvegger dekket av fajanseplater i lysende farger.\n\nSeldsjukkene fremmet ogs\u00e5 kunsth\u00e5ndverket i Persia, s\u00e6rlig keramikken, som kulminerte p\u00e5 1200-tallet. Keramikken ble dekorert med kufisk skrift samt vekstornamenter, fugler og rytterfigurer, malt i m\u00f8rke farger mot hvit bunn. Ogs\u00e5 kinesisk-inspirerte m\u00f8nstre ble skapt i denne perioden. Kashan og Rayy var viktige sentre for produksjon av eksklusiv fajanse med glansdekor og polykrom dekor *(minai)*, som er blant den persiske keramikkens mest uts\u00f8kte varer. Figurm\u00f8nstrene ble hentet fra bokillustrasjoner.\n\nGjennom mongolenes erobringer p\u00e5 1200-tallet kom omr\u00e5det under en sterk sentralmakt. Tabriz ble hovedstad b\u00e5de for Persia og Mesopotamia, Esfahan og Shiraz ble viktige kultursentre. S\u00e6rlig kunsth\u00e5ndverk og miniatyrmaleri ble utviklet i denne perioden. Kinesisk innflytelse er tydelig i miniatyrmaleriet, s\u00e6rlig i utformingen av naturdetaljer. Keramikk ble laget i Kashan og Sultanabad, Rayy og Samarkand samt i Er Raqqa; dekoren var helst i svart, bl\u00e5tt og turkis, ofte etter kinesiske forbilder. Av \u00f8vrig kunsth\u00e5ndverk m\u00e5 s\u00e6rlig nevnes glass, blant annet de praktfullt emaljerte mosk\u00e9lampene, og metallarbeider fra Mosul.\n\nP\u00e5 1400- og 1500-tallet lot Timur Lenk oppf\u00f8re vakre moskeer i Samarkand, og der ble ogs\u00e5 hans enest\u00e5ende mausoleum Gur Emir reist 1405, med riflet kuppel dekket av fliser i lysende bl\u00e5tt, gult og gr\u00f8nt. Et praktfullt anlegg fra safavidisk tid er Sjahens torg i Esfahan med basarer og mosk\u00e9. Kunsth\u00e5ndverket hadde h\u00f8y kvalitet, s\u00e6rskilt tepper.\n\nMiniatyrmaleriet i Shiraz og Herat p\u00e5 1400-tallet n\u00e5dde nye h\u00f8yder. *Shirazskolen* kjennetegnes av lysende farger og tydelig konturtegning. Motivene er gjerne fantastiske klippelandskaper med mennesker og dyr plassert over hverandre i bildet. I *Heratskolens* miniatyrer er fargene mildere og tegningene mer detaljrike. Av mange kjente kunstnere m\u00e5 s\u00e6rlig Behzad (1440\u2013ca. 1514) nevnes. Han er mer dramatisk i uttrykksformen enn forgjengerne og har ogs\u00e5 en individuell karakterisering i sine personskildringer.\n\n## Midt\u00f8sten\n\nSeldsjukkene hersket i Midt\u00f8sten fra 1097 og et par hundre \u00e5r fremover. Blant minnesmerker fra denne tiden finnes karakteristisk steinarkitektur, *seraljer*, hvor en h\u00f8y mur med halvrunde t\u00e5rn omgir et rektangul\u00e6rt omr\u00e5de med bosteder, vertshus, stall og mosk\u00e9. S\u00e6rlig hovedinngangen og moskeen pleide \u00e5 v\u00e6re vakkert dekorert med relieffm\u00f8nster i skulpturert stein.\n\nF\u00f8rst i den osmanske perioden, som begynte 1453 ved Konstantinopels fall, n\u00e5dde den islamske kunsten sitt h\u00f8ydepunkt i Midt\u00f8sten. En ny arkitekturstil ble tatt i bruk, introdusert av arkitekten Sinan i 1550-\u00e5rene, blant annet ved oppf\u00f8ringen av Suleiman 1s mosk\u00e9. Denne kuppeldekkede sentralbygningen er inspirert av Hagia Sofia, men har fire minareter og flere tilsluttede bygninger. Den vakreste av Sinans moskeer er Sultan Selim IIs i Adrianopel, oppf\u00f8rt 1570\u201374. Sultan Ahkmeds s\u00e5kalte Bl\u00e5 mosk\u00e9 i Istanbul, oppf\u00f8rt 1609\u201316, rommer et uts\u00f8kt eksempel p\u00e5 veggdekor med bl\u00e5 keramikkfliser. Isnik var det viktigste stedet for produksjon av fliser og annen keramikk.\n\nTekstilkunsten inntar en fremtredende plass i denne perioden, med silket\u00f8yer fra Brussa og tepper fra Ghiordes, Ladik, Kula, Melas, og Bergama. De kan ha naturalistiske blomsterm\u00f8nstre, men ogs\u00e5 stiliserte arabesk- og medaljongm\u00f8nstre. En spesialitet var b\u00f8nnetepper med en avbildet mihrab som dekor.\n\n## Egypt\n\nEgypt kom tidlig under islam, men f\u00f8rst under fatimidene (969\u20131171) n\u00e5dde kunsten en blomstringstid. Den eldste bevarte moskeen er Ibn Tulun i Kairo, oppf\u00f8rt 876\u2013879. Under fatimidene utvikles en egyptisk variant av bygningsformen med Al Azhar-moskeen, grunnlagt 970. B\u00e5de stukkarbeidene og dekoren viser en bevisst abstrakt dekor med en arabesk av spiralranker med kufiske tegn formet i tette b\u00e5ndslyngninger. Gode eksempler p\u00e5 fatimidenes befestningsarkitektur finnes i de massive portalbygningene ved bymuren i Kairo; rundbueportaler mellom to kraftige, fremspringende t\u00e5rn. Gjennom korstogene skulle disse komme til \u00e5 p\u00e5virke den vestlige forsvarsarkitekturen.\n\nUnder ayyubidene (1171\u20131250) og mamelukkene (1250\u20131517) fortsatte byggingen av moskeer; nye typer ble utviklet slik som skole- og universitetsmoskeen, *madrasaen*. Et av mamelukktidens fremste byggverk er Sultan Hassan-moskeen i Kairo. Lokal keramikk viser en sammensmeltning av bysantinsk og koptisk innflytelse.\n\n## Nord-Afrika og Spania\n\nP\u00e5 700-tallet spredte islam seg fra Egypt over Nord-Afrika like opp til Spania. Den store moskeen i Kairouan i Tunisia regnes som en av den islamske kunstens viktigste minnesmerker. Den ble oppf\u00f8rt p\u00e5 800-tallet av Sidi Okba, har 17 skip i b\u00f8nnehallen og en mektig firkantet minaret i tre etasjer.\n\nI Spania ble den mauriske stil utviklet. Den har visse typiske s\u00e6rtrekk, blant annet en sterk dekorativ virkning p\u00e5 bekostning av det konstruktive. Et godt eksempel er den mektige moskeen i C\u00f3rdoba, grunnlagt i 785, men p\u00e5bygd helt opp til 1400-tallet.\n\nDen mauriske stilen utviklet en stadig mer raffinert og dekorert arkitektur, for eksempel L\u00f8veg\u00e5rden i Alhambra, oppf\u00f8rt i 1354. Innen kunsth\u00e5ndverket inntar keramikken og tekstilkunsten en fremtredende plass; Paterna i Valencia var et viktig senter for keramikk og tekstilverksteder fantes i Almer\u00eda, M\u00e1laga, Sevilla, Granada og Alicante.\n\n## India\n\nDa Babur, den f\u00f8rste stormogulen, erobret Delhi i 1526, tok han tittelen keiser av India. F\u00f8rst under Humayun og Akbar konsolideres makten under mogulene (1555\u20131857). Persisk kunst ble introdusert i arkitektur, maleri og kunsth\u00e5ndverk. De mest kjente arkitektoniske verkene er Akbars nye hovedstad Fatehpur Sikri ved Agra, oppf\u00f8rt i 1571 i r\u00f8d sandstein, og Shah Jahans palassby i Delhi med sitt kraftige fort. Den store moskeen Jama Masjid ved fortet ble oppf\u00f8rt i r\u00f8d sandstein og hvit marmor 1644\u201358. Den vakreste av alle stormogulenes byggverk er Shah Jahans mausoleum, Taj Mahal i Agra, over yndlingshustruen Mumtaz.\n\nMogulmaleriet bygger p\u00e5 persiske forbilder og etter hvert merkes b\u00e5de indiske og europeiske stiltrekk. Foruten illustrasjoner av klassiske b\u00f8ker ble det utf\u00f8rt portretter av sjahene og andre fornemme personer.\n\nIslams store geografiske spredningsomr\u00e5de har medf\u00f8rt stor regional variasjon i materiale og bygningsm\u00e5te. Likevel finnes et enhetlig spr\u00e5k i romformer, komposisjon og ornamentikk. Et av tradisjonens mest karakteristiske kjennetegn er det ornamentalt behandlede og inndelte eksteri\u00f8r.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Blom, Hege. (2016, 9. mai). Islamsk Kunst. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/islamsk\\_kunst.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n    \n      - Hege Blom\n\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "04fb716c-19f2-4247-a73d-452d05e7a7f8"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article517408.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:42:47Z", "text": "# Test av lette skalljakker\n\n## Tilak Storm jakke\n\n### Meget god allrounder.\n\nJanicke Leiren,\n**Tilak**\n\nOppdatert 22.10.14\n\nPublisert 11.11.09\n\n\n\n \nALLROUNDER: Tilak Storm jakke. \u00a9 Foto: Produsenten\n\n### Kort sagt:\n\n**+** Generelt meget god passform\n\n**+** Generelt gode l\u00f8sninger\n\n**+** Lav vekt\n\n  \n**-** Litt korte luftesk\u00e5r\n\nPris: 3498 kroner\n\n\nStoff: GoreTex Pro Shell\n\nEgen damemodell: Ja\n### Spesifikasjoner\n\n|           |           |\n| --------- | --------- |\n| Produsent | **Tilak** |\n### Konklusjon\n\nTilak er kanskje ikke et av de mest kjente merkene i Norge, men de har mange gode produkter og er verdt og merke seg.\n\nHette med gode justeringsmuligheter som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 juster volum og \u00e5 f\u00e5 den til \u00e5 sitte godt. Den f\u00f8lger hodets bevegelser meget bra og dekker godt p\u00e5 sidene, men gir likevel plass til alpinbriller om det skulle v\u00e6re n\u00f8dvendig.\n\nTo h\u00f8ye frontlommer god st\u00f8rrelse. Solide borrel\u00e5s rundt og elastisk h\u00e5ndledd. Elastisk stramming helt nederst p\u00e5 jakken. Jakken har generelt god lengde i livet og godt forlenget bak, dette er bra. Armene t\u00e5ler store utslag uten at de kryper opp over underarmen.\n\nGodt snitt som ogs\u00e5 gir plass til et isolerende lag under. Luftesk\u00e5rene er plassert p\u00e5 sidene av brystet, parallelt med lommene. Dette fungerer bra, men litt korte \u00e5pninger. Har holdt vann ute og \"puster\" godt.\n\n***Selv om Storm ikke er blant de letteste jakkene i denne testen er den med sine knappe 450g i st\u00f8rrelse herre stor/large er dette likevel \u00e5 regne som en lettvekter med tanke p\u00e5 at dette er en jakke med 3-lags materiale. Nedstrippet for un\u00f8dige detaljer, men likevel en fullverdig skalljakke. Anbefales.***\n\n**V\u00e5r karakter**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f41ce502-438b-4e39-adf4-bc0e601ad632"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/bam/helsesoster/article735349.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00052-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:14Z", "text": "## \u00d8mme bryst forts.\nVeslem\u00f8y Ruud\n\nOppdatert 14.2.12\n\nPublisert 21.5.08\n\n#### Sp\u00f8rsm\u00e5l til helses\u00f8ster:\n\n**Takk for raskt svar. Bruker allerede skjold, + skjell og purelan og sm\u00f8rer med melk og luftt\u00f8rker....... Pr\u00f8ver ogs\u00e5 \u00e5 variere stilling med tvillingstilling, men det er som om hun har kniver i munnen de f\u00f8rste sekundene likevel. Er det sant at skjoldene kan gj\u00f8re at produksjonen g\u00e5r ned? Hun virker sulten hele tiden og vil helst ha mat hver / annenhver time s\u00e5 det blir ikke mye pause.**\n\n#### SVAR:\n\n  \nSkjold kan gi mindre morsmelk, fordi sugingen ikke blir s\u00e5 effektiv.Men den tar seg opp igjen.Kanskje du kan veksle p\u00e5 \u00e5 pumpe og amme? Blir det for ille, s\u00e5 pump en hel dag, for deretter \u00e5 pr\u00f8ve med amming igjen. S\u00e5rene dine p\u00e5 brystene b\u00f8r f\u00e5 anledning til \u00e5 gro.Infeksjonen b\u00f8r ogs\u00e5 behandles, om det er gul verk. Flott med tilbakemeldin.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Her kan jordm\u00f8dre, helses\u00f8stre, leger og annet helsepersonell bestille BAM Gravid, BAM Nyf\u00f8dt og BAM Spedbarn til gratis utdeling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13a14439-8424-4303-a5fe-84f2ac1c4d17"}
+{"url": "http://solabladet.no/nyheter/bynare-bonder-pa-produksjonstoppen/19.1194", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:40:55Z", "text": "## Byn\u00e6re b\u00f8nder p\u00e5 produksjonstoppen\n\nI gjennomsnitt produserer norske kyr rundt 6.600 liter melk i \u00e5ret. Hos Endre Joa er gjennomsnittet p\u00e5 over 10.000 liter. Han er en av flere solab\u00f8nder p\u00e5 produksjonstoppen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12ab534c-cd9f-4283-96b4-0a30927e3243"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Abel_Ant%C3%B3n", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:22:28Z", "text": "# Abel Ant\u00f3n\n\n\n\nAbel Ant\u00f3n i 2008\n\n**Abel Ant\u00f3n Rodrigo** (f\u00f8dt 24. oktober 1962 i Ojuel i Soria) er en spansk langdistansel\u00f8per. Han vant gullmedaljer i maraton under VM 1997 og VM 1999.\n\nI 1998 ble Ant\u00f3n den f\u00f8rste spanske l\u00f8peren som gikk til topps i London Marathon. Han vant ogs\u00e5 gull p\u00e5 10\u00a0000\u00a0m under EM 1994.\n\n  - EM 1994 \u2013 **s\u00f8lv** p\u00e5 5\u00a0000\u00a0m\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc68378c-7fe0-4b59-8c74-d25914010982"}
+{"url": "http://docplayer.me/453814-Okonomisk-overblikk-1-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00118-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:52:59Z", "text": "5 Sammendrag Veksten i europeiske land fester seg, men er forel\u00f8pig lav Eurosonens samlede BNP \u00f8kte med 0,3 prosent i fjerde kvartal. BNP i eurosonene vokste dermed for tredje kvartal p\u00e5 rad etter flere \u00e5r med svak \u00f8konomisk utvikling. De viktigste prognosemilj\u00f8ene tror at denne stabile, men beskjedne \u00f8konomiske veksten fortsetter ogs\u00e5 i 2014 og inn i Dette er positivt for norsk \u00f8konomi og vil etter hvert v\u00e6re med \u00e5 trekke opp veksten her til lands gjennom \u00f8kt eksport. At kronekursen svekket seg gradvis gjennom \u00e5ret har ogs\u00e5 bedret konkurranseevnen til norske eksportbedrifter. Arbeidsledigheten i mange europeiske land er imidlertid fortsatt h\u00f8y i historisk sammenheng. Dette bremser tempoet i den europeiske oppgangen fordi det gir svekket kj\u00f8pekraft og lav vekst i det private forbruket hos store deler av befolkningen.. Fortsatt lav investeringsvilje i n\u00e6ringsvirksomhet p\u00e5 fastlandet Konjunkturoppgangen i perioden var preget av en sterk vekst i investeringene knyttet til petroleumssektoren og boliginvesteringer, mens investeringsveksten uteble blant fastlandsbedriftene. En viktig forklaringsfaktor er sannsynligvis sviktende europeisk ettersp\u00f8rsel kombinert med h\u00f8yt kostnadsniv\u00e5 i forhold til v\u00e5re handelspartnere. S\u00e6rlig industrien har hatt et svakt investeringsforl\u00f8p de siste \u00e5rene. P\u00e5 tross av noe lysere utsikter for eksportbedriftene, er det fortsatt flere NHO-bedrifter som planlegger \u00e5 redusere fremfor \u00e5 \u00f8ke investeringene. Mye tyder p\u00e5 at kapitalslitet n\u00e5 er st\u00f8rre enn bruttoinvesteringene i mange deler av industrien. De f\u00e5 investeringene som blir utf\u00f8rt, er s\u00e5ledes knyttet til vedlikehold av eksisterende maskiner og utstyr, ikke til \u00e5 utvide produksjonskapasiteten. Industribedriftene varsler dessuten redusert sysselsetting. Store deler av eksportindustrien har ogs\u00e5 hatt lav l\u00f8nnsomhet, noe som kan bidra til lavere investeringsvekst. Strammere pengepolitikk svekket veksten i norsk \u00f8konomi gjennom 2013 Fra et niv\u00e5 p\u00e5 opp mot fire prosent i 2012 har veksten i Fastlands-Norges BNP n\u00e5 ved \u00e5rsskiftet kommet ned i under to prosent regnet i \u00e5rlig rate. Vi tror denne lave veksten vil holde seg godt inn i N\u00e6ringslivets \u00f8konomibarometer har s\u00e5 langt vist den samme utviklingen, b\u00e5de i tall for n\u00e5-situasjon og for forventninger noe frem i tid. Indeksen for markedssituasjonen l\u00e5 h\u00f8yt helt frem til f\u00f8rste kvartal Deretter falt den raskt gjennom de tre neste kvartalene. Det er \u00f8kt forsiktighet i husholdningene og \u00f8kt sparetilb\u00f8yelighet som har f\u00f8rt til oppbremsingen. Bak dette ligger igjen den pengepolitiske innstrammingen som ble gjennomf\u00f8rt for \u00e5 \u00f8ke egenkapitalandelen i norske banker. Det er vanskelig \u00e5 se hvilke ettersp\u00f8rselskomponenter utenom eksporten som skal kunne gi \u00f8kt vekst p\u00e5 kort sikt. \u00d8kende arbeidsledighet og svakt fallende yrkesfrekvenser Arbeidsledigheten var 3,5 prosent gjennomsnittlig i 2013 viser tall fra AKU. Dette er en \u00f8kning sammenliknet med Fra fjerde kvartal 2012 til fjerde kvartal 2013 ble det if\u00f8lge NAVs register over helt arbeidsledige, om lag flere ledige. Sammenliknet med januar 2013 er det en \u00f8kning i ledighet innenfor bygge- og anleggsn\u00e6ringen, industri og butikk og salgsarbeid, alle arbeidsintensive n\u00e6ringer. Samlet sett \u00f8kte bruttoledigheten med 9 prosent i perioden. Sesongjusterte tall viser samme trend med \u00f8kt ledighet fra desember til januar i \u00e5r. De siste fem \u00e5rene har andelen av befolkningen mellom \u00e5r som ikke er i arbeidsmarkedet, \u00f8kt. Det som er s\u00e6rlig bekymringsfullt i Norge, er veksten i antall unge som verken er sysselsatt eller under utdanning. Dette tallet har \u00f8kt med om lag 37 prosent i aldersgruppen \u00e5r fra 2006 til\n\n\n\n6 Endringer i den regionale fordelingen av veksten \u00d8konomibarometeret viser n\u00e5 betydelige endringer i den regionale fordelingen av den \u00f8konomiske veksten. Vestlandsregionen har i lengre tid bidratt sterkt positivt til NHOs markedsindeks og sysselsettingsveksten. I f\u00f8rste kvartal i \u00e5r er det Oslo og Akershus som bidrar mest til den positive utviklingen. Oslo og Akershus har st\u00f8rre innslag av sysselsettingsintensive tjenesten\u00e6ringer, noe som forklarer den sterke \u00f8kningen i bemanningsbehovet for NHO-bedriftene. 5\n\n\n\n7 Prognoser for 2014 og 2015 \\* Forel\u00f8pig Nasjonalregnskap \\*\\* If\u00f8lge AKU 6\n\n\n\n8 1. Internasjonal \u00f8konomi Eurosonen I juli 2012 lovet Mario Draghi, president i Den europeiske sentralbanken (ECB), \u00e5 gj\u00f8re hva det enn krever for \u00e5 bevare eurosamarbeidet. I september samme \u00e5r kom ECBs obligasjonskj\u00f8psprogram (Outright Monetary Transactions, OMT) p\u00e5 plass. Dette dempet uroen i finansmarkedene. Risikop\u00e5slagene som de utsatte eurolandene m\u00e5 betale for ny statsgjeld, har siden falt. Draghis forsikring har aldri blitt satt p\u00e5 pr\u00f8ve og har ikke kostet ECB en eneste euro, hans garanti har s\u00e5 langt v\u00e6rt nok i seg selv. De lange rentene har falt siden Den europeiske sentralbankens OMT-ordning ble innf\u00f8rt, og faren for en ny runde med statsgjeldskrise i eurosonen er derfor betydelig redusert. Flere av EU-landene har likevel fortsatt h\u00f8y offentlig gjeld som andel av BNP, se figur 1.1., men finansmarkedet ser ikke lenger ut til \u00e5 tro at de ikke vil klare \u00e5 h\u00e5ndtere denne gjelden. Rentene i land som Hellas, Spania og Portugal n\u00e5 m\u00e5 betale for \u00e5 l\u00e5ne penger, har falt det siste \u00e5ret. gjeld, stramme offentlige budsjetter, stram kreditt, mye ledig produksjonskapasitet og fortsatt h\u00f8y arbeidsledighet vil imidlertid fortsatt dempe den \u00f8konomiske aktiviteten i mange land. Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts for eurosonen ligger i skrivende stund p\u00e5 en vekst p\u00e5 1,0 prosent av samlet BNP i 2014 og 1,4 prosent i 2015, se figur 1.2. Fig. 1.2 Mot ny vekst i eurosonen (18 land) Vekst i BNP i prosent Fig. 1.1 Brutto offentlig gjeld I prosent av BNP \\* Tall for 2013 er et forel\u00f8pig estimat, tall for 2014 og 2015 er prognoser Kilde: Eurostat/ Consensus Forecasts Kilde: OECD Forel\u00f8pige tall viste at eurosonens samlede BNP \u00f8kte med 0,3 prosent i fjerde kvartal i fjor. For EU-landene \u00f8kte den samlede BNP med 0,4 prosent. Dette er det tredje kvartalet p\u00e5 rad med vekst i den \u00f8konomiske aktiviteten b\u00e5de i eurosonen og i EU sett under ett. Flere prognoser tyder p\u00e5 at den beskjedne \u00f8konomiske veksten fortsetter ogs\u00e5 i H\u00f8y offentlig og privat Ogs\u00e5 den ledende indikatoren fra OECD, en indikator som fors\u00f8ker \u00e5 ansl\u00e5 den \u00f8konomiske utviklingen fremover, peker mot videre \u00f8konomisk vekst i eurosonen som helhet, se figur 1.3 p\u00e5 neste side. B\u00e5de for Tyskland, Frankrike og Italia er utsiktene positive. Andre ledende indekser, som den fra The Conference Board, viser samme positive bilde av fremtidsutsiktene, og det samme gj\u00f8r den tyske ZEW-indeksen som m\u00e5ler fremtidstroen til tyske investorer og analytikere. N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon \u00d8konomisk Overblikk 1/2014 7\n\n\n\n9 Fig. 1.3 Fortsatt positive utsikter OECD Composite Leading Indicators (MEI), eurosonen (17 land), 100 = langsiktig trend Kilde: OECD Arbeidsledigheten i mange europeiske land er fortsatt h\u00f8y i historisk sammenheng, se tabell 1.1., noe som igjen gir utslag i svekket kj\u00f8pekraft og svak vekst i det private forbruket. Den gjennomsnittlige registrerte arbeidsledigheten i eurosonen i desember var p\u00e5 12 prosent og i EU sett under ett p\u00e5 10,7 prosent. Det er imidlertid store forskjeller mellom de ulike europeiske landene, og i land som Hellas og Spania er over en fjerdedel av arbeidsstyrken arbeidsledige. For ungdommer under 25 \u00e5r er situasjonen enda verre. I b\u00e5de Hellas og Spania er den registrerte ungdomsledigheten p\u00e5 nesten 60 prosent, i EUs nye medlemsland Kroatia rett under 50 prosent, og i Italia, Portugal og p\u00e5 Kypros rundt prosent. I motsatt ende av skalaen finner vi Tyskland og \u00d8sterrike, hvor arbeidsledigheten er henholdsvis 5,1 og 4,9 prosent. Tabell 1.1 Registrert arbeidsledighet i utvalgte land og regioner Desember 2013 (prosent) ), 100 = langsiktig trend Inflasjonen i eurosonen falt fra en \u00e5rlig vekst p\u00e5 3 prosent i januar 2012 til 0,8 prosent i januar Under samme periode har renteniv\u00e5et falt. Dette har skapt en viss bekymring for at eurosonen kan ende opp i en situasjon som ligner den Japan har v\u00e6rt i mesteparten av de siste to ti\u00e5rene, med deflasjon, lav vekst i det private forbruket og i n\u00e6ringslivets investeringer ettersom husholdninger og bedrifter fors\u00f8ker \u00e5 kvitte seg med gjeld, samt langvarig overkapasitet p\u00e5 produksjonssiden. For eurosonens del er ogs\u00e5 h\u00f8y arbeidsledighet et problem. ECB har imidlertid ikke mye \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 n\u00e5r det gjelder ytterligere rentekutt, den viktigste styringsrenten ligger allerede p\u00e5 0,25 prosent. ECB st\u00e5r i dag imidlertid fast p\u00e5 at deflasjon i eurosonen er lite sannsynlig. Storbritannia Britisk \u00f8konomi overrasket positivt i 2013, med BNPvekst p\u00e5 1,9 prosent, fallende arbeidsledighet og avtakende inflasjon. Britiske boligpriser ligger n\u00e5 20 prosent h\u00f8yere enn f\u00f8r finanskrisen, etter \u00e5 ha \u00f8kt 5,5 prosent p\u00e5 landsbasis i l\u00f8pet av 2013 og hele 12,3 prosent i London. Oppgangen i boligprisene har gitt positive impulser til det private forbruket, som sammen med den fallende arbeidsledigheten har v\u00e6rt en viktig faktor for veksten i den \u00f8konomiske aktiviteten, til tross for avtakende reall\u00f8nninger det siste \u00e5ret. Arbeidsledigheten i Storbritannia l\u00e5 i november p\u00e5 7,1 prosent. Den britiske sentralbanken har tidligere sagt at renten kan settes opp n\u00e5r arbeidsledigheten faller under sju prosent, men fallet i ledigheten de siste m\u00e5nedene har skjedd raskere enn forventet, og sentralbanksjefen uttalte nylig at han ikke \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke styringsrenten p\u00e5 en stund fortsatt. Ledende indikatorer fra b\u00e5de OECD, se figur 1.4, og The Conference Board peker mot fortsatt vekst i Storbritannia fremover. Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts for Storbritannia er i dag p\u00e5 2,7 prosent vekst i BNP i 2014 og 2,4 prosent i 2015, men det hersker en viss usikkerhet rundt hvorvidt det private konsumet vil fortsette \u00e5 \u00f8ke like sterkt og om en styrking av det britiske pundet kan legge en demper p\u00e5 eksporten fremover. De offentlige innstrammingene vil ogs\u00e5 fortsette. \\*Storbritannia: juli 2013 \\*\\*Norge: desember 2013 Kilde: Eurostat 8\n\n\n\n10 Fig. 1.4 Fortsatt vekst i Storbritannia CD Composite Leading Indicators (MEI), 100 = langsiktig trend Kilde: OECD Norden Blant v\u00e5re nordiske naboland opplevde Sverige vekst i den \u00f8konomiske aktiviteten p\u00e5 0,1 prosent i tredje kvartal i \u00e5r, etter et tilsvarende fall i kvartalet f\u00f8r. \u00c5r over \u00e5r \u00f8kte svensk BNP med kun 0,3 prosent fra tredje kvartal 2012 til tredje kvartal Situasjonen for svensk \u00f8konomi forverret seg h\u00f8sten 2012, etter lenge \u00e5 ha virket tiln\u00e6rmet uber\u00f8rt av krisen s\u00f8rover i Europa. Landet opplever n\u00e5 deflasjon, med et fall i konsumprisindeksen p\u00e5 0,2 prosent i januar 2014 sammenlignet med samme m\u00e5ned i fjor. En rekke indikatorer fra fjor\u00e5rets siste m\u00e5neder har imidlertid vist en positiv utvikling, blant annet eksportveksten, omsetningen i detaljvarehandelen og industrienes ordretilgang, og dette kan tyde p\u00e5 at den \u00f8konomiske veksten i fjor\u00e5rets siste kvartal var bedre enn i de to forutg\u00e5ende. Det svenske Konjunkturinstitutets konjunkturbarometer for den \u00f8konomiske aktiviteten i landet har tatt seg opp den senere tiden, og er n\u00e5 p\u00e5 sitt h\u00f8yeste niv\u00e5 siden juni En generell bedring i den \u00f8konomiske situasjonen i viktige eksportmarkeder vil kunne gi \u00f8kt svensk eksport, og god inntektsvekst og ekspansiv \u00f8konomisk politikk gir ogs\u00e5 grunnlag for konsumvekst de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Consensus Forecasts prognoser for Sverige er i dag p\u00e5 2,4 prosent vekst i BNP i 2014 og 2,8 prosent i Dette vil i s\u00e5 fall v\u00e6re bedre enn veksten i b\u00e5de 2012 og 2013, men fortsatt lavere enn den \u00f8konomiske veksten landet opplevde i \u00e5rene forut for finanskrisen og eurokrisen. Danmarks BNP \u00f8kte med 0,4 prosent i tredje kvartal i \u00e5r, det andre kvartalet p\u00e5 rad med vekst i \u00f8konomien. Det har imidlertid blitt registrert et fall p\u00e5 hele 25 prosent i byggeaktiviteten fra tredje til fjerde kvartal, n\u00e5r det korrigeres for normale sesongsvingninger, inkludert et fall p\u00e5 21 prosent i boligbyggingen. Boligprisene steg frem til september i fjor, men utviklingen har siden flatet ut. Hvis denne utviklingen fortsetter, vil dette trolig p\u00e5virke husholdningenes fremtidstro og dermed det private forbruket. Ogs\u00e5 den danske industriproduksjonen falt i tredje kvartal, og det var ingen vekst i detaljvarehandelen. Veksten i dansk BNP for 2013 sett under ett ansl\u00e5s til rundt 0,4 prosent. Den svake utviklingen i detaljvarehandelen fortsatte i januar i \u00e5r, og forbrukertilliten falt noe fra januar til februar i \u00e5r. Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts er i skrivende stund p\u00e5 1,4 prosent vekst i dansk BNP i 2013 og 1,8 prosent i Lave renter en god stund til De \u00f8konomiske utsiktene tilsier at ECB kan og vil holde rentene p\u00e5 dagens niv\u00e5 lenge. Veksten vil v\u00e6re lav, kapasitetsutnyttelsen sannsynligvis det samme, og ogs\u00e5 l\u00f8nns- og prisveksten vil sannsynligvis v\u00e6re lav til moderat en god stund fremover. Landene i eurosonen er sammen med de \u00f8vrige EU-landene, som Storbritannia og Sverige, blant Norges viktigste handelspartnere, og vekslingskursene mellom euro, pund, svenske og norske kroner er derfor av fundamental betydning for mange norske eksportbedrifter. Ogs\u00e5 USA er en viktig handelspartner, og amerikanske styringsrenter har ligget lavt lenge, og kan se ut til fortsatt \u00e5 ville gj\u00f8re det en stund fremover. USA I USA fortsetter den moderate oppgangen. Veksten i 2013 skuffet noe p\u00e5 nedsiden og endte p\u00e5 1,9 prosent av BNP, men det ligger an til st\u00f8rre fart i \u00f8konomien i \u00e5r. De ledende indikatorene fra OECD og The Conference Board peker fortsatt oppover, se figur 1.5 og 1.6. Fig. 1.5 Fortsatt positive utsikter for USA (1) The Conference Board Leading Economic Index (LEI), 2004 = 100 Kilde: Thomson Reuters Datastream/ The Conference Board N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon \u00d8konomisk Overblikk 1/2014 9\n\n\n\n11 Fig. 1.6 Fortsatt positive utsikter for USA (2) OECD Composite Leading Indicators (MEI), 100 = langsiktig trend bunnen har v\u00e6rt p\u00e5 n\u00e6rmere 25 prosent, noe som m\u00e5 regnes som en gjeninnsetting, selv om de fortsatt er om lag 20 prosent lavere enn toppen fra v\u00e5ren Fig. 1.8 Boligprisutviklingen i USA S & P Case-Shiller indeksen, 1. kvartal \u00e5r 2000 = 100 Kilde: OECD Allerede i fjerde kvartal i fjor \u00f8kte den \u00e5rlige veksten til 3,2 prosent av BNP. Flere faktorer bidrar til dette. Husholdningene ser ut til \u00e5 \u00f8ke sitt forbruk, godt hjulpet av sterkere inntektsvekst og oppgang i formuen. Boligmarkedet fortsetter \u00e5 bedre seg, med videre oppgang i boligprisene og investeringene. Igangsettingen av nye boliger falt imidlertid svakt i desember og januar. USAs befolkning \u00f8ker fortsatt med n\u00e6rmere en prosent i \u00e5ret, noe som er mye for et industriland, og etter mer enn fem \u00e5r med lavt niv\u00e5 p\u00e5 boligbyggingen vil denne befolknings\u00f8kningen gradvis skape ettersp\u00f8rsel etter flere nye boliger. Boliginvesteringene har allerede tatt seg opp, og antall p\u00e5begynte nybygg i januar i \u00e5r var 22 prosent h\u00f8yere enn i samme m\u00e5ned i 2013, se figur 1.7. Fig. 1.7 P\u00e5begynte nye private boliger i USA I antall tusen Kilde: S & P Den registrerte arbeidsledigheten har falt til 6,6 prosent, se figur 1.9. Gjeldsbyrden til amerikanske husholdninger falt siden finanskrisen samtidig som boligl\u00e5nsrentene er lavere enn f\u00f8r krisen, og dette forbedrer gjeldsbetjeningsevnen ytterligere. I tillegg til at gjelden har avtatt har ogs\u00e5 husholdningenes formue tiltatt. Mange husholdninger har dessuten opplevd en bedring i sin inntekt. Alt dette gir grunnlag for \u00f8kt privat forbruk i tiden fremover. Fig. 1.9 Registrert arbeidsledighet i USA I prosent Kilde: Thomson Reuters Datastream Kilde: Thomson Reuters Datastream Etter tjue m\u00e5neder p\u00e5 rad med vekst i boligprisene siden bunnen i mars 2012, falt boligprisene b\u00e5de i de ti og de tjue st\u00f8rste amerikanske byene marginalt i november, slik disse m\u00e5les av The S\\&P/Case-Shiller Home Price Indices, se figur 1.8. \u00d8kningen i boligprisene siden P\u00e5 litt lengre sikt st\u00e5r imidlertid USA overfor utfordringen med at middelklassen krymper i st\u00f8rrelse. Siden 1970-tallet har andelen husholdninger som har en samlet \u00e5rsinntekt innenfor 50 prosent av medianen, falt fra i overkant av 50 prosent til like over 40. Inntektsfordelingen i befolkningen blir slik sett skjevere og en st\u00f8rre 10\n\n\n\n12 andel husholdninger f\u00e5r svekket kj\u00f8pekraft. Mange av jobbene som forsvant i kj\u00f8lvannet av den amerikanske boligboblen og finanskrisen, var ogs\u00e5 bedre betalte enn de nye arbeidsplassene som har blitt skapt i ettertid. Det private forbruket st\u00e5r for rundt 70 prosent av ettersp\u00f8rselen i amerikansk \u00f8konomi. Det ser ogs\u00e5 ut til \u00e5 l\u00f8sne noe for bedriftenes investeringer og for eksporten. I tillegg ser det ut til at de offentlige innstrammingene blir mindre i \u00e5r enn i fjor. Den forespeilede nedtrappingen av de kvantitative lettelsene i pengemarkedet har begynt, litt senere enn f\u00f8rst ventet. Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts er i skrivende stund p\u00e5 2,9 prosent vekst i amerikansk BNP i 2014 og 3,0 prosent i Japan Den japanske \u00f8konomien saknet farten ytterligere i fjerde kvartal i \u00e5r, med en vekst p\u00e5 kun 0,3 prosent fra tredje til fjerde kvartal. Det var forventet en vekst p\u00e5 0,7 prosent i BNP. Ogs\u00e5 veksten i tredje kvartal i fjor har i ettertid blitt nedjustert. Landet har likevel opplevd fire kvartaler med vekst i den \u00f8konomiske aktiviteten n\u00e5, og det forventes at denne vil fortsette ogs\u00e5 i 2014 og Arbeidsledigheten falt til 3,7 prosent i desember, men veksten i det private forbruket er likevel svak. Japan har s\u00e5 langt ogs\u00e5 drevet en ekspansiv penge- og finanspolitikk under Abenomics. Japan har imidlertid den h\u00f8yeste offentlige gjelden av noe industriland, og den vokser stadig. Dette er ikke b\u00e6rekraftig over tid. De neste \u00e5rene vil offentlige stimulanser derfor trolig snus til innstramming. Myndighetene \u00f8nsker at underskuddet p\u00e5 prim\u00e6rbalansen p\u00e5 9 prosent av BNP skal halveres innen 2015 og snus til et overskudd innen For \u00e5 f\u00e5 til det m\u00e5 det kuttes i offentlige utgifter, og skatter og avgifter m\u00e5 \u00f8kes. I skal b\u00e5de forbruksskatten, Japans skatt p\u00e5 forbruk i stedet for merverdiavgift, heves og pensjonene kuttes. Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts er i skrivende stund p\u00e5 1,6 prosent vekst i Japans BNP i 2014 og 1,3 prosent vekst i Kina Den \u00f8konomiske veksten i Kina var stabil gjennom store deler av 2012 og Etter et noe svakt f\u00f8rste halv\u00e5r i fjor s\u00e5 det en stund ut som farten i den kinesiske \u00f8konomien igjen hadde \u00f8kt, men de siste m\u00e5nedene har vi sett nye tegn til at veksten fremover vil bli noe svakere. \u00c5rsveksten i BNP i 2013 endte p\u00e5 7,7 prosent, det samme som i 2012, og det hersker usikkerhet rundt den \u00f8konomiske situasjonen i Kina og frykt for en potensiell gjeldsog eiendomsboble i landet. Risikoen i anslagene for den videre \u00f8konomiske veksten er trolig st\u00f8rst p\u00e5 nedsiden. Konsensusprognosen for Kina fra Consensus Forecasts er n\u00e5 i februar p\u00e5 7,5 prosent vekst i kinesisk BNP i 2014 og 7,3 prosent i Begge deler vil v\u00e6re den laveste \u00f8konomiske veksten siden slutten av forrige tusen\u00e5rsskifte, se figur Fig Lavere vekst i Kina Vekst i BNP i prosent Kilde: IMF Kina er en viktig \u00f8konomisk drivkraft i Asia og Stillehavsregionen og et viktig eksportmarked for mange asiatiske land, og i \u00f8kende grad ogs\u00e5 for den \u00f8konomiske veksten i flere land ogs\u00e5 utenfor denne regionen. Den videre \u00f8konomiske utviklingen i Kina er derfor viktig ogs\u00e5 for disse landene. Mange av disse landene b\u00e5de i og utenfor regionen har betydelig eksport av innsatsvarer til Kina, hvorav mye fortsatt reeksporteres videre til vestlige land som ferdigvarer. En fortsatt h\u00f8y vekst i den \u00f8konomiske aktiviteten i Kina og andre fremvoksende \u00f8konomier vil videre bidra til \u00e5 holde den globale ettersp\u00f8rselen etter energi og r\u00e5varer h\u00f8y. Kina gikk i fjor h\u00f8st forbi USA som verdens st\u00f8rste import\u00f8r av olje, og den stadig \u00f8kende kinesiske ettersp\u00f8rselen etter energi har hatt sv\u00e6rt mye \u00e5 si for den kraftige \u00f8kningen i oljeprisen de siste ti \u00e5rene. Den \u00f8kte verdenshandelen, de h\u00f8ye r\u00e5vare- og energiprisene og de fallende prisene p\u00e5 mange importvarer er noe som ogs\u00e5 store deler av norsk \u00f8konomi har hatt stor nytte av. Andre fremvoksende \u00f8konomier I det \u00f8vrige Asia og Stillehavsregionen fortsetter ogs\u00e5 flere lands \u00f8konomier \u00e5 vokse raskt, selv om de har merket effekten av lavkonjunkturen i vestlige land og noe svakere vekst i Kina. Se figur Bildet er imidler- N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon \u00d8konomisk Overblikk 1/\n\n\n\n13 tid blandet. India opplever i dag en svakere vekst enn for kun f\u00e5 \u00e5r siden, mens Thailand plages p\u00e5 sin side stadig av indre uro og den thailandske \u00f8konomien lider under dette, med svak innenlandsk ettersp\u00f8rsel og noe lavere vekst i landets sv\u00e6rt viktige turistindustri. S\u00f8r-Korea og Taiwan har begge n\u00e5 lagt bak seg et par \u00e5r med relativt lav \u00f8konomisk vekst, men det er tegn som tyder p\u00e5 at vi vil se en \u00f8konomisk oppsving i aktiviteten i disse to landene fremover. Flere andre land i Asia og i Stillehavsregionen som Indonesia, Filippinene, Malaysia, Bangladesh, Kambodsja og Singapore opplever p\u00e5 sin side alle forholdsvis sterk \u00f8konomisk vekst. Fig H\u00f8y aktivitet i Asia Vekst i BNP i prosent \\* For India har vi brukt IMFs prognoser. \\*\\* BNP-veksten i 2013 i Malaysia er et forel\u00f8pig estimat Kilde: IMF/ Consensus Forecasts Utenfor Asia og Stillehavsregionen fortsetter ogs\u00e5 mange fremvoksende \u00f8konomier \u00e5 vokse raskt. S\u00e6rlig land i Afrika s\u00f8r for Sahara som Angola, Chad, Etiopia, Gambia, Ghana og Zambia forventes \u00e5 vokse raskt. Den afrikanske stormakten S\u00f8r-Afrika opplever p\u00e5 sin side fortsatt treg vekst p\u00e5 rundt to prosent i \u00e5ret, noe som trolig er under potensialet. Ogs\u00e5 i Midt\u00f8sten og Latin-Amerika opplever flere land fortsatt sterk vekst i den samlede \u00f8konomiske aktiviteten, skj\u00f8nt bildet er noe blandet og ikke minst mange av de karibiske \u00f8ystatene sliter. Brasil, Latin-Amerikas st\u00f8rste \u00f8konomi og mest folkerike land, og verdens \u00e5ttende st\u00f8rste \u00f8konomi m\u00e5lt i kj\u00f8pekraft, forventes av Det internasjonale pengefondet (IMF) \u00e5 oppleve en vekst p\u00e5 2,5 prosent i \u00e5r. Dette er trolig under potensialet. Mexico har p\u00e5 sin side lagt bak seg et tr\u00e5dt \u00e5r og forventes \u00e5 oppleve en oppsving i veksten til om lag tre prosent av BNP. 12\n\n\n\n14 2. Utenrikshandel Oppgang i eksporten i januar, etter noe nedgang i tredje kvartal Den samlede eksporten av norske varer i 2013 endte p\u00e5 899,7 milliarder. Det var et topp\u00e5r for eksport av norsk fisk, mens inntektene fra norske sokkelvarer falt noe. Fra tredje til fjerde kvartal i fjor falt eksport av varer og tjenester med 3,2 prosent. Lavere r\u00e5oljeeksport bidro mest til nedgangen, selv om eksporten av andre varer og av tjenester ogs\u00e5 ble redusert. Denne utviklingen snudde imidlertid i januar, med et handelsoverskudd som endte p\u00e5 48,8 milliarder kroner, noe som er det h\u00f8yeste m\u00e5lt i en enkeltm\u00e5ned noensinne. Eksporten i \u00e5rets f\u00f8rste m\u00e5ned steg med 12,8 milliarder kroner sammenlignet med fjor\u00e5rets januar. Den h\u00f8ye veksten skyldes kombinasjonen av \u00f8kt eksport av olje og gass, samtidig som ogs\u00e5 fastlandseksporten \u00f8kte kraftig. Fastlandseksporten bel\u00f8p seg til 33,9 milliarder i januar i \u00e5r. Det er nytt rekordniv\u00e5, med en \u00f8kning p\u00e5 10,1 prosent fra januar i fjor. \u00d8kningen i vareeksporten i januar var bred og inkluderte de fleste hovedvaregruppene. St\u00f8rst oppgang var det for hovedvaregruppen maskiner og transportmidler, som \u00f8kte med over 28 prosent. Dette skyldes i hovedsak utf\u00f8rsel av flere skip denne m\u00e5neden. En annen hovedgruppe som \u00f8kte mye i januar, var bearbeidede varer. Den positive utviklingen i januar reflekteres ogs\u00e5 i svarene gitt av eksportrettet industri i N\u00e6ringslivets \u00f8konomibarometer i begynnelsen av februar, hvor b\u00e5de markedssituasjonen i dag og utsiktene fremover ansees som bedre enn for bare tre m\u00e5neder siden, se figur 2.1. Utviklingen i kronekursen er trolig en viktig grunn til dette. Fig. 2.1 Vurdering av markedssituasjonen i \u00f8yeblikket Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative \\* Bedrifter som oppgir \u00e5 ha over 25 prosent omsetning til eksport. Kilde:NHO Store endringer i norsk eksport de senere \u00e5rene Industristrukturen har i stadig sterkere grad rettet seg inn mot olje- og gassektoren. Sammen med fiskeprodukter utgj\u00f8r varegruppen maskiner og transportmidler snart halvparten av fastlandseksporten, eksklusiv elkraft og raffinerte petroleumsprodukter. For bare fem \u00e5r siden utgjorde disse varegruppene om lag en tredjedel av fastlandseksporten. Utviklingen skyldes blant annet en god prisutvikling p\u00e5 disse produktene. Norge har over flere \u00e5r kunnet nyte godt av et bedret bytteforhold med utlandet for de varer vi produserer. Det er imidlertid ogs\u00e5 en konsekvens av at vi utnytter v\u00e5re komparative fortrinn, men en slik spesialisering vil ogs\u00e5 kunne gj\u00f8re oss mer s\u00e5rbare for store endringer i ettersp\u00f8rselen etter eller prisen p\u00e5 disse varene dersom vi ikke opprettholder en h\u00f8y omstillingsevne i \u00f8konomien. Eksportveksten av fisk og diverse offshoreprodukter har mer enn erstattet nedgangen i eksporten av ferdigvarer og bearbeidede materialer, metaller og treforedlingsprodukter de siste fem \u00e5rene. Sj\u00f8matn\u00e6ringen og oljeleverand\u00f8rindustrien har f\u00e5tt st\u00f8rre betydning for fastlands\u00f8konomien. Tidligere store tradisjonelle hovedgrupper i eksporten har n\u00e5 derimot mindre betydning. N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon \u00d8konomisk Overblikk 1/\n\n\n\n15 Norge er rik p\u00e5 naturressurser som for eksempel fisk, skog og olje. Dette har gitt oss inntekter i form av grunnrente, og vi er blitt dyktige til \u00e5 utvinne disse ressursene og skape merverdi i foredlingsindustrien. De senere \u00e5rene har imidlertid redusert l\u00f8nnsomhet f\u00f8rt til nedleggelse av store deler av norsk treforedlingsindustri. Fall i eksport av foredlede trevarer er kompensert med \u00f8kt eksport av uforedlet t\u00f8mmer. Vi kan se en lignende trend i fiskeforedlingsindustrien, der f\u00f8rst og fremst l\u00f8nnsniv\u00e5, men ogs\u00e5 tollbarrierer gj\u00f8r prosessen med \u00e5 foredle fisk i Norge mindre l\u00f8nnsom. Over tid har kompetanse og teknologiutviklingen f\u00f8rt til at det i stadig st\u00f8rre grad eksporteres varer og tjenester tilknyttet utvinning i utlandet. Selv om eksport av olje synker m\u00e5lt i volum, \u00f8ker samtidig eksporten av norske varer og tjenester tilknyttet petroleumsutvinning. I 2006 ble det eksportert tjenester tilknyttet oljevirksomhet for 12 milliarder kroner, mens det i 2012 ble eksportert for 28,5 milliarder kroner. Ogs\u00e5 2013 ser ut til \u00e5 ha blitt et \u00e5r med h\u00f8y eksport av slike tjenester, om enn noe lavere enn i Som nevnt tidligere har leveranser av offshoreprodukter til petroleumsindustrien \u00f8kt de siste \u00e5rene. laks i 2013 var fremdeles Europa, men eksporten til Asia er ogs\u00e5 \u00f8kende. Unntaket er Kina og Hong Kong hvor lakseeksporten har falt. Eksportprisen p\u00e5 fersk og frossen laks har opprettholdt niv\u00e5et ogs\u00e5 inn i I uke 7 i \u00e5r var kiloprisen p\u00e5 fersk laks hele 49,41 kroner per kilo, mens den for frossen laks var 46,11 kroner per kilo. Kombinert med svakere kronekurs gir dette \u00f8kt l\u00f8nnsomhet for n\u00e6ringen, noe ogs\u00e5 resultatene i N\u00e6ringslivets \u00f8konomibarometer bekrefter. En svekket krone gir \u00f8kt konkurransekraft Fjor\u00e5ret startet med en kronekurs som var p\u00e5 sitt sterkeste siden 1980-tallet, men den svekket seg gradvis gjennom 2013 (se figurene 2.2 og 2.3). Dette gir norske bedrifter bedre konkurransekraft, selv om det p\u00e5 grunn av tidligere valutasikring trolig vil ta noe tid f\u00f8r en del bedrifter ser den fulle effekten av kronesvekkelsen p\u00e5 bunnlinjen. Fig. 2.2 Kronekursen mot euro Antall norske kroner per euro. M\u00e5nedlig gjennomsnittspriser Vi eksporterer stadig mer r\u00e5varer, samt varer og tjenester tilknyttet utvinning av r\u00e5varer. Siden 2006 har eksport av uforedlede fiskeprodukter doblet seg i verdi, og eksport av uforedlede trevarer har \u00f8kt med litt under 50 prosent. Fastlandseksporten til Amerika er noe redusert de siste \u00e5rene, mens de asiatiske og afrikanske markedene kj\u00f8per stadig flere norske varer og tjenester. Eksporten til Europa har v\u00e6rt noenlunde uendret, med vekst i nord og redusert eksport i s\u00f8r. Europa er fortsatt v\u00e5rt viktigste handelsomr\u00e5de. Blant de europeiske landene eksporterte vi i 2013 mest til Sverige, Nederland, Storbritannia og Tyskland. Verdien av eksporten til Sverige var imidlertid lavere enn \u00e5ret f\u00f8r. Fiskeeksport til topps Eksportverdien for fisk bel\u00f8p seg til rekordh\u00f8ye 60,4 milliarder kroner i 2013, 18,8 prosent mer enn \u00e5ret f\u00f8r. Det var s\u00e6rlig fersk hel oppdrettslaks som s\u00f8rget for rekordeksporten i Denne utf\u00f8rselen alene endte p\u00e5 31,6 milliarder kroner og utgjorde over halvparten av eksportverdien, p\u00e5 tross av at eksportvolumet sank med 3,4 prosent. Grunnen til dette var at den ukentlige gjennomsnittsprisen i 2013 aldri var under 30 kroner, og for \u00e5ret sett under ett var prisen p\u00e5 40 kroner per kilo, mot 28 kroner \u00e5ret f\u00f8r. V\u00e5rt viktigste eksportmarked for Kilde: Norges Bank Fig. 2.3 Kronekursen mot den importveide kursindeksen (I-44) M\u00e5nedlig gjennomsnittspriser = 100 Kilde:: Norges Bank 14\n\n\n\n16 \u00d8kt ordreinngang og \u00f8kende ordrereserver for eksportindustrien Industriens ordretilgang \u00f8kte med 21,3 prosent fra tredje til fjerde kvartal 2013, noe som ga en god avslutning p\u00e5 fjor\u00e5ret for den ordrebaserte industrien, se figur 2.4. Ordrereservene \u00f8kte med 2,8 prosent i samme periode. Det var eksportmarkedet som ga det viktigste bidraget til \u00f8kningen for industriens ordretilgang og -reserver, blant annet innenfor bygging av skip og oljeplattformer, produksjon av ikke-jernholdige metaller, maskinindustrien og annen verkstedindustri. Annen verkstedindustri domineres av bildeleindustrien. Fig. 2.4 Ordretilgang og ordrereserver totalt Ujustert = 100 Rekordh\u00f8y import I 2013 endte vareiporten p\u00e5 529,2 milliarder kroner. Den svekkede kronekursen gir \u00f8kt importpris og har bidratt til \u00f8kningen. Varer, ekskludert skip og oljeplattformer, utgjorde 519,1 milliarder kroner. Det tilsvarer en vekst p\u00e5 fire prosent sammenlignet med \u00e5ret f\u00f8r. St\u00f8rstedelen av importen i 2013 var innenfor hovedvaregruppen maskiner og transportmidler. Gruppen hadde en importverdi p\u00e5 205,8 milliarder kroner, en oppgang p\u00e5 6,1 prosent fra \u00e5ret f\u00f8r. I denne gruppen finner vi kj\u00f8ret\u00f8y for vei, industrimaskiner og elektriske maskiner. I 2013 var personbilimporten p\u00e5 33,5 milliarder kroner. Dette utgjorde personbiler til dr\u00f8yt kroner per stykk i gjennomsnitt. Vi importerte b\u00e5de flere og dyrere biler til Norge i fjor enn \u00e5ret f\u00f8r. Siste \u00e5r importerte vi ogs\u00e5 flere og dyrere mobiltelefoner. Det ble importert hele 2,9 millioner mobiltelefoner til Norge i fjor, til en verdi av 6,6 milliarder kroner. Kilde: SSB N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon \u00d8konomisk Overblikk1/\n\n\n\n17 3. Hovedtrekk i den \u00f8konomiske utviklingen Innenlandske konjunkturer Veksten i norsk \u00f8konomi avtok markert gjennom Fra et niv\u00e5 p\u00e5 opp mot 4 prosent i 2012 har veksten n\u00e5 ved \u00e5rsskiftet kommet ned i under 2 prosent regnet i \u00e5rlig rate. BNP for Fastlands- Norge \u00f8kte riktignok med 0,6 prosent fra tredje til fjerde kvartal, men mye av veksten i disse forel\u00f8pige tallene er knyttet til \u00f8kte lagerinvesteringer. Det kan indikere enda lavere vekst fremover i Tabell 3.1 viser at oljeinvesteringene vokste i andre halv\u00e5r 2013, mens n\u00e6ringsinvesteringene p\u00e5 fastlandet falt i samme periode. Det har v\u00e6rt lav vekst i privat forbruk, og husholdningenes sparing er historisk h\u00f8y. Fra f\u00f8rste til andre halv\u00e5r 2013 falt varekonsumet med 1,5 prosent eller rundt 3 prosent regnet i \u00e5rlig rate. Det er en meget rask avdemping. Moderat vekst i tjenestekonsumet og husholdningenes konsum i utlandet bidro til at konsumet totalt sett vokste med 0,4 prosent i andre halv\u00e5r Tabell 3.1 Vekst i ettersp\u00f8rsel og BNP \u00c5rstall 2012 og Sesongkorrigerte halv\u00e5rstall for 2013 (\u00e5rlig rate) Kilde: SSB N\u00e6ringslivets \u00f8konomibarometer har s\u00e5 langt vist den samme utviklingen, b\u00e5de i tall for n\u00e5-situasjon og tallene for 6-9 m\u00e5neder frem i tid. Indeksen for markedssituasjonen l\u00e5 h\u00f8yt helt frem til f\u00f8rste kvartal Deretter falt den raskt gjennom de tre neste kvartalene. Den svakere utviklingen i samlet produksjon i \u00f8konomien har ogs\u00e5 gitt seg utslag i svakere utvikling i arbeidsmarkedet. \u00d8kt forsiktighet i husholdningene har f\u00f8rt til at boligmarkedet har utviklet seg svakt de siste m\u00e5nedene. Antall omsatte boliger har avtatt, og formidlingstiden og antall usolgte boliger har \u00f8kt. Vi regner med at veksten i privat konsum holder seg lav den n\u00e6rmeste tiden, og at en ogs\u00e5 vil se noe lavere vekst i boliginvesteringene. Det ansl\u00e5s ogs\u00e5 en fortsatt svak utvikling i foretaksinvesteringene. Eksporten kan stige noe raskere som f\u00f8lge av svekkelsen av kronen, samtidig som veksten ute trolig tiltar de neste \u00e5rene. Et h\u00f8yt norsk kostnadsniv\u00e5 vil ogs\u00e5 isolert sett bidra til \u00e5 dempe aktiviteten i mange n\u00e6ringer. Vi ansl\u00e5r at det private forbruket vokser med i underkant av 2 prosent i \u00e5r og noe mer, 2,5 prosent, neste \u00e5r. Spareraten holder seg dermed h\u00f8y. Boliginvesteringene ventes \u00e5 vokse mindre i \u00e5rene fremover enn vi har sett de siste par \u00e5rene. Vi ansl\u00e5r at veksten i petroleumsinvesteringene avtar markert fra neste \u00e5r, men aktiviteten vil trolig fortsatt holde seg h\u00f8y i oljerelaterte n\u00e6ringer. Alt i alt antas BNP for Fastlands -Norge \u00e5 vokse med 1 3/4 prosent i 2014 og 2 prosent i Arbeidsledigheten ventes \u00e5 stige litt. Kronen har svekket seg gjennom Den viktigste faktoren synes \u00e5 v\u00e6re markedsakt\u00f8renes forventninger til den norske styringsrenten. Mange observat\u00f8rer, inkludert Norges Bank, legger til grunn at bevegelsen i kronen er st\u00f8rre enn det utviklingen i rentedifferansen mot utlandet skulle tilsi. En liten valuta som den norske vil v\u00e6re mer volatil og mindre likvid enn en stor valuta. Den videre utviklingen i kronekursen er derfor usikker. 16\n\n\n\n18 Avventende husholdninger Vekst i husholdningenes forbruk var sammen med bolig- og oljeinvesteringer en av de viktigste faktorene bak konjunkturoppgangen i perioden Den gjennomsnittlige veksten i privat konsum under denne perioden var i overkant av 3 prosent. Forel\u00f8pige nasjonalregnskapstall viser en vekst i privat konsum p\u00e5 2,1 prosent i Lavere vekst i husholdningenes ettersp\u00f8rsel var dermed en av \u00e5rsakene til oppbremsingen i norsk \u00f8konomi i l\u00f8pet av fjor\u00e5ret. Veksten i privat konsum avtok igjennom fjor\u00e5ret. St\u00f8rsteparten av veksten i 2013 kom i f\u00f8rste kvartal. Det er trolig to \u00e5rsaker til dette. For det f\u00f8rste var veksten lav i fjerde kvartal Veksten kom dermed fra et lavt niv\u00e5. For det andre var p\u00e5sken i f\u00f8rste kvartal i fjor. Selv om antall virkedager blir lavere i forbindelse med p\u00e5sken, er det rimelig \u00e5 anta at husholdningenes konsum \u00f8ker i forbindelse med p\u00e5sken. \u00c5 se p\u00e5 utviklingen i f\u00f8rste og andre halv\u00e5r gir derfor trolig et bedre bilde p\u00e5 konsumutviklingen i 2013, se figur 3.1. Det er flere \u00e5rsaker til at konsumveksten avtok i l\u00f8pet av fjor\u00e5ret. Fig. 3.1 Sparing og forbruk Sesongjustert vekst i husholdningenes forbruk omregnet i \u00e5rsvekst i forbruk og sparerate. I prosent. Fig. 3.2 Vare- og tjenestekonsum I prosent. Volumendring fra foreg\u00e5ende periode, sesongjustert. Kilde: SSB \u00c5rsaken til dette var lavere salg av varige og halv-varige konsumgoder. Dette er varer med et investeringspreg. Husholdningene utsetter slike kj\u00f8p dersom de \u00f8konomiske utsiktene forverrer seg. Det er imidlertid viktig \u00e5 p\u00e5peke at fallet ikke har v\u00e6rt dramatisk, selv om fortegnet har snudd. F\u00f8rstegangsregistreringen av personbiler falt i januar. Det er dermed ingen tegn tidlig p\u00e5 \u00e5ret til at trenden med svak vekst i varige og halv-varige konsumvarer skal snu. Tjenestekonsumet hadde en stabil vekst gjennom fjor\u00e5ret. Transport, kultur og fritid og overnatting og serveringstjenester er de st\u00f8rste postene i tjeneste konsumet. Alle de nevnte kategoriene hadde en moderat vekst i Kilde: NHO/SSB Endringer i de \u00f8konomiske utsiktene sl\u00e5r raskere ut i varekonsumet enn i tjenestekonsumet. Dette var ogs\u00e5 tilfellet i fjor. Veksten i norsk \u00f8konomi avtok i l\u00f8pet av v\u00e5ren, noe som slo ut i et lavere varekonsum. B\u00e5de i andre og tredje kvartal var veksten negativ, se figur 3.2. Spareraten er p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5 historisk sett. Med unntak av i 2005 har spareraten til husholdningene aldri ligget stabilt p\u00e5 et s\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5. Grunnen til den h\u00f8ye spareraten i 2005 var skatteendringer i forbindelse med utbytte. Spareraten til husholdningene kan deles inn i realinvesteringer og finansiell sparing. Realinvesteringene til husholdningene er i hovedsak tilknyttet egen bolig. Av den samlede sparingen utgj\u00f8r realinvesteringene om lag 2/3, mens den finansielle sparingen utgj\u00f8r om lag 1/3. Siden 2009 har husholdningene \u00f8kt b\u00e5de realinvesteringene og finansinvesteringene. B\u00e5de husholdningenes realinvesteringer og den finansielle sparingen har bidratt til \u00e5 \u00f8ke spareraten. Veksten i realinvesteringene er trolig knyttet til utviklingen i boligprisene. \u00c5rsakene til veksten i den finansielle sparingen er mer sammensatt. I etterkant av \u00f8konomiske tilbakeslag er det ikke uvanlig at husholdningene \u00f8ker N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon \u00d8konomisk Overblikk 1/\n\n\n\n19 den finansielle sparingen. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil husholdningene st\u00e5 bedre rustet mot eventuelt nye tilbakeslag. Dette refereres ofte til som forsiktighetsmotiverende sparing. I tillegg til dette kan \u00f8kt gjennomsnittsalder \u00f8ke sparingen i og med at eldre sparer mer sammenlignet med yngre. Pensjonsendringer har ogs\u00e5 trolig bidratt til \u00e5 \u00f8ke den finansielle sparingen i husholdningssektoren. Dersom spareraten ligger p\u00e5 dagens niv\u00e5 gjennom \u00e5ret, vil ikke husholdningenes spareadferd p\u00e5virke vekstraten i konsumet. Husholdningenes konsum i utlandet vokser. I perioden var den gjennomsnittlige veksten om lag 10 prosent, m\u00e5lt i volum. I 2013 var veksten 7,8 prosent. Veksten avtok dermed noe i Det er trolig flere \u00e5rsaker til denne utviklingen. For det f\u00f8rste er den generelle konsumveksten lavere. Mer forsiktige husholdninger sl\u00e5r derfor ogs\u00e5 ut p\u00e5 konsumet i utlandet. For det andre har norske kroner svekket seg overfor andre valutaer i Dette medf\u00f8rer at det blir relativt sett dyrere \u00e5 kj\u00f8pe varer og tjenester i utlandet. Nordmenns konsum i utlandet vil trolig i likhet med konsumet her hjemme vokse noe mindre i \u00e5r sammenlignet med de seneste \u00e5rene. Selv om veksttakten er relativt h\u00f8y i forhold til \u00f8vrige underkomponenter i privat konsum, bidrar veksten i husholdningenes kj\u00f8p i utlandet relativt sett lite til den samlede veksten, se figur 3.3. Grunnen til det er at husholdningenes kj\u00f8p i utlandet utgj\u00f8r en relativt sett liten del av det samlede konsumet. Fig. 3.3 Vekstbidrag fordelt p\u00e5 ulike komponenter. I prosent. norske husholdninger \u00f8ker. St\u00f8rsteparten av gjeldsveksten kan trolig knyttes til utviklingen i boligmarkedet. Det vil trolig v\u00e6re et betydelig tidsetterslep f\u00f8r lavere vekst i boligprisene vil sl\u00e5 ut i lavere gjeldsvekst. Fig. 3.4 Husholdningenes bruttogjeld I prosent og milliarder kroner. Kilde: SSB Dette er illustrert i figur 3,5. I figuren er det antatt at boligprisene vokser med 8 prosent i \u00e5ret de f\u00f8rste 20 \u00e5rene, for deretter \u00e5 st\u00e5 stille de neste 10 \u00e5rene. L\u00e5neandelen \u00f8ker med 1 prosent i \u00e5ret de f\u00f8rste 20 \u00e5rene, for deretter \u00e5 st\u00e5 stille de siste 10 \u00e5rene. Antall nye boliger \u00f8ker med 2 prosent gjennom hele perioden p\u00e5 30 \u00e5r. Med disse enkle forutsetningene vil gjeldsveksten i forbindelse med boligkj\u00f8p \u00f8ke fra 2,2 prosent i \u00e5ret i \u00e5r 2 av estimeringsperioden til 7,6 prosent i \u00e5r 20. Deretter, etter at prisveksten har stoppet opp og l\u00e5neandelen er konstant, vil det ta 10 \u00e5r \u00e5 redusere gjeldsveksten med om lag 2,5 prosent. Dette enkle eksempelet er ingen fullstendig analyse, men illustrerer at det trolig vil ta lang tid f\u00f8r husholdningenes gjeldsvekst vil vokse i samme takt som inntektene. Det som eventuelt kan bidra til \u00e5 redusere gjeldsveksten raskere, er en lavere l\u00e5neandel, men det vil v\u00e6re lite trolig dersom ikke boligprisene skulle falle. Kilde: SSB/NHO Husholdningenes gjeld er om lag 200 prosent i forhold til disponibel inntekt. Veksten i husholdningenes gjeld var i desember p\u00e5 7 prosent, m\u00e5lt i \u00e5rlig rate. Med en inntektsvekst p\u00e5 om lag 3-4 prosent betyr det at gjeldsgraden til 18\n\n\n21 igangsettingen av nye boliger var lavere i fjerde kvartal 2013 enn i fjerde kvartal Alt i alt ble \u00e5ret 2013 avsluttet med n\u00e6rmest utflating i byggeaktiviteten, if\u00f8lge kvartalsvis nasjonalregnskap, se figur 3.6. Denne utviklingen fortsatte inn i januar i \u00e5r. Markedsaktiviteten for igangsetting s\u00e5 vel som salg av nye boliger l\u00e5 i januar p\u00e5 samme niv\u00e5 som juli m\u00e5ned de siste \u00e5rene. Svarene i N\u00e6ringslivets \u00f8konomibarometer fra bedriftene i byggen\u00e6ringen bekrefter den negative utviklingen. Indeksen for hvordan bedriftene bed\u00f8mmer dagens markedssituasjon falt fra 14 i fjerde kvartal i fjor til 8 i f\u00f8rste kvartal i \u00e5r, og det er flere bedrifter som anser fremtidsutsiktene som d\u00e5rlige enn det er bedrifter som tror p\u00e5 en mer positiv utvikling fremover. Fig. 3.6 Boliginvesteringer (husholdninger) Faste 2011-priser (milliarder kr), sesongjustert. Kilde: SSB Boligprisen har falt siden sommeren Den avtakende gjeldsveksten til husholdningene sammenfaller bra med synkende boligpriser siden sommeren i fjor. Boligprisen har i nominelle st\u00f8rrelser falt seks av de siste \u00e5tte m\u00e5nedene, i alt 2,9 prosent p\u00e5 \u00e5tte m\u00e5neder p\u00e5 landsbasis 2 I januar var gjennomsnittlige boligpriser i Norge 1 prosent lavere enn i januar 2013, men i b\u00e5de Oslo og Stavanger har de falt mer enn 3 prosent og i Kristiansand mer enn 6, se figur 3.7. Gjennomsnittlig boligpris i Bergen og Troms\u00f8 var p\u00e5 den annen side fortsatt h\u00f8yere i januar 2014 enn i samme m\u00e5ned \u00e5ret f\u00f8r. Sommerens og h\u00f8stens boligprisfall har rammet alle boligtyper. 2 Kilde: Eiendomsmeglerforetakenes Forening (Eff), Finn. no og Eiendomsverdi Fig. 3.7 Boligprisutviklingen siste \u00e5r Boligprisene i januar 2014 sammenlignet med januar 2013 Kilde: Eiendomsmeglerforetakenes forening (Eff), Finn.no og Eiendomsverdi Salget av nye boliger falt 34 prosent i fjerde kvartal i 2013 sammenlignet med samme kvartal \u00e5ret f\u00f8r, if\u00f8lge en rapport fra Prognosesenteret AS og Boligprodusentenes Forening. For \u00e5ret under ett sank salget med 12 prosent. Over halvparten av denne salgsnedgangen kom i Oslo, som hadde en relativ nedgang p\u00e5 47 prosent. For de \u00f8vrige 18 fylkene gikk salget ned med 6 prosent. Den negative trenden fortsatte i januar i \u00e5r med et fall p\u00e5 40 prosent i salget av nye boliger p\u00e5 landsbasis sammenlignet med januar 2013, og et fall p\u00e5 56 prosent i Oslo. Gjennomsnittlig formidlingstid har ogs\u00e5 \u00f8kt fra 38 dager i januar 2013 til 50 dager i januar 2014, det vil si at det i gjennomsnitt tar stadig lengre tid \u00e5 selge boligene. Reduserte boligpriser gir ringvirkninger Nordmenns disponible inntekt har \u00f8kt de senere \u00e5rene, arbeidsledigheten er fortsatt lav, og de fleste husholdningene har relativt lave rentekostnader som andel av samlet inntekt, til tross for stadig \u00f8kende gjeld. Men forholdet mellom boligprisene og befolkningens inntekt p\u00e5 den ene siden og mellom kostnaden ved \u00e5 kj\u00f8pe versus \u00e5 leie p\u00e5 den andre siden, er kommet opp p\u00e5 et forholdsvis h\u00f8yt niv\u00e5. Dette gjelder s\u00e6rlig i de sentrale pressomr\u00e5dene. Kravet om 15 prosent egenkapital har videre gjort det enda vanskeligere for f\u00f8rstegangskj\u00f8perne \u00e5 komme inn p\u00e5 boligmarkedet. Dette vil kunne f\u00f8re til svakere ettersp\u00f8rsel etter s\u00e6rlig de minste leilighetene, noe som vil kunne forplante seg oppover i de \u00f8vrige boligmarkedssegmentene. De allerede h\u00f8ye boligprisene og de strengere kravene til l\u00e5n som n\u00e5 har blitt innf\u00f8rt, vil gj\u00f8re dette vanskelig for mange. Befolkningen i Norge \u00f8ker imidlertid med om lag mennesker i \u00e5ret, og befolkningsveksten vil legge et stadig \u00f8kende press p\u00e5 boligmarkedet, se figur\n\n\n\n22 Fig. 3.8 Boligbygging og befolkningsvekst I perioden Fig. 3.9 Investeringer Indeks. 2007=100. Kilde: Boligprodusentene/ Prognosesenteret En periode med stagnerte eller fallende boligpriser vil p\u00e5virke resten av \u00f8konomien. Husholdningene vil i slike tilfeller normalt prioritere \u00e5 nedbetale gjeld og \u00e5 holde igjen p\u00e5 forbruket, ettersom verdien og sammensetningen av formuen endres. Usikkerheten om den videre prisutviklingen vil ogs\u00e5 kunne f\u00f8re til at f\u00e6rre nybygg blir igangsatt. B\u00e5de lavere forbruksvekst og f\u00e6rre nybygg vil kunne f\u00e5 innvirkning p\u00e5 arbeidsledigheten, ikke minst i varehandelen, byggen\u00e6ringen og enkelte servicebransjer. P\u00e5 sikt kan ringvirkningene for resten av \u00f8konomien bli st\u00f8rre. I forhold til befolkningsveksten bygges det allerede for f\u00e5 boliger her til lands, s\u00e6rlig i de raskt voksende byene. Et fall i byggeaktiviteten over noe tid vil gj\u00f8re det oppdemmede boligbehovet st\u00f8rre enn det er i dag og kan skape sterkere boligprisvekst p\u00e5 lengre sikt. Kilde: SSB/NHO Det er trolig flere \u00e5rsaker til at investeringer blant fastlandsbedriftene har uteblitt. En viktig forklaringsfaktor er sannsynligvis konjunkturutviklingen i Europa, som er v\u00e5r viktigste handelspartner. Sviktende europeisk ettersp\u00f8rsel har redusert l\u00f8nnsomheten for deler av den eksportrettede industrien. Under samme periode har det norske kostnadsniv\u00e5et \u00f8kt i forhold til v\u00e5re handelspartnere. Disse to faktorene har trolig forsterket hverandre. Dette forklarer ogs\u00e5 at industrien har hatt et markert svakere investeringsforl\u00f8p sammenlignet med andre n\u00e6ringer, som har en st\u00f8rre andel av produksjonen knyttet til hjemmemarkedet, se figur Figur 3.10 Investeringer i fastlandsbedrifter Indeks, 1. kvartal 2008 =100, faste priser, sesongjustert. Fortsatt lav investeringsvilje i fastlands\u00f8konomien Konjunkturoppganger i norsk \u00f8konomi har tidligere ofte v\u00e6rt preget av \u00f8kte investeringer i hele bredden av norsk n\u00e6ringsliv. Dette har bidratt til \u00e5 \u00f8ke produksjonskapasiteten i hele \u00f8konomien. Konjunkturoppgangen i perioden var imidlertid preget av en sterk vekst i investeringene knyttet til petroleumssektoren og boliginvesteringer, mens investeringsveksten uteble blant fastlandsbedriftene, se figur 3.9. Kilde: SSB/NHO Det er ogs\u00e5 betenkelig at investeringsniv\u00e5et i industrien har v\u00e6rt lavt over en lengre periode hvor ogs\u00e5 renteniv\u00e5et, historisk sett, har v\u00e6rt sv\u00e6rt lavt. Normalt vil N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon \u00d8konomisk Overblikk 1/\n\n23 investeringene isolert sett \u00f8ke n\u00e5r renteniv\u00e5et er lavt, siden prisen p\u00e5 ekstern finansiering er lav. Sviktende ettersp\u00f8rsel ser derfor ut til \u00e5 ha st\u00f8rre effekt p\u00e5 investeringsviljen enn kostnadsreduksjonene knyttet til \u00e5 \u00f8ke investeringene. Investeringsutsiktene, slik de m\u00e5les i N\u00e6ringslivets \u00f8konomibarometer, viser at utviklingen de seneste \u00e5rene kan v\u00e6re i ferd med \u00e5 snu. Blant de eksportintensive bedriftene 3 er det for f\u00f8rste gang p\u00e5 nesten to \u00e5r et lite flertall av bedriftene som svarer at de har tenkt \u00e5 \u00f8ke investeringsaktiviteten, sammenlignet med antall bedrifter som planlegger \u00e5 redusere investeringsaktiviteten, se figur Forklaringen p\u00e5 denne utviklingen er trolig todelt. For det f\u00f8rste er det n\u00e5 tegn til bedring i b\u00e5de den europeiske og amerikanske \u00f8konomien. Dette vil p\u00e5 sikt trolig \u00f8ke ettersp\u00f8rselen etter norske eksportvarer. For det andre svekket kronen seg igjennom fjor\u00e5ret, noe som \u00f8ker l\u00f8nnsomheten til eksportbedriftene. Fig Hvordan vurderes investeringsutsiktene for 2014? Netto svarandel Kilde: NHO P\u00e5 tross av at investeringsutsiktene til eksportbedriftene er noe bedre, er det fortsatt flere NHO-bedrifter som planlegger \u00e5 redusere fremfor \u00e5 \u00f8ke investeringene. Forklaringen p\u00e5 denne utviklingen er lavere investeringslyst b\u00e5de blant medlemmene i Norsk olje og gass og Byggen\u00e6ringens landsforening (BNL). Investeringsutsiktene innenfor bygge- og anleggsn\u00e6ringen falt fra tredje til fjerde kvartal i fjor. At investeringsutsiktene holder seg svake i f\u00f8rste kvartal kan tyde p\u00e5 at aktiviteten er i 3 N\u00e6ringslivets \u00f8konomibarometer definerer en bedrift som eksportintensiv dersom 25 prosent eller mer av omsetningen g\u00e5r til eksport. ferd med \u00e5 avta innenfor bygge- og anleggsn\u00e6ringen, etter et h\u00f8yt aktivitetsniv\u00e5 de siste \u00e5rene. Innenfor industrien er det fortsatt svake investeringsutsikter. Dette sammenfaller godt med det kvartalsvise nasjonalregnskapet. Fig Netto andel bedrifter som planlegger \u00e5 \u00f8ke investeringene i andre halv\u00e5r 2014, fordelt p\u00e5 utvalgte landsforeninger Kilde: NHO/N\u00e6ringslivets \u00f8konomibarometer Investeringsvekst tilknyttet boliger og olje- og gassvirksomhet var to av hovedfaktorene bak konjunkturoppgangen vi n\u00e5 har lagt bak oss. Det er ingen tegn i N\u00e6ringslivets \u00f8konomibarometer til at investeringsveksten i disse n\u00e6ringene vil tilta i l\u00f8pet av innev\u00e6rende \u00e5r. Utviklingen kan tyde p\u00e5 at deler av eksportmarkedet er i ferd med \u00e5 forbedre seg, samtidig som aktiviteten i de hjemlige markedene viser tegn p\u00e5 et lavere aktivitetsniv\u00e5. Investeringsutsiktene til den tradisjonelle eksportindustrien er fortsatt svake. Fra fjerde kvartal i fjor til f\u00f8rste kvartal i \u00e5r er det kun sm\u00e5 endringer, se figur 3.13a og 3.13b. Produksjon av ulike innsatsvarer er kapitalintensivt. Det vil si at produksjonen krever relativt mye kapital i forhold til arbeidskraft. Kapitalslitet er n\u00e5 st\u00f8rre enn bruttoinvesteringene i enkelte n\u00e6ringer innenfor den tradisjonelle eksportindustrien. De f\u00e5 investeringene som blir utf\u00f8rt, er derfor trolig knyttet til vedlikehold av eksisterende maskiner og utstyr, ikke til \u00e5 utvide produksjonskapasiteten. For at investeringsniv\u00e5et skal ta seg opp innenfor disse n\u00e6ringene m\u00e5 trolig ettersp\u00f8rselen p\u00e5 det europeiske markedet ta seg ytterligere opp, noe som kan ta tid. Det kan derfor bli avgj\u00f8rende for denne bransjen at kostnadsniv\u00e5et ikke tiltar i samme tempo som de seneste \u00e5rene dersom n\u00e6ringene skal overleve. 22\n\n25 Petroleumsinvesteringer Investeringer knyttet til olje og gass har vokst kraftig de siste \u00e5rene. I 2011 vokste investeringene med i overkant av 11 prosent, m\u00e5lt i volum. I 2012 vokste de med i overkant av 14 prosent, mens forel\u00f8pige tall fra SSB viser en vekst p\u00e5 om lag 18 prosent i I l\u00f8pet av fjor\u00e5ret passerte dermed oljeinvesteringene de samlede investeringene i fastlandsbedriftene, se figur Fig Investeringer N\u00e6ringer og utvinning og r\u00f8rtransport. Sesongjustert og faste 2010-priser (mill.kr) Kilde: SSB og det har bidratt til \u00e5 \u00f8ke v\u00e5r samlede verdiskaping. Det er imidlertid viktig at \u00f8konomien opprettholder sin evne til \u00e5 omstille seg. Ettersom petroleumsreservene blir mindre eller l\u00f8nnsomheten lavere, er det viktig at bedriftene raskt kan vri produksjonen mot nye l\u00f8nnsomme sektorer i \u00f8konomien. Et omstillingsdyktig n\u00e6ringsliv \u00f8ker den langsiktige verdiskapingen. Veksten i investeringene for 2013 kan gi et visst overheng inn i Grunnen til det er at investeringer som var planlagt utf\u00f8rt i 2013, er flyttet over til Det er spesielt investeringer i felt i drift som har \u00f8kt de siste \u00e5rene, se figur Vedlikehold av flere store felt er n\u00e5 i ferd med \u00e5 ferdigstilles. Det er derfor ventet at investeringer i felt i drift vil avta noe kommende \u00e5r. Grunnen til at investeringsniv\u00e5et er ventet \u00e5 stabilisere seg rundt 200 milliarder i \u00e5ret er at det forventes en \u00f8kning i leteaktiviteten. Investeringsaktiviteten vil derfor trolig flate ut p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5. Petroleumsinvesteringen vil dermed neppe bidra til \u00e5 \u00f8ke veksten i norsk \u00f8konomi i like sterk grad som tidligere. Fig Petroleumsinvesteringer og anslag for Milliarder kroner. L\u00f8pende priser. Aktivitetsniv\u00e5et p\u00e5 norsk sokkel m\u00e5 sees i sammenheng med utviklingen i oljeprisen. Prisutviklingen p\u00e5 r\u00e5varer kan endre seg relativt raskt. Allikevel ser oljeprisen n\u00e5 ut til \u00e5 stabilisere seg p\u00e5 et niv\u00e5 p\u00e5 om lag 100 dollar per fat, et h\u00f8yt niv\u00e5 i historisk sammenheng. Dette har \u00f8kt l\u00f8nnsomheten og dermed ogs\u00e5 investeringsaktiviteten. N\u00e5r en ettersp\u00f8rselskomponent vokser i det tempoet som petroleumsinvesteringene har gjort de siste \u00e5rene, vil det ogs\u00e5 f\u00e5 konsekvenser for resten av \u00f8konomien. For den norske \u00f8konomien er det minst to effekter som har gjort seg gjeldende. For det det f\u00f8rste har det \u00f8kt det generelle kostnadsniv\u00e5et. Petroleumssektoren konkurrerer med \u00f8vrige n\u00e6ringer om \u00e5 tiltrekke seg kapital og arbeidskraft. Dette bidrar til \u00e5 \u00f8ke kostnadsniv\u00e5et i de fleste sektorene i \u00f8konomien, og ikke bare i petroleumssektoren. For det andre kan det ha s\u00e5kalte fortrengningseffekter. N\u00e5r en sektor legger stadig st\u00f8rre beslag p\u00e5 de tilgjengelige ressursene, vil det g\u00e5 ut over de \u00f8vrige n\u00e6ringenes tilgang p\u00e5 de samme knappe ressursene. \u00d8konomien omstilles etter hvert mot den sektoren hvor l\u00f8nnsomheten er st\u00f8rst, mens andre n\u00e6ringer reduseres i omfang eller forsvinner. I Norge har vi utnyttet v\u00e5rt komparative fortrinn i petroleumsutvinning p\u00e5 denne m\u00e5ten, Kilde: SSB/ Norsk olje og gass/ ECON Oil and Gas N\u00e6ringslivets tilgang p\u00e5 kreditt Tall fra SSB viser vekst i bankenes fortjeneste i fjerde kvartal. Kvartalsregnskapet viser et samlet overskudd p\u00e5 11,6 milliarder. Dette er en \u00f8kning p\u00e5 2,2 milliarder sammenlignet med samme periode i fjor. \u00d8kt rentedifferanse, det vil si differansen mellom innskudds- og utl\u00e5nsrenter, er hovedforklaringen bak denne utviklingen. Tap p\u00e5 utl\u00e5n var ogs\u00e5 redusert sammenlignet med fjerde kvartal\n26 Utl\u00e5nsveksten fra banker til ikke-finansielle foretak avtok i l\u00f8pet av fjor\u00e5ret. I fjerde kvartal 2013 var utl\u00e5nsveksten i underkant av to prosent sammenlignet med tilsvarende periode \u00e5ret f\u00f8r. Fra v\u00e5ren 2012 og frem til desember 2013 avtok utl\u00e5nsveksten fra banker til bedrifter fra om lag 10 til 2 prosent, m\u00e5lt i \u00e5rlig rate, se figur Disse effektene forsterker hverandre. N\u00e5r ettersp\u00f8rselsveksten til husholdningene reduseres, reduseres ogs\u00e5 bedriftenes l\u00f8nnsomhet, og dermed ogs\u00e5 investeringene. Fig a Kredittpraksis ovenfor ikke-finansielle foretak Fig Kredittvekst Ikke-finansielle foretak. 12-m\u00e5nedersvekst. I prosent Kilde: Norges Bank Kilde: SSB/NHO Fig b Faktorer som p\u00e5virker kredittpraksisen Kapitalkrav Utl\u00e5nsveksten fra alle kredittkilder til bedrifter avtok ogs\u00e5 under samme periode, men fallet her har ikke v\u00e6rt like kraftig. Grunnen til det er at obligasjonsgjelden har \u00f8kt. Bedrifter velger i \u00f8kende grad \u00e5 finansiere investeringer direkte i markedet fremfor hos bankene. 12-m\u00e5nedersveksten i obligasjonsgjelden for ikke-finansielle foretak var i desember p\u00e5 i overkant av 25 prosent. Denne utviklingen skyldes at finansieringskostnadene ved bankl\u00e5n har v\u00e6rt tiln\u00e6rmet uendret samtidig som markedsfinansiering har blitt rimeligere. Norges Banks utl\u00e5nsunders\u00f8kelse viser at kredittpraksisen overfor bedrifter strammet seg til over en to\u00e5rsperiode fra v\u00e5ren 2011 til inngangen av Hoved\u00e5rsaken til denne innstrammingen var innf\u00f8ringen av nye og strengere kapitalkrav (Basel III), se figur 3.18a og 3.18b. Tilstrammingen i kredittgivningene kom trolig p\u00e5 et ugunstig tidspunkt. Et lavere tilbud av kreditt \u00f8ker prisen. Dette gj\u00f8r f\u00e6rre prosjekter l\u00f8nnsomme. Innf\u00f8ringen av strengere kapitalkrav b\u00f8r derfor skje i en periode med h\u00f8y investeringsaktivitet, slik at de negative konsekvensene for real\u00f8konomien blir minst mulig. Investeringsveksten i fastlands\u00f8konomien var imidlertid lav i flere \u00e5r f\u00f8r kapitalkravene ble innf\u00f8rt. Innf\u00f8ringen av kapitalkravene bidro trolig til \u00e5 snu konjunkturutviklingen, b\u00e5de gjennom lavere investeringsaktivitet, men ogs\u00e5 gjennom lavere ettersp\u00f8rsel fra husholdningssektoren. Kilde: Norges Bank Sm\u00e5 og mellomstore bedrifter har blitt hardere rammet av de nye kravene sammenlignet med st\u00f8rre bedrifter. Grunnen til det er at kun bedrifter over en viss st\u00f8rrelse kan finansiere investeringer direkte i markedet. Dette underbygges av tall fra N\u00e6ringslivets \u00f8konomibarometer. Andelen som svarer at manglende tilgang p\u00e5 kreditt er et investeringshinder, \u00f8ker jo f\u00e6rre ansatte bedriften har, se figur 3.19 p\u00e5 neste side. N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon \u00d8konomisk Overblikk1/\n\n27 Fig Investeringer og kredittilgang Andel bedrifter som svarer at manglende tilgang p\u00e5 kreditt er en stor utfordring. Fordelt etter antall ansatte. I prosent. Kilde: NHO Et solid bank- og finanssystem er en viktig forutsetning for \u00f8konomisk vekst. Det er derfor samfunns\u00f8konomiske gevinster ved \u00e5 \u00f8ke soliditeten til bankene. Det reduserer sannsynligheten for at finansielle ubalanser vokser frem og f\u00e5r negative real\u00f8konomiske konsekvenser. Samtidig er det ogs\u00e5 samfunns\u00f8konomiske kostnader knyttet til \u00e5 \u00f8ke bankenes kapitalkrav. Det \u00f8ker finansieringskostnadene og gj\u00f8r dermed f\u00e6rre prosjekter l\u00f8nnsomme. Det reduserer ogs\u00e5 husholdningenes ettersp\u00f8rsel. Innf\u00f8ringen av de nye kapitalkravene har redusert utl\u00e5nsveksten fra banker til bedrifter. Noe av denne reduksjonen kan trolig forklares gjennom en synkende ettersp\u00f8rsel etter l\u00e5n. Allikevel kan man ikke se bort fra at realrenten fortsatt p\u00e5virker investeringsaktiviteten. Endringer som \u00f8ker realrenten og dermed reduserer investeringene i en periode der investeringsniv\u00e5et i utgangspunktet er lavt, er uheldig. Det gjenst\u00e5r ogs\u00e5 \u00e5 se om bankene er i stand til \u00e5 m\u00f8te kredittettersp\u00f8rselen fra bedriften n\u00e5r investeringsaktiviteten \u00f8ker. 26\n\n29 har produktiviteten \u00f8kt med om lag en prosent i \u00e5ret siden 2005, med unntak av i Etter flere \u00e5r med lav eller negativ produktivitetsvekst i bygge- og anleggsvirksomhet har den de to siste \u00e5rene tatt seg opp. If\u00f8lge AKU ble det p\u00e5 generell basis sysselsatt flere personer p\u00e5 heltid i 2013 som trekker opp utf\u00f8rte timeverk. Etter finanskrisen har andelen sysselsatte (av befolkningen mellom \u00e5r) falt. Gjennom 2013 stabiliserte den seg p\u00e5 et lavt niv\u00e5, se figur 4.3. Skulle en hatt en tilsvarende sysselsettingsandel som f\u00f8r finanskrisen, gitt dagens befolkning, m\u00e5tte om lag flere personer v\u00e6rt i jobb. Ogs\u00e5 arbeidsstyrken (summen av sysselsatte og arbeidsledige) har hatt en svak utvikling og ble ytterligere redusert i fjerde kvartal sammenliknet med samme periode \u00e5rene f\u00f8r. \u00c5rsaken er sterkere befolkningsvekst enn sysselsettingsvekst. Figur 4.3 Sysselsatte og arbeidsstyrken i prosent av befolkningen I alderen \u00e5r Kilde: SSB If\u00f8lge SSB \u00f8kte befolkningen med 1,1 prosent i 2013, noe som er litt lavere enn tidligere \u00e5r. Nettoinnvandringen fra utlandet utgjorde om lag personer (ned fra \u00e5ret f\u00f8r). \u00d8kningen kom hovedsakelig fra polske og litauiske statsborgere, mens antallet svensker er relativt lavt p\u00e5 grunn av mange utflyttinger. Samtlige fylker hadde nettoinnflytting p\u00e5 grunn av tilvekst fra utlandet. Av innenlandsk flytting var det st\u00f8rst utflytting i de nordligste fylker samt Sogn og Fjordane. Akershus og \u00d8stfold hadde sterk innenlands tilflytting med over personer. Disse fylkene tar del i et st\u00f8rre arbeidsmarked med pendleavstand til Oslo. Arbeidsledigheten var 3,5 prosent gjennomsnittlig i 2013 viser tall fra AKU. Dette er en niv\u00e5\u00f8kning sammenliknet med 2012, og kombinert med lavere sysselsettingsvekst tyder dette p\u00e5 noe lavere fart i norsk \u00f8konomi. Fra fjerde kvartal 2012 til fjerde kvartal 2013 ble det if\u00f8lge NAVs register over helt arbeidsledige, om lag flere ledige. Halvparten av disse var av utenlandsk opprinnelse hvor flesteparten var menn. Bruttoledigheten (summen av helt ledige og deltakere p\u00e5 arbeidsmarkedstiltak) \u00f8kte gjennom fjor\u00e5ret, if\u00f8lge sesongjusterte tall fra NAV. I januar i \u00e5r var bruttoledigheten p\u00e5 personer, noe som utgjorde 3,6 prosent av arbeidsstyrken. Sammenliknet med januar 2013 er det en \u00f8kning i bruttoledighet innenfor bygge- og anleggsn\u00e6ringen, industri og butikk og salgsarbeid, alle arbeidsintensive n\u00e6ringer. Samlet sett \u00f8kte bruttoledigheten med 9 prosent i perioden. Sesongjusterte tall viser samme trend med \u00f8kt ledighet fra desember til januar. Sysselsettingsanslaget i n\u00e6ringslivets \u00f8konomibarometer for f\u00f8rste kvartal 2014 er noe mer optimistisk enn forrige kvartalsunders\u00f8kelse. Samlet sett ansl\u00e5r NHOs medlemsbedrifter en sysselsettingsvekst p\u00e5 om lag 1,7 prosent innev\u00e6rende \u00e5r, som vist i figur 4.4. Fordelt etter n\u00e6ring er det s\u00e6rlig informasjon og kommunikasjon samt faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting som ansl\u00e5r sterk sysselsettingsvekst. Blant annet er teknisk konsulentvirksomhet en del av disse n\u00e6ringsgruppene som har h\u00f8y ordretilgang. Det er ogs\u00e5 forventninger til sysselsettingsvekst blant bemanningsvirksomheter. I bygge- og anleggsbransjen er det derimot lave vekstforventninger p\u00e5 0,8 prosent innev\u00e6rende \u00e5r. Dette henger sammen med en svak fremtidstro p\u00e5 markedet innenfor bygge- og anleggsbransjen. I industrien forventes det en nedgang i antall sysselsatte, der s\u00e6rlig trelast- og trevareindustrien forventer nedgang. Disse bedriftene leverer i stor grad til byggebransjen og merker nedgangen i aktiviteten. Sysselsettingsveksten ansl\u00e5s \u00e5 v\u00e6re sterkest i Troms, Tr\u00f8ndelag og Oslo og Akershus. Figur 4.4 Sysselsettingsanslag 2014 Svar avgitt 3. og 4. kvartal Anslag m\u00e5lt i prosent Kilde: NHO 28\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "286ebc0c-3ac3-4f7b-afcd-10d7ca108489"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/norfolk-island/norfolk-island/cumberland-resort-and-spa", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:21Z", "text": "# Cumberland Resort and Spa\n\n\n\n\n\n100 Taylors Road\n\n2899, Norfolk Island\n\n  \n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nCumberland Resort and Spa befinner seg i Burnt Pine-omr\u00e5det i Norfolk Island, n\u00e6r flyplassen, n\u00e6r Kingston og Arthur's Vale historiske omr\u00e5de, Emily Bay Beach og Norfolk Island nasjonalpark. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Anson Bay Beach.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nCumberland Resort and Spa har en restaurant. Gjestene kan delta p\u00e5 en gratis kveldstilstelning hver dag. Fritidsfasiliteter inkluderer et boblebad og en badstue. Fasiliteter p\u00e5 spaet er spatjenester, massasje-/behandlingsrom, ansiktsbehandlinger og kroppsbehandlinger. Gratis h\u00f8yhastighets Internett-tilgang (via kabel) er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Hotellet har gratis transport til flyplassen p\u00e5 fastsatte tidspunkter. Parkering er gratis for gjester. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er bibliotek, grill og tour-/billettassistanse. Dette er et r\u00f8ykfritt hotell. En totalrenovering av dette hotellet ble gjennomf\u00f8rt i mars 2011.\n\n**Gjesterom.**  \n13 gjesterom p\u00e5 Cumberland Resort and Spa har iPod-dokkingstasjon og kaffetraktere/tekokere. Alle gjesterom har balkonger. Sengene har senget\u00f8y i egyptisk bomull. Rommene er individuelt dekorert og har skrivebord. Gjesterommene p\u00e5 dette 4-stjerners dette hotellet har kj\u00f8kken med komfyrtopp, mikrob\u00f8lgeovn, kj\u00f8leskap og gryter og panner/tallerkner/kj\u00f8kkenutstyr. Badet har kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig mot en avgift. Gjesterommene har telefon med direkte oppringning. LCD-TV med filmkanaler via kabel-TV og DVD-spiller. Rommene har ogs\u00e5 blendingsgardiner/gardiner og strykejern/-brett. Rengj\u00f8ring tilbys daglig, og gjestene kan be om massasje p\u00e5 rommet.\n\n  \n  \n**Offisiell stjernerangering i Australia gitt av AAA Tourism Pty Ltd**  \nAAA Tourism Pty Ltd tildeler en offisiell stjernerangering av overnattingssteder i Australia. selvhusholdningshotellet er rangert med 4 stjerner. Selvhusholdningshotellet er rangert med 4 stjerner.\n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:**  \n\n  - Dette hotellet tilbyr transport fra flyplassen. Gjestene m\u00e5 kontakte overnattingsstedet for \u00e5 oppgi ankomstdetaljer f\u00f8r reisen ved hjelp av kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen.\n  - Et hotellgebyr er inkludert i totalprisen som vises.\n  - Kun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n  - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 forretningssenter: AUD 80 per uke (prisene kan variere)\n  - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 rommet: AUD 9 per time (prisene kan variere)\n  - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 alle fellesomr\u00e5der: AUD 9 per time (prisene kan variere)\n  - Rengj\u00f8ring en gang i uken tilbys. Avgifter tilkommer for ekstra rengj\u00f8ring.\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecacd236-db51-4a6b-b91a-1690c7df5773"}
+{"url": "http://askern.no/bli-medem/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:21:26Z", "text": "##### **Vi vil gjerne ha deg med som medlem av Asker N\u00e6ringsr\u00e5d: Ditt nettverk i Asker\\!**\n\nDu er velkommen til \u00e5 tegne medlemskap i Asker N\u00e6ringsr\u00e5d. Vi legger forholdene til rette for at n\u00e6ringslivet skal trives i Asker og vi arbeider for best mulige rammebetingelser generelt og medlemmenes s\u00e6rinteresser spesielt.\u00a0Asker N\u00e6ringsr\u00e5d er et faglig og sosialt n\u00e6ringsnettverk som aktiviserer sine medlemmer gjennom blant annet samhandling, medlemsm\u00f8ter og faglig rettede aktiviteter.\u00a0\n\nSom medlem i Asker N\u00e6ringsr\u00e5d f\u00e5r du tilgang til n\u00e6ringsinformasjon og mulighet til \u00e5 p\u00e5virke forhold i Asker som er viktige for deg. Du blir medlem av et nettverk som kan gi deg \u00f8kt \"business\" og gode r\u00e5d og tips. Asker N\u00e6ringsr\u00e5d fremforhandler ogs\u00e5 leverand\u00f8ravtaler som gir medlemmene rabatt p\u00e5 utstyr og tjenester.\n\nMedlemsfordeler\n\n\u00a0\n{\"codes\":{\"err\":\"Feltet er ikke fylt ut riktig.\",\"err2\":\"Ugyldig e-postadresse.\",\"err3\":\"Vennligst velg et alternativ til deltagelse.\",\"err4\":\"Beklager\\! Din oppdatering ble ikke gjennomf\\\\u00f8rt. Vennligst ta kontakt.\",\"err5\":\"Vi kunne ikke finne din deltagelse, vennligst pr\\\\u00f8v igjen.\",\"err6\":\"Ugyldig Captcha-kode\",\"err7\":\"Vi kunne ikke registrere din deltagelse, vennligst pr\\\\u00f8v igjen snart..\",\"err8\":\"Du kan bare registrere din deltagelse en gang p\\\\u00e5 dette arrangementet.\",\"err9\":\"Du har meldt p\\\\u00e5 for mange deltagere p\\\\u00e5 arrangementet.\",\"err10\":\"Du har meldt p\\\\u00e5 for mange deltagere enn hva som er tillat.\",\"succ\":\"Takk for at du svarte p\\\\u00e5 din deltagelse til arrangementet.\",\"succ\\_n\":\"Desverre fikk du ikke til \\\\u00e5 delta p\\\\u00e5 dette arrangementet, men vi h\\\\u00e5per vi ser deg neste gang.\",\"succ\\_m\":\"Takk for at du oppdaterte din deltagelse.\",\"succ\\_c\":\"Kjempe bra\\! Vi har funnet din deltagelse.\"}}\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44ec5f03-94cd-48dc-bf39-c388ce019b1a"}
+{"url": "https://www.klm.com/travel/no_no/plan_and_book/mobile_services/aviation_empire_game/index.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:37:02Z", "text": "# Spill: Aviation Empire Platinum\n\n**Vil du bli administrerende direkt\u00f8r for ditt eget flyselskap? Erobre himmelen med KLMs fornyede gratis 3D-strategispill for iOS og Android.**\n\n## Bygg ditt eget flyselskap\n\n\n\nFra ditt f\u00f8rste fly til et verdensomspennende nettverk: Bli en ekte internasjonal spiller ved \u00e5 drive et flyselskap med profitt, mens du passer p\u00e5 at passasjerene er forn\u00f8yde, ved \u00e5 tilby enda flere reisem\u00e5l og bedre service. I Aviation Empire Platinum finner du nye spillelementer, som ekstra valutaer, oppdatert grafikk og fornyet spilling.  \n  \nUtvikle flyplassene dine og kj\u00f8p de siste flyene og landerettighetene med spillekredittene du kan tjene. Du kan utvide og personalisere fl\u00e5ten din med kj\u00f8p i appen.  \n\n\u00a0\n\n\n  \n**Spill i virkeligheten ogs\u00e5**\n\nAviation Empire Platinum er ikke kun virtuelt: Du kan bygge flyselskapet ditt i virkeligheten ogs\u00e5. N\u00e5r du sjekker inn med GPS p\u00e5 en av v\u00e5re 70 flyplasser rundt om i verden, mottar du landerettigheter for dette reisem\u00e5let i spillet.\n\n**Spill mot vennene dine**  \nI tillegg til spillekreditter, vil ytelsen din i spillet bel\u00f8nnes med kort, som du kan dele p\u00e5 sosiale medier. Sjekk posisjonen din p\u00e5 resultattavlen og sammenlign den med vennene dine \u2013 og folk rundt om i verden.  \n\n  \n## Aviation Empire\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "048a0ae3-52e3-46fa-aba3-becf36a4a296"}
+{"url": "https://snl.no/glidel%C3%A5s", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:28Z", "text": "# glidel\u00e5s\n\nGlidel\u00e5s, lukkemekanisme som brukes p\u00e5 kl\u00e6r, vesker m.m. Best\u00e5r av to b\u00e5nd som er kantet med hekter av metall eller plast. Hekteradene griper inn i hverandre, de samles eller atskilles ved et skyvbart lukkestykke som tvangsstyrer dem.\n\n## Historie\n\nDet f\u00f8rste patentet p\u00e5 glidel\u00e5sen ble tatt ut 1851 av den amerikanske symaskinkonstrukt\u00f8r Elias Howe (1819\u201367). Viktige forbedringer ble gjort av Whitcomb Judson, som kunne vise glidel\u00e5ser p\u00e5 verdensutstillingen i 1893. I 1913 ble oppfinnelsen videreutviklet av svensk-amerikaneren Gideon Sundb\u00e4ck, og fra 1930 var glidel\u00e5sen alminnelig utbredt som alternativ til knapper. Motedesigneren Elsa Schiapparelli var den f\u00f8rste som brukte glidel\u00e5ser i haute couture (midten av 1930-\u00e5rene)\n\nI de f\u00f8rste glidek\u00e5sene ble hektene sydd fast, en og en, med h\u00e5nd. Sundb\u00e4ck utviklet en glidel\u00e5s hvor hektene ble stanset ut og klemt fast p\u00e5 to t\u00f8yb\u00e5nd, som siden kunne syes p\u00e5 med maskin, tilsvarende dagens glidel\u00e5ser.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Delphin, Inger Lise A.. (2009, 14. februar). Glidel\u00e5s. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/glidel%C3%A5s.\n\nfri gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n      - Inger Lise A. Delphin\n\n    14\\. februar 2009\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14aa26e1-35e7-46a7-9ffa-57a806d2bbdb"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Napa-Best-Western-PLUS-Elm-House-Inn.29422.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:31Z", "text": "    vurdering fra \n    Meget hyggelig og hjelpsomt personale. Merker at det er familiedrevet. Fantastisk frokost og nydelige hjemmelagde cookies hver ettermiddag. Store, lyse og trivelige rom. Rett og slett hjemmekoselig. Beliggenheten. 20 minutter og g\u00e5 til sentrum av Napa.\n    Vurdert sep 2010 av Anonymt\n\n    Meget hyggelig og hjelpsomt personale. Merker at det er familiedrevet. Fantastisk frokost og nydelige hjemmelagde cookies hver ettermiddag. Store, lyse og trivelige rom. Rett og slett hjemmekoselig. Beliggenheten. 20 minutter og g\u00e5 til sentrum av Napa.\n    Vurdert sep 2010 av Anonymt\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da8d2f85-288d-40f5-9a25-d7e3d9589799"}
+{"url": "https://www.skruvat.no/b%C3%A6rebru-P52330.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:56Z", "text": "|                        |                |\n| ---------------------- | -------------- |\n| N\u00f8dvendig stykktall    | 1              |\n| Bolt-\u00f8 (mm)            | 18             |\n| Monteringsside         | Framaksel      |\n| Varenummer i par       | G6-1113        |\n| Monteringsside         | H\u00f8yre          |\n| Alminnelig informasjon | Med b\u00e6rekule   |\n| Alminnelig informasjon | Med gummifeste |\n| Material               | St\u00e5lplate      |\n\nAlle posisjonsangivelser utg\u00e5r fra f\u00f8rerstolen i kup\u00e9en.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09620d18-470b-4580-801d-52fdd7bef96b"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/5157383/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00118-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:23Z", "text": " 22  Plandag i Vestfold 6.6.2006 DEN REVIDERTE PLANEN \u2013 \u00c5PNE SP\u00d8RSM\u00c5L Kommer samfunnsmandatet godt nok fram? Kommer de minste godt nok fram? Kommer det flerkulturelle godt nok fram? Er det tatt godt nok hensyn til barn med nedsatt funksjonsevne? Generelt problem: det individuelle barnet, barnet som del av spesifikke subgrupper, barn som del av (hele) fellesskapet  fellesskapet.\")  \n\n 25  Plandag i Vestfold 6.6.2006 RYDDER PLANEN OPP I NOE AV DISKUSJONEN OMKRING HVA BARNEHAGEN SKAL V\u00c6RE? Diskusjonene om barnehagen f\u00f8res som en delvis \u00e5pen og delvis (for det meste?) skjult verdidebatt Ulike samfunnsgrupper, institusjoner og personer har og uttrykker sterke meninger om hva som er best eller riktig for barna Barnehagediskusjonen b\u00e6rer derfor en stor verdimessig, \"strategisk\" og politisk andel i seg, som kan virke som en (delvis) skjult agenda  skjult verdidebatt Ulike samfunnsgrupper, institusjoner og personer har og uttrykker sterke meninger om hva som er best eller riktig for barna Barnehagediskusjonen b\u00e6rer derfor en stor verdimessig, strategisk og politisk andel i seg, som kan virke som en (delvis) skjult agenda.\")  \n\n 26  Plandag i Vestfold 6.6.2006 ET OVERORDNET PROBLEM: DEN VANSKELIGE SELVFORST\u00c5ELSEN Hva er barnehagens egenart? Hva skal v\u00e6re fremtredende? Kopi av hjemmet eller egen, tydelig profil som institusjon? \"Barnepass\" eller \"oppdragelse og l\u00e6ring\"? Stedfortreder for foreldrenes intensjoner eller barnas advokat? Barn som mangelvesener eller akt\u00f8rer i sitt eget liv? Barn som \"human beings\" eller \"human becomings\" Begge deler eller verken/eller? Og hva betyr det for den pedagogiske praksisen?   \n\n 27  Plandag i Vestfold 6.6.2006 EN HOVEDKRITIKK Oppdragelse er alltid normativ, noe som (m\u00e5) inneb\u00e6re interessekonflikter Potensielle motsetningsforhold og konfliktomr\u00e5der mellom ulike akt\u00f8rer i barnehagen nevnes i for liten grad. Konfliktomr\u00e5der burde i st\u00f8rre grad tematiseres, som en viktig og naturlig del av barnehagens pedagogiske virksomhet. \"Konfliktbenektelsen\" og manglende omtale av personalets faglighet: Er det en sammenheng og kan den tyde p\u00e5 et sentralt problem?   \n\n \n\nVELKOMMEN TIL FORELDREM\u00d8TE I SKJ\u00d8NHAUG BARNEHAGE \u2013 2014.\n\n \n\nDE SYV FAGOMR\u00c5DENE I RAMMEPLANEN -Hvert fagomr\u00e5de dekker et vidt l\u00e6ringsfelt. - Flere fagomr\u00e5der vil v\u00e6re representert samtidig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bc6ff74-60dc-4b6d-be2c-c7d848495920"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Mann-knivstukket-og-drept-226612b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:23Z", "text": "  - \n\n# Mann knivstukket og drept\n\nMannen som ble knivstukket i B\u00e6rum d\u00f8de av skadene.\n\nSvend Ole Kvilesj\u00f8\n\n 14. feb. 2011 22:50 \n\nPolitiet fikk klokken 19.26 melding om at en person var blitt knivstukket i Hagaliveien p\u00e5 Jar. Politi og ambulanse ble sendt til stedet.\n\nMannen ble brakt til sykehus med alvorlige skader, men d\u00f8de senere p\u00e5 sykehuset.\n\n**\u2014 Vi vet hvem offeret er**\n\n\u2014 Jeg kan bekrefte at mannen, som er rundt 30 \u00e5r, er d\u00f8d, sier politiinspekt\u00f8r Per Herman Thori-Aamodt i Asker og B\u00e6rum politidistrikt til Aftenposten.no .\n\nDrapsofferet bodde if\u00f8lge politiet i boligen der han ble knivstukket.\n\n**Ukjent gjerningsmann**\n\n*- Vet dere hvem gjerningsmannen er?*\n\n\u2014 Nei, det har vi ikke f\u00e5tt klarhet i enn\u00e5.\n\n*- Var det flere personer enn gjerningsmann og offer tilstede i boligen?*\n\n\u2014 Det er ikke avklart enn\u00e5, sier politiinspekt\u00f8r Thori-Aamodt til Aftenposten.no like f\u00f8r klokken 22 mandag kveld.\n\n**Taktisk etterforskning**\n\nPolitiet igangsatte mandag kveld taktisk etterforskning og sendte kriminalteknikere til boligen i Hagaliveien.\n\nIf\u00f8lge budstikka.no g\u00e5r politiet fra hus til hus ved \u00e5stedet for \u00e5 komme i kontakt med vitner.\n\n\u2014 Vi har ikke p\u00e5grepet noen i forbindelse med saken, og vi er interessert i opplysninger om en s\u00f8lvgr\u00e5 Mercedes stasjonsvogn som vi knytter til \u00e5stedet, sier Thori-Aamodt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b02628b9-6ef7-4384-aa91-99c28174b2af"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Obama-befester-ledelse-i-Ohio---ellers-jevnt-139056b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:37:44Z", "text": "# Obama befester ledelse i Ohio - ellers jevnt\n\nNtb\nOppdatert: 04.nov.2012 20:56\n\nPublisert: 04.nov.2012 20:56\n\n  \nPresident Barack Obama fikk en ny god meningsm\u00e5ling i Ohio s\u00f8ndag og leder n\u00e5 med 48 mot Mitt Romneys 44 prosent, viser en ny Reuters/Ipsos-m\u00e5ling.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI tre andre viktige vippestater ligger de to kandidatene s\u00e5 \u00e5 si likt. B\u00e5de i Colorado og Florida f\u00e5r de to lik oppslutning, henholdsvis 48-48 og 46-46.\n\nI Virginia viser m\u00e5lingen at Obama leder med 47 prosent, mot Romneys 46. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "126ab24f-3ff8-4549-85a5-c0d52bcf8c5e"}
+{"url": "http://fritanke.no/nyheter/ungdommens-kirkemote-sier-nei-til-krle/19.9229", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:55Z", "text": "Ungdommens kirkem\u00f8te ble nettopp gjennomf\u00f8rt i Bergen.\n\n## Ungdommens kirkem\u00f8te sier nei til KRLE\n\nUngdommens kirkem\u00f8te er Den norske kirkes ungdomsorgan. De mener at kristendommen ikke holdes levende i det norske samfunnet ved \u00e5 sette en K foran RLE.\n\n\n\nTekst:  \nEven Gran\n\nPublisert:  \n09.10.2013 kl 11:11\n\nOppdatert:  \n09.10.2013 kl 13:30\n\nUngdommens kirkem\u00f8te (UKM) er et r\u00e5dsorgan i Den norske kirke som siden 1993 har hatt i oppgave \u00e5 gi de unge en kraftigere stemme i kirkedemokratiet.  \n  \nUngdommens kirkem\u00f8te ble holdt 4.-8. oktober. En av uttalelsene de vedtok er en tydelig avvisning av KrFs nye \"KRLE-fag\".  \n  \n\u2013 Den diskusjonen og uro vi n\u00e5 har f\u00e5tt i forbindelse med lansering av KRLE som nytt navn p\u00e5 faget er, slik UKM 2013 ser det, et tilbakesteg for religions- og livssynsdialog i det norske samfunnet, heter det i uttalelsen fra UKM.  \n  \nDe peker p\u00e5 det er v\u00e6rt viktig \u00e5 kunne sette barn og unge i stand til \u00e5 kommunisere p\u00e5 tvers av religioner og livssyn, og at det som trengs i s\u00e5 m\u00e5te er kunnskap som samler alle. De mener dagens RLE-fag er et viktig redskap i s\u00e5 m\u00e5te, og frykter at KrFs gjennomslag for \"KRLE-faget\" vil sette dette i fare.\n\n### Styrker ikke kristendommen ved \u00e5 ta inn en K\n\nUngdommens kirkem\u00f8te er ikke overraskende positiv til at alle fortsatt skal l\u00e6re viktige grunntrekk om kristendommen som religion i skolen, slik det er i dagens RLE-fag, men ser ikke n\u00f8dvendigheten av \u00e5 endre navnet.  \n  \nDe synes heller kompetansen til l\u00e6rerne i faget b\u00f8r heves.  \n  \n\u2013 UKM 2013 \u00f8nsker at man i stedet for \u00e5 tvinge igjennom et symbolsk navneskifte, satser p\u00e5 \u00e5 heve kompetansen hos l\u00e6rere som underviser i faget og gj\u00f8r det til et obligatorisk fag i l\u00e6rerutdanningen, heter det i vedtaket.  \n  \nI tillegg mener Ungdommens kirkem\u00f8te at hvert enkelt trossamfunn m\u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte til \u00e5 drive trosoppl\u00e6ring, slik Den norske kirke gj\u00f8r det gjennom sin trosoppl\u00e6ringsreform.  \n  \n\u2013 Kristendommen holdes ikke levende i det norske samfunnet ved \u00e5 sette en K foran RLE, men ved at vi som kirke tar ansvar for \u00e5 videreformidle tro og trospraksis til neste generasjon, heter det.\n\n### \\- Viser at ungdom ikke deler Krfs virkelighetsbilde\n\nLeder i Humanistisk Ungdom, Anders Garbom Backe, roser kirkeungdommen for et godt og tydelig vedtak.  \n  \n\u2013 Jeg tror den virkelighetsforst\u00e5elsen som KrF fremmer om at kristendommen og \"det norske\" henger tett sammen, er veldig fjern for mange ungdommer. Det er ikke slik vi opplever Norge i dag. UKMs vedtak viser at ungdom i dag heller har lyst til \u00e5 l\u00e6re om livssyn og skape respekt og forst\u00e5else seg imellom, isteden for \u00e5 ha kristendomsdominert religionsundervisning i skolen, sier han.  \n  \nHan synes det er flott \u00e5 se denne refleksjonsevnen hos ungdom i den Norske kirke. HU-lederen oppfordrer ogs\u00e5 den nye regjeringen til \u00e5 ha en grundig utredning f\u00f8r de gj\u00f8r endringer i RLE-faget.  \n  \n\u2013 Da tror jeg de vil oppdage at Krfs linje har liten st\u00f8tte. De aller fleste er imot forslaget, ogs\u00e5 mange kristne, slik vi n\u00e5 har sett i vedtaket fra UKM, sier han.\n\n### HU: - Respektl\u00f8st\n\nHumanistisk Ungdom har ogs\u00e5 kommet med en reaksjon sin reaksjon p\u00e5 KrFs forslag. Her peker de p\u00e5 hvor mange som er mot forslaget.  \n  \n\\- Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen, jurister som Kjetil Mujezinovic Larsen og Vibeke Blaker Strand, Samarbeidsr\u00e5det for tros- og livssynssamfunnet (STL, som er konsensusbasert), biskoper, og mange andre har meldt sin motstand og skepsis til KRLE-forslaget, konstaterer HU.  \n  \nUngdomsorganisasjonen peker p\u00e5 at vi nettopp hatt en demokratisk prosess med et regjeringsutnevnt utvalg som har g\u00e5tt gjennom Norges livssynspolitikk: St\u00e5lsett-utvalget.  \n  \n\\- L\u00e6rer- og elevorganisasjoner, tros- og livssynssamfunn og fagpersoner har bidratt med h\u00f8ringssvar. Her foresl\u00e5s ingen \u00abK\u00bb, men en bred st\u00f8tte til RLE-faget. Det er respektl\u00f8st \u00e5 innf\u00f8re KRLE uten \u00e5 inkludere disse i en demokratisk h\u00f8ringsprosess, sier Garbom Backe i uttalelsen.\n\nEn mann er tiltalt for blasfemi i Danmark etter \u00e5 ha brent Koranen. \u2013 En skandale, sier Human-Etisk Forbunds s\u00f8sterorganisasjon i Danmark.\n\n\u00a0\n## Staten vurderer \u00e5 gi mer til Dnk enn til de andre pr. medlem\n\n\u2013 Det er kanskje ikke ideelt, men det er en l\u00f8sning vi vurderer, sa fagdirekt\u00f8r i Kulturdepartementet, J\u00f8rn Hagen.\n\n\n\n## R\u00f8e Isaksen vil ikke skjerpe reglene mot kreasjonisme i kristne privatskoler\n\n\u2013 Dagens regelverk sikrer balanse, mener kunnskapsministeren.\n\n\n\n## \u2013 SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3cc0043d-bf30-4fac-87fe-0a59d15b7e8a"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ramslands-advokat-refset-avis-469698b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:34Z", "text": "# Ramslands advokat refset avis\n\nKjetil Kjetil Olsen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:25\n\nPublisert: 25.jan.2005 10:28\n\n  \nAdvokat Kaj Wigum, som forsvarer drapstiltalte Trond Ramsland, refset tirsdag Bergens Tidende for \u00e5 skrive at han ikke trodde det var mulig \u00e5 vinne saken.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMandag startet rettssaken i Gulating lagmannsrett med at tiltalte Trond Ramsland forklarte seg \u2014 med klar front mot b\u00e5de politiet og p\u00e5talemyndigheten.Tirsdag startet saken med at forsvareren hans Kaj Wigum gikk hardt ut mot Bergens Tidende.\"Trond Ramslands forsvarer tror ikke marineoffiseren blir frikjent for drap p\u00e5 eks-konen\", skriver Bergens Tidende tirsdag. Dette falt Wigum tungt for brystet, og tirsdag sa han f\u00f8lgende etter at retten var satt, if\u00f8lge Bergensavisens nettutgave.- Denne saken er s\u00e5nn at den blir omtalt hele tiden. I Bergens Tidende st\u00e5r det at noe s\u00e5nn som at dette tror jeg ikke blir frifinnelse.Forsvarsadvokaten gjorde det helt klart at han aldri hadde sagt noe i den retning.- Utgangspunktet for mitt arbeid er Ramslands standpunkt, han anket og hevder han ikke gjorde det han er tiltalt for. - Det som st\u00e5r her, er ikke min uttalelse, sa forsvareren videre.Mandag var det isfront mellom Ramsland og Wigum. Ramsland, som er tiltalt for drap p\u00e5 eks-kona, vil i s\u00e5 stor grad som mulig, forsvare seg selv. Han har gitt klart uttrykk for at han ikke har tillit til sin forsvarer.Trond Ramsland ble d\u00f8mt for drapet i tingretten. Det er ankesaken som n\u00e5 behandles.\n\n\n\nAdvokat Kaj Wigum, som forsvarer drapstiltalte Trond Ramsland, var sint i retten tirsdag.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e7c2a18-c1de-48e0-b340-188a694d4e2d"}
+{"url": "https://acapp.no/2012/03/30/glimt-fra-variasjoner/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:01Z", "text": "### Glimt fra Variasjoner\n\nS\u00f8ndag 25. mars hadde vi en vellykket jubileumskonsert p\u00e5 Byscenen, for over 180 engasjerte tilh\u00f8rere. A Cappellissimo \u2013 Variasjoner\\! Nedenfor finner du noen glimt fra konserten.\n\nFoto: Elin Mathiassen.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45bd16b0-a61a-44da-96b1-4e6ab5104d29"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Finansinstitusjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:15:56Z", "text": "# Finansinstitusjon\n\nEn **finansinstitusjon** er en \u00f8konomisk institusjon som tilegner seg, forvalter og bruker penger over tid. Det kan v\u00e6re banker, forvaltningsselskaper, forsikringsselskaper og investeringsforhandlere. Nesten alle har avtaler med finansinstitusjoner p\u00e5 jevnlig basis. Alt fra \u00e5 sette inn penger til \u00e5 ta opp l\u00e5n og utveksle valutaer gj\u00f8res gjennom finansinstitusjoner.^(\\[1\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "022ea319-69cd-4fcd-aec0-869fcaaf8a3b"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/forsikringene-alle-bor-ha/61286725", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:50Z", "text": "\n\n# Forsikringene alle b\u00f8r ha\n\nInnbo, reise og ulykke er et minimum if\u00f8lge forsikringsbransjen selv.\n\n14\\. april 2013 kl. 8.37\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nMed DinSides forsikringskalkulator er det lett \u00e5 finne ut hvilket forsikringsselskap som gir deg den billigste avtalen.\n\nMen hvilke forsikringer b\u00f8r man egentlig ha? Innbo, reise og ulykke inng\u00e5r i anbefalingene fra b\u00e5de Tryg, If og Gjensidige. Men r\u00e5dene om uf\u00f8reforsikring er ikke helt entydige.\n\n**Dyrere med rabatt: Sjekk f\u00f8r du kj\u00f8per forsikringspakke**\n\n### Avhengig av egen inntekt\n\nVi har bedt If, Tryg og Gjensidige komme med sin anbefaling til hva en 28 \u00e5r gammel mann bosatt i Oslo b\u00f8r ha av forsikringsdekning.\n\n**Forutsetninger:**\n\n  - Enslig mann, 28 \u00e5r.\n  - 450.000 kroner i inntekt.\n  - Bosatt i liten to-roms, selveiet leilighet p\u00e5 Sinsen i Oslo.\n  - Verdi p\u00e5 leiligheten er 1.550.000 kroner, tilh\u00f8rende boligl\u00e5n er p\u00e5 1.350.000 kroner.\n  - Normal standard p\u00e5 leilighet og innbo.\n  - R\u00f8yker ikke og har ingen kjente helseplager.\n  - Har ikke bil.\n\n  \n**V\u00e5r mann har alts\u00e5 et boligl\u00e5n som er tre ganger den \u00e5rlige inntekten. Som enslig har han heller ingen partner \u00e5 spille p\u00e5 dersom han f\u00e5r \u00f8konomiske utfordringer.**\n\n\u2013 Alle som er avhengig av egen inntekt, har behov for uf\u00f8reforsikring. Uf\u00f8repensjon fra NAV er ikke nok til \u00e5 opprettholde levestandarden hvis du blir arbeidsuf\u00f8r, uttaler Emma Elisabeth Vennesland, assisterende informasjonsdirekt\u00f8r i If Skadeforsikring og Europeiske Reiseforsikring.\n\n**Les ogs\u00e5: Samboere er ofte for d\u00e5rlig sikret**\n\n### Selskapenes anbefalinger\n\nMen det er nettopp p\u00e5 uf\u00f8redekningen vi finner den st\u00f8rste forskjellen mellom selskapene. Mens If prim\u00e6rt anbefaler uf\u00f8reforsikring med engangsutbetaling, foresl\u00e5r Gjensidige at man skal velge uf\u00f8reforsikring med l\u00f8pende utbetaling. Tryg har ikke inkludert uf\u00f8reforsikring i det hele tatt.\n\n**If skadeforsikring anbefaler:**\n\n  - Pakken If Basic med dekning for innbo, reise og ulykke.\n  - Uf\u00f8reforsikring med engangsutbetaling.\n  - Totalpris: 4.892 kroner i \u00e5ret.\n\n**Gjensidige anbefaler:**\n\n  - Innboforsikring.\n  - Reiseforsikring.\n  - Uf\u00f8reforsikring med l\u00f8pende utbetaling.\n  - Ulykkesforsikring.\n  - Totalpris: 7.416 kroner i \u00e5ret / 6.679 kroner med sikkerhetsrabatt.\n\n**Tryg anbefaler:**\n\n  - Innboforsikringen Young Living Stuff.\n  - Reise- og ulykkesforsikringen Young Living Travel & Accident.\n  - Totalpris: 2.298 kroner i \u00e5ret.\n\n  \nVi ser alts\u00e5 en stor differanse i hva selskapene foresl\u00e5r, b\u00e5de med tanke med \u00e5rlig pris og omfanget av forsikringene. Og nettopp det er det viktig \u00e5 merke seg. Her er det nemlig ikke epler og epler som sammenlignes. Det er viktig \u00e5 sette seg inn hva som faktisk inng\u00e5r i forsikringen f\u00f8r du vurderer prisen.\n\n### Dette inng\u00e5r i forsikringene\n\nI tabellen ser du en enkel beskrivelse av hva som er omfattet av forsikringene, samt hvor stor dekningen er. Selv om det er litt jobb, kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 sette opp en tilsvarende tabell n\u00e5r du skal vurdere tilbud du har f\u00e5tt fra forsikringsselskapene opp mot hverandre. Du b\u00f8r imidlertid lese de komplette vilk\u00e5rene n\u00f8ye f\u00f8r du signerer forsikringsavtalen.\n\n\n\n  \nSelv om alle de tre selskapene anbefaler \u00e5 ha en innboforsikring, er det faktisk noen som kan slippe unna:\n\n\n\n  \n\u2013 V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at dersom den unge ikke har meldt flytting til egen bolig, er student eller p\u00e5 annen m\u00e5te bor midlertidig p\u00e5 annet sted enn foreldrene, vil man v\u00e6re fullt dekket gjennom foreldrenes innboforsikring hos oss i Tryg og man trenger i slike tilfeller ingen egen innboforsikring, opplyser Roald Stigum Olsen, konstituert kommunikasjonssjef i Tryg til DinSide.\n\n### Mange er underforsikret\n\nSom DinSide har p\u00e5pekt tidligere er det likevel mange som ikke er tilstrekkelig dekket n\u00e5r det kommer til innboforsikring. En av grunnene kan v\u00e6re at man oppretter forsikring i etableringsfasen, og ikke utvider forsikringen i takt med den materielle velstands\u00f8kningen. Noen har faktisk ikke forsikring i det hele tatt.\n\n\u2013 Hver gang det brenner i en boligblokk eller byg\u00e5rd er det noen som ikke har innboforsikring. I tillegg til at de ikke f\u00e5r erstattet innbo vil de nesten alltid m\u00e5tte betale noen av utgiftene til midlertidig opphold selv, eller ordne innkvartering hos venner og kjente, p\u00e5peker Christian Haraldsen, informasjonssjef i Gjensidige.\n\n**Unng\u00e5 \u00f8konomisk felle: Ikke bli sittende med svarteper ved samlivsbrudd**\n\n### Sjekk med arbeidsgiver f\u00f8rst\n\nN\u00e5r det gjelder uf\u00f8reforsikringer, er det lurt \u00e5 sjekke hva du har gjennom arbeidsgiver. Forsikringsselskapene sender som regel ut en \u00e5rlig oppdatering til de ansatte om aktuelle bel\u00f8p. Sjekk disse papirene eller ta kontakt med HR-avdelingen for \u00e5 f\u00e5 informasjonen du trenger. Disse tallene er nyttige \u00e5 ha tilgjengelig n\u00e5r du skal bestille eller endre personforsikringene dine.\n\n**Haraldsen i Gjensidige p\u00e5peker at man kan droppe uf\u00f8reforsikringen dersom man har en tilstrekkelig dekning gjennom arbeidsgiver.**\n\nDenne journalisten har tatt utgangspunkt i dekning hos arbeidsgiver, og deretter \u00abtoppet opp\u00bb med en tilleggsforsikring for \u00e5 f\u00e5 \u00f8nsket dekning (basert p\u00e5 gjeldsgrad og familie\u00f8konomien for \u00f8vrig). Mitt regnestykke er basert p\u00e5 man skal ha r\u00e5d til \u00e5 beholde huset ved ektefelles d\u00f8dsfall eller inntektsbortfall som f\u00f8lge av ulykke eller sykdom.\n\n**Lurt \u00e5 tenke p\u00e5 n\u00e5r du ska velge forsikring:**\n\n  - Du kan droppe innboforsikringen dersom du er dekket av foreldrenes forsikring.\n  - Gj\u00f8r en grov vurdering av verdiene dine f\u00f8r du velger forsikring. Det er stor forskjell p\u00e5 300.000 og 750.000 i dekning.\n  - Velg gjerne hel\u00e5rs reiseforsikring selv om dette er litt dyrere. Fordelen er at du er dekket selv p\u00e5 dagsturer. Denne journalisten ble frastj\u00e5let vesken i Oslo og fikk tapet dekket gjennom reiseforsikringen.\n  - S\u00f8rg for \u00e5 ha en uf\u00f8reforsikring som gj\u00f8r at du kan dekke dine \u00f8konomiske forpliktelser ved inntektsbortfall. Dette kan v\u00e6re engangs- eller l\u00f8pende utbetalinger, avhengig av om du vil ha muligheten til \u00e5 slette gjeld eller sikre en jevn utbetaling ved uf\u00f8rhet.\n  - Dropp uf\u00f8reforsikringen dersom dekning gjennom arbeidsgiver er tilstrekkelig, eller topp opp med en privat forsikring for \u00e5 f\u00e5 dekningen du \u00f8nsker.\n\n  \n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82fb569b-5402-435d-b388-8671bf3c7dfe"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Dahlonega_mint", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:26:35Z", "text": "# Dahlonega mint\n\n**Dahlonega Mint** var en avdeling av det amerikanske myntverket United States Mint. Den l\u00e5 i Dahlonega, Georgia. Avdelingen ble opprettet i 1837 for \u00e5 lage gullmynter fra et gullfunn like ved. F\u00f8rste mynt ble preget i 1838 og man preget deretter mynter hvert \u00e5r frem til 1861. Etter at den amerikanske borgerkrigen br\u00f8t ut i 1861 tok S\u00f8rstatene kontroll over myntverket. De utmyntet et mindre antall gullmynter. Myntverket ble senere \u00f8delagt av krigshandlinger. Et par \u00e5r etter krigen ble det satt i gang arbeid for \u00e5 gjen\u00e5pne myntverket, men en brann i 1878 \u00f8dela fors\u00f8ket.\n\nDet ble kun produsert gullmynter ved myntverket og mynter preget i Dahlonega var merket med en liten D.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "789ec15e-e65b-45f4-87de-97b82557e319"}
+{"url": "http://www.dagensperspektiv.no/ledelse/2016/jeg-er-forbrukernes-talsmann", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00070-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:58Z", "text": "\n\n \u2013 Jeg er forbrukernes talsmann. Jeg skal s\u00f8rge for god konkurranse som gir forbrukerne valgmuligheter, konstaterer Lars S\u00f8gard.   Foto:  Otto von M\u00fcnchow.\u00a0 \n\n# **Konkurransedirekt\u00f8r Lars S\u00f8gard:**\u200b\u2013 Jeg er forbrukernes talsmann\n\n### \n\nFor knapt et \u00e5r siden tiltr\u00e5dte Lars S\u00f8gard i stillingen som ny konkurransedirekt\u00f8r. Konkurransetilsynet skal s\u00f8rge for at markedet \u00aboppf\u00f8rer seg\u00bb og f\u00f8lger konkurranseloven. S\u00f8gard har markert seg som en sterk talsmann for fri konkurranse og \u00e5pne markeder.\n\n    \nAv Otto von M\u00fcnchow\u200b27. desember 2016, 09:16\n\nDet kan ikke v\u00e6re tvil om at Konkurransetilsynet har rett mann til \u00e5 lede Norges markedspoliti. Lars S\u00f8gard har solid kompetanse p\u00e5 feltet. Og han brenner for konkurranse og det frie markedet.\n\nKonkurransedirekt\u00f8ren sier selv at han alltid har v\u00e6rt lidenskapelig engasjert i markedsmekanismer og konkurransepolitikk. Hans engasjement gjennomsyrer hele Konkurransetilsynet. Som en hans medarbeidere sier: \u00abSjefens gl\u00f8d og energi smitter over p\u00e5 alle\u00bb.\n\n## Lars S\u00f8gard (57)\n\n  - Stilling: Konkurransedirekt\u00f8r\n  - Familie: Kone og to d\u00f8tre (24 og 30 \u00e5r)\n  - Karrieglimt: Ansatt ved NHH i 1994, professor i 1998. Forskningssjef ved Samfunn- og n\u00e6ringslivsforskning 2000-02. Sjef\u00f8konom i Konkurransetilsynet 2004\u20132007. Konkurransedirekt\u00f8r fra 25. januar 2016.\n\n## Lars S\u00f8gard (57)\n\n  - Stilling: Konkurransedirekt\u00f8r\n  - Bosted: Bergen\n  - Utdanning: Sivil\u00f8konom ved Norges handelsh\u00f8yskole, 1983. Doktoravhandling 1992. To \u00e5r i California ved University of Santa Barbara, Stanford og Berkeley.\n  - Karrieglimt: Ansatt ved NHH i 1994, professor i 1998. Forskningssjef ved Samfunn- og n\u00e6ringslivsforskning 2000-02. Sjef\u00f8konom i Konkurransetilsynet 2004\u20132007. Konkurransedirekt\u00f8r fra 25. januar 2016.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fc567ab-4e23-40f9-b320-32881a6dd4fb"}
+{"url": "https://nemko.com/node/1583", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00070-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:01Z", "text": "Registrering ved Industry Canada er basert p\u00e5 vurdering av testresultater, teknisk designdokumentasjon og administrative attester.  \nNemko vil forberede don s\u00f8knad i samsvar med kravene fra Industry Canada i henhold til dokument DC-01.\n\n### Nemko kan:\n\n  - Guide i regler og regulatoriske krav\n  - H\u00e5ndtere registeringen ved Industry Canada\n\nVed \u00e5 benytte Nemko vil du dra nytte av Nemko's kundefokus og \u00e5relange arbeid med \u00e5 demonstrere kunders terminalutstyr samsvarer med krav fra Industry Canada.\u00a0\u00a0\n\n    Nemko's anerkjennelse er basert p\u00e5 en grundig akkrediteringsprosess for \u00e5 demonstrere h\u00f8y teknisk kompetanse og et sterkt kvalitetssystem.  \n    Nemko Canada og Nemko Salt Lake er begge akkreditert av henholdsvis Standards Council of Canada og NVLAP, som testlaboratorium for CS-03.  \n    (se SCC webside og NVLAP webside for fullt akkrediteringsomfang)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb41e9f3-1a65-47aa-aee1-67f5e87945e9"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Josef_B%C3%BChler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:39:32Z", "text": "# Josef B\u00fchler\n\n**Josef B\u00fchler** (f\u00f8dt 16. februar 1904 i Waldsee i W\u00fcrttemberg; d\u00f8d 21. august 1948 i Krak\u00f3w) var en tysk jurist og embetsmann i det nasjonalsosialistiske Tyskland.\n\n\nJosef B\u00fchler var s\u00f8nn av en baker. Han hadde katolsk bakgrunn. Han studerte jus og oppn\u00e5dde doktorgrad. Han meldte seg inn i NSDAP i 1933.\n\n### Karriere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHans Frank ble justisminister i Bayern i 1933. Han var senere rettsadministrator i M\u00fcnchen og i 1935 distriktsanklager ( statsadvokat).\n\nB\u00fchler var kontorsjef hos \u00abminister uten portef\u00f8lje\u00bb Hans Frank fra 1938. Da Frank i 1939 ble forflyttet til Krak\u00f3w i det okkuperte Polen, fulgte B\u00fchler med. Fra mars 1940 var B\u00fchler statssekret\u00e6r samme sted, og fra juni 1941 var han fast stedfortreder for Hans Frank. Han fikk \u00e6resgraden SS-Brigadef\u00fchrer av SS-Reichsf\u00fchrer Heinrich Himmler omkring p\u00e5 denne tid.\n\nSom Franks stedfortreder ble han samarbeidspartner i forbrytelser mot den polske befolkning og likes\u00e5 medansvarlig for massemordet p\u00e5 j\u00f8der i Polen.\n\n**Deltagelse i Wannsee-konferansen:**Under Wannsee-konferansen 20. januar 1942 pr\u00f8vde han \u00e5 overbevise Reinhard Heydrich om \u00e5 begynne med \u00abden endelige l\u00f8sning\u00bb i Generalguvernementet (Polen), da han her ikke s\u00e5 noen \u00abtransportproblemer\u00bb. Videre \u00f8nsket B\u00fchler \u00ab\u00e5 l\u00f8se j\u00f8deproblemet i dette omr\u00e5det s\u00e5 raskt som mulig\u00bb.\n\nI 1942 deltok B\u00fchler i forberedelsene av tyske bosetninger ved Lublin, og i tvangstransporten av polakker til tvangsarbeid i Tyskland.\n\n\n\nKr\u00fcger, Himmler, Frank, B\u00fchler\n\n### Flukt, fangenskap, henrettelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen 18. januar 1945 flyktet han fra Krak\u00f3w. Han ble fanget av amerikanerne 30. mai 1945 og internert i N\u00fcrnberg Den 23. april 1946 ble han avh\u00f8rt som vitne for den anklagede Hans Frank av dennes forsvarer Alfred Seidl for den internasjonale milit\u00e6rdomstolen i N\u00fcrnberg. B\u00fchler og Frank fors\u00f8kte \u00e5 gj\u00f8re fjeldende at SS-lederen Friedrich-Wilhelm Kr\u00fcger, som hadde beg\u00e5tt selvmord den 10. mai 1945 i amerikansk fangenskap, var den egentlige ansvarlige for forbrytelsene Polen; i det \u00f8vrige la de ansvaret p\u00e5 Heinrich Himmler.\n\nEtter vitnem\u00e5let ble han i pakt med Moskvaerkl\u00e6ringen, hvorved nasjonalsosialistiske forbrytere skulle overf\u00f8res til der de haddeut\u00f8vet sin gjerning, i mai 1946 overlevert til Folkerepublikken Polen..^(\\[1\\]) Han ble d\u00f8mt til d\u00f8den der den 19. juli 1948 og henrettet i Krak\u00f3w 22. august samme \u00e5r.\n\n  - Han spilte en rolle i Robert Harris's kontrafaktiske roman, Fatherland.\n  - I HBO-filmen Conspiracy (2001) ble han spilt av Ben Daniels.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddf8fe06-e7fc-4ddf-a60f-18f44a4a1d58"}
+{"url": "http://bruderihundre.blogspot.com/2011_10_17_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:12Z", "text": "  \n\n## mandag 17. oktober 2011\n\n### TO UKJENTE BRUDEBILDER OG EN G\u00c5TE\n\n\u00a0\n\nFoto Jacobsen, Strandgt. 70\n\n  \nDette vakre brudebildet med den fine rammen har jeg kj\u00f8pt fra Nostalgias Uthus\n\nBildet vil jeg anta er fra begynnelsen av 1930-tallet pga. utformingen av sl\u00f8ret og pga. innrammingen av bildet. Fotografen har stemplet navnet sitt inn i pappen fotografiet er festet til, men han sier ingenting om hvilken by denne Strandgt. ligger i. Ellers har vi ingen informasjon om hvem dette paret er.\n\n  \n\n  \n\n\u00a0\n\nSom dere ser har det skjedd en slags kjemisk reaksjon med fargene p\u00e5 fotoet. Det er ikke helt uvanlig.\n\n Her har jeg pr\u00f8vd \u00e5 gj\u00f8re noe med det, men det er ikke lett \u00e5 f\u00e5 hele bildet tydelig.\u00a0\n\nNettopp dette har sin sjarm.\n\n  \n\n\n\nFotograf uleselig.\n\n  \nDette bildet fant jeg p\u00e5 en antikvitetsmesse i Bergen i h\u00f8st. Det stod i en enkel ramme som jeg har veldig mange av. Jeg fikk lov \u00e5 ta det ut av rammen ( det f\u00e5r jeg av og til n\u00e5r det lett lar seg gj\u00f8re).\n\nDet er nesten bare jeg som er interessert i bilder av ukjente brudepar, og s\u00e5 kan jo selgeren fremdeles f\u00e5 penger for rammen.\n\nDette bildet m\u00e5 v\u00e6re fra 1950-tallet.\u00a0\n\nDa giftet mange seg i fargede kjoler eller drakter og uten sl\u00f8r.\n\nFor meg er paret ukjent. Det var de ogs\u00e5 for han som gav meg bildet.\n\nNoen som kjenner dem?\n\n  \n**HER KOMMER G\u00c5TEN:**\n\n\n\nUkjent fotograf\n\nTrykk p\u00e5 bildet s\u00e5 blir det st\u00f8rre.\n\n  \nDette bildet kj\u00f8pte datteren min i Berlin.\n\n**Men hva foreg\u00e5r her?** \n\nEr det massebryllup?\n\nEr det ms. og mr. k\u00e5ring?\n\n**Hva er ditt forslag?**\n\nBruk fantasien\\!\u00a0\n\nBeste forslag vil bli premiert med heder og \u00e6re og en liten premie i posten.\n\nGleder meg til \u00e5 lese hva dere finner p\u00e5 :)\n\n  \n13:10    17 kommentarer:           \n\n\n\n\n  - KKvinneblogger  \n    Jeg er en billedkunstner som er veldig fascinert av gamle fotografier. Utrolig hva pionerfotografene fikk til. Som et kunstprosjekt samler jeg p\u00e5 brudebilder, b\u00e5de nye og gamle, og tar veldig gjerne imot b\u00e5de bilder og historier om du vil dele. Send bilder p\u00e5 e-post til email@example.com. Fortell gjerne litt om dem som er avbildet og hvem fotografen er, hvis du vet det. Da vil jeg publisere dem her:) Tusen takk\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d65e4ca9-db6c-421d-979e-731db50b5383"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Velger-ferge-fremfor-tunnel-2287b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:38Z", "text": "# \\- Velger ferge fremfor tunnel\n\n104.000 passasjerer og 19.000 biler fulgte oppfordringen om \u00e5 kj\u00f8re utenom berget det bl\u00e5. Det vil si: de valgte fergen p\u00e5 N\u00e6r\u00f8yfjorden i stedet for L\u00e6rdalstunnelen.\n\nSvein Kvalheim\n\n 18. des. 2001 06:05 \n\nFylkesbaatanes fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 fortsette med fergedrift mellom Gudvangen til Kaupanger og L\u00e6rdal, uten statsst\u00f8tte i bunn, var s\u00e5 pass vellykket at det er vedtatt at driften skal fortsette ogs\u00e5 neste sommer.\n\n\u2014 Trafikken har v\u00e6rt ganske n\u00e6r prognosene som var satt p\u00e5 forh\u00e5nd. Ogs\u00e5 \u00f8konomisk har driften v\u00e6rt regningssvarende, opplyser driftssjef Thorbj\u00f8rn Vik i Fylkesbaatane til Bergens Tidende.\n\nFergedriften ble satt i gang 15. mai og gikk til 20. september med M/S \u00abFanar\u00e5ken\u00bb og \u00abSognefjord\u00bb, som gjorde to daglige rundturer p\u00e5 fjorden. Ruteopplegget vil bli tilsvarende i h\u00f8ysesongen neste \u00e5r, men det er bestemt \u00e5 kutte ut den ene rundturen i sesongstarten og p\u00e5 tampen av sesongen.\n\nSett fra Fylkesbaatanes side var det knyttet stor spenning til hvordan turistmarkedet ville ta imot dette tilbudet, men etter bare en sesongs drift kan det virke som om tilbudet har kimen i seg til \u00e5 bli en suksess. Fergedriften er \u00e5 betrakte som et rent turistprodukt, mer en cruisefart enn en transportstrekning, og det er tydelig at tilbudet har falt i smak. De fleste turoperat\u00f8rene i Fjord Norge lar passasjerene f\u00e5 en fjordtur i stedet for en reise gjennom fjellet. Noen sender bussen gjennom tunnelen, men fra Kaupanger til Gudvangen er det ogs\u00e5 tilfredsstillende med busser om bord. Totalt fraktet de to fergene 104.000 passasjerer og innp\u00e5 19000 kj\u00f8ret\u00f8yer.\n\n\u2014 De gode trafikktallene fra N\u00e6r\u00f8yfjorden er sv\u00e6rt positive sett fra v\u00e5rt st\u00e5sted, sier Per Nord\u00f8 i Norges Milj\u00f8vernforbund i en kommentar. De viser at det er forsvarlig \u00e5 opprettholde fergestrekninger i fjord-Norge, ogs\u00e5 uten statsst\u00f8tte. Vi mener dette er et viktig signal til Stortinget og samferdselspolitikere som mest tenker bro og tunnel. Dersom norsk turistn\u00e6ring skal ha fremgang m\u00e5 den satse p\u00e5 fjord, fjell og fonn, og den beste m\u00e5ten \u00e5 oppleve denne naturen p\u00e5 er fra et fergedekk. Vi m\u00e5 ikke bare tenke bro og tunnel; turisten \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8re utenom, sier Nord\u00f8.\n\n\n\nSUKSESS: Ogs\u00e5 neste sommer tilbys fergeturer med M/S \u00abFanar\u00e5ken\u00bb som alternativ til kj\u00f8ring gjennom L\u00e6rdalstunnelen.\n\nARKIVFOTO: HELGE SUNDE\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80431853-ea86-4e16-9dad-4850d0d1163d"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Norsk-mongolsk-seminar-om-reinsdyr-233099b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:43Z", "text": "# Norsk-mongolsk seminar om reinsdyr\n\nIkke nok med at norske samer skal fange rein p\u00e5 \u00f8ygruppa S\u00f8r-Georgia i S\u00f8r-Atlanteren. Mandag innledes et eget reindriftssamarbeid med Mongolia.\n\nNTB\n 7. okt. 2012 19:27 \n\nMens finansminister Sigbj\u00f8rn Johnsen (Ap) forbereder seg p\u00e5 \u00e5 presentere statsbudsjettet i Stortinget, planlegger fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) \u00e5pningsinnlegget for mandagens norsk-mongolske reindriftsseminar i departementets lokaler.\n\nSeminaret arrangeres i forbindelse med Mongolias president Tsakhiagiin Elbegdorjs todagersbes\u00f8k i Norge.\n\n\u2014 Reindriften er basert p\u00e5 utnyttelse av knappe ressurser i nordomr\u00e5dene, og ivaretar \u00f8kosystemer som er viktige ogs\u00e5 for framtida. Reindriften er ogs\u00e5 s\u00e5rbar for endringer i milj\u00f8et. Et samarbeid mellom reindriften i Norge og Mongolia kan derfor v\u00e6re viktig for \u00e5 utvikle gjensidig forst\u00e5else mellom folk, og sentralt i arbeidet for hvordan vi skal forholde oss til klimaendringer og globalisering, sier Aasrud.\n\nHun r\u00f8per at Internasjonalt Reindriftssenter skal f\u00e5 650.000 kroner over statsbudsjettet for neste \u00e5r til en egen informasjonsportal for reindriftsut\u00f8vere i Russland, Skandinavia, Kina, Mongolia, Alaska og Canada.\n\nI juni ble det kjent at Statens naturoppsyn i Finnmark og samiske reindriftsut\u00f8vere skal reise til \u00f8ygruppa S\u00f8r-Georgia for \u00e5 slakte 3.500 rein og derved s\u00f8ke \u00e5 l\u00f8se et \u00f8kologisk problem som oppsto etter at norske hvalfangere oppholdt seg der for 100 \u00e5r siden.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "21987e34-c16e-441e-a0a3-383669f634cf"}
+{"url": "http://sva.no/nyheter/grensefolket-far-to-julefeiringer/19.6858", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00052-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:31Z", "text": "\n\nPREMIEUTDELING: Iskrem som premie for god innsats.\n\n## Grensefolket f\u00e5r to julefeiringer\n\nLekende og smilende med en god blanding av alvor og fest ble den ortodokse jula feiret s\u00f8ndag formiddag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d9c7936-b7f4-4b8c-9eb2-ab8a1778624d"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/307136-WOHOOO%21+Date%3A%29.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00470-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:27Z", "text": "# WOHOOO\\! Date:)\n\nSkjult ID med pseudonym xXx ma. 19 april 2010 23:07  \n\nYesss, endelig\\! Og med en s\u00e5 sinnsyk fin dame ogs\u00e5. Vet jo at hun er utrolig s\u00f8t og pen, for har jo allerede m\u00f8tt henne et par ganger. Ikke en sukkerjente, denne jenta m\u00f8tte jeg IRL, uten at det betyr noe. Kompisen min mente hun var minst en 9'er f\u00f8r jeg sjekket henne opp, jeg vil si 9,5 eller 10. Smart og spennende \u00e5 snakke med er hun ogs\u00e5. Tror ikke jeg selv er mer enn max 5 eller 5,5 n\u00e5r det gjelder utseendet, i det minste ikke ut i fra den magre responsen jeg f\u00e5r her inne hvis det er noen pekepinn, men man kan komme langt med gode danseferdigheter, godt hum\u00f8r, en god posjon selvtillitt og noen pene jentevenner som hun ser at du danser med og har det kult sammen med f\u00f8rst.  \n  \nS\u00e5\u00e5\u00e5 glad jeg ble n\u00e5\\! :)\n\nSkjult ID med pseudonym nebbioso ma. 19 april 2010 23:14  \n\nGrattis, dude.  \nSelv om du omtaler jenter med tall, det hadde ikke jeg likt om jeg var jente...selv ikke et h\u00f8yt tall\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Emilie ma. 19 april 2010 23:15  \n\nSupert\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Nettfeber ma. 19 april 2010 23:16  \n\nHa is i magen det betyr ikke at det blir noe ut av det.. Bin there done that.. Kanskje er det det som er sukkersyken.. Man t\u00f8rr ikke satse 100% av frykt for enda en nedtur? ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym MrBassman ma. 19 april 2010 23:17  \n\nGrattis, det er ikke noe \u00e5 klage p\u00e5\\!  \n  \nMinner meg selv p\u00e5 at jeg m\u00e5 l\u00e6re meg \u00e5 danse, det er ikke f\u00f8rste gangen jeg har h\u00f8rt det p\u00e5 et par dager, hehe.\n\nSkjult ID med pseudonym rotte ma. 19 april 2010 23:22  \n\nGratulerer\\!  \n  \nMen skulle det igjen dr\u00f8ye, ta for lang tid uten, f\u00f8r jeg f\u00e5r date, lurer p\u00e5 hva jeg gj\u00f8r?  \nBare innser at det ikke er noe for meg her og leter i Asia istedet?\n\nSkjult ID med pseudonym Z ma. 19 april 2010 23:27  \n\nP\u00e5stand:  \nDet er ikke sukkersyken. Det er menneskelig p\u00e5 en eller annen forunderlig m\u00e5te at n\u00e5r man m\u00f8ter noe som er veldig, veldig bra s\u00e5 t\u00f8r man ofte ikke \u00e5 satse helt og fullt. N\u00e5r man m\u00f8ter noe som virkelig er helt topp, begynner man \u00e5 v\u00e6re seg selv ogs\u00e5, og vise hvem man er overfor dette nye mennesket. Og noen synes det er dritskummelt \u00e5 v\u00e6re seg selv helt og fullt. Da f\u00f8les ting fort litt trangt, skremmende eller s\u00e5rbart. Selv om dette ikke har med forholdet i seg selv \u00e5 gj\u00f8re, har det med det faktum at man ogs\u00e5 m\u00f8ter seg selv - dog indirekte fordi du har m\u00f8tt noen som t\u00e5ler hele deg og er interessert i \u00e5 bli kjent med alle deler i deg. Dette t\u00f8r man ikke alltid. Man flykter ikke alltid fra selve mannen eller kvinnen man er i ferd med \u00e5 falle for, men fra seg selv ved \u00e5 fjerne seg :-)  \n  \nMan t\u00f8r alts\u00e5 ikke \u00e5 satse pga hvor bra noe kan v\u00e6re - s\u00e5 skaper man nedturen selv......  \n  \nOg jeg regner med at for 98% av forumianerne vil dette innlegget bli betegnet som noe psykologisk piss. Det er jeg ikke s\u00e5 opptatt av.  \nJeg er til og med edru i skrivende stund ;-)\n\nSkjult ID ma. 19 april 2010 23:27  \n\nrottentott: l\u00f8ft litt p\u00e5 dasslokket. kanskje det er noen der nede i kloakken?\n\nSkjult ID med pseudonym xXx ma. 19 april 2010 23:30  \n\n@ nebbioso  \n  \nAldri mens en jente h\u00f8rer p\u00e5;) Og sv\u00e6rt sjeldent ellers heller. De eneste damene som i blant f\u00e5r tallkarakter er de aller fineste, de som godt kunne ha v\u00e6rt p\u00e5 forsiden av et motemagasin eller noe slikt, s\u00e5nn som denne jenta. De er 10'ere, eller veldig veldig n\u00e6re. Men er for s\u00e5vidt enig at tall ikke er bra.  \n  \n@ Nettfeber  \n  \nEr klar over det. Har datet sikkert 30 forskjellige jenter bare de siste to \u00e5rene, inkludert ca 20 herfra, hvorav jeg bare har m\u00f8tt en h\u00e5ndfull mer enn en gang (men et par datet jeg ganske lenge f\u00f8r det skar seg). Men hun er har jeg jo allerede m\u00f8tt to ganger, s\u00e5 jeg vet jo at hun liker meg. Og det var hennes forslag \u00e5 m\u00f8tes, eller rettere sagt jeg inviterte hun med ut p\u00e5 noen greier, hun vet ikke om hun kan enda, men kom uansett opp med et eget forslag ogs\u00e5. Men jo da, sjansen er stor for at det aldri blir noe seri\u00f8st ut av, jeg vet at det er en lang vei \u00e5 g\u00e5 og det er jo ikke sikkert at vi passer sammen, men n\u00e5 hadde jeg g\u00e5tt og ventet p\u00e5 den meldingen fra henne i hele ettermiddag og kveld (og ikke visst om hun kom til \u00e5 svare i det hele tatt) s\u00e5 jeg ble veldig, veldig glad da hun ikke bare til slutt svarte, men ogs\u00e5 sa at hun gjerne hadde lyst til \u00e5 m\u00f8ttes allerede i l\u00f8pet av denne uka.\n\nSkjult ID med pseudonym rotte ma. 19 april 2010 23:34  \n\nNei, ikke noe under lokket nettopp.\n\nSkjult ID med pseudonym vibe ti. 20 april 2010 00:24  \n\nxXx, kult - lykke til\\!\\!Morsomt \u00e5 lese - det vekekr hyggelgi minner, s\u00e5nn kan det v\u00e6re:)  \n  \nEllers er jeg faktisk enig med Z her, psykoligisk piss eller ei.  \nMan s\u00f8rger selv for \u00e5 \"snuble p\u00e5 den r\u00f8de l\u00f8peren\" - som noen eksperter kaller dette fenomenet - fremfor risikoen for en komplett ukontrollert tryning. Ganske s\u00e5 menneskelig. Og ganske irriterende.\n\nSkjult ID med pseudonym barbie ti. 20 april 2010 00:36  \n\nHa takk for en god forklaring, @Z. Ikke noe psykologisk piss, nei, men psykologi. Kjente meg igjen der, gitt.\n\nSkjult ID med pseudonym Suislier ti. 20 april 2010 00:59  \n\nFin m\u00e5te \u00e5 si fuck sukker p\u00e5 ;)\n\nSkjult ID med pseudonym xXx ti. 20 april 2010 10:48  \n\n@ Suislier  \n  \nVar i alle fall ikke slik ment fra min side, hvis det var meg du siktet til. De forrige to jentene jeg datet over lengre perioder m\u00f8tte jeg begge p\u00e5 Sukker, og har som allerede nevnt m\u00f8tt i alle fall 18-20 jenter herfra til sammen. Det g\u00e5r absolutt an \u00e5 m\u00f8te jenter her inne, selv om det for oss som ikke ser ut som vi kunne ha v\u00e6rt med i en Calvin Klein reklame kan v\u00e6re b\u00e5de veldig tidskrevende og til tider sv\u00e6rt frustrerende.  \n  \nMen n\u00e5r det er sagt s\u00e5 synes jeg nok at det er lettere \u00e5 sjekke opp jenter IRL enn her jeg ogs\u00e5. IRL kan du jo spille p\u00e5 litt flere ting enn et bra utseende ogs\u00e5, som kroppsspr\u00e5k, sosiale ferdigheter, humor, kunnskap, selvtillitt m.m. Og i mitt tilfelle alts\u00e5 ogs\u00e5 danseferdigheter, hvis det er et dansegulv der og passende musikk. I alle fall tre av de siste fire gangene jeg har v\u00e6rt ute med kompiser s\u00e5 har det v\u00e6rt en eller flere jenter som har fors\u00f8kt \u00e5 sjekke opp meg. Riktignok er det nesten alltid jeg som har startet samtalene, jeg er flink til den biten og det er sjeldent jenter tar f\u00f8rst direkte kontakt utover kanskje et blikk eller smil, men som oftest gj\u00f8r jeg det uten \u00e5 v\u00e6re ute etter \u00e5 skulle sjekke dem opp men bare for \u00e5 v\u00e6re sosial og fordi jeg liker \u00e5 m\u00f8te nye mennesker. Og s\u00e5 p\u00e5 et eller annet tidspunkt begynner gjerne en av jentene \u00e5 fl\u00f8rte og fors\u00f8ke \u00e5 sjekke meg opp. Det skjer ikke hver gang, men ofte nok. Dessuten, hvis du sitter ved et bord (ha alltid et bord\\!) sammen med en eller to kompiser s\u00e5 er det jo som regel alltid hyggeligere \u00e5 komme i prat med jentene p\u00e5 nabobordet eller bare invitere noen s\u00f8te jenter som ikke har sitteplass til \u00e5 sl\u00e5 seg ned hos dere, enn \u00e5 bli sittende alene bare dere to eller tre hele kvelden. Hun jeg skal m\u00f8te senere i uka (forh\u00e5pentligvis) var i og for seg et unntak p\u00e5 det viset, for det var hun som tok kontakt og ga meg et kompliment f\u00f8rst og dermed startet praten.  \n  \nSukker er greit det, men real life er bedre. Det krever imidlertid litt mer guts \u00e5 pr\u00f8ve seg der ute enn \u00e5 sende meldinger her, avslagene er \u2013 selv om de stort sett er h\u00f8flige (de aller fleste jenter er hyggelige og snille og \u00f8nsker egentlig ikke \u00e5 s\u00e5re noen) \u2013 mer \"in your face\" og gj\u00f8r litt vondere, og det er mer komfortabelt \u00e5 sitte hjemme i sofaen \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 enn \u00e5 fly ute hele tiden. Men oddsene er nok samtidig d\u00e5rligere ja. Mindre risiko, men ogs\u00e5 mindre vinnersjanser. Samtidig kjenner jeg i alle fall tre-fire som har f\u00e5tt kj\u00e6reste her inne, s\u00e5 det skjer absolutt det ogs\u00e5.\n\nSkjult ID med pseudonym Truls ti. 20 april 2010 11:34  \n\nMin erfaring er at forhold som best\u00e5r av en 5'er og en 9'er ryker i lengden. Det utvikler seg en maktubalanse n\u00e5r den ene blir hauset opp over alt og den andre oversees. Det er menneskelig \u00e5 kose seg over en seier, men som de sier s\u00e5 fint s\u00e5 er det vanskeligere \u00e5 vinne freden enn krigen..\n\nSkjult ID ti. 20 april 2010 11:38  \n\nGrattis. Ingen ting er bedre enn det.\n\nSkjult ID med pseudonym xXx ti. 20 april 2010 12:07  \n\n@ Truls  \n  \nJa kanskje. Eller kanskje jeg bare ikke vurderer attraktivitetsskalaen her riktig og jeg er litt h\u00f8yere (trodde egentlig det f\u00f8r jeg begynte p\u00e5 Sukker), mens hun kanskje er et lite hakk lavere. Hvem vet. Uansett har jeg en date i morgen, s\u00e5 f\u00e5r vi ta det derfra:)\n\nSkjult ID med pseudonym petita ti. 20 april 2010 14:09  \n\n@ alle sammen, den skalaen er forskjellig for absolutt alle, ettersom hver og en her inne har forskjellige preferanser. S\u00e5 kanskje du er en tier for henne ;)\n\nhehe...  \n  \n  \nHey hey hey hey hey  \nIf you wanna be happy for the rest of your life  \n  \nIf you wanna be happy for the rest of your life  \nA pretty women makes her husband look small  \nit very often causes a system fall  \nAs soon as he marrys her then she starts  \nlooking for things that will break his heart  \nbut if you make an ugly women your wife  \nyou'll be happy for the rest of your life  \nAn ugly women will put peals on that  \nand she'll always give you a piece of that.  \n  \ntake it from me shes a better catch  \nDude 1: Yeah  \n  \nSkjult ID med pseudonym petita ti. 20 april 2010 14:34  \n\n\u00c5\u00c5\u00c5 visste ikke at matlaging hadde noe med utseende \u00e5 gj\u00f8re.  \n(tenk p\u00e5 nigella lawson)\n\nSkjult ID ti. 20 april 2010 14:51  \nBruceW, du som er s\u00e5 flink til \u00e5 snu ting p\u00e5 hodet, pr\u00f8v \u00e5 oversette sangen til damekontekst da. S\u00e5 kler du deg ut, synger sangen med damestemme og legger resultatet ut p\u00e5 youtube. Aight?\n\nSkjult ID med pseudonym BruceW ti. 20 april 2010 15:11  \n\nJeg er p\u00e5 youtube fra f\u00f8r, med noe som er snudd helt p\u00e5 hodet ;-)\n\nSkjult ID ti. 20 april 2010 15:16  \njaha?\n\nKunne v\u00e6rt interessant \u00e5 vite hva du mener jeg snur p\u00e5 hodet. Klikk meg p\u00e5 chatten eller send melding s\u00e5 f\u00e5r jeg kanskje litt mer selvinnsikt.\n\nSkjult ID med pseudonym \\<70 ti. 20 april 2010 16:28  \n\njeg kan nok bare chatte med kvinner, de har bedre match med meg\\!\n\netter \u00e5 ha lest posten til @ts s\u00e5 var dette det f\u00f8rste jeg tenkte p\u00e5: http://www.tv4play.se/noje\\_och\\_humor/solsidan?videoId=1.1541581\n\nSkjult ID med pseudonym xXx ti. 20 april 2010 17:23  \n\nHehe, morsom den der @ chairman2s. S\u00e5 siden jeg er 33 og hun er 24-25 s\u00e5 b\u00f8r jeg bare fortsette \u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 henne de neste 5-10 \u00e5rene alts\u00e5, inntil vi er p\u00e5 samme sted i attraktivitetsskalaen;) Men hvis han svensken var en 5'er s\u00e5 er jeg i alle fall 6.  \n  \n@ petita  \nAt alle har ulike preferanser er det ingen tvil om. Satser p\u00e5 at jeg er en tier for henne ja. Det er i tillegg ganske ofte at jeg ser veldig pene jenter med utseendemessig ganske midt p\u00e5 treet menn, skj\u00f8nt ikke s\u00e5 veldig ofte det motsatte, s\u00e5 det er uansett ganske \u00e5penbart at mange jenter gjerne legger mer vekt p\u00e5 litt andre egenskaper enn de fleste menn n\u00e5r det gjelder \u00e5 finne seg en partner. Du er jo uansett nydelig da:)\n\nSkjult ID ti. 20 april 2010 17:32  \n\npetita er jo en av de s\u00f8teste og hyggeligste jentene her inne, bare synd at hun alltid befinner seg i feil del av landet b\u00e5de f\u00f8r og etter flytting.\n\nSkjult ID med pseudonym petita ti. 20 april 2010 18:02  \n\ngi meg forslag til alternative steder jeg kan flytte :P\n\nSkjult ID ti. 20 april 2010 18:21  \n\nhit :)\n\nSkjult ID med pseudonym rotte ti. 20 april 2010 18:28  \n\nNei, la henne flytte til meg :)\n\nhar de rotter i Oslo?\n\n (mann 48 \u00e5r fra \u00d8stfold)  ti. 20 april 2010 18:32  Privat melding \nKan reklamere med eneste kommunen i landet uten en ku\n\nSkjult ID med pseudonym petita ti. 20 april 2010 18:33  \n\nDa flytter jeg til deg bruce, s\u00e5 f\u00e5r dere ei ku i byen :D\n\nSer masse kyr p\u00e5 Bygd\u00f8y.\n\nSkjult ID med pseudonym xXx ti. 20 april 2010 22:47  \n\n@ petita  \n  \nDu skal jo flytte til Oslo, skal du ikke? Det er bra:)  \n  \nMasse rotter i Oslo, som i alle andre byer. Men de holder seg heldigvis stor sett ute av syne s\u00e5 vi slipper \u00e5 se hvor ekle de er;)\n\nSkjult ID med pseudonym BruceW on. 21 april 2010 00:59  \n\nJeg bor ikke i Oslo kommune, Rotta. Forresten stygt \u00e5 kalle bygd\u00f8yfruene storfe.\n\nSkjult ID med pseudonym rotte on. 21 april 2010 08:48  \n\nDet er en g\u00e5rd der, vet du.  \n  \nSorry, s\u00e5 bare p\u00e5 mann 41 \u00e5r fra Oslo teksten.\n\nSkjult ID med pseudonym Skjult ID on. 21 april 2010 15:36  \n\ndet er som kjent storfen som kommer med barna hengende fra nebbet. storfene finnes nok p\u00e5 bygd\u00f8y ogs\u00e5.\n\nSkjult ID med pseudonym Lady on. 21 april 2010 15:46  \n\n@ rotte  \n  \nP\u00e5 den g\u00e5rden har jeg plukket stikkelsb\u00e6r i hagen:)  \nN\u00e5r jeg \"mimrer\" har jeg faktisk sovet noen netter p\u00e5 slottet, men det ville ikke medf\u00f8rt noen skandale i Se og H\u00f8r i dag:)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30d42f43-d056-45bd-b526-282ba36aa19f"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Torino-NH-Torino-Lingotto-Congress.14227.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:39Z", "text": "    8.4 \"Sv\u00e6rt gode parkeringsmuligheter, if\u00f8lge **84%**.\"\n    \n    9.8 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **98%**.\"\n    \n    10.0 \"**100%** mente parkering var billig.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte avstanden til butikkene.\"\n    \n    9.2 \"**92%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n    \n    10.0 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **100%**.\"\n    \n    10.0 \"**100%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n\n  - Frokost\n    \n    9.1 \"Utmerket frokost.\"\n\n    \n    8.7 \"Komforten er h\u00f8y.\"\n    \n    9.4 \"**94%** syntes rommene var romslige.\"\n    \n    8.3 \"**83%** sa at sengene var komfortable.\"\n    \n    7.1 \"**71%** mente det var behagelig stille.\"\n    \n    8.3 \"**83%** likte det store badet.\"\n\n    9.3 \"**93%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    7.5 \"**75%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n    8.1 \"Rommene er sv\u00e6rt bra.\"\n    \n    10.0 \"**100%** mente parkering var billig.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte avstanden til butikkene.\"\n    \n    9.4 \"**94%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n    \n    10.0 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **100%**.\"\n\n    8.3 \"Sv\u00e6rt gode parkeringsmuligheter, if\u00f8lge **83%**.\"\n    \n    10.0 \"**100%** mente parkering var billig.\"\n    \n    9.8 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **98%**.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte avstanden til butikkene.\"\n\n  - Frokost\n    \n    8.7 \"Frokosten er god.\"\n\n  - Komfort\n    \n    8.7 \"Komforten er h\u00f8y.\"\n    \n    9.4 \"**94%** syntes rommene var romslige.\"\n    \n    7.1 \"**71%** mente det var behagelig stille.\"\n    \n    8.2 \"**82%** sa at sengene var komfortable.\"\n\n  - Rom\n    \n    8.3 \"Rommene er sv\u00e6rt bra.\"\n    \n    9.4 \"**94%** syntes rommene var romslige.\"\n    \n    8.6 \"**86%** sa at rommene var rene.\"\n    \n    8.2 \"**82%** sa at sengene var komfortable.\"\n    \n    7.1 \"**71%** likte m\u00f8blene.\"\n    \n    7.0 \"**70%** likte de moderne rommene.\"\n\n    The room was huge but too warm. We had to open the windows to cool the place down. We only booked because of the use of the building for the Italian Job film. Didn't realise the location was a fair walk to the Piazza's. No reference to the film in the hotel reception or any of the literature in the room. We did ask for access to the roof and this was not a problem.\n    The room was huge but too warm. We had to open the windows to cool the place down. We only booked because of the use of the building for the Italian Job film. Didn't realise the location was a fair walk to the Piazza's. No reference to the film in the hotel reception or any of the literature in the room. We did ask for access to the roof and this was not a problem.\n    vurdering fra \n    Vurdert feb 2007 av Anonymt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8faba365-984f-41df-a2b1-d96c5ff19e6b"}
+{"url": "https://www.cappelendamm.no/_en-plass-p%C3%A5-pallen-svein-olaf-thorbj%C3%B8rnsen-9788276349108", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00052-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:06Z", "text": "| Niv\u00e5:         | Akademisk                      |\n\n##### Omtale En plass p\u00e5 pallen\n\n Konkurranseidrett og toppidrett er blitt en viktig del av det norske samfunn. Spesielt merkes det under store mesterskap som VM og OL, men ogs\u00e5 ellers. Fotballen ruller og g\u00e5r. Vinterhelgenes sendeflater domineres av vinteridrettene. Engasjementet er stort s\u00e5 vel hos ut\u00f8vere som hos tilskuere. Idretten er blitt noe selvf\u00f8lgelig - som det i liten grad settes sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved.  \n  \nI **En plass p\u00e5 pallen** stilles slike sp\u00f8rsm\u00e5l. De er kritiske, men i ordets egentlige forstand: Det gjelder \u00e5 skille det positive fra det som er problematisk. S\u00e6rlig fokuseres det p\u00e5 konkurransemomentet, b\u00e5de allment og innen toppidrett. Fremmer konkurranse fellesskap? \u00d8ker det prestasjonene? Er det karakterbyggende? Inneb\u00e6rer det en sunn selvrealisering? F\u00f8rer kommersialiseringen til en ny forst\u00e5else av idrett? Er doping egentlig en naturlig konsekvens av denne utviklingen? Finnes det moralske og ikke-moralske konkurranser innen idrett? Slike og mange andre sp\u00f8rsm\u00e5l dr\u00f8ftes ut fra ulike etiske og antropologiske perspektiver.  \n  \nBoken h\u00f8rer hjemme innen idrettsfilosofien. Dens viktigste faglige bidrag er dr\u00f8ftingen av konkurranse og toppidrett ut fra et antropologisk relasjonsperspektiv. Som s\u00e5dan vil den kunne v\u00e6re nyttig ogs\u00e5 i undervisningssammenhenger p\u00e5 h\u00f8gskole- og universitetsniv\u00e5.\n\n\n\nSvein Olaf Thorbj\u00f8rnsen\n\nSvein Olaf Thorbj\u00f8rnsen er teolog og professor i etikk ved Det teologiske Menighetsfakultet. Hans faglige hovedinteresser er arbeidsetikk, \u00f8konomisk etikk og den prinsipielle etikk, s\u00e6rlig teologisk etikk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef2289ea-4363-4b39-867e-8c2ac03b6f1a"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2691527/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00052-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:00Z", "text": " 2  OPPGAVE A (domsanalyse): To ulike forvaltningsinngrep \u2013 to ulike sp\u00f8rsm\u00e5l Hadde kystvakten rett til \u00e5 kappe tr\u00e5len? Hadde kystvakten rett til \u00e5 beordre tr\u00e5leren stoppet og til \u00e5 borde fart\u00f8yet, for \u00e5 unders\u00f8ke hvem som skj\u00f8t mot lettb\u00e5ten?   \n\n 3  Hjemmelskravene har igjen to sider Hvor strengt hjemmelskrav m\u00e5 stilles for \u00e5 hjemle de aktuelle tiltakene fra Kystvakten? (dvs. kappe tr\u00e5len og forlange tr\u00e5leren stoppet for \u00e5 borde tr\u00e5leren) Hadde Kystvakten tilstrekkelig hjemmel til \u00e5 kappe tr\u00e5len og til \u00e5 forlange tr\u00e5leren stoppet for \u00e5 drive etterforsking om skuddet?  Hadde Kystvakten tilstrekkelig hjemmel til \u00e5 kappe tr\u00e5len og til \u00e5 forlange tr\u00e5leren stoppet for \u00e5 drive etterforsking om skuddet?.\")  \n\n 4  Identifisering av problemstillingene To Forvaltningsinngrep: Kapping av tr\u00e5len Beordring av tr\u00e5leren til \u00e5 stoppe for \u00e5 borde tr\u00e5leren og etterforske skuddet   \n\n 9  For og i mot strenge hjemmelskrav Kan man erstatte lovhjemmel med andre hjemmelskrav \u2013 legalitetsprinsippet? - verken HR eller herredsretten \u00e5pner for dette, s\u00e6rlig ikke ved et s\u00e5 inngripende tiltak som \u00e5 senke utbyttet til bunns. Tolking av eksisterende lovgrunnlag - svakt lovkrav ved p\u00e5bud om stans, men hvor beskyttelsesverdig er interessen? - utvidende tokning med form\u00e5lsbetraktninger   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebd96365-612d-4e1e-8196-e1c92dce9e03"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mange-hap-er-knust-573461b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:14:35Z", "text": "# \\\u00abMange h\u00e5p er knust\\\u00bb\n\nTine Dommerud\n\nOppdatert: 18.okt.2011 17:04\nPublisert: 06.okt.2011 00:39\nSvaret p\u00e5 sykdommen ME var funnet, trodde mange etter en studie i 2009. N\u00e5 trekkes studien delvis tilbake.\n\nI Norge i dag lider omtrent 600 barn og ungdom og mellom 9000 og 18000 voksne av kronisk utmattelsessyndrom, bedre kjent som ME (myalgisk encefalopi). Det eksisterer ingen anbefalt behandling fra det offentlige helsevesen, og spesialistene er uenige om hva som er best behandling.\n\n\u00c9n retning mener at svaret p\u00e5 ME-g\u00e5ten ligger i det biomedisinske. Denne retningen ante et svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene da en studie i 2009 hevdet at det var en sammenheng mellom ME og retroviruset XMRV.\n\n## \u00d8kt oppmerksomhet\n\nI forrige uke trakk imidlertid tidsskriftet Science tilbake deler av forskningen. Gjentatte studier har nemlig vist at andre forskere ikke klarer \u00e5 finne det omtalte retroviruset.\n\n\u2014 Noen trodde nok at g\u00e5ten var l\u00f8st. Men det viser seg at den ikke var det likevel, sier Anette Gilje, nyansatt generalsekret\u00e6r i ME-foreningen.\n\nSelv om teorien om XMRV n\u00e5 synes \u00e5 nesten v\u00e6re skrinlagt, mener Gilje likevel at det har kommet mye positivt ut av prosessen.\n\n\u2014 Dette virussporet har f\u00f8rt til \u00f8kt oppmerksomhet og ny forskning p\u00e5 ME. Det er vi veldig glade for. Forskerne finner stadig nye indikasjoner p\u00e5 at ME er en fysisk sykdom, og det forskes videre for \u00e5 finne biomedisinsk behandling til denne pasientgruppen, sier Gilje.\n\nSvein Arne Nordb\u00f8, overlege ved avdeling for medisinsk mikrobiologi ved St. Olavs Hospital i Trondheim, var \u00e9n av dem som syntes XMRV-teorien var interessant. Men en pilotunders\u00f8kelse gjorde at han og andre fattet mistanke om at forklaringen ikke var s\u00e5 enkel.\n\n\u2014 Det har v\u00e6rt kjent i fagkretser en god stund at det neppe var hold i den opprinnelige unders\u00f8kelsen, da flere uavhengige unders\u00f8kelser ikke kunne reprodusere dette funnet. Men fra den ble offentliggjort har den f\u00e5tt mye oppmerksomhet, og mange h\u00e5pet at forskning rundt dette skulle gi et svar p\u00e5 \u00e5rsaken til ME. Noen startet til og med behandling med HIV-medisin, som ogs\u00e5 er et retrovirus. Det vi ser i dag, er at mange h\u00e5p er knust, selv om noen fortsatt tror p\u00e5 den opprinnelige teorien. Vi m\u00e5 fortsette \u00e5 forske p\u00e5 feltet, men \u00e5 finne sannheten bak ME er ikke lett, sier Nordb\u00f8.\n\n## \\- Mer debatt\n\nLive Landmark har selv v\u00e6rt ME-syk og driver n\u00e5 kursing i Lightning Process. Dette er en metode som tar utgangspunkt i samspillet mellom det fysiske og det psykiske rundt ME. Hun h\u00e5per at\n\n\n\nLive Landmark.\n\nutviklingen i saken vil f\u00f8re debatten videre.\n\n\u2014 Det ser ut til at oppmerksomheten n\u00e5 rettes mot et immunsystem i ubalanse. Det samsvarer med v\u00e5re teorier, og det flytter debatten et hakk videre. I alle fall kan det skape en st\u00f8rre vilje til \u00e5 lytte til allerede eksisterende teorier. Jeg har et inderlig \u00f8nske om et mer nyttig diskusjonsklima, sier Landmark.\n\n## Facebook-aksjon\n\nDe siste dagene har det tikket inn flere historier p\u00e5 statsminister Jens Stoltenbergs side p\u00e5 Facebook. Innleggene kommer fra Fibromyalgi/ME-syke, som innstendig ber myndighetene om \u00e5 ta dem p\u00e5 alvor. Det mener politisk r\u00e5dgiver i helse- og omsorgsdepartementet, Tord Dale, at myndighetene gj\u00f8r:\n\n\u2014 Fra helsemyndighetenes side er vi er opptatt av at pasienter med ME blir tatt p\u00e5 alvor n\u00e5r de opps\u00f8ker helsevesenet, og at de blir godt utredet med tanke p\u00e5 underliggende sykdommer. S\u00e5 m\u00e5 vi fortsette \u00e5 jobbe for mer kunnskap om \u00e5rsakene til ME. N\u00e5r forskning avdekker at det ikke er en sammenheng, er jo det ogs\u00e5 et svar, sier Dale.\n\n# Fakta: Hva er ME?\n\nAlvorlige utmattelsesplager i tillegg til kroniske smerter, konsentrasjons- og hukommelsesproblemer, svimmelhet.Diagnosen baserer seg p\u00e5 pasientens beskrivelse av plagene, kombinert med en grundig utredning der andre \u00e5rsaker til utmattelse \u2013 som leddgikt, kreft og depresjon \u2013 utelukkes.Tilstanden kan v\u00e6re langvarig (ofte flere \u00e5r), men de fleste voksne blir mye bedre over tid, og noen blir helt bra. For barn og unge er prognosen enda bedre \u2013 her blir de aller fleste helt friske.Kilde: Oslo universitetssykehus\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cbde8fa-4965-4b74-8710-7a4e68ad0129"}
+{"url": "http://snuppeline.blogspot.com/2010/03/tutorial-party-cracker-minikurs.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:06Z", "text": "## 09 March 2010\n\n### Tutorial - Party cracker. Minikurs- Smellbongbong\n\n  \n\n\n\n\nThis is a very easy tutorial to alter a party cracker. I do not know what it's like where you come from, but here in Norway we use them on\u00a0 mainly on a special cake we bake for special occations. It is called \"kransekake\".\u00a0We decorate the cake with partycrackers and norwgian flags.  \nThe sad thing though, is that these partycrackers we get in the shops have been the same for the last fourty years, and allthough\u00a0 I am very found of traditions, I'm also ready to alter them.  \n  \nThe partycrackers here has a very stupid hat inside them, a horrible joke that noone understands and if you are really \"lucky\", you might get hold of a party cracker with a stupid plastic-animal inside too. While you are at it, why not at least change the stupid joke to a really good one instead?  \n  \n\n\n\nThis is a \"kransekake\" or ringcake.It is mainly made of\u00a0grinded unblanched almonds, confectioner's sugar and eggwhites. You can see the whole recipt here.\n\n  \nNorske smellbongbonger har v\u00e6rt\u00a0relativt uforandret de siste f\u00f8rti \u00e5rene. De har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re laget av silkepapir og glitterpapir til \u00e5 v\u00e6re laget av glitterpapir. Det ene mer \"festlig\" enn det andre. Selv om jeg er tilhenger av tradisjoner, synes jeg det n\u00e5r er p\u00e5 h\u00f8y tid \u00e5 lage noe mer ut av disse \"festlige\" smellbongbongene. Jeg har her laget noen i vintage stil p\u00e5tenkt bryllupskransekaken, men ser absolutt for meg at et bilde av konfirmanten hadde v\u00e6rt flott, eller hva med egne jule-smellbongbonger i duse vintage farger?   \n  \nMens du likevel er i gang med \u00e5 dissekere en smellbongbong ville jeg tipse deg om at det g\u00e5r an \u00e5 fjerne den forferdelige d\u00e5rlige vitsen som\u00a0 ligger inni og bytte den ut mot noe festligere.   \nDette er en enkel og lettforst\u00e5elig instruksjon av hvordan man kan lage sine egne smellbongbonger.  \n  \n  \n\n\n  \nGet some partycrackers you want to alter.  \n  \nFinn frem smellbongbongene. Du f\u00e5r dem vanligvis p\u00e5 Nille, Staples, bok og papirbutikker og S\u00f8strene Grene.  \n  \n\n\n\nTear the paper from the cracker, be careful not to harm the two strips of paper that makes the \"big bang\".  \nNow is the time to\u00a0pull out\u00a0the stupid joke and put\u00a0a better one\u00a0inside too.  \n  \nRiv av papiret p\u00e5 smellbongbongen. V\u00e6r forsiktig s\u00e5 du ikke \u00f8delegger selve \"smellerten\" inni. N\u00e5 er tidspunktet du ogs\u00e5 kan bytte ut den idiotiske vitsen du finner inni.  \n  \n\n\n\n  \nFind a piece of paper you want to use to wrap around the cracker. Either one that you decorate youself or one that is printed allready.\u00a0 The paper should be a bit longer than the cracker and wide enough to go around the cracker allowing enough space to glue the whole thing together. NOTE: Do not use a too heavy quality paper as it might tear easily when you are going to tie the thread around it to make a \"waist\"  \n  \n\nFinn frem pyntearket du skal bruke for \u00e5 kle smellbongbongen din. Enten lager du en selv eller bruker ferdig dekorert papir. OBS: Ikke bruk for tykk kartong da det blir vanskelig \u00e5 snurre sammen endene p\u00e5 den. St\u00f8rrelsen p\u00e5 denne er 8 x 11 og utgangspunktet her er en smellert fra S\u00f8strene Grene. Du m\u00e5 regne med en lengde p\u00e5 arket som er litt lengre enn selve smellbongbongen n\u00e5r den er strippet og vid nok til \u00e5 g\u00e5 rundt bongbongen med overlapp til en limstripe.\n\n\n\nI stamped my paper with Tea Dye distress ink from Ranger and a backgroundstamp with handwriting.\n\n  \nP\u00e5 dette eksemplaret brukte jeg Distressputene fra Ranger i fargen Tea Dye og et bagrunnsstempel med h\u00e5ndskrift.\n\n  \n\n\nI distressed the edges with the same color and smudged the image as well to give it a worn, vintagy look.\n\n  \nJeg distresset med samme farge, b\u00e5de kantene og selve trykket, for \u00e5\u00a0yhujikgi papiret et gammelt slitt uttrykk.\n\n  \n\n\nI cut off a piece of both sides with a scalloped scissor.\n\nJeg kuttet av begge endene med en saks som kutter b\u00f8lgem\u00f8nster.\n\n  \n\n\nTurn the paper and put a small gluestrip on just the middle part of the longest side.\n\n  \n\nSnu arket og kleb en limstripe p\u00e5 den midterste delen av den lengste siden.\n\n\n\n  \n\nRoll the paper around the cracker .\n\nRull arket rundt smellbongbongen.\n\n  \n\n\nI used some scrappers floss (that is a kind of waxed thread) that I tightened carefully around the\u00a0roll of paper, being careful not to tear it.\n\nMed scrappers floss, som er en type vokset tr\u00e5d, slo jeg en knute p\u00e5 hver side av selve papphylsen og strammet til. V\u00e6r forsiktig s\u00e5 du ikke river papiret n\u00e5r du strammer til.\n\n  \n\n\nVoila. Finished and ready to decorate. Cut the paperstrip that is sticking out so that it has the same lenght as the wrapper. Now it is ready to be decorated.\n\n  \n\nS\u00e5nn, da er den ferdig. Kutt til papirstripen fra bongbongen s\u00e5 den har samme lengde som papiret rundt. N\u00e5 er det ferdig og klar til \u00e5 bli dekorert.\n\n  \n\n  \n\n\nDetail of the finished partycracker. A tip for you at the end:\u00a0 These can also be used as a placecard in a wedding.(You might consider removing the silly hats inside before you make them if you don't want your wedding to turn into a clownparty. On the other side, it might cause a lot of laughter too in a pary where everything is too stiff and serious)\n\nDetalj fra ferdig smellbongbong. Et lite tips til deg: Disse kan ogs\u00e5 brukes som bordkort i f.eks. et bryllup. Du b\u00f8r kanskje vurdere \u00e5 fjerne de t\u00e5pelige hattene inni f\u00f8r du bruker dem i bryllupet ditt hvis du ikke vil at det skal ende opp som en klovnefest. Men p\u00e5 den andre siden s\u00e5 kan det jo absolutt gi mye latter og l\u00f8se opp stemmningen i et altfor stivt selskap\\!)\n\n  \nDa h\u00e5per jeg at dette har gitt deg noen ideer og inspirasjon til \u00e5\u00a0begynne \u00e5 strippe smellbongbonger. Hvis du legger ut noe som ble inspirert av denne artikkelen setter jeg pris p\u00e5 om du linker til bloggen min.\n\n  \nI hope that this tutorial was inspirational. If you make a partycracker inspired by my blog, I would appreciate it if you put a link to my blog.\n\n Written and created by  \n\nTonje  kl. \n\n1.  \n    \n    Trine9/3/10 21:37\n    \n    Tusen takk\\!\\!\\! Kjempeflott instruksjon\\! S\u00e5 morsom id\u00e9\\! Tror jeg m\u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 dette til neste konfirmasjon i familien. Ses vi i helga? Klem\n    \n2.  \n    \n    Creatieve handgemaakte kaarten9/3/10 22:27\n    \n    I like it\\!  \n      \n    Your creatation is beutiful\\!  \n      \n    Greets Ida\n    \n3.  .jpg)\n    \n    Linda9/3/10 23:40\n    \n    Dette var kjempe lurt\\! Og s\u00e5 fine som de du har laget ble :)Tusen takk for ideen og inspirasjonen.  \n      \n    Klem fra Linda\n    \n4.  \n    \n    Eva Helen10/3/10 02:44\n    \n    WOW s\u00e5 flotte dem ble\\!\\! jeg takker for inspriasjonen og ideen.  \n      \n      \n    Klem Fra Eva Helen\n    \n5.  \n    \n    May-Bente10/3/10 09:11\n    \n    Takk for tipset, knall flotte ble de\\!\\!\\! Jentene skal i bursdag snart. og dette er nok kjempe g\u00f8y \u00e5 ha med:=)  \n      \n    Klem:))\n    \n6.  \n    \n    Stamps and Paper10/3/10 10:56\n    \n    What a fantastic idea to alter crackers......will certainly do this for next Christmas....thank you for showing how to do it.  \n      \n    Anne\n    \n7.  \n    \n    Heidi10/3/10 12:01\n    \n    Disse ble kjempelekre Tonje:) nydelig papir og lekkert pyntet\u2665 En kjempefin ide,tusen takk\\!\\!  \n    Og det fristet med kransekake,fikk egentlig veldig lyst p\u00e5...\\!\\!  \n      \n    Ha en fin dag\\!  \n    klem fra Heidi:)\n    \n8.  \n    \n    Lisbeths kort og scrap10/3/10 22:19\n    \n    Disse var ordentlig fine, og en kjempeflott ide - for helt sant, slik de ser ut n\u00e5r vi kj\u00f8per dem er (hvertfall de fleste) litt grelle...\n    \n9.  \n    \n    Sanne11/3/10 20:08\n    \n    Wow hvor er de flotte - tak for dejlig inspiration\\!\n    \n10. \n    \n    paula26/3/10 11:54\n    \n    These look great, i am sure they will be appreciated\\!\\!\n    \n11. \n    \n    Margaret10/5/10 02:24\n    \n    Lindo tutorial gostei muito do seu blog e voltarei mais vezes.  \n      \n    Beijos  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "13afee20-260e-496c-888d-e07ae6d970fe"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Blcher-knekker-i-to-75406b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00118-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:08Z", "text": "# Bl\u00fccher knekker i to\n\nBl\u00fccher er i ferd med \u00e5 knekke i to. Sprekken i skroget mellom for- og akterskipet er n\u00e5 1,3 meter bred. Det viser m\u00e5linger som Bergensfirmaet Norwegian Shipping Security gjorde for Kystverket s\u00f8ndag.\n\n 11. sep. 2004 19:10 \n\nGUNNAR WIEDERSTR\u00d8M\n\nI l\u00f8pet av ti \u00e5r er sprekken utvidet fra 0,7 meter.\n\nFirmaet har de siste dagene inspisert vraket ved hjelp av miniub\u00e5t. Vraket etter den tyske krysseren Bl\u00fccher, som ble senket 9. april 1940, er i en foruroligende tilstand.\n\n\u2014 Sprekken g\u00e5r hele veien rundt skipet. Det eneste som holder for- og akterskipet sammen er r\u00f8rgater og innvendige skott, sier operasjonsleder \u00d8ystein Bl\u00e5sv\u00e6r.\n\nSelv om det er fjernet store mengder tungolje fra vraket, er det fortsatt minst 40.000 liter igjen, i f\u00f8lge Kystverket. Vraket ligger ugunstig til i en bratt skr\u00e5ning. Det gj\u00f8r at den ene delen av vraket vil rase ned 20 meter n\u00e5r vraket knekker i to. Det kan f\u00f8re til at store mengder olje frigis og forurenser det trange og str\u00f8mfylte farvannet i Dr\u00f8baksundet.\n\nNorwegian Shipping Security er engasjert av Kystverket for \u00e5 lete etter eksplosiver fra krigens dager i Svelviksundet og Dr\u00f8baksundet. Til n\u00e5 er det funnet seks britiske miner i Svelviksundet.\n\n\u2014 Vi et utstyrt med teknologi som er utviklet for oljevirksomheten. Denne brukes til \u00e5 lokalisere eksplosiver som er begravet i slam og sand. V\u00e5r oppgave er \u00e5 finne eksplosivene og grave dem frem, fortelle \u00d8ystein Bl\u00e5sv\u00e6r.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6b29996-18d8-483b-a218-fdd20a037acb"}
+{"url": "http://www.skiforbundet.no/oslo/langrenn/kretslag/team-kollen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:54Z", "text": "# Team Kollen\n\nTeam Kollen er Oslo Skikrets sin juniorsatsing. Sesongen 2016-2017 best\u00e5r kretslaget av ca 140 stykker. Team Kollen den klart st\u00f8rste jr kretslaget i Norge.\n\n**Oppmann Team kollen**:\u00a0\n\nHeming Harn\u00e6s,\u00a0email@example.com\n\n**\u00a0Treningssamlinger sesongen 2016/17:**\n\n22-23 okt\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Barmark, Oslo\n\n10-13 nov\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Sn\u00f8, Beitost\u00f8len\n\n\u00a0Flott artikkel i Skisport juni 2016\n\n\u00a0\n\u00a0**Samling i Holmenkollen**\u00a0**oktober 2015**\n\nSist helg avviklet Team Kollen den siste av tre hjemmesamlinger i Holmenkollen. \u00a0Team Kollen er juniorsatsingen i Oslo Skikrets, og totalt er 135 ungdommer p\u00e5meldt til \u00e5rets sesong. I helgen ble det gjennomf\u00f8rt bomveistest (l\u00f8p) p\u00e5 torsdag, p\u00e5 l\u00f8rdag var det rulleskitest og jogg/ styrke, og p\u00e5 s\u00f8ndag langtur. Mellom \u00f8ktene l\u00f8rdag fikk ungdommene bes\u00f8k av Sindre Wiig Nordby, som bl.a. skal v\u00e6re TD under Norgescup-rennene p\u00e5 Hovden til vinteren. Han holdt foredrag om regelverket i langrenn, og viste mange interessante eksempler p\u00e5 regelbrudd - og sanksjoner.\u00a0\n\nN\u00e5 gjenst\u00e5r bare en sn\u00f8samling p\u00e5 Beitost\u00f8len f\u00f8r juniorene er klare for \u00a0konkurransesesongen.\n\n\u00a0\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec4653dd-9ab7-44b9-b09c-8e9f06ec8b54"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2036583/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:16Z", "text": " 3  L\u00f8pedager (Bankdager) = Dager etter forfall, f\u00f8r faktura vises i purreliste. Dager fra forfall = Antall dager etter purring er kj\u00f8rt, til kunde m\u00e5 betale. I innstillingene over vil det si at kunden har 2 l\u00f8pedager etter forfall f\u00f8r 1.purring vises i purrelisten. Betalingsfrist p\u00e5 1.purr: 14 dager etter purrekj\u00f8ring. (Gebyr 57) 4 l\u00f8pedager etter forfall p\u00e5 1.purring, f\u00f8r 2.purring vises i purrelisten. Betalingsfrist p\u00e5 2.purr: 14 dager etter purrekj\u00f8ring. (Gebyr 59) Dvs at kunden har minimum 2 + 14 + 4 + 14 = 34 dager f\u00f8r inkasso Purring - innstillinger  4 l\u00f8pedager etter forfall p\u00e5 1.purring, f\u00f8r 2.purring vises i purrelisten. Betalingsfrist p\u00e5 2.purr: 14 dager etter purrekj\u00f8ring. (Gebyr 59) Dvs at kunden har minimum 2 + 14 + 4 + 14 = 34 dager f\u00f8r inkasso Purring - innstillinger.\")  \n\n 4  Anbefaling: Ha kun en purring uten purregebyr. Sparer tid og gir ingen krangling/administrasjon om purregebyr. Purring - innstillinger   \n\n 16  Eksport av nye saker : Sende nye inkassosaker til inkassoselskap Eksport av korreksjoner : Noen kunder betaler p\u00e5 gammel faktura, etter at den er g\u00e5tt til inkasso. Slike innbetalinger, m\u00e5 korrigeres hos inkassoselskap. Denne sender korreksjoner, og trekker innbetalt bel\u00f8p fra hovedstol. Innlesing av kvitteringsfil : S\u00f8rger for at det er en kobling mellom faktura og inkassosak. Innlesing av kvitteringsfil fra inkassoselskap, som oppdaterer et \"skyggeregister\". Innlesing av innbetalinger : Bekrefter bel\u00f8p inkassoselskap har f\u00e5tt fra kunde. Kommer s\u00e5 en registrering av at inkassosaken er avsluttet.   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99925efd-d5e5-471f-ba0a-d4b7dcd422fe"}
+{"url": "http://www.baviannautic.no/?utm_source=Fordelskortet+juni+2014&utm_campaign=679f9af80d-Aftenbladkortet_juni_2014&utm_medium=email&utm_term=0_567b2fff38-679f9af80d-63112629", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:26:09Z", "text": "**KURSSENTERET FOR DEG**\n\n**- me skal gje deg den beste kursopplevelsen**\n\n\n\n**Erfaring og kvalitet**\n\nB\u00e5tf\u00f8rerkurset v\u00e5rt er for alle uansett forkunnskap. Me har effektivisert b\u00e5tf\u00f8rerkurset, men opprettholdt kvaliteten. \n\nDu f\u00e5r ogs\u00e5 forberedende materiell utan tillegg i prisen.\n\nOver 95% best\u00e5r eksamen hos oss, mens landsgjennomsnittet er 80%.\n\n  \n**B\u00e5tf\u00f8rarkurs for alle**  \n\nLite eller ingen erfaring s\u00e5 er dette kurs stedet for deg.\n\n  \n**Stryker du?**\n\nVil skal gj\u00f8re v\u00e5rt for at du skal f\u00e5 en god kursopplevelse og at du forst\u00e5r pensum i b\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven. Skulle du vera uheldig \u00e5 stryke p\u00e5 eksamen f\u00e5r du nytt gratis kurs heilt til du best\u00e5r eksamen.\n\n\n\n**Godkjenning**\n\nBavian Nautic er godkjent som testsenter for b\u00e5tf\u00f8rarpr\u00f8ven, VHF og D5L.\n\nAlle kurs avsluttast med eksamen.\n\n**St\u00f8rre grupper / bedrift**\n\nSikkerheit for oss er sj\u00f8lvsagt, og kunnskapen me sitt med \u00f8nskjer me \u00e5 vidareformidla til dine ansatte / medlemmar.\n\nTa sikkerheit p\u00e5 sj\u00f8en p\u00e5 alvor.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "079131dc-3a89-4f71-93b8-145cfe518706"}
+{"url": "https://issuu.com/thetadesignas/docs/hard_rocx_og_hr_electric_modellover?e=6751511/38178598", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:24:24Z", "text": "\u2022 Den fulldempede broren til Circo Volante. \u2022 Ny og egenutviklet ramme \u2022 Rittfokusert, rundbane og maraton \u2022 Spesialtilpasset bakdemper utviklet i samarbeid med Fox Forza Volante har v\u00e5r nye og egenutviklede ramme, basert p\u00e5 rammer som ryttere p\u00e5 laget v\u00e5rt har testet gjennom 2 \u00e5r. Som resultat av disse tilbakemeldingene har v\u00e5r nye ramme f\u00e5tt: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8.\n\n100mm vandring foran og bak Boost 148/110-nav, for stivere og mer retningsstabile hjul. Overdimensjonert kjedestag som er 5mm kortere, for h\u00f8yere vridningsstivhet og raskere akselerasjon. Gjenget krankhus for enklere vedlikehold, lenger holdbarhet og ingen knirkelyder. Utskiftbare kabelporter med mulighet for skjult kabel til heve/senkepinne. Intern kabelf\u00f8ring mellom bakdemperen og den fjernstyrte l\u00e5sehendelen. Settinger p\u00e5 bakdemper utviklet i samarbeid med Fox. \u00c9n fjernstyrt l\u00e5sehendel som l\u00e5ser b\u00e5de fordemper og bakdemper samtidig.\n\n-----\nFORZA VOLANTE LIMITED // Vekt: 10,2 kg. Veil. pris 78.000,-\n\nTERRENGSYKLER HvA: \u00abRace Ready\u00bb-29'ere med egenutviklet karbonramme og gjennomtenkte spesifikasjoner HveM: Rittsyklisten som s\u00f8ker maks fart HvorfOr: \u00abSpeed by Hard Rocx\u00bb = h\u00f8yere toppfart enn konkurrentene SPEED BY HARD ROCX Flere 2017-modeller i Circo Volanteserien leveres med 38/10T-utveksling, som gir en h\u00f8yere toppfart enn sykler med annen utveksling.\n\nUtveksling 38/10T 38/11T 36/11T 34/11T\n\nDekkdimensjon 29x2,25\" 29x2,25\" 29x2,25\" 29x2,25\"\n\nRACE SERIES\n\nTr\u00e5kkfrekvens 80rpm 80rpm 80rpm 80rpm\nTERRENG\nGRUSVEI\n\nTeoretisk toppfart 42,2 km/t 38,3 km/t 36,3 km/t 34,3 km/t\n\nCIRCO VOLANTE LIMITED // Vekt: 9 kg. Veil. pris 102.000,-\n\nHvA: 29R med OX2-R karbonramme og elektrisk giring, samt l\u00e5sing av dempergaffelen. HveM: For de absolutt beste eller perfeksjonisten som \u00f8nsker \u00e5 ha det beste. HvorfOr: XTR Di2 gir uante konfigurasjonsmuligheter for \u00f8nsket giring.\n\nRamme: OX2-R karbon Gaffel: Fox F29 Factory iRD SC Boost m/Kashima Coating og elektrisk l\u00e5sefunksjon Styrelager: FSA m/maskinlager Hjulsett: Notubes Valor Pro 29karbonhjul Dekk: Schwalbe Thunder Burt EVO Liteskin 29x2,25\" Gir bak: Shimano XTR Di2\n\nStr. 771E72\n\n4\n\n16,5\"\n\n18\"\n\n19\"\n\nAntall gir: 22 (evt. 11 ved ombygging til ett krankdrev) Utveksling: 10/42T \u2013 28/38T (evt. 10/42T \u2013 36T ved ombygging til ett krankdrev) Rammest\u00f8rrelser: 16,5'' - 18'' - 19'' - 21\" Vekt: ca. 9,90kg m/slanger 2x11-delt (ca. 9,65 kg m/slanger 1x11-delt) Veil. pris: 39.990,-\nHvA: 29R med OX2-S karbonramme, Step Cast-gaffel fra Fox, samt en kombinasjon av XTR og XTkomponenter. HveM: For deg som \u00f8nsker en lynrask rittsykkel med Shimano XTR/XT 2x11delt girsystem. HvorfOr: Fordi du \u00f8nsker en rittsykkel med lav vekt, str\u00f8ken Fox-gaffel, og fleksible utvekslingsmuligheter med enten 1x11 eller 2x11.\n\nCIRCO VOLANTE SL // Vekt: 10,65 kg. Veil. pris 31.990,-\n\nRamme: OX2-S karbon Gaffel: Rock Shox Reba RL m/ remote Styrelager: FSA m/maskinlager Hjulsett: Notubes Crest/Novatec Dekk: Schwalbe Thunder Burt Performance Liteskin 29x2,1\" Gir bak: Shimano XT Girhendel: Nye Shimano SLX Gir foran: Shimano XT Side Swing\n\nStr. 77495\n\nRamme: Race 10 karbon Gaffel: Manitou M30 m/remote Felger: Sun Ringl\u00e9 Inferno 23 Nav: Shimano Deore CL Dekk: Schwalbe Thunder Burt Performance 29x2,1 Gir bak: Shimano Deore XT Gir foran: Shimano Deore Side Swing Girhendel: Shimano Deore\n\nSkivebremser: Shimano BR-M365 Krankarmer: Shimano FC-M617 Frikrans: Shimano Kjede: Shimano Pedaler: Leveres uten Styre: HRX SL Styrestem: HRX SL Sadelpinne: HRX SL Sadel: Selle Italia Q-Bik Antall gir: 20\n\nUtveksling: 11/36T \u2013 24/38T Rammest\u00f8rrelser: 15''-17''-19''-21'' Vekt: 11,2 kg Veil. pris: 19.990,-\n\nHELIUM 29R //\n\nVekt: 10.99 kg. Veil. pris 16.990,-\n\nHvA: V\u00e5r toppmodell med Race 3-aluminiumsramme, 1x11-girsystem og 29\u00bb-hjul. HveM: For deg som \u00f8nsker fordelene med aluminiumsramme og 29''-hjul. HvorfOr: Fordi du f\u00e5r v\u00e5r letteste sykkel med aluminiumsramme og gromme Shimano komponenter.\n\nRamme: 1590 gram RACE 3 STASIS X-6 Superlight alu. Gaffel: Manitou M30 m/remote Felger: Sun Ringl\u00e9 Inferno 23 Nav: Novatec Dekk: Schwalbe Thunder Burt Performance 29x2,1 Gir bak: Shimano Deore XT Gir foran: Girhendel: Shimano Deore SLX\n\nStr. 77690\n\n8\n\n15,5\"\n\n16,5\"\n\nSkivebremser: Shimano BR-M506 Krankarmer: Race Face Ride Frikrans: Sram XG1150 Kjede: KMC X11 Pedaler: Leveres uten Styre: HRX SL 680 mm Styrestem: HRX SL Sadelpinne: HRX SL Sadel: Selle Italia Q-Bik Antall gir: 11\n\n21\"\n\nUtveksling: 10/42T \u2013 36T Rammest\u00f8rrelser: 15,5''-16,5''-18''19''-21'' Vekt: 10,99 kg Veil. pris: 16.990,-\n\nHvA: 29R treningssykkel som skapt for norske grusritt. HveM: For deg som \u00f8nsker 29''-hjul, god demper og Race 3-ramme til en fordelaktig pris. HvorfOr: Du f\u00e5r en rask sykkel med god sittestilling. Mye for pengene, solide komponenter.\n\nRamme: 1590 gram RACE 3 STASIS X-6 Superlight alu. Gaffel: RST F1RST Air m/remote Felger: Alex Nav: Shimano Dekk: Schwalbe Thunder Burt Performance 29x2,1 Gir bak: Shimano Deore XT Gir foran: Shimano Deore Girhendel: Shimano SL-M3000\n\nStr. 77890\n\nSkivebremser: Shimano BR-M315 Krankarmer: Shimano FC-M4000 Frikrans: Shimano Kjede: Shimano Pedaler: Leveres uten Styre: HRX SL Styrestem: HRX SL Sadelpinne: HRX SL Sadel: Selle Italia Q-Bik Antall gir: 27\n\nRamme: 1700 gram RACE 1 Stasis Superlight 6061 alu Gaffel: RST Blaze TNL Felger: Alex Ace17 m/dobbel bunn Dekk: Kenda Small Block Eight Gir bak: Shimano Deore XT Gir foran: Shimano Deore Girhendel: Shimano Skivebremser: Shimano BR-M315\n\nStr.\n\n15,5\"\n\n16,5\"\n\nKrankarmer: Shimano FC-M3000 Kranklager: Shimano BB-ES25 Octalink Frikrans: Shimano Kjede: Shimano Styre: HRX Styrestem: HRX Sadelpinne: HRX Antall gir: 27\n\n18\"\n\n19\"\n21\"\n\n77990-5\n\nUtveksling: 11/32T \u2013 22/30/40T Rammest\u00f8rrelser: 15,5''-16,5''-18''19''-21'' Veil. pris: 10.500,-\n\nSHOCK MACHINE 29R // Veil. pris 8.500,-\n\nHvA: Solid innstegsmodell med 29''hjul, l\u00e5sbar dempergaffel og hydrauliske skivebremser. HveM: For deg som \u00f8nsker en allsidig terrengsykkel til sykling p\u00e5 grus og i enkelt terreng. HvorfOr: Du f\u00e5r en 29R med komfortabel sittestilling med solide Shimano-komponenter.\n\nRamme: 1700 gram RACE 1 Stasis Superlight 6061 alu Gaffel: Suntour XCT HLO 29 Felger: Alex Ace17 m/dobbel bunn Dekk: Hard Rocx 29x2,1 60 TPI Gir bak: Shimano RD-M4000 Gir foran: Shimano Girhendel: Shimano Skivebremser: Shimano BR-M315\n\nStr. 78090-5\n\n\nHvA: Solid innstegsmodell med 27,5''hjul, l\u00e5sbar dempergaffel og hydrauliske skivebremser. HveM: For deg som \u00f8nsker en allsidig terrengsykkel til sykling p\u00e5 grus og i enkelt terreng. HvorfOr: Du f\u00e5r en 27R med komfortabel sittestilling med solide Shimano-komponenter.\n\nRamme: 1700 gram RACE 1 Stasis Superlight 6061 alu Gaffel: Suntour XCT HLO 27,5 Felger: Alex Ace17 m/dobbel bunn Dekk: Hard Rocx 27,5x2,1 60 TPI Gir bak: Shimano RD-M4000 Gir foran: Shimano Girhendel: Shimano Skivebremser: Shimano BR-M315\n\nKrankarmer: Shimano FC-TY701 Kranklager: Shimano Frikrans: Shimano Kjede: Shimano Styre/Styrestem: HRX Sadelpinne: HRX Antall gir: 24 Utveksling: 11/32 \u2013 22/32/42 Rammest\u00f8rrelser: 15''-16''\u201317''\u201318''\u2013\n\n19''\u201320''\u201321'' Veil. pris: 8.500,-\n\n21\"\n70790-5\n\nMEAN MACHINE 27R // COLOR 1 Veil. pris 6.500,-\n\nHvA: Solid innstegsmodell med 27''-hjul og Shimano-drivverk tvers igjennom. HveM: For deg som \u00f8nsker en allsidig sykkel med god kvalitet, godt design til mosjon og transport. HvorfOr: Fordi du opplever forskjellen p\u00e5 en sykkel med Shimano i hele drivverket, og en som ikke har det.\n\nRamme: 1700 gram RACE 1 Stasis Superlight 6061 alu Gaffel: RST Gila ML m/lockout Dekk: Hard Rocx 60TPI 26 x 2,0 Gir bak: Shimano RD-M370 Gir foran: Shimano Girhendel: Shimano Bremser: Tektro Auriga Krankarmer: Shimano FC-M171\n\nStr. 70890-5\n\n12\n\nVeil. pris: 6.500,-\n\nRamme: 1700 gram RACE 1 Stasis Superlight 6061 alu Gaffel: RST Gila ML m/lockout Dekk: Hard Rocx 60TPI 26 x 2,0 Gir bak: Shimano RD-M370 Gir foran: Shimano Girhendel: Shimano Bremser: Tektro Auriga Krankarmer: Shimano FC-M171\n\nFrikrans: Shimano Kjede: Shimano Styre: HRX Styrestem: HRX Sadelpinne: HRX Antall gir: 24 Utveksling: 11/32 \u2013 24/34/42 Rammest\u00f8rrelser: 14''\u201316''\u201317''\u2013 18''\u2013 19'' \u2013 20'' \u2013 21''\n\nHvA: Solid innstegsmodell med 27''-hjul og Shimano-drivverk tvers igjennom. HveM: For deg som \u00f8nsker en allsidig sykkel med god kvalitet, godt design til mosjon og transport. HvorfOr: Fordi du opplever forskjellen p\u00e5 en sykkel med Shimano i hele drivverket, og en som ikke har det.\n\nVeil. pris: 6.500,-\n\nRamme: 1700 gram RACE 1 Stasis Superlight 6061 alu Gaffel: RST Capa ML m/lockout Dekk: Hard Rocx 60TPI 26 x 2,0 Gir bak: Shimano Acera Gir foran: Shimano Girhendel: Shimano Bremser: Tektro Auriga Krankarmer: Shimano FC-M171\n\nKranklager: Shimano Frikrans: Shimano Kjede: Shimano Styre: HRX Styrestem: HRX Sadelpinne: HRX Antall gir: 24 Utveksling: 11/32 \u2013 24/34/42 Rammest\u00f8rrelser: 14''\u201316''\u201317''\u2013\n\n18''\u2013 19'' \u2013 20'' \u2013 21'' Veil. pris: 6.500,-\n\nHvA: Solid innstegsmodell med 26''-hjul og Shimano-drivverk tvers igjennom. HveM: For deg som \u00f8nsker en allsidig sykkel med god kvalitet, godt design til mosjon og transport. HvorfOr: Fordi du opplever forskjellen p\u00e5 en sykkel med Shimano i hele drivverket, og en som ikke har det.\n\nwww.hardrocx.no\n\nRACE JR. SERIES TERRENG\n\nCAMBRIUM RACE 27R // Vekt: 11,6 kg. Veil. pris 14.500,-\n\nHvA: 29R treningssykkel som skapt for norske grusritt. HveM: For deg som \u00f8nsker 29''-hjul, god demper og Race 3-ramme til en fordelaktig pris. HvorfOr: Du f\u00e5r en rask sykkel med god sittestilling. Mye for pengene, solide komponenter.\n\nRamme: 1590 gram RACE 3 STASIS X-6 Superlight alu. Gaffel: Manitou M30 m/remote Felger: Sun Ringl\u00e9 Inferno 23 Nav: Shimano Deore CL Dekk: Schwalbe Thunder Burt Performance 27x2,1 Gir bak: Shimano Deore XT Gir foran: Shimano Deore Str.\n\nGirhendel: Shimano Deore 2-way release Skivebremser: Shimano BR-M365 Krankarmer: Shimano Deore FC-M591 Frikrans: Shimano Kjede: Shimano Pedaler: Leveres uten Styre: HRX SL\n\nStyrestem: HRX SL Sadelpinne: HRX SL Sadel: Selle Italia Q-Bik Antall gir: 27 Utveksling: 11/32T \u2013 22/32/44T Rammest\u00f8rrelser: 13'' Vekt: 11,6 kg Veil. pris: 14.500,-\n\nKrankarmer: Sram E300 Kranklager: Frikrans: Shimano Kjede: Shimano Styre: HRX Styrestem: HRX Sadelpinne: HRX\n\nAntall gir: 24 Utveksling: 11/32 \u2013 24/34/42 Rammest\u00f8rrelse: 13,5'' Vekt: 13,5 kg Veil. pris: 6.500,-\n\n13\"\nMEAN MACHINE SPORT MACHINE 24R // Vekt: 13,5 kg. Veil. pris 6.500,-\n\nHvA: JR versjon av Sport Machine XX. HveM: T\u00f8ffeste jenta i gata. HvorfOr: Skivebremser og demper, vel. Ramme med lavere innsteg tilpasset jenter.\n\nRamme: Race JR. Gaffel: RST Capa T Dekk: Hard Rocx 60TPI 24 x 2,0 Gir bak: Shimano RD-M370 Gir foran: Shimano Girhendel: Shimano Bremser: Tektro Auriga\n\nStr. 71290-5\n\n-----\n\nRACE XX SERIES TERRENG\n\nSpareBank 1 er hovedsponsor for det norske langrennslandslaget. Foto: Steinar Karlsen\n\nRACE XX AV OG FOR KVINNER\n\nHARD ROCX XX - UTVIKLET FOR KVINNER XX-serien tar hensyn til de anatomiske forskjellene mellom kvinner og menn, og er utviklet i samarbeid med NTNU og Anne Thorvaldsen.\n\nRamme: 1700 gram RACE 1 Stasis Superlight 6061 alu \\*Gaffel: RST Capa ML m/lockout Dekk: Hard Rocx 60TPI 26 x 2,0 Gir bak: Shimano Acera Gir foran: Shimano RD-M370 Girhendler: Shimano Bremser: Tektro Auriga Krankarmer: Shimano FC-M171\n\nKranklager: Frikrans: Shimano Kjede: Shimano Styre: HRX low riser Styrestem: HRX Sadelpinne: HRX Sadel: HRX Lady Antall gir: 24 Utveksling: 11/32 \u2013 24/34/42\n\nRammest\u00f8rrelser: Small, Medium, Large Veil. pris: 6.500,-\n\nHvA: Jentetilpasset innstegsmodell med 26''-hjul og Shimano-drivverk tvers igjennom. HveM: For deg som \u00f8nsker en allsidig sykkel med god kvalitet, godt design til mosjon og transport. HvorfOr: Du f\u00e5r Hard Rocx-kvalitet til fordelaktig pris m/l\u00e5sbar demper og solide komponenter.\n\nHvA: \u00c5rets snakkis. V\u00e5r r\u00e5este semi-fatbike med 27,5x3,00\u00bb-dekk. HveM: Terrengsyklisten som vil ha en mer allsidig fatbike med demper. HvorfOr: Fordi du vil ha en mer anvendelig fatbike til hel\u00e5rsbruk p\u00e5 sti.\n\nNYTT FOR 2017 // ROAD RACE SERIES LANDEVEI Ny RR8-ramme som er stivere, lettere og mer aerodynamisk enn tidligere RRC rammer. Kraftige kjedestag sikrer h\u00f8y vridningsstivhet, slanke setestag for \u00f8kt komfort.\n\nGir/bremsehendel: Shimano Ultegra/ Shimano ST-RS505 Bremser: Shimano BR-RS505 hydraulisk Krank: Shimano FC-RS500 Frikrans/Kjede: Shimano 105 Pedaler: Leveres uten Styre/Styrestem: Ritchey OE 4 Axis 57cm\n\nSadelpinne: Ritchey WCS 1B Sadel: Selle Italia Q-Bik Antall gir: 22 Utveksling: 11/28T \u2013 36/46T Rammest\u00f8rrelser: 51 cm \u2013 53 cm \u2013 55 cm \u2013 57 cm \u2013 59 cm Vekt: ca. 8,8kg m/slanger Veil. pris: 36.990,-\n\nHvA: Kompromissl\u00f8s cyclo cross'er med gull i sikte. HveM: Rittsyklisten som \u00f8nsker en fullblods CX med 1x11 og hydrauliske skivebremser. HvorfOr: Karbonramme og gaffel, thru-axles foran og bak, Shimano 2x11, mulighet for \u00e5 kj\u00f8re tubeless.\n\n6\n\n59 cm\n\n76490-3\n\nwww.hardrocx.no\n\n23\n\n-----\n\nCROSS MACHINE HYBRID\n\nCROSS MACHINES Foto: Anthony Lemaire\n\nHYBRIDSYKLER NYTT FOR 2017 // \u2022 Flere nye prispunkter \u2022 Touring-versjoner av C1 og C3 \u2022 Ny toppmodell: Cross Machine C6 SL\n\nCROSS MACHINE SERIES Hybridserien v\u00e5r, Cross Machine, er et perfekt valg for deg som bruker sykkelen som et pendlerverkt\u00f8y. V\u00e5re hybridsykler var tidlig ute med lav vekt og topp utstyr, og passer for b\u00e5de asfalt og grus.\n\nCROSS MACHINE\n\nCROSS MACHINE C6 SL // Vekt: 9,9 kg. Veil. pris 19.990,-\n\nHvA: V\u00e5r toppmodell i hybridserien. HveM: Syklisten som \u00f8nsker en sv\u00e6rt rask hybridsykkel til trening og jobbsykling. HvorfOr: Lett og stiv aluminiumsramme, karbongaffel og komplett Shimano XT-gruppe.\n\nAntall gir: 27 Utveksling: 11/32T \u2013 26/36/48T Rammest\u00f8rrelser: 16,5'' \u2013 18,5'' \u2013 20'' \u2013 21,5'' \u2013 23'' Vekt: 11,3 kg Veil. pris: 11.500,-\n\nRamme: Cross 2 lighweight double butted 6061 Alu. Stiv gaffel: Speed by Hard Rocx Alu. Felger: Alex Ace17 m/dobbel bunn og eyel. Dekk: Kenda Kahn 700x40C Gir bak: Shimano Deore Gir foran: Shimano FD-TY701 Girhendel: Shimano\n\nStr.\n\n16,5\"\n\n18,5\"\n\n20\"\n\nSkivebremser: Shimano BR-M315 Krankarmer: Shimano FC-M311 Kranklager: Shimano UN26 Frikrans: Shimano Kjede: Shimano Styre/Styrestem: HRX Sadelpinne: HRX SL Sadel: HR Antall gir: 24\n\n21,5\"\n\n23\"\n\nUtveksling: 11/32T \u2013 28/38/48T Rammest\u00f8rrelser Herre: 16,5'' \u2013 18,5'' \u2013 20'' \u2013 21,5'' \u2013 23'' Vekt: 13,6 kg Veil. pris: 9.500,\\*Ekstrautstyr som medf\u00f8lger: Skjermer og bagasjebrett\n\nCROSS MACHINE C3 TOURING 28R DAME // Vekt: 13,6 kg. Veil. pris 9.500,-\n\nHvA: Solid og komfortabel hybridsykkel som trives med lange turer. HveM: Tursyklisten som gjerne drar ut p\u00e5 langtur med full oppakning. HvorfOr: Fordi du \u00f8nsker en komfortabel hybridsykkel med praktiske muligheter.\n\nRamme: Cross 2 lighweight double butted 6061 Alu. Stiv gaffel: Speed by Hard Rocx Alu. Felger: Alex Ace17 m/dobbel bunn og eyel. Dekk: Kenda Kahn 700x40C Gir bak: Shimano Deore Gir foran: Shimano FD-TY701 Girhendel: Shimano\n\nStr. 747T90-5\n\n26\n\n20\"\n\nSkivebremser: Shimano BR-M315 Krankarmer: Shimano FC-M311 Kranklager: Shimano UN26 Frikrans: Shimano Kjede: Shimano Styre/Styrestem: HRX Sadelpinne: HRX SL Sadel: HR Antall gir: 24\n\nModell: Dame Ramme: CROSS 2 lightweight double butted 6061 Alu. Gaffel: Speed by HR st\u00e5l Dekk: Speed by Hard Rocx 700x35C Gir bak: Shimano RD-M4000 Gir foran: Shimano Girhendel: Shimano\n\nStr. 74890-5\n\n28\n\n16,5\"\n\n18,5\"\n\nModell: Herre Ramme: CROSS 2 lightweight double butted 6061 Alu. Gaffel: Speed by HR st\u00e5l Gir bak: Shimano RD-M370 Gir foran: Shimano Girhendel: Shimano Bremser: Tektro Auriga Krankarmer: Shimano FC-TY501\n\nKranklager: Frikrans: Shimano Kjede: Shimano Styre/Stem: HRX Rammest\u00f8rrelser Herre: 16,5'' \u2013 18,5'' \u2013 20'' \u2013 21,5'' Vekt: 13,9 kg Veil. pris: 7.500,-\n\n21,5\"\n\n\u2022 Ekstrautstyr som medf\u00f8lger: Skjermer og bagasjebrett\n\nHvA: Solid og komfortabel hybridsykkel som trives med lange turer. HveM: Tursyklisten som gjerne drar ut p\u00e5 langtur med full oppakning. HvorfOr: Fordi du \u00f8nsker en komfortabel hybridsykkel med praktiske muligheter.\n\n746T90-5\n\nCROSS MACHINE C1 TOURING DAME 28R // Vekt: 13,9 kg. Veil. pris 7.500,-\n\nModell: Dame Ramme: CROSS 2 lightweight double butted 6061 Alu. Gaffel: Speed by HR st\u00e5l Gir bak: Shimano RD-M370 Gir foran: Shimano Girhendel: Shimano Bremser: Tektro Auriga Krankarmer: Shimano FC-TY501\n\nStr. 749T90-5\n\n16,5\"\n\n18,5\"\n\n20\"\n\nKranklager: Frikrans: Shimano Kjede: Shimano Styre/Stem: HRX Rammest\u00f8rrelser Dame: 16,5'' \u2013 18,5'' \u2013 20'' Vekt: 13,9 kg Veil. pris: 7.500,-\n\nModell: Herre Ramme: CROSS 2 lightweight double butted 6061 Alu. Gaffel: Speed by HR st\u00e5l Gir bak: Shimano RD-M370 Gir foran: Shimano Girhendel: Shimano Bremser: Tektro Auriga Krankarmer: Shimano FC-TY501\n\nStr.\n\n16,5\"\n\n18,5\"\nKranklager: Frikrans: Shimano Kjede: Shimano Styre/Stem: HRX Rammest\u00f8rrelser Herre: 16,5'' \u2013 18,5'' \u2013 20'' \u2013 21,5'' Vekt: 12,2 kg Veil. pris: 6.500,-\n\n20\"\n\n21,5\"\n\nCROSS MACHINE C1 DAME 28R // Vekt: 12,2 kg. Veil. pris 6.500,-\n\nHvA: Prisgunstig og allsidig hybridsykkel med god sittestilling. HveM: Syklisten som \u00f8nsker en komfortabel hybridsykkel til mosjon og jobbsykling. HvorfOr: Lett og stiv alu. ramme, solide og holdbare Shimano-komponenter.\n\nModell: Dame Ramme: CROSS 2 lightweight double butted 6061 Alu. Gaffel: Speed by HR st\u00e5l Gir bak: Shimano RD-M370 Gir foran: Shimano Girhendel: Shimano Bremser: Tektro Auriga Krankarmer: Shimano FC-TY501\n\nStr. 74990-5\n\n1 VEIL. PRIS 19.999,Ramme: E1 Classic Drivsystem: Bafang motor i baknav. Gaffel: Suntour NEX HLO Bremser: Tektro Auriga Nav: KT Felg: Alex DH-19 for E-Bike Dekk: Kenda Gir: Shimano Altus Utveksling: 11/32 \u2013 48/36/26 Antall gir: 24\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb898583-7aee-4905-aff5-9a1533928fad"}
+{"url": "http://bestefarsverksted.blogspot.com/2009/02/tenn-et-lite-lys.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:11:45Z", "text": " \n\n## 12\\. feb. 2009\n\n### Tenn et lite lys...........\n\nHer kommer mer lim og papir.......i fare for \u00e5 gjenta meg selv...\\! Men det er det det handler om her i heimen,om dagen. Og ikke har jeg s\u00e5 mye annet nytt og vise frem,heller......men jeg har ting p\u00e5 gang,og kl\u00f8r i fingrene etter \u00e5 f\u00e5 satt det ut i livet \\! Kommer nok noen f\u00f8r/etterbilder,etterhvert. Men idag f\u00e5r dere se fyrstikkesker og litt flere lys.......fra amat\u00f8ren :) Husk det.....  \n  \n\n Og noen lys kan man jo tenne,s\u00e5 man f\u00e5r brukt fyrstikkene......\\! Her er de pakket inn i cellofan,klare for \u00e5 legges ut i butikken.  \n  \n  \n\n Eskene er ogs\u00e5 pakket inn,selvsagt glemte jeg \u00e5 ta bilder f\u00f8r de ble pakket.....men det syns vel igjennom,nok til \u00e5 f\u00e5 et inntrykk.  \n  \n\nEr s\u00e5 morsomt \u00e5 dekorere disse....men du verden som jeg roter....huff og huff \\! Det flyter,for \u00e5 si det mildt........kreativt kaos p\u00e5 sitt verste :) Papirklipp til og med p\u00e5 badet.......jadda......m\u00e5 nok ta min verste venn,st\u00f8vsugeren fatt,idag.  \n  \nMye koseligere \u00e5 dekorere disse store eskene,enn de sm\u00e5,det er jo s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 liten plass p\u00e5 dem.....her kan man jo riktig sl\u00e5 seg l\u00f8s,med blonde og bilder.....  \n  \n\nOg litt flere lys,ogs\u00e5 disse klargjort for salg. R\u00f8rleggeren hamstrer lys og kubbelys,s\u00e5 n\u00e5 tror vel handelsstanden her i Bod\u00f8,at han er verdens mest romantiske r\u00f8rlegger......?\\! Kommer flere dager p\u00e5 rad,og handler lys......han legger jo opp til \u00e5 bli oppfattet som romantisk,n\u00e5 i disse valentins-tider.......noe han absolutt ikke er :) Tror ikke han aner at den dagen finns,heller....og blomster,det er noe s\u00e5nt som menn i frakk,kommer hjem til konene sine med,hver fredag \\!\\!\\! Han forteller stadig om den v\u00e5r- dagen for to \u00e5r siden,da jeg fikk ti stemor,av ham,og i Oktober s\u00e5 var dem d\u00f8d..........pga. manglende stell,ikke kulde \\!\\!\\! Jaja,han f\u00e5r leve i troen.......og snill er han,likevel \\!\\! Han syns s\u00e5 synd p\u00e5 meg,der jeg satt og klippet alle tagsene for h\u00e5nd,s\u00e5 n\u00e5 har han kj\u00f8pt papirkutter til meg......og da g\u00e5r det unna,sammenlignet med f\u00f8r \\! S\u00e5 f\u00e5r jeg heller leve uten blomster........fra ham :) N\u00e5 skal det kuttes mer,s\u00e5 kos deg,og ha en finfin dag,snart helg igjen........ :)  \n\nBestefars Verksted.  kl. \n\n12.2.09           \n\n \n#### 15 kommentarer:\n\n\n\n\n\nAlvas hj\u00f8rne sa...\n\nAmat\u00f8r du???  \nNei, dette er bare s\u00e5 flott\\!  \nBle helt betatt jeg,fantastiske saker og fine bilder.  \nS\u00e5 kjekt at du fikk deg papirkutter,omtenksom han der r\u00f8rlegger\\`n din.D\u00e5rlig med blomsterkj\u00f8p av mannen her i huset ogs\u00e5..men det har da skjedd(blir liksom s\u00e5 overasket n\u00e5r det hender)  \n\u00d8nsker deg en super dag\\!\\!\\!\n\n torsdag, 12 februar, 2009    \n\n \n\nSesselja sa...\n\nDe ble veldig fine. :)  \n  \nOg jeg synes det er vel s\u00e5 romantisk med en papirkutter som blomster. Blomster er blomster, men en papirkutter viser jo at han legger merke til deg og ditt og bryr seg. Fin mann\\!\n\n torsdag, 12 februar, 2009    \n\n\n\n\n\ntinemor sa...\n\nDu og du s\u00e5 flotte\\!\\!\\!\\!  \nSkikkelig lekker var de, alle\\!\\!  \nKlem\n\n torsdag, 12 februar, 2009    \n\n\n\n\n\nMagny sa...\n\ndritlekkert... sier det bare\\!\\!\n\n torsdag, 12 februar, 2009    \n\n\n\n\n\nMagny sa...\n\ndritlekkert... sier det bare\\!\\!\n\n torsdag, 12 februar, 2009    \n\n\n\n\n\nSiw Aina sa...\n\nDu er utrolig flink, ikke mye amatr\u00f8 over dette :)\n\n torsdag, 12 februar, 2009    \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nFantastisk flotte kreasjoner\\! S\u00e5 flink du er\\! S\u00e5 virkelig lekkert ut med de lysene pakket inn i cellofan.\n\n torsdag, 12 februar, 2009    \n\n\n\n\n\nPerlehvit sa...\n\nDisse ser jo skikkelig proffe ut\\!\\!\\!  \nKjempefine\\!\\!  \n  \nKjenner det kl\u00f8r litt i fingrene n\u00e5r jeg f\u00e5r s\u00e5 masse bra inspirasjon\\!\\!:D\n\n torsdag, 12 februar, 2009    \n\n\n\n\n\nKerstin sa...\n\nAMAT\u00d8R???? Dette var r\u00e5lekkert. Fikk lyst \u00e5 sp\u00f8rre om du selger??  \nFortsett \u00e5 produser alts\u00e5=)  \n  \nKlemmer Kerstin\n\n torsdag, 12 februar, 2009    \n\n\n\n\n\nR\u00e5fine ting\\!\\!\\! Kjempeflotte ting du Du er n\u00e5 ikke noen amat\u00f8r i mine \u00f8yne:-)\n\n torsdag, 12 februar, 2009    \n\n\n\n\n\nDu er s\u00e5 flink, det ene er vakrere enn det andre....ble s\u00e5 inspirert av deg at jeg m\u00e5tte lage noen fyrstikesker jeg og.  \nHa ei flott helg\\!  \nVarm vinterklem fra Gry : )\n\n torsdag, 12 februar, 2009    \n\n \n\nEmmas Verden sa...\n\nHei :)S\u00e5 mye fint du har laget\\!\\!\\! Ikke noen amat\u00f8r nei.. ;) Nydelige esker og lys..Jeg ser at du har leita etter noen zinkunderlag...jeg har akkurat de som du har p\u00e5 bildet i butikken min hvis du er interessert :)Ha ei fin helg\\!\\!Klem Anne ;)\n\n fredag, 13 februar, 2009    \n\n\n\nNydelige dekorerte lys og fyrstikkesker\\!\n\n fredag, 13 februar, 2009    \n\n\n\n\n\nHuset p\u00e5 toppen sa...\n\nS\u00e5 flotte lys pakker og fyrstikk esker du har laget:)Ingen amat\u00f8r du,dette var utrolig inspirerende\\!\\!Du er flink og kreativ\\!\\!  \n\u00d8nsker deg en riktig fin helg\\!  \nKlem Linda - \u2665 -\n\n fredag, 13 februar, 2009    \n\n\n\n\n\n\\~ \u2665 LISBETH \u2665\\~ sa...\n\nHeisan\\! S\u00e5 lekkert du lager, kl\u00f8r i fingrene etter \u00e5 klippe i papir igjen, men m\u00e5 bare holde meg unna, tiden, den tiden...  \nAkk, ja vet akkurat hvor mye rot det f\u00f8lger med papirhobby, over alt..  \nKlem\n\n s\u00f8ndag, 15 februar, 2009    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12a72f3a-9c4d-4204-9b19-8285564d0849"}
+{"url": "http://www.klikk.no/tungt/anleggsmagasinet/article935026.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00470-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:58Z", "text": "# Statens vegvesen:\n\n## HMS-inspeksjon av tunnelrehabilitering\n\n### Nordbytunnelen i Akershus er blant de f\u00f8rste i en lang rekke norske veitunneler som skal rehabiliteres de neste fem \u00e5rene. Arbeidet skjer med stort fokus p\u00e5 helse, milj\u00f8 og sikkerhet (HMS).\n\n\n\n21 \u00e5r etter \u00e5pningen gjennomg\u00e5r Nordbytunnelen omfattende rehabilitering.\n\nNj\u00e5l Hagen,\n\nOppdatert 6.11.14\nPublisert 6.11.14\n\n\\- M\u00e5let er at verken mennesker eller milj\u00f8 skal utsettes for skade, sier regionvegsjef Per Morten Lund.\n\nNordbytunnelen p\u00e5 grensa mellom kommunene \u00c5s og Frogn ble \u00e5pnet for trafikk i 1993. N\u00e5, 21 \u00e5r etter, er de to tunnell\u00f8pene modne for en omfattende rehabilitering. Arbeidet med fase 1 av prosjektet startet 29. september, og utskiftingen av de tekniske installasjonene er i full gang. I alt skal det monteres \u00e5tte kilometer ny kabelbru og 4000 nye lysarmaturer, mens det skal strekkes ca. 200 kilometer nye kabler. I fase 2 blir det mer omfattende arbeider. Den fasen er forventet \u00e5 starte ved \u00e5rsskiftet 2015/16 og vil vare i ca. 15 m\u00e5neder.\n\nSe video fra tunnelinspeksjonen:\n\n\\- Det er viktig for oss at arbeidet skjer med stort fokus p\u00e5 HMS, sier regionvegsjef Per Morten Lund i Statens vegvesen. Han var nylig p\u00e5 ledelsesinspeksjon i tunnelen for \u00e5 sette ytterligere trykk p\u00e5 sikkerheten.\n\n\\- Vi har v\u00e6rt gjennom en periode med altfor mange personskader i virksomheten v\u00e5r, og disse tallene m\u00e5 ned. Vi kan ikke ha det slik at det er stor risiko for \u00e5 miste livet hvis man jobber i, eller p\u00e5 oppdrag for, Statens vegvesen, sier Lund.\n\n#### Demonterer gammelt utstyr\n\nI Nordbytunnelen fikk han se hvordan entrepren\u00f8ren Team Bane jobber med \u00e5 demontere gammelt utstyr og erstatte det med nytt. Arbeidet foreg\u00e5r oppunder tunneltaket, ved hjelp av fire store lifter. Per Morten Lund er forn\u00f8yd med det han s\u00e5 p\u00e5 inspeksjonen.\n\n\\- Det jeg har sett har gitt meg et godt inntrykk, b\u00e5de av hvordan v\u00e5r byggherreorganisasjon f\u00f8lger opp arbeidet, og hvordan entrepren\u00f8ren gj\u00f8r jobben. Det ser ut til \u00e5 v\u00e6re godt organisert, og at de sikkerhetstiltakene de har sagt at de skal ha, faktisk er p\u00e5 plass.\n\n#### Potensielt farlig arbeid\n\nStatens vegvesen har ved oppstarten av tunnelrehabiliteringen en liste med en lang rekke potensielt farlige situasjoner og arbeidsoppgaver. Dette er de \u00f8verste punktene p\u00e5 denne lista:\n\n\\-Uvedkommende biler kan komme seg inn i tunnelen, til tross for at den er sikret med bom.\n\n\\-Kutt- og klemskader i forbindelse med arbeid i lift.\n\n\\-Brann, kutt- og klemskader som et resultat av varme arbeider.\n\n\\-Skader i forbindelse med str\u00f8marbeid i tavlerom.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb0669e4-9c9b-4b90-88f7-b4791d99838e"}
+{"url": "http://glassveranda.blogspot.com/2014/02/vi-bygger-om-skrivebordet-fra-upraktisk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:31Z", "text": "P\u00e5 lik linje med andre internettsider bruker ogs\u00e5 denne nettsiden cookies. Informasjonen benyttes bl. a. av Google. \n\nHvis du ikke aksepterer cookies, kan du deaktivere funksjonen. Cookies kan ogs\u00e5 slettes i ettertid hvis \u00f8nskelig. \n\n(Dette til generell orientering, jf. EU/ekomloven 1. juli 2013).  \n\n    \n\n## l\u00f8rdag 22. februar 2014\n\n### Vi bygger om skrivebordet fra upraktisk til praktisk\\!\n\n\n\nSom nevnt i forrige blogginnlegg,\u00a0s\u00e5 fikk vi for en ukes tid siden et stort, moderne og str\u00f8mlinjeformet, flunke nytt skrivebord inn i stuen, et med h\u00f8yglanset bordplate og stilrene, rette enkle ben, og like etterp\u00e5 ble det av forskjellige \u00e5rsaker skysset ut av stuen v\u00e5r igjen, for mor ville ha det gamle skrivebordet tilbake\\! :P -Hvorfor kan du lese om i forrige blogginnlegg: HER.  \n  \n \u00c5 guuuri s\u00e5 enkelt det ville v\u00e6rt \u00e5 bare beholde det nye, men det fungerte bare ikke... S\u00e5 inn kom det gamle... Ja det som ble kastet ut fordi det ikke var praktisk lenger... :P For pyntehyllen over bordplaten stjal for mye plass, og det gjorde at jeg ikke fikk PC-skjermen min langt nok bak, det var trangt og kronglete, og hyllene bak var kun i bruk som \"st\u00f8vsamlere\". Det hadde ogs\u00e5 noen utskj\u00e6ringer under bordplaten som jeg ikke kan like, ogs\u00e5 de runde sm\u00e5 bena da\\!?\\! -Hybelkaninene kiler seg fast innunder der, s\u00e5 mor blir aldeles rrrrrasende og st\u00f8vsugeren truer med \u00e5 flytte hjemmefra hver gang hun skal st\u00f8vsuge\\! ...Blir nesten litt rrrrasende bare av \u00e5 tenke p\u00e5 de bena faktisk\\! :D\u00a0  \n  \n I tillegg er jeg gift med en datanerd, som har s\u00f8rget for at mor nylig har f\u00e5tt en s\u00e6rdeles kraftig PC beregnet p\u00e5 grafisk design, tegning og fotoredigering, med grumme grafikkprosessorer, dobbelt dedikert videominne, monsterharddisk m.m. (takk kj\u00e6re\\!\u00a0\u2665\u00a0), og i tillegg har den alle viktige innganger p\u00e5 oversiden/toppen (?\\!), s\u00e5 den nye PCen g\u00e5r jo slettes ikke inn i skapet lenger\\! \u00a0 \u00a0\u00a0  \n  \n  \n...Noe M\u00c5TTE gj\u00f8res\\! S\u00e5 mor grep en blyant, str\u00f8k alt som ikke passet, risset opp hvor det skulle sages, og hentet s\u00e5 en sag...  \n  \n  \n\n\nElektrisk stikksag er tingen\\! Burde egentlig finnes i ethvert syskrin, synes jeg\\! ;)))  \n  \n  \n\n\n\nOjsann... etter \u00e5 ha saget av begge sider og r\u00f8sket vekk midthyllen og skillevegger, s\u00e5 det slik ut... P\u00e5 dette stadiet tok jeg kveld og gikk \u00e5 la meg... ;)  \n  \n  \n\n\n\nMen s\u00e5 ble det morgen, solen skinte inn alle vinduer i stuen og alt s\u00e5 litt lysere ut, s\u00e5 mor hentet akrylmasse og sparkel, og gikk l\u00f8s p\u00e5 verket med stort p\u00e5gangsmot\\!\u00a0  \n  \n ...Et x-antall sparklerunder og mangemange timer senere, s\u00e5 det slik ut. \"Bortimot nesten omtrent halvferdig\\!\", tenkte jeg da jeg tok kveld, men s\u00e5 feil kan man alts\u00e5 ta\\! ;) ...\u00a0  \n  \n  \n\n\nNeste morgen var omsider alt sparklet st\u00f8rknet skikkelig, s\u00e5 Kj\u00e6re tok hyllen som vi tidligere i uken hadde skj\u00e6rt vekk, med seg ut for \u00e5 tilpasse/skj\u00e6re to biter som skulle felles inn p\u00e5 hver hylleende for \u00e5 f\u00e5 slike fine hylleavslutninger med riktig profil.  \n  \n  \n\n\nDet ble boret inn treplugger i bitene, som s\u00e5 ble limt og \"l\u00e5st\" i tilsvarende hull i enden av hyllen. I tillegg er bitene skrudd fast med lange, tynne treskruer til hylleendene, s\u00e5 dette blir kanonsterkt og 100% stabilt.\u00a0  \n  \n Dagen etter da limet var skikkelig t\u00f8rket ble overgangene pusset for \u00e5 bli helt jevne.  \n  \n  \n\n\n  \nSkruehull, sprekk m.m. ble s\u00e5 sparklet igjen og igjen, sparklet m\u00e5 f\u00e5 t\u00f8rke mellom hvert str\u00f8k, og hyllen og overgangene ble ogs\u00e5 pusset igjen og igjen - mellom hvert str\u00f8k - helt til overflaten ble glatt, helt uten ujevnheter og alle flater ble flate som om de var \"fabrikknye\".\u00a0  \n  \n Veldig godt lys, helst mengder av dagslys, er avgj\u00f8rende n\u00e5r man holder p\u00e5 med slikt noe, for det er viktig at alle bittesm\u00e5 ujevnheter avsl\u00f8res, slik at de kan pusses ned, for \u00e5 f\u00e5 et godt resultat.  \n  \n ENDELIG var tiden inne for \u00e5 male\\! 8)) Men etter et par penselstr\u00f8k s\u00e5 jeg at den lyse fagre himmelbl\u00e5turkise malingen som var p\u00e5 skrivebordet fra f\u00f8r dessverre hadde gulnet en del, s\u00e5 da jeg begynte \u00e5 male den delen av skrivebordet som n\u00e5 er bygd om, s\u00e5 jeg fort at den nye fargen slettes ikke matchet fargen som var p\u00e5 det fra f\u00f8r\\!\\!\\! Dermed m\u00e5tte jeg male heeeele skrivebordet om igjen\\!\\!\\! - Holdt nesten p\u00e5 \u00e5 besvime da det gikk opp for meg, men det m\u00e5tte jo gj\u00f8res\\! :D ...snakker om \u00e5 lage seg ekstraarbeid\\! Et str\u00f8k ble tatt... \u00a0 \u00a0\u00a0  \n  \n\n\n  \n Mens jeg ventet p\u00e5 at skrivebordet skulle t\u00f8rke, malte jeg de nye bena som mannen hadde v\u00e6rt ute og sagd. Vi valgte \u00e5 lage dem noen cm h\u00f8yere enn bena som var p\u00e5 skrivebordet fra f\u00f8r, b\u00e5de for \u00e5 f\u00e5 bordplaten litt h\u00f8yere opp enn tidligere, men ogs\u00e5 for \u00e5 gj\u00f8re st\u00f8vsuging til en litt mindre kronglete opplevelse... ;) Her er de etter ett str\u00f8k i kveldsbelysning. Men etter litt sparkling, pussing og to malingsstr\u00f8k til, ble de s\u00e5 fine at\\! ;))  \n  \n  \n\n\n\n  \nEtter f\u00f8rste str\u00f8k p\u00e5 skrivebordet kom kveldssola og \u00f8dela hele lykkef\u00f8lelsen\\! Den avdekket at det nok hadde gjort seg med enda litt mer sparkel her og der, for at det skulle bli heeelt perfekt, s\u00e5 jeg fant fort ut at det var likegodt \u00e5 hoppe i det med en gang, for jeg er en slik en som kan irritere meg gr\u00f8nn over slike detaljer (ujevnheter) som ikke er i orden. Dermed m\u00e5tte hele \u00f8vre del av skrivebordet, da sparklet var t\u00f8rket, ha et nytt str\u00f8k maling.\u00a0  \n  \n Da armene mine hadde kommet seg etter noen dager i hvilemodus, fikk til slutt hele skrivebordet et siste malingsstr\u00f8k, og denne gangen ble fargen skikkelig jevn, skikkelig klar og mor kunne puste lettet ut, galskapen var over\\! ;))  \n  \n  \n\n\n\n Seee s\u00e5 herlig farge dette er i dagslys\\! Den er skikkelig flott i kveldslys ogs\u00e5 alts\u00e5, men i dagslys formelig str\u00e5ler den\\!\u00a0\u2665\u00a0(Du finner forresten fargekoden HER).  \n  \n\n\n\n  \nHer ser du hele skrivebordet, slik det ble etter ombyggingen og med de nye bena\\! En ny lampe har ogs\u00e5 kommet opp over skrivebordet, -lyyys\\! En USB 2.0-hub tilkobling bak PCen forgrener n\u00e5 \u00e9n USB-tilkobling til 4, s\u00e5 n\u00e5 trenger jeg ikke lenger bruke inngangene i front/opp\u00e5 PCen, -minnesticks, fotobrikker, nettsticken, ja alt sammen har jeg n\u00e5 tilgang til i den lille flate boksen som n\u00e5 ligger i hj\u00f8rnet opp\u00e5 skrivebordet\\! -Skapd\u00f8ren kan forbli lukket\\! ;)\u00a0  \n  \n  \n\n\n  \nN\u00e5 som hyllen er fjernet, f\u00e5r jeg endelig den store skjermen lengre bak\\! Den er n\u00e5 endelig ogs\u00e5 i perfekt h\u00f8yde for meg. Og benkeplaten er frigjort\\! -N\u00e5 kan jeg endelig bruke plassen p\u00e5 et nett lite tastatur, et digitalt tegnebrett, skisser, kladd-tekster og lignende\\!\u00a0Det var unektelig litt jobb \u00e5 bygge om skrivebordet, og det tok sin tid p.g.a. alle rundene med venting p\u00e5 sparkel og malingsstr\u00f8k som skulle t\u00f8rke, men det ble helt suuupert til slutt\\!\u00a0\u2665  \n  \n F\u00f8lg gjerne Glassveranda p\u00e5 ***Instagram***, og ha en fortsatt fin helg\\! :0)  \n  \n Stor klem, Ann,  \n\nGlassveranda.  \n* *F\u00f8lg gjerne Glassveranda p\u00e5 Facebook for regelmessig p\u00e5fyll av inspirasjon til hus, interi\u00f8r og uterom:*  \n\n#### 12 kommentarer:\n\n \n\nBj\u00f8rg sa...\nS\u00e5 g\u00f8y \u00e5 kunne f\u00f8lge prosessen.  \nDet ble jo kjempepraktisk og fint.\n\n 22. februar 2014 kl. 19:32    \n\n\n\n\n\nWow, s\u00e5 fint. Og for en jobb. For en energi dere har. Regner med du storkoser deg ved bordet n\u00e5.\n\n 22. februar 2014 kl. 19:34    \n\n\n\n\n\nBettum Villa sa...\n\nDette ble jo heilt supert\\!\\! Her har du virkelig gjort godt grunnarbeid. G\u00f8y \u00e5 se at man kan ta noe gammelt og gj\u00f8re det om til noe nytt. Klem Madel\u00e9n\n\n 22. februar 2014 kl. 20:17    \n\n \n\nMerete - Lys lilla sa...\n\nS\u00e5 flott en skrivekrok du har\\!\\! En skikkelig inspirasjonskrok. Morsomt \u00e5 se ombyggingen av skrivebordet trinn for trinn\\!\n\n 22. februar 2014 kl. 20:52    \n\n \n\nAnonym sa...\nFy s\u00f8ren s\u00e5 flott det ble\\!\\!\\! De nye bena ga helt ny stil bare de alene\\! Imponerende finish, ogs\u00e5 imponerende hvordan du gang p\u00e5 gang bare hopper uti det og utf\u00f8rer ting vi andre ville sett p\u00e5 som en 'h\u00e5pl\u00f8s' oppgave\\! ;) Gleder meg til \u00e5 se hele skrivehj\u00f8rnet ferdig. For er det skaprekke under vinduet fremdeles eller ble det endringer der ogs\u00e5... Mener jeg leste et sted noe om det? Cool lampe forresten\\! Klem fra Hanne.\n\n 22. februar 2014 kl. 23:05    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nFor en t\u00e5lmodighet du har alts\u00e5, jeg gir meg ende over, men s\u00e5 blir det ordentlig flott\\! Har selv et fryktelig kostbart skrivebord med iskald blank overflate av slags laminat, fancy saker, s\u00e5 fancy at jeg trenger b\u00e5de ullfrottegenser og h\u00e5ndleddsvarmere p\u00e5 meg for \u00e5 orke \u00e5 sitte der ved vinduet \u00e5 skrive\\! Bytte med meg? ;)) Hilde G.\n\n 22. februar 2014 kl. 23:22    \n\n \n\nSupercool\\! Den gillar jag\\! Verkligen vacker\\!\\! Hoppar ni f\u00e5r en mysig dag\\! Kramar, Sara. PS\\! Din blogg ar underbar\\! :-)\n\n 22. februar 2014 kl. 23:42    \n\n \n\nHelt r\u00e5tt jo\\! Hadde jeg bare f\u00e5tt til slikt... Jeg og sambo skal pr\u00f8ve \u00e5 bygge spisebordet i p\u00e5sken, ja det gr\u00e5 du la ut oppskrift p\u00e5 for et par \u00e5r siden. Vi har hytte ved kysten og skal bytte ut terrassegulvet, s\u00e5 da har vi material i rikelige mengder - nok til b\u00e5de det vi faktisk trenger og til tabbekvote\\! ;)) Fin helg til deg\\! Hilsen fra Tone Lise.\n\n 22. februar 2014 kl. 23:56    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nS\u00e5 stilig, ville aldri beg\u00e5tt meg ut p\u00e5 dette selv, men resultatet ble fantastisk\\! Herlig farge\\! God s\u00f8ndag til deg, h\u00e5per solen skinner p\u00e5 deg i morgen :) klem fra nattevakten Anne-Marit\n\n 23. februar 2014 kl. 01:12    \n\n\n\n\n\nHuldra sa...\n\nDere er helt r\u00e5\\! Knallfint ble det :)\n\n 23. februar 2014 kl. 04:02    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nS\u00e5 supert, hele bordplaten som tumleplass...skulle hatt en slik l\u00f8sning jeg ogs\u00e5. Vakkert skrivebord. Snakkes p\u00e5 Insta. Fin s\u00f8ndag til deg. Wenche.\n\n 23. februar 2014 kl. 11:14    \n\n\n\n\n\nAnn sa...\n\nTuuusen takk for s\u00e5 mange koselige tilbakemeldinger\\!\\! \u2665  \n  \nJa de nye bena gjorde mye for utseende Hanne, ogs\u00e5 blir det s\u00e5 mye mer praktisk\\! ;) Vinduet p\u00e5 motsatt side av skrivebordet mener du? Ja der har det jo st\u00e5tt en skjenk m.m., ogs\u00e5 den har n\u00e5 f\u00e5tt nye ben og er n\u00e5 nymalt, bordet som stod der blir sannsynligvis solgt, ogs\u00e5 har jeg bestilt en ny bred skuffekommode med plass for forskjellige ark i store formater, behovet har v\u00e6rt der lenge men har ikke hatt plass, men n\u00e5 SKAL jeg ha milit\u00e6rorden i skrivehj\u00f8rnet, blir gal n\u00e5r det bare \"flyter\"\\! :D Skal ta bilder av den enden av skrivekroken ogs\u00e5 etterhvert s\u00e5 du f\u00e5r se\\! ;)  \n  \nHi, hi, ja som jeg skrev i forrige blogginnlegg, Hilde\\! ;))) Nei vil ikke bytte, hvis du fryser s\u00e5 kommer jeg til \u00e5 trenge polvotter og jakke i tillegg\\! :D Slike blanke fancy flater er forskrekkende kalde, tror jeg bare m\u00e5 holde meg til godt gammeldags treverk, -ihvertfall p\u00e5 skrivebordet\\! ;)) Har en slik en fancy musematte av glass, lekker \u00e5 se p\u00e5, men s\u00e5 kald at den er vond \u00e5 bruke... hm... kanskje jeg m\u00e5 f\u00e5 meg 1 atk. slik h\u00e5ndleddsvarmer jeg ogs\u00e5 slik at jeg kan beholde den\\! :D  \n  \nTabbekvote kan v\u00e6re kjekt \u00e5 ha, Tone Lise\\! :))) Blir aldri \u00e5 glemme den vinteren vi fyrte med profilertved i m\u00e5nedsvis, det var etter at mannen hadde laget lister med slike kraftige, fine, profiler i hele huset - kremt - det ble en favn eller to med profilertved av det f\u00f8r han fikk taket p\u00e5 det\\! :D Lykke til med prosjektet, er et supert spisebord\\! ;)  \n  \nDet ble unektelig litt mer jobb med dette skrivebordet enn jeg trodde, ble litt mer tidkrevende med all ventingen p\u00e5 sparkel- og malingsstr\u00f8k som skulle t\u00f8rke, men det var verdt det. Et kvarter n\u00e5 og et kvarter da, over noen dager, s\u00e5 var det \"plutselig\" ferdig\\! ;))  \n  \nHa en fin s\u00f8ndag alle sammen, blir nytt blogginnlegg litt senere i dag\\! ;)  \n  \nStor klem, Ann.\n\n 23. februar 2014 kl. 13:09    \n\n    \n\nJeg som skriver Glassveranda heter Ann. Jeg skriver hjemmefra, p\u00e5 eget initiativ og har ingen oppdragsgiver. Det vil si at jeg kan skrive n\u00e5r jeg vil, om hva jeg vil, og skriver aldri om bedrifter og/eller produkter mot betaling.\n\n  \nJeg blogger rett og slett fordi jeg liker \u00e5 dele id\u00e9er og inspirasjon til hus, interi\u00f8r, hage og uterom med andre som liker \u00e5 lese om denslags\\!  \n  \nH\u00e5per du vil trives her p\u00e5 Glassveranda, takk for at du stakk innom og ha en fin dag videre\\!  \n  \nKlem, Ann\u10e6  \n\n    \n\n  \n\n    \n\n### Hei, hei\\! :)) Det er jeg som er \"Ann p\u00e5 Glassveranda\".\n\n. Det som kan synes \u00e5 v\u00e6re slutten, kan faktisk v\u00e6re en ny begynnelse, heldigvis... Livet mitt tok en ny vending da jeg ble alvorlig...\n\n    \n\n*\"Det har jeg aldri gjort f\u00f8r,* \n\n*s\u00e5 det klarer jeg sikkert**\\!\"***\n\n*(Lindgren/Pippi)**.*   \n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d7cd88d-e29c-4c21-b277-216ed58d2be9"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/eigersund/nyheter/teigen-gar-i-gang-pa-kaupanes/19.9142", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:29Z", "text": "## Teigen g\u00e5r i gang p\u00e5 Kaupanes\n\nArbeidet med Hermod Teigen AS sitt gjenvinningsanlegg p\u00e5 Kaupanes har s\u00e5 sm\u00e5tt kommet i gang. Til sammen skal det investeres 60 millioner kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03defec1-8405-4632-9f7c-7d6bf6a06f06"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Roma-Vatican-Dream.742395.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00070-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:28Z", "text": "### Om\n\nVatican Dream er et elegant bed-and-breakfast, og har utsikt over Vatikanmuseene, rom med klimaanlegg og gratis Wi-Fi overalt. Ottaviano T-banestasjon ligger 500 meter unna. Rommene\u00a0har flatskjerm-TV, moderne m\u00f8bler og eget bad med h\u00e5rf\u00f8ner og gratis badeprodukter. En s\u00f8t italiensk frokost\u00a0serveres hver morgen. Du finner mange kafeer og restauranter i n\u00e6romr\u00e5det, og du\u00a0kan spasere til Peterskirken p\u00e5 10 minutter. Termini jernbanestasjon ligger en 15-minutters reise\u00a0fra Ottaviano T-banestasjon.\n\n    10.0 \"Utmerket renhold.\"\n    \n    10.0 \"**100%** sa at rommene var rene.\"\n\n    9.6 \"Glimrende beliggenhet.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n    \n    10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n\n    9.5 \"Service i verdensklasse.\"\n    \n    10.0 \"**100%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    9.4 \"**94%** mente de ansatte var fantastiske.\"\n    \n    10.0 \"**100%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n    \n    8.9 \"**89%** mente rengj\u00f8ringen p\u00e5 rommet var sv\u00e6rt bra.\"\n    \n    8.3 \"**83%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n\n  - Atmosf\u00e6re\n    \n    9.0 \"Fantastisk atmosf\u00e6re.\"\n    \n    8.6 \"**86%** synes at hotellet var moderne.\"\n\n  - Rom\n    \n    7.9 \"Rommene er fine.\"\n    \n    10.0 \"**100%** sa at rommene var rene.\"\n    \n    7.9 \"**79%** syntes rommene var romslige.\"\n    \n    8.8 \"**88%** sa at sengene var komfortable.\"\n    \n    7.3 \"Godt vedlikeholdt, if\u00f8lge **73%**.\"\n\n  - Komfort\n    \n    6.7 \"Gjennomsnittlig komfort.\"\n\n### Vurdering\n    10.0 \"Utmerket renhold.\"\n    10.0 \"**100%** sa at rommene var rene.\"\n    9.5 \"Service i verdensklasse.\"\n    \n    9.3 \"**93%** mente de ansatte var fantastiske.\"\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9587f47-3f57-43c2-86b1-5db5f2a61250"}
+{"url": "http://www.bookatable.com/no/305987/stock-restaurant/nb-NO", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00470-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:11:35Z", "text": "\nStock har en veldig fin atmosf\u00e6re, hyggelig betjening, akkurat passe oppmerksom p\u00e5 gjestene. Maten var meget bra. For sultne gjester som kom rett fra jobben, var det hyggelig med gode baguetter og sm\u00f8r p\u00e5 bordet med en gang.\n\n**Venninner**  17 februar 2017  \nFra Oslo\n\n## Mer om Stock Restaurant\n\nI hjertet av Barcode i Bj\u00f8rvika. P\u00e5 Stock skal vi servere real kvalitetsmat, i omgivelser det er godt \u00e5 v\u00e6re i. Navnet spiller p\u00e5 kraft, siden en skikkelig kraft er utgangspunktet for ekte mat laget fra grunnen av. Stock er ogs\u00e5 innholdet p\u00e5 fatene som er lagret i v\u00e5rt eget brenneri.  \nP\u00e5 Stock er det h\u00f8yt under taket, om det er uformell lunsj, alene eller i lag, kjapp middag i mylderet, eller en gruppe som vil ha fem retter med adekvat drikke bak lukket d\u00f8r.  \nEller vil du rett og slett komme innom for en \u00f8l og en hjemmelaget p\u00f8lse i baren.\n\nLevert direkte til innboksen din. Ingen registrering n\u00f8dvendig\\!\n### Anmeldelser - Stock Restaurant\n82% av restaurantens gjester ville anbefalt den til andre\n\n  - **Mat:**  ** \n  - **Drikke:**  ** \n  - **Betjening/service:**  ** \n  - **Atmosf\u00e6re:**  ** \n  - **Verdi for pengene:**  ** \n  - **Beliggenhet:**  ** \n\nAnbefalt for:\n\n  - middag *(16)*\n  - trendy stemning *(12)*\n  - privat *(11)*\n  - business *(9)*\n  - verdi for pengene *(7)*\n  - lunsj *(6)*\n  - romantisk *(4)*\n  - eksklusiv *(3)*\n  - store grupper *(2)*\n  - uteservering *(1)*\n  - utsikt *(1)*\n  - b\u00f8rnevenlig *(1)*\n\n **  **(5)**\n\n28 februar 2017 av **Per Olav** fra **Oslo**\n\nMeget smakfullt. Hyggelig og dyktig betjening.\n\n **  **(4)**\n\n28 februar 2017 av **Rune O.** fra **Oslo**\n\nHyggelig og rask servering i fine moderne lokaler, kort unna Oslo S. Alle 3 var godt forn\u00f8yd med maten som smakte meget godt. \n\n **  **(4)**\n\n26 februar 2017 av **Nina Nilsen** fra **Oslo**\n\nHyggelig betjening. Kunnskapsrike og service innstilt. Kjempegod mat. \n\n **  **(4)**\n\n24 februar 2017 av **Cathrine von Ibenfeldt** fra **Oslo**\n\nEt flott sted og fabelaktig god mat. \n\n **  **(4)**\n\n24 februar 2017 av **Kjersti** fra **Oslo**\n\nSpiste en toretters meny ifm Restaurant Festival. Carpaccio p\u00e5 skrei og kalvebryst. Veldig gode smaker, og vin som passet godt til. Hyggelig sted og god service, litt mye st\u00f8y fra nabobordet, der det satt en st\u00f8rre gruppe. Men et bra sted\\!\n\n **  **(4)**\n\n23 februar 2017 av **BKS** fra **Oslo**\n\nI forbindelse med Restaurantfestivalen. God stemning, fult lokale men fortsatt ikke st\u00f8yende.  \nGode anbefalinger n\u00e5r det kom til vin som passet maten.  \nOg til sist: god mat. \n\n **  **(5)**\n\n23 februar 2017 av **Toni** fra **Oslo**\n\nStock var en positiv opplevelse. Fin og sentral beliggenhet, innbydende lokaler, gode og komfortable stoler, hyggelig og im\u00f8tekommende personale, - og sist, men ikke minst - kjempegod mat. Hit kommer vi gjerne igjen. Tipper stedet blir enda mer attraktivt n\u00e5r all utbyggingen i Barcode-omr\u00e5det st\u00e5r ferdig med alle sine praktbygg. P\u00e5 Stock serveres ogs\u00e5 spennende cocktails, perfekt fredag etter jobb. Passe uformelt, men likevel stilig atmosf\u00e6re. Et lite minus for bakgrunnsmusikken, som denne mandags ettermiddagen var litt vel h\u00f8ylytt rock. Uten tvil et sted som passer til mange slags anledninger. Her vil de mange som jobber i omr\u00e5det kunne finne en favoritt blant spisesteder og barer i omr\u00e5det. Kort gangavstand til Operaen passet oss perfekt denne kvelden, - og flere andre, observerte vi. \n\n **  **(4)**\n\n19 februar 2017 av **Terje** fra **Oslo**\n\nHyggelige lokaler og god atmosf\u00e6re. Spesielt forretten var utmerket, mens det var litt vel mye fett p\u00e5 kalvebrystet til hovedrett. Alt i alt helt ok og bra pris. Mye for pengene. Fikk servert et veldig godt br\u00f8d f\u00f8r maten kom. Rask servering.\n\n **  **(3)**\n\n17 februar 2017 av **4 gjester** fra **Oslo**\n\nMaten var s\u00e5 som s\u00e5- restaurant festival tilbud. Carpaccio av torsk var godt, men det brasserte kalvebrystet var ikke m\u00f8rt, rotgr\u00f8nnsaker i overkant harde og sky som var veldig salt. ellers hyggelig stab og lokaler. \n\n **  **(5)**\n\n17 februar 2017 av **Venninner** fra **Oslo**\n\nStock har en veldig fin atmosf\u00e6re, hyggelig betjening, akkurat passe oppmerksom p\u00e5 gjestene. Maten var meget bra. For sultne gjester som kom rett fra jobben, var det hyggelig med gode baguetter og sm\u00f8r p\u00e5 bordet med en gang. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef28dbb9-788b-45ec-9242-9f97c00145e2"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Lena_Headey", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:37:39Z", "text": "**Lena Headey** (f\u00f8dt 3. oktober 1973 p\u00e5 Bermuda) er en engelsk skuespiller.\n\nHennes far var en engelsk politisjef og ble sendt til Bermuda for \u00e5 trene politistyrken der, og i denne perioden ble Lena Headey f\u00f8dt. Familien returnerte til Huddersfield i West Yorkshire da hun var 8 \u00e5r gammel.\n\n## Karriere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLena Headey har hatt roller i *Possession*, *Gossip*, *Onegin*, *The Remains of the Day*, og en rekke andre filmer. Hun har v\u00e6rt med i to filmer med Piper Perabo: *The Cave*, hvor de spilte den eneste kvinnen i filmen, og i *Imagine Me & You*, hvor de skildret kj\u00e6rligheten.\n\nHun har ogs\u00e5 spilt Sarah Connor i TV-serien *Terminator: The Sarah Connor Chronicles*. Hun har ogs\u00e5 spilt Dronning Gorgo i *300* filmen i 2007.\n\nMest kjent er hun gjennom sin rolle som Cersei Lannister i HBOs TV-serie *Game of Thrones*.\n\nHun giftet seg med Pete Paul 19. mai 2007 og er en n\u00e6r venn av skuespillerinen Piper Perabo, Lenas medspiller i The Cave og Imagine Me & You\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f2943c0-9efa-4f48-bf5f-df106309bcde"}
+{"url": "http://www.bratproductions.org/category/lan/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:00Z", "text": "# Bratproductions.com\n\n# Category: l\u00e5n\n\n# Noen l\u00e5n uten sikkerhet med lav rente\n\nFebruary 9, 2017February 6, 2017 - Tove Leave a comment\n\n\n\nBeh\u00f8ver du et l\u00e5n uten sikkerhet med lav rente? Da er du ikke alene\\! Stadig flere nordmenn tar opp l\u00e5n til personlig forbruk, til tross for svak krone og nedgang i oljeprisen. Ikke overraskende, finnes det enorme prisforskjeller \u00e5 spore mellom bankene. Velger du riktig l\u00e5ngiver, kan du spare tusenvis av kroner i \u00e5rlige rentekostnader, og samtidig bygge en solid kreditt historie som gj\u00f8r det enklere \u00e5 l\u00e5ne penger i framtiden.\n\nSom kunde gjelder det \u00e5 gj\u00f8re grundige forunders\u00f8kelser, for \u00e5 sjekke hva bankene er villige til \u00e5 tilby. Her har vi satt opp en kort guide, med en rekke tips til de som s\u00f8ker etter l\u00e5n uten sikkerhet med lav rente. Noen f\u00e5 minutter kan spare deg tusenvis av kroner, s\u00e5 vi anbefaler deg \u00e5 lese artikkelen n\u00f8ye. Det f\u00f8rste vi begynner med, er \u00e5 definere hva et l\u00e5n \"uten sikkerhet\" faktisk best\u00e5r av, og hvordan det skiller seg fra \"sikre l\u00e5n\". Vi anbefaler ogs\u00e5 https://www.billigeforbruksl\u00e5n.no som har en del info om l\u00e5n med lave renter.\n\n## L\u00e5n med sikkerhet vs. uten sikkerhet \u2013 Hva er forskjellen?\n\nN\u00e5r man l\u00e5ner penger uten sikkerhet, har ikke kreditor (vanligvis en bank) et pantedokument p\u00e5 eiendelen. Et klassisk eksempel er boligl\u00e5n, der banken gir deg l\u00e5n til \u00e5 kj\u00f8pe bolig i bytte mot at du betaler et fast avdrag hver m\u00e5ned. Bryter man l\u00e5neavtalen vil banken kunne tvangsselge boligen din, og innfri l\u00e5net med det bel\u00f8pet de har til gode.\n\nN\u00e5r man tenker over det, gir det mening at bankene tilbyr l\u00e5n uten sikkerhet. Man kan ikke ta pant i feriereiser eller planker og spiker som benyttes til oppussing av kj\u00f8kkenet hjemme. Derimot er det fullt mulig \u00e5 ta pant i en eiendom, bil eller TV. En vanlig misforst\u00e5else, er den at l\u00e5n uten sikkerhet ikke gir noen konsekvenser ved mislighold. Det stemmer naturligvis ikke, og man er fortsatt fullt ut ansvarlig for \u00e5 betale inn det bel\u00f8pet man skylder. Kreditor er i stedet n\u00f8dt til \u00e5 benytte andre kanaler for \u00e5 kreve inn det utest\u00e5ende bel\u00f8pet, og det skal godt gj\u00f8res \u00e5 kunne sno seg unna betaling.\n\n## Slik forenkler du s\u00f8knadsprosessen\n\nDet f\u00f8rste problemet du st\u00f8ter p\u00e5, er den lange og kronglete prosessen med \u00e5 fylle ut en l\u00e5nes\u00f8knad. Du blir vanligvis bedt om \u00e5 oppgi informasjon om slike ting som adresse, jobbhistorie, inntekt, utdannelse og en rekke andre personlige fakta. Hvilken informasjon som kreves varierer fra bank til bank, men det er ikke uvanlig \u00e5 m\u00e5tte fylle ut 5 til 6 sider for hver s\u00f8knad. \u00d8nsker man da et l\u00e5n uten sikkerhet med lav rente, er man n\u00f8dt til \u00e5 s\u00f8ke hos s\u00e5 mange banker som mulig. Den beste l\u00f8sningen blir da \u00e5 kunne fylle ut \u00e9n enkel s\u00f8knad, som deretter sendes til en rekke forskjellige banker. I Norge finnes det flere selskap som har spesialisert seg p\u00e5 nettopp d\u00e9t, og de kalles for \"l\u00e5nemeglere\".\n\n\n\n## S\u00f8rg for \u00e5 ha en god kredittverdighet\n\nOg sist men ikke minst \u2013 Solid kredittverdighet er selve n\u00f8kkelen til \u00e5 skaffe et l\u00e5n uten sikkerhet med lav rente. Bankene er opptatt av \u00e8n ting \u2013 og det er risiko. Jo h\u00f8yere risiko det er for mislighold, jo h\u00f8yere blir renten og sjansen for avslag p\u00e5 l\u00e5nes\u00f8knaden. Derfor gjelder det \u00e5 ha en god kredittverdighet som kan spores bakover i tid, og du burde begynne med \u00e5 skaffe deg et kredittkort.\n\nMange nordmenn velger \u00e5 utelukkende handle slike ting som bensin og dagligvarer med kredittkortet, f\u00f8r de nedbetaler hele bel\u00f8pet neste m\u00e5ned. Bergens Tidende kunne nylig melde om et tydelig trendskifte: der stadig flere nordmenn kj\u00f8per melk, b\u00f8ker, medisiner og parkering p\u00e5 kreditt.\n\nFor det f\u00f8rste koster det ingenting \u00e5 bruke et kredittkort s\u00e5 lenge man betaler tilbake pengene i tide (merk:noen kredittkort har \u00e5rsavgift). For det andre bygger du en betalingshistorikk over tid, som banken kan spore. De vil se at regningene er betalt tilbake til riktig tid, som er et tegn p\u00e5 en sunn privat\u00f8konomi og god betalingsevne. Bel\u00f8nningen din kommer i form av et l\u00e5n med enda lavere rente.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c24933d5-82a2-4c99-b937-af69e320b3ae"}
+{"url": "https://www.felleskjopet.no/landbruk/plantekultur/forgras/italiensk-raigras/raigras-it-meroa-25kg-30454/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:07:59Z", "text": "Produktinformasjon\n\nTetraploid sort som setter 12-15 % fr\u00f8b\u00e6rende stengler i s\u00e5ings\u00e5ret. H\u00f8yt avlingspotensiale.  \n  \nItaliensk raigras, Lolium multiflorum var. italicum Lam., er to\u00e5rig (vinter-ett\u00e5rig) gras. Vi regner ikke med overvintring med unntak av enkelte \u00e5r i de beste omr\u00e5dene lengst s\u00f8r. Det trives best p\u00e5 n\u00e6ringsrik jord med jevn tilgang p\u00e5 vann. Tilveksten er moderat p\u00e5 forsommeren, men gjenveksten utover h\u00f8sten er god.  \n  \nItaliensk raigras kan gi stor avling med sv\u00e6rt god f\u00f4rverdi til nullbeiting, stripebeiting eller til ensilering etter fort\u00f8rking. Sorter med 10-15 % fr\u00f8b\u00e6rende stengler i s\u00e5ings\u00e5ret gir en del struktur til f\u00f4ret. Samtidig kan det v\u00e6re vanskeligere \u00e5 styre f\u00f4rkvaliteten ved nullbeiting med disse sortene. Dersom raigraset overlever vinteren, vil alle plantene g\u00e5 raskt fram til skyting andre \u00e5ret.  \n  \nS\u00e5mengde 4,0 kg/daa.  \n  \nPakning: 25 kg.\n\nSpesifikasjoner\n\n  - Grovf\u00f3rkatalogen 2016\n\nTetraploid sort som setter 12-15 % fr\u00f8b\u00e6rende stengler i s\u00e5ings\u00e5ret. H\u00f8yt avlingspotensiale.  \n  \nItaliensk raigras, Lolium multiflorum var. italicum Lam., er to\u00e5rig (vinter-ett\u00e5rig) gras. Vi regner ikke med overvintring med unntak av enkelte \u00e5r i de beste omr\u00e5dene lengst s\u00f8r. Det trives best p\u00e5 n\u00e6ringsrik jord med jevn tilgang p\u00e5 vann. Tilveksten er moderat p\u00e5 forsommeren, men gjenveksten utover h\u00f8sten er god.  \n  \nItaliensk raigras kan gi stor avling med sv\u00e6rt god f\u00f4rverdi til nullbeiting, stripebeiting eller til ensilering etter fort\u00f8rking. Sorter med 10-15 % fr\u00f8b\u00e6rende stengler i s\u00e5ings\u00e5ret gir en del struktur til f\u00f4ret. Samtidig kan det v\u00e6re vanskeligere \u00e5 styre f\u00f4rkvaliteten ved nullbeiting med disse sortene. Dersom raigraset overlever vinteren, vil alle plantene g\u00e5 raskt fram til skyting andre \u00e5ret.  \n  \nS\u00e5mengde 4,0 kg/daa.  \n  \nPakning: 25 kg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e857be19-cc91-466e-8907-bf0fddd2554d"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Andy_McNab", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:10:26Z", "text": "Andy McNab\n\nKrig, spenning\n\nDebut\n\n*Bravo Two Zero* (1993)\n\n**Andy McNab** (pseudonym) (f\u00f8dt 28. desember 1959) er en engelsk forfatter med fortid som soldat i Special Air Service. Han skriver om sin fortid i milit\u00e6ret, blant annet om oppdrag han har v\u00e6rt p\u00e5. Det mest kjente av disse er *Bravo Two Zero*, et SAS-oppdrag i Irak som endte med at McNab og flere av hans medsoldater ble tatt til fange og torturert. Boken ble filmatisert i 1998.\n\nI kj\u00f8lvannet av McNabs bok om *Bravo Two Zero* er det kommet andre b\u00f8ker som setter sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved McNabs versjon av hva som egentlig hendte.\n\nChris Ryan (pseudonym) har skrevet boken *The One That Got Away* (filmatisert i 1996). Ryan forteller sin versjon av hva som skjedde, og om sin ensomme flukt ut av Irak.\n\nMike Coburn (pseudonym), i b\u00f8kene til McNab og Ryan kjent som Mark the Kiwi, har skrevet boken Soldier Five. Denne boken er skrevet ut fra frustrasjon, skriver Coburn i forordet, frustrasjon over \u00e5 v\u00e6re tvunget til stilltiende \u00e5 godta p\u00e5stander og forvrengninger fremsatt av andre, uten mulighet til \u00e5 gi sitt besyv med i laget. Malcolm McGown (kalt Stan i b\u00f8kene til McNab og Ryan) gir sin tilslutning til denne versjonen i et eget forord, undertegnet Mal.\n\nMichael Asher, en tidligere SAS-soldat, reiser til Irak ti \u00e5r etter *Bravo Two Zero* og fikk tak i flere av irakerne som kom i kontakt med soldatene. I boken *The Real Bravo Two Zero* tar han et oppgj\u00f8r med b\u00e5de McNab og Ryan, og f\u00f8rer argumenter for at flere av hendelsene de beskriver ikke kan ha funnet sted. I boken avsl\u00f8rer Asher ogs\u00e5 det han hevder er det egentlige fornavnet til McNab.\n\n*Bravo Two Zero* er ogs\u00e5 kommentert i biografiene til flere offiserer, blant annet Peter Radcliffe og Gaz Hunter (pseudonym).\n\nI tillegg til selvbiografiske b\u00f8ker har Andy McNab skrevet flere romaner.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30ea0c8f-279c-4324-8680-7ac4297ff36d"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/oppgradering-gammelt-el-anlegg/88645", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00118-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:27Z", "text": "#   Anbud  Oppgradering gammelt el-anlegg   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 08. April 2010\n\nHar kj\u00f8pt et gammelt hus p\u00e5 ca 50 m2 som har et utrolig gammelt el-anlegg (1-fas). Som jeg skj\u00f8nner, ble det installert jording i kjelleren p\u00e5 et senere tidspunkt men verken kabler eller stikkontakter er tilpasset dagens krav.  \n  \nDet kreves installering av nytt sikringsskap til eksisterende bygget (=50m2 med kj\u00f8kken (innbygd ovn og plater), bad (med varmekabler), stue og veranda), og tilpasset til eventuelt utbygging p\u00e5 et senere tidpunkt med to soverom.  \nAlle kabler, stikkontakter og lyspunkter m\u00e5 fornyes, samt legges varmekabler p\u00e5 badet (2,75mx2,75m).  \nJeg hadde gjerne f\u00e5tt pris p\u00e5 hele oppdraget, men ogs\u00e5 detaljert pris per punkt, sikring o.l. med spesifisering om det er med eller uten moms.\n\n**Elektriker\n\n**Slattum, Akershus\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8596829c-28a7-4ef1-a4c3-c0c443b05648"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hunan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00118-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:17:44Z", "text": "# Hunan\n\n\n\nBy i Fenghuang i Hunan.\n\n**Hunan** (kinesisk: \u6e56\u5357, pinyin: *H\u00fan\u00e1n*) er en provins i Folkerepublikken Kina.\n\nDen kinesiske enkelttegnsforkortelsen er \u6e58 for *Xiang*.\n\nProvinshovedstaden er Changsha.\n\nHunan ligger ved og s\u00f8r for elven Yangtzes midtre l\u00f8p. Hunan kalles noen ganger med kortformen \u6e58 (pinyin: *Xi\u0101ng*), etter elven Xiang som renner gjennom provinsen. Hovedstaden er Changsha.\n\nHunan er Maos hjemprovins.\n\nOmr\u00e5det har ogs\u00e5 norsk interesse fordi Det norske Misjonsselskap arbeidet i denne provinsen. Misjon\u00e6rbarn og senere biskop Andreas Aarflot er f\u00f8dt i Hunan.\n\n## Geografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHunan grenser til Hubei i nord, Jiangxi i \u00f8st, Guangdong i s\u00f8r, Guangxi i s\u00f8r\u00f8st, Guizhou i \u00f8st, og Chongqing i nord\u00f8st.\n\nI s\u00f8r avgrenses Hunan av Nanlingfjellene mot provinsen Guangdong. Navnet Hunan betyr \u00abs\u00f8r for sj\u00f8en\u00bb, og det skyldes at det ved Yangtze er en region med en rekke store og sm\u00e5 sj\u00f8er. Nord for disse sj\u00f8ene er provinsen Hubei \u2013 som betyr \u00abnord for sj\u00f8en\u00bb. Med unntak av nord\u00f8stlige Hunan er provinsen preget av fjellrygger som deler provinsen inn i flere distinkte omr\u00e5der lans hver sine sideelver. Omtrent i provinsens geografiske sentrum er fjellet Hengshan, det s\u00f8rligste av de tidligere fem hellige fjell i Kina.\n\n\n\nWulingyuan\n\nAlle de st\u00f8rre elvene flyter mot Kinas st\u00f8rste elv Yangtze og havner til slutt i den. Xiangjiang (eller Hengjiang) springer ut i provinsen Guangxi og renner inn i Hunan omtrent ved Quanzhou. Til h\u00f8yre for den renner Luihe, og til venstre er Zejiang. Fra Guizhou kommer ogs\u00e5 Yu\u00e1nji\u0101ng og Lishui. Allede tre elvene munner ut i Dongtingsj\u00f8ens bekken nord\u00f8st i provinsen. Denne innsj\u00f8en blir \u00e5 over 5.500\u00a0km\u00b2 stor under de tider da Yangtze og de andre elvene sv\u00f8mmer over om sommeren. Til andre \u00e5rstider kommer imidlertid alt vannet der bare fra de tre nevnte hovedelvene i Hunan og enkelte sm\u00e5elver.\n\nProvinsen Hunan\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7149ef1-42e2-4a28-b040-826158494735"}
+{"url": "http://www.klikk.no/tungt/transportmagasinet/article682049.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:43Z", "text": "## Goldhofer trekker\u00b4n ut p\u00e5 Bauma\n\n### Presenterer mange nye l\u00f8sninger i M\u00fcnchen.\n\nOppdatert 16.6.11\n\nPublisert 18.2.10\n\nGoldhofer lover mange innovative l\u00f8sninger p\u00e5 \u00e5rets Bauma-messe i M\u00fcnchen.\n\nBl.a. vil de vise en ny tre-akslet uttrekkstrailer av typen SPZ-P3 AAA, et nydesign for transport av lange vindm\u00f8llevinger.\n\n\\- For oss er Bauma et viktig utgangspunkt. Det er den viktigste utstilling i den tysktalende verden, forteller adm.dir. i Goldhofter, Stefan Fuchs.\n\nBauma g\u00e5r av stabelen fra den 19.-25. april.\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57faae96-b446-4b31-bc50-f90d8e75f85f"}
+{"url": "http://docplayer.me/957852-Partner-for-arbeidsmiljo-det-norske-verneombudets-rolle-og-funksjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:34:05Z", "text": "\n\n2 Sammendrag Dette er en rapport om hvordan norske verneombud ser p\u00e5 seg selv og sitt arbeid som verneombud. Rapporten er finansiert av Hovedorganisasjonenes Fellestiltak. Innenfor norsk arbeidslivsforskning er dette nybrottsarbeid. Det er den f\u00f8rste st\u00f8rre norske studien med hovedfokus p\u00e5 verneombud p\u00e5 flere ti\u00e5r og den f\u00f8rste breddestudien av verneombud. Gitt at rammene for verneombudsordningen i hovedsak ble gitt ved Arbeidsmilj\u00f8loven (AML) av 1977, er det overraskende at det har v\u00e6rt s\u00e5 liten interesse for ordningen i de 30 \u00e5rene som har g\u00e5tt. Den overordnede problemstillingen i rapporten er hvordan verneombud fungerer, og hva som skal til for \u00e5 f\u00e5 ordningen til \u00e5 fungere enda bedre. Uten at det har v\u00e6rt formulert tydelig har det v\u00e6rt et bilde av verneombud som svakt og med lite innflytelse. Hovedorganisasjonenes Fellestiltak \u00f8nsket \u00e5 se om dette stemte, og om det eventuelt var mulig \u00e5 gj\u00f8re noe med ordningen. Et forskningsprosjekt p\u00e5 verneombud var derfor et godt startsted. Etter dette innledende kapitlet, hvor vi ogs\u00e5 tar med en kort gjennomgang av arbeidsmilj\u00f8lovens paragrafer om verneombud, har rapporten tre hoveddeler: En gjennomgang av eksisterende kunnskap om verneombud Case-studier av verneombudsarbeidspraksis i dag En sp\u00f8rreunders\u00f8kelse blant norske verneombud Et litteraturs\u00f8k i databasen BIBSYS p\u00e5 stikkordet verneombud ga om lag 70 treff. En femtedel av disse var nyere enn \u00e5r Hoveddelen av referansene dreide seg om forskrifter, lovtekster, fortolkninger, h\u00e5ndb\u00f8ker og informasjon beregnet p\u00e5 verneombud. Det finnes relativt lite forskningsbasert litteratur over temaet, spesielt av nyere dato. \u00d8vrige funn fra litteraturstudien, fra case-studiene og fra sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen er oppsummert nedenfor. Ordningen er vel etablert og velfungerende Det f\u00f8rste funnet vi vil trekke fram er at verneombudsordningen er etablert og velfungerende. I hovedsak finnes det verneombud der det skal finnes 1, det gis oppl\u00e6ring som det skal gj\u00f8res og verneombudene har i hovedsak nok tid til \u00e5 utf\u00f8re arbeidet. Verneombudene selv opplever ogs\u00e5 at de har kompetanse og st\u00f8tte blant de ansatte, og arbeidsoppgavene er tydelig definert. Videre har verneombudene et velutviklet samarbeid med n\u00e6rmeste leder om arbeidsmilj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l, og stansingsretten er i aktiv bruk. Oppsummert kan vi si at: Verneombud har kompetanse og tid til \u00e5 gj\u00f8re jobben, samtidig som det er et sterkt \u00f8nske om mer av begge deler Verneombud har st\u00f8tte og tillit b\u00e5de fra ledelse og ansatte i sitt arbeid Verneombud initierer og deltar i en rekke forbedringstiltak Verneombud deltar i flere typer forebyggende arbeid Stansingsretten er i aktiv bruk og blir respektert 1 Verneombud finnes i mer enn 85 prosent av virksomhetene med mer enn ti ansatte (som er lovens nedre grense), dekker ca. 80 prosent av norske arbeidstakere. 2\n\n\n\n3 Hovedinntrykket blir derfor at ordningen er vel etablert, velkjent og velfungerende. Vi understreker at dette er hovedinntrykket. Det finnes unntak. Vi har sett det i andre studier. Vi kan se det i dette materialet, og vi har ogs\u00e5 grunn til \u00e5 anta at de verneombudene som har deltatt i unders\u00f8kelsen er blant de som fungerer best. Verneombudsordningen fungerer ikke like godt overalt, og det er rom for forbedringer. I case-studiene ble de som vi intervjuet bedt om \u00e5 karakterisere rollen som verneombud gjennom bruk av metaforer eller bilder. Vi fikk en rekke ulike assosiasjoner fra verneombudene selv, tillitsvalgte og ledelse: Vaktbikkje, p\u00e5driver, samarbeidspartner, buffer, rapport\u00f8r, gnager, varsler, forbilde, grensesetter, meningsb\u00e6rer, samtalepartner, djevelens advokat, sl\u00e5sskjempe, osv. Dette vitner om en mangfoldig og utfordrende rolle. Case-studien illustrerer for \u00f8vrig at i de to industribedriftene, som p\u00e5 mange m\u00e5ter framst\u00e5r som fyrt\u00e5rn n\u00e5r det gjelder helse, milj\u00f8 og sikkerhet, blir verneombud, spesielt hovedverneombud, betraktet som en sentral partner i utviklingen av bedriften. I servicebedriften er det delte oppfatninger om verneombudsrollen, og verneombudene blir ikke l\u00f8ftet fram p\u00e5 tilsvarende vis. Disse forskjellene i hvordan funksjonen blir ansett og brukt i de tre virksomhetene har sammenheng med sammensetning av arbeidsstokken, historiske, n\u00e6ringsmessige, kj\u00f8nnsmessige (kj\u00f8nnsdelt arbeidsmarked, deltidsandel, kj\u00f8nnskoding av arbeid, osv.), fagforeningsmessige og andre organisatoriske forhold. Ordningen sliter med lav status Det er ikke til \u00e5 komme forbi at ordningen sliter med lav status. Vi ser at det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 arbeidstakere til \u00e5 ta p\u00e5 seg ordningen, \u00e5 ha v\u00e6rt verneombud er ikke noen vei til status og karriere. Vi er kjent med det bildet som finnes i arbeidslivet av at ordningen er svak og lite nyttig. Dette er \u00e5penbart et problem for ordningen. Vi mener at ordningen burde ha langt st\u00f8rre status enn det den har i dag. En av \u00e5rsakene til at ordningen har lav status kan v\u00e6re manglende kunnskap om hva verneombud faktisk gj\u00f8r p\u00e5 norske arbeidsplasser. Det er ikke kjent for mange at ordningen er s\u00e5pass velfungerende. Det er spesielt ikke kjent hvor tett og godt verneombud og ledelsen samarbeider. Case-studien gir gode eksempler p\u00e5 hvordan dette samarbeidet fungerer i praksis, og hva som skal til av organisatoriske forutsetninger for at dette skal lykkes. Det er heller ikke kjent at det sterkeste virkemidlet til verneombudet, stansingsretten, fungerer. En annen \u00e5rsak kan v\u00e6re at ordningen framst\u00e5r som gammelmodig. Store deler av arbeidslivet f\u00f8ler kanskje ikke i dag at det er behov for vern. Ordet bringer ofte med seg assosiasjoner til vernesko og vernebriller, og i mindre grad vern mot d\u00e5rlig ledelse og uheldige omstillings-prosesser. I dagens arbeidsliv er de psykososiale og organisatoriske arbeidsmilj\u00f8utfordringene mer framtredende enn de var da ordningen ble innf\u00f8rt. Er da verneombudsordningen velegnet til \u00e5 m\u00f8te disse utfordringene? Denne diskusjonen er i seg selv gammel. I ulike varianter har den v\u00e6rt reist flere ganger, i alle fall siden begynnelsen av 90-tallet. Sp\u00f8rsm\u00e5l som har v\u00e6rt oppe er om ordningen b\u00f8r skifte navn, f\u00e5 tilf\u00f8rt andre rettigheter og styrket sin maktbase. Det er imidlertid ikke lett \u00e5 se noen enkel endring som vil m\u00f8te alle utfordringene nevnt over. Navneskifte p\u00e5 ordningen har ofte v\u00e6rt diskutert, men betegnelsen er godt 3\n\n\n\n4 innarbeidet. Her vil vi ikke komme med noe forslag, men vi vil p\u00e5peke at det er viktig \u00e5 utvikle ordningen slik at den oppfattes som relevant for hele arbeidslivet. Det foreg\u00e5r et stort forbedringsarbeid p\u00e5 HMS p\u00e5 norske arbeidsplasser Denne unders\u00f8kelsen bekrefter tidligere unders\u00f8kelser i at det foreg\u00e5r et stort og kontinuerlig utviklingsarbeid p\u00e5 HMS p\u00e5 norske arbeidsplasser. Tematisk spenner utviklingsarbeidet vidt, fra sykefrav\u00e6r og IA-arbeid til st\u00f8y og ergonomi. De mest popul\u00e6re tiltakene ser ut til \u00e5 v\u00e6re de fysisk-kjemiske, samt sikkerhet. Men det arbeides med mange ulike aktiviteter, og verneombudet er involvert i det meste. Det store arbeidet tyder p\u00e5 at arbeidsmilj\u00f8utfordringer er p\u00e5 dagsorden i norsk arbeidsliv. Det er satt der prim\u00e6rt av verneombud og daglig leder, men det er ogs\u00e5 et uttrykk for et grunnleggende syn p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8 som viktig. Et sp\u00f8rsm\u00e5l som m\u00e5 reises her er: Hvor er resultatene av alle tiltakene? Blir ikke arbeidsmilj\u00f8et bedre? Spesielt n\u00e5r tiltakene er s\u00e5 vellykket som verneombudene gir utrykk for. Hvorfor gir ikke dette seg uttrykk p\u00e5 ulike nasjonale statistikker og oversikter? Det er mange \u00e5rsaker til at resultatene er vanskelige \u00e5 m\u00e5le. Vi tror nok at verneombudene, som alle andre tiltakseiere/tiltaksdeltakere, vil ha lett for \u00e5 overvurdere effekten av sitt eget arbeid. Dette er et velkjent fenomen innenfor evalueringsteorien, der denne typen positive utsagn om eget arbeid kalles for takknemlige vitnesbyrd. Viktigere er det nok at arbeidsmilj\u00f8arbeid, som annet utviklings- og endringsarbeid, er vanskelig, tidkrevende, krever kompetanse, innsats, ildsjeler, osv., for \u00e5 lykkes. Samtidig skjer det kontinuerlige endringer i og utenfor virksomheten som skaper nye utfordringer. En liten forbedring fra et tiltak kan bli overkj\u00f8rt av andre forhold, som p\u00e5virker sterkere. Dessuten endrer vi stadig v\u00e5re krav og forventninger til hva som er et godt arbeidsmilj\u00f8. Vi kan derfor aldri forvente \u00e5 bli ferdig med arbeidsmilj\u00f8arbeid. Alternativet til \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak er \u00e5 ikke gj\u00f8re tiltak. Vi tror at arbeidsmilj\u00f8et i Norge hadde v\u00e6rt d\u00e5rligere enn det er i dag om ikke virksomhetene hadde arbeidet s\u00e5pass bevisst med det som de gj\u00f8r. Derfor tolker vi aktiviteten i seg selv som et positivt resultat av verneombudsordningen. Verneombud og ledelsen samarbeider godt Allerede f\u00f8r denne unders\u00f8kelsen hadde vi flere studier som tydet p\u00e5 at verneombud og daglig leder samarbeider godt. Dette blir sterkt underbygget i denne studien. B\u00e5de de kvalitative og kvantitative delene av studien understreker at ledelsen, spesielt daglig leder, er en sentral partner for verneombudet. Et velfungerende samarbeid med daglig leder er trolig den viktigste enkeltfaktor for at verneombudet skal f\u00e5 til forbedringer p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8siden. Verneombudene i denne unders\u00f8kelsen, ogs\u00e5 den kvalitative, tegner et bilde av et velfungerende team p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8omr\u00e5det. Gode samarbeidsrelasjoner har utkrystallisert seg etter mange \u00e5r med aktivt partssamarbeid mellom hovedverneombud, fagforening og ledelse. Som det blir uttrykt i case-studien, vi danser mest, men bokser dersom det er n\u00f8dvendig for \u00e5 bruke to bilder fra sportsarenaen til \u00e5 karakterisere lokalt partssamarbeid. 4\n\n\n\n5 Vi tror at det gode samarbeidet er viktig og positivt. Samtidig er medvirkning i ulike former for utviklingsarbeid ikke uten videre uproblematisk for arbeidstakersiden. Allerede ved innf\u00f8ringen av ansattes styrerepresentanter i 1973 p\u00e5pekte Stein Br\u00e5ten at ansatte kan ende opp med \u00e5 overta ledelsens synspunkter og verdensforst\u00e5else, et fenomen Br\u00e5ten kalte modellmakt. Br\u00e5ten beskrev en situasjon hvor den ene av akt\u00f8rene (ledelsen) hadde sterkere og mer velutviklede modeller enn den andre part (ansatte) for \u00e5 analysere og forst\u00e5 en situasjon. Br\u00e5ten analyserte ansattes styrerepresentanter og deres posisjon i styret. I en slik situasjon vil ledelsen da ha modellmakt over de ansatte, og de ansatte vil etter hvert ta over ledelsens modeller og akseptere dem. I forhold til verneombud betyr dette at dersom verneombudene har svake modeller/forst\u00e5else for arbeidsmilj\u00f8, vil de over tid ta over ledelsens modeller. Et annet problem som ansattes representanter st\u00e5r overfor, er risikoen for \u00e5 bli gisler for u\u00f8nskede beslutninger. Hvordan kan verneombud protestere mot beslutninger han/hun selv har v\u00e6rt med p\u00e5? Tidligere forskning viste at dette var et problem innenfor offshorebransjen. Begge innvendingene er vektige og gyldige. Denne unders\u00f8kelsen viser imidlertid at et flertall av verneombudene ikke opplever \u00e5 v\u00e6re i en gisselposisjon. Det er 20 prosent som gj\u00f8r det, mens 56 prosent ikke gj\u00f8r det. Gisselposisjonen eksisterer med andre ord, men dominerer ikke. Modellmaktargumentet er vanskeligere \u00e5 vurdere, men her m\u00e5 vi h\u00e5pe at ogs\u00e5 verneombudene kan ha modellmakt. Det er kan hende f\u00e5 ansatte som har alternative bedrifts\u00f8konomiske modeller \u00e5 ta inn i styrerommet, men verneombudene har en klar forst\u00e5else av arbeidsmilj\u00f8et og hva som p\u00e5virker det. I forhold til arbeidsmilj\u00f8 tror vi ikke verneombudene er modellsvake i forhold til ledelsen. Verneombud er med b\u00e5de i forebyggende og i reaktivt arbeidsmilj\u00f8arbeid Det har v\u00e6rt rettet kritikk mot verneombudene for \u00e5 v\u00e6re for reaktive, og for lite forebyggende. Det er klart at ansvaret for arbeidsmilj\u00f8 i en virksomhet ligger p\u00e5 ledelsen (ref. AML 2.1.). Verneombud er de ansattes tillitsvalgt i arbeidsmilj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l. Dermed er det naturlig at verneombudet blir mer reagerende i forhold til ledelsen. Iverksettelse av tiltak, oppf\u00f8lging av enkeltpersoner og enkelthendelser kan sees p\u00e5 som reaktivt arbeidsmilj\u00f8arbeid. Samtidig viser denne unders\u00f8kelsen at verneombudet er aktivt med i ulike former for forebyggende arbeid. I sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen oppgir 71 prosent at de er opptatt av \u00e5 utvikle det systematiske HMS-arbeidet, 71 prosent sier at de er involvert i risikovurderinger og 74 prosent at de er med i planlegging som har betydning for arbeidsmilj\u00f8et. Deltakelse er ikke det samme som innflytelse. Det m\u00e5 p\u00e5pekes at verneombudene hadde \u00f8nsket st\u00f8rre innflytelse, 43 prosent mener de har tilstrekkelig innflytelse i planleggings- og omstillingsarbeid. Samtidig er det 36 prosent som mener de har for liten innflytelse. Verneombudet har i alle fall noe p\u00e5virkning etter eget syn. Case-studien dokumenterer imidlertid ogs\u00e5 hvordan hovedverneombud, i samarbeid med fagforeningene, har v\u00e6rt p\u00e5drivere for \u00e5 ta del i politiske reformer for \u00e5 fremme forebygging og l\u00f8sninger i bedriften. Installasjonsbedriften var for eksempel tidlig ute med \u00e5 bli innrullert som IA-bedrift, til tross for at moderkonsernet valgte en annen strategi. Entrepren\u00f8rbedriften var den f\u00f8rste enheten i konsernet som deltok i et 5\n\n\n6 prosjekt om helsefremmende arbeidsplass gjennom bedriftshelsetjenesten, og var ogs\u00e5 blant de f\u00f8rste som inngikk en IA-avtale, lenge f\u00f8r resten av konsernet. Oppsummert vil vi si at unders\u00f8kelsen viser at verneombudet er med b\u00e5de forebyggende og reaktivt i arbeidsmilj\u00f8arbeidet. Stansingsretten fungerer og er i aktiv bruk Vi har diskutert stansingsretten og bruken av den inng\u00e5ende i to kapitler. Vi vil ikke g\u00e5 inn p\u00e5 detaljer her, men bare p\u00e5peke et klart funn: Lovhjemmelen om verneombudets rett til \u00e5 stanse farlig arbeid er viktig og fungerer etter hensikten. Utbredelse av bruken er litt vanskelig \u00e5 tallfeste eksakt. I denne unders\u00f8kelsen rapporterte 21 prosent av verneombudene \u00e5 ha brukt den, men det er usannsynlig at dette tallet gir et bilde av hele arbeidslivet. Vi m\u00e5 huske at respondentene delvis er selvrekruttert, og m\u00e5 anta at det er de mest aktive som svarer. Det er likevel helt klart at stansing skjer i alle bransjer. Stansingsretten brukes forsiktig, som en k\u00e5rde og ikke som en klubbe. Verneombudene s\u00f8ker \u00e5 avgrense stansingen i forhold til tid, rom og antall personer involvert. Bruken av stansingsrett er i henhold til paragrafen, verken mer eller mindre. S\u00e5 blir da ogs\u00e5 de problem som stanses l\u00f8st. Et viktig bidrag fra case-studien er de detaljerte fortellingene om forl\u00f8pet f\u00f8r, under og etter en stansing. I tillegg ble det nevnt at det foreg\u00e5r flere del-stansinger av arbeidsoperasjoner. Fortellingene viser at det kan v\u00e6re ubehagelig for verneombudet \u00e5 g\u00e5 til en slik drastisk handling, og at en kan f\u00e5 umiddelbare mishagsytringer fra kolleger og arbeidsledelse. Det ble imidlertid ikke rapportert om represalier fra ledelsen eller andre i etterkant. Et annet viktig funn er at det bare er i enkelte tilfeller at stansing blir innrapportert til Arbeidstilsynet, spesielt i tilfeller der partene er uenige om stansing. Vi vil konkludere med at bruk av stansingsretten er et godt eksempel p\u00e5 det norske demokratiprosjektet i arbeidslivet. Fokus for verneombud er tradisjonelt, men i ferd med \u00e5 utvide seg Denne unders\u00f8kelsen bekrefter at fokuset for verneombudet er de tradisjonelle arbeidsmilj\u00f8utfordringene: Fysisk-kjemisk og sikkerhet. Det er her det stanses, det er denne typen tiltak verneombudet er flinkest til \u00e5 ta initiativ til, og det er ogs\u00e5 her det er lettest \u00e5 se resultater raskt. Case-studien tydeliggj\u00f8r ogs\u00e5 hvordan bruken av sjekklister p\u00e5 byggeplassen bidrar til \u00e5 fryse fast et slik m\u00f8nster. Sjekklistene disiplinerer verneombudet, og gj\u00f8r at det som kan m\u00e5les f\u00e5r mest oppmerksomhet p\u00e5 bekostning av mer diffuse og komplekse organisatoriske og psykososiale forhold. Dette er velkjent fra arbeidsmilj\u00f8forskningen. Tiltak p\u00e5 disse omr\u00e5dene har v\u00e6rt de mest vanlige i mange \u00e5r. Det var for eksempel denne typen tiltak som var mest popul\u00e6r i Sykefrav\u00e6rsprosjektet p\u00e5 starten av 90-tallet. Det skjer imidlertid en langsom utvidelse av fokus. Verneombudet er i ferd med \u00e5 bli involvert i organisatoriske og psykososiale utfordringer. Mobbing er et godt eksempel, 33 prosent av verneombudene har opplevd at ansatte kom med mobbesaker, og 42 prosent har selv tatt initiativ i mobbesaker. Mobbing er \u00e5penbart en del av det et moderne verneombud kan komme til \u00e5 m\u00f8te som en utfordring. Andre organisatoriske og psykososiale arbeidsmilj\u00f8utfordringer verneombudet selv ser er: Tidspress (49 prosent), overtid (34 prosent), samarbeid med ledelsen (49 prosent), 6\n\n\n\n7 samarbeid med kolleger (47 prosent) og omstillingsprosesser (47 prosent). Casestudien dokumenterer ogs\u00e5 en forskyvning fra systemer og rutiner til praksisut\u00f8velse og menneskelig samspill. Blant de framtidige utfordringene er den flerkulturelle arbeidsplassen og jakten p\u00e5 bakenforliggende forhold til uhelse, skader og ulykker. Dette viser at verneombudene m\u00f8ter et bredt spekter av utfordringer, og at det skjer en utvidelse av fokusomr\u00e5det. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 huske at det er en stor mengde fysisk/kjemiske, biologiske og sikkerhetsmessige utfordringer igjen i arbeidslivet. Selv om nye utfordringer dukker opp, betyr det ikke at de gamle forsvinner. Tidligere forskning p\u00e5pekte for \u00e5tte \u00e5r siden at ca. en tredjedel av arbeidstakerne har arbeidsutfordringer p\u00e5 disse omr\u00e5dene. St\u00f8y kan v\u00e6re et godt eksempel p\u00e5 et fysisk arbeidsmilj\u00f8problem som ikke er begrenset til tradisjonelle industri- og byggarbeidsplasser, men finnes i kontorlandskap, skoler, barnehager, osv. Sikker transport av arbeidstakere er et annet. Det er mange som reiser mye i arbeidet, her er det ogs\u00e5 behov for \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 det sikkerhetsmessige. Legger vi til utfordringer knyttet til bygningsmassen som vi arbeider i (farlig bygningsmateriale, inneklima, sopp), er det sikkert enda st\u00f8rre deler av arbeidslivet som er omfattet. Verneombudene tar ogs\u00e5 ansvar for bygninger og transport. Det gjenst\u00e5r stadig utfordringer, ogs\u00e5 p\u00e5 det fysisk/kjemiske omr\u00e5det, for hele arbeidslivet. God verneombudspraksis er avhengig av b\u00e5de individ og kollektiv God verneombudspraksis er et resultat av samspill mellom flere ulike faktorer p\u00e5 organisatorisk og individuelt niv\u00e5. Dersom bedriftene ikke bidrar til \u00e5 tilrettelegge for verneombud p\u00e5 en god m\u00e5te, kan en ikke forvente all verden av enkelte ildsjeler. Case-studien illustrerer at verneombudspraksis ofte blir forklart med styrken p\u00e5 eller mangel p\u00e5 engasjement hos det enkelte vernombud. I stedet for \u00e5 sl\u00e5 seg til ro med en slik individualisering, er det viktig \u00e5 styrke de kollektive og organisatoriske faktorene som bidrar til \u00e5 fremme god verneombudspraksis. Gjennom casestudiene fant vi f\u00f8lgende kollektive (organisatoriske og kulturelle) forhold som bidrar til \u00e5 styrke verneombudet: Verneombudet m\u00e5 ha status i virksomheten Virksomhetene m\u00e5 ha en interesse, kultur og historie p\u00e5 HMS-arbeid Gode hjelpemidler til verneombudets arbeid (sjekklister) Nettverk med fagforening, andre verneombud i og utenfor virksomheten, andre akt\u00f8rer p\u00e5 HMS-feltet Verneombudet har etablert en maktbase ved \u00e5 stanse, f\u00e5 gjennom forslag til tiltak/aktivitet eller p\u00e5 annet vis demonstrert selvstendighet og styrke overfor ledelse Tilstrekkelig oppl\u00e6ring Tilstrekkelig tid til \u00e5 fylle rollen Kompetanseheving i rollen, p\u00e5fyll av kunnskap Godt partssamarbeid med ledelsen Norske ledere f\u00e5r gjennomg\u00e5ende god attest for sitt arbeidsmilj\u00f8arbeid Et siste viktig funn i unders\u00f8kelsen kommer fram litt mer indirekte. Ser vi hele unders\u00f8kelsen under ett, f\u00e5r norske ledere gjennomg\u00e5ende sv\u00e6rt god kritikk av sine verneombud for sitt arbeidsmilj\u00f8arbeid. 7\n\n\n\n8 I unders\u00f8kelsen har vi sett at ledelsen er aktive som initiativtakere og deltakere i arbeidsmilj\u00f8arbeid. Den reagerer positivt og ikke negativt ved stansinger, de sanksjonerer heller ikke bruken av stansingsrett, de involverer og de lytter til sine verneombud. Det er for eksempel ikke n\u00f8dvendig, if\u00f8lge verneombudene, at det skjer en ulykke f\u00f8r verneombudet blir lyttet til, 71 prosent av verneombudene i unders\u00f8kelsen er uenige i dette. Ledelsen er heller ikke bare opptatt av penger, 57 prosent er uenige i utsagnet om at lavere kostnader er viktigere for ledelsen enn sikkerhet. F\u00f8r vi glorifiserer norske ledere p\u00e5 dette omr\u00e5det, er det to ting det er viktig \u00e5 ha i bakhodet. Det ene er at dette er helhetsinntrykk. Avvikene finnes, noe verneombudet ogs\u00e5 sier klart fra om. Det er dessverre ledere som sanksjonerer, ikke tar initiativ, ikke lytter, osv. Flertall er ikke det samme som alle. For det andre er det viktig \u00e5 huske at siden daglig leder er en s\u00e5 sentral st\u00f8ttespiller til verneombudet, er det naturlig for verneombudet \u00e5 rose daglig leder. Igjen kan dette sees p\u00e5 som et utslag av takknemlig vitnesbyrd, verneombudet m\u00e5 nesten v\u00e6re litt positiv til sin n\u00e6rmeste samarbeidspartner. Samtidig er inntrykket klart og gjennomg\u00e5ende. Verneombudene synes at daglig leder gj\u00f8r en god jobb. De hadde ikke trengt \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 positive. Noen av resultatene, for eksempel i forhold til stansing, er overraskende. Vi hadde ikke p\u00e5 forh\u00e5nd forventet at s\u00e5 mange ledere ville st\u00f8tte sitt verneombud. Innflytelse og p\u00e5virkning g\u00e5r ikke bare fra daglig leder til verneombud, men ogs\u00e5 den andre veien. Norsk arbeidsliv har ledere som tar arbeidsmilj\u00f8 seri\u00f8st. Verneombudet og reformer av lovverket N\u00e5r denne rapporten skrives, har den lovp\u00e5lagte ordningen med verneombud p\u00e5 alle norske arbeidsplasser med mer enn ti ansatte v\u00e6rt en del av norsk arbeidsliv i 30 \u00e5r. B\u00e5de arbeidsliv og lovverk har endret seg siden den tid. Lovverket p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8/hms-siden har gjennomg\u00e5tt tre store reformer: Selve innf\u00f8ringen av loven i , Forskrift om systematisk HMS-arbeid/internkontroll av 1992 og IAavtalen av Etter 30 \u00e5rs erfaring med ordningen vil vi si at loven av 1977 virket slik den var tenkt. Verneombudsordningen ble en allmenn ordning, som dekker det ordningen var tenkt \u00e5 dekke, arbeidstakere i virksomheter med mer enn ti ansatte Loven er akseptert i arbeidslivet. Verneombudet trenger ikke st\u00f8tten fra myndighetene for \u00e5 stanse farlig arbeid. Retten til \u00e5 stanse er etablert i ledelsens bevissthet, og stansingsbeslutning fra verneombudet blir akseptert. Ikke bare blir den akseptert, den blir faktisk i en del tilfelle applaudert. Det faktum at stansinger skjer i s\u00e5pass stor grad, med s\u00e5 lite konflikt, er en honn\u00f8r til mange. For det f\u00f8rste til de verneombud som ut\u00f8ver sin stansingsrett med omhu, og etter lovens intensjon og bokstav. For det andre til ledelsen i virksomhetene som aksepterer loven og verneombudets rett til \u00e5 stanse arbeid, uten \u00e5 krangle, hente inn 2 Arbeidsmilj\u00f8loven ble revidert i Verneombudrollen ble ikke endret. Det er for tidlig \u00e5 si noe om hvordan ulike andre endringer i loven (for eksempel at omstillinger n\u00e5 er eksplisitt nevnt som potensielt arbeidsmilj\u00f8problem) vil p\u00e5virke verneombudsarbeidet. 8\n\n\n\n9 Arbeidstilsyn eller bare ignorere stansingen. For det tredje til lovmakerne av 1977 som utformet et rammeverk som har gitt arbeidstakerne en allmenn beskyttelse. Sist men ikke minst, til alt det partsbaserte samarbeid som har skjedd p\u00e5 s\u00e5 mange omr\u00e5der i arbeidslivet siden 30-\u00e5rene. Det har skapt en kultur for dialog, samarbeid og gjensidig respekt mellom partene som muliggj\u00f8r et verneombud med stansingsrett. I forhold til innf\u00f8ring av systematisk HMS ser verneombudet ut til \u00e5 ha hatt positiv innvirkning p\u00e5 innf\u00f8ringen. Verneombudet har \u00f8kt innf\u00f8ringsgraden, verneombudet deltar i ulikt systematisk HMS-arbeid sammen med ledelsen, verneombudet bidrar til \u00e5 initiere konkrete tiltak. Verneombudet har alts\u00e5 m\u00f8tt utfordringene fra ledelsessystemene positivt. Verneombudene har alts\u00e5 i Skandinavia (og dermed Norge) lykkes i \u00e5 v\u00e6re en brobygger mellom den tradisjonelle vernetankegangen og systemorienterte ledelsesprinsipper. Den andre store reformen i forhold til HMS som har funnet sted siden 1977, er Avtalen om inkluderende arbeidsliv. Det prim\u00e6re m\u00e5let med IA-avtalen har hele tiden v\u00e6rt \u00e5 skape et inkluderende arbeidsliv, hvor alle som kan og vil delta i arbeidslivet har anledning til det. Visjonen om et inkluderende arbeidsliv m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re i samsvar med AMLs form\u00e5l om \u00e5 sikre et arbeidsmilj\u00f8 som gir arbeidstakerne full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger ( 1.1 i AML av 1977). IA-arbeid faller klart innenfor hva et verneombud har mandat til \u00e5 arbeide med. En analyse av verneombudenes plass i sentrale dokumenter og aktiviteter viser likevel at IA-arbeidet sentralt ikke har hatt klare roller og arbeidsoppgaver for verneombudet, og at verneombudet har mistet oppmerksomhet fra sentrale akt\u00f8rer. Det har svekket statusen til og oppmerksomheten rundt verneombudene indirekte, fordi verneombudene mangler landsdekkende organisasjoner/sammenslutninger som kan holde fokus p\u00e5 ordningen sentralt. Hva som har skjedd lokalt er mye vanskeligere \u00e5 si. IA-avtalen kan godt bli tolket slik at verneombudet har/f\u00e5r viktige oppgaver, og vi vet fra case-studiene at dette har skjedd. Lokalt kan selvsagt verneombudet b\u00e5de ta initiativ til og delta i IA-arbeid, men sentralt har verneombudet tapt oppmerksomhet og rolle som f\u00f8lge av satsingen p\u00e5 IA. For verneombudene har det neppe v\u00e6rt gunstig at de sentrale akt\u00f8rene har dreid oppmerksomheten vekk fra tradisjonelle verneombudsoppgaver. Tre tema for forbedring Denne rapporten har ikke hatt et utviklingsfokus, men en beskrivelse av verneombudets konkrete arbeid som sitt hovedfokus. Gjennom dette har vi sett en del tema som det b\u00f8r gripes fatt: Styrke verneombudets status Heve kompetansen/f\u00e5 flere oppl\u00e6ringstilbud Styrke det kollektive rundt verneombud Hvordan dette skal gj\u00f8res p\u00e5 en effektiv m\u00e5te er tema for kommende forsknings- og utviklingsarbeid. 9\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e2a9cf2-1933-4c9e-a043-1663d1a5feee"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Flights-g2008824-Claromeco_Province_of_Buenos_Aires_Central_Argentina-Cheap_Discount_Airfares.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:26:00Z", "text": "Claromeco er 469 km fra Ministro Pistarini Internasjonale Lufthavn (Buenos Aires, Argentina).\n\nMinistro Pistarini Internasjonale Lufthavn (Buenos Aires, Argentina)\n\n  - Akkurat n\u00e5 opererer 33 flyselskaper fra Ministro Pistarini Internasjonale Lufthavn.\n  - Ministro Pistarini Internasjonale Lufthavn tilbyr direkteflyvninger til 51 byer.\n  - Hver uke er det minst 280 innenlandsflyvninger og 1\u00a0169 internasjonale flyvninger fra Ministro Pistarini Internasjonale Lufthavn.\n\nClaromeco er 500 km fra Jorge Newbery Lufthavn (Buenos Aires, Argentina).\n\nJorge Newbery Lufthavn (Buenos Aires, Argentina)\n\n  - Akkurat n\u00e5 opererer 13 flyselskaper fra Jorge Newbery Lufthavn.\n  - Jorge Newbery Lufthavn tilbyr direkteflyvninger til 46 byer.\n  - Hver uke er det minst 1\u00a0995 innenlandsflyvninger og 581 internasjonale flyvninger fra Jorge Newbery Lufthavn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86639db4-e8fa-445f-b8f0-6bf58535ac45"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/KrF-vil-doble-stotten-til-adopsjonsforeldre-496965b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:27:27Z", "text": "# Kr.F. vil doble st\u00f8tten til adopsjonsforeldre\n\n\\<forf\\>solveig Ruud \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:57\n\nPublisert: 29.jul.2004 00:03\n\n  - Det ble adoptert 119 f\u00e6rre barn i fjor enn \u00e5ret f\u00f8r, opplyser Kr.F.s nestleder, som foresl\u00e5r \u00e5 doble st\u00f8tten til adoptivforeldre\n\nVil vri fokus. Kr.F.s nestleder Dagrun Eriksen vil ogs\u00e5 gi alle som adopterer barn under skolealder to \u00e5rs kontantst\u00f8tte uavhengig av barnas alder. \u2014 Debatten om adopsjon har sporet litt av og handler for mye om voksnes rettigheter, mener Eriksen, som fors\u00f8ker \u00e5 dreie debatten vekk fra litt mer kinkige sp\u00f8rsm\u00e5l om homofile og samboeres rettigheter og over p\u00e5 vilk\u00e5rene til dem som allerede har rett til \u00e5 adoptere barn; i all hovedsak ektepar.Eriksen, som ogs\u00e5 er Kr.F.s familiepolitiske talskvinne, synes det er bekymringsfullt at antall adopterte barn i fjor gikk ned til 870: 119 f\u00e6rre enn \u00e5ret f\u00f8r. Hun tror ikke dette skyldes at f\u00e6rre barn i verden har behov for \u00e5 bli adoptert, men frykter det kan skyldes at kostnadene med \u00e5 adoptere er blitt s\u00e5 h\u00f8ye at f\u00e6rre har r\u00e5d.- Vi vet ikke om nedgangen har \u00f8konomiske \u00e5rsaker. Men det kan v\u00e6re \u00e5rsaken, sier hun og viser til at det koster mellom 80 000-120 000 kroner \u00e5 adoptere barn fra utlandet. Da er reise, opphold og formidlingsutgifter tatt med. - Summen er som regel n\u00e6rmere 120 000 enn 80 000, og vi risikerer dermed en sosial skjev fordeling blant dem som har r\u00e5d til \u00e5 adoptere, sier hun. Av den grunn opplyser hun at Kr.F. n\u00e5 vil foresl\u00e5 \u00e5 \u00f8ke adopsjonsst\u00f8tten fra dr\u00f8yt 23 000 kroner pr. barn til en sum tilsvarende grunnbel\u00f8pet i folketrygden. Grunnbel\u00f8pet er pr. dato nesten 59 000 kroner. - I tillegg vil vi endre loven om kontantst\u00f8tte, slik at alle som adopterer barn under skolealder f\u00e5r rett til to \u00e5r med kontantst\u00f8tte, sier hun. I dag finnes det intet unntak fra regelen om at kontantst\u00f8tte kun gis til to- og tre\u00e5ringer. I programmet for kommende stortingsperiode vil Kr.F. samtidig \u00f8ke kontantst\u00f8tten slik at den vil utgj\u00f8re 40 prosent av den summen det offentlige bruker pr. barnehageplass. Eriksen opplyser ogs\u00e5 at Kr.F. n\u00e5 vurderer \u00e5 gj\u00f8re adopsjonsforberedende kurs obligatoriske, siden det er en \u00f8kning av adoptivbarn i barnevernets rekker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db6d418e-f98b-49c8-91ce-cff689bab4d2"}
+{"url": "http://docplayer.me/4375685-Telefaks-emne-totalt-antall-sider-inkludert-forsiden.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:27:17Z", "text": "1 TELEFAKS TIL: FIRMA: Bestilling av NUF selskap Firmahjelp FAKSNUMMER: FRA: DATO: EMNE: INSTRUKSJON ANG BESTILLING AV NUF SELSKAP TOTALT ANTALL SIDER INKLUDERT FORSIDEN: Etter avtaler ligger f\u00f8lgende dokumenter vedlagt: Stk Stk Signert ordrebekreftelse. Vedlegg til ordrebekreftelse Du vil alltid bli oppringt av Firmahjelp umiddelbart etter vi har mottatt bestillingen, slik at vi kan gjennomg\u00e5 instruksjonen sammen pr telefon. Med vennlig hilsen Navn:\n\n\n\n2 Instruksjon vedr\u00f8rende utfylling av ordrebekreftelse: Navnevalg: Dere velger selv engelsk og norsk selskapsnavn. Vi vil kontrollere at navnene er mulige \u00e5 f\u00e5 registert etter mottak av instrusjonen fra Dere. Det er ikke krav til likt navn i England og i Norge. Men det er hensiktsmessig \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 til likhet i navnene. Det norske navnevalget kan benytte endingen NUF, LTD eller Limited. Du kan ogs\u00e5 velge og ikke ha noen ending i det norske selskapsnavnet. Engelsk selskapsnavn kan ikke inneholde bokstavene \u00c6\u00d8\u00c5, eller beskyttede ord som bank, group, holding, international, unlimited etc. Aksjekapital: Dere velger selv antall aksjer \u00e0 1 GBP. Det er ingen krav til nedre aksjekapital. Aksjekapitalen settes inn p\u00e5 filialens norske bankkonto, og bokf\u00f8res som innskutt egenkapital. Det normale er 100 aksjer a 1 GBP. Selskapets norske adresse: Dere skriver inn selskapets norske adresse som dere \u00f8nsker. V\u00e6r klar over at dette m\u00e5 v\u00e6re en fysisk adresse, og det er hit selskapsdokumentajson blir sendt i retur fra Br\u00f8nn\u00f8ysundsregisteret. Vi gj\u00f8r dere oppmerksom p\u00e5 at dere b\u00f8r merke postkassen med selskapsnavn, og evt informere posten, slik at posten kommer frem. Bransje: Dere skriver kort og konkret hva selskapet skal drive med. Dette benytter Br\u00f8nn\u00f8ysundsregisteret til \u00e5 definere bransjekode, som igjen benyttes av Statistisk Sentralbyr\u00e5. Br\u00f8nn\u00f8ysund vil selv sette bransjekode, slik at det er viktig \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 konsis som mulig. Personer/Roller: F\u00f8lgende roller m\u00e5 besettes i Norge: Daglig leder, Styreformann og varamedlem. Det m\u00e5 v\u00e6re minimum v\u00e6re 2 personer for \u00e5 registrere et NUFselskap. Styreformann og varamedlem m\u00e5 v\u00e6re forskjellige personer. Daglig leder kan ogs\u00e5 v\u00e6re styreformann eller varamedlem. Har en 3 eller flere personer i styret, slipper en varamedlem. Alle som skal ha signaturrett m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re Director i England. Den vanligste setupen for eneeier selskap er som f\u00f8lger. Eier er Director med signaturrett, Styreformann og Daglig leder, mens en annen person er varamedlem. Ved behov for flere enn 2 personer vennligst benytt vedlegg. Ved behov for selskaper som aksjeeiere vennligst informer om dette i eget vedlegg.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "135777a2-200c-4bf7-8cf3-ffc80861430c"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Gitsham", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:25Z", "text": "# Christian Gitsham\n\n**Christopher \u00abChristian\u00bb William Gitsham** (f\u00f8dt 15. oktober 1888, d\u00f8d 16. juni 1956) var en s\u00f8rafrikansk friidrettsut\u00f8ver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm.\n\nGitsham vant en olympisk s\u00f8lvmedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han kom p\u00e5 andreplass i maraton, ett minutt bak sin landsmann Kenneth McArthur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da616af8-3248-47b4-93ea-d3a887839b7e"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11161975/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:04Z", "text": " 6  Hvem har ansvar i s\u00f8keprosessen? Tiltakshaver: (Oppdragsgivers rolle i forhold til Myndighetene).Skaffe alle n\u00f8dvendige opplysninger til Prosjekterende (kart og bestemmelser). \u00abS\u00f8rge for at ansvarsomr\u00e5der er belagt\u00bb. Ansvarlig s\u00f8ker (S\u00d8K): Redigere og koordinere s\u00f8knaden. P\u00e5se at alle opplysninger er tilstede Ansvarlig prosjekterende (PRO): Faglig ansvar for hvert sitt omr\u00e5de. Arkitekt koordinerer fagene. Alle som utf\u00f8rer prosjektering m\u00e5 ha ansvarsrett Ansvarlig utf\u00f8rende (UTF): Utf\u00f8re byggearbeider iht. produksjonsunderlaget (tegninger og beskrivelse) Ansvarlig kontrollerende: 3. part fagfolk engasjert av Oppdragsgiver for \u00e5 utf\u00f8re kontroll av PRO og UTFs arbeider SHA koordinator: Oppdragsgivers ansvar. At alt tilrettelegges for trygg og farefri utf\u00f8relse av arbeidet Verneombud / Tillitsvalgte: Representanter for ansatte som skal godkjenne prosjekt ift. Arbeidstilsynet 15.mars 2016Ketil Moe .Skaffe alle n\u00f8dvendige opplysninger til Prosjekterende (kart og bestemmelser). \u00abS\u00f8rge for at ansvarsomr\u00e5der er belagt\u00bb. Ansvarlig s\u00f8ker (S\u00d8K): Redigere og koordinere s\u00f8knaden. P\u00e5se at alle opplysninger er tilstede Ansvarlig prosjekterende (PRO): Faglig ansvar for hvert sitt omr\u00e5de. Arkitekt koordinerer fagene. Alle som utf\u00f8rer prosjektering m\u00e5 ha ansvarsrett Ansvarlig utf\u00f8rende (UTF): Utf\u00f8re byggearbeider iht. produksjonsunderlaget (tegninger og beskrivelse) Ansvarlig kontrollerende: 3. part fagfolk engasjert av Oppdragsgiver for \u00e5 utf\u00f8re kontroll av PRO og UTFs arbeider SHA koordinator: Oppdragsgivers ansvar. At alt tilrettelegges for trygg og farefri utf\u00f8relse av arbeidet Verneombud / Tillitsvalgte: Representanter for ansatte som skal godkjenne prosjekt ift. Arbeidstilsynet 15.mars 2016Ketil Moe.\")  \n \n\n\u2022Byggherren: Det er meg. Den som betaler, bestiller og kj\u00f8per huset. \u2022Brukeren: Trenger ikke v\u00e6re den samme som byggherren. Er for eksempel pasienter.\n\n \n\nKvalitetssikring av byggeprosjekt \u2013 del 1 v/ Magne Beddari.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0948cab5-67d7-48ff-ae14-aa87d2525f64"}
+{"url": "https://www.maske.no/sondenaring-standard-fiber-1000ml-i", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:36Z", "text": "# Sonden\u00e6ring Standard Fiber 1000ml I\n\nIsosource Standard Fibre er en fullverdig standardsonden\u00e6ring som inneholder kostfiber. Oppskriften er oppdatert med fiberblandingen IS50TM, og er tilsatt fiskeolje samt MCT-fett som tas lett opp i kroppen. Egnet for personer med normalt n\u00e6ring og energibehov.\n\n  - Beskrivelse\n  - Spesifikasjoner\n\n  \n  \n|            |         |\n| ---------- | ------- |\n| ****       | ESK     |\n| **Vekt**   | 1.07 g  |\n| **Lengde** | 32.8 cm |\n| **Bredde** | 27.2 cm |\n| **H\u00f8yde**  | 20.0 cm |\n| **Volum**  | 2.0 dm3 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "742e8a70-0630-4b48-bd10-947ff3bfe3d7"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/hd-filmer-blu-ray-streaming-/49430-hvilken-blu-ray-disc-har-du-kj-pt-dag-520.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:18:59Z", "text": "    > Endelig\\!\\!\\! 500kr for en blu-ray, men det var faen meg verdt det \n    > Har siklet p\u00e5 den en stund selv, men f\u00e5r meg rett og slett ikke til \u00e5 gi slike summer for den. P\u00e5 DVD ble den utgitt og distribuert av et utall forskjellige selskaper, s\u00e5 jeg regner med at det dukker opp en ny utgivelse til en akseptabel pris etter hvert. Om den vil holde samme kvalitet som Arrow sin utgivelse er dog et godt sp\u00f8rsm\u00e5l.\n    \n\n4.   11-28-2013,\u00a020:49   \\#10384 \n    > Deler den, syns ogs\u00e5 den var bra.  \n    > Pain & Gain derimot, skuffende s\u00e5 det holder.\n    > Enig her og, noe s\u00e5 spesielt som en d\u00e5rlig Michael Bay film..\n    \n5.   11-29-2013,\u00a000:17   \\#10385 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Millmaker** \n    > Har trua p\u00e5 RED 2, rapport kreves\\!\n    > \n    > Fantastisk bra film. Mangler selvf\u00f8lgelig 'ny bil' lukta som en oppf\u00f8lger, men med noen nye karakterer og mer av det som gjorde 1'eren bra s\u00e5 var dette sv\u00e6rt underholdende.  \n    >   \n    > Og filmen inneholdt kanskje tidenes beste replikk: 'get me a gun that really hurts' \n    \n    -----\n\n6.   11-29-2013,\u00a015:46   \\#10386 \n    \n    Wilford\n    > Fl\u00e5klypa Grand Prix, var en herlig gjenopplevelse. Veldig bra restaurerte bilder og fin lyd.  \n    > Et fint stykke norsk filmhistorie.  \n    > Anbefales \n    \n\n7.   11-29-2013,\u00a023:14   \\#10387 \n    \n    Eirik84\n    \n10.  12-02-2013,\u00a000:22   \\#10390 \n    \n    > Helt konge, hadde v\u00e6rt r\u00e5tt.  \n    >   \n    > Men kjenner jeg norske myndigheter rett, s\u00e5 blir det en s\u00e5 stor haug med avgifter forbundet med dette at det bare er \u00e5 glemme. Kommer aldri til \u00e5 bli en realitet her hjemme.  \n    >   \n    > For ikke \u00e5 snakke om LO og fellesforbundet og den gjengen der. De kommer jo garantert til \u00e5 kreve kj\u00f8re/hviletid p\u00e5 disse dronene, samt at de tvinges til \u00e5 ta minst 5 ukers ferie som alle andre.  \n    >   \n    > Skal forresten bli spennende\u00a8\u00e5 se om de m\u00e5 betale bompenger p\u00e5 de dronene, regner med det blir noen s\u00e5kalte cloud-stasjoner de m\u00e5 innom \u00e5 betale i.  \n    >   \n    > Men for all del, tanken er konge den. H\u00e5per de f\u00e5r det til.\n    \n    -----\n\n14.  12-03-2013,\u00a018:25   \\#10394 \n    \n    \n    \n    > Noen forventet ekte metall, men det m\u00e5 da v\u00e6re grenser hva man kan lage av en pris p\u00e5 $130. Man f\u00e5r jo tross alt med 6 filmer i tillegg \n    \n\n18.  12-04-2013,\u00a019:25   \\#10398 \n    \n    > Noen forventet ekte metall, men det m\u00e5 da v\u00e6re grenser hva man kan lage av en pris p\u00e5 $130. Man f\u00e5r jo tross alt med 6 filmer i tillegg \n    > Gratla ja, er det metall eller er det plast ? Valgte avvente denne. Ble i tillegg tull med min Wolverine som hadde lagt seg p\u00e5 levering sammen med en film i feb\\!\\!\\! Gjorde om ordren slik at W er her imorra. Det gj\u00f8r ikke noe for jeg rekker kun en film i dag og det blir Lily Collins\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!     \n     Intermediate  \n    \n    > Knivene er plastikk men hansken er i skinn, den er ogs\u00e5 rimelig tung med 2 bokser plassert p\u00e5 baksiden med alle filmene, noe ala Walking Dead akvariet. Men ja, absolutt verdt \u00e5 ha i samlingen, den s\u00e5 ekstremt bra ut.\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n20.  12-04-2013,\u00a020:43   \\#10400 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d6f6822-b261-41e3-85c4-1d969c688b9d"}
+{"url": "http://mirrevirre.blogspot.com/2011/02/weeruska.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00470-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:52Z", "text": " \n\n## tirsdag 15. februar 2011\n\n### Weeruska\\!\n\nBedre sent enn aldri\\! I f\u00f8lge Ravelry var jeg ferdig med denne tunikaen 6. november i fjor... Det har med andre ord tatt ganske s\u00e5 lang tid \u00e5 f\u00e5 tatt bilde av den\\! Er jo veldig forn\u00f8yd med den ogs\u00e5, s\u00e5 det skulle ikke v\u00e6re noen grunn til \u00e5 ikke ta bilde av den... Jaja, n\u00e5 er den hvertfall her\\!  \n  \nM\u00f8nster: Weeruska  \n#### 7 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHuset i midten sa...\n\nDen var fin\\! Og veldig stilig fargekombo. Husker ikke om jeg har kommentert hos deg f\u00f8r, men jeg pleier \u00e5 lese bloggen din, og liker det du lager\\!\n\n 15. februar 2011 kl. 19:42    \n\n\n\n\n\nmalla-b sa...\n\nNydeleg. Den var kjempefin til deg\\!\n\n 15. februar 2011 kl. 19:47    \n\n\n\n\n\nstilig\\!\n\n 15. februar 2011 kl. 20:32    \n\n \n\nWeeruska er s\u00e5 fin\\! Liker m\u00e5ten m\u00f8nsteret er plassert p\u00e5. Skulle \u00f8nske jeg hadde t\u00e5lmodighet til \u00e5 strikke en s\u00e5nn. Men UFO-posene mine sier at det har jeg nok ikke, sukk.  \n  \nDu kledde den veldig godt\\! :o)\n\n 15. februar 2011 kl. 21:34    \n\n\n\n\n\nlise sa...\n\nSuperfin, og veldig lekker p\u00e5 deg\\!\n\n 16. februar 2011 kl. 00:05    \n\n\nMoan sa...\n\nKjempeflott\\! Den kledde du\\!\n\n 16. februar 2011 kl. 09:20    \n\n \n\nwims sa...\n\nKnallfin Tunika. Og digger den fargen. kler deg godt :O)\n\n 16. februar 2011 kl. 10:01    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e58479c-2089-4d2e-b477-20203a94f5ae"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/I-natt-fryser-det-pa-436420b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:53Z", "text": "  - \n    \n     suldalfrost4.jpg  FOTO: Knut S. Vindfallet \n\n# I natt fryser det p\u00e5\n\nDu trenger ikke venne deg til varmegradene du opplevde i morges. I natt kommer frosten og ikke minst fare for glatte veier.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47df805c-5856-4ebf-88aa-dc352f282d28"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g35185-d88771-Reviews-Rodeway_Inn-Perry_Georgia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:36:57Z", "text": "Keith G\n### Tilleggsinformasjon om Rodeway Inn\n\nAdresse: 110 Perimeter Road, Perry, GA 31069 (tidligere America's Best Inn)\n\nBeliggenhet: USA \\>  Georgia \\>  Perry\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0477 - kr\u00a0795 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:2 stjerne \u2014 Rodeway Inn 2\\*\n\nAntall rom:   70\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c35df7e-32f4-416b-8cbb-6ca108c7a8b5"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article753384.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:26:27Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\n# Mel Gibson\n\n## Hyllet drapet p\u00e5 John Lennon\n\n### Nok en gang befinner Mel Gibson seg i skandalenes sentrum.\n\n\n\nTR\u00d8BBEL IGJEN: Mel Gibson fremst\u00e5r nok en gang filmbransjens verste fl\u00e5kjeft. \u00a9 Foto: Stella\n\nKnut Henning Adamsen,\n\nPublisert 12.4.12\n\n\n\nToril Haugen\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\n\nSlik f\u00e5r du Downton Abbey-stilen.\n\nDen australske skuespilleren og regiss\u00f8ren Mel Gibson er etter hvert blitt herostratisk ber\u00f8mt for sleivkjeften sin.\n\n**Han har tidligere skjelt ut ekskj\u00e6resten sin for \u00e5 se ut som en hore, og i fylla skal han ha kommet med antisemittistiske uttalelser til en politimann.**\n\nDenne gang er det manusforfatteren Joe Eszterhas som kommer med sterke referater fra \u00abBraveheart\u00bb-stjernens samtaler med ham.\n\nI et ni siders brev forteller Eszterhas - som blant annet har skrevet manuset til \u00abBasic Instinct, \u00abShowgirls\u00bb og n\u00e5 sist det havarerte filmprosjektet \u00abMaccabee\u00bb om en rekke episoder hvor Gibson har g\u00e5tt over alle streker, skriver TMZ.com\n\nI brevet st\u00e5r det beskrevet hvordan Gibson omtalte drapet p\u00e5 eks-Beatle John Lennon.\n\n\n\n \n\nTAR BLADET FRA MUNNEN: Joe Eszterhas refererer Mel Gibsons skandal\u00f8se uttaleleser i et langt brev. Her er manusforfatterens sammen med Gina Gershon fra \u00abShowgirls\u00bb. \u00a9 Imdb\n\n\n\n#### Ti kule kaffebarer i ti storbyer\n\nMaria Aarli-Gr\u00f8ndalen\n\n**- Jeg er glad for at han er d\u00f8d. Han fortjente \u00e5 bli skutt. Han trodde at han var en j\u00e6vla messias. H\u00f8r p\u00e5 sangene hans\\! \u00abImagine\u00bb - jeg hater den j\u00e6vla sangen. Jeg er glad for at han er d\u00f8d\\!**\n\nI brevet forteller ogs\u00e5 Eszterhas om et raseriutbrudd rettet mot ekskj\u00e6resten Oksana Grigorieva:\n\n**- Jeg har lyst til \u00e5 kn\\*\\*\\*e helle i r\\*\\*a og stikke henne med en kniv mens jeg gj\u00f8r det.**\n\nSlutlig forteller mansuforfatteren om Mel Gibsons vurdering av filmmogulen Ari Emanuel, direkt\u00f8r for William Morris Endeavor Agency:\n\n\\- Han er en ordentlig f\\*\\*\\*e - en j\u00f8degutt\\!\n\nMel Gibson har avvist beskyldningene. Stjernen mener Joe Eszterhas er ute etter \u00e5 hevne seg, fordi han kalte manuskriptet til \u00abMaccabee\u00bb for elendig, skriver TMZ.com\n\n#### En av sesongens store trender\n\n\n\n\n## Her er julens flotteste TV-stjerner\n\nSlik har du ikke sett Wenche Andersen, V\u00e5r Staude og Kristina Kvistad Hustad f\u00f8r. De vakre \u00abGod morgen Norge\u00bb-damene str\u00e5ler p\u00e5 julefest.\n\n\n\n\n\nHege T\u00f8rresdal\n\n#### Her finner jeg roen\n\nAlle vil ha en bit av g\u00e5rdsgutten Eilev Bjerkerud. N\u00e5r dagene blir for hektiske, r\u00f8mmer han gjerne til hjem til mor og far for \u00e5 samle krefter.\n\n\n\nPer Ingar Nilsen\n\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\n\n\n#### Dette vil du se mer av p\u00e5 interi\u00f8rfronten\n\n\n\n\n\u2013 Da kreften herjet meg som verst, lovet jeg meg selv \u00e5 feire livet hver eneste dag dersom jeg overlevde, forteller Lise Askvik\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17d7e581-49da-41a2-b005-b2b9118b6856"}
+{"url": "http://bileier.no/Verksted/Rustbehandling_Trondheim", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:04Z", "text": "<td>Leverte en en saab 93 2007 modell for noen \u00e5r siden, med en skade i fronten. Fikk beskjed om at de klarte ikke \u00e5 skaffe de n\u00f8dvendige delene p\u00e5 Din Bil og at det s\u00e5 m\u00f8rkt ut. Dette var i perioden Saab var p\u00e5 hell. hadde jevnlig kontakt med bedriften \u00e5 fikk informasjon om delene og status p\u00e5 bilen. De klarte \u00e5 skaffe de n\u00f8dvendige delene, som Din Bil ikke klarte og resultatet ble utmerket! Opplevde de som sv\u00e6rt dyktige og ikke minst en utrolig god service fra starten av. Jeg anbefaler de p\u00e5 det sterkeste.</td>\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6adfd181-7781-4456-bd11-031bfdd42c4e"}
+{"url": "http://www.sporti.dk/club.php?id=88", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00470-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:10Z", "text": "\n\n# Arvakur (NO)\n\nKlubben ble offisielt stiftet i 2000, men har v\u00e6rt i aktivitet siden 1999. Vi har medlemmer fra hele Vestfold. Navnet \"Arvakur\" betyr \u00e5rv\u00e5ken. Arvakur er et lokallag tilsluttet Norsk Islandshestforening (NIHF) og dermed ogs\u00e5 tilknyttet Norges Rytterforbund og Norges Idrettsforbund.\n\nArvakurs visjon er \u00e5 fremme islandshestens allsidige egenskaper. Arvakur arrangerer kurs og har faste treningsdager med h\u00f8yt kvalifiserte instrukt\u00f8rer.\n\nVi arrangerer hvert \u00e5r flere konkurranser som for eks. klubbmesterskap og v\u00e5rmesterskap. Flere av v\u00e5re ryttere har hevdet seg meget bra i lokale, nasjonale og internasjonale konkurranser.\n\nKlubben legger ogs\u00e5 stor vekt p\u00e5 tur og sosialt samv\u00e6r. Arvakur er en klubb i vekst, vi har medlemmer i alle aldre\\!\\!\n\nHjemmeside : www.arvakur.no\n\n**Kommende arrangementer p\u00e5 SPORTI:**\n\n  - 22\\. april 2017: Arvakur: V\u00e5rmesterskap 2017\n\n**Afholdte arrangementer p\u00e5 SPORTI:**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a176e34d-70b7-4865-86d2-3079b42c26c7"}
+{"url": "http://docplayer.me/3398752-Handbok-for-sirdal-kommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:44:50Z", "text": "# H\u00e5ndbok for Sirdal Kommune\n\n\n\n\n\n\n \u00c5rsmelding Beskriv tiltak som er gjennomf\u00f8rt foreg\u00e5ende \u00e5r, hvem som har hatt ansvar, kostnader og evt. annet.\")\n\n\n\n16 PROSEDYRE FOR MEDARBEIDERSAMTALER 1. FORM\u00c5L OG OMFANG Medarbeidersamtalen har som form\u00e5l \u00e5 p\u00e5se at m\u00e5lsettinger for den enkelte medarbeider blir n\u00e5dd, evt. korrigert. Ogs\u00e5 arbeidsmilj\u00f8messige sp\u00f8rsm\u00e5l skal tas opp i samtalen. Medarbeidersamtalen er i denne sammenheng en kartlegging av arbeidsmilj\u00f8et, b\u00e5de i forhold til det fysiske og det psykososiale milj\u00f8et. 2. ANSVAR OG MYNDIGHET Ledere med personalansvar har det daglige ansvar for at utviklingsplaner blir fulgt. Disse skal gjennomf\u00f8re medarbeidersamtaler i hht. til prosedyren, og rapportere utf\u00f8relse til r\u00e5dmannen. Den enkelte medarbeider er pliktig til \u00e5 delta og \u00e5 f\u00f8lge opp medarbeidersamtalen. 3. HANDLINGER Medarbeidersamtale gjennomf\u00f8res en gang pr. \u00e5r. Medarbeiderne innkalles med minst to ukers varsel, og f\u00e5r ved innkallelsen utlevert mal/skjema for gjennomf\u00f8ring av medarbeidersamtale. Samtalen skal gjennomf\u00f8res uten forstyrrelser og med en varighet p\u00e5 1-2 timer. Tiltak og konklusjoner nedfelles p\u00e5 slutten av samtalen i eget skjema. 4. AVVIK Bare r\u00e5dmannen kan tillate avvik fra denne prosedyren. Overordnet internkontrollh\u00e5ndbok for Sirdal kommune 16\n\n\n\n17 PROSEDYRE FOR SLUTTSAMTALE MED MEDARBEIDERE 1. FORM\u00c5L OG OMFANG Denne prosedyren er utarbeidet for \u00e5 sikre at alle medarbeidere som slutter i Sirdal kommune, f\u00e5r tilbud om en sluttsamtale. Hensikten med en slik samtale vil bl.a. v\u00e6re at arbeidsgiver blir gjort oppmerksom p\u00e5 forhold som kan v\u00e6re av betydning for fremtidig rekruttering samt ivaretakelse av medarbeidere p\u00e5 arbeidsplassene. 2. ANSVAR OG MYNDIGHET Personalstaben/enhetsleder (etter avtale) har ansvaret for at tilbud om sluttsamtale blir gitt. 3. HANDLINGER I og med at sluttsamtale er et tilbud til den enkelte ansatte, er f\u00f8lgelig samtalen frivillig. Personalstaben/enhetsleder gjennomf\u00f8rer samtalene, og gir tilbakemelding til kommunalsjef dersom samtalen avdekker forhold som gir grunnlag for oppf\u00f8lging. 4. AVVIK Bare r\u00e5dmannen kan tillate avvik fra denne prosedyren. Overordnet internkontrollh\u00e5ndbok for Sirdal kommune 17\n\n\n\n er enhetsleder sitt ansvar og utf\u00f8res etter de retningslinjer som gjelder for kommunen.\")\n\n19 PROSEDYRE FOR SYKEFRAV\u00c6RSOPPF\u00d8LGING 1. FORM\u00c5L OG OMFANG Denne prosedyren skal sikre at alle ansatte i Sirdal kommune skal f\u00e5 st\u00f8tte og oppf\u00f8lging ved sykefrav\u00e6r, og hjelp til \u00e5 tilrettelegge arbeid ved langtidsfrav\u00e6r. 2. ANSVAR OG MYNDIGHET N\u00e6rmeste overordnede har ansvar for og myndighet til \u00e5 gjennomf\u00f8re denne prosedyren. Det rapporteres til verneleder. 3. HANDLINGER Det er viktig at overordnet tar mot melding om sykefrav\u00e6r uten \u00e5 gi negative signaler tilbake - et \u00f8nske om god bedring kan v\u00e6re p\u00e5 sin plass. Innen 2 uker ved sykefrav\u00e6r tar n\u00e6rmeste overordnede kontakt minst en gang med den sykemeldte. Dette har form av en telefonsamtale hvor hensikten er \u00e5 vise omtanke - ikke kontrollere. N\u00e6rmeste leder skal senest innen 4 uker, sammen med den sykmeldte, lage en plan for den videre oppf\u00f8lging og tilrettelegging i sykefrav\u00e6rsperioden. Planen skal inneholde medarbeiders arbeidsevne og mulige tilrettelagte arbeidsoppgaver. Kopi av oppf\u00f8lgingsplanen sendes til HMS-ansvarlig, sykemelder (lege) og NAV. Innen 7 ukers sykefrav\u00e6r skal dialogm\u00f8te I gjennomf\u00f8res. M\u00e5let med m\u00f8tet er \u00e5 dr\u00f8fte situasjonen og \u00e5 finne l\u00f8sninger i virksomheten som kan hjelpe den sykmeldte tilbake i arbeid. Sykmeldt, lederen, BHT og HMS-ansvarlig deltar p\u00e5 m\u00f8tet, videre kan legen og tillitsvalgt innkalles dersom hensiktsmessig. Innen 9 uker sendes en skriftlig melding til NAV om at dialogm\u00f8te I ble avholdt og evt. oppdatert oppf\u00f8lgingsplan. Innen 6 mnd. sykefrav\u00e6r innkaller NAV til dialogm\u00f8te II mellom arbeidstaker, BHT, NAV, arbeidsgiverrepresentant og evt. lege. Alle parter kan kreve at dialogm\u00f8te II avholdes p\u00e5 et tidligere tidspunkt. Det kan avholdes dialogm\u00f8te III ved utl\u00f8p av sykepengerperioden (12 mnd) for \u00e5 vurdere behov for yrkesrettet attf\u00f8ring eller rehabilitering i samarbeid med NAV og lege. Arbeidstaker kan innvilges permisjon (s\u00f8kes p\u00e5 eget skjema) i inntil ett \u00e5r dersom det iverksettes rehabilitering og attf\u00f8ring etter lov om folketrygd, eller i p\u00e5vente av gjeninntredelse. N\u00e5r det har g\u00e5tt to \u00e5r siden arbeidstaker var i stillingen/frav\u00e6rets begynnelse, kan f\u00f8lgende alternative l\u00f8sninger komme til anvendelse: a) arbeidstaker gjeninntrer i stillingen. b) arbeidstaker gis anledning til \u00e5 s\u00f8ke ytterligere ett \u00e5rs permisjon. c) avslutning av arbeidsforholdet vurderes. Dersom arbeidstaker ikke gjeninntrer i stillingen (pkt a), kan hun/han s\u00f8ke permisjon i ytterligere ett \u00e5r dersom vedkommende er i et behandlingsopplegg med utsikt til snarlig bedring, venter p\u00e5 operasjon eller lignende (pkt b). Dersom grunnlaget for permisjon ikke er til stede, behandles saken etter pkt c. NB\\! Oppsigelse er bare aktuelt dersom det ikke er mulig \u00e5 finne l\u00f8sning ut fra AML 4-6. HUSK: Det er lov \u00e5 v\u00e6re syk - planen lages for at den ansatte skal f\u00e5 mulighet til \u00e5 f\u00e5 en bedre situasjon. Det er spesielt viktig at samtalene kan f\u00e5 avklart om det er forhold p\u00e5 arbeidsplassen som har influert p\u00e5 sykefrav\u00e6ret (fysiske forhold eller psykososiale forhold). Hvis den sykemeldte gir sitt samtykke, er det naturlig \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 etablere en dialog med behandlende lege. Dersom sykefrav\u00e6ret har sitt grunnlag i forhold til arbeidsmilj\u00f8, skal personal/hms-ansvarlige i kommunen kobles inn. Saker som ang\u00e5r arbeidsmilj\u00f8et skal tas opp i AMU, dog ikke enkeltsaker. AMU f\u00e5r enhetsvise sykefrav\u00e6rsoversikter hvert kvartal. Overordnet internkontrollh\u00e5ndbok for Sirdal kommune 19\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6928f7b4-8220-44e1-b816-64b399a54b6d"}
+{"url": "http://snakkomtro.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00470-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:41:57Z", "text": "AKTUALISERING: Det f\u00f8rste vi kommer p\u00e5 n\u00e5r vi tenker p\u00e5 jul, er sannsynligvis gaver\\! Det \u00e5 gi hverandre gaver er en sentral del av julefeiringen. Og gaver er n\u00e6rt forbundet med julenissen\\! La oss se et filmklipp hvor vi treffer julenissen.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0768cfd1-b08a-4967-b0a1-18efc766bf6e"}
+{"url": "http://docplayer.me/2041849-Kjop-av-hjemmehjelpstjenester-fra-private-leverandorer-anskaffelse-kontroll-og-tilrettelegging.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00118-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:56:00Z", "text": "3 Kj\u00f8p av hjemmehjelpstjenester fra private leverand\u00f8rer - anskaffelse, kontroll og tilrettelegging Forord Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet \"Kj\u00f8p av hjemmehjelpstjenester fra private leverand\u00f8rer - anskaffelse, kontroll og tilrettelegging.\" Kontrollutvalget vedtok prosjektet i m\u00f8te den (Sak 79). Forvaltningsrevisjon er en lovp\u00e5lagt oppgave for Oslo kommune etter kommuneloven av med endringer av Form\u00e5let med forvaltningsrevisjon er nedfelt i kommuneloven 77 nr. 4 som har f\u00f8lgende ordlyd: \u00abKontrollutvalget skal p\u00e5se at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert p\u00e5 en betryggende m\u00e5te. Kontrollutvalget skal videre p\u00e5se at det f\u00f8res kontroll med at den \u00f8konomiske forvaltning foreg\u00e5r i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomf\u00f8rt systematiske vurderinger av \u00f8konomi, produktivitet, m\u00e5loppn\u00e5else og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon).\u00bb Unders\u00f8kelsen er gjennomf\u00f8rt av Kristin Reichborn-Kjennerud som prosjektleder og Arve Alstad og Per Langseth som prosjektmedarbeidere. Vi takker Bydel Alna og Helse- og velferdsetaten for n\u00f8dvendig bistand underveis i prosjektet Johnny Pedersen avdelingsdirekt\u00f8r Kristin Reichborn-Kjennerud prosjektleder Kommunerevisjonen 1\n\n\n\n4 Forvaltningsrevisjonsrapport 7/ Kommunerevisjonen\n\n\n\n\n\n8 Forvaltningsrevisjonsrapport 7/2007 Brukervalg skal blant annet sikre kvaliteten p\u00e5 tjenesten ved at brukerne kan bytte leverand\u00f8r hvis de er misforn\u00f8yde. Det kan imidlertid v\u00e6re en h\u00f8y terskel for enkelte brukere \u00e5 bytte leverand\u00f8r. Kvaliteten b\u00f8r derfor sikres ogs\u00e5 ved hjelp av andre virkemidler. Det har imidlertid hersket en viss uklarhet rundt hvilken kontroll som skal ivaretas av henholdsvis Helse- og velferdsetaten og bydelene. Bydel Alna sikrer betalingskontroll og fors\u00f8ker \u00e5 rette opp situasjonen ved klager, men det er usikkerhet knyttet til hvordan Bydel Alna skal f\u00f8lge opp klager p\u00e5 de private leverand\u00f8rene og i hvilken grad det er behov for ytterligere kontroll av om tjenester er levert som forutsatt. Tilrettelegging for leverand\u00f8rene Kommunerevisjonen har ogs\u00e5 vurdert om tilretteleggingen for de private leverand\u00f8renes tjenesteut\u00f8velse har v\u00e6rt tilfredsstillende. P\u00e5 bakgrunn av dokumentasjonen og beskrivelsene til hhv. Helse- og velferdsetaten og Bydel Alna s\u00e5 virker tilretteleggingen overfor de private leverand\u00f8rene relevant og hensiktsmessig. Tilretteleggingen har v\u00e6rt ivaretatt gjennom m\u00f8ter, oppl\u00e6ringsaktiviteter, telefonisk kontakt og kontakt gjennom Gerica. Anbefalinger Byr\u00e5d for velferd og sosiale tjenester b\u00f8r tilrettelegge for at bystyrets vedtak om kvalitetsm\u00e5ling i hjemmetjenesten f\u00f8lges og p\u00e5se at dette blir fulgt opp av underliggende virksomhet. Helse- og velferdsetaten m\u00e5 iverksette rapporteringen av kvalitetsindikatorer og gjennomf\u00f8re kvalitetsrevisjoner av leverand\u00f8rene og bestillerkontorene \u00e5rlig slik som forutsatt av bystyret. Helse- og velferdsetaten og Bydel Alna b\u00f8r sikre en klarere oppgave- og ansvarsfordeling n\u00e5r det gjelder oppf\u00f8lgingen av klager. Helse og velferdsetaten b\u00f8r f\u00f8lge opp sine funn knyttet til manglende avviks- og klagerapportering. Helse- og velferdsetaten b\u00f8r videreformidle disse funnene til bydelene det ang\u00e5r slik at disse f\u00e5r et bedre utgangspunkt for \u00e5 f\u00f8lge opp sine brukere. Helse- og velferdsetaten b\u00f8r g\u00e5 i dialog med bydelene for \u00e5 f\u00e5 klarhet i hvordan de skal organisere og f\u00f8lge opp klager p\u00e5 de private leverand\u00f8rene og hvordan de skal formidle denne informasjonen videre til Helse- og velferdsetaten. Helse- og velferdsetaten og Bydel Alna b\u00f8r iverksette tiltak for \u00e5 stimulere til bedre oppdatering av IPLOS. Manglene ved de private leverand\u00f8renes registrering og rapportering b\u00f8r ogs\u00e5 f\u00f8lges opp. Bydel Alna b\u00f8r iverksette hensiktsmessige kontroller for \u00e5 sikre at innvilgede tjenester utf\u00f8res av de private leverand\u00f8rene. Dette kan v\u00e6re stikkpr\u00f8vekontroller og/eller annen type innhenting av brukererfaringer. Bydelen b\u00f8r ogs\u00e5, i dialog med Helse- og velferdsetaten, vurdere om det er andre oppgaver som eventuelt er n\u00f8dvendige for bydelen \u00e5 ivareta for \u00e5 sikre at deres brukere f\u00e5r tjenester av tilstrekkelig omfang og kvalitet. Denne vurderingen b\u00f8r gj\u00f8res ut fra en risiko- og vesentlighetsvurdering slik at det iverksettes hensiktsmessige kontroller. Bydel Alna kan vurdere om den skal innhente informasjon fra de private leverand\u00f8rene om hvordan de opplever bestillerkontorets tilrettelegging og tilgjengelighet. H\u00f8ringsuttalelser Kommunerevisjonen har mottatt h\u00f8ringsuttalelser fra Bydel Alna, Helse- og velferdsetaten og fra Byr\u00e5dsavdelingen for velferd- og sosiale tjenester. I sin tilbakemelding skriver Bydel Alna at konklusjonene og anbefalingene i rapporten er i tr\u00e5d med deres erfaringer. Bydelen vurderer rapporten som nyttig for det videre kvalitetsforbedringsarbeidet p\u00e5 omr\u00e5det. Helseog velferdsetaten vurderer ogs\u00e5 rapporten som nyttig. Etaten oppgir at konklusjoner og anbefalinger er lett forst\u00e5elige og i det meste i overenstemmelse med etatens forst\u00e5else av situasjonen. I sin tilbakemelding sier Byr\u00e5dsavdelingen for velferd og sosiale tjenester seg enig i Kommunerevisjonens hovedbudskap om at den samlede kontrollen med de private leverand\u00f8rene av hjemmehjelpstjenester ikke har v\u00e6rt tilfredsstillende ivaretatt. B\u00e5de Helse- og velferdsetaten og Byr\u00e5dsavdelingen for velferd- og sosiale tjenester mener imidlertid at kontrollen med de private leverand\u00f8rene av hjemmehjelpstjenester har v\u00e6rt forsvarlig selv om bystyrets vedtak ikke har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt fullt ut p\u00e5 alle omr\u00e5der. Bydel Alna har iverksatt tiltak b\u00e5de for \u00e5 \u00f8ke kvaliteten p\u00e5 registreringene i Gerica og for \u00e5 sikre bedre leveransekontroll. B\u00e5de Helse- og velferdsetaten og Byr\u00e5dsavdelingen for velferd og sosiale tjenester har satt i verk tiltak for \u00e5 sikre gjennomf\u00f8ringen av bystyrets vedtak. Helse- og velferdsetaten har i tillegg iverksatt tiltak for \u00e5 bedre datakvaliteten i Gerica og IPLOS. Byr\u00e5dsavdelingen for velferd og sosiale tjenester har igangsatt en gjennomgang av hjemmetjenesten i bydelene for \u00e5 finne ut om det er overlapping av tilsynsmetoder for oppf\u00f8lging, rapportering og kontroll. 6 Kommunerevisjonen\n\n\n\n9 Kj\u00f8p av hjemmehjelpstjenester fra private leverand\u00f8rer - anskaffelse, kontroll og tilrettelegging 1. Innledning 1.1 Bakgrunn I 2003 ble brukervalgordningen for hjemmehjelp igangsatt. Den innebar at brukerne kunne velge hvilken leverand\u00f8r de ville ha hjemmehjelpstjenester fra og at private leverand\u00f8rer fikk mulighet til \u00e5 tilby hjemmehjelpstjenester til brukerne ved siden av den kommunale. Tidligere var dette en tjeneste som kun kommunen kunne levere. I f\u00f8rste omgang ble ordningen pr\u00f8vet ut i to bydeler. Den (sak 219) vedtok bystyret at alle bydelene skulle innf\u00f8re brukervalgmodellen i hjemmehjelpstjenesten. 4 Ordningen skulle tilbys i alle bydelene fra og med I forbindelse med Bydelsreformen i 2004 ble bydelene p\u00e5lagt \u00e5 innf\u00f8re en bestiller-utf\u00f8rer organisering. Dette ga et klart skille mellom bestiller og utf\u00f8rer. Ved \u00e5 g\u00e5 over til en bestiller-/utf\u00f8rermodell utvidet kommunen styringssystemet innenfor hjemmetjenesten fra instruksjonsmyndighet til ogs\u00e5 \u00e5 kunne omfatte kontraktsstyring. Bestiller-utf\u00f8rer organiseringen innebar at myndighetsut\u00f8velsen ble skilt fra tjenesteproduksjonen i bydelene og la tilrette for konkurranseutsetting av tjenester. Det betyr \u00f8ket fokus p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge anskaffelsesregelverket. Bydelene m\u00e5 ogs\u00e5 sikre seg at brukerne f\u00e5r levert tjenester som avtalt og at leverand\u00f8rene f\u00e5r betalt i henhold til det de har levert. I 2007 var det inng\u00e5tt rammeavtaler med 9 leverand\u00f8rer. 5 Pr. august 2007 var det 1544 brukere som hadde valgt private leverand\u00f8rer av i alt 11234, dvs. 13,7 %. Det er stor spredning mellom bruken av private leverand\u00f8rer i de ulike bydelene, fra bydeler med 4-5 % til bydeler med 50 % brukere med privat leverand\u00f8r. Bydel Alna, med en andel p\u00e5 12,9 %, ligger blant de fire bydelene med h\u00f8yest andel. 6 Ordningen har n\u00e5 virket en tid. Det er utfordringer knyttet til kontroll og oppf\u00f8lging ved et slikt styringssystem. Det er derfor viktig b\u00e5de at anskaffelsesprosessene og kommunens kontroll ivaretas p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te slik at brukerne sikres den hjelp de har krav p\u00e5 etter sosialtjenesteloven, at det tilrettelegges 4. Utgangspunktet for antall private leverand\u00f8rer som tilbys i hver bydel er hvor stor kapasitet den enkelte leverand\u00f8r selv har lagt inn i sitt tilbud. Noen f\u00e5 har tilbudt tjenester til alle bydeler, mens andre bare har tilbudt tjenester til noen f\u00e5. Konkurransegrunnlaget satt et minste\"tak\" p\u00e5 kapasitet. Det kunne ikke tilbys mindre enn 20 avropte timer i hver bydel som omfattes av tilbudet. Dessuten m\u00e5 det oppgis et (\u00f8vre) tak pr. bydel i tilbudet. 5. F\u00f8rst 7 leverand\u00f8rer i 2006 og 2 leverand\u00f8rer i Bydelene med h\u00f8yest andel er Bydel Nordstrand (28,7%), Bydel Alna (12,9%), Bydel Vestre Aker(47,1%) og Bydel Ullern (28,5%). for at leverand\u00f8rene kan yte en god tjeneste og at brukerne f\u00e5r tjenestene kommunen betaler for. 1.2 Om brukervalg Brukervalg inneb\u00e6rer at brukerne kan velge hvilken leverand\u00f8r de vil ha hjemmehjelpstjenester fra. De kan enten velge den kommunale leverand\u00f8ren eller et privat firma som kommunen har inng\u00e5tt avtale med. 7 I brukervalgsordningen st\u00e5r brukerne til en viss grad for kontrollen selv ved at de velger hvem som skal utf\u00f8re tjenesten. De kan dermed velge bort leverand\u00f8rer de ikke er forn\u00f8yd med. Kommunen har allikevel ansvaret for at brukerne f\u00e5r de tjenestene de etter vedtak har krav p\u00e5. Hver enkelt bydel skal informere brukerne om hvilke leverand\u00f8rer som leverer tjenester i deres bydel. Brukerne f\u00e5r innvilget hjemmehjelp etter s\u00f8knad til bestillerkontoret. Deretter tar de kontakt med bydelen for oppstart av tjenesten hos den valgte leverand\u00f8ren. Brukerne betaler egenandel for tjenestene avhengig av betalingsevne og etter satser som vedtas av bystyret \u00e5rlig. Brukerne har ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 bestille tilleggstjenester fra de private leverand\u00f8rene og betale disse privat. De kommunale leverand\u00f8rene har ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 tilby tilleggstjenester som ligger utenfor den kommunale hjemmehjelpstjenesten. De private leverand\u00f8rene dokumenterer tjenesteutf\u00f8relsen gjennom \u00e5 registrere i Gerica. 8 Tjenester med egenandel dokumenteres i tillegg gjennom signatur p\u00e5 arbeidssedler fra brukerne. Denne dokumentasjonen ligger til grunn for fakturering og utbetaling. I brukervalgordningen har Helse- og velferdsetaten ansvar knyttet til anskaffelse, kontroll og tilrettelegging, mens bydelene har et mer operasjonelt ansvar. Samlet har kommunen ansvar for at de private leverand\u00f8renes virksomhet har tilstrekkelig kvalitet og at brukerne f\u00e5r tjenestene de har vedtak p\u00e5. 1.3 Form\u00e5l og problemstillinger Form\u00e5let med unders\u00f8kelsen er \u00e5 bidra til god praksis og bidra til at sentrale lover, regler og vedtak n\u00e5r det gjelder anskaffelser, kontroll og tilrettelegging f\u00f8lges. 7. De som ikke \u00f8nsker eller kan ta et valg f\u00e5r tildelt kommunal leverand\u00f8r 8. Denne dokumentasjonsplikten gjelder ikke tilleggstjenestene. Kommunale leverand\u00f8rer har ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 tilby slike tilleggstjenester. Det er kun noen f\u00e5 bydeler som har valgt \u00e5 tilby dette. Kommunerevisjonen 7\n\n vedtok bystyret at alle bydelene skulle innf\u00f8re brukervalgmodellen i hjemmehjelpstjenesten. 4 Ordningen skulle tilbys i alle bydelene fra og med 01.09.06.\")\n\n\n\n11 Kj\u00f8p av hjemmehjelpstjenester fra private leverand\u00f8rer - anskaffelse, kontroll og tilrettelegging grunnlaget for revisjonskriteriene i rapportens vedlegg Rapportens oppbygning Rapporten er delt inn i tre deler i tillegg til innledning og konklusjon. De tre delene omhandler anskaffelse, kontroll og tilrettelegging. I rapportens kapittel 2 vurderes anskaffelsesprosessen gjennomf\u00f8rt av Helse- og velferdsetaten opp mot anskaffelsesregelverket. I kapittel 3 vurderes Helse- og velferdsetaten og Bydel Alnas kontroll av de private leverand\u00f8rene. I kapittel 4 ser vi p\u00e5 Helse- og velferdsetaten og Bydel Alnas tilrettelegging for de private leverand\u00f8rene. Kapittel 5 omhandler Kommunerevisjonens oppsummering, konklusjoner og anbefalinger, mens h\u00f8ringsuttalelsene og Kommunerevisjonens vurdering av disse framkommer i kapittel 6. Kommunerevisjonen 9\n\n\n\n12 Forvaltningsrevisjonsrapport 7/ Anskaffelsene av leverand\u00f8rer I dette kapittelet unders\u00f8ker vi om Helse- og velferdsetaten har gjennomf\u00f8rt anskaffelsene av private hjemmehjelpstjenester p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. Ved innf\u00f8ringen av brukervalgsordningen i bydelenes hjemmehjelpstjenester, ble det gjennomf\u00f8rt to konkurranser: Den f\u00f8rste i 2005/2006 (heretter anskaffelse nr. 1) hvor det ble inng\u00e5tt avtaler med syv leverand\u00f8rer. Den andre var en supplerende konkurranse i 2006/ 2007 (heretter anskaffelse nr. 2) hvor det ble inng\u00e5tt avtale med ytterligere to leverand\u00f8rer. Det er inng\u00e5tt individuelle kontrakter med hver enkelt leverand\u00f8r ut fra antall bydeler de tilbyr tjenester til og ut fra antall timer de tilbyr. Avtalene inng\u00e5s som rammekontrakter. Rammekontraktene omfatter ikke konkrete kj\u00f8p av tjenester, men medf\u00f8rer en kvalifisering av leverand\u00f8rer som vil kunne f\u00e5 utf\u00f8re hjemmehjelpstjenester. Prisen som betales for tjenestene er fastsatt p\u00e5 forh\u00e5nd Revisjonskriterier Anskaffelsen skal v\u00e6re kunngjort (jf lov om offentlige anskaffelser 5 og anskaffelsforskriftens 13-1) Det skal v\u00e6re f\u00f8rt protokoll med alle p\u00e5krevde opplysninger (jf lov om offentlige anskaffelser 5 og jf anskaffelsforskriftens 15-1) Det skal foreligge dokumentasjon av anskaffelsesprosessen (jf lov om offentlige anskaffelser 5 og Oslo kommune regelverk, pkt ) Det skal v\u00e6re fastsatt kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier (jf lov om offentlige anskaffelser 5 og jf anskaffelsforskriftens 12-1, jf 12-5, 12-6 og 17-2 ) Valg av tilbud skal v\u00e6re begrunnet ut fra tildelingskriteriene (jf lov om offentlige anskaffelser 5 og jf anskaffelsforskriftens 17-3) Vedst\u00e5elsesfristen skal v\u00e6re overholdt og kontrakt skal v\u00e6re signert av begge parter (jf anskaffelsforskriftens 1-4a. Konkurranseresultatet skal v\u00e6re kunngjort, jf Oslo kommune regelverk av , med endring vedtatt ) 2.2 Faktabeskrivelse 12.Prismodellen vedtas av byr\u00e5det og bystyret, men iverksettes av Helse- og velferdsetaten Kunngj\u00f8ring Unders\u00f8kelsen viser at b\u00e5de anskaffelse nr. 1 og 2 var kunngjort i dagspressen, Doffin og i anskaffelsesportalen i Oslo kommune, med en lovlig tilbudsfrist. Ved begge anskaffelsene var det holdt informasjonsm\u00f8te med potensielle leverand\u00f8rer samt tilbudskonferanser i forkant. Resultatene av konkurransene var ogs\u00e5 kunngjort Protokollf\u00f8ring Unders\u00f8kelsen viser at det ble f\u00f8rt protokoll for begge anskaffelsene hvor alle p\u00e5krevde opplysninger inngikk, herunder anskaffelsesform, frister, oversikt over tilbud, gjennomgang av tilbud og valg, samt hvem som traff avgj\u00f8relsen. Opplysningene som ble nedtegnet i forbindelse med tilbuds\u00e5pningen var innarbeidet i anskaffelsesprotokollene. Det framgikk ikke av anskaffelsesprotokollen for anskaffelse nr.1 om det var gitt klagefrist i forbindelse med tildelingen. Ved begge anskaffelsene ble det nedsatt en anskaffelseskomit\u00e9. Komit\u00e9enes medvirkning i prosessen var dokumentert Dokumentasjon og journalf\u00f8ring En gjennomgang av de sentrale saksdokumentene (kunngj\u00f8ring, konkurransegrunnlag, tilbud, anskaffelsesprotokoll, avvisnings- og tildelingsbeslutning med begrunnelser samt de inng\u00e5tte kontrakter) viste at dokumentasjonen forel\u00e5. Det ble ogs\u00e5 konstatert at de var journalf\u00f8rt Kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier Det var krav til at dokumentasjon p\u00e5 at forfalte skatter og avgifter skulle v\u00e6re betalt, HMS krav og krav om at tilbudet skulle leveres innen fristen. Kvalifikasjonskravene omfattet ogs\u00e5 dokumentasjon av tilstrekkelig forsikring og dokumentasjon av om organisasjonen var kompetent til \u00e5 utf\u00f8re tjenestene. Det ble videre stilt krav til driftsansvarliges helsefaglige kompetanse, samt krav om og dokumentasjon av et tilfredsstillende internkontrollsystem. Dessuten var det krav om \u00e5 bekrefte at Oslo kommunes krav til l\u00f8nns- og arbeidstidsbestemmelser ble fulgt for tilbyders ansatte. I anskaffelse nr. 1 ble fem av tolv tilbydere avvist fordi de ikke oppfylte kvalifikasjonskravene ovenfor. Fire oppfylte ikke dokumentasjonskravet til internkontrollsystemet 13 og en oppfylte ikke kompetansekravet til organisasjonen som helhet. I anskaffelse nr. 2 ble ett av fem tilbud avvist som for sent innkommet. 13. En av de fire som ikke oppfylte krav knyttet til intern kontroll, oppfylte heller ikke seks av de \u00f8vrige kravene. 10 Kommunerevisjonen\n\n hvor det ble inng\u00e5tt avtaler med syv leverand\u00f8rer. Den andre var en supplerende konkurranse i 2006/ 2007 (heretter anskaffelse nr. 2) hvor det ble inng\u00e5tt avtale med ytterligere to leverand\u00f8rer.\")\n\n13 Kj\u00f8p av hjemmehjelpstjenester fra private leverand\u00f8rer - anskaffelse, kontroll og tilrettelegging Tildelingskriteriene ble i konkurransegrunnlaget spesifisert slik: balansert totaltilbud, kvalitet i forhold til tjenestelevering og oppdragsforst\u00e5else. Dette er samlet sett krav til kvaliteten p\u00e5 leverand\u00f8renes tilbud. Leverand\u00f8rene konkurrerer om \u00e5 levere best kvalitet til en gitt pris. 14 Tilbudene ble vurdert i en toleddet prosess. Det ble f\u00f8rst vurdert om det formelle var p\u00e5 plass i forhold til kvalifikasjonskravene. Deretter ble tilbudene vurdert ut fra om kvaliteten var god nok. I anskaffelse nr. 1 ble de resterende syv tilbyderne tildelt kontrakt. I anskaffelse nr. 2 ble to av de fire resterende tilbyderne tildelt kontrakt, mens de siste to ikke innfridde i forhold til tildelingskriteriene Begrunnelse Kommunerevisjonen har unders\u00f8kt om tildelingene var begrunnet ut fra de oppgitte tildelingskriteriene. Helseog velferdsetatens vurdering av de enkelte tilbudene ble gjort i matriser. B\u00e5de i matrisene og i konkurransegrunnlaget behandlet kvalifikasjonskravene og tildelingskriteriene til dels de samme temaene. I begrunnelsene i matrisene ble kvalifikasjonskravene, i enkelte tilfeller, trukket inn i vurderingen. Dette gjaldt for eksempel vurderingen av tilbyders kompetanse til \u00e5 levere tjenestene. I hovedsak var det imidlertid kravene til kvalitet i tildelingskriteriene som ble vektlagt. De tilbudene som ikke ble avvist i anskaffelsesprosessen, ble alle evaluert og ansett som gode nok i forhold til kvalifikasjonskravene og tildelingskriteriene i konkurransegrunnlaget. I anskaffelse nr. 1 ble det ikke gitt noen klageadgang i meddelelsen om hvem som ble tildelt kontrakt, slik forskriftens 17-3 (2) krever. I anskaffelse nr. 2 ble det gitt en 10 dagers klagefrist. Avvisningen av de to tilbudene i anskaffelse nr. 2 som ikke hadde tilstrekkelig kvalitet, ble meddelt samtidig med tildelingen. Det ble gitt en fyldig begrunnelse for avvisningen av det enkelte tilbud Vedst\u00e5elsesfrist, kontraktsignering og kunngj\u00f8ring Kommunerevisjonen har unders\u00f8kt om kontraktene er inng\u00e5tt innen utl\u00f8pet av tilbudenes vedst\u00e5elsesfrist. 14.I konkurransegrunnlaget er dette beskrevet ved at tildeling skal skje p\u00e5 basis av hvilket tilbud som er det \u00f8konomisk mest fordelaktige. Vedst\u00e5elsesfrist for tilbudene i anskaffelse nr. 1 var De sju kontraktene ble undertegnet den 5. og 6. april Vedst\u00e5elsesfristen for anskaffelse nr. 2 var De to kontraktene ble undertegnet Resultatet av begge konkurransene ble kunngjort. 2.3 Kommunerevisjonens vurderinger En samlet vurdering av de to anskaffelsene viser at Helse- og velferdsetaten i det alt vesentlige har gjennomf\u00f8rt de to anskaffelsene p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. Kunngj\u00f8ringene var i samsvar med regelverket. Protokollf\u00f8ringen i de to anskaffelsene var i henhold til regelverket. Det var imidlertid ikke f\u00f8rt s\u00e6rskilt \u00e5pningsprotokoll. Forskriften krever ikke at det f\u00f8res s\u00e6rskilt \u00e5pningsprotokoll, men etter Kommunerevisjonens oppfatning b\u00f8r dette normalt gj\u00f8res for \u00e5 sikre klarhet og etterpr\u00f8vbarhet. B\u00e5de for anskaffelse nr. 1 og 2 er den sentrale korrespondansen journalf\u00f8rt og anskaffelsesprosessen er dokumentert. Etter Kommunerevisjonens vurdering, var kvalifikasjonskravene utformet i overensstemmelse med forskriftenes krav for begge anskaffelsene. Tildelingskriteriene var, etter Kommunerevisjonens oppfatning, ogs\u00e5 utformet i overensstemmelse med forskriftenes krav for begge anskaffelsene. Etter Kommunerevisjonens vurdering, var det godt beskrevet hvilke kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier som henholdsvis var oppfylt og ikke oppfylt i forbindelse med begge anskaffelsene. Valget av leverand\u00f8rer ble gjort p\u00e5 grunnlag av en vurdering av den kvaliteten den enkelte leverand\u00f8r har tilbudt. Tildelingene framst\u00e5r som tilstrekkelig godt begrunnet. Dette gjelder for begge konkurransene. Kommunerevisjonen mener avvisning kunne v\u00e6rt meddelt separat og noe tidligere enn det som ble gjort. I anskaffelse nr. 1 ble det ikke gitt noen klagefrist i forbindelse med tildelingen. Dette er et brudd p\u00e5 forskriftene. Kommunerevisjonen legger til grunn at ogs\u00e5 avviste tilbydere skal opplyses om resultatet av konkurransen og gis klageadgang, jf grunnprinsippene i anskaffelseslovens 5. Avviste tilbyderes klageadgang m\u00e5 imidlertid trolig begrenses til klage over selve avvisningen. Kontraktene ble undertegnet p\u00e5 korrekt m\u00e5te med de sju valgte leverand\u00f8rene i anskaffelse nr. 1 og med de to valgte leverand\u00f8rene i anskaffelse nr. 2. I alle tilfellene ble kontraktene inng\u00e5tt i god tid f\u00f8r utl\u00f8pet av de respektive vedst\u00e5elsesfristene. Kommunerevisjonen 11\n\n\n\n14 Forvaltningsrevisjonsrapport 7/ Kontroll av leverand\u00f8rene I dette kapittelet unders\u00f8ker vi om Helse- og velferdsetaten har gjennmf\u00f8rt gjennomf\u00f8rer kontrollen av de private leverand\u00f8rene p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. 3.1 Helse- og velferdsetatens kontroll Helse- og velferdsetaten har f\u00e5tt ansvar for gjennomf\u00f8ring av kvalitetsrevisjon av b\u00e5de private og kommunale leverand\u00f8rer fra og med Helse- og velferdsetaten skal i tillegg gjennomf\u00f8re brukerunders\u00f8kelser. 15 If\u00f8lge bystyrets vedtak skal det ogs\u00e5 gjennomf\u00f8res kontroll av bestillerkontorene. Den praktiske gjennomf\u00f8ringen av dette vedtaket er lagt til Helse- og velferdsetaten. Helse og omsorgsavdelingen har, p\u00e5 vegne av etaten, ansvar for overordnet kontraktsoppf\u00f8lging og koordinering av brukervalgsordningen. Det inneb\u00e6rer blant annet at den skal f\u00f8lge opp leverand\u00f8rene, herunder kontrollere at deres internkontrollsystemer er p\u00e5 plass og i bruk. Avdelingen skal ogs\u00e5 utarbeide og oppdatere informasjonsmateriell og gjennomf\u00f8re kvalitetsm\u00e5linger. If\u00f8lge rammekontrakten har b\u00e5de Helse- og velferdsetaten og bydelene rett til innsyn i alle deler av leverand\u00f8renes internkontrollsystemer og kan avkreve rapporter som viser hvordan systemet fungerer Revisjonskriterier Helse- og velferdsetaten skal ha dokumentasjon som viser hvilke kontroller som er prioritert og hvorfor. Slike er krav stilt i statlig reglement og i statlige og private veiledere i risikostyring. Disse anbefalingene kan anses som beste praksis. (jf. COSO ERM, \u00d8konomiregelverket, SS\u00d8s veileder i risikostyring) Helse- og velferdsetaten skal ha gjennomf\u00f8rt \u00e5rlig kontroll av de private leverand\u00f8rene i tr\u00e5d med bystyrevedtaket og i tr\u00e5d med rammekontraktene med de private leverand\u00f8rene. Dette er de overordnede styrende dokumentene for kontroll og oppf\u00f8lging av de private leverand\u00f8rene av hjemmetjenester. Det er krav b\u00e5de til at internkontrollsystemer er p\u00e5 plass og at de er i bruk. (jf. Bystyresak 38/06 \u00abKvalitetsm\u00e5ling i hjemmetjenesten\u00bb, rammekontrakten) Helse- og velferdsetaten skal ha gjennomf\u00f8rt \u00e5rlig kontroll av bestillerkontorene i tr\u00e5d med bystyrevedtaket. Internkontrollen av hjemmetjenesten avhenger ogs\u00e5 av internkontrollen i bestillerkontorene. (jf. 15. Ansvaret for \u00e5 tilrettelegge for brukervalg ble i juni 2006 plassert i et prosjekt i Helse- og velferdsetaten. Senere ble dette ansvaret flyttet over til Helse- og omsorgsavdelingen i Helseog velferdsetaten. Bystyresak 38/06 \u00abKvalitetsm\u00e5ling i hjemmetjenesten\u00ab) I tr\u00e5d med bystyrevedtaket skal Helse- og velferdsetaten iverksette: Brukerunders\u00f8kelser Rapportering av kvalitetsindikatorer med hoveddimensjonene: resultat for brukerne, p\u00e5litelighet, tilgjengelighet og personalets kompetanse.(jf. Bystyresak 38/06 \u00abKvalitetsm\u00e5ling i hjemmetjenesten\u00ab) Faktabeskrivelse Dokumentasjon av kontroller som er prioritert Helse- og velferdsetaten har ikke gjennomf\u00f8rt noen skriftlig risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyse eller dokumentert hvilke kontroller av de private leverand\u00f8rene og bestillerkontorene som er valgt og av hvilke \u00e5rsaker. Etaten opplyste imidlertid at dette er vurdert i forbindelse med utarbeidelse av konkurransegrunnlag og kontrakt. Til grunn for prioriteringen av Helse- og velferdsetatens kontroll ligger et fokus p\u00e5 \u00e5 sikre myndighetskravene 16, i hovedsak avviks- og klagebehandling og sikring av grunnleggende behov. Til grunn ligger ogs\u00e5 en vurdering av hva som kan v\u00e6re de s\u00e5rbare punktene for at disse myndighetskravene eventuelt ikke vil bli oppfylt. Helse- og velferdsetaten konkluderte med at det minimum m\u00e5tte v\u00e6re et system for \u00e5 behandle avvik og klager og et system for \u00e5 dekke brukernes grunnleggende behov. Det m\u00e5tte ogs\u00e5 v\u00e6re systemer for \u00e5 sikre brukers hjem og verdier. Det er disse tingene som har v\u00e6rt kontrollert. Kontroll av de private leverand\u00f8rene Helse- og velferdsetaten har gjennomf\u00f8rt flere kontroller av de private leverand\u00f8rene siden Kontrollene har inkludert kontroll av de private leverand\u00f8renes internkontrollsystemer, tilsyn, innhenting av statusrapporter fra de private leverand\u00f8rene og kvalitetsrevisjon. Helse- og velferdsetaten har laget en prosedyrebeskrivelse om kontraktsoppf\u00f8lging av private leverand\u00f8rer. I denne prosedyrebeskrivelsen ligger blant annet rutiner for gjennomf\u00f8ring av \u00e5rlige kvalitetsrevisjoner, tilsyn og statusrapporter samt kontroll av rutiner for avviksbehandling hos de private leverand\u00f8rene. Helse- og velferdsetaten har ogs\u00e5 utarbeidet en veileder for hvordan kvalitetsrevisjonen skal gjennomf\u00f8res. Det foreligger en fremdriftsplan med oppgaver og ansvar fordelt. Oppgavene sorterer blant annet under aktiviteter som 16.I hovedsak krav fra bystyret og fra lover og regelverk 12 Kommunerevisjonen\n\n\n\n18 Forvaltningsrevisjonsrapport 7/2007 vedtatt, planlagt og utf\u00f8rt tid). Denne kontrolleres mot leverand\u00f8rens rapport ved at vedtakstid sjekkes mot utf\u00f8rt tid. Dersom utf\u00f8rt tid overstiger vedtakstid, sjekkes journalen i Gerica for \u00e5 kontrollere om det er en spesiell grunn til at det er brukt tid utover vedtaket. If\u00f8lge bestillerkontoret sjekkes det ikke tilsvarende hvis vedtakstiden overstiger utf\u00f8rt tid. Det skyldes at alle brukere har krav p\u00e5 minimum 4 timers hjemmehjelp, selv om ikke alle har behov for s\u00e5 mye hjelp. Dermed blir vedtakstid ofte ikke i overenstemmelse med faktisk behov hos brukeren. Kommunerevisjonen tok en stikkpr\u00f8ve av de tre st\u00f8rste private leverand\u00f8rene i Bydel Alna: ASOR, CityMaid AS og Carema Omsorg AS for november m\u00e5ned i 2007, for \u00e5 se om avvik forekom. Stikkpr\u00f8ven viste at det varierte hvor godt samsvar det var mellom vedtatt og journalf\u00f8rt tid. Timer f\u00f8rt i journal av ASOR var i overenstemmelse med vedtak og timer fakturert. Det var relativt god overenstemmelse for CityMaid AS, mens det var ett stort avvik mellom vedtatt tid og journalf\u00f8rt tid for Carema Omsorg AS. Dette skyldes if\u00f8lge bestillerkontoret registreringsfeil. Feilregistreringen har if\u00f8lge bydelen ikke hatt betydning for utbetalt bel\u00f8p til leverand\u00f8r. 30 Kontroll av om fakturert tjeneste er i samsvar med journalf\u00f8rt tjeneste Et viktig kontrollpunkt er om leverand\u00f8ren f\u00e5r korrekt betalt. If\u00f8lge kontrakten skal bydelene kunne benytte Gerica for kontroll av mottatt faktura. Det inneb\u00e6rer at det er de ansattes registrering i Gerica som dokumenterer utf\u00f8rt tjeneste. Arbeidssedlene er kun anvendt i forbindelse med tjenester hvor det kreves egenandel av bruker. If\u00f8lge Bydel Alna sender de private leverand\u00f8rene faktura til bestillerkontoret i Bydel Alna hver m\u00e5ned. F\u00f8r utbetaling skal utf\u00f8rt tid sjekkes mot vedtatt tid. Som fakturagrunnlag f\u00f8lger rapport over alle oppdragene som er utf\u00f8rt og arbeidssedler der bruker har kvittert for utf\u00f8rt oppdrag. If\u00f8lge bestillerkontoret gjennomg\u00e5s hver rad i leverand\u00f8rens rapport for \u00e5 se arbeidsliste, journal og faktura opp mot hverandre. Ved avvik g\u00e5r bestillerkontoret inn i journalen for \u00e5 finne \u00e5rsaken og retter opp avviket. Kontroll av leverte tjenester Flere ulike metoder er aktuelle for \u00e5 kontrollere om brukerne f\u00e5r tjenestene de har krav p\u00e5, if\u00f8lge bydelen. Det kan v\u00e6re brukerunders\u00f8kelser, klager og tilbakemelding fra brukerne, stikkpr\u00f8ver eller bytter av leverand\u00f8r som gir informasjon om kvaliteten p\u00e5 tjenesten. Innhenting av brukererfaringer Det ble gjennomf\u00f8rt en brukerunders\u00f8kelse i hjemmetjenesten i 2006 i regi av Helse- og velferdsetaten. Bydel Alna sk\u00e5ret lavere enn 80 % p\u00e5 en rekke av omr\u00e5dene som var kartlagt. Den helhetlige vurderingen av de private leverand\u00f8rene var i bydel Alna lavere enn gjennomsnittet for alle leverand\u00f8rene i bydelen. 31 Bydel Alna har analysert resultatene fra brukerunders\u00f8kelsen ogs\u00e5 for de private leverand\u00f8rene. Det finnes ogs\u00e5 et brukerr\u00e5d som skal g\u00e5 gjennom brukerunders\u00f8kelsen og som kan diskutere seg fram til forbedringer. Form\u00e5let er \u00e5 vurdere kvaliteten p\u00e5 tjenesten og forbedre den. Representasjonen er lav p\u00e5 disse brukerr\u00e5dsm\u00f8tene Bydelen har ikke tatt initiativ til \u00e5 innhente brukererfaringer ved hjelp av egne brukerunders\u00f8kelser eller ved hjelp av andre metoder. Det er ikke gjennomf\u00f8rt noen evaluering av de private leverand\u00f8rene i bydelens regi. Bydelens oppfatning er at det er Helse- og velferdsetaten som har ansvar for kvalitetssikring av tjenestene hos de private leverand\u00f8rene. Bydelen mener den ikke er gitt myndighet til \u00e5 g\u00e5 inn i tjenesten til de private for \u00e5 forbedre kvaliteten. Bydelen har eldrer\u00e5d og r\u00e5d for funksjonshemmede hvor brukerorganisasjoner er representert. Det organiseres ogs\u00e5 dialogm\u00f8ter hvor brukere, politikere og den kommunale tjenesten m\u00f8tes. M\u00e5let med disse m\u00f8tene er forbedring av tjenestene. Brukere som betjenes av de private leverand\u00f8rene har forel\u00f8pig ikke v\u00e6rt tilstede i slike m\u00f8ter. Systematisering av klager Bydelen skiller mellom klager p\u00e5 vedtak og klager p\u00e5 tjenesten. Leverand\u00f8rene behandler klager p\u00e5 tjenesten og bestillerkontoret behandler klager p\u00e5 vedtak. De private leverand\u00f8rene skal sende kopi av eventuelle klager p\u00e5 tjenesten videre til bydelen og rapportere p\u00e5 antall klager til Helse- og velferdsetaten. Bydelen har ikke hittil f\u00e5tt informasjon om klager brukere sender til sine private leverand\u00f8rer og har heller ikke f\u00e5tt slik informasjon fra Helse- og velferdsetaten. If\u00f8lge bydelen har den selv liten mulighet til kontroll og innsyn hos de private leverand\u00f8rene. Bydelen har kun innsyn i klager som g\u00e5r til r\u00e5dhuset eller til bydelen. 30.Det er blitt registrert feil dato, noe som har medf\u00f8rt at et oppdrag p\u00e5 2,25 timer er blitt registrert som 1466,25 timer. Dette er kun en feilregistrering i Gerica. Feilen har ikke medf\u00f8rt at Carema Omsorg AS har f\u00e5tt betalt for de feilf\u00f8rte timene. 31. De private leverand\u00f8rene fikk bedre resultat enn gjennomsnittet p\u00e5 indikatorene \"fleksibilitet og samarbeid\" og \"m\u00f8tet med personalet\" og d\u00e5rligere enn gjennomsnittet p\u00e5 indikatorene \"ressurser og tilrettelegging\" og \"administrative forhold\". 16 Kommunerevisjonen\n\n\n\n19 Kj\u00f8p av hjemmehjelpstjenester fra private leverand\u00f8rer - anskaffelse, kontroll og tilrettelegging If\u00f8lge bestillerkontoret er det ikke noe system for klagesaksbehandling knyttet til de private leverand\u00f8rene. Klagene blir journalf\u00f8rt i den enkelte sak. De blir ikke systematisert og rapportert videre oppover i systemet. Klager kommer stort sett som telefonhenvendelser. Ved en klage kan bydelen fors\u00f8ke \u00e5 rette opp situasjonen ved \u00e5 tilby en annen hjemmehjelper. Et annet alternativ kan v\u00e6re bytte av leverand\u00f8r. I de tilfellene der andre, som p\u00e5r\u00f8rende eller naboer er klagerne, blir bruker orientert. Bestillerkontoret har ogs\u00e5 dialog med den angjeldende private leverand\u00f8r om saken. Brukere klager ogs\u00e5 direkte til den private leverand\u00f8ren. I stedet for \u00e5 klage kan brukerne bytte leverand\u00f8r. Brukerne st\u00e5r til en viss grad for kontrollen av tjenesten selv ved at de kan velge bort leverand\u00f8rer de ikke er forn\u00f8yde med. Kommunen har imidlertid allikevel ansvaret for at brukerne f\u00e5r de tjenestene de etter vedtak har krav p\u00e5. Stikkpr\u00f8ver If\u00f8lge Helse- og velferdsetaten har bydelene ansvaret for at brukerne f\u00e5r tjenester i tr\u00e5d med vedtak. Dette ansvaret skal ivaretas gjennom stikkpr\u00f8vekontroll. Informasjon om stikkpr\u00f8vekontroller og metode for gjennomf\u00f8ring av disse ble gitt i brev av fra Helse- og velferdsetaten til bydelene. Bydel Alna har ikke gjennomf\u00f8rt slike stikkpr\u00f8vekontroller Kommunerevisjonens vurderinger Samlet sett er det Kommunerevisjonens vurdering at Bydel Alnas kontroll ikke er tilfredsstillende. Det er svakheter ved informasjonen i styringssystemene og ved leveransekontrollen. Betalingskontrollen virker imidlertid godt ivaretatt. Den administrative informasjonen i Gerica er stort sett korrekt som grunnlag for utbetaling til de private leverand\u00f8rene, men den registreres ofte inn sent og av en annen person enn den som utf\u00f8rte tjenesten. Kommunerevisjonen konstaterer ogs\u00e5 at Bydel Alna har problemer med \u00e5 sikre god nok kvalitet p\u00e5 den faglige informasjonen i Gerica. Det er f\u00e5 revurderingsjournaler, det er lite informasjon om brukerens situasjon og fungeringsniv\u00e5 i journalene og IPLOS er lite oppdatert. At informasjonen i systemet ikke er p\u00e5litelig p\u00e5 det faglige omr\u00e5det medf\u00f8rer blant annet utfordringer i oppf\u00f8lgingen av enkeltbrukere. Kommunerevisjonen mener den faglige informasjonen i Gerica er sentral for \u00e5 sikre et godt beslutningsgrunnlag som utgangspunkt for ledelsens styring og kontroll med tjenesten. Kommunerevisjonen ser positivt p\u00e5 at Bydel Alna gjennomf\u00f8rer betalingskontroll b\u00e5de gjennom \u00e5 vurdere samsvaret mellom vedtatt og journalf\u00f8rt tid og gjennom \u00e5 kontrollere samsvaret mellom journalf\u00f8rte og fakturerte tjenester. Det kan imidlertid stilles sp\u00f8rsm\u00e5l om bydelen hadde en tilstrekkelig bevissthet om sitt ansvar for \u00e5 kontrollere at leverte tjenester var i samsvar med vedtak. Bydelen har ikke myndighet til \u00e5 g\u00e5 inn i de private virksomhetene for \u00e5 forbedre tjenesten, men den har ansvar for \u00e5 stille krav til tjenestene den kj\u00f8per og sikre seg at tjenestene som blir levert er gode nok. Kommunerevisjonen konstaterer i den sammenheng at Bydel Alna for eksempel ikke har praktisert stikkpr\u00f8vekontroll. Det har v\u00e6rt en viss uklarhet knyttet til hvordan Bydel Alna skal f\u00f8lge opp klager fra de private leverand\u00f8rene. Bydelen har hittil ikke f\u00e5tt informasjon om klager, verken fra Helse- og velferdsetaten eller fra de private leverand\u00f8rene. Gjennom statusrapportene som de private leverand\u00f8rene sender inn og gjennom kvalitetsrevisjonene kontrollerer Helse- og velferdsetaten de private leverand\u00f8renes avviks- og klagerapportering. Denne har v\u00e6rt lav, etter Helse- og velferdsetatens vurdering. Det er derfor uvisst for bydelen om mangelen p\u00e5 klager skyldes at brukerne heller bytter leverand\u00f8r enn \u00e5 klage eller om mangler p\u00e5 klager er indikasjon p\u00e5 en underrapportering fra de private leverand\u00f8renes side. Etter Kommunerevisjonens vurdering er det p\u00e5 denne bakgrunn et forbedringspotensial n\u00e5r det gjelder oppf\u00f8lging og systematisering av klager. Det har heller ikke v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt annen type erfaringsinnhenting fra brukerne ettersom brukere med privat leverand\u00f8r forel\u00f8pig ikke har v\u00e6rt representert i bydelens fora for tilbakemelding fra brukerne. Dette er spesielt viktig ettersom slik tilbakemelding er hovedinformasjonskilden om tjenesteutf\u00f8relsen. Kommunerevisjonen 17\n\n\n\n20 Forvaltningsrevisjonsrapport 7/ Tilrettelegging for leverand\u00f8rene I dette kapittelet unders\u00f8ker vi om Helse- og velferdsetaten og Bydel Alna har fulgt opp de private leverand\u00f8rene av hjemmehjelpstjenester p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. Med Tilrettelegging mener vi her at Helseog velferdsetaten tilrettelegger godt nok slik at det blir mulig for de private \u00e5 tilby tjenester til brukerne p\u00e5 lik linje med de kommunale leverand\u00f8rene. Det er i utgangspunktet viktig at brukerne f\u00e5r god nok informasjon om b\u00e5de de private og de kommunale leverand\u00f8rene. Dernest er det viktig at det tilrettelegges for at de private leverand\u00f8rene f\u00e5r kunnskap om brukerne og deres situasjon slik at de har like forutsetninger som de kommunale til \u00e5 levere gode tjenester. 4.1 Helse- og velferdsetatens tilrettelegging Revisjonskriterier Helse- og velferdsetaten skal utarbeide og oppdatere informasjonsmateriell (jf. rammekontrakten, bystyremelding 1/98) Helse- og velferdsetaten skal gi leverand\u00f8rene n\u00f8dvendig oppl\u00e6ring i Gerica (jf. rammekontrakten, bystyremelding 1/98). Helse- og velferdsetaten b\u00f8r f\u00f8lge opp de private leverand\u00f8rene. Det inneb\u00e6rer \u00e5 tilrettelegge for leverand\u00f8rene p\u00e5 en slik m\u00e5te at de kan sikre en kvalitetsmessig god tjeneste for brukerne. Dette kan blant annet sikres gjennom informasjon og kanaler for erfaringsutveksling og sp\u00f8rsm\u00e5l (jf. rammekontrakten, bystyremelding 1/98) Faktabeskrivelse Informasjonsmateriell Helse- og velferdsetaten har bekostet og utarbeidet alt informasjonsmateriale knyttet til brukervalg. Hver bydel har en bydelsspesifikk brosjyre. Denne er laget p\u00e5 bakgrunn av en mal fra Helse- og velferdsetaten, hvor bydelene har fylt inn bydelsspesifikk informasjon. Det er ogs\u00e5 laget informasjonsbrosjyre for hver av leverand\u00f8rene i bydelen 32 og en kortfattet brosjyre p\u00e5 flere spr\u00e5k. Brukerne f\u00e5r i tillegg en brosjyre utformet i sp\u00f8rsm\u00e5l- og svar- form, som ogs\u00e5 ligger p\u00e5 kommunens internettsider. P\u00e5 internettsiden kan brukerne f\u00e5 informasjon om hva brukervalg er og hvordan de kan benytte seg av ordningen. Kontaktinformasjon er oppgitt i brosjyren. 32.Inkludert den kommunale Oppl\u00e6ring i Gerica I forbindelse med oppstart av brukervalgordningen fikk de private leverand\u00f8rene tilbud om 3 kursdager med oppl\u00e6ring i Gerica v\u00e5ren 2006 og en kursdag med oppl\u00e6ring i IPLOS. Det framkom i et m\u00f8tereferatet fra et oppstartsm\u00f8te at de private leverand\u00f8rene forutsettes \u00e5 utnevne en til to egne superbrukere som ogs\u00e5 skal v\u00e6re kontaktperson for fagavdelingen i Helse- og velferdsetaten og for system- og driftsleverand\u00f8ren. If\u00f8lge Helse- og velferdsetaten er kontrakten operasjonalisert gjennom Gerica manualer. Det er laget en egen manual for hvordan brukervalgsordningen er h\u00e5ndtert i systemet. Fagystemet Gerica er videreutviklet som et st\u00f8tteverkt\u00f8y for \u00e5 kunne drive kontraktsoppf\u00f8lging og som et st\u00f8tteverkt\u00f8y for bydelenes oppf\u00f8lging og kontroll med betalingstjenesten. Oppl\u00e6ringen er lagt opp etter disse Gerica manualene. M\u00e5ten systemet fungerer p\u00e5 er fortl\u00f8pende evaluert, og det er deretter gjort endringer i Gerica og i manualene. Etteroppl\u00e6ring er if\u00f8lge Helse- og velferdsetaten gjennomf\u00f8rt etter endringene. I m\u00f8tereferatet fra et erfaringsm\u00f8te arrangert av Helseog velferdsetaten i november 2007 kom det fram at de private leverand\u00f8rene hadde uttrykt behov for mer oppl\u00e6ring i Gerica. If\u00f8lge Helse- og velferdsetaten vil de private leverand\u00f8rene f\u00e5 bistand ved behov. Leverand\u00f8rene har f\u00e5tt tilbud om etteroppl\u00e6ring i tillegg til kursdager f\u00f8r oppstart. De private leverand\u00f8rene har meldt om utfordringer med Gerica, som lang responstid og misn\u00f8ye med systemets brukervennlighet. If\u00f8lge bestillerkontoret \u00f8ker problemet med lang responstid n\u00e5r store rapporter blir kj\u00f8rt ut og n\u00e5r de ansatte kommer inn for \u00e5 dokumentere til faste tider i Gerica. Brukerst\u00f8tte ivaretas, if\u00f8lge Helse- og velferdsetaten, b\u00e5de av Helse- og velferdsetaten og av bestillerkontoret i bydelen avhengig av typen henvendelser. Hvis det for eksempel er feil i vedtaket eller hvis det er mangler i fakturagrunnlaget er det bestillerkontoret leverand\u00f8rene skal henvende seg til. Ved feil ved selve systemet er det Helse- og velferdsetaten eller systemkoordinatoren i bydelen som er rette adressat. Tilrettelegging for leverand\u00f8rene Under prosjektets oppstartsm\u00f8te med Kommunerevisjonen nevnte Helse- og velferdsetaten flere tilretteleggingsaktiviteter den hadde ivaretatt, som samarbeidsm\u00f8ter med bydelene og leverand\u00f8rene, 18 Kommunerevisjonen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8ee2a19-8966-4014-b862-3518ed89bd60"}
+{"url": "http://docplayer.me/2486054-Www-pediatric-rheumathology-printo-it-juvenil-spondyloartropati.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:17:37Z", "text": "1 JUVENIL SPONDYLOARTROPATI Hva er det? Juvenil spondyloartropati utgj\u00f8r en gruppe kroniske inflammatoriske sykdommer hos barn der betennelsen angriper ledd (artritt) og senefester (enthesitt). Sykdommen rammer oftest ledd og senefester i bena, og noen ganger leddene mellom bekkenet og nederste del av ryggen (sakroiliitt). I noen tilfeller utl\u00f8ses symptomene f\u00f8rste gang av bakterieinfeksjoner (reaktiv artritt). Juvenil spondyloartropati er mer vanlig blant mennesker med vevstypen HLA-B27. Sykdommen kan debutere og utvikle seg forskjellig hos barn og voksne, men juvenil spondyloartropati kan ogs\u00e5 ligne voksentypen av sykdommen. Pasienter med barneleddgikt (JIA), type enthesittrelatert artritt (se kapittelet om JIA), regnes med i gruppen juvenil spondyloartropati. Hvilke sykdommer h\u00f8rer inn under juvenil spondyloartropati? Tross noe uenighet rundt dette, regnes juvenil spondyloartropati \u00e5 inkludere de samme sykdommer som tilh\u00f8rer gruppen voksen spondyloartropati: ankyloserende spondylitt, reaktiv artritt (og Reiters syndrom), psoriasisartritt (type spondyloartropati), og artritt som henger sammen med tarmbetennelsessykdom ( type spondyloartropati). Andre tilstander, spesielt seronegativ enthesopati og artropati (SEA) syndrom og enthesittrelatert artritt (se under JIA), refererer til juvenil spondyloartropati. Hvor vanlig er det? Juvenil spondyloartropati er en av de vanligste formene for barneleddgikt. Omtrent 30 % av barn med kronisk leddgikt tilh\u00f8rer denne gruppen. Juvenil spondyloartropati er vanligere blant gutter enn jenter, og sykdommen begynner som oftest mellom 10 og 15 \u00e5rs alder. Arv spiller en rolle. Hva er \u00e5rsakene til sykdommen? \u00c5rsakene og de n\u00f8yaktige mekanismene som for\u00e5rsaker juvenil spondyloartropati er ukjent. Som med andre former for barneleddgikt er flere komponenter i immunsystemet ansvarlig for sykdommen. Spondyloartropati har sammenheng med andre slags kroniske betennelser, for eksempel i tarmene, urinveiene eller i huden. Infeksjoner kan utl\u00f8se sykdommen hos noen barn (reaktiv artritt). Er det arvelig? Til tross for at de fleste som har sykdommen har vevstypen HLA- B27, vil de f\u00e6rreste av de som har denne vevstypen f\u00e5 spondyloartropati. Genetiske faktorer er ikke i seg selv tilstrekkelig til \u00e5 utvikle sykdommen, men er et resultat av en kombinasjon av genetisk predisposisjon og milj\u00f8messige faktorer (sannsynligvis infeksjoner). 1\n\n. Juvenil spondyloartropati er mer vanlig blant mennesker med vevstypen HLA-B27.\")\n\n2 Kan det forebygges? Ettersom \u00e5rsakene til sykdommen er ukjent, kan den ikke forebygges. Det er ikke hensiktsmessig \u00e5 teste s\u00f8sken for HLA- B27 hvis de ikke har noen symptomer som forbindes med spondyloartropati. Er det smittsomt? Spondyloartropati er ikke smittsomt. Hva er de viktigste symptomene? De ulike sykdommene i gruppen juvenil spondyloartropati har flere felles kliniske kjennetegn: Betennelse i leddene (artritt): 1) De vanligste symptomene er hovne og smertefulle ledd, og som f\u00f8rer til begrenset bevegelse i leddene. 2) Det mest vanlige er en f\u00e5leddet type leddgikt (oligo eller pauciartikul\u00e6r), dvs. 4 eller f\u00e6rre ledd angrepet. Noen kan ogs\u00e5 utvikle en flerleddet type (polyartikul\u00e6r) med fem eller flere ledd angrepet. 3) Leddgikten rammer for det meste de st\u00f8rre leddene i bena: Kn\u00e6r, ankler, f\u00f8tter og hofter. Mer uvanlig er artritt i de sm\u00e5 leddene i foten. 4) Noen barn kan ha artritt i ledd i armene, s\u00e6rlig skuldrene. Betennelse i senefestene (enthesitt). Betennelse i senefestene er veldig hyppig blant barn med spondyloartropati, som regel gjelder dette senefestene p\u00e5 h\u00e6len, i foten og rundt knesk\u00e5len. De vanligste symptomene er h\u00e6lsmerter, hevelse i f\u00f8tter, og smerter ved/i knesk\u00e5len. Kronisk senefestebetennelse kan f\u00f8re til benete sporer/utvekster. De oppst\u00e5r spesielt p\u00e5 h\u00e6len, og for\u00e5rsaker smerter p\u00e5/ved h\u00e6len. Betennelse i de nederste leddene i ryggen/bekkenet(sakroiliitt) Betennelse i disse leddene er sjelden i begynnelsen av sykdommen; som oftest oppst\u00e5r det fem til ti \u00e5r etter artritten. Derfor ser man dette sjelden ved juvenil spondylartropati. De vanligste symptomene er vekslende smerter i setet. Leddene i ryggraden kan ogs\u00e5 angripes. Dette er ogs\u00e5 sjelden i begynnelsen av sykdommen, men kan oppst\u00e5 senere i sykdomsutviklingen. De vanligste symptomene er smerter nederst i ryggen, morgenstivhet og stivhet/redusert bevegelsesevne. F\u00e5r man smerter nederst i ryggen oppst\u00e5r ofte ogs\u00e5 nakke- og brystsmerter. Brystsmertene skyldes betennelse i leddforbindelsene mellom ribbene og brystbenet. I ryggraden kan langvarig sykdom for\u00e5rsake at broer formes mellom ryggvirvlene (\"bambusryggrad\"). Dette skjer imidlertid bare hos noen f\u00e5 pasienter og etter langvarig sykdom. Derfor finner man det nesten aldri hos barn. \u00d8yet Akutt regnbuehinnebetennelse er betennelse i \u00f8yet. Det forekommer ikke ofte. \u00d8yet kan bli akutt r\u00f8dt og smertefullt, men hos barn er ofte denne tilstanden uten symptomer. Barnet m\u00e5 derfor jevnlig kontrolleres av en \u00f8yelege. 2\n\n: 1) De vanligste symptomene er hovne og smertefulle ledd, og som f\u00f8rer til\")\n\n3 Hud En liten del av barna med spondyloartropati kan ha psoriasis. Psoriasis er en kronisk hudsykdom der flekker av hud skaller av, for det meste p\u00e5 albuene og kn\u00e6rne. Hudsykdommen kan oppst\u00e5 flere \u00e5r f\u00f8r artritten. Andre pasienter kan allerede ha hatt artritt i flere \u00e5r f\u00f8r den f\u00f8rste psoriasisflekken oppst\u00e5r. Tarm Noen barn med betennelseslidelser i tarmen, som Morbus Crohn eller ulcer\u00f8s kolitt, kan utvikle spondyloartropati. Arter sykdommen seg likt hos alle barn? Variasjonene er store. Mens noen barn har lett, kortvarig sykdom, lider andre under alvorlig, langvarig og funksjonshemmende sykdom. Arter sykdommen seg annerledes hos barn enn hos voksne? Juvenil spondyloartropati skiller seg fra voksen spondyloartropati p\u00e5 noen m\u00e5ter: 1) Hos barn rammes perifere ledd oftere i begynnelsen av sykdommen. Hos voksne, derimot, er det vanligere at ryggraden rammes tidlig. 2) Blant barn er det vanligere med artritt i hoften enn hos voksne. Hvordan diagnostiseres sykdommen? En sykdom kalles juvenil spondyloartropati hvis den starter f\u00f8r barnet er 16 \u00e5r gammelt, artritten varer i mer enn seks uker, og symptomene passer inn i beskrivelsene ovenfor (se definisjon og symptomer). Spesifikke spondyloartropati-diagnoser (for eksempel ankyloserende spondylitt, reaktiv artritt osv.) er basert p\u00e5 spesielle kliniske funn og r\u00f8ntgenfunn Pasientene b\u00f8r behandles og f\u00f8lges opp av en barnerevmatolog. Hvor viktige er testene? HLA-B27, er en nyttig pekepinn n\u00e5r diagnosen skal stilles. Det er ikke HLA-B27 i seg selv, men hvorvidt den finnes i tillegg til karakteristiske tegn og symptomer p\u00e5 spondyloartropati, som er viktig. Unders\u00f8kelser (blodpr\u00f8ver) som senkning (SR) eller CRP gir informasjon om betennelse generelt i kroppen, og dermed indirekte om hvordan sykdomsaktiviteten er. Laboratorieunders\u00f8kelser brukes ogs\u00e5 til \u00e5 overv\u00e5ke eventuelle bivirkninger av behandlingen (blodcelletelling, lever- og nyrefunksjon). Ved hjelp av r\u00f8ntgenunders\u00f8kelser f\u00f8lger man utviklingen av eventuelle leddskader sykdommen kan for\u00e5rsake. Bilder fra CT og MR kan v\u00e6re nyttige for \u00e5 evaluere i hvor stor grad leddene nederst i ryggen/bekkenet er rammet, spesielt n\u00e5r det gjelder barn. Kan sykdommen kureres? Det finnes ingen behandling som kan kurere sykdommen. Imidlertid kan behandling v\u00e6re sv\u00e6rt n\u00f8dvendig for \u00e5 dempe/ha kontroll over sykdomsaktiviteten og forhindre skader. 3\n\n\n\n4 Hva er behandlingsformene? Behandlingen er hovedsaklig basert p\u00e5 bruk av medisiner kombinert med fysioterapi. 1) Betennelsesdempende medisiner som ikke inneholder kortison (NSAID). Dette er symptomatisk betennelsesdempende og febernedsettende medikamenter. Symptomatisk betyr at de demper symptomene som oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av betennelse. De som oftest gis barn er naproxen (for eksempel Naprosyn, Napren )og ibuprofen (for eksempel Ibux, Brufen ). NSAIDs tolereres som oftest godt, men noen kan f\u00e5 mageubehag. Man bruker kun ett NSAID av gangen, og noen ganger kan et medikament fungere effektivt der et annet har mislykkes. 2) Leddinjeksjoner er lokalbehandling med kortison som spr\u00f8ytes inn i leddet. 3) Sulphasalazin (Salazopyrin) gis til barn der man ikke f\u00e5r dempet sykdomsaktiviteten til tross for behandling med NSAID og/eller injeksjoner med kortison. Medisinen brukes i tillegg til NSAID, og effekten blir ikke fullt synlig f\u00f8r etter flere uker eller m\u00e5neder med behandling. Erfaringen med andre medisiner, blant annet methotrexate, er begrenset. De siste \u00e5rene har s\u00e5kalte anti-tnf medisiner blitt mer vanlig. Forel\u00f8pig vet man lite om effekten av og/eller risikoen ved bruk av slik behandling for juvenil spondyloartropati. 4) Kortison har en rolle i kortsiktig behandling av pasientene som er alvorlig syke. Kortison som \u00f8yedr\u00e5per brukes til \u00e5 behandle regnbuehinnebetennelse. I mer alvorlige tilfeller kan peribulbar kortisoninjeksjon eller kortison som tabletter/intraven\u00f8st v\u00e6re n\u00f8dvendig. 5) Ortopedisk kirurgi. Brukes mest til \u00e5 sette inn leddproteser for \u00e5 erstatte sv\u00e6rt skadede ledd, spesielt i hoften. Dette gj\u00f8res f\u00f8rst n\u00e5r man er ferdig utvokst. 6) Fysioterapi er en vesentlig del av behandlingen og b\u00f8r settes i gang tidlig og utf\u00f8res jevnlig. M\u00e5let er \u00e5 opprettholde bevegelsesevne og styrke, samt forebygge, begrense eller rette opp igjen feilstillinger i leddene. Er leddene i ryggen angrepet er fokus p\u00e5 god bevegelighet i brystkassen spesielt viktig. Hvilke bivirkninger gir medisinene? Medisinene som brukes i behandlingen av juvenil spondyloartropati tolereres som oftest godt. Sulphasalazin tolereres rimelig godt; de vanligste bivirkningene er mageproblemer, \u00f8kning i leverenzymer, reduksjon av antall hvite blodceller og hudutslett. Regelmessige blodpr\u00f8ver er n\u00f8dvendig. Methotrexate tolereres ogs\u00e5 godt. Mage/tarm-bivirkninger som kvalme er ikke uvanlig. Tar man folat eller folinsyre (et B-vitamin) i tillegg, kan det redusere plagene. Langvarig bruk av kortison i h\u00f8ye doser kan ha flere alvorlige bivirkninger, blant annet veksthemming og benskj\u00f8rhet. Kortison i h\u00f8ye doser \u00f8ker ofte appetitten, derfor er det viktig \u00e5 l\u00e6re barna \u00e5 spise mat som kan stille appetitten uten at kaloriinntaket \u00f8ker vesentlig. Hvor lenge b\u00f8r behandlingen vare? Den b\u00f8r vare s\u00e5 lenge symptomene og sykdomsaktiviteten vedvarer. Hvor lenge sykdommen vil vare, vet man ikke p\u00e5 forh\u00e5nd. Noen pasienter har god effekt av NSAID. Disse pasientene kan slutte med behandlingen raskt, i l\u00f8pet av m\u00e5neder. Andre pasienter med en mer langvarig eller aggressiv sykdomsutvikling, kan v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 ta 4\n\n Leddinjeksjoner er lokalbehandling med kortison som spr\u00f8ytes inn i leddet.\")\n\n5 sulphasalazin og andre typer medisiner i flere \u00e5r. I s\u00e5 fall venter man helt til sykdommen har v\u00e6rt fullstendig frav\u00e6rende over en lang periode f\u00f8r man vurderer \u00e5 slutte med all behandling. Hvor lenge vil sykdommen vare? Hva er den langsiktige utviklingen (prognosen) av sykdommen? Sykdommen kan utvikle seg forskjellig fra pasient til pasient. Hos noen forsvinner artritten raskt med lite behandling innen noen f\u00e5 m\u00e5neder. Hos andre preges sykdommen av perioder med forbedring og forverring. Noen pasienter blir ikke kvitt artritten. I begynnelsen begrenser symptomene hos de aller fleste pasienter seg til de ytterste leddene p\u00e5 kroppen (f\u00f8tter, ankler, og lignende) og senefester. Ettersom sykdommen utvikler seg, kan noen ogs\u00e5 rammes av betennelse i leddforbindelsen rygg/bekken og ryggraden. De sistnevnte pasientene og de med vedvarende artritt i ytterleddene, st\u00e5r i st\u00f8rst fare for \u00e5 utvikle leddskader i voksen alder. I begynnelsen av sykdommen er det umulig \u00e5 forutsi det langsiktige resultatet. Hvordan kan sykdommen p\u00e5virke barnet og familiens dagligliv? I periodene med aktiv artritt vil nesten alle barn oppleve begrensninger i dagliglivet. Siden det for det meste er leddene i bena som rammes, er det n\u00e5r barnet g\u00e5r og l\u00f8per begrensningene merkes mest. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 de psykososiale konsekvensene av \u00e5 vokse opp med en kronisk sykdom, b\u00e5de for barnet og for familien. Foreldrenes evne til \u00e5 h\u00e5ndtere situasjonen har stor betydning for hvordan det er for barnet \u00e5 leve med sykdommen. Det er en utfordring for foreldrene \u00e5 st\u00f8tte barnet der det trenger hjelp uten samtidig \u00e5 beskytte for mye. Det er en fare for at barnet kan bli overbeskyttet og at det utvikler en till\u00e6rt hjelpel\u00f8shet og avhengighet. Foreldre med en positiv grunnholdning, som gir barnet mulighet til \u00e5 \u00f8ve seg frem til selvstendighet og uavhengighet til tross for sykdommen, er viktig for et senere normalt liv som voksen. Ved behov kan det barnerevmatologiske teamet v\u00e6re nyttige diskusjonspartnere for foreldrene omkring dette temaet. Mange kan ogs\u00e5 ha nytte av hjelp fra psykolog eller lignende for r\u00e5d og veileding om hvordan de skal forholde seg til barnet og s\u00f8sken. Hva med skolen? Det er veldig viktig at barnet er tilstede p\u00e5 skolen og deltar i st\u00f8rst mulig grad p\u00e5 lik linje med jevnaldrende. Har barnet problemer med \u00e5 komme seg til skolen, for eksempel p.g.a. morgenstivhet eller smerter, kan skolen v\u00e6re behjelpelig med \u00e5 finne transportl\u00f8sninger. Det er viktig \u00e5 snakke med l\u00e6rerne om barnets mulige behov for tilrettelegging p\u00e5 skolen, som for eksempel tilpasset pult/stol, mulighet for \u00e5 bevege seg i l\u00f8pet av skoletimen for \u00e5 unng\u00e5 stivhet, mulighet for hvile, valg av plassering av klasserom for \u00e5 unng\u00e5 for mange trapper, plassering av gymtimen i tilfelle av morgenstivhet samt pc i tilfelle av problemer med skriving. Pasientene skal i utgangspunktet delta i gymtimene, men ut ifra sine forutsetninger og med evt. tilrettelegging. Her gjelder de samme forholdsreglene som i forbindelse med sport (se under). 5\n\n og senefester.\")\n\n6 Skolen er en helt sentral arena for utvikling av sosiale ferdigheter, selvstendighet og fellesskap med jevnaldrende. Det er viktig at foreldre og l\u00e6rere samarbeider om \u00e5 tilrettelegge skolehverdagen slik at det syke barnet kan delta i skolens aktiviteter p\u00e5 vanlig m\u00e5te. Hva med sport? Fysisk aktivitet er en vesentlig del av hverdagslivet for barn. Derfor anbefaler man at barna er s\u00e5 fysisk aktive som de vil, og at de selv begrenser seg dersom et ledd gj\u00f8r vondt. Selv om store fysiske belastninger ikke er fordelaktig for betente ledd/senefester, antar man at den lille skaden dette evt. medf\u00f8rer er mye mindre enn den psykologiske belastningen det er ikke \u00e5 f\u00e5 leke med vennene sine grunnet sykdommen. Disse anbefalingene baserer seg p\u00e5 en grunnleggende holdning om \u00e5 oppmuntre barnet til \u00e5 v\u00e6re aktivt og selvstendig. Dette for \u00e5 oppn\u00e5 best mulig mestring p\u00e5 tross av de begrensningene sykdommen kan medf\u00f8re. Aktiviteter der leddene utsettes for liten belastning, som sv\u00f8mming og sykling, er \u00e5 foretrekke. Kan barnet f\u00e5 vaksiner? De fleste pasientene g\u00e5r p\u00e5 enten NSAID eller sulphasalazin (Salazopyrin), og kan ta vanlige vaksiner som alle andre. Hvis pasienten g\u00e5r p\u00e5 immundempende medikamenter (kortison, methotrexate, anti-tnf osv.), m\u00e5 vaksinering med s\u00e5kalte levende vaksiner utsettes fordi et redusert immunforsvar \u00f8ker faren for infeksjoner. Andre vaksiner kan barnet som regel f\u00e5. Eneste teoretiske risiko vil v\u00e6re at vaksinen ikke virker grunnet tilstanden. Behandlende lege b\u00f8r alltid kontaktes vedr\u00f8rende vaksinering. Hva med seksualliv, graviditet og prevensjon? Enkelte medisiner kan overf\u00f8res til barnet via morkaken. Om man planlegger \u00e5 bli gravid, b\u00f8r man dr\u00f8fte dette med legen. Til tross for de arvelige aspektene ved sykdommen, finnes det ingen grunn til \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 barn. Sykdommen er ikke d\u00f8delig. Selv om de genetiske faktorene som disponerer for sykdommen kan arves, er sjansen mye st\u00f8rre for at pasientens barn ikke utvikler noen form for spondyloartropati enn for at de gj\u00f8r det. Vil barnet f\u00e5 et normalt voksenliv? Dette er et av de viktigste m\u00e5lene for behandlingen, og i de fleste tilfeller blir det oppn\u00e5dd. Behandlingen av denne type sykdom blant barn har blitt dramatisk forbedret de siste ti \u00e5rene. Kombinasjonen av medikamentell behandling og rehabilitering (fysioterapi) gj\u00f8r det n\u00e5 mulig \u00e5 forhindre leddskader hos flertallet av pasientene. Likevel kan det utvikle seg betydelige leddskader hos pasienter med langvarig h\u00f8y sykdomsaktivitet, noe som kan begrense pasienten i daglige aktiviteter og yrkesliv. 6\n\n\n\n### Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e687084-0499-42a5-bcb6-ff816690d599"}
+{"url": "https://www.dustin.no/product/5010897313/d500-af-s-dx-16-8028-4e-ed-vr", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00052-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:32Z", "text": "### AF-YTELSE I TOPPKLASSE: EKSTREM PRESISJON\n\nNikon D500 er utstyrt med samme AF-system som D5, Nikons flaggskip i FX-format, som gj\u00f8r det mulig \u00e5 fokusere helt presist, selv i tiln\u00e6rmet m\u00f8rke. AF-systemet har hele 153 fokuspunkter og 99 kryssensorer og gir enest\u00e5ende dekning. Systemet dekker nesten hele bredden til s\u00f8kerens bildefelt. AF-f\u00f8lsomhet ned til -4 EV p\u00e5 midtpunktet og -3 EV (ISO 100, 20 \u00b0C) for alle andre punkter gir overlegen ytelse i svakt lys.\n\n  \n  \n  \n  \n\n  \n  \n\n### STREKK DEG LENGER: IMPONERENDE OPPTAKSHASTIGHET  \n\nMed den superraske ytelsen til Nikon D500 er det enkelt \u00e5 f\u00e5 med seg de avgj\u00f8rende \u00f8yeblikkene. Det er mulig \u00e5 ta bilder i opptil 10 b/s med AE-/AF-f\u00f8lgefokus eller med hevet speil. AF-f\u00f8lgefokus og s\u00f8kervisning er vesentlig forbedret n\u00e5r du tar sportsbilder eller bilder av motiver som plutselig endrer retning. Den nye AF ASIC-enheten gir AF tilgang til maksimal databehandlingskraft til enhver tid. Raskere lukker- og speilmekanismer gir betydelig kortere blindtid i s\u00f8keren ved opptak av bildeserier i h\u00f8y hastighet.\n\n  \n  \n### FANG MOTIVET: KRAFTIG LYSM\u00c5LINGSSENSOR OG BILDEBRIKKE  \n\nNikon D500 fanger motivet, enten det er en l\u00f8pende gepard eller det avgj\u00f8rende \u00f8yeblikket i en ekstremsportkonkurranse. Og bildekvaliteten er imponerende. CMOS-bildebrikken i DX-format med 20,9 megapiksler og RGB-lysm\u00e5lingssensoren med 180 000 piksler gjenkjenner motivene utrolig presist og gir sv\u00e6rt detaljrike bilder med jevn tonegradering. Nikon D500 har ogs\u00e5 en vippbar 8 cm LCD-ber\u00f8ringsskjerm med 2359 k-punkter som reagerer sv\u00e6rt raskt, og som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 ta bilder fra h\u00f8ye eller lave vinkler.\n\n  \n  \n  \n\n  \n  \n\n### INGEN GRUNN TIL \u00c5 BEKYMRE SEG FOR M\u00d8RKET: TA BILDER AV DET ANDRE IKKE KAN SE  \n\nNikon D500 er rustet for vanskelige lysforhold. Takket v\u00e6re et enest\u00e5ende stort ISO-omr\u00e5de gir kameraet helt nye opptaksmuligheter n\u00e5r det er m\u00f8rkt, samtidig som det h\u00e5ndterer h\u00f8ylys ekstremt bra. Nikons nye EXPEED 5 bildebehandlingsmotor sikrer enest\u00e5ende bildekvalitet i hele standard ISO-omr\u00e5det fra 100 til 51 200.\n\n  \n### 4K/UHD GIR KINOKVALITET  \n\nD500 er Nikons f\u00f8rste digitale speilreflekskamera i DX-format med muligheter for opptak av h\u00f8yoppl\u00f8selige filmer i 4K- eller UHD-kvalitet i kameraet. D500 tilbyr kreativ fleksibilitet p\u00e5 et helt nytt niv\u00e5. 4K-/UHD-filmer (3840 x 2160 piksler) p\u00e5 opptil 29 minutter og 59 sekunder kan tas opp p\u00e5 30p/25p/24p med innebygd pikselbeskj\u00e6ring punkt for punkt, som sikrer best mulig bildekvalitet.\n\n  \n  \n\n  \n### ALLSIDIGHET I DX-FORMAT: EKSTREMFOTOGRAFENS DR\u00d8M  \n\nNikon D500 er like robust som toppmodellen D5, og er ideelt for fotografer som jobber under ekstreme forhold. Et solid chassis i metall med robust magnesiumlegering og deler av karbonfiber bidrar til \u00e5 skape et lett og slitesterkt kamerahus. Alle sammenf\u00f8yninger, knapper og hjul er fullstendig v\u00e6rbestandige. En energibesparende konstruksjon gir deg maksimalt antall bilder mellom hver gang batteriene m\u00e5 lades opp.\n\n  \n  \n### LYS OPP SKYGGENE  \n\nD500 er fullstendig kompatibelt med Nikons anerkjente iTTL/Creative Lighting System og Nikons nye system for avansert radiokontrollert tr\u00e5dl\u00f8s blitsstyring. Dette gj\u00f8r at kameraet enkelt kan brukes med blitser som den profesjonelle SB-910, den kompakte SB-700 eller SB-5000, som utnytter teknologi for radiostyring.\n\n  \n  \n  \n\n  \n  \n\n### HOLD KAMERAET TILKOBLET SMARTENHETENE MED SNAPBRIDGE  \n\nD500 er det f\u00f8rste Nikon DSLR som er kompatibelt med SnapBridge. Denne smarte Nikon-appen bruker BLE-teknologi (Bluetooth Low Energy) til \u00e5 opprettholde en konstant laveffektstilkobling mellom kameraet og smarttelefonen eller nettbrettet. Bildene kan synkroniseres automatisk med smartenheten mens bildene tas, uten \u00e5 t\u00f8mme kamerabatteriet. St\u00f8rrelsen p\u00e5 bilder som synkroniseres under opptak, endres automatisk slik at de enkelt kan ses gjennom og raskt lastes opp til sosiale medier. Du kan ogs\u00e5 kontrollere viktige kamerafunksjoner via smartenheten din og enkelt geotagge bilder. P\u00e5 reisefot vil SnapBridge i tillegg automatisk oppdatere kameraet i henhold til lokal tid og koordinert universell tid (UTC) via GPS-infoen p\u00e5 smartenheten.\n\n  \n\n\n## Nikon D500\n\nNikon har laget et av de beste kameraene vi har testet.\n\n###  Fordeler\n\nStr\u00f8ken bildekvalitet og n\u00e6r perfekt ergonomi, gir deg teknisk gode bilder, h\u00f8y brukervennlighet og stor grad av fleksibilitet\n\n###  Ulemper\n\nNoe begrensninger i videofunksjoner, som beskj\u00e6ring av formatet i 4K-modus, manglende fokushjelp p\u00e5 manuellfokus og overivrig st\u00f8ydemping p\u00e5 jpeg-filer\n\n*Fr\u00e5n: lydogbilde.no - 2016-09-09*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e313ad0-22b1-47bf-9072-66ff4c063b05"}
+{"url": "https://www.paypal.com/no/webapps/mpp/accept-payments-online", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:15:02Z", "text": "De trenger ikke \u00e5 skrive inn betalingskortopplysningene sine hver gang de kj\u00f8per noe.\n\n## Betalinger fra utlandet\n\nDe kan velge blant mer enn 25 forskjellige valutaer n\u00e5r de betaler.\n\n\n\n## \u00d8k konverteringsraten\n\nMillioner av kunder kjenner og stoler p\u00e5 PayPal-logoen. 21 % av norske PayPal-nettkunder hadde ikke fullf\u00f8rt kj\u00f8pet hvis PayPal ikke hadde v\u00e6rt tilgjengelig.^(\\*)\n\n7 millioner bedrifter i hele verden har allerede valgt PayPal. Klikk p\u00e5 lenken nedenfor for \u00e5 bli den neste.\n\n^(\\*)Unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av Northstar Research Partners i 3. kvartal 2013. Basert p\u00e5 data p\u00e5 forhandlerniv\u00e5 for 4 nettforhandlere i Norge som representerer 48 kj\u00f8pere. I snitt sa 21 % av kj\u00f8perne at de ikke hadde fullf\u00f8rt kj\u00f8pet via mobilenheten sin hvis PayPal ikke hadde v\u00e6rt tilgjengelig som betalingsmetode. Dette er basert p\u00e5 et utvalg av 4 store nettforhandlere som ble valgt ut til unders\u00f8kelsen, og er ikke n\u00f8dvendigvis representativt for store nettforhandlere som en helhet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fb446fc-904b-4ea6-ae86-ad50ac7bb37e"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/350646-OK.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:32Z", "text": "Skjult ID med pseudonym Hm s\u00f8. 25 juli 2010 00:11  \n\n\u00c6 kjede m\u00e6, send noen brev da vel\\!\\!\\! Er det noen som finner noen i det hele tatt her inne?\n\nSkjult ID med pseudonym Strandboms s\u00f8. 25 juli 2010 00:12  \n\nEr det du som \u00f8nsker brev eller har du noen forslag til hvem jeg skal sende til?\n\nSkjult ID med pseudonym Hm s\u00f8. 25 juli 2010 00:21  \n\nJeg vil gjerne ha noen brev, men er jo vanskelig \u00e5 f\u00e5 det n\u00e5r en er anonym... Hvis alle bare sendte en mail hver dag s\u00e5 ville det kanskje skje noe her. Si meg skriver menn noe i det hele tatt, eller sitter de bare og venter?\n\nHar sendt tre i dag men skal ikke kalle dem kvalitetsmeldinger ;-)\n\nP\u00e5 annen tr\u00e5d rykte om 1 mnd.  \nMen noen bli 100 \u00e5r f\u00f8r de finne hverandre p\u00e5 nettdate.\n\nJeg har sendt et og lurer p\u00e5 hvorfor jeg gidder. Tror jeg kunne trenger positive tanker og ord.jeg, eller kanskje jeg bare skulle g\u00e5 \u00e5 legge m\u00e6...\u00c5 \u00c5, jeg skulle \u00f8nske jeg fant en \u00e5 v\u00e6re forelska i ...\n\nHehe HDV, match lista ville jo sikkert bli rimelig oversiktelig ihvertfall for 100 \u00e5ringan..  \n  \nNyt, jammen jeg vil gjerne ha noen \u00e5 nyte sammen med, Jeg savner den ene spesielle som f\u00e5r meg til \u00e5 smile og som gj\u00f8r meg s\u00e5 uendelig jublende glad....\n\nSkjult ID med pseudonym Hm s\u00f8. 25 juli 2010 01:08  \n\n\u00c5 ja, kom du dr\u00f8mmemannen min og tryll meg vekk, men men... f\u00e5r vel heller legge meg og dr\u00f8mme s\u00f8tt om min dr\u00f8mmemann, s\u00e5 i morgen er en ny dag og nye muligheter, optmistisk tross alt selv om inboksen er slunken i sommervarmen :))\n\nSkjult ID med pseudonym Strandboms s\u00f8. 25 juli 2010 01:12  \n\nDu skal se at innboksen er stappfull av dr\u00f8mmemenn i morgen. Natta :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Hm s\u00f8. 25 juli 2010 01:19  \n\nTakk Strandboms og handervetu for de hyggelige ordende. Sim salla bim fyll opp deres og min inboks med dr\u00f8mmeprinsesser og dr\u00f8mmeprinser, og m\u00e5tte v\u00e5re dr\u00f8mmer bli oppfylt\\!\\!\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "167304ff-ef65-433a-9675-b4711981df8b"}
+{"url": "http://www.zoover.no/brasil/brasil/maragogi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:25:06Z", "text": "Pr\u00f8ver du \u00e5 finne et overnattingssted med en god vurdering for din ferie i Maragogi? Her nede finner du alle overnattingssteder i Maragogi. Her finner du vurderinger av 4 Hoteller og 1 Bed and Breakfast i Maragogi. Bruk filtrene til venstre for \u00e5 finne ditt perfekte overnattingssted. P\u00e5 Zoover finner du ogs\u00e5 7 Feriebilder av Maragogi. Les 7 Vurderinger til reisende som var p\u00e5 ferie i Maragogi. P\u00e5 denne siden finner du alle ferieoppholdene i Maragogi. Se ogs\u00e5 p\u00e5 andre ferieopphold i Brasil. Se p\u00e5 alle overnattingsmuligheter i Brasil. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc6eff3a-ce02-4342-ac92-a5d1bf956612"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/nyheter/article251862.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:28:16Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\n# Cameron Diaz' singelliv\n\n## \\- Jeg er guttegal\\!\n\n### Cameron Diaz innr\u00f8mmer at hun er helt hekta p\u00e5 det motsatte kj\u00f8nn.\n\n\n\nCameron Diaz \u00a9 Stella\nAnne Ingeborg Raade,\n\nPublisert 7.4.08\n\n\n\n \nCameron Diaz \u00a9 Stella\n\n\n\nAnne Ingeborg Raade\n\n#### Romansen blusset opp igjen?\n\nCameron Diaz tilbrakte tid med en gammel flamme i helgen.\n\n**ETTER BRUDDET** med Justin Timberlake (27) i jula 2006, har Cameron Diaz (35) hatt en ny mann i armkroken nesten annenhver uke. Og det er ikke tilfeldig, if\u00f8lge Cameron selv.\n\n\\- Jeg liker gutter - veldig godt. Jeg er guttegal. Jeg har v\u00e6rt det siden jeg var liten, sier hun til det britiske magasinet GQ.\n\nMen selv om Cameron er guttegal som f\u00e5, er hun likevel tilfreds med singellivet.\n\n**- DET ER HELT** \u00e5lreit \u00e5 ikke ha hatt noen kj\u00e6reste det siste \u00e5ret. Faktisk s\u00e5 er det den f\u00f8rste gangen p\u00e5 ti \u00e5r som jeg ikke har kj\u00e6reste, og jeg nyter hva jeg f\u00e5r ut av det, sier Cameron.\n\nCameron har blitt koblet til blant andre magiker Criss Angel, artist John Mayer, Djimon Hounsou og milj\u00f8aktivisten David de Rothschild, men erkl\u00e6rer seg for tiden som singel.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## N\u00e5 f\u00e5r du 2 blader i ett hver eneste uke. Et eget TV-magasin p\u00e5 72 sider f\u00f8lger n\u00e5 med Her og N\u00e5. Her og N\u00e5 gir deg ogs\u00e5 varme og r\u00f8rende historier fra kjente menneskers liv, nyheter om kongelige fra hele Europa og flotte bildeopplevelser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "680b479f-7385-47ce-8f1a-668c8e982d9d"}
+{"url": "https://www.nordicchoicehotels.no/quality/quality-hotel-alexandra/utvalgte-fasiliteter/mat-og-drikke/?epslanguage=no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:52Z", "text": "# Quality Hotel Alexandra\n\n Molde,\u00a0 Norge \n\nQuality Hotel\u2122 Alexandra ligger i sentrum av Molde med utsikt over den praktfulle fjorden. Med kort avstand til lufthavnen, hurtigruta og Moldes varierte kulturtilbud er dette et naturlig valg for en effektiv konferanse eller en avslappende weekend.\n\n**Vi vet kanskje best av alle hvor slitsomme konferanser kan v\u00e6re, derfor blir pausene, og hyggen som kommer etterp\u00e5 ekstra viktig**\n\n##### Quality Breaks\n\nQuality Breaks er Quality Hotels sitt\u00a0pausekonsept som\u00a0innb\u00e6rer tilgang p\u00e5 kaffe, te, frukt, kake,\u00a0popcorn og softis hele dagen. En perfekt mulighet til \u00e5 hente litt ekstra energi n\u00e5r man trenger det som mest.\n\n##### Lunsj\n\nV\u00e5r velsmakende og rikholdige lunsjbuffet er det mange som snakker om.\u00a0Et godt utvalg av varme og kalde retter, og et rikholdig dessertbord. Noe for enhver smak \\!\u00a0\n\n##### Konferansemiddag\n\nQuality Hotel\u00a0Alexandra tilbyr\u00a0to-eller treretters konferansemeny basert p\u00e5 sesongens r\u00e5varer. Hvis det er \u00f8nskelig kan denne ogs\u00e5 oppgraderes til en av v\u00e5re selskapsmenyer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a888072c-5fdb-475a-9038-e7376b2e4b9e"}
+{"url": "https://snl.no/Jerome_Klapka_Jerome", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:15:23Z", "text": "# Jerome Klapka Jerome\n\n    1927\n\nJerome Klapka Jerome, britisk forfatter. Han skrev en lang rekke humoristiske fortellinger, og slo igjennom ogs\u00e5 utenfor Storbritannia med *Three Men in a Boat* (1889, norsk overs. 1936). Charles Dickens og Mark Twain var sikkert viktige inspirasjonskilder, men Jerome hadde selv et ekte og originalt komisk talent.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Jerome Klapka Jerome. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Jerome\\_Klapka\\_Jerome.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbb29633-57f1-4342-9e6d-951f40f94321"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Svart-glatte-veier-371628b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:33:48Z", "text": "# Sv\u00e6rt glatte veier\n\nElisabeth Rodum\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:14\n\nPublisert: 30.des.2006 18:42\n\n  \nS\u00e5peglatte veier p\u00e5 \u00d8stlandet f\u00f8rte til en rekke utforkj\u00f8ringer l\u00f8rdag.\n\nStattens vegvesen oppforderer bilistene til \u00e5 ta det med ro i trafikken. Det er sv\u00e6rt glatt p\u00e5 enkelte veistrekninger nord for Oslo. \u2014 Det er vanskelige kj\u00f8reforhold p\u00e5 enkelte veier, og dette gjelder s\u00e6rlig nord for Oslo. Det er kommet mye nedb\u00f8r i Valdres, i Begnadalen og mellom Dokka og Fagernes, sier Ole-Fredrik Haugen ved Statens vegvesen til Aftenposten.no Det er glatt p\u00e5 sm\u00e5veier omkring p\u00e5 \u00d8stlandet, men det er meldt om f\u00e5 problemer s\u00f8r for Oslo. - Underkj\u00f8lte veier tidligere i dag i kombinasjon med mye nedb\u00f8r i form av tung og v\u00e5t sn\u00f8, har gjort det vanskelig \u00e5 vedlikeholde veiene, sier Haugen. Det var i natt 10-12 kuldegrader i bakken, deretter slo v\u00e6ret om til plussgrader og regn i morges. Dette f\u00f8rer til underkj\u00f8lte veier og sv\u00e6rt glatte kj\u00f8reforhold. P\u00e5 E16 i Begnadalen ble det i dag meldt om 40 utforkj\u00f8ringer if\u00f8lge Dagbladet.no, men det har ikke v\u00e6rt noen personskader.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a730da02-4acd-442f-8a14-6266f1e2b449"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3041413/tweezerman-fashion-chic-mini-tweezer-mirror-duo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:48Z", "text": "### Beskrivelse\n\nF\u00e5 et sett med miniversjonen av den prisbel\u00f8nte Slant Tweezeren og forst\u00f8rrende lommespeil. Perfekt sett for \u00f8yenbrynene.\n\n\u00a0\nDenne mini slant Tweezeren gir deg samme presisjon som den st\u00f8rre utgaven. Den passer selv i den minste veske.\u00a0Tweezerman - de beste pinsettene i verden?  \nPinsettene er h\u00e5ndfilt og f\u00e5r tak i alle de sm\u00e5 brynene.\n\n  \nSette inneholder en pinsett og et lommespeil som forst\u00f8rrer 10 ganger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf3e74d1-fc0d-47e6-8703-d4029ea0c1cc"}
+{"url": "http://groruddalen.no/kultur/et-selsomt-blinkskudd/19.15964", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:13:42Z", "text": "## Et selsomt blinkskudd\n\n\n\nBLINKSKUDD: Silje Gabrielsen (9) ga sin mor jobben \u00e5 avfotografere henne sammen med en sel. Det skulle en del fors\u00f8k til, men her er resultatet. (Foto: Lise S\u00f8rli)\n\nEn tur p\u00e5 akvariet i Bergen gir muligheter for en del artige fotografier, men det skulle likevel en del fors\u00f8k til f\u00f8r Lise S\u00f8rli fikk napp.\n\nSkrevet av:  \nElisabeth T. Faane\n\nPublisert:  \n16.07.2016 kl 09:00\n\nOppdatert:  \n18.07.2016 kl 09:09\n\nSilje Gabrielsen (9) ville gjerne ha et portrett av seg selv med en sel i bakgrunnen. Denne fotografjobben falt i hendene til hennes mor, Lise S\u00f8rli, men viste seg \u00e5\n\n> P\u00e5 akvariet er det jo vinduer man kan se seler sv\u00f8mme forbi. Nedenfor er det benker man kan sitte p\u00e5, s\u00e5 min datter satte seg ned her. Hun ville gjerne ha et bilde av seg selv sammen med selven, men jeg m\u00e5tte ta opp mot 20 bilder f\u00f8r det ble blinkskudd, forteller S\u00f8rli.\n\n\\- Det var virkelig et blinkskudd ogs\u00e5, fordi jeg pr\u00f8vde \u00e5 ta det samme bildet med s\u00f8nnen min, men det gikk rett og slett ikke. Det er helt tilfeldig at det ble s\u00e5 bra, fortsetter hun.\n\n### Ble ukesvinner\n\n**Blinskuddet s\u00f8rger for at Lise S\u00f8rli h\u00e5ver inn bel\u00f8nningen som ukens fotovinner denne uka. Det synes hun er stas.**  \n  \n\\- Det er veldig moro. Jeg har deltatt i konkurransen flere ganger f\u00f8r ogs\u00e5, og vant faktisk hele greia i 2005. Da med et bilde av s\u00f8nnen min som plasker i vannet. Jeg har ogs\u00e5 v\u00e6rt ukesvinner tidligere, og det samme har samboeren min, smiler S\u00f8rli.  \n  \n**De siste \u00e5rene har deltakelse i fotokonkurransen dabbet av - helt til n\u00e5.**  \n  \n\\- N\u00e5r barna blir eldre tar man litt f\u00e6rre bilder, og s\u00e5 var liksom sommeren over og det samme var fotokonkurransen. Men det var en som jobber i barnehagen til barna som sa at vi m\u00e5tte fortsette, s\u00e5 da sendte jeg inn denne gangen, fortsetter S\u00f8rli.  \n**  \nI anledning starten p\u00e5 VM i ski og at Ammerudhjemmet har f\u00e5tt seg b\u00e5lpanne, samlet de beboerne ute for en liten fest med toddy og kaffe rundt b\u00e5let.\n\n\n\n\n\n## Ruskenturn\u00e9 p\u00e5 Ammerud:\n\n## \u2013 Viktig \u00e5 rydde ellers blir det rotete\n\n  - Rusken\n  - \n## \u00abUten dekning\u00bb p\u00e5 Linderud\n\n  - \nTradisjoner er til for \u00e5 holdes. Det viste elevene p\u00e5 Linderud skole da de nok en gang arrangerte Linderud fest i Dalen, med showet \u00abUten dekning\u00bb\n\nUKESVINNER: Lise S\u00f8rli. (Foto: Privat)\n\n## Emneord\n\n  - Sommerbildet 2016\n\n## Reglene\n\n**Hvem kan delta?**  \n  \n\u00abSommerbildet 2016\u00bb er en folkelig konkurranse i Groruddalen. Alle som har tilknytning til dalen (bor eller jobber her) har anledning til \u00e5 delta.  \n  \n**Hva slags bilder?**  \n  \nDeltakerne kan sende inn bilder av nesten hva som helst, men de m\u00e5 v\u00e6re tatt om v\u00e5ren eller sommeren, og bildet m\u00e5 illustrere konkurransens navn \u00abSommerbildet 2016\u00bb. Et bilde fra i fjor er derfor uaktuelt.  \n  \n**Kun fargebilder**  \n  \nVi tar i mot digitale bilder i farger, helst sendt p\u00e5 e-post, men vi kan ogs\u00e5 bli tilsendt en CD pr. brev. Denne CD-en vil i s\u00e5 fall ikke returneres. Vi \u00f8nsker ikke svart/hvitt-bilder eller negativer. Mobilbilder g\u00e5r fint.  \n  \n**Hvor skal de sendes?**  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "15b75800-b903-414f-bb13-0eaad70c97af"}
+{"url": "http://www.lofoten-aktiv.no/no/nordlys-mobile/nordlystur-pa-truger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:45Z", "text": "## Nordlystur p\u00e5 truger\n\n\n\n## Nordlyset er en arktisk opplevelse som fremkaller b\u00e5de g\u00e5sehud og gledesrop fra deltagere i alle aldrer.\n\nSolens eksplosive v\u00e6rem\u00e5te gir fantastiske forestillinger fra tidlig h\u00f8st, gjennom hele vinteren og til midten av april. Det er ikke bare tilreisende, fra alle verdens hj\u00f8rner, som blir st\u00e5ende med bratt nakke og \u00e5pen munn, stirrende opp p\u00e5 dette vanvittige lysspillet. Vi i Loften Aktiv lar oss stadig fange og vil mer en gjerne dele dette magiske fenomenet med deg.\n\n## Nordlystur p\u00e5 truger\n\nP\u00e5 vinterstid, n\u00e5r sn\u00f8en ligger, arrangerer vi ogs\u00e5 nordlystur p\u00e5 truger. P\u00e5 de dagene med et godt v\u00e6r og Nordlysvarsel g\u00e5r vi ut i marka for \u00e5 f\u00e5 mer stillhet og minst mulig kunstig lysforurensning. Gj\u00f8r deg klar til en magisk kveld sammen med oss i Lofoten Aktiv; ta en \"ettermiddagskvil\", kle deg godt med varme kl\u00e6r, ta med kamera med manuelle instillinger og stativ, en termos med noe varmt \u00e5 drikke og du er klar for en natt under den flammende vinterhimmelen.\u00a0\n\nSiden vi er mindre mobil p\u00e5 truger krever denne turen et sikrere v\u00e6r og Nordlys varsel enn de ordin\u00e6re Nordlysturene.\u00a0Denne turen g\u00e5r fra 15. desember til 10 april hvert \u00e5r, unntatt er 23, 24 og 25 desember.\n\n-----\n\n**** Varighet:**\u00a04 timer**  \n**\u00a0Krav:**\u00a0Ingen krav**  \n** Gradering:** **  \n**** Oppm\u00f8te:** Kl.20.00, Svolv\u00e6r turistinfo (kl 21:00 n\u00e5r vi har sommertid)  \n**** Pris:** 1250 NOK,- inkludert truger\n\n \n\nIngen hendelser\n\n### Kursholdere\n\nAlle v\u00e5re kursholdere er godkjente av Norges padlerforbund som aktivitetsledere, turledere eller veiledere.\n\nAlle v\u00e5re kursholdere har lang erfaring\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b276e8b6-3f0f-4c56-8e03-3b5928d6d08c"}
+{"url": "http://bestefarsverksted.blogspot.com/2008/01/fristelser-helt-i-min-smak.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:11:21Z", "text": "\n## 27\\. jan. 2008\n\n### Fristelser helt i min smak.....\n\n Fant s\u00e5 mye lekkert hos Caroline Zoob,s\u00e5 dere m\u00e5 bare f\u00e5 se litt...\\!  \n  \n\n  \n  \n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n Mmmmm,nesten s\u00e5 jeg henter ned julepynten,og legger den i en gammel,hvit trekasse.....syns det var helt nydelig ,dette bildet \\! Kan jo ta deg en tur innom,om det frister http://www.caroline-zoob.co.uk\n\n  \nJa,her i Bod\u00f8,har vi omsider f\u00e5tt full vinter \\! Har m\u00e5kt sn\u00f8 i to dager n\u00e5,men det er f\u00f8rste gang siden ifjor vinter,s\u00e5 vi b\u00f8r vel ikke klage. Lyst og fint er det jo ogs\u00e5,men n\u00e5r man er innstillt p\u00e5 v\u00e5r,blir det jo heeeelt feil :) N\u00e5 har pellis-fr\u00f8ene mine spiret,og jeg har m\u00e5ttet sette dem kaldt,og lyst,ellers f\u00e5r dem jo kroppsform som en spagetti....... \\!\\! Man l\u00e6rer av sine feil.....syns jo nesten synd i dem,som m\u00e5 st\u00e5 i det iskalde rommet,men det er jo da de blir kraftige og fine. H\u00e5per det har v\u00e6rt en fin helg for dere alle,og at dere har samlet krefter til en ny uke \\! Har f\u00e5tt med meg at storm og uv\u00e6r har h\u00e6rjet,og slengt om seg,med b\u00e5de vann og sn\u00f8.....i mengder \\!\\! H\u00e5per det har roet seg,og at dere kan ha en fin s\u00f8ndagskveld ;)  \n  \n  \n27.1.08           \n\n \n#### 11 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nHar ogs\u00e5 nylig v\u00e6rt innom den butikken. Falt for det kremhvite porselenet og muggene. Virkelig herlige ting.\n\n s\u00f8ndag, 27 januar, 2008    \n\n \n\nMyyye fint ja, m\u00e5 inn \u00e5 se litt p\u00e5 den siden\\! Enig i at det blir helt feil med sn\u00f8 n\u00e5r en liksom har bestemt seg for at n\u00e5 er det snart v\u00e5r:) Du m\u00e5 ha en riktig fin s\u00f8ndagskveld selv ogs\u00e5:)\n\n s\u00f8ndag, 27 januar, 2008    \n\n \n s\u00f8ndag, 27 januar, 2008    \n\n \n\n\u2665 \u2665 \u2665Anniche \u2665 \u2665 \u2665 sa...\n\nHei Mona  \n  \ndet bordet p\u00e5 innlegget under er bare s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 nydelig\\! Heldig med det du ja\\!  \n  \nS\u00e5 kjipt med sn\u00f8. Her var det nesten v\u00e5rlig i dag ....men n\u00e5 har jo vi hatt et helt vanvittig v\u00e6r lenge ;O)  \nKos deg , klem \\!  \n  \nPs flott inspirasjon\n\n s\u00f8ndag, 27 januar, 2008    \n\n \n\n\u2665 \u2665 \u2665Anniche \u2665 \u2665 \u2665 sa...\n\nHelig uke til deg ogs\u00e5 vennen\\!\n\n s\u00f8ndag, 27 januar, 2008    \n\n \n\nIda sa...\n\nMye lekkert \u00e5 hvile \u00f8ynene p\u00e5 her. :)  \nMan l\u00e6rer av sine feil ja. Spirene dine har det nok bra, der de st\u00e5r n\u00e5. ;)  \nFin fin uke til deg i sn\u00f8en\\! :)\n\n mandag, 28 januar, 2008    \n\n\n\n\nLisbeth sa...\n\nGurimalla, her var det kommet mange fine skilt og herlige bilder siden sist jeg var p\u00e5 bes\u00f8k\\! Er uten internett for tiden..h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 forbindelse i l\u00f8pet av fredagen ,heia canal digital\\!\\!Har kj\u00f8pt fr\u00f8 , bl\u00e5 valmues\u00f8ster som m\u00e5 plantes n\u00e5, h\u00e5per \u00e5 lykkes, men den er litt vanskelig \u00e5 f\u00e5 til\\!  \nha en nydelig uke\\!  \nKlem fra Lisbeth\n\n mandag, 28 januar, 2008    \n\n \n\nHer ser man at julepynt godt kan ligge fremme\\! Nydelig...hvitt og s\u00f8lv er s\u00e5\u00e5 fint sammen:)  \nDen butikken er vel verdt et bes\u00f8k\\!\\!  \nHa en fin dag:)\n\n mandag, 28 januar, 2008    \n\n \n\nTherese sa...\n\nDet var mye fint p\u00e5 de bildene, blir vist n\u00f8dt til \u00e5 ta en ekstra titt :-)  \nS\u00e5 dere har f\u00e5tt sn\u00f8, det blir jo lyst og fint som du sier, men jeg hadde nok blitt slitt skuffet om sn\u00f8en hadde kommet hit n\u00e5 ja.  \nUte skinner solen og jeg har sikkelig v\u00e5rfornemmelse.  \nHa en superfin uke.\n\n mandag, 28 januar, 2008    \n\n\n\n\n\n\u00e5\u00e5\u00e5 lekkert lekkert lekkert\\!\\!\\! Denne butikken har jeg ikke v\u00e6rt innom f\u00f8r. Huff...sikler etter en del av disse tingene ja\\!\\!\\!\n\n mandag, 28 januar, 2008    \n\n\n\n\n\nJeg har forelset meg i fuglene - kjempenydelige\\!\\!\\! :)\n\n mandag, 28 januar, 2008    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "046403b2-874f-424d-b646-86612673ed24"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/st%C3%B8ype-gulv-til-uteplass-ca-23m2-dette-opp-glass-rekkverk-og-legger-23m2-skifer/99482", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00118-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:20:29Z", "text": "#   Anbud  St\u00f8ype gulv til uteplass (ca 23m2), dette opp glass rekkverk og legger 23m2 skifer   \n\nRegistrert Dato: Fredag 04. Juni 2010\n\nSe vedlegg.  \nOppdrag 1  \nDet er klargjort for \u00e5 st\u00f8ype 23 m2 og 12 cm tykt gulv innenfor forskalingblokkene. Det mangler ogs\u00e5 ca 0.4 m3 betong i de 2 \u00f8verste lagene av forskalingsmur. Tilsammen ca 3.1 m3 betong.  \nDet er kj\u00f8revei helt frem til hytta og ca 10m fra parkering til st\u00f8ypeplass.  \n  \nOppdrag 2  \nRundt ringmur skal det settes opp ca 90cm h\u00f8yt glassrekkverk i aluminimum. Festes p\u00e5 utsiden av mur, slik at ca 80cm kommer over muren. Totalt 8.7 m langt. Det er mye vind her s\u00e5 det m\u00e5 festes solid. Kan dere foresl\u00e5 forskjellige typer alu rekkverk b\u00e5de med og uten topp rekke?  \n  \nOppdrag 3  \nDet skal legges m\u00f8rk oppdal skifer, brudd, maxi. Fine og jevne fuger. Totalt 23 m2.  \n  \nDet bes om pris pr oppdrag.  \n  \nArbeidet kan utf\u00f8res i uke 23 og 24 og etter uke 33 om det ikke blir ferdig innen uke 24.  \nAnbud \u00f8nskes for hele eller deler av oppdragene innen tirsdag 8.6. Det viktigste er \u00e5 f\u00e5 st\u00f8ypt gulv f\u00f8rst, det har hast og m\u00e5 v\u00e6re ferdig innen uke 24.  \n  \nDet er kj\u00f8revei helt frem til hytta med god snuplass.  \n  \nAdkomst:  \nTa av E39 \u00f8st for Mandal ved avkj\u00f8rsel til Tr\u00e6gde. F\u00f8lg veien til f\u00f8rste kryss og ta til h\u00f8yre mot Skjern\u00f8y. Etter ca 800m sving inn grusvei til h\u00f8yre. F\u00f8lg grusvei 300m og ta hhv til venstre, h\u00f8yre og venstre ved f\u00f8rste, andre og tredje Y-kryss.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6af63da-d7dd-419a-858d-22b54cd0b90f"}
+{"url": "http://birthemor.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:20Z", "text": "\n\n\n\n\n\n  \n\n\n  \nPS: I g\u00e5r gjorde vi det vi burde gjort for lenge siden; vi ble faddere for sos-barnebyer. Og hvis ikke du allerede har gjort det, s\u00e5 er vel det en fin m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 litt bedre samvittighet i disse storforbrukstider? God siste uke f\u00f8r jul\\!   \n  \n  \n Lagt inn av  Birthemor    kl. \n16.12.12  \n\n 2 kommentarer:        \n\n## l\u00f8rdag 1. desember 2012\n\n### Vi tenner v\u00e5re lykter\\!\n\nI g\u00e5r skulle Birthemor pynte til advent. Men siden hun har fire barn og gikk altfor ambisi\u00f8st ut med f\u00f8rstemann, s\u00e5 gikk hele kvelden med til kalenderpakkepakking... Og rakk hun alle gavene? Neida... Men rett skal v\u00e6re rett: i \u00e5r har Birthemor laget kalender til mammaen sin og - vel fortjent siden hun har en utrolig snill mamma\\!  \n  \nI dag har Birthemor v\u00e6rt \"fopall\"-enke, atter en gang og dagen har forsvunnet i akebrettaking, vottet\u00f8rk og sn\u00e5ttet\u00f8rk, t\u00f8rking av gulv etter v\u00e5te sko, t\u00f8rking av yoghurt fra voksduk, t\u00f8rking av mer yoghurt fra voksduk, t\u00f8rking av juice som minsten med vitende vilje helte ut p\u00e5 den rene lila duken som hadde ligget fem minutter p\u00e5 bordet, t\u00f8rking av bosset som falt ut av posen som Birthemor holdt p\u00e5 \u00e5 knyte n\u00e5r minstemann med vitende vilje helte ut juice, t\u00f8rking av stearin fra de tre lysene som minstemann benyttet sjansen til \u00e5 knekke mens moren t\u00f8rket opp boss fra bossposene, og s\u00e5 til slutt har jeg skrapt klissete, h\u00e5rete l\u00f8rdagsgodt fra sofaen. Jepp; den hvite sofaen - som kan vaskes i maskin - heldigvis\\! N\u00e5 gjenst\u00e5r det bare \u00e5 tenke ut en lur l\u00f8sning for enkel produksjon av hale til hun som skal v\u00e6re mus p\u00e5 turnoppvisning i morgen.. Og s\u00e5 skal jeg ha bena p\u00e5 bordet, vin i glasset og lys i mine NYE lysestaker\\! Det har jo i grunnen v\u00e6rt en fin l\u00f8rdag\\!  \n  \nGod helg\\!   \n  \n\n\nSkulle egentlig \"bare\" kj\u00f8pe kalendergaver p\u00e5 S\u00f8strene Grene, men makan til genial butikk\\! Lurer meg hver gang\\!  \n  \n\n\n\n  \nDisse lysposene var for\u00f8vrig det eneste jeg hadde r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe p\u00e5 KaDeWe i Berlin (himmelrik for de som liker Gucci, Prada, Louis Vuitton..... Lysposer p\u00e5 meg...)  \n  \n\n\n\n  \nOg denne lekkerbiskenen da.... (Tatt med mobilkamera. Lysene er selvsagt lilla, ikke bl\u00e5) Denne har jeg \u00f8nsket meg lenge\\! Lurer p\u00e5 om jeg egentlig liker ALT fra Ferm Living? Men disse lysene m\u00e5 vente - det f\u00f8rste f\u00f8rst i morgen\\! :-)\n\n1.12.12  \n Ingen kommentarer:        \n\n## s\u00f8ndag 28. oktober 2012\n\n### Endelig\\! Give away hos Birthemor\\!\n\n10 000 bes\u00f8k p\u00e5 siden min\\! 10 000 er et stort tall\\! og store tall m\u00e5 feires\\! I god bloggerstil er det selvsagt du som f\u00e5r gavene. Se litt lenger nede p\u00e5 siden alle de nydelige tingene min gode og flinke venninne Marit har laget. Nesten s\u00e5 jeg vil ha dem selv...  \n  \nMen f\u00f8rst m\u00e5 jeg fortelle: et av barna her i huset mener moren er blitt spr\u00f8. N\u00e5 er grensen alts\u00e5 n\u00e5dd\\!  \n  \n\n\n\nKan jo forst\u00e5 henne... N\u00e5r mor trekker en slitt, malingsflekket stige inn i huset... Hadde vel ristet p\u00e5 hodet hvis min mor gjorde s\u00e5nt og...  \n  \n  \n\n\nIkke skal hun pusse og male den heller... Synes den er fin s\u00e5nn som den er\\! Med rester av maling fra alle fargene huset har hatt siden det ble bygget i 1924\\! **Lysebl\u00e5,** **gusjegr\u00f8n**n, hvitt...  \n  \n  \n\n\nHadde denne moren enda bare satt stigen opp mot veggen og hengt sjal eller smykker p\u00e5 den slik normale folk gj\u00f8r. Men neida. Hun henger den p\u00e5 veggen\\! P\u00e5 tvers\\!\\!\\!  \n  \n  \n\n\n\n  \nOg rammer inn de skj\u00f8nne alldeles-fersk-og-nyf\u00f8dt-bildene av barna sine i den samme gamle slitte stigen...  \nOg s\u00e5 synes hun det er fint?\\!? Jaja...  \n  \nMen lesere p\u00e5 bloggen sin har hun visst\\! Uansett hvor s\u00e6r man synes hun er... Tid for fest\\!   \nN\u00e5r 10 000 sidevisninger rundes kan du vinne\\! Ja du\\!\\!  \n  \n  \n\n\n  \nOg hva kan du vinne? Verdens fineste veske sydd av Maroso. Har egentlig lyst p\u00e5 den selv\\! Men har lovet den bort og holder det jeg lover\\!  \n  \n  \n\n\n  \nVesken er foret og har en fin lomme inni.  \n  \n\n\n\nOg se p\u00e5 de skj\u00f8nne babyt\u00f8flene\\! Nesten s\u00e5 man kan \u00f8nske seg en liten baby til... Men bare nesten. Men for dere som har eller skal f\u00e5 baby, m\u00e5 jo dette v\u00e6re topp\\! Eller en gave?  \n  \n\n\n\n  \nOg med denne\u00a0sommerlige br\u00f8dkurven kan du mimre om sommeren som var og glede deg til sommeren som kommer\\!  \n  \nHva m\u00e5 du gj\u00f8re for \u00e5 vinne? Skriv en kommentar p\u00e5 dette innlegget og fortell meg hva du \u00f8nsker deg og en setning om hvorfor akkurat du skal f\u00e5 den. Forst\u00e5tt? Lykke til\\! Trekker neste helg\\! Og husk: Det er gratis\\!  \n  \nOg hvis du ikke vinner? Da kan du bestille dine egne fine ting fra Maroso, sydd akkurat slik du vil ha dem. Til priser du kan leve med. Du finner henne p\u00e5 bloggen Solplassen: www.hageblogg.blogspot.com Mest om hage der akkurat n\u00e5, men syting kommer\\! Ps. Da mener jeg\u00a0ting man syr, ikke\u00a0ting man syter om..\n\n Lagt inn av  Birthemor    kl. \n\n28.10.12  \n\n  \n  \nI det jeg s\u00e5 f\u00e5r gr\u00f8nt (tror jeg i hvert fall) s\u00e5 begynner ogs\u00e5 fotgjengerne \u00e5 g\u00e5\\! Rett foran bilen hvor jeg sitter med foten klar p\u00e5 gassen....  \n  \n  \n  \nS\u00e5 jeg feil??? Hadde jeg gr\u00f8nt n\u00e5r jeg hadde r\u00f8dt??? Hadde de r\u00f8dt n\u00e5r de hadde gr\u00f8nt???  \n  \nEr jeg fargeblind? Bekymret. M\u00e5 ta en sjekk.  \n  \n1\\. Fingrene mine. Er de fortsatt gr\u00f8nne?  \n  \n  \nNeida, men det har de jo i grunnen aldri v\u00e6rt... ;-)  \n  \n2\\. Roser. Er\u00a0de fortsatt r\u00f8de?  \n  \nVel... Egentlig er det vel s\u00e5 lenge siden jeg sist fikk roser at jeg ikke helt husker (kremt). OG de rosene jeg ga en venninne forleden, var ikke de egentlig gr\u00f8nne med litt rosa p\u00e5??? Trodde i hvert fall jeg.. Stadig mer bekymret...  \n  \n3\\. Bladene p\u00e5 tr\u00e6rne. De er i hvert fall gr\u00f8nne. Eller??  \n  \n  \n  \nIkke det heller nei... Ikke hos naboen min i hvert fall. Begynner \u00e5 bli redd her n\u00e5...  \n  \n4\\. Hva kan jeg sjekke n\u00e5 da? Fotballdommerkortene til mannen i huset\\! Der vil jeg nok se det\\! Eller?  \n  \n  \nHva??? Skulle ikke det v\u00e6re et r\u00f8dt og et GULT??? Her er jo et r\u00f8dt og et GR\u00d8NT\\!\\! Og er det det gr\u00f8nne til venstre og det r\u00f8de til h\u00f8yre eller er det det r\u00f8de til venstre og det gr\u00f8nne til h\u00f8yre?  \n  \nI morgen skal jeg telle rekkef\u00f8lgen p\u00e5 lysene f\u00f8r jeg kj\u00f8rer. Jeg vet jo at det gr\u00f8nne lyset er nederst. Eller var det \u00f8verst??? Dette blir for mye for meg... Tror jeg g\u00e5r og legger meg... I det nye r\u00f8drutete senget\u00f8yet mitt. Eller er det egentlig.....???  \n  \n  \n Lagt inn av  Birthemor    kl. \n\n26.9.12  \n\n|             |  |\n| ----------- |  |\n| Reaksjoner: |  |\n\n\n## mandag 27. august 2012\n\n### Ting som glitrer...\nOm solen som skinner i det varme vannet...  \n  \n\n\nPS. In love\\! :-)  \n  \n27.8.12  \n\n 2 kommentarer:        \n\n## onsdag 30. mai 2012\n\n### Birthemor blogger om hage....p\u00e5 sin m\u00e5te...\n\nN\u00e5 som jeg har delt s\u00e5 mange sider av husets innside med dere, tenkte jeg at det var p\u00e5 sin plass \u00e5 vise alt det fine vi har jobbet med p\u00e5 utsiden ogs\u00e5. Og s\u00e5 er det jo sesong for blomster og planter og s\u00e5nt\\!  \n\n\n\n  \nVed inngangsd\u00f8ren henger en av sesongens stoltheter\\! Her er vakre fioler og yndige sm\u00e5 p\u00e5skeliljer plantet sammen i kj\u00e6rlighet og skj\u00f8nn forening. Og som du ser, har vi virkelig **gr\u00f8nne** fingre her i huset\\! Vi stuller med blomstene og prater med dem hver dag.  \n  \nVi har en liten kompis som synes det er mye morsommere \u00e5 leke med biler p\u00e5 asfalten uti veien, s\u00e5 derfor har vi en god stund n\u00e5 \u00f8nsket oss en port. Endelig er \u00f8nsket oppfylt\\!  \n  \n\n\n\n  \nPorten kommer i et deilig vedlikeholdsfritt materiale, og portstolpene forskj\u00f8nner virkelig innkj\u00f8rselen til huset. En pryd for b\u00e5de eiendommen og for hele nabolaget, om jeg m\u00e5 si det helt beskjedent...  \n  \nMed den gode stand hagen v\u00e5r er i, med mange fine plasser og terrasser, s\u00e5 var det ingen utfordring \u00e5 finne en diskre plassering av trampolinen. Slike **bl\u00e5 objekter** for \u00e5 fremme barnas (og de voksnes) fysiske form er vi sv\u00e6rt positive til, men at de frembringer det beste estetisk sett, det kan vel heller diskuteres. Derfor mener vi at vi i \u00e5r har v\u00e6rt heldig og funnet en plassering som gj\u00f8r den lite synlig i terrenget:  \n  \n\n\n\n  \nGodt forn\u00f8yd med den ja\\!  \n  \nHusets mannfolk var litt misforn\u00f8yd forleden. Han syntes jeg hadde tatt litt for hardt i n\u00e5r jeg luket i bedene. Jeg mener dog at s\u00e5pass m\u00e5 man ta i skal man f\u00e5 unna ugresset?  \n  \n\n\n\n  \nEller hva synes dere?  \n  \nKan avslutningsvis forsikre bekymrete lesere om at det vil komme visse endringer i det omr\u00e5det som enkelte festlige mennesker presterer \u00e5 kalle for hagen v\u00e5r. Hage du liksom... Men en gang i fremtiden... Trur eg... :-)  \n  \nH\u00e5par eg....  \n  \n  \n Lagt inn av  Birthemor    kl. \n\n30.5.12  \n\n 2 kommentarer:        \n\n## fredag 6. april 2012\n\n### Den store koppestafetten\\!\n\n\n\n  \nVar det noen som sa at det var blitt v\u00e5r???? Det sn\u00f8r jo\\! Og hva gj\u00f8r man n\u00e5r man er i en liten hytte langt fra kinoer, akvarium, kafeer, VilVite osv osv? Joda; man drikker seg gjennom ALLE kaffekoppene i hytten\\! Og de er ikke rent f\u00e5 heller....  \n  \nKoppeestafetten begynner med lengte-etter-utenlandsk-v\u00e5rstemning-modus-koppen... En klassiker\\!   \n  \n\n\n\n  \n\nEtter en varm og god kopp med nybrygget kaffe stiger stemningen og neste etappe blir en deilig espresso i nydelig pastell og gull (for\u00f8vrig et noe uheldig valg for de som liker \u00e5 f\u00e5 sin kaffe lunket i mikrob\u00f8lgeovn...)\n\n  \n\n\n\n  \nHar du sett s\u00e5nne **herligheter** som dette?\n\n  \nEtter pastellnytelsen er ovnen i ferd med \u00e5 slukne og man m\u00e5 ut i rufsev\u00e6ret etter mer ved... Hverdagen innhenter en til stadighet - og valget for neste etappe\u00a0er dermed enkelt:\n\n  \n\n\n\nRaus og robust\\! Men litt farge hadde vel gjort seg i en sn\u00f8tung og skygr\u00e5 dag?\n\n  \n\n\n\n  \nNeimenn se\\! Dette m\u00e5 da ha v\u00e6rt \u00e5rets **poppisfarge** en gang i tiden??? Neste etappe foreg\u00e5r i selskap med en skikkelig hum\u00f8rspreder av en retro-skj\u00f8nning:\n\n  \n\n\n  \nDagen g\u00e5r omsider mot kveld og siste etappe dreier seg om gyngestoler, gjenglemte gamle ukeblader, og **BESTEMORMODUS**:\n\n  \n\n\n  \nVel i m\u00e5l foran oppvaskmaskinen (ja, vi har oppvaskmaskin p\u00e5 hytten), befinner jeg meg langt inni koppesnuingsmodus og gj\u00f8r en vidunderlig oppdagelse under kopper og fat: Jeg har i l\u00f8pet av dagen drukket meg gjennom et s\u00e6rdeles representativt utvalg av norsk koppemakerhistorie\\! Kulturhistorie i kj\u00f8kkenskapet\\!   \n\n  \n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\n\n\n\n\n\n\n  \nUngene derimot, de f\u00e5r denne:\n\n  \n\n\n  \nFORTSATT GOD P\u00c5SKE ALLE SAMMEN\\!   \n  \nPS. Takk til Fjordlykke og hennes flotte familie for koselig vaffelbes\u00f8k. Veldig kjekt med gode venner i hytten\u00e6rhet\\!   \n  \n  \n\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ccf807a-8896-4198-bf2f-9c393f74c2d9"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Raffaele_Carlo_Rossi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00249-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:01Z", "text": "**Raffaele Carlo Rossi O.C.D.** (f\u00f8dt 28. oktober 1876 i Pisa i Italia, d\u00f8d 17. september 1948 i Crespano del Grappa) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og var tilknyttet Den romerske kurie.\n\nHan ble kreert til kardinal i 1930 av pave Pius XI.\n\nHan deltok p\u00e5 konklavet 1939 som valgte pave Pius XII.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4429597a-4045-4817-8df3-3e1d4434bde1"}
+{"url": "http://r-bup.no/CMS/cmspublish.nsf/$all/B3B7ACCBEE39109EC125777C00440E42", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:10:14Z", "text": "# Ledernettverk for familiesentre/Familiens hus\n\nLedernettverket er opprettet etter \u00f8nske fra familiesentrene/Familiens hus. Det skal v\u00e6re et samlingssted og nettverk for \u00e5 utvikle lederrollen og styrke sentrene.\n\n\u00a0\n**Ledernettverk for familiesentre/Familiens hus,\u00a012. september\u00a02016**\n\nTema: Samarbeid med fastlegen i det forebyggende og oppf\u00f8lgende arbeidet med familier\u00a0\n\nVi har invitert fastlege Krister Mostr\u00f8m til \u00e5 innlede om egne erfaringer som fastlege, om rollen og\u00a0oppgavene i det forebyggende\u00a0og oppf\u00f8lgende arbeidet med familier. Krister er b\u00e5de fastlege i Oslo og lege ved Aline spedbarnssenter. Han vil formidle erfaringer og tanker fra ansvarsgrupper og samarbeidet mellom fastlegen og andre tjenester som skal bidra til \u00e5 ivareta familier som trenger hjelp. Hva er de viktigste utfordringer, og hva er de gode erfaringene fra samarbeidet?\u00a0Hvordan l\u00f8se eventuelle\u00a0uklare rollefordelinger/ansvar?\n\nFamiliens hus i Nes vil i tillegg presentere sine mange\u00e5rige erfaringer med samarbeid med fastlege.\n\nVi setter som vanlig av tid til \u00e5 dele og dr\u00f8fte egne erfaringer knyttet til dagens tema ved de enkelte sentrene.\n\nwww.helsestasjonstjenesten.no er en kvalitetssikret ny ressurs for helsestasjonstjenesten. Vi vil kort orientere om denne.\n\nVi vil ogs\u00e5 presentere og diskutere svarene vi fikk p\u00e5 den nylige questbacken om familiesentrenes faglige behov. Vi fikk stor respons p\u00e5 denne. Hvor g\u00e5r veien videre, hvordan prioriterer vi?\n\n**RBUP inviterer til fagdag for familiesentre 22. november 2016**\n\n\u00c5rets tema: Brukermedvirkning\n\nHvordan nyttiggj\u00f8r vi oss tilbakemeldinger fra de vi skal hjelpe til \u00e5 utvikle oss selv som hjelpere og tjenesten som helhet? Vi har innledere med lang erfaring. Birgit Valla, avdelingsleder Stangehjelpa. Og Cecilie Marie Nordberg, bachelorstudent barnevern, og erfaring som rusavhengig mamma. I tillegg vil Rygge familiesenter, barneverntjenesten, dele sine erfaringer fra utviklingsarbeidet \"Mitt liv\".\n\n**Fagdag for familiesentre/Familiens hus, 16. november 2015**\n\nTema for samlingen h\u00f8sten 2015 vil v\u00e6re brukermedvirkning. Dette har lenge v\u00e6rt et \u00f8nsket tema.\n\nVi har invitert studieleder ved RBUP, Alicja Olkowska til \u00e5 innlede. Hun vil snakke om brukermedvirkning generelt, hva er det? Og om KOR \u2013 klient og resultatstyrt praksis, et verkt\u00f8y i retning av ivaretakelse av brukermedvirkning. Alicja er barnevernspedagog, og har master i familiebehandling fra 2012.\n\nVi har ogs\u00e5 invitert Cecilie Marie Nordberg til \u00e5 innlede. Hun er student p\u00e5 bachelorgrad i barnevern. Cecilie har selv brukererfaring som rusavhengig mamma, og vil fortelle om sine erfaringer i m\u00f8tet med hjelpeapparatet og i selvhjelpsgruppe.\n\nVi vil som vanlig ogs\u00e5 sette av tid til \u00e5 dr\u00f8fte egne erfaringer med brukermedvirkning ved deres sentre.  \n\u00a0\n\n\u00a0Her kan du se mer om samlingen \n\n\u00a0\n\nRBUP inviterer til fagdag for familiesentre 22. oktober kl. 9-15**\n\nTema for dagen: \u00c5 ta opp uro  \nSe invitasjon og p\u00e5melding\n\n\u00a0\n**Historien**  \nF\u00f8rste samling i ledernettverket ble avholdt i mai 2010. Se referat til h\u00f8yre.\u00a0  \nLedersamlinger arrangeres\u00a0en gang i halv\u00e5ret - v\u00e5r og h\u00f8st.  \n\u00a0  \nHer p\u00e5 siden\u00a0finner du ogs\u00e5 oversikt over medlemmer i ledernettverket og kontaktinformasjon, samt presentasjonsheftet om familiesentre.  \n  \nNye deltakere er velkomne.\u00a0  \n  \n**Viktig tilbud**  \nFamiliesentrene er tverrfaglige, kommunale tiltak som samler prim\u00e6re helse- og sosialtilbud til barn, unge og familier under ett tak. De gir viktige f\u00f8rstelinjetilbud til sine brukere.  \n  \nLedernettverket gir st\u00f8tte til ledere med utfordrende oppgaver i familiesentrene, et forum for bl.a \u00e5 dele erfaringer med tverrfaglig arbeid.\u00a0  \n  \n**RBUPs ansvar**  \nRBUP og Spedbarnsnettverket samarbeider om \u00e5 drive ledernettverket. Alle de fire regionsentrene har ansvar for \u00e5 bist\u00e5 i arbeidet med \u00e5 etablere familiesentre - noen steder kalt Familiens hus.  \n  \nKontaktpersoner: email@example.com  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0firstname.lastname@example.org  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 email@example.com\n\nHer kan du lese intervju med Anne-Lise Knatten om ledernettverket   \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1409a2a-7ed0-4666-ad13-de3a11608b2a"}
+{"url": "http://jordbarpiken.blogspot.com/2011/01/musikaljobbing.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:23Z", "text": "\n\n    \n\n## torsdag 6. januar 2011\n\n### Musikaljobbing\n\n\n\nDe to f\u00f8rste ukene etter jul er hektiske p\u00e5 jobben min. Da har vi musikalprosjekt med hele skolen, og alle er i sving med alt fra musikk, dans og skuespill til PR, teknikk og bollebaking. Ja, for boller er en veldig viktig motivasjonsfaktor n\u00e5r det kommer til hardt arbeid. :)\n\n  \n\n\nF\u00f8rste forestilling er p\u00e5 onsdag, og siden vi begynte for to dager siden har vi mye arbeid foran oss. Det er alltid mye jobb, men vi kommer alltid i m\u00e5l og det kommer til \u00e5 bli en knallbra musikal. G\u00f8y\\!\n\n  \n\n\nHer er sinkhuset jeg kj\u00f8pte i romjula p\u00e5 halv pris. Det ble dessverre litt kr\u00f8nsja i taket i bilen p\u00e5 vei hjem fra juleferien da. Men, men. Det er s\u00e5nt som kan skje n\u00e5r man absolutt M\u00c5 kj\u00f8pe noe man egentlig ikke har plass til i bagasjen. :)\n\n  \n\u00f8nsker deg en goood kveld\\!  \n\u2665\n\n\n\n Lagt inn av Hilde Hanken   kl. 19:25           \n\n#### 12 kommentarer:\n\n\n\n\n\nheidi sitt \u2665 sa...\n\nS\u00e5 det er ikke bare jeg som fortsatt har jul i huset...? Fine bilder av flott stue \")\n\n 6. januar 2011 kl. 19:39    \n\n\n\n\n\nKarma sa...\n\nS\u00e5 morro med prosjektet p\u00e5 skolen. Og ja, med noen boller innabords tror jeg alle kan tr\u00e5 til litt ekstra\\!  \n  \nKlem Kaja:)\n\nS\u00e5 fine bilder av stuen\\! He he kjenner igjen den - stappe inn i bilen.Joda det ER plass\\! ;D  \n  \nLykke til med musikaljobbingen\\!\n\n 6. januar 2011 kl. 19:54    \n\n\n\n\n\nJannes lille sted sa...\n\nHei\u263a  \nS\u00e5 fine bilder\\!\\! \u263a  \nLykke til med musikal\\! H\u00f8res kjempeg\u00f8y ut\\!  \nHa en flott kveld ogs\u00e5  \nKlem Janne Merethe\n\n 6. januar 2011 kl. 20:29    \n\n\n\n\n\nMona Christin sa...\n\nHei.  \n  \nS\u00e5 nydelig sinkhus. Aldri sett denne varianten f\u00f8r.  \n  \nLykke til med musical.  \n  \nKlem Mona C\n\n\n\n\n\nKoselig sink hus,det skal jo v\u00e6re litt sjabby chic,skal det ikk?  \nS\u00e5 noen bulker gj\u00f8r ikke noe,:o)  \nHa en fin kveld\\!  \nGoe klem fra Sol\n\n 6. januar 2011 kl. 20:50    \n\n\n\n\n\nMitt lille hus p\u00e5 landet sa...\n\nHei p\u00e5 deg\\!  \nLenge siden jeg har lagt igjen en kommentar hos deg n\u00e5.... Var virkelig p\u00e5 tide, for du har gitt masse inspirasjon Har v\u00e6rt s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 se hvor fint du har f\u00e5tt det i det nye hjemmet ditt\\!\\! Kan tenke meg at dere koser dere\\! Lykke til med forestillingene\\!\n\n 6. januar 2011 kl. 20:59    \n\n\n\n\n\nmali-mo sa...\n\nGodt nytt\u00e5r og takk for koselig hilsen\\!\\!  \n  \nKoselig \u00e5 se at det ogs\u00e5 er andre som fortsatt har jul ) Lykke til med musikalen\\!\n\n 6. januar 2011 kl. 22:04    \n\n\n\n\n\nVillblomsten sa...\n\nGodt Nytt\u00e5r :-)\n\n 7. januar 2011 kl. 08:34    \n\n\n\n\n\nHildemor sa...\n\nAlle jobber vel litt ekstra for en bolle:-), det gj\u00f8r hvertfall jeg:-).  \nLitt bulker her og der, hvem har vel ikke det:-).  \nHa en fin Helg  \nKlem Hilde\n\n 7. januar 2011 kl. 08:54    \n\n \n\nKine sa...\n\nHei Jordb\u00e6rpiken\\! Det var jeg som maste p\u00e5 mannen min om han kunne ettersp\u00f8rre tips fra deg om sinkhus p\u00e5 tilbud i Larvik. Det var fullt i v\u00e5r bil ogs\u00e5 p\u00e5 vei tilbake til Bergen, med ikke mindre enn 4 sinkhus i bagasjen:) Tusen takk for tips\\!\n\n 7. januar 2011 kl. 22:33    \n\n\n\n\n\njordb\u00e6rpiken sa...\n\nHei Kine\\!  \n  \nKoselig at du fikk deg sinkhus da\\! Jeg angrer p\u00e5 at jeg ikke kj\u00f8pte flere. Det var jo fantastisk med 50 % avslag\\!\\!\\!  \n  \nG\u00f8y at du la igjen en hilsen her p\u00e5 bloggen. Hils s\u00e5 mye til mannen din. :) Klemklem\\!\n\n 17. januar 2011 kl. 00:07    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8cf33a8-4d64-430a-98be-c85d5940727a"}
+{"url": "https://nemko.com/certification/personnel-certification/sertifisering-av-foretak", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:25Z", "text": "NEK 405-4 stiler krav til foretak som utf\u00f8rer kontroller med personell sertifisert etter normene NEK 405-1, NEK 405-2 og NEK 405-3.\n\nDet skal v\u00e6re en fagansvarlig person i foretaket og det stilles ogs\u00e5 krav til dokumentasjon p\u00e5 organisering av arbeid og utstyr i foretaket.\n\nNemko sertifiserer personell etter f\u00f8lgende NEK normer:\n\n**NEK 405-1 (Se side \"Elektrotermografi\")**  \nNormen spesifiserer krav til kvalifikasjoner, sertifisering og opprettholdelseav kompetanse for elektrotermograf\u00f8rer, og den omfatter  \nlavspenning elektrotermografi og h\u00f8yspenning elektrotermografi som to uavhengige  \nsertifiseringsomr\u00e5der\n\n**NEK 405-2 (Se side \"Brannforebyggende Elkontroll\")**  \nDenne normen beskriver krav til personell som utf\u00f8rer Elkontroll bolig og  \nsertifiseringen av disse.\n\n**NEK 405-3 (Se side Elkontroll \u2013 N\u00e6ring)**  \nI 2011 kom den nasjonale normen NEK 405-3, Verifikasjon av elektriske  \nanlegg og utstyr - N\u00e6ring.\u00a0\n\n### Krav/dokumenter til sertifisering av foretak\n\n  - Fagansvarlig skal ha sitt hovedvirke i foretaket\n  - Det skal v\u00e6re en fagansvarlig som har;\n      - For Termografi og Elkontroll \u2013 N\u00e6ring;\n          - 2-\u00e5rig teknisk fagskole (Elkraft) og tilh\u00f8rende fagbrev\n          - eller elektrofag Bachelor eller Mastergrad\n      - For Brannforebyggende Elkontroll \u2013 Bolig;\n          - Elektroinstallat\u00f8r, installasjonsinspekt\u00f8r\n          - kvalifisert etter 405-2\n          - 4 \u00e5rs praksis i boliginstallasjoner eller tilsvarende\n  - Kontrollaktiviteter skal bare gj\u00f8res av sertifisert personell.\n  - Objektivitet. Inneb\u00e6rer at i N\u00e6ring og Termografi kan ikke kontrollerende foretak ha gjort installasjonen eller utbedre avvikene med mindre det dokumenteres uavhengighet.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55616bd6-c2a9-43e3-aa52-f66324934daa"}
+{"url": "http://askern.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:21:21Z", "text": "# **M\u00f8t Tesla Norge**\n\n**I samarbeid med v\u00e5rt nye medlem, Tesla Norge, inviterer vi til EF-lunsj (Endelig Fredag), 3. mars kl.11.30 (mrk. tidspunktet) \u2013 13.30 p\u00e5 Scandic Hotel Asker.**\n\nMed blanke ark har Tesla i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r skapt biler med sikkerhet, rekkevidde, ytelse og brukervennlighet ingen trodde var mulig. Slik aksellerer selskapet verdens overgang til b\u00e6rekraftig energi. Norge er blant de st\u00f8rste enkeltmarkedene for Tesla.\n\n  \n*Vi h\u00f8rer Markedsansvarlig Peter Tonning-Olsen redegj\u00f8re for fordelene ved \u00e5 g\u00e5 over til elektrisk firmabil. Han gir ogs\u00e5 et innblikk i hvordan Tesla utfordrer etablerte sannheter og setter ny standard for \"connected cars\".*\n\n-----\n\n**Etter foredraget\u00a0serveres lunsj i restauranten. Tesla Norge spanderer denne p\u00e5 deltakerne.**\n\n-----\n\n***Dersom du selv ikke har anledning til \u00e5 delta, ber vi om at du videredistribuerer invitasjonen til annen person i din virksomhet.***\n\n-----\n\nMed vennlig hilsen  \nLars  \n\n\n\n\nNils Henrik Sjo\n\nNils Henrik Sjo og Floyd\n\nAsker er en spennende og dynamisk kommune hvor det skjer mye innenfor det lokale n\u00e6ringslivet. For \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 det som skjer, er Asker N\u00e6ringsr\u00e5d en fin arena \u2013 ogs\u00e5 i forhold til \u00e5 treffe andre virksomheter.  \nAsker N\u00e6ringsr\u00e5ds rolle i forhold til \u00e5 belyse aktuelle temaer gjennom lunsjm\u00f8ter og andre arrangementer, er b\u00e5de viktig og inspirerende. Sjo & Floyd har som m\u00e5l \u00e5 benytte dette tilbudet enda sterkere i tiden fremover.\n\n\u00a0\n\n\nAase Askvig Berg\n\nDistrict Manager at Manpower AS\n\nManpower AS avdeling Asker og B\u00e6rum har v\u00e6rt medlem av Asker N\u00e6ringsr\u00e5d i mange \u00e5r.  \nVi finner det b\u00e5de inspirerende og nyttig \u00e5 v\u00e6re medlem. Vi f\u00e5r faglig p\u00e5fyll, nyttig kunnskap om Asker b\u00e5de n\u00e5r det gjelder n\u00e6ringslivet, kultur og historie. En unik m\u00e5te \u00e5 utvikle v\u00e5rt kontaktnett, samt at det er en sosialt hyggelig arena.\n\n\u00a0\n\n\nMarianne Bell Tveit\n\nDaglig leder i Bell \u00d8konomi AS\n\nBell \u00d8konomi AS er et autorisert regnskapsbyr\u00e5 som tilbyr \u00f8konomitjenester til sm\u00e5- og mellomstore bedrifter i hele landet. Vi har s\u00e6rlig fokus p\u00e5 \u00e5 bist\u00e5 bedrifter i Asker og medlemskapet i Asker N\u00e6ringsr\u00e5d gir mange muligheter for nettverksbygging og \u00f8kt kunnskap om det lokale n\u00e6ringslivet. Medlemskapet gir videre mulighet til \u00e5 delta ved interessante og inspirerende arrangementer samt m\u00f8te andre medlemmer for sparring og forretningssamarbeid. Medlemskapet har til og med gitt resultater i form av nye kunder. Det f\u00f8les veldig nyttig \u00e5 st\u00f8tte en organisasjon som arbeider s\u00e5 aktivt for \u00e5 stimulere til vekst og gode vilk\u00e5r for n\u00e6ringslivet i Asker.\n\n\u00a0\n{\"codes\":{\"err\":\"Feltet er ikke fylt ut riktig.\",\"err2\":\"Ugyldig e-postadresse.\",\"err3\":\"Vennligst velg et alternativ til deltagelse.\",\"err4\":\"Beklager\\! Din oppdatering ble ikke gjennomf\\\\u00f8rt. Vennligst ta kontakt.\",\"err5\":\"Vi kunne ikke finne din deltagelse, vennligst pr\\\\u00f8v igjen.\",\"err6\":\"Ugyldig Captcha-kode\",\"err7\":\"Vi kunne ikke registrere din deltagelse, vennligst pr\\\\u00f8v igjen snart..\",\"err8\":\"Du kan bare registrere din deltagelse en gang p\\\\u00e5 dette arrangementet.\",\"err9\":\"Du har meldt p\\\\u00e5 for mange deltagere p\\\\u00e5 arrangementet.\",\"err10\":\"Du har meldt p\\\\u00e5 for mange deltagere enn hva som er tillat.\",\"succ\":\"Takk for at du svarte p\\\\u00e5 din deltagelse til arrangementet.\",\"succ\\_n\":\"Desverre fikk du ikke til \\\\u00e5 delta p\\\\u00e5 dette arrangementet, men vi h\\\\u00e5per vi ser deg neste gang.\",\"succ\\_m\":\"Takk for at du oppdaterte din deltagelse.\",\"succ\\_c\":\"Kjempe bra\\! Vi har funnet din deltagelse.\"}}\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "754d5c0f-81a1-4806-96f5-cced93638cec"}
+{"url": "https://www.nfk.no/tjenester/planlegging/regional-planlegging/utviklingsprogram-nordland/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:56Z", "text": "# Utviklingsprogram Nordland (UPN)\n\n  \n\nUtviklingsprogram Nordland 2013-2016 (UPN) er fylkesplanens handlingsprogram, og beskriver hvilke tiltak som skal gjennomf\u00f8res for \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5lene\u00a0i fylkesplanen.\n\nUtviklingsprogrammet er et verkt\u00f8y for \u00e5 samordne ulike akt\u00f8rers innsats og skape en felles mobilisering rundt viktige innsatsomr\u00e5der i fylket.\n\n\u00a0\nUPN har samme oppbygging som Fylkesplanen for Nordland 2013-2025 (PDF, 10 MB). Prosjektene er forankret i m\u00e5l og strategier knyttet til de\u00a03 m\u00e5lomr\u00e5dene:\n\n  - *Livskvalitet*\n  - *Livskraftige lokalsamfunn og regioner*\n  - *Verdiskaping og kompetanse*\n\nUtviklingsprogram Nordland har en 4-\u00e5rig ramme, men rulleres hvert \u00e5r for \u00e5 fange opp nye prosjekter og rapportere til fylkestinget p\u00e5 gjennomf\u00f8rte og p\u00e5g\u00e5ende prosjekter. UPN har fokus p\u00e5 utviklingsarbeid. Det betyr at tiltak som karakteriseres som ordin\u00e6r drift ikke synliggj\u00f8res i programmet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce312b34-5e59-404b-b8d8-07222462ef67"}
+{"url": "http://hippiehippiemilkshake.blogspot.com/2014/08/basic-instinct.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:16:55Z", "text": "##  Wednesday, August 13, 2014 \n\n### BASIC INSTINCT\n\n\n\nWHITE, WOOL AND BASIC  \nEtter\u00a0en lang varm sommer, er det lite som er hyggeligere enn \u00e5\u00a0oppdatere basegarderoben.\u00a0Jeg rydder for harde livet i kjellern- tror detox-prosjektet tar en m\u00e5ned, men det g\u00e5r sakte men sikkert fremover. Etter at jeg er ble mor er jeg mer opptatt av ullplagg, spesielt til s\u00f8nnen, men ogs\u00e5 til meg selv, og akkurat n\u00e5 er denne fra Arnie Says\u00a0en av favorittene.  \n  \n  \n#### 7 comments :\n\n \n\nComtesse Sofia said...\n\nSimple but very cute\\!\\!  \nNew Post on my blog about hairstyles, don\"t hesitate to take a look ;)  \nhttp://scarves.comtesse-sofia.fr/  \nxoxo  \nComtesse Sofia\n\n August 13, 2014 at 11:24 AM    \n\n \n\nUllt\u00f8y er supert \u00e5 bruke. Lekker genser\\!\n\n August 13, 2014 at 12:21 PM    \n\n \n\nHilde said...\n\nDigger basics og tanken p\u00e5 at de er evigvarende klassikere stilmessig :-) Fin genser\\!\n\n August 13, 2014 at 2:50 PM    \n\n\n\n\n\nHippie, hippie - milkshake said...\n\ntakk, Hilde\\! Eneste jeg ikke er s\u00e5 god til er \u00e5 vaske dette ullt\u00f8yet- s\u00e5 her trenger jeg tips:)\n\n August 13, 2014 at 2:59 PM    \n\n \n\nFlott genser- frister med en slik mot h\u00f8sten;-)  \nKan man bestille Arnie says p\u00e5 nett?  \n  \n\n August 13, 2014 at 3:03 PM    \n\n\n\n\n\nHei\\! Jeg tror ikke de har egen nettside enn\u00e5, meg bekjent. Jeg kj\u00f8per faktisk ikke s\u00e5 mye p\u00e5 nett selv. Kj\u00f8pte min genser p\u00e5 Tatler.\n\n August 13, 2014 at 5:44 PM    \n\n \n\nMaritBE said...\n\nDen s\u00e5 veldig deilig og fin ut :-)\n\n August 16, 2014 at 12:24 PM    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8883e4e-ae3b-4f6d-9bb2-d0a7bf4421e8"}
+{"url": "http://visualnorway.blogspot.com/2009/05/heavy-metal-in-monochrome-maniacs.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00118-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:55Z", "text": "## Sunday, May 10, 2009\n\nBim said...\n\nBeautiful\\!\n\")\n\n\n\nRune (Bildebloggen) said...\n\nStilig bilde\\! Likte dofen og kontrastene dine veldig godt:)  \n\\_\\_\\_  \n  \nT\u00e5rnet har flott utsikt, og heldigvis gikk det ikke i skogbrannen her i fjor. N\u00e5 spirer det for fullt der det var brann, s\u00e5 nytt liv blir til.\n\n 20:06    \n\n\n\n\n\njabblog said...\n\nSo clever - lovely subject\\! I can hear the music\\!\n\nBallt\\!  \n  \n(stockholms slang = cool)  \n  \nHa det gott/ Tyra\n\n 21:03    \n\n\n\n\n\nAnne said...\n\nJ\u00f8ss, hva er n\u00e5 dette??? trodde f\u00f8rst det var noen juletrekuler, men h\u00e5per da dere har pakket ned den n\u00e5 :-))  \n  \nInteressant \u00e5 se hvor du har satt fokus i bildet, en l\u00e6rer da bare av \u00e5 se p\u00e5 det jo. Flott Rune\n\n 21:20    \n\n\n\n\n\nSvein said...\n\nHeavy metal er en n\u00f8dvendighet ja, - en evighetsmaskin med bomullskuler ville stoppet fort opp :-)\n\n\n\n\nWenche said...\n\nStilig bilde\\! Fekk assosiasjonar til fysikktimane p\u00e5 skulen. Desse kulene som ein setter i gong, og som aldri stoppar(tar i allefall tid):)Veldig flott dypde i bildet.  \n  \nTakk for hjelpa med bloggen. Men sidan eg no har opph\u00f8gd deg til orakelet mitt n\u00e5r det gjeld utforming av blogg:) s\u00e5 lurer eg litt p\u00e5 kor i html-koden du g\u00e5r inn og forandrar st\u00f8rrelsen p\u00e5 bilda som st\u00e5r p\u00e5 h\u00f8gkant? Eg har g\u00e5tt inn og pr\u00f8vd og forandra litt, men det har jo berre endt med at bildet har forsvunne. Dvs eg har lasta opp bildet som vanleg og s\u00e5 g\u00e5tt over p\u00e5 html-kodar og pr\u00f8vd \u00e5 gjere forandringar der. Er det rett plass for det f\u00f8rste??Innr\u00f8mmer at det er lenge sidan eg har lese html-kodar.\n\n 21:46    \n\n\n\n\n\nBabooshka said...\n\nOf course Heavy Metal is very big your way. Whole new meaning to balls of steel. Always guaranteed out of the ordinary here.\n\n 21:54    \n\n\n\n\n\nAnne-Berit said...\n\nKnallt\u00f8ft bilde,og teksten var ikke dum den heller,hehe.\n\n\n\n\n\n\nTakk for hjelpa\\! Trur ikkje du gjorde det meir uklart nei, men det pleier eg \u00e5 finne ut n\u00e5r eg skal blogge eit nytt bilde \\*ler\\* Men det vart litt meir oppklara no og linken til Norsk Nettfoto var veldig bra. Takk for hjelpa\\! Du er no grei ogs\u00e5:)\n\n 23:02    \n\n\n\n\n\nANNA-LYS said...\n\nYou have an eye for movement  \nand usually creates them ;-)  \n  \nGreat photo installation  \nlove the greyscale\\!\\!\\!\n\n\n\nI like that shot a great deal. Very artistic.\n\n\n\n\n\nGreat perspective\\!\n\n 02:14    \n\n\n\n\n\nCatherine said...\n\nThat's perpetual movement illustrated. It's as if I was hearing the sound of the metal ball.  \nA perfect subject, Runee.  \nIt cOuld also remind us, for French people, a game that is played with these kind of heavy metal ball.\n\n 07:16    \n\n\n\n\nArneA said...\n\n\nGennasus said...\n\nThat's a fab image\\!\n\n\n\n\n\n    \n\n## AFIAP\n\n  \nI have it\\!\n\n    \n\n## Policy on Awards\n\nI have like most other bloggers received a number of Awards during the time I have been blogging. In the process of cleaning up my blog I have moved them to a separate post. If I should receive any more they will be added at the end of this post. I have received them in the spirit they have been given and are grateful for them all. I will continue to do so, but I will not pass them on.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3bc3e80-2d9f-42db-9308-09d7fd5469ad"}
+{"url": "http://www.dinside.no/bolig/dette-bor-du-ikke-kjope-pa-clas-ohlson/62032690", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:07Z", "text": "\n\n## Dette b\u00f8r du IKKE kj\u00f8pe p\u00e5 Clas Ohlson\n\nFagfolk advarer mot \u00e5 montere elektrisk utstyr selv.\n\n19\\. august 2008 kl. 15.39\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\n> \u00abUtstyret har d\u00e5rlig kvalitet og fungerer ikke slik som det skal.Jan Erik Johansen, Abmas Elektro\u00bb\n\n  \n\u00c5rets Clas Ohlson-katalog ligger i postkassene. Mye moro for menn, men noen av produktene b\u00f8r du holde deg langt unna, mener fagfolk DinSide har snakket med.\n\nClas Ohlson selger nemlig mye utstyr for sterkstr\u00f8m, som if\u00f8lge lover og forskrifter bare skal h\u00e5ndteres av fagfolk. Ogs\u00e5 butikkjeden Biltema selger produkter av denne typen.\n\n\\- Det er ikke lov, du f\u00e5r ingen garanti, og det \u00f8delegger hele elektrikeryrket, sier Jan Erik Johansen, driftsleder i Abmas Elektro.\n\nHan mener Clas Ohlson og lignende butikkjeder selger ekstremt mye av sine sterkstr\u00f8m-produkter.\n\n\\- Folk tror de skal spare penger og kj\u00f8per inn utstyret selv. S\u00e5 vil de ha en elektriker til \u00e5 gj\u00f8re jobben med \u00e5 installere det. Men utstyret har d\u00e5rlig kvalitet og fungerer ikke s\u00e5nn som det skal. I tillegg begynner mange \u00e5 montere det selv, og s\u00e5 tar det fyr...\n\nJohansen understreker at elektrikeren kan montere utstyr som er innkj\u00f8pt av privatpersoner, og at det er opp til hver enkelt elektriker \u00e5 vurdere kvaliteten p\u00e5 ustyret. Men Johansens firma tar avstand for dette.\n\n\\- Da m\u00e5 elektrikeren selv garantere for jobben og utstyret, men det er ingen seri\u00f8se bedrifter som driver p\u00e5 denne m\u00e5ten. Jeg mener sterkstr\u00f8m-produkter kj\u00f8pt hos Clas Ohlson har d\u00e5rlig kvalitet. I tillegg er det lite montasjevennlig og ser stygt ut.\n\n**Les ogs\u00e5: Slik f\u00e5r du null energiutgifter**\n### Omsettes fritt\n\nPer Kristian Ness i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) understreker at det finnes en forskrift som g\u00e5r p\u00e5 kvalifikasjonene til den som skal utf\u00f8re installasjonene. S\u00e5 er det gjort en del unntak for hva du kan gj\u00f8re selv.\n\n\\- Det er stort sett \u00e5 skifte st\u00f8psel p\u00e5 ledninger, montere lamper i taket og litt annet sm\u00e5tteri. Sterkstr\u00f8m-produktene kan fritt omsettes, men det er lagt begrensninger p\u00e5 bruken. S\u00e5nn har det alltid v\u00e6rt.\n\n### Mister forsikringspenger\n\n\\- V\u00e5re forsikringsvilk\u00e5r er bygd opp slik at vi forutsetter at folk f\u00f8lger lover og forskrifter. Er det brudd, vil det kunne bli avkortning/bortfall av erstatning. Men det m\u00e5 v\u00e6re \u00e5rsakssammenheng mellom det at folk har gjort noe ulovlig og at brannen har oppst\u00e5tt. Generelt er det ganske alvorlig \u00e5 overtrede lover og forskrifter med tanke p\u00e5 brann, sier Jack Frostad i forsikringsselskapet If.\n\nForsikringsselskapet Trygg Vesta har de samme forutsetningene i sine vilk\u00e5r. Et brudd p\u00e5 disse vil f\u00f8re til avkorting i utbetalingen.\n\n\\- Heldigvis er ikke dette en vanlig skade\u00e5rsak, men det ligger en gr\u00e5sone her. I v\u00e5re vilk\u00e5r forutsettes det at man her f\u00f8lger autorisasjonskravet. Som regel vil det v\u00e6re slik at elektrikeren selv har med sitt eget utstyr. Da m\u00e5 elektrikeren g\u00e5 god for dette utstyret, sier informasjonsr\u00e5dgiver Svein Erik Rastad i Trygg Vesta.\n\n### Clas Ohlson f\u00f8lger loven\n\nVarekjeden Clas Ohlson og andre kjeder gj\u00f8r ikke noe galt i \u00e5 selge disse produktene til forbruker. Det er du selv som bryter loven hvis du installerer dem.\n\nAlt elektrisk materiell som folk ikke kan montere selv, skal v\u00e6re godt merket, og produktene som selges hos Clas Ohlson, er merket etter forskriftene. En stikkpr\u00f8ve foretatt av DinSide bekrefter at utstyret er merket p\u00e5 norsk, svensk, engelsk og finsk med p\u00e5skriften \"m\u00e5 installeres av beh\u00f8rig installat\u00f8r\".\n\nLikevel selger Clas Ohlson mye av disse produktene.\n\n\\- Ja, det gj\u00f8r vi. Vi selger veldig mye av det, bekrefter Clas Ohlsons hovedkontor.\n\n##### Dette kan du gj\u00f8re selv: \n\nSkifte dekselet for koplingsbokser, brytere og stikkontakter, men ikke selve den veggfaste delen.\n\nMontere og skifte varmeovner dersom de har bevegelig ledning og st\u00f8psel.\n\nKople til eller skifte topolede st\u00f8psler i bevegelig ledning til og med 25 A, med og uten jording.\n\nKople til eller skifte topolede skj\u00f8tekontakter og apparatkontakter til og med 16 A med og uten jording.\n\nKople til og reparere lampetter, bordlamper etc. med bevegelig ledning, og ogs\u00e5 brytere p\u00e5 ledningen.\n\nKople til og skifte lamper som henger i takkrok e.l., tilkoplet med st\u00f8psel/stikkontakt, kronklemme eller \"sukkerbit2, dersom ikke lampene er \u00e5 betrakte som en del av den faste installasjonen. Det m\u00e5 v\u00e6re strekkavlastning p\u00e5 selve ledningen, slik at kontaktene ikke belastes fysisk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3742a63f-b3b6-447b-962b-156c0b6668da"}
+{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/mote/article741871.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:29:17Z", "text": "## Dette er faktisk et leppetriks\n\n### Slik finner du helt riktig farge til dine lepper.\n\n\n\nDette er faktisk et leppetriks\n\nLinn Merete Rogn\u00f8,\n\nOppdatert 23.10.14\n\nPublisert 14.9.11\n\nVi jakter ofte etter den perfekte fargen p\u00e5 leppestiften som f\u00e5r munnen til \u00e5 se skikkelig \"kyssbar\" ut, men fargen ser som regel helt annerledes ut n\u00e5r du pr\u00f8ver den p\u00e5 h\u00e5nden i butikken enn p\u00e5 leppene dine i baderomsspeilet hjemme.  \n  \nDermed gj\u00f8r man nok et bomkj\u00f8p og kaster bort tid og penger - du skulle ha nude lepper men endte opp med knallrosa i stedet\\!  \n  \n\\- Jeg har det perfekte leppestift-trikset til fortvilte damer, ivrer makeupartist for Oriflame, Erland Elias.  \n  \n**Blod til fingertuppen**  \n  \nVi m\u00f8ter ham under Oriflames h\u00f8stlansering av sin nye makeupserie Studio Artist, best\u00e5ende av leppestift, foundation, pudder og concealer. Elias forklarer hvordan du skal finne leppestiftfargen som passer til akkurat dine lepper;  \n  \n\n\\- Klem sammen en fingertupp til du f\u00e5r blodet opp i den, da kommer pigmentene tiln\u00e6rmet lik den naturlige fargen du har p\u00e5 dine lepper frem. S\u00e5 pr\u00f8ver du p\u00e5 leppestiften du har sett deg ut opp\u00e5 dette omr\u00e5det. N\u00e5r du finner leppestiften du synes ser best ut, har du funnet fargen din, smiler han.  \n  \nDet er ogs\u00e5 smart \u00e5 investere i en lipliner i akkurat samme farge som leppestiften, eller en tone m\u00f8rkere. Men, ikke g\u00e5 i 90-tallsfella ved \u00e5 bare markere rundt ytterkanten av leppene.  \n  \n\\- Mitt tips er \u00e5 bruke liplineren p\u00e5 hele leppeomr\u00e5det for s\u00e5 \u00e5 p\u00e5f\u00f8re leppestiften over der igjen. Da vil selv en kremet leppestift sitte i ti timer, sier makeupartisten.  \n  \n**3 sminkefeller**  \n  \nElias er opptatt av at sminken skal fremheve din allerede naturlige skj\u00f8nnhet og ikke skjule vakre ansiktstrekk. Dermed handler det om \u00e5 p\u00e5f\u00f8re en akkurat passe mengde foundation som jevner ut huden uten maskeeffekt.  \n  \n\\- Du skal dekke urenheter og fylle ut linjer og m\u00f8rke pigmentomr\u00e5der i ansiktet, og det beste resultatet f\u00e5r du etter at du har latt dagkremen trekke inn i huden. Bruk et lite kronestykke-m\u00e5l med foundation og jobb det lett utover med fingertuppene eller en flat foundationkost. Tenk at huden din skal se vakker ut i dagslys, s\u00e5 det beste er om du finner en foundation med lysreflekterende pigmenter i slik at du f\u00e5r en jevn og fin look, sier han.  \n  \nMakeupartisten er ikke n\u00e5dig n\u00e5r det kommer til norske kvinners vanligste sminkefeil;  \n  \n\\- Generelt bruker de for mye maskara slik at det bare ser ut som de har \u00e9n vipp\\! P\u00e5f\u00f8r maks to lag maskara, og om du vil ha en mer dramatisk effekt, er det bedre \u00e5 feste et par l\u00f8svipper i ytterkanten av vipper\u00f8ttene. Du kan ogs\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 bytte til en brun eller gr\u00e5 maskara for en mykere look, sier han og fortsetter;  \n  \n\\- Norske kvinner er ogs\u00e5 altfor glad i sort kajal som f\u00e5r \u00f8ynene til \u00e5 se harde ut, og ikke minst tubeglossen som sklir utover munnen og blir grisete, smiler han.  \n  \nEn grei m\u00e5te \u00e5 vende seg av disse sminkefeilene er alts\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve seg frem med andre farger og andre produkter som gir en naturlig look.  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f88e557-8ed2-4c17-bbf4-fdc84bc36ab1"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Freia_Melkesjokolade", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00470-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:20:50Z", "text": "# Freia Melkesjokolade\n\n**Freia Melkesjokolade** er et registrert varemerke for en melkesjokolade med hovedingrediensene sukker, t\u00f8rrmelk og 30% kakao i form av kakaosm\u00f8r og kakaomasse. Sjokoladen produseres og markedsf\u00f8res av Mondel\u0113z (f\u00f8r: Kraft Foods) som er eier av varemerkerettighetene.\n\nProduktet ble lansert i 1906 under navnet Freia Melkechokolade og endret navn til Norsk Melk-chokolade 1916 og Norsk Melk Chockolade i 1920 f\u00f8r den fikk dagens navn i 1945. I 1980 utgjorde den 11\u00a0% av landets sjokoladekonsum, og fikk slagordet \u00abEt lite stykke Norge\u00bb.\n\nFreia Melkesjokolade produseres i plater av ulike st\u00f8rrelser, samt i rull med navnet *Melkerull*. Sjokoladen har gul emballasje med illustrasjon av kyr p\u00e5 en setervoll. Den blir produsert ved Mondel\u0113z sin fabrikk p\u00e5 Rodel\u00f8kka i Oslo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b3f393d-ee3c-4cba-a56c-d1e790cf3bad"}
+{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/article369332.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:31:13Z", "text": "## Bedre inni enn utenp\u00e5\n\n### En spennende kalender med godteri som smaker godt.\n\nLine Fredheim Storvik,\n\n**Haribo-kalender**\nPublisert 19.11.08\n\n\nKALENDERTEST: Haribo julekalender med godteri. \u00a9 FOTO: Line Fredheim Storvik\n\n**Produsent:** Haribo Lakrids AS\n\n**Kj\u00f8pt p\u00e5** Kiwi, men finnes ogs\u00e5 i andre matbutikker.\n\n**Utseende:** Bra, men den var enda bedre inni enn utenp\u00e5.\n\n**Innhold:** Cola- og fruktpastiller, kortstokk og fruktkarameller.\n\n**Smak:** Kjempegod - pastillene smakte best.\n\n**Spenning:** Ja, den var spennende, fordi vi ikke ante hva vi fikk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a32672fb-181f-4a2e-9802-e41ceb5afa20"}
+{"url": "http://www.norgesgruppen.no/presse/nyhetsarkiv/aktuelt/slik-fungerer-trumf/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00070-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:57Z", "text": "# Slik fungerer Trumf\n\nEr du nysgjerrig p\u00e5 fordelene ved Trumf? Her f\u00e5r du en rask oversikt. Vi \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re det enkelt og forutsigbart og gir 1% bonus p\u00e5 alle varer. Din oppsparte bonus kan du n\u00e5r som helst ta ut.\n\n26\\. januar 2017     \n-----\n\n***Hva inneb\u00e6rer Trumf?  \n***Som Trumf-medlem f\u00e5r du automatisk f\u00f8lgende fordeler:\n\n  - 1 % bonus p\u00e5 *alle* dagligvarer n\u00e5r du handler hos KIWI, MENY, SPAR, Jacobs og Joker, og 3 % bonus i de samme butikkene p\u00e5 Trippel Trumf-dager.\n  - 25 % bonus p\u00e5 all barnemat og Libero-bleier hos SPAR og EUROSPAR\n  - 30 \u00f8re per liter i bonus hos Shell\n  - 1-20 % bonus i mer enn 150 nettbutikker (g\u00e5 inn via nettsiden www.viatrumf.no)\n  - 20 % rabatt p\u00e5 4-8 individuelt utvalgte varer hos MENY, Jacobs og SPAR.  \n    Varene er tilpasset ditt handlem\u00f8nster. Du f\u00e5r tilbudene via kuponger, og finner dem i appene du laster ned, eller ved \u00e5 logge deg inn p\u00e5 butikkjedenes nettside (eks. meny.no). Rabattene f\u00e5r du automatisk i kassa etter \u00e5 ha aktivert kupongene.\n\n*Som Trumf-medlem kan du i tillegg melde deg p\u00e5 disse fordelene:*\n\n  - 15 % bonus p\u00e5 frukt og gr\u00f8nt hos KIWI ved \u00e5 melde deg inn i KIWI Pluss\n  - 7 % bonus p\u00e5 frukt og gr\u00f8nt, fisk og grovt br\u00f8d ved \u00e5 melde deg inn i MENY Sunnhetsbonus\n  - 7% bonus p\u00e5 frukt og gr\u00f8nt, fisk og grovt br\u00f8d ved \u00e5 melde deg inn i Jacob Sunnhetsbonus\n  - 5 % bonus p\u00e5 mandager hos Joker ved \u00e5 melde deg inn i Joker Glad\n  - Trumf Visa (kredittkort som bestilles p\u00e5 trumfvisa.no) gir 2 % bonus hos KIWI, MENY, SPAR og Joker, samt 0,5 % bonus p\u00e5 alle andre kj\u00f8p (unntatt konkurrerende dagligvare), uansett land.\n  - Shell Mastercard (kredittkort som bestilles p\u00e5 shellmastercard.no) gir 50 \u00f8re per liter hos Shell og 1 % bonus p\u00e5 alle andre kj\u00f8p, uansett land.\n\n***1 % Trumf-bonus p\u00e5 alle dagligvarer, inkluderer det \u00f8l, tobakk og medisin?  \n***Vi \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re det enkelt, forutsigbart og likt for alle, og gir 1% bonus p\u00e5 alle av varer, ogs\u00e5 tobakk, alkohol og medisiner. Det eneste som holdes utenfor er pant, tipping og banktjenester.\u00a0\n\n***N\u00e5r jeg melder meg inn i Trumf, f\u00e5r jeg automatisk alle fordelene fra alle kjedene, eller m\u00e5 jeg i tillegg melde meg inn i KIWI Pluss, MENY og Joker?**  \n***Om du \u00f8nsker tilleggsfordelene fra de ulike butikk-kjedene, m\u00e5 du i tillegg til Trumf-registreringen, melde deg inn i Kiwi Pluss, MENY Sunnhetsbonus, Joker Glad og Jacobs Sunnhetsbonus. Du velger selv hvor mange steder du \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re medlem. G\u00e5 til butikk-kjedenes nettsider, eller s\u00f8k opp \u00abMENY Sunnhetsbonus\u00bb, \u00abKIWI Pluss\u00bb, \u00abJoker Glad\u00bb og \u00abJacobs Sunnhetsbonus\u00bb. Alternativt kan du si ifra via Trumfs kundeservice.  \n***  \n**M\u00e5 jeg v\u00e6re medlem av Trumf for \u00e5 bli KIWI Pluss-medlem?***  \nJa, for \u00e5 bli KIWI Pluss-medlem m\u00e5 du v\u00e6re Trumf-medlem (se svaret over).\n\n***Hvordan fungerer Trumf-kortet i praksis?**  \n***Du registrerer deg p\u00e5 trumf.no. Innmeldingen er gratis. S\u00e5 snart du har gjort det, vil du \u2013 hver gang du handler med bankkortet ditt (el. bankkortene, om du oppgir flere) \u2013 automatisk f\u00e5 din bonus registrert. Dersom du betaler med kontanter, kan du scanne inn ditt Trumf-kort i kassen.\u00a0\u00a0***  \n***\n\n***Hvordan kan jeg ta ut bonusen?***  \nDen oppsparte bonusen kan du n\u00e5r som helst overf\u00f8re til din bankkonto, eller du kan ta ut bonusen i SAS EuroBonus. I l\u00f8pet av 2017 skal vi ogs\u00e5 gj\u00f8re det enklere for deg \u00e5 ta ut bonusen i butikken, dvs. at du l\u00f8ser den inn n\u00e5r du handler nye varer.\n\n***Hvor mye utgj\u00f8r Trumf-bonusen?***  \nDet varierer selvf\u00f8lgelig med hvor mye du handler. I 2016 sparte v\u00e5re medlemmer til sammen opp 600 millioner kroner. I 2017 har flere av kjedene \u00f8kt sine bonussatser. Er du bevisst p\u00e5 hvor du handler og \u00e5 benytte deg av alle fordeler, s\u00e5 kan du spare ganske mange tusen kroner \u00e5rlig.\n\n***Hvorfor er det 15% bonuspoeng akkurat p\u00e5 all frukt og gr\u00f8nt gjennom KIWI Pluss**?***  \nVi \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re det rimeligere for kundene v\u00e5re \u00e5 velge sunt. Og bonusen her utgj\u00f8r en god del for v\u00e5re kunder. Av den totale omsetningen, st\u00e5r frukt og gr\u00f8nt for 10-12%. MENY Sunnhetsbonus og Jacobs Sunnhetsbonus gir 7 % bonus p\u00e5 frukt og gr\u00f8nt, fisk og grovt br\u00f8d.\n\n***Hvor mange er Trumf-medlemmer?***  \nI dag er nesten 2,2 millioner medlem av Trumf. Antall medlemmer \u00f8kte med s\u00e5 mye som 200\u00a0000 i 2016. Vi startet med Trumf i 1997, og har gjennom snart tjue \u00e5r fors\u00f8kt \u00e5 gj\u00f8re Trumf stadig mer fordelaktig for v\u00e5re kunder.\n\n***Hva gj\u00f8r jeg hvis jeg mister Trumf-kortet?***  \nP\u00e5 v\u00e5re nettsider kan du logge deg p\u00e5 og bestille nytt kort, s\u00e5 f\u00e5r du nytt i posten etter en dag eller to. Alternativt kan du sende en e-post, men da kan det ta et par dager til f\u00f8r du f\u00e5r det. Du kan ogs\u00e5, om du \u00f8nsker, legge til bankkortet/bankkortene ditt/dine slik at du slipper \u00e5 tenke p\u00e5 Trumf-kortet n\u00e5r du handler. Da blir bonusen din automatisk registrert hver gang du handler.\n\n***Hva tenker dere om konkurrenter som for eksempel \u00c6?***  \nVi \u00f8nsker all konkurranse velkommen. Vi skal fortsette \u00e5 fokusere p\u00e5 hvordan vi skal tilby v\u00e5re kunder en best mulig handleopplevelse i v\u00e5re butikker - inkludert en enkel og forutsigbar rabattordning.\n\n***Hva bruker dere kundeinformasjonen dere f\u00e5r fra Trumf til?***  \nVi \u00f8nsker utelukkende \u00e5 benytte informasjonen til \u00e5 gi v\u00e5re kunder bedre og mer relevante tilbud og informasjon. Gjennom \u00e5 forst\u00e5 v\u00e5re kunder bedre, vil vi kunne utvikle bedre sortiment i v\u00e5re butikker. I tillegg s\u00e5 \u00f8nsker vi at dialogen med hver kunde skal v\u00e6re s\u00e5 relevant som mulig.  \n***  \nHvordan behandler dere kundedata  \n***V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 v\u00e6re best i klassen hva gjelder personvern. Vi forholder oss naturligvis til gjeldene lover og retningslinjer for personvern. Vi sletter l\u00f8pende kundedata vi ikke bruker og beholder aldri data mer enn 5 \u00e5r. Kundene kan n\u00e5r som helst f\u00e5 innsyn i de data vi har om dem.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98bd48ef-ba01-4180-8193-c245213a719f"}
+{"url": "http://www.medietilsynet.no/filmdatabasen/33729", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00118-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:17Z", "text": "### Duellen\n\n| Lengde:       | 78:4                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                      |\n| Handling:     | Filmatisering av en bok av Henri Lavedon om br\u00f8drene Henri og Daniel Maurey, lege og prest. Henri elsker Therese som er gift med flygeren Jaillon. Therese elsker ogs\u00e5 Henri, og skrifter denne sin synd for Daniel. Jaillon blir drept. Daniel vil f\u00f8rst at Therese skal g\u00e5 i kloster - men skj\u00f8nner siden at det er riktig at hun gifter seg med Henri. |\n\n  - \n    \n    15\n    > Denne filmen skildrer flere blodige og realistiske ofre etter et terrorangrep. Den inneholder ogs\u00e5 en n\u00e6rg\u00e5ende drapsscene. Filmen f\u00e5r derfor 15-\u00e5rsgrense.\n    \n    | -------------- | ---------------------------- |\n    | Vurdert dato:  | 28.02.2017                   |\n    | Distribut\u00f8r:   | Nordisk Film Distribusjon AS |\n    | Regiss\u00f8r:      | Peter Berg                   |\n    | Sjanger:       | Drama                        |\n    | Produksjons\u00e5r: | 2016                         |\n    | Lengde:        | 133:46                       |\n    \n  - \n    \n    Billy Lynns hjemkomst\n    \n    Vurdert dato: 28.02.2017\n    \n    > Filmen inneholder enkelte skildringer av krigshandlinger. Da disse er kortvarige f\u00e5r filmen 12-\u00e5rsgrense.\n    \n    | Distribut\u00f8r:   | United International Pictures |\n    | Regiss\u00f8r:      | Ang Lee                       |\n    | Sjanger:       | Drama                         |\n    | Produksjons\u00e5r: | 2016                          |\n    | Nasjonalitet:  | USA                           |\n    | Lengde:        | 112:56                        |\n    \n    Vurdert dato: 24.02.2017\n    \n    > Filmen inneholder kortvarige spennende elementer. Da disse foreg\u00e5r i en trygg ramme blir filmen tillatt for alle.\n    \n    | -------------- | ------------- |\n    | Vurdert dato:  | 24.02.2017    |\n    | Distribut\u00f8r:   | SF Studios    |\n    | Regiss\u00f8r:      | Gary Andrews  |\n    | Sjanger:       | Animasjon     |\n    | Produksjons\u00e5r: | 2016          |\n    | Nasjonalitet:  | Storbritannia |\n    | Lengde:        | 61:2          |\n    \n\n  - \n    \n    9\n    \n    En handelsreisende\n    \n    Vurdert dato: 24.02.2017\n    \n    > Utrygg stemning og enkelte dramatiske scener gj\u00f8r at denne filmen f\u00e5r 9-\u00e5rsgrense.\n    \n    |                |                        |\n    | -------------- | ---------------------- |\n    | Vurdert dato:  | 24.02.2017             |\n    | Distribut\u00f8r:   | Norsk Filmdistribusjon |\n    | Regiss\u00f8r:      | Asghar Farhadi         |\n    | Produksjons\u00e5r: | 2017                   |\n    | Nasjonalitet:  | Frankrike              |\n    | Lengde:        | 123:54                 |\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de306b5a-50fa-40ec-b56b-cd99b7fa891b"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/barneranerne-anne-britt-harsem-9788282810883", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:35Z", "text": "| Forfatter:    | Anne-Britt Harsem |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2016              |\n| Antall sider: | 176               |\n| Forlag:       | Nova forlag       |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l            |\n| ISBN/EAN:     | 9788282810883     |\n##### Omtale Barneranerne\n\n Nico f\u00f8ler seg annerledes. I oppveksten har andre barn alt han \u00f8nsker seg. Han har ingenting. Moren vil at han skal f\u00e5 en utdannelse. At han skal bli politi. Han \u00f8nsker det selv ogs\u00e5. Og den f\u00f8rste han vil sette i fengsel er sin egen far som terroriserer hele familien. Men skolen har ingen tro p\u00e5 ham. Etter hvert mister han troen selv ogs\u00e5. De f\u00e5 vennene han har er som ham.  \n  \nFattigdom driver ten\u00e5ringsgutten til \u00e5 beg\u00e5 ran. Det begynner uskyldig. Utbyttet tar han med hjem til moren s\u00e5 hun kan betale regninger. Og kj\u00f8pe mat. Nico opplever at penger gj\u00f8r livet enklere \u00e5 leve.  \n  \nOppveksten har satt sitt preg. Gitt ham et ukontrollerbart sinne. En dag havner Nico i arresten. Det blir ikke siste gang. Til slutt stilles han for retten og m\u00e5 se ofrene sine i \u00f8ynene.  \n  \nHan blir d\u00f8mt. Nico er nitten \u00e5r og st\u00e5r foran sitt livs valg. Han vet forskjell p\u00e5 rett og galt, men kan han klare \u00e5 holde seg p\u00e5 den riktige siden av loven?  \n  \nEn spenningsroman til ettertanke - basert p\u00e5 historier fra virkeligheten. Engasjerende fra f\u00f8rste linje. Forfatter Anne-Britt Harsem trekker leseren p\u00e5 en mesterlig m\u00e5te inn i et ungt, kriminelt milj\u00f8. Her er n\u00e6re skildringer av en r\u00e5 hverdag, men ogs\u00e5 glede, humor og ikke minst - h\u00e5p.  \n  \n  \nAnne-Britt Harsem (f\u00f8dt 1961) har tidligere utgitt trilogien fra Alvdalsaken: Mammas svik (2012), Brev til min datter (2013) og I et hus i Alvdal (2015). I tillegg har hun gitt ut Som avtalt med legen (2013), Det perfekte rom (2014) og Edvard Munch for unge lesere (2012), alle p\u00e5 Nova forlag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "971b6562-b5dc-41c8-8adf-be79c0e96e1d"}
+{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t1009-modifisering-av-spyledyser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00052-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:25Z", "text": "Tema: Modifisering av spyledyser.\u00a0 \u00a023/9/2009, 22:58\n\n-----\n\nNoken som har pr\u00f8vd \u00e5 modifisere litt p\u00e5 spyledysene? Har spekulert litt p\u00e5 korleis det ville vere \u00e5 knipe dysene litt flatare / ovale med ei lita nebbtang, slik at det kan bli litt meir sprutande spredning i staden for ein enkel str\u00e5le.\n\nDa tror jeg du kan bestille nye med en gang. Har du trykt kobberet i dysene sammen kan det v\u00e6re kj\u00f8rt. Pr\u00f8v heller \u00e5 juster hvor dysene treffer\n\nRegistration date :  19.11.2008  \n  \n\n\nTema: Re: Modifisering av spyledyser.\u00a0 \u00a027/9/2009, 15:41\n\n-----\n\nslik var det p\u00e5 ein passat leigebil eg hadde og. men d\u00e5 virka det som viskarane var i elendig forfatning og. men det er ikkje masse bedre med rein str\u00e5le heller. m\u00e5 sprute masse og viske fleire gangar for \u00e5 f\u00e5 viske vekk st\u00f8v og skitt. trur eg skal pr\u00f8ve meg litt fram. bruke ei lite nebbtang og knipe dysene LITT ovale, men ikkje heilt flate. d\u00e5 burde det i alle fall bli litt flatare spredestr\u00e5le heller enn ein rein rund str\u00e5le.\n\nRegistration date :  25.10.2008  \n  \n\n\nTema: Re: Modifisering av spyledyser.\u00a0 \u00a027/9/2009, 23:16\n\n-----\n\n  - **Inbreak skrev:**  \n    slik var det p\u00e5 ein passat leigebil eg hadde og. men d\u00e5 virka det som viskarane var i elendig forfatning og. men det er ikkje masse bedre med rein str\u00e5le heller. m\u00e5 sprute masse og viske fleire gangar for \u00e5 f\u00e5 viske vekk st\u00f8v og skitt. trur eg skal pr\u00f8ve meg litt fram. bruke ei lite nebbtang og knipe dysene LITT ovale, men ikkje heilt flate. d\u00e5 burde det i alle fall bli litt flatare spredestr\u00e5le heller enn ein rein rund str\u00e5le.\n\nRapporter hvordan det gikk. Tror trykket kan bli for lite s\u00e5 du mister h\u00f8yde p\u00e5 rute ved kj\u00f8ring p\u00e5 motorvei. Alikevel interessant\u00e5 h\u00f8re hvordan det ble\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "b5783753-866f-4f54-aca8-de225ebad7af"}
+{"url": "https://www.klm.com/travel/no_no/customer_support/customer_support/refunds_and_compensation/refund_of_extra_option_costs.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00470-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:53:46Z", "text": "# Refusjon av utgifter til ekstra alternativer\n\n**I noen tilfeller kan du be om refusjon av utgifter til ekstra alternativer som seter eller m\u00e5ltider, som du har betalt et ekstra gebyr for.**\n\n## Refusjon av utgifter til ekstra alternativer\n\nHvis ditt billettnummer starter med \u00ab074\u00bb, kan du be om en refusjon av dine ekstra alternativer nedenfor. Hvis ditt billettnummer starter med \u00ab057\u00bb, kan du be om en refusjon p\u00e5 www.airfrance.com\u00a0\ue104. Hvis ditt billettnummer starter med \u00ab006\u00bb, kan du be om en refusjon p\u00e5 www.delta.com\u00a0\ue104.\n\nDet kan ta opp til 2 uker \u00e5 behandle refusjonsanmodningen din. Refusjonen vil bli gjort i samme valuta og med samme betalingsm\u00e5te som ble brukt til \u00e5 kj\u00f8pe ditt ekstra alternativ.\n\nHvis du kj\u00f8pte billetten din fra et reisebyr\u00e5, m\u00e5 du kontakte reisebyr\u00e5et ditt. For billetter som er kj\u00f8pt fra et annet flyselskap enn KLM, vennligst kontakt dette flyselskapet.\n\nEkstra betalte alternativer\n\n## Seter\n\nHvis du reserverte et sete mot gebyr, vil vi refundere kostnadene hvis:\n\n  - Du s\u00f8ker om refusjon av billetten din og av det vanlige setet ditt innen 24 timer etter at begge ble bestilt.\n  - KLM-flyvningen din ble avlyst.\n  - Flytypen eller seteoppsettet for KLM-flyvningen din ble endret.\n  - Du mistet din videreforbindelse med en interkontinental KLM-flyvning etter en flyvning betjent av KLM eller en annen SkyTeam-partner.\n  - Du har f\u00e5tt et sete med et annet setenummer enn du valgte, i samme flytype.\n  - Du har f\u00e5tt et sete med det samme setenummeret i en annen flytype (med andre egenskaper, f.eks. at et bestemt setenummer ved vinduet er midtsete i den nye flytypen, eller at du ikke f\u00e5r et sete ved siden av reisefellen din).\n  - Hvis du reserverte et sete p\u00e5 en flyvning markedsf\u00f8rt eller betjent av KLM, men skiftet til en flyvning som ikke er markedsf\u00f8rt eller betjent av KLM.\n\nBe om refusjon for et vanlig sete \ue104\n\nHvis du reserverte et sete i Economy Comfort-sonen, et sete med ekstra benplass eller et foretrukket sete (et ekstra komfortabelt sete), vil vi refundere utgiftene i f\u00f8lgende tilfeller:\n\n  - Du s\u00f8ker om refusjon av billetten din og av det ekstra komfortable setet ditt innen 24 timer etter at begge ble bestilt.\n  - KLM-flyvningen din ble avlyst.\n  - Du mistet din videreforbindelse med en interkontinental KLM-flyvning etter en flyvning som var betjent av KLM eller en annen SkyTeam-partner.\n  - Du brukte ikke det ekstra komfortable setet fordi du endret KLM-flyvningen din og kj\u00f8pte samme type ekstra komfortabelt sete p\u00e5 den nye KLM-flyvningen.\n  - Du brukte ikke det ekstra komfortable setet fordi du endret flyvningen din, men samme type ekstra komfortabelt sete var ikke tilgjengelig p\u00e5 den nye KLM-flyvningen.\n\nBe om en refusjon for et ekstra komfortabelt sete\u00a0\ue104  \n## Ekstra sete for st\u00f8rre passasjerer\n\nHvis du reserverte et ekstra sete ved siden av for st\u00f8rre passasjerer, kan du be om refusjon av utgiftene for det andre setet i f\u00f8lgende tilfeller:\n\n  - Ved avgang var et annet sete tilgjengelig i samme reiseklasse p\u00e5 din flyvning.\n  - Flytypen eller seteplasseringen for flyvningen din ble endret.\n  - Det var en feil p\u00e5 setet, eller setet ved siden av som du betalte for.\n\n  \n## Forh\u00e5ndsbetalt ekstra bagasje\n\nHar du mistet bagasje som var innenfor din standard bagasjegrense? Les mer om rapportering, sporing og s\u00f8knad om kompensasjon for mistet bagasje.\n\nDu har krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5r refundert utgiftene til forh\u00e5ndsbetalt ekstra bagasje i f\u00f8lgende tilfeller:\n\n  - Du ble booket om til en flyvning hvor KLM ikke var operat\u00f8r.\n  - Bagasjen din ble mistet (ikke bare forsinket).\n\n  \n## Oppgrader til Business\u00a0Class\n\nHvis du kj\u00f8pte en oppgradering til Business\u00a0Class, har du krav p\u00e5 en refusjon i f\u00f8lgende tilfeller:\n\n  - Flyvningen din ble avlyst.\n  - Flytypen eller seteplasseringen for flyvningen din ble endret.\n  - Du n\u00e5dde ikke din internasjonale KLM-flyvning etter en tidligere flyvning hvor operat\u00f8ren var KLM eller en annen SkyTeam-partner.\u00a0\n  - Du ble tildelt et sete i Economy\u00a0Class.\n\n  \nHvis du ber om refusjon av oppgraderingen din til Business\u00a0Class, vil bel\u00f8pet du har betalt for Economy\u00a0Comfort-sete, foretrukket sete eller sete med ekstra benplass bli trukket fra prisen for oppgraderingen.  \n\n## A la carte-m\u00e5ltid\n\n  - Du kj\u00f8pte en oppgradering til Business\u00a0Class.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1beefe2f-0867-42c0-980d-2fb05a27a8e9"}
+{"url": "http://no.pcthreat.com/parasitebyid-35172no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:40Z", "text": "<p>Det finnes en rekke dataprogrammer i den virtuelle verden som kan for\u00e5rsake funksjonsproblemer i Windows. Security Cleaner Pro er imidlertid ikke bare skadelig, men ogs\u00e5 sv\u00e6rt bedragerisk og latent, noe som gj\u00f8r dette falske antispionverkt\u00f8yet enda farligere. Designerne av Security Cleaner Pro har skapt dette falske programmet med utgangspunkt i de eldre programmene Attentive Antivirus. Programmets m\u00e5l er \u00e5 gi seg ut for \u00e5 v\u00e6re et ekte sikkerhetsprogram, n\u00e5r det i realiteten er i stand til \u00e5 lamme hele Windows-systemet ditt f\u00f8r du vet ordet av det! S\u00e5 hvis du oppdager at Windows ikke fungerer som det skal eller finner ukjente dataskannere som tilbyr deg \u00e5 fjerne skadeprogrammer, er angrepet fra Security Cleaner Pro sannsynligvis allerede i full gang.</p>\n", "language": "no", "__index_level_0__": "494a7c89-5bcc-4976-a1e2-26a9fcede181"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/spionen-paulo-coelho-9788280878007", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:48Z", "text": "| Forfatter:       | Paulo Coelho     |\n| Innbinding:      | Ebok             |\n| Utgivelses\u00e5r:    | 2016             |\n| Antall sider:    | 189              |\n| Kopibeskyttelse: | Vannmerket       |\n| Filformat:       | EPUB             |\n| Forlag:          | Cappelen Damm AS |\n| Spr\u00e5k:           | Bokm\u00e5l           |\n| Originaltittel:  | A espi\u00e3          |\n| Oversatt av:     | Velsand, Kjersti |\n| ISBN/EAN:        | 9788280878007    |\n##### Omtale Spionen\n\n Hennes eneste forbrytelse var \u00e5 v\u00e6re en fri og selvstendig kvinne  \n  \nDa Mata Hari kom til Paris, hadde hun bare det hun gikk og sto i. Snart ble hun feiret som den mest elegante kvinnen i byen. En danser som sjokkerte og gledet publikum, en kurtisane som var fortrolig med tidens rikeste og mektigste menn. Men da mistenksomheten som gjennomsyrte et krigsherjet land tok overh\u00e5nd, kom Mata Haris livsstil i s\u00f8kelyset. I 1917 ble hun anholdt p\u00e5 hotellrommet sitt p\u00e5 Champs \u00c9lys\u00e9es og anklaget for spionasje.  \nGjennom Mata Haris siste brev forteller Spionen den uforglemmelige historien om en kvinne som br\u00f8t tidens konvensjoner og betalte dyrt for det. \u00abJeg vet ikke om man i fremtiden kommer til \u00e5 minnes meg, men jeg h\u00e5per man i s\u00e5 fall ikke vil oppfatte meg som et offer, men som en som var modig i all sin ferd og uten frykt betalte prisen som m\u00e5tte betales.\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e592f200-2feb-4805-8246-4ba9b15d836b"}
+{"url": "http://glassveranda.blogspot.com/2013/06/granskuddgele-smaker-helt-himmelsk-og.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:03Z", "text": "P\u00e5 lik linje med andre internettsider bruker ogs\u00e5 denne nettsiden cookies. Informasjonen benyttes bl. a. av Google. \n\nHvis du ikke aksepterer cookies, kan du deaktivere funksjonen. Cookies kan ogs\u00e5 slettes i ettertid hvis \u00f8nskelig. \n\n(Dette til generell orientering, jf. EU/ekomloven 1. juli 2013).  \n\n    \n\n## tirsdag 11. juni 2013\n\n### Granskuddgele - Smaker helt himmelsk og vakre er de i hyllen\\!\n\n\n\nGranskuddgele er veldig godt til reinsdyrkj\u00f8tt, hjort, elgkj\u00f8tt og andre viltretter, og er ogs\u00e5 nydelig sammen med multeb\u00e6rterter og n\u00f8tteis som dessert\\! Granskuddgeleen er \"det lille ekstra\" som setter en helt spesiell spiss p\u00e5 m\u00e5ltidet, og det er enkelt \u00e5 lage.\u00a0Har du ikke pr\u00f8vd \u00e5 lage granskuddgele f\u00f8r, s\u00e5 er dette noe du virkelig burde pr\u00f8ve ut\\! :))\u00a0  \n  \n Du finner oppskriften i et tidligere blogginnlegg, HER.  \n  \n Granskudd g\u00e5r raskt \u00e5 plukke, granskuddgele er kjempeenkelt \u00e5 lage, og glassene med granskuddgele tar seg ekstra flotte ut p\u00e5 kj\u00f8kkenhyllen dersom du styler glassene med noen hjemmelagde etiketter og litt hyssing\\!\u00a0  \n  \n Lekre glasskrukker med syltet mat, mat lagret i olje, geleer, saft etc. er ikke bare fristende, men ogs\u00e5 dekorative der de st\u00e5r p\u00e5 benken, i hyllen eller i et vitrineskap p\u00e5 kj\u00f8kkenet sammen med t\u00f8rket krydder og andre godsaker.\u00a0  \n  \n  \n\n\nJeg kj\u00f8per alltid med meg noe godt og lekkert p\u00e5 pene glass n\u00e5r jeg er ute og reiser, vi f\u00e5r fra tid til annen ogs\u00e5 g\u00e5rdsprodusert spennende mat av italienske og franske venner, og s\u00e5 jeg lager ogs\u00e5 noe selv.\u00a0  \n  \n Da ungene var sm\u00e5 syntes de ogs\u00e5 det var veldig stas med \"Juletre-gele\" p\u00e5 br\u00f8dskiven\\! S\u00e5 har du sm\u00e5 unger s\u00e5 ta de gjerne med deg p\u00e5 skogtur for \u00e5 plukke myke, frisk, gulgr\u00f8nne granskudd\\! De er faktisk morsomme \u00e5 plukke, fordi spannet blir s\u00e5 fort fullt\\! :))\u00a0  \n  \n Ha en fin tirsdag\\!\u00a0:0)  \n\n  \n Stor klem, Ann,\n\nGlassveranda.  \n* *F\u00f8lg gjerne Glassveranda p\u00e5 Facebook for regelmessig p\u00e5fyll av inspirasjon til hus, interi\u00f8r og uterom:*  \n*   \n\n Lagt inn av  \n\nAnn  kl. \n09:40           \n\n \n#### 3 kommentarer:\n \n\nGranskuddgel\u00e8 har jeg aldri h\u00f8rt om f\u00f8r, og ikke smakt, s\u00e5 dette tror jeg jaggu jeg m\u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 ;) Og helt enig om den dekorative funksjonen slik mat p\u00e5 glass har\\!\\! :) :) \u00d8nsker deg ei flott uke\\! Klemmer\n\n 11. juni 2013 kl. 10:42    \n\n\n\n\n\nGabriella - La famiglia Moskvil sa...\n\nDet skal jeg pr\u00f8ve. I barnehagen lager de granskudd te, som barna drikker med stor appetitt\\! ;)\n\n 21. juni 2013 kl. 20:06    \n\n  \nKlem, Ann.\n\n 24. juni 2013 kl. 18:02    \n\nThe website Glassveranda contains thousands of photos of great interior designs, DIY-projects and home decorating tips and ideas, -inspiration for your home and outdoor spaces\\!\n\n    \n\n    \n\nJeg som skriver Glassveranda heter Ann. Jeg skriver hjemmefra, p\u00e5 eget initiativ og har ingen oppdragsgiver. Det vil si at jeg kan skrive n\u00e5r jeg vil, om hva jeg vil, og skriver aldri om bedrifter og/eller produkter mot betaling.\n\n  \nJeg blogger rett og slett fordi jeg liker \u00e5 dele id\u00e9er og inspirasjon til hus, interi\u00f8r, hage og uterom med andre som liker \u00e5 lese om denslags\\!  \n  \nH\u00e5per du vil trives her p\u00e5 Glassveranda, takk for at du stakk innom og ha en fin dag videre\\!  \n  \nKlem, Ann\u10e6  \n\n    \n\n*\"Fashion fades,*   \n*only style remains the same\\!\"* **  \n*(Coco Chanel).*   \n\n*or believe to be beautiful\\!\"*   \n*(William Morris).*   \n  \n*\"An interior is the* \n\n*natural projection* \n\n*of the soul\\!\"* **   \n*(Coco Chanel)**.*   \n\n*\"Det har jeg aldri gjort f\u00f8r,* \n\n*s\u00e5 det klarer jeg sikkert**\\!\"***\n\n*(Lindgren/Pippi)**.*   \n\n    \n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n*at de er vanskelige\".  \n(Lucius A. Seneca).*  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "945666e2-1ffb-4c2a-872b-0e356ba6b8ab"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Israels_historie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:30:15Z", "text": "Det er funnet spor etter j\u00f8der i Israel-omr\u00e5det fra 3\u00a0400 \u00e5r siden, fra da religionen ble dannet. Navnet \u00abj\u00f8der\u00bb kommer av deres r\u00f8tter i Juda. Gjennom sin lange historie har j\u00f8dene flere ganger blitt spredt for s\u00e5 \u00e5 vende tilbake fra eksil, drevet av makten og innflytelsen fra sin hellige bok, Tanakh (Det gamle testamentet).\n\n\n\nRomersk garnisonruin ved foten av Masada ved D\u00f8dehavet\n\nDe romersk-j\u00f8diske krigene f\u00f8rte til at Jerusalem ble \u00f8delagt av Titus og den romerske h\u00e6ren i \u00e5r 70 e.Kr., og den p\u00e5f\u00f8lgende spredningen av det j\u00f8diske folket. Den andre j\u00f8diske revolusjonen i 135 f\u00f8rte til at Jerusalem fikk navnet Aelia Capitolina, og Juda ble kjent som Palestina frem til korsfarertiden. Da Storbritannia \u00f8dela Det osmanske riket i det 20. \u00e5rhundre, begynte de igjen \u00e5 bruke navnet \u00abPalestina\u00bb. Opprettelsen av den j\u00f8diske staten Israel f\u00f8rte likevel til at navnet blir brukt p\u00e5 forskjellige deler av omr\u00e5det.\n\nJ\u00f8dene fortsatte \u00e5 se p\u00e5 landet Israel som sitt \u00e5ndelige hjem og Det lovede land. Selv om folketallet varierte, var det i dette tidsrommet alltid et j\u00f8disk samfunn i landet.\n\nI l\u00f8pet av korstogertiden ble j\u00f8der massakrert, brent levende eller solgt som slaver.^(\\[1\\]) Folkemordet p\u00e5 j\u00f8dene startet da korsfarerne reiste igjennom Europa og fortsatte igjennom Det hellige land.^(\\[2\\]) Etter den arabiske gjenerobringen i det 13. \u00e5rhundre skjendet sultan Baibars landet for \u00e5 forsikre at det ikke kunne leve noen stor befolkningsgruppe der og at det ikke skulle bli attraktivt for innvandrere. Landet forble fattig under styre av osmanerne, som erobret det i det 16. \u00e5rhundre og styrte det frem til det 20. \u00e5rhundre.\n\nMellom det 13. og det 19. \u00e5rhundre \u00f8kte den j\u00f8diske innvandringen til Israel, spesielt p\u00e5 grunn av religi\u00f8s forf\u00f8lgelse. Utvisninger av j\u00f8der i England (1290), Frankrike (1391), \u00d8sterrike (1421) og Spania (1492) f\u00f8rte til at b\u00f8lger av j\u00f8der flyttet til Israel.\n\nMidt i det 19. \u00e5rhundre ble Israels land en del av Det osmanske riket og en provins i Syria. De fleste av innbyggerne var muslimer og kristne arabere, men ogs\u00e5 j\u00f8der, grekere, drusere, beduiner og andre minoriteter. Per 1844 utgjorde j\u00f8dene den st\u00f8rste befolkningsgruppen (og i 1890 den absolutte majoriteten) i Jerusalem, selv om den j\u00f8diske befolkningen tilsammen utgjorde mindre enn 10\u00a0% av den totale befolkningen.^(\\[3\\]\\[4\\])\n\n### 1897\u20131917: Sionistrevolusjonen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\nI l\u00f8pet av det 19. \u00e5rhundre spredte opplysningstidas idealer seg i Europa, hvilket f\u00f8rte til frigj\u00f8ring av j\u00f8der over hele kontinentet. Det f\u00f8rte ogs\u00e5 til en motreaksjon fra europeerne som \u00f8nsket \u00e5 unng\u00e5 at j\u00f8der ble gitt statsborgerskap og som s\u00e5 p\u00e5 dem som et fremmed, ikke-europeisk folkeslag. Motstanderne av j\u00f8disk borgerrett kalte seg selv antisemitter og ble godt organisert i l\u00f8pet av \u00e5rhundret. I Tsar-Russland oppfordret regjeringen aktivt til pogromer som et virkemiddel for \u00e5 avlede krenkelsene p\u00e5 regjeringen og for \u00e5 drive ut den j\u00f8diske befolkningen.\n\nBlant de mange millioner j\u00f8dene som flyktet fra Russland dro en liten del mot Palestina. Mikveh Israel ble grunnlagt i 1870 av Alliance Israelite Universelle, fulgt av Petah Tikva (1878), Rishon LeZion (1882) og andre landsbysamfunn grunnlagt av medlemmer av Bilu og Hovevei Zion.\n\nStadig \u00f8kende antisemittisme, pogromer og at flere nye nasjoner ble opprettet i Europa f\u00f8rte til en \u00f8kning i antall j\u00f8der som s\u00e5 det som en mulighet \u00e5 gjenopprette en egen j\u00f8disk nasjon. St\u00f8tte for j\u00f8deforf\u00f8lgelsene fra venstrevridde grupper (som \u00ablovlig uttrykk for arbeiderklassens sinne\u00bb) og \u00f8nske om \u00e5 bevare sin identitet, f\u00f8rte til at noen sosialistiske j\u00f8der begynte \u00e5 se etter l\u00f8sninger innen deres eget samfunn.\n\nI 1897 kunngjorde Den f\u00f8rste sionistkongressen beslutningen \u00abto establish a home for the Jewish people in Eretz-Israel secured under public law\u00bb^(\\[5\\]) (*\u00e5 opprette et hjem for den j\u00f8diske befolkningen i Eretz-Israel sikret under offentlig rett*). Bevegelsen fikk lite fremskritt f\u00f8r den f\u00f8rste verdenskrig og ble kun uglesett av osmanene i Det hellige land.\n\nSionismen tiltrakk religi\u00f8se j\u00f8der, sekul\u00e6re nasjonalister og venstreorienterte sionister. Sosialistene \u00f8nsket \u00e5 redde landet og derfor dannet sosialistiske kollektiv. Dette ble etterfulgt av oppgangskonjunkturen av hebraisk.\n\nI l\u00f8pet av f\u00f8rste verdenskrig, i desember 1916, ble David Lloyd George, en engasjert kristen sionist britisk statsminister. Lloyd George beordret en invasjon p\u00e5 Levanten, inkludert Israel.^(\\[6\\])\n\nLloyd Georges initiativ og britiske anmoding om \u00e5 \u00f8ke st\u00f8tte til j\u00f8dene i kampen mot Tyskland f\u00f8rte til at utenriksministeren, Lord Balfour, tok initiativ til balfourerkl\u00e6ringen i 1917. Denne fastslo at den britiske regjeringen \u00abview\\[ed\\] with favour the establishment in Palestine of a national home for the Jewish people \\[\u2026\\] it being clearly understood that nothing shall be done which may prejudice the civil and religious rights of existing non-Jewish communities in Palestine\u00bb (*s\u00e5 med velvilje p\u00e5 opprettelsen av et nasjonalt hjem for det j\u00f8diske folk i Palestina \\[\u2026\\] det er klart forst\u00e5tt at ingenting skal gj\u00f8res som kan ford\u00f8mme den sivile og religi\u00f8se retten til eksisterende ikke-j\u00f8diske samfunn i Palestina*).\n\nDen britiske invasjonsstyrken, ledet av General Allenby, besto av j\u00f8diske frivillige (for det meste sionister), kjent som Den j\u00f8diske legion.^(\\[7\\])\n\nEtter f\u00f8rste verdenskrig utpekte Folkeforbundet Storbritannia til \u00e5 styre Palestinamandatet, etter \u00e5 ha godkjent Balfourerkl\u00e6ringen og i tillegg forlangt at Storbritannia skulle sette opp Den j\u00f8diske agenda som skulle administrere de j\u00f8diske sakene i Palestina. Enda en avtale ble opprettet med USA (som ikke ble med i Folkeforbundet), der USA bifalt betingelsene i mandatet.^(\\[8\\])\n\nEtter oppr\u00f8ret i Jaffa i 1921 vedtok de britiske mandatautoritetene et system med innvandringskvoter for \u00e5 sikre at den j\u00f8diske innvandringen ikke \u00f8dela Palestinas \u00f8konomi. Et unntak fra regelen ble laget for j\u00f8der med over 1000 pund i kontanter (en stor sum p\u00e5 den tiden) eller fagfolk med over 500 pund, som fikk bosetningstillatelse til tross for kvotene. Det ble bestemt at Transjordan skulle fjernes fra mandatet, og i stedet bli en egen, selvstendig stat.^(\\[9\\])\n\nJ\u00f8disk innvandring \u00f8kte gradvis i 1920-\u00e5rene. Imidlertid f\u00f8rte den \u00f8kende forf\u00f8lgelsen av europeiske j\u00f8der av europeiske fascist-makter (slik som Det tredje riket) til at betydelig flere j\u00f8der innvandret til Palestina, noe som f\u00f8rte til at de allerede h\u00f8ye offisielle spenningene ble enda sterkere. \u00d8kende j\u00f8disk folkevandring f\u00f8rte til \u00f8kt arabisk raseri mot streiftogene mot Palestina, som resulterte i storstilte oppr\u00f8r.\n\nI tilfelle sympatien for palestinske arabere skulle skade forholdet til engelske arabere/muslimer, svarte Storbritannia med \u00e5 opprette et verv som ga kongelig fullmakt, i f\u00f8rste omgang gitt til Lord Peel. Peel-kommisjonen foreslo delingen av Palestina til to separate, selvstendige regioner for j\u00f8der og arabere, der Storbritannia opprettholdt kontrollen over omr\u00e5det. Imidlertid f\u00f8rte den \u00f8kende sannsynligheten for en stor krig i Europa til at Storbritannia fokuserte p\u00e5 \u00e5 sikre arabisk velvilje. Resultatet var en ny hvitbok, som begrenset j\u00f8disk innvandring til 75\u00a0000 i l\u00f8pet av de siste fem \u00e5rene (som igjen f\u00f8rte til enighet med araberne) og l\u00f8ftet om \u00e5 opprette et selvstendig Palestina under arabisk styre i l\u00f8pet av de neste ti \u00e5rene.\n\n### 1945\u20131948: J\u00f8disk oppr\u00f8r mot britisk styre\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEtter slutten av andre verdenskrig vant det britiske arbeiderpartiet valget i Storbritannia med et valgprogram som inneholdt et l\u00f8fte om \u00e5 opprette en j\u00f8disk stat i Palestina og oppheve Hvitboken av 1939. Imidlertid valgte utenriksministeren, Ernest Bevin fra Labour Party \u00e5 opprettholde den tidligere politikken, for \u00e5 bevare de fortsatt viktige forbindelsene med engelske arabere i regionen.\n\nEtter at de europeiske j\u00f8dene nesten ble utryddet av nazistene under holocaust, uttrykte amerikanske j\u00f8der sterkere st\u00f8tte til Sionistbevegelsen. President Harry Truman, som var oppmerksom p\u00e5 den store j\u00f8diske befolkningen i USA og ivrig \u00e5 opprette en mer sikker amerikansk tilstedev\u00e6relse i regionen, oppmuntret i oktober 1946 Storbritannia til \u00e5 sette i gang en mer liberal innvandringspolitikk for \u00e5 erstatte den lave innvandringen som ble p\u00e5lagt i Hvitboken av 1939. Truman st\u00f8ttet ogs\u00e5 ivrig opp om opprettelsen av en j\u00f8disk stat i Kanaan/Palestina.\n\nSom svar p\u00e5 Trumans forslag vedtok Storbritannia \u00e5 opprette en komit\u00e9, The Anglo-American Committee of Inquiry, som skulle finne mulige l\u00f8sninger p\u00e5 problemet med \u00e5 gjenfinne j\u00f8diske flyktninger. Komiteen anbefalte at 100\u00a0000 j\u00f8der med en gang skulle tillates \u00e5 innvandre til Palestina og den britiske regjeringen br\u00f8t l\u00f8ftet til Truman og avslo videre j\u00f8disk innvandring.\n\nOmstendighetene rundt det omfattende Porgomet i Kielce til en stor b\u00f8lge av j\u00f8der som \u00f8nsket \u00e5 flykte fra Europa.^(\\[10\\])). I Palestina besluttet j\u00f8diske milit\u00e6re (Haganah, Etzel og Lehi) \u00e5 danne en samlet j\u00f8disk motstandsbevegelse mot Storbritannia. Samtidig \u00f8kte den ulovlige innvandringen, hvilket f\u00f8rte til at Storbritannia skjerpet forholdsreglene mot den j\u00f8diske befolkningen.\n\nEtter et britisk overfall p\u00e5 hovedkvarteret til Den j\u00f8diske agenda, svarte j\u00f8diske terroristgrupper i juli 1946 med \u00e5 bombe det britiske milit\u00e6rhovedkvarteret i Bombingen av King David Hotel, der 91 ble drept, for det meste sivile.\n\nI de f\u00f8lgende dagene ble det portforbud i Tel-Aviv og over 120\u00a0000 ble avh\u00f8rt av CDI.^(\\[11\\]) Den britiske regjeringen besluttet \u00e5 fengsle j\u00f8der som hadde innvandret ulovlig til Palestina fra Kypros, inkludert barna. Leirene ble opprettet p\u00e5 beskatning av det j\u00f8diske samfunnet i Palestina.\n\n\n\nFNs opprinnelige delingsplan av Palestinamandatet\n\n\u00d8kende fiendtligheter mellom den j\u00f8diske uavhengighetsbevegelsen og britiske styrker f\u00f8rte til st\u00f8rre fokus p\u00e5 den britiske politikken i Palestina. St\u00f8tte til en av sidene ville f\u00f8re til at enten forholdet til engelske amerikanere eller engelske arabere ville bli undergravd, og begge forholdene var viktige for den britiske etter krigsstrategien internasjonalt. Som et resultat annonserte Ernest Bevin beslutningen om \u00e5 overf\u00f8re Palestinaproblemet til FN, som fikk ansvaret for hele regionen.\n\nI september 1947 foreslo United Nations Special Committee on Palestine (UNSCOP) en deling av Palestina, som ble bekreftet av generalsekret\u00e6ren i FN 29. november 1947. Resultatet ville bli opprettelsen av to stater, en arabisk og en j\u00f8disk, mens byen Jerusalem ville bli direkte administrert av Forente Nasjoner. Som innehaver av mandatet, ble det opp til Storbritannia \u00e5 gjennomf\u00f8re beslutningen.\n\n### 1948: Uavhengighetskrig og status som stat\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\n\n\nKravet om at Storbritannia skulle gjennomf\u00f8re FNs delingsplan f\u00f8rte til at Storbritannia trakk seg raskere ut av omr\u00e5det. Bekymret for at gjennomf\u00f8ringen av delingsplanen ville skade engelsk-arabiske/muslimske forbindelser, besluttet Storbritannia \u00e5 oppgi mandatet og trekke seg tilbake, en konklusjon vedtatt av det britiske kabinettet 29. september 1947. Tidspunktet for tilbaketrekningen ble satt til mai 1948.\n\nKampene begynte f\u00f8r den formelle britiske tilbaketrekningen. Anslag for hvor mange som deltok i kampene fra hver side varierer mellom historikere, men i begynnelsen var de fleste deltakerne frivillige p\u00e5 deltid. Antall personer som var med i h\u00e6ren var ikke statisk, men \u00f8kte ettersom konflikten utviklet seg. Antall palestinske deltakere er vanskelig \u00e5 ansl\u00e5, men blir ansl\u00e5tt til rundt 10\u00a0000. I mai 1948 var det rundt 30\u00a0000 j\u00f8diske deltakere.^(\\[12\\]) If\u00f8lge Morris hadde Haganah styrker p\u00e5 st\u00f8rrelse med brigader i april-mai, og hadde skadet palestinsk milit\u00e6re og hjelpeutstyr alvorlig i midten av mai.^(\\[13\\])\n\n14\\. mai 1948 forlot de siste britiske styrkene Haifa, og Den j\u00f8diske agenda, ledet av David Ben-Gurion, erkl\u00e6rte staten Israel for opprettet, i samsvar med FNs delingsplan for Palestina. USAs president, Harry S. Truman, anerkjente umiddelbart staten, etterfulgt et par timer senere av Sovjetunionens leder Josef Stalin. Den arabiske liga-medlemmene Egypt, Transjordan, Syria, Libanon og Irak erkl\u00e6rte krig og annonserte at de forkastet FNs delingsbeslutning. De hevdet at de arabiske palestinerne i hele Palestina-omr\u00e5det hadde selvbestemmelsesrett og at en kvart million arabere hadde flyktet fra Palestina p\u00e5 grunn av \u00absionistisk aggresjon\u00bb.^(\\[14\\]) De ble st\u00f8ttet av Saudi-Arabia og Yemen.\n\nP\u00e5 nordfronten ble den syriske armeen blokkert i Deganya. Den jordanske \u00abarabiske legion\u00bb', ledet av britiske offiserer, unngikk \u00e5 invadere israelske omr\u00e5der og fokuserte p\u00e5 \u00e5 okkupere Vestbredden og \u00d8st-Jerusalem. Irakerne okkuperte et omr\u00e5de i n\u00e6rheten av dagens Vestbredden, men gjorde lite ellers. P\u00e5 s\u00f8rfronten klarte styrker fra Haganah \u00e5 hindre de invaderende egyptiske styrkene i Ashdod-omr\u00e5det, og styrker fra Irgun hindret den egyptiske invasjonen av Jerusalem p\u00e5 Ramat Rachel.\n\n29\\. mai 1948 tok Storbritannia initiativ til FNs sikkerhetsr\u00e5ds resolusjon 50 og nedla forbudet mot v\u00e5peneksport til regionen. Det Sovjet-kontrollerte Tsjekkoslovakia overtr\u00e5dte imidlertid forbudet. Det var kritisk til \u00e5 la den j\u00f8diske staten tilegne seg milit\u00e6re v\u00e5pen for \u00e5 kunne m\u00f8te den eventuelle invaderingen fra arabiske stater.\n\nTidlig i juni erkl\u00e6rte FN en m\u00e5nedslang v\u00e5penhvile. Store flokker j\u00f8diske innvandrere kom til Israel, mange av dem erfarne fra andre verdenskrig og overlevende fra holocaust. Mange ble med i den nyopprettede Israel Defense Forces (IDF).^(\\[15\\]) Da kampene tok til igjen, hadde Israel stor fremgang.\n\nI mars 1949, etter mange m\u00e5neders kamper, ble det permanent v\u00e5penhvile og Israel fikk midlertidige grenser, senere kjent som Gr\u00f8nne Linje. I ettertid av erkl\u00e6ringen av v\u00e5penhvilen, friga Storbritannia over 2\u00a0000 j\u00f8diske fanger som var holdt p\u00e5 Kypros og anerkjente staten Israel. 11. mai 1949, da krigen var over, ble Israel vedtatt medlem av De forente nasjoner.^(\\[16\\])\n\nIsraels uavhengighetskrig var den mest kostbare i dens historie. Av en j\u00f8disk befolkning p\u00e5 650\u00a0000, ble rundt 6\u00a0000 menn og kvinner drept i l\u00f8pet av kampene, inkludert 4\u00a0000 soldater fra IDF.\n\nIf\u00f8lge FNs tall, forlot 711\u00a0000 palestinere omr\u00e5der kontrollert av Israel i 1948 og 1949.^(\\[17\\]) Fra sin studie av j\u00f8diske arkiver, oppdaget Benny Morris at den st\u00f8rste direkte \u00e5rsaken til denne utvandringen var milit\u00e6re angrep fra Haganah og IDF. Han bekreftet ogs\u00e5 tidligere avsl\u00f8ringer etter den f\u00f8rste v\u00e5penhvilen, at IDF fortsatte med massedeportasjon av arabere under operasjonene Dani og hiram.^(\\[18\\]) Morris' konklusjoner er i dag vidt akseptert blant vitenskapsmenn.^(\\[19\\]) Morris konkluderte ogs\u00e5 at deportasjonene var \u00ablaget ved krig, ikke etter plan\u00bb, men det er fortsatt diskutert hvorvidt det er eller ikke er en offisiell eller uoffisiell politikk bak disse deportasjonene og om denne politikken ble utviklet s\u00e5 tidlig som i april 1948,^(\\[20\\]) eller til og med i desember 1947.^(\\[21\\])\n\nSom et resultat av krigen i 1948 og opprettelsen av Israel, flyktet flere hundre tusen j\u00f8der fra arabiske land, og de fleste av dem bosatte seg i Israel.^(\\[22\\])\n\n## Israels historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen nye staten opprettet et parlament, Knesset, med 120 seter. De m\u00f8ttes f\u00f8rst i Tel Aviv, men flyttet til Jerusalem etter brannen i 1949. Det f\u00f8rste valget ble holdt i januar 1949, der Chaim Weizmann ble valgt til den f\u00f8rste president, og David Ben-Gurion som statsminister.\n\nFra 1948 til 1977 ble samtlige regjeringer ledet av Mapai og Alignment, forgjengerne til Arbeiderpartiet. Ben-Gurion og rabbinerne ble tidlig enig om en religi\u00f8s status. Avtalen inkluderte blant annet at studenter som studerte j\u00f8diske tekster ble fritatt for milit\u00e6rtjenesten.\n\n#### 1948\u20131953: Ben Gurion og masseimmigrasjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI begynnelsen ble Israels politikk dominert av den sosialistiske sionismen, ledet av David Ben-Gurion. \u00d8konomien ble hovedsakelig styrt etter sosialistiske retningslinjer.\n\nI 1950 vedtok Knesset *returneringsloven* (Law of Return), som ga alle j\u00f8der rett til \u00e5 innvandre til Israel.\n\nDe neste fem \u00e5rene ble den j\u00f8diske befolkningen i Irak, Jemen, Libya, Libanon, Syria og Egypt praktisk talt drevet ut. J\u00f8dene ble forbudt \u00e5 bo i eller komme inn i Saudi-Arabia. Alle j\u00f8dene i Algerie forlot landet tidlig p\u00e5 60-tallet, og det samme gjorde de fleste j\u00f8dene i Tunisia og Marokko. Det samlede antallet p\u00e5 j\u00f8der som hadde forlatt den arabiske verden bar over en million. Hvor mange som ble igjen er omdiskutert.\n\nI tillegg ble flere nazister, d\u00f8mt som krigsforbrytere, gitt asyl i Egypt og Syria.\n\nFra 1948 til 1951 brakte masseinnvandringen rundt 700\u00a0000 j\u00f8der til Israel. Landets innbyggertall ble fordoblet, og innvandringen etterlot seg et uutslettelig preg p\u00e5 den israelske samfunnet.^(\\[23\\]) De fleste av innvandrerne til Israel var i begynnelsen j\u00f8der som hadde overlevd holocaust eller j\u00f8der som flyktet fra arabiske land; de st\u00f8rste gruppene de f\u00f8rste tre \u00e5rene (over 100\u00a0000 hvert \u00e5r) var fra Irak, Romania og Polen, selv om det kom j\u00f8der fra hele Europa og Midt\u00f8sten.^(\\[24\\])\n\nFra 1948 til 1958 steg innbyggertallet fra 800\u00a0000 til to millioner. I l\u00f8pet av denne perioden ble mat, kl\u00e6r og m\u00f8bler rasjonert, og perioden ble kjent som \u00abbegrensningsperioden\u00bb (*Tkufat haTsena*). Innvandrerne var som regel flyktninger uten eiendeler og ble innlosjert i forel\u00f8bige leire kjent som ma'abarot.\n\nI 1952 bodde over 200\u00a0000 i leire med telt og forh\u00e5ndsproduserte hytter bygget av regjeringen. Det meste av den \u00f8konomiske st\u00f8tten Israel fikk var private donasjoner fra j\u00f8der som bodde i andre land (mesteparten fra USA).^(\\[25\\])\n\nFor \u00e5 l\u00f8se de \u00f8konomiske krisene signerte Ben-Gurion en erstattingsavtale med Vest-Tyskland. I l\u00f8pet av debatten p\u00e5 Knesset samlet det seg omtrent 5\u00a0000 demonstranter utenfor, og p\u00e5 grunn av br\u00e5ket m\u00e5tte politiet sperre av bygningen. Under debatten kalte Menachem Begin (leder for partiet Herut) og Ben-Gurion hverandre fascister og Begin uttalte at Ben-Gurion var en \u00abhooligan\u00bb (*forbryter*, *ramp*).^(\\[26\\])\n\nDalia Ofer slo fast at omtrent 400\u00a0000 israelere var j\u00f8der som hadde blitt forflyttet av holocaust, og at den israelske regjeringens krav om erstatning fra Tyskland var istedenfor utgiftene involvert ved \u00e5 reetablere dem.^(\\[27\\]) Israel mottok flere milliarder mark, og samtykket som gjengjeld i \u00e5 \u00e5pne diplomatiske forbindelser med Tyskland.\n\n\n\nI begynnelsen pr\u00f8vde Israel \u00e5 inneha en ikke-alliert posisjon mellom de to super-maktene. Sovjetunionen hadde sterk st\u00f8tte i Israel, men i 1952 ble en gruppe j\u00f8diske doktorer i Moskva fors\u00f8kt anklaget for \u00e5 ha pr\u00f8vd \u00e5 forgifte Stalin (Doktorplottet). Det, og at Israel mislykkes i \u00e5 bli invitert til Bandungkonferansen (av ikke-allierte stater), avsluttet effektivt Israels n\u00f8ytrale posisjon.\n\nIsraels l\u00f8sning p\u00e5 den diplomatiske isolasjonen som fant sted som resultat av arabernes boikotter var \u00e5 opprette gode forbindelser med USA og nye stater i Afrika^(\\[28\\]) og Asia. 9. januar 1950 utvidet den israelske regjeringen anerkjennelsen av Folkerepublikken Kina, men diplomatiske forbindelser ble ikke opprettet f\u00f8r i 1992.\n\nDet andre valget ble holdt i 1951, og ga mye av det samme resultatet.\n\nP\u00e5 slutten av 1953 trakk Ben Gurion seg tilbake til kibbutzen Sde Boker i Negev.\n\nI januar 1954 ble Moshe Sharett statsminister i Israel, imidlertid gikk hans regjering av etter Lavonaff\u00e6ren, en brutal plan om \u00e5 \u00f8delegge relasjoner mellom USA og Egypt, som involverte at egyptiske j\u00f8der plasserte bomber p\u00e5 amerikanske steder i Egypt. Noen hevder at Israel ikke gjorde nok for \u00e5 beskytte agentene sine, utl\u00f8st av falske beskyldninger om tortur og mishandling av egyptiske autoriteter. Forsvarsministeren Lavon ble klandret p\u00e5 grunn av sin ansvarsfraskrivelse.^(\\[29\\])\n\nI ettertid av aff\u00e6ren gikk regjeringen av, og Ben-Gurion fikk igjen vervet som statsminister etter \u00e5 ha vunnet valget i 1955.\n\nI 1955 startet Tsjekkoslovakia \u00e5 sende v\u00e5pen til Egypt, og Frankrike ble Israels prinsipielle v\u00e5penst\u00f8tte.^(\\[30\\]) Rudolph Kastner, en mindre politisk funksjon\u00e6r, ble anklaget for \u00e5 ha samarbeidet med nazistene. Han anla saksm\u00e5l mot anklagene, men tapte og ble myrdet to \u00e5r senere. I 1958 frikjente h\u00f8yesterett ham. Den egyptiske regjeringen startet \u00e5 rekruttere tidligere nazister for \u00e5 kunne ta i bruk et rakettv\u00e5pen med kjemiske stridshode.^(\\[31\\])\n\nSuezkrisen var et resultat av konflikten mellom Egypt og Israel, som utviklet seg mye i l\u00f8pet av 1956. Hundrevis av israelere ble drept i fedayeen-angrep fra Gazastripen (okkupert av Egypt) p\u00e5 israelsk omr\u00e5de. Til \u00e5 begynne med var disse angrepene private initiativ, men under Nassar st\u00f8ttet regjeringen angrepene og Israel svarte med \u00e5 gjengjelde angrepene mot Gaza. I 1956 blokkerte Egypt Akababukten og lukket Suezkanalen for israelsk sj\u00f8fart. Kanalen ble med det nasjonalisert, til franske og britiske aksjon\u00e6rers misn\u00f8ye. Til gjengjeld inngikk Frankrike og Storbritannia en hemmelig avtale med Israel om \u00e5 ta tilbake kanalen med makt. I samsvar med avtalen (som ikke ble offisielt vedkjent f\u00f8r mye senere) invaderte Israel Gazastripen og Sinaihalv\u00f8ya i oktober 1956. Israelske styrker n\u00e5dde kanalen kort etter, og deretter steppet de franske og britiske styrkene i avtalt rekkef\u00f8lge. Det sies ogs\u00e5 at franskmennene ble enige om \u00e5 bygge et atomanlegg for israelerne og at innen 1968 skulle det v\u00e6re klart til \u00e5 produsere atomv\u00e5pen.\n\nDe israelske, franske og britiske styrkene vant, men trakk seg tilbake i mars 1957 etter press fra De forente nasjoner og Sovjetunionen. FN opprettet en fredsbevarende styrke for \u00e5 holde fred i omr\u00e5det. Til gjengjeld for \u00e5 ha trukket seg tilbake ble Israel garantert fri adgang til R\u00f8dehavet og Suezkanalen. I praksis ble Suezkanalen fortsatt holdt stengt for israelsk b\u00e5tfart.\n\nI oktober 1957 kastet en sinnssyk mann en handgranat inn i Knesset, og skadet med det Ben-Gurion.^(\\[32\\]) Ben-Gurion ble gjenvalgt som statsminister i valget i 1950.\n\n  \nI mai 1960 fant Mossad Adolf Eichmann, en av de ledende administratorene av nazistenes holocaust i Argentina, og kidnappet ham til Israel. I 1961 ble han stilt for retten, og etter mange m\u00e5neder funnet skyldig og d\u00f8mt til d\u00f8den. Han ble hengt i 1962 og er den eneste personen som noen gang har blitt d\u00f8mt til d\u00f8den i det israelske rettsystemet.\n\nVitnesbyrd fra overlevende etter holocaust og den omfattende oppmerksomheten rundt det f\u00f8rte til at rettssaken ble sett p\u00e5 som et vendepunkt i det offentliges bevissthet over holocaust.^(\\[33\\])\n\nI 1961 sa Ben-Gurion opp stillingen som statsminister etter mistillit fra Herut etter Lavon-aff\u00e6ren. Ben-Gurion uttalte at han kun ville akseptere stillingen dersom Lavon mistet stillingen som leder av Histadrut, Israels arbeiderorganisasjon (p\u00e5 grunn av sin rolle i Lavonaff\u00e6ren). Kravene ble akseptert, og han vant valget i 1961.\n\nI 1962 begynte Mossad \u00e5 myrde (tidligere) nazistiske vitenskapsmenn som jobbet i Egypt, etter at en av dem hadde rapportert at missilprogrammet var utviklet for \u00e5 inneholde kjemiske stridshoder. Handlingen ble ford\u00f8mt av Ben-Gurion og f\u00f8rte til at Mossads direkt\u00f8r, Isser Harel, gikk av som leder.^(\\[34\\])\n\nI 1963 gikk Ben-Gurion igjen av etter Lavon-skandalen. Hans fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 st\u00f8ttet fra partiet sitt, Mapai, mislyktes og Ben-Gurion forlot partiet og dannet i stedet Rafi. Levi Eshkol ble Mapais leder og den nye statsministeren.\n\n*Utdypende artikkel: Seksdagerskrigen*\n\nI 1964 utviklet Egypt, Jordan og Syria en samlet milit\u00e6r ledelse. Israel fullf\u00f8rte arbeidet med en nasjonal vannb\u00e6rer, et stort teknisk prosjekt satt opp for \u00e5 f\u00f8re vannet fra Israels del av Jordanelva s\u00f8rover i landet, og ved det realisere Ben-Gurions dr\u00f8m om at j\u00f8der i stor grad kunne bosatte seg i Negev\u00f8rkenen. Araberne svarte med et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 avlede utspringet til Jordan, hvilket f\u00f8rte til en stadig st\u00f8rre konflikt mellom Israel og Syria.^(\\[35\\])\n\nI 1964 aksepterte autoriteter blant Israels rabbinere at Bene Israel i India var j\u00f8der, og flesteparten av de gjenv\u00e6rende indiske j\u00f8dene flyttet til Israel. De fleste av de rundt 2000 Cochini-j\u00f8dene utvandret allerede i 1954.\n\n\n\nLevi Eshkol\n\nI valget i 1965 ble Levi Eshkol valgt til statsminister.\n\nFrankrike var Israels hovedst\u00f8tte frem til 1966, da Frankrikes president Charles de Gaulle, som f\u00f8lge av tilbaketrekningen fra Algerie, uttalte at Frankrike ikke lenger ville st\u00f8tte Israel ved \u00e5 st\u00f8tte landet (og avslo \u00e5 betale tilbake pengene betalt for 50 krigsplaner^(\\[36\\])). I 1966 ogs\u00e5 ble sikkerhetsrestriksjonene ned hensyn til de israelske araberne hevet, og tiltak ble satt i gang for \u00e5 intrigere dem i det israelske samfunnet. TV-sendinger i svart-hvitt begynte.\n\nI 1967 samlet det seg styrker fra den samlede arabiske kommandoen rundt Israels grenser, mens Egypt lukket Tiranstredet og Nasser forlangte at UNEF skulle forlate Sinai. Syriske og egyptiske styrker mobiliserte mot Israels grense, truende om opprustning til full krig, mens egyptisk radio snakket om et kommende folkemord.^(\\[37\\]) Israel ble tvunget til \u00e5 innkalle sivilreservene sine, hvilket f\u00f8rte til at Israels \u00f8konomiske utvikling stoppet opp.\n\nIsraelerne satte opp en nasjonalt forenet koalisjon som for f\u00f8rste gang ogs\u00e5 inkluderte Menachem Begins parti, Herut i en koalisjon. Under en radiokringkasting av statsminister Levi Eshkol, stammet han, noe som f\u00f8rte til utbredt bekymring i Israel. For \u00e5 berolige allmennhetens frykt ble Moshe Dayan (Statssjef under Sinai-krige) utnevnt til forsvarsminister. Morgenen f\u00f8r Dayan tiltr\u00e5dte stillingen 5. juni 1967 begynt de israelske luftstyrkene forebyggende angrep, f\u00f8rst mot de egyptiske luftstyrkene, og \u00f8dela deretter, samme dag, Jordans og Syrias luftstyrker. Israel bekjempet deretter (nesten suksessfullt) Egypt, Jordan og Syria. 11. juni var alle de arabiske styrkene drevet bort, og alle partiene hadde akseptert v\u00e5penhvilen som ble foresl\u00e5tt i FNs sikkerhetsr\u00e5ds resolusjoner 235 og 236.\n\nIsrael fikk kontroll over Sinai-halv\u00f8ya, Gazastripen, Golanh\u00f8ydene og Vestbanken ved Jordanelva, som tidligere var kontrollert av Jordan, inkludert \u00d8st-Jerusalem. 22. november 1967 vedtok FNs sikkerhetsr\u00e5d resolusjon 242, \u00ablandet for fred\u00bb-formuleringen, der man fremmet et \u00f8nske om \u00e5 opprette en vedvarende fred basert p\u00e5 at Israel trakk seg tilbake fra omr\u00e5dene de okkuperte i 1967, slik at de mistet all status som en stridslysten stat, alle stater i omr\u00e5dets uavhengighet ble respektert, samt retten til \u00e5 leve i fred med sikre og anerkjente grenser.\n\n  \nFor f\u00f8rste gang siden slutten av det britiske mandatet kunne j\u00f8dene bes\u00f8ke Gamlebyen i Jerusalem og be ved Vestmuren, hvilket de hadde blitt nektet av jordanerne (som overtredelse av v\u00e5penstillstandsavtalen i 1949). I Hebron oppn\u00e5dde j\u00f8dene tilgang til Mackpela-hulen (det nest-helligste stedet innen j\u00f8dedom) for f\u00f8rste gang siden 1400-tallet. (tidligere j\u00f8der fikk kun lov til \u00e5 tilbe ved inngangen).^(\\[38\\]) Et tredje hellig sted innen j\u00f8dedommen, Rakels gravsted, ble ogs\u00e5 tilgjengelig.\n\nEtter 1967 begynte USA \u00e5 levere luftv\u00e5pen til Israel.\n\nTidlig i 1969 begynte kamper mellom Egypt og Israel langs Suez-kanalen. Til gjengjeld for gjentatte angrep mot israelske steder langs Suez-kanalen, planla israelerne store angrep mot Egypt mellom 1969 og 1970, den s\u00e5kalte \u00abutmattelseskrigen\u00bb. USA hjalp til med \u00e5 l\u00f8se urolighetene, og kampene ble avsluttet august 1970, men USAs senere fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forhandle seg til en forel\u00f8pig avtale for \u00e5 \u00e5pne Suezkanalen og frigj\u00f8re styrkene lyktes ikke.\n\nDe fleste av grensene fra v\u00e5penstillstanden i 1949 var ikke lenger direkte grenser, og Israel fikk ansvaret for \u00e5 administrere Golan, Gaza, Vestbredden og Sinai, muligheten til \u00e5 forene det til da delte Jerusalem ble tatt, og formelle innmeldinger ble fullf\u00f8rt. P\u00e5 slutten av 70-\u00e5ra innlemmet Israel ogs\u00e5 Golan. Gaza og Vestbredden, som for det meste var bosatt av palestinere, forble administrative omr\u00e5der, i p\u00e5vente av en avsluttende bosetning. Sinai forble et milit\u00e6rt okkupert omr\u00e5de, selv om den spredte befolkningen oppn\u00e5dde en liten administrasjon.\n\nI slutten av 1969 d\u00f8de Levi Eshkol av et hjerteanfall i sin periode som statsminister, og ble etterfulgt av Golda Meir.\n\n*Utdypende artikkel: Yom Kippur-krigen*\n\n\n\nGolda Meir\n\nI valget i 1969 ble Golda Meir statsminister, med den st\u00f8rste oppslutningen et israelsk parti noen gang hadde vunnet med.\n\nI september 1970 drev Kong Hussein av Jordan ut PLO fra landet sitt. PLOs hovedaktivitetssenter skiftet derfor til Libanon.\n\nI l\u00f8pet av 1971 demonstrerte Black Panthers mye, hvilket f\u00f8rte til at det israelske folk ble oppmerksomme p\u00e5 misn\u00f8yen blant Mizrahi-j\u00f8dene med henhold til den store diskrimineringen og de sosiale forskjellene.^(\\[39\\])\n\n\u00d8kende antisemittisme i Sovjetunionen f\u00f8rte til en b\u00f8lge av j\u00f8der som trosset offisielle sanksjoner og begynte emigreringen til Israel. Mange j\u00f8der ble nektet utreisevisum og ble kjent som Sions fanger. Den mest kjente var Natan Sharansky.\n\nI 1972 ble 11 medlemmer av det israelske laget til De olympiske leker i M\u00fcnchen kidnappet av palestinske terrorister. Alle de israelske gislene og noen av terroristene ble skutt av medlemmer av de tyske sikkerhetsstyrkene (tilsynelatende i et d\u00e5rlig utf\u00f8rt redningsfors\u00f8k). De uskadde palestinske kaprerne ble frigitt en m\u00e5ned senere. Israels regjering svarte med en drapskampanje mot arrang\u00f8rene.\n\nDen nye egyptiske presidenten, Anwar Sadat, utviste de sovjetiske r\u00e5dgiverne, hvilket f\u00f8rte til at Israel ble stadig mer selvtilfreds med m\u00e5ten de ble behandlet p\u00e5 milit\u00e6rt av den arabiske verden.\n\nYom Kippur-krigen begynte 6. oktober 1973 (den j\u00f8diske forsoningsdagen), den helligste dagen i det j\u00f8diske \u00e5ret, og en dag da det er forventet at voksne j\u00f8der skal faste. De syriske og egyptiske armeene startet et overraskelsesangrep mot de uforberedte israelske forsvarsstyrkene. I de f\u00f8rste dagene var det usikkert hvorvidt Israel hadde mulighet til \u00e5 st\u00e5 imot innvandrerne, men de syriske styrkene ble sl\u00e5tt tilbake og, selv om egypterne okkuperte noen omr\u00e5der i Sinai, krysset de israelske styrkene Suezkanalen og gikk mot Kairo da det ble inng\u00e5tt v\u00e5penhvile. Selv om krigsresultatene stort sett var til Israels fordel, kostet det over 2000 d\u00f8dsfall og store kostnader for armeen. Krigen gjorde israelerne mer klar over sin egen s\u00e5rbarhet.\n\nI ettertid av krigen var b\u00e5de Israels og Egypts regjering mer villige til \u00e5 forhandle. 18. januar 1974, etter et omfattende diplomati av USAs statsdepartementssjef Henry Kissinger, ble det inng\u00e5tt en avtale om \u00e5 trekke tilbake styrkene med Egypts regjering, og 31. mai med Syrias regjering.\n\nInternasjonalt ledet det Saudi-Arabias regjering til \u00e5 ta initiativ til \u00e5 blokkere oljeeksport til alle land som handlet med Israel. Som et resultat br\u00f8t mange afrikanske og asiatiske land sine relasjoner med Israel. Israel ble nektet adgang til Asialekene.\n\nI mai 1974 angrep noen palestinere en skole i Ma'alot, og holdt 100 barn som gisler. 26 barn ble drept. Hendelsen ble senere kjent som Ma'alot-massakren.\n\nI november 1974 fikk PLO observat\u00f8rstatus fra FN og Yasser Arafat ble medlem av generalforsamlingen.\n\nSenere samme \u00e5r frikjente Agranat-kommisjonen, som ble utpekt til \u00e5 finne den skyldige for Israels manglende forberedelser til krigen, regjeringen for ansvaret og holdt stabssjefen og lederen for milit\u00e6r innsikt ansvarlig. Til tross for rapporten f\u00f8rte offentlighetens sinne mot regjeringen til at Golda Meir gikk av.\n\n#### 1975\u20131976: Rabin I: Operasjon Entebbe, starten p\u00e5 religi\u00f8s bosetning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI ettertid av Meirs tilbaketrekning ble Yitzhak Rabin (stabssjefen under Seksdagerskrigen) statsminister.\n\nModerne ortodokse j\u00f8der (religi\u00f8se sionister, etterf\u00f8lgere av Rabbi Kooks l\u00e6re) dannet Gush Emunim-bevegelsen og startet en organisert gjennomf\u00f8ring av \u00e5 bosette Vestbredden og Gazastripen.\n\n10\\. november 1975 godtok FNs generalforsamling, under ledelse av den \u00f8sterrikske generalsekret\u00e6ren Kurt Waldheim, FNs generalforsamlings beslutning 3379, som slo fast at sionisme var en form for rasisme. Generalforsamlingen opphevet denne beslutningen 16. desember 1991 med FNs generalforsamlings beslutning 46/86.\n\nI juli 1976 ble et fransk fly med 260 mennesker om bord kidnappet av palestinere og tyske terrorister, flytt til Uganda, som da ble styrt av Idi Amin Dada. Der skilte de tyske terroristene de j\u00f8diske passasjerene fra de ikke-j\u00f8diske, og frigjorde de ikke-j\u00f8diske. Kaprerne truet med \u00e5 drepe de gjenv\u00e6rende j\u00f8dene, rundt 100 i tallet (samt det franske personellet som nektet \u00e5 forlate omr\u00e5det). P\u00e5 grunn av distansen mellom Israel og Uganda, beordret Rabin en dristig redningsoperasjon, hvor de kidnappede j\u00f8dene ble frigjort.\n\nFNs generalsekret\u00e6r Waldheim beskrev raidet som \u00aba serious violation of the national sovereignty of a United Nations member state\u00bb (*et alvorlig overgrep p\u00e5 et av FNs medlemslands nasjonale suverenitet*, i betydning av Uganda).^(\\[40\\]) Waldheim viste seg i ettertid \u00e5 v\u00e6re en tidligere nazistisk offiser, og navnet hans dukket opp i en liste over etters\u00f8kte krigsforbrytere fra 1947, gitt til FN av Jugoslavia.^(\\[41\\])\n\nP\u00e5 slutten av 1976 gikk Rabin av etter at det hadde blitt offentlig kjent at hans kone hadde en dollar-konto i USA (forbudt p\u00e5 den tiden), som hadde blitt \u00e5pnet mens Rabin var ambassad\u00f8r for Israel. Hendelsen ble kjent som Dollar-konto-aff\u00e6ren.\n\nShimon Peres overtok som statsminister, og ledet Alignment i det p\u00e5f\u00f8lgende valget.\n\n### Likuds styre 1977\u20131992\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n#### 1977\u20131981: Begin I: Den egyptisk-israelske fredsavtalen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Se ogs\u00e5: Camp David-avtalen, Den egyptisk-israelske fredsavtalen*\n\nI et overraskende resultat vant Likud ledet av Menachem Begin valget i 1977. Dette var den f\u00f8rste gangen i israelsk historie at regjeringen ikke ble ledet av venstresiden. Mizrahiske j\u00f8ders opphisselse over diskriminering var en n\u00f8kkelfaktor i seieren og kom til \u00e5 spille en viktig rolle i israelsk politikk i mange \u00e5r. Marokkof\u00f8dte David Levy gjorde en stor innsats for \u00e5 vinne de mihzrahiske j\u00f8denes st\u00f8tte til Begin.\n\nI tillegg til \u00e5 starte en prosess for \u00e5 fjerne skillet mellom mizrahij\u00f8dene og ashkenazij\u00f8dene inkluderte Begins regjering ultraortodokse j\u00f8der og var med p\u00e5 \u00e5 fjerne skillet mellom sionistene og de ultraortodokse. Begins liberalisering av \u00f8konomien f\u00f8rte til hyperinflasjon, men gjorde det mulig for Israel \u00e5 motta USAs finansielle hjelp. Begin st\u00f8ttet aktivt Gush Emunims fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bosette Vestbredden, som la grunnlaget for en rekke intense konflikter med den palestinske befolkningen p\u00e5 de okkuperte territoriene.\n\nI november 1977 br\u00f8t den egyptiske presidenten Anwar Sadat 30 \u00e5r med fiendtlighet ved \u00e5 bes\u00f8ke Jerusalem etter invitasjon fra den israelske statsministeren Menachem Begin. I l\u00f8pet av et to dager langt bes\u00f8k, som inkluderte en tale foran Knesset, opprettet den egyptiske lederen en ny psykologisk stemning i Midt\u00f8sten, hvor det s\u00e5 ut som om det var mulig \u00e5 skape fred mellom Israel og landets arabiske naboer. Sadat anerkjente Israels rett til \u00e5 eksistere, og opprettet med det grunnlaget for direkte forhandlinger mellom Egypt og Israel.\n\nI ettertid av Sadats bes\u00f8k organiserte 350 soldater fra Yom Kippur-krigen Peace Now-bevegelsen for \u00e5 oppmuntre den israelske regjeringen til \u00e5 stifte fred med araberne.\n\n\n\nBegin, Carter og Sadat ved Camp David-forhandlingene i 1978\n\nI september 1978 inviterte den amerikanske presidenten Jimmy Carter president Sabat og statsminister Begin til \u00e5 m\u00f8te ham p\u00e5 Camp David, og 11. september hadde de blitt enige om en struktur for fred mellom Israel og Egypt og en forel\u00f8pig fred i Midt\u00f8sten. Avtalen inkluderte vide prinsipper for \u00e5 veilede forhandlinger mellom Israel og de arabiske statene. Den inneholdt ogs\u00e5 retningslinjer for et overgangsregime for Vestbanken og Gaza for palestinerne som var bosatt i disse omr\u00e5dene, og for en fredsavtale mellom Egypt og Israel. Avtalen ble signert 26. mars 1979 av Begin og Sadat, samt president Carter som vitne. I tr\u00e5d med avtalen ga Israel Sinaihalv\u00f8ya tilbake til Egypt i april 1982. I 1989 ble den egyptiske og den israelske regjeringen enige om at Egypt skulle f\u00e5 tilbake Taba, et turiststed ved Akababukten og det siste omr\u00e5det av Sinai som Israel leverte tilbake til Egypt.\n\nDen arabiske liga reagerte p\u00e5 fredsavtalen ved \u00e5 stenge Egypt ute fra organisasjonen og flytte sine hovedkvarterer fra Kairo til Tunis. Sadat ble senere myrdet av medlemmer av den egyptiske armeen, som hadde motsatt seg hans fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 opprette fred med Israel.\n\nI ettertid av avtalen ble Israel og Egypt de to st\u00f8rste mottakerne av milit\u00e6r og finansiell hjelp fra USA (Irak har n\u00e5 tatt over statusen med stor margin).^(\\[42\\])\n\n30\\. juni 1981 tilintetgjorde de israelske luftstyrkene Osirak kjernereaktor, som Frankrike bygde for Irak.\n\nTre uker senere ble Begin nok en gang statsminister, i valget i 1981.\n\nI ti\u00e5rene etter krigen i 1948 var grensene mellom Israel og Libanon fredelige sammenlignet med andre naboer. Etter at PLO ble utvist fra Jordan i 1970 ble Libanon senteret for deres operasjoner, og fiendtlighetene p\u00e5 Israels nordlige grense \u00f8kte. Dette var med p\u00e5 \u00e5 starte borgerkrigen i Libanon. Det nordlige Israel, spesielt byen Kiryat Shmona, ble stadig angrepet av palestinske styrker i Libanon.\n\nI mars 1978, etter Terrorangrepet i Haifa, 11. mars 1978, gikk israelske styrker inn i Libanon og startet med det Operasjon Litani. Etter at Sikkerhetsr\u00e5dets resolusjon 425 ble vedtatt, hvor man oppfordret Israel til \u00e5 trekke seg tilbake og FNs midlertidige styrke i Libanon ble opprettet som fredsbevarende styrker (UNIFIL), trakk Israel tilbake styrkene sine.\n\nI juni 1982, etter et fors\u00f8kt attentat p\u00e5 Storbritannias ambassad\u00f8r, invaderte Israel den s\u00f8rlige halvdelen av Libanon for \u00e5 drive ut PLO, i f\u00f8rste omgang fra det s\u00f8rlige Libanon, og deretter hele. Den israelske h\u00e6ren okkuperte Beirut, som den eneste gangen en arabisk hovedstad har blitt okkupert av Israel.\n\nSelv om noen f\u00e5 libanesere f\u00f8rst \u00f8nsket israelerne velkommen, ble motstanden mot den israelske okkupasjonen etterhvert stor. Store israelske tap og mangel p\u00e5 klare m\u00e5l f\u00f8rte til at det ogs\u00e5 blant israelerne var \u00f8kende uro.\n\nI august 1982 trakk PLO tilbake sine styrker fra Libanon (og flyttet til Tunisia). Den libanesiske presidenten, Bashir Gemayel, samtykket i \u00e5 anerkjenne Israel og signere en fredsavtale, men ble myrdet f\u00f8r noen fredsavtale ble signert. Den f\u00f8glende dagen gikk kristen styrker (if\u00f8lge israelske rapporter) inn i to palestinske flyktningsleire og utl\u00f8ste en massakre.\n\nMassakren f\u00f8rte til massive demonstrasjoner i Israel mot krigen. Kahan-kommisjonen, utnevnt for \u00e5 etterforske det israelske ansvaret i massakren, konkluderte med at forsvarsministeren Sharon hadde noe moralsk ansvar og anbefalte at han aldri fikk stillingen p\u00e5 nytt (dette hindret ham ikke fra \u00e5 v\u00e6re statsminister).\n\n#### 1984\u20131988: Shamir og Peres' regjering, f\u00f8rste intifada\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI september 1983 gikk Begin av som statsminister, og ble etterfulgt av Yitzhak Shamir. Valget i 1984 fikk usikkert resultat, og f\u00f8rte til en maktkamp mellom Shimon Peres for Alignment og Shamir for Likud.\n\nSom finansminister lyktes Peres i \u00e5 bringe Israels stigende inflasjon under kontroll.\n\nI 1984, under en stor sultkatastrofe i Etiopia, ble tusenvis av etiopiske j\u00f8der i hemmelighet flydd til Israel ved en luftbro.\n\nI juni 1985 trakk Israel de fleste av styrkene sine tilbake fra Libanon, kun en liten styrke og et milita som st\u00f8ttet Israel ble igjen i det s\u00f8rlige Libanon som en \u00absikkerhetssone\u00bb, som Israel ans\u00e5 som et n\u00f8dvendig forsvar mot angrep p\u00e5 dets nordlige omr\u00e5der. Israel trakk seg helt ut av Libanon i 2000, mens Ehud Barak var statsminister, og fullf\u00f8rte med det FNs sikkerhetsr\u00e5ds resolusjon 425. Libanon har siden da gjort krav p\u00e5 et lite omr\u00e5de i Golanh\u00f8ydene kalt \u00abShebaag\u00e5rdene\u00bb, som Israel tok fra Syria i 1967.\n\nSom svar p\u00e5 den vedvarende israelske bosetningen og okkupasjonen av Vestbredden og Gazastripen, startet palestinere f\u00f8rste intifada (oppr\u00f8r) i 1987. Israel svarte med sterk motstand ved milit\u00e6re og politi. Den f\u00f8rste intifadaen varte frem til 1991. Av hensyn til menneskerettighetsbrudd beg\u00e5tt av israelske tropper, dannet en gruppe israelere B'Tselem, en organisasjon som fremmer bevisstheten rundt og overholdelsen av menneskerettighetene i Israel.\n\n#### 1988\u20131992: Shamir II: Gulfkrigen og immigrasjon fra Sovjetunionen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAlignment og Likud forble jevnbyrdige i valget i 1988, men Shamir lykkes i \u00e5 forme en koalisjonsregjering.\n\nI 1990 invaderte Irak Kuwait og utl\u00f8ste med det Gulfkrigen mellom Irak og en stor alliert styrke, ledet av USA. Irak angrep Israel med 39 Scudmissiler, i fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 antenne arabernes offisielle mening og dra arabiske stater ut av alliansen (og muligens over til Iraks side). Under press fra USA gjengjeldte ikke Israel skytingen. Istedet aksepterte landet at USA hjalp til med \u00e5 avlede angrepene. En mann i distriktet Ramat Khen i Ramat Gan ble drept av en MIM-104 Patriot, en luftvernmissil, p\u00e5 villspor. Mellom 7 og 13 mennesker d\u00f8de ved kveling p\u00e5 grunn av feilaktig bruk av gassmasker.\n\nStatistiske analyser ansl\u00e5r at enda 30\u201380 d\u00f8dsfall fant sted, for det meste ved hjerteattakk p\u00e5 grunn av \u00abf\u00f8lelsesmessig stress og pusteproblemer\u00bb.^(\\[43\\]) Israel skaffet gassmasker b\u00e5de til den palestinske befolkningen og israelske statsborgere.\n\nI 1990 ga endelig Sovjetunionen tillatelse til fri emigrasjon av sovjetiske j\u00f8der til Israel. De j\u00f8dene som fors\u00f8kte \u00e5 forlate Sovjetunionen ble forfulgt, og de av j\u00f8dene som lykkes ankom Israel som flyktninger. I l\u00f8pet av de neste \u00e5rene kom noe over en million sovjetiske innbyggere til Israel, og det ble spekulert i om noen av de nye immigrantene hadde svake forbindelser med j\u00f8dedommen, og mange ble fulgt av ikke-j\u00f8diske slektninger.\n\nSpekulasjonene f\u00f8rte til at disse immigrantene i stor grad tilpasset seg israelsk kultur og fant passende sysselsetning.^(\\[44\\])\n\n### 1992\u20131995: Rabin II: Fredsmekling i Oslo\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKoalisjonens seier i Gulfkrigen \u00e5pnet for nye muligheter for regional fred, og i oktober 1991 kom USAs president George H. W. Bush og Sovjetunionens overhode, Mikhail Gorbatsjov, sammen til et historisk m\u00f8te i Madrid med israelske, libanesiske, jordanske, syriske og palestinske ledere. Dette m\u00f8tet ble fundamentet for videre tosidige og flersidige forhandlinger utformet for \u00e5 bringe varig fred og \u00f8konomisk utvikling til regionen.\n\nUnder valget i 1992 vant Arbeiderpartiet, ledet av Yitzhak Rabin, en betydelig seier med en erkl\u00e6ring om \u00e5 jobbe for fred.\n\nDen 13. september 1933 signerte Israel og PLO en prinsipperkl\u00e6ring^(\\[45\\]) p\u00e5 plenen utenfor Det hvite hus. Erkl\u00e6ringen var en stort, begrepsmessig gjennombrudd oppn\u00e5dd under Madrid-rammeverket. Det etablerte et ambisi\u00f8st sett med m\u00e5lsetninger relatert til autoritetsoverf\u00f8ringen fra Israel to en midlertidig palestinsk autoritet. DOP ble etablert i mai 1999, den datoen en permanent statusavtale for Vestbredden og Gazastripen ville settes igang. Israel og PLO signerte deretter Oslo-avtalen den 4. mai 1994, og en avtale p\u00e5 forberedende overf\u00f8ring av makt og ansvar, den 29. august, 1994, som p\u00e5begynte prosessen med overf\u00f8ring av autoritet fra Israel til palestinerne.\n\n25\\. juli 1994 signerte Jordan og Israel Washingtonerkl\u00e6ringen som formelt avsluttet krigstilstanden som hadde eksistert siden 1948. 26. oktober 1994 ble en historisk fredsavtale mellom Israel og Jordan signert ved en grensepost mellom de to landene, med USAs president Bill Clinton og USAs statsr\u00e5d Warren Christopher som vitner. Israel overlot en liten del av det omstridte landet til Jordan, og landene \u00e5pnet offisielle diplomatiske relasjoner, med \u00e5pne grenser og fri handel.^(\\[46\\]\\[47\\])\n\nIsraels statsminister Yitzhak Rabin og PLOs leder Yasir Arafat Interimsavtalen, som var en avtale mellom Israel og palestinerne og omhandlet Vestbredden og Gazastripen, 28. september 1995 i Washington, DC. Avtalen, som ble signert med president Bill Clinton (p\u00e5 vegne av USA), Russland, Egypt, Norge og EU som vitner, innlemmet og erstattet tidligere avtaler og markerte konklusjonen av det f\u00f8rste steget mot fred mellom Israel og PLO.\n\nAvtalen tillot PLOs ledelse \u00e5 flytte til de okkuperte omr\u00e5dene, og palestinerne oppn\u00e5dde selvstyrerett, med videre forhandlinger om endelig l\u00f8sning. Til gjengjeld anerkjente palestinerne Israels rett til \u00e5 eksistere og lovet \u00e5 avst\u00e5 fra bruk av terror.\n\nImidlertid motsatte Hamas og andre palestinske grupper seg avtalen, noe som f\u00f8rte til selvmordsangrep mot Israel. Rabin s\u00f8rget for at en barriere ble konstruert rundt Gaza for \u00e5 beskytte mot angrep.\n\nSpenninger i Israel, flere terrorangrep samt opphisselse rundt mistet territorium f\u00f8rte til at statsminister Rabin ble snikmyrdet av en radikal venstreorientert israeler 4. november 1995.\n\n### Direktevalg av statsminister 1996\u20132005\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1996 endret det israelske valgsystemet seg, slik at man tillot direktevalg av president. Det var h\u00e5pet at dette ville redusere makten de sm\u00e5 partiene hadde ved \u00e5 strekke ut konsesjoner som svar p\u00e5 koalisjonsavtaler. I stedet resulterte det nye systemet i en \u00f8kt oppsprekking av israelsk politikk med st\u00f8rre partier som f\u00e5r f\u00e6rre stemmer og mindre partier som blir mer attraktive for stemmerne. Ved valget i 2006 gikk de vekk fra systemet.\n\n#### 1996\u20131999: Netanyahu - fredsprosessen sakkes ned\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI februar 1996 varslet Rabins etterf\u00f8lger, Shimon Peres, om et tidlig valg. Valget i mai 1996 var det f\u00f8rste valget som hadde direkte valg av statsminister og resulterte i en akkurat-seier til Likud-lederen Binyamin Netanyahu. En flom av selvmordsbombere forsterket Likuds posisjon for sikkerhet. Hamas p\u00e5tok seg ansvaret for de fleste bombeattentatene\n\nTil tross for hans ytrede forskjeller med Oslo-avtalen, fortsatte statsminister Netanyahu med deres implementering, men i hans regjeringstid s\u00e5 man en p\u00e5fallende nedgangsperiode i fredsprosessen.\n\nNetanyahu signerte Hebron-protokollen med Den palestinske selvstyremyndigheten den 15. januar 1997. Protokollen resulterte i overflytningen av Israels forsvar i Hebron, og omveltingen av sivil autoritet til Palestinsk myndighet i store deler av omr\u00e5det.\n\n#### 1999\u20132001: Ehud Barak og tilbaketrekningen fra S\u00f8r-Libanon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI valget i juli 1999 ble Ehud Barak fra Arbeiderpartiet valgt til statsminister.\n\n21\\. mars 2000 bes\u00f8kt pave Johannes Paul II Israel p\u00e5 et historisk bes\u00f8k.\n\nI 2000 trakk Israel ut sine styrker fra \u00absikkerhetssonen\u00bb i det s\u00f8rlige Libanon. Flere tusen medlemmer av den S\u00f8rlibanesiske h\u00e6ren forlot samtidig som israelerne.\n\nFNs generalsekret\u00e6r konkluderte med at Israel pr. 16. juni 2000 hadde trukket tilbake sine styrker fra Libanon i samsvar med FNs sikkerhetsr\u00e5ds resolusjon 425.^(\\[48\\]) Libanon hevder imidlertid at Israel fortsetter \u00e5 okkupere de libanesiske omr\u00e5dene kalt \u00abShebaag\u00e5rdene\u00bb, selv om disse omr\u00e5dene ble styrt av Syria frem til 1967 da Israel okkuperte dem. Sheba'a Farms forsyner Hezbullah med p\u00e5funn for \u00e5 vedlikeholde krigf\u00f8ringen mot Israel. Libanons regjering forsvarte ikke disse omr\u00e5denes uavhengighet (og overtr\u00e5dte dermed FNs resolusjon), og disse kom under Hizbollahs kontroll.\n\nI slutten av 2000 ble det holdt forhandlinger p\u00e5 Camp David for \u00e5 oppn\u00e5 en endelig enighet i Israel/Palestina-konflikten. Ehud Barak tilb\u00f8d seg \u00e5 m\u00f8te de fleste palestinske gruppene som \u00f8nsket territorielle eller politiske konsesjoner, inkludert de arabiske delene av \u00d8st-Jerusalem. Imidlertid forlot Arafat forhandlingene uten \u00e5 komme med et motforslag.^(\\[49\\])\n\n28\\. september 2000 bes\u00f8kte den israelske opposisjonslederen Ariel Sharon Tempelberget, og satte med det i gang store palestinske oppr\u00f8r. Dette markerte begynnelsen p\u00e5 al-Aqsa-intifadaen. Israel hevder at palestinerne hadde planlagt oppr\u00f8rene lenge f\u00f8r Sharons bes\u00f8k, og at hans bes\u00f8k ble brukt som en unnskyldning for \u00e5 starte oppr\u00f8ret. I boken *The High Cost of Peace* beskriver Yossef Bodansky hendelsen: \u00abDa Sharon uttrykte interesse for \u00e5 bes\u00f8ke Tempelberget, beordret Barak GGS-sjefen Ami Ayalon til \u00e5 n\u00e6rme seg Jibril Rajoub med en spesiell anmodning om \u00e5 gj\u00f8re klart for et rolig og vennlig bes\u00f8k... Rajoub lovet at det ville bli rolig s\u00e5 lenge Sharon ville la v\u00e6r \u00e5 g\u00e5 inn i noen av moskeene eller \u00e5 be offentlig... For \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 den sikre siden, n\u00e6rmet Barak seg personlig Yasir Arafat og fikk nok en gang forsikring om at Sharons bes\u00f8k ville foreg\u00e5 under rolige omstendigheter...\u00bb (s. 354).\n\nI oktober 2000 \u00f8dela palestinerne Josefs grav, en j\u00f8disk helligdom i Nablus. De steinet ogs\u00e5 tilbedende ved Vestmuren og angrep en annen j\u00f8disk helligdom, Rakels grav.\n\nUroen i landet ble stadig st\u00f8rre, og i 2001 kalte Ehud Barak inn til et spesielt valg av statsminister. Han h\u00e5pet at en seier ville gi ham fornyet autoritet i forhandlingene med palestinerne. I stedet ble opposisjonslederen Ariel Sharon valgt til statsminister. Etter dette valget ble systemet med direktevalg av statsminister skrinlagt.\n\n#### 2001\u20132006: Ariel Sharon og tilbaketrekningen fra Gaza og nordlige Vestbredden\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAt fredsprosessen mislykkes, \u00f8kende palestinsk terrorisme og til dels angrep fra Hizbollah fra Libanon f\u00f8rte til at mange av de israelske offentlige og politiske lederne mistet tiltro til Den palestinske selvstyremyndigheten som en fredspartner. De fleste f\u00f8lte at mange palestinere s\u00e5 p\u00e5 fredsavtalen med Israel kun som midlertidig. Imidlertid var mange israelere for redde til \u00e5 trekke seg ut av avtalen, og med det \u00f8delegge forholdet til palestinerne.\n\n\n\nDen godkjente barriereruten pr. mai 2005\n\nSom svar p\u00e5 b\u00f8lgen av selvmordsbombeangrep begynte Sharon \u00e5 konstruere en barriere rundt Vestbredden.\n\nI 2002 leverte 51 reserveoffiserer og soldater en erkl\u00e6ring om at de ikke lenger kom til \u00e5 delta i okkupasjon av palestinske omr\u00e5der. De ble de f\u00f8rste til \u00e5 danne den milit\u00e6re fredsbevegelsen Ometz LeSarev.\n\n18\\. desember 2003 annonserte Ariel Sharon at han ville overveie en ensidig tilbaketrekning fra deler av de okkuperte omr\u00e5dene. Dette f\u00f8rte frem til en plan for total tilbaketrekning fra Gazastripen.\n\nI 2004 ble svarte hebreere gitt permisjon til \u00e5 komme til Israel.\n\nI 2005 ble sivile evakuert fra Gaza (noen ved tvang) og boligfeltene demontert. Tilbaketrekningen fra Gazastripen ble fullf\u00f8rt 12. september 2005. Milit\u00e6r tilbaketrekning fra nordlige Vestbredden ble fullf\u00f8rt ti dager senere.\n\nI etterkant av tilbaketrekningen ble den israelske byen Sderot emne for konstante angrep fra Gaza.\n\nI 2005 forlot Sharon Likud og dannet et nytt parti kalt Kadima. Han ble etterfulgt av mange ledende personer fra b\u00e5de Likud og Arbeiderpartiet.\n\n14\\. april 2006 fikk Ariel Sharon et alvorlig hjerneslag og Ehud Olmert ble fungerende statsminister.^(\\[50\\])\n\n#### 2006\u2013n\u00e5tid: Ehud Olmert\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nOlmert ble valgt til statsminister etter at hans parti, Kadima, fikk flest seter i valget i 2006.\n\n25\\. juni 2006 krysset en Hamas-styrke grensen til Gaza og angrep en stridsvogn og kidnappet en skadet israelsk soldat, Gilad Shalit. 12. juli angrep Hizbollah Israel, bombarderte israelske byer og angrep en grensepatrulje, og kidnappet to skadede israelske soldater. Disse kidnappingene f\u00f8rte til at Israel erkl\u00e6rte krig mot Libanon, som den andre Libanon-krigen, som varte frem til august 2006.\n\nDen 27. november, 2007, ble Ehud Olmert og den palestinske presidenten Mahmoud Abbas enige om \u00e5 forhandle uten betingelser, og p\u00e5 alle m\u00e5ter arbeide for \u00e5 oppn\u00e5 enighet innen slutten av 2008. I april 2008 fortalte den syriske presidenten Bashar al-Assad en Qatar-avis at Syria og Israel hadde diskutert en fredsavtale i over et \u00e5r, med Tyrkia som mekler. Dette ble bekreftet av Israel i mai 2008.^(\\[51\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13ccdf91-6340-46fc-993d-9f277d1fbb3a"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/405137-Ketolyse....html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:12Z", "text": "# Ketolyse...\n\n (kvinne 37 \u00e5r fra M\u00f8re og Romsdal)  ma. 13 des. 2010 22:56  Privat melding \n\nNoen som har testet ??  \n  \nJeg har i dag min f\u00f8rste dag p\u00e5 ketolyse,, drittlei av \u00e5 v\u00e6re ho med den deilige rumpa... jeg vil ha en deilig kropp jeg som matcher...  \n  \nS\u00e5 n\u00e5 har jeg virkelig bestemt meg, skal innmeldes p\u00e5 treningsenter og trene 1-2 ganger i uken og aldri mere spise karbohydrater... h\u00f8rer rykter om at dette er en kanon kur, selv uten trening, s\u00e5 da blir det vel drit bra med trening...\n\nSkjult ID med pseudonym s\u00f8tn\u00f8s ma. 13 des. 2010 22:59  \n\njeg anbefaller ikke \u00e5 kutte ut karbohydrater n\u00e5r man trener.\n\nSkjult ID med pseudonym sooky ma. 13 des. 2010 22:59  \n\nKetolyse hva? Her m\u00e5 det googles skj\u00f8nner jeg, kvikt\\! ;)\n\nSkjult ID med pseudonym qwerty ma. 13 des. 2010 23:01  \n\nJeg har pr\u00f8vd det, og det funker, men du blir ganske kjapt drittlei av egg. Og n\u00e5r du kutter den ut, er det veldig lett \u00e5 komme tilbake til utgangsvekta.\n\nSkjult ID med pseudonym ElFrodo ma. 13 des. 2010 23:04  \n\n\\*hvorfor m\u00e5 jentene p\u00e5 d\u00f8d og liv slanke bort sin deilige rompe\\*hm...\n\nSkjult ID med pseudonym katte ma. 13 des. 2010 23:04  \n\nMy buns are ok...\n\n (kvinne 37 \u00e5r fra M\u00f8re og Romsdal)  ma. 13 des. 2010 23:05  Privat melding \n\nHmm.... Spiser jo mye proteiner og fess da... s\u00e5 tror det skal g\u00e5 bra i forhold til trening...  \n  \nMen skal bli spennande..\n\nSkjult ID med pseudonym Driver ma. 13 des. 2010 23:06  \n\nDu m\u00e5 ha litt karbohydrater, ellers d\u00f8r hjernen din.\n\nSkjult ID med pseudonym sooky ma. 13 des. 2010 23:06  \n\nElfrodo  \n  \nDet ER noen av oss som har s\u00e5 liten rumpe, at vi har behov for \u00e5 slanke vekk alt det andre, slik at den skal komme frem....;)\n\n (kvinne 37 \u00e5r fra M\u00f8re og Romsdal)  ma. 13 des. 2010 23:06  Privat melding \n\nRumpa er jo vel fortsatt deilig den, bare med kroppen som bonus...  \n  \nEr vel greit \u00e5 v\u00e6re deilig all over.. :-)\n\nSkjult ID med pseudonym sunway77 ma. 13 des. 2010 23:06  \n\nkjenner flere som har g\u00e5tt ned masse med det,men de har ogs\u00e5 g\u00e5tt opp like fort n\u00e5r de spiser normalt igjen,men det er de jeg vet om da:)...\n\nSkjult ID med pseudonym gutten ma. 13 des. 2010 23:08  \n\n\u00e5 aldri mere spise karbohydrater skal godt gj\u00f8res... Du stryker nok med il\u00f8pet av 2011 vist du holder deg til den planen.  \n  \nEt lavt karboydratinntak er derimot lurt med tanke p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 ned i vekt  \n.\n\nSkjult ID med pseudonym ElFrodo ma. 13 des. 2010 23:08  \n\nhar h\u00f8rt at punktslanking ikke fungerer ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym qwerty ma. 13 des. 2010 23:08  \n\nDu f\u00e5r jo uansett i deg karbohydrater n\u00e5r du spiser gr\u00f8nnsaker, og det anbefaler vel han derre dansken...?  \n  \nTror likevel du ikke b\u00f8r trene for mye n\u00e5r du g\u00e5r p\u00e5 den kuren. Holde deg i bevegelse, ja, men ikke svette og slite p\u00e5 et treningsstudio.\n\nSkjult ID med pseudonym Binders ma. 13 des. 2010 23:11  \n\nHar ogs\u00e5 pr\u00f8vd.. Gikk ned 9 kg. p\u00e5 det fra okt til febr i fjor. H\u00f8res jo fint ut, men det er laaaang tid \u00e5 ikke ta seg en eneste br\u00f8dskive eller sjokoladebit, og m\u00e5tte takke nei til Pizza som plutselig st\u00e5r p\u00e5 bordet hos venner osv. Selv julaften spiste jeg ribbe uten potet.... skj\u00f8nner?  \n  \nOg som qwerty sier, lett \u00e5 g\u00e5 opp igjen. Jeg gikk opp 7 av det 9 fra febr, til oktober i \u00e5r, og er i gang med ny runde n\u00e5. Men jeg har pr\u00f8vd Grete Roede-kurs og da gikk jeg OPP og var sulten\\! G. roende fungerer fint p\u00e5 de som er gode p\u00e5 m\u00e5tehold. Jeg er best p\u00e5 enten - eller. Defor m\u00e5 jeg ha noe som er s\u00e5 strengt og lett \u00e5 forst\u00e5 som ketolyse.  \n  \nOm du har tenkt \u00e5 trene hardt, trenger kroppen karbohydrater, s\u00e5 den kombinasjonen er ikke verdens beste.  \n  \nLykke til\\!\n\nSkjult ID med pseudonym lila ma. 13 des. 2010 23:12  \n\nEr det ikke s\u00e5nn at kroppen produsere karbohydrater selv ...s\u00e5 det trenger ikke tilf\u00f8res?\n\nSkjult ID med pseudonym PikenVell ma. 13 des. 2010 23:12  \n\nTror heller jeg hadde satset p\u00e5 en sunn livsstil med en del trening til istedenfor \u00e5 herje med kroppen og ikke kunne spise annet enn kj\u00f8tt, egg og fett..\n\nSkjult ID med pseudonym ElFrodo ma. 13 des. 2010 23:14  \n\nog er det ikke slik at kj\u00f8rer du helt uten karbo s\u00e5 skal du f\u00f8lges opp av en ern\u00e6ringsfysiolog? Det ER faktisk ganske hardt for kroppen...\n\nSkjult ID med pseudonym qwerty ma. 13 des. 2010 23:15  \n\nKan jo tilf\u00f8ye at jeg fors\u00f8kte en ny runde med ketolyse i h\u00f8st - det varte en uke. Tidligere var det nemlig en nettbutikk med gode (men dyre) erstatningsprodukter - den finnes ikke lenger.  \n  \nNei, det er nok bedre \u00e5 tenke kalorier inn \\< kalorier ut hvis du tenker p\u00e5 \u00e5 holde deg nede i vekt.\n\nJoda, spiser jo selvf\u00f8lgelig litt karbohydrater i l\u00f8pet av dagen...\n\nKetolyse skal du v\u00e6re litt forsiktig med.  \n  \nDette er en veldig effektiv m\u00e5te \u00e5 g\u00e5 ned i vekt p\u00e5, da kroppen g\u00e5r p\u00e5 fettforbrenning med en gang, siden karbo-lagrene er tomme. Dette vil bidra til at du g\u00e5r \u00e5 f\u00f8ler deg slapp og tom for energi mesteparten av tiden.  \nDet er veldig effektivt \u00e5 trene mens du g\u00e5r p\u00e5 ketolyse, med tanke p\u00e5 vekttap, men ikke med tanke p\u00e5 \u00e5 komme i bedre form.  \n  \nS\u00e5, hvis du skal g\u00e5 p\u00e5 ketolyse burde du ikke gj\u00f8re det lengre enn 2-3 uker i slengen.  \nDu kan gjerne trene mens du gj\u00f8r det, men det kommer til \u00e5 v\u00e6re psykisk tungt.  \n  \nSynes du heller skal satse p\u00e5 \u00e5 legge om til et balansert m\u00e5ltid, trene 3-4 ganger i uken, og bygge opp muskelmasse, slike at den daglige forbrenningen din g\u00e5r opp.  \n  \nSnarveier er farlige.\n\nSkjult ID med pseudonym BruceW ma. 13 des. 2010 23:16  \n\nEr ikke Brazilian ass p\u00e5 moten da?\n\nPiken Vell - N\u00e5 h\u00f8res det ut som du tenker p\u00e5 Atkins eller noe? B\u00e5de litt b\u00e6r og en del gr\u00f8nnsaker er med i Ketolyse-meny. Til og med vin... \\! :)\n\nSkjult ID med pseudonym PikenVell ma. 13 des. 2010 23:20  \n\nVin er jo proppfullt av karbohydrater?  \nOg, poenget mitt var vel egentlig at en livsstilsendring er mer varig enn en slankekur..\n\nSkjult ID med pseudonym Binders ma. 13 des. 2010 23:24  \n\n@Bruce: Hadde jeg st\u00e5tt fram med bilde, ville jeg ogs\u00e5 fokusert p\u00e5 min store sexy rompe framfor valkete mage,men det henger dessverre ofte litt sammen... hehe  \n  \n@ wicken. Har du pr\u00f8vd dette selv? Ble du slapp og energil\u00f8s av det? Det er ikke min erfaring. Og jeg holdt p\u00e5 nesten et halvt \u00e5r\\! De f\u00f8rste 2-3 dagene er det vanlig \u00e5 bli litt sliten, men det g\u00e5r over.\n\n (mann 41 \u00e5r fra Hordaland)  ma. 13 des. 2010 23:25  Privat melding \n\nhttp://www.youtube.com/watch?v=3DRM07wjM54  \n  \nSay no more..\n\nSkjult ID med pseudonym s\u00f8tn\u00f8s ma. 13 des. 2010 23:26  \n\n@TS  \noppsumering:  \nhjernen din d\u00f8r, stryker nok med il\u00f8pet av 2011, skal du f\u00f8lges opp av en ern\u00e6ringsfysiolog, ER faktisk ganske hardt for kroppen, Ketolyse skal du v\u00e6re litt forsiktig med, snarveier er farlige... det var mange nok som advarer deg. du er voksen dame og bestemer selv.  \n  \nhilsen fra ei som m\u00e5tte l\u00e6re p nytt \u00e5 spise karbohydrater.\n\n (mann 31 \u00e5r fra Troms)  ma. 13 des. 2010 23:26  Privat melding \n\nBinders; Har ikke gjort det selv nei, men sjefen min var igjennom det der i v\u00e5r.  \nDet h\u00f8res merkelig ut at du ikke har v\u00e6rt slapp. Trente du noe mens du gikk p\u00e5 kuren?\n\nSkjult ID med pseudonym Crassus ma. 13 des. 2010 23:26  \n\nHater ord som slanking og diett. Det som fungerer i lengden er \u00e5 endre livsstil. Finne en m\u00e5te og leve p\u00e5 som er sunn og som gir resultater. Det klarer man fint med karbohydrater,fett og protein.  \n  \nAlle disse nye og fant astiske diettene og slankekurene er folk som vil tjene raske penger. Det er ikke noe hokus pokus. \u00c5 g\u00e5 ned i vekt er enkelt. Sunt balansert kosthold,disiplin og kontinuitet. Ogs\u00e5 m\u00e5 man unne seg litt godt for \u00e5 fylle opp tanken og motivasjonen. Det som fungerte for 20 \u00e5r siden fungerer like bra i dag for den vanlige mann i gata.  \n  \nEr sertifisert ern\u00e6ringsfysiolog,mastergrad og jobbet 13 \u00e5r innen faget.\n\nSkjult ID med pseudonym sooky ma. 13 des. 2010 23:27  \n\nSnupp 79  \n  \nSpis sportsknekkebr\u00f8d, til frokost og lunch, s\u00e5 kan du spise hva du vil resten av tiden ;)  \n  \nDa forsvinner magefettet i et svusj\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Forn\u00f8yd ma. 13 des. 2010 23:28  \n\nBytt br\u00f8d med riskaker. Riskakene fungerer som p\u00e5leggsholdere uten s\u00e5 mye karbo, men dog slik at du har litt. Ha p\u00e5 makrell i tomat, kyllingskinke o.l frokost og aftens. Spis grillet kylling + riskaker med litt majones til lunsj. En god sunn middag med mye gr\u00f8nnsaker. Kutt melkeproduktene og ta kalsiumtilskudd. Dette er god kost uten gluten og melk.\n\nSkjult ID med pseudonym frk fr\u00f8ken ma. 13 des. 2010 23:32  \n\nHar g\u00e5tt p\u00e5 den. Tok den ekstreme varianten. Poff ned 6 kilo p\u00e5 3 uker...og poff opp igjen n\u00e5r jeg ikke orket mer. Klarte ikke f\u00e5 i meg nok fett heller, s\u00e5 m\u00e5tte shotte olje til frokost. Bl\u00e6h.\n\nSkjult ID med pseudonym Binders ma. 13 des. 2010 23:34  \n\n@ crassus.  \n  \nDin oppskrift er \"Sunt balansert kosthold,disiplin og kontinuitet\". Enig at det er den beste. For de dette passer for.  \n  \n@Wicken: Var i fin form hele tiden. Faktisk f\u00f8lte jeg meg mer opplagt enn ellers. Ikke noe hard-trening ved siden av, bare tur-g\u00e5ing og forsiktig til moderat styrketrening et par ganger i uka.  \n  \nDet verste er det sosiale. N\u00e5r du blir bedt steder. N\u00e5r du skal ut og spise med jobben, og ikke kan ha spagetti som de andre osv. Og ikke drikke kunne opp \u00f8len noen kj\u00f8per til deg. S\u00e5nne ting.\n\nSkjult ID med pseudonym kit ma. 13 des. 2010 23:34  \n\nG\u00e5 for rent kj\u00f8tt og fisk, masse gr\u00f8nnsaker og grovt br\u00f8d. Kutt ut fett og sukker.\n\nHmmm..... \u00f8nsker meg en personlig trener og barnevakt i julegave, kanskje en kokk ogs\u00e5 hadde v\u00e6rt bra....\n\nSkjult ID med pseudonym qwerty ma. 13 des. 2010 23:35  \n\nDet finnes nesten like mange kostholdsfilosofier som det finnes matvarer...\n\nCrassus:  \nDu som er ern\u00e6ringsfysiolog kan sikkert svare meg p\u00e5 dette;  \nEr det ikke noe som heter kronisk karbohydrat-mangel, som kan v\u00e6re en konsekvens av f.eks ketolysekurer?  \n  \nHar h\u00f8rt om utholdenhetsut\u00f8vere som har f\u00e5tt det, etter at de har trent hardt, og i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 ned i vekt, ikke f\u00e5tt i seg nok karbohydrater i etterkant av trening.\n\nEasyLife p\u00e5 Spenst var min l\u00f8sning, en f\u00e5r da veiledning om kosthold og trening. Til en varig endring i kostholdet.  \nJeg gikk ned 6 kg p\u00e5 en uke, og har s\u00e5 langt tatt av ca 11 kg.\n\nSkjult ID med pseudonym BruceW ma. 13 des. 2010 23:37  \n\nPr\u00f8v med en skarp osteh\u00f8vel. Bare \u00e5 hive innp\u00e5 litt ibux og skave av det gr\u00f8vste ;)\n\nSkjult ID med pseudonym PikenVell ma. 13 des. 2010 23:39  \n\nTror jeg setter pengene mine p\u00e5 BruceW sin \"kur\"..\n\nSkjult ID med pseudonym Binders ma. 13 des. 2010 23:44  \n\nqwerty  \n  \nJa, det stemmer. Det er en jungel av folosofier. Og det er nok fordi det som passer for den ene, ikke n\u00f8dvendigvis passer for den andre. Ketolyse passer for meg rett og slett fordi jeg klarer \u00e5 \"huske\" p\u00e5 \u00e5 ikke spise sukker og stivelse, n\u00e5r jeg tester meg for ketoner hver dag. Men det g\u00e5r utrolig sakte, s\u00e5 det er en t\u00e5lmodighetspr\u00f8ve... (samtidig sier de jo at det er sunnest for kroppen \u00e5 g\u00e5 sakte ned, og det er jo logisk...)\n\n (mann 38 \u00e5r fra Oslo)  ti. 14 des. 2010 10:53  Privat melding \n\n@TS  \n  \nJeg har v\u00e6rt i ketose mer eller mindre siden sommeren. Har hatt noen sprekker (vanskelig \u00e5 unng\u00e5 \u00f8l hele tiden :p), men det har ikke v\u00e6rt flere enn et par i m\u00e5neden. Jeg har ikke h\u00f8rt med ern\u00e6ringseksperter/leger/whatnot, og jeg har ikke daua eller blitt hjerneskada enda =)  \n  \nMange sliter med \u00e5 holde seg til lav-karbo\", for meg har ikke det v\u00e6rt noe problem. Mulig jeg er i overkant glad i kj\u00f8tt og fett :)  \n  \nAnbefaler dog \u00e5 trene p\u00e5 denne \"dietten\". Litt styrketrening gj\u00f8r mye godt med s\u00e5pass mye proteiner innabords ;)  \n  \nOgs\u00e5 er det ikke meninga at man skal g\u00e5 over til kaker, potetgull, sjokolade osv. etter en uke p\u00e5 lav-karbo...\n\n (kvinne 37 \u00e5r fra M\u00f8re og Romsdal)  ti. 14 des. 2010 10:57  Privat melding \n\n@leonokoro  \n  \nTusen takk for eit \u00e6rlig og godt svar :)\n\n (mann 43 \u00e5r fra Akershus)  ti. 14 des. 2010 11:22  Privat melding \n\nJeg har selv g\u00e5tt p\u00e5 ketogeniske dietter (s.k. ketolyse) og har hatt gode effekter av dette. Dog er deg mange som \\*ikke\\* har det, s\u00e5 du m\u00e5 nesten bare pr\u00f8ve selv. Det du m\u00e5 huske er at det p\u00e5 ingen m\u00e5te er en \"magisk diett\" som mange p\u00e5st\u00e5r, og det eneste som er mer positivt her (p\u00e5 papiret) er at det er en proteinsparende effekt (dog relativt liten).  \n  \nHva er grunnen til at du valgte akkurat dette som en diett-form? Hva er m\u00e5let ditt?  \n  \nDet er for\u00f8vrig ingen problemer med \u00e5 trene mens du er i ketose, men om du trener mye kan det hende det er mer form\u00e5lsmessig med en syklisk diett eller en diett ala TKD (targeted ketogenic diet).  \n  \nOm det er rask nedgang du vil ha, s\u00e5 vil jeg heller anbefale en PSMF. Om du vil endre p\u00e5 kroppskomposisjon vil nok intermittent fasting v\u00e6re et bra sted \u00e5 begynne (eatstopeat.com er et bra sted \u00e5 begynne).  \n  \nEllers kan du f\u00e5 veldig mange gode tips (og mye bedre enn p\u00e5 forumet til en sjekkeside) p\u00e5 myrevolution.no, som er forumet til B\u00f8rge Fagerli. Han er nok en av dem i Norge som kan mest om diett og trening :)  \n  \nLykke til, men send meg gjerne en melding om du har noen sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg tror jeg kan en del mer enn de slankespaltistene i glansmagasinene, for \u00e5 si det slik :p\n\n (mann 43 \u00e5r fra Akershus)  ti. 14 des. 2010 11:49  Privat melding \n\nM\u00e5 forresten nevne at jeg p\u00e5 ingen m\u00e5te vet alt som er \u00e5 vite om emnet, men vet uten tvil mer enn en del andre som har kommet med merkelige svar p\u00e5 denne tr\u00e5den ;)\n\nSkjult ID med pseudonym :P ti. 14 des. 2010 12:18  \n\ng\u00e5tt p\u00e5 ketolyse i nesten 8 m\u00e5neder n\u00e5. G\u00e5tt ned 20 kg jevnt og trutt. merk at vekta tas av i sm\u00e5bykst etter de f\u00f8rste 10 kg, ihvertfall for min del. Det beste med ketolyse er at man ikke er sulten, det f\u00f8les ikke som en diett. Negativet er at f\u00f8rste m\u00e5neden s\u00e5 er man slapp for kroppen legger om til \u00e5 skape egne karbohydrater istedet for \u00e5 f\u00e5 direkte fra maten. N\u00e5r du har n\u00e5dd m\u00e5let ditt s\u00e5 legg over til litt karbo, men ikke for mye. kanskje et m\u00e5ltid om dagen. Lykke til me \"dietten\", og vit at ditte opplegget er det beste som har skjedd for me p\u00e5 matfronten nokkensinne. Ditte e den eneste dietten som e realistisk for \u00e5 opprettholde vektnedgangen i mine \u00f8yne.\n\n (mann 43 \u00e5r fra Akershus)  ti. 14 des. 2010 12:24  Privat melding \n\n@ :P : kroppen skaper ikke egne karbohydrater, men n\u00e5r leveren t\u00f8mmes for glykogen gj\u00f8res triglyserider om til ketoner, som de fleste organene i kroppen kan leve helt fint p\u00e5. Merk ogs\u00e5 at de f\u00f8rste 10kg nesten utelukkende er vann (i hvert fall 5-7kg for en vanlig voksen), og dette kommer tilbake. Grunnen til at ting g\u00e5r i rykk og napp er stort sett fordi glyserol, som blir igjen i fettcellene etter utskillelse av triglyserider, tiltrekker vann og derfor blir fettcellene fulle med vann frem til den kan skille det ut - og dermed ser det ut som om vekttapet er variabelt, selv om fett-tapet er tiln\u00e6rmet line\u00e6rt.  \n  \nSelv om jeg er enig i at karbohydratene b\u00f8r senkes for folk flest er det uansett mange andre alternativer \u00e5 velge mellom, og ketogeniske dietter er lite hensiktsmessige for folk som f.eks. skal spise borte eller reiser.  \n  \nFor min del er det intermittent fasting for alle penga, og det blir i prinsippet en ketogenisk diett det ogs\u00e5.\n\nJeg er ingen fanatiker og kommer nok ikkje slavisk til \u00e5 f\u00f8lge denne dietten, men \u00e5 kutte ned p\u00e5 karbohydrater har jeg gjort og skal opprettholde det.  \n  \nSukker forumet blir jo brukt til alt mulig rart s\u00e5 hvorfor ikkje r\u00e5d om denne type diett? Grunnen til at vi gj\u00f8r dette er jo for \u00e5 f\u00f8le oss selv bedre og se bedre ut for mulig partner. Og sukker er jo allerede eit d\u00f8mmende forum som skal se bilder av kropp for \u00e5 eventuelt vurdere en date...\n\n@Snupp: grunnen til at jeg anbefalte andre fora er fordi det er stor fare for \u00e5 f\u00e5 feilaktige/farlige r\u00e5d p\u00e5 et forum der mange uten kunnskap er samlet.  \n  \nDet du m\u00e5 huske, n\u00e5r du sier at du ikke f\u00f8lger opplegget slavisk, er at du b\u00f8r bestemme deg for om du vil ligge over eller under ca 75g karbohydrater om dagen. Dette fordi det er den \"magiske grensen\" for n\u00e5r du g\u00e5r over i ketose/ketolyse. Fasen rundt dette er ogs\u00e5 en katabol fase, og det er ikke \u00f8nskelig \u00e5 svinge inn og ut av denne helt ukontrollert...I tillegg er det en del adapsjon som foreg\u00e5r, spesielt n\u00e5r hjernen skifter drivstoff, som vil gj\u00f8re det ubehagelig om du til stadighet er \"p\u00e5 vei inn i\" ketose/ketolyse.  \n  \nLeste du i det hele tatt r\u00e5dene mine, og har du sett p\u00e5 hva intermittent fasting er?\n\n (mann 38 \u00e5r fra Oslo)  ti. 14 des. 2010 13:07  Privat melding \n\n@MrMelis:  \n  \nMed det nicket forst\u00e5r jeg godt at du er skeptisk til en ketogenisk livsstil. Men jeg m\u00e5 jo si at begrunnelsen du oppgir for at du mener en slik livsstil er uhensiktsmessig, er heller syltynn. Det er ikke noe problem \u00e5 spise borte av og til, eller til og med reise. Det som kan v\u00e6re et problem er at du ikke t\u00e5ler den mengden fett som kreves (som regel trenger du da ikke starte p\u00e5 en ketogenisk livsstil) eller du har ikke r\u00e5d (karbohydrater er den billigste formen for energi).  \n  \nMan m\u00e5 nesten finne ut selv hvilken \"diett\" man trives med, b\u00e5de p\u00e5 innsiden og p\u00e5 utsiden. Velg det kostholdet som gir deg energi i hverdagen, uten at du legger p\u00e5 deg, og uten at magen sl\u00e5r seg vrang. Unng\u00e5 ogs\u00e5 en diett som inneholder pean\u00f8tter, dersom du er allergisk mot pean\u00f8tter. \\_Det\\_ kan faktisk v\u00e6re d\u00f8delig.\n\n\n@leonokoro: jeg tror du misforst\u00e5r bakgrunnen for kallenavnet mitt, men greit nok. Jeg ligger aldri over 100g karbohydrater per dag selv, og p\u00e5 dager jeg ikke trener ligger jeg som regel langt under. Om du mener argumentasjonen min er syltynn b\u00f8r du heller pr\u00f8ve \u00e5 lese litt rundt temaet, som f.eks. noe av Dan Duchaine eller Lyle MacDonald. Godeste Hexeberg og Lindberg ligger s\u00e5 mange \u00e5r etter at det ikke er noen vits i \u00e5 anbefale noen av dem.  \n  \nEt annet sted du feiler er \u00e5 anta at en lavkarbo-diett \\*m\u00e5\\* v\u00e6re h\u00f8y-fett, noe som faktisk er s\u00e5 galt som du kan f\u00e5 det, for det er rett og slett ikke noe krav - selv om du spiser lav-karbo og hyperkalorisk p\u00e5 en gang. Videre vil jeg oppfordre deg til \u00e5 lese hele, og pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5, innleggene mine f\u00f8r du svarer ;)\n\nSkjult ID med pseudonym leonokoro ti. 14 des. 2010 14:30  \n\n@MrMelis:  \n  \nHar ikke tid til \u00e5 lese s\u00e5 mye. Men s\u00e5 tilfeldigvis: \"...og ketogeniske dietter er lite hensiktsmessige for folk som f.eks. skal spise borte eller reiser.\" og reagerte p\u00e5 at du \"frabefaler\" en livsstil p\u00e5 det grunnlaget :p  \n  \nEllers er vi vel i stor grad enige :)  \n  \nLitt uenige tror jeg dog vi er p\u00e5 lav-karbo + hyperkalorisk. Da m\u00e5 det enten veldig mye proteiner til, eller mye fett. Og da mener jeg fettet er sunnere, i lengden.\n\n (mann 43 \u00e5r fra Akershus)  ti. 14 des. 2010 14:53  Privat melding \n\nleonkoro: problemet med ketose og reising/restauranter er at sukker brukes veldig mye b\u00e5de som smakstilsetning og for \u00e5 preservere mat. Til og med reker i saltlake og bacon er ofte tilsatt sukker. I utlandet har man veldig mange produkter som er garantert karbohydratfrie, men det har vi dessverre ikke her. En vanlig lavkarbo-diett vil ikke bli problematisk, men man kan fort ramle ut av ketose ved b\u00e5de for h\u00f8yt protein-inntak og rett og slett ved \u00e5 feile litt p\u00e5 matvarene generelt sett.  \n  \nJeg er absolutt ikke mot lav-karbo generelt sett, men mener flere b\u00f8r ta en titt p\u00e5 nyere dietter (og ogs\u00e5 eldre, som PSMF om de \u00f8nsker rask nedgang) f\u00f8r de hopper p\u00e5 etter artikler i Hjemmet og Se og R\u00f8r. :)  \n  \nSiste avsnittet ditt skal jeg ikke krangle p\u00e5. Det er veldig kjedelig, om ikke annet, \u00e5 spise hyperkalorisk og lav-fett+lav-karbo ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Crassus ti. 14 des. 2010 14:54  \n\nEr man en fan av ketogene dietter og vil pr\u00f8ve dette s\u00e5 greit nok, men hvis man ikke f\u00f8ler at man har energi s\u00e5 ser jeg ingen grunn til \u00e5 spise p\u00e5 denne m\u00e5ten.Det er veldig mange som sliter med energien til \u00e5 begynne med p\u00e5 en slik diett. Stabiliserer seg etterhvert for de fleste. Det er ikke noe magisk med \u00e5 v\u00e6re i ketose med tanke p\u00e5 fettap eller muskelmasse. Man vil oppn\u00e5 akkurat det samme med en diett med mer karbohydrater, gitt at proteininntaket er det samme.  \n  \nEn ketogen diett vil dog f\u00f8re til mindre v\u00e6ske i kroppen (mindre muskelglykogen som binder v\u00e6ske, hvert gram glykogen binder 2.7 g vann), og dette kan lett f\u00f8re til at fettprosentm\u00e5linger gir et lavere resultat, uten at man egentlig har mindre fett p\u00e5 kroppen.  \n  \nOver og ut.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "777ae2a3-7743-4d52-94ed-a846d90475e8"}
+{"url": "http://operaen.no/presse/nyheter-og-pressemeldinger/pasjon-og-paskegodteri-i-operaen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:15Z", "text": "# Pasjon og p\u00e5skegodteri i Operaen\n\nBachs Markuspasjon i ny drakt og fire gratis konserter p\u00e5 Hovedscenen. Operaen er \u00e5pen hver dag i p\u00e5sken \u2013 med p\u00e5skequiz, \u00e5pen butikk, familieomvisninger og aktivitetsbord for barn.\u00a0\n\n### Pasjon og p\u00e5skegodteri i Operaen\n\nPalmes\u00f8ndag fremf\u00f8rer skuespiller Svein Tindberg, Barokksolistene og sangere en helt ny rekonstruksjon av J.S Bachs Markuspasjon. Det opprinnelige verket, som kun ble oppf\u00f8rt noen f\u00e5 ganger, er bearbeidet av musikkforskeren Malcolm Bruno \u2013 som har brukt ti \u00e5r p\u00e5 \u00e5 finne sine egne l\u00f8sninger basert p\u00e5 original musikk av Bach. Bruno har valgt \u00e5 gj\u00f8re evangelistens rolle til en talerolle, som fremf\u00f8res av Svein Tindberg. Skuespilleren er n\u00e6rmest blitt et ikon i Norge de siste \u00e5rene gjennom sine etterspurte forestillinger fra Bibelen, og under Markuspasjonen deler han scenen med et f\u00f8rsteklasses knippe internasjonale solister.\u00a0Markuspasjonen er et samarbeid med Bergen Nasjonale Opera. Verket har premiere i Operaen, f\u00f8r det settes opp i Stavanger og Bergen i april.\u00a0\n\n  \nFra skj\u00e6rtorsdag til 1. p\u00e5skedag \u00e5pnes Hovedscenen for fire gratis konserter. Cellisten Sandra Lied Haga, sopranen Caroline Christensen og barytonen Espen Langvik er blant ut\u00f8verne som byr p\u00e5 variert musikk av blant andre Tveitt, Debussy, Brahms, Schumann, Liszt og Schubert.\u00a0\n\n  \nFoajeen er pyntet med p\u00e5ske-flygel og utstyrt med aktivitetsbord for barn og p\u00e5skequiz. Det er \u00e5pent i Operabutikken og Sanguine Brasserie, og n\u00e5r v\u00e6ret tillater det, \u00e5pnes ogs\u00e5 uteserveringen.\n\n\u00a0\n## Fikk du svar p\u00e5 det du lurte p\u00e5?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18795349-5572-4efe-bd44-4fef52d09721"}
+{"url": "http://nordemens.no/bokhandel/diagnostikk-utredning/yngre-personer-med-kognitiv-svikt-og-demens", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00052-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:09Z", "text": "# Yngre personer med kognitiv svikt og demens\n\n\n\n\n\n\u00c5 utrede og diagnostisere kognitiv svikt og demens hos personer under 65 \u00e5r er en utfordrende oppgave som krever lang erfaring og spesialkompetanse.\n\nDenne h\u00e5ndboka er prim\u00e6rt rettet mot fagpersoner som arbeider med utredning og diagnostisering av yngre personer hvor det er mistanke om kognitiv svikt og demens. H\u00e5ndboka vil ogs\u00e5 v\u00e6re nytting for fagfolk i spesialist- og kommunehelsetjenesten som i sitt arbeid m\u00f8ter personer med demens.\u00a0\n\nBokprosjektet har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Helsedirektoratet som en del av satsingen p\u00e5 yngre personer med demens i Demensplan 2015.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "289b13e4-f719-41cf-91c5-25f60d176788"}
+{"url": "http://calcuttagutta.com/archive/2011/8", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:55Z", "text": " Are   31.08.11 21:52 \n\nFristende \u00e5 ta en tur innom en forelesning :)\n\n Camilla   31.08.11 16:57 \n\nDet er bra. Blir spennende \u00e5 se om noen klarer \u00e5 holde seg v\u00e5kne i det hele tatt p\u00e5 fredag. 8-forelesninger er ikke noe g\u00f8y.\n\n Ulf   31.08.11 16:56 \n\nIkke ta det ille opp\\! Det var en interessant og underholdende \u00f8kt.\n\n Ulf   31.08.11 16:54 \n\nJeg sovnet. Har stort sett \"nedetid\" 10min i l\u00f8pet av to forelesninger hvor jeg er s\u00e5 tr\u00f8tt at jeg ikke f\u00e5r med meg noe som helst eller sm\u00e5dupper av. V\u00e6rt s\u00e5nn i \u00e5revis.\n\n Camilla   31.08.11 16:43 \n\nSovnet du, eller s\u00e5 det bare s\u00e5nn ut?\n\n Ulf   31.08.11 14:21 \n\nJeg tar faget til Camilla\\! A pleasant surprise\\!\n\n Ragnhild   29.08.11 17:32 \n\nHva kan v\u00e6re det lureste \u00e5 stemme i B\u00e6rum (R\u00f8dt eller SV)? Noen som har erfaring p\u00e5 (det geografiske) omr\u00e5det? Nettsidene til SV B\u00e6rum er lite oppl\u00f8ftende.\n\n Hanna Maja   29.08.11 10:00 \n\nTja, du leser jo endel i forbindelse med jobb, s\u00e5 da har du vel ikke havnet i helt galt yrke? (Sitatet ble postet en heller deprimerende jobb-ettermiddag.)\n\n Camilla   29.08.11 08:54 \n\nExcellent plan.\n\n Tim   29.08.11 00:31 \n\nNearly finished first Scots law article. Will try to finish on train tomorrow, hopefully before I become internetless.\n\n Camilla   28.08.11 00:28 \n\nHahaha.\n\n Tor   27.08.11 12:54 \n\nAhahah, et kort \u00f8yeblikk trodde jeg det stod \u00abstrikke, lese og jogge\u00bb.\n\n Camilla   26.08.11 20:14 \n\nS\u00e5 jeg burde strikke, lese og blogge?\n\"The work you do while you procrastinate is probably the work you should be doing for the rest of your life.\" -Jessica Hische\n\n Camilla   24.08.11 17:21 \nCricket for non-believers\n\n Camilla   24.08.11 16:37 \n\nHurra\\!\n\n Ragnhild   24.08.11 16:00 \n\nJeg lover artikkel om gullgraverlandsbyen jeg har bodd i nylig\\! Gull og gr\u00f8nne skoger er mitt l\u00f8fte til dere. F\u00f8rst er det en del jeg \u00e5 fikse. Hilsener fra Bergen by, god som ny.\n\n AQK   24.08.11 14:49 \n\nJeg tenkte ikke noe spesielt over hva som skjedde. (...) jeg var ellers kun opptatt av \u00e5 f\u00e5 med meg hva som skjedde.\n\n AQK   23.08.11 08:49 \n\nHaha. \u00c5lesund\\!\n\n Kjellove   22.08.11 20:17 \n\nIkke f\u00f8rste gang i historien.\n\n Anders K.   22.08.11 14:33 \n\nF\u00f8rste gang i historien\\!\n\n Tore   20.08.11 15:27 \n\nTartan Designer\\!\n\n Tor   17.08.11 00:33 \n\nDet burde g\u00e5 fint.\n\n Kjellove   16.08.11 17:22 \n\n*The Gun Seller*, som jeg gjerne l\u00e5ner etter Trond. :\\]\n\n Tor   16.08.11 11:28 \n\nHvilken bok? Og hatten vet jeg om. Jeg vil gjerne ha den tilbake.\n\n Trond   16.08.11 00:21 \n\nDu er Tor, forresten. Jeg har glemt \u00e5 si at jeg har stjelt ei bok fra deg. Dessuten har jeg fortsatt en av hattene dine. Til orientering.\n\n Trond   16.08.11 00:12 \n\nOm du ikke har tatt bilder, anbefaler jeg at du f\u00e5r noen tips her. www.terjeaamodt.com sjekk ut bryllupsbilder fra rolf og annikens bryllup i \u00e5ndalsnes.\n\n Tor   16.08.11 00:04 \n\nLevitating girl\n\n Tim   15.08.11 23:42 \n\nCamilla: if you want to make sure you're not wearing the same clothes as everybody else...\n\n Camilla   12.08.11 00:14 \n\nRiots spread to Edinburgh\n\n Anders K.   08.08.11 23:37 \n\n\"B\u00e5de\" brukes sammen med \"og\". \"Begge\" kan brukes alene.\n\n Ole Petter   08.08.11 21:24 \n\nHmm, regelen ser ut til \u00e5 involvere at n\u00e5r man sier b\u00e5de m\u00e5 man liste opp det man refererer til.\n\n Tor   08.08.11 18:07 \n\nJa, jeg kj\u00f8pte b\u00e5de melk og ost.\n\n Tor   08.08.11 18:07 \n\nKj\u00f8pte du melk og ost? Ja, jeg kj\u00f8pte begge deler.\n\nAkk. Gi meg tid.\n\n Tor   04.08.11 23:43 \n\nDa m\u00e5 du l\u00e6re deg vim og grep, blant annet.\n\n Camilla   04.08.11 22:37 \n\nJeg dr\u00f8mmer om \u00e5 bli som Geoffrey K. Pullum n\u00e5r jeg blir stor.\n\n Camilla   04.08.11 21:59 \n\nOjda.\n\n Tor   04.08.11 21:16 \n\nDet er mulig jeg er gammeldags, men jeg synes det er litt vulg\u00e6rt n\u00e5r to personer st\u00e5r p\u00e5 hver sin veranda og \u00f8konomiske detaljer om sine boligforhold til hverandre.\n\n Tor   02.08.11 23:22 \n\nJeg tok et fag en gang, der en av \u00f8vingene var \u00e5 skrive et program for \u00e5 l\u00f8se knight's tour. Ganske stilige greier.\n\n J\u00f8rgen   02.08.11 21:31 \n\nKult\\!\n\n Camilla   01.08.11 18:54 \n\nBikes. Did the zombies eat them?\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7df9985d-cce6-44b5-b2c3-5368a6eeaeae"}
+{"url": "https://snl.no/Robert_Laird_Borden", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:14:27Z", "text": "# Robert Laird Borden\n\n    1937\n\nRobert Laird Borden, kanadisk politiker og jurist. Fra 1896 medlem av Canadas parlament, 1901 leder av det konservative parti, 1911\u201320 f\u00f8rsteminister, trakk seg tilbake fra politisk virksomhet 1920. Borden st\u00f8ttet energisk det britiske moderland under den f\u00f8rste verdenskrig, fikk 1917 gjennomf\u00f8rt alminnelig verneplikt, representerte Canada i imperiets krigskabinett og ledet landets delegasjon p\u00e5 fredskonferansen i Versailles 1919 og nedrustningskonferansen 1921.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Robert Laird Borden. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Robert\\_Laird\\_Borden.\n\nfri gjenbruk.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a0749f0-4321-43c1-b795-822321cbc4e3"}
+{"url": "http://www.abelprisen.no/nyheter/vis.html?tid=46128", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00056-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:09Z", "text": "# Holmboeprisen til Kristiansand\n\nNorges beste matematikkl\u00e6rer heter Svein Hallvard Torkildsen og underviser ved Samfundets skole i Kristiansand. 23. mai ble han overrakt den aller f\u00f8rste Holmboeprisen av statsr\u00e5d Kristin Clemet p\u00e5 Oslo katedralskole.\n\nPrisen p\u00e5 50.000 kroner deles ut av Norsk matematikkr\u00e5d og deles mellom prisvinner og skolen prisvinneren kommer fra. \"Svein Hallvard Torkildsen har gjennom sin l\u00e6rergjerning gjort en lang, systematisk og allsidig innsats for matematikkfaget med store nasjonale ringvirkninger\", heter det blant annet i begrunnelsen for tildelingen. Holmboeprisen har f\u00e5tt sitt navn etter Bernt Michael Holmboe, l\u00e6reren som oppdaget Niels Henrik Abels unike matematiske evner. Det skjedde nettopp p\u00e5 Oslo katedralskole. Etter den h\u00f8ytidelige prisoverrekkelsen entret elevene fra \u00c5l ungdomsskule, \u00e5rets KappAbel-vinnere, podiet. Med sin tankevekkende og hum\u00f8rfylte framf\u00f8ring av prosjektoppgaven \"Matematikk og kroppen\" hadde de publikum i sin hule h\u00e5nd. Oppgaven som de gikk helt til topps med i den nordiske finalen i Reykjavik nylig, tar blant annet for seg kroppsidealer f\u00f8r og n\u00e5. Elevene fra \u00c5l takket for seg med \u00e5 gi ros til sin matematikkl\u00e6rer Arnstein S\u00f8rb\u00f8en som de mente var \"verdens beste l\u00e6rer\". Utdelingen av Holmboeprisen var det f\u00f8rste offisielle arrangementet under \u00e5rets Abeldager i Oslo og Bergen. \u00c6resgjest under arrangementet p\u00e5 Oslo katedralskole var Peter D. Lax, \u00e5rets Abelprisvinner.\n\n### \"Abel i Barcelona\" med forelesning av Louis Nirenberg\n\n\n\nI tilknytning til Abelkomiteens m\u00f8ter i Barcelona neste uke vil Institut d'Estudis Catalans v\u00e6re vertskap for et symposium 16. januar der Louis Nirenberg holder hovedforelesningen. I tillegg blir det forelesninger av to av Abelkomiteens medlemmer, Luigi Ambrosio\u00a0og Ben Green. Presidenten i det katalanske akademiet Joandom\u00e8nec Ros \u00f8nsker velkommen. Deretter vil Akademiets preses Ole M. Sejersted holde sin \u00e5pningstale.\n\n### Utlysning av midler til barne- og ungdomstiltak\n\n#### \n\n\n\nAbelstyret bevilger hvert \u00e5r omkring 1,5 millioner kroner til tiltak som skal \u00f8ke interessen for matematikk blant barn og unge. S\u00f8knadsfristen er 1. oktober. Last ned eget s\u00f8knadsskjema i lenken til h\u00f8yre.\u00a0S\u00f8knader sendes til firstname.lastname@example.org. Installasjonen \"Trinnvis\" (bildet) er ett av tiltakene som har f\u00e5tt st\u00f8tte.\n\n### Historisk Abelforelesning i Berlin\n\n#### N\u00e5 med film fra forelesningen\n\n\n\nFor f\u00f8rste gang ble det holdt en Abelforelesning under den europeiske matematikkforeningens kongress som arrangeres hvert fjerde \u00e5r. Over 1000 deltok p\u00e5 \u00e5rets ECM i Berlin der Endre Szemer\u00e9di holdt\u00a0 Abelforelesningen med tittelen\u00a0\"Arithmetic progressions and graph theoretic lemmas\". Akademiets generalsekre\u00e6r \u00d8ivind Andersen holdt \u00e5pningstalen der han blant annet trakk fram Abels tilknytning til Berlin. Timothy Gowers introduserte Endre Szemer\u00e9di for et stort og lydh\u00f8rt publikum.\n\n### Andrew Wiles mottok Abelprisen av H.K.H. Kronprins Haakon\n\n#### Seremonien vises p\u00e5 Kunnskapskanalen NRK2 3.9. kl 17.05\n\n\n\nUnder en h\u00f8ytidelig seremoni i en n\u00e6r fullsatt og vakkert pyntet Universitets Aula i Oslo i dag, tirsdag 24. mai, fikk Sir Andrew Wiles fra Universitetet i Oxford overrakt Abelprisen av H.K.H. Kronprins Haakon. Wiles mottar prisen p\u00e5 6 millioner norske kroner \"for sitt oppsiktsvekkende bevis p\u00e5 Fermats siste teorem ved hjelp av modularitetsformodningen for semistabile elliptiske kurver, noe som innledet en helt ny \u00e6ra innen tallteori\". \"F\u00e5 resultater har en s\u00e5 rik matematisk historie og et s\u00e5 dramatisk bevis som Fermats siste teorem\", sa Abelkomit\u00e9leder John Rognes i sin tale under prisutdelingen.\n\n### Abelforelesningene 2016\n\n\n\nAbelprisvinner Sir Andrew Wiles, University of Oxford,\u00a0vil holde sin prisforelesning\u00a0p\u00e5 Universitetet i Oslo 25. mai. Deretter blir det\u00a0Abelforelesninger ved\u00a0Henri Darmon og Manjul Bhargava. Simon Singh holder den popul\u00e6rvitenskapelige forelesningen *From Fermat's Last Theorem to Homer's Last Theorem*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d0d7bc1-da3e-4572-8b27-9de6763a79f7"}
+{"url": "https://scantrade.no/umbro/baller1/fotballer1/umbro-maxi-light-tr-ball-hvit-r%C3%B8d-treningsfotball-for-alle-underlag-181402-p0000505267", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:26Z", "text": "# UMBRO Maxi Light Tr Ball Hvit/R\u00f8d 3\n\n## Treningsfotball for alle underlag\n\nLett og slitesterk treningsball som passer til alle underlag. Fotballen har Soft touch- teknologi, noe som gir ballen en mykere overflate.\n\n  - \n  - Sv\u00e6rt\u00a0lett treningsball.\n  - Passer til alle underlag.\n  - Slitesterk.\n  - Soft touch- teknologi gir ballen en\u00a0mykere overflate.\n  - 28 Paneler.\n  - Bevarer luften godt.\n  - Materiale: TPU\n\nVekt: St\u00f8rrelse 3- 265 gram  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 St\u00f8rrelse 4- 279 gram  \n  \n**Hvordan velge riktig st\u00f8rrelse p\u00e5 fotballen?**  \n  \nStr.3 passer til jenter/gutter 7-8-9-(10) \u00e5r  \nStr.4 passer til jenter/gutter (10) 11-14 \u00e5r  \nStr.5 passer til jenter/gutter p\u00e5 15 \u00e5r og eldre.  \n  \n*Umbro ble etablert i Manchester i England i 1924. Tidlig p\u00e5 60-tallet ble Umbro en stor akt\u00f8r i fotballen p\u00e5 ball\u00f8ya og i VM i 1966 fikk alle lag som deltok i mesterskapet eget draktsett levert av Umbro. Umbro er fotballmerke nr 1 i England og har gjennom historien hatt store lag og mestere p\u00e5 laget sitt.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6fa68d1f-c02f-4f2c-8a72-3b8588a8e358"}
+{"url": "http://www.filmkraft.no/om-filmkraft/nyheter/utlysning-av-midler-for-2017", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00606-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:50Z", "text": "# Utlysning av midler for 2017\n\n09.01.2017\n\n\n\nUtlysning av midler for 2017 i Filmkraft Rogaland AS  \n  \nI henhold til statlig bevilgning under kap. 334 post 73, jf Prop 1S (2016-2017) og styrevedtatt budsjett for Filmkraft i 2017 utlyser vi herved midler for Filmkrafts tilskuddsordninger.  \n\u00a0  \nFilmkraft mottar \u00e5rlig statstilskudd samt tilskudd fra eierne. Statstilskuddet g\u00e5r i sin helhet til tilskuddsordninger og tiltak, og disponeres i samsvar med de m\u00e5l, forutsetninger, krav til \u00f8konomiforvaltning og kontroll samt rapportering som f\u00f8lger av tilskuddsbrevet. Det tas forbehold om mulige endringer som f\u00f8lge av eventuelle f\u00f8ringer i tilskuddsbrevet fra Norsk Filminstitutt. Tilskuddsbrevet ventes i slutten av januar.  \n  \nForankring  \nFilmkrafts regelverk for tilskudd skal bidra til \u00e5 oppfylle form\u00e5l i forskrifter om tilskudd til audiovisuell produksjon (FOR-2016-10-07-1196 og FOR-2016-10-31-1264), vilk\u00e5r som beskrevet i NFIs\u00a0 tilskuddsbrev samt gjeldende politiske m\u00e5l p\u00e5 omr\u00e5det.  \n\u00a0  \nTilskuddene skal bidra til videreutvikling av et profesjonelt og b\u00e6rekraftig milj\u00f8 for audiovisuell produksjon i Rogaland, med en kontinuerlig og kostnadseffektiv produksjon av et mangfold av audiovisuelle verk som\n\n  - er basert p\u00e5 norsk eller samisk spr\u00e5k, kultur og samfunnsforhold\n  - er anerkjent for h\u00f8y kvalitet, kunstnerisk dristighet og nyskaping\n  - utfordrer og n\u00e5r et stort publikum i Norge og internasjonalt\n\n  \nAvgrensning  \nBestemmelsene i forskrift om tilskudd til audiovisuell produksjon (FOR-2016-10-31-1264) ligger til grunn for alle Filmkrafts tilskuddsordninger. Imidlertid vil vi ikke gi tilskudd i henhold til f\u00f8lgende paragrafer i forskriften:\n\n  - \u00a73-7. Tilskudd etter markedsvurdering.\n  - \u00a73-9. Etterh\u00e5ndstilskudd.\n  - \u00a73-10. Forh\u00e5ndstilsagn om etterh\u00e5ndstilskudd.\n  - \u00a73-11. Utm\u00e5ling av etterh\u00e5ndstilskudd.\n  - Kapittel 4. Rammetilskudd til produksjonsforetak.\n\nFor paragrafene \u00a73-12 og 3-13 som omhandler lanseringstilskudd til audiovisuelle verk avgrenses tilskuddsmuligheten til lanseringsreiser.  \n  \nTilskuddsordninger  \nTILSKUDD TIL FILM:\n\n  - utvikling og produksjon av kortfilm, dokumentarfilm og dokumentarserier\n  - utvikling av spill\n  - utvikling av manuskripter til lang fiksjon eller TV-drama\n\n\u00a0  \nTILSKUDD TIL ENKELTPERSONER:\n\n  - tilskudd til faglig utvikling og deltakelse p\u00e5 bransjearrangement\n  - tilskudd til lanseringsreiser\n  - hospiteringsstipend\n\n\u00a0  \nTILTAK BRANSJE\n\n  - bransjefremmende og kompetansehevende tiltak for den profesjonelle filmbransjen\n  - tiltak rettet mot talentutviklingsarbeid\n\n  \nBudsjettmessige prioriteringer  \nBevilget statstilskudd for 2017 er 6,2 MNOK. Ut over statstilskuddet benyttes ogs\u00e5 midler fra Filmkrafts eiere til tilskudd, tiltak og aktiviteter. Tilskuddsmidlene fordeles forel\u00f8pig slik:\n\n  - Tilskudd til kort- og dokumentarfilmprosjekter: kr 5 900 000\n  - Manuskriptutvikling: kr 500 000\n  - Tilskudd til stipend og tiltak: kr 876 500\n  - \u00d8remerkede midler til tiltak og aktiviteter for talentutvikling: kr 570 000\n\n  \nOmprioriteringer innenfor tilskuddsordningene kan forekomme.  \n  \nS\u00f8knadsfrister og saksbehandlingstid  \nFor s\u00f8knader med s\u00f8knadssum under kr 100 000 er det l\u00f8pende s\u00f8knadsfrist.  \nS\u00f8knader med s\u00f8knadsbel\u00f8p over kr 100 000 m\u00e5 sendes senest fire uker f\u00f8r neste styrem\u00f8te.  \nStyrem\u00f8ter for 2017:\n\n  - 9\\. februar (siste frist: 13/1)\n  - 6\\. april (siste frist: 9/3)\n  - 8\\. juni (siste frist: 11/5)\n  - 22\\. august (siste frist: 31/7)\n  - 26\\. oktober (siste frist: 28/9)\n  - 7\\. desember (siste frist: 9/11)\n\n  \nEventuelle endringer i m\u00f8tedatoer vil publiseres p\u00e5 web og i nyhetsbrev i god tid i forkant.  \n\u00a0  \nS\u00f8knader om manusutviklingstilskudd har s\u00f8knadsfrist 1. mars og ellers etter utlysning, uavhengig av s\u00f8knadsbel\u00f8p.  \n\u00a0  \nS\u00f8knader for tilskudd til tiltak, faglig utvikling, hospitering og deltakelse p\u00e5 bransjearrangement har l\u00f8pende frister. S\u00f8knad sendes senest to uker i forkant. S\u00f8knader som sendes etter oppstart f\u00e5r automatisk avslag.  \n\u00a0  \nSaksbehandlingstid for filmtilskudd, manusutvikling og spill er normalt 4-6 uker.  \nSaksbehandlingstid for tilskudd til enkeltpersoner og tiltak er normalt 2-4 uker.  \n  \nVedtaksprosedyre  \nTilskudd inntil kr 100 000 kan vedtas av daglig leder, etter innstilling fra konsulentene.  \nTilskudd over kr 100 000 vedtas av Filmkrafts styre, etter innstilling fra konsulentene.  \nS\u00f8knader om tilskudd til enkeltpersoner, hospitering, bransjetiltak og talentutviklingstiltak behandles av ansvarlig ansatt p\u00e5 omr\u00e5det i samr\u00e5d med daglig leder.  \n  \nKrav til s\u00f8knad  \n**S\u00f8knad skal v\u00e6re p\u00e5 norsk og sendes via s\u00f8knadssystemet Films\u00f8k**. Filmkraft kan gj\u00f8re unntak for spr\u00e5kkravet p\u00e5 hele eller deler av s\u00f8knaden. Foresp\u00f8rsel om unntak fra spr\u00e5kkravet m\u00e5 godkjennes av Filmkraft f\u00f8r s\u00f8knaden kan behandles. S\u00f8ker m\u00e5 levere fullstendig s\u00f8knad f\u00f8r prosjektet eller den aktuelle prosjektfasen iverksettes.  \n\u00a0  \nSe v\u00e5rt regelverk for andre krav og spesifikasjoner innenfor hver tilskuddsordning:  \nSaksbehandlingsregler for Filmkraft Rogaland AS  \n\u00a0  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfb7080f-ec7d-4bab-baa6-df264b6fd8c4"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Anomosetidae", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:04Z", "text": "# Anomosetidae\n\n**Anomosetidae, *Anomoses***  \nInsekter\n\nOrden:\n\nSommerfugler\n\nOverfamilie:\n\nRotetere\nbare \u00e9n kjent art\n\nHabitat:\n  - *Anomoses hylecoetes*\n\n**Anomosetidae** er en familie av primitive sommerfugler som bare omfatter \u00e9n kjent art, *Anomoses hylecoetes*, som lever i Queensland og New South Wales i Australia. Den h\u00f8rer til overfamilien rotetere (Hepialoidea).\n\nEn liten, brunspraglete m\u00f8ll. For- og bakvingene er noks\u00e5 like p\u00e5 form, bakvingene er litt smalere og spissere. Antennene er omtrent dobbelt s\u00e5 lange som hodets bredde og tr\u00e5dformede. Forvingen er spraglet i brunt og metallisk, bakvingen er ensfarget gr\u00e5lig. I motsetning til den n\u00e6rt beslektede familien rotetere (Hepialidae) er bakkroppen liten og slank.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97ad73a8-a429-4c93-a5af-eeb1dc7a50f0"}
+{"url": "http://jordbarpiken.blogspot.com/2010/08/baderomsgarnityr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:49Z", "text": "\n\n    \n\n## fredag 27. august 2010\n\n### Baderomsgarnityr\n\n\n\nI min ekstase over at vi n\u00e6rmer oss ferdigstillelse p\u00e5 huset og innflytting m\u00e5 jeg bare vise noen mobilbilder som jeg tok av baderomsgarnityret v\u00e5rt som ble levert i dag. Dette er dusjen. Den heter Mora Classic Family og er kj\u00f8pt p\u00e5 Badeeksperten.\n\n  \n\n\n\nBildet av badekarsbatteriet fikk jeg ikke snudd av en eller annen grunn, s\u00e5 det ble som det ble. Det heter Damixa Tradition og er kj\u00f8pt p\u00e5 VVSkupp.no. Der har vi ogs\u00e5 kj\u00f8pt vaskene til badet, dusjbatteriet og badekaret. Det er fine priser p\u00e5 VVSkupp, men man m\u00e5 beregne noen ukers levering, s\u00e5 det gjelder \u00e5 planlegge tidsmessig hvis man bestiller derfra.\n\n  \n\u00a0  \n\nServantbatteriene heter Dune og merket er Crolla. Disse har vi bestilt hos Lino Trading etter tips fra Lakka. Tusen takk\\! :) Vi kunne ikke bestille dem direkte selv, men m\u00e5tte bestille gjennom r\u00f8rleggeren.\n\n  \n\n\u00a0  \n\nP\u00e5 bildet nederst til h\u00f8yre ser dere den ene foten til badekaret v\u00e5rt. Badekaret heter Westerbergs Elisabeth.\u00a0Jeg trodde f\u00f8ttene skulle v\u00e6re blankere, men det blir nok bra dette ogs\u00e5. Gleder meg til \u00e5 se det montert. Jeg har en flink mann som er borte p\u00e5 huset og jobber med det akkurat n\u00e5. Hurra\\!\n\n  \n\n\n\n#### 13 kommentarer:\n\n \n\nMarie sa...\n\nS\u00e5 fint alt blir\\!:) Og kjempestilig slukrist p\u00e5 badet, den likte eg veldig godt..\\*vil ha, vil ha\\* Ellers veldig mange fine detaljar i resten av huset som du har vist i tidligare innlegg og, blir et nydelig hus ditta\\! Og mannen din har jammen jobba p\u00e5, s\u00e5 tenke dokke alle er gla for at det n\u00e6rma seg no:) Lykke til med siste finish\\!\n\n 27. august 2010 kl. 23:51    \n\n\n\n\n\nMiss Mette sa...\n\nS\u00e5 mye fint du viser\\!\\!\\! - sluken p\u00e5 badet med tekst var bare r\u00e5-stilig\\! og baderomsdetaljene var helt min stil, veldig vakkert - gleder meg til \u00e5 se hvordan det blir :) \u00d8nsker deg en riktig flott helg, klem fra Mette\n\n 27. august 2010 kl. 23:55    \n\n\n\n\n\nHege sa...\n\nOi,oi,oi...kommer til \u00e5 bli r\u00e5flott.  \n  \nHege\n\n 28. august 2010 kl. 00:02    \n\n\n\n\n\nEllemell sa...\n\ndu har bare s\u00e5 utrolig god smak, at jeg kan egentlig bare flytte rett inn i det nye huset ditt:)  \n  \nha en fantastisk helg, og god bedring til Anna\\!  \nklem ellemell\n\n 28. august 2010 kl. 00:38    \n\n\n\n\n\nMona Christin sa...\n\nDette badet blir nydelig. Jeg kan se stilen din og den er lekker.  \n  \nKlem Mona C\n\n 28. august 2010 kl. 00:57    \n\n\n\n\n\nHavets Datter sa...\n\nOhLala... her var det MYE fint\\!\\!\\! Gleder meg bare til \u00e5 se mer jeg ;)  \n  \nHa ei super helg\\!  \nKlem Karina\n\n 28. august 2010 kl. 01:31    \n\n\n\n\n\nigi sa...\n\ns\u00e5 fine detaljer\\! Det kommer til \u00e5 bli veldig fint. Gleder meg til \u00e5 se n\u00e5r det er ferdig.Kos deg i kveld.  \nKlem Igi\n\n 28. august 2010 kl. 09:06    \n\n\n\n\n\nMonica sa...\n\nS\u00e5 fint det blir\\! Gleder meg veldig til \u00e5 se resultatet - spesielt badekaret\\! :)  \nDen slukristen var jo bare helt fantastisk\\! Kos dere med \u00e5 gj\u00f8re huset ferdig til et hjem :)  \nGod helg\\! Klem fra Monica\n\n 28. august 2010 kl. 10:59    \n\n\n\n\n\nRandi sa...\n\nS\u00e5 flotte detalja i alt. Her er det ingenting som er overlatt til tilfeldighetene nei... :-)  \nGleder meg til \u00e5 f\u00e5 sj\u00e5 det ferdige resultatet\\!  \nDen slukristen var berre s\u00e5 r\u00e5kul\\!  \nHa ei fin fin helg\\!  \nKlems\n\n 28. august 2010 kl. 12:02    \n\n\n\n\n\nSiv \u2665 mitt lille hjem \u2665 sa...\n\nS\u00e5 lekkert det blir....  \nHeldige deg med badekar da \u2665  \n  \nGod L\u00f8rdag \\!\n\n 28. august 2010 kl. 13:43    \n\n \n\nLakka sa...\n\nS\u00e5 masse fint du har funnet, og s\u00e5 g\u00f8y at jeg kunne bidra med et tips\\! Kjempestilig slukrist ogs\u00e5\\!\\! Gleder meg masse til \u00e5 se tingene p\u00e5 plass:-)  \n  \nJeg er s\u00e5 forn\u00f8yd med at vi valgte badekar (i tillegg til dusj)\\! Gled deg\\! V\u00e5rt ble brukt senest i dag morges;-)  \n  \nHa en deilig helg\\!\n\n 28. august 2010 kl. 13:56    \n\n\n\n\n\nEpleskrell sa...\n\nHei snuppa\\!  \n  \nEr s\u00e5 spennende \u00e5 f\u00f8lge med og skal si det skyter fart i husbyggeinnredeprosjektet ja\\! :) S\u00e5 flinke dere er\\!\\!  \n  \nH\u00e5per alt er vel og at lille fr\u00f8ken Anna er bedre i formen\\! :)  \n  \nKlem\n\n 28. august 2010 kl. 22:35    \n\n\n\n\n\nBalke g\u00e5rd sa...\n\nSukk s\u00e5 flott\\!\\!\\!\\!\n\n 29. august 2010 kl. 09:17    \n\n## Om meg\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c933a72-902f-47bd-bd66-0956e9fd53b7"}
+{"url": "https://no.hotels.com/ho228435/dorisol-florasol-hotel-funchal-portugal/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00070-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:01Z", "text": "### Vilk\u00e5r\n\nSpabehandlinger m\u00e5 bestilles p\u00e5 forh\u00e5nd, noe som kan gj\u00f8res ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet f\u00f8r ankomst p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg\n\n**En frokostbuff\u00e9** tilbys mot et tillegg p\u00e5 5 EUR per person (ca.)\n\n**Barnepass** tilbys mot et tillegg\n\nTilgang til **wi-fi** er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene mot et tillegg p\u00e5 5 EUR per dag (prisene kan variere)\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\nDorisol Florasol Hotel i Funchal\n\nGreit**2,0** / 5\n\n> Bodde p\u00e5 dette hotellet i 2009 og det viste seg at ingen ting var endret eller fornyet siden da. Gammelt og nedslitt. Naar renholdet i tillegg er daarlig frister det ikke aa dra tilbake til dette hotellet. Dusjen som en gang har vaert hvit var svart av ingrodd skitt. Skjonner ikke at Solia fremdeles bruker dette hotellet paa sine charterreiser. Er normalt ikke kresen paa hotellrom men det maa vaere rent.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "977e8359-3482-45ae-9e4d-c968cb331d09"}
+{"url": "http://solabladet.no/nyheter/sport/bmx-klubben-vil-til-asen/19.9577", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:06:45Z", "text": "## BMX-klubben vil til \u00c5sen\n\n\n\nLars Ole Hetland og de andre rytterne i Sola BMX trenger ny bane n\u00e5r banen p\u00e5 S\u00f8mme forsvinner. FOTO: Geir Wegger/Sola BMX\n\nN\u00e5r Tanangervegen skal utvides, m\u00e5 BMX-banen bort. Da h\u00e5per BMX-klubben at ogs\u00e5 de f\u00e5r plass p\u00e5 \u00c5sen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1047cf73-8e3a-44e0-85f8-69b249044602"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/--Sendte-ut-flere-asylbarn-enn-Faremo-264044b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00070-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:33Z", "text": "  - \n    \n      \n    \\- F\u00d8LGER DEPARTEMENTETS F\u00d8RINGER: Politidirekt\u00f8r Odd Reidar Humleg\u00e5rd (til v.) fikk i forrige uke krass kritikk for h\u00e5ndteringen av lengev\u00e6rende asylbarn. Her sammen med justisminister Anders Anundsen. **FOTO: SCANPIX**\n# \\- Sendte ut flere asylbarn enn Faremo\n\nI l\u00f8pet av \u00e5rets ti f\u00f8rste m\u00e5neder ble 76 lengev\u00e6rende asylbarn sendt ut av landet. Det er n\u00e6rmere 30 flere enn Faremo sendte ut i 2013, if\u00f8lge politidirekt\u00f8ren.\n\n 8. des. 2014 13:19, oppdatert 13:32 \n\nJustisminister Anders Anundsen (Frp) forsikret gang p\u00e5 gang at han ikke skulle prioritere \u00e5 sende ut lengev\u00e6rende asylbarn slik som forgjengeren Grete Faremo (Ap). N\u00e5 har Politidirektoratet g\u00e5tt gjennom tallene for tvangsreturer. De viser at Anundsen sl\u00e5r alle rekorder p\u00e5 dette omr\u00e5det.\n\nKrev svar fr\u00e5 statsministeren om asylbarna\n\nTallene viser at 76 barn som har bodd i Norge i mer enn fire \u00e5r, er uttransportert i \u00e5rets ti f\u00f8rste m\u00e5neder. Det er 26 flere enn i 2013, 13 flere enn i 2012, 20 flere enn i 2011 og 58 flere enn i 2010.\n\nGrete Faremo var statsr\u00e5d i 9,5 m\u00e5nder i 2013. Fra midten av oktober overtok Anundsen.\n\n## \u2014 Har forst\u00e5tt f\u00f8ringene\n\n\u2014 Det har blitt sendt ut flere, men det skyldes f\u00f8rst og fremst at det \u00e5pnet seg returmuligheter til Nigeria og Afghanistan, sier politiidirekt\u00f8r Humleg\u00e5rd.\n\n46 av 76 barn skal ha blitt uttransportert til disse to landene, melder NTB.\n\nDet var tirsdag forrige uke at BT meldte at regjeringens lovnader om ikke \u00e5 prioritere utsendelse av lengev\u00e6rende barn hadde n\u00e5dd frem til Politiets utlendingsenhet. BT har siden tirsdag i forrige uke fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 ut tallene, men uten \u00e5 lykkes. N\u00e5 er derimot Politidirektoratets gjennomgang klar.\n\nDe avviser at de h\u00f8ye tallene har sammenheng med at Politiets utleningsenhet styrte etter det r\u00f8dgr\u00f8nne styringsprinsippet om \u00e5 prioritere utseldelse av lengev\u00e6rende mindre\u00e5rige.\n\n\u2014 Gjennomgangen vi har gjort sammen med Politiets utlendingsenhet viser at politiet har forst\u00e5tt f\u00f8ringene for 2014. Vi har etterlevd dem s\u00e5 godt vi har kunnet, sier politidirekt\u00f8r Odd Reidar Humleg\u00e5rd til NTB.\n\n## \\- Beklagelig feil\n\n\u2014 Men det forandrer ikke at vi har gjort en beklagelig feil ved at f\u00f8ringene i tildelingsbrevet fra Justisdepartementet ikke ble tatt inn i disponeringsbrevet til Politiets utlendingsenhet, understreker han.\n\nPolitidirektoratet bruker en annen definisjon p\u00e5 lengev\u00e6rende barn enn PU. Der defineres lengev\u00e6rende som barn som har v\u00e6rt i Norge mer enn to \u00e5r etter de fikka avslag.\n\nPolitidirektoratet har valgt fire \u00e5r som grense for hvilke barn som skal forst\u00e5s som lengev\u00e6rende.\n\nMinisteren fikk detaljerte tall hver m\u00e5ned\n\n\u2014 Hadde vi valgt tre \u00e5r ville antallet uttransporterte ha v\u00e6rt h\u00f8yere. Om vi hadde valgt fem \u00e5r ville det v\u00e6rt lavere, sier Humleg\u00e5rd.\n\nI og med at oversikten kun gir et situasjonsbilde av uttransporterte per 1. november, kan antallet lengev\u00e6rende barn som er returnert stige n\u00e5r tallet for hele \u00e5ret er klart.\n\n\u2014 Men det er uansett en underrepresentasjon av lengev\u00e6rende barn blant dem vi har transportert ut, poengterer Humleg\u00e5rd.\n\nHan viser til at det per 4. desember er 682 barn med utreiseplikt i landet. Av disse har 220 en oppholdstid p\u00e5 mer enn fire \u00e5r. Det tilsvarer 32 prosent, mens andelen uttransporterte i \u00e5r er 14 prosent.\n\n## Tar selvkritikk\n\nHumleg\u00e5rd tar selvkritikk for styringsdialogen med Politiets utlendingsenhet (PU). I Stortingets sp\u00f8rretime sist onsdag slo statsminister Erna Solberg (H) fast at saken var et eksempel p\u00e5 \u00abd\u00e5rlig ledelse\u00bb.\n\n\u2014 Jeg m\u00e5 ta kritikk for at vi ikke har f\u00e5tt f\u00f8ringene over i disponeringsskrivet som gikk til PU i mars. Om ikke det er d\u00e5rlig ledelse, s\u00e5 er det iallfall d\u00e5rlig praktisk styring. Men gjennomgangen viser at det ikke har f\u00e5tt reelle f\u00f8lger, sier han.\n\nTallene viser for \u00f8vrig at kun 9,2 prosent av de uttransporterte i 2014, er barn. Dette til tross for politiske f\u00f8ringer om at barn, men ikke lengev\u00e6rende barn spesielt, skal prioriteres.\n\n\u2014 Det er mer enn politiske f\u00f8ringer som avgj\u00f8r hva som blir det faktiske resultatet. Det er flere land som vi ikke kan returnere til, s\u00e5 dette handler ogs\u00e5 om hva som er praktisk mulig, sier han.\n\n## Venter p\u00e5 forskriften\n\nDet politiske m\u00e5let for antallet returer ble satt opp fra 5.900 i 2013 til 7.100 i 2014. Det er noe av forklaringen p\u00e5 at antallet barn som sendes ut, \u00f8ker.\n\n\u2014 Vi har g\u00e5tt igjennom hver enkelt av sakene. Ingen av de 76 er uttransportert i strid med regelverket, sier Humleg\u00e5rd.\n\nFredag ble KrF og Venstre enige med regjeringen om en ny forskrift som skal sikre at barns beste ivaretas p\u00e5 en bedre m\u00e5te enn tidligere i asylsaker. Hvorvidt noen av de 76 hadde f\u00e5tt bli i Norge om forskriften hadde v\u00e6rt innf\u00f8rt, mener Humleg\u00e5rd er vanskelig \u00e5 si.\n\n\u2014 Det er umulig for meg \u00e5 kommentere. Politiet m\u00e5 forholde seg til det regelverket som til enhver tid gjelder. N\u00e5 h\u00e5per vi p\u00e5 en raskest mulig iverksettelse av forskriften og en klar bestilling til oss om hva som er forventningene, sier han.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7ec292b-9f9f-4655-bf6c-36a30673f1ef"}
+{"url": "http://jennysfirevegger.blogspot.com/2011/01/finnes-det-en-fasit.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:34Z", "text": "\n\n## torsdag 27. januar 2011\n\n### Finnes det en fasit?\n\nJoda, tirsdagen kom og gikk den... P\u00e5 oppfordring tar jeg en oppsummering:  \n  \nJeg hentet slitne unger p\u00e5 sfo, de kjeklet hele veien hjem, middagen tok (altfor) lang tid \u00e5 lage, jeg m\u00e5tte slippe alt og br\u00e5stikke ned i butikken etter en manglende ingrediens, ungene sultet i hjel (to ganger), de m\u00e5tte gj\u00f8re lekser p\u00e5 likt fordi ingen ville v\u00e6re f\u00f8rstemann, jeg ble (litt) ut\u00e5lmodig og roset dermed i overkant mye, jeg spisset \u00f8rten(hundref\u00f8rti) farger, men fant ikke viskel\u00e6ret, jeg h\u00f8rte en anelse for mange fortellinger om b\u00e5de det ene og det andre og s\u00e5 (overhodet) ikke sammenhengen i halvparten av dem, pappa\\`n dro p\u00e5 kamp og det gikk nogenlunde greit, leken p\u00e5 gulvniv\u00e5 endte i krangel (og jeg smalt lillet\u00e5a i bordbeinet), de lekte sverdkamp med tannb\u00f8rstene (og jada, MED tannkrem p\u00e5), vi sang (opptil flere) nattasanger, og s\u00f8vnen kom og tok dem.  \n  \n\n\n\n  \nDermed var det endelig klart for at jeg kunne sette meg ned og starte opptaket med hockeykampen, men TV2 Sport (som for\u00f8vrig kan kj\u00f8sse m\u00e6 i r\u00e6va) hadde flyttet kampen til TV2 Sport 2, s\u00e5 jeg gikk glipp av halvannen periode.  \n  \n  \nMen fasiten (min ihvertfall) er en omformulering:  \n  \nUngene smilte n\u00e5r de s\u00e5 meg, Tristan sa at i dag hadde matpakken v\u00e6rt ekstra god, begge fortalte at i dag har de gjort to gode ting hver mot en klassevenn, middagen var \"skikkelig go\\`\" og de takket pent for at de slapp \u00e5 sulte ihjel (for tredje gang), de f\u00e5r visstnok skryt p\u00e5 skolen for \u00e5 ha et penal i orden med spisse farger, jeg fikk en kjempefin tegning av Tristan med et hjerte rundt \"mamma\", Nora hadde laget kort til meg hvor det sto \"verdens beste\" foran \"mamma\", de gapskrattet n\u00e5r vi lekte, de hjalp hverandre med ny tannkrem p\u00e5 tannb\u00f8rsten og brettet selv kl\u00e6rne sine pent p\u00e5 plass, begge smilte og rullet seg godt inn i dyna, Nora ga meg en knuseklem, Tristan slang x-antall slengkyss, de sovnet og ble kjempes\u00f8te.  \n  \nPluss at det BLE en overlegen bl\u00e5 seier tilslutt.  \n  \n\n\n  \nS\u00e5 hverdagslykken er der den, for de som velger \u00e5 omformulere.  \n  \n  \nKlem Jenny  \n  \n14:59              \n\n#### 19 kommentarer:\n\n\n\n\n\ntove sa...\nEt fint innlegg  \nKlem Tove\n\n 27. januar 2011 kl. 15:37    \n\n\n\n\n\nMona/Villa Tverrteigen sa...\n\nHehe Jenny...  \nDigget kommentarene din til Tv2...  \nJeg liker at folk sier det de mener\\!  \n  \nFor en dag du har hatt, h\u00e5per du har landet litt etter dette\\!\\!  \n  \nTing skal ikke alltid v\u00e6re enkelt..  \n  \nHa en fin kveld.  \nKlem:)\n\n 27. januar 2011 kl. 18:25    \n\n\n\n\n\nAnna sa...\n\nHihihih\\!\\! Ja s\u00e5nn er det ;o)=  \n  \nKlem Anna\n\n 27. januar 2011 kl. 20:09    \n\n \n\nHusmorDronninga sa...\n\nDet e virkelig ikkje alltid like lett \u00e5 se posetivt p\u00e5 alt.. Men omformuleringshistorien ble myyye kjekkere enn den f\u00f8rste da.. :)\n\n 27. januar 2011 kl. 20:35    \n\n\n\n\n\nBj\u00f8rg \u2729 Huset ved Fjorden sa...\n\nTihi, herleg historie:)  \nKlem:)\n\n 27. januar 2011 kl. 20:40    \n\n\n\n\n\nLises dr\u00f8mmer sa...\n\nMorsomt skrevet, derfor ogs\u00e5 morsomt \u00e5 lese. Legger meg til f\u00f8lger her og gleder meg til neste innlegg:)  \nKlem\n\n 27. januar 2011 kl. 20:54    \n\n\n\n\n\nide-puffen sa...\n\nHerlig innlegg alts\u00e5. Jeg har det litt slik i kveld alts\u00e5 starten din. Tre stykker som prater hull i hodet mitt, mens to hunder herjer i stua og tven st\u00e5r p\u00e5 fullt. Ugh ugh, men n\u00e5 er det straks ro og alle er forn\u00f8yde. Godt \u00e5 omformulere litt ja, for gledene er der hele tiden om man tar seg tid he he  \nKoslig \u00e5 bes\u00f8ke deg.  \nKlem  \nRandi\n\n 27. januar 2011 kl. 21:02    \n\n\n\n\n\nHjemme hos meg sa...\n\nHehe... Du er herlig Jenny\\!\\!\\!  \n  \n  \nKlem :)\n\n 27. januar 2011 kl. 21:18    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nherlig \u00e5 lese Jenny\\!  \nklem Helene  \n( hi hi ramlet over bloggen din)\n\n 28. januar 2011 kl. 02:55    \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nN\u00e5 har jeg kikket rundt i bloggen din og sett p\u00e5 mange fine bilder. Flott interi\u00f8r hos deg. :) Den kassen du har skrevet bloggadressen din p\u00e5 var stilig\\!  \n\\-Husfruas Memoarer-\n\n 28. januar 2011 kl. 10:14    \n\n\n\n\n\nChezJeanette sa...\n\nHaha  \n  \nHerlig fortelling. Som \u00e5 oppleve hverdagen min og sikkert mange andres. Du formulerte det utrolig bra\\!  \n  \nHa en flott helg\\!\n\n 28. januar 2011 kl. 10:19    \n\n\n\n\n\nTyrifryd \u2665 Monica sa...\n\nHehe, herlig innlegg\\!\\! Og godt \u00e5 se sterke meninger som ikke pakkes inn;))  \nH\u00e5per dagen idag blir som omformulert;)  \n  \nKlem\\!\n\n 28. januar 2011 kl. 10:51    \n\n\n\n\n\nJannes lille sted sa...\n\nHei Jenny,  \nNyydelig innlegg. Det er s\u00e5 flott \u00e5 kunne se to sider av samme hverdagen\\!  \nS\u00e5 flott\\!\\!  \n  \nHa en fin helg  \nKlem Janne Merethe\n\n 28. januar 2011 kl. 12:37    \n\n\n\n\n\nAs sa...\n\nHei=)  \n  \nherlig fortalt\\! Ja, GENIALT i bunn og grunn=) Kjenner meg til tider igjen i den virkelige skildringen av dagen. hehe=) Godt vi er flere=)  \n  \nTakk for kommentaren inne hos meg. Neste gang jeg g\u00e5r forbi det huset, blir jeg nok \u00e5 tenkte at jeg m\u00e5 titte inn vinduet for min og din del;) F\u00e5r se om jeg t\u00f8r;)  \n  \nBes\u00f8kshjem, ja. Vi er spente=) Gleder oss p\u00e5 vegne av barnet, pappaen og oss selv. Blir spennende \u00e5 se hvordan det hele g\u00e5r, tilvenning osv.. =)  \n  \n\u00d8nsker deg og dine ei flott helg=)\n\n 28. januar 2011 kl. 12:57    \n\n\n\n\n\nBare Mio sa...\n\nHerlig innlegg.  \n\u00d8nsker deg og dine en fin helg, nyt den og kos dere masse.  \nKlem fra Mio\n\n 28. januar 2011 kl. 19:02    \n\n\n\n\n\nHerlige farger p\u00e5 det nederste bildet:) H\u00e5per du f\u00e5r en super helg\\<3 klemmer fra Myrullpiken\n\n 28. januar 2011 kl. 19:13    \n\n\n\n\n\nfryd\\&forandring sa...\n\nGodt skrevet -helt menneskelig og veeeldig gjenkjennbart\\! God helg til deg og dine\\!\\! Klem\n\n 28. januar 2011 kl. 22:15    \n\n\n\n\n\nGundaM sa...\n\nhihi, s\u00e5 herlig lesning ;) javisst er livet travelt med \"sm\u00e5unger\" men ogs\u00e5 n\u00e5r de er blitt ten\u00e5rings-bomber....sikkert ogs\u00e5 n\u00e5r de er blitt noen og tyve og enda ikke flyttet hjemmefra ;)  \n  \nha en fortreffelig helg Jenny\\!\n\n 29. januar 2011 kl. 18:31    \n\n\n\n\n\nStores\u00f8stra sa...\n\nFlott innlegg:-) Du sier det s\u00e5 godt, slik som vel alle sm\u00e5barnsforeldre har det; dagene er hektiske, og det er ingen pause f\u00f8r de sm\u00e5 er i seng. Men man velger selv om man vi se p\u00e5 det som et ork, eller ta vare p\u00e5 de gode \u00f8yeblikkene\\!  \nMan trenger \u00e5 minnes p\u00e5 det innimellom:-)  \n  \nHa en fin uke\\!\\!\\!\n\n 31. januar 2011 kl. 11:22    \n\n## Velkommen til meg\\!\n\nS\u00e5 hyggelig at du fant veien hit\\! Jeg blogger om moderniseringen av v\u00e5rt hus anno 1986. Et s\u00e5nt helt vanlig hus du sjelden ser i interi\u00f8rbladene\\!\n\n  \nLegger du igjen en kommentar blir jeg glad, f\u00f8lger du meg videre blir jeg ille glad\\!  \n\n\"Familieplanlegging er noe moren driver med n\u00e5r hun flytter p\u00e5 m\u00f8bler mens de andre sover.\" (Fra barnemunn)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59b035b8-d0ad-48a6-a20d-f146fc755dca"}
+{"url": "https://bokboble.wordpress.com/2012/05/24/om-a-skrive-bachelor/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:48Z", "text": "24 May\n\nDet er sommer n\u00e5. 23 grader i skyggen, og halvnakne mennesker overalt. Jeg sitter inne. Stirrer p\u00e5 tom worddokumenter og pirker p\u00e5 gamle s\u00e5rskorper. Utenfor har noen vannkrig. Jeg banner. P\u00e5 facebook kan jeg se at de andre begynner \u00e5 bli ferdig, mangler bare finpussen n\u00e5, sier Janne. Jeg banner igjen. \u00a0Har knapt begynt. Lest en del. Tenkt lite. Skrevet mindre.  \n\n\n### 5 Responses to \"Om \u00e5 skrive\u00a0bachelor\"\n\n1.  \n    \n    labben May 24, 2012 at 11:13 am  \\#\n    Sylteargurker?\n    Jeg er halvnaken p\u00e5 lesesalen, og fant nettopp ut at jeg skal v\u00e6re det i fire dager ekstra. P\u00e5 grunn av streik er innleveringsfristen utsatt fra 1. juni til 5. juni. Fint for meg, for jeg har fremdeles 20 sider igjen \u00e5 skrive, men jeg skulle gjerne hatt ferie fra og med neste fredag. Jeg er med andre ord irritert og overlykkelig samtidig. Vet ikke helt hvilken f\u00f8lelse som vinner.\n    Skriver du om noe spennende i det minste? Jeg gj\u00f8r, men skulle aller helst lest noe spennende i stedet. Ute.\n    Reply\n        \n        Haruhi May 24, 2012 at 11:19 am  \\#\n        \u00c5h, det skjedde med meg i fjor. P\u00e5 en hjemmeeksamen, plutselig m\u00e5tte jeg sitte i tre dager ekstra. Hadde neppe blitt ferdig uten de ekstra dagene, men klarte ikke helt \u00e5 glede meg over utsettelsen allikevel.\n        Sylteagurker er kategorien for alt som er ukoselig og teit, s\u00e5nn i motsetning til sukkerspinn, som er kategorien for, vel, sukkerspinn. Skriver om noe som er interessant \u00e5 jobbe med, dog ikke fult s\u00e5 interessant \u00e5 lese forskning om. Eller skrive om. S\u00e5nn er det vel med det meste, i ihvertfall innen sykepleien.\n        Gleder meg sykt til \u00e5 kunne lese skj\u00f8nnlitteratur i mer enn fem minutter av gangen, og uten d\u00e5rlig samvittighet\\!\n    \n    ellikken May 24, 2012 at 6:46 pm  \\#\n    Jeg er heller ikke glad i sylteargurker, men jeg syns likevel sylteagurken som er p\u00e5 McDonalds-burgerne er supergode. Skj\u00f8nner du hva jeg pr\u00f8ver \u00e5 fortelle deg? \ud83d\ude42  \n    Lykke til i innspurten, o'herlige du, resultatet er verdt slitet og svettingen\\!\n    Reply\n3.  \n    \n    Julie May 28, 2012 at 11:12 am  \\#\n    Dette klarer du, vettu\\! Deadlinen p\u00e5 bacheloroppgaven min var uforskammet tidlig i \u00e5r. Den 23. mai. S\u00e5 der var det bare \u00e5 skjerpe seg og f\u00e5 ut fingern. P\u00e5 toppen av det hele ble jeg dritforkj\u00f8la akkurat den uka (ikke g\u00f8y i 30 varmegrader, synes jeg), og hadde en hjemmeeksamen fra 21.-24. mai. N\u00e5 kjenner jeg at ferie skal bli fint.\n    Reply\n4.  \n    \n    astridterese May 30, 2012 at 11:26 am  \\#\n    Jeg vil si som Julie: Dette klarer du\\!  \n    Sist jeg skrev en oppgave (p\u00e5 en hjemmeeksamen) f\u00f8lte jeg riktignok at jeg var helt p\u00e5 villspor, men det syntes takk og lov ikke sensor\\! \ud83d\ude42  \n    Lykke til\\!\n### OM BLOGGEREN:\n\n\n\nSykepleier av yrke, leser av legning.\n\nTjueseks \u00e5r gammel og jobber fremdeles med \u00e5 finne mitt eget hj\u00f8rne i verdenslitteraturen. I mellomtiden sier jeg meg forn\u00f8yd med \u00e5 ha funnet mitt eget hj\u00f8rne i den fysiske verden, tilbringer dagene med \u00e5 se tv-serier i pysjen og b\u00e6re min f\u00f8rstef\u00f8dte i sjal.\n\n\"The sun is rising over a sea of love and waffles and possibility\" - Leslie Knope\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5688f9c-fb76-49a1-8d51-987e5bfb3021"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Bat-kantret---20-omkom-436564b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:44:59Z", "text": "# B\u00e5t kantret - 20 omkom\n\nNicolai Heyerdahl\n\nOppdatert: 19.okt.2011 14:43\n\nPublisert: 03.okt.2005 00:07\n\n  \nEn turistb\u00e5t som trafikkerer en innsj\u00f8 i New York, kantret s\u00f8ndag kveld. Minst 20 personer omkom i ulykken.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nB\u00e5ten skal ha kantret p\u00e5 grunn av hekkb\u00f8lgen fra en annen b\u00e5t som passerte tett ved, melder AP.\n\nDeretter sank turistb\u00e5ten, som hadde totalt 47 personer om bord. MInst 20 personer mistet livet.\n\n\u00d8yenvitnet Joanne Rahal var i b\u00e5ten sin med barna da de s\u00e5 r\u00f8yk.\n\n\u2014 Det var masse mennesker i vannet. Noen hadde flytevester, men en del hadde ikke vest, sier Rahal til CNN. Hun forteller at flere personer ble fanget under den synkende b\u00e5ten.\n\nUlykken skjedde ved 15-tiden lokal tid p\u00e5 innsj\u00f8en Lake George, som ligger \u00e5tte mil nord for Albany.\n\nB\u00e5ten, \"Ethan Allen\", er 12 meter lang med glassoverbygg, og passasjerene som ble rammet av ulykken skal hovedsaklig v\u00e6re pensjonister. Det lokale sykehuset er satt i kriseberedskap.\n\nB\u00e5ten opereres av selskapet Shoreline Cruises.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c9fc2ae-ac21-4068-a437-50561541fc24"}
+{"url": "http://operaen.no/forestillinger/arkiv/ballettskolens-opptaksprove/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00070-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:05Z", "text": "# Ballettskolens opptakspr\u00f8ve\n\n### Ferdigspilt 10. september 2014\n\n## Intro\n\n  - **Premiere 2. september 2014 /  / Ballett\n**Tirsdag 2. september**: \u00a0gutter og jenter fra 9 til 11 \u00e5r med noe treningsbakgrunn\n\n**Onsdag og torsdag 3. og 4. september**: gutter og jenter fra 8 til 10 \u00e5r\n\n**Tirsdag og onsdag 9. og 10. september:** gutter som er 7 \u00e5r og jenter fra 6 til 7 \u00e5r  \n  \n\n### Generelt om opptaket\n\nBallettskolen ved Den Norske Opera & Ballett kan ta inn elever fra de er 6 \u00e5r gamle. Nybegynnere kan v\u00e6re mellom 6 og\u00a09 \u00e5r for jenter, og mellom 6 og 10 \u00e5r for gutter. For elever som er eldre enn dette kreves normalt at de har en del trening i klassisk ballett bak seg.  \n\u00a0  \nFor en som \u00f8nsker \u00e5 drive seri\u00f8st med ballett anbefales det \u00e5 ikke vente for lenge med \u00e5 s\u00f8ke, da det erfaringsmessig blir vanskeligere \u00e5 komme inn jo eldre man er. Dette henger sammen med treningsomfanget som er st\u00f8rre enn ved de fleste private ballettskoler og med den tette oppf\u00f8lging disiplinert trening i relativt sm\u00e5 grupper muliggj\u00f8r. Ballettskolen har opptakspr\u00f8ve umiddelbart etter skolestart hver h\u00f8st, og blir annonsert p\u00e5 hjemmesiden v\u00e5r og i forskjellige aviser.  \n  \nEtter vurdering av s\u00f8kerne hvor en vektlegger dimensjoner som fysisk egnethet inkludert bevegelighet, koordinasjon, spenst, musikalitet, konsentrasjonsevne og energi, tas om lag en tredel av s\u00f8kerne opp til et pr\u00f8vesemester. Elevene har to ganger i \u00e5ret vurderingsklasser som sammen med arbeidet gjennom terminen danner grunnlag for en skriftlig vurdering til foreldrene.\n\nBarn i ungdomsskolealder med ballettbakgrunn\u00a0henvises til \u00e5 s\u00f8ke opptak ved ballettilbudet ved Rusel\u00f8kka skole, (kunngj\u00f8res av Utdanningsetaten i Oslo hver v\u00e5r).  \n  \n\nEventuelle sp\u00f8rsm\u00e5l om\u00a0ballettskolen kan rettes til:\u00a0\n\nIrene Kantardjiev, tlf: 47915249, e-post:\u00a0email@example.com\u00a0 J\u00f6rg Wiesner, tlf:\u00a047915357, e-post: firstname.lastname@example.org\n\n## Forestillingsdatoer\n\n### Ferdigspilt 10. september 2014\n\n#### september 2014\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0520db7-1bcc-44cb-aaea-9c73c2a05167"}
+{"url": "https://www.prisguide.no/produkt/rode-stereo-videomic-pro-156955", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:47Z", "text": "Pris under: 1676 2795\n\nkr\nHva med et nytt objektiv til jul?\n\nDette er gavene du kj\u00f8per til deg selv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b6784e0-70fd-42ea-908a-70d523baf364"}
+{"url": "https://www.visitnorway.no/reisemal/sorlandet/listings-lister/kvinesdal-kino/25562/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:31Z", "text": "# Kvinesdal Kino\n\nClose description\n\nKvinesdal Kino er lokalisert i Kulturhuset som ligger i sentrum av Kvinesdal og disponerer storsalen, amfi med 256 plasser, og den flunkende nye kinosalen, amfi med 89 plasser og 10 luksusstoler med bord.\n\nStorsalen har 256 plasser i amfi og er utstyrt med DOLBY DIGITAL lyd fra QSC. Digital projektor er en BARCO DP 2200 DLP (2K). Kvinesdal Kino har DOLBY DIGITAL 3D og briller l\u00e5nes ut ved visning av 3D filmer. Kinoen viser i tillegg til film, direkte overf\u00f8ringer av operaforestillinger, musikaler, konserter, festivaler og sportseventer. Ellers er salen akustisk tilrettelagt for teater og konsertbruk.\n\nKinosalen har 89 plasser i amfi og luksusstoler med bord (10 stk.), love-seats og glidestoler med koppeholdere. Salen er utstyrt med DOLBY ATMOS lyd fra QSC, verdens beste kino lyd. Digital projektor er en BARCO DP (4K). Kan avspilles i 48 High Frame Rates (HFR) og DOLBY DIGITAL 3D. Briller l\u00e5nes ut ved visning av 3D filmer. Kinosalen er ogs\u00e5 spesielt tilrettelagt for konferanser og m\u00f8ter.\n\nKvinesdal kino viser de nyeste filmene og har hele tiden et program som favner alle aldersgrupper, fra barn, ungdom og voksne. Ved store filmer viser vi film i begge saler og her vil vi kunne tilby 2D i den ene salen og 3D i den andre, der filmene kan tilbys i begge formater.\n\nKvinesdal Kino har Location kiosk der du f\u00e5r det beste kinosnopet, deilig kinosnacks, fruktdrikker og ikke minst gode tilbud som du vil sette pris p\u00e5.\n\n-----\n\n### Opening hours\n\n1\\. jan 2017 - 31. des 2017: tirs ons tors fre l\u00f8r s\u00f8n 11:00 - 14:00\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "beb39910-6007-409e-82b5-6c7ab23c5bc7"}
+{"url": "https://www.cappelendamm.no/_skjonnlitteratur/romaner/portrett-av-kunstneren-som-ung-mann-james-joyce-9788202236083", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:07Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r:   | 2004                                    |\n| Antall sider:   | 278                                     |\n| Forlag:         | Cappelen Damm                           |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                                  |\n| Originaltittel: | A Portrait of the Artist as a Young Man |\n| Oversatt av:    | Svenkerud, Herbert                      |\n| Serie:          | Cappelens klassikere                    |\n| ISBN/EAN:       | 9788202236083                           |\n##### Omtale Portrett av kunstneren som ung mann\n\n \n\n\"\u00d8ynene hennes hadde kalt p\u00e5 ham, og sjelen hans hadde sprunget henne i m\u00f8te. \u00c5 leve, \u00e5 feile, \u00e5 falle, \u00e5 seire, \u00e5 gjenskape liv av liv\\! En vill engel hadde vist seg for ham, ungdommens og skj\u00f8nnhetens - forgjengelighetens engel, et sendebud fra livets fagre hoff som var kommet for i et \u00f8yeblikk av ekstase \u00e5 \u00e5pne for ham porten inn til all verdens synd og herlighet. Videre og videre ... \"\n\nStephen Dedalus er et portrett av James Joyce som ung mann. Historien om Stephen Dedalus ble p\u00e5begynt i 1904, f\u00f8rst p\u00e5tenkt som novelle under tittelen Stephen Hero, etter hvert utviklet til en roman. Deler ble f\u00f8rst trykt i tidsskrifter; hele boken utkom i USA i 1916, i England \u00e5ret etter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce727230-e2c6-436f-8f86-84fa49dbe21e"}
+{"url": "http://www.dinside.no/data/test-tiny-audio-polka/61072230", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:50Z", "text": "\n\n# TEST: Tiny Audio Polka.\n\nEn DAB-radio for hjem og koffert.\n\n25\\. april 2015 kl. 16.00\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nDu kan like det eller ikke, men torsdag denne uke banket regjeringen siste spiker inn i kista for FM-radioen.\n\n**F\u00f8rst FM, s\u00e5 3G: Dette skaper utfordringer for bilistene**\n\nDAB m\u00f8ter fortsatt kritikk for \u00e5 v\u00e6re utdatert teknologi, gi d\u00e5rligere lyd enn FM og bruke mer str\u00f8m. Men n\u00e5 er alts\u00e5 l\u00f8pet kj\u00f8rt: Dette blir den nye radioteknologien i Norge, enten vi vil eller ikke.\n\n**DAB-motstander snur: N\u00e5 kan de skru av FM for min del**\n\nDermed kan du kaste alle de gamle radioene dine om to \u00e5r, med mindre du \u00f8nsker \u00e5 bruke dem med adapter.\n\n### Kraftig prisfall\n\n\n\nHeldigvis koster det ikke lenger stort \u00e5 kj\u00f8pe seg nye radio b\u00e5de med FM. DAB og DAB+ (og i noen tilfeller ogs\u00e5 nettradio).  \n\n**Satser p\u00e5 luksus-DAB: Pure vil erobre det norske radiomarkedet**\n\nPrisen p\u00e5 en standard bordradio ligger ofte godt under tusenlappen, og de minste b\u00e6rbare modellene ligger ofte under 500. De billigste f\u00e5r du helt ned i under 300 kroner.\n\n### Fra samme fabrikk i Kina?\n\n\n\nDinside har etter hvert testet ganske mange DAB/DAB+-radioer i det siste, og \u00e9n ting sl\u00e5r oss: De er veldig like. Utseende, h\u00f8yttalere og funksjoner skiller radioene fra hverandre til en viss grad, men som oftest m\u00f8ter vi det samme grensesnittet n\u00e5r vi kikker p\u00e5 skjermen og pr\u00f8ver knappene.  \n\n**Fortsatt for stor: DAB-radioer passer ikke i trange lommer**\n\nVi kan ikke si det sikkert, men har mistanke om at innmaten i disse radioene stammer fra samme kinesiske fabrikk.\n\nTiny Audios Polka-radio er intet unntak. Igjen finner vi den samme knapperaden, de samme menyvalgene og den samme skjermen med bl\u00e5 skrift p\u00e5 svart bakgrunn - som mest av alt virker litt gammelmodig.\n\n### Har du brukt \u00e9n, har du brukt alle...\n\nDette er alts\u00e5 i utgangspunktet en \u00abgenerisk\u00bb radio, alts\u00e5 en som deler egenskaper med en lang rekke produkter i samme kategori.\n\n**DAB i bilen: Vi har testet fem adaptere**\n\nDermed finner du stasjonsprogrammeringen p\u00e5 en \u00abPreset\u00bb-knapp, en \u00abSelect\u00bb-knapp for valg og en \u00abScan\u00bb-knapp for \u00e5 lete opp tilgjengelige stasjoner.\n\nIngen ulempe, egentlig. For har du brukt \u00e9n DAB-radio, kjenner du deg igjen n\u00e5r du bruker neste.\n\n**Den beste radioen du aldri fikk: Endelig kom Pinell Go+**\n\nVi kunne likevel \u00f8nsket oss enkeltknapper med nummer, slik som vi finner p\u00e5 noen av de dyrere radioene. Det kan vel ikke koste s\u00e5 mye ekstra?\n\n\n\n  \nDet er jo litt kronglete \u00e5 m\u00e5tte trykke p\u00e5 \u00abPreset\u00bb og dreie p\u00e5 stasjonsvelgeren hver du skal finne favorittstasjonene dine. Direkte tilgang til hver enkelt stasjon er \u00e5 foretrekke.\n\n### Bruker gammelt Nokia-batteri\n\nDerimot kan vi bifalle at radioen er oppladbar. For det er jo ikke alltid du har batterier liggende n\u00e5r radioen g\u00e5r tom for str\u00f8m og gjerne vil bruke radioen uavhengig av kontakten.\n\n**Kongen p\u00e5 kj\u00f8kkenet: Amadeus har nettradio og styres med app**\n\n\n\n  \nI radioen sitter et 5C-batteriet som tilsvarer typen mange eldre Nokia-telefoner brukte, og som fortsatt kan kj\u00f8pes mange steder for godt under en hundrelapp.\n\n\n\n  \nDessverre g\u00e5r det ikke an \u00e5 bruke vanlige batterier, selv om det overd\u00e5dig romslige batterikammeret ser ut til \u00e5 v\u00e6re ment for \u00e5 huse standard LR14.\n\n### Plast-lyd som kan endres\n\n\n\nLyden er dessverre ganske tynn og plast-aktig, p\u00e5 tross av at kabinettet er stort nok til \u00e5 huse en bra h\u00f8yttaler. Det hjelper likevel en god del med den innebygde tonekontrollen, der du kan velge innstillinger som \u00abpop\u00bb, \u00abrock\u00bb, \u00abjazz\u00bb og \u00abklassisk\u00bb.  \n\nTil bakgrunnsmusikk og nyheter fungerer imidlertid radioen bra, og den spiller h\u00f8yt nok til \u00e5 kunne h\u00f8res godt selv i en middels stor stue.\n\nVi bli imidlertid litt overrasket over at radio br\u00e5tt d\u00f8de med et h\u00f8ylytt \u00abpopp\u00bb da vi dro ut den medf\u00f8lgende nettadapteren med USB-ledning. Du m\u00e5 alts\u00e5 skru av radioen f\u00f8rst, og det g\u00e5r heller ikke an \u00e5 bruke den som klokkeradio p\u00e5 batteridrift.\n\n### Mer for pengene andre steder\n\nRadioen er forbausende lett, st\u00f8rrelsen tatt i betraktning. P\u00e5 reise vil den dermed ikke bidra stort til koffertvekta. Likevel ville vi nok valgt en mindre radio dersom vi skulle p\u00e5 tur. Og om turen gikk til ei hytte uten str\u00f8m, vil vi foretrekke en modell som bruker standardbatterier.\n\n**Billig og bra: En av disse radioene skiller seg ut**\n# Tiny Audio Polka\n\nOppladbar, h\u00e5ndtak, lav vekt, vekkefunksjon.\n\nKan ikke bruke vanlige batterier, beskjeden lydkvalitet, ikke Bluetooth.\n\nAll den un\u00f8dvendige lufta i radioen kunne ha blitt brukt b\u00e5de til bedre lyd og mer allsidig str\u00f8mforsyning. Og prisen virker litt stiv, siden du f\u00e5r minst \u00e9n modell b\u00e5de med Bluetooth og stereo for 200 kroner mindre (men som vel \u00e5 merke ikke er oppladbar).  \n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5dffcd0d-463f-4cdf-b3e4-ab8889513fc8"}
+{"url": "http://www.eurozine.com/sammendrag-for-le-monde-diplomatique-oslo-032012/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:16:15Z", "text": "# Sammendrag for Le Monde diplomatique (Oslo) 03/2012\n\n20 March 2012\n\n**Laurent Carroue  \nProduksjonsrevolusjon**  \nI 2010 mistet EU mer enn fire millioner industriarbeidsplasser og hadde ved utgangen av fjor\u00e5ret 23.8 millioner arbeidss\u00f8kende. Det er p\u00e5 h\u00f8y tid at Europa begynner \u00e5 bekymre seg for sin industrielle, vitenskapelige og teknologiske framtid.\n\n**Truls Lie  \nFilmens hukommelse**  \nDokumentasjon av minner st\u00e5r sentralt i flere nye filmer om konflikten mellom Israel og Palestina. Tjener de bare til \u00e5 bearbeide sorgen, eller kan filmene faktisk f\u00e5 oss til \u00e5 handle?\n\n**Jean-Arnault D\u00e8rens  \nEUs tapte glans p\u00e5 Balkan**  \n1\\. juli 2013 blir Kroatia EUs 28. medlem. I folkeavstemningen 22. januar fikk ja-sida n\u00e6r 67 prosent av stemmene. Men lav deltakelse (43 prosent) vitner om lite begeistring. Lenge betraktet de medlemskap som innpass i en rikmannsklubb, n\u00e5 f\u00f8lger de med forskrekkelse utviklingen i Hellas.\n\n**Philippe Descamps  \nMaoistenes lange ferd mot demokrati**  \nNepals maoister vant tilbake makten i august i fjor. De har n\u00e5 satt i gang fredsprosessen p\u00e5 ny. Men i den nye f\u00f8derale republikken er de n\u00f8dt til \u00e5 bli enige med de \u00f8vrige politiske kreftene om en grunnlov f\u00f8r utgangen av mai. Og de m\u00e5 vise at de er i stand til \u00e5 reformere et gjennomkorrupt samfunn.\n\n**Michael T. Klare  \nUSA vender blikket mot Stillehavet**  \nIsrael truer med \u00e5 bombe Iran og EU og USA trapper opp sanksjonene. Situasjonen bekymrer USA, som svekket av den \u00f8konomiske krisen og nederlagene i Irak og Afghanistan fors\u00f8ker \u00e5 flytte blikket over til Stillehavet.\n\n**Slavoj Zizek  \nCoriolanus, v\u00e5r samtidige**  \nShakespeares mesterverker lar seg som mesterverk lett flyttes i tid og rom. Med unntak av *Coriolanus*, den britiske skaldens siste og notorisk militaristiske og antidemokratiske tragedie. I sin filmatisering beg\u00e5r Ralph Fiennes det mesterstykket \u00e5 flytte stykket til v\u00e5r tid og bryte den lukkede sirkelen av fortolkningsmuligheter, skriver Slavoj Zizek.\n\n**G.M. Tam\u00e1s  \nLaboratorium for det nye h\u00f8yre**  \nArbeidet, familien, nasjonen og orden. Disse verdiene h\u00e5per statsminister Viktor Orb\u00e1n skal sikre ham st\u00f8tte fra middelklassen, arbeidere og \"de friske\".\n\n**Alexander Cockburn  \nManifestet som skulle forandre USA**  \nKamp mot rasisme og den kalde krigens ideologiske klima. P\u00e5 begynnelsen av 60-tallet dukket det opp stadig nye radikale grupper. For femti \u00e5r siden fikk Students for a Democratic Society (SDS) uventet stor suksess med sitt manifest, som er blitt et referansepunkt for amerikansk motkultur.\n\n**Sverre V. Sand  \nDet onde, onde barnet**  \n*Vi m\u00e5 snakke om* Kevin er en sterk og noe tendensi\u00f8s historie som underbygges med alle fagets knep. Regiss\u00f8r Lynne Ramsay er en visuell virtuos, men blir overdrevent didaktisk i fortellingen om et sterkt fortegnet b\u00f8llefr\u00f8 som oser av uforholdsmessig forakt, umotivert fiendtlighet og demonstrativt lite empati.\n\n**Michel Imbert  \nMellom Mao og Tao**  \nSamtidskrim skrevet av innbyggere i Kina er sjelden vare. Under Mao ble forbrytelse ansett som \"borgerlig\" tankespinn. Og fortsatt i dag preges sjangeren av sensuren. Kinesisk krim gir et fascinerende innblikk i et samfunn der en forbryter er en som forstyrrer den sosiale orden.\n\n**Patrick Herman  \nHistorisk seier i asbestsak**  \nI 1988 ble byen Casale Monferrato i Piemonte invadert av d\u00f8delig st\u00f8v fra en asbestfabrikk. I 2004 anmeldte de saken til statsadvokaten i Torino. \u00c5tte \u00e5r senere d\u00f8mmes to av lederne i det multinasjonale selskapet Eternit.\n\n**Thomas Deltombe  \nEvigvarende overgang**  \nTre \u00e5r etter Marc Ravalomanana ble kastet, har Madagaskar havnet i et blindspor. P\u00e5 tross av en kriseplan i 2011 har \u00f8ya sunket dypere ned i en krise, som avdekker et dysfunksjonelt land \u00f8delagt av gr\u00e5dige eliter og en h\u00e5pl\u00f8s utviklingspolitikk p\u00e5tvunget fra utlandet.\n\n**G\u00e9rard Dum\u00e9nil  \n  \nInsourcingens skjulte interesser**  \nDen amerikanske bilindustrien er p\u00e5 bedringens vei. Den tyske eksportindustrien blomstrer. Industri flyttes tilbake. Men bak denne utviklingen skjuler det seg en mindre str\u00e5lende virkelighet.\n\n**Gary Sick  \nNederlagsd\u00f8mte sanksjoner**  \nEnkelte parter mener de kan verne seg mot de kortsiktige virkningene. Men p\u00e5 lengre sikt vil de politiske, \u00f8konomiske og strategiske kostnadene bli store for hele verden.\n\n**William Prendiville  \nHvis Shakespeare virkelig var Shakespeare**  \nSpekulasjonene har v\u00e6rt mange om hjernen bak Shakespeares verker virkelig kunne v\u00e6re den halvstuderte hanskemakers\u00f8nnen fra Stratford \u2014 upon \u2014 Avon.\n\n**Steffen Moestrup  \nKvinden, der stak af**  \nSean Durkin debuterer med nuanceret og intelligent komponeret spillefilm om en sekt og en kvinde, der pr\u00f8ver at komme v\u00e6k.\n\n**Jean-Pierre Garnier  \nDen siste nyfilosofen**  \nDen selverkl\u00e6rte anarkisten Michel Onfray gj\u00f8r som de unge nyfilosofene p\u00e5 70-tallet. I sin nye bok om Albert Camus resirkulerer han konservative klisjeer og tror at han er subversiv.\n\n**Natsuki Ikezawa  \nKatastrofen som mulighet**  \n\"Om det ved Tokaimura eller Fukushima skulle skje en ulykke som f\u00f8rer til nedsmelting av atomreaktorene, vil skadene for det japanske samfunn bli tunge \u00e5 b\u00e6re,\" skrev forfatteren Natsuki Ikezawa i 1993. Han skriver her om katastrofen i fjor.\n\n**Morten Harper  \nAya og Abina fra Afrika**  \nEn prisbel\u00f8nt tegneserieroman og en ny dokumentarbok skildrer hver sin epoke i afrikansk historie, med to markante kvinneskikkelser som st\u00e5sted. *Aya* tar oss med til Vest-Afrikas Paris p\u00e5 1970-tallet. *Abina and the Important Men \u2014 A Graphic History* skildrer en rettssak mot slaveri hundre \u00e5r tidligere.\n\n**Remi Nilsen  \nInsourcing**  \nHva skal vi leve av i framtiden? Sp\u00f8rsm\u00e5let stilles stadig og som oftest med retorisk intensjon om \u00e5 skape skremselsbilder. Etter flere ti\u00e5r med utflytting av produksjon til lavkostland har denne outsourcingen n\u00e5 blitt et sentralt stridstema i presidentvalgkampene i USA og Frankrike. Insourcing er hovedbudskapet, industrien skal hentes hjem for \u00e5 reparere skadene etter at finansindustrien utl\u00f8ste den \u00f8konomiske krisen i Vesten.\n\n**Serge Halimi  \nSaudiarabisk immunitet**  \nMenneskerettighetene respekteres ikke stort bedre i Saudi-Arabia enn i Iran. Er det dermed det wahhabistiske konged\u00f8mmets status som verdens st\u00f8rste oljeeksport\u00f8r og USAs allierte, som mirakul\u00f8st nok gj\u00f8r at det spares av \"det internasjonale samfunnet\"?\n\n### Published **20 March 2012**\n\nOriginal in Norwegian  \n  - Frida Skatvik\n\n## From hope to despondency\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c17e193c-d516-4825-8c79-6353cd2af172"}
+{"url": "https://no.hotels.com/ho133371/hotel-stratford-santa-clara-usa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:36Z", "text": "#### Ekstra gjester\n\n  - Ekstra senger er tilgjengelige, eventuelt mot et tillegg\\*\n\n### Internett\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\nDepositum: 25.00 USD per natt m\u00e5 betales for gjester under 21 \u00e5r som overnatter mellom 29. 03 og 30. 03\n\nDepositum for kj\u00e6ledyr: 25.00 USD per opphold\n\n  - Avgift for energiforbruk: 0.50 USD per overnattingsenhet per natt\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Tidlig innsjekking** kan avtales mot et tillegg p\u00e5 20 USD\n\n**Sen utsjekking** kan avtales mot et tillegg p\u00e5 20.00 USD\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 25 USD per dag (maksimalt 300.00 USD per opphold)\n\n## Hotel Stratford i Santa Claras vilk\u00e5r\n\n### Kalles ogs\u00e5\n\n  - Stratford Santa Clara\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\nDepositum: 25.00 USD per natt m\u00e5 betales for gjester under 21 \u00e5r som overnatter mellom 29. 03 og 30. 03\n\nDepositum for kj\u00e6ledyr: 25.00 USD per opphold\n\n  - Avgift for energiforbruk: 0.50 USD per overnattingsenhet per natt\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Tidlig innsjekking** kan avtales mot et tillegg p\u00e5 20 USD\n\n**Sen utsjekking** kan avtales mot et tillegg p\u00e5 20.00 USD\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 25 USD per dag (maksimalt 300.00 USD per opphold)\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\nClean and good location\n\n> I just wanted to get away for a couple of days. This hotel was very good for that. Clean room, good bed and great location. Walking distance to many places to eat. It is located in a busy area but very nice to go for a walk and eat something. Breakfast could be better. Bagels and cup cakes didn't taste very fresh. For the price, I would recomend the hotel and stay there again.\n\nHotel Stratford i Santa Clara\n\nGreit**2,0** / 5\n\nnever again\n\n> there was a sewer smell coming from the bathroom. we phoned about it. didn't change rooms as it was very late, we were unpacked and the clerk wasn't sure what to do. the people in the room next to us seemed to have the same problem. they were coughing all night, going outside for fresh air. the next morning the manage really didn't care. all she said was the normal spin, the owner had been made aware of the problem. the breakfast could've been much better. we didn't eat anything.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1aa533ce-5bd6-4725-8d60-5b40ad06f520"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Dvergteister", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00470-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:26:03Z", "text": "**Dvergteister** er de eneste alkefuglene som ikke hekker i umiddelbar n\u00e6rhet av havet. De bygger reirene sine rundt 20\u00a0km (og opptil 70\u00a0km) fra kysten i fjellomr\u00e5der om lag 400\u00a0m (og av og til mer enn 1000\u00a0m) over havet. Kortnebbdvergteisten hekker i fjellskrenter, mens marmor- og langnebbdvergteist foretrekker trekroner (gjennomsnittlig 60\u00a0m over bakken) som hekkeplass. Likevel lever de av fisk og andre marine dyr, slik at de m\u00e5 fly frem og tilbake til havet for \u00e5 mate den eneste ungen sin. Utenfor hekkesesongen treffes de utelukkende p\u00e5 havet.\n\nDvergteistene er sm\u00e5 (rundt 25\u00a0cm), tettbygde fugler med brun/gr\u00e5-hvit marmorerte fj\u00e6rdrakter.\n\n  - Denne siden ble sist endret 13. apr. 2016 kl. 17:54.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66d5d10d-0f21-4111-ab06-33e86ce5dc4f"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mat/spise/article468345.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:13:33Z", "text": "# Oppskrifter til helgen\n\n## Spis v\u00e5r v\u00e5rmeny\\!\n\n### Denne menyen forsyner seg grovt av v\u00e5rens herligheter.\n\n\n\nChristopher Sjuve,\n\nOppdatert 28.10.13\n\nPublisert 5.6.09\n\n\n\n \nHer finner du oppskriften p\u00e5 ceviche, den mystiske forretten. \u00a9 Foto: Erik Hannemann\n\nDet er v\u00e5r. Noen vil til og med p\u00e5st\u00e5 at det er sommer. \u00c5kke som, v\u00e5r nordlige plassering p\u00e5 kloden gj\u00f8r at jorda f\u00f8rst n\u00e5 begynner \u00e5 kaste skikkelig av seg.\n\nAsparges, nyk\u00e5l og rabarbra spretter ut av jorden og noen steder har jordb\u00e6rene allerede begynt \u00e5 r\u00f8dme.\n\nDet som gj\u00f8r det s\u00e5 morsomt \u00e5 lage mat her i nord er sessongene. Det g\u00e5r sjelden mer enn 30 dager f\u00f8r man f\u00e5r noe nytt \u00e5 bryne seg p\u00e5. N\u00e5r aspargessen har takket for seg, dukker nyk\u00e5len opp, og s\u00e5 videre.\n\nDet er lett \u00e5 glemme at havet ogs\u00e5 byr p\u00e5 sessonger. Akkurat n\u00e5 er makrellen her. Den skal du ikke kimse av. Jeg skj\u00f8nner hva kompisen min mener n\u00e5r han kaller makrellen for norges mest harry fisk (fordi den kan behandles som en biff). Men, vi snakker om en fisk som i tillegg til \u00e5 v\u00e6re veldig god ogs\u00e5 er supersunn og proppfull av de vennlig fettsyrene. Harry eller ei.\n\n#### **Forrett**\n\nV\u00e5r v\u00e5rmeny begynner med ceviche. Ceviche er en metode \u00e5 tilberede fisk p\u00e5. Du skj\u00e6rer fisken i tynne skiver og klemmer over lime- eller sitronsaft. Etter noen minutter ser du at fisken begynner \u00e5 \"koke\", det vil si skifte farge akkurat som n\u00e5r du trekker den i vann. Det er faktisk den samme reaksjonen som settes i gang om du steker eller koker fisk. Dersom du ikke har pr\u00f8vd det f\u00f8r er det bra. For det er veldig morsomt f\u00f8rste gangen.\n\n#### **Hovedrett**\n\nP\u00e5 den st\u00f8rste tallerkenen troner v\u00e5rens glansede konge, makrellen. Makrellen f\u00e5r f\u00f8lge av smaker fra sennep, dill og stuede poteter.\n\n#### **Dessert**\n\n\\- Rabarbra og jordb\u00e6r passer like godt sammen som jeans og t-skjorter, pleier en kamerat \u00e5 si. Godt sagt. I denne desserten smaker vi til med litt mynte ogs\u00e5.\n\nGod helg\\!\n\n\n\n \nErik Hannemann\n\n### Ceviche med laks\n\nCeviche er en fiskerett hvor du koker fisken i sitrus, typisk lime eller sitron. Du kan se at fisken \"koker\" og at den endrer farge akkurat som om den stekes eller trekkes i vann.\n\nTil 2 porsjoner:\n\n100 g laksefilet\n\n1 stk lime eller sitron\n\n0,5 stk r\u00f8dl\u00f8k\n\nurter, estragon, timian eller salvie\n\nolje\n\nsalt og pepper\n\n10 min\n\n \n### Stekt makrell med sennep og dill servert med stuede poteter og gressl\u00f8k\n\nTil 4 porsjoner:\n\n4 stk liten makrell\n\nfransk sennep\n\ndill, frisk\n\n4 ss hvetemel\n\nsalt\n\npepper\n\n0,5 stk sitron, revet skall\n\nSennepstuede poteter og v\u00e5rl\u00f8k\n\n8 stk poteter\n\n1 dl finsnittet gressl\u00f8k\n\nvann\n\nsalt\n\n4 dl melk\n\n2,5 ss hvetemel\n\n1 ss sennep, grov\n\nsalt\n\npepper\n\n2 ss sm\u00f8r\n\n45 min\n\n\n\nTil 4 porsjoner:\n\n500 g rabarbra\n\n8 dl vann\n\n1,5 dl sukker\n\n8 stk jordb\u00e6r\n\n2 bl mynte, frisk\n\n45 min\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "65c36b5b-7c30-4a4c-8e81-e3559b06409a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Erling_Olsen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:37:15Z", "text": "# Erling Olsen\n\nErling Olsen\n\n**Erling Olsen** (f\u00f8dt 1901, d\u00f8d 1983) var en norsk fagforeningsmann og NS-politiker. F\u00f8r utbruddet av den annen verdenskrig var Olsen sekret\u00e6r i Norsk Kommuneforbund, og i denne egenskap ble han en del av Fagopposisjonen av 1940, hvor han raskt ble en av H\u00e5kon Meyers n\u00e6rmeste.\n\nEtter at Elias Volan og Nic N\u00e6ss ble avsatt som formann og nestformann i AFL av okkupanten 28. september 1940 ble Olsen utpekt til ny sekret\u00e6r. Selv om han ikke var den eneste i ledelsen med bakgrunn fra Fagopposisjonen, var han den som i st\u00f8rst grad fremmet okkupantens og NS' synspunkter, og han sluttet seg etter hvert til sistnevnte.\n\nI forbindelse med nazifiseringskampanjen rettet mot norsk samfunnsliv sommeren 1941 ble det fra NS-hold gjort fremst\u00f8t overfor AFLs formann Jens Tangen om \u00e5 bytte ut nestleder Ludvik Buland, som ogs\u00e5 hadde blitt plassert i ledelsen av okkupanten, med Olsen. Tangen nektet \u00e5 f\u00f8ye seg, og havnet dermed i sterkere konflikt med okkupanten. Da Tangen og Buland ble arrestert i forbindelse med melkestreiken i september 1941 og avsatt som medlemmer af AFL-ledelsen, rykket Erling Olsen opp som nestformann, mens Odd Fossum ble utpekt som ny formann. Det personlige forholdet mellom disse var imidlertid anstrengt, og ved \u00e5rsskiftet 1942/43 forlot han vervet, offisielt p\u00e5 grunn av alkoholisme. Etter dette jobbet han som kontorsjef i Arbeidsdirektoratet og holdt en lav politisk profil.^(\\[1\\])\n\nErling Olsen ble etter krigen d\u00f8mt til 7 \u00e5rs straffearbeid.\n\n1.  **^** Norsk krigsleksikon 1940-45. \\[Oslo\\]: Cappelen. 1995. s.\u00a0316. ISBN\u00a08202141389.\u00a0\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20b117fb-e267-43b5-8659-99e89fdb63a9"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Ikke-universitet-til-skolestart-226912b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:17Z", "text": "Den planlagte \u00e5pningen av universitet i Stavanger 12. august, med tilh\u00f8rende byfest, blir trolig avlyst, men lokalt er det fortsatt klokkertro p\u00e5 at byen snart f\u00e5r landets femte universitet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c04d16fa-48f5-4afd-8938-ae0f9310d33d"}
+{"url": "https://www.plania.no/no/products/planiaef/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00052-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:57Z", "text": "# Plania EF\n\n**FDVU system for eiendomsforvaltere**  \n  \nPlania EF gir deg oversikt og kontroll p\u00e5 alle\u00a0kontrakter\u00a0og arealdisponeringer. Med Plania EF f\u00e5r du en effektiv og korrekt h\u00e5ndtering av fakturering, regulering og rapportering. Unng\u00e5 tap og f\u00e5 forn\u00f8yde kunder med Plania EF.\n\n> NorSea Group er den st\u00f8rste eieren av forsyningsbase infrastruktur langs norske-kysten. Plania er et sv\u00e6rt nyttig og effektivt system for oss i arbeidet med \u00e5 forvalte og drifte v\u00e5re operasjonsomr\u00e5der, kaier, bygningsmasse og maskinpark\n\nNorsea Group\n\n### Hedvig Ems\u00f8y /\n\n> Web-l\u00f8sningen til Plania har effektivisert hverdagen v\u00e5r betraktelig. Brukere melder inn saker selv, epost- og telefonhenvendelser er over halvert det siste \u00e5ret.\n\nCoast Center Base AS\n\n### May Britt Wang Paulsen / Saksbehandler Eiendom/Drift\n\n> Ved \u00e5 ta i bruk Plania har Boligbygg Oslo KF f\u00e5tt systemst\u00f8tte som underbygger v\u00e5re forretningsprosesser. Vi har f\u00e5tt en helhetlig l\u00f8sning og et bedre styringsverkt\u00f8y. Plania har dyktige prosjektledere og konsulenter som evner \u00e5 sette seg inn i v\u00e5re problemstillinger\n\nBoligbygg Oslo KF\n\n### Randi Anne Ervik / Spesialkonsulent\n\nVed \u00e5 samle informasjon knyttet til bygg, utleieareal, kunder og kontrakter p\u00e5 en plass, i ett enkelt og oversiktlig brukergrensesnitt vil en raskt f\u00e5 full kontroll og oversikt p\u00e5 alle kontrakter. Plania EF hjelper brukeren med \u00e5 huske viktige datorer, samt gi oversikter og rapporter som hjelper forvalteren til \u00e5 v\u00e6re proaktive mot sine kunder. Via tegning har en suveren oversikt over egne arealer b\u00e5de visuelt og i listeform.Plania EF tolker AutoCad tegninger og leser dwg filen direkte inn i systemet. Dette \u00e5pner opp for mye funksjonalitet rundt selve tegningen, samtidig som en benytter ett standardisert format. Trekk ut de oversikter du trenger og aggreger informasjon fra rom, til bygg og til hele portef\u00f8ljen.\n\n**Kundeportal**  \nPlania EF gir kunden en **web-portal** hvor en kan hente \u200begen kontraktsinformasjon, melde inn \u00f8nsker og feil, samt f\u00f8lge status p\u00e5 egne kontrakter og innmeldte saker. Dette har vist seg \u00e5 v\u00e6re veldig effektivt i kunde \u2013 leverand\u00f8r samarbeidet og \u00f8ker serviceopplevelsen til egne kunder.\u00a0Plania EF har ogs\u00e5 spesialtilpasset funksjonalitet rettet mot\u00a0boligutleie, som er utviklet sammen med noen av de st\u00f8rste boligutleierne i Norge.  \n\u00a0\n\n\n\n\n\nPlania EF h\u00e5ndterer alle aspekter med utleie. F\u00e5 full oversikt over alle kontrakter, kontroll p\u00e5 reguleringer, garantier og faktureringer p\u00e5 en smidig og effektiv m\u00e5te.  \nSystemet ivaretar all dokumentasjon, slik at en enkelt kan hente frem n\u00f8dvendig dokumentasjon\u00a0i alle de forskjellige prosesser en forvalter er involvert i.\u00a0Dersom en har behov for \u00e5 s\u00f8ml\u00f8st integrere Drift og Vedlikeholdsaktivitetene kan en legge til **Plania DV**\u00a0og f\u00e5 en komplett FDVU l\u00f8sning.\u00a0Disse to produktene fungere s\u00f8ml\u00f8st sammen, og konsoliderer prosesser innen forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendom.\n\n\n\n### Hva sier v\u00e5re kunder?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdfd2c88-4e91-4973-945c-32618038d10e"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/To-menn-til-sykehus-etter-episode-pa-Sandaker-85367b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:05Z", "text": "# To menn til sykehus etter episode p\u00e5 Sandaker\n\nOppdatert: 03.feb.2004 07:31\n\nPublisert: 03.feb.2004 07:12\n\n\\-Forel\u00f8pig vet vi ikke om det er avfyrt skudd. Men to personer er kj\u00f8rt til Ullev\u00e5l Universitetssykehus. Begge er skadd, den ene antakeligvis alvorlig, sier vaktleder Laila Bakk ved Kriminalvakta i Oslo politidistrikt til NTB.Mannskaper fra politiet arbeidet tirsdag morgen med \u00e5 sikre stedet og skaffe seg en oversikt over situasjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4bcbba1-091e-4ccc-9c50-69411f075801"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1119355-%C3%85+treffe+DEG.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:15Z", "text": "# \u00c5 treffe DEG\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Rogaland)  ma. 19 okt. 2015 14:43  Privat melding \n\nHvis noen hadde truffet DEG p\u00e5 en date , hvordan tror du den personen hadde opplevd deg da? Hva hadde du hatt p\u00e5 deg? Hvilken duft hadde diskret truffet nesa? Er du framover-eller tilbakelent ? Nerv\u00f8s eller rolig? Klem eller h\u00e5ndtrykk ? Hva tror du den andre ville funnet sjarmerende ved deg? Og hvordan ville du evnt vist at du f\u00f8lte tiltrekning mot den andre?\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Rogaland)  ma. 19 okt. 2015 14:56  Privat melding \n\nSelv hadde jeg antageligvis kommet ramlende inn d\u00f8ren ca 10 min forsinket (Fysjom), lett bustete p\u00e5 h\u00e5ret (pga av den evige vinden i denne byen). These days hadde jeg v\u00e6rt kledd i en hvit k\u00e5pe og ankelst\u00f8vletter, jeans og en topp ( minus sokker i bh'n. Det var juks if\u00f8lge Gravlax\ud83d\ude01). Jeg hadde nok klemt vedkommende og smilt bredt med rosa lipgloss p\u00e5 truten, og duftet lett av Dior Addict. Jeg hadde v\u00e6rt tilbakelent , men absolutt \"p\u00e5\" - smilt mye og h\u00f8rt p\u00e5 det han sa. Var kjemien der s\u00e5 hadde det glitret litt ekstra i \u00f8ynene mine og jeg hadde ber\u00f8rt armen hans da jeg gikk for \u00e5 hente kaffe/vin nr 2. Interessen hadde antageligvis tikket inn p\u00e5 en melding til han etterp\u00e5 , n\u00e5r jeg hadde f\u00e5tt summet meg litt:)\n\nSkjult ID med pseudonym Rita ma. 19 okt. 2015 15:06  \n\nAbsolutt spennende tr\u00e5d, @ Li39. Gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge denne. Men lurer p\u00e5 om du retter sp\u00f8rsm\u00e5let kun mot menn, eller kan alle delta?\n\n@Rita: denne kan alle svare p\u00e5. Kj\u00f8r p\u00e5:)\n\n@Litah: Eau so fresh, blikk-kontakt, klem og komplimenter - gode greier\ud83d\ude0a\n\nOi ... \u00c5penbart nerv\u00f8s men 'later som jag ikke er det men klarer ikke skjule det i det hele tatt' ... Kledd i det fineste Dressman har \u00e5 tilby til en gjerrig fyr som meg (gjerrig da det gjelder noe ant en musikk da ...) ...  \n  \nKlem er vel standard i Norge ? :)\n\n@Guitar\\_71: klem er en god ice-breaker, og det i tillegg av en dresskledd kjekkas gir nok et herlig f\u00f8rsteinntrykk :)\n\nHrm ... ikke dresskledd ... men kl\u00e6r fra Dressman ... ;-) (detaljer...)\n\n (mann 44 \u00e5r fra \u00d8stfold)  ma. 19 okt. 2015 15:33  \n\nJeg hadde kommet blid og smilende, ikledd en slitt olabukse og min fineste genser fra sent p\u00e5 90 tallet. S\u00e5 hadde jeg gitt daten en god klem, og jeg hadde duftet nydusjet med muligens en duft av Van Gils dersom jeg hadde husket og ta den p\u00e5. Nybarbert selvf\u00f8lgelig\\!. Det jeg oftest h\u00f8rer fra andre er at jeg har et veldig sjarmerende smil og utrolig flotte \u00f8yne. \u00d8ye kontakt er et must\\!  \n  \nDersom jeg hadde f\u00f8lt tiltrekkning til daten, s\u00e5 ville vi begge v\u00e6rt klart over det ganske s\u00e5 fort ogs\u00e5. Beinfl\u00f8rting, h\u00e5ndkontakt osv.\n\nSkjult ID med pseudonym Z ma. 19 okt. 2015 15:52  \n\nJeg ville v\u00e6rt lett \u00e5 prate med  \nIkke helt lett \u00e5 tolke mht om jeg er interessert eller ikke  \nUredd for ulike temaer, og ikke redd for \u00e5 v\u00e6re meg selv  \nKl\u00e6r, parfyme, fl\u00f8rting og alt det andre aner jeg ingenting om.  \n  \nFl\u00f8rter uhyre sjelden fordi jeg finner s\u00e5 f\u00e5 jeg er interessert i \u00e5 fl\u00f8rte med.\n\nSkjult ID med pseudonym Rita ma. 19 okt. 2015 15:56  \n\nHvordan personen hadde opplevd meg? Ja, det er jo det store sp\u00f8rsm\u00e5let. Skulle \u00f8nske jeg visste svaret p\u00e5 det. Veldig vanskelig \u00e5 se seg selv utenfra, men hvis det er god kjemi, s\u00e5 vil jo den andre til dels \"speile meg\".  \nVille nok v\u00e6rt kledd enkelt, men med en liten personlig touch som sa noe om meg. Diskret hint av Chanel 5. Bakoverlent, men veldig til stede. Ikke nerv\u00f8s, men sommerfugler, ja (det er kledelig).  \nH\u00e5ndtrykk innledningsvis, men klem ville forh\u00e5pentligvis falt seg naturlig n\u00e5r daten var over. Det mest sjarmerende ved meg? Trolig n\u00e5r jeg \"glemmer meg bort\" og er spontan.  \nOg jeg er helt p\u00e5 linje med @ larumba; gjensidig tiltrekning lar seg ikke skjule.\n\nSkjult ID med pseudonym Apache ma. 19 okt. 2015 16:00  \n\nHar tatt p\u00e5 meg en liten anelse krydder/orkid\u00e9/magnolia/sandeltre duft som matcher kokosn\u00f8tt body lotion. Digger duften av kokosn\u00f8tt. Har lett \u00f8yesminke og lipgloss, men ikke lebestift. M\u00f8ter blikket smilende og gir et fast h\u00e5ndtrykk som garantert overrasker som mange andre da jeg er liten og sped. Hater slappfisk h\u00e5ndtrykk.:) Er nyskjerrig og interessert i samtale. \u00d8ynene blir problemet.:-/ Har h\u00f8rt at jeg har triste \u00f8yne med intenst blikk og det kan skremme mange, tror jeg. Da m\u00e5 jeg fors\u00f8ke \u00e5 la andre uttrykk overta s\u00e5nn at daten ikke tror jeg g\u00e5r med evig kj\u00e6rlighetssorg og han taper interessen.\n\nSkjult ID med pseudonym Tinka ma. 19 okt. 2015 16:01  \n\nJeg tror jeg vil bli opplevd som blid og fl\u00f8rtende. Og jeg er en ganske taktil type som har lett for \u00e5 ta p\u00e5 og liker \u00e5 bli tatt p\u00e5 - s\u00e5 jeg m\u00e5 legge b\u00e5nd p\u00e5 meg for \u00e5 ikke ta p\u00e5, for fort, for ofte:-) Gj\u00f8r jeg det, s\u00e5 er jeg garantert interessert i utvikling, fysisk eller emosjonelt - eller aller best; begge deler. H\u00e5ndtrykk er utelukket.  \n  \nJeg er lett \u00e5 prate med, og med en jeg liker har jeg gjerne en kjapp, fl\u00f8rtende replikk eller to i munnhellet. Jeg har definitivt sminket meg s\u00e5 fint jeg bare kan, og if\u00f8rt meg kl\u00e6r jeg liker, men ikke utfordrende (det blir jo bare feil, hvis en eller begge ikke er interessert:-) God, svak duft. Veldig svak, er selv helt allergisk for sterk eller mye parfyme, det skal knapt anes. Ren kroppslukt er best.  \n  \nJeg er ikke nerv\u00f8s, kanskje litt spent, men ikke stressa. Og vet veldig raskt hvor p\u00e5 skalaen jeg vil komme til \u00e5 f\u00f8le noe. Kanskje litt for raskt, jeg \u00f8ver meg p\u00e5 \u00e5 gi f\u00f8lelsen og oppfattelsen litt mer tid. Litt.  \n  \nBlikk forteller og speiler f\u00f8lelser, begge veier. Kroppsspr\u00e5k sier ogs\u00e5 mye. Er jeg interessert, s\u00e5 er jeg mye mer \u00e5pen, n\u00f8dvendigvis ikke fremoverlent, mer mottakelig og \u00e5pen - i b\u00e5de kropp og sinn.\n\nTrygg og \u00e5pen, godluktende m et skjevt smil gir jeg en klem, litt avhengig av hvordan meldingsforl\u00f8pet i forkant har v\u00e6rt.. Jeg prater om hvasomhelst, er intresert i hvem du er, holder blikk, er fremoverlent og bakoverlent, avslappet , fl\u00f8rter gjerne.. Kan noen bekrefte dette, tro? \ud83d\ude0a\ud83d\ude01\n\nRolig, h\u00f8flig, interessert og casual (jeans og t-skjorte f.eks, ikke noe s\u00e6rlig parfyme, f\u00f8ler meg ikke vel med det, men noe). Liker \u00e5 v\u00e6re rolig tilstede i \u00f8yeblikket uten \u00e5 f\u00f8le at man m\u00e5 snakke hele tiden, for mye snakk \u00f8delegger (overivrig). Slik merker jeg jentas energi bedre ogs\u00e5, slik at jeg vet hvor jeg har henne, og f\u00e5r tid til \u00e5 studere de non-verbale tegnene.  \n  \nNb: Jeg dater bare n\u00e5r jeg er en god utgave av meg selv. Da jeg ikke f\u00f8ler meg bra, s\u00e5 dater jeg heller ikke. Det kommer av at jeg vil v\u00e6re tilstede i daten da jeg m\u00f8ter den, ellers er det ikke noe poeng. Krever det samme tilbake. Overskudd gir gode m\u00f8ter. Det er tross alt markedsf\u00f8ring.\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Rogaland)  ma. 19 okt. 2015 16:38  Privat melding \n\nJeg begynner \u00e5 se dere for meg, hele gjengen. S\u00e5 spennende\\! \ud83d\ude0a\n\nSkjult ID med pseudonym Apache ma. 19 okt. 2015 16:40  \n\n@Guitar\\_71: Flott du st\u00f8tter norsk bransje...;-)\n\nSkjult ID med pseudonym my ma. 19 okt. 2015 17:03  \n\nHadde kommet farende som en tyr med olmt blikk og senket hode, g\u00e5tt opp til ham, stirret ham i \u00f8ynene og strukket frem h\u00e5nden for hilsen - bestemt og kort, her gir vi ikke ved d\u00f8rene. (Husk, jeg hadde jo aldri sett fyren eller utvekslet mer enn to meldinger) Jeg hadde insistert p\u00e5 at vi spiste og jeg hadde tatt et glass vin selv om om han ikke gjorde det. S\u00e5 hadde jeg lokket ham til \u00e5 prate om seg selv og jeg hadde stilt n\u00e6rg\u00e5ende og sv\u00e6rt direkte sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg hadde fnist og v\u00e6rt alvorlig om hverandre, og innimellom hadde jeg ledd r\u00e5tt og kommet med uttafor kommentarer p\u00e5 en m\u00e5te som hadde gjort at han ikke visste om jeg mente alvor eller ei.  \nHvis han ville se meg igjen etter det var det p\u00e5 tross av min \"brutalitet\". For den som har lest min profil, er det s\u00e5nn jeg starter.  \nAntrekk og duft? Vettafaen. DressedToKill antagelig, men ikke s\u00e5nn dere tenker.  \nSamma det, jeg g\u00e5r ikke p\u00e5 dater n\u00e5, ettersom den m\u00e5ten - kanskje ikke s\u00e5 outrert - funket.\n\n (kvinne 52 \u00e5r fra Oslo)  ma. 19 okt. 2015 17:16  Privat melding \n\nJeg er nok rolig og fremoverlent. Fremoverlent fordi jeg er nysgjerrig og interessert. Samtidig er jeg nok tilbakelent fordi jeg er litt laidback. Ikke n\u00e6rv\u00f8s men forventningsfull og litt spent. ????  \nMest sannsynlig f\u00e5r han en klem. Hvis han ikke f\u00e5r en klem s\u00e5 er nok daten ganske kortvarig. Bruker bare bittelitt parfyme, s\u00e5 om han lukter den er det fordi han fikk en klem. Vil han kjenne lukten igjen m\u00e5 han n\u00e6rmere.  \nJeg er nok litt fl\u00f8rtete, kan hoppe fra seri\u00f8se temaer til sp\u00f8kefulle kommentarer.  \nEr blikkontakten der og sommerfuglende plutselig kiler i magen kan hendene mine br\u00e5tt leve sitt eget liv. \"Tap\u00e5ing\" faller veldig lett for meg n\u00e5r jeg liker noen.  \n  \nHva jeg har p\u00e5 meg? Jeans, st\u00f8vletter og en genser kanskje? Eller en lang kjole? Eller... Jeg vet aldri hva jeg skal ha p\u00e5 meg f\u00f8r jeg st\u00e5r der og skal kle p\u00e5 meg jeg s\u00e5... Litt smykker og st\u00e6sj, helt sikkert. Jeg er mer hippiechic enn classy. Det blir ikke noen perle\u00f8redobber og dressjakke her alts\u00e5... Litt sminke p\u00e5 \u00f8ynene og lippgloss. Ikke mye.  \n  \nOgs\u00e5 hadde det gledet meg stort om vi plutselig fallt litt ut av samtaleemnet fordi blikket v\u00e5rt m\u00f8ttes og vi begge smilte samtidig....  \n  \n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5hhh jeg vil p\u00e5 date\\!\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Z ma. 19 okt. 2015 17:17  \n\nVil du p\u00e5 date, s\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 date Lisalinn\\!  \nJeg er bombesikker p\u00e5 at det er mange som \u00f8nsker \u00e5 date deg :-)\n\nDe \u00e6kke det skj\u00f8nner du @Z  \n(Men det er ikke det tr\u00e5den skal handle om)\n\nSkjult ID med pseudonym Z ma. 19 okt. 2015 17:25  \n\n(skal det f\u00f8rst v\u00e6re en avsporing, var det i alle fall en hyggelig avsporing)  \n  \n;-)\n\nInntrykk s\u00e5 langt: Guitar\\_71: kjekk, lett nerv\u00f8s -men skjuler det tappert:) Villrosa: som en velduftende hum\u00f8rbombe med tidenes mest tindrende blikk;) Larumba: laidback og d\u00f8ds-sjarmerende :) Z: som strever litt med fl\u00f8rtinga, men som er veldig interessant \u00e5 prate med:). Rita: svak og vakker. Elegant og litt tilbakeholden helt til hun grynter mens hun ler spontant av en d\u00e5rlig vits:) Apache: som dufter og lokker som en vakker sydhavs\u00f8y:) Tinka: fyrverkeri\\! Her kan det umulig bli kjedelig\\!\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Rogaland)  ma. 19 okt. 2015 17:31  Privat melding \n\n@Rita: ikke svak, men SVAL , for gudsskyld \ud83d\ude09\n\nSkjult ID med pseudonym Espen1972 ma. 19 okt. 2015 18:04  \n\nLukten er paco rabanne/Invictus. Stilen er joggesko, bl\u00e5 dongeri, skjorte og halvlang jakke. Klemming er viktig.  \n\u00d8yekontakt liker jeg godt.  \nVil nok pr\u00f8ve s\u00e5 langt det er mulig \u00e5 v\u00e6re en gentleman, selv om det kan virke litt tilgjort, men jeg liker det :)  \nFramp\u00e5 eller bakp\u00e5 kommer ann p\u00e5 daten.  \nHun merker fort at jeg har selvironi, og kan til tider v\u00e6re litt nedlatende om meg selv :/  \nJeg tror at damen vil f\u00f8le seg avslappet med meg, og hun vil ha det mykt \u00e5 varmt i armkroken min om vi skulle komme s\u00e5 langt.\n\nSkjult ID med pseudonym Rita ma. 19 okt. 2015 18:04  \n\nHehe ... ikke s\u00e5 galt gjettet ... Om ikke innertier, s\u00e5 close enough.  \nDenne tr\u00e5den er blitt s\u00e5 artig at jeg holder p\u00e5 \u00e5 glemme hvorfor jeg logget inn, glemmer helt \u00e5 sjekke profiler ...\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Rogaland)  ma. 19 okt. 2015 18:12  Privat melding \n\nFlere inntrykk: Durr: spicy\\! Garanter moro\\! Gille: litt vimsete og loaded med sjarm. OG de fineste bootsa\ud83d\ude09 Guybrush: tilbakelent og lett analytisk. Trigger lysten til \u00e5 f\u00e5 tent fl\u00f8rten i blikket hans. My: bestem. Priceless. Unforgettable \ud83d\ude03 Lisalinn: vakker, vakker\n\nSkjult ID med pseudonym Gravlax ma. 19 okt. 2015 18:20  \n\nJeg kunne ogs\u00e5 tenke meg \u00e5 komme litt seint - s\u00e5nn som Li39. Da kommer jeg rett inn i modus. Men som regel stiller jeg opp alt for tidlig for ikke \u00e5 risikere \u00e5 komme for sent og rekker \u00e5 bli nerv\u00f8s.  \nN\u00e5 har Espen1972 allerede stj\u00e5let min parfyme - Paco Rabanne Invictus, s\u00e5 da f\u00e5r jeg heller ta p\u00e5 D\\&G The One.  \nFremoverlent, bakoverlent...hakke peiling..sikkert begge delene. Men \u00f8yekontakt er viktig. Sannsynligvis lener jeg meg nok lenger og lenger fremover etterhvert som \u00f8ynene hennes hypnotiserer meg. Og f\u00e5r jeg sjansen, s\u00e5 blir det ber\u00f8ring ogs\u00e5. Merker da fort om det er noen \"ilinger\" gjennom kroppen, eller om det bare var en - ja nettopp - en ber\u00f8ring.  \nSom nevnt i en annen tr\u00e5d liker jeg historiefortelling. Liker \u00e5 fortelle og h\u00f8re. Istedenfor intervju.  \nJeg er nok en person som ikke opplever kj\u00e6rlighet ved f\u00f8rste blikk. Jeg m\u00e5 bli kjent f\u00f8rst. Og det samme gjelder nok hun jeg dater. Forh\u00e5pentligvis synes hun jeg er spennende nok til at hun vil bli bedre kjent og treffes igjen. Jeg holder opp d\u00f8rene for henne og tar regningen. Og vi sier p\u00e5 gjensyn med en klem.\n\nLoaded m charm.. Hey,- kan leve med det,- jeg ser , smiler avv\u00e6pnende og lener meg mot s\u00e5 du f\u00e5r snust litt,- de sier jeg alltid lukter godt .. Mest Spent p\u00e5 om vi finner tonen, og vil sees igjen,- en ekstra god klem f\u00f8r vi skilles, i s\u00e5 fall \ud83d\ude09\n\nSkjult ID med pseudonym Apache ma. 19 okt. 2015 18:58  \n\nSkjult ID med pseudonym Apache ma. 19 okt. 2015 19:04  \n\nJeg er en levende contradiction. Mener da hva utseende formidler, og ikke i personlighet og de meninger jeg har. Utseende mildt har alle sagt, h\u00e5ndtrykket fast, liten, sped og blond. Liker ikke mye sminke, og kan lukte en liten anelse tropisk hage om ikke like sterkt. Menn som jeg har m\u00f8tt p\u00e5 date f\u00e5r alltid beskyttelsestrang, ikke g\u00f8y for det er ikke tegn p\u00e5 kj\u00e6rlige f\u00f8lelser og jeg trenger ikke bekyttelse i det hele tatt. Tvertimot s\u00e5 vil jeg beskytte de jeg elsker...  \n  \nHar inntrykk av at menn generelt f\u00e5r vame f\u00f8lelser for de med muntre fl\u00f8rtende blikk og vesen, langbente, som alltid har en avv\u00e6pnende kommentar og ser verdensvante ut. Not?\n\nJeg kan l\u00f8pe naken i frognerparken - v\u00e6re st\u00f8yende og jovial, og jeg kan sitte stille og taus og glane og mumle .. vil bli trigget - det er hva det handler om .. analytikeren i meg kommer fordi jeg er l\u00f8sningsfokusert av natur, men alts\u00e5 i bunn og grunn rolig og bare nyte nuet\n\nKler meg for anledningen, casual eller pensko og skjorte. Dufter vist n\u00e5 noe hugo boss.  \n  \nJeg ankommer daten med en klem, hun og jeg er s\u00e5klart \"der\". Jeg h\u00e5per hun ser meg som den ekte, jordn\u00e6re og greie karen jeg er. Er ikke s\u00e5 nerv\u00f8s p\u00e5 date lenger, s\u00e5 praten sitter l\u00f8st. Jeg bruker tid p\u00e5 \u00e5 vise henne nysgjerrighet ved at jeg sp\u00f8rr mye og \u00f8nsker \u00e5 bli kjent med henne. Hvem er hun, hva liker hun \u00e5 hva vil hun med livet, jeg liker ogs\u00e5 at hun er engasjert tilbake. Hun oppfatter meg som utadvendt og pratsom, selv om jeg egentlig er det stikk motsatte. Jeg glimter til med kvikke og \u00e6rlige meninger, smetter inn noe humor her og der og evner ogs\u00e5 \u00e5 vise min selvinsikt og s\u00e5rbare sider.  \n  \nVisuelt legger hun merke til litt arbeidsmuskler under \"trivselsvekten\" min og lange blikk m\u00f8tes som jeg parerer med fl\u00f8rt og litt sm\u00e5frekk tone, jeg titter s\u00e5klart p\u00e5 hennes former i retur \\!  \n  \nEr kjemien til stede \u00f8nsker jeg \u00e5 oppn\u00e5 kroppskontakt n\u00e5r det m\u00e5tte passe seg naturlig, men jeg er aldri pushy \u00e5 misliker f\u00f8lelsen av enveiskj\u00f8ring.  \n  \nDaten avsluttes med en klem, evt et kyss om det skulle passe seg. Jeg sender gjerne en melding noen timer senere \u00e5 takker for en flott date, komplimenterer at jeg synes hun er vakker og et flott menneske, kanskje vi alt avtaler neste date.  \n  \nBeskrev vel kankje der litt en slags dr\u00f8mmedate igrunnen, men nok dagdr\u00f8mming n\u00e5, middagen venter \\!\n\n@Apache. Jeg f\u00e5r \"alltid\" inntrykk av at menn f\u00e5r varme f\u00f8lelser for kvinner som vekker beskyttelsestrangen.  \nOg den trangen vekker ikke jeg... Er for selvstendig og hva skal han gj\u00f8re for meg da....? \ud83d\ude02\n\nIkke jeg heller Lisalinn\ud83d\ude02 pr\u00f8ver s\u00e5 gidt jeg kan \u00e5 spille litt \"damsell in distress\", det blonde h\u00e5ret hjelper muligens litt... \ud83d\ude1c\ud83d\ude01\n\nSkjult ID med pseudonym Apache ma. 19 okt. 2015 19:39  \n\n@Lisalinn: Problemet er bare at jeg er meget selvstendig og da f\u00e5r de katta i sekken. Den spede, mildt utseende kvinnen viser seg \u00e5 v\u00e6re sterk som eik, og ikke har behov for beskyttelse i det hele tatt og vil heller v\u00e6re beskytteren, heheh...\n\nSkjult ID med pseudonym Tinka ma. 19 okt. 2015 19:41  \n\nHeldigvis anonym n\u00e5, med fare for at min date ville bli skuffet om han forventet et fyrverkeri, hi hi. Morsomt dette, med tanke p\u00e5 hvordan vi presenteres/oppfattes her i tekst i forhold til selvbildet og hvordan vi er i virkeligheten. Ikke helt synkront ;-)  \n  \nEllers har jeg l\u00e6rt en del om parfymer her. Og...  \n@Apache, at kokosn\u00f8tt kan lukte godt p\u00e5 kroppen, det er jo bare helt utrolig:-)  \n  \n@Guybrush  \nJeg har badet naken i fontenen i Frognerparken med en vennegjeng og et nygift par som kastet finstasen. Inspirert av La Dolce Vita og Anita Ekberg, bra park for naking :-)\n\n (kvinne 45 \u00e5r fra Oslo)  ma. 19 okt. 2015 19:54  Privat melding \n\nJeg ville kommet lettere nerv\u00f8s. Bekledning; tja, ofte jeans, en fin topp/genser, st\u00f8vletter og (n\u00e5 fremover) min fineste vinterjakke. Bekledningen hadde nok v\u00e6rt tilpasset anledningen.  \n  \nFordi jeg hadde v\u00e6rt usikker p\u00e5 om en klem er riktig eller ikke, ville jeg m\u00f8tt deg med h\u00f8yreh\u00e5nden ut for \u00e5 hilse og venstreh\u00e5nden lett hevet for \u00e5 gi en klem. Helgardering liksom. Jeg ville sagt navnet mitt og sett deg inn i \u00f8ynene for \u00e5 se om det var noe der. F\u00f8rsteinntrykket.  \n  \nUnderveis i daten ville jeg spurt sp\u00f8rm\u00e5l om deg som person; hva du gj\u00f8r, dine interesser, hva du liker \u00e5 gj\u00f8re, hva du er opptatt av eller brenner for. Jeg ville ogs\u00e5 observert deg for \u00e5 f\u00e5 et visuelt inntrykk. Hvordan du ter deg? Fakter og ansiktsutrykk osv. Alt dette for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne ut hvordan du er som person.  \n  \nJeg ville lyttet til deg lettere fremoverlent med et lite smil om munnen. Stort sett ville jeg sett deg inn i \u00f8ynene, men innemellom ville jeg veket blikket fordi jeg er litt beskjeden. Ikke misforst\u00e5 og tro jeg ikke er interessert, jeg trenger bare noen sekunder for \u00e5 samle meg.  \n  \nHadde jeg blitt interessert ville jeg nok ledd av alle vitsene dine, selv om noen kanskje ikke er morsomme.Jeg ville lagt inn noen lette ber\u00f8ringer f.eks. p\u00e5 handa di eller armen. Jeg ville fl\u00f8rtet med blikket og kommet med noen t\u00f8rre og litt rare vitser du sikkert ikke ville le av, og da hadde jeg f\u00f8lt meg litt dum, men bare et \u00f8yeblikk.  \n  \nJeg ville avsluttet med \u00e5 takke for en fin date, og n\u00e5 ville jeg ikke n\u00f8lt med \u00e5 gi deg en klem (og kanskje et raskt kyss hvis dette hadde f\u00f8ltes naturlig). Har jeg blitt interessert ville jeg h\u00e5pet at du hintet om \u00e5 treffes igjen, eller avtalt neste date. S\u00e5 hadde jeg dratt hjem lettere beruset (p\u00e5 deg) med et smil om munnen.  \n  \nJaja, jeg kan i allefall \u00e5 dr\u00f8mme... ;-)\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Rogaland)  ma. 19 okt. 2015 20:35  Privat melding \n\nJeg synes det er spennende og interessant \u00e5 f\u00e5 mer f\u00f8lelse av hvem dere er som personer . Mye \u00e6rlig og fin lesning her.\n\n (mann 31 \u00e5r fra Akershus)  ma. 19 okt. 2015 20:42  Privat melding \nKledd casual.  \nTilbakelent som et strykebrett.  \nLite sjenert.  \nEn diskre lukt av 1 million vil kj\u00e6rtegne nesa.  \nEr sjarmerende p\u00e5 whatever...  \nS\u00e5 lenge vi kan le og slappe av s\u00e5 klaffer det for min del.\n\nNerv\u00f8s OG rolig faktisk.  \n  \nOg klem om det faller seg naturlig. Kl\u00e6r kommer an p\u00e5 \u00e5rstid.\n\nKysser man ikke ved f\u00f8rste m\u00f8te.  \nUups. \ud83d\ude01\n\n@Tinn: \ud83d\ude02\ud83d\ude02 Ikke bry deg om hva de andre gj\u00f8r. Kj\u00f8r p\u00e5 du\ud83d\udc4d\ud83c\udf89\ud83d\ude02\n\nSkjult ID med pseudonym bos ma. 19 okt. 2015 21:01  \n\nJeg hadde kommet tidsnok p\u00e5 daten og kommet inn litt s\u00e5nn der stressa hilst og fortalt at vet du jeg har ei fra Sukker som forf\u00f8lger meg , jeg har ikke noe og aldri kommer jeg til \u00e5 ha noe med henne men kunne du tenkt deg \u00e5 sitte litt tett til meg og slenge armene rundt meg gi meg en kyss ogs\u00e5 for da g\u00e5r hun og jeg f\u00e5r v\u00e6re i fred . Evig takknemlig . Ogs\u00e5 hadde jeg studert hennes reaksjon og svar n\u00f8ye for \u00e5 se om hun er noe vert \u00e5 satse p\u00e5 .\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Rogaland)  ma. 19 okt. 2015 21:04  Privat melding \n\n@Tinka: hvis du har badet naken i en fontene s\u00e5 vil jeg anta at det er nok krutt og fyrverkeri i deg\ud83c\udf89 Selv har jeg sprunget naken rundt Lungg\u00e5rdsvannet i Bergen. Med frontlyktene fra polisen til \u00e5 lyssette de dissende skinkene\ud83d\ude01\n\nSkjult ID med pseudonym my ma. 19 okt. 2015 21:08  \n\nHa bos\\! Den der hadde jeg aldri g\u00e5tt p\u00e5\\! I stedet hadde jeg stilt deg masse n\u00e6rg\u00e5ende sp\u00f8rsm\u00e5l om hva du hadde gjort for \u00e5 havne i en s\u00e5nn klemme og til slutt hadde du enten l\u00f8pt til din skybert-stalker eller fortalt at det var en fleip, og S\u00c5 kunne vi begynt \u00e5 prate ordentlig :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt ma. 19 okt. 2015 21:16  \n\nNerv\u00f8s, flakkende blikk, hadde ikke luktet noe spesielt.  \nHverken fremover lent eller bakover lent.  \n  \nKan ikke svare p\u00e5 hva de ville funnet sjarmerende hos meg. Det er det kun de som vet.  \n  \nS\u00e5 kommer mitt st\u00f8rste problem. Jeg har ingen anelse om hvordan jeg skal vise at jeg f\u00f8ler tiltrekning til dama. S\u00e5 det ville nok forblitt en g\u00e5te og hun hadde rett og slett ikke trodd at jeg var interessert og bare g\u00e5tt videre til neste fyr som viser interesse, naturlig nok. :P\n\n (mann 33 \u00e5r fra Oslo)  ma. 19 okt. 2015 21:22  Privat melding \n\nHadde jeg ikke visst bedre ville jeg trodd powpowgutt var aliaset mitt.\n\nSkjult ID med pseudonym bos ma. 19 okt. 2015 21:23  \n\n@my  \n  \nDet er ikke alle som g\u00e5r p\u00e5 den og hadde jeg vist at du var du s\u00e5 hadde jeg skiftet strategi i d\u00f8ra og g\u00e5tt mer over til en sj\u00e6rmerende getelmann  \nog sagt , kj\u00e6rrrreee , det er s\u00e5 hyggelig \u00e5 m\u00f8te deg , tatt og skysset din h\u00e5nd mens min blikk traff intens dine \u00f8yner og sagt ditt blikk overg\u00e5r alt . Har du noen planer for de neste 50 \u00e5ra ?\n\n (mann 40 \u00e5r fra Rogaland)  ma. 19 okt. 2015 21:56  Privat melding \n\nEn forfriskende tr\u00e5d p\u00e5 en ellers litt tr\u00f8tt mandag, @Li39 :) Jeg ankommer akkurat tidsnok, med et \u00e5pent sinn, if\u00f8rt behagelige kl\u00e6r som ogs\u00e5 fremhever fysikken. Velkomstklem er obligatorisk, slik at hun f\u00e5r et hint av den parfymen som passer s\u00e5 godt med min naturlige kroppsduft. Gjennom fl\u00f8rt, humor, blikk og diskret ber\u00f8ring skaper vi en mulighet for \u00e5 se om den mye omtalte kjemien er til stede. Hun opplever min trygghet, tilstedev\u00e6relse, behagelige stemme og lure smil, hvorp\u00e5 avslutningen skjer n\u00e5r vi er p\u00e5 topp. N\u00e5r magef\u00f8lelsen har sagt sitt, ja da kan de vidunderligste ting skje i fortsettelsen :)\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Rogaland)  ma. 19 okt. 2015 22:19  Privat melding \n\n@John: kunne v\u00e6rt spennende \u00e5 oppleve deg p\u00e5 date. :) Siden du kommer til \u00e5 v\u00e6re presis og jeg mest sannsynlig kommer snublende inn litt forsinket s\u00e5 bare not\u00e9r ned allerede n\u00e5 at du liks\u00e5godt kan bestille et glass spansk r\u00f8dvin til meg . Mens du likevel venter:) I l\u00f8pet av den f\u00f8rste klemmen vil jeg nok snuse diskret p\u00e5 deg , pr\u00f8ve \u00e5 finne ut hva du har p\u00e5. Jeg tror du er hyggelig selskap. Og jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 viske ut mitt indre bilde av deg i lederhosen. Selv om det nok kan bli en kilde til diskret fnising ;)\n\nJeg m\u00e5tte g\u00e5 inn p\u00e5 profilen til dere begge n\u00e5 John og Li, for \u00e5 se om dere bodde i samme by n\u00e5. Men Li, du hadde jo ikke kart. Bummer.... curiosity killed the cat...  \n  \nJeg tror dere m\u00e5 ta en date alts\u00e5. Har tro p\u00e5 at dere ville passet sammen.\n\nSkjult ID med pseudonym Apache ma. 19 okt. 2015 22:35  \n\n@Li39 har s\u00e5 mange flotte menn rundt seg i Rogaland. Kan lage en bachelor weekend og teste dem ut.:-))\n\n@Metwo: nysgjerrigper \ud83d\ude06 Apache: jepp, mange flotte menn her i distriktet\\! Bachelorweekend.. Ingen dum ide. \"Adam og Eva\"- konseptet er visst det nye. Solastranden anyone?\n\nSpansk r\u00f8dvin? Nice touch, @Li39, det er ogs\u00e5 mitt f\u00f8rstevalg :) Men hvis du i tillegg til \u00e5 v\u00e6re sen, ogs\u00e5 fniser n\u00e5r jeg tropper opp i mine elskede lederhosen, m\u00e5 jeg spille p\u00e5tagelig indignert og passe s\u00e5ret...  \n@Metwo: Godt observert :)\n\nPunktlig, mest sannsynlig 10 minutter for tidlig. Litt nerv\u00f8s, potensielt kaldsvett p\u00e5 henda, s\u00e5 jeg bruker nok de 10 minuttene p\u00e5 \u00e5 puste meg ned i ro f\u00f8r jeg tar meg sammen og g\u00e5r inn og hilser p\u00e5 :p  \n  \nJeg har en spray med enten Hugo Boss The Scent eller Christian Dior Sauvage, gjerne p\u00e5 h\u00f8yre side av halsen mest fordi det er blitt en vane.  \n  \nKledd er jeg i m\u00f8rkebl\u00e5/gr\u00e5 Barbell Jeans fordi det er eneste bukse som passer mine l\u00e5r som trener. Ikke fordi jeg er \\#schv\u00e6r\u00e5s\u00e5nn, men fordi proporsjoner blir annerledes ifht Ola Normann (det er et helvete \u00e5 kj\u00f8pe bukser btw). P\u00e5 overkroppen henger det en H\\&M r\u00f8d rutete \"Lumber Jack\" skjorte, fordi jeg liker en avslappet stil. P\u00e5 beina sitter det et par Red Wing Iron Rangers i m\u00f8rkebrun/r\u00f8d farge.  \n  \nSom person er jeg er nok litt nerv\u00f8s i starten, pr\u00f8ver \u00e5 finne fellesinteresser, noe som kan bli en litt mer....dyp samtale enn \"for et flott v\u00e6r idag\", mest fordi sm\u00e5prat er absolutt ikke min sterke side, jeg pr\u00f8ver \u00e5 bli flinkere, men jeg er absolutt sterkest p\u00e5 dypere grunn. Jeg trives best der ogs\u00e5, fordi det er der \"jeg\" er, og jeg kan samtidig \"se\" personen jeg snakker med ogs\u00e5. Det er kanskje der sterke meninger, engasjement, dr\u00f8mmer osv kommer frem. Saker og ting som er viktige for personen, og s\u00e5nt liker jeg. V\u00e6ret ser jeg hver dag :p  \n  \nJeg gj\u00f8r mitt beste i \u00e5 lytte og komme med egne lignende meninger/erfaringer. Jeg er introvert per natur, men dersom samtalen ikke er helt p\u00e5 gli, s\u00e5 kan det hende at jeg \"tar over\".  \n  \nHolder meg til maks to \u00f8l eller en-to kaffe. Jeg blir veldig pratsom av koffein, og blir merkbart kjappere i replikken. \u00d8l blir jeg d\u00f8sig og gjespende av, og det er kanskje ikke s\u00e5 greit for en person som ikke kjenner meg og tror at jeg kjeder meg, mens jeg eeegentlig blir s\u00e5nn hver gang jeg drikker \u00f8l/vin haha :D  \n  \nJeg responderer best p\u00e5 mennesker som er ekte og \u00e5pne. Lukket og i overkant forsiktige mennesker gj\u00f8r meg kanskje ikke n\u00f8dvendigvis usikker, men nysgjerrig og noe skeptisk og observant, og jeg blir nysgjerrig p\u00e5 hvorfor det er s\u00e5nn. Jeg er dog laid back av natur, og liker at folk er hverdagslige og klarer \u00e5 slappe av rundt meg.  \n  \nJeg n\u00f8ler ikke med \u00e5 ta kontakt tidlig dersom jeg f\u00f8ler at begge hadde det bra og koselig, og fors\u00f8ker \u00e5 avtale en ny date.  \n  \nMen s\u00e5nn helt objektivt? Jeg aner ikke hvordan det er \u00e5 treffe meg. Be meg ut og pr\u00f8v? :)\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Rogaland)  ma. 19 okt. 2015 23:17  Privat melding \n\n@John: s\u00e5 lenge du bare spiller p\u00e5tagelig indignert og passe s\u00e5ret s\u00e5 g\u00e5r det greit. Jeg vil tro du er en som t\u00e5ler min d\u00e5rlig skjulte humring og lar meg fryde meg ved tanken;) Den st\u00f8rste gleden man kan ha , det er \u00e5 gj\u00f8re andre glad? Stiller du i dine elskede lederhosen s\u00e5 f\u00f8lger det med forventninger. Som f.els tyrolerdans . Med up\u00e5klagelig Fotarbeid. Underholdning til den spanske vinen? Til gjengjeld vil jeg antageligvis skryte av hvor utmerket godt rumpen din tar seg ut i nettopp den buksen.\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Rogaland)  ma. 19 okt. 2015 23:29  Privat melding \n\n@RomanT: utifra slik du beskriver deg selv s\u00e5 tror jeg du ville gjort et godt f\u00f8rsteinntrykk. Ser bra ut , lukter godt:) Dine egne kommentarer p\u00e5 \"kaldsvette hender\" og \"litt nerv\u00f8s\" tror jeg det er mange som kjenner seg igjen i\\! Men hvorfor blir vi s\u00e5 nerv\u00f8se tro? Hva er det som f\u00e5r oss til \u00e5 svette litt i h\u00e5ndflaten, f\u00e5 h\u00f8yere puls og f\u00f8le oss nerv\u00f8se? :)\n\nSkjult ID med pseudonym Guybrush ma. 19 okt. 2015 23:31  \n\nFrykten for \u00e5 bli avvist  \n.. ikke jeg da. Jeg bryr meg ikke unntatt de gangene jeg bryr meg\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Rogaland)  ma. 19 okt. 2015 23:46  Privat melding \n\n\\&Guybrush: du er inne p\u00e5 noe der. Og - vi er ganske like, ser jeg\n\n (mann 37 \u00e5r fra Buskerud)  ma. 19 okt. 2015 23:51  Privat melding \n\nJa. Er det nesa du tenker p\u00e5? :)\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Rogaland)  ma. 19 okt. 2015 23:54  Privat melding \n\nFrisyren\n\n (mann 40 \u00e5r fra Rogaland)  ma. 19 okt. 2015 23:58  Privat melding \n\n@Li39: Hvis min totale mangel p\u00e5 selvh\u00f8ytidelighet kan medf\u00f8re fryd og knising, da er lykken gjort\\! Og takk for kompliment, legger merke til at du er god p\u00e5 \u00e5 bygge opp andre med din \u00e6rlige og positive innstilling :)\n\nSkjult ID med pseudonym Gravlax ti. 20 okt. 2015 00:02  \n\nenig med John. Hadde det ikke v\u00e6rt for at Li39 er yngre enn meg, s\u00e5 hadde jeg kalt henne mamma. Makan til positiv, oppmuntrende og omsorgsfull kvinne skal du lete lenge etter :)\n\n@John: din mangel p\u00e5 selvh\u00f8ytidelighet kan fort bli min latter og lykke. En date som inneholder fnising er gull (sa egentlig \"good shit \"for meg selv her i sofaen, men Gravlax er s\u00e5 streng p\u00e5 engelskbruken). Takk selv for komplimentet (du f\u00e5r for rumpa, jeg f\u00e5r for innstillinga. Ja ja\ud83d\ude09)\n\n@Gravlax: takk himmelen da for at jeg er yngre enn deg\ud83d\ude06 Hvis noen andre enn barna mine noen gang ser p\u00e5 meg som mamma s\u00e5 lusker jeg. Men et nydelig kompliment var det lell \ud83d\ude0a\n\nSkjult ID med pseudonym Gravlax ti. 20 okt. 2015 00:34  \n\nHimmelen sier V\u00e6rs\u00e5god, Li39 ;)\n\nSnill, litt rar, kl\u00f8nete i muntlig, forsiktig, h\u00f8flig. Tror dere virkelig jeg kan navnet p\u00e5 en parfyme? \ud83d\ude02  \nDet st\u00e5r en i skapet jeg fikk til jul. Var vist ikke billig. (Ser ut som en bl\u00e5 overkropp uten armer)  \n  \nOm dama tar sjangsen p\u00e5 \u00e5 bli bedre kjent med meg, s\u00e5 er jeg ikke s\u00e5 forsiktig etter hvert. Bedre i muntlig.  \nLike snill og enda rarere\ud83d\ude1c Respektfull men t\u00f8ysete og humoristisk\ud83d\ude0a\n\n\\-E47 Jean Paul Gaultiers klassiker , litt tung for en handy, villmarkens s\u00f8nn kanskje , men lukter godt..\ud83d\ude09. Og jeg liker snill og rar, - det er faktisk det essensielle.. Har man det i b\u00e5nn, kan man n\u00e5 langt \ud83d\ude09\ud83d\ude0a\n\nDen bl\u00e5 torso-flaska. \u00c5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 nei. Jeg venta p\u00e5 n\u00e5r Jean Paul Gaultier skulle dukke opp her... Jeg klarer ikke den.... Sikkert fordi s\u00f8nnen min sprayet ned hele kroppen sin i den da han var 17 (og ikke visste bedre). S\u00e5 for meg lukter den fjortis og er for s\u00f8t og tung.  \n  \nJeg er sikker p\u00e5 at du lukter mye bedre uten den @E47 \u2764\n\nJa tips mottas med takk \ud83d\ude09  \nDette kan jeg ikke \ud83d\ude04  \n  \nHar f\u00e5tt med meg at en parfyme som er god p\u00e5 en person ikke n\u00f8dvendigvis passer p\u00e5 en annen.  \n  \nDet er vel dessuten delte meninger om hva som lukter godt og \ud83d\ude0a  \n  \nJeg selv synes ogs\u00e5 at den bl\u00e5 kan bli litt mye. Og jeg selv slipper jo ikke unna den etter at den er hatt p\u00e5.\n\nTror nok jeg blir sett p\u00e5 som rolig, glad og utadvendt. Jeg kan holde samtalen i gang med omtrent hvem som helst har jeg erfart (sp\u00f8r dem sp\u00f8rsm\u00e5l om dem selv, de g\u00e5r aldri lei :-P)... noe som er fint for de som er mer sjenerte, men ikke alltid en bra opplevelse for meg. Trives best med de som er utadvente og ikke bruker timer p\u00e5 \u00e5 \"tine opp\". Jeg er ganske uh\u00f8ytidelig og fjasete, s\u00e5 med likesinnede har jeg det som regel mest moro. :)  \n  \nParfyme? Muligens Gucci Rush2.\n\nSkjult ID med pseudonym Mjau ti. 20 okt. 2015 10:08  \n\nx Hva hadde du hatt p\u00e5 deg?  \nKommer jo litt an p\u00e5 hva vi skal, men hvis det er date p\u00e5 kaf\u00e8/utested, s\u00e5 noe casual, men likevel pent. Diskret sminket.  \nx Hvilken duft hadde diskret truffet nesa?  \nJeg hadde kommet nydusjet, men ingen parfyme. Ikke i denne settingen. ;-)  \nx Er du framover- eller tilbakelent?  \nBegge deler. Kommer litt an p\u00e5 personen jeg har foran meg.  \nx Nerv\u00f8s eller rolig?  \nBegge deler. Sp\u00f8rs hvordan magef\u00f8lelsen min er f\u00f8r daten. P\u00e5 min forrige date s\u00e5 var jeg veldig spent i forkant, sjelden jeg er s\u00e5nn. Det var ogs\u00e5 en av mine beste dater, full klaff. Det var s\u00e5 g\u00f8y. Men s\u00e5 var det andre ting som stoppet det hele.  \nx Klem eller h\u00e5ndtrykk?  \nHelt klart klem.  \nx Hva tror du den andre ville funnet sjarmerende ved deg?  \nDette er nesten umulig \u00e5 svare p\u00e5. :-P Men kanskje at jeg r\u00f8dmer utrolig lett hvis jeg er sjarmert/tiltrukket. Hehe. Jeg f\u00e5r ogs\u00e5 ofte h\u00f8re at jeg er lett \u00e5 prate med og/eller \u00e5pne seg for. Og at jeg lukter godt. ;-)  \nx Og hvordan ville du evnt vist at du f\u00f8lte tiltrekning mot den andre?  \nJeg er en taktil person. Hvis jeg begynner \u00e5 ta litt p\u00e5 deg (i en naturlig setting, jeg stormer ikke intimsona di), s\u00e5 er du vaffal ikke i vennesonen. Hvis begge merker at tiltrekningen er gjensidig (dette merker jeg fort), s\u00e5 kan det fort hende at klemmen blir ekstra lang n\u00e5r vi sier hadet (og forh\u00e5pentligvis har avtalt et nytt m\u00f8te) eller at jeg gir deg et kyss.\n\n (kvinne 37 \u00e5r fra Telemark)  ti. 20 okt. 2015 10:15  Privat melding \n\nJeg er enig @Lisalinn, akkurat den parfymen er f\u00e6l. Men, jeg er sikker p\u00e5 at p\u00e5 E47 s\u00e5 hadde den lukter godt. ;) Han hadde klart og vridd den over fra ten\u00e5ringslukt til mannelukt. ;)\n\n (kvinne 37 \u00e5r fra Telemark)  ti. 20 okt. 2015 10:21  Privat melding \n\nMeg p\u00e5 date? Huff, et nervevrak\\! Hvor skal jeg ha beina mine, hvor skal jeg ha henda mine, hvor skal jeg se\\! Stress, stress, stress\\! Er en grunn til at jeg ikke har takka ja til date f\u00f8r n\u00e5 nylig. Jeg hadde v\u00e6rt kledd feminint casual. Lave skoletter. Ville antakelig hatt neglelakken i veska og ulakka negler fordi jeg ikke rakk \u00e5 lakke de. Parfyme hadde jeg sikkert glemt \u00e5 ta p\u00e5, og ikke kan jeg navna p\u00e5 noen av de jeg har heller. Jeg hadde definitivt ikke gitt klem, med mindre han tok initiativ. Men et fast h\u00e5ndtrykk skulle han f\u00e5tt. Jeg er h\u00f8flig, fremoverlent, interessert, men ikke den beste p\u00e5 smalltalk. Hadde latt han f\u00f8re samtalen, med mine innskutte kommentarer og anekdoter underveis.\n\n (kvinne 37 \u00e5r fra Telemark)  ti. 20 okt. 2015 10:21  Privat melding \n\nMen jeg er absolutt \\_p\u00e5\\_ dersom han drar meg inn, jeg er ikke vanskelig \u00e5 f\u00e5 til \u00e5 prate. Er han derimot som meg, d\u00e5rlig p\u00e5 smalltalk, da tar jeg over rollen som den som f\u00f8rer samtalen. Tar ikke p\u00e5 noen, men det kan v\u00e6re av sjenanse, ikke fordi jeg ikke vil. Hadde heller ikke gitt klem etter endt date, med mindre han tok initiativ. Av sjenanse. Sende sms etterp\u00e5? Hmm, det kommer helt an p\u00e5 hvordan jeg f\u00f8ler at jeg klarte meg p\u00e5 daten.  \n  \nHerregud s\u00e5 kjedelig jeg er\\! \ud83d\ude02\n\n (mann 48 \u00e5r fra Nord-Tr\u00f8ndelag)  ti. 20 okt. 2015 12:56  Privat melding \n\nHaha \ud83d\ude02 tusen takk for tilliten @Ipek \ud83d\ude0a  \nOg neida du er ikke kjedelig. Du er helt normal.  \nDet viktigste er at du ikke gj\u00f8r deg til fordi du f\u00f8ler at man m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5nn eller s\u00e5nn\ud83d\ude0a\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e63886fc-271e-405f-9e8e-8aa6f8a3396d"}
+{"url": "http://docplayer.me/2703916-Mandag-tirsdag-onsdag-torsdag-fredag-30-1-arbeidernes-fri-dag-7-samling-eldste-ellen-mellomste-torunn-minste-fatuma-14-bursdags-samling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:48:51Z", "text": "\n\n3 N\u00e5 f\u00e5r barna hvert sitt tall i rekka. Det m\u00e5 de huske p\u00e5. Det kan bli vanskelig?? N\u00e5r vi kom til pinnestedet ble barna delt i grupper etter hvilket nr de hadde. Gruppene valgte hver sin form de skulle lage med pinner. For s\u00e5 og fylle den med det en tenkte var v\u00e5r. S\u00e5 gikk vi til Indianerfjellet. Der tegnet vi det vi s\u00e5 foran oss. Det ble tid til mat, lek og Trond laget fl\u00f8yter. Sommerfuglgruppa: April har bare flydd forbi og n\u00e5 er vi p\u00e5 trappene til mai. N\u00e5r vi ser tilbake p\u00e5 dagene vi har hatt p\u00e5 gruppa har dagene g\u00e5tt med til fine tur opplevelser. Barna er gode til \u00e5 pakke sekkene sine, og motiverte for tur. Vi har v\u00e6rt p\u00e5 Fredriksrofjellet og tigerfjellet. Barna velger selv hvor de vil g\u00e5, og vi g\u00e5r dit flertallet \u00f8nsker. P\u00e5 Fredriksrofjellet lekte barna med pinner, de klatret i tr\u00e6rne og hadde rollelek med blant annet masse kongler de fant. N\u00e5r vi er i skogen m\u00e5 barna bruke fantasien mer ved \u00e5 late som om, fordi de ikke har leker tilstede. Dette beriker barnas lek, og fantasi. Vi fant dessverre ogs\u00e5 en liten spiss mus som ikke levde lengre som l\u00e5 p\u00e5 fjellet. Jentene var opptatt med \u00e5 unders\u00f8ke og se p\u00e5 musa, f\u00e5r s\u00e5 \u00e5 legge den mer gjemt for sin siste hvile. N\u00e5r vi var p\u00e5 tigerfjellet var det ogs\u00e5 fin lek. Popcorn gruppa var p\u00e5 indianerfjellet som ligger kun et steinkast unna tigerfjellet. Andrea og Sanna satt p\u00e5 det ene fjellet og ropte r\u00f8dt og gr\u00f8nt lys, og barna fra sommerfugl gruppa sto p\u00e5 det andre fjellet og lystret. Det var g\u00f8y \u00e5 se at de kunne leke sammen tross litt avstand, og jeg tror ikke noen av dem brydde seg om at de ikke aldri kom helt frem og fikk byttet lederrolle Solstad barnehage Side\n\n\n\n4 Tellegruppa: Gruppa er mye ute, fast turdag er mandager. Flott leke med hverandre p\u00e5 tvers av avdelingene ogs\u00e5 p\u00e5 tur. Vi teller og finner former i naturen. P\u00e5 en av turene fikk vi ogs\u00e5 se huggorm\\! Vi har, som de andre gruppene laget v\u00e5r p\u00e5skepynt som ble hengt opp i Leieren i Stavern. P\u00e5 avdeling\\!\\! Her er barna i gang med forberedelse ne til gulrotsuppa. Det er g\u00f8y \u00e5 kunne hjelpe til med matlagingen. Dette er noe av det vi jobber med i samlinger Fredagstur sammen med de eldste barna p\u00e5 Tyrihans Solstad barnehage Side\n\n\n\n\n\n7 Hva har barna v\u00e6rt opptatt av: Vann er alltid g\u00f8y \u00e5 leke med selv om det regner er ikke det noe hinder for lek. Det blir bare mer spennende. Fredagstur med mange opplevekser fra maurtua, orm og s\u00e5 fant vi to mus. Det ble gravd et hull i bakken hvor de la musene forsiktig ned i. blomster ble plukket og begravelsen var i gang. Alt ble gjort som barna \u00f8nsket og mente hvordan en begravelse er. Solstad barnehage Side\n\n\n8 Her har barna laget sine egne kroner og satt opp et teater stykke som de spiller for oss andre p\u00e5 avdeling. Billetter er delt ut p\u00e5 forh\u00e5nd. Det jobbes med raspa gulr\u00f8tter til lunsjen. Poteter og gulr\u00f8ttene er det andre barn som har skrellet. Pedagogiske planer for neste m\u00e5ned: Vi vil bruke omr\u00e5dene rundt barnehagen til turer. Se s\u00e5 fin skog vi har. Vi skal til Larvik by p\u00e5 form jakt. Popcorngruppa vil bes\u00f8ke tre forskjellige skoler, \u00d8stre Halsen, Jordet og Stavern skole. De skal overnatte i barnehagen. P\u00e5 avdelingen vil vi jobbe med kunstutstillingen v\u00e5r. I samlinger vil vi snakke om ferdigheten og egenskapen. Matematikk vil alltid v\u00e6re i fokus. Sanger, rim og regler, spr\u00e5k er ogs\u00e5 elementer som vil v\u00e6re med. Solstad barnehage Side\n\n\n9 HelART/ART: M\u00c5NEDENS FERDIGHET: \u00ab\u00c5 F\u00d8LGE EN BESKJED\u00bb Trinn: 1. Se p\u00e5 personen p\u00e5 en vennlig m\u00e5te. 2. Lytt n\u00f8ye til hva personen sier. 3. Still sp\u00f8rsm\u00e5l hvis du ikke forst\u00e5r 4. Gj\u00f8r det du blir bedt om\\! vi har snakket med barna om at de m\u00e5 tenke over det som blir sagt, slik at de sp\u00f8r hvis det er noe de lurer p\u00e5. Det er alltid lurt \u00e5 sp\u00f8rre dersom man er i tvil, fordi det vil gj\u00f8re at de har st\u00f8rre sjanse til \u00e5 gj\u00f8re akkurat det de f\u00e5r beskjed om. Dersom barna skal trene p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge en beskjed b\u00f8r vi som er voksne samtidig trene p\u00e5 \u00e5 gi gode beskjeder. Viktig at voksne er bevisst p\u00e5 hvordan de selv gir en beskjed. hva er en god beskjed\\! EGENSKAP: \u00abANSVAR\u00bb Mitt ansvar er \u00e5 ta ansvar for det jeg har ansvar for. ART gruppe 2 er n\u00e5 ferdig med 30 treningstimer med Sosialferdighetstrening, Sinnekontrolltrening og Moralsresoneringstrening. Det har v\u00e6rt en ivrig gruppe barn som har bidratt mye i timene. Solstad barnehage Side\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa53797a-6f80-404b-9d40-fc9b4b1f236a"}
+{"url": "https://www.cappelendamm.no/_den-siste-mohikaneren-james-fenimore-cooper-9788202425951", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:53Z", "text": "| Forfatter:       | James Fenimore Cooper    |\n| Innbinding:      | Nedlastbar lydbok        |\n| Utgivelses\u00e5r:    | 2012                     |\n| Innleser:        | Hjort, Lars B.           |\n| Spilletid:       | 3:46                     |\n| Forlag:          | Cappelen Damm            |\n| Spr\u00e5k:           | Bokm\u00e5l                   |\n| Originaltittel:  | The Last of the Mohicans |\n| Oversatt av:     | Braarvig, Hans           |\n| ISBN/EAN:        | 9788202425951            |\n\n##### Omtale Den siste mohikaneren\n\n \"Den siste mohikaneren\" er en av fem romaner om stifinneren L\u00e6rstr\u00f8mpe. Nybyggerne presser indianerne bort fra sine tradisjonelle omr\u00e5der, og engelskmenn og franskmenn sl\u00e5ss om \u00e5 f\u00e5 herred\u00f8mme over det nye landet. James Fenimore Cooper (1789-1851) vokste selv opp i de traktene som den gang bare var delvis kolonisert, og som stadig ble utsatt for angrep fra krigerske indianerstammer. Han studerte ved Yale College, og dro senere til sj\u00f8s. Han skrev en del fra sj\u00f8livet, men det var f\u00f8rst da han begynte p\u00e5 sine indianerb\u00f8ker at han ble verdensber\u00f8mt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf7c2dc4-c3dd-4ec8-b5be-261573e6f9ae"}
+{"url": "http://hespe.blogspot.com/2013/09/hstkos.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00052-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:21Z", "text": "\n\n## onsdag 25. september 2013\n\n### H\u00f8stkos\n\n  \n\nHer hos meg har det v\u00e6rt lite tid til \u00e5 tenke p\u00e5 bloggen i det siste\n\n\\- dagene rett og slett bare \"renner\" avsted....\n\n  \nSiden sist har jeg hatt verdens koseligste bes\u00f8k, nemlig av mamma og pappa. En hel uke til ende har jeg kosa meg sammen med dem\n\n\\- blitt \"stulla med\", og kanskje \"stulla\" litt tilbake\u00a0\u2665 \u00a0I tillegg har jeg v\u00e6rt p\u00e5 hyttetur sammen med venninner til Valdres, s\u00e5 kosefaktoren har v\u00e6rt h\u00f8y siden sist jeg postet innlegg her p\u00e5 bloggen min\\!\n\n  \n\n\n  \nH\u00f8sten har tatt \"grep\" den siste uken - utenfor er h\u00f8stfavene begynt \u00e5 komme,\n\nog den skarpe og klare luften b\u00e6rer virkelig preg av at N\u00c5 er det h\u00f8st....\n\n  \n\n\n  \nSelv om h\u00f8sten er en flott tid utend\u00f8rs, innr\u00f8mmer jeg at innend\u00f8rslivet er ekstra kos p\u00e5 denne tiden av \u00e5ret :)\n\n  \n\n\n  \nEt stort krus med varm te og et magasin - det er lett \u00e5 kose seg og nyte en slik stund.\n\n  \n\n\n  \n\u00d8nsker dere alle flotte h\u00f8stdager - kos dere masse\\!\\!\\!\n\n  \n\n\nh.espe  kl.14:38 \n\nonsdag, september 25, 2013              \n\n Etiketter: h\u00f8st \n\n \n#### 10 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMerethe sa...\n\nHei p\u00e5 deg i h\u00f8sten :)  \nJa jeg koser meg masse om dagen og det er godt \u00e5 kunne trekke inn med god samvittighet etter ganske s\u00e5 mange m\u00e5neder utend\u00f8rs. Er koselig \u00e5 krype opp i sofakroken og med stearinlysene tent. Koselige bilder du viser Hildegunn. Oi, det ble vist mye kos.... men pytt sann. H\u00f8res ut som du ogs\u00e5 har kosa deg sammen med mamma og pappa og venninner. GOde dager \u00f8nskes deg. Klem Merethe\n\n 25. september 2013 kl. 21:31    \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nFlotte bilder\\! Stilig med den strieaktige duken og den m\u00f8rke koppen. En fin detalj var det med kos-lappen. Koselig hos deg, lunt og fint.\n\n 25. september 2013 kl. 21:37    \n\n\n\n\n\nRefleksjon p\u00e5 livsvegen sa...\n\nH\u00f8yrest ut som du har hatt det bra\\!  \nDet er det viktigaste :-)  \n  \nNyt hausten\\!\\!\n\n 25. september 2013 kl. 21:44    \n\n\n\n\n\nReidunn sa...\n\nSitter akkurat og drikker te selv mens jeg koser meg med de fine bildene dine:)  \nH\u00f8res ut som du har hatt ei deilig uke\\!\\!  \nDet er noe spesielt deilig med h\u00f8sten:) Naturen faller til ro, h\u00f8stfargene kommer og vi koser oss mer inne:)  \nHa en fin kveld\\!  \nGod klem fra Reidunn\n\n 25. september 2013 kl. 21:46    \n\n\n\n\n\nloftkroken sa...\n\nAlltid trivelig \u00e5 komme p\u00e5 bes\u00f8k  \ntil deg \u2665 STOR kosefaktor :))  \nStilige r\u00f8ffe detaljer \u2665  \nTe er godt \u00e5 nyte,likte lappen p\u00e5  \nte-posen;)  \n  \nVarme klemmer\n\n 25. september 2013 kl. 22:14    \n\n\n\n\n\nAlvas Hobby og Garden Bird sa...\n\nH\u00f8res ut som du har kost deg masse:)  \nOg det er viktig for trivselen, gj\u00f8re h\u00f8stdagene koselige, nyte en kopp te, og et magasin,helt perfekt\\!  \nOg du har ogs\u00e5 gjort det kos rundt deg,med flotte detaljer,vakkert:)  \n  \n\u00d8nsker deg en fin h\u00f8stdag\\!  \nHer har vi hatt den f\u00f8rste frostnatta n\u00e5 i natt....\n\n 26. september 2013 kl. 07:25    \n\n\n\n\n\nFjordheim sa...\n\nGodt \u00e5 bli stulla litt med av og til.  \nKoselig med bes\u00f8k.  \nHer er det dessverre slutt p\u00e5 bes\u00f8k av mine foreldre.  \nEr for langt for de n\u00e5.  \nMen det var alltid koselig n\u00e5r de var p\u00e5 bes\u00f8k.  \nMor str\u00f8k kl\u00e6r og laget ofte middagen.  \nFar m\u00e5tte alltid ha noen prosjekter klare for \u00e5 komme.  \nMaling, snekkering, hagearbeid el andre ting.  \nFikk gjort en del slikt n\u00e5r han var her ja.  \nH\u00f8sten er en koselig tid \u00e5 reise p\u00e5 hyttetur.  \nNydelige farger i fjellet og koselig med fyr p\u00e5 peisen.  \n\u00d8nsker deg en fortsatt herlig h\u00f8st :)\n\n 26. september 2013 kl. 11:53    \n\n\n\n\n\nJanne i Fagerlia sa...\n\nDet er bra du tar deg pusterom i hverdagen. Tror det er mange som ikke har tid til \u00e5 kose seg i dagens samfunn.  \n\n 26. september 2013 kl. 17:53    \n\n\n\n\n\nnr.15 sa...\n\nHerlig stemningsbilder\\<3  \nViktigt \u00e5 ha lov til \u00e5 ha bloggpause n\u00e5r vi har andre ting \u00e5 priotere, skal jo v\u00e6re for kos:)  \nN\u00e5 tar jeg meg ein weekend pause-i Bremen ;)  \nKlem\n\n 26. september 2013 kl. 18:27    \n\n\n\n\n\nRomantikk-takk. sa...\n\nDet er s\u00e5 trivelig med bes\u00f8k og kosestunder.:) Har hatt bes\u00f8k jeg med, i 14 dager av min kj\u00e6re stes\u00f8nn, ekstra hyggelig siden han bor i Romania og er sjelden i Norge. Flotte bilder vennen.:)  \nKlem.\n\n 26. september 2013 kl. 19:05    \n\n## Om meg\n\n\n\n  - h.espe  \n    Jeg er en kreativ jente som er veldig opptatt av interi\u00f8r og estetikk\\! Kreativiteten min f\u00e5r utl\u00f8p igjennom egen design og fotografering. Ellers liker eg \u00e5 bruke fritiden min p\u00e5 reiser og opplevelser, det v\u00e6re seg en fjelltur i fantastisk vestlandsnatur, en storbyweekend eller en tur til Hellas. God mat og drikke i selskap med venner et \"must\". Koselig at du tittet innom meg - h\u00f8rer gjerne fra deg \u2665\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96dfeaf9-8ab7-416d-8c8e-b77db032f9de"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Ny-sykkelulykke-i-kveld-52419b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00070-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:00Z", "text": "# Ny sykkelulykke i kveld\n\nDen kvinnelige syklisten (25) skulle krysse fotgjengerfeltet. Da smalt det.\n\nJan Stian Vold\n\nHege Paulsen\n\n 12. nov. 2003 19:21 \n\nUlykken p\u00e5 Fantoft var den andre dramatiske sykkel-mot-bil-smellen i l\u00f8pet av bare f\u00e5 timer i ettermiddag og i kveld.\n\nKvinnen ble umiddelbart sendt til sykehus i ambulanse etter p\u00e5kj\u00f8rselen ved 19-tiden. Ved akuttavdelingen p\u00e5 Haukeland universitetssykehus f\u00e5r Bergens Tidende opplyst at kvinnen ble kvestet, men at hun ikke har alvorlige skader.\n\nHun l\u00e5 til behandling p\u00e5 avdeling da BT gikk trykken i g\u00e5r kveld.\n\nDet kunne g\u00e5tt langt verre for 25-\u00e5ringen.\n\nP\u00e5kj\u00f8rselen skjedde i 60-sonen i Storetveitveien. Bilf\u00f8reren skal ha holdt mellom 40 og 50 kilometer like i forkant av smellen.\n\n. Kvinnen fors\u00f8kte \u00e5 krysse gangfeltet. Om hun syklet, eller gikk med sykkelen p\u00e5 siden, vites ikke. Og den n\u00f8yaktige farten til bilf\u00f8reren er det vanskelig \u00e5 ansl\u00e5, sier operasjonsleder \u00d8ystein Jarland ved Hordaland politidistrikt.\n\nHan har ingen opplysninger om at det var s\u00e6rlig glatt p\u00e5 ulykkesstedet.\n\nOperasjonslederen \u00f8nsker ikke \u00e5 fordele skyld, men sier at sj\u00e5f\u00f8ren av bilen ble fratatt lappen p\u00e5 stedet.\n\n\u2014 Det er i p\u00e5vente av hva etterforskningen bringer p\u00e5 det rene, sier Jarland.\n\nSj\u00e5f\u00f8ren forklarte seg sent i kveld for politiet.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fba7aa1-c335-4112-adb4-02d923e77f7a"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g147326-d151965-Reviews-or20-La_Finca_Vieques-Isla_de_Vieques_Puerto_Rico.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:56:44Z", "text": "For at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0728 - kr\u00a01\u00a0631 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nAntall rom:   10\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra La Finca Vieques og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a7d882f-16d8-455a-9090-681e2c0a1408"}
+{"url": "http://bergen.arkitekturnytt.no/2008/11/grieghallen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00470-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:47Z", "text": "### Grieghallen\n\nGrieghallen sto ferdig i 1978, og den er tidstypisk, med eksponering av b\u00e6rende konstruksjoner og byggematerialer.  \n  \n  \n  \nKonkurransen om \u00e5 tegne Grieghallen ble lyst ut i 1965. Vinneren ble den 28-\u00e5rige danske arkitekten Knud Munk. Det h\u00f8rer med til historien at da Knud Munk kom til Bergen for \u00e5 ta imot premien, ble han overrasket over at nabobygningene var s\u00e5 h\u00f8ye.  \n  \nByggingen tok lang tid, blant annet p\u00e5 grunn av manglende finansiering.  \n  \nGrieghallen har et umiskjennelig s\u00e6rpreg med sine kombinasjoner av lukkede volum av betong, og det transparente volum av glass og st\u00e5l.  \n  \n  \n  \nBygningen introduserte en materialbruk som vakte sterke reaksjoner. Da fagbladet Byggekunst skulle gj\u00f8re opp status for Bergens arkitektur i 1984 ble Grieghallen betegnet som \"...en rusten dansk boks...\".  \n  \nEt planlagt byggetrinn 2 ble aldri gjennomf\u00f8rt. Dette var opprinnelig tenkt som et sirkul\u00e6rt bygg med samme fasadematerialer som resten av bygningen.  \n  \nI Grieghallens utforming kan en finne referanser til blant andre Mies van der Rohe og Arne Jacobsen. Sistnevnte var en av Munks l\u00e6rere.  \n  \n  \n  \nSelve hallen er relativt godt bevart, men bygningene som er satt opp i tilknytning til parkeringsanlegget bryter radikalt med det opprinnelige uttrykket. Tilbyggene var kontroversielle, da de bryter fasaden, som var \"fullstendig gjennomf\u00f8rt i sin enkelhet\" (se byggesaken).  \n  \n  \n  \n\nGrieghallen st\u00e5r p\u00e5 Docomomos liste over verneverdige bygg.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cd6d2a8-008d-4ecd-b0b2-5b940af50545"}
+{"url": "http://operaen.no/om-dnob/gjestesolister/lawrence-zazzo/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:29Z", "text": "# Lawrence Zazzo\n\n## Intro\n\n## Kort bio\n\n### Rolle:\n\nOrfeus\n\n\"Kongen av kontratenorer\", kalte Financial Times han. Amerikanske Lawrence Zazzo debuterte som Oberon i *En midtsommernattsdr\u00f8m* mens han fullf\u00f8rte sangstudiene ved Royal College of Music i London. Siden det har han gjort seg bemerket i roller som Julius C\u00e6sar ved blant annet The Metropolitan Opera og operaen i Paris, tittelrollen i *Radamisto* ved English National Opera og Goffredo i *Rinaldo* ved blant annet Berlin Staatsoper og Opernhaus Z\u00fcrich. Glucks Orfeus har han tidligere sunget ved operaene i Toronto og Amsterdam.\n\nI tillegg til sitt omfattende repertoar som barokksanger, har han engasjert seg sterkt innen samtidsmusikk. Han sang rollen som Trinculo ved urpremieren av Thomas Ades' *The Tempest* ved Royal Opera House og debuterte ved operaen i Paris som Kreon i Liebermanns *Medea*. Han har samarbeidet med flere av de st\u00f8rste dirigentene, slik som Ren\u00e9 Jacobs, William Christie, Nikolaus Harnoncourt, Christophe Rousset, Harry Bicket, og n\u00e5 barokkspesialisten Rinaldo Alessandrini. Han har gitt ut flere CD-er, blant annet *Lunarcy \u2013 Songs of Madness and the Moon*, som han ogs\u00e5 sang p\u00e5 konsert her i Operaen i 2011.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78262052-7596-49ae-9209-74c705a81e7c"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%A9_Lhote", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00052-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:38Z", "text": "# Andr\u00e9 Lhote\n\n**Andr\u00e9 Lhote** (f\u00f8dt 5. juli 1885 i Bordeaux, d\u00f8d 25. januar 1962) var en fransk maler og teoretiker. Han startet karrieren som autodidakt og ble opptatt av kubismen. Den utviklet han p\u00e5 sin egen m\u00e5te, uten \u00e5 helt abstrahere figurer og andre elementer i bildene sine. Han var kunstkritiker for *Nouvelle revue fran\u00e7aise* og ga ut flere avhandlinger om sider ved kunsten.\n\nHan startet et eget akademi i 1922, og en rekke norske malere var hans elever. Han fikk dermed innflytelse p\u00e5 ogs\u00e5 den norske malestilen i mellomkrigstiden. Blant elevene var Charlotte Wankel, Georg Backer Berg, Nils Krantz, Inger Sitter, Aage Storstein, Alf Krogh Holt og Olaf Willums.\n\nLhote er representert ogs\u00e5 i Nasjonalgalleriet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b53b8961-966f-476c-8c14-21c5d4841cd8"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tente-pa-rom-pa-institusjon-og-stakk-til-skogs-437782b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:26Z", "text": "# Tente p\u00e5 rom p\u00e5 institusjon og stakk til skogs\n\nOppdatert: 19.okt.2011 14:37\n\nPublisert: 24.sep.2005 20:56\n\n  \nEn ungdom tente l\u00f8rdag ettermiddag p\u00e5 rommet sitt p\u00e5 en barnevernsinstitusjon i Bjugn og stakk deretter av til skogs med en kniv.\n\n\u2014 En av beboerne p\u00e5 institusjonen hadde tent p\u00e5 noen kl\u00e6r p\u00e5 rommet sitt. Deretter stakk han av til skogs, bev\u00e6pnet med en kniv. Han ble p\u00e5grepet uten dramatikk og ingen ble skadd, opplyser operasjonsleder Gunnar Lillebo i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag politidistrikt til NTB.\n\nSkadene ved institusjonen ble begrenset til den 17 \u00e5r gamle guttens rom.\n\nHan vil bli fremstilt for lege etter hendelsen.\n\nPolitiet fikk melding om saken klokken 17.54.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6752ce9b-f45e-42d2-9d0e-c6d771f324ea"}
+{"url": "http://ordfront.blogspot.com/2007_10_14_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00470-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:29Z", "text": "fredag, oktober 19, 2007    1 kommentar:   Linker til dette innlegget         \n\n### Arktis utfordrer\n\nArktis utfordrer. Og det er nettopp dette som har v\u00e6rt tema for forelesningene mine p\u00e5 turn\u00e9en n\u00e5 i midten av oktober. Over hundre elever p\u00e5 videreg\u00e5ende i Narvik, p\u00e5 Leknes, i Kabelv\u00e5g, Svolv\u00e6r og p\u00e5 Melbu, samt en par h\u00e5ndfull l\u00e6rere, har h\u00f8rt og sett mitt 45 minutters tettpakkede powerpointprogram med bilder fra Svalbard og NV-Russland, bygd over boka mi med samme navn.  \n\n  \nHar snakket om milj\u00f8gifter og klimaendringer, og merker meg at de s\u00e6rlig henger p\u00e5 n\u00e5r de f\u00e5r n\u00e6rbilder av den flotte seldama mi, p\u00e5 isen utenfor Ny \u00c5lesund, og n\u00e5r de ser bildet av den kanadiske forskeren Kit Kovacs med en selunge p\u00e5 fanget. Levende dyr er bra motiv, for det skaper forh\u00e5pentligvis en identifikasjon.\n\n Jeg forteller dem om turen med zodiac ut p\u00e5 isen der fotograf i NRK, Torbj\u00f8rn Krane, filmer - mens jeg tar bilder med mitt eget kamera. Og vi kommer s\u00e5 n\u00e6rt at jeg nesten kan ta p\u00e5 henne.\n\nHun nyter den varme sola og sn\u00f8fter bare av v\u00e5rt n\u00e6rv\u00e6r, har ingen angst for oss, men signaliserer med bartene at hun syns vi skal ligge unna isflaket hennes. Et 300-400 kilos dyr i sitt eget frie landskap, det var en STERK opplevelse.\n\n  \n\nSiden forteller jeg om milj\u00f8giftene som lagres i fettet, og om at arktiske dyr ofte sulter gjennom lange vinterperioder og dermed bryter ned fettsreservene sine. Og s\u00e5 forteller jeg at vi, i likhet med mi flotte sel-venninne, er pattedyr som overf\u00f8rer milj\u00f8giftene gjennom morsmelka til neste generasjon. Dette er ikke s\u00e6rlig hyggelig. Men de lytter, og under denne delen av foredraget er det f\u00e5 som skraper med beina og gjerne vil g\u00e5.\n\n  \nStort inntrykk gj\u00f8r ogs\u00e5 synet av kloden v\u00e5r som henger og dingler ute i verdensrommet, hentet ned fra et nettsted der du kan klikke deg inn p\u00e5 bilder fra ulike satelitter og se hvordan det ser ut her nede hos oss. http://www.fourmilab.ch/earthview/satellite.html\n\n  \nHer f\u00e5r du selvf\u00f8lgelig et flott inntrykk av isen i Arktis, og det er lettere \u00e5 forst\u00e5 at all denne hvite flata fungerer som et speil som reflekterer solstr\u00e5lene ut i verdensrommet igjen: Og jo mindre is, jo mindre refleksjon. Jo mer svart hav og land som suger til seg solvarmen, desto hurtigere nedsmelting. Enkelt, - og sannsynligvis langt farligere enn vi liker \u00e5 tenke p\u00e5. Og derfor stiger temperaturen i Arktis s\u00e5 hurtig, 2-3 ganger raskere enn p\u00e5 resten av kloden.\n\nScenariet for de neste 100 \u00e5rene antyder en temperatur\u00f8kning p\u00e5 6-8 grader i Arktis. Dette g\u00e5r j\u00e6vlig fort\\!  \n\n Lagt inn av  \nSylvi Inez Liljegren  kl. \n\nfredag, oktober 19, 2007    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ed83338-ebfd-4448-bc92-66e3ff207933"}
+{"url": "http://canariajournalen.no/Verdt-aa-se/Fortidsminner/Kjoepte-huler-i-Artenara-for-40-000-euro", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:23Z", "text": "\n\nArtenara ligger p\u00e5 1270 meters h\u00f8yde like vest for Gran Canarias midtpunkt. Foto: Hugo Ryvik\n\n# Kj\u00f8pte huler i Artenara for 40 000 euro\n\n\u00d8yr\u00e5det p\u00e5 Gran Canaria har tilegnet seg to arkeologisk interessante huler i Artenara for 40\u00a0000 euro.\n\n# Artenara\n\n\n\nHulene befinner seg i Risco Ca\u00eddo i fjellkommunen Artenara h\u00f8yt oppe p\u00e5 Gran Canaria. De er gravd ut av urbefolkningen, og har mange veggdekorasjoner (graverte eller i relieff), blant annet i form av opp-nedvendte triangler, som symboliserer kvinnens vulva.\n\nDet mest spesielle med disse hulene er at den ene, som er rund i formen og har buede vegger, har et h\u00f8yt, velvet tak. Det fins ogs\u00e5 en liten \u00e5pning \u00f8verst i taket som er av astronomisk interesse. Ved sommersolverv treffer sollyset som kommer gjennom \u00e5pningen med ful styrke et nett med triangler p\u00e5 veggen inne i hulen.\n\nDen ene hulen har rundt 70 veggdekorasjoner, den andre har rundt 30. Hulene har tidligere v\u00e6rt dekket av tykke lag med gj\u00f8dsel, og senere blitt fylt med stein.\n\n# Karneval i Maspalomas\n\n03.03.2017 21:00 - 12.03.2017 23:55\n\n\n\nFOLKEFEST: Carnaval Internacional de Maspalomas 2016. Tema: Hollywood (Maspawood)\n\n# En komplett ferie\u00f8y\n\nGran Canaria byr p\u00e5 dramatisk og vakker natur, interessante fortidsminner, spennende arkitektur og trivelige bymilj\u00f8er.\n\n# Yrende kulturliv\n\nDen musikk- og kulturinteresserte har mye \u00e5 glede seg over p\u00e5 Gran Canaria. Nesten hver dag er det konserter, opptredener og utstillinger et eller annet sted p\u00e5 \u00f8ya.\n\n# Uts\u00f8kte r\u00e5varer\n\n\n\nGode r\u00e5varer, originale oppskrifter og smakrike retter preger matkulturen p\u00e5 Gran Canaria. Flere retter er enkel, god og n\u00e6ringsrik husmannskost.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3f54a42-dae0-4d07-9027-0244fa36e066"}
+{"url": "https://scantrade.no/umbro/baller1/h%C3%A5ndballer/umbro-ascento-rosa-lilla-t%C3%B8ff-h%C3%A5ndball-til-barn-og-unge-191470-p0000542494", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:18:35Z", "text": "# UMBRO Ascento Rosa/Lilla 00\n\n## T\u00f8ff h\u00e5ndball til barn og unge\n\n  - \n    \n    Rosa/Lilla\nST\u00d8RRELSER:  \nSt\u00f8rrelse 00 brukes av de aller, aller minste.  \nSt\u00f8rrelse 0 opp til 11 \u00e5r.  \nSt\u00f8rrelse 1 fra 12 opp til J-14 og G-13.  \nSt\u00f8rrelse 2 fra J-15 og opptil senior dame, samt p\u00e5 G-14/G-15 niv\u00e5.\u00a0  \nSt\u00f8rrelse 3 fra G-16 og opptil herre senior.\n\n\u00a0\nUmbros baller er utviklet i samarbeid med klubber og lag fra hele Norge. Vi er med p\u00e5 b\u00e5de elite- og aldersbestemte lag.\u00a0  \nVi bruker kun de beste materialer n\u00e5r vi utvikler v\u00e5re trenings- og kampballer. Vi samarbeider med de beste for \u00e5 lage produkter du skal v\u00e6re forn\u00f8yd med.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9a11713-d9e9-4701-9d8d-646898f26725"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_barn-og-ungdom/faktaboker/onkel-arne-bj%C3%B8rn-arild-ersland-9788253031323", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00443-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:52Z", "text": "| Illustrat\u00f8r:  | Auestad, Annlaug       |\n| Forlag:       | Dreyers Forlag Oslo AS |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                 |\n| ISBN/EAN:     | 9788253031323          |\n| Alder:        | 9 - 12                 |\n\n \n##### Omtale Onkel Arne\n\n Forfatteren f\u00e5r v\u00e6re med onkel Arne ut i fiskeb\u00e5ten MS Kvann\u00f8y, og lar oss m\u00f8te skipper og mannskap ombord. De svarer t\u00e5lmodig p\u00e5 alt det en landkrabbe kan finne p\u00e5 \u00e5 sp\u00f8rre om. Hva best\u00e5r jobben ombord i? Hva skjer med fisken n\u00e5r den tas p\u00e5 land. Hva skjer om stormen kommer? Han f\u00e5r h\u00f8re hva de prater om i de korte hvilepausene og den lange ventetiden f\u00f8r fisken plutselig er der, og alle mann m\u00e5 ta fatt. Ikke riktig alle - landkrabben Bj\u00f8rn Arild slipper. Jobben hans er \u00e5 fortelle hvordan det er \u00e5 v\u00e6re fisker, og hvordan fisket langs norskekysten foreg\u00e5r. En faktabok i Erslands lune, velkjente stil. Fra 10 \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a15b344-5dd0-49f3-93f4-70c61a2bfd20"}
+{"url": "http://www.wimdu.no/kiev", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:12:26Z", "text": "    Leilighet (2 guests / 1 soverom / 55 m\u00b2)\n    \n    Leilighet som tilbyr wifi og balkong. Det finnes 55m\u00b2 plass og 1 soverom. Overnattningen \u00e4r beligget i Shevchenko og inkluderer klimaanlegg.\n    \n    5 personer er interesserte i dette tilbudet\n    \n    fra 327^(NOK)\n    \n# Ferieleiligheter og Apartments i Kiev\n\n***Ukrainas hovedstad er et viktig sentrum for b\u00e5de kultur, industri og vitenskap i hele \u00d8st-Europa. Byen, som har n\u00e6rmere tre millioner innbyggere, er godt utviklet, og \u00e5 komme seg rundt med offentlig transport er lett. Over Dnipro elva strekker seg skau\u00e5sene, hvor gullkupler og skimrende spir stikker opp. Byen har en betongf\u00f8lelse, som en p\u00e5minnelse om en forsvunnet Sovjetunionen, mens byen veldig mye f\u00f8les som en del av det moderne Vest-Europa. Her kan du rusle rundt og se de utallige kirker, trafikkerte gater, kj\u00f8pesentre og h\u00f8re god musikk og nyte det pulserende natteliv. Kiev er en slik by som desperat klamrer seg til sine tradisjoner mens byen utvikler seg i mer kapitalistisk \u00e5nd.***\n\n## Ting \u00e5 gj\u00f8re\n\n**Uavhengighetsplassen** - Kievs hovedarena, og det var her at den oransje revolusjonen fant sted. Her arrangeres mange konserter, festivaler og forestillinger blant fontener, monumenter og et underjordisk kj\u00f8pesenter.\n\n**Kyivo-Pechers\u00b4ka Lava klosteret** er et historisk ortodokse kloster i Kiev, ogs\u00e5 kjent som grotteklosteret. Det har v\u00e6rt et viktig sentrum for den \u00f8stlige ortodokse kristendommen helt siden den ble grunnlagt i 1015. Kyivo-Pechers\u00b4ka Lavas grotter er et komplekst system av trange underjordiske korridorer - ogs\u00e5 kjent som katakomber. Her er mange munker blitt begravet og siden mumifisert av grottenes klima. Kiev Pechersk Lavra (grotteklosteret) har en rekke arkitektoniske monumenter, Her finnes **Lavras store klokket\u00e5rn**, som er en del av Kievs silhuett og er 96,5 m h\u00f8yt. Hvis du har en mulighet \u00e5 bes\u00f8ke klosteret utenom helgene, skal du absolutt gj\u00f8re det siden attraksjonen er meget popul\u00e6r.\n\nKyivo-Pechers\u00b4ka Lava er sammen med **St. Sophia katedralen** Kievs to attraksjoner som kommet med p\u00e5 UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. Grunnen til katedralen ble lagt allerede tusen \u00e5r siden og ble bygget av prins **Yaroslav den Vise**. Katedralen ble gitt sitt n\u00e5v\u00e6rende utseende, ukrainsk barokk stil p\u00e5 slutten av 1600-tallet, f\u00f8r det var katedralen dekket av murstein. I katedralen ligger Yaroslav begravet sammen med kona sin, **Ingegerd Olofsdotter**, en svensk prinsesse som ble storfyrstinne i Kiev. Katedralen har blitt oppkalt etter Hagia Sofia i Istanbul og har deler av samme arkitektur.\n\n**Kievs krigsmuseum** er det st\u00f8rste museet i hele Ukraina. Her finner du 300 000 utstilte objekter som tar for seg blant annet naziokkupasjonen, motstandskampen og Slaget vid Dnepr. Museet er meget dystre og ligger under Kievs mest spesielle monument, en statue p\u00e5 en krigersk amasone med en h\u00f8yde p\u00e5 62 meter. Man kan ta heisen opp i hodet hennes for \u00e5 se en flott utsikt over byen.\n\n**Andriyvsky uzviz** er Kievs Montmartre, og h\u00f8yest oppe p\u00e5 bakken ligger **St. Andrews-kirken**. Dette er kunstnernes blokk, og en finner mange hanterverkerbutikker, kunstgallerier og kafeer langs de sm\u00e5 smugene som har en veldig bohemsk stemning. Nesten alle bygningene her er et arkitektonisk monument. Hus \u2116 15, fikk sitt kallenavn fra en russisk poet, som kalte det \"Richard L\u00f8vehjerte slottet\". Dette er den mest uvanlige og mystiske bygningen. Huset ble opprettet i engelsk nygotisk stil og minner om en middelalderborg. Mange sier det er sp\u00f8kelser i huset og gjester som har bodd i huset flyktet i terror, og hevdet at det var sp\u00f8kelser da de h\u00f8rte mange rare st\u00f8nner og hyler, og en konstant ringing i huset. Men det viste seg at de skumle lydene kom ikke fra sp\u00f8kelser. Faktisk forlatt husets konstrukt\u00f8rer ulike objekter i tilf\u00f8rselsr\u00f8rene for \u00e5 spille en prank p\u00e5 eierne. St Andrew-kirken er dedikert til en av apostlene av kristendommen. Kirken er meget vakker og meget interessant, definitivt verdt \u00e5 g\u00e5 inn og se\\!\n\n**Tjernobyl-museet** i bydelen **Podil** beretter den tragiske historien om verdens verste atomulykke bare ti mil nord\u00f8st for Kiev. Mye av informasjonen er p\u00e5 ukrainsk men for det meste trenger du overhovedtatt ingen tekst.\n\n## Mat i Kiev\n\nN\u00e5r man er i Kiev, er det obligatorisk \u00e5 pr\u00f8ve noen av de lokale spesialiteter som den s\u00e5kalte **Kievkaken**, laget med kjeksbunn og hasseln\u00f8tt og karamell fylling. **Vodka** m\u00e5 ogs\u00e5 testes mens man er her som det er i en mengde forskjellige versjoner og med forskjellige krydder. En av de fineste merkene er Hetman, men det produseres ogs\u00e5 mye vodka hjemme, s\u00e5kalt **samohon**. Ikke kj\u00f8p eller drikk dette hvis det ikke blir tilbudt deg i en restaurant eller i noens hjem - den ene som selges p\u00e5 markedene har ingen kontroll og kan v\u00e6re farlig\\! Andre lokale spesialiteter inkluderer: **borjstj**, en mettende suppe av r\u00f8dbete, **varenyky**, en slags s\u00f8t og deilig fylt klump, **pelmeny**, kj\u00f8ttfylte ravioli og **holubtsy**, noen slags form ruller med kj\u00f8tt og ris i tomatsaus. I Kiev, det er mange fantastiske restauranter, inkludert**Lipsky Osobnyak** - en veldig fin restaurant som du b\u00f8r definitivt bes\u00f8ke\\! **Under Wonder** er en annen restaurant hvor konseptet er \u00abGood mood food\u00bb, mat som vil f\u00e5 deg i god stemning - hvem vet, eneste m\u00e5ten \u00e5 hvite er \u00e5 pr\u00f8ve. **Athina** er en gresk restaurant med utrolig deilig mat\\!\n\n## Overnatting i Kiev\n\nI Kiev er det selvf\u00f8lgelig mange hoteller, men \u00f8nsker du \u00e5 pr\u00f8ve litt mer ekte overnatting kan du bestille hos oss. Wimdu tilbyr alt fra luksuri\u00f8se penthouseleiligheter til hus i utkanten av byen, men vi har ogs\u00e5 billige leiligheter, rom og studioer i sentrum. Har du lyst til \u00e5 utforske mer av de \u00f8stlige deler av Europa, finner du ogs\u00e5 andre rimelige overnattingsmuligheter i Moskva og Bucuresti.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e633a0d-d872-4aea-a1cc-98db304b869f"}
+{"url": "https://www.cappelendamm.no/_motangrep-alastair-macneill-9788202185008", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:57Z", "text": "| ISBN/EAN:       | 9788202185008     |\n\n##### Omtale Motangrep\n\n Frankie Genno dr\u00f8mmer om det store kuppet, de store pengene. Men raidet mot banken blir en katastrofe som ender med mordet p\u00e5 en politimann og mange \u00e5r bak murene. hele tiden forbereder han hevn over den som svek ham.\n\nFrankie Genno dr\u00f8mmer om det store kuppet, de store pengene. Men raidet mot banken blir en katastrofe som ender med mordet p\u00e5 en politimann og mange \u00e5r bak murene. I sytten \u00e5r holder han hevnen over Anne Stratton levende, kj\u00e6resten som sviktet ham og tystet politiet.\n\nPolitiet har gitt Anne Stratton ny identitet, og tatt henne inn i et program for vitnebeskyttelse. Hun heter Sarah n\u00e5, er bosatt i New Orleans, har en god jobb, er gift og har en datter. Det er datteren som gj\u00f8r henne ekstra s\u00e5rbar n\u00e5r Genno n\u00e6rmer seg. Og hun vet at han n\u00e6rmer seg - mordet p\u00e5 en n\u00e6r forbindelse bekrefter dette.\n\nOversatt av Ragnar Aschim\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc18e5f6-3944-46ec-82cb-474085d04896"}
+{"url": "http://www.skan-kontroll.no/skan-kontroll-deltar-pa-konferanse-og-fagmessen-barnehage-2014-8-og-9-mai-pa-norges-varemesse-lillestrom/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:16:57Z", "text": "# Skan-kontroll deltar p\u00e5 konferanse og fagmessen Barnehage 2014\n\n****\n\nSkan-kontroll er en av Norges st\u00f8rste totalleverand\u00f8rer av sikkerhetstjenester. I 40 \u00e5r har vi fokusert p\u00e5 \u00e5 levere oppdrag i et marked som krever spesialkompetanse innenfor sikkerhet, svinnforebyggende- og publikumsrelaterte tjenester.\n\n\\[publisert: 30.04.2014\\]\n\nP\u00e5 Barnehage 2014 (8. og 9 mai p\u00e5 Norges varemesse, Lillestr\u00f8m.) vil vi vise fram et en sikkerhetsl\u00f8sning som minsker risikoen for at barn forlater barnehagen p\u00e5 u\u00f8nsket m\u00e5te og som stopper tyveri, innbrudd, h\u00e6rverk/skadeverk og brann p\u00e5 et tidlig tidspunkt og ofte f\u00f8r det inntreffer.\n\nBarnehage 2014\n\n    Skan-kontroll s\u00e5 dagens lys 09. oktober 1974, da i et\n    09.10.2014\n\n  - Kameraoverv\u00e5kning\n    \n    H\u00f8yteknologiske l\u00f8sninger som forebygger u\u00f8nsket hendelser ved bruk av kameral\u00f8sninger.\n    \n    Konseptet inneb\u00e6rer komplette kameral\u00f8sninger med fokus p\u00e5 \u00e5 dekke store omr\u00e5der med s\u00e5 f\u00e5 kameraer som mulig. V\u00e5r d\u00f8gnbemannede vaktsentral h\u00e5ndterer alarmer \u00e5ret rundt. Vi benytter oss av utstyret fra noen av verdens st\u00f8rste produsenter av kameraoverv\u00e5kingsl\u00f8sninger og nettverksutstyr. Hver leveranse er unik for \u00e5 finne den mest optimale l\u00f8sningen.\n    \n    05.09.2014\n\n  - AS Skan-kontroll blir en del av Nokas konsernet\n    \n    \u2013 Nokas kj\u00f8per samtlige aksjer i Skan-kontroll.\n    \n    11.07.2014\n\n  - Beskytt eiendommen, overv\u00e5k ikke barna\n    \n    Skan-kontroll presenterte Mindmancers unike og personvernvennlige kamerasystem i Norge under konferanse og fagmessen \"Barnehage 2014\".\n    \n    23.05.2014\n\n  - Fem polske statsborgere d\u00f8mt etter elekronikkraid\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4574c02-3a01-47a9-93fb-8273dcc3700f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Ingen-flere-nordmenn-funnet-pa-sykehus-473101b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00118-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:33Z", "text": "# Ingen flere nordmenn funnet p\u00e5 sykehus\n\nHans O. Torgersen (multimedia)\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:18\n\nPublisert: 02.jan.2005 17:54\n\n  \nDe norske helseteamene og prestene som har gjennoms\u00f8kt sykehus i Thailand, fant s\u00f8ndag ingen flere skadede nordmenn.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Vi har ikke funnet noen nye nordmenn de siste fire dagene, og reiser hjem i morgen, sier oberstl\u00f8ytnant Per Herlofsen.\n\nHelsedepartementets representant i ferieparadiset Phuket, Per Bleiklia, bekrefter at det ikke er funnet flere overlevende nordmenn. Dette betyr at den siste, lille rest av h\u00e5p om \u00e5 finne savnede i live, er i ferd med \u00e5 forsvinne.\n\nUtenriksdepartementets folk i Phuket har n\u00e5 hver dag m\u00f8ter med de p\u00e5r\u00f8rende som er igjen her nede, men p\u00e5 s\u00f8ndagens m\u00f8te var det f\u00e6rre enn dagen f\u00f8r. Det er uklart om det betyr at flere av de som har sine n\u00e6rmeste p\u00e5 savnetlistene n\u00e5 velger \u00e5 reise hjem.\n\n\u2014 Noen av de p\u00e5r\u00f8rende har sagt til oss at de vil v\u00e6re her helt til deres kj\u00e6re er funnet, om s\u00e5 det tar m\u00e5neder, sier lege Terje Strand i helseteamet. De p\u00e5r\u00f8rende har noe et eget senter p\u00e5 Pearl Hotel i sentrum av Phuket\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76188162-b95e-4cce-8a94-17dc52d06433"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Okse-romte-fra-slakteri-121552b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:32:25Z", "text": "# Okse r\u00f8mte fra slakteri\n\nOppdatert: 24.apr.2013 12:08\n\nPublisert: 24.apr.2013 10:13\n\n  \n.- Han skj\u00f8nte muligens hva som skulle skje, skriver politiet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitiet melder klokken 09.00 at Flatland slakteri p\u00e5 Hommers\u00e5k er p\u00e5 jakt etter en \"stut\", alts\u00e5 en okse som har r\u00f8mt fra slakteriet, skriver Stavanger Aftenblad.\n\n\u2014 Han skj\u00f8nte muligens hva som skulle skje, skriver politiet p\u00e5 twitter.\n\n## \\- Ville v\u00e6re fri\n\nOksen er en halvstor Limousin. Han r\u00f8mte straks en port ble \u00e5pnet da en bonde kom for \u00e5 levere en sau til slakteriet.\n\n\u2014 Oksen hadde nok en frihetstrang og l\u00f8p ut i naturen. Vi har ikke funnet den enn\u00e5, sier daglig leder Terje Wester p\u00e5 Flatland Hommers\u00e5k.\n\nHan tror det kan bli vanskelig \u00e5 finne oksen fordi det er store naturomr\u00e5der p\u00e5 Hommers\u00e5k.\n\n**-Har du sett oksen?**\n\nSer du en okse i det fri, som ikke er en del av en flokk, oppfordrer Wester deg til \u00e5 ta kontakt med slakteriet.\n\n## \\- Skjer sjelden\n\n\u2014 Oksen hadde nok ikke lyst til \u00e5 v\u00e6re her. Av og til r\u00f8mmer dyr for eksempel ved \u00e5 hoppe over gjerdet, men det skjer heldigvis sjeldent. Det er nok p\u00e5 grunn av ukjente omgivelser, sier Wester.\n\nHan tror ikke det er grunn til \u00e5 v\u00e6re redd for oksen som er p\u00e5 frifot.\n\n\u2014 Den vil nok ikke opps\u00f8ke folk, sier Wester.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41153b40-6f47-480f-a133-2f1a05029f16"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Intens-jakt-pa-tre-gisseltagere-i-Saudi-Arabia-504258b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00118-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:51Z", "text": "# Intens jakt p\u00e5 tre gisseltagere i Saudi-Arabia\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:34\n\nPublisert: 31.mai.2004 11:24\n\n  \nJakten p\u00e5 de tre islamistene som unnslapp etter \u00e5 ha drept 22 mennesker ved den saudiarabiske byen Al-Khobar, fortsatte med full styrke mandag. If\u00f8lge vitner forlot de gislene sine flere timer f\u00f8r bygningen ble stormet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTre av de fire tungt bev\u00e6pnede islamistene unnslapp sikkerhetsstyrkene som omringet boligkomplekset hvor gisseldramaet utspant seg. Likevel mener saudiarabiske myndigheter at operasjonen var en suksess.\n\nIf\u00f8lge innenriksdepartementet ble 41 gisler frigjort. 22 andre ble drept, hvorav 19 var utlendinger. Blant de drepte var \u00e5tte indere, tre filippinere, to srilankere, en svenske, en italiener, en brite, en amerikaner, en s\u00f8rafrikaner og en egypter.\n\nLederen for gisseltakerne skal ha blitt s\u00e5ret, mens tre andre klarte \u00e5 komme seg unna ved \u00e5 bruke gisler som menneskelige skjold. Deretter kapret de en bil, if\u00f8lge en kunngj\u00f8ring fra myndighetene.\n\nJakten var s\u00f8ndag konsentrert om byen Dammam, ti kilometer fra Al-Khobar, der kidnapperne natt til s\u00f8ndag skal ha truet til seg en annen bil. Bileierens historie kan tyde p\u00e5 at kidnapperne hadde unnsluppet flere timer f\u00f8r bygningen med gislene ble stormet. Det kan ha gitt dem et forsprang som blir vanskelig \u00e5 ta igjen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a0365e8-4e4a-417e-84ce-9f6bf2ccfca7"}
+{"url": "http://no.mustknowhow.com/tag/niva-trapp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:41Z", "text": "# Niv\u00e5 trapp\n\nDette er en forbedret automatisk oversettelse denne artikkelen.  \n\nRenovere gamle trapp kan kreve at du har noen snekring kunnskap. Ett skritt hvor du m\u00e5 betale stor oppmerksomhet er utjevning av trappetrinn. Hvis trappetrinn ikke utjevnes, deretter hele trapp kan lide strukturelle problemer, og de vil ogs\u00e5 representere en fare for din kj\u00e6re.\n\n1.  Sjekk niv\u00e5et p\u00e5 trapp trinn ved \u00e5 legge niv\u00e5et p\u00e5 langs og bredde klok.\n2.  Hvis boblen er ikke i sentrum, s\u00e5 det betyr at trinnene ikke blir jevnet med jorden. M\u00e5l avstanden mellom niv\u00e5 og trapp slitebaner hakk. Legg merke til m\u00e5lingen.\n3.  Neste sted det n\u00f8dvendige antall shims eller sm\u00e5 trestykker p\u00e5 slitebanen hakk for \u00e5 gj\u00f8re det niv\u00e5.\n4.  N\u00e5 plasserer treads over jevnet hakk. Deretter bekrefte niv\u00e5et igjen. Hvis du er forn\u00f8yd med resultatet, s\u00e5 kan du spikeren trappen slitebanen p\u00e5 plass.\n5.  Gjenta leveling prosessen hvis det er noen problemer. Gj\u00f8r dette for hvert trinn.\n\n|                                                                                                                                                                                   |\n| --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| niv\u00e5 trapp, niv\u00e5 trapp tr\u00e5 hakk, niv\u00e5 trapp treads, planering din trapp trinn, planering trapp treads, planering trapper, trapp, trapp treads, trapp trinn, utjevning trapp trinn |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2432231f-a5cc-4b69-8af7-f0db7bebbbe3"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sommerpalasset_i_Chengde", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:17Z", "text": "Pagoden i sommerpalasset i Chengde\n\n**Sommerpalasset i Chengde** (kinesisk skrift: \u907f\u6691\u5c71\u5e84, pinyin: *B\u00ecsh\u01d4 Sh\u0101nzhu\u0101ng*, bokstavelig \u00abFjellvilla for \u00e5 unng\u00e5 varmen\u00bb, mandsjuisk *Halh\u016bn be jailara gurung*) er et stort kompleks av keiserpalass og hager som ligger i byen Chengde i Hebei-provinsen i Kina, omkring 250 kilometer nord\u00f8st for hovedstaden Beijing. Anlegget omfatter hager og bygninger i et harmonisk landskap av vann, skog og beitelandskap. Det ble bygd i tiden fra 1703 til 1792, under Qing-dynastiet, og viser tilbake til sluttfasen av det kinesiske f\u00f8ydalsamfunnet. Sommerpalasset ble tatt med p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste i 1994.\n\n## Sted og historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nPalassomr\u00e5det dekker et areal p\u00e5 ca 5,6 kvadratkilometer og er det st\u00f8rste keiserlige parkkomplekset i Kina. Fire femdeler av omr\u00e5det er berggrunn, resten er sletter og vann. Hele parkomr\u00e5det er omkranset av en ca 10 kilometer lang steinmur.\n\nPalassomr\u00e5det kan grovt deles i to, den ene delen der regjeringsapparatet arbeidet og bodde, den andre delen til forn\u00f8yelse og fest. Som i andre kinesiske parker blir hvert enkelt byggverk tillagt en s\u00e6rlig rolle. S\u00e5ledes har hvert av de 72 utsynspunktene sitt eget s\u00e6regne navn. Mellom byggverkene er en 70 meter h\u00f8y pagode, en av de h\u00f8yeste i Kina.\n\nDet f\u00f8rste palasset ble reist i 1703, p\u00e5 ordre fra Kangxi-keiseren. Siste utvidelse ble fullf\u00f8rt i 1792. Begge keiserne Kangxi og Qianlong tok mot lokale tjenestemenn og offiserer her, gikk p\u00e5 jakt med dem og holdt picnic sammen. Sammen med mongolske fyrster s\u00e5 en p\u00e5 hestel\u00f8p, bryting eller lyttet til mongolsk musikk. Slik pleide man relasjonene mellom den kinesiske sentralmakt og mongolske, kasakhiske, uighurske og khalkhasiske stammeledere. Utlendingar ble bare unntaksvis invitert.\n\nSommarpalasset i Chengde er siden 1961 oppf\u00f8rt p\u00e5 Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner, og fra 1994 p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0adbb4b-032a-4a8e-b95b-9dac47c44d82"}
+{"url": "http://www.sporti.dk/club.php?id=91", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:54Z", "text": "\n\n# Faxi (NO)\n\nFAXi ISLANDSHESTFORENING ble startet i 1978 av noen ganske f\u00e5 islandshestentusiaster p\u00e5 Haugalandet. Etter hvert har klubben vokst, b\u00e5de geografisk og i antall medlemmer. I dag bor de over 100 Faxi medlemmene i kommunene Odda, Etne, \u00d8len, Sauda, Suldal, Vindafjord, Stord, Fitjar, B\u00f8mlo, Sveio, Haugesund, Karm\u00f8y, Tysv\u00e6r og Bokn.\n\nFaxi er f\u00f8rst og fremst en klubb for dem som har og bruker en islandshest (eller flere), men dette er selvsagt ikke til hinder for at ogs\u00e5 andre kan v\u00e6re medlem.\n\n**Afholdte arrangementer p\u00e5 SPORTI:**\n\n  - 8\\. oktober 2016: Faxi: Klubbstevne p\u00e5 Stord\n  - 22\\. - 24. juli 2016: Faxi: Ridehelg for voksne\n  - 18\\. - 22. juli 2016: Faxi: Sommerleir for ungdom 13-21 \u00e5r\n  - 9\\. april 2016: C-Stevne p\u00e5 Stord\n  - 21\\. - 23. marts 2016: Faxi: P\u00e5skeleir p\u00e5 Stord for barn og ungdom\n  - 26\\. - 28. februar 2016: Faxi: Hestekunnskapskurs\n# Faxi (NO)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5abdb097-2525-43ec-89ce-ac5cf2fcc112"}
+{"url": "https://home.kpmg.com/no/nb/home/nyheter-og-innsikt/2016/05/innforing-og-utvikling-av-saf-t-i-norge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:43Z", "text": "# Innf\u00f8ring og utvikling av SAF-T i Norge\n\n# Innf\u00f8ring og utvikling av SAF-T i Norge\n\nMed virkning fra 1. januar 2017 vil det bli obligatorisk \u00e5 bruke SAF-T i Norge, dvs. krav til standard filformat for eksport og utlevering av ulike typer data for regnskapstransaksjoner ved bruk av XML-format. Som ledd i dette, vil det bli innf\u00f8rt SAF-T standard MVA-koder.\n\n### H\u00f8ydepunkter\n\nInnf\u00f8ringen av SAF-T i Norge er s\u00e6rlig interessant for utviklere og selgere av programvare til bruk i regnskapsf\u00f8ring, kassasystem mv. som m\u00e5 inkludere en funksjon for eksport av SAF-T finansiell data i sin programvare. Altinn vil bli utviklet slik at SAF-T data kan mottas og kontrolleres.\n\nDet forventes at systemleverand\u00f8rer utvikler l\u00f8sninger knyttet til de enkelte systemer. Brukerne, regnskapsf\u00f8rere og bokf\u00f8ringspliktige, vil i utgangspunktet ikke merke innf\u00f8ringen av dette utover at det kommer en ny opsjon eller knapp \"SAF-T\" i regnskapssystemet som benyttes.\n\n## F\u00f8rste versjon av SAF-T Financial er begrenset\n\nDet fremkommer i artikkel fra skatteetaten av 29. april i \u00e5r at den f\u00f8rste versjonen av SAF-T Financial er begrenset til \u00e5 omfatte konto-, leverand\u00f8r- og kundespesifikasjonen. Imidlertid ser man for seg at det i fremtiden vil inkludere kildedokumenter som detaljert fakturadata og varebevegelse. Dessuten vil det bli innf\u00f8rt elementer som skal st\u00f8tte dette som et system for flytting av data mellom ulik regnskapsprogramvare, f. eks. n\u00e5r en n\u00e6ringsdrivende bytter regnskapssystem.\n\nI forbindelse med nytt regelverk for kassaapparat og kassasystem er det ogs\u00e5 under utvikling et SAF-T kassaapparat som omfatter journaldata fra elektronisk kontantregistersystem. Det har allerede kommet XML-skjemadefinisjon mv. tilknyttet dette.\n\n## Ulike form\u00e5l med SAF-T Financial\n\nForm\u00e5let med SAF-T Financial data format er if\u00f8lge artikkelen fra skatteetaten \u00e5 tjene som et:\n\n  - Eksportformat for regnskapsdata etter anmodning fra norske skattemyndigheter, revisorer, og andre.\n  - Arkivformat for n\u00f8dvendig regnskapsdata for de som er forpliktet til \u00e5 oppbevare regnskap med materiale etter bokf\u00f8ringsregelverket.\n  - Format for flytting av data ved endring av regnskapsprogramvare.\n  - Format for flytting av data fra regnskapsprogramvare til andre \u00f8konomisystem.\n\nDagens omsetningsoppgave for merverdiavgift vil endre navn og utforming fra 1. januar 2017 til \"Skattemelding merverdiavgift alminnelig n\u00e6ring\". I artikkel av 29. april i \u00e5r har skatteetaten presentert SAF-T standard MVA koder med veiledende beskrivelse som passer til den nye meldingen.\n\n## Skatteetaten kan be om opplysninger i SAF-T format tilbake i tid\n\nSAF-T formatet vil bli obligatorisk ved utlevering av konto-, leverand\u00f8r-, og kundespesifikasjon i forbindelse med bokettersyn fra og med 1. januar 2017. For \u00f8vrig vil det bli krav om \u00e5 sende data i SAF-T formatet ved innlevering av ovennevnte skattemelding merverdiavgift, dvs. fra og med 1. termin 2017 med innleveringsfrist 10. april 2017.\n\nHvis det blir teknisk mulig, vil skatteetaten kunne be om opplysninger i SAF-T format tilbake i tid. Det er sendt forslag til forskrifter til Finansdepartementet som sannsynligvis vil komme ut p\u00e5 h\u00f8ring innen kort tid.\n\nOppdateringer tilknyttet utviklingen og innf\u00f8ringen av SAF-T vil v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5:\n\nhttp://www.skatteetaten.no/no/Bedrift-og-organisasjon/Drive-bedrift/Bokforing-og-regnskap/standardformat-regnskap-saf-t/\n\n## Karv til leverand\u00f8rer av regnskapssystem og \u00f8konomisystem\n\nOvennevnte inneb\u00e6rer at det vil bli innf\u00f8rt n\u00e6rmere krav til overf\u00f8ring av finansiell data og regnskapsdata. I f\u00f8rste omgang vil det v\u00e6re aktuelt for norske og utenlandske leverand\u00f8rer av regnskapssystem og \u00f8konomisystem \u00e5 sikre at systemene f\u00e5r en funksjon for overf\u00f8ring av data med en form som tilfredsstiller de krav skatteetaten/ Altinn vil stille for mottak og kontroll av regnskapsopplysninger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b33cbfd4-f678-4a22-b7e6-488e140cf670"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Trolig-familiedrap-321865b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:08Z", "text": "# \\- Trolig familiedrap\n\nJostein Ihleb\u00e6k\n\nKjetil S\u00e6ter\n\nOppdatert: 20.okt.2011 10:30\n\nPublisert: 13.des.2007 19:49\n\n  \n  - \n    \n     Politiet har satt opp sperringer rundt huset der et ektepar ble funnet d\u00f8de torsdag.  FOTO: ROGER ENVIK / SUNNM\u00d8RSPOSTEN \n\nPolitiet tror mannen tok livet av kona f\u00f8r han endte sitt eget liv. Teknikere fra Kripos kommer til \u00e5stedet i Haram kommune i kveld.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEt ektepar fra Litauen ble funnet d\u00f8de i et bolighus i Haram kommune torsdag formiddag. Politiet tror det dreier seg om familiedrap.\n\nArbeidskolleger av kvinnen (27) slo alarm da de ikke fikk kontakt med henne torsdag morgen. De reiste til huset kvinnen delte med sin ektemann (28) og to sm\u00e5 barn p\u00e5 Harams\u00f8y, men der var d\u00f8rene l\u00e5st.\n\nDe tilkalte huseieren, som tok seg inn i boligen og\n\nTo personer funnet d\u00f8de i bolighus\n\n## Ingen politijakt\n\nAftenposten.no f\u00e5r opplyst at politiet tror det dreier seg om et familiedrap, der mannen skal ha tatt livet av kvinnen f\u00f8r han tok sitt eget liv.\n\nDet foreg\u00e5r ingen politijakt p\u00e5 en mulig gjerningsperson i \u00f8ykommunen i M\u00f8re og Romsdal. Politiet p\u00e5 Sunnm\u00f8re har bare bedt om teknisk bistand fra Kripos. To teknikere er p\u00e5 plass p\u00e5 Harams\u00f8y i kveld.\n\n\u2014 F\u00f8rste prioritet n\u00e5 er \u00e5 fastsl\u00e5 d\u00f8ds\u00e5rsak for \u00e5 finne ut om det er en av de avd\u00f8de som er gjerningsperson, eller om det er en utenforst\u00e5ende, sier politiinspekt\u00f8r Ingar B\u00f8en ved Sunnm\u00f8re politidistrikt til Aftenposten.no.\n\nPolitiet skal ikke ha rykket ut til familibr\u00e5k i boligen s\u00e5 lenge ekteparet har bodd der. Det skal heller ikke ha v\u00e6rt aktuelt \u00e5 gi kvinnen voldsalarm.\n\n## To \u00e5r i Haram\n\nEkteparet skal ha v\u00e6rt bosatt p\u00e5 Harams\u00f8y like utenfor \u00c5lesund i M\u00f8re og Romsdal i litt over to \u00e5r.\n\nBegge er litauiske statsborgere. Kvinnen var fast ansatt som mekaniker p\u00e5 \u00c5kre Mekaniske AS p\u00e5 Harams\u00f8y. Mannen jobbet som avl\u00f8ser p\u00e5 en g\u00e5rd i omr\u00e5det.\n\n\u2014 Kvinnen som var ansatt hos oss dukket ikke opp p\u00e5 jobb i dag. Hun svarte heller ikke p\u00e5 telefonen. To arbeidskolleger gikk til huset for \u00e5 se til henne. Huset var l\u00e5st da de kom. De tok kontakt med huseier, som fant de to d\u00f8de i huset, forteller daglig leder Kenneth Ulla ved Aakre Mekaniske AS til Aftenposten.no.\n\nUlla forteller at kvinnen har v\u00e6rt ansatt som maskinarbeider i to \u00e5r.\n\n\u2014 Hun har v\u00e6rt veldig blid og positiv p\u00e5 alle m\u00e5ter, forteller han.\n\n## To barn\n\nEkteparet hadde to barn, som skal v\u00e6re henholdsvis seks og syv \u00e5r gamle. Barna er if\u00f8lge B\u00f8en i Litauen. Politiet har varslet familien i ekteparets hjemland via slektninger som ogs\u00e5 bor i Norge.\n\nPolitiet bestiller obduksjon i morgen. N\u00e5r denne finner sted avhenger av hvor lenge teknikerne fra Kripos m\u00e5 jobbe p\u00e5 \u00e5stedet.\n\n\u2014 Vi har to d\u00f8dsfall der d\u00f8ds\u00e5rsaken forel\u00f8pig er uklar. Forel\u00f8pig kan vi ikke utelukke noe, sier B\u00f8en.\n\n## Lite \u00f8ysamfunn\n\nHarams\u00f8y ligger like utenfor \u00c5lesund i M\u00f8re og Romsdal.\n\nDet bor rundt 800 personer p\u00e5 Harams\u00f8y. St\u00f8rste tettsted er Austnes.\n\nAftenposten.no har v\u00e6rt i kontakt med Harams ordf\u00f8rer Bj\u00f8rn Sandnes, men han hadde forel\u00f8pig ikke nok informasjon til \u00e5 kunne uttale seg om saken. ogs\u00e5 i august 2001.\n\nEn mann satte fyr p\u00e5 boligen til familien. Mannen, hans kone og tre barn omkom i brannen.\n\n\n\nDet er tent lys ved \u00e5stedet i Haram.\n\nINGVILD K. N\u00c6SS\n\n\n\nPolitipatrulje p\u00e5 vakt i omr\u00e5det ved boligen der ekteparet ble funnet d\u00f8de.\n\nINGVILD K. N\u00c6SS\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd8e3e8b-82ea-403b-9b11-4e7764a5d32c"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g39061-d224634-Reviews-or10-Hampton_Inn_Kansas_City_Shawnee_Mission-Shawnee_Kansas.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:35:19Z", "text": "\nAnmeldt 21 mars 2014 \n\n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hilton Hotels Direct, Expedia, Booking.com og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Hampton Inn Kansas City/Shawnee Mission. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1cdcd58-6cff-4cdf-9805-1e04a4405454"}
+{"url": "http://baerumkunstforening.no/exibitions/apner-7-jan-pippip-ferner/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00056-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:42:06Z", "text": "  - \n  - \n  - \n  - \n\n# PIPPIP FERNER\n\n**PIPPIP FERNER**\n\n**Havets kakofoni og vitenskapelige mysterier**\n\nMed nye verk, maleri \u2013 tegning \u2013 grafikk \u2013 skulptur\n\nB\u00e6rum Kunstforening \u00f8nsker velkommen til \u00e5pning av utstillingen Havets kakofoni og vitenskapelige mysterier med nye verk i forskjellige teknikker av Pippip Ferner.\n\n**L\u00f8rdag, 7. januar kl. 12.00.**  \nUtstillingen \u00e5pnes av Eli Rinde, marinbiolog  \nhos NIVA.\n\nP\u00e5 utstillingen i B\u00e6rum Kunstforening viser Pippip Ferner malerier, tegninger og keramiske objekter, alle med assosiasjoner til livet under vann.\n\nArbeidene hennes refererer til kompleksiteten som finnes i det marine mangfoldet og hvordan klima-endringene p\u00e5virker disse sm\u00e5 organismenes utvikling i et hav som stadig blir varmere og mer forurenset. Hun er fascinert av hvor avanserte de er, hvilken rikdom disse tilsynelatende enkle organismene har og at hver og en av dem spiller en viktig rolle i \u00f8kosystemet.  \nFerner har samarbeidet med marinbiologer, bl.a. blitt med forskningsfart\u00f8yet G.O. Sars langs M\u00f8rekysten. Disse erfaringene har inspirert til en rekke arbeider der vitenskapelige referanser omdannes til en serie arbeider. Hun formidler sine observasjoner ved \u00e5 invitere betrakteren til et dypdykk i et lekent univers som inspirerer til nysgjerrighet og sp\u00f8rsm\u00e5l.  \nTegningen er sentral i m\u00e5ten hun jobber p\u00e5 \u2013 ofte en kombinasjon av akryl, tusj, blyant og kull. Prosessen er spontan og direkte, drevet av en intens skapertrang. Arbeidene er detaljrike, ofte med et kaotisk nett av streker som g\u00e5r i hverandre, men er allikevel ganske klart avgrenset fra neste form med en nesten karikert kontur. Elementer fra b\u00e5de gjenkjennelige og fremmedartede former flyter sammen i en symbiose med referanse til et komplisert marint \u00f8kosystem.\n\n\u00a0\n**Pippip Ferner**, f\u00f8dt 1957 i Oslo, er billedkunstner og skulpt\u00f8r og bor p\u00e5 Nes\u00f8ya med atelier ved Hofstad.  \nUtdannelse BFA fra Edinburgh College of Art og Parsons New York.\n\n\n\n\u00a0\nKunstner: Pippip Ferner\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aeac802a-5ff8-4fa3-90d4-c50d63788315"}
+{"url": "http://no.sgames.org/tags/415/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00470-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:20Z", "text": "Kj\u00f8re motorsykkel er sv\u00e6rt vanskelig i forhold til \u00e5 reise med bil.Dette er to helt forskjellige prosesser.En motorsykkel ligner en lykkelig barndom dager n\u00e5r du g\u00e5r, i den vide verden, og synge sanger.For alle de som liker bevegelsesfrihet, akkurat som sykkel racing spillet.Det er verdt \u00e5 merke seg at spillene p\u00e5 motorsykler har sin egen spesielle atmosf\u00e6re.Denne atmosf\u00e6ren er veldig fenomen av motorsykkelen og bildet av denne to-hjuls kj\u00f8ret\u00f8y, som er godt etablert i kulturen.Hvis sport relatert tema, og deretter spille i sykkel racing i sin egen behagelig enn i racing biler.Tross alt, selv med samme hastighet kj\u00f8rte en motorsykkel synes \u00e5 v\u00e6re mer farlig enn en bil.Tross alt, mellom sj\u00e5f\u00f8ren og omr\u00e5det rundt den er det ingen barrierer og beskyttende strukturer.Hvorfor bike racing er mer farlig bringe mer spenning.Selvf\u00f8lgelig er online bike racing hovedsak lik rides i biler.Dette gjelder fremfor alt, spillmoduser.I racing spill tilgjengelig treningsturer, enkelt rase og hele mesterskapet.Form\u00e5let med sistnevnte er en god ytelse i en rekke l\u00f8p og tjene poeng.Og sammen med fremdriften i mesterskapet vil vises m\u00e5ter \u00e5 forbedre sykkelen.Interessant, noen flash-stasjoner tillate deg \u00e5 ta del i mesterskapet som spillet online p\u00e5 motorsykler og i biler.Dette legger enda mer interessante situasjoner p\u00e5 veien.For eksempel, motorsykler er mer dynamisk og kvikk kurvekj\u00f8ring.Men de kan ikke delta i kontakt kamp kj\u00f8ret\u00f8y.Som et resultat kan taktikk hvert l\u00f8p endre flere ganger i en sirkel.Ogs\u00e5 verdt \u00e5 nevne er den spesielle form for konkurranse som holdes for motorsykler - Mototrial.Denne sporten kombinerer underholdning og uforutsigbarhet.Form\u00e5let med l\u00f8p i disse spillene er best\u00e5tt av en liten del av ruten med naturlig eller kunstig barrierer.Under l\u00f8pet ryttere trenger ikke bare maksimal konsentrasjon, den eksklusive besittelse av utstyret og din egen kropp, men ogs\u00e5 nytenkning.Etter \u00e5 overvinne noen hindringer foran er umulig.Men for en vellykket gjennomf\u00f8ring av de stadier har tilgang til nye spor og motorsykler.Utenfor gjennomgang var racing dedikerte underjordiske gate konkurranser og spill med kjente personer og tegneseriefigurer.Og alt fordi flash spill p\u00e5 motorsykkel, p\u00e5 v\u00e5rt nettsted veldig mye.Blant spillene er det alvorlig og morsom, vanlige og sv\u00e6rt original.Kort sagt, det er mange \u00e5 velge mellom, og er i stykket.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3d84b1b-68d3-4fe8-a84f-90ef9b1d05f0"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11351527/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:08Z", "text": " 16  16 EiT 2006/2007 Eksperter i team Landsbyer 2011   \n\n 17  17 EiT 2006/2007 Eksperter i team Eksempel: Landsbytema: Alternativ oppvarming i Norge Ikke vurder landsbytemaene ved \u00e5 kun se p\u00e5 overskriftene Landsbyen samarbeider med Alternativ Varme AS (ekstern samarbeidspartner), og de \u00f8nsker forslag fra studentgruppene p\u00e5 utforming av en ny varmepumpe, pelletskamin eller varme pumpe som er spesielt tilpasset mindre private boliger i Norge. Oppdragsgiveren \u00f8nsker ogs\u00e5 forslag til hvordan det nye produktet kan markedsf\u00f8res, og en redegj\u00f8relse for de \u00f8konomiske og juridiske aspektene knyttet til produksjon av produktet.   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "172e08d9-caf3-430d-81c9-aeb981eeea74"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/hjemmet/article890915.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:49:07Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n## H\u00f8stens beste gr\u00f8nnsakretter\n\n### N\u00e5 er det tid for \u00e5 fr\u00e5tse i h\u00f8stens gr\u00f8nnsaker.\n\nGro er et ekte matmenneske som er veldig opptatt av \u00e5 bruke gode r\u00e5varer og lage maten fra bunnen av. Her er hennes geniale tomatsuppeoppskrift som kan endres til \u00e5 bli b\u00e5de spaghettisuppe og r\u00f8d fiskesuppe p\u00e5 et blunk\\! \u00a9 Syn\u00f8ve Dreyer\n\nCamilla Agerup\n\nOppdatert 11.2.14\n\nPublisert 23.9.13\n\n hjelper til i g\u00e5rdsbutikken p\u00e5 Vestre Bj\u00f8lsund G\u00e5rd p\u00e5 travle dager. P\u00e5 g\u00e5rden i Rygge dyrker Gro Lunde (t.v.) og mannen Trond Kristofersen l\u00f8k, poteter, sylteagurker og r\u00f8dbeter i stor skala, og i tillegg driver de alts\u00e5 g\u00e5rdsbutikk med et rikholdig utvalg kortreiste gr\u00f8nnsaker.\")Akkurat n\u00e5 er h\u00f8stens gr\u00f8nnsaker p\u00e5 sitt beste. Hjemmets matjournalist har bes\u00f8kt Vestre Bj\u00f8lsund g\u00e5rd og funnet frem til en rekke deilige oppskrifter, sammen med Gro Lunde p\u00e5 g\u00e5rden, som er et ekte matmenneske.\n\nI Hjemmet nr. 39/2013, som er i salg fra mandag 23. september, finner du en rekke fristende oppskrifter. Her f\u00e5r du en liten smakebit i form av en nydelig tomatsuppe, som med enkle grep kan varieres til en fiskesuppe eller spaghetti-suppe.\n\n\u00a0\n#### GROS BESTE TOMATSUPPE\n\n  \n  \n*(4 porsjoner)*\n\nBASISSUPPE:  \n2 l\u00f8k  \n2 hvitl\u00f8kfedd (kan sl\u00f8yfes)  \n8-10 godt modne tomater  \n3 ss rapsolje  \n2 dl buljong/kraft  \nfriske urter, for eksempel basilikum, timian, persille, meriam  \nsalt  \npepper  \nFISKESUPPE:  \n300 g laks  \n1 fennikel  \n2 gulr\u00f8tter  \n1 purre  \n\u00bd brokkoli  \nSPAGHETTI-SUPPE:  \n150 g spaghetti  \n200 g kj\u00f8ttboller  \n50 g parmesan\n\n  \nSkrell l\u00f8k og hvitl\u00f8k og finhakk alt. Del tomatene i grove biter. Varm opp oljen i en stor kjele og blank l\u00f8ken f\u00f8rst. Tilsett tomater og friske urter og la alt f\u00e5 surre en stund i kjelen f\u00f8r kraften sl\u00e5s p\u00e5. La suppen f\u00e5 koke i ca. 15 min. uten lokk f\u00f8r den kj\u00f8res glatt med en stavmikser. Smak til med salt og pepper. Sil suppen om du \u00f8nsker  \n\u00e5 fjerne tomatskinnet.  \nSkal suppen serveres som tomatsuppe, kan den serveres med hardkokte egg, revet ost og stekte p\u00f8lser.  \n\u00d8nsker du \u00e5 bruke basissuppen som r\u00f8d fiskesuppe, has de \u00f8vrige ingrediensene opp i suppen n\u00e5r den er ferdig kokt. Skj\u00e6r da fisk og gr\u00f8nnsaker opp i passe store serveringsbiter og la dem trekke i suppen i ca. 10 min.  \nDet samme gjelder for varianten med kj\u00f8ttboller og spaghetti.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Hjemmet er Norges st\u00f8rste familieblad, med ca. 700 000 lesere hver eneste uke. Gjentatte unders\u00f8kelser viser at det er MEST \u00e5 LESE i Hjemmet.\n\n\n\nAnita Bakker\n\n## Brownies med nougat\n\nLag p\u00e5 lag med gode smaker. Hils p\u00e5 dronningen av browniesland\\!\n\n\n\n\n\nAnita Bakker\n#### Verdens beste rullekake med sjokolade og pean\u00f8tter\n\nDenne supergode kaken blir ferdig f\u00f8r gjestene f\u00e5r satt seg\\!\n\n\n\nCamillla Agerup\n\n#### Knasende gode karamellruter\n\nKombinasjonen karamell, sjokolade og mandelbunn smaker himmelsk\\!\n\n\n\n#### Nutellapai med marengslokk\n\nKremet nutellafyll, et tykt lag grillet marengs og en salt tertebunn. Gj\u00f8r deg klar for ekte amerikansk nytelse\\!\nImponer gjestene dine med denne nydelige kaken. Med ferdig kransekakemasse g\u00e5r det som en lek.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03143c83-a6b3-4b40-8623-5f4faffb99d5"}
+{"url": "https://www.prisguide.no/produkt/sony-xperia-m5-248697", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:41Z", "text": "| Skjermst\u00f8rrelse          | 5 \"                |\n| Operativsystem           | Android            |\n| 4G                       | **                 |\n| Minnekortleser           | **                 |\n| Skjermoppl\u00f8sning         | 1080 x 1920        |\n  - **\n    \n      - **God batteritid\n      - **Gode bilder\n      - **Oppgraderbar til Android 6.0\n      - **Ser bra ut.\n      - **Vanntett\n      - **St\u00f8vtett\n      - **OK pris\n      - **Minnekort opp til 200gb\n    \n      - **Burde hatt mere internminne\n      - **Litt mange Sony-apper som du ikke trenger\n      - **Litt varm under intens bruk\n    \n    Kjell Einar 14.08.2016\n    \n    > God telefon til prisen (kj\u00f8pt for ca 2500,- da den var p\u00e5 tilbud ei uke p\u00e5 Elkj\u00f8p), tar overraskende gode bilder og video (iallfall i godt lys, har ikke testet s\u00e5 mye i m\u00f8rket), rask i menyene og ble ikke tregere n\u00e5r den\u00a0fikk oppdatering til\u00a0Android 6.0 Marshmallow, vann og st\u00f8vtett, lett \u00e5 bruke, god batteritid, god skjermoppl\u00f8sning, anbefales for alle som ikke \u00f8nsker \u00e5 bruke en formue p\u00e5 mobilen og samtidig ha en kjapp og god telefon.\n    \n      - **glass foran og bak\n    \n    Freddy 16.05.2016\n    \n    > Ovrrasket over hvor rask og stabil denne er. Kameraet er noks\u00e5 bra, og batteritiden er helt grei. Til denne prisen er dette et ganske godt kj\u00f8p.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d5ecd9c-866f-4f5c-a76a-0c34bce780c0"}
+{"url": "http://www.clasohlson.com/no/Siemens-VS06B120-st%C3%B8vsuger/Pr442135000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:27:57Z", "text": "#  Siemens VS06B120 st\u00f8vsuger\n\n  - Hvilken kombinasjon\\! Ekstra lavt energiforbruk men med god ytelse.  \n  - 4 l st\u00f8vposer, noe som inneb\u00e6rer skjeldnere skifte av pose og lavere driftskosnader.  \n  - HEPA-filtret gir ren utbl\u00e5singsluft, perfekt ogs\u00e5 for allergikere.  \n  - 9 m aksjonsradie - n\u00e5r langt og du trenger ikke \u00e5 skifte str\u00f8muttak like ofte.\n\n  - \n\n\u00a0\nSiemens Synchropower VS06B120 har ekstra lavt energiforbruk, men en ytelse som kan sammenlignes med en 2200 W-st\u00f8vsuger (Siemens).  \n  \nDen energieffektive highPower-motoren gir et grundig resultat med ekstremt lavt energiforbruk fordi den er utstyrt med optimale aerodynamiske viftebladhjul. I tillegg til dette har st\u00f8vsugeren et HEPA-filter som fanger opp partikler og renser luften, noe som gj\u00f8r den ideell til f.eks. allergikere.  \n  \nPowerProtect-systemet sikrer en jevn prestasjon selv om posen er full. Dette, i kombinasjon med den romslige st\u00f8vsugerposen, gir f\u00e6rre poseskift og lavere forbrukskostnader. St\u00f8vsugeren er utstyrt med en indikator som viser n\u00e5r det er p\u00e5 tide \u00e5 skifte pose.  \n  \n\n\n    Handle sikkert hos Clas Ohlson \u2013 Sikkerhet av h\u00f8yeste klasse.\n    \n\n## Clas gir 2 \u00e5rs garanti\n\nVi er stolte over v\u00e5re produkter og det er viktig for oss at du som kunde blir forn\u00f8yd. Derfor gir vi 2 \u00e5rs garanti p\u00e5 de aller fleste av v\u00e5re produkter, med unntak av forbruksvarer, og i visse fall opp til hele 25 \u00e5rs garanti. Se etter v\u00e5r garanti-logo ved produktet du har valgt for \u00e5 se hva som gjelder for nettopp dette produktet. V\u00e5r garanti betyr at varen skal fungere som forventet i hele garantitiden (dette i tillegg til dine rettigheter etter Forbrukerkj\u00f8psloven).\n\n## Generell kj\u00f8psinformasjon\n  -  \n    \n    Handle sikkert hos Clas Ohlson \u2013 Sikkerhet av h\u00f8yeste klasse.\n    \n    F\u00f8l deg trygg: Clas Ohlson er sertifisert som en sikker e-handel av Trygg E-handel. All h\u00e5ndtering av personopplysninger skjer kryptert med h\u00f8yeste sikkerhetsniv\u00e5, ved hjelp av et TLS-sertifikat. 2 \u00e5rs garanti og \u00e5pent kj\u00f8p gj\u00f8r handelen enn\u00e5 sikrere.\n## Trygg og rask handel\n\nHos Clas Ohlson kan du alltid handle trygt og raskt. Vi tilbyr forlenget angrerett, og har \u00e5pent kj\u00f8p i opp til 90 dager. Alle bestillinger sendes senest dager etter bestilling.\n\nVanlige sp\u00f8rsm\u00e5l om returbehandling\n\n## Pengene tilbake\n\nEr du ikke forn\u00f8yd med ditt kj\u00f8p eller har angret deg? Ta det med ro, hos Clas Ohlson har du opp til 90 dagers \u00e5pent kj\u00f8p. For \u00e5 f\u00e5 penger tilbake m\u00e5 du:\n\n  - Vise til kj\u00f8psbevis\n  - Levere tilbake produktet innen opp til 90 dager\n  - Levere produktet og tilbeh\u00f8r i samme stand som da det ble kj\u00f8pt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a030b743-004d-4e10-8da2-87c0aed32d0e"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Matkjede-sier-nei-til-heialam-133299b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:07Z", "text": "Norgesgruppen har ingen tro p\u00e5 prosjektet som skal gj\u00f8re \u00abj\u00e6rske heielam\u00bb til merkevare. Coop Norge stiller seg avventende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15cd0a9d-de25-4c3d-ab44-6e1726fc12e6"}
+{"url": "http://fritanke.no/nyheter/synd-jeg-ikke-kunne-vare-der/19.7375", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:14Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\nLevi Fragell er blitt hedret tidligere ogs\u00e5. Som her under HEFs 50-\u00e5rsjubileum i 2006. Foto: H\u00e5kon M. Larsen/Scanpix\n\n\\#- Dette er en \u00e6re, og jeg synes det er ergerlig at jeg ikke kunne v\u00e6re der, sier Levi Fragell. Sist helg ble han tildelt IHEUs pris \"Lifetime Achieve...\n\n11.06.2008 kl 11:25\n\n11.06.2008 kl 13:46\n\n### \\- Dette er en \u00e6re, og jeg synes det er ergerlig at jeg ikke kunne v\u00e6re der, sier Levi Fragell. Sist helg ble han tildelt IHEUs pris \"Lifetime Achievement Award\" i Washington DC.\n\nTekst: Even Gran  \nPublisert: 11.6.2008  \n  \n\\- Dette var overraskende. Jeg har jo selv delt ut mange priser gjennom de over 30 \u00e5rene jeg har v\u00e6rt aktiv i HEF og IHEU. Jeg hadde aldri tenkt meg at jeg selv skulle motta en, sier Levi Fragell.  \n  \nI helga ble han tildelt prisen \"Lifetime Achievement Award\" av den internasjonale humanistunionen IHEU (International Humanist and Ethical Union). Utdelingen skjedde under IHEUs verdenskongress som ble arrangert i Washington DC sist helg.  \n  \n**M\u00e5tte v\u00e6re hjemme p\u00e5 grunn av hjerteoperasjon**  \nFragell kunne ikke selv v\u00e6re tilstede for \u00e5 ta imot prisen p\u00e5 grunn av en hjerteoperasjon han nettopp har v\u00e6rt gjennom. HEFs generalsekret\u00e6r Kristin Mile tok derfor imot prisen p\u00e5 vegne av Fragell.  \n  \n\\- Det var dumt jeg ikke kunne reise, men p\u00e5 en m\u00e5te er det kanskje like greit. Jeg synes egentlig oppmerksomhet av denne typen er litt pinlig, sier han.  \n  \nFragell er n\u00e5 rekonvalesent og venter p\u00e5 en ny hjerteoperasjon om noen uker som skal avslutte behandlingen. Han forsikrer Fritanke.no om at han etter forholdene er i god form, og at alt later til \u00e5 g\u00e5 bra.  \n  \nF\u00e5r prisen for hele sitt virke  \nFragell fikk \"Lifetime Achievement Award\" for sin iherdige innsats for humanismen og Human-Etisk Forbund siden begynnelsen p\u00e5 70-tallet. Fragell har ogs\u00e5 hatt ledende verv i IHEU, blant annet som styreleder fra 1987 til 1990 og president fra 1998 til 2003.  \n  \nDet var IHEUs n\u00e5v\u00e6rende president Sonja Eggerickx som delte ut prisen p\u00e5 vegne av verdensorganisasjonen.\n\n## Kvinne d\u00f8de under demonutdrivelse\n\nEn 25 \u00e5r gammel kvinne skal ha d\u00f8dd etter at \u00e5 ha blitt kastet p\u00e5 b\u00e5l for \u00e5 drive ut \u00abdemoner\u00bb av henne.\n\n\n\n## Danske humanister hardt ut mot blasfemitiltale\n\nEn mann er tiltalt for blasfemi i Danmark etter \u00e5 ha brent Koranen. \u2013 En skandale, sier Human-Etisk Forbunds s\u00f8sterorganisasjon i Danmark.\n\n\u00a0\n## Staten vurderer \u00e5 gi mer til Dnk enn til de andre pr. medlem\n\n\u2013 Det er kanskje ikke ideelt, men det er en l\u00f8sning vi vurderer, sa fagdirekt\u00f8r i Kulturdepartementet, J\u00f8rn Hagen.\n\n\n\n## R\u00f8e Isaksen vil ikke skjerpe reglene mot kreasjonisme i kristne privatskoler\n\n\u2013 Dagens regelverk sikrer balanse, mener kunnskapsministeren.\n\n\n\n## Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 8:\n\n## \u2013 SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a81caa6-7712-4938-8203-36fe110d3b3a"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Regjeringen-er-i-god-behold-598773b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00470-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:40:08Z", "text": "# Regjeringen er i god behold\n\nMari Torsdotter Hauge\n\nBerit Str\u00f8yer Aalborg\n\nOppdatert: 18.okt.2011 17:10\n\nPublisert: 22.jul.2011 16:01\n\n  \n  - \n    \n     Jens Stoltenberg er i god behold. ARKIVFOTO: SCANPIX  FOTO: Gr\u00f8tt, Vegard \n\nJens Stoltenberg er ikke blant de skadede etter eksplosjonen i regjeringskvartalet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nOslo sentrum rammet av bombeeksplosjon\n\nEtter en ringerunde har Aftenposten.no f\u00e5tt bekreftet at samtlige statsr\u00e5der er i god behold etter at en bombe eksploderte i Regjeringskvartalet fredag ettermiddag.\n\nStatsminister Jens Stoltenberg (Ap) og den \u00f8vrige politiske ledelsen ved Statsministerens kontor (SMK) er alle uskadet.\n\nI tillegg til SMK har mange av de andre departementene kontor i regjeringskvartalet. Eksplosjonen skal ha skjedd n\u00e6r Olje\u2014 og energidepartementet, der Ola Borten Moe (Sp) er statsr\u00e5d. Han er i sikkerhet.\n\nDen sv\u00e6rt kraftige eksplosjonen har etterlatt mange skadede, politiet bekrefter at flere personer er drept, men ikke noe antall, og vinduer p\u00e5 bygninger i store deler av Oslo sentrum har blitt bl\u00e5st ut av smellet. S\u00e6rlig VG-bygningen tvers overfor regjeringen og H\u00f8yesterett p\u00e5 motsatt side av h\u00f8yblokken er hardt rammet. Hele f\u00f8rsteetasje i h\u00f8yblokken er som bl\u00e5st ut.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89fdde82-58b8-4cbb-9c51-380e6755a697"}
+{"url": "http://www.klikk.no/teknologi/data/article510859.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:30:07Z", "text": "  \n**Spilltittel:** ArmA II\n\n**Utvikler:** Bohemia Interactive\n\n\n\nTron H\u00f8gvold\n\n#### Slik utnytter du WiFi-signalene best\n\nHar du h\u00f8rt om dual-band? Dette trikset kan gi bedre ytelse fra ruteren din.\n\nArmA II er det nyeste spillet i en krigsspillserie som p\u00e5 mange m\u00e5ter startet med Operation Flashpoint for snart 10 \u00e5r siden.\n\nSom sine forgjengere \u00f8nsker spillet \u00e5 levere et scenario og gameplay som er blant de mest realistiske i krigsspillsjangeren - et m\u00e5l de soleklart n\u00e5r.\n\n**Les ogs\u00e5:** Test av nye Macbook\n\nSpillet legger opp til en fiktiv konflikt i et like fiktivt land med klare \u00f8st-europeiske tema, kalt Svarterussland.\n\nSom en marineinfanterist i det amerikanske forsvaret settes du og dine kollegaer inn mot den p\u00e5g\u00e5ende og eskalerende konflikten for \u00e5 hindre et voldelig og ukontrollert regimeskifte.\n\nDet ArmA II gj\u00f8r s\u00e5 mye bedre enn andre spill i sjangeren, er \u00e5 gjenskape f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re soldat.\n\n**Les ogs\u00e5:** Teste av Slingmedia SlingCatcher\n\nDu m\u00e5 observere, lese kart, planlegge og utf\u00f8re dine oppgaver korrekt for at oppdraget skal ansees som en suksess.\n\nTil \u00e5 gj\u00f8re dette har du stort sett hele det amerikanske forsvarets kj\u00f8ret\u00f8y og arsenal til din disposisjon.\n\nDu kan kj\u00f8re alt fra stridsvogn til gummib\u00e5t og skyte med alt fra tr\u00e5dstyrte missiler til pistol.\n\nEt s\u00e5pass massivt spill kommer ogs\u00e5 med sine svakheter.\n\nGrensesnittet er noe svakt, og l\u00e6ringskurven kan nok virke avskrekkende for mange.\n\nTil syvende og sist er dette noe man gjerne overkommer for \u00e5 ta del i spillet, for ArmA II er \u00e5 betrakte som hovedpensum for alle med snev av milit\u00e6r interesse.\n\n\n \n| Pris      | **** |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e479ab2f-334c-4337-acb7-efcc30b155a0"}
+{"url": "http://ordfront.blogspot.com/2011_12_11_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00070-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:09Z", "text": "Skr\u00e5blikk p\u00e5 det meste sett fra nord. Ordfront, fordi vi skyver ordene foran oss, kommuniserer og lager grenser. Og fordi ord er viktige.\n\n## torsdag 15. desember 2011\n\n### FIN JUBILEUMSAVSLUTNING\n\n\n\n  \nFlott Nansen Amundsen-markering i g\u00e5r. Ta en titt p\u00e5 En blogg om kald kj\u00e6rlighet og f\u00e5 noen inntrykk av kveldens feiring. Den var staselig.\u00a0  \n  \nOg Troms\u00f8s egen polarhelt *Helmer Hanssen* har f\u00e5tt sin plass i bybildet. Vel fortjent. Jeg liker \u00e5 bo i en polar hovedstad. Og jeg er nok ikke den eneste.  \n  \n\n\n\n  \ntorsdag, desember 15, 2011    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n \n\n## onsdag 14. desember 2011\n\n### PANTER ELLER PUMA\n\nHerr nykommerkatt har brutt seg ut av stua. I natt v\u00e5knet s\u00f8nnen av at noen veltet en liten pc-h\u00f8ytaler p\u00e5 skrivebordet hans. D\u00f8ra til rommet sto \u00e5pen. S\u00e5 fulgte han skyggen i natten opp trappa til loftet og fant ham under sommerens hvilende hagebord. I all vennskapelighet fant de veien tilbake til nykommerkattens enn\u00e5 tildelte omr\u00e5de. P\u00e5 stua.\u00a0  \n  \nMen det er tydelig at noen n\u00e5 syns det er p\u00e5 tide \u00e5 utforske nattens jaktmarker n\u00f8yere. Det er to lukkede d\u00f8rer mellom stue og s\u00f8nnen sitt soverom. Ikke verst, tenker jeg - en katt som \u00e5pner d\u00f8rer? Dette blir en utfordring for alle rom med hemmeligheter. Kanskje har vi ikke bare f\u00e5tt en gaupe i hus. Kanskje han er en puma. Eller panter.\n\nSylvi Inez Liljegren  kl. \n\nonsdag, desember 14, 2011    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n \n\n## mandag 12. desember 2011\n\n### KANSKJE GAUPE. KANSKJE LYNX\n\nNy katt i huset. Sjekk *l\u00f8rdagens blogg* hvis du vil oppdateres. Og herr vakkerkatt sl\u00e5r seg til ro i huset og trives. Men noe varmt vennskap har ikke oppst\u00e5tt mellom han og v\u00e5r husvarme katt.\u00a0  \n  \nHer er det kj\u00f8lig avstandstagen hos *Pinny*, som n\u00e5 har gjenerobret plassen sin i sofaen, og vender ryggen demonstrativt mot den nye yndlings-katte-plassen, som er vinduskarmen under bj\u00f8rkefikenen.\u00a0  \n  \n Herr nykommer, som jeg for sp\u00f8k kalte *Pingle*, er ingen reddhare, bare sjenert. Eldstes\u00f8nnen syns ingenting om mitt kallenavn, og stemmer for *Tesla* eller *Lynx*.\u00a0  \n  \nJeg syns vel at det norske *Gaupe* er lettere \u00e5 si enn det latinske Lynx, men innr\u00f8mmer at begge disse navnene kler dette store dyret med vakre buster i \u00f8rene. *Potifar* er ogs\u00e5 fint, og kler navnet *Pinny*, syns jeg. Vi f\u00e5r se.  \n  \n\n\n\n  \nAt dette g\u00e5r bra, er det ingen tvil om. Den nye er ikke bare vakker, han er ogs\u00e5 en *cool cat*.\u00a0\n\n  \nHan har funnet kattekassen sin, han hygger seg med b\u00e5de t\u00f8rrf\u00f3r og boksmat, og han markerer n\u00e5r jeg kommer med \u00e5 stryke seg opp etter leggene mine og bes\u00f8ke meg i sofaen for \u00e5 hilse.\u00a0  \n  \nOg n\u00e5r man legger seg *bottom up* i yndlingsstolen til gammelmonsen Balthazar, s\u00e5 tenker i hvert fall jeg at dette bare kan g\u00e5 bra. Ser han ikke ut som om han koser seg, eller?  \n\n  \n\n\n  \nDyrebeskyttelsen har mange dyr til omplassering. I Troms\u00f8 finner du dem p\u00e5 nettet *her*. Og at dyr trenger gode hjem og gir liv og glede i huset, er det ingen tvil om. \n\nSylvi Inez Liljegren  kl. \n## KALD KJ\u00c6RLIGHET\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "806c53dd-cb0e-499e-9ad1-56e09f03aa70"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/477275-er+det+noe+DU+lurer+p%C3%A5.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:31Z", "text": "# er det noe DU lurer p\u00e5?\n\n (mann 31 \u00e5r fra Akershus)  on. 11 mai 2011 15:59  Privat melding \n\nEr jo greit \u00e5 ha en s\u00e5nn tr\u00e5d er det ikke? :P  \n  \nJeg lurer p\u00e5 mye her i verden.. kan sikkert mye ogs\u00e5 :)  \n  \nDet kan vi vel alle :)  \n  \nkan ikke du skrive hva du lurer p\u00e5, s\u00e5 kan alle komme inn her og se om de kan svare =)  \n  \nJeg lurer litt p\u00e5 om jeg burde vurdere ett annet bilde jeg ;)  \n  \nAnswer damnit\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym irene;) on. 11 mai 2011 16:49  \n\nsatt her og tenkte litt p\u00e5 at endelig sjangsen her\\! N\u00e5 kan jeg f\u00e5 svar p\u00e5 alle mine sp\u00f8rsm\u00e5l.. problemet er at jeg ikke lurer p\u00e5 noe..Utenom : hvorfor ikke? kan jeg virkelig alt jeg ellers ville lurt p\u00e5? Se\\!:) N\u00e5 lurer jeg p\u00e5 noe likevel\n\nSkjult ID med pseudonym R2\\_D2 on. 11 mai 2011 16:51  \n\nlurer p\u00e5 hvorfor det er enda en s\u00e5nn tr\u00e5d p\u00e5 forsiden av forumet.\n\n (mann 31 \u00e5r fra Akershus)  on. 11 mai 2011 18:11  Privat melding \ndet l\u00f8urer jeg p\u00e5 \u00e5 r2s2 :P\n\nSkjult ID med pseudonym neptun on. 11 mai 2011 18:14  \n\nEr ikke det bare \u00e5 sende en melding til s\u00e5nn omtrent en tredel av profilene, da?  \n  \n\"Sp\u00f8r hvis du lurer p\u00e5 noe\\!\"\n\nSkjult ID med pseudonym bla bla to. 12 mai 2011 13:54  \n\nLurer p\u00e5 om dere kunne tenke dere \u00e5 dra p\u00e5 romantisk ferie og henge masse med noen for fl\u00f8rtens skyld? Eller er det \u00e5penlyst at noe seri\u00f8st p\u00e5 gang?\n\n (mann 31 \u00e5r fra Akershus)  to. 12 mai 2011 16:59  Privat melding \n\nman kan jo s\u00e5 klart reise p\u00e5 tur med noen bare for flf\u00f8rten sin del, men da er det litt viktig at begge to reiser av den grun =)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39ec1a64-119a-4e24-80e1-dcc3437811c7"}
+{"url": "http://operaen.no/forestillinger/arkiv/hoffmanns-eventyr/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00070-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:22Z", "text": "### Ferdigspilt 25. oktober 2014\n\n## Intro\n\n  - **2 timer og 45 minutter/  1 pause\n  - ** Fremf\u00f8res p\u00e5 fransk/  Tekstes p\u00e5 norsk og engelsk\n  - \n    8 forestillinger / Fra 2. oktober til 25. oktober\n  - **Premiere 2. oktober 2014 / Hovedscenen / Opera\n\n\u00abVi har f\u00e5tt en opera i Oslo som v\u00e5ger og vil noe.\u00bb Det skrev Dagsavisen etter premieren p\u00e5 *Hoffmanns eventyr* i regi av Calixto Bieito, h\u00f8sten 2013. Selv beskriver Bieito Jacques Offenbachs eneste opera som en *op\u00e9ra fantastique* om alkoholisme.\u00a0\n\nForfatteren og dikteren Hoffmann fors\u00f8ker \u00e5 r\u00f8mme fra den virkeligheten han lever i. Ved hjelp av kombinasjonen alkohol og fantasi skaper han seg ulike dr\u00f8mmekvinner, presentert i scenograf Rebecca Ringsts sl\u00e5ende scenebilder. I tre dr\u00f8mmesekvenser \u2013 eller hallusinasjoner \u2013 opptrer Hoffmanns store forelskelser: dukken Olympia, sangerinnen Antonia og den prostituerte Giulietta. Samtidig blir vi stilt overfor angsten for \u00e5 m\u00f8te livet ansikt til ansikt og for \u00e5 knytte seg til et annet menneske for alvor. Slik peker *Hoffmanns eventyr* mot den skremmende korte veien mellom deilig dr\u00f8m og regelrette mareritt.\n\n**Gratis introduksjon en time f\u00f8r forestilling.**\n\n****100,- rabatt pr. billett ved kj\u00f8p p\u00e5 operaen.no  \nGjelder alle forestillinger av\u00a0*Hoffmanns eventyr***  \n**\n\nSpektakul\u00e6rt makabert.  \nV\u00e5rt Land\u00a0\n\nKontrasten mellom de fantastisk vakre ariene og de skitne, ofte flerstemte scenebildene gir verket fremdrift.\u2026. et sangerlag det st\u00e5r respekt av.  \n### Andre roller\n\n  - Andr\u00e9s/Cochenille/Franz\n    \n      - Svein Erik Sagbr\u00e5ten\n\n  - Antonias mor\n    \n      - Ingebj\u00f8rg Kosmo\n\n  - Crespel/Luther\n    \n      - Magne Fremmerlid\n\n  - Hermann\n    \n      - Carsten Stabell\n\n  - Nathana\u00ebl/Spalanzani\n    \n      - Thor Inge Falch\n\n## Trailer og premieresamtale 2013\n\nH\u00f8r Audrey Luna synge en trestr\u00f8ken ess\n\nTrailer Hoffmanns eventyr/Tales of Hoffmann\n\nH\u00f8r regiss\u00f8r Calixto Bieito, dramaturg Bettina Auer, scenograf Rebecca Ringst, mezzosopran Randi Stene og operasjef Per Boye Hansen fortelle om ideene og tankene bak iscenesettelsen, de visuelle virkemidlene og dramaturgien i Hoffmanns eventyr. / Hear director Calixto Bieito, dramaturg Bettina Auer, set designer Rebecca Ringst, mezzo-soprano Randi Stene and Opera Director Per Boye Hansen talk about the ideas behind the production.\n\n## Handlingen\n\n### 1\\. akt, Hoffmann\n\nEn gruppe forsofne menn entrer scenen: Nathanael, Hermann, Luther, Andr\u00e8s og Lindorf. Usynlige stemmer hvisker til dem at \u00f8let og vinen er menneskenes gode venner. De fem dr\u00f8mmer om en vakker fe som skjenker dem alkohol. Hun presenterer seg som musen \u2013 poeten og musikeren Hoffmanns beskytter. Plutselig sl\u00e5r stemningen blant svirebr\u00f8drene om: Lindorf g\u00e5r til angrep p\u00e5 Andr\u00e8s p\u00e5 grunn av et brev Stella har skrevet til Hoffmann. Lindorf kan ikke forst\u00e5 at Stella foretrekker en fantast og kunstner som Hoffmann fremfor ham selv. S\u00e5 vender alle seg mot Luther, som er den som skal s\u00f8rge for alkoholen. Til slutt baktaler de Stella, Hoffmanns \"kunstnervenninne\".\n\nDa Hoffmann endelig kommer, krever de andre at den store stjernen skal underholde dem. Mens Hoffmann synger sangen om den lille Kleinzack, fortaper han seg i vakre minner om kj\u00e6rligheten til Stella. Oppmuntret av sine svirebr\u00f8dre dikter han opp tre vanvittige dr\u00f8mmeverdener og tre kvinneskikkelser: dukken Olympia, kunstneren Antonia og kurtisanen Giulietta.\n\n\u00a0\n### 2\\. akt, Olympia\n\nI f\u00f8rste dr\u00f8m befinner Hoffmann seg i et surrealistisk speilrom blant unge og perfekt utseende kvinner. Musen gj\u00f8r narr av Hoffmanns forelskelse. Plutselig stormer den blinde Copp\u00e9lius inn i rommet. Han utgir seg for \u00e5 v\u00e6re en venn av husherren Spalanzani og tilbyr Hoffmann hundrevis av briller. N\u00e5 kommer Spalanzani og hans undertrykte tjener Cochenille for \u00e5 vise frem Spalanzanis datter Olympia for offentligheten: Hun skal presentere seg med en \"stor arie\" og ellers v\u00e6re villig til \u00e5 oppfylle alle \u00f8nsker mennene m\u00e5tte ha. Begeistret erkl\u00e6rer Hoffmann sin kj\u00e6rlighet til Olympia, men plutselig g\u00e5r hun fullstendig i spinn. Selv Spalanzani greier ikke \u00e5 berolige henne med tablettene sine. Til slutt m\u00e5 Hoffmann erkjenne at han har forelsket seg i en sjell\u00f8s dukke, til gjestenes h\u00e5nlige kommentarer.\n\n### 3\\. akt, Antonia\n\nI den andre dr\u00f8mmen sitter Hoffmann i en salong fra en svunnen tid og lytter til sin elskede Antonia, som synger om hvordan hun, den \"flyktede turtelduen\", lengter etter ham. Plutselig blir Frantz, en statue ved veggen, levende. Det elskende paret morer seg over hans lille dr\u00f8m om kunstnerlivet, som sanger eller danser. Mens den alltid skeptiske musen reflekterer over musikken som den sanne kj\u00e6rligheten, ser Hoffmann seg selv som liten gutt. Selv om faren har forbudt Antonia \u00e5 synge av helsemessige grunner, vil hun gjerne synge sin kj\u00e6rlighetssang en gang til, sammen med Hoffmann. Han blir sjalu p\u00e5 hennes lidenskap for musikken. Da h\u00f8rer Antonia en indre stemme. Det er den uhyggelige legen Dr. Miracle, som f\u00f8lges av Antonias fortvilte far, Crespel. Dr. Miracle unders\u00f8ker henne og legger ut om scenekunstnerens glamor\u00f8se liv, som hun m\u00e5 gi avkall p\u00e5 hvis hun oppgir sangen.\n\nMens Antonia utkjemper en indre kamp mellom kj\u00e6rlighet og karriere, kommer hennes d\u00f8de mor til syne. Hun var selv en fremgangsrik sangerinne. Lammet av angst m\u00e5 Hoffmann se p\u00e5 at den berusede Antonia synger seg til d\u00f8de.\n\n\u00a0\n### 4\\. akt, Giulietta\n\nI tredje dr\u00f8m forf\u00f8res Hoffmann av den prostituerte Giulietta. Han erkl\u00e6rer at den romantiske kj\u00e6rligheten bare er en misforst\u00e5else, og feirer \u00f8yeblikkets sanselige rus. Men til sin forskrekkelse forst\u00e5r han at Giulietta er viklet inn i et grusomt avhengighetsforhold til Dapertutto og lar seg ydmyke av ham. P\u00e5 ordre fra Dapertutto f\u00e5r Giulietta Hoffmann til \u00e5 overlate sitt eget speilbilde, sjelen, til henne. Idet hun trekker seg unna ham i triumf, fors\u00f8ker Hoffmann \u00e5 drepe henne.\n\n### 5\\. akt, Stella\n\nHoffmann vender tilbake til den kalde virkeligheten og er full som en alke. \"Musen\" viser seg \u00e5 v\u00e6re en sl\u00f8v alkoholiker. Og \"den feirede kunstneren Stella\" er Hoffmanns bedr\u00f8velige kone, som helt uventet st\u00e5r foran ham sammen med begge barna. Men Hoffmann unndrar seg ethvert ansvar og tar endelig avskjed med virkeligheten: \"Jeg er kunstner.\"\n\n## Bieitos fortolkning\n\n### \"Menneskeansikter p\u00e5 alle kanter, men uten \u00f8yne\"\n\n*Av dramaturg Bettina Auer, oversatt av Tor Tveite*\n\nI 1800-tallets Frankrike ble forfatteren E.T.A. Hoffmann (1776\u20131822), ved siden av Heinrich Heine, regnet som den tyske Dikteren \u2013 med stor D. Man leste \"Sp\u00f8kelses-Hoffmanns\" fantastiske historier med frydefulle gys og oppfattet hans dobbeltbunnede diktning som entydig \"gr\u00f8sserromantikk\". Det var ikke minst dette som var utgangspunktet for det sv\u00e6rt popul\u00e6re skuespillet *Les Contes d'Hoffmann* av Michel Carr\u00e9 og Jules Barbier fra 1851, forelegget for Offenbachs senere opera. I sitt \"drame fantastique\" lot forfatterduoen dikteren Hoffmann selv komme opp p\u00e5 scenen som rolleskikkelse. I beruset tilstand fikk han fortelle tre av sine historier eller snarere gjennomleve dem i fantasien. Av fortellingen *Der Sandmann* oppsto Olympia-akten, av *Rath Krespel* Antonia-akten og av *Die Abenteuer der Silvesternacht* (Die Geschichte vom verlornen Spiegelbilde) Giulietta-akten. Her blir dikteren satt inn som handlende person knyttet til sine fiktive figurer.\u00a0\n\n\"Sandmannen er en slem mann som kommer til barna n\u00e5r de ikke vil g\u00e5 til sengs, han kaster en h\u00e5ndfull sand i \u00f8ynene p\u00e5 dem s\u00e5 de spretter blodige ut av hodet, \u00f8ynene kaster han s\u00e5 i sekken sin og tar dem med seg til halvm\u00e5nen som mat for de sm\u00e5 ungene sine, de sitter der i redet med krumme nebb, som uglene, og med dem hakker de opp \u00f8ynene til de ulydige menneskebarna.\"\n\nSlik blir denne gruoppvekkende sandmann-skikkelsen utmalt for de engstelige barna i fortellingen Der Sandmann, som f\u00f8rste gang ble utgitt i Hoffmanns syklus *Nacthst\u00fccke* i 1817. Senere i fortellingen blir den unge Nathanael offer for voksende vrangforestillinger, der den truende sandmannen fra barndommens dager blandes sammen med barometerselgeren Giuseppe Coppola, som plutselig dukker opp i byen. En dag st\u00e5r Coppola plutselig i Nathanaels stue og vil selge ham noe, men i stedet for de mange brillene mener Nathanael at han ser noe ganske annet:\n\n \"Og dermed trakk han fram flere og flere briller, til hele bordet begynte \u00e5 flimre og funkle p\u00e5 selsomste vis. Tusen \u00f8yne kikket og rykket i kramper og stirret opp p\u00e5 Nathanael, men han kunne ikke ta blikket fra bordet, og stadig flere briller la Coppola fram, og stadig villere og villere sprang flammende blikk gjennom hverandre og skj\u00f8t sine blodr\u00f8de str\u00e5ler i Nathanaels bryst.\"\n\nUnder de frast\u00f8tende-vakre overflatene og bak de virtuose skrekkeffektene har E.T.A. Hoffmann en evne til \u00e5 fange inn menneskets urangst, det uhyrlige som gnager p\u00e5 sjelen, i fengslende bilder. Det er dette som utgj\u00f8r Hoffmanns poetiske storhet og gj\u00f8r fortellingene s\u00e5 fascinerende ogs\u00e5 i v\u00e5r tid. Det er ikke rart at Sigmund Freud, et \u00e5rhundre etter at Hoffmanns fantastiske fortelling ble utgitt, tok fram *Der Sandmann* i sin studie om *Das Unheimliche* (*Det uhyggelige*, 1919). Freud tolket urangsten for \u00e5 miste \u00f8ynene psykoanalytisk:\n\n \"E.T.A. Hoffmann er det uhyggeliges uovertrufne mester i diktningen. I sentrum for fortellingen st\u00e5r 'sandmannen', som river ut \u00f8ynene p\u00e5 barna. Den psykoanalytiske erfaring minner oss om at barn har en skrekkelig angst for \u00e5 skade eller miste \u00f8ynene. Mange voksne har denne engstelsen i behold, og det er ingen annen organskade de frykter s\u00e5 sterkt som en skade p\u00e5 \u00f8yet. Man har da ogs\u00e5 for vane \u00e5 si at man vil verge noe som sin \u00f8yesten. Studiet av dr\u00f8mmer, fantasier og myter har l\u00e6rt oss at angsten for \u00e5 skade \u00f8ynene, angsten for \u00e5 bli blind, hyppig er en erstatning for kastrasjonsangsten.\"\n\nUansett om man f\u00f8lger Freuds entydige fortolkning eller ikke, s\u00e5 st\u00e5r \u00f8yet, synet eller blindheten som motiv sentralt i Hoffmanns romantiske fortelling. (\"Det var som om menneskeansikter kom til syne p\u00e5 alle kanter, men uten \u00f8yne \u2013 i stedet var det avskyelige, dype svarte huler,\" dr\u00f8mmer den lille Nathanael i historien.) I Calixto Bieitos iscenesettelse av Offenbachs opera kommer \u00f8yemotivet til \u00e5 spille en avgj\u00f8rende rolle i alle historiene, ikke bare i Olympia-episoden.\n\nFor Bieito er ikke Hoffmann skoleeksempelet p\u00e5 den romantiske kunstneren, geniet som m\u00e5 lide og drikke for kunsten. Denne sentimentale 1800-tallsklisjeen som biedermeierborgeren dr\u00f8mte om som et alternativ til sitt eget liv der han satt trygt i den hjemmekoselige \u00f8relappstolen sin, den samme klisjeen som diktere, komponister og malere dyrket i brautende selvhevdelse, har vist seg forbausende slitesterk helt fram til v\u00e5r egen tid. For Bieito er Hoffmann snarere en alkoholiker som flykter fra virkeligheten og inn i sin egen fantasiverden fordi han ikke kan holde ut konflikten mellom det borgerlige og det kunstneriske livet p\u00e5 noen annen m\u00e5te. Men hver fantastiske historie Hoffmann finner p\u00e5, oppmuntret av sine sl\u00f8ve, men alltid latent aggressive svirebr\u00f8dre, ender i katastrofe. Hver dr\u00f8m blir til mareritt, Hoffmanns fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 snakke om kj\u00e6rlighet sl\u00e5r fullstendig feil. Til slutt har han ikke annet enn ensomheten og alkoholen tilbake.\n\n\"Hoffmanns eventyr er en melankolsk op\u00e9ra fantastique om alkoholisme,\" er regiss\u00f8rens beskrivelse av Offenbachs stykke, \"en blanding av tysk romantikk og fransk ironi. Fortellingene om den perfekte dukken Olympia, den d\u00f8dssyke sangerinnen Antonia og kurtisanen Giulietta er fantasiene til en alkoholiker.\" I disse hallusinasjonene framst\u00e5r de angivelige motspillerne i operaen, Hoffmann og Lindorf \u2013 den noe forrykte kunstneren og hans intrigante, borgerlige rival \u2013 som to sider av samme mynt. For det som manifesterer seg i Copp\u00e9lius, Dr. Miracle og Dappertutto, de s\u00e5kalte skurkene i de tre historiene, er ikke annet enn Hoffmanns angst. I v\u00e5r fortolkning er det da ogs\u00e5 framfor alt angst det dreier seg om i hele operaen: angst for \u00e5 m\u00f8te livet ansikt til ansikt, angst for \u00e5 p\u00e5ta seg ansvar, angst for \u00e5 knytte seg til et menneske for alvor, angst for ikke lenger \u00e5 kunne skille mellom dr\u00f8m og virkelighet.\n\nMed historiene sine tar Hoffmann oss med inn i sine egne indre verdener, men vi f\u00e5r ogs\u00e5 bli med p\u00e5 en tidsreise. Olympia-akten, der scenograf Rebecca Ringst har utarbeidet et surrealistisk speilrom hvor fullkomne kvinnekropper blir skapt, ser inn i en framtid som kanskje ikke er altfor fjern, mens den kammerspillaktige Antonia-episoden i et biedermeier-kabinett peker tilbake mot fortida. Og i den tredje episoden, hos Giulietta, har vi kommet til v\u00e5r egen tid. Hoffmann dr\u00f8mmer om tre livsplaner: livet med flere perfekte kvinnekloner med sjell\u00f8s skj\u00f8nnhet og overflate, det intensive m\u00f8tet med en \u00e5ndsfrende i kunsten, og den seksuelle avhengigheten og \u00f8yeblikkets rus.\n\nP\u00e5 pr\u00f8vene de siste ukene har jeg \u2013 som i tidligere produksjoner \u2013 kunnet observere en spesiell evne regiss\u00f8ren Calixto Bieito har: Han gir de andre lyst til \u00e5 vise seg fram. Han lokker sangerne til \u00e5 \u00e5pne seg, utlevere skjulte \u00f8nsker og uutlevde fantasier, og kanskje \u2013 i ly av rollen \u2013 leve dem ut. En avgj\u00f8rende forutsetning for dette er nok at Bieito skaper en angstfri atmosf\u00e6re p\u00e5 pr\u00f8vene. Hos ham finnes det ikke noe riktig eller galt, ingen flauhet fordi noe ikke lykkes enn\u00e5, ingen feil. (For iblant kan jo nettopp en tilsynelatende feil gi opphav til en ny og bedre id\u00e9.) Med ham opplever man ikke at sangere eller andre medarbeidere blir knust av en diktatorisk regiss\u00f8r, og de nerv\u00f8se dagene mot slutten av pr\u00f8veperioden preges ikke av rop og skrik. Bieitos kommentarer er alltid oppmuntrende og konstruktive. Han gir kunstnerne selvtillit fordi han tiltror dem mer enn de gj\u00f8r selv. Og det er nettopp n\u00e5r det arbeides med brutale eller pinlige situasjoner, at latteren sitter l\u00f8sest.\u00a0\n\nI musikkteateret kan det v\u00e6re mange mennesker p\u00e5 pr\u00f8vescenen \u2013 dirigent, pianister, assistenter, inspisienter, suffl\u00f8rer og atskillige andre. Dermed kan en sopran til tider ha en hel horde av tilskuere n\u00e5r hun synger en arie. Likevel lykkes Bieito i \u00e5 skape en fullstendig intim arbeidssituasjon \u2013 det er som om bare sangeren og regiss\u00f8ren og ingen andre befinner seg i rommet. P\u00e5 den m\u00e5ten utvikler Bieito et sug som frigir uante energier og gj\u00f8r det mulig for sangerne \u00e5 skape sine scenefigurer helt ut fra sin egen personlighet, overvinne individuelle grenser og dermed vinne en enorm frihet. Mange kunstnere blir forbauset over det selv, og mange blir \"avhengige\" av denne intensiteten og disse utfoldelsesmulighetene. Kanskje er Calixto Bieito en menneskefanger, kanskje en intuisjonmagiker. I alle fall er han en lagspiller som gir stor frihet og overlater mye ansvar til sine kunstneriske partnere, scenograf Rebecca Ringst og kostymedesigner Ingo Kr\u00fcgler, som han har samarbeidet med i mange \u00e5r. Bieito ser seg selv som en menneskeforteller som vil berette om menneskets tilv\u00e6relse i alle sine fasetter p\u00e5 scenen. Han ser oss dypt inn i sjelen og bringer ogs\u00e5 ting for dagen som vi hadde fortrengt s\u00e5 godt vi kunne og slett ikke ville vite. Han er en regiss\u00f8r som ikke vikar tilbake for v\u00e5r innerste avgrunner, bisarre fantasier og m\u00f8rke dr\u00f8mmer, fordi han anser dem for \u00e5 v\u00e6re en del av det \u00e5 v\u00e6re menneske. Det er nettopp disse tingene som interesserer ham, og teateret er for ham stedet der man kan beskjeftige seg med dem.\n\nEn setning fra den nylig avd\u00f8de amerikanske filosofen og kunstkritikeren Arthur C. Dantzo har tjent som veiviser for regiss\u00f8ren i arbeidet med Hoffmanns eventyr: \"Kunsten er en v\u00e5ken dr\u00f8m.\"\n\n## Om Hoffmann\n\n### Dikteren E.T.A. Hoffmann - en skeptisk fantast\n\n*Fra R\u00fcdiger Safranski: Romantik. Eine deutsche Aff\u00e4re, oversatt av Tor Tveite*\n\nOm den tyske poeten og romanforfatteren Joseph von Eichendorff var en \"som om\"-romantiker, s\u00e5 var E.T.A. Hoffmann (1776\u20131822) det i enda mer radikal forstand, ettersom han m\u00e5tte greie seg uten noen religi\u00f8s tro. I motsetning til Eichendorff var ikke Hoffmann velsignet med en idyllisk barndom som kunne gitt stoff til hans romantiske dr\u00f8mmer og fantasier. Han vokser opp uten far i en borgerlig-pedantisk husholdning i K\u00f6nigsberg (dagens Kaliningrad), omgitt av onkler og tanter og besteforeldre som setter plikt, anstendighet og punktlighet h\u00f8yt, men som har lite \u00e5 tilby p\u00e5 det \u00e5ndelige planet. Gutten dr\u00f8mmer om en kunstnertilv\u00e6relse, skriver romaner for skrivebordsskuffen, komponerer. Motvillig, men lydig g\u00e5r han etter familiens \u00f8nske inn p\u00e5 en juridisk l\u00f8pebane, og finner bare glede i kunstneriske fluktfantasier. Han blir jurist, en briljant jurist, arbeider ved statsadministrasjonen i Posen (Pozna\u0144), Warschau (Warszawa) og til slutt ved kammerretten i Berlin.\u00a0\n\nEtter Preussens sammenbrudd fors\u00f8ker han seg som kapellmester i Bamberg, Dresden og Leipzig. Med unntak av dette musikalske mellomspillet har komposisjon, maling og skriving bare v\u00e6rt bibeskjeftigelser for Hoffmann, og han m\u00e5 vente lenge f\u00f8r suksessen er et faktum. Han er tjuesju \u00e5r gammel da et av hans verk kommer ut i trykt form for f\u00f8rste gang: Ritter Gluck i 1809. Og han er midt i tretti\u00e5rene da de oppdemte massene av musikalske og litter\u00e6re fantasier bryter l\u00f8s. N\u00e5 holdes ingenting tilbake lenger.\n\nDet tar bare noen uker f\u00f8r hele det litter\u00e6re Tyskland snakker om ham. Snart kaller man ham \"Sp\u00f8kelses-Hoffmann\". Han blir en stjerne p\u00e5 dameb\u00f8kenes himmel. N\u00e5 begynner berlinerdagene og -nettene i str\u00f8ket rundt Gendarmenmarkt. Man g\u00e5r til restauranten Lutter und Wegner for \u00e5 se den lille gnomen med de elastiske ansiktstrekkene svire med den alltid tilstedev\u00e6rende skuespilleren Ludwig Devrient. De kaster innfall mellom seg, blander sp\u00f8k og alvor, ironiserer og imiterer folk og seg selv, kommer med tilst\u00e5elser, tr\u00f8ster hverandre, stiller sine nattlige sp\u00f8kelser til skue.\u00a0Det var i disse nettene med Devrient at *Hoffmanns fortellinger*\u00a0s\u00e5 dagens lys.\n\nSom kammerrettsr\u00e5d er han h\u00f8yt ansett av de liberale i byen, for under de s\u00e5kalte demagogforf\u00f8lgelsene etter 1817 gikk han mot sine overordnede og forsvarte hardnakket de rettsstatlige prinsippene, og han p\u00e5dro seg til og med en disiplin\u00e6rsak. Hoffmann er ber\u00f8mt, og i noen kretser ogs\u00e5 beryktet. Et annet \u00f8nske g\u00e5r i oppfyllelse: Endelig har han suksess ogs\u00e5 som komponist. Hans opera *Undine* blir satt opp i Berlin. Men verket blir bare framf\u00f8rt \u00e5tte ganger der, s\u00e5 brenner operahuset ned, og Schinkels scenebilder er tilintetgjort. En historie av typen Hoffmann selv kunne diktet opp.\n\nHan st\u00e5r p\u00e5 h\u00f8yden av sin ber\u00f8mmelse og gnir seg forundret i \u00f8ynene. Var dette alt? Han arbeider videre, men m\u00e5 stadig skjenke opp mer vin. Han elsker livet, dyrker rusens kunstige paradiser og d\u00f8r under protest. Om det fantes noen som virkelig kom i n\u00e6rheten av det romantiske spilleridealet, b\u00e5de i liv og verk, s\u00e5 var det Hoffmann. Om han skrev, utf\u00f8rte sine embetsplikter eller komponerte, ble alt samvittighetsfullt gjort, men ogs\u00e5 nesten alltid med en slags forbifartens letthet; han la ikke hele sin tyngde i det. Den ber\u00f8mte fortellingen *Der Sandmann* (grunnlaget for Olympia-akten i Offenbachs opera) ble for eksempel unnfanget under et kjedelig m\u00f8te i kammerretten i Berlin.  \n Hoffmann kunne ha mange baller i lufta og se p\u00e5 virkeligheten med flere ulike blikk. Bare slik, med perspektivrikdom og fantasi, lar virkeligheten seg fatte, den som stadig er mer fantastisk enn enhver fantasi. Hos Eichendorff skuer man ut gjennom vinduet mot det uoverskuelige fjerne. Hos Hoffmann skuer man ogs\u00e5 inn i det n\u00e6re, som p\u00e5 den m\u00e5ten blir til det fjerne. Men da m\u00e5 man v\u00e6re beredt til \u00e5 la seg overraske, man m\u00e5 ta avskjed med ferdigtygde meninger og synsm\u00e5ter, for de snevrer inn perspektivet og er det som virkelig gj\u00f8r det alminnelige alminnelig. Noen ganger g\u00e5r Hoffmann bak virkelighetens glatte fasade og oppdager det uhyrlige ved hjelp av fantasien, andre ganger bidrar fantasien til \u00e5 skape avstand til det uhyrlige som eksisterer i virkeligheten.\n\nUnder de tyske befrielseskrigene (1813\u20131815) g\u00e5r Hoffmann nysgjerrig ut p\u00e5 slagmarken utenfor Leipzig, med vinglasset i h\u00e5nda. Skrekkens estetikk som reaksjon p\u00e5 frykten. Enten han er kikker eller viker unna, s\u00e5 er fantasien uansett med i spillet.  \n Romanen *Djevelens eliksir* er historien om en personlighetsspalting. S\u00e5 innlevelsesfullt var det ingen som hadde beskrevet dette f\u00f8r. Hoffmann var fortrolig med temaet, for han levde i frykt for \u00e5 bli gal n\u00e5r fantasiene overveldet ham.\n\nHoffmann, som avviser kravene fra det ytre og er fortrolig med avgrunnene i det indre, blir den store karnevalisten i det 19. \u00e5rhundrets litteratur. Karnevalet gir rom for at et menneske kan v\u00e6re flere personer. N\u00e5 kan forvandlingslysten leves ut, den som i den borgerlige hverdagen blir holdt nede av kravet om en identitet fri for motsigelser. Karnevalets latter befrir mennesket fra dette kravet. En vitalistisk, munter nihilisme feier all kynisk forbitrelse til side som et resultat av en humor Hoffmann definerer som en vidunderlig kraft, f\u00f8dt av den dypeste betraktning av naturen, en kraft til \u00e5 skape sin egen ironiske dobbeltgjenger med selsomme ableg\u00f8yer som gj\u00f8r at en blir oppmerksom p\u00e5 ens egne og \u2013 jeg vil holde p\u00e5 dette frekke ordet \u2013 hele tilv\u00e6relsens ableg\u00f8yer og morer seg over dem.\n\nHoffmanns humor gir seg i kast med livet, den holder det ikke p\u00e5 avstand. Den er ikke preget av forsakelse. Selv om det kanskje er skuffelsen som venter der lengselen tar slutt, avst\u00e5r han ikke fra h\u00f8ytflygende \u00f8nsker, men han n\u00f8yer seg ikke med den typen lengsel som alltid rommer et avkall p\u00e5 oppfyllelsen. For at man skal kunne le av seg selv og verden, m\u00e5 man ha v\u00e5get noe, og for at man skal merke hvem man er, m\u00e5 man ha kommet ut av seg selv. Lysten til forvandling er ikke den verste m\u00e5ten \u00e5 erkjenne seg selv p\u00e5.\n\nI bokserien *Die Serapionsbr\u00fcder* har Hoffmann formulert det slik: Vi har en indre verden og den \u00e5ndelige kraften til \u00e5 skue denne verdenen i full klarhet, i det levende livets fullendte glans, men det er v\u00e5r skjebne at den ytre verdenen vi er fanget i, ogs\u00e5 er brekkstangen som setter denne kraften i bevegelse.\n\nMed E.T.A. Hoffmann tar romantikken slutt som epoke. Hoffmann var en stor fantast og dermed s\u00e5 romantisk som det er mulig \u00e5 forestille seg. Men han var mer enn det. Han beholdt jordingen takket v\u00e6re en liberal realisme. Han var en skeptisk fantast.\n\n\u00a0\n## Offenbach\n\n### Offenbachs musikalske p\u00e5funn\n\n***\u00a9 Gavin Plumley, 2013**  \nGavin Plumley er en britisk skribent og musikkviter. Han har snakket p\u00e5 BBC Radio 3, skrevet artikler for The Independent on Sunday, The Guardian, Classical Music og BBC Music Magazine, og er ansvarlig for de engelskspr\u00e5klige programtekstene ved Salzburg-festivalen.*\n\nJacques Offenbach var et offer for sin egen suksess. Hvor man enn snudde seg i Paris, preget den tyskf\u00f8dte franske komponisten teaterplakatene. Etter triumfen med *Orfeus i underverdenen* (1858) ble han imidlertid stemplet for alltid som can-can-komponisten. Det var en merkelapp han gjerne ville f\u00e5 byttet ut ved hjelp av den storsl\u00e5tte, fantastiske operaen *Hoffmanns eventyr*, som ble p\u00e5begynt p\u00e5 slutten av 1870-tallet. Den skulle imidlertid aldri bli ferdigstilt. Men selv i sin ufullendte form \u2013 som har resultert i vedvarende musikkvitenskapelige bruduljer i fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 etablere en *urtext* \u2013 er Offenbachs opera ikke bare en fryd for publikum, men stiller ogs\u00e5 vesentlige sp\u00f8rsm\u00e5l om forholdet mellom kunst og illusjon.\n\nOffenbachs ambisi\u00f8se fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sammenfatte E.T.A. Hoffmanns verden i et verk som han h\u00e5pet ville bli tatt mer alvorlig enn de tidligere *boul\u00e9vard*-suksessene, var ikke blottet for problemer. Det kom som en overraskelse p\u00e5 Offenbach at komposisjonsarbeidet trakk i langdrag, for tidligere hadde han greid \u00e5 skape lange strekk av sine operetter i \u00e9n skisse. Bekymringene bare vokste da Th\u00e9\u00e2tre de la Ga\u00eet\u00e9-Lyrique, som han hadde unnfanget stykket for, ble avviklet. Op\u00e9ra Comique kom til unnsetning, men ville ikke akseptere Offenbachs opera i sin opprinnelige versjon med barytonhelt, lyriske sopranheltinner og resitativer. Til en produksjon i Salle Favart krevde Op\u00e9ra Comique en tenor-Hoffmann, koloratursopraner og dialog, i tr\u00e5d med tradisjonene der.\n\nTil tross for motgangen arbeidet Offenbach ufortr\u00f8dent videre med partituret, men snart begynte helsen \u00e5 svikte. Han led av urinsyregikt, sannsynligvis som resultat av et liv i sus og dus, men den relativt trivielle lidelsen ble etter hvert en betraktelig p\u00e5kjenning for hjertet. Han hadde ogs\u00e5 andre bekymringer. De n\u00e6rmere tre timene med musikk, som omfattet Hoffmanns historier *Der Sandmann, Rath Krespel* og *Das verlorene Spiegelbild*, innebar en betydelig utvidelse av spilletiden sammenlignet med Offenbachs tidligere operetter. Etter \u00e5 ha flyktet fra Paris ble han tvunget til \u00e5 vende tilbake til byen sommeren 1880. Han d\u00f8de i oktober samme \u00e5r, og Hoffmanns eventyr var ikke ferdigstilt.\n\nMesteparten av partituret var komplett, men b\u00f8d likevel p\u00e5 betraktelige utfordringer og krevde videre arbeid med redigering og orkestrering. Kvaliteten p\u00e5 den foreliggende musikken var imidlertid \u00e5penbar, og Op\u00e9ra Comique var fast besluttet p\u00e5 at premieren skulle finne sted. Selv om verket var sterkt besk\u00e5ret \u2013 hele Giulietta-akten var str\u00f8ket fra partituret \u2013 ble premieren p\u00e5 komponist Ernest Guirauds versjon av *Hoffmanns eventyr* 10. februar 1881 en enorm suksess. Helt siden den gang har musikere og musikkvitere imidlertid fors\u00f8kt \u00e5 skape en \"ekte\" utgave, s\u00e5 n\u00e6r opp til Offenbachs intensjoner som mulig. Versjonen som framf\u00f8res i denne produksjonen, er basert p\u00e5 den popul\u00e6re reviderte Guiraud-utgaven, med resitativer tilf\u00f8yd for premieren i Wien, og med den komplette Venezia-akten, slik den ble gitt ut i Paris av Choudens P\u00e8re et Fils.\n\nUansett hvilken versjon som framf\u00f8res, kan operaen by p\u00e5 en av de st\u00f8rste tenorrollene i repertoaret. Hoffmann er 1800-tallets sanne poet og irrasjonelle \u00e5nd. Men samtidig som Offenbach utstyrer ham med vidunderlig lyriske arier, undergraver han Hoffmanns h\u00f8ye poetiske idealer og avsl\u00f8rer samtidig at han er en uforbederlig partisk forteller. Ja, selv om mange hevder at *Hoffmanns eventyr* har en opph\u00f8yd tone, er det tydelig at komponistens satiriske vaner ikke lot seg undertrykke s\u00e5 lett, og stykket pendler mellom heroisme og ironi, sistnevnte gjerne i form av en n\u00e6rmest selvutslettende \"operettestil\". Verket omfatter strofiske sanger, resitativer, dialoger og kor, men de fungerer ofte diegetisk, alts\u00e5 inne i den dramatiske handlingen, eller inng\u00e5r i en gjennomkomponert struktur og er dermed bedre egnet til \u00e5 respondere p\u00e5 stemningsskift og p\u00e5 begivenhetene som utspiller seg.\n\nP\u00e5 samme m\u00e5te har hvert \"eventyr\" sin egen stemning og stil. Dukken Olympia styrer den mest formelle av de tre sentrale aktene, en slags moderne barokksuite med en rekke seremonielle danser og kor. Antonia, den mest tilforlatelige kj\u00e6rlighetspartneren i historien, gir opphav til den minst formaliserte akten, mens Giulietta unnviker forventningene ved \u00e5 veksle mellom klart strukturert og mer flytende musikk. Hoffmann selv blir tvunget til \u00e5 spille p\u00e5 hele det f\u00f8lelsesmessige (og musikalske) spekteret, som Offenbach skildrer med stor dyktighet. Etter \u00e5 ha gjort narr av overdreven koloratur i Olympias kvitrende triller \u2013 en slags kokett Nattens dronning eller mekanisert Lucia di Lammermoor \u2013 gj\u00f8r Offenbach Antonia til heltinnen i en *trag\u00e9die larmoyante* (som var en velkjent sjanger for publikum i Paris). Det er imidlertid ingen tvil om at hennes arie *Elle a fui, la tourterelle* er oppriktig ment, og den st\u00e5r i tydelig kontrast til Olympias maskinelle vendinger. Men som bildet av moren, en visuell og lydlig speiling av Antonia, hele tida minner oss om: Hvis hun synger for mye, vil hun d\u00f8. Denne kontrasten mellom ideal og virkelighet blir enda mer p\u00e5takelig i (den med god grunn rekonstruerte) Giulietta-akten. Som prostituert har hun livn\u00e6rt seg ved \u00e5 by p\u00e5 et effektivt blendverk, noe som gjenspeiles i den smektende musikken.\n\nMennene bak denne paraden av illusjoner er de allestedsn\u00e6rv\u00e6rende kjeltringene (eller kjeltringen) Hoffmann m\u00f8ter underveis: Lindorf, Copp\u00e9lius, Dr. Miracle og Dapertutto. For mens heltinnene \u2013 som alle er speilinger av den \"ekte\" operasopranen Stella \u2013 ofte spilles av forskjellige sopraner, som i denne produksjonen, forenes skurkene av en felles bass-baryton-tessitura og spilles her av \u00e9n sanger. Dette musikalske grunntrekket understreker at det ikke er kvinnene som er Hoffmanns ulykke, men de djevelske mennene som t\u00e6rer p\u00e5 hans poetiske f\u00f8lsomhet og mottakelighet ved \u00e5 mane fram forf\u00f8rende versjoner av idealkvinnen hans, med den ironisk tause Stella som begynnelse og slutt.\n\nVekslingen mellom oppspinn og virkelighet blir det gjennomgripende temaet i *Hoffmanns eventyr*. Offenbach kommuniserer dette gjennom musikken ved \u00e5 hoppe mellom forskjellige sjangre og la b\u00e5de Hoffmann og oss, lytterne, sveve i uvisshet. P\u00e5 slutten, etter \u00e5 ha reist gjennom Europa med avstikkere til stiv rokokko, tragisk romantikk og sydlandsk sensualitet, finner vi Hoffmann p\u00e5 samme sted, i en videref\u00f8ring av musikken fra prologen, og vi f\u00e5r dermed servert enda en refleksjon. Men kanskje det st\u00f8rste speilbildet i hele operaen befinner seg mellom Offenbach og Hoffmann. I likhet med den lidenskapelige poeten som ser tilbake p\u00e5 et svimlende liv, v\u00e5ger Offenbach \u00e5 \u00e5pne sin omfattende musikalske hukommelse og gi oss den fengslende fiksjonen som er opera.  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "553991da-dc09-450b-b4d3-367ef7ef8010"}
+{"url": "https://www.idunn.no/st", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00056-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:50Z", "text": "*Sosiologisk tidsskrift* publiserer artikler basert p\u00e5 empirisk sosiologisk forskning samt teoretiske og metodologiske arbeider.Tidsskriftet bringer ogs\u00e5 anmeldelser av ny faglitteratur og er et forum for\u00a0 debatt og kommentar, f\u00f8rst og fremst om faglige sp\u00f8rsm\u00e5l men ogs\u00e5 om forholdet mellom sosiologi og samfunn.  \n  \nTidsskriftet er vitenskapelig og praktiserer fagfellevurdering av artiklene.\u00a0  \n  \n*Sosiologisk tidsskrift* utgis av Universitetsforlaget i samarbeid med sosiologi-instituttene ved de norske universitetene, og Norsk sosiologforening. Ogs\u00e5 enkelte andre avdelinger ved universiteter og h\u00f8yskoler bidrar \u00f8konomisk. I tillegg til sosiologer retter tidsskriftet seg ogs\u00e5 mot forskere, l\u00e6rere og studenter innen beslektete samfunnsvitenskapelige fag.  \n  \nMedlemmer av Norsk sosiologforening f\u00e5r tidsskriftet inkludert i medlemskontingenten.  \n  \n*Sosiologisk tidsskrift* utkommer kvartalsvis. Bidrag fra svenske, danske og engelskspr\u00e5klige forfattere publiseres vanligvis p\u00e5 originalspr\u00e5ket.  \n  \nFra og med 2017 utgis tidsskriftet med \u00e5pen tilgang (open access).\n\n**Redakt\u00f8rer**  \nWilly Guneriussen  \nThomas Ugelvik  \n  \n**Redaksjonssekret\u00e6r**  \nFrode Henriksen  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e20e3ee-b861-454c-abb0-b3fcd49318d9"}
+{"url": "http://mayas-hobbyblogg.blogspot.com/2008/04/hamar-treff.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00052-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:48Z", "text": "## s\u00f8ndag 6. april 2008\n\n### Hamar-treff..\n\nIg\u00e5r var jeg p\u00e5 mitt aller f\u00f8rste kort-treff\\!  \nOg for en opplevelse :)  \n  \nJeg er utrolig d\u00e5rlig p\u00e5 s\u00e5nne ting,ikke er jeg noe glad i store forsamlinger og s\u00e5 er jeg utrolig d\u00e5rlig p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 bort til ukjente mennesker \u00e5 ta kontakt..  \nS\u00e5 ikke de beste forutsetninger for \u00e5 dra p\u00e5 treff \\*ler\\*  \n  \nUansett,jeg pakka full bilen jeg og dro ivei.  \n\u00c5 guri s\u00e5 nerv\u00f8s jeg var n\u00e5r jeg begynte \u00e5 n\u00e6rme meg Hamar..  \nMen jeg hadde beregna god tid,s\u00e5 jeg skulle komme litt f\u00f8r de andre kom.  \nS\u00e5 da var det ikke s\u00e5 skummelt.. ;)  \n  \nSatt p\u00e5 bord i sammen med Moia og Monica, kjempe koselige jenter\\!  \nMoia skravla ivei om maling og teknikker og var rett \u00e5 slett en fryd \u00e5 sitte sammen med\\!\\!  \nSnakk om \u00e5 tine opp en frossen Gausd\u00f8l\\!\\! \\*hurra\\!\\*  \nTusen takk for att du \"tok\" deg av meg i en heller uvant setting\\!  \n  \nJeg ble litt satt ut av hele greia.. Og fikk den store skjelven og klarte ikke \u00e5 gj\u00f8re noen ting..  \nMen s\u00e5 ble det snakk p\u00e5 Unik Hobby, og for meg som ikke er kjent p\u00e5 Hamar,og heller ikke har noen hobby-butikk i Gausdal,s\u00e5 var jo det ett must..  \nMen s\u00e5 var det \u00e5 komme seg dit da..  \n  \nMen det fiksa Bamsemums\\!\\!\\! Tusen takk for att du kj\u00f8rte meg ned dit,tusen takk for att du ventet og tusen hjertelig takk for att du tilbydde deg\\! \\*Klem\\*  \n  \nOg det var det lett \u00e5 bruke litt penger.. \\*Kremt\\*  \n  \nUtover dagen fikk jeg litt mindre prestasjons-angst (ja.. S\u00e6rlig\\!\\!)  \nOg klarte da \u00e5 knote sammen to \"kort\"..  \nEtt eske kort og ett trekant kort..  \nJeg begynte \u00e5 male ett motiv ogs\u00e5,men ble ikke ferdig (treg.....) men det har jeg gjort ferdig idag,s\u00e5 viser det litt senere\\!  \n  \nHer kommer det jeg lagde p\u00e5 Hamar,hvertfall..  \n  \nF\u00f8rst ett eskekort,med ett splitter nytt stempel\\!  \n\"Velkommen..\" teksten er fra North star stamp.  \n\"Nyf\u00f8dt...\" er fra KH design tror jeg..  \nWhipper snapper motiv malt med LePlume tusjer.  \nRevolution; Vines  \n  \n  \n  \nHer er andre kortet jeg lagde.  \nEtt trekant kort med stempler fra Stempelglede.  \nBlomstene og brads-pynten er fra Unik Hobby.  \n  \n  \nJeg hadde en utrolig trivelig dag,bare jeg t\u00f8dde opp og ble litt varm i tr\u00f8ya. :)  \nDet hjalp \u00e5 st\u00e5 ute og sole seg sammen med \u00c5shild\\!  \nDu er ei flott jente\\! \\*Klem\\*  \nOg forresten,s\u00e5nn ser det ut hos meg idag,\u00c5shild...  \nOgs\u00e5 har jeg sendt nedover litt sn\u00f8 til deg ogs\u00e5\\! \\*ler\\*  \n  \nMoia og Maria;  \nHer er voffene mine\\! Koseguttene \\*smiler\\*  \nNudy:  \n  \nOrin;  \n  \nOg til slutt vil jeg bare takke alle sammen for en utrolig flott dag\\!  \nDere er en utrolig flott gjeng og jeg f\u00f8lte meg virkelig velkommen\\!  \nDere deler av dere med kreativitet,l\u00e6rdom og inspirasjon\\! Tusen tusen takk \\*klem\\*  \nOg sist men ikke minst,Kirsten,Tusen takk for att du arrangerer treff\\! Og for ett trivelig treff\\!\\!  \nOg tusen takk for koselig velkomst og melding\\!  \nStor,stor \\*klem\\* er avsendt\\!\\!\n\n Lagt inn av  \n\n17:28         \n\n#### 7 kommentarer:\n\n\n\n\n\nAashild sa...\n\nHei Maya\\! S\u00e5 moro \u00e5 m\u00f8te deg\\! Og bare s\u00e5 du vet det; jeg har virkelig sansen for deg\\! H\u00e5per virkelig vi f\u00e5r muligheten til \u00e5 m\u00f8tes flere ganger. Morsomt \u00e5 lese \"referatet\" ditt fra treffet ogs\u00e5 :) Herlig dag, og knakende flotte damer\\!  \n  \nMen du, den f\\*kkings\\*sn\u00f8en din kunne du spart deg....\\! Her har den riktignok landa som pissregn, men vi var jo 120% enige om at vi liker SOL, var vi ikke? \\*hmfr\\* Jaja, du f\u00e5r kle godt p\u00e5 sm\u00e5tassene og nyte vinteren... :P  \n  \nSuperflotte ting du laget i g\u00e5r, forresten\\!  \n  \nGod klem\n\n 6. april 2008 kl. 19:56    \n\n \n\nMoia sa...\n\nHei p\u00e5 deg Maya og tusen takk for i g\u00e5r. Det var bare s\u00e5 kjempekoselig \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 treff. Og heldig var jeg som fikk dele bord med deg. H\u00e5per at det blir flere treff p\u00e5 Hamar, s\u00e5 vi kan m\u00f8tes til flere koselige og kreative dager. Hundene dine er jo helt nusselige. Jeg kommer innom deg igjen om ikke lenge. Klemz fra Moia\n\n 6. april 2008 kl. 23:26    \n\n\n\n\n\nAnnie Skogheim sa...\n\nHei Maya  \nKjempe koselig at du tok turen nedover til Hamar slik at jeg fikk hilset p\u00e5 deg. Du er ei kjempe likanes jente som jeg h\u00e5per jeg kommer til \u00e5 treffe flere ganger.  \n  \nAt du hadde prestasjonsangst er jo helt utrolig, for du er DYKTIG. Den trekanten din og esken er jo bare helt lekker\\!  \n  \nHvis du blir lei altfor mye sn\u00f8 s\u00e5 f\u00e5r du driste deg enda litt lengre s\u00f8rover for her er det bart og i blomsterbedene titter litt av p\u00e5skeliljene og tulipanene opp :)  \n  \nHa en fin uke videre\\!  \n  \nKlem fra Annie\n\n 7. april 2008 kl. 09:22    \n\n\n\n\n\nMaria sa...\n\n\u00c5 Maya - det var s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 hyggelig \u00e5 treffe deg, du var virkelig ei likanes jente\\!  \nFytti s\u00e5 mye sn\u00f8 det er hos deg enda, skal ta et bilde ute hos meg en dag og, men vi har IKKE sn\u00f8, bare regn.....  \nDet var et herlig treff synes jeg \u00f3g og rene vitamininnspr\u00f8ytningen for meg\\! Takk for l\u00e5net av stempel\\!\\!\\!  \nHva er det du har prestasjonsangst for egentlig? Vet du hva det er?  \nOg om du vet det b\u00f8r du snarest hive den angsten i s\u00f8pla for maken til fine tingser du lager\\! Du lager det dessuten med glede, det kan jeg se\\!  \n\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5, Nudy var s\u00f8t, men Orin var jo bare til \u00e5 spise opp\\!\\!\\! Se d\u00e9t blikket da - helskj\u00f8nne var de\\!\\!  \n  \nH\u00e5per vi ses p\u00e5 neste treff Maya og ha det riktig bra denne uka\\!\\!\\!  \n  \nKlemmer fra Maria:-)\n\n 7. april 2008 kl. 10:56    \n\n \n\nBendichte sa...\n\nHei Maya\\! S\u00e5 nydelige kortene dine er - alle sammen. H\u00e5per vi sees p\u00e5 \"neste\" treff. Og takk for at du delte skissen til eskekortet med meg.  \nKan jeg legge din flotte blogg inn som inspirasjon i min blogg?  \nHa en flott arbeidsuke\\!\n\n 7. april 2008 kl. 21:59    \n\n\n\n\n\nAnita Hagen sa...\n\nDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.\n\n 7. april 2008 kl. 23:16    \n\n\n\n\n\nAnita Hagen sa...\n\nHeiii Maya\\! Kjempekoselig \u00e5 endelig f\u00e5 treffe deg p\u00e5 ordentlig. Du er ei utrolig flott og koselig dame og fy rakkern skinn s\u00e5 kreativ og flink du er. Den prestasjonsangsten din kan du kaste langt vekkistan.  \n  \nSyns dagen gikk s\u00e5 alt for fort. Hadde jo h\u00e5pet p\u00e5 at vi skulle f\u00e5tt snakka sammen litt mer. Men det er jo typisk p\u00e5 treff da, at timene g\u00e5r unna. Vi f\u00e5r ta det igjen neste gang. Krysser fingrene for at det blir nytt treff p\u00e5 h\u00f8sten igjen.  \n  \nVov'ene dine er jo s\u00e5 gossine da. Kan tenke meg at de er s\u00e5nn passelig borskjemte ogs\u00e5 \\*knis\\*  \n  \nH\u00e5per du f\u00e5r en finfin uke og at mildv\u00e6r og regnv\u00e6r kommer og skyller bort litt sn\u00f8 hos dere.  \n  \nGod klem\n\n 7. april 2008 kl. 23:18    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3b1155f-1185-4474-a0ab-ed9185374b39"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/748255-Useri%C3%B8s+tr%C3%A5d.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00346-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:58Z", "text": "# Useri\u00f8s tr\u00e5d\n\n (mann 39 \u00e5r fra Oslo)  on. 6 juni 2012 17:09  Privat melding \n\nSol, \u00f8l og bare to dager til fredag:) da blir det mer \u00f8l p\u00e5 sukkerbiten.. Burde man surfe p\u00e5 sukker imens man er der? .. Hmmm\n\neh he ja gj\u00f8r det det er sikkert skikkelig sjarmerende hehe god helg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "112463d6-1f1b-42f0-a463-809791ec0db5"}
+{"url": "http://distantpeak.blogspot.com/2005/07/tibet-biking-to-everest-bc.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:31Z", "text": "Friday, July 29, 2005 | Posted by Lyngve Skrede\n\n# Tibet: Biking to Everest BC\n\nTags: Asia, Bike Expedition 2005, China, Cycling, Norwegian\n\n\n\n  \n### Monsunregn p\u00e5 Pangla-passet\n\n  \n\\-Det renner en elv gjennom teltet, roper Jardar.  \n  \nLyngve br\u00e5v\u00e5kner og innser at noe m\u00e5 gj\u00f8res kjapt. Men ingen av oss \u00f8nsker \u00e5 begi oss ut i natten i det voldsomme regnv\u00e6ret. S\u00e5 resultatet blir at vi graver en provisorisk gr\u00f8ft i forteltet for \u00e5 lede vannet ut igjen. Og det fungerer bra.  \n  \nVi befinner oss like ved Pangla-passet i 5.160 meters h\u00f8yde, og har tilbakelagt cirka 30 kilometer p\u00e5 en d\u00e5rlig vei som tar av fra Friendship Highway litt syd for Shegar og ender i Everest Basecamp etter cirka 90 kilometer. Slitne og veldig skuffet over at vi ikke kunne se noe til Himalaya, som if\u00f8lge Lonely Planet tar seg veldig godt ut fra Pangla, bestemte vi oss like godt for \u00e5 sl\u00e5 opp teltene like nedenfor passet. Forh\u00e5pningen var selvsagt at morgendagen skulle bringe klarv\u00e6r og en fantastisk utsikt over Himalaya. Men monsunen ville det som sagt annerledes.  \n  \nMonsunen som herjer over India om sommeren, setter ogs\u00e5 sitt tydelige preg p\u00e5 Tibet. Himalaya-kjeden stopper heldigvis mesteparten av nedb\u00f8ren fra \u00e5 bevege seg innover i Tibet, men ikke alt. Det f\u00e5r vi erfare p\u00e5 toppen av Pangla-passet hvor vi f\u00e5r bortimot 20 timer med vedvarende og kraftig regnver.  \n  \n\n### Ned fra Pangla-passet\n\n  \nKlokken to p\u00e5 ettermiddagen har regnet stoppet, og vi kan begynne p\u00e5 de vel 1.000 h\u00f8ydemetrene ned fra Pangla-passet. Veien svinger seg et utall ganger ned den bratte fjellsiden, og det blir derfor ikke den store farten. Cowboy-hatten til Sigbj\u00f8rn blir ogs\u00e5 rappet p\u00e5 vei ned fra passet av noen tibetanske veiarbeidere, til vedkommendes store forargelse. Hans eneste suvenir fra Lhasa er n\u00e5 borte.  \n  \nVi spiser en meget sen lunsj (egg-fried-rice) p\u00e5 en tibetansk restaurant i Tashi Dzom og innleder et n\u00e6rt vennskap med vertskapet. Ekteparet forteller oss at de opprinnelig kommer fra Sichuan provinsen i Kina, en provins som den tibetanske eksil-regjeringen i India for en stor del betrakter som en rettmessig del av Tibet. Ekteparet viser seg \u00e5 v\u00e6re 55 \u00e5r men ser minst 10 \u00e5r yngre ut, en bekreftelse p\u00e5 at de har hatt et langt og lykkelig liv sammen. Dette er mer unntaket enn regelen, ettersom en vanlig tibetaner ser sv\u00e6rt gammel ut for alderen.  \n  \nRegnet fortsetter etter lunsj og etter et par timer med sykling innhenter ogs\u00e5 m\u00f8rket oss. Vi sl\u00e5r derfor opp camp cirka 30 kilometer fra Basecamp og lar motbakkene vente til neste dag.  \n  \n\n### Mot Everest Basecamp\n\n  \nEtter en god porsjon med havregr\u00f8t er musklene klar til \u00e5 ta fatt p\u00e5 motbakkene opp til Rongphu og deretter Everest Basecamp. Det er veldig gr\u00e5tt men det regner ikke. Veien opp til Rongphu trafikkeres av milj\u00f8vennlige minivans, som er de eneste kj\u00f8ret\u00f8yene med konsesjon til \u00e5 kj\u00f8re inn i nasjonalparken, dog med unntak av noen f\u00e5 Landcruisere med kinesiske statstjenestemenn og en og annen milit\u00e6rjeep.  \n  \nVi m\u00f8ter et tjekkisk par p\u00e5 vei ned igjen fra Rongphu, og de bekrefter at Everest ikke har v\u00e6rt synlig de siste tre dager p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig v\u00e6r. Vi frykter at ogs\u00e5 vi m\u00e5 gj\u00f8re vendereis uten \u00e5 ha sett Everest, men det er fremdeles en viss optimisme blant oss. I motsetning til Landcruiser-turistene, har vi betalt lite penger for \u00e5 komme til Everest BC, men vi har betalt en del i form av svette og blodslit i alle motbakkene.  \n  \nVeien opp til Rongphu er som forventet veldig steinete, og vi sykler forsiktig for \u00e5 unng\u00e5 punkteringer. Vi ankommer Rongphu etter to-tre timer og spiser en lunsj som f\u00f8yer seg inn i den lange rekken av elendige m\u00e5ltid vi har hatt i Tibet. Vi gj\u00f8r dessuten en snarvisitt p\u00e5 det legandariske tempelet i Rongphu, som etter sigende skal v\u00e6re det h\u00f8yest beliggende buddhistiske tempelet i verden (4.900 m.o.h). Men det cirka 100 \u00e5r gamle tempelet er i en ganske d\u00e5rlig forfatning, og vi finner bes\u00f8ket relativt uinteressant etter \u00e5 ha bes\u00f8kt mange andre og st\u00f8rre templer i Tibet. Det er Everest vi har kommet for \u00e5 se, men det er dessverre godt skjult bak alle skyene.  \n  \nDe siste syv kilometrene fra Rongphu og inn til Everest BC er stengt for motorisert ferdsel (med unntak av motorsykler), og de fleste tar bena fatt eller f\u00e5r skyss av en av de mange hestekjerrene som st\u00e5r og venter p\u00e5 kinesiske og vestlige turister.  \n  \nNederste del av BC er okkupert av permanente telt som huser restauranter, butikker og enkel overnatting. I \u00f8vre del av BC derimot, er det ingen telt \u00e5 se. Dette er et flatt omr\u00e5de p\u00e5 st\u00f8rrelse med minst ti fotballbaner, og som i klatresesongen sannsynligvis er dekket med hundrevis av telt. Men p\u00e5 denne tiden av \u00e5ret st\u00e5r v\u00e5re Helsport-telt usedvanlig alene p\u00e5 den store sletten av morene-grus.  \n  \n\n### Dr\u00f8mmedag i Basecamp\n\n  \n\\-Wake up you norwegian bikers, ropes det i det fjerne.  \n  \nKlokken er litt over sju om morgenen og noen australske gutter p\u00e5 toppen av et utsiktspunkt i BC synes det er p\u00e5 h\u00f8y tid at disse norske sykkelguttene v\u00e5kner til liv i teltet. Grunnen er at Everest str\u00e5ler i all sin prakt foran en krystallbl\u00e5 himmel. Selv om det er iskaldt ute, det vil si cirka null grader, tar det ikke mange minuttene f\u00f8r vi er ute av soveposene og st\u00e5r i stillongsen utenfor teltet.  \n  \n\\-Because it's there, svarte den engelske fjellpioneren George Mallory p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor han ville klatre Everest. Et enkelt svar, men for Mallory var det nok mye mer f\u00f8lelser enn som s\u00e5. Det er ikke tvil om at Everest har en voldsom tiltrekningskraft p\u00e5 tindebestigere, n\u00e5r man st\u00e5r i BC og ser opp p\u00e5 den nesten perfekt formede pyramiden av et fjell, dekket av sn\u00f8 og is. Det er nesten som man kan forst\u00e5 hvilken besettelse som v\u00e5knet til liv i Mallory, og som dessverre endte p\u00e5 tragisk vis i 1924.  \n  \nMen vi har ingen planer om \u00e5 bestige Everest. Vi n\u00f8yer oss heller med en svipptur frem til endemorenen for \u00e5 f\u00e5 et glimt av breen samt studere minnesmerkene over klatrere som har endt sine dager p\u00e5 nordsiden av Everest. G\u00e5r vi lenger enn det, risikerer vi en bot p\u00e5 200 US dollar.  \n  \nSenere p\u00e5 dagen tar vi fatt p\u00e5 returen, og det blir en del punkteringer i nedoverbakkene f\u00f8r vi ankommer Tashi Dzom og spiser mat hos det hyggelige vertskapet og ekteparet vi traff to dager tidligere.  \n  \n\n### Vi fant en snarvei til Tingri\n\n  \nTanken p\u00e5 \u00e5 dra over det h\u00f8ye Pangla-passet igjen for \u00e5 komme tilbake til Friendship Highway, er ikke s\u00e6rlig fristende. Til v\u00e5r store overaskelse ser vi et veiskilt som viser seg \u00e5 v\u00e6re en snarvei til Tingri gjennom Gara-dalen, og som i tillegg g\u00e5r over et betydelig mindre pass enn Pangla. Men if\u00f8lge Tibet Overland-boka vi har med oss, er denne veien mer \u00e5 betrakte som en sti enn en vei, og vil medf\u00f8re omfattende b\u00e6ring av sykkelen. Vi har dog snakket med en lokal tibetaner som bekrefter at veien ble oppgradert for et par \u00e5r siden, og at det for tiden b\u00e5de g\u00e5r hestekjerrer og Landcruisere over passet. Selv om vi tidligere har hatt sv\u00e6rt d\u00e5rlige erfaringer med \u00e5 ta impulsive \"snarveier\" i Kina, bestemmer vi oss likevel for \u00e5 ta sjansen.  \n  \nDet skal vise seg \u00e5 bli en beslutning med blandede erfaringer. Enkelte ganger m\u00e5 vi av med skoene for \u00e5 passere elver. Andre ganger ender veien i en 1-2 meter dyp gr\u00f8ft som m\u00e5 forseres. Dessuten blir enkelte kneiker litt for bratte og steinete for v\u00e5re tungt lastede touring-sykler. Men den 50 kilometer lange kjerreveien til Tingri viser seg \u00e5 v\u00e6re mer enn nok fremkommelig med sykkel, og alle fysiske hindre passeres greit selv om det tar en del tid. Det som ikke g\u00e5r like greit er v\u00e5rt m\u00f8te med lokalbefolkningen. P\u00e5 grunn av den d\u00e5rlige veien ferdes det nesten ikke vestlige turister gjennom Gara-dalen, noe som vi i utgangspunktet ans\u00e5 som en stor fordel. Men der tok vi grundig feil.  \n  \nIdet vi sl\u00e5r leir, ankommer det fire mindre\u00e5rige gutter. Disse er helt umulige \u00e5 bli kvitt, og vi m\u00e5 hele tiden v\u00e6re p\u00e5 vakt for \u00e5 ikke bli rundstjelt, mens de romsterer utenfor og inne i teltene. Men vi \u00f8nsker ikke \u00e5 skape d\u00e5rlige relasjoner med den lokale landsbyen, s\u00e5 vi behandler guttene b\u00e5de med h\u00f8flighet og vennlighet. Men det er langt fra gjensidig.  \n  \n\n### Money, money, money\n\n  \n\\- Hello-hello-hello, money-money-money.  \n  \nVi v\u00e5kner av et voldsom br\u00e5k utenfor teltet. Flere gutter har samlet seg, og sm\u00e5 skitne hender trenger seg gjennom alle mulige \u00e5pninger i teltet.  \n  \n\\- Faen ta, ropes det fra det ene teltet.  \n  \nJardar har nettopp oppdaget at en av guttene fikk nappet med seg en vannflaske som l\u00e5 like innenfor teltduken. Guttene legger p\u00e5 sprang i frykt for represalier. Vi finkjemmer teltene og til v\u00e5re store lettelse har det ikke forsvunnet noen verdifulle saker.  \n  \nSm\u00e5tyvene ser vi ikke igjen. Men det kommer noen eldre ten\u00e5ringer idet vi er i ferd med \u00e5 lage frokost. Da vi ikke viser noen givervilje i form av penger eller mat, f\u00e5r vi ikke fred fra guttene, og de henger som klegger p\u00e5 oss og sier \"Hello, money\" opptil 30 ganger i minuttet. Situasjonen blir ikke mindre absurd av at Lyngve og Jardar til stadighet g\u00e5r rundt og synger p\u00e5 refrenget av Abba-sangen \"Money, money, money, can be funny ...\".  \n  \nEtter at vi er ferdige med \u00e5 pakke ned utstyret og teltene, begynner guttene \u00e5 bli desperate etter gaver, og det blir en veldig amper stemning. Sigbj\u00f8rn, som forlater campen sist, blir omringet av de fire guttene som begynner \u00e5 plukke og stjele bagasje fra sykkelen. Da koker det over for Jardar og Lyngve som sporenstreks vender syklene og legger etter guttene. Men vi stopper raskt jakten, og det kan de v\u00e6re glade for.  \n  \nDette viser seg \u00e5 ikke bli et enkeltst\u00e5ende tilfelle. Sigbj\u00f8rn kommer borti flere lignende episoder p\u00e5 vei til Tingri, mens Lyngve opplever \u00e5 bli bombardert med store leirklumper i en av landsbyene.  \n  \n### Endelig i Tingri\n\n  \nSelv om den 50 kilometer lange snarveien til Tingri innb\u00f8d til store naturopplevelser, er det med en viss lettelse vi n\u00e5r Tingri og er tilbake p\u00e5 Friendship Highway. Forh\u00e5pningen er at vi her m\u00f8ter litt mer dannede tibetanere enn det vi har gjort de siste dagene i Chomolungma Nasjonalpark. Dessuten er det godt \u00e5 vite at vi n\u00e5 kun har ett pass igjen f\u00f8r vi kan starte den 14 mil lange nedoverbakken til kongeriket Nepal. Det er derfor med ro i hjertet vi sitter utenfor teltet og lapper punkterte slanger, mens vi skuer opp p\u00e5 Everest og Cho Oyu i det fjerne.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8599f69-d666-431e-96bb-67511b341e25"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Hoyre-vil-gi-larere-hoyere-status-og-mer-lonn-143961b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:31:32Z", "text": "# H\u00f8yre vil gi l\u00e6rere h\u00f8yere status og mer l\u00f8nn\n\nGunnar Kagge\n\nOppdatert: 18.sep.2012 14:46\n\nPublisert: 18.sep.2012 14:17\n\n  \n  - \n    \n     Linda Helleland vil \u00f8ke l\u00e6rernes status  FOTO: Karlsen Anette/Aftenposten \n\nL\u00e6rerutdannelsen blir et fem\u00e5rig masterstudium, dersom H\u00f8yre f\u00e5r utforme skolepolitikken fra neste \u00e5r.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nH\u00f8yre har gjort det bra i valgkamper tidligere n\u00e5r de satser p\u00e5 skole. I programutkastet som n\u00e5 skal ut til disuksjon i partiet, er satsing p\u00e5 utdannelse det nest dyreste tiltaket, etter samferdsel.\n\nGode l\u00e6rere skal f\u00e5 h\u00f8yere l\u00f8nn, og alle l\u00e6rere m\u00e5 gjennom spesialisering.\n\n**\u2014 De r\u00f8dgr\u00f8nne har gjort alt annet enn \u00e5 l\u00f8fte l\u00e6rerne, sa H\u00f8yres Linda Helleland da H\u00f8yre la frem sitt forslag til nytt partiprogram tirsdag.**\n\n## Fem\u00e5rig masterutdannelse\n\nH\u00f8yre stiller seg bak skolens mektigste fagforeningsleder, Mimi Bjerkestrand i Utdanningsforbundet, og sier at hun har helt rett, n\u00e5r hun sl\u00e5r fast at Norge trenger bedre l\u00e6rere.\n\n\u2014 Derfor vil vi at l\u00e6reroppl\u00e6ringen blir en fem\u00e5rig masterutdannelse, sier Helleland.\n\nIkke hvem som helst skal f\u00e5 begynne p\u00e5 denne utdannelsen. Minstekravet skal v\u00e6re at s\u00f8kerne har karakteren fire fra videreg\u00e5ende, i fagene norsk, matte og engelsk.\n\nDessuten skal alle l\u00e6rerne ha fordypning i fagene de underviser i.\n\n**- Vi ringer ikke elektrikeren n\u00e5r det drypper p\u00e5 badet, er eksempelet Helleland bruker for \u00e5 forklare at formingsl\u00e6rere ikke b\u00f8r undervise i regning.**\n\n## \u00d8kt status\n\nSammen med programkomiteens leder Bent H\u00f8ie, sier hun at det viktigste er \u00e5 heve l\u00e6rernes status. Det skal skje ved \u00e5 forlenge utdannelsen, \u00f8ke kravene og innf\u00f8re b\u00e5de rett og plikt til videreutdannelse.\n\n\u2014 I dag har l\u00e6rerne bare et tilbud, verken rett eller plikt, sier hun.\n\nDenne videreutdannelsen skal knyttes opp til en \"sertifiseringsordning\".\n\nI programforslaget fremg\u00e5r det at l\u00e6rerne ogs\u00e5 skal f\u00e5 h\u00f8yere l\u00f8nn, om de gj\u00f8r seg fortjent til det. Dyktige l\u00e6rere skal f\u00e5 mer penger og fleksible arbeidstidsordninger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72bdcd94-2ae8-49b9-b445-753ab0984d1a"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/alv-erlingsson-tore-skeie-9788202313432", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00052-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:11Z", "text": "##### Omtale Alv Erlingsson\n\n \n\nV\u00e5ren 1290: En norsk adelsmann blir henrettet offentlig i en liten havneby p\u00e5 kysten av Sk\u00e5ne. Alv Erlingsson hadde v\u00e6rt Norges mektigste mann, men endte sitt liv som sj\u00f8r\u00f8ver.\n\nAlvs livshistorie er en klassisk tragedie, en historie om en mann som ble fanget i et spill som var sterkere enn hans vilje. De samme kreftene som f\u00f8rte ham til maktens sentrum, for\u00e5rsaket hans dype personlige fall, samt undergangen til et av Norges siste uavhengige adelshus.\n\nManuset om Alv Erlingsson vant forlagets store historiekonkurranse i 2008.\n\n\u00abManuset viser frem en lysende skrivekunst og er en fortellemessig prestasjon.\u00bb Dag Solstad, medlem av juryen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8c50520-f299-40dc-9023-810e471decbf"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1191850-%22sitater%22+men+ikke+glemmer+s%C3%A5+lett.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:15Z", "text": "# \"sitater\" men ikke glemmer s\u00e5 lett\n\nPer i dag er det tre \"sitater\" som jeg ler godt av  \n\\- Ta deg sammen a\\!  \n\\- Mann er mann\\!  \n\\- Ikke feil \u00e5 spare penger veit du\\!  \nNoen som har noen andre de ler av??\n\nSkjult ID med pseudonym perla ma. 4 april 2016 12:13  \n\nHm.. Burde vi andre syntes sitatene er morsomme? :)  \n  \nOm jeg ler av noen personer rundt meg? Nei. Har en harmonisk og fredfull dag p\u00e5 jobb. Og en litt sm\u00e5tr\u00f8tt mandag, men s\u00e5nn er livet.\n\n (kvinne 43 \u00e5r fra Vestfold)  ma. 4 april 2016 12:25  Privat melding \n\nPerla: Hehe tenke vel p\u00e5 reklamer som man husker bedre enn andre, og som man ler godt av n\u00e5r man ser de ;) Norge er faktisk ganske dyktige p\u00e5 \u00e5 lage reklame om jeg kan f\u00e5 sagt det selv.  \nLe av andre skal man ikke hvis ikke det faktisk er mening/intensjonen om at man faktisk skal det.  \n  \nVillrosa: hehe de er faktisk ganske s\u00e5 artige :) Kul dame. Alt avhenger jo ogs\u00e5 av m\u00e5ten man sier de og hvordan kroppspr\u00e5ket er n\u00e5r man gj\u00f8r det :))\n\nSkjult ID med pseudonym perla ma. 4 april 2016 12:27  \n\nAh, det er reklamesitater. :) Trodde du hadde noen du irriterte deg over skikkelig, s\u00e5 det var et snev av sarkasme involvert her, he he.\n\n\nIngen sarkasme her nei - kun artigheter :)\n\n@micm  \nKan komme med litt krutt jeg: \"Vis meg fitta di, s\u00e5 skal jeg fortelle deg hvor uggen du er\"  \n(Er du i tvil, s\u00e5 k\u00f8dda jeg)  \n  \nDet er jo mange her ute som sp\u00f8r om r\u00e5d, og da kan jeg forst\u00e5 at de er pseudonyme, for om det er s\u00e5nn at man sp\u00f8r dem\u2026 \"Hvor vil du/hva \u00f8nsker du\" s\u00e5 er svaret svert ofte s\u00e5nn: \"Jeg vet ikke\"  \n  \nDa blir jo mitt sitat: \"Da er det jo samme faen hva du gj\u00f8r\"  \n  \nMen det er ikke et morsomt sitat, men dypt seri\u00f8st.. \"Visst man ikke vet hva man vil ha, s\u00e5 ikke klag p\u00e5 det du f\u00e5r\" .. For meg er det latterlig, men jeg tror det er f\u00e5 som forst\u00e5r det her ute..\n\n (kvinne 43 \u00e5r fra Vestfold)  ma. 4 april 2016 13:12  Privat melding \n\n@Pepper.  \nhehehe ja krutt er du god til \u00e5 komme med :)  \nEr ganske enig i at det ikke var et morsomt sitat, men faktisk noe man b\u00f8r se p\u00e5 med ettertanke. Mange som faktisk sier \"jeg vet ikke\", men jeg tror vel helt \u00e6rlig at de fleste vet utmerket godt hva de \u00f8nsker, og hva de vil ha. Siden de er her inne, og p\u00e5 toppen av det hele betaler for det - s\u00e5 er det vel en partner man er p\u00e5 jakt etter n\u00e5r alt kommer til alt.\n\n\"er det pule du mener mamma?\"  \nMindre sendt variant av doffen er daua reklamen :D\n\nLivet har l\u00e6rt oss at kj\u00e6rlighet ikke best\u00e5r i \u00e5 stirre p\u00e5 hverandre, men \u00e5 se i samme retning.\n\nhelt likt bare billigere.....og en gjeng med s\u00e5 ufattelig elendige d\u00e5rlige reklamer at du kan spy\n\nEn kompis fra Sunnm\u00f8re med et litt spesielt utseende kom med den legendariske setninga:  \n\"Han som seier at \u00e5 pule er betre enn \u00e5 runke - han kan faen ikkje runke\".\n\n@Kriztian den var \ud83d\ude02\ud83d\ude02\ud83d\ude02 glemmes ikke s\u00e5 lett nei  \n  \n@Frendi14 hehe sant det du sier, men noen er rett og slett minneverdige - de andre glemmer vi \ud83d\ude1c\n\n@Titta den ble fort tatt av \ud83d\ude01\n\n\"det e gr\u00f8nnere p\u00e5 den andre siden\"  \n\" fredag e ikkje helg\"  \n\"det e lov \u00e5 date andre siden vi ikkje e sammen\" (men styrer p\u00e5 fordet)  \n\"n\u00e5 m\u00e5 vi ikke henge oss opp i ka som har skjedd/historie\"\n\n\"Like bra, bare billig\" - onecall (forferdelig d\u00e5rlig sitat)  \n\"gult e kult\", nei det e ikkje det..\n\n@roken gode sitater som man faktisk husker ....spesielt gult er kult \ud83d\ude02\n\n\"The word is a tough place, but its tougher if you're stupid\" John Wayne.\n\nTror jeg fant min favoritt nylig  \n  \nDet er lov \u00e5 v\u00e6re sulten, s\u00e5lenge man spiser hjemme.\n\n@vesleengen: enig med deg i at det m\u00e5 v\u00e6re en favoritt ja  \n  \n@Ptrn: kan ikke si jeg huske den replikken fra en film, men ville vel ledd godt hadde jeg h\u00f8rt den\n\n@Ptrn  \nTrur jeg dauer \ud83d\ude02\ud83d\ude02\ud83d\ude02\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c828f3a1-9b85-407d-87e6-25a39754e0d2"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Hvor-ble-det-av-hostfargene-217990b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00470-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:26Z", "text": "  - \n    \n      \n    GR\u00c5TT: Det skulle v\u00e6rt et gnistrende fargespill i r\u00f8dt og gult, i stedet st\u00e5r bjerkekvistene nakne og fjellet er mange steder kledd i gr\u00e5tt, brunt og sort. **FOTO: TOR STENERSEN**\n\n# Hvor ble det av h\u00f8stfargene?\n\nFjellheimen st\u00e5r i store omr\u00e5der l\u00f8vl\u00f8s, naken og svart. Den fuktige sommeren og en sopp f\u00e5r skylden.\n\nStein Erik Kirkeb\u00f8en\n\n 20. sep. 2011 12:56, oppdatert 12:57 \n\nDen fuktige sommeren har gjort at bjerkekvistene st\u00e5r nakne og svarte i store omr\u00e5der av landet mye tidligere enn vanlig. Selv i lavlandet \u00f8stafjells er det mange steder flere uker siden de f\u00f8rste bjerkebladene dalte d\u00f8de til bakken, et par m\u00e5neder f\u00f8r det pleier \u00e5 skje.\n\n## Har du bilder eller tips om denne saken? Send SMS/MMS til 2211 eller mail oss p\u00e5 firstname.lastname@example.org (bildene kan bli brukt i alle Media Norge-avisene)\n\nI fjellet har dette skjedd over store omr\u00e5der, mange steder minst en m\u00e5ned tidligere enn normalt.\n\n\u2014 Det stemmer i hvert fall at det har skjedd n\u00e5, sier Wenche Talg\u00f8. Hun er forsker ved Bioforsk, og har akkurat kj\u00f8rt fra Oslo til Bergen n\u00e5r vi f\u00e5r tak i henne.\n\n## L\u00f8vet borte\n\n\u2014 I store omr\u00e5der er l\u00f8vet borte, og vi f\u00e5r ikke den vanlige fargefesten i h\u00f8stfjellet. Jeg har sett det med egne \u00f8yne p\u00e5 denne turen, og jeg har tidligere f\u00e5tt meldinger om at det samme er tilfellet helt opp til Finnmark. Det kan se ut som om store deler av landet er rammet.\n\n\u2014 Det har visst skjedd f\u00f8r, men det er merkelig. Det rammer enkelte tr\u00e6r, som st\u00e5r helt ribbet, mens tr\u00e6rne rundt fortsatt er gr\u00f8nne, sier sjefen p\u00e5 et h\u00f8yfjellshotell. Vedkommende \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re anonym.\n\nAftenposten har v\u00e6rt i kontakt med en rekke personer forskjellige steder i det s\u00f8rnorske fjellriket, og selv om graden later til \u00e5 variere, forteller alle den samme historien; bjerkekvistene st\u00e5r nakne p\u00e5 en tid da de skulle flammet av heftige h\u00f8stfarger. Det blir en h\u00f8st i svart/hvitt og toner av gr\u00e5tt og brunt.\n\n## Rypejakt\n\nI Norges jeger- og fiskerforbund har viltkonsulent Webj\u00f8rn Svendsen registrert det samme.\n\n\u2014 Spesielt p\u00e5 \u00d8stlandet og innover mot svenskegrensen. Men jeg vet ikke om det tidlige l\u00f8vfallet p\u00e5virker rypejakten, som p\u00e5g\u00e5r n\u00e5. Det er mulig rypene blir urolige av \u00e5 m\u00e5tte finne seg nye steder \u00e5 holde til.\n\nDe nakne bjerkegrenene er en konsekvens av den rekordv\u00e5te sommeren. H\u00f8stfargene er vasket bort.\n\n\u2014 P\u00e5 en m\u00e5te kan du si det, selv om det ikke er s\u00e5 enkelt. Den v\u00e5te sommeren har v\u00e6rt perfekt for en rustsopp, gulrust, som angriper bjerkens bladverk. Bladene blir gr\u00e5 og brune etter hvert, og s\u00e5 faller de av. Soppen har v\u00e6rt veldig aktiv i \u00e5r, og dens angrep har f\u00f8rt til at l\u00f8vtr\u00e6r har mistet l\u00f8vet. Men bortsett fra at h\u00f8sten kom tidlig mange steder og fargespillet ikke blir s\u00e5 flott som det ofte er, s\u00e5 har soppangrepet ingen alvorlige konsekvenser. Soppen dreper ikke tr\u00e6rne, som er like friske til v\u00e5ren, sier Talg\u00f8.\n\n## Gi oss din rapport fra fjellheimen i kommentarfeltet under\\!\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "020c1fd3-4070-48f0-b239-09c5acdc0c85"}
+{"url": "http://docplayer.me/65776-Det-norske-ikt-samfunnet-scenarier-mot-2025.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:05Z", "text": "7 Forord Prosjektet \u00abIKT og samfunnsutviklingen\u00bb startet opp p\u00e5 slutten av 2006 og er et fellesprosjekt mellom Econ P\u00f6yry og Fafo. Bak prosjektet st\u00e5r det en sterkt engasjert gruppe av oppdragsgivere: Abelia, DnB NOR, Det Norske Veritas (DNV), Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Innovasjon Norge, Microsoft Norge, Norges forskningsr\u00e5d, N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon og Telenor. Vi vil takke disse for at gjennomf\u00f8ring av prosjektet har v\u00e6rt mulig, og for deres engasjement underveis. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) preger i dag alle samfunnsomr\u00e5der. IKT kan betraktes som en grunnleggende infrastruktur i samfunnet og en integrert del av nordmenns arbeids- og hverdagsliv. Mange har beskrevet den revolusjonerende teknologiske utviklingen og informasjonsteknologiens mange sider. Dette prosjektet handler ikke om teknologien i seg selv, men hvordan IKT p\u00e5virker samfunnsutviklingen. M\u00e5lsetting for prosjektet har v\u00e6rt \u00e5 vise hvordan utviklingen avhenger av ulike valg, nasjonalt og internasjonalt. Det har v\u00e6rt en klar intensjon \u00e5 synliggj\u00f8re politikkens rolle i relasjon til IKT. Prosjektet har best\u00e5tt av tre moduler. Modul 1 er en st\u00e5stedsanalyse som viser et bilde av hvordan IKT de siste 15 \u00e5rene har v\u00e6rt med \u00e5 forme det samfunnet vi har i dag, hvordan Norge skiller seg fra andre land, og hvilke egenskaper ved v\u00e5rt samfunn som har hatt betydning for dette. Modul 2 best\u00e5r av fem delstudier. Fire av delstudiene fokuserer p\u00e5 bruk av IKT innenfor ulike sektorer: statlig tjenesteyting, privat tjenesteyting og industri, utdanning og kommunal eldreomsorg. \u00c9n delstudie behandler bruk av IKT for \u00e5 lette situasjonen for funksjonshemmede. Et viktig form\u00e5l med studiene har v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 en st\u00f8rre forst\u00e5else av hva som har drevet utviklingen, hva som har fremmet eller hemmet bruk av IKT, og hva som er framtidige viktige problemstillinger innenfor de ulike omr\u00e5dene. Rapportene fra modul 1 og 2 er tilgjengelige p\u00e5 og Modul 3 er hovedleveransen i prosjektet og best\u00e5r av framtidsbilder av hvordan IKT kan bidra til \u00e5 forme det norske samfunnet de neste 15 \u00e5rene. Disse framtidsbildene presenteres i denne rapporten. Bildene er basert p\u00e5 arbeidet i st\u00e5stedsrapporten og de fem delstudiene samt en egen scenarieprosess. Bildene danner bakgrunn for en dr\u00f8fting av hvilke politiske og strategiske utfordringer de ulike framtidsbilene vil utgj\u00f8re for myndigheter, n\u00e6ringsliv og samfunnsakt\u00f8rer for \u00f8vrig. Prosjektet har v\u00e6rt drevet av en prosjektgruppe med forskere fra Fafo og Econ P\u00f6yry. De som har bidratt i prosessen, er Hanne Bogen, Inger Lise Skog Hansen, Gudmund Hernes, Jon Mathias Hippe, B\u00e5rd Jordfald, Espen L\u00f8ken og \u00c5smund Arup Seip fra Fafo. Jon M. Hippe og Inger Lise Skog Hansen har delt prosjektlederansvaret ved Fafo. Fra Econ P\u00f6yry har Marit Svensgaard, Live Albriktsen, Rolf R\u00f8tnes, Kjell Ove Kalhagen, Ola Nafstad, Gitte Haugness og Pia Dybvik Staalesen bidratt i prosessen. Ola Nafstad og Kjell Ove Kalhagen har hatt prosjektlederansvar ved Econ P\u00f6yry. Oslo, februar 2009 Kjell Ove Kalhagen 5 Jon M. Hippe\n\n8 1 En transformerende teknologi 1.1 Fra Gutenberg til Google I 2008 sa seks av ti nordmenn nei til papirutgaven av telefonkatalogen til tross for at alle landets hustander og bedrifter gratis mottar b\u00e5de Telefonkatalogen, Gule sider og Ditt distrikt. En sp\u00f8rreunders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av Norsk Respons viser at det har v\u00e6rt en \u00f8kning p\u00e5 22 prosent fra \u00e5ret f\u00f8r i andelen som ikke \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 tilsendt noen katalog til 61 prosent totalt. Samtidig viser unders\u00f8kelsen en generasjonsforskjell: Av dem som er under 60 (\\!) \u00e5r, sier hele 75 prosent at de ikke \u00f8nsker katalogen. En stor del av katalogene g\u00e5r rett i s\u00f8pla og sv\u00e6rt mange kastes med plasten p\u00e5 (Aftenposten 4. mars 2008). For den som vil ha en illustrasjon p\u00e5 det teknologiske tideverv som informasjonsteknologien inneb\u00e6rer, er dette et s\u00e5 talende eksempel som noe. Her er noe av det eksempelet forteller: Flere og flere har de fleste av telefonnumrene de bruker, ofte lagret i selve telefonen. De bruker verken katalogen eller en h\u00e5ndskrevet liste. De som jobber, sitter ikke ved et klassisk skrivebord, men ved skjermen. Da er langt raskere \u00e5 bruke enn \u00e5 sl\u00e5 opp for h\u00e5nd i en papirkatalog. Den elektroniske telefonkatalogen gir tilleggstjenester, som veiviser for reiser med beregning av tidsbruk, kart som kan trykkes ut (det heter \u00abprintes\u00bb n\u00e5) inklusive kart i utlandet, telefonkataloger i utlandet, oversikt over nettkameraer i Norge og i utlandet, norske nettbutikker, restaurantguide, adgang til produkts\u00f8k for \u00e5 sammenligne priser osv. Mobiltelefonen er ikke bare telefon, men et multiverkt\u00f8y for alt fra kalender og avtalebok til fotoapparat, internettstasjon, radio og MP3-spiller. Eksempelet viser ogs\u00e5 at det er betydelige sosiale forskjeller i bruken av den nye teknologien skillet g\u00e5r ikke bare etter alder, men ogs\u00e5 etter kj\u00f8nn, land og kontinent. Men \u00e9n tr\u00f8st er denne: Ny teknologi gj\u00f8r at mindre utviklede land kan hoppe over hele ledd i den teknologiske utviklingen det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 strekke kobberkabler n\u00e5r man kan konstruere tr\u00e5dl\u00f8se bakkestasjoner for mobilnett: De som henger etter, kan f\u00e5 sistemannsfordeler. Gutenberg og hans trykkekunst er erstattet av Google. Og mer enn det er trykkekunsten selv ogs\u00e5 blitt informasjonsteknologi: Artikler for de norske dagsavisene skrives og redigeres p\u00e5 skjerm, bildene tas med digitale kameraer som ikke lenger bruker film, men \u00abpixels\u00bb lagret p\u00e5 minnepinne, som kan overf\u00f8res fra hvorsomhelst inklusive fra din mobiltelefon til en nettredaksjon. De st\u00f8rste avisene trykkes flere steder i landet fordi sidene kan overf\u00f8res elektronisk og alle har sine nettsider som kan leses uavhengig av papir. Disse illustrasjonene er alle hentet fra endringen av \u00e9n n\u00f8kkelteknologi. Men mangfoldige som de er, s\u00e5 underkommuniserer de likevel bredden i forandringer, omfanget av omkalfatringer og tempo og trykk i endringene som informasjonsteknologien skaper. Teknologiske endringer som grunnlag for n\u00e6ringsdrift beskrives typisk ved hjelp av en ny linje i nasjonalregnskapet. Fra gammelt av omfattet nasjonalregnskapet jordbruk og 6\n\n10 regninger via nettbank: Man bruker ikke sedler, men tastetrykk. I undervisningen blir mer og mer l\u00e6restoff hentet fra nettet, og for studenter er b\u00e6rbar PC arbeidsredskap nummer \u00e9n. I helsevesenet blir elektroniske journaler mer og mer vanlig og de kan lagres sammen med r\u00f8ntgenbilder, pr\u00f8veresultater og forskrivning av medisiner. I kolonialbutikken skjer betalingen via strekkoder og kredittkort og omsetningen er direkte koblet til lagerstyringen, kommunikasjon med leverand\u00f8rer og \u00abjust-in-timedelivery\u00bb. Leger kan ikke holde liv i alvorlig syke pasienter uten elektronisk overv\u00e5kingsutstyr. Piloter kan ikke holde fly p\u00e5 vingene uten informasjonsteknologi som bist\u00e5r b\u00e5de med navigasjon og styring autopilotene er blitt stadig mer avanserte, og passasjerene kan f\u00f8lge flyets posisjon, fart og tid til destinasjonen p\u00e5 skjerm. Kartene som brukes for oljeutvinningen, tegnes elektronisk, oppdateres automatisk og er \u00f8yeblikkelig tilgjengelig p\u00e5 skjerm. Informasjonsteknologi er blitt alle teknologiers alter ego. Ikke bare blir alle tradisjonelle teknologier bokstavelig talt infiltrert og invadert av datateknologi. De sosiale forholdene forandres dramatisk, og de sosiale relasjonene st\u00f8pes ogs\u00e5 i nye former. En stadig st\u00f8rre del av befolkningen arbeider sittende og stadig flere prater i telefonen g\u00e5ende. Belastningslidelsene er blitt andre der man f\u00f8r hadde tunge l\u00f8ft og slitasjegikt, har man f\u00e5tt musesyke ja, \u00abmusesyke\u00bb er et eget oppslagsord i Pasienth\u00e5ndboka. Ulike prosedyrer for lindring og helbredelse er utviklet og selvsagt hjelpeteknologi i form av st\u00f8ttebandasjer og smertestillende medikamenter. Samordning av forretningsvirksomhet skjer ved utveksling av meldinger, tall, regneark, notater, manuskripter og tegninger via nett. Flere kan jobbe hjemmefra, og skillet mellom jobbtid og fritid blir mer uskarpt: Mye av jobben kan gj\u00f8res hjemme, og flere private oppgaver gj\u00f8res p\u00e5 jobb. Teknologien har i tillegg dramatisk endret de personlige relasjonene, enten det kommer til uttrykk gjennom en \u00f8kende andel hektet p\u00e5 dataspill, raskt voksende mengde chattesider eller virtuelle sosiale nettverk som Facebook. Der massemediene f\u00f8r var \u00abbroadcasting\u00bb fra \u00e9n sender til mange mottakere og der det beste man kunne f\u00e5, var et valg mellom stasjoner (radio) eller kanaler (TV), blir forholdet mellom sendere og mottakere stadig mer interaktivt: Lesere kan reagere, b\u00e5de p\u00e5 programmer og artikler og de kan reagere p\u00e5 hverandre i \u00e5pne kommentarspalter. Grensene mellom ulike medier blir flytende du kan lese nyheter p\u00e5 NRKs hjemmeside og se videoer p\u00e5 avisenes. Nettverk der vanlige folk kan laste opp sine egne snutter, har allerede f\u00e5tt en veldig virkning i politikk for eksempel via YouTube b\u00e5de i nasjonal politikk og i internasjonale relasjoner. Hillary Clintons t\u00e5rer og Barack Obamas taler eller burmesiske politifolks k\u00f8lleslag f\u00e5r sterke nedslag i folks holdninger og reaksjoner. Folks egne pornosnutter som lastes opp og gj\u00f8res tilgjengelige via egne nettsider, truer l\u00f8nnsomheten i pornoindustrien. Selv spr\u00e5ket endres ogs\u00e5 vokabular og stavem\u00e5ter som p\u00e5 norsk \u00abrtm\u00bb (ring til meg), \u00abgid\u00bb (glad i deg), \u00ab7k\u00bb (sjuk). S\u00e6rlig de unge er blitt mestre i \u00e5 komprimere ved \u00e5 kutte overfl\u00f8dighetene fra ordene, som i \u00abd\u00bb (det), \u00abr\u00bb (er) og \u00ablr\u00bb (eller). SMSspr\u00e5ket har ogs\u00e5 et stort innslag av engelske forkortelser som \u00abbbl\u00bb (be back later). Mye av dette setter dermed skiller mellom generasjoner, slik det kommer til uttrykk i SMSmeldinger som \u00abpir\u00bb (parent in room) eller \u00abb4n\u00bb (bye for now). De mer avanserte kan dechiffrere \u00abU R 2 Old (JK)\u00bb (You are too old\\! Just kidding\\!). Man kan ogs\u00e5 identifisere SMS-dialekter eller sosiolekter alt etter hvilken krets man f\u00f8rst og fremst interagerer med. Ord som \u00abklikke\u00bb har f\u00e5tt ny betydning og ordet \u00abdobbelt-klikke\u00bb 8\n\n11 fantes ikke i spr\u00e5ket f\u00f8r man tok i bruk Doug Engelbarts patenterte oppfinnelse fra 1970: musen. Ikke bare relasjonene mellom folk endres det samme gj\u00f8r relasjonene mellom maskiner, for eksempel i Internett 2.0, men ogs\u00e5 i m\u00e5tene maskinene kan kobles sammen p\u00e5, i alt fra bredb\u00e5nd til Bluetooth. Teknologiene blir mer og mer integrerte og dermed ogs\u00e5 organiseringen av \u00f8konomisk virksomhet. Signaler g\u00e5r rett fra kolonialbutikkens kassaapparater til pizzaprodusentens samleb\u00e5nd. Ikke bare skip, men enkeltcontainere, kan f\u00f8lges b\u00e5de til lands og til vanns i sanntid. Hvor postpakken er, kan f\u00f8lges p\u00e5 nettet det samme kan ankomsten av flyet. Og passasjerer som venter i leskuret, kan se hvor bussen er i l\u00f8ypa GPS er for alle. De \u00f8konomiske forkastningene som f\u00f8lger, er ogs\u00e5 dramatiske. CD-er er en kombinasjon av lasere og digital lagring men omsetningen av CD-er reduseres dramatisk fordi nedlastning av musikk kan skje rett fra nett slik det ogs\u00e5 kan skje for b\u00f8ker. Og omsetningen p\u00e5 nett blir st\u00f8rre b\u00f8ker kan kj\u00f8pes via Amazon p\u00e5 nettet, eller der b\u00f8kene selv er elektroniske, kan de kj\u00f8pes billigere enn trykkutgaven og lastes inn p\u00e5 Amazons elektroniske bokleser Kindle. Billetter til kommunens kinematografer kan bestilles og betales via nett og, ja, teaterbilletter i utlandet. Avisenes opplagstall faller dramatisk nettavisene stjeler ikke bare lesere, men ogs\u00e5 annonser. Byggesaker kan behandles elektronisk. Sj\u00f8kart er noe man ikke har i hyllene, men noe man kan abonnere p\u00e5, og som automatisk kan oppdateres via satellitt. Informasjonsteknologien i en bil alt fra styringen av bensininnspr\u00f8ytingen til de diagnostiske systemene som overv\u00e5ker bilens mange funksjoner, fra bremser til GPS koster n\u00e5 mer enn metallet i bilene. Og i den industrialiserte delen av verden har selv de minste foretak sine nettsider. \u00c5 bestille en drosje kan skje uten direkte kontakt med noe menneske, den kommer styrt av GPS, og betalingen skjer elektronisk og du kan se p\u00e5 en DVD eller p\u00e5 TV-nyhetene fra baksetet. Ja, filmselskapene har n\u00e5 st\u00f8rre inntekter fra salg av DVD-er enn de henter fra visning i kinosaler. Det som gj\u00f8r det berettiget \u00e5 tale om en \u00abIT-revolusjon\u00bb, er ikke bare bredden i endringene, men hvor ufattelig raskt endringene har skjedd. Noen eksempler kan illustrere det poenget. Et av de st\u00f8rste tidsskriftene for b\u00e6rbare maskiner og programvare for dem er PC Magazine. I januarnummeret fra 1991 var ordet \u00abInternett\u00bb ikke nevnt. Den 6. august samme \u00e5ret gjorde CERN \u00abthe World Wide Web\u00bb (WWW) tilgjengelig basert p\u00e5 en protokoll for hypertekst (\u00abhttp\u00bb) som gjorde det lettere for brukere \u00e5 utveksle og dele dokumenter. F\u00f8rst to \u00e5r senere lanserte Marc Andressen Mosaic den f\u00f8rste s\u00f8kemotoren for nettet koblet til Windows operativsystem. I 1995 ble Microsofts Internet Explorer lansert som en del av Windows 95. Google begynte i 1996 med et par Stanford-studenter som skulle ha et tema for sin avhandling ti \u00e5r senere, i 2007, er Google nummer fem p\u00e5 listen over verdens IT-giganter. Og bruken av Google er s\u00e5 utbredt at ordet er blitt et verb, ogs\u00e5 p\u00e5 norsk: \u00ab\u00e5 google\u00bb. En annen illustrasjon er denne: Satellittelefonen som general H. Norman Schwartskopf jr. brukte under Golfkrigen i 1991, veide over 20 kilo han trengte fire soldater for \u00e5 b\u00e6re den p\u00e5 skift. I 1998 hadde norske NERA i Bergen laget en som veide to kilo. I 2008 kan man f\u00e5 en satellittelefon som veier 375 gram om man vil, kommer en b\u00e6rbar solpanellader i tillegg, men den veier heller ikke mer enn kiloet. I 1990 et aparte tegn n\u00e5 er din nettadresse like viktig som din bostedsadresse. Selve atferden v\u00e5r registreres p\u00e5 Internett kj\u00f8per man en bok p\u00e5 Amazon, f\u00e5r man automatisk anbefalinger om hva andre som er som oss leser, h\u00f8rer eller ser. 9\n\n12 En annen m\u00e5te \u00e5 illustrere tempoet i endringene p\u00e5 er ved \u00e5 sitere Ken Olson, den legendariske \u00abChairman and Founder\u00bb av Digital Equipment Company, som i 1977 uttalte \u00abThere is no reason anyone would want a computer in their home\u00bb. \u00c5ret f\u00f8r hadde Steve Wozniak og Steve Jobs laget sin f\u00f8rste Apple1 computer den ble solgt i 200 eksemplarer med en stykkpris p\u00e5 666,66 USD. 1 I 1981 lanserte IBM sin PC, med operativsystemet DOS med en software utviklet av Microsoft. Microsoft var etablert noen \u00e5r tidligere av Harvard-studenten Bill Gates og hans venn Paul Allen. I 2002 passerte Microsoft General Electric som verdens st\u00f8rste selskap. Det hevdes at Bill Gates han benekter det selv i 1981 uttalte om behovet for internminne: \u00ab640K ought to be enough for anybody.\u00bb N\u00e5 kan man f\u00e5 PC-er med like mange gigabytes. Resten er som det heter historie. Revolusjonerende historie. 1.2 De tunge trendene Utviklingen har v\u00e6rt sv\u00e6rt rask de samfunnsmessige endringene teknologisk, \u00f8konomisk og sosialt har v\u00e6rt omseggripende og mangfoldige. I et slikt kaleidoskopisk virvar er det lett \u00e5 bli oppslukt av detaljene og miste oversikten. Hvilket m\u00f8nster kan man finne, og hvilke tunge trender kan identifiseres? F\u00f8rst om selve den teknologiske revolusjonen hva kjennetegner den? Noen av de mest sentrale stikkordene er: 1. Digitalisering: Det begynte med computerne, der det tidlig viste seg at det enkleste av alle tallsystemer, totalls-systemet, bare basert p\u00e5 0 og 1, var best egnet for de raskeste og mest avanserte operasjonene. Siden har digitaliseringen spredt seg fra det man f\u00f8rst kalte \u00abregnemaskiner\u00bb, til alt, fra telekommunikasjon til fjernsynsapparater, fra d\u00f8rl\u00e5ser p\u00e5 hoteller til laparaskopisk kirurgi, fra kredittkort til GPS. Enkelt sagt betyr dette at den industrielle revolusjonen, med en babelsk forvirring av ulike analoge spr\u00e5k for ulike teknologier mekanikk, elektrisitet, telefoni, film endelig har f\u00e5tt sitt esperanto. 2. Integrering: Felles spr\u00e5k betyr at man kan tale sammen, og det kan teknologiene alts\u00e5 n\u00e5. I Norge har de fleste alt v\u00e6rt gjennom flere generasjoner med PC-er. Og alle er med, fra b\u00f8rsanalytikere til b\u00f8nder, fra fotografer til fotballtrenere Drillo er en data-freak: Bakrommet analyseres p\u00e5 datarommet. Enten det er talt eller betalt det skjer digitalt. Den sosialt viktigste delen av integrering er nettverking. De f\u00f8rste PC-ene var \u00abdesktops\u00bb de sto p\u00e5 et bord, uten kontakt med omverdenen de var rett og slett einst\u00f8inger. Men n\u00e5 er det som begynte som en avansert skrivemaskin, som kunne h\u00e5ndtere tekst og tall, blitt et bindeledd og et knutepunkt i et globalt nettverk som gir tilgang til banker utenom \u00e5pningstid, som lar deg lese aviser fra hele verden eller kommunisere med bilder og brev jorden rundt. 3. Miniatyrisering: IT-revolusjonens grunnlov er \u00abMoores lov\u00bb, som enkelt sagt sier at kraften p\u00e5 en mikrochip dobles hvert annet \u00e5r. Noen av de mest utbredte digitale kameraene er mindre enn KGBs spionkameraer. Og ikke bare kan oppgavene gj\u00f8res raskere og med mindre plass mer kan gj\u00f8res raskere med mindre plass. Det som begynte med en Walkman med plass for avspilling av en enkelt kassett, er ikke bare blitt en MP3-spiller, men kan, transformert til en ipod Touch, lagre tusenvis av l\u00e5ter foruten \u00e5 ha en stor mengde bilder og direkte tilgang for nedlastinger fra Internett ogs\u00e5 av film. Microchipen er blitt stadig 1 Se 10\n\n14 statuer i Frognerparken. Man kan forh\u00e5ndsbestemme hvilke nyheter man \u00f8nsker, og man kan f\u00e5 signal om hvilke av ens venner eller kontakter som nettopp n\u00e5 er ute p\u00e5 nettet. Og man kan ha sin egen nettside der andre kan g\u00e5 inn og holde seg \u00e0 jour med alt du finner p\u00e5. Legeforeningen har etablert \u00abMin side\u00bb som alle leger i landet ikke bare kan skreddersy for egne form\u00e5l, men de kan bruke den til \u00e5 s\u00f8ke r\u00e5d hos kolleger, diskutere diagnoser, kommunisere med tillitsvalgte, f\u00e5 nyheter selektert etter spesialitet, holde oversikt over relevante kurs osv. 7. Avprivatisering: Bruk av Internett gj\u00f8r det ogs\u00e5 vanskeligere \u00e5 skjerme seg som privatperson alle klikk setter spor. Bildet fra r\u00f8lpefesten blir aldri borte en gang opplastet, alltid der ute et sted. Ikke bare kj\u00f8pene dine med kredittkort er registeret det samme er de sidene du har bes\u00f8kt p\u00e5 nettet. Meldinger er p\u00e5 harddisken, mobilsamtaler blir registrert. Vel gir nettet rom for anonymitet som n\u00e5r 12 prosent av alle nettsider er pornosider, 25 prosent av alle s\u00f8k, og \u00absex\u00bb er det mest brukte s\u00f8keord p\u00e5 nettet. Men det er vanskelig \u00e5 slette alle spor selv om \u00abSlett historie\u00bb er et valg som kan klikkes. Man kan f\u00e5 tilgang til informasjon av privat karakter b\u00f8ker, bilder, kontakter og de elektroniske avtrykkene og fotefarene blir v\u00e6rende der et sted. Sporbarhet er en del av denne \u00abbrave new world\u00bb. 8. Interaktivitet: Avisene har lenge hatt sine \u00abOrdet fritt\u00bb, \u00abMeninger om mangt\u00bb, \u00abKort og godt\u00bb eller \u00abSi det i VG\u00bb. Men n\u00e5 beh\u00f8ver du ikke sende inn en epistel og h\u00e5pe det kommer p\u00e5 trykk. Du kan korrespondere, krangle, kommentere og eksplodere alt p\u00e5 nettet i den grad ufiltrert at sp\u00f8rsm\u00e5let om redakt\u00f8ransvaret for steder \u00e5pne for nettkommentarer er blitt et stridssp\u00f8rsm\u00e5l. Internett er p\u00e5 \u00e9n gang blitt verdens st\u00f8rste informasjonskilde og verdens st\u00f8rste s\u00f8ppelhaug. Du kan finne venner og kolleger, s\u00f8ke r\u00e5d og f\u00e5 medisinsk informasjon. Du kan formidle til dine venner hvor du g\u00e5r p\u00e5 fest, eller hvor du er p\u00e5 ferie ogs\u00e5 ledsaget av bilder lastet opp fra kameraet p\u00e5 mobiltelefonen. Du kan delta i kulturaktiviteter, \u00e5pne m\u00f8ter og styre internettbaserte aktiviteter slik du \u00f8nsker. Det er ingen grenser, verken tematisk eller geografisk, for hvem du kan ta kontakt med, eller n\u00e5r hele verden kan gi deg elektroniske naboer. 9. Demokratisering: Nettet er teknologisk standardisert, men tematisk anarkisk. Og alle har i prinsippet adgang. Det betyr ikke at det ikke er skapt og kan skapes nye ulikheter tvert imot. Det finnes ikke \u00e9n, men mange \u00abdigital divides\u00bb geografiske, sosiale, aldersmessige, kj\u00f8nnsmessige, \u00f8konomiske. Men teknologien er p\u00e5 mange m\u00e5ter mer demokratisk enn bilen. Det er f\u00e6rre sperrer mot alder ja, mange av de kyndigste er de yngste. Teknologien blir stadig mer tilgjengelig ogs\u00e5 \u00f8konomisk. Og den blir mer brukervennlig. Der man for mindre enn 20 \u00e5r siden fikk en stabel av disketter for \u00e5 installere en printer og i tillegg m\u00e5tte skru p\u00e5 brytere under dekslet, der kan man n\u00e5 man\u00f8vrere det hele rett fra skjerm ved hjelp av rullegardiner, selvforklarende tekstbokser eller sm\u00e5 filmsnutter. Men demokratiseringen g\u00e5r videre enn dette, ikke bare ved at man kan skrive kommentarer til avisenes artikler eller ta del i ulike tematiske debattfora, man kan ogs\u00e5 ta del i de politiske partiers programarbeid. Det er med stor rett hevdet at Barack Obama vant presidentvalget i USA 2008 ikke bare ved sin nettbaserte \u00abfundraising\u00bb, men ogs\u00e5 fordi nettet ga en alternativ kommunikasjonskanal til s\u00e5kalte \u00abmainstream media\u00bb til velgerne og fra velgerne. 10. Sosialisering: Det norske ordet \u00abkringkasting\u00bb betydde opprinnelig en enveis sending av informasjon, meldinger og musikk fra en sentral kilde til mange brukere. Ved Internett har man f\u00e5tt helt andre muligheter for \u00e5 kommunisere 12\n\n15 ikke bare \u00e9n-til-\u00e9n som i telefon eller \u00e9n-til-mange som ved kringkasting, men alle-til-alle. Det man kan sende, er ikke bare meldinger det er bilder og musikk, film og tale: Alt som kan digitaliseres, kan formidles. Dermed har man f\u00e5tt alternativer til tradisjonelle autoriteter man kan for eksempel kommentere det andre sier eller skriver, eller man kan til og med opprette sin egen blogg. P\u00e5 Facebook kan man for eksempel slutte seg til eller opprette opptil 200 grupper rundt felles interesser, aktiviteter eller hva som helst alt fra filatelister som spesialiserer seg p\u00e5 frimerker fra Fiji, til folk som vil fremme jakt p\u00e5 ulv. Det er lett \u00e5 finne likesinnede og motstandere. Og opptreden p\u00e5 nettet har f\u00f8rt til behovet for en egen atferdskodeks nettikette. Men som andre normer blir de stadig brutt. Det b\u00f8r ogs\u00e5 nevnes at denne frie flyten av potensielt farlige forbindelser har f\u00f8rt til at myndighetene i et \u00f8kende antall land har begynt \u00e5 overv\u00e5ke bruken av og tilgangen til nettsider. \u00d8kende sosialisering har ogs\u00e5 f\u00f8rt til \u00f8kende sensur. Samlet reduserer tendensene den \u00f8konomiske betydningen av tid og sted. Systemene som binder folk sammen, er ikke knyttet til fysisk plass. Folk kan i \u00f8kende grad jobbe hvor som helst, kommunisere uavhengig av \u00e5pningstider, mellom organisasjoner og over landegrenser: En arbeidsplass er ikke et sted, men en tilstand. Bedriftsregisteret kan legges til Br\u00f8nn\u00f8ysund, Norsk Tipping kan legges til Hamar. Dermed ser man ogs\u00e5 at det ikke bare er tale om tendenser det er ogs\u00e5 krysstendenser, krefter som virker i motsatt retning. Tradisjonelle grenser kan lett krysses mellom grupper, land og kj\u00f8nn. Folk trekkes sammen og sentraliseres av andre \u00e5rsaker enn av de spesifikt teknologiske mulighetene som bys. Viktige deler av teknologien er, overlatt til seg selv, sentraliserende. Men samtidig gir den nye muligheter for desentralisering p\u00e5 grunn av den nevnte reduserte betydningen av tid og rom at fysisk avstand lett trumfes av elektronisk tilgang. I endringen av den sosiale strukturen er verdens st\u00f8rste og mest nyskapende multinasjonale selskaper drivende engasjerte IBM og Philips, Ericsson og Sony, Intel, Motorola og Mitsubishi, Apple og Microsoft og selvsagt ogs\u00e5 v\u00e5re nasjonale selskaper, fra Telenor til Opera og Funcom. Allianser og oppkj\u00f8p gj\u00f8r at foretaksbildet stadig endres. Hver uke kommer produkter, prosjekter og bedrifter. Tendensene ikke bare til sentralisering, men ogs\u00e5 til monopolisering er sterke. Microsoft er d\u00f8mt til \u00e5 betale millioner av EU-domstolen. Like viktig er det at \u00abupstarts\u00bb vokser usedvanlig fort og kan bli drivere av utviklingen hele kloden rundt. Som nevnt ble Google etablert av Larry Page og Sergey Brin mens de var studenter ved Stanford bare for et ti\u00e5r siden den 7. september Det ble et b\u00f8rsregistrert selskap s\u00e5 sent som i Det er i dag verdens st\u00f8rste s\u00f8kemotor men gir en rekke andre tjenester alt fra kart og bilder av alle steder p\u00e5 kloden til enkel tilgang til forskeres publikasjoner. Facebook ble etablert i 2004 av Mark Zuckerberg mens han var student ved Harvard, og er n\u00e5 verdens st\u00f8rste \u00absocial networking website\u00bb. Den 15. januar 2009 skrev IT-spaltisten i New York Times, David Pogue: 13\n\n16 As a tech columnist, I'm supposed to be on top of what's new in tech, but there's just too much, too fast; it's like drinking from a fire hose. I can only imagine how hopeless a task it must be for everyone else. Utviklingen er ub\u00f8nnh\u00f8rlig, og den er irreversibel. Og b\u00e5de sm\u00e5 og store nasjoner famler etter en hensiktsmessig politikk. Norge ligger helt i front med sin fulldigitalisering av telenettet. \u00c5 v\u00e6re uten e-postadresse er som \u00e5 v\u00e6re husvill i verdenssamfunnet, alle med respekt for seg selv m\u00e5 daglig bruke kr\u00f8llalfa 14\n\n17 2 St\u00e5sted 2008 Den revolusjonerende historien om IKT og samfunnsendring har ogs\u00e5 sin norske versjon. Norge var tidlig ute og er langt framme i bruk av IKT p\u00e5 de fleste samfunnsomr\u00e5der. I motsetning til hva mange trodde for 20 \u00e5r siden, har nordmenn i liten grad n\u00f8lt med \u00e5 teste ut b\u00e5de effektivitets- og gledespotensialet i den nye teknologien. Hvor st\u00e5r Norge som nasjon, og hvordan skal man forst\u00e5 den posisjonen som er tatt? For \u00e5 gripe den norske virkeligheten er sammenligning med andre land et velegnet virkemiddel som vi skal benytte her. At Norge er tidlig ute, m\u00e5 ogs\u00e5 ses p\u00e5 bakgrunn av at man ikke bare snakker om en ny teknologi, men om en gjennomgripende teknologirevolusjon. Sentrale trekk ved denne revolusjonen setter Norges anvendelse av IKT i ytterligere perspektiv. Og den norske fortellingen om IKT og samfunnsutviklingen gj\u00f8res ytterligere interessant ved at politikkens rolle er uklar. Nordmenns ivrige bruk har riktignok v\u00e6rt \u00f8nsket og oppmuntret av myndighetene, men viser det seg bruken har ikke prim\u00e6rt v\u00e6rt drevet av IKT-politikk eller kommet p\u00e5 de omr\u00e5der myndighetene har lagt spesielt til rette for. Langt p\u00e5 vei kan man si at Norge ligger langt framme i IKT-bruk p\u00e5 omr\u00e5der pionerene og planleggerne ikke s\u00e5 f\u00f8r det var et faktum. Men f\u00f8r vi g\u00e5r videre med denne diskusjonen, skal vi ta utgangspunkt i sentrale trekk ved denne teknologiske revolusjonen. 2.1 IKT et teknologisk \u00abjordskjelv\u00bb Verden rundt 1990 fikk en ny rytme og dynamikk innenfor politikk, \u00f8konomi og teknologi. Sovjetunionen ble oppl\u00f8st i 1991, verdenshandelen ble stadig mer liberalisert, blant annet gjennom etableringen av World Trade Organization i , folkerike land som Kina og India ble integrert i den internasjonale markeds\u00f8konomien, og verden fikk etableringen av \u00abWorld Wide Web\u00bb (WWW) i 1991/1992. Den teknologiske revolusjonen knyttet til WWW falt alts\u00e5 sammen med flere andre langtrekkende politiske endringer i verden. Til sammen har virkningen v\u00e6rt at all n\u00e6ringsvirksomhet har blitt endret, og endringene vil p\u00e5g\u00e5 lenge enn\u00e5. Den historiske epoken har enn\u00e5 ikke f\u00e5tt noe etablert navn, trolig fordi det er en endringstid som fremdeles p\u00e5g\u00e5r. IKT-revolusjonen har spilt en n\u00f8kkelrolle som endringskraft. Teknologien gj\u00f8r at kommunikasjon mellom mennesker b\u00e5de i og utenfor n\u00e6ringslivet n\u00e5 kan skje p\u00e5 stadig flere m\u00e5ter til stadig lavere kostnad. Digitaliseringen har forsterket globaliseringen av markedene, samtidig som helt nye n\u00e6ringer er skapt, og nye m\u00e5ter \u00e5 drive n\u00e6ringsvirksomhet p\u00e5 har oppst\u00e5tt. IKT har skapt en helt ny infrastruktur for utveksling av informasjon. Denne nye infrastrukturen har drastisk redusert kostnadene ved formell samhandling. Alle former for transaksjoner, b\u00e5de av penger, data, informasjon og ideer, har blitt drastisk mye enklere og billigere. 2 WTO, som bygger p\u00e5 de tidligere GATT-avtalene 15\n\n18 N\u00e5r verden opplever store kunnskapsmessige gjennombrudd, f\u00e5r det betydning for alt vi gj\u00f8r. \u00d8konomisk er betydningen knyttet til utvikling av nye og bedre tjenester og produkter eller til om det samme kan gj\u00f8res p\u00e5 en smartere m\u00e5te med mindre ressursinnsats, slik vi har beskrevet i forrige kapittel. Slike produktivitetsgevinster er kilde til all \u00f8konomisk framgang, og IKT-revolusjonen har de siste 15 \u00e5rene bidratt til store produktivitetsgevinster i b\u00e5de n\u00e6ringsliv og samfunn. Det er ikke lett \u00e5 m\u00e5le produktivitetsgevinster, men de fors\u00f8kene som har v\u00e6rt gjort, viser tydelige gevinster. 3 St\u00f8rst har endringen v\u00e6rt i de n\u00e6ringene som har v\u00e6rt tidlig ute med bruk av IKT. Figur 2.1 viser utviklingen i enkelte brede n\u00e6ringsgrupper. Selv om n\u00e6ringssektorene omfatter til dels meget ulike typer virksomheter, er bildet klart. N\u00e6ringer som er intensive i IKT-bruken, som bank og finans (overf\u00f8ring av penger), varehandel (sterkt forbedrede logistikksystemer) og telekommunikasjoner, har langt sterkere produktivitetsframgang enn andre n\u00e6ringer. Verkstedindustrien er et eksempel p\u00e5 en n\u00e6ring som har tatt IKT i bruk p\u00e5 samme niv\u00e5 som andre n\u00e6ringer, og som ogs\u00e5 har en produktivitetsutvikling p\u00e5 linje med gjennomsnittet for norsk n\u00e6ringsliv. Figur 2.1 Utvikling i totalfaktorproduktivitet i utvalgte sektorer Indeksert = Verkstedprodukter Varehandel Post- og telekommunikasjon Bank og forsikring Kilde: SSB. Egne beregninger. Men IKT har som nevnt ikke bare gitt en ny infrastruktur for informasjonsutveksling. Gjennom utviklingen av WWW og en rekke nye tilpassede digitale tjenester er en ny 3 Se Rybalka, Marina (2008): Hvor viktig er IKT for utvikling i n\u00e6ringslivet: produktivitetsanalyse. \u00d8konomiske analyser 5/2008. SSB for en modellering av hvordan IKT-bruk p\u00e5virker foretakenes arbeidsproduktivitet. Resultatene tyder p\u00e5 b\u00e5de at IKT-bruk har medf\u00f8rt h\u00f8yere arbeidsproduktivitet i n\u00e6ringslivet, og at effekten \u00f8ker n\u00e5r \u00f8kt bruk faller sammen med h\u00f8yere andel h\u00f8yt utdannede i bedriftene. 16\n\n19 kommunikasjonskanal skapt. Kommunikasjon er langt mer enn utveksling av data. Beskrivelsen i forrige kapittel gir et riss av de mange nye kommunikasjonsformene som er blitt skapt p\u00e5 tvers av kulturell og geografisk avstand. Kommunikasjonsendringene kan vise seg \u00e5 ha langt mer vidtrekkende konsekvenser for samfunnsutviklingen enn effektiviseringen av datautveklingen som s\u00e5dan. Kommunikasjonsrevolusjonen har gitt opphav til ytterligere produktivitetsfremmende endringer. B\u00e5de bedrifter og myndigheter ser at egen organisasjon og styring kan endres. I langt st\u00f8rre grad enn tidligere er det mulig \u00e5 utvikle globale organisasjoner, noe som igjen f\u00e5r betydning for arbeidsdeling mellom land og innad i bedriftene. De samme mulighetene oppst\u00e5r i v\u00e5r fritid. Uavhengig av bosted kan man f\u00e5 informasjon om og delta i et stadig voksende mangfold av aktiviteter. Politiske og kulturelle debatter kan g\u00e5 lenge p\u00e5 nettsamfunn f\u00f8r det n\u00e5r media. Informasjon om begivenheter sprer seg fra mobil til mobil i ukjent omfang, f\u00f8r det formelt blir offentlig. M\u00f8ter i frivillige organisasjoner blir mer preget av behov for sosiale m\u00f8teplasser enn av informasjonsutveksling. Infrastrukturrevolusjonen skaper ikke bare nye forretningsmuligheter, men endrer ogs\u00e5 v\u00e6rem\u00e5te og oppfatning av tid og geografiske rammebetingelser. For \u00e5 sette endringene i perspektiv kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 minne om at IKT ikke er det f\u00f8rste teknologiske jordskjelvet i moderne tid. Bilen skapte lignende endringer, med nye veier, nytt bosettingsm\u00f8nster, nye kulturelle uttrykksformer, nye m\u00e5ter \u00e5 organisere samfunnet p\u00e5 en hel n\u00e6ring etablert med forhandlere, bensinstasjoner, verksteder, bygge- og anleggsarbeid osv. for ikke \u00e5 nevne alle andre felt der bilen spiller en implisitt rolle: helse- og sosialpolitikk, familiepolitikk, n\u00e6ringspolitikk osv. Felles for alle teknologiske \u00abjordskjelv\u00bb er et utviklingsforl\u00f8p der teknologien g\u00e5r fra sin spede begynnelse med en tidlig fase med standardisering og produksjon, til en mellomfase preget av innovasjoner og utvikling av nye anvendelsesomr\u00e5der, til en mer moden fase hvor infrastrukturen er samfunnskritisk vi klarer oss ikke uten. De samfunnsmessige konsekvensene av teknologien tiltar n\u00e6rmest eksponentielt, og teknologien veves inn i alle sider av \u00f8konomi og samfunnsforhold. Et annet fellestrekk ved de teknologiske \u00abjordskjelvene\u00bb er at de har utfoldet seg i et samspill med store organisatoriske endringer i arbeidslivet. Samspill mellom innf\u00f8ringen av ny teknologi og organisatoriske endringer er ikke n\u00f8dvendigvis smertefritt. Endringer kan v\u00e6re b\u00e5de kostnadskrevende og ta tid. Avkastningen ligger i \u00f8kt framtidig produktivitet. Nye teknologier har heller ikke bare positive sider. Bilen dreper, og bilen \u00f8delegger milj\u00f8et ikke bra, vil de fleste mene. Samtidig muliggj\u00f8r den kommunikasjon, og den gj\u00f8r sm\u00e5barnsforeldres liv mindre umulig noe som gleder de fleste. P\u00e5 tilsvarende m\u00e5te gir utbredelsen og nye bruksm\u00f8nstre av IKT stadig st\u00f8rre utfordringer knyttet til blant annet personvern og s\u00e5rbarhet. Glede over nye anvendelsesomr\u00e5der g\u00e5r alts\u00e5 h\u00e5nd i h\u00e5nd med nye bekymringer. F\u00e5 infrastrukturrevolusjoner har spredt seg like hurtig som IKT. Flere har sammenlignet utbredelsen av IKT med utbredelsen av elektrisitet. Fasene knyttet til standardisering og produksjon er parallelle. Det samme gjelder dagens mellomfase som er preget av innovasjoner og utvikling av nye anvendelsesomr\u00e5der, til en etter hvert mer moden fase 17\n\n\n\n20 hvor infrastrukturen er samfunnskritisk vi klarer oss ikke uten. De samfunnsmessige konsekvensene av teknologien tiltar, og teknologien veves inn i alle sider av \u00f8konomi og samfunnsforhold. Figur 2.2 anskueliggj\u00f8r disse parallellene, men illustrerer ogs\u00e5 at IKT-bruken sprer seg langt hurtigere enn elektrisiteten gjorde hundre \u00e5r tidligere. Figur 2.2 Utviklingstrekk, elektrisitet versus IKT Virkninger p\u00e5 \u00f8konomisk vekst 1881: Gl\u00f8delampens gjennombrudd 1991: internett 1936: Kreativiteten i utvikling av nye str\u00f8mbaserte apparater kjenner ingen grenser. Elektronisk industri 2007: Softwarekreativiteten vokser i alle land kjenner ingen grenser Siemens kj\u00f8leskap p\u00e5 60 L, 1936-modell Elektrisitet: IKT: Nordmenn blant verdens ledende IKT-brukere For \u00e5 forst\u00e5 hva som kjennetegner den norske historien i det store globale bildet, er det nyttig \u00e5 sammenligne utviklingen i Norge med andre land. Det trer da fram et klart bilde av at Norge er et land langt framme n\u00e5r det gjelder anvendelse av IKT, i husholdninger og n\u00e6ringsliv for \u00f8vrig. Norge har ogs\u00e5 bygget ut landets IKT-infrastruktur relativt raskt, og landet er langt framme i bruk av IKT i offentlig sektor. Norge er imidlertid ikke et land med mange produsenter av IKT-utstyr. Der norske IKT-bedrifter utmerker seg, er prim\u00e6rt innenfor hjelp til anvendelse og produksjon av l\u00f8sninger (software) Avansert bruk i teknologi i n\u00e6ringslivet Parallelt med utbredelsen av stadig bedre fysisk infrastruktur har norsk n\u00e6ringsliv v\u00e6rt relativt raskt til \u00e5 ta i bruk IKT p\u00e5 flere omr\u00e5der. EU har unders\u00f8kt i hvilken grad n\u00e6ringslivet i de ulike landene er modne til \u00e5 h\u00f8ste gevinster av IKT. 4 Unders\u00f8kelsen har utviklet indikatorer for bruk og adapsjon og p\u00e5 bakgrunn av dette vurdert hvor modent n\u00e6ringslivet i de ulike EU-landene er til \u00e5 h\u00f8ste gevinster av teknologien. Indikatorene for bruk omhandler ulike indikatorer for kj\u00f8p og salg over Internett. 4 EU, The 2005 European e-readiness Business Index, november\n\n21 ICT Use Indikatorene for adopsjon er ulike indikatorer for tilgang til og bruk av IKTinfrastruktur. 5 Unders\u00f8kelsen viser at norsk n\u00e6ringsliv er blant de aller fremste i Europa til \u00e5 investere i IKT-utstyr og ta teknologien i bruk. Interessant nok er det n\u00e6ringslivet i Danmark, som ogs\u00e5 har h\u00f8yest utbredelse av bredb\u00e5nd, som ligger helt i tet i IKT-bruk. Dette overordnede bildet kjenner man ogs\u00e5 igjen i enkelte bransjehistorier. Mens fortellingen om en norsk hardwareindustri som ikke lykkes er fortalt klart og tydelig, er kanskje andre n\u00e6ringers anvendelse av teknologi til forbedringer og nye gjennombrudd ikke like tydelig. Olje- og gassn\u00e6ringen er et av flere eksempler som ligger under de aggregerte sammenligningene p\u00e5 tvers av land, og hvor ikke minst IKT har muliggjort leting, drift og overv\u00e5king p\u00e5 helt nye m\u00e5ter og steder. At plattformer som kan settes p\u00e5 bunn (sub sea) og driftes fra land gir nye betingelser og muligheter \u00f8konomisk, sosialt og milj\u00f8messig, er \u00e5penbart. Figur 2.3 N\u00e6ringslivets bruk og adopsjon av IKT. Basert p\u00e5 EU-utviklede indikatorer for bruk og adopsjon DK 0.35 FI PT EL IT IE AT EU25 DE NL MT LU UK NO BE SE SI 0.20 CZ EE LT CY SK ES 0.15 LV HU PL ICT adoption Kilde: European Commission, Directorate-General for Enterprise and industry, Indikatorene er utviklet av European Commission, Directorate-General for Enterprise and industry. 19\n\n22 2.2.2 IKT viktigere som en del av samlet verdiskaping og sysselsetting I takt med den voksende bruken av IKT i n\u00e6ringslivet vokser ogs\u00e5 den delen av n\u00e6ringslivet som er tilbydere av IKT-baserte tjenester. Produsenter av s\u00e5 vel IKT-utstyr og st\u00f8ttetjenester som innholdstjenester (software) har siden 1990 \u00f8kt raskt i alle OECD-land. S\u00e5 ogs\u00e5 i Norge hvor antall \u00e5rsverk innen IKT-tjenester har blitt firedoblet fra Tilsvarende sysselsettings\u00f8kning i n\u00e6ringslivet for \u00f8vrig er 20 prosent. Figur 2.4 Sysselsetting innenfor datatjenester i Norge Normalt \u00e5rsverk og andel samlede \u00e5rsverk i norsk n\u00e6ringsliv. Antall normal\u00e5rsverk 45 2,5 % Datatjenster (software) Andel av alle \u00e5rsverk 2,0 % ,5 % ,0 % 10 0,5 % ,0 % Kilde: SSB Nasjonalregnskap, 2008 \u00d8kningen er h\u00f8yere enn gjennomsnittet for OECD-landene, men likevel lavere enn de raskest voksende IKT-landene som Sverige, Finland og Danmark. OECD har ogs\u00e5 unders\u00f8kt hvordan en bredere definisjon av IKT-aktiviteter er utbredt p\u00e5 tvers av land, gjennom \u00e5 sammenligne antallet IKT-spesialister i arbeidsstyrken. Med IKT-spesialister har de ment mennesker som utf\u00f8rer IKT-relaterte oppgaver, men som ikke n\u00f8dvendigvis jobber i et IKT-selskap. De har ogs\u00e5 tatt hensyn til at ikke alle som jobber i IKT-selskaper, jobber med IKT. M\u00e5lt p\u00e5 denne m\u00e5ten ligger Norge langt framme. 20\n\n24 Nederland Danmark Sverige S\u00f8r-Korea Sveits NORGE Tyskland Australia Finland Germany (stat.bundesamt) New Zealand Storbritannia Belgia Irland Frankrike Italia Portugal Mexico USA Tyrkia Canada Figur 2.6 Andel husholdninger med tilgang til Internett i utvalgte OECD-land. 2000, 2003, 2006 og Kilde: OECD Information Technology Outlook God IKT-infrastruktur For \u00e5 f\u00e5 til avansert bruk trenger man bredb\u00e5nd. Alt fra dokumentutveksling til bruk av spill og nettsamfunn krever dette eller blir best n\u00e5r man kan logge seg p\u00e5 via en bredb\u00e5ndslinje. Jo st\u00f8rre kapasitet i den fysiske infrastrukturen som kobler terminalene (PC og mobiltelefon o.a.) til nettet, jo mer brukervennlighet, effektivitet og dermed faktisk bruk. Men utrulling av bredb\u00e5nd er b\u00e5de kostnadskrevende og tar tid. P\u00e5 mange m\u00e5ter er det et kappl\u00f8p mellom tilbydere av innhold og tilbydere av fysiske terminaler og fysisk infrastruktur. Innholdsleverand\u00f8rene l\u00f8per raskest og krever stadig bedre utstyr og infrastruktur for \u00e5 virke bra. De som har god tilgang p\u00e5 infrastruktur, vil derfor ha en fordel n\u00e5r en skal ta i bruk teknologiens muligheter, b\u00e5de i n\u00e6ringsliv og i fritid. Ideer og bedrifter s\u00f8ker seg mot omr\u00e5der hvor infrastrukturen er god og brukerne avanserte. Figur 2.7 viser utbredelse av bredb\u00e5nd i OECD-landene fordelt p\u00e5 bredb\u00e5ndsteknologi. 22\n\n25 Mexico Turkey Slovak Republic Poland Greece Portugal Hungary Czech Republic Italy Ireland Spain New Zealand Austria Japan Australia United States Germany France Belgium United Kingdom Canada Luxembourg Finland Korea Sweden Iceland Switzerland Norway Netherlands Denmark Figur 2.7 Bredb\u00e5ndsabonnement fordelt p\u00e5 teknologi, juni 2008 (per 100 innbygger) 40,0 35,0 30,0 Annen Fiber/LAN Kabel DSL 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Kilde: OECD Ogs\u00e5 m\u00e5lt p\u00e5 denne m\u00e5ten er Norge langt framme, ikke aller fremst, men klart blant de ledende. Figuren viser at kun Danmark og Nederland har h\u00f8yere andel av bredb\u00e5ndstilknytninger. OECD har ogs\u00e5 publisert tall for utbredelse av bredb\u00e5nd i n\u00e6ringslivet. Denne statistikken viser at tiln\u00e6rmelsesvis alle sm\u00e5 og mellomstore bedrifter (\\> 50 ansatte) i OECD har bredb\u00e5ndstilknytning. For sm\u00e5 bedrifter (\\< 50 ansatte) varierer dekningen mellom landene Gode offentlige elektroniske tjenester Gode offentlige elektroniske tjenester kan gi potensielt betydelige samfunnsgevinster p\u00e5 flere m\u00e5ter. For det f\u00f8rste vil det legge grunnlaget for effektivisering av offentlig sektor, med omlegging og forenkling av arbeidsrutiner, ny fordeling av roller og oppgaver og frigj\u00f8ring av ressurser. For det andre vil avanserte offentlige tjenester rettet mot publikum og n\u00e6ringslivet bidra til \u00e5 \u00f8ke effektiviteten ved at transaksjonskostnadene for disse reduseres. Konsulentselskapet Capgemini har siden \u00e5r 2000 etter oppdrag fra EU-kommisjonen m\u00e5lt utbredelsen for 20 utvalgte offentlige basistjenester i ulike land, rettet b\u00e5de mot publikum og n\u00e6ringsliv. 7 Utgangspunktet for valg av hvilke tjenester som sammenlignes, er at de kan gj\u00f8res interaktive, i prinsippet kunne tilbys til alle og i tillegg ha muligheten til \u00e5 kunne tilbys over bredb\u00e5nd og andre 7 Capgemini, Online availability of public services (september 2007) 23\n\n\n\n I tillegg er det m\u00e5lt hvor avanserte disse tjenestene er (i synkende\")\n\n26 kommunikasjonsinfrastrukturer. M\u00e5lingene viser at det elektroniske tjenestetilbudet i offentlig sektor i Norge ligger i toppsjiktet i Europa, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder utbredelse av elektroniske basistjenester, men ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder andelen tjenester som befinner seg p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5 i tjenestetrappen. Dette framg\u00e5r av figur 2.8. Figur 2.8 Tilgjengelighet av offentlige elektroniske tjenester Kilde: Capgemini, Online availability of public services (september 2007) I tillegg er det m\u00e5lt hvor avanserte disse tjenestene er (i synkende grad av avanserthet), om de muliggj\u00f8r samhandling med andre etater og virksomheter, om de gir bes\u00f8kende muligheter for \u00e5 legge inn og hente ut individuelt tilpassede data, om de gir m\u00e5lrettet informasjon til utvalgte grupper, og om de gir generell informasjon. N\u00e5r disse indikatorene veies sammen, plasserer Norge seg godt over gjennomsnittet av EUlandene, jamf\u00f8r Figur 2.9. Figur 2.9 Grad av sofistikering p\u00e5 offentlige elektroniske tjenester Kilde: Capgemini, Online availability of public services (september 2007) N\u00e5r vi ser p\u00e5 de enkelte tjenestene, viser unders\u00f8kelsen at for publikumstjenester kommer Norge godt ut n\u00e5r det gjelder selvangivelse, sosiale st\u00f8ttetjenester (trygdeut- 24\n\n27 betalinger, barnetrygd), byggesaksbehandling, opptak til h\u00f8yere studier og flyttemelding. Norge kommer middels ut p\u00e5 personlige dokumenter som omfatter pass og f\u00f8rerkort. N\u00e5r det gjelder tjenester rettet mot n\u00e6ringslivet, kommer Norge godt ut n\u00e5r det gjelder selskapsskatt, merverdiavgift, registrering av nytt selskap og innrapportering av data til sentrale myndigheter (SSB). Innovasjonstakten b\u00e5de av innhold, anvendelser og infrastrukturforbedringer i offentlig sektor har v\u00e6rt betydelig. Nettopp n\u00e5r en stadig st\u00f8rre del av samfunnets oppgaver utf\u00f8res i offentlig regi, spesielt knyttet til helse, omsorg og utdanning, er dette viktig. I forbindelse med dette prosjektet s\u00e5 vi n\u00e6rmere p\u00e5 disse omr\u00e5dene i egne sektorstudier av bruk av IKT: i staten, i skolen, hos personer med nedsatt funksjonsevne og i eldreomsorgen. Sektorstudiene, som kort omtales nedenfor, supplerer den komparative fortellingen om det norske IKT-samfunnet fordi de viser b\u00e5de hvordan man innenfor spesifikke politikkfelt kan drive fram IKT-innovasjoner, men ogs\u00e5 at barrierene for fortsatt utvikling er markerte og m\u00e5 overvinnes. Sektorhistorien underbygger videre forst\u00e5elsen av at IKT ikke er et eget politikkomr\u00e5de for transport av data og maskiner, men utvikles integrert i avgrensede politikk- og markedsomr\u00e5der, hver med sine egne forutsetninger og utviklingsdynamikker Intern effektivisering i staten Staten har en oppbygning og virkem\u00e5te som er annerledes enn privat virksomhet. Beslutninger utvikles gjennom politikken, de blir iverksatt av et byr\u00e5krati som fungerer etter offentligrettslige regler der regulering av myndighetsut\u00f8velse st\u00e5r sentralt. Dette gj\u00f8r at utvikling og bruk av IKT-l\u00f8sninger skjer langsommere og ved andre drivkrefter enn i privat markedsutsatt virksomhet. Blant de sentrale drivkreftene for utviklingen av IKT i staten er 1) krav til effektivitet og rasjonalisering, 2) reformer av offentlig virksomhet som krever tilpasning og endring av forvaltningen, 3) enkeltpersoner som, i frav\u00e6r av markedskrefter, kan skape visjoner og virke som p\u00e5driver i utviklingen av IKT-bruk, og 4) endringer i IKT-bruk i samfunnet som skaper behov for offentlig regulering. Bruk av IKT i statlig forvaltning skaper ogs\u00e5 utfordringer. Gjenbruk og kobling av data vil kunne gi langt sikrere og mer effektiv forvaltning og tjenesteyting p\u00e5 mange omr\u00e5der. Slik bruk vil imidlertid skape betydelige utfordringer for personvernet. Spenningen mellom krav til effektivitet og hensynet til personvern vil bli en sentral utfordring for offentlig IKT-bruk. At staten handler gjennom lovgivning, gj\u00f8r endringsprosessene langsommere og mer tid- og ressurskrevende enn i annen virksomhet. Samtidig fremmer finansieringssystemet i statlig virksomhet i dag i liten grad IKT-bruk fordi det ikke n\u00f8dvendigvis vil v\u00e6re mer fordelaktig \u00e5 ta IKT i bruk framfor \u00e5 l\u00f8se oppgavene manuelt. Det kan dermed v\u00e6re en utfordring \u00e5 finne finansieringssystemer som i st\u00f8rre grad fremmer innovasjon og utvikling. Bruken av IKT i samfunnet for \u00f8vrig vil ogs\u00e5 stille nye krav til offentlig regulering. Dersom samfunnet skal sikre konkurranse, tilgjengelighet eller andre politiske m\u00e5l knyttet til samfunnsutviklingen, m\u00e5 staten sikres kompetanse til \u00e5 regulere IKTutviklingen. 25\n\n28 2.2.7 Mangel p\u00e5 gode forretningsmodeller for digital l\u00e6ring i skolesektoren Norge ligger langt framme sammenlignet med andre land n\u00e5r det gjelder omfang av IKT-utstyr i skolen, men er samtidig et \u00abIKT-delt skoleland\u00bb. Selv om vi har kommet godt i gang p\u00e5 utstyrssiden, er IKT i begrenset grad tatt i bruk til l\u00e6ringsform\u00e5l. Politiske ambisjoner nasjonalt og lokalt kombinert med leverand\u00f8rer som har evnet \u00e5 utnytte nye markedsmuligheter for utstyr i skolen, er trolig viktige forklaringer p\u00e5 utviklingen s\u00e5 langt. Det er imidlertid flere usikkerheter og potensielle barrierer mot videre utvikling. IKT utfordrer tradisjonelle roller og arbeidsm\u00e5ter til b\u00e5de l\u00e6rere, skolebokforfattere og forlag. Dette krever omstilling i store deler av verdikjeden. Samtidig g\u00e5r den teknologiske utviklingen raskt, noe som gj\u00f8r det utfordrende \u00e5 utvikle treffsikker politikk og fornuftige rammebetingelser. Vi trenger blant annet: mer kunnskap om hvordan IKT kan tas i bruk til l\u00e6ringsform\u00e5l en ny forretningsmodell for forlagene som er tilpasset den digitale utviklingen en l\u00e6rer-, videre- og etterutdanning med vekt p\u00e5 IKT en politikk som spiller p\u00e5 lag med og ikke truer kommersielle akt\u00f8rer IKT og funksjonshemmede manglende kunnskap og kompetanse om IKT Selv om IKT har \u00e5pnet nye muligheter for mange personer med funksjonsnedsettelser p\u00e5 arbeidsmarkedet, s\u00e5 er potensialet langt fra utnyttet. En sentral barriere mot utnyttelse av IKT som virkemiddel for \u00f8kt inkludering i arbeidslivet er manglende kunnskap og kompetanse om IKT og tilrettelegging i arbeidslivet, dette gjelder ogs\u00e5 innenfor de etatene som skal st\u00f8tte bedriftene i arbeidet med \u00f8kt sysselsetting av funksjonshemmede. En annen utfordring er knyttet til muligheten for \u00e5 gj\u00f8re en god jobb i et arbeidsliv hvor IKT er implementert p\u00e5 alle arenaer, men hvor bevisstheten om tilgjengelighet og kompatibilitet mellom generell teknologi og hjelpemidler er meget lav. Fra USA vet vi at antidiskrimineringslover med krav om universell utforming av IKT kan v\u00e6re en driver for mer brukervennlige l\u00f8sninger. Regulering er likevel ikke nok, delstudien viser ogs\u00e5 tydelig at det er n\u00f8dvendig \u00e5 utvikle gode systemer for \u00e5 sikre kunnskap og kompetanse hos produsenter, formidlere, arbeidsgivere, offentlig forvaltning og brukere IKT og eldreomsorg mer helhetlig tenkning rundt utvikling og implementering av IKT Antallet eldre vil vokse kraftig de n\u00e6rmeste ti \u00e5rene, og behovet for ansatte innenfor pleie og omsorg er stort. Samtidig er kommunal eldreomsorg et omr\u00e5de hvor IKTpotensialet i stor grad er uforl\u00f8st. To typer teknologi kan ha betydning for \u00e5 l\u00f8se utfordringene innenfor denne sektoren. Den ene kan kalles \u00abselvstendig liv-teknologi\u00bb og rommer blant annet smarthusteknologi og ulike former for omsorgsteknologi. Hensikten med denne teknologien er b\u00e5de \u00e5 lette arbeidssituasjonen for ansatte i pleie- og omsorg, men ogs\u00e5 \u00e5 \u00f8ke livskvaliteten for eldre gjennom st\u00f8rre grad av autonomi i hverdagen. Den andre formen for teknologi er elektronisk samarbeid og samhandling rettet mot helseaspektet i pleie- og omsorgstjenesten. Gjennom denne teknologien \u00e5pnes det muligheter for bedre kommunikasjon om den enkelte bruker b\u00e5de internt i kommunene og mellom f\u00f8rstelinje- og andrelinjetjeneste. 26\n\n29 Det har v\u00e6rt mange ulike initiativer knyttet til begge omr\u00e5dene de siste ti \u00e5rene. Satsingen p\u00e5 smarthusteknologi overfor kommunene startet i \u00abHandlingsplan for eldreomsorg\u00bb fra 1998, men studien viser at den statlige satsingen har hatt lite kontinuitet og oppf\u00f8lging. Dette preger ogs\u00e5 statusen innenfor omr\u00e5det i dag. Innenfor elektronisk samarbeid har det v\u00e6rt sterkere kontinuerlig satsing fra statens side og i st\u00f8rre grad en forretningsmodell for implementering i motsetning til selvstendig livteknologien hvor det har manglet en forretningsmodell for implementering. Innenfor elektronisk samhandling har involvering av sentrale akt\u00f8rer som Den norske legeforening, Norsk Sykepleierforbund og Kommunenes Sentralforbund styrket arbeidet de siste \u00e5rene. Samtidig ser vi at innenfor begge teknologitypene har personvernhensyn i tillegg til manglende IKT-kompetanse blant ansatte og brukere i sektoren v\u00e6rt barrierer mot utvikling. Bedre utvikling og implementering av IKT innenfor pleie og omsorg krever at nasjonale myndigheter tar et helhetlig ansvar for utvikling og implementering. I tillegg krever utvikling gode forretningsmodeller for implementering og kompetanseutvikling. 2.3 Vekst uten plan? Det er naturlig \u00e5 koble den norske IKT-historien til overordnet politisk planlegging og vedtak, en ny versjon av \u00ab\u00e5 bygge landet\u00bb, denne gangen med IKT. Hvilken rolle politiske beslutninger har hatt, er det imidlertid ikke enkelt \u00e5 fastsl\u00e5. Det er ingen tvil om at det er bevilget store bel\u00f8p til infrastruktur, og at mye er gjort for \u00e5 utvikle offentlige tjenester. Men i hvilken grad dette har v\u00e6rt en planlagt og rettlinjet prosess, er mer tvilsomt, og det kan v\u00e6re grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om det har v\u00e6rt vekst uten plan. IKT-politikkens utgangspunkt var ambisjonen om \u00e5 lage en IKT-industri. Det var Norges evne til produksjon av maskiner og programmer som var avgj\u00f8rende. En IKTnasjon er en produsent av IKT og ikke en anvender av teknologi. Denne forestillingen preget (og preger) ikke bare politikken, men ogs\u00e5 n\u00e6ringslivet. I diskusjonen om Teliaog Telenor-fusjonen var det nettopp Norges antatt svake posisjon i mobilmarkedet som ble brukt som argument mot lokalisering av denne virksomheten i Norge. Svenskene hadde kompetansen fordi de var store p\u00e5 produksjon av h\u00e5ndsett gjennom Ericsson. I 1987 ble det i Norge lansert en stor og ambisi\u00f8s IT-satsing, \u00abNasjonal handlingsplan for informasjonsteknologi\u00bb. Planen skulle vare til 1990 og hadde et totalbudsjett p\u00e5 4,9 milliarder kroner for de fire \u00e5rene. Herav var 2,1 milliarder prosjektmidler fordelt p\u00e5 1500 enkeltprosjekter. 8 Planen formidlet nettopp en tro p\u00e5 at IT ikke bare kunne effektivisere norsk industri, men enda viktigere skape nye bedrifter innenfor et spennende teknologifelt. I et eget vedlegg til dav\u00e6rende Industridepartementets budsjettproposisjon for 1990 heter det: \u00abVisjonen er at det nasjonale IT-programmet skal bringe Norge p\u00e5 offensiven gjennom h\u00f8yere produktivitet og verdiskapning i n\u00e6ringsliv og forvaltning\u00bb. I en brosjyre fra samme departement heter det: \u00abHandlingsplanens langsiktige m\u00e5l er \u00e5 styrke og utvikle den delen av norsk industri som har tilknytning til informasjonsteknologien. Mer generelt skal planen medvirke til omstilling og fornyelse b\u00e5de av n\u00e6ringslivet og offentlig virksomhet.\u00bb 8 Av de 4,9 milliardene betegnes 2096 milliarder som \u00abfriske midler\u00bb, det vil si at de ikke ville kommet uten ITplanen. 27\n\n30 Veksten i IT-bedriftene lot imidlertid vente p\u00e5 seg. IT-bedriftene var heller ikke mange, spesielt ikke utstyrsprodusenter. Sammenligninger med Sverige og Finland var lite lystelige. Norsk Data var i sin tid blant verdens ledende produsenter av minidatamaskiner og et flaggskip for norsk teknologiindustri, men var \u00e5penbart p\u00e5 vei nedover og gikk konkurs i Norske softwarebedrifter viste heller ingen stor vekst. Etter planens utl\u00f8p dabbet interessen for IT av, og ved inngangen til 1990-\u00e5rene var IKT-optimismen p\u00e5 Norges vegne begrenset. F\u00f8rst etter at Internett var et faktum, kom det igjen fart i sentrale planer. Som et svar p\u00e5 sterk satsing p\u00e5 IKT i USA (Clinton- Gore-initiativet) 9 ga EU ut en tilsvarende plan for \u00e5 stimulere europeisk IT-bruk og ITbasert n\u00e6ringsliv (\u00abBangemannplanen\u00bb). 10 De europeiske planene inspirerte, og i 1996 ble det satt ned et norsk statssekret\u00e6rutvalg som lanserte planen \u00abDen norske IT-veien. Bit for bit\u00bb. Planen trakk opp vyer for bruk av IT p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der og omtalte IT som en samfunnsomformende kraft. Den offentlige debatten om n\u00e6ringsutvikling var likevel ikke s\u00e5 mye preget av informasjonsteknologiens samfunnsomformende kraft. I stedet ble det fokusert p\u00e5 hva som skulle til for \u00e5 stimulere nye n\u00e6ringer mer generelt, til erstatning for det mange oppfattet som et for r\u00e5varebasert n\u00e6ringsliv. Selv om anvendelse av IKT ble ansett som viktig, synes politikken fortsatt \u00e5 bli formulert ut fra en forst\u00e5else av at det var gjennom \u00e5 produsere nye IKT-produkter Norge kunne h\u00f8ste de viktigste verdiskapingsgevinstene av IKT-revolusjonen. Den offentlige debatten rundt IT-Fornebu var et uttrykk for dette. Den politiske motstanden var knyttet til den sterke koblingen mellom offentlige myndigheter, n\u00e6ringsliv og private eierinteresser og ikke ambisjonen om \u00e5 fremme en norsk IKT-n\u00e6ring. Et \u00f8nske om \u00e5 bygge en norsk IKT-n\u00e6ring er selvsagt ikke galt. Poenget her er at den politiske tankegangen ble inspirert av tradisjonell industripolitikk og dermed av \u00e5 bidra til \u00e5 bevege seg fra \u00abgamle\u00bb n\u00e6ringer til nye n\u00e6ringer. Det var imidlertid ikke innenfor IKT-n\u00e6ringen de raskeste effektene av IKT kom. Det var heller i lite p\u00e5aktede n\u00e6ringer som varehandel, bank, reiseliv og teletjenester. Disse var alle tidlige og ekstensive brukere av IKT. Virkningen var kanskje ikke spektakul\u00e6r, men skapte en ny utviklingsdynamikk i form av nye m\u00e5ter \u00e5 handle og \u00e5 styre varestr\u00f8mmer p\u00e5, som andre deler av samfunnet tilpasset seg og tok etter. Betydningen for produktivitet og velferd av denne etter hvert omseggripende anvendelsen ble f\u00f8rst gradvis erkjent. De siste \u00e5rene har imidlertid politikken dreid fra teknologi i fokus til samfunn i fokus, der bruk og tilgjengelighet prioriteres. Mens politikken tidligere var preget av hensyn til intern effektivisering, samt en teknologioptimisme p\u00e5 vegne av samfunnet, er den i dag preget av \u00e5 skulle bidra til en effektivitetsfremmende offentlig sektor, inkludering av alle grupper samt \u00e5 sikre en godt utbygget infrastruktur. Politikken tar en tilretteleggerog reguleringsrolle. Selv om den overordnede politikken har v\u00e6rt preget av forsiktighet, har en desentral styring der etatene selv fikk velge sine l\u00f8sninger, vist seg \u00e5 gi resultater. P\u00e5 den m\u00e5ten fikk Norge fram gode l\u00f8sninger der det var viktig, og der det var potensial for det som 9 10 National Information Infrastructure (NII): Agenda for Action: om USAs satsing p\u00e5 informasjonsinfrastruktur framlagt av Clinton-administrasjonen i september 1993 Europe and the Global Information Society Recommendations to the European Council (Bangemann-rapporten): politikkanbefalinger til EU framlagt av Bangemann-kommisjonen p\u00e5 EUs toppm\u00f8te p\u00e5 Korfu i juni\n\n31 p\u00e5 skattesiden, moms, avgifter og p\u00e5 n\u00e6ringslivets innrapporteringer. Selv om det ikke har v\u00e6rt noen sterk sentral planlegging, har Norge i praksis turt \u00e5 satse p\u00e5 utvalgte omr\u00e5der. Offentlig politikk har vektlagt digital inkludering ved \u00e5 koble det tradisjonelle perspektivet om sosial likhet til IKT-samfunnet. Slik har offentlig sektor blitt innovat\u00f8r og ledende p\u00e5 flere felter. Sammen med en moderne befolkning har dette styrket den ettersp\u00f8rselsdrevne omstillingen og veksten i IKT-samfunnet. Politikkens rolle har dermed p\u00e5 mange omr\u00e5der v\u00e6rt stor og satt avgj\u00f8rende spor, men ikke som en overordnet plan eller forst\u00e5elsesramme for IKT-ens rolle i samfunnsutviklingen Velegnet samfunnsmodell? Det kan v\u00e6re grunn til \u00e5 sp\u00f8rre om Norge har f\u00e5tt sin posisjon som et avansert IKTsamfunn mer som en bieffekt av v\u00e5r samfunnsmodell enn som resultat av en suksessfull overordnet plan. I den forstand spiller flaks en rolle, ikke bare i kampen om gullmedaljer p\u00e5 idrettsbanen, men ogs\u00e5 i politikken. Som i idretten er flaksen likevel ofte p\u00e5 en merkelig m\u00e5te koblet til dyktighet og kompetanse. Parallellen skal ikke trekkes for langt, men den illustrerer at sentrale sider ved v\u00e5rt samfunns sosiale organisering, oppbyggingen av kompetanse og avgrensede politiske valg kan ha bidratt sterkt til den norske IKT-historien de siste to ti\u00e5rene. En rekke forhold ved den norske samfunnsmodellen kan trekkes fram i en slik forklaringsmodell: Et velst\u00e5ende og sosial homogent samfunn med store geografiske avstander som m\u00e5 overvinnes, presser fram kommunikasjonsl\u00f8sninger. I tillegg har befolkningen ikke bare et relativt h\u00f8yt kompetanse- og utdanningsniv\u00e5, arbeidslivet er godt organisert, de sosiale avstandene sm\u00e5, og tilliten partene har til hverandre, er h\u00f8y. Det siste bidrar til en h\u00f8y sosial kapital, en sosial kapital som ikke bare kommer i tillegg til real- og humankapitalen, men som kan gi en multiplikativ effekt. Vi f\u00e5r med andre ord mer ut av kompetansen n\u00e5r folk samarbeider og stoler p\u00e5 hverandre. Resonnementet om sosial kapital er relevant s\u00e5 vel p\u00e5 makroniv\u00e5, n\u00e5r partene i arbeidslivet og myndighetene samarbeider, som p\u00e5 mikroniv\u00e5, i den enkelte virksomhet. Samfunnsmodellens evne til \u00e5 redusere transaksjonskostnader mellom virksomheter og innad i virksomheter medf\u00f8rer en sterk evne til \u00e5 utvikle organisasjoner og til \u00e5 ta i bruk den sosiale kapitalen som finnes i organisasjoner. I en IKT-drevet endringsprosess er dette en avgj\u00f8rende kompetanse. Og evnen til \u00e5 omstille og utvikle organisasjoner trekkes stadig oftere fram som et s\u00e6rtrekk ved norsk \u00f8konomi i debatten om \u00aben norsk modell\u00bb. Ikke minst st\u00e5r et n\u00e6rt samarbeid mellom ansatte og ledelse og mellom de ansattes organisasjoner og arbeidsgiversiden sentralt i denne prosessen. Kanskje har et n\u00e6rt formelt og reelt samarbeid mellom ledelse og ansatte og mellom konstruktive og sterke organisasjoner i arbeidslivet gitt mulighet for omstilling og innovasjon i st\u00f8rre grad enn i mange andre land. I praksis betyr det evne til \u00e5 h\u00e5ndtere implementering av IKT-l\u00f8sninger i organisasjoner p\u00e5 en bedre m\u00e5te enn i land hvor relasjonene mellom ansatte og ledelse er svakere, og hvor partsforholdet i arbeidslivet er d\u00e5rligere utviklet. Evnen til \u00e5 ta IKT i bruk henger ikke bare sammen med organisatorisk vilje og lyst, men ogs\u00e5 kompetanse. Mye av denne kompetansen utvikles uformelt etter hvert som teknologibruken blir vanligere. Likevel er det all grunn til \u00e5 regne med at samfunn med relativt mange med h\u00f8y utdanning lettere tar i bruk ny teknologi enn samfunn med f\u00e6rre 29\n\n\n\n32 h\u00f8ytutdannede. Empiriske unders\u00f8kelser viser ogs\u00e5 at produktivitetsgevinsten av IKTbruk i n\u00e6ringslivet \u00f8ker n\u00e5r \u00f8kt bruk faller sammen med h\u00f8yere andel h\u00f8yt utdannede i bedriftene (Rybalka, 2008). F\u00e5 land har s\u00e5 stor andel av befolkningen med h\u00f8yere utdanning, jamf\u00f8r Figur Figur 2.10 Andelen av befolkningen mellom 25 og 64 \u00e5r som har oppn\u00e5dd videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring eller h\u00f8yere utdanning Kilde: OECD I Norge har i underkant av 30 prosent av de mellom 25 og 64 \u00e5r fullf\u00f8rt en utdanning p\u00e5 dette niv\u00e5et, og sett i forhold til de nordiske landene er niv\u00e5et klart h\u00f8yere i Norge. 2.4 Nye utfordringer Norge har klart seg bra i den f\u00f8rste fasen av IKT-revolusjonen. Likevel viser diskusjonen s\u00e5 langt at g\u00e5rsdagens seire ikke i seg selv gir grunnlag for ny suksess, bare at seire \u00e5pner muligheter til fortsatt framgang. At verden er inne i en grunnleggende politisk og \u00f8konomisk krise og dermed p\u00e5 vei inn i en nytenkningsperiode, forsterker i seg selv utfordringene. I etterd\u00f8nningen av en krise kan den samfunnsmessige endringskraften \u00f8ke. I tillegg skaper nettopp IKT-ens transformerende kraft i seg selv nye utfordringer for politikk og n\u00e6ringsliv: Mer enn noen gang m\u00e5 Norge som nasjon og enkeltakt\u00f8rer og virksomheter henge med, skape nytt, unng\u00e5 strid og mestre tempo. \u00c5 henge med Den f\u00f8rste utfordringen er \u00e5 kunne oversette innsikter til anvendelser, i alt fra telemedisin til fjernundervisning og veiledning via Internett. De f\u00f8rste laparoskopiske operasjonene der legen er i et annet land enn pasienten, er allerede gjennomf\u00f8rt. Men oversettelsen av innsikter til anvendelser omfatter selvsagt hele spektret fra utvikling av spill (f.eks. Funcom) til s\u00f8kemotorer for mobiltelefoner (f.eks. Opera) eller enklere saksbehandling (f.eks. i byggesaker) eller kjappere beslutningsst\u00f8tte (f.eks. elektronisk legeh\u00e5ndbok). Det b\u00f8r ogs\u00e5 legges til at det er store produktivitets- og effektivitetsgevinster knyttet til mye av den nye integrerte teknologien som laserlesing av 30\n\n33 strekkoder i butikker: Aktivitetene skjer raskere, med f\u00e6rre feil, og det kan knyttes til lagerstyring og automatiserte bestillingsrutiner. \u00c5 skape nytt IKT er en innovasjonsteknologi hver eneste uke tas det nye patenter, og mange av dem f\u00e5r raskt industrielle anvendelser, ofte med store teknologiske og sosiale skift som f\u00f8lge. Google og Facebook og YouTube er eksempler p\u00e5 nettjenester iphone og GPS installert p\u00e5 mobiltelefoner er produkteksempler. Mange bruker Google, YouTube og Facebook men f\u00e5 er forel\u00f8pig p\u00e5 Twitter. I moderne samfunn er innovasjoner og anvendelsene av dem kjerneelementet i mange sosiale prosesser. Al Quaidas aktiviteter bygger p\u00e5 en teologi som er snart halvannet tusen \u00e5r gammel men de bruker teknologier som er halvannet \u00e5r gamle for \u00e5 spre budskapet. Men alle virksomheter er i samme stilling: Ingen kan hvile p\u00e5 sine laurb\u00e6r eller p\u00e5 sine chips. En stor utfordring er derfor \u00e5 utvikle ideene som trengs innenfor alt fra maskinvare til programvare, fra reiseliv til romfart. For innovasjon blir drivverket bak alle andre sosiale prosesser. Ogs\u00e5 i Norge m\u00e5 vi mer og mer leve av v\u00e5rt vett av v\u00e5r evne til \u00e5 utvikle nye tjenester og produkter, til \u00e5 handle med mer oppfinnsomhet og fornuftig. Av alle v\u00e5re ressurser vil trenet fantasi og forstand bli den viktigste. Det gjelder p\u00e5 alle omr\u00e5der fra finansielle tjenester til farmakologiske produkter, fra mikroprosessorer til s\u00f8kemotorer. Ideer blir den grunnleggende kilden til velstand og velferd. Behovet for innovasjonskraft kan v\u00e6re \u00f8kende i etterd\u00f8nningene etter finanskrisen og den p\u00e5f\u00f8lgende real\u00f8konomiske krisen som med fulle har sl\u00e5tt innover verden i Det presset denne krisen skaper i enkeltbedrifter og i nasjoner, vil akselerere endringsog innovasjonsprosesser i sterk grad. Dermed kommer det ikke bare noe godt ut av krisen for mange, men konkurransen mellom bedrifter og nasjoner forsterkes. \u00c5 unng\u00e5 strid Den tredje utfordringen er \u00e5 mestre spenningen mellom den nye basisen og den gamle overbygningen mellom ny teknologi og etablerte sosiale organisasjoner. For vi har alt sett at den nye teknologien skaper nye spenninger, og den uttrykker seg p\u00e5 alle felter, fra personvern til standardisering, fra styring til samarbeid i virksomheter, fra ulikhet og kreativitet til \u00e5 f\u00e5 alle med. Skal vi opprettholde v\u00e5rt grunnleggende likhetsideal og lik rett til utdanning m\u00e5 de digitale nettverkene spenne over klasseskiller og kj\u00f8nnsskiller. Det samme gjelder for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 skillene mellom generasjoner og mellom sm\u00e5 og store bedrifter. Med andre ord: Skal utdanningssystemet spille b\u00e5de en utjevnende og en oppgraderende rolle, er det ikke nok at befolkningen alfabetiseres, den m\u00e5 ogs\u00e5 s\u00e5 \u00e5 si digitaliseres, alts\u00e5 gj\u00f8res til kyndig bruker av de nye IT-nettene som stadig er i utvikling. Og myndighetene kan ikke bare legge vekt p\u00e5 den individuelle bruken av ny teknologi myndighetene kan stille krav om at den skal utformes og standardiseres slik at alle kan ta den i bruk. I stedet for \u00e5 kreve at alle skal kunne bruke nettbank, kan myndighetene kreve at nettbanken utformes slik at alle kan bruke den. Og n\u00e5r kompetanse og alles tilgang er sikret, gjenst\u00e5r behovet for \u00e5 utvikle v\u00e5r evne til sosial samhandling, til \u00e5 utvikle den sosiale kapitalen i v\u00e5re bedrifter og virksomheter, fordi det er her IKT skal anvendes og organisasjoner og prosesser omdannes av de samme menneskene. 31\n\n34 \u00c5 mestre tempo Med bilindustrien kom forestillingen om at man ikke skulle arbeide seg fram til et produkt grensende til det perfekte, men at ethvert produkt var en modell, et ledd i en uendelig rekke av forbedringer. Hver ny \u00e5rsmodell var bedre enn fjor\u00e5rets og skulle helst ha raffinementer bedre enn konkurrentenes. Den samme filosofien ble knesatt i produksjonen av datamaskiner. Men det er allikevel en vesentlig forskjell. Teknologien utvikles s\u00e5 raskt at dersom man ikke skaffer seg en ny maskin etter tre-fire \u00e5r, vil man v\u00e6re utelukket fra bruken av et \u00f8kende antall tjenester. Dette gjelder ikke bare ved \u00abMoores lov\u00bb, som sier at kapasiteten og hastigheten fordobles omtrent annethvert \u00e5r, men ogs\u00e5 at applikasjonene stadig forbedres. Det gjelder de fysiske gjenstandene som har gjennomg\u00e5tt en sprangvis utvikling de f\u00f8rste floppydiskene som ble avl\u00f8st av disketter, som ble avl\u00f8st av DVDer, som ble avl\u00f8st av minnepinner, som ble avl\u00f8st av direkte nedlastning fra nett. Eller sm\u00e5 svart-hvitskjermer som rommet noen linjer tekst, som har utviklet seg til dagens flatskjermer som kan vise bilder og film. Utviklingstrinnene ble markert ikke minst ved \u00e5 knytte tall til versjoner for eksempel Windows 3.1. Det samme gjelder applikasjoner som stadig forbedrede utgaver av Word eller mer virkelighetsn\u00e6re utgaver av nettspill. Og selvsagt er tjenestene utvidet, b\u00e5ndene blitt bredere og nettverkene man kan hekte seg p\u00e5, blitt stadig st\u00f8rre. Alle grenser overskrides i ett sett. Utfordringen for et land som Norge lite, men likevel like godt koblet p\u00e5 som hvilket som helst annet er dette: Kan vi makte \u00e5 henge med i svingene? Eller om ikke i alle svingene (Vi m\u00e5 g\u00e5 ut fra at andre vil lage det meste av det vi vil bruke\\!), s\u00e5 kan vi i alle fall makte \u00e5 henge med i noen svinger? Hvilke skal de i s\u00e5 fall v\u00e6re, og hvem skal bestemme bedriftene eller det offentlige? Og hva med hvem som skal ha ansvar for selve konteksten, infrastrukturen alt fra kabler til lovgivning? N\u00e5r vi n\u00e5 vender oss til noen framtidsbilder, er det for \u00e5 skissere ulike veier utviklingen kan ta og \u00e5 identifisere strategier og valg som kan p\u00e5virkes. 32\n\n35 3 P\u00e5 vei inn i det ukjente 3.1 \u00c5 forst\u00e5 framtiden\\! IKTs betydning for samfunnsutviklingen handler f\u00f8rst og fremst om hvordan IKT som infrastruktur p\u00e5virker utviklingen. Det er IKTs betydning for samfunnet som helhet som st\u00e5r i fokus i denne fortellingen. N\u00e5r vi skal reise inn i framtiden, er det viktig \u00e5 vite hva som ligger fast, og \u00e5 forst\u00e5 hva som er de grunnleggende usikkerhetene knyttet til hvordan samfunnet vil utvikle seg. Til tross for den voksende \u00f8konomiske krisen vil globaliseringen med all sannsynlighet fortsette. Konkurranse over landegrensene vil legge et produktivitetspress p\u00e5 norsk \u00f8konomi. Vi kan ogs\u00e5 forutsette at Norge, med sin oljeformue, vil v\u00e6re blant de rikeste landene i verden i mange \u00e5r framover. I tillegg kan vi ganske sikkert legge til grunn at den teknologiske utviklingen vil fortsette. IKT vil bli en selvf\u00f8lgelig del av de fleste produkter og av nesten all produksjon i framtiden. Men ogs\u00e5 utfordringene knyttet til milj\u00f8 vil med sikkerhet vokse. Det kan f\u00e5 betydning for hvordan v\u00e5r olje- og gassformue kan brukes. V\u00e5r evne til \u00e5 h\u00e5ndtere milj\u00f8problemene vil v\u00e6re en n\u00f8kkel til framtidens utfordringer. Selv om mange utviklingstrekk ligger fast, byr framtiden ogs\u00e5 p\u00e5 viktige sp\u00f8rsm\u00e5l hvor utfallet er sv\u00e6rt usikkert. Hvilke verdier vil v\u00e6re viktige de neste ti\u00e5rene blant folk flest, i n\u00e6ringsliv og i politikken? Hva vektlegger morgendagens nordmenn? Hva vektlegger andre lands innbyggere? Hvilke rammebetingelser opptar innbyggere og bedrifter mest i \u00e5rene som kommer? Mangel p\u00e5 tid, rent milj\u00f8, regler for nettbruk, innvandring, trygdeutbetalinger? I motsetning til prognoser, som gir et bilde av den mest sannsynlige framtiden, og visjoner, som gir oss et bilde av den framtiden vi \u00f8nsker oss, pr\u00f8ver scenarier \u00e5 h\u00e5ndtere alle sm\u00e5 og store usikkerheter p\u00e5 en strukturert m\u00e5te. Selve scenariene er ulike fortellinger om framtiden som til sammen gj\u00f8r oss bedre rustet til \u00e5 forst\u00e5 hva som kan skje. Scenarier er ulike fortellinger som kaster lys over veivalg og beslutninger vi st\u00e5r overfor i dag. Gode scenarier er ikke sannsp\u00e5dde. Det er heller ikke slik at ett scenario n\u00f8dvendigvis er godt, mens et annet er d\u00e5rlig. Hvert scenario skal vise ulike alternativer og utfordringer og skal spenne ut et mulighetsrom for hva som kan skje. Scenariene er gode hvis de provoserer oss til \u00e5 tenke fruktbart og nytt om de utfordringene vi m\u00e5 ta stilling til akkurat n\u00e5 eller i n\u00e6r framtid. 3.2 De grunnleggende usikkerhetene For \u00e5 forst\u00e5 framtiden er det n\u00f8dvendig \u00e5 forst\u00e5 hva som er de grunnleggende usikkerhetene for utviklingen p\u00e5 de omr\u00e5dene som er viktige for oss. Noen trender og drivkrefter er viktige, andre mindre viktige. Noen er sikre, andre usikre. De mest interessante drivkreftene for ulike scenarier er de som b\u00e5de er viktige og usikre. Det betyr at de er avgj\u00f8rende for hvordan utviklingen vil g\u00e5, samtidig som vi ikke kjenner utfallet av dem. I tillegg m\u00e5 de selvsagt v\u00e6re relevante for de problemstillingene det er naturlig \u00e5 dr\u00f8fte. 33\n\n\n\n37 Figur 3.1 Scenariokrysset I hvert av de fire hj\u00f8rnene spiller det seg ut fire forskjellige scenarier. Vi har kalt de fire scenariene Hundre blomster, Uten en tr\u00e5d, Styrke i velferd og Skole i spill. 35\n\n38 Figur 3.2 Fire scenarier Risikoaksepterende Hundre blomster Uten en tr\u00e5d Individ foran fellesskap Felleskap foran individ Skole i spill Styrke i velferd Noen viktige valg som ligger bak scenariene: Trygghetss\u00f8kende 0 Hundre blomster: Her er det n\u00e6ringslivet som tar risiko og griper sjansen. Samfunnet legger til rette for utfoldelse av kreativitet og satser i stor grad p\u00e5 private l\u00f8sninger. Uten en tr\u00e5d: Her satser myndighetene friskt med stor fallh\u00f8yde. Betydelige samfunnsendringer settes i verk for \u00e5 sikre Norges framtidige posisjon. Styrke i velferd: Her tar myndighetene grep for \u00e5 sikre velferden for alle. Ved \u00e5 satse p\u00e5 de svake vender samfunnet et problemomr\u00e5de til en vekstn\u00e6ring med teknologisk styrke. Skole i spill: Her gis hver enkelt mulighet til \u00e5 bygge kompetanse for framtiden. Gjennom \u00e5 satse p\u00e5 utdanning og nye l\u00e6ringsformer mobiliserer Norge en ny generasjon med kloke hoder. 36\n\n\n40 4.1 Reiseliv med ringvirkninger Hvert \u00e5r reiser n\u00e6rmere fem millioner mennesker til Norge for \u00e5 finne sitt ferieparadis. Dette har gitt livskraftige lokalsamfunn der mange trodde det var umulig \u00e5 livn\u00e6re seg. Kollektivtransporten i landet er godt utbygget, og norske museer har flere ganger vunnet priser for innovative utstillinger. Multimedia og spill er tatt i bruk p\u00e5 nye m\u00e5ter for \u00e5 vise Norges kunst, kultur og natur til turistene som kommer for \u00e5 oppleve Norge. Bergen by ligger som et nav i det norske reiselivsnettet. Bedriften EventConnect leverer en internettjeneste som blir rangert som verdens beste innenfor reiseliv. Den har gjort Norge til et av de letteste landene \u00e5 ta seg fram i for reisende og er i ferd med \u00e5 samle hele reiselivet i Norge. Den som vil planlegge en reise i Norge, f\u00e5r i dag tilgang til all n\u00f8dvendig informasjon hos EventConnect. B\u00e5de transport, ogs\u00e5 lokaltransport, overnatting og alle typer underholdnings- og aktivitetstilbud kan automatisk skreddersys for den reisende. EventConnect har lyktes p\u00e5 to sentrale felter. Det ene er \u00e5 skape klare og relevante s\u00f8k ut fra typologisk historikk og individuelle profiler for den som skal ut \u00e5 reise. Det andre er \u00e5 sikre at all relevant markedsinformasjon fra ulike tilbydere er tilgjengelig p\u00e5 ett sted. Alle produkter som bestilles gjennom EventConnect, er garantert til beste pris innenfor \u00f8nskede kategorier. Det er ikke mulig \u00e5 ringe hotellet og f\u00e5 et billigere rom med samme standard. Denne formelen har klart \u00e5 skape et teknologisk samarbeid innenfor en n\u00e6ring best\u00e5ende av en rekke sm\u00e5 og store tilbydere av reiselivs- og underholdningstjenester i hele landet. Slik har det blitt mulig \u00e5 skape en effektiv global ettersp\u00f8rsel etter spesielle og vanligvis utilgjengelige reiselivsprodukter som bare selges i sm\u00e5 volumer. Figur 4.1 Overnattinger i Norge. Hoteller og andre overnattingsbedrifter med 20 eller flere senger. Fra og med 2020 er ogs\u00e5 mindre overnattingssteder tatt med i statistikken. De som reiser til Bergen, lander p\u00e5 Flesland flyplass. Flyplassen er helt sentral for flyselskapet Norwegian, som tidlig gikk inn i reiselivssamarbeidet rundt EventConnect. Norwegian har valgt \u00e5 utvikle Flesland som sin \u00abHUB\u00bb for interkontinentale flygninger 38\n\n41 til \u00f8stkysten av USA og flyr direkte til en rekke destinasjoner i Europa. Lite trafikk i luftrommet gj\u00f8r Bergen til en billig og effektiv transittplass i billigsegmentet. Dette skaper nye muligheter for n\u00e6ringslivet i vest, som endelig kan konkurrere med Osloregionen om tilgjengelighet til europeiske og amerikanske storbyer. Infrastrukturen i Norge er god. God utbygging av vei og bane, nett for optisk og tr\u00e5dl\u00f8s kommunikasjon og rik tilgang p\u00e5 energi og rent vann gj\u00f8r det enkelt \u00e5 satse p\u00e5 n\u00e6ringsutvikling over hele landet. Veksten i reiselivsbransjen har gjort det mulig og n\u00f8dvendig \u00e5 sikre en godt integrert offentlig kommunikasjon med hyppige avganger. Norge i 2025 er et samfunn der bedrifter og gr\u00fcndere setter mye inn p\u00e5 \u00e5 skape framtidens l\u00f8sninger. Noen lykkes, andre g\u00e5r under. Stadig melder Dagens N\u00e6ringsliv om virksomheter som selges ut av landet. Men spisskompetansen flytter ikke. L\u00f8nningene er h\u00f8yere i Norge, og jobbene er attraktive. Veksten i reiselivsbransjen har generert nye muligheter ogs\u00e5 for andre bransjer. I enkelte deler av landet er det dannet teknologiklynger som gir vekst til sm\u00e5 og store selskaper, b\u00e5de norske og utenlandskeide. Et eksempel p\u00e5 dette er veksten i spillutviklingsmilj\u00f8et i Oslo. Mange av de norske museene har hatt stor glede av dette milj\u00f8et. Her m\u00f8tes reiseliv og ungdomskultur p\u00e5 en fruktbar m\u00e5te. Spillteknologien har vist seg \u00e5 v\u00e6re et godt redskap for \u00e5 utvikle og levendegj\u00f8re kulturen og kunnskapen som er samlet i museene. De har n\u00e5 kraftig vekst i bes\u00f8kstallene, ikke minst p\u00e5 grunn av det integrerte reiselivssamarbeidet EventConnect har skapt. Norge har en liten, men viktig softwaren\u00e6ring som utvikler seg i samspill med andre n\u00e6ringer. Offentlig sektor har i samarbeid med private n\u00e6ringer utviklet en plattform som gj\u00f8r elektronisk kommunikasjon sv\u00e6rt enkel. Fra en lommeterminal kan du raskt logge deg inn og f\u00e5 oversikt over dine ulike tjenester, som bank, medlemskap i bokklubb og idrettslag, eller st\u00f8rrelsen p\u00e5 neste trygdeutbetaling. Du kan ogs\u00e5 legge inn din mening om offentlige dokumenter som er lagt ut p\u00e5 h\u00f8ring, f\u00f8r regjering og Storting skal fatte beslutninger. Selv om kommunikasjonen mellom det offentlige og brukerne av tjenester er bra, er det mange som klager p\u00e5 manglende kommunikasjon mellom offentlige etater. Lommeterminalen minner deg stadig p\u00e5 at du m\u00e5 legge inn ny informasjon og opplysninger som strengt tatt finnes hos det offentlige fra f\u00f8r. P\u00e5 grunn av personvernet har etatene i sv\u00e6rt liten grad lov til \u00e5 bruke data fra hverandre. Ikke alle har ressurser og kapital til \u00e5 lykkes. Langs fortauene i Oslo kan man stadig oftere se mennesker som ikke har f\u00e5tt del i velferden. Velferdstilbudet i enkelte kommuner er ikke tilfredsstillende. Der mangler det arbeidskraft og kompetanse, og uten hjelp fra sentrale myndigheter har flere kommuner mislyktes i \u00e5 ta i bruk IKT for \u00e5 effektivisere de kommunale tjenestene. \u00abDette er ikke det bildet vi vil vise turistene\u00bb, uttalte en hotelleier med \u00e5pent skjortebryst. \u00abDet hjelper ikke at logistikken er best i verden, hvis det er fattigdom vi har \u00e5 vise fram.\u00bb 4.2 Hvordan kom vi dit? Utviklingen av Norge i dette scenariet er preget av n\u00e6ringslivets risikovillighet og samarbeidsevne. Det gir et blomstrende reiseliv med ringvirkninger for en rekke andre n\u00e6ringer. N\u00e6ringslivet s\u00f8kte nye muligheter i kj\u00f8lvannet av den store finanskrisen f\u00f8r Krisen skapte rom for flere akt\u00f8rer med nye ideer, og bruk av effektive IKTl\u00f8sninger ble en del av den nye veksten. Norsk n\u00e6ringsliv dro fordeler av tilliten mellom partene i arbeidslivet, og krisen styrket \u00f8nsket om \u00e5 gj\u00f8re felles l\u00f8ft for \u00e5 f\u00e5 Norge p\u00e5 fote igjen. Selv om risikovillighet og individorientering har v\u00e6rt viktig for 39\n\n43 valgkampen \u00e5ret etter lovet den bl\u00e5gr\u00f8nne alliansen at IKT-politikken skulle legges om og beslutningene desentraliseres. Etter regjeringsskiftet i 2013 gjorde den nye regjeringen helomvending i IKT-politikken og la om fra sentralisering til desentralisering. Beslutninger om IKT i offentlige virksomheter skulle n\u00e5 (igjen) tas p\u00e5 et lavere niv\u00e5, og samordning skulle skje gjennom frivillig etatssamarbeid. Tanken var at dette ville \u00e5pne for st\u00f8rre konkurranse om ulike l\u00f8sninger, og at ansvaret for valg av l\u00f8sninger ville knyttes til de etatene som selv skulle bruke og drifte informasjonssystemene. Samtidig holdt regjeringen fram personvernet som et argument mot videre integrering av offentlige dataregistre. Samkj\u00f8ring av registre med informasjon samlet inn fra mange ulike etater skapte et personvernproblem. Det viste seg vanskelig \u00e5 sikre avgrenset tilgang til informasjon for ulike brukergrupper. Regjeringen mente derfor at personvernet ble lettere \u00e5 ivareta dersom hver etat fikk et selvstendig ansvar for \u00e5 sikre tilgangen til sine data. Staten legger til rette for mer konkurranse Selv om Norge etter hvert kom ut av den \u00f8konomiske krisen og fikk en positiv \u00f8konomisk utvikling, m\u00f8tte landet sterk konkurranse b\u00e5de fra Europa og land i Asia. Regjeringen satset p\u00e5 \u00e5 m\u00f8te globaliseringen ved \u00e5 styrke konkurransen og utviklingen av IKT-mangfold b\u00e5de innenfor det offentlige og i det norske samfunnet for \u00f8vrig. \u00d8kt konkurranse skulle b\u00e5de stimulere virksomhetene til \u00e5 ta i bruk den siste og beste teknologien og samtidig skape grunnlag for utvikling og oppfinnsomhet blant leverand\u00f8rer av software og IKT-baserte tjenester. Gjennom \u00e5 ligge i front skulle Norge klare \u00e5 opprettholde produktivitetsveksten, mente regjeringen. Staten ga fortsatt st\u00f8tte til forskning, men la seg i liten grad opp i prioriteringer. Forskningsr\u00e5det hadde et program rettet inn mot softwareutvikling, men ellers var forskningsst\u00f8tten rettet inn mot teknologiutvikling og innovasjon generelt. Forskningssamarbeid mellom offentlige utdanningsinstitusjoner og private akt\u00f8rer ble stimulert, og innenfor enkelte sektorer, som havbruk, utviklet Norge seg til \u00e5 bli best i verden. Likevel klaget flere p\u00e5 manglende statlig koordinering av forskningen. Humanistiske fag f\u00f8lte de ble stilt i skyggen av teknologifagene, og pekte p\u00e5 behovet for \u00e5 intensivere studiene av de kulturelle endringene som fulgte med den store turistveksten. Selektiv innvandring gir mangel p\u00e5 arbeidskraft Med et risikovillig og individorientert milj\u00f8 lyktes Norge i \u00e5 tiltrekke seg h\u00f8yt utdannet kompetanse fra utlandet. Dette var helt n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne holde p\u00e5 kompetanse som sikret forskning og utvikling i Norge. Her la staten til rette for egne rekrutteringsprogrammer fra asiatiske land i samarbeid med norske universiteter. Norge hentet b\u00e5de studenter og h\u00f8yt utdannet arbeidskraft fra utlandet. Veksten i tjenesteytende n\u00e6ringer knyttet til turismen skapte imidlertid ogs\u00e5 et stort behov for fagl\u00e6rt og ufagl\u00e6rt arbeidskraft. Her satte en restriktiv innvandringspolitikk begrensninger p\u00e5 tilgangen til arbeidskraft. Vekstbedriftene s\u00f8kte etter arbeidskraft b\u00e5de i utlandet og i distrikter i Norge der tilbudet av arbeidsplasser var lite. Men mangelen p\u00e5 arbeidskraft ble et voksende problem i de fleste sektorene. De arbeidstakerne som kom fra utlandet, ble godt mottatt i norske kommuner, som etter beste evne fors\u00f8kte \u00e5 legge forholdene til rette for fast bosetting og arbeid ogs\u00e5 til familiemedlemmer. 41\n\n44 Oljeformue til velferd og pensjoner Oljen fortsatte \u00e5 gi Norge store inntekter. Dette gjorde det mulig for det offentlige \u00e5 opprettholde den offentlige velferden p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5 til tross for den \u00f8konomiske krisen. Her var imidlertid utfordringene store. For \u00e5 sikre omstillingsevnen innenfor helse- og omsorgssektoren la staten opp til en desentralisert beslutningsstruktur. Staten ga helseforetakene og kommunene stor frihet til selv \u00e5 utforme og utvikle tjenestetilbudet og samarbeide med private akt\u00f8rer. Dette skapte en \u00f8kende konkurranse mellom helseforetakene etter hvert som mer og mer av finansieringen ble basert p\u00e5 stykkpris. Ved de store sykehusene f\u00f8rte dette til \u00f8kte investeringer i ny teknologi og et godt behandlingstilbud, men flere av de sm\u00e5 sykehusene ble tvunget til \u00e5 legge ned. Investeringer i avansert helseteknologi ga en sentraliseringseffekt i sykehussektoren. Et overforbruk av enkelte behandlinger og generelt st\u00f8rre ettersp\u00f8rsel etter helsetjenester f\u00f8rte til kraftig kostnadsvekst i helsesektoren. For \u00e5 dempe de offentlige utgiftene til helse og omsorg ble pensjonister p\u00e5lagt \u00e5 betale \u00f8kte egenandeler. Dette kanaliserte deler av den individuelle pensjonsrikdommen tilbake til offentlige velferdstiltak. \u00abDen store velferdsdebatten\u00bb F\u00f8r valget i 2021 lanserte den r\u00f8dgule opposisjonen p\u00e5 Stortinget det de kalte den store velferdsdebatten. Selv om Norge har hatt stor \u00f8konomisk vekst, og mange bedrifter blomstrer b\u00e5de i byer og distrikter, er det mange som faller utenfor. Velferden er ikke for alle, hevdet opposisjonspartiene. Innenfor eldreomsorgen har kommunene slitt med \u00e5 f\u00e5 tak i nok arbeidskraft. Innvandringen av ufagl\u00e6rt arbeidskraft har v\u00e6rt begrenset. I tillegg har den private servicesektoren hatt stor ettersp\u00f8rsel etter arbeidskraft etter hvert som reiselivsbransjen har vokst. I noen kommuner f\u00f8rte mangelen p\u00e5 arbeidskraft til at kommunen satset p\u00e5 IKT for \u00e5 klare \u00e5 l\u00f8se pleie- og omsorgsoppgavene med mindre arbeidskraft. Her har smarthusteknologi og styringssystemer gjort det mulig for eldre \u00e5 bli boende hjemme lenger, og bemanningen ved pleiehjem har blitt redusert mange steder ved at pasientene overv\u00e5kes elektronisk og hjelpes med automatiske tjenester der det er mulig. De sosiale milj\u00f8tiltakene ved pleiehjem er mange steder overtatt av frivillige organisasjoner som driver arbeidsmarkedstiltak for eldre arbeidss\u00f8kere som er st\u00f8tt ut av arbeidslivet, men fortsatt ikke har n\u00e5dd pensjonsalderen p\u00e5 70 \u00e5r. I byene tilbyr private akt\u00f8rer i \u00f8kende grad velferdstjenester til dem som kan betale tillegg til de offentlige tilskuddene. I en rekke kommuner har imidlertid velferdstilbudet blitt svekket. Regjeringen har verken lagt vekt p\u00e5 nasjonal koordinering eller p\u00e5 \u00e5 utjevne forskjeller i tjenestetilbud mellom kommunene. Derimot har regjeringen oppfordret kommunene til kreativitet og til \u00e5 foreta egne prioriteringer. Det har gitt gode tilbud i kommuner med mye ressurser og i kommuner som har valgt \u00e5 samarbeide. Men mange kommuner har ikke klart \u00e5 holde tritt, og Norge er p\u00e5 mange m\u00e5ter blitt delt i to, med velferdskommuner p\u00e5 ene siden og fattigkommuner p\u00e5 den andre. Den bl\u00e5gr\u00f8nne regjeringen kom svekket ut av stortingsvalget i 2021, men kunne likevel bli sittende. Oljepengene burde ikke brukes p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke antallet ansatte innenfor velferdstjenestene, mente regjeringen og ville fortsette sin politikk. \u00abRegjeringen vil fortsette \u00e5 legge til rette for vekst og utvikling i n\u00e6ringslivet\u00bb, het det i trontalen, \u00abdet er realkapitalen som skal skape framtidens velferd.\u00bb 42\n\n45 Bykultur og tettstedutvikling Grunnlaget for reiselivsveksten i Norge er skapt gjennom satsing p\u00e5 konkurranse og kreativitet. Det er entrepren\u00f8renes tid, med vinnersjanse for den som t\u00f8r ta risiko. De som vandrer gatelangs i Oslo, f\u00f8ler at byen har blitt internasjonal. Der syder og koker det p\u00e5 varme sommerdager, og sm\u00e5 kafeer og spisesteder byr p\u00e5 mat fra de fleste steder p\u00e5 kloden. Utvalget av mat gjenspeiler at befolkningen har vokst med innflytting fra mange land. Samtidig har den store str\u00f8mmen av turister gjort sitt for \u00e5 sette preg p\u00e5 gatebildet. Norge har vist stor fleksibilitet som vertskap og har bygget p\u00e5 den internasjonale bykulturen for \u00e5 h\u00e5ndtere m\u00f8tet mellom mange kulturer. Det er bruken av IKT og organiseringen av n\u00e6ringsvirksomhet innenfor og rundt reiselivet som har gitt retning til mye av den sosiale utviklingen i Norge. Byene har vokst, men fraflyttingen fra distriktene ble mindre enn mange fryktet da de statlige st\u00f8tteordningene til jordbruket gradvis ble redusert. I mange omr\u00e5der har tettstedene vokst i takt med turiststr\u00f8mmen. Ny virksomhet er kommet i gang, og n\u00e6ringslivet i distriktene nyter godt av den oppgraderte infrastrukturen og de gode kommunikasjonsmulighetene. 4.3 \u00d8kte sosiale forskjeller Norge h\u00f8ster kritikk fra nabolandet H\u00f8sten 2024 laget Sveriges Televisjon (SVT) en serie om norsk \u00f8konomisk og politisk utvikling: \u00abDet norska under til vilket pris?\u00bb Serien rettet oppmerksomheten mot den sterke veksten i norsk \u00f8konomi, hvordan Norge hadde klart \u00e5 legge til rette for en blomstrende n\u00e6ringsutvikling, og hvordan Norge var blitt et av de mest popul\u00e6re ferielandene i Europa. Framgangen hadde likevel en h\u00f8y pris, framholdt reportasjen. Ett ankepunkt mot Norge var innvandringspolitikken. Den innovasjonsrettede og teknologibaserte industrien i Norge krevde stor tilgang p\u00e5 kompetanse. Her stakk Norge av med de beste, godt hjulpet av en selektiv innvandringspolitikk. Flere land i Europa mente Norge la opp til en unfair konkurranse, som gikk ut over b\u00e5de naboland og utviklingsland. Den selektive innvandringspolitikken skapte imidlertid ogs\u00e5 problemer for Norge selv. I offentlig sektor var det stor mangel p\u00e5 arbeidskraft og lite ressurser til offentlig omsorg. I mange kommuner var omsorgstilbudet sv\u00e6rt d\u00e5rlig, mente SVTs reportere, og lommeboken ble ofte avgj\u00f8rende for \u00e5 f\u00e5 et godt helsetilbud. Til tross for den gode \u00f8konomiske utviklingen og utviklingen av ny avansert teknologi lyktes ikke det offentlige \u00e5 sikre den nasjonale fordelingen og lik tilgang til godene. Norge var ogs\u00e5 blitt et annet samfunn kulturelt sett, viste reportasjen. Nordmenn aksepterte i st\u00f8rre grad sosiale og \u00f8konomiske forskjeller, og viljen til \u00e5 yte for fellesskapet var ikke lenger s\u00e5 framtredende i norsk politikk. I de store byene var fattigdommen synlig, og ikke sjelden stakk b\u00e5de barn og gamle en h\u00e5nd fram og tigget penger. Var dette et rikt samfunn verdig, spurte den svenske reportasjen. 43\n\n47 5.1 P\u00e5 nett i urbane samfunn Folk vil bo i byene der de lett f\u00e5r dekket sine behov. I byen kan vi b\u00e5de underholdes og arbeide effektivt og bekvemt. Tilgangen til verden er bare et tastetrykk unna, uansett hvilken offentlig plass eller bygning vi bes\u00f8ker. Det er byliv folk \u00f8nsker. Det er i byene folk kan realisere sin nysgjerrighet, eksperimentere og f\u00e5 utl\u00f8p for sin trang til \u00e5 pr\u00f8ve ut teknologiske nyvinninger. Det norske samfunnet er i 2025 preget av bybebyggelse. I Oslo-omr\u00e5det dominerer naturligvis hovedstaden, men ogs\u00e5 en rekke sm\u00e5byer fra Mj\u00f8s-omr\u00e5det og s\u00f8rover p\u00e5 begge sider av Oslofjorden er blitt attraktive steder \u00e5 bo takket v\u00e6re den nasjonale storsatsingen p\u00e5 h\u00f8yhastighets Intercity-baner som ble bygget i perioden I realiteten er n\u00e5 alle sm\u00e5byene i Oslo-regionen bundet sammen til en eneste storbyregion. To tredjedeler av Norges befolkning bor n\u00e5 i denne regionen. Trivselen er stor. Figur 5.1 Den kompakte Oslo-regionen Kilde: Econ P\u00f6yry I den nye storbyregionen g\u00e5r det fint an \u00e5 bo i Larvik, Lillehammer eller Fredrikstad og samtidig jobbe i Oslo. Tr\u00e5dl\u00f8s kommunikasjon og avansert teknologi gj\u00f8r at vi kan v\u00e6re i kontakt hele tiden, uansett. Og m\u00e5 man m\u00f8te opp personlig hos sjefen eller hos en kunde, er det aldri mer enn en time inn til kontoret. Om bord p\u00e5 toget er du selvf\u00f8lgelig 100 prosent p\u00e5 nett, hele tiden. Infrastrukturen er godt utbygget. I hovedstaden knytter et nett av bybaner bydelene sammen. Det tar sjelden mer enn 5 10 minutter \u00e5 forflytte seg fra en bydel til en annen Aker Brygge til Alnabru g\u00e5r unna p\u00e5 7,5 minutter. Men det viktigste for de fleste er informasjons- og kommunikasjonsteknologien som n\u00e5 preger hverdagen. Oslo-regionen og de store byene har f\u00e5tt en tr\u00e5dl\u00f8s infrastruktur uten sidestykke. Det nye supersterke tr\u00e5dl\u00f8se nettet \u00abSuper-V\u00bb har en hastighet og kapasitet som verden aldri tidligere har sett. Nettet ble rullet ut i Det er avanserte terminaler overalt, som folk kan bruke i kombinasjon med sine h\u00e5ndholdte terminaler. Super-V-nettet er bygget ut i alle de st\u00f8rre byene, men er dessverre ikke tilgjengelig for dem som bor i grisgrendte str\u00f8k. Dette gj\u00f8r at mange tjenester ikke er tilgjengelige 45\n\n\n\n\n51 tilsvarende omfang, b\u00e5de av teknologiske og kostnadsmessige hensyn. Stortinget aksepterte at det var \u00f8konomisk uforsvarlig og ikke minst teknisk umulig \u00e5 etablere likeverdige tilbud uansett befolkningstetthet og topografi. Den nye store infrastrukturog teknologisatsingen satte i enda st\u00f8rre grad byene og effektiv byutvikling i fokus. Figur 5.2 Antall sysselsatte i ulike fylker \u00e5r 2010 og Blikk utenfra: \u00abDet Norske Underet en h\u00f8yteknologisk stat\u00bb Det singaporske mediehuset som utgir The Straits Times, sendte vinteren 2024 et research-team for \u00e5 finne ut av \u00abdet norske underet\u00bb, som utviklingen i Norge ofte ble kalt i utlandet. Singapore hadde ved \u00e5rtusenskiftet status som verdens mest velplanlagte, effektive og h\u00f8yteknologiske stat og var for Norge blitt et forbilde p\u00e5 en vellykket byplanlegging og en m\u00e5lrettet n\u00e6ringspolitikk. I 2025 opplever mange singaporere seg forbig\u00e5tt av ja, nettopp Norge. Medieteamets oppgave var \u00e5 finne ut hvordan Norge hadde f\u00e5tt dette til. 49\n\n52 Etter flere uker med grundig research, intervjuer med politikere og n\u00e6ringslivsledere og granskning av forskningsrapporter og analyser reiste teamet noe skuffet og sluk\u00f8ret hjem. De hadde ikke klart \u00e5 avsl\u00f8re noen norsk mirakelkur. En kjent samfunnsforsker uttalte i et av intervjuene i programserien om Norge: - Norge har ikke gjort s\u00e6rlig annet enn hva dere gjorde i Singapore i og 1990-\u00e5rene: Vi satte samfunnets behov foran individenes, satset tungt p\u00e5 felleskapsl\u00f8sninger, bygget ut en effektiv transportinfrastruktur i byene og satset tungt p\u00e5 kompetanse og teknologiske l\u00f8sninger. For \u00e5 f\u00e5 dette til m\u00e5tte vi f\u00e5 til et n\u00e6rt samarbeid mellom staten og det private n\u00e6ringslivet. Dessuten m\u00e5tte vi ofre v\u00e5r distriktspolitiske tradisjon. Vi m\u00e5tte tenke helt nytt, samtidig som vi bygget p\u00e5 noe av det beste i norsk samarbeidstradisjon. 50\n\n53 6 Styrke i velferd N\u00f8kkelord: Fortellingens hovedtema: Myndighetene: Teknologiens rolle: St\u00f8rste utfordring: Felleskap, trygghet, inkludering, full sysselsetting Hvordan en m\u00e5lrettet strategi for utvikling og implementering av velferdsteknologi og hjelpemidler har spilt en avgj\u00f8rende rolle for \u00e5 sikre full sysselsetting og en effektiv pleie- og omsorgssektor Satser p\u00e5 teknologi for \u00e5 fremme velferd IKT har en n\u00f8kkelrolle som hjelpemiddel og inngangsport. Forskningen er rettet mot utviklingen av software og bruk av teknologi for \u00e5 skape integrering. Velferdsmonster truer personvernet, og en fundamental arbeidslinje har svekket levek\u00e5rene for grupper med omfattende kroniske helseplager. Dette er historien om et Norge hvor IKT er tatt i bruk for \u00e5 fremme kollektive velferdsform\u00e5l. Teknologi gj\u00f8r det mulig for nesten alle \u00e5 mestre arbeidslivet n\u00e5r forholdene legges til rette. Satsing p\u00e5 velferd og inkludering gjennom bruk av IKT er med p\u00e5 \u00e5 gi alle frihet til et selvstendig liv og en egen jobb. Norge er blitt en viktig akt\u00f8r innenfor utvikling og eksport av teknologi og l\u00f8sninger innenfor velferdsnisjen. I dette samfunnet er det ikke rom for gratispassasjerer. Alle m\u00e5 bidra til fellesskapet ved \u00e5 arbeide. Risikoaksepterende Individ foran fellesskap Felleskap foran individ Styrke i velferd Trygghetss\u00f8kende 51\n\n54 6.1 IKT som d\u00f8r\u00e5pner for \u00f8kt yrkesdeltakelse I februar 2025 holdes en stor OECD-konferanse i Troms\u00f8 om inkluderende arbeidsliv. Flere land deltar med representanter p\u00e5 ministerniv\u00e5. Norge er valgt som vertsnasjon fordi vi har hatt stor suksess med \u00e5 f\u00e5 utsatte grupper inn p\u00e5 arbeidsmarkedet og \u00f8ke sysselsettingen i hele befolkningen. Dette har gjort Norge til modell for mange land som st\u00e5r overfor en eldreb\u00f8lge. Et av \u00e5pningsforedragene p\u00e5 konferansen holdes av Kari K\u00e5rvik, direkt\u00f8r i selskapet FunkIT. Hun forteller om Norges satsing p\u00e5 arbeidsevnevurdering og oppf\u00f8lging av yrkeshemmede og trekker fram to forhold hun mener har hatt betydning for at s\u00e5 mange yrkeshemmede har kommet i arbeid. Det ene er antidiskrimineringslovgivningen, det andre er statens m\u00e5lrettede satsing p\u00e5 forskning og utvikling knyttet til IKT med velferdsform\u00e5l og tilrettelegging for et selvstendig liv. Direkt\u00f8r Kari K\u00e5rvik viser til sine personlige erfaringer som synshemmet for \u00e5 illustrere betydningen av en sterk antidiskrimineringslovgivning. Lovgivningen stiller for eksempel krav til at all IKT som tas i bruk p\u00e5 offentlige arenaer, skal ha en universell utforming som sikrer tilgjengelighet for alle. Loven sl\u00e5r ogs\u00e5 fast at det er diskriminering dersom ikke det fysiske milj\u00f8et er utformet slik at blinde kan ta seg fram p\u00e5 linje med andre. K\u00e5rvik sier at dette har v\u00e6rt viktig for hennes mulighet til \u00e5 fungere som direkt\u00f8r i et stort selskap. FunkIT er en bedrift som jobber med integrasjon i arbeidslivet, og er del av en nisje innenfor IKT-n\u00e6ringen som er i vekst. FunkIT er ledende p\u00e5 bruk av teknologi for \u00e5 tilpasse arbeidssituasjonen slik at mennesker med ulike yrkeshemninger kan g\u00e5 ut i jobb. Selskapets spesialitet er arbeidsevnevurderinger som grunnlag for skreddersydde IKT-l\u00f8sninger p\u00e5 arbeidsplassen. I dette arbeidet analyserer de hvilken arbeidsevne hver enkelt klient vil f\u00e5 dersom arbeidsforholdene legges til rette med riktig bruk av teknologi. FunkIT s\u00f8ker deretter opp eksisterende teknologi eller utformer skreddersydde bestillinger p\u00e5 teknologiske l\u00f8sninger som kan dekke brukerens behov. P\u00e5 denne m\u00e5ten brukes arbeidsevnevurderingene som grunnlag for innovasjon av nye IKT-hjelpemidler. FunkIT har patent p\u00e5 en rekke IKT-hjelpemidler i arbeidslivet som er etterspurt p\u00e5 det internasjonale markedet. Den \u00f8kte ettersp\u00f8rselen etter teknologisk avanserte hjelpemidler har gjort norsk industri og norske leverand\u00f8rer til viktige akt\u00f8rer internasjonalt. En av de n\u00e6re samarbeidspartnerne til FunkIT er C-tail, Centre for Technology and Independent Living. Dette senteret har ogs\u00e5 stand p\u00e5 OECD-konferansen i Troms\u00f8. Senteret er lokalisert i Troms\u00f8 og er et sterkt internasjonalt kompetansemilj\u00f8 innen universell utforming, selvstendig liv-teknologi og IKT-hjelpmidler i arbeidslivet. Senteret har en internasjonalt anerkjent FOU-avdeling og virker som en motor for flere private IKT-bedrifter som har spesialisert seg p\u00e5 omsorgsteknologi, IKT-hjelpemidler og konsulenttjenester innenfor universell utforming av IKT. Ved senteret er det en rekke internasjonale forskere som har bygget opp et stort globalt nettverk. Statens velferdssatsing har gitt full dekning av barnehager og heldagsskole. Kontantst\u00f8tte er et ord de fleste har glemt. Det er lagt stor vekt p\u00e5 \u00e5 gi barn og unge et tilbud som gj\u00f8r det mulig for to foreldre \u00e5 jobbe. Sikkerhet og informasjon er prioritert. 52\n\n\n\n55 Alle foreldre kan f\u00f8lge barnas aktivitet i barnehagen fra kamerabilder formidlet til sikre internettsider. I skolen registreres l\u00e6ringsaktiviteten fortl\u00f8pende med indikatorer som foreldre til enhver tid kan f\u00f8lge utviklingen av, like lett som \u00e5 f\u00f8lge aksjekursen i b\u00f8rsens grafer. Dagen etter konferansen har avisa European Review en artikkel som forteller om hvordan Norge har lyktes med \u00e5 bruke IKT for \u00e5 integrere stadig flere arbeidstakere i yrkeslivet. \u00abLook to Norway for inclusive working life\u00bb, lyder overskriften. Norge ligger p\u00e5 europatoppen n\u00e5r man m\u00e5ler andel av befolkningen som deltar i arbeidsstyrken. Samtidig er Norge blant de europeiske landene med lavest arbeidsinnvandring. Journalisten beskriver hvordan hele arbeidskraftreserven er mobilisert, og peker p\u00e5 kravet om at alle skal delta i arbeidslivet. Pensjonsalderen ble for flere \u00e5r siden \u00f8kt til 69 \u00e5r, og terskelen for tilkjenning av uf\u00f8repensjon er h\u00f8y og basert p\u00e5 en grundig vurdering av den enkeltes arbeidsevne. Arbeidsplassene er universelt utformet, og i kombinasjon med en utstrakt bruk av IKT-hjelpemidler er det mulig \u00e5 jobbe for n\u00e6rmest alle. Ikke alle jobber full tid, men en nitidig arbeidsevnevurdering s\u00f8rger for at de aller fleste har et forhold til arbeidslivet. Fra \u00e5 ha hatt en stabil sysselsettingsandel blant funksjonshemmede i yrkesaktiv alder p\u00e5 under 50 prosent helt fram til 2015 er andelen i dag n\u00e6rmere 75 prosent. Flere og flere eldre blir st\u00e5ende i jobb til de runder 70 \u00e5r, og den gjennomsnittlige pensjonsalderen n\u00e6rmer seg 68 \u00e5r. Figur 6.1 Andel av befolkningen mellom 16 og 65 \u00e5r fordelt etter hovedsakelig virksomhet Norge har lyktes i \u00e5 etablere en h\u00f8yteknologisk b\u00e6rekraftig pleie- og omsorgssektor. Sektoren er sterkt effektivisert gjennom utstrakt bruk av ulike former for teknologiske hjelpemidler. De ansattes kompetanse er h\u00f8y, og gjennom nasjonale databaser har de tilgang til informasjon om brukeren fra alle relevante akt\u00f8rer. Den nasjonale infrastrukturen innen helse- og omsorg er velfungerende. I kommunene er IKT som hjelpemiddel implementert i pleie- og omsorgstjenesten. Det har lettet de ansattes arbeid 53\n\n\n\n56 enormt. Dette er et omr\u00e5de hvor staten har investert mye penger, og det er stilt strenge krav til kommunene om \u00e5 ta hjelpemidlene i bruk. Like viktig er det at en ny generasjon eldre har f\u00e5tt mulighet til \u00e5 bruke og nyttiggj\u00f8r seg en rekke former for selvstendig livteknologi. Dette gj\u00f8r at langt flere klarer seg selv, og mye av pleie- og omsorgsbehovet er fjernet. 6.2 Hvordan kom vi dit? Den \u00f8konomiske krisen fram mot 2010 la et stort press p\u00e5 regjeringen som s\u00e5 seg om etter nye satsingsfelter i norsk \u00f8konomi. Ettersp\u00f8rselen etter olje og gass var lav, og da selv oljerelatert virksomhet ble tvunget til oppsigelser og nedleggelser, s\u00f8kte regjeringen etter en ny b\u00e6rekraftig strategi for n\u00e6ringsutvikling. Ideen fikk den norske regjeringen fra andre siden av kloden. Oscar Pistorius, en s\u00f8rafrikansk idrettsmann, hadde de siste \u00e5rene utfordret l\u00f8pere i verdenseliten p\u00e5 400 meter sprint. Det oppsiktsvekkende var at Pistorius ikke hadde noen f\u00f8tter. Han l\u00f8p p\u00e5 spesiallagede karbonblader som fungerte som proteser. Karbonbladene ble laget av det islandske selskapet \u00d6ssur, under slagordet \u00abLife without limitations\u00bb. Oscar Pistorius idrettsprestasjoner tvang verden til \u00e5 tenke nytt om det \u00e5 ha et en funksjonsnedsettelse. Kunne den som i utgangspunktet hadde handikap, med teknologi og trening bli bedre enn den som ikke hadde det? Den norske regjeringen valgte \u00e5 satse p\u00e5 \u00e5 utnytte teknologi for \u00e5 fremme velferdsstatens klassiske m\u00e5l: velferd og arbeid til alle. Slagordet for n\u00e6ringsdrift ble \u00abSats p\u00e5 velferd, for det er der de store vekstmulighetene ligger\u00bb. Foto: 54\n\n\n\n57 Innvandringsstopp og diskusjon om framtidens yrkesdeltakelse Til tross for at den \u00f8konomiske krisen hadde sluppet taket, og at arbeidsledigheten var p\u00e5 vei ned, fortsatte andelen unge og uf\u00f8re \u00e5 vokse, og andelen p\u00e5 sosialhjelp var stabil. Tidligere arbeidsminister Bjarne H\u00e5kon Hansens program for \u00e5 f\u00e5 folk opp om morran og ut p\u00e5 arbeid ga f\u00e5 resultater. Norge sto i 2013 i en situasjon der det politiske flertallet \u00f8nsket \u00e5 bevare en meget restriktiv innvandringspolitikk. Samtidig vokste trygdebudsjettet, og framtidsutsiktene viste en aldrende befolkning. I etterd\u00f8nningene av finanskrisen vokste ettersp\u00f8rselen etter arbeidskraft i alle sektorer, men s\u00e6rlig innenfor pleie og omsorg var behovet urovekkende stort. Og i tillegg lyktes ikke NAV eller andre instanser \u00e5 f\u00e5 flere funksjonshemmede og seniorer inn i arbeidslivet. Regjeringen valgte \u00e5 styrke satsingen p\u00e5 velferdsteknologi. Bruk av IKT skulle gj\u00f8re borgerne mest mulig uavhengige av offentlig omsorg. Gjennom et stort satsingsprogram som etter hvert ble samordnet med Norges forskningsr\u00e5d, skulle ideen om \u00e5 gj\u00f8re lyte til l\u00f8ftestang realiseres etter forbilde av Oscar Pistorius suksess: De siste skulle bli de f\u00f8rste. Programmet for en ny velferdspolitikk, kombinert med restriktiv innvandringspolitikk, ble realisert av en allianse mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene med st\u00f8tte fra LO og handikapbevegelsen. M\u00e5let var \u00e5 fremme \u00f8kt sysselsetting blant dem som sto utenfor arbeidsmarkedet, og ved dette dempe behovet for innvandring. Alliansen hentet fram Victor Normans gamle program om et gradert trygdesystem som skulle hjelpe folk i arbeid. Det skulle l\u00f8nne seg \u00e5 jobbe. Det skulle ogs\u00e5 stilles st\u00f8rre krav til virksomhetene om \u00e5 sysselsette utsatte grupper p\u00e5 arbeidsmarkedet, seniorer og personer med funksjonsnedsettelser. Staten skulle bidra med st\u00f8tte der IKT kunne tas i bruk for \u00e5 tilrettelegge for arbeid. Kilde: e24.no 55\n\n58 En ny diskrimineringslov I 2014 vedtok den nye regjeringen en strengere diskrimineringslov til st\u00f8tte for funksjonshemmedes rettigheter. Den gamle loven om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, den s\u00e5kalte diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, inneholdt krav til universell utforming av all IKT rettet mot allmennheten, men omfattet ikke IKT-utstyr p\u00e5 arbeidsplasser og bedriftsinterne intranett. De funksjonshemmedes organisasjoner hadde mobilisert sterkt for \u00e5 f\u00e5 utvidet lovgivningen slik at den ogs\u00e5 skulle omfatte bruk av IKT i utdanning og arbeidsliv. Tilgjengelighet til IKT ble vurdert som fundamentalt for \u00e5 kunne fungere p\u00e5 en arbeidsplass. Deres krav ble sterkt st\u00f8ttet opp av nye tall i 2012 som viste at under halvparten av funksjonshemmede i yrkesaktiv alder fortsatt var sysselsatt. I 2014 ble loven revidert, og det ble forbudt \u00e5 diskriminere funksjonshemmede ved ikke \u00e5 legge til rette eller gi en utforming av de fysiske forholdene p\u00e5 en arbeidsplass slik at funksjonshemmede kunne delta p\u00e5 lik linje med andre. Den norske satsingen bygget p\u00e5 samarbeidet mellom det offentlige, private og frivillige akt\u00f8rer. Rettssak om diskriminering ny forskningsstrategi De f\u00f8rste rettssakene om diskriminering av funksjonshemmede kom allerede i Her la retten vekt p\u00e5 at alle innbyggere hadde rett til \u00e5 leve et selvstendig liv basert p\u00e5 egen arbeidsinntekt, og at diskriminering som f\u00f8lge av manglende funksjonell tilrettelegging var forbudt. Etter to rettssaker der funksjonshemmede vant fram med erstatningskrav p\u00e5 grunn av manglende tilrettelagt utforming av arbeidsplassen, ble universell utforming satt p\u00e5 dagsordenen i alle st\u00f8rre offentlige og private virksomheter. Ganske raskt ekspanderte tilbudet av teknologiske hjelpemidler som gjorde det mulig for bedriftene \u00e5 legge til rette arbeidsplassen for arbeidstakere med funksjonsnedsettelser. Rettssakene satte ogs\u00e5 fart p\u00e5 regjeringens nye velferdspolitikk. Et helt nytt forskningsog utviklingsprogram ble lansert for \u00e5 stimulere utviklingen av hjelpemidler, og regjeringens arbeid ble samordnet med programmene til Norges forskningsr\u00e5d. IKT skulle tas i bruk i nye hjelpemidler, men skulle ogs\u00e5 i st\u00f8rre grad sikre integrasjon i arbeidet med selve tilretteleggingen. En samlet profil basert p\u00e5 data fra alle offentlige registre ville gj\u00f8re det lettere \u00e5 legge til rette for hvert enkelt individ. \u00d8kt forskningsinnsats innenfor IKT og tilrettelegging ble et av regjeringens satsingsomr\u00e5der. Oljerikdom til velferdsteknologi Norge valgte \u00e5 bruke inntektene fra olje- og gassproduksjonen for \u00e5 realisere velferdsstatens m\u00e5l om lik tilgjengelighet for alle. Klimakrisen \u00f8kte ettersp\u00f8rselen etter ren norsk vannkraft og gjorde det lite l\u00f8nnsomt \u00e5 bygge kraftkrevende industri. Regjeringens satsing p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte og utvikle en egen n\u00e6ringsnisje innenfor velferdstjenester og velferdsteknologi kunne redusere behovet for arbeidskraft i den vanligvis arbeidsintensive pleie- og omsorgssektoren. Satsingen ble satt i verk gjennom det tradisjonelle virkemiddelapparatet, men minst like viktig var ettersp\u00f8rselen etter varer og tjenester som ble generert b\u00e5de av offentlige og private virksomheter. NAV og det \u00f8vrige offentlige hjelpeapparatet hadde sv\u00e6rt mangelfull kompetanse om hjelpemidler og tilrettelegging for deltakelse i arbeidslivet i \u00e5rene etter at NAV ble etablert. Dette rammet dem som skulle ut i arbeidslivet for f\u00f8rste gang, og det rammet 56\n\n59 dem som skulle tilbake til arbeidslivet etter sykdom eller ulykke. I 2015 inviterte regjeringen sammen med Norges forskningsr\u00e5d til en stor konferanse med internasjonal deltakelse om hvordan et internasjonalt forsknings- og kompetansesenter for universell utforming og selvstendig liv-teknologi kunne etableres i Norge. Konferansen ga gode innspill b\u00e5de fra IKT-bransjen og fra helsesektoren og la grunnlaget for danningen av et internasjonalt kompetansenettverk. Statens FoU-satsing i de f\u00f8lgende \u00e5rene kom p\u00e5 to fronter. P\u00e5 den ene siden spisset staten til satsingen sin. Departementene ble meget restriktive overfor satsinger p\u00e5 IKTprosjekter som ikke konkret st\u00f8ttet opp om integreringsm\u00e5let. Forskningsr\u00e5det fulgte opp statlige retningslinjer og dreide st\u00f8tten over mot IKT-prosjekter som skulle ha velferdsform\u00e5l, som for eksempel \u00e5 fremme universell utforming, gi \u00f8kt deltakelse i arbeidslivet eller virke arbeidsbesparende i pleie- og omsorgssektoren. Den andre satsingen kom med etableringen av det internasjonale kompetansesenteret, Centre for Technology and Independent Living, i Troms\u00f8. Her bygget man videre p\u00e5 den internasjonalt anerkjente kompetansen som var etablert over flere \u00e5r ved Nasjonalt senter for telemedisin. I tillegg til \u00e5 hente inn kompetanse fra hele verden ble det bygget nettverk og etablert samarbeidsavtaler med en rekke internasjonalt kjente universiteter og forskningssentre. Innenfor omsorgsteknologi ble det s\u00f8kt n\u00e6rt samarbeid med sterke forskningsmilj\u00f8er i Japan. Staten tilb\u00f8d de internasjonale samarbeidspartnerne \u00f8konomiske st\u00f8tte til forskning og utvikling dersom Norge ble brukt som laboratorium for bruken av den nye teknologien. Denne massive satsingen p\u00e5 Centre for Technology and Independent Living f\u00f8rte ogs\u00e5 til \u00f8kt aktivitet og interesse for Universitetet i Troms\u00f8 og bidro til en vitalisering av FoU-aktiviteten i hele landsdelen. Satsingen trakk b\u00e5de norske og utenlandske selskaper til Troms\u00f8. Samtidig vet alle at lokaliseringen av Centre for Technology and Independent Living ogs\u00e5 var sterkt motivert av at Troms\u00f8 tapte kampen om OL i Nord-Norge fikk i stedet et stort prosjekt som gir en nasjonal og internasjonal markering. Oppmyking av personvernlovgivningen Et sentralt element i satsingen p\u00e5 IKT-styrt velferd har v\u00e6rt \u00e5 utnytte den informasjonen staten har samlet i sine dataregistre for \u00e5 kunne gi brukerne best mulig oppf\u00f8lging. For \u00e5 f\u00e5 til den tette oppf\u00f8lgingen av uf\u00f8re, syke eller andre grupper som er marginale p\u00e5 arbeidsmarkedet, har hjelpeapparatet m\u00e5ttet f\u00e5 tilgang til personopplysninger om den enkelte. Jo mer utfyllende og presis informasjon som finnes, jo bedre kan tilretteleggingen v\u00e6re. Dette har medf\u00f8rt at staten p\u00e5 visse omr\u00e5der har m\u00e5ttet endre reglene om personvern i flere lover, blant annet i helseregisterloven og personopplysningsloven. I dette arbeidet har hensynet til velferd, mobilisering av en st\u00f8rre arbeidsstyrke og hensynet til sikkerhet og effektivitet blitt tillagt stor vekt, til dels p\u00e5 bekostning av det eksisterende personvernet. 6.3 Svekket industri og frykt for velferdsmonsteret Utredning fra Norsk Industri skaper debatt I 2022 presenterte bransjeorganisasjonen Norsk Industri en stor unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av Econ P\u00f6yry om tilstanden i Industri-Norge. Den skapte debatt. Norge har satset p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se arbeidskraftsbehovet ved \u00e5 \u00f8ke sysselsettingen i den norske befolkningen, ikke ved \u00f8kt innvandring. Manglende innvandring har over tid svekket norsk industri, som har hatt et vedvarende behov for fagl\u00e6rt arbeidskraft. Den 57\n\n60 arbeidskraften som har kommet til gjennom velferdssatsingen, har i stor grad g\u00e5tt med til \u00e5 drive offentlig sektor, mens den tradisjonelle industriproduksjonen i Norge over flere \u00e5r er blitt bygget ned. Utredningen hevdet at norsk \u00f8konomi, med unntak av teknologi og tjenester rettet mot velferdssegmentet, gikk i retning av \u00e5 bli en ren forbruks\u00f8konomi, b\u00e5ret oppe av olje- og gassproduksjon. Utredningen reiste sp\u00f8rsm\u00e5l om hva vi skal leve av i framtiden, hvis industrien legges d\u00f8d. Datadirekt\u00f8ren trekker seg i protest I 2020 trakk direkt\u00f8ren for Datatilsynet seg i protest mot regjeringens personvernpolitikk. Til tross for at Norge er blitt et utstillingsvindu for hvordan velferd og teknologi kan gi flere mulighet til et selvstendig liv, har framgangen ogs\u00e5 en skyggeside. Effektiviteten har gitt et gjennomsiktig samfunn der informasjon om den enkelte er tilgjengelig mange steder. Personvernet er blitt d\u00e5rligere. De fleste synes dette er greit. Sikkerheten er \u00f8kt, og velferdstjenestene er blitt gode. Kritikerne hevder imidlertid at den individuelle friheten fort kunne bli et offer. Da direkt\u00f8ren i Datatilsynet trakk seg, advarte hun mot faren for misbruk av personopplysninger. Tilsynet hadde sterke innvendinger mot at deler av pasientjournaler fra helsevesenet skulle gj\u00f8res tilgjengelige for personell som ikke hadde helsefaglig utdanning. En slik tilgang til pasientjournaler kunne ikke rettferdiggj\u00f8res av at det ga mer effektiv tilrettelegging av velferdstjenester, mente Datatilsynet og fikk st\u00f8tte av Den norske legeforening. \u00abVi m\u00e5 ikke gj\u00f8re v\u00e5r m\u00f8nstervelferd til et velferdsmonster\u00bb, sa direkt\u00f8ren da hun gikk av etter at lovendringen var gjennomf\u00f8rt. Ogs\u00e5 andre opplever at m\u00f8nstervelferden har blitt til et velferdsmonster. Kravet til deltakelse i arbeidsmarket er fundamentalt. Handikapbevegelsen, som var en viktig akt\u00f8r for satsingen p\u00e5 mobilisering av arbeidskraftreserven blant funksjonshemmede, roper n\u00e5 varsko om et arbeidstyranni. De mener samfunnet ikke anerkjenner at noen personer med kroniske helseplager ikke kan jobbe, og rapporterer at medlemmer opplever \u00e5 m\u00e5tte gjennomg\u00e5 utallige arbeidsevnevurderinger f\u00f8r de blir tildelt uf\u00f8retrygd selv om det er tydelig at arbeidsevnen er minimal. \u00abVi kan ikke la denne utviklingen g\u00e5 lenger\u00bb, uttalte en representant fra Revmatikerforbundet. \u00abDet samfunnet som skulle gi oss et selvstendig liv, har n\u00e5 skapt ufrihet ved \u00e5 legge arbeid som \u00e5k p\u00e5 skuldre som ikke kan b\u00e6re.\u00bb 58\n\n\n\n62 7.1 Kompetanse og milj\u00f8teknologi I april 2025 ble resultatet av EUs skolek\u00e5ringer offentliggjort. For tredje \u00e5ret p\u00e5 rad troner b\u00e5de den norske ungdomsskolen og videreg\u00e5ende skole \u00f8verst, med best gjennomsnittsresultater p\u00e5 standardpr\u00f8vene. Enkeltskoler gj\u00f8r det ogs\u00e5 ganske bra, men det er gjennomsnittsresultatene som bringer Norge helt til topps. Unders\u00f8kelsen g\u00e5r inn i rekken av alle mulige m\u00e5linger i EU-regi og f\u00e5r ikke mye oppmerksomhet. Men nordmennene gleder seg i det stille. Nok en gang kommer bekreftelsen. Velstand forutsetter kompetanse, og det er velutdannede ungdommer som er n\u00f8kkelen til fortsatt framgang. Mange gir den ti \u00e5r gamle skolereformen, Reform2014, mye av \u00e6ren. Skal du komme noen vei i Norge, m\u00e5 du v\u00e6re god i real- eller \u00f8konomifag. Unntaket er begavede idrettsut\u00f8vere og kunstnere, som nyter h\u00f8y anerkjennelse. Lange studier i historiske og filosofiske fag er det f\u00e5 som satser p\u00e5: Nordmenn aksepterer likevel enkeltindivider som velger annerledes, s\u00e5 lenge de b\u00e6rer de \u00f8konomiske konsekvensene selv. Norske bedrifter er godt posisjonert i markedene de er inne i, men har, som alle europeiske kompetansebedrifter, store utfordringer i \u00e5 rekruttere nok utdannet arbeidskraft til \u00e5 erstatte 68-generasjonen som pensjoneres. Norge er jo n\u00e6rmest blitt en stormakt innen kunnskap om alle former for milj\u00f8vennlig energi. Storselskapet Green World synes godt i den europeiske bedriftsfloraen. Etter den opprinnelige fusjonen mellom tidligere Statkraft og svenske Vattenfall har selskapet kj\u00f8pt produsenter av fornybar energi over hele Europa. P\u00e5 hovedkontoret i Oslo snakkes det stort sett engelsk, men det er ikke tvil om at det er blandingen av norsk energikompetanse, lederskap og arbeidsmoral som har skapt vinnerkulturen. I tillegg til energibedriftene hevder bedriftene innen s\u00e5 vel finans-, tele- og forlagsn\u00e6ringen, shipping og marineprodukter seg meget bra. Vareproduksjonen rettet mot forbrukermarkedet er det f\u00e5 som jobber med i Norge. Hvorfor produsere selv det du kan importere billigere og bedre, er den dominerende holdningen, enten det gjelder mat eller IKT-produkter. Selv om Norge er helt i ytterkanten av verdens oppmerksomhet, har mange opprinnelige norske internasjonale bedrifter hovedkontorene sine i hjemlandet. De makter ogs\u00e5 \u00e5 opprettholde rekrutteringen. I kampen om gode hoder er det tre ting som lokker: vektlegging av faglige utfordringer hvor den enkelte tidlig f\u00e5r selvstendig ansvar, 60\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a19d5c51-b5b0-4aae-8850-c16d48051f0a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Simon_Dach", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:16Z", "text": "# Simon Dach\n\n**Simon Dach** (f\u00f8dt 29. juli 1605 i Memel, d\u00f8d 15. april 1659 i K\u00f6nigsberg) var en tysk dikter.\n\nSelv om han kom fra enkle k\u00e5r, fikk han en solid utdannelse ved de klassiske skoler. Han var s\u00f8nn av en rettstolk for litauisk, og gikk p\u00e5 domskolen i K\u00f6nigsberg, senere latinskolen i Wittenberg. Da han gikk p\u00e5 gymnasiet i Magdeburg utbr\u00f8t pest, og han flyktet tilbake til K\u00f6nigsberg, med et kort opphold i Danzig. 21 \u00e5r gammel ble han immatrikulert i 1626 ved universitetet i K\u00f6nigsberg, hvor han studerte filosofi og teologi. Etter studiet ble han l\u00e6rer ved domskolen i 1633 og tre \u00e5r senere ogs\u00e5 vise-rektor.\n\nI K\u00f6nigsberg fikk han et n\u00e6rt forhold til Heinrich Albert, Robert Robertin og Sibylla Schwarz, og sammen med dem grunnla han den s\u00e5kalte *K\u00f6nigsberger Dichtergruppe*. Han priste det herskende fyrstehuset Hohenzollern i en diktsamling kalt *Kurbrandenburgische Rose, Adler, L\u00f6we und Scepter* (1661), og skrev en rekke andre dikt, det mest kjente er *Anke von Tharaw Oss, de my gefollt* (oversatt til h\u00f8ytysk av Herder som *Annchen von Tharau*). Blant kjente hymner h\u00f8rer *Ich bin ja, Herr, in deiner Macht*, *Ich bin bei Gott in Gnaden durch Christi Blut und Tod*, og *O, wie selig seid ihr doch, ihr Frommen*.\n\nKurfyrst Georg Wilhelm av Brandenburg utnevnte ham til professor i diktekunst ved universitetet i K\u00f6nigsberg i 1639. \u00c5ret etter tok han doktorgraden, og i 1656 ble han rektor ved universitetet. Kurfyrsten var s\u00e5 tilfreds med hans arbeid, at han skjenket ham et gods to \u00e5r senere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83253cb3-d536-4216-a8ff-b9ac5d6a255a"}
+{"url": "https://www.dustinhome.no/product/5010600776/cc06xl", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:39Z", "text": "\nHP Long Life-batteriet hjelper deg \u00e5 v\u00e6re produktiv p\u00e5 den b\u00e6rbare PCen lengre enn med standardl\u00f8sninger. Den tre\u00e5rige garantien, som er den f\u00f8rste i bransjen, bidrar til \u00e5 redusere eierkostnadene betydelig.  \nMindre batteriavfall ved at f\u00e6rre batterier blir brukt i l\u00f8pet av levetiden til den b\u00e6rbare PCen.  \nKonstruksjonen omfatter en isolerende sikkerhetsinnpakning rundt cellene, et brannsikkert kabinett, skillevegger som isolerer celler fra PCA (Printed Circuit Assembly), og innvendige koblinger som er konstruert for \u00e5 unng\u00e5 klemskader og potensielle kortslutninger.\n\n## Spesifikasjoner\n\nBatterikapasitet\n5100 mAh\n\nBatteriteknologi\n6-cellers litiumion\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e24a37fc-499e-4b3d-ae2d-2140a445a952"}
+{"url": "http://www.sonjas-stoffskifteforum.info/forumdisplay.php?f=422&s=ad6d10596c8b8e1a26c7cc862b616f6f", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:03Z", "text": "# Lavt stoffskifte av mineralmangler\n\nDet er vanskelig for mange p\u00e5 innse, at man kan utvikle lavt stoffskifte utelukkende p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 essensielle mineraler som jern, sink, selen og jod, eller fordi disse essensielle mineraler er ute av balanse i forhold til hverandre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87f954e8-c79e-4a9a-93b9-ffec241cade1"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Bestefar-med-barnebarn-reddet-fra-skjar-314035b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:31:15Z", "text": "# Bestefar med barnebarn reddet fra skj\u00e6r\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:25\n\nPublisert: 04.feb.2008 21:32\n\n  \nEn bestefar satt sammen med to barnebarn fast p\u00e5 et skj\u00e6r utenfor Haram ved M\u00f8rekysten mandag.\n\nBestefar med barnebarn reddet fra skj\u00e6r\n\nPolitiet fikk klokka 19.46 meldingen om at bestefaren og hans to barnebarn p\u00e5 tolv og femten \u00e5r hadde kj\u00f8rt seg fast p\u00e5 et skj\u00e6r. De hadde reist ut fra Hareid tidlig p\u00e5 dagen i en 35 fots cabincruiser med en liten aluminiumsb\u00e5t p\u00e5 slep. Da de gikk p\u00e5 skj\u00e6ret, fikk de problemer med \u00e5 oppgi posisjonen. Flere s\u00f8k ble gjort etter dem og redningen ble problematisk.\n\n\u2013 Vi hadde problemer med \u00e5 finne ut hvor de var. Et ambulansehelikopter dro fra \u00c5lesund sjukehus. Familien fikk seg nok en skrekkopplevelse, men slapp med skrekken, sier operasjonsleder Peder Kongshaug i Sunnm\u00f8re politidistrikt til NTB.\n\nUngene og bestefar ble reddet ca. 20.45.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47cc25db-dcb0-46e4-8801-a0ed228bb5e2"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/historie/penger-james-buchan-9788291769226", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:17Z", "text": "| --------------- | ------------- |\n| Forfatter:      | James Buchan  |\n| Innbinding:     | Heftet        |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 1998          |\n| Antall sider:   | 312           |\n| Forlag:         | Kagge forlag  |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l        |\n| Originaltittel: | Frozen desire |\n| ISBN/EAN:       | 9788291769226 |\n| Kategori:       | Historie      |\n##### Omtale Penger\n\n Boken handler om pengenes historie. Forfatteren viser hvordan pengene har kolonisert verden p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter: Som mynter, sedler og elektroniske \"st\u00f8rrelser\" - og som en id\u00e9 til lykke. Vi f\u00f8lger pengenes vei fra den homeriske slagmark til japanske horestr\u00f8k p\u00e5 sekstenhundretallet, fra s\u00f8lvgruver i Andesfjellene til Michael Milken, fra Amsterdams banker til Det tredje rikets fengsler. I denne gjennomgangen sporer Buchan opp de ulike mentale forvandlingene pengene har f\u00f8rt til.\n\n## Bestselgerklubben - De beste boknyhetene\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8453119-02d7-41ba-a5b7-359daeaca3cd"}
+{"url": "https://ordetslys.wordpress.com/2001/01/03/utslokk-ikke-anden/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00118-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:54Z", "text": "# Utslokk ikke \u00c5nden\\!\n\nPosted by Ordets Lys3. januar 2001\n\nAv S. L. Brengle.\n\nVed hissighet, ved vrede, ved baktalelse og sm\u00e5lig ondskap, ved uvennlighet, h\u00e5rdhjertethet og en utilgivende \u00e5nd bedr\u00f8ver vi den Hellige \u00c5nd. Kort sagt: Ved ikke \u00e5 vandre gjennom verden som i v\u00e5r Fars hus og blant v\u00e5re naboer og venner som blant hans kj\u00e6re barn \u2013 ved ikke \u00e5 vise inderlig kj\u00e6rlighet mot hverandre og vennlig oppofrelse \u2013 bedr\u00f8ver vi ham. Og dette er ikke en sak av ringe betydning. Den kan f\u00e5 s\u00e5 s\u00f8rgelig bitre f\u00f8lger.\n\nDet er en bitter, grusom og ofte uopprettelig feil \u00e5 omg\u00e5s lettsindig med et verdifullt jordisk vennskapsforhold. Hvor meget mere n\u00e5r forholdet er av himmelsk natur \u2013 n\u00e5r vennen er v\u00e5r Herre og Frelser, v\u00e5r Skaper og Gjenl\u00f8ser, v\u00e5r Hersker og Dommer, v\u00e5r L\u00e6rer, Veileder og Gud? N\u00e5r vi viser ringeakt mot en venns \u00f8nske, s\u00e6rlig n\u00e5r alle hans \u00f8nsker er i fullkommen overensstemmelse med og dikterte av hensynet til v\u00e5rt beste, i dypeste forstand, kan vi \u2013 ikke gj\u00f8re v\u00e5r venn fremmed for oss, men vi kan gj\u00f8re oss selv fremmede overfor v\u00e5r venn. V\u00e5re hjerter blir kolde mot ham, ennskj\u00f8nt hans hjerte er bristeferdig av lengsel etter oss.\n\nJo mere Saul forfulgte David, desto mere hatet han David. En slik fjernelse i sinnet kan litt etter litt lede til enda st\u00f8rre synd, til en p\u00e5fallende hjerter\u00e5het, til tvil, til vantro, frafall og fornektelse av Herren.  \n\u00a0Middelet mot alt dette er et rent hjerte, fullt av mild og saktmodig, selvforglemmende, offervillig kj\u00e6rlighet. Da skal vi v\u00e6re \u00abGuds efterf\u00f8lgere som hans elskede barn\u00bb; da skal vi \u00abvandre i kj\u00e6rlighet, likesom Kristus elsket oss og gav selv selv for oss.\u00bb\n\nMen der er en br\u00f8de til, den \u00e5 utslukke \u00c5nden, som m\u00e5 b\u00e6re skylden for det m\u00f8rke og den livl\u00f8shet som forholdsvis mange av Guds barn er kommet ut i.\n\nApostelen sier i 1. Tim. 5, 16 \u2013 19: \u00abV\u00e6r alltid glade\\! Bed uavlatelig, takk for alt\\! for dette er Guds vilje i Kristus Jesus til eder. Utslukk ikke \u00c5nden\\!\u00bb\n\nN\u00e5r vil dog Guds kj\u00e6re barn l\u00e6re at Jesu religion ang\u00e5r ogs\u00e5 livets sm\u00e5ting, og at det er de sm\u00e5 rever som forderver ving\u00e5rden? L\u00e6rer ikke apostelen her at det er ikke ved noen fortvilet eller avskyelig gjerning at vi utslukker \u00c5nden, men simpelthen ved \u00e5 fors\u00f8mme \u00e5 glede oss og bede og fremb\u00e6re takksigelse i alle ting?\n\n\u2013 \u2013 \u2013 Vi ser av dette at kristne m\u00e5 ta seg i akt og v\u00e5ke og bede og vandre varlig med Herren i glad lydighet og barnlig tro, om de vil unng\u00e5 det m\u00f8rke og den \u00e5ndelige t\u00f8rke som er resultat av \u00e5 bedr\u00f8ve og utslukke \u00c5nden.\n\n**Fra \u00abDen Hellige \u00c5nd\u00bb, S. L. Brengle.**\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72f3e9b2-0b84-4ddb-9ed4-7cc7d5a219e6"}
+{"url": "https://www.prisguide.no/produkt/akg-k-313-101995", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00070-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:08:17Z", "text": "  - \n  - \n\n|                     |                    |\n| Lansert             | 11\\. november 2008 |\n| Form                | Plugger (i \u00f8ret)   |\n| Mikrofon            | **                 |\n| Aktiv st\u00f8yreduksjon | **                 |\n\nDet er viktig \u00e5 tenke igjennom hvilke situasjoner du skal bruke hodetelefonene i. Da er det lettere \u00e5 finne hodetelefonen med de rette kvalitetene til din bruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "534ada09-9346-4909-ab55-7898799836ed"}
+{"url": "http://mayas-hobbyblogg.blogspot.com/2011/12/tag-3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00118-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:10Z", "text": "    \n\n## mandag 26. desember 2011\n\n### Tag \\#3\n\nTjohoo\\!\n\nLitt sent ute i dag ;)\n\nMen her kommer tag nr 3, jeg ble s\u00e5 inspirert av noen av teknikkene til TH,\n\nmen samtidig vil jeg\u00a0jo ha det p\u00e5 min m\u00e5te ;)\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*Wohoo\\!*\n\n*A wee bit late today ;)*\n\n*But here i come with tag number 3, i got so inspired by some of the techniques that TH do,*\n\n*but at the same time i want to do it on my own way ;)*\n\n  \n\n\n\n  \n\n\n  \nS\u00e5 s\u00e5nn ble tag 3 :)\n\nHer er det distress ink wethered wood, Stormy sky og Faded jeans som har laget bl\u00e5 fargen.\n\nMagnolia bakgrunns stempel, embosset i hvitt.\n\nOg hele tagen ble embosset med clear n\u00e5r jeg hadde f\u00e5tt fargelagt den.\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*And this is how tag 3 ended up :)*\n\n*Here i have used Distress ink wethered wood, stormy sky and faded jeans to make the blue color.*\n\n*Magnolia background stamp embossed with white powder.*\n\n*And then the whole tag is embossed with clear embossing.*\n\n  \n\n\nMimo fra Bildm\u00e5larna er fargelagt med Prisma fargeblyanter :)\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*Mimo from Bildm\u00e5larna is colored with Prisma color pencils :)*\n\n  \n\n\n  \n\nHa en superduper mandag,\n\nog kos dere masse\\!\\!\n\nKlem fra Maya\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*Have a wonderful Monday,*\n\n*and enjoy it\\!\\!*\n\n*Hugs from Maya*\n\n 26. desember 2011 kl. 13:40    \n\n\n\n\n\nSol sa...\n\nS\u00e5 stiiiilig... For en utrolig Flott effekt det ble.. Med \u00e5 embosse bakgrunns stempelet\\!\\! Nyyyydelig\\!\\!  \nIgjen.. Den gr\u00f8nnfargen med glitter i.. Lekker alts\u00e5..  \nNydelig Tag\\! :o)\n\n 26. desember 2011 kl. 16:18    \n\n\n\n\n\nKnerten sa...\n\nS\u00e5 utrolig kul tag; kjempeflott med bakgrunnsstemplet her, og nydelig motiv - flink, du :-)\n\n 26. desember 2011 kl. 20:47    \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nDen var superstilig\\! Embossing p\u00e5 bakgrunnsstempelet ble kjempefint, s\u00e5 kul effekt :-) Og som vanlig nydelig fargelagt, da\\! Herlig tag :-)  \n  \nFortsatt riktig god jul\\!  \n  \nKlem :-)\n\n 26. desember 2011 kl. 22:40    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4de06aa2-1d9f-496c-a5ec-7660c10227d5"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Holder-fast-ved-hoye-dodstall-382613b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:47:55Z", "text": "# Holder fast ved h\u00f8ye d\u00f8dstall\n\nOppdatert: 19.okt.2011 22:02\n\nPublisert: 22.okt.2006 09:55\n\n  - \n    \n     Arbeidere ved et likhus i Tikrit b\u00e6rer nye lik i hus etter et selvmordsangrep l\u00f8rdag.  FOTO: BASSIM DAHAM /AP \n\nDe amerikanske forskerne som nylig anslo at 650.000 irakere er drept siden invasjonen av landet, holder fast ved sine anslag og f\u00e5r st\u00f8tte fra andre eksperter.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nForskerne ved Johns Hopkins-universitetet i Baltimore hisset blant annet p\u00e5 seg Det hvite hus da de la fram sine tall i legetidsskriftet Lancet tidligere i m\u00e5neden.\n\nTallene var basert p\u00e5 intervjuer med n\u00e6rmere 2000 irakiske husholdninger, og unders\u00f8kelsen ble utf\u00f8rt i samarbeid med Al Mustansiriya-universitetet i Bagdad og irakiske leger.\n\n## Sannsynlig\n\nDe amerikanske forskerne konkluderte \u00abmed 95 prosent sannsynlighet\u00bb at invasjonen og krigen som fulgte har kostet mellom 426.000 og 794.000 irakere livet.\n\nP\u00e5 bakgrunn av dette anslo forskerne at det mest sannsynlige tallet er 655.000, og at 53 prosent av ofrene ble skutt mens 13 prosent ble drept i bombeattentat.\n\nPresident George W. Bush avfeide tallene helt, og stemplet den amerikanske unders\u00f8kelsen som \u00abup\u00e5litelig\u00bb.\n\n## Mange f\u00e6rre\n\nIf\u00f8lge Bush har krigen i Irak kostet rundt 30.000 irakere livet, mens de offisielle anslagene fra irakiske myndigheter ligger p\u00e5 rundt 40.000.\n\nUSAs \u00f8verstkommanderende i Irak, general George Casey, har medgitt at han hadde sett anslag p\u00e5 opp mot 50.000.\n\nStorbritannias statsminister Tony Blair avfeier ogs\u00e5 d\u00f8dstallene fra Johns Hopkins-universitetet, og stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved metodene.\n\n## Anerkjent\n\nAndre forskere minner om at metoden som ble benyttet for \u00e5 komme fram til d\u00f8dstallene i Irak, der tilfeldig utvalgte husholdninger er spurt om hvor mange familiemedlemmer de har mistet, er velbrukt og anerkjent.\n\n\u2013 Denne metoden har v\u00e6rt benyttet b\u00e5de titt og ofte de siste 25 \u00e5rene, s\u00e6rlig av hjelpeorganisasjoner under kriser, sier professor David Rush ved Tufts University i Boston.\n\n\u00c5 ansl\u00e5 hvor mange sivile som blir drept i krig, p\u00e5 bakgrunn av hvor mange lik som blir registrert, er derimot en sv\u00e6rt un\u00f8yaktig metode, fastsl\u00e5r Rush.\n\n## \u2013 Ekstremt p\u00e5litelig\n\n\u2013 Jeg mener at dette er en ekstremt p\u00e5litelig unders\u00f8kelse, sier professor Michael Intriligator ved University of California i Los Angeles.\n\nHelseeksperter er enige, og viser til tallet p\u00e5 d\u00f8de i krigstid ogs\u00e5 \u00f8ker kraftig som f\u00f8lge av d\u00e5rlig utstyrte og overfylte sykehus, personellmangel, farefulle veier, matmangel, forurenset drikkevann og en rekke andre faktorer.\n\n\u2013 Krigens innvirkning p\u00e5 sivilbefolkningen i Irak er grovt undervurdert, sier Jonathan Parfrey i legeforeningen Physicians for Social Responsibility.\n\n## FN-protest\n\nStriden om krigens ofre blusset opp igjen denne uka, da FN-utsendingen Ashraf Qazi anklaget irakiske myndigheter for \u00e5 holde tilbake tallene p\u00e5 drepte.\n\nIf\u00f8lge Qazi har Iraks statsminister Nuri al-Maliki instruert helsedepartementet i Bagdad om \u00e5 holde tilbake d\u00f8dstallene som FN tidligere har f\u00e5tt tilgang til.\n\nAlle statistikk skal heretter komme fra statsministerens eget kontor, og FN frykter derfor at statistikken heretter vil bli mindre p\u00e5litelige og utsatt for politisk manipulasjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40a79793-d8ef-47f5-a0f6-95073bd39ad8"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Biltyv-skutt-i-magen-av-politimann-i-Kobenhavn-502942b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:44:46Z", "text": "# Biltyv skutt i magen av politimann i K\u00f8benhavn\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:38\n\nPublisert: 08.jun.2004 17:20\n\nEn biltyv ble skutt i magen av politiet i K\u00f8benhavn tirsdag. En annen av biltyvene ble s\u00e5ret i h\u00e5nden, mens en politimann ble p\u00e5kj\u00f8rt under den dramatiske biljakten.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48f20fdd-a089-47b9-89eb-7a4f97df1aa7"}
+{"url": "https://lagottocattleya.wordpress.com/2015/11/18/cffc-orange-and-green/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00070-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:08Z", "text": "1.   **greenmackenzie** skriver:\n    \n    21 november, 2015 kl. 11:02\n    \n    What beautiful orange shots Tina\ud83d\udc95\n    \n      -  **Leya** skriver:\n        \n        21 november, 2015 kl. 11:59\n        \n        Thank you\\!\n      -  **Leya** skriver:\n        \n        21 november, 2015 kl. 16:23\n        \n        Orange is full of energy\\!\n2.   **lolaWi** skriver:\n    \n    19 november, 2015 kl. 14:38\n    \n    beautiful capture\\! \ud83d\ude42\n    \n      -  **Leya** skriver:\n        \n        19 november, 2015 kl. 15:10\n        \n        Thank you\\!\n        \n3.   **Madhu** skriver:\n    \n    19 november, 2015 kl. 11:44\n    \n    Fabulous\\! Love the contrast between the tiny insect and the butterfly \ud83d\ude42\n    \n      -  **Leya** skriver:\n        \n        19 november, 2015 kl. 15:05\n        \n        I love these butterflies \u2013 hard to beat that golden colour.\n        \n4.   **RedRaven** skriver:\n    \n    19 november, 2015 kl. 11:34\n    \n    Beautiful pictures\\! Thanks for sharing\\! \ud83d\ude42\n    \n5.   **NinnaO** skriver:\n    \n    19 november, 2015 kl. 07:08\n    \n    S\u00e5 h\u00e4rliga bilder\\! Kan titta p\u00e5 dem hur l\u00e4nge som helst\\! Som om det orange fyller en med energi.\n    \n      -  **Leya** skriver:\n        \n        19 november, 2015 kl. 15:04\n        \n        Visst g\u00f6r den det \u2013 den orange nyansen\\! Kul att du ocks\u00e5 k\u00e4nner det\\!\n        \n          -  **NinnaO** skriver:\n            \n            19 november, 2015 kl. 15:16\n            \n            Jod\u00e5\\! K\u00e4nner vibbar g\u00f6r jag. Alla m\u00f6jliga, faktiskt\\! \u00c4ven du\\! \ud83d\ude00\n\n6.   **Cee Neuner** skriver:\n    \n    19 november, 2015 kl. 02:28\n    \n    So very beautiful are your oranges and greens. Thanks for playing \ud83d\ude00\n    \n      -  **Leya** skriver:\n        \n        19 november, 2015 kl. 15:02\n        \n        My pleasure, Cee\\!\n        \n7.   **Julz.......artist, blogger, photographer, graphic designer** skriver:\n    \n    19 november, 2015 kl. 00:46\n    \n    stunning captures for this week\n    \n8.   **Mary** skriver:\n    \n    19 november, 2015 kl. 00:40\n    \n    Gorgeous, it looks like the flower is on fire\\!\n    \n      -  **Leya** skriver:\n        \n        19 november, 2015 kl. 00:46\n        \n        \ud83d\ude00\n        \n9.   **domnuio** skriver:\n    \n    18 november, 2015 kl. 23:22\n    \n    Beautiful choise \\!\n    \n      -  **Leya** skriver:\n        \n        18 november, 2015 kl. 23:28\n        \n        Thank you\\!\n        \n\n\nThis autumn was very colourful \u2013 and starring is of course the forest and its glorious inhabitants. Here are some of my absolute favourites this year. Enjoy. As usual, click for a larger view. Finish \u2013 a panorama of the yellow alley and the beech trees at H\u00e4ssleholmsg\u00e5rden\n\n#### Ziga, Baztan \u2013 Natural, Yet Sophisticated\n\n\n\n#### He Discovered Me \u2013 Love at First Sight\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f746fa2c-a958-4de4-a980-f3f701773abc"}
+{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Coaching", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:33:42Z", "text": "# Coachingkurs\n\nI kategorien coaching finner du kurs som hovedsakelig er rettet mot n\u00e6ringslivet. Et kurs i coaching kan hjelpe deg \u00e5 bli bedre til \u00e5 takle stress og konflikter, samtidig som du vil l\u00e6re \u00e5 utnytte din mentale kapasitet mer effektivt. Du vil ogs\u00e5 l\u00e6re mye om motivasjon. Et coaching kurs for ledere kan hjelpe deg \u00e5 bli en bedre leder, slik at du bedre utnytter kapasiteten til dine medarbeidere. Det handler mye om \u00e5 tenke p\u00e5 en positiv og konstruktiv m\u00e5te. Meld deg p\u00e5 et coaching kurs i dag, s\u00e5 vil du snart se positive resultater.  \n  \n  \nF\u00f8lg linken for kurs i NLP - Nevro lingvistisk programmering, Personlig utvikling eller Administrasjon og ledelse. Hvis du ikke finner kurset du leter etter, oppfordrer vi deg til \u00e5 ta kontakt med oss, s\u00e5 finner vi det for deg.\n\n#### Mindfulness i hverdagen\n\n#### Bedre budskap\n\nBli bedre til \u00e5 f\u00e5 budskapet frem til mottakeren, og \u00e5 forst\u00e5 hva de andre egentlig mener? Kurset passer for alle som \u00f8nsker \u00e5 bli enda tydeligere i sin kommunikasjon og l\u00e6re hvordan man kan gi konstruktive tilbakemeldinger.\n\n#### Enneagrammet 2\n\nEt bevisstgj\u00f8rende og spennende kurs som \u00e5pner for forst\u00e5else, samarbeid og gjensidig respekt. Kurset gir stor grad av endringsforst\u00e5else og motivasjon.\n\n#### \u00d8kt arbeidsglede med st\u00f8rre innsikt og bedre kommunikasjon\n\nThis is an open workshop and you can attend it without committing to the full training. The Zen Way of Coaching is the foundational element, and forms the bedrock of the Zen Coaching approach. Here we explore the simplicity and power of stopping and simply being enjoying this moment as it is.\n\n#### Deepening Training: Advanced Coaching Skills 2 - Understanding\n\nWhat stops us from choosing and living what we truly desire, day by day and year by year, is fear. But what IS fear, and what do we mean when we say that 'fear stops me'? It is not quite true to say that fear stops me: it is rather I who stop myself by focusing on threats rather than possibilities.\n\n\n\n#### Gratis minikurs i mindfulness for ungdom mellom 12 -20 \u00e5r\n\n\u00d8nsker du at dine barn skal l\u00e6re seg mindfulnesstriksene? Meditasjon er g\u00f8y\\! Og teknikkene er lette \u00e5 l\u00e6re. Ungdom er intelligente folk som tar poenget like fort som voksne mennesker - og kanskje litt f\u00f8r.\n\n#### Mindfulness-coaching\n\nHar du behov for personlig coaching i meditasjon/mindfulness? Fra mai 2014 tar Lisbeth Pettersen i mot et begrenset antall personer for privattimer. Du tilbys en seks-timerspakke, hvor du f\u00e5r god innsikt i hva mindfulness er, og kan erfare hvordan ulike meditasjonsmetoder virker inn p\u00e5 deg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b2b0134-60ed-4c28-8e1d-a296cbeaa885"}
+{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/arkiv/hoyrekommuner-vant-kommunenm/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:07Z", "text": "\n\n# H\u00f8yrekommuner vant kommune-NM\n\nDe H\u00f8yrestyrte kommunene Sola, Oslo og B\u00e6rum stakk av med de tre \u00f8verste plassene i NHOs kommune-NM. Og ikke nok med det: P\u00e5 fjerde og femteplass f\u00f8lger Stavanger og Bergen \u2013 ogs\u00e5 de H\u00f8yrestyrte kommuner.\n\n06.08.2013\n\nNHO's kommune-NM er en m\u00e5ling av norske kommuners attraktivitet og vekstskraft, basert p\u00e5 18 ulike indikatorer knyttet til arbeidsmarked, demografi, kompetanse, lokal b\u00e6rekraft og kommunal attraktivitet.\n\nAt alle de fem \u00f8verste plassene innehas av kommuner med H\u00f8yreordf\u00f8rer, forteller mye om H\u00f8yres sterke stilling i kommune-Norge. Tidligere beregninger viser at 54,6 % av landets befolkning bor i en kommune med H\u00f8yreordf\u00f8rer. (125 ordf\u00f8rere av 428), mens de fem H\u00f8yrekommunene som her inntar de fem f\u00f8rste plassene utgj\u00f8r 23 % av landets samlede befolkning.\n\nLederen av H\u00f8yres Kommunalutvalg, ordf\u00f8rer Petter Steen jr. i Haugesund, gratulerer sine ordf\u00f8rerkolleger med pallplassen i NHO's kommune-NM, og sier \"H\u00f8yres sterke stilling i kommunene, landet rundt, betyr sv\u00e6rt mye for H\u00f8yres mulighet til \u00e5 lykkes p\u00e5 nasjonalt plan og ved stortingsvalget. N\u00e5r folk f\u00e5r anledning til \u00e5 oppleve H\u00f8yrepolitikk og h\u00f8yrefolk i praksis ute i sin kommune, vil de oppdage at H\u00f8yre satser p\u00e5 det viktigste f\u00f8rst, ogs\u00e5 p\u00e5 lokalt plan\".\n\n\\- Kunnskap i skolen, kvalitet og valgfrihet i helsevesenet. Da nytter det ikke for de r\u00f8dgr\u00f8nne, med Stoltenberg i spissen, \u00e5 fors\u00f8ke og skremme velgerne fra \u00e5 stemme H\u00f8yre ved stortingsvalget, avslutter Petter Steen jr.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fb778e2-4115-4b8e-9b7f-adbc39b54139"}
+{"url": "http://mayas-hobbyblogg.blogspot.com/2015/02/sketchy-colors-242.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00346-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:29Z", "text": "## s\u00f8ndag 15. februar 2015\nog premien du kan vinne er ifra **Lacy Sunshine** :)\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*the prize you can win are from **Lacy Sunshine** :)*\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nJeg har paper-pieced krukken,\n\ni papirer som passer til fargene i utfordringen :)\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*I have paper - pieced the flowerpot,*\n\n*in papers that matches the colors of the challenge :)*\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nTakk for at du er innom og kikker,\n\nog tusen takk til dere som legger igjen kommentarer \u2665\n\nKlem, Maya\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n\nKjempeflott kort Maya.  \nNydelige papiret, og det personlige stempelet ditt er vannvittig flott...  \n  \nKlem fra Kaia\n\n 15. februar 2015 kl. 18:45    \n\n\n\n\n\nNancy sa...\n\nLekkert kort med fine ark og farger. Stilig med paper piesing.  \nHa ei fin uke.  \nKlem fra Nancy:)\n\n 15. februar 2015 kl. 18:46    \n\n\n\n\nStephi sa...\n\nmen s\u00e5 himla fint kort, viken underbar st\u00e4mpel :-)\n\n 15. februar 2015 kl. 22:27    \n\n\n\n\n\nMaryann Laursen sa...\n\nEndnu et fantastisk flot kort Maya, du er da slet ikke til at stoppe lige nu.\n\n 16. februar 2015 kl. 15:56    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87c083d1-38fb-42d6-82e7-b7cdbf805bf3"}
+{"url": "https://hauganfoto.wordpress.com/2012/01/25/oslo-by-night/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00052-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:50Z", "text": "# Hauganfoto\n### Oslo by night\n\n Posted on 25. januar 2012 Updated on 25. januar 2012 \n\nEtter siste dagers nordlysaktivitet, hadde jeg et lite h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 se nordlys helt her s\u00f8r i Oslo (det var faktisk meldt), og da ville jo operabygget v\u00e6re en passende forgrunn (\\!), men det ble overskyet (SUKK\\!).\u00a0 Jeg var likevel s\u00e5 ladd for \u00e5 fotografere at jeg dro til operabygget likevel, og lekte litt med kameraet. At jeg heller burde lest til kjemieksamenen jeg hadde dagen etter og at v\u00e6ret var surt og kaldt, var p\u00e5 ingen m\u00e5te noen hindring for en ihuga hobbyfotograf, s\u00e5 da var det bare \u00e5 kaste innp\u00e5 noen varme nudler fra deilige luka (eller hva s\u00f8ren det heter) og rigge opp kamerautstyret.\n\nEtter at skuffelsen over skydekket hadde lagt seg (egentlig var skuffelsen under skydekket, men du tok den likevel?) s\u00e5 var det faktisk veldig inspirerende \u00e5 fotografere i m\u00f8rket i bymilj\u00f8, s\u00e5\u00a0det blir nok en tur ut i morgen ogs\u00e5.\n\n\n\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nJ\u00f8rn (ps, kjemieksamenen gikk greit den alts\u00e5\u2026)\n\n## 2 thoughts on \"Oslo by night\"\n\nAnders Dahlin said:  \n26\\. januar 2012, kl. 08:33\n\nMycket bra bilder J\u00f6rn\\!  \nTycker b\u00e4st om bild nr 2, den \u00e4r otroligt bra.  \nHoppas du lyckas med att f\u00e5 norrsken ocks\u00e5 n\u00e5gon kv\u00e4ll,  \ni den milj\u00f6n blir det s\u00e4kert kanonbra\\!  \nAnders\n\n\n\n## my VW Beetle\n\n\n\n## Velkommen til bloggen min\n\nJeg er en ihuga hobbyfotograf tidligere bosatt p\u00e5 Drevsj\u00f8 i Engerdal kommune, n\u00e5 S\u00f8bakken, Elverum. I denne bloggen presenterer jeg bilder fra mine siste store og sm\u00e5 fototurer. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re en allsidig fotograf og fotograferer mye rart, men de siste \u00e5rene har det helt klart blitt mye nordlysbilder, bilportretter og portretter, gjerne bil og folk sammen i litt artige omgivelser. N\u00e5r jeg har tid og lyst tar jeg ogs\u00e5 gjerne natur og landskapsbilder, men ikke s\u00e5 ofte som f\u00f8r. Jeg har blitt s\u00e5 kresen p\u00e5 lyset... Jeg tar gjerne fotooppdrag, om jeg synes de er artige ;-)\n\n## Carz\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de4b6d70-d005-4ee3-95ed-531581d870ae"}
+{"url": "http://www.wimdu.no/carinthia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:26:43Z", "text": "    Leilighet (4 guests / 1 soverom / 55 m\u00b2)\n    \n    Leilighet med 1 soverom med barneseng. Gulvarealet er 55m\u00b2 og boligen er beligget i k\u00e4rnten. Andre fasiliteter inkluderer balkong og pool.\n    \n    6 personer er interesserte i dette tilbudet\n    \n    fra 399^(NOK)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4817b2a3-e114-41c2-a16c-b541526de778"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Sofia-Bon-Bon-Hotel.2427728.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:02Z", "text": "### Om\n\nBon Bon Hotel tilbyr innkvartering i Sofia, og har terrasse, byutsikt og en bar hvor du kan kose deg med noe \u00e5 drikke. Noen av boenhetene har et praktisk sittehj\u00f8rne, mens noen har terrasse eller balkong. Flatskjerm-TV er tilgjengelig. Hvert rom er utstyrt med vannkoker, mens noen ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap. Du har tilgang til d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, fris\u00f8r og butikker p\u00e5 stedet. Hotellet tilbyr sykkelutleie. Det bulgarske regjeringsbygget ligger 600 meter fra Bon Bon Hotel, mens Alexander Nevskij-katedralen er 800 meter unna. Sofia lufthavn ligger 6 km fra hotellet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d755db0b-a2ae-4ea7-a2e1-e829d33b0e17"}
+{"url": "http://snuppeline.blogspot.com/2008/04/tre-teknikker-tre-kort-three-tecniques.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:48Z", "text": "## 30 April 2008\n\n  \n  \n  \nDet er stille her for tiden. Kommer det av at det er v\u00e5r og millioner av sm\u00e5 pollenrusk svever inni hodet mitt og gj\u00f8r meg helt tommelomsk, eller kanskje det er fordi lille Maia har ligget i mange dager med det verste utbruddet av vannkopper jeg noensinne har sett? Det er vannkopper p\u00e5 \u00f8yne, under fots\u00e5len og ja.. overalt\\!\\!\\!  \nMen her er i alle fall tre kort med tre teknikker laget i full fart til tre utfordringer hvor fristen gikk ut i dag\\!  \n  \n*It's quiet here. The reason might be either that I'm suffering for allergy and feeling quite outside myself or that Maia is having chickenpocks like I've never seen anyone have had it before. She is completely covered all over, even under her footsoles and on her eyes\\!\\! It has been no time for cardmaking, and no energy for it either.  \nBut today I managet to make three cards in a hurry with three different techniques. This was for a challenge that ended today.*  \n  \n\n\n Written and created by  \n\nTonje  kl. \n\n18:39           \n\n Etiketter: Kort. Cards \n\n#### 7 comments:\n\n1.  \n    \n    Rosella30/4/08 23:41\n    \n    Oh no\\! It does not sound good for your daughter Maia. I am so sorry. My kids got them just after last Christmas. It's not a fun time for them. Cyber Hugs to her. Hope she gets over them soon.  \n    My question to you is: how fast is in a hurry? These 3 cards would probably have taken me all day\\! Totally LOVE them\\!\n    \n2.  \n    \n    Heidi1/5/08 00:59\n    \n    For noen nydelige kort du har laget fantastisk fine farger ogs\u00e5.  \n    Stakkars jenta di, her i huset er vi n\u00e5 heldigvis ferdig med dette p\u00e5 begge ungene. Husker Henrik, han hadde s\u00e5nn som din over det hele og det var noen grusomme netter. Martine fikk masse p\u00e5 kroppen og mindre i fjeset. Og jeg tror faktisk ikke hun kl\u00f8dde engang. Men hun har masse arr enn\u00e5 p\u00e5 kroppen og n\u00e5 er det noen mnd siden s\u00e5 det tar jammen tid f\u00f8r det forsvinner. rart hvor forskjellig det kan v\u00e6re fra unge til unge. H\u00e5per hun blir frisk snart. Gi henne en god bedrings klem.  \n      \n    Nattaklem fra Heidi\n    \n3.  \n    \n    Jorunn2/5/08 12:17\n    \n    \u00c5\u00e5\u00e5 nok en gang nydelige kort, Snuppeline\\!  \n    Herlige fargekombinasjoner og du er jo suveren p\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve ut ulike teknikker\\!  \n      \n    Stakkars stakkars Maia\\!\\!\\! God bedring til ho\\!  \n      \n    Klem,  \n    Jorunn\n    \n4.  \n    \n    elsi2/5/08 12:58\n    \n    Stakkar lille Maja\\! det m\u00e5 jo v\u00e6re helt forferdelig \u00e5 v\u00e6re dekket overalt med vannkopper.....h\u00e5per hun snart blir bedre\\!  \n      \n    Nydelige kort du har laget i full fart, med gode, varme farger :)  \n      \n    H\u00e5per dere alle 4 f\u00e5r en fin helg :)  \n      \n    Klem, elsi\n    \n5.  \n    \n    Kirsten2/5/08 18:26\n    \n    S\u00e5 nydelige kort du har laget, Tonje\\! Jeg for min del skj\u00f8nner ikke hvordan du kan ha f\u00e5tt laget disse i full fart ?\\!?\\!?\\!  \n      \n    H\u00e5per det g\u00e5r bedre med Maja, og at dere f\u00e5r en fin helg\\!  \n      \n    God klem\n    \n6.  \n    \n    Hanne3/5/08 01:35\n    \n    Du verden, n\u00e5 ble jeg ganske s\u00e5 imponert ass\u00e5, over at du har klart \u00e5 lage s\u00e5 flotte kort med pollenplager og barn med vannkopper\\!\\! men disse tidsfristene er da til hjelp noen ganger...?  \n      \n    Stakkars Maia din, Inga mi hadde det p\u00e5 samme m\u00e5ten, og det var forferdelige (for henne) og s\u00f8vnl\u00f8se (for oss begge) d\u00f8gn f\u00f8r det bedret seg. Sender en god bedring-klem jeg ogs\u00e5 :)\n    \n7.  \n    \n    Mary Leeson16/5/08 06:04\n    \n    Three techniques...three beautiful pieces of artwork\\! You so bless my life with your talents\\!\\! Thanks, Tonje, for sharing. My prayers are with you and family for healthy little ones.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9cb5ed12-3e25-4eee-acb4-477c41aa2f8e"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Politiet-etterlyser-17-aring-216472b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:08:34Z", "text": "# Politiet etterlyser 17-\u00e5ring\n\n17 \u00e5r gamle Chris Norheim Larsen har v\u00e6rt savnet fra Stavangersentrum siden 7. juli i \u00e5r. Politiet har ingen grunn til \u00e5 tro atdet ligger noe kriminelt bak forsvinningen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70583911-dcd0-492c-8a67-ae7de21f77d4"}
+{"url": "http://sy-elsk-lev.blogspot.com/2012/06/startskuddet-gar-new-beginning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:58Z", "text": "    \n\n## June 10, 2012\n\n### Startskuddet g\u00e5r (A new beginning)\n\nHei - dette er mitt aller f\u00f8rste blogginnlegg - spennende\\! Jeg h\u00e5per bloggen vil v\u00e6re til glede og inspirasjon for andre og hjelpe meg faktisk bli ferdig med de prosjektene jeg starter (noen andre som setter i gang masse prosjekter som ikke blir ferdige?). Har jeg f\u00f8rst sagt i all offentlighet at jeg skal lage noe, s\u00e5 m\u00e5 jeg vel det\\!  \n\n  \nF\u00f8rst ut skal jeg dele med dere et veldig s\u00f8tt n\u00e5leputeprosjekt jeg akkurat har fullf\u00f8rt. I tillegg skal jeg og min\u00a0mor\u00a0ha v\u00e5r egen lille Dear Jane Quilt-along. Dear Jane er et quilt med 225 (\\!) helt unike quilteblokker og boken har kun skisser - ingen m\u00f8nstre, ingen instruksjoner. Her skal v\u00e5re sm\u00e5 gr\u00e5 f\u00e5 bryne seg. Og med m\u00e5l om 2 quilteblokker i uka (m\u00e5 jo ha tid til annet), s\u00e5 skal nok ha noe \u00e5 holde p\u00e5 med et par \u00e5r fremover...\n\n  \n  \n  \n*Hi, this is my very first blog posting - how exciting\\! I hope this blog will give joy and inspiration for others as well as help me actually finish all the project I start. This blog will hold me accountable\\!*  \n*  \n*The first project I will share with you is a really cute pin cushion that I just completed. My\u00a0mom\u00a0and I are also just starting our own little Dear Jane Quilt-along. 225 unique quilt blocks - 2 blocks per week. We will certainly have something to do the next couple of years...*\n\n Posted by  Marit    at 9:08 PM        \n\n#### 1 comment:\n1.  \n    \n    Fiona @findingfifthAugust 6, 2012 at 12:54 PM\n    \n    I have see these Dear Jane blocks and think they are stunning. So how do you go about picking fabrics for them and what size are they each?\n    \nI love comments\\! Kind words, helpful tips, just a hello or share your thoughts - let me know you've visited\\!\n\n## About me\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3d833cd-67bd-45f0-9733-62635afceab8"}
+{"url": "http://www.kristvi.net/flora/Traer/svenskasal.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00548-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:38Z", "text": "# Svensk asal\n\n\u00a0\nSorbus intermedia\n\n\n\nFoto Kristin Vigander juni 2005\n\nFoto Kristin Vigander juni 2005\n\n\u00a0\nDen virtuelle flora\n\nLatinsk navn\n\n\u00a0\n\nFamilie\n\nRosaceae - rosefamilien\n\nKarakteristika\n\nMiddels stort tre. Blad bredt avlange, lappet med 6-7 par sidenerver, tett gulgr\u00e5tt filth\u00e5ret under. B\u00e6reple ca 15 mm langt, r\u00f8dt og med f\u00e5 korkporer, noks\u00e5 s\u00f8tt.  \nUkj\u00f8nnet fr\u00f8formering.\n\nSt\u00f8rrelse\n\n4-10 m\n\nUtbredelse\n\n\u00a0\nAndre som ligner\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7573f04-390b-44a1-9aa4-7d1e260fa7cf"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Politiet-rotet-med-voldtektsbevis-340475b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:26Z", "text": "# Politiet rotet med voldtektsbevis\n\nRandi Johannessen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 03:47\n\nPublisert: 17.aug.2007 08:46\n\n  \nKl\u00e6r ligger fortsatt p\u00e5 voldtektsmottaket i Oslo, seks m\u00e5neder etter det brutale voldtektsfors\u00f8ket.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen 21 \u00e5r gamle kvinnen ble brutalt overfalt p\u00e5 vei hjem fra byen natt til 25. februar. Hun ble truet inn i oppgangen av gjerningsmannen, og utsatt for voldtektsfors\u00f8k. En mann som var i kvinnens leilighet kom henne til unnsetning. Han ble knivstukket like ved hovedpuls\u00e5ren av gjerningsmannen, men slapp unna med lettere skader.\n\n## Nedl\u00e5st\n\nOverfallet av kvinnen var ett av tre brutale voldtektsfors\u00f8k i l\u00f8pet av en dr\u00f8y halvtime p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka denne natten. Gjerningsmannen er fortsatt p\u00e5 frifot. **Seks m\u00e5neder senere ligger kl\u00e6rne kvinnen hadde p\u00e5 seg da hun ble overfalt fortsatt nedl\u00e5st i voldtektsmottaket i Oslo, skriver VG.**\n\n## Viktige spor\n\nKvinnen fikk en telefon fra mottaket i v\u00e5r, hvor hun ble fortalt at politiet ikke hadde hentet kl\u00e6rne, som kan inneholde viktige biologiske spor etter gjerningsmannen. Kvinnens bistandsadvokat har purret p\u00e5 politiet gjentatte ganger. \u2014 Jeg fikk senest i g\u00e5r beskjed om at kl\u00e6rne ikke er utkvittert og at de oppbevares p\u00e5 legevakten fremdeles, sier advokat Gunhild L\u00e6rum til VG. Politiet mener den samme gjerningsmannen st\u00e5r bak to av de tre overfallene denne natten, og\n\n\\- Har f\u00e5tt tips om konkrete personer\n\n## Visste ikke om kl\u00e6rne\n\n\u2014 Vi var ikke klar over at offeret hadde v\u00e6rt p\u00e5 voldtektsmottaket ved Oslo legevakt. Derfor ba vi heller ikke om \u00e5 f\u00e5 utlevert pr\u00f8vene, sier politiadvokat Trude Sparre ved Oslo politidistrikt til VG. Hun forteller at de ikke kan ta kontakt med voldteksmottaket for \u00e5 forh\u00f8re seg om den forn\u00e6rmede har v\u00e6rt der, og at de begj\u00e6rte kl\u00e6rne utlevert i sommer etter \u00e5 ha blitt gjort oppmerksom p\u00e5 forholdet av kvinnens advokat. - Dette er helt h\u00e5pl\u00f8st. Min klient opplever dette som veldig belastende, sier Gunhild L\u00e6rum.\n\n\n\nPolitiet mener denne mannen st\u00e5r bak to brutale overfall natt til 25. februar. Mannen er fortsatt p\u00e5 frifot.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25b08d2a-ba7a-4f72-8ac8-5c2bbffb9929"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/fly/tyskland/frankfurt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00118-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:04Z", "text": "## Tyskland\n\n \n\n# Billige fly til Frankfurt\n\n\n\n  \n**Nyt Frankfurt\\! Begynn turen med Supersaver. S\u00f8k etter turen til Frankfurt blant mer enn 650 flyselskaper og finn turen som passer deg best.**\n\nHvis du leter etter billig fly til Frankfurt har du kommet rett\\! P\u00e5 Supersaver finner du alltid de billige flyene raskt, enkelt og billig. Du f\u00e5r ogs\u00e5 et konto som gj\u00f8r at det er veldig enkelt \u00e5 bruke frequent flyer-kort etc. Supersaver er et av Skandinavias st\u00f8rste reisebyr\u00e5er og her kan du bestille billig fly til hele verden, vi tilbyr 453 flyselskaper. P\u00e5 Supersaver finner du dessuten 20 000 hoteller og leiebil\n\nReiser fra\n## Billige fly til Frankfurt\n\nFra Oslo flyr man enklest til Frankfurt International Apt (FRA). Flyselskaper som har gode tilbud p\u00e5 denne ruten er SAS, Air Baltic, Austrian Airlines, Air France, KLM. Typiske priser starter fra 1287 NOK. Flyreiser mellom Oslo og Frankfurt tar ca Frankfurt International Apt. Frankfurt sentrum er 12,2 km. fra Frankfurt International Apt. Andre flyplasser i n\u00e6rheten av Frankfurt er Wiesbaden Air Base (WIE), Mannheim (MHG), Hdb (HDB), Siegen (SGE), Sembach (SEX).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e49c5e68-638e-410a-a7bf-1ea5c7a66823"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_fagboker/helse--og-sosialfag/hva-er-helse-john-gunnar-m%C3%A6land-9788215016863", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:14:26Z", "text": "##### Omtale Hva er helse\n\n Interessen for egen og andres helse er utvilsomt \u00f8kende. God helse er en sentral del av det moderne menneskets livsprosjekt. Men hva er egentlig helse? Hva forst\u00e5r den enkelte med helse og hvordan oppfattes det av helseprofesjonene, innen alternativ medisin og i samfunnslivet?  \n  \nhva er HELSE handler om begrepet helse  \nhva det rommer, hvilke dimensjoner det omfatter og hvordan det kan beskrives og m\u00e5les. Forfatteren gir en lettfattelig og interessant oversikt over dette mangfoldige emnet ut fra b\u00e5de teori og praksis. I hva er HELSE bruker M\u00e6land erfaringen som lege og forsker n\u00e5r han diskuterer hvordan helse forholder seg til n\u00e6rliggende begreper, som livskvalitet, lykke, kroppsfunksjon og normalitet, og hva som er helsens kjerne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99b4f305-93d8-4ad2-8ccb-fe0f4391914c"}
+{"url": "http://bombeienturban.blogspot.com/2009/07/forrderi-mod-klimaet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:17:15Z", "text": "\"*Each fact is suggestive in itself. Together they have a cumulative force.*\" Sherlock Holmes\n\n## torsdag, juli 2\n\n### Forr\u00e6deri mod klimaet\n\nPaul Krugman, der sidste \u00e5r fik Nobelprisen i \u00f8konomi, skriver i New York Times om behandlingen af et lovforslag i den amerikanske kongres, der skal begr\u00e6nse udledningen af CO2 og s\u00e6tte en stopper for Den Global Opvarmning\u00ae. Han er et lysende eksempel p\u00e5, at fordi man er Nobelpristager beh\u00f8ver man ikke vide noget uden for ens eget felt.  \n  \nHan er ogs\u00e5 et lysende eksempel p\u00e5, hvor religi\u00f8s hele denne s\u00e5kaldte klimadebat er er g\u00e5et hen og blevet. Der er ikke l\u00e6ngere tale om videnskabelige argumenter, men om et forsvar for en sekt, der straffer k\u00e6ttere og vantro.  \n  \nHer et par snips fra hans klumme:  \n  \n\n> *but 212 representatives voted no. A handful of these no votes came from representatives who considered the bill too weak, but most rejected the bill because they rejected the whole notion that we have to do something about greenhouse gases.  \n>   \n> And as I watched the **deniers** make their arguments, **I couldn't help thinking that I was watching a form of treason \u2014 treason against the planet**.  \n> ...  \n> In other words, we're facing a clear and present danger to our way of life, perhaps even to civilization itself. How can anyone justify failing to act?  \n>   \n> ...  \n>   \n> But if you watched the debate on Friday, you didn't see people who've thought hard about a crucial issue, and are trying to do the right thing. **What you saw, instead, were people who show no sign of being interested in the truth**. They don't like the political and policy implications of climate change, **so they've decided not to believe in it \u2014 and they'll grab any argument, no matter how disreputable, that feeds their denial**.  \n>   \n> \\[T\\]he deniers are choosing, willfully, to ignore that threat, placing future generations of Americans in grave danger, simply because it's in their political interest to pretend that there's nothing to worry about. **If that's not betrayal, I don't know what is**.*\n\n  \nS\u00e5danne ord kunne liges\u00e5 godt v\u00e6re ytret af storinkvisitoren i Jehovas Vidner eller Indre Mission. Udelukkende ford\u00f8mmelse af k\u00e6ttere, der ikke tror som man *skal* tro.  \n  \nGud v\u00e6re lovet, at Kina og nu ogs\u00e5 Indien har meddelt, at de under ingen omst\u00e6ndigheder vil g\u00e5 med til at reducere deres s\u00e5kaldte CO2-udslip p\u00e5 Klimatopm\u00f8det i K\u00f8benhavn til december. Det ser med andre ord ikke ud til, at der kommer andet end varm luft ud af d\u00e9t m\u00f8de.  \n  \nBortset fra, at Barrack Obama har investereret en betydelig m\u00e6ngde politisk prestige i projektet, og v\u00e6rterne, L\u00f8kke og Hedegaard naturligvis ikke \u00f8nsker at blive set som som de, der ikke kunnef\u00e5 en aftale i stand. Hvis Kina og Indien ikke vil v\u00e6re med, s\u00e5 vi andre bare punge ud.  \n  \nEt godt r\u00e5d: Begynd hellere at spare op allerede nu til n\u00e6ste \u00e5rs el-regning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51e080da-25af-4640-b615-b51be749c611"}
+{"url": "http://franciskasvakreverden.blogspot.com/2013/09/dagens-diy-tips-gylne-fjr-fint-med-litt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:52Z", "text": "## mandag 23. september 2013\n\n### Dagens DIY tips\\! Gylne fj\u00e6r - fint med litt glam\\!\n\nDypp hvite fj\u00e6r i gullmaling og gullglitter\\! Eller hva med kobbermaling og kobberglitter?  \n  \n Fint med litt glam\\!  \n  \n#### 4 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Tre Engler23. september 2013 kl. 14:24\n    \n    Artig vri p\u00e5 fj\u00e6r:)  \n    Fortsatt herlig dag  \n    Klem Merete\n    \n2.  \n    \n    Heidi23. september 2013 kl. 23:12\n    \n    Nydelig\\! Lille Nora Theoline skal f\u00e5 lage slike til jul, som kan knytes p\u00e5 treet \\<3 Takk for flott tips ;)  \n    Hilsen Heidi p\u00e5 Haver\n    \n3.  \n    \n    Anette Willemine25. september 2013 kl. 10:01\n    \n    Dette var en morsom id\u00e9\\! Flotte \u00e5 bruke til pynt p\u00e5 et bord, ogs\u00e5. G\u00f8y \u00e5 lage litt glam innimellom. :)  \n    Jeg pleier \u00e5 lage juleverksted for jentene mine, og dette er jammen noe jeg skal sette p\u00e5 listen i \u00e5r. Takk for at du deler ideen\\!  \n    Ha en str\u00e5lende dag, min venn\\!  \n    God klem til deg\n    \n    1.  \n        \n        Franciskas Vakre Verden25. september 2013 kl. 11:31\n        \n        Hyggelig at du liker ideen Anette :-) Ha en str\u00e5lende dag du ogs\u00e5\\!  \n          \n        God klem F :-)\n        \nkoselige kommentarene deres\\!\ntar deg tid til \u00e5 legge igjen en hilsen\\! :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9db9ba2b-c72b-43b4-9db5-a744416bd590"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Petter-Solberg---Jeg-er-veldig-lei-meg-na-246565b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00470-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:01:22Z", "text": "# Petter Solberg: - Jeg er veldig lei meg n\u00e5\n\nLiv Liv Skotheim\n\nOppdatert: 16.okt.2011 02:09\n\nPublisert: 12.sep.2009 12:29\n\n  \n  - \n    \n     FOTO: Bugge, Mette \n\nNorges fremste rallyf\u00f8rer - Petter Solberg - er sjokkert etter d\u00f8dsulykken i Rally Larvik.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Dette er t\u00f8ft \u00e5 h\u00f8re, jeg er sjokkert. Jeg vet ikke hva som har skjedd i saken, men dette er bare forferdelig, sier Norges mest profilerte rallyf\u00f8rer Petter Solberg til Aftenposten.no.\n\nUlykken skjedde p\u00e5 riksvei 306 i Dalsroa i Andebu kommune. Jenta som ble p\u00e5kj\u00f8rt, var tilskuer til arrangementet. **- Veldig t\u00f8ft at dette skjer, sier Solberg, som befinner seg i Oslo l\u00f8rdag formiddag.**\n\nSolberg deltok ikke i rallyet, men reagerte med sjokk da han fikk beskjeden. Solberg forteller at han umiddelbart m\u00e5tte sette seg ned p\u00e5 den f\u00f8rste kafeen han s\u00e5 for \u00e5 d\u00f8yve sjokket.\n\n## \\- Uforst\u00e5elig\n\n\u2014 Alt kan skje i all idrett, b\u00e5de i motorsport og andre sportsgrener. Men sikkerheten er generelt h\u00f8y p\u00e5 rallybaner i Norge.\n\n\u2014 Det som har skjedd er uforst\u00e5elig. Jeg er veldig lei meg n\u00e5, forteller en sterkt preget Solberg til Aftenposten.\n\n## \\- Riktig \u00e5 stoppe\n\n\u2014 Det var veldig riktig at rallyen ble stoppet umiddelbart. N\u00e5 m\u00e5 noen g\u00e5 gjennom sikkerhetsrutinene slik at dette ikke skjer igjen.\n\n**I 1997 mistet en 22 \u00e5r gammel tilskuer livet da han ble p\u00e5kj\u00f8rt under Rally Finnskogen. For fire \u00e5r siden omkom en kartleser i en ulykke p\u00e5 Haslemoen.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb27a09b-efc8-4a50-bc25-2005bcbc90e5"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1195276-d1460611-Reviews-Seminar_Park_Hotel_Hirschwang-Reichenau_an_der_Rax_Lower_Austria.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:09:53Z", "text": "Beliggenhet: \u00d8sterrike \\>  Nieder\u00f6sterreich \\>  Reichenau an der Rax\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0728 - kr\u00a01\u00a0489 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Seminar Park Hotel Hirschwang 4\\*\n\nAntall rom:   75\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Agoda og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Seminar Park Hotel Hirschwang. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59387ca2-e793-4251-858e-0557ac334031"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8gskolen_i_Nord-Tr%C3%B8ndelag", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:33Z", "text": "**H\u00f8gskolen i Nord-Tr\u00f8ndelag** (**HiNT**) var en statlig h\u00f8gskole i Nord-Tr\u00f8ndelag. H\u00f8gskolen hadde rundt 4\u00a0000 studenter og 400 ansatte, fordelt p\u00e5 de fire studiestedene i Levanger, Steinkjer, Namsos og Stj\u00f8rdal. Bevilgning for 2015 var 462 millioner kroner.^(\\[4\\]) Strukturen stammet fra H\u00f8gskolereformen i 1994, da fire statlige h\u00f8gskoler i Nord-Tr\u00f8ndelag ble sl\u00e5tt sammen.\n\nForm\u00e5let med h\u00f8gskolen var \u00e5 tilby kompetanse som samsvarer med regionens behov.^(\\[5\\]) H\u00f8gskolen tilb\u00f8d omkring 100 fag- og profesjonsstudier innen skole, oppvekst, kultur, helse, n\u00e6ring og forvaltning. Disse kunne tas i varierende lengder fra halv\u00e5rsenheter til bachelorgrader, mastergrader og enkelte doktorgradstudier, samt en rekke kurs-, etter- og videreutdanninger.^(\\[6\\])\n\nDet st\u00f8rste studiestedet fantes p\u00e5 R\u00f8stad i Levanger, mens den felles administrasjonen l\u00e5 i Steinkjer.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nH\u00f8gskolen i Nord-Tr\u00f8ndelag opprettet i sin n\u00e5v\u00e6rende form den 1. august 1994, da Nord-Tr\u00f8ndelag distriktsh\u00f8gskole, H\u00f8gskolen i Levanger og Innherred sykepleierh\u00f8gskole og Namdal sykepleierh\u00f8gskole ble sl\u00e5tt sammen som f\u00f8lge av H\u00f8gskolereformen. I Nord-Tr\u00f8ndelag distriktsh\u00f8gskole inngikk ogs\u00e5 den tidligere Statens skogskoles avdeling i Steinkjer. Den 1. januar 2004 ble ogs\u00e5 Statens trafikkl\u00e6rerskole i Stj\u00f8rdal en del av H\u00f8gskolen i Nord-Tr\u00f8ndelag.\n\nDe gamle sykepleierh\u00f8gskolene ble opprettet som profesjonsutdanninger ved Namdal sykehus og Innherred sykehus i 1930-\u00e5rene. H\u00f8gskolene var i likhet med sykehusene i fylkeskommunalt eie frem til midten av 1980-\u00e5rene, da de ble overtatt av staten. Distriktsh\u00f8gskolen i Steinkjer ble opprettet i 1981, opprinnelig med kandidatstudier i \u00f8konomi og administrasjon, landbruks\u00f8konomi, informasjonsteknologi og offentlig administrasjon og ledelse. Den eldste delen av H\u00f8gskolen i Nord-Tr\u00f8ndelag er studiemilj\u00f8et i Levanger. L\u00e6rerskolen i Levanger var en direkte videref\u00f8ring av Kl\u00e6bu seminar, etablert 1839, som flyttet sin virksomhet til byen i 1892. Fra 1984 ble fagtilbudet utvidet, og 1989 ogs\u00e5 med ingeni\u00f8rutdanning. I 1999 ble alle fagtilbudene i Levanger samlokalisert p\u00e5 R\u00f8stad. Fra h\u00f8sten 2000 har Levanger videreg\u00e5ende skole holdt til i de tidligere lokalene til l\u00e6rerskolen.\n\nH\u00f8gskolen blir del av Nord universitet fra 1. januar 2016.^(\\[7\\])\n\n## Organisering\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEtter en omorganisering i 2007 er studievirksomheten fordelt p\u00e5 fem avdelinger:\n\n  - Avdeling for helsefag (Namsos og Levanger)\n  - Avdeling for \u00f8konomi, organisasjon og ledelse (Levanger og Steinkjer)\n  - Avdeling for landbruk og IT (Steinkjer)\n  - Avdeling for l\u00e6rerutdanning (Levanger)\n  - Avdeling for trafikkl\u00e6rerutdanning (Stj\u00f8rdal)\n\nI tillegg har h\u00f8gskolen regul\u00e6r studievirksomhet i Verdal, en 3-\u00e5rig bachelorutdanning i teaterproduksjon og skuespill i samarbeid med Nord-Tr\u00f8ndelag Teater. H\u00f8gskolen tilbyr ogs\u00e5 et to\u00e5rig studium i idrettsfag samlokalisert med Mer\u00e5ker videreg\u00e5ende skole.\n\nH\u00f8gskolen tilbyr internasjonalisering av studier, b\u00e5de muligheter for \u00e5 ta deler av sin ordin\u00e6re utdanning i utlandet, eller ved \u00e5 fortsette \u00e5 utdanne seg i utlandet etter endte studier.\n\nInnen forskningsarbeid samarbeider h\u00f8gskolen tett med Tr\u00f8ndelag Forskning og Utvikling (TFoU) i Steinkjer.\n\n## Ledere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSiden 2011 har h\u00f8gskolen hatt ekstern styreleder og ansatt rektor. Rektoren var tidligere valgt for fire \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4bdf0df-d316-4968-b4df-3a865b16aa5b"}
+{"url": "http://ikkebike.norwegianforum.net/t691-ny-suzuki-dl-v-strom-1000abs", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:31Z", "text": "# Ny Suzuki DL V-Strom 1000ABS\n\n## **1** Ny Suzuki DL V-Strom 1000ABS on Man 16 Sep 2013 - 14:11\n\n#### S1000RR\n\n  \n\nAntall Innlegg : 364  \nJoin date : 21.05.2012  \n\nHar f\u00e5tt tilegnet meg info om den nye V-Strom 1000ccm, eller rettere sagt 1036ccm, som er slagvolumet.  \nSer meget lovende ut for de som liker sykler i dette segmentet.  \nNy styling  \nGodt tilpassede 3 system kofferter som gir veldig smal sykkel.  \nNy aluramme, ny USD gaffel med monoblokk-kalipere  \nK\u00e5peglass som kan b\u00e5de h\u00f8ydejusteres og vinkles, uten bruk av verkt\u00f8y.  \nLav seteh\u00f8yde, 845mm.  \n8 kg lettere enn forgjenger, og dermed lettest i sin klasse.  \nMer kj\u00f8restabilitet, traction Control og ABS, som ogs\u00e5 kan sl\u00e5s av.  \nMultifunksjons dashbord, med plugg for 12V suply  \nDelvis nye motor hvor det meste av deler innvendig er nye.  \nH\u00f8yere effekt.  \nMer dreiemoment, og lenger ned i registeret, maks er flyttet fra 6400rpm til 4000rpm.  \nTwin spark, dvs. to tennplugger pr sylinder  \nLavt bensinforbruk og 20L bensintank = lang rekkevidde.  \nMye originalt ekstra utstyr vil bli tilgjengelig.  \nTror jeg har f\u00e5tt med det meste n\u00e5, men bare sp\u00f8r s\u00e5 kan jeg lese mer i infoblekka  \nRelease vil bli f\u00f8rstkommende l\u00f8rdag tror jeg.  \nOg prisen vil antagelig havne p\u00e5 ca. 200.000,-  \nMen ikkebike er f\u00f8rst ute med nyheten i Norge=ekslusivt\\!\\!\\!\n\n## **2** Re: Ny Suzuki DL V-Strom 1000ABS on Man 16 Sep 2013 - 14:50\n\n#### Trollerud\n\n  \n\nJoin date : 19.04.2012  \n\nV-Strom **trenger** ny design, s\u00e5 akkurat den biten er jeg spent p\u00e5\\! \u00a0  \n  \n  \n(Ikke det at jeg kommer til \u00e5 kj\u00f8pe, da.. Men jeg lurer p\u00e5 om de har f\u00e5tt sparket den forrige designgruppa, de fortjener \u00e5 g\u00e5 sultne en stund..)\n\n  \n\nJoin date : 21.05.2012  \n\n> 99Trollerud skrev:V-Strom **trenger** ny design, s\u00e5 akkurat den biten er jeg spent p\u00e5\\! \u00a0\u00a0  \n> (Ikke det at jeg kommer til \u00e5 kj\u00f8pe, da.. Men jeg lurer p\u00e5 om de har f\u00e5tt sparket den forrige designgruppa, de fortjener \u00e5 g\u00e5 sultne en stund..)\n\n  \nIflg. mine \u00f8yne s\u00e5 ser den riktig bra ut.  \nmen er enig i at utg\u00e5ende modell ikke var spesiellt fin\n\n#### Trollerud\n\n  \n\nJoin date : 19.04.2012  \n\nDu f\u00e5r ta med en demosykkel n\u00e5r du og bes\u00f8ker H\u00e6ggis og Nomaden p\u00e5 b\u00e5lplassen ved H\u00f8nsehuset (n\u00e5 med stor H) den 26 oktober, s\u00e5 skal vi se om vi ikke kan f\u00e5 skrudd av lyddemperen og gitt den en BAN-test?\n\n#### S1000RR\n\n  \n\nJoin date : 21.05.2012  \n\n> 99Trollerud skrev:Du f\u00e5r ta med en demosykkel n\u00e5r du og bes\u00f8ker H\u00e6ggis og Nomaden p\u00e5 b\u00e5lplassen ved H\u00f8nsehuset (n\u00e5 med stor H) den 26 oktober, s\u00e5 skal vi se om vi ikke kan f\u00e5 skrudd av lyddemperen og gitt den en BAN-test?\n\nEr nok ikke ute i markedet s\u00e5 tidlig vil jeg tro, men kan vise deg et bilde eller to..\"but then I have to kill U\"\n\n## **6** Re: Ny Suzuki DL V-Strom 1000ABS on Man 16 Sep 2013 - 15:38\n\n#### Trollerud\n\n  \n\nJoin date : 19.04.2012  \n\n\n\n## **8** Re: Ny Suzuki DL V-Strom 1000ABS on Man 23 Sep 2013 - 16:26\nAge : 53  \n> S1000RR skrev:Litt sent ute med nyheten p\u00e5 bike.no, men det er de jo alltid\\!\n\nDet ser ut til \u00e5 v\u00e6re litt tallforvirring ute og g\u00e5r, b\u00e5de her og der, den gamle v-stromen har 996 ccm, ikke 999  \nDen nye skal visstnok v\u00e6re lettere med sine 228 kg mot 208 kg t\u00f8rrvekt p\u00e5 den gamle,\u00a0 alts\u00e5 er den nye 20 kg tyngere, ikke 8 kg lettere.  \nDet var et d\u00e5rlig bilde i Bike, men det skal vel godt gj\u00f8res \u00e5 designe noe som ikke er litt bedre enn forgjengeren.\n\n## **9** Re: Ny Suzuki DL V-Strom 1000ABS on Man 23 Sep 2013 - 16:32\n\n#### S1000RR\n\n  \n\nJoin date : 21.05.2012  \n\n> > S1000RR skrev:Litt sent ute med nyheten p\u00e5 bike.no, men det er de jo alltid\\!\n> Det ser ut til \u00e5 v\u00e6re litt tallforvirring ute og g\u00e5r, b\u00e5de her og der, den gamle v-stromen har 996 ccm, ikke 999  \n> Den nye skal visstnok v\u00e6re lettere med sine 228 kg mot 208 kg t\u00f8rrvekt p\u00e5 den gamle,\u00a0 alts\u00e5 er den nye 20 kg tyngere, ikke 8 kg lettere.  \n> Det var et d\u00e5rlig bilde i Bike, men det skal vel godt gj\u00f8res \u00e5 designe noe som ikke er litt bedre enn forgjengeren.\n\n228 kg er fulltanket, s\u00e5 den er 8kg letter enn forgjengeren som veide 236kg fulltanket.  \nDen nye motoren har \u00f8ket boringen fra 98 til 100mm men samme slaglengde.\n\n\n## **10** Re: Ny Suzuki DL V-Strom 1000ABS on Man 23 Sep 2013 - 16:50\n\n> > > S1000RR skrev:Litt sent ute med nyheten p\u00e5 bike.no, men det er de jo alltid\\!\n> > \n> > Det ser ut til \u00e5 v\u00e6re litt tallforvirring ute og g\u00e5r, b\u00e5de her og der, den gamle v-stromen har 996 ccm, ikke 999  \n> > Den nye skal visstnok v\u00e6re lettere med sine 228 kg mot 208 kg t\u00f8rrvekt p\u00e5 den gamle,\u00a0 alts\u00e5 er den nye 20 kg tyngere, ikke 8 kg lettere.  \n> > Det var et d\u00e5rlig bilde i Bike, men det skal vel godt gj\u00f8res \u00e5 designe noe som ikke er litt bedre enn forgjengeren.\n> \n> 228 kg er fulltanket, s\u00e5 den er 8kg letter enn forgjengeren som veide 236kg fulltanket.  \n> Den nye motoren har \u00f8ket boringen fra 98 til 100mm men samme slaglengde.\n\nMulig du har rett, men det st\u00e5r t\u00f8rr i artikkelen.  \nTallene for den nye kan sikkert v\u00e6re riktige, men n\u00e5r de skal presentere de \"vitale m\u00e5l\" p\u00e5 en ny modell, med sm\u00e5 endringer fra den gamle, s\u00e5 kunne de med fordel v\u00e6rt litt mere n\u00f8yaktig i sin sammenligning.  \nDu nevner ogs\u00e5 lav sitteh\u00f8yde ... den er 5 mm h\u00f8yere enn forrige modell.  \n\"Stor tank, 20 L = lang rekkevidde\" nevnes ogs\u00e5 ... 2 liter mindre enn f\u00f8r.  \nDen eneste virkelige forbedringen jeg ser ut fra artikkelen er ABS ... prisen var jo heller ikke gal da.\n\n\n\n## **11** Re: Ny Suzuki DL V-Strom 1000ABS on Man 23 Sep 2013 - 17:20\n\n#### S1000RR\n\n  \n\n> > > > S1000RR skrev:Litt sent ute med nyheten p\u00e5 bike.no, men det er de jo alltid\\!\n> > > \n> > > Det ser ut til \u00e5 v\u00e6re litt tallforvirring ute og g\u00e5r, b\u00e5de her og der, den gamle v-stromen har 996 ccm, ikke 999  \n> > > Den nye skal visstnok v\u00e6re lettere med sine 228 kg mot 208 kg t\u00f8rrvekt p\u00e5 den gamle,\u00a0 alts\u00e5 er den nye 20 kg tyngere, ikke 8 kg lettere.  \n> > > Det var et d\u00e5rlig bilde i Bike, men det skal vel godt gj\u00f8res \u00e5 designe noe som ikke er litt bedre enn forgjengeren.\n> > \n> > 228 kg er fulltanket, s\u00e5 den er 8kg letter enn forgjengeren som veide 236kg fulltanket.  \n> > Den nye motoren har \u00f8ket boringen fra 98 til 100mm men samme slaglengde.\n> \n> Mulig du har rett, men det st\u00e5r t\u00f8rr i artikkelen.  \n> Tallene for den nye kan sikkert v\u00e6re riktige, men n\u00e5r de skal presentere de \"vitale m\u00e5l\" p\u00e5 en ny modell, med sm\u00e5 endringer fra den gamle, s\u00e5 kunne de med fordel v\u00e6rt litt mere n\u00f8yaktig i sin sammenligning.  \n> Du nevner ogs\u00e5 lav sitteh\u00f8yde ... den er 5 mm h\u00f8yere enn forrige modell.  \n> \"Stor tank, 20 L = lang rekkevidde\" nevnes ogs\u00e5 ... 2 liter mindre enn f\u00f8r.  \n> Den eneste virkelige forbedringen jeg ser ut fra artikkelen er ABS ... prisen var jo heller ikke gal da.\n\nArtikkelen p\u00e5 bike.no inneholder noen mangler og oversettingsfeil,  \nog det er det ikke Suzuki som har oppgitt.  \nSykkelen har i forhold til konkurrentene:  \nLavest vekt  \nLavest forbruk, 19,2km/L  \nNest laveste seteh\u00f8yde  \nNest lengste rekkevidde p\u00e5 en bensintank  \nEneste med tiltbart k\u00e5peglass, i tillegg til h\u00f8ydejustering  \nSt\u00e5r mye mer p\u00e5 MCN sin side\n\n## **12** Re: Ny Suzuki DL V-Strom 1000ABS on L\u00f8r 26 Okt 2013 - 15:11\n\n#### Opas\n\n  \n\nAntall Innlegg : 45  \nJoin date : 25.10.2013  \nBosted : Bergen  \n\nVet ikke helt hva jeg skal mene om denne sykkelen.  \n  \nDette er helt sikkert en modell som Suzuki kan nyte godt av , mange \u00f8nsker slike modeller. P\u00e5 den andre siden er markedet sv\u00e6rt t\u00f8ft, og med denne sykkelen tror jeg prisen m\u00e5 v\u00e6re det som skal til.  \n  \nTekniske data ellers er vel som forventet og den minner sv\u00e6rt mye om Kawasaki sin versjon. Den kan likevel selge bra n\u00e5r man ser p\u00e5 hva Suzuki har f\u00e5tt til med 650 versjonen.  \n  \nFor min del mangler den liksom det lille ekstra for at den skal pirre min nysgjerrighet , akkurat som modellene til Kawasaki og Honda i dette segmentet. Men Suzuki m\u00e5 nok v\u00e6re med i dette segmentet de ogs\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a035c942-8c7a-4992-9a97-06763aa2fcb0"}
+{"url": "http://www.billettportalen.no/nb/arrangement/raga-rockers/billetter-0", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:23Z", "text": "## Billetter til Raga Rockers, 2017 Drammen\n\nRock 'n' roll party\\! Et av landets st\u00f8rste, beste og viktigste band trenger egentlig ingen introduskjon \u2013 ihvertfall ikke i Drammen\\! De kickstarter konsert\u00e5ret 2017 med en sjelden og eksklusiv klubbturne. I 35 \u00e5r har Michael Krohn & co gitt sitt hengivne publikum solide doser rock gjennom 12 studioalbum og et hundretalls konserter.\n\nSommeren 2016 var Raga Rockers et av landets mest popul\u00e6re festivalband, og i disse dager lanseres boken \"The Raga Saga, Historien om Raga Rockers\". I 2015 kom cd- og vinylboksen \"Sannhet p\u00e5 boks\", hvor mer eller mindre hele musikk-Norge, 137 i tallet, hyllet bandet med sine versjoner av deres l\u00e5ter.  \nBandet har levert fantastiske konserter i en \u00e5rrekke og fansen slutter aldri \u00e5 rope etter mer\\!\n\nArrang\u00f8r\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "901d8cac-af2b-43f1-ab55-ca50d4048c1a"}
+{"url": "http://bergen.arkitekturnytt.no/2008/12/bungalaver-i-fridalsveien-i-omradet-ved.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00056-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:10:11Z", "text": "### \"Bungal\u00e5ver\" i Fridalsveien\n\n  \nI omr\u00e5det ved Fridalen skole ligger en rekke spennende bygninger, signert bergensarkitekten Leif Grung. Blant disse finner vi to amerikansk inspirerte bungalower i nyklassisistisk stil som Grung bygde for sin famile.  \n  \n\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                    De to bungalowene, fotografert i 1927. Grungs eget hus til h\u00f8yre.                    |\n\nLeif Grung lanserte, som den f\u00f8rste i Norge, bungalowen i 1926. Han hadde bak seg en studietur til USA og var kommet hjem med nye ideer basert p\u00e5 amerikanske idealer. Disse idealene br\u00f8t med datidens tradisjoner for eneboliger. Bungalowen samlet husets funksjoner p\u00e5 ett plan, tilpasset det som skulle bli den moderne m\u00e5ten \u00e5 bo p\u00e5. Husene ble bygd uten vaskekjeller, spisskammer og separat spisestue.  \n  \n\n\n\nGrungs eget hus er det mest karakteistiske med en hesteskoformet planl\u00f8sning der husets ulike funksjoner er klart adskilt. Grung skriver selv om dette i Byggekunst (1927) :  \n  \n\"\u00d8konomi-avdeling i \u00f8stre fl\u00f8y, best\u00e5ende av spisealkove, kj\u00f8kken, bryggerhus og pikev\u00e6relse. Oppholdsrommet i midtbygning i forbindelse med entr\u00e9 og garderober. Soveavdeling i vestre fl\u00f8y, best\u00e5ende av toalett og 2 sovev\u00e6relser. Den hellebelagte g\u00e5rd mot syd erstatter verandaen\"  \n  \n\n|                                                                                                         |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                     Husets fasade mot Fridalsveien                                      |\n\nDe to bungalowene ved Fridalsveien dannet m\u00f8nster for ytterligere 17 bygninger p\u00e5 Fridalsh\u00f8yden. Bygningene var spesielle, ikke bare med hensyn til planl\u00f8sningene, men ogs\u00e5 n\u00e5r det gjaldt selve konstruksjonen. Grung gikk ikke av veien for \u00e5 eksperimentere og erstattet den tradisjonelle t\u00f8mmerveggen med 4 lag panel og papp. Kritiske r\u00f8ster hevdet at dette ikke holdt m\u00e5l i vestlandsklimaet, men ettertiden har vist at veggen har holdt seg godt.  \n  \nSlik s\u00e5 fasaden ut i 1999. Bortsett fra at forg\u00e5rden er lukket med en glassvegg er det lite som er forandret.  \n  \nUtbyggingen p\u00e5 Fridalsh\u00f8yden ble organisert med felles innkj\u00f8p og standardiserte l\u00f8sninger, noe som bidro til \u00e5 holde byggekostnaden p\u00e5 et moderat niv\u00e5. Ettersp\u00f8rselen ble derfor stor og Grung kunne raskt g\u00e5 i gang med nye prosjekt. Grung var ikke bare en dyktig arkitekt, men ogs\u00e5 en forretningsmann med blikk for \u00f8konomisk rasjonelle l\u00f8sninger. Denne kombinasjonen gjorde ham til en av de desidert mest brukte bergensarkitektene i mellomkrigstiden.  \n  \n\n\n\nLeif Grung var blant dem som la stor vekt p\u00e5 personbilens betydning. Han var derfor tidlig ute med \u00e5 utstyre sine bolighus med garasje.  \n  \n\nJon Hoem       \n\n## Tekst og foto:\n\nJon Hoem - alle nye fargebilder, dersom ikke annen fotograf er nevnt.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "442d9226-2328-4ad9-ba88-04f59a882eda"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_multi-5-7-bj%C3%B8rnar-alseth-9788205430082", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:35Z", "text": "| ------------- | --------------------------------- |\n| Forfatter:    | Liv-Tone Nilsen og Bj\u00f8rnar Alseth |\n| Innbinding:   | Spiral                            |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2012                              |\n| Antall sider: | 85                                |\n| Illustrat\u00f8r:  | Holth, B\u00f8rre og Tryti, Anne       |\n| Forlag:       | Gyldendal Norsk Forlag            |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                            |\n| ISBN/EAN:     | 9788205430082                     |\n\n \n##### Omtale Multi 5-7\n\n Det \u00e5 forankre matematikkoppgaver i varierte praktiske kontekster viste seg \u00e5 motivere elevene, om og om igjen.  \n  \nDette heftet inneholder en spennende samling oppgaver som alle har utgangspunkt i livet utenfor klasserommet. Oppgavene er formulert som oppdrag til elevene, og de utfordrer elevene til \u00e5 bruke sin matematiske kompetanse i praktiske situasjoner. Oppdragene vektlegger praktisk bruk av begreper, samarbeidsl\u00e6ring, formulering av ideer og argumentasjon b\u00e5de skriftlig og muntlig, utforsking og probleml\u00f8sing.  \nEt viktig aspekt ved arbeidet er \u00e5 lese og forst\u00e5 tekster, identifisere den matematiske strukturen i en praktisk situasjon og finne og gjennomf\u00f8re passende l\u00f8sningsstrategier. P\u00e5 den m\u00e5ten vil arbeid med dette heftet bidra til at elevene utvikler grunnleggende ferdigheter, samtidig som de motiveres til stor innsats i matematikkundervisningen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7226ea86-37cd-4ed3-b9f9-f098681507c5"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/maler-s%C3%B8kes/51705", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00470-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:20Z", "text": "#   Anbud  Maler s\u00f8kes.   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 19. Mai 2009\n\nHar kj\u00f8pt nytt hus. \u00d8nsker anbud p\u00e5 maling av stue(veggene) og kjellerrom(tak).  \n  \nStuen er p\u00e5 ca 70 kvadratmeter.  \nTo str\u00f8k p\u00e5 vegger, ca 40 meter vegg(med 5 store vindu, et lite vindu, 7 d\u00f8rer og dobbel terassed\u00f8r)  \n  \nKjellertak p\u00e5 90 kvadratmeter.  \nPanel hvor noen bokser av gips tildekker H bjelker(skal ikke males).  \n  \nBefaring og fastpris kreves.  \n  \nTa gjerne kontakt for mer informasjon\\!  \n  \nReferanser kreves og vil bli kontaktet.\n\n**Str\u00f8mmen, Akershus\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43ac8319-8730-46ed-988b-aaa23b4bfa32"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Bedford%20Park+hoteller-hotels/extended-stay-america-chicago---midway", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00052-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:43Z", "text": "  - \n\n##  Extended Stay America Chicago - Midway - Beskrivelse\n\n Hotellet ligger 9Les mer  minutter med bil fra sentrum i 7524 S State Rd \u00f8st i Bedford Park, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske b\u00e5de indre by og dens omgivelser.Extended Stay America Chicago - Midway har alle fasiliteter som man kan forvente av et tostjerners hotell i Bedford Park: Vaskeri. Etablissementet er fortrinnsvis av typen Rimelig. Hotellet tilbyr en unik fasilitet: vaskemaskin.Det tilh\u00f8rer hotellkjeden EA.   \n\nExtended Stay America Chicago - Midway type(r): **Rimelig**\n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **EA\u2122**\n##  Extended Stay America Chicago - Midway fasiliteter og service\n\n### Generell\n\n  - G\u00e5rdsplass\n  - Barn velkomne\n  - Kj\u00e6ledyr tillatt\n##  Vurdering fra reisende\n\n\n\n **** \n\nOlive Garden Matson's etc. Rom var ren og sv\u00e6rt effektiv. Hustru elsket kj\u00f8kkenet.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n5/5\n\n\n\n **** \n og \"st\u00f8y\" i det tilst\u00f8tende rommet var ikke TV sprengning p\u00e5 3 am. Bussene stopper \u00e5 kj\u00f8re n\u00e5r 11pm i omr\u00e5det, s\u00e5 en taxi kostet oss $ 10.but m\u00e5 du hoppe p\u00e5 en 8 minutter med buss f\u00f8rst. Bussene stopperLes mer \u00e5 kj\u00f8re n\u00e5r 11pm i omr\u00e5det, s\u00e5 en taxi kostet oss $ 10.and med bare ett panorering og to gafler til \u00e5 lage mat med det var mer en plage enn en tr\u00f8st \u00e5 lage mat p\u00e5 hotellet room.nice st\u00f8rrelse Queen seng, spiseomr\u00e5de, og badet var large.the komfyren toppen var poor.Overall, hvis du bor lenger enn 5 dager vil jeg anbefale \u00e5 bo i disse hotellene, men dersom plasseringen er m\u00e5let ditt pr\u00f8v deretter antall downtown hotels.The hotell er ikke i den st\u00f8rste delen av Chicago (Bedford Park), men det er en trygg gangavstand til Costco, Walmart, Target, Grand Mart og Ford City Mall er to kvartaler unna.Skjule  \n\n**Kundens vurdering :**\n\n2,7/5\n\n\n\n **** \n\n**Kundens vurdering :**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e07f0a62-c650-4f9e-a1a3-4f78978dcb65"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/prosjekt-11917-universitetet-i-bergen-uib-bergen-museum-h001-prosjekteringsgruppe/117373", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00470-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:38:57Z", "text": "#   Anbud  Prosjekt 11917 universitetet i bergen (uib) - bergen museum h001 prosjekteringsgruppe    \n\nRegistrert Dato: Mandag 27. September 2010\n\nStatsbygg har i Januar 2010 f\u00e5tt i oppdrag av Kunnskapsdepartementet (KD) \u00e5 planlegge og gjennomf\u00f8re rehabilitering av Bergen museum (naturhistorisk museum) med adresse Mus\u00e9plass 3 i Bergen.  \nBygget har et nettoareal p\u00e5 ca. 7.100 kvm. Samlet bruttoareal ca 10.050 kvm er fordelt p\u00e5:  \nU. Etasje 2.170 kvm  \n1\\. Etasje 2.204 kvm  \n2\\. Etasje 2.188 kvm  \n3\\. Etasje 2.554 kvm (inkl. t\u00e5rnsal 4. etasje)  \nLoft 932 kvm  \nDet stod ferdig i 1865 og ble tegnet av arkitekt Johan Henrik Nebelong. I 1896 ble det gjort en p\u00e5bygging med to sidefl\u00f8yer tegnet av arkitekt Hans Jakob Sparre.  \nBygningen er i Kunnskapsdepartementets forslag til Landsverneplan foresl\u00e5tt fredet, verneklasse 1. Dette gjelder b\u00e5de eksteri\u00f8r, interi\u00f8r og utomhusanlegg. Bygget skal derfor behandles som fredet. Det legges vekt p\u00e5 at bygningen er et hovedverk fra den historiske stilperioden i Norge og at den er museumshistorisk sentral. Bygningen har h\u00f8y arkitektonisk verdi og fremst\u00e5r som autentisk. Dette preget skal beholdes.  \nM\u00e5let er \u00e5 totalrehabilitere bygningen til formidlings- og publikumsrettet virksomhet, samt m\u00f8te- og seremonielle funksjoner for Universitetet i Bergen.  \nBygget skal i st\u00f8rst mulig grad tilbakef\u00f8res til sin opprinnelige stand. Deler av dagens utstilling med uttrykk, skal tilbakef\u00f8res etter rehabiliteringen.  \nII.1.6)CPV-KLASSIFISERING  \n\n\n## Kj\u00f8p av juridisk og merkantil bistand i forbindelse med anskaffelse av nye systeml\u00f8sninger for bompengeinnkrevingen i Norge\n\nProsjektleder Oppdragsgiver \u00f8nsker tilbud p\u00e5 levering av juridisk og anskaffelsesfaglig bistand til prosjektet nye systeml\u00f8sninger for bompengeinnkreving i Norge. Form\u00e5let med anskaffelsen er \u00e5 sikre tilstrekkelig juridisk og anskaffelsesfaglig kompetanse for gjennomf\u00f8ringen av anskaffelsen og deretter implemente..  Tirsdag 21. Februar 2017\n\n\n\n## Milj\u00f8gifter i norske kystomr\u00e5der 2017/2020\n\nProsjektleder Milj\u00f8direktoratet skal ha oversikt over tilstanden og utviklingen i milj\u00f8et, vurdere betydningen av utslipp fra ulike kilder, og sammen med andre kunnskapsmilj\u00f8 skal vi bygge opp og formidle milj\u00f8kunnskap. Hensikten med dette milj\u00f8overv\u00e5kningsprogrammet er \u00e5 bidra til vurderingen om generasjonsm\u00e5let..  Mandag 20. Februar 2017\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed5d8410-2725-42e5-8b48-3d8ddb4daf4d"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187870-d233902-Reviews-Santa_Marina_Hotel-Venice_Veneto.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00470-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:40:21Z", "text": "\"Familieopphold\"\n\nAnmeldt 16 juli 2013 \n\nSjarmerende hotell, fin beliggenhet med egen brygg til kanalen p\u00e5 baksiden. Varierende romkvalitet, var uheldig pg fikk kn\u00f8ttlite bad (ubrukelig), men hyggelig opphold ellers veide gode opp. Familien hadde oppholdet som oppladning til cruise. Veldig bra\\!\n\nTakk, ingefo\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bcdd7dde-cc0f-4933-8678-cead356765ca"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-dode-etter-eksplosjon-i-trafostasjon-i-Notodden-478745b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:39:51Z", "text": "# Mann d\u00f8de etter eksplosjon i trafostasjon i Notodden\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:58\n\n\n  \n\nEn mann mistet livet da det eksploderte i en trafostasjon ved Tinfos kraftverk i Notodden i g\u00e5r ettermiddag. Flere tusen mistet str\u00f8mmen.\n\n\u2014 Tragisk.\u00c9n mann mistet livet etter en eksplosjon ved Tinfos kraftverk i Notodden i g\u00e5r. Eksplosjonen slo knockout p\u00e5 str\u00f8mtilf\u00f8rselen i Notodden, ogs\u00e5 deler av Larvik ble rammet. Flere tusen abonnenter mistet str\u00f8mmen, men i g\u00e5r kveld hadde de fleste f\u00e5tt lyset tilbake. - Vi har hatt et tragisk arbeidsuhell og mistet en kollega. Det vi vet, var at det var en voldsom kortslutning som satte hele nettet p\u00e5 Notodden ut av drift, sier en tydelig preget administrerende direkt\u00f8r Gabriel Smith. Kraftverket drives av et tyvetalls ansatte. I g\u00e5r kveld satt de i samtalegrupper med et kriseteam fra Notodden kommune. - Det har v\u00e6rt en veldig t\u00f8ff stund for kollegene, men v\u00e5re tanker g\u00e5r selvsagt til familien, sier Smith.\n\n## Granskning i dag\n\nI dag kommer eksperter til stedet for \u00e5 unders\u00f8ke n\u00e6rmere hva som for\u00e5rsaket eksplosjonen. - Det er antageligvis et arbeidsuhell. Politiet og Arbeidstilsynet skal inn dit tirsdag. Det er mulig at det kan foreligge en konklusjon p\u00e5 hva som er skjedd da, sier politioverbetjent Arne Skogen p\u00e5 Notodden politistasjon. Kortslutningen p\u00e5 Tinfos f\u00f8rte trolig til at ogs\u00e5 en trafostasjon i Larvik br\u00f8t ut i brann. - De to stasjonene er p\u00e5 det samme overliggende nettet. Det kan tyde p\u00e5 at brannene henger sammen, sier Ruhne Nilssen, informasjonskonsulent i Skagerak Energi.\n\n\n\n\\<b\\>Eksplosjon. \\</b\\>Brannmannskaper rykket ut, men kunne ikke redde mannen.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0d01897-6451-4e81-9ebf-5629431be921"}
+{"url": "http://viruset.no/ilivid-virus/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00313-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:19Z", "text": "# ILivid virus. Hvordan fjerne? (Avinstallasjonsguide)\nILivid Viruset kaprer nettlesere og omdirigerer brukere til ilivid.com uten og ha spurt om tillatelse. Uten tvil betyr disse omdirigeringene at din datamaskin er infisert med en nettleser kaprer (hijacker) som endrer datamaskinens DNS innstillinger og kaprer alle nettleserne den finner installert p\u00e5 ofrets PC. S\u00e5 n\u00e5r du har ILivid viruset p\u00e5 systemet, vil du ikke v\u00e6re kapabel til \u00e5 bruke Internet Explorer, Mozilla Firefox eller Bing uten \u00e5 bli omdirigert til Ilivid.com. Denne siden som for det meste er presentert som en nedlastings manager, har ikke blitt oppdaget til \u00e5 spre ondsinnet programvare (malware) men den er allikevel klart avhengig av en nettleser kaprer, og pr\u00f8ver \u00e5 \u00f8ke antallet bes\u00f8kende p\u00e5 denne m\u00e5ten. I tillegg er den fylt med usikre reklame annonser, tvilsom reklame og annet. Du kan ogs\u00e5 oppdage en ILivid verkt\u00f8ylinje installert ut av intet. I realiteten ble den lastet ned sammen med noen programmer som du m\u00e5 ha installert nylig. Ilivid verkt\u00f8ylinjen oppf\u00f8rer seg nesten identisk til ILivid viruset.\n\n## HVORDAN KAN JEG BLI INFISERT MED ILivid Virus?\n\nMange datamaskin brukere har blitt til ofre for ILivid viruset etter nedlasting og installasjon av gratis programvare (freeware) p\u00e5 deres datamaskiner. Typisk sett kan dette viruset enkelt komme med som en \u00abkomponent\u00bb, for s\u00e5 og g\u00e5 direkte til \u00e5 modifisere nettlesere. Som ett resultat er brukeren kontinuerlig bragt til denne siden og kan tilogmed finne den som deres startside. Vennligst IKKE ignorer omdirigeringer til Ilivid fordi det er ett klart tegn p\u00e5 at du har en nettleser kaprer p\u00e5 din datamaskin. Dessuten kan denne infiseringen nedsette ditt systems ytelse, og f\u00f8re til flere farlige trusler mot din datamaskin. Husk du m\u00e5 finne denne nettleser kapreren og eliminere den hvis du ikke vil oppleve mer problemer p\u00e5 din datamaskin.\n\n## HVORDAN KAN JEG FJERNE ILivid viruset?\n\nFor \u00e5 fjerne ILivid Viruset anbefaler vi \u00e5 bruke oppdatert antimalware (anti ondsinnet programvare) du kan velge fra Plumbytes Anti-MalwareWebroot SecureAnywhere AntiVirus, Reimage, Malwarebytes Anti Malware. V\u00e6r sikker p\u00e5 at programmet er oppdatert ettersom dette viruset er designet til \u00e5 ofte forandre sin kode. I tillegg dersom du har ILivid verkt\u00f8ylinjen installert, f\u00f8lg disse stegene:\n\nDu kan fjerne ILivid automatisk ved hjelp av disse programmene: Reimage, Plumbytes Anti-MalwareWebroot SecureAnywhere AntiVirus, Malwarebytes Anti Malware.\u00a0Vi anbefaler disse programmene fordi de lett kan slette potensielt u\u00f8nskede programmer, virus og medf\u00f8lgende filer og registreringsoppf\u00f8ringer som er relatert til dette\n\nVi samarbeider med utviklerne av noen av produktene som nevnes p\u00e5 nettsiden v\u00e5r. Les mer om dette i Bruksavtalen. Ved \u00e5 laste ned noen av antispyware-programmene for \u00e5 slette ILivid virus godtar du v\u00e5rt personvern og v\u00e5r bruksavtale.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a60e2549-ff65-4780-a56f-d7c63bcacdb1"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/John_Bennett_(landhockeyspiller)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:40:25Z", "text": "# John Bennett (landhockeyspiller)\n\nJohn Bennett\n25\\. mai 1973\n**John Hadfield \u00abJack\u00bb Bennett** (f\u00f8dt 11. august 1885, d\u00f8d 25. mai 1973) var en engelsk sportsut\u00f8ver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.\n\nBennett ble olympisk mester i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med p\u00e5 det britiske laget som vant landhockeyturneringen. Fire lag deltok, og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene m\u00f8tte hverandre en gang. Storbritannia vant foran Danmark og Belgia. Det britiske laget vant over Danmark med 5-1 og Belgia med 12-1 og de vant siste kampen mot Frankrike p\u00e5 walk over. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "895844d0-7471-4977-8785-db6e93d8522a"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Advokat---Saddam-er-i-god-form-456837b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:30Z", "text": "# Advokat: - Saddam er i god form\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:57\n\nPublisert: 27.apr.2005 21:19\n\n  \nSaddam Hussein m\u00f8tte onsdag en av sine advokater for f\u00f8rste gang p\u00e5 fire m\u00e5neder. Torsdag fyller han 68 \u00e5r.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Presidenten er i god form og ved godt mot i sitt ulovlige fangenskap, sa lederen for Saddams forsvarsteam, Ziad Khasawneh, til nyhetsbyr\u00e5et Reuters.\n\nAdvokaten som m\u00f8tte Saddam, irakeren Khalil al-Duleimi, var onsdag kveld p\u00e5 vei til Jordan hvor han skulle informere resten av teamet om det seks timer lange m\u00f8tet.\n\nSaddam har ikke hatt kontakt med advokatteamet sitt siden han m\u00f8tte Duleimi mot slutten av fjor\u00e5ret. Han ble fanget av amerikanske styrker i desember 2003 og sitter n\u00e5 i et amerikansk fengsel i utkanten av Bagdad.\n\n\n\nSaddam Hussein ble fanget av amerikanske styrker i desember 2003.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae0e9727-37f0-4282-a903-0b83dc6e079e"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Pergola", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00070-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:11:34Z", "text": "*For den italienske byen, se Pergola (italiensk by).*\n\n\n\nPergola i Oregon,USA.\n\nEn **pergola** (fra italiensk) er en l\u00f8vgang dannet av doble rader med frittst\u00e5ende vegetasjon og slyngplanter med rikt l\u00f8vverk.\n\nEn pergola kan ogs\u00e5 i moderne arkitektur v\u00e6re en overdekket gangvei.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f970eb0-e55a-484f-9a72-8007bdbe71ae"}
+{"url": "https://www.nfk.no/politikk/fylkestinget/fylkesrevisjon/forvaltningsrevisjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:53Z", "text": "# Forvaltningsrevisjon\n\nForvaltningsrevisjon er systematiske vurderinger av \u00f8konomi, produktivitet, m\u00e5loppn\u00e5else og virkninger ut fra fylkestingets vedtak og forutsetninger, jf. kommunelovens \u00a7 77 nr. 4.\n\n\u00a0Forvaltningsrevisjon kan v\u00e6re vurderinger av om:\n\n  - forvaltningen bruker ressurser til \u00e5 l\u00f8se oppgaver som er i samsvar med fylkestingets vedtak og forutsetninger\n  - forvaltningens ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til m\u00e5lene som er satt p\u00e5 omr\u00e5det\n  - regelverket etterleves\n  - forvaltningens styringsverkt\u00f8y og virkemidler er hensiktsmessige\n  - beslutningsgrunnlaget fra administrasjonen til de politiske organer samsvarer med offentlige utredningskrav\n  - resultatene i tjenesteproduksjonen er i tr\u00e5d med fylkestingets forutsetninger og/eller om resultatene for virksomheten er n\u00e5dd.\n\n## Hva er fylkesrevisjonens oppgaver?\n\nFylkesrevisjonen i Nordland gjennomf\u00f8rer forvaltningsrevisjon p\u00e5 bestilling fra kontrollutvalget. Fylkesrevisjonen utarbeider en rapport som legges fram for kontrollutvalget. Kontrollutvalget behandler rapporten og legger fram sin innstilling til fylkestinget som fatter vedtak i saken.\n\n\u00a0\n## Andre oppgaver knyttet til forvaltningsrevisjon\n\nFylkesrevisjonen i Nordland har p\u00e5 oppdrag fra kontrollutvalget utarbeidet overordnet analyse av Nordland fylkeskommunes virksomhet for perioder p\u00e5 4 \u00e5r, den siste for 2012-2015. P\u00e5 bakgrunn av den overordnede analysen utarbeider\u00a0kontrollutvalget plan for gjennomf\u00f8ring av forvaltningsrevisjon for samme periode. Kontrollutvalget legger den overordnede analysen og planen fram for fylkestinget som skal vedta planen.\n\n\u00a0\nBasert p\u00e5 den overordnede analysen og 4-\u00e5rige planen utarbeider fylkesrevisjonen en \u00e5rlig plan for forvaltningsrevisjon som legges fram for kontrollutvalget. Her foresl\u00e5r fylkesrevisjonen hvilke omr\u00e5der det er hensiktsmessig \u00e5 gjennomf\u00f8re forvaltningsrevisjon p\u00e5. Kontrollutvalget bestiller forvaltningsrevisjon p\u00e5 bakgrunn av den \u00e5rlige planen, men har ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 komme med egne innspill til forvaltningsrevisjonsprosjekt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe6b0adc-3ee9-4fc1-9d27-f4b915ce1a32"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Flights-g190436-Klagenfurt_Carinthia_Austrian_Alps-Cheap_Discount_Airfares.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00118-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:46:01Z", "text": " 1 reisende 2 reisende 3 reisende 4 reisende 5 reisende 6 reisende \n\nKlagenfurt Lufthavn (Klagenfurt, \u00d8sterrike)\n\n  - Akkurat n\u00e5 opererer 9 flyselskaper fra Klagenfurt Lufthavn.\n  - Klagenfurt Lufthavn tilbyr direkteflyvninger til 4 byer.\n  - Hver uke er det minst 98 innenlandsflyvninger og 56 internasjonale flyvninger fra Klagenfurt Lufthavn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a565e533-d227-4efb-a354-b7238359211d"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bo%C5%BEe_pravde", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:07:20Z", "text": "# Bo\u017ee pravde\n\n*Bo\u017ee pravde* (instrumentalversjon)\n\n**Bo\u017ee pravde** (Rettferdighetsguden) er Serbias nasjonalsang. Den ble skrevet i 1872 av Jovan \u0110or\u0111evi\u0107. Davorin Jenko har laget melodien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea612b97-f54a-41e7-ae7a-0d1410b0a4b1"}
+{"url": "https://madridista.no/artikler/6370-er-du-medlem-av-var-diskusjonsgruppe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:29Z", "text": "## pe\u00f1a madridista noruega\n# Er du medlem av v\u00e5r diskusjonsgruppe?\n\nVi i Pe\u00f1a Madridista Noruega har et eget samlingspunkt p\u00e5 Facebook.\n\nDet begynner \u00e5 bli en stund siden vi la ned forumet her p\u00e5 hjemmesiden. Den gangen valgte vi \u00e5 erstatte det med en eksklusiv diskusjonsgruppe p\u00e5 Facebook, der medlemmer av Realmadrid.no fikk muligheten til \u00e5 diskutere med andre Madridistas. Gruppen m\u00e5 sies \u00e5 ha v\u00e6rt en suksess, og vi f\u00e5r stadig tilbakemeldinger om at medlemmene er veldig forn\u00f8yde med tilbudet.\n\n**Ikke medlem av Realmadrid.no?** Klikk her\\!\n\nI Facebook-gruppen kan dere diskutere alt som foreg\u00e5r rundt Real Madrid, og dere kan gj\u00f8re det p\u00e5 et saklig niv\u00e5, med andre kunnskapsrike og seri\u00f8se Madridistas. Dere kan ogs\u00e5 komme med tilbakemeldinger til styret i supporterklubben. Det eneste du m\u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 bli med i gruppen, er \u00e5 sende en foresp\u00f8rsel, s\u00e5 godtar vi deg s\u00e5 fort vi har tid.\n\nDet er imidlertid viktig \u00e5 nevne at **kun betalende medlemmer av Realmadrid.no** vil f\u00e5 tilgang til gruppen. Har du ikke medlemskap, kan vi heller ikke la deg f\u00e5 komme inn i gruppen. Det samme gjelder de som ikke velger \u00e5 fornye medlemskapet sitt. Er du ikke medlem, kan du trykke her, s\u00e5 sender vi deg videre til registreringssiden.\n\nOppdatert for 2 m\u00e5neder siden Skrevet av Ruben Skjerping\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ffd29ed-97e7-45e5-b67b-f93134f72ccc"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2855533/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:13Z", "text": " 2  Utgangspunktet: Utfordringer for skolens r\u0413\u0498dgivning i dagens skole \u043f\u0496\u04d8 H\u0413\u0451yt frafall i videreg\u0413\u0498ende oppl\u0413\u04b0ring \u043f\u0496\u04d8 Ca 30 % fullf\u0413\u0451rer ikkje i l\u0413\u0451pet av 5 \u0413\u0498r \u0432\u0496\" feilvalg en viktig forklaring \u043f\u0496\u04d8 H\u0413\u0451yt frafall i h\u0413\u0451yere utdanning \u0432\u0496\" feilvalg en del av forklaringen? \u043f\u0496\u04d8 Mye omvalg i videreg\u0413\u0498ende skole, ogs\u0413\u0498 pga av feilvalg \u043f\u0496\u04d8 Kunnskapsgap; b\u0413\u0498de elver og l\u0413\u04b0rere har begrensede kunnskaper om et komplekst arbeidsliv \u043f\u0496\u04d8 D\u0413\u0498rlig samsvar mellom arbeidslivets behov og unges valg \u043f\u0496\u04d8 For f\u0413\u0498 velger fag- og yrkesoppl\u0413\u04b0ring \u0432\u0496\" noen bransjer og fag savner s\u0413\u0451kere \u043f\u0496\u04d8 Mangler nasjonal kompetanse i mange fag \u043f\u0496\u04d8 Kj\u0413\u0451nnsdelt arbeidsmarked \u0432\u0496\" mye tradisjonelle valg \u043f\u0496\u04d8 Heterogen elevgruppe \u0432\u0496\" ulike utfordringer; \u0412\u00abSorteringsskolen\u0412\u00bb er borte/ \u0413\u04b3kende andel unge med psyko-sosiale problemer, flere \u0432\u0496\u049btunge\u0432\u0496\u049b diagnoser/mobbing etc \u043f\u0496\u04d8 Kritikk mot r\u0413\u0498dgivningen fra ulike hold: N\u0413\u04b0ringsliv, elever, presse \u0432\u0496\" elendighetsbeskrivelse? 2   \n\n 17  \u043f\u0496\u04d8 Ingen grove avvik i skolens r\u0413\u0498dgivning i forhold til gjeldende lov og forskrift \u043f\u0496\u04d8 \u0432\u0496\u04b0 men praksis i skolehverdagen n\u0413\u0498r ikke alltid opp til forskriftens signaler. \u043f\u0496\u04d8 ressurser og kapasitet, man er n\u0413\u0451dt til \u0413\u0498 velge bort eller nedprioritere noen deler av oppgaven \u043f\u0496\u04d8 Forskriften gir rom for lokale fortolkninger som gjerne gj\u0413\u0451res av r\u0413\u0498dgiver \u043f\u0496\u04d8 R\u0413\u0498dgiver velger bevisst eller ubevisst, hvilke deler av nasjonale styringssignaler de vil prioritere \u043f\u0496\u04d8 Kj\u0413\u0451nn; fortsatt tungt, mange opplever at dette ikke tematiseres \u043f\u0496\u04d8 Behov for klarere rammer for hva som er \u0412\u00abgod r\u0413\u0498dgivning\u0412\u00bb? Spesielle utfordringer Studien skal kartlegge og dr\u0413\u0451fte om det er spesielle utfordringer med dagens r\u0413\u0498dgivning sett i lys av lov, forskrift og prinsippet om r\u0413\u0498dgivning som hele skolens ansvar. 17   \n\n 18  Generelt: St\u0413\u0451rre forskjeller mellom skoler og skoleslag enn mellom fylkene, men: M\\&RS-TN-T Kompetanse, minst 30 sp US: 38 % VGS: 47 % US: 61 % VGS: 68 % US: 69 % VGS: 79 % Oppgave- fordeling, god eller meget god VGS: 65 %VGS: 81 %VGS: 82 % Overordnet planUS: 51 % VGS: 44 % US: 61 % VGS: 69 % US: 69 % VGS: 59 % KarrieresenterNei Ja DRTIkke klare signaler, praksis varierer VGS: Anbefalt US: Varierer VGS: Vedtatt US: Varierer Forskjeller mellom fylkene Er det forskjeller i hvordan r\u0413\u0498dgivningen i skolene i de tre fylkene ut\u0413\u0451ves og hvorfor? 18   \n\n 19  \u043f\u0496\u04d8 B\u0413\u0498de elev og r\u0413\u0498dgiver framst\u0413\u0498r som trygge i situasjonen \u043f\u0496\u04d8 Makter \u0413\u0498 etablere en s\u0413\u0498 symmetrisk situasjon som situasjonen muliggj\u0413\u0451r \u043f\u0496\u04d8 R\u0413\u0498dgiver har i liten grad benyttet IKT-redskaper under samtalene, men bruk av slike redskaper har ofte inng\u0413\u0498tt i bakgrunnen for samtalen. \u043f\u0496\u04d8 Veiledningssamtalene kan ta mange former, avhengig av bakgrunn og problemstillinger i det enkelte tilfelle \u043f\u0496\u04d8 Kombinasjon av informasjonsoverf\u0413\u0451ring, veiledning og refleksjon \u043f\u0496\u04d8 Refleksjon har ofte skapt behov for informasjonsinnhenting og overf\u0413\u0451ring, som igjen har gitt grunnlag for ny refleksjon. Direkte r\u0413\u0498dgivning har vi ikke observert. \u043f\u0496\u04d8 De individuelle veiledningssamtalene en integrert del av skolens innsats \u043f\u0496\u04d8 en forutsetning for at samtalene skal kunne spille den rollen de skal spille Den gode samtalen Observasjonsstudie av veiledningssamtaler mellom utdannings- og yrkesr\u0413\u0498dgiver og elever 19   \n\n 20  \u043f\u0496\u04d8 Eleven kjenner (til) r\u0413\u0498dgiver, og opplever det som naturlig \u0413\u0498 prate med r\u0413\u0498dgiver \u0432\u0496\" relasjonsl\u0413\u04b0ring trenger gode relasjoner \u043f\u0496\u04d8 Begge parter i samtalen har en relativt omforent forst\u0413\u0498else av hva man \u0413\u0451nsker \u0413\u0498 oppn\u0413\u0498 \u043f\u0496\u04d8 Samtalene preges av FELLES refleksjon \u043f\u0496\u04d8 holder ikke at man oppfordrer elevene til \u0413\u0498 reflektere selv over egne valg \u043f\u0496\u04d8 Samskapt l\u0413\u04b0ring m\u0413\u0498 v\u0413\u04b0re m\u0413\u0498let \u043f\u0496\u04d8 Samtalene blir holdt p\u0413\u0498 korrekt tidspunkt ift valg \u043f\u0496\u04d8 p\u0413\u0498 et punkt i elevens valgprosess der samtalene kan tilf\u0413\u0451re nye elementer/nye tanker, b\u0413\u0498de n\u0413\u0498r det gjelder videreg\u0413\u0498ende og ungdomsskole. \u043f\u0496\u04d8 R\u0413\u0498dgiver trenger bakgrunnskunnskap om eleven for \u0413\u0498 kunne ha en god veiledningssamtale \u043f\u0496\u04d8 Samtalene inng\u0413\u0498r i et st\u0413\u0451rre system for r\u0413\u0498dgivning, som ledd i en tiltakskjede og en lengre refleksjonsprosess Forutsetninger for et godt m\u0413\u0451te 20   \n\n 24  \u043f\u0496\u04d8 Elevene opplever generelt at valg av videre skolegang/utdanning er b\u0413\u0498de viktig og vanskelig \u043f\u0496\u04d8 Spesielt valget av VGS oppleves som avgj\u0413\u0451rende \u043f\u0496\u04d8 Studiespesialisering \u043f\u0496\u04d8 Blir sett p\u0413\u0498 som en god l\u0413\u0451sning \u043f\u0496\u04d8 For \u0413\u0498 holde mulighetene \u0413\u0498pne? \u043f\u0496\u04d8 For \u0413\u0498 slippe \u0413\u0498 velge? \u043f\u0496\u04d8 Blir anbefalt i samfunnet? \u043f\u0496\u04d8 Fordommer mot yrkesfag? Det \u0413\u0498 velge 24   \n\n 26  \u0412\u00abAlt er mulig\u0412\u00bb - Postindustriell eller tradisjonell? \u043f\u0496\u04d8 R\u0413\u0498dgivningen og ungdommen i spennet mellom ideologien om de frie valg, de fritt velgende individer som selvstendig \u0412\u00abkonstruerer sin biografi\u0412\u00bb, f\u0413\u0451lger sin dr\u0413\u0451m og realiserer seg sj\u0413\u0451l, og en virkelighet der mange velger som man har valgt f\u0413\u0451r? \u0412\u00abI come from down in the valley, Where mister when you\u0432\u0496\u04b7re young They bring you up to do like your Daddy done\u0412\u00bb Bruce Springsteen: The River \u043f\u0496\u04d8 Mellom Giddens og Bourdieu? 26   \n\n 27  \u043f\u0496\u04d8 \u0412\u00abVerken elevene eller r\u0413\u0498dgiverne har n\u0413\u0451dvendig kompetanse til \u0413\u0498 se helheten i elvenes egenskaper og evner. Og det er nok noen fordommer mot yrkesfag her ogs\u0413\u0498\u0432\u0496\u04b0 \u0432\u0496\u04b3Du har s\u0413\u0498 svake karaterer at du m\u0413\u0498 g\u0413\u0498 p\u0413\u0498 TIP\u0432\u0496\u04b7, det er det verste vi h\u0413\u0451rer\u0432\u0496\u04b0 og det skjer nok litt for ofte i skolene her ogs\u0413\u0498?\u0412\u00bb Bedriftsrep. \u043f\u0496\u04d8 \u0412\u00abJeg fikk h\u0413\u0451re det at jeg hadde gode karakterer og da var det lurt av meg \u0413\u0498 ta studiespesialisering, s\u0413\u0498 jeg f\u0413\u0451lte ikke at jeg ble introdusert til helse og sosial for eksempel, fordi det kunne jeg bare overse, fordi jeg m\u0413\u0498tte utnytte potensialet mitt. Da fikk jeg h\u0413\u0451re at jeg fikk studiekompetanse slik at jeg kunne g\u0413\u0498 p\u0413\u0498 universitetet. Jeg synes at det var veldig greit, jeg angrer ikke p\u0413\u0498 at jeg tok studiespesialiserende, men jeg synes det var litt synd at jeg ikke ble introdusert for andre linjer, bare p\u0413\u0498 grunnlag av karakterer.\u0412\u00bb Elev vgs \u043f\u0496\u04d8 \u0412\u00abMen da sa de jo til oss, at hvis du er usikker s\u0413\u0498 bare g\u0413\u0498 studiespesialisering. Men for meg s\u0413\u0498 ble det jo veldig, veldig vanskelig. For jeg var kjempelei av skole siste \u0413\u0498ret p\u0413\u0498 ungdomsskolen, s\u0413\u0498 for meg s\u0413\u0498 fungerte ikke det s\u0413\u0498 veldig bra da. S\u0413\u0498 det \u0413\u0498 begynne p\u0413\u0498 for eksempel helse og oppvekstfag, som det heter n\u0413\u0498. Det var jo mye, mye lettere. Det var ikke s\u0413\u0498 mye tung teori og det handlet litt mer om det som jeg interesserte meg for da.\u0412\u00bb Elev vgs 27 Studieforberedende \u0432\u0496\" Normalvalget?   \n\n 31  Redsel for \u0413\u0498 gi r\u0413\u0498d som blir h\u0413\u0451rt? \u043f\u0496\u04d8 B\u0413\u0498de elever og r\u0413\u0498dgivere har internalisert en ideologi om frie valg, og at alt er mulig \u0432\u0496\" konstruksjon av egen biografi, uavhengig av tradisjoner og b\u0413\u0498nd? \u043f\u0496\u04d8 Valg ikke lenger motivert av tradisjon og/eller materielle hensyn \u043f\u0496\u04d8 \u0413\u2026 gj\u0413\u0451re frie valg har blitt en sentral del av unges selvforst\u0413\u0498else; \u0412\u00abjeg velger uavhengig av andre\u0412\u00bb \u043f\u0496\u04d8 Den komplekse virkelighet som ligger bak individets frie valg blir ikke synlig, f\u0413\u0451ringene blir usynlige? \u043f\u0496\u04d8 Blir noen r\u0413\u0498dgivere redd for \u0413\u0498 utfordre, for gi realistiske r\u0413\u0498d? Redd for \u0413\u0498 p\u0413\u0498virke, redd for \u0413\u0498 rote med individets fri valg? 31   \n 41  Operasjonaliseringen av \u0412\u00abgod r\u0413\u0498dgivning\u0412\u00bb \u043f\u0496\u04d8 Praksis er et resultat av lokal fortolkning av sentralt gitte signaler og f\u0413\u0451ringer, og signaler og krav fra lokal kontekst \u043f\u0496\u04d8 \u0412\u00abGod r\u0413\u0498dgivning\u0412\u00bb: \u0412\u00abGlobal teori\u0412\u00bb m\u0413\u0451ter lokal kontekst og blir til \u0412\u00ablokal teori\u0412\u00bb som blir til lokal praksis 41   \n\n 42  \u043f\u0496\u04d8 Interorganisatorisk kompleksitet oppst\u0413\u0498r n\u0413\u0498r flere organisasjoner er involvert i utvikling og leveranse av produkter/tjenester \u043f\u0496\u04d8 hvor det eksisterer en gjensidig avhengighet mellom de involverte akt\u0413\u0451rene \u043f\u0496\u04d8 Samarbeidsutfordringer kan oppst\u0413\u0498 p\u0413\u0498 grunn av faktorer som skaper distanse mellom akt\u0413\u0451rer \u043f\u0496\u04d8 Skolens r\u0413\u0498dgiving er et godt eksempel p\u0413\u0498 et interorganisatorisk komplekst samarbeid, mellom ulike akt\u0413\u0451rer og institusjoner \u043f\u0496\u04d8 Verden er ikke den samme for ulike involverte akt\u0413\u0451rer Interorganisatorisk kompleksitet som et utgangspunkt for \u0413\u0498 forst\u0413\u0498 utfordringer i samarbeid i r\u0413\u0498dgivingsfeltet 42   \n 49  \u043f\u0496\u04d8 Kompetansekrav: Still krav om formell kompetanse ved alle nyansettelser som r\u0413\u0498dgiver, i begge skoleslag. \u043f\u0496\u04d8 Utdanningsvalg: Formaliser kortere skolering for l\u0413\u04b0rere som skal undervise i faget Utdanningsvalg. P\u0413\u0498 sikt; utvikle formelle kompetansekrav til l\u0413\u04b0rere i Utdanningsvalg. \u043f\u0496\u04d8 Kompetanse: Gi flere r\u0413\u0498dgivere og l\u0413\u04b0rer/ledere tilbud om og incitamenter til deltakelse i etter- og videreutdanning p\u0413\u0498 omr\u0413\u0498det karriereveiledning. \u043f\u0496\u04d8 Kompetanse: Legg press p\u0413\u0498 utdanningsinstitusjonene for \u0413\u0498 utvikle arbeidslivskunnskap som en del av l\u0413\u04b0rerutdanningen. Anbefalinger og gode grep \u0432\u0496\" kompetanse 49   \n\n 50  \u043f\u0496\u04d8 M\u0413\u0451teplasser: Lage flere faste m\u0413\u0451teplasser for bedrifter, skoler og andre. \u043f\u0496\u04d8 Skoleeier m\u0413\u0498 p\u0413\u0498 banen: Stimuler skoleeier til i st\u0413\u0451rre grad \u0413\u0498 ta en aktiv rolle i skolenes karriereveiledning. Skolene har ofte behov for en st\u0413\u0451ttespiller og p\u0413\u0498driver utenfor egen skoleport, og skoleeier har et lovp\u0413\u0498lagt ansvar for dette. \u043f\u0496\u04d8 Avklar forventninger: Avklar forventninger mellom samarbeidende akt\u0413\u0451rer, for bedre samarbeidet og kommunikasjon. \u043f\u0496\u04d8 Lokal l\u0413\u04b0replanutvikling: Nedsett regionale arbeidsgrupper med deltakelse fra ungdomsskole, videreg\u0413\u0498ende skole, skoleeier, bedrifter \u0432\u0496\" for \u0413\u0498 utvikle lokale l\u0413\u04b0replaner for faget Utdanningsvalg. \u043f\u0496\u04d8 Dugnad for karriereveiledning: Invitert til dugnad med deltakelse fra alle relevante partnere for \u0413\u0498 etablere varige samarbeidsstrukturer og b\u0413\u04b0rekraftige tiltak for bedre karriereveiledning \u043f\u0496\u04d8 Samarbeidsmodeller: Koble ungdomsskoler og videreg\u0413\u0498ende skoler mer forpliktende. Alle videreg\u0413\u0498ende skoler skal v\u0413\u04b0re kjernen i et partnerskap med en eller flere ungdomsskoler \u0432\u0496\" for forpliktende samarbeid om kompetanseutvikling og gjennomf\u0413\u0451ring av r\u0413\u0498dgivning. Anbefalinger og gode grep \u0432\u0496\" samarbeid 50   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b70eecb-01aa-4de6-852f-5a5a841444e4"}
+{"url": "https://madridista.no/artikler/6324-comunicado-oficial", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:19Z", "text": "## pe\u00f1a madridista noruega\n\n\n\nCO; Vedr\u00f8rende anklagene mot Cristiano Ronaldos skatteplikt.\n\n# Comunicado Oficial\n\nKlubben har sluppet en offisiell uttalelse ang\u00e5ende anklagene mot Cristiano Ronaldos skattebetaling.\n\n3\\. desember skrev den spanske avisen *El Mundo* at portugiseren har pr\u00f8vd seg p\u00e5 en skatteunndragelse p\u00e5 \u20ac150 millioner fra de Spanske autoritetene. I den anledning har klubben kommet med en offisiell uttalelse der de st\u00f8tter spilleren.\n\n> *I lys av de historiene som er publisert i l\u00f8pet av de siste dagene, og tatt i betraktning av sertifikatet utsendt av det spanske skatteverket som bekrefter at Cristiano Ronaldo har fulgt hans skatteplikt, vil Real Madrid C.F. be folk om \u00e5 vise den fulle respekt overfor Cristiano Ronaldo, som har oppf\u00f8rt seg eksemplarisk gjennom alle sine \u00e5r i klubben.\u00a0*\n\nOppdatert for 3 m\u00e5neder siden Skrevet av Siamak Nematpoor\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb482a90-9d12-444c-8041-acd3bf4743cf"}
+{"url": "http://baerumkunstforening.no/blog/page/4/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00470-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:07Z", "text": "## Dele p\u00e5 sosiale medier\n\n\n\n#### **NICE OG VILLA FARALDI. 20. mai \u201325.\u00a0mai 2016**\n\nVi \u00f8nsker velkommen til et unikt opphold p\u00e5 den italienske og franske riviera, et opphold fylt med kunst, kultur og gode matopplevelser\\!\n\nDette er en seks dagers tur med 5 overnattinger og inkluderer bes\u00f8k i den pittoreske middelalder-landsbyen Villa Faraldi, som i 1960,-70 og 80-\u00e5rene ble \u00abkolonialisert\u00bb av en rekke sentrale norske kunstnere og andre kulturpersonligheter. Reisen inneb\u00e6rer ogs\u00e5 bes\u00f8k i museer i Nice-omr\u00e5det og Genova. Erik Lie har hatt tilhold i omr\u00e5det gjennom flere ti\u00e5r og kjenner stedet og menneskene der fra innsiden. Dette gj\u00f8r at vi p\u00e5 denne turen kommer n\u00e6rt p\u00e5 historiene, stedene kunstnerne bodde og hadde sitt virke, samt at vi kan nyte maten p\u00e5 deres favoritt spisesteder.\n\nN\u00e6rmere de norske kunstnernes Italia kommer du ikke\\!\n\n**DAGSPROGRAM 20.\u201322. mai I NICE OMR\u00c5DET:**\n\n**DAG 1 \u2013 20.mai**\n\nOslo 10.00 \u2013 Nice 13.00. Etter ankomst Nice, kj\u00f8rer vi til Antibes, spiser lunsj, f\u00f8r vi bes\u00f8ker Picasso muse\u00e9t i Grimaldi borgen. Deretter innlosjering p\u00e5 et komfortabelt hotell i Nice, f\u00f8r felles middag p\u00e5 kvelden.\n\n**DAG 2 \u2013 21.mai**\n\nFrokost p\u00e5 hotellet f\u00f8r avreise til fondation Maeght med sin unike kunstsamling av moderne mestere. http://www.fondation-maeght.com. Etter bes\u00f8ket i Maeght rusler vi en tur i den idylliske landsbyen St.Paul de Vence f\u00f8r vi kj\u00f8rer en kort busstur til Vence for lunsj og et bes\u00f8k i Chapelle Matisse, som kunstneren s\u00e5 p\u00e5 som sitt mesterverk wikipedia.org/wiki/Chapelle\\_du\\_Rosaire\\_de\\_VenceVi reiser s\u00e5 videre med v\u00e5r buss i halvannen time til et hyggelig hotell i Diano Marina/San Bartolomeo, en perle p\u00e5 den italienske riviera. Felles middag p\u00e5 kvelden.\n\n**DAG 3 \u2013 22. mai**\n\nFrokost p\u00e5 hotellet, f\u00f8r omvisning i Villa Faraldi. \u00abDe Norske kunstnerne i Villa Faraldi \u2013 Hvor de jobbet og bodde\u00bb: Fritz R\u00f8ed, Franz Widerberg, Nico Widerberg, Inger Sitter, Jens Johannesen, Kolbein Falkeid m.fl. Lunsj i Centro Sociale Fritz R\u00f8ed med servering av lokale spesialiteter. Videre omvisning og foredrag om Villa Faraldi og norske kunstnere etter lunsj. Deretter retur til hotellet og middag p\u00e5 kvelden.\n\n**DAGSPROGRAM 23.\u201325.mai\u00a0i ITALIA**\n\n**DAG 4 \u2013 23. mai**\n\nFrokost p\u00e5 hotellet f\u00f8r avreise til middelalderlandsbyen Cervo og Chiesa dei Corrallini med sine vakre utsmykninger. Deretter kj\u00f8rer vi til landsbyen Tovo Faraldi og lunsj p\u00e5 la Campagnola, et av de lokale tilholdsstedene for de norske kunstnerne.\n\nEtterp\u00e5 bes\u00f8ker vi en lokal olivenm\u00f8lle og f\u00e5r delta i pr\u00f8vesmaking av stedets ypperlige olivenolje og italienske viner. Hvile p\u00e5 hotellet f\u00f8r en st\u00f8rre middag p\u00e5 Ai Torki, nok et lokalt tilholdssted for de norske kulturpersonlighetene. Ai Torki er et av stedene italienerne selv reiser langt for \u00e5 komme til.\n\n**DAG 5 \u2013 24. mai**\n\nFrokost p\u00e5 hotellet, f\u00f8r vi reiser med buss halvannen time til Genova. Her bes\u00f8ker vi mercato orientale et av Europa flotteste matmarkeder beliggende i et gammelt kloster. Her blir det mulighet for \u00e5 handle italienske spesialiteter og godsaker. Vi spiser lunsj f\u00f8r vi bes\u00f8ker strada nuova med sine renessansepalasser og museer, midt i Genovas historiske sentrum (europas nest st\u00f8rste etter Venezia) (Durer, Van Dyck, Caravaggio, Rubens). https://en.wikipedia.org/wiki/Via\\_Garibaldi\\_(Genoa)\n\n**DAG 6 \u2013 25. mai**\n\nFrokost p\u00e5 hotellet, og retur til Nice. Nice 13.35 \u2013 Oslo 16.25\n\nPris pr pers i dobbeltrom 13.900,\u2013\n\nTillegg enkeltrom 1.500,\u2013\n\n*Prisen inkluderer:* Fly tur/retur Gardermoen, 5 overnattinger p\u00e5 3 stjerners hotell eller mer, all transport i oppsatt program, alle lunsjer og middager i oppsatt program, samt billetter til muse\u00e9ne. Transport i egen buss under hele programmet. Forbehold om endringer i skatter, avgifter og valutaendringer. Ikke inkludert reiseforsikring og evt. tips til guider og sj\u00e5f\u00f8r.\n\nBindende p\u00e5melding til: Sidsel H. Bakke, mobil 99 64 03 47 eller Aase H\u00e5konsen, mobil 41 31 62 49. Innen 15. november 2015.\n\nVi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at plassene er begrenset,\u00a0 f\u00f8rst til m\u00f8lla-prinsippet gjelder.Turen er lagt opp i et privat samarbeid med Erik Lie og Harald Waugh(styremedlem i kunstforeningen).\n\nHilsen Sidsel og Aase.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d8c93ee-2f1f-4d4c-9cce-d09c1bcf2cfe"}
+{"url": "http://www.skan-kontroll.no/uv-lampe-mot-falske-bankkort-og-falske-sedler/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00118-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:17:47Z", "text": "# UV-lampe mot falske bank- og kredittkort, f\u00f8rerkort og pass\n\n\\[publisert: 18.04.2016\\]\n\nFalskmyntneri har eksistert nesten like lenge som penger, og vil trolig ikke forsvinne f\u00f8r vi entrer det kontant l\u00f8se samfunnet. Likeledes har produksjon av falske bank- og kredittkort gitt kriminelle milj\u00f8er muligheten til \u00e5 svindle til seg store verdier.\n\nEt effektivt virkemiddel for \u00e5 avdekke om seddelen eller bankkortet er falsk er \u00e5 benytte seg av ultrafiolett lys (UV-lys).\n\nNorske sedler, bank- og kredittkort og pass er utstyrt med forskjellige sikkerhetselementer som gj\u00f8r det mulig \u00e5 skille mellom en forfalsket og en ekte utgave. Noen av disse sikkerhetselementene kan oppdages ved \u00e5 se p\u00e5 gjenstanden, mens andre vises gjennom \u00e5 tilf\u00f8re blant annet UV lys.\n\nSkan-kontroll leverer en UV-lampe som indikerer\u00a0om seddelen er ekte.\n\nVideoen viser hva som skjer n\u00e5r man f\u00f8rer en seddel under en lampe med Ultrafiolett lys. Til slutt i video ser man ogs\u00e5 vannmerke som kommer fram n\u00e5r det tilf\u00f8res lys bak seddelen.\n\nBildet viser et vanlig VISA-kort.\n\n\n\nBildet viser det samme kortet under UV-lys.\n\n\n\nBildet viser hvordan et norsk f\u00f8rerkort ser ut under UV-lys.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03bb7716-3b96-4759-9dcf-6d48fbe7af16"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/utskifting-av-vinduer-i-skulebygg/85201", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:46:39Z", "text": "#   Anbud  Utskifting av vinduer i skulebygg   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 16. Mars 2010\n\nSkolebygget er satt opp av firma Block Watne og sto ferdig i 1972. Det er gjort noen ombygginger i nyere tid p\u00e5 de aktuelle veggstrekningene. Det forutsettes at den som gir inn anbud har v\u00e6rt p\u00e5 plassen og satt seg inn i opprinnelig byggem\u00e5te og senere endringer.  \nN\u00f8yaktige m\u00e5l p\u00e5 vinduene m\u00e5 kontrolleres p\u00e5 plassen f\u00f8r bestilling og produksjon.  \nLukkevinduene skal brukes til lufting og som alternativ r\u00f8mmingsveg.  \nF\u00f8lgende vinduer skal skiftes ut;  \n? alle vinduene p\u00e5 nordveggen (25 stk),  \n? alle vinduene (8 stk) fra utbygget / inngangsd\u00f8ren og nordover p\u00e5 vestveggen,  \n? alle vinduene (21 stk) fra hovedinngangsd\u00f8ren og nordover p\u00e5 \u00f8stveggen.  \nTil sammen 54 vinduer.  \nDet forutsettes at de gamle vinduene fjernes fra stedet, og at arbeidsstedet etterlates ferdig ryddet. Likeledes skal all overflatebehandling inne og ute v\u00e6re utf\u00f8rt. (De gamle vinduene er fra en tid da de kan inneholde PCB og m\u00e5 h\u00e5ndteres i samsvar med dette)  \nKrav til de nye vinduene:  \nDet ble i 2009 skiftet 50 vinduer i s\u00f8re del av bygget. De 54 nye vinduene skal v\u00e6re like de som ble satt inn i 2009 i kvalitet, utforming, materialvalg og karmfarge.  \n? 18 av vinduene skal v\u00e6re lukkevinduer. Lukkedelen skal kunne fungere som alternativ r\u00f8mmingsveg.  \n? 36 vinduer skal ha begge feltene faste.  \n? Glasstype: CN 50/25 eller tilsvarende produkt (50% lys- og 25% energigjennomgang). Total U-verdi: Min. 1,2  \nKarmene skal v\u00e6re like vinduene montert i 2009 n\u00e5r det gjelder kvalitet, materialvalg og farge.\n\n**Avsluttet: Tirsdag 04. Mai 2010\nEntrepren\u00f8r Eger\u00f8y fyr ligger p\u00e5 Midtbr\u00f8d\u00f8ys sydpunkt ca 11 km fra Egersund. Fyret er opprettet i 1854 og er et r\u00f8dt jernt\u00e5rn med hvitt belte. H\u00f8yden er 32,9 m. Fyret er det f\u00f8rste st\u00f8pejernst\u00e5rnet som ble bygget i Norge.I n\u00e6r tilknytning til t\u00e5rnet er det oppf\u00f8rt et maskinhus.Fyret er fredet og der er utarbeid..  Tirsdag 28. Februar 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e421835-81cf-4f6d-ab7a-47a9cf51593d"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Oscar_Swahn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00056-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:24:48Z", "text": "\n\nOscar Swahn under OL 1912.\n\n**Oscar Gomer Swahn** (f\u00f8dt 20. oktober 1847 i Tanum, d\u00f8d 1. mai 1927) var en svensk skytter og sportsut\u00f8ver. Han deltok i tre olympiske leker og vant flere olympiske medaljer.\n\nUnder OL 1908 vant han to gull og en bronse. Han var da 60 \u00e5r, kun et \u00e5r yngre enn den da eldste olympiske gullmedalj\u00f8ren Joshua Millner. Fire \u00e5r senere, under OL 1912 i Stockholm var han med p\u00e5 det svenske laget som vant gull i l\u00f8pende hjort og han vant ogs\u00e5 bronse individuelt. Med sine 64 \u00e5r og 257 dager er han den eldste gullmedalj\u00f8ren i OL. I en alder av 72 \u00e5r var han den eldste deltakeren under OL 1920 i Antwerpen. Han tok s\u00f8lv i dobbeltskudd l\u00f8pende hjortkonkurransen og er dermed den eldste medalj\u00f8ren gjennom tidene; 72 \u00e5r og 279 dager. Han deltok ikke under OL 1924 i Paris p\u00e5 grunn av sykdom. Under samtlige olympiske lagkonkurransere som Oscar Swahn deltok i, 1908, 1912 og 1920 var ogs\u00e5 hans s\u00f8nn Alfred Swahn med p\u00e5 laget. Alfred vant ogs\u00e5 to gull, en s\u00f8lv og en bronsemedalje individuelt.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0e0e13a-2ebe-4b4a-b40e-73627ccbd6d1"}
+{"url": "https://www.nrk.no/hordaland/se-vestlandsrevyen-direkte-her-1.13141285", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:30Z", "text": "## I kveld kan D\u00e5rlig Vane vinne Ur\u00f8rtfinalen\n\nLoddefjord-bandet hylles av kritikerne. Onsdag kveld kan de g\u00e5 helt til topps, direkte p\u00e5 NRK P3.\n\n\n\n## I kveld kan du f\u00e5 sett en spektakul\u00e6r himmel\n\nN\u00e5r det blir m\u00f8rkt kan man f\u00e5 sett m\u00e5nen, tre planeter, en dvergplanet og en komet samtidig p\u00e5 kveldshimmelen.\n\nAv Johannes B\u00f8rstad\n\n## NRK k\u00f8yrer fjellovergangane: Fjellfavoritten\n\nHEMSEDALSFJELLET (NRK): I over 150 \u00e5r har det vore overnatting p\u00e5 Bj\u00f8berg p\u00e5 Hemsedalsfjellet. Mykje er det same som f\u00f8r, men skyss-stasjonen fr\u00e5 1844 har sett ein samferdslerevolusjon.\n\nAv Oddgeir \u00d8ystese og Anders N\u00f8kling\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "431ad7ee-eef5-45ca-9e9a-09f92d59ad7a"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Davuds-mobilnummer-funnet-hos-uigurtopp-214849b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00118-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:46Z", "text": "# \\- Davuds mobilnummer funnet hos uigurtopp\n\nOppdatert: 12.okt.2011 18:36\n\nPublisert: 30.jul.2010 07:38\n\nTerrorsaken i Norge skal ha blitt rullet opp da etterretningstjenesten fanget opp at en kommandant i Turkestan Islamic Party hadde Mikael Davuds mobilnummer.\n\nIf\u00f8lge VG skal et av bevisene Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har mot Davud, v\u00e6re etterretningsopplysninger om at en kommandant Seyfullah i Turkestan Islamic Party skal ha fors\u00f8kt \u00e5 ta kontakt p\u00e5 Davuds mobilnummer i september 2008.\n\nDet er uklart om kommandanten oppn\u00e5dde kontakt og hvordan etterretningskildene fikk tak i opplysningene. If\u00f8lge avisa var det via dette sporet amerikanske myndigheter ble varslet om den norske koblingen, slik at PST ble varslet om saken.\n\nSaken kobles til Davuds utenlandsopphold i 2008 og 2009, hvor PST mener han var i kontakt med uigurorganisasjoner i regionen Waziristan i Pakistan. Advokat Carl Konow Rieber-Mohn, som forsvarer den 39-\u00e5rige norskuiguren, sier at navnet Seyfullah ikke sier ham noen ting.\n\n**\u2014 Dette kan jeg overhodet ikke kommentere. Det kan v\u00e6re riktig, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re spekulasjon, sier han til VG.**\n\nTurkestan Islamic Party antas \u00e5 v\u00e6re en del av East Turkestan Islamic Movement, som \u00f8nsker en islamsk stat i det som n\u00e5 er Xinjiang-regionen i Kina. Gruppen st\u00e5r p\u00e5 FNs terrorliste. Kommandant Seyfullah dukket blant annet opp med trusler i forkant av Beijing-OL.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb85bf37-a57b-48da-b2bc-2d9d7cacc892"}
+{"url": "https://www.nordicchoicehotels.no/quality/quality-hotel-grand-kongsberg/konferanse/event/?epslanguage=no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00070-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:06Z", "text": "# Quality Hotel Grand, Kongsberg\n\n Kongsberg,\u00a0 Norge \n\nQuality Hotel\u2122 Grand er et fullservice konferansehotell beliggende sentralt i Kongsberg. Hotellet byr p\u00e5 Spa, a la carte restaurant, nattklubb og egen konsertscene. Med kort avstand til byens varierte kulturtilbud er du sikret et opplevelsesrikt opphold.\n\n**Quality Hotel Grand Kongsberg egner seg ypperlig til \u00e5 feire b\u00e5de store og sm\u00e5 anledninger.**\n\n##### Et lokale for enhver anledning\n\nDet er ikke bare konferanser som kan arrangeres hos oss. Vi har lokaler som er ypperlige til alle slags famili\u00e6re sammenkomster, om det s\u00e5 skal v\u00e6re en konfirmasjon, bryllup eller annet jubileum.\n\n##### Fest og konferanse samme pakke\n\nVil du ha en kick off, \u00a0julebord eller en firmafest etter lange dager med m\u00f8ter, hjelper vi deg mer enn gjerne med \u00e5 skreddersy hvilket alternativ som passer for akkurat din bedrift.\n\n##### Catering\n\nOm du \u00f8nsker maten levert hjem til deg s\u00e5 tilbyr Quality Hotel Grand levering av mat til ditt arrangement.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c67983e5-9ef3-4660-9cdd-5992cd84edd7"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Anbefalt-vaksine-kan-koste-dyrt-579195b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00056-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:42:44Z", "text": "# Anbefalt vaksine kan koste dyrt\n\nTine Dommerud\n\nOppdatert: 12.okt.2011 22:22\n\nPublisert: 11.apr.2011 00:20\n\n  - \n    \n     Bj\u00f8rn Bratland, helsestasjonslege og fastlege, synes det er et dilemma \u00e5 anbefale sm\u00e5barnsforeldre en vaksine til flere hundre kroner n\u00e5r foreldrene m\u00e5 betale den selv. Barnebarnet Simen Okkenhaug Bratland (4) er med bestefar p\u00e5 tur.  FOTO: TORE ANDR\u00c9 BAARDSEN \n\nFamilier som vaksinerer seg mot fl\u00e5tt, m\u00e5 betale tusenvis av kroner. H\u00f8yre mener barn m\u00e5 f\u00e5 vaksinen gratis.\n\nJakter ny viten om blodsugeren\n\nVoksne og barn i 17 kommuner i Agder, Telemark og Vestfold som er mye ute og ofte blir bitt av fl\u00e5tt, b\u00f8r vaksineres mot sykdommen skogfl\u00e5ttencefalitt. Det finnes ingen behandling mot denne sykdommen, som for\u00e5rsakes av fl\u00e5ttbitt. Folkehelseinstituttet anbefaler vaksine.\n\nAllmennlege Bj\u00f8rn Bratland i Arendal synes det er vanskelig \u00e5 anbefale foreldre den dyre vaksinen og dermed sette familier med d\u00e5rlig r\u00e5d i en vanskelig valgsituasjon. Stortingsrepresentant Sonja Sj\u00f8lie (H) forst\u00e5r dilemmaet og vil foresl\u00e5 at vaksinen blir gratis til barn.\n\n## \u2014 Stor utgift\n\n\u2014 N\u00e5r helsemyndighetene anbefaler vaksine for dem som er mest utsatt, er det rimelig at utgiftene blir refundert for barn. Ellers blir det en stor utgift for barnefamiliene, sier Sonja Sj\u00f8lie.\n\nVaksinen mot skogfl\u00e5ttencefalitt m\u00e5 tas i tre doser og koster ca. 700 kroner for barn og 900 kroner for voksne. Til tross for at offentlige myndigheter anbefaler vaksinen, betaler de ikke for den. Synne Sandbu ved Folkehelseinstituttet bekrefter at det hittil ikke har v\u00e6rt vurdert \u00e5 foresl\u00e5 gratis vaksine til barn.\n\n## \\- B\u00f8r betale\n\n\u2014 Jeg synes det er vanskelig \u00e5 anbefale vaksinen n\u00e5r jeg vet at den koster flere tusen hvis hele familien lar seg vaksinere, sier Bj\u00f8rn Bratland. Han er b\u00e5de helsestasjonslege p\u00e5 Trom\u00f8y og fastlege i Arendal. N\u00e5r offentlige myndigheter anbefaler en vaksine, b\u00f8r de ogs\u00e5 betale for den, mener han.\n\n\u2014 N\u00e5r vi vet at skogfl\u00e5ttinfeksjon kan gi alvorlig sykdom og det er en alvorlig tilstand hvor spesielt barn er utsatt \u2013 og myndighetene anbefaler vaksinen \u2013 m\u00e5 den gis gratis til barn, sier Sonja Sj\u00f8lie.\n\nSynne Sandbu i Folkehelseinstituttet opplyser at i Norge anbefales barn over ett \u00e5r som oppholder seg i de konkrete kommunene \u00e5 vaksineres. B\u00e5de fl\u00e5tt og TBE-infisert fl\u00e5tt opptrer i flekkvise forekomster, og generelt er risikoen for kontakt med infeksi\u00f8s fl\u00e5tt h\u00f8yest n\u00e6rmest kysten ogs\u00e5 i de kommunene det gjelder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d62c00fb-4346-4197-80da-466f1ceaa0cb"}
+{"url": "http://docplayer.me/4549575-Soknad-om-tillatelse-til-bygging-av-indre-bogge-kraftverk-i-nesset-kommune-more-og-romsdal-fylke.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00070-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:23:39Z", "text": "\n\n2 Side 2 N V E fornybar energiproduksjon, s\u00e5 utgj\u00f8r sm\u00e5kraftverk samlet sett en stor andel av ny tilgang de senere \u00e5r. De to siste \u00e5rene har NVE klarert om lag 1,3 TWh ny energi fra sm\u00e5kraftverk. De aller fleste prosjektene vil ha enkelte negative konsekvenser for en eller flere allmenne interesser. NVE mener at s\u00e5 lenge disse interessene ikke er av sv\u00e6rt stor verdi eller dersom de kan avb\u00f8tes i tilstrekkelig grad gjennom vilk\u00e5r, s\u00e5 kan det gis konsesjon til tiltaket. De konsesjonsgitte tiltakene vil v\u00e6re et bidrag i den politiske satsingen p\u00e5 sm\u00e5kraftverk, og satsingen p\u00e5 fomybar energi. Nesset kommune mener at tiltaket vil ha sm\u00e5 negative konsekvenser og tilr\u00e5r en utbygging. Fylkesmannen i M\u00f8re og Romsdal reiser innsigelse mot en ev. overf\u00f8ring av Sandvikelva pga. vesentlige naturfaglige interesser i regional sammenheng. Fylkesmannen gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at b\u00e5de Boggeelva og Sandvikelva har viktige naturverdier, men at Sandvikelva har h\u00f8yere verdi sett i en st\u00f8rre sammenheng. De frar\u00e5r og inngrep i to registrerte kulturlandskapslokaliteter. M\u00f8re og Romsdal fylkeskommune gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at det er et stort potensial for automatisk fredede kulturminner i influensomr\u00e5det. Registreringen etter befaring avdekket tre automatisk fredede kulturminner langs traseen p\u00e5 innmarka. I f\u00f8lge fylkeskommunen vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig med dispensasjoner fra Riksantikvaren for \u00e5 legge r\u00f8rgaten slik den er planlagt. Det er i tillegg til de automatisk fredede kulturminnene registrert nyere tids kulturminner, et kulturmilj\u00f8 av h\u00f8y verdi som er knyttet til en husmannsplass. Kraftstasjonen vil ligge rett ved denne husmannsplassen og fylkeskommunen mener av den grunn at stasjonen m\u00e5 flyttes noe ned mot sj\u00f8en. Norges Naturvernforbund i M\u00f8re og Romsdal frar\u00e5r overf\u00f8ringen av Sandvikelva hovedsaklig pga store naturfaglige verdier som er knyttet til elva. For Boggeelva virker Naturvernforbundet mer usikker. Her kan de akseptere tiltaket dersom det settes krav om slipp av en h\u00f8yere minstevannf\u00f8ring enn det som er planlagt i s\u00f8knaden. De mener og at NVE b\u00f8r legge vekt p\u00e5 sumvirkninger i dette omr\u00e5det. Statens vegvesen etterlyser bedre kartgrunnlag. S\u00e6rlig i det omr\u00e5det r\u00f8rgaten skal krysse fylkesveg 660, samt avkj\u00f8rsel fra samme veg. Nesset kraft har ingen innvendinger mot utbyggingen og p\u00e5peker at det er nettkapasitet til \u00e5 motta produksjonen fra Indre Bogge kraftverk ved h\u00f8ringstidspunktet. Gunnvor Frisvoll og Magne Bugge gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 et privat vannanlegg i tilknytning til Boggeelva, og krever at det er nok vann med like bra kvalitet ogs\u00e5 etter en utbygging. De er og bekymret for et ev r\u00f8rbrudd og krever av den grunn sikkerhet rundt selve vannveien. Solveig Myklebust Bugge og Edvin Steinar Bugge gj\u00f8r ogs\u00e5 oppmerksom p\u00e5 det private vannanlegget i tilknytning til Boggeelva, og i likhet med andre brukere av vannanlegget \u00f8nsker de en n\u00f8ye vurdering av problemstillingen rundt mengde og vannkvalitet. Ragnar og Aud Andenes har ei hytte p\u00e5 Boggestranda med drikkevannskilde fra Sandvikelva og krever at en ev. utbygging ikke \u00f8delegger vannkilden. I f\u00f8lge h\u00f8ringsuttalelsene er de st\u00f8rste konfliktene kulturminner, landskap og biologisk mangfold. I tillegg mener NVE at tiltaket gir en relativ beskjeden kraftutnyttelse og krever relativt store tekniske inngrep for at det skal kunne realiseres. Det er i milj\u00f8rapporten p\u00e5vist 3 r\u00f8dlistede plantearter i omr\u00e5det, og 6 verdifulle naturtyper. Begge elvene g\u00e5r store deler igjennom naturtype bekkekl\u00f8ft. I Boggeelva er det i Biologisk mangfold rapporten (BM-rapporten) registrert bekkekl\u00f8ft med verdivurdering lokalt viktig (C). I Sandvikelva er det registrert en bekkekl\u00f8ft med verdivurdering viktig (B) og en lokal viktig (C). Det er og registrert to\n\n\n\n3 Side 3 N V E viktige (B) naturtyper, en av typen kulturlandskap og en rikmyr. I tilknytning til bekkekl\u00f8ftene er det registrert tre r\u00f8dlistede arter, alm (NT), blankstorkenebb (NT) og kvitkurle (VU). B\u00e5de Fylkesmannen og Naturvernforbundet er uenig med konsekvensvurderingen i BM rapporten. N\u00e5r det gjelder kulturminner har fylkeskommunen registrert 3 automatisk fredede kulturminner i direkte konflikt med r\u00f8rtraseen. Dersom tiltaket skal gjennomf\u00f8res slik det er oms\u00f8kt m\u00e5 tiltakshaver s\u00f8ke om dispensasjoner fra riksantikvaren. Det er og registrert et nyere kulturminne av h\u00f8y verdi ved kraftstasjonen. Etter NVEs vurdering av den oms\u00f8kte planen vil overf\u00f8ring av vann fra Sandvikelva, med store terrenginngrep b\u00e5de nedenfor og ovenfor tregrensen og sterk redusert vannf\u00f8ring i Sandvikelva med tilh\u00f8rende megativ p\u00e5virkning p\u00e5 verdifult naturtnilj\u00f8 v\u00e6re st\u00f8rre enn fordelene i form av lokal verdiskaping og \u00f8kt kraftproduksjon p\u00e5 0,8 GWh. Uten overf\u00f8ring av Sandvikelva, slik som i alternativ 2, vil ulempene bli betydelig redusert. For dette alternativet mener NVE at inngrepene kan avb\u00f8tes i tilstrekkelig grad med fastsettelse av vilk\u00e5r. NVEskonklusjon NVEmenerfordeleneved det oms\u00f8ktetiltaketetteralternativ2 er st\u00f8rreenn skaderog ulemper for allmenneog privateinteresserslik at kraveti vannressursloven 25 er oppfylt.nvegir i medholdav vannressursloven 8 IlydroPlanAS tillatelsetil \u00e5 byggeindreboggekraftverketter alternativ2 utenoverf\u00f8ringav Sandvikelva.Tillatelsengis p\u00e5 n\u00e6rmerevilk\u00e5r. S\u00f8knad NVE har mottatt f\u00f8lgende s\u00f8knad fra HydroPlan AS, datert : \"HydroPlan AS \u00f8nsker \u00e5 utnytte vannfallet i Boggeeleva i Nesset kommune i M\u00f8re og Romsdalfigke, og s\u00f8ker herved omf\u00f8lgende tillatelser: I Etter vannressursloven, jf 8, om tillatelse til: \u00e5 bygge Indre Bogge krafistasjon med inntakp\u00e5 kote 315 og stasjon p\u00e5 kote 8 \u00e5 ovelf\u00f8re vatn p\u00e5 kote 520 i Sandvikelva til kote 315 i Boggeelva \u00e5 kanalisere bekkft-\u00e5 \u00f8st inn i hovedinntak i Boggeelva over en strekning 60 meter \u00e5 kanalisere bekkft-\u00e5 vest inn i hovedinntak over en strekning p\u00e5 15 meter II Etter energiloven om tillatelse til: bygging og drift av Indre Bogge kraftverk, med tilh\u00f8rende koblingsanlegg og kraftlinjer som beskrevet i s\u00f8knaden.\"\n\n\n\n5 Side 5 N V E H\u00f8ring og distriktsbehandling NVE har mottatt f\u00f8lgende h\u00f8ringsuttalelser til s\u00f8knaden: Nesset kommune har i formannskapet den vedtatt f\u00f8lgende: \\[...1 \"Vurdering Dette prosjektet vil gje 4,2 GWh i kraftproduksjon til ca. 14 mill i utbyggingskostnad. Dette er nok i \u00f8vre grense. Tiltaket vil ha sm\u00e5 negative konsekvensarfor landskapet, det biologiske mangfaldet, ftiluftslivet og kjente kulturminner. Tiltaket vil bare i sv\u00e6rt liten grad redusere eit inngrepsfritt naturomr\u00e5de med ca. 0,1 km2. Den lange r\u00f8yrgata som skal gravastfta Sandvikelva til Boggeelva, blir ikkje til ulempefor ftilufislivet fordi r\u00f8yrgata skal gravast ned. Vedtak i Nessetformannskap Det vises til konsesjonss\u00f8knadfor bygging av kraftverk i Boggeelva. S\u00f8knaden er dagsett Nesset kommune vil r\u00e5 til at Boggeelva vert bygd ut med tanke p\u00e5 krafiproduksjon sj\u00f8l om utbyggingskostnadene er p\u00e5 grensa av det \u00f8konomiskforsvarlige med dagens str\u00f8mpris. Dette sj\u00f8l om Sandvikelva vertf\u00f8rt over til Boggeelva. Overf\u00f8ringa skjer s\u00e5 h\u00f8gt oppe at Sandvikelvaframleis vil ha ei akseptabel vassf\u00f8ring nedetter lia. I Boggeelva vil det og renne vatn avdi minstevassf\u00f8ringa er planlagt til 16 l/s. Tiltaket vil ha sm\u00e5 negative konsekvenser for landskapet, det biologiske mangfaldet, friluftslivet og kjente kulturminner. Tiltaket vil bare i sv\u00e6rt liten grad redusere eit inngrepsftitt naturomr\u00e5de. Nesset kommune gir dispensasjon.fra kommuneplanen til tiltaket.\" Fylkesmannen i More og Romsdal uttaler f\u00f8lgende i brev av : \"Bakgrunn Boggeelva kraftverk vil utnyttefallet i Boggeelvaft\u00e5 koteh\u00f8gde 320 ned til eit kraftverk p\u00e5 kote 10. I tillegg vil ein del av vassf\u00f8ringafr\u00e5 Scmdvikelvafr\u00e5 kote 530, samt eitpar mindre bekkar nordvestfor Boggeelva bli ovelf\u00f8rt. Maksimal slukeevne er p\u00e5 600 l/s. Dette er dr\u00f8ye 232 % av middelvassf\u00f8ringa, som er oppgitt til 259 lls Minimum slukeevne er p\u00e5 60 l/s og alminneleg l\u00e5gvassf\u00f8ring er rekna til 20 l/s. Det erf\u00f8resett heil\u00e5rleg minstevassf\u00f8ring p\u00e5 161/s.fr\u00e5 inntaket i Boggeelva og 4 l/s fr\u00e5 inntaket i Sandvikelva. Vassvegen blir om lag 2 km som skal gravast ned p\u00e5 heile strekninga. Vidare kjem det ovetf\u00f8ringsr\u00f8r p\u00e5 om lag 500 m.\n\n\n\n,forureining, landbruk og tryggleik Normalt \u00f8nskjer vi \u00e5foreta ei synfaringf\u00f8r vi kjem med v\u00e5r uttale. Pga. \u00e5rstida og tidleg sn\u00f8fall har dette diverre ikkje vore mogleg.\")\n\n\n\n10 11. Side 10 komen veldig n\u00e6re at den samla belastninga blir eit vektig moment. Vi h\u00e5per at det er forvaltningsmynde/utbyggar og ikkje Naturvernforbundet som skal ta kostnaden med \u00e5finne ut det i dei ulike distrikta. Den biologiske unders\u00f8kinga ser ut til \u00e5 halde brukande kvalitet, s\u00e5 langt han rekk. Men Naturvernforbundet er ikkjefullt ut samde i riktig alle konklusjonane som er gjort p\u00e5 grunnlag av denne unders\u00f8kinga. Vi er usikrep\u00e5 myromr\u00e5det der ei eventuell overf\u00f8ringfr\u00e5 Sandvikelva kjem. Det er same utbyggar som bygde Gyl kraftverk i Tingvoll. I den saka var det nokre myrstrekningar som det var sett krav om \u00e5 passere med noko varsemd. Viss det vi s\u00e5g der er rett \u00e5 kalle med noko varsemd s\u00e5 er det n\u00f8dvendig at overf\u00f8ringsprosjektet blir avsl\u00e5tt. Viss denne myra har vore sl\u00e5ttemyr tidlegare, slik rapporten opnarfor, er dette arealet eigentleg mellom dei utvalde naturtypane som det venteleg blir vedtatt eiforskrift om ganske snart. Verdiane knytt til det som kan vere ei sl\u00e5ttemyr b\u00f8r sj\u00e5ast i samanheng med sl\u00e5ttemarkkvalitetane n\u00e6rare sj\u00f8en, ogs\u00e5 omtala i den biologiske rapporten. Eit bilete av sl\u00e5tteverksemda b\u00e5de biologisk og historisk som er s\u00e5pass komplett som her er truleg ikkje veldig utbreidd, og i seg sj\u00f8lv verdifullt. 1Wr det gjeld Sandvikelva er det der to naturtypelokalitetar som ikkje heilt kan lausrivastfr\u00e5 elva og vassf\u00f8ringa. Vidare tyder det p\u00e5 at det kan hekkefossekall i denne elva. Viss vassf\u00f8ringa blir redusert vesentleg i Sandvikelva, m\u00e5 ein rekne med at dette er eit tapt fossekallvassdrag. Bekkekl\u00f8ftlokaliteten reknar vi ogs\u00e5 som s\u00e5pass verdifull at Sandvikelva ikkje b\u00f8r r\u00f8rast. Rapportenfor registering av biologisk mangfald er litt vag n\u00e5r det er sp\u00f8rsm\u00e5l om liknande naturtypar elles i omr\u00e5det. N\u00e5r det blir sagt i kap. 6.2 at det kan vere andre omr\u00e5de med liknande kvalitetar i kommunen, er vi mykje i tvil om dette. Skal einfeste lit til p\u00e5standen i rapporten meiner vi dei andre lokalitetane b\u00f8rpeikast ut konkret i dette h\u00f8vet. Naturbasen gir berre to treff p\u00e5 bekkekl\u00f8ft i Nesset kommune: Rausandelva, og Ugldalen i Eresfiord. Rausandelva er t.d fr\u00e5f\u00f8rt vatn, og dessutan truleg prega av industriureining. Vidare ligg denne elva nordaustvendt i motsetnad til oms\u00f8kte vassdrag. Det siste gjeld ogs\u00e5 Ugldalen. Det kan verefleire lokalitetar som er registrert med annan hovudnaturtype, men har bekkekl\u00f8ft som delelement. Men denne naturtypen er det ikkje veldig mykje av, og han er utsettfor vasskraftutbygging. Det gjeld ogs\u00e5 i nabokommunane. Det ligg berre inne to registeringar av kvitkurlefi.\u00e5 Nesset utanomfunnet gjort i samband med denne saka. Alle karplantefunn er ikkje lagt inn i artskart.artsdatabanken.no s\u00e5 ein kan ikkje seie noko heilt sikkert om kor sjeldan planta er i omr\u00e5det, men mangefiffinstader er det sannsynlegvis ikkje. Naturvernforbundet har ikkje vesentlege innvendingar til oms\u00f8kte tiltak viss ein sl\u00f8yfer ovelf\u00f8ring av Sandvikelva. Men minstevassf\u00f8ringa kan ikkjefastsetjast s\u00e5 l\u00e5gt som minste l\u00e5gvassf\u00f8ring. N\u00e5r ein ikkje veitfor visst kor sterke verknader ei slik l\u00e5g minstevassf\u00f8ring kan f\u00e5 vil det vere tryggare \u00e5 legge 5-persentilen til grunn. Den oms\u00f8kte minstevassf\u00f8ringa er p\u00e5 niv\u00e5 med alminneleg l\u00e5gvassf\u00f8ring, med 16 l/sfor Boggeelva og 4 l/sfor Sandvikelva. Vassf\u00f8ring utover minstevassf\u00f8ring vil etterframlagde data berre skjefr\u00e5 litt ut i mai og halve juni, med relativtf\u00e5 unnatak. I tillegg kjem ein variasjon somf\u00f8lgje av at vassf\u00f8ringa er mindre enn minste slukeevne. Heller ikkje denne variasjonen har stort omfang For Sandvikelva vil han truleg heller ikkje ha praktisk verknad d\u00e5 det ikkje ser ut til \u00e5 vere lagt opp til ei regulering som lett kan endrast.\n\n\n\n11 Side 11 N V E Alminneleg l\u00e5gvassf\u00f8ring er i utgangspunktet avgrensandefor ein del artar knytt til vassdraget. N\u00e5r periodane med l\u00e5gvassf\u00f8ring blir mykje lengre enn det som har vore, vil l\u00e5g vassf\u00f8ringf\u00e5 einforsterka avgrensande effekt. Naturvernforbundet ser det difor n\u00f8dvendig \u00e5 aukefastsett minstevassf\u00f8ring. I tr\u00e5d med nyare praksis ber vi difor om at det blirfastsett minstevassf\u00f8ring i samsvar med 5-persentilen, og at det blirfastsett forskjellig minstevassf\u00f8ringfor sommarperiode og vinterperiode. Konklusjon: Naturvernforbundet ber NVE avsl\u00e5 overf\u00f8ring av Sandvikelva. For Boggeelva er det ikkje noko avgjerande moment s\u00e5 langt Naturvernforbundet kjenner til som gjer det umogleg med utbygging, men sumverknaden b\u00f8r vurderast n\u00f8ye, og det kan hende at s\u00f8knaden b\u00f8r avsl\u00e5ast. Vimeiner det m\u00e5 se\\&st krav om ei h\u00f8gare minstevassf\u00f8ring enn det som er oms\u00f8kt.\" Statens vegvesen uttalerf\u00f8lgende i brev av : \"S\u00e5 lenge som det ikke er vedlagt verken plankart eller kartgrunnlagfor \u00f8vrig som viser tiltaket, er det sv\u00e6rt vanskeligfor Vegvesenet \u00e5 kunne ta konkret stilling til denne saken. Det ftemkommer ikke av sakspapirene om evt. r\u00f8rgate m\u00e5 krysse\u00abfilkesvegen, om det er behovfor midlertidig/permanent avkj\u00f8rselfta fidkesvegen, eller om det kan v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 innhente dispensasjonfra byggegrensekravet motfigkesvegen. For \u00e5 kunne vurdere ovennevnte problemstilling i henhold til veglovens bestemmelser, ber vi omf\u00e5 tilsendt detaljerte planer som viser tiltaket i sin helhet.\" Nesset Kraft uttalerf\u00f8lgende i brev av : \"Har ingen innvendinger til plan om bygging og tilknytning av Indre Bogge kraftverk i Boggeelva. Vi har i dag nettkapasitet til \u00e5 mottat oms\u00f8kte installerte effekt p\u00e5 1,5MW og innen idriftsettelse vil vi ha bygget nye Sylteb\u00f8 trafostasjon som gj\u00f8r oss bedre istand til \u00e5 distribuere den produserte kraften.\" Gunnvor Frisvoll og Magne Bugge uttalerf\u00f8lgende i brev av : \"Gnr. 61 bnr 29 har privat vannanlegg ca. 300 m ovenfor huset. Vi er 9 husstander som er tilknyttet anlegget. Vi ser det klart negativt p\u00e5 at sidebekkene skal bli utbygd sammen med Boggeelva. Vannet kanforsvinne eller kvaliteten kan bli d\u00e5rligere. Vi krever en sikkerhetfor at b\u00e5de nok vann og kvaliteten er p\u00e5 dette blirp\u00e5 minst samme niv\u00e5 som i dag. R\u00f8rgaten vil komme ned like ovenfor huset. Skal deler av denne v\u00e6re \u00e5pen kanal? Hvilken sikkerhet er tattfor at dette ikke skal rase ut. Et r\u00f8rbrudd kanf\u00e5 konsekvenser for vegen st\u00e5r det i s\u00f8knaden. Her er det ikke tatt h\u00f8ydefor \u00f8deleggelse av bebyggelsen rundt r\u00f8rgaten. Dette b\u00f8r tas med og vi krever en sikkerhetfor dette. Vi vet at de sm\u00e5 bekkene rundt oss er,flaumbekker, delfor m\u00e5 r\u00f8rgaten og evt. \u00e5pne gr\u00f8fter v\u00e6re dimensjonert for dette.\" Solveig Myklebust Bugge og Edvin Steinar Bugge uttalerf\u00f8lgende i brev av : \"Som eiere av gnr. 61 bnr. 33 p\u00e5 Boggestranda, vil vi bli direkte ber\u00f8rt ved en slik utbygging da vi er en av 9 husstander som har privat vannanlegg ca. 300 m ovenfor bebyggelse.\n\n\n\n12 Side 12 NVE Den planlagte r\u00f8rgaten vil krysse v\u00e5re vannr\u00f8r, samtidig som at oppsamling av sidebekker tilknyttet Boggeelva kan medf\u00f8re redusert vanntilgang. Det har v\u00e6rt diskutert om boring etter vann kan v\u00e6re et alternativ, men dette m\u00e5 i s\u00e5fall skje f\u00f8r eller samtidig med at en r\u00f8rgate blir gravd Boring etter vann og dertil nedgraving av vannledninger vil skje i samme omr\u00e5de som det n\u00e5 er planlagt r\u00f8rgate. Vi \u00f8nsker en n\u00f8ye vurdering av denne problemstillingen. Ellers vil vi nevne at v\u00e5rt \"private\" kloakksystem der det benyttes sandfiltergr\u00f8ft med videre overl\u00f8pfor \"gr\u00e5vatn\" til bekk. Ved en oppsamling av sm\u00e5bekkene vil vi her sefor oss et problem med lukt. Vi ser at det st\u00e5r nevnt i s\u00f8knaden at et evt. r\u00f8rbrudd kanf\u00e5 konsekvenserfor eksisterende vei nedenfor kanalen. Synes det er merkelig at eksisterende bebyggelse ikke blir nevnt. Ved et eventuelt r\u00f8rbrudd og derav oversv\u00f8mmelse, vil bebyggelsen bli rammetf\u00f8r veien. Vi vilp\u00e5 det sterkeste be om en n\u00f8ye gjennomgang av de punktene vi her har nevnt\" Ragnar og Aud Andenes uttaler f\u00f8lgende i brev av : \"Vi eier gnr. 63 bnr. 2 med oppsatt hytte p\u00e5 Boggestranda i Nesset kommune i M\u00f8re og Romsdal. Sandvikelva har v\u00e6rt drikkevannskilde siden hytta ble bygd i Vannetf\u00f8res i slangefta ca m ovenforfidkesveg 660, gjennom r\u00f8r i vegen og ned til v\u00e5r eiendom. Uten denne vanntilf\u00f8rselenfta Sandvikelva vil hytta v\u00e5r v\u00e6re verdil\u00f8s. Siden det har v\u00e6rtf\u00f8rt vannfta Sandvikelva til v\u00e5r eiendom siden 1976,p\u00e5beroper vi oss sedvanerettfor dette. Vinterstidfryser vannet i slangen og vi tar da vannfta en n\u00e6rliggende bekk Meisbekken(p\u00e5 folkemunne?). Dersom konsesjon blir gitt krever vi at en eventuell kraftverksutbygging ikke \u00f8delegger vannforsyningen v\u00e5r og gj\u00f8r eiendommen v\u00e5r verdil\u00f8s. Vi vil ha garantier for at det fortsatt skal v\u00e6re nok vann i Sandvikelva og Meisbekken hele \u00e5ret, til \u00e5 sikre oss minst like god vannforsyning som vi har per i dag. Eiendommen v\u00e5r har veirett via gardsavkj\u00f8rselfta fidkesveg 660 over gnr. 62 bnr. 2. gnr 62 bnr. 1 og gnr. 63 bnr. 1. Vi har ogs\u00e5 avkj\u00f8rselsrett fra fv 660,f\u00f8rste avkj\u00f8rsel etter passering av Sandvikelva i kj\u00f8reretningfta Eidsv\u00e5g (etter Hagb\u00f8svingen). Her st\u00e5r v\u00e5r bil parkert n\u00e5r vi er p\u00e5 hytta. Eventuell inngripen i naturen m\u00e5 ikkeforhindre at vi kan bruke v\u00e5r avkj\u00f8rsel etter Hagb\u00f8svingen eller v\u00e5r vegrett via gardsavkj\u00f8rsel over gnr. 62 bnr. 2, gnr. 62 bnr. I og gnr. 63 bnr. 1. Vi ber om at vi blir innkalt til befaring i omr\u00e5det n\u00e5r dette skal avholdes.\" S\u00f8kers kommentar til h\u00f8ringsuttalelsene S\u00f8ker har i brev/e-post av kommentert de innkomne h\u00f8ringsuttalelsene slik: \"Kommentarer til innkomne uttalelser. Flere av h\u00f8ringsinstansens p\u00e5peker at de ikke har v\u00e6rt p\u00e5 befaring. Vi ber om at alle parter gis anledning til \u00e5 delta p\u00e5 befaring s\u00e5 snartf\u00f8reforholdene tillater det, og at partene da kan komme med eventuelle tillegg til sine uttalelser. Vi kommenterer de innkomne uttalelser ogforutsetter ogs\u00e5 \u00e5f\u00e5 gi v\u00e5re kommentarer til eventuelle tilleggsuttalelser etter en befaring. Et par av uttalelsene er inne p\u00e5 sumvirkninger av utbygging. Vi mener at etter som det i konsesjonss\u00f8knadensfagrapport (BM-rapporten) er angitt relativt begrensede verdier i de to elvene ikke kan v\u00e6re grunnlag for \u00e5 lage enfullstendig sammenstilling av detteforhold.\n\n\n\n13 Side 13 I tillegg er det \u00e5 bemerke at 512 km2av Nessets totale areal p\u00e5 km2allerede er vernet etter naturvernloven og viltloven. I tillegg kommer vernet av 135prioriterte naturtypelokaliteter og vassdragsvernet av Visamed et nedb\u00f8rsomr\u00e5de p\u00e5 ca 66 km2.dette viser at Nesset kommune allerede har b\u00e5ndlagt veldig store arealer til vern. Vi m\u00e5 ha lov til \u00e5 forutsette at det i vernegrunnlagetfor alt dette er tatt hensyn til de naturtyper det er behovfor \u00e5 verne. Naturvernforbundet. Uttalelsen ber\u00f8rer to hovedtema. Overf\u00f8ring av Sandvikelva hvor detf\u00f8res en argumentasjon for ikke \u00e5 tillate det, og behovetfor minstevannf\u00f8ring. Generelt vil vi bemerke at overf\u00f8ring av Sandvikelva er sentraltfor \u00e5f\u00e5 tilstrekkelig \u00f8konomi i utbyggingen. Inngrepene for \u00e5 gj\u00f8re dette mener vi er akseptable og vi mener \u00e5 hafaglig st\u00f8tte i dette i BM-rapporten. Naturvernforbundet kommer de innp\u00e5 5forhold Vi lister de opp og gir v\u00e5re merknader slik: Sumvirkninger. Vi har ikke denfulle oversikt over hvilke planer som eksisterer i distriktet, men p\u00e5 generelt grunnlag m\u00e5 en ha grunn til \u00e5 anta at vassdragsvernet av Visa og Eikesdalsvatnet landskapsvernomr\u00e5de tar vare p\u00e5 tilstrekkelig antall naturtyper. Sl\u00e5ttemark Som ordet sier er dette et kulturlandskapsfenomen som ikke vil ha et varig liv om det ikke ut\u00f8ves sl\u00e5tt. \u00c5 ta vare p\u00e5 slike lokaliteter ut over holdbarhetsdatoen gir ikke mening uten at sl\u00e5ttonn drives p\u00e5 arealene. S\u00f8ker mener at en utbygging av oms\u00f8kt kraftverk \u00f8ker sjansenefor at bruka som har slik sl\u00e5ttemark blir bebodd og at dette igjen \u00f8ker sannsyneligheten for at sl\u00e5ttemarka tas vare p\u00e5. Fossekall. Vi ser i mange tilfeller atfossekall etablerer seg i kraftstasjon og inntak. Dette vil trolig skje ogs\u00e5 p\u00e5 Bogge. Som NVE kjenner til er ikkefossekallen en truet art, den er heller ikke i tilbakegang. En mener at detforhold at den en gang var k\u00e5ret til Norges nasjonalfugl ikke b\u00f8r tillegges vekt s\u00e5 lenge den ikke er truet eller i tilbakegang. Bekkekl\u00f8ft. Det er gjennomf\u00f8rt en registrering av bekkekl\u00f8fter i Nesset og her er ikke Sandvikelva nevnt. Vi har ikke kompetanse til \u00e5 overpr\u00f8ve det registreringsarbeid som der ble gjort ogforholder oss til den som enfaglig god og kvalifisert registrering. Vi ser derfor ingen grunn til \u00e5 tillegge dette moment vekt. Minstevassforing. Vi har her som ellers lagt anbefalingenefra BM-rapporten til grunn for minstevannf\u00f8ring. Solveig Myklebust Bugge nt.fl Uttalelsen ber\u00f8rer problemstillinger rund vannforsyning ogfortynning av gr\u00e5vann. I. Vannforsyning. Vannet tasfra en bekk som har sitt utspring oppe i ha. Verken nedb\u00f8rsomr\u00e5det eller bekkel\u00f8pet ber\u00f8res av tiltaket. R\u00f8rgaten vil krysse vannr\u00f8ret til Bugge m.fl. Dette vil vi ivareta i anleggsarbeidene slik at vannforsyning er sikret. 2. Gr\u00e5vannsoverl\u00f8p. I og med at tiltaket ikke p\u00e5virker bekken vil ikke detteforhold endres av tiltaket.\n\n\n\n15 Side 15 Statens vegvesen Statens vegvesen etterlyser det kartmateriell som opprinneligfulgte konsesjonss\u00f8knaden. Vi foresl\u00e5r at vi lager og sender nye og bedre kart til vegvesenetfor befaring. Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) merknader Om s\u00f8ker S\u00f8ker for Indre Bogge kraftverk er HydroPlan AS, som har inng\u00e5tt leieavtale om n\u00f8dvendig grunn- og fallrettigheter for bygging av kraftverket. Om s\u00f8knaden Det s\u00f8kes om tillatelse etter vannressursloven 8 for utnyttelse av Boggeelva og Sandvikelva i Nesset kommune til kraftproduksjon. Elvene har utl\u00f8p i sj\u00f8en i Eresfiord. Det er s\u00f8kt om to alternative utbygginger. Hoveds\u00f8knaden er oms\u00f8kt med kraftverksinntak p\u00e5 kote 315 i Boggeelva med overf\u00f8ringer fra 3 andre nedb\u00f8rfelt. Alternativt uten overf\u00f8ring av Sandvikelva, som renner parallelt s\u00f8r\u00f8st for Boggeelva, men fortsatt med de to mindre sidebekkene. Kraftverket vil nytte avl\u00f8pet fra fire felt p\u00e5 til sammen ca. 4,8 km2iberegnet overf\u00f8ring av Sandvikelva, og 3,9 km2uten denne overf\u00f8ringen. Fallet som er oms\u00f8kt er beregnet til 307 m i Boggeelva mellom kote 315 og 8. Fra inntak f\u00f8res vannet i nedgravde/nedsprengte r\u00f8r til kraftstasjonen. Overf\u00f8ringen fra Sandvikelva er planlagt lagt i 500 meter langt nedgravd r\u00f8r som ender i et mindre bekkel\u00f8p. Derfra renner vannet naturlig i bekken om lag meter fram til en kanal p\u00e5 ca. 60 meter som leder vannet ned til kraftverksinntaket. Det er videre s\u00f8kt om tillatelse etter energiloven til \u00e5 installere en generator p\u00e5 inntil ca. 1,5 MW alternativt 1,2 MW med n\u00f8dvendig elektriske anlegg og med tilh\u00f8rende koblingsanlegg og kraftlinjer. Det er s\u00f8kt om \u00e5 legge en 80 m lang jordkabel fram til eksisterende 22kV-Iinje. Beskrivelse av omr\u00e5det Boggeelva og Sandvikelva ligger begge s\u00f8r/vestvendt p\u00e5 nordsiden av Eresfjorden ved Indre Bogge i Nesset kommune i M\u00f8re og Romsdal. Nedb\u00f8rfeltene som er planlagt tatt inn ved inntaket i Boggeelva best\u00e5r hovedsakelig av snaufjell. H\u00f8yeste punkt i feltene er om lag 980 meter over havet. Elvene er middels bratte og begge g\u00e5r hovedsakelig nede i ei bekkekl\u00f8ft. Sandvikelva innehar noe mer fossenatur. Store deler av den planlagte overf\u00f8ringen fra Sandvikelva vil g\u00e5 ovenfor tregrensen i relativt skrint terreng. Inntaket for kraftverket er planlagt etablert i \u00f8vre del av furuskogen nede i bekkekl\u00f8fta. R\u00f8rgata vil g\u00e5 i bekkekl\u00f8fta 300 meter for s\u00e5 \u00e5 skj\u00e6re ut av kl\u00f8fta og s\u00e5 over i kulturskog midtre del for s\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge kulturmark det siste stykket ned til kraftstasjonen. Eksisterende inngrep i vassdraget Bortsett fra \u00f8vre del av influensomr\u00e5det er omr\u00e5det er preget av menneskelig aktivitet med skogsdrift med tilh\u00f8rende bil- og traktorveier. Fra ca. kote 400 og oppover er det beiteomr\u00e5der og seterst\u00f8ler. Det g\u00e5r en 420 kv - linje gjennom nedb\u00f8romr\u00e5det. Boggeelva er tidligere nyttet til kverner og sagbruk. I nedre del, p\u00e5 kote 90, krysser fylkesveg 660 Boggeelva. B\u00e5de nedenfor og ovenfor vegen er det innmark, beitemark, hytter, drikkevann, hus og g\u00e5rdsbruk.\n\n\n\n16 Side 16 Forruten noen broer fremst\u00e5r b\u00e5de Boggeelva og Sandvikelva som inngrepsfrie. Tekniskplan Overf\u00f8ringer Det oms\u00f8kte prosjektet vil inneb\u00e6re 3 overf\u00f8ringer. To av overf\u00f8ringene er omlegging av bekker som naturlig renner inn i Boggeelva nedenfor kraftverksinntak. En p\u00e5 s\u00f8rsiden (nedberfelt B) og en p\u00e5 nordsiden (nedb\u00f8rfelt D). I den nordlige bekken (felt D) vil vannet bli overf\u00f8rt via en 15 meter lang kanal til en mindre sidebekk som renner ut i Boggeelva ovenfor det planlagte kraftverksinntaket. Her er det ikke planlagt \u00e5 slippe minstevannf\u00f8ring og en strekning p\u00e5 om lag 250 meter vil bli t\u00f8rrlagt i lengre perioder av \u00e5ret. I den s\u00f8rlige sidebekken (felt B) vil det bli etablert en 60 meter lang overf\u00f8ringskanal til inntaksdam og her vil en strekning p\u00e5 om lag 50 meter bli t\u00f8rrlagt. Det er i tillegg planlagt \u00e5 overf\u00f8re Sandvikelva (nedb\u00f8rfelt A), som i likhet med Boggeelva renner ut i Eresfjorden. Denne elva er tenkt overf\u00f8rt via et meter langt og 400 mm bredt r\u00f8r fram til de \u00f8vre delene av den s\u00f8rlige overf\u00f8ringsbekken (felt B), her blir vannet sluppet ut bekken for \u00e5 f\u00f8lge den videre ned til overf\u00f8ringskanalen som er planlagt i denne bekken. Overf\u00f8ringen fra Sandvikelva bli dr\u00f8yt 1 km n\u00e5r en regner samlet lengde p\u00e5 overf\u00f8ringsr\u00f8r og bekkeleiet som fk tilf\u00f8rt vann. Overf\u00f8ringsr\u00f8ret fra Sandvikelva vil ha en kapasitet p\u00e5 100 us. Den s\u00f8rlige overf\u00f8ringsbekken har en middelvannf\u00f8ring som er beregnet til ca. 44 l/s nede ved overf\u00f8ringskanalen, men oppe ved utl\u00f8pet fra overf\u00f8ringsr\u00f8ret fremst\u00e5r denne bekken som meget beskjeden og betydelig mindre enn der det er beregnet middelvannf\u00f8ring.. Damplassering i Sandvikelva er tenkt p\u00e5 kote 520. I produksjon utgj\u00f8r overf\u00f8ringen av Sandvikelva 0,83 GWII i f\u00f8lge s\u00f8knaden. Inntak Inntaket i Boggeelva er planlagt p\u00e5 kote 307. Dammen er tenkt utf\u00f8rt som platedam av betong forblendet nedstr\u00f8ms med stein. Dammen f\u00e5r en h\u00f8yde p\u00e5 ca. 4 meter og en lengde p\u00e5 ca. 25 meter. Neddemt areal er beregnet til ca. 250 m2 og vil gi et volum i inntaksmagasinet p\u00e5 ca. 500 m3. Inntaket i Sandvikelva er planlagt som et enkelt bekkeinntak p\u00e5 kote 520 med en betongplate som er plastret av stein og gove masser nedstr\u00f8ms. H\u00f8yden er beregnet til ca. 2 meter og lengden ca. 10 meter. Neddemt areal er beregnet til ca. 40m2. R\u00f8rgate Det er s\u00f8kt om \u00e5 legge r\u00f8rgate fra inntaket og ned til kraftstasjon, en lengde p\u00e5 ca meter. R\u00f8rgaten skal graves eller sprenges ned p\u00e5 hele strekningen. De \u00f8vre 300 meterne vil r\u00f8rgata g\u00e5 i sidebratt terreng p\u00e5 vestsiden av bekkekl\u00f8fta. I f\u00f8lge s\u00f8knaden vil det her v\u00e6re n\u00f8dvendig med sprengning og skj\u00e6ringer langs siden der r\u00f8ret skal g\u00e5. Etter ca. 300 meter vil r\u00f8rgata komme ut av bekkekl\u00f8fta og vil g\u00e5 i kulturskog ned til kote 150. P\u00e5 denne strekningen krysser r\u00f8rgata eksisterende skogsbilvei 3 ganger. Fra kote 150 og ned til stasjonen vil r\u00f8rgata g\u00e5 over innmark, beiter og krysse fylkesveg 660 p\u00e5 kote 90. Kraftstasjon Stasjonsbygningen er planlagt plassert ved p\u00e5 kote 8 p\u00e5 \u00f8stsiden av Boggeelva og opparbeidet areal rundt bygningen vil bli om lag 500 m2. Stasjonen er planlagt for installasjon av peltonturbin.\n\n\n\n17 Side 17 NVE Kraftstasjonen er planlagt med en maksimal slukeevne p\u00e5 0,6 m3/sog minimum slukeevne p\u00e5 0,06 m3/s.til sammenligning er middelvannf\u00f8ring ved inntaket beregnet til 0,259 m3/sog alminnelig lavvannf\u00f8ring til 20 Vs. Elektriske anlegg Kraftverket vil bli installert med en generator med ytelse p\u00e5 1,7 MVA og en spenning p\u00e5 0,69. Transformatoren far en ytelse p\u00e5 1,8 MVA og en omsetning p\u00e5 0,69/22 kv. Kraftverket vil bli koplet med en 80 meter lang jordkabel til eksisterende 22 kv linje. Veier Det er planlagt \u00e5 etablere en permanent adkomstvei, fra eksisterende skogsbilveier, p\u00e5 ca. 400 meter fram til planlagt inntak i Boggeelva. Ved inntaket skal det etableres en snuplass. Legging av overf\u00f8ringsr\u00f8r er tenkt utf\u00f8rt p\u00e5 frossenmark opp til inntaket i Sandvikelva. I f\u00f8lge s\u00f8knaden vil det her kun bli behov for korte parseller med midlertidige anleggsveier. Inntaket i Sandvikelva ligger over tregrensen og tiltakshaver mener at det av den grunn ikke er n\u00f8dvendig med maskinell adkomst etter at kraftverket er satt i drift. Den midlertidige anleggsvegen vil f\u00e5 en lengde p\u00e5 ca. 700 meter. Langs r\u00f8rgata p\u00e5 kote 300 vil det anlegges en midlertidig anleggsveg p\u00e5 ca meter for transport av r\u00f8r. Eksisterende skogsbilveier m\u00e5 opprustes noe. Massetak og deponi I f\u00f8lge s\u00f8knaden forventes det et minimalt behov for masseutskifting. Noe omfyllingsmasse tilkj\u00f8res. Deponi av overskuddsmasser er tenkt plassert ut naturlig i terrenget, samt brukt ved gjenfylling av gr\u00f8ft. Tiltakshaver har av den grunn ikke planlagt tiltaket med lokale massetak eller massedeponier. Hydrologisk grunnlag Kraftverket utnytter flere nedb\u00f8rfelt p\u00e5 til sammen 4,81 km2ved inntaket, og middelvannf\u00f8ringen er beregnet til 259 1/s.Alternativ uten overf\u00f8ring av Sandvikelva gir et nedb\u00f8rfelt p\u00e5 3,91 km2ved inntaket og middelvannf\u00f8ringen er her beregnet til 205 Vs.Effektiv innsj\u00f8prosent er p\u00e5 0 % og nedb\u00f8rfeltene har en breandel p\u00e5 0 %. Avrenningen varierer fra \u00e5r til \u00e5r med dominerende v\u00e5rflom. Laveste vannf\u00f8ring opptrer gjerne om vinteren. 5-persentil sommer- og vintervannf\u00f8ring er beregnet til henholdsvis 38 Vs(alt. 31 1/s)og 16 Vs(alt. 12 Vs) Alminnelig lavvannf\u00f8ring for vassdraget ved inntaket er beregnet til 20 Vs(alt. 16 Vs).Maksimal slukeevne i kraftverket er planlagt til 0,6 m3/sog minste slukeevne 0,05 m3/s.det er foresl\u00e5tt \u00e5 slippe en minstevannf\u00f8ring p\u00e5 20 Vs(alt. 16 Vs)hele \u00e5ret. Produksjon og kostnader S\u00f8ker har beregnet gjennomsnittlig kraftproduksjon i Indre Bogge kraftverk til ca. 4,16 GWh fordelt p\u00e5 1,65 GWh vinterproduksjon og 2,51 GWh sommerproduksjon. Byggekostnadene er estimert til 14 mill. kr. Dette gir en utbyggingspris p\u00e5 3,36 kr/kwh. Uten overf\u00f8ring av Sandvikelva er gjennomsnittlig kraftproduksjon beregnet til ca. 3,33 GWh fordelt p\u00e5 1,31 GWh vinterproduksjon og 2,02 GWh sommerproduksjon. Byggekostnadene er estimert til 13,35 mill. kr. Dette gir en utbyggingspris p\u00e5 4,01 kr/kwh. NVE gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at utbyggingsprisen ble beregnet i forbindelse med konsesjonss\u00f8knaden som ble sendt inn til NVE i 2010 og utbyggingsprisen m\u00e5 derfor justeres noe i forhold til dagens kostnader.\n\n18 Side 18 IVE Arealbrukog eiendomsforhold R\u00f8rtras\u00e9 og overf\u00f8ringer med dammer vil etter avsluttet anleggsarbeid legge beslag p\u00e5 rundt 685 m2. R\u00f8rtras\u00e9 og overf\u00f8ringsr\u00f8r blir gjenfylt og tilbakef\u00f8rt gjennom naturlig gjenvekst. Permanente veier/skogsbilveier vil beslaglegge 6000 m2. I tillegg vil etablering kraftstasjon med adkomstvei kreve et areal p\u00e5 til sammen 800 m2. Samlet vil tekniske inngrep ber\u00f8re m2som f\u00f8lge av tiltaket. S\u00f8kere innehar avtale om disponering av alle grunn- og fallrettigheter p\u00e5 den oms\u00f8kte strekningen. Forholdettil offentligeplaner Kommuneplan Influensomr\u00e5det ligger i LNF omr\u00e5de. Kraftstasjon og det meste av r\u00f8rgatetraseen i LNF sone 3 og et mindre omr\u00e5de av r\u00f8rgatetraseen i LNF sone 1. Samlet plan (SP) Utbyggingen er under gjeldende grense for behandling i SP, og det finnes heller ikke andre SPprosjekt som ber\u00f8res av utbyggingen. Verneplanfor vassdrag Prosjektet ber\u00f8rer ikke vassdrag vernet i verneplan for vassdrag. Inngrepsfrie omr\u00e5der (1NON) Utbyggingen ligger i ber\u00f8rt omr\u00e5de. Tiltaket vil i f\u00f8lge s\u00f8knaden medf\u00f8re 0,1 km2inngrepsfri natur sone 2 vil g\u00e5 tapt. Nasjonale laksevassdrag Utbyggingen ber\u00f8rer ikke nasjonale laksevassdrag. Andre verneomr\u00e5der Tiltaket vil ikke p\u00e5virke andre verneomr\u00e5der. H\u00f8ringog distriktsbehandling S\u00f8knaden er behandlet etter reglene i kapittel 3 i vannressursloven. Den er kunngjort og lagt ut til offentlig ettersyn. I tillegg har s\u00f8knaden v\u00e6rt sendt lokale myndigheter og interesseorganisasjoner, samt ber\u00f8rte parter for uttalelse. NVE var p\u00e5 befaring i omr\u00e5det den sammen med representanter for s\u00f8keren, kommunen, Fylkesmannen, fylkeskommunen, Naturvernforbundet og brukere av omr\u00e5det. H\u00f8ringsuttalelsene har v\u00e6rt forelagt s\u00f8keren for kommentar. Nessetkommunemener at tiltaket vil ha sm\u00e5 negative konsekvenser og tilr\u00e5r en utbygging. De er likevel av den oppfatning at tiltaket er p\u00e5 grensen til det som er \u00f8konomisk forsvarlig med dagens str\u00f8mpriser. Fylkesmanneni M\u00f8reog Romsdalreiser innsigelse mot en ev. overf\u00f8ring av Sandvikelva pga. vesentlige naturfaglige interesser i regional sammenheng. Fylkesmannen gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at b\u00e5de Boggeelva og Sandvikelva har viktige naturverdier, men at Sandvikelva har h\u00f8yere verdi sett i en st\u00f8rre sammenheng. De frar\u00e5r ogs\u00e5 inngrep i to registrerte kulturlandskapslokaliteter.\n\n\n\n19 Side 19 N V E M\u00f8reog Romsdalfylkeskommunegj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at det er et stort potensial for automatisk fredede kulturminner i influensomr\u00e5det. Registreringen etter befaring avdekket tre automatisk fredede kulturminner langs traseen p\u00e5 innmarka. I f\u00f8lge fylkeskommunen vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig med dispensasjoner fra Riksantikvaren for \u00e5 legge r\u00f8rgaten slik den er planlagt. Det er og registrert nyere tids kulturminner, et kulturmilj\u00f8 av h\u00f8y verdi som er knyttet til en husmannsplass. Kraftstasjonen vil ligge rett ved denne husmannsplassen, og fylkeskommunen mener at stasjonen m\u00e5 flyttes noe ned mot sj\u00f8en. NorgesNaturvernforbundi M\u00f8reog Romsdalfrar\u00e5r overf\u00f8ringen av Sandvikelva hovedsaklig pga. store naturfaglige verdier som er knyttet til elva. For Boggeelva virker naturvernforbundet mer usikker, her kan de akseptere tiltaket dersom det settes krav om slipp av en h\u00f8yere minstevannf\u00f8ring enn det som er planlagt i s\u00f8knaden. De mener og at NVE b\u00f8r legge vekt p\u00e5 sumvirkninger i dette omr\u00e5det. Statensvegvesenetterlyser bedre kartgrunnlag. S\u00e6rlig rund omr\u00e5det r\u00f8rgaten skal krysse fylkesveg 660 og avkj\u00f8rsel fra samme veg. Nessetkrafthar ingen innvendinger mot utbyggingen og p\u00e5peker at det er nettkapasitet til \u00e5 motta produksjonen fra Indre Bogge kraftverk ved h\u00f8ringstidspunktet. GunnvorFrisvollog MagneBuggegj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 et privat vannanlegg i tilknytning til Boggeelva, og krever for at det er nok vann med like bra kvalitet, ogs\u00e5 etter en utbygging. De er og bekymret for et ev. r\u00f8rbrudd og krever sikkerhet rundt selve vannveien. SolveigMyldebustBuggeog EdvinSteinarBuggegj\u00f8r ogs\u00e5 oppmerksom p\u00e5 det private vannanlegget i tilknytning til Boggeelva, og i likhet med andre brukere av vannanlegget \u00f8nsker de en n\u00f8ye vurdering av problemstillingen rundt mengde og vannkvalitet. Ragnarog AudAndeneshar ei hytte p\u00e5 Boggestranda med drikkevannskilde fra Sandvikelva og krever at en ev. utbygging ikke \u00f8delegger vannkilden da dette vil forringe verdien av hytta. Tiltaketsvirkninger- Fordelerog skader/ulemper Nedenfor har vi gitt en oversikt over hva NVE anser som de viktigste fordelene og skadene/ulempene ved den planlagte utbyggingen: Fordeler Prosjektet vil i f\u00f8lge s\u00f8knaden gi ca. 4,16 GWh i ny \u00e5rlig fornybar energiproduksjon, alternativt 3,33 GWh uten overf\u00f8ring av Sandvikelva, og gi noen lokale inntekter samt at det kan bidra til \u00e5 styrke n\u00e6ringsgrunnlaget og aktivitet lokalt. Ulemper En utbygging vil medf\u00f8re redusert vannf\u00f8ring i Boggeelva, Sandvikelva og to sidebekker til Boggeelva. En utbygging vil medf\u00f8re store tekniske inngrep i landskapet. Fraf\u00f8ring av vann fra Sandvikelva, vil ber\u00f8re viktige naturmilj\u00f8er. Etablering av r\u00f8rgaten ned til kraftverket vil ber\u00f8re automatisk fredede kulturminner og et nyere tids kulturminne i form av en husmannsplass.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b72f531b-a2a9-4b87-94f3-4a574c937e21"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Bomber-i-IKEA-butikker-i-Belgia-og-Nederland-184427b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00056-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:02:02Z", "text": "# Bomber i IKEA-butikker i Belgia og Nederland\n\nOppdatert: 12.okt.2011 22:59\n\nPublisert: 31.mai.2011 06:43\n\n  \nButikkene m\u00e5tte evakueres etter bombetrusler. I begge var det ogs\u00e5 sm\u00e5 eksplosjoner.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nB\u00e5de handlende og ansatte ble evakuert fra butikken i Gent i Belgia da det kom en bombetrussel, og kort etter eksploderte en vekkerklokke i butikken.\n\nKlokka var av en type som ikke selges av IKEA, s\u00e5 den var \u00e5penbart etterlatt der av uvedkommende, if\u00f8lge politiet.\n\nI en annen IKEA-butikk i den nederlandske byen Eindhoven er det ogs\u00e5 meldt om bombetrussel og en liten eksplosjon i en s\u00f8ppelkasse bak bygningen.\n\nIngen ble skadet i de to episodene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8a61eea-1f49-4079-b741-08ae72af2df4"}
+{"url": "http://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/betu_sp.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:58Z", "text": "<td>Bladene inneholder steroide saponiner, garvestoffer, flavonglykosider (<span style=\"mso-fareast-font-family: Times New Roman; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-bidi-language: AR-SA\">hyperosid og quercitrin)</span>, harpiks, bitterstoffer, C-vitamin, mineralsalter (f\u00f8rst og fremst kalium- og kalsiumsalter) og eterisk olje med bl.a. metylsalisylat. Innholdet av sukkerstoffer i de unge friske bladene er heller ikke ubetydelig. Saponinene har sammen med den eteriske oljen en kraftig urindrivende virkning, samt en betennelseshemmende effekt. Flavonglykosidene virker urindrivende og C-vitamin gir et surt urinmilj\u00f8.\n<p>Bladknopper av bj\u00f8rk kunne samles om v\u00e5ren, legges p\u00e5 sprit og stilles i solen i 10 dager. Etter at v\u00e6sken var filtrert og fortynnet med vann, var medisinen klar til bruk. Den virket som et blodrensende, stimulerende og legende middel, og ble brukt p\u00e5 kompress over s\u00e5r. Man kunne ogs\u00e5 lage et s\u00e5rmiddel ved \u00e5 varme opp kvister, never eller ved av bj\u00f8rk og samle opp oljen som rant ut. Smurning av bj\u00f8rkeolje ble brukt p\u00e5 s\u00e5r hud, sprukne lepper, forkj\u00f8lelsess\u00e5r og verkefingre, og den skulle ogs\u00e5 hjelpe mot utslett og insektstikk. Knust, t\u00f8rket bj\u00f8rkebark var ellers brukt som str\u00f8pulver p\u00e5 s\u00e5r, blant annet p\u00e5 s\u00e5re barnerumper. Det kunne ogs\u00e5 blandes med sm\u00f8r og brukes som en salve p\u00e5 branns\u00e5r. T\u00f8rket og knust bj\u00f8rkebark kan oppbevares p\u00e5 tette glass, slik at man har midlet tilgjengelig hele \u00e5ret.</p>\n<p>Det tynne laget av neveren (silkenever) som ligger mellom barken og veden var akseptert som et godt middel til \u00e5 stanse bl\u00f8dninger og som et trekkplaster p\u00e5 verkebyller. Lagt rett p\u00e5 friske s\u00e5r, stoppet den bl\u00f8dninger. Bark og never av bj\u00f8rk inneholder stoffet stearopten som virker antiseptisk, og dette kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forklare virkningen n\u00e5r silkenever brukes som plaster.</p>\n<p>Bj\u00f8rkebark har v\u00e6rt brukt som middel mot vorter p\u00e5 s\u00e5 ulike steder som i Skandinavia, Kina og Nord-Amerika. Barken inneholder to komponenter (betulin og betulinsyre) som er vist \u00e5 ha antiviral virkning p\u00e5 det vortedannende papillomaviruset. Hvis man har tilgang p\u00e5 frisk bj\u00f8rkebark kan man tape fast en bit av den fuktige barken dirkete p\u00e5 vorten. Man kan ogs\u00e5 lage en te av bj\u00f8rkebark ved \u00e5 tilsette en teskje eller to av pulverisert bark til en kopp kokende vann og la det trekke i 10 minutter. Teen kan drikkes, eller gnis direkte p\u00e5 vorten.</p>\n", "language": "no", "__index_level_0__": "287d16c0-6b2a-4491-8b5d-6ad9e5389742"}
+{"url": "https://www.nrk.no/nyheter/17-aring-ble-pagrepet-for-trussel-1.13112439", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:20Z", "text": "## 17-\u00e5ring ble p\u00e5grepet for trussel\n\nPolitiet i Oslo opplyser at det var en 17 \u00e5r gammel gutt som ble p\u00e5grepet etter at han sendte melding via sosiale medier til en elev ved Oslo by steinerskole. Meldingens innhold gjorde at politiet plasserte ut bev\u00e6pnet politi ved skolen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5a6156f-102d-4bd7-bb8d-4d560d4b6984"}
+{"url": "https://www.scandichotels.no/hotell/danmark/esbjerg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:56Z", "text": " Bestill med Bonus Cheque \n\nGjelder kun for gjester med forh\u00e5ndsbetalte Bonus Cheque-kuponger. Tillegg gjelder ved noen hotell og m\u00e5 betales p\u00e5 hotellet. Frokostbuffet inng\u00e5r.\n\n Bestill med Bonusnatt \n\nDu m\u00e5 logge inn for \u00e5 booke en frinatt. Som Scandic Friends medlem tjener du poeng n\u00e5r du bor hos oss, som du kan benytte til frinetter p\u00e5 alle v\u00e5re hotell.\n\nDet er ikke mulig \u00e5 booke flere rom samtidig, n\u00e5r du booker en frinatt.\n\n# V\u00e5rt hotell i Esbjerg\n\nEsbjerg ligger p\u00e5 vestkysten av halv\u00f8ya Jylland, s\u00f8rvest i Danmark. Denne pulserende Nordsj\u00f8-havnen er en viktig og fasinerende fiskehavn samt base for olje- og offshorevirksomhet. De fleste av de st\u00f8rste severdighetene, som Fiskeri- og Sj\u00f8fartsmuseet, ligger i gangavstand fra Scandic-hotellet i Esbjerg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f79b01eb-448e-4e26-8172-1b6e766859a5"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/407844-Hjertenes+positive+virkning+%3A-%29.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00470-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:36Z", "text": "# Hjertenes positive virkning :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Smiley ma. 20 des. 2010 15:35  \n\nVille bare fortelle en koslig historie blandt en del klagetr\u00e5der. Var p\u00e5 date i g\u00e5r,men ei jente herfra. Det hele startet med et r\u00f8dt hjerte. Er det mulig. Disse hjertene skal jo ikke virke og jenter er jo ikke interessert i slikt tull. Vi snakket ikke sammen p\u00e5 tlf heller f\u00f8r vi m\u00f8ttes. S\u00e5 vi kjente ikke hverandre s\u00e5 godt. F\u00f8rste gang jeg h\u00f8rte stemmen hennes var minutter f\u00f8r vi skulle m\u00f8tes da hun lurte p\u00e5 hvor jeg ventet p\u00e5 aker brygge.  \n  \nStemmen hennes er hva jeg vil kalle balsam for sjelen. Da hun kom imot meg tenkte jeg bare ,wooow for ei utrolig classy jente. Da vi gikk for \u00e5 finne et sted \u00e5 prate var jeg bare s\u00e5 stolt av at denne jenta gikk ved min side. Fant et sted p\u00e5 aker brygge. Peis,en flaske vin,surt og kaldt ute,hyggelig selskap. Jo denne kvelden kunne bli bra tenkte jeg. Praten gikk lett og ledig og jo mere vi pratet,jo bedre f\u00f8lelse fikk jeg i kroppen.  \nDenne jenta hadde definitivt sjarm, utstr\u00e5ling og glimt i \u00f8yet. Etter 3 timers prat fant jeg noen gr\u00f8nne blader bak meg og rev av et blad. Dette er kanskje ikke en rose sa jeg,men du har vel sett p\u00e5 ungkaren. Vil du ta imot dette bladet og bli med videre sa jeg og smilte til henne. Hun r\u00f8dmet og tittet ned som en liten fjortiss da hun sa ja og tok imot bladet :-) Tiden flyr i godt selskap og etter en flaske vin gikk vi ut i oslos sjarmerende ,men akk s\u00e5 kalde gater. Hun tok tak i min arm.Det m\u00e5 jo v\u00e6re positivt tenkte jeg.Satte oss ned for \u00e5 ta en liten matbit og hendene v\u00e5res m\u00f8ttest .Fl\u00f8rter vi n\u00e5 sa jeg til henne ,mens jeg s\u00e5 henne inn i \u00f8ynene. Str\u00f8k henne lett p\u00e5 underarmen. Sjelden har en burger v\u00e6rt s\u00e5 godt og s\u00e5 romantisk :-) Avsluttet kvelden noen timer senere etter en liten tur p\u00e5 bar. Fant ut av i m\u00e5tte m\u00f8tes igjen. En klem og et lite vink for \u00e5 si farvel og vi gikk hver til v\u00e5rt \\<3. Fikk melding p\u00e5 vei hjem at hun var blitt mer enn bare litt sjarmert og det var en sommefugl eller to i hennes mage :-)  \nStemmen,m\u00e5ten hun gikk p\u00e5,\u00f8ynene,leppene,m\u00e5ten hennes tunge s\u00e5vidt kom ut mellom hennes hvite tenner n\u00e5r hun r\u00f8dmet,hennes smil,m\u00e5ten hun kledde seg p\u00e5,hennes reflekterte syn p\u00e5 samfunn,og det at hun fikk meg til \u00e5 f\u00f8le meg vel :-) Kan dette v\u00e6re starten p\u00e5 noe bra?  \nTime will show,men den f\u00f8lelsen jeg har n\u00e5 er hva livet handler om. Den godf\u00f8lelsen som gj\u00f8r at man v\u00e5kner med et smil n\u00e5r vekkerklokken ringer.  \nGleder meg til neste date med denne jenta jeg :-)  \nDet kan fungere med hjerter ogs\u00e5 bare man treffer den riktige jenta. Det er mange veier som f\u00f8rer til Rom.\n\nSkjult ID ma. 20 des. 2010 15:42  \n\nMisunner deg den f\u00f8lelsen der. H\u00e5per det g\u00e5r i boks for dere. Lykke til\\!\n\nSkjult ID med pseudonym X-Reveur ma. 20 des. 2010 15:57  \n\n\"......den f\u00f8lelsen jeg har n\u00e5 er hva livet handler om.\"  \n  \nFantastisk er det ikke den vi alle leiter etter? :D  \n  \nGlimrende historie.... n\u00e5 gjenst\u00e5r det bare for oss andre \u00e5 skrive v\u00e5re.... hehe\n\nHvor er \"Like\" knappen n\u00e5r man trenger den \\!\\!  \nUtrolig motiverende og godt \u00e5 h\u00f8re slike solskinnshistorier. Takk for at du deler og lykke til ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Smiley ma. 20 des. 2010 16:06  \n\nJa det h\u00e5per jeg p\u00e5 og tror jeg. Og takk :-)  \n  \nX.reveur:  \n  \nJo takk for det og du vet hvem jeg er ogs\u00e5 :-) Ikke i irl,men her p\u00e5 sukker :-) S\u00e5 n\u00e5 venter jeg p\u00e5 din historie. Bl\u00e5mandag var ikke begrep for meg i dag.\n\nSkjult ID med pseudonym Smiley ma. 20 des. 2010 16:22  \n\nHaraball:  \n  \nTakk og gleden er p\u00e5 min side som man sier. V\u00e6rt litt mye negative tr\u00e5der her i det siste s\u00e5 en positiv tr\u00e5d var p\u00e5 sin plass tenkte jeg.\n\n (mann 45 \u00e5r fra M\u00f8re og Romsdal)  ma. 20 des. 2010 16:36  Privat melding \n\nDet er godt \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re denne typen historier, og det er som du selv sier s\u00e5pass mange negative tr\u00e5der her p\u00e5 forumet, at det er godt \u00e5 h\u00f8re om det positive som tross alt skjer ingen datingverdenen.  \n  \nLykke til med \"fangsten\", s\u00e5 f\u00e5r vi bare krysse fingrene for at det blir full uttelling for dere to.....  \n  \nBtw: siden du tydeligvis er en kjent forumist, s\u00e5 syns jeg at du b\u00f8r identifisere deg n\u00e5r tiden er moden for det, s\u00e5 kanskje det vil fungere som en liten piff for oss andre her p\u00e5 restetorget :-)  \n  \n\\* gleder meg fortsatt til jul, og en stor myk pakke under treet \\*\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling ma. 20 des. 2010 16:45  \n\nTakk for at du deler, Smiley. :-)  \nVirkelig en kjempekoselig tr\u00e5d \u00e5 lese n\u00e5 rett f\u00f8r jul, siste dagen f\u00f8r sola snur...og vi ogs\u00e5 kan begynne \u00e5 se frem mot sommeren. :-)  \n  \nLykke til med sommerfugler, hjerter, roser og gode f\u00f8lelser. Lykke til med den spennende bli kjent-fasen, og kribling i kroppen. Lykke til med flere hyggelige dater, hender som m\u00f8tes, forventninger og gryende romantikk i vinterOslo. :o)  \n  \n\\*Best wishes fra Tingeling\\*\n\nSkjult ID med pseudonym jente-86 ma. 20 des. 2010 17:04  \n\nS\u00e5 kjempekoselig\\! Gratulerer\\! (..med f\u00f8lelsen s\u00e5 langt, om ikke annet)  \n  \n\\*krysser fingre og t\u00e6r\\*  \nGod jul\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Jeno ma. 20 des. 2010 18:29  \n\nS\u00e5 hyggelig \u00e5 h\u00f8re om en s\u00e5 koselig date:) M\u00e5 innr\u00f8mme jeg misunner deg den sommerfugl f\u00f8lelsen i magen, er lenge siden jeg har hatt den.  \nLykke til, gleder meg til \u00e5 h\u00f8re hvordan det g\u00e5r videre:)\n\nSkjult ID med pseudonym sunway77 ma. 20 des. 2010 18:37  \n\nkoselig lesing,virker jo veldig lovende:)\n\nKonge\\!\n\n (mann 63 \u00e5r fra \u00d8stfold)  ma. 20 des. 2010 21:44  Privat melding \nHel maks, Egon\n\nSkjult ID med pseudonym Smiley ma. 20 des. 2010 23:07  \n\nTakker for hyggelig tilbakemeldinger :-)  \nFikk mld om at sommerfuglene hadde formert seg i magen hennes siden i g\u00e5r :-) G\u00e5r julen i m\u00f8te med et stort smil rundt munnen :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Whatevva ti. 21 des. 2010 00:51  \n\nIkke meningen \u00e5 v\u00e6re surmaget her n\u00e5 (veldig koselig historie), men kanskje litt spesielt for henne om hun leser p\u00e5 forumet og hele daten er utbrodert her?\n\nSkjult ID med pseudonym Smiley ti. 21 des. 2010 01:28  \n\nwhatevva:  \n  \nEr jo anonym,s\u00e5 kan ikke skj\u00f8nne at hun skulle bli det n\u00e5r historien er positiv. Ingen vil vite hvem hun eller jeg er uansett. Hadde jeg lest dette og skj\u00f8nt det var meg ville jeg smilt. Er jo grenser for hvor n\u00e6rtagende folk kan bli. Det er n\u00e5 min mening. Og skulle jeg h\u00f8rt p\u00e5 r\u00e5dene her inne ville jeg aldri m\u00f8tt jenta.\n\nSkjult ID med pseudonym Elsi ti. 21 des. 2010 01:43  \n\nEnig med deg Smiley. Leser hun dette m\u00e5 hun jo bli drit happy. Du forteller jo hele v\u00e5r lille verden hvor fantastisk hun er, var jo ikke som at du fortalte at dere hadde dere i en hekk i karl johan e.l. da kunne hun blitt sur, men ikke for dette.\n\nmisunnelig\\!\\!\\!\n\nS\u00e5 utrolig digg\\!\\!\\!\\! H\u00e5per fortsettelse f\u00f8lger ;)\n\nPer du lyver\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Smiley ti. 21 des. 2010 19:23  \n\nCapt.emo:  \n  \nHadde jeg gjort det s\u00e5,men f\u00f8lelsen jeg har i kroppen tilsier noe heeeelt annet. Begge sliter med konsentrasjonsvansker p\u00e5 jobb :-)\n\nSkjult ID med pseudonym frk fr\u00f8ken ti. 21 des. 2010 19:47  \n\n@Smiley.  \n  \nOh lykke\\! og lykke til. Godt med litt slike tr\u00e5der her ogs\u00e5. Vi andre h\u00e5pl\u00f8se venter spent p\u00e5 fortsettelsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "925453c4-e232-480b-8d14-91494a2ddcd8"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/reparasjon-av-lekkasje-i-lufter%C3%B8r-p%C3%A5-loft-i-tomannsbolig/233955", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:44:22Z", "text": "#   Anbud  Reparasjon av lekkasje i lufter\u00f8r p\u00e5 loft i tomannsbolig   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 29. Januar 2013\n\nLuftingen fra avl\u00f8psanlegget gjennom loftet p\u00e5 min tomannsbolig p\u00e5 R\u00f8a er f\u00f8rt over tak (som den skal). Men p\u00e5 loftet er luftingen lagt med  \nen nedsenking under takstoler. Det har f\u00f8rt til kondensering i r\u00f8ret der dette er horisontalt.  \nOm vinteren fryser dette vannet og skyver r\u00f8rdelene fra hverandre slik at vann i r\u00f8ret  \nlekker ned p\u00e5 isolasjon og gjennom downlights hull i andre etasje. Dette har skjedd en gang f\u00f8r i 2011. Da ble r\u00f8ret reparert og ny isolasjon lagt + fuktsperren tapet igjen. Denne reparasjonen av r\u00f8ret var ikke god nok. For en uke side skjedde det igjen. Fuktskaden er liten (det er n\u00e5 n\u00e6rmest t\u00f8rt). Det vi \u00f8nsker hjelp til er en permanent l\u00f8sning p\u00e5 r\u00f8rproblemet + at fuktsperre fikses og ny glava legges p\u00e5.\n\n**Oslo, Oslo\n\n**Avsluttet: Torsdag 28. Februar 2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83cb8d64-0367-4b86-9ade-0cd1057f72c6"}
+{"url": "https://www.skruvat.no/b%C3%A6rebru-P25263.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:07Z", "text": "| Monteringsside     | Framaksel h\u00f8yre |\n| Stang / skr\u00e5st\u00f8tte | Trykkstang      |\n\nAlle posisjonsangivelser utg\u00e5r fra f\u00f8rerstolen i kup\u00e9en.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34d1e74c-4adb-43c0-9786-4262ae6276aa"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Ikke-nye-funn-86136b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:40Z", "text": "# Ikke nye funn\n\nPolitiet fortsatte letingen ved Tina J\u00f8rgensens bolig fredag, uten \u00e5 finne spor etter vesken hennes. Dykkere saumfarte havbunnen p\u00e5 S\u00f8lyst, mens letemannskapene brukte b\u00e5de hunder og metalldetektorer p\u00e5 land.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c29580c-6634-4b9e-96c0-61c46fc234a7"}
+{"url": "https://www.jobbsafari.no/jobbsoeking?q=g+sport", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00052-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:34Z", "text": "Enteractive Ltd er pioneren innen arbeid med mersalg og reaktivering av eksisterende kunder innen kasinobransjen. Enteractive hjelper kasinoselskaper ved \u00e5 minimere omsetning av spillere, \u00f8ke l\u00f8nnsomheten og forbedre ansvarlig spilling for spillere ved \u00e5 gi personlig kundekommunikasjon.\n\nN\u00e5 s\u00f8ker vi etter deg som snakker norsk til v\u00e5r avdeling som selger ved v\u00e5r reaktiveringsavdeling til v\u00e5rt voksende kontor p\u00e5 solfylte Malta. Ditt m\u00e5l blir \u00e5 kontakte eksisterende kunder i Norge for \u00e5 snakke om sport, kasino og poker med m\u00e5let om \u00e5 hjelpe kundene komme tilbake p\u00e5 v\u00e5re kunders spillsider.\n\nDu kommer til \u00e5 bli en del av ett team med unge og drivne individer akkurat som deg selv, som utgir en viktig del av Enteractive-familien. Vi ser for oss att du setter deg selv h\u00f8ye m\u00e5l og at du utfordrer seg selv i ditt arbeid.\n\nPublisert 28.\u00a0februar\n\nVonq B.V., Munich\n\nAs the Patent Office for Europe, the European Patent Office supports innovation, competitiveness and economic growth across Europe through a commitment to high-quality and efficient services delivered under the European Patent Convention. With expert staff, motivated to set worldwide standards, the EPO plays a leading role in developing an effective global patent system. All its relationships \u2013 within the Office and with partners around the world \u2013 prosper through trust, transparency, fairness and mutual respect.\n\nMain duties\n\n  - Advising on implementation of the EPO's employment-related legal framework, and helping to develop that framework by drafting legal opinions, submissions and regulations\n  - Helping to settle internal and external disputes initiated by serving or former EPO staff, by preparing meetings, drafting legal opinions or submissions, and making oral pleadings\n\n  \nPublisert 22.\u00a0februar\n\nNordic Medical Manager Immunology\n\nHays Specialist Recruitment A/S recruiting on behalf of UCB in Copenhagen or Oslo\n\nOn behalf of our client, UCB, Hays is looking for a deep scientific and commercial-minded profile to occupy a crucial role as Nordic Medical Manager within the therapeutic area of Immunology. With direct reference to the Immunology Medical Head of Northern Europe, you will join a distinct ambitious and competent Medical Affairs team.\n\nDriven by insights, you will assure local medical tactical alignment and implementation. You will enjoy a broad and close internal working relationship with several functions, including Medical, Market Access, Marketing, and Commercial. Apart from the local responsibility within the Nordic countries, you will also hold a transversal focus where you will either lead or participate in activities across all of Northern Europe.\n\n\n\n  \nPublisert 3.\u00a0februar\nSelger deltid Ski/Sykkel for G-SPORT STORGATA  \nNorges st\u00f8rste sportskjede, G-Sport/G-MAX, s\u00f8ker en dyktig medarbeider med vinnerinstinkt og hjerte for sport\\!  \n**G-SPORT STORGATA**, **SKI**  \nNAV, 1.\u00a0mars\nSelger deltid Tekstil/Kasse G-Sport Storgata for G-SPORT STORGATA  \nNorges st\u00f8rste sportskjede, G-Sport/G-MAX, s\u00f8ker en dyktig medarbeider med vinnerinstinkt og hjerte for sport\\!  \n**G-SPORT STORGATA**, **OSLO**  \nSykehuset Telemark HF (STHF) har ansvar for sykehus- og spesialisthelsetjenester til om lag 170 000 innbyggere i Telemark.  \nStjerneskolan i norra V\u00e4rmland \u00e4r en gymnasieskola med nio nationella program.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "214f9c20-33f8-441f-8a03-cbffb81ac0cd"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/kj%C3%B8kkenvifte/194599", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00227-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:24:13Z", "text": "#   Anbud  Kj\u00f8kkenvifte   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 12. Juni 2012\n\nMontere ny kj\u00f8kkenvifte, den gamle er 60cm lang og 46cm dype.  \nMontere ny lysarmatur ved siden av kj\u00f8kkenvifta under skapene med minst 2 stikk, hvis det finnes med 3 eller 4 stikk helst det.  \n**Avsluttet: Onsdag 11. Juli 2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56bb2006-3344-4d54-b2c6-9014557f4d4e"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/biografier/diplomatiske-nedtegnelser-1922-1930-aleksandra-m.-kollontaj-9788282260398", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:42Z", "text": "| Forlag:       | Res Publica                       |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                            |\n| Oversatt av:  | Roll-Hansen, Dina og Gil, Steinar |\n| ISBN/EAN:     | 9788282260398                     |\n##### Omtale Diplomatiske nedtegnelser 1922-1930\n\n Alexandra Kollontaj (1872-1952) var russisk politiker, forfatter og diplomat. Fra 1915 var hun medlem av Bolsjevikpartiet og satt i partiets sentralkomite som en av Lenins n\u00e6re r\u00e5dgivere. I 1923 ble hun utnevnt til ministerr\u00e5d ved Sovjetunionens gesandtskap i Oslo og ble dermed den f\u00f8rste kvinnelige diplomat i verden.  \n  \nSom eneste overlevende fra den f\u00f8rste sovjetiske sentralkomite skrev Kollontaj sine dagb\u00f8ker med tanken p\u00e5 at Stalin skulle lese dem. Utgivelsen av dagb\u00f8kene p\u00e5 norsk omfatter hele Kollontajs produksjon. I tillegg til Kollontajs egen tekst har redakt\u00f8rene skrevet en grundig innledning som setter historien i kontekst for et bredere publikum. Det er ogs\u00e5 utarbeidet et omfattende noteapparat og et detaljert personregister.\n\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f49c1838-28d6-42b4-a2d6-80acd7e15173"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Egypts_historie_(1882%E2%80%931952)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00494-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:32:46Z", "text": "P\u00e5 1870-tallet hadde Storbritannia skaffet seg interesser i Egypt. Etter uroligheter i 1882 okkuperte engelskmennene landet, og fikk dermed innflytelse, selv om landet fortsatt ble styrt av khediven, som var under den osmanske sultanens suverenitet. I 1914 ble landet et britisk protektorat, og styrt av en sultan.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01bb4156-1478-40fa-bce9-ef568ca2f834"}
+{"url": "http://ellisivlindkvist.blogspot.com/2007/09/anmeldelse-i-utropia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:13Z", "text": "## Jeg er en mann. Alt jeg skriver er sant.\n\n  \nN\u00e5 er Selvopptatt kommet i pocet.\n\n    \n\n## l\u00f8rdag, september 15, 2007\n\n### Anmeldelse i Utropia\n\nUtropia (studentavisa i Troms) har en helt fantastisk anmeldelse skrevet av Siri Gaski som p\u00e5 bloggen sin har et innlegg som heter \"Ellisiv Lindkvist e t\u00f8ffere enn b\u00e5de d\u00e6 og toget.\"  \n  \nDet er lett \u00e5 la seg glede over at Gaski skriver - for eksempel - at:  \n  \n\"Det er en driv i disse kortprosatekstene som er helt fantastisk medrivende.\"   \n  \nog  \n\"Det er en kunst \u00e5 skrive kort og intenst - og dette er en kunst Lindkvist behersker.\"  \n  \nLikevel er siste avsnittet det kanskje beste i Gaskis anmeldelse, med en generell apell til alle potensielle lesere:  \n  \n\"Du - ja, akkurat du - burde lese denne boka fordi du leser for f\u00e5 kvinnelige forfattere, fordi du er livredd for feministiske prosjekter, og gudene vet hvorfor, \\[...\\] og fordi Ellisiv Lindkvist er dritt\u00f8ff og fortjener all oppmerksomhet hun kan f\u00e5.\"\n\n Lagt inn av  \n\nLindkvist  kl. \n\n14:24              \n\n#### 2 kommentarer:\n\n \n\nAandrea sa...\nTiltredes\\!\n\n 15/9/07 20:34    \n\n \n\nS\u00e5 fint at du likte anmeldelsen min\\! Og \u00e6 inns\u00e5 nettopp at blogginnlegget mitt va utrolig usammenhenganes... men det skjer ganske ofte, s\u00e5 pyttsann.\n\n 25/9/07 01:30    \n\n\n## Skrivehistorier (Flamme forlag 2015)\n\n  \n\"Tenk at jeg skulle komme hit\" heter mitt bidrag til denne boka med historier om \u00e5 skrive av 53 forskjellige forfattere.\n\n    \n\n## Sa hun (Transit 2013)\n\n  \nBoken feirer 100-\u00e5rsjubileet for kvinners stemmerett i 2013, men setter ogs\u00e5 fokus p\u00e5 skjevheter i dagens teaternorge, der det fremdeles er flere roller for menn enn for kvinner. Sa hun inneholder 22 nyskrevne monologer. Lindkvist er representert med monologen \"Selvskading\".\n\n    \n\n## Du tror det er slik, men egentlig er det slik (2007-2009)\n\n  \nSiri Schnell Juvik (bak) og Thea Borring Lande.\n\n## Jeg er ikke slik (2007)\n\n  \nElisabeth Sand, Britt Langlie og Anna Bache-Wiig spilte i Jeg er ikke slik\n\n## Circum Polaris (1997)\n\n  \nCircum Polaris (1997) red: Liv Lundberg, Knut Holte, Tor Eystein \u00d8ver\u00e5s, Rauni Magga Lukkari. Cappelen. Den aller f\u00f8rste boka jeg hadde tekst p\u00e5 trykk i.\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eee91510-7d1a-4d45-9f09-bd484438c1da"}
+{"url": "http://www.securitas.no/no/om/nyhetsrom/-Streiken-narmer-seg-det-uforsvarlige/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:34Z", "text": "  - \\-Streiken n\u00e6rmer seg det uforsvarlige\n\n# \\-Streiken n\u00e6rmer seg det uforsvarlige\n\n6\\. juni 2012\n\n\\- Vi jobber intenst for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 opprettholde beredskapen med det mannskapet vi har, men slitasjen p\u00e5 v\u00e5rt gjenv\u00e6rende personell er n\u00e5 s\u00e5 stor at vi ikke lenger klarer \u00e5 opprettholde sikkerheten for de kundene vi er satt til \u00e5 overv\u00e5ke, sier informasjonssjef Andr\u00e9 Thomsg\u00e5rd i Securitas.\n\n\\- Vi\u00a0er ikke komfortable med situasjonen. At slitasjen p\u00e5 v\u00e5rt gjenv\u00e6rende personell er\u00a0stor, tror jeg alle skj\u00f8nner. Og selvf\u00f8lgelig f\u00e5r dette konsekvenser for sikkerheten. Vi hadde ikke v\u00e6rt \u00e6rlige om vi hadde sagt noe annet, sier informasjonssjef Andr\u00e9 Thomsg\u00e5rd i Securitas.  \n  \n\n#### Kan ikke garantere\n\nSecuritas har f\u00e5tt dispensasjon til \u00e5 bemanne alarmsentralen, det vil si at de tar imot alle alarmer som kommer inn. Problemet er at selskapet ikke kan rykke ut p\u00e5 alle oppdragene. Det gjelder b\u00e5de innbruddsalarmer, rans- og overfallsalarmer.  \n  \n\\- Vi klarer ikke \u00e5 garantere for leveranser i forhold til heis-, brann- og innbruddsalarmer,\u00a0og eldre med trygghetsalarmer som skal ha assistanse. Streiken er n\u00e5 p\u00e5 sin sjette dag og n\u00e6rmer seg det uforsvarlige, sier Thomsg\u00e5rd.  \n\n#### Distriktene rammes hardest\n\nStreikeuttaket rammer aller hardest p\u00e5 mindre steder i Tr\u00f8ndelag og Nord-Norge, men ogs\u00e5 i Oslo sentrum\u00a0er det\u00a0f\u00e6rre synlige vektere i gatene enn for en uke siden.  \n\\-\u00a0Streiken har tatt en vending som gj\u00f8r at den blir uforsvarlig og budskapet v\u00e5rt er at partene m\u00e5 komme til forhandlingsbordet, sier Thomsg\u00e5rd.\n\nNHO Service har bedt om frivillig mekling hos Riksmekleren, men dette har Norsk Arbeidsmandsforbund avvist.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a5ebb38-f37a-41fd-ba99-7f5842444881"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Askespredning-er-i-vinden-478309b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00052-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:18:20Z", "text": "  - \n    \n     Den h\u00f8yt profilerte egersunderen Eivind Andreas Endresen sier at det er viktig for ham \u00e5 f\u00e5 innvilget s\u00f8knaden om askespredning.Foto: Arnt Olav Klippenberg  FOTO: Arnt Olav Klippenberg \n\n# Askespredning er i vinden\n\nEivind Andreas Endresen har planlagt sin siste reise. Den skal skje med helikopter. Etter en sveip over Egersund, skal asken spres p\u00e5 havet. Men f\u00e5r han lov til det?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20f9c754-1def-4d8d-87b8-495fe7425d12"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/When_You_Wish_upon_a_Star", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00470-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:28:29Z", "text": "# When You Wish upon a Star\n\n**\u00abWhen You Wish upon a Star\u00bb** er en amerikansk sang med melodi av Leigh Harline og tekst av Ned Washington. Den ble introdusert i Walt Disney-filmen *Pinocchio* (1940) av Cliff Edwards (med stemmen til Timmy Gresshoppe)^(\\[1\\]) under rulleteksten p\u00e5 begynnelsen og i filmens sluttscene. Sangen vant en Academy Award for Best Original Song.^(\\[1\\])\n\nInnspillingen med Cliff Edwards and Chours ble utgitt p\u00e5 Victor 26477A (i USA), p\u00e5 His Master's Voice BD\u00a0821 og p\u00e5 His Master's Voice A.L.\u00a02902 (sistnevnte i Norge).\n\nEn innspilling med Christian Rub (med stemmen til Geppetto), Cliff Edwards og Chorus ble utgitt p\u00e5 Victor 26479B i USA, p\u00e5 His Master's Voice B\u00a0823 og p\u00e5 His Master's Voice A.L.\u00a02904 (sistnevnte i Norge).\n\nSangen har \u2013 i likhet med Mikke Mus \u2013 blitt et ikon for The Walt Disney Company og blir anvendt i \u00e5pningssekvensene til Walt Disneys antologiserier (*From All of Us to All of You*) og i mangfoldige versjoner p\u00e5 Walt Disneys Productions's \u00e5pningslogoer. Skipene i the Disney Cruise Line, the Disney Wonder og snart the Disney Dream bruker de syv f\u00f8rste ikoniske notene av sangens melodi som deres hornsignaler. I tillegg benytter mange produksjoner i Disneys temaparker sangen, spesielt fyrverkerishowene og paradene. Fra *Pirates of the Caribbean: The Dead Man's Chest* (2009) bruker \u00e5pningssekvensen, som innleder alle kinoviste Disney-filmer, sangens melodi.\n\n\nThe American Film Institute rangerte \u00abWhen You Wish upon a Star\u00bb som nummer syv p\u00e5 sin liste over 100 Greatest Songs in Film History, den h\u00f8yest rangerte sangen fra en Disney-animasjonsfilm og ogs\u00e5 kun \u00e9n av fire Disney-sanger som forekom p\u00e5 listen. De andre var \u00abSomeday My Prince Will Come\u00bb fra *Sn\u00f8hvit og de syv dvergene* (*Snow White and the Seven Dwarfs*) (som nummer 19), \u00abBeauty and the Beast\u00bb fra *Skj\u00f8nnheten og udyret* (*Beauty and the Beast*) (som nummer 67) og \u00abHakuna Matata\u00bb fra *L\u00f8venes konge* (*The Lion King*).\n\nSangen n\u00e5dde Top five i Billboard Record Buying Guide, en forl\u00f8per for retail sales-listen. Popul\u00e6re versjoner innbefattet naturligvis Cliff Edwards, Horace Heidt, Guy Lombardo og Glenn Miller.\n\nI Danmark, Finland, Norge og Sverige har \u00abWhen You Wish upon a Star\u00bb blitt en julesang.\n\nI Danmark, Finland, Norge og Sverige blir sangen spilt p\u00e5 TV hver juleaften i det tradisjonelle Disney-programmet og samlingen av familien til \u00e5 se p\u00e5 dette har blitt en st\u00f8rre skandinavisk juletradisjon.\n\nI 2005 valgte Julie Andrews den originale innspillingen med Cliff Edwards til albumet *Julie Andrews Selects Her Favorite Disney Songs*^(\\[2\\])\n\nCoverversjoner av sangen har blitt gjort mange ganger, av mange ulike artister, fra Horace Heidt and his Musical Knights (Desember 1939) og the Glenn Miller orchestra i 1940 til endog Kiss' bassist, Gene Simmons, p\u00e5 hans selvbetitlede soloalbum (1978)\n\n  - Michael Jackson gjorde en coververjon av sangen i 1981.\n  - Jodie Benson (stemmen til Ariel) og Paige O'Hara (stemmen til Belle) fremf\u00f8rte sangen i en duett i 1996.\n  - I Japan spilte J-pop duoen Chage & Aska inn sangen som B-siden til deres single *You Are Fine* (1993)\n  - Sangen var med i medleyen/finalen i Euro Disneys sceneshow *C'est Magique* 1992-94.\n  - Manhattan Steamroller gjorde en coverversjon p\u00e5 sitt album *Mannhattan Steamroller Meets the Mouse* (1999).\n  - Ashley Gearing gjorde en coverversjon p\u00e5 albumet *DisneyMania 2* i 2004.\n  - Jesse McCartney gjorde en coverversjon p\u00e5 albumet *DisneyMania 3* i 2005.\n  - Brian Sutherland og rollebesetningen i *Disney On the Record: A New Musical Review* fremf\u00f8rte sangen i en liveinnspilling i New York City i 2005.\n  - Kylie Minogue fremf\u00f8rte et utdrag av \u00abWhen You Wish upon a Star\u00bb i begynnelsen av sangen \u00abDreams\u00bb p\u00e5 sin *Show Girl: THe Homecoming Tour* (november 2006-januar 2007).\n  - Ringo Starr med Herb Alpert gjorde en coverversjon p\u00e5 albumet *Stay Awake* (1988).\n  - Kate Voegele gjorde en coverversjon p\u00e5 albumet *DisneyMania 6* i 2008.\n  - Masaaki Kishibe gjorde en coverversjon av sangen i et arrangement han skapte med fingerstilgitarteknikk p\u00e5 sitt album *My Favorites* i 2008.\n  - Sangen var med p\u00e5 Kerry Butlers soloalbum *Faith, Trust and Pixie Dust* i 2008.\n  - Josh Groban fremf\u00f8rte sangen p\u00e5 BBC Radio 2's *Celebration of Disney Cconcert* p\u00e5 the Lyceum Theatre London i desember 2008.\n  - I 2009 fremf\u00f8rte The X Factor-deltakeren Stacey Solomon sangen under uke tre av liveshowene.\n  - Disney Channels *Camp Rock*-stjerne Meaghan Jette Martin gjorde en coverversjon av sangen som en del av proomoteringen av DVD- og Blu-ray-utgivelsen av *Pinocchio* i 2009.\n  - Linda Ronstadt spilte inn sangen i 2009. Den ble utgitt p\u00e5 albumet *Christmas Hits (The Deluxe Edition*)\n  - Los Lobos spilte inn en instrumentalmedley med denne sangen og \u00abIt's a Small World\u00bb i 2009. Den ble utgitt p\u00e5 albumet *Los Lobos Goes Disney*.\n  - Den indonesiske sangeren Gita Gutawa gjorde en coverversjon p\u00e5 sitt album *Harmony Cinta*.\n  - Roger Taylors band The Cross samplet *\u00abwhen you wish upon a star, makes no difference who you are\u00bb* p\u00e5 sangen \u00abLove on a Tight Rope\u00bb fra sitt album *Shove It*.\n\nTola, Arne Bendiksen, Rolf Just Nilsen og Harald M\u00e6le har skrevet norske tekster. Tolas versjon b\u00e6rer tittelen \u00abStjernen i det bl\u00e5\u00bb.Bendiksens og Just Nilsens versjoner b\u00e6rer tittelen \u00abSer du stjernen i det bl\u00e5?\u00bb. M\u00e6les tittel heter \u00abN\u00e5r en stjerne faller\u00bb. I filmen synges sangen av \u00d8ivind Blunck som alltid har den norske stemmen til Timmy Gresshoppe.\n\n  - Sangen ble fremf\u00f8rt av Donald Duck i tegnefilmen *Donald's Dilemma* (1947), regissert av Jack King.^(\\[7\\]) Donald ble en velkjent crooner etter at ei blomsterpotte falt ned i hodet p\u00e5 ham.\n  - Ettersom filmen *Pinocchio* spilte en liten rolle i intrigen til Steven Spielbergs film *N\u00e6rkontakt av tredje grad* (*Close Encounters of the Third Degree*) siterte John Williams \u00abWhen You Wish upon a Star\u00bb i filmmusikken.\n  - Sangen ble parodiert i *The Ren and Stimpy Show*, fremf\u00f8rt av Jimmy Lummox (en Timmy Gresshoppe-parodi)\n\n\u00abIn the Cool, Cool, Cool of the Evening\u00bb (Hoagy Carmichael og Johnny Mercer, 1951) \u00a0**\u00b7** \u00abHigh Noon (Do Not Forsake Me, Oh My Darlin')\u00bb (Dimitri Tiomkin og Ned Washington, 1952) \u00a0**\u00b7** \u00abSecret Love\u00bb (Sammy Fain og Paul Francis Webster, 1953) \u00a0**\u00b7** \u00abThree Coins in the Fountain\u00bb (Jule Styne og Sammy Cahn, 1954) \u00a0**\u00b7** \u00abLove Is a Many-Splendored Thing\u00bb (Sammy Fain og Paul Francis Webster, 1955) \u00a0**\u00b7** \u00abQue Sera, Sera (Whatever Will Be, Will Be)\u00bb (Jay Livingston og Ray Evans, 1956) \u00a0**\u00b7** \u00abAll the Way\u00bb (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1957) \u00a0**\u00b7** \u00abGigi\u00bb (Frederick Loewe og Alan Jay Lerner, 1958) \u00a0**\u00b7** \u00abHigh Hopes\u00bb (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1959) \u00a0**\u00b7** \u00abNever on Sunday\u00bb (Manos Hadjidakis, 1960)\n\n1961\u20131970\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8bb89862-ea89-4378-954f-dc164b90ebc5"}
+{"url": "http://www.himolde.no/studier/Beredskapsledelse/Sider/Kursvirksomheten/Kommersialisering.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00056-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:18Z", "text": "# Kommersialisering\n\nAv: | Publisert: 07.10.2013 15:37:27\n\n\n\nBildetekst\n\n\u200bBilde fra Colourbox\n\nSideinnhold\n\n\u200b\u200b\u200bMolde Kunnskapspark er etablert for \u00e5 utnytte de komparative fortrinn som ligger i det at Molde og regionen allerede har et sterkt IKT-milj\u00f8, et h\u00f8gskolemilj\u00f8 med knytepunktfunksjon innen transport og logistikk, og der milj\u00f8et i tillegg er sterkt innen IT og helsefag, og et regionalt forskningsmilj\u00f8, representert ved M\u00f8reforsking Molde AS. Dette s\u00f8kes utnyttet p\u00e5 en slik m\u00e5te at en f\u00e5r nyskapning gjennom et samspill mellom det etablerte kunnskapsmilj\u00f8et og n\u00e6ringslivet. Ett av verkt\u00f8yene for \u00e5 oppn\u00e5 dette er MK- inkubator. Inkubatoren ved Molde Kunnskapspark skal gj\u00f8re det lettere og mer attraktivt \u00e5 f\u00e5 frem nye\u00a0 forretningsideer og bringe dem frem til l\u00f8nnsom virksomhet. Det satses spesielt p\u00e5 fagomr\u00e5dene logistikk, helseadministrasjon og organisasjon, IT/IKT, industri/energi og kombinasjoner av disse.\n\nSist oppdatert: 09.04.2015 12:12:46\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11c788e2-b60f-4745-9123-e4ac6fdbf149"}
+{"url": "http://www.midtsiden.no/hva-blir-konsekvensene-av-bomprisokning", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:29:21Z", "text": "Onsdag 1 mars 2017\n\n\nThorstein Sk\u00e5rnes sp\u00f8r om bystyretpolitikerne har sett konsekvensene av en bompenge\u00f8kning for \u00e5 redusere forurensingen (privat foto)\n\n# Hva blir konsekvensene av bompris\u00f8kning?\n\nPolitikk for \u00e5 endre vaner, kan f\u00e5 konsekvenser politikerne ikke aner, skriv Thorstein Sk\u00e5rnes i dette leserinnlegget om den mulige bompenge\u00f8kningen i Bergen.\u00a0\n\nAv: Andris Hamre Tirsdag, november 1, 2016 - 16:45\n\nDet sittende byr\u00e5det i Bergen, best\u00e5ende av Arbeiderpartiet, Venstre og KrF, er blant de som p\u00e5st\u00e5r de \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re mest for \u00e5 minke forskjellene mellom rik og fattig i landet. Da er det p\u00e5fallende at bompengepolitikken de driver med angriper vanlige familier og de med d\u00e5rligst r\u00e5d.\n\nHva f\u00e5r du for 225 kroner i dag? G\u00e5r man p\u00e5 Rema 1000 kan man f\u00e5 middag for hele familien i to dager (ref. middag for under hundrelappen). Donerer du pengene til Kirkens Bymisjon kan seks hjeml\u00f8se f\u00e5 seg et m\u00e5ltid. Alternativt kan du som sm\u00e5barnsforeldre, som er avhengig av bilen, kj\u00f8re gjennom bompengene i Bergen p\u00e5 en dag med d\u00e5rlig luftkvalitet. Det vil si, familien kan bare kj\u00f8re bilen den ene veien innenfor det som regnes som sentrumssonen. P\u00e5 veien ut igjen av byen har halve ukesbudsjettet for middagen r\u00f8ket.\n\nRushtidsavgiften fungerer, konkluderte Kjell Werner Johansen, assisterende direkt\u00f8r ved Transport\u00f8konomisk Institutt (T\u00d8I) til P4 den 8.april i \u00e5r. 14% f\u00e6rre kj\u00f8rte gjennom bompengeringen mellom 06:30 og 09:00 etter \u00f8kningen til 45 kroner per passering innenfor det gitte tidsrommet. Det viste seg ogs\u00e5 at 10% av bilene som kj\u00f8rte gjennom bompengeringen var elbiler, og kj\u00f8rte derfor gratis. Transport\u00f8konomisk Institutt mener videre at en femdobling p\u00e5 dager med d\u00e5rlig luftkvalitet vil redusere trafikken med ytterligere 43%, men stemmer det?\n\nUten en vesentlig styrking av kollektivtilbudet vil det fremdeles ikke v\u00e6re muligheter for alle \u00e5 benytte seg av kollektivtransport, selv om bompengeringen femdobles. For mange familier er det ikke mulig \u00e5 f\u00e5 kabalen til \u00e5 g\u00e5 opp hvis de m\u00e5 innom barnehagen, f\u00f8r jobb, \u00e5 benytte seg av de eksisterende kollektive alternativene. Det er heller ikke slik at bompengeringen i Bergen kun beskytter den innerste bykjernen. Bompengeringen starter et godt stykke utenfor, og det kan fort bety betydelige summer uten \u00e5 en gang v\u00e6re i n\u00e6rheten av den virkelige bykjernen.\n\nDet som bekymrer meg mest er likevel konsekvensene som ikke er like enkle \u00e5 kartlegge. Moren som hver morgen kj\u00f8rer sin datter med sosial angst til skolen, fordi hun ikke selv takler \u00e5 ta bussen, men som allerede med dagens bompengeutgifter sliter med \u00e5 f\u00e5 endene til \u00e5 m\u00f8tes. P\u00e5 dager hvor bompengene femdobles vil hun ikke kunne kj\u00f8re sin datter, og hun er engstelig for at det vil f\u00f8re til at datteren p\u00e5 sikt faller ut av undervisningen og i verste scenario ender opp som ung uf\u00f8r. En ekstra p\u00e5kjenning som mor bekymrer seg over. Ikke bare det \u00f8konomiske.\n\nKan de ikke bare kj\u00f8pe en elbil, eller flytte? Alle som har bil, har vel r\u00e5d ogs\u00e5 til en elbil? Nei, det er ikke slik at man bare kan flytte eller kj\u00f8pe seg en elbil. For det f\u00f8rste har ikke alle lademuligheter til en elbil hverken hjemme eller p\u00e5 jobb. For det andre er kapasiteten til de rimeligste modellene p\u00e5 langt n\u00e6r like gode som Tesla. For det tredje koster en ny elbil likevel rundt 200.000 kroner (Nissan Leaf), og rundt 60-70.000 kroner brukt. Dette er penger ikke alle har, eller klarer \u00e5 skaffe. N\u00e5r det kommer til investeringene det koster \u00e5 flytte p\u00e5 seg... Og hva skal an ta hensyn til? Hvor man jobber, hvor barna g\u00e5r i barnehage, eller hvor de kommer til \u00e5 begynne \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skole? Kanskje flytte p\u00e5 seg for hvert nye steg her i livet? En tanke som virker absurd for de fleste.\n\nRushtidsavgifter og h\u00f8ye bompenger presser riktignok de som har muligheten til \u00e5 ta kollektivtilbudet over p\u00e5 dette, men det presser samtidig lommeboken til helt vanlige familier. Familier som er avhengig av bilen som fremkomstmiddel, men p\u00e5 grunnlag av nettopp det, f\u00e5r en svekket \u00f8konomi. De som har enebolig med lademulighet, og gjerne \u00f8konomi til \u00e5 kj\u00f8pe seg en Tesla, blir subsidiert med store summer \u00e5rlig av mennesker uten den samme \u00f8konomiske kj\u00f8pekraften. Dette selv om Tesla og andre elbiler bidrar like mye til svevest\u00f8v, som er virkelig farlig. Er det rettferdig, og er det god omfordelingspolitikk som byr\u00e5dspartiene etterlyser? Neppe.\n\n\u00c5 flytte godsterminal og havn ut av sentrum, bygge Ringveg \u00f8st, etablere innfartsparkeringer og styrke kollektivsystemet er handlekraftig og fremtidsrettet. Det bedrer fremkommeligheten og byluften hele \u00e5ret. Inntil dette er p\u00e5 plass, m\u00e5 ikke politikerne strupe vanlige folks \u00f8konomi. For politikk m\u00e5 bygges p\u00e5 logikk, og det logiske er at vi ikke kan presse noen over p\u00e5 alternativer som ikke eksisterer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0953e9db-17e1-499f-98c8-da8cdcdf31ce"}
+{"url": "http://viruset.no/a-secure-2015/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00470-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:31Z", "text": "# A-Secure 2015. Hvordan fjerne? (Avinstallasjonsguide)\n\n## Hva er A-Secure 2015?\n\nA-Secure 2015 er et falskt sikkerhetsprogram som tilh\u00f8rer en kjent familie kalt Braviax/FakeRean. Det later som at det er et p\u00e5litelig og legitimt sikkerhetsverkt\u00f8y og det ser virkelig overbevisende ut. S\u00e5 snart det er inne i systemet p\u00e5st\u00e5r det at det sjekker datamaskinen for infeksjoner. Det viser hvordan det sjekker alle diskene og andre deler av systemet og returnerer deretter skanneresultatene. Disse resultatene er selvf\u00f8lgelig falske og m\u00e5 aldri stoles p\u00e5. Dersom A-Secure 2015-viruset nettopp har begynt \u00e5 vise deg advarsler som rapporterer om titalls eller hundretalls ulike virus b\u00f8r du ALDRI tro p\u00e5 disse meldingene fordi dette programmet pr\u00f8ver \u00e5 overbevise deg om at datamaskinen din er utsatt for malware og at du m\u00e5 kj\u00f8pe den lisensierte versjonen. Dersom du ikke \u00f8nsker \u00e5 tape pengene dine og avsl\u00f8re sensitive opplysninger til nettkriminelle b\u00f8r du ikke engang vurdere dette. Dersom du allerede har blitt overbevist om at datamaskinen din er infisert b\u00f8r du heller sjekke den med et p\u00e5litelig antispionvare- eller antivirusprogram. Dette hjelper deg med \u00e5 se hva det virkelige viruset er. Dersom du allerede har kj\u00f8pt lisensen til A-Secure 2015 b\u00f8r du v\u00e6re veldig forsiktig ettersom viruset fremdeles skjuler seg p\u00e5 datamaskinen din selv om det har sluttet \u00e5 vise falske advarsler. Dette kan enkelt resultere i infiltrering av andre mistenkelige programmer. Derfor b\u00f8r du ikke vente lenger og skanne datamaskinen din med Reimage for \u00e5 fjerne filer og andre ondsinnede komponenter fra A-Secure 2015.\n\n## Hvordan kan A-Secure 2015 infisere datamaskinen min?\n\nDersom du aldri har v\u00e6rt borti en falsk anti-spionvare f\u00f8r b\u00f8r du vite at de spres ved hjelp av en urettferdig metode og aldri ber om tillatelse n\u00e5r de pr\u00f8ver \u00e5 komme inn i systemet. Dersom du \u00f8nsker \u00e5 unng\u00e5 infiltrering av slike programmer b\u00f8r du derfor benytte sikker nettlesing. I de fleste tilfeller spres dette programmet gjennom falske advarsler som kan dukke opp p\u00e5 enten lovlige eller ulovlige nettsider. Disse gir falske rapporter om virus og tilbyr \u00e5 skanne datamaskinen kostnadsfritt. I tillegg kan dessuten A-Secure 2015 komme inn i PC-en etter at du har klikket p\u00e5 falske meldinger som tilbyr deg \u00e5 oppdatere Java, Flash Player, nettleseren din eller andre programmer. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at nettbaserte skannere ikke eksisterer i det hele tatt, og at nesten alle meldinger som tilbyr Flash-oppdateringer er falske. Dersom du har blitt varslet om utdatert programvare mens du har v\u00e6rt p\u00e5 nettet, b\u00f8r du ignorere dette og installere oppdateringer fra den offisielle nettsiden av den aktuelle programvaren. Til slutt b\u00f8r du unng\u00e5 s\u00f8ppelpost fordi dette er en annen velkjent metode som brukes for \u00e5 spre ondsinnede programmer som A-Secure 2015. Dersom du allerede har blitt lurt til \u00e5 installere det b\u00f8r du ignorere slike og lignende advarsler:\n\n> **System Hijack\\!**  \n> System security threat was detected. Viruses and/or spyware may be damaging your system now. Prevent infection and data loss or stealing by running a free security scan.\n\nI tillegg b\u00f8r du ignorere skannerne til A-Secure 2015 og ALDRI kj\u00f8pe lisensen ettersom du bare mister pengene dine p\u00e5 denne m\u00e5ten. Dersom du allerede har oppdaget falske advarsler b\u00f8r du ikke kaste bort tiden din og f\u00f8lge instruksjonene som gis nedenfor for \u00e5 fjerne dette programmet.\n\n## Hvordan fjerne A-Secure 2015-virus?\n\nA-Secure 2015 et en falsk anti-spionvare som pr\u00f8ver \u00e5 skremme folk og stjele pengene deres. Derfor b\u00f8r du foreta n\u00f8dvendige handlinger s\u00e5 snart du oppdager falske advarsler p\u00e5 dataskjermen din. For \u00e5 gj\u00f8re dette b\u00f8r du velge AUTOMATISK FJERNING som kun krever at du laster ned en vel ansett anti-spionvare, oppdaterer den og kj\u00f8rer et fullstendig systemskann. Dersom du trenger en detaljert forklaring p\u00e5 hvordan du gj\u00f8r dette, kan du lese denne **veiledningen**. N\u00e5r du pr\u00f8ver \u00e5 fjerne A-Secure 2015, anbefaler vi at du bruker Reimage og Plumbytes Anti-MalwareWebroot SecureAnywhere AntiVirus fordi disse enkelt kan oppdage alle skjulte komponenter som tilh\u00f8rer denne og andre nett-trusler.\n\n**VIKTIG\\!** A-Secure 2015 kan pr\u00f8ve \u00e5 blokkere installasjon og aktivitet fra legitime sikkerhetsprogrammer, inkludert SpyHunter og StopZilla. Dersom du ikke kan laste ned eller kj\u00f8re noen av disse, kan du pr\u00f8ve f\u00f8lgende alternativer:\n\n**1.** **BRUK SYSTEMGJENOPPRETTING TIL \u00c5 DEAKTIVERE VIRUSET:**\n\n1.  Klikk ***Start*** -\\> ***Alle Programmer*** -\\> ***Tilbeh\u00f8r*** -\\> ***Systemverkt\u00f8y** -\\> **Systemgjenoppretting.***\n2.  Velg ***Gjenopprett datamaskinen min til et tidligere punkt*** og klikk ***Neste***.\n3.  Velg datoen til gjenopprettingspunktet du \u00f8nsker \u00e5 benytte og klikk ***Neste***.\n4.  Vent til PC-en din starter p\u00e5 nytt og klikk ***OK*** i ***Gjenoppretting fullf\u00f8rt-***vinduet.\n5.  Last ned Reimage og kj\u00f8r et fullstendig systemskann etter \u00e5 ha oppdatert det.\n\nDersom du bruker **Windows 8**, kan du f\u00f8lge disse stegene:\n\n1.  G\u00e5 til startskjermen og tast inn **gjenopprettingspunkt** i s\u00f8keboksen.\n2.  Klikk p\u00e5 ***Innstillinger*** -\\> ***Opprett et gjennopprettingspunkt.  \n    ***\n3.  I ***Systembeskyttelse*** velger du ***Systemgjenoppretting.***\n4.  Klikk **Neste**-knappen for \u00e5 se gjenopprettingspunktene dine og venstreklikk p\u00e5 oppf\u00f8ringen du trenger. ***  \n    ***\n5.  Deretter velger du ***Skann etter p\u00e5virkede programmet*** -\\> ***Lukk*** -\\> ***Neste*** -\\> ***Fullf\u00f8r.***\n6.  S\u00e5 snart PC-en starter p\u00e5 nytt, laster du ned Reimage og kj\u00f8rer et fullstendig systemskann.\n\n**2. OMSTART TIL SIKKERHETSMODUS MED** **NETTVERKSTJENESTE**\n\n1.  Start datamaskinen p\u00e5 nytt.\n2.  S\u00e5 snart datamaskinen blir aktiv trykker du kontinuerlig p\u00e5 ***F8-tasten*** til du ser skjermen for ***Avanserte alternativer.***\n3.  Velg ***Sikkerhetsmodus med Nettverkstjeneste*** (for \u00e5 gj\u00f8re det benytter du piltastene) og klikker deretter p\u00e5 ***Enter.***\n4.  Logg inn med samme bruker som du har i normal Windows-modus.\n5.  H\u00f8yreklikk p\u00e5 IE eller en annen nettleser og velg ***Kj\u00f8r som*** eller ***Kj\u00f8r som administrator.*** Angi administratorpassordet ditt (hvis dette kreves).\n6.  Angi denne lenken i adressefeltet: **http://www.2-spyware.com/download/hunter.exe** og last ned programmet til skrivebordet ditt. Kj\u00f8r det for \u00e5 fjerne ondsinnede filer.\n\n**3. OPPRETT EN GJESTEKONTO FOR \u00c5 SKANNE DATAMASKINEN:**\n\nDersom du har en annen brukerkonto (gjest) kan du pr\u00f8ve \u00e5 kj\u00f8re et fullstendig systemskann fra denne. Du trenger bare \u00e5 logge inn og laste ned Reimage for \u00e5 gj\u00f8re dette. Du kan aktivere gjestekontoen ved hjelp av f\u00f8lgende steg:\n\n1.  Klikk ***Start*** -\\> ***Innstillinger*** -\\> ***Kontrollpanel*** og velg ***Brukerkontoer.***\n2.  Etter at et nytt vindu dukker opp klikker du p\u00e5 ***Gjest*** ****** -\\> ***Sl\u00e5 p\u00e5 gjestekonto.***\n3.  Vent til datamaskinen starter p\u00e5 nytt og du ser innloggingsskjermen til Windows.\n4.  Velg ***Gjestekonto*** ** for \u00e5 laste ned v\u00e5r anbefalte anti-spionvare.\n\n**4.** **BRUK EN ANNEN PC FOR \u00c5 LASTE NED ANTI-SPIONVARE**\n\n1.  Bruk en annen datamaskin som ikke er infisert av dette viruset og last ned Reimage eller Plumbytes Anti-MalwareWebroot SecureAnywhere AntiVirus.\n2.  Etter \u00e5 ha fullf\u00f8rt denne prosessen overf\u00f8rer du programmet til ***CD/DVD, eksterndisk*** eller ***USB-disk.***\n3.  I mellomtiden avslutter du alle ondsinnede prosesser p\u00e5 den infiserte datamaskinen. For \u00e5 gj\u00f8re dette kan du benytte denne **veiledningen**.\n4.  Koble enheten du har valgt til den infiserte datamaskinen og kj\u00f8r programmet.\n\n**5. BLOKKERE A-Secure 2015 F\u00d8R ET SKANN:**\n\n1.  La A-Secure 2015 starte jobben og fullf\u00f8re det falske systemskannet.\n2.  Klikk p\u00e5 ***Tillat ubeskyttet*** og fjern alle advarslene.\n3.  \u00c5pne utforsker (klikk ***Start -\\> Dokumenter***) og angi ***%AppData%*** i lokasjonsfeltet. Klikk ***enter***.\n4.  Angi et nytt navn.\n5.  Start datamaskinen p\u00e5 nytt og angi denne lenken i adressefeltet: **http://viruset.no/download/hunter.exe**\n6.  Last ned SpyHunter og fjern ondsinnede filer som tilh\u00f8rer A-Secure 2015.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d409e97-1715-4343-a996-1aba5bccda60"}
+{"url": "http://www.jollyroom.no/barneklaer/yttertoy/barnejakker/lego-wear-jakke-jenay-260-turquise-str-140", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:23:03Z", "text": "## Beskrivelse\n\nEn fin vind- og vanntett v\u00e5rjakke fra LEGO Wear. Jakken Jenay har tapede s\u00f8mmer og er sydd i et materiale som puster slik at barnet holder seg t\u00f8rt uten \u00e5 bli klamt og varmt. Jakken har praktiske lommer og avtagbar hette.  \n  \n\\- Refleksdetaljer.  \n\\- Vind- og vanntett.  \n\\- Vanns\u00f8yle 5000mm.  \n\\- Tapede s\u00f8mmer.  \n\\- Strikk i livet.  \n  \nMateriale: 100% nylon.  \n  \nFarge: turkis.\n\nArt:\u00a0542588Produktnr:\u00a017673-T-AW15\n\n## Tilbeh\u00f8r\n\n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66b0ffe8-2d6f-477b-8936-fdd5d692b6ab"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Haandarbeid/Kreativ-med-decoupage/I9788204128393", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00070-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:50Z", "text": "Eva Dohn\nDenne boken er full av kreative, s\u00f8te og morsomme ideer til decoupage. Det er en enkel teknikk som ikke krever noen forkunnskaper eller spesielle talenter. Dette er noe alle kan klare. Enten du er nybegynner eller har tidligere erfaring med decoupage, f\u00e5r du massevis av inspirasjon gjennom de \u2026   LES MER  flotte bildene og de forklarende tekstene. Begynn med \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jakt i dine gjemmer; let i skuffer og skap, og se hva du finner av gamle ukeblader og fotografier, fint papir og glansbilder. Alt kan brukes, og nesten alle underlag kan dekoreres\\! Sorter gjerne motivene etter tema, s\u00e5 er det lett \u00e5 finne det du trenger senere. S\u00e5 er det bare \u00e5 g\u00e5 i gang\\! Dekorer og skap ditt eget design og uttrykk p\u00e5 alt fra esker, brett og lampeskjermer til julepynt, rammer og dekkebrikker. Det er en verden av muligheter\\! LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Denne boken er full av kreative, s\u00f8te og morsomme ideer til decoupage. Det er en enkel teknikk som ikke krever noen forkunnskaper eller spesielle talenter. Dette er noe alle kan klare. Enten du er nybegynner eller har tidligere erfaring med decoupage, f\u00e5r du massevis av inspirasjon gjennom de flotte bildene og de forklarende tekstene. Begynn med \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jakt i dine gjemmer; let i skuffer og skap, og se hva du finner av gamle ukeblader og fotografier, fint papir og glansbilder. Alt kan brukes, og nesten alle underlag kan dekoreres\\! Sorter gjerne motivene etter tema, s\u00e5 er det lett \u00e5 finne det du trenger senere. S\u00e5 er det bare \u00e5 g\u00e5 i gang\\! Dekorer og skap ditt eget design og uttrykk p\u00e5 alt fra esker, brett og lampeskjermer til julepynt, rammer og dekkebrikker. Det er en verden av muligheter\\! \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ac34fa5-d142-455e-bb1d-0471c7c542a6"}
+{"url": "https://smagalsomalier.wordpress.com/2012/02/09/etterdonninger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:36Z", "text": "# bak rosa burkaer og gule mullahskjegg\n\n## en slags rosablogger.\n\n# Etterd\u00f8nninger\n\n09.02.12 / somalieren\n\nHei.\n\nOi.\n\nDet ble \u00a0massiv respons p\u00e5 siste innlegg. Forbauselsen og overraskelsen mange uttrykker er b\u00e5de trist og oppl\u00f8ftende. Det er trist fordi mange tydeligvis ikke er kjent med den type diskriminering folk med etnisk bakgrunn ofte opplever, men det er ogs\u00e5 oppl\u00f8ftende at s\u00e5 mange mennesker faktisk provoseres og er tydelige p\u00e5 at *de\u00a0ikke vil ha det s\u00e5nn i Norge*. Jeg har aldri trodd at nordmenn er rasister, eller at denne personen jeg har beskrevet p\u00e5 noesomhelst m\u00e5te representerer Norge. Ingen nordmann skal f\u00f8le skam eller skyld. Men det jeg h\u00e5per vi alle f\u00f8ler er et \u00f8nske om endre og et \u00f8nske om en fremtid der s\u00e5nt ikke skjer \u2013 og n\u00e5r det skjer: En fremtid der tilskuerne kan gjenkjenne slike situasjoner og v\u00e6re istand til \u00e5 si imot.\n\nFor \u00e5 oppn\u00e5 d\u00e9t kreves det arbeid fra oss alle.\n\n## 12 thoughts on \"Etterd\u00f8nninger\"\n\n1.  Ege Denne\n    \n    09.02.12, kl. 20:55\n    \n    Alt bunner i holdninger. Hvilke holdninger man har til hverandre. Der har alle ett personlig ansvar for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 seg selv.\n    \n    Jeg h\u00e5per det blir mer synlig, at s\u00e5 mange \u00f8nsker respekt for hverandre, og klarer \u00e5 leve med respekt ogs\u00e5.\n\n2.  Hans K.\n    \n    10.02.12, kl. 01:11\n    \n    Fikk bare lyst til \u00e5 v\u00e6re fullstendig usakelig.\n    \n    \u00abZaphod then meets Gargravarr who informs Zaphod that he is to be sent through the Total Perspective Vortex, a torture device which annihilates you by showing you just how infinitesimally small you are compared to the Universe. However when Zaphod enters it, the Vortex shows him that he is the most important thing in the Universe.\u00bb\n    \n    Alle ekte nerder m\u00e5tte lese \u00abHitch Hikers Guid to the Galaxy\u00bb i de gode gamle dager\u2026..\n    \n    Godt skrevet innlegg og stilig at s\u00e5 utrolig mange mener det fortjener \u00e5 spres gjennom VG, facebook, osv\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026..\n    \n    \ud83d\ude42\n\n3.  Toove\n    \n    10.02.12, kl. 06:44\n    \n    \u2764 Hitchhikers guide to the Galaxy \u2764\n    \n    Metadebatt p\u00e5 rasismeinnlegget til Somalieren er interessant. Jeg har ogs\u00e5 opplevd \u00e5 f\u00e5 tusen motsvar p\u00e5 avisinnlegg hvor jeg kunne, for de som ikke faktisk visste hva vi hadde opplevd, bli kalt rasist. S\u00e5 ble jeg flinkere og klarte \u00e5 skrive innlegg hvor jeg ikke kan bli kalt rasist, men som til gjengjeld hadde konkrete forslag til tiltak for bedre integrering. Disse innleggene har f\u00e5tt antall svar: Null.  \n    (Ligger p\u00e5 min facebookside, men jeg klarer ikke innstille slik at det er offentlig tilgjengelig, selv om jeg har trykket \"alt offentlig\" og ikke har noe personlig info jeg vil skjule.)\n    \n    Det ser ut til at innleggene fra hvite nordmenn her og andre steder p\u00e5 nettet deler seg i tre:  \n    1\\. \u00c5h, s\u00e5 f\u00e6lt\\! Andre nordmenn enn meg er f\u00e6le, alts\u00e5\\!  \n    2\\. Jeg har opplevd masse f\u00e6lt selv om jeg er hvit, men ingen synes synd p\u00e5 meg.  \n    3\\. Tror ikke p\u00e5 at det skjedde, og uansett oppf\u00f8rte den m\u00f8rkhudede som klager over rasisme seg helt h\u00e5pl\u00f8st og kunne derfor ikke vente seg noe annet.\n    \n    Du fikk i det minste noen konkrete forslag til hva dere burde gj\u00f8re med det \u2013 av dem synes jeg at det \u00e5 invitere vekteren p\u00e5 middag var den beste (det var kanskje Somalierens eget forslag, forresten?)\n\n4.  Helene R\n    \n    10.02.12, kl. 08:22\n    \n    Bloggen din er herved lagt til i lista mi p\u00e5 Bloglovin'. Hilsen ei blondine som ikke visste hva rasisme var f\u00f8r du minte oss p\u00e5 det\\!\n\n5.  Toove\n    \n    10.02.12, kl. 16:12\n    \n    Forresten, n\u00e5r det gjelder sauene:  \n    \u00d8yvind Kvalnes hadde et innlegg i Aftenposten en gang, der han forklarte at det er en kjent psykologisk mekanisme at n\u00e5r det er mange til stede er det ingen som tar ansvar. En slags \u00abDe andre kan sikkert mer om det enn meg, det er sikkert ikke s\u00e5 alvorlig siden ingen av dem gj\u00f8r dem noe\u00bb  \n    Kanskje neste gang man er i en s\u00e5nn situasjon er det lurt \u00e5 henvende seg direkte p\u00e5 en hyggelig m\u00e5te til de omkringst\u00e5ende? Vet ikke hva Kvalnes og kolleger sier om det?\n\n6.  Marianne\n    \n    10.02.12, kl. 16:24\n    \n    Jeg leste f\u00f8rst blogginnlegget ditt, og deretter alle kommentarene. Det jeg f\u00e5r ut av innlegget ditt er hverdagsrasisme, kynisme, fremmedfrykt, sm\u00e5lighet og en fryktelig sterk og t\u00f8ff mor. Denne mannen lider tydeligvis sterkt av fremmedfrykt og sm\u00e5lighet, og jeg f\u00f8ler meg hjelpesl\u00f8s og fortvilet n\u00e5r jeg ser at folk t\u00f8r \u00e5 utagere med rasisme i et moderne og multikulturellt samfunn som vi lever i n\u00e5. Jeg blir rett og slett skuffet.\n    \n    Hadde jeg v\u00e6rt der hadde jeg satt himmel og hav i bevegelse for \u00e5 f\u00e5 rettferden p\u00e5 plass igjen, for faktum er at vi kan ikke fortsette \u00e5 bruke tid og energi p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 rundt \u00e5 v\u00e6re forbanna hele tiden, om det skal v\u00e6re seg forbanna p\u00e5 rasister eller forbanna p\u00e5 folk av annen etninsk bakgrunn. -det er sm\u00e5lig og lite utviklende.\n    \n    n\u00e5r det kommer til kommentarene jeg leste til innlegget var det som festet seg hos meg at; folk er imot rasisme (bra) og at folk fornekter rasisme som en forsvarsposisjon (d\u00e5rlig). Uansett om historien er sann eller ei, som flere av \u00abfornekterne\u00bb var innom tanken p\u00e5, s\u00e5 spiller det ingen trille. For saken er den at det skjer uansett, og det hadde v\u00e6rt et utrolig bra bilde av en imagin\u00e6r situasjon.\n    \n    \\-St\u00e5 p\u00e5 krava, damer\\! Liker det.\n    \n    (NB: Hvorfor er heldekkende hijab oppfattet som skummelt? Det er jo t\u00f8y, ikke gift. Det er jo vakkert\u2026)\n\n7.  Alexander\n    \n    10.02.12, kl. 17:59\n    \n    Leste artikkelen din\\! Kjempe fin\\! Det er viktig \u00e5 peke ut slike situasjoner, og illustrere dem for folk. Jeg vokste opp p\u00e5 Tysnes, og vet i grunnen det meste om trakassering ettersom jeg var en av de f\u00f8rste adopterte (med annen farge) p\u00e5 \u00f8ya.\n    \n    Mvh Alexander \ud83d\ude09\n\n8.  Oslo\n    \n    10.02.12, kl. 19:33\n    \n    Kanskje vi trenger en TV-serie som dette i Norge?\n    \n    Jeg har et lite h\u00e5p om at \u00abfolk flest\u00bb ville sagt noe. Dette setter problemet om rasisme virkelig p\u00e5 spissen og ser hva folk har \u00e5 si om det.\n\n9.  Cassanders\n    \n    12.02.12, kl. 11:12\n    \n    @ Marianne (og Somalieren)  \n    \u2026.En fryktelig t\u00f8ff og sterk mor\u2026.\n    \n    Mja, jeg leste den opprinnelige historien igjen idag, og da s\u00e5 jeg plutselig en litt annen vinkel.\n    \n    For det f\u00f8rste : Dere klagde: fint. Butikken ba om m\u00f8te og hadde sannsynligvis \u00f8nske om \u00e5 rette opp fadesen: fint, og korrekt.  \n    Men dere / din mor nektet (orket ikke)? Men hun orket derimot \u00e5 g\u00e5 i ny clinch med mannen dagen etterp\u00e5..\\!??\n    \n    Er dette fint og sterkt?\n    \n    Ville dette v\u00e6rt applaudert hvis hun hadde v\u00e6rt norsk?\n    \n    Cassanders  \n    In Cod we trust.\n\n10. somalieren\n    \n    13.02.12, kl. 20:14\n    \n    Hun sa ham imot. Det har hun rett til. Vi har alle rett til \u00e5 imotsette oss urettferdighet. At hun ikke orker en sak, skriverier og flere m\u00f8ter \u2013 og da stopper det ikke bare med butikken, men m\u00e5 antakeligvis ogs\u00e5 involveres b\u00e5de vaktselskapet og senterledelsen \u2013 har jeg full forst\u00e5else for.\n\n11. Anna i Italia\n    \n    14.02.12, kl. 12:25\n    \n    M\u00e5 v\u00e6re litt enig med Cassanders her. Self\u00f8lgelig hadde din mor rett til \u00e5 si i mot, og self\u00f8lgelig har hun rett til \u00e5 ikke ta det m\u00f8tet. Og jeg skj\u00f8nner henne veldig godt, jeg har selv unng\u00e5tt denne typen konfrontasjoner fordi jeg ikke orker \u00e5 ta saker gjennom systemer jeg med norsk kulturbakgrunn syns er veldig vanskelige \u2013 jeg bor i s\u00f8r-Italia.\n    \n    Men \u2013 jeg syns ikke det er en fin og sterk m\u00e5te \u00e5 h\u00e5ndtere saken p\u00e5.\n\n12. Hans K.\n    \n    15.02.12, kl. 23:51\n    \n    @Somalieren: Synes historien var ganske s\u00e5 morsom ved f\u00f8rste gangs gjennomlesning. Virker dog som om jeg er en ensom svale i s\u00e5 m\u00e5te. Har sett igjennom historen en gang til og du har da vitterlig lagt inn en god del humor.\n    \n    Eller er jeg helt p\u00e5 jordet?\n    \n    Ang\u00e5ende vekteren og kassadamen \u2014 de hadde en utrolig uprofesjonell oppf\u00f8rsel. Er dette en butikk i et veldig \u00abhvitt omr\u00e5de\u00bb? Dvs, m\u00f8ter personalet i dette butikksenteret s\u00e5 f\u00e5 hijabkledde brune damer at de ikke p\u00e5 ren refleks behandler dem p\u00e5 samme m\u00e5te som alle andre nordmenn? N\u00e5 ja \u2026 er vel mulig \u00e5 v\u00e6re fordomsfull selv om en daglig har mulighet til \u00e5 f\u00e5 korrigert sine fordommer.\n    \n    @Oslo: Fin video. Vet av erfaring at norsk-somaliske familiere i Norge med d\u00e5rlige spr\u00e5kkunnskaper nesten kan glemme \u00e5 f\u00e5 leid en normal leilighet i norske sm\u00e5byer. Og det selv med uklanderlige referanser. Det er nok \u00e5 oppgi eget navn s\u00e5 er leiligheta allerede utleid.\n    \n    Usikker p\u00e5 om dette er rasisme i klassisk forstand, men liten tvil om at det er diskriminering.\n\n# Skapet:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ba9c5e0-f63d-4022-bc31-0a6a47e7ba76"}
+{"url": "https://snl.no/flekkspr%C3%B8yting", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00118-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:07:57Z", "text": "# flekkspr\u00f8yting\n\nFlekkspr\u00f8yting, bruk av ugressmiddel p\u00e5 st\u00f8rre enkeltplanter, tuer eller flekker av ugress. Uttrykket blir ogs\u00e5 brukt om spr\u00f8yting p\u00e5 plantefelt i skogen n\u00e5r behandlingen er begrenset til det vesle omr\u00e5det der den enkelte skogsplante skal st\u00e5 eller st\u00e5r. Flekkspr\u00f8yting reduserer forbruket av ugressmiddelet.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Fykse, Haldor. (2009, 14. februar). Flekkspr\u00f8yting. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/flekkspr%C3%B8yting.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "163bdeff-92b7-4b1d-b52c-365ea3607fbd"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%8Ele_de_la_Gon%C3%A2ve", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:10:03Z", "text": "\n\nFiskeleie\n\n**\u00cele de la Gon\u00e2ve** er en 743 km\u00b2 stor \u00f8y ved Haiti, nordvest for Port-au-Prince. Den hadde i 2012 en beregnet folkemengde p\u00e5 83\u00a0099^(\\[1\\]) \u00d8ya er den st\u00f8rste av Hispaniolas \u00f8yer. \u00d8ya omfatter kommunene Anse-\u00e0-Galets og Pointe-\u00e0-Raquette, og er overveiende befolket av fiskere og b\u00f8nder.\n\n\u00d8ya har en lengde p\u00e5 ca. 56 km, og en maksimal bredde p\u00e5 16 km. Den er dermed Hispaniolas st\u00f8rste bi\u00f8y. \u00d8ya, som for en stor del best\u00e5r av kalkstein, er omgitt av rev, og store deler av \u00f8ya er udyrket. H\u00f8yeste punkt er 778 meter over havet. Den \u00e5rlige nedb\u00f8rsmengden ligger mellom 800 og 1600 mm.\n\n\u00cele de la Gon\u00e2ve var det siste retrettomr\u00e5de for den opprinnelige befolkning ta\u00ednoene p\u00e5 Haiti etter at de 1503 flyktet fra Hispaniola. Fra dem stammer den n\u00e5v\u00e6rende betegnelsen for \u00f8ya, som de gav navnet Guanabo. Senere var \u00f8ya base for pirater.\n\nI 1925, mens \u00f8ya var okkupert av USA, utnevnte US-sersjanten Faustin Wirkus seg selv til konge over \u00f8ya. Faustino II (\u00able roi blanc de la Gon\u00e2ve\u00bb) ble imidlertid drevet i eksil i 1929 av de haitianske myndigheter.\n\nEtter at en orkan 1976 raserte deler av det sydlige Haiti flyttet noen av de overlevende til \u00cele de la Gon\u00e2ve og grunnla de f\u00f8rste jordbrukslandsbyene p\u00e5 \u00f8ya. Det hersker en utbredt vannmangel som avhjelpes ved sisterner og br\u00f8nner.\n\n1.  **^** Population totale, population de 18 ans et plus estim\u00e9es en 2012, Institut Ha\u00eftien de Statistique et d'Informatique, 2012, s. 19.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3fd1c8c-80ef-4658-a04d-a51ed132e280"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/flytterengj%C3%B8ring-enebolig/159794", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00291-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:26Z", "text": "#   Anbud  Flytterengj\u00f8ring - enebolig   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 02. August 2011\n\nVi skal flytte, og \u00f8nsker tilbud p\u00e5 innvendig flytterengj\u00f8ring inkl. vinduspuss.  \nHuset er i 2 etasjer med brutto grunnflate p\u00e5  \nca 120 kvm x 2.  \nP-rom 176 kvm. Trepanel, mesteparten hvitmalt  \ni tak, parkett og vinylgulv (ikke tepper). Ca 50/  \n50 malte/tapetserte vegger.  \nTilbud sendes mail innen 15. august 2011.\n\n**Rengj\u00f8ring\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "087e77ea-5abc-4d5a-803b-1959e574636a"}
+{"url": "https://www.kayak.dk/Watertown-Hoteller-Hampton-Inn-Watertown.178625.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00052-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:18Z", "text": "Med et ophold p\u00e5 Hampton Inn Watertown i Watertown er du praktisk placeret i forhold til Salmon Run Mall og Jefferson Community College. Dette hotel ligger ikke langt fra Sci-Tech Center of Northern New York og Jefferson County Historical Society.\n\nF\u00f8l dig hjemme i et af de 90 aircondition-afk\u00f8lede v\u00e6relser. Med gratis Wi-Fi p\u00e5 v\u00e6relset kan du altid komme p\u00e5 nettet. Faciliteter inkluderer pengeskab og gratis aviser, og du kan desuden anmode om ekstra senge.\n\nFaciliteter\n\nS\u00f8rg for at nyde de rekreative faciliteter, der inkluderer en indend\u00f8rs pool og fitnesscenter.\n\nSpisning\n\nGratis varm og kold morgenmadsbuffet er inkluderet.\n\nForretningsfaciliteter og andet\n\nG\u00e6sterne har blandt andet adgang til gratis internetforbindelse via kabel, et forretningscenter og hurtig indtjekning. Gratis selvst\u00e6ndig parkering er til r\u00e5dighed p\u00e5 stedet.\n\n    anmeldt fra \n    good facilities, clean & well equipped room, courteous helpful staff, good breakfast - 10/10\n    Anmeldt den okt. 2010 af Anonym\n\n    anmeldt fra \n    The shower doors were broken, my husband had to fix them, and then when he was showering hemail ran out of hot water about three minutes in. The shower also had mild on the walls and around the drain.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d3dcdfd-8df2-495e-a12a-efe3854fc086"}
+{"url": "https://sml.snl.no/X-kromosominaktivering", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00052-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:42Z", "text": "# X-kromosominaktivering\n\n## Forfatter av artikkelen\n\n    \n    \n    Arvid Heiberg\n    \n    Universitetet i Bergen\n\nKvinner har to X-kromosomer og menn bare ett, allikevel har de lik mengde av de fleste genproduktene kodet for av gener p\u00e5 X-kromosomet. Dette skyldes en prosess der X-kromosomene tidlig i fosterutviklingen gjennomg\u00e5r en tilfeldig inaktivering slik at i gjennomsnitt halvparten av fars og halvparten av mors X-kromosomer blir dekket med ett protein som kalles heterokromatin. Dette hindrer avlesning av de genene som er dekket, hvilket er langt de fleste. Inaktiveringen skjer p\u00e5 16\u201364-cellestadiet i fosteranlegget og er permanent for avkom av en og samme celle. Rent tilfeldig kan det skje inaktivering av de fleste kromosomer fra far eller mor, s\u00e5kalt skjev X-inaktivering. I slike tilfeller kan kvinnelige arveb\u00e6rere for en X-bundet recessiv sykdom vise tegn p\u00e5 sykdom som man vanligvis bare ser hos gutter, som bl\u00f8dersykdom eller Duchennes muskeldystrofi.\n\nMed \u00f8kende alder skjer det en utvelgelse av den ene cellelinjen hos kvinner, slik at X-kromosominaktivering blir skjevere etter 60 \u00e5r.\n\nHypotesen om X-kromosom inaktivering kalles ogs\u00e5 for Lyon-hypotesen og er fremsatt av den engelske forskeren Mary Lyon i 1961. Alle kvinner er s\u00e5ledes mosaikker for sine 2 cellelinjer med hvert sitt X-kromosom inaktivert. Inaktiveringen oppheves i eggcellene som bare har ett aktivt X-kromosom. Det inaktive X-kromosom finnes som en ekstra fortettet struktur ved kjernemembranen, det s\u00e5kalte Barr-inklusjonslegemet i alle kroppens celler unntatt r\u00f8de blodceller og kj\u00f8nnsceller. Prosessen styres av X-inaktiveringssenteret der det er et gen som kalles Xist.\n\nForskjellen i hvilke gener som er uttrykket hos personer med for lite eller for mye X-kromosommateriale, som hos kvinner med Turners syndrom eller menn med Klinefelters syndrom der det bare er ett X-kromosom aktivt, m\u00e5 ha noe med de kliniske trekk som sees hos slike personer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5689fd93-1756-48fa-b21c-80ed8b96e036"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tok-gigantlaks-pa-fiskekurs-285372b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00070-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:02:31Z", "text": "# Tok gigantlaks p\u00e5 fiskekurs\n\nCarl Alfred Dahl\n\nOppdatert: 07.aug.2008 12:34\n\nPublisert: 06.aug.2008 15:54\n\n  \n  - \n    \n     Gladlaksene Heikki Kemppainen (til venstre) og en venn med den 23 kg tunge og 132 cm lange laksen.  FOTO: HEIKKI KEMMPAINEN \n\nFinnen Heiki Kemppainen fikk 23 kg laks p\u00e5 sin nylagde flue.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Selvf\u00f8lgelig er det personlig rekord. Hvor mange tar laks p\u00e5 23 kg med flue, sier Toni Kikkuri til Aftenposten.no.\n\nHan er kursansvarlig for fiskeglade finner, og holder kurs i Orkla hver sommer.\n\n\u2014 Flua var svart og gr\u00f8nn, og den hadde han laget selv. Heikki dro i land den store laksen rundt klokken 23 i g\u00e5r kveld. Det var ganske m\u00f8rkt, forteller Kikkuri.\n\n## Lang laks\n\nDaglig leder Rune Krogdahl i Orkla Fellesforvaltning mener fisken kommer langt opp p\u00e5 listen over rekordlakser.\n\n\u2014 P\u00e5 flue er dette veldig spesielt. Jeg har holdt p\u00e5 siden 1994, og aldri v\u00e6rt borti en laks med tilsvarende vekt i Orkla, sier han.\n\nLaksen, som var 132 cm lang, ble tatt p\u00e5 valdet Ramsem i Rennebu kommune i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag.\n\n\u2014 Fargen p\u00e5 den store hannlaksen tyder p\u00e5 at den har v\u00e6rt i elven en god stund, opplyser Krogdahl.\n\n\n\nDen gr\u00f8nne og svarte flua hadde Kemppainen laget selv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c809b81-4436-4096-9655-03f8898ba350"}
+{"url": "http://frutimian.no/2012/04/11/eltefritt-brod-fra-sullivan-street-bakery/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00052-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:30Z", "text": "\n\n# Eltefritt br\u00f8d fra Sullivan Street Bakery\n\nDette br\u00f8det har g\u00e5tt som en farsott rundt i verden de siste \u00e5rene. F\u00f8rste gangen jeg kom over det var da New York Times' matskribent Mark Bittman hadde v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k i Sullivan Street Bakery og lagt ut en film fra bes\u00f8ket p\u00e5 You Tube. I l\u00f8pet va kort, kort tid fikk filmen ekstremt mange treff, og br\u00f8det var en hit.\n\nJeg tok med denne oppskriften i den forrige boka mi, Elsker deig, med en beh\u00f8rlig kreditering til opphavsmannen.\n\n\n\nHer kommer oppskriften og hele teksten fra boka:\n\n**Eltefritt br\u00f8d fra Sullivan Street Bakery  \n**1 br\u00f8d**\u00a0**\n\nNew York Times matskribent Mark Bittman bes\u00f8kte i oktober 2006 Sullivan Street Bakery, hvor eieren viste ham hvordan han kunne lage fantastisk godt br\u00f8d, med store lufthull og knasende skorpe, uten noen form for elting. Seansen ble filmet og lagt ut p\u00e5 avisens hjemmesider og p\u00e5 You Tube. Br\u00f8det ble kort fortalt en slager, og da jeg kom over filmsnutten, hadde den hatt mange hundre tusen seere f\u00f8r meg. I god amerikansk stil har bakerieieren Jim Lahey blitt rikskjendis.\n\nJeg har lagd br\u00f8d uten elting f\u00f8r, og har ogs\u00e5 med oppskrift p\u00e5 det i en av mine tidligere b\u00f8ker, men det er stekem\u00e5ten som gj\u00f8r at disse br\u00f8dene de kommer opp p\u00e5 niv\u00e5 med br\u00f8d fra et skikkelig godt bakeri.\n\n425 g hvetemel  \n1 ts salt  \n4 g fersk gj\u00e6r eller 1 g t\u00f8rrgj\u00e6r  \n3 \u00bd dl vann, romtemperert  \n1 ss olivenolje  \nrugmel til \u00e5 drysse br\u00f8det med\n\nDeigen skal forheve i 12-14 timer og etterheve i 2 timer  \nStekes p\u00e5 240 grader i 45-60 minutter\n\nHa hvetemel, salt og t\u00f8rrgj\u00e6r i en bolle og bland det sammen. Du trenger ikke en miksmasterbolle til dette, for deigen skal jo ikke eltes. Fersk gj\u00e6r blander du ut i vannet f\u00f8r du sl\u00e5r det over melet og r\u00f8rer det kjapt sammen med en sleiv. Med kjapt, mener jeg at du skal bruke ca. 30 sekunder.\n\nPensle olivenoljen p\u00e5 innsiden av en bolle og ha deigen over i bollen. Dekk den med plastfolie, legg et klede p\u00e5 toppen og la deigen st\u00e5 p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken de neste 12-14 timene.\n\nDryss et godt lag med hvetemel p\u00e5 bakebordet og hvelv deigen over. Dette er en veldig l\u00f8s deig, s\u00e5 det er en stor fordel \u00e5 ha en deigskrape n\u00e5r du skal jobbe videre med den. Brett kantene p\u00e5 deigen inn til midten. Se bildene:\n\n\n\nLa deigen hvile i 15 minutter.\n\nDryss et tykt lag med rugmel p\u00e5 et rent kj\u00f8kkenh\u00e5ndkle. Jeg bruker \u00e5 legge kj\u00f8kkenh\u00e5ndkleet opp\u00e5 et stekebrett, s\u00e5 at det er lettere \u00e5 flytte br\u00f8det.\n\nBrett deigen en gang til p\u00e5 samme m\u00e5te som ovenfor, og legg den med brettekantene ned p\u00e5 h\u00e5ndkleet. Dryss rugmel over br\u00f8det og legg et klede over. La det ligge slik til etterheving.\n\nI mellomtiden setter du p\u00e5 stekeovnen. Sett samtidig inn en jerngryte med lokk, en keramikkbolle eller noe annet som t\u00e5ler h\u00f8y temperatur, og som du har et tett lokk til, p\u00e5 nederste rille. Gryta skal ikke sm\u00f8res.\n\nTa gryta ut av stekeovnen og hvelv br\u00f8det oppi. Du m\u00e5 jobbe raskt og v\u00e6re forsiktig. Husk at dette er ulidelig varmt. Forh\u00e5pentligvis har du hatt nok mel p\u00e5 kledet, slik at br\u00f8det sklir rett ned. Sitter noe av deigen fast, lemper du den oppi gryta ogs\u00e5 f\u00f8r du setter p\u00e5 lokket og setter gryta inn i stekeovnen igjen.\n\nStek br\u00f8det i 30 minutter. Ta av lokket og stek videre i 15-30 minutter til br\u00f8det har f\u00e5tt en fantastisk gyllenbrun farge.\u00a0Hvelv br\u00f8det over p\u00e5 en bakerist og la det bli avkj\u00f8lt f\u00f8r du skj\u00e6rer i det.\n\nJeg lager alltid dobbel porsjon. Fryser jeg ned det ene, lar jeg det tine p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken f\u00f8r jeg varmer det i 5 minutter p\u00e5 240 grader. Da smaker det helt nystekt.\n\n\u00a0\n\n# Lesernes kommentarer\n\n1.   **Navn** sier:\n    \n    11\\. april 2012, kl. 21:51\n    \n    Hei  \n    Hvordan kan man endre oppskriften s\u00e5nn at man f\u00e5r brukt grovt mel og uten hvetemelet?\n    \n    Tusen takk \ud83d\ude42\n    \n      -  **frutimian** sier:\n        \n        12\\. april 2012, kl. 05:57\n        \n        Hei\\!  \n        Jeg lager dette br\u00f8det ofte i en grovere versjon. Da bytter jeg ut et sted mellom halvparten og en tredjedel av det fine melet med enten grovere hvete eller rug. Med grovt i br\u00f8det, kan du gjerne legge til 5 minutter p\u00e5 steketiden.  \n        Lykke til \ud83d\ude42\n        \n2.   **EKL** sier:\n    \n    13\\. april 2012, kl. 13:46\n    \n    Hei.  \n    Jeg smurte ikke, og da hang halve br\u00f8det fast i leirgryta. Hva gj\u00f8r jeg feil?\n    \n      -  **frutimian** sier:\n        \n        13\\. april 2012, kl. 13:56\n        \n        Merkelig. Det har jeg aldri opplevd, men det kan skyldes at vi bruker ulike gryter. Jo, n\u00e5 ser jeg at du skriver leirgryte og det er sikkert det som er forskjellen. Jeg bruker emaljerte jerngryter og de trenger jeg ikke \u00e5 sm\u00f8re. Pr\u00f8v \u00e5 pensle med en olje som t\u00e5ler h\u00f8y temperatur, du. Rapsolje for eksempe.  \n        Lykke til\\!\n        \n14.  **Tone** sier:\n    \n    29\\. desember 2015, kl. 16:49\n    \n    1 gram t\u00f8rrgj\u00e6r: stemmer virkelig den mengden? Virker vanskelig \u00e5 m\u00e5le ut.\n    \n      -  **frutimian** sier:\n        \n        29\\. desember 2015, kl. 22:20\n        \n        Ja, det stemmer, Tone. Det er veldig lite. Det er 12 gram i en pose med t\u00f8rrgj\u00e6r, s\u00e5 ta bare bittelitt. Spiller ingen stor rolle om det blir 3-4 gram heller \ud83d\ude42\n        \n15.  **Lillian Gallagher** sier:\n    \n    31\\. desember 2015, kl. 00:26\n    \n    Hei.  \n    Jeg har den eltefrie deigen st\u00e5ende til heving og regner med at den kommer i ovnen i 12 tiden i morgen. Jeg lurer bare p\u00e5 en ting. Jeg har bare varmluftsovn og lurer p\u00e5 om steketemperaturen p\u00e5 250 grader celsius gjelder for vanlig ovn, og om jeg m\u00e5 redusere varmen siden jeg steker i varmluftsovn? 230 grader? P\u00e5 forh\u00e5nd takk for svaret. \ud83d\ude42\n    \n      -  **frutimian** sier:\n        \n        31\\. desember 2015, kl. 10:20\n        \n        Hei Lillian\\!  \n        DU kan starte p\u00e5 250 grader med varmluft, s\u00e5 evt. g\u00e5 ned litt \u2013 til f.eks 230 n\u00e5r du tar av lokket og steker den siste stunden.  \n        God bakst\\!\n        \n          -  **Lillian Gallagher** sier:\n            \n            31\\. desember 2015, kl. 12:00\n            \n            Hei og tusen takk for svar\\!  \n            Br\u00f8dene gikk inni ovnen ca 5 minutter etter at du postet svaret ditt, men jeg sjekket for svar litt for tidlig og s\u00e5 f\u00f8rst n\u00e5 ditt gode r\u00e5d. \ud83d\ude42 Jeg begynte p\u00e5 250, og skrudde ned etter 10 minutter, s\u00e5 lar br\u00f8dene st\u00e5 i ovnen med lokk litt lengre og krysser fingrene. Men f\u00f8lger ditt r\u00e5d neste gang. \ud83d\ude42 Takk for en super blogg forresten.  \n            Godt nytt \u00e5r\\! \ud83d\ude42  \n            Hilsen Lillian \ud83d\ude42\n            \n            Svar\n\n16.  **Anette** sier:\n    \n    31\\. desember 2015, kl. 18:48\n    \n    Hei, for en super oppskrift\\!\\! hadde deilig brunch med familien n\u00e5 i jula, og br\u00f8det var veldig poppis \ud83d\ude42 m\u00e5tte inn p\u00e5 bloggen din for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 framgangsm\u00e5te, da klikk eller nrk hadde utelatt et par vesentlige ting( utrolig sl\u00f8vt av de, mulig de har utdypa n\u00e5), men s\u00e5 fikk jeg jo ogs\u00e5 lyst til \u00e5 sjekke litt mer av hva du har lagt ut, s\u00e5 kanskje det ikke gjorde noe \ud83d\ude42 godt nytt\u00e5r\\!\\!\\!\n    \n      -  **frutimian** sier:\n        \n        1\\. januar 2016, kl. 10:50\n        \n        Godt nytt \u00e5r til deg ogs\u00e5, Anette \ud83d\ude42\n        \n17.  **Sonja Svendsen** sier:\n    \n    3\\. januar 2016, kl. 20:39\n    \n    Gj\u00f8r det noe om br\u00f8det hever lenger enn 14 timer?\n    \n      -  **frutimian** sier:\n        \n        4\\. januar 2016, kl. 08:40\n        \n        Om det g\u00e5r 15-16 timer er helt ok det ogs\u00e5, Sonja \ud83d\ude42\n        \n          -  **Sonja Svendsen** sier:\n            \n            4\\. januar 2016, kl. 19:43\n            \n            Takk:)\n            \n          -  **Sonja Svendsen** sier:\n            \n            4\\. januar 2016, kl. 19:45\n            \n            Det er et vanvittig godt br\u00f8d\\!\n            \n              -  **frutimian** sier:\n                \n                5\\. januar 2016, kl. 08:16\n                \n                Herlig, Sonja\\!\n                \n18.  **Birgitte** sier:\n    \n    10\\. mars 2016, kl. 17:10\n    \n    Hei, kvifor brukar du olje i bollen som br\u00f8det skal hevast i?\n    \n      -  **frutimian** sier:\n        \n        13\\. mars 2016, kl. 13:13\n        \n        Bare for at deigen ikke skal sette seg fast, Birgitte. Det g\u00e5r helt fint uten ogs\u00e5 \ud83d\ude42\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a9d52f0-35d2-4c48-b50d-2a02826e52db"}
+{"url": "https://sml.snl.no/hjelpemiddel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00070-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:17Z", "text": "# hjelpemiddel\n\n    \n    \n    Unni Sveen\n    \n    H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus\n\nHjelpemiddel, gjenstand eller tiltak som bidrar til \u00e5 redusere praktiske problemer. Hjelpemidler kan bedre funksjonen til den som bruker dem, eller kompensere for tapt funksjon.\n\nPersoner som har varig (over to \u00e5r) og vesentlig redusert funksjonsevne p\u00e5 grunn av skade eller sykdom kan gjennom Folketrygden f\u00e5 st\u00f8tte til hjelpemidler som er n\u00f8dvendige og hensiktsmessige. Eksempler p\u00e5 slik hjelpemidler er rullestol, lupelampe, varslingsanlegg, personl\u00f8fter og kommunikasjonsutstyr. For \u00e5 finne ut hva som er det beste tiltaket, kreves systematisk og grundig vurdering, fordi hjelpemidler ofte er ett av flere tiltak. Ofte er enkle endringer i omgivelsene eller omlegging av arbeidsmetoder bedre enn \u00e5 ty til tekniske hjelpemidler.\n\n## Hjelpemiddelformidling\n\nHjelpemiddelformidling krever kunnskap om funksjonsnedsettelse og teknisk innsikt i hvordan best kompensere for tapt funksjon, i tillegg til produktkunnskap. I kommunene er det oftest ergo- og fysioterapeuter som bist\u00e5r brukere i vurdering, utpr\u00f8ving og s\u00f8knad om tilskudd. Den som skal ha hjelpemidlet st\u00e5r sentralt i formidlingsprosessen, og m\u00e5 v\u00e6re aktiv i vurdering av hva som er behovet, i utpr\u00f8ving og i utforming av s\u00f8knader.\n\nHjelpemidler kan l\u00f8se praktiske problemer, forebygge funksjonstap og opprettholde eller bevare funksjon. De kan ogs\u00e5 lette pleiesituasjonen for p\u00e5r\u00f8rende og helsepersonell. Hjelpemiddelsentralen st\u00e5r for formidling av hjelpemidler der det er et varig behov og fungerer som et ressurs- og kompetansesenter for hele fylket. Varig behov for hjelpemidler er definert til ut over to \u00e5r. Ved behov for korttidsl\u00e5n finnes utl\u00e5nsordninger i kommunene.\n\nTil voksne kan det s\u00f8kes om hjelpemidler til dagligliv og arbeidsliv. Folketrygden kan gi ytelse til hjelpemidler for trening, stimulering og aktivisering for barn og unge. Etter at s\u00f8knad er godkjent, utleveres hjelpemidlet fra hjelpemiddelsentralen i fylket.\n\nBrukere kan integrere behovet for hjelpemidler i individuell plan. Planen erstatter s\u00f8knader om hjelpemidler, og m\u00e5let er en mer m\u00e5lrettet bruk av hjelpemidler og forenkling av saksbehandling.\n\n## Veiledning, oppl\u00e6ring og trening\n\nVeiledning, oppl\u00e6ring og trening i bruk av hjelpemidler er viktig. Kj\u00f8ring av elektrisk rullestol er et eksempel p\u00e5 dette. Ideelt sett b\u00f8r utpr\u00f8ving foreg\u00e5 i milj\u00f8et der hjelpemidlet skal brukes.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Sveen, Unni. (2009, 13. februar). Hjelpemiddel. I Store medisinske leksikon. Hentet  fra https://sml.snl.no/hjelpemiddel.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8ea6bd3-766e-484c-b739-86340341a8e4"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Sorlandets-kjaledegger-357338b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00070-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:13:01Z", "text": "  - \n    \n     T\u00f8ysebikkje: Bullterrier-jenta Qluss er en 6 \u00e5r gammel spilloppmaker som elsker \u00e5 ligge \u00e5 dra seg i S\u00f8rlandssola. Innsender er Carina Pedersen. \n\n  - \n    \n     Ingen h\u00f8ydeskrekk:?Dette er katten min Pixie, p\u00e5 en av sine daglige \"trenings\u00f8kter\" opp pipa, forteller Alexandra Wintersborg \n\n  - \n    \n     Verdens st\u00f8rste skrue: To-\u00e5ringen Trulte sover helst p\u00e5 toppen av nyvaskede h\u00e5ndkl\u00e6r, og det er hun som bestemmer det meste i huset. Trulte er naturligvis p\u00e5 Facebook, men er ikke s\u00e5 interessert i \u00e5 oppdatere profilen sin. \n\n  - \n    \n     Mmmm:?Den engelske Bulldogen, Buzz Lightyear, m\u00e5 v\u00e6re s\u00f8rlandets kuleste, mener Cecilie Andersen. Her nyter han en softIs p\u00e5 bytur i Kristiansand. \n\n  - \n    \n     Halvorsen: Pia har en ett \u00e5r gammel rotte som heter Halvorsen. Han er veldig kj\u00e6len og liker \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 tur, forteller Pia. \n\n  - \n    \n     Gir opp:?Uttrykket til jakthunnen min (type Basset) sier vel sitt. Det blei for mye sn\u00f8, til slutt s\u00e5 han ikke hvor han gikk, forteller Helge Reber fra Vennesla. \n\n  -  Pensjonist: Dio er trivselsvakt hos salmaker S\u00f8rensen p\u00e5 \u00c5lefj\u00e6r og den beste venn man kan ha, forteller Katrin S\u00f8rensen. \n\n  -  Gris eller hund? Dette er Faico. Han er 10 \u00e5r gammel og en skikkelig sofagris, skriver Thor Hornnes i en epost til N\u00e6rt. \n\n  -  Heisann: G\u00f8ran Abusdals favorittdyr er 12 \u00e5r gamle Kevin. Det er en kortvokst kongepuddel med egen Facebookprofil. \n\n  -    \n# S\u00f8rlandets kj\u00e6ledegger\n\nHer er noen av lesernes mange blinkskudd. Trulte, for eksempel, er i f\u00f8lge eieren Kristiansands kuleste katt.\n\nAnne Smith Lorentz\n\nOppdatert: 13.jun.2012 22:18\n\nPublisert: 07.jun.2012 15:49\n\n**AGDER:** Avmagret og full av infeksjoner kom Trulte til en dyreklinikk. M\u00e5let var avliving for den sju m\u00e5neder gamle pusen. Men Andrea Eickstedt, som jobbet p\u00e5 klinikken, tok katten med seg\n\n\n\ntrulte p\u00e5 facebook.jpg\n\nhjem. Der har den bodd i nesten to \u00e5r.\n\n## Trulte er sjefen\n\nN\u00e5 er det Trulte som styrer d\u00f8gnrytmen i huset. N\u00e5r Trulte skal legge seg, henter hun de andre i huset, for da er det leggetid. I f\u00f8lge eieren tror Trulte hun er litt mer menneske enn katt, hun har forresten ogs\u00e5 en egen facebookprofil. Den er hun riktignok ikke s\u00e5 god til \u00e5 oppdatere. S\u00e5 er hun visst ogs\u00e5 en tv-slave. Favorittprogrammet er Ut i naturen, og da helst om fugler. Og s\u00e5 elsker hun \u00e5 posere foran kamera. Det er det lett \u00e5 se.\n\n## Send inn flere\\!\n\nHar du ikke sett bildet av ditt kj\u00e6ledyr, eller har du ikke sendt inn ditt bidrag enda?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "acce2eb2-d4c8-45cf-8fb2-b9ce74ded258"}
+{"url": "http://www.bravofly.no/fly/billig/roma_fiumicino/wizzair", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:45Z", "text": "#  Fly Roma Fiumicino med Wizzair \n\n  \n## Flybilletter til Roma Fiumicino med Wizzair\n\n\u00a0\nLeter du ogs\u00e5 etter en **billig reise til Roma Fiumicino med Wizzair**? Hvis du ikke allerede har gjort det, fullf\u00f8r s\u00f8ket og vi vil tilby deg mangfoldige alternativer til Roma Fiumicino med Wizzair p\u00e5 bare f\u00e5 sekunder. Hvis du leter etter **reiser til Roma Fiumicino med Wizzair**, og etter at du har fullf\u00f8rt s\u00f8ket, ikke la deg forvirre av det store antall s\u00f8keresultater. Du kan begrense s\u00f8ket ved \u00e5 bruke over 11 forskjellige filtre og sammenligne de mest interessante tilbudene. Hvis du ikke er sikker p\u00e5 hvilket fly til Wizzair med Roma Fiumicino du skal velge, sjekk v\u00e5re **spesialtilbud**. Vi har valgt ut de beste tilbudene for deg fra over 15 millioner s\u00f8k utf\u00f8rt med v\u00e5r s\u00f8kemotor av v\u00e5re brukere. P\u00e5 Bravofly's nettsted er **billettprisene** oppdatert hver gang du foretar et nytt s\u00f8k. Gjennom avtaler med de viktigste selskapene innenfor turisme, har vi tilgang til all informasjon som trengs for at du skal kunne kj\u00f8pe billetter online. Tilf\u00f8y Bravofly i dine favorittsider og du vil ha et unikt redskap for \u00e5 organisere **ferien** helt alene. Husk at p\u00e5 Bravofly, kan du ogs\u00e5 bestille hoteller, biler, cruise og pakkel\u00f8sninger i tillegg til flyreiser. \n\nOslo - Roma Fiumicino\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7c1e994-ffee-49ba-a7b0-e7f3853e5bc7"}
+{"url": "https://acapp.no/2011/05/20/konsert-w-a-mozart-missa-brevis/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00052-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:13:21Z", "text": "### Konsert: W. A. Mozart Missa\u00a0Brevis\n\nTags: Berg kirke, konsert, Trondheim  \n\n\n\nVi synger** i Berg arbeidskirke den 29.5, kl 18. Se kart.\n\nProgram: *Mozart Missa Brevis i B-dur KV 275* samt verk av Mendelssohn, Palestrina m.fl.\n\nSolister:  \nElisabeth Sundin, sopran  \nNina S\u00e6therhaug, alt  \nJovna Z. Dunfjell, tenor  \nSverre Johan Aal, bass\n\nKor: A Cappellissimo  \nDirigent: Grete Daling\n\nOrkester: strykere fra NTNU Institutt for musikk  \nOrgel: Anita Christiansen  \nValthorn: Marit B\u00f8ttcher\n\nBill. kr 200/150  \nEtter konserten blir det enkel servering\n\nSe arrangementet p\u00e5 Facebook. Kanskje kjenner du noen andre som skal dit?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b21de8a6-0df6-414e-bfc0-1cb4701c3ac1"}
+{"url": "http://marianneleser.blogspot.com/2009/07/guro-iestad-selvflelsen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00346-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:04Z", "text": "## tirsdag 7. juli 2009\n\n### Guro \u00d8iestad: Selvf\u00f8lelsen\n\nFor tida har jeg skikkelig flyt p\u00e5 populariserte mindfulness-inspirerte b\u00f8ker p\u00e5 norsk. Mindfulness er en av de nye hippe begrepene innenfor psykologi for tida, og blir oversatt til noe s\u00e5nt som Oppmerksomt n\u00e6rv\u00e6r. Ideen er at vi har s\u00e5 altfor lett for \u00e5 v\u00e6re alle andre steder enn akkurat her, akkurat n\u00e5 - vi tenker p\u00e5 hva vi skal ha til middag, hvordan ungene har det i barnehagen, hva vi skal gj\u00f8re i ferien, hvordan vi skal f\u00e5 ordnet opp i diverse problemer her og der. Det er samfunnsutviklingen v\u00e5r som har gjort det slik tror jeg, vi m\u00e5 faktisk planlegge og tenke fremover for \u00e5 rekke over alt det er meninga at vi skal, og vi har en rekke forventninger til oss selv om hva vi vil ha ut av livene v\u00e5re som gj\u00f8r at vi lett blir opphengte i slike tanker. Mindfulness/oppmerksomt n\u00e6rv\u00e6r (jeg merker at jeg ikke helt liker den norske oversettelsen) g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 dra fokuset ned hit vi er akkurat n\u00e5, legge merke til hva som skjer rundt oss og inni oss, og \u00e5 ha en aksepterende holdning der vi bare observerer og lar det g\u00e5 forbi uten \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Dette er ikke noe nytt, det kommer fra \u00f8stlig filosofi/buddisme/zen, men har f\u00f8rst de siste \u00e5rene blitt virkelig oppdaget av vestlige psykologer.  \n  \nEn kan si mye om hva mindfulness er og ikke er, men istedet for \u00e5 holde et foredrag om det skal jeg fortelle at en av b\u00f8kene jeg lest som er inspirert av dette er psykolog Guro \u00d8iestads bok Selvf\u00f8lelsen. Denne boka er helt klart inspirert av mindfulness, men har ogs\u00e5 med en del elementer fra tradisjonell kognitiv terapi. Det er en selvhjelpsbok av et mer seri\u00f8st og velbegrunnet slag enn en del annet jeg har sett. Jeg har jo lest en del faglitteratur innenfor psykologi, og synes det er spennende med en del fagbegreper og teorihenvisninger, men jeg kan forst\u00e5 at en ny leser kan synes at dette er en tung start. Det er litt \u00e5 tygge p\u00e5 her, alts\u00e5. Men jeg vil tro at for de aller fleste vil det absolutt v\u00e6re overkommerlig lesestoff. Det er ikke en masse oppgaver eller s\u00e5nne slitsomme greier, og heller ikke uklart t\u00e5kesvada om \u00e5 tenke positivt og \u00e5 v\u00e6re den man er. Jeg har bare lest fort gjennom den n\u00e5, men det kan godt hende jeg leser den igjen ved en senere anledning. Det er veldig fornuftige og gode tanker som gir gjenklang hos meg i denne boka. Jeg kan jo bare kort avsl\u00f8re hva \u00d8iestad oppsummerer boken sin med.  \n  \nDe fire budene for sunn selvf\u00f8lelse  \n1\\. bud: V\u00e6r oppmerksomt n\u00e6rv\u00e6rende overfor deg selv  \n2\\. bud: Aksepter deg selv, den du er for \u00f8yeblikket er ditt unike utgangspunkt for videre utvikling  \n3\\. bud: Finn realistiske og tiltrekkende \u00f8vingsm\u00e5l for deg selv  \n4\\. bud: Fokuser p\u00e5 de andre  \n  \nHele boka er en utdypning av hva hun mener med dette og hvordan man kan gj\u00f8re dette. Boka anbefales\\!\n\n Lagt inn av Marianne   kl. 21:42        \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    haustljos8. juli 2009 kl. 15:47\n    \n    S\u00e5 bra at Guro har skrive ei kul bok om dette\\! Ho hadde innf\u00f8ringskurs for oss p\u00e5 spesialistutdanninga, saman emd ein annan psykolog, det var d\u00e5 eg bestemte meg for \u00e5 skrive bok.  \n      \n    :-)\n    \n2.  \n    \n    Janke8. juli 2009 kl. 22:53\n    \n    Takk for en god anmeldelse. Vanligvis styrer jeg unna disse, men denen ser interessant ut. S\u00e6rlig siden den tydeligvis er s\u00e5 faglig, samtidig som den gir konkrete innspill.\n    \n3.  \n    \n    Marianne9. juli 2009 kl. 10:13\n    \n    Ja til flere psykologer som skriver b\u00f8ker sier jeg\\! (og h\u00e5per p\u00e5 at jeg kanskje kan bli en av dem en gang)\n    \n4.  \n    \n    shoblogg1. januar 2010 kl. 20:42\n    \n    Litt sent ute ser jeg - men: Ubeskjedent reklamerer jeg for en psykolog som skriver (dvs jeg) - og som i 2009 ga ut selvutviklingsboken \"APE 2.0 - en liten bok om \u00e5 finne tilake til seg selv\" p\u00e5 Gyldendal Akademisk. Den har druknet i havet av urgivelser, men har den garantert kuleste forsiden i sin sjanger - og er annerledes :)\n    \n## About\n\nFortrinnsvis nyere skj\u00f8nnlitteratur p\u00e5 norsk og engelsk leses av 30 \u00e5r gammel innflytterbergenser. Er gift, har to sm\u00e5 barn, stasjonsvogn, hund. Innehar ogs\u00e5 psykologtittel og en halv doktorgrad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ddf2db8-395b-4618-b87d-f68d561ac668"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Misforstaelse-om-flatetest-38474b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:47Z", "text": "# \\- Misforst\u00e5else om fl\u00e5tetest\n\nSj\u00f8fartsdirektoratets kontroll\u00f8r Torbj\u00f8rn Ibenfeldt skapte i g\u00e5r full forvirring ved om redningsfl\u00e5tene p\u00e5 \u00abSleipner\u00bb var gjennom en p\u00e5krevd test eller ikke.\n\n 11. sep. 2002 06:00 \n\nARNE COLLIANDER\n\nHan klarte ogs\u00e5 \u00e5 s\u00e5 tvil ved om s\u00f8sterskipet \u00abDraupner\u00bb i det hele tatt hadde v\u00e6rt gjennom de obligatoriske kontrollene under byggeperioden.\n\nOveringeni\u00f8ren fra Sj\u00f8fartsdirektoratet ble ved slutten av de to hurtigb\u00e5tenes byggeperiode sendt til verftet i Australia for \u00e5 p\u00e5se at de tekniske forskriftene ble fulgt.\n\n**Motstrid**\n\nTo andre representanter fra direktoratet har tidligere forklart i retten at de oppfattet det slik at Ibenfeldt overv\u00e5ket og godkjente en evakueringstest med \u00abSleipner\u00bb s redningsfl\u00e5ter.\n\n\u2014 Det m\u00e5 bero p\u00e5 en misforst\u00e5else, sa Ibenfeldt, og utdypet med at han hadde latt seg overtale til \u00e5 overv\u00e6re en fl\u00e5tetest i verkstedets regi.\n\n\u2014 Det var aldri i mine tanker at dette var den obligatoriske stillevannstesten med fl\u00e5tene som fart\u00f8yet m\u00e5tte gjennom f\u00f8r sertifiseringen. Jeg s\u00e5 p\u00e5 dette som en ren verkstedstest, understreket han.\n\n**Signerte dokument**\n\nDe andre vitnene fra Sj\u00f8fartsdirektoratet oppfattet det annerledes. If\u00f8lge dem dannet Ibenfeldts observasjoner noe av grunnlaget ved utstedelsen av \u00abSleipner\u00bb s sertifikater.\n\n\u2014 Har du undertegnet og sendt inn noe dokument til direktoratet etter denne testen? ville kapteinens forsvarer, advokat Per Magne Strandborg vite.\n\n\u2014 Nei, svarte Ibenfeldt.\n\nDeretter trasket Strandborg bort til vitneboksen og la et dokument med Ibenfeldts underskrift p\u00e5 bordet foran ham.\n\n\u2014 Er dette din signatur? spurte han.\n\n\u2014 Ja, m\u00e5tte Ibenfeldt medgi.\n\n\u2014 Da har du alts\u00e5 rapportert om fl\u00e5tetesten, konstaterte Strandborg.\n\n\u2014 Beklager, svarte Ibenfeldt, samtidig som han understreket at han aldri hadde utferdiget noe offisielt rapportskjema etter testen han overvar.\n\n**Mye \u00e5 holde styr p\u00e5**\n\nRetten fikk ogs\u00e5 se en video av den omtalte fl\u00e5tetesten. Av den fremgikk det at det var mye tauverk \u00e5 holde styr p\u00e5 for den som utl\u00f8ste fl\u00e5tene. I Australia ble dette gjort av en person fra fl\u00e5tefabrikanten. Ibenfeldt var usikker p\u00e5 hvor n\u00f8ye folk fra HSD fulgte testen.\n\nKapteinens forsvarer fortsatte med \u00e5 presse Sj\u00f8fartsdirektoratets tekniske besiktigelsesmann med sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilke oppgaver han hadde utf\u00f8rt under sitt en m\u00e5ned lange opphold ved det australske verftet i mars 1999.\n\n**\u00abDraupner\u00bb-kontroll?**\n\nTorbj\u00f8rn Ibenfeldt hadde som oppgave \u00e5 kontrollere det tekniske om bord p\u00e5 \u00abSleipner\u00bb.\n\n\u2014 Var det fullt ut mulig? Var ikke byggingen av \u00abSleipner\u00bb kommet s\u00e5 langt at det ikke lot seg gjennomf\u00f8re \u00e5 unders\u00f8ke alt? spurte Strandborg.\n\n\u2014 Noe fikk jeg kontrollert, men ikke alt, bekreftet overingeni\u00f8ren.\n\n\u2014 Kontrollerte du \u00abDraupner\u00bb? fortsatte Strandborg.\n\n\u2014 Nei.\n\n\u2014 Hvem gjorde det?\n\n\u2014 Det vet jeg ikke.\n\n\u2014 Var det andre fra Sj\u00f8fartsdirektoratet i Australia etter deg?\n\n\u2014 Ikke som jeg vet om, sa Ibenfeldt, og lot det dermed henge i luften i hvilken grad \u00abDraupner\u00bb i det hele tatt ble kontrollert.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "908f2322-74b5-4be5-9205-05d70b8bda58"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/431328-LUKT%21.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:10Z", "text": "# LUKT\\!\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let er rett og slett:  \n  \nHva synes du lukter bare helt fantastisk deilig?  \n  \nOg hvilken lukt synes du er regelrett gruff?\n\nSkjult ID med pseudonym go\\* to. 10 feb. 2011 22:34  \n\nDriver med aromaterapi og digger mest rosentreduft\n\nSkjult ID med pseudonym Z to. 10 feb. 2011 22:35  \n\n\u00c5 ja.....slike salonger lukter superdeilig. Det lukter velv\u00e6re det, p\u00e5 en m\u00e5te\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym irene;) to. 10 feb. 2011 22:36  \n\nF\u00f8rste jeg kom p\u00e5 var nyklippet gress, s\u00e5 havlukt, regn p\u00e5 varm asfalt, solkrem, varm \"brukt\" mann;) kaffe..  \nS\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 klar for v\u00e5r n\u00e5...\n\nSkjult ID med pseudonym Sessa to. 10 feb. 2011 22:41  \n\nHerreparfyme.... S\u00e5nn som henger igjen i lufta n\u00e5r en mann g\u00e5r forbi. Yummi\\!\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Eva to. 10 feb. 2011 22:43  \n\nEnig med Sessa :) dr\u00f8mme..\n\nSkjult ID med pseudonym Z to. 10 feb. 2011 22:45  \n\nJeg HATER lukten av gammel suppepose som jeg har glemt i kj\u00f8leskapet. S\u00e6rlig hvis det er blomk\u00e5lsuppe\\!  \n  \nJeg digger lukten av hav :-)\n\nSkjult ID med pseudonym \\*L\\* to. 10 feb. 2011 22:46  \n\nNykvernet kaffe, l\u00f8svekt-te, \"babylukt\", solkrem, nyperoser, kakao :-)  \nOg Hugo Boss.. yum\\! (mange andre gode ogs\u00e5, men den kunne jeg nesten brukt selv.. hehe)\n\nSkjult ID med pseudonym Z to. 10 feb. 2011 22:47  \n\nEnig igen, L\\! Gode lukter\\! :-)\n\nEscada moonsparkle... Har damen p\u00e5 seg den, s\u00e5 blir jeg mo i kn\u00e6rne.. Gudene vet hvorfor, men s\u00e5nn er det..\n\nSkjult ID med pseudonym irene;) to. 10 feb. 2011 22:50  \nFerskt treverk... olje.. maling...nevner mann igjen bare i tilfelle\n\nSkjult ID med pseudonym Z to. 10 feb. 2011 22:51  \nMen det verste, absolutt verste jeg vet og som jeg bare ikke klarer er spy. Lukten av spy.\n\nTj\u00e6re\\! \u00c5\u00e5\u00e5\u00e5.....tj\u00e6re lukter s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 godt\\!\n\n  \nEnig om spy \\*gr\u00f8ss\\*  \nHvis vi hadde hatt den i parfymeriet kunne jeg st\u00e5tt og sniffet p\u00e5 den i leeenge ;)\nNybrent kaffe.... kjenner lukta ofte n\u00e5r jeg passerer Evergood.... Herlig lukt..\n\nLammestek\\! Med masse rosmarin og hvitl\u00f8k.. :-)  \n  \nAltfor mye hvitl\u00f8kslukt av folk derimot.. ugh..\n\nTilfredsstillelsen skal ikke undervurderes, HDV. Men for meg er det ogs\u00e5 en utrolig deilig lukt.....\nEnig HDV, nyoppredd seng, med nyvasket senget\u00f8y\\!  \nOg sommerfrisk t\u00f8ymykner :-)\n\nPopcorn p\u00e5 bio och sommarregn. :)\n\nEn spesiell parfyme som jeg fortsatt ikke vet navnet p\u00e5...er det noen som g\u00e5r forbi eller sitter ved siden av meg p\u00e5 toget p\u00e5 vei til jobb blir jeg litt mo i kn\u00e6rne ja.  \n  \nlukt jeg ikke liker er r\u00e5tt kj\u00f8tt, og enig med spy der ja...off \\!\n\n@itwasntme:  \nDet var klissete, gjennomtrukken av forr\u00e5tnelses v\u00e6ske og uhuuuu... den l\u00e5 i et etui.. \\*hun skulle begrave den, men glemte det... fordi den l\u00e5 s\u00e5 godt gjemt under senga\\*  \nV\u00e6rste er at det var jeg som lukta den. Mora er jo ryddefantom, men hun luktet ikke det.. Man blir vel vandt til at det kommer snikende.. uhu...\n\nSkjult ID med pseudonym \\*L\\* fr. 11 feb. 2011 14:50  \n\n\u00c6sj, frk.81.. Det h\u00f8rtes skikkelig ufint ut\\! Bra dere fant den, f\u00f8r det ble verre.. \\*gr\u00f8ss\\*  \n  \nFor\u00f8vrig er ikke gammel svette spesielt hyggelig \u00e5 lukte p\u00e5 heller.. Eller den lukta som drev opp fra en s\u00f8ppelb\u00f8tte jeg t\u00f8mte her om dagen.. og v\u00e5t hund\\!  \nSur tobakk lukter ikke godt nei, Z, men fersk tobakk derimot synes jeg faktisk har en god lukt :-)  \nBlir litt samme prinsipp som at jeg synes det lukter godt av hest, men ikke n\u00e5r det lukter hest av folk..  \nog apropos hest, h\u00f8y lukter godt\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Jonas fr. 11 feb. 2011 23:29  \n\nDiskret parfyme som blander seg med duften av varm kvinne, eksosen fra en gammel totaktsp\u00e5hengsmotor med lukten av sj\u00f8 i bakgrunnen, gamle b\u00e5thus p\u00e5 J\u00e6ren, nytj\u00e6ret pram i solen, markjordb\u00e6r, duften av Polynesia n\u00e5r de \u00e5pner flyd\u00f8ren, den friske lukten av myr i skogen\n\nSkjult ID med pseudonym JALABAIS fr. 11 feb. 2011 23:31  \n\nEr jeg p\u00e5 date og det lukter r\u00f8yk av ham...s\u00e5 tenner jeg p\u00e5 det:-))))) Hvis han er kjekk s\u00e5 er det deilig \u00e5 kysse ham..liker det bedre enn \u00e5 kysse en som ikke r\u00f8yker.\n\nSkjult ID med pseudonym Jonas fr. 11 feb. 2011 23:41  \n\nVond lukt :  \nkontakts\u00f8kende dame med d\u00e5rlig ford\u00f8yelse som spiste en kebab til lunch for 10 timer siden, rekeskall man glemte \u00e5 kaste fra g\u00e5rsdagen, svett tyrkisk bussj\u00e5f\u00f8r\n@Jalabais...  \n  \nJ\u00f8ss... :)\n\nSkjult ID med pseudonym JALABAIS fr. 11 feb. 2011 23:51  \nSkjult ID med pseudonym SomNy to. 18 aug. 2011 08:23  \n\nV\u00e5t skog lukter knallbra.  \nFolk som b\u00e6rer preg av \u00e5 slurve med personlig hygiene derimot, lukter ikke s\u00e5 knallbra. Det er bare flaut.\n\nSkjult ID med pseudonym VoksenMann to. 18 aug. 2011 09:38  \n\nGod: Kantareller har en himmelsk herlig duft. Voldsomt regnskyll p\u00e5 t\u00f8rreste sommeren. Kjeller (litt rar der, men digger en type kjellerlukt). Kropp n\u00e5r det er riktig.  \n  \nVond: Ris som har st\u00e5tt, er faktisk verre enn det meste annet. Makrell i tomat. R\u00e5tten \u00e5nde. Sterk parfyme.  \n  \nSpesiell: Lukten av lik. Var for mange \u00e5r siden p\u00e5 Patologen p\u00e5 Ullev\u00e5l (tror det var Ullev\u00e5l). Den intense, tunge og litt s\u00f8tlige lukten. Rar greie. Kunne lukte og n\u00e6rmest smake den dagen etter. Aldri opplevd lignende.\n\nSkjult ID med pseudonym chandler77 to. 18 aug. 2011 10:25  \n\nOstb\u00e5gar lukter IKKE bra\\!\n\nSkjult ID med pseudonym sans to. 18 aug. 2011 11:53  \n\nDeilige lukter:  \n  \nSKOG\\! \\<3 mose, granbar, furutr\u00e6r, einer  \nlukten av tre og bark  \n\\[duftminne: sl\u00f8yden p\u00e5 barneskolen...lukten av trespon, sagflis + + \\*savne\\!\\!\\*  \n  \nEller lage verdens beste skogsoppsuppe og ha rykende ferske grove rundstykker til... \\*sultent sukk\\*\n\nsans, bare blitt festing p\u00e5 meg siste helgene... Men skal ha meg noen soppturer til i \u00e5r :) Er det ikke kantareller, plukker jeg trakt og t\u00f8rker :)\n\nok hehe, men da har du kanskje h\u00f8stet noen frukter fra festingen ogs\u00e5, da, VoksenMann...? og dermed f\u00e5r f\u00f8lge av en feminin favoritt p\u00e5 soppturene dine..? ;)\n\nSkjult ID med pseudonym VoksenMann to. 18 aug. 2011 12:34  \n\nTar med meg ungene, jeg sans :) Den feminine frukt, nytes i begynnelsen best hjemme, og med begrenset innsyn...:)\n\nbare \u00e5 nevne noen jeg kom p\u00e5 i farta\nJet A1, aka. flydrivstoff. :)  \n  \nEllers; kaffe, b\u00e5l, nykappet treverk, lukten av kjeller, av en eller annen grunn...  \n  \nVerste lukta er av fisk som har r\u00e5tna i sola en stund, litt for tett pakka i plast. Helt forferdelig.\n\nSkjult ID med pseudonym hingsty.. to. 18 aug. 2011 17:33  \n\nFor noen assosiasjoner dere presenterer her inne mens andre er opptatte p\u00e5 sitt vis:  \n  \nObs...,der ble voksenmann forvandlet inn i Finn Sc\u00f8ll-s skikkelse.  \n  \nDer han f\u00e5r sk\u00e5ret stilker p\u00e5 sopp og sortert p\u00e5 en pertentlig m\u00e5te....If\u00f8rt gummist\u00f8vler og hes sm\u00e5-kvinnelig stemme til beste for sine omgivelser.  \n  \nL\u00e6kkert..;-)\n\nSkjult ID med pseudonym VoksenMann to. 18 aug. 2011 17:43  \n\nHehe hingsty, f\u00f8rste gang jeg er blitt sammenlignet med blomsterfinn :) Er nok ikke s\u00e5 pertentlig, men husker jeg pr\u00f8vde sytr\u00e5trikset for noen \u00e5r siden, til eksens store ergrelse :) Luktet tarktkantarell i leiligheten i dagesvis. Tredde p\u00e5 traktiser p\u00e5 tr\u00e5d, med n\u00e5l. Funker som fy, men tar ganske s\u00e5 lang tid :) Siste \u00e5rene har jeg kj\u00f8rt latmannsmetoden, spre dem utover papir p\u00e5 loftet, og la dem t\u00f8rke. Deilig traktis gjennom hele vinteren\\!\n\nSkjult ID med pseudonym hingsty.. to. 18 aug. 2011 17:51  \n\nVM,  \n  \nMed alt for liten tid til \u00e5 fyke timesvis i dype skoger for tiden:  \n  \nf\u00e5r hingsty prioritere \u00e5 holde seg til skrubb og\"flein-sopp\",  \n  \nog nyte duftene av sm\u00e5-rampete virile hopper som ruller seg lekent og sparker med bak-bena der de sm\u00e5biter og sm\u00e5bites..p\u00e5 dyrisk vis iblant..;-)\n\nJeg har en dr\u00f8m...\u00e5 ta en laaaaang spaseretur h\u00e5nd i h\u00e5nd med prinsen min over duftende lavendelfelt somewhere i Provence........  \n  \nLuft i Dalmacia lukter deilig ,man kan ikke f\u00e5 nok av den......  \n  \nLiker unike parfymer de som ikke ligner p\u00e5 flere andre. Tar den helst p\u00e5 nyvasket h\u00e5r\n\nSkjult ID med pseudonym VoksenMann to. 18 aug. 2011 18:10  \n\nFlein er skummelt hingsty\\! Plutselig blir hingsty m\u00e5ke, og tror han kan fly fra toppen av Oslo Plaza :)\n\nSkjult ID med pseudonym hingsty.. to. 18 aug. 2011 18:16  \n\nMeget mulig Finn, meget mulig..  \n  \nEller kanskje en viril ulv i f\u00e5re-kl\u00e6r p\u00e5 byens uteliv...  \n  \nsom kommer til seg selv igjen hjemme hos ei \"snasen servitrise\" p\u00e5 veg ut av rusen..  \n  \ntjo..tja..var cognac-en det kanskje...;-)\n\nSkjult ID med pseudonym VoksenMann to. 18 aug. 2011 18:22  \n\nhingsty  \n  \nCognac: v\u00e5kne opp med ukjent dame (kan v\u00e6re fin)  \nFlein: kanskje v\u00e5kne opp. Kanskje med en dame. Kanskje med en annen \"hingsty\".\n\nSkjult ID med pseudonym hingsty.. to. 18 aug. 2011 18:40  \n\nTitter seg straks tilbake p\u00e5 tidligere cognac-settinger..  \n  \njo.ja.. mange sm\u00e5-hingsty-s som deiser ut av skapet (minst hver 3 gang dyret er p\u00e5 luxus-trav p\u00e5 byn)..  \n  \nsitat: \"du er jo bare s\u00e5\u00e5\u00e5 ..xxxxxx\".......  \n  \nhingsty har alikevel tilgode \u00e5 v\u00e5kne opp med hingster, selv om dyret er ute av stand til \u00e5 ta vare p\u00e5 seg selv..  \n  \nmen all respekt for deres levesett..;-)....\n\nSkjult ID med pseudonym oppgulp to. 18 aug. 2011 19:30  \n\nlitt for mye syre hingsty?\n\n (mann 31 \u00e5r fra Oslo)  to. 18 aug. 2011 19:37  Privat melding \nGod lukt:  \n\\- Lavender  \n\\- Noen dame parfymer  \n\\- Ny stekt br\u00f8d eller boller  \n\\- God mat  \n\\- Lukten av en nydusjet jente  \n\\- Ny vasket senget\u00f8y  \n\\- Havet  \n\\- Naturen  \n  \nVond lukt  \n\\- Stearin lys med vanilje lukt  \n\\- Lukten av folk som g\u00e5r i gamle svette kl\u00e6r  \n\\- Innelukket d\u00e5rlig luft  \n\\- T\u00e5fis  \n\\- ++++\n\n (kvinne 35 \u00e5r fra Akershus)  to. 18 aug. 2011 19:46  Privat melding \n\nDet er mye som lukter godt, da. Kan ikke ramse opp alt... men noe kan jeg nevne. Hopper over parfymer, s\u00e5per og s\u00e5nne \u00e5penbare ting.  \n  \n\\- oppbl\u00e5sbare ting, som gummimadrasser og badeballer... det lukter sinnsykt godt\\!\\!  \n\\- bensin  \n\\- utraktet kaffe  \n\\- nyklipt gress  \n\\- fyrstikker, n\u00e5r de tennes  \n\\- b\u00e5l  \n  \nVondt:  \n  \n\\- svette  \n\\- r\u00f8ykere  \n\\- r\u00e5tten mat/ s\u00f8ppel  \n\\- fylle\u00e5nde p\u00e5 litt for innp\u00e5slitne menn i fylla (\u00c6SJ, hold avstand\\!\\!)\n\nSkjult ID med pseudonym oppgulp to. 18 aug. 2011 19:46  \n\nco2\n\n@trekl\u00f8vern... enig i oppbl\u00e5sbare ting til du slipper ut luften og det lukter r\u00e5tten luft :/\n\nSkjult ID med pseudonym Trekl\u00f8vern to. 18 aug. 2011 20:04  \n\nDet lukter jo uansett best n\u00e5r det er helt nytt, da.\n\n (mann 31 \u00e5r fra Oslo)  to. 18 aug. 2011 20:06  Privat melding \n\nJupp. Har bare v\u00e6rt en del p\u00e5 telttur n\u00e5r jeg var i speideren og husker mange hadde med luftmadrass og n\u00e5r den ble t\u00f8mt luktet det ikke veeeeldig godt i teltet.  \n  \nLiker du \u00e5 g\u00e5 tur i skogen og tenne b\u00e5l Trekl\u00f8vern?\n\nSkjult ID med pseudonym Trekl\u00f8vern to. 18 aug. 2011 20:12  \n\nJa, jeg digger det. :) Storkoser meg, da. Hele \u00e5ret.\n\nSkjult ID med pseudonym sans fr. 19 aug. 2011 11:46  \n\nVoksenMann: ta med deg damene ogs\u00e5 ut p\u00e5 sopptur, da vel, eller generell skogstur.  \nIngenting skjerper vel appetitten slik som en tur i skogens dufter... ;) og s\u00e5 vanker det kanskje en deilig dessert hjemme senere, godt balansert blanding av s\u00f8dme, spennende krydder og friske smaker... ;P\n\nSkjult ID med pseudonym VoksenMann fr. 19 aug. 2011 11:55  \n\nHehe sans, sp\u00f8rs om jeg greier \u00e5 fokusere p\u00e5 soppen da :)\n\nSkjult ID med pseudonym Mimimi fr. 19 aug. 2011 14:03  \n\nTja noe av det je kan komme p\u00e5 n\u00e5 :P  \n  \nGode lukter :  \nKjeller\\!  \nSpylev\u00e6ske  \nGeneral L\u00f8ssnus  \n  \nVonde lukter:  \nSpy  \nDuftlys med vanilje  \nBattery og andre energi drikker som har st\u00e5tt litt. Yuck\\!\n\nSkjult ID med pseudonym VoksenMann fr. 19 aug. 2011 14:29  \n\nJ\u00f8ss, er det noen andre som ogs\u00e5 har kjellerluktfetisj?\\! Kult\\! Alle ser bare rart p\u00e5 meg, n\u00e5r jeg sier jeg digger kjellerlukta :)\n\nSkjult ID med pseudonym Dirigent71 fr. 19 aug. 2011 14:34  \n\nKommer litt an p\u00e5 kjelleren, VM. Min egen kjellerbod har en sv\u00e6rt nostalgisk eim av gamle VHS-filmer, for store (endelig) kl\u00e6r og ikke minst Ensoniq-synthen min fra 1992. S\u00f8ppelboden gir meg dog kun en lettere seksuell opphisselse.\n\nSkjult ID med pseudonym VoksenMann fr. 19 aug. 2011 14:37  \n\nHehe, s\u00f8ppelbod er ikke p\u00e5 toppen av mine luktpreferanser :)\n\nSkjult ID med pseudonym sans fr. 19 aug. 2011 16:38  \n\nHaha, du liker sexen litt dirty, Dirtigent? \\*fnis\\*  \nFor det var vel ikke et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 fortelle at du er 'white trash', h\u00e5per jeg? ;P\n\nSkjult ID med pseudonym Dirigent71 fr. 19 aug. 2011 16:50  \n\nIkke noe white trash her, sans. Kun resirkulerte champagneflasker og tr\u00f8ffelrester p\u00e5 denne vestkantfl\u00f8tepusen.\n\nSkjult ID med pseudonym sans fr. 19 aug. 2011 16:53  \n\nAaaah, en tr\u00f8ffelhelt\\!  \nHerlig\\!\n\nSkjult ID med pseudonym VoksenMann fr. 19 aug. 2011 16:54  \nTror jeg m\u00e5 ta deg med p\u00e5 skogstur, dirigenten. La deg kjenne b\u00e5llukt, litt mannlig t\u00e5fis, og opplevelsen av glede selv om du er m\u00f8kkete, tr\u00f8tt, sulten og v\u00e5t :)\n\nSkjult ID med pseudonym sans fr. 19 aug. 2011 16:55  \n\n..oO( kan man forresten kalle seg 'sprudlende' i kraft av at man pleier \u00e5 drikke mye champagne, mon tro? )\n\nSkjult ID med pseudonym sans fr. 19 aug. 2011 16:59  \n\nVoksenMann: Jass\u00e5, s\u00e5 DIRIGENTEN f\u00e5r v\u00e6re med deg p\u00e5 skogstur?\\!  \n  \nmja..han vil jo sikkert v\u00e6re med hvis han f\u00e5r lov til \u00e5 snuse fram noen tr\u00f8fler - bare du husker \u00e5 ta med en flaske bubbly i sekken.\n\nSkjult ID med pseudonym reger fr. 19 aug. 2011 18:24  \n\n\u00c5 sm\u00f8re rophynol bak \u00f8rene bruker \u00e5 funke - da er det bare \u00e5 gi damene en god klem s\u00e5 er det i boks\\!\n\nSkjult ID med pseudonym VoksenMann fr. 19 aug. 2011 18:25  \n\nsans, tar med en flaske whiskey, og skjenker ham\\!\n\n (mann 45 \u00e5r fra Oslo)  fr. 19 aug. 2011 23:26  Privat melding \n\nVM:  \nBeklager \u00e5 m\u00e5tte avsl\u00e5, men for en sann R\u00f8engutt skal levende ild KUN forekomme i en Nordpeis London med Wimbledonfront, og natur f\u00e5r bare nytes i form av en original C\u00e9zanne hengende over nevnte peis. Men sjampisen kan jeg godta.\n\nSkjult ID med pseudonym sans l\u00f8. 20 aug. 2011 11:40  \n\nmmmm...PEIS\\!\\! Lukten av lykke n\u00e5r man \u00e5pner hytta etter lang tids frav\u00e6r, og tenner i peisen, og s\u00e5 kan man bare krype sammen under et felles ullpledd og kose seg glugg ihjel...mmmmmm\\!  \n  \nGlugg..- \u00e5h, GL\u00d8GG\\! ogs\u00e5 en herlig duft\\! (selvsagt med en skvett r\u00f8dvin i..mmm)  \nKakao er heller ikke feil lukt - absolutt ikke. Eller dens litt mer dystre fetter Kafkao, som best nytes n\u00e5r man befinner seg i det litt melankolske hj\u00f8rnet. \\[kakao med bittelitt kaffe i, for de uinnvidde\\]  \n  \nLyng  \nKastanjer  \n100 % rent, ubehandlet ullgarn\\! \\*strikke strikke\\*  \nB\u00e5l-lukt (litt som ovennevnte peis-lukt, men med litt mer villskap i seg)  \n  \nDuften av nypoppet popcorn\\!  \n  \n\\-  \n  \nDirigenten ser ogs\u00e5 ut som han lukter godt, btw...\n\nSkjult ID med pseudonym Mimimi l\u00f8. 20 aug. 2011 15:08  \n\nJa\\! Kjeller lukter h\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6rlig :D Rett kjellerlukt da vel og merke :P  \nLitt r\u00e5 kald kjeller lukter godt ;P\n\nMANNelukt  \nrent senget\u00f8y - eller ganske rent senget\u00f8y der det har ligget en mann som lukter gooodt :p\n\nChanel sin parfyme : Allure Homme Sport p\u00e5 menn som r\u00f8yke......Da blir jeg helt satt ut. Lukte som en ekte barsk mann med 3 dagers skjegg :D Skulle hatt den lukten p\u00e5 flaske....da hadde jeg helle den p\u00e5 puten,hadde nok sovne godt hver natt hehe ^^,\n\nSkjult ID med pseudonym Boble\u00ae fr. 26 aug. 2011 13:49  \n\n@Smily85  \n  \nDa f\u00e5r du komme p\u00e5 bes\u00f8k hos meg. Jeg bruker Allure og naboene r\u00f8yker noe inni granskauen. S\u00e5 jeg trenger bare \u00e5 \u00e5pne vinduene og vente p\u00e5 at du blir satt ut :D  \n  \nBarberte meg i g\u00e5r, s\u00e5 det skraper bare litt i ansiktet...  \n  \nLukter jeg misliker:  \n  \nNABOENES F'BANNA R\u00d8YKELUKT\\!\\!\\!  \nFor mye sj\u00f8matlukt (les rekeskall som har lagt i bosset og ikke kastet ut p\u00e5 flere dager)  \nR\u00f8ykelukt p\u00e5 soverommet mitt.. (f'banna naboer...)  \nS\u00f8t s\u00f8t s\u00f8t bringeb\u00e6rfjortisparfyme.  \n  \nLukter jeg liker:  \n  \nLukten av h\u00f8st  \nLukten av kald luft og sn\u00f8  \nDiskr\u00e8 lukt av kvinneparfyme  \nNygrillet godbiter  \n  \nEr s\u00e5 mye lukter jeg liker at jeg ikke orker \u00e5 ramse opp noe mer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b4ef433-aaab-4be5-aeac-7cc9a0450cf8"}
+{"url": "http://www.arkitektbedriftene.no/tek17-forenklede-forskrifter-gir-darligere-boliger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:25Z", "text": "# TEK17 \u2013 Forenklede forskrifter gir d\u00e5rligere boliger\n\n  - ** Publisert: 10. februar 2017\n\n\nUtviklingssjef i Arkitektbedriftene Solveig Dahl Grue (t.v.) og fagsjef i NAL Camilla Moneta hevder at boligkj\u00f8peren vil sitte igjen med svarteper \u2013 med en d\u00e5rlig, trang og lysfattig bolig, til uendret markedspris, etter Tek17. (Foto: Kjetil Huseb\u00f8)\n\nMyndighetene vil med ny byggteknisk forskrift lempe p\u00e5 kravene til de sm\u00e5 boligene, slik at de blir mindre, enklere og billigere. Forventningen er at reduserte byggekostnader skal stimulere til \u00f8kt boligproduksjon. Problemet er at den forventede kostnadsreduksjonen tilfaller boligutviklerne. Boligkj\u00f8peren sitter igjen med svarteper \u2013 med en d\u00e5rlig, trang og lysfattig bolig, til uendret markedspris, hevder arkitektforeningene.\n\nP\u00e5 oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) sendt ut forslag til ny byggteknisk forskrift, TEK17, p\u00e5 h\u00f8ring. H\u00f8ringsfristen for TEK17 er 10. Februar. Hovedform\u00e5let har v\u00e6rt \u00e5 innf\u00f8re et enklere og tydeligere regelverk. Gjennom fjerning, lemping og forenkling av krav til bo- og boligkvalitet skal byggekostnadene for boliger ned.  \n  \n\u2014 Med TEK17 ser vi et tydelig skifte, hvor myndighetene fraskriver seg og overf\u00f8rer ansvaret for grunnleggende boligkvaliteter til privat sektor. Dersom ny teknisk forskrift trer i kraft, er det ingen myndighetsinstans som i realiteten stiller krav til kvalitet og funksjonalitet i boliger, sier utviklingssjef Solveig Dahl Grue i bransjeforeningen Arkitektbedriftene i Norge.  \n  \nTEK17 vil introdusere et nytt minimumsniv\u00e5 for de sm\u00e5 boligene. \u2014 \u00c5 kutte i kravene til boareal, oppbevaringsplass, dagslys, utsyn og uteoppholdsareale, er en korttenkt strategi fra myndighetenes side. All erfaring tilsier at reduserte krav til bokvalitet medf\u00f8rer \u00f8kte samfunnsforskjeller i befolkningen og uheldige konsekvenser for helse, milj\u00f8, kriminalitet og markedspriser, sier Dahl Grue.  \n  \n\u2014 TEK17 \u00e5pner for en ny standard for treromsleiligheten, med et areal p\u00e5 inntil 50 m2. N\u00e5 har myndighetene g\u00e5tt for langt.\u00a0 Treromsleiligheten er tradisjonelt en typisk familiebolig, men et boareal p\u00e5 50 m2 uten lagringsplass\u00a0 og uten utsyn fra soverommene, er verken en fullverdig, forsvarlig eller varig bolig for en familie, sier fagsjef Camilla Moneta i Norske arkitekters landsforbund (NAL).  \n  \n*Billigere boliger \u2013for hvem?*  \nDet overordnede form\u00e5let med forenklingene i TEK17 m\u00e5 v\u00e6re at boligene skal bli rimeligere for boligkj\u00f8peren. I dagens marked er imidlertid ettersp\u00f8rselen etter boliger langt st\u00f8rre enn tilbudet, og driver prisene til stadig nye rekorder. Tiltak i TEK17, som skal redusere byggekostnadene, kommer ikke kj\u00f8perne til gode, slik markedet er i dag. Dette vil f\u00f8rst skje dersom boligmarkedet er i balanse og det er en viss konkurransesituasjon. NAL og Arkitektbedriftene p\u00e5peker at da faller ogs\u00e5 form\u00e5let med kostnadsreduksjonene i TEK17 bort.\u00a0 \u2014 Dersom ikke myndighetene har reelle tiltak som sikrer at den tiltenkte kostnadsreduksjonen i TEK17 kommer boligkj\u00f8peren til gode, vil samfunnet totalt sett kun oppn\u00e5 d\u00e5rligere bokvalitet til uendrede priser, sier Dahl Grue.  \n  \n*Mangelfulle samfunnsanalyser*  \nNAL og Arkitektbedriftene anser myndighetenes samfunns\u00f8konomiske analyser til TEK17-arbeidet som mangelfulle. Analysene belyser ikke forholdet mellom byggekostnadsbesparelser og de samfunns\u00f8konomiske konsekvensene. I et samfunns\u00f8konomisk perspektiv vil konsekvensene ved d\u00e5rlige boforhold bli langt st\u00f8rre enn den potensielle innsparingen man oppn\u00e5r i en byggefase.  \n  \n*B\u00e6rekraft p\u00e5 lavbluss*  \nB\u00e6rekraft har st\u00e5tt sentralt i tidligere versjoner av TEK'en, og det forutsettes at dette videref\u00f8res i TEK17, i tr\u00e5d med politiske, nasjonale m\u00e5lsetninger. I et b\u00e6rekraftig perspektiv forutsettes det at fremtidens nybygg skal planlegges slik at de kan rehabiliteres, ombygges og transformeres med minst mulig belastning for milj\u00f8et. TEK17 legger imidlertid sterke begrensninger p\u00e5 fleksibiliteten og funksjonaliteten i fremtidig byggeri. \u2014 Dette vil f\u00e5 samfunns\u00f8konomiske konsekvenser fordi levetiden, bruksverdien og gjenbruksevnen til bygningsmassen ikke sikres. Vi mener at viktige krav til kvalitet b\u00f8r opprettholdes, og at forskriftene m\u00e5 gi tilstrekkelig handlingsrom til \u00e5 tenke nytt rundt l\u00f8sninger, sier Moneta.  \n  \nInnf\u00f8ringen av en revidert teknisk forskrift skal v\u00e6re fundert p\u00e5 et komplett og forsvarlig utredningsgrunnlag. \u2014 Vi er sterkt bekymret for at myndighetene n\u00e5 er i ferd med \u00e5 innf\u00f8re en ny TEK17, der de samfunns\u00f8konomiske, milj\u00f8messige og helsemessige konsekvensene ikke er tilstrekkelig kartlagt, sier Dahl Grue.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a729118-e1c3-4877-966e-d2fdf74942bc"}
+{"url": "https://snl.no/fjellstarr", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00056-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:19Z", "text": "# fjellstarr\n\n  - Ogs\u00e5 kjent som  \n    *Carex norvegica*\n\nFjellstarr, art i starrfamilien. 20\u201330 cm h\u00f8y, m\u00f8rkebrune slirer, m\u00f8rkegr\u00f8nne blad. M\u00f8rkebrune like aks, toppakset st\u00f8rst med noen f\u00e5 hannblomster ved basis, hunnblomsten har tre arr. Fjellstarr vokser p\u00e5 fuktig gressmark p\u00e5 litt kalkrik grunn i fjellet fra Ryfylke til Finnmark.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Fjellstarr. (2013, 31. desember). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/fjellstarr.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea22e4af-ee9f-40fe-96cc-4faab00c4140"}
+{"url": "http://docplayer.me/4409123-Stjeneste-for-gravide-arsrapport-srapport-2006-stiftelsen-amathea-www-amathea-no-tiftelsen-amathea-www-amathea-no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00227-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:46:46Z", "text": "3 Innholdsfortegnelse Stiftelsen Amatheas veiledningskontorer 2 Leder 3 Siftelsen Amathea 4 Historikk 4 Veiledernes kompetanse og tilgjengelighet 4 Statistikk 5 Brukerunders\u00f8kelsen Resultater fra brukerunders\u00f8kelsen 6 Prim\u00e6rforebygging og undervisning 7 Ung og gravid 7 Verdens Aidsdag og verdens prevensjonsdag 8 Kristiansand 8 Tr\u00f8ndelag 9 Til til Lofoten 9 Minoritetshelse 10 Folkehelsekonferansen Safe Valentines Day 11 Mangfoldshuset 12 Forskning og fagutvikling 12 Styrets \u00e5rsberetning 13 Revisors beretning 14 \u00c5 v\u00e6re leder for en organisasjon med 13 kontorer med h\u00f8yt kvalifiserte og dedikerte medarbeidere er et privilegium. Det kan v\u00e6re en utfordring \u00e5 f\u00e5 alle til \u00e5 kjenne seg som en organisasjon, men vi enes i et engasjement om \u00e5 tilby et lavterskel, gratis refleksjonsrom for kvinner og par som opplever usikkerhet og ambivalens. Det er mye god energi i Amathea, god energi som nettopp kommer av sterk faglighet, stimulerende utviklingsarbeide og h\u00f8y grad av opplevd mening i arbeidet. Etter koferansen \u00abUng fremtidshelse i nord\u00bb ble det besluttet \u00e5 overstette Amatheas materiell til samisk. Dette \u00e5ret har ogs\u00e5 mye tid g\u00e5tt med p\u00e5 overgang til ny arbeidsgiverforening og til ny pensjonsordning. Dette er n\u00e5 vel i havn, og vi ser fremover mot et nytt \u00e5r med fokus p\u00e5 ungdomshelse og videre tjenesteutvikling i har v\u00e6rt et innholdsrikt, krevende og sv\u00e6rt inspirerende \u00e5r. Vi opplevde den store glede og \u00e6re at en av v\u00e5re ansatte ble sl\u00e5tt til Ridder av f\u00f8rste klasse av St. Olavs Orden for sitt utrettelige arbeid for kvinner og barns livsvilk\u00e5r. Safia Abdi Haase har v\u00e6rt tilknyttet organisasjonen i ti \u00e5r og er en sterk, troverdig og tydelig stemme i kampen mot vold mot kvinner generelt, og kampen mot kj\u00f8nnslemlestelse spesielt. I tillegg til sitt omfattende utadrettede arbeid har hun tilf\u00f8rt, og tilf\u00f8rer stadig, kunnskap til sine kolleger i Amathea slik at vi alle blir bedre rustet til \u00e5 ta i mot det mangfoldet av kvinner som vi kommer i kontakt med p\u00e5 en sensitiv og profesjonell m\u00e5te. I 2014 ble det besluttet at SUSS skulle bli en del av Amathea. Ved \u00e5 sl\u00e5 sammen de to fagmilj\u00f8ene blir administrasjonen effektivisert, og vi f\u00e5r en bredere faglig forankring innenfor seksuell og reproduktiv helse. For Amathea inneb\u00e6rer dette en \u00f8kt innsats p\u00e5 forebyggende ungdomshelse fremover. Som en konsekvens av sammensl\u00e5ingen med SUSS har det blitt arbeidet frem nye vedtekter som reflekterer nye fokusomr\u00e5der. 3\n\n6 Resultater fra brukerunders\u00f8kelsen De fleste som svarte p\u00e5 unders\u00f8kelsen var i 20 \u00e5rene; 30 % var mellom \u00e5r og 22 % var mellom \u00e5r. 18 % var i aldersgruppen \u00e5r. 30 % var i aldersgruppen over 30 \u00e5r eller eldre. 81 % var fra kvinner og 18 % fra menn. 5 skjema manglet informasjon om kj\u00f8nn. Halvparten ( 54 %) svarte at de var gifte, samboere eller hadde kj\u00e6reste. En av tre var enslig / single (33 %) og 10 % svarte at de usikre p\u00e5 forholdets status og 20 personer oppga ingen informasjon om sivil status. 50 % hadde ikke v\u00e6rt i kontakt med annen helsetjeneste f\u00f8r de opps\u00f8kte Amathea. 31 % hadde med seg kj\u00e6reste, samboer eller den du er gravid med til samtale. Bakgrunn for at Amathea ble opps\u00f8kt Mange opps\u00f8ker Amathea for flere enn ett enkelt behov. 65 % av deltagerne svarte at samtalen dreier seg om egen graviditet. Videre var de vanligste svarene ulike aspekter ved valg om \u00e5 avbryte / fortsette svangerskapet, forholdet til barnefaren/ barnemoren og \u00f8konomiske rettigheter som alle ble besvart av 21, 16 og 16 % av deltagerne. Rundt 93 % syntes den de snakket med hadde sv\u00e6rt stor grad eller stor grad av kunnskap om problemet de presenterte. Og 89 % rapporterte at samtalen i sv\u00e6rt stor grad eller stor grad var til hjelp for dem i egen situasjon. 96 % ville anbefalt noen du kjenner i en lignede situasjon \u00e5 opps\u00f8ke Amathea. Hva dreide samtalen seg om? Antall % av r Egen graviditet Annens graviditet Mistanke om graviditet Tidligere graviditet Tidligere abort Ulike aspekter ved valg om \u00e5 avbryte/fortsette svangerskapet Forholdet til barnefaren/barnemoren Forholdet til familien Medisinske sp\u00f8rsm\u00e5l \u00d8konomiske rettigheter/trygd Juridiske sp\u00f8rsm\u00e5l Utdanning/arbeid Annet % av r = hvor mange respondenter som krysset av for de ulike svarkategoriene. Deltagerne kunne p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let indikere flere svar, noe de fleste gjorde. Det ble avgitt 836 svar som indikerer at samtalene hos Amathea dreier seg om flere forhold for de fleste. Svarene i tabellen over viser at hele 21 % nevnte ulike aspekt rundt valg om \u00e5 avbryte eller fullf\u00f8re svangerskapet. \u00d8konomiske rettigheter og forholdet til barnefaren/barnemoren gikk igjen i t 33 % av samtalene tilsammen. 6\n\n8 \u00e5rsrapport fra lokalt veiledningskontor Verdens Aidsdag Russens dag, Tusenfryd Verdens Aidsdag og verdens prevensjonsdag Deltakelse p\u00e5 konferanse i regi av RVTS og Fylkesmennene i Aust og Vest Hege Paulsen og Bodil R\u00f8ynaas, Amathea hadde i samarbeide Agder: \u00abSamtalegrupper som metode mot kvinnelig omskj\u00e6ring\u00bb med RFSU Deltakelse stand der p\u00e5 det konferanse ble delt ut i regi med av informasjonsmateriell, RVTS og Fylkesmennene i Aust og Vest gratis kondomer.mm Agder: \u00abSamtalegrupper Standen ble som godt metode bes\u00f8kt Samarbeid mot av ungdommer, kvinnelig med SiA omskj\u00e6ring\u00bb helse ved UiA: politikere og andre. Stand i Kristiansand og Grimstad, 2 ganger i \u00e5ret: Samarbeid med SiA helse ved UiA: Stand i Kristiansand og Grimstad, 2 ganger i \u00e5ret: Kristiansand Grete L\u00f8v\u00e5s og Ragnhild S\u00f8rbotten har v\u00e6rt p\u00e5 Utdanningsmesse med stand over 2 dager der de m\u00f8tte ca 7500 elever og l\u00e6rere fra hele regionen og fikk markedsf\u00f8rt v\u00e5rt tilbud. De har ogs\u00e5 v\u00e6rt og m\u00f8tt studenter og l\u00e6rere p\u00e5 h\u00f8yskolene i Kristiansand og Grimstad (bilde), noe de gj\u00f8r jevnlig. \u00e5rsrapport fra lokalt veiledningskontor 8\n\n9 Tr\u00f8ndelag Ogs\u00e5 i \u00e5r laget Amathea, Tr\u00f8ndelag sitt samhandlingsnettverk en st\u00f8rre fagkonferanse der det var 170 deltagere fra helse -og sosialsektoren i Trondheim. Direkt\u00f8ren ved St. Olav \u00e5pnet konferansen og psykolog Gry St\u00e5lsett var det faglige innspill rundt temaet \u00abSkyld og skam sett ut fra et folkehelseperspektiv\u00bb. Tur til Lofoten Den 1. juli 2014 reiste vi p\u00e5 informasjonstur til vakre Lofoten. De tok hurtigruta nordover med stopp i Stamsund. Her var de innom de lokale butikkene, skoler og legesenter. De hadde med plakater og brosjyrer som de hengte opp slik at flest mulig skal se Amatheas tilbud. Turen gikk videre helt til \u00c5, det ytterste punkt i Lofoten og tilbake til Svolv\u00e6r. De bes\u00f8kte sykehuset, legesentre, helsestasjoner og andre offentlige kontorer, og snakket med mange som ser p\u00e5 v\u00e5rt arbeid som sv\u00e6rt nyttig. \u00c5 informere om at tilbudet er til for hele Nordland fylke er viktig. Klienter kan n\u00e5 oss ved \u00e5 komme til Bod\u00f8, p\u00e5 telefon og via mail hvis de opplever det vanskelig \u00e5 v\u00e6re uplanlagt gravid, er i valg og trenger noen \u00e5 snakke med. 9\n\n10 Minoritetshelse Safia Abdi Haase Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden I 2014 ble Safia utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for hennes arbeid mot vold mot kvinner med et spesielt fokus p\u00e5 kampen mot kj\u00f8nnslemlestelse. Dette er den h\u00f8yeste prisen som en sivil kan motta i Norge, og hun ble den f\u00f8rste innvandrer til \u00e5 motta den. Safia mottok prisen den 3. oktober p\u00e5 hotell Bristol i Oslo omkranset av familie, kolleger, samarbeidspartnere og venner. I sin takketale sa hun at hun mottok prisen p\u00e5 vegne av alle kvinner som har mistet livet p\u00e5 grunn av vold, p\u00e5 vegne av alle kvinner som bor en kropp som har v\u00e6rt utsatt for vold og p\u00e5 vegne av mennene som har d\u00f8dd for \u00e5 beskytte kvinners rettigheter. Prisen gj\u00f8r at hun f\u00f8ler hun m\u00e5 jobbe enda hardere fremover. Frivillighetssentralen i Halden og Stiftelsen Amathea feiret utnevnelsen av Safia i et eget arrangement p\u00e5 Frivillighetssentralen og i Fredrikshalds Teater i Halden l\u00f8rdag 4. oktober. Safia har i en \u00e5rrekke jobbet for \u00e5 spre informasjon og kunnskap om kj\u00f8nnslemlestelse for \u00e5 styrke kvinners og barns stilling b\u00e5de lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Hun har v\u00e6rt tilknyttet Amathea i ti \u00e5r, og jobber her med minoritetshelse med fokus p\u00e5 kvinner, unge jenter, barn og menn for \u00e5 gi kunnskap om familieplanlegging og reproduktiv helse. Med et spesielt fokus p\u00e5 risikogrupper jobber hun for \u00e5 gi god kunnskap om helseskadene ved kj\u00f8nnslemlestelse. Ved \u00e5 jobbe over hele landet over \u00e5r, har Safia bygget et godt nettverk av helsearbeidere som bist\u00e5r henne i jobben og f\u00f8lger opp de som trenger det. Og selv om hun er en ettertraktet foredragsholder, er hun f\u00f8rst og fremst en feltarbeider og en aktivist som kjemper for \u00e5 styrke kvinner til \u00e5 leve liv uten vold. Foto: Inger Marie Grini Safia utfordrer stigma og diskriminering ved \u00e5 fortelle sin egen historie om overgrep og vold. Hun nekter \u00e5 bli sett p\u00e5 som et offer, og vise ved eksempel at det er mulig \u00e5 heve stemmen mot urettferdighet. Med hennes latter, sang og dans formidler hun et annet budskap: at ydmykelsen hun m\u00e5tte g\u00e5 gjennom ikke har klart \u00e5 bryte ned hennes livsvilje og mot. Hun er et levende eksempel p\u00e5 at man kan leve et lykkelig liv etter vold og overgrep. Stiftelsen Amathea arbeider Handlingsplanmot tvang sekteskap,kj\u00f8nnslemlestelse og alvorlig begrensning av unges frihet ( ), der vi har bidratt i det viktige arbeidet. Safia Abdi Haase har arbeidet landsdekkende, regionalt og lokalt. Hun har i 2014 arbeidet flere konferanser. Safia Abdi Haase har fortsatt sitt landsdekkende arbeid fra tidligere \u00e5r, med undervisning basert p\u00e5 sin kulturkompetanse og kompetanse innen kj\u00f8nnslemlestelse, tvangsekteskap og kvinnehelse generelt Hun har gjennom sine grupper og kurs m\u00f8tt 5593 kvinner og menn. Safia hjelper og veileder i mange enkeltsaker der hennes kulturkompetanse er meget verdifull. Ogs\u00e5 i \u00e5r har Stiftelsen Amathea hatt et spesielt fokus p\u00e5 \u00d8stfold og Oslo der det har v\u00e6rt arrangert flere nettverksgrupper og seminarer. Vi har over hele landet deltatt p\u00e5 konferanser for helsepersonell og, og i direkte m\u00f8ter med m\u00e5lgruppen ved v\u00e5re \u00f8vrige lokalkontor. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt en \u00f8kning av unge kvinner og menn som tar kontakt for veiledning og bistand innen seksuell helse ved landets Amathea kontorer. Og i 2014 hadde v\u00e5re \u00f8vrige ansatte kontakt med 1177 personer med minoritetsbakgrunn og underviste i 4120 timer over hele landet. 10\n\n11 Kvinnehelse og Familieplanlegging er tema i m\u00f8te som v\u00e5r Kristin Berg og Asma Abedin har med kvinner fra Bangladesh Safe Valentines day I samarbeide med RFSU og Casa Latina ble det p\u00e5 Cafe Sjakk Matt, Valentines Day, 14. februar, laget en storstilt satsing der m\u00e5let var \u00e5 spre gode holdninger om kondombruk blant latinamrikanere i Oslo. I overkant av 350 personer var innom d\u00f8rene i l\u00f8pet av kvelden. Det var musikalske innslag fra Brasil, Spania og Mexico, kondomkonkuranse, quiz og utdeling av goodiebags. Deltagerne kom fra de fleste latinamerikanske land, Spania og Portugal. De fikk informasjon om Amathea og det ble delt ut og gitt informasjon om kondomer. 11\n\n12 Mangfoldhuset Amathea Tr\u00f8ndelag i dialogm\u00f8te om kvinnehelse ved Mangfoldhuset i Trondheim. Deltakere fra Tyrkia, Uganda og Norge. Forskning og fagutvikling Undervisning om seksuell og reproduktiv helse for asylmottak I 2014 ble Stiftelsen Amathea bedt om \u00e5 ha sekretariatet i en tverrfaglig sammensatt arbeidsgruppe for \u00e5 lage en standardisert undervisningspakke om seksuell og reproduktiv helse, hiv og andre seksuelt overf\u00f8rbare infeksjoner for asylmottak. Helsedirektoratet og Utlendingsdirektoratet (UDI) har koordinert arbeidet i samarbeid med Stiftelsen Amathea. Undervisningspakken skal brukes til undervisning p\u00e5 asylmottak, og kan benyttes i kommunenes arbeid rettet mot nyankomne innvandrere. Undervisningspakken er lagt opp som en nettressurs og inneholder en bruksanvisning for materialet, en power point til bruk som disposisjon for undervisning, en undervisningsveileder, oppgaver og lenker til ressurspersoner. Nettressursen vil v\u00e6re tilgjengelig via Amathea sine nettsider Arbeidsgruppen best\u00e5r av f\u00f8lgende personer: Turid Moseid og Ulla Leth Ollendorff, Helsedirektoratet, Elvis Chi Nwosu, African Cultural Awareness, Svein Staff, A-hus, Manzoor Qadeer Khan, IMDI, Kristin T\u00f8nnessen Berg, Gunvor Raundalen og Charlotte Andersen, Stiftelsen Amathea, Ellen St\u00f8kken Dahl, Charlotte Andersen har v\u00e6rt sekret\u00e6r for utvalget. MSO, Anita Steingrimsen og Anders Gran, Vam Mottak, Magnus R\u00f8nneberg Ruud UDI. Beate Linnerud og Tone Katralen fra VOX har gitt innspill til gruppen. 12\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e1d04f4-731a-47b8-ac7b-6ec93ee39823"}
+{"url": "http://www.sport1.no/sykkel/rad-og-tips/cyclocross--spennende-og-fartsfyllt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:32:10Z", "text": "  - Cyclocross \u2013 spennende og fartsfyllt\n\n\n\n# Cyclocross \u2013 spennende og fartsfyllt\n\nTekst: Sport 1 Foto: Giant - onsdag 18. mai, 2016\n\nNorgescupen h\u00f8sten 2015 ble en suksess, n\u00e5 er det like f\u00f8r \u00e5rets sesong starter. Stadig flere oppdager at cyclocross er en spennende og b\u00e5de teknisk og fysisk krevende form for sykkelsport.\n\nKonkurransene er veldig korte sammenliknet med landeveissykling og rundbaneritt i terrenget, men tro oss: det gj\u00f8r vondt hele veien\\!\n\nAnton Sykkeldelisk er en av flere sykkelspesialister i Sport 1, og selger bra med cyclocross'ere i de fleste prisklasser. Vi ba sykkelspesialist Joachim de Fine om noen r\u00e5d for valg av sykkel, resten av utstyret samt noen treningstips for uerfarne crossyklister.\n\n### Sykkelen\n\nN\u00e5r man skal velge crossykkel for konkurransesykling, s\u00e5 er det viktig med lette, stive og (aller mest) sterke hjul. Belastningen p\u00e5 hjulene er stor, s\u00e5 de m\u00e5 v\u00e6re solide\\! Videre b\u00f8r styret v\u00e6re noe bredere enn p\u00e5 en vanlig landeveissykkel for \u00e5 ha bedre kontroll p\u00e5 glatt underlag.\n\n### Skivebremser\n\nVi anbefaler ogs\u00e5 skivebremser. Noen ender p\u00e5 samme rammest\u00f8rrelse som de bruker p\u00e5 landeveissykkelen, men en del g\u00e5r ned en st\u00f8rrelse for \u00e5 f\u00e5 en mer kompakt ramme for bedre kontroll i teknisk krevende l\u00f8yper. Vi opplever at crossyklistene fokuserer mer p\u00e5 kj\u00f8reegenskaper og styrke enn bare vekt, s\u00e5nn som det ofte er blant landeveissyklistene.\n\n### Landeveishjelm og Tempodrakt\n\nDe fleste bruker en lett landeveishjelm, og p\u00e5 kroppen er en tempodrakt eller hel drakt uten lommer \u00e5 anbefale. Dette fordi l\u00f8stsittende plagg og vide lommer har lett for \u00e5 hekte seg bort i setet ved alle av- og p\u00e5stigningene man m\u00f8ter i en crossl\u00f8ype. Man har heller ikke behov for lommer til mat eller slange og miniverkt\u00f8y.\n\n### Dropp flaskeholdere\n\nSykkelrytteren monterer ikke flaskeholder med drikkeflaske, det er bare i veien n\u00e5r man skal l\u00f8pe med sykkelen p\u00e5 skuldra. Pedalene og skoene er av terrengtype, og det er viktig at skoene har godt grep for bratte klatringer og nedoverbakker i sleip gj\u00f8rme.\n\n### Treningen: kort og hardt\n\nHvis man tenker at man har en landeveissesong i beina n\u00e5r h\u00f8sten kommer (NC i cyclocross er sent p\u00e5 h\u00f8sten), s\u00e5 er det viktig \u00e5 kutte ned p\u00e5 lengden p\u00e5 \u00f8ktene, og samtidig \u00f8ke intensiteten. Et crossritt handler om 40-60 min med mye anaerob jobbing, s\u00e5 treningen m\u00e5 handle om lange og korte intervaller p\u00e5 og over terskel.\n\n### Viktig med god teknikk\n\nCyclocross er teknisk veldig krevende, spesielt om man ikke har syklet mye terrengsykkel. Det er derfor viktig \u00e5 trene mye teknikk. Sykle p\u00e5 stier, l\u00e6r deg \u00e5 raskt stige av og p\u00e5 sykkelen, og \u00e5 l\u00f8pe opp og ned bratte kneiker med sykkelen p\u00e5 skuldra.\n\nSport 1 butikkene selger cyclocross'ere fra Giant og Gekko, les mer om syklene i v\u00e5rt store Sport 1 Sykkelmagasin 2016 ved \u00e5 klikke her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3eab615-aed2-4d10-b6ce-ba5b1576e6bd"}
+{"url": "https://arkivarerutengrenser.wordpress.com/2012/01/31/deltagelse-ved-arkivarforeningens-75-ars-jubileum/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:26:24Z", "text": "### Deltagelse ved Arkivarforeningens 75-\u00e5rs\u00a0jubileum\n\nB\u00e5de Karianne og Eirik var invitert som foredragsholdere ved Arkivarforeningens h\u00f8stseminar 3. og 4. november 2011, som ogs\u00e5 markerte foreningens 75-\u00e5rs jubileum. Det var dr\u00f8yt 60 p\u00e5meldte til seminaret.\n\n2\\. dag var viet internasjonale sp\u00f8rsm\u00e5l. Karianne ga en grundig presentasjon av Arkivarer uten Grenser Norge, mens Eirik tok for seg planene om \u00e5 bygge et Nasjonalarkiv i S\u00f8r-Sudan. Deltakerne fikk ogs\u00e5 en presentasjon av Blue Shield Norge ved Axel Mykleby, og Riksarkivets arkivprosjekt i Pakistan ved Anne Mette D\u00f8rum.\n\nForedragene er lagt ut her: http://www.arkivarforeningen.no/html/seminar2011.htm\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a408ba1-9142-41fc-bfb1-bdc784bfdaaf"}
+{"url": "http://www.dinside.no/bolig/velger-lyd-framfor-design/61186247", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00548-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:39Z", "text": "\n\n# Velger lyd framfor design\n\nI f\u00f8lge en ny unders\u00f8kelse er det lenger nok \u00e5 bare se bra ut.\n\n2\\. januar 2015 kl. 18.00\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nBriter, tyskere, amerikanere, japanere og kinesere er enige om \u00e9n ting n\u00e5r de skal velge h\u00f8yttalere og annet utstyr \u00e5 spille musikk p\u00e5: **Lyden er viktigere enn utseendet.**\n\nDet viser en fersk unders\u00f8kelse som State of Play har foretatt for CSR.\n\nCSR er selskapet bak AptX, et system som forbedrer lyden p\u00e5 Bluetooth-overf\u00f8ringer.\n\n### 82 prosent mener at lyd er viktig\n\n\n\nHele 82 prosent av de 2000 spurte mellom 18 og 65 \u00e5r i de fem landene mener at god lydkvalitet er en av de viktigste kriteriene n\u00e5r de skal velge musikkutstyr i hjemmet, mens 79 prosent mener lyden er viktigere enn hvordan utstyret ser ut.  \n  \n  \nOm dette vil f\u00f8re til en renessanse for det tunge stereoutstyret med store h\u00f8yttalere og tykke ledninger p\u00e5 gulvet er imidlertid ikke sikkert.\n\n**LES OGS\u00c5: Test av seks Bluetooth-h\u00f8yttalere**\n\n\n\n\\- Mens folk tidligere i historien likte \u00e5 vise fram h\u00f8yttalerne sine, verdsetter de i dag lyden h\u00f8yere. Det som driver dette, er den raske teknologiutviklingen. Siden teknologien har blitt moden, har forbrukernes toleranse for lyd som ikke er klar og ren blitt mindre, sier CSR-sjefen Anthony Murray i en pressemelding.  \n  \n  \n### Vil ha lyd i flere rom\n\nUnders\u00f8kelsen viser ogs\u00e5 at folk ikke bare vil streame musikk fra mobilen til \u00e9n enkelt h\u00f8yttaler, men at de ogs\u00e5 \u00f8nsker nettbasert musikk i flere rom.\n\nHele 72 prosent av de spurte \u00f8nsker seg et slikt system de kan styre fra mobilen eller nettbrettet.\n\n**LES OGS\u00c5: Tr\u00e5dl\u00f8s lyd i alle rom**\n\nMan skulle kanskje tro at folk kj\u00f8per seg en h\u00f8yttaler eller to, og er forn\u00f8yd med lyden s\u00e5 lenge de kan h\u00f8re hva som spilles.\n\nMen slik er det ikke. Hele 77 prosent oppgir at de \u00f8nsker seg bedre lyd hjemme, og over halvparten mener at de tror dette vil forbedre opplevelsen av musikk p\u00e5 hjemmebane.\n\n### Vil at det skal v\u00e6re framtidssikkert\n\nOm ikke utseendet er s\u00e5 viktig, s\u00e5 er brukervennligheten desto viktigere. For 76 prosent legger vekt p\u00e5 at utstyret er lett \u00e5 bruke og 69 prosent er opptatt av hvor lett det er \u00e5 installere og sette opp.\n\nAt det er framtidssikkert og kan brukes sammen med andre mer er ogs\u00e5 viktig for flertallet.\n\n### CD-en st\u00e5r overraskende sterkt\n\n\n\nFor oss nordmenn, som for lengst synes \u00e5 ha akseptert at streaming via Spotify eller WiMP er tingen, kommer det kanskje som en overraskelse at 80 prosent av tyskerne fortsatt foretrekker CD. I Storbritannia st\u00e5r ogs\u00e5 den gamle s\u00f8lvskiven sterkt, med 76 prosent tilhengere.  \n\n**LES OGS\u00c5: Lanserer nytt musikkformat**\n\nSelv om et ellers sv\u00e6rt teknologipreget Japan regnes som CD-platens siste bastion er det faktisk bare 66 prosent som foretrekker dette som lydmedium der. Den samme prosentandelen finner vi i USA.\n\nDet betyr likevel ikke at folk ikke har erfaring med mer moderne m\u00e5ter \u00e5 formidle musikk. For totalt oppga 76 prosent at de hatt brukt streaming den siste m\u00e5neden, mens 75 prosent hadde lastet ned musikk.\n\n  - bolig\n  - lydanlegg\n  - lyd og bilde\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9c9bd80-cb02-4287-bbf8-dbd913ae03d2"}
+{"url": "http://bergen.arkitekturnytt.no/2008/11/storetveit-kirke.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00052-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:59Z", "text": "### Storetveit kirke\n\nI 1926 vant Ole Landmark en arkitektkonkurranse om utformingen av Storetveit kirke. Prosjektet kom i stand etter at familien Odfjell finansierte selve byggingen, mens Wilhelm Mohr, som eide Storetveit g\u00e5rd, ga tomten som kirken st\u00e5r p\u00e5. Kirken sto ferdig i 1930.  \n  \n\n\n\n  \nArkitekt Landmark var en mye brukt arkitekt blant den bergenske overklassen, og tegnet en rekke monumentale bygg. Han har imidlertid ogs\u00e5 tegnet flere kirker p\u00e5 Vestlandet. N\u00e5r det gjelder kirkebygg, regnes Storetveit kirke som Landmarks fremste arbeid.  \n  \n  \nNordvest for kirken st\u00e5r et frittst\u00e5ende klokket\u00e5rn.  \n  \n  \n  \nKirken er laget i nygotisk stil, bygd i gr\u00e5stein og kleberstein utvendig, og med innvendige vegger i teglstein.  \n  \n  \n  \n\n  \nFoto: Atelier K. Knudsen\n\nKirken er godt tilpasset omgivelsene, og i 1932 fikk Landmark Houens Fonds premie for dette arbeidet.  \n  \n  \n  \nUtenfor kirken st\u00e5r i alt tre krigsminnesmerker over falne fra den annen verdenskrig: nord for kirken to minnesteiner, reist 1952, til minne om falne medlemmer av menigheten, og vest for kirken en bauta, reist 1968, med en plakett med navn p\u00e5 falne medlemmer av Minde Idrettslag.\n\n Tema: 1930-tallet, Kirker, \u00c5rstad \n## Tekst og foto:\n\nJon Hoem - alle nye fargebilder, dersom ikke annen fotograf er nevnt.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88f1e434-cbaf-4d62-a7e9-5e76dc45de93"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_dokumentar-og-fakta/debatt-og-samfunn/den-vanskelige-freden-hilde-frafjord-johnson-9788202539054", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:55Z", "text": "##### Omtale Den vanskelige freden\n Tidligere utviklingsminister og tidligere Spesialrepresentant for FNs Generalsekret\u00e6r til S\u00f8r-Sudan, Hilde Frafjord Johnson, analyserer hvorfor fors\u00f8kene p\u00e5 fred i Sudan og S\u00f8r-Sudan har mislyktes, tross fredsavtaler og l\u00f8srivelse. Hun trekker linjer til andre land og andre fredsprosesser, og bidrar til debatten om det internasjonale samfunnet og FNs rolle i arbeidet med \u00e5 bevare fred.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40845f21-bbfa-4131-b45c-a90eb1dc8668"}
+{"url": "http://docplayer.me/1757900-Arsrapport-2007-vi-skal-skape-varige-verdier-og-sette-tydelige-spor.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00118-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:18:51Z", "text": "5 H\u00f8ydepunkter 2007 Veksten i verdijustert egenkapital var p\u00e5 22 prosent. Den verdijusterte egenkapitalen var ved utgangen av 2007 p\u00e5 15,4 milliarder kroner B\u00f8rsnoteringen av Pronova Biopharma ga investorene i Ferd Private Equity Fund sv\u00e6rt god avkastning Ferd Venture solgte Nacre til 13 ganger investert bel\u00f8p Ferd Capital ble etablert som nytt forretningsomr\u00e5de Dendrokronologi Av gresk dendron; tre, og kronologi; l\u00e6ren om tidsinndeling og tidsregning. Varme og nedb\u00f8rsrike somre gir tr\u00e6rne brede \u00e5rringer, kalde somre gir smale. Vitenskapen dendrokronologi bygger p\u00e5 systematiske unders\u00f8kelser av disse variasjonene, som ved hjelp av datateknologi settes sammen til et m\u00f8nster. En serie pr\u00f8ver der m\u00f8nsteret er delvis overlappende gj\u00f8r det mulig \u00e5 kartlegge variasjonene over et langt tidsrom. Dermed f\u00e5r man en referanse for \u00e5 fastsl\u00e5 n\u00f8yaktig alder p\u00e5 treverk som har vokst innenfor dette tidsrommet. Dendrokronologi er i dag en av de viktigste kildene til kunnskap om klimavariasjonene ned gjennom tiden, og et uunnv\u00e6rlig verkt\u00f8y for \u00e5 datere arkeologiske funn og trekonstruksjoner. 3\n\n\n\n6 Konsernsjefen har ordet I Ferd er vi overbeviste om at det alltid er vinnere innen alle bransjer. V\u00e5r oppgave er \u00e5 finne de selskapene som gjennom dyktig ledelse er i stand til \u00e5 m\u00f8te fremtidens utfordringer p\u00e5 en god m\u00e5te Da vi gikk inn i 2007, s\u00e5 alt tilsynelatende lyst ut, med sterke markeder og forventninger om fortsatt god utvikling innen nesten alle omr\u00e5der. Men omslaget kom br\u00e5tt i midten av \u00e5ret. Annet halv\u00e5r var preget av kraftig fall i finansmarkedene, og av at mange av de internasjonale akt\u00f8rene i finanssektoren m\u00e5tte ta store tap. Like fullt ble Ferds resultat i 2007 meget tilfredsstillende. Ved inngangen til 2008 er sp\u00f8rsm\u00e5let hvor sterkt krisen i kredittmarkedene vil p\u00e5virke resten av \u00f8konomien. Selvsagt er verdien av Ferds investeringer, enten disse er b\u00f8rsnoterte eller ikke, p\u00e5virket av markedsuroen. Det er imidlertid viktig at vi i denne situasjonen fokuserer p\u00e5 de muligheter som \u00e5pner seg. Vi m\u00e5 innr\u00f8mme at vi ikke alltid har v\u00e6rt flinke til \u00e5 posisjonere oss i tidligere turbulente perioder. Forskjellen n\u00e5 er at Ferd ikke bare har de finansielle ressursene, men at vi ogs\u00e5 er organisert og bemannet for \u00e5 kunne satse kraftig under vanskelige markedsforhold. I Ferd er vi overbeviste om at det alltid er vinnere innen alle bransjer. V\u00e5r oppgave er \u00e5 finne de selskapene som gjennom dyktig ledelse, er i stand til \u00e5 m\u00f8te fremtidens utfordringer p\u00e5 en god m\u00e5te. Ferd skal bidra til verdiskapningen i selskapene gjennom aktivt eierskap. Det vil si vi skal bidra med kapital der dette er riktig, men kompetanse og engasjement skal ogs\u00e5 kjennetegne Ferd som eier. I 2007 har vi derfor g\u00e5tt videre med det forretningsomr\u00e5det vi kaller Ferd Capital, som i tiden fremover vil f\u00e5 allokert en stor andel av konsernets kapital. Samtidig skal det under Jo Lunders ledelse bygges opp en kompetent og slagkraftig organisasjon. Vi tror det er et behov i det norske markedet for en langsiktig eier som Ferd Capital, som ikke har de begrensninger for virksomheten som de tradisjonelle private equity investorene har. Dette gjelder b\u00e5de i det private og det b\u00f8rsnoterte markedet. Ferd er tungt investert i private equity gjennom Ferd Private Equity. Dette milj\u00f8et har n\u00e5 byttet navn til Herkules og vil flytte til andre lokaler. Jeg er stolt over \u00e5 ha tatt initiativet til og v\u00e6rt grunnlegger av et s\u00e5 suksessrikt milj\u00f8, og jeg h\u00e5per at Ferd og Herkules ogs\u00e5 fremover vil samarbeide n\u00e6rt der det er til gjensidig glede. Min viktigste oppgave i Ferd er \u00e5 legge forholdene best mulig til rette for at vi kan rekruttere og beholde dyktige ledere og medarbeidere som hver dag lever og leverer etter konsernets verdigrunnlag. N\u00e5r vi vurderer Ferds m\u00e5loppn\u00e5else fra \u00e5r til \u00e5r, er hvordan vi har evnet \u00e5 utvikle organisasjonen like viktig som de \u00f8konomiske resultatene som er oppn\u00e5dd. I 2007 har vi lykkes i betydelig grad. Vi har styrket alle forretningsomr\u00e5dene, og flere av omr\u00e5dene har f\u00e5tt nye ledere, i stor utstrekning gjennom intern rekruttering. En av Ferds verdier er troverdighet. V\u00e5r troverdighet er bygget p\u00e5 b\u00e5de sm\u00e5 og store hendelser, fra resultater som skaper overskrifter, til helt vanlige m\u00f8ter mellom mennesker. Disse m\u00f8tene kan ta mange former, men de har det til felles at de bruker av noe ingen av oss har nok av, nemlig tid. D\u00e5rlige investeringer kan man avskrive, men d\u00e5rlig bruk av tid b\u00e6rer man alltid med seg. Vi i Ferd har derfor valgt \u00e5 bruke noe av v\u00e5r tid sammen med sosiale entrepren\u00f8rer. Dette er tidsbruk som gir resultater for begge parter, for samarbeidet gir ogs\u00e5 oss noe utover avkastning. Hva den enkelte i Ferd gir og tar med seg gjennom slike engasjementer, er ikke opp til meg \u00e5 bestemme, men innsatsen m\u00e5 utgj\u00f8re en forskjell b\u00e5de for saken og for den enkelte. I denne \u00e5nd har to meget verdifulle medarbeidere i Ferd, Arthur Sletteberg og Anette Juel Knudtzon, brukt mye av sin egen erfaring og tid til \u00e5 bidra til etableringen av noe jeg foreslo for over to \u00e5r siden, nemlig et stort norsk mikrofinansfond. I denne konstruksjonen hvis lansering skjer i juni 2008, har v\u00e5r forst\u00e5else av og krav til god eierstyring v\u00e6rt avgj\u00f8rende for at fondet blir et samarbeidsprosjekt mellom private og statlige krefter. Dette er ikke bare et eksempel p\u00e5 at vi kan engasjere oss i prosjekter som har ambisjoner utover det \u00e5 skape avkastning, det viser ogs\u00e5 at v\u00e5r evne til \u00e5 skape gode forutsetninger for nye forvaltningsmilj\u00f8er kan brukes i samarbeid med andre, og p\u00e5 m\u00e5ter som aldri har v\u00e6rt gjort f\u00f8r. Slik er ogs\u00e5 dette initiativet med p\u00e5 \u00e5 sette tydelige spor. 4\n\n\n\n7 Johan H. Andresen jr. konsernsjef 5\n\n\n\n\n\n9 Visjon, forretningsid\u00e9 og verdier VISJON: Vi skal skape varige verdier og sette tydelige spor Visjonen beskriver det vi alle skal strekke oss etter. Med verdier mener vi mer enn ren avkastning verdier skapes ogs\u00e5 i form av menneskelig utvikling og vekst. Vi skal heller ikke glemme v\u00e5r rolle som betydelig og verdifull akt\u00f8r i samfunnet. Varige verdier inneb\u00e6rer at vi skal skape noe mer enn kortsiktige bobler vi skal st\u00e5 for solide prosjekter som varer. \u00c5 sette tydelige spor betyr at vi \u00f8nsker \u00e5 etterlate oss noe varig, betydningsfullt og synlig. Det inneb\u00e6rer ogs\u00e5 en erkjennelse av at spor blir tydeligst hvis mange g\u00e5r samme vei alts\u00e5 et \u00f8nske om at alle selskaper, enheter og medarbeidere drives av de samme overordnede prinsipper uten at det enkelte selskaps identitet og handlefrihet hemmes. FORRETNINGSID\u00c9: Ferd skal satse p\u00e5 aktivt og langsiktig eierskap i sterke selskaper med et internasjonalt potensial samt finansielle investeringer, basert p\u00e5 kjernekompetanse innen finans, forretningsutvikling og nettverk Av forretningsid\u00e9en fremg\u00e5r det at Ferd fremdeles skal v\u00e6re engasjert b\u00e5de i operativ virksomhet og i finansielle investeringer. Historisk har denne kombinasjonen gitt konsernet gode resultater, og Ferd har bygget kompetanse p\u00e5 begge omr\u00e5der. Forretningsid\u00e9en understreker konsernets langsiktighet. Vi skal alts\u00e5 ikke basere oss p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re raske klipp. Den sier dessuten at vi ikke bare skal v\u00e6re langsiktige, men vi skal ogs\u00e5 v\u00e6re aktive eiere der vi har dominerende posisjoner. Dette forplikter oss som konsern til \u00e5 utvikle n\u00f8dvendig kompetanse slik at vi kan bist\u00e5 v\u00e5re selskaper i videreutviklingen. Det vil v\u00e6re en spesiell utfordring \u00e5 legge forholdene til rette slik at selskapene kan utnytte hverandres spisskompetanse. VERDIGRUNNLAG: Ferd har definert to sett med verdier som skal bidra til \u00e5 virkeliggj\u00f8re den visjonen konsernet skal strekke seg etter L\u00d8FTER Kompetanse Skal vi kunne v\u00e6re en aktiv eier og partner, er konsernet n\u00f8dt til \u00e5 bygge opp kunnskap p\u00e5 sentrale felles omr\u00e5der. Vi har definert finans, forretningsutvikling og nettverk som viktige kompetanseomr\u00e5der for konsernet. Nettverk Vi m\u00e5 utnytte og utvikle nettverket mellom selskapene og mellom den industrielle og den finansielle virksomheten for blant annet \u00e5 kunne skape synergier, og vi m\u00e5 utnytte og utvikle konsernets internasjonale kontaktflate til beste for hver enkelt enhet. Kapital V\u00e5r h\u00f8ye egenkapital og sterke likviditet er et klart konkurransefortrinn og gir oss mulighet til \u00e5 stille finansielle ressurser til r\u00e5dighet for utvikling av og vekst i b\u00e5de den industrielle og den finansielle virksomheten. VERDIER Troverdighet Alle skal f\u00f8le trygghet for at vi holder v\u00e5re l\u00f8fter vi gjennomf\u00f8rer v\u00e5re strategier og n\u00e5r v\u00e5re m\u00e5l. Selv om Ferd er et familieeiet selskap, kreves det av oss at vi viser \u00e5penhet overfor media og omverdenen for \u00e5 oppn\u00e5 st\u00f8rre troverdighet. Eventyrlyst Representerer v\u00e5r vilje til \u00e5 satse og g\u00e5 nye veier men ogs\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 gj\u00f8re feil: Folk som gj\u00f8r og t\u00f8r mye, skal f\u00f8le trygghet for at ikke alt kan lykkes 100 prosent. Eventyrlyst handler om at vi vil videre, se nye muligheter over nye bl\u00e5ner. Det betyr ogs\u00e5 at medarbeidere skal f\u00e5 muligheter til utvikling og delaktighet i gleden over \u00e5 skape eventyr. Lagspill Ferd kan bare skape nye eventyr hvis vi spiller p\u00e5 lag og ser p\u00e5 hverandre som viktige medspillere. Slik oppst\u00e5r synergier og fellesskap, b\u00e5de internt i det enkelte selskap og mellom dem. Langsiktighet Soliditeten, tryggheten og en aktiv t\u00e5lmodighet skal fremdeles v\u00e6re sentrale deler av v\u00e5r personlighet. 7\n\n\n\n10 Styrets \u00e5rsberetning ble et godt \u00e5r for Ferd, med sv\u00e6rt gode resultater i enkelte forretningsomr\u00e5der. Ferd g\u00e5r inn i 2008 med en sterk finansiell posisjon og store muligheter. Organisasjonen er styrket med nyansettelser b\u00e5de i konsernledelsen, i forretningsomr\u00e5dene og i datterselskaper. Avkastningen p\u00e5 verdijustert egenkapital ble i prosent. Det m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re godt gitt utviklingen i egenkapitalmarkedene og den risikoprofilen som er valgt. De gode tallene forklares av et par sv\u00e6rt gunstige enkelttransaksjoner som p\u00e5 mange m\u00e5ter markerer milep\u00e6ler i Ferds utvikling. B\u00f8rsnoteringen av Pronova Biopharma var den f\u00f8rste noteringen noensinne fra Ferd-systemet, og bekrefter Ferds visjon om \u00e5 sette tydelig spor. Den gode avkastningen er et resultat av mange forhold, et av dem er Ferds evne til \u00e5 utvikle gode forvaltningsmilj\u00f8er. Den andre enkelttransaksjonen i 2007 er Ferd Ventures salg av investeringen i Nacre som ga en avkastning p\u00e5 over 13 ganger investert bel\u00f8p i l\u00f8pet av knappe tre \u00e5r. Salget har gitt Ferd Venture internasjonal anerkjennelse. Elopaks resultat ble svakere enn forventet, blant annet som f\u00f8lge av h\u00f8ye r\u00e5varepriser og markedsuro i tredje kvartal. Selskapet gjennomf\u00f8rer n\u00e5 tiltak som vil bedre l\u00f8nnsomheten i innev\u00e6rende \u00e5r og spesielt fra og med Elopak legger opp til en betydelig vekst b\u00e5de i omsetning og resultat i de kommende \u00e5rene. Ferd Invest opplevde svakere aksjemarkeder enn i 2006, men portef\u00f8ljen ga en avkastning p\u00e5 9,6 prosent, noe som var 4 prosentpoeng bedre enn referanseindeksen. Ferd Ekstern Forvaltning har v\u00e6rt gjennom sitt f\u00f8rste \u00e5r som eget forretningsomr\u00e5de, og har hatt god avkastning. Erfaringene s\u00e5 langt er at portef\u00f8ljen har gitt risikospredning i forhold til Ferds store aksjeeksponering. Hedgefondportef\u00f8ljen har klart seg bra i perioder med d\u00e5rlig avkastning i aksjemarkedene. Ferd Eiendom har ikke gjennomf\u00f8rt kj\u00f8p eller salg i Forretningsomr\u00e5det har f\u00e5tt ny leder. Det legges opp til en tredobling av virksomheten i l\u00f8pet av de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Swix Sport har ogs\u00e5 i 2007 hatt et d\u00e5rlig \u00e5r. Selskapet er i ferd med \u00e5 gjennomf\u00f8re omfattende omstruktureringer og tiltak for \u00e5 gjenopprette l\u00f8nnsomheten. Konsernet har en betydelig uutnyttet investeringskapasitet. Ferds fem forvaltningsmilj\u00f8er har alle kompetanse og kapasitet til \u00e5 forvalte mer kapital enn det de gj\u00f8r i dag, og det vil derfor v\u00e6re sterk konkurranse om kapitalen ved fremtidige allokeringer. Det nyetablerte forretningsomr\u00e5det Ferd Capital har som m\u00e5lsetting \u00e5 investere 4 6 milliarder kroner i egenkapital de neste tre \u00e5rene. Jo Lunder ble ansatt h\u00f8sten 2007 for \u00e5 lede denne satsingen. I 2007 gjennomf\u00f8rte Ferd investeringen i Aibel sammen med Ferd Private Equity. Styrkingen av organisasjonen, den sterke finansielle stillingen og den reviderte strategien gj\u00f8r at styret mener Ferd er godt posisjonert for \u00e5 realisere visjonen om \u00e5 skape varige verdier og sette tydelige spor. Verdijustert egenkapital NOK mrd. 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Verdijustert egenkapital (venstre skala) Avkastning p\u00e5 verdijustert egenkapital (h\u00f8yre skala) KONSERNETS VERDIJUSTERTE EGENKAPITAL Fra hovedkontoret p\u00e5 Lysaker driver Ferd investeringsvirksomhet gjennom forretningsomr\u00e5dene Ferd Invest, Ferd Ekstern Forvaltning, Ferd Eiendom, Ferd Venture og gjennom det nyopprettede forretningsomr\u00e5det Ferd Capital. M\u00e5ling av resultat og egenkapital etter god regnskapsskikk gir ikke uttrykk for den reelle verdien av en s\u00e5 mangeartet virksomhet som den Ferd driver. Derfor utarbeider Ferd i tillegg til regnskapet en verdivurdering av virksomheten. Slik m\u00e5ling er beheftet med usikkerhet ved at den er basert p\u00e5 en rekke forutsetninger og skj\u00f8nnsmessige vurderinger. Konsernets verdijusterte egenkapital ved utgangen av 2007 er vurdert til \u00e5 utgj\u00f8re ca 15,4 milliarder kroner, en \u00f8kning p\u00e5 22 prosent fra \u00e5ret f\u00f8r. Ferd har som m\u00e5l \u00e5 oppn\u00e5 10 prosent gjennomsnittlig \u00e5rlig vekst i verdijustert egenkapital. Den allokering Ferd hadde i 2007 ga forventning om noe h\u00f8yere avkastning enn det langsiktige m\u00e5let p\u00e5 10 prosent. Avkastningen p\u00e5 verdijustert egenkapital var i 2007 tilfredsstillende, ogs\u00e5 n\u00e5r man vurderer den opp mot markedsforholdene. Det er i f\u00f8rste rekke investeringen i Herkules Private Equity Fund som bidrar til den gode avkastningen % 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 8\n\n\n\n11 I forbindelse med b\u00f8rsnoteringen av Pronova Biopharma ble deler av den betydelige verdistigningen realisert og utbetalt til investorene. Fond I har fremdeles en dominerende eierpost i dette selskapet. Fondene har god tilgang p\u00e5 attraktive investeringsmuligheter, b\u00e5de nye og tilleggskj\u00f8p til eksisterende portef\u00f8ljeselskaper. Fond I er fullinvestert med hensyn til antall portef\u00f8ljeselskaper, mens fond II har gjort tilsammen seks oppkj\u00f8p. Organisasjonen er blitt styrket gjennom \u00e5ret, og fondene har opprettholdt sin posisjon som den ledende akt\u00f8ren med fokus p\u00e5 Norge. Ferd har stor tro p\u00e5 at investeringene vil gi god avkastning ogs\u00e5 i \u00e5rene som kommer. Ferd Venture har ogs\u00e5 lagt bak seg et \u00e5r med rekordh\u00f8y avkastning etter salget av Nacre og fortsatt god avkastning i Energy Ventures. Ferds avkastning er p\u00e5virket av et svakt tredje kvartal i Elopak, og Swix har hatt en svak verdiutvikling etter nok et \u00e5r med underskudd. En stor del av Ferd Ekstern Forvaltnings portef\u00f8lje er denominert i euro og dollar. Styrkingen av norske kroner, spesielt mot dollar, reduserer konsernets verdijusterte avkastning som er uttrykt i norske kroner, med nesten to prosentpoeng. RESULTAT OG KONTANTSTR\u00d8M Driftsinntektene i konsernet ble millioner kroner, mot millioner kroner i Den viktigste forklaringen til \u00f8kningen er at Ferd har f\u00e5tt utbetalt ca. 1,3 milliarder kroner fra investeringen i Herkules Private Equity Fund. Dette er en \u00f8kning p\u00e5 0,8 milliarder kroner fra Elopak har ni prosent \u00f8kning i driftsinntektene. I tillegg til fortsatt vekst i viktige markeder er \u00f8kningen knyttet til oppkj\u00f8pet av den nordiske kartongvirksomheten som skjedde mot slutten av Driftsresultatet for konsernet ble millioner kroner, som er en \u00f8kning p\u00e5 947 millioner sammenlignet med I tillegg til forholdene nevnt ovenfor er den viktigste forklaringen at Ferd Venture har et driftsresultat p\u00e5 254 millioner kroner, som er en \u00f8kning p\u00e5 285 millioner kroner fra \u00e5ret f\u00f8r. Konsernets finansresultat ble -61 millioner kroner i 2007 mot -60 millioner kroner i Elopak har en \u00f8kning i finanskostnader hovedsakelig knyttet til \u00f8kt gjeld og h\u00f8yere rente. Ferd har p\u00e5 den annen side hatt betydelige renteinntekter fra bankinnskudd gjennom \u00e5ret. For \u00f8vrige kommentarer knyttet til utvikling i resultat vises det til egne avsnitt om forretningsomr\u00e5dene nedenfor. Ferd har lav effektiv skattesats fordi en stor del av resultatene er knyttet til aksjeinntekter som er underlagt fritaksmodellen. Andelen skattefrie aksjeinntekter er \u00f8kt fra 2006 til Skattekostnaden i 2007 utgj\u00f8r en inntekt p\u00e5 37 millioner kroner, mot en kostnad p\u00e5 45 millioner kroner \u00e5ret f\u00f8r. Viktigste \u00e5rsaker til endringen er kostnader knyttet til investeringsvirksomhetene, lavere skattepliktige resultater i industrivirksomhetene og inntektsf\u00f8ring av en vunnet skattesak fra tidligere \u00e5r. \u00c5 opprettholde en stabilt h\u00f8y kontantstr\u00f8m er et prioritert m\u00e5l. Netto kontantstr\u00f8m for 2007 fordeler seg med 340 millioner kroner fra operasjonelle aktiviteter, millioner kroner fra investeringsaktiviteter og -33 millioner kroner fra finansieringsaktiviteter. Den positive kontantstr\u00f8mmen fra investeringsaktiviteter er knyttet til realisasjon av rentemandater og aksjer samt netto utbetalinger fra Ferd Private Equity Fund og Energy Ventures. De st\u00f8rste utbetalingene er knyttet til Ferd Invests etablering av en portef\u00f8lje av svenske aksjer samt Ferds investering i Aibel Driftsresultat pr. virksomhetsomr\u00e5de siste 2 \u00e5r NOK mill Elopak Swix Sport Ferd Invest Ferd Ekstern Forvaltning STRATEGI Ferds overordnede m\u00e5lsetning er \u00e5 skape varige verdier og sette tydelige spor. Den verdijusterte egenkapitalen skal maksimeres over tid, men det er en forutsetning at avkastningen skal oppn\u00e5s med moderat risiko. Samtidig skal Ferd skape avkastning p\u00e5 en slik m\u00e5te at det etterlates langsiktige verdier. Det er satt som m\u00e5l at Ferd over tid skal oppn\u00e5 en \u00e5rlig avkastning p\u00e5 10 prosent. Forretningsid\u00e9en inneb\u00e6rer at dette skal skje b\u00e5de gjennom rene finansielle investeringer og industrielle investeringer hvor Ferd har eierposisjoner som gir betydelig innflytelse. Allokeringen tar sikte p\u00e5 at avkastningen st\u00e5r i et best mulig forhold til den risiko eier \u00f8nsker. Morselskapet har for tiden ingen gjeld, og det er rom for betydelig oppl\u00e5ning til gunstige vilk\u00e5r. Ferd skal til enhver tid opprettholde god kredittverdighet for \u00e5 sikre handlefrihet. Veksten har skjedd samtidig med en utvikling av organisasjonen. De fem forretningsomr\u00e5dene og konsernstaben besitter dyktige mennesker med kapasitet og kompetanse til \u00e5 forvalte mer kapital enn i dag. B\u00e5de eier og bankene legger f\u00f8ringer p\u00e5 hva som er den beste allokeringen for Ferd. Eiers risikovilje kan uttrykkes med hva som er et akseptabelt verdifall i tilfelle markedene Ferd er eksponert mot, skulle oppleve s\u00e6rdeles kraftige og raske fall. Dette f\u00f8lges opp blant annet ved hjelp av stresstester. Den viktigste f\u00f8ringen i forhold til bankene er at de til enhver tid gir Ferd Ferd Eiendom Ferd Venture Ferd Private Equity \u00d8vrig 9\n\n\n\n12 en kredittverdighet tilsvarende investment grade. I tillegg til verdifallsrisiko tas det i allokeringen hensyn til krav til likviditet i portef\u00f8ljen og stabilitet i kontantstr\u00f8mmer. Gitt langsiktigheten i Ferds virksomhet vil kapitalallokeringen v\u00e6re kjennetegnet av en klar egenkapitalorientering, men ogs\u00e5 av god risikospredning. For \u00e5 unng\u00e5 at Ferds egenkapital har et for h\u00f8yt niv\u00e5 av selskapsspesifikk risiko er det besluttet at finansielle investeringer over tid skal overstige en nedre bel\u00f8psgrense. For 2008 har Ferd lagt opp til \u00e5 \u00f8ke eksponeringen innenfor b\u00e5de b\u00f8rsnotert og unotert egenkapital. Dette gir forventninger om \u00f8kt avkastning i forhold til den allokeringen konsernet hadde i 2007, men ogs\u00e5 st\u00f8rre risiko for verdisvingninger. B\u00e5de de finansielle og industrielle investeringene er hovedsakelig egenkapital og er derfor utsatt for betydelige svingninger. Eier kan akseptere relativt store svingninger i verdijustert egenkapital, men det er naturlig for Ferd \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 diversifisere portef\u00f8ljen. Dette skjer ved \u00e5 sette sammen investeringer som er ulike med tanke p\u00e5 type virksomhet, st\u00f8rrelse, bransje, geografisk eksponering og livssyklus. Portef\u00f8ljen viser likevel relativt h\u00f8y samvariasjon med b\u00f8rsmarkedene, og det er derfor viktig \u00e5 allokere midler til andre aktivaklasser enn aksjer. Eiendom og renteb\u00e6rende instrumenter har tradisjonelt bidratt til \u00e5 redusere risikoen, og hedgefondportef\u00f8ljen er konstruert nettopp for \u00e5 v\u00e6re lavt korrelert med aksjemarkedene. selskap. \u00d8kt finansiell risiko stiller nye krav til oppf\u00f8lging av likviditetsreserve. Ferds virksomheter er utsatt for valutarisiko ved at det ikke er fullt samsvar mellom innbetalinger og utbetalinger i ulike valutaer. Innenfor investeringsvirksomhetene valutasikres renteinstrumenter, mens egenkapitalinstrumenter som hovedregel ikke valutasikres. Elopak har lav valutarisiko til tross for en internasjonal virksomhet med mange transaksjoner p\u00e5 tvers av landegrensene. Dette oppn\u00e5s ved at driftskostnader og innkj\u00f8p av r\u00e5varer stort sett holdes i samme valuta som tilh\u00f8rende salgsinntekter. I tillegg benyttes sikringsinstrumenter knyttet til 80 prosent av eksponeringen fra budsjetterte kontantstr\u00f8mmer og ved at store innkj\u00f8p og investeringer sikres p\u00e5 ordredatoen. Ferds renterisiko oppst\u00e5r som f\u00f8lge av innl\u00e5n og renteb\u00e6rende investeringer, og h\u00e5ndteres av konsernets internbank i overensstemmelse med egne retningslinjer. Konsernet (uten Elopak) har en kommittert l\u00e5neramme p\u00e5 1 milliard kroner som var ubenyttet ved utgangen av \u00e5ret. Elopak som har netto renteb\u00e6rende gjeld p\u00e5 millioner kroner, styrer sin renterisiko gjennom aktiv bruk av tilgjengelige renteinstrumenter. Hovedm\u00e5let er \u00e5 redusere svingninger i rentekostnadene. Elopak f\u00f8lger en policy der renten bindes for 50 til 70 prosent av gjelden p\u00e5 rullerende fem \u00e5rs basis. Konsernets industrivirksomheter har kredittrisiko gjennom kundefordringer. Historisk har tap p\u00e5 slike fordringer v\u00e6rt begrenset. Innenfor investeringsvirksomhetene plasseres det kun i papirer utstedt av selskaper med kredittverdighet minst p\u00e5 niv\u00e5 med investment grade. EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Ferd er et relativt stort konsern, og det er uvanlig at slike selskaper kun har \u00e9n eier. Styret i Ferd har likevel ansvar og myndighet p\u00e5 linje med det som er tilfelle i selskaper med spredt eierskap. Eier er konsernsjef og er ikke medlem av selskapets styre. Dette er n\u00f8dvendig for at styret skal fungere effektivt. Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse er ikke like aktuell for et familieeiet selskap som Ferd som for b\u00f8rsnoterte selskaper, men f\u00f8lges der det er relevant og nyttig n\u00e5r Ferd ivaretar sine eierinteresser i andre selskaper. M\u00e5let med Corporate Governance i Ferd er \u00e5 sikre best mulige beslutninger basert p\u00e5 inng\u00e5ende strategiske analyser og presise risikovurderinger. Dette s\u00f8kes oppn\u00e5dd ved \u00e5 fokusere p\u00e5 grundig utarbeidelse av beslutningsunderlag og bygger over tid tillit og troverdighet som er viktige forutsetninger for Ferds verdiskaping. Styret legger vekt p\u00e5 at ledelsen har etablert tilfredsstillende interne rutiner og kontrollprosesser for \u00e5 sikre at virksomheten drives innenfor vedtatte rammer og strategier. Klart definerte rammer og fullmakter For at konsernets samlede risikoniv\u00e5 skal v\u00e6re tilfredsstillende, har Ferd en moderat finansiell risiko. Dette oppn\u00e5s f\u00f8rst og fremst gjennom h\u00f8y soliditet og god likviditet. V\u00e5r vurdering er at Ferds finansiering over tid kan best\u00e5 av 75 prosent egenkapital og 25 prosent gjeld p\u00e5 morselskapsniv\u00e5. Ferd vil i allokeringen legge til grunn at forretningsomr\u00e5det Ferd Capital samlet sett skal tilfredsstille kriteriene for investment grade. Dette krever at de selskapene Ferd Capital investerer i har stabil og god kontantstr\u00f8m. For \u00e5 skjerme Ferds kapital fra noe av den finansielle risikoen som ligger i \u00f8kt bel\u00e5ning, vil alle oppkj\u00f8p i Ferd Capital prosjektfinansieres via egne holding- Driftsresultat Elopak siste 5 \u00e5r NOK mill\n\n\n\n13 gj\u00f8r at beslutningsmyndighet kan delegeres. Konsernet er organisert i fem forvaltningsenheter som benevnes forretningsomr\u00e5der. Hvert forretningsomr\u00e5de har et styre som arbeider etter klart definerte instrukser. Konsernledelsen best\u00e5r av konsernsjef, konserndirekt\u00f8r for industrielle investeringer, konserndirekt\u00f8r for finansielle investeringer og finansdirekt\u00f8r. Konsernledelsen er et r\u00e5dgivende organ for konsernsjef. Som et ledd i det strategiske arbeidet, fokuseres det p\u00e5 \u00e5pen og god rapportering av den \u00f8konomiske stilling. Det vises til egen artikkel om eierstyring og selskapsledelse p\u00e5 side 42 i \u00e5rsrapporten. Driftsresultat i Swix Sport siste 5 \u00e5r NOK mill Styret hadde i 2007 syv m\u00f8ter. Styret fungerer som et mangfoldig beslutningsorgan med bredt sammensatt kompetanse. ELOPAK Elopak fikk et driftsresultat p\u00e5 218 millioner kroner etter \u00e5 ha belastet regnskapet med 68 millioner kroner i restruktureringskostnader. Den viktigste posten er avsetninger knyttet til nedleggelsen av fabrikken i Lahti. Driftsresultatet i 2006 var 270 millioner kroner. R\u00e5vareprisene har fortsatt \u00e5 v\u00e6re h\u00f8ye, og spesielt prisen p\u00e5 polyetylen er rekordh\u00f8y som en f\u00f8lge av \u00f8kt oljepris og kapasitetsproblemer ved raffineriene. Et annet forhold som p\u00e5virker \u00e5rets resultat, er den ubalansen som oppstod i det globale melkemarkedet i tredje kvartal. En rekke av Elopaks viktige europeiske meierikunder fikk mangelfull tilgang p\u00e5 melk til prosessering og fylling. Lavere produksjon av r\u00e5melk som f\u00f8lge av t\u00f8rke i Australia, kombinert med \u00f8kende ettersp\u00f8rsel, spesielt i Kina, f\u00f8rte til lavere volumer og \u00f8kte priser p\u00e5 r\u00e5melk. En viktig hendelse i 2007 har v\u00e6rt beslutningen om \u00e5 legge ned en fabrikk i Lahti. Str\u00f8mlinjeforming av fabrikkstrukturen kommer som en n\u00f8dvendig konsekvens av mange \u00e5rs arbeid med \u00e5 innf\u00f8re mer effektiv produksjonsteknologi i konverteringsfabrikkene. Resultatet for Elopak totalt anses som p\u00e5 det jevne, men det er gledelig \u00e5 se at den underliggende utviklingen i kjernevirksomheten er positiv. De europeiske markedene var i 2007 preget av fortsatt press p\u00e5 priser og \u00f8kte r\u00e5varepriser. Det er derfor stadig viktig for Elopak \u00e5 forbedre produksjonseffektiviteten samt \u00e5 tilby kundene innovasjoner. I det viktige markedet for fersk melk fortsatte den langsiktige trenden med svak nedgang i konsum, men Elopak har klart \u00e5 \u00f8ke markedsandelene. Dette har skjedd blant annet gjennom \u00e5 lansere nyutviklede emballasjeprodukter i en rekke land. Volumene for juicekartonger ble noe lavere enn ventet p\u00e5 grunn av en kald sommer i Nord-Europa. Samlet vekst for kartonger i Europa ble 3 prosent. Elopak hadde ogs\u00e5 i det amerikanske markedet god volumvekst i I Elopaks markedsstrategier er innovasjon og produktutvikling sv\u00e6rt sentralt. Det er utviklet kartonger med former som har klare fordeler i distribusjonskjeden, og som gir kundene mulighet til \u00e5 differensiere sine produkter i butikkhyllene. Det skjer ogs\u00e5 viktig utvikling knyttet til skrukorker for \u00e5 bedre funksjonaliteten for sluttbruker. Som systemleverand\u00f8r bruker Elopak store ressurser p\u00e5 \u00e5 forbedre fyllemaskinsystemenes effektivitet og fleksibilitet. P\u00e5 produksjonssiden satses det p\u00e5 kontinuerlig forbedring av kapasitet, kvalitet og fleksibilitet. Dette gjelder innenfor b\u00e5de pappbelegging og kartongkonvertering. For eksempel har anlegget i Ukraina i l\u00f8pet av \u00e5ret oppn\u00e5dd godkjennelser i henhold til krevende amerikanske standarder og leverer n\u00e5 polyetylenbelagt papp av h\u00f8y kvalitet til konverteringsfabrikkene i Europa. SWIX SPORT Swix Sport leverte nok et skuffende \u00e5r, med et driftsresultat p\u00e5 43 millioner kroner startet med en mild vinter i store deler av verden, og dette p\u00e5virker forh\u00e5ndsordrene for neste sesong som igjen p\u00e5virker resultatet for \u00e5ret. Kombinert med \u00f8kende konkurranse har de milde vintersesongene medf\u00f8rt behov for at Swix Sport gjennomf\u00f8rer omfattende omstillinger. Dette vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre selskapets langsiktige, ledende posisjon innenfor staver, skism\u00f8ring og bekledning. Selskapet har gjennomf\u00f8rt betydelige nedbemanninger i Norge og USA og fullf\u00f8rt utflyttingen av produksjonen av aluminiumsstaver til Litauen. I tillegg er man midt inne i gjennomf\u00f8ringen av en rekke andre tiltak som skal gjenskape l\u00f8nnsomheten. Swix Sport vil i 2008 fortsatt fokusere p\u00e5 \u00f8kt operasjonell effektivitet og styrking av produktportef\u00f8ljen. Investeringer innenfor produktutvikling og merkevarebygging skal bidra til vekst gjennom \u00e5 beholde nummer \u00e9n posisjon i hjemmemarkedet og styrke posisjonen internasjonalt. 11\n\n\n\n14 Avkastning i Ferd Invest siste 5 \u00e5r NOK mill Avkastning i Ferd Invest siste fem \u00e5r (venstre skala) Avkastning i Ferd Invest (h\u00f8yre skala) FERD INVEST Ferd Invest fikk et driftsresultat p\u00e5 201 millioner kroner etter \u00e5 ha oppn\u00e5dd en samlet avkastning p\u00e5 i underkant av 10 prosent. Forretningsomr\u00e5det oppn\u00e5dde en meravkastning p\u00e5 4 prosentpoeng etter \u00e5 ha oppn\u00e5dd meget sterk relativ avkastning i den norske delen av portef\u00f8ljen. Den svenske delen av portef\u00f8ljen hadde negativ avkastning, og denne var ogs\u00e5 svakere enn det svenske aksjemarkedet. Andelen norske aksjer har stort sett ligget mellom 75 og 80 prosent. Aksjemarkedene var i en fallende trend i andre halv\u00e5r etter at urolighetene i gjeldsmarkedene ble kjent i l\u00f8pet av sommeren. Den norske b\u00f8rsen ga en avkastning p\u00e5 11,5 prosent i Sammenlignet med andre b\u00f8rser var dette bra. Ferd Invest fikk en avkastning p\u00e5 18,6 prosent i den norske portef\u00f8ljen. Den svenske b\u00f8rsen falt med 13 prosent m\u00e5lt i norske kroner. Ferd Invest hadde eksponering mot Ericsson som ble nesten halvert i verdi, men ogs\u00e5 Astra Zeneca og Partnertech bidro til at avkastningen ble 4 prosentpoeng svakere enn indeksen. Den svenske portef\u00f8ljen utgjorde 469 millioner norske kroner ved utgangen av \u00e5ret. Ferd Invest har i l\u00f8pet av 2007 gjort enkelte endringer i sin strategi. Ferd Invest \u00f8nsker \u00e5 investere i selskaper med unike produkter, bedre marginer enn gjennomsnittet og en ledelse med klare m\u00e5l for langsiktig verdiskaping. Ved \u00e5 satse p\u00e5 et begrenset antall slike % 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% selskaper skal Ferd Invest oppn\u00e5 meravkastning i forhold til aksjemarkedene i Norge og Sverige. Et synlig resultat av denne fokuseringen er at de 10 st\u00f8rste selskapene i begge portef\u00f8ljene utgj\u00f8r det vesentlige av verdiene. Ved utgangen av 2007 hadde Ferd Invest en portef\u00f8lje p\u00e5 totalt 2,4 milliarder kroner. I 2008 har konsernet allokert ytterligere 500 millioner kroner til Ferd Invest har s\u00e5 langt v\u00e6rt et vanskelig \u00e5r for aksjemarkedene, og uroen forventes \u00e5 fortsette fremover. Etter s\u00e5 mange \u00e5r med vedvarende oppgangskonjunkturer er det grunn til \u00e5 forvente en avmatning i den \u00f8konomiske veksten. De siste m\u00e5nedene har vist store svingninger b\u00e5de i det norske og i de internasjonale markedene. FERD EKSTERN FORVALTNING Driftsresultatet fra dette forretningsomr\u00e5det gir liten informasjon om den virkelige utviklingen, siden verdi\u00f8kning regnskapsf\u00f8res ved realisasjon. Ferd Ekstern Forvaltning oppn\u00e5dde en avkastning p\u00e5 6,5 prosent p\u00e5 kapital under forvaltning i 2007, m\u00e5lt i valuta. Dette var betydelig bedre enn den referanseindeksen forretningsomr\u00e5det m\u00e5les opp mot. N\u00e5r man omregner investeringene gjort i EUR og USD til norske kroner, ble avkastningen for \u00e5ret -1,6 prosent. Ferd Ekstern Forvaltning har v\u00e6rt gjennom sitt f\u00f8rste \u00e5r som forretningsomr\u00e5de. I perioden har forretningsomr\u00e5det hatt investeringer i hedgefond, aksjefond, private equity fond og rentemandater. De har et investeringsmandat med store frihetsgrader med hensyn til valg av aktivaklasser og eksterne forvaltere. P\u00e5 den annen side er det definert klare rammer for svingningsrisiko, likviditet og samvariasjon med verdiutviklingen p\u00e5 Oslo B\u00f8rs. Dette henger sammen med konsernets \u00f8nske om \u00e5 redusere den samlede risikoen, ved \u00e5 allokere midler til aktivaklasser med andre egenskaper enn aksjemarkedet. Hedgefondportef\u00f8ljen p\u00e5 150 millioner dollar oppn\u00e5dde en avkastning i dollar p\u00e5 10,2 prosent som var 2,6 prosentpoeng bedre enn sammenlignbar indeks. Aksjefondportef\u00f8ljen oppn\u00e5dde en avkastning i valuta p\u00e5 6,8 prosent, som var 5,7 prosentpoeng bedre enn sammenlignbar indeks. I tillegg har hedgefondportef\u00f8ljen vist lav samvariasjon med aksjemarkedet slik at ogs\u00e5 forholdet mellom avkastning og risiko p\u00e5 konsernniv\u00e5 p\u00e5virkes positivt. Ved inngangen til 2008 var nesten halvparten av forretningsomr\u00e5dets kapital investert i hedgefond og ca. 10 prosent av kapitalen var i kontanter. Med andre ord var eksponeringen mot aksjemarkedene noe lavere enn mot hedgefondmarkedene. Dette var basert p\u00e5 en antagelse om at usikkerhetene i kredittmarkedene ville ber\u00f8re aksjemarkedene fremover. Ferd Ekstern Forvaltning vil v\u00e6re forsiktig med \u00e5 \u00f8ke eksponeringen i aksjer inntil volatiliteten viser klare tegn til \u00e5 avta. Under de r\u00e5dende markedsforhold kan det v\u00e6re gunstig \u00e5 gj\u00f8re flere investeringer i hedgefond. Ferd Ekstern Forvaltning har arbeidet med \u00e5 sette sammen en ny hedgefondportef\u00f8lje med andre egenskaper enn dagens portef\u00f8lje. Konsernet har p\u00e5 denne bakgrunn allokert ytterligere 500 millioner kroner til forretningsomr\u00e5det. FERD EIENDOM Ferd Eiendoms driftsresultat ble 20 millioner kroner. Det har ikke blitt gjennomf\u00f8rt salg av n\u00e6ringseiendom i \u00e5ret som gikk, og resultatet er i hovedsak relatert til utleie av eksisterende portef\u00f8lje av n\u00e6ringseiendom. 12\n\n\n\n15 Driftsresultat Ferd Eiendom siste 5 \u00e5r NOK mill leverer programvare til mobiltelefoner. Deres hovedprodukt vil prim\u00e6rt selges til markeder i Asia. Nanoradio er et svensk selskap som leverer WLANchipper for h\u00f8yhastighets tr\u00e5dl\u00f8s forbindelse for mobiltelefoner, kameraer og mediaspillere. I tillegg er det gjort oppf\u00f8lgingsinvesteringer i eksisterende portef\u00f8ljeselskaper Energy Ventures har etablert seg som en ledende norsk ventureakt\u00f8r innen energisektoren, og har i 2007 reist kapital til sitt tredje fond. Ferd Venture videref\u00f8rer sitt engasjement som strategisk partner og investor i fondet. Markedet for utleie av n\u00e6ringseiendom har fortsatt utviklingen med fallende ledighet og \u00f8kende priser. Dette har ogs\u00e5 gjort seg gjeldende i det sentrumsn\u00e6re Ensj\u00f8omr\u00e5det, der Ferd Eiendom har hovedtyngden av sin eiendomsmasse. I markedet for kj\u00f8p og salg av n\u00e6ringseiendom har prisene v\u00e6rt h\u00f8ye gjennom hele Ferd Eiendom har ikke lykkes i \u00e5 finne investeringsobjekter som ville gitt tilfredsstillende avkastning. Boligmarkedet startet meget godt i 2007, men svekket seg i andre halv\u00e5r. Ferd Eiendom er involvert i flere nye prosjekter og lyktes med \u00e5 selge ut de p\u00e5begynte prosjektene i f\u00f8rste halv\u00e5r. Etter at ny leder tiltr\u00e5dte i f\u00f8rste kvartal har det v\u00e6rt arbeidet med Ferds strategi for videre satsning p\u00e5 eiendom. Det arbeides n\u00e5 med \u00e5 rekruttere nye medarbeidere med henblikk p\u00e5 en betydelig opptrapping av eiendomsvirksomheten. Et sentralt punkt i strategien er forsterket satsing p\u00e5 samarbeidsprosjekter. Dette vil gj\u00f8re seg gjeldende allerede i det p\u00e5g\u00e5ende store boligprosjektet p\u00e5 Ensj\u00f8 der Skanska Bolig er valgt som partner. Ferd Eiendom forventer et fortsatt sterkt marked for utleie av n\u00e6ringseiendommer. Markedet for kj\u00f8p og salg ser ut til \u00e5 normalisere seg, og det vil kunne medf\u00f8re at Ferd Eiendom finner nye muligheter i dette markedet. Det er fortsatt et behov for nye n\u00e6ringsarealer, og Ferd Eiendom vil v\u00e6re aktiv innenfor flere utviklingsprosjekter i \u00e5rene som kommer, s\u00e6rlig innenfor lager- og kombinasjonsbygg. FERD VENTURE Ferd Venture fikk et driftsresultat p\u00e5 254 millioner kroner. Salget av Nacre AS var et gjennombrudd for Ferds venturesatsing og bidro sterkt til det gode resultatet. I tillegg er det inntektsf\u00f8rt 107 millioner kroner fra Energy Ventures f\u00f8rste fond. Portef\u00f8ljen til Ferd Venture har utviklet seg positivt gjennom 2007, og flere av selskapene har gjort betydelige fremskritt. Tilgangen p\u00e5 investeringsmuligheter har v\u00e6rt god ogs\u00e5 i 2007 og har resultert i to spennende investeringer. Kvaleberg er et norsk selskap som Driftsresultat Ferd Venture siste 5 \u00e5r NOK mill. 300 Ferd Venture forventer fortsatt positiv utvikling for sine portef\u00f8ljeselskaper og god avkastning i portef\u00f8ljen ogs\u00e5 i de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Tilgangen p\u00e5 nye investeringsmuligheter forventes \u00e5 v\u00e6re god i Den \u00f8kende aktiviteten innen milj\u00f8vennlig teknologi vil bli fulgt n\u00f8ye av Ferd Venture i \u00e5ret som kommer. SAMFUNNSANSVAR Ferd ut\u00f8ver sitt samfunnsansvar gjennom den forretningsmessige virksomheten, men ser det som naturlig ogs\u00e5 \u00e5 ta et ansvar for sosiale entrepren\u00f8rer som reflekterer selskapets visjon om \u00e5 skape varige verdier og sette tydelige spor. Derfor st\u00f8tter Ferd utvalgte organisasjoner, prosjekter og personer som arbeider for at mennesker s\u00e6rlig barn og unge skal kunne virkeliggj\u00f8re sine muligheter og id\u00e9er. De viktigste\n\n\n\n16 engasjementene er: Ungt Entrepren\u00f8rskap, Civita, Initiativet for mikrokreditt, Red Cross Nordic United World College, Rehab piloten, Chandelao-prosjektet, Bygd\u00f8 Monolitten IL. Se egen artikkel p\u00e5 side 70. HELSE, MILJ\u00d8, SIKKERHET OG LIKESTILLING Gjennom 2007 har vi sett et \u00f8kende fokus p\u00e5 milj\u00f8messige forhold i de industrialiserte land. Ingen av Ferds virksomheter har utslipp som krever konsesjon og utslippskontroller. N\u00e5r det gjelder Elopak, er det verdt \u00e5 merke seg at kartongbasert emballasje har klare milj\u00f8messige fortrinn siden dens viktigste r\u00e5vare er en fornybar ressurs. Alle Elopaks pappleverand\u00f8rer er siden 2005 sertifisert etter prinsipper utarbeidet av FSC Forest Stewardship Council. Sammen med SIG Combibloc og Tetra Pak har Elopak i 2007 undertegnet en avtale som forplikter selskapene til \u00e5 dokumentere at all papp kommer fra skog sertifisert av FSC. Elopak har etablert en m\u00e5lsetning om \u00e5 redusere samlede CO2-utslipp med 15 prosent over de neste tre \u00e5rene. Det har ikke inntruffet vesentlige hendelser som har p\u00e5virket det ytre milj\u00f8et i I 2007 hadde konsernet ansatte, en \u00f8kning p\u00e5 97 sammenlignet med \u00e5ret f\u00f8r. Elopak f\u00f8lger aktivt opp n\u00f8kkelindikatorer innen sikkerhet og helse som samlet gir et utfyllende bilde av organisasjonsklimaet. Klimaunders\u00f8kelser benyttes som et styringsverkt\u00f8y for ledelsen i Elopak for \u00e5 kunne identifisere omr\u00e5der som trenger \u00f8kt innsats. I Elopak ble antall skader med frav\u00e6r pr million arbeidstimer redusert fra 10,1 prosent i \u00e5r 2006 til 8,9 prosent i I Ferdkonsernet var sykefrav\u00e6ret i ,7 prosent mot 3,5 prosent \u00e5ret f\u00f8r. Ved utgangen av 2007 hadde Ferd AS 32 ansatte, 23 menn og 9 kvinner. I l\u00f8pet av \u00e5ret ble det ansatt 3 kvinner og 3 menn. Ferdskolen som identifiserer og videreutvikler lederkandidater, har som et av sine m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 et mer balansert forhold mellom kj\u00f8nnene i lederstillinger. Med \u00e5rets kull har hittil 25 medarbeidere, hvorav 9 er kvinner, gjennomf\u00f8rt programmet. Styret i Ferd Holding best\u00e5r av en kvinne og tre menn. RESULTATDISPONERING Ferd Holding AS (morselskapet) hadde et \u00e5rsoverskudd p\u00e5 210 millioner kroner. Det er satt av 202 millioner kroner til utbytte og 8 millioner kroner som overf\u00f8res annen egenkapital. Selskapets frie egenkapital utgj\u00f8r 10 millioner kroner. \u00c5rsregnskapet er utarbeidet under forutsetning av fortsatt drift. B\u00e6rum, 31. mars 2008 I styret for Ferd Holding AS Grace Reksten Skaugen Styreleder Henrik Brandt Urban Jansson Endre O. Sund Johan H. Andresen jr. Konsernsjef 14\n\n17 ENDRE ORDING SUND Endre Ording Sund er partner i Sector Asset Management og har tidligere blant annet v\u00e6rt direkt\u00f8r i SEB Enskilda ASA, visekonsernsjef i Acta Holding og administrerende direkt\u00f8r i Anders Wilhelmsen & Co og Anders Wilhelmsen Gruppen. Han er styreleder for Bergen Oilfield Services, seismikkselskapet GDV Offshore og oljeselskapet Canamens Ltd.; styremedlem i Dyvi Heavylift, oljeselskapet AEER Ltd. og helikopterselskapet Vertech Offshore. HENRIK BRANDT Henrik Brandt er dansk og adm.direkt\u00f8r i Unomedical AS i Danmark. Han har bred internasjonal erfaring fra en rekke ledende posisjoner i Sophus Berendsen og Skandinavisk Tobakskompagni A/S. Han er styremedlem i Royal Unibrew AS. GRACE REKSTEN SKAUGEN Styreleder Grace Reksten Skaugen er selvstendig n\u00e6ringsdrivende konsulent. Hun har v\u00e6rt dirket\u00f8r innen Corporate Finance i Enskilda Securities i Oslo der hun arbeidet fra 1994 til Tidligere har hun v\u00e6rt r\u00e5dgiver for AS Aircontactgruppen, Oslo, og for Fearnley Finance Ltd., London. Skaugen er i dag styreleder i Entra Eiendom, og styremedlem i StatoilHydro ASA, Investor AB og Atlas Copco AB. URBAN JANSSON Urban Jansson er svensk og styremedlem i Addtech, SEB, Clas Ohlson, H\u00f6gan\u00e4s, Wilhelm Beckers m.fl. Han er styreleder for Global Health Partner Plc, HMS Networks, Jetpak Group og Rezidor Hotel Group. Han var tidligere konsernsjef i det familieeide og senere b\u00f8rsnoterte Ratos og den f\u00f8rste utenfor eierfamilien som ledet selskapet. F\u00f8r det hadde han en rekke ledende stillinger i Incentive AB og SE-Banken. 15\n\n\n\n18 Byen f\u00f8r Bergen Bryggen i Bergen best\u00e5r i dag av bygninger gjenreist etter en brann i Men det var i dette omr\u00e5det Bergen ble grunnlagt if\u00f8lge Snorres Heimskringla av Olav Kyrre, som regjerte fra 1067 til Dendrokronologisk datering av arkeologiske funn bekrefter at Bergen var by p\u00e5 slutten av tusentallet. Men under Olav Kyrres by har arkeologene funnet spor etter enda eldre, bymessig regulerte tomter. En tilh\u00f8rende gangbro i tre er av t\u00f8mmer felt f\u00f8r 1030, mens radiologiske unders\u00f8kelser tidfester trekull fra et ildsted til 1020-tallet. Derfor er det nok Olav Haraldsson den hellige eller den dansk-engelsk-norske kongen Knut den Mektige som har grunnlagt Vestlandets hovedstad de regjerte henholdsvis og\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e236418b-3b1e-49af-8b33-1455a8eb5183"}
+{"url": "http://no.sgames.org/online-pes2012/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:37Z", "text": "Spill PES 2012 er en allsidig multiplattform spill som ble utviklet i sjangeren sport simulering. Dette spillet er den niende utgaven av en rekke dataspill Pro Evolution Soccer, og ellevte inkludert alle plattformer. viser en detaljert beskrivelse av\n", "language": "no", "__index_level_0__": "107d7bd8-4326-4ee2-adc7-8bed954d50c0"}
+{"url": "http://carls.blogs.com/my_weblog/kjreanvisning/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00517-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:54Z", "text": "## Sunday, April 24, 2005\n\n### Fra Holstein til Langmyrgrenda\n\n\n\n1.  Ta Sognsvannsbanene til Holstein Stasjon\n2.  G\u00e5 gangvei til Karl Kjellsensvei, ta til h\u00f8yre\n3.  Ta f\u00f8rste til venstre\\>Peder Ankersvei\n4.  G\u00e5 opp P. Ankersvei, passer Nordberg Kirke p\u00e5 venstre h\u00e5nd\n5.  Ta til Venstre i Langmyrgrenda\n6.  Spasser helt inn\n\n## Monday, April 04, 2005\n\n### T\u00f8rfest/Son\n\n**Slik kj\u00f8rer du fra Oslo til T\u00f8rfest (beregn ca. 40 minutter):  \n\u00a0**   \n\n1.  Kj\u00f8r E6 sydover fra Oslo S (nullstill tripteller ved trafikkmaskinen).\u00a0 Kj\u00f8r ca. 36 km.\n2.  Ta av avkj\u00f8rsel til h\u00f8yre mot Pepperstad og Vestby Syd .\u00a0 (Se kart over omr\u00e5det)\n3.  Ta til h\u00f8yre i rundkj\u00f8ring og kj\u00f8r og kj\u00f8r Erikstadveien\u00a0 mot Pepperstad Skog. Passer Pepperstad og bli p\u00e5 samme vei i ca. 7 min. etter avkj\u00f8rsel fra E6. Etter\u00a0 43.2km,\n4.  avkj\u00f8rsel til h\u00f8yre ved Arnestad mot Krokstrand (denne avkj\u00f8rslen finner du helt neders i en liten dal). Du er n\u00e5 p\u00e5 Krokstrandveien.\u00a0 Kj\u00f8r i ca. 2 km og se etter en liten avkj\u00f8rsel rett frem der veien svinger br\u00e5tt til Venstre.\u00a0 Ser du n\u00f8ye etter ser du et anonymt skilt hvor det st\u00e5r \"T\u00f8rfest\".\u00a0 \u00a0(Se kart her)\n\nTlf p\u00e5 T\u00f8fest er 64957913 hvis du ikke finner frem.\n\n### Slik kommer du til Skj\u00e6l\u00f8y\n\n**Slik kommer du til Skj\u00e6l\u00f8y med bil (regn 1 time og 30 min. fra Oslo S).** \u00a0 \u00a0  \n\\<--Detaljkart over Skj\u00e6l\u00f8y\n\n1.  E6 mot Moss (0 km v/ Oslo S). Kj\u00f8r ca. 62.7 km. \n2.  Ta av avkj\u00f8rsel \"RYGGE/ LARKOLLEN\",\u00a0 kj\u00f8r riksvei 118 mot R\u00c5DE.\u00a0 \u00a0 \n3.  Ta til h\u00f8yre i rundkj\u00f8ring p\u00e5 riksvei 116 mot SALTNES (65.8 KM). Kj\u00f8r 14.5 km\u00a0 \u00a0 \n4.  Ta til h\u00f8yre mot MANSTAD (79.7 KM). kj\u00f8r ca. 0.8 km\u00a0 \u00a0 \n5.  Ta til h\u00f8yre mot SKJ\u00c6L\u00d8Y (80.7M), kj\u00f8r ca. 2 km.\u00a0 \u00a0 \n6.  Kj\u00f8r til snuplass (90KM), (se etter hytte 2372 p\u00e5 kartet) \n7.  Fortsett rett frem p\u00e5 Stangerholm vn.\u00a0 \n8.  Parker bilen ved siden av v\u00e5r Opel Corsa eller bl\u00e5 Volvo Stasjonsvogn.\u00a0 \u00a0\u00a0 \u00a0\n9.  G\u00e5 til h\u00f8yre for garasje, gjennom port, (her st\u00e5r det navnet St\u00f8rmer, Heuch, etc p\u00e5 en skilt).\u00a0 \u00a0\u00a0 \n10. F\u00f8lg hvit merking, passer b\u00e5thus p\u00e5 h\u00f8yre h\u00e5nd, g\u00e5 20 m. f\u00f8lg sti til h\u00f8yre der den deler seg, \n11. ta s\u00e5 sti til venstre etter ca. 15 meter, og g\u00e5 til gr\u00e5 hytte ytterst p\u00e5 \u00f8ya. \u00a0 \u00a0\u00a0 \n\n**Slik kommer du til Skj\u00e6l\u00f8y med b\u00e5t:**\u00a0 \u00a0\u00a0 \u00a0  \n\n1.  Peil deg inn p\u00e5 innseiling til Lervik i Ons\u00f8y (Nord for Hank\u00f8, Rau\u00f8y og Engelsviken i \u00d8stfold). \u00a0 \u00a0\u00a0 \n2.  Idet du kommer inn i sundet, er vi f\u00f8rste hytte p\u00e5 venstre h\u00e5nd, brygge p\u00e5 innsiden av Stangerholmen.\u00a0 \u00a0\u00a0 \u00a0\n3.  Hytta er gr\u00e5 med bl\u00e5 lister og ligger ganske klistret i terrenget helt ytterst p\u00e5 Stangerholmen ca. 20 m. fra sj\u00f8en.\u00a0 \n4.  Legg til ved v\u00e5r brygge med ankerfeste. \u00a0 \u00a0\u00a0 \u00a0 \n\n## Monday, February 21, 2005\n\n### Slik kj\u00f8rer du til Langmyrgrenda\n\n**Et kart over Nordberg.  \nFra T\u00e5sen Senter**\n\n1.  \u00a0Kj\u00f8r rett opp Nordbergveien\n2.  \u00a0Ta 2. til h\u00f8yre\\> Kongleveien\n3.  \u00a0Hold til H\u00f8yre\\>Nilserudkleiva\n4.  \u00a0Til Venstre i Karl Kjellsensvei\n5.  \u00a0\u00a01. til H\u00f8yre Jansborgveien\n6.  \u00a0\u00a0Kj\u00f8r rett frem inn i Langmyrgrenda\n7.  \u00a0Fortsett helt innerst og parker p\u00e5 fortauet.\n8.  \u00a0G\u00e5 ganvei inn og ta til h\u00f8yre ved gr\u00f8nne postkasser\u00a0 (se flyfoto)\n\n\u00a0  \n**Fra Ullev\u00e5l Stadion**\n\n1.  Kj\u00f8r opp Sognsveien\n2.  Kj\u00f8r gjennom rundkj\u00f8ring\\>Karl Kjellsensvei\n3.  Passer under trikkelinjen og ta 1. til Venstre\\>Peder Ankersvei\n4.  Passer Nordberg Kirke, ta til V i Langmyrgrenda\n5.  Fortsett helt innerst og parker p\u00e5 fortauet.\n6.  G\u00e5 ganvei inn og ta til h\u00f8yre ved gr\u00f8nne postkasser\n\n** Fra Sinsen Krysset**\n\n1.  Exit Maridalen/Teknisk Museum\n2.  Kj\u00f8r rett frem i f\u00f8rste rundkj\u00f8ring\n3.  Ta til V i 2. rundkj\u00f8ring (ved T\u00e5sen Senter)\n4.  Kj\u00f8r rett opp Nordbergveien\n5.  Ta 2. til h\u00f8yre\\> Kongleveien\n6.  Hold til H\u00f8yre\\>Nilserudkleiva\n7.  Til Venstre i Karl Kjellsensvei\n8.  1\\. til H\u00f8yre Jansborgveien\n9.  Kj\u00f8r rett frem inn i Langmyrgrenda\n10. Fortsett helt innerst og parker p\u00e5 fortauet.\n11. G\u00e5 ganvei inn og ta til h\u00f8yre ved gr\u00f8nne postkasser\n\n **Fra Maridalsveien**\n\n1.  Kj\u00f8r igjennom rundkj\u00f8ring (over Ringveien)\n2.  Ta til H\u00f8yre i Karl Kjellsensvei\n3.  Passer Havnabakken (med utsikt mot hele Oslo)\n4.  H\u00f8yre Jansborgveien\n5.  Kj\u00f8r rett frem inn i Langmyrgrenda\n6.  Fortsett helt innerst og parker p\u00e5 fortauet.\n7.  G\u00e5 ganvei inn og ta til h\u00f8yre ved gr\u00f8nne postkasser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4520f9f-93a1-4727-af3e-807a3e270789"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Intinksjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:15Z", "text": "# Intinksjon\n\n**Intinksjon** foreg\u00e5r under nattverden og betyr \u00e5 dyppe br\u00f8det i vin.\n\nI evangeliene st\u00e5r det at Jesus f\u00f8rst br\u00f8t br\u00f8det og ga det til disiplene, etterp\u00e5 ga han dem vin. Intinksjon har derfor tradisjon langt tilbake i kirkens historie. Intinksjon er ikke vanlig i den lutherske tradisjon, men den begrunnelse at n\u00e5r br\u00f8det dyppes i vin, heter det ikke lenger at de drikker vinen. I katolisisme er det presten som som skal drikke p\u00e5 vegne av hele menigheten. Derfor brukes ikke intinksjon i den katolske kirke. I den angelikanske kirke i England er intinksjon heller ikke s\u00e6rlig utbredt. I Norge er det opp til hver enkelt kirke-menighet, med godkjenning av biskopen, \u00e5 avgj\u00f8re om intinksjon skal brukes under nattverden. I Norge er det vanlig at de som er med under gudstjenesten g\u00e5r frem til alteret, der de f\u00e5r utdelt br\u00f8d, eller oblat, som skal dyppes i vin og deretter spises. En s\u00e6rkalk eller beger blir un\u00f8dvendig da de selv dypper br\u00f8det i vinen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc1c5777-96cb-49ca-a971-81834ddf2ae9"}
+{"url": "http://www.turjenter.no/author/jillremme/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00293-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:39:25Z", "text": "\n\n\nJill Kristin \u00d8ie\n\n\nFokus: Turer og fotografering.\n\nJill\u00a0er 48 \u00e5r, har to d\u00f8tre og et barnebarn p\u00e5 3 \u00e5r. I tillegg har hun en herlig samojed ved navn Nansen. Hun er utdannet innen IT og trening, men jobber for tiden innenfor psykiatri. I sommersesongen driver hun ogs\u00e5 som kajakk/fjellguide.  \nHun holder til p\u00e5 en \u00f8y i havgapet med havet og fjellene som n\u00e6rmeste nabo. En fantastisk lekegrind med vakker natur p\u00e5 alle kanter. Med kamera, Nansen og kaffekjelen blir det som regel tur s\u00e5 fort anledningen byr seg. Barnebarnet har allerede v\u00e6rt med p\u00e5 mange turer, og hun gleder seg veldig til \u00e5 f\u00e5 l\u00e6re han mer om naturen v\u00e5r.\n\n\n\n30.12.16\n\nLyset p\u00e5virker oss i alt vi gj\u00f8r. Om det er mykt eller\u2026\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbb4bc61-6028-4b62-9790-09674c7d0851"}
+{"url": "http://operaen.no/forestillinger/arkiv/korall-koral/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:55Z", "text": "# Korall Koral \u2013 en babyopera\n\n### Ferdigspilt 23. mai 2015\n\n## Intro\n\n  - ** 20 minutter/ Ingen pause\n  - \n    20 forestillinger / Fra 12. mai til 23. mai\n  - **Premiere 12. mai 2015 / Foajeen / Opera\n\n*Korall Koral* er en forestilling laget spesielt for barn mellom null og tre \u00e5r, og deres voksne ledsager. De lokkes av lyder inn i et skjellformet telt i Operaens foaj\u00e9, der to ut\u00f8vere med spesiallagde instrumenter skaper musikk og sang. Instrumentene ligner vesener fra havet, vi har merkelige skapninger som havhestharpe, sekkepipesekkedyr, glasschimesmanet og dobbeltdyrfl\u00f8yte. I denne operaen har babyer og voksne like forutsetninger for en opplevelse. Her er det ikke noe som skal forklares eller forst\u00e5s, bare oppleves\\!\n\nEtter forestillingen inviteres barn og voksne til \u00e5 utforske rommet og instrumentene p\u00e5 egen h\u00e5nd.\u00a0\n\n*Korall Koral* har blitt spilt i ti land for mer enn 17 000 publikummere.\u00a0\n\nForestillingen er en samproduksjon mellom Dieserud/ Lindgren, Den Norske Opera & Ballett og Riksteatret. St\u00f8ttet av Kulturr\u00e5det, NOTAM, Fond for ut\u00f8vende kunstnere og Fond for lyd og bilde.\n\n\u00a0\n\n  - Musikk Maja Ratkje\n  - Id\u00e9 og produksjon Hanne Dieserud og Christina Lindgren\n  - Regi Hanne Diserud og Christina Lindgren\n  - Medvirkende Hanna Gjermundr\u00f8d, Camilla Vislie, Elisabeth Holmertz, Stine Janvin Motland\n  - Scenografi Christina Lindgren\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9864c95-b9f1-421d-8bf0-322caa9484ff"}
+{"url": "https://cecilietb.no/2013/11/18/vurdering-av-matplanen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:22Z", "text": "## Vurdering av matplanen\n\nPostet den 18. november 2013 by cecilietb \n\nN\u00e5 har jeg fulgt planen i to uker. Den kan jo nesten ikke kalles en plan, det er mer en strukturering, men jeg kommenterer gjerne litt.\n\nFor det f\u00f8rste \u2013 jeg glemte visst \u00e5 nevne min forkj\u00e6rlighet for pean\u00f8ttsm\u00f8r (spises med skje) og r\u00f8dvin\u2026 Pean\u00f8ttsm\u00f8ret er nesten tomt, jeg skal n\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 huske \u00e5\u00a0**ikke\u00a0**handle inn nytt. Det skjer ofte en kortslutning n\u00e5r jeg er p\u00e5 butikken, s\u00e5 det hender jeg har med ting hjem jeg egentlig ikke skal spise. Og n\u00e5r det er hjemme, s\u00e5 spiser jeg det.\n\nJeg synes det er s\u00e5 himmelsk fantastisk \u00e5 kunne drikke r\u00f8dvin igjen. Jeg tar litt n\u00e5r jeg har lyst p\u00e5, det blir gjerne et par kvelder i uka. Nydelig\\!\n\nDette var alts\u00e5 planen:\n\nFrokost\n\n\\*Egg samt ost/gr\u00f8nnsaker/kj\u00f8ttp\u00e5legg\n\nLunsj\n\n\\*Fisk/kj\u00f8tt/egg samt gr\u00f8nnsaker\n\nAlternativ til frokost og lunsj er gr\u00f8t; mandelgr\u00f8t, kokosgr\u00f8t, chiagr\u00f8t.\n\nMiddag\n\n\\*Fisk/kj\u00f8tt/fugl med gr\u00f8nnsaker og saus.\u00a0Jeg bruker fl\u00f8te, r\u00f8mme, creme fraiche, ost og lignende, fullfete meieriprodukter.\n\nI tillegg har jeg satt opp noe lettvint som mellomm\u00e5ltid/kveldsmat: klementin, p\u00e6re, 0% yoghurt, 1 questbar, 1 proteinshake (har v\u00e6rt s\u00e5 innmari fysen p\u00e5 dette n\u00e5r jeg fullammer), 1 dl n\u00f8tter, lavkarbosnop (men da m\u00e5 jeg begynne \u00e5 kokkelere igjen\u2026). T\u00f8rket aprikos m\u00e5 ogs\u00e5 med her, for det spiser jeg av og til. Gojib\u00e6r.\n\n*Kommentarer:* *Lillemann har hatt til dels mye og sv\u00e6rt gr\u00f8nn avf\u00f8ring. Jeg har strevd med \u00e5 finne ut hva han reagerte p\u00e5, men etter \u00e5 ha lest litt rundt og testet n\u00e5 i en uke, er svaret egg. Den f\u00f8rste uka spiste jeg egg til frokost hver dag. Denne uka har jeg spist mye chiagr\u00f8t og avokado med spekemat og brie. Lunsj har variert litt. Noen dager har vi v\u00e6rt p\u00e5 farten og s\u00e5 har det blitt et mellomm\u00e5ltid med ost- og skinkeruller og n\u00f8tter i stedet.\u00a0*\n\n*Jeg har ikke drukket proteinshake og ikke spist frukt. Jeg har spist dadler. Ettersom lillemann t\u00e5ler at jeg spiser n\u00f8tter likevel, har jeg g\u00e5tt litt bananas p\u00e5 n\u00f8ttekulene innimellom. De dagene har det blitt 2 dl n\u00f8tter i stedet for 1.\u00a0*\n\n*N\u00e5r vi har v\u00e6rt hos familiens eldste, som har bakt eplekake eller stekt vafler, har jeg ikke hatt hjerte til \u00e5 si nei, men har forsynt meg iallfall litt. Jeg er jo ikke p\u00e5 slanker'n og det der er litt vanskelig, synes jeg.\u00a0*\n\nKroppens reaksjon\u2026 Har v\u00e6rt str\u00e5lende. **En liten hverdagsjubel er p\u00e5 sin plass\\!\u00a0**Jeg har jo kommet meg mer og mer etter f\u00f8dselen, men n\u00e5 begynner jeg virkelig \u00e5 kjenne meg som meg selv igjen. Det er\u00a0*ikke\u00a0*s\u00e5nn at jeg l\u00f8per rundt og rydder og vasker og leker husmor (da hadde jeg absolutt ikke v\u00e6rt meg selv), men jeg kjenner at det begynner \u00e5 boble av energi og kreativitet inni meg igjen. Og glede\\! Alts\u00e5 \u2013 det mentale er i fokus n\u00e5, og jeg kjenner at dette er gull. Lillebror vokser og trives. Han er rett og slett et veldig harmonisk barn, samtidig som han er sterk og veldig med. Han spiser stort sett hver tredje, fjerde time, og bare en gang om natten. Det tar jeg som et tegn p\u00e5 at jeg har nok mat.  Jeg har begynt \u00e5 kose meg litt p\u00e5 kj\u00f8kkenet igjen. Det var kanskje litt dumt at hjemmelaget snop sto p\u00e5 lista mi, for n\u00e5 har jeg overskudd til \u00e5 lage det\u2026 Men n\u00e5 koser jeg meg s\u00e5 med at jeg orker og har lyst, at jeg nyter det ogs\u00e5. Tr\u00f8fler med r\u00e5tt kakaopulver og n\u00f8ttekuler er jo ikke det verste man kan spise. Jeg har til og med kokt kraft, og varmet meg p\u00e5 kraft og suppe b\u00e5de i g\u00e5r og i dag. Tenk, suppe laget p\u00e5 kraft med blomk\u00e5l til frokost. Billig luksus\\! \u00a0Alt i alt er jeg ganske forn\u00f8yd, n\u00e5 m\u00e5 jeg bare ikke ta helt av p\u00e5 lavkabosnop\\! Planen fortsetter som den er forel\u00f8pig\\!\n\n\n\n### 6 svar til *Vurdering av matplanen*\n\n1.   tsvety sier:\n    \n    18\\. november 2013, kl. 11:53\n    \n    det er veldig farlig \u00e5 spise uten karbo\n    \n2.   fristendelavkarbo sier:\n    \n    18\\. november 2013, kl. 14:04\n    \n    Det er jeg ikke enig i \ud83d\ude42 Og det er ikke uten karbo \u2013 men det er uten karbo fra korn og sukker \ud83d\ude42\n    \n3.   LovelyLiller sier:\n    \n    18\\. november 2013, kl. 17:32\n    \n    H\u00f8res bra ut\\! \ud83d\ude00 Kjenner til den \u00e5 handle med seg ting man egentlig ikke skulle/burde \ud83d\ude00 Hehe\n    \n      -  fristendelavkarbo sier:\n        \n        20\\. november 2013, kl. 09:50\n        \n        Godt \u00e5 h\u00f8re at vi er flere \ud83d\ude42\n        \n4.   Hilde Munch sier:\n    \n    18\\. november 2013, kl. 21:41\n    \n    S\u00e5 herlig innlegg, og veldig inspirerende\\! Jeg har selv begynt p\u00e5 lavkarbo/paleo-kosthold igjen for ca 3 uker siden, og kroppen min liker det veldig godt. Kjenner meg veldig igjen i at man begynner \u00e5 boble over av energi, kreativitet og energi og glede\\! Tenk alt det pga \u00e5 endre kostholdet\\!?  \n    Egentlig lag jeg igjen en kommentar her mest pga jeg ble s\u00e5 nysgjerrig p\u00e5 det b\u00e6resjalet du bruker til lillemann p\u00e5 bildet, det s\u00e5 s\u00e5 deilig ut for lillemann. Hvilket type merke er det? Og hva synes du om det?\n    \n      -  fristendelavkarbo sier:\n        \n        20\\. november 2013, kl. 09:52\n        \n        Ja, det er ganske utrolig hva kost gj\u00f8r \u2013 og veldig deilig \u00e5 kjenne det p\u00e5 kroppen\\!\n        \n        Du, det sjalet heter Babyslender. Jeg synes det er godt \u00e5 b\u00e6re i, men jeg liker egentlig sele med klipssystem bedre. N\u00e5 som lillemann er blitt s\u00e5 lang at benet m\u00e5 henge fritt, skal jeg ta fram selen jeg har kj\u00f8pt, en Manducasele. Jeg synes det er litt mer tungvint med sjal, jeg \u2013 men jeg er forn\u00f8yd med sjalet som sjal \ud83d\ude09\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "569f0bc6-45ff-4755-856f-3692d41ae4d1"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/hd-filmer-blu-ray-streaming-/11136-hvilke-filmer-du-ig-kveld-minianmeldelser-19.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:32Z", "text": "    > Double Jeopardy.  \n    > 3/6.  \n    > Grei nok. Alec Trebec var ikke med.  \n    > Litt out there enkelte ganger.  \n    > Detter er nok mye mer en leiefilm enn en eiefilm, men den hang da utenp\u00e5 L\\&B.\n    \n    -----\n\n2.   01-09-2005,\u00a012:49   \\#362 \n    \n    > S\u00e5 det Punisher p\u00e5 fredag, hovedpersonen var litt t\u00f8ff, litt s\u00e5nn Max Payne over han. \"A man with nothing too loose :wink: \" .  \n    > Mens lydsporet sugde max. Fytte rakkern, masse skyting og eksplosjoner i filmen men subben var s\u00e5 og si aldri p\u00e5 :cry:\n    \n\n3.   01-09-2005,\u00a013:19   \\#363 \n    \n    LL\n    \n    \n    -----\n\n    > \"No Good Deed\" med Samuel L. Jackson, Milla Jovovich, Stellan Skarsgard, Doug Hutchinson, Joss Ackland og Grace Zabriskie.  \n    > Helt grei film med \"ok\" skuespillerprestasjoner. Synes vel kanskje ikke at handlingen i filmen var den meste spennene, men den duger. Bra bilde, middelm\u00e5dig lyd.  \n    >   \n    > 4- av 6\n    \n    -----\n\n5.   01-09-2005,\u00a018:42   \\#365 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Millmaker**\n    > ANBEFALES\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!1\n    > The Phone er en Koreansk horrofilm. Ganske bra, spesielt imponert over jentungen som klarer \u00e5 spille s\u00e5 psykotisk. Den har egentlig ingenting \u00e5 gj\u00f8re med Japanske \"Ring\". Det finnes en koreansk remake av \"Ring\" som heter \"Ring Virus\", men denne er elendig sammenlignet med originale Japanske. Foresl\u00e5r heller du ser amerikanske remaken av \"Ring\" i s\u00e5 tilfelle..den kan iallefall betraktes som grei tidtr\u00f8yte.\n    \n\n7.   01-09-2005,\u00a023:19   \\#367 \n    \n    > Har sett f\u00f8rstet sesongen av 24 i helgen, fikk den aldri med meg n\u00e5r den gikk p\u00e5 tv.  \n    > Meget god underholdning, bra bilde. Skuffende at den kun har ProLogic lydspor.\n    \n    -----\n\n8.   01-09-2005,\u00a023:43   \\#368 \n    \n\n    > gjesp Mithrandir. n\u00e5r jeg s\u00e5 de filmene m\u00e5tte jeg ta en pause mellom hver disk.  \n    > Anyway, i kveld ble det The Aviator. Og for \u00e5 si det med en gang. Hvis en film skal vare i nesten 3 timer, b\u00f8r den v\u00e6re interessant nok til at man ikke sovner i de treige sekvensene. Liker originaliteten Scorcese har i filmene sine. Dette er ikke noe sett-f\u00f8r-opplevelse, og de caprio gj\u00f8r en god prestasjon selv om det er litt sm\u00e5plukk p\u00e5 noen scener.\n    \n    -----\n\n11.  01-10-2005,\u00a010:34   \\#371 \n    \n     Intermediate  \n    \n    > Har sett: Collateral. Til \u00e5 v\u00e6re skutt p\u00e5 dv har denne filmen helt utrolig bilde. Ikke noe du ikke har sett f\u00f8r, men gjennomf\u00f8ringen er helt eksepsjonelt bra. Utrolig pen \u00e5 se p\u00e5 er den ogs\u00e5. Me likes\\!  \n    > Facing Windows. Italiensk kulturtante-film, men den var faktisk ganske bra :shock:\n    \n    -----\n\n12.  01-10-2005,\u00a010:40   \\#372 \n    \n    Formel 1\n    \n        Takk & like \n    > I l\u00f8pet av helga ble det:  \n    >   \n    > Skrun som Beckham. En OK film om to unge engelske jenter, fra hvert sitt kulturelle milj\u00f8 (engelsk og indisk), som kommer sammen gjennom fotballen. Med alle de forviklinger og misforst\u00e5elser som det kan medf\u00f8re. Til slutt s\u00e5 g\u00e5r det godt, ikke uvanlig det, og begge blir proffer i Amerika, Hurra.  \n    >   \n    > Pirates of the Caribbean. Skuffet over denne, etter det jeg har lest. Lett \u00e5 forutsi handlingen og ikke topp kvalitet p\u00e5 hverken film eller lyd, synes jeg i alle fall. Trolig spennende for den yngre garde, men ellers lite \u00e5 kaste bort tida p\u00e5.  \n    >   \n    > Ring. Thriller med en handling som jeg hadde litt vanskelig \u00e5 ta med en gang, f\u00e5r kanskje se den en gang til? Severdig, men ikke noen stor film.\n    \n    -----\n\n13.  01-10-2005,\u00a018:32   \\#373 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Formel 1**\n    > Til slutt s\u00e5 g\u00e5r det godt, ikke uvanlig det, og begge blir proffer i Amerika, Hurra.\n    > \n    > Det er vel s\u00e5nt vi helst ikke vil vite i en miniomtale. Etter min mening b\u00f8r man gi en kort skildring om hva filmen g\u00e5r ut p\u00e5 og evt. kvalitet p\u00e5 DVD-utgave o.l. slik at andre kan f\u00e5 tips om severdige filmer. Men hvordan filmen ender skal ikke avsl\u00f8res her.\n    \n    -----\n\n14.  01-10-2005,\u00a019:58   \\#374 \n    \n    Gory Gosling\n    \n    \n    > S\u00e5 Hellboy. Ganske underholdende syns jeg. Men ble for urealistisk for min smak.  \n    >   \n    > 3/6\n    \n15.  01-10-2005,\u00a020:13   \\#375 \n    \n    \n    -----\n\n16.  01-10-2005,\u00a020:27   \\#376 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **jane**\n    > \n    > **Lilja 4-Ever**, forteller historien om barn som tvinges til \u00e5 bli voksen, veldig voksen, veldig fort. En dyster, sterk og til tider ubehagelig virkelighet fra Helvetes forg\u00e5rd, nabobyen til Fucking \u00c5m\u00e5l.\n    > \n    > Kjempegod film om et altfor aktuelt tema. (Det er egentlig utrolig hvor mange gode filmer som er blitt laget i Sverige og Danmark...)  \n    >   \n    > S\u00e5 for min del Time Bandits - desverre utdatert, s\u00e5 turen ned Memory Lane ble ikke som forventa. Hverken Cleese eller Connery kunne redde denne, nei :roll:\n    \n    -----\n\n17.  01-10-2005,\u00a020:45   \\#377 \n    \n    > jeg s\u00e5 de 5 siste episodene i taken. bra serie, tok ca 7 timer forresten\n    \n    -----\n\n18.  01-10-2005,\u00a021:28   \\#378 \n    \n     Intermediate  \n    \n    > Barry Lyndon-Sone2, PAL, ikke norsk subtitles, remastered (selv om dette egentlig ikke var spes synlig), 1.53:1 widescreen (ikke vet jeg hva dem kaller widescreen, men 16:9 er det ikke. Mer 4:3 format egentlig.  \n    >   \n    > Men uansett en sv\u00e6rt god film. Kostymene var perfekte og stemte godt overens med b\u00e5de tid og milj\u00f8 personene beveget seg i. Som oftest moderne kameraf\u00f8ring (dvs at i slagscener s\u00e5 fikk man se ut fra soldatens \u00f8yne liksom...akkurat som en dr\u00f8ss med moderne krigsfilmer).  \n    >   \n    > Det filmtekniske lyser av kvalitet og det samme gjelder skuespillerne som mesterer rollene sine ganske bra.  \n    >   \n    > Jeg g\u00e5r ikek s\u00e5 mye inn p\u00e5 storyen da dette er beskrevet p\u00e5 cover, men det er ingen krigsfilm. Vi f\u00f8lger en oportunistisk ung mann p\u00e5 vei mot lykke og rikdom. Og hans stadig svinnende idealisme\\!  \n    >   \n    > Det er et lite kunstverk i mine \u00f8yne. Jeg tror folk som liker kvalitetsfilmer vil like denne filmen. Og med tanke p\u00e5 at denne filmen ble laget i \u00e5rene f\u00f8r 1975 s\u00e5 er dette et lite mesterverk fra Mr. Stanley himself\\!  \n    >   \n    > Minus for relativt svak bildekvalitet og n\u00e6r 4:3 format\n    \n    -----\n\n19.  01-10-2005,\u00a022:32   \\#379 \n    \n    Haugesund\n     Newcomer  \n    > Har akkurat sett Open Water, veldig enkel men effektiv film om ett par som blir etterlatt p\u00e5 havet etter en dykkertur. Veldig spennende, men billedkvaliteten var s\u00e5 som s\u00e5.\n    \n20.  01-11-2005,\u00a001:43   \\#380 \n    \n    > ooo my bad. Overs\u00e5 den minanmeldelse greia.  \n    >   \n    > taken: 10 episoders miniserie av steven spielberg (ala band of brothers).  \n    > Hver episode er litt over 80min lang, s\u00e5 det blir over 14timer tilsammen.  \n    > Jeg syns bildekvaliteten var bra, bortsett fra noe ufokusering av og til (?)  \n    > tok en liten kikk p\u00e5 den ene episoden og da l\u00e5 overf\u00f8rings hastigheten p\u00e5 ca 4mb/s+  \n    >   \n    > Serien handler om 3 familier, en familie som opplever bortf\u00f8ringer, en som har kontakt med aliens og en familie som pr\u00f8ver \u00e5 finne mest mulig ut av dette (meget l\u00f8slig sagt for ikke \u00e5 avsl\u00f8re for mye).  \n    > All handling forg\u00e5r p\u00e5 jorden, ikke noe ville verdensrom reise/ting og tang.  \n    > Alt som skjer kunne jeg for s\u00e5vidt trodd p\u00e5 for \u00e5 si det s\u00e5nn :lol:  \n    >   \n    > Alt i alt s\u00e5 er dette en serie jeg absolut anbefaler\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e382901-7eca-48f9-901f-f386ac402560"}
+{"url": "http://www.megafon.net/nyheter/ganens-gleder-malaga/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00056-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:57Z", "text": "# Ganens gleder i M\u00e1laga\n\n Skrevet av Sara Rit\u00e4kt den november 6, 2014  \n**Tyrefektningsarenaen i M\u00e1laga bygges n\u00e5 om og blir til gastronomisk og kulturelt senter med program hele \u00e5ret.**\n\n\n\nMalagueta med tyrefektingsrarenaen. Foto: Wikipedia\n\nDen store tyrefekterarenaen la Plaza de Toros planlegges og renoveres for en ny gourmetrestaurant og et kulturelt program gjennom hele \u00e5ret, noe som vil inneb\u00e6re utstillinger, konferanser, konserter og flamenco \u2013 og hesteshow, blant annet. Prosjektet har tre m\u00e5l: \u00c5 gi\u00a0La Malagueta stabilitet hele \u00e5ret, ikke bare under tyrefektingsesongen; \u00c5 friske opp i nabolaget og i\u00a0tillegg; Gi arenaen en verdi som en av de mest symbolske historiske bygninger i Andalusia.\n\nRestauranten har allerede f\u00e5tt sitt navn, **La Plaza Gastronom\u00eda**, og vil fokusere sin meny p\u00e5 r\u00e5varer og spesialiteter fra Malaga. Mat \u2013 og vinpr\u00f8vinger vil ogs\u00e5 bli avholdt, som passer godt sammen med varemerket\u00a0Sabor en Malaga (Taste of M\u00e1laga), opprettet p\u00e5 initiativ fra Diputaci\u00f3n de Malaga,\u00a0og samler lokale produsenter under ett navn.\n\n\u00abDette er et fantastisk prosjekt som kombinerer gastronomi med kultur og vil revitalisere ikke bare la plaza de toros, men hele omr\u00e5det i La Malagueta\u00bb sier El\u00edas Bendodo. Gourmetkroen \u00e5pner i andre halvdel av desember, s\u00e5 snart arbeidene er ferdigstilt.\n\nSiden v\u00e5ren 2014 har det p\u00e5g\u00e5tt\u00a0en omfattende renovering av den tidligere rettsbygningen i samme nabolag, et par gater unna tyrefekterarenaen, som vil gjennomg\u00e5 en forvandling fra innsiden og blir til et fem-stjerners hotell. Bygningen er utrolig vakker og plasseringen, med utsikt over stranden, er uovertruffen. Innvielse er ansl\u00e5tt til 2017, s\u00e5 potensielle bes\u00f8kende m\u00e5 vente en stund til. Hvorfor ikke benytte anledningen til \u00e5 la smaksl\u00f8kene danse under et bes\u00f8k til La Plaza Gastronom\u00eda?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8759eedf-b15b-4f6f-a369-0b226649dc52"}
+{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/mote/article772900.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00052-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:58Z", "text": "## Shorts til DIN kropp\n\n### Finn den perfekte shortsen for kroppen din\\!\n\nLinn Merete Rogn\u00f8,\n\nOppdatert 28.6.12\n\nPublisert 8.7.10\n\n*Foto: \u00d8verst fra venstre: Forever21 $13.80, Ellos 199 kr, Forever21 $19.90, Top Shop \u00a315. Nederst fra venstre: Forever21 $11.50, Ellos 199kr, Espirit 599kr, Forever21 $24.80.*  \n  \nMange tror at shorts bare passer dem med milelange sylslanke ben. Heldigvis stemmer ikke dette, her f\u00e5r du tipsene\\!  \n  \n**Til alle kroppstyper: Shorts til midt p\u00e5 l\u00e5rene**  \n  \nMiddels lange shorts som stopper midt p\u00e5 l\u00e5rene er flatterende p\u00e5 de aller fleste. Denne lengden f\u00e5r nemlig bena dine til \u00e5 se lengre ut, samtidig som cellullittomr\u00e5dene skjules.  \n  \n\n**For probleml\u00e5r: Knelange shorts**  \n  \nDekk problemomr\u00e5dene over kn\u00e6rne med shorts som g\u00e5r til kn\u00e6rne. Shortsen b\u00f8r f\u00f8lge kroppen, men trenger ikke v\u00e6re ettersittende. Selv om knelengde-shorts kan f\u00e5 bena til \u00e5 se litt kortere ut, kan du enkelt skape balanse med \u00e5 kombinere den med et par behagelige kileh\u00e6ler slik at du f\u00e5r litt h\u00f8yde.  \n  \n**For korte ben: Kortere shorts**  \n  \nF\u00e5 bena til \u00e5 se litt lengre ut med en kort shorts. Du trenger ikke g\u00e5 for hotpants-lengde, en shorts som slutter rett over midt p\u00e5 l\u00e5ret er kort nok.  \n  \n**For kraftige kvinner: Bermudashorts**  \n  \nOm du har mye kurver, ser det mest flatterende ut med en lengre shorts. Denne lengden g\u00e5r gjerne til kn\u00e6rne og passer i mange anledninger som shopping, reise og til og med p\u00e5 jobben. G\u00e5 for en litt smalere siluett slik at den fremdeles er feminin.  \n  \n**For h\u00f8ye og tynne kvinner: Rull opp shortsen**  \n  \nFor \u00e5 skape balanse p\u00e5 en lang og tynn kropp, kan det v\u00e6re flatterende \u00e5 rulle opp shortsen. Dette skaper en illusjon av mer former og kurver, i tillegg er de praktiske fordi du kan rulle de opp og ned og selv bestemme lengden.  \n  \n**For ekstra dekke: Sykkelshortsen**  \n  \nDette er sommerens store hit som vi hater \u00e5 elske\\! Sykkeshortsen er tilbake fra 90-tallet og er faktisk ganske praktisk \u00e5 ha under korte skj\u00f8rt dersom du \u00f8nsker \u00e5 dekke l\u00e5rene litt ekstra. I tillegg passer den flott \u00e5 bruke alene, men husk da \u00e5 ha en lang tunikatr\u00f8ye eller topp over, ingenting er mindre flatterende enn en kort topp som viser baken i sykkelshortsen.  \n  \n**For byturen: Jumpsuiten**  \n  \nJumpsuiten med lange ben har v\u00e6rt \u00e5 se i butikkene en stund, men n\u00e5 er det variantene med shortskorte ben som er de hotteste. De skal sitte l\u00f8st p\u00e5 kroppen og passer perfekt om du vil pynte deg litt ekstra med noen kule sko, sandaler og en cardigan over.\n\n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f490736a-99b5-4a21-8b31-d9db2f342a93"}
+{"url": "https://acapp.no/2016/11/01/mote-med-et-kor/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:13:03Z", "text": "### M\u00f8te med et\u00a0kor\n\nTags: historie, jubileum, Tilbakeblikk - 20 \u00e5r  \n\n*I serien \u00abTilbakeblikk \u2013 A Cappellissimo 20 \u00e5r\u00bb skriver noen av v\u00e5re medlemmer om noe de husker fra sin tid i koret. Slik beskriver Hilde Hesselberg ankomsten til sin f\u00f8rste \u00f8velse med A Cappellissimo:*\n\n**M\u00f8te med et kor**\n\n\u00c5ret var 2010. Januar. En m\u00f8rk og kald tirsdagskveld. Sn\u00f8en lavet ned. Det var en barsk sno. Jeg hadde problemer med \u00e5 finne frem til \u00f8vingslokalet. Jeg var nerv\u00f8s, spent. Var ute i god tid. Ned i en kjeller, bortover gangen, og s\u00e5 litt lenger bort.\n\nAllerede f\u00f8r jeg n\u00e5r frem m\u00f8ter jeg flere sangere i koret. \u00c9n etter \u00e9n hilser de p\u00e5 meg. Jeg f\u00f8ler meg sjenert og dum, ingen ser ut til \u00e5 ta notis av det.\n\n> En umiddelbar varme omfavner meg. Som om det er en selvf\u00f8lge at jeg er der, som om jeg har kommet til rett sted, til rett tid.\n\nVi st\u00e5r utenfor og venter, dirigent Grete kommer, l\u00e5ser opp og vi g\u00e5r inn. Jeg st\u00e5r usikker og tvilende. Flere kommer til, de hilser p\u00e5 meg, \u00f8nsker meg velkommen. Jeg blir dratt med inn i lokalet. Stoler blir satt opp i halvsirkel og piano blir rullet frem. Jeg f\u00e5r anvist plass i ensemblet. Grete \u00f8nsker meg velkommen og alle nikker og smiler mot meg, som om jeg er en gammel kjenning. Jeg f\u00f8ler meg ventet, medregnet, \u00f8nsket. Er stadig spent, men mindre nerv\u00f8s n\u00e5. Jeg f\u00f8ler at jeg er klar til \u00e5 starte et nytt kapittel i mitt korliv. \u00d8vingen begynner.\n\n**Et lykketreff**\n\n\n\nHilde Hesselberg.  \nFoto: A. M. Raaness\n\nEtter flere \u00e5r med s\u00f8ken etter et passende kor fant jeg det jeg lette etter. Det var ikke tvil. Etter at jeg overvar en konsert med A Cappellissimo v\u00e5ren 2009 f\u00f8lte jeg at dette, *dette* koret ville jeg begynne i. Jeg pr\u00f8vesang allerede f\u00f8r sommeren det \u00e5ret og fikk h\u00f8re at jeg var kommet inn. For et lykketreff. P\u00e5 grunn av andre forpliktelser kunne jeg ikke starte f\u00f8r semesteret etter. Jeg kunne nesten ikke vente\u2026\n\nMer enn noen gang f\u00f8r kan det nesten ikke beskrives hva A Cappellissimo betyr for meg.\n\nMine fine medsangere, den gode stemningen, det inkluderende milj\u00f8et, de fine musikalske \u00f8yeblikkene og gode tonene, og den blide, rytmiske, musikalske, omtenksomme, aldri kjedelige Grete har fortsatt \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt viktige bestanddeler i livet mitt. Mine forventninger til dette koret ble innfridd og vel s\u00e5 det, og har fortsatt \u00e5 vare ved. Mine medsangere bryr seg, de har gode ord og empati; jeg kan helt v\u00e6re meg selv. Jeg er stolt over \u00e5 kunne kalle sangerne i A Cappellissimo mine venner.\n\n\u00c5ret var 2010. Januar. En m\u00f8rk og kald tirsdagskveld. Sn\u00f8en lavet ned. Det var en barsk sno. Jeg var kommet hjem.\n\n\u00a0\n\u2013 Hilde Hesselberg\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07d98e7a-80a9-48fd-90b3-f4923a345af6"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/usa/pennsylvania/willow-grove", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00056-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:22Z", "text": "# Billige hoteller i Willow Grove\n\n\n\n  \n**Er du p\u00e5 utkikk etter hotell i Willow Grove? Du har kommet til rett sted. Supersaver kan tilby sine kunder mer enn 80.000 hoteller over hele verden. Velg et hotell standard, se severdigheter i n\u00e6rheten, og se p\u00e5 vakre bilder av hotellet. Du kan velge hvilke fasiliteter som er viktigst for deg, og sortere etter stjerner. Les hva andre gjester mener om hotellet og karakteren de har givet hotellet. Vi gj\u00f8r det enkelt for deg \u00e5 bestille hotell.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b599555a-4bbe-4f8a-8bed-f8152ae9821d"}
+{"url": "https://www.sedenne.no/v/47402/lot-kosniker-smake-sin-egen-medisin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:16Z", "text": "# Lot k\u00f8sniker smake sin egen medisin\n\nEn bilist i England fikk nok av k\u00f8snikerne og tok saken i egne hender.\n\nTemaer :\n\n\n\nAv Magnus Fossen\n\n Tirsdag 21.04.2015, kl. 19:50 \n\nDen bisarre hendelsen skjedde p\u00e5 motorveien M58 like utenfor Liverpool i Storbritannia s\u00f8ndag morgen.  \n  \nBilistene sto p\u00e5 rekke og rad i k\u00f8en siden det var veiarbeid lengre fremme, men enkelte bilister hadde mindre t\u00e5lmodighet enn andre. Flere suste forbi k\u00f8en for \u00e5 kj\u00f8re inn like f\u00f8r filskiftet.\n\n## Tok saken i egne hender\n\nDet var det en bilist som fikk nok av. Da nok en bil fors\u00f8kte \u00e5 suse forbi k\u00f8en, tok en Renault-f\u00f8rer ansvar og stilte bilen sin rett foran ham. K\u00f8snikeren fors\u00f8kte \u00e5 kj\u00f8re forbi p\u00e5 b\u00e5de yttersiden og innersiden, men kom ingen vei.  \n  \nHele den bisarre hendelsen ble fanget opp p\u00e5 dashbord-kameraet til en medbilist, som ikke la skjul p\u00e5 hvilken bil han mente hadde rett.\n\n**Sjekk ogs\u00e5:** Slik fikser du sinte medtrafikanter  \n  \nK\u00f8snikeren m\u00e5tte dermed pent vente som alle andre de dr\u00f8ye ti minuttene det tok f\u00f8r trafikken ble sluset inn i ett felt.\n\n## Debatt\n\nEtter at videoen ble lagt ut p\u00e5 YouTube mandag, har den vakt stor oppsikt p\u00e5 sosiale medier. Flere heier p\u00e5 bilisten som fikk nok og kaller ham en helt, mens andre mener det er den \u00abarrogante\u00bb Mercedes-f\u00f8reren som har loven p\u00e5 sin side.  \n  \n\u2013 Hvis trafikken er sakteg\u00e5ende i det ene feltet, s\u00e5 er det ikke sniking. Du bruker begge feltene frem til veien deles\u00a0 og s\u00e5 fletter du, poengterer \u00e9n i en kommentar under videoen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3605db79-0372-431e-a0b7-78970c5af3e9"}
+{"url": "http://www.litthusbergen.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00070-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:32Z", "text": "    # Kunsten \u00e5 reise: Det moderne Roma (UTSOLGT)\n    \n    Onsdag 01.mar  19:00 \n    \n    Med Gunnar Danbolt og Nina Skurtveit.\n\n  - &404=default)\n    \n    # De nye krigerne\n    \n    Torsdag 09.mar  19:00 \n    \n    Adel Khan Farooq og Demian Vitanz m\u00f8tes til samtale.\n\n  - &404=default)\n    \n    # Fantasiforteljingar\n    \n    L\u00f8rdag 11.mar  14:00 \n    \n    Forfattartreff med Gunvor Rasmussen og Odd W. Sur\u00e9n.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ba9e191-dc0e-4a9f-a5ea-3bd84ebc1089"}
+{"url": "https://snl.no/ketiv", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:35Z", "text": "# ketiv\n\n    av arameisk 'det skrevne'\n\n  - Ogs\u00e5 kjent som\n    \n    ketib\n\nKetiv, j\u00f8disk uttrykk som betegner den skrevne formen av ord i Den hebraiske bibelen/Tanakh, i motsetning til *kere,* 'det som leses'.\n\nBetegnelsene stammer fra masoretene, de j\u00f8diske l\u00e6rde som fra 600- til 900-tallet evt. fastla hvordan den hebraiske konsonant-teksten skulle leses.\u00a0Bibeltekstene var opprinnelig ogs\u00e5 skrevet uten oppdeling i ord og setninger. Torarullene brukt i synagogen skrives fremdeles p\u00e5 den opprinnelige m\u00e5ten.\n\nSkrevne og trykte utgaver av Tanakh beregnet p\u00e5 personlig bruk er ikke underlagt samme restriksjoner. For \u00e5 samordne og lette lesem\u00e5ten, delte masoretene opp teksten i ord, setninger og vers og innf\u00f8rte spesielle vokaltegn, *nekudot.* Disse er plassert over og under konsonantteksten. I tillegg innf\u00f8rte de spesielle tegn som skulle illustrere tonefall og \"melodi\" i resitasjonen, samt diverse kommentarer til teksten.\n\nDer de mente et ord skulle leses annerledes enn det selve konsonantteksten skulle tilsi, blir leseren gjort oppmerksom p\u00e5 dette gjennom et lite tegn, og ordet som skal erstattes under lesingen f\u00e5r det nye ordets vokaltegn. Den korrekte lesem\u00e5tens konsonanttegn blir oppf\u00f8rt i margen, eller ev. nederst p\u00e5 siden. Ord som forekommer s\u00e5 mange ganger i teksten at endringen i lesem\u00e5te forutsettes kjent, markeres kun ved skifte av vokaltegn.\n\nDet best kjente eksempelet p\u00e5\u00a0*kere\u00a0*er gudsnavnet JHVH, som i bibelteksten har f\u00e5tt vokaltegnene til ordet\u00a0Adonai\u00a0(Herren), for \u00e5 minne leseren p\u00e5 at navnet JHVH ikke skal uttales.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Groth, Bente. (2015, 18. oktober). Ketiv. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/ketiv.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n    \n      - Bente Groth\n\n## Fagansvarlig  for J\u00f8dedom \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be9746ea-5021-45d3-93bc-e6049c0fd0d8"}
+{"url": "http://milforum.net/showthread.php/105262-Hilsen-fra-Singapore?s=1bbe523a02c9108a59a9b95b6ad44f89", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:33Z", "text": "      - **PONDUS**  \n    ## Hilsen fra Singapore\n    \n    > Heisann\\!  \n    >   \n    > Tenkte jeg skulle legge inn en traad her for aa introdusere meg selv (unnskyld spraaket, men sitter paa engelsk tastatur for oeyelikket).  \n    >   \n    > Jeg er bosatt i Singapore, og jobber for tiden som senior sikkerhetskonsulent hos Arup. Tidligere MP fenrik (2 aar Luftforsvaret, 8 aar HV inkl. 4 aar I-styrke Claymore).  \n    >   \n    > Hvis det er noe interesse for intel fra regionen kan man ta kontakt med meg.  \n    >   \n    > Mvh,  \n    > Ole Jacob\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c598870d-0ccd-45b0-bf8e-2ecaa300171b"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_lydboker/lydboker-barn-og-ungdom/tommeliten-peter-christen-asbj%C3%B8rnsen-9788202399115", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:50Z", "text": "##### Omtale Tommeliten\n\n \"Det var engang en kone som hadde en eneste s\u00f8nn, og han var ikke lenger enn en tommelfinger; derfor kalte de ham ogs\u00e5 Tommeliten. Da han var kommet til skjels \u00e5r og alder, sa mor hans til ham at han skulle ut og fri; for n\u00e5 syntes hun det var p\u00e5 tide han tok til \u00e5 tenke p\u00e5 \u00e5 gifte seg. Da Tommeliten h\u00f8rte det, ble han glad. De fikk i stand kj\u00f8regreiene og reiste av g\u00e5rde, og moren satte ham p\u00e5 fanget. S\u00e5 skulle de reise til en kongsg\u00e5rd, der det var slik en stor prinsesse; men da de hadde kommet et stykke p\u00e5 veien, ble Tommeliten borte. Hun lette lenge etter ham og ropte p\u00e5 ham, og gr\u00e5t for det han var borte og hun ikke kunne finne ham igjen. \"Pip, pip\\!\" sa Tommeliten, han hadde gjemt seg i manen p\u00e5 hesten. S\u00e5 kom han fram, og s\u00e5 m\u00e5tte han love at han ikke skulle gj\u00f8re det oftere. Da de hadde kj\u00f8rt et stykke til, s\u00e5 var Tommeliten borte igjen. Moren lette etter ham og ropte og gr\u00e5t, men borte var han. \"Pip, pip\\!\" sa Tommeliten, og hun h\u00f8rte han lo og kniste, men hun kunne slett ikke finne ham igjen. \"Pip, pip, her er jeg da\\!\" sa Tommeliten og kom fram fra \u00f8ret p\u00e5 hesten. S\u00e5 m\u00e5tte han love han ikke skulle gjemme seg oftere. Men da de hadde kj\u00f8rt et stykke, s\u00e5 var han borte igjen; han kunne ikke berge seg. Moren hun lette og gr\u00e5t og ropte p\u00e5 ham; men borte var han og borte ble han, og alt hun lette, kunne hun ikke finne ham p\u00e5 noe vis. \"Pip, pip, her er jeg da\\!\" sa Tommeliten. Men hun kunne slett ikke skj\u00f8nne hvor han var, for det l\u00e5t s\u00e5 utydelig. Hun lette, og han sa \"Pip, her er jeg\\!\" og lo og gottet seg, fordi hun ikke kunne finne ham igjen; men rett som det var, s\u00e5 n\u00f8s hesten, og s\u00e5 n\u00f8s den ut Tommeliten, for han hadde satt seg i det ene neseboret p\u00e5 den. Moren tok ham n\u00e5 og puttet ham i en pose, hun visste ingen annen r\u00e5d, for hun kunne skj\u00f8nne han ikke kune bryte arta.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64cdb1e2-a396-473e-a054-3d65d002f89d"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Uten-rett-til-jussen-338885b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:31:28Z", "text": "# Uten rett til jussen\n\n\\<forf\\>halvor Hegtun \\<\n\nForf\\>ingar Storfjell (foto)\n\nOppdatert: 28.aug.2007 00:46\n\nPublisert: 28.aug.2007 00:46\n\n  - \n    \n     Mor Liv Richardt hjelper Lene med juslydbok og i kampen om retten til \u00e5 ta embetsstudiet.  FOTO: INGAR STORFJELL \n\nHvis funksjonshemmede Lene Richardt tar hele jusstudiet, m\u00e5 hun regne med nei til st\u00f8tte fra NAV.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nLene Richardt (23) p\u00e5 Holmlia har siden ungdomsskolen hatt lyst til \u00e5 bli jurist. I sommer fikk hun endelig tildelt studieplass p\u00e5 Lillehammer. Hun er f\u00f8dt med cerebral parese, sitter i rullestol og trenger \u00f8konomisk og praktisk assistanse for \u00e5 klare seg. Men NAV kan ikke gi st\u00f8tte til noe fem\u00e5rig jusstudium. Det \"mest hensiktsmessige\" for henne m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 fullf\u00f8re et tre\u00e5rig bachelor-studium i samfunnsfag, skriver saksbehandleren ved det lokale NAV-kontoret p\u00e5 Hauketo.P\u00e5 Lillehammer st\u00e5r studieplassen og hybelen klar. To assistenter er ogs\u00e5 klare til \u00e5 ta jobben med \u00e5 hjelpe Lene. Lillehammer kommune vil hjelpe henne med 12,5 assistenttimer p\u00e5 hverdager og \u00e5tte timer p\u00e5 l\u00f8rdager og s\u00f8ndager, med hjemmel i lov om sosiale tjenester.\n\n## Bare f\u00f8rste trinn.\n\nKommunen ved Mj\u00f8sa vil stille med den hjelpen som NAV i Lenes hjemkommune sier nei til. Men h\u00f8yskolen tilbyr bare f\u00f8rste trinn av jus-studiet, og ingen vet om noen lenger vil betale n\u00e5r hun senere m\u00e5 skifte studiested. Dersom hun virkelig insisterer p\u00e5 \u00e5 lese jus, ikke samfunnsfag, \"vil videre yrkesrettet attf\u00f8ring sannsynligvis bli avsl\u00e5tt\", fastsl\u00e5s det i brevet fra NAV. \u2014 Funksjonshemmede m\u00e5 ha den samme rett som alle andre til \u00e5 skifte studieretning. Men NAV vil alts\u00e5 at jeg skal studere sosiologi, noe jeg aldri har v\u00e6rt motivert for, sier Lene Richardt.Da hun f\u00f8rste gang s\u00f8kte seg til jusstudiene, h\u00f8sten 2005, fikk hun ikke plass. I stedet tok hun en plass hun fikk tilbudt p\u00e5 sosiologi for \u00e5 samle poeng. Studie\u00e5ret gikk ikke som forventet. Hun m\u00e5tte opereres tre ganger og var innlagt p\u00e5 sykehus under fire eksamener. Siste skole\u00e5r tok hun et kurs i internasjonale studier, p\u00e5 nytt for \u00e5 samle ekstra poeng til jus.\n\n## Flere saker.\n\nGleden over endelig \u00e5 ha f\u00e5tt plass p\u00e5 jusstudiet, ble vendt til skuffelse da st\u00f8tten fra NAV-kontoret uteble. Hun har sendt klagesak. Behandlingstiden er beregnet til seks til \u00e5tte uker - halvveis inn i studiesemesteret som begynte for en uke siden.- Hva gj\u00f8r du n\u00e5?- Jeg reiser til Lillehammer, sier Lene.Eilin Reinaas, leder i Norges handikapforbund, sier det er kortsiktig og veldig lite offensivt av NAV \u00e5 nekte Lene Richardt st\u00f8tte til et jusstudium. Forbundet har slitt med mange tilsvarende saker:- Alle unders\u00f8kelser tyder p\u00e5 at h\u00f8y utdannelse er ekstra viktig for funksjonshemmede p\u00e5 arbeidsmarkedet. Hvis man er avhengig av en del hjelp i det daglige, stiller man svakt med bare et tre\u00e5rig h\u00f8yskolestudium. NAV har anledning til \u00e5 vise skj\u00f8nn og gi st\u00f8tte til lengre studier, men gj\u00f8r det veldig sjelden, sier Reinaas.\n\n## Unntaksbestemmelser.\n\nRegelverket NAV arbeider etter, er imidlertid klart: Penger til studiest\u00f8tte, definert som yrkesrettet attf\u00f8ring, gis som hovedregel bare til tre\u00e5rige universitets- eller h\u00f8yskolestudier. Den som vil studere lenger, henvises til ordin\u00e6r studiefinansiering gjennom L\u00e5nekassen.- Vi kan gi st\u00f8tte til det som vurderes som \"n\u00f8dvendig og hensiktsmessig\" for \u00e5 komme tilbake i arbeid. I utformingen av loven tok man utgangspunkt at et tre\u00e5rig studium er tilstrekkelig for de fleste, sier Erik Oftedal, direkt\u00f8r for arbeid og aktivitet i Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV). Han kan ikke kommentere Lene Richardts konkrete sak.- Kan man aldri gi st\u00f8tte til mer enn tre\u00e5rige studier?- For personer med vesentlig avvikende utdanningssituasjon kan vi g\u00e5 ut over tre \u00e5r. Da er vi inne p\u00e5 unntaksbestemmelser og saker med betydelig grad av skj\u00f8nn. Det m\u00e5 vurderes om s\u00f8keren har store problemer med \u00e5 f\u00f8lge vanlig studiefremdrift, sier Oftedal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc1fa4cc-d355-4a10-8b0f-3b7ced1eab91"}
+{"url": "https://www.jobindex.dk/jobsoegning?q=helikopter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:05Z", "text": "Driftskoordinator til helikoptertype EH101 ved Helicopter Wing Karup  \n**Forsvaret**, **Karup**  \n\n**Forsvaret**, **Karup**  \nForsvaret, 21.\u00a0februar\n\nKapacitetscentermanager med flyteknisk baggrund for for SEAHAWK helikopter  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f079c720-afd0-4d63-952e-909c8d94fc49"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Abbas-favoritt-til-a-ta-over-etter-Arafat-476703b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:10Z", "text": "# Abbas favoritt til \u00e5 ta over etter Arafat\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:04\n\nPublisert: 06.des.2004 17:19\n\n  \nTidligere statsminister Mahmoud Abbas ligger et hestehode foran Intifada-lederen Marwan Barghouti i kampen om \u00e5 bli ny palestinsk president. Avstanden mellom de to er liten, viste en m\u00e5ling mandag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nHvis det ble holdt valg i dag, ville Abbas f\u00e5 40 prosent og den fengslede Barghouti 38 prosent av stemmene, viste meningsm\u00e5lingen fra palestinernes senter for politisk forskning. Palestinerne skal 9. januar velge en etterf\u00f8lger etter avd\u00f8de president Yasser Arafat.\n\nEn fjern slektning av Marwan Barghouti, menneskerettsaktivisten Mustapha Barghouti, kom p\u00e5 tredjeplass i m\u00e5lingen med 13,6 prosents oppslutning. Meningsm\u00e5lingen bygger p\u00e5 samtaler med 977 palestinere i forrige uke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33e32732-1131-4c22-9b49-e0f19eeab69a"}
+{"url": "https://www.platekompaniet.no/dvd/paranormal-activity-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:42:34Z", "text": "\n\n\n# Paranormal Activity 2 (DVD)\n\nEtter \u00e5 oppleve en serie av noe de tror er innbrudd, setter en familie opp overv\u00e5kningskameraer over hele huset sitt - men handlingene de f\u00e5r se utfolde seg er mye mer alvorlige enn de noensinne kunne ha forutsett ...  \n  \n*Paranormal Activity 2* er oppf\u00f8lgeren til en av tidenes mest suksessfulle skrekkfilmer, lavbudsjettfilmen som i 2009 skremte vannet av livredde publikummere. Denne gang f\u00f8lger vi hendelsene i tiden opp mot - og samtidig med - handlingen i den f\u00f8rste filmen, denne gang sett gjennom kameraene installert i huset til det unge paret Kristie og Dan Rey. Regiss\u00f8ren av den f\u00f8rste *Paranormal Activity*-filmen, Oren Peli, har fungert som produsent p\u00e5 toeren, med regiss\u00f8ransvaret overlatt til Tod Williams (*The Door In The Floor*).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7b3f0e8-61d7-4dde-beb1-8a320dc79747"}
+{"url": "http://www.wimdu.dk/offers/CM33B762?review_page=2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:34:23Z", "text": "# Sunny Home in the heart of Trastevere\n\n\n\n## Beskrivelse\n\n ** Wimdu-godkendt \n\nTranslated by Google Translate Show original version. This beautiful home in the heart of Trastevere is an ideal spot for discovering one of the most colourful and lively neighbourhoods of Rome.  \n  \nThe one bedroom apartment is ideal for couples, although it can comfortably accomodate up to four guests; two on the queen size bed in the bedroom and two on the queen size bed in the living room. The bathroom had two doors and opens both onto the bedroom and the corridor, making it comfortably accessible for all guests, while ensuring privacy for all. Right next to it there is the washing machine which is also a dryer.  \nThe apartment will be entirely at your disposal, all amenities included. We provide towels and bed sheets, as well as complimentary toiletries, to render your stay as comfortable as possible.  \n  \nThe kitchen is fully equipped and ideal for enjoying some company while cooking, not being closed off from the dining and living room; perfect for preparing a sumptuous lunch or quick aperitivo together with friends. For the fresh produce the best option is about 10 minutes away; the farmers market on Piazza San Cosimato, a small but well equipped market with everything from vegetable and fruits over meat, fish and typical italian cured meats and cheeses.\n\n## Husregler\n\nWe'd like our guests to be informed that since the 1st of January 2011 Rome City Council is asking for an overnight accommodation tax on tourist service in the city. This fee, 3.50 euros per night (10 nights maximum) per person (with the exception of children up to 10 years and in Rome residents), is not included in the total rate, and has to be paid cash upon arrival.  \n  \nLate check-in:  \nWe are happy to meet for check-in and hand-over of keys at any hour of the day, however we kindly ask you to understand that we charge for late check-in. This fee is to be paid in cash upon arrival; \u20ac30 after 20:30 and \u20ac50 after 24.  \n\n\n\nMara\n\nmaj 2015\n\nVatikanet have lejlighed\n\nLejligheden er i en temmelig strategisk og meget t\u00e6t p\u00e5 Peterskirken og Vatikanstaten. For dem der kan lide at g\u00e5 og tage lange ture det er virkelig ideel. I betragtning af de priser, virkelig uoverkommelige i Rom v\u00e6rdien for pengene var virkelig godt. Fabrizio hilste os i en virkelig venlige og var venlig nok til at tillade os at lade vores kufferter l\u00e6ngere end vores afgang sent pomeriggio.Consiglierei ejere til at forlade, men nogle oplysninger for turister, der bes\u00f8ger Rom med de vigtigste oplysninger, en kort over byen og m\u00e5ske nogle flyer eller billet med de anbefalede steder at spise, eller hvor at k\u00f8be. Jeg tilf\u00e6ldigvis en g\u00e6st i andre lejligheder i de europ\u00e6iske hovedst\u00e6der og har altid fundet lejligheden til at finde en lille bog med de vigtigste oplysninger. Fra disse vi italienere har vi bestemt l\u00e6re. En lille note. I k\u00f8kkenet er masser af viskestykker t\u00f8rre retterne.\n\nL'appartamento \u00e8 in una posizione piuttosto strategica e molto vicino alla Basilica di San Pietro e Citt\u00e0 del Vaticano. Per chi ama spostarsi a piedi e fare lunghe passeggiate \u00e8 davvero l'ideale. Considerando poi i prezzi davvero proibitivi di Roma il rapporto qualit\u00e0-prezzo \u00e8 stato davvero ottimo. Fabrizio ci ha accolto in modo davvero cordiale ed \u00e8 stato gentile a permetterci di lasciare le valigie pi\u00f9 a lungo rispetto alla nostra partenza del tardo pomeriggio.Consiglierei ai proprietari di lasciare per\u00f2 qualche informazione per i turisti che visitano Roma con le informazioni pi\u00f9 importanti, una mappa della citt\u00e0 e magari qualche volantino o biglietto con dei posti consigliati dove mangiare o dove comprare. Mi \u00e8 capitato di essere ospite in altri appartamenti in capitale europee e ho sempre trovato utile trovare nell'appartamento un libricino con le informazioni pi\u00f9 importanti. Da questi noi italiani dobbiamo sicuramente imparare. Una piccola nota. In cucina mancano gli strofinacci per poter asciugare i piatti.\n\n\n\nriccardo\n\n10 Fantastisk\n\napril 2015\n\nSaint Peter 3BR Garden Apartment\n\nfantastisk nyrenoveret lejlighed i et roligt omr\u00e5de, 3 hyggelige sovev\u00e6relser og to badev\u00e6relser med alt hvad du beh\u00f8ver (bedre end et hotel), San Pietro ligger 5 minutters gang fra terminal \"Gianicolo\" (placeret p\u00e5 den m\u00e5de at g\u00e5 i Vatikanet ) er to busser, der g\u00f8r du n\u00e5r den spanske og en, der tager dig direkte i Trastevere igennem \"Janiculum\", mens v\u00e6k fra ovne passere bus, tager du til omr\u00e5det af hullerne og Colosseum.  \nTak til Emily, Mary og Geramna\n\nappartamento fantastico appena ristrutturato in una zona tranquilla, 3 camere accoglienti e due bagni con tutto il necessario (meglio di un hotel);San Pietro \u00e8 a 5 minuti a piedi, mentre dal terminal \"il Gianicolo\" (situato nel tragitto per andare in Vaticano) partono due autobus che ti fanno raggiungere Piazza di Spagna e uno che ti porta direttamente dentro Trastevere attraversando \"il Gianicolo\", mentre da via delle fornaci passa l'autobus che ti porta alla zona dei fori e del Colosseo.  \nUn grazie ad Emiliano, Maria e Geramna\n\n\n\nJosefine\n\n10 Fantastisk\n\napril 2014\n\n3 BR Modern Apartment Near St. Peter's\n\nMeget rummelige, lyse med masser af planter k\u00e6rligt udstyret Apartement.Sehr rolig beliggenhed i et B\u00fcroviertel.Zu fod kan du n\u00e5 Vatikanet i 15 minutter metro p\u00e5 3 minutter, busstoppestedet i 2 Minuten.Lebensmittelgesch\u00e4fte, restauranter, cafeer direkte til d\u00f8ren.  \nEmiliano Luciani organiserede taxa fra lufthavnen. Hat alles prima geklappt.Konnten lejligheden til at tjekke om aftenen benutzen.F\u00fchlten os mere end romerne end turister. Vil bogen igen med Wimdu.\n\nOversat med Google Translate  \u2014  Vis original version.\n\nSehr grossz\u00fcgiges, helles mit vielen Pflanzen liebevoll ausgestattetes Apartement.Sehr ruhige Lage in einem B\u00fcroviertel.Zu Fuss erreicht man den Vatikan in 15 Minuten, UBahn in 3 Minuten,die Bushaltestelle in 2 Minuten.Lebensmittelgesch\u00e4fte, Restaurants,Cafes direkt um die Haust\u00fcre.  \nEmiliano Luciani organisierte den Taxi Service vom Flughafen. Hat alles prima geklappt.Konnten die Wohnung bis zur Abreise am Abend benutzen.F\u00fchlten uns mehr als R\u00f6mer den als Touristen. Werden wieder \u00fcber WIMDU buchen.\n\n\n\nMelanie\n\n10 Fantastisk\n\njanuar 2014\n\n3 BR Modern Apartment Near St. Peter's\n\nMeget flot lejlighed n\u00e6r Vatikanet. Varer med 7 personer der, med den syvende Person sov p\u00e5 en opredning. Til 6 personer, er det helt perfekt\\! Lejligheden ligger p\u00e5 6. Gulv og der er en (gammel) Elevator. Indretningen er stor, lejligheden renoveret og smagfuldt indrettede. Ejerne er absolut p\u00e5lidelig og venlige. Ville komme tilbage n\u00e5r som helst\\!\n\nOversat med Google Translate  \u2014  Vis original version.\n\nSehr sch\u00f6ne Wohnung in der N\u00e4he des Vatikan. Waren mit 7 Personen dort, wobei die 7. Person auf einem Beistellbett schlief. F\u00fcr 6 Personen ist es absolut perfekt\\! Die Wohnung liegt auf der 6. Etage und es gibt einen (alten) Aufzug. Die Ausstattung ist super, die Wohnung renoviert und geschmackvoll eingerichtet. Die Vermieter sind absolut zuverl\u00e4ssig und freundlich. W\u00fcrde jederzeit wiederkommen\\!\n\n\n\nAlice\n\noktober 2013\n\nTREVI AWESOME TERRACE APARTMENT\n\nH\u00f8jdepunkter:  \n\\- Fantastisk beliggenhed i det historiske centrum  \n\\- Vindstille  \n\\- Terrasse med smuk udsigt over pr\u00e6sidentpaladset, nice for en drink eller morgenmad  \n\\- Lys lejlighed\n\nNegativer:  \n\\- Reng\u00f8ring gr\u00e6nse  \n\\- Maskine vaskemaskine fungerer ikke\n\n\nLes points forts:  \n\\- tr\u00e8s bien situ\u00e9 en plein centre historique  \n\\- calme  \n\\- belle terrasse avec belle vue sur le palais pr\u00e9sidentiel, agr\u00e9able pour l'ap\u00e9ritif ou petit d\u00e9jeuner  \n\\- appartement lumineux\n\nLes points n\u00e9gatifs:  \n\\- propret\u00e9 limite  \n\\- machine \u00e0 laver le linge ne fonctionnant pas\n\n\n\nHege\n\n10 Fantastisk\n\noktober 2013\n\n3 BR Modern Apartment Near St. Peter's\n\nTo familier, 4 voksne og 4 teenagere kan anbefale denne lejlighed st\u00e6rkt nok. Apartment var store, moderne og havde central placering. Supermarkeder og formiddag marked lige rundt om hj\u00f8rnet. Meget opm\u00e6rksomme og service-orienterede v\u00e6rter, der var let at kommunikere med. Vi vil gerne leje denne lejlighed igen.\n\nTo familier; 4 voksne og 4 ten\u00e5ringer, kan anbefale denne leiligheten p\u00e5 det varmeste. Leiligheten var stor, moderne og hadde sentral beliggenhet. Matbutikk og morgenmarked rett rundt hj\u00f8rnet. Sv\u00e6rt im\u00f8tekommende og serviceorienterte verter som var lette \u00e5 kommunisere med. Vi leier gjerne denne leiligheten igjen.\n\n\n\nRussell\n\n10 Fantastisk\n\nseptember 2016\n\nPantheon Romantic Terrace Loft\n\nWe loved our quaint and odd apartment in Rome. Great location. As long as you are prepared to accept its age and odd layout it is the best for a couple to stay. so near to everything. When our Wi-Fi broke down and we reported the fault it was fixed on the day - great service.\n\nThank you so much\n\n\n\nFlemming Elstr\u00f8m\n\n10 Fantastisk\n\nseptember 2016\n\nAmazing Terrace apartment in Trastevere\n\nI can only recomend this wonderfull apartment in Trastevere. The terrace is really amazing. From the top we could see the most of Rome. And all the things we saw was in walking distance from the apartment. Im sure we will come back one day, everything was working ok from pick up in the airport, info in apartment, and pickup to go home again, absolutely super.\n\n\n\nNiels\n\n8 God\n\njuli 2016\nNice appartment in Monte Verde.  \nFabrizio who welcomed us was very friendly and told us a lot of useful information about Rome.  \nThe entrance to the garage was quite narrow when arriving in a sedan (audi a4).  \nPublic transportion was in close approximity to the appartment as was three supermarkets and several restaurants.  \nTo earn the last star a few details was missing.  \nAll in all a nice place to stay when in Rome.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1630deca-390a-47c5-a13f-c777b066a5cf"}
+{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/arkiv/erna-solbergs-innlegg-i-trontaledebatten-2010/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:32Z", "text": "# Erna Solbergs innlegg i trontaledebatten 2010\n\nNorge er for de aller fleste et godt land \u00e5 bo i. Det var det da de r\u00f8d-gr\u00f8nne overtok i 2005, og det kommer sikkert ogs\u00e5 til \u00e5 v\u00e6re det n\u00e5r de r\u00f8d-gr\u00f8nne g\u00e5r av i 2013, innledet Erna Solberg sitt hovedinnlegg i \u00e5rets trontaledebatt.\n\n04.10.2010\n\n\\- Men Norge forblir ikke et godt land \u00e5 bo i hvis ikke vi jobber for det. Vi m\u00e5 ta tak i de st\u00f8rste utfordringene og de viktigste oppgavene. For den erkjennelsen som m\u00e5 ligge over oss alle, er at vi har ti \u00e5r p\u00e5 oss f\u00f8r statens inntekter blir mindre enn statens utgifter, hvis vi ikke tar grep for \u00e5 \u00f8ke inntektene n\u00e5. Det vil v\u00e6re en helt ny virkelighet for et land som i flere \u00e5rtier har v\u00e6rt medlem av en eksklusiv klubb av land velsignet med store naturressurser som har gitt oss store, stabile overskudd i budsjettene.\n\nLand som over tid har levd med store underskudd p\u00e5 statsbudsjettene, opplever i dag \u00e5 m\u00e5tte gj\u00f8re tunge og vanskelige omstillinger. Massive kutt i velferdsgodene, massearbeidsl\u00f8shet og sosial uro preger mange av de landene. Da skal vi huske p\u00e5 at oljefondet ikke vil v\u00e6re en evig beskyttelse mot \u00e5 m\u00e5tte gj\u00f8re omstillinger. Oljefondet utsetter problemene, men det l\u00f8ser ikke fremtidsproblemene til Norge.\n\nJeg tror at hver generasjons politikere i fremtiden vil bli m\u00e5lt p\u00e5 hvilken evne de har hatt til \u00e5 ta fremtidsutfordringene p\u00e5 alvor, ikke bare tilby nye ting hvert eneste \u00e5r og i hver valgkamp, men hvordan de klarer \u00e5 forberede landet p\u00e5 de utfordringer som kommer fremover. Hvis ikke vi n\u00e5 tar fatt p\u00e5 de omstillingene som kreves, og tar denne utfordringen p\u00e5 alvor, vil v\u00e5r generasjon v\u00e6re den f\u00f8rste som overlater landet til v\u00e5re etterkommere i d\u00e5rligere forfatning enn det vi har f\u00e5tt fra dem som var f\u00f8r oss.\n\nH\u00f8yres ambisjon er \u00e5 skape et samfunn med muligheter for alle, fordi vi vet at den skaperkraften som ligger hos enkeltmenneskene, muligheten til \u00e5 l\u00f8fte seg gjennom arbeid, kreativitet og innsats, er den viktigste formuen dette landet har, og at det er veien videre hvis vi skal s\u00f8rge for \u00e5 m\u00f8te omstillinger og endringer i v\u00e5rt samfunn.\n\nMen det er ogs\u00e5 viktig at det ikke bare dreier seg om dem som er sterke og kan bruke et st\u00f8rre mulighetsrom selv, det dreier seg ogs\u00e5 om \u00e5 hjelpe alle til \u00e5 bruke talentene sine. Jeg var for noen dager siden p\u00e5 en konferanse hvor Thorbj\u00f8rn Jagland talte. Han avsluttet sitt innlegg med \u00e5 si: Det \u00e5 gi folk muligheter dreier seg i dag ogs\u00e5 om \u00e5 gi folk skredders\u00f8m, \u00e5 gi dem tiltakene som gj\u00f8r at de kan bruke sine muligheter. Det var en tale til funksjonshemmede, men det er like viktig for alle grupper i v\u00e5rt samfunn at det ikke bare er de generelle, men ogs\u00e5 de m\u00e5lrettede tiltakene som bidrar til \u00e5 skape samfunnet som gir muligheter for alle.\n\nDet er lett \u00e5 snakke om utfordringene fremover, men det er handling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 l\u00f8se dem. Da er det viktig \u00e5 understreke at vi har muligheten til \u00e5 vise handling de neste ti \u00e5rene. Det er nemlig s\u00e5nn at vi har et fantastisk mulighetsrom hvis vi s\u00f8rger for \u00e5 fokusere p\u00e5 hvordan vi skal f\u00e5 vekstfremmende investeringer innenfor utdanning, forskning, infrastruktur og skattereduksjoner og samtidig s\u00f8rge for et velferdssamfunn som gj\u00f8r at hver enkelt kan bruke mulighetene sine.\n\nVerden rundt oss g\u00e5r raskere hver eneste dag. Da blir det noe sm\u00e5tt over en norsk politisk debatt som ofte preges av at man er forn\u00f8yd med \u00e5 ha brukt \u00e9n krone mer enn et annet parti, i den politiske diskusjonen. Vi m\u00e5 klare \u00e5 l\u00f8fte blikket mer, og vi m\u00e5 endre den politiske kursen.\n\nFor H\u00f8yre er det viktig at vi f\u00e5r mer kunnskap i skolen. Vi kan ikke ha lavere ambisjoner for v\u00e5re barn enn de har for seg selv, og sm\u00e5 barn har store ambisjoner. De vet de kan mye hvis vi hjelper dem p\u00e5 veien - med bedre l\u00e6rere, styrkede basisfag, fokus p\u00e5 resultater fra f\u00f8rste skoledag og oppover.\n\nBedre kunnskap og mer forskning er n\u00f8dvendig hvis vi skal styrke Norges konkurransekraft.\n\nOg s\u00e5 m\u00e5 vi fokusere p\u00e5 \u00e5 skape mer, ikke fokusere p\u00e5 \u00e5 skatte mer. Vi m\u00e5 investere i fremtidens velferd gjennom verdiskaping og vekst. Sm\u00e5 og mellomstore bedrifter trenger mindre skatt og mer \u00e5 rutte med for at de skal kunne skape de jobbene som bidrar til \u00e5 gj\u00f8re samfunnet b\u00e6rekraftig fremover. Og folk m\u00e5 f\u00e5 en ny sjanse til \u00e5 komme tilbake til arbeidslivet, slik at de klarer seg av egen kraft - delta og bidra i samfunnet og gi seg selv den selvrespekten det er. Mange f\u00e5r st\u00f8rre problemer enn de hadde trengt i et samfunn som har s\u00e5 mange som kunne jobbe litt, men som st\u00e5r utenfor.\n\nS\u00e5 kommer vi ikke forbi at vi er n\u00f8dt til \u00e5 forbedre offentlige sektor. Norge er jo verdensmester i pengebruk, men vi er ikke verdensmestre i resultater p\u00e5 mange av de omr\u00e5dene vi bruker mye penger p\u00e5. Det gjelder b\u00e5de helsesektoren og skolesektoren. Svaret p\u00e5 utfordringene er alts\u00e5 ikke mer sl\u00f8sing med skattebetalernes penger, men \u00e5 skape nye l\u00f8sninger som gj\u00f8r at vi f\u00e5r bedre resultater for de pengene vi bruker, og gi flere valgmuligheter, s\u00e5nn at brukerne f\u00e5r mer makt, og s\u00e5nn at man kan klare \u00e5 lage den skredders\u00f8mmen som er n\u00f8dvendig.\n\nDet er noen som fors\u00f8ker \u00e5 si at det blir for mye snakk om omstilling og endring n\u00e5r H\u00f8yre snakker om politikk. Av og til gj\u00f8r vi det, vi snakker om pragmatiske l\u00f8sninger, hvordan vi kan skape st\u00f8rre rom. For meg er det et tankekors at en konkurranse om renhold og kantinedrift i sykehusene kan frigj\u00f8re 3mrd. kr. Det kan bety at 150000 flere pasienter i Norge kan behandles. Det er kanskje litt kjedelig \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 s\u00e5nt, men det er faktisk helt n\u00f8dvendig for en politiker. Hvis ikke g\u00e5r mange pasienter glipp av muligheter - eller n\u00e5r offentlige innkj\u00f8p kan gj\u00f8res p\u00e5 smartere m\u00e5ter og kanskje spare oss for 20mrd. kr i \u00e5ret. Derfor er vi n\u00f8dt til \u00e5 se p\u00e5 omstilling og endringer og bruke skattebetalernes penger bedre.\n\nMen vi m\u00e5 ogs\u00e5 slippe alle gode krefter til, for p\u00e5 mange omr\u00e5der holder det ikke hvis det bare er offentlig sektor som skal l\u00f8se utfordringene v\u00e5re fremover. Samarbeidet med ideelle og private for \u00e5 gi brukerne bedre kvalitet i tjenestene, st\u00f8rre mangfold og mer valgfrihet bidrar til et bedre samfunn. Det er private akt\u00f8rer som har bidratt til \u00e5 s\u00f8rge for full barnehagedekning og gode barnehager. Derfor vil H\u00f8yre i motsetning til regjeringen samarbeide med private for \u00e5 bedre sykehjemsdekningen, gi raskere helsehjelp og raskere bygging av vei og jernbane.\n\nVi m\u00e5 alts\u00e5 endre kursen hvis vi skal l\u00f8se de utfordringene vi st\u00e5r overfor. Hvis ikke skyver vi ansvaret og problemene over p\u00e5 andre og p\u00e5 de neste generasjonene.\n\nFremtidens velferd krever ogs\u00e5 et solid \u00f8konomisk fundament \u00e5 hvile p\u00e5. Det er utgangspunktet for at H\u00f8yre f\u00f8rer og alltid kommer til \u00e5 f\u00f8re en ansvarlig \u00f8konomisk politikk. Det gjenspeiler seg ogs\u00e5 i at vi i budsjettene prioriterer infrastruktur, skole, forskning og utvikling. \u00c5ta hvileskj\u00e6r innenfor disse omr\u00e5dene har sin pris p\u00e5 lang sikt. Det blir lavere verdiskaping og mindre velferd. Vi vil f\u00f8re den motsatte typen politikk, en politikk for \u00e5 sikre varig velferd gjennom \u00f8kt vekst, ikke bare gjennom skatte\u00f8kninger. Det gj\u00f8r vi fordi \u00f8konomisk vekst er et mye mer solid fundament \u00e5 skape sikringen av velferd p\u00e5 enn det \u00e5 \u00f8ke skattene. \u00c5pr\u00f8ve \u00e5 sikre varig velferd gjennom \u00f8kte skatter er som \u00e5 bygge slott p\u00e5 sandgrunn n\u00e6r tidevannet: N\u00e5r tidevannet kommer, forsvinner slottet.\n\nI fem \u00e5r har vi h\u00f8rt mye skryt om hvor mye penger regjeringen bruker p\u00e5 ulike form\u00e5l, som om sosialt engasjement eller omsorg for velferden kan m\u00e5les i pengebruk eller i store ord. Jeg vil n\u00e5, etter fem \u00e5r, utfordre regjeringen til \u00e5 snakke om hva de har oppn\u00e5dd med sitt historisk h\u00f8ye pengebruk, hva de har oppn\u00e5dd innenfor helse, eldreomsorg, rusomsorg, fattigdomsbekjempelse og barnevern. Kj\u00e6re statsminister, dette er faktisk statens ansvar, ikke kommunenes\\! I det replikkordskiftet man nylig hadde, h\u00f8rtes det ut som om det var kommunene som hadde nedlagt tilbud. Nei, det er staten, under Jens Stoltenbergs ledelse som statsminister, som har nedlagt disse tilbudene. Og vi vil gjerne se p\u00e5 fasiten av det som har skjedd. Helsek\u00f8ene har \u00f8kt, der er det n\u00e5 248000. \u00d8kningen er p\u00e5 53000. Ventetidene har \u00f8kt. Det st\u00e5r over 4000 rusavhengige og venter p\u00e5 behandling. Det er en \u00f8kning p\u00e5 350 de siste to \u00e5rene. Listen er alts\u00e5 lengre p\u00e5 dette omr\u00e5det. Er det disse resultatene som gj\u00f8r at regjeringen snakker om en samfunnsmodell som man advarer mot \u00e5 gj\u00f8re den minste lille endring p\u00e5? Jeg tror det trengs en ny kurs for \u00e5 oppn\u00e5 bedre resultater for de pengene vi bruker.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b569b559-c4a1-4dd4-bb7b-85c534b30ee3"}
+{"url": "http://docplayer.me/3693168-Skagens-pengemarkedsfond.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:16:16Z", "text": "3 Portef\u00f8ljeforvalters kommentar Januar ble en god m\u00e5ned for b\u00e5de SKAGEN H\u00f8yrente og SKAGEN H\u00f8yrente Institusjon. Begge fondene oppn\u00e5dde en avkastning som l\u00e5 langt over referanseindeksen. SKAGEN H\u00f8yrente hadde en m\u00e5nedsavkastning p\u00e5 0,27 % mens referanseindeksen hadde 0,08 %. SKAGEN H\u00f8yrente Institusjon oppn\u00e5dde 0,23 % i avkastning mens indeksen kun 0,12 %. Hoved\u00e5rsaken til den gode avkastningen var en reduksjon i kredittspreadene for bankpapirer med en l\u00f8petid p\u00e5 2-3 \u00e5r. En slik spreadinngang f\u00f8rer til en gevinst p\u00e5 eksisterende papirer i portef\u00f8ljen. En redusert kredittspread f\u00f8rer ogs\u00e5 til at den effektive renten i fondet g\u00e5r ned, og vi f\u00e5r d\u00e5rligere betalt n\u00e5r vi skal ut i markedet og kj\u00f8pe nye papirer. Siden spreadinngangen hovedsakelig gjaldt for bankpapirer har vi benyttet sjansen i SKAGEN H\u00f8yrente til \u00e5 bytte ut bankpapirer med kraft- og industripapirer. For disse papirene har kredittspreadene holdt seg mer stabile, noe som betyr en h\u00f8yere rente for oss i fondet n\u00e5r vi heller kj\u00f8per den typen papirer. Andelen kraft- og industripapirer i H\u00f8yrente har \u00f8kt fra 19 % ved inngangen av \u00e5ret til over 26 % i slutten av januar.\n\n\n\n. Det betyr at den absolutte rentesatsen er NIBOR rente + et tillegg for kredittrisiko.\")\n\n\n\n7 Skagen S\u00f8nderstrand. Septemberdag Utsnitt. Av Michael Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilh\u00f8rer Skagens Museum. SKAGEN H\u00f8yrente Forvaltere Ola Sj\u00f6strand Elisabeth A. Gausel Tomas N. Middelthon Sammen for bedre renter\n\n\n\n og de norske\")\n\n10 SKAGEN H\u00f8yrente avkastning mot effektiv rente 4,0 % 4,0 % 3,5 % 3,5 % 3,0 % 3,0 % 2,5 % 2,5 % 2,0 % des. 10 jun. 11 des. 11 jun. 12 des. 12 SKAGEN H\u00f8yrente Effektiv rente 12 mnd tidligere 2,0 % Fondets effektive rente er kun en indikasjon p\u00e5 hva avkastningen vil bli om 12 m\u00e5neder, og forutsetter at b\u00e5de portef\u00f8ljen, renteniv\u00e5 og kredittspreader holder seg i ro. I praksis vil den reelle avkastningen avvike fra effektiv rente. Grafen illustrer den effektive renten 12 m\u00e5neder tidligere, sammenlignet med12 m\u00e5neders rullerende avkastning. Som vi kan se av grafen har oppn\u00e5dd avkastning de siste 2-3 m\u00e5nedene samsvart godt med hva effektiv rente indikerte 12 m\u00e5neder tidligere.\n\n\n\n12 Segmentfordeling i SKAGEN H\u00f8yrente % 20 % 7% 12% 59% 8 % 18 % 53 % Bank Industri Kraft Deposit Bank Industri Kraft Deposit Som nevnt innledningsvis har vi redusert andelen bankpapirer og vektet oss opp i kraft- og industripapirer. Etter spreadinngangen for bankpapirer ble det mer attraktivt \u00e5 kj\u00f8pe kraft og industri, siden kredittspreadene her holdt seg mer stabile. Andelen kraft- og industripapirer \u00f8kte fra 19 % til 26 % i l\u00f8pet av januar.\n\n\n\n13 Skagen S\u00f8nderstrand. Septemberdag Utsnitt. Av Michael Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilh\u00f8rer Skagens Museum. SKAGEN H\u00f8yrente Institusjon Forvaltere Ola Sj\u00f6strand Elisabeth A. Gausel Tomas N. Middelthon Sammen for bedre renter\n\n\n\n\n\n18 \u00d8nsker du mer informasjon? SKAGEN H\u00f8yrente Utfyllende informasjon p\u00e5 nettsider Link Link N\u00f8kkelinformasjon for investorer (Kid) Link Link Faktaark Link Link SKAGEN H\u00f8yrente Institusjon SKAGEN sin siste markedsrapport: Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning og forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som f\u00f8lge av kurstap. SKAGEN s\u00f8ker etter beste evne \u00e5 sikre at all informasjon gitt i denne rapporten er korrekt, men tar forbehold for eventuelle feil og utelatelser. Uttalelsene i rapporten reflekterer portef\u00f8ljeforvalternes syn p\u00e5 gitt tidspunkt, og dette synet kan bli endret uten varsel. Rapporten skal ikke forst\u00e5s som et tilbud eller en anbefaling om kj\u00f8p eller salg av finansielle instrumenter. SKAGEN p\u00e5tar seg intet ansvar for direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyldes bruk eller forst\u00e5else av rapporten. Ansatte i SKAGEN AS kan v\u00e6re eiere av verdipapirer utstedt av selskaper som er omtalt enten i denne rapporten eller inng\u00e5r i fondets portef\u00f8lje.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7350a7d7-5158-4f59-acfb-94524f1a5ae2"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Har-fatt-nok-av-Cecilie-Bjelland-72549b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:35Z", "text": "  - \n    \n     Sigurd Vik (H) er blant annet representant i bystyret og i kommunalstyret for levek\u00e5r.  FOTO: Anders Minge \n\n# Har f\u00e5tt nok av Cecilie Bjelland\n\nLederutvikler Sigurd Vik (H) levner Stavanger Ap-lederen liten \u00e6re i et motangrep av de sjeldne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e3757c0-aade-47ef-9953-6abc73014116"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/368763-Sannsigerskan.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:20Z", "text": "# Sannsigerskan\n\n (mann 40 \u00e5r fra Hedmark)  ma. 6 sep. 2010 18:10  Privat melding \n\nBle sp\u00e5dd at jeg skulle treffe livets store karlek i 2010 , men n\u00e5 begynner jeg jammen \u00e5 bli skeptisk, kaster lite av seg her inne i hvertfall ;)  \nMen det andre har jo stemt ganske s\u00e5 bra da :) Hmm\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Eleni ma. 6 sep. 2010 18:12  \n\nFortsatt litt igjen av 2010, s\u00e5 du m\u00e5 ikke gi opp h\u00e5pet:-)\n\nSkjult ID med pseudonym bollox ma. 6 sep. 2010 18:30  \n\ndet var opptil flere s\u00f8te jenter p\u00e5 kn\u00f8tteturnering p\u00e5 kjellmyra i g\u00e5r ;o)\n\nSkjult ID med pseudonym rotte ma. 6 sep. 2010 18:51  \n\nRotte ogs\u00e5 sp\u00e5dame trenge.\n\nSkjult ID med pseudonym bollox ma. 6 sep. 2010 18:53  \n\n(EDIT: jeg sikta ikke til de som spilte alts\u00e5\\! insinuerte ikke at du skal g\u00e5 for en 8-\u00e5ring :oS)\n\nSkjult ID med pseudonym salta ma. 6 sep. 2010 19:03  \n\nI f\u00f8lge flere horoskop i mange \u00e5r s\u00e5 skule jeg ha v\u00e6rt gift opptil flere ganger . Men ikke gift enno . Slike horoskop er bare tullball for at noen skal tjene penger... men morsomt \u00e5 lese da hehe\n\nSkjult ID med pseudonym poppy ma. 6 sep. 2010 20:17  \n\nTror du er lurt av 'karlek'. H\u00f8res mer ut som en fotballturnering. Hehe.\n\n (mann 40 \u00e5r fra Hedmark)  ma. 6 sep. 2010 22:55  Privat melding \n\nF\u00e5 h\u00f8re mer om kn\u00f8tteturneringa da ;)\n\nSkjult ID med pseudonym yeehaw ti. 7 sep. 2010 05:57  \n\nSelv venter jeg p\u00e5 2011. Tr\u00e5r vannet i mellomtiden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7d7bb95-03c5-46ed-a8e7-59d341bb2e15"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/LastMinute-g189838-Lund_Skane_County-Hotels.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:54:01Z", "text": " Besparingsvarsel:  \n\nPrisen du fant, er *0 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a0166 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\n \\*Fraskrivelse \n\n\\*Prisene ovenfor er gjennomsnittspris per natt for et dobbeltrom og inkluderer grunnpris, skatter og avgifter som er gitt av partnere v\u00e5re. Bes\u00f8k partnerne v\u00e5re for fullstendig informasjon.\n\nSikre deg ditt siste liten-hotelltilbud i dag. Hoteller med ledig kapasitet i kveld inkluderer Park Inn By Radisson Lund, Hotel Concordia og Clarion Collection Hotel Planetstaden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67981d1b-51b6-4cc5-8de1-37d451700bd4"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Pasifiseringen_av_Cuba", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:23Z", "text": "\n\nAmerikansk karikatur utgitt i forbindelse med operasjonen.\n\n**Pasifiseringen av Cuba** var en st\u00f8rre amerikansk milit\u00e6roperasjon som begynte i september 1906 i forbindelse med et regimekollaps p\u00e5 Cuba. Da president Tom\u00e1s Estrada Palmas regjering falt, beordret USAs president Theodore Roosevelt en invasjon av Cuba for \u00e5 gjenopprette ro og orden p\u00e5 \u00f8ya.\n\nOkkupasjonen skulle vare i nesten tre \u00e5r. M\u00e5let med operasjonen var \u00e5 forhindre utbruddet av en cubansk borgerkrig, \u00e5 beskytte amerikanske \u00f8konomiske interesser, og \u00e5 tilse at frie valg ble avholdt. Etter at Jos\u00e9 Miguel G\u00f3mez ble valgt i november 1908, ble Cuba ansett som stabilt nok til at USA kunne trekke seg ut, noe som var gjort innen februar 1909.^(\\[1\\]\\[2\\])\n\n1.  **^** Beede, pg. 28-30\n2.  **^** MAJ Bruce A. Vitor II: Under the Shadow of the Big Stick: U.S. Intervention in Cuba, 1906-1909\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b960bb0e-762a-4446-a7bd-199d00e60e33"}
+{"url": "http://arkeologi.blogspot.com/2013/04/agder-med-hollandske-yne.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00548-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:07Z", "text": "Frans-Arne H. Stylegars sider om arkeologi og historie\n\n## 27 april 2013\n\n### Agder med hollandske \u00f8yne\n\n  \n\u00abHollendertiden\u00bb er mye mer enn et navn i v\u00e5r landsdel. Kontakten med Nederland var lenge omfattende og direkte, og mange s\u00f8rlendinger s\u00f8kte seg til Holland eller til de hollandske koloniene i andre verdensdeler. Vi finner dem i hollandsk tjeneste over det hele p\u00e5 1600-tallet, men enten de n\u00e5 er tjenestejenter i Amsterdam, t\u00f8mrere i S\u00f8r-Afrika, fraktemenn p\u00e5 Hudsonelven, sj\u00f8menn i Indonesia eller soldater i Brasil, s\u00e5 forteller kildene at de er fra ett av bare en h\u00e5ndfull steder p\u00e5 Agder \u2013 som \u00abVlecker\u00bb, \u00abWesterryse\u00bb, \u00abMaerdou\u00bb og \u00abLegelandliste\u00bb.\n\n  \nAt \u00abVlecker\u00bb rent formelt er Flekker\u00f8y, \u00abWesterryse\u00bb er Vesterris\u00f8r (eldre navn p\u00e5 Mandal), Maerdou er Merd\u00f8 og \u00abLegelandliste\u00bb er Lista, er det ingen tvil om. Men hva mente man egentlig med disse navnene i den hollandske sammenhengen? For s\u00e5 enkelt som at \u00abVlecker\u00bb i de hollandske kildene betyr \u00abFlekker\u00f8y\u00bb, kan det ikke v\u00e6re.\n\n  \nOm du har v\u00e6rt i Amsterdam, har du gjerne ogs\u00e5 g\u00e5tt forbi den gamle lutheranske kirken ved Spui, den som kan minne om en stor lagerbygning. Hit s\u00f8kte de mange nordmennene som slo seg ned i byen p\u00e5 1600-tallet. Medlemslistene fra denne menigheten har v\u00e6rt gjenstand for flere historiske analyser, og her m\u00f8ter vi det samme m\u00f8nsteret, som alts\u00e5 kan fortone seg noks\u00e5 merkverdig:\n\nHolder vi oss til medlemmer som kan knyttes til Agder, var det i l\u00f8pet av de knapt femti \u00e5rene fra 1663-1699 for eksempel over 700 personer med oppgitt hjemstavn Vesterris\u00f8r. Fra Legelandsliste var det 308, og fra Vlecker 163. 36 var fra Merd\u00f8 og 30 fra \u00d8sterris\u00f8r (Ris\u00f8r). 89 personer opplyste at de var fra Kristiansand. Til sammenligning var det bare tre personer fra \u00abWestkiel\u00bb (Krager\u00f8), fire fra Grimstad, \u00e9n fra Lindesnes, to fra Spangereid, \u00e9n fra Spind, \u00e9n fra Lyngdal, to fra Flekkefjord, tre fra Farsund og tre fra Hidra.\n\n  \nHer er det selvsagt noe som ikke stemmer; de hollandske kildene kan umulig mene Flekker\u00f8y (\u00f8ya) n\u00e5r de skriver \u00abVlecker\u00bb eller Mandal (tettstedet) n\u00e5r de skriver \u00abWesterrijsen\u00bb. En tydelig indikasjon p\u00e5 akkurat det, f\u00e5r vi n\u00e5r tre av menighetslemmene presiserer at de kommer fra Flekker*\u00f8ya* (Eylandt van Vlecker), og tre andre opplyser at de er fra Mandal (ikke Vesterris\u00f8r). \u00abVlecker\u00bb m\u00e5 i denne sammenhengen betegne et langt st\u00f8rre omr\u00e5de enn Flekker\u00f8ya, og det samme m\u00e5 navn som Vesterris\u00f8r og Merd\u00f8. Tenker vi geografisk p\u00e5 det, m\u00e5 de fem foretrukne hjemstedene Merd\u00f8, Kristiansand, Flekker\u00f8y, Vesterris\u00f8r og Lista dekke hele S\u00f8rlandskysten.\n\n  \nVi ser det samme p\u00e5 norskekysten for \u00f8vrig: Vestlandet dekkes i all hovedsak av tre navn \u2013 Stavanger, Kopervik og Bergen, for eksempel. Flere av de stedene som g\u00e5r igjen i kildene, som Langesund og Moss, har det til felles at de er sm\u00e5 steder som i likhet med Mandal og Flekker\u00f8ya ikke var i n\u00e6rheten av \u00e5 ha et slikt befolkningsgrunnlag for 350 \u00e5r siden at de har kunnet b\u00e6re den voldsomme utvandringen som kildene forteller om.\n\n  \nDe stedene som i ymse, alltid hollandske sammenhenger omtales, er med f\u00e5 unntak st\u00f8rre byer og viktige havner, med andre ord steder som sj\u00f8farende hollendere kjente og var opptatt av. P\u00e5 de eldste hollandske sj\u00f8kartene fra 1500- og 1600-tallet er det navn av denne typen som g\u00e5r igjen, og p\u00e5 disse finner vi steder som Vlecker og Maerdou p\u00e5 fremtredende plass.\n\n  \nAndre kilder fra samme periode gir et videre innblikk i hvordan hollenderne oppfattet v\u00e5re kyster. Samtidige skildringer av det som i Nederland kalles \u00abden f\u00f8rste engelske sj\u00f8krigen\u00bb i 1650-\u00e5rene, da hollendere og engelskmenn lekte katt og mus med hverandre p\u00e5 s\u00f8rlandskysten, er typiske i s\u00e5 m\u00e5te. Med unntak av Flekkefjord, som nevnes fordi noen hollandske ostindiafarere hadde tatt skipskanonene i land og forskanset seg i havnen der, synes kysten v\u00e5r \u00e5 best\u00e5 av en liten h\u00e5ndfull viktige havner \u2013 \u00abWesterryse\u00bb, \u00abVlecker\u00bb og \u00abMaerdou\u00bb \u2013 mens det resterende gjerne kan beskrives som \u00abkysten mellom Mardou og Vlecker\u00bb, for \u00e5 ta et eksempel.\n\n  \nDe viktigste havnene kunne ogs\u00e5 gi opphav til stedsnavn temmelig langt vekk fra havnen. Hollenderne kalte Rygenefossen for \u00abMerd\u00f8fossen\u00bb og hele innseilingen til Arendal for \u00abMerd\u00f8fjorden\u00bb. Lenger vest snakket de om \u00abGroenwijck in Vlecker\u00bb n\u00e5r de mente havnen Grovika ved Hamresanden. Det er innenfor denne sammenhengen at navnene p\u00e5 hjemstedene til de nordmenn som var i hollandsk tjeneste, gir mening.\n\nFrans-Arne Hedlund Stylegar  at \n\n4/27/2013 01:06:00 p.m.              \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d32636d8-d4cb-481a-8399-3f52b0149a17"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/--Sardeles-skuffende-184675b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00346-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:13Z", "text": "# \\- S\u00e6rdeles skuffende\n\nNaturvernforbundets leder Lars Haltbrekken hudfletter klimaavtalen i K\u00f8benhavn, og mener den er tiln\u00e6rmet verdil\u00f8s.\n\nKristin Jansen\n\n 18. des. 2009 23:52, oppdatert 23:54 \n\n\u2014 Vi kom til K\u00f8benhavn med lave forventninger, men selv ikke de ble innfridd. All tall og m\u00e5l for utslippsreduksjoner er tatt ut av avtalen, sier Haltbrekken.\n\nHan understreker at m\u00e5let om \u00e5 hindre global oppvarming utover to grader ikke er mulig \u00e5 n\u00e5 med det som ligger i avtaleteksten.\n\n\u2014 Vi styrer mot minst tre grader, sier den skuffede milj\u00f8vernlederen.\n\nHan ser bare ett lyspunkt.\n\n\u2014 Det er at punktet om en juridisk bindende avtale i l\u00f8pet av 2010 kom med i teksten, sier Haltbrekken.\n\nAvtalen er reddet\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "980da8bd-aeea-4dcb-a246-40977bd8825a"}
+{"url": "http://mirrevirre.blogspot.com/2009/12/seraphinas-sjal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00548-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:57Z", "text": " \n\n## tirsdag 22. desember 2009\n\n### Seraphinas sjal\n\nJeg har bedrevet litt garnslanking igjen\\! Da jeg veide opp garnet mitt sist fant jeg nesten 300 gram Lucca som jeg hadde glemt jeg =) Og da kom tanken om et sjal. Har pr\u00f8vd meg p\u00e5 dette sjalet f\u00f8r, men med tynt mohairgarn som er umulig \u00e5 rekke opp og se hva man har gjort tidligere... s\u00e5 da ble det bare frustrasjon, men denne gangen ble det sjal av det\\! Veldig enkelt n\u00e5r man kommer inn i m\u00f8nsteret =)  \n  \nM\u00f8nster: Seraphina's shawl  \nGarn: Lucca  \nHeklen\u00e5l: 4,5 mm.  \n  \nSjalet m\u00e5 nok blokkes litt, men det blir ikke gjort f\u00f8r jula er over siden det kommer juletre og alt der jeg pleier \u00e5 ha det liggende =)  \n  \nHvis dette ble siste innlegg f\u00f8r jul vil jeg \u00f8nske alle som er innon en RIKTIG GOD JUL\\!\\!\\!\n\n\n\n\nLekkert sjal\\!\\! =)  \n  \nAlt godt \u00f8nskes deg og dine for julen og det kommende \u00e5ret\\! Klem m\n\n 23. desember 2009 kl. 11:14    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb9136a7-c75d-47c7-be73-7366a6ce113c"}
+{"url": "http://ikkebike.norwegianforum.net/t1360-utstyr-for-kjring-pa-kalde-og-mrke-dager", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00548-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:00Z", "text": "# Utstyr for kj\u00f8ring p\u00e5 kalde og m\u00f8rke dager\n\n## **1** Utstyr for kj\u00f8ring p\u00e5 kalde og m\u00f8rke dager on Ons 5 Okt 2016 - 15:38\n\n#### mortal\n\n  \n\nAntall Innlegg : 2048  \nJoin date : 22.04.2012  \nAge : 48  \nBosted : Oslo  \n\nVet ikke om det er noen her som kj\u00f8rer mc, eller om det bare er kranglefanter og internettkrigere igjen her, men fors\u00f8ker likevel \u00e5 lage en tr\u00e5d med tips og r\u00e5d for kj\u00f8ring p\u00e5 kalde og m\u00f8rke dager/kvelder.  \n  \nStarter med det opplagte, varme i holkene. Dette er jo en selvf\u00f8lge, og er vel og bra. Men selv med varme p\u00e5 full guffe, s\u00e5 blir man jo kald p\u00e5 utsiden av h\u00e5nden. Sist s\u00f8ndag var det kaldt, s\u00e5 jeg monterte noen styremuffer jeg har hatt liggende en stund. Dette var sv\u00e6rt behagelig \u00e5 kj\u00f8re med. Brukte tynne sommerhansker, og med holkevarme p\u00e5 laveste niv\u00e5 hadde jeg gode og varme hender.  \n  \n  \n  \nhttps://www.xlmoto.no/handvarmere-24mx  \n  \nTil 219,- er dette en god investering. De er enkle \u00e5 montere, siden de har glidel\u00e5s og en borrel\u00e5srem. Men husk at du trenger en b\u00f8yle/h\u00e5ndbeskytter foran clutch/bremsehendel, ellers vil vinden gj\u00f8re at muffene legger seg p\u00e5 clutch/bremsehendlene.  \n  \nEdit:  \nSer forresten ut til at de har endret p\u00e5 designen, er vel uten glidel\u00e5ser disse her. Det betyr at speil m\u00e5 av for montering, litt mer jobb. Jeg parkerer ofte p\u00e5 gata, og da m\u00e5 nesten muffene av, vil jo ikke at de skal bli v\u00e5te, eller stj\u00e5let.\n\n  \nSist endret av mortal den Ons 5 Okt 2016 - 16:06, endret 1 gang\n\n## **2** Re: Utstyr for kj\u00f8ring p\u00e5 kalde og m\u00f8rke dager on Ons 5 Okt 2016 - 15:50\n\n#### Haya99\n\n  \n\nEnda bedre r\u00e5d - hold senga p\u00e5 kalde og m\u00f8rke dager..... du mener vel ikke p\u00e5 fullt alvor at man skal kj\u00f8re trimma Busa eller f.eks en Panigale med de moffene der????  \n  \n  \n...... hilsen anonym kranglefant og tastaturmatodor...  \n  \n> Haya99 skrev:Enda bedre r\u00e5d - hold senga p\u00e5 kalde og m\u00f8rke dager..... du mener vel ikke p\u00e5 fullt alvor at man skal kj\u00f8re trimma Busa eller f.eks en Panigale med de moffene der????  \n> ...... hilsen anonym kranglefant og tastaturmatodor...  \n> ...og uten oss hadde dette forumet v\u00e6rt d\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8dt\\!\\!\\!\n\nHe-he... Jeg er faktisk litt enig med deg, varmekj\u00e6r som jeg er. Men du m\u00e5 jo snart f\u00e5 kj\u00f8pt deg en offroader, Haya\\! Busa og Panigale er for finbruk om sommeren, en offroader kan brukes til litt grovere ting, og t\u00e5ler \u00e5 f\u00e5 litt praktisk utstyr montert.  \n  \nMen det er helt klart noen aktiviteter som er kjekkest om sommeren, om vinteren kan man gj\u00f8re andre ting. Som \u00e5 bygge motorsykkel i verkstedet, holde seg hjemme i sofaen og lese en bok eller se en film. Men noen ganger trosser jeg kulda, er jo greit \u00e5 f\u00e5 litt kj\u00f8retrening p\u00e5 senh\u00f8sten og vinteren ogs\u00e5.  \n  \nOg kranglefanter er bra, vi trenger dem\\! \n\n## **5** Re: Utstyr for kj\u00f8ring p\u00e5 kalde og m\u00f8rke dager on Ons 5 Okt 2016 - 16:09\n\n#### KliffArne\n\n  \nJoin date : 12.04.2012  \nAge : 50  \nBosted : Karm\u00f8y  \n\nKunne ogs\u00e5 tenkt meg \u00e5 oppgradert lysene p\u00e5 GS'en, de er ikke mye \u00e5 skryte av.\n\n  \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_  \n2002 R1150GS-1992 ZX11-1984 RD500-2007 RSV1000R- Moto Guzzi 650\n## **6** Re: Utstyr for kj\u00f8ring p\u00e5 kalde og m\u00f8rke dager on Ons 5 Okt 2016 - 17:06\n\n#### mortal\n\n  \n\nJoin date : 22.04.2012  \nAge : 48  \nBosted : Oslo  \n\nDe fra Biltema duger sikkert, men mener de kan v\u00e6re litt trange \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 styret.  \n  \nJeg har kj\u00f8pt inn noe LED-lys som skal monteres p\u00e5 KTM 990 Adventure, er noen billige fjernlys fra fjerne \u00d8sten. Skal sveise p\u00e5 noen festebraketter p\u00e5 velteb\u00f8ylene, kanskje jeg rekker det i l\u00f8pet av helga.  \n  \nHer er s\u00e5nne jeg kj\u00f8pte, du kan velge spot eller bred lyskjegle ved kj\u00f8p:  \n  \nhttp://www.ebay.co.uk/itm/1400LM-18W-6-x-3W-LEDs-Car-Work-Light-Car-Motorcycle-Offroad-LED-Work-Lamp-/261688642281?var=\\&hash=item3ceddbcae9\n\n## **7** Re: Utstyr for kj\u00f8ring p\u00e5 kalde og m\u00f8rke dager on Ons 5 Okt 2016 - 23:18\n\n#### KliffArne\n\n## **9** Re: Utstyr for kj\u00f8ring p\u00e5 kalde og m\u00f8rke dager on Tor 6 Okt 2016 - 10:09\n\n#### B040\n\n  \n\nBosted : Hurum  \nN\u00e5r det gjelder ekstralys, s\u00e5 har jeg les en del bra om disse:  \n\n## **13** Re: Utstyr for kj\u00f8ring p\u00e5 kalde og m\u00f8rke dager on Fre 7 Okt 2016 - 14:42\n\n  \n\n> KliffArne skrev:Kj\u00f8rer motorsykkel av og til, og har faktisk tenkt p\u00e5 s\u00e5nne moffer. Biltema har noen til 139, tenkte \u00e5 pr\u00f8ve dem n\u00e5r dagene/ kveldene blir kalde.  \n>   \n> Kunne ogs\u00e5 tenkt meg \u00e5 oppgradert lysene p\u00e5 GS'en, de er ikke mye \u00e5 skryte av.\n\nJeg har kj\u00f8pt noen slike fra BT en gang Kliffern, du kan f\u00e5 kj\u00f8pt de billig for de passet ikke p\u00e5 sykkern min..   \nMed div bremsev\u00e6skebeholdere og mye kladdeiser rundt hendlene ble de for trange..  \nMen de med borrel\u00e5s og glidel\u00e5s s\u00e5 litt mer ok ut. Og hull til speilet g\u00e5r vel an \u00e5 lage..  \n  \nEdit.. Neopren er ikke det vanntett da??\n\n## **14** Re: Utstyr for kj\u00f8ring p\u00e5 kalde og m\u00f8rke dager on Fre 7 Okt 2016 - 18:16\n\n#### KliffArne\n\nJoin date : 12.04.2012  \nAge : 50  \nBosted : Karm\u00f8y  \n\n> Palma skrev:\n> > KliffArne skrev:Kj\u00f8rer motorsykkel av og til, og har faktisk tenkt p\u00e5 s\u00e5nne moffer. Biltema har noen til 139, tenkte \u00e5 pr\u00f8ve dem n\u00e5r dagene/ kveldene blir kalde.  \n> > Kunne ogs\u00e5 tenkt meg \u00e5 oppgradert lysene p\u00e5 GS'en, de er ikke mye \u00e5 skryte av.\n> \n> Jeg har kj\u00f8pt noen slike fra BT en gang Kliffern, du kan f\u00e5 kj\u00f8pt de billig for de passet ikke p\u00e5 sykkern min..   \n> Med div bremsev\u00e6skebeholdere og mye kladdeiser rundt hendlene ble de for trange..  \n> Men de med borrel\u00e5s og glidel\u00e5s s\u00e5 litt mer ok ut. Og hull til speilet g\u00e5r vel an \u00e5 lage..  \n>   \n> Edit.. Neopren er ikke det vanntett da??\n\n  \nG\u00e5r jo nesten ikke an \u00e5 kj\u00f8pe dem billigere enn det de selger dem for p\u00e5 BT. Men passer de ikke den gamle moppen din, s\u00e5 passer de vel ikke min heller. S\u00e5 da er det ikke vits \u00e5 pr\u00f8ve.\n\n  \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_  \n2002 R1150GS-1992 ZX11-1984 RD500-2007 RSV1000R- Moto Guzzi 650\nJoin date : 16.08.2014  \nBosted : Stedet Gud glemte og Fanden forlot  \n\nI unge \u00e5r kj\u00f8rte jeg i romjula fra Brumunddal og opp til Hernes og tilbake,-20 i Elverum og en s\u00e5 fram til et koselig m\u00f8te med gamle venner....  \nsom ikke var hjemme s\u00e5 det var bare \u00e5 snu og reise hemmatt...totalt 100 km   \nHadde dynejakke og olabukse,samt hjelm og sammarshansker..   \n  \nTror ikke jeg hadde gjentatt den turen i dag,200 kilo mottorsykkel p\u00e5 vinterf\u00f8re....n\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6iii\n\n## **16** Re: Utstyr for kj\u00f8ring p\u00e5 kalde og m\u00f8rke dager on S\u00f8n 9 Okt 2016 - 18:30\n\n#### KnutR\n\n  \nAdmin  \n\nJoin date : 20.04.2012  \nAge : 36  \nBosted : Vestre Toten  \n\nKj\u00f8rte noen sesonger p\u00e5 vinteren med gammal Honda xl600, det var rett og slett dritmoro\\!  \nSavner vinterkj\u00f8ringa, sp\u00f8rs om det ikke er noen justeringer av beholdningen i garasjen snart..  \n  \nBrukte slike muffer som er nevnt over her, la de p\u00e5 utsiden av h\u00e5ndbeskytterne som var der fra f\u00f8r. Pr\u00f8vde biltema-versjonen, men de er for trange. Endte opp men noen som var ment for sn\u00f8scooter om jeg husker rett. Funka fett, kaldeste jeg kj\u00f8rte var -25 (pr\u00f8vde i -35 ogs\u00e5, men da var motoren s\u00e5 seig at jeg ikke fikk den rundt p\u00e5 kick).  \n  \n\n  \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_  \nDoes this smell like chloroform to you?  \nI garasjen: Honda Shadow 1100, Honda CX500, Suzuki GS125, Yamaha RD350(den gamle, caferacer to be), relativt ombygd Moto Guzzi V50II med EML sidevogn (st\u00f8ttehjulsr\u00e6seren), Suzuki CS50 (moppen til fruen), Garelli Eureka Flex (l\u00e5vefunnet) + en container med deler til alle f\u00f8rnevnte. Har et bur til familiebruk, Peugeot 4007.\n\n## **17** Re: Utstyr for kj\u00f8ring p\u00e5 kalde og m\u00f8rke dager on Fre 21 Okt 2016 - 19:38\n  \nJoin date : 12.04.2012  \nAge : 50  \nBosted : Karm\u00f8y  \n\n> mortal skrev:De fra Biltema duger sikkert, men mener de kan v\u00e6re litt trange \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 styret.  \n>   \n> Jeg har kj\u00f8pt inn noe LED-lys som skal monteres p\u00e5 KTM 990 Adventure, er noen billige fjernlys fra fjerne \u00d8sten. Skal sveise p\u00e5 noen festebraketter p\u00e5 velteb\u00f8ylene, kanskje jeg rekker det i l\u00f8pet av helga.  \n>   \n> Her er s\u00e5nne jeg kj\u00f8pte, du kan velge spot eller bred lyskjegle ved kj\u00f8p:  \n>   \n## **18** Re: Utstyr for kj\u00f8ring p\u00e5 kalde og m\u00f8rke dager on Fre 21 Okt 2016 - 20:15\n\n#### mortal\n\n  \n\nJoin date : 22.04.2012  \nAge : 48  \nBosted : Oslo  \nHar ikke montert dem p\u00e5 sykkelen, kun testet at de lyser. Virker som de er ok. Jeg kj\u00f8pte spot-varianten, siden jeg savner bedre fjernlys.\n\n#### KliffArne\n\n  \n> mortal skrev:Har ikke montert dem p\u00e5 sykkelen, kun testet at de lyser. Virker som de er ok. Jeg kj\u00f8pte spot-varianten, siden jeg savner bedre fjernlys.\n\nJeg herma, og investerte i to like. Har montert dem ogs\u00e5, men litt skuffa. De lyser godt, men ikke veldig langt \n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a0f7fba-00ee-46a6-a9ec-43eeea48dc16"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/tjenestekonsesjon-kantinedrift-oslo-vo-smedstua-avd-svovelstikka/226714", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:39:08Z", "text": "#   Anbud  Tjenestekonsesjon kantinedrift Oslo VO Smedstua, avd Svovelstikka   \n\nRegistrert Dato: Mandag 26. November 2012\n\nOslo VO Smedstua avdeling Svovelstikka er en skole med ca 1500 elever (ca1100 dag og 400 kveld) og 110 ansatte. Vi har et flott, moderne kantinekj\u00f8kken i v\u00e5re lokaler, hvor vi \u00f8nsker en profesjonell ekstern drifter som kan drifte kantinen i tr\u00e5d med v\u00e6re kriterier for kantinedrift. Vi har i tillegg et auditorium med ca 150 plasser hvor drifter skal kunne tilby konkurransedyktige dagpakker i samarbeid med skolen.  \nKantinen vil ha \u00e5pent fra ca klokken 0945 ? 1400 hver dag i tillegg til noe \u00e5pent f\u00f8r kveldsundervisning et par dager i uken. Kantinen skal v\u00e6re tilgjengelig for skolens elever, ansatte, bes\u00f8kende og for skolens n\u00e6rmilj\u00f8. \u00c5pningstid tilpasses behov og m\u00e5 v\u00e6re \u00e5pen 190 skoledager per \u00e5r og f\u00f8lge skoleruta for ferie og fridager.  \nDen daglige drift vil v\u00e6re p\u00e5 drifters (leverand\u00f8rs) ansvar. I det ligger det \u00f8konomiske ansvaret b\u00e5de med hensyn til alle aktiviteter knyttet til innkj\u00f8p av varer for matproduksjon, salg og personell. Skolens kantine vil v\u00e6re innredet og utstyrt for produksjon, lagring og servering. Kantinen \u00f8nskes startet fra januar 2013. Skolen har ogs\u00e5 en kaffemaskin og vendingmaskin som vil v\u00e6re kantinens ansvar og gi ekstrainntekter.\n\n**Catering\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e395ed9-44b7-470c-9338-224f11f6fc14"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Kravet-mot-Germanwings-kan-bli-unormalt-stort-298305b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:07Z", "text": "  - \n    \n      \n    HALV STANG: P\u00e5 Lufthansas skolesenter i Arizona, der Andreas Lubitz selv gikk i 2008, var b\u00e5de Lufthansa-flagget og det tyske flagget p\u00e5 halv stang torsdag. **FOTO: Ross D. Franklin, AP**\n\n# Kravet mot Germanwings kan bli unormalt stort\n\nFordi annenflygeren styrtet flyet med vilje, kan erstatningskravene bli rekordstore.\n\n 27. mars 2015 10:07 \n\nEn internasjonal avtale begrenser vanligvis flyselskapenes erstatningsplikt til rundt 157.400 dollar (1,25 millioner kroner) per passasjer som d\u00f8r i en flyulykke.\n\nMen omstendighetene rundt flystyrten gj\u00f8r at familiene kan g\u00e5 til s\u00f8ksm\u00e5l mot Germanwings og be om st\u00f8rre erstatning, if\u00f8lge advokater Reuters har snakket med.\n\nEt slikt s\u00f8ksm\u00e5l kan dreie seg om hvorvidt annenpiloten ble tilstrekkelig unders\u00f8kt f\u00f8r ansettelsen i Germanwings, og om flyselskapet burde hatt en bestemmelse om at det skal v\u00e6re to eller flere personer i cockpit til enhver tid.\n\n## \u2014 Kjent risiko\n\nAdvokat Justin Green i New York-baserte Kreindler & Kreindler, mener de etterlatte er i sin fulle rett til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor den 28 \u00e5r gamle annenpiloten Andreas Lubitz fikk v\u00e6re alene i cockpit.\n\nIf\u00f8lge tysk luftfartslovgivning kan pilotene midlertidig forlate cockpit i visse tilfeller, blant annet mens flyet er i marsjfart.\n\n\n\nKNUST: Germanwings-flyets kjennetegn var tydelige i fjellveggen, p\u00e5 tross av at Airbus-maskinen var knust i sm\u00e5biter.\n\nEmmanuel Foudrot, Reuters\n\n\u2014 Selv om det har v\u00e6rt lovlig, har det v\u00e6rt en kjent risiko, sier Green.- At piloten kan beg\u00e5 selvmord og ta alle om bord med i d\u00f8den, har skjedd f\u00f8r og er noe alle har kjent til, sier han.\n\n## Uvanlig med rettssak\n\nLufthansa kommer til \u00e5 rette seg etter internasjonale avtaler om erstatning, if\u00f8lge selskapets toppsjef Carsten Spohr.\n\n\u2014 Dette er \u00e6rlig talt en av mine minste bekymringer. V\u00e5r hovedprioritet er \u00e5 hjelpe familiene, uttalte han torsdag.\n\n\\- Flyet ble trolig styrtet med vilje\n\nBruce Ottley, som leder et institutt for internasjonal luftfartslovgivning ved DePaul vitenskapelige h\u00f8yskole, sier han ikke tror Germanwings m\u00e5 betale mer enn vanlig med mindre selskapet beviselig kjente til at annenpiloten var en risiko.\n\n\u2014 Men slike saker g\u00e5r sv\u00e6rt sjeldent til retten. Vanligvis kommer flyselskapene og de etterlatte til enighet p\u00e5 forh\u00e5nd, sier han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce36361f-cd27-48a1-971a-da97c4064a96"}
+{"url": "http://www.zoover.no/irland/irland/wexford/ballinoulart-beach/bed-and-breakfast/bilder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00503-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:25:58Z", "text": "# Bilder Bed and Breakfast Ballinoulart Beach\n\nFor \u00e5 f\u00e5 et godt inntrykk av Bed and Breakfast Ballinoulart Beach i Wexford, kan du se p\u00e5 bildene av Bed and Breakfast Ballinoulart Beach. Hvis du har feriebilder av Bed and Breakfast Ballinoulart Beach selv, kan du legge dem til p\u00e5 denne siden. Se p\u00e5 alle 1 Vurdering av Bed and Breakfast Ballinoulart Beach. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Sammenlign ferieopphold i Irland. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Irland. Sammenlign Bed and Breakfast Ballinoulart Beach med andre ferieopphold i Wexford. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c35818f3-7503-4141-bb52-b7601c35bab0"}
+{"url": "https://snl.no/Charlottenlund_-_slott_i_Danmark", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00052-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:55Z", "text": "# Charlottenlund \u2013 slott i Danmark\n\n    charlottenl\u02c8und\n\nCharlottenlund, slott i Danmark, i Gentofte kommune nord for K\u00f8benhavn, ved \u00d8resund. Slottet ligger i en tidligere dyrehage, p\u00e5 samme sted hvor det fra 1660-\u00e5rene hadde v\u00e6rt et bevertningssted, som ble ombygd til lystslott for Christian 5 ca. 1690. Det n\u00e5v\u00e6rende slottet er oppf\u00f8rt 1731\u201333 (arkitekt H. H. Scheel) for kong Christian 6s s\u00f8ster Charlotte Amalie; om- og p\u00e5bygd 1880\u201381 (arkitekt F. Meldahl). Charlottenlund ble statseiendom ved prinsessens d\u00f8d 1782, men ble brukt av medlemmer av kongefamilien til 1926, og parken var dessuten et popul\u00e6rt utfartssted for k\u00f8benhavnerne p\u00e5 1800-tallet. Fra 1936 rommer slottet Danmarks Fiskeri- og Havunders\u00f8gelser; i slottsparken Danmarks Akvarium. Kong Haakon 7 ble f\u00f8dt p\u00e5 Charlottenlund.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69484cce-2640-404e-ac5b-603f73779521"}
+{"url": "http://www.froya.no/nyheter/frister_med_kologisk_mat/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:47Z", "text": "\n\n# Fr\u00f8ya nyheter\n\n01.03.2017  \u00b0C m/s\n\n# Frister med \u00f8kologisk mat\n\nFylkesmannen vil at kommunepolitikerne skal smake \u00f8kologisk mat, for \u00e5 l\u00e6re mer om \u00f8kologisk drift. Spennende, sier ordf\u00f8rer Berit Fl\u00e5mo.\n\nAv: Tore Str\u00f8m\u00f8y -  22. juni 2012 - 12:25 (Oppdatert: 09. mars 2015 - 10:42)\n\nDette er spennende, sier ordf\u00f8rer Berit Fl\u00e5mo. Fr\u00f8yas kommunepolitikere skal f\u00e5 smaken p\u00e5 \u00f8kologisk mat. Det \u00f8nsker Fylkesmannen i S\u00f8r Tr\u00f8ndelag, og vil derfor dekke merkostnadene med \u00e5 velge \u00f8kologisk mat i stedet for ikke\u00f8kologisk mat p\u00e5 et par kommunestyrem\u00f8ter. M\u00e5let med ordningen er \u00e5 gj\u00f8re \u00f8kologisk mat mer synlig og bidra til at \u00f8kologisk mat blir en naturlig del av matserveringen i det offentlige, og samtidig styrke lokale leverand\u00f8rer. Til dette kan hver kommune f\u00e5 fem tusen kroner. Pengene kommer fra en pott med midler fra \u00d8ko-handlingsplan-midlene til kommuner i S\u00f8r Tr\u00f8ndelag.\n\n  \n**Suksess p\u00e5 Melhus**\n\n  \n\n  \nLaila Marie Sorte, r\u00e5dgiver\u00a0 hos fylkesmannen forteller at melhus har pr\u00f8vd det p\u00e5 et kommunestyrem\u00f8te. Kokkelinja p\u00e5 Melhus videreg\u00e5ende skole tok jobben med \u00e5 lage maten. P\u00e5 m\u00f8tet ble det servert en varmrett med dessert med stort sett \u00f8kologiske ingredienser. Flere av kommunestyrets medlemmer skr\u00f8t av maten\u00a0 og ordf\u00f8reren har omtalt tiltaket som en suksess. I opplegget \u00f8nsker Fylkesmannen ogs\u00e5 at en lokal produsent av \u00f8kologisk kommer og orienterer politikerne om dette. Fr\u00f8ya er faktisk den nest st\u00f8rste \u00f8kologiske kommunen i fylket.\n\n  \n### \\#Froyano p\u00e5 instagram\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46492b9c-6b85-4f10-822b-53c2b2954e30"}
+{"url": "http://www.dinside.no/data/full-kontroll-over-mac-vinduene/61781184", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:03Z", "text": "\n\n# Full kontroll over Mac-vinduene\n\nAfloat gir deg mulighetene du ikke hadde fra f\u00f8r.\n\n31\\. august 2010 kl. 6.00\n\n  P\u00e5l Joakim Olsen  \n\n\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nVisse ting skulle man \u00f8nske var standard i et operativsystem. For en tid tilbake skrev vi om 10 gratisprogram som burde ha fulgt med Windows, og ogs\u00e5 p\u00e5 Mac-plattformen er det visse funksjoner vi skulle \u00f8nske var st\u00f8ttet rett ut av boksen.\n\nEksempelvis er det nesten merkelig at ikke Apple aldri kj\u00f8pte opp Blacktree og lot Quicksilver f\u00f8lge med som standard i OSX. En hver Mac-brukere som har gjort seg avhengig av Quicksilver f\u00f8ler seg n\u00e6rmest naken uten.\n\nEt annet program med funksjonalitet vi gjerne skulle ha sett bakt inn i operativsystemet, er dagens lille godbit, *Afloat*.\n\n### Full kontroll p\u00e5 vinduene\n\nFor - hvem har vel ikke irritert seg over at du kun kan endre st\u00f8rrelsen p\u00e5 et vindu ved \u00e5 trekke i hj\u00f8rnet nederst til h\u00f8yre? Hvorfor kan ikke et vindu alltid ligge p\u00e5 toppen av bunken, gj\u00f8res transparent eller festes til skrivebordet?\n\n##### De siste omtalte programmene p\u00e5 DinSide:\n\n5.  11 Mac-programmer vi laster ned med en gang\n\n  \nMed Afloat installert f\u00e5r du disse mulighetene og flere til. Etter installasjonen merker du ingenting f\u00f8r du trykker p\u00e5 \"vindu\"-menylinja i et program, og f\u00f8rst da ser du Afloat-funksjonene som du kan utf\u00f8re p\u00e5 det aktive vinduet.\n\nEn ikke ubetydelig svakhet er dog at Afloat kun fungerer p\u00e5 programmer skrevet i Cocoa. Det betyr blant annet at det fungerer p\u00e5 Safari, men ikke p\u00e5 Firefox, og at det fungerer p\u00e5 Adium (popul\u00e6r lynmeldingsklient), men ikke p\u00e5 noen Adobe Air-applikasjoner.\n\n\n\n  \n### Slik fungerer det\n\nVi bruker Adium som eksempel og g\u00e5r til *Window*-menyen. Der finnes n\u00e5 de nye Afloat-valgene som illustrert i bildet til h\u00f8yre. Her er mulighetene du har:\n\n  - Adjust effects - En slags \"avansert\" meny. Her kan du stifte fast vinduet til skrivebordet (slik at det ligger bakerst, men vises n\u00e5r du ser p\u00e5 skrivebordet), gj\u00f8re det til en *overlay* (slik at eventuelle musklikk p\u00e5 vinduet klikker p\u00e5 applikasjonen bak), velge om vinduet skal vises i alle *spaces* (OSX' funksjon for flere skrivebord) og angi gjennomsiktigheten. I tillegg kan du angi dersom du vil at eventuell gjennomsiktighet skal forsvinner s\u00e5 fort du begynner \u00e5 jobbe med programvinduet.\n\n\n\nI v\u00e5rt tilfelle kan vi derfor f\u00e5 f\u00f8lgende visning av Adium:  \n  \n\nS\u00e5 dette kjekt ut? Afloat er gratis og installerer ogs\u00e5 SIMBL hvis ikke du har det fra f\u00f8r, siden det er p\u00e5krevd for \u00e5 f\u00e5 brukt programmet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf3800ab-5e73-4399-8194-fc2f176912ff"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Virvell%C3%B8se_dyr", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00548-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:16:35Z", "text": "# Virvell\u00f8se dyr\n\n**Virvell\u00f8se dyr**\n\nVitenskapelig navn:\n\n\u00abInvertebrata  \nEvertebrata\u00bb\n\nI tradisjonell systematikk har *Virvell\u00f8se dyr* v\u00e6rt eller er i bruk om en parafyletisk samling av de f\u00f8lgende gruppene:\n\n  - Acoela\n  - enteropneuster\n  - kappedyr\n  - lansettfisker\n  - Nemertodermatida\n  - nesledyr\n  - pigghuder\n  - protostomier\n  - pterobrankier\n  - ribbemaneter\n  - svamper\n  - *Trichoplax adhaerens*\n\nSammen med **virveldyr** utgj\u00f8r virvell\u00f8se dyr **dyr**.\n\n**Virvell\u00f8se dyr** eller **invertebrater** er et samlebegrep for alle dyr som mangler en ryggs\u00f8yle.^(\\[1\\]) De fleste virvell\u00f8se dyr er protostomier. Blant disse er bl\u00f8tdyr, leddyr, leddormer og flatormer de dominerende gruppene.\n\nSer man bort ifra de egenskapene som man finner hos *alle* dyr, og at virvell\u00f8se dyr mangler de egenskapene som kjennetegner virveldyr, fins det ikke noen fellestrekk for virvell\u00f8se dyr. Virvell\u00f8se dyr omfatter alt fra svamper og maneter til muslinger, insekter og sekkedyr, og variasjonen i kroppsbygninger er mye st\u00f8rre enn blant virveldyrene.\n\nVirvell\u00f8se dyr omtales ofte som \u00abevertebrater\u00bb eller \u00abinvertebrater\u00bb). Dette er imidlertid ikke et \u00abvitenskapelig\u00bb navn i samme betydning som navn p\u00e5 de store dyregruppene. De virvell\u00f8se dyrene er uten tvil en parafyletisk gruppe, og regnes ikke som et formelt taxon. Begrepet er likevel fremdeles i bruk i biologien, for eksempel i \u00f8kologien, som en bekvem forkortelse for \u00aballe slags forholdsvis sm\u00e5 dyr som ikke er virveldyr\u00bb. N\u00e5r man for eksempel sier at st\u00f8rfisker lever av \u00abbunnlevende virvell\u00f8se\u00bb, s\u00e5 kan dette betegne bl.a. sm\u00e5 krepsdyr, leddormer, slimormer og snegler.\n\n1.  **^** \u00abPhysico-chemical Parameters and Macrobenthic Invertebrates of the Intertidal Zone of Gusa, Cagayan de Oro City, Philippines\u00bb. Bes\u00f8kt 27. oktober 2015.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7698d4fb-4888-4f1e-88d6-fd09f4bcf4a1"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Neighborhood_watch", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00070-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:29:12Z", "text": "# Neighborhood watch\n\n\n\nEt skilt for neighborhood watch\n\n**Neighborhood watch** er en engelsk betegnelse p\u00e5 ulike ideelle, frivillighetsbaserte foreninger som organiserer ordensvern eller lignende privat virksomhet som har til form\u00e5l \u00e5 forebygge kriminalitet i lokale nabolag eller drive andre former for trygghetspatruljer p\u00e5 offentlig sted. Virksomheten kjennetegnes ved at den utf\u00f8res i samarbeid med offentlige myndigheter, og s\u00e5ledes skiller seg fra borgervern.\n\nHovedfokus for neighborhood watch-organisasjoner er \u00e5 forebygge vandalisme, ordensforstyrrelser, innbrudd, biltyveri og annen nabolagskriminalitet ved \u00e5 patruljere og utgj\u00f8re en synlig tilstedev\u00e6relse i nabolaget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26bf6681-520d-4b93-a325-12955bf07972"}
+{"url": "http://www.dinside.no/motor/tesla-model-s-truffet-av-lynet-slik-gar-det/61057235", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:43Z", "text": "\n\n# Tesla Model S truffet av lynet: Slik g\u00e5r det\n\nDet ufrivillige opptaket av et lynnedslag mens bilen lades ble lagt ut p\u00e5 nettet av den uheldige bileieren.\n\n5\\. juni 2015 kl. 10.00\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nSom \u00d8ystein Sunde i sin tid p\u00e5pekte med sin vanlige sans for treffende formuleringer, g\u00e5r ting g\u00e6rent p\u00e5 l\u00f8rdag, s\u00f8ndag eller fredag \u00abetter fire\u00bb, som gjaldt den gangen...\n\nDet var ogs\u00e5 tilfellet her, p\u00e5 en Tesla-ladestasjon i USA, der Sarah Day ladet sin Model S under et uv\u00e6r, sannsynligvis uten \u00e5 mistenke at det var noen s\u00e6rlig risiko for lynnedslag.\n\n### Lynnedslag fanget p\u00e5 dashcam\n\nMen denne gangen slo det til, bokstavlig talt, og resultatet ble behh\u00f8rig tatt opp b\u00e5de av bilens dashcam (dashbord-kameraet), og et bakovervendt kamera. Youtube-videoene kan du se nedenfor - lyd er p\u00e5krevet, for det er ikke mye annet enn et lysglimt p\u00e5 et br\u00f8kdels sekund \u00e5 se.\n\n**Les v\u00e5r test av den avsindige Tesla Model S P85 D her\\!**\n\nSekunder etter nedslaget, dukket ni ulike feilmeldinger opp p\u00e5 bilens skjerm og da Sarah pr\u00f8vde \u00e5 koble fra ladekabelen, ville den ikke rikke seg.\n\nDet h\u00f8rer med til historien at to ladeuttak lenger bort sto det en annen Tesla til lading. Eieren av den andre bilen kunne kj\u00f8re sin vei uten problemer.\n\n### M\u00e5tte la bilen st\u00e5 igjen\n\n\n\n  \nSarah ringte Tesla og de tilb\u00f8d \u00e5 sende en bergingsbil. Imidlertid ble bilens systemer blokkert i etterkant, og bergingsmannskapenes fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 liv i bilen p\u00e5 stedet mislyktes. Da den lokale Tesla-forhandleren var stengt - dette var alts\u00e5 p\u00e5 en s\u00f8ndag - m\u00e5tte bilen st\u00e5 igjen med takluken delvis \u00e5pen til dagen etter.\n\nDen fullstendige beskrivelsen av hva som skjedde er lagt ut p\u00e5 nettstedet Teslarati.\n\n**Se Tesla Model S kj\u00f8re l\u00f8p\\!**  \n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til email@example.com.\n\n# Den nye Mitsubishien er som skapt for Norge, hadde det ikke v\u00e6rt for en liten detalj\n\n# Denne bilnyheten klarer seg helt uten ratt\n\n# N\u00e5 skal tyskerne gi nytt liv til en gammel storhet\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33d57278-00b4-4f4b-abc2-5d3209b00ee2"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Shenzhen+hoteller-hotels/the-vienna-hotel-minzhi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:01Z", "text": "# The Vienna Hotel Minzhi     \n\nMeilin Road,\u00a0 528329 , \n##  The Vienna Hotel Minzhi - Beskrivelse\n\n Hotellet har 386Les mer  rom rangert fra Room til Room. Billigste rom p\u00e5 The Vienna Hotel Minzhi fra n.a. Norske kroner.Et etablissement av typen Rimelig, The Vienna Hotel Minzhi har alle former for komfort som: Businessenter. Hotellets beliggenhet er \u00f8st i Shenzhen, Meilin Road, bare 14 minutter med bil fra byens sentrum.Dette hotellet er del av ON-kjeden. Du kan n\u00e5 Chek Lap Kok p\u00e5 68 minutter med bil (flyplassen ligger 34 kilometer fra hotellet).   \n\nThe Vienna Hotel Minzhi type(r): **Familie** ,**Rimelig**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be07542f-1086-457b-b222-db8d7e68fb84"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_barn-og-ungdom/ungdomsboker/vokterens-forbannelse-joseph-delaney-9788203256998", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:22Z", "text": "##### Omtale Vokterens forbannelse\n\n ADVARSEL  \nB\u00f8r ikke leses etter m\u00f8rkets frembrudd  \n  \nDypt nede i katedralens katakomber lurer en skikkelse som vokteren aldri har klart \u00e5 bekjempe, en skikkelse s\u00e5 djevelsk at hele Grevskapet er i fare. N\u00e5 er det opp til Tom \u00e5 ta opp kampen mot ondskapen.  \nMen det viser seg snart at han har flere, usynlige fiender som er ute etter ham. Hvem skal han stole p\u00e5?\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b032e153-d640-4e4b-8856-d7de1fb991b3"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Skal-lare-om-troens-tale-135127b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:13:09Z", "text": "# Skal l\u00e6re om troens tale\n\nNordmenn har mye \u00e5 l\u00e6re av amerikansk kirkeliv, hevder sokneprest Rolf Paulsen. I dag tar Sokndal imot en rekke gjester fra USA.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3c844d5-1671-48fd-9563-f3a699235494"}
+{"url": "http://www.kuv.no/kuv/kontakt.shtml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:03Z", "text": "##### Oslo Velforbund startet i 1988 under navnet \"Kontaktutvalget for velforeninger\" (KUV) og ble formelt opprettet med n\u00e5v\u00e6rende vedtekter i 1992:\n\n  - Oslo Velforbund er en partipolitisk n\u00f8ytral sammenslutning av velforeninger i Oslo.\n  - Oslo Velforbund skal v\u00e6re bindeledd mellom velforeningene i sp\u00f8rsm\u00e5l om saker av prinsipiell betydning og generell karakter.\n  - Oslo Velforbund tar initiativ, samordner og gjennomf\u00f8rer tiltak til beste for vellene i den utstrekning vedtektene, \u00e5rsm\u00f8tet og styret bestemmer og ressursene tillater\n\nOslo Velforbund har pt. 85 betalende medlemmer (vel og noen borettslag) over hele byen. Dette representerer ca. 1/3 del av alle vel i Oslo. Kontingenten for 2016 er kr. 400, pr \u00e5r. Aktuelle saksomr\u00e5der:\n\n  - Reguleringssaker, inklusiv kommuneplan, kommunedelplaner, bebyggelsesplaner\n  - Trafikksaker. F.eks. forbedring av veier og gater, sykkelstier, kollektivtrafikk og parkering\n  - Milj\u00f8 og gr\u00f8ntanlegg, inklusiv parker, gr\u00f8ntomr\u00e5der, bekkedrag, turstier og Marka\n  - Sosialt naboskap og inkludering\n  - Oslo Velforbund legger til rette for medvirkning og samarbeid mellom vellene og bydelene.\n  - Oslo Velforbund samarbeider med andre n\u00e6rmilj\u00f8organisasjoner.\n  - Oslo Velforbund utgir et Nyhetsbrev 3-5 ganger pr. \u00e5r og holder seminarer om aktuelle emner\n  - Oslo Velforbund har utgitt tre veiledningshefter:\n      - Reguleringsplaner og byggesaker,\n      - Samferdsel- og trafikksp\u00f8rsm\u00e5l,\n      - N\u00e6rmilj\u00f8 og gr\u00f8ntarealer\n  - Oslo Velforbund formidler reguleringssaker fra Plan- og bygningsetaten til alle relevante vel og borettslag.\n\n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e70109ce-d0a1-455a-b00d-cb08e18b02f3"}
+{"url": "http://canariajournalen.no/Overnatting/Hoteller/Flere-velger-alt-inkludert-under-ferier-paa-Kanarioeyene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:48Z", "text": "\")\n\nStadig flere vil ha alt inkludert n\u00e5r de ferierer p\u00e5 Kanari\u00f8yene, noe som gir negativ effekt for lokale barer, restauranter og butikker. Foto: RIU Palace Meloneras (RIU)\n\n# Flere velger alt inkludert under ferier p\u00e5 Kanari\u00f8yene\n\nAv Hugo Ryvik\u00a0\\<firstname.lastname@example.org\\>\n\n\n\nDr\u00f8yt en av tre turister, 35 prosent, valgte pakkereiser med fly, overnatting og alle m\u00e5ltider inkludert under ferieopphold p\u00e5 Kanari\u00f8yene i \u00e5rets tredje kvartal.\n\nDet er to prosent flere enn i tredje kvartal i fjor, viser ferske tall fra det kanariske statistikkbyr\u00e5et \u00a0Istac.\n\nTyskerne er de ivrigste alt-inkludert-turistene. Nesten halvparten av tyskerne valgte dette.\n\nTurister fra Norden er i andre enden av skalaen. En av fem nordiske turister hadde alt inkludert under oppholdet p\u00e5 Kanari\u00f8yene.\n\nSeks av ti turister bodde p\u00e5 hotell eller leilighetshotell. N\u00e6rmere tre av ti valgte \u00e5 bo i ferieleiligheter i stedet for hotell, en \u00f8kning p\u00e5 19 prosent fra i fjor.\n\nBlant nordiske turister valgte nesten halvparten \u00e5 bo i ferieleiligheter, og bare dr\u00f8yt en av tre valgte hotell eller leilighetshotell.\n\n# Karneval i Maspalomas\n\n03.03.2017 21:00 - 12.03.2017 23:55\n\n\n\nFOLKEFEST: Carnaval Internacional de Maspalomas 2016. Tema: Hollywood (Maspawood)\n\n# En komplett ferie\u00f8y\n\nGran Canaria byr p\u00e5 dramatisk og vakker natur, interessante fortidsminner, spennende arkitektur og trivelige bymilj\u00f8er.\n\n# Yrende kulturliv\n\nDen musikk- og kulturinteresserte har mye \u00e5 glede seg over p\u00e5 Gran Canaria. Nesten hver dag er det konserter, opptredener og utstillinger et eller annet sted p\u00e5 \u00f8ya.\n\n# Uts\u00f8kte r\u00e5varer\n\n\n\nGode r\u00e5varer, originale oppskrifter og smakrike retter preger matkulturen p\u00e5 Gran Canaria. Flere retter er enkel, god og n\u00e6ringsrik husmannskost.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dcbc2ead-5655-4ee4-b9a6-5cb306acb931"}
+{"url": "https://snl.no/hors_d%27%C5%93uvre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00016-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:14Z", "text": "# hors d'\u0153uvre\n\nHors d'\u0153uvre, liten forrett, best\u00e5r ofte av flere sm\u00e5 retter, som regel av gr\u00f8nnsaker som er lagt i forskjellige marinader. I Frankrike spises hors d'oeuvre bare til d\u00e9jeuner (tilsvarende lunsj), mens det hos oss ikke er vanlig annet enn ved (finere) middager.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "936c1975-3a2d-4ca0-bc60-7b6a79d2d1e2"}
+{"url": "https://www.apotek1.no/produkter/nuxe-nuxuriance-ultra-fluid-dagkrem-normal-komb-50ml-989021p", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:50Z", "text": "# Nuxe Nuxuriance Ultra fluid dagkrem normal/komb 50ml\n\n \n\nOppstrammende anti-aldringsdagkrem som gjenoppbygger og fyller ut\n\nOppstrammende dagkrem mot alle aldringstegn for normal til kombinert hud. Fornyelsen av de viktigste hudcellene blir tregere med \u00e5rene, s\u00e6rlig i og etter overgangsalder. Denne flytende dagkremen inneholder millioner av patenterte planteceller med m\u00e5lrettet og kontinuerlig effekt. Disse bidrar til \u00e5 stimulere produksjon av nye hudceller. P\u00e5 28 dager fremst\u00e5r huden forynget, mykere og utfylt. Hudens naturlige gl\u00f8d gjenopplives. Selv de dypeste rynker reduseres og ansiktskonturene l\u00f8ftes og gjenopprettes. Tetter ikke porene. P\u00e5f\u00f8res nyrenset hud om morgenen i ansikt, p\u00e5 hals og \u00f8vre del av brystet etter serum. Med parfyme, uten parabener.\n\n  \n  \n449,00 kr\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3e059cc-cfad-4bd0-be1d-81ae6930eb9d"}
+{"url": "http://docplayer.me/941085-Bladet-1-01-organ-for-den-uavhaengige-norske-storloge-i-o-o-f-79-argang.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:58:21Z", "text": "\n\n\n\n4 Historie og fremtid passe Historie og fremtid passe Intervju med Turid Tuft En intim og hyggelig f\u00f8rjulssammenkomst hvor Hilde Otterbech og Turid Tuft utvungent smiler til fotografen. Logene i T\u00f8nsberg er sterkt preget av tidlig norsk historie. Odd Fellow logene heter henholdsvis Kong Sverre og Oseberg. Rebekkalogene heter Margret Skulesdatter og Kristin. Kong Sverre Sigurds\u00f8nn( ) var den f\u00f8rste kongen i Sverres\u00e6tten. Oseberg viser til et av de mektigste skipsfunn i Norge. Funnet har gitt oss omfattende kunnskaper om v\u00e5re forfedres liv og tenkem\u00e5te. Margret Skulesdatter var H\u00e5kon 4. H\u00e5konss\u00f8ns dronning og datter av Hertug Skule. Deres datter, Kristin, har gitt navn til den yngste Rebekkalogen i T\u00f8nsberg. Kristin giftet seg med den spanske kongebroren, Don Felipe. Hennes navn gir assosiasjoner om at Norge allerede den gang hadde stort samkvem med den da kjente verden. OM Turid Tuft i Rebekkaloge nr 95 Kristin i T\u00f8nsberg har v\u00e6rt medlem av to Rebekkaloger og gjennom 16 \u00e5r f\u00e5tt oppleve de fleste sider av logelivet. Jeg visste lite hva jeg gikk til da min svigermor, Ragnveig Tuft, fikk meg interessert i Ordenen. Riktignok er jeg oppvokst i et frimurerhjem hvor min far gikk til sin loge hver fredag. De fleste omgangsvennene hans var ogs\u00e5 frimurere. Men Ordenslivet var liksom noe \"mannesaker\" som ikke egentlig vedkom meg. Denne oppfatning har jeg snudd 180 grader. Jeg tror nettopp at kvinner kan ha meget stor utbytte av Ordenslivet, noe den sterke vekst i antall Rebekkas\u00f8stre vitner om. 12. mars 1985 kunne min svigermor, Ragnveig Tuft, glede seg over \u00e5 v\u00e6re fadder b\u00e5de for sin datter, Marianne Tuft M\u00fcller, og meg. Dermed startet noen festlige og l\u00e6rerike \u00e5r i Rebekkaloge nr 28 Margret Skulesdatter. Spesielt hadde jeg glede av \u00e5 v\u00e6re med i gradspillene. Dette gir deg anledning til \u00e5 komme \"inn under huden\" p\u00e5 det budskapet som skal formidles. Og en slik innf\u00f8ring i spillene gir ogs\u00e5 en grunnleggende innf\u00f8ring i ritualenes verdi og form. Selv om en del formuleringer kan v\u00e6re tunge, er de vakre og verdige. Men en korrekt fremf\u00f8ring, med riktig betoning og med god stemmebruk blir man aldri trett av \u00e5 h\u00f8re dem om igjen. Derimot er det en fare hvis man ikke arbeider seri\u00f8st med ritualer og gradspill. \u00c5 ta med lett h\u00e5nd p\u00e5 det som er det viktigste av hva vi driver med, vil straffe seg. Dette var en stor og viktig l\u00e6rdom jeg fikk med fra min moderloge. Min svigermor, Ragnveig Tuft, var DDRP i 8 \u00e5r. Margret Skuledatter hadde omkring 1990 omlag 100 s\u00f8stre. Da syntes DDRP at tiden var inne til knoppskyting. Det er alltid synspunkter for og imot i slike saker. Noen syntes nesten det m\u00e5tte v\u00e6re helligbr\u00f8de \u00e5 splitte opp en s\u00e5 godt sammensveiset loge som Margret Skulesdatter. Men andre pekte p\u00e5 at veien opp og frem alltid betyr at det m\u00e5 dannes nye loger. Og det var de visjon\u00e6re som vant frem. T\u00f8nsberg Rebekkaforening ble stiftet i februar 1992, og den nye Rebekkaloge nr 95 Kristin ble instituert 22. mai 1993 med 32 s\u00f8stre. N\u00e5 er vi 71 s\u00f8stre. Delingen har gitt vekst for begge loger, og det har skapt vitalitet i begge. Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson sier det vel slik: \u00abN\u00e5r den ny vin blomstrer, gj\u00e6rer det i den gamle\u00bb. Det er jo vekst som skaper liv. Arbeidet med Rebekkaforeningen var l\u00e6rerikt og slitsomt. \u00c5 bygge opp en loge fra bunnen av er en l\u00e6rdom jeg skulle \u00f8nske mange fikk v\u00e6re med p\u00e5. Da opplever man hvor sammensatt en loge er, hvor mye utstyr man trenger og hvor mye arbeid som kreves b\u00e5de til anskaffelse og vedlikehold. Og et slikt pion\u00e9rarbeid skaper ogs\u00e5 et usedvanlig samhold. Det er kanskje ikke minst dette samholdet som er den b\u00e6rende kraft i logens trivsel og vekst. Alle er innstilt p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re en innsats, selv om ikke alles muligheter er like store. Jeg fikk ogs\u00e5 en \u00abekstra\u00bb oppl\u00e6ring i den tid min svigermor var DDRP. Ikke sjelden trengte hun sj\u00e5f\u00f8r for \u00e5 komme frem og tilbake til de mange logem\u00f8ter hun deltok i. Denne oppgaven tok jeg p\u00e5 meg. Dermed fikk jeg bes\u00f8kt en rekke loger utenom min egen. For en ung loges\u00f8ster som jeg den gang var, bet\u00f8d disse logebe- 4\n\n\n\n5 Intervju med Turid Tuft r godt sammen r godt sammen s\u00f8kene en kraftig perspektivutvidelse. Jeg opplevet jo at ritualene var de samme. Men jeg ble ogs\u00e5 fascinert over \u00e5 se hva sm\u00e5 nyanser og betoninger kunne bety. Jeg tror at dettet ytterligere bidro til min interesse for logearbeid og betydningen av \u00e5 gj\u00f8re det rituelle arbeid s\u00e5 skikkelig som mulig. I Rebekkaloge nr 95 Kristin begynte en ny l\u00e6reperiode gjennom embeder i kollegiet. Selv om veien kan v\u00e6re lang og oppgavene mange, l\u00e6rer man logen \u00e5 kjenne fra bunnen av gjennom embeder som Sekret\u00e6r, Inspekt\u00f8r, UM, OM og til sist Eks OM. En Ordensenhet i Ordenen er s\u00e5 visst ingen enkel og planl\u00f8s innretning. Derfor m\u00e5 man l\u00e6re mye og i tillegg kjenne hele apparatet for \u00e5 kunne lede det p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te. Det finnes ingen kort vei i denne sammenheng. Min utvetydige erfaring med logelivet er at hvis du vil, f\u00e5r du stadig nye utfordringer. Gjennom \u00e5 l\u00f8se utfordringene, vokser man som menneske. Denne veksten kan du f\u00e5 blant positive s\u00f8stre som vil deg vel. Gjennom arbeid og ikke minst samarbeid opplever du n\u00e6rhet og fellesskap og vennskap. Vennskapet utvikler seg best der man kan gj\u00f8re noe sammen. Dette merker vi kanskje tydeligst n\u00e5r vi tar opp oppgaver som bryter med de daglige plikter. Vi sysler n\u00e5 med \u00e5 sette opp spillet \u00abBirgitta kommer\u00bb. Arbeidet er enn\u00e5 i sin begynnelse. Det er min overbevisning at slike utfordringer og l\u00f8ft drar s\u00f8strene tettere sammen og styrker vennskapet. Vennskap skal ha et milj\u00f8 \u00e5 vokse i og n\u00e6ring til \u00e5 vokse av. Det er dette jordsmonn og n\u00e6ring som vi skal danne i logene. Noen oppfatter v\u00e5r Orden som eksklusiv fordi vi er uniformert i klesveien. Dette er selvf\u00f8lgelig en sv\u00e6rt overflatisk betraktning. Det som preger oss, er jo at vi er ulike p\u00e5 nesten alle andre omr\u00e5der enn n\u00e5r vi trekker i logeantrekk og galla. Og ingen vil vel fjerne dette n\u00e5r man tenker p\u00e5 hva alternativene skulle v\u00e6re. Ritualene gir oss v\u00e5rt verdifulle st\u00e5sted. Disse skal fylles med alvor og verdighet, men ikke med gravalvor. Antrekket gir oss enhet i mangfoldet. P\u00e5 alle andre m\u00e5ter kan vi fornye oss. Jeg tror at etterm\u00f8tene m\u00e5 f\u00f8lge med i tiden. Etterm\u00f8tene i dag er selvf\u00f8lgelig forskjellige fra det som var vanlig i de f\u00f8rste Rebekkaloger. Man skal ikke snakke mange minutter med eldre s\u00f8stre f\u00f8r de forteller om tidligere tiders omgangsformer. Noen synes \u00e5 ha spesiell glede av hvordan det ble gjort tidligere. Andre vil peke p\u00e5 at det er viktig med fornyelse. V\u00e5re sosiale samv\u00e6r m\u00e5 ha en ramme og fylles med et innhold som appellerer ikke minst til nye og yngre s\u00f8stre. Nettopp fordi vi kommer fra alle deler av det norske samfunn, kan v\u00e5re forventninger til etterm\u00f8tene v\u00e6re forskjellige. Derfor b\u00f8r vel m\u00f8tene v\u00e6re preget av det mangfoldet som vi finner blant s\u00f8strene. Midt oppe i forskjellene m\u00e5 vi hele tiden ha respekt for hverandre. Ulike syn virker befruktende og er ikke farlig for noen. N\u00e5r vi i v\u00e5r Orden har to samv\u00e6rsarenaer, logesalen og etterm\u00f8tet, m\u00e5 vi kjenne begges egenart og utvikle dem slik at de danner et harmonisk hele. Vi skal ikke ha etterm\u00f8tet inn i logesalen, eller logesalen ut i etterm\u00f8tet. Storlogen, Rebekkar\u00e5det og Kanselliet er st\u00f8rrelser som man ikke s\u00e5 ofte tenker p\u00e5 i det daglige arbeid i en loge. Men vi merker jo at der skjer noe i disse organene gjennom de mange rundskriv og oppgaver som vi p\u00e5legges. Dette m\u00e5 ikke ta overh\u00e5nd slik at vi bruker mer tid p\u00e5 organisasjonsarbeid enn p\u00e5 det viktigste, nemlig v\u00e5r rituelle arv. Ordenen st\u00e5r og faller p\u00e5 det solide arbeid med ritualene, med utvikling av s\u00f8strene og med kvalitetsvekst i den enkelte loge, avslutter Turid Tuft sin samtale med. Eks DDRP Ragnveig Tuft sammen med OM Turid Tuft. Alias svigermor og svigerdatter. 5\n\n\n\n6 Stor Sire trer tilbake Tilbakeblikk og visjon Foto: Jon Esben Johnsen Ved Storlogem\u00f8tet rundt St. Hansleite 2001 trer Stor Sire Oddvar Granlund tilbake etter \u00e5 ha innehatt dette h\u00f8ye embedet i syv \u00e5r. Han ble innviet i Ordenen i Fra den tid har han nesten uavbrutt hatt tillitsverv og embeder. N\u00e5 ser han frem til \u00e5 f\u00e5 roligere dager rent Ordensmessig, og \u00e5 f\u00e5 bruke tid til det som har m\u00e5ttet ligge ugjort. Familie og friluftsliv vil f\u00e5 h\u00f8y prioritet. Hva gj\u00f8r en Stor Sire? Stor Sires oppdrag er i hovedsak todelt. Representasjon er den mest synlige delen. Den andre er \u00e5 lede Storlogens arbeid. Begge deler er ganske omfattende og tidkrevende. Ordenen skal representeres utad overfor andre Ordener og overfor medier som i ulike sammenhenger vil vite hva vi driver med. Denne utadvendte synliggj\u00f8ring har blitt langt mer omfattende enn tidligere. Ved innvielse av Ordenshus, Ordensjubileer og instituering av nye loger er det blitt vanlig med pressekonferanser. Dette er en viktig del av synliggj\u00f8ringen av v\u00e5r Orden og sier ogs\u00e5 mye om den utviklingen som har v\u00e6rt p\u00e5 dette omr\u00e5det. Disse pressekonferansene er ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 synliggj\u00f8re Ordenen i lokalmilj\u00f8ene. I m\u00f8te med mange journalister oppdager jeg ofte at det er et skrikende behov for informasjon om v\u00e5r Orden til offentligheten. D\u00e5rlig informasjon skaper grunnlag for misforst\u00e5elser og feiloppfatninger. At Ordensenheter n\u00e5 deltar i offentlige arrangementer 17. mai, er et annet og spennende trekk innenfor det samme. Representasjonen er omfattende \u00c5 representere Storlogen ved store og viktige Ordensbegivenheter har nok utviklet seg aller mest, og tar avgjort mest tid. Denne representasjonen er nesten uten unntak helgearbeid. For \u00e5 belyse omfanget kan nevnes at det siden 1994 er innviet 25 Ordenshus. I samme periode er det instituert 1 Leir og 14 loger og 1 Rebekkaleir og 14 Rebekkaloger. Det har v\u00e6rt en rekke jubileer, og ikke minst feiringen av Ordenens f\u00f8rste 100 \u00e5r i Norge og Loge nr. 1 Norvegias jubileum i samme anledning var store begivenheter. Festforestillingene i Oslo Konserthus var en synliggj\u00f8ring av v\u00e5r Orden som vi aldri f\u00f8r har sett maken til. I tillegg til synliggj\u00f8ringen var denne forestillingen en kulturell markering som vi vil ha glede av ogs\u00e5 i fremtiden. Den la listen p\u00e5 et niv\u00e5 hvor vi er stolte av \u00e5 v\u00e6re. Over hele landet f\u00f8lger det n\u00e5 jubileer i Ordensenheter som feirer 25, 50 og 75 \u00e5r. Og med Ordenens alder og vekst f\u00f8lger det ogs\u00e5 med at et stigende antall medlemmer f\u00e5r tildelt Veteranjuveler for trofast medlemskap gjennom mange \u00e5r. Antallet som \u00e5rlig f\u00e5r 25-\u00e5rs Veteranjuvelen n\u00e6rmer seg n\u00e5 300. Og antallet p\u00e5 s\u00e5 vel 40- og 50-\u00e5rs Veteraner er stigende. Dette vitner om at Ordenss\u00f8sken ikke bare blir innviet i v\u00e5r Orden, men de forblir medlemmer gjennom decennier. Det er mange \u00e5r som ligger bak n\u00e5r det tildeles 40- og 50-\u00e5rs Veteranjuveler. Og noe ganske s\u00e6rskilt blir det n\u00e5r vi ogs\u00e5 en sjelden gang kan feire 60-\u00e5rs medlemskap. Jeg vil sterkt understreke at v\u00e5r visjon er \u00e5 rekruttere flere unge til v\u00e5r Orden. Og det betyr at disse unge etter hvert blir eldre. De mange Veteraner gir oss et korrektiv n\u00e5r det gjelder vurderingen av gjennomsnittsalder i v\u00e5r Orden. Gjennomsnittsalderen vil aldri bli sv\u00e6rt lav i en Orden med mange Veteraner. Og Veteranene borger for v\u00e5r hukommelse, v\u00e5re tradisjonsoverf\u00f8ringer, kontinuitet og visdom. 6\n\n\n\n7 Stor Sire trer tilbake I mine mange representasjonsoppgaver har jeg blitt ydmyk over hvor stor vekt Ordensenhetene legger p\u00e5 et bes\u00f8k av Stor Sire. N\u00e5r Stor Sire kommer, blir han m\u00f8tt med vennlighet og oppmerksomhet. Mange og store forberedelser til begivenheten er utf\u00f8rt av engasjerte br\u00f8dre og s\u00f8stre gjennom uker og m\u00e5neder. Ogs\u00e5 i de seneste og siste nattetimer har de st\u00e5tt p\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 alt ferdig og i kvalitetsmessig stand. Disse mange usynlige byggere av v\u00e5r Orden ser vi sjelden. De f\u00e5r heller ikke den spesielle oppmerksomhet som innsatsen skulle tilsi. Det disse mange byggere allikevel kan forvisse seg om er at deres innsats er av stor betydning for Ordenen. Denne verdens skikk er n\u00e5 engang slik at det ikke alltid er den som fortjener takken, som f\u00e5r den. Det er ofte de med h\u00f8ye embeder som kommer til stede etter at alt er lagt til rette, som f\u00e5r sole seg i glansen av det som er gjort. I begynnelsen overrasket fenomenet meg, selv om jeg selvf\u00f8lgelig hadde registrert det i andre sammenhenger tidligere. Men etter hvert inns\u00e5 jeg b\u00e5de det naturlige og n\u00f8dvendige i dette. Det er jo ikke personen som kaster glans over begivenheten, men embedet. S\u00e5 f\u00e5r vi som innehar denne type embeder, ikke ta feil av dette. Man kan s\u00e5 lett bli selvopptatt hvis man ikke forst\u00e5r dette p\u00e5 den rette m\u00e5te. Stor Sires oppgave er \u00e5 synliggj\u00f8re Ordenens n\u00e6rv\u00e6r i alle disse festlige anledninger. Og det gj\u00f8r enhver Stor Sire uansett hvem personen er. Derfor er all den \u00e6re og oppmerksomhet den til enhver tid fungerende Stor Sire blir m\u00f8tt med, egentlig en hyldest til Ordenen. Det daglige organisasjonsarbeid Det andre store innsatsomr\u00e5det for Stor Sire er Storlogens virksomhet. Dette arbeid er skjult for de fleste. Men hver uke legges det betydelige antall arbeidstimer ned i nevnder, utarbeidelse og lesning av innstillinger, treffe beslutninger som er tillagt Storlogen og Stor Sire. Dette er de mer dagligdagse gj\u00f8rem\u00e5l. Men det viktigste av alt er \u00e5 se fremover. Planlegning og virkeliggj\u00f8ring av Ordenens visjoner for de kommende \u00e5r er det viktigste vi arbeider med. Noen \u00f8nsker fortsatt \u00e5 se p\u00e5 Ordenen som den var for ti\u00e5r tilbake, en middels stor organisasjon uten krav til moderne organisasjonsl\u00f8sninger. Det er \u00abJo bredere debatten blir, desto sterkere gjennomslagskraft f\u00e5r forslagene n\u00e5r de kommer frem til beslutning. Vi skal ha styringsfart p\u00e5 denne modningsprosessen, men vi er ikke ute p\u00e5 rallybanen.\u00bb alltid noen som bare ser l\u00f8sningen fra den tid de selv var aktive, som l\u00f8sninger ogs\u00e5 p\u00e5 fremtidens utfordringer. V\u00e5r utfordring er \u00e5 finne fremtidens l\u00f8sninger p\u00e5 fremtidens premisser. Den virkelighet vi n\u00e5 st\u00e5r overfor er at Ordenen raskt n\u00e6rmer seg et medlemstall p\u00e5 , og dermed er den desidert st\u00f8rst av de lukkede Ordener i Norge. Vi har snart 140 loger, snart 115 Rebekkaloger og antall leire \u00f8ker ogs\u00e5. Dette krever en profesjonalisering av organisasjonen for at vi skal unng\u00e5 ineffektivitet og byr\u00e5krati. Alt vi foretar oss har til hensikt \u00e5 stimulere og st\u00f8tte Ordensenhetene i deres arbeid. Veksten betyr ogs\u00e5 at det oppst\u00e5r nye strukturer. Et viktig mellomledd er Distriktsr\u00e5dene. Disse er enn\u00e5 ikke ti \u00e5r gamle, og de m\u00e5 f\u00e5 vokse seg til. Gjennom mine mange \u00e5r i Ordenen har jeg l\u00e6rt meg at det til tider bobler frem en rekke utmerkede forslag til l\u00f8sninger p\u00e5 v\u00e5re organisatoriske utfordringer. Slike id\u00e9dugnader er uhyre viktige, for blant de mange forslag kan vi finne de beste. Ikke alle forslag skal gjennomf\u00f8res, selv om de isolert sett er gode. Forslag skal modnes gjennom dr\u00f8ftelser i kompetente fora. Jo bredere debatten blir, desto sterkere gjennomslagskraft f\u00e5r forslagene n\u00e5r de kommer frem til beslutning. Vi skal ha styringsfart p\u00e5 denne modningsprosessen, men vi er ikke ute p\u00e5 rallybanen. Og nettopp med en slik moderasjon er det noen som synes det g\u00e5r for sakte, og noen at det g\u00e5r for fort. Vi kan neppe oppn\u00e5 full enighet i alle beslutninger. Men n\u00e5r den brede majoritet slutter opp i kvalifisert flertall, er Ordenen p\u00e5 trygg grunn i sin utvikling. De mange hjelpere Med en Orden av en slik anseelig st\u00f8rrelse som Ordenen n\u00e5 er, er enhver Ordensledelse helt avhengig av et omfattende st\u00f8tteapparat. P\u00e5 sentralt plan er det Rebekkar\u00e5dets og Storlogens embedsmenn, Kanselliet og de sentrale nevder som tar de tyngste tak. B\u00e5de antall saksomr\u00e5der og mengden av saker har vokst raskt. Vi kan godt kalle dette apparatet for den indre etat slik man gj\u00f8r i Staten. Til den ytre etat h\u00f8rer 22 DDSS og 21 DDRP med tilsvarende distrikter. Disse nedlegger et betydelig ul\u00f8nnet arbeid og innsats p\u00e5 alle felt i v\u00e5r Orden. N\u00e5r noe skal skje fra sentralt hold, trer den ytre etat til p\u00e5 en beundringsverdig m\u00e5te. Dette er de formelle instanser. I tillegg trekker Stor Sire p\u00e5 en rekke enkeltpersoner som i de mengde saker og problemstilliger som kommer opp, gir uvurderlige r\u00e5d og yter en hjelp som g\u00e5r langt ut over det noen med rimelighet kan forlange. Og det sl\u00e5r meg ofte at alle disse hjelperne begrunner sin innsats med at det er til Ordenens beste. Uten dette formelle og uformelle nettverk, ville de fleste saker ha stoppet opp, og en rekke saker ville ikke ha latt seg l\u00f8se. Den som h\u00f8ster \u00e6ren n\u00e5r det hele g\u00e5r bra, er Stor Sire. Og han vet til gjengjeld bedre enn noen hvor mange som har \u00e6ren av innsatsen. Evaluering er n\u00f8dvendig De visjoner som ble trukket opp i Storlogem\u00f8tet i 1994 og i 1998, er i ferd med \u00e5 bli realisert. Gjennom de vedtak Storlogem\u00f8tet 2001 vil fatte, g\u00e5r vi inn i en tid med organisatorisk likestilling mellom s\u00f8stre og br\u00f8dre. Dette er gledelig, nytt og utfordrende. N\u00e5r vi kommer frem til Storlogem\u00f8tene i 2005 og i 2009, vil nye utfordringer st\u00e5 for d\u00f8ren. Da skal man evaluere de beslutninger som vi har gjort. Da er det h\u00f8stet erfaringer om hva vi lyktes best med, og som fortsatt skal f\u00e5 utvikle seg i samme retning. Vi m\u00e5 anta at man finner sider ved utviklingen som trenger justeringer. Ingen har noen gang funnet den endelig l\u00f8sning p\u00e5 organisasjonsutfordringer. Derfor er det s\u00e5 viktig \u00e5 la den spede spire f\u00e5 st\u00e5, gi den n\u00e6ring og vekstvilk\u00e5r. Uten kreativ tenkning og utvikling av den organisasjonsmessige siden av v\u00e5r virksomhet, vil vi ikke v\u00e6re i stand til \u00e5 ivareta v\u00e5r Ordens tradisjoner og s\u00e6rpreg. 7\n\n\n\n8 Ordenshuset i Sykkylven Embedskollegiet i Loge nr 69 Sankt Olav. Stilfull \u00e5pning av nytt Or i Sykkylven Det nye Ordenshuset i Sykkylven ble tatt i bruk l\u00f8rdag 11. november br\u00f8dre og s\u00f8stre var til stede under den stilfulle og h\u00f8ytidelige innvielse av det nye Ordenshus. Seremonien ble ledet av Stor Sire Oddvar Granlund. Storlogen m\u00f8tte fulltallig opp med Eks Stor Sire Johan Krohn, DDSS Harald Thoen, Stor Sekret\u00e6r Gunnar Hasle, Stor Skattmester Per Espen og Stor Kapellan Arvid Fj\u00e6re. Dessuten deltok DDSS Torbj\u00f8rn S\u00e6ter. Sykkylven har ogs\u00e5 tidligere huset en loge, nemlig loge nr. 69 Sankt Olav. Den holdt til i Sykkylven fra den ble instituert 16. februar Men etter fem \u00e5r m\u00e5tte logen i 1968 flytte til logelokaler i nabokommunen Stranda. Med det nye Ordenshuset i Sykkylven kan n\u00e5 loge nr. 69 Sankt Olav vende tilbake til sitt opprinnelige domisil. Rebekkaloge nr 44 Venia, instituert 19. mai i 1971, og som har holdt til p\u00e5 Stranda i disse tredve \u00e5r, kan n\u00e5 flytte sammen med br\u00f8drene i loge nr. 69 Sankt Olav i Sykkylven og glede seg storlig over det nye Ordenshuset. Denne geografiske ekspansjon gj\u00f8r at nye medlemmer kan trekkes b\u00e5de til logene i Sykkylven og til de gamle trakter. Da det v\u00e5ren 1999 ble vedtatt at det skulle bygges nytt Ordenshus i Sykkylven, ble drifts- og eiendomsselskapet Loge Invest P/L stiftet. Og fra september samme \u00e5r har de tidligere fabrikklokalene p\u00e5 over 500 kva- 8\n\n\n\n9 Ordenshuset i Sykkylven dratmeter i 3. etasje i den gamle Brunstad-fabrikken i Straumgjerde gradvis blitt forvandlet til en nydelig logesal. I tillegg har logene f\u00e5tt to romslige selskapslokaler med tilh\u00f8rende salong, kj\u00f8kken, garderobe og v\u00e5trom. Logene f\u00e5r sine egne kontorer og utstyrsrom. I lokalene er det installert moderne ventilasjonsanlegg, samt person- og vareheis. \"Dette er funksjonelle lokaler for godt arbeid og fremtidig vekst\", ble det uttrykt da folk fikk se de nye herligheter. De to selskapslokalene, som er holdt i klare og sterke farger, har totalt plass til 150 gjester. N\u00e5r de ikke er i Ordensbruk, vil de i stor grad bli benyttet til utleie gjennom et samarbeid med en restaurant som holder til i samme bygningen. Til tross for at hele prosjektet s\u00e5 noe h\u00e5pl\u00f8st ut i startfasen, hadde Ordensmedlemmene allikevel klokketro p\u00e5 at det skulle la seg gj\u00f8re \u00e5 bygge nytt Ordenshus p\u00e5 frivillig basis selv om ingen hadde fagbrev i baklommen f\u00f8r byggestart\\! Gjennom et fantastisk godt samhold og ikke minst godt hum\u00f8r krydret med en imponerende st\u00e5-p\u00e5vilje, har medlemmene etter hvert blitt spesialister b\u00e5de innen murer-, snekker- og malerfaget. Til og med alle de 150 stolene har br\u00f8drene selv trukket stoff p\u00e5. Stor Sire sammen med OM Arnvid Lindvik og OM Kjellaug Roald i den nye Logesalen. denshus Interi\u00f8ret i den nye Logesalen. I dugnadsprotokollen st\u00e5r det oppf\u00f8rt over timer. Nesten hver eneste kveld i over ett \u00e5r har det blitt utf\u00f8rt dugnadsarbeid. Det har mellom annet g\u00e5tt med 28 tonn gipsplater, gipsskruer, kilometervis med elektriske ledninger, flere hundre liter maling og like mange liter kaffe\\! Dugnad er b\u00e5de arbeid og slit, men det gir ogs\u00e5 samhold, vennskap, samspillstrening som er av stor verdi i det fremtidige arbeid. De loger med medlemmer som har deltatt i slike dugnader, beretter om at en ting er hva som er blitt gjort, men nesten like viktig er hva som har skjedd med dugnadsfolket. OM Arnvid Lindvik i loge nr. 69 Sankt Olav og OM Kjellaug Roald i Rebekkaloge nr. 44 Venia, er s\u00e6rdeles godt forn\u00f8yd med de fine lokalene. \"Det er et imponerende arbeid som v\u00e5re br\u00f8dre og s\u00f8stre har lagt ned, og vi vil spesielt fremheve pensjonistenes store innsats. Dette er noe som varmer et logehjerte og som inspirerer til ekstra innsats for Ordensarbeidet. I l\u00f8pet av det siste \u00e5ret har vi f\u00e5tt med mange nye br\u00f8dre og s\u00f8stre, og vi har et klart m\u00e5l om \u00e5 \u00f8ke medlemstallet de n\u00e6rmeste \u00e5rene\", sier OM Lindvik og OM Roald. 9\n\n\n\n10 Dagfinn Arnesen min mening MIN MENING... \u00abEt dilemma\u00bb \u00abEt dilemma\u00bb Eks OM Dagfinn Arnesen. P\u00e5 en femhundre \u00e5r gammel husvegg i Lancashire i England st\u00e5r en innskrift. Den f\u00f8rste halvparten av den lyder slik: \u00abHerre, gi oss litt sol, litt arbeid og litt glede\\! Gi oss, i v\u00e5rt strev og v\u00e5r m\u00f8ye, v\u00e5rt daglige br\u00f8d og litt sm\u00f8r\\! Gi oss helse og en skikkelig l\u00f8nn og litt til overs for de fattige\\! Gi oss sunn sans, for det trenger de fleste, og et hjerte som f\u00f8ler med dem som har det vondt.\u00bb Mange vil mene at denne beskjedne b\u00f8nn gir et godt bilde av situasjonen p\u00e5 1500-tallet, men at den ikke passer helt inn i v\u00e5re dagers samfunn. De fleste av oss har jo sol, og blir den for lenge frav\u00e6rende, kan dette kompenseres med en Sydenreise eller tre i \u00e5ret. Stort sett har de fleste en brukbar l\u00f8nn eller pensjon, og vi gir jo litt av den til TV-aksjoner og andre humanit\u00e6re form\u00e5l. Sunn sans mener vel de fleste \u00e5 ha, s\u00e5 det eneste som fremdeles kunne v\u00e6re aktuelt i dag i vegginnskriften, m\u00e5tte v\u00e6re henstillingen om helse - kanskje med en tilleggsanmodning om et mer effektivt helsevesen. Skulle en tilsvarende inskripsjon formuleres p\u00e5 villa- eller hytteveggen i dag, kunne den kanskje lyde slik: \u00abGi oss mer sol, avansement i v\u00e5rt arbeid og mer glede\\! Gi oss skikkelig mat og uts\u00f8kt vin\\! Gi oss h\u00f8yere l\u00f8nn, s\u00e5 skal vi nok \u00f8ke v\u00e5rt bidrag til de fattige. Gi oss \u00f8konomisk teft, for det er viktig i dag, og et hjerte som s\u00f8rger for oss selv og v\u00e5re n\u00e6rmeste. Gi oss helse, slik at vi kan oppleve dette\\!\u00bb Jeg mener \u00e5 vite hva dere n\u00e5 tenker, kj\u00e6re lesere: \u00abEn slik inskripsjon vil du aldri f\u00e5 se p\u00e5 veggen hos en\\!\u00bb Nei, selvsagt ikke. Det er da vel heller ikke vanlig \u00e5 henge sine tanker og \u00f8nsker ut p\u00e5 veggen til allmenn beskuelse. Men hvem av oss kan med h\u00e5nden p\u00e5 hjertet si seg fri fra v\u00e5r tids materialisme, med dens \u00abtrender\u00bb, moteslaveri, statusjag og krav til effektivitet og profitt? Og hvorledes passer alt dette inn i v\u00e5rt motto? Et dilemma et plagsomt sp\u00f8rsm\u00e5l som krever et svar. Det er opp til den enkelte s\u00f8ster og bror \u00e5 gi seg selv svaret. Til dette kreves et dypere blikk i oss selv selverkjennelse. Det finnes neppe noen generaloppskrift p\u00e5 hvordan v\u00e5re idealer kan realiseres. Derimot er det - etter min mening - ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 se hva som hindrer oss i dette, noe jeg har fors\u00f8kt \u00e5 gi uttrykk for i f\u00f8lgende utdrag fra en prolog jeg skrev i anledning 100-\u00e5rsjubileet for s virke i Norge: Tidens materialisme og v\u00e5r egen egoisme m\u00e5 med alvor bli bekjempet, slik at egoet blir dempet. Henrik Ibsen s\u00e5 det klart, og vi har nok og erfart at vi selv i tykt og tynt er i slektskap med Peer Gynt. Vi kjenner nok s\u00e5 altfor vel det ber\u00f8mte \u00abGyntske selv\u00bb. Det om seg og sitt \u00e5 kj\u00e6re at vi selv har nok \u00e5 b\u00e6re, ikke v\u00e6re pakk-kamel for de andres ve og vel. Vi har hver og en opplevet det \u00abGyntske selv\u00bb, han har beskrevet. V\u00e5rt eget selv, det er en h\u00e6r av \u00f8nsker, lyster og begj\u00e6r, v\u00e5rt eget selv, det er et hav av innfall, fordringer og krav. Denne h\u00e6r og dette hav er det som vi hindres av n\u00e5r vi legger ut p\u00e5 ferden med det h\u00e5p \u00e5 bedre verden. Med hilsen i V. K og S. Dagfinn Arnesen 10\n\n\n\n11 Storlogens Hederstegn til Erik Fuglseth Under h\u00f8ytydeligheten ved tildelingen av Hederstegnet trakk DDSS Randulf Meyer opp en del linjer n\u00e5r det gjelder Hedersmannen: Innsatsen som foredragsholder og normgiver med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 de etiske forpliktelser og praktisk forst\u00e5else av de etiske begreper Ordenen arbeider med. Medvirkning i arbeid, utredninger og utvikling av v\u00e5r Orden p\u00e5 alle plan fra loge, gjennom leir til Storlogen. Praktisk humanit\u00e6rt og sosialt arbeide b\u00e5de i og utenfor Ordenen. Innsats i utformning og drift Stortingsgaten 28 as. Storlogens hederstegn til Erik Fuglseth Foto: Jon Esben Johnsen Erik Ansteen Fuglseth ble resipert i loge nr 56 Johan Middelthon 31. januar Dermed startet et overm\u00e5te aktivt Ordensliv. Han har hatt en rekke embeder i sin egen loge hvor han n\u00e5 er Eks OM. Hans innsats i Leir nr 1 Norge gjennom \u00e5rene har satt preg p\u00e5 leiren. Han er n\u00e5 Eks HP i leiren. Med det er ikke de mange og krevende Ordensverv som har beveget Storlogen i tildelingen av Storlogens Hederstegn. Storlogen la s\u00e6rlig vekt p\u00e5 det humanit\u00e6re og sosiale arbeidet som bror Fuglseth har nedlagt b\u00e5de i og utenfor Ordenen. Det er bror Fuglseths kongstanke at det som l\u00e6res i v\u00e5r Ordens rituelle arbeid, skal omsettes i daglig handling. Dette har han selv maktet \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 en slik m\u00e5te at det er gjenstand for beundring og etterf\u00f8lgelse. Ingen oppgave er for stor eller for liten. \u00c5 kj\u00f8re ut mat til eldre i bydelen er en av de konkrete oppgaver som bror Fuglseth har engasjert seg i. Og hans innsats i R\u00f8de Kors ulike arbeidsomr\u00e5der er det ingen som har full oversikt over. Det er ikke alt arbeid som skal synes. Noe skal gj\u00f8res uten at noen vet om det. DDSS Randulf Meyer trakk en del linjer ved tildelingen av Hederstegnet: Innsatsen som foredragsholder og normgiver med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 de etiske forpliktelser og praktisk forst\u00e5else av de etiske begreper Ordenen arbeider med. Medvirkning i arbeid, utredninger og utvikling av v\u00e5r Orden p\u00e5 alle plan fra loge, gjennom leir til Storlogen. Praktisk humanit\u00e6rt og sosialt arbeid b\u00e5de i og utenfor Ordenen. Innsats i utformning og drift av AS Stortingsgaten 28. Hans samlede aktiviteter gjennom et langt Ordensliv m\u00e5 karakteriseres som helt ekstraordin\u00e6rt, konkluderte DDSS i sin tale. Bror Fuglseth er en nestor i sin loge og leir hvor han deltar med sin naturlige autoritet. Hans varme omtanke for andre har v\u00e6rt og er en naturlig del av hans v\u00e6rem\u00e5te. Denne v\u00e6rem\u00e5te er konkret og resultatorientert, men ogs\u00e5 slik at det virker i det stille. I det sivile liv har bror Fuglseth v\u00e6rt boktrykker av yrke og drevet eget trykkeri. Hans samfunnsengasjement kom tidlig til syne gjennom illegalt arbeid under siste krig. Den gang var det utfordringen med \u00e5 bekjempe okkupasjonsmakten som kalte p\u00e5 kreftene. Gjennom \u00e5rene har samfunnet forandret seg og de sosiale utfordringer like s\u00e5. Bror Fuglseth har maktet \u00e5 ta fatt i utfordringer som har v\u00e6rt akutte og l\u00f8st dem p\u00e5 en beundringsverdig m\u00e5te. Dette er bakgrunnen for Storlogens Hederstegn. 11\n\n\n\n12 Enhet i mangfoldet Pluribus Unum Pluribus Unum E nh e t i mangfoldet Det er ulik praksis b\u00e5de i v\u00e5r og andre lukkede Ordener \u00e5 gi loger et motto eller valgspr\u00e5k. \u00c5 finne et passende valgspr\u00e5k er mer enn en krevende oppgave. Det skal ha slitestyrke, ha verdighet, ha en estetisk form og gi mening over lang tid. Dermed blir det lett til at man velger et navn som mer eller mindre erstatter mottoet. Da Loge nr. 1 Washington ble instituert 26. april 1819 ble logen ogs\u00e5 gitt et latinsk motto: Pluribus Unum. Dette kan oversettes med: Enhet i mangfoldet. Dette var neppe tilfeldig valgt, for det m\u00e5 ha v\u00e6rt et sterkt \u00f8nske. Datidens USA var som en smeltedigel av folk fra ulike nasjoner, etniske grupper, konfesjonelle grupperinger og politisk anskuelse. Skulle den nye Ordensgren ha noen som helst mulighet for \u00e5 overleve, m\u00e5tte den f\u00e5 medlemmene til \u00e5 se bort fra de mange ting som kunne skille dem. Splittende krefter var mange og \u00e5penbare. Logene ble et sted hvor man kom sammen p\u00e5 tross av ulike oppfatninger om det meste, ikke p\u00e5 grunn av dem. Pluribus Unum er et historisk motto. Men det har sin sterke aktualitet i dagens Orden. Med den sterke antallsmessige vekst og geografiske spredning, er det grunn til \u00e5 tro at det er en rekke skillelinjer som kan oppst\u00e5 uten at dette skal eller m\u00e5 forstyrre enheten. Det er i v\u00e5r Ordens egenart \u00e5 hindre konflikter og splid. De klassiske konflikter De klassiske skillelinjer kjenner vi godt til. Ordenen krever ingen konfesjonell tilh\u00f8righet av sine medlemmer. Ordenen bygger p\u00e5 en monoteistisk livsoppfating slik det fremkommer i religioner som den j\u00f8diske, kristne og islamske. Dette er den enkle \u00e5rsak til at vi i v\u00e5r Orden ikke reiser debatter av konfesjonell karakter. Hvis logene i USA hadde blitt arenaer for religi\u00f8se motsetninger, ville Ordenen aldri ha overlevet. Dette etterlever vi den dag i dag, selv om temaet kanskje ikke ville vekke til live like store konflikter som i USA for n\u00e6rmere 200 \u00e5r siden. V\u00e5r Orden \u00f8nsker heller ikke noen politisk eller partipolitisk debatt i logene. Den er ganske enkelt ikke noe forum for slike overveielser. Det er grunn til \u00e5 tro at de fleste politiske str\u00f8mninger er representert blant medlemmene, uten at det skal skape noe skille. Ordenens oppgave er \u00e5 sl\u00e5 bro over motsetninger og skape et internasjonalt s\u00f8skenfellesskap. De to kj\u00f8nn Fra 1851 har ogs\u00e5 kvinner hatt adgang til Ordenen. Dette er ganske enest\u00e5ende blant de lukkede Ordener. Fra den gang til n\u00e5 har utviklingen entydig g\u00e5tt i retning av likestilling. I 2001 gjennomf\u00f8res formelt den organisatoriske likestilling. Med dette siste og avgj\u00f8rende skritt kan man si at ogs\u00e5 dette skillet er fjernet. Dermed blir ikke sp\u00f8rsm\u00e5l om mann eller kvinne lenger noen interessant forskjell i v\u00e5r Orden slik det hittil har v\u00e6rt. N\u00e5 blir det ogs\u00e5 i dette sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som er til Ordenens beste. Menneskelig likeverd, ogs\u00e5 mellom kj\u00f8nnene, utledes av v\u00e5r Ordens etikk. \u00abAlle mennesker er f\u00f8dt like...\u00bb er en 12\n\n\n\n13 Enhet i mangfoldet formulering som bryter ned alle kunstige skiller av ulik karakter. Yrke og status I USA var det \u00e5penbart h\u00e5ndverkere som i f\u00f8rste rekke str\u00f8mmet til v\u00e5r Orden. I den norske jurisdiksjons historie er rekrutteringsgrunnlaget noe mer uklart og sannsynligvis mer sammensatt. Noen dominans av h\u00e5ndverkere slik som i USA er det neppe mulig \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5. Men vi vet at i perioden 1908 til 1913 var det i loge nr 1 Norvegia en viss gnisning mellom akademikere og h\u00e5ndverkere. Dette skal ha v\u00e6rt den mest konkrete \u00e5rsaken til institueringen av Loge nr. 2 Eidsvold. Men dette har aldri v\u00e6rt noe problem i v\u00e5r Orden. Med den antallsmessige vekst m\u00e5 vi regne med at stadige nye samfunnslag og yrkesgrupper vil finne sin plass i Ordenen. Dette skyter ytterligere fart med stigende antall kvinner i arbeidslivet som profesjonelle ut\u00f8vere. Det m\u00e5 v\u00e6re en styrke for enhver Ordensenhet at den blant sine medlemmer har mennesker fra ulike yrker og samfunnslag. I dag er det langt flere nyanser innen arbeidslivet enn mellom h\u00e5ndverkere og akademikere. Vi inndeler arbeidslivet etter eksempelvis offentlig og privat, etter produksjon og tjeneste og de mange ulike n\u00e6ringer. Disse forskjellene m\u00e5 berike v\u00e5r Orden, ikke skape kunstige skiller. Dette er neppe noe gode om man skulle f\u00e5 en utvikling i retning av en akademikerloge, en l\u00e6rerloge eller en r\u00f8rleggerloge. Hvis man skjeler til USA, er nevnte eksempler ikke bare av teoretisk natur. I v\u00e5re Ordensenheter er det rom for alle yrker og samfunnslag. Forskjeller er for oss et l\u00e6restykke. By og land Den klassiske, politiske parole danner utgangspunktet for \u00e5 minne om at Odd Fellow Ordenen i Norge opprinnelig var et byfenomen. Det var i byene Stavanger, Kristiania, Bergen og Trondheim de f\u00f8rste logene ble instituert. N\u00e5 har vi Ordenshus p\u00e5 83 steder over hele landet. Selv om lokaliseringen fortsatt hovedsaklig er \u00e5 finne i byer og tettsteder, er det forholdsvis kort vei fra de fleste steder i landet til det n\u00e6rmeste Ordenshus. Dette kunne legge til rette for en by-landkonflikt, John Turnbulls maleri fra 1786 viser general Warrens d\u00f8d, og de forhatte, engelske r\u00f8djakker som kjemper mot den amerikanske h\u00e6r under frigj\u00f8ringskampene fra slik som det vitterlig skjer i andre deler av samfunnet. Slike konflikter er ofte basert p\u00e5 interessemotsetninger slik vi identifiserte dem i konfliktpunktene om trosretninger og politisk uenighet. For Ordenen er nettopp de deler av landet hvor det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 bli medlem av Ordenen p\u00e5 grunn av lange geografiske avstander, v\u00e5rt beste rekrutteringsomr\u00e5de. N\u00e5r et nytt Ordenshus blir innviet, er det ikke bare en bygning som st\u00e5r klar, men et stort nytt oppland som legges \u00e5pent. Dette skaper nye muligheter for at v\u00e5rt fellesskap skal bli enda mer mangfoldig. Etnisk tilh\u00f8righet Norge ble inntil nylig karakterisert som enhetskulturelt. Vi hadde sunget de samme sangene, lest de samme b\u00f8kene, g\u00e5tt i den samme skole med det samme pensum og vanlige folks omgang med utlendinger begrenset seg til ingen ting eller et minimum. Vi er blitt flerkulturelle. Det betyr ikke minst at vi har mistet en felles livsf\u00f8lelse. Denne er erstattet av at v\u00e5r egen livsf\u00f8lelse blir konfrontert, utfordret og utpr\u00f8vet hver eneste dag. Ogs\u00e5 Norge er blitt en etnisk smeltedigel ikke ulik den Thomas Wildey opplevet da han kom til Baltimore i Han forsto raskt at det ikke var en oppgave \u00e5 danne en Orden som satset p\u00e5 en liten gruppe mennesker, eksempelvis dem man kjente fra gamle England. Her ble det ny vin i nye vinsekker. Det enhetsb\u00e6rende i Ordenen ble de overordnede id\u00e9er med troen p\u00e5 et h\u00f8yeste vesen som grunnlaget for s\u00f8skenfellesskapet, og de konkrete budord med \u00e5 bes\u00f8ke de syke, oppdra de foreldrel\u00f8se, hjelpe de trengende og begrave de d\u00f8de. Med Ordenens raske vekst og geografiske utbredelse vil stadig nye forskjeller dukke opp. Her har vi nevnt noen. I v\u00e5r Orden er forskjellene noe som skal berike oss og gi oss st\u00f8rre styrke. Hvis forskjellene splitter eller svekker oss, behandler vi dem galt. N\u00e5r det gjelder enheten, har vi alle f\u00e5tt del i dette gjennom v\u00e5r rituelle vandring i loger og leire. Det er n\u00e5r Ordenens rituelle budskap g\u00e5r opp for oss med full tyngde, at vi ogs\u00e5 fullt ut f\u00e5r glede av de mange forskjeller i v\u00e5r s\u00f8skenskare. 13\n\n\n\n14 Golfturnering 2001 Golfturnering 2001 Fra prisutdelingen i fjor: Stor Sire Oddvar Granlund deler ut de gjeve pokalene. En av de stolte vinnerne var Per Jensegg fra Loge nr 62 H\u00e5kon H\u00e5konson. I2000 gikk den f\u00f8rste golfturneringen i regi i Norge av stabelen. Noen har lurt p\u00e5 om dette er et initiativ som egentlig har noe med v\u00e5r Orden \u00e5 gj\u00f8re. Det kan i alle fall konstateres at det spesielt i Sverige og p\u00e5 Island er store golfturneringer i v\u00e5r Ordens regi. Og det mange b\u00e5de vet og har erfart er at golf er en sport som mange kan delta i. Den gir sosialt utbytte, mosjon, spenning og velv\u00e6re. Med den relativt store interesse for tiltaket, er vi i \u00e5r enda mer optimistiske og tror at deltakerantallet skal vokse. Det er med glede vi ogs\u00e5 i \u00e5r kan invitere br\u00f8dre og s\u00f8stre til Cup i golf. Turneringen f\u00f8rer frem til finale p\u00e5 Grenland Golfklubb i Skien 8. september Dette er hverken et Osloopplegg eller et \u00d8stlandsopplegg. Alle medlemmer av Ordenen kan delta i turneringen. Vi h\u00e5per at det kommer deltakere fra hele landet. Og vi er sikre p\u00e5 at det i tillegg til \u00e5 bli golfglede og sportsglede ogs\u00e5 vil bli knyttet nye vennskap og nettverk blant Ordenens medlemmer. N\u00e5 som v\u00e5r Orden er vokst til mer enn medlemmer er det selvf\u00f8lgelig at tiltak som skaper kontakt mellom medlemmer fra forskjellige loger og distrikter b\u00e5de har en stor misjon og er velkomne. Intet er bedre enn at vi kan sette opp omr\u00e5der over hele landet. Dette vil gi en st\u00f8rre geografisk spredning n\u00e5r finalen skal g\u00e5 av stabelen. Finalen i 2000 samlet ganske mange mennesker. Det ville v\u00e6rt flott om finalen i \u00e5r ikke bare samlet de spillende finalister, men at Ordensmedlemmer kunne komme \u00e5 se p\u00e5 og bli deltakere i et fremtidsrettet arrangement av en forel\u00f8pig uvant karakter. Fra fjor\u00e5ret huskes det godt at Stor Sire Oddvar Granlund viste sin interesse ved \u00e5 v\u00e6re til stede ved finalen. Og han satte ogs\u00e5 opp en Vandrepokal. Ogs\u00e5 i \u00e5r 8. september vil Stor Sire delta under premieutdelingen. Stor Sires Vandrepokal tilfaller beste par. For \u00e5 kunne delta i finalespillet m\u00e5 du kvalifisere deg gjennom en omr\u00e5dekvalifisering. De tre beste lagene fra hver omr\u00e5definale g\u00e5r videre til finalen 8. september Dette er en par-turnering der 72 spillere fra 36 lag vil kunne spille seg frem til finalen. Turneringen er tilrettelagt i samarbeid med Norges Golf Forbund. Alle opplysninger om arrangementet og p\u00e5melding f\u00e5s ved henvendelse til bror Tore Eriksen p\u00e5: Telefax , Telefon , Mobiltelefon E-post: 14\n\n\n15 Rebekkaloge nr 3 Vaar 80 \u00e5r Stavanger: Logejubileum med historisk sus Kort etter at Loge nr 1 Norvegia tok domisil i Kristiania etter \u00e5 ha v\u00e6rt i Stavanger fra 1898, ble den f\u00f8rste Rebekkaloge, Sct:a Sunniva, instituert 28. mai I 1913 var det igjen ny vekst i Kristiania. F\u00f8rst kom Rebekkaloge nr 2 Urania 18 april, og deretter loge nr. 2 Eidsvold 15. november. I krigs\u00e5rene fra 1914 til 1917 skjedde det ingen nydannelser av loger i Ordenen. Men planleggingen hadde foreg\u00e5tt i det stille. B\u00e5de - og Rebekkalogene resiperte medlemmer fra alle deler av landet, vel vitende om at disse forh\u00e5pentlig ville danne grunnstammen i nye loger som m\u00e5tte komme. Det har vel blitt opplevet som et tegn p\u00e5 at de trange tider snart var over, da Stor Sire Petrus Beyer og hans folk i januardagene 1918 tok ut p\u00e5 en meget strabasi\u00f8s og etter hvert dramatisk reise for \u00e5 installere loger i Stavanger, Bergen og Trondheim. Tyve \u00e5r etter at Ordenen hadde f\u00e5tt fotfeste i Norge, ble den noe mer enn et Kristiania-anliggende. I 1921 var det Rebekkas\u00f8strenes tur. Da kom det Rebekkaloger i Stavanger, Trondheim og Bergen. Dermed hadde Odd Fellow Ordenen b\u00e5de s\u00f8ster- og broderloger i Kristiania, Stavanger, Bergen og Trondheim. Raskt etter dette kom Kristiansand, Haugesund, Narvik, og M\u00f8rebyene \u00c5lesund, Molde og Kristiansund etter. Som den f\u00f8rste Rebekkaloge utenfor Oslo kunne Rebekkaloge nr 3 Vaar feire sitt 80 \u00e5rsjubileum 9. februar Under Festlogen i G\u00e5rden i Stavanger var 94 s\u00f8stre og br\u00f8dre til stede. Det Norske Rebekkar\u00e5d be\u00e6ret jubil\u00e9et med sitt n\u00e6rv\u00e6r sammen med DDSS Einar Haga og DDRP Amfrid Ruud. Distriktsr\u00e5det for Rebekkalogene sluttet opp om jubileet sammen med HM fra Rebekkaleir Vestri og alle OM i Rebekkalogene i distriktet. Rebekkaloge Vaar er moderloge for alle Rebekkalogene i Stavanger og Sandnes. Fra distrikt 19 Nord-Rogaland var DDRP Toril Kosberg og OM fra loger i Haugesund og Kopervik til stede. Vennskapslogen i Danmark, Prinsesse Marie i Esbjerg var ogs\u00e5 med p\u00e5 festlighetene. Br\u00f8dre Eks OM med Rebekkagraden var spesielt invitert. Festlogen ble ledet av OM Wenche Torkelsen i samsvar med de h\u00f8ytidelige ritualer. Etter Festlogen var det jubileumsbankett hvor -koret var med \u00e5 hylle jubilanten med vakker sang fra sitt rikholdige repertoar. Gjestene ble \u00f8nsket velkommen til bords av UM Liv Roals\u00f8. R\u00e5dspresidenten utbragte Kongens sk\u00e5l og Kongesangen ble sunget. Eks OM Elsa Bru leste prolog til 80-\u00e5rs jubilanten. R\u00e5dspresident Lillemor Johnsen holdt sin hilsningstale hvor hun blant annet kom inn p\u00e5 symbolikken til Rebekkaloge Vaar. I norr\u00f8n mytologi er Vaar kvinnen som etter Ragnarokk gikk i den stille sommernatt alene og s\u00e5dde sine sm\u00e5 fr\u00f8 og kjerner. Hun s\u00e5dde i stillhet. Hun h\u00f8stet i glede og fryd og slik g\u00e5r Vaar etter hvert Ragnarokk over jorden. Dette \u00e5 skape verdig liv og vekst er en oppgave for Ordenen. OM Wenche Torkelsen sa i sin tale at dagens Rebekkas\u00f8stre i Rogaland har mye \u00e5 takke de s\u00f8stre som for 80 \u00e5r siden tok initiativet til \u00e5 starte den f\u00f8rste Rebekkaloge utenfor Oslo. Disse s\u00f8strene bar de f\u00f8rste og st\u00f8rste byrdene. \u00abVi m\u00e5 v\u00e6re v\u00e5rt ansvar bevisst s\u00e5 vi kan ta vare p\u00e5 den arven som er gitt oss\u00bb, formante OM seg selv og de tilstedev\u00e6rende s\u00f8stre. Hun \u00f8nsket fortsatt fremgang for logen slik at Rebekkaloge nr. 3 Vaar ogs\u00e5 i \u00e5rene fremover kan bli til glede og gavn for s\u00f8strene og for Ordenen. Det var hilsningstaler og gaveoverrekkelse fra kveldens gjester, og til slutt fikk Det norske Rebekkar\u00e5d overrakt et lite minne fra 80 \u00e5rs jubilanten i Stavanger i \u00e5r I l\u00f8pet av disse 80 \u00e5rene fra den tredje Rebekkaloge ble institert, er det n\u00e5 111 Rebekkaloger i landet. 101 av disse er instituert etter 15. mai 1949 da Rebekkaloge nr 10 Semper ardens i Moss tok opp sitt virke. 15\n\n\n\n\n17 Lokalstoff 50 \u00e5rs Veteran i Rebekkaloge nr 10 Semper ardens Bildet viser fra venstre Dep. R\u00e5dspresident Norma Pettersen, den nye Veteran og OM Gerd Grundt. Den 7. desember 2000 ble s\u00f8ster Helga Belgen tildelt Veteranjuvelen for femti \u00e5rs medlemskap i v\u00e5r Orden. Veteranjuvelen ble tildelt av Dep. R\u00e5dspresident Norma Pettersen. Det ble en h\u00f8ytidsstund som b\u00e5de Veteranen og de mange fremm\u00f8tte s\u00f8strene vil huske med glede. S\u00f8ster Helga Belgen ble medlem i Rebekkaloge nr 10 Semper ardens 7. desember Dermed fikk hun tildelt sin Veteranjuvel n\u00f8yaktig p\u00e5 dagen 50 \u00e5r etter sin innvielse. Logen ble instituert 15. mai 1949 og var bare et og et halvt \u00e5r gammel da v\u00e5r nye Veteran ble resipert. S\u00f8ster Helga Belgen har i alle sine medlems\u00e5r v\u00e6rt, og er fremdeles, et meget ivrig medlem som b\u00e6rer med seg mye av logens historie. Dep. R\u00e5dspresident Norma Pettersen kunne, som s\u00f8ster i samme loge som str. Belgen, holde en meget personlig tale ved tildelingen. Hun la vekt p\u00e5 den mildhet, trygghet og ro som alltid har kjennetegnet str. Helga Belgen. Dette kom s\u00e6rlig godt frem da hun innehadde det viktige vervet som Ytre Vakt der hun spesielt tok imot nye s\u00f8stre med en trygghet og ro som smittet over p\u00e5 dem. Str. Helga Belgen har alltid fors\u00f8kt \u00e5 leve opp til Ordenens budord om \u00e5 bes\u00f8ke de syke og begrave de d\u00f8de. I mange \u00e5r gjorde hun en flott innsats i sykenevnden og har i alle \u00e5r meldt i fra om hun visste at noen s\u00f8stre var syke. En liten hilsen og noen oppmuntrende ord fra str. Belgen har blitt mange av v\u00e5re s\u00f8stre til del opp igjennom \u00e5rene. B\u00e5de ved tildelingen i logesalen og ved taler under taffelet l\u00f8p denne r\u00f8de tr\u00e5d gjennom det - str. Helga Belgen har tr\u00e5kket en sti som vi andre b\u00f8r s\u00f8ke \u00e5 f\u00f8lge. \u00abJeg m\u00e5 fortelle deg noe om en av dine venner\u00bb, sa en mann til Sokrates. Da spurte Sokrates: \u00abDet du vil fortelle meg har du vel f\u00f8rst latt g\u00e5 gjennom de tre filtre? Det f\u00f8rste er Sannhetens filter. Er du overbevist om at det du forteller meg er sant...\u00bb \u00abDet vet jeg ikke. Jeg har bare h\u00f8rt det fra andre\u00bb, sa mannen. \u00abDu har vel siktet det gjennom Godhetens filter?\u00bb \u00abJeg m\u00e5 tilst\u00e5 at det har jeg ikke\u00bb, svarte mannen. Sokrates fortsatte p\u00e5 vanlig m\u00e5te \u00e5 sp\u00f8rre: \u00abHva med det tredje filter? Har du spurt deg selv om det har nytte for meg, det du vil fortelle meg om min venn?\u00bb Mannen stusset, og svarte: \u00abNei nytte egentlig ikke\\!\u00bb Samtalers tre filtre \u00abN\u00e5r det du forteller meg hverken er sant, godt eller nyttig, s\u00e5 behold det heller for deg selv. Mange mennesker er opptatt av lykke og ulykke. Det eneste som burde oppta oss er sjelen. En sunn sjel vil alltid kunne b\u00e6re gode som onde dager, og slik kan alt sammen bli til velsignelse for oss\u00bb, avsluttet Sokrates. 17\n\n\n\n18 Lokalstoff Ny 50 \u00e5rs Veteran i Rebekkaloge nr 9 Caritas Den 22. januar 2001 ble s\u00f8ster Eva Dahl tildelt Veteranjuvelen for 50 \u00e5rs medlemsskap. Hun ble resipert i Rebekkaloge nr 9 Caritas 18. desember Logen ble instituert 17. september 1933, for \u00f8vrig samme \u00e5r som Det Norske Rebekkar\u00e5d ble opprettet. S\u00f8ster Eva Dahl har s\u00e5ledes v\u00e6rt medlem av logen i mer enn 2/3 av dens levetid. R\u00e5dpresident Lillemor Johnsen med R\u00e5dsmarsjal Eva R\u00f8stad foresto den h\u00f8ytidelige handling. De \u00f8vrige embedsmenn besto av Veteraner og Eks Overmestere, noe som gjorde det hele ekstra h\u00f8ytidsstemt og gav perspektiver p\u00e5 logens mange\u00e5rige virksomhet. Det gir en ekstra dimensjon i tildelingen at R\u00e5dspresidenten har Caritas som sin moderloge. Bror Eks Stororganist Erland S\u00e6trang rammet det hele inn med vakker musikk og sang. S\u00f8ster Eva Dahl Bildet viser jubilanten sammen med R\u00e5dspresident Lillemor Johnsen. er den sjette i rekken av 50 \u00e5rs Veteraner i Loge nr. 9 Caritas. B\u00e5de ceremonien inne i logesalen og det etterf\u00f8lgende s\u00f8sterm\u00e5ltidet ble en stor og minnerik aften for alle tilstedev\u00e6rende. 50 \u00e5rs Veteran i Loge nr 99 Petrus Beyer Den 1. februar 2001 ble en stor dag i Ordenens Hus p\u00e5 Gj\u00f8vik. Loge nr 99 Petrus Beyers Eks DDSS Magne H\u00f8getveit ble tildelt 50 \u00e5rs Veteranjuvelen. Stor Sire Oddvar Granlund foresto tildelingen og beskrev Veteranens Ordensvirke som omfattende, betydningsfullt og etterf\u00f8lgelsesverdig. Eks DDSS Magne H\u00f8getveit er f\u00f8dt 12. februar Han startet sitt Ordensliv i Oslo da han ble innviet i loge nr 10 St Hallvard 30. januar Loge nr 37 Voluntas ble instituert 4. oktober 1952, og det var i denne logen bror H\u00f8getveit f\u00f8rst startet sitt lange og omfattende Ordensvirke. Han har bekledd de fleste embeder i denne loge. Eks DDSS Magne H\u00f8getveit var en grunnpilar da loge nr 99 Petrus Beyer ble instituert 24. november Han ble den nye loges medlem nr 1, noe som b\u00e5de symbolsk og faktisk gj\u00f8r ham til denne loges nestor. Han har fungert i embedet som DDSS i to perioder fra 1974 til Ogs\u00e5 i leir nr 10 \u00d8sterlen har han nedlagt et betydelig arbeid og innehatt alle sentrale embeder i leiren. Han er meget opptatt av at ritualene f\u00f8lges n\u00f8ye. Og han er en vokter over de gode tradisjoner og en inspirator til \u00e5 gjennomf\u00f8re dem med intelligens, klarhet og fordypning. Det var derfor naturlig at han ogs\u00e5 fikk 4 \u00e5r som medlem av Storlogens Ritualnevnd. Eks DDSS Magne H\u00f8getveit praktiserer anmodningen P\u00e5 bilde sitter den nye 50-\u00e5rs Veteran foran. Fra vestre sees DDSS Odd Gulbrandsen, Stor Sire Oddvar Grandlund og OM \u00d8yvind Schnell. om \u00e5 m\u00f8te i logen s\u00e5 ofte som man kan. Han har en fremm\u00f8teprosent i p\u00e5 hele 88%. Dette vitner b\u00e5de om kj\u00e6rlighet til og pliktf\u00f8lelse for sin loge. Dette gj\u00f8r ham til et forbilde som blant br\u00f8dre i egen loge og langt ut over dennes rekker. Sin h\u00f8ye alder til tross, er han en meget samfunnsorientert mann. I ungdommen var han en god idrettsmann med ski som sin st\u00f8rste interesse. I dag er det vel heller overblikket og tankens flukt som preger ham. Til festlighetene m\u00f8tte 52 br\u00f8dre fra loge nr 99 Petrus Beyer og hele 46 br\u00f8dre fra Ordensenhetene i distriktet. Denne tallrike skare var med p\u00e5 \u00e5 sette et festlig og verdig preg p\u00e5 denne store markering for en av v\u00e5r Ordens markante Veteraner. 18\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9ea70c6-7d78-4a38-aa45-2f8916fe53b4"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Flere-skoler-truet-592273b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:17:45Z", "text": "# Flere skoler truet\n\nStine Barstad\n\nOppdatert: 20.okt.2011 01:04\n\nPublisert: 18.apr.2007 11:18\n\n  \nI alt \u00e5tte skoler og universiteter har m\u00e5ttet stenge de siste dagene som f\u00f8lge av trusler i kj\u00f8lvannet av skolemassakren i Virginia.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDagen etter at en student drepte 33 mennesker p\u00e5 Viriginia Tech-universitetet i USA, m\u00e5tte tilsammen \u00e5tte skoler og universiteter stenge for en kortere eller lengre periode p\u00e5 grunn av trusler og mistenkelige personer.\n\nI Louisiana hentet foreldrene elevene p\u00e5 Bogalusa high school og middle school etter at en mann ble arrestert i g\u00e5r morges etter \u00e5 ha truet med massedrap.\n\n## \u2014 Ikke sett noe enn\u00e5\n\nRektor Jerry Payne sier til nyhetsbyr\u00e5et AP at begge skolene m\u00e5tte stenge, og at politiet arresterte en 53 \u00e5r gammel mann som skal ha gitt en trussellapp til en student der han refererte til hva som skjedde p\u00e5 Virginia Tech.\n\n\u2014 P\u00e5 lappen sto det noe s\u00e5nt som \"Hvis du synes det var ille, har du ikke sett noe enn\u00e5,\" sier Payne.\n\n## Mann med v\u00e5pen\n\nI S\u00f8r-Dakota ble skolen Central High stengt etter at en mann med et skytev\u00e5pen ble observert p\u00e5 en parkeringsplass like ved skolen. Her melder politiet at ingen skudd ble l\u00f8snet og at det ikke ble rapportert om skader. Elevene ble evakuert til et samfunnshus i n\u00e6rheten, der foreldrene kunne hente dem.\n\nOgs\u00e5 i Texas, Arizona, Oklahoma, Tennessee, Nord-Dakota og Michigan ble det fra skoler og unviersiteter i g\u00e5r rapportert om mistenkelig aktivitet, men ingen har blitt arrestert eller skadet i forbindelse med disse hendelsene.\n\n\n\nMens studentene ved Virginia Tech mintes de drepte i g\u00e5r, ble flere skoler og universiteter i alt \u00e5tte stater evakuert p\u00e5 grunn av trusler eller mistenkelige hendelser.\n\nSCOTT OLSON/ AFP\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70a39402-6b2e-4344-9dab-f768ee5b1ce9"}
+{"url": "https://www.webgruppen.no/kursoversikt/informasjonsformidling-pa-nett-kurs-22-august-2013/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00470-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:51Z", "text": "# Informasjonsformidling p\u00e5 nett, kurs 22. august 2013\n\n## \n\nDette er et kurs for deg som tenker nettet som en informasjonskanal ut mot brukerne, enten du driver i offentlig sektor, er en organisasjon eller en bedrift uten direkte salgsagenda.\n\nNettet er en fantastisk kanal for informasjonsformidling, enten du er en etat som \u00f8nsker \u00e5 tilrettelegge for selvbetjening, en organisasjon som skal p\u00e5virke meninger eller en bedrift som ikke driver direkte salgsrettet virksomhet.\n\nKlikk her for \u00e5 delta p\u00e5 kurset Informasjonsformidling p\u00e5 nett\n\nKurset dekker blant annet:\n\n**Lukten av informasjon og triggerord**\n\n  - Hvordan bruker oppf\u00f8rer seg n\u00e5r han leter etter informasjon p\u00e5 nett.\n  - Hvordan du kan legge til rette for \u00e5 bli funnet.\n  - Hvordan du kan lede bruker til riktig side.\n\n**Jegere og samlere**\n\n  - I hvilke kanaler er bruker p\u00e5 jakt etter konkret informasjon?\n  - Hvor er han \u00e5pen for forslag om nye tanker og ideer?\n  - Hvordan tilrettelegge relevant for jeger-adferd og samler-adferd?\n\n**Informasjonsdesign**\n\n  - Hvordan lage informasjon som blir oppfattet og forst\u00e5tt?\n  - Hvordan informere klart og tydelig?\n  - Hvordan utforme relevante informasjonsmaler.\n\n**Informasjonsformidling i sosiale medier**\n\n  - N\u00e5r er det relevant \u00e5 ta sosiale medier i bruk?\n  - Hvordan kan sosiale medier supplere den vanlige websiden?\n  - Hvordan jobbe form\u00e5lstjenlig med kombinasjonen av kanaler.\n\n**Systematisk informasjonsarbeid**\n\n  - Redaksjonsplan\n\n\nKursleder : Nina Furu\n\nNina er en veteran innen norsk webkommunikasjon, Hun har v\u00e6rt nettredakt\u00f8r for en rekke nettmagasiner og portaler, og startet Nettredakt\u00f8rskolen i 2003. Hun r\u00e5dgir flere av landets st\u00f8rste nettsteder, sitter i forskjellige nasjonale fagfora, og har skrevet flere av de fagb\u00f8kene som brukes i utdannelser innen webkommunikasjon og sosiale medier p\u00e5 norske h\u00f8yskoler. Til daglig er hun partner i Webgruppen og holder kurs og foredrag i inn- og utland.\n\n  \nKurset arrangeres 22. august**\u00a0**\u00a02013 kl. 09.00 \u2013 15.30\u00a0i Strandgaten 19, rett ved Oslo Sentralstasjon. Prisen for kurset er kr 4980,- inkludert kursmateriell og lunsj.\n\nSikre deg en plass p\u00e5 dette kurset ved \u00e5 fylle ut skjemaet under:\n\n\u00a0\n### Praktisk informasjon\n\nAlle kurs holdes i v\u00e5re kurslokaler i Strandgaten 19, rett ved Oslo Sentralstasjon.\n\n**Trenger du \u00e5 f\u00e5\u00a0kurs dekket av NAV?**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90aa4b7c-53fc-4215-bb0a-7a16f12738fa"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/Melankoliker-som-likte-aa-le/I9788282330633", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00346-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:27:27Z", "text": "I 2011 er det 125 \u00e5r siden bladmannen og fortelleren Theodor Dahl ble f\u00f8dt, og det er 65 \u00e5r siden han d\u00f8de. Om Theodor Dahl er det skrevet at \"han var en av de fineste kjennerne av det j\u00e6rske folkeliv - slik det var fra gammelt av - f\u00f8r traktoren overd\u00f8vet lerkesangen og vipeklangen p\u00e5 J\u00e6ren.\" \u2026   LES MER  Gjennom sine snaut seksti leve\u00e5r, samlet Dahl en kostelig skatt av s\u00e5kalte \"minne\", sl\u00e5ser og sagn som hadde ligget godt gjemt i det j\u00e6rske folkesinnet gjennom generasjoner. Theodor Dahl plukket opp og la i sin nistekorg, mye av det som har kalt p\u00e5 smilet og l\u00e5tten gjennom mange ti\u00e5r, oftest ispedd durabelige doser av mellommenneskelig medf\u00f8lelse. Han evnet \u00e5 bore seg ned til alt det rike spillet i menneskesinnet som han senere skulle sette ord p\u00e5 i radlestunder og godlag - og ikke minst i avisspaltene... Gjennom f\u00f8rti \u00e5r satte han sitt solide stempel p\u00e5 aviser i Stavanger, aller mest og lengst i \"Stavangeren\". Han var en original i ordets aller beste forstand. Hvis bladmannen Theodor hadde f\u00e5tt oppleve dagens journalistikk, ville han formodentlig ha delt samtidsfornemmelse med sin \u00e5ndsbror Sigbj\u00f8rn Obstfelder: \"Her er s\u00e5 underligt...\" LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets I 2011 er det 125 \u00e5r siden bladmannen og fortelleren Theodor Dahl ble f\u00f8dt, og det er 65 \u00e5r siden han d\u00f8de. Om Theodor Dahl er det skrevet at \"han var en av de fineste kjennerne av det j\u00e6rske folkeliv - slik det var fra gammelt av - f\u00f8r traktoren overd\u00f8vet lerkesangen og vipeklangen p\u00e5 J\u00e6ren.\" Gjennom sine snaut seksti leve\u00e5r, samlet Dahl en kostelig skatt av s\u00e5kalte \"minne\", sl\u00e5ser og sagn som hadde ligget godt gjemt i det j\u00e6rske folkesinnet gjennom generasjoner. Theodor Dahl plukket opp og la i sin nistekorg, mye av det som har kalt p\u00e5 smilet og l\u00e5tten gjennom mange ti\u00e5r, oftest ispedd durabelige doser av mellommenneskelig medf\u00f8lelse. Han evnet \u00e5 bore seg ned til alt det rike spillet i menneskesinnet som han senere skulle sette ord p\u00e5 i radlestunder og godlag - og ikke minst i avisspaltene... Gjennom f\u00f8rti \u00e5r satte han sitt solide stempel p\u00e5 aviser i Stavanger, aller mest og lengst i \"Stavangeren\". Han var en original i ordets aller beste forstand. Hvis bladmannen Theodor hadde f\u00e5tt oppleve dagens journalistikk, ville han formodentlig ha delt samtidsfornemmelse med sin \u00e5ndsbror Sigbj\u00f8rn Obstfelder: \"Her er s\u00e5 underligt...\" \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d2a3cc8-3399-4521-b86f-e330fde0f53a"}
+{"url": "http://plan-b.no/artists-pia-tjelta/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00056-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:36Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\nPia Tjelta er en av Norges fremste skuespillere, og debuterte i spillefilmen Mongoland i 2001. Siden den gang har hun hatt sentrale roller i en rekke norske filmer, tv \u2013serier og teateroppsetninger.\n\n  - Konferansier\n\nDen sjarmerende og blide Stavangerjenta vet \u00e5 by p\u00e5 seg selv, og mange \u00e5rs sceneerfaring har gjort henne trygg og st\u00f8dig som konferansier og formidler. Pia egner seg like godt p\u00e5 fagseminarer p\u00e5 dagtid som p\u00e5 ekstravagante festaftener. Hun strekker seg alltid langt for \u00e5 gi ditt arrangement det lille ekstra.\n\n  - Sang\n\n\u00d8nsker dere et musikalsk innslag, kan hun Pia gjerne bidra med sang. Alt fra enkteltst\u00e5ende l\u00e5ter til lengre seanser med musikk. Sjanger velges ut fra anledning og tema for kvelden. Pia kan enten ta med seg en musiker, eller synge med et husband.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5dc1b46-9ce1-4003-b861-fd937a87988d"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3052097/million-dollar-tan-mermaid-mousse-face-extreme-118ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:39Z", "text": "### Beskrivelse\n\nMermaid Mousse Extreme Face er en intensiv og ultralett mousse til deg med litt m\u00f8rkere hud, som \u00f8nsker den ultimate gylne hudfargen.\n\n  \nMermaid Mousse Extreme inneholder vitaminer og er fantastisk fuktighetsgivende til huden.\n\n\u00a0\nBruk:  \n\\- P\u00e5f\u00f8res forsiktig i ansiktet med hanske eller med hendene.  \n\\- La fargen virke i 6-8 timer f\u00f8r du utsetter huden for vann.  \n\\- Vips, s\u00e5 har du en delikat og nydelig brunfarge som varer i 4-7 dager\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e5cdf5d-4bd8-46c8-8675-68cc3238bc7e"}
+{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/lekkert-i-rosa/174392", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00548-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:30Z", "text": "# Lekkert i rosa\n\nDenne ros\u00e9en er ikke bare en av de aller beste i denne kul\u00f8ren, den tilfredsstiller ogs\u00e5 mange av kravene som stilles til en ros\u00e9champagne.\n\n  - Aase E. Jacobsen\n  - 21\\. mai 2009 - 00:01\n\n Lacrimarosa 2013 (57236) \u00a0har alts\u00e5 ingen bobler. Den er derimot en av de lekreste ros\u00e9vinene p\u00e5 markedet, med str\u00e5lende syre og deilig prikking som tyder p\u00e5 litt rest-CO 2 . Dessuten flott mineralpreg og nydelig fruktighet i retning b\u00e5de r\u00f8de b\u00e6r og tropisk frukt. En fantastisk god matros\u00e9 til alt fra havet, s\u00e6rlig skalldyr, og gjerne riktig smaksrike varianter. Den fungerer ogs\u00e5 utmerket til lysere kj\u00f8ttslag.\n\n **Aase E. Jacobsen** Foto: Gunnar Mjaugedal\n\n**Langlivet**\n\nDenne ros\u00e9ens delikate og sv\u00e6rt s\u00e5 raffinerte stil er vanskelig \u00e5 assosiere til utgangspunktet. For den er laget av aglianico og signert Mastroberardino , en kombinasjon som bringer tankene over p\u00e5 en kraftig og s\u00e6rdeles langlivet vin.\n\nN\u00e5r aglianico opptrer i sin mest konsentrerte form tar det lang tid f\u00f8r elegansen titter frem. I ungdommen er den nemlig lukket og ganske s\u00e5 t\u00f8ff hvilket skyldes druens tykke skall og dermed markante tanniner. I ros\u00e9versjonen er det bare den klare fruktigheten og syrligheten som hentes ut, hvilket gir et spennende innblikk i druens struktur, og dens iboende eleganse. Derfor t\u00e5ler denne ros\u00e9en ogs\u00e5 \u00e5 ligge noen \u00e5r. 2006-utgaven smaker helt fortreffelig i dag. Og det er det ikke s\u00e5 mange andre ros\u00e9er som gj\u00f8r etter to \u00e5r.\n\n**H\u00f8stes sent **\n\nTil denne ros\u00e9en bruker Mastroberardino ikke de samme druene som til sine Radici Taurasier, derimot druer fra yngre vinstokker som gir noe st\u00f8rre avlinger. Men druene h\u00f8stes like imponerende sent som til disse, alts\u00e5 i slutten av oktober, tatt det varme klimaet i betraktning. \u00c5rsaken er at h\u00f8ydedragene s\u00f8r\u00f8st for Napoli, som er aglianicos \"tempel\", er ganske kj\u00f8lige og at druen har en ekstra lang modningssyklus.\n\n**Bestill vinen med en gang**\n\n\u00d8nsker du \u00e5 bestille vinen trykker du bare p\u00e5 vinnavnet og du flyttes direkte til Ap\u00e9ritifs Polliste og bestillingsrutinen.\n\nVi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at p\u00e5 grunn av denne spaltens popularitet, og siden enkelte viner er tilgjengelig i mindre kvanta enn andre, kan det oppst\u00e5 en utsolgt-situasjon. Du vil i s\u00e5 fall f\u00e5 beskjed om det fra Vinmonopolet, samt vanligvis ogs\u00e5 en dato for n\u00e5r vinen atter er \u00e5 f\u00e5 tak i.\n\n\u00a0\n### Lacrimarosa 2014\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3cc88e9-c86c-40e1-922e-360e7a82a107"}
+{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Event-og-arrangementer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:56Z", "text": "\n#### Den gylne sirkel og Bl\u00e5 lagune p\u00e5 Island\n\n#### Leiebil og hytte p\u00e5 Island\n#### Seniorturer - Ta en reise i vikingenes fotspor\\!\n\n#### Teambuilding p\u00e5 Island\n\nGod teambuilding er den som skapes naturlig\\! Etter v\u00e5r erfaring blir gruppene best kjent under spennende utflukter i en uformell atmosf\u00e6re. Herfra har vi utviklet v\u00e5r spesialitet som inneb\u00e6rer: Super Truck safari med de to f\u00f8rste netter p\u00e5 fine hytter utenfor Reykjavik og den siste i hovedstaden.\n\n|  |  |  |  |\n\n#### Fottur i Cevennene\n\nDenne turen g\u00e5r i det vakre landskapet nord for Avignon og \u00f8st i Cevennene i Ard\u00e8chedistriktet. Det er en behagelig og middels lettg\u00e5tt fottur med sin frodige natur, sine hvite kalkstensberg, kastanjelunder og morb\u00e6rtr\u00e6r.\n\n#### Fottur i Mercantour - i Rivieraens bakland\n\nOppdag de vakre fjellene \u00f8st i Provence og like nord for Nice p\u00e5 grensen mellom les Alpes Maritimes og Les Hautes Alpes de Provence. I en nesten svimlende vakker natur starter vi turen ved \u00e5 g\u00e5 opp til den lille landsbyen Peyresq, der den henger som et \u00f8rnerede 1525 meter over havet.\n\n#### Fottur i Provence-Alpene\n\nDen lille landsbyen Veynes ligger mellom Sisteron og Gap i Provence-Alpene, med grei adkomst fra byer som Lyon, Marseille eller Nice. Her er utgangspunktet for v\u00e5r fottur i de vakre og mektige Provence-Alpene som danner inngangsporten til de franske Alper.\n\n#### Fottur i Pyr\u00e9n\u00e9ene, Ari\u00e8ges\n\nTa fly til Toulouse, og fortsett derfra halvannen time med toget til Tarascon-sur-Ari\u00e8ge, og du befinner deg midt i Pyr\u00e9n\u00e9ene, dette fantastiske fjellomr\u00e5det som danner grensen mellom Frankrike, Andorra og Spania.\n#### Sykkeltur i Frankrike, Alpene for alle\n\n#### Sykkeltur i Frankrike, Alpene for de sprekeste\n\nFra topp til topp i Alpene for deg som \u00f8nsker en utfordrende sykkeltur i spektakul\u00e6r natur. For dere som \u00f8nsker dere litt st\u00f8rre fysiske utfordringer er vi glade for \u00e5 kunne tilby denne spektakul\u00e6re sykkelturen, som av det amerikanske \"Outdoor Magazine\" ble k\u00e5ret til \"Tour of the year\" i 2011.\n\n\n#### Sykkeltur i Frankrike, Alsace\n\n#### Sykkeltur i Frankrike, Bourgogne\n\nEtter bare halvannen time p\u00e5 det behagelige lyntoget (TGV) fra Paris, befinner du deg i Frankrikes kulinariske sentrum og i hjertet av Bourgogne. Den gode maten her f\u00e5r naturlig f\u00f8lge av burgunderr\u00f8de Bourgogne-viner med verdensry.\nV\u00e5r oppdagelsesferd g\u00e5r denne gangen i vesterled. Ramsalte og atlanterhavsfriske Vend\u00e9e ligger like syd for Bretagne og er en fascinerende del av Frankrike med pittoreske \u00f8yer, langstrakte hvite strender, beitende kyr og hester og store, fredede v\u00e5tmarksomr\u00e5der.\n#### Sykkeltur i Frankrike, Languedoc\nMens Provence er et begrep for de fleste, har landskapet Languedoc like vest for Provence v\u00e6rt en uoppdaget perle. Ekte og uber\u00f8rt og utenfor den store turiststr\u00f8mmens larm og st\u00e5k ligger det: med sin praktfulle natur og dovne landsbyer, hvor tiden synes \u00e5 st\u00e5 stille.\nChampagne-distriktet ligger 10-15 mil nord\u00f8st for Paris, rundt de store byene Reims og Epernay. Vinen er frisk og syrlig, men ville neppe oppn\u00e5dd sin store ber\u00f8m\u00admelse (og sine h\u00f8ye priser) hvis den ikke hadde gjen\u00adnomg\u00e5tt den spesielle annengangsgj\u00e6ringen .\n\n#### L\u00e6r breakdance p\u00e5 utdrikningslag\n\nDansekurs er blitt en veldig popul\u00e6r aktivitet p\u00e5 utdrikningslag. Ta med deg den kommende brud eller brudgom og l\u00e6r \u00e5 danse breakdance\\!\n\n#### L\u00e6r dancehall p\u00e5 kick off / teambuilding\n\nGj\u00f8r noe nytt p\u00e5 din arbeidsplass og l\u00e6r dine ansatte \u00e5 danse dancehall\\! Dans er en flott m\u00e5te \u00e5 utfordre seg selv p\u00e5. Ta med dine kollegaer p\u00e5 en dansetime og l\u00e6r hverandre \u00e5 kjenne p\u00e5 en ny og morsom m\u00e5te. Vi tilbyr pakker som inkluderer bespisning og danseoppvisning p\u00e5 slutten.\n\nOverveier dere firmatur, kick-off eller teambuilding som gjerne m\u00e5 v\u00e6re en uforglemmelig opplevelse for deltakerne? Hvorfor ikke la Heidal Rafting arrangere firmatur, kick-off eller teambuilding for firmaets ansatte?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65b7e4e4-c04a-4984-b4f7-51dbb100faa9"}
+{"url": "http://www.klikk.no/tungt/transportmagasinet/article683648.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00346-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:11Z", "text": "\n\nTormod Magelssen\n\nOppdatert 16.6.11\n\nPublisert 6.1.11\n\nUSA har blitt hardere rammet av finanskrisen enn mange andre. Og transportindustrien har slitt i motbakke lenge n\u00e5. Derfor er det gledelig \u00e5 h\u00f8re at enkelte n\u00e5 ser lyset i tunellen \"over there\". En av dem er Mike Reardon, visepresident i markedsavdelingen til Mack Trucks Inc. Han kan fortelle om at innf\u00f8ringen av de nye EPA 2010-motorene i Macks lastebiler har blitt meget godt mottatt. Faktisk s\u00e5 godt at de nylig har ansatt 125 nye arbeidere ved sin fabrikk i Macungie, Pennsylvania. I fjor\u00e5rets tredje kvartal opplevde Mack en \u00f8kt ordreinngang p\u00e5 86% sett i forhold til samme periode 2009.\n\nDe positive tankene til Reardon st\u00f8ttes av Denny Slagle, toppsjef for North American Trucks, morselskapet til Mack Trucks og Volvo Trucks North America.\n\n\\- Selv om vi fortsatt opplever et litt tregt marked, ser det absolutt ut til \u00e5 v\u00e6re en \u00f8konomisk bedring i sikte. Salget av class 8-lastebiler havner 20% h\u00f8yere i 2010 enn i 2009. I 2011 regner vi med at totalmarkedet for de tyngste lastebilene havner over 200.000 enheter i NAFTA-omr\u00e5det, sier Salgle.\n\nHan legger til at Mack er inne i sin beste periode p\u00e5 10 \u00e5r og de ser lyst p\u00e5 framtiden.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f536ee3-9309-4bea-b296-e48c8233e95a"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Cannes-Hotel-Alnea.122316.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:14:22Z", "text": "    Utrolig god service p\u00e5 dette familiehotellet. Dette er et lite sjarmerende hotell p\u00e5 typisk fransk man\u00e9r Spesielt m\u00e5 hotellets frue nevnes. En utrolig servicebevisst dame\\! Hotellet var reint og ryddig. St\u00f8ydemping mellom rommene kan bedres.(men er trolig vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re, da hotellet er en eldre bygning og ombygging vil trolig v\u00e6re komplisert) Frokosten er internasjonal, men en kunne med fordel servert i det minste ettypisk fransk eller lokalt spesialitet. Eks oster eller skinker.\n    Vurdert aug 2008 av Anonymt\n    Vurdert jun 2008 av Anonymt\n    Utrolig god service p\u00e5 dette familiehotellet. Dette er et lite sjarmerende hotell p\u00e5 typisk fransk man\u00e9r Spesielt m\u00e5 hotellets frue nevnes. En utrolig servicebevisst dame\\! Hotellet var reint og ryddig. St\u00f8ydemping mellom rommene kan bedres.(men er trolig vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re, da hotellet er en eldre bygning og ombygging vil trolig v\u00e6re komplisert) Frokosten er internasjonal, men en kunne med fordel servert i det minste ettypisk fransk eller lokalt spesialitet. Eks oster eller skinker.\n    Vurdert aug 2008 av Anonymt\n\n    Vurdert jun 2008 av Anonymt\n\n-----\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b24a8fd6-fe86-4828-b10a-049697240313"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-23-hardt-skadd-i-utforkjoring-255874b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:16Z", "text": "# Mann (23) hardt skadd i utforkj\u00f8ring\n\nOppdatert: 16.okt.2011 00:09\n\nPublisert: 23.mai.2009 08:44\n\n23-\u00e5ring sendt til Stavanger universitetssjukehus (SUS) med alvorlige skader.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitiet fikk melding om ulykken 6.45 l\u00f8rdag. Mannen skal ha mistet kontroll over bilen og kj\u00f8rt ut av veien.\n\n\u2013 Mannen er alvorlig skadd. Bilen har g\u00e5tt rundt p\u00e5 taket. B\u00e5de ambulanse og luftambulanse var p\u00e5 stedet, sier operasjonsleder Arild Bj\u00f8rnvoll til NTB.\n\nUtforkj\u00f8ringen skjedde i Tungenesveien p\u00e5 Randaberg i Rogaland.\n\nIf\u00f8lge Stavanger Aftenblad sin nettutgave skal mannen ikke ha v\u00e6rt ved bevissthet da han ble fraktet til sykehuset.\n\nDet var ingen andre kj\u00f8ret\u00f8y involvert i ulykken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "254d2b8e-3f4d-429f-b76c-44442f900ff0"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/velvare/sexogsamliv/article617477.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00266-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:21:18Z", "text": "# Kvinners sexliv\n\n## Slik kjennes en orgasme\n\n### Mange kvinner er usikre p\u00e5 om de f\u00e5r orgasme. Her er beskrivelsen.\n\n\n\nKAN IKKE TRO: Sexolog Kjersti Antonsen mener kvinner som tror de har hatt orgasme, i realiteten ikke har kommet. - Du vet det om du har orgasme, sier hun. \u00a9 Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com\n\nGry Catinka Wold,\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 4.11.10\n\n\n\n#### Kona deler ikke min fetisj\n\nGry Catinka Wold\n\n\n\n#### Jo, hun kan bli gravid selv om hun har mensen\n\nGry Catinka Wold\n\nSexolog Kjersti Antonsen f\u00e5r henvendelser fra kvinner som sliter med lysten. Ofte sier de ting som avsl\u00f8rer at de kanskje ikke vet s\u00e5 mye om sin egen kropp.\n\n#### \"Tror jeg kommer\"\n\n\\- Jeg f\u00e5r henvendelser fra kvinner som ikke har lyst, og som sier at \"Sexen er bra og jeg f\u00e5r orgasme hver gang. Tror jeg\", sier sexolog Kjersti Antonsen.\n\nAntonsen vet mer om kvinnens orgasme enn de fleste av oss, hun jobber til daglig som kommunikasjonssjef i Kondomeriet - som de siste \u00e5rene har reklamert med at de har orgasmegaranti.\n\n**Hun synes det er rart at noen kan si de tror de har hatt orgasme.**\n\n\\- Enten s\u00e5 har man en orgasme eller s\u00e5 har man ikke.\n\nHun har fulgt med p\u00e5 debatten rundt manglede lyst hos unge kvinner, og mener at jenter m\u00e5 blir mye flinkere til \u00e5 ta ansvar for egen nytelse.\n\n**- Hvordan i all verden skal gutten vite hva som f\u00f8les deilig for oss, om vi ikke vet det selv?, sp\u00f8r hun.**\n\n**Hvordan kjennes en orgasme ut? Diskuter her.**\n\n\n\nBLOGGER OM SEX: Sexolog Kjersti Antonsen blogger om sex. \u00a9 Foto: Kondomeriet\n\n#### **Slik vet du det**\n\n**Sikre tegn p\u00e5 at en orgasme er p\u00e5 vei:**\n\n  - Pusten din g\u00e5r raskere\n  - Du blir mer f\u00f8lsom i klitoris\n  - Du blir veldig fokusert p\u00e5 det du gj\u00f8r\n\n**N\u00e5r orgasmen kommer, f\u00f8les det slik:**\n\n  - P\u00e5 vei inn i orgasmen svulmer klitoris opp og blir mer f\u00f8lsom\n  - Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 kotrollere pusten eller lyder du lager\n  - Det f\u00f8les deilig og jo n\u00e6rmere du kommer orgasmen, jo mindre kontroll har du over kroppen din\n  - N\u00e5r du n\u00e5r toppen f\u00e5r du muskelsammentrekninger i skjedeveggene\n  - Rett etter orgasmen kan klitoris bli ekstremt overf\u00f8lsom\n  - Hvis du kjenner etter, kan du normalt kjenne sammetrekningene i skjeden\n  - Sammetrekningene kommer med 0,8 sekunders mellomrom\n  - Etterp\u00e5 vil du f\u00f8le deg avslappet i kropp og sinn\n\nHusk at: En orgasme kan f\u00f8les veldig forskjellig fra person til person. Beskrivelsene overfor kan derfor avvike noe fra det akkurat du opplever.\n\n*(Kilder: Sexolog Kjersti Antonsen, NHI, Wikipedia)*\n\n#### Kjennetegn\n\nDet finnes alts\u00e5 sikre kjennetegn p\u00e5 en orgasme. Men n\u00e5r 90 prosent av kvinner trenger klitorisstimuli for \u00e5 oppn\u00e5 orgasme, kan det v\u00e6re lettest \u00e5 onanere seg frem til orgasmen i begynnelsen, slik at du vet hva han skal gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 deg til \u00e5 komme.\n\nBruk fingeren eller et hjelpemiddel til \u00e5 stryke/gni over klitoris. Pass p\u00e5 at du ikke stryker s\u00e5 hardt at det gj\u00f8r vondt.\n\n\\- Bruk hendene dine og alle hjelpemidler som gir deg nytelse. Mange synes en eller flere fingrer mot klitoris er best for \u00e5 tilfredsstille seg selv, mens andre kj\u00f8per en vibrator, sier sexolog Gro Isachsen.\n\n#### Ta p\u00e5 deg selv\n\n\\- Om ikke kvinner vet hvordan de skal komme, hvordan i all verden skal guttene vite det?, sp\u00f8r hun.\n\nHun oppfordrer kvinner i alle aldre \u00e5 ta mer p\u00e5 seg selv - b\u00e5de under akten og utenom. Da blir det lettere \u00e5 n\u00e5 orgasmen sammen.\n\n**Et av kjennetegnene p\u00e5 at orgasmen er n\u00e6rt forest\u00e5ende, er if\u00f8lge Antonsen at kroppen tar over kontrollen og gj\u00f8r som den vil.**\n\n**- Det er kanskje derfor endel kvinner har problemer med \u00e5 komme, de t\u00f8r ikke \u00e5 slippe seg l\u00f8s nok til \u00e5 overgi seg til den orgasmiske f\u00f8lelsen.**\n\n#### Urettferdig\n\nAntonsen er enig med Gro Isachsen i at sexen er for d\u00e5rlig, og at det kan v\u00e6re \u00e5rsaken til at kvinner ikke har lyst.\n\n**- Men at guttene f\u00e5r all skylda synes jeg er urettferdig.**\n\nHun tror i likhet med Isachsen at porno kan v\u00e6re mange gutters enkle vei til seksualopplysning, men etter hvert m\u00f8ter de sikre kvinner som vet hva som funker og ikke.\n\n**- For \u00e5 bli god i senga m\u00e5 man ha erfaring, god kommunikasjon og t\u00f8rre \u00e5 bryte rutiner. Sexen blir bedre etterhvert som man blir eldre. Heldigvis\\!**\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\nKvinner og kj\u00f8nn\n\n#### Jo, hun kan bli gravid selv om hun har mensen\n\nDette visste du ikke om kvinnekroppen.\n\n\n\n\u00c5rsaker til utroskap\n\n#### Derfor er vi utro\n\nOg slik unng\u00e5r du \u00e5 havne i fella.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fa8f15e-f4df-4555-914d-681eec3ef7d1"}
+{"url": "http://sykepleiediskusjon.net/index.php?showtopic=1379", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:10Z", "text": "Posted 13 August 2010 - 02:24 PM\n\nHei\\!  \nJeg tillater meg \u00e5 drive litt ren reklame  for videreutdanninga v\u00e5r i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie, med oppstart i januar 2011, s\u00f8knadsfrist 1.september. Ta gjerne en titt p\u00e5 http://www.hig.no/helse/sykepleie/aio om du er interessert, og n\u00f8l ikke med \u00e5 ta kontakt om du har sp\u00f8rsm\u00e5l\\!  \n  \nmvh  \nfirstname.lastname@example.org  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad48db1a-36d3-4ab5-ae05-fd7a23156f27"}
+{"url": "https://snl.no/kobraer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:11:18Z", "text": "# kobraer\n\n  - Ogs\u00e5 kjent som  \n    *Naja*\n\n\n\nKobraer, krypdyrslekt i giftsnokfamilien. De kjennes p\u00e5 at de kan spile ut nakkehuden, s\u00e6rlig n\u00e5r de blir skremt. Mest kjent er brilleslange, en meget giftig slange, kjent fra S\u00f8r-Asia, s\u00e6rlig India. Dette er den opprinnelige kobraen, men navnet er senere brukt p\u00e5 alle artene i slekten og dessuten p\u00e5 noen n\u00e6rst\u00e5ende arter i andre slekter (f.eks. kongekobra). Kobraene er utbredt i Afrika, Midt\u00f8sten og S\u00f8r-Asia og alle er giftige.\n\n## Fagansvarlig  for Slanger \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b589e3c-3e64-4ec0-865e-0fc3951152fc"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Vogntogsjafor-omkom-pa-E6-115724b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:26Z", "text": "# Vogntogsj\u00e5f\u00f8r omkom p\u00e5 E6\n\nSj\u00e5f\u00f8ren omkom da vogntoget hans kj\u00f8rte av E6 i Namsskogan kommune i Nord-Tr\u00f8ndelag mandag kveld.\n\nJon Tufto\n\n 18. sep. 2006 20:50 \n\nUlykken skjedde rundt 15 kilometer nord for Namsskogan sentrum.\n\n\u2014 F\u00f8rerhytten ble fullstendig sammentrykt, sier operasjonsleder Arne Henrik Ulvin i Nord-Tr\u00f8ndelag politidistrikt til NTB.\n\nVogntoget, som var norskregistrert, var lastet med papir og var p\u00e5 vei s\u00f8rover. Ingen andre biler var involvert i ulykken.\n\nEtter ulykken ble veien stengt, og en kranbil jobbet med \u00e5 f\u00e5 ryddet veien.\n\nPolitiet, som fikk melding om ulykken klokken 19.28, kjenner ikke \u00e5rsaken til at vogntoget kj\u00f8rte av veien.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ae26d45-022d-4932-821f-8b1775df46e3"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Nektes-a-bare-davidsstjerne-pa-skole-520992b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:00Z", "text": "# Nektes \u00e5 b\u00e6re davidsstjerne p\u00e5 skole\n\n\\<forf\\>christian Altmann \\<\n\nForf\\>anders Martinsen (foto)\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:39\n\nPublisert: 06.feb.2004 00:01\n\n  \n\nRektor og skolesjef nekter Israel-vennen og l\u00e6reren Inge Telhaug \u00e5 b\u00e6re davidsstjernen rundt halsen p\u00e5 skolen. Men hverken utdanningsministeren eller politikere st\u00f8tter forbudet.\n\nProtester.Det er palestinske elever ved Kristiansand voksenoppl\u00e6ringssenter, der Telhaug jobber, som har henvendt seg til skoleledelsen om smykket. De vil slippe \u00e5 konfronteres med symbolet p\u00e5 j\u00f8dedommen og den israelske stat n\u00e5r de m\u00f8ter p\u00e5 skolen for \u00e5 l\u00e6re seg norsk.\u2014 Dette er ingen enkel beslutning, men mine hensyn er overfor elevene. Dersom de opplever det som krenkende og provoserende at Telhaug har davidsstjernen rundt halsen, m\u00e5 vi ta det p\u00e5 alvor, forklarer rektor Kjell Gislefoss.Inge Telhaug som er Israel-venn og har b\u00e5ret sin lille davidstjerne rundt halsen i 28 \u00e5r, nekter \u00e5 ta den av. Han mener et forbud griper inn i ytringsfriheten.- Jeg trodde vi var ferdig med slikt for 60 \u00e5r siden. Jeg ble ikke s\u00e5 rent lite paff da jeg fikk skriftlig p\u00e5legg om \u00e5 fjerne smykket. Jeg har aldri f\u00e5tt direkte henvendelser fra elevene, og har vanskelig \u00e5 se at et lite smykke skal provosere s\u00e5 mye. For meg er dette et prinsippsp\u00f8rsm\u00e5l, og jeg nekter \u00e5 etterkomme forbudet.Telhaug underviser flyktninger og innvandrere i norsk og samfunnsfag. Han mener det b\u00f8r v\u00e6re rom for \u00e5 b\u00e6re symboler som davidstjerne i et \u00e5pent demokrati som det norske.- Her skal jeg l\u00e6re dem om demokratiet v\u00e5rt, om toleranse og ytringsfrihet. Da er det merkelig om jeg skulle nektes \u00e5 b\u00e6re dette smykket.Rektoren mener derimot at ytringsfriheten i dette tilfellet m\u00e5 vike for hensynet til hvordan elevene opplever \u00e5 st\u00f8te p\u00e5 davidsstjernen rundt Inge Telhaugs hals.- Vi har f\u00e5tt henvendelser om Telhaugs smykke over flere \u00e5r, men f\u00f8r eller siden er en n\u00f8dt til \u00e5 gripe inn. Jeg ser det som en politisk handling, og en b\u00f8r ikke velge skolen som arena for slikt, sier han.Skolesjef i Kristiansand, Marie F\u00f8reland, st\u00f8tter rektoren i hans beslutning. Begge vektlegger form\u00e5lsparagrafen i oppl\u00e6ringsloven. Der st\u00e5r det at alle som arbeider i skolen skal arbeide for \u00e5 hindre at elever kommer til skade eller blir utsatt for krenkende ord eller handlinger.Dette er hverken undervisningsminister Kristin Clemet eller sentrale politikere p\u00e5 Stortinget enige i. Clemet uttalte til NRK i g\u00e5r at det er ulovlig \u00e5 nedlegge forbud mot \u00e5 b\u00e6re davidsstjerne. Politikere fra SV til Fremskrittspartiet mener den norske ytringsfriheten skal v\u00e6re romslig nok for slikt.Inge Telhaug er glad for den politiske st\u00f8tten, og sier han vil kjempe mot forbudet han er presentert for. Han har engasjert advokat Jan Benjamin R\u00f8dner, og har ogs\u00e5 f\u00e5tt st\u00f8tte fra Utdanningsforbundet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f072ac1-0689-4ae0-8783-615de2c93025"}
+{"url": "http://docplayer.me/1077992-Nokkeltall-disse-tallene-er-i-henhold-til-ngaap.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00313-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:23:43Z", "text": "\n\n3 Enkelt og greit Visjon og forretningsid\u00e9 Klepp Sparebank skal v\u00e6re en selvstendig, konkurransedyktig og offensiv bank med forankring i lokalmilj\u00f8et. P\u00e5 lag med kunden i j\u00e6rsk \u00e5nd. Redelighet, hardt arbeid, nyskaping og langsiktig tenking er viktige elementer i denne kulturen. Overordnede m\u00e5l Klepp Sparebank skal v\u00e6re en kundefokusert bank som er solid og gir en akseptabel avkastning p\u00e5 egenkapitalen. Vi skal v\u00e6re en interessant og attraktiv arbeidsplass, og en aktiv medspiller i lokalmilj\u00f8et. Banken \u00f8nsker dessuten \u00e5 v\u00e6re en aktiv deltaker i Terra-Gruppen. Kjerneverdier P\u00e5 veien mot visjonen styres v\u00e5re prioriteringer av ei SOL. I Stolt ligger at vi er stolte av banken og kundene. Med Offensiv mener vi at vi skal skape verdier sammen med kundene. Og i Langsiktig ligger at vi bygger stein p\u00e5 stein. Markedsposisjon Banken har et sterkt lokalt fotfeste, med ca kunder. Fordelingen mellom privat- og bedriftsmarkedet er i prosent 64/36. Vi skal beholde v\u00e5r markedsandel, og posisjonen som den ledende banken i Klepp kommune og v\u00e6re en akt\u00f8r \u00e5 regne med p\u00e5 J\u00e6ren i sm\u00e5bedriftssegmentet. Det er ogs\u00e5 et m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke andelen totalkunder. Banken viser samfunnsansvar ved solid st\u00f8tte til kultur, idrett, organisasjoner og lag i v\u00e5rt prim\u00e6romr\u00e5de. Markedstilbud Klepp Sparebank tilbyr kundene alt de trenger av finansielle produkter og tjenester. Banken er aktiv bruker av produktene til finanskonsernet Terra-Gruppen. Samarbeidet med Terra og andre leverand\u00f8rer gir kundene et komplett tilbud i sparing og plassering, forsikring, finansiering, betalingsformidling, eiendomsmegling osv. Klepp Sparebank gj\u00f8r bank enkelt og greit. 3\n\n\n\n\n\n6 Bra \u00e5r i t\u00f8ft marked I 2012 var Klepp Sparebank konkurransedyktig, vi drev l\u00f8nnsomt og hadde beskjedne tap. Vi bygget stein p\u00e5 en fra f\u00f8r av solid grunnmur. Alle er tjent med en robust og selvstendig lokalbank. Det gjelder enten du er kunde, medarbeider eller en annen del av samfunnet vi opererer i. er konkurransedyktig, samtidig som de savnet n\u00e6rhet, personlig oppf\u00f8lging og h\u00f8y servicegrad. Det har sin pris \u00e5 v\u00e6re en av Norges \u00e5pneste banker. J\u00e6rhagen, med \u00e5pningstid utover kvelden, er en l\u00f8sning som koster. Det samme gj\u00f8r det \u00e5 ha kasse p\u00e5 hovedkontoret. Men vi oppfatter at det \u00e5 m\u00f8te mennesker er en del av markedstilbudet i lokalbanken som kundene setter pris p\u00e5. Inntil videre er det derfor v\u00e5r vurdering at \u00e5pne kasser og utvidet \u00e5pningstid er et fortrinn i konkurransebildet. Mange konkurrenter har sentralisert tilbudet, og du m\u00e5 stort sett til Stavanger for \u00e5 finne en manuelt betjent kasse. \u00c5ret ga fin vekst i privatmarkedet og status quo p\u00e5 n\u00e6ringssiden. For et par \u00e5r siden f\u00f8rte presseomtale til at noen privatkunder oppfattet oss som dyre. En del av dem byttet bank. Slike m\u00e5linger sier aldri hele sannheten, men de er viktige for mange. Vi tok derfor grep som har flyttet oss langt fram p\u00e5 listen over de beste bankene og n\u00e5 er det Klepp Sparebank som scorer poeng p\u00e5 oppslag i media. Det er sv\u00e6rt tilfredsstillende at ganske mange av de frafalne kommer tilbake etter \u00e5 opplevd virkeligheten p\u00e5 den andre siden av gjerdet. Graset er ikke gr\u00f8nnere der. Vi merker ellers at spesielt de hjemvendte kundene er motivert for \u00e5 bli totalkunder, et \u00f8nske vi kan oppfylle med et godt og fleksibelt produkt. At kundene f\u00e5r dekket flest mulig finansielle behov hos oss, er enkelt og greit b\u00e5de for dem og oss. Det koster \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen Vi opplever at kundene kommer tilbake fordi Klepp Sparebank Ryddesjauen er over 2012 var preget av lave marginer og sterk konkurranse i markedet. Vi skapte et bra overskudd, men m\u00e5 innse at det tar noe tid \u00e5 bygge opp egenkapitalen. I \u00e5rene 2004 til 2008 involverte banken seg i mye, \u00f8kte forvaltningskapitalen fra 3 til 6 milliarder, fikk voksesmerter og samtidig finanskrise over seg. Resultatet var noen stygge tap. Disse engasjementene mener vi \u00e5 ha ryddet opp i. Strategien framover er tydelig: Vi skal v\u00e6re den ledende banken i Klepp kommune og en akt\u00f8r \u00e5 regne med for sm\u00e5bedriftssegmentet p\u00e5 J\u00e6ren. En del store bedriftskunder er l\u00f8ftet ut. Vi styrker soliditeten Alle er tjent med et robust bankvesen. Hellas, Italia, Spania og Portugal kan virke langt borte, men det er ikke lenge siden vi kjente problemene p\u00e5 kroppen ogs\u00e5 her i annerledeslandet. Hos en n\u00e6r nabo som Danmark har utfordringene i bankn\u00e6ringen v\u00e6rt betydelige i \u00e5ret som gikk. B\u00e5de internasjonale og nasjonale myndigheter ivrer derfor for at bankene skal styrke sin egenkapital. Nye krav skal oppfylles senest I Norge forventer Finanstilsynet at vi oppfyller disse kravene i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r. Klepp Sparebank st\u00f8tter opp under dette ved \u00e5 intensivere arbeidet med \u00e5 \u00f8ke egenkapitalen, det gj\u00f8r vi selv om vi ligger innenfor alle m\u00e5ltall knyttet til soliditet og egenkapital. Vi kan i prinsippet styrke soliditeten p\u00e5 to m\u00e5ter: Bruke deler av overskuddet til \u00e5 styrke egenkapitalen. Det vil kunne bety at det i en periode fremover vil bli utbetalt relativt moderat utbytte. Eller vi kan utstede nye egenkapitalbevis. Det siste grepet er det ikke godt klima for om dagen. 6\n\n\n\n7 Banksjefen har ordet Stadig bedre hum\u00f8r B\u00e5de medarbeider- og kundetilfredsheten bedret seg betydelig i l\u00f8pet av \u00e5ret. Det tok p\u00e5 hum\u00f8ret \u00e5 svare kundene vedr\u00f8rende tapsprosjektene som plaget oss en periode. Den gode interne trivselen forsterket seg gjennom godt salg p\u00e5 produktsiden. Forn\u00f8yde medarbeidere gir forn\u00f8yde kunder. Det gode produktsalget ble lagt merke til i Terra-alliansen. V\u00e5re ledere p\u00e5 b\u00e5de privat- og n\u00e6ringssiden har foredratt for samarbeidende banker om hvordan vi gj\u00f8r det. Klepp praksis ble best practise. Den lave rentemarginen gj\u00f8r godt produktsalg viktigere enn noen gang. Klepp Sparebank m\u00e5 tjene pengene et sted. n\u00e5r tiden er inne. Ideen er for god til \u00e5 gi opp. En eller annen gang i framtida tror jeg J\u00e6ren Sparebank kan bli en realitet. Teknologi og eiendomsmegling gjennom Terra Medlemskapet i Terra-alliansen gir mange fordeler blant annet er vi fullt p\u00e5 h\u00f8yde med de store bankene p\u00e5 det teknologiske omr\u00e5det. Kundene gir for eksempel gode tilbakemeldinger p\u00e5 app-en v\u00e5r. Det er en l\u00f8sning som gir deg tilgang til banken via mobiltelefon. P\u00e5 telefonen kan du sjekke saldo, se bevegelser, overf\u00f8re penger mellom egne konti, sperre kort med mer. Last ned appen og du har med deg Klepp Sparebank overalt. \u00c5 v\u00e6re konkurransedyktig er mer enn \u00e5 v\u00e6re best p\u00e5 hver enkel pris. Ingen er tjent med \u00e5 tyne hverandre. Begge parter m\u00e5 ha igjen for det i et konstruktivt leverand\u00f8r-kunde-forhold. God l\u00f8nnsomhet er det beste grunnlaget for \u00e5 kunne opprettholde en selvstendig sparebank i Klepp. Beslutninger tatt p\u00e5 J\u00e6ren er best for J\u00e6ren 31. oktober b\u00f8rsmeldte vi at det var startet forhandlinger med tanke p\u00e5 en mulig fusjon mellom oss og Time Sparebank. Styrene var positive. Et arbeidsutvalg best\u00e5ende av leder og nestleder i styrene, samt de to banksjefene, arbeidet med saken. For v\u00e5r del s\u00e5 vi ingen annen utgang enn at J\u00e6ren Sparebank ville bli en realitet. Grunnlaget for sammensl\u00e5ing var godt. 17. desember var vi enige om alt, og tre dager senere skulle styrene i bankene formelt vedta den fremforhandlede fusjonsavtalen. S\u00e5 vendte Time Sparebank tommelen ned for en stor og sterk lokal sparebank p\u00e5 J\u00e6ren. Det var sv\u00e6rt overraskende for b\u00e5de styret i Klepp Sparebank og meg personlig. Vi opplever at v\u00e5re ansatte reagerte p\u00e5 samme m\u00e5te. Mange kunder i begge bankene har stilt seg noks\u00e5 uforst\u00e5ende til at den store planen ble skrinlagt. Jeg er overbevist om at ideen var og er sv\u00e6rt god. Beslutninger tatt p\u00e5 J\u00e6ren er best for J\u00e6ren. N\u00e5r det ikke ble s\u00e5nn i denne omgang, s\u00e5 var tida tydeligvis ikke moden. Med de nye kravene til egenkapital og den dyre tilgangen til kapital som mindre banker opplever, s\u00e5 er det ikke riktig at man er lykkeligere som liten. St\u00f8rrelse betyr noe n\u00e5r det gjelder \u00e5 drive kostnadseffektivt. Andre banker har m\u00e5ttet g\u00e5 flere runder i tilsvarende prosesser. I Klepp Sparebank er vi klare for \u00e5 diskutere dette p\u00e5 nytt Et annet og sv\u00e6rt synlig resultat av Terra-samarbeidet er at Terra Eiendomsmegling J\u00e6ren, som vi eier sammen med Time Sparebank, har kontor hos oss. De selger for tiden boliger i flere store utbyggingsprosjekter i kommunen. Kundene f\u00e5r ordnet alt under samme tak, og meglere og bankfolk har stor felles glede av hverandre. Gull til Kvalheimen Reklame er en viktig del av markedsf\u00f8ringen v\u00e5r. P\u00e5 senh\u00f8sten fikk fjor\u00e5rets snakkiskampanje Kvalheimen slutter gull i den regionale konkurransen Sterk Reklame. Vi skulle rekruttere nye medarbeidere, og den popul\u00e6re medarbeideren Jan Kvalheim stilte sporty opp og bidro til god profilskapende reklame. Noe som ogs\u00e5 ble en spesiell og positiv avslutning p\u00e5 hans 31 \u00e5r lange karriere i banken. Det var ekstra morsomt at gullet kom i klassen interaktiv kampanje. Riktig bruk av digitale flater viser at Klepp Sparebank f\u00f8lger med i timen. Utmerkelsen kom som et resultat av mange\u00e5rig godt samarbeid med reklamebyr\u00e5et procontra, med kleppsbuen Morten Aamodt i spissen. Det er ikke tilfeldig at langsiktige relasjoner, som vi etterstreber i alle sammenhenger, gir gode resultater. Tor Egil Lie Adm. banksjef 7\n\n\n\n\n\n12 \u00c5rsberetning for \u00e5ret 2012 Markedsforhold Norsk \u00f8konomi Norsk \u00f8konomi var i 2012 preget av solid vekst, godt hjulpet av h\u00f8y investeringsaktivitet i v\u00e5re energin\u00e6ringer og bygg og anlegg. Sentralbanken senket sin styringsrente, foliorenten, fra 1,75 pst til 1,5 pst ved sitt rentem\u00f8te i mars. Pengemarkedsrentene falt med et helt prosentpoeng gjennom \u00e5ret til i underkant av 2 pst. Kredittmarkedene som tidvis var turbulente, endte \u00e5ret med ganske normale marginer for de fleste kredittyper. Fra 1. januar til \u00e5rets slutt steg Oslo B\u00f8rs med sterke 16 pst. Boligprisene \u00f8kte i alle deler av landet, med sterkest vekst i de mest popul\u00e6re byene. \u00c5rsveksten ble 7,7 pst for \u00e5ret sett under ett. Kredittveksten l\u00e5 gjennom store deler av fjor\u00e5ret p\u00e5 om lag 7 pst. Husholdningenes l\u00e5nevekst var stabil, mens bedriftenes l\u00e5neettersp\u00f8rsel tok seg gradvis opp gjennom fjor\u00e5ret. Lokalt V\u00e5rt lokale marked var i 2012 preget av en h\u00f8y oljepris som ga oss b\u00e5de h\u00f8y sysselsetting og fortsatt h\u00f8y prisvekst p\u00e5 bolig. Klepp har i 2012 fortsatt den st\u00f8rste befolkningsveksten av kommunene p\u00e5 J\u00e6ren og passerte i l\u00f8pet av \u00e5ret innbyggere. Befolkningsfremskrivninger fra Statistisk sentralbyr\u00e5 viser at en ved en middels nasjonal vekst fremover vil passere innen Det setter noen perspektiver p\u00e5 de ut fordringer vi lokalt st\u00e5r overfor i \u00e5rene som kommer, i forhold til tilrettelegging for boligbygging og \u00f8vrig infrastruktur. Landbruket er en viktig kundegruppe hos oss som gjennomg\u00e5r store omstillinger gjennom etableringer av samdrifter og nedleggelse av bruk. Konkurransesituasjonen I et marked med sterk konkurranse opplever vi likevel at v\u00e5r posisjon som god lokalbank i den senere tid er styrket. Vi har i 2012 hatt konkurransedyktige priser, noe den \u00e5rlige pris unders\u00f8kelsen til Norsk Familie\u00f8konomi ogs\u00e5 viste. Vi opplever at kunder som forlot oss for et par-tre \u00e5r siden, n\u00e5 kommer tilbake. Vi har enda ikke merket s\u00e5 mye til de siste \u00e5rs etableringer fra v\u00e5re konkurrenter. Utover i \u00e5ret er det tydelig at en del av de st\u00f8rre akt\u00f8rene har gjort tiltak for \u00e5 begrense veksten og dermed muligheten for \u00e5 ta nye kunder. Spesielt merkes dette p\u00e5 n\u00e6ringslivssiden. Strategi Klepp Sparebank skal v\u00e6re en selvstendig, konkurransedyktig og offensiv bank med forankring i lokalmilj\u00f8et. P\u00e5 lag med kunden i j\u00e6rsk \u00e5nd. Vi skal opprettholde v\u00e5r sterke posisjon i v\u00e5rt prim\u00e6re markedsomr\u00e5de som er Klepp kommune og J\u00e6ren for \u00f8vrig. Dette inneb\u00e6rer fortsatt bred satsning p\u00e5 privat kunder, landbruk samt sm\u00e5 og mellomstore bedrifter. V\u00e5r visjon er \u00e5 gj\u00f8re bank enkelt og greit. Bankens kjerneverdier er: Stolt Vi er stolte av banken og kundene Offensiv Vi vil skape verdier sammen med kundene Langsiktighet Vi bygger stein p\u00e5 stein\\! Banken skal v\u00e6re solid og kundefokusert. V\u00e5re ansatte er en viktig ressurs og vi legger vekt p\u00e5 at de skal ha en interessant og attraktiv arbeidsplass. Kompetanseoppbygging er et hovedsatsingsomr\u00e5de. For \u00e5 sikre bankens videre utvikling skal bankens l\u00f8nnsomhet ligge p\u00e5 et niv\u00e5 som gir en akseptabel avkastning p\u00e5 egenkapitalen. Banken skal ogs\u00e5 v\u00e6re en offensiv medspiller i lokalmilj\u00f8et og en aktiv aksjon\u00e6r i Terra- Gruppen. Strategisk samarbeid Finanskonsernet Terra-Gruppen ble etablert i 1997 og er eid av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker samt OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Aksjon\u00e6rene i Terra- Gruppen utgj\u00f8r til sammen en av Norges st\u00f8rste finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital p\u00e5 om lag 270 milliarder kroner (inkludert Terra BoligKreditt). Selskapet besluttet i 2012 \u00e5 skifte navn til Eika. Navneskiftet vil bli gjennomf\u00f8rt 1. kvartal Terra og sparebankene bidrar til et viktig mangfold i finansn\u00e6ringen, med lokal verdiskaping og n\u00e6rhet til kundene. Lokalbankene som er tilsluttet Terra-Gruppen, har totalt ca kunder og en sterk lokal tilh\u00f8righet. Terra-Gruppen styrker lokalbankene gjennom leveranser av kostnadseffektive tjenester og konkurransedyktige produkter og tjenester som dekker bankenes og kundenes behov. I 2012 ble Terra BoligKreditt AS skilt ut fra Terra-Gruppen slik at selskapet i dag er direkte eid av aksjon\u00e6rene i Terra- Gruppen AS. Selskapet har en forvaltningskapital p\u00e5 om lag 50 milliarder og er med sin tilgang til det internasjonale markedet for Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) en viktig fundingkilde for Klepp Sparebank. 12\n\n\n\n13 \u00c5rsberetning for \u00e5ret 2012 Utover disse fellestjenestene arbeider Terra-Gruppen for lokalbankene innenfor omr\u00e5der som kommunikasjon, marked og merkevare og n\u00e6ringspolitikk for \u00e5 ivareta bankenes n\u00e6ringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter. godt arbeidsmilj\u00f8. Det har ikke skjedd noen skader eller ulykker i banken, og sykefrav\u00e6ret var i \u00e5ret 2012 p\u00e5 3,8 %, mot 4,7 % i Bankens m\u00e5lsetting er at sykefrav\u00e6ret skal v\u00e6re lavere enn 3 %. Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse i Klepp Sparebank omfatter de m\u00e5l og prinsipper som banken styres og kontrolleres etter for \u00e5 sikre effektiv bruk av bankens ressurser og st\u00f8rst mulig verdiskapning for bankens eiere, innskytere, kunder, ansatte og samfunnet. Bankens eierstyring og selskapsledelse bygger p\u00e5 Norsk an befaling for eierstyring og selskapsledelse. En n\u00e6rmere beskrivelse av eierstyring og selskapsledelse er lagt ut p\u00e5 bankens hjemmeside. Bankens virksomhet i 2012 Etter flere \u00e5r med store tapsf\u00f8ringer, ble 2012 et godt arbeids\u00e5r og gode regnskapstall. Det ble preget av fortsatt sterk konkurranse og dermed lave marginer. Samtidig ble v\u00e5re innl\u00e5nskostnader positivt p\u00e5virket av en synkende nibor-rente og reduserte p\u00e5slag. Det ble h\u00f8sten 2012 f\u00f8rt fusjonsforhandlinger med Time Sparebank. Etter en grundig forstudie i forhold til grunnlaget for en mulig fusjon, ble det oppnevnt et forhandlingsutvalg som arbeidet frem et forslag til fusjonsavtale. Styret i Time Sparebank vedtok ikke den fremforhandlede avtalen. Ved utgangen av 2012 er det 36 (34) kvinner og 17 (19) menn ansatt i banken. Banken har 7 ledere med personalansvar, av disse er 3 menn og 4 kvinner. Bankens ledergruppe best\u00e5r av 6 personer, 3 menn og 3 kvinner. I bankens styre er det 3 menn og 2 kvinner. Basert p\u00e5 dagens situasjon er det ikke vurdert som n\u00f8dvendig \u00e5 iverksette noen spesielle tiltak med hensyn til likestilling. Milj\u00f8 Bankens p\u00e5virkning av det ytre milj\u00f8 er begrenset til materiell og energi som er n\u00f8dvendig for at banken skal kunne drive sin virksomhet. Etter styrets oppfatning forurenser banken kun i liten grad det ytre milj\u00f8. \u00c5rsresultat Regnskapet rapporteres i henhold til IFRS (International Financial Reporting Standards). \u00c5rsregnskapet er avgitt under forutsetning av fortsatt drift, en forutsetning som er til stede med dagens egenkapital. Styret kjenner ikke til vesentlige usikkerheter som vil kunne ha betydning for vurdering av bankens \u00e5rsregnskap. Styret mener at \u00e5rsberetningen gir en rettvisende oversikt av bankens eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat per Banken hadde per ansatte og antall \u00e5rsverk var 45. Vi opplever en sterk konkurranse om kvalifisert arbeidskraft og dermed press p\u00e5 l\u00f8nnsniv\u00e5et. Kompetanseutvikling er en viktig kritisk suksessfaktor. Banken foretar derfor l\u00f8pende justeringer og styrking av kompetanseniv\u00e5et for \u00e5 tilpasse organisasjonen til fremtidige utfordringer. Banken har ogs\u00e5 i 2012 brukt ressurser p\u00e5 arbeidet med \u00e5 autorisere finansielle r\u00e5dgivere (AFR). Alle r\u00e5dgiverne som arbeider mot privatkunder, er omfattet av denne ordningen. M\u00e5let er at samtlige r\u00e5dgivere skal ha h\u00f8y kompetanse i \u00e5 ut\u00f8ve profesjonell og etisk god r\u00e5dgivning til kundens beste. Banken er medlem i og har et godt samarbeid med SAMKO (bedriftshelsetjenesten i Klepp). Vi mener at vi generelt har et Netto renteinntekter Bankens rentenetto ble 71,8 millioner kroner (71,3 millioner), en \u00f8kning p\u00e5 0,5 millioner kroner fra M\u00e5lt i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital har rentenetto \u00f8kt fra 1,2 % i fjor til 1,3 % i \u00c5rsak til denne \u00f8kningen er reduserte kostnader p\u00e5 obligasjonsinnl\u00e5n som f\u00f8lge av redusert nibor. Nibor var i snitt desember ,02 % mot snitt desember 2012 p\u00e5 1,87 %. Netto provisjons- og andre inntekter Disse inntekter utgjorde i ,1 millioner kroner (24,8 millioner). I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 0,51 (0,43). Dette gir en \u00f8kning p\u00e5 4,4 millioner kroner. Av dette utgj\u00f8r \u00f8kning i provisjonsinntekter 1,9 millioner kroner til 29,8 millioner kroner (27,8 millioner). Inntekter fra Terra Boligkreditt viser en \u00f8kning p\u00e5 1,8 millioner 13\n\n\n\n\n\n16 \u00c5rsberetning for \u00e5ret 2012 Banken har ogs\u00e5 kredittrisiko i forhold til plassering i obligasjoner og andre kredittinstitusjoner. Det er fastsatt rammer i forhold til disse plasseringer. Plasseringer i obligasjoner blir regelmessig rapportert til styret. Ved \u00e5rsskifte var alle plasseringer vektet 20 prosent eller lavere. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risiko for manglende likviditet til \u00e5 kunne innfri forpliktelser ved forfall. Banken har en lav til moderat likviditetsrisiko. Fundingmarkedet bearbeides aktivt for \u00e5 sikre at tilstrekkelig funding alltid er til stede. Kravet til likviditet styres ut fra likviditetsindikatorer. Likviditetsindikator 1 skal v\u00e6re st\u00f8rre enn 102 og likviditetsindikator 2 skal v\u00e6re st\u00f8rre enn 110. Likviditetsindikator pr var henholdsvis 105 og 114. Banken har 1,7 millioner kroner i innl\u00e5n fra obligasjonsmarkedet. Niv\u00e5et er uendret i forhold til i fjor. Nye obligasjoner har dekket inn \u00e5rets forfall p\u00e5 obligasjoner. Banken prioriterer langsiktige innl\u00e5n med hensiktsmessig spredning av forfallstidspunkter. I tillegg har banken 200 millioner kroner (350 millioner) i gjeld til kredittinstitusjoner. Banken har ogs\u00e5 trekkrettighet i DNB p\u00e5 200 millioner kroner. Banken har ikke lenger F-l\u00e5n i Norges Bank. Avlastning av boligl\u00e5n til Terra Boligkreditt har \u00f8kt med 262 millioner kroner til millioner kroner. Styret vurderer bankens likviditetssituasjon som god i forhold til forfallsstruktur p\u00e5 kort og lang sikt. Markedsrisiko Bankens markedsrisiko best\u00e5r av renterisiko, kursrisiko og valutarisiko. Renterisiko oppst\u00e5r n\u00e5r det er forskjeller i rentebinding mellom aktiva og passiva og utenom balanseposter. Total renterisiko rapporteres regelmessig til styret og har i l\u00f8pet av hele \u00e5ret v\u00e6rt innenfor fastsatt ramme. Rentef\u00f8lsomhet i bankens porte f\u00f8lje ble redusert i l\u00f8pet av Bankens netto resultateffekt ved en parallellforskyvning av rentekurven med et prosent poeng gir en total renterisiko p\u00e5 6,0 millioner kroner pr (7,3 millioner). Bankens utl\u00e5nsportef\u00f8lje har et renteforfall p\u00e5 mindre enn ett \u00e5r. Fastrentel\u00e5n til kunder blir rentebyttet over til flytende rente. Ved st\u00f8rre fastrentel\u00e5n blir det inng\u00e5tt en rentebytte avtale pr. l\u00e5n. Ved mindre l\u00e5n vil rentebytteavtalen omfatte flere l\u00e5n. B\u00e5de fastrentel\u00e5n og rentebytteavtaler bokf\u00f8res til virkelig verdi i regnskapet. Innskudd til kunder har renteforfall p\u00e5 1 \u00e5r eller lavere. Durasjonen p\u00e5 obligasjonsportef\u00f8ljen er 0,14 pr (0,12). If\u00f8lge rammen skal ikke banken ha mer enn 1,0 i durasjon p\u00e5 obligasjonsportef\u00f8ljen. Kursrisiko er knyttet til aksjer, aksjefond og obligasjoner. For disse investeringer har styret vedtatt rammer. Eksponering blir regelmessig rapportert til styret. Disse verdipapirer vurderes til virkelig verdi i regnskapet. I forhold til valutarisiko har banken kun en mindre kontantbeholdning i forbindelse med kj\u00f8p og salg av reisevaluta. Banken har ellers ingen aktiva- eller passivaposter i balansen. Imidlertid har banken en indirekte valutarisiko i form av garanti for valutal\u00e5n formidlet til annen kredittinstitusjon. Banken vil p\u00e5 disse garantier kun ha valutarisiko dersom kunden skulle misligholde l\u00e5net. Banken vurderer derfor valutarisikoen som lav. Operasjonell risiko Operasjonell risiko omfatter alle de potensielle tapskilder som er knyttet til den l\u00f8pende driften av bankens virksomhet. Banken legger vekt p\u00e5 m\u00e5lrettede tiltak for \u00e5 forebygge mot og redusere den operasjonelle risikoen. Kontantstr\u00f8m Kontantstr\u00f8moppstillingen viser anskaffelsen og anvendelsen av likvide midler. Kontantstr\u00f8mmen deles i operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter og finansieringsaktiviteter. I 2012 har det v\u00e6rt netto utbetaling p\u00e5 utl\u00e5n med 244 millioner kroner og netto innbetaling p\u00e5 innskudd med 116 millioner kroner. Dette gir netto utbetaling p\u00e5 128 millioner kroner. Netto kontantstr\u00f8m fra investeringsaktiviteter viser innbetalinger p\u00e5 77 millioner kroner. \u00c5rsaken er 120 millioner kroner i innbetaling ved omsetning av obligasjoner og ut betaling ved kj\u00f8p av aksjer p\u00e5 52 millioner kroner. I tillegg viser netto kontantstr\u00f8m operasjonelle aktiviteter en netto innbetaling p\u00e5 50 millioner kroner. Ut fra dette blir innskudd i Norges Bank 63 millioner kroner (62 millioner) ved utgangen av \u00e5ret. Soliditet Bankens bokf\u00f8rte egenkapital utgjorde pr. utgangen av \u00e5ret 432,3 millioner kroner. Av dette utgj\u00f8r eierandelskapital og overkursfondet 112,7 millioner kroner. Netto ansvarlig kapital var 528,0 millioner kroner (520,7 millioner). Dette gir en kapitaldekning p\u00e5 14,6 % (14,2 %). Kjernekapital viser 14,2 % (13,3 %) og ren kjernekapital 10,7 % (9,9 %). Banken har et m\u00e5l om ren kjernekapital p\u00e5 mer enn 16\n\n\n\n26 Noter IFRS 13 Fair Value Measurement / M\u00e5ling av virkelig verdi (uoffisiell oversettelse) Standarden angir prinsipper og veiledning for m\u00e5ling av virkelig verdi for eiendeler og forpliktelser som andre standarder krever eller tillater m\u00e5lt til virkelig verdi. IFRS 13 gjelder med virkning for regnskaps\u00e5r som starter 1. januar 2013 eller senere. Standarden ble EU-godkjent 11. desember Endringer til IAS 1 Presentasjon av finansregnskap Endringen til IAS 1 var et krav om \u00e5 gruppere inntekter og kostnader i oppstillingen over andre inntekter og kostnader p\u00e5 grunnlag av om de potensielt kan bli reklassifisert til resultatet eller ikke. Endringene gjelder med virkning for regnskaps\u00e5r som starter 1. juli 2012 eller senere. Endringen er godkjent av EU. Banken forventer \u00e5 anvende den endrede standarden fra og med 1. januar Endringer til IAS 19 Ytelser til ansatte Etter endringene i 2011 tillater IAS 19 ikke korridormetoden brukt for regnskapsf\u00f8ring av estimatavvik. Estimatavvik skal n\u00e5 regnskapsf\u00f8res i sin helhet i oppstilling over andre inntekter og kostnader i den perioden de oppst\u00e5r. Endringen inneb\u00e6rer videre at pensjonskostnaden splittes mellom ordin\u00e6rt resultat og andre inntekter og kostnader. Forventet avkastning p\u00e5 pensjons midlene skal beregnes ved bruk av diskonteringsrenten som beregnes ved brutto pensjonsforpliktelse. Periodens opptjente pensjonsrettigheter og netto rentekostnad presenteres under det ordin\u00e6re resultatet, mens remeasurements s\u00e5 som estimatavvik blir presentert under andre inntekter og kostnader i totalresultatet. Videre er opplysningskravene relatert til ytelses baserte pensjonsavtaler endret. Endringene ble EU-godkjent 6. juli 2012 og gjelder med virkning for regnskaps\u00e5r som starter 1. januar 2013 eller senere. Endringer til IAS 28 (Revidert) Investment in Associates and Joint Ventures / Investering i tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet (uoffisiell oversettelse) Virkeomr\u00e5det til IAS 28 er utvidet til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte investeringer i felles virksomhet (joint ventures). Standarden beskriver prinsipper for regnskapsf\u00f8ring av investeringer i tilknyttede foretak og felles virksomhet (joint ventures), og angir hvordan egenkapitalmetoden skal anvendes. Endringene ble EU-godkjent 11. desember 2012 og gjelder med virkning for regnskaps\u00e5r som starter 1. januar 2014 eller senere. Tidligere anvendelse er tillatt. Banken forventer \u00e5 anvende den endrede standarden fra og med 1. januar Endringer til IAS 32 Finansielle instrumenter presentasjon IAS 32 er endret for \u00e5 klargj\u00f8re innholdet i currently has a legally enforceable right to set-off og ogs\u00e5 klargj\u00f8re anvendelsen av IAS 32s motregningskriterier for oppgj\u00f8rssystemer som eksempelvis clearing house-systemer som anvender mekanismer for bruttooppgj\u00f8r som ikke skjer samtidig (simultaneously). Endringene gjelder med virkning for regnskaps\u00e5r som starter 1. januar 2014 eller senere. Det er ikke gitt unntak fra retrospektiv anvendelse. SEGMENTINFORMASJON Driftssegmenter rapporteres slik at de er i overensstemmelse med rapporterbare segmenter i henhold til den interne rapporteringen til Klepp Sparebank. INNTEKTSF\u00d8RING Renteinntekter inntektsf\u00f8res ved bruk av effektiv rentemetode. Dette inneb\u00e6rer l\u00f8pende inntektsf\u00f8ring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstr\u00f8mmer innenfor forventet l\u00f8petid. Kontantstr\u00f8mmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utl\u00f8pet av forventet l\u00f8petid. Inntektsf\u00f8ring av renter etter effektiv rentemetode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost. For renteb\u00e6rende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet, inntektsf\u00f8res den nominelle renten l\u00f8pende, mens verdiendringer regnskapsf\u00f8res ved periodeslutt. Renteinntekter p\u00e5 nedskrevne engasjementer beregnes som effektiv rente av nedskrevet verdi. Renteinntekter p\u00e5 finansielle instrumenter klassifisert som utl\u00e5n, inkluderes p\u00e5 linjen for netto renteinntekter. Gebyrer og provisjoner resultatf\u00f8res etter hvert som tjenesten ytes. Gebyrer for etablering av l\u00e5neavtaler inng\u00e5r i kontantstr\u00f8mmene ved beregning av amortisert kost og inntektsf\u00f8res under netto renteinntekter etter effektiv rentemetode. Gebyrer som mottas i forbindelse med finansielle garantier, resultatf\u00f8res over garantiperioden. I andre driftsinntekter inng\u00e5r blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester. Resultatf\u00f8ringen skjer n\u00e5r tjenestene er levert. Utbytte fra investeringer resultatf\u00f8res p\u00e5 tidspunkt utbyttet er vedtatt p\u00e5 generalforsamlingen. 26\n\n27 Noter Leieinntekter inntektsf\u00f8res l\u00f8pende etter hvert som de opptjenes. FINANSIELLE INSTRUMENTER Innregning og fraregning Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes n\u00e5r banken blir part i instrumentets kontraktsmessige vilk\u00e5r. Finansielle eiendeler fraregnes n\u00e5r de kontraktsmessige rettighetene til kontantstr\u00f8mmer fra de finansielle eiendelene ut l\u00f8per, eller n\u00e5r foretaket overf\u00f8rer den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tiln\u00e6rmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overf\u00f8res. Finansielle forpliktelser fraregnes p\u00e5 det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utl\u00f8pt. klassifiseringen reduserer en mismatch i m\u00e5ling eller innregning som ellers ville ha oppst\u00e5tt som f\u00f8lge av ulike regler for m\u00e5ling av eiendeler og forpliktelser de finansielle eiendelene inng\u00e5r i en portef\u00f8lje som l\u00f8pende m\u00e5les og rapporteres til virkelig verdi Banken har en investeringsportef\u00f8lje med aksjer og obligasjoner som er \u00f8remerket til virkelig verdi ved f\u00f8rstegangsinnregning, og som l\u00f8pende styres og m\u00e5les til virkelig verdi. Dette er i tr\u00e5d med styrets godkjente risiko- og investeringsstrategi, og informasjon basert p\u00e5 virkelig verdi rapporteres regelmessig til bankens ledelse og styret. Banken har innvilget utl\u00e5n med fastrente som er sikret gjennom rentebytteavtaler. I regnskapet er verdien av rentebytteavtaler vurdert til virkelig verdi. For \u00e5 unng\u00e5 mismatch i m\u00e5ling/innregning er derfor ogs\u00e5 tilh\u00f8rende utl\u00e5n vurdert til virkelig verdi. Klassifisering Ved f\u00f8rste gangs regnskapsf\u00f8ring blir finansielle eiendeler klassifisert i en av de f\u00f8lgende kategorier, avhengig av typen instrument og form\u00e5let med investeringen: Finansielle eiendeler klassifiseres i gruppene: Finansielle eiendeler til virkelig verdi med verdiendringer over resultatregnskapet Finansielle eiendeler bestemt regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet Utl\u00e5n og fordringer, balansef\u00f8rt til amortisert kost Finansielle instrumenter tilgjengelig for salg vurdert til virkelig verdi Finansiell gjeld klassifiseres som: Finansielle forpliktelser til virkelig verdi med verdiendringer over resultatregnskapet Andre finansielle forpliktelser m\u00e5lt til amortisert kost Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi med verdiendringer over resultatregnskapet har f\u00f8lgende underkategorier: Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultatregnskapet Finansielle eiendeler og forpliktelser klassifiseres som til virkelig verdi over resultatet dersom de holdes for omsetning eller \u00f8remerkes til dette ved f\u00f8rstegangsinnregning. Alle finansielle eiendeler og forpliktelser kan \u00f8remerkes til virkelig verdi over resultatet dersom: Derivater innregnes til virkelig verdi p\u00e5 det tidspunkt derivatkontrakten inng\u00e5s, og deretter l\u00f8pende til virkelig verdi. Derivater i balansen er utelukkende rentebytteavtaler (renteswapper), Endringer i estimerte verdier p\u00e5 derivater medtas i regnskapet under Netto gevinst/(tap) p\u00e5 finansielle instrumenter i den perioden de oppst\u00e5r. Mens realiserte gevinster/ (tap) klassifiseres som renteinntekter/(rentekostnader). Transaksjonsutgifter innregnes i resultatet n\u00e5r de p\u00e5l\u00f8per. Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet m\u00e5les til virkelig verdi p\u00e5 rapporteringstidspunktet. I kategorien til virkelig verdi over resultatet inng\u00e5r klassene aksjer og andeler, fastrenteutl\u00e5n, sertifikater, obligasjoner, og derivater. Utl\u00e5n og fordringer, balansef\u00f8rt til amortisert kost Utl\u00e5n og fordringer er ikke-derivative finansielle eiendeler med betalinger som er faste eller lar seg fastsette og som ikke er notert i et aktivt marked. Utl\u00e5n og fordringer regnskapsf\u00f8res til virkelig verdi med tillegg av direkte marginale transaksjonskostnader ved f\u00f8rstegangsinnregning, og til amortisert kost etter effektiv rentemetode i etterf\u00f8lgende perioder. Ved beregning av den effektive renten estimeres kontantstr\u00f8mmer og alle kontraktsmessige vilk\u00e5r ved det finansielle instrumentet tas i betraktning. 27\n28 Noter Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivative finansielle eiendeler som er anskaffet for annet form\u00e5l enn trading, og har ved f\u00f8rstegangsinnregning blitt plassert i denne kategorien, eventuelt ikke blitt plassert i noen annen kategori. Etter f\u00f8rstegangsinnregning m\u00e5les finansielle eiendeler i denne kategorien til virkelig verdi, og gevinst eller tap innregnes i annen inntekt. Dersom verdifall er vesentlig eller forventes \u00e5 vedvare, f\u00f8res nedskrivningen over resultatet. Det benyttes skj\u00f8nn for \u00e5 fastsette hva som er vesentlig eller forventes \u00e5 vedvare. Likevel anses et verdifall som er st\u00f8rre enn 20 % som vesentlig. Er verdifallet estimert til \u00e5 vare over ett \u00e5r, anses det som langvarig, mens mindre enn ett halvt \u00e5r ikke anses som langvarig. I denne kategorien inng\u00e5r enkelte investeringer i aksjer, egenkapitalbevis og eiendomsfond. Finansielle forpliktelser til amortisert kost Finansielle forpliktelser m\u00e5les til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. I kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost inng\u00e5r klassene innskudd fra og forpliktelser overfor kunder og renteb\u00e6rende forpliktelser som sertifikat- og obligasjonsgjeld. En analyse av virkelig verdi av finansielle instrumenter og ytterligere detaljer om m\u00e5lingen av disse oppgis i egen note i forbindelse med avleggelse av \u00e5rsregnskapet. M\u00e5ling til amortisert kost Finansielle instrumenter som ikke m\u00e5les til virkelig verdi, m\u00e5les til amortisert kost, og inntektene beregnes etter instrumentets effektive rente. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstr\u00f8mmer innenfor forventet l\u00f8petid. Kontantstr\u00f8mmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte, marginale transaksjonskostnader som ikke direkte betales av kunden, samt eventuell restverdi ved utl\u00f8pet av forventet l\u00f8petid. Amortisert kost er n\u00e5verdien av slike kontantstr\u00f8mmer neddiskontert med den effektive renten. M\u00e5ling av finansielle garantier Utstedte finansielle garantier vurderes til virkelig verdi, som ved f\u00f8rste gangs innregning anses \u00e5 v\u00e6re mottatt vederlag for garantien. Ved etterf\u00f8lgende m\u00e5ling vurderes utstedte finansielle garantier til det h\u00f8yeste bel\u00f8p av mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle resultatf\u00f8rte amortiseringer og beste estimat for vederlag ved eventuell innfrielse av garantien. M\u00e5ling M\u00e5ling til virkelig verdi Virkelig verdi av finansielle instrumenter som omsettes i aktive markeder, fastsettes ved slutten av rapporteringsperioden med henvisning til noterte markedspriser eller kurser fra meglere av finansielle instrumenter, uten fradrag for transaksjonskostnader. Markedet er aktivt dersom det er mulig \u00e5 fremskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller renter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner. For finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked, fastsettes den virkelige verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner p\u00e5 armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til l\u00f8pende virkelig verdi av et annet instrument som er praktisk talt det samme, diskontert kontantstr\u00f8msberegning eller andre verdsettelsesmodeller. I den grad observerbare markedspriser er tilgjengelige for variabler som inng\u00e5r i verdsettelsesmodeller, s\u00e5 benyttes disse. Nedskrivning av finansielle eiendeler P\u00e5 hver balansedag vurderer konsernet om det foreligger objektive indikasjoner p\u00e5 at de finansielle eiendelene har v\u00e6rt utsatt for kredittap. Objektive bevis for kredittap for individuelle utl\u00e5n inkluderer blant annet: vesentlige finansielle problem hos debitor betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd innvilget utsettelse med betaling eller ny kreditt til betaling av termin, avtalte endringer i rentesatsen eller i andre avtalevilk\u00e5r som f\u00f8lge av finansielle problemer hos debitor det ansees som sannsynlig at debitor vil inng\u00e5 gjeldsforhandling, annen finansiell restrukturering eller at debitors bo blir tatt under konkursbehandling Utl\u00e5n som ikke har v\u00e6rt gjenstand for individuelle vurderinger for kredittap, vurderes samlet i grupper. Utl\u00e5n som er vurdert individuelt, men hvor nedskrivning ikke er foretatt, blir ogs\u00e5 vurdert i grupper. Gruppene er definert som utl\u00e5n med like risiko- og verdiegenskaper basert p\u00e5 inndeling av kundene etter hovedn\u00e6ringer samt risikoklasse. 28\n\n31 Noter regnskapet under posten L\u00f8nn og generelle administrasjonskostnader. FORPLIKTELSER/AVSETNINGER Avsetning til forpliktelse foretas i samsvar med IAS 37. Krav til avsetning er at det eksisterer en forpliktelse som f\u00f8lge av tidligere hendelse, og at det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgj\u00f8r. Avsetninger beregnes som n\u00e5verdien av forventede utbetalinger for \u00e5 innfri forpliktelsen. BETINGEDE FORPLIKTELSER OG EIENDELER Betingede forpliktelser er ikke regnskapsf\u00f8rt i \u00e5rsregnskapet. Det er opplyst om vesentlige betingede forpliktelser. Det foretas avsetning for usikre forpliktelser dersom det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materialiserer seg og de \u00f8konomiske konsekvensene er beregnet p\u00e5litelig. HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling p\u00e5 balansedagen er tatt hensyn til i \u00e5rsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke p\u00e5virker selskapets finansielle stilling p\u00e5 balansedagen, men som vil p\u00e5virke selskapets finansielle stilling i fremtiden, er opplyst om dersom dette er vesentlig. KONTANTSTR\u00d8MOPPSTILLING Kontantstr\u00f8moppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i brutto kontantstr\u00f8mmer fra operasjonelle -, investerings -, og finansieringsaktiviteter. Kontantstr\u00f8mmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som l\u00f8pende renter knyttet til utl\u00e5nsog innskuddsvirksomheten mot kunder, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til den ordin\u00e6re operasjonelle virksomheten. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstr\u00f8mmer fra verdipapirtransaksjoner, samt investeringer i driftsmidler og eiendommer. Kontantstr\u00f8mmer fra utl\u00e5ns- og innskuddsvirksomheten, opptak og nedbetaling av ansvarlige l\u00e5n og obligasjonsgjeld og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter. Likvider omfatter kontanter og fordringer p\u00e5 Norges Bank. Note 3 Anvendelse av estimater og skj\u00f8nnsmessige vurderinger Estimater og skj\u00f8nnsmessige vurderinger vurderes l\u00f8pende og er basert p\u00e5 historisk erfaring og andre faktorer. For regnskapsform\u00e5l benytter banken estimater og antagelser om fremtiden. Regnskapsestimatene kan avvike fra de oppn\u00e5dde resultater, men de er basert p\u00e5 beste estimat p\u00e5 tidspunkt for regnskapsavleggelsen. Estimatene og antagelsene som har betydelig risiko for vesentlig \u00e5 p\u00e5virke balansef\u00f8rt verdi av eiendeler eller forpliktelser, er behandlet nedenfor. Nedenfor gjennomg\u00e5s de mest vesentlige skj\u00f8nnsmessige vurderingene, som bankens ledelse legger til grunn ved avleggelse av regnskapet. Nedskrivning p\u00e5 utl\u00e5n og garantier Dersom objektive indikasjoner kan identifiseres, beregnes nedskrivning p\u00e5 utl\u00e5n som forskjellen mellom regnskapsf\u00f8rt verdi i balansen og forventede fremtidige kontantstr\u00f8mmer neddiskontert med l\u00e5nets effektive rente. Estimerte fremtidige kontantstr\u00f8mmer baseres p\u00e5 erfaringsmateriale og skj\u00f8nn basert p\u00e5 faktiske forhold p\u00e5 balansedagen. B\u00e5de makro\u00f8konomiske forhold og spesifikke forhold knyttet til de utsatte engasjementene vurderes. Det er knyttet betydelig usikkerhet til de skj\u00f8nnsmessige vurderingene som er lagt til grunn for fremtidige kontantstr\u00f8mmer, og derfor kan endelig utfall avvike fra den vurderingen som er gjort. Det vises til note 10 for oversikt over nedskrivning p\u00e5 utl\u00e5n og garantier Individuelle nedskrivninger Banken gjennomg\u00e5r hele bedriftsmarkedsportef\u00f8ljen \u00e5rlig og store og spesielt risikable engasjementer gjennomg\u00e5s l\u00f8pende. L\u00e5n til privatpersoner gjennomg\u00e5s n\u00e5r de er misligholdt eller dersom de har en s\u00e6rlig d\u00e5rlig betalingshistorikk. Ved estimering av nedskrivning p\u00e5 enkeltkunder vurderes b\u00e5de aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling, og for engasjementer i bedriftsmarkedet ogs\u00e5 markedssituasjonen for kunden, aktuell sektor og markedsforhold generelt. Muligheten for rekapitalisering, restrukturering og refinansiering vurderes ogs\u00e5. Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstr\u00f8m. Kontantstr\u00f8mmene estimeres over en periode som fastsettes individuelt for den aktuelle kunden, eller gruppe kunder dersom dette er likhetstrekk knyttet til kundene. Banken avsetter for individuelle tap dersom det foreligger en objektiv informasjon p\u00e5 kredittap. Ved verdivurderingen ved tapsavsetningen hefter det usikkerhet ved estimering av tidspunkt og bel\u00f8p for fremtidige kontantstr\u00f8mmer inkludert verdsettelse av sikkerhetsverdier. Gruppevise nedskrivninger Ved hvert balansetidspunkt estimeres kredittap for engasjementer som ikke er fanget opp av individuelle vurderinger. Engasjementer som er vurdert individuelt og hvor det ikke er foretatt individuell nedskrivning, inng\u00e5r ogs\u00e5 i denne kategorien. Engasjementene inndeles i kundegrupper hvor makro\u00f8konomiske forhold i hovedsak antas \u00e5 p\u00e5virke kundene likt. Forventet fremtidig kontantstr\u00f8m estimeres p\u00e5 bakgrunn av forventet tap og estimat for konjunktursituasjonen for 31\n\n36 Noter Kredittrisiko Note 7 Kredittrisiko Kredittrisiko oppst\u00e5r i hovedsak i bankens utl\u00e5nsportef\u00f8lje, men ogs\u00e5 knyttet til bankens beholdning av obligasjoner. Bankens maksimale eksponering for kredittrisiko fremg\u00e5r av tabellen under Eiendeler Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner Utl\u00e5n til kunder Finansielle derivater 9 Sertifikater og obligasjoner Aksjer og fondsandeler (virkelig verdi over resultatet) Andre eiendeler Sum eiendeler Forpliktelser Betingede forpliktelser Ubenyttede trekkfasiliteter og l\u00e5netilsagn Andre engasjement Sum finansielle garantistillelser Total kredittrisikoeksponering Bankens maksimale eksponering for kredittrisiko p\u00e5 l\u00e5neengasjement Bokf\u00f8rt verdi utl\u00e5n (netto etter tapsavsetninger) Garantier Ubenyttede trekkfasiliteter og l\u00e5netilsagn Maksimal eksponering for kredittrisiko Utl\u00e5n og fordring p\u00e5 kunde Kasse- /drifts- og brukskreditter Byggel\u00e5n Nedbetalingsl\u00e5n Sum utl\u00e5n f\u00f8r individuelle nedskrivninger og gruppevise nedskrivninger Individuelle nedskrivninger p\u00e5 utl\u00e5n, kreditter og garantier Gruppevise nedskrivninger Sum netto utl\u00e5n og fordringer p\u00e5 kunder Terra Boligkreditt Banken har inng\u00e5tt en distribusjonsavtale med selskapet og opptrer som agent. Klepp Sparebank har en portef\u00f8lje ved utgangen av \u00e5ret p\u00e5 1 479,6 mill. Totalt garantiansvar er p\u00e5 156,7 mill. Dette garantiansvar er tatt inn i sum garantiansvar i tabellen over. Klepp Sparebank har i henhold til avtale med Terra Boligkreditt forpliktet seg til \u00e5 ha f\u00f8lgende garantiforpliktelser: Saksgaranti for hele l\u00e5nebel\u00f8pet fra bankens anmodning om utbetaling til rettsvern er oppn\u00e5dd. Tapsgaranti for l\u00e5nebel\u00f8p ut over 50 % av boligens forsvarlige verdigrunnlag, dog minimum kr ,- pr. l\u00e5n. Delta i en garantiramme p\u00e5 1,00 % av bankens l\u00e5neportef\u00f8lje i Terra Boligkreditt. 36\n\n41 Noter Likviditetsrisiko Note 11 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko kan forenklet sies \u00e5 v\u00e6re risikoen for at banken ikke kan gj\u00f8re opp for sine forpliktelser rettidig. Et sentralt m\u00e5l er ogs\u00e5 utviklingen i bankens innskuddsdekning som forteller noe om bankens grad av avhengighet til pengemarkedet. Restl\u00f8petid for hovedposter pr Post i balansen Sum Inntil 1 mnd. 1 3 mnd. 3 mnd. 1 \u00e5r 1 5 \u00e5r Over 5 \u00e5r Uten l\u00f8petid Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanken herav i utenlandsk valuta Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kunder Obligasjoner, sertifikater, aksjer \u00d8vrige eiendeler med restl\u00f8petid \u00d8vrige eiendeler uten restl\u00f8petid Sum eiendelsposter herav i utenlandsk valuta Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Verdipapirgjeld \u00d8vrig gjeld med restl\u00f8petid Ansvarlig l\u00e5nekapital Sum gjeld Netto likviditetseksponering i balansen Finansielle derivater Utstr\u00f8mmer Restl\u00f8petid for hovedposter pr Post i balansen Sum Inntil 1 mnd. 1 3 mnd. 3 mnd. 1 \u00e5r 1 5 \u00e5r Over 5 \u00e5r Uten l\u00f8petid Kontanter og fordringer p\u00e5 sentralbanken herav i utenlandsk valuta Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner Utl\u00e5n til og fordringer p\u00e5 kunder Obligasjoner, sertifikater, aksjer \u00d8vrige eiendeler med restl\u00f8petid \u00d8vrige eiendeler uten restl\u00f8petid Sum eiendelsposter herav i utenlandsk valuta Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Verdipapirgjeld \u00d8vrig gjeld med restl\u00f8petid Ansvarlig l\u00e5nekapital Sum gjeld Netto likviditetseksponering i balansen Finansielle derivater Utstr\u00f8mmer Kreditter og byggel\u00e5n er medtatt under intervallet 3 mnd til 1 \u00e5r. For evigvarende fondsobligasjoner s\u00e5 er kontraktuelle betalinger beregnet frem til f\u00f8rste forfall. Innskuddsdekningen ved utgangen av \u00e5ret 65,6 % mot 66,5 % ved samme tid i fjor. Totale innl\u00e5n fra markedet pr. utgangen av 2012 var millioner. Se note 32. I tillegg har banken 200 millioner i kredittramme hos oppgj\u00f8rsbanken DNB. Banken har i liten grad benyttet denne rammen i St\u00f8rste trekk var 24 mill. i en dag. I tillegg har banken pr ledig ramme i Norges Bank p\u00e5 254 millioner. Likviditetsindikator 1 og 2 er henholdsvis 105 og 114. Likviditetssituasjonen karakteriseres som tilfredsstillende for banken. 41\n53 Noter Note 31 Innskudd fra og gjeld til kunder Fordelt etter sektor/n\u00e6ring Personmarked Offentlig forvaltning Prim\u00e6rn\u00e6ring Produksjonsbedrifter Bygg/anlegg Handel/hotell/restaurant Finans/eiendom Tjenesteytende n\u00e6ringer Transport/kommunikasjon Sum Gjennomsnittlig rente for sum innskudd i 2012 var p\u00e5 2,54 %. Renten er beregnet ut fra sum rente for \u00e5ret i forhold til sum gjennomsnittlig innskudd. Gjennomsnittlig rente for sum innskudd i 2011 var p\u00e5 2,43 %. Note 32 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Endring i verdipapirgjeld Balanse Emittert Forfall/ innl\u00f8st \u00d8vrige endringer Balanse Sertifikater, nominell verdi Obligasjonsgjeld, nominell verdi Underkurs Sum verdipapirgjeld Forfall P\u00e5lydende Sum p\u00e5lydende Underkurs Sum verdipapirgjeld Obligasjonsl\u00e5n Det er utstedt 11 obligasjonsl\u00e5n p\u00e5 til sammen kr millioner mot millioner i ,0 millioner i underkurs p\u00e5 obligasjonene vil utgiftsf\u00f8res planmessig hvert \u00e5r fram til innfrielse. Utgiften resultatf\u00f8res som en justering av obligasjonens l\u00f8pende rentekostnad. Ingen av obligasjonene har put-opsjoner til fordel for investor. Gjennomsnittlig rente for \u00e5ret for sertifikat og obligasjoner har v\u00e6rt 3,97 %. Renten er beregnet ut fra effektiv rentesats til enhver tid inkl. underkurs. I 2011 var gjennomsnittlig rente 4,12 %. 53\n58 Noter Egenkapitalbevis eiet av medlemmer i forstanderskapet, kontrollkomiteen, styret, adm. banksjef og andre ledende personer pr : Etternavn Fornavn Verv Grunnfondsbevis Braut K\u00e5re Forstanderskapet 500 Lea Elfin Forstanderskapet 300 Lie Tor Raymond Forstanderskapet 400 Penne Astrid Marid Forstanderskapet Mj\u00f8lhus Wenche Forstanderskapet Nese Aud Helene Forstanderskapet 400 R\u00f8rtvedt Torleif Forstanderskapet 500 Salte Oddvar Forstanderskapet Stangeland Arne Forstanderskapet 800 Thysse Liv Marit Forstanderskapet Topnesv\u00e5g Henning Waage Forstanderskapet 600 Turlid Arne Forstanderskapet Undheim Oddvar Forstanderskapet 200 Vigdel K\u00e5re Forstanderskapet 200 Wiig Bodil L\u00f8ge Forstanderskapet 400 Aanestad Asbj\u00f8rn Forstanderskapet 100 Mellemstrand Rasmus Kontrollkomiteen Bilstad Tor Audun Styret Kraggerud Hilde Styret Nydal Svein Tore Styret Heigre Anita Ledende ansatt 700 Flesj\u00e5 Frode Ledende ansatt 100 Stangeland Magne Ledende ansatt W\u00e6rsland \u00c5se Bente S. Ledende ansatt For egenkapitalbevis som er nevnt over, er ogs\u00e5 egenkapitalbevis eiet av ektefelle, mindre\u00e5rige barn eller foretak, der noen av disse har bestemmende innflytelse, medregnet. Note 39 Fortjeneste pr. egenkapitalbevis Gjennomsnittlig antall egenkapitalbevis Gjennomsnittlig antall egenkapitalbevis, utvandet Resultat/utvandet resultat pr. egenkapitalbevis 10,1-4,7 Resultat/utvandet resultat pr. egenkapitalbevis, virksomhet holdt for salg 0,3-0,5 Egenkapitalbevisbr\u00f8ken er 30,2 % pr Egenkapitalbevisbr\u00f8ken fremkommer ved \u00e5 ta eierandelskapital delt p\u00e5 grunnfondskapital. Resultat pr. egenkapitalbevis fremkommer ved \u00e5 multiplisere \u00e5rets resultat med egenkapitalbevisbr\u00f8ken p\u00e5 30,2 % og dividere dette resultat p\u00e5 antall egenkapitalbevis. Det blir utbetalt kr 3,- i utbytte pr. egenkapitalbevis. Total utbetaling er 3,2 millioner. 58\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f061a1ae-5cdf-423f-a85f-c2ff8131517f"}
+{"url": "http://www.andoy.kommune.no/tjenester/naring-og-utvikling/aktuelt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00470-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:42Z", "text": "Publisert 23.02.2017\n\n\n\n\u00a0\n\u00a0**Siste ord er ikke sagt om framtiden til And\u00f8ya flystasjon.\u00a0**\n\n**I tr\u00e5d med Stortingets vedtak har And\u00f8y kommune startet en prosess**\n\n**som skal ende opp i et omfattende utviklingsprogram for And\u00f8y.**\n\n\u00a0\nSom en del av dette arbeidet inviterer vi n\u00e5 n\u00e6ringslivsakt\u00f8rer i And\u00f8y til et m\u00f8te i\n\n\u00a0\n**auditoriet p\u00e5 Romskipet Aurora tirsdag 28. februar kl. 18.00 - 21.00**\n\n\u00a0\nHovedm\u00e5let med m\u00f8tet er \u00e5 informere dere om det p\u00e5g\u00e5ende arbeidet med \u00e5 s\u00f8ke om omstillingsstatus for And\u00f8y kommune.\u00a0Samtidig vil vi skaffe oss innspill og r\u00e5d fra n\u00e6ringslivet om de fortrinn og muligheter en omstillingsstrategi i And\u00f8y b\u00f8r fokusere p\u00e5.\n\n\u00a0\nVi vil rett og slett ha din hjelp til \u00e5 velge retning i omstillingsarbeidet.\n\nPublisert 01.12.2016\n\n.jpg)\n\n**Onsdag 30. november hadde ordf\u00f8rer Jonni Solsvik en dr\u00f8y time \"kontortid\" p\u00e5 Bakeriet p\u00e5 Andenes. Det var mange engasjerte tilh\u00f8rere som hadde m\u00f8tt opp, og de fikk h\u00f8re om hvordan kommunen jobber med \u00e5 sikre at tallgrunnlaget vedr\u00f8rende stortingsvedtaket om flystasjonen blir vurdert p\u00e5 nytt, og at vi som kommune st\u00e5r foran et viktig og n\u00f8dvendig utviklingsarbeid fremover.**\n\n\u00a0\nFlere kom med nyttige innspill p\u00e5 hva som b\u00f8r gj\u00f8res, og det er noe vi har med oss i det videre arbeidet med omstilling og utvikling.\u00a0 Arbeidet med \u00e5 sikre tallgrunnlaget vedr\u00f8rende vedtaket er p\u00e5 ingen m\u00e5te ferdig, men i denne fasen er det viktig ogs\u00e5 \u00e5 tenke utvikling fremover.\n\n\u00a0\nKommunen skal b\u00e5de v\u00e6re en d\u00f8r\u00e5pner overfor myndighetene for bedrifter med konkrete prosjekter, og samtidig legge til rette for strategisk utvikling i ulike sektorer fremover.\n\n\u00a0\nHar du tanker og ideer rundt utviklingen fremover, send gjerne en mail til email@example.com\n\n\u00a0\nPublisert 24.11.2016\n\n\n\nOrdf\u00f8reren har gjennomf\u00f8rt flere m\u00f8ter med n\u00e6ringslivet i And\u00f8y denne uka. Tilbakemeldingene har v\u00e6rt gode og vi er glade for den optimismen og st\u00e5-p\u00e5-viljen som finnes i dette samfunnet.\n\nBedriftene fikk en orientering om stortingsvedtaket vedr\u00f8rende flystasjonen, og at kommunen jobber videre \u00e5 sikre at tallgrunnlaget blir vurdert p\u00e5 nytt.\n\nFremover er det viktig \u00e5 opprettholde en tro p\u00e5 at vi fortsatt kan utvikle And\u00f8ysamfunnet i en positiv retning. Det finnes store muligheter innenfor flere omr\u00e5der i kommunen v\u00e5r og vi m\u00e5 jobbe sammen for \u00e5 skape nye arbeidsplasser.\u00a0\n\nN\u00e6ringslivet inviteres med i denne viktige prosessen og vi tar imot gode innspill p\u00e5 hvordan vi best mulig kan gj\u00f8re denne jobben. Dersom du har ideer eller konkrete forslag til en positiv n\u00e6ringsutvikling i And\u00f8y kan du sende en mail til firstname.lastname@example.org\n\nBj\u00f8rnar Sellevold hedret med KS h\u00f8yeste medalje for samfunnsgavnlig virksomhet.\n\nPublisert 22.09.2016\n\n\n\n30\\. juni var en lang karriere som n\u00e6ringssjef over. Bj\u00f8rnar\u00a0gikk inn i pensjonistenes rekker etter 30 \u00e5rs virke for And\u00f8y kommune. \n\n\u00a0\nHans avslutning ble overraskende og minneverdig n\u00e5r ordf\u00f8reren p\u00e5 vegne av Kommunenes Sentralforbund overrakte KS h\u00f8yeste utmerkelse , medalje og diplom for samfunnsgavnlig virksomhet. I sin tale til Bj\u00f8rnar\u00a0understreket Jonni Solsvik at Bj\u00f8rnar hadde v\u00e6rt en spesiell n\u00e6ringssjef og en viktig person for And\u00f8y\\`s utvikling. Hans m\u00e5te \u00e5 fylle rollen som n\u00e6ringssjef har gagnet And\u00f8y kommune. \n\n\u00a0\nVi gratulerer Bj\u00f8rnar Sellevold med medaljen og \u00f8nsker han\u00a0lykke til\u00a0som pensjonist. \n\nPublisert 12.08.2015\n\n\n\n\u00a0\nN\u00e6ringsstyret.\n\nEtter hvert kommunevalg velger kommunestyret representanter til\u00a0 n\u00e6ringsstyre.\n\nSamtidig peker n\u00e6ringslivet ut sine representanter.\n\nFor innev\u00e6rende periode \u2013 dvs til kommunevalget 2015 - best\u00e5r n\u00e6ringsstyret av f\u00f8lgende personer:\n\nPublisert 12.08.2015\n\n.JPG)\n\n\u00a0\n**Om l\u00e5neordningen \"St\u00f8nadsl\u00e5n fiskefart\u00f8y\"**\n\n\"Regelverk for st\u00f8nadsl\u00e5n til fiskefart\u00f8y\" \u00a0ble vedtatt av And\u00f8y kommunestyre 17.12.1997, men er endret/forbedret fem ganger etter den tid.\n\nKommunestyret har delegert til N\u00e6ringsstyret \u00e5 behandle s\u00f8knader.\n\nDet er n\u00e6ringssjefen som er saksbehandler.\n\nN\u00e6ringsstyret har m\u00f8ter ved behov \u2013 erfaringsmessig hver annen m\u00e5ned.\n\nHer er noen av punktene i regelverket:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac20c409-5ca3-46d3-912e-aa8614bbe5b7"}
+{"url": "http://www.nkom.no/marked/posttjenester/postregulering/internasjonal-postregulering", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:18:04Z", "text": "Sist oppdatert 04.01.2016\n\n# Internasjonal postregulering\n\nPostregelverket er i stor grad basert p\u00e5 direktiv fr\u00e5 EU. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit (Nkom) driv utstrakt internasjonalt samarbeid p\u00e5 postomr\u00e5det.\n\nEU-direktiv 97/67/E\u00d8F \"Om felles reglar for utviklinga av ein indre marknad for posttenester i Fellesskapet og forbetring av kvaliteten p\u00e5 tenestene\" (postdirektivet) var det fyrste direktivet p\u00e5 postomr\u00e5det i EU. Endringsdirektiv til postdirektivet kom 10. juni 2002 og \u00a0i 2008 (2008/6/EC). Direktiva er gjennomf\u00f8rt i norsk rett, seinast ved ny postlov i juni 2015. For meir informasjon om direktivet 2008/6/EC og liberalisering av postmarknadene i Europa\u00a0 kan du sj\u00e5 her (EU-kommisjonens heimeside).\n\nEU-kommisjonen har etablert European Regulators Group for Postal Services (ERGP) som er eit samarbeidsorgan for europeiske postregulat\u00f8rar. Nkom\u00a0deltek som observat\u00f8r i ERGP. ERGP skal bidra til \u00f8kt koordinering og samarbeid mellom dei nasjonale tilsynsmyndigheitene og mellom desse myndigheitene og Kommisjonen.\n\nNkom\u00a0samarbeider med blant anna nordiske s\u00f8sterorganisasjonar om postregulatoriske tema. Klikk for n\u00e6rare opplysningar om systerorganisasjonane v\u00e5re i\u00a0Sverige,\u00a0Danmark,\u00a0Finland\u00a0og\u00a0Island.\n\nCERP er ein organisasjon for styringsorgana innanfor postsektoren i alle europeiske land. CERP har arbeidsgrupper som jobbar med problemstillingar av \u00f8konomifagleg karakter, poststandardisering, overnasjonal postregulering og andre regulatoriske problemstillingar. I tillegg etablerer dei prosjektgrupper ved behov.\n\nInternasjonalt samarbeid og postregulering blir ogs\u00e5 drive av UPU (Verdspostforeininga). UPU er eit organ under FN som blei etablert i 1874, og har meir enn 180 medlemsland. UPU har sekretariat i Bern (Sveits). Det \u00f8vste organet i UPU er kongressen, som blir halden kvart fjerde \u00e5r. Den siste kongressen blei arrangert i Doha i 2012. Det blir halde ny kongress i Istanbul i 2016. Noreg stiller med delegatar fr\u00e5 Samferdselsdepartementet, Posten Norge AS og Nkom.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be4d8982-3f8c-4ed7-92e6-1e0584d38bc2"}
+{"url": "http://docplayer.me/644358-Norges-svommeforbunds-lover-og-regler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00346-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:19:41Z", "text": "3 Norges Sv\u00f8mmeforbund 3 L 5 Forbundstinget A. Forbundstinget er Norges Sv\u00f8mmeforbunds h\u00f8yeste myndighet. P\u00e5 Forbundstinget m\u00f8ter, med stemmerett: Forbundsstyret Lov- og dommerutvalgets medlemmer - kun utvalgets leder har stemmerett Representanter valgt av tilsluttede lag og kretser iflg. forhold: 1. LAGENE: 2. KRETSENE: Lag fra 1 til 100 medlemmer - 1 representant Lag fra 101 medlemmer og mer - 2 representanter Til plenumssesjonen har kretsene 2 representanter uavhengig av antall klubber i kretsen. 3. Idrettskretsers s\u00e6rutvalg for sv\u00f8mming 1 representant 4. Andre utvalgs- og komit\u00e9ledere m\u00f8ter med tale- og forslagsrett i saker som omhandler utvalgets/komiteens arbeidsomr\u00e5de B. Medlemstallet regnes pr. 1. januar i henhold til den \u00e5rsmelding laget har sendt inn. C. Lag tilsluttet Norges Sv\u00f8mmeforbund har representasjonsrett n\u00e5r det har v\u00e6rt medlem av Norges Idrettsforbund i seks m\u00e5neder, og de p\u00e5lagte forpliktelser er oppfylt. Lag har da representasjonsrett etter samlet medlemstall. For idrettslag med sv\u00f8mmegruppe gjelder dette kun medlemmer i sv\u00f8mmegruppen. D. En representant for et lag m\u00e5 v\u00e6re fylt 15 \u00e5r, og ha v\u00e6rt medlem av laget i minst 1 m\u00e5ned, og ha sitt kontingentforhold i orden. Medlemmet m\u00e5 bo eller ha sitt yrke i distriktet eller n\u00e6rmeste omegn. Denne bestemmelse gjelder ogs\u00e5 kretser. Ingen representant har mer enn 1 stemme. Bare de fremm\u00f8tte representanter har stemmerett. E. Forbundsstyremedlem kan ikke m\u00f8te som representant for krets eller lag. F. Representantene gis skriftlig fullmakt fra krets eller lag. Fullmaktene behandles av forbundstinget f\u00f8r de \u00f8vrige forhandlinger begynner, og skal innsendes til forbundsstyret senest 7 dager f\u00f8r m\u00f8tet. G. Et lovlig sammenkalt forbundsting er beslutningsdyktig med det antall representanter som m\u00f8ter. H. Tingets arbeidsm\u00e5te: Tinget deles i en plenumsesjon og i fagm\u00f8ter. I plenum vedtas strategier, handlingsplaner, lover og det velges styre. I. Forbundstinget ledes av dirigenter valgt p\u00e5 tinget. For at forslag skal betraktes som vedtatt, m\u00e5 de ha f\u00e5tt over halvparten av de avgitte stemmer. J. Referat fra tingforhandlingene sendes alle organisasjonsledd innen NSF. K. Ved tinget nyttes reiseutgiftsfordeling (ikke diett). L. Ordin\u00e6rt forbundsting avholdes hvert tredje \u00e5r i mars/april. Det berammes skriftlig av forbundsstyret med minst 5 m\u00e5neders varsel.\n\n\n\n4 Norges Sv\u00f8mmeforbund 4 L 6 Tingforslag Forslag som \u00f8nskes behandlet p\u00e5 tinget sendes skriftlig til forbundsstyret senest 10 uker f\u00f8r tinget. P\u00e5 tinget kan det ikke behandles lovforslag eller endringer i lov som ikke er oppf\u00f8rt p\u00e5 den utsendte saksliste. Andre saker som ikke er oppf\u00f8rt p\u00e5 sakslisten, kan behandles og avgj\u00f8res n\u00e5r 2/3 av forsamlingen forlanger det. L 7 Dagsorden A. Senest 3 uker f\u00f8r tinget sender forbundsstyret dagsorden, beretning og regnskap samt styrets redegj\u00f8relse for regnskapet til alle organisasjonsledd. P\u00e5 tinget behandles: 1. Godkjenning av fremm\u00f8tte representanters fullmakter. 2. Godkjenning av saksliste. 3. Godkjenning av forretningsorden. 4. Valg av dirigenter. Dirigentene beh\u00f8ver ikke v\u00e6re representanter. 5. Valg av sekret\u00e6rer. Sekret\u00e6rene beh\u00f8ver ikke v\u00e6re representanter. 6. Valg av 2 representanter til \u00e5 underskrive protokollen. 7. Valg av 4 representanter som tellekorps. 8. Forbundets beretning. 9. Revidert regnskap for foreg\u00e5ende \u00e5r. 10. Innkomne forslag og saker som blir forelagt tinget. 11. Styrets forslag til startlisensens st\u00f8rrelse. 12. Retningslinjer for fordeling av de midler som er til disposisjon for Norges Sv\u00f8mmeforbund. 13. Tilsetting av statsautorisert/registrert revisor til \u00e5 revidere forbundets regnskap, og fastsetting av dennes honorar. 14. Valg. B. F\u00f8lgende tillitsvalgte velges: 1. Forbundsstyre: president, visepresident og 3 styremedlemmer. 1 representant valgt av og blant de ansatte i NSF m\u00f8ter med tale- og forslagsrett. 2. Idrettsutvalgene: sv\u00f8mming, stup, synkronsv\u00f8mming, vannpolo og masters best\u00e5r av leder, nestleder og 1 medlem som alle velges av fagm\u00f8tene. 3. Kontrollkomit\u00e9 p\u00e5 to medlemmer og ett varamedlem. 4. Lov- og dommerutvalg med leder, nestleder og ett medlem samt ett varamedlem. 5. Domsutvalg med leder, nestleder og ett medlem samt to varamedlemmer. 6. Appellutvalg med leder, nestleder og ett medlem samt ett varamedlem.\n\n\n\n5 Norges Sv\u00f8mmeforbund 5 7. Valgkomit\u00e9 med tre medlemmer og ett varamedlem. 8. Representant(er) til Idrettstinget, ref. NIF's lover, 3-2. L 8 Valgprosedyre A. Alle valg foreg\u00e5r skriftlig hvis det foreligger mer enn ett forslag. Kun foresl\u00e5tte kandidater kan f\u00f8res opp p\u00e5 stemmeseddelen. Blanke stemmesedler teller ikke og regnes som ikke avgitt. B. President og visepresident samt lederne av utvalgene velges enkeltvis. Vararepresentantene velges spesifisert for hver funksjon. De kandidater som f\u00e5r flest stemmer innen hver funksjon, anses valgt. I tilfelle stemmelikhet, avgj\u00f8res valget ved loddtrekning. C. N\u00e5r et valg foreg\u00e5r enkeltvis og en kandidat ikke oppn\u00e5r flertall, dvs. mer enn halvparten av de avgitte stemmer, foretas bundet omvalg mellom de to kandidater som har oppn\u00e5dd flest stemmer. Er det stemmelikhet ved omvalg, avgj\u00f8res valget ved loddtrekning. D. N\u00e5r flere skal velges ved en avstemning, m\u00e5 alle, for \u00e5 anses valgt, ha mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Dette gjelder ikke ved valg av vararepresentanter (se pkt. B). Hvis ikke tilstrekkelig antall kandidater har oppn\u00e5dd dette i f\u00f8rste omgang, anses de valgt som har f\u00e5tt mer enn halvparten av stemmene. Det foretas s\u00e5 bundet omvalg mellom de \u00f8vrige kandidater, og etter denne avstemning anses de valgt som har f\u00e5tt flest stemmer. Er det stemmelikhet ved omvalg, avgj\u00f8res valget ved loddtrekning. L 9 Ekstraordin\u00e6rt ting A. Ekstraordin\u00e6rt forbundsting innkalles av Forbundsstyret med minst 14 dagers varsel, hvori dagsorden oppgis. Ekstraordin\u00e6rt forbundsting avholdes: 1. etter vedtak av ordin\u00e6rt forbundsting 2. etter vedtak av Forbundsstyret 3. n\u00e5r 1/3 av kretsene og/eller lagene skriftlig forlanger det 4. etter krav fra Idrettstinget eller Idrettsstyret. B. Det kan bare behandles saker som er angitt i innkallingen. L 10 M\u00f8tevirksomhet A. Planm\u00f8te 1. Planm\u00f8tet avholdes de \u00e5r det ikke er Ting. P\u00e5 planm\u00f8tet m\u00f8ter forbundsstyret, idrettsutvalgene, kretslederne og ansatte. 2. Forbundsstyret innkaller til seminaret med 2 m\u00e5neders varsel. Saksliste utarbeides av forbundsstyret og sendes ut 1 m\u00e5ned f\u00f8r seminaret. 3. Ved planm\u00f8tet nyttes reisefordeling som for forbundstinget. Denne utlignes p\u00e5 samtlige kretser enten de deltar eller ikke.\n\n\n\n6 Norges Sv\u00f8mmeforbund 6 B. Fagm\u00f8ter 1. Fagm\u00f8ter avholdes \u00e5rlig. I ting\u00e5ret arrangeres m\u00f8tene under tinget. P\u00e5 fagm\u00f8tene m\u00f8ter med stemmerett, idrettsutvalgene for sv\u00f8mming, stup, synkronsv\u00f8mming, vannpolo og masters, 1 representant fra hver klubb, 1 representant fra hver krets, representanter for forbundsstyret. Lov-og dommerutvalget og fagansvarlig ansatt m\u00f8ter med tale og forslagsrett. 2. Fagm\u00f8tene, som avholdes i forbindelse med tinget, skal velge leder, nestleder og 1 medlem til idrettsutvalgene. 3. DAGSORDEN 4. \u00c5pning av utvalgsleder 5. Opprop 6. Godkjenne sakslisten 7. Valg av dirigent 8. Valg av sekret\u00e6r 9. Valg av tellekorps (1-4 personer) 10. Utvalgets beretning 11. Orientere om utvalgets regnskap 12. Orientere om utvalgets handlingsplan og budsjett 13. Innkomne forslag 14. Eventuelt 15. Valg L 11 Forbundsstyret A. Forbundsstyret best\u00e5r av president, visepresident og 3 medlemmer. B. Forbundsstyret skal: 1. Iverksette forbundstingets beslutninger. 2. Representere norsk sv\u00f8mmeidrett innenlands og utenlands. Oppnevne representanter til kongresser i FINA, LEN og NSFA. 3. P\u00e5se at NSF's og NIF's lover og bestemmelser blir overholdt. 4. Ha ansvaret for forbundets \u00f8konomi. Iverksette de \u00f8konomiske tiltak som synes p\u00e5krevet. Bevilge penger innenfor budsjettets ramme. Foreta omdisponering av budsjettet n\u00e5r det viser seg at vesentlige forutsetninger for dette svikter. Bevilge midler til dekning av uforutsette utgifter og foreta n\u00f8dvendige justeringer i budsjettet i den forbindelse. 5. Godkjenne terminlister for sv\u00f8mmeidrettsstevner. 6. Bestemme tid og sted for Norgesmesterskapene og for Landsstevnet for psykisk utviklingshemmede. 7. Oppnevne eventuelt resterende medlemmer av fagutvalgene.\n\n\n\n13 Norges Sv\u00f8mmeforbund 13 GE 7 Sv\u00f8mmedrakt A. Sv\u00f8mmedrakten til alle ut\u00f8vere skal v\u00e6re i overensstemmelse med god moralsk smak og v\u00e6re egnet for den enkelte idrettsgren. B. Alle drakter skal v\u00e6re ugjennomsiktige. C. Overdommer har myndighet til \u00e5 diskvalifisere enhver ut\u00f8ver med drakt som ikke tilfredsstiller denne regel. GE 8 Reklame A. Ved verdensmesterskap og andre FINA konkurranser er det tillatt for medlemmer av representasjonslag, ledere og dommere \u00e5 b\u00e6re reklame for en sponsor utenom utstyrsleverand\u00f8ren. Reklamens st\u00f8rrelse er ikke begrenset p\u00e5 treningsdrakt, bager o.l. P\u00e5 badedrakter og badehetter skal st\u00f8rrelsen ikke overskride 20 cm2 p\u00e5 hver. B. Det er ikke tillatt med reklame for tobakk eller alkohol. GE 9 Diskvalifikasjon og trekking fra \u00f8velser, dommerfeil A. Ved alle konkurranser, unntatt i vannpolo, skal en ut\u00f8ver eller et lag som ikke \u00f8nsker \u00e5 delta i en finale de har kvalifisert seg til, trekke seg innen 30 minutter etter offentliggj\u00f8ring av resultatet fra fors\u00f8ket hvor kvalifiseringen fant sted. B. Hvis en ut\u00f8ver i sv\u00f8mming, stup eller synkronsv\u00f8mming, av en eller annen grunn, ogs\u00e5 etter medisinsk kontroll, blir diskvalifisert i en finale, skal den plass vedkommende ville f\u00e5tt bli gitt til den derp\u00e5 f\u00f8lgende ut\u00f8ver og alle etterf\u00f8lgende ut\u00f8vere skal flyttes en plass opp. Hvis diskvalifikasjon finner sted etter at premiene er delt ut, skal eventuell premie leveres tilbake og tildeles den/de ut\u00f8vere som rykker opp. C. Hvis et lag (landslag, klubblag e.l.) trekker seg fra en avtalt registrert konkurranse p\u00e5 den internasjonale terminliste mindre enn to m\u00e5neder f\u00f8r konkurransens f\u00f8rste dag, skal det betales en bot p\u00e5 6.000,- Sveitserfranc til arrang\u00f8ren. Denne regel gjelder ikke dersom tilbaketrekkingen kommer som en f\u00f8lge av at dato eller konkurransested er blitt forandret. D. Diskvalifikasjon skal straks opplyses med angivelse av \u00e5rsak. E. Hvis det beg\u00e5s en dommerfeil etter en feil beg\u00e5tt av en sv\u00f8mmer, skal sv\u00f8mmerens feil bli opphevet. NB: For vannpolo, synkronsv\u00f8mming, Olympiske leker og verdensmesterskap vises det til FINAs regler. GE 10 Protest A. Det er mulig \u00e5 protestere 1. hvis reglene for avviklingen av en konkurranse ikke f\u00f8lges 2. hvis andre forhold kan sette konkurransene og/eller ut\u00f8verne i fare\n\n17 Norges Sv\u00f8mmeforbund 17 III - arrangementsbestemmelser GE 18 Stevner A. Stevnene deles i f\u00f8lgende hovedgrupper: 1. Approberte stevner 2. Ikke-approberte stevner B. Approberte stevner skal st\u00e5 p\u00e5 NSF's terminliste og skal avvikles i henhold til NSF's lover og regler. Approberte stevner omfatter: 1. \u00c5pne stevner. Disse er \u00e5pne for alle lag innen NSF og er uten kvalifikasjonskrav. 2. Nasjonale stevner, som er \u00e5pne for alle lag innen NSF, men har kvalifikasjonskrav. Yngste klasse for jenter og gutter 12 \u00e5r. 3. Nasjonale stevner med internasjonal deltagelse. Disse stevner er som nasjonale stevner, men med deltagelse fra innbudte utenlandske klubber. De st\u00e5r ikke p\u00e5 den internasjonale terminliste. 4. Internasjonale stevner. Disse er som de nasjonale stevner, men st\u00e5r p\u00e5 den internasjonale terminliste etter s\u00f8knad fra NSF. Yngste klasse for jenter og gutter er 13 \u00e5r. 5. Mesterskap er \u00e5pent for alle kvalifiserte ut\u00f8vere; yngste klasse for jenter og gutter er 13 \u00e5r. Ref. avsnitt IV Mesterskapsarrangementer. C. Ikke-approberte stevner kan arrangeres av lagene etter behov n\u00e5r sv\u00f8mmekretsen holdes underrettet. Stevnene b\u00f8r st\u00e5 p\u00e5 sv\u00f8mmekretsens terminliste. Ikke-approberte stevner er rekrutterings- og treningskonkurranser. Resultater oppn\u00e5dd i slike stevner, kan ikke benyttes som kvalifiseringstider eller godkjennes som rekorder. F\u00f8lgende begrensninger gjelder: 1. Barn under 11 \u00e5r kan i hovedregel bare delta innen egen krets. 2. Det skal v\u00e6re lik premiering til alle deltagere \u00e5rs klassen kan i resultatlisten st\u00e5 oppf\u00f8rt med resultatet sitt, men listen skal v\u00e6re sortert alfabetisk. 4. Barn under 10 \u00e5r kan bare delta i konkurranser p\u00e5 klubbplan og i lokalmilj\u00f8et. For barn under 10 \u00e5r kan det listes opp en deltagerliste, men resultatet skal ikke v\u00e6re med. 5. Barn under 8 \u00e5r b\u00f8r ikke delta i noen form for konkurranse. D. Formiddags- og ettermiddagsarrangementer p\u00e5 samme dag anses som separate stevner.\n\n\n\n18 Norges Sv\u00f8mmeforbund 18 GE 19 Godkjennelse av stevner A. For \u00e5 kunne arrangere et approbert stevne eller masters konkurranse m\u00e5 arrang\u00f8ren ha forbundets godkjennelse (se ogs\u00e5 pkt. GE 28). B. S\u00f8knad om godkjennelse av stevne sendes gjennom sv\u00f8mmekrets til NSF. S\u00f8knaden skal inneholde oppgaver over tid og sted for stevnet samt stevnets art. S\u00f8knad om stevner for hele p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r m\u00e5 v\u00e6re sendt til kretsen som koordinerer og videresender kretsvis terminliste til NSF innen fastsatt frist. C. Som alminnelig regel for godkjennelse av stevner gjelder at de ikke b\u00f8r kollidere med et annet viktig arrangement. GE 20 Innbydelse A. I den innbydelse som det arrangerende lags styre sender ut for et approbert stevne skal tas med ordene \"med NSF's godkjennelse\" e.l. og en underretning om at stevnet skjer etter NSF's lover og regler. B. I innbydelsen meddeles program, oppgave over startkontingent, p\u00e5meldingsfrist, premier og andre n\u00f8dvendige opplysninger i samsvar med disse regler, samt om stevnet foreg\u00e5r i ferskt eller salt vann, og adresse for p\u00e5meldingen. C. Innbydelsen m\u00e5 v\u00e6re utsendt minimum 14 dager f\u00f8r f\u00f8rste stevnedag. Se ogs\u00e5 pkt. GE 33. GE 21 Startkontingent A. Startkontingenten fastsettes av arrangerende lag, men m\u00e5 ikke v\u00e6re st\u00f8rre enn den av NSF til enhver tid fastsatte maksimalgrense. Arrang\u00f8r kan forlange at kontingenten skal f\u00f8lge p\u00e5meldingen for at denne skal bli godkjent. B. N\u00e5r det tas startkontingent premieres minimum 1/3 av startende deltagere i hver \u00f8velse i den enkelte klasse. C. Som alternativ premiering kan benyttes deltagerpremie til alle deltagere, samt 1. 1/3 premiering sammenlagt p\u00e5 utvalgte \u00f8velser eller 2. 1/3 av de h\u00f8yeste poengsummene oppn\u00e5dd i enkelt\u00f8velser i hver \u00e5rsklasse. GE 22 P\u00e5melding A. P\u00e5meldingsfristen for stevner fastsettes av arrang\u00f8ren. Se dog pkt. GE 34, A. 1. P\u00e5melding skjer p\u00e5 NSF's p\u00e5meldingsskjema eller p\u00e5 maskinskrevet liste med de samme opplysningene i samme rekkef\u00f8lge. 2. P\u00e5melding til approberte stevner skal skje med angivelse av gyldig lisensnummer. P\u00e5meldende klubb er ansvarlig for at p\u00e5meldt ut\u00f8ver har gyldig lisens. 3. I programmet skal anf\u00f8res deltagerens navn, f\u00f8dsels\u00e5r og lagets navn.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8a5cdae-8c48-4fe5-9113-3ea41fc6a152"}
+{"url": "https://snl.no/Finn%C3%B8ytunnelen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00056-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:03Z", "text": "# Finn\u00f8ytunnelen\n\nFinn\u00f8ytunnelen, veitunnel p\u00e5 Rv. 519 som skal forbinde Finn\u00f8y til Rennes\u00f8y kommune, Rogaland fylke. Tunnelen g\u00e5r under Talgjefjorden og er en del av prosjektet Finnfast, som if\u00f8lge planen skal \u00e5pnes h\u00f8sten 2009, n\u00e6rmere den 30.oktober. Prosjektet g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 gi \u00f8yene Finn\u00f8y og Talgje i Boknafjorden fast forbindelse til Rennes\u00f8y. Finn\u00f8ytunnelen er 5685 m lang, og m\u00f8ter Talgjetunnelen i et underjordisk kryss under Talgje.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28fc39a0-3174-4483-b348-463afba5383f"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_barn-og-ungdom/ungdomsboker/i-hunt-killers-barry-lyga-9788205471504", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:39:36Z", "text": "| Originaltittel: | I hunt killers          |\n| Oversatt av:    | Jonassen, Fartein D\u00f8vle |\n| ISBN/EAN:       | 9788205471504           |\n| Kategori:       | Ungdomsb\u00f8ker            |\n| Alder:          | 12 - 16                 |\n\n \n##### Omtale I hunt killers\n\n Hva om verdens verste seriemorder ? er din egen far?  \n  \nEt lik i en eng var \u00e9n ting. S\u00e5nt skjedde. En loffer. En r\u00f8mling. Hva som helst. Men dette ? Dette varslet om noe nytt. Noe stort. Og Jazz fikk en tung, vond f\u00f8lelse av at folk kom til \u00e5 se p\u00e5 ham med anklagende blikk. Bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om tid, ville de si. M\u00e5tte skje f\u00f8r eller siden, ville de si.  \nJazz er en tiltalende sytten\u00e5ring. En hjerteknuser ville noen kanskje si.  \nMen han er ogs\u00e5 s\u00f8nnen av verdens mest beryktede seriemorder, og for Gode Gamle Far var det .ta-med-guttungen-p\u00e5 jobb-dag \u00e5ret rundt. Jazz hadde sett \u00e5steder slik politiet skulle \u00f8nske de kunne ? fra forbryterens st\u00e5sted.  \nOg n\u00e5, selv om faren har sittet inne i \u00e5revis, begynner likene \u00e5 dukke opp i den s\u00f8vnige sm\u00e5byen Lobo?s Nod. Igjen.  \nI et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bevise at drapslyst ikke ligger i slekta, g\u00e5r Jazz sammen med politiet i jakten p\u00e5 denne nye seriemorderen. Men Jazz har en hemmelighet ? kan han v\u00e6re mer lik faren sin enn noen aner?\n\n  - ### Game\n    Barry Lyga\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3792fc33-03d8-4784-b25c-985719cc77ef"}
+{"url": "https://www.visitnorway.no/reisemal/ostlandet/hallingdal/listings-hallingdal/kiting-og-skiseiling/18501/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:18Z", "text": "\nL\u00e6r \u00e5 kite  \nLandskapet rundt Bergsj\u00f8st\u00f8len er ideelt for kiting og\u00a0her arrangerer Kiteskolen\u00a0kurs\u00a0gjennom hele vinteren. Velg mellom helgekurs eller 1/2-dagskurs. Kursoversikt, priser og mer informasjon finner du p\u00e5 http://www.kiteskolen.no/\n\nGode pakketilbud for kitekurs med overnatting\u00a0- kontakt Bergsj\u00f8stolen for booking.\u00a0\n\nKabelbane  \nP\u00e5 Bergsj\u00f8st\u00f8len kan du n\u00e5 leke deg p\u00e5 ski, brett eller akebrett i landets eneste kabelbane p\u00e5 flatmark. Banen er laget med tanke p\u00e5 skileik for liten og stor, akkurat s\u00e5 krevende som du selv vil, og passende for alle aldersgrupper. Velg selv om du vil \u00f8ve p\u00e5 triks, eller bare leke. Banen er \u00e5pen for grupper etter avtale.\n\n  \nSkiseiling  \nR\u00f8dungst\u00f8l H\u00f8yfjellshotell har lang erfaring med kurs i skiseiling. Hotellet har utleie av utstyr til skiseiling og vertskapet tar i mot bestilling p\u00e5 skiseilingskurs hele vinteren s\u00e5 lenge v\u00e6rforholdene tillater det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68bfa31e-8fc0-4540-bade-97b28c2d9b79"}
+{"url": "https://photo4dummies.wordpress.com/2011/11/07/4-5mm-fisheye/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00548-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:42:44Z", "text": "## 4 thoughts on \"4.5mm fisheye\"\n\n1.   Linn sier:\n    \n    november 8, 2011, kl. 08:10\n    \n    Kjempe fine bilder. Likte spesielt godt det siste \ud83d\ude42\n    \n      -  Jan O. Kiese sier:\n        \n        november 8, 2011, kl. 09:46\n        \n        Tusen takk \ud83d\ude42\n        \n2.   Andrea Nornes sier:\n    \n    november 8, 2011, kl. 18:29\n    \n    Dritkule\\! Har pr\u00f8vd fisheye en gang f\u00f8r, og det er noe jeg har veldig lyst p\u00e5\\!\n    \n      -  Jan O. Kiese sier:\n        \n        november 8, 2011, kl. 20:28\n        \n        Takk:-) Det er ganske uvant \u00e5 etterbehandle disse bildene.\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "32db5007-e60b-466c-8678-f47df55a4504"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Blodig-oppgjor-i-Arendal-354002b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:12:13Z", "text": "  - \n    \n     OPPGJ\u00d8R: To personer skal ha havnet i sl\u00e5sskamp utenfor Kiwibutikken i Arendal sentrum.  FOTO: Ernest Boswara \n\n# Blodig oppgj\u00f8r i Arendal\n\nMann sl\u00e5tt ned i sentrum.\n\nMarthe Rosenvinge Ervik\n\nOppdatert: 29.jun.2012 18:52\n\nPublisert: 29.jun.2012 18:52\n\n**ARENDAL:** Klokka17.53 fikk politiet inn melding om et slagsm\u00e5l mellom to personer i Arendal sentrum. Oppgj\u00f8ret skal ha skjedd ved Kiwi i Kirkegata.\n\n\u2014 Politiet dro til stedet sammen med ambulansen. Den ene personen, en mann i 30-\u00e5rene fra Arendal, fikk skader og s\u00e5 sv\u00e6rt blodig ut, sier operasjonsleder i Agder politidistrikt, Jon Kvitne.\n\nPolitiet har ikke tatt andrepersonen enda, men leter forel\u00f8pig etter vedkommende. Ambulansen har tatt vare p\u00e5 den skadede personen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d3c94b1-d937-4d6e-8461-8d5390623594"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Voldtatt-av-fire-gutter-429529b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:42Z", "text": "# \\- Voldtatt av fire gutter\n\nNicolai Heyerdahl\n\nOppdatert: 19.okt.2011 15:51\n\nPublisert: 21.nov.2005 08:18\n\n  \nEn 19 \u00e5r gammel kvinne fra Notodden har anmeldt fire gutter i alderen 15 til 17 \u00e5r for voldtekt.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen angivelige voldtekten skjedde natt til s\u00f8ndag p\u00e5 en gangvei like utenfor Nododden sentrum.\n\n\u2014 De fire guttene er alle siktet i saken, men ble l\u00f8slatt etter avh\u00f8r i g\u00e5r, sier politiadvokat Hilde Jorunn Kostveit ved politiet i Telemark til aftenposten.no.\n\n19-\u00e5ringen snakket med guttene p\u00e5 et vorspiel, og m\u00f8tte dem ute p\u00e5 byen senere p\u00e5 kvelden. De fire siktede er mellom 15 og 17 \u00e5r gamle.\n\nDe fem gikk langs Tinnelva da guttene skal ha voldtatt kvinnen. 19-\u00e5ringen har opplyst at hun kjente to av guttene fra f\u00f8r.\n\n\u2014 De fem var alle beruset. Jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 detaljer i avh\u00f8rene, det er flere som skal avh\u00f8res i saken. De fire har alle innr\u00f8mmet \u00e5 ha hatt fysisk kontakt med jenta, men de nekter for voldtekt, sier politioverbetjent Jan Henrik Henriksen ved Notodden politistasjon til Varden.\n\n19-\u00e5ringen varslet selv en kamerat kort tid etter det angivelige overgrepet. Politiet rykket ut og hentet henne hos vennen. Kvinnen ble raskt tatt inn til avh\u00f8r, og deretter fraktet til voldtektsmottaket i Skien, skriver Varden.\n\nIngen av de fire guttene er kjent av politiet fra tidligere. P\u00e5 grunn av de siktedes lave alder, vil barnevernet rutinemessig bli orientert om saken.\n\n\n\nPolitioverbetjent Jan Henrik Henriksen ved Notodden politistasjon. (Arkivfoto)\n\nANDERS MARTINSEN\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e07ff13-3ab0-418d-85a5-4e6adc213ec7"}
+{"url": "http://www.danmusikk.no/category/deler-til-gitar-18/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:24:41Z", "text": "# Deler til gitar\n\nDu vil i denne produktgruppen finne forskjellige reservedeler, supplement og tilbeh\u00f8r til gitar. Vi har stemmeskruer, pickuper, strenge-patroner m.m. Alle de mest popul\u00e6re delene for gitaren. Gitardeler i toppkvalitet\u00a0til de absolutt billigste prisene.\n\n  \n\nAlice A026A sadel for western-gitar\n\\- Forkromet stemmeskrue i bra, st\u00f8dig kvalitet\u00a7\u00a7- Passer til western-gitar og el-gitar\u00a7\u00a7- Monteres p\u00e5 h\u00f8yre side av gitarens hode\n\nNOK 49,00\n\n\\- Gir en flott og fyldig lyd \u2013 perfekt for blues og rock.\u00a7\u00a7- Pickuppen har et kraftig output og masse varme.\u00a7\u00a7- Denne pickupen er laget for bro-posisjonen.\n\nNOK 249,00\n\nDunlop Straplok Dual Design gitar-reml\u00e5s, sort\n\n\\- Settet inneholder 2 remknotter med skruer og 2 reml\u00e5ser for gitarremmen\u00a7\u00a7- Et unikt system som gj\u00f8r at remmen ikke detter ned\u00a7\u00a7- Enkelt og lett: dra ut i l\u00e5sen og remmen l\u00f8snes\n\nNOK 199,00\n\n\\- Volum-potensiometer 250K.\u00a7\u00a7- F.eks. for single coil-pickupper.\u00a7\u00a7- Standardm\u00e5l med kort skaft f.eks. for montering p\u00e5 plekterbrett.\u00a7\u00a7- Robust kvalitet.\n\nNOK 37,00\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58e6e59f-d812-43e5-9984-ab21671a0d98"}
+{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2015/10/28/morgenkaffen-onsdag-28-oktober-budsjettavtale-i-havn-og-hillary-i-medvind/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00548-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:57:44Z", "text": "\n\n  - Morgenkaffen\n\n# Morgenkaffen onsdag 28. oktober: Budsjettavtale i havn og Hillary i medvind\n\nAndreas Stormo -\n\n28\\. oktober 2015\n\n**God morgen\\!**\u00a0Det er onsdag 28. oktober, budsjettavtalen er i havn, republikanerne forbereder seg for en ny tv-debatt, og Mor\u00adgen\u00adkaffen er servert.\n\n***\u00abI think this process stinks. Under new management, we are not going to run the\u00a0House\u00a0this way\\!\u00bb***\n\nKongressmedlem og sannsynligvis republikanernes nye Speaker,\u00a0**Paul Ryan**\u00a0(R-Wisconsin, 1. distrikt),**\u00a0**er ikke spesielt forn\u00f8yd med \u00e5 ha blitt forbig\u00e5tt i forhandlingene om budsjettavtalen,\u00a0if\u00f8lge\u00a0*The Atlantic.*\u00a0Med det sagt, s\u00e5 m\u00e5 uttalelsen ogs\u00e5 sees som en del av Ryans posisjonering overfor sine mest kritiske partifeller. Boehner tar med seg noen piler i ryggen p\u00e5 vei ut, og det kan s\u00f8rge for en god start for Ryan.*\u00a0*\n\n## **NYHETER**\n\n**Budsjettseier til Obama, eller?**\u00a0En ny\u00a0\u00abgovernment shutdown\u00bb er n\u00e5 unng\u00e5tt. Den republikanske ledelsen i Kongressen har godtatt Obamas budsjettforslag om \u00e5 \u00f8ke budsjettet med 80 milliarder dollar over to \u00e5r, kutte tilsvarende i\u00a0Medicare og Social Security,\u00a0samt heve gjeldstaket. **John\u00a0Boehner** (R-Ohio, 8. distrikt) refererte til avtalen som \u00abthe best possible deal at this moment\u00bb og understreket at han \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 avtalen i havn f\u00f8r han trekker seg som Speaker.\u00a0Dette er et ledd i hans plan om en ryddig avgang, som han har kalt\u00a0\u00abclean out the barn\u00bb f\u00f8r sin etterkommer \u2013 som mange tror blir **Paul Ryan** (R-Wisconsin, 1. distrikt) \u2013 overtar som Speaker. Obama kan dermed belage seg p\u00e5 sine 14 siste m\u00e5neder som president uten store budsjettkriser.\u00a0*Les mer.*\n\n> The \\#BipartisanBudgetAct is a good deal for our troops, our taxpayers & for the American people. https://t.co/4kxx5QkAKh\n> \u2014 Speaker John Boehner (@SpeakerBoehner) October 27, 2015\n\n## **\\#2016SIRKUSET**\n\n**Donald Trump stiller seg undrende til fall p\u00e5 meningsm\u00e5lingene.**\u00a0\u00abI don't get it\u00bb er Trumps svar p\u00e5 at han har ramlet ned som nummer to etter **Ben Carson** p\u00e5 de nasjonale meningsm\u00e5lingene\u00a0p\u00e5 tirsdag. Det virket lenge som om Trump-toget var ustanselig p\u00e5 m\u00e5lingene, men etter en skuffende m\u00e5ling i Iowa p\u00e5 torsdag og g\u00e5rsdagens m\u00e5ling er Ben Carson republikanernes\u00a0nye favoritt p\u00e5 26 prosent mot Trumps 22 prosent nasjonalt.\u00a0*Les mer.*\n\n**Jeb Bush snakker om\u00a0sin\u00a0plan for helse- og trygdereform.**\u00a0I forkant av den republikanske debatten som sendes p\u00e5 onsdag har Bush avduket\u00a0sin plan for \u00e5 bremse kostnadsveksten i Social Security-programmene. Hans \u00abpremium support\u00ab-plan skal gi pensjonister st\u00f8rre valgfrihet samt\u00a0senke de statlige kostnadene\u00a0ved blant annet \u00e5 la\u00a0pensjonister med god r\u00e5d betale en st\u00f8rre egenandel, og en\u00a0gradvis\u00a0heving av pensjonsalderen.\u00a0Samme plan\u00a0har tidligere blitt foresl\u00e5tt\u00a0av **Paul Ryan** (R-Wisconsin, 1. distrikt), og\u00a0har blitt kritisert av demokratene for \u00e5 \u00f8delegge Medicare \u00abas we know it\u00bb. Medicare Trustees Fund har ansl\u00e5tt at Medicare-fondene vil g\u00e5 tom for penger i 2030.\u00a0*Les mer.\u00a0*\n## **DAGENS\u00a0ARTIKLER**\n\n**\u00abPaging Dr. Carson\u00bb av Amy Davisdon\u00a0(The New Yorker):**\u00a0\u00ab\u2026it should take more than a Carson shot to navigate this Presidential campaign, which has been played, so far, with all the reckless abandon of a Foosball game, and with little of the joy.\u00bb\n\n**\u00ab7 reasons Ted Cruz is running the best 2016 campaign.\u00bb av Chris Cillizza\u00a0(Washington Post):**\u00a0\u00abHis message is pitch perfect. No one, not even Trump, in the GOP field can deliver the Washington-is-broken-and-they-don't even-get it message better than Cruz.\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af330299-29c8-47d4-a1b0-e1259afa7056"}
+{"url": "http://hespe.blogspot.com/2011/11/dagene-gar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00070-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:18:15Z", "text": "\n\n## onsdag 2. november 2011\n\n### Dagene g\u00e5r....\n\n  \nDet er under en m\u00e5ned til advent, og blogglandia er begynt \u00e5 fylles med\u00a0herlige juleinnlegg. Ja, jeg rett og slett storkoser meg med \u00e5 titte innom dere om dagen, og det er vanskelig \u00e5\n\n\u00a0ikke\u00a0la seg\u00a0inspirere...\n\n  \n\n\n  \nJeg har noen juleprosjekter p\u00e5 gang - b\u00e5de s\u00f8m og papirkreasjoner. Har ikke f\u00e5tt tatt noen bilder enda (det var dette med de m\u00f8rke ettermiddagene da), men innlegg kommer...\n\n  \n\n\n  \nLitt tidlig enda \u00e5 pynte til jul, men jeg har latt \"bambi\" fra i fjor komme frem, og med litt kongler og lys, ble det litt f\u00f8rjulsstemning gitt....\n\n  \n\n\n  \nN\u00e5 i kveld har jeg puslet litt med dekorasjonspinner kj\u00f8pt hos Kremmerhuset, og resultatet ble en lyslykt.\n\n\u00a0  \n\n\n  \nJeg har brukt et vanlig glass, og laget en \"kappe\" av dekorasjonspinnene.\u00a0Pinnene har jeg festet sammen med streng, og pyntet med hampsn\u00f8re.\u00a0Lyslykten var enkel \u00e5 lage,\u00a0\n\nog s\u00e5 ble den jo ganske dekorativ ogs\u00e5.\n\n  \n\n\n  \nUken \"tikker\" allerede mot helg igjen\n\n\\- nyt dagene og ha en fin ukeslutt... ;)\n\n\n\nonsdag, november 02, 2011              \n\n Etiketter: Hjemmelaget, h\u00f8st \n\n#### 29 kommentarer:\n\n\n\n\n\nGroM sa...\n\nDu er s\u00e5 utrolig flink og kreativ\\! Skulle \u00f8nske jeg hadde s\u00e5nne evner.. Koselig med Bambi n\u00e5 n\u00e5r h\u00f8sten virkelig kryper inn p\u00e5 oss.\n\n 2. november 2011 kl. 21:52    \n\n\")\n\n\n\nSolveig (Svingenslillehus) sa...\n\nGod kveld, vennen\\!  \nS\u00e5 herlig stemning i bildene dine\\! S\u00e5 flott den s\u00f8te bambien\\!  \nDu er s\u00e5 flink og kreativ\\!\\!\\! :) Love it\\!  \n  \nHa en nydelig kveld\\!  \nKlem til deg\\!\n\n 2. november 2011 kl. 22:02    \n\n\n\n\n\nJust a Little Vintage sa...\n\nHei og hopp=)\\!  \n  \nJa, n\u00e5 er det ikke lenge igjen;)\\! Lykten ble kjempe fin\\!\\! Du er jo s\u00e5 kreativ og dyktig=). Gleder meg til \u00e5 se hva mer du har funnet p\u00e5\\!  \n  \nHa en herlig kveld\\!  \nKlemmer\\!\n\n 2. november 2011 kl. 22:02    \n\n\n\n\n\nHANNES DAGBOK sa...\n\nS\u00e5 herlig f\u00f8rjulspynt\\! det er jo litt vanskelig \u00e5 finne balansegangen s\u00e5nn i starten synes jeg men dette var akkurat passe :) H\u00e5per du nyter dagene\\!  \n  \nStooor klem\\!\n\n 2. november 2011 kl. 22:06    \n\n\n\n\n\nSimones Country Home sa...\n\nGod kveld. ;o)  \n  \nOyyy s\u00e5 flink du er da, skikkelig fin ble den da.  \nHar tenkt \u00e5 lage en del selv, men ikke riktig enda. ;o)  \n  \nHa en fortsatt fin kveld.  \n  \nKlem Simone\n\n 2. november 2011 kl. 22:08    \n\n\n\n\n\nMaria-Linn sa...\n\nJammen kan ogs\u00e5 du \"trylle\" Hildegunn :-)  \nDenne lykta er jeg bare helt n\u00f8dt til \u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5:-) Knallfin ble den\\!\\!\n\n 2. november 2011 kl. 22:14    \n\n\n\n\n\nHar en dr\u00f8m... sa...\n\nS\u00e5 koselig;)  \nELsker bambien \u2665  \nKjempefin lykt du har laget;)  \n  \nJa, tenk alle de herlige innleggene i bloggeland fremover da, gleeeder meg;)  \n  \nKlem Line\n\n 2. november 2011 kl. 22:32    \n\n\n\n\n\nKjempes\u00f8t bambi:D Har min Bambi fremme jeg ogs\u00e5...de finnes jo ikke bare i jula de:D Den lykta var knallt\u00f8ff\\! Fikk med ett lyst \u00e5 g\u00e5 i skogen \u00e5 plukke litt grener \u00e5 gj\u00f8re det samme;) ..Vi f\u00e5r se;D\n\n 2. november 2011 kl. 22:38    \n\n\n\n\n\ntinemor sa...\n\nJa, merker \"fototimene\" ikke varer noe s\u00e6rlig n\u00e5 ja.  \nJeg skulle ta bilde i to tiden i dag, men s\u00e5 var det noe som kom i veien, og en time senere var lyset borte....  \nBare \u00e5 knipse mens mann kan, for jeg liker ikke blitsbilder.  \nNydelig lykt du har laget deg\\!  \nHer er stuen full av stearinlys, -kost ja.  \nPusler med klipp og lim her \u00e5.  \nDet er s\u00e5 kjekt n\u00e5r det er regn og trist ute  \nKlem\n\n 2. november 2011 kl. 23:16    \n\n\n\n\n\nBarbros lille verden sa...\n\nHei du\\!  \nKreativiteten vil ingen ende ta :)  \nNydelig lykt\\!  \nF\u00f8r vi vet ordet av det er faktisk jula over oss. S\u00e5 i morra har jeg p\u00e5 planen \u00e5 legge litt planer for f\u00f8rjulsaktiviteter\\! Tida fremover g\u00e5r s\u00e5 altfor fort, det gjelder \u00e5 gj\u00f8re unna det som M\u00c5 gj\u00f8res fort, s\u00e5 man kan kose seg med det som er koselig \u00e5 pusle med i desember. S\u00e5 n\u00e5 er det visst bare \u00e5 gj\u00f8re unna gavehandlingen\\!\\! Jeg er faktisk halvveis da ;)  \nGod natt\\!  \nKlem fra Barbro\n\n 2. november 2011 kl. 23:39    \n\n\n\n\n\nloftkroken sa...\n\nBlir s\u00e5 inspiret av bildene dine med eller uten dagslys :))  \nLykta ble kjempeflott,utrolig dekorativt med bare pinner :)  \n  \nKlem fra meg \u2665\n\n 2. november 2011 kl. 23:41    \n\n\n\n\n\nBente sa...\n\nHeia, lykta ble kjempefin, og sammen med Bambi ble det hele perfekt.  \n  \nHa en fin torsdag  \n  \nKlem Bente\n\n 2. november 2011 kl. 23:49    \n\n\n\n\n\nGod morgen\\!  \nFor ei herlig l\u00f8kt du har laga deg.  \nJa, n\u00e5 g\u00e5r det fort mot jul, men det har ikkje komt opp noe julepynt hos meg heller. Strikker for tida p\u00e5 diverse prosjekt (som om det var noe nytt\\!\\!\\!)  \nI helga drar eg til Bergen .....hotellweekend...det gler eg meg til.  \nHa ei flott helg du ogs\u00e5. Klem.\n\n 3. november 2011 kl. 07:02    \n\n\")\n\n\n\nLyslykten ble kjempe dekorativ...:)  \nPasser det den 8 desenmber??:)  \nha en fiiiiiiiin dag  \nklemklem\n\n 3. november 2011 kl. 07:44    \n\n\n\n\n\nAnja-Elin \u2665 Vakre augeblikk sa...\n\nJa, no begynner vi \u00e5 n\u00e6rme oss adventstid og jul :) Kjempekoslig tid, og ikkje minst travle dagar med alt som skal gjerast, s\u00e5 denne seinh\u00f8sten g\u00e5r alltid s\u00e5 fort\\! Men det er jo fint, for her gleder vi oss til jul :)  \n  \nH\u00e5per du har det bra :) Lenge siden eg har f\u00e5tt lagt igjen kommentar no. Men kikker innom st\u00f8tt og stadig :) \u00d8nsker deg ein herlig dag, kj\u00e6re du :) godklem\n\n 3. november 2011 kl. 07:48    \n\n\")\n\nMandag passer fint,skal se om jeg f\u00e5r svingt innom Kjersti i dag:)  \nklemklem\n\n 3. november 2011 kl. 08:46    \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nS\u00e5 koselig den lykta var. Passet fint i lag med Bambi. :)\n\n 3. november 2011 kl. 08:47    \n\n\n\n\n\nsylvia sa...\n\nheisan.  \ndette var kjempefint, s\u00e5 nydelig du pynter,  \nen deilig tid vi har foran oss,  \nvi tyvstarter litt her i huset med pepperkaker \u00e5 div annet..  \n\u00f8nsker deg en fin dag,  \nklem fra  \nsylvia\n\n 3. november 2011 kl. 08:53    \n\n\n\n\n\nJane sa...\n\nKjempe skj\u00f8nn lykt du har laget. Og den passet jo perfekt sammen med Bambien din. Husker Bambien din fra i fjor, og jeg synes den var super skj\u00f8nn da ogs\u00e5 som i \u00e5r :0)  \n  \nStr\u00e5lende torsdag til deg  \nN\u00e5 er det straks helg.  \nklem Jane.\n\n 3. november 2011 kl. 09:28    \n\n\n\n\n\nlavendel mio sa...\n\n\u00c5 s\u00e5 nydelig lykt du har laget, elsker naturmaterialer:)  \nKooooser meg her hos deg, og gleder meg til hvert innlegg:)  \nHa en kjempefin kveld, klem Hanne\n\n 3. november 2011 kl. 18:20    \n\n\n\n\n\nS\u00ecv\\`s verden sa...\n\nBlir s\u00e5 imponert over hvor kreativ du er Hildegunn,skulle gjerne hatt litt av din kreative evne;)  \n  \nHa en fin torsdagskveld\\!  \n  \nKlem\n\n 3. november 2011 kl. 18:31    \n\n\n\n\n\nHei\\!  \nJa tenk- n\u00e5 g\u00e5r det fort mot jul\\!\\!  \nS\u00e5 fin lykt du har laget :) Og bambien er jo bare kjempes\u00f8t\\!\\!  \n  \nKlem Anette\n\n 3. november 2011 kl. 19:46    \n\n\n\n\n\nMette\\`s romantikk. sa...\n\nGod kveld i stua.  \nHusker godt disse bildene fra i fjord,kjempekoselig pynt. :))) Smart lykt,flinkis.  \nKlem Mette.\n\n 3. november 2011 kl. 21:15    \n\n\n\n\n\nGarden Angel sa...\n\nHjelpe seg...jeg pr\u00f8ver igjen  \nSer ut til at hver gang jeg pr\u00f8ver \u00e5 legge igjen kommentarer hos deg, s\u00e5 skjer det noe s\u00e5nn at jeg ikke f\u00e5r lagret kommentaren??\\! Merkelig\\!  \n  \nJeg pr\u00f8vde i allefall \u00e5 si: S\u00e5 koselig f\u00f8rjulstemning det er hos deg:)  \nLykta du har laget er kjempefin og hele sammensetningen av pynt tar oss med ut i skogen, en deilig h\u00f8stdag;)  \nDa pr\u00f8ver jeg igjen...hehe  \nGod helg\\!  \nKlem\n\n 4. november 2011 kl. 09:18    \n\n\n\n\n\nJippi\\!  \nDet gikk bra denne gangen:D  \nI sommer s\u00e5 skrev jeg en laaang kommentar om det fine lysthuset dere hadde bygget og st\u00e6sjet, men da jeg skulle sende kommentaren....ble den borte...w\u00e6\u00e6  \nBle s\u00e5 skuffet at jeg ikke orket \u00e5 begynne p\u00e5 nytt....beklager  \nMen n\u00e5\u00e5\u00e5....endelig\\!  \n  \nKos kos kos deg masse fremover med f\u00f8rjulshygge ;)\n\n 4. november 2011 kl. 09:22    \n\n\n\n\n\nGry sa...\n\nHei Hildegunn og takk for koselig hilsen hos meg ;) Fint \u00e5 h\u00f8re fra deg, det er en stund siden sist jeg la igjen spor her hos deg. Er s\u00e5 s\u00f8t den der bambien din alts\u00e5\\! Ogs\u00e5 s\u00e5 fin lykt du har laget, takk for tips\\! Smart og kreativt og fint \u00e5 ta naturen inn p\u00e5 den m\u00e5ten. Ja bloggverden er virkelig et eldorado for oss juleelskere;) Utrolig koselig \u00e5 lese alle innleggene som har begynt \u00e5 smake litt p\u00e5 julen. Tiden fremover er fin slik \\<3 En riktig god helg til deg, kos deg\\! Klem Gry\n\n 4. november 2011 kl. 12:34    \n\n\n\n\n\nVakker naturpynt hos deg\\!  \nFlott lykt, og det passet s\u00e5 fint sammen med bambi:)  \nEr i full gang med juleproduksjonen, s\u00e5 ledige stunder brukes flittig.  \nPr\u00f8ver \u00e5 lure inn litt blogging innimellom, selv om det har v\u00e6rt litt d\u00e5rlig i det siste...  \nH\u00e5per \u00e5 ta det igjen etter hvert, er jo s\u00e5 masse flott her i blogglandia:)  \n\u00d8nsker deg ei flott helg\\!\n\n 4. november 2011 kl. 19:14    \n\n \n\nJeanette sa...\n\nJa det er helt sikkert\\! julegavene er heldigvis snart i boks her...en liten runde i morgen \u00e5 s\u00e5 trur jeg det n\u00e6rmer seg...3 adventskalendere er godt p\u00e5begynt men mangler en del enda..gler meg til alt er i hus \u00e5 en kan begynne \u00e5 pakke inn og kose seg,det er s\u00e5 kjekkt\\!:-)  \nNydelige Bilder hos deg,stemmningsfullt\\! :-)  \nTenker det er liv \u00e5 r\u00f8re i Oslo i helgen n\u00e5r vestlandet m\u00f8tes til fotball duell...Mannen min dro med fly i kveld\\!\\! Tenker den gutte gjengen f\u00e5r det g\u00f8y:-)  \nGod helg og nyt helgen:-)  \nKlem\n\nS\u00e5 nydelig bambi var\\! Herlige bilder :)  \nGleder meg til \u00e5 se deg p\u00e5 onsdag\\!\\!\\!  \n  \nGod helg klemmer fra Maia\n\n 4. november 2011 kl. 22:54    \n\n## Om meg\n\n\n\n  - h.espe  \n    Jeg er en kreativ jente som er veldig opptatt av interi\u00f8r og estetikk\\! Kreativiteten min f\u00e5r utl\u00f8p igjennom egen design og fotografering. Ellers liker eg \u00e5 bruke fritiden min p\u00e5 reiser og opplevelser, det v\u00e6re seg en fjelltur i fantastisk vestlandsnatur, en storbyweekend eller en tur til Hellas. God mat og drikke i selskap med venner et \"must\". Koselig at du tittet innom meg - h\u00f8rer gjerne fra deg \u2665\n\n## BoligPluss utfordring\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1ea4c15-d0a7-40bb-997b-3d27257061af"}
+{"url": "http://bruderihundre.blogspot.com/2010_08_11_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:45Z", "text": "## onsdag 11. august 2010\n\n### Ingun og Steinar 1981\n\n Privat foto\n\nSom kunstner er jeg opptatt av \u00e5 ha \u00e5pne \u00f8yne og \u00e5pent sinn, og dele med andre, vise ting p\u00e5 nye m\u00e5ter, si: \"Se her , da\\!\" \u00c5 finne \"den store kj\u00e6rligheten\", den ene \u00e5 dele livet med, v\u00e6re glad i og bygge familie med er et tema som g\u00e5r igjen i sanger, filmer, b\u00f8ker, dikt osv. osv. I min kunst er jeg opptatt av \u00e5 gjengi \u00f8yeblikket, vise fotografiet som ble tatt da hun sier \"Ja\\!\" Og s\u00e5 kan tilskueren fabulere videre p\u00e5 hva hun sa ja til. Det f\u00f8lger mye kulturhistorie med dette. Hva var moten p\u00e5 den tiden, hvordan levde man osv., osv. Da er det morsomt \u00e5 h\u00f8re hva bruden selv forteller. For jeg stikker ikke under stol at det er kvinnens historie jeg er mest opptatt av. Jeg blir s\u00e5 glad n\u00e5r noen vil dele sin historie og se hva jeg fikk av blogger Kleppanrova:  \n\u00a0  \n Det er snart 30\u00e5r siden jeg, Ingun Kleppan giftet meg med Steinar Larsen. Vi hadde ingen planer om \u00e5 gifte oss, vi hadde kj\u00f8pt oss bondeg\u00e5rd og var p\u00e5 den gr\u00f8nne b\u00f8lgen, med sauer og g\u00e5rdsdrift.\n\n \nMen, s\u00e5 fant vi ut av at det var s\u00e5 kompliser \u00e5 skrive samboerkontrakt den gangen, og det m\u00e5tte man ha den gangen i tilfelle noe skjedde. Loven var den gang slik at Steinar stod som kj\u00f8per siden han hadde konsesjon/agronom utdannelse. Om det skjedde at han d\u00f8de var det faren som arvet ikke jeg. Kontrakt skulle gj\u00f8res hos advokat med vitner osv.\n\nDa fant vi ut at det var like greit \u00e5 g\u00e5 til r\u00e5dhuset og slik ble det. \n\n \nS\u00e5 i mars 1981 var vi der, i Sanvika R\u00e5dhus, B\u00e6rum.\n\nJeg hadde sydd meg en hvit ull kjole med broderi p\u00e5 b\u00e6restykket og vinr\u00f8de h\u00f8ye st\u00f8vletter. Til Steinar sydde jeg en kostyme, den skulle v\u00e6re fargeglad og det var den i vinr\u00f8dt og lilla. Jeg husker at vi synes vi var veldig flotte og ikke noe typisk brudekjole styr, men litt festkledde bare.\n\nDet ble en fin fest etterp\u00e5.\n\n \nJa, vi er gift enda, utrolig\\!\n\nHilsen Ingun \u00a0  \n  \n\u00a0Noen flere som vil dele bilder og historie sin ? \n\nKKvinneblogger  kl. \n\n11:35    4 kommentarer:           \n\n Etiketter: brudebilde 1981 \n\n\n\n  - KKvinneblogger  \n    Jeg er en billedkunstner som er veldig fascinert av gamle fotografier. Utrolig hva pionerfotografene fikk til. Som et kunstprosjekt samler jeg p\u00e5 brudebilder, b\u00e5de nye og gamle, og tar veldig gjerne imot b\u00e5de bilder og historier om du vil dele. Send bilder p\u00e5 e-post til firstname.lastname@example.org. Fortell gjerne litt om dem som er avbildet og hvem fotografen er, hvis du vet det. Da vil jeg publisere dem her:) Tusen takk\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73d2175b-3b28-4623-9aa4-0736344e25d0"}
+{"url": "https://no.games-for-smart.com/tags/Adventure/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00313-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:20Z", "text": "### Block Story v.5.4\n\n2013/04/04\n\n\n\nEventyr i verden av **Block Story** venter p\u00e5 deg\\! Vi startet med uendelig, og introduserer deg til en fantastisk verden der kraft av fantasien din spiller en stor rolle. Verden med utrolig skj\u00f8nnhet, uendelig i alle retninger. En verden full av magiske fly, mysterier og magi. Levende verden, full av usynlige vesener og spennende opplevelser. World of total frihet.\n\n42\n### Blokker Story v.5.3.1\n\n2013/04/01\n\n\n\nEventyr i verden av **Block Story** venter p\u00e5 deg\\! Vi startet med uendelig, og introduserer deg til en fantastisk verden der kraft av fantasien din spiller en stor rolle. Verden med utrolig skj\u00f8nnhet, uendelig i alle retninger. En verden full av magiske fly, mysterier og magi. Levende verden, full av usynlige vesener og spennende opplevelser. World of total frihet.\n\n### Block Story v.5.3\n\n2013/03/30\n\n\nEventyr i verden av **Block Story** venter p\u00e5 deg\\! Vi startet med uendelig, og introduserer deg til en fantastisk verden der kraft av fantasien din spiller en stor rolle. Verden med utrolig skj\u00f8nnhet, uendelig i alle retninger. En verden full av magiske fly, mysterier og magi. Levende verden, full av usynlige vesener og spennende opplevelser. World of total frihet.\n\n### Block Story v.5.2.3\n\n2013/03/25\n\n\nEventyr i verden av **Block Story** venter p\u00e5 deg\\! Vi startet med uendelig, og introduserer deg til en fantastisk verden der kraft av fantasien din spiller en stor rolle. Verden med utrolig skj\u00f8nnhet, uendelig i alle retninger. En verden full av magiske fly, mysterier og magi. Levende verden, full av usynlige vesener og spennende opplevelser. World of total frihet.\n\n### Block Story v.5.2.1\n\n2013/03/24\n\n\n\nEventyr i verden av **Block Story** venter p\u00e5 deg\\! Vi startet med uendelig, og introduserer deg til en fantastisk verden der kraft av fantasien din spiller en stor rolle. Verden med utrolig skj\u00f8nnhet, uendelig i alle retninger. En verden full av magiske fly, mysterier og magi. Levende verden, full av usynlige vesener og spennende opplevelser. World of total frihet.\n\n### ZENONIA 5: Wheel of Destiny\n\n2012/11/30\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c87d0da-c4b7-415b-aef7-316eb3a887c1"}
+{"url": "http://bergen.arkitekturnytt.no/2009/04/store-milde-hovedgard.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:37Z", "text": "Store Milde Hovedg\u00e5rd slik Tycho Kristoffer J\u00e6ger malte den i 1851.\n\nHovedbygningen ble satt opp tidlig p\u00e5 1700-tallet, men den ble bygget om i rokokkostil rundt 1784. I 1909 ble anlegget overtatt av Fana kommune, og i 1915 ble det stilt til disposisjon for Nord- og Midthordland H\u00f8gskulelag (n\u00e5 Fana Folkeh\u00f8gskule).  \n  \nI 1916 hadde Ole Landmark ansvar for restaurering av hovedhuset, noe som innebar en tilbakef\u00f8ring, der en ark i svitserstil og altanen ble revet, samtidig som vinduene ble tilbakef\u00f8rt til opprinnelig stil.  \n  \n\n  \nKilde: Fana historielag.\n\nLandmark tegnet en ny vestfl\u00f8y i 1917. Vestfl\u00f8yen er tilpasset hovedhuset i dimensjonering og takform. Detaljene er derimot utf\u00f8rt i louis-seize-stil med sm\u00e5rutede krysspostvinduer og spissgavlede takarker. \u00d8stfl\u00f8yen er bygget etter Landmarks tegninger fra 1940 i en funksjonalismep\u00e5virket panelstil.  \n  \nStore Milde ble fredet av Riksantikvaren 27. februar 1924.  \n  \nArkitekt Jon Lindstr\u00f8m var ansvarlig for restaureringen av hovedhuset i 1976-1980.  \n  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e19eece-354c-4835-aae2-0cd26e897ddc"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2021681/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00056-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:27Z", "text": " 1  SGO 4012 \u2013 Bygeografi Tema: Moderne og postmoderne tolkninger av urbanitet V\u00e5ren 2005 Per Gunnar R\u00f8e   \n\n 10  Empiriske bevis for byutviklingen i S\u00f8r-California \u2022Edge Cities (ved motorveikryssene i utkanten av byen) \u2022Privatopia (\"Edge city\"'enes privatiserte boligomr\u00e5der) \u2022Cultures of Heteropolis (etnisk pluralisme, arkitektonisk mangfold og sosio\u00f8konomisk polarisering) \u2022City as Theme Park (steder for endel\u00f8s simulering, \"roml\u00f8shet\" og fysisk overv\u00e5kning og kontroll; Disneyland er arketypen) \u2022Fortified City (festningsceller for de rike, der politiet terroriserer fattige) \u2022Interdictory Space (hvordan ulike typer festningsverk har spredt sin undertrykkelse og overv\u00e5kning over hele byen) \u2022Historical Geographies of Restructuring (det er f\u00e5 historiske geografier skrevet om S\u00f8r-California) \u2022Fordist versus Post-Fordist Regimes og Accumulation and Regulation (urbanismen i S\u00f8r-California er en konsekvens av denne strukturelle endringen) \u2022Globalization (LA er \u00e5sted for de romlige konsekvensene av Post- Fordismen) \u2022Politics of Nature (Byutvikingen i S\u00f8r-California er bare mulig ved \u00e5 manipulere naturen)  \u2022Privatopia ( Edge city 'enes privatiserte boligomr\u00e5der) \u2022Cultures of Heteropolis (etnisk pluralisme, arkitektonisk mangfold og sosio\u00f8konomisk polarisering) \u2022City as Theme Park (steder for endel\u00f8s simulering, roml\u00f8shet og fysisk overv\u00e5kning og kontroll; Disneyland er arketypen) \u2022Fortified City (festningsceller for de rike, der politiet terroriserer fattige) \u2022Interdictory Space (hvordan ulike typer festningsverk har spredt sin undertrykkelse og overv\u00e5kning over hele byen) \u2022Historical Geographies of Restructuring (det er f\u00e5 historiske geografier skrevet om S\u00f8r-California) \u2022Fordist versus Post-Fordist Regimes og Accumulation and Regulation (urbanismen i S\u00f8r-California er en konsekvens av denne strukturelle endringen) \u2022Globalization (LA er \u00e5sted for de romlige konsekvensene av Post- Fordismen) \u2022Politics of Nature (Byutvikingen i S\u00f8r-California er bare mulig ved \u00e5 manipulere naturen)\")  \n\n 11  Postmoderne Urbanisme \u2022Global latifunda (naturen forenklet av monokulturell produksjon) \u2022Holsteinization (monokultiveringen av folk som forbrukere for \u00e5 h\u00f8ste deres \u00f8nsker og h\u00e5p) \u2022Praedatorianism (bruken av vakter med ulik grad av legitimitet) \u2022Flexism (et m\u00f8nster av produksjon og forbruk preget av fleksibilitet og hurtighet) \u2022Bi-polar disorder (en global sosial orden som er mye mer komplisert enn klassestrukturene) \u2022Cybergeoise (bor i de \"store husene med styrings- og kontrollfunsjonene) \u2022Protosurbs (marginaliserte og \"til overs\", som trekkes inn i den fleksible produksjonen n\u00e5r det er bruk for dem) \u2022Memetic contagion (ulike individers/gruppers kulturelle innflytelse p\u00e5 hverandre og interkulturelle konflikter)  \u2022Holsteinization (monokultiveringen av folk som forbrukere for \u00e5 h\u00f8ste deres \u00f8nsker og h\u00e5p) \u2022Praedatorianism (bruken av vakter med ulik grad av legitimitet) \u2022Flexism (et m\u00f8nster av produksjon og forbruk preget av fleksibilitet og hurtighet) \u2022Bi-polar disorder (en global sosial orden som er mye mer komplisert enn klassestrukturene) \u2022Cybergeoise (bor i de store husene med styrings- og kontrollfunsjonene) \u2022Protosurbs (marginaliserte og til overs , som trekkes inn i den fleksible produksjonen n\u00e5r det er bruk for dem) \u2022Memetic contagion (ulike individers/gruppers kulturelle innflytelse p\u00e5 hverandre og interkulturelle konflikter)\")  \n\n 14  Baudrillards periodiske epistemer 1.Speilmetaforen: Modeller for \u00e5 fatte verden, vitenskapelige metoder 2.Maskemetaforen: Skjulte strukturer som m\u00e5tte avdekkes (marxisme, freudianisme) 3.Simulacrum-metaforen: En ny kritisk epistemologi, med vekt p\u00e5 tegn og simuleringer 4.Ren simulacrum: Der image ikke har noen som helst relasjon til en realitet, alt som er tilbake er ekstasen over \u00e5 kommunisere  3.Simulacrum-metaforen: En ny kritisk epistemologi, med vekt p\u00e5 tegn og simuleringer 4.Ren simulacrum: Der image ikke har noen som helst relasjon til en realitet, alt som er tilbake er ekstasen over \u00e5 kommunisere\")  \n\n 15  Cyberspace \u2022Cyberspace representerer seg selv som det viktigste \u00e5rsaksmedium for produksjon av hyperrealitet \u2022Hyperrealister bruker IKT for \u00e5 erstatte den naturlige og sosiale verden med en teknologisk mediert hyperrealitet \u2022Mens noen mennesker f\u00e5r bedre informasjon gjennom \u00f8kt b\u00e5ndbredde, blir nok de fleste bare mer manipulert \u2022Det skjer i f\u00f8lge kritikerne en erstatning av det \"sanne demokrati\" med en simulert kommersiell versjon \u2022Cyberspace betyr likevel ikke geografiens d\u00f8d eller byenes tilbakegang   \n\n 16  \"Simcities\" \u2022Et sammensatt produkt av en restrukturert urban forestillingsverden \u2022Den nye amerikanske byen, med LA som den ultimate bysimulator, er rekomponert til variasjoner over en temapark \u2013Det er tilrettelagte hyperreelle verdener av simulerte kulturer, bykulturer, livsstiler og konsumentpreferanser \u2013Det vokser fram stadig mer spesialiserte boligomr\u00e5der og lokalsamfunn \u2013Det er boligomr\u00e5der og urbane landsbyer for de som vil bo i kopier av Cervante's Spania eller en Gresk \u00f8y \u2013Dette gir en langt mer finmasket segregasjon enn modernismens \u2022Letingen etter et sted \u00e5 bo p\u00e5 og et lokalsamfunn delta i ligner stadig mer p\u00e5 et bes\u00f8k i Disneyland   \n\n 18  Wessels kritikk av LA-skolen \u2022LA er ikke s\u00e5 viktig som \u00f8konomisk maktsentrum eller globalt senter \u2022LA er kanskje ikke det mest interessante eksempelet (hva med Miami?) \u2022LA-skolen er i liten grad fors\u00f8kt overf\u00f8rt til Europa (med unntak som K.O.E.) \u2022Modellen strider mot postmodernismens avvisning av de store fortellingene \u2022Modellen mangler stort sett et akt\u00f8rperspektiv \u2022Chicago-skolen avvises for lett  \u2022LA-skolen er i liten grad fors\u00f8kt overf\u00f8rt til Europa (med unntak som K.O.E.) \u2022Modellen strider mot postmodernismens avvisning av de store fortellingene \u2022Modellen mangler stort sett et akt\u00f8rperspektiv \u2022Chicago-skolen avvises for lett\")  \n\n 19  Sibleys bin\u00e6re by (2001) \u2022Han tar utgansgpunkt i Sojas (1999) tese om et \"tredjerom\" (\"thirdspace\") \u2022Han er enig med Soja at en kritisk romlig forestillingsverden er viktig, men han er delvis uenig med Soja: \u2022Tredjeroms-tenkningen er ikke helt ny \u2022Det bin\u00e6re gir oss grenser og strukturer som reduserer angst \u2022Vi m\u00e5 ta psykoanalysens p\u00e5stander alvorlig (vi trenger grenser, men de b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5virkelige og kunne forhandles)  \u2022Han tar utgansgpunkt i Sojas (1999) tese om et tredjerom ( thirdspace ) \u2022Han er enig med Soja at en kritisk romlig forestillingsverden er viktig, men han er delvis uenig med Soja: \u2022Tredjeroms-tenkningen er ikke helt ny \u2022Det bin\u00e6re gir oss grenser og strukturer som reduserer angst \u2022Vi m\u00e5 ta psykoanalysens p\u00e5stander alvorlig (vi trenger grenser, men de b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5virkelige og kunne forhandles)\")  \n\n 21  Huttons generaliserte endringskriterier 1.Utviklingsl\u00f8p (restrukturering) 2.Urban struktur (finkornet og fleksibel arealbruk) 3.Urban form (kompleksitet, heterogenitet og gjensidig avhengighet) 4.Arbeidsdeling (nye typer spesialisert arbeidskraft) 5.Urban sosial klasse (framveksten av en kreativ klasse)  2.Urban struktur (finkornet og fleksibel arealbruk) 3.Urban form (kompleksitet, heterogenitet og gjensidig avhengighet) 4.Arbeidsdeling (nye typer spesialisert arbeidskraft) 5.Urban sosial klasse (framveksten av en kreativ klasse)\")  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "636c0c59-ab7b-4e98-96e1-0cd0b0630e4a"}
+{"url": "http://hvisvokser.com/article/utvikle-deg-selv", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00548-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:27Z", "text": "# Utvikle deg selv\\!\n\nDesember 23, 2015 V\u00e5rin Friele Helse 0 16\n\n\n\nDu kan utvikle deg selv\\! Det finnes en rekke m\u00e5ter \u00e5 utvikle selv, er det ogs\u00e5 ferdigheter som er viktig for \u00e5 utvikle en sterk karakter.\n\n## Reflektere over deg selv\n\nRefleksjon er en viktig kompetanse, du holder deg selv som et speil for \u00e5 se gjennom de valgene du har gjort, hvilke ferdigheter du har brukt og hvordan dette f\u00f8ltes. Dette kan v\u00e6re i alle slags sammenhenger. I dette tilfellet, hovedsakelig for \u00e5 reflektere over dine personlige ferdigheter, s\u00e5 hva er dine m\u00e5l og hva er din motivasjon? Dette kan hjelpe deg \"personlighetsutvikling\".  \n\n## V\u00e6re hvem du \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re\\!\n\nVed \u00e5 danne hjernen din kan du v\u00e6re hvem du \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re. Men vi ikke ofte gi oss selv tid. Etter hvert som du blir mer av en bruker enn en arkitekt av hjernen din.  \n\n## Hvilke ferdigheter er viktig?\n\nTil en \"sterk\" person \u00e5 v\u00e6re er det visse ferdigheter som kreves:  \n\n  - Integritet: si hva du gj\u00f8r og gj\u00f8re hva du sier\n  - Optimistisk: se muligheter, ikke begrensninger\n  - Resilience: evnen til \u00e5 g\u00e5 etter de skuffelser, veldig viktig \u00e5 ikke gi opp i fortvilelse\\!\n  - Disiplin: sm\u00e5 skritt \u00e5 ta for \u00e5 n\u00e5 dine m\u00e5l\n  - Uavhengig: ikke gj\u00f8r hva andre allerede gj\u00f8r, skille deg\\!\n  - Tillit: tro p\u00e5 dine egne evner\\!\n  - Vis initiativ: mennesker med sterk karakter take initiativ og ikke venter\\!\n  - Ha mot: evnen til \u00e5 ogs\u00e5 gj\u00f8re ting du gruer\n\n  \nDet er nyttig \u00e5 vite hvilke ferdigheter du har mestret og hva dine begrensninger. Bestemme dette er ofte en trener eller trener, men ofte du gj\u00f8r dette enda selv. Hvis du vet hva du kan, vet du hva du trenger for \u00e5 utvikle, ikke sant?  \n\n## Ferdigheter\n\nSom du \u00f8ve ferdigheter du forme din hjerne, styrker ledd og danner nettverk. Jo mer m\u00e5lrettet treningen, jo st\u00f8rre effekt. Jo h\u00f8yere s\u00f8ylen er, jo hardere du m\u00e5 jobbe. Bygging eller ikke. Konstruksjon betyr at du mestrer flere ferdigheter i utgangspunktet for \u00e5 n\u00e5 dine m\u00e5l enn de fleste. Utviklingen vil g\u00e5 raskere.  \nGjenta, gjenta, gjenta  \nOptimalisere ferdigheter oppn\u00e5s gjennom effektive timer praksis og gjenta. Du kan gj\u00f8re det best om morgenen og en god konsentrasjon er sv\u00e6rt viktig. Gjenta, gjenta, gjenta med fokus p\u00e5 detaljer. Bare se p\u00e5 toppidrettsut\u00f8vere\\! Selv om du ikke har talent og noen andre gj\u00f8r, som du mest trene deg bedre resultater.  \n\n## Utvikle deg selv er hardt arbeid\n\nUtvikle deg selv kampestein er hardt arbeid, mange studier og praksis. Noen tips har til \u00e5 utvikle deg selv:  \n\n  - Utvid horisonten\n  - Bli flittige\n  - Ikke tro p\u00e5 alt\n  - Tenke p\u00e5 ting\n  - Ta ditt ansvar\n  - Tilegne seg ny kunnskap\n  - Leve med \u00e5pne \u00f8yne\n  - Pr\u00f8v \u00e5 f\u00f8le\n  - Se hvem du egentlig er\n  - N\u00e5r s\u00e5ret: se dine egne aksje\n  - Investere tid i deg selv ved \u00e5 f.eks. En studie\n  - Du l\u00e6rer av skade, skam og livserfaring\n\n  \nOg husk: \u00e5 holde ut\\!\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf9fa7d2-bf71-4334-b811-bce40853326b"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Vi-drikker-dobbelt-sa-mye-vin-108913b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00070-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:41Z", "text": "# Vi drikker dobbelt s\u00e5 mye vin\n\nOslo (NTB): Voksne nordmenn drikker n\u00e5 i snitt 38 flasker vin i \u00e5ret. Det registrerte vinforbruket er fordoblet p\u00e5 ti \u00e5r.\n\nOppdatert: 09.nov.2006 05:11\n\nPublisert: 09.nov.2006 04:53\n\nStadig flere kvinner drikker og de foretrekker vin. Dessuten har vi f\u00e5tt mer kontinentale vaner, skriver Aftenposten.Mens det bare er en svak \u00f8kning p\u00e5 \u00f8l\u2014 og brennevinsforbruket de siste ti \u00e5r, er det registrerte vinforbruket fordoblet.\n\nI 1995 var det registrerte vinforbruket p\u00e5 i underkant av 31 millioner liter per. \u00e5r. I fjor var tallet 61 millioner liter. I tillegg kommer det uregistrerte forbruket - hjemmelaget vin og vin fra utlandet.\n\n\u2014 N\u00e5r det gjelder veksten i vinforbruket, er det en vedvarende tendens fra 70-tallet. F\u00f8r den tid var det \u00f8l og brennevin som dominerte, sier \u00d8yvind Horvrak, forsker ved SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "584c67a8-f9bf-4c8c-b209-79a83023535a"}
+{"url": "http://docplayer.me/4217709-Bjorvikaprosjektet-bente-ulfseth-hms-koordinator-eappe-2-dronning-eufemias-gate.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00548-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:21:35Z", "text": "10 Oppsummering Byggherren er ansvarlig for \u00e5 utarbeide en SHA plan der risikovurdering med spesifikke tiltak er en sv\u00e6rt vesentlig del av planen Byggherren kan ogs\u00e5 ha andre SHA krav enn de som fremkommer i SHA planen Byggherren er ansvarlig for \u00e5 revidere SHA planen ved endringer Den enkelte virksomhet er ansvarlig for \u00e5 innarbeide relevante deler av SHA planen i egen internkontroll Dronning Eufemias gate En gate for buss og trikk\n\n\n\n11 Gruppeoppgave 1. Hvordan kan partene bidra til at det ikke oppst\u00e5r uklare grensesnitt mellom SHA planen og den enkelte virksomhets internkontroll? 2. Hva m\u00e5 byggherren gj\u00f8re for \u00e5 forvisse seg om at SHA planen ogs\u00e5 blir innarbeidet i internkontrollen til aktuelle underentrepren\u00f8rer? 3. Hva skal byggherren gj\u00f8re for \u00e5 forsikre seg om at virksomhetene har egen internkontroll?\n\n### Vegdrift 2014 - sommerdrift. HMS-risikovurderinger i driftskontrakter. HMS/SHA-planer. Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa56bac9-94d5-41d8-aba1-0c4c5a5904d1"}
+{"url": "http://canariajournalen.no/Om-Kanarioeyene/Tenerife/Stephen-Hawking-kommer-til-Tenerife", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:19Z", "text": "\n\n# Stephen Hawking kommer til Tenerife\n\nDen britiske fysikeren og matematikeren Stephen Hawking topper plakaten p\u00e5 Starmus-konferansen p\u00e5 Tenerife i september.\n\nKonferansen g\u00e5r av stabelen 22.-27. september i Adam Martin-auditoriet p\u00e5 Tenerife.\n\nStephen skal holde foredrag under temaet \"Beginnings: The Making of the Modern Cosmos'\".\n\nEn rekke astronauter, astronomer, kosmologer, kjemikere og biologer skal holde foredrag p\u00e5 konferansen.\n\nBlant disse er\u00a0Robert Wilson, nobelprisvinner i fysikk, \u00a0Sir Harold Kroto, nobelprisvinner i kjemi, biologen Richard Dawkins, Brian May, astrofysiker som er best kjent som gitaristen i rockebandet Queen, astrofysikeren Jill Tarter, SETI-president og astrofysiker Robert Williams, og\u00a0Edgar Mitchell, Charlie Duke og Jack Schmitt, som alle har g\u00e5tt p\u00e5 m\u00e5nen.\n\nStarmus-konferansen sammenf\u00f8rer astronomi og romforskning med kunst og musikk.\n\n# Karneval i Maspalomas\n\n03.03.2017 21:00 - 12.03.2017 23:55\n\n\n\nFOLKEFEST: Carnaval Internacional de Maspalomas 2016. Tema: Hollywood (Maspawood)\n\n# En komplett ferie\u00f8y\n\nGran Canaria byr p\u00e5 dramatisk og vakker natur, interessante fortidsminner, spennende arkitektur og trivelige bymilj\u00f8er.\n\n# Yrende kulturliv\n\nDen musikk- og kulturinteresserte har mye \u00e5 glede seg over p\u00e5 Gran Canaria. Nesten hver dag er det konserter, opptredener og utstillinger et eller annet sted p\u00e5 \u00f8ya.\n\n# Uts\u00f8kte r\u00e5varer\n\n\n\nGode r\u00e5varer, originale oppskrifter og smakrike retter preger matkulturen p\u00e5 Gran Canaria. Flere retter er enkel, god og n\u00e6ringsrik husmannskost.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c9cec86-297f-4eef-8757-4c915f4db137"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Heiberg---Ingen-typisk-ETA-aksjon-514810b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00548-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:49:00Z", "text": "# Heiberg: - Ingen typisk ETA-aksjon\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:58\n\nPublisert: 11.mar.2004 10:35\n\n  - Dette er ingen typisk ETA-aksjon, slik vi kjenner denne organisasjonens metoder fra tidligere, sier Marianne Heiberg ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til NTB.\n\nHeiberg, som har tatt sin doktorgrad p\u00e5 ETA, understreker at denne organisasjonen tidligere har fors\u00f8kt \u00e5 unng\u00e5 blind og tilfeldig vold. \u2014 Og de gir som oftest et lite varsel p\u00e5 forh\u00e5nd, til en TV-stasjon eller til myndighetene, sier hun.\n\nETA har siden midten av 1970-tallet drept over 800 personer, og har aldri g\u00e5tt av veien for \u00e5 ta sivile. Men i fjor sto ETA bak bare tre drap.\n\nHeiberg understreker at ETAs strategi med \u00e5 unng\u00e5 tilfeldig drap kom etter en bombeaksjon mot et supermarked i Barcelona for noen \u00e5r siden.\n\n\u2014 Og jeg kan heller ikke huske at ETA noen gang tidligere har sprengt flere bomber samtidig, slik det ble gjort i Madrid torsdag morgen, sier Heiberg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c70d5cd-ad53-4947-80b5-bbac358421e1"}
+{"url": "https://sml.snl.no/terapeutisk_indeks", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:36Z", "text": "# terapeutisk indeks\n\n    TI-verdi\n\nTerapeutisk indeks, forholdet mellom den terapeutiske dosen (dosering for \u00e5 helbrede en tilstand) og den toksiske (giftige) dosen (dosering som gir ikke-akseptable u\u00f8nskede virkninger) til et legemiddel.\n\nTerapeutisk indeks kan illustreres med et eksempel:\n\nX og y er to legemidler som i forskjellig dose kan ha samme grad av helbredende og giftig virkning. Den helbredende virkningen av x er hundre ganger st\u00f8rre enn av y, fordi man av middel y m\u00e5 gi 100 mg for \u00e5 oppn\u00e5 samme helbredende virkning som 1 mg av x. For \u00e5 f\u00e5 en giftig virkning av x er det imidlertid tilstrekkelig \u00e5 fordoble dosen, mens den giftige dosen av y er \u00e5tte ganger st\u00f8rre enn den terapeutiske dosen. Y er alts\u00e5 mye mindre virksom (potent) enn x, men gir langt mindre fare for overdosering eller forgiftning.\n\nI samsvar med definisjonen er den terapeutiske indeksen for y st\u00f8rre enn for x, dvs. at y har st\u00f8rre virkningsbredde eller sikkerhetsmargin. Et medikament med h\u00f8y terapeutisk indeks er mindre risikabelt \u00e5 bruke enn et med lav terapeutisk indeks. Risikoen for overdosering blir mindre ved h\u00f8y terapeutisk indeks, og sikkerheten for pasienten er derved st\u00f8rre.\n\nEnkelte legemidler, f.eks. hjertemedisinen digitalis, har en lav terapeutisk indeks, dvs. at forholdsvis liten overdosering kan gi alvorlig forgiftning.\n\n| - | ---------------- | ------------ |\n|   | terapeutisk dose | toksisk dose |\n| x | 1 mg             | 2 mg         |\n| y | 100 mg           | 800 mg       |\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Levy, Finn. (2009, 13. februar). Terapeutisk Indeks. I Store medisinske leksikon. Hentet  fra https://sml.snl.no/terapeutisk\\_indeks.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ccd498c5-3b41-44a4-bad4-a1322c6f5441"}
+{"url": "http://docplayer.me/3796901-Oslo-tingrett-kjennelse-avsagt-03-05-2013-13-055599ene-otir-01-tingrettsdommer-ingmar-nestor-nilsen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:34:34Z", "text": "\n\n2 KJENNELSE Saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om kildevern for en journalist etter straffeprosessloven 125 tredje ledd jf. f\u00f8rste ledd annet punktum. Sakens bakgrunn Den 9. november 2012 publiserte blant annet Dagbladet en artikkel hvor det fremgikk at NRK Brennpunkt skal ha f\u00e5tt tilbud fra en ikke navngitt polititjenesteperson om \u00e5 kj\u00f8pe etterforsknings- og avh\u00f8rsdokumenter fra 22. juli-etterforskningen for kr P\u00e5 bakgrunn av p\u00e5standene som ble fremsatt besluttet Spesialenheten samme dag \u00e5 \u00e5pne etterforskning i saken. For \u00e5 f\u00e5 klarhet i hva som faktisk har skjedd avh\u00f8rte Spesialenheten for politisaker programleder i Brennpunkt, H\u00e5kon Haugsb\u00f8, redaksjonssjef Vibeke Synn\u00f8ve Haug, og programleder Lars Arne Kristiansen. Ingen av dem ville komme med opplysninger som kunne avsl\u00f8re hvem tilbudet kom fra, eller innholdet i det materialet som ble tilbudt solgt, og henviste til kildevernet. Det fremkom likevel i avh\u00f8r at Haug den 1. mars 2012 fikk en telefon fra en medarbeider i NRK Brennpunkts redaksjon om at medarbeideren hadde f\u00e5tt tilbud fra en kilde om \u00e5 kj\u00f8pe 22- juli-dokumenter. Kilden var kun et mellomledd og hovedpersonen bak tilbudet var en polititjenesteperson. Tilbudet ble avsl\u00e5tt. Haug har i avh\u00f8r opplyst at hun kjenner identiteten til mellomleddet, men \u00f8nsker ikke \u00e5 oppgi hvem det er. Hun har heller ikke \u00f8nsket \u00e5 oppgi identiteten til medarbeideren i NRK som mottok tilbudet. Videre har hun opplyst at hun ikke kjenner identiteten til polititjenestepersonen som skal ha hatt tilgang til de aktuelle dokumentene. Haugsb\u00f8 og Kristiansen har i avh\u00f8r ikke \u00f8nsket \u00e5 svare p\u00e5 om de kjenner identiteten til mellomleddet. I m\u00f8tet mellom NRKs medarbeider og mellomleddet skal innholdet fra dokumentene ha blitt referert og det skal ha blitt sagt konkret hva det gjaldt. I Dagbladets artikkel er det antydet at det kan v\u00e6re forbindelse mellom tilbudet NRK fikk og et tilbud journalist Geir Selvik Malthe-S\u00f8rensen fikk om \u00e5 kj\u00f8pe informasjon fra 22. juli-saken. Avh\u00f8r av Malthe-S\u00f8rensen viser at han er usikker p\u00e5 n\u00e5r tilbudet kom. Han mener at det var p\u00e5 v\u00e5rparten en gang, trolig i april eller mai. Han forteller videre at han fikk tilbud om \u00e5 kj\u00f8pe materiale som kunne vise at lekkasjen ikke stammet fra dav\u00e6rende advokat Sigurd Kloms\u00e6t ENE-OTIR/01\n\n\n\n3 Spesialenheten for politisaker har i p\u00e5tegning av 13. mars 2013 fremsatt begj\u00e6ring om at retten gir redaksjonssjef Vibeke Synn\u00f8ve Haug p\u00e5legg om \u00e5 utgi de opplysninger hun har som kan f\u00f8re til identifisering av polititjenestepersonen. Advokat Ane Stokland i NRK har i brev av 23. april 2013 gitt merknader til begj\u00e6ringen. Muntlig forhandling om begj\u00e6ringen ble avholdt 30. april Haug fastholdt at hun ikke har plikt til \u00e5 utgi opplysninger som kan f\u00f8re til identifisering av kilden for tilbud om dokumenter fra 22. juli-etterforskningen. P\u00e5talemyndigheten har i korthet anf\u00f8rt: Saken m\u00e5 vurderes i forhold til straffeprosessloven 125 tredje ledd f\u00f8rste punktum. Det f\u00f8rste grunnvilk\u00e5ret for \u00e5 gj\u00f8re unntak fra kildevernet er at \"vektige samfunnsinteresser tilsier at opplysningen gis\". I v\u00e5r sak gjelder saken mistanke om at en polititjenesteperson har fors\u00f8kt \u00e5 selge informasjon fra 22. juli-etterforskningen til NRK Brennpunkt. Mistanken omfatter b\u00e5de straffbar krenkelse av taushetsplikt, jf. straffeloven 121 og fullbyrdet korrupsjonshandling fra politiets side, jf. straffeloven 276a bokstav b. I Rt , som ogs\u00e5 gjaldt brudd p\u00e5 taushetsplikt, ble det lagt til grunn at det er en vektig samfunnsinteresse \u00e5 f\u00e5 avklart om det foreligger brudd og hvem som eventuelt er ansvarlig. Videre fremg\u00e5r det at det ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 inn i en bed\u00f8mmelse av sannsynligheten for at alvorlige brudd p\u00e5 taushetsplikten har funnet sted, og at \"det er tilstrekkelig \u00e5 konstatere at grunnlaget for \u00e5 iverksette etterforskning er til stede, jf. straffeprosessloven 224 f\u00f8rste ledd, og at etterforskning p\u00e5g\u00e5r\". Dette vilk\u00e5ret er s\u00e5ledes oppfylt i v\u00e5r sak. Det andre grunnvilk\u00e5ret er at opplysningen \"er av vesentlig betydning for sakens forklaring\". Dette vilk\u00e5ret kan ikke forst\u00e5s som et krav om at p\u00e5legg om vitneplikt er den absolutt eneste mulighet for \u00e5 oppklare et straffbart forhold. Vilk\u00e5ret anses oppfylt n\u00e5r erfaring tilsier at andre etterforskningsskritt vil v\u00e6re resultatl\u00f8se, jf. Rt og Rt Spesialenheten har gjennomf\u00f8rt flere avh\u00f8r uten \u00e5 komme videre i saken. Den informasjon som Haug kan komme med er derfor av vesentlig betydning for \u00e5 finne ut av hvem som sto bak tilbudet til NRK. Det f\u00f8lger videre av straffeprosessloven 125 tredje ledd annet punktum at det skal foretas en \"samlet vurdering\" der samfunnets interesser veies opp mot de hensyn som taler for kildevern ENE-OTIR/01\n\n\n\n4 Ved helhetsvurderingen m\u00e5 det tas hensyn til at brudd p\u00e5 taushetsplikt i politiet kan ha store konsekvenser for de enkeltpersoner det rammer, og spesielt i en sak med s\u00e5 stor mediainteresse der belastningen for forn\u00e6rmede og andre vitner har v\u00e6rt enorm. N\u00e5r det er tale om korrupsjon i politiet blir saken enda alvorligere. Videre er folks tillit til politiet avhengig av at slike tjenestepersoner blir identifisert og fratatt sine stillinger. Det konkluderes med at det i denne saken foreligger tungtveiende hensyn som taler for at kildevernet m\u00e5 vike. Det er uklart om s\u00e6rregelen i straffeprosessloven 125 tredje ledd annet punktum f\u00e5r anvendelse i saken. Det vises til at man ikke kjenner til innholdet i de dokumenter som NRK fikk tilbud om \u00e5 kj\u00f8pe. Spesialenheten er uansett av den oppfatning at det skal mye til for at det ikke skal v\u00e6re \"s\u00e6rlig p\u00e5krevd\" \u00e5 p\u00e5legge Haug plikt \u00e5 utgi de opplysninger som kan f\u00f8re til identifisering av polititjenestepersonen. P\u00e5talemyndigheten har nedlagt slik p\u00e5stand: Vibeke Synn\u00f8ve Haug p\u00e5legges \u00e5 utgi de opplysninger hun har som kan f\u00f8re til identifisering av polititjenestepersonen. Vibeke Synn\u00f8ve Haug har i korthet anf\u00f8rt: Vilk\u00e5rene for \u00e5 gj\u00f8re unntak fra kildevernet i straffeprosessloven 125 tredje ledd kommer ikke til anvendelse. Det er forutsatt i lovens forarbeider og i rettspraksis at fritaksregelen om pressens kildevern er en hovedregel, jf. Rt Pressens kildevern er et anerkjent aspekt i medienes ytringsfrihet etter EMK artikkel 10 og Grunnloven 100. EMD har lagt til grunn en s\u00e6rlig streng pr\u00f8vingsintensitet ved sp\u00f8rsm\u00e5l om inngrep i kildevernet. Den grunnleggende avgj\u00f8relsen fra EMD er Goodwin mot Storbritannia fra Som det fremg\u00e5r av Goodwin-avgj\u00f8relsen m\u00e5 det foreligge altoverveiende samfunnsmessig behov for \u00e5 gj\u00f8re unntak fra kildevernet. Kildevernet er en grunnleggende forutsetning for pressefriheten og for at pressen skal kunne fylle sin rolle som \"offentlig vaktbikkje\" og formidle korrekt informasjon i saker av allmenn interesse. Kildevernet er alts\u00e5 begrunnet i samfunnsinteressen i en fri formidling av nyheter og avdekking av kritikkverdige forhold i saker av allmenn interesse, og ikke i hensynet til beskyttelse av kilden. Videre er det ikke prim\u00e6rt skadevirkningene i den konkrete saken som skal vurderes, men hvilke skader slike p\u00e5legg kan medf\u00f8re informasjonsfriheten generelt den \"chilling effect\" slike p\u00e5legg vil ha. Det skal videre p\u00e5pekes at kildevernet ogs\u00e5 gjelder p\u00e5legg om \u00e5 gi informasjon som ikke n\u00f8dvendigvis direkte avsl\u00f8rer kildens identitet, dersom form\u00e5let med p\u00e5legget er \u00e5 kunne spore opp hvem kilden er ENE-OTIR/01\n\n\n\n5 Informasjon som kan lede til at kilden identifiseres er s\u00e5ledes ogs\u00e5 beskyttet av kildevernet. De ovennevnte synspunkter er fulgt opp i flere avgj\u00f8relser fra H\u00f8yesterett. Det vises til Rt og Rt som begge gjaldt begj\u00e6ringer om at en journalist skulle p\u00e5legges \u00e5 forklare seg for \u00e5 spore opp kilden til antatt brudd p\u00e5 politiets taushetsplikt. I begge sakene ble ikke begj\u00e6ringene tatt til f\u00f8lge. N\u00e6rv\u00e6rende sak gjelder dokumentasjon fra en sak av ekstrem allmenn interesse. Det m\u00e5 v\u00e6re \u00e5penbart at vi befinner oss i ytringsfrihetens kjerneomr\u00e5de, og der er kildevernet tiln\u00e6rmet absolutt. Vibeke Synn\u00f8ve Haug har nedlagt slik p\u00e5stand: Begj\u00e6ringen tas ikke til f\u00f8lge. Retten finner at begj\u00e6ringen ikke kan tas til f\u00f8lge, og bemerker: Hovedregelen er at en journalist ikke har plikt til \u00e5 gi opplysning om hvem som er hjemmelsmann for opplysninger \"som er betrodd\" ham til bruk i hans virksomhet, se straffeprosessloven 125 annet ledd jf. f\u00f8rste ledd annet punktum. Fra denne hovedregel \u00e5pner tredje ledd for \u00e5 gj\u00f8re unntak. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om Haug kan p\u00e5legges vitneplikt med hjemmel i tredje ledd f\u00f8rste punktum. Bestemmelsen krever for det f\u00f8rste at \"vektige samfunnsinteresser tilsier at opplysningen gis\". I dette tilfellet dreier det seg om p\u00e5st\u00e5tt brudd p\u00e5 taushetsplikt hos en ansatt i politiet og fullbyrdet korrupsjonshandling fra politiets side. For retten er det tilstrekkelig \u00e5 konstatere at grunnlaget for \u00e5 iverksette etterforskning er til stede, jf. straffeprosessloven 224 f\u00f8rste ledd, og at etterforskning p\u00e5g\u00e5r. I dette tilfellet er grunnlaget mistanke om at det foreligger brudd p\u00e5 taushetsplikten som er p\u00e5lagt politiet i lov, jf. straffeprosessloven 61a, og som det er straffbart \u00e5 bryte, jf. straffeloven 121. I tillegg omfatter mistanken fullbyrdet korrupsjonshandling fra politiets side, jf. straffeloven 276a bokstav b. I en slik situasjon m\u00e5 det etter rettens syn anses \u00e5 v\u00e6re vektig samfunnsinteresse i \u00e5 f\u00e5 avklart om det foreligger slik overtredelse og hvem som eventuelt er ansvarlig. Som p\u00e5pekt av p\u00e5talemyndigheten, har overholdelse av taushetsplikten ogs\u00e5 betydning for tilliten til politiet og dets arbeid mer i sin alminnelighet. Straffeprosessloven 125 tredje ledd f\u00f8rste punktum krever for det annet at opplysningen \"er av vesentlig betydning for sakens oppklaring\". Med \"saken\" m\u00e5 det her siktes til den saken som er under etterforskning, nemlig mistanken om brudd p\u00e5 taushetsplikt i politiet og fullbyrdet korrupsjonshandling i politiet. Loven krever ikke at opplysningen er n\u00f8dvendig for oppklaring av saken, jf. Rt ENE-OTIR/01\n\n\n\n6 Vilk\u00e5ret anses \u00e5 v\u00e6re oppfylt n\u00e5r erfaring tilsier at andre etterforskningsskritt vil v\u00e6re resultatl\u00f8se, jf. Rt og Rt I n\u00e6rv\u00e6rende sak er det gjennomf\u00f8rt flere avh\u00f8r uten \u00e5 komme videre i saken. Retten finner derfor at ogs\u00e5 dette vilk\u00e5ret er oppfylt. N\u00e5r disse vilk\u00e5rene er oppfylt, gir loven anvisning p\u00e5 at sp\u00f8rsm\u00e5let skal avgj\u00f8res p\u00e5 grunnlag av en \"samlet vurdering\". Mot hverandre ved denne vurderingen st\u00e5r p\u00e5 den ene siden de nevnte vektige samfunnsinteressene og p\u00e5 den andre siden de hensynene som taler for kildevernet. H\u00f8yesterett har i Rt avsnitt 46 p\u00e5 bakgrunn av EMD-praksis lagt til grunn at kildevernet i de tilfeller som omfattes av straffeprosessloven 125 tredje ledd annet punktum, \"langt p\u00e5 vei er absolutt\", og at det for \u00f8vrig m\u00e5 \"foreligge meget tungtveiende hensyn for \u00e5 p\u00e5legge vitneplikt\". V\u00e5r sak faller ikke inn under 125 tredje ledd annet punktum. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir da om det foreligger slike \"meget tungtveiende hensyn\" for at Haug skal p\u00e5legges \u00e5 gi opplysninger som kan f\u00f8re til identifisering av polititjenestepersonen. Ved vurderingen av om det her skal gj\u00f8res unntak fra kildevernet, finner retten det riktig \u00e5 legge til grunn den mer langsiktige effekten av \u00e5 skulle gj\u00f8re unntak den s\u00e5kalte \"chilling effect\", som ble fremholdt blant annet i Rt og Goodwin-saken fra I det lange l\u00f8p er det en risiko for at en mer utstrakt bruk av vitneplikt vil kunne medf\u00f8re at viktige kilder blir borte. Vesentlige samfunnsinteresser tilsier derfor etter rettens syn at media i st\u00f8rst mulig utstrekning b\u00f8r kunne bevare anonymitet om sine kilder. I tillegg legges det vekt p\u00e5 at det i denne saken er snakk om dokumentasjon fra en sak av ekstrem allmenn interesse 22. juli-saken. Retten ser det slik at vi befinner oss i ytringsfrihetens kjerneomr\u00e5de, og der er kildevernet etter H\u00f8yesteretts praksis er tiln\u00e6rmet absolutt. Retten finner p\u00e5 denne bakgrunn ikke \u00e5 kunne legge avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 de forhold som p\u00e5talemyndigheten anf\u00f8rer for at kildevernet m\u00e5 vike i denne saken. Konklusjonen blir etter dette at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for \u00e5 p\u00e5legge vitneplikt. Begj\u00e6ringen tas derfor ikke til f\u00f8lge ENE-OTIR/01\n\n\n\n7 SLUTNING Begj\u00e6ring av 13. mars 2013 fra Spesialenheten for politisaker tas ikke til f\u00f8lge. Retten hevet Ingmar Nestor Nilsen ENE-OTIR/01\n\n\n\n### BERGEN TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: TVA-BBYR/02. Dommerfullmektig Andr\u00e9 Lamark Ueland\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecb2377d-6a80-44f5-a49d-3f797c2c72ea"}
+{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t985-polering-maskinvask", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:17Z", "text": "Tema: Re: polering-maskinvask.\u00a0 \u00a020/8/2009, 22:27\n\n-----\n\n  - **tdci skrev:**  \n    n\u00e5 er bilen nypolert\\! Sp\u00f8rsm\u00e5let er er om maskinvask sliter-fjerner poleringen?\n\nDet kommer litt an p\u00e5. De fleste ettstegs (all-in-one) poleringsproduktene inneholder en kombinasjon av 1: lett lakkrens 2: poleringsmiddel 3: voks. Disse varer ikke evig, og slites fort av om man ofte maskinvasker.  \n  \nHvor fort poleringa slites av, avhenger av produktet og vask/maskinvask. Hvis man i vinterhalv\u00e5ret regelmessig skal maskinvaske b\u00f8r man legge p\u00e5 en lakkforsegling som f.els KLASSE eller Chemical Guys Jet-seal. Caranuba voks gir den beste glansen, men har kort varighet. De syntetiske voksene/lakkforseglingene varer lenger. Personlig skal jeg i \u00e5r legge p\u00e5 Klasse sin lakkforsegler f\u00f8r vinteren. Denne er forholdsvis tung \u00e5 jobbe med, man varer minst 6 m\u00e5neder. Personlig liker jeg ikke \u00e5 bruke maskinvask p\u00e5 min mondo, men m\u00e5tte krype til korset et par ganger sist vinter. Til tross for nye og moderne bilvaskemaskiner s\u00e5 jeg tydelig sm\u00e5 vaskeriper etterp\u00e5 (spesielt p\u00e5 panther black). Disse fjernet jeg imidlertid greit selv med polering (poleringsmaskin med dertil egnede poleringsputer og lakkrens).  \n  \nHvis du tar et raskt s\u00f8k i Google p\u00e5 bilpleie og lakkforsegling finner du mye info.\n\nTema: Re: polering-maskinvask.\u00a0 \u00a021/8/2009, 11:38\n\n-----\n\nMy point exactly. Selv etter et par turer innom vaskemaskin er det synlige vareriper. Nok til at jeg holde rmeg unna.  \nDet finnes stasjoner med h\u00f8ytrykksvask der man kan st\u00e5 inne \u00e5 vaske selv om vinteren- kanskje et bedre alternativ om man er opptatt av lakk og glans\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78741069-8631-476e-83ca-eb1293a4ec28"}
+{"url": "https://theadalle.wordpress.com/2007/10/19/harsare-kvinner-og-voldtekt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:57Z", "text": "## H\u00e5rs\u00e5re kvinner og\u00a0voldtekt\n\n  \n\nHvorfor er noen kvinner s\u00e5 sta at de er villig til \u00e5 utsette seg for fare kun for \u00e5 f\u00e5 fram et poeng? \n\nI Bergen gikk politiet nylig ut og ba kvinner om \u00e5 passe litt p\u00e5 hvor de gikk nattestid o.l, pga en voldtektsb\u00f8lge i byen. Kvinner over hele byen tente p\u00e5 alle plugger i stil med \"ingen kan komme her og fortelle meg hvor jeg kan g\u00e5 eller ikke g\u00e5\\!\"-tankegangen.\n\nJenter, hva med \u00e5 bare ta et velmenende r\u00e5d for hva det er?\n\nIgjen er vi tilbake til denne h\u00e5rs\u00e5rheten som irriterer meg grensel\u00f8st i situasjoner hvor det tydeligvis er mangelfull kommunikasjon og forst\u00e5else\u2026\n\nPolitiet gj\u00f8r selvf\u00f8lgelig alt de kan for \u00e5 l\u00f8se disse f\u00e6le sakene, utifra det budsjettet de har til r\u00e5dighet, men inntil de har en l\u00f8sning i sikte er det\u00a0naturlig med en henvendelse til publikum om \u00e5 ta litt ekstra vare p\u00e5 seg selv.\n\nEr det s\u00e5 fryktelig ille \u00e5 bli bedt om \u00e5 bruke sunn fornuft og ta en\u00a0smule ansvar selv?\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \n\nDebatten om at det ikke burde v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 advare, er selvsagt en annen sak. Det er ogs\u00e5 debatten om politibudsjettet, som er politikernes bord. Her snakker vi bare om \u00e5 ta forholdsregler i en akuttsituasjon n\u00e5r det f\u00f8rst har blitt som det har blitt\\!\n\nTil syvende og sist er det selvsagt opp til den enkelte \u00e5 g\u00e5 hvor og n\u00e5r man vil, det er jo ikke akkurat\u00a0innf\u00f8rt portforbud. Men er virkelig folk s\u00e5 dumme at de pga stoltheten sin og tanken \"dette er min by og JEG gj\u00f8r ingenting galt, det er forbryterne som skal holde seg vekke og ikke jeg, du m\u00e5 ikke komme her og fortelle MEG hva jeg kan gj\u00f8re\\!\" med vitende vilje utsetter seg selv for voldtektsrisiko? Og hvis de blir voldtatt, hjelper det dem \u00e5 skylde p\u00e5 politiet n\u00e5r skaden allerede har skjedd?\n\nDet er lov \u00e5 bruke hodet.\n\nInntil videre, ute er det skyfri himmel \ud83d\ude42\n\n### *Relatert*\n\n oktober 19, 2007 -   Posted by theadalle | Damputbl\u00e5sning (eller frustrasjonslufting) | bergen, kvinner, politi, voldtekt \n\n1.  Helt enig\\! Lurer paa om dette med at man ikke har lov til aa si at kvinner maa passe seg er et norsk fenomen\u2026 i en liten by litt for naer der jeg bor (i utlandet) har det nettopp vaert 3 ekstremt voldelige voldtekter paa 2 mnd, og gjerningsmannen er ikke tatt. De er naa utsolgt for personlige alarmer og det er ingen som gaar ut alene om kvelden. Det er veldig trist at man kan bli fraroevet friheten paa den maaten, men personlig saa hadde ikke jeg hatt lyst aa bli angrepet bare for aa understreke et poeng\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9dbebfdf-73ff-4678-9bc6-67ffcac1c9e0"}
+{"url": "http://plan-b.no/artist-samuel-massie/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00070-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:58Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\nSamuel Massie var bare 17 \u00e5r da han la ut p\u00e5 seiltur i retning Sydpolen sammen med eventyrer Jarle Andh\u00f8y og resten av besetningen p\u00e5 \"Berserk\". Turen endte i tragedie, og det var kun Jarle og Samuel som returnerte til Norge. Siden den gang har Samuel holdt foredrag landet rundt, med et enkelt budskap; Kan jeg f\u00e5 det til, s\u00e5 kan alle\\!\n\n  - Konferansier\n\nDen joviale bergenseren er en ypperlig konferansier, og vil med sin sjarm og tilstedev\u00e6relse gi en fin ramme til ditt arrangement. Denne h\u00f8sten er han aktuell med flere tv-programmer, og er blant annet \u00e5 se som programleder for *Skal vi Danse* sammen med Kathrine Moholt og *Rett fra Hjertet* sammen med Solveig Kloppen.\n\n  - Foredrag\n\nI foredraget \"Hold fast\\!\" f\u00e5r vi et innblikk i hvordan nye omgivelser og utfordringer fikk Samuel til \u00e5 legge om kursen i livet sitt. En historie om hvordan en dyslektiker uten norskkarakter kunne ende opp med \u00e5 skrive bok. Samuel vil inspirere mennesker til \u00e5 ta et oppgj\u00f8r med seg selv, sette m\u00e5l og ikke minst gjennomf\u00f8re dem. Siden han kom hjem fra ekspedisjonen med Berserk har han reist land og strand rundt og holdt flere hundre foredrag.\n\n  - Teambuilding\n\nSamuel tar gjerne med seg deg og dere p\u00e5 ekspedisjon eller for eksempel seiltur, han skreddersyr en opplevelse utenom det vanlige.\n\n  - Film\n\nHer er det kun fantasien som begrenser mulighetene, man kan for eksempel lage film der \u00a0Samuel m\u00f8ter deres ansatte og gir dem fantastiske opplevelser og overraskelser som man har sett i\u00a0*Rett fra Hjertet.*\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0092379-3d46-4ef7-8dbd-79e9d6f0b614"}
+{"url": "https://no.games-for-smart.com/tags/utvikling/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00470-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:38Z", "text": "2017/02/24\n**Hold Craft -** en sv\u00e6rt interessant og rolig simulator hvor vi skal bygge sitt eget land fra antikken til i dag. Vakker og stilig grafikk, h\u00f8y varigheten av spillet og en rekke funksjoner vil appellere til alle som ikke liker natapyvat ressurser og andre elementer, men akkurat i tide til \u00e5 utf\u00f8re den \u00f8nskede handlingen.\n\n### Hollywood Billionaire\n\n2017/02/23\n\n**Hollywood Billionaire -** rett fra boksen klikker av Tapps Games i nesten samme \u00e5nd som deres tidligere \u00abmesterverk\u00bb Vlogger Go Viral. F\u00f8rst n\u00e5, vil vi akselerere prosessen tapami filme forskjellige filmer, og dermed erobre toppene av \u00e6re. S\u00f8t grafikk og h\u00f8y varigheten av spillet sikkert lett absorbere all ledig tid.\n\n### M\u00e5 spise dem alle: Klikker\n\n2016/12/23\n\nArcade\n\n**M\u00e5 spise dem alle: Clicker -** Klikker, mest som verken er en klikkeren. Prosjektet skiller seg fra sine \"br\u00f8dre\" bare i at det har \u00e6rlig spr\u00f8 narkamansky-stil grafikk og original historie. Og s\u00e5 er alt fortsatt, Tapa, f\u00e5 briller, sette dem i utvikling og fortsetter Tapan fortsette til de blir lei fingre.\n\n### The Battle of Polytopia\n\n2016/12/05\n\nStrategi\n\n**The Battle of Polytopia -** rett og slett smart strategi med en vakker minimalistiske grafikk og et bredt spekter av muligheter og variasjoner handling. Kanskje kan det kalles et ideelt alternativ for mobile dingser. Tross alt, det er alt du trenger for en spennende tidsfordriv uten gameplay knekk.\n\n### PewDiePies Tuber Simulator\n\n2016/09/30\n\n**PewDiePies Tuber Simulator -** nye casual spill fra Pixel Outerminds Inc. som har utstedt en gal PewDiePies: Legend of Brofist. P\u00e5 denne tiden, vil den popul\u00e6re yutyuber undervise og vise spillerne hvordan du raskt bli en kjendis p\u00e5 internett og f\u00e5 en ekte h\u00e6r av fans. Men, som vanlig start til \u00e5 v\u00e6re liten.\n\n### Plimba Ursul\n\n2016/09/18\n\nArcade\n\n**Plimba Ursul -** chic pedagogisk prosjekt av den rumenske igrodelov. Nydelig grafikk og animasjon, den opprinnelige utformingen av tegneserie dyr og steder, snilleste iboende vanedannende gameplay og en stor plass for utbygging vil glede ikke bare unge spillere, men ogs\u00e5 deres foreldre og bare voksne.\n\n### Hasty Hamster - A Water Puzzle\n\n2016/09/10\n\nLogic\n\n**Hasty Hamster - A Water Puzzle -** eventyr skarpere hamster, som jobber som assistent og gofer til den ber\u00f8mte vitenskapsmann (i det vitenskapelige milj\u00f8et alle som en, tror han var gal, men det er ikke s\u00e5 ikke trygler geni av hans sinn og hans tjenester). P\u00e5 denne tiden Professor var i stand til \u00e5 finne ut koordinatene til den gamle pyramide, hvor og sendte protagonist.\n\n### Blue Ocean Tycoon\n\n2016/08/13\n\n**Blue Ocean Tycoon** inviterer oss til \u00e5 stupe inn i den moderne verden av skipsfart, skip, havner, og alt som er forbundet med det. Vi spiller rollen som den unge eieren av et lite rederi bare to eksemplarer. Velge en passende hjem port, noe som kan v\u00e6re i en hvilken som helst halvkule, vi umiddelbart finne oss overfor et valg som er i f\u00f8rste omgang \u00e5 g\u00e5.\n\n### food Street\n\n2016/08/06\n\nSimulering\n\n**Food Street -** en simulator av restauranten med nydelig grafikk hvor vi f\u00e5r til disposisjon en liten restaurant som ligger (siden forrige oppdatering) i Rio de Janeiro. Og p\u00e5 gata bare er ulike olympiske arrangementer og festivaler. Turister er mer enn nok, og det presserende behovet for \u00e5 forvandle den beskjedne diner i det mest popul\u00e6re stedet i byen.\n\n### Motor World: Bike Factory\n\n2016/07/25\n\n**Motor World: Bike Factory -** et nytt spill i en serie av halvpiksel ledere Motor verden. P\u00e5 dette tidspunkt, m\u00e5 vi bygge opp fra grunnen bare for fremstilling av anlegget, noe som kan tilskrives motorsykler. Starter med et minimum antall ansatte i den lille butikken skal gradvis utvikle seg og vokse, slik at etter en stund \u00e5 bli en legende i dette markedssegmentet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "640249c5-466c-4d4c-9a4b-b5811a02c40c"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sesame_Street", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:33:20Z", "text": "# *Sesame Street*\n\n\n\nJill Biden og Michelle Obama poserer sammen med noen av de figurene som er mest sentral i *Sesame Street*\n\n***Sesame Street*** er et amerikansk pedagogisk TV-program for barn som har g\u00e5tt p\u00e5 amerikansk TV siden 1969. Den prim\u00e6re m\u00e5lgruppen er f\u00f8rskolebarn. Ved utl\u00f8pet av 2007 var det totalt produsert 4\u00a0160 episoder av serien. Serien er blant annet kjent for bruken av t\u00f8ydukker (kjent som Muppets) skapt av Jim Henson. Programmet ble sendt p\u00e5 PBS fra starten og frem til 2016 da HBO tok over programmet.\n\nDen norske barne-TV-serien *Sesam Stasjon*, som ble produsert av NRK fra 1991 til 1998, var basert p\u00e5 *Sesame Street*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17f9f778-6442-49b0-ab5f-6cf25f082340"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/tyrkia/istanbul/hilton-garden-inn-istanbul-golden-horn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00056-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:54:10Z", "text": "# Hilton Garden Inn Istanbul Golden Horn\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nDette hotellet, Hilton Garden Inn Istanbul Golden Horn, er forretningsvennlig og ligger i Galata-omr\u00e5det i Istanbul, i n\u00e6rheten av Halic kongressenter, Suleymaniye-moskeen og Chora-kirken. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Taksim torg og Istanbul Cevahir kj\u00f8pe- og underholdningssenter.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nRestauranten p\u00e5 Hilton Garden Inn Istanbul Golden Horn serverer frokost, lunsj og middag. dette hotellet har ogs\u00e5 snackbar/delikatesseforretning og en kaffebar/kaf\u00e9. En bar/lounge er \u00e5pen for drinker. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Dette hotellet serverer en gratis varm og kald frokostbuff\u00e9. Fritidsfasiliteter inkluderer et d\u00f8gn\u00e5pent treningssenter. Dette 4-stjerners hotellet har et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter og tilbyr sm\u00e5 m\u00f8terom. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s og kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene, og dette hotellet har en datamaskinstasjon. Dette Istanbul-hotellet har 29 kvadratmeter med m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der som best\u00e5r av et konferansesenter og konferanse-/m\u00f8terom. Hotellet har buss til n\u00e6rliggende omr\u00e5der, og denne er gratis. Bryllupstjenester, concierge-tjenester og tour-/billettassistanse er tilgjengelig. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er en terrasse, flerspr\u00e5klig personale og vaskeritjenester. Dette er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\n**Gjesterom.**  \nDe 210 gjesterommene p\u00e5 Hilton Garden Inn Istanbul Golden Horn har air conditioning, MP3-dokkingstasjon og safe med plass til b\u00e6rbar datamaskin. Sengene har dundyner. M\u00f8bler og inventar inkluderer queensize- sovesofa og skrivebord. Kj\u00f8leskap og kaffetraktere/tekokere finnes p\u00e5 gjesterommene. Badet har dusj, designertoalettartikler, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang og tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. 32-tommers LCD-TV med filmkanaler via parabol og gratis filmkanaler er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene. Rommene har ogs\u00e5 strykejern/-brett. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n  \n  \n**Viktige opplysninger og gebyrer:**  \n\n  - Minimumsalder for innsjekking under den amerikanske ferien Spring Break er 18 \u00e5r.\n  - Barn som er 6 \u00e5r eller yngre, bor gratis i foreldres eller foresattes rom dersom det ikke er behov for ekstrasenger.\n  - Kun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n  - Overnattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n  - Gebyr for flyplasstransport per voksen: TRY 220 (\u00e9n vei)\n  - Parkeringsgebyr: TRY 10 per dag\n  - Gebyr for ekstraseng: TRY 40 per natt\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f14cf159-5d24-4962-9b9b-2e7dd837ac7d"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romanserier/djevel%C3%B8ya-frid-ingulstad-9788202373863", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:55:35Z", "text": "##### Omtale Djevel\u00f8ya\n\n Sylvia mistenker Roar for \u00e5 ha overfalt og ranet moren, og hun liker d\u00e5rlig at moren ser ut til \u00e5 ha tilgitt ham. Forst\u00e5r hun ikke hvor farlig og utspekulert han er?  \nP\u00e5 Bast\u00f8 f\u00e5r Hugo og de andre guttene en brutal og umenneskelig behandling, men myndighetene gj\u00f8r ingenting for \u00e5 stanse grusomhetene. Elise gj\u00f8r alt hun kan for \u00e5 f\u00e5 s\u00f8nnen hjem, men til ingen nytte. Til slutt f\u00e5r hun innvilget et kort bes\u00f8k p\u00e5 \u00f8ya.  \n  \nHun slo armene om ham. \u00abKj\u00e6re, kj\u00e6re gutten min,\u00bb hvisket hun inn i \u00f8ret hans. \u00abJeg skal gj\u00f8re hva jeg kan for \u00e5 f\u00e5 deg vekk herfra. Du har det ikke godt her ute, har du vel?\u00bb  \nHan ristet heftig p\u00e5 hodet, men sa ingenting.  \nI det samme la hun merke til noen hissige, r\u00f8de merker i nakken hans. \u00abHar du falt og sl\u00e5tt deg?\u00bb spurte hun forskrekket.  \nHan trakk seg litt ut av favntaket hennes og s\u00e5 p\u00e5 henne med et blikk hun aldri ville glemme.  \n\u00abJeg blei piska,\u00bb hvisket han mens \u00f8ynene ble fylt av t\u00e5rer. \u00abTolv slag med salt p\u00e5 reimen.\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fb27918-fac2-4e3a-a509-9e04bc77b7fa"}
+{"url": "http://styrkeloft.no/2016/09/05/resultater-junior-vm-2016/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00056-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:21Z", "text": "\n\n# Resultater Junior VM 2016 \n\nseptember 5, 2016/i Junior, Landslaget, Norges Styrkel\u00f8ftforbund, Nyheter /av Renate Evertsen\n\n**Fra 29. august til og med 03. september ble Junior VM i styrkel\u00f8ft arrangert i Szcyrk, Polen.\u00a0**\n\n\u00a0\nDe norske juniorene\u00a0presterte godt i sine klasser og det ble stor medaljefangst for Norge \u2013 20 av 32 mulige medaljer\\! Damene v\u00e5re fikk bestemannsprisen i lagkampen og herrene kom p\u00e5 7.plass, samt Karen ble 2. beste l\u00f8fter p\u00e5 wilks og Erle ble 3. beste l\u00f8fter p\u00e5 wilks.\n\n\u00a0\nHer kommer en\u00a0oppsummering for hver ut\u00f8ver:  \nJr. -52: Karen Hesthammer.  \nKaren ble Verdensmester med 450kg totalt og fikk med seg s\u00e5 mange gull som var mulig \u2013 4 av 4. Hun slo s\u00f8lvplassen med hele 97,5kg, og l\u00f8ftet 177,5kg i kneb\u00f8y (gull), 105kg i benkpress (gull) og 167,5kg i markl\u00f8ft (gull).\n\n\u00a0\nJr. -57 kg:\u00a0Lena Sj\u00f8l  \nLena Sj\u00f8l ble nummer 5 i sin klasse\\! Hun l\u00f8ftet 175 kg i kneb\u00f8y (5.plass), 102,5 kg i benkpress (5.plass) og 170 kg i markl\u00f8ft (4.plass)\\! Totalt 447,5kg\\!\u00a0Hun pr\u00f8vde seg p\u00e5 107,5kg i benkpress og 177,5kg i markl\u00f8ft, som begge ville gitt bronse, men dette ville dessverre ikke.\n\n\u00a0\nJr. -63 kg:\u00a0Erle Engmark og Ingvild Hansen  \nErle ble Verdensmester med en total p\u00e5 517,5kg\\! Hun fikk 9 av 9 godkjente og endte 22,5kg foran s\u00f8lvet. Dette var fordelt p\u00e5 187,5kg i kneb\u00f8y (4.plass),\u00a0\u00a0130kg i benkpress (gull) og endelig det magiske tallet 200kg i markl\u00f8ft (gull).  \nI samme klasse hadde vi ogs\u00e5 Ingvild Hansen, som var med p\u00e5 sitt f\u00f8rste VM. Hun ble dessverre st\u00e5ende uten resultat i benkpress, men fikk med seg 175kg i kneb\u00f8y som er hele 10kg pers\\! Ingvild var ogs\u00e5 med i bronsekampen i markl\u00f8ft, men denne gangen ville ikke 167,5kg opp, og hun ble st\u00e5ende med 160kg og 4.plass.\n\n\u00a0\nJr. -72 kg:\u00a0Silvia Kapstad  \nSilvia ble Verdensmester og fikk gull over hele rekka\\! Hun fikk en total p\u00e5 550kg, som var hele 40kg foran s\u00f8lvplassen\\! Dette var fordelt p\u00e5 222,5kg i kneb\u00f8y (gull), 125kg i benkpress (gull) og 202,5kg i markl\u00f8ft (gull).\n\n\u00a0\nJr. -84kg: Birgitte Kielsen  \nBirgitte ble Verdensmester i -84kg\\! Hun fikk en total p\u00e5 hele 592,5kg og hele 40kg foran s\u00f8lvet, samt 9 av 9 godkjente\\! I kneb\u00f8y l\u00f8ftet hun 240kg (gull), i benkpress 160kg (gull) og i markl\u00f8ft ble det 192,5kg (4.plass).\n\n\u00a0\nJr. -93kg: Nikolai Slettenes og Benjamin Afzal  \nNikolai Slettenes tok sammenlagt bronsen\\! Han fikk en total p\u00e5 792,5kg, kun 2,5kg bak s\u00f8lvet. Serien ble 310kg i kneb\u00f8y (s\u00f8lv), 217,5kg i benkpress (bronse) og 265kg i markl\u00f8ft (bronse).  \nI samme klasse kom Benjamin Afzal p\u00e5 en sterk 4.plass, med en total p\u00e5 787,5kg. Han fikk gullet i kneb\u00f8y med 312,5kg, i benkpress kom han p\u00e5 5.plass med 215kg og i markl\u00f8ft ble han st\u00e5ende med 260kg og 4.plass.\n\n\u00a0\n\nJr, -1210kg: Sebastian White  \nSebastian ble dessverre st\u00e5ende uten resultat i benkpress, men han fikk med seg 340kg i kneb\u00f8y og 5.plass samt han var med i s\u00f8lvkampen i markl\u00f8ft med 317,5kg. Dette ble underkjent og Sebastian ble st\u00e5ende med 290kg og 5.plass. \u00a0Her lukter det revansje p\u00e5 hans siste Junior NM i november\\!\n\n\u00a0\nSe\u00a0HER\u00a0for fulle resultatlister.\n\n*(Bildet l\u00e5nt fra IPF)*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d037b6f1-ea8a-4ad5-8f67-e49320c6f9d2"}
+{"url": "http://bergen.arkitekturnytt.no/2014/01/bergen-lysverker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00021-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:10:01Z", "text": "### Bergen Lysverker\n\nBergen Lysverker, etablert 1938 gjennom en fusjon mellom Bergen Elektrisitetsverk og Bergen Gasv\u00e6rk. Bergen Lysverkers administrasjonsbygning i Lars Hilles gate ble tegnet av arkitektene Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarb\u00f8. Bygningen ble oppf\u00f8rt i etapper fra 1938.  \n  \n  \n  \nH\u00f8sten 1999 vedtok bystyret at Lysverksbygningen i Lars Hilles gate 10 skulle bli arena for Bergen Kunstmuseum, fra 2006 en del av Stiftelsen Kunstmuseene i Bergen, n\u00e5 KODE.  \n  \n\n\n\n## Tekst og foto:\n\nJon Hoem - alle nye fargebilder, dersom ikke annen fotograf er nevnt.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "425a0ae9-74ef-484d-9aec-258b61dd1786"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Bitter-avskjed-for-Salvesen-179236b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00499-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:06Z", "text": "  - \n    \n     BITTERT: Theis Salvesen, sogneprest i Valle og Bykle, vil ikke ha noen takketale fra politikerne n\u00e5r han slutter i embetet.  FOTO: Arkivfoto \n\n# Bitter avskjed for Salvesen\n\nSogneprest Theis Salvesen \u00f8nsker ingen hilsen fra ordf\u00f8reren i Valle under avskjedsfesten for ham f\u00f8rste pinsedag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83ef1878-acc9-4157-9b64-3a0e68945989"}
+{"url": "http://www.skiforbundet.no/hedmark/nyhetsarkiv/2015/6/besok-pa-sommerskiskolen-pa-savalen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:22Z", "text": "\n\n# Sommerskiskole for syns- og bevegelseshemmede denne uka.\n\nKretsleder avla sommerskiskolen p\u00e5 Savalen bes\u00f8k\n\nUndertegnede hadde \u00a0gleden av \u00e5 tilbringe litt tid sammen med den flotte gjengen med deltakere, ledsagere, ledere og foreldre i forbindelse med sommerskiskolen p\u00e5 Savalen i g\u00e5r. Det var mitt f\u00f8rste m\u00f8te med idrett for funksjonshemmede og jeg m\u00e5 si at for meg fikk mestring og idrettsglede\u00a0 et nytt perspektiv.\u00a0 De som er med er ungdommer med ulike funksjonshemminger som krever litt tilrettelegginger for at de skal f\u00e5 drive idretten sin. De er akkurat like glade i sin idrett som alle andre, og en samling som dette er en utmerket verkt\u00f8y for \u00e5 n\u00e5 idrettens m\u00e5l om idrettsglede for alle.\n\nHedmark Skikrets har de siste \u00e5rene arrangert sommerskiskolen p\u00e5 Savalen. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom HSK, skiforbundet, Hedmark Skiskytterkrets og skiskytterforbundet. Ungdommer fra hele landet deltar p\u00e5 sommerskiskolen, men i \u00e5r er det er ingen lokale deltakere fra Hedmark med. Norges Skiforbund har et tilbud til alle som kan benytte ski \u2013 enten sittende eller st\u00e5ende, og sommerskiskolen p\u00e5 Savalen har blitt en god tradisjon, og er en aktivitet som blir trukket fram i mange anledninger sentralt i NSF.\n\nSom leder for Hedmark Skikrets er jeg ydmyk og stolt av at HSK er arrang\u00f8r av skiskolen. Med adm.sjef Jan Olav Andersen i spissen sammen med Turid Borthen, bidrar HSK med \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt sommerskiskolen, med god hjelp av skiforbundets Anne Ragnhild Kroken.\n\nSavalen er en flott ramme for en slik happening, og alle var str\u00e5lende forn\u00f8yde \u2013 b\u00e5de med opplegget og rammene rundt det. Til og med v\u00e6ret viste seg fra sin beste side denne dagen i alle fall. Den \u00f8kten jeg fikk v\u00e6re med p\u00e5 var skiskyting \u2013 rulleski og kjelkepigging p\u00e5 godt tilrettelagt standplass for alle deltakerne. Jeg ble imponert over det jeg s\u00e5, og jeg snakket med flere av ungdommene som str\u00e5lte og var forn\u00f8yde - B\u00e5de med \u00e5 bygge fysisk form p\u00e5 veien for \u00e5 n\u00e5 \u00a0til sine m\u00e5l og ikke minst treffe igjen nye og gamle venner fra hele landet som de har f\u00e5tt gjennom skiidretten sin.\n\n\n\nUnder \u00e5rets sommerskiskole er det en fin blanding av landslagsl\u00f8pere, rekruttlandslagsl\u00f8pere og representanter for bredden av funkisidretten. \u00a0\n\nVi m\u00e5\u00a0 i tiden framover jobbe for at sommerskiskolen ogs\u00e5 blir et lavterskeltilbud for ungdommer som er glad i ski og liker \u00e5 drive sin skiaktivitet p\u00e5 sitt niv\u00e5, da kan landslagsut\u00f8verne v\u00e6re gode forbilder for de \u00f8vrige deltakerne Selvf\u00f8lgelig skal Hedmark Skikrets ha integrering som et av v\u00e5re arbeidsomr\u00e5der ogs\u00e5 i tiden fremover.\n\nSporty hilsen fra Mette  \n\\#p\u00e5lagmedallesomelskersn\u00f8\n\n\n\nPublisert 23.06.2015\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e83a9242-bb01-4b52-8e05-5bc645e363d0"}
+{"url": "http://www.europasol.eu/no/utflukter.html?H=KAE-WINDSURF", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00266-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:28Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\nKailua Bay er kjent som tidlig vind sufing hovedstad for sin hel\u00e5rig tradewinds og dens naturskj\u00f8nt bakteppe, sandstrender og turkis vann. Lunsj er inkludert. Nybegynner leksjon: L\u00e6re fra bunnen av fantastiske sporten for vindsurfing i en liten gruppe format. Gjestene vil bli undervist grunnleggende p\u00e5 en 2-timers leksjon, og vil v\u00e6re \u00e5 fortsette \u00e5 \u00f8ve med utstyret for 2 flere timer. Adavance pakken: Denne pakken inneholder 4 timer p\u00e5 din egen aktivitet tid med windsurfing-utstyr.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85bdcbbd-23e9-4f8b-a112-f18fb7539090"}
+{"url": "http://www.matprat.no/matfolket/anette-fjelleng-hansen/oppskrift/tilslorte-sunne-piker/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:11Z", "text": "    Her er en litt sunnere variant av de klassiske tilsl\u00f8rte bondepikene. En kjempegod dessert man kan spise med god samvittighet;)\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef7331a8-1820-4c71-8c67-9ff4f698c8a1"}
+{"url": "https://www.jw.org/no/publikasjoner/bibelen/bi12/boker/malaki/4/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:14:06Z", "text": "4 \u00a0\\*\u00abFor se, dagen kommer, den som brenner som en ovn,+ og alle de formastelige og alle som gj\u00f8r det onde, skal bli som halmstr\u00e5.+ Og dagen som kommer, skal visselig fort\u00e6re dem,\u00bb har h\u00e6rstyrkenes Jehova sagt, \u00abs\u00e5 den lar verken rot eller gren bli igjen til dem.+ \u00b2\u00a0\u00a0Og over dere som frykter mitt navn, skal rettferdighets sol i sannhet str\u00e5le fram,+ med legedom i sine vinger;+ og dere kommer til \u00e5 g\u00e5 ut og stampe i bakken som gj\u00f8kalver.\u00bb+  \u00b3\u00a0\u00a0\u00abOg dere skal visselig tr\u00e5 de onde ned, for de skal bli som st\u00f8v under DERES fots\u00e5ler p\u00e5 den dag da jeg griper inn,\u00bb+ har h\u00e6rstyrkenes Jehova sagt.  \u2074\u00a0\u00a0\u00abKOM i hu min tjener Moses' lov, som jeg gav ham befaling om i H\u1ecdreb ang\u00e5ende hele Israel, ja forordninger og rettslige avgj\u00f8relser.\\*+  \u2075\u00a0\u00a0Se, jeg sender profeten El\u1ecba\\*+ til dere f\u00f8r Jehovas store og fryktinngytende dag kommer.+ \u2076\u00a0\u00a0Og han skal vende fedres hjerte til s\u00f8nner og s\u00f8nners hjerte til fedre, for at jeg ikke skal komme og sl\u00e5 jorden\\* ved \u00e5 vie den til tilintetgj\u00f8relse.\u00bb\\*+\n\n### Fotnoter\n\n^\u00a0I TSyVg begynner kap.\u00a04 her; i MLXX er dette 3:19, og kap.\u00a03 fortsetter boken ut.\n\n^\u00a0I LXX er v.\u00a04 flyttet til etter v.\u00a06, slik at profetien slutter i en optimistisk tone.\n\n^\u00a0\u00abElia\u00bb. Hebr.: *'Elijj\u1ea1h;* LXXVg: \u00abElias\u00bb.\n\n^\u00a0El.: \u00ab**land**et\u00bb. Hebr.: *ha**'\u1ea1rets**;* lat.: ***t\u1eb9rram****.*\n\n^\u00a0\u00abved \u00e5 vie den til tilintetgj\u00f8relse\u00bb. El.: \u00abmed bann (bannlysning)\u00bb. Hebr.: *ch\u1eb9rem.* Ettersom profetien slutter i en s\u00e5 alvorlig tone, har j\u00f8dene den skikk at de ved h\u00f8ytlesning gjentar v.\u00a05, som lyder mer oppmuntrende. Lignende gjentagelser er blitt foretatt i slutten av f.eks. Forkynneren, Jesaja og Klagesangene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4110b6f3-26c4-4412-88c6-7041a6a90152"}
+{"url": "https://www.nrk.no/trondelag/arkeologene-har-funnet-ut-mer-om-eieren-av-dette-sverdet-1.12202269", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00548-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:43Z", "text": "# \u2013 Han var en bereist mann\n\nI sommer fant en hobbyarkeolog et sverd fra vikingtida. N\u00e5 har arkeologene unders\u00f8kt funnet og kan fortelle flere spennende ting om eieren.\n\n\n\n\n\nJ\u00f8rgen Pettersen Journalist\n\n Publisert  11.02.2015, kl. 21.10\n\n\n\n\n\n**\u2013 Vi har ikke greid \u00e5 finne ut hvem som eide sverdet, men vi vet at han var en bereist mann, forteller arkeolog Ingrid Ystgaard.**\n\nDet var i august 2014 at metalldetektorentusiast Magnus Meistad gjorde sitt livs funn. Utstyrt med en metalldetektor gikk han p\u00e5 et jorde i Skaun, like s\u00f8r for Trondheim, og lette etter mynter.\n\nPlutselig fikk han et kraftig utslag p\u00e5 detektoren og da han begynte \u00e5 grave s\u00e5 han raskt at det var snakk om et sverd.\n\nArkeologene ved Vitenskapsmuseet i Trondheim ble varsla og kom for \u00e5 se p\u00e5 funnet. Deres unders\u00f8kelser avdekka at dette var en grav fra ca. \u00e5r 950. I tillegg fant forskerne restene av et skjold.\n\n\u2013 P\u00e5 sverdbladet viste r\u00f8ntgenbilder at det finnes en inskripsjon. Det vil si at sverdet kan ha blitt lagd i ei v\u00e5pensmie p\u00e5 kontinentet, sier Ystgaard.\n\n*Saken fortsetter under bildet.*\n\n\n\n## Til Gardariket\n\nSverd med inskripsjoner var ikke vanlig og blir av arkeologene sett p\u00e5 som et tegn p\u00e5 at sverdet var av h\u00f8y kvalitet. Med mindre det var en kopi.\n\nAnnet bevis for at grava tilh\u00f8rer en mann som reiste en del fant de i en skinnpose skjult i skjoldbula p\u00e5 skjoldet. Inni der l\u00e5 det arabiske mynter.\n\n\u2013 Det kan godt hende denne personen bes\u00f8kte den \u00f8stlige delen av vikingenes verden. Kanskje var han i byen Holmgard i det som i dag er Russland, sier Ystgaard (Byen heter i dag Novgorod journ.anm.)\n\nDet var vanlig at vikinger reiste \u00f8stover p\u00e5 elvene innover dagens Russland for \u00e5 handle. Kong Olav Trygvason tilbragte blant annet deler av barndommen sin i byen og helgenkongen Olav Haraldson bodde der ogs\u00e5 en periode.\n\n## I kamp\n\nAt grava i Skaun tilh\u00f8rer en viking fant de flere tegn p\u00e5. For dette var ikke bare en fredelig kar. I tillegg til at han ble gravlagt med sverdet og skjoldet ved sin side, bar ogs\u00e5 skjoldbula tegn p\u00e5 at eieren hadde v\u00e6rt i kamp.\n\n**\u2013 Skjoldbula har et tydelig hoggmerke etter ei \u00f8ks eller et sverd. Om vedkommende d\u00f8de i kampen vet vi ikke, sier Ystgaard.**\n\nMen hva gjorde denne mannen i Skaun? Om han var derfra eller om han hadde reist dit, det kan i alle fall ikke arkeologene gi svar p\u00e5 enn\u00e5.\n\n\n\n Publisert  11.02.2015, kl. 21.10\n\nVi setter pris p\u00e5 at mange bidrar med meninger, erfaringer og synspunkter i kommentarfeltet. Takk for at du begrunner dine meninger og avst\u00e5r fra personangrep. Innlegg som ikke f\u00f8lger v\u00e5re regler for deltakelse kan bli slettet.\n\n### Om metalls\u00f8king:\n\n\n\n\n\n## I kveld kan du f\u00e5 sett en spektakul\u00e6r himmel\n\n\n\n## Moan: \u2013 Tiden min kan v\u00e6re over\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0dd02244-94bf-41d7-a320-81ea0b379a06"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Foreldre-strok-til-skolestart-247744b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00313-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:36:22Z", "text": "# Foreldre str\u00f8k til skolestart\n\nJan Tomas Espedal (foto)\n\nOppdatert: 31.aug.2009 23:44\n\nPublisert: 31.aug.2009 23:44\n\n  \n  - \n    \n     Pappa Ebbe Hartz komer til fots for \u00e5 hente sine unge skolegutter, Brage (foran) og Torjus. \\\u2013For \u00e5 unng\u00e5 kaoset som ofte oppst\u00e5r rundt skoleporten p\u00e5 denne tiden, har jeg satt bilen litt unna, sier han, og f\u00e5r ros av politibetjent John Fiksdal Strand.  FOTO: JAN TOMAS ESPEDAL \n\n\u2013Aldri har vi skrevet ut flere trafikkb\u00f8ter i forbindelse med skolestart enn i \u00e5r, sier politioverbetjent Hans Olaf Lier. Fredag avsluttet politiet den 12. utgaven av \u00abAksjon Skolestart\u00bb.\n\nPappa Ebbe Hartz kommer spaserende til Kjels\u00e5s skole for \u00e5 hente f\u00f8rsteklassing Brage og storebror Torjus. Bilen har han satt et stykke unna.\n\n\u2013Her er det ofte ganske kaotisk med foreldre som henter barn og kj\u00f8rer opp og ned den trange veien. Jeg tenker med gru p\u00e5 hvordan det hadde g\u00e5tt hvis en ambulanse m\u00e5tte frem akkurat da. Alle vil jo helst kj\u00f8re dit, sier han og peker p\u00e5 skoleporten.\n\nSelv synes han det er greit \u00e5 g\u00e5 litt vekk, og slippe kaoset. \u2013Vi klarer godt \u00e5 g\u00e5 de meterne.\n\n\u2013Forholdene er ofte ikke lagt til rette for den virkeligheten vi lever i, nemlig at mange foreldre kj\u00f8rer barna til skolen, sier politibetjent John Fiksdal Strand.\n\n\u2013De aller fleste er flinke, men vi kunne v\u00e6rt bedre til \u00e5 tenke sikkerhet hele tiden. Problemet er at litt for mange har litt for d\u00e5rlig tid n\u00e5r de skal hente eller bringe. Og de later til \u00e5 v\u00e6re villige til \u00e5 ofre sikkerheten for \u00e5 rekke et m\u00f8te.\n\n## Negativ rekord.\n\n.Hvert \u00e5r siden 1998 har politiet landet over avviklet en trafikkaksjon for \u00e5 passe ekstra godt p\u00e5 n\u00e5r et nytt kull 1. klassinger slippes ut i trafikken. Aldri er det i Oslo blitt skrevet ut s\u00e5 mange b\u00f8ter i l\u00f8pet av de to ukene aksjonen varer, som i \u00e5r.\n\n\u2013Nei, det stemmer. I tillegg til 1026 forenklede forelegg har vi ilagt 752 b\u00f8ter. Totalt blir det nesten 1800 b\u00f8ter, og det tallet har vi ikke v\u00e6rt i n\u00e6rheten av tidligere, sier Hans Olaf Lier, som er leder for trafikkorpset ved Oslo-politiet.\n\nDet er en klar, negativ rekord. I gjennomsnitt er det blitt skrevet ut dr\u00f8yt tusen b\u00f8ter i hver aksjon, i fjor var det 917. I \u00e5r er tallet nesten dobbelt s\u00e5 h\u00f8yt.\n\n\u2013Innsatsen v\u00e5r er omtrent den samme hvert \u00e5r. Mens vi i gjennomsnitt har hatt kontroller ved 222 skoler hvert \u00e5r, har vi i \u00e5r hatt 230. Men intensiteten og hva vi fokuserer p\u00e5 kan variere, s\u00e5 vi kan ikke hundre prosent sikkert si at tallene er helt sammenlignbare.\n\n\u2013Uansett kan de tolkes som et uttrykk for at 12 \u00e5r med intensive kontroller overhodet ikke har p\u00e5virket trafikantenes opptreden og holdninger?\n\n\u2013Vi aner jo ikke hvordan bildet hadde v\u00e6rt uten disse kontrollene. Forskning viser at kontroller har forebyggende effekt p\u00e5 andre omr\u00e5der i trafikken. Men jeg synes det er skuffende at vi \u00e5penbart har langt igjen n\u00e5r det gjelder holdninger i trafikken, og spesielt skuffende er det n\u00e5r det gjelder s\u00e5 unge og uerfarne trafikanter som 1. klassingene. Sj\u00e5f\u00f8rer skal vise empati, de skal ikke bruke h\u00e5ndholdt mobiltelefon og fartsgrensen skal overholdes, sier Lier.\n\n## Lavere fart?\n\n\u00c5rets aksjon viser oppsiktsvekkende h\u00f8ye tall p\u00e5 omr\u00e5det \u00abannet\u00bb under forelegg og gebyrer.\n\n\u2013I hovedsak er det som i statistikken heter \u00abannet\u00bb, bruk av h\u00e5ndholdt mobiltelefon, mens gebyr stort sett blir ilagt for manglende bruk av sikkerhetsbelte. Dette er to omr\u00e5der hvor trafikantene slett ikke er gode nok. Og det \u00e5 sitte ukonsentrert og snakke i mobiltelefon kan v\u00e6re like farlig som \u00e5 kj\u00f8re for fort, sier Lier.\n\nUnder \u00e5rets \u00abAksjon Skolestart\u00bb beslagla politiet i Oslo 19 f\u00f8rerkort. S\u00e5 mange er ikke beslaglagt siden aksjonen i 2000 (21). I fjor ble det beslaglagt fem f\u00f8rerkort.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2be34ba6-ebd7-4e8c-9084-8514b414da1b"}
+{"url": "http://awd.momondo.no/flybilletter/nkg/fly-til-nanjing.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:45:42Z", "text": "momondo.no er en gratis, uavhengig og global reises\u00f8kemotor som sammenligner milliarder av priser p\u00e5 fly, hoteller og leiebiler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a6e898a-0a47-4d4e-a26d-56b3b0be5dff"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/skifte-takvinduer-p%C3%A5-gammelt-hus/220208", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:18Z", "text": "#   Anbud  Skifte takvinduer p\u00e5 gammelt hus   \n\n\nFire sm\u00e5 vinduer skal skiftes i hus fra 1934. Det er skiferstein p\u00e5 taket. \u00d8nsker \u00e5 motta tilbud p\u00e5 materialer og jobb. \u00d8nsker \u00e5 f\u00e5 h\u00e5ndtverker p\u00e5 befaring.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ed31c61-96c0-4117-9a0a-b01107e49028"}
+{"url": "http://www.sport1.no/alpint/produkter/volkl-pyra-jr-/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:32:52Z", "text": "\n\n# V\u00d6LKL PYRA JR\n\nEkte twintipski for kule jenter.\n\nFullrocker gj\u00f8r skien lettkj\u00f8rt, mens trekjerne gir stabilitet og t\u00e5ler mye juling. Innsvinget gir gode egenskaper i preparert bakke, 74 mm bredde under foten gir flyt under l\u00f8sere forhold. Kommer med Marker M7 EPS bindinger.\n\n  - M\u00e5l: 106-74-99 mm\n  - Radius: 12,3 m/138 cm\n  - Lengder: 118 - 148 cm\n  - Prisene kan variere mellom butikkene, sjekk med din lokale Sport 1 butikk\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e84309cf-e5e5-4cb7-ab71-cfe24811f9d7"}
+{"url": "https://www.nfk.no/tjenester/miljo/friluftsliv/turskiltprosjektet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00056-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:32Z", "text": "# Turskiltprosjektet - det skal merkes i hele landet\\!\n\n.JPG)  \n\nFriluftsliv er sentralt i folkehelsearbeidet i Nordland. Tiltaket med \u00e5 skilte og merke turstier- og l\u00f8yper i alle fylkets kommuner er b\u00e5de forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende\\! \u00a0 Friluftsliv er ogs\u00e5 et viktig temaomr\u00e5de for reiselivssatsingen. Folk som bes\u00f8ker Nordland kommer for nettopp naturopplevelse. Med felles maler og gjennomg\u00e5ende merking og skilting blir det enklere \u00e5 finne de fine turene.\u00a0\u00a0\n\n## Samarbeid med Gjensidigestiftelsen\n\nNordland fylkeskommune har inng\u00e5tt samarbeid med Gjensidigestiftelsen om en satsing p\u00e5 skilting av turstier og -l\u00f8yper i Nordland. Det er s\u00e6rlig fokus p\u00e5 stier og l\u00f8yper i n\u00e6rheten av der folk bor.\u00a0Skiltingen skal f\u00f8lge malene i Merkeh\u00e5ndboka.\n\n**Hvem kan s\u00f8ke?**\n\n1\\) Frivillige organisasjoner og foreninger (idrettslag, speiderforeninger, grendelag, velforeninger, turlag osv.) registrert med organisasjonsnummer i det offentlige frivillighetsregisteret.\n\n2\\) Interkommunale friluftsr\u00e5d.\n\n3\\) Kommuner, reiselivsorganisasjoner, hytteforeninger og andre interessenter kan s\u00f8ke sammen med en frivillig organisasjon (kategori 1) el. et interkommunalt friluftsr\u00e5d (kategori 2).\n\n\u00a0\n## Najonalt prosjekt\n\nProsjektet er nasjonalt ved at\u00a0samtlige fylkeskommuner har inng\u00e5tt avtale med Gjensidigestiftelsen. Det er etablert en nasjonal styringsgruppe der Gjensidigestiftelsen er representert med 3, fylkeskommunene er representert med 3 (Hordaland, Hedmark og Nordland) og frivillig sektor er representert med 3 (Friluftsr\u00e5denes landsforbund (FL), Friluftslivets fellesorganisasjon (Frifo) og Den norske turistforening (DNT)).\n\n\u00a0\n## Retningslinjer\n\nDet er\u00a0laget felles, omforente retningslinjer som f\u00f8lger utlysingen av midler i de respektive fylkeskommunene. I Nordland har vi en egen tildelingsgruppe, en r\u00e5dgivende gruppe som skal bist\u00e5 fylkeskommunen i \u00e5 g\u00e5 gjennom de innkomne s\u00f8knadene. I denne deltar 1 representant fra hver av FNF (v/styremedlem for turistforeningene) og Friluftsr\u00e5dene i Nordland, 1 representant fra Gjensidigestiftelsen v/regionkontakt nord, samt reiselivsansvarlig og friluftslivsansvarlig i fylkeskommunen. \u00a0  \n\u00a0\n\n## Kom i gang\n\nSist endret 08.02.2017 14:57\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e9c4ca3-1e3e-4fe1-8e27-b00198c73fba"}
+{"url": "http://jennysfirevegger.blogspot.com/2011/04/note-to-self-get-life.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00300-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:15Z", "text": "\n\n## tirsdag 12. april 2011\n\n### Note to self: Get a life\\!\n\nJeg blar fortvilet gjennom a-planen og konstaterer at jeg denne uken har hele TRE ettermiddager og HELE helgen ledig.  \n  \nMen jeg har ingen aning om hva jeg skal bruke all den tiden til...  \n  \n  \n\n\nHockeysesongen er definitivt over. Hva gjorde jeg egentlig p\u00e5 denne tiden i fjor?  \n  \nJoda, det er satt p\u00e5 spissen. Selvf\u00f8lgelig har jeg mer enn nok jeg kan gj\u00f8re/skulle ha gjort/har lyst til \u00e5 gj\u00f8re, men akkurat n\u00e5 f\u00f8les det som et vakum hvor jeg g\u00e5r litt fram og tilbake og lurer p\u00e5 hvor jeg egentlig skal gj\u00f8re av meg. Et antiklimaks.  \n  \nSiden september i fjor har vi hatt 1-2 ettermiddager hjemme i uka, og n\u00e5 har vi FEM? Litt skummelt. Litt etterlengtet. P\u00e5 en gang.  \n  \n  \n\n\n\n  \nWake up and smell the flowers, pleier noen \u00e5 si. Og jeg har ihvertfall startet med \u00e5 titte litt p\u00e5 ferskengreinene som er p\u00e5 vei ut i full blomst\\! Jeg satt meg faktisk p\u00e5 en stol og s\u00e5 p\u00e5 de ganske lenge, mens jeg funderte p\u00e5 Livet.  \n  \nUngene flakser ute i gata, glade for sin nyervervede fritid og fulle av id\u00e8er om hva de skal bruke den til. De har selvf\u00f8lgelig ikke lidd noen n\u00f8d, men n\u00e5 er det ekstra tid til \u00e5 stikke over til venner og kompiser. N\u00e5 som det ikke er treninger og kamper flere ganger i uka.  \n  \nDer jeg satt p\u00e5 kj\u00f8kkenstolen bestemte jeg meg ihvertfall for EN ting; Denne jenta, og kj\u00e6resten hennes, trenger en real fest. Med en skikkelig fyllekule. Og vi skal DANSE til krampa tar oss\\! Og da ser det ut omtrent som dette:  \n  \n\nFor det ER nemlig ikke en ordentlig fest f\u00f8r du tror du er like good-looking og flink til \u00e5 danse som Britney. Og jeg har ikke tenkt til \u00e5 g\u00e5 hjem heller, till the world ends.  \n  \nN\u00e5r jeg tenker tilbake er jeg rimelig sikker p\u00e5 at det s\u00e5 s\u00e5nn ut p\u00e5 v\u00e5re fester da vi var 18-20 \u00e5r ogs\u00e5, stemmer ikke det?  \n  \n  \nKlem fra Jenny  \n\\-i partyhum\u00f8r en helt vanlig tirsdag  \n  \n15:15              \n\n#### 13 kommentarer:\n\n\n\n\n\nJeg kan neppe si s\u00e5 mye om fester, i og med at jeg begynte \u00e5 r\u00f8yke da jeg var f\u00f8rti, ble utdannet Vernepleier da jeg var 43, Ble Bestemor en m\u00e5ned senere, begynte \u00e5 drikke vin da jeg var 45, sluttet \u00e5 r\u00f8yke da jeg var 46, ble varig uf\u00f8r da jeg var 49. og venter mitt femte barnebarn n\u00e5 som jeg er femti. Ja, og s\u00e5 var jeg for f\u00f8rste gang skikkelig fyllesjuk 01.01.2010. Jeg var alts\u00e5 for f\u00f8rste gang p\u00e5 en skikkelig fest, hvor vina fl\u00f8t, musikken var topp og folka herlig. Litt av en nytt\u00e5rsaften, og litt av en m\u00e5te \u00e5 feire at jeg gikk inn i det nye \u00e5ret som varig uf\u00f8r, he-he. Ja, ja s\u00e5nn er livet. Det blir ikke som man planlegger. Men jeg nyter fortsatt vina mi, og livet er stort sett godt \u00e5 leve\\!\\!\\!\\! S\u00e5 det er kanskje det du er klar for? Nyte livet\\!\\!\\! Den kommer vist ikke i retur, har jeg h\u00f8rt:DDDD Klemz Grethe\n\n 12. april 2011 kl. 15:53    \n\n\n\n\n\nAnna sa...\n\nDu verden for et UNDERBART innlegg\\!\\! Dette likte jeg...f\u00f8ler det p\u00e5 AKKURAT samme m\u00e5ten ;o)  \nJeg skulle skrudd Beyonc\u00e9 - Single Ladies p\u00e5 stereon (gamle jeg\\!) \u00e5 shaket all night looong\\!  \nLeser noen innlegg fra svenske venner p\u00e5 fb - de sier skaka rumpa = riste rumpa(e) n\u00e5r de skal p\u00e5 parteyyy\\!  \n  \nKos deg masse, masse videre med tirsdagen, Klem Anna  \n  \nPs, Hjertedamas kommentar var BEST\\!\\! Ds\n\n 12. april 2011 kl. 17:50    \n\n\n\nPARTY PARTYYYYY\\!\\!  \njeg blir med\\!\\!  \n  \nmen noe jeg stusset p\u00e5..festet du kun fra 18-20 \u00e5r?\\! det er jo helt utrolig\\! jeg festet fra 15-21 -da en baby satte stopp for galskapen;o)\n\n 12. april 2011 kl. 18:04    \n\n\n\n\n\nSommerhuset i bakken sa...\n\nHeldige du\\! For et luksusproblem\\! Jeg synes ikke dagene og kveldene strekker til. Har s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 mye jeg skulle ha gjort, men hvor blir alle timene av? Skulle gjerne hatt noen ledige kvelder der jeg bare kunne slappe av - uten d\u00e5rlig samvittighet for alt jeg skulle og burde gjort. Godt det snart er p\u00e5ske. Da skal jeg nyte...tror jeg...hvis jeg ikke starter med noen nye prosjekter, da...hi...hi..;-)  \n  \nMen...det h\u00f8rtes deilig ut med et party\\! Morsomt, morsomt, morsomt\\! God id\u00e8\\!  \n  \nNyt frikveldene dine, snuppa\\!  \n  \nStor klem\n\n 12. april 2011 kl. 19:09    \n\n\n\n\n\nTyrifryd \u2665 Monica sa...\n\nAhhh, dette er en f\u00f8lelse jeg oftte kjenner p\u00e5 selv og\\! Innimellom f\u00f8ler jeg nesten et akutt behov for en real fest - ja rett og slett ei skikkelig rotbl\u00f8yte:)  \nOg det har jeg virkelig tenkt \u00e5 unne meg noen av i sommer\\! En fin m\u00e5te \u00e5 t\u00f8mme seg for litt galskp p\u00e5 som man ellers holder inni seg;) Hehe..  \n  \nHa en god tirsdagskveld\\!  \nKLEM\n\n 12. april 2011 kl. 19:22    \n\n\n\n\n\nBritt sa...\n\nS\u00e5 deilig med litt fri da, skulle \u00f8nske at jeg kunne ta en laaang p\u00e5skeferie, men jeg jobber nok helt til onsdag.  \nVet du, vi var i Sarpsborg ogs\u00e5\\! Vi var innom noen fine klesbutikker og s\u00e5 spiste vi p\u00e5 kinarestauranten :)  \n  \nKlem fra Britt\n\n 12. april 2011 kl. 20:21    \n\n\n\n\n\nBritt sa...\n\nHusker ikke navnet, men de l\u00e5 ganske langt ned i g\u00e5gata, ned mot kj\u00f8pesenteret.\n\n 12. april 2011 kl. 20:38    \n\n\n\n\n\nBondekona sa...\n\nSom Whitebite lurer jeg p\u00e5 om du ikke begynte \u00e5 feste f\u00f8r du var 18-20 \u00e5r?  \n:O  \nSikkert lurt.  \nHerlig innlegg.  \nDu finner nok noe \u00e5 bruke ALL den tidaa p\u00e5..  \n:)  \nOg festen blir jeg gjerne med p\u00e5.  \n;)\n\n 12. april 2011 kl. 20:58    \n\n\n\n\n\nMin lille blogg om meg og mitt sa...\n\nNydelig blogg du har og h\u00e5per det er greit om jeg legger meg til som f\u00f8lger av bloggen din???  \n  \nKlem\n\n 12. april 2011 kl. 21:46    \n\n\n\n\n\nSiv Toril sa...\n\nS\u00e5 levende flott innlegg:) Kjenner meg veldig igjen i det at man hele tiden snakker om og f\u00e5 mere tid... Ogs\u00e5 n\u00e5r man har f\u00e5tt den tiden s\u00e5 blir det nesten litt rart,skummelt og godt p\u00e5 en gang... Er av den sorten som ikke er s\u00e5 alt for glad i alkohol jeg da... Men elsker og komme meg ut og ha det g\u00f8y, kjenne at vinden bl\u00e5ser i h\u00e5ret og le og prate med gode venner:)Man har behov for og f\u00f8le at man lever og ikke bare er til for andre hele tiden\\! Kos deg\\! Klem\n\n 12. april 2011 kl. 21:56    \n\n\n\n\n\nHespe sa...\n\nH\u00e5per du f\u00e5r den etterlengtede festen din veldig snart - er jo befriende herlig, en gang iblant\\!\\!\\!\\!\\!\\!  \n  \nSuper uke videre til deg\\!  \n  \nKlem fra Hildegunn\n\n 13. april 2011 kl. 21:09    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nFesten kommer jo plutselig til fredag den, Jenny :-) S\u00e5 da blir det en kveld mindre hjemme. Da skal vi p\u00e5 fest med laget i v\u00e5rt hjerte :-) Gleder oss masse til \u00e5 feire sammen med dere\\! Klem fra mamman din.\n\n 13. april 2011 kl. 21:22    \n\n\n\n\n\nTrollmora sa...\n\nkos dere p\u00e5 fest\\! :) men du M\u00c5 fortelle meg hvor jeg kan f\u00e5 kj\u00f8pt s\u00e5nne greiner\\! Jeg er forelsket i dem\\!\n\n 17. april 2011 kl. 19:36    \n\n## Velkommen til meg\\!\n\nS\u00e5 hyggelig at du fant veien hit\\! Jeg blogger om moderniseringen av v\u00e5rt hus anno 1986. Et s\u00e5nt helt vanlig hus du sjelden ser i interi\u00f8rbladene\\!\n\n  \nLegger du igjen en kommentar blir jeg glad, f\u00f8lger du meg videre blir jeg ille glad\\!  \n\n    \n\n\"Familieplanlegging er noe moren driver med n\u00e5r hun flytter p\u00e5 m\u00f8bler mens de andre sover.\" (Fra barnemunn)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b85503a1-edcc-4add-bb7b-f6006d5be3c9"}
+{"url": "http://www.skovlyboliger.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:31Z", "text": "## Bygg C ligger n\u00e5 ute for salg - 45 nye leiligheter til faste priser\\!\n\nEt spennende og annerledes boligprosjekt med fokus p\u00e5 h\u00f8y kvalitet. Leilighetene\u00a0vil ligge p\u00e5 taket av Jessheim og f\u00e5r optimale lys- og solforhold. Du vil bo sentralt med Jessheim Storsenter og Storgata som n\u00e6rmeste nabo, og med unik utsikt over byen.\n\nLeilighetene er praktiske og moderne, med kort vei til butikker, spisesteder, kultur og transportmidler. Boligene\u00a0vil ha s\u00e6rpreg med mulighet for personlige tilpasninger.\u00a0\n\n###### **LEILIGHETSTYPER BYGG C:**\n\n\u25aa\u00a02-roms fra 48,7 m\u00b2 til 60,4 m\u00b2  \n\u25aa\u00a03-roms fra 80,2 m\u00b2 til 110,2 m\u00b2  \n\u25aa\u00a04-roms fra 115,0 m\u00b2 til 156,3 m\u00b2\n\nFullt ferdigstilt vil Skovly ha totalt 115 leiligheter fordelt p\u00e5 fire bygg. Alle boligene vil ligge fra 4. etasje og helt opp til 8. etasje.\n\n  - \n\n## Sentral beliggenhet\n\nSkovly ligger midt i sentrum med Storgata i umiddelbar n\u00e6rhet. Storgata byr p\u00e5 et myldrende byliv med flere restauranter og hyggelige uteserveringer. Tilsammen vil Jessheim Storsenter og Storgata by p\u00e5 over 145 butikker, servicetilbud og serveringssteder.\n\nKun et par minutters gange fra Skovly finnes jernbanestasjonen med et omfattende tilbud av tog- og bussforbindelser. Tog til Oslo tar ca. 40\u00a0minutter, og Oslo Lufthavn Gardermoen kan n\u00e5s p\u00e5 f\u00e5 minutter.\n\n**Tog- og busstasjon: 2 min**  \n**Jessheim Storsenter: 1 min**\n\n**Gardermoen: 9 min**  \n**Oslo: 30 min**\n\n##### \u00a0\n\n## Gr\u00f8nne, skjermede uteomr\u00e5der og flotte terrasser\n\nFor \u00e5 skape et vennlig og innbydende bomilj\u00f8 er det lagt mye arbeid i planleggingen av utearealene, b\u00e5de til hver enkelt leilighet og til fellesarealene.\n\nAlle beboerne vil ha tilgang til flotte og skjermede takparker mellom byggene. Gangstier beplantet med plener og prydbusker vil\u00a0skape trivsel og v\u00e6re et hyggelig m\u00f8terom for beboerne.\n\nAlle leilighetene vil ha utgang til flott terrasse eller balkong.\n\n  - \n\n## V\u00e6r aktiv i n\u00e6romr\u00e5det\n\nTenk \u00e5 f\u00e5 en leilighet med gangavstand til naturskj\u00f8nne omgivelser, med kort vei til blant annet Norbytjernet, som er Jessheims mest popul\u00e6re badeplass. Her finnes et pent opparbeidet badeanlegg med strender og badebrygger, og flere turstier kan benyttes til hyggelige turer rundt vannet.\n\nI tillegg er det flere volleyballbaner og en stor gresslette som inviterer til hyggelige sammenkomster.\n\nFra Norbytjernet g\u00e5r det l\u00f8yper i skogsomr\u00e5det Vestmoen og videre inn mot Olal\u00f8kka p\u00e5 Sand, og videre opp til Ringbanen p\u00e5 Gardermoen. Vinterstid byr omr\u00e5det p\u00e5 mange flotte skil\u00f8per, og for alpininteresserte ligger Hurdal skisenter kun en halvtimes biltur unna.\n\n \n\nSkovly boliger er et samarbeidsprosjekt mellom to solide akt\u00f8rer i eiendomsbransjen \u2013 Harald Kv\u00e6rner Eiendom AS\u00a0og Thon Eiendom.\u00a0\n\nDet tas forbehold om eventuelle skrivefeil. Kj\u00f8per oppfordres til \u00e5 ta kontakt med ansvarlig selger f\u00f8r bindende avtale inng\u00e5s.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bc41433-eedb-4076-966c-cf2b24e5c781"}
+{"url": "http://www.infoshare.no/index.php?id=433", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00470-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:46:31Z", "text": "## Skann hva som helst, del hvor som helst\\!\n\n  - ### Lett og batteridrevet skanner\n\n**  \nLiten, men t\u00f8ff**  \nEnten du er hjemme eller p\u00e5 kontoret, p\u00e5 et fly eller p\u00e5 en konferanse, er IRIScan \u2122 Pro 3 Wifi det ultimate verkt\u00f8yet for \u00e5 unng\u00e5 at at papirdokumentene hoper seg opp .  \n  \nIkke bli lurt av denne skannerens st\u00f8rrelse og portabilitet, IRIScan Pro 3 Wifi er den eneste batteridrevne skanneren p\u00e5 markedet med en 8-siders arkmater. Det vil \u00f8ke din produktivitet og skanne skrivebordet rent for dokumenter p\u00e5 kort tid takket v\u00e6re en imponerende skanne hastighet p\u00e5 8-sider per minutt. Oppbevar det skannede materialet p\u00e5 det 128MB store innebygd minnet eller p\u00e5 et standard SD-kort (opptil 32 GB st\u00f8ttes for tusenvis av skannede sider)\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b48ee8fb-8083-4ea9-b017-32606ef01570"}
+{"url": "https://hauganfoto.wordpress.com/2014/08/25/drag-race-scc/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00517-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:38Z", "text": "# Hauganfoto\n\n Posted on 25. august 2014 \n\nHer kommer neste innlegg fra SCC Gardermoen. Slalomkj\u00f8ringen f\u00e5r vente til neste gang, da jeg har s\u00e5 steike mye bilder \ud83d\ude09\n\nF\u00f8rst litt stemningsbilder fra kvelden f\u00f8r kvelden:\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nVi snakkes\n\nJ\u00f8rn.\n\n\n## my VW Beetle\n\n\n\n## Velkommen til bloggen min\n\nJeg er en ihuga hobbyfotograf tidligere bosatt p\u00e5 Drevsj\u00f8 i Engerdal kommune, n\u00e5 S\u00f8bakken, Elverum. I denne bloggen presenterer jeg bilder fra mine siste store og sm\u00e5 fototurer. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re en allsidig fotograf og fotograferer mye rart, men de siste \u00e5rene har det helt klart blitt mye nordlysbilder, bilportretter og portretter, gjerne bil og folk sammen i litt artige omgivelser. N\u00e5r jeg har tid og lyst tar jeg ogs\u00e5 gjerne natur og landskapsbilder, men ikke s\u00e5 ofte som f\u00f8r. Jeg har blitt s\u00e5 kresen p\u00e5 lyset... Jeg tar gjerne fotooppdrag, om jeg synes de er artige ;-)\n\n## Carz\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7720352-4c52-45b2-ada7-a2b90647016e"}
+{"url": "http://klarsynte.no/?p=32", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:28Z", "text": "\n\n# Kvalitet, etikk og \u00e6rlighet i fokus\n\n Lagt inn 10. mars 2016   Av Klarsynte.no   0\n\n**Berit st\u00e5r for kvalitet, etikk og \u00e6rlighet. Hennes styrke er \u00e5 m\u00f8te mennesker p\u00e5 deres egen arena.**\n\nHun har en healende stemme som gir ro til de som beh\u00f8ver det.\n\nPsykiatrien har gitt henne respekt og kunnskap for enkeltmenneskene. \u00c5 eie indre ro er ikke alle forunt. Berit ser raskt m\u00f8nstrene vi beveger oss i og kjenner energiene vi utstr\u00e5ler.\n\n\u00c5 v\u00e6re en slags r\u00e5dgiver medf\u00f8rer ansvar. \u00abJeg sp\u00e5r, men Gud r\u00e5r\u00bb, avslutter Berit, som er en av de som har v\u00e6rt lengst p\u00e5 teletorget. Hun har mange faste kunder som tar kontakt med henne.\n\n\u00a0\n> Hvis du vil snakke med Berit, kan du treffe  \n> henne p\u00e5 telefon 820 95 333 (kr. 26,00/min).\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c50f2bf5-837f-4330-afe9-0843705821de"}
+{"url": "http://akademirommet.khio.no/arcueil/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:26Z", "text": "\n\n# Villa Moderne i Arcueil: Kunstakademiets atelierhus i 75 \u00e5r\n\n### **\u00c5se Anna Markussen**\n\n**Book launch\u00a0**January**\u00a0**28, 19:00\n\n\n\nI 1939 kj\u00f8pte Statens kunstakademi et atelierhus i Villa moderne i Arcueil, rett syd for Paris. Man s\u00e5 det som en livsbetingelse for unge norske kunstnere \u00e5 komme i kontakt med fransk \u00e5nd og kunst. Huset skulle brukes som arbeids- og oppholdssted for akademiets studenter og nyutdannede. Atelierhuset har v\u00e6rt i kontinuerlig bruk fra 1945/46 og til nylig, men har i dag store oppgraderingsbehov. Dette er fortellingen om huset og de som bodde der.\n\nI 2014 var det 75 \u00e5r siden akademiet kj\u00f8pte atelierhuset. Kj\u00f8pesummen p\u00e5 kr. 11.500,- ble donert av ti kulturinteresserte forretningsfolk og skipsredere. Vi markerer dette jubil\u00e9et med \u00e5 gi ut boken \u00abVilla Moderne i Arcueil \u2013 Kunstakademiets atelierhus i 75 \u00e5r\u00bb, skrevet av kunsthistoriker og f\u00f8rstebibliotekar \u00c5se Anna Markussen.\n\nOnsdag 28. januar feirer vi utgivelsen av boken i Kunstakademiets visningsrom Akademirommet p\u00e5 Kunstnernes Hus.\n\nBoken vil v\u00e6re til salgs med en lanseringspris p\u00e5 kr. 200,-  \nDet vil ogs\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 kj\u00f8pe boken sammen med \u00c5se Anna Markussens bok \"Akademiet\" som ble gitt ut i forbindelse med Kunstakademiets 100-\u00e5rsjubileum i 2009 til en pakkepris p\u00e5 kr. 400,-\n\nVelkommen til boklansering onsdag 28. januar kl. 19.00\\!\n\n> \"Det har v\u00e6rt et privilegium \u00e5 f\u00e5 skrive om dette stedet, og avdekke en historie som ikke har v\u00e6rt s\u00e6rlig kjent.\"  \n> \u2013 \u00c5se Anna Markussen, 2015\n> \"Viktig \u00e5 v\u00e6re i Paris og kunne se seg selv i relasjon til det som skjer.\"  \n> \u2013 Inger Sitter, 1955-60 (fra NRK)\n> \"Det var noe med dette huset, noe eget som oppfylte dr\u00f8mmen om \u00e5 det \u00e5 v\u00e6re kunstner.\"  \n> \u2013 B\u00f8rre S\u00f8thre, 2014\n> \"For et GullHus. Takk, takk.\"  \n> \u2013 Tori Wr\u00e5nes, 2008\n> \"\u00c5 v\u00e6re i Arcueil oppleves som en kontinuitet, som \u00e5 v\u00e6re del av norsk kunsthistorie.\"  \n> \u2013 Crispin Gurholt, 2014\n> \"Det var et sentrum, hjemsted og holdepunkt i m\u00f8tet med en helt ny verden.\"  \n> \u2013 Morten Krogh, 2014\n> \u2013 Christian Tony Norum, 2008\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8dc4c88a-b633-4d43-b573-ef3395f659d3"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Plate-falt-ned-fra-stillas-244112b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00499-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:02:30Z", "text": "# Plate falt ned fra stillas\n\nPolitiet rykket ut og sperret gaten.\n\nMarianne Nilsen\n\n 23. feb. 2012 23:44 \n\nEn st\u00f8rre plate falt ned fra et stillas i N\u00f8stegaten torsdag kveld.\n\n\u2014 Det var heldigvis ingen som ble truffet, sier operasjonsleder ved Hordaland politidistrikt, Asbj\u00f8rn Andersen.\n\nPolitiet fikk melding om uhellet klokken 21.00. De rykket ut og fikk pserret av omr\u00e5det.\n\n\u2014 Personell fra firmaet som har sattopp stillaset er p\u00e5 stedet og tar seg av videre sikring, opplyser politiet.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8176e0bb-d9a6-47c4-8ddc-19b648e58d38"}
+{"url": "https://cecilietb.no/2012/09/09/jeg-har-noe-fiiiint-til-dere-konkurranse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:11Z", "text": "## Jeg har noe fiiiint til dere\\!\u00a0(Konkurranse)\n\nPostet den 9. september 2012 by cecilietb \n\nJeg har en gave til en av dere \ud83d\ude42 En kraftfull, mektig historie om to unge mennesker som mister den de elsker \u2013 og s\u00e5 treffer hverandre. Noen av dere har kanskje sett Espen og Bianca p\u00e5 tv eller lest om de i avisa? Noen av dere har kanskje lest Espens f\u00f8rste bok *Sammen til verdens ende?*\n\n\n\nN\u00e5 har Espen og Bianca sammen skrevet boka Etter verdens ende \u2013 en fortelling om \u00e5 velge livet. Forlaget (Publicom) skriver om boka:\n\n\u00abEtter verdens ende\u00bb er ikke bare fortellingen om hvordan to historier blir til en, om to unge menneskers harde kamp tilbake til hverdagen. Dette er en bok om valg vi alle st\u00e5r overfor n\u00e5r vi opplever \u00e5 v\u00e6re ved verdens ende. En bok om \u00e5 velge det beste for seg selv og for hverandre.\n\n\n\nParet har blant annet v\u00e6rt intervjuet p\u00e5 L\u00f8rdagsmagasinet p\u00e5 tv2. Intervjuet kan du lese om her. Boka skildrer en t\u00f8ff, n\u00e6r og s\u00e5r historie, og t\u00e5rene triller mens man leser. For meg, som har god kjennskap til Bianca fra ungdomstida og som har h\u00f8rt henne fortelle historien sin tidligere, skaper det en ekstra dimensjon. Sammen har de to et budskap om \u00e5 velge livet, \u00e5 velge glede og kj\u00e6rlighet til tross for sv\u00e6rt t\u00f8ffe tap. Boka minner oss p\u00e5 hvor viktig det er \u00e5 velge \u00e5 leve et godt liv. Jeg er sikker p\u00e5 at mange av dere vil ha glede av \u00e5 lese denne.\n\n***Via Bianca og forlaget f\u00e5r jeg dele ut en bok til en heldig av dere. Legg igjen en kommentar, s\u00e5 trekker jeg en vinner i morgen kveld.***\n\nPs: Espen og Bianca har mange jern i ilden, blant annet holder de samlivskurs\\! Du kan lese mer p\u00e5 hjemmesidene S\u00e5nne som oss\u00a0og Gj\u00f8r en forskjell. Og parets livsord: Unn dere selv det beste for \u00e5 v\u00e6re deres beste jeg for andre.\n\n\u00a0\n\n### 54 svar til *Jeg har noe fiiiint til dere\\!\u00a0(Konkurranse)*\n\n1.   Eirin sier:\n    \n    9\\. september 2012, kl. 21:39\n    \n    Denne boken vil jeg lese, s\u00e5 jeg blir kjempeglad om jeg er den heldige vinneren:)\\!\n    \n2.   Martha sier:\n    \n    9\\. september 2012, kl. 21:39\n    \n    S\u00e5 fint skrevet av deg \ud83d\ude42 Har lest Espen sin, og gleder meg alt til den neste n\u00e5\\! \ud83d\ude42\n    \n3.   Anette isabell sier:\n    \n    9\\. september 2012, kl. 21:40\n    \n    Jeg har lest sammen til verdens ende, og den var utrolig fin. kunne ogs\u00e5 tenke meg og lese denne boken. S\u00e5 da kan det jo hende jeg har flaks og vinner den her \ud83d\ude42\n    \n4.   Anne Marie sier:\n    \n    9\\. september 2012, kl. 21:42\n    \n    Den f\u00f8rste boka der har jeg lest. Veldig sterkt\\!\n    \n5.   monica sier:\n    \n    9\\. september 2012, kl. 21:43\n    \n    Dette er to herlige mennesker, har sett flere intervujer med dem, og de minner oss p\u00e5 \u00e5 leve her og n\u00e5 og ta vare p\u00e5 alle di sm\u00e5 gleder\\! H\u00e5per jeg har litt flaks her\u2026 Ha en fin kveld og takk for en fin blogg\\!\u00bb\\!\\!\n    \n6.   Camilla Celina Fuglesang sier:\n    \n    9\\. september 2012, kl. 21:43\n    \n    H\u00f8res ut om en kjempe koselig bok, vil gjerne vinne den og lese den \ud83d\ude42\n    \n7.   KRISTIN JENSEN sier:\n    \n    9\\. september 2012, kl. 21:44\n    \n    kjenner jeg er p\u00e5 gr\u00e5ten bare ved tanken p\u00e5 hva de har g\u00e5tt gjennom \u2764\n    \n8.   Malene sier:\n    \n    9\\. september 2012, kl. 21:46\n    \n    \u00c5\u00e5, har lest Espens f\u00f8rste bok og vil gjerne lese denne ogs\u00e5 \ud83d\ude42\n    \n9.   Siri sier:\n    \n    9\\. september 2012, kl. 21:46\n    \n    \u00c5\u00e5h\\! Den historien til Espen og Tone-Elisabeth var s\u00e5 r\u00f8rende\\! \u00d8nsker meg helt klart fortsettelsen, takk for muligheten \ud83d\ude42  \n    (Og takk til deg for en helt super blogg\\!:-))\n    \n10.  Siri sier:\n    \n    9\\. september 2012, kl. 21:47\n    \n    Den premien har jeg lyst p\u00e5\\! Har sett de p\u00e5 TV2. En sterk historie og en skikkelig grine bok, tror jeg. Klem fra meg til deg:-)\n    \n11.  Christine Trulsrud sier:\n    \n    9\\. september 2012, kl. 21:47\n    \n    En fantastisk r\u00f8rende historie av to vakre mennesker.  \n    Jeg kjenner at boken hadde kommet godt med i en hverdag hvor alt flyr avg\u00e5rde og det er lett \u00e5 miste fokus p\u00e5 glede og kj\u00e6rlighet og la kjefta g\u00e5 og h\u00e5pl\u00f8sheten over v\u00e5r 8-\u00e5rige s\u00f8nn tar over, selvom jeg heller vil m\u00f8te han med kj\u00e6rlighet og \u00e5penhet. Jeg trenger \u00e5 bli satt p\u00e5 plass og f\u00e5 fokuset p\u00e5 rett kj\u00f8r igjen. Vi har alt vi \u00f8nsker oss og to flotte barn, men vi tar vel livet for gitt til tider\\!\\!  \n    Beste hilsen fea Christine.\n    \n12.  Kathrine Myklebust sier:\n    \n    9\\. september 2012, kl. 21:47\n    \n    Hei \u2013 vil gjerne v\u00e6re med i trekningen. Har lest om dette paret f\u00f8r \u2013 flotte mennesker \ud83d\ude42\n    \n13.  May-Britt sier:\n    \n    9\\. september 2012, kl. 21:52\n    \n    H\u00f8res ut som en sterk men inspirerende historie. \u00d8nsker \u00e5 vinne denne \ud83d\ude42\n    \n    Svar\n14.  Katrine sier:\n    \n    9\\. september 2012, kl. 21:52\n    \n    Den boken vil jeg gjerne lese. Den f\u00f8rste boken og foresten.\n    \n15.  katty sier:\n    \n    9\\. september 2012, kl. 21:57\n    \n    Jeg har lest \u00abSammen til verdens ende\u00bb. En utrolig flott og gripende bok. Hadde v\u00e6rt hyggelig \u00e5 vinne fortsettelsen \ud83d\ude42\n    \n16.  Jannicke sier:\n    \n    9\\. september 2012, kl. 21:58\n    \n    Denne boka vil jeg ogs\u00e5 lese\\! M\u00e5 nok kj\u00f8pe den f\u00f8rste boka ogs\u00e5:)\n    \n17.  under oppl\u00e6ring sier:\n    \n    9\\. september 2012, kl. 22:13\n    \n    \u00c5h\u2026.huff\u2026.. blir p\u00e5 gr\u00e5ten bare av \u00e5 lese innlegget ditt jo\u2026.;( tar lett til t\u00e5rene kan man si\n    \n18.  Veronica sier:\n    \n    9\\. september 2012, kl. 22:14\n    \n    \u00abSammen til verdens ende\u00bb var en sterk bok. Skal lese \u00abEtter verdens ende\u00bb ogs\u00e5, uansett om jeg vinner eller ikke. Men h\u00e5per s\u00e5 klart at jeg vinner:)\n    \n19.  JDIY - En kreativ blogg sier:\n    \n    9\\. september 2012, kl. 22:15\n    \n    \u00c5\u00e5h, denne konkurransen vil jeg delta i\\<3  \n    M\u00e5 virker lese begge b\u00f8kene\\! S\u00e5rende fin historie\\!\n    \n20.  Anne-Kariin sier:\n    \n    9\\. september 2012, kl. 22:15\n    \n    Blir jeg den heldige i trekningen din, skal jeg garantert f\u00e5 fatt i den f\u00f8rste boken og lese den \ud83d\ude42\n    \n21.  Linn Therese sier:\n    \n    9\\. september 2012, kl. 22:18\n    \n    Denne boken M\u00c5 jeg lese. Hiver meg med i trekningen. \ud83d\ude42\n    \n22.  dansepauline sier:\n    \n    9\\. september 2012, kl. 22:19\n    \n    \u00c5\u00e5\u00e5, den vil jeg lese\\! Har anbefalt den f\u00f8rste til alle jeg kjenner og er ganske sikker p\u00e5 at denne er like bra \ud83d\ude42\n    \n23.  Hege Reiertsen sier:\n    \n    9\\. september 2012, kl. 22:27\n    \n    Denne boken vil gjerne lese\\!\n    \n24.  cecilror sier:\n    \n    9\\. september 2012, kl. 22:36\n    \n    Jeg vil gjerne v\u00e6re med i konkurransen om denne boken. Virker som en r\u00f8rende, sterk og VIKTIG bok om de viktige ting i livet. En bok som man sikkert kan ta frem igjen mange gange i l\u00f8pet av \u00e5ret, livet og hverdagene som forsvinner s\u00e5 fort\u2026.\n    \n    Fin giveaway Cecilie \ud83d\ude42\n    \n    \u00d8nsker deg en fin uke.\n    \n25.  Elin H\u00e5vik Pettersen sier:\n    \n    9\\. september 2012, kl. 23:07\n    \n    Har lest \u00absammen til verdens ende\u00bb tidligere og vil gjerne lese oppf\u00f8lgeren og \ud83d\ude42\n    \n26.  Anja Holt sier:\n    \n    9\\. september 2012, kl. 23:08\n    \n    \u00c5ja, denne vil jeg gjerne v\u00e6re den heldige vinner av. Ha uansett resultat en herlig s\u00f8ndag\\!\n    \n27.  Ingunn sier:\n    \n    9\\. september 2012, kl. 23:24\n    \n    Det er s\u00e5 fint \u00e5 lese slike fine historier. Gleder meg med dem.\n    \n28.  Ina sier:\n    \n    9\\. september 2012, kl. 23:31\n    \n    \u00c5, ja, den boken vil jeg veldig gjerne lese\\! Heia livsglede\\!\n    \n29.  Jeanette sier:\n    \n    10\\. september 2012, kl. 00:11\n    \n    Super konkuranse, leste den f\u00f8rste boken og vil mer enn gjerne lese den neste-superbra\\!\n    \n30.  Heidi sier:\n    \n    10\\. september 2012, kl. 05:26\n    \n    Denne har jeg lyst til \u00e5 lese. Leste den f\u00f8rste og ble grepet.\n    \n31.  Line sier:\n    \n    10\\. september 2012, kl. 05:45\n    \n    Har lest \u00abSammen til verdens ende\u00bb og vil veldig gjerne lese denne ogs\u00e5 \u2764\n    \n32.  Janne GJ sier:\n    \n    10\\. september 2012, kl. 06:07\n    \n    Denne boken har jeg virkelig lyst p\u00e5 \u263a\n    \n33.  Marielle sier:\n    \n    10\\. september 2012, kl. 06:34\n    \n    Ei sterk historie som jeg tror vi alle har mye \u00e5 l\u00e6re av. Blir kjempeglad om jeg er s\u00e5 heldig og vinner boka\\! Krysser fingene \ud83d\ude42\n    \n34.  Ann Kristin sier:\n    \n    10\\. september 2012, kl. 08:13\n    \n    Livet settes i en ny dimensjon n\u00e5r en leser om slike sjebner\u2026 Lev dagen i dag som den var den siste\u2026 Lev i nuet\\! \ud83d\ude42 Ha en fin dag\\!\n    \n35.  Therese Pedersen sier:\n    \n    10\\. september 2012, kl. 08:14\n    \n    Den boken skulle jeg virkelig ha lest, f\u00e5tt en ny dimensjon p\u00e5 livet hadde v\u00e6rt en god opplevelse:)\n    \n36.  Lykkehjemmet sier:\n    \n    10\\. september 2012, kl. 09:44\n    \n    H\u00f8res ut som en sterk fortelling. \u00d8nsker meg gjerne denne boka\\!\n    \n37.  Solveig sier:\n    \n    10\\. september 2012, kl. 09:49\n    \n    Fantastiske historier som hadde v\u00e6rt inspirerende \u00e5 f\u00e5 med seg alt av:-)\n    \n38.  Tina sier:\n    \n    10\\. september 2012, kl. 10:29\n    \n    Ja takk blir gjerne med \ud83d\ude09  \n    Fantastiske mennesker Bianca og Espen.\n    \n39.  Hege-mor sier:\n    \n    10\\. september 2012, kl. 11:41\n    \n    Jeg vil gjerne lese denne boka. \ud83d\ude42\n    \n40.  Sonja Kaspara Kirkeland sier:\n    \n    10\\. september 2012, kl. 12:21\n    \n    Blir jeg den heldige vinneren i trekningen din, skal jeg garantert f\u00e5 fatt i den f\u00f8rste boken og lese den ogs\u00e5 \ud83d\ude42  \n    Liker veldig godt bloggen din. Er innom hver dag \ud83d\ude42\n    \n41.  Sofie Fuglerudsveen sier:\n    \n    10\\. september 2012, kl. 14:04\n    \n    Vil veldig gjerne v\u00e6re med i konkurransen\\! \ud83d\ude42 H\u00f8res ut som en veldig sterk og givende bok \ud83d\ude42\n    \n42.  Gro-Lise Lian sier:\n    \n    10\\. september 2012, kl. 14:51\n    \n    Vil gjerne lese begge b\u00f8ken \ud83d\ude42\n    \n43.  Lene sier:\n    \n    10\\. september 2012, kl. 14:56\n    \n    Oi, \u00e5 jeg som akkurat er ferdig med Sammen til verdens ende, er jo n\u00f8dt til \u00e5 lese denne ogs\u00e5, s\u00e5 hadde v\u00e6rt flott \u00e5 vinne den. Takk for mange gode oppskrifter og tips til lavkarbomat, pizza med hjemlis var veeeeldig godt;-)\n    \n44.  Siv sier:\n    \n    10\\. september 2012, kl. 15:10\n    \n    Jeg vil gjerne v\u00e6re med i trekningen av denne boken. Har ikke lest den f\u00f8rste heller, men ut fra kommentarenee her s\u00e5 skj\u00f8nner jeg at det kan v\u00e6re en p\u00e5minning om at vi ikke skal ta livet for gitt, men kanskje begynne \u00e5 verdsette de n\u00e6re ting \ud83d\ude42\n    \n45.  Lissi sier:\n    \n    10\\. september 2012, kl. 16:02\n    \n    Dette vet jeg ikke om er en bok for meg\u2026 Kjenner jeg blir trist bare av \u00e5 lese dette innlegget.. Men vinner jeg skal jeg selvf\u00f8lgelig lese den -og den f\u00f8rste boka f\u00f8rst da\u2026 Blir \u00e5 finne frem lommet\u00f8rkle i s\u00e5fall \ud83d\ude09\n    \n46.  synsegulla sier:\n    \n    10\\. september 2012, kl. 16:03\n    \n    Dette kom jo som sendt fra himmelen med tanke p\u00e5 den dagen jeg har hatt i dag. Jeg er med\\!\n    \n47.  Skorpion sier:\n    \n    10\\. september 2012, kl. 16:21\n    \n    Hei hei :o) Jeg blir med.\n    \n48.  Nicoline sier:\n    \n    10\\. september 2012, kl. 16:24\n    \n    Jeg s\u00e5 disse p\u00e5 TV for en liten tid tilbake, og jeg m\u00e5 si jeg ble imponert over b\u00e5de hvordan de takler sine situasjoner og samtidig hvordan de bruker sine erfaringer til \u00e5 hjelpe andre. Jeg ble ogs\u00e5 sv\u00e6rt overrasket \u2013 POSITIVT \u2013 da jeg forstod at de hadde endt opp sammen. Jeg er nyskjerrig p\u00e5 \u00e5 h\u00f8re mer om deres historier, s\u00e5 jeg hadde blitt veldig glad for en bok. Smil fra meg \ud83d\ude42\n    \n49.  Silje sier:\n    \n    10\\. september 2012, kl. 17:37\n    \n    For en flott konkurranse. \ud83d\ude42\n    \n50.  Isyng sier:\n    \n    10\\. september 2012, kl. 17:41\n    \n    Jeg er i mye samme situasjon som disse to sjelene selv, og f\u00f8ler jeg kunne f\u00e5tt mye inspirasjon og p\u00e5gangsmot av \u00e5 lese denne boka, alle tre b\u00f8kene faktisk. \ud83d\ude42 Ja, takk \ud83d\ude42\n    \n51.  charlotte sier:\n    \n    10\\. september 2012, kl. 19:54\n    \n    \u00c5h, denne boken fikk eg virkelig lyst \u00e5 lese\\! Kunne nok trengt litt hjelp til \u00e5 finne tilbake til kj\u00e6rligheten n\u00e5 for tiden\\! H\u00e5per p\u00e5 \u00e5 bli den heldige som vinner boken \u2764\n    \n52.  Liv sier:\n    \n    10\\. september 2012, kl. 20:00\n    \n    Trenger \u00e5 bli minnet om deres budskap\\!\\! Flott at du lodder ut en slik bok\\!  \n    Hilsen Liv\n    \n53.  Amalie sier:\n    \n    10\\. september 2012, kl. 20:02\n    \n    Krysser ALT jeg har i h\u00e5p om \u00e5 vinne denne boka\\! Har sett og h\u00f8rt deres sterke historie p\u00e5 TV.\n    \n54.  Nina Rasmussen sier:\n    \n    10\\. september 2012, kl. 21:19\n    \n    Dette er en bok jeg ville blitt s\u00e5 uendelig glad for \u00e5 lese n\u00e5 som jeg er i en sorgprosess selv. Jeg krysser mine fingre for at jeg kan bli den lykkelige vinner \ud83d\ude42\n    \n         \n", "language": "no", "__index_level_0__": "549a56ca-6f60-433a-b728-c6632a8b8508"}
+{"url": "https://www.visitnorway.no/listings/hovden-resort-leiligheter/20355/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00346-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:15Z", "text": "# Hovden Resort - Leiligheter\n\nHovdest\u00f8ylen Hotell & Lodge har velutstyrte leiligheter. Leilighetene ligger like ved elven Otra. Kort avstand til Hovden sentrum.\n\nDette er et familievennlig leilighetskompleks med h\u00f8y standard som ligger i tilknytning til Hovden Resort, med tur / sykkel- og skil\u00f8yper som passerer like utenfor. Leilighetene har terrasse med flott utsikt, samt stor TV, gratis tr\u00e5dl\u00f8st internett og playstation. Man kan velge om man vil bo med selvhushold, eller komme til ferdig oppredde senger og spise i restauranten p\u00e5 hotellet. Det er egen parkeringskjeller (avgift) i tilknytning til leilighetene og gjester har tilgang til vaskerom. Leilighetene har innend\u00f8rs gjennomgang til hotellet og fasilitetene der. Utend\u00f8rs er det gratis parkering.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50e74df7-6e87-4458-9d12-be1212c35dce"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Student-tvinges-til-a-skilles-fra-familien-85458b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00052-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:12Z", "text": "  - \n    \n      \n    \n    \\<b\\>KONA M\u00c5 BLI IGJEN:\\</b\\> Studenten Erik Wallace fra Bergen har f\u00e5tt beskjed fra den norske ambassaden i Bangkok at kona Arunee ikke f\u00e5r reise til Norge. De mener han tjener for lite. **FOTO: Privat**\n\n# Student tvinges til \u00e5 skilles fra familien\n\nStudent Erik Wallace har giftet seg og f\u00e5tt to barn under studietiden i Thailand. N\u00e5 f\u00e5r han ikke ta sin thailandske kone med hjem til Norge.\n\nJ\u00f8rn-arne Tomasgard\n\nKristine Holmelid\n\n 30. jan. 2004 06:00 \n\nGrunn: Han tjener ikke nok penger.\n\n\u2014 Selvf\u00f8lgelig tjener jeg ikke penger. Jeg har jo v\u00e6rt heltidsstudent\\! Men jeg har god utdannelse, leilighet som venter i Bergen og store muligheter til en bra jobb, sier Erik Wallace.\n\nSiden 1998 har bergenseren v\u00e6rt heltidsstudent i Thailand, med st\u00f8tte fra L\u00e5nekassen. I mai er han ferdig utdannet med en mastergrad i handelsfag. Han vil hjem til Norge for \u00e5 begynne \u00e5 jobbe.\n\nProblemet for norske myndigheter er at han har stiftet familie i l\u00f8pet av studietiden. De lar barna f\u00e5 v\u00e6re med hjem til Norge, men ikke kona.\n\n**- Kan ikke fors\u00f8rge kona**\n\nWallace og kona Arunee har f\u00e5tt to barn, Amarin (4) og Amanda (1). Barna er norske statsborgere. Kona er thailandsk statsborger.\n\nNorske myndigheter har et s\u00e5kalt underholdskrav p\u00e5 161.000 for \u00e5 gi opphold i Norge. Wallace m\u00e5 dokumentere at han kan fors\u00f8rge kona. Og siden han som student tjener mindre enn 161.000 kroner i \u00e5ret, f\u00e5r hun ikke v\u00e6re med til Norge.\n\n\u2014 Den norske ambassaden i Thailand har nektet \u00e5 ta imot s\u00f8knaden og sagt at vi ikke beh\u00f8ver \u00e5 komme tilbake f\u00f8r vi kan dokumentere at jeg kan fors\u00f8rge henne, sier Wallace til Bergens Tidende.\n\nHan forteller at han har v\u00e6rt i kontakt med Utlendingsdirektoratet (UDI), og at de mener han kan bruke sin mor som garantist for bel\u00f8pet. Men det mener ambassaden i Thailand at han ikke kan.\n\n**Popul\u00e6re studenter**\n\nNorske myndigheter oppfordrer studenter til \u00e5 ta hele eller deler av utdannelsen sin i utlandet. En unders\u00f8kelse Dagsavisen nylig presenterte, viser at norske personalsjefer foretrekker studenter som har v\u00e6rt i utlandet, blant annen p\u00e5 grunn av den kulturforst\u00e5elsen de har.\n\n\u2014 Jeg er helt fortvilet. Dette er forferdelig, sier Wallace (25), som en rekke ganger har v\u00e6rt i kontakt med den norske ambassaden i Thailand. Hver gang f\u00e5r han samme beskjed: F\u00f8r han kan vise til papirer p\u00e5 at han kan fors\u00f8rge kona si, f\u00e5r hun ikke komme til Norge.\n\nI den norske skattelisten for 2002 er han oppf\u00f8rt med en inntekt p\u00e5 1700 kroner, og null i formue.\n\n**F\u00e5r ikke turistvisum heller**\n\n\u2014 Min kone har ogs\u00e5 f\u00e5tt vite at hun bare kan glemme \u00e5 s\u00f8ke om turistvisum igjen, fordi ambassaden n\u00e5 mener det er fare for at hun vil bli i landet. Vi f\u00e5r ikke engang fullf\u00f8rt en setning f\u00f8r ambassaden sier at vi m\u00e5 ha en l\u00f8nnsslipp p\u00e5 161.000 kroner, sier Wallace.\n\n\u2014 Jeg har faktisk aldri h\u00f8rt om en slik sak, og kjenner ikke til om det er s\u00e6rordninger for studenter. Men med stadig flere studenter som reiser utenlands, er dette en sak vi kommer til \u00e5 se p\u00e5, sier Gustav Heiberg, president i ANSA, interesseorganisasjonen for studenter i utlandet.\n\n\n\n\\<b\\>NORSK STATSBORGER:\\</b\\> Amarin (4) har som sin lilles\u00f8ster norsk pass, og kan bosette seg i Bergen uten problemer. Slik situasjonen for familien er n\u00e5, m\u00e5 barna skilles fra en av foreldrene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d79957e-459d-4d3f-a290-47b7030e4204"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Lethabo_kullkraftverk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:13Z", "text": "# Lethabo kullkraftverk\n\n\n\nLethabo kullkraftverk\n\n**Lethabo kullkraftverk** er et av verdens st\u00f8rste kullkraftverk. Det har en installert produksjonskapasitet p\u00e5 3\u00a0700 MW fordelt p\u00e5 6 like store blokker, og er lokalisert i S\u00f8r-Afrika mellom byene Vereeniging og Sasolburg i Oranjefristaten.\n\n\u00c5rsproduksjonen er 21,6 TWh elektrisk kraft. Det er om lag 1\u00a0100 ansatte ved anlegget. Utbyggingen skjedde 1980\u20131990.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae38f1a1-46e4-4ab6-89e9-b639d7566463"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Barnas-ferieloggbok/I9788293026006", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:07Z", "text": "Boka er laget enkel for \u00e5 passe flest mulige aldersgrupper. Her kan du la de yngste tegne og lime inn bilder. De eldre kan gj\u00f8re det avansert og skrive masse, nesten som en dagbok. Vi har satt av plass til at de menneskene du m\u00f8ter p\u00e5 ferien din kan skrive en liten hilsen til deg. Du kan sette \u2026   LES MER  inn bilde av dem eller tegne b\u00e5de de dere m\u00f8ter og de du drar p\u00e5 tur sammen med. Egen plass til \u00e5 lime inn billetter fra steder man bes\u00f8ker. Dere kan ogs\u00e5 sette bare en strek pr plagsom mygg, eller fortelle hvor mange det var en spesiell kveld. Her l\u00e6rer du litt om hvordan man fisker fisk og krabber, og selvsagt har boka en krabbe og fiskelogg, s\u00e5 du kan skrive inn n\u00e5r og hvor du fisker og ikke minst hva du f\u00e5r av fangst. Boka har blant annet israpport og baderapport. Her finner du plass til at folk dere m\u00f8ter til \u00e5 skrive hyggelige hilsninger. Man kan sette en strek pr dag det regner eller skrive en liten fortelling om en regnfull dag. Vi har mange sider for fri utfoldelse, samtidig som boken forteller deg hva som kan v\u00e6re lurt \u00e5 i ha skrevet ned. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Boka er laget enkel for \u00e5 passe flest mulige aldersgrupper. Her kan du la de yngste tegne og lime inn bilder. De eldre kan gj\u00f8re det avansert og skrive masse, nesten som en dagbok. Vi har satt av plass til at de menneskene du m\u00f8ter p\u00e5 ferien din kan skrive en liten hilsen til deg. Du kan sette inn bilde av dem eller tegne b\u00e5de de dere m\u00f8ter og de du drar p\u00e5 tur sammen med. Egen plass til \u00e5 lime inn billetter fra steder man bes\u00f8ker. Dere kan ogs\u00e5 sette bare en strek pr plagsom mygg, eller fortelle hvor mange det var en spesiell kveld. Her l\u00e6rer du litt om hvordan man fisker fisk og krabber, og selvsagt har boka en krabbe og fiskelogg, s\u00e5 du kan skrive inn n\u00e5r og hvor du fisker og ikke minst hva du f\u00e5r av fangst. Boka har blant annet israpport og baderapport. Her finner du plass til at folk dere m\u00f8ter til \u00e5 skrive hyggelige hilsninger. Man kan sette en strek pr dag det regner eller skrive en liten fortelling om en regnfull dag. Vi har mange sider for fri utfoldelse, samtidig som boken forteller deg hva som kan v\u00e6re lurt \u00e5 i ha skrevet ned. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee8241b2-1d10-4067-a559-474a6a6dee85"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Arnaud_Amaury", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:32:55Z", "text": "# Arnaud Amaury\n\n**Arnaud Amaury** eller **Arnaud Amalric** (d\u00f8d 1225 i Frankrike) var abbed av Poblet, abb\u00e9 av Grand Selve, og s\u00e5 abbed av C\u00eeteaux (1200\u20131212) og erkebiskop av Narbonne (1212\u20131225). Som pavelig legat var han bemyndiget med den \u00e5ndelige kamp mot katarismens heresi under albigenserkorstoget. Dette var en kamp som han utkjempet i n\u00e6rt samarbeid med den milit\u00e6re makt, anf\u00f8rt av Simon de Montfort.\n\n*\u00abIl fut une abbaye de l'ordre de C\u00eeteaux*\n\n*pr\u00e8s de Leira, et appel\u00e9e Poblet,*\n\n*et un bien brave homme en fut l'abb\u00e9.*\n\n*Puis Dieu en fit le chef de tout C\u00eeteaux,*\n\n*Et ce saint homme, avec d'autres, partit*\n\n*En terre d'h\u00e9r\u00e9tiques, et bien les instruisit\u00bb.*\n\n(Guillaume de Tud\u00e8le, *La chanson de la Croisade*)\n\nHan kan ha spilt en fremskutt rolle under plyndringen av B\u00e9ziers og massakrene av byens borgere den 22. juli 1209. Legenden forteller at da byen ble inntatt ble han spurt om hvordan man skulle skjelne mellom katolikker og katarer, og at han da svarte *Caedite eos\\! Novit enim Dominus qui sunt eius\\!* (\u00abDrep dem, for Gud kjenner de sine\u00bb).\n\nImidlertid finner man ikke disse ord i noen samtidig historisk kilde. De forekommer for f\u00f8rste gang i *Dialogus miraculorum* (\u00abMirakelkdialogen\u00bb), et verk skrevet seksti \u00e5r senere av den tyske cisterciensermunk Caesarius av Heisterbach.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a2018c2-b32b-4362-9256-9072fd3b65dc"}
+{"url": "http://docplayer.me/2883149-Flathauggaten-47-prisliste.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:23:56Z", "text": "2 Omkostninger Ved kj\u00f8p av ny bolig skal det kun betales dokumentavgift av tomteverdien. Tomteverdi for den enkelte bolig fastsettes p\u00e5 grunnlag av boligens areal Dokumentavgift er 2,5 %, se prislisten. Tinglysingsgebyr for skj\u00f8te er for tiden kr. 525,-. Tinglysingsgebyr for et eventuelt pantedokument er for tiden kr. 525,- + kr.206,- for panteattest. Det tas forbehold om endring i offentlige avgifter. Overdragelse Kj\u00f8per har rett til \u00e5 transportere sine rettigheter og plikter til ny kj\u00f8per, senest 1 m\u00e5ned f\u00f8r overtagelse. Transporten krever samtykke fra selger. Transportgebyret utgj\u00f8r kr ,- Salgsbetingelser Dersom kj\u00f8per ikke skal benytte boligen selv, eller kj\u00f8per er et selskap eller en organisasjon, selges boligene etter bestemmelsene i Avhendingsloven. For ytterligere informasjon, konferer megler. Ved innlevering av Bindende kj\u00f8petilbud\" er kj\u00f8per bundet n\u00e5r avtalen er innlevert megler. Selger er bundet av aksepten n\u00e5r selger skriftlig har akseptert samme avtale. Betalingsbetingelser Ingen forskuddsbetaling ved kj\u00f8p. Kj\u00f8pesummen og omkostninger innbetales til meglers klientkonto ved overtagelse. Fakturering/betaling av tilleggsarbeider/-leveranser som ikke g\u00e5r gjennom utbygger omfattes ikke av garantiene som utbygger plikter \u00e5 stille. Slik betaling vil v\u00e6re \u00e5 anse som usikret. Betaling for tilleggsleveranser/endringer skjer derfor samtidig med sluttoppgj\u00f8r. Utbygger stiller garanti etter 12 i bustadoppf\u00f8ringslova. Dersom utbygger stiller garanti etter bustadoppf\u00f8ringslovas 47 kan innbetalt del av kj\u00f8pesummen utbetales til selger f\u00f8r overtagelse og tinglysing av skj\u00f8te. Side 2 av 6\n\n\n\n3 Felleskostnader Felleskostnader er stipulert, basert p\u00e5 erfaring fra tilsvarende prosjekter. M\u00e5nedlige fellesutgifter estimeres til kr. 24,- pr kvm BRA pr mnd Kostnader til drift og vedlikehold av sameiets fellesarealer p\u00e5hviler sameierne i felleskap i henhold til de enkelte sameiebr\u00f8ker. Felleskostnadene skal blant annet dekke forsikring av bygningene, lys og varme i fellesarealer, vask av fellesarealer, vaktmestertjenester, forretningsf\u00f8rsel, sn\u00f8rydding og andre driftskostnader. Felleskostnadene vil avhenge av hvilke tjenester sameiet/styret \u00f8nsker utf\u00f8rt i felles regi. Mer informasjon om TV/Bredb\u00e5ndsl\u00f8sningen kan f\u00e5s ved henvendelse til megler. Sameiet inng\u00e5r felles avtale om levering av tv og internettjenester med Haugaland Kraft (altibox) En slik avtale vil normalt ha bindingstid p\u00e5 3-5 \u00e5r og inng\u00e5s av utbygger f\u00f8r sameiet er satt i drift. Det blir mulighet for den enkelte seksjonseier \u00e5 utvide pakken for egen regning. Kommunale avgifter og eiendomsskatt er ikke inkludert i fellesutgiftene. Det innbetales en oppstartskapital p\u00e5 kr.5.000,- til sameiet. Forbehold Selger tar forbehold om minimumssalg p\u00e5 50% f\u00f8r oppstart og n\u00f8dvendige offentlige godkjenninger innen 1/ Dersom selger ikke har varslet gjennomf\u00f8ring av prosjektet innen denne dato, er begge parter fri fra avtalen og kan ikke rette krav mot den annen part. Selger forbeholder seg retten til \u00e5 endre priser og betingelser p\u00e5 usolgte leiligheter uten forutg\u00e5ende varsel. Det gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 at dersom det er avvik mellom prosjektbeskrivelse og tegninger i prospekt/internettside er det prosjektbeskrivelse og kontraktstegninger for den aktuelle leilighet som gjelder. Alle modeller, perspektiver, illustrasjoner og m\u00f8blerte planskisser er kun ment \u00e5 gi et inntrykk av ferdig bebyggelse. Prosjektet er, ved utarbeidelse av prospekt og 3D illustrasjoner, ikke ferdig detaljprosjektert. Det kan derfor fremkomme elementer i salgsmateriell som ikke inng\u00e5r i endelig leveranse. Det tas forbehold om endring i offentlige avgifter. Side 3 av 6\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42efabc4-061a-4c88-8c39-b3c5aba32b03"}
+{"url": "https://www.nrk.no/trondelag/her-krangler-maken-med-havornen-1.7284312", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00416-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:49Z", "text": "# Her m\u00e5kes \u00f8rnen unna\n\nDet kan oppst\u00e5 t\u00f8ff kamp om maten p\u00e5 hav\u00f8rnsafari. Da kan en \u00e5rv\u00e5ken fotograf f\u00e5 et blinkskudd.\n\n\n\nOle Johan Ramfjord\n\n Publisert  08.09.2010, kl. 17.00\n\n Oppdatert  08.09.2010, kl. 19.00\n\n\u2013 Jeg fotograferte fugler da jeg fikk \u00f8ye p\u00e5 \u00f8rnen. Da jeg s\u00e5 m\u00e5ken komme bakfra ble jeg spent, for jeg skj\u00f8nte hva som skulle til \u00e5 skje, forteller fotograf Paul Beastall.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Se de fantastiske bildene:**  M\u00e5ke krangler med hav\u00f8rn \n\nHan sier m\u00e5ken landet p\u00e5 ryggen av \u00f8rnen da denne var i ferd med \u00e5 gripe en fisk.\n\n**\u2013 Det virket som om \u00f8rnen stoppet da den inns\u00e5 at noe var galt. B\u00e5de m\u00e5ken og \u00f8rnen bommet p\u00e5 fisken i f\u00f8rste fors\u00f8k. Men \u00f8rnen kom tilbake og fikk til slutt tak i maten, sier Beastall.**\n\n  - ** Suksess for hav\u00f8rnprosjekt **\n\nEpisoden skjedde under hav\u00f8rnsafari i Flatanger i Nord-Tr\u00f8ndelag i sommer. Og det hele var over p\u00e5 ti sekunder.\n\n\u2013 Etterp\u00e5 s\u00e5 jeg p\u00e5 bildene og ble begeistret over \u00e5 ha fanget det hele s\u00e5 klart. Jeg tror jeg var p\u00e5 rett sted til rett tid, forteller Paul Beastall.\n\n## \u2013 Du skal v\u00e6re heldig\n\nOle Martin Dahle i Flatanger driver med guiding og hav\u00f8rnsafari for naturfotografer, b\u00e5de profesjonelle og amat\u00f8rer.\n\n**\u2013 En slik situasjon er ikke uvanlig. Men du skal v\u00e6re heldig for \u00e5 ta et s\u00e5nt bilde og for \u00e5 fange \u00f8yeblikket, sier Dahle til NRK.**\n\n  - ** Hav\u00f8rn fremme i god behold **\n\nHav\u00f8rnsafari foreg\u00e5r ved at man kaster fisk p\u00e5 sj\u00f8en. N\u00e5r \u00f8rnene kommer etter maten st\u00e5r fugleentusiastene klare med kamera.\n\n**\u2013 Mitt r\u00e5d til fotografene er at de m\u00e5 henge p\u00e5 \u00f8rnen etter at den har grepet fisken. Det er da slike situasjoner kan oppst\u00e5, sier Ole Martin Dahle.**\n\n## \u2013 En spesiell opplevelse\n\nSeniorforsker Torgeir Nyg\u00e5rd ved Norsk institutt for naturforskning sier en situasjon som denne ikke er spesiell eller uvanlig.\n\n**\u2013 Dette kan skje i kunstige situasjoner der man kaster ut fisk for \u00e5 fotografere fugl. N\u00e5r fulgene kjemper om maten kan slike ting skje, sier Nyg\u00e5rd til NRK.**\n\n  - ** Sl\u00e5r hull i \u00f8rnemyte **\n\nHan sier at slike hendelser kun oppst\u00e5r i menneskapte situasjoner.\n\n**\u2013 Jeg har selv sett slike bilder tatt under \u00f8rnesafari. Dette er ikke helt unikt, men allikevel en spesiell opplevelse, sier seniorforsker Torgeir Nyg\u00e5rd.**\n\n****\n\n Publisert  08.09.2010, kl. 17.00\n\n Oppdatert  08.09.2010, kl. 19.00\n\n## I kveld kan du f\u00e5 sett en spektakul\u00e6r himmel\n\n\n## Moan: \u2013 Tiden min kan v\u00e6re over\n\n\n## Et hjertesukk fra de unge naverne\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d19ae146-6840-430f-a0a9-2ec0442c8104"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Van_(Tyrkia)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:38:59Z", "text": "# Van (Tyrkia)\n\n**Van** (armensk: \u054e\u0561\u0576, kurdisk: **Wan**; fra armensk *van* - \u00ablandsby\u00bb, \u00abbebyggelse\u00bb) er en by \u00f8st i Tyrkia med mange kurdiske innbyggere og er administrasjonsbyen i Van-provinsen. Byen befinner seg ved kysten til innsj\u00f8en Vansj\u00f8en. Byen hadde 342 464 innbyggere i 2008.^(\\[2\\])\n\nArkeologiske utgravninger i byen viser at tidlig bebyggelse i Van-omr\u00e5det g\u00e5r helt tilbake til rundt 5000 \u00e5r f.Kr.\n\nUnder det urgamle navnet *Tushpa* var Van hovedstaden i det urartiske kongeriket i det 9. \u00e5rhundre f\u00f8r v\u00e5r tidsregning. Innbyggerne i oldtiden kalte seg for Nairi. Den tidlige bebyggelsen l\u00e5 p\u00e5 \u00e5sen som n\u00e5 er kjent som Vanslottet, vest for den moderne byen, like ved breddene av Vansj\u00f8en. Her har det blitt funnet kileskriftinskripsjoner datert til det 8. og det 7. \u00e5rhundre f. kr. I de flerspr\u00e5klige behistuninnskriftene bestilt av kong Dareios I av Persia, heter landet som ble kalt *urartu* p\u00e5 babylonsk, *Armenia* p\u00e5 gammelpersisk.\n\n### Fra orontiddynastiet til kongeriket Armenia\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nRegionen kom under ornotidenes kontroll i 600-tallet f.Kr. og senere under perserne i midten av 500-tallet f.Kr. I 331 f.Kr. ble Van erobret av Aleksander den store og etter hans d\u00f8d ble omr\u00e5det en del av Selevkidriket. I den f\u00f8rste del 100-tallet f.Kr. var det en del av kongeriket Armenia. Det ble et viktig sentrum i regjeringstiden til den armenske kong Tigranes II, som grunnla byen Tigranakert p\u00e5 100-tallet f.Kr. Dette omr\u00e5det ble styrt av arsakiddynastiet i tiden f\u00f8r 300-tallet e.Kr.\n\n### Bysantinerne og kongeriket Vaspurakan\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Hovedartikkel: Vaspurakan*\n\nDet bysantinske riket hadde i en kort periode kontroll over regionen, fra 628 til 640, f\u00f8r den ble erobret av muslimske arabere, som samlet sine erobrede omr\u00e5der i provinsen Ermeniye. N\u00e5r det arabiske styret etter sigende ble svekket, benyttet lokale armenske ledere anledningen til \u00e5 ta over makten igjen. Det viste seg at Artsrunidynastiet ble det mektigste. Selv om de en stund var avhengige av regentene av kongeriket Ani, erkl\u00e6rte de i 908 uavhengighet som kongeriket Vaspurakan. Det nye kongeriket hadde ingen bestemt hovedstad: hoffet flyttet fra sted til sted etter som kongen skiftet tilholdssted. Blant dem var Vanbyen, Vostan og Aghtamar. I 1021 gav den siste kongen av Vaspurakan, John-Senekerim Artsruni, omr\u00e5det over til Det bysantinske rike. Det ble oppretta Vaspurakan thema som omfatta Artsruniomr\u00e5dene.\n\n### Seldsjukriket\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nInntog til Vaspurakan av de seldsjukkiske tyrkerne startet i 1050-\u00e5rene. Etter seieren deres i slaget ved Manzikert ble det mange lokale muslimske ledere som ahlatshahene og ajjubidene (1207). I en periode p\u00e5 20 \u00e5r var Van underlagt det anatoliske seldsjuksultanatet f\u00f8r det ble erobret av mongolene. P\u00e5 1300-tallet ble Van styrt av Kara Koyunlu-tyrkere, og senere av timuridene.\n\n### Det osmanske riket\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI den f\u00f8rste halvdelen av det 15. \u00e5rhundre opplevde Vanregionen \u00e5 bli et konfliktomr\u00e5de der Det osmanske riket og det persiske safavidriket kjempet om \u00e5 dominere. Safavidene erobret Van i 1502. Osmanerne overtok byen i 1515 og styrte i en kort periode. Safavidene tok over igjen i 1520 men osmanerne fikk total kontroll over omr\u00e5det i 1548. De gjorde f\u00f8rst Van om til en sancakisk del av Erzurum-eyaletet og senere til et separat Van-eyalet omkring 1570.\n\n### F\u00f8rste verdenskrig og deportasjonen av armenere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen offisielle folketellinga gjennomf\u00f8rt av Det osmanske riket fra 1914 viser at befolkningen i Vanprovinsen bestod av 179 422 muslimer og 67 797 armenere.^(\\[3\\]) Denne folketellinga gjelder bare menn, kvinner og barn er ikke medregnet. If\u00f8lge nyere forskning som inkluderer kvinner og barn ogs\u00e5 er tallene; 313 000 muslimer, 130 000 armenere og 65 000 andre, inkludert kristne assyrere og nestorianister.^(\\[4\\])\n\nProvinsens armenske befolkning ble tvangsflyttet eller drept av osmanske tropper begrunnet med at armenere sto i ledtog med russere under den f\u00f8rste verdenskrig. Dette ble starten p\u00e5 det som ogs\u00e5 er kjent som det armenske folkemord.^(\\[5\\]) Den regionale lederen, Jevdet Bey gav ordre om \u00e5 ta livet av fire armenske ledere,^(\\[6\\]\\[7\\]).\n\nArmenere hadde lenge st\u00e5tt i ledtog med russere for \u00e5 l\u00f8srive seg fra tyrkere og danne en selvstendig stat. De anti-tyrkiske og pro-russiske f\u00f8lelsene hos folket ble forsterket etter den nye osmanske politikken ovenfor armenerne. Russerne kom de armenske krigerne til unnsetning sent i mai 1915. I august gjorde en seier over den russiske h\u00e6ren det mulig for osmanerne til \u00e5 ta makten igjen. I september 1915 tvang russerne tyrkerne ut av Van for andre gang. Russiske styrker begynte \u00e5 forlate Van etter den russiske revolusjonen i 1917 og i april 1918 hadde den osmanske h\u00e6ren igjen erobret omr\u00e5det. Slutten p\u00e5 1. verdenskrig gjorde at den osmanske h\u00e6ren m\u00e5tte oppgi kravet p\u00e5 Van.\n\n### Tyrkisk uavhengighetskrig og opprettelse av republikk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI S\u00e8vrestraktaten bestemte ententemaktene seg for \u00e5 gj\u00f8re byen en del av Den demokratiske republikken Armenia. De tyrkiske revolusjon\u00e6re, ledet av Mustafa Kemal Atat\u00fcrk nektet \u00e5 g\u00e5 med p\u00e5 bestemmelsene i traktaten og etter hvert resulterte det i den tyrkiske uavhengighetskrigen. Van kom under tyrkisk kontroll igjen i 1920 og de siste gjenv\u00e6rende ble vist bort i den siste runden av etnisk utrenskning. Lausannetraktaten erstattet Karstraktaten og S\u00e9vrestraktaten og Van forble formelt underlagt Tyrkia.\n\nByen Van var tom og i ruiner etter disse blodige og \u00f8deleggende konfliktene. Byen ble gjenoppbygd etter krigen et par kilometer \u00f8st fra den gamle bykjernen, som n\u00e5 er kjent som Vanslottet (*Van Kalesi*). Byen ligger omtrent 1750 meter over havet. P\u00e5 1950-tallet ble byen rammet av et kraftig \u00f8deleggende jordskjelv.^(\\[8\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e459cc4-340e-485b-909a-ecf0a9aec685"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/trefelling-og-beskj%C3%A6ring/208580", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:55:16Z", "text": "#   Anbud  Trefelling og beskj\u00e6ring   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 31. Juli 2012\n\nVi \u00f8nsker \u00e5 fjerne og f\u00e5 bortkj\u00f8rt et tre (eller en diger busk?) som er 4-5 meter h\u00f8yt og som best\u00e5r av ti-femten tynne (10 cm pluss / minus) stammer. Tror det er to r\u00f8tter som alt dette springer ut av. Fremst\u00e5r som \u00b4ett tre\u00b4, men har alts\u00e5 ikke \u00e9n stamme.  \n  \nI tillegg har vi 30 meter granhekk (fordelt p\u00e5 to hekker) som trenger litt stussing og frisering - ikke noe som skal felles, men den er blitt litt vel fyldig. Tror det er en noks\u00e5 grei jobb hvis man har rett utstyr.  \n  \nOg bortkj\u00f8ring av alt sammen.  \n  \nSe bilder. (Bildet av granhekken viser den ene, p\u00e5 cirka 20 meter, i tillegg har vi en annen p\u00e5 cirka 10 meter).\n\n**Anleggsgartner, Trefelling, Vaktmester\n\n**Avsluttet: Fredag 10. August 2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5f28e21-314a-409b-b8cc-77369a18d7bb"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/1922204/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00052-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:45Z", "text": " 8  Min erfaring med Aetat/NAV \uf0a7 NAV er mye bedre enn sitt rykte\\! \uf0a7 Mye godt arbeid i alle deler av organisasjonen Men\u2026 \uf0a7 For lite fokus p\u00e5 formidling \uf0a7 Variert kunnskap om arbeidsgivere og deres behov \uf0a7 For stort fokus p\u00e5 tradisjonelle yrker/oppgaver \uf0a7 Vekslende fokus p\u00e5 \u00e5 skape merverdi og \u00e5 l\u00f8se problemer for arbeidsgiver \uf0a7 Velter av og til ansvart over p\u00e5 arbeidsgiver 8   \n\n 14  Hvilken merverdi gir BackerSkeie arbeidsgiverne? Vi l\u00f8ser problemer\\! 1.Ansvarlig for hele rekrutteringsprosessen 2.Stillingsanalyse 3.Finne kandidater 4.Kvalitetssikre kandidater 5.F\u00f8lger tett opp kandidater og arbeidsgivere 14   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f544a678-b019-4dbf-8709-7edfe6ae0de5"}
+{"url": "https://www.platekompaniet.no/vinyl/set-the-house-on-fire-1/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00345-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:47:41Z", "text": "\n\n# Set The House On Fire (VINYL - 2LP)\n\n## Moddi\n\nDa P\u00e5l \"Moddi\" Knutsen annonserte at 2012 ville bli et pause\u00e5r, var det etter flere enn 250 konserter i inn- og utland. I 2013 kommer 25-\u00e5ringen endelig ut av dvalen med *Set The House On Fire*, oppf\u00f8lgeren til den dobbelt Spellemann-nominerte debuten *Floriography* fra 2010.  \n  \nDer innspillingen av *Floriography* var planlagt ned til minste detalj, har rammene rundt andrealbumet v\u00e6rt langt ledigere. Lekenheten har skapt et lydbilde som kanskje er litt s\u00e6rere enn forrige gang, men som samtidig inneholder b\u00e5de mer pop og mer selvsikkerhet. *Set The House On Fire* er et album som byr p\u00e5 kontraster mellom det varsomme og det storslagne, mellom sart skj\u00f8nnhet og drivende intensitet. En flott oppf\u00f8lger.  \n  \nModdi spilte inn *Set The House On Fire* i Ocean Sound p\u00e5 Giske sammen med produsent Hasse Rosbach (Superfamily, Heroes & Zeros). Albumet gjestes av blant andre Einar Stray og Kari K. Jahnsen (Like Spinning, Farao). F\u00f8rste single ut b\u00e6rer navnet \"House By The Sea\", med musikkvideo laget av bandets trommeslager, J\u00f8rgen Nordby.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0898ec4-33c3-4e08-b615-dd79c86f07d3"}
+{"url": "http://www.redbull.com/no/no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:21Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n Surfing \nWayward er kanskje den beste editen i 2017\n\nJulian Wilson skuffer aldri, men dette klippet tar ting til nye h\u00f8yder. Bokstavlig talt.\n\n \n\nav Red Bull den 1 mars 2017\n\n\n\n\n\n\n\n## Patrick Pulsinger om modul\u00e6rsynther\n\nav Red Bull den 28 februar 2017\n\nRed Bull Music Academy F\u00e5 en smakebit p\u00e5 hva som er i vente p\u00e5 Pulsinger sin modul\u00e6r-session under by:Larm p\u00e5 torsdag. \n\n\n\n\n\n## En skal tidlig kr\u00f8kes\n\nav Red Bull den 22 februar 2017\n\neSport Marius Hjerpseth har gjort FIFA og YouTube til et levebr\u00f8d, og ble tilbudt jobb hos giganten, EA.\n\n\n\n\n\n## Red Bull Sound Select-artistene du ser p\u00e5 by:Larm\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e8eae8b-b52c-4453-88c5-5aa6d965cda7"}
+{"url": "http://franciskasvakreverden.blogspot.com/2012/08/sensommerens-favoritt-salat_30.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00548-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:53Z", "text": "\n## torsdag 30. august 2012\n\n### Sensommerens favoritt salat\\!\n\nDenne salaten er bare s\u00e5\u00e5 god\\!  \n  \nMango og nygrillet kylling blandet med ostebiter, r\u00f8dl\u00f8k og avocado, toppet med spekeskinke... naaam.  \n  \n\n\n\n  \n           \n\n#### 6 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Mys och hemtrevnad30. august 2012 kl. 15:57\n    \n    mmmmmmmmmmmmmmmmmmmumsigt...kramis semlan\n    \n2.  \n    \n    Jacta est alia30. august 2012 kl. 17:08\n    \n    Den s\u00e5 utrolig god ut\\! Nam nam\\!\n    \n3.  \n    \n    Marianne30. august 2012 kl. 23:00\n    \n    Salaten s\u00e5 fantastisk god ut, den sammensetningen m\u00e5 jeg pr\u00f8ve en dag:-) Legger meg til som f\u00f8lger av den flotte og inspirerende bloggen din:-) Hilsen fra Marianne\n    \n    1.  \n        \n        Franciskas Vakre Verden31. august 2012 kl. 09:00\n        \n        Hei Marianne, takk for hyggelig kommentar\\! Velkommen skal du v\u00e6re\\! Ha en str\u00e5lende helg\\! Beste hilsen Franciska :-)  \n        \n    Anonym30. mars 2013 kl. 15:39\n    \n    I nee\u0501ed to thank you for thi\u0455 great read\\!  \n      \n    \n\n    \n\nTusen takk for alle de\n\nkoselige kommentarene deres\\!\n\nJeg leser alle og setter stor pris p\u00e5 at du\n\ntar deg tid til \u00e5 legge igjen en hilsen\\! :-)\n\n  \nJeg synes det er bare hyggelig hvis\n\ndu har lyst til \u00e5 l\u00e5ne bilder av meg.\n\nDu trenger ikke sp\u00f8rre f\u00f8rst,\n\nbare link tilbake til bloggen min.\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c699fc9f-4198-420e-a468-d5dcb8612974"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/kj%C3%B8p-av-elektrisk-forbruksmateriell-til-sarpsborg-og-fredrikstad-kommuner/95641", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00313-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:22:01Z", "text": "#   Anbud  Kj\u00f8p av elektrisk forbruksmateriell til sarpsborg og fredrikstad kommuner   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 12. Mai 2010\n\nDette er en \u00e5pen anbudskonkurranse p\u00e5 rammeavtale for levering av elektrisk forbruksmateriell slik at kommunene Sarpsborg og Fredrikstad, p\u00e5 en effektiv og rasjonell m\u00e5te kan forest\u00e5 drift og vedlikehold av bygningsmassen i hht gjeldende lover og forskrifter innenfor nevnte fagomr\u00e5de. Sarpsborg kommune eier ca 850 leiligheter i tillegg til de kommunale bygningene, totalt 260 000 m2. Fredrikstad kommune eier ca. 1 000 leiligheter, i tillegg til de kommunale bygninger, totalt ca. 450 000 m2.  \nAvtalen skal dekke behovet for materiell som oppst\u00e5r n\u00e5r kommunen utf\u00f8rer arbeider i egenregi som krever elektrisk forbruksmateriell. Rammeavtalen skal gjelde for de produkter som fremg\u00e5r av prisskjema og n\u00e6rt beslektede produkter.  \nDet skal gis tilbud p\u00e5 leveransen i sin helhet.  \nBorg N\u00e6ring og Eiendom (BNE) omfattes ogs\u00e5 av avtalen. BNE er et selvstendig rettsubjekt helt eid av Sarpsborg kommune og administrert av kommuneomr\u00e5de eiendom  \nSe for \u00f8vrig kapittel 3 og 4 for n\u00e6rmere beskrivelse.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "573ebf07-8ff5-48b2-b4c9-c8deb1a767e9"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Jus/Oppgaver-med-loesninger-i-rettslaere/I9788202507107", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:15:15Z", "text": "Einar Mo\n\nCappelen Damm akademisk\nOppgaveskriving er et meget viktig verkt\u00f8y b\u00e5de for \u00e5 l\u00e6re seg juss og for \u00e5 trene p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se oppgaver av samme type som de man vil kunne f\u00e5 p\u00e5 eksamen. Boken inneholder praktiske oppgaver med l\u00f8sningsforslag. Forfatteren har gjort noen grep for \u00e5 gj\u00f8re boken s\u00e5 brukervennlig som mulig: \u2026   LES MER  Temaet for hver oppgave er angitt i ingressen, slik at studentene lett kan se hva oppgaven handler om - og f\u00f8r de begynner \u00e5 arbeide med oppgaven. Oppgavene er delt inn i vanskelighetsgradene lett, middels og vanskelig. Dette er gjort for at studentene skal kunne tilpasse oppgaveskrivingen til det stadiet de til enhver tid befinner seg p\u00e5 i studiet. Oppgaver med l\u00f8sningsforslag i rettsl\u00e6re er i f\u00f8rste rekke myntet p\u00e5 studenter som har rettsl\u00e6re i forbindelse med sivil\u00f8konomstudiet, \u00f8konomiske og administrative studier p\u00e5 h\u00f8yskoleniv\u00e5, revisorstudiet og eiendomsmeglerstudiet, men ogs\u00e5 jusstudenter vil kunne ha nytte av boken. Denne e-boken tilsvarer p-bokens 2. utgave, utgitt juli 2014. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Oppgaveskriving er et meget viktig verkt\u00f8y b\u00e5de for \u00e5 l\u00e6re seg juss og for \u00e5 trene p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se oppgaver av samme type som de man vil kunne f\u00e5 p\u00e5 eksamen. Boken inneholder praktiske oppgaver med l\u00f8sningsforslag. Forfatteren har gjort noen grep for \u00e5 gj\u00f8re boken s\u00e5 brukervennlig som mulig: Temaet for hver oppgave er angitt i ingressen, slik at studentene lett kan se hva oppgaven handler om - og f\u00f8r de begynner \u00e5 arbeide med oppgaven. Oppgavene er delt inn i vanskelighetsgradene lett, middels og vanskelig. Dette er gjort for at studentene skal kunne tilpasse oppgaveskrivingen til det stadiet de til enhver tid befinner seg p\u00e5 i studiet. Oppgaver med l\u00f8sningsforslag i rettsl\u00e6re er i f\u00f8rste rekke myntet p\u00e5 studenter som har rettsl\u00e6re i forbindelse med sivil\u00f8konomstudiet, \u00f8konomiske og administrative studier p\u00e5 h\u00f8yskoleniv\u00e5, revisorstudiet og eiendomsmeglerstudiet, men ogs\u00e5 jusstudenter vil kunne ha nytte av boken. Denne e-boken tilsvarer p-bokens 2. utgave, utgitt juli 2014. \n\n\n\nOppgaver med l\u00f8sninger i rettsl\u00e6re, for ... Einar Mo\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f64dd582-bc19-4227-aaf7-60b2232ad5d8"}
+{"url": "http://nab.no/nyheter/her-tar-du-t-banen-til-topps/19.6259", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00499-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:36:12Z", "text": "## Alpin-VM i Val d'Isere:\n\n## Her tar du t-banen til topps\n\n\n\nRASK: Funival-banen tar deg raskt opp fra La Daille og opp til Rocher de Bellevarde p\u00e5 2827 moh. (Foto: Martin Jansen)\n\nI Espace Killy er det plass nok. Selv under VM. Og du kan ta t-banen til topps.\n\nTekst:  \nTEKST: Martin Jansen\n\nPublisert:  \n02.02.2009 kl 00:00\n\nOppdatert:  \n03.02.2009 kl 00:05\n\n\u2013 Heiskapasiteten, sier Stephen Crowe med et smil.  \n  \n\u2013 Den er helt fantastisk.  \n  \nCrowe har parkert sin gamle Toyota HiAce p\u00e5 fortauet i Rue de Parc des Sports i Val d'Isere. Fra primusen i d\u00f8r\u00e5pningen lukter det tomatsuppe.  \n  \n\u2013 Vi kommer fra Chamonix og Les Arcs, men jeg synes Val d'Isere er bedre p\u00e5 grunn av variasjonsmulighetene og heiskapasiteten, sier Crowe.  \n  \nTrege heiser og lange k\u00f8er kan legge en demper p\u00e5 skiferien. Derfor m\u00e5 man bare bli glad n\u00e5r man kan ta t-banen til topps, slik man kan i Val d'Isere og Tignes.  \n  \nSammen utgj\u00f8r de to franske alpebyene det enorme skiomr\u00e5det Espace Killy \u2013 oppkalt skilegenden Jean-Claude Killy.Det er et gigantisk omr\u00e5de \u00e5 boltre seg p\u00e5, med 154 bakker av forskjellig val\u00f8r \u2013 pluss plenty av muligheter for off-piste. Le Fornet regnes av mange frikj\u00f8rere som Alpenes beste skogskj\u00f8ring.  \n  \nPlass i VM\n\nFra 3.-15.februar skal Val d'Isere arrangere VM i alpint. Og if\u00f8lge det anerkjente skimagasinet \u00c5ka Skidor er det i denne perioden du b\u00f8r kaste deg p\u00e5 flyet og dra til Val d'Isere. Du vil ha fjellet for deg selv.  \n  \nHvorfor? Fordi byen kommer til \u00e5 v\u00e6re full av funksjon\u00e6rer og dignit\u00e6rer som ikke st\u00e5r p\u00e5 ski.  \n  \nDu f\u00e5r riktig nok ikke kj\u00f8rt den svartemerkede og fantatiske \"Face de Bellevarde\"-l\u00f8ypa eller \"Coupe du Monde OK\", som begge skal brukes under VM, men 90 prosent av anlegget kommer til \u00e5 v\u00e6re \u00e5pent.  \n  \nDet kan selvsagt bli en utfordring \u00e5 finne overnatting, men da kan mindre glamor\u00f8se og mer ungdommelige Tignes v\u00e6re en mulighet.  \n  \n\u2013 Jeg deler en leilighet i Tignes sammen med en kompis for 6000 euro. Da har vi den for hele sesongen, forteller skotske Craig Maxwell.  \n  \nVi treffer representanten for the Tartan Army i snowparken som ligger p\u00e5 2500 meter over havet.  \n  \n\u2013 Parkmulighetene her i Espace Killy er veldig bra, sier Maxwell.  \n  \nHan f\u00e5r st\u00f8tte av avisen The Telegraph, som nylig utropte Tignes til det beste reisem\u00e5let for snowboardere. Tignes har en yngre profil enn Val d'Isere og er hvert \u00e5r vertskap for Tignes Airwaves \u2013 et europeisk svar p\u00e5 amerikanske X Games.\n\nHva er galt?\n\nMye positivt kan sies om skiomr\u00e5det Espace Killy og heiskapasiteten. Men det er ikke lenger mange norske skiturister i Val d'Isere.  \n  \nAt de store charterselskapene har droppet de franske Alpene, er en \u00e5rsak. Kun Chamonix st\u00e5r p\u00e5 vintermenyen til STS Alpereiser og Sportsreiser. Det er ikke bare norske reisearrang\u00f8rer som er lunkne til franske alpebyer.  \n  \nV\u00e5rt store VM-h\u00e5p Aksel Lund Svindal har sagt at han ikke liker seg i Val d'Isere og Kjetil Jansrud har uttalt at han klarer seg fint uten franske alpehoteller. Hva er galt med Frankrike?  \n  \n\u2013 Vi synes ikke kvaliteten p\u00e5 verken hoteller eller service er god nok i Frankrike sammenlignet med Italia, Sveits og \u00d8sterrike, sier Niclas Helgesson, salgsdirekt\u00f8r i STS Alpereiser, som ogs\u00e5 eier Sportsreiser.  \n  \nOg derfor er det ikke lenger fullt av nordmenn p\u00e5 Afterskien p\u00e5 Victors Bar i Rue du Parc des Sports, slik det kunne v\u00e6re p\u00e5 90-tallet. Helt borte er de ikke. Victors Bar ligger i Hotel Ruitor \u2013 drevet av Langley Travel, som fremdeles frakter nordmenn og svensker til Val d'Isere.\n\nVal Dizzy\n\nNew zealandske Stephen Crowe er ikke opptatt av hotellstandarden. En til\u00e5rskommen Toyota HiAce har v\u00e6rt hans hjem i flere m\u00e5neder.  \n  \n\u2013 Ulempen med Val d'Isere er at man noen ganger f\u00e5r f\u00f8lelsen av at den er en britisk koloni, smiler Crowe.  \n  \nDet britiske innrykket er definitivt stort. Minst 35 prosent av turistene i \"Val Dizzy\" er briter. P\u00e5 Moris Pub er det bare klientellets skikl\u00e6r som minner oss p\u00e5 at vi er i Alpene, og ikke i en hvilken som helst britisk storby.  \n  \nEn annen nasjonalitet gj\u00f8r seg imidlertid stadig mer gjeldende. De er ikke vanskelige \u00e5 spotte. Komplett misforhold mellom utstyrsniv\u00e5 og ferdigheter, prangende luksus og et heftig forbruk av alle mulig ekstravagante varer og tjenester er sikre tegn p\u00e5 at \"Rus-ski\" er i byen.\n\nMangel p\u00e5 \"gem\u00fctlichkeit\" blir ofte trukket fram som et element i de franske skistedenes disfav\u00f8r.  \n  \n\u2013 Bygningmassen er ikke s\u00e6rlig vakker sammenlignet med for eksempel \u00f8sterrikske steder, medgir Crowe.  \n  \n\u2013 P\u00e5 den annen side er det mye bedre plass i de franske skianleggene.  \n  \nOm bygningsmassen i Val d'Isere er trist, s\u00e5 er den heller katastrofal i Tignes.  \n  \nDersom det arkitektoniske idealet er laft og tyrolerhus, er Tignes sannsynligvis selve verstingen i Alpene. Byen best\u00e5r nesten utelukkende av nyfunksjonalistiske betongblokker som neppe samsvarer med nordboeres oppfatning om hvordan en fjelllandsby i Alpene b\u00f8r se ut.  \n  \n\u2013 Styggeste stedet jeg har v\u00e6rt, utbasunerer Martin Watson fra Kent i England.  \n  \n\u2013 Jeg bryr meg ikke om bygningenes estetikk, sier skotske Craig Maxwell.  \n  \n\u2013 Jeg er her for sn\u00f8ens og fjellenes skyld.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef062c7e-37fd-4faa-beb9-56f1b8d5c1f3"}
+{"url": "http://www.zoover.no/hellas/samos/bilder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:03:36Z", "text": "Vil du vite hvordan ferien din i Samos kommer til \u00e5 se ut? S\u00e5 skal du se p\u00e5 bildene av Samos p\u00e5 denne siden. Har du feriebilder av Samos selv ogs\u00e5? S\u00e5 kan du legge dem til ved hjelp av lenken ved siden av. Flere bilder av Samos finner du p\u00e5 Zoovers sider med informasjon om region, reisem\u00e5l og overnattingssteder. Takket v\u00e6re medlemmene av v\u00e5rt nettsamfunn har vi for eksempel informasjon om 237 Leiligheter' 152 Hoteller' 2 Feriehus' 19 Aparthoteller' 1 Bed and Breakfast' 10 Bungalower' 14 Pensions og 6 Villaer i ferieregionen Samos. Mye moro, ikke bare med camping, formidler ogs\u00e5 v\u00e5re 9 Videoer Samos. Selvsagt kan du ogs\u00e5 n\u00e5r som helst utvide reiseplanleggingen din p\u00e5 Zoover til hele reiselandet Hellas eller til og med hele verden. If\u00f8lge reiserapportene, som du finner p\u00e5 Zoover, er spesielt f\u00f8lgende reisem\u00e5l i regionen Samos velegnet til en innholdsrik familieferie: Kokkari' Pythagorion' Votsalakia / Kambos og Samos-Stad. Heras tempel' Watervallen van Potami og Eupalinos-tunnelen har passende utfluktsm\u00e5l for hele familien. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eee70ea8-8e8e-4c50-a3cd-5d754a14a2a5"}
+{"url": "http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2011/oktober/festskrift_til_loddetokt/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00346-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:37Z", "text": "Festskrift til loddetokt\n\n# Festskrift til loddetokt\n\n\u2013 Jeg syns disse toktene har v\u00e6rt s\u00e5 epokegj\u00f8rende at de fortjener et festskrift, sier havforsker Harald Gj\u00f8s\u00e6ter ved Havforskningsinstituttet. I dag lanserer han historia om 40 \u00e5r med loddetokt i Barentshavet.\n\nPublisert: 06.10.2011\n\n\u2013 For det f\u00f8rste er dette verdens lengste serie med akustiske m\u00e5linger av en fiskebestand, og loddetoktene har v\u00e6rt pion\u00e9rtokt n\u00e5r det gjelder \u00e5 utvikle bruk av avanserte ekkolodd som metode for \u00e5 kartlegge fiskebestander, sier han.\n\n\u00a0\n### Vitktig samarbeid  \n\u00a0\n\nI dag inng\u00e5r loddetoktene som en del av de store \u00f8kosystemtoktene som Havforskninga gjennomf\u00f8rer sammen med s\u00f8sterinstituttet Pinro i Murmansk.\n\n\u2013 Russerne kom med p\u00e5 disse toktene i 1975, og dermed har toktene v\u00e6rt en viktig del av det norsk-russiske havforskningssamarbeidet som har vart i 55 \u00e5r. Blant annet har vi f\u00e5tt samkj\u00f8rt metodebruken oss havforskere i mellom, sier Gj\u00f8s\u00e6ter.\n\n\u00a0\n### Eneste i sitt slag  \n\u00a0\n\nLoddetoktet er ogs\u00e5 det eneste toktet innafor det internasjonale havforskningsr\u00e5det (ICES) hvor bestandsberegningene ogs\u00e5 brukes som direkte grunnlag for \u00e5 fastsette kvoten.\n\n\u2013 Vi drar faktisk til Murmansk allerede i dag for \u00e5 gj\u00f8re de siste utregningene som brukes til \u00e5 gi ei tilr\u00e5ding om hvor stor loddekvoten b\u00f8r bli.. Kvoten skal fastsettes n\u00e5r den norsk-russiske fiskerikommisjonen m\u00f8tes i Kaliningrad i neste uke, forteller Gj\u00f8s\u00e6ter.  \n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e3a6502-4548-4f01-8e1d-5550e4c1d4f8"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kanishka", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00548-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:25:05Z", "text": "# Kanishka\n\n\n\nGullmynt preget av Kanishka (British Museum)\n\n**Kanishka** (sanskrit: \u0915\u0928\u093f\u0937\u094d\u0915; baktrisk: \u039a\u03b1\u03bd\u03b7\u03f8\u03ba\u03b9, *Kaneshki*; middelalderkinesisk: \u8fe6\u817b\u8272\u4f3d, *Ka-ni-sak-ka*, tilsvarer *Jianisejia* p\u00e5 moderne kinesisk) var keiser av Kushriket (beliggende i India, Afghanistan, Pakistan og Tadsjikistan) ca. 127\u2013163 e.Kr. Han er kjent for sine milit\u00e6re, politiske og \u00e5ndelig prestasjoner. Som en etterkommer av Kushrikets grunnlegger, Kujula Kadphises, kom Kanishka til \u00e5 herske over et rike i Baktria som strakte seg fra Turfan i Tarimbekkenet i dagens Kina til oldtidsbyen Pataliputra (ved dagens by Patna) i nordlige India. Hans hovedstad var lokalisert i Puru\u1e63apura i Gandhara (ved Khyber Pakhtunkhwa i Pakistan). To andre betydningsfulle byer var Kapisa (i provinsen Kapisa i Afghanistan) og Mathura (i Uttar Pradesh i India).\n\nKanishkas erobringer og st\u00f8tte til buddhismen hadde en stor betydning for utviklingen av Silkeveien, og formidlingen og spredningen av mahayanaretningen av buddhismen over fjellkjeden Karakoram og inn i Kina.\n\nDatoen for Kanishkas tiltredelse til tronen ble senere benyttet som kalender\u00e5rstall, den s\u00e5kalt Saka-tiden, tilsvarende for 78 e.Kr. Imidlertid er denne datoen ikke vurdert som en korrekt historisk dato for Kanishka tiltredelse p\u00e5 tronen. Det er beregnet at han ble keiser f\u00f8rst i 127 e.Kr.^(\\[1\\])\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n1.  **^** Falk (2001), s. 121\u2013136. Falk (2004), s. 167\u2013176.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15ae6058-3dba-46ad-b837-bef86069c91d"}
+{"url": "https://lovdata.no/artikkel/statsrd_11__mars_2005/810", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00070-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:54Z", "text": "# Statsr\u00e5d 11. mars 2005\n\nI statsr\u00e5d 11. mars 2005 ble lov nr. 13 om endringer i introduksjonsloven mv. sanksjonert. Lovendringene trer i kraft 1. september 2005.\n\n*\ue100*Lovtidend \u00a0\u00a0 *\u23f2*11. mars 2005 \u00a0\u00a0 *\ud83d\udc64*Knut Davidsen\n\nEndringene i introduksjonsloven mv. innf\u00f8rer blant annet nytt kapittel 4 - Om oppl\u00e6ring i norsk og samfunnskunnskap - og at det kan etableres et nasjonalt register med opplysninger som er n\u00f8dvendig for gjennomf\u00f8ring, oppf\u00f8lging og evaluering av ordningene i introduksjonsloven. Form\u00e5let med lovendringene er \u00e5 styrke innvandreres forutsetninger for \u00e5 kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet og \u00e5 sikre at innvandrere deltar i grunnleggende oppl\u00e6ring i norsk og samfunnskap i l\u00f8pet av deres f\u00f8rste tid i Norge. Se forarbeidene til endringene her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8cb9f793-b020-40a7-b612-a89c6aae52e3"}
+{"url": "https://lovdata.no/dokument/JB/forskrift/1949-08-12-5", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:59Z", "text": "-----\n\nFastsatt av Landbruksdepartementet 12. august 1949.\u00a0\n\nI medhald av \u00a7\u00a7 65-66 i lov fr\u00e5 22. juni 1928 om ymse jordsp\u00f8rsm\u00e5l vert det p\u00e5lagt alle interesserte i same mun som kvar har gagn av tiltaket, \u00e5 gjeva tilskot til sams sauesanking i Heimdalen og Framdalen i Luster herad, Sogn og Fjordane fylke.\n\nFeltet har desse grenser:\n\nAustgrensa byrjar ved utgarden p\u00e5 Grindesletten, nordaust over til Berge seter, vidare etter toppen av Kindfokfjell. G\u00e5r vidare nordvestover til Opsarvatn. Vidare nordvest til Kongsdalsn\u00e5se, litt vest um denne til Sm\u00e5dalane. B\u00f8yger so litt s\u00f8raust til Kilen seter. G\u00e5r so rett vest til V\u00e5g seter. B\u00f8yger so austover til Fivlen\u00e5se. Fylgjer Fivlen\u00e5se i sudaustleg retning til det b\u00f8yger av austover og ender i utgarden ved Grindesletten.\n\n###### Lovdata kan dessverre ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med \u00e5 tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f4d07e2-1c0d-46e5-90a7-c023f7518755"}
+{"url": "http://www.nkom.no/marked/markedsregulering-smp/bredbandsforum/arbeidsgruppe-videreutvikling-av-kobbernettet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00548-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:16:45Z", "text": "# Arbeidsgruppe for videreutvikling av kobbernettet\n\nArbeidsgruppe for videreutvikling av kobbernettet ble opprettet p\u00e5 m\u00f8te i Bredb\u00e5ndsforum 20. januar 2016.\n\nGruppen skal vurdere og anbefale l\u00f8sninger p\u00e5 relevante problemstillinger som oppst\u00e5r i tilknytning til oppgradering av Telenors kobberaksessnett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac0d27f2-2a0a-47e4-9f2a-34f8ecf63d9b"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Peleliu", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00346-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:05Z", "text": "\n\nPeleliu p\u00e5 kartet over Palau\n\n**Peleliu** (eller **Beliliou**) er en korall\u00f8y i \u00f8ystaten Palau. Peleliu utgj\u00f8r, sammen med to sm\u00e5 \u00f8yer nord\u00f8st for den, en av Palaus seksten delstater. Den ligger nord\u00f8st for Angaur, og s\u00f8rvest for Koror.\n\nPeleliu har et totalt areal p\u00e5 13\u00a0km\u00b2.^(\\[*trenger referanse*\\]) I 2015 hadde delstaten Peleliu 484 innbyggere.^(\\[1\\])\n\nDet meste av \u00f8yas befolkning lever i Kloulklubed p\u00e5 nordkysten. Dette er Pelelius hovedstad.\n\nDet var p\u00e5 denne \u00f8ya slaget om Peleliu fant sted under andre verdenskrig. Peleliu er et minnessted for b\u00e5de amerikanske og japanske tropper; mange soldater d\u00f8de p\u00e5 denne \u00f8ya. Mange av de milit\u00e6re installasjonene fra den tiden finnes fortsatt, som for eksempel flyplassen. Man kan ogs\u00e5 se b\u00e5tvrak utenfor \u00f8yas kyst.\n\n1.  **^** Table 1. Summary of General Characteristics of Persons: Palau 2015, Republic of Palau National Government.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c0e1b1c-3d50-4936-887c-db6905d3eb9b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Bilforer-i-BMW-stakk-av-etter-pakjorsel-145904b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:48:50Z", "text": "# Bilf\u00f8rer i BMW stakk av etter p\u00e5kj\u00f8rsel\n\nArvid Berentsen\n\nOppdatert: 29.aug.2012 14:34\n\nPublisert: 29.aug.2012 14:25\n\n  \nEn bilf\u00f8rer stakk fra stedet etter \u00e5 ha kj\u00f8rt p\u00e5 en mann (36) p\u00e5 riksveg 44 p\u00e5 J\u00e6ren.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitiet fikk melding om p\u00e5kj\u00f8rselen klokken 13.57 onsdag, skriver Aftenbladet.\n\n\u2014 Bilen skal ha v\u00e6rt en m\u00f8rk BMW, men det er forel\u00f8pig uvisst hvilken retning den forsvant. Vi er interessert i observasjoner av en m\u00f8rk BMW som kan ha v\u00e6rt p\u00e5 vei fra dette omr\u00e5det ved 14-tiden. S\u00e6rlig hvis det er skader p\u00e5 bilen eller kj\u00f8ringen virket mistenkelig, sier politioverbetjent Bj\u00f8rn S\u00f8yland.\n\nMannen som ble p\u00e5kj\u00f8rt er hjemmeh\u00f8rende i H\u00e5 kommune.\n\n\u2014 Det ser ut som om han er lettere skadet, sier S\u00f8yland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5930efac-723e-4a67-8be5-31db2f8c38fd"}
+{"url": "http://www.kursguiden.no/kurs/MVA---Merverdiavgift/E-kurs-Fradragsrett-for-inng%C3%A5ende-mva/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:48:27Z", "text": "# Kurs: E-kurs: Fradragsrett for inng\u00e5ende mva\n\n  \n\nNettbasert kurs1\u00a0timeKursNorsk  \n\nDette kurset har ikke oppf\u00f8rt noen dato for studiestart. Bruk skjemaet under for \u00e5 kontakte leverand\u00f8r for n\u00e6rmere informasjon.\n\n  \n# E-kurs: Fradragsrett for inng\u00e5ende mva\n\nAlle som konterer bilag m\u00e5 ta stilling til hvordan den inng\u00e5ende merverdiavgiften skal behandles og dette kurset gir en praktisk gjennomgang av de betingelser som m\u00e5 v\u00e6re tilstede f\u00f8r inng\u00e5ende merverdiavgift kan fradragsf\u00f8res.\n\nKurset behandler grundig de formelle krav til fakturaens innhold og har en detaljert gjennomgang av de lovp\u00e5lagte krav som stilles til fakturaen. I forhold til kravet om angivelse av selger i faktura gjennomg\u00e5s krav til kj\u00f8pers aktsomhet.\n\nOgs\u00e5 de materielle vilk\u00e5rene for fradragsf\u00f8ring av inng\u00e5ende merverdiavgift gjennomg\u00e5s. I denne delen av kurset dr\u00f8ftes kravene til relevans og tilordning ved gjennomgang av en rekke sentrale h\u00f8yesterettsdommer som omhandler temaet.\n\nAvslutningsvis gjennomg\u00e5s reglene om avsk\u00e5ret fradragsrett, med s\u00e6rlig fokus p\u00e5 personkj\u00f8ret\u00f8y, utgifter til kost og servering, naturalavl\u00f8nning, representasjon, anskaffelse av varer og tjenester til utdeling som gaver eller i reklame\u00f8yemed, fast eiendom som dekker bolig eller velferdsbehov, samt anskaffelse av kunst og antikviteter.\n\nVed gjennomgang av de enkelte temaene blir det gitt praktiske eksempler og korte konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l hvor kursdeltaker m\u00e5 ta stilling til realistiske problemstillinger underveis.\n\n  - Formelle krav\n  - Materielle krav\n  - Avsk\u00e5ret fradragsrett\n\n\u00a0\n# Autorisasjonstimer\n\n1 time\u00a0Skatt/avgift\n\n# Kursholder\n\nReidun Kristin M\u00e6hlum\n\n### \u00a0\n\n## M\u00e5lgruppe\n\n  \n\nKurset passer for regnskaps- og \u00f8konomimedarbeidere, regnskapsf\u00f8rere, revisorer eller andre som konterer, attesterer eller kontrollerer bilag, og som m\u00e5 ta stilling til behandling av inng\u00e5ende merverdiavgift.\n\nDet kreves ingen spesielle forkunnskaper.\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4a678f3-c247-4c35-bbef-c5f30cbe6862"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_i_rugby_union_2015", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:15:20Z", "text": "| \u21902011 | **2015 Rugby World Cup** | \u21922019 |\n**Verdensmesterskapet i rugby union 2015** er det \u00e5ttende Verdensmesterskapet i rugby union, og ble arrangert i England fra 18. september til 31. oktober 2015. International Rugby Board kunngjorde dette p\u00e5 28. juli 2009^(\\[1\\]). De andre s\u00f8kerlandene var Italia, Japan og S\u00f8r-Afrika.  \nKampene ble spilt p\u00e5 13 forskjellige arenaer b\u00e5de i England og Wales.^(\\[2\\]) Arenaene er: Twickenham Stadium (London), Wembley Stadium (London), Olympic Stadium (London), Millennium Stadium (Cardiff), Manchester City Stadium (Manchester), St James' Park (Newcastle), Elland Road (Leeds), Leicester City Stadium (Leicester), Villa Park (Birmingham), Kingsholm Stadium (Gloucester), stadiummk (Milton Keynes), Brighton Community Stadium (Brighton) and Sandy Park (Exeter).\n\n      - 31 lag deltok.\n  - Oseania:  Fiji tok den ene plassen.\n      - 5 lag deltok.\n\nUruguay tok den siste plassen et sluttspill mellom fire land.\n\n  -   - Semifinaler, august 2014:\n          - Russland \u2013 Zimbabwe 23-15.\n          - Uruguay \u2013 Hong Kong 28-3.\n      - Finale, ble spilt i september og oktober 2014 over to kamper, en p\u00e5 hvert lags hjemmebane.\n          - Russland \u2013 Uruguay 22\u201321.\n          - Uruguay - Russland 36-27 (57-49 sammenlagt).\n\nTurneringen begynner med et gruppespill, hvor de 20 lagene er inndelt i fire grupper \u00e1 fem lag. Innenfor hver gruppe m\u00f8ter alle lagene hverandre. De to lagene som scorer flest poeng i hver gruppe g\u00e5r videre til kvartfinaler. Herfra g\u00e5r vinnerne videre til semifinaler, og deretter til finalen, hvor vinneren blir mester. De to lagene som taper sin semifinale m\u00f8tes til en kamp om tredjeplass.\n\nLagene f\u00e5r poeng i gruppespillet etter f\u00f8lgende skala:\n\n  - 4 poeng for seier\n  - 2 poeng for uavgjort\n  - 1 poeng for tap med 7 poeng eller mindre\n  - 0 poeng for tap med 8 poeng eller mer\n  - 1 poeng for \u00e5 score 4 eller flere tries i kampen.\n\nOm to lag i samme gruppe har oppn\u00e5dd samme antall poeng, rangeres de etter f\u00f8lgende regler:\n\n1.  Vinneren av kampen mellom de to lagene\n2.  Forskjellen mellom antall poeng scoret og antall poeng imot\n3.  Forskjellen mellom antall tries scoret og antall tries imot\n4.  Flest poeng scoret\n5.  Flest tries scoret\n\n## Gruppespill\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nGruppespillet begynner 18. september og avslutter 11. oktober. Trekningen ble foretatt 3. desember 2012. De 12 allerede kvalifiserte lagene ble seedet p\u00e5 de tre \u00f8verste niv\u00e5ene basert p\u00e5 verdensrankingen ved trekningsdatoen.\n\n  - Niv\u00e5 1: New Zealand, S\u00f8r-Afrika, Australia, Frankrike\n  - Niv\u00e5 2: England, Irland, Samoa, Argentina\n  - Niv\u00e5 3: Wales, Italia, Tonga, Skottland\n  - Niv\u00e5 4: Oseania 1, Europa 1, Asia 1, Amerika 1\n  - Niv\u00e5 5: Afrika 1, Europa 2, Amerika 2, play-off vinner\n\nForklaring p\u00e5 bakgrunnsfarger\nForklaring p\u00e5 kampene (hentet fra New Zealand i finalen):  \n\n  - Try: Milner-Skudder 39' c = Spilleren Milner-Skudder sk\u00e5ret et try i det 39. minutt og laget sk\u00e5ret p\u00e5 den p\u00e5f\u00f8lgende conversion.  \n  - Nonu 42' m = Spilleren Nonu sk\u00e5ret et try i det 42. minutt, men laget bommet p\u00e5 den p\u00e5f\u00f8lgende conversion.  \n  - Barrett 79' c = Spilleren Barrett sk\u00e5ret et try i det 79. minutt og laget sk\u00e5ret p\u00e5 den p\u00e5f\u00f8lgende conversion.  \n  - Con: Carter (2/3) 40', 80' = Spilleren Carter sk\u00e5ret 2 av 3 conversion og hvilke minutter i kampen han sk\u00e5ret dem p\u00e5.  \n  - Pen: Carter (4/4) 8', 27', 36', 75' = Spilleren Carter sk\u00e5ret p\u00e5 4 av 4 penalty og hvilke minutter i kampen han sk\u00e5ret dem p\u00e5.  \n  - Drop: Carter 70' = Spilleren Carter sk\u00e5ret et drop goal i det 70. minutt\n\n### Kvartfinaler\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n17\\. oktober 2015  \n16:00\n\n** S\u00f8r-Afrika**\n\n**23-19**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d345a9f6-dd90-4f91-9898-2b4ec5e23580"}
+{"url": "http://www.zoover.no/frankrike/ile-de-france/paris/royal-arc-de-triomphe/hotell", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00056-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:59:13Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 hva du kan forvente deg i ferien din i Hotell Royal Arc De Triomphe? Se p\u00e5 vurderingene av Hotell Royal Arc De Triomphe i Paris som er lagt inn av bes\u00f8kende. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Sammenlign ferieopphold i Frankrike. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Ile de France. Sammenlign Hotell Royal Arc De Triomphe med andre ferieopphold i Paris. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78e99c59-cac0-4221-a20b-9f1c9648a280"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2146934/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:50Z", "text": " 1  Omr\u00e5de H Aurskog-H\u00f8land Eidsvoll Eidsvoll Syd Gardermoen Jessheim Kl\u00f8fta Nannestad S\u00f8rumsand \u00c5rnes Antall Medl. Kvinne Gj.snitt alder 26 +4 1 68 \u00e5r 55 +5 5 57 \u00e5r 25 +7 1 62 \u00e5r 25 6 52 \u00e5r 53 +5 5 63 \u00e5r 51 5 62 \u00e5r 43 +3 3 61 \u00e5r 36 +2 8 64 \u00e5r 50 9 62 \u00e5r   \n\n 2  Avholdte og planlagte m\u00f8ter Det er avholdt ett fellesm\u00f8te i omr\u00e5de H med tema gjennomgang av D2260 sin Medlemsunders\u00f8kelse. Det er forel\u00f8pig ikke avtalt flere fellesm\u00f8ter. Det er satt opp m\u00f8te i flere klubber der AG deltar.   \n\n 3  Oppn\u00e5dde resultater i Omr\u00e5de H Guvern\u00f8rbes\u00f8kene i l\u00f8pet av h\u00f8sten 2009 bekreftet det som ble satt opp i KPM f\u00f8r Rotary-\u00e5ret startet. Det arbeides bra og m\u00e5lrettet i klubbene. Ledelsen i klubbene er seg bevisst de utfordringer som ligger i forbindelse med Medlemsrekruttering og \u2013 utvikling. Alle klubber har til sammen mange gode Serviceprosjekter og noen Internasjonale Prosjekter. Alle klubbene oppfyller kravet om bidrag til RF Alle klubber sender deltager p\u00e5 RYLA-seminar.   \n\n 4  Vil klubbene n\u00e5 sine m\u00e5l som omtalt i KPM for Rotary-\u00e5ret? Jeg vil si ja p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let\\! Den eneste \"usikkerheten\" som ligger der er antall nye medlemmer som skal inn\u2026. Det er mange utfordringer underveis, men det gj\u00f8res en m\u00e5lrettet jobb i klubbene. Men uansett m\u00e5 vi ha en positiv tro p\u00e5 at dette skal g\u00e5 veien\u2026..   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "296e94af-11b4-4ee3-89d8-42cfdfe74c04"}
+{"url": "https://snl.no/Blaye", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:13:27Z", "text": "# Blaye\n\n\nBlaye, vindistrikt i Bordeaux, Frankrike, med vesentlig produksjon av r\u00f8dvin samt noe hvit. De hvite er forholdsvis lette og enkle, mens de r\u00f8de er middels lette og forholdsvis lagringsdyktige. De r\u00f8de er dominert av Merlot-druer. Nabodistrikt av C\u00f4tes de Blaye. Ofte omsatt i Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb1ddfce-7776-48bb-968d-7d08dc021c6b"}
+{"url": "https://snl.no/Sverre_Jordan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:29Z", "text": "# Sverre Jordan\n\n\n\nSverre Jordan, norsk komponist, pianist og dirigent. Studerte klaver med Teresa Carre\u00f1o, Vianna da Motta og Conrad Ansorge samt komposisjon med Wilhelm Klatte i Berlin \u00e5rene 1907\u201314. I \u00e5tte \u00e5r turnerte han som pianist i inn- og utland, blant annet som akkompagnat\u00f8r for Kirsten Flagstad og Marian Anderson. I all hovedsak kom Jordan til \u00e5 vie sitt musikalske liv til f\u00f8debyen Bergen. I hele 50 \u00e5r \u2013 1916\u201366 \u2013 var han medlem av Musikselskabet Harmoniens styre, i flere \u00e5r formann i programkomiteen. Fra starten var han ogs\u00e5 med i programkomit\u00e9 og r\u00e5d for Festspillene i Bergen. Han var kritiker i Morgenavisen 1917\u201331, 1922\u201332 var han dirigent for Harmoniens kor og 1932\u201354 kapellmester ved Den nationale Scenes orkester.\n\nJordan etterlot seg 85 opus, han skrev over 200 romanser, korsanger, kammermusikk og klaverstykker. Av orkesterverker kan nevnes melodramaet *Feberdigte* (1921) til tekst av Knut Hamsun, *Norvegiana* (1921), to klaverkonserter, hornkonsert, cellokonsert, *Holberg-silhuetter* (1938), *Serenade for strykere* (1960) og en god del scenemusikk (til *Halte-Hulda,* 1922, *Smeden,* 1924, *An-Magritt,* 1960). Kantaten *Norge i v\u00e5re hjerter* (tekst Nordahl Grieg) ble prisbel\u00f8nnet av Musikselskabet Harmonien 1928. Jordan utgav skriftene *Edvard Grieg* (1954) og *Fra et langt kunstnerliv* (1973).\n\nSverre Jordan var \u00e6resmedlem i Musikkselskapet Harmonien og ble i 1966 tildelt selskapets gullmedalje med kjede. For fortjeneste av norsk musikkliv ble han i 1959 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. I Grieghallen er det innredet en \u00e6resplass for Sverre Jordan.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be09ff50-6455-47a2-a95b-149202249654"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/asfaltering-av-privat-vei-300-400m/244644", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00056-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:06:23Z", "text": "#   Anbud  Asfaltering av privat vei - 300-400m   \n\nRegistrert Dato: Fredag 12. April 2013\n\n\u00d8nsker pris p\u00e5 asfaltering av vei p\u00e5 By\u00e5sen. Veien er i dag en grusvei som dels har meget d\u00e5rlig drenering. S\u00e5 noe drenering / kummer m\u00e5 nok p\u00e5regnes. Veien grenser inn til mange eiendommer, s\u00e5 sjansen for ekstrajobbing med asfaltering inn mot hus er stor. Det er ikke aktuellt med total utskifting av veien p\u00e5 grunn av kostnader.  \n  \nEr kun i prosjekteringsfase, og utf\u00f8relse av arbeid blir tidligst h\u00f8st 2013 eller v\u00e5r 2014.  \n  \nHar du sp\u00f8rsm\u00e5l eller \u00f8nsker en befaring s\u00e5 er det bare \u00e5 ta kontakt med undertegnede.\n\n**Trondheim, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag\n\n**Avsluttet: L\u00f8rdag 11. Mai 2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cffa636-a1d0-4120-9b26-f8f0eff98851"}
+{"url": "https://nbl.snl.no/Wilhelm_Andreas_Wexels", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:56:37Z", "text": "Prest og pastoralteolog. Foreldre: Glassmagasinforvalter, senere administrator for de norske glassverker Fredrik Nannestad Wexels (1759\u20131825) og Bolette Cathrine Balling (1765\u20131809). Gift 15.11.1823 i Christiania med sin kusines datter Hedevig Elisabeth Lund (11.4.1801\u201326.3.1830), datter av glassverksforvalter Milter Lund (ca. 1775\u20131808) og Maren (\"Maja\") Br\u00f8cher Wexels (1780\u20131827). Morbror (og fars fetter) til Marie Wexelsen (1832\u20131911); grandonkel (farmors bror) til Vilhelm Andreas Wexelsen (1849\u20131909); farfars morbror til Per Kvist (1890\u20131947) og H\u00e5kon Wexelsen (1898\u20131979).\n\nFra sin beskjedne stilling som underordnet prest ved V\u00e5r Frelsers kirke i Christiania \u00f8vde Wilhelm Andreas Wexels en betydelig innflytelse p\u00e5 den norske prestestand i f\u00f8rste halvdel av 1800-tallet. Han var den fremste formidler av N. F. S. Grundtvigs tanker i Norge p\u00e5 denne tiden og satte spor etter seg som predikant og salmedikter.\n\nWexels vokste opp i K\u00f8benhavn og kom til Norge 1814, da den norskf\u00f8dte faren ble administrator for de norske glassverk. Etter teologistudium ved universitetet i Christiania tok han en glimrende embetseksamen 1818, bare 21 \u00e5r gammel, og ble allerede \u00e5ret etter utnevnt til kateket ved V\u00e5r Frelsers kirke i hovedstaden. I denne menighet fikk han sin tjeneste resten av livet, fra 1846 som residerende kapellan. 1848 fikk han ved bispevalget til det ledige Bergens stift et overveldende flertall av stemmene, men han avslo tilbudet om utnevning og forble tro mot sin menighet og sine etter hvert omfattende andre kirkelige oppgaver. 1850\u201351 var han l\u00e6rer i pastoralteologi ved Det praktisk-teologiske seminar.\n\nWexels ble snart kjent som en betydelig predikant. Han utgav sine velformede prekener, som ble lest av mange. Blant tilh\u00f8rerne var det mange fra de kulturelt dannede kretser, og etter hvert trakk hans prekener ogs\u00e5 mange av de teologiske studenter. Wexels kom til \u00e5 forme det pastorale m\u00f8nster for en generasjon av prester fra 1830-\u00e5rene frem til Gisle Johnsons inntreden i det teologiske fakultet. Han hadde i sine f\u00f8rste \u00e5r i Christiania pleiet vennskapelig omgang med Niels Johannes Holm, forstanderen i Br\u00f8dremenigheten i byen, og mottok impulser fra dennes evangeliske forkynnelse. De fant hverandre ogs\u00e5 i interessen for misjonen, en interesse som senere f\u00f8rte Wexels til en ledende rolle i etableringen av det f\u00f8rste store misjonsfremst\u00f8t i Norge, knyttet til H. P. S. Schreuder.\n\nMen etter at Wexels 1826 begynte en utstrakt brevveksling med Grundtvig, dreide hans interesser stadig sterkere i retning av det program for kirkelig fornyelse som denne representerte. For Wexels var det den grundtvigske kirketanke som slo sterkest an, men han var ogs\u00e5 preget av den bibelkristendom som ble forfektet av Grundtvig i hans f\u00f8rste periode. Den s\u00e5kalte \"kirkelige anskuelse\" innebar at kirkens sakramenter, s\u00e6rlig d\u00e5pen, og den overleverte kirkelige bekjennelse (trosbekjennelsen, Apostolicum) utgjorde det mest p\u00e5litelige grunnlag for kirkens eksistens i verden. Han mente at d\u00e5psordene og bekjennelsen var overlevert disiplene av Kristus, som en egen tradisjon, ved siden av og forut for evangelienes skriftlige vitnesbyrd, og siden f\u00f8rt videre i en ubrutt muntlig overlevering.\n\nWexels formidlet grundtvigianismens tanker i sitt *Tids-Skrift for Kirke-Kr\u00f8nike og Christelig Theologie*, som han utgav 1833\u201339, og han tok i Grundtvigs \u00e5nd et kraftig oppgj\u00f8r med den rasjonalistiske livsanskuelse, representert ved filosofen Niels Treschow, i *Tanker over og i Anledning af Hr. Statsraad Treschows Bok om Christendommens Aand*. Men mest oppsikt vakte hans medvirkning (sammen med to teologiske professorer) i en revisjon av Pontoppidans forklaring, som departementet hadde tatt initiativ til 1839. Da resultatet forel\u00e5 1842, skapte det store b\u00f8lger at katekismen hadde forandret omtalen av kirken \u2013 fra det pietistiske kirkebegrep hos Pontoppidan, med vekt p\u00e5 fellesskapet av de troende, til en grundtvigsk, sakramentalt orientert kirkeforst\u00e5else, og at den dessuten hadde fulgt Grundtvigs tolkning av Jesu nedfart til d\u00f8dsriket som en innbydelse til frelse for de avd\u00f8de.\n\nDa departementet autoriserte denne utgaven 1843 og ville la den avl\u00f8se Pontoppidan, reiste legfolket seg til en voldsom protest, med underskriftskampanjer og heftige utfall som s\u00e6rlig rammet Wexels. Etter 9 \u00e5rs kamp ble bestemmelsen trukket tilbake 1852. Det var \"en seier for den pietistiske legmannsortodoksi over den grundtvigianske kirkelighet, en seier for legmannsbevegelsen over det kirkelige embetet, og en seier for b\u00f8ndene over embetsmennene\", if\u00f8lge kirkehistorikeren Einar Molland.\n\nWexels stod vedvarende i takknemlighetsgjeld til Grundtvig, men utviklet etter hvert et mer hierarkisk preget syn p\u00e5 kirken og det kirkelige embetet, i tr\u00e5d med tyske nylutheranere (s\u00e6rlig W. L\u00f6he). Da Wexels 1849 ble knyttet til det nyopprettede praktisk-teologiske seminar som l\u00e6rer i pastoralteologi, formidlet han dette syn med stor kraft og veltalenhet, noe hans trykte *Foredrag over Pastoraltheologien* vitner om. Han taler om embetet som en stand, innstiftet av Kristus, og avviser det demokratiske embetsbegrep som gj\u00f8r menighetens utvelgelse til det avgj\u00f8rende utgangspunkt for embetet. Han var p\u00e5 prinsipielt grunnlag sterkt kritisk til legmannsforkynnelsen. Men han hadde p\u00e5 den annen side spilt en viktig rolle som offentlig oppnevnt kommisjonsmedlem i arbeidet med opphevelsen av Konventikkelplakaten (1842) og utformingen av dissenterloven (1845). I sine tallrike skrifter om kirkelige sp\u00f8rsm\u00e5l viser han seg som en varmhjertet sjeles\u00f8rger, en popul\u00e6r formidler av evangeliet, og en sindig debattant med forst\u00e5else for andres standpunkter.\n\nWexels utarbeidet en salmebok (1849), som han h\u00e5pet skulle f\u00e5 godkjenning til bruk i kirkene, men han kom i klemme i forhold til M. B. Landstads mer betydelige salmebokforslag. De salmer som likevel er blitt st\u00e5ende etter ham, r\u00f8per et lyst kristendomssyn, selv om han for sin egen del hadde mange tunge opplevelser i livet.\n\nWilhelm Andreas Wexels ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i stiftelses\u00e5ret 1847. Han d\u00f8de 1866. En portrettbyste av ham, utf\u00f8rt av C. L. Jacobsen, ble avduket ved V\u00e5r Frelsers kirke (n\u00e5 Oslo domkirke) 1909.\n\n## Verker\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7162f392-7442-410e-ae31-0d6887534201"}
+{"url": "http://canariajournalen.no/Gastronomi/Restaurantguide/25-kanariske-restauranter-medkvalitetsutmerkelse-i-spansk-restaurantguide", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00346-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:51:06Z", "text": "\n\nKokkene p\u00e5 La Terraza i Las Palmas kan sine saker. Restauranten har tre soler i Repsolguiden. Foto: Hotel Santa Catalina\n\n# 25 kanariske restauranter med kvalitetsutmerkelse i spansk gourmetguide\n\nGu\u00eda Repsol, en spansk-portugisisk variant av Michelinguiden, har gitt \"soler\" til 25 restauranter p\u00e5 Kanari\u00f8yene i 2015-utgaven. La Terraza p\u00e5 Hotel Santa Catalina i Las Palmas er den eneste med tre soler.\n\n\n\nKj\u00f8kkensjef p\u00e5 La Terraza er Jos\u00e9 Rojano. Foto: Hotel Santa Catalina\n\nRepsolguidens restaurants\u00f8k\n\nI alt har 25 kanariske restauranter blitt funnet verdige til \u00e5 tildeles soler i neste \u00e5rs katalog, som ble presentert 1. desember, og 106 har f\u00e5tt omtale.\n\nI tillegg til den ene som har f\u00e5tt tre soler, er det sju som har f\u00e5tt to soler:\n\nBamira, Deliciosa Marta, Montsemar, Moorea og Thomas Algo? p\u00e5 Gran Canaria, og M.B. og Kazan p\u00e5 Tenerife.\n\n### Disse har f\u00e5tt\u00a0\u00e9n stjerne\n\nAbama Kabuki\n\nTotalt har 534 restauranter i Spania og Portugal blitt tildelt soler i guiden. 42 har f\u00e5tt tre soler, 140 har f\u00e5tt to soler, og 352 har f\u00e5tt en sol.\n\n# Karneval i Maspalomas\n\n03.03.2017 21:00 - 12.03.2017 23:55\n\n\n\nFOLKEFEST: Carnaval Internacional de Maspalomas 2016. Tema: Hollywood (Maspawood)\n\n# En komplett ferie\u00f8y\n\nGran Canaria byr p\u00e5 dramatisk og vakker natur, interessante fortidsminner, spennende arkitektur og trivelige bymilj\u00f8er.\n\n# Yrende kulturliv\n\nDen musikk- og kulturinteresserte har mye \u00e5 glede seg over p\u00e5 Gran Canaria. Nesten hver dag er det konserter, opptredener og utstillinger et eller annet sted p\u00e5 \u00f8ya.\n\n# Uts\u00f8kte r\u00e5varer\n\n\n\nGode r\u00e5varer, originale oppskrifter og smakrike retter preger matkulturen p\u00e5 Gran Canaria. Flere retter er enkel, god og n\u00e6ringsrik husmannskost.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15b714f8-83d4-4a70-b05e-5ad80d526780"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2010170/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:59:56Z", "text": " 1  Effektiv lesing - leseteknikker Emma Arthur - L\u00e6ringsst\u00f8ttesenteret   \n\n 2  Hvordan skal du forbedre lesingen? \u2022S\u00f8k hjelp til \u00e5 prioritere tekster p\u00e5 leselistene. \u2022Ta et literatturs\u00f8kingskurs p\u00e5 biblioteket. \u2022Ha et sted \u00e5 lese som har nok lys, er komfortable og er rolig og stille. \u2022Ta pauser, f\u00e5 mosjon og frisk luft. \u2022Ha en leseplan. \u2022L\u00e6re noen strategier for \u00e5 hjelpe deg \u00e5 lese effektivt og med god forst\u00e5else.\\*   \n\n 3  \n\n 4  Akademisk lesing er ikke som \u00e5 lese en roman.   \n\n 16  Klargj\u00f8r hensikt og m\u00e5l med skumlesingen For \u00e5 kunne skumlese effektivt, m\u00e5 du vite hva du er ute etter. Du kan ha en eller flere av f\u00f8lgende hensikter og m\u00e5l med \u00e5 skumlese en tekst: \u2022Finn ut hva teksten handler om. \u2022Vurder teksten. \u2022F\u00e5 oversikt over tekstens struktur. \u2022F\u00e5 oversikt over tekstens innhold. \u2022Merk deg viktige deler av teksten eller emner. \u2022Repeter tekst du tidligere har lest. Kilde: www.hurtiglesing.nowww.hurtiglesing.no   \n\n 17  Hvordan skal du skumlese? \u2022Les f\u00f8rste og siste setning i hvert avsnitt. Det vil gi deg en oversikt over hva teksten inneholder. Som regel vil du f\u00e5 et godt inntrykk av innhold ved \u00e5 lese f\u00f8rste setning i hvert avsnitt. \u2022Beveg blikket hurtigere enn din maksimale lesehastighet. Du kommer ikke til \u00e5 oppfatte alle ordene. Men du vil ofte oppfatte nok til \u00e5 f\u00e5 en god oversikt. \u2022N\u00e5r du skumleser, er det viktig at du f\u00e5r med deg signalord og n\u00f8kkelord. Kilde: www.hurtiglesing.nowww.hurtiglesing.no   \n\n 18  Hvordan skal du skumlese? Bruk \u00f8yebevegelser som er best for deg. Kilde: www.hurtiglesing.nowww.hurtiglesing.no   \n\n 20  Les (grundig) Denne fasen gj\u00f8r deg i stand til \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene du laget i skum fasen. Du skal ogs\u00e5 lese kritisk. Hva betyr dette? En sp\u00f8rrende holdning er n\u00f8dvendig i kritisk lesing. For eksempel, 'Hvorfor har forfatteren sagt akkurat det?' Kilde:http://www.studenttorget.no/index.php?show=41\\&expand=3795,41\\&artikkelid=2047   \n\n 21  2slgr-metoden Les (grundig) Du skal lese og bruke en eller flere metoder for \u00e5 ta notater og skrive kommentarer. For eksempel, 'tusjemetoden'. Det vil si at du bruker GR\u00d8NN tusj p\u00e5 viktige overskrifter,GUL p\u00e5 viktig informasjon i br\u00f8dteksten og R\u00d8D p\u00e5 viktige begreper osv. Ikke tusj mer enn 15-20 % i boka. Tusjer du mer, vil hensikten falle bort. Kilde:http://www.studenttorget.no/index.php?show=41\\&expand=3795,41\\&artikkelid=2047   \n\n 22  Gjenkalling etter et avsnitt Etter hver seksjon / avsnitt: stopp, se p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene dine og se om du kan svare dem fra minnet. Hvis ikke, se tilbake igjen (s\u00e5 ofte som n\u00f8dvendig), men ikke g\u00e5 videre til neste avsnitt f\u00f8r du vet svarene til sp\u00f8rsm\u00e5lene. , men ikke g\u00e5 videre til neste avsnitt f\u00f8r du vet svarene til sp\u00f8rsm\u00e5lene..\")  \n\n 30  M\u00e5ter \u00e5 bearbeide stoffet p\u00e5 Det finnes ulike m\u00e5ter \u00e5 bearbeide stoffet p\u00e5. Vi kan dele inn bearbeidingen grupper: 1.Logisk bearbeiding Dette er en bearbeiding ut fra den logiske struktur som teksten er framstilt etter og som ligger i stoffet som framstilles. Det kan v\u00e6re \u00e5: - Reflektere over tekstens premisser. - Se teksten i en st\u00f8rre sammenheng. - Koble det du har lest til din egen virkelighet. Kilde: www.hurtiglesing.nowww.hurtiglesing.no   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85fe9c33-f757-4ba4-b5b2-138882fd8ed9"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Dukkemesteren-fra-gettoen/I9788202385675", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00337-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:17:08Z", "text": "Dukkemesteren fra gettoen er fortellingen om en frakk, en h\u00e5nddukke og en gutt som bor i Warsawa i 1938, en tid da trusselen om krig ble hard virkelighet. Denne viktige boken gir leseren innblikk i den 2. verdenskrig. Samtidig forteller den en spennende og gripende historie om et barns \u2026   LES MER  overlevelsesevner under umenneskelige livsbetingelser. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Dukkemesteren fra gettoen er fortellingen om en frakk, en h\u00e5nddukke og en gutt som bor i Warsawa i 1938, en tid da trusselen om krig ble hard virkelighet. Denne viktige boken gir leseren innblikk i den 2. verdenskrig. Samtidig forteller den en spennende og gripende historie om et barns overlevelsesevner under umenneskelige livsbetingelser. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10edb538-ec5b-413a-b855-abd3e4831cda"}
+{"url": "https://no.games-for-smart.com/arcade/1558-baseball-superstars-2012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00601-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:13Z", "text": "# Baseball Superstars 2012\n\n2013/06/13\n\n\n  \n**Baseball Superstars \u00ae 2012** - er det beste spillet i baseball blant smarttelefon og tablet brukere av Apple, n\u00e5 er det tilgjengelig for v\u00e5re enheter med stor verdi. Spillet begrenser ikke spillerens evne til \u00e5 velge antall niv\u00e5er og prestasjoner. Under din kontroll vil v\u00e6re helt all spillingen. Du kan opptre b\u00e5de som trener og som en spiller p\u00e5 noen av baseball team. F\u00e5 bonuser, utvide du mulighetene for \u00e5 forbedre laget: kj\u00f8pe nye spillere og utstyr p\u00e5 bekostning av inntektene fra kampen. Spillet har forbedret trafikk r\u00f8rer og kannene. Dette spillet ble lastet ned mer enn 30 millioner spillere verden over, og n\u00e5 er det din tur til \u00e5 fylle opp sine rekker\\!\n\n**Video:**\nBaseball Superstars 2012\n\napk37.06 MBversjon 1.1.2\n\n**Rating: 38%**\n\n3D-spill, hd spill, online, anime, handling, tid-killer,\n\nKommentarer:\n  - Skrevet av: baseball superstars **(gjest)**, 2013-06-17 09:17:14\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8cc10d9-4024-4ed5-a114-7ae8b3b4169c"}
+{"url": "http://jaerenolje.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00162-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:41:54Z", "text": "\nMultianlegget p\u00e5 Skurve\n\n5\\. febuar 2016 hadde vi offisiell \u00e5pning av Norges f\u00f8rste multianlegg, p\u00e5 Skurve. Her selger vi 100% fornybart drivstoff, AdBlue, BF95 bensin, farga diesel og blank diesel p\u00e5 en og samme stasjon. Dette er en stasjon med mulighet til \u00e5 bruke VISA kort, og i tillegg har v\u00e5re firmakunder anledning til \u00e5 bruke sine firmakort her.\n\nBilparken v\u00e5r\n\n25\\. Januar\n\nI 2016 har vi oppgradert og utvidet i bilparken v\u00e5r, til totalt 8 biler i J\u00e6ren -, Agder - og Haugaland Olje AS. Med tanke p\u00e5 milj\u00f8krav har vi i dag 5 stk EURO 6, 2 stk EURO 5 og 1 stk EURO 4. J\u00e6ren Olje AS har kj\u00f8pt 2 nye Scania G 490, Agder Olje AS har utvida med 1 brukt Scania G 480, og Haugaland Olje AS har starta opp med 1 brukt Mercedes Actros 2553.\n\n\n\nVi har f\u00e5tt ny og oppgradert fyllestasjon p\u00e5 Bryne. Anlegget befinner seg fortsatt i Vardheia, n\u00e5 i Robotveien 3 ved Nortemp. P\u00e5 tankene har vi Blank diesel, Farget diesel og AdBlue. Firmakort er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne benytte seg av denne stasjonen.\n\n\n\nHaugaland olje AS har truckstasjon p\u00e5 B\u00f8mlo, Hollundsdalen Truckstasjon. Stasjonen har v\u00e6rt \u00e5pen siden 1.september 2016. Her har vi Blank diesel, Farget diesel og Adblue. Terminalen er \u00e5pen for b\u00e5de firmakort og Visakort.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bc53423-e5a5-479a-9445-9d34ad59b16a"}
+{"url": "http://www.dinside.no/reise/hit-reiser-45000-av-oss-pa-juleferie/62078853", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:53:17Z", "text": "## Hit reiser 45.000 av oss p\u00e5 juleferie\n\n28\\. november 2007 kl. 6.00\n\n# Du kan vinne hele 203 millioner\n\nfra norsk tipping\n\nJula er ikke som den engang var, gitt, for det er jaggu ikke f\u00e5 av oss som dropper ribbe og svigersbes\u00f8k til fordel for en sydenferie.\n\nVi vet jo at sydenflyene er s\u00e5 godt som fullbookede allerede, og har v\u00e6rt det lenge.\n\nMen vi tok en ringerunde for \u00e5 finne ut cirka hvor mange nordmenn som faktisk tar seg en charterferie i forbindelse med juleferien.\n\nDet er ikke f\u00e5.\n\n**Sjekk restplasser her**\n\n### Rene valfarten\n\n\n\nVi snakker om n\u00e6rmere  \n45.000. Og da har vi ikke regnet med de som reiser s\u00f8rover med SAS, Norwegian, Sterling eller et av de andre ruteflyselskapene.\n\n\\- Julen faller jo veldig bra i \u00e5r, s\u00e5 det er mange som tar seg to ukers ferie, sier informasjonssjef Lena Petersson.\n\nIkke overraskende er det Gran Canaria som troner \u00f8verst p\u00e5 destinasjonslisten. Det gjelder alle de tre st\u00f8rste charterselskapene i Norge; Star Tour, Apollo og Ving.\n\nAndre \"hotte\" juledestinasjoner er Thailand, Egypt, Marokko og Gambia.\n\n\\- Vi har f\u00e5tt en ny juledestinasjon som ogs\u00e5 er popul\u00e6r, Kapp Verde, sier Petersson, som forteller at det ogs\u00e5 er mange som reiser til Goa i India.\n\n\\- Det har v\u00e6rt mye st\u00f8rre interesse i \u00e5r enn i fjor p\u00e5 grunn av den d\u00e5rlige sommeren, sier Gunnar Grosvold, administrerende direkt\u00f8r i Ving.\n\nHan sender 14.000 solhungrige nordmenn avg\u00e5rde i l\u00f8pet av julen. 8.000 drar til Gran Canaria, 3.000 til Tenerife, og 1.400 til Thailand. Vings nye vinterdestinasjon, Gambia, f\u00e5r cirka 420 nordmenn p\u00e5 julebes\u00f8k.\n\n**Hvor skal du reise? Sjekk hva DinSides lesere anbefaler i reiseguiden.**\n\nDet er Gran Canaria og Tenerife som er mest popul\u00e6rt ogs\u00e5 blant de 8.500 som reiser bort i julen med Apollo. Men ellers sender daglig leder Lars Berbu mange nordmenn til Egypt, Marokko og Thailand.\n\n**- Charterferie er milj\u00f8vennlig**\n\nSom nevnt er alle charterselskapene s\u00e5 godt som fullbookede, men det finnes fortatt muligheter:\n\nHer er det ledig i julen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51fe7fee-f248-4bba-b0b4-2440014d4190"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Bagger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:21:35Z", "text": "**Herman Bagger** (f\u00f8dt 20. juli 1800 i Lemvig, Ringk\u00f8bing i Jylland, d\u00f8d 24. november 1880 i Porsgrunn) var en dansk-norsk redakt\u00f8r og politiker som var en ivrig talsmann for b\u00f8ndenes interesser.\n\nHan var s\u00f8nn nr. to av distriktskirurg i Lemvig *Eggert Christian Bagger* (1768\u20131812) og *Claudiana Margaretha Borgen* (1774\u20131838). Faren druknet p\u00e5 vei til et sykebes\u00f8k i 1812.^(\\[1\\]) Herman ble jurist ved K\u00f8benhavns Universitet med eksamen fra 1820. I 1829 kom han til Skien, hvor han ble gift med Marthe Elise Winther (1802\u20131870) fra Follaug i Gjerpen. Med henne fikk han fem barn. Han arbeidet en tid som avismann i *Bratsberg Amtstidende*, for deretter \u00e5 starte en ny avis *Skiensposten*. Han returnerte imidlertid snart til *Amtstidende* igjen.\n\nAmtmannenn i Bratsberg hadde p\u00e5 dette tidspunkt ustendt en bestemmelse om en ny, stor skatt som skulle innkreves i hele amtet. Bagger var blitt ordf\u00f8rer i Gjerpen, og han oppfordret i avisen alle til \u00e5 gj\u00f8re som de selv syntes hva innbetaling av denne nye skatt angikk \u2013 han oppfordret med andre ord til skattesvik. Bratsberg Amtsting vedtok at Bagger skulle for retten, hvor han fikk en mulkt p\u00e5 50 spesiedaler. Dommen vakte oppstand i Telemark, og saken gikk siden til H\u00f8yesterett, hvor han ble frikjent. Saken gikk dog videre igjen til kongen, og han bestemte i 1840 at Bagger skulle betale en ny mulkt.^(\\[2\\])\n\nVed \u00e5rsskiftet 1844, grunnla han en ny avis *Bratsberg Amts Correspondent* (senere *Correspondenten*), som han drev frem til 1874, hvoretter han flyttet til Langesund. Han representerte Skien p\u00e5 Stortinget i \u00e5rene 1848, 1851, 1854, 1862-1863, 1864, 1868-1869.^(\\[3\\]) I Skien var han ogs\u00e5 ordf\u00f8rer i flere \u00e5r.^(\\[4\\])\n\n## Etterm\u00e6le\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHan ble stemplet som radikaler, og som en forkjemper for et bredt folkestyre. Etter hvert ble han dog mere konservativ. *Herman Baggers gate* i Skien er oppkallt etter ham.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df556a7a-aee9-410e-a929-4b566a6cbb8a"}
+{"url": "http://susannekaluza.com/2014/04/25/seiern-er-var/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:50Z", "text": "\n\n 25/04/2014   In Feminisme   By Susanne \n\n## Seier'n er v\u00e5r\\!\\!\n\nHURRA\\!\\!\n\nN\u00e5 er jeg s\u00e5 glad at jeg nesten m\u00e5tte gr\u00e5te en liten skvett (f\u00e5r skylde p\u00e5 svangerskapshormonene, her jeg vagger rundt i tredje trimester).\n\nOm du ikke har f\u00e5tt med deg morgenens pressekonferanse, s\u00e5 har alts\u00e5 regjeringen snudd\\!\\! Seier'n er v\u00e5r\\!\\!\\!\\!\n\n\n\nOg med \u00abv\u00e5r\u00bb s\u00e5 mener jeg her alle som har engasjert seg i denne kampen: Hver bidige som tok seg bryet med \u00e5 skrive epost til stortingspolitikerne og si ifra hva dere mente om \u00e5 la fastlegen praktisere henvisningsnekt overfor kvinner som ber om deres hjelp, alle modige kvinner som har fortalt hvordan det oppleves \u00e5 bli avvist av legen sin, alle som har delt oppfordringer om \u00e5 engasjere seg p\u00e5 bloggen sin, Facebookveggen sin, p\u00e5 Twitter p\u00e5 Instagrammen sin, hver eneste en som har skrevet leserbrev til riks-og lokalaviser, som har argumentert p\u00e5 middagsselskaper, som har trukket\u00a0ut i gatene for \u00e5 protestere\u00a0eller som har sendt h\u00f8ringssvar til regjeringen eller presset p\u00e5 p\u00e5 annet vis.\n\nSammen er vi sterke\\!\n\n\n\nAller mest glad blir jeg for \u00e5 se at hjelper \u00e5 si ifra. Jeg har alltid l\u00e6rt at du skal si ifra n\u00e5r du ser noe du synes er urettferdig, og for alle skriveriene om hvor giddalaus og uengasjert v\u00e5r generasjon er s\u00e5 varmer det \u00e5 se at ogs\u00e5 vi reiser oss n\u00e5r viktige rettigheter st\u00e5r p\u00e5 spill. Og at selv helt vanlige folk kan f\u00e5 politikerne til \u00e5 lytte.\n\n\n\nArbeiderpartiet, SV og Venstre har v\u00e6rt krystallklare i denne saken hele tida, samtidig er det p\u00e5 sin plass \u00e5 gi honn\u00f8r til Hareide for at han har v\u00e6rt villig til \u00e5 se p\u00e5 nye l\u00f8sninger n\u00e5r s\u00e5 mange \u2013b\u00e5de vanlige folk og organisasjoner- har kommet med innspill, og ikke minst til helseministeren selv for at han ikke har latt det g\u00e5 prestisje i saken, men v\u00e6rt modig nok til \u00e5 snu i tide.\n\nS\u00e5 er jeg spent p\u00e5 hva slags nytt forslag H\u00f8ie og Hareide n\u00e5 vil legge fram.**\u00a0**Dagrun Eriksen sier \u00a0\u00abpasientrettighetene og en samvittighetsfrihet\u00bb skal ivaretas, samtidig som helseministeren sier at \u00ab- Det blir ikke innf\u00f8rt noen reservasjonsrett\u00bb, s\u00e5 hva konkret de legger i dette skal bli spennende \u00e5 h\u00f8re.\n\n**For vi skal vel ikke slippe dem av syne n\u00e5, eller hva?\u00a0**\n\n  - \n    \n    #### Camilla\n    \n    Hurra\\! \ud83d\ude00 S\u00e5 ufattelig godt \u00e5 se at det nytter \u00e5 si ifra\\! Veldig, veldig glad her jeg sitter. Men nei, vi skal ikke slippe dem av syne n\u00e5 \ud83d\ude09 Det blir spennende \u00e5 se hva de skal foresl\u00e5\\!\n    \n    God helg\\! \ud83d\ude42\n    \n    Klem,  \n    C\n\n  - \n    \n    #### Jannorama\n    \n    25/04/2014 at 09:46 Svar\n    \n    Man trenger over hode ikke gravidehormoner for \u00e5 gr\u00e5te en skvett av dette, Susanne\\!\\!\\!  \n    For en seier, b\u00e5de for demokratiet og alle oss usolidariske og useri\u00f8se kvinnene som gjorde Erna flau ved \u00e5 vise at vi ikke lar oss pille p\u00e5 nesen\\!\n    \n    Har sagt det til deg flere ganger, men tusentusen takk for at du tok ansvar og mobiliserte p\u00e5 en s\u00e5 fantastisk m\u00e5te\\! Nyt Eplesaften din i dag\\! \ud83d\ude42\n    \n    Janne\n\n  - \n    \n    #### Morten Myksvoll\n    \n    25/04/2014 at 09:53 Svar\n    \n    If\u00f8lge BT er l\u00f8ysinga \u00e5 endre signaturen i begj\u00e6ringsskjemaet. I dag skriv legen under p\u00e5 at informasjonsplikta er oppfylt. Det skal d\u00e5 endras til at pasienten skriv under p\u00e5 at informasjonen er mottatt.\n    \n    Heilt umiddelbart virker det som ei grei l\u00f8ysing.\n    \n    http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Her-er-Hoies-losning-Loser-Afloken-ved-a-endre-ett-skjema-3105624.html\\#.U1owYdLIaZM\n    \n      - \n        \n        #### Kaya\n        \n        25/04/2014 at 10:16 Svar\n        \n        Jeg vet ikke om dette n\u00f8dvendigvis er en god l\u00f8sning. For de mer ekstreme reservasjonslegene er ikke dette godt nok, og det ivaretar fortsatt ikke kvinnens rettigheter i forhold til \u00e5 unng\u00e5 misjonering p\u00e5 legekontoret. Hvis dette skal v\u00e6re l\u00f8sningen, m\u00e5 det bli en h\u00e5ndheving av at fastlegene SKAL ta den samtalen, og IKKE SKAL henvise til kollega. Sp\u00f8rs om det blir gjort\u2026\n\n  - \n    \n    #### Solfrid\n    \n    En seier for b\u00e5de demokratiet, men ogs\u00e5 for engasjementet\\! Takk Susanne at du tok opp saken, og lykke til i babyinnspurten\\!\n\n  - \n    \n    #### ca.str\u00f8msnes\n    \n    Hurra\\!\\!\\! Er spent p\u00e5 forslagene som kommer f\u00f8r jeg roper enda h\u00f8yere hurra, men absolutt en seier for demokratiet og for kvinners rettigheter\\!\n    \n    Bra jobba alle som har st\u00e5tt p\u00e5 for dette \ud83d\ude42\n\n  - \n    \n    #### Line\n    \n    Tusen takk for at du tok ansvar og mobiliserte til denne kampen. Jeg er s\u00e5 glad for at det virker \u00e5 si i fra. Takk igjen. Lykke til videre med mage og ditt store engasjement som gj\u00f8r en forskjell for oss alle.\n\n  - \n    \n    #### Hilde\n    \n    Gratulerer s\u00e5 mye til alle damer og jenter i Norge, og til deg for den fantastiske innsatsen du har bidratt med i denne saken\\! Du har gjort en kjempejobb \ud83d\ude42\n\n  - \n    \n    #### Line Konstali\n    \n    25/04/2014 at 10:35 Svar\n    \n    Gratulerer Susanne\\! Jeg synes du har v\u00e6rt flink og du er ogs\u00e5 en ydmyk, seirende kvinne \ud83d\ude42\n    \n    Jeg h\u00e5per vi n\u00e5 kan vende debatten over til \u00e5 diskutere \u00c5RSAKER til abort og ikke aborten i seg selv.\n    \n    Men n\u00e5 skal du ta permisjon og slappe av \ud83d\ude42\n    \n    Lykke til\\!\n\n  - \n    \n    #### Ann\n    \n    25/04/2014 at 10:44 Svar\n    \n    Dette er knallgode nyhender p\u00e5 ein fredag\\! Ein VIKTIG sak som var og er verdt \u00e5 kjempe for\\!\n\n  - \n    \n    #### Pernille Nylehn\n    \n    25/04/2014 at 10:59 Svar\n    \n    Beklager \u00e5 v\u00e6re negativ, men jeg er ikke s\u00e5 overbevist om at dette vil forandre noe som helst. Moralistene og fundamentalistene kommer til \u00e5 \u00abreservere\u00bb seg like mye som de gj\u00f8r i dag. Det er ikke alle som \u00abbare\u00bb synes det er vanskelig \u00e5 skrive under p\u00e5 skjemaet.\n    \n    Og hvorfor kommer han med dette f\u00f8r h\u00f8ringsfristen har g\u00e5tt ut? Hvor ble det av demokratiet?\n\n  - \n    \n    #### closethousewife\n    \n    25/04/2014 at 11:42 Svar\n    \n    Takk Susanne\\! Tror vi burde alle takke deg for den seieren\\! Utrolig bra at du sto p\u00e5\\!\n\n  - \n    \n    #### Helena\n    \n    25/04/2014 at 13:02 Svar\n    \n    Jeg har et forslag til alternativ l\u00f8sning jeg.\n    \n    OMSKOLERING\\!\n\n  - \n    \n    #### Kristin\n    \n    25/04/2014 at 14:25 Svar\n    \n    Hurra\\! Tusen takk til deg, Susanne og til alle andre som var med.\n\n  - \n    \n    #### Elisabeth\n    \n    25/04/2014 at 16:26 Svar\n    \n    Jeg ble s\u00e5 glad da nyheten om at regjeringa hadde snudd kom.  \n    Det er viktig at vi ser at det nytter \u00e5 st\u00e5 sammen og si ifra.  \n    Takk for at du fronta saken p\u00e5 s\u00e5nn en kunnskapsrik og tydelig m\u00e5te, Susanne.\n\n  - \n    \n    #### Anna\n    \n    Den nye l\u00f8sningen inneb\u00e6rer trolig at fastleger ikke lenger skal henvise til abort. En genial l\u00f8sning\\! Viktig \u00e5 ta hensyn til begge parter \u2013 b\u00e5de kvinnene og legene\\!\n\n  - \n    \n    #### Livet i Casa Didriksen\n    \n    Jeg er litt usikker p\u00e5 om denne seieren er noe \u00e5 rope hurra for enn\u00e5. L\u00f8sningen som skisseres er alts\u00e5 at fastleger ikke lengre skal henvise til abort. Det trenger de heller ikke i dag all den tid at kvinner kan henvende seg direkt til sykehuset for \u00e5 g\u00e5 utf\u00f8rt abort.  \n    Forslaget som l\u00e5 var at reservasjonsleger skulle synliggj\u00f8res og at kvinner dermed kunne velge om de ville ha en reservasjonslege som fastlege eller ikke. I forslaget som forel\u00e5 var det ogs\u00e5 et krav at det ikke skulle g\u00e5 ut over pasientrettigheter og det sier da seg selv at i sm\u00e5 kommuner ville man ikke ansette fastleger som reserverte seg.  \n    Det nye forslaget, om jeg forst\u00e5r det rett fjerner bare skjemaet fastleger til n\u00e5 har signert. Og det er jo fint, for legene. Men ivaretar denne l\u00f8sningen pasientene?  \n    Det vil i praksis si at \u00abreservasjonslegene\u00bb som alle er s\u00e5 redde for, ikke blir synlige, men fortsetter i sine jobber, at de kan, som s\u00e5 mange i debatten har v\u00e6rt redde for, fremme sitt syn og dermed krenke kvinner som kommer og s\u00f8ker r\u00e5d i en abortprosess. De nekter dem ingenting, men de st\u00f8tter dem heller ikke i prosessen. De har i praksis ikke nektet pasientene noe f\u00f8r heller all den tid man ikke m\u00e5 henvises fra fastlege, men i forslaget som forel\u00e5 ble det i det minste synlig for pasienten p\u00e5 forh\u00e5nd hva man kunne vente seg.  \n    Hvordan dette nye forslaget hjelper 16 \u00e5ringen i en liten kommune som ikke vet hvor hun skal henvende seg i abortsp\u00f8rsm\u00e5l og som risikerer \u00e5 m\u00f8te en reservasjonslege som ford\u00f8mmer abort, vet ikke jeg..  \n    Men for all del, forslaget er ikke kommet skriftlig enn\u00e5 s\u00e5 det kan hende det inneholder litt mer enn det det virker som n\u00e5.  \n    Og n\u00e5r det st\u00e5r at regjeringen har snudd s\u00e5 er det vel en smule tabloid overskrift og ikke egentlig dekkende. For det ligger i forslaget at reservasjonslegene skal f\u00e5 f\u00f8lge sin samvittighet. Og jeg tror \u00e6rlig talt at forslaget som forel\u00e5 sikret pasientrettighetene bedre..\n    \n      - \n        \n        #### Pernille Nylehn\n        \n        26/04/2014 at 18:33 Svar\n        \n        Jeg er ogs\u00e5 skeptisk. Og jeg forst\u00e5r ikke helt hva som egentlig er nytt. Det har aldri v\u00e6rt et krav at fastlegen skal skrive under p\u00e5 kvinnens begj\u00e6ring. Fastlegen kan gj\u00f8re det, men en del lar v\u00e6re. Hvis hun ikke kommer med en underskrevet begj\u00e6ring n\u00e5r hun kommer til sykehuset, ordner selvf\u00f8lgelig sykehuset det. Fastlegen er ikke engang n\u00f8dt til \u00e5 skrive en skriftlig henvisning, han kan ringe tils ykehuset og f\u00e5 en time til henne. Men det fastlegen plikter \u00e5 gj\u00f8re, er \u00e5 finne ut hvor langt hun er p\u00e5 vei (veldig viktig, siden hun m\u00e5 f\u00e5 time raskt hvis hun n\u00e6rmer seg tolv uker), og gi henne informasjon om inngrepets art etc.\n        \n        Jeg klarer ikke helt \u00e5 forst\u00e5 at reservasjonslegene vil synes det er greit \u00e5 gj\u00f8re alt dette, bare de slipper \u00e5 underskrive skjemaet. N\u00e5r de unders\u00f8ker og veileder, og skaffer time til henne, er de jo delaktige, etter deres logikk.  \n        Hvis det /er/ greit for dem \u00e5 gj\u00f8re alt dette bare de slipper \u00e5 sette sine edle kr\u00e5ket\u00e6r p\u00e5 skjemaet, lurer jeg p\u00e5 hvor dyptf\u00f8lt motstanden deres egentlig er. Dette er de rene henders moral, og den lukter ikke s\u00e6rlig godt. Men mange syns hvis det er greit \u00e5 henvise til en kollega som s\u00e5 henviser, s\u00e5 man vet aldri.\n        \n          - \n            \n            #### Morten Horn\n            \n            27/04/2014 at 07:29 Svar\n            \n            Hei Pernille\\!  \n            Vi er jo enige om mye, men uenige p\u00e5 dette punktet. Jeg er som deg \u00ababorttilhenger\u00bb, i hvert fall slik de aller fleste i Norge er det: At jeg stiller meg bak abortloven og ser at dette er en brukbar m\u00e5te \u00e5 l\u00f8se det som er en vanskelig og u\u00f8nsket situasjon mange kvinner kommer i. Jeg har ingen s\u00e6rlig sympati med \u00abreservasjonslegene\u00bb, rett og slett fordi deres syn p\u00e5 abort er s\u00e5 vidt forskjellig fra mitt eget. Ja, det er rett og slett som om de har et annet livssyn enn meg \u2013 og det er jo nettopp det de har. Det er ogs\u00e5 derfor de, med rette, kan p\u00e5berope seg det vern som Menneskerettserkl\u00e6ringen gir folk med minoritetslivssyn.\n            \n            Det er ingen menneskerettt \u00e5 v\u00e6re fastlege, neida, men det strider med Menneskerettighetene \u00e5 bruke Statens pressmidler for \u00e5 presse folk til \u00e5 undertrykke sitt livssyn. Det \u00e5 true med \u00e5 frata deg jobben din, m\u00e5tte omskolere deg til annen spesialitet, i noen tilfeller flytte fra hjemplassen din \u2013 dette er nettopp slike pressmidler som Staten ikke b\u00f8r bruke, dersom det virkelig skal herske tros- og livssynsfrihet. Og som alltid ellers n\u00e5 det gjelder menneskerettigheter: Dersom ulike menneskerettigheter kommer i konflikt, s\u00e5 kan det hende den ene m\u00e5 vike for den andre. Men da skylder man i det minste \u00e5 v\u00e6re helt overbevist om at ikke interessekonflikten kan l\u00f8ses p\u00e5 minnelig vis.\n            \n            Du kaller det \u00abde rene henders logikk\u00bb \u2013 og det var vel s\u00e6rlig dette jeg reagerte p\u00e5. Jeg synes du, i dette tilfellet, bidrar til en sm\u00e5liggj\u00f8ring og skinnhelliggj\u00f8ring av disse kollegene v\u00e5re, som muligens kan stemme i noen tilfeller, men som vi ikke kan generalisere.  \n            Vi m\u00e5 huske at for disse legene (og \u00e6rlig talt en god del mennesker i landet v\u00e5rt, for ikke \u00e5 snakke om p\u00e5 verdensbasis der dette n\u00e6rmest er et framherskende syn) s\u00e5 inneb\u00e6rer abort \u00e5 ta livet av et menneske. Jeg er sterkt uenig, og bruker mye tid p\u00e5 \u00e5 forklare abortmotstandere at dette synet er inkonsistent og vilk\u00e5rlig. Men det er alts\u00e5 deres syn \u2013 deres livssyn.  \n            Hvordan skal man klare \u00e5 fungere, som lege, i et samfunn som ikke bare har tillatt, men som dertil st\u00e5r sterkt samlet om en ordning \u00abder man tar livet av barn i mors mage\u00bb (igjen: det er SLIK disse legene ser p\u00e5 det, alts\u00e5) og forventer at legene skal bidra til at denne ordningen g\u00e5r rundt?  \n            Jeg kan bare pr\u00f8ve \u00e5 forestille meg det (og vil oppfordre ogs\u00e5 deg til \u00e5 gj\u00f8re den \u00f8velsen). Men det virker ikke s\u00e5 urimelig for meg at disse legene m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 skille mellom hva de selv kan p\u00e5virke, og hva som er samfunnets valg (og som de er sterkt uenige i).\n            \n            Vi vet at noen fastleger har l\u00f8st dette gjennom \u00e5 aktivt sabotere samfunnets flertallsvedtak \u2013 de kan ikke endre abortloven, men pr\u00f8ver \u00e5 oppheve den for ett barns skyld dersom de m\u00f8ter en gravid p\u00e5 kontoret. Dette mener vel de fleste av oss at er uakseptabelt. S\u00e5 for meg blir det mer akseptabelt, da, dersom leger som erkjenner at de st\u00e5r s\u00e5 langt p\u00e5 siden av samfunnets syn p\u00e5 dette helt spesielle omr\u00e5det, at de heller trekker seg til side og reserverer seg mot abortkonsultasjoner. Mer ryddig, mener jeg, n\u00e5r de f\u00f8rst sitter med disse samvittighetskvalene.  \n            Og i den sammenheng kan det jo ha en betydning \u2013 om du selv underskriver p\u00e5 henvisningen, om du utf\u00f8rer en henvisningshandling (som \u00e6rlig talt \u2013 du er jo selv lege \u2013 jeg tror ogs\u00e5 du m\u00e5 v\u00e6re enig i at det ligger et s\u00e6rlig ansvar knyttet til det \u00e5 henvise en pasient), etc.  \n            Helt grunnleggende for meg som humanetiker er dette: MITT ansvar er mine egne gjerninger og etikken i disse. Jeg kan ikke p\u00e5 egen h\u00e5nd redde eller ta ansvar for verden, men jeg KAN og M\u00c5 holde meg med min egen samvittighet, og leve mest mulig i tr\u00e5d med den.\n            \n            N\u00e5 blir reservasjonsordningen som var skissert ikke noe av \u2013 og det tror jeg er like bra, den framsto som alt for formalisert og komplisert, og ville trolig ikke fungere i praksis. Mitt tips er at kvinners adgang til selvbestemt abort bare vil styrkes i framtiden, om ikke annet fordi nesten alle vi i Norge er enige om at \u00abslik skal det v\u00e6re\u00bb.  \n            Men fortsatt vil det v\u00e6re et behov for at et stadig mer gjennomregulert samfunn b\u00e5de tillater og oppfordrer til at borgerne \u2013 legene inkludert \u2013 har et bevisst forhold til etikk, og ikke unnskylder seg med at \u00abjeg bare jobber her\u2026.\u00bb.\n            \n              - \n                \n                #### Pernille Nylehn\n                \n                27/04/2014 at 16:20 Svar\n                Hei Morten\\!\n                \n                Jeg syns kanskje du tillegger meg en del meninger som jeg ikke har, eller i hvert fall ikke har sagt her. Jeg har ikke tatt til orde for \u00e5 ta fra noen jobben eller hjemstedet sitt. Det som sto i innlegget mitt her var en undring over at det kan v\u00e6re greit \u00e5 delta p\u00e5 alt som g\u00e5r forut for en henvisning, bare man slipper \u00e5 sette navnet sitt p\u00e5 et ark. Jeg tror ogs\u00e5 at en del av de som reserverer seg IKKE vil synes det er greit, s\u00e5 det skal bli spennende \u00e5 se hva dette blir til.  \n                Jeg holder p\u00e5 p\u00e5standen \u00abde rene henders moral\u00bb. Det \u00e5 delta p\u00e5 noe man er sterkt imot, men ikke ta formelt ansvar for det, blir som \u00e5 vite at det foreg\u00e5r tortur p\u00e5 nabokontoret og ikke gripe inn. Det er DET som blir \u00e5 si \u00abjeg bare jobber her\u00bb. Kanskje en grov sammenligning, men siden reservasjonslegens apologeter stadig trekker fram sammenligninger med totalit\u00e6re regimer, er det faktisk relevant her.\n                \n                Jeg er selv lege ja. Og det \u00e5 henvise inneb\u00e6rer et ansvar. Men jeg kan ikke for mitt bare liv se forskjellen p\u00e5 \u00e5 henvise en person med et stykke papir og \u00e5 henvise noen uten det papiret, eller \u00e5 bare ringe til avdelingen og melde pasientens ankomst. Hvis ikke det er skinnhellig, s\u00e5 vet jeg ikke hva ordet skinnhellig betyr.\n                \n                Jeg har absolutt respekt for ulike livssyn, og ulike meninger. Men jeg er helt uenig i at dette handler om \u00e5 undertrykke tros- og religionsfrihet. Det er ingen som nekter noen \u00e5 MENE at abort er galt. Det er heller ingen som nekter noen \u00e5 SI det. Det som er det springende punktet er om denne troen og meningen skal f\u00f8re til at andres rettigheter krenkes. Og da snakker vi om en /lovfestet/ rettighet.\n                \n                Jeg mener at n\u00e5r man har inng\u00e5tt en samfunnskontrakt, som til og med medf\u00f8rer en god slump subsidier, kan man ikke velge bort de delene av oppdraget man tilfeldigvis ikke liker. Og jeg sier tilfeldigvis, fordi jeg ikke klarer \u00e5 se hva som er den store forskjellen p\u00e5 henvisning til abort og alle de andre meget vanskelige etiske dilemmaene vi st\u00e5r oppe i til daglig (tillater meg \u00e5 henvsie til min egen bloggpost om dette http://perpelle.wordpress.com/2014/03/02/om-reservasjon-og-liv-og-dod/).  \n                LAR-behandling er et relevant eksempel. En del kolleger synes det er b\u00e5de etisk og medisinsk galt \u00e5 behandle rusavhengighet med et annet dop. Det kan man v\u00e6re rykende uenig med dem i, men dette er faktisk en sak som dreier seg om liv og d\u00f8d. Den rusavhengige kan d\u00f8 hvis hun ikke f\u00e5r Subutex. Men hun kan ogs\u00e5 d\u00f8 hvis hun f\u00e5r det, og finner p\u00e5 \u00e5 injisere det, eller bytte det mot heroin og sette en overdose. Det synes noen leger er en forferdelig tanke. Er det noen som synes det er greit at fastleger nekter \u00e5 delta i LAR-behandlingen? Neppe. Vil de som er imot det synes det er helt greit siden det jo er sykepleieren, ikke dem selv, som fysisk deler ut medisinen? Neppe. Vil Bent H\u00f8ie sette himmel og jord i bevegelse for \u00e5 sk\u00e5ne disse legene fra \u00e5 behandle narkomane? Absolutt ikke. Han ville blitt rystet bare ved tanken, og beskyldt legene for grov diskriminering. Hvorfor skal han da sette himmel og jord i bevegelse for at en h\u00e5ndfull leger skal slippe \u00e5 bli konfrontert med ett etisk dilemma 2-3 ganger i \u00e5ret?\n                \n                Og det handler ikke bare om det rent tekniske, at man finner en l\u00f8sning p\u00e5 at kvinner likevel skal f\u00e5 ta abort. Det handler om at samfunnet sender et ufyselig signal til de kvinnene som havner i en fortvilt situasjon. Det signalet er f\u00f8lgedne: \u00abdet du har planer om \u00e5 gj\u00f8re er s\u00e5 grusomt \u00e5 tenke p\u00e5 for legen din at helseministeren er villig til \u00e5 bruke mange millioner for \u00e5 sk\u00e5ne ham for \u00e5 forholde seg til det\u00bb. Mens den samme fastlegen ikke kan fri seg fra \u00e5 behandle mordere, narkomane, overgripere og krigsforbrytere. Inntil ganske nylig har ikke fastlegene engang kunnet reservere seg mot pasienter som hadde truet dem p\u00e5 livet, eller g\u00e5tt l\u00f8s p\u00e5 dem med kniv. Det er heldigvis endret n\u00e5, etter mange \u00e5rs kamp. Men reservere seg mot en 19-\u00e5ring som er i en situasjon hvor hun aldri har trengt legen sin mer, det skal man alts\u00e5 f\u00e5. Det ville man f\u00e5tt, hvis Bent H\u00f8ie ikke endelig hadde tatt til vett. Eller, vi f\u00e5r se hvor mye vett han har tatt til.\n                \n                Jeg forst\u00e5r det ikke.\n                \n                  - \n                    \n                    #### Morten Horn\n                    \n                    27/04/2014 at 18:44\n                    \n                    Hei igjen, Pernille,  \n                    Jeg mener ikke \u00e5 tillegge akkurat deg meninger du ikke har \u2013 men siden dette er en tr\u00e5d om reservasjonsmulighet, s\u00e5 er det viktig for meg \u00e5 f\u00e5 fram: De som nekter blankt \u00e5 ta hensyn til fastleger som \u00f8nsker \u00e5 reservere seg mot aborthenvisning av samvittighetsgrunner \u2013 de m\u00e5 jo ha en slags plan for hva som skal skje dersom disse fastlegene fortsetter \u00e5 reservere seg. I denne debatten har dette virkemidlet v\u00e6rt mest framme: \u00abDe f\u00e5r finne seg en en annen jobb\u00bb. Hvis du er enig med meg, i at d\u00e9t blir litt for dr\u00f8yt, s\u00e5 er det jo bra. Men det er jammen s\u00e5 mange som har slengt fram dette, senest Jonas Gahr St\u00f8re, som gjentok at \u00abdet er ingen menneskerett \u00e5 v\u00e6re fastlege\u00bb. Underforst\u00e5tt at man kan fratas fastlegeavtalen dersom man tviholder p\u00e5 at man vil f\u00f8lge sin (for meg/oss uforst\u00e5elige) samvittighet.\n                    \n                    Jeg kan ikke annet enn v\u00e6re uenig med deg i dette med \u00abde rene henders moral\u00bb. Jeg vet ikke hva man egentlig skal foresl\u00e5, for de som utgj\u00f8r en liten og utskjelt minoritet: med mindre de skal melde seg helt ut av samfunnet, s\u00e5 m\u00e5 de pr\u00f8ve \u00e5 finne en m\u00e5te \u00e5 balansere det som for dem fortoner seg som et samfunn p\u00e5 ville veier, og sine egne verdier. Hvis de f\u00f8ler at balansegangen g\u00e5r akkurat her ved dette med henvisningen \u2013 ja, s\u00e5 er det vel slik de opplever det, da. Jeg synes det er vanskelig \u00e5 mene noe om dette \u2013 det er jo ikke JEG som \u00f8nsker \u00e5 reservere seg. Jeg kan bare spekulere litt p\u00e5 hvordan jeg selv ville pr\u00f8vd \u00e5 klare meg, i et samfunn som hadde legalisert aktiv d\u00f8dshjelp. Jeg m\u00e5tte nok svelget endel kameler, men samtidig f\u00f8lt at det fantes en grense der JEG ikke klarte \u00e5 svelge unna mer.\n                    \n                    Til slutt: Det blir etter mitt syn historiel\u00f8st \u00e5 kalle abort for noe man \u00abtilfeldigvis\u00bb vil reservere seg mot. Det er i medisinens verden f\u00e5 andre etiske dilemmaer som kan m\u00e5le seg med abort og aktiv d\u00f8dshjelp, n\u00e5r det gjelder langvarig debatt og fundamentalt forskjellige grunnholdninger. Jeg kan godt skj\u00f8nne at leger har kvaler ift. LAR-behandling. Men jeg, som alts\u00e5 mener abort er \u00abgreit\u00bb (i betydningen av at det er noe vi b\u00f8r fortsette \u00e5 tilby i Norge) kan godt forst\u00e5 at dette er vanskelig for noen mennesker. Det er ikke et konstruert problem.\n                    \n                    Tanken om at 19-\u00e5ringen har et slikt enormt behov for fastlegen sin svekkes ogs\u00e5 av dette at 90 % av Oslo-kvinner g\u00e5r direkte til gyn.pol. Jeg mener at fastlegeleddet rett og slett kan ha utspilt sin rolle i abortprosessen. I hvert fall henvisningsleddet.\n\n  - \n    \n    #### Pernille Nylehn\n    \n    27/04/2014 at 20:56 Svar\n    \n    Nei, vi blir nok ikke enige om alt, Morten, men det er helt greit.\n    \n    Jeg vil bare kommentere \u00e9n ting: Den 19-\u00e5ringen som g\u00e5r til fastlegen i sin n\u00f8d, kjenner kanskje ikke til muligheten for \u00e5 g\u00e5 direkte til sykehuset. Kanskje hun snakker d\u00e5rlig norsk og ikke vet hvordan hun skal g\u00e5 fram. Eller hun har pr\u00f8vd \u00e5 ringe sykehuset men har blitt satt over en masse ganger uten \u00e5 komme fram til riktig person, og f\u00f8lte seg enda mer elendig.\n    \n    Men la oss si at hun f\u00f8rst tok kontakt med legekontoret, men fant ut at fastlegen ikke vil henvise henne (hvis hun er heldig f\u00e5r hun vite n\u00e5r hun bestiller time at han ikke henviser, og sekret\u00e6ren gir henne nummeret til gyn.pol. Hvis hun ikke er fullt s\u00e5 heldig, siden hun ikke ville si til sekret\u00e6ren hva det gjaldt, finner hun det ut n\u00e5r hun er kommet inn p\u00e5 legens kontor). Men i hvert fall, hun forst\u00e5r at dette m\u00e5 hun ordne selv, tar direkte kontakt med sykehuset, f\u00e5r utf\u00f8rt aborten. Alt er s\u00e5re vel.\n    \n    Men det er ikke s\u00e5re vel\\! Hun har n\u00e5 opplevd at fastlegen, som skal v\u00e6re befolkningens faste punkt i helsetilv\u00e6relsen, fastlegen som bekjenner seg til KOPF-prinsippet (\u00abkontinuerlig, omfattende, personlig og forpliktende\u00bb, allmennlegens adelsmerke, han var ikke der da hun trengte ham. Han lot sin moral g\u00e5 foran hennes behov. Og hun vil oppfatte den moralen som ford\u00f8mmende. Hvorfor skal hun stole p\u00e5 ham neste gang? Hva om hun tror hun har f\u00e5tt en kj\u00f8nnssykdom, vil hun t\u00f8rre \u00e5 g\u00e5 til ham, eller vil hun tenke at han syns sikkert jeg er ei t\u00f8yte? Hva om hun kommer noen \u00e5r seinere og er gravid med sitt andre barn med partner nummer to, vil hun tenke at legen sikkert mener hun er l\u00f8saktig?\n    \n    Jeg tror du har rett i at fastlegens rolle i abortsaken blir mindre, spesielt etter denne debatten. Greit nok, selv om jeg tror det kanskje vil \u00f8ke aborttallene fordi kvinnene ikke vil f\u00e5 den viktige samtalen med en som kjenner henne, og i stedet treffer fremmede mennesker p\u00e5 sykehuset, som ikke stiller de sp\u00f8rsm\u00e5lene fastlegen ville ha stilt, og dermed hjulpet henne til \u00e5 reflektere (jeg vet jeg har forhindret flere aborter, ikke ved \u00e5 presse eller p\u00e5virke, men ved \u00e5 gi kvinnen tid og rom til \u00e5 tenke gjennom saken, og ved \u00e5 v\u00e6re en n\u00f8ytral samtalepartner som de visste ville dem vel).\n    \n    Jeg tror dette har gitt fastlegeordningen et skudd for baugen. Det har gjort at folk ikke er sikre p\u00e5 om de kan stole p\u00e5 at fastlegen vil hjelpe dem uansett hva som er problemet. Og det er tragisk, for fastlegeordningen er den mest vellykkede og kostnadseffektive helsereformen i nyere tid, og fastlegene som gruppe nyter stor tillit blant folk.\n    \n      - \n        \n        #### Morten Horn\n        \n        27/04/2014 at 21:16 Svar\n        \n        Hei igjen,  \nSusanne Kaluza (35) jobber i Trigger som r\u00e5dgiver innen forretningsutvikling, innovasjon og samfunnsansvar. Tidligere har jeg jobbet som redakt\u00f8r i Egmont Publishing, med ansvar for Kvinneguiden.no og Foreldre.no.  \n  \nFor arbeidet mitt har jeg v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 vinne flere priser, blant dem \u00c5rets Meningsb\u00e6rende Redakt\u00f8r \u2013 Oslo Redakt\u00f8rforening, \u00c5rets 10 st\u00f8rste ledertalenter -E24 og \u00c5rets Ledetalent \u2013 Medienettverket.  \n  \nJeg har skrevet tre b\u00f8ker: Antologien \u00abMammar\u00e5det\u00bb (Aschehoug 2014). \u00abJuksekokeboka\u00bb (Forlaget Press 2013) og \"I boks \u2013den lille matpakkeboka\" (Forlaget Press 2012) som havnet p\u00e5 1.plass p\u00e5 den offisielle, norske bestselgerlista.  \n  \nJeg har ogs\u00e5 utviklet den sammenleggbare Kaluzaboksen. Den er for tiden helt utsolgt, men kommer i salg igjen p\u00e5 din lokale Coop Extrabutikk f\u00f8r skolestart 2017.\n\nJeg har ogs\u00e5 utviklet den sammenleggbare Kaluzaboksen som er i salg p\u00e5 Coop Extra. Er du p\u00e5 jakt etter boksen ta kontakt med din lokale Coop Extrabutikk, s\u00e5 vil de kunne bestille den for deg eller svare p\u00e5 de sp\u00f8rsm\u00e5lene du m\u00e5tte ha.  \n  \nVed siden av holder jeg foredrag og engasjerer meg i samfunnsdebatten, gjennom initiativer som blant annet Sunn Fornuft-plakaten.  \n  \nEllers er jeg s\u00e6rlig interessert i historie (s\u00e6rlig Tudortiden og \u00d8st Europa p\u00e5 1900-tallet) og mat. Jeg elsker \u00e5 spise mat, lese om mat, lage mat og var i mange \u00e5r matskribent i Dagbladet, der jeg jobbet som journalist -blant annet i Magasinet -i ti \u00e5r.  \n  \n\u00c5, ja, ogs\u00e5 har jeg rukket f\u00e5 tre barn. Ett av dem heldigvis r\u00f8dh\u00e5ret.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "35f4c837-1ae6-419c-b80f-9cef5c418cec"}
+{"url": "http://docplayer.me/3566175-Vaernesregionen-fra-fjord-til-fjell.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:51:29Z", "text": "2 SAKSFRAMLEGG Sak 34/10 Sak 35/10 Sak 36/10 Sak 37/10 Godkjenning av referat fra m\u00f8te 5.mai Referatsaker - Tilskuddsportalen; demo fra Scan4news (avtalt kl ) - Status Helseprosjekter v/pl (kl ) - Web-basert kartinnsyn status, kostnad og fordeling - Stillingsressurs i sekretariatet Portalprosjektet Arbeidsgruppa har gjennomf\u00f8rt anbudskonkurranse for valg av leverand\u00f8r av portalverkt\u00f8y (internett, intranett og ekstranett). PL har satt opp et notat av (utsendt) om status i prosjektet behovet for ressurser i kommunene til oppf\u00f8lging m.m. for \u00e5 kunne f\u00f8lge framdriftsplanen. N\u00f8dvendige avklaringer dr\u00f8ftes i m\u00f8tet sammen med PL. Kompetanse og rekruttering Rapport fra forstudie ble godkjent i AU 5.mai. AU fattet dessuten dette vedtaket: 2. Prosjekt med Profilering og omd\u00f8mmebygging (\u00e5 jobbe i kommune i VR) videref\u00f8res; strategi og n\u00f8kternt handlingsprogram utarbeides. Organisering konkretiseres i neste m\u00f8te. 3. Administrasjon av l\u00e6rlinger i kommunene vurderes opp mot dagens ordning i Stj\u00f8rdal kommune om et eventuelt felles oppl\u00e6ringskontor. Tillitsvalgte sammen med personal i kommunene tar innen kontakt med Stj\u00f8rdal kommune for \u00e5 vurdere mulig felles ordning. P\u00e5 grunn av streiken har vi ikke f\u00e5tt tilbakemelding fra tillitsvalgte om status i arbeidet med mulig felles ordning for administrasjon av l\u00e6rlinger. SL og PL har laget et forslag til opplegg for strategi og handlingsprogram. Strategi og tiltak m\u00e5 bygge p\u00e5 et godt beslutningsgrunnlag for \u00e5 m\u00e5lrette ressursbruken i arbeidet med profilering og omd\u00f8mmebygging. Unders\u00f8kelser rettet mot innbyggere (eks. Borgerunders\u00f8kelsen fra Sentio Researsch Group) og mot ledere og andre beslutningstakere i samfunnet som administrative ledere, politiske ledere, fylkespolitikere, n\u00e6ringslivsledere, journalister etc. (eks. Kommunal omd\u00f8mmeunders\u00f8kelse fra Appareo Kommunikasjon) vil bedre datagrunnlaget og gir nyttig informasjon i det videre arbeidet med profilering og omd\u00f8mmebygging i VR. En har valgt \u00e5 beskrive disse unders\u00f8kelsene n\u00e6rmere for \u00e5 vurdere om dette skal inntas som f\u00f8rste trinn i handlingsprogrammet.\n\n. PL har satt opp et notat av 07.06.10 (utsendt) om status i prosjektet behovet for ressurser i kommunene til oppf\u00f8lging m.m. for \u00e5 kunne f\u00f8lge framdriftsplanen.\")\n\n3 Sentio Researsch Group (SRG) orienterte om Borgerunders\u00f8kelsen i m\u00f8te i RR 19.mai. RR ba AU dr\u00f8fte behovet for en unders\u00f8kelse i VR og fremme eventuelt sak for RR. Borgerunders\u00f8kelsen er en telefonisk unders\u00f8kelse rettet mot innbyggerne i regionen og SRG er ferdig med oppdraget n\u00e5r rapport fra unders\u00f8kelsen er lagt fram. Hvis jobben gj\u00f8res samtidig med Innherred Samkommune blir kostnaden kr mva pr. kommune. Det vises til utsendt presentasjon fra SGR. Appareo Kommunikasjon (AK) orienterte om Kommunal omd\u00f8mmeunders\u00f8kelse i m\u00f8te i AU 17.februar. Dette er en webbasert unders\u00f8kelse rettet fortrinnsvis mot ledere og andre beslutningstakere i samfunnet som administrative ledere, politiske ledere, fylkespolitikere, n\u00e6ringslivsledere, journalister etc. (Oppdragsgiver definerer m\u00e5lgruppene selv). Unders\u00f8kelsen koster kr mva for enkeltkommuner og kr mva for grupper av kommuner. Det vises til utsendt opplegg fra AK. SL og PL tilr\u00e5r at begge unders\u00f8kelsene gjennomf\u00f8res i regi av VR som et f\u00f8rste tiltak i handlingsprogrammet. Data fra disse unders\u00f8kelsene sammen med eget datagrunnlag i forstudiet (jfr. prosjektrapport av ) vil gi et godt analysegrunnlag. Dette blir et viktig beslutningsgrunnlag slik at det blir dedikert tilstrekkelige ressurser for \u00e5 gjennomf\u00f8re de tiltak som er n\u00f8dvendige for sikre riktig kompetanse p\u00e5 rett sted til rett tid i VR. Samlet nettokostnad for begge unders\u00f8kelsene blir kr for de 5 kommuner som deltar i prosjektet (ikke Malvik). Det gjenst\u00e5r ca. kr av tildelte skj\u00f8nnsmidler 2009 til prosjekt Kompetanse og rekruttering som kan nyttes til unders\u00f8kelsene. Noen hovedelementer fra strategiprosessen i VR som gir f\u00f8ringer for de strategiske valg som m\u00e5 gj\u00f8res: Visjon for VR - regional partner i utviklingen av velferdstjenester og attraktivitet for innbyggere og n\u00e6ringsliv Overordna m\u00e5l - Bist\u00e5 kommunene i arbeidet med \u00e5 levere bedre kvalitet, effektivitet og kompetanse p\u00e5 avtalte tjenesteomr\u00e5der - Sikre regionen st\u00f8rre andel av verdiskapingen gjennom et aktivt og forpliktende samarbeid om oppgaver hvor vi har felles interesser (regional utvikling og interessepolitikk) Regionalt partnerskap som samarbeidsstrategi - Forutsigbarhet bosetting og arbeidsplasser - Sterke fagmilj\u00f8 attraktivt \u00e5 jobbe innenfor VR - Bedre tjenester god kvalitet og effektiv drift\n\n orienterte om Kommunal omd\u00f8mmeunders\u00f8kelse i m\u00f8te i AU 17.februar.\")\n\n5 Sak 39/10 Rapport for 1.tertial 2010 Rapporter til behandling i AU og RR: - Skatteoppkreveren (kl ) - IKT (kl ) - Barnevern (kl ) - L\u00f8nn/Regnskap (kl ) - Innkj\u00f8p (kl ) - Sekretariatet (kl ) Tjenesteledere/Fagansvarlige orienterer i m\u00f8tet. Rapport fra legevakt legges f\u00f8rst fram ved 2. tertial. Sak 40/10 Personvernombud oppgaver + ressurser AU har i m\u00f8te 5.mai foresl\u00e5tt at RR fatter slikt vedtak: 1. Det etableres felles personvernombud for de fem kommunene som har felles tjenestesenter i IKT (VARIT) % stilling som felles personvernombud i V\u00e6rnesregionen. 3. Kommunene ser p\u00e5 om det finnes ressurser som kan ivareta denne rollen til m\u00f8te i AU 16.juni. 4. Sikkerhetsansvarlige innen personvern utnevnes i hver kommune. 5. Personvernombud og sikkerhetsansvarlige utgj\u00f8r en ressursgruppe i informasjonssikkerhetsarbeidet i VARIT. F\u00e5 opp gode holdninger og motivere ansatte n\u00e5r det gjelder informasjonssikkerhet. 6. Styringsdokumentene for informasjonssikkerhet legges inn i kvalitetssystemet n\u00e5r det kommer p\u00e5 plass. Arbeidsgruppa har dr\u00f8ftet AU s vedtak for om mulig \u00e5 samordne ressursbehovet for personvernombud og sikkerhetsansvarlig. Ingrid Rolseth Holt er bedt om \u00e5 orientere i m\u00f8tet om gruppas synspunkter med hensyn til oppgaver og ressursbruk for hhv personvernombud og sikkerhetsansvarlig. AU b\u00f8r etter dette vurdere \u00e5 justere forslag til vedtak. Det er lagt opp til behandling av saken i RR 23.juni. Sak 41/10 Logo og profil for VR AU dr\u00f8ftet i m\u00f8te 5.mai forslag til ny logo for VR. Sekretariatet ble bedt om \u00e5 legge fram nytt utkast til neste m\u00f8te 16.juni. Det er innhentet to tilbud p\u00e5 logo og profilh\u00e5ndbok/grafisk design. Tilbudet for utarbeiding av logo og profilh\u00e5ndbok fra Fonnfjell Design AS er akseptert. Av hensyn til framdriften i arbeidet med Portalprosjektet er det viktig at det innen kort tid blir tatt stilling til logo og grafisk design for VR. Forslaget er basert p\u00e5 visjon, verdier og overordnede m\u00e5lsettinger som er vedtatt i strategidokumentet samt gjeldende vedtekter for VR, jfr. ogs\u00e5 notat fra sekretariatet av\n\n### Dere blir med dette innkalt til m\u00f8t i torsdag 18. juni 2015 kl p\u00e5 kommunestyresalen, R\u00e5dhuset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33846752-8070-4758-be52-bd2b215c781d"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Slo-alarm-pa-Flesland-259237b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:33:38Z", "text": "# Slo alarm p\u00e5 Flesland\n\nKristjan Molstad\n\nOliver Orskaug\n\nPeder Ottosen\n\nOppdatert: 15.okt.2011 22:48\n\nPublisert: 15.apr.2009 17:11\n\n  \n  - \n    \n     Ingen av passasjerene ble skadet da et Norwegian-fly fikk problemer og m\u00e5tte vende tilbake til Flesland.  FOTO: ANNE HOVDEN / BT.NO \n\nPassasjerfly hadde problemer med nesehjulet.\n\n*Har du tips om denne saken? Send en e-post til firstname.lastname@example.org eller ring Aftenposten.no p\u00e5 02286. Du kan ogs\u00e5 sende SMS/MMS til 2286.*\n\nEt Norwegian-fly av typen Boeing 737 fikk problemer med nesehjulet etter avgang fra Flesland lufthavn ved Bergen klokken 16.20. Flyet skulle til Oslo, men rett etter avgang fikk pilotene en varsel om at nesehjulet ikke hadde kommet opp.\n\n\u2014 Pilotene fikk en s\u00e5kalt indikasjonsfeil om at det var problemer med nesehjulet, sier Anne-Sissel Sk\u00e5nvik, kommunikasjonsdirekt\u00f8r i Norwegian, til Aftenposten.no.\n\n\u2014 Det betyr at de fikk et varsel om at noe var galt med nesehjulet, selv om det egentlig ikke var det.\n\n## Sirklet rundt i en time\n\nMens ambulanser og politi rykket ut til Flesland, m\u00e5tte flyet sirkle over \u00d8ygarden og Ask\u00f8y, s\u00f8r for flyplassen, i en times tid.\n\n**Ved 17.20-tiden kunne flyet \u00e5 lande. If\u00f8lge Bergens Tidendes redakt\u00f8r Anne Hovden, som var passasjer p\u00e5 flyet, gikk alt bra under landingen.**\n\n**- Passasjerene fikk beskjed om \u00e5 innta sikkerhetsposisjonen, men det var ingen panikk og rolig stemning om bord, sier Hovden til bt.no.**\n\nFlyet hadde 73 passasjerer om bord.\n\n\u2014 Etter at flyet hadde landet, fikk passasjerene en debriefing av kapteinen, sier Anne-Sissel Sk\u00e5nvik. Deretter ble de flyttet over til et annet fly.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0923af84-609d-4c4f-b40a-5549bdce406e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Oslo-politiet-apner-for-ny-etterforskning-av-Scandinavian-Star-brannen-122690b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:50:08Z", "text": "# Oslo-politiet \u00e5pner for ny etterforskning av Scandinavian Star-brannen\n\nFrode S\u00e6tran\n\nOppdatert: 12.apr.2013 16:31\n\nPublisert: 12.apr.2013 15:44\n\n  \n  - \n    \n     Sist l\u00f8rdag la ekspertgrupen frem en presentasjon som viste hovedtrekk av deres egne unders\u00f8kelser. Gruppen mener blant annet \u00e5 kunne dokumentere at brannen var en forsikringssvindel, der eierne fikk utbetalt 24 millioner dollar i erstatning.  FOTO: NTB Scanpix \n\nEtter flere avslag, opplever etterlatte etter d\u00f8dsbrannen p\u00e5 \u00abScandinavian Star\u00bb 7. april 1990 n\u00e5 at Oslo politidistrikt \u00e5pner muligheten for \u00e5 gjenoppta etterforskningen.\n\nFredag hadde ekspertgruppen som krever ny etterforskning etter d\u00f8dsbrannen p\u00e5 \u00abScandinavian Star\u00bb et to timer langt m\u00f8te med Oslos politimester Hans Sverre Sj\u00f8vold og flere andre fra politiledelsen i hovedstaden.\n\n\u2014 Gruppen har \u00e5penbart gjort meget grundige unders\u00f8kelser som ble fremlagt i muntlig form i dag. Vi skal derfor ha et nytt m\u00f8te der vi har bedt gruppen legge frem det som er nytt i saken, s\u00e5 skal vi vurdere materialet, sier politisjef Hans Sverre Sj\u00f8vold til Aftenposten.\n\n## \\- Optimistisk\n\nDet er Riksadvokaten som endelig avgj\u00f8r hvorvidt det skal gj\u00f8re en ny etterforskning eller ikke.\n\n**- Det var et veldig positivt m\u00f8te og jeg er optimistisk. Vi skal ha et nytt m\u00f8te med politiet om noen uker, hvor det ogs\u00e5 skal v\u00e6re med folk fra brannavsnittet, sier Terje Bergsv\u00e5g i ekspertgruppen.**\n\nGruppen best\u00e5r av ni eksperter p\u00e5 fagfelt som er relevant for \u00e5 vurdere hva som egentlig skjedde forut for og under brannen p\u00e5 \"Scandinavian Star\" natt til 7. april 1990. 159 mennesker omkom.\n\n## Ekspertgruppe\n\nHvem tente p\u00e5?Hvordan ble det gjort?Hvem kan ha hatt motiv?\n\nSist l\u00f8rdag la ekspertgruppen frem en presentasjon som viste hovedtrekk av deres egne unders\u00f8kelser. Gruppen mener blant annet \u00e5 kunne dokumentere at brannen var en forsikringssvindel, der eierne fikk utbetalt 24 millioner dollar i erstatning.Grupen mener ogs\u00e5 \u00e5 kunne sannsynliggj\u00f8re hvem det var som startet brannen, og vil f\u00f8re bevis for at det ikke var den danske trailersj\u00e5f\u00f8ren som antente brannen, slik det er blitt hevdet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02da3bfb-9ebd-4f04-af35-66c0107111eb"}
+{"url": "http://mayas-hobbyblogg.blogspot.com/2008/01/enda-flere.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00021-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:50:06Z", "text": "#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\nDe er s\u00e5 stilige disse klokkene\\!\\!\\! Det er noe jeg ikke har pr\u00f8vd enda... Kjempe kule\\! Kortet var ogs\u00e5 lekkert\\!\n\n 30. januar 2008 kl. 09:32    \n\n\n\n\n\nInger Marie sa...\n\nS\u00e5 stilige klokker og den til din far var jo stilig..hihi  \nNydelige kort under her ogs\u00e5 Maya.  \n  \nGod klem fra Inger Marie\n\n 30. januar 2008 kl. 21:45    \n\nT\u00f8ffe klokker du har laget da\\!Flotte gaver \u00e5 gi bort, med personlig preg... stilig den til faren din \\!  \nTove\n\n\nJorunn sa...\n\nHeisann\\!\\!  \nS\u00e5 stilige klokker\\!\\!\\!  \nSyntes den siste whatever\\! Var utrulig morsom, m\u00e5tte le n\u00e5r eg s\u00e5g den\\!\\!  \n  \nFlote kort ogs\u00e5 som er komt til her\\!  \n  \nklem,  \nJorunn\n\n 3. februar 2008 kl. 10:35    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddcaf912-2946-4d39-ab83-25ae06106544"}
+{"url": "http://docplayer.me/4826791-Dokument-nr-15-9-2009-2010-sporsmal-til-skriftlig-besvarelse-med-svar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00056-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:03:27Z", "text": "\n\n\n 1324, 1368, 1418, 1428, 1458 Starheim, \u00c5ge (FrP) 1330, 1456 Syversen, Hans Olav (KrF) 1362, 1363 Teigen, Dag Ole (A) 1338 Tenden, Borghild (V) 1403,\")\n\n13 Dokument nr. 15:9 ( ) Sp\u00f8rsm\u00e5l til skriftlig besvarelse med svar SP\u00d8RSM\u00c5L NR Innlevert 2. juni 2010 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 10. juni 2010 av milj\u00f8- og utviklingsminister Erik Solheim \u00abKlimakur gir en oversikt over mulige tiltak og kostnader for \u00e5 kutte CO 2 -utslipp i Norge. I klimakurs referansebane er det inkludert en del tiltak som prosjektgruppen mener uansett skal gjennomf\u00f8res. Hvilke konsekvenser for referansebanen i klimakur vil en utsettelse/unnlatelse av rensing p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 og/eller Mongstad f\u00e5, og vil en slik utsettelse av CO 2 - rensing \u00f8ke behovet for kutt i tiltak i andre sektorer for \u00e5 innfri klimaforlikets m\u00e5l om 2/3 nasjonale kutt?\u00bb I henhold til klimaforliket med H\u00f8yre, Kristelig folkeparti og Venstre er det realistisk \u00e5 ha et m\u00e5l om \u00e5 redusere de innenlandske utslippene med millioner tonn innen 2020 i forhold til referansebanene slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, n\u00e5r skog er inkludert. Klimakurrapporten presenterer en oppdatert referansebane blant annet basert p\u00e5 perspektivmeldingen. I referansebanen er det lagt til grunn en videref\u00f8ring av dagens virkemiddelbruk i milj\u00f8politikken. Klimakurrapporten gj\u00f8r detaljert rede for hva som er inkludert og ikke inkludert i utslippsframskrivningene. Der st\u00e5r det: Det er lagt inn effekt av fangst og lagring av CO 2 fra kraftvarmeverket p\u00e5 Mongstad og for reduserte utslipp fra K\u00e5rst\u00f8. Klimam\u00e5let gjelder for innenlandske utslippsreduksjoner i Det ligger fast. Fangst og lagring av CO 2 et viktig virkemiddel som sammen med andre utslippsreduksjoner skal s\u00f8rge for at m\u00e5let n\u00e5s.\n\n\n\n14 14 Dokument nr. 15: SP\u00d8RSM\u00c5L NR Innlevert 2. juni 2010 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 7. juni 2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen \u00abI forbindelse med en ekspropriasjonssak i Halden, som f\u00f8lge av behovet for \u00e5 fremf\u00f8re elektrisitet, er det ikke satt vilk\u00e5r knyttet til gjennomf\u00f8ring av arbeid p\u00e5 eiendommen, noe som har medf\u00f8rt store, un\u00f8dvendige belastninger for grunneierne og eiendommene. OED har ikke villet begrunne hvorfor slike vilk\u00e5r ikke er satt. Vil statsr\u00e5den se n\u00e6rmere p\u00e5 saken, og vurdere muligheten for \u00e5 sette slike vilk\u00e5r, eller i det minste komme med en begrunnelse for hvorfor slike vilk\u00e5r ikke kan settes?\u00bb Ved ekspropriasjon av eiendom gis det anledning til \u00e5 sette vilk\u00e5r for virksomhet p\u00e5 eiendommen etter oreigningsloven. I Halden har Fortum Distribusjon AS \u00f8nsket \u00e5 ekspropriere eiendom (gbnr. 39/8, 46/1, 47/1) til utvidelse av ryddebeltet langs en 11kVh\u00f8yspentlinje. I september 2008 fattet Fylkesmannen i \u00d8stfold vedtak om slik ekspropriasjon. Vedtaket ble p\u00e5klaget, men OED tok i sin behandling av saken i februar 2010, ikke klagen til f\u00f8lge. Grunneierne har ikke motsatt seg at Fortum har hjemmel for ekspropriasjon, men har \u00f8nsket at det skulle gis f\u00f8ringer for Fortums virksomhet p\u00e5 de ber\u00f8rte eiendommene. Anledning til \u00e5 sette slike vilk\u00e5r finnes i oreigningsloven 10 f\u00f8rste ledd...setja dei vilk\u00e5r som trengst av omsyn til samfunnet eller eigaren \u00e5t eller rettshaver i den eigedomen inngrepet gjeld. Et krav om at det knyttes vilk\u00e5r til vedtaket om ekspropriasjon vil sikre grunneierne at rettighetene p\u00e5 eiendommene ut\u00f8ves p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Erfaringen etter Fortums virksomhet rundt rydding av traseen viser at det har v\u00e6rt tatt lite hensyn. I f\u00f8lge grunneierne er arbeidet d\u00e5rlig utf\u00f8rt og arbeidet har blitt gjennomf\u00f8rt uten noen form for dialog om fremgangsm\u00e5te. Ryddingen har p\u00e5f\u00f8rt grunneierne og eiendommene un\u00f8dig stor belastning. Grunneierne \u00f8nsker at det settes vilk\u00e5r knyttet til: Varsel om ryddearbeider Opprydding etter ryddearbeider Ansvar for bruk av og skader p\u00e5 vei og innmark og utmark R\u00e5dighet over ryddebeltet Fylkesmannen i \u00d8stfold ga 16. september 2008 Fortum Distribusjon AS samtykke til ekspropriasjon for utvidelse av ryddebelte langs h\u00f8yspentledning p\u00e5 eiendommene gbnr. 39/8, 46/1 og 47/1 i Halden kommune. Vedtaket ble p\u00e5klaget av grunneierne Stein Heen og Johannes Westberg, representert ved Simonsen Advokatfirma DA, ved brev av 6. oktober I vedtak av 5. januar 2010 stadfestet Olje- og energidepartementet fylkesmannens vedtak. Departementet kunne ikke se at det var forhold i denne saken som ga grunnlag for \u00e5 fastsette vilk\u00e5r etter oreigningslova 10. Jeg er gjort kjent med at grunneierne Heen og Westberg, representert ved Simonsen Advokatfirma DA, har klaget saken inn for Sivilombudsmannen. Saken er til behandling hos Sivilombudsmannen, og jeg finner det derfor ikke riktig \u00e5 kommentere saken n\u00e6rmere n\u00e5.\n\n\n\n15 Dokument nr. 15: SP\u00d8RSM\u00c5L NR Innlevert 2. juni 2010 av stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen Besvart 9. juni 2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstr\u00f8m \u00abVil arbeidsministeren vurdere \u00e5 tilby brukere av NAV-tjenesten gratis telefon?\u00bb Mange henvendelser fra brukere av NAV g\u00e5r ut p\u00e5 at en bruker mye tid og med det en god del penger p\u00e5 telefonbruk til NAV p\u00e5 grunn av venting. Dette er uheldig b\u00e5de for NAV (ventetid) samt for brukerne der en god del brukere ikke har den store romsligheten i forhold til \u00f8konomi. N\u00e5r en ogs\u00e5 pr. dags dato gir NAV fortsatt en d\u00e5rlig brukertilfredshet p\u00e5 nylig unders\u00f8kelse og at det er st\u00f8rst misn\u00f8ye med ventetiden p\u00e5 telefon og ventetid p\u00e5 rett person s\u00e5 b\u00f8r NAV sette inn tiltak der for igjen \u00e5 f\u00e5 opp kvaliteten p\u00e5 tjenesten. Og ett tiltak kan da v\u00e6re \u00e5 tilby gratis tlf. Som f\u00f8lge av at det for enkelte brukere har p\u00e5l\u00f8pt urimelig h\u00f8ye kostnader ved bruk av etatens telefonitjenester, har Arbeids- og velferdsdirektoratet vurdert ulike tiltak som kan bidra til reduksjon i disse kostnadene. Dette gjelder ogs\u00e5 problemstillingen som reises i sp\u00f8rsm\u00e5let, om \u00e5 tilby gratis telefonsamtaler for brukere som henvender seg til Arbeids- og velferdsetaten. Dette har blant annet blitt vurdert som ledd i kontaktsenterstrategien som ble utarbeidet i Direktoratet har allerede i dag en gratis servicetelefon som blant annet yter brukerst\u00f8tte i forbindelse med selvbetjenings-l\u00f8sninger p\u00e5 nett. Her benyttes 800 nummer, men denne gjelder kun henvendelser fra fasttelefon og IP-telefon. En mulighet som er vurdert, er \u00e5 utvide dette. Alternative l\u00f8sninger til gratis nummer er ogs\u00e5 vurdert, herunder bruk av call-back -l\u00f8sninger, dvs. at innringer i telefonk\u00f8 etter en bestemt periode i k\u00f8en f\u00e5r tilbud om \u00e5 bli ringt tilbake. Basert p\u00e5 en samlet vurdering har Arbeids- og velferdsdirektoratet kommet til at det beste alternativet vil v\u00e6re bruk av reversibel taksering av telefonsamtaler fra personbrukere. Det inneb\u00e6rer at etaten dekker kostnaden uavhengig av hvilken telefontype eller operat\u00f8r bruker benytter. En slik ordning er ikke mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re i dag. Det kan imidlertid opplyses at Post- og teletilsynet og operat\u00f8rene gjennomf\u00f8rer et fors\u00f8k med reversibel taksering av telefonsamtaler. Fors\u00f8ket skal v\u00e6re avsluttet i l\u00f8pet av h\u00f8sten I hvilken grad reversibel taksering er mulig \u00e5 innf\u00f8re, er forventet avklart i etterkant av fors\u00f8ket. Sp\u00f8rsm\u00e5let er med andre ord til vurdering, men det er fortsatt ikke trukket noen endelig konklusjon p\u00e5 omr\u00e5det. Avslutningsvis vil jeg fremheve at jeg legger vekt at ventetiden i telefonk\u00f8 for Arbeids- og velferdsetatens brukere blir kortest mulig. Gjennom et m\u00e5lrettet arbeid har direktoratet klart \u00e5 redusere ventetiden. Foreliggende informasjon viser at gjennomsnittlig ventetid for telefoni n\u00e5 er om lag 50 sekunder. Jeg er videre kjent med at etaten arbeider systematisk for bedre tjenesten ved \u00e5 gi relevante og gode svar og raskt ringe tilbake i tilfeller der svaret ikke kan gis i l\u00f8pet av telefonsamtalen.\n\n samt for brukerne der en god del brukere ikke har den store romsligheten i forhold til \u00f8konomi. N\u00e5r en ogs\u00e5 pr.\")\n\n16 16 Dokument nr. 15: SP\u00d8RSM\u00c5L NR Innlevert 2. juni 2010 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 11. juni 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa \u00abIf\u00f8lge eksperter kan tunnelboring (ogs\u00e5 omtalt som profilboring) gi kortere byggetid. Det kan ogs\u00e5 gi mer sk\u00e5nsom bygging med mindre rystelser og derved mindre risiko for sprekker/setninger som f\u00f8lge av tradisjonell spreningsteknikk. Profilboring ble brukt da Fl\u00f8yfjelltunnelen i Bergen ble bygget og sto ferdig i Siden er knapt noen vei eller jernbanetunneler i Norge bygget med slik teknologi. Den brukes i utlandet og er godt utviklet. Vil statsr\u00e5den ta initiativ til at denne teknikken tas i bruk i Norge?\u00bb Eventuell bruk av fullprofilboring vil kreve en forutg\u00e5ende utredning. I utredningen m\u00e5 fordeler og ulemper knyttet til kostnader og egnethet vurderes. Det finnes oppdaterte modeller for \u00e5 kalkulere kostnadsniv\u00e5et ved bruk av fullprofilboring. Disse modellene gir godt grunnlag for \u00e5 beslutte om det er riktig \u00e5 g\u00e5 videre med metoden som alternativ l\u00f8sning til tradisjonell sprengningsteknikk. Den store fordelen med fullprofilboring er at den er langt mer sk\u00e5nsom overfor berget enn hva konvensjonell sprengning er. Behovet for sikring av stabiliteten, b\u00e5de under driving og for den permanente stabiliteten, vil dermed kunne bli vesentlig mindre enn ved sprengning. For bygging av moderne norske vegtunneler med stort tverrsnitt har metoden dessverre ogs\u00e5 en del ulemper som vil ha negativ innvirkning p\u00e5 \u00f8konomi og fremdrift. Metoden har bl.a. ikke fleksibilitet til \u00e5 takle forskjellige tverrsnitt p\u00e5 samme prosjekt. For \u00e5 oppn\u00e5 normalprofilet uten urimelig stort utboret volum, som for eksempel \u00e5 etablere tverrsnittsutvidelser i kurver, for havarinisjer, snunisjer, p\u00e5- og avkj\u00f8rings- ramper etc., m\u00e5 det uansett utf\u00f8res omfattende sprengingsarbeider. Produserte masser fra fullprofilboring blir ogs\u00e5 langt mer nedknust med stort innslag av finstoff, noe som gir betydelige begrensninger i bruksomr\u00e5det for disse massene. Norske bergarter er gjennomg\u00e5ende hardere og mer massive enn i de fleste andre land som har mye tunnelbygging. Dette gj\u00f8r fullprofilboring mer risikabelt i forhold til fremdrift. Den norske tunnelbransjen har lang erfaring og stor kompetanse med bruk av tradisjonell sprengningsteknikk, og utf\u00f8rer arbeidet med sprengning av tunneler sv\u00e6rt effektivt. Det er vanskelig \u00e5 peke p\u00e5 konkrete vegtunnelprosjekter i dag hvor forholdene ligger s\u00e5 godt til rette at fullprofilboring m\u00e5 antas \u00e5 kunne gi kortere byggetid og lavere kostnad enn ved bruk av konvensjonell sprengning. N\u00e5r det gjelder jernbaneprosjekter varierer disse i liten grad i st\u00f8rrelse og behovet for tilleggssprengning vil derfor ikke v\u00e6re like stort som for vegtunneler. Det p\u00e5g\u00e5r n\u00e5 en omfattende utredning av mulighetene for \u00e5 velge fullprofilboring av tunneler p\u00e5 prosjektet dobbeltspor mellom Oslo og Ski. Resultatene fra dette arbeidet foreligger ikke enn\u00e5. Uavhengig av utfallet av dette utredningsarbeidet vil utredningen kunne gi verdifull kunnskap som ogs\u00e5 vil komme andre prosjekter til gode.\n\n\n\n17 Dokument nr. 15: SP\u00d8RSM\u00c5L NR Innlevert 2. juni 2010 av stortingsrepresentant \u00d8yvind Vaksdal Besvart 7. juni 2010 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen \u00abEr fiskeri- og kystministeren inneforst\u00e5tt med de dramatiske konsekvenser de h\u00f8ye infrastrukturgebyrene og den hyppige losplikten kan f\u00e5 for n\u00e6rskipsfarten og verdiskapningen langs kysten, og hvilke eventuelle grep vil hun ta for at vi skal f\u00e5 rammebetingelser som legger til rette for disse sv\u00e6rt viktige n\u00e6ringer langs kysten?\u00bb I Haugesunds Avis 29. mai kan man lese at representanter fra de maritime n\u00e6ringer n\u00e5 frykter for b\u00e5de bosetting og verdiskaping langs kysten som f\u00f8lge av niv\u00e5et p\u00e5 gebyrene n\u00e6rskipsfarten m\u00e5 betale. Dette kan bli konsekvensene av at stadig flere redere i praksis tvinges til \u00e5 velge seilingsruter utenfor kystn\u00e6re str\u00f8k for \u00e5 unng\u00e5 dyre infrastrukturgebyr og hyppig losplikt. Dette vil igjen bety svekket aktivitet b\u00e5de hos verksteder og leverand\u00f8rvirksomheten langs kysten. Et stort antall arbeidsplasser er knyttet til servicevirksomhet langs kysten og disse kan n\u00e5 st\u00e5 i fare. Det norske Veritas har i en rapport p\u00e5pekt at det er mulig \u00e5 spare inn store bel\u00f8p for n\u00e6ringen, uten at det vil g\u00e5 ut over sikkerheten. Regjeringen har i sitt forslag som nylig ble fremlagt dessverre ikke tatt dette til f\u00f8lge. Regjeringen f\u00f8lger opp m\u00e5lsetningen i regjeringserkl\u00e6ringen om \u00e5 stimulere til vekst i sj\u00f8transporten ved oppf\u00f8lging av St.meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan og de \u00e5rlige budsjettforslag. I Nasjonal transportplan er det redegjort for gjennomgangen av lostjenesten og lospliktreglene, som ogs\u00e5 er kjent som loseffektiviseringsprosjektet. Forslag til endringer som f\u00f8lge av gjennomgangen er n\u00e5 ute p\u00e5 h\u00f8ring med svarfrist 8. juli H\u00f8ringsforslaget er blant annet basert p\u00e5 rapporten fra Det Norske Veritas om lospliktreglene. Forslaget til endringer er vurdert \u00e5 medf\u00f8re en samlet reduksjon i den lospliktige trafikken med i overkant av 10 pst., og en anslagsvis reduksjon i de \u00e5rlige kostnadene med ca. 29 mill. kroner. Lostjenesten er 100 pst brukerfinansiert. Ansl\u00e5tte kostnadsreduksjoner vil derfor komme skipsfarten til gode. Det er ogs\u00e5 slik at fart\u00f8y over 70 meter i innenriks fart er foresl\u00e5tt omfattet av reglene om losplikt. Forslaget inneb\u00e6rer at fart\u00f8y som g\u00e5r i innenriks og utenriks fart vurderes likt ut fra en sikkerhetsmessig vurdering. Forslaget vil ber\u00f8re om lag 120 fart\u00f8yer i innenriks fart. Det er ventet at de fleste av disse vil seile med farledsbevis, og dermed vil slippe losingsavgiften som utgj\u00f8r 60 pst. av provenyet i h\u00f8ringsforslaget. Fart\u00f8y med l\u00f8yve til persontransport er fortsatt unntatt losplikt ut fra en sikkerhetsmessig vurdering, sett i forhold til fart\u00f8yenes forventede lokalkunnskap om farvannet. Videre har regjeringen gjennom budsjettforslag for 2010, jf. Prop. 1 S ( ) for Fiskeri- og kystdepartementet, igangsatt arbeidet med \u00e5 f\u00f8lge opp m\u00e5lsetningene i Nasjonal transportplan, herunder regjeringens forslag om \u00e5 fjerne \u00e5rsavgiften for havnesikkerhet og redusere kystgebyrets dekningsgrad for utgifter til navigasjonsinfrastruktur. Stortinget sluttet seg til dette. En ytterligere reduksjon m\u00e5 f\u00f8lges opp i de kommende budsjettprosesser gjennom planperioden.\n\n\n\n18 18 Dokument nr. 15: SP\u00d8RSM\u00c5L NR Innlevert 2. juni 2010 av stortingsrepresentant Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten Besvart 14. juni 2010 av forsvarsminister Grete Faremo \u00abI Aftenposten 2. juni 2010 refereres en unders\u00f8kelse som viser en klar sammenheng mellom mange utenlandsopphold for ansatte i Forsvaret og skilsmisse. For de som har v\u00e6rt flere enn seks ganger p\u00e5 utenlandsoppdrag er skilsmisseraten 80 prosent h\u00f8yere enn i befolkningen for \u00f8vrig. Hva gj\u00f8res fra regjeringen for \u00e5 forberede p\u00e5 og avhjelpe de samlivsutfordringene forsvarspersonell m\u00f8ter i forbindelse med utenlandsoppdrag, og gis alle som \u00f8nsker det et tilbud om samlivskurs?\u00bb Jeg viser til brev fra Stortingets president av 3. juni 2010 med sp\u00f8rsm\u00e5l fra stortingsrepresentant Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten om hva regjeringen gj\u00f8r for \u00e5 avhjelpe de samlivsutfordringene forsvarspersonell m\u00f8ter i forbindelse med utenlandsoppdrag. Forsvarets medarbeidere har en arbeidssituasjon som kan preges av relativt lange og hyppige frav\u00e6r fra hjemmet, ved blant annet \u00f8velser, kurs, pendling, utenlandsoperasjoner og sj\u00f8tjeneste. Dette kan v\u00e6re belastende. Det er derfor viktig med en god familiepolitikk. P\u00e5 denne bakgrunn har regjeringen gjennom St.meld. nr. 34 ( ) Fra verneplikt til veteran Om ivaretakelse av personell f\u00f8r, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner, foresl\u00e5tt en rekke tiltak som oppf\u00f8lging. Ved behandlingen av Innst. S. 298 ( ) sluttet Stortinget seg til forslagene. P\u00e5 bestilling fra Forsvaret gjennomf\u00f8rte Arbeidsforskningsinstituttet i 2006 unders\u00f8kelsen \"Samliv i Forsvaret, en kvantitativ studie av forhold mellom familie og arbeid i befalsfamilier\". Unders\u00f8kelsen viste en viss overhyppighet av samlivsbrudd blant personell som har tjenestegjort i utenlandsoperasjoner. Dette var s\u00e6rlig tydelig blant dem som hadde tjenestegjort seks eller flere ganger utenlands. Funnene i unders\u00f8kelsen bidro til utviklingen av flere av de satsingene som ble foresl\u00e5tt i St.meld. nr. 34 ( ). Forsvaret opplyser at de i 2011 vurderer \u00e5 gjennomf\u00f8re en ny unders\u00f8kelse om \"Samliv i Forsvaret\". Funnene har resultert i en rekke enkelttiltak som allerede er iverksatt for \u00e5 styrke Forsvarets ivaretakelse av familiene til personellet. Tilbud om samlivskurs til alt personell er ett av tiltakene Forsvaret har innf\u00f8rt for \u00e5 forebygge samlivsbrudd. I 2009 var det planlagt 20 slike kurs. 18 kurs er gjennomf\u00f8rt, mens 2 ble kansellert p\u00e5 grunn av lav p\u00e5melding. Til sammen 216 par deltok p\u00e5 kursene. Forsvaret har planlagt et tilsvarende antall kurs i 2010, men er forberedt p\u00e5 \u00e5 sette opp flere hvis behovet \u00f8ker. Kursene er blitt veldig godt mottatt av deltakerne, og flere etterlyser muligheten for \u00e5 arrangere et oppf\u00f8lgingskurs en tid etter at utenlandstjenesten er gjennomf\u00f8rt. Forsvaret vurderer muligheten for \u00e5 im\u00f8tekomme dette. En rekke tiltak er iverksatt for oppf\u00f8lging under selve utenlandsoppholdet. Blant annet har administrativ foresatt avdeling en d\u00f8gnbemannet telefon, hvor p\u00e5r\u00f8rende kan stille sp\u00f8rsm\u00e5l og formidle kontakt/gi informasjon til soldaten. Soldaten f\u00e5r for \u00f8vrig hjemreiser til familien to ganger i l\u00f8pet av 6 m\u00e5neder. Videre er familietillegget \u00f8kt. Dette tillegget skal dekke ekstrakostnader som den hjemmev\u00e6rende har i forbindelse med omsorg for barna. Forsvaret har ogs\u00e5 iverksatt flere andre tiltak for \u00e5 forberede familien p\u00e5 belastningen som f\u00f8lger av \u00e5 tjenestegj\u00f8re ute. Et eksempel er brosjyren \"\u00c5 reise ut\" som omhandler det \u00e5 ha sin n\u00e6rmeste ute. Brosjyren sendes til familie og n\u00e6re p\u00e5r\u00f8rende. Videre gis personell som skal i utenlandsoperasjoner tilbud om \u00e5 motta boken \"Oppdraget g\u00e5r til\", som er en hjelp til \u00e5 forberede barn p\u00e5 at en n\u00e6r p\u00e5r\u00f8rende skal delta i slik tjeneste. Familiene blir ogs\u00e5 invitert til familiedager, hvor n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende bes\u00f8ker oppsetningsstedet og blir orientert om oppdraget. Forsvaret har dessuten opprettet en hjemmeside familieweb, hvor de p\u00e5r\u00f8rende kan finne nyttig informasjon. Videre konkretisering og oppf\u00f8lging av satsningsomr\u00e5dene i St.meld. nr.34 vil bli fulgt opp i handlingsplanen regjeringen n\u00e5 utarbeider. \u00c5 delta i utenlandsoperasjoner er krevende, ikke bare for den enkelte soldat, men ogs\u00e5 for soldatens n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende. I arbeidet med regjeringens handlingsplan, vil vi vurdere ytterligere tiltak for \u00e5 ivareta personellet og deres p\u00e5r\u00f8rende p\u00e5 en god m\u00e5te.\n\n\n\n19 Dokument nr. 15: SP\u00d8RSM\u00c5L NR Innlevert 2. juni 2010 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 8. juni 2010 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk \u00abBeregninger avisen Nationen har f\u00e5tt utf\u00f8rt, viser at hvert 3. g\u00e5rdsbruk vil v\u00e6re borte om 20 \u00e5r. Antall \u00e5rsverk vil g\u00e5 ned med Skyldes dette en feil politikk fra regjeringens side?\u00bb Jeg er kjent med at beregningen er gjort ved \u00e5 redusere antall \u00e5rsverk med 2,5 prosent per \u00e5r i 20 \u00e5r framover. Denne beregningen handler med andre ord mer om matematikk enn om politikk. En slik teknisk framskriving 20 \u00e5r fram i tid kan selvsagt ikke tilskrives den sittende regjering. S\u00e5 lenge det har v\u00e6rt moderne jordbruk i dette landet, har driften av de om lag jordbrukseiendommene (eiendomsstrukturen har v\u00e6rt relativt stabil) blitt drevet gjennom gradvis f\u00e6rre bedrifter. Produktivitetsutvikling har over meget lang tid redusert behovet for arbeidskraft vesentlig. Den teknologiske utviklingen har hatt stor betydning sammen med avls- og ytelsesframgang, forbedring av dyrkingsteknikker osv. Det inneb\u00e6rer bl.a. at jordbruksbedriftene kan vokse i omfang, m\u00e5lt etter areal og dyretall, samtidig som behovet for arbeidskraft avtar. Eksempelvis har jordbruksbedriftene de siste 50 \u00e5rene blitt om lag 4 ganger s\u00e5 store, m\u00e5lt p\u00e5 arealet pr. bedrift. Likevel er arbeidet som utf\u00f8res i hvert foretak redusert med 25 prosent, inkludert leid arbeid. I den samme perioden har produksjonen i jordbruket totalt \u00f8kt med over 80 prosent. Med sin sterke strukturprofil har landbrukspolitikkens bidrag v\u00e6rt at reduksjonen i antall bedrifter og antall \u00e5rsverk har v\u00e6rt vesentlig mindre enn den ellers ville v\u00e6rt. Jeg vil videref\u00f8re arbeidet med \u00e5 gi jordbruket gode inntektsmuligheter og ha sterk strukturprofil i virkemidlene for \u00e5 legge til rette for et aktivt jordbruk over hele landet. Et alternativ med reduserte overf\u00f8ringer og utflating av strukturprofilen ville gi langt raskere reduksjon b\u00e5de i antall virksomheter, sysselsetting og i produksjonen, som i tillegg ville bli langt mer konsentrert. SP\u00d8RSM\u00c5L NR Innlevert 2. juni 2010 av stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland Besvart 9. juni 2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Str\u00f8m-Erichsen \u00abMener statsr\u00e5den at den store statlige st\u00f8tte til markedsf\u00f8ring av kj\u00f8tt og tilsvarende mangel p\u00e5 virkemidler for \u00e5 styrke sj\u00f8mat p\u00e5 det norske markedet er i tr\u00e5d med Handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen, og hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 \u00f8ke inntaket av sj\u00f8mat blant befolkningen, spesielt blant barn og unge?\u00bb I statsbudsjettet for 2010 kan vi lese at regjeringen \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge opp Handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen. Helsedirektoratet p\u00e5peker at den st\u00f8rste ern\u00e6ringspolitiske utfordringen er \u00e5 \u00f8ke inntaket av fisk og redusere inntaket av mettet fett og salt i befolkningen. Et ensidig kosthold har klare ern\u00e6ringsmessige svakheter som bidrar til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt, type 2-diabetes, tannr\u00e5te og jernmangel. Til tross for dette bevilger staten store bel\u00f8p til informasjon om og markedsf\u00f8ring av kj\u00f8tt, mens det ikke eksisterer noen tilsvarende finansieringsordning for informasjon om fisk. Nylig har ogs\u00e5 merkeordningen NYT NORGE blitt opprettet. Ordningen, som administreres av en stiftelse opprettet av Landbruksog Matdepartementet, omfatter kun landbruksprodukter og ikke sj\u00f8mat.\n\n\n\n20 20 Dokument nr. 15: Jeg er glad for sp\u00f8rsm\u00e5let om vi b\u00f8r \u00f8ke forbruket av fisk og sj\u00f8mat. Det vises til Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen ( ) Oppskrift for et sunnere kosthold, der det er et m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke forbruket av fisk og sj\u00f8mat. 12 departementer st\u00e5r bak denne handlingsplanen, herunder b\u00e5de Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. En rekke tiltak er under gjennomf\u00f8ring, og flere vil trolig ha direkte betydning for fiskeforbruket. Det er riktig at det brukes en god del midler p\u00e5 markedsf\u00f8ring av kj\u00f8tt, finansiert med midler fra omsetningsavgiften. Det er imidlertid ikke korrekt at det ikke finnes en ordning for markedsf\u00f8ring av fisk. Fra Fiskeri- og kystdepartementet er jeg informert om at Eksportutvalget for fisk (EFF) i juli 1994 ble gitt ansvaret for fellesmarkedsf\u00f8ringen av sj\u00f8mat i Norge etter at Opplysningskontoret for fisk ble nedlagt i EFF finansieres gjennom en eksportavgift p\u00e5 all sj\u00f8mat som sendes ut av landet. De er organisert som et aksjeselskap eid av Fiskeri- og kystdepartementet og administrert gjennom et styre oppnevnt av departementet. En del av eksportavgiften settes av til tiltak p\u00e5 hjemmemarkedet. I 2010 er EFFs samlede budsjett rettet mot hjemmemarkedet i overkant av 27 millioner kroner. Hovedm\u00e5lsettingen for satsningen er \u00e5 \u00f8ke omsetningen av sj\u00f8mat i Norge. Tiltak i dagligvarehandelen vil, sammen med nettsiden for oppskrifter Godfisk.no, v\u00e6re prioriterte kanaler fremover for \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5lsettingen om \u00f8kt konsum i det norske markedet. Et av tiltakene i Handlingsplan for bedre kosthold er Fiskesprell, som startet opp som pilotprosjekt i 2007 og fra 2008 er etablert p\u00e5 landsbasis. Prosjektet er et spleiselag mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, EFF og fiskesalgslagene. Prosjektet har i skole\u00e5ret 2009/10 en ramme p\u00e5 6,1 mill kroner. Fiskesprell er et prosjekt med sterk og positiv forankring p\u00e5 mange niv\u00e5er og anses som et lokomotiv innenfor arbeidet mot det norske markedet. Organiseringen gjennom folkehelsekoordinatorene ute i de enkelte fylkene gir prosjektet faglig tyngde og troverdighet - og ikke minst et ekte engasjement. Videre omfatter prosjektet barnehagebarn, elever, foreldre, l\u00e6rere og ansatte, og ikke minst media som uten unntak presenterer prosjektet som positivt. Aktiviteten rettet mot ungdomsskolen har v\u00e6rt basert p\u00e5 nyutviklet undervisningsmateriell tilpasset l\u00e6replanen i mat- og helsefaget for 9.-klassetrinnet. Skolene som har deltatt i prosjektet, har mottatt r\u00e5varest\u00f8tte p\u00e5 20 kroner per elev til innkj\u00f8p av fiskefilet. St\u00f8tten har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for rekrutteringen, og fiskesalgslagene har bekreftet videre \u00f8konomisk r\u00e5varest\u00f8tte for kommende \u00e5r. Aktiviteten rettet mot barnehager har v\u00e6rt heldagskurs for barnehageansatte, organisert som en del av folkehelsearbeidet i det enkelte fylke. Undervisningsmateriell tilpasset barnehage og skole, utviklet av EFF i samarbeid med Norsk institutt for ern\u00e6ring og sj\u00f8matforskning (NIFES) og Helsedirektoratet, holder sv\u00e6rt h\u00f8y kvalitet og h\u00f8ster mange positive tilbakemeldinger. Videre har utdanningen av kursholdere gjort at Fiskesprell har et stort antall dedikerte og faglig dyktige kursholdere over hele landet. At unders\u00f8kelser viser gode resultater i form av atferdsendring, er sv\u00e6rt positivt. Dette forteller oss at potensialet er stort, ettersom vi i dag kun n\u00e5r ut til et begrenset antall barnehager og skoler. Det er ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt en rekke andre tiltak der \u00f8kt forbruk av fisk er en av m\u00e5lsettingene. I 2007 ble reviderte retningslinjer for mat og m\u00e5ltid i barnehagen lansert, og egen veileder og pedagogisk materiell er utarbeidet og tilbudt alle barnehager. Fisk er et viktig punkt her. Helsedirektoratets Kokebok for alle, sist revidert i 2009, tilbys gratis til alle elever p\u00e5 ungdomstrinnet og til l\u00e6rerstudenter i Mat og helse. Den inneholder enkle og gode oppskrifter p\u00e5 fiskeretter og er ogs\u00e5 solgt til selvkost i eksemplarer til kommunene til ulike form\u00e5l. Sunnhetsmerkeordningen p\u00e5 mat, N\u00f8kkelhullet, er en felles nordisk merkeordning der forskrift ble fastsatt 17. juni N\u00f8kkelhullsmerking kan i utgangspunktet brukes bare p\u00e5 ferdigpakkede varer. Unntak er frukt, gr\u00f8nt og fisk, slik at i fiskedisken kan det merkes med n\u00f8kkelhull p\u00e5 ubearbeidet fisk og sj\u00f8mat, selv om den ikke er innpakket. Dette gjelder ogs\u00e5 frosset fisk. Tilsvarende gjelder ikke for kj\u00f8tt. Unders\u00f8kelser viser at 9 av 10 som handler inn mat, kjenner til n\u00f8kkelhullsmerket. Det skal gjennomf\u00f8res en ny informasjonskampanje for n\u00f8kkelhullet som involverer b\u00e5de forbrukere og dagligvarehandel, i begynnelsen av 2011, med hensikt \u00e5 \u00f8ke kjennskap til og kunnskap om merkeordningen. Departementet har videre gitt Helsedirektoratet i oppdrag \u00e5 kartlegge grunnlaget for en eventuell utvidelse av n\u00f8kkelhullsmerking av matvarer til kiosk, bensinstasjons- og serveringsmarkedet innen utgangen av Dette vil ogs\u00e5 kunne bli et viktig tiltak for \u00e5 \u00f8ke forbruket av fisk. I sp\u00f8rsm\u00e5let reises ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om merkeordningen NYT NORGE. Det er riktig at fisk ikke innbefattes av denne ordningen. Norsk sj\u00f8mat - b\u00e5de i utlandet og hjemme - markedsf\u00f8res gjennom profilen og merket \"NORGE-Norsk sj\u00f8mat\". Det arbeides kontinuerlig med at sj\u00f8matprodusentene ogs\u00e5 p\u00e5 hjemmemarkedet skal ta i bruk dette opprinnelsesmerket. EFF arbeider ogs\u00e5 med merking av fisk med\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dac948f2-c43b-4a29-9128-1c61c4c85c08"}
+{"url": "http://rordoktor.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:11:54Z", "text": "### ** Vedlikehold/ R\u00f8rrensing\n\nEffektiv rensing av r\u00f8r med h\u00f8ytrykkspyler. Ta kontakt for en pris eller befaring i dag.\n\n### ** R\u00f8rinspeksjon\n\nVi kvalitetssikrer alltid gjennomf\u00f8rt arbeid og status p\u00e5 dine r\u00f8r med kamerainspeksjon.\n\n# Vi har ekspertise innen tette r\u00f8r og avl\u00f8p\n\n## **D\u00f8gnvakt tlf.\u00a0\u00a0934 51 166\u00a0**\n\nVi er opptatt av \u00e5 v\u00e6re tilgjengelig for deg som kunde i det \u00f8yeblikket du trenger oss og er derfor enkel \u00e5 f\u00e5 tak i 24 timer i d\u00f8gnet, 7 dager i uken. Vi er erfarne og profesjonelle fagfolk, du som kunde kan v\u00e6re trygg p\u00e5 at vi l\u00f8ser problemet ditt p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te.\n\nVi hjelper deg med akutte r\u00f8r problemer s\u00e5 vel som mindre akutte tilfeller, sm\u00e5 jobber og st\u00f8rre jobber. Vi har ekspertisen akkurat n\u00e5r du trenger den\\!\n\n## Vi jobber i Oslo og Akershus\n\n## **D\u00f8gnvakt tlf.\u00a0\u00a0934 51 166\u00a0**\n\nVi dekker et stort omr\u00e5de innenfor Oslo og Akershus, men tar ogs\u00e5 oppdrag utenfor etter avtale. Ingen jobber er for stor eller liten, kontakt oss i dag for et uforpliktende prisoverslag.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fcc1760b-a03e-4e81-82ce-b88a6e386ec1"}
+{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/arkiv/slik-vil-hoyre-hjelpe-unge-med-psykiske-lidelser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00517-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:49:36Z", "text": "# Slik vil H\u00f8yre hjelpe unge med psykiske lidelser\n\nUnge med psykiske lidelser mottar ikke et godt nok helsetilbud i dag.\n\n03.09.2013\n\nProblemer som kan synes sm\u00e5 i starten, kan lett utvikle seg til \u00e5 bli mer alvorlige. Konsekvensene for den enkelte kan v\u00e6re avbrutt skolegang og et helt liv utenfor det ordin\u00e6re arbeidsmarkedet. I et samfunnsperspektiv er det sv\u00e6rt alvorlig n\u00e5r unge mennesker ikke klarer \u00e5 fullf\u00f8re skolegang og faller utenfor arbeidsmarkedet. Psykisk helsevern har lenge blitt underprioritert i helsevesenet. H\u00f8yre mener at v\u00e5rt samfunns sikkerhetsnett ikke er robust nok for unge med psykiske lidelser.\n\nMedian ventetid for pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien var 57 dager per 2. tertial 2012. Den lengste ventetiden for noen pasientgruppe. Totalt ventet over 2 400 unge mennesker p\u00e5 behandling. Antallet brudd p\u00e5 fristen for igangsettelse av helsehjelp er ogs\u00e5 st\u00f8rst for barn og unge med psykiske lidelser, 12 pst, p\u00e5 tross av en viss reduksjon de siste \u00e5rene. Antallet henvisninger er \u00f8kende. Sammenlignet med \u00e5ret f\u00f8r var det i \u00e5rets fire f\u00f8rste m\u00e5neder en nedgang i antallet pasienter som fikk helsehjelp i psykisk helsevern for barn og unge p\u00e5 0,5 prosent.\n\nDet er ogs\u00e5 usikkerhet om statistikken. Leger, pasienter og pasientombud har fortalt om manipulering av ventetidene ved at pasienter tas inn til en samtale for s\u00e5 \u00e5 bli satt p\u00e5 vent i lang tid f\u00f8r de f\u00e5r mer hjelp. Riksrevisjonens rapport fra november 2012 p\u00e5peker at ventetiden i mange tilfeller avsluttes f\u00f8r behandlingen starter.\n\nForskning fra andre land tyder p\u00e5 at mange psykiske lidelser blant voksne har rot i barne- og ungdoms\u00e5rene. S\u00e5 mange som tre av fire voksne med psykiske lidelser hadde en diagnose f\u00f8r fylte 18 \u00e5r. Det viser at et godt utbygget helsetilbud til barn og unge kan ha potensiale for \u00e5 forhindre vanskeligheter senere i livet.\n\nMange opplever at det er for vanskelig \u00e5 komme til psykolog n\u00e5r problemene oppst\u00e5r. I ventetiden kan sm\u00e5 problemer bli store, og ventetiden oppleves som vond og vanskelig. Et bedre utbygget lavterskel tilbud vil kunne fange opp flere i en tidligere fase. H\u00f8yre mener det m\u00e5 bli like enkelt \u00e5 f\u00e5 time til psykolog som til fastlege.\n\nH\u00f8yre mener at et robust sikkerhetsnett vil fange opp langt flere unge med begynnende psykiske problemer. Tidlig tilgang p\u00e5 kvalifisert helsehjelp kan bidra til at flere kan fullf\u00f8re skolegang og fungere godt i samfunnet.\n\nH\u00f8yre vil:\n\n  - Etablere et godt utbygd almenpsykologtilbud i kommunene, slik at det blir like enkelt \u00e5 komme til psykolog som til fastlege.\n  - \u00d8ke antallet avtalespesialister innen psykiatri.\n  - Gjeninnf\u00f8re kravet til helseforetakene, som den r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringen avviklet, om at ressursene til rus og psykiatri hver for seg \u00f8ker mer enn ressursene til somatisk behandling.\n  - Bygge ut barne- og ungdomspsykiatrien.\n  - Styrke lavterskeltilbud til unge, som helsestasjoner og skolehelsetjeneste.\n  - Sikre et godt samarbeid mellom barnevernet og psykiatrien.\n  - St\u00f8tte likemannsarbeid, selvhjelpsgrupper og st\u00f8ttegrupper.\n  - St\u00f8tte tiltak som bidrar til aktivitet og hjelp ut i arbeidslivet.\n  - Styrke tilbudet til barn som er p\u00e5r\u00f8rende til personer med alvorlig sykdom.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a213e864-3bb6-4c14-b4a4-2d2d3a3392d5"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/villa-magdalena-santa-montefiore-9788283131086", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:15Z", "text": "Ti \u00e5r gamle Floriana dr\u00f8mmer om et liv i storsl\u00e5tte  \nVilla Magdalena, en herskapelig eiendom i den lille  \ntoskanske landsbyen hun bor i. En varm sommerdag  \nblir hun bedt inn av husets s\u00f8nn og arving.\\_ Fra og  \nmed det \u00f8yeblikket vet Floriana at det er her hun  \nh\u00f8rer hjemme.  \n  \nVilla Magdalena er en r\u00f8rende historie om sterk kj\u00e6rlighet og et gripende oppgj\u00f8r med fortiden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8bb728a-33ca-4e0c-98b3-68d992522844"}
+{"url": "http://docplayer.me/3116919-Velkommen-til-foreldremote.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:00:07Z", "text": ", 1MK, aud.\")\n\n3 Hva er Akademiet Bergen? Akademiet Bergen er en privat videreg\u00e5ende skole med rett til statstilskudd Vi har de samme utdannings- programmene som offentlige videreg\u00e5ende skoler Vi f\u00f8lger de samme l\u00e6replanene Du g\u00e5r opp til de samme eksamenene Velkommen\\!..men ellers er vi helt forskjellig\\! 3\n\n\n\n10 Metis Akademiets visjon og verdier Vi jobber i forbindelse med navnebytte med ny visjon og er ikke i m\u00e5l enn\u00e5. Et av alternativene som har dukket opp i prosessen er Kunnskap med begeistring der vi fokuserer p\u00e5 Kunnskap L\u00e6ring Ansvar Respekt KLAR\\! 10\n\n\n\n11 Slagordhjulet - KLAR? 11\n\n\n\n21 Skoledag og timeplan Timeplanen for 1STA Hovedregel: Ett fag per dag. Unntak: Matematikk og sm\u00e5 fag (fremmedspr\u00e5k og kropps\u00f8ving) Ett fag per dag gir bedre konsentrasjon og \u00f8kt fokus Fast mentortid hver uke Timeplanen er forskjellig fra uke til uke. Varierer i hovedsak i sykluser p\u00e5 to og tre uker. Skoledagen er normalt fra 08:30-15:30 (toppidrett noen dager til 15:45)\n\n39 F\u00f8rstegangsvitnem\u00e5l Ikke brukt mer enn 3 \u00e5r p\u00e5 VGS. Unntak: Sykdom, milit\u00e6rtjeneste, folkeh\u00f8gskole, omvalg. Du konkurrerer i denne kvoten til og med det \u00e5ret du fyller 21 \u00e5r. 50% av studieplassene er forbeholdt disse. Kun originalvitnem\u00e5let fra VGS. Ingen endringer tillatt unntatt medhold i klage. Kan kun utstedes \u00e9n gang per person. Tar du nye fag etter Vg3 skal disse dokumenteres p\u00e5 kompetansebevis hvis de utl\u00f8ser realfagspoeng eller dekker spesielle opptakskrav. Hvis ikke skal de f\u00f8res p\u00e5 vitnem\u00e5let. I begge tilfellene har du ikke lenger et f\u00f8rstegangsvitnem\u00e5l. Du kan konkurrere i kvoten for f\u00f8rstegangsvitnem\u00e5ls og ordin\u00e6r kvote samtidig. 39\n\n40 Annet Du kan ta privatisteksamen til sommeren og likevel beholde f\u00f8rstegangsvitnem\u00e5let, MEN du kan risikere at datoene for privatisteksamen kolliderer med eksamensdatoene for elever. Hvis dette skjer taper du pengene du har brukt p\u00e5 \u00e5 melde deg opp. 40\n\n46 Orden og atferd Skolereglementet styrer Rektor kan gi presiseringer Mentor/fagl\u00e6rer kan sammen med elevene bli enige om presiseringer 3-5. Grunnlaget for vurdering i orden og i \u00e5tferd Grunnlaget for vurdering i orden og i \u00e5tferd er knytt til i kva grad eleven opptrer i tr\u00e5d med ordensreglementet til skolen. Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er f\u00f8rebudd til oppl\u00e6ringa, og korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er. Det inneber mellom anna om eleven er punktleg, f\u00f8lgjer opp arbeid som skal gjerast, og har med n\u00f8dvendig l\u00e6remiddel og utstyr. Grunnlaget for vurdering i \u00e5tferd er knytt til korleis eleven oppf\u00f8rer seg overfor medelevar, l\u00e6rarar og andre tilsette i og utanfor oppl\u00e6ringa. Det inneber mellom anna om eleven viser omsyn og respekt for andre. Vurderinga av orden og \u00e5tferd skal haldast \u00e5tskild fr\u00e5 vurderinga av eleven sin kompetanse i fag. I vurderinga i orden og i \u00e5tferd skal det takast omsyn til f\u00f8resetnadene eleven har. Til vanleg skal det ikkje leggjast avgjerande vekt p\u00e5 enkelthendingar; unntaket er dersom enkelthendinga er s\u00e6rleg klanderverdig eller grov. Fr\u00e5v\u00e6r kan f\u00f8re til nedsett karakter i anten orden eller i \u00e5tferd. 46\n48 Forskrift til oppl\u00e6ringslova og friskolelova - viktige presiseringer Elevene, l\u00e6rlingene og l\u00e6rekandidatene, sammen med l\u00e6rerne og instrukt\u00f8rene, har et gjensidig ansvar for at l\u00e6rerne og instrukt\u00f8rene har et tilstrekkelig grunnlag for \u00e5 vurdere deres kompetanse i fagene. Eleven, l\u00e6rlingen og l\u00e6rekandidaten har et ansvar til \u00e5 m\u00f8te fram til og delta aktivt i oppl\u00e6ringen. Stort elevfrav\u00e6r kan resultere i at l\u00e6reren ikke har tilstrekkelig grunnlag for \u00e5 vurdere elevens kompetanse. L\u00e6rerens ansvar best\u00e5r i \u00e5 legge til rette for at hun eller han f\u00e5r et tilstrekkelig grunnlag til \u00e5 vurdere kompetansen til eleven, l\u00e6rlingen og l\u00e6rekandidaten, slik at oppl\u00e6ringsretten blir oppfylt. 3-3 tredje ledd: Eleven skal m\u00f8te fram og delta aktivt i oppl\u00e6ringa slik at l\u00e6raren f\u00e5r grunnlag til \u00e5 vurdere eleven sin kompetanse i faget. L\u00e6raren skal leggje til rette for at han eller ho f\u00e5r eit tilstrekkeleg grunnlag for \u00e5 vurdere kompetansen til eleven, slik at den retten eleven har etter 3-1, blir oppfylt. Stort fr\u00e5v\u00e6r eller andre s\u00e6rlege grunnar kan f\u00f8re til at l\u00e6raren ikkje har tilstrekkeleg grunnlag for \u00e5 gi halv\u00e5rsvurdering med karakter eller standpunktkarakter. 48\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cf91991-9a11-496d-9c25-f5447b8bf097"}
+{"url": "http://hagefryd.blogspot.com/2011/03/flere-klatreforelskelser.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:42:57Z", "text": "### Flere klatreforelskelser\\!\n\n#### 13 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Tullik31. mars 2011 kl. 10:32\n    \n    Kan godt dela denne forelskelsen med deg :) Har ogs\u00e5 fleire av sorten og har erfart at det tok litt tid f\u00f8r dei etablerte seg men no veks dei godt. Spennande om du hiv deg uti trau prosjekt. Synest dei er flotte eg. Trur nok at du ogs\u00e5 hadde klart \u00e5 laga ein kant om du ville det \\!\\! Den som vil f\u00e5r det til \\!\\! Lukke til uansett\n    \n2.  \n    \n    Lene31. mars 2011 kl. 11:11\n    \n    Jeg synes at trugene lavet af hypertufa er superflotte og jeg har selv planer om at pr\u00f8ve det. Vi m\u00e5 udveksle erfaringer, hvis du g\u00e5r i gang med det :)  \n    Klatrebhortensia er meget flotte. Min er 3 \u00e5r gammel og fylder nu ca. 1,5 x 1,5 meter.\n    \n3.  \n    \n    Fru.Underberget31. mars 2011 kl. 17:44\n    \n    S\u00e5 flott innlegg Cathrine\\! Hortensia er en av mine favoritter, og en klatrehortensia ville jeg ogs\u00e5 gjerne hatt\\! H\u00e5per du finner en fin plass til den, lykke til med prosjektet:-)  \n    Du har forresten f\u00e5tt en award p\u00e5 bloggen min\\!  \n    Ha en fin kveld\\!\n    \n4.  \n    \n    Helena31. mars 2011 kl. 18:35\n    \n    Vad roligt att min bild inspirerade dig\\!Jag kan tipsa om att den vill ha surjord.Och varje \u00e5r f\u00e5r den surjordsg\u00f6dsel\\!Annars \u00e4r den inge sv\u00e5r alls bara lite saktf\u00e4rdig i starten\\!  \n    Jag har gjutit hypertufa tr\u00e5g\\!Inte sv\u00e5rt men jobbigt att r\u00f6ra om tyckte jag\\!  \n    Har planterat takl\u00f6k o aurikler i tr\u00e5get.  \n    KRAM fr\u00e5n mig\\!\n    \n5.  \n    \n    ina31. mars 2011 kl. 20:31\n    \n    Jeg plantede ogs\u00e5 en klatrehortensia op ad cykelskuret for sm\u00e5 tre \u00e5r siden. Den er nu 2 meter h\u00f8j og har de smukkeste blomster. En rigtig god klatreplante.  \n      \n    Hilsen Ina  \n    http://annasplads.dk/\n    \n6.  \n    \n    Shabbylishious31. mars 2011 kl. 21:20\n    \n    Det blir en veldig fin plass for en Klatre Hortensia ja. Har planer om en jeg ogs\u00e5, men min skal st\u00e5 i en skr\u00e5ning som trenger s\u00e5rt litt forankring av jorden. Kjekt med planter med suger\u00f8tter slik.  \n    Hypertufa trau er alltid lekkert. S\u00e5 mye man kan plante i den, eller s\u00e5 er de jo s\u00e5 fine i seg selv ogs\u00e5. :)\n    \n7.  \n    \n    Furulunden31. mars 2011 kl. 21:38\n    \n    Det blir garantert flott oppover steinmuren, men det kan nok ta litt tid, ja\\!\\! Skal nok titt og se hvordan det g\u00e5r:)\n    \n8.  \n    \n    Anne Kari3. april 2011 kl. 11:04\n    \n    Klatrehortensia er vakkert - og heldige du som har en murvegg, gj\u00f8r seg bedre der enn p\u00e5 treveggen, ja. Et tips, hvis du gir opp muringen. Kan du bygge det et bed av torvblokker der? Du m\u00e5 bruke de av naturtorv. De er enkel \u00e5 bygge med, og planter du noe langs kanten blir de jo sjult etterhvert. Ikke mer enn to i h\u00f8yden, og kanskje lurt \u00e5 legge litt stein til drenering i bunnen, men verdt \u00e5 pr\u00f8ve. Klatrehortensiaen er jo ikke s\u00e5 krevende. Lykke til\\!\n    \n9.  \n    \n    Lavendelkrogen3. april 2011 kl. 22:09\n    \n    Hej Cathrine  \n    Hvor er de fine dine nye klatrehortensia. De skal nok vokse sig k\u00e6mpestore. De ser super sunde ud med de mange lysegr\u00f8nne blade og nye skud p\u00e5 vej. Har du forresten f\u00e5et dit nye drivhus? Mange hilsner fra Dorthe Christina.\n    \n10. \n    \n    Bille6. april 2011 kl. 00:41\n    \n    De sementkrukkene var ganske t\u00f8ffe\\! Fikk litt lyst p\u00e5 noe s\u00e5nn, hmmm... nytt prosjekt til sommeren? H\u00e5per du poster resultater fra b\u00e5de blomsterkassest\u00f8ping og klatrende planter :-)  \n      \n    Og om du vil ha en award, s\u00e5 er du velkommen til \u00e5 selvplukke i bloggen min\\! Gj\u00f8r det s\u00e5nn s\u00e5 blir det litt mer frivillig p\u00e5 en m\u00e5te, hehe. I alle fall, alltid kjekt \u00e5 stikke innom her hos deg\\!\n    \n11. \n    \n    Madame Edith14. april 2011 kl. 09:47\n    \n    Hej, du har n\u00e5got att h\u00e4mta i min blogg.  \n    Kram/M\n    \n12. \n    \n    Bille27. juni 2011 kl. 15:38\n    \n    Hei Cathrine\\! Savner innleggene dine\\! H\u00e5per det gikk bra med eksamen og at du f\u00e5r tid til \u00e5 blogge igjen\\! God sommer\\! :-)\n    \n13. \n    \n    krepsemor13. august 2012 kl. 22:59\n    \n    Klatrehortensia er en vakker klatreplante som jeg gjerne skulle hatt selv\\! Men det m\u00e5 bli seinere en gang :) Jeg er veldig glad i hvite blomster, s\u00e5 den hadde passet fint her hos meg ogs\u00e5\\! \u00c5 st\u00f8pe hypertufa ser s\u00e5 spennende ut, og jeg h\u00e5per du lager et blogginnlegg om fremgangsmetoden\\!\n    \n## Om meg\n\n\n\n  - Cathrine  \n    Jeg er en 35 \u00e5r gammel tobarnsmor, hage- entusiast og hageamat\u00f8r. Hageinteressen min ble vekket for noen \u00e5r siden, men har f\u00f8rst tatt skikkelig av det siste \u00e5ret. Det skjedde etter at vi flyttet inn i mine oldeforeldres hus. Hagen p\u00e5 eiendommen var overgrodd og vi startet dermed arbeidet med \u00e5 tilbakef\u00f8re hagen til slik den en gang s\u00e5 ut. Plutselig ble hage, fr\u00f8 og planting n\u00e6rmest en besettelse og altoppslukende hobby. I denne bloggen kan du bli med og se hvordan jeg pr\u00f8ver \u00e5 gjenskape og omskape oldemors hage\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "febe264d-d70c-4786-a3b7-f872f765e363"}
+{"url": "http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2010/juli/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:32Z", "text": "N\u00e5 midtveis i \u00f8kosystemtoktet i Norskehavet viser makrellen en formidabel utbredelse, mens norsk v\u00e5rgytende sild opptrer hovedsakelig langt vest i havet. Det er forel\u00f8pig sm\u00e5 og spredte kolmuleregistreringer. Hvalobservat\u00f8rene ser generelt veldig lite hval og delfiner. Planktonpr\u00f8vene gir lave konsentrasjoner, mens det er kaldere i de \u00f8verste vannlagene sammenlignet med tidligere \u00e5r.\n\nPublisert: 15.07.2010 - Oppdatert: 20.07.2010\n\nEn hydrodynamisk modell som viser spredningen av lakselus i fjordsystemene i Ryfylke (Nord\u00f8st-Rogaland) vil v\u00e6re klar i l\u00f8pet av sommeren. Det er et av tiltakene som settes inn i overv\u00e5kningen av dette omr\u00e5det, opplyser Havforskningsinstituttet i et brev til Norges Jeger- og Fiskerforbund.  \n\u00a0\n\n\n\nFor f\u00f8rste gang i \u00e5r foreligger lusetall helt nord til Alta. Det er funnet fisk med til dels mye lus i s\u00f8r, men trykket minker\u00a0jo lenger nord en kommer. Sj\u00f8\u00f8rret overv\u00e5kes ogs\u00e5 fra i \u00e5r av. Overv\u00e5kingen viser at sj\u00f8\u00f8rreten har et \u00f8kende problem med lus.  \n\u00a0\n\nPublisert: 02.07.2010 - Oppdatert: 06.09.2010\n\n\n\n#### Parasitt spiser koraller\n\nEn korallparasitt som tidligere bare er observert utenfor \u00f8stkysten av Canada, er funnet p\u00e5 kaldtvannskoraller i Norge. Parasittangrepet er sannsynligvis lite farlig for korallen, men f\u00f8rer til at den f\u00e5r deformasjoner.\n\nPublisert: 02.07.2010\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "339e0387-deec-419c-b1fe-be83f492a6cf"}
+{"url": "http://www.lightinthebox.com/no/mer-tilbehoer-inspirert-av-cosplay-cosplay-anime-cosplay-tilbehoer-armbaand-soelv-legering_p5392563.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T19:19:11Z", "text": "| Omfatter                 | Armb\u00e5nd*,*      |\n| Nettovekt (kg)           | 0.026*,*        |\n| Dimensjoner (LxBxH i cm) | 26x4x0.5cm*,*   |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b41d5d68-1738-4859-ab2f-fd9bace83d55"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/sport/eigersund/bedre-enn-fryktet/19.12633", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00346-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:47:38Z", "text": "## Bedre enn fryktet\n\n\n\nSKADET: Asle Sirev\u00e5gs kneskade er ikke s\u00e5 alvorlig som EIK-keeperen f\u00f8rst fryktet. Han m\u00e5tte hjelpes av banen i kampen mot Vidar. FOTO: Ole Kristian Larsen\n\nEIK-keeper Asle Sirev\u00e5g ble skadet mot Vidar. Likevel h\u00e5per han \u00e5 v\u00e6re klar til l\u00f8rdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5ba0172-c40b-4fc6-945c-8c980abb9cf8"}
+{"url": "http://www.skan-kontroll.no/disse-ranerne-ville-neppe-blitt-tatt-uten-skan-kontroll-sin-analyse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00346-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:18:23Z", "text": "# Disse ranerne ville neppe blitt tatt uten Skan-kontroll sin analyse\n\n\n  - Vant stor bymilj\u00f8etat-kontrakt\n    09.10.2014\n\n  - Kameraoverv\u00e5kning\n    \n    H\u00f8yteknologiske l\u00f8sninger som forebygger u\u00f8nsket hendelser ved bruk av kameral\u00f8sninger.\n    \n    Konseptet inneb\u00e6rer komplette kameral\u00f8sninger med fokus p\u00e5 \u00e5 dekke store omr\u00e5der med s\u00e5 f\u00e5 kameraer som mulig. V\u00e5r d\u00f8gnbemannede vaktsentral h\u00e5ndterer alarmer \u00e5ret rundt. Vi benytter oss av utstyret fra noen av verdens st\u00f8rste produsenter av kameraoverv\u00e5kingsl\u00f8sninger og nettverksutstyr. Hver leveranse er unik for \u00e5 finne den mest optimale l\u00f8sningen.\n    \n    05.09.2014\n\n  - AS Skan-kontroll blir en del av Nokas konsernet\n    \n    \u2013 Nokas kj\u00f8per samtlige aksjer i Skan-kontroll.\n    \n    11.07.2014\n  - Beskytt eiendommen, overv\u00e5k ikke barna\n    \n    Skan-kontroll presenterte Mindmancers unike og personvernvennlige kamerasystem i Norge under konferanse og fagmessen \"Barnehage 2014\".\n    \n  - Fem polske statsborgere d\u00f8mt etter elekronikkraid\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fb189a6-fe40-4539-8d67-5401c71afe6a"}
+{"url": "http://docplayer.me/275160-Ilsbo-krattknuser-taler-toffe-tak.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00065-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:58:50Z", "text": "1 Ilsbo Krattknuser T\u00e5ler t\u00f8ffe tak\\! For trepunktsl\u00f8ft og kranarmer\n\n\n\n2 Made in sweden Ilsbo krattknuser er et egenutviklet produkt som i dag leveres til et forhandlernett i Sverige og v\u00e5re \u00f8vrige nordiske naboland. Veien fra id\u00e9 til ferdig produkt er resultatet av mange \u00e5rs hardt arbeid og en stor porsjon t\u00e5lmodighet. Enkelhet, driftsikkerhet og \u00f8konomi er tre store faktorer som former utseendet p\u00e5 v\u00e5re produkter. Bedriften Ilsbo Tools ble grunnlagt i 1985 og har sitt hovedsete i H\u00e4lsingland, n\u00e6rmere bestemt i Ilsbo, 2 mil nordvest for Hudiksvall. Vi tror p\u00e5 filosofien alt under ett tak og har derfor produksjon, produktutvikling og administrasjon i v\u00e5rt lokale p\u00e5 Ilsbo. Ilsbo krattknuser er beregnet p\u00e5 \u00e5 holde gr\u00f8ftekanter, veiskuldre og gamle \u00e5kermarker fri for busker og kratt. Kjetting har vist seg \u00e5 v\u00e6re det mest \u00f8konomiske alternativet ved rydding av busker i steinete og vanskelig milj\u00f8. Kjettingen er overlegen n\u00e5r det gjelder \u00e5 hemme gjenveksten, ettersom den splitter stubbene slik at de t\u00f8rker ut. Over 20 \u00e5r p\u00e5 markedet\n\n\n\n3 VEDLIKEHOLD AV SKOGSBILVEIER En langsiktig investering For skogeieren kan klimaforandringer og lite vedlikehold for\u00e5rsake store problem med framkommeligheten p\u00e5 skogsbilveiene. Et kontinuerlig vedlikehold av veien er en \u00f8konomisk investering for framtida og minimerer risikoen for drifsstans med dyre reparasjonsarbeider som resultat. Iblant kreves det eksperthjelp, men en del vedlikeholdsarbeide kan man utf\u00f8re selv. F\u00d8R ETTER En av de viktigste vedlikeholdpunktene er rydding av busker og kratt m.m. Vegetasjonen binder vann til veien og i gr\u00f8ftene kan veksten skape problem med dreneringen. Jo mer vann som bindes i veien, desto st\u00f8rre blir problemene ved f.eks. telel\u00f8sing. Skygge fra vekster hindrer sol/vind fra \u00e5 t\u00f8rke opp veien og tett vegetasjon i veien \u00f8ker risikoen for ulykker. Ilsbo Tools AB har i over 20 \u00e5r produsert produkter for \u00e5 rydde busk og kratt i veikanter og gr\u00f8fter. Ettersom det er et t\u00f8fft milj\u00f8 for maskiner \u00e5 arbeide i har bedriften utviklet en egen krattknuser med kjetting som kutteverkt\u00f8y. Den roterende kjettingen t\u00e5ler steiner og andre jordfaste hinder mye bedre enn mange andre typer av kutteverkt\u00f8y. Med kjetting vil til og med stubben splintres s\u00e5 den t\u00f8rker lettere ut og minsker etterveksten. Det er ingen tilfeldighet at s\u00e5 mange skogeiere har valgt \u00e5 investere i en Ilsbo krattknuser ettersom det er et av de mest \u00f8konomiske alternativene for rydding i steinete og t\u00f8ffe milj\u00f8er. I v\u00e5rt produktsortiment finner du mange ulike modeller for montering p\u00e5 traktor og kranarmer/kantklippere. Velg den som passer best og betal for det du trenger\\! Splitter stubbene\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68c74824-3bf0-4fd4-8a04-464466390098"}
+{"url": "http://strikkelines.blogspot.com/2009/02/alle-hjerters-dag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00300-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:08Z", "text": "## 2009-02-14\n\n### Alle hjerters dag\n\n *Nok en nydelig dag inni fjordn...*\n\n*Det ha snya...men nu e det fint og opphold.....  \n* *P\u00e5 veian e det nok a motiv, b\u00e6rre enn tar s\u00e6 tid te \u00e5 ha tid \u00e5 verkelig se korr fint vi egentlig har det*Godt \u00e5 bo her nord...frisk luft..og reint hav.  \n  \n  \n Sambo.kom heim med pakka.....valentines..sjekk her da...sku ha svima a....vi bruke ikke ha s\u00e5nne valentinesdaga...men fine blomster og sl\u00e5br\u00e5k i silke.....m\u00e5 pass p\u00e5 \u00e5 ikke legg p\u00e5 silkelaken, f\u00f8rr da sklir vel unge frk sj\u00f8l ut a senga...  \n  \n Ei rose...  \n  \n  \n\u00e5 ei sk\u00e5l med pikekyss kan d\u00e5kker ta me d\u00e5kker p\u00e5 denne **alle hjerters dag....**\n\nGo forn\u00f8yelse.....\n\nMonica  \n  \nMonicas  kl. \n\n5:27:00 p.m.           \n\n \n#### 7 kommentarer:\n\n\n\n\n\nGry Hege sa...\n\nS\u00e5 flotte blomster du hadde f\u00e5tt :)  \nKoselig \u00e5 bli husket p\u00e5 idag da....  \n  \nV\u00e6ret har v\u00e6rt nydelig her hos oss ogs\u00e5 i dag, men det har v\u00e6rt veldig kaldt....-17 var det n\u00e5r vi var ute og hadde b\u00e5l i dag :)  \n  \nHa en fortsatt flott l\u00f8rdag ;)  \n  \nKlem :)\n\n 14. februar 2009 kl. 18:08    \n\n\n\n\n\nWenche\\`s Sysler sa...\n\nHei\\!  \nNydelig utsikt,s\u00e5 ikke rart om dokker blir romantisk der:)  \nTusen takk for rose og pikekyss.Nam\\!  \nHa en flott og romantisk kveld\\!  \nNydelig gave du fikk\\!\n\n 14. februar 2009 kl. 18:37    \n\n \n\nNydelige bilder av nord norge. Herlig\\! Likte spesiellt headeren din.  \n  \nHeldig er du som fikk s\u00e5 fin valentiner gave. Her i g\u00e5rden ordne \u00e6 det meste sj\u00f8l...e de ikkje typisk:)\n\n 14. februar 2009 kl. 19:07    \n\n\n\n\n\nSynn\u00f8ve Olava sa...\n\nHeisan\\!  \n\u00d8nsker deg en fortsatt fin valentines dag\\!  \n  \nxoxo\n\n 14. februar 2009 kl. 19:43    \n\n\n\n\n\nAud Jorunn sa...\n\nTusen takk for pikekyss og rose. Det var den eneste som minnet om Vanlentin her i huset. Men klage gj\u00f8r jeg ei, er jo ikke det spor bedre selv. Og har kaill\\`n kommet med blomster har jeg vel g\u00e5tt rett i gulvet, og kor romantisk er det da?  \nHa ei flott helg  \nAud J\n\n 14. februar 2009 kl. 19:54    \n\n\n\n\n\n\\~\u2665\\~ Monica S sa...\n\nHEi  \nTakk for rose og pikekyss ;-)  \n  \ns\u00e5 heldig du har v\u00e6rt da.. to gaver p\u00e5 en gang\\!\\!\\! :-) koselig\\!  \n  \nJo.. fekk en liten ting eg ogs\u00e5\\! hehe, kjekt med litt oppmersomhet\\!  \n  \nHa ei god helg\\!  \n  \nMonica\n\n 15. februar 2009 kl. 00:41    \n\n\n\n\n\nJannicke sa...\n\nHei igjen c\",)  \nKan alltids sy slike etui til deg, men strikkepinne-etuiet venter vi til etter utlodningen (du kan jo like gjerne vinne det). Tror kanskje det kan v\u00e6re lurt \u00e5 bruke voksduk inni det til malerpenslene. M\u00e5 ogs\u00e5 f\u00e5 vite lengden p\u00e5 penslene (fra x cm til x cm). Jeg m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 sjekke ut stoff og slikt, og s\u00e5 blir vi sikkert enig om en pris. Ha en fin dag.\n\n 17. februar 2009 kl. 09:16    \n\n## Om meg\n\n\n\n  - Monicas  \n    \u00c6 e ei jente som bor i nord. E velsigna med to kjekke s\u00f8nna. En stor og en liten. . to katter \u00c6 e glad i \u00e5 m\u00f8te andre menneska, hekle, strikke, bake, og tenke. \u00c6 s\u00f8ng sopran i kor, \u00e5 elska sangen. \u00c6 ha tr\u00f8dd n\u00e5n ganga i gr\u00f8fta oppigjennom livet, men kommer m\u00e6 opp p\u00e5 veien igjen. \u00c6 syns det e innmari godt \u00e5 v\u00e6re tell\n\n## En trygghet\n\n  \n..\u00e5 ha noen som alltid er tilstede...p\u00e5 godt og vondt\n\n## Misv\u00e6rbygda\n    \n\n\n  \nm\u00e5ker p\u00e5 vindu...\n\n    \n\n## Hjerte mett....\n\n  \nsom e fylt a omtanke f\u00f8rr mine..\n\n  \n..storungen min..:)\n\n    \n\n## ..lilleungen\n\n  \n  \n\n    \n\n## Mitt f\u00f8rste akvarell\n\n  \n\n    \n\n## B\u00f8nn\n\n  \nKj\u00e6re gud jeg har det godt. Takk for alt som jeg har f\u00e5tt. Du er snill du holder av meg, Kj\u00e6re Gud, g\u00e5 aldri fra meg. Pass p\u00e5 liten og p\u00e5 stor. Gud bevare far og mor og alle barn p\u00e5 jord. Takk for i dag\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22d45ab4-65e6-4522-bbaf-6ac8d394a4be"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/604106", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:37:21Z", "text": "# Er det trygt \u00e5 ta penicillin under svangerskapet?\n\n        \n\nEr konstant kulde og influensa plager deg under svangerskapet?Tenker du p\u00e5 \u00e5 poppe noen gode ol 'penicillin for lindring?Hvis du sa ja, b\u00f8r du vurdere \u00e5 lese v\u00e5r post f\u00f8r du bestemmer deg om penicillin er trygt \u00e5 bruke under svangerskapet.\n\nLeger vanligvis fortelle vordende m\u00f8dre \u00e5 unng\u00e5 alle typer medisiner under svangerskapet, i hvert fall i l\u00f8pet av de f\u00f8rste tre m\u00e5nedene.Men da influensaangrep, bare antibiotika kan hjelpe;ikke \u00e5 behandle din sykdom kan v\u00e6re mer risikofylt enn \u00e5 utsette p\u00e5 fosteret til et antibiotikum.\n\nPenicillin er en av de mest popul\u00e6re antibiotika for \u00e5 behandle influensa og infeksjon.Men er penicillin trygt under svangerskapet?Vil det p\u00e5virke det uf\u00f8dte barnet p\u00e5 noen m\u00e5te?For \u00e5 finne svar p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, kan du fortsette \u00e5 lese v\u00e5re innlegg.\n\n## Hva er Penicillin?\n\nPenicillin er en gruppe av antibiotika som inneholder penicillin V, penicillin G, penicillin benzatin og prokain penicillin.Disse antibiotika kommer fra Penicillium sopp.Penicil\n\n \n\nlin gruppe av antibiotika var en av de f\u00f8rste medisiner for \u00e5 bekjempe infeksjoner som oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av streptokokker og stafylokokker.Disse antibiotika er fremdeles mye i bruk, men mange typer av bakterier utvikler resistens etter utstrakt bruk.\n\n\\[Les: **Trygge Antibiotika under graviditet** \\]\n\n## typer Penicillin:\n\nDet er flere typer penicillin for ulike typer infeksjoner.Leger ofte gi penicillin med antibakterielle legemidler.Men du m\u00e5 ikke bruke en type penicillin i stedet for en annen.\n\n## Hvordan Penicillin arbeid?\n\nV\u00e5r kroppens naturlige forsvar er sterk nok til \u00e5 herje skadelige bakterier.De hvite blodcellene i kroppen angripe bakterier f\u00f8r de kan formere seg.Hvis et symptom oppst\u00e5r, kjemper immunsystemet bakteriell infeksjon selv.Men noen ganger blir det for mye for kroppen \u00e5 ta.Det er her hvor antibiotika hjelpe.\n\nSelv da bakteriene kontinuerlig bygge cellevegger for \u00e5 beskytte seg selv og opprettholde strukturen.Penicillin skader og trenger gjennom celleveggene, drepe bakterier.Men bakterier er ogs\u00e5 sta.De kan ogs\u00e5 konstruere en motstand mot penicillin ved \u03b2-laktamase.\u03b2-laktamase beskytter bakterie veggene ved ravaging den \u03b2-laktam-ringen.Man kan motvirke effekten ved \u00e5 kombinere penicillin med \u03b2-laktamase-inhibitorer.\n\n\n## Bruker Av Penicillin:\n\nPenicillin hjelper behandle forskjellige typer av infeksjoner for\u00e5rsaket av bakterier.Det var en av de f\u00f8rste legemidler til behandling av syfilis og leger fortsatt bruker det i dagens moderne medisin.Det er tre hoved bruk av penicillin:\n\n  - \u00e5 bekjempe bakterielle infeksjoner som betennelse i mandlene.\n  - \u00e5 \u00f8ke folks immunforsvar og redusere risikoen for infeksjon.\n\n\\[Les: **Er det trygt \u00e5 ta kaldt medisiner under svangerskapet** \\]\n\n## Er det trygt \u00e5 ta penicillin mens gravid?\n\nYes\\!Det er trygt \u00e5 ta penicillin mens hun var gravid.Penicillin faller i graviditet kategori B. medisin har eksistert i lang tid, og viser ingen negativ effekt p\u00e5 gravide kvinner.Leger vanligvis foreskrive penicillin \u00e5 behandle strep hals eller en UTI.\n\n## ting du b\u00f8r vurdere f\u00f8r man spiser Penicillin under graviditet:\n\n### 1\\. allergi mot penicillin:\n\nDet vanligste problemet forbundet med penicillin er en allergisk reaksjon.Ikke bruk penicillin hvis du har hatt en allergisk reaksjon p\u00e5 grunn av penicillin V eller andre penicillin antibiotika som ampicillin, dikloksacillin eller oksacillin.Og fortelle legen din hvis du er allergisk mot cefalosporiner som Ceftin, Duricef, Ceclor, og Keflex.\n\n### 2\\. A History Of Allergi:\n\nHvis du er utsatt for allergier, s\u00e5 unng\u00e5 \u00e5 ta penicillin.Det er en h\u00f8y risiko for \u00e5 g\u00e5 inn i anafylaktisk sjokk hvis folk utsatt for allergier ta penicillin.\n\n### 3\\. Hvis du lider av visse sykdommer:\n\nHvis du har en nyresykdom, bl\u00f8dning eller blodpropp lidelser, astma eller en historie av diar\u00e9 p\u00e5 grunn av antibiotika s\u00e5 la legen f\u00e5 vite.Pasienter som lider av bl\u00f8dningsforstyrrelser, er mer sannsynlig \u00e5 bl\u00f8 n\u00e5r de tar penicillin.\n\n## Sikkerhetsprofil:\n\nPenicillin ikke for\u00e5rsaker en gj\u00e6r infeksjon, men det kan drepe de sunne bakterier i skjeden som stopper gj\u00e6r infeksjon fra utviklingsland.Hvis du merker tegn p\u00e5 gj\u00e6raktig lukt, kl\u00f8e eller vaginal irritasjon, s\u00e5 ta kontakt med din f\u00f8dselslege med en gang.Antibiotika som penicillin kan for\u00e5rsake diar\u00e9, som kan v\u00e6re et tegn p\u00e5 en annen infeksjon.Hvis du har blodig avf\u00f8ring, s\u00e5 kontakt legen din umiddelbart.Ikke bruk andre medisiner for \u00e5 stoppe diar\u00e9 med mindre legen din gynekolog har fortalt deg.Penicillin utgj\u00f8r ingen trussel for det uf\u00f8dte barnet.Men det kan g\u00e5 over i morsmelk skade pleie baby.\n\n\\[Les: **symptomer p\u00e5 diar\u00e9 under graviditet** \\]\n\n## Bivirkninger av Penicillin under svangerskapet:\n\nBivirkninger av penicillin er sjeldne under svangerskapet, men du b\u00f8r ikke utelukke muligheten.Kontakt legen din umiddelbart hvis du opplever noen av disse bivirkningene:\n\n  - hevelse i lepper, ansikt, tunge eller svelg\n\n\\[Les: **tips for \u00e5 redusere hevelse under graviditet** \\]\n\n## dosering avPenicillin mens gravide:\n\nDoseringen av penicillin medisiner er forskjellig for ulike pasienter.Du m\u00e5 ta den samme mengden penicillin som legen foreskriver.Dersom du ikke fullf\u00f8rer kurset, til sjansene for bakteriene blir resistente mot fremtidige terapier \u00f8ke.Bakteriene som blir til overs fra en ufullstendig l\u00f8pet av behandlingen bygge opp motstandskraft mot stoffet.\n\nIkke tenk p\u00e5 \u00e5 ta medisiner i store mengder, eller lenger enn anbefalt av legen din.Mulighetene er at symptomene dine kan bli bedre f\u00f8r infeksjonen er helt behandlet.Det betyr ikke at infeksjonen er kurert.Penicillin behandler ikke en virusinfeksjon som influensa eller forkj\u00f8lelse.Den behandler bare symptomene.\n\nHvis du glemmer en dose, s\u00e5 ta den s\u00e5 snart du kan.Hvis det er nesten tid, s\u00e5 hopp over den glemte dosen og ta neste dose til planlagt tid.Hvis du har g\u00e5tt glipp av mer enn en dose, s\u00e5 vi vil r\u00e5de deg til \u00e5 ta kontakt med gynekolog for veiledning om hvordan du g\u00e5r videre.\n\nVed overdose, opps\u00f8ke lege umiddelbart.Noen overdose symptomer inkluderer en alvorlig utslett, atferdsendringer, forvirring, beslag eller urinering mindre enn vanlig.Sjekk med din gynekolog hvis tilstanden ikke blir bedre i l\u00f8pet av noen dager eller blir verre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "813d797c-0d24-41ac-b160-324e03e402a4"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2060290/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:30Z", "text": " 1  Grunnkurs seiling 2K seiljoller Fluiddynamikk, krefter og grunnleggende b\u00e5th\u00e5ndtering av Torgrim Log email@example.com / firstname.lastname@example.org Prof. T. Log   \n\n 2  Som professor i Branndynamikk (fysikk, matte and kjemi) vet jeg at seilteori kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 forst\u00e5 for dem som ikke har bakgrunn i fluidmekanikk. Vi kan jo ikke direkte se vinden. Det er derfor ikke helt enkelt \u00e5 forst\u00e5 hvordan den p\u00e5virker seilene og hvordan b\u00e5ten responderer. Jeg h\u00e5per at denne introduksjonen i seilteori gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 forst\u00e5 kreftene som er involvert. Torgrim Log Haugesund   \n\n 3  Vind og vinkler Prof. T. Log   \n\n 4  Det er vindstille Du jogger mot \u00f8st: - Hastighet 2 m/s - Hva f\u00f8ler du da? - En motvind p\u00e5 2 m/s - Apparent Wind = 2 m/s La oss studere det samme i vind fra nord   \n\n 14  BSW TW Sl\u00f8r Apparent Wind Angle (AWA) AW P\u00e5 sl\u00f8r kommer seilevinden (AW) alltid mer forfra (mindre vinkel) og er sterkere enn True Wind. Dette gir meget god b\u00e5tfart \uf04a Prof. T. Log   \n\n 15  BSW TW AW Apparent Wind Angle (AWA) P\u00e5 skarp kryss (TWA = 45\u00b0) har vi AWA \\~ 30\u00b0. Apparent Wind Speed er da mye sterkere enn True Wind Speed, og som vi ser, mer forfra. Skarp kryss Prof. T. Log   \n\n 18  Platt lens innover Hetlandsv\u00e5gen Prof. T. Log Platt lens er Apparent Wind vesentlig lavere enn True Wind. (Ved svak bris er seilevinden (AWS) s\u00e5 beskjeden at b\u00e5tfarten blir temmelig skuffende \uf04c )  s\u00e5 beskjeden at b\u00e5tfarten blir temmelig skuffende \uf04c ).\")  \n\n 19  Aerodynamikk og krefter Prof. T. Log   \n\n 20  P\u00e5 utsiden av seilet er det mest endring av str\u00f8mningsretningen, dvs. mest krefter involvert. Seilet medf\u00f8rer at luftstr\u00f8mmen b\u00f8yes av. Det virker derfor en kraft fra seilet p\u00e5 luftstr\u00f8mmen. En like stor motsatt rettet kraft m\u00e5, i f\u00f8lge v\u00e5r kj\u00e6re Isac Newton, n\u00f8dvendigvis virke p\u00e5 seilet. \"Kraft = Motkraft\" Prof. T. Log   \n\n 21  Undertrykket gir det vi kaller l\u00f8ft p\u00e5 seil / flyvinge (eng. lift), og suger seilet mot le. (Deler av l\u00f8ftet skapes i forkant, dvs f\u00f8r vinden n\u00e5r fram til seilet.) Prof. T. Log , og suger seilet mot le. (Deler av l\u00f8ftet skapes i forkant, dvs f\u00f8r vinden n\u00e5r fram til seilet.) Prof. T. Log.\")  \n\n 25  For stram skj\u00f8ting av seil er vanlig. Seilene st\u00e5r fint og alt ser OK ut. Men luftstr\u00f8mmen p\u00e5 baksiden er turbulent med lite l\u00f8ft. Prof. T. Log   \n\n 28  Seiltrim p\u00e5 kryss Prof. T. Log   \n\n 29  To seil m\u00e5 \"samarbeide\" Prof. T. Log   \n\n 31  Storseil B\u00f8yde str\u00f8mnings- linjer i forkant av stor- seilet (\"oppvind\"). Prof. T. Log . Prof. T. Log\")  \n\n 32  Storseilet gir meget gunstig AWA for forseilet: - \u00d8ket virkningsgrad for forseilet - Kan g\u00e5 skarpere opp p\u00e5 kryss - Gir balanse i styring av b\u00e5ten AW ved forseilet kommer mer bak- fra grunnet stor- seilets oppvind (sv\u00e6rt gunstig \\!) Forseilet blir langt mer effektivt. Vi kan f\u00e5 mer fart eller krysse h\u00f8yere opp mot vinden. Prof. T. Log   \n\n 42  Forenklet modell for krefter/b\u00e5tfart Seilkraft : F s = C dl A ps \uf072 l (AWS) 2 1 2 4 2 = 16 5 2 = 25 6 2 = 36 7 2 = 49 8 2 = 64 osv - \u00d8ker vinden fra 5 m/s til 7 m/s dobles kreftene \\! - Sterk vind er mer turbulent - Vindrossene kommer vesentlig raskere - Du har mindre tid til \u00e5 korrigere - En liten feil \uf0e8 tap av kontroll eller bading \\! - 7 m/s er derfor mye vanskeligere enn 5 m/s - For ikke \u00e5 snakke om vindrossen p\u00e5 10 m/s - Seiling i sterk vind med 2K er avansert og krever solid erfaring (+ er veldig g\u00f8y) \\! Prof. T. Log  . Prof. T. Log.\")  \n 44  Det er mye vind. Tenk at b\u00e5ten st\u00e5r i ro. G\u00e5r dette bra ? For hard skj\u00f8ting: - Sideveis krefter - Minimal framdrift - Umulig \u00e5 sl\u00e5 - B\u00e5ten driver sidelengs - Lystrer ikke roret - Krenger sv\u00e6rt mye \\! Prof. T. Log   \n\n 45  Instinktivt slipper man ut storseilet for \u00e5 lette sideveis press. Hvordan g\u00e5r det da? Vel, noe blir bedre: - Bedre framdrift, men - Baugen presses mot le (ikke balanse i kreftene) - M\u00e5 ha mye rorutslag for \u00e5 skape balanse (= brems) - Sakte fart, \"steady state\" - F.eks. ikke mulig \u00e5 sl\u00e5 \\! Forslag til l\u00f8sning for \u00e5 f\u00e5 kontroll igjen ? Forseilets kraft virker langt foran kj\u00f8len og presser baugen fra vinden Prof. T. Log  - M\u00e5 ha mye rorutslag for \u00e5 skape balanse (= brems) - Sakte fart, steady state - F.eks. ikke mulig \u00e5 sl\u00e5 . Forslag til l\u00f8sning for \u00e5 f\u00e5 kontroll igjen . Forseilets kraft virker langt foran kj\u00f8len og presser baugen fra vinden Prof. T. Log.\")  \n\n 46  F\u00e5 kreftene til \u00e5 virke framover\\! Skj\u00f8t seilene slik at de er p\u00e5 nippet til \u00e5 blafre. Riktig skj\u00f8ting: - Kreftene g\u00e5r framover - B\u00e5ten skyter fart - Kj\u00f8l og ror fungerer - Lett \u00e5 holde retningen - Begrenset krengning - Kontrollen gjenvinnes Prof. T. Log   \n\n 47  Hva skjer n\u00e5r farten \u00f8ker ? Prof. T. Log   \n\n 48  M\u00e5 da trimme seilene p\u00e5 nytt: - Kreftene gjenopprettes - B\u00e5ten skyter mer fart - Blir lettere \u00e5 holde retningen - Kan sl\u00e5 om man vil Men, hva b\u00f8r man gj\u00f8re f\u00f8r man sl\u00e5r ? Prof. T. Log   \n\n 49  G\u00e5 opp til skarp krysskurs og skj\u00f8t inn seilene. (Reguler presset med storseilet, balanser med kroppen, dvs heng i ristroppene med kroppen p\u00e5 utsiden.) Riktig skj\u00f8ting: - B\u00e5ten holder farten - Lett \u00e5 holde retningen - N\u00e5 er det enkelt \u00e5 sl\u00e5 - kun 45\u00ba opp til vind\u00f8yet - 30\u00ba rorutslag i 2 - 3 s er alt som n\u00e5 skal til for \u00e5 sl\u00e5 til ny krysskurs Prof. T. Log  Riktig skj\u00f8ting: - B\u00e5ten holder farten - Lett \u00e5 holde retningen - N\u00e5 er det enkelt \u00e5 sl\u00e5 - kun 45\u00ba opp til vind\u00f8yet - 30\u00ba rorutslag i 2 - 3 s er alt som n\u00e5 skal til for \u00e5 sl\u00e5 til ny krysskurs Prof. T. Log.\")  \n\n 50  Hvordan komme i gang i sterk vind ? (NB\\! Begynnerkurset kvalifiserer ikke for vind \\> 5(6) m/s.) Prof. T. Log  m/s.) Prof. T. Log.\")  \n\n 51  Rev storseilet og ta det ned f\u00f8r sj\u00f8setting. Bind ned forseilet med en strikk el. liknende (fra boks inne). Sett kun revet storseil i starten: - Mye krefter virker da bak kj\u00f8len - Klarer \u00e5 styre opp mot vinden - Lett \u00e5 kontrollere b\u00e5ten i slag - Kan seiles av en seilkyndig - Ikke sett forseil f\u00f8r man er trygg - 100% trygg p\u00e5 forseilgasten? - OK, opp med forseilet \\! - Bruk rorkultforlengeren\\* - Ri ned b\u00e5ten og ha en riktig frisk seiltur \\! \\*) Kan du ikke bruke rorkultforlenger? Da m\u00e5 du i sterk vind la forseilet forbli under strikken \\! Prof. T. Log . Sett kun revet storseil i starten: - Mye krefter virker da bak kj\u00f8len - Klarer \u00e5 styre opp mot vinden - Lett \u00e5 kontrollere b\u00e5ten i slag - Kan seiles av en seilkyndig - Ikke sett forseil f\u00f8r man er trygg - 100% trygg p\u00e5 forseilgasten. - OK, opp med forseilet . - Bruk rorkultforlengeren* - Ri ned b\u00e5ten og ha en riktig frisk seiltur . *) Kan du ikke bruke rorkultforlenger. Da m\u00e5 du i sterk vind la forseilet forbli under strikken . Prof. T. Log.\")  \n\n 52  Rorkultforlengeren Vend deg til \u00e5 styre med den - I lite vind g\u00e5r makkeren i le (som motvekt) - I mye vind, heng ut i ristroppene og balans\u00e9r b\u00e5ten - Plasser rorkultforlengeren foran deg p\u00e5 l\u00e5r eller kne - Da er det mye lettere \u00e5 styre presist - Fremre arm skj\u00f8ter storseilet - Unntak: Ved lensing fra vinden, trekk litt inn i b\u00e5ten Prof. T. Log   \n\n 53  Gjennomf\u00f8re et slag Prof. T. Log   \n\n 54  La oss studere et slag fra BB halser til STB halser. (Utgangspunktet er BB halser sl\u00f8rekurs.) Prof. T. Log  Prof. T. Log.\")  \n\n 55  \n\n 56  \n\n 57  \n\n 58  \n\n 59  \n\n 60  Mister litt fart i slaget: - Da kommer f\u00f8lbar vind mer bakfra - Slakket derfor litt ut p\u00e5 skj\u00f8tene - Dette lettet presset sideveis - F\u00e5r kreftene til \u00e5 g\u00e5 mer framover - B\u00e5ten krenger mindre - Akselererer kjappere - N\u00e5r fart = OK, skj\u00f8t inn og g\u00e5 opp i skarp kryss (eller slakk skj\u00f8tene og fall av om dere vil sl\u00f8re STB halser) Prof. T. Log Mistet du all styrefart i slaget og begynner \u00e5 g\u00e5 baklengs? Slakk seilene, styr baklengs, og stram rolig inn skj\u00f8tet og bygg fart igjen \\!   \n\n 61  Slag (rormann) - Vri kn\u00e6rne framover - Hold godt p\u00e5 storseilskj\u00f8tet - Gi rorutslag (fra deg) (b\u00e5ten g\u00e5r opp i vinden) - Vipp opp rorkultforlengeren - F\u00f8r bakre fot fram og over til den andre siden - G\u00e5 etter med hele kroppen - Sett deg p\u00e5 ripa - Bytt h\u00e5nd for skj\u00f8te og rorkult - Slipp gjerne litt ut p\u00e5 storseilet s\u00e5nn \"just in case\" - G\u00e5 noen grader lavt og bygg fart igjen og s\u00e5 inn p\u00e5 krysskurs - Ved utgangen av slaget skal du ha en kursendring p\u00e5 90-100\u00ba Prof. T. Log   \n\n 62  Problemstilling i svak vind Prof. T. Log   \n\n 63  Du seiler en skarp krysskurs, men farten er lav og de andre drar fra deg. Riktig skj\u00f8ting: - Storseilet m\u00e5 f\u00e5 mer dybde - Da f\u00e5r du mer kraft i seilet - Seil deretter litt lavere og mye raskere - Forseilskj\u00f8tet m\u00e5 slakkes - Gir mer kraft i forseilet - N\u00e5r fart = OK, trim inn litt og g\u00e5 litt h\u00f8yere ? Prof. T. Log   \n\n 64  Vektfordeling Prof. T. Log   \n\n 68  God tur \\! mvh Torgrim email@example.com / firstname.lastname@example.org   \n \n\n \n\nGBE SERVIETTBRETTING Visste du at serviettbretting har eksistert i over 500 \u00e5r? Det finnes over 50 forskjellige bretteteknikker. Du m\u00e5 kunne minst tre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1c937bf-8d4e-4719-bfdf-ed28ecd8f658"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Brudd-i-forhandlingene-i-staten-193992b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00346-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:44:48Z", "text": "# Brudd i forhandlingene i staten\n\nDet er brudd i forhandlingene om en ny l\u00f8nnsavtale for de statsansatte.\n\nNTB\n\n 30. april 2009 11:52, oppdatert 14:45 \n\n. \u00c5rsaken til bruddet er liten fremdrift i tjenestepensjonssaken. Oppgj\u00f8ret g\u00e5r n\u00e5 til mekling.\n\nLO Stat, YS Stat, Unio Stat og Akademikerne Stat beklager bruddet.\n\n\u2013 Vi beklager at vi ikke ser noen annen l\u00f8sning enn \u00e5 bryte forhandlingene. Hovedsaken i \u00e5rets oppgj\u00f8r er tjenestepensjon. Der har forhandlingene g\u00e5tt tregt og det har v\u00e6rt sv\u00e6rt liten fremdrift. Vi har derfor ikke sett noen annen l\u00f8sning enn \u00e5 bryte, skriver organisasjonene i en felles pressemelding.\n\nDe fire hovedorganisasjonene har levert felles krav om tilpasset tjenestepensjon i offentlig sektor. Hovedkravet er \u00e5 tilpasse ordningen slik at ytelsene videref\u00f8res.\n\nDet er heller ikke oppn\u00e5dd enighet om de \u00f8konomiske kravene.\n\nOppgj\u00f8ret omfatter om lag 120.000 statsansatte.\n\n*Saken oppdateres...*\n\n***Tror du denne v\u00e5ren blir preget av streik og konflikt? Si din mening her.***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75dcff2f-ef67-4768-a078-a56a7539a174"}
+{"url": "http://viruset.no/outfox-tv/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00208-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:01:01Z", "text": "# Outfox TV. Hvordan fjerne? (Avinstallasjonsguide)\n\nOutfox TV er IKKE et virus eller malware. Allikevel har den blitt anklaget for diverse enerverende aktiviteter, noe som har oppmuntret endel sikkerhetseksperter til \u00e5 inkludere den i potensielt u\u00f8nskede programmer (ogs\u00e5 kjent som PUP) kategorien. Det viktigste \u00e5 huske p\u00e5 n\u00e5r det gjelder denne applikasjonen er at den kan infiltrere maskinen i en innpakning med andre gratis programmer. Derfor burde du alltid sjekke ut programmene du installerer og hvilke vedlegg som blir tilbudt i innpakningen. Hvis du lar haken som sier \u00ablagre Outfox.TV som en fane i nettleseren\u00bb v\u00e6re, eller \u00abVis Desktop Launchbar ved oppstart\u00bb kan outfox.tv lett kapre maskinen. I tillegg til dette, kan du oppdage pop-up varsler under dine s\u00f8k. Denne aktiviteten kan skade maskinen og medf\u00f8re infiltrasjon av maleware. Derfor burde du slette Outfox TV fra systemet hvis du ikke har lastet det ned bevisst.\n\n## Hvordan kan outfox TV dukke opp p\u00e5 maskinen?\n\nDu kan laste ned dette programmet fra den offisielle nettsiden til outfox.tv, men i de fleste tilfeller sprer outfox TV seg i en bunt med andre programmer som en komponent eller et gratistillegg. For \u00e5 unng\u00e5 slike nedlastinger, b\u00f8r du installere et p\u00e5litelig anti-malware program, eller begynne \u00e5 v\u00e6re mer oppmerksom p\u00e5 gratis programmenes installasjonsprosess. Dette kan du lett gj\u00f8re ved \u00e5 velge tilpasset eller avansert installasjonsmetode og ta bort haker som f.eks sier \u00abJeg tillater Outfox TV \u00e5 installeres p\u00e5 datamaskinen\u00bb. Hvis dette programmet f\u00e5r tilgang, legger den igjen sin egen sidelinje, som informerer om forskjellige streamete TV kanaler. I tillegg til dette kan Outfox TV begynne \u00e5 vise reklame, modifisere hjemmesiden din og lignende aktiviteter.\n\n## Hvordan slette outfox TV?\n\nHvis du har oppdaget outfox TV p\u00e5 maskinen din, og du er sikker p\u00e5 at du vil fjerne den, kan du bes\u00f8ke outfox.tv/avinstaller, eller f\u00f8lge disse trinnene:\n\nDu kan fjerne Outfox TV automatisk ved hjelp av disse programmene: Reimage, Plumbytes Anti-MalwareWebroot SecureAnywhere AntiVirus, Malwarebytes Anti Malware.\u00a0Vi anbefaler disse programmene fordi de lett kan slette potensielt u\u00f8nskede programmer, virus og medf\u00f8lgende filer og registreringsoppf\u00f8ringer som er relatert til dette\n\nEtter avinstallering av dette potensielt u\u00f8nskede programmet (PUP) og fiksing av nettleserne dine, anbefaler vi at du skanner PC-systemet ditt med en vel ansett anti-spionvare. Dette hjelper deg med \u00e5 bli kvitt Outfox TV registerspor og identifiserer dessuten relaterte parasitter og mulige malware-infeksjoner p\u00e5 datamaskinen din. For \u00e5 gj\u00f8re dette kan du bruke v\u00e5re mest popul\u00e6re malware-fjernere: Reimage, Plumbytes Anti-MalwareWebroot SecureAnywhere AntiVirus eller Malwarebytes Anti Malware.\n\n\n\nJake Doe - Livet er for kort til \u00e5 kaste bort tid p\u00e5 virus\n\nDersom denne kostnadsfrie fjerningsveiledningen har hjulpet deg og du er forn\u00f8yd med v\u00e5r tjeneste, ber vi deg om \u00e5 vurdere \u00e5 foreta en donasjon for \u00e5 holde tjenesten ved like. Selv det minste bel\u00f8p blir satt pris p\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36e32440-e488-4940-b884-400419681073"}
+{"url": "http://strikkelines.blogspot.com/2009/05/pinne-25.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00282-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:04:36Z", "text": "## 2009-05-29\n\n### Pinne 2,5\n\n *P\u00e5 pinne 2.5*\n\n*Ting tar tid...men du verden for ett resultat...*\n\n*E det n\u00e5n som vil overta pinseria fra oss her nord? F\u00e5r da v\u00e6re m\u00e5te p\u00e5 v\u00e6r....*\n\n*Monica  \nMonicas  kl. \n\n5:26:00 p.m.           \n\n \n#### 4 kommentarer:\n\n \n\nBitt@mi sa...\n\nJass\u00e5... he he:-) Du strikka ogs\u00e5 me s\u00e5nne tannpirkera:-D Flotte vart dem - i n\u00e5n nydelige farga\\! Men pinseria - den ska dokker f\u00e5 ha i fred. Akkurat no kom e inn fra terrassen i 23 grader i skyggen:-) Deilig\\!  \nHa ei flott pinse - v\u00e6r eller ikkje v\u00e6r:-)\n\n 29. mai 2009 kl. 18:28    \n\n\n\n\n\n\\~\u2665\\~ Monica S sa...\n\nNydelige sokka\\!\\!\\! :-)  \n  \nHar hatt lite overskudd til blogging, og blei LEI av at sida forsvant n\u00e5r eg sat og las.... merkelig styr... det er enda ikkje heilt i orden, men no har eg i allefall f\u00e5tt lest litt inne p\u00e5 sida di\\!\\! Heldige vinnarar som har vunne flotte dukar osv. :-)  \nSj\u00f8l hadde g tenkt \u00e5 annonsere eitt \u00e5rs jubileum forrige veke, men det vart ikkje.. MEN skal skal eg ta igjen n\u00e5r berre ting ordnar seg p\u00e5 MIN blogg... det er s\u00e5 mykje som ikkje virkar, og s\u00e5 forsvinne bloggen etter litt... :-(  \n  \nDu er i allefall ikkje LAT sp\u00f8r du meg\\!\\!\\!\\!\\!\\! Det virkar som om du har eit HAV av energi\\!\\!  \n  \nKlem  \nMonica\n\n 29. mai 2009 kl. 18:36    \n\n\n\n\n\nhvorfor ikke... sa...\n\nFor noen nydelige sokker, og for noen nydelige farger\\!\\!\\!  \n  \nHar akkurat strikket ferdig en m\u00f8nsterjakke p\u00e5 pinner nr 2, det ER tynt, det\\! Bare jeg f\u00e5r somlet meg til \u00e5 ta noen bilder, skal jeg vise den p\u00e5 bloggen...  \n  \nMen v\u00e6ret...jeg venter p\u00e5 26 varmegrader...kom s\u00f8rover strikkeline...Ta med deg sokkene, s\u00e5 f\u00e5r jeg se n\u00e6rmere p\u00e5 dem, for de var lekre\\!\n\n 29. mai 2009 kl. 22:30    \n\n\n\nTino sa...\nFlotte fargerike sokker\\! For et tempo du har p\u00e5 h\u00e5ndarbeid om dagen, her har det stoppet helt opp. F\u00e5r nyte finv\u00e6ret, og ta igjen litt p\u00e5 h\u00e5ndarbeidsfronten senere.  \nGod pinse til deg\\!\n\n 30. mai 2009 kl. 12:30    \n\n## Om meg\n\n\n\n  - Monicas  \n    \u00c6 e ei jente som bor i nord. E velsigna med to kjekke s\u00f8nna. En stor og en liten. . to katter \u00c6 e glad i \u00e5 m\u00f8te andre menneska, hekle, strikke, bake, og tenke. \u00c6 s\u00f8ng sopran i kor, \u00e5 elska sangen. \u00c6 ha tr\u00f8dd n\u00e5n ganga i gr\u00f8fta oppigjennom livet, men kommer m\u00e6 opp p\u00e5 veien igjen. \u00c6 syns det e innmari godt \u00e5 v\u00e6re tell\n\n## En trygghet\n\n  \n..\u00e5 ha noen som alltid er tilstede...p\u00e5 godt og vondt\n\n## Hjerte mett....\n  \nsom e fylt a omtanke f\u00f8rr mine..\n\n  \n..storungen min..:)\n\n    \n\n## ..lilleungen\n\n  \n..som fikk stripa h\u00e5ret sitt, juss som forbildet sitt:)\n\n## B\u00f8nn\n\n  \nKj\u00e6re gud jeg har det godt. Takk for alt som jeg har f\u00e5tt. Du er snill du holder av meg, Kj\u00e6re Gud, g\u00e5 aldri fra meg. Pass p\u00e5 liten og p\u00e5 stor. Gud bevare far og mor og alle barn p\u00e5 jord. Takk for i dag\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd7aee34-9a80-4175-922f-b7bfab570154"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Frankenstein_(Sachsen)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:29:23Z", "text": "# Frankenstein (Sachsen)\n\n1\u00a0162 *(31. desember 2009)*\n\n\n\nOversikt over Frankenstein om h\u00f8sten\n\n**Frankenstein** er en landkommune (*Gemeinde*) i Osterzgebirge i Landkreis Mittelsachsen i Direktionsbezirk Chemnitz i Fristaten Sachsen. Kommunen befinner seg 8 km vest for Freiberg. S\u00f8r for kommunens hovedsenter Frankenstein, ligger kommunedelen Memmendorf, i vest Hartha og i nord Wingendorf. Alle tre stedene har status som skogslandsbyer. Kommunen ligger i forlandet til Erzgebirge og h\u00f8yeste punkt er K\u00f6rnerberg 448 moh. Frankenstein er en del av forvaltningsfellesskapet Oederan og har 1\u00a0162 innbyggere (31. desember 2009).\n\nFrankenstein var en kommune i Kreis Fl\u00f6ha fra 1952 til 1990. Fra 1990 frem til 1. august 1994 var den innlemmet i Landkreis Fl\u00f6ha, og fra 1. august 1994 i den utvidede Landkreis Freiberg. Den 1. august 2008 ble kommunen en del av Landkreis Mittelsachsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de5a0f96-3418-4ac3-8dc4-4e8781312978"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Monolog", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:38:48Z", "text": "\nSkuespilleren Christopher Walken fremf\u00f8rer en monolog i skuespillet *Hurlyburly*\n\n**Monolog**, som er det motsatte av dialog, betyr enetale. Ordet kommer fra gresk *\u03bc\u03cc\u03bd\u03bf* (*mono*), som betyr \u00aben, alene\u00bb og *\u03bb\u03cc\u03b3\u03bf\u03c2* (*logos*), som betyr \u00abtale, fornuft, l\u00e6re\u00bb.\n\n## Bruksomr\u00e5der generelt\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n  - Vanlig i drama eller film.\n  - Kan ogs\u00e5 brukes i dikt n\u00e5r dette er formet som en persons tanker.\n  - Innen opera kalles monologen for arie eller resitativ.\n  - Monologer finnes ogs\u00e5 i moderne skj\u00f8nnlitteratur.\n  - Komiske monologer er sv\u00e6rt vanlige i revy.\n\nOrdet er s\u00e6rlig knyttet til teateret, hvor det betegner en tekst som framf\u00f8res alene, i motsetning til en dialog, hvor to personer samtaler.\n\nMonologen kan v\u00e6re en lengre del av et skuespill hvor skuespilleren taler med seg selv og fremf\u00f8rer et resonnement eller legger grunnlaget for noe som blir viktig for den \u00f8vrige handlingen. Men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re skuespill hvor det bare er en skuespiller p\u00e5 scenen og vedkommende fremf\u00f8rer hele skuespillet alene.\n\nMens skuespilleren i samspill med andre f\u00e5r pauser og stikkord i dialog og handling, m\u00e5 den som spiller en monolog st\u00e5 for hele spillet alene. En monolog er derfor en sv\u00e6rt krevende form for teater.\n\nMonologen er en vanskelig sjanger \u00e5 fremf\u00f8re. En god tekst er ikke nok. Stemmebruk, pustetekknikk, uttale, blikkontakt, kroppsspr\u00e5k, tempo og riktig plassering av pauser (p\u00e5 engelsk snakker vi om timing) \u2013 alt dette b\u00f8r spille sammen om monologen skal bli vellykket.\n\n## Drama og film\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI drama og film trenger ikke skuespilleren v\u00e6re alene p\u00e5 scenen n\u00e5r monologen blir fremf\u00f8rt. Men ingen av de andre skuespillerne taler. Monologen kan v\u00e6re en *ytre monolog* hvor skuespilleren holder sin enetale til en person som ikke er p\u00e5 scenen. Noen ganger kan den ogs\u00e5 rettes mot publikum. *Indre monolog* f\u00e5r vi n\u00e5r rollefiguren snakker til seg selv om sine tanker og \u00f8nsker. Dermed kan publikum bli kjent med forutsetningene vedkommende har for utviklingen av dramaet.\n\nShakespeare, Samuel Beckett og franske Jean Racine er forfattere som har brukt monologen som virkemiddel i klassiske drama.\n\n### Ulegemlig monolog\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\nMonolog i film kan ogs\u00e5 legges med *voiceover*. Noen ganger er stemmen allvitende *(Guds stemme)* men den andre ganger er kun kommenterende. I fiktiv film brukes dette for \u00e5 gi et inntrykk av at vi h\u00f8rer hovedpersonens tanker. I dokumentarfilm brukes det til \u00e5 gi fakta og forankre bildene som blir vist. N\u00e5r flere personer samtaler, kaller vi det dialog, selv om *multilog* hadde v\u00e6rt mer korrekt.\n\n## Dikt\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI dikt hvor det ikke er noen som svarer, kan poeten bruke monologen til \u00e5 forme kunstferdige tekster med flere lag. Robert Browning utviklet dette til stor kunst i England, for eksempel i diktet My Last Duchess.\n\n## Opera\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI utgangspunktet ble arier og resitativer brukt for \u00e5 gi sangerne mulighet til \u00e5 briliere p\u00e5 scenen. Men Mozarts librettoforfatter Lorenzo da Ponte ga ariene mer dramatisk styrke, og denne tendensen utviklet Richard Wagner videre i Ringen-operaene. Det samme gjorde Giuseppe Verdi blant annet i Falstaff og Otello.\n\nIndre monolog har blitt en vanlig del av skj\u00f8nnlitteraturen. Her er den utviklet til *stream of consciousness* noe som s\u00e6rlig James Joyce er blitt kjent for i *Ulysses* og *Finnegans Wake*\n\n## Revy og stand-up\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI stand-up og revy er det vanlig med en morsom \u00e5pningsmonolog. Dette finner vi ogs\u00e5 i *The Tonight Show* p\u00e5 TV. Noen av de mest kjente amerikanske monologskuespillere er Bill Cosby, Jay Leno og Jerry Seinfeld. Mange norske skuespillere har ogs\u00e5 dyrket denne formen, for eksempel Harald Heide-Steen jr. og Rolv Wesenlund\n\n## Noen frittst\u00e5ende monologer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n### Norske\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNoen av de norske forfatterne som har skrevet monologer:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3aee0ceb-8c4c-4800-ab32-c1de7ff3de08"}
+{"url": "http://www.imr.no/radgivning/kvoterad/kvoterad_for_2010_1/ices-rad_pa_bestander_i_nordsjoen/torsk_nordsjoen/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00056-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:05:46Z", "text": "\n\n# Torsk i Nordsj\u00f8en\n\nSammendrag av ICES' anbefalinger juni 2009 for torsk i Nordsj\u00f8en, Skagerrak og Den \u00f8stlige engelske kanal:\n\nAnbefalt kvote 2010 (neste \u00e5r): 40 300 tonn  \nAnbefalt kvote 2009 (innev\u00e6rende \u00e5r): null fangst  \nAvtalt kvote 2009 (innev\u00e6rende \u00e5r): 34 590 tonn  \n\u00a0\n\nTore Jakobsen  \nPublisert: 23.06.2009 - Oppdatert: 25.06.2009\n\n## Status\n\nBestanden har redusert reproduksjonsevne og det er risiko for at beskatningen ikke er b\u00e6rekraftig.\n\n## H\u00f8stingsregel\n\nEn omforent h\u00f8stingsregel ble vedtatt av EU og Norge h\u00f8sten 2008. Denne er vurdert av ICES til \u00e5 oppfylle f\u00f8re-var-kriteriene.\n\n## Forvaltningsr\u00e5d\n\nKvoteanbefalingen er i henhold til forvaltningsplanen, og forutsetter at utkastprosenten ikke blir h\u00f8yere enn i 2008.\n\n## Havforskningsinstituttets kommentar\n\nHavforskningsinstituttet st\u00f8tter ICES' anbefalinger. Utkastet viser en \u00f8kende tendens og omfatter n\u00e5 i stor grad fisk over minstem\u00e5let. En fortsettelse av denne trenden kunne gi en h\u00f8yere beskatning i 2009 enn forutsatt. Det er ogs\u00e5 beregnet at betydelige mengder fisk \u00e5rlig forsvinner fra bestanden, enten i form av uregistrert fiske eller av andre \u00e5rsaker.\n\n## N\u00f8kkeltall\n\nKritisk gytebestandsniv\u00e5 (B\\_(lim)) = 70 000 tonn  \nF\u00f8re-var-gytebestandsniv\u00e5 (B\\_(pa)) = 150 000 tonn  \nKritisk fisked\u00f8delighet (F\\_(lim)) = 0,86  \nF\u00f8re-var-fisked\u00f8delighet (F\\_(pa)) = 0,65  \nM\u00e5l for fisked\u00f8delighet i h\u00f8stingsregelen: F = 0,4  \nVentet fisked\u00f8delighet i 2010: F = 0,51  \nVentet gytebestand i 2011: 67 200 tonn\n\n\n\n*Nordsj\u00f8torsk. Catch = fangst (tonn), F(2-4) = fisked\u00f8delighet for landinger (landings) og utkast (discards).*\n\n*Nordsj\u00f8torsk. R(age 1) = Rekruttering (millioner), SSB = Gytebestand (tonn).*\n\n## Fakta om torsk i Nordsj\u00f8en, Skagerrak og Den \u00f8stlige engelske kanal\n\n**Latinsk navn:** *Gadus morhua*  \n**Familie:** Torskefamilien (*Gadidae*)  \n**Maks st\u00f8rrelse:** 100 cm og 20 kg  \n**Levetid:** 15 \u00e5r  \n**F\u00f8de:** Krepsdyr og fisk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf5faaba-e8c8-404e-847f-9c9e6ec6e8e7"}
+{"url": "http://nouw.com/nrattanarin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00392-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:20:38Z", "text": "## Back on track\n\n onsdag, 19 oktober, 2016, 23:56 \n\nI hele sommer s\u00e5 tok jeg fri fra friidrett. For de siste \u00e5rene mine har jeg prioritert friidrett nesten hele sommeren n\u00e5r det gjaldt b\u00e5de treninger og stevner. Men som dere sikkert vet s\u00e5 har jeg bare reist i sommer og storkost meg masse. Men n\u00e5 som h\u00f8stferien er over har vi begynt med hardtreningen. Og jeg kjenner det i dag spesielt at jeg er s\u00e5 syykt stiv i beina og egt hele kroppen. Jeg klarer s\u00e5 vidt \u00e5 g\u00e5 opp og ned trapper, b\u00f8ye meg ned for \u00e5 ta av og p\u00e5 skoene etter \u00f8kten vi hadde i g\u00e5r som egt ikke var s\u00e5 hardt som egt pleier \u00e5 trene.\n\nMen i og med at jeg ikke har trent ordentlig p\u00e5 lenge s\u00e5 stivner jeg s\u00e5 sykt fort. S\u00e5 i dag hadde vi litt rolig styrke for \u00e5 da trene hardt igjen i morgen. S\u00e5 n\u00e5r jeg kom hjem s\u00e5 var det bare rett ned i senga og spise noe som var helt fantastisk der og da\n\n\n\n\u200bJeg er ikke den personen som egt er glad i s\u00f8tsaker, dessert, kaker osv... Men dette smakte heelt fantastisk\\!\u00a0\n\n## Finally\\! (Videoblogg)\n\n s\u00f8ndag, 16 oktober, 2016, 17:40 \n\nHer har jeg da bare valgt \u00e5 bruke Birthday Edition pakken. For jeg har pr\u00f8vd \u00e5 lage dette s\u00e5 mange ganger at n\u00e5 er jeg bittelitt oppgitt. H\u00e5per dere liker videoen og jeg vil anbefale og kj\u00f8pe dette produktet\\!\n\n## Lazy Morning...\n\n s\u00f8ndag, 16 oktober, 2016, 14:47 \n\n\n\nJa, overskriften sier seg selv... Idag har jeg v\u00e6rt s\u00e5 syyykt lat. Det eneste jeg har lyst til \u00e5 gj\u00f8re er bare \u00e5 ligge i senga i hele dag og se p\u00e5 The Walking Dead for 4 gang.,\u00a0\n\nN\u00e5r det kommer til serie, s\u00e5 er det i blandt jeg glemmer ting og da blir jeg s\u00e5 sykt nysgjerrig at jeg begynner \u00e5 se dem p\u00e5 nytt. Ya, s\u00e5nn er jeg -.- jeg syns det er s\u00e5 stress s\u00e5 starte p\u00e5 en ny serie som jeg aldri har sett f\u00f8r, jeg f\u00f8ler at jeg alltid m\u00e5 konsentrere meg for \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hva som skjer.\u00a0\n\n**\u200bDagens Frokost:\u00a0**\u200bsukkererter, tomater, appelsin og bendit smoothie med kiwi\u00a0  \n\n## Kylie Jenner\n\n fredag, 14 oktober, 2016, 23:59 \n\n\u00c5 det verste med \u00e5 filme er fokuset\\! Jeg har n\u00e5 pr\u00f8vd \u00e5 filme First Impression video 5 ganger s\u00e5 det blir ikke First Impression lenger. Men jeg f\u00e5r pr\u00f8ve igjen i morgen. Det er greit nok at jeg sminker meg.. Men n\u00e5r jeg skal snakke til et kamera s\u00e5 kommer det bare trommelyder pga fokuset p\u00e5 kameraet..\n\nOg vis jeg har manuell fokus s\u00e5 f\u00e5r jeg ikke fokusert p\u00e5 meg\\! Jeg blir s\u00e5 oppgitt...\n\n\n\n**First Impression**\n\nDet jeg har kj\u00f8pt er da KOKO K som f\u00f8lger med lip liner og liquid lipstick. Og den Birthday Edition pakken der det bare er Liquid Lipstick.\u00a0\n\n**\u200bPS\\!\u00a0**\u200bVis dere har tenkt til \u00e5 kj\u00f8pe Birthday Edition s\u00e5 ikke kj\u00f8p KOKO K ved siden av. For den fargen finnes allerede i pakken.\u00a0\n\nJeg er SYYYYKT forn\u00f8yd med produktet og det er noe jeg har tenkt til \u00e5 fortsette med \u00e5 kj\u00f8pe. Men jeg kommer til \u00e5 kj\u00f8pe den pakken som f\u00f8lger med lip liner.. ikke fordi de andre ikke var bra, men fordi jeg f\u00f8ler at med lip liner s\u00e5 blir det mye bedre.\u00a0\n\nDu kan ogs\u00e5 selvf\u00f8lgelig bruke din egen lip liner.. men det er bare noe jeg vil\n\n**\u200bKvalitet:**\u200b Jeg er jo stor fan av NYX matte lipstick. Og Kylie Jenner er ikke helt det samme med mykheten er det samme. NYX'en er mye tjukkere i forhold til KylieJ. Og KylieJ er mye mye vanskeligere \u00e5 f\u00e5 bort. Jeg m\u00e5tte skrubbe leppene mine skikkelig for \u00e5 f\u00e5 det vekk.\u00a0  \n\n  \nS\u00e5 jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 laget videoen i morgen \\<3 men vis det ikke g\u00e5r s\u00e5 blir det bare no talking video\u00a0\n\n## Have Fun With Me (Videoblogg)\n\n torsdag, 13 oktober, 2016, 19:31 \n\nFor dere som kanskje har fulgt med p\u00e5 bloggen min s\u00e5 vet dere kanskje at jeg sminker meg n\u00e5r jeg kjeder meg. Og her kommer det enda en ny video. Jeg leker meg litt fram med b\u00e5de h\u00e5ret og sminken.\n\n\n\n## R.I.P\n\n torsdag, 13 oktober, 2016, 19:23 \n\nI dag d\u00f8de den 88 \u00e5r gamle kongen fra Thailand.\n\nLitt mer fakta er at Thailand er et monarki, og Kongen er som Guden for oss. Han har gjort s\u00e5 mye for at vi skal ha det som vi har n\u00e5 i dag. Hadde det ikke v\u00e6rt for kongen s\u00e5 hadde regjeringen Thaksin tatt over styringen.\n\nDet var en trist dag for alle spesielt mamma og mormor. Jeg er jo ikke den gamle jenta s\u00e5 jeg vet jo s\u00e5 vidt hva han har gjort for oss. Men av det jeg vet s\u00e5 var det han som reddet Thailand for \u00e5 g\u00e5 under.\n\nS\u00e5 i dag har jeg bare v\u00e6rt hjemme sammen med mamma og spist mat. Pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 henne til \u00e5 tenke p\u00e5 noe annet. Jeg f\u00f8ler meg ikke s\u00e5 ille som henne gj\u00f8r. For jeg f\u00f8ler meg egt. norsk s\u00e5 derfor er ikke jeg s\u00e5nn lei meg lei meg. Men jeg har jo selvf\u00f8lgelig medf\u00f8lelse for de i familien.\n\nDet eneste jeg h\u00e5per p\u00e5 n\u00e5 er at det ikke blir masse tull i Thailand n\u00e5 som Kongen er borte. Kronprinsen er veldig upopul\u00e6r i Thailand.. Alle bare h\u00e5per p\u00e5 at han tenker litt p\u00e5 hva folka vil og ikke p\u00e5 hva han vil.\n\n\n\n\n## Today\n\n onsdag, 12 oktober, 2016, 19:53 \n\nHello alle sammen. Idag har jeg f\u00e5tt redigert ferdig enda en ny sminkevideo. Det er ikke s\u00e5nn at jeg er proff p\u00e5 sminke og har mye peiling p\u00e5 slikt. Jeg lager videoer fordi jeg selv liker \u00e5 gj\u00f8re det og jeg liker \u00e5 se p\u00e5 andre som gj\u00f8r det. S\u00e5 hvorfor ikke lage det selv n\u00e5r jeg uansett sminker meg n\u00e5r jeg kjeder meg. Og jeg elsker \u00e5 utforske nye ting\\!\n\nDet var det jeg rakk for i dag, for n\u00e5 m\u00e5 jeg stikke p\u00e5 trening.\n\nTreningsvideo kommer ogs\u00e5 om ikke for lenge, det er bare litt flaut \u00e5 upassende \u00e5 filme n\u00e5r det er mye folk rundt. Men jeg skal finne en anledning til det\n\n\n## Jobb Look\\! (VideoBlogg)\n\n l\u00f8rdag, 8 oktober, 2016, 20:33 \n\nH\u00f8stferien min har egt bare v\u00e6rt sykt slitsomt og stressende. Jeg har f\u00e5tt meg ny jobb p\u00e5 schibsted og hadde da oppl\u00e6ring der hver dag i h\u00f8stferien. Jeg begynner kl. 08.00 og er ferdig kl 16.00. S\u00e5 derfor foretrekker jeg heller \u00e5 legge meg ned p\u00e5 sofaen og slappe av, selv om det ikke blir mye av det heller..\n\nJeg har ordnet sykt mye i hybelen, koblet sammen m\u00f8bler og malt\\! ahhh.. ogs\u00e5 er det snart skole igjen .... F\u00f8ler at jeg ikke har f\u00e5tt slappet av i det hele tatt. Men s\u00e5nn kan det g\u00e5.\n\nHer har jeg ivertfall laget en sminke video til dere igjen.. og det blir ikke den siste heller... Denne looken er s\u00e5 enkel og kan brukes hver dag\\! Jeg er personlig ikke s\u00e5 glad i \u00e5 bruke s\u00e5 mye foundation osv p\u00e5 skolen men i helgene eller n\u00e5r jeg skal ut p\u00e5 noe.\n\nFilmet denne videoen f\u00f8r jeg skulle p\u00e5 jobb \\<3\n\n### Comments\n\n## Dere er BEST\\!\n\n torsdag, 29 september, 2016, 11:10 \n\nEtter flere netter med hosting og feber f\u00f8ler jeg meg endelig litt bedre. Etter noen sminke og h\u00e5r videoer har jeg f\u00e5tt utrolig mange flotte kommentarer av dere\\! Og jeg ville bare si tusen tusen takk til alle dere som er inne og leser p\u00e5 bloggen min. Tusen takk til dere som kommer med fine kommentarer og forslag til hva jeg kan blogge om.\n\nSiden det er mest videoer som er mest popul\u00e6rt s\u00e5 skal jeg begynne \u00e5 lage\u00a0videoer litt oftere\n\nOm dere \u00f8nsker Updates s\u00e5 har jeg egen instagram konto, der jeg legger ut updates p\u00e5 bloggen: **nouwnrattanarin**\n\n**F\u00f8lg gjerne den kontoen for \u00e5 f\u00e5 med deg bloggupdates\\!**\n\n## Syk\\!\n\n mandag, 26 september, 2016, 18:44 \n\nDenne helgen har egentlig v\u00e6rt sykt slitsomt\\! Jeg dro til Mads etter skolen p\u00e5 fredag, for vi skulle ha en brettspill kveld med kompisene hans og kj\u00e6resten. Det var veldig morsomt \u00e5 se at konkurranseinstinktene til folk kommer frem. Vi spilte masse forskjellige brettspill. Den eneste jeg husker navnet p\u00e5 er Alias hahaha...\n\n  \nDagen etter ble jeg syk. S\u00e5 ble vel bare i senga den dagen og orket ikke \u00e5 gj\u00f8re noen ting.\n\n\n\nS\u00e5 i dag ble det taco ute med mamma og pappa i og med at jeg ikke har f\u00e5tt skaffet meg\u00a0spisebord inne enda\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7679a4ba-b469-44c1-85d2-fa2e785e3927"}
+{"url": "https://test.no/pebble-time", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00070-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:43:42Z", "text": "# Pebble Time\n\nPebble Time er en ny versjon av Pebble Steel, og den kommer med et litt annerledes design og fargeskjerm. Ingen av delene gir noen spesielle fordeler skal vi tro anmelderne. Smartklokken er ubehagelig \u00e5 ha p\u00e5, og fargeskjermen gj\u00f8r den enda vanskeligere \u00e5 lese. Til tross for dette imponerer Pebble med batteritid, skjerm som er lesbar i daglys, og ny versjon av det foreg\u00e5ende grensesnittet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6784b68f-d2bd-411a-82a9-6483f042328d"}
+{"url": "http://arkeologi.blogspot.com/2011/01/andreas-bierch-fra-vestindien-til-tveit.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00067-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T17:52:23Z", "text": "Frans-Arne H. Stylegars sider om arkeologi og historie\n\n## 30 januar 2011\n\n### Andreas Bierch - fra Vestindien til Tveit\n\nDen 4. mai 1793 ble et \"stervbo\" gjort opp i tingstuen p\u00e5 Lahelle. Den avd\u00f8de het Andreas Bierch og var \"forhen Degn\" (klokker) i Tveds sogn, der han \"boede og d\u00f6de paa Degneboligen\" (dvs. g\u00e5rden Buestad). Degnen var 66 \u00e5r gammel da han d\u00f8de h\u00f8sten f\u00f8r, og boet etter ham viser med all mulig tydelighet at han var en rik mann. Det var ikke s\u00e5 rent f\u00e5 b\u00f8nder og husmenn i Tveit og Birkenes som hadde l\u00e5nt st\u00f8rre pengebel\u00f8p av degnen for \u00e5 finansiere mer eller mindre vellykkede g\u00e5rdkj\u00f8p. Ja, selv madam Arctander p\u00e5 Boen g\u00e5rd skyldte ham penger.  \n  \nLeter man i lokalhistorisk litteratur etter opplysninger om den rike klokkeren, blir man skuffet. Bygdeboken for Tveit nevner ham bare s\u00e5 vidt, og selv en s\u00e5 fin kilde som gamleprost Dalans Kirkeliv i Tveit prestegjeld sier bare at en Andreas Bierch \"visstnok\" var klokker i en kort periode. Men hvem var han egentlig, og hvor kom han fra? Sporene leder langt, langt bort fra klokkerg\u00e5rden i Tveit, men ogs\u00e5 p\u00e5 uventet vis hjem igjen mange \u00e5r tidligere.  \n  \nFor det f\u00f8rste dukker navnet Andreas Bierch og den opp i en ganske annen sammenheng noen \u00e5r f\u00f8r han d\u00f8de. Da det 200 \u00e5r gamle vraket av defensjonsskipet Samson ble funnet av dykkere utenfor Homborsund i 1980-\u00e5rene, var det myntskatten om bord som vakte st\u00f8rst oppmerksomhet. Protokollene fra den rettslige granskningen som fulgte i kj\u00f8lvannet av forliset, avsl\u00f8rte at en del (?) av skatten var penger som signeur Andreas Bierch, degn i Topdal, hadde hatt til gode p\u00e5 St. Thomas i kolonien Dansk Vestindien. F\u00f8r Samson forlot Kristiansand p\u00e5 forsommeren 1785 hadde degnen gitt skipper Niels Randulff i oppdrag \u00e5 kreve inn utest\u00e5ende fordringer hos flere navngitt personer p\u00e5 den karibiske \u00f8ya. Som sikkerhet for penger han hadde l\u00e5nt til forskjellige danske innv\u00e5nere p\u00e5 \u00f8ya, hadde Andreas Bierch hatt obligasjoner i noen av de mange slaveplantasjene p\u00e5 St. Thomas.  \n  \nDansk Vestindien med \u00f8yene St. Thomas, St. Croix og St. Jan var et sentrum for menneskehandel gjennom hele 1700-tallet. Den gamle sj\u00f8r\u00f8verbasen St. Thomas var blitt annektert av den danske kronen omkring 1670, og til hovedstaden Charlotte Amalie ble det gjennom hele det p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5rhundret transport skipslast etter skipslast med afrikanere. Det er ansl\u00e5tt at minst 50.000 av dem ble satt til \u00e5 arbeide som slaver p\u00e5 de l\u00f8nnsomme sukkerplantasjene som skj\u00f8t opp som paddehatter i den danske kolonien, mens mange andre havnet i tilsvarende elendige k\u00e5r annetsteds i Karibien. Hele den dansk-vestindiske \u00f8konomien ble b\u00e5ret oppe av slaveplantasjene.  \nBlant plantasjeeiere, handelsfolk, byr\u00e5krater, soldater og sj\u00f8folk i kolonien var det naturlig nok ogs\u00e5 mange nordmenn. Nevnte skipper Randulff fra Kristiansand virket som los i kolonien i en \u00e5rrekke, og storkj\u00f8pmannen Daniel Isachsen eksporterte t\u00f8mmer fra s\u00f8rlandske furuskoger til \u00f8yene. Men vi finner ogs\u00e5 folk som sj\u00f8mannen Lars Larsen fra Flekkefjord som druknet p\u00e5 St. Croix i 1782, Sigvard Brodersen fra Holum som var dommer samme sted eller Thomas Andreas Kj\u00e6r fra Tvedestrand. Sistnevnte var havnefogd i Charlotte Amalie, som p\u00e5 det tidspunktet var Danmarks nestst\u00f8rste by. Og ved siden av plantasjer med optimistiske navn som Lykkens Hjul og Canaan, finner vi ogs\u00e5 en som heter Mandal\u2026  \n  \nHva var s\u00e5 Andreas Bierchs tilknytning til tropekolonien? Svaret finnes i kildene fra St. Thomas, der vi midt i 1770-\u00e5rene treffer p\u00e5 \u2013 degnen Andreas Bierch ved Frederikskirken i Charlotte Amalie. Det er ingen grunn til \u00e5 tvile p\u00e5 at dette er v\u00e5r mann. Han har tydeligvis v\u00e6rt gift der borte, men har overlevd b\u00e5de \u00e9n og to koner og minst ett barn. S\u00e5 har han i begynnelsen av 80-\u00e5rene reist til Kristiansand og overtatt den ledige klokkertjenesten i Tveit. Formuen m\u00e5 ha han ha lagt seg opp mens han bodde p\u00e5 slave\u00f8ya, og han har alts\u00e5 drevet med utl\u00e5nsvirksomhet allerede da.  \nDet var neppe tilfeldig at det var til Kristiansand han kom, for det var herfra han hadde reist ut mange \u00e5r tidligere. I det testamentet Andreas Bierch skrev f\u00f8r han d\u00f8de p\u00e5 klokkerg\u00e5rden, er det flere som begunstiges. S\u00e5 vel sognets fattige som degnens tjenestepike Anne Marie fikk et pengebel\u00f8p, mens hans \"gode Ven\" Jens Arup p\u00e5 Boen tilgodesees med blant annet en gullring. Dessuten f\u00e5r Ommund Alfsen i Kristiansand hele 50 riksdaler, ettersom han befinner seg \"i fattige Omst\u00e6ndigheder\". Bakgrunnen var at Ommund hadde v\u00e6rt gift med degnens avd\u00f8de, yngre s\u00f8ster, og det er deres to barn som arver det meste av Andreas Bierchs formue. N\u00e5r alt var oppgjort satt nev\u00f8en Jakob Ommundsen, som var skomakersvenn i \u00c5lborg, igjen med 475 riksdaler, det vil si mellom 300.000 og 400.000 kroner.  \n  \nDa s\u00f8steren Torborg d\u00f8de i 1783, var Andreas Bierch alt blitt klokker i Topdal. Skiftet etter henne viser at hun og mannen skyldte broren 250 riksdaler, som han i praksis ettergav. F\u00f8lger vi degnen lenger tilbake i tiden, oppdager vi at han han var s\u00f8nn av Jakob Gundersen Birkeland, som d\u00f8de i Kristiansand i 1747. Anders Jakobsen Birkeland var blitt til signeur Andreas \"Bierch\" i l\u00f8pet av \u00e5rene i utlendighet\\! Alt i 1747, da Anders var 21 \u00e5r, sies han \u00e5 v\u00e6re i utlandet. Da boet etter moren gj\u00f8res opp i 1755, heter det at Anders har v\u00e6rt borte i fem \u00e5r, og at han n\u00e5 er utenlands fra Holland.  \n  \nPengene som gikk ned med Samson, s\u00e5 Andreas Bierch neppe noe mer til, uten at han ble fattig av den grunn. For oss er det mest fascinerende med hele historien at b\u00f8nder og husmenn i Tveit l\u00e5nefinansierte g\u00e5rdhandlene sine med kapital fra vestindiske slaveplantasjer.\n\n Posted by  \n\nFrans-Arne Hedlund Stylegar  at \n\n1/30/2011 01:00:00 p.m.              \n\n \n\n\n  - Frans-Arne Hedlund Stylegar  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4cd35150-301c-458a-8468-d965f5de866f"}
+{"url": "http://filternyheter.no/bjarne-hakon-hanssen-truet-ap-politiker-25-nominasjonskamp-norske-isbreer-mindre-pa-hundrevis-ar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501174215.11/warc/CC-MAIN-20170219104614-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-01T18:09:41Z", "text": "\n\n# Bjarne H\u00e5kon Hanssen skal ha truet Ap-politiker (25) i nominasjonskamp og norske isbreer er mindre enn p\u00e5 hundrevis av \u00e5r (Nyhetsbrev)\n\nTekst: Harald S. Klungtveit25. november 2016 13.3725. november 2016\n\nFredag\\! Bergenspolitiet (hvem ellers)\u00a0fikk fem kilo amfetamin i fanget uten \u00e5 etterforske saken, 300 migranter ble p\u00e5grepet i oppt\u00f8yene i Bulgarias st\u00f8rste flyktningleir, og b\u00e5de MDG og SV f\u00e5r b\u00f8ter for \u00e5 ikke ha sikret partimedlemmene mot hakerangrep. Ellers:\n\n**Nominasjonskrig i Ap**  \n**Bjarne H\u00e5kon Hanssen** (lobbyisme\u00a0/ Ap) beskyldes for \u00e5 ha truet den 25 \u00e5r gamle partifellen\u00a0**Jorid Nordmelan** i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 henne til \u00e5 trekke seg fra tredjeplassen p\u00e5 stortingslista for Nord-Tr\u00f8ndelag Ap. Nordmelan st\u00e5r i veien for en fraksjon som mobiliserer for \u00e5 f\u00e5 fylkesr\u00e5d **Terje S\u00f8rvik (49)** inn p\u00e5 sikker plass. **If\u00f8lge Adressevisen kilder, ringte den tidligere First House-partneren og statsr\u00e5den til Nordmelan og hevdet at Ap-ledelsen sentralt mente hun var p\u00e5 \u00abfeil lag\u00bb, at hun ikke hadde st\u00f8tte fra dem og at det ville p\u00e5virke muligheten hennes for verv i partiet senere om hun ikke trakk seg**. Nestleder\u00a0**Hadia Tajik** avkreftet p\u00e5 foresp\u00f8rsel fra Nordmelan at dette stemte, og varslet samtidig partileder **Jonas Gahr St\u00f8re** om saken, if\u00f8lge kildene. \u2013 Dette er trist og meget alvorlig, sier **Arild Grande**, som er innstilt p\u00e5 andreplass av nominasjonskomiteen, der Hanssen og co \u00f8nsker S\u00f8rvik. **LO** i Nord-Tr\u00f8ndelag mener Ap-veteran Hanssen har misbrukt sin maktposisjon. Kommunikasjonsr\u00e5dgiveren selv nekter \u00e5 kommentere innholdet i samtalen med Nordmelan, som han kaller en \u00abvennesamtale\u00bb. Dagbladet poengterer for\u00f8vrig at 25-\u00e5ringens mor, Namsos-ordf\u00f8rer **Arnhild Holstad**, tidligere var Hanssens politiske r\u00e5dgiver. To be continued.\n\n**God helg, kloden\\!**  \nIkke for \u00e5 \u00f8delegge fredagsstemninga, men isbreene i Norge er trolig mindre n\u00e5 enn p\u00e5 mange hundre \u00e5r, if\u00f8lge NVE. **Det mest oppsiktsvekkende eksempelet er Gr\u00e5fjellsbreen ved Folgefonna, som har trukket seg 117 meter tilbake bare i 2016, og 425 meter de siste ti \u00e5ra.** NVE har gjort m\u00e5linger ved 36 breer, hvorav 30 har minket. Samtlige er mindre enn da m\u00e5lingene startet rundt 1900, men bresmeltingen har p\u00e5g\u00e5tt mye lenger enn det. Samtidig beskriver forskere i Arktis i dag overfor The Guardian\u00a0hvordan **den stadige hurtigere is-smeltingen der kan trigge 19 forskjellige vippepunkter med\u00a0katastrofale ringvirkninger s\u00e5 langt unna som Det indiske hav.** (Les hele rapporten fra\u00a0Arctic Resilience Assessment her).\n\n\u00a0\n**D\u00f8mt for torturvoldtekt p\u00e5 asylmottak**  \nFire asyls\u00f8kere fra Syria er d\u00f8mt til ubetingede fengselsstraffer p\u00e5 \u00e5tte og fem \u00e5r for mishandling av en 19 \u00e5r gammel libaneser p\u00e5 det n\u00e5 avviklede asylmottaket p\u00e5 Brunstad i Vestfold. **19-\u00e5ringen var akuttinnlagt i en m\u00e5ned og er seinere behandlet p\u00e5 psykiatrisk sykehus flere ganger etter at han i desember i fjor ble bundet fast, sparket og sl\u00e5tt fire timer, hugget i hodet med \u00f8ks og voldtatt flere ganger i et sm\u00e5hus p\u00e5 asylmottaket.**Selv om mishandlingen ble filmet av overgriperne la politiet la n\u00e6rmest lokk p\u00e5 saken, skriver Aftenposten.\u00a0 Det var UDI som hadde ansvaret for sikkerheten p\u00e5 asylmottaket, som ble ivaretatt av vektere fra Securitas. T\u00f8nsberg tingrett mener motivet var pengeutpressing og en konstruert historie om et forhold til en kvinne i en av syrernes familie. De domfelte, som for\u00f8vrig utgj\u00f8r en femtedel av totalt 20 syrere som if\u00f8lge Kriminalomsorgen sitter fengslet i Norge i dag, har ikke avgjort om de anker dommen.  \n**Slutt p\u00e5 Brexit-moroa**  \nStorbritannias utenriksminister **Boris Johnson** og Brexit-minister **David Davis** har p\u00e5dratt seg karakteristikker som \u00abutrolig arrogante\u00bb, \u00abprovoserende\u00bb og \u00abikke lenger morsomme\u00bb blant EU-ambassad\u00f8rer og parlamentarikere. \u00c5rsaken er blant annet Johnsons erkl\u00e6rte st\u00f8tte til Tyrkias s\u00f8knad om EU-medlemsskap etter at samme mann i Brexit-kampanjen advarte britene mot et fremtidig EU der nettopp Tyrkia kan havne p\u00e5 innsiden. **\u00abJeg kan ikke lenger respektere det de holder p\u00e5 med\u00bb, sier Manfred Weber, medlem av europaparlamentet og en av Angela Merkels n\u00e6rmeste allierte, til The Times.** Davis omtaler if\u00f8lge avisa et Brexit-m\u00f8te i EU-parlamentet som \u00abgreat fun\u00bb mens Weber fastsl\u00e5r at \u00abde skj\u00f8nner ikke hva Brexit egentlig inneb\u00e6rer\u00bb. Parlamentet skal i dag stemme over om de fryser Tyrkias innmeldingsprosess som f\u00f8lge av president Erdogans utrenskingsprosess av journalister, byr\u00e5krater og opposisjonspolitikere etter kuppfors\u00f8ket i sommer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b41ce9f1-770c-4a11-af1c-b3994b030a80"}
\ No newline at end of file